Lyngen kommune. Møteinnkalling. Lyngen levekårsutvalg. Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Lyngseidet Dato: Tidspunkt: 10:00

Transkript

1 Lyngen kommune Møteinnkalling Lyngen levekårsutvalg Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Lyngseidet Dato: Tidspunkt: 10:00 Medlemmer som måtte ha gyldig forfall og/eller mulig inhabilitet, må muntlig melde fra om dette snarest, slik at varamedlem kan bli innkalt. De varamedlemmene som får tilsendt innkallingen, møter altså bare dersom de får særskilt innkalling. Egenmeldingsskjema finnes på vår hjemmeside under politikk/sakspapirer. De sakene som ikke er unntatt offentlighet er i tida fram til møtet utlagt med alle dokumenter til alminnelig ettersyn på Servicekontoret, kommunehuset. De medlemmene og eventuelle innkalte varamedlemmer som skal delta i behandlingen av saker som er unntatt offentlighet, kan få nærmere innsyn i disse (dersom de ikke følger denne innkallingen) ved henvendelse til Servicekontoret. Lyngen kommune, den Lill Tove Bergmo leder Inger-Helene B. Isaksen utvalgssekretær VEDLEGG: Saksutredningene Side 1

2 Kopi av innkallingen vedlagt saksutredningene sendes til orientering til: 1. og 2. vararepresentant for hver liste Rådmannen Ordfører Sendes på til: Kontrollutvalget Råd for folkehelse v/harald Haugen (Ikke saker unntatt offentlighet) Ungdomsrådet (Ikke saker unntatt offentlighet) Fagforbundet, 9060 Lyngseidet (Ikke saker unntatt offentlighet) Utdanningsforbundet v/tone Magelsen, Kvartsveien 183, 9022 Krokelvdalen (Ikke saker unnt.off) Pressen - legges ut på internett: Bladet Nordlys, postboks 2515, 9272 Tromsø. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Framtid i Nord, postboks 102, 9069 Lyngseidet. (Ikke saker unntatt offentlighet.) NRK Troms, 9291 Tromsø. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Biblioteket for utlegging til alminnelig innsyn. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Kopi av innkallingen uten vedlegg: KomRev Nord Kommunekassereren Økonomisjefen NB! De som mottar kopi av innkallingen (evt. m/vedlegg) møter kun etter eget ønske dersom de ikke blir innkalt særskilt. Evt. talerett er i hht. formannskapets/utvalgets arbeidsreglement (pkt. A, 4). Side 2

3 Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 18/12 RS 7/12 PS 19/12 DS 5/12 Referatsaker Informasjon vedrørende de inngåtte avtaler: Tjenesteavtale nr 1, 3, 5 og 11. Delegert sak Vedtak om avslag på søknad om skolebytte ***** ***** ***** 2011/3442 X 2012/2144 PS 20/12 Utlån og utleie av skolenes lokaler 2012/1616 PS 21/12 Ordensreglement for grunnskolene i Lyngenforslag til endring 2009/5413 PS 22/12 Barnas representant etter Plan og bygningsloven 2011/3457 PS 23/12 PS 24/12 PS 25/12 Fast stilling- regional ungdomskonsulent i Nord- Troms Oppgradering av det kvenske språket fra nivå II til nivå III i det europeiske språkcharteret Samarbeidsavtaler mellom Lyngen kommune og Universitetssykehuset i Tromsø ( UNN HF) ( Tjenesteavtaler; 2,4,6,7,8,9,og 10). 2012/ / /3442 Side 3

4 PS 18/12 Referatsaker Side 4

5 Lyngen kommune Rådmannen Til: Politikerne Notat Fra: Magnhild Grønvoll Referanse 2011/ Informasjon vedrørende de inngåtte avtaler: Tjenesteavtale nr 1, 3, 5 og 11. Til orientering. Det var litt frem og tilbake med de første samarbeidsavtalene som ble inngått mellom Lyngen kommune og UNN HF. Etter behandling i kommunestyret den d.å., før avtalene ble sendt inn, ble det oppdaget en feil formulering i avtale nr 1. Denne ble i samråd med ordfører, rådmann, enhetsleder Lyngstunet og kommunelege I justert. Avtalene ble så sendt inn til OSO og UNN HF. I forkant av innsendelsen den 21. februar hadde undertegnede en samtale med Beate Nyheim ved OSO. Her ble det informert om at flere kommuner hadde foretatt justeringer av avtalene, slik som også Lyngen kommune hadde gjort. Avtalene var fra OSO sin side ment å være ferdig gjennomarbeidet slik at ingen skulle trenge å foreta justeringer. Spesielt hadde flere kommuner gjort endringer i avtale nr 1 og avtale nr 5. I brev den kom det svar fra OSO med melding om at på grunn av at avtalene avviker fra de samarbeidsavtaler som var fremforhandlet og godkjent i OSO og styret ved UNN HF, KS m.fl., kunne direktøren ikke underskrive disse. Avtalene ble justert av OSO og det ble bedt om at kommunen godkjente disse, slik de nå forelå. Avtalene ble på nytt gjenstand for drøfting med rådmann, ordfører, enhetsleder ved Lyngstunet og kommunelege I. Avtalene slik de nå forelå fra OSO ble vurdert som greie nok og den d.å. ble de og på nytt sendt UNN v/nasjonalt senter for samhandling og telemedisin. Det understrekes at avtalene skal evalueres etter ett år, og eventuelle behov for endringer tas da opp gjennom forhandlinger. De undertegnede avtaler kan leveres fra saksbehandler til de som ønsker disse. Dato Side 5

6 PS 19/12 Delegert sak Side 6

7 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2012/ Arkiv: 614 Saksbehandler: Anette Holst Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 9/12 Lyngen levekårsutvalg /12 Lyngen formannskap /12 Lyngen kommunestyre /12 Lyngen levekårsutvalg Lyngen formannskap Lyngen kommunestyre Utlån og utleie av kommunens lokaler Henvisning til lovverk: Med hjemmel i kommunelovens 6 kan det vedtas regler for utlån og utleie av kommunale bygg. Saksprotokoll i Lyngen kommunestyre Behandling: VEDTAK: Saken utgår, da den ikke er behandlet i levekår/formannskap. Vedtak: Saken utgår, da den ikke er behandlet i levekår/formannskap. Saksprotokoll i Lyngen formannskap Behandling: VEDTAK: Saken utgår, da den ikke er behandlet av levekårsutvalget. Side 7

