MØTEINNKALLING. ORIENTERINGER: Brukerundersøkelse Legevakta v/vigdis Jægersborg. Bestillerenheten v/cicilie Ingridrud

Transkript

1 RINGERIKE KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDKOMITEEN FOR HELSE, OMSORG OG VELFERD Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Rom til gruppemøte er reservert fra kl ORIENTERINGER: Brukerundersøkelse Legevakta v/vigdis Jægersborg Bestillerenheten v/cicilie Ingridrud Status rus og psykisk helse v/christine Myhre Bråthen Gyldig forfall meldes til sekretariatet, tlf (Ingebjørg e-post Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksfremlegg med vedlegg i farger er tilgjengelig på kommunens internettsider. Innkalte: Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Ståle Skjønhaug Nestleder Dag Haakon Henriksen Medlem Anne Marie Brubråten Medlem Anne-Marit Lillestø Medlem Erna Skaugrud Medlem Frode Østlund Medlem Per Askilsrud Medlem Ole Johan Andersen Medlem Brit Walbækken Bøhler Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 16/13 13/43 GODKJENNELSE AV MØTEPROTOKOLL - MØTE

2 17/13 13/44 REFERATSAKER 10 18/13 13/645 STJERNEGRUPPEN RINGERIKE ÅRSRAPPORT /13 12/119 UTARBEIDELSE AV "DEMENSPLAN 2015" /13 13/863 BEHOV FOR "BRUKERUTVALG" - DRØFTING 71 21/13 13/944 SAMARBEID MED FRIVILLIGE 76 EVENTUELT Ringerike kommune, STÅLE SKJØNHAUG LEDER

3 GODKJENNELSE AV MØTEPROTOKOLL - MØTE Arkivsaksnr.: 13/43 Arkiv: 033 &17 Saksnr.: Utvalg Møtedato