Møteinnkalling for Kommunestyret

Transkript

1 Nøtterøy kommune Møteinnkalling for Kommunestyret Møtedato: Møtested: Kommunestyresalen, Tinghaugv 18 Møtetid: Kl. 17:00 Forfall meldes til politisk sekretariat til eller tlf Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. Saksliste Sak nr. Sakstittel 105/13 Bosetting av flyktninger - Oppfølging av kommunestyrevedtak KS085/13 106/13 Boligfornyingsprogrammet 107/13 Kommuneutviklingsseksjonen - Budsjett, gebyr og konsulentmidler /13 Messehall A - Investeringsmidler, og forslag til avtale om interkommunalt samarbeid 109/13 Nye Bjønnes sykehjem og Brattås skole - tilleggsfinansiering 110/13 Budsjett, økonomi- og handlingsplan /13 Nøtterøy kommune som vertskommune for TrygghetsNett 112/13 Endring av politivedtektene. 113/13 Kommunale barnehager - vedtekter 114/13 Etablering av felles helsestasjon og barneverntjeneste for Tjøme og Nøtterøy kommuner. Roar Jonstang ordfører Side 1 av2

2 Side 2 av2

3 Nøtterøy kommune JournalpostID: 13/26887 Arkiv: FA-F30 Saksbehandler: Lise Cathrine Thomassen, Telefon: Sosialtjenesten Bosetting av flyktninger - Oppfølging av kommunestyrevedtak KS085/13 Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg /13 Formannskapet /13 Kommunestyret /13 Rådmannens innstilling 1. Denne saken erstatter vedtak i K.sak 85/ Nøtterøy kommune imøtekommer IMDIS forespørsel om å motta 30 flyktninger i året i perioden , til sammen 90 personer, eksklusiv familiegjenforeninger. 3. Det opprettes 100 % stilling i NAV for å ivareta økt bosetting. Stillingen innarbeides i budsjettet for Det etableres økt samarbeid med frivillige organisasjoner og trossamfunn. 5. Det utredes i egen sak mulighet for, og konsekvenser av, å innføre fleksibelt barnehageopptak gjennom året for barn med spesielle behov, der barn i flyktningfamilier inngår. 6. For å tilrettelegge for at barn i flyktningfamilier skal få delta på flest mulig arenaer utredes en kostnadsmodell for redusert foreldrebetaling i barnehage og sfo. 7. Behov for boliger ivaretas i boligsosial handlingsplan Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg Behandling: Ann-Kristin Heian (Frp) fremmet følgende forslag til nytt punkt 2: Nøtterøy kommune bosetter 20 flyktninger pr. år i perioden , totalt 60 personer i kommende 3 års periode Heians forslag falt med 10 mot 1 stemme (Frp) Rådmannens innstilling vedtatt med 10 mot 1 stemme (Frp)

4 HS-036/13 Vedtak: 1. Denne saken erstatter vedtak i K.sak 85/ Nøtterøy kommune imøtekommer IMDIS forespørsel om å motta 30 flyktninger i året i perioden , til sammen 90 personer, eksklusiv familiegjenforeninger. 3. Det opprettes 100 % stilling i NAV for å ivareta økt bosetting. Stillingen innarbeides i budsjettet for Det etableres økt samarbeid med frivillige organisasjoner og trossamfunn. 5. Det utredes i egen sak mulighet for, og konsekvenser av, å innføre fleksibelt barnehageopptak gjennom året for barn med spesielle behov, der barn i flyktningfamilier inngår. 6. For å tilrettelegge for at barn i flyktningfamilier skal få delta på flest mulig arenaer utredes en kostnadsmodell for redusert foreldrebetaling i barnehage og sfo. 7. Behov for boliger ivaretas i boligsosial handlingsplan Formannskapet Behandling: Bjørn Kåre Sevik, FRP fremmet Ann Kristin Heians forslag fra hovedutvalget. Nøtterøy kommune bosetter 20 flyktninger pr. år i perioden , totalt 60 personer i kommende 3 års periode. Hovedutvalgets innstilling ble vedtatt med 10 mot 1 stemme (FRP) som ble avgitt for Seviks forslag FS-138/13 Vedtak: 1. Denne saken erstatter vedtak i K.sak 85/ Nøtterøy kommune imøtekommer IMDIS forespørsel om å motta 30 flyktninger i året i perioden , til sammen 90 personer, eksklusiv familiegjenforeninger. 3. Det opprettes 100 % stilling i NAV for å ivareta økt bosetting. Stillingen innarbeides i budsjettet for Det etableres økt samarbeid med frivillige organisasjoner og trossamfunn. 5. Det utredes i egen sak mulighet for, og konsekvenser av, å innføre fleksibelt barnehageopptak gjennom året for barn med spesielle behov, der barn i flyktningfamilier inngår. 6. For å tilrettelegge for at barn i flyktningfamilier skal få delta på flest mulig arenaer utredes en kostnadsmodell for redusert foreldrebetaling i barnehage og sfo. 7. Behov for boliger ivaretas i boligsosial handlingsplan.

5 Dokumentoversikt: Tegninger/øvrige saksdokumenter er tilgjengelige på kommunens hjemmeside. Kortversjon Kommunestyret ber rådmannen klarlegge hva som må tilrettelegges for å imøtekomme henvendelse fra IMDI om å motta 30 flyktninger per år i perioden Rådmannen ser positivt på at det bes om en ytterligere utredning av mulighetene for å ta i mot det antall flyktninger IMDI anmoder om. Alle landets kommuner er anmodet om å bosette flere, da det nå er 4000 flyktninger som er innvilget oppholdstillatelse, men er uten bostedkommune. Rådmannen mener det er mulig for Nøtterøy kommune å motta økt antall flyktninger under de forutsetninger som fremkommer i saksutredningen. Nøtterøy kommune ønsker å tilrettelegge for et åpent og inkluderende samfunn, hvor alle som flytter hit får ivaretatt sine rettigheter, utøver sine plikter, og opplever Nøtterøy som et godt sted å bo. Mangfold er en styrke ved lokalsamfunnet, både når det gjelder flyktninger, og andre med ulike bakgrunn og historie. Det store flertallet av flyktninger som er innvilget oppholdstillatelse bringer med seg kulturer, holdninger og verdier som tilfører det norske samfunn mangfold, ny kunnskap, tiltrengt arbeidskraft og nye perspektiv. Mange er ressurssterke mennesker, flere har høy utdanning, og er mennesker som vil og kan bidra i samfunnet, både i arbeid og privat. Saksutredningen legger til grunn at Nøtterøy kommune tar i mot 30 flyktninger per år i en treårsperiode, ekskludert familiegjenforeninger. For å kunne ta mot 10 flere flyktninger per år enn tidligere utredet vil følgende tiltak være nødvendig. For å eksemplifisere, er det i saksutredningen beskrevet en tenkt situasjon der de som kommer er 5 enslige voksne, samt en familie med to voksne og 3 barn. Dette bildet gir en indikasjon på muligheter og utfordringer. 1. Bolig: o Det må skaffes til veie ytterligere 5 hybler, samt et ekstra hus med 3 4 soverom, forutsatt en bosetting av 5 enslige og en familie med 5 personer. For å realisere benyttes Husbankens tilskuddsordninger. o Ansvar for anskaffelse av boliger og inngåelse av leiekontrakter legges til eiendomsforvaltningen. o Oppfølging av leiekontrakten legges til NAV. 2. Barn og unge: o Det vurderes å innføre et fleksibelt barnehageopptak slik at barn i flyktningfamilier kan starte i barnehage så fort som mulig etter bosetting o Det vurderes å innføre reduserte satser/fritak for egenbetaling i barnehage og SFO Gslik at flyktningbarn ikke deltar av økonomiske årsaker. o Oppfølging av 3 barn vil ikke få økonomiske konsekvenser i barnehage/skole/sfo/helsestasjon/ppt, men det må påregnes et økt behov for oppfølging. Det kan gjøre det nødvendig å omprioritere ressursinnsatsen innenfor tjenestene. o Ressurser innen barnehage/skole/sfo/helsestasjon/ppt utredes på nytt dersom familiegjenforeninger skulle tilsi det. 3. Norsk og samfunnsopplæring: o Introduksjonsprogrammet krever kjøp av ytterligere 5 plasser på voksenopplæringen for å ivareta rett og plikt til opplæring o Kostnader til grunnskoleopplæring for de over 18 år kan tilkomme, uten at dette er kalkulert. Kostnader til introduksjonsprogrammet er i regneeksempelet 4. Språk- og arbeidstreningsplasser:

6 o Det er nødvendig å arbeide for at ulike arbeidsplasser i større grad er villig og interessert i å ta i mot elever for arbeidspraksis og ansettelser av innvandrere, gjennom aktivt samarbeid med næringsliv og kommune. 5. Oppfølging koordinering - samarbeid: o Ved å øke antall bosettinger og økt oppfølging i bolig, styrkes NAV med 100% stilling. o NAV vil arbeide for bedre koordinering og samarbeid internt og med eksterne samarbeidsinstanser, slik at oppfølgingsarbeidet vil kunne effektiviseres. o Fortsatt økt fokus på samarbeid med frivillige organisasjoner, personer, trossamfunn, samt likemannsarbeid, vil være en ressurs å bruke i større grad enn det som gjøres i dag. 6. Økonomiske konsekvenser: o Boligfremskaffelse må planlegges og budsjetteres, og Husbankens virkemidler benyttes. Kostander til investeringsbehov må utredes. o Økt integreringstilskudd vil som hovedregel dekke de ekstra utgiftene som vil påløpe ift deltakelse i introduksjonsprogram, samt oppfølging ift bosetting. 1.0 Innledning Oppfølging av kommunestyrevedtak KS085/13: Nøtterøy kommune bosetter 20 flyktninger per år i perioden , totalt 60 personer inklusiv enslige mindreårige i kommende 3 årsperiode. Kommunestyret ber rådmannen klarlegge hva som må tilrettelegges for å imøtekomme henvendelsen fra IMDI om mottak av flere flyktninger. 1.1 Bakgrunn: IMDI anmoder Nøtterøy om å bosette 30 flyktninger inklusiv 3 enslige mindreårige per år i perioden Dette er 10 mer enn vedtaket som foreligger for perioden , og 10 mer enn rådmannens forslag i sak KS085/13. Uansett vedtak om antall, vil det måtte påregnes familiegjenforening i tillegg. Mottak av 3 mindreårige flyktninger vurderes ikke i denne saken. Bakgrunn for dette er at det avventes en avklaring av finansiering av ordningen. Å bosette 30 flyktninger per år, til sammen 90 i en treårsperiode, er gjennomførbart under forutsetning om at legges til rette praktisk og økonomisk. Det er et økende behov for bosetting av flyktninger fra mottak til kommunene, og samarbeide om bosetting er nedfelt i egen avtale mellom KS og IMDI. Dette er ikke en lovpålagt oppgave for kommunen, men det er et felles ansvar å hindre at personer med innvilget opphold i Norge ikke blir sittende i mottak. En rask overføring til kommunen vil bidra til at raskere integreringsarbeid, og øke sannsynligheten for en vellykket integrering i samfunnet. Nøtterøy kommune er et flerkulturelt samfunn, litt over 10 % av befolkningen har innvandrerbakgrunn. Den demografiske utviklingen fremover tilsier at Norge trenger arbeidskraft for å løse fremtidige oppgaver innen arbeids- og næringsliv. Flyktninger som får innvilget oppholdstillatelse er en ressurs som bringer med seg kultur, holdninger og verdier som tilfører det norske samfunn mangfold, ny kunnskap, arbeidskraft og nye perspektiv. Mange er ressurssterke, har høy utdanning, og vil, og kan bidra i samfunnet, både i arbeid og privat. Realiteten er også at noen flyktninger har en historie som må bearbeides. Det er krevende å komme til et nytt land, og å forstå og delta i en helt ny kultur.

7 Noen er analfabeter, noen har liten eller ingen utdanning. Mange har ulike utfordringer. Det kan være dårlig helse, krigsskader, traumer, noen er analfabeter. For disse er det viktig å legge til rette for en god prosess for integrering og inkludering i samfunnet. For å kunne ta i mot og bosette ytterligere 10 flyktninger i året må det etter rådmannens vurdering iverksettes noen særskilte tiltak. Flere av disse tiltakene vil gi en positiv effekt for alle flyktningene som kommer til Nøtterøy. 2.0 Vurderinger 2.1 Bolig Basert på erfaringer kommer det flest enslige flyktninger, disse utgjør ca 90 %, flest menn. Etter bosetting søker flere familiegjenforening, noe som derfor er komplisert å forutberegne og planlegge for. Det vil alltid hefte usikkerhet ved hvilke typer boliger som må fremskaffes, og hvor mange. Erfaringsmessig er det krevende å få innpass på det private leiemarkedet, og det er nødvendig å tilrettelegge for kommunale boliger. Avtaler på det private markedet blir et supplement. Det foreligger en boligsosial handlingsplan som har tatt hensyn til behovet for boliger basert på ca 20 nye flyktninger i året. Under fremstilles endring i behov dersom antallet økes til 30 per år. Utgangspunkt for beregning er at kommunen tar i mot 5 voksne enslige samt en familie på 2 voksne og 3 barn. Antatt behov for boliger ved bosetting av 20 personer inkludert 3 enslig mindreårige: : Antall personer Størrelse bolig Hybel Leiligheter/ Enebolig 8 personer (enslige) Et soverom, med kjøkken/ bad 5 Hvorav 3 er enslig mindreårige som inkluderes i bofelleskap 5 personer, familie 3 soverom, med kjøkken/ bad 1 4 personer, familie 2 soverom, med kjøkken/ bad 1 3 personer, familie 2 soverom, med kjøkken/ bad 1 Antatt behov boliger ved bosetting av 30 personer inkludert 3 enslig mindreårige: Antall personer Størrelse bolig Hybel Leiligheter/ Enebolig 13 personer (enslige) Et soverom, med kjøkken/ bad 10 Hvorav 3 er enslig mindreårige som inkluderes i bofellesskap 5 personer, familie 3 soverom, med kjøkken/ bad 2 4 personer, familie 2 soverom, med kjøkken/ bad 1 3 personer, familie 2 soverom, med kjøkken/ bad 1 Enhetene bør i første omgang planlegges for å leie, og leiekostnader må ligge på et nivå som gjør at de som leier har en mulighet til å betjene husleien med den inntekten de har gjennom introduksjonsstønaden. Dette er viktig for å håndtere og disponere egen økonomi. På sikt vil det være en fordel med kjøp av egen bolig. Lån fra Husbanken vil være et viktig virkemiddel. Det anbefales som en hovedregel at kommunale boliger anskaffes mtp utleie for en periode f.eks 3-5 år, og at det i denne perioden arbeides aktivt med anskaffelse av egen bolig. Boliger vil da frigjøres til andre. Opptrappingsfrekvensen for nye boliger vil avta når det skjer en naturlig gjennomstrømning i kommunale leieforhold. Rådmannen ønsker ikke at det skjer en opphoping av en homogen gruppe i avgrensede bomiljøer. For å få til et inkluderende samfunn er det viktig med mangfold i bomiljøene i hele