8 Vedtak: Saken utgår, da den ikke er behandlet av levekårsutvalget. Saksprotokoll i Lyngen levekårsutvalg Behandling: Forslag fra Johnny Hansen: Saken utsettes til neste møte. Det ble votert over utsettelsesforslaget fra Johnny Hansen. VEDTAK: Levekårsutvalget tiltrer utsettelsesforslaget fra Johnny Hansen. Enst Vedtak: Saken utsettes til neste møte. Rådmannens innstilling: 1. Levekårsutvalget tiltrer det fremlagte forslaget til nytt utleiereglement for kommunale bygg i Lyngen kommune. 2. Reglementet gjøres gjeldende umiddelbart. 3. Leiepriser for kommunale bygg fastsettes av Kommunestyret. Lyngenhallen Drift A/S fastsetter leiepriser for Lyngenhallen. 4. Det foretas evaluering og eventuelle endringer av reglementet i tilknytning til budsjettbehandlingen Budsjettdekning: Vedtak om utleiereglement med utleiesatser bør ses i sammenheng med kommunestyrets behandling av årsbudsjett. Det foreslås derfor at det fremlagte forslaget skal gjelde fram til Endringer i driftsutgifter innarbeides i kommende økonomiplan. Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken For å skape ryddige forhold vedrørende utleie og utlån av kommunens lokaler er det nødvendig å ha et tydelig reglement som både kommunen og låne- og leietakere kan forholde seg til. Lyngen Kommune har den siste tiden opplevd økt interesse for utlån og leie av kommunens lokaler, da spesielt på nye Eidebakken skole. Problemstillingen ble drøftet på rektormøtet den 22.mars 2012 og 8.mai Rektorene ønsker at skolene, utenom daglig bruk og i den grad det ikke skaper problemer for virksomheten, skal kunne leies ut til allmenn kultur- og fritidsvirksomhet i kommunen. Side 8

9 Når man først er i gang med dette arbeidet er det naturlig å også inkludere andre kommunale anlegg i reglementet for å sikre forutsigbarhet og god utnyttelse av kommunens verdier. Å innlemme Lyngenhallen i dette reglementet vil medføre økte kostnader for kommunen i størrelsesorden Dette vil måtte sees på som en stimulering til frivillige lag og foreninger i Lyngen, en idrett- og kulturstøtte. Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak Kommuneplanen Satsing på barn og unge Økonomiske konsekvenser Å innlemme Lyngenhallen i reglementet fører til økte utgifter i størrelsesordenen Økte inntekter som følge av reglementet anslås å være ubetydelige. Risiko- og sikkerhetsmessige konsekvenser Ingen Miljøkonsekvenser Ingen Vurdering av alternativer og konsekvenser: Utlån av kommunale bygg i Lyngen har tidligere blitt behandlet på den enkelte enhet med noe ulik praksis. Lyngen kommune har ikke praktisert ordningen med utleie av kommunale bygg da denne krever en del administrasjon. I forbindelse med nye Eidebakken skole har kommunen fått en rekke henvendelser både fra lag og foreninger og fra kommersielle aktører angående utlån og utleie av skolens lokaler. Disse henvendelsene øker behovet for et reglement som er greit å forholde seg til både for kommunen og for leietakerne. Kommunen mener det er viktig at barn og unge som tilhører kommunen, blir prioritert når utlånstider skal fordeles. Også lag og foreninger med tilhørighet i kommunen bør prioriteres. Enhetene bør ha fortrinnsrett til å benytte lokalene utenom ordinær åpningstid til egne formål. Utleie av kommunale bygg bør være til selvkost. Dersom utleien krever ekstra ressurser, bør leietaker dekke dette. Renhold må besørges av leietaker Side 9

10 Forslag til utleiereglement for kommunale bygg i Lyngen kommune Reglementet gjelder for samtlige kommunale bygg og anlegg, så vel innendørs som utendørs uavhengig av tilknytning til enhet med unntak av næringsbygg og næringsanlegg samt anlegg kommunen eier sammen med andre. 1. Søknad: Søknad om leie av kommunale bygg rettes til enhetsleder. Søknad om tilfeldig leie/korttidsleie må foreligge minimum en uke i forveien. 2. Prioriterte grupper: Lag og foreninger med høy andel barn og unge prioriteres først. Deretter andre lag og foreninger tilknyttet Lyngen Kommune. 3. Leie av kommunale formålsbygg og anlegg: Gymnastikksaler: Leietaker stiller med ansvarlig leder over 18 år som setter seg inn i gjeldende regler samt undertegner avtaler om renhold. Svømmehaller: Det er krav ved leie av svømmehall at leietaker stiller med instruktør med godkjent livredningskurs og at ansvarlig leder er over 18 år og har satt seg inn i gjeldende regler samt undertegner avtaler om renhold. Øvrige lokaler: Det er krav at ansvarlig leder for leietaker er over 18 år og har satt seg inn i gjeldene regler. Enheten har fortrinnsrett til å benytte egne lokaler utenom ordinær uåpningstid når dette er nødvendig. Leietaker gjøres oppmerksom på dette ved tildeling av leietid. Enheten skal gi beskjed til leietaker dersom lokalene må benyttes. 4. Utleieperiode: Utleie avtales med enhetsleder. Utleie kan avtales for enkeltdager eller fra 1.september til 31.august påfølgende år. 5. Utleietidspunkt: Øvrige lokaler: hverdager fra Helger fra Svømmehaller: hverdager fra Ved forespørsel om utleie av svømmehall i helger må skolens vaktmester eller bassengansvarlig tilkalles, og eventuelle utgifter ved dette besørges av leietaker. 6. Priser: Det skal betales priser etter politisk vedtatte satser. Leieprisene reguleres hvert år. Frivillige lag, foreninger og sammenslutninger og barne- og ungdomsaktiviteter hjemmehørende i Lyngen kommune leier vederlagsfritt. Frivillige lag og organisasjoner innen kommunen skal betale leie i samsvar med pkt. 11 når bygget blir brukt til inntektsgivende arrangement. 7. Framleie: Leietakere i kommunale bygg kan ikke leie lokaler videre til andre. 8. Inndragelse av leietid: Ved brudd på ordensreglene på det enkelte bygg eller ved uforsvarlig bruk av bygget kan innvilget leietid bringes til opphør med umiddelbar virkning. Leietaker har erstatningsplikt ved skader. 9. Ikrafttreden: Reglementet gjelder fra det tidspunkt det er vedtatt, og får virkning for nye leieavtaler som inngås etter dette. 10. Renhold: Renholdsreglementet for det enkelte bygg følges. Besørges av leietaker. 11. Forsikring: Leietaker må selv besørge forsikring for sin virksomhet. 11. Betalingssatser: Tjeneste Tid Pris Leie av klasserom/kjøkken/sfo lokale Inntil 2 timer 300 kr Side 10

11 Leie av svømmehall Pr. time 500 kr Påfølgende time 300 kr Leie av gymsal Pr. time 300 kr Fast leie av gymnastikksal Pr. time 200 kr Leie av lokaler i andre kommunale bygg (inkludert kjøkken og garderobe) Inntil 2 timer 300 Hel dag 800 Lyngenhallen, 1/3 hall Pr.time Avtales med Lyngenhallen Drift A/S Halve og hele dager Avtales med Lyngenhallen Drift A/S Side 11