8 kommunen. Til tross for dette kan det på kort sikt være nødvendig å benytte de boligene som er tilgjengelige, selv om disse ligger i nær tilknyttning til hverandre. Dette anses som et bedre alternativ enn at bosettingen evt tar lenger tid. Det forutsettes at husbankens virkemidler benyttes, og at investeringsbehov og midler til vedlikehold og drift vurderes i arbeidet med budsjett, økonomiplan og handlingsplan. 2.2 Barn og unge Hvor mange barn/unge som vil ankomme er usikkert. Utregningen i eksemplet baserer seg på 3 barn. Bosetting av enslige medfører ofte familiegjenforening etter en tid, erfaringsmessig kan det være barnerike familier. Om barna har utfordringer vil variere, men av erfaring bør kommunen være forberedt på at noen av disse vil ha utfordringer både ift lese/skrivevansker, psykiske og sosiale utfordringer. Med et stipulert antall på 3 barn vil ikke dette i utgangspunktet medføre behov for ressursøkning. Det kan imidlertid gjøre det nødvendig å omprioritereressursinnsatsen innenfor tjenestene. Dersom det kommer flere barn, eller familiegjenforeninger med økt antall barn, må ressurstilgangen vurderes. Det er avgjørende for en god integrering at foreldrene raskest mulig kommer inn i introduksjonsprogram, slik at de ikke blir gående passivt hjemme og vente på opplæring i språk og samfunnsfag. En utfordring for å ikke starte i introduksjonsprogram er at det ikke er tilgjengelig barnehageplass. Med et barnehageopptak i året må mange vente, kanskje opp til et år før de kan starte opp i program. I denne tiden får verken voksne eller barn det nettverk som anses nødvendig for å lære språk, bli kjent med andre, og få kontakt med norsk kultur og samfunn. I tillegg vil dette være en økonomisk utgift i form av sosialhjelp i stedet for introduksjonsstønad. Det er avgjørende for å få til en rask integrering at familiene får opptak i barnehage utenom ordinære opptak, og at de kan starte raskt. Familiene har dårlig økonomi da de lever på introduksjonsstønad. Det bør utredes en mulighet for å få redusert pris både ift barnehage, og SFO. 2.3 Rett og plikt til norsk og samfunnsopplæring Introduksjonsprogrammet innebærer en rett og plikt til deltakelse i norsk- og samfunnsopplæring. Ved et mottak på 10 ekstra flyktninger er det vanskelig å si noe bestemt om hvor mange som vil ha rett og plikt til introduksjonsprogram. Noen vil ha rett til å være hjemme med barn, andre kan være i en helsemessig situasjon som gjør at de ikke kan delta i introduksjonsprogram, noen vil være under 18 år osv. En antakelse kan være at ca halvparten vil være aktuelle for introduksjonsprogram, dvs 5. De som er over 18 år vil ha rett til grunnskole for voksne. Dette kjøpes i dag av Tønsberg voksenopplæring. En grunnskoleplass koster i dag ca per elev per år. 2.4 Språktreningsplasser For å fremme rask integrering er det generelt viktig at flyktningene ifm introduksjonsprogrammet får anledning til å være i arbeidslivet, dette for å lære norsk, bli kjent med norsk kultur og norsk arbeidsliv. Samtidig er det ofte på arbeidsplassen det dannes nettverk som fremmer trivsel og integrering. Dette fordrer et arbeidsliv som tar i mot flyktninger på praksisplasser i ordinære virksomheter. Her kreves det informasjon og tilrettelegging/ bistand til arbeidsgivere i både privat og offentlig virksomhet. En åpen utadrettet og aktiv holdning både fra politisk og administrativ side vil kunne være med på fremme at flere samfunnsaktører imøtekommer dette som en positiv mulighet, samtidig som det tas et samfunnsansvar.

9 2.5 Oppfølging Koordinering Samarbeid For å kunne ta i mot 10 flere flyktninger enn tidligere år må det avsettes mer ressurser til å kunne følge disse opp. Flyktningene som kommer har ulike forutsetninger, og trenger ulik form for oppfølging. Flyktninger som kommer er en ressurs som bringer med seg kultur, holdninger og verdier som tilfører det norske samfunn mangfold, ny kunnskap, arbeidskraft og nye perspektiv. Mange er ressurssterke og både ønsker og kan, bidra i samfunnet. Noen har opplevd hendelser som har satt varige spor, både psykisk og fysisk. I en slik situasjon er det krevende å komme til et nytt land, forstå og delta i en ny kultur, forstå andre spilleregler og forventinger og lære et nytt språk. Mottak og oppfølging er en langsiktig jobb, hvor det også kreves spesiell kompetanse ift andre kulturer, kommunikasjon og spesifikt lovverk. Noen nyankomne flyktninger kan ha urealistiske forventninger til samfunnet de kommer til, eks når det gjelder bolig, tilgjengelighet til ansatte, økonomiske ytelser og ønske om bistand. Språkproblemer kan gjøre kommunikasjonen tidkrevende, og kan skape misforståelser. Ulikhet i kultur og manglende kunnskap om hverandres ulike regler for samhandling kan skape situasjoner som kan være utfordrende og som krever ekstra oppfølging. Samtidig er det et overordnet mål at alle skal klare mest mulig selv, slik at de opplever selvstendighet og mestring. Det er i dag ikke avsatt ressurser til å følge opp flyktningene i hjemmet, utenom praktisk hjelp og veiledning i bosettingsfasen, og generell veiledning underveis når det oppstår situasjoner. Meningen er at de selv skal øve seg i å stå mest mulig på egne ben, og få den oppfølgingen som er nødvendig gjennom introduksjonsordningen og generell veiledning. En tettere oppfølging av enkelte kan vise seg å være nødvendig. Andre vil kunne bli raskere selvhjulpne ved en noe tettere oppfølging i en periode. Det skjer i dag fruktbart og spennende samarbeid med flere frivillige organisasjoner og trossamfunn, hvor inkludering av flyktninger er fokusert. Nøtterøy kommune samarbeider med Røde kors om «flyktningguide», Sanitetsforeningen er aktiv samarbeidspart bl.a. gjennom Sesam, svømmegrupper osv, samt at det benyttes tilbud om deltakelse i begivenheter i regi av andre frivillige organisasjoner. NAV har også iverksatt ulike prosjekter ift fattigdom, bl.a et eget prosjekt sammen med IMDI spesielt rettet mot hjemmeværende innvandrerkvinner. For å lykkes med vellykket integrering av flyktninger generelt kreves det et godt samarbeid mellom de ulike etater i kommunen: nav, rus og psykiatritjenesten, hjemmetjenesten, boligkontor, eiendomsforvaltning, skole, barnehage, SFO, kultur og fritidskontoret, helsetjenester, frivillighetssentralen m.fl. Utfordringer må løses på tvers av sektorgrenser, og løses med samarbeid, nytenking og kreativitet. Videre må det tas initiativ til, og etableres et tettere, mer forpliktende samarbeid med frivillige organisasjoner, personer, trossamfunn, og ikke minst å bruke flyktningene selv som ressurser ift nyankomne flyktninger og hverandre. 2.6 Økonomiske konsekvenser De økonomiske konsekvenser lar seg ikke beregne eksakt, ut fra ovennevnte faktorer, da integreringstilskuddet vil variere ut fra faktisk mottatt flyktninger, deres alder, familiestatus, osv, og når på året de ankommer kommunen etc. TILSKUDD (2013 satser)

10 Integreringstilskuddet fordeler seg slik: Type tilskudd/år Sats År 1 År År År År skoletilskudd (voksen) (barn) (enslig voksen) (enslig mindreårig) barnehagetilskudd (engangstilskudd) eldretilskudd (engangstilskudd) Til opplæring i norsk og samfunnskunnskap gis det eget tilskudd i 3 år (5 år for de som kom før 2010): Tilskuddsår Lav sats Høy sats År År År År 4 År 5 (2009) Dersom en med all usikkerhet som er heftet til en slik kalkulering, likevel beregner at de 10 ekstra fordeler seg slik: 5 enslige voksne, samt et par med 3 barn, vil tilskudd for disse utgjøre ca i 2014: enslige sats år voksne sats år barn sats år Barnehagetilskudd engangssum barn Tilskudd til norsk og samfunnsopplæring 7 personer år Stipulert tilskudd 10 personer UTGIFTER: Introduksjonsstønaden utgjør i snitt (2014-tall) per person. Et stipulert tall vil derfor være at ved et mottak på 10 ekstra vil sannsynlig introduksjonsstønad til 5 personer være per år. Familien på to voksne og tre barn vil motta sosialhjelp til livsopphold og husleie. Etter gjeldende satser (husleie og strøm utgjør kr 9000, ,-) vil dette utgjøre kr ,- per måned eller kr ,- per år. Disse tallene er usikre da disse personene vil bosettes utover kalenderåret. Summen kan derfor med stor sannsynlighet nedjusteres til en årseffekt tilsvarende i 6 måneder. Dette fremgår i tabellen lenger ned. Økt mottak og oppfølging krever mer stillingsressurser, spesielt til bo-oppfølging. Det er også ønskelig å øke innsatsen for å komme i en mer offensiv posisjon til å initiere et tettere samarbeid innad i kommunen, ift eksterne samarbeidsetater og frivillige organisasjoner, for bedre koordinering og utnytting av de totale ressursene. En sterkere satsning på et større fagmiljø vil gi flere positive effekter og økt innsats og fokus på integrering og inkludering. Det foreslås derfor å øke stillingsressurs på NAV med 100 %, ca NAV leder vil iverksette tiltak for å minske sårbarheten ift evt fravær.

11 Kostnader til voksenopplæring vil øke. Det betales per capita ut fra nivå på norskkunnskaper og den enkeltes deltagelse. Det er vanskelig å bergene kostnadene da budsjetteringen er gjensidig avhengig av hvor mye de andre kommunene i 6 kommunesamarbeidet (om voksenopplæring) bruker plassene. En forenklet oversikt kan antyde en gjennomsnittlig pris for kjøp av plasser til ca ,- per år. For 5 deltakere vil denne utgiften da utgjøre Summen kan med stor sannsynlighet nedjusteres til en årseffekt (6 av 12 måneder) på kr kr ,-. Oversikt tilskudd / kostnader 2014 og 2015 Beskrivelse Tilskudd Introduksjonstønad 5 personer ( x6/12) Stønad til livsopphold familie ( x6/12) Norskopplæring ( x6/12) Ny stilling, 100% Sum kostnader Netto Differansen mellom inntekter og utgifter er konstruert som følge av de mange usikre faktorene i regnestykket. Den gir kun en antydning av hva de økonomiske konsekvensene kan bli hvis det tas i mot 10 ekstra flyktninger. Effekten for 2014 viser en positiv differanse mellom tilskudd og utgifter på kr ,-. Effekten for 2015, hvor man må regne med full årseffekt, viser en negativ differeanse mellom tilskudd og kostnader på kr ,-. Kapasitet til oppfølging innenfor barnehage, skole og helsetjenestene må vurderes og prioriteres ut fra hvilket behov de som kommer har. 3.0 Oppsummering - Hva må til for å ta imot 10 ekstra flyktninger per år? Utgangspunkt: 5 voksne enslige, samt en familie på 2 voksne og 3 barn. Bolig: o Det må skaffes til veie ytterligere 5 hybler, samt et ekstra hus med 3 4 soverom, forutsatt en bosetting av 5 enslige og en familie med 5 personer. For å realisere dette benyttes Husbankens tilskuddsordninger. o Ansvar for anskaffelse av boliger og inngåelse av leiekontrakter legges til eiendomsforvaltningen. o Oppfølging av leiekontrakten legges til NAV. Barn og unge: o Det vurderes å innføre et fleksibelt barnehageopptak slik at barn i flyktningefamilier kan starte i barnehage så fort som mulig etter bosetting o Det vurderes å innføre reduserte satser/fritak for egenbetaling i barnehage og SFO slik at flyktningbarn ikke deltar av økonomiske årsaker. o Oppfølging av 3 barn vil ikke få økonomiske konsekvenser i barnehage/skole/sfo/helsestasjon/ppt, men det må påregnes et økt behov for oppfølging. o Ressurser innen barnehage/skole/sfo/helsestasjon utredes på nytt dersom familiegjenforeninger skulle tilsi det. Norsk og samfunnsopplæring: o Introduksjonsprogrammet krever kjøp av ytterligere 5 plasser på voksenopplæringen for å ivareta rett og plikt til opplæring o Kostnader til grunnskoleopplæring for de over 18 år kan tilkomme, uten at dette er kalkulert. Kostnader til introduksjonsprogrammet er i regneeksempelet

12 Språk- og arbeidstreningsplasser: o Det er nødvendig å arbeide for at ulike arbeidsplasser i større grad er villig og interessert i å ta i mot elever for arbeidspraksis og ansettelser av innvandrere, gjennom aktivt samarbeid med næringsliv og kommune. Oppfølging koordinering - samarbeid: o Ved å øke antall bosettinger og økt oppfølging i bolig, styrkes NAV med 100% stilling. o NAV vil arbeide for bedre koordinering av samarbeid internt og med eksterne samarbeidsinstanser, slik at oppfølgingsarbeidet vil kunne effektiviseres. o Fortsatt økt fokus på samarbeid med frivillige organisasjoner, personer, trossamfunn, samt likemannsarbeid, vil være en ressurs å bruke i større grad enn det som gjøres i dag. Økonomiske konsekvenser: o Boligfremskaffelse må planlegges og budsjetteres, og Husbankens virkemidler benyttes. Kostander til investeringsbehov må utredes. o Økt integreringstilskudd vil som hovedregel dekke de ekstra utgiftene som vil påløpe. 4.0 Konklusjon. Etter en totalvurdering og administrasjonens utredning, med forutsetninger, mener rådmannen at Nøtterøy kommune bør imøtekomme IMDIS forespørsel om å motta 30 flyktninger i året i perioden , til sammen 90 personer. For å legge til rette for den økte bosettingen, samt å bedre kommunens integrering og inkluderingsarbeid, opprettes det en 100 prosent stilling i NAV finansiert med økt integreringstilskudd. Videre etableres det økt samarbeid med frivillige organisasjoner og trossamfunn. Rådmannen anser at behovet for nye boliger ivaretas gjennom kommunens boligsosiale handlingsplan. Rådmannen anser det også som hensiktsmessig å utrede fleksibelt barnehageopptak gjennom året for barn med spesielle behov, blant annet for barn i flyktningfamilier. Videre anbefales det å utrede en modell for redusert foreldrebetaling i barnehage og SFO for flyktningfamilier. Det fremmes egne politiske saker om disse tiltakene.

13 Nøtterøy kommune JournalpostID: 13/30005 Arkiv: FE-600 Saksbehandler: Ole Karsten Onarheim, Telefon: Eiendomsforvaltning Boligfornyingsprogrammet Utvalg Møtedato Saksnummer Fast bygge- og vedlikeholdskomite /13 Formannskapet /13 Kommunestyret /13 Rådmannens innstilling Saken tas til etterretning med de strategier som er angitt under konklusjon i saksfremstillingen. Rådmannen bes arbeide videre med de tiltak som er spesifisert Fast bygge- og vedlikeholdskomite Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt FBV-049/13 Vedtak: Saken tas til etterretning med de strategier som er angitt under konklusjon i saksfremstillingen. Rådmannen bes arbeide videre med de tiltak som er spesifisert Formannskapet Behandling: FBVs innstilling enstemmig vedtatt FS-137/13 Vedtak: Saken tas til etterretning med de strategier som er angitt under konklusjon i saksfremstillingen. Rådmannen bes arbeide videre med de tiltak som er spesifisert.

14 Dokumentoversikt: Vedlegg 1. Kopi av oversikt over objekt boliger. 2. Utdrag av SSBs publikasjoner Henvisninger: 1. Se boligsosial handlingsplan for vedtatt i KS-sak nr 076/ Rusmiddelpolitisk handlingsplan for vedtatt i KS-sak nr 35/ Kostratallsrapportering Oversikter over hva kommunen bruker på drift, vedlikehold og administrasjon av boligene. Kortversjon Boligfornyingsprogrammet omfatter opprusting og fornyelse av boligmassen. Saken behandler også konkrete utfordringer med bruken av den kommunale boligmassen. Til sammen teller den pt 367 boenheter. Saken bygger på føringer i boligsosial handlingsplan vedtatt i Innledning Leietakerne i kommunens boliger er en sammensatt gruppe. Det kreves mye samordning og arbeid innenfor mange fagfelt for å oppnå en god boligforvaltning og utnytte tilgjengelige ressurser optimalt. Kommunestyret vedtok i K-sak 076/12 boligsosial handlingsplan Denne handlingsplanen gir føringer for arbeidet med revisjon av boligfornyingsprogrammet. Planen omhandler boliger og botiltak for de grupper av befolkningen som har vansker med å skaffe seg bolig eller beholde en tilfredsstillende bolig. Kommunen har også en rusmiddelpolitisk handlingsplan. I denne planen beskrives blant annet forslag til tiltak, samarbeidspartnere og oppfølging og rehabilitering av rusmiddelmisbrukere. En vellykket gjennomføring og oppfølging av tiltakene beskrevet i denne planen, vil på sikt gi reduksjon på tilgang på søkere til kommunale boliger. Boligfornyingsprogrammet skal sammenfatte kommunens politikk på forvaltning og fornyelse av kommunens boliger. Dette omfatter både boliger for ulike typer vanskeligstilte, flyktninger og for eldre. Faktagrunnlag Definisjoner av ulike begreper rundt boligforvaltning er hentet fra Statistisk sentralbyrås publikasjoner og angitt i vedlegg til saken. Kommunale boligtyper Boligbehovet er sammensatt for de ulike brukergrupper. Nøtterøy kommune har i sine planer delt opp behovet i ulike kategorier. Følgende boligtyper er opplistet i gjeldende boligsosial handlingsplan for Nøtterøy: Boliger med livsløpsstandard for trygdede og eldre. Boliger for trygdede og eldre uten livsløpsstandard. Boliger innenfor psykiatri. Boliger for sosialt og økonomisk vanskeligstilte. Boliger for rusavhengige. Boliger for utviklingshemmede. Boliger for flyktninger (UDI avtale).