12 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2009/ Arkiv: B32 Saksbehandler: Anette Holst Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 21/12 Lyngen levekårsutvalg Ordensreglement for grunnskolene i Lyngen-forslag til endring Henvisning til lovverk: Opplæringslova 9a, 1-3 Opplæringslova 2-9 Rådmannens innstilling Ordensreglement for elever i grunnskolen revideres med ny 4 pkt 8. Dersom ingen parter fremmer krav om endringer av reglement, videreføres det for et nytt år. Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken Ordensreglement for grunnskolene i Lyngen Kommune ble sist vedtatt av Lyngen Levekårsutvalg i sak 21/11. I forbindelse med åpning av skateparken på Eidebakken har elevene ved skolen uttrykt ønske om å ta i bruk parken i skoletida. Også skolen har vist interesse for at elevene kan ta den i bruk. Lyngen Kommune har vært i kontakt med KLP angående sikkerhetstiltak i forbindelse med bruk av parken. Disse rådene er fulgt opp i utarbeidelsen av reglementet. Å ta i bruk skateboardparken i skoletida krever ikke nødvendigvis en endring i gjeldende ordensreglement, men det vil forenkle håndhevinga av reglementet ute på skolene. Saksframlegg er sendt ut til partene pr e-post siden dette dreier seg om en tilpasning etter dagens behov. Partene har gitt sin tilslutning til den foreslåtte endringen. Side 12

13 Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak Kommuneplan, barn og unge Økonomiske konsekvenser Ingen Risiko- og sikkerhetsmessige konsekvenser Elevens psykososiale og fysiske skolemiljø Miljøkonsekvenser Ingen Vurdering av alternativer og konsekvenser 4 pkt 8 i gjeldende ordensreglement sier følgende: Bruk av rullebrett(skateboard), rulleskøyter, sykler og lignende på skolens fellesområder og i skolebygget er ikke tillatt. Bruk av rullebrett, rulleskøyter osv tillates i organiserte former eller etter nærmere angitte regler. Gyldig sikkerhetsutstyr skal alltid brukes. Åpningen av skateboardparken på Eidebakken tilsier at vi bør ha et enklere reglement å forholde oss til for å også kunne ta i bruk skateboardparken i skoletida. Administrasjonen foreslår derfor en ny 4 pkt 8: Bruk av skateboard, rulleskøyter, sykler og lignende er bare tillatt på anviste plasser og ved bruk av riktig sikkerhetsutstyr. Dette vil forenkle praktiseringen av reglementet i skolene. Side 13

14 Ordensreglement for grunnskolen i Lyngen kommune Ordensreglementet 2008 Endringer vedtatt i levekårsutvalget Ordensreglementet gjelder fra vedtaksdato Side 14

15 2 I INNLEDNING Hjemmel Formål Virkeområde... 3 II REGLER OG SANKSJONER Generell oppførsel Du har krav på : Du har plikt til å : Farlige gjenstander Rusmidler Mobbing og annen voldelig adferd Juks Symbolbruk Bruk av sykler o.l Mobiltelefoner Fravær Skolens område Det gjelder egne regler for databruk i kommunen og ved skolene Sanksjoner tiltak ved brudd på ordensreglene Kontroll Refselsestiltak Straffbare forhold Erstatningsansvar Brudd på ordensreglene kan medføre følgende tiltak: Bortvisning: Flytting av elev til annen skole Akutt-tiltak Ugyldig fravær... 7 III SAKSBEHANDLING Generelt Kunngjøring... 7 IV IKRAFTREDELSE... 7 Side 15

16 3 I INNLEDNING 1. Hjemmel Ordensreglementet for grunnskolen er hjemlet i Opplæringsloven 2-9 samt 9a-1, 9a-4, 9-5. Alle skoler har plikt til å ha et ordensreglement, jf opplæringsloven 2-9. Ordensreglementet skal være klart og tydelig med hensyn til hva som er akseptabel oppførsel for å hjelpe til med å utvikle sosiale ferdigheter hos elevene og bidra til å bygge positive relasjoner mellom elevene og mellom lærerne og elevene. Reglene skal bidra til å skape trygge rammer. Ordensreglementet er en forskrift etter forvaltningsloven 2. Berørte institusjoner eller organisasjoner skal gis anledning til å uttale seg før forskriften vedtas, endres eller oppheves, jf forvaltningsloven 37. Forskriften må oppfylle kravene i forvaltningsloven Formål Skolene i Lyngen skal være preget av samarbeid, trivsel, respekt, medansvar og Læring. Ordensreglementet er et virkemiddel for å nå denne målsettingen og for å sikre at skolesamfunnet skal være en lærings- og arbeidsplass der alle trives og får muligheten til å gjøre en god jobb. 3 Virkeområde Ordensreglementet omfatter alle kommunens grunnskoler. I tillegg skal den enkelte skole lage utfyllende ordensregler tilpasset skolens behov. Rektor fastsetter disse etter høring i skolens ulike organer. Ordensreglementet gjelder for alle aktiviteter i skolens regi, uavhengig av sted. Ordensreglementet gjelder også skoleveien. II REGLER OG SANKSJONER 4 Generell oppførsel Som elev har du både rettigheter og plikter: 1. Du har krav på : at alle behandler deg på en ordentlig måte at andre viser deg respekt og lar dine eiendeler være i fred at du skal være fri for fysisk, psykisk og verbal plaging / mobbing at du får et godt lærings- og skolemiljø at lærere og ansatte griper inn og reagerer mot mobbing 2. Du har plikt til å : behandle andre på en ordentlig måte vise andre respekt og la deres og skolens eiendeler være i fred ikke plage, sjikanere eller mobbe noen, verken fysisk, psykisk eller verbalt arbeide for et godt lærings- og skolemiljø Side 16

17 4 3. Farlige gjenstander Det er forbudt å ha med seg eller være i besittelse av våpen og andre gjenstander/saker som kan forvolde skade. Bruk av fyrstikker og lightere er forbudt. Slikt utstyr kan etter avtale med skolen taes med på turer i naturen, men oppbevares i sekken når de ikke skal brukes. Snøballkasting er generelt ikke tillatt, men kan etter avtale med elevene tillates etter nærmere angitte regler mot en blink eller lignende oppsatt av skolen. 4. Rusmidler Det er forbudt å være ruset, bruke, oppbevare, omsette eller være i besittelse av tobakk (snus/skrå), alkohol, narkotika eller andre rusmidler. 5.0 Mobbing og annen voldelig adferd Voldelig adferd eller trusler om vold eller mobbing skal ikke aksepteres i skolene i Lyngen. Mobbing er fysiske og/eller psykiske angrep som over tid er rettet mot en eller flere elever og/eller ansatte. 5.1 Kjønnsrelatert trakassering Forskjellsbehandling, fysisk eller psykisk angrep på grunn av kjønn er ikke tillatt. Kjønnsrelatert, herunder også seksualisert trakassering, er et problem parallelt med mobbing som ikke tillates i skolene i Lyngen. 5.2 Rasisme Negative fordommer og generaliserende oppfatninger om etniske grupper, og diskriminering, dvs. nektelser av lik behandling på etnisk grunnlag, er ikke akseptabelt. 5.3 Religiøs trakassering Negativ forskjellsbehandling eller mobbing i forhold til religiøs tilknytning er ikke tillatt Mobbing på mobiltelefon eller på nett er ikke tillatt. 6. Juks Ved juks eller forsøk på juks i forbindelse med skolearbeid, kan rektor fastsette at arbeidet underkjennes og/eller benytte annet refselsestiltak. Egne regler gjelder for eksamen. 7. Symbolbruk Det er ikke tillatt å bruke symboler for rusmidler eller noe som kan virke støtende, verken på klær, smykker, plakater eller lignende. 8. Bruk av skateboard, sykler og lignende Bruk av skateboard, rulleskøyter, sykler og lignende er bare tillatt på anviste plasser og ved bruk av riktig sikkerhetsutstyr. 9. Mobiltelefoner Skal være avslått og ute av syne. Kontaktlærer kan innvilge dispensasjon Side 17

18 5 10. Fravær Ha alltid med skriftlig melding fra hjemmet ved søknad om fri. Ha alltid med skriftlig melding etter fravær p.g a sykdom eller andre plutselig oppstått forhold. Ha alltid med skriftlig melding med angivelse av grunn dersom du møter uforberedt. 11. Skolens område Hold deg på skolens område i friminuttene. Gjør avtale med lærer dersom du har behov for å forlate skoleområdet. 12. Det gjelder egne regler for databruk i kommunen og ved skolene (vedlegg 1 og 2) 5 Sanksjoner tiltak ved brudd på ordensreglene Sanksjoner oppfattes som enkeltvedtak 1. Kontroll Ved skjellig grunn til mistanke om overtredelse av 4, pkt 3 og/eller pkt 4 kan skolens ledelse foreta en ytre kontroll av elevenes eiendeler, f.eks. sekker og vesker, samt oppbevaringssteder som disponeres av elevene f.eks. garderobeskap, bokskap o.lign. 2. Refselsestiltak Før refselsestiltak iverksettes, har eleven krav på å forklare seg muntlig overfor den/de som skal fatte vedtaket. Eleven har i møte med skolen rett til å ta med seg en person. 3. Straffbare forhold Dersom det foreligger mistanke om alvorlige straffbare forhold, skal skolen be om politiets bistand til å gjennomføre kontroll eller andre tiltak. Dette gjelder forhold som tyveri, skadeverk, vold, trusler, tvang, narkotika, rasistiske utsagn og handlinger, seksuell trakassering, sjikane på grunn av religion eller livssyn o.lign. Elevens foreldre / foresatte skal så vidt mulig varsles muntlig samtidig som politiet anmodes om bistand. Foreldre / foresatte skal uansett varsles skriftlig om at det er søkt om politiets bistand. Alvorlige straffbare forhold skal anmeldes/meldes til politiet av skolen. 4. Erstatningsansvar Ved bevisst skade eller skadeverk på skolens eller andres eiendom og utstyr som eleven nytter i opplæringa, kan eleven, i tillegg til å bli ilagt sanksjoner etter reglementet her, også bli erstatningsansvarlig, jf. skadeerstatningslovens 1-1. Foreldre er erstatningsansvarlige etter skadeerstatningslovens 1-2, for tiden inntil kr Det samme gjelder ved tap eller ødeleggelse av bøker og annet utstyr. Skolen skal reagere dersom elever ødelegger andre elevers eller ansattes eiendeler eller skoleutstyr. 5.1 Brudd på ordensreglene kan medføre følgende tiltak: a. Muntlig irettesettelse b. Muntlig melding til foreldre / foresatte c. Skriftlig melding til foreldre / foresatte d. Gjenstander som blir brukt på en farlig, provoserende eller krenkende måte kan bli inndratt. Inndratte gjenstander kan leveres tilbake til foreldre / foresatte. Side 18

19 6 Ulovlige gjenstander overleveres politiet Ulovlige rusmidler overleveres politiet Mobiltelefoner som brukes i strid med skolens ordensreglement beslaglegges. Etter første gangs forseelse kan eleven hente telefonen etter skoletid. Ved gjentagelse overleveres telefonen til foresatte etter avtale e. Pålegg om å rette opp skade eleven har påført skolens eiendom eller eiendeler (rydde søppel, fjerne tagging, vaske o.l.) f. Eleven kan bli erstatningsansvarlig etter erstatningsrettslige regler. Foresatte er erstatningsansvarlige etter skadeerstatningslovens 1-2 for inntil kr 5.000,- g. Beskjed om å møte utenom vanlig skoletid for å ta igjen tapt undervisning. h. Midlertidig eller permanent endring av gruppetilhørighet. Utestengning av enkeltelever fra spesielle arrangement og aktiviteter. i. Individuelt undervisningsopplegg eller undervisning alene. j. Anmeldelse av straffbare forhold. Dette kan være alvorlig tyveri, hærverk våpenbesittelse, alvorlig vold, krenkende bruk av mobiltelefon/kamera etc. Alle typer straffbare forhold som skjer på skolens område meldes politiet ved rektor. k. Karakteren i orden og oppførsel skal som hovedprinsipp settes ned ved gjentatte brudd på en eller flere regler i det felles ordensreglementet, eller den enkeltes skole tilleggsreglement. I tillegg kan karakteren settes ned ved spesielt grove brudd på reglementet, selv om det er snakk om en enkelthendelse. 5.2 Bortvisning: Ved bruk av vold og/eller trusler, særlig provoserende adferd eller andre grove brudd på ordensreglementet, kan elever på klassetrinn vises bort fra undervisningen i inntil tre dager. Elever på 1.-7.klassetrinn kan vises bort fra undervisningen for enkelttimer og resten av dagen. Rektor selv vedtar bortvisning etter å ha rådført seg med lærerne til eleven. Før det blir gjort vedtak, skal en ha vurdert å bruke andre hjelpe- eller refselsestiltak. Eleven skal gis mulighet til å forklare seg muntlig. Foreldre / foresatte til elevene skal varsles før bortvisning iverksettes for resten av dagen på klassetrinn, og før bortvisning for hele dager på klassetrinn, jf opplæringsloven Side 19

20 Flytting av elev til annen skole Når hensynet til de andre elevene tilsier det, kan en elev i særlige tilfeller flyttes til en annen skole enn den skolen eleven har rett til å gå på. Før det blir gjort vedtak om å flytte ene elev skal man ha prøvd andre tiltak. Jf. Opplæringsloven avsnitt. Administrasjonssjefen tar avgjørelse i slike saker. 6. Akutt-tiltak Når det i helt spesielle tilfeller er fare for at en elev kan skade seg selv eller andre, vil det være nødvendig å stanse eleven, eventuelt skille eleven fra resten av gruppen og bli plassert i et eget rom for en kortere periode. Eleven skal da ha tilsyn av to voksne. Når et slikt tiltak iverksettes skal det straks meldes fra til rektor, skolehelsetjenesten og foresatte. Rektor har ansvar for at opplysninger om tiltak og årsak til tiltak blir ført inn i elevmappen. 7. Ugyldig fravær Den enkelte skole fastsetter regler for fravær i sitt ordensreglement. Dersom eleven er borte fra skolen mer enn tre dager, skal hjemmet kontakte skolen. III SAKSBEHANDLING 1. Generelt Saksbehandling ved brudd på ordensreglementet følger reglene i opplæringslovens 2-9, samt saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven, herunder kap. III kap. VI ved enkeltvedtak. 2. Kunngjøring Reglementet for orden og oppførsel, både det kommunale og det lokale, gjøres kjent for elever, foreldre / foresatte og ansatte hvert år ved skoleårets begynnelse. IV IKRAFTREDELSE Denne forskriften trer i kraft ved vedtak i levekårsutvalget i Lyngen kommune. Side 20