15 Boliger for flyktningbarn. Boliger for mennesker med demens. Midlertidig bosted. Lovverk og retningslinjer Av veiledninger på Husbankens nettsider følger det at ingen etter norsk rett har varig rett til bolig. Men kommunen har plikt til å medvirke til å skaffe midlertidig botilbud til de som har behov for det. Aktuelt lovverk er lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-7 og lov om sosiale tjenester i NAV 15. Nøtterøy Kommune har utarbeidet retningslinjer og rutinebeskrivelser for rett til tildeling av kommunens boliger. Det foreligger pr dags dato ingen retningslinjer eller veiledninger på hvilken standard boliger i kommunens eie bør ha. Standarden vil naturlig henge sammen med leienivåets størrelse. Jo høyere leie jo større økonomisk mulighet for vedlikehold og oppgradering. Boligmassen For å dekke de løpende boligbehov, er det registrert følgende boligmasse i Nøtterøy kommune: 353 leiligheter. 11 eneboliger. 6 boligcontainere. 1 bolig tilhørende Borgheim Sentrumsbygg som leies av kommunen. Boligmassen utgjør til sammen ca kvm BTA. Med en nøktern gjennomsnittlig kvadratmeterpris på kr ,- gir det en total verdi på minimum 600 millioner kroner. Kvaliteten på boligmassen er svært variabel. Markedsverdien vil derfor variere også sett hen til svært ulik beliggenhet på boligmassen. I denne sammenheng må det bemerkes at det største antall boliger er ulike typer aldersboliger. Disse ligger sentralt plassert og vil kunne gi høy markedsverdi dersom salg vurderes som relevant. Basert på NS 3454 Livssykluskostnader for byggverk er det estimert et normtall (annuitet) for normalt verdibevarende vedlikehold på 170 kr pr m2. Det gir for Nøtterøys vedkommende et årlig estimert behov: x 170 = 5,1 mill kr for boligmassen alene. Snittbudsjett de siste 3 år er ca 1,5 mill kr pr år. Løpende regnskaper viser at det er forbrukt mer enn budsjettert, da snitt forbruk pr år utgjør ca 2,2 mill. I tillegg er det bevilget til en hel rekke investeringstiltak som tar opp i seg tidligere års etterslep, konsekvenser av hærverk, branner og ombygninger som følge av endret bruk. Årlige husleieinntekter utgjør ca 22 mill kr. Leien oppjusteres årlig iht KPI-indeksen jf husleiekontraktene og husleieloven 4-2. Husleiene ble i 2010 vurdert opp mot markedspriser, såkalt gjengs leie. Regulering av husleie til gjengs leie kan gjøres hvert tredje år, jf husleieloven 4-3. Vurderinger Kommunen har flere utfordringer med den kommunale boligmassen. Noen sentrale utfordringer kan skisseres slik: løpende vedlikehold av bygningsmassen hærverk, branner og sikkerhetsforhold fordeling og bruk av bygningsmassen tilpasset brukernes behov naboulemper støy, søppel, trafikk, nattebråk med mer

16 Kommunen økonomiske situasjon gjør det utfordrende å prioritere økte budsjettmidler til drift- og vedlikehold av bygningsmassen. Det arbeides derfor med strategier for å få mest mulig ut av hver bevilget vedlikeholdskrone. Rådmannen foreslår i saken noen endringer for å oppnå bedre vedlikehold. Deler av kommunens boligmasse har beboere med lav boevne. Det har de senere år vært flere tilfeller av hærverk på kommunale boliger samt branner med store konsekvenser. Det arbeides med å redusere faren for hærverk og branner samt redusere ulemper som påføres naboer. Ved tildeling av boliger til eldre (omsorgsboliger), fysisk funksjonshemmede og utviklingshemmede vil det være et langt boperspektiv. Boliger for øvrige brukergrupper vil være midlertidig botilbud med varierende tidshorisont. Boligbehovet varierer over året. I tillegg til boliger til personer som ikke har bolig omfatter også boligbehovet boliger til personer som har uegnet bolig. Rådmannen har igangsatt et arbeid med gjennomgang av husleiekontrakter og oppsigelse av kontrakter som beboere som ikke lenger har behov for kommunalt botilbud. Dette innebærer også rokkeringer av beboere for å tilpasse botilbudet til behovet. Resultatet av dette arbeidet og i hvor stor grad det vil fristille boliger, er ikke klart på nåværende stadium. Boliger for trygdede og eldre med og uten livsløpsstandard Det kan etter 2020 forventes en sterk økning av eldre. Det vil derfor bli økende behov for boliger som er godt tilpasset eldre mennesker. Mange eldre i dag har god økonomi, har egen bolig for salg og ønsker seg ofte tilleggsytelser i eget bomiljø. Dette kan være tilbud om felles kantine, felles fritidstilbud, tjenester som vask av klær og leilighet, lett tilgang til parkeringsplasser osv. Denne gruppen av eldre utgjør et marked som private bolig- og eiendomsutviklere i stadig større grad tar hånd om. I Nøtterøy kommune er det i forbindelse med kommuneplanrulleringen flere seniorboligprosjekt til vurdering. Kommunen som boligbesitter bør ha fokus på den delen av de eldre som har behov for særskilte tiltak og vesentlig omsorgstilbud som grenser opp mot det som tilbys i sykehjem. Sentralisering av omsorgleiligheter for denne gruppen vil ha samfunnsøkonomiske fordeler. Rådmann har i sak om bruk av Gipø skissert at flere omsorgsleiligheter i eksisterende bygningsmasse på Gipø bør vurderes nærmere. Deler av de arealer som nå skal utvikles og rehabiliteres på Gipø vil kunne betjene de behov som vil melde seg innen kommende 10-års periode. Kommunens boliger for eldre er samlet i noen større komplekser: Ekeberg/ Skogveien, 57 boenheter Hjemsengveien 9,11,13 og 15 ved Gipø, 46 boenheter Klokkerveien/ Doktorgården, 39 boenheter Fasanveien 11,13 og boenheter Boligene på Ekeberg/Skogveien ligger i et attraktivt strøk på Teie. Det kan forventes noe utskifting av beboere her i de kommende år. Det bør vurderes om eierskap, forvaltning og drift av dette boligkomplekset skal endres. Det er kan være aktuelt å vurdere salg eller omdanning til borettslag eller sameie. Dersom det vurderes å etablere et sameie vil nåværende beboere ha lovfestet rett til å kjøpe. Ved etablering av et borettslag på denne del av boligmassen vil det etableres boretter som kan reguleres i vedtektene for borettslaget. Omsorgsboligene i Hjemsengveien 9, 11, 13 og 15 er i god stand og bør beholdes av kommunen som omsorgsleiligheter. Plasseringen nær inntil Gipø gjør at driften av boligene og yting av omsorgstjenester til beboerne vil kunne være økonomisk gunstig.

17 Boligene i Klokkerveien er samlet rundt den eldre bygningen Doktorgården. Bygningsmasse har et omfattende rehabiliteringsbehov. Det kan også vurderes om levetiden for noe av denne bygningsmassen er utgått. Også for denne bygningsmasse kan det vurderes salg og omdanning til borettslag eller sameie. I Fasanveien 11, 13 og 15 eier kommunen til sammen 22 leiligheter som kan vurderes på samme måte som de adresser som er nevnt i avsnittet over. Endring av eierskap og driftsform for kommunens eldreboliger vil reise mange følelser og har mange praktiske og juridiske sider. På den annen side vil salg gi kommunen betydelige inntekter som kan brukes på å løse de utfordringene man står ovenfor i de kommende 10-år. På bakgrunn av ovenstående foreslår rådmannen at det i løpet av 2014 fremmes egen sak om eierskap og driftsform av boligene på Ekeberg/Skogveien, Klokkerveien/Doktorgården og Fasanveien. I saken må inngå vurderinger av alle sakens juridiske og økonomiske sider. Dagens leietakere må høres. Boliger for utviklingshemmede inkludert bevegelseshemmede/fysisk funksjonshemmede mv. Denne gruppen må ha fysiske tilrettelegginger for å fungere i bosituasjonen. Behovene for bolig og oppfølging for denne gruppen er spesielle og vil vare livet ut. Boligene i Engveien 8 på Teie er vurdert og rådmannen anbefaler at denne boligen selges. Beboerne må tilbys andre botilbud med moderne standard. Dette arbeidet er igangsatt. Kommunen har planlagt kjøp av Kirkeveien 204. Eiendommen som er tillatt bebygget med 8 boenheter, kan utnyttes til denne brukergruppen. Det har tatt tid å avklare planmessige forhold ved eiendommen og endelig kontrakt er ikke ferdigforhandlet. Det gjenstår avklaring av noe momsproblematikk før avaleutkast kan ferdigforhandles og fremlegges for politisk behandling. Det er foreløpig anslått en total kostnad på kjøp/ bygging på ca 24 millioner kr. Veståsveien beholdes og utvides med minst 1 leilighet og priortieres mht løpende vedlikehold. Boliger for rusavhengige. Det er registrert et økende boligbehov for personer som har en rusavhengighet/psykisk lidelse. Kommunen har erfaring med at denne type beboere til tider begår hærverk og i mange tilfeller bryter vanlige ordensregler. Erfaringstall fra analyser av bruk av vedlikeholdsmidlene fra andre sammenlignbare kommuner viser at ca 30% av driftsbudsjettet går til å motvirke eller reparere hærverk. Dette omfatter skadeverk på bygningen, men også utgifter til låsesmed, glassmester, tagging, rep av heis, fjerning av søppel med mer. En konsekvens av dette er at bygningsmassen må tilpasses til krevende brukere. Slike boliger bør bygges i mur eller andre solide materialer. Boliger for personer med rusproblemer bør ikke lokaliseres for nært sentrum eller i boligområder med barn. For eksempel vurderes denne typen boliger plassert i Engveien som en dårlig løsning. Prosjektet på Lysheim er av mange fagpersoner betegnet som meget vellykket. Rådmannen anbefaler derfor å videreføre dette ved å bygge boliger i Oserødveien 49 etter samme prinsipp. Det er her planlagt 6 boliger for 5 boenheter og en tilsynsleilighet. Prosjektet er under planlegging.

18 Ved revisjon av kommuneplanens arealdel er det foreslått å endre arealformål for kommunens eiendommer Kirkeveien 266 og 270 fra LNF til offentlig og privat tjenesteyting. En slik endring vil kunne åpne for bedre utnytting av disse eiendommene til boliger med spesielt tilsyn og oppfølging. Disse eiendommenes lokalisering gjør at de kan være velegnet for denne brukergruppen. Nøtterøy kommune eier også Solåsveien 1 og 3 i på Torød. Dagens bruk/ utleie bør vurderes. Det foreslås å fremme egen sak for fremtidig bruk av denne eiendomsmassen. Det kan være mulighet for å endre bruk i denne bygningsmassen og selge - for eksempel til borettslag klausulert for eldre. Boliger innenfor psykiatri og rus/ psykiatri. Nasjonalt er for første gang de psykiske lidelser registrert i større omfang enn de somatiske lidelser. Kommunale boliger til denne brukergruppen forventes derfor å bli en stadig større utfordring i årene som kommer. Det skilles på boliger for personer med psykiske lidelser og for personer med både psykiske lidelser og rusproblemer. Boliger for personer med psykiske lidelser bør primært være sentrumsnært for å stimulere til mestring i dagliglivet. Boliger for personer med både psykiske lidelser og rusproblemer bør ikke plasseres for nært sentrum eller i boligområder med barn. For disse grupper er det ofte oppfølgingsbehov som krever kommunale ressurser og det erfares at det i utagerende faser ødelegges store verdier. Det har tidligere vært vurdert å rive og bygge nytt ved Oserødveien 55 og 57 for dermed å kunne bygge flere boliger for denne gruppen på disse arealer. Det har kommet innspill fra foreldre og naboer på at man ikke ønsker dette i området, og at det bør gjøres noe med den boligmassen som er i bruk der i dag. Det fremheves særskilt at dette er en viktig skolevei for barn. På denne bakgrunn og av faglige grunner foreslås det derfor å selge Oserødveien 55 i boligmarkedet. For Oserødveien 57 rehabiliteres eksisterende bygning til boliger for flyktningfamilier samtidig som det klargjøres tomt for bygging av ytterligere en bolig. Vedtatt prosjekt Oserødveien 49 gjennomføres som vedtatt, men bygges i hærverkssikker utførelse. Planlagt oppstart for dette byggeprosjektet er primo Boliger for sosialt og økonomisk vanskeligstilte og midlertidig bosted. Inntil en permanent bolig er tilgjengelig for de som ikke klarer seg selv, er kommunen forpliktet til å finne midlertidig husvære. Dette kan være botilbud som hospits, pensjonat, hotell, hytte, campinghytte og lignende. Gruppen omfattes av bostedsløse personer. Dette kan være personer under kriminalomsorgen som skal løslates, personer i fengsel, personer som utskrives fra ulike typer institusjoner, personer som over tid har bodd hos venner, kjente eller slektninger osv. Fagpersoner og konklusjoner i en hel rekke rapporter presiserer at kommunale utleieboliger ikke bør benyttes som permanent bosted for vanskeligstilte. Kommunene oppfordres til å legge til rette for en boligkarriere hvor målet er å bli mest mulig selvhjulpen i egen bolig. Rådmannen mener det bør vurderes å øke boligtilbud med kortvarig botid. Et slikt botilbud vil da være av kort varighet da tilbudet er ment å løse en akutt situasjon. Boliger for flyktninger (UDI avtale), familier og flyktningbarn (enslige mindreårige). Denne gruppen omfatter både familier, enslige mindreårige, familiegjenforeninger m.v.