21 8 Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 7/09 Lyngen levekårsutvalg Saksfremlegg Ordensreglement for grunnskolen i Lyngen kommune - forslag til endringer Henvisning til lovverk: Opplæringsloven 2-9, 9a-1, 9a-4 og 9-5 Forvaltningsloven 2 Saksprotokoll i Lyngen levekårsutvalg Behandling: VEDTAK: Lyngen levekårsutvalg tiltrer administrasjonssjefens innstilling. Enst. Vedtak: Ordensreglement for elever i grunnskolen i Lyngen kommune revideres. Endringene foreslått på rektormøtet innføres i eksisterende reglement. Ordensreglementet blir gjenstand for nye drøftinger i vårhalvåret skoleåret 2009/2010. Dersom ingen parter fremmer krav om endringer av reglementet, videreføres det for et nytt år. Administrasjonssjefens innstilling Ordensreglement for elever i grunnskolen i Lyngen kommune revideres. Endringene foreslått på rektormøtet innføres i eksisterende reglement. Ordensreglementet blir gjenstand for nye drøftinger i vårhalvåret skoleåret 2009/2010. Dersom ingen parter fremmer krav om endringer av reglementet, videreføres det for et nytt år. Saksopplysninger Ordensreglementet for elevene i Lyngen kommune ble vedtatt i levekårsutvalget etter å ha vært ute til høring. Reglementet skulle være gjenstand for drøftinger i vårhalvåret skoleåret 2008/2009 og videreføres for et nytt år, dersom ingen parter fremmet krav om endringer. Ordensreglementet har vært gjenstand for drøftinger på rektormøtet , der også organisasjonene var invitert til å delta. Uttalelse fra rektormøte: Angående nye punkter 5.5, 9. og 13.i ordensreglementet: Forslag: pkt 5.5 strykes. (ivaretas i pkt 9) Forslag pkt 9: Forslag til endring: kontaktlærer kan innvilge dispensasjon etter skriftlig søknad. Kommentar: Slik pkt 9 står per i dag er det mobilbruk, ikke mobiltelefoner som er forbudt. Vi foreslår følgende: Mobilbruk på skolen er ikke tillatt. Mobilen skal være avslått og ute av syne. Side 21

22 9 Forslag pkt 13: Strykes. Ivaretas av ordensreglementet. Virkeområde også på skoleveien. Kommentar: Fylkeskommunen har egne skyssregler. Forslag 5 Sanksjoner pkt 4. Skriver ut hele punktet. Skråstreker brukes ikke. Det bør stå: Skolen skal reagere dersom elever ødelegger andre elevers eller ansattes eiendeler eller skoleutstyr. Der enkeltvedtak kreves, skal det påføres under punktet, for eksempel 5.2. Forslag til at det ved endringer i ordensreglementet, bør dette ut på høring før et eventuelt vedtak i levekårsutvalget. Vurdering Ordensreglementet er tidligere behandlet i henhold til gjeldende regelverk og berørte parter har kommet med uttalelser. Reglementet er drøftet på rektormøtet i vårhalvåret skoleåret 2008/2009, der forbundene også var invitert til å delta og komme med uttalelser. Det foreslås at ordensreglementet videreføres med de nye endringene foreslått på rektormøtet Side 22

23 Reglement for bruk av skateparken på Eidebakken skole i skoletiden Det er skolens ansvar at elevene har et sikkert leke- og aktivitetstilbud jamfør Opplæringsloven 9a-2 og Lyngen Kommunes ordensreglement 4 pkt 8. Følgende regler gjelder ved bruk av skateparken i skoletida: Vis hensyn til hverandre. Det er påbudt med følgende sikkerhetsutstyr for de som skater: Hjelm og beskyttelse av håndledd Skaterampen skal bare brukes til brett og godkjent BMX Publikum må stå utenfor gjerdet Følgende er ikke tillatt: Ikke tillatt å bruke rulleskøyter eller sparkesykkel Overtredelse fører til: Utestenging fra park Stenging av park i skoletiden Gjeldende fra Lyngen Kommune v/oppvekstsjef Anette Holst All aktivitet utenom skoletid skjer på eget ansvar Side 23

24 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2011/ Arkiv: 033 Saksbehandler: Anette Holst Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 13/12 Lyngen levekårsutvalg /12 Lyngen kommunestyre /12 Lyngen levekårsutvalg Lyngen kommunestyre Barnas representant etter Plan og bygningsloven Henvisning til lovverk: Plan og bygningsloven Miljøverndepartementets veiledning til rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen. Nasjonal strategi for barn og unges miljø og helse Saksprotokoll i Lyngen kommunestyre Behandling: Rådmannen trakk denne saken og vil legge den frem på et senere tidspunkt. Vedtak: Rådmannen trakk denne saken og vil legge den frem på et senere tidspunkt. Saksprotokoll i Lyngen levekårsutvalg Behandling: Rådmannen trakk denne saken og vil legge den frem på et senere tidspunkt. Vedtak: Rådmannen trakk denne saken og vil legge den frem på et senere tidspunkt. Side 24

25 Rådmannens innstilling For å ivareta barn og unges interesser etter plan og bygningsloven 3-3 tredje ledd Velges: Peggy Halvorsen som representant Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken For å ivareta barn og unges interesser i den kommunale planleggingen er dette lovfestet i Plan og bygningsloven (Pbl) 3-3 tredje ledd Kommunestyret skal sørge for å etablere en særskilt ordning for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen. Kommunestyret skal også sikre at kommunen har tilgang til nødvendig planfaglig kompetanse. (Pbl 3-3 fjerde ledd). Planfaglig kompetanse innebærer i denne sammenheng også barnefaglig kompetanse. Kommunen har et særskilt ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte. Der det er interessekonflikter er det kommunen som står ansvarlig for resultatet. Kommunen bør derfor ha vurdert hvordan det er for barn og unge å bo i ulike deler av kommunen. Lyngen kommune har fra høsten 2010 vært uten talsperson for å ivareta barn og unges interesser jfr. krav i plan og bygningsloven. Vurdering av alternativer og konsekvenser Plan og bygningsloven pålegger kommunestyret å sørge for at det etableres en særskilt ordning for å ivareta barn og unges interesser i kommunal planlegging. Kommunen kan selv bestemme om de vil ha en egen barnerepresentant, eller etablere en annen ordning for å ivareta barn- og unges interesser. Kommunestyret har ansvar for å sikre tilgang til nødvendig planfaglig kompetanse, noe som også innebærer barnefaglig kompetanse. Barnas representant eller den særskilte ordningen skal være barn og unges talerør i planleggingssaker der barn berøres. Representanten/ordningen skal påse at plan og bygningslovens intensjoner om å sikre barn og unge gode oppvekstvilkår ivaretas. Dette kan blant annet gjelde saker som bl.a. omhandler barnas leke- og oppholdsarealer, skoleveier, friluftsområder etc. Gjennom god planlegging kan man skape helsefremmende omgivelser for små og større barn. Det tilrådes at det velges en representant med barnefaglig kompetanse for å ivareta barn og unges interesser ved kommunal planlegging. Side 25