19 Integrering av flyktninger som bosettes i kommunen er et viktig satsningsområde. Tildeling av bolig vil være en viktig del av integreringen. Oppfølging og opptrening av boevne er viktige forutsetninger for at dette skal bli vellykket. God utskiftning fra kommunal bolig over i det private marked er et uttalt mål. Behovet for flyktningboliger i årene som kommer vil avhenge av hvor mange flyktninger kommunen mottar årlig. Dette behovet kan løses både ved leie i det private marked og ved kommunale boliger. Enslige mindreårige er en spesiell utfordring. Det legges opp til egne opplegg for denne gruppen. Rådmannen foreslår i budsjett 2014 å avsette 5 millioner for kjøp av boliger, herunder primært flyktningboliger. Rådmannen vil da på delegert fullmakt kunne erverve egnede boliger når de blir lagt ut for salg i markedet. Drift- og vedlikehold av boliger. Kommunen har i dag et etterslep på vedlikehold av boliger. Drift- og vedlikeholdsinnsatsen er i dag heller ikke tilstrekkelig til å unngå fortsatt forfall. Stilt overfor denne situasjon har administrasjonen vurdert ulike tiltak for å forbedre situasjonen. Sett i lys av kommunens økonomiske situasjon er det søkt etter virkemidler som forbedrer vedlikeholdet uten å øke kommunens økonomiske belastning. Kommunen har i dag 1 helt årsverk og 2 halve årsverk til drift- og vedlikehold av boliger. Disse skal sørge for løpende drift og vedlikehold av bygninger og tekniske systemer, reparere etter hærverk og foreta nødvendig oppussing av leiligheter som fraflyttes før ny beboer flytter inn. Det er viktig at ødeleggelser repareres fortløpende for å unngå ytterligere forfall og ødeleggelser. Dagens bemanning er for lav for å kunne utføre disse oppgavene på alle kommunens boliger og eiendomsforvaltningen må derfor kjøpe inn tjenester til mange av oppgavene. Det foreslås i budsjett 2014 å styrke bemanningen ved å ansette to kvalifiserte håndverkere til å følge opp drift og vedlikehold av boliger. Det vurderes at en slik endring vil gi positiv effekt på bygningsvedlikeholdet. Det gir større kontroll på egen bygningsmasse og en høyere prioritet på det forebyggende/preventive vedlikeholdet. Administrasjonen mener med dette tiltaket å kunne bedre avvikshåndteringen ved skader og redusere løpende forfall. Tiltaket bør iverksettes for å kunne nå målet om å få mest mulig ut av hver bevilget vedlikeholdskrone. I dag kjøpes en stor andel av vedlikeholdstjenestene inn eksternt. Flere personer dedikert kun for oppfølging av boliger vil også gjøre eiendomsforvaltningen i stand til bedre å systematisere tilstandsanalyser som et effektivt verktøy for å synliggjøre og prioritere vedlikeholds- og oppgraderingsbehovene. Økonomiske konsekvenser Under punktet faktagrunnlag ble det henvist til NS 3454 og et behov for verdibevarende vedlikehold på 5,1 mill kr per år (kr 170,- pr kvm). Forbruk i 2013 forventes å bli ca 2,5 mill kroner. For å få mer ut av hver vedlikeholdskrone er det i budsjett 2014 fremmet forslag om 2 stillinger til å følge opp drift og vedlikehold av boligene. Dette foreslås finansiert ved omprioriteringer innenfor teknisk sektor. Oppgradering og fornyelse av boliger dekkes over en rammebevilgning til boligfornyingsprogrammet. I vedtatt økonomiplan for er det oppført årlige bevilgninger på 20 millioner kroner. I forslag til budsjett/ økonomiplan er det foreslått 25 mill i 2014 og i 2015 og så 20 mill i 2016 og Dette er basert på følgende fordeling:

20 Kirkeveien ,5 0 Oserødveien ,5 0 Kjøp av boliger Diverse rehabilitering Sum Det er lagt inn kjøp av nye boliger i Kirkeveien 204 med utbetaling i 2014 og Det er også lagt inn bygging av 6 boliger i Oserødveien 49 med budsjett 10,5 mill. Kjøp av boliger primært til flyktninger er ført opp med 5 mill kr i Behovet må vurderes på nytt i forkant av budsjettbehandling for Den generelle posten for opprusting og rehabilitering av boliger vil kun være på 5 mill kr i 2014 og i 2015 for så å økes til 20 millioner i 2016 og Begrunnelse for reduksjon av denne generelle posten i 2014 og 2015 er at det overføres relativt mye midler fra 2013 som er bundet til diverse prosjekter. Det kan være aktuelt å selge eiendommer. Mulighetene for dette vil bli vurdert gjennom pågående prosjekt for omrokering og oppsigelse av beboere. Dette fremmes som særsaker. Konklusjon Det er et overordnet mål å utnytte og vedlikeholde kommunens boligmasse optimalt. Gjeldende kommuneplan har følgende formulering: Bygningsmassen skal søkes vedlikeholdt slik at kapitalverdien ikke forringes. Samtidig er det viktig at boligmassen benyttes mest mulig optimalt i forhold til brukernes behov. Rådmannen har igangsatt et omfattende arbeid med å gjennomgå og forbedre boligforvaltningen. I denne saken angir rådmannen strategi for videre arbeid og skisserer en rekke tiltak som vil forbedre boligforvaltningen. Strategi for forvaltning og fornyelse av kommunale boliger Rådmannen anbefaler at det arbeides videre etter følgende hovedstrategier: 1. Utnyttelse av boligmassen gjennomgås og optimaliseres. Det innebærer at beboere som ikke lenger har behov for kommunalt botilbud får oppsigelse og det foretas en rokering av beboere slik at boligene blir mer egnet i forhold til behov. 2. Vedlikehold av boliger forbedres ved å øke den daglige bemanningen. 3. Boliger som ikke er egnet til formålet, og som det ikke er bruk for til andre grupper, selges. Ved salg av enheter vurderes særskilt eiendommenes attraktivitet i forhold til salg i et åpent marked. 4. Det etableres nye boenheter for vanskeligstilte med lav boevne i områder som ligger utenfor sentrum/ boligområder, men fortrinnsvis nær kollektivruter. 5. Det etableres nye boenheter for fysisk funksjonshemmede og utviklingshemmede. 6. Det etableres nye boenheter for flyktninger. 7. Finansiering av nye boliger løses ved lån og tilskudd fra Husbanken, samt ved salg av eksisterende boligeiendommer. 8. Driften av boligene og boligforvaltningen løses innefor budsjett/økonomiplan. Som en oppfølging av ovennevnte hovedstrategier arbeides det videre etter følgende detaljerte strategier og tiltak:

21 a) Ansette 2 driftsoperatører for daglig oppfølging av drift- og vedlikehold av boligmassen. Tiltaket inngår i budsjett b) Gjennomføre en behovsanalyse for behovet for fremtidige boliger for bevegelseshemmede og psykisk utviklingshemmede. Brukere og deres foreldre/pårørende høres i prosessen. c) Etablere en prosjektgruppe som utreder: Organisering, arbeidsform og administrative rutiner. Utarbeidelse og oppfølging av husleiekontrakter. Oppfølging av husleierestanser. Tildeling av boliger. Boveiledning og oppfølging av enkeltbrukere. Behovsanalyser. Optimalisere bruken av boligmassen ved oppsigelser og rokeringer. Standard på boliger til ulike brukergrupper. Prosjektgruppen er allerede under arbeid. d) Bygge 6 boliger i Oserødveien 49 i hærverkssikre materialer for vanskeligstilte med lav boevne. Planlegging av tiltaket er igangsatt. Midler til bygging er foreslått i budsjett/ økonomiplan for 2014 og e) Kjøp av 8 10 boliger i Kirkeveien 204 som tilrettelegges innenfor gruppene utviklingshemmede/fysisk funksjonshemmede. Avtale om kjøp fremlegges i egen sak. Midler til kjøp er foreslått i budsjett/ økonomiplan for 2014 og f) Rehabilitere Oserødveien 57 og omgjøre denne til boenheter for flyktningfamilier. Egen sak fremmes. g) Oserødveien 55 selges i det frie marked som tomter for privat boligbygging. Eiendommen er ferdig regulert til boligformål, men må fradeles. Areal ca 3,5 da. Det vurderes om eiendommen selges med bestående bygningsmasse. Salg kan gjennomføres når alternativt botilbud finnes for dagens beboere. Egen sak fremmes. h) Selge Engveien 6 og 8 i det frie marked som tomter for privat boligbygging. Eiendommen er avsatt til boligformål i kommuneplanen. Salg kan gjennomføres når alternativt botilbud finnes for dagens beboere. Egen sak fremmes. i) Benytte Hjemsengveien 17 til boliger. Bygget inneholder i dag 16 boenheter som tildeles etter nærmere vurdering. j) Vurdere fremtidig eierskap og driftsform av boligene på Ekeberg/Skogveien, Fasanveien og i Klokkeveien/Doktorgården. Egen sak fremmes i k) Vurdere videreutvikling av Kirkeveien 266 og 270 til boliger for vanskeligstilte. Forslag om endring av arealformål i kommuneplanen er under behandling. Egen sak fremmes når arealformål er avklart. l) Vurdere etablering av eget bokompleks for kortvarige botilbud. Egen sak fremmes. m) Vurdere utvidelse av HC-boligene i Veståsveien med en leilighet. Fremmes som egen sak. n) Vurdere bruken av boligene i Lysakerveien 1, 3 og 5. Sak fremmes i løpet av o) Vurdere bruken av boligene i Solåsveien1 og 3 på Torød. Det fremmes egen sak. p) Kjøpe flere boliger til flyktningefamilier. Det er foreslått 5 millioner i budsjett 2014 til å dekke dette formålet slik at rådmannen kan handle når egnede boliger legges ut for salg. Behovet vurderes på nytt i forbindelse med budsjett 2015.

22 Boliger og leiligheter Eiendomsforvaltningen Objekt Adresse Leiligheter Eneboliger BTA 1010 Semsveien 92, Bjønnestoppen Bergan Brattåsveien Fasanveien 11,13, Furumoveien 10 C -OBOS Kirkeveien Kirkeveien Kirkeveien 266 Småhus Kirkeveien Kirkeveien 423 a,b,c,d,e,f, og 425 (6+1) Kjærnåsvn.RMU - 15E 15F 15H 15G 15D OBOS 1215 Kjernåsveien 5 B OBOS Konvallvn 2 E - OBOS Kløverveien Lysakerveien Lysakerveien 3 og Midtåsveien Mølleveien Olav Knudsensvei Oserødveien Oserødveien Sundveien 52 A OBOS Petterødveien 10F og 14A OBOS Rektorveien Semsveien 20 A og D Smidsrødveien 104 A og B Smidsrødveien Smidsrødbeien Skallestadveien 1 A og 1 B Solhaugveien Solåsveien 1 og Søndre Tenvikvei Tinghaugveien Tinghaugboligene Tinghaugveien 15 A - 15B (obj. 1605) Torødveien Klokkerveien/Doktorgården Hjemsengveien 9, 11 og Hjemsengveien Hjemsengveien Ekeberg/Skogveien Skallestadveien 10A,12A,16A og 18A OBOS Veståsveien 19, Engveien 6 og Veumåsen 2,4 6A,6B,6C,6D Oserødmyra 3 og Oserødmyra Klokkerveien Dueveien Samlet Tillegg stk. Oserødvn 57 Leie Ramirent Boligcont " Kirkevn 266 Leie Ramirent Boligcont " Kirkevn 266 EF. Boligcont Klokkervn 17 bolig. Eier Borgh.Sentrumsb W:\websak-db01 notteroy\websak_notteroy\olona\358189_1_p

23 UTDRAG FRA STATISTISK SENTRALBYRÅS PUBLIKASJONER: Med kommunalt disponert boenhet menes boliger/boenheter kommunen disponerer for utleie gjennom inngåelse av en leiekontrakt, f.eks omsorgsboliger, boliger til flyktninger, økonomisk vanskeligstilte med mer. Sykehjemsplasser og lignende der det ikke inngås leiekontrakt, er ikke med her. Bolig og boenhet brukes her synonymt. Med omsorgsbolig menes boliger med Husbankens oppstartingstilskudd (gjeldene fra 1994). Med disposisjonsform menes hvilket eierforhold kommunen har til boligene. Disposisjonsform er delt opp i 3 undergrupper: Kommunalt eid til utleie definert som at kommunen er eier og utleier. Innleid til utleie definert som boenhet der kommunen er fremleier. Her er kommunen selv hovedleier og fremleier til dem som blir tildelt bolig. Privat eiet med kommunal disposisjonsrett definert som boenhet det er knyttet klausul/avtale til om boligen skal disponeres av kommunen, men at eieren skal stå som utleier. Kommunen bestemmer hvem som skal leie boligen. Antall utleide boliger er totalt antall leiekontrakter per i kommunalt disponerte boenheter. Med husstand menes personer som bor sammen og som har felles husholdning. Vedtak/tildeling av kommunal bolig gis som regel til den i husstanden som anses å være hovedsøker, selv om hele husstandens situasjon tas med i tildelingsvurderingen. Med antall vedtak om tildelt bolig menes antall positive vedtak og hvor husstanden har fått tildelt bolig i løpet av året. Eventuelt antall tildelte boliger, dersom det ikke fattes vedtak. Med antall husstander på venteliste menes antall husstander som har fått positivt vedtak om tildeling av bolig, men som ennå venter på ledig bolig ved utgangen av året. (Sitater slutt)

24 Nøtterøy kommune JournalpostID: 13/30681 Arkiv: FE- Saksbehandler: Margrethe Løgavlen, Telefon: Kommuneutvikling Kommuneutviklingsseksjonen - Budsjett, gebyr og konsulentmidler 2014 Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for miljøvern og kommunalteknikk /13 Formannskapet /13 Kommunestyret /13 Rådmannens innstilling 1. Forslag til gebyr fastsatt med hjemmel i plan- og bygningsloven 33-1 og matrikkelloven 32 for 2014 vedtas. 2. Rådmannens budsjettforslag for konsulentmidler til plan- og byggesak vedtas. Det vises til de vurderinger og den begrunnelse som fremkommer i saksfremstillingen Hovedutvalg for miljøvern og kommunalteknikk Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. MK-190/13 Vedtak: 1. Forslag til gebyr fastsatt med hjemmel i plan- og bygningsloven 33-1 og matrikkelloven 32 for 2014 vedtas. 2. Rådmannens budsjettforslag for konsulentmidler til plan- og byggesak vedtas. Det vises til de vurderinger og den begrunnelse som fremkommer i saksfremstillingen Formannskapet Behandling: Hovedutvalgets innstilling enstemmig vedtatt FS-135/13 Vedtak: 1. Forslag til gebyr fastsatt med hjemmel i plan- og bygningsloven 33-1 og matrikkelloven 32 for 2014 vedtas.

25 2. Rådmannens budsjettforslag for konsulentmidler til plan- og byggesak vedtas. Det vises til de vurderinger og den begrunnelse som fremkommer i saksfremstillingen.

26 Dokumentoversikt: Vedlegg 1. Gebyrregulativ 2014 mv.pdf Tegninger/øvrige saksdokumenter er tilgjengelige på kommunens hjemmeside. Kortversjon Formannskapet vedtok 13. juni 2013, FS-070/13, at rådmannen i forbindelse med budsjett 2014 skulle fremme særsak når det gjelder konsekvenser av økte byggesaksgebyrer og redusert konsulentvirksomhet ved plan- og byggesaksavdelingen. Kommunestyret sluttet seg til formannskapets vedtak 19. juni 2013, KS-080/13. Foreliggende sak fremmes av rådmannen i henhold til nevnte formannskaps- og kommunestyrevedtak. Saksfremstilling og innstilling er todelt, hvorav del I omhandler konsekvenser av økte gebyrer, og del II omhandler konsekvenser av redusert konsulentvirksomhet. Innledning Del I Økning i gebyr kr ,-: I henhold til plan- og bygningsloven 33-1 og matrikkellloven 32 kan kommunestyret gi forskrift om gebyr til kommunen for behandling av søknad om tillatelse, utferdigelse av kart og attester og for andre arbeid som det etter plan- og bygningsloven eller forskrift påhviler kommunen å utføre, herunder behandling av private planforslag. Gebyret skal ikke overstige kommunens nødvendige kostnader på sektoren. Gebyr skal således beregnes etter selvkostprinsippet, der selvkost er øvre grense for legalt gebyr. I selvkostberegning inngår både direkte og indirekte kostnader. Med indirekte kostnader forstås kostnader til eksempelvis husleie, maskiner, post, kommunikasjon, arkiv, med videre, mens direkte kostnader er de kostnader som anses direkte knyttet til den enkelte sakstype. Nøtterøy kommune ved kommunestyret fastsetter gebyr i henhold til plan- og bygningsloven 33-1 og matrikkelloven 32, for geodata-, plan- og byggesaksbehandling i forbindelse med vedtak av budsjett hvert år. I 2011 ble det nedsatt et politisk underutvalg av Hovedutvalget for miljøvern og kommunalteknikk for å gjennomgå gebyrene innen teknisk sektor, blant annet gebyrenes størrelse, oppbyggning, herunder eventuelle skjevheter i gebyrregulativet eller store avvik fra nabokommuner. Utvalgets arbeid ble tatt inn i sak om tekniske gebyr for 2012 og i hovdsak videreført i ved fastsettelse av gebyr for For å kunne vurdere konsekvensene av en økning av gebyrene innenfor områdene geodata, plan og byggesak har rådmannen lagt til grunn tidligere selvkostberegning. Det vil si om foreslåtte økning vil være i henhold til lovens selvkostprinsipp, forventede saker som vil gi gebyrinntekter for 2014, eventuelle skjevheter i gjeldende gebyrregulativ, samt en sammenligning med nærliggende kommuners gebyrer på samme område. Økning på kr ,-. Rådmannen foreslår den fordelt slik: - geodata kr ,- - plan kr byggesak kr ,-. Fordelingen er foreslått ut fra mulig dekningsgrad i forhold til selvkostprinsippet, antall saker/sakstyper og ut fra sammenligningsgrunnlag med nærliggende kommunens gebyrer. Ad geodata:

27 For geodata og byggesak er gjeldende gebyrer innenfor selvkostprinsippet, jf plan- og bygningsloven 33-1 og matrikkellovens 32. Gebyrene ligger etter foretatte beregninger til budsjett 2013 på ca % av selvkost. Oppretting av grunneiendom med et areal fra 0,0 til 2000 m2 er den vanligste sakstype ved geodata i Nøtterøy kommune. Det anslås at kommunen mottar og behandler ca slike saker i et normal år. Gebyret for denne sakstype er i 2013 kr ,-. Nærliggende kommuner Tjøme, Tønsberg og Stokke har i 2013 et gebyr på henholdsvis kr ,-, ,- og ,-. Rådmannen foreslår at gebyrøkning på geodata for 2014 gjøres ved å øke begyr for oppretting av grunneiendom med et areal fra 0,0 til 2000 m2 med kr ,-, til kr ,-, fremfor en prosentvis økning av alle gebyr. Dette da enkelte gebyr for mindre saker, som grensejustering, klarlegging av eksisterende grenser der grensen tidligere er koordinatbestemt mv., oppleves av publikum som høye allerede i dag, samtidig som det anses viktig, også av hensyn til offentligheten og korrekt kartverk, at disse mindre forretningene utføres. Gebyrer som oppleves som høye på disse mindre oppgavene, kan føre til privatrettslige avtaler, istede for kartforretniger, noe som igjen kan føre til at det offentlige kartverket ikke vil være i samsvar med underliggende privatrettslige avtaler. Ad plan: For plan er gjeldende gebyr innenfor selvkostprinsippet, jf plan- og bygningsloven Gebyret ligger etter foretatte beregninger til budsjett 2013 på ca 40 % av selvkost. På planområdet er sammenligning av gebyr med nærliggende kommuner noe mer komplisert, da gebyrene er delt opp på ulike måter i kommunene. Planoppstart gebyrlegges i Nøtterøy kommune i 2013 med kr ,-, i Tønsberg kommune for 2014 er gebyret for samme satt til kr ,-, mens det i kommunene Tjøme og Stokke for 2013 er henholdsvis kr ,- og kr ,-. For behandling av reguleringsplan med et areal på 0 5 daa har Nøtterøy kommune i 2013 et gebyr på kr ,-, mens Tønsberg kommune som er ledende har et gebyr på kr ,-. Tønsberg kommune har i sitt budsjettforslag for 2014 lagt inn en økning på 3 % på samtlige gebyrer innenfor området. Rådmannen har i forbindelse med foreliggende sak gått gjennom oversikt/fremdriftsplan for pågående og forventede planer i Nøtterøy kommune. Dette for å kunne anslå forventede gebyrinntekter for 2014 basert på den kunnskap som foreligger per i dag. Det påløper gebyr ved oppstart av saker og ved 1. gangsbehandling. Det kan forventes å behandle inntil 11 planer ved 1.gangsbehandling i Ved en gjennomsnittlig gebyrøkning på ca 5 % som rådmannen vil foreslå, vil foreslått budsjett nås med positiv margin. Ad byggesak: For byggesak er gjeldende gebyr innenfor selvkostprinsippet, jf plan- og bygningsloven Gebyret ligger etter foretatte beregninger til budsjett 2013 på ca % av selvkost. På byggesaksområdet er gebyrene noe ulikt inndelt i sammenlingbare kommuner. Nøtterøy kommune må sies å være i det øvre sjikt etter en gjennomsnittsbetraktning. Også på dette området har Tønsberg kommune i sitt forslag til budsjett for 2014 gjort et påslag på 3 % på samtlige gebyr. I rådmannens forslag for gebyr for 2014 i Nøtterøy kommune er alle gebyrsatser i utgangspunktet gitt et tillegg på 2 %. Enkelte satser er økt noe mer, mens andre gebyrsatser redusert eller fjernet i sin helhet. Et eksempel på det er gebyr for godkjenning av ansvarsrett for foretak med sentral godkjenning, da kommunene etter ny tolkning ikke har anledning til å gebyrlegge dette. Fjerning av dette punktet, medfører en reduksjon i inntektene basert på siste år, på ca kr ,- som derav må hentes inn på andre punkter. Rådmannen foreslår derfor følgende i tillegg til den generelle økningen på 2 %: Presisering av at punkt faseendring gjelder bare for fasadeendringer som er søknadspliktige.

28 Punkt endres til å gjelde fra og med første søknad om igangsettingstillatelse. Punkt presiseres at dette gjelder for søknadspliktige tiltak i henhold til Nytt punkt: Punkt tekniske anlegg i grunnen. Punkt rabatt på grunn av 21-7, 2. ledd-tiltak fjernes. Punkt rabatt på grunn av byggsøk-søknader fjernes. Punkt rabatt for passivhus fjernes. Punkt gebyr for godkjenning av ansvarsrett for foretak med sentral godkjenning fjernes. Nytt punkt behandling av mindre dispensasjoner fra eldre planer som behandles administrativt. Punkt igangsetting uten tillatelse fjernes. Tiltak som økes med mer enn 2 % er enebolig/fritidsbolig/flerleilighetsbygg pr. enhet, enebolig med sekundærleilighet, bruksendring/oppdeling boenhet, pr. enhet, endring av tillatelse, minimumsgebyr søknadspliktig tiltak og dispensasjon med høring, mens dispensasjonsgebyr fra eldre reguleringsplaner som behandles administrativt settes betydelig ned. Simulering av nevnte basert på antatt antall saker fra erfaringstall, viser at foreslått budsjett vil nås med positiv margin. Del II Reduksjon i konsulentmidler kr ,-: Ved plan (kommuneplan og reguleringsplan) nyttes konsulentmidler i hovedsak til kommunale planer hvor en har behov for bistand for å raskere kunne utarbeide planforslag på grunn av kapasitetsutfordringer i seksjonen og utredninger i forbindelse med kommuneplanarbeidet. Faktagrunnlag Plan- og bygningsloven 33-1 Gebyr. Matrikkeleloven 32 Offentlege gebyr og betaling for matrikkelopplysningar. Kommuneloven 45 Årsbudsjett. Kommuneloven 46 Årsbudsjettes innhold. Alternative løsninger Del I a) Gebyr holdes på dagens nivå. b) Gebyr økes i henhold til KS-080/13 med kr Del II a) Bevilling til konsulent som for 2013 videreføres i b) Bevilling til konsulent reduseres for 2014 med kr , ,-, av disse finansieres reduksjon på kr ,- med bruk av tidligere avsatte midler på fond, netto reduksjon, kr ,-. Vurderinger Del I Endring i gebyr i henhold til plan- og bygningsloven 33-1 og matrikkeleloven 32: a) Gebyr holdes på dagens nivå. Ingen konsekvens for gjeldende gebyr på geodata, plan og byggesak, men kommunens forventede inntekter reduseres med kr ,-. b) Gebyr økes i henhold til KS-080/13 med kr ,-. Ad geodata: En økning som foreslått vil være innenfor selvkostprinnsippet i matrikkeloven 32, og Nøtterøy kommunes gebyr vil fortsatt på dette saksområde være i det nedre sjikt i forhold til sammenlignbare kommuner, jf disse kommunens 2013-gebyr. Det må videre kunne forventes at sammenlignbare kommuner også vil øke gebyrene noe for Rådmannen anbefaler at økningen tas for en sakstype, istedenfor en generelt tillegg på alle sakstyper. Som begrunnelse for dette viser rådmannen til at enkelte gebyr for mindre saker, som grensejustering, klarlegging

29 av eksisterende grenser der grensen tidligere er koordinatbestemt mv., allerede i dag oppleves av publikum som høye, samtidig som det anses viktig, også av hensyn til offentligheten og korrekt kartverk, at disse mindre forretningene utføres. Ad plan: Plangebyrene vil også etter foreslåtte økning ligge betydelig under selvkost og ledende nabokommune. Likevel finner rådmannen grunn til å bemerke at gebyrene i Nøtterøy kommune er høyere enn i flere sammenlingbare kommuner. Ad byggesak: Byggesaksgebyrene vil også etter foreslåtte økning ligge noe under selvkost, men næmer seg denne. Nøtterøy kommune ligger nå i det øvre sjikt når det gjelder byggesaksgebyr i forhold til sammenlingbare kommuner. Rådmannen er derfor betenkt til eventuell videre økning. I beregning er overtredelsesgebyr ikke inntatt, da dette er en type gebyr kommunen ikke har anledning til å kalkulere inn i sine budsjett. Foreløpig i 2013 har Nøtterøy kommune ilagt kr ,- i overtredelsesgebyr. Generelt for alle gebyr, geodata, plan og byggesak: Rådmannen finner grunn til å presisere at det alltid vil være usikkerhet rundt gebyrinntekter på aktuelle områder: geodata, plan og byggesak, i motsetning til gebyrinntekter på eksempelvis vann- og avløp. Dette da rådmannen kun kan anta og beregne ut fra erfaringstall, eksempelvis hvor mange saker på de ulike områder en vil kunne påregne gebyr i. Gebyrnivået må antas å ha liten innvirkning på antall saker i forhold til andre markedsrelaterte forhold, som tilgang på areal, rentenivå, med videre slik at kommunens gebyrnivå i liten grad styrer de reelle gebyrinntektene. Del II Bevilling til konsulent: a) Holdes uendret for Dersom bevilling til konsulentbruk på planområdet opprettholdes, kan drift fortsette som i dag. Kommunens budsjettutgifter vil øke med mindre det foretas reduksjoner på andre områder. b) Bevilling til konsulent reduseres med kr , ,-, av disse finansieres reduksjon på kr ,- ved bruk av tidligere avsatte midler på fond, netto reduksjon, kr ,-. Ved plan (kommuneplan og reguleringsplan) nyttes konsulentmidler i hovedsak til kommunale planer hvor en har behov for bistand for å raskere kunne utarbeide planforslag på grunn av kapasitetsutfordringer i seksjonen og utredninger i forbindelse med kommuneplanarbeidet. En reduksjon i bevillgning til konsulent vil medføre at noen planer må prosjektfinansieres. Dette vil være aktuelt for gang- og sykkelveier og for kommunal eiendom som reguleres i forbindelse med klargjøring for salg. For disse planene vil reduksjon i konsulentmidler ha mindre betydning, mens for andre kommunale planer som ikke kan knyttes til et konkret prosjekt, vil reduksjon føre til lenger saksbehandlingstid. Dette vil være planer som eksempelvis nylig vedtatte Kalvetangen, Verdun friområde, Rosanes friområde og Grindstukrysset, med mindre det nyttes trafikksikkerhetsmidler til sistnevnte plan. Utredninger i forbindelse med kommuneplanarbeidet gjøres av egne ansatte i større grad enn tidligere på de områder kommunen har kunnskapsmessige forutsetninger for å utrede. Dette da rådmannen har erfart at det gir bedre kvalitet, mens de utredningene som krever spesialkompetanse som kommunen ikke innehar, må utføres ved bruk av konsulenter. Opprettholdelse av fremdriften i kommuneplanarbeidet anses av rådmannen som svært viktig, slik at ved eventuell nødvendig prioritering, vil bruk av konsulent til kommuneplanarbeidet prioriteres.

30 Konsulentmidler har tidligere også i et forsøk blitt benyttet til innleie for saksbehandling. Erfaring viser at dette ikke er god nyttiggjørelse av midler, da konsulentene må følges tett opp av kommunens egne saksbehandlere, noe som fører til at totalkostnaden for disse planene blir langt høyere enn om kommunen saksbehandler selv. Rådmannen legger til grunn at det vil være forsvarlig å anbefale reduksjon i konsulentmidler slik det fremgår av saken, men finner grunn til å gjøre oppmerksom på at ytterligere reduksjon vil kunne skape utfordringer for fremdrift av kommunale planer som ikke kan prosjektfinansieres og arbeidet med kommuneplanen. Konklusjon Rådmannen anbefaler at forslag til gebyr fastsatt med hjemmel i plan- og bygningsloven 33-1 og matrikkelloven 32 og at forslag om reduksjon i konsulentmidler for 2014 vedtas.

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40 Nøtterøy kommune JournalpostID: 13/30658 Arkiv: FE- Saksbehandler: Vegard Petersen, Telefon: Kulturenheten Messehall A - Investeringsmidler, og forslag til avtale om interkommunalt samarbeid Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for oppvekst og kultur /13 Formannskapet /13 Kommunestyret /13 Rådmannens innstilling 1. Nøtterøy kommune bidrar til etablering av Messehall A som et interkommunalt idrettsanlegg i samarbeid med Tønsberg kommune, og setter av investeringsmidler på kr ,- 2. Samarbeidsavtale med Tønsberg kommune godkjennes. 3. Leieavtale med Nøtterøy turn godkjennes Hovedutvalg for oppvekst og kultur Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. OK-040/13 Vedtak: 1. Nøtterøy kommune bidrar til etablering av Messehall A som et interkommunalt idrettsanlegg i samarbeid med Tønsberg kommune, og setter av investeringsmidler på kr ,- 2. Samarbeidsavtale med Tønsberg kommune godkjennes. 3. Leieavtale med Nøtterøy turn godkjennes Formannskapet Behandling: Hovedutvalgets innstilling enstemmig vedtatt FS-132/13 Vedtak:

41 1. Nøtterøy kommune bidrar til etablering av Messehall A som et interkommunalt idrettsanlegg i samarbeid med Tønsberg kommune, og setter av investeringsmidler på kr ,- 2. Samarbeidsavtale med Tønsberg kommune godkjennes. 3. Leieavtale med Nøtterøy turn godkjennes.