26 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2012/ Arkiv: 411 Saksbehandler: Anette Holst Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 23/12 Lyngen levekårsutvalg Lyngen kommunestyre Fast stilling - regional ungdomskonsulent i Nord-Troms Henvisning til lovverk: Rådmannens innstilling Stillingen som regional ungdomskonsulent i Nord- Troms omgjøres til en fast stilling Budsjettdekning: En omgjøring av stillingen som regional ungdomskonsulent til fast stilling kan gjøres innenfor regionrådets eksisterende økonomiske rammersaksopplysninger Generelle opplysninger om saken Lisa Mari Pedersen har vært engasjert som regional ungdomskonsulent i 50 % stilling i ungdomssatsingen RUST siden denne ble opprettet 1.september 2009, med kontorsted Kåfjord rådhus. Dette har vært en engasjementstilling so m har vært fornyet årlig. På møte i regionrådet ble det gjort følgende enstemmige vedtak: 1. Nord Troms regionråd forlenger engasjementet av Lisa M Pedersen i 50% stilling som regional ungdomskonsulent til Saken vedrørende omgjøring av stillingen som regional ungdomskonsulent til en fast 50% stilling oversendes kommunene til behandling. En eventuell omgjøring av stillingen til en fast stilling kan gjøres innenfor de eksisterende økonomiske rammer. Nord Troms regionråd er veldig positiv til ungdomssatsingen RUST. Nord Troms regionråd ble etablert høsten 1997, med ordførerne i eierkommunene som styre. Styret ønsket å utarbeide en felles handlingsplan for det regionale samarbeidet i regionen og inviterte arbeidsliv og befolkningen med på råd. Det ble avholdt 4 samlinger rundt om i regionen; startsamling, næringsråd, kjærringråd og ungdomsråd. Basert på innspill fra rådsmøtene ble tiltak utformet og prioritert. En felles ungdomssatsing ble prioritert på førsteplass for utvikling av Nord-Troms. Ungdomssatsingen UNIT ble realisert i 1998 og var finansiert av Kommunal- og regionaldepartementet, Troms fylkeskommune og Side 26

27 eierkommunene. Prosjektfinansieringen av ungdomssatsingen UNIT opphørte høsten I avslutningsfasen av prosjektet ble det gjort vedtak i Ungdomsrådet i Nord Troms (UNIT) og styret i regionrådet om å prioritere en videre ungdomssatsing gjennom Nord-Troms Strategier. I styremøte i regionrådet sak 14/07 ble det gjort vedtak om en fortsatt ungdomssatsing, og styret i regionrådet ba kommunene gjøre nødvendige bevilgninger for å finansiere en felles ungdomskonsulentstilling for å realisere denne satsingen. 4 av 6 Nord Troms kommuner gjorde et positivt vedtak for å finansiere denne stillingen. Grunnlaget for å engasjere en ungdomskonsulent i deltidsstilling falt dermed bort. På representantskapsmøte(hvor 3 fra hvert kommunestyre møter) i april 2008 ble en forlengelse av ungdomssatsingen etterspurt. Representantskapet ønsket at dette ble prioritert snarest mulig, og det kom forslag om å integrere ungdomssatsingen i driften av rådet, da dette arbeidet oppfattes som særdeles viktig for regionens framtid. Dette ble gjennomført fra 2009, og regional ungdomskonsulent ble engasjert i 50 % stilling som en forsøksordning. Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak Kommuneplanen, satsing på barn og unge Økonomiske konsekvenser Ingen Risiko- og sikkerhetsmessige konsekvenser Ingen Miljøkonsekvenser Ingen Vurdering av alternativer og konsekvenser Både ungdomsprosjektet UNIT og ungdomssatsingen RUST må kunne sies å ha vært en suksess. Man har bidratt til å etablere ungdomsråd i alle kommunene og Nord Troms ungdomsråd som er en felles overbygning for de kommunale rådene. I tillegg er det etablert et fagråd, et nettverk av kommunalt ansatte som arbeider med ungdom. RUST har også gjennomført en rekke tiltak siden oppstart(for eksempel felles skolering av ungdomsråd, regional ungdomskonferanse, arbeid for å fremme entrepenørskap gjennom prøv sjøl, felles tur med ordfører med mer). Det er også etablert et nært samarbeid mellom RUST og omdømmeprosjektet da ungdom er en sentral målgruppe i prosjektet. Den regionale ungdomskonsulenten har vært engasjert i 50 % stilling for ett år av gangen med mulighet for forlengelse siden oppstart i Ungdomskonsulenten er ansatt i Nord- Troms Regionråd DA. Dette er en lite ønskelig situasjon for framtiden. Stillingen bør gjøres til en fast stilling slik at situasjonen blir mer forutsigbar både for arbeidsgiver og arbeidstaker. Uten regional ungdomskonsulent vil den regionale ungdomssatsingen bli lagt ned. Side 27

28 Stillingen finansieres i dag av kommunene gjennom spleiselag, via budsjettet til sekretariatet i regionrådet. Budsjettet for ungdomssatsingen har vært ca kr pr år. Side 28

29 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2011/ Arkiv: C00 Saksbehandler: Anette Holst Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 24/12 Lyngen levekårsutvalg Oppgradering av det kvenske språket fra nivå II til nivå III i det europeiske språkcharteret Henvisning til lovverk: Ingen Rådmannens innstilling Lyngen kommune mener at alle minoritetsspråk i Norge bør ha samme vern, og støtter Kvensk samarbeidsråd sin henstilling om oppgradering av det kvenske språket fra nivå II til nivå III i språkcharteret. Budsjettdekning: Årsbudsjett Ansvar Tjeneste Art Prosjekt Økes Reduseres Kr søkes innarbeidet i Lyngen kommunes økonomiplan - Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken Lyngen kommune har mottatt en henstilling fra Kvensk samarbeidsråd om å støtte et krav om å oppgradere det kvenske språk fra nivå II til nivå III i Den europeisk pakten om region- eller minoritetsspråk. Henstillinga er som følger: Kvensk samarbeidsråd henstiller til alle kommuner i Troms og Finnmark om å vedta i sitt kommunestyre sin støtte om oppgradering av det kvenske språket fra nivå 2 til nivå 3 i språkcharteret. Side 29

30 Henstillinga er behandlet i bl.a. Porsanger, Kvænangen, Nordreisa og Storfjord kommune, som alle har sluttet seg til henstillinga. Den europeiske pakten om region- eller minoritetsspråk Den europeiske pakten om region- eller minoritetsspråk (European Charter for regional or minority languages) ble vedtatt i 1992 av Europarådet med det formål å verne minoritetsspråk, slik at europeisk kultur bevares som en forent og mangfoldig kultur. Norge ratifiserte denne pakten i Minoritetsspråkpakten åpner for vern på to nivå; nivå II og nivå III. Del II i pakten fastsetter en rekke viktige formål og prinsipper når det gjelder statenes plikt til å sikre vern av minoritetsspråkene. Del III i Minoritetsspråkpakten inneholder mer omfattende og detaljerte regler som legger konkrete plikter på myndighetene på ulike felt, bl.a. innen områder som utdanning, rettsvesen og den offentlige forvaltningen. For Norge er del III i pakten ved ratifikasjonen bare gitt virkning for nordsamisk. Nasjonale minoritetsspråk i Norge Nasjonale minoritetsspråk i Norge er kvensk, romanes, romani og samisk, og alle disse er beskyttet av minoritetsspråkpakten. Alle land som har ratifisert Minoritetsspråkspakten forplikter seg til å verne de nasjonale minoritetsspråkene på det laveste beskyttelsesnivået, nivå II. I Norge er nordsamisk vernet etter nivå III, mens øvrige minoritetsspråk, kvensk, sørsamisk, lulesamisk, romanes og romani, altså kun er vernet etter nivå II. Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak Kommuneplanen Økonomiske konsekvenser Ingen Risiko- og sikkerhetsmessige konsekvenser Ingen Miljøkonsekvenser Ingen Vurdering av alternativer og konsekvenser Skal anerkjennelsen av språk ha en reell betydning bør samtlige minoritetsspråk i Norge ha samme gradering og dermed samme innsatsnivå, altså nivå III i henhold til Den europeiske pakten om region- eller minoritetsspråk. En oppgradering av det kvenske språket vil føre til en revitalisering av kvensk. Side 30

31 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2011/ Arkiv: F10 Saksbehandler: Magnhild Grønvoll Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato Lyngen Råd for folkehelse 25/12 Lyngen levekårsutvalg Lyngen kommunestyre Samarbeidsavtaler mellom Lyngen kommune og Universitetssykehuset i Tromsø ( UNN HF) ( Tjenesteavtaler; 2,4,6,7,8,9,og 10). Henvisning til lovverk: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av (Helse- og omsorgstjenesteloven.) Lov om spesialisthelsetjeneste med mer. Vedlegg 1 Tjenesteavtale nr 2 om retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings- og rehabiliteringstjenester 2 Tjenesteavtale nr 4 om samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp m.v. 3 Tjenesteavtale nr 6 om retningslinje for gjensidig kunnskapsoverføring og imformasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospiteringr 4 Tjenesteavtale nr 7 om samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid 5 Tjenesteavtale nr 8 om samarbeid om jordmortjenester 6 Tjenesteavtale nr 9 om samarbeid om IKT-løsninger lokalt 7 Samarbeidsavtale nr 10 om samarbeid om forebygging Rådmannens innstilling Lyngen kommune inngår tjenesteavtale 2, 4, 6, 7, 8, 9 og 10 med UNN HF. Avtalene gjøres kjent for ansatte i helse og omsorgstjenesten. I henhold til tjenesteavtale nr 4 starter kommunen i løpet av høsten 2012 en prosess med å etablere 2 døgnplasser etter modell 1 (vedlegg 1), og forplikter seg innenfor de tilgjengelige antall senger å kunne gi tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold til den pasientgruppen som er egnet for dette tilbudet (vedlegg 1). Side 31

32 Saksopplysninger Kommunene er i henhold til den kommunale helse- og omsorgstjenesteloven pålagt å inngå samarbeidsavtale med det regionale helseforetaket. Helse- og Omsorgsdepartementet har gitt frist på dette arbeidet til 1. februar 2012 for de første fire delene av avtaleverket, mens de gjenstående avtalene må inngås innen første juli Det regionale helseforetaket vedtok i styremøte den 28. september 2011 å delegere ansvaret for inngåelse av disse avtalene til de lokale helseforetakene. I Troms- og Ofotenregionen har organisert sitt samarbeid slik at Overordnet Samarbeidsorgan (OSO) er øverste samarbeidsorgan. OSO nedsatte den et Klinisk Samarbeidsutvalg (KSU-3/2011) som skulle utarbeide forslag til avtaler. Dette KSU-et har bestått av representanter fra kommunene, sykehuset, brukere og tillitsvalgte. Samarbeidsavtalene i Troms- og Ofoten regionen består så langt av en overordnet samarbeidsavtale og elleve tjenesteavtaler. Forslag til den overordnete samarbeidsavtalen og 4 av tjenesteavtalene ble utarbeidet av KSU-et før nyttår. Lyngen kommune vedtok avtalene i kommunestyret den 6. februar Det samme KSU-et har nå utarbeidet forslag til de resterende 7 tjenesteavtalene. Disse har vært på høring og ble diskutert med representanter fra kommunene på en egen høringskonferanse den 23. mai Lyngen kommune var representert var representert på høringskonferansen vedrørende de siste tjenesteavtalene. Overordnet SamarbeidsOrgan (OSO) behandlet avtalene i ekstraordinært møte den 31. mai 2012 og ga avtalene sin tilslutning. Avtalene som legges fram er derfor et omforent forslag fra UNN og kommunene. Prosessen fram til de forslagene til avtaler som nå legges fram er slik at Lyngen kommune ikke ensidig kan vedta endringer i de foreslåtte avtalene. Et krav om endringer vil medføre nye forhandlinger med sykehuset, nytt vedtak i Overordnet Samarbeidsorgan, og ny behandling i alle 31 kommunene i Troms-/Ofotenregionene samt styret på UNN. Avtalen må enten vedtas slik de er eller returneres til Overordnet Samarbeidsorgan for nye forhandlinger. Vurdering av alternativer og konsekvenser Tidsperspektivet for å få utarbeidet og inngått formelle avtaler med UNN HF har også denne gang vært svært kort, men rådmannen vurderer at avtalene tilfredsstiller lovens krav og at partene har oppfylt minimumsbehovet for medvirkning. Det er i arbeidet med avtalene kommet frem at det vil være svært viktig å følge opp implementering av avtalene. En kvalitetssikring av arbeidet med implementering som også innbefatter bruk av verktøyet som er utviklet i forhold til avviksbehandling. En systematisk registrering vil gi grunnlag for videreutvikling av avtalene og dermed en mulighet til forbedring. OSO med helseforetakets, kommunenes og KS sine representanter har gjort at kommunen har vært en likeverdig part i forhold til UNN HF. KS sitt engasjement i Troms og Ofoten har også sikret at kommunenes innspill og synspunkt videreformidles til sentralt hold og vært tilrettelegger for samhandlingsarena hvor temaet har hatt fokus. Avtalene har som beskrevet vært utarbeidet i samarbeid og gjennom høringskonferanser i regi av KS. Forankringen av avtalene for Lyngen kommune har vært gjennomført ved at helse- og omsorgssektoren, med hovedtillitsvalgte har hatt avtalene til gjennomlesing, samt at avtalene ble gått gjennom i HSO-lederforum i Lyngen og hadde konkrete innspill før høringskonferansen. Innspill ble formidlet gjennom høringskonferansen og de viktigste resultatene er kommet med i Side 32