42 Dokumentoversikt: Vedlegg 1. Forslag avtale om interkommunalt samarbeid Messehall A.pdf 2. Messahall A - Utkast leieavtale mellom NK og Nøtterøy Turn.pdf 3. Skisse Messehall A.pdf 4. Eksempel tidfordeling Messehall A.pdf Tegninger/øvrige saksdokumenter er tilgjengelige på kommunens hjemmeside. Kortversjon Saken omhandler samarbeidsavtale med Tønsberg kommune om å realisere Messehall A som et interkommunalt idrettsanlegg og beslutning om å investere i anlegget. Innledning Nøtterøy Turn sine konkurranseturnere har i en årrekke hatt utfordringer i forhold til egnede treningslokaler. De er avhengige av å ha apparatene stående fremme, eller å disponere store lager i idrettshallene og ha ekstra mye avsatt treningstid for å montere/demontere apparatene ved hver trening. De trente en periode i gymsalen på tidligere Bergan skole, men når denne brant måtte de finne andre lokaler. I dag trener de i den tidligere Coop-butikken på Borgheim, men her er det svært usikkert hvor lenge de kan bli. I forbindelser med at Messehall A er planlagt rehabilitert og ombygd spesielt tilpasset turn, friidrett og kampsport, har Nøtterøy kommune hatt en dialog med både Tønsberg kommune og Nøtterøy Turn, for å se på en mulig løsning her. Anlegget blir ansett som et spesialanlegg og ønskes etablert som et interkommunalt anlegg. Det foreligger forslag til samarbeidsavtale mellom kommunene som også behandles i Tønsberg kommune, og utkast til leieavtale mellom Nøtterøy Turn og Nøtterøy kommune. Avtalen mellom kommunene innbefatter investeringskostnader, driftskostnader og tilgang til anlegget. Anlegget er oppført i handlingsprogram for idrettsanlegg, sist rullert i HOK 6/ Faktagrunnlag Messehall A er bygget i 1969 og gitt i gave til Tønsberg kommune i 1971 fra Stiftelsen Tønsbergmessen. Hovedformålet med ombyggingen av Messehall A, er å øke hallkapasiteten for idrettene turn, friidrett og kampsport. Foreslått tiltak er kostnadsberegnet til kr ,- Kostnadsoverslaget er utarbeidet av TKE (Tønsberg kommunale eiendom). For at anlegget skal bli ansett som interkommunalt, må begge kommuner bidra med minimum 5 % av brutto byggekostnad, samt et forpliktende driftssamarbeid på 20 år. Et interkommunalt samarbeid utløser inntil 30 % i ekstra spillemidler. En forutsetning for støtte fra Vestfold fylkeskommune er at byggestart er senest 1. oktober Midlene er tildelt fra Regionalt utviklingsfond. Bidrag til drift i anlegget må være i samsvar med andel investering

43 Finansiering Messehall A Sum Status Spillemidler Basert på forhåndsuttalelse fra KUD Støtte fra Vestfold fylkeskommune Innvilget MVA refusjon Andel Nøtterøy kommune, inkl Behandles november i støtte fra Sparebank 1 Nøtterøy-Tønsberg Andel Tønsberg kommune, inkl i støtte fra Sparebank 1 Nøtterøy-Tønsberg Behandles desember 2013 Totalt Nøtterøy kommune sin netto andel av prosjektet er foreslått finansiert på følgende måte. Kommunale investeringsmidler Støtte Sparebank 1 Nøtterøy-Tønsberg Totalt Tekniske driftskostnader er for idrettshaller i Tønsberg i 2012-kroner beregnet til 571,- pr m2. Det nye anlegget er beregnet til totalt 2665 m2. Nøtterøy kommune forplikter seg gjennom sin andel til å dekke 7,4 % av totale driftskostnader. Dette vil med 2012-kroner utgjøre kr ,- i året. Driftskostnadene indeksreguleres i perioden avtalen gjelder. Teknisk drift inneholder bl.a. renhold, energi, vann, avløp, renovasjon og løpende vedlikehold. Nøtterøy kommune får med sin andel disponere 7,4 % av tiden i hele anlegget Vurderinger Det er ønskelig å oppnå et ferdig resultat av rehabiliteringen av Messehall A som gir gode forhold for aktivitet. Planlagt anleggsoppdatering er også meget rimelig, vurdert oppimot hvilken kapasitet og hvilke fasiliteter man vil oppnå. Messehall A har en flate på over 2000 m2, noe som tilsvarer en dobbel håndballhall. Nybygging av et anlegg som planlagt i Messehall A ville ha kostet mer enn det dobbelte, uten at det ville utløst noen større tilskuddssatser. Rehabilitering av Messehall A er planlagt uten at de aktuelle foreninger stiller med investeringsmidler, men det er lagt opp til at foreningene må skaffe nødvendig løst inventar og spesialutstyr. Rehabiliteringen av anlegget finansieres i tillegg til kommunenes kontantbidrag, av spillemidler, støtte fra Vestfold fylkeskommune og Sparebank 1 Nøtterøy-Tønsberg. I tillegg har Tønsberg kommune en stor verdi lagt inn i anlegget, i form av tomt, eksisterende bygg og infrastruktur. Modellen med interkommunalt idrettsanlegg er prioritert og oppfordret til av både Norges idrettsforbund og Kulturdepartementet. Vestfold idrettskrets retter også spesiell oppmerksomhet til denne type anlegg, og har Messehall A som et av sine prioriterte anlegg. Gode innendørsanlegg for turn og friidrett har lenge stått høyt på Vestfoldidrettens ønskeliste. Nøtterøy får i forslaget ikke tilgang utover andel av totale rehabiliteringskostnader (inkl. 50 % av støtten fra Sparebank 1 Nøtterøy-Tønsberg). Nøtterøy får i den foreslåtte avtalen ingen andel av statlige midler til anlegget inkl. mva refusjon. Dette oppveies av at Tønsberg kommunes eksisterende verdi i anlegget utover ny egenkapital, samt at Tønsberg kommune sine

44 byggherrekostnader ikke kompenseres av Nøtterøy kommune. Videre er det lagt opp til at Nøtterøy kommune kan spre sine timer i et spenn som er mer attraktivt enn Tønsberg kommune. Nøtterøy kommune står også fritt til å velge hvilke deler av anlegget de ønsker å benytte. Nøtterøy kan eksempelvis få tilgang til turnhallen 5 av 7 ukedager, i totalt 21 timer. Nøtterøy kommune har i hovedsak interesse av den planlagte turnhallen i anlegget, men ser det som formålstjenlig å kunne endre dette hvis aktiviteten i Nøtterøy Turn skulle reduseres. Nøtterøy Turn hadde i mange år hatt treningene sine i gymsalen på tidligere Bergan skole. Det var til stor fordel for turnforeningen at de der fikk ha apparater og spesialutstyr stående fremme. Etter at gymsalen brant ned, har de siden leid et næringsbygg ved Borgheim sentrum. Det er nå usikkerhet knyttet til hva som vil skje med disse lokalene, og det er uvisst hvor lenge dette leieforholdet kan opprettholdes. Turn er en ordinær hallidrett, som de siste årene har blitt tildelt mye treningstid i idrettshallene. Idrettshallene brukes av flere ulike idretter og aktiviteter, og en av utfordringene for turnidretten i denne sammenheng, er mangel på lagringsplass ved idrettshallene. Turn er en idrett som krever mye apparater og spesialutstyr, og når utstyret ikke kan stå fremme utenom treningstid, er det naturligvis viktig å kunne ha tilgang på nok lagringsplass. Det går derfor også hvert år med flere tusen timer til opprigging og nedrigging av alt utstyr. I Messehall A vil alt av apparater og spesialutstyr kunne stå fremme til en hver tid, noe som vil være tidspesparende og effektivt for både tilretteleggere og uttøvere. I forhold til selve aktiviteten egner flerbrukshallene seg godt til barne- og breddeturnerne. Fasilitetene er dog ikke gode og utfordrende nok til å kunne tilfredsstille konkurranseturnernes behov for fysiske utfoldelse og videreutvikling. Turnhallen i Messehall A vil gi et mer variert og allsidig tilbud for turnerne, samtidig som det også gir bedre mulugheter for spesialisering. Det vil kunne skapes et mer prestasjonsfremmende miljø, noe som vil kunne gi konkurranseturnerne på Nøtterøy langt bedre forutsetninger for hevdelse i turn både nasjonalt og internasjonalt. Det vil trolig også øke motivasjonen til turnere i alle aldre, og ikke minst inspirere flere til å begynne med turn og kanskje også satse på denne idretten. Ved idrettsregistreringen i 2012, hadde Nøtterøy Turn 425 medlemmer, hvorav 390 stk var under 20 år. Årene før har det vært mellom medlemmer, hvor medlemstallet har økt noe for hvert år. Nøtterøy Turn har siden idéfasen hatt en meget positiv innstilling til Messehall A prosjektet. De har vært imøtekommende og har hele veien hatt en god dialog med både Nøtterøy kommune og Tønsberg Turn. De viser mye engasjement og et stort behov for å få realisert disse planene. Det foreslås at Nøtterøy kommune inngår en 20 års leieavtale med Nøtterøy Turn. Leieavtalen tar høyde for at leietaker forplikter seg til å betale leie, tilsvarende årlige driftskostnader. Utkast til avtale, som er vedlagt denne sak, har vært på høring i Nøtterøy Turn, og ble behandlet på deres styremøte Nøtterøy Turn mener avtalen er i tråd med det som har vært diskutert tidligere, og er innenfor det de kan forplikte seg til. Til tross for det, er det enkelte ting de ønsker å belyse. Nøtterøy Turn hadde gjerne sett at utleieprisen hadde vært noe mer tilsvarende det de betaler i idrettshallene her på Nøtterøy. Alle interne foreninger på Nøtterøy betaler kr. 50,- i timen for leie av idrettshallene til trening i ukedager (vedtatt OK-002/11). De årlige driftskostnadene som i 2012-kroner er beregnet til kr ,- utgjør en timespris på kr. 102,- i Messehall A. Administrasjonen mener at dette bør søkes utjevnet i løpet av en toårs periode. Nøtterøy Turn er også opptatt av å ikke stå ansvarlig for annen aktivitet i Messehall A, i form av eventuelle personskader eller ødeleggelser på Nøtterøy Turn sitt utstyr. Nøtterøy Turn kommer til å bidra med mye utstyr til store verdier. Dette hensynet bør ivaretas i andre leietakeres

45 forpliktelser. Her vil Nøtterøy kommune ovenfor Tønsberg kommune (som driftsansvarlig) påpeke behovet for å ivareta dette I avtalen med Nøtterøy Turn går det frem av pkt 7 at leieforholdet kan reforhandles, dersom endringer Nøtterøy Turn oppstår. Det er viktig for Nøtterøy Turn å ha denne åpningen i avtalen, da det kan oppstå betydelige endringer i løpet av en så lang periode. I tilfeller der Nøtterøy Turn har behov for mindre tid i Messehall A, vil administrasjonen ha tilgang til andre deler av anlegget som da kan leies ut til andre idrettslag. Nøtterøy kommune står ved mislighold av avtale fritt til å leie ut til andre. Nøtterøy Turn ønsker fortsatt å ha treningstid i idrettshallene på Nøtterøy, men det antas at behovet vil reduseres betraktelig. Det vil da bli frigjort en del tid i idrettshallene, som andre idretter kan ha nytte av. Fremdrift Fremdrift Messehall A Politisk behandling November/desember 2013 Detaljprosjektering og anbud Jan-Juni 2014 Anleggsstart September 2014 Ferdigstillelse Desember 2015 Videre behandling Formannskap og kommunestyre Økonomiske konsekvenser Nøtterøy kommune påtar seg kapitalkostnader knyttet til investeringskostnaden på kr ,-. I tillegg påtar Nøtterøy kommune seg en forpliktelse ovenfor Tønsberg kommune i forhold til vår andel av driftskostnadene, som i 2012-kroner er beregnet til ,-/år. Denne kostnaden er tenkt finansiert ved at leietaker dekker denne summen. Konsekvenser for barn og unge, helse- og miljøkonsekvenser Etter mange år med dårlige treningsforhold for konkurranseturnerne på Nøtterøy, vil dette prosjektet ha store konsekvenser for Nøtterøy Turn og deres medlemmer. Det er også sannsynlig at det vil fremme en rekruttering til Nøtterøy Turn. Når de eldste turnerne flytter sin treningstid til Messehall A, vil dette frigjøre tid i idrettshallene til ungdom og barn fra andre idretter. Konklusjon - Nøtterøy kommune bidrar til etablering av Messehall A som et interkommunalt idrettsanlegg i samarbeid med Tønsberg kommune, og setter av investeringsmidler på kr ,- - Samarbeidsavtale med Tønsberg kommune godkjennes. - Leieavtale med Nøtterøy turn godkjennes.

46

47

48 Leieavtale mellom Nøtterøy kommune ( utleier ) og Nøtterøy turn ( leietaker ) 1. Formål Denne avtale er inngått med formål å tilby Nøtterøy turn lokaler i interkommunalt idrettsanlegg på messeområdet i Tønsberg. Det på bakgrunn av en samarbeidsavtale som inngås mellom Nøtterøy og Tønsberg kommune om rehabilitering av Messehall A. 2. Leieobjekt Nøtterøy turn skal ha tilgang til turnhall 5 i Messehall A i Tønsberg i 5 av 7 ukedager, fordelt på til sammen 21 timer. Konkret fordeling av leietid innen for disse rammer avtales nærmere med idrettsrådgiver i Nøtterøy kommune. 3. Leie Leien skal dekke kommunens driftkostnader. Dette er fastsatt til kr på leietidspunktet. Leien forhåndsbetales for et halvt år av gangen, og forfaller til betaling 1/1 og 1/7 hvert år. Følgende kontonummer benyttes ved innbetaling av leie: xxx xxx xxxx Ved forsinkelse påløper alminnelig forsinkelsesrente fra forfall til innbetaling skjer. Driftskostnad og administrasjonsgebyr indeksreguleres årlig 1. januar. Første indeksregulering blir 1. januar året etter avtaleinngåelse. 4. Leietakers plikter Leietaker plikter å behandle leieobjektet med tilbørlig aktsomhet. Leieobjektet skal kun benyttes til aktiviteter innenfor Nøtterøy turns virksomhetsområde. En hver skade på leieobjektet skal varsles idrettsrådgiver umiddelbart. Leietaker plikter å utbedre de skader som har oppstått som følge av leietakers virksomhet. Leietaker plikter å ha sine forsikringer i orden til en hver tid. 5. Utleiers plikter Utleier plikter å stille leieobjektet til disposisjon for utleier i avtalt tidsrom. Husleielovens 2-11 om avslag i leie gjelder ved forsinkelser/mangler i forhold til utleiers plikt til å stille leieobjektet til leietakers disposisjon i henhold til denne avtale. Blir leieobjektet ødelagt ved brann eller annen hendelig begivenhet kan utleier erklære seg fri fra sine forpliktelser i avtalen. Innbetalt leie refunderes i så fall proratarisk. Det skal ikke utbetales noe erstatning til leietaker som følge av at leieobjektet ikke kan benyttes i en slik periode, jf husleielovens 2-13 (forhold utenfor utleiers kontroll). Utleier hefter kun for direkte tap som følge av vesentlige forsinkelser/mangler. Erstatningen er begrenset til ½ års leie. Indirekte tap dekkes ikke. For øvrig gjelder husleielovens 2-13.

49 Vedlikeholdsansvart for leieobjektet defineres i samarbeidsavtalen mellom Nøtterøy og Tønsberg kommune. 6. Varighet og oppsigelse Avtalen har en varighet på 20 år. Avtalen bortfaller automatisk ved utløpet av avtaleperioden. Leietaker kan si opp avtalen med 1 års skriftlig varsel regnet fra utløpet av en kalendermåned. Dersom forutsetningene for avtaleinngåelsen mellom partene forandrer seg vesentlig, kan hver og en av partene si opp avtalen, med 1 års skriftlig varsel. Hver og en av partene kan heve avtalen ved vesentlig mislighold fra den annen part. Dette krever 1 måneds skriftlig forhåndsvarsling. Misligholdet skal alltid søkes rettet i denne perioden. Avtalen bortfaller automatisk hvis samarbeidsavtalen mellom Nøtterøy og Tønsberg kommune opphører. Leietaker kan ikke kreve noe form for erstatning av kommunen som følge av dette. 7. Reforhandling Dersom det oppstår endringer i medlemsmassen, økonomi eller klubbforhold kan leietaker med 6 måneders skriftlig varsel kreve avtalen reforhandlet. Dersom forutsetningene for avtaleinngåelsen mellom partene forandrer seg vesentlig, kan hver og en av partene kreve reforhandling av avtalen. Det kreves 6 måneders skriftlig varsel. 8. Ved opphør Ved leieavtalens opphør skal leietaker på egen bekostning fjerne eget utstyr og eiendeler. Eiendeler som ikke fjernes skal anses etterlatt, og tilfaller utleier etter 14 dager fra leiekontraktens opphør. Søppel og eiendeler som utleier ikke ønsker å overta kan kastes eller fjernes for leietakers regning. 9. Verneting Tvister med utspring i denne avtaler skal søkes løst i minnelig. Tønsberg tingrett er rett verneting. Denne avtale i to 2 - eksemplarer Nøtterøy, den xx.xx Nøtterøy kommune v/ordfører Nøtterøy Turn v/ [sett inn navn]

50

51

52

53 Nøtterøy kommune JournalpostID: 13/31121 Arkiv: FE-614, FA-H22 Saksbehandler: Erik Wefring, Telefon: Eiendomsforvaltning Nye Bjønnes sykehjem og Brattås skole - tilleggsfinansiering Utvalg Møtedato Saksnummer Fast bygge- og vedlikeholdskomite /13 Formannskapet /13 Kommunestyret /13 Rådmannens innstilling 1. Det tilleggsbevilges 4,5 millioner kroner i 2014 til bygging av Brattås skole. Gitt bevilgning i K-sak 17/12 på 3,0 millioner til uforutsette utgifter benyttes til Brattås skole. Ny totalramme blir 89,6 millioner kroner. 2. Forventet merkostnad på 4,7 millioner kroner for bygging av Nye Bjønnes sykehjem innarbeides i økonomiplanen for Ny totalramme blir 235,6 millioner kroner Fast bygge- og vedlikeholdskomite Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt FBV-052/13 Vedtak: 1. Det tilleggsbevilges 4,5 millioner kroner i 2014 til bygging av Brattås skole. Gitt bevilgning i K- sak 17/12 på 3,0 millioner til uforutsette utgifter benyttes til Brattås skole. Ny totalramme blir 89,6 millioner kroner. 2 Forventet merkostnad på 4,7 millioner kroner for bygging av Nye Bjønnes sykehjem innarbeides i økonomiplanen for Ny totalramme blir 235,6 millioner kroner Formannskapet Behandling: FBVs innstilling enstemmig vedtatt FS-136/13 Vedtak:

54 1. Det tilleggsbevilges 4,5 millioner kroner i 2014 til bygging av Brattås skole. Gitt bevilgning i K- sak 17/12 på 3,0 millioner til uforutsette utgifter benyttes til Brattås skole. Ny totalramme blir 89,6 millioner kroner. 2 Forventet merkostnad på 4,7 millioner kroner for bygging av Nye Bjønnes sykehjem innarbeides i økonomiplanen for Ny totalramme blir 235,6 millioner kroner.

55 Kortversjon Brattås skole er overtatt av kommunen. Kostnadene følger budsjett som ble innarbeidet i økonomiplan for I vedtatt økonomiplan for 2014 er det ført opp en kostnad på 4,5 mill. kr til prisstigning, utsmykning og ny trafo. Det er behov for å benytte uforutsett post på 3,0 mill. kr. vedtatt i K-sak 017/12 til Brattås skole. Nye Bjønnes sykehjem ble vedtatt bygget Byggearbeidene er i gang og i forbindelse med dette er det tilkommet uforutsette kostnader på ca 4,7 mill. kr utover budsjettrammen fastsatt av kommunestyret , jfr k.sak 7/13. Det foreslås lagt inn i økonomiplanen for Innledning Nye Brattås skole: Skolen ble overtatt av kommunen Arbeidet har fulgt planen i forhold til fremdrift og økonomi. Det ble i forbindelse med budsjett/ økonomiplanen for varslet at det ville komme kostnader i 2014 utover opprinnelig budsjett til prisstigning, utsmykning og ny trafo. Budsjettet for Brattås skole ble vedtatt i flere omganger, k.sak 69/10, 76/11, 17/12 og 102/12. I tillegg er det gjort rammevedtak i f.sak 119/11 og 15/12. Det er behov for å benytte uforutsett post på 3,0 mill. kr. vedtatt i K-sak 017/12 til Brattås skole. Nye Bjønnes sykehjem: Byggingen følger planlagt fremdrift med ferdigstillelse januar Det er imidlertidig tilkommet uforutsette kostnader i forbindelse med oppgradering av baderom og vei og VA-anlegg som ikke var med i opprinnelig rammevedtak. Vurderinger Nye Brattås skole: Budsjettet for Brattås er vedtatt i flere omganger som oversikten under viser. Rammevedtak Vedtak Brattås skole 2. tertial 2010 k.sak 69/ Gymsal Brattås f.sak 119/ Valg av entreprenør k.sak 17/ Varslet Øk.plan 2014 k.sak 102/ Budsjett samlet Som det fremkommer av oversikten er det et behov for 4,5 mill. kr i forhold til opprinnelig budsjett. Det ble varslet i desember 2012 i K-sak 1012/12 og lagt inn i økonomiplanen for I økonomiplan for 2014 var det lagt inn 6,5 mill. kr hvorav 2 mill kr. er del av bevilgningen i k.sak 17/12 på 14 mill. kr. og de resterende 4,5 mill. kr merkostnader til prisstigning, utsmykning og trafo. I K-sak 017/12 Utbygging av Brattås skole valg av entreprenør vedtok kommunerstyret i punkt 4: Det avsettes 3 millioner kroner til uforutsette utgifter i forbindelse med byggeprosjekter i Nøtterøy kommune. Beløpet disponeres av formannskapet. Merutgifter innarbeides i økonomiplan for og budsjett 2013.

56 Det er behov for å disponere disse midlene til Brattås skole som følge av diverse uforutsette kostnader som har påløpt i løpet av prosjektet. Ny totalramme for Brattås skole blir da 89,6 millioner kroner. Nye Bjønnes sykehjem: For Bjønnes sykehjem ble det i k.sak 7/13 vedtatt en budsjettramme på kr. 230,9 mill. Budsjettet var basert på de til da kjente forutsetninger som kontraktssum, div.spesifiserte kostnader, uforutsett og tildligere forbruk i prosjektet. Etter oppstart av byggeprosjektet er det fremkommet to større uforutsette kostnader som det ikke var tatt høyde for i opprinnelig budsjett. Kostnadene gjør at man ser allerede nå at man får et merforbruk i forhold til vedtatt budsjett. Banobad har utviklet en ny baderomsløsning som gir fordeler i daglig drift fremfor tidligere løsninger. I korthet går dette ut på at toalett og servant enkelt kan justeres i høyden av bruker. Dette var i forutgående løsning noe som krevde mer hjelp av vaktmester og som dermed var mer tungvint i bruk. Den nye løsning er en klar forbedring både estetisk og praktisk. Den er samtidig mer kostnadseffektiv fordi personale nå selv enkelt kan justere toaletter og vask uten å tilkalle vaktmester. Løsningen gir en tilleggskost på 2,5 mill. kr inkl.mva. I forbindelse med gjennomgang av grunnarbeidene, er det avdekket at det er arbeider som ikke er medtatt i kontrakt for prosjektet. Dette gjelder utbedring av tilstøtende veier ihht. reguleringsplanen, samt utskifting av deler av VA-anlegg. Kostnadene for dette er stipulert til ca 3,7 mill. kr inkl. mva. Drifts og anleggsseksjonen dekker en del av VA-anlegget med 1,5 mill. kr fordi dette er en del av vedlikeholdet og oppgradering av hovedledningsledningsnettet. Det betyr at prosjektet må ta den resterende del på 2,2 mill. kr på sitt budsjett. Samlet vil dette gi en tilleggskostnad på 4,7 mill. kroner. Konklusjon Det er er behov for en tilleggsbevilgning 4,5 millioner kroner i 2014 til bygging av Brattås skole. Dette ble varslet i økonomiplanen for 2014 vedtatt i K-sak 102/12. Gitt bevilgning på 3,0 millioner til uforutsette utgifter vedtatt i K-sak 17/12 benyttes til Brattås skole. Ny totalramme blir 89,6 millioner kroner. Forventet merkostnad på 4,7 millioner kroner for bygging av Nye Bjønnes sykehjem innarbeides i økonomiplanen for Ny totalramme blir 235,6 millioner kroner.

57 Nøtterøy kommune JournalpostID: 13/30856 Arkiv: FE-150 Saksbehandler: Alf Andreassen, Telefon: Økonomiseksjonen Budsjett, økonomi- og handlingsplan Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg /13 Hovedutvalg for miljøvern og kommunalteknikk /13 Hovedutvalg for oppvekst og kultur /13 Fast bygge- og vedlikeholdskomite /13 Formannskap - administrasjonsutvalget /13 Formannskapet /13 Kommunestyret /13 Rådmannens innstilling 1. Forslag til økonomiplan og , handlingsplan og årsbudsjett 2014 for Nøtterøy kommune vedtas. Netto driftsrammer fastsettes i henhold til budsjettheftets pkt. 6.1 for: Frie inntekter Netto finansutgifter Andre utgifter og inntekter Fellestjenester Oppvekst- og kultursektoren Helse- og sosialsektoren Teknisk sektor Kirkelig fellesråd 2. Forslag til investeringsrammer for for: Fellestjenester Kirkelig Fellesråd Oppvekst- og kultursektor Helse- og sosialsekktor Teknisk sektor godkjennes, jfr. budsjettheftets pkt 6.2 og Skatt på inntekt og formue/skattøret fastsettes etter høyeste sats 4. Det tas i 2014 opp lån til finansiering av investeringer slik det fremgår av budsjettheftets pkt Nedbetalingstid skal være i henhold til vektet avdragstid for investeringene spesifisert i budsjettheftets pkt Gebyrregulativ med endrede gebyrsatser for teknisk sektor for 2014 vedtas, jfr. vedlegg. 6. Endringer i egenbetalinger vedtas, jfr. oversikten i budsjettheftets pkt Endringer i årsverk som fremkommer i budsjettheftets pkt. 5 vedtas

58 8. Rådmannen gis for 2014 fullmakt til å inngå leasingavtaler eller lån fra fond til anskaffelse av driftsmidler innenfor en ramme på 3 mill. kr, jfr. k. sak 7/ Hovedutvalg for miljøvern og kommunalteknikk Behandling: Rådmannen fremmet følgende tillegg til innstillingens punkt 5: Vann, avløp, renovasjon og feiing beregnes etter selvkostprinsippet, avvik kan avregnes mot fond. Leder B.K. Sevik (Frp) fremmet følgende forslag: 1. Forslag til økonomiplan for , handlingsplan og årsbudsjett 2014 for teknisk sektor vedtas. Netto driftsrammer fastsettes i henhold til budsjettheftets pkt. 6.1 for teknisk sektor 2. Forslag til investeringsrammer for for teknisk sektor godkjennes, jfr. budsjettheftets pkt 6.2 og Gebyrregulativ med endrede gebyrsatser for teknisk sektor for 2014 vedtas, jfr. vedlegg. Vann, avløp, renovasjon og feiing beregnes etter selvkostprinsippet, avvik kan avregnes mot fond. 4. Endringer i årsverk for teknisk sektor som fremkommer i budsjettheftets pkt. 5 vedtas Votering B.K. Seviks forslag ble enstemmig vedtatt. MK-195/13 Vedtak: 1. Forslag til økonomiplan for , handlingsplan og årsbudsjett 2014 for teknisk sektor vedtas. Netto driftsrammer fastsettes i henhold til budsjettheftets pkt. 6.1 for teknisk sektor. 2. Forslag til investeringsrammer for for teknisk sektor godkjennes, jfr. budsjettheftets pkt 6.2 og Gebyrregulativ med endrede gebyrsatser for teknisk sektor for 2014 vedtas, jfr. vedlegg. Vann, avløp, renovasjon og feiing beregnes etter selvkostprinsippet, avvik kan avregnes mot fond. 4. Endringer i årsverk for teknisk sektor som fremkommer i budsjettheftets pkt. 5 vedtas Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg Behandling: Uttalelse fra Eldrerådet ble delt ut i møtet. Jørn Magdahl (Felleslista Rødt/SV) fremmet følgende 2 forslag: 1. Hovedutvalget for helsevern og sosialomsorg (HHS) ba administrasjonen til å utrede de 10 viktigste tiltakene kommunen kan sette i gang for å bekjempe fattigdom (og konekvenser av denne) blant barn og unge i kommunen. En administrativ arbeidsgruppe la fram vurderingen sin for HHS og Hovedutvalg for oppvekt og kultur før utvalgsmøtene Enkelte av forslagene er innarbeidet i Rådmannens budsjettforslag for 2014, men de fleste er det (foreløpig) ikke funnet plass til. HHS støtter disse forslagene

59 og mener kommunestyret må ha som målsetning å realisere disse etter hvert som det finner økonomisk grunnlag for det. 2. På Bjønnesåsen bo- og behandlingssenter er det lagt inn kr ,- i ekstra vikarmidler. HHS mener dette står i motstrid til intensjonen om mindre deltid og flere hele faste stillinger, og oppfordrer til at disse midlene heller får danne grunnlaget for opprettelse av slike. Jørn Magdahl (Felleslista Rødt/SV) fremmet følgende forslag på vegne av A, KRF, FRP og Felleslista Rødt/SV: HHS ønsker ikke å innføre brukerbetaling for praktisk bistand i hjemmet for de som tjener under 2 G. Formannskapet oppfordres til å finne midler ( ,-) Votering: Magdahl forslag punkt 1 enstemmig vedtatt. Magdahls forslag punkt 2 falt med 10 mot 1 stemme (Felleslista Rødt/SV) Magdahls fellesforslag på vegne av A, KRP, FRP og Felleslista Rødt/SV, vedtatt med 6 mot 5 stemmer (H, V) Rådmannens innstilling med endringer enstemmig vedtatt. HS-037/13 Vedtak: 1. Forslag til økonomiplan for , handlingsplan og årsbudsjett 2014 for Nøtterøy kommune, helse og sosial sektoren vedtas med de nye vedtakene som følger av behandlingen. Netto driftsrammer fastsettes i henhold til budsjettheftets pkt. 6.1 for: Frie inntekter Netto finansutgifter Andre utgifter og inntekter Fellestjenester Oppvekst- og kultursektoren Helse- og sosialsektoren HHS ba administrasjonen å utrede de 10 viktigste tiltakene kommunen kan sette i gang for å bekjempe fattigdom (og konsekvenser av denne) blant barn og unge i kommunen. En administrativ arbeidsgruppe la fram vurderingen sin for HHS og Hovedutvalg for oppvekt og kultur før utvalgsmøtene Enkelte av forslagene er innarbeidet i Rådmannens budsjettforslag for 2014, men de fleste er det (foreløpig) ikke funnet plass til. HHS støtter disse forslagene og mener kommunestyret må ha som målsetning å realisere disse etter hvert som det finner økonomisk grunnlag for det. HHS ønsker ikke å innføre brukerbetaling for praktisk bistand i hjemmet for de som tjener under 2 G. Formannskapet oppfordres til å finne midler ( ,-) Teknisk sektor Kirkelig fellesråd 2. Forslag til investeringsrammer for for helse og sosial godkjennes, jfr. budsjettheftets pkt 6.2 og 6.3 Fellestjenester Kirkelig Fellesråd Oppvekst- og kultursektor Helse- og sosialsekktor Teknisk sektor

60 3. Skatt på inntekt og formue/skattøret fastsettes etter høyeste sats 4. Det tas i 2014 opp lån til finansiering av investeringer slik det fremgår av budsjettheftets pkt Nedbetalingstid skal være i henhold til vektet avdragstid for investeringene spesifisert i budsjettheftets pkt Gebyrregulativ med endrede gebyrsatser for teknisk sektor for 2014 vedtas, jfr. vedlegg. 6. Endringer i egenbetalinger vedtas, jfr. oversikten i budsjettheftets pkt Endringer i årsverk som fremkommer i budsjettheftets pkt. 5 vedtas 8. Rådmannen gis for 2014 fullmakt til å inngå leasingavtaler eller lån fra fond til anskaffelse av driftsmidler innenfor en ramme på 3 mill. kr, jfr. k. sak 7/ Hovedutvalg for oppvekst og kultur Behandling: Ønskeliste til budsjettet for oppvekst- og kultursektoren. Egil Koch fremmet på vegne av Frp pg H, følgende forslag 1. Utvidet åpningstid i mai/juni 2014 på ungdomshuset. Evalueres høsten Ca ,- 2. Utvikle startpakke/velkomstpakke for tilflyttere til kommunen. Ca ,- 3. Ressurs for koordinering av frivilligheten. Ca ,- 4. Søknadsfrist barnehager 1.mars. En ny avdeling i kommunal barnehage, eventuell overkapasitet forbeholdes tilflyttende barn som ellers ville hatt rettigheter pr. den 1. august. Ca ,- Theres Ø. Lorentzen, fremmet på vegne av A, Felleslista Rødt/SV og V,følgende forslag Vi ønsker søskenmoderasjon i SFO på 30% for barn nr 2, og 50% for barn nr 3. Ca ,- Mette Vikan Andersen, fremmet på vegne av A, Felleslista Rødt/SV og V følgende forslag Psykisk helsetilbud for barn og unge styrkes med ,-. Votering Kochs forslag ble enstemmig vedtatt. Lorentzens forslag ble enstemmig vedtatt. Andersens forslag ble enstemmig vedtatt. Rådmannens instilling til punkt 1., 2, 6. og 7 enstemmig vedtatt. OK-044/13 Vedtak: 1. Forslag til økonomiplan og , handlingsplan og årsbudsjett 2014 for oppvekst og kultur vedtas. Netto driftsrammer fastsettes i henhold til budsjettheftets pkt. 6.1 for: Frie inntekter Netto finansutgifter Andre utgifter og inntekter Fellestjenester Oppvekst- og kultursektoren Helse- og sosialsektoren Teknisk sektor

61 Kirkelig fellesråd 2. Forslag til investeringsrammer for for Oppvekst og kultur Fellestjenester Kirkelig Fellesråd Oppvekst- og kultursektor Helse- og sosialsekktor Teknisk sektor godkjennes, jfr. budsjettheftets pkt 6.2 og Skatt på inntekt og formue/skattøret fastsettes etter høyeste sats 4. Det tas i 2014 opp lån til finansiering av investeringer slik det fremgår av budsjettheftets pkt Nedbetalingstid skal være i henhold til vektet avdragstid for investeringene spesifisert i budsjettheftets pkt Gebyrregulativ med endrede gebyrsatser for teknisk sektor for 2014 vedtas, jfr. vedlegg. 6. Endringer i egenbetalinger for oppvekst og kultur vedtas, jfr. oversikten i budsjettheftets pkt Endringer i årsverk for oppvekst og kultur som fremkommer i budsjettheftets pkt. 5 vedtas 8. Rådmannen gis for 2014 fullmakt til å inngå leasingavtaler eller lån fra fond til anskaffelse av driftsmidler innenfor en ramme på 3 mill. kr, jfr. k. sak 7/ Følgende tilleggliste oversendes formanskapet for videre behandling Utvidet åpningstid i mai/juni 2014 på ungdomshuset. Evalueres høsten Ca ,- Utvikle startpakke/velkomstpakke for tilflyttere til kommunen. Ca ,- Ressurs for koordinering av frivilligheten. Ca ,- Søknadsfrist barnehager 1.mars. En ny avdeling i kommunal barnehage, eventuell overkapasitet forbeholdes tilflyttende barn som ellers ville hatt rettigheter pr. den 1. august. Ca ,- Søskenmoderasjon i SFO på 30% for barn nr 2, og 50% for barn nr 3. Ca ,- Psykisk helsetilbud for barn og unge styrkes med , Rådmannens innstilling for øvrig tas til orientering Fast bygge- og vedlikeholdskomite Behandling: Leder Ragnar Skau Nilsen KRF fremmet følgende forslag 1. Forslag til økonomiplan for handlingsplan og årsbudsjett 2014 for eiendomsforvaltningen. Netto driftsrammer fastsettes i henhold til budsjettheftets pkt 6.1 for eiendomsforvaltningen 2.Forslag til investeringsrammer for for: a. Oppvekst-og kultursektor b. Helse-og sosialsektor c. Teknisk sektor Godkjennes, jfr.budsjettheftets pkt. 6.2 og Endring i årsverk som fremkommer i budsjettheftes pkt. 5 for EF vedtas Votering:

62 Ragnar Skau Nilsens forslag ble enstemmig vedtatt. FBV-051/13 Vedtak: 1. Forslag til økonomiplan for handlingsplan og årsbudsjett 2014 for eiendomsforvaltningen. Netto driftsrammer fastsettes i henhold til budsjettheftets pkt 6.1 for eiendomsforvaltningen 2.Forslag til investeringsrammer for for: d. Oppvekst-og kultursektor e. Helse-og sosialsektor f. Teknisk sektor Godkjennes, jfr.budsjettheftets pkt. 6.2 og Endring i årsverk som fremkommer i budsjettheftes pkt. 5 for EF vedtas Formannskap - administrasjonsutvalget Behandling: Hovedutvalgene og FBVs innstilling enstemmig tatt til orientering FSA-027/13 Vedtak: Tatt til orientering Formannskapet Behandling: Rådmannen endret sin innstilling: 1.Forslag til økonomiplan , handlingsplan og årsbudsjett 2014 for Nøtterøy kommune vedtas med de endringer som fremkommer i saksfremstillingen og konsekvenser av endringer i statsbudsjett for 2014 og de endringer som er vedtatt av formannskapet. (informasjonsmail fra rådmanen utsendt til formannskapets medlemmer den ) Netto driftsrammer fastsettes i henhold til budsjettheftets punkt 6.1 for Frie inntekter Netto finansutgifter Andre utgifter og inntekter Fellestjenester Oppvekst- og kultursektoren Helse- og sosialsektoren Teknisk sketor Kirkelig fellesråd Endringer som eventuelt fremkommer i statsbudsjettet etter behandling av denne sak behandles i første tertial. Behandling i mail datert vedlegges saken. Hans Christian Bøe, H fremmet følgende forslag på vegne av FRP, KRF og H: Endring Økning

63 2 Ikke innføre brukerbetaling for praktisk bistand i hjemmet for de som tjener under 2 G. 3 Utvidet åpningstid i mai/juni 2014 på ungdomshuset. Evalueres høsten Utvikle startpakke/velkomstpakke for tilflyttere til kommunen 5 Ressurs for koordinering av frivilligheten, til rådmannens disposisjon 6 Grunnlovsjubileet Tilskudd til Kirkens Korskole, ref formannskapssak 128/ Sum - økt skatteanslag Ordføreren fremmet følgende forslag fra hovedutvalg HS med følgende formulering Det er utredet tiltak for å bekjempe fattigdom blant barn og unge. Kommunestyret støtter forslagene og har som målsetting å realisere disse etter hvert som kommunen finner økonomisk dekning for dette. Jon Andersen, A fremmet følgende forslag på vegne av V, Felleslista Rødt/SV, A: Følgende endringer foretas Tas ut Barnevernet tas ut (øremerkede midler fra staten) personalseksjonen tas ut Tilsammen Disponeres som følger 1 Reversering av foreslåtte egenandeler 0-2 G Innføring av søskenmoderasjon SFO Psykisk helsetilbud for barn og unge Til sammen Jørn Magdahl, Felleslista Rødt/SV fremmet sitt forslag fra hovedutvalget: På Bjønnesåsen bo- og behandlingssenter er det lagt inn kr ,- i ekstra vikarmidler. HHS mener dette står i motstrid til intensjonen om mindre deltid og flere hele faste stillinger, og oppfordrer til at disse midlene heller får danne grunnlaget for opprettelse av slike. Erik Holmelin, H fremmet følgende forslag til nytt punkt i budsjettinnstillingen Søknadsfrist for opptak til barnehager settes til Votering: Magdahls forslag falt med 10 mot 1 stemme (Felleslista Rødt/SV) Ordførerens forslag fra hovedutvalget ble vedtatt enstemmig Holmelins forslag ble vedtatt enstemmig Bøes forslag ble vedtatt med 6 mot 5 stemmer (A, V, Felleslilsta Rødt/SV) som ble avgitt for Andersens forslag Rådmannens endring punkt 1 ble vedtatt enstemmig. FS-139/13 Vedtak: 1.Forslag til økonomiplan , handlingsplan og årsbudsjett 2014 for Nøtterøy kommune vedtas med de endringer som fremkommer i saksfremstillingen og konsekvenser av endringer i statsbudsjett for 2014 og de endringer som er vedtatt av formannskapet. (informasjonsmail fra rådmanen utsendt til formannskapets medlemmer den ) Netto driftsrammer fastsettes i henhold til budsjettheftets punkt 6.1 for Frie inntekter

64 Netto finansutgifter Andre utgifter og inntekter Fellestjenester Oppvekst- og kultursektoren Helse- og sosialsektoren Teknisk sketor Kirkelig fellesråd Endringer som eventuelt fremkommer i statsbudsjettet etter behandling av denne sak behandles i første tertial. 2.Forslag til investeringsrammer for for: Fellestjenester Kirkelig Fellesråd Oppvekst- og kultursektor Helse- og sosialsekktor Teknisk sektor godkjennes, jfr. budsjettheftets pkt 6.2 og Skatt på inntekt og formue/skattøret fastsettes etter høyeste sats 4. Det tas i 2014 opp lån til finansiering av investeringer slik det fremgår av budsjettheftets pkt Nedbetalingstid skal være i henhold til vektet avdragstid for investeringene spesifisert i budsjettheftets pkt Gebyrregulativ med endrede gebyrsatser for teknisk sektor for 2014 vedtas, jfr. vedlegg. Vann, avløp, renovasjon og feiing beregnes etter selvkostprinsippet, avvik kan avregnes mot fond. 6. Endringer i egenbetalinger vedtas, jfr. oversikten i budsjettheftets pkt Endringer i årsverk som fremkommer i budsjettheftets pkt. 5 vedtas 8. Rådmannen gis for 2014 fullmakt til å inngå leasingavtaler eller lån fra fond til anskaffelse av driftsmidler innenfor en ramme på 3 mill. kr, jfr. k. sak 7/03. Endringer vedtatt i formannskapet Endring Økning 2 Ikke innføre brukerbetaling for praktisk bistand i hjemmet for de som tjener under 2 G. 3 Utvidet åpningstid i mai/juni 2014 på ungdomshuset. Evalueres høsten Utvikle startpakke/velkomstpakke for tilflyttere til kommunen 5 Ressurs for koordinering av frivilligheten, til rådmannens disposisjon 6 Grunnlovsjubileet Tilskudd til Kirkens Korskole, ref formannskapssak 128/ Sum - økt skatteanslag Søknadsfrist for opptak til barnehager settes til Det er utredet tiltak for å bekjempe fattigdom blant barn og unge. Kommunestyret støtter forslagene og har som målsetting å realisere disse etter hvert som kommunen finner økonomisk dekning for dette.

65 Dokumentoversikt: Vedlegg 1. Budsjett og økonomiplan Rådmannens forslag.d.pdf 2. Gebyrregulativ 2014.pdf 3. Budsjettforslag Detaljert alle sektorer.pdf 4. Uttalelse fra eldrerådet til sak Budsjett, økonomi- og handlingsplan Informasjon budsjett Nye opplysninger Kortversjon Drifts- og investeringsrammer for økonomiplan , handlingsplan og årsbudsjett 2014 legges frem til behandling. Innledning Rådmannen legger fram forslag til økonomiplan , handlingsplan og årsbudsjett Etter at hovedutvalgene har behandlet saken 20. november skal formannskapet i sitt møte den 27. november behandle rådmannens forslag og hovedutvalgenes innspill og avgi innstilling til kommunestyret, som vedtar budsjett og økonomiplan. Formannskapets innstilling legges ut til alminnelig ettersyn i 14 dager før kommunestyrets behandling. Faktagrunnlag Økonomiplanen omtales i kommunelovens 44 og årsbudsjettet i fastslår at kommunestyret en gang i året skal vedta en rullerende økonomiplan for de fire neste budsjettårene. Den skal omfatte hele kommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden på en oversiktelig måte. 45 slår fast at kommunestyret innen årets utgang skal vedta budsjettet for det kommende kalenderår etter innstilling fra formannskapet og at innstillingen skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før behandlingen i kommunestyret. I 46 settes det krav til budsjettets innhold og det fremgår at budsjettet er en bindende plan for kommunens midler og anvendelsen av disse. Videre skal budsjettet omfatte hele kommunens virksomhet, være realistisk og oversiktelig og inndelt i en drifts- og investeringsdel. Driftsresultatet skal minimum være tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger og det kan avsettes midler til senere budsjettår. 47 fastslår at kommunestyrets bevilgninger i årsbudsjettet er bindende for underordnede organer. Skjer det endringer i løpet av budsjettåret som kan få betydning fra de inntekter og utgifter som årsbudsjettet bygger på, skal rådmannen underrette kommunestyret som må foreta de nødvendige endringene. I kommuneplanen inngår en samfunnsdel og handlingsdel som angir hvordan planen følges opp de fire påfølgende år eller mer. Handlingsdelen skal revideres årlig og knyttes opp mot økonomiplan og budsjett. Forslag til handlingsplan skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling.

66 Rådmannen orienterte om økonomiplan, handlingsplan og årsbudsjett (drift og investeringer) i åpent møte 4. november og saken ble lagt ut på kommunens hjemmeside 5. november Det er også gjennomført en åpen budsjetthøring 11. november. Vurderinger Forutsetningene som er lagt til grunn for rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan fremkommer i det vedlagte budsjettheftet. Det er fokusert på endringer i driften i forhold til budsjettet, og budsjettet er pr. sektor satt opp slik: Utvikling i utgifter og inntekter Endringer i basisbudsjett med kommentarer Driftsforbedrende tiltak med kommentarer Nye driftstiltak med kommentarer Handlingsplan Driftsendringer for 2014 i henhold til k.sak 80/13 er innarbeidet i budsjettforslaget. Detaljert tallbudsjett for den enkelte virksomhet på hovedpostnivå og forslag til gebyrregulativer for teknisk sektor følger som vedlegg til saken. Oversikt over sektorenes investeringer fremkommer i heftets pkt Endringer i årsverk fremkommer i pkt. 5 og 5.1 i budsjettheftet. Oversikten viser en netto økning på 2,55 årsverk eksklusiv overføring årsverk fra Tjøme kommune i 2014 tilknyttet sammenslåing av barnevern og helsestasjon. Den 10. november la regjeringen fram sitt forslag til justert statsbudsjett. Dette forslaget innebærer en redusert overføring til kommunene på til sammen 576 mill. kr for For Nøtterøy kommune betyr dette følgende endringer i de frie inntektene: Økning i frie inntekter Økning i frie inntekter som følge av endret deflator fra 3,0 til 3, Likeverdig behandling ikke-kommunale barnehager fra 96 til 98 % Redusert egenandel for personer på dobbeltrom i institusjon Styrket tilsyn med barn i fosterhjem Sum økninger Reduksjon i frie inntekter Reversering reduksjon/nominell videreføring makspris barnehager Reversering opptrapping mot to barnehageopptak Avvikle kulturskoletimen Avvikle frukt og grønt ungdomsskolene Midler til kommunalt rusarbeid konverteres til øremerkede midler Sum reduksjoner Netto reduksjon i frie inntekter for Nøtterøy kommune Basert på nytt forslag til statsbudsjett foreslås følgende endringer i opprinnelig budsjettforslag: Økt overføring til private barnehager fra Økt makspris barnehager fra kr til kr fra Utsatt etablering 3 småbarnsavdelinger barnehager Avvikle frukt og grønt ungdomsskolene fra

67 Sum endringer Manglende inndekning De resterende kr foreslås dekket innenfor helse- og sosialsektoren gjennom reduksjoner i samtlige vikarbudsjett. Kr tilsvarer 2 % av sektorens netto vikarbudsjett. I tillegg er det i statsbudsjettet forslag om ytterligere 10 % reduksjon i refusjonsordningen for enslige mindreårige flyktninger. Endringen fra 100 % til 90 % er allerede innarbeidet i budsjettforslaget. En reduksjon fra 90 % til 80 % innebærer 2 mill. kr i redusert inntekt for Nøtterøy kommune. Beløpet er ikke inkludert i budsjettforslaget og foreslås justert i 1. tertial dersom forslaget om ytterligere reduksjon blir vedtatt. KS har varslet at de skal forsøke å forhindre en slik reduksjon i overføringer til kommuner som tar i mot og følger opp enslige mindreårige flyktninger. Dersom justert forslag til statsbudsjett blir vedtatt med andre tallstørrelser og endringer enn det som fremkommer i denne saken, foreslås dette behandlet i 1. tertial Konklusjon De fremlagte drifts- og investeringsrammene for økonomiplan , handlingsplan og årsbudsjett 2014 godkjennes og legges til grunn for driften i 2014 og gir styringssignaler for resten av økonomiplanperioden.

68 Økonomiplan Handlingsplan Årsbudsjett 2014 Rådmannens forslag