33 avtalene. Rådmannen peker ellers på at det i avtalene ligger fast rutine for melding av avvik, evaluering og revidering av avtalene. De aller fleste avtalene har det vært stor enighet om, men tjenesteavtale 4 som omhandler øyeblikkelig hjelp med døgnopphold har det vært diskusjoner rundt. Denne avtalen vil medføre at kommunen må utvide og styrke fagkompetanse for å kvalitetssikre tilbudet som allerede gis deler av i dag. Antall ø-hjelp senger er beregnet til 1:7000 innbyggere. Til sammenligning er det samme forhold ca 1:1000 innbyggere ved sykestuesengene. I Lyngen er det drøftet mulighet for 2 sengeplasser til øyeblikkelig hjelp etter en minimumsmodell. Det kreves en endring i dagens struktur for å frigjøre plasser til øyeblikkelig hjelp. Personalstaben må styrkes faglig. Tjenesten må sees i sammenheng med etablering av en koordinerende enhet som ivaretar både øhj., rehabilitering, terminalpleie, med mer. Eventuelle merutgifter må sees opp mot reduserte utgifter til innleggelser, samt delvis kompensasjon ved etablering av øhj. plasser. Tjenesteavtale nr 8 om jordmortjenester ble og gjenstand for drøftinger. Spesielt punkt 5.7 om egen tjenesteavtale med UNN for følgetjeneste og beredskap for følgetjenesten. Opplæring av helsepersonell ved helsestasjonen blir viktig i denne avtalen. Tjenesteavtale nr 9 samarbeid om IKT-løsninger lokalt ble og drøftet. Her må kommunen inn med ressurser og tiltak før de ansatte kan få opplæring i FUNNKe. Programmet PROFIL må oppgraderes og ansatte i omsorgssektoren må gis opplæring i plan og rapport før FUNNKe installeres og tas i bruk. Dette arbeidet er startet opp. Avtalen forplikter og kommunen å få på plass videokonferanserom egnet for lege og pasientbehandling, samt for opplæring av ansatte og pasienter. I henhold til avtalen forplikter Lyngen kommune seg til å fatte vedtak om oppstart av arbeidet med innføring av elektronisk meldingsutveksling i pleie- og omsorgstjenesten innen utgangen av Tjenesteavtale nr 10 om samarbeid om forebygging ble og drøftet og viktighet av å få Frisklivssentralen opp å fungere etter intensjonen ble understreket. De øvrige avtalene ble vurdert som greie. Tjenesteavtale 2 er retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester. Tjenesteavtale 2 omhandler de pasientgruppene som har behov for tettere oppfølging av helsetjenesten. Sentrale elementer i avtalen er samarbeid rundt barn som pårørende, habilitering og rehabilitering, koordinerende enheter, lærings- og mestringstilbud, individuell plan og tvangsbruk overfor personer med rusmiddelproblemer. Avtalens hovedfunksjon er å tydeliggjøre ansvarsfordelingen mellom sykehus og kommune i det løpende samarbeidet. Tjenesteavtale 4 er samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-5 tredje ledd. Tjenesteavtale 4 omhandler samarbeid rundt opprettelse av kommunale plasser for døgnopphold for øyeblikkelig hjelp. Sentrale elementer er prosess i utredningen av dette tilbudet, prosess for søknad om tilskudd, og at avtalen skisserer et minimumsnivå for kvalitet som dette helsetjenestetilbudet ikke kan gå under. Tjenesteavtale 6 er retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering. Side 33

34 Tjenesteavtale 6 omhandler samarbeid om kunnskapsoverføring. Sentrale elementer er faglige nettverk, hospiteringsordninger, ambulerende team og praksiskonsulenter. Gjennom avtaleverket legges det opp til at sekretariatet til Overordnet Samarbeidsorgan skal ha en oversikt over alle de eksisterende ordningene som er nevnt over. Tjenesteavtale 7 er samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid. Tjenesteavtale 7 omhandler samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid. Rekruttering av kompetent personell anses å være en kritisk faktor i helsevesenet. Avtalen understreker viktigheten av partenes rolle i utdanningen av helsepersonell, og søker å legge til rette for et trepartssamarbeid mellom sykehuset, kommunene og utdanningsinstitusjonene. Det skal utredes opprettelse av forskningsutvalg for å styrke forskning på samhandling mellom sykehus og kommuner. Tjenesteavtale 8 er samarbeid om jordmortjenester. Tjenesteavtale 8 omhandler samarbeid om jordmortjenester. Avtalen har hovedfokus på å klargjøre kommunene og sykehusets ansvar i det løpende arbeid. For følgetjenesten og beredskap skal det utarbeides en egen tjenesteavtale (punkt 5.7). Tjenesteavtale 9 er samarbeid om IKT-løsninger lokalt Tjenesteavtale 9 omhandler samarbeid om elektroniske meldinger og bruk av videokonferanse. Kommunene og sykehuset i Troms-/Ofoten regionen har etablert et samarbeid i utbredelse og bruk av elektroniske meldinger gjennom prosjektet FUNNKe. Avtalen har derfor sitt utgangspunkt i dette prosjektet. For at det elektroniske meldingssystemet mellom kommunene og UNN skal fungere må alle parter bruke samme type meldinger på samme måte. Avtalen legger derfor vekt på felles rutiner for meldingssystemene. Tjenesteavtale nr 10 er samarbeid om forebygging. Tjenesteavtale 10 omhandler forebygging. En av hovedmålsettingene i samhandlingsreformen er å styrke arbeidet med forebygging. UNN og kommunene har i dag et begrenset samarbeid på dette området. Avtalen har derfor fokus på intensjoner om å styrke samarbeidet om folkehelsearbeid og forebygging. Rådmannen understreker viktigheten av at avtalene slik de foreligger gjøres kjent ute i enhetene, for å sikre et mest mulig smidig og godt samarbeid med helseforetaket. I den grad avtalen vil medføre kostnader vil dette skje i forbindelse med oppfølging av intensjonene i avtalene og disse kostnadene vil da bli innarbeidet i budsjett og økonomiplan på linje med andre kostnader. Dette gjelder først og fremst økonomi for å kunne få til elektronisk samhandling, da IT-systemene innenfor helsesektoren trenger en oppgradering. I henhold til avtalen starter kommunen i løpet av høsten 2012 en prosess med å etablere 2 døgnplasser etter en minimumsmodell 1 (vedlegg 1), og forplikter seg innenfor de tilgjengelige antall senger å kunne gi tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold til den pasientgruppen som er egnet for dette tilbudet (vedlegg 1). Disse avtalene anses ikke å ha store organisatoriske konsekvenser, men å få på plass god intern samhandling og koordinerende enhet med eksisterende ressurser kan bli en stor utfordring. Side 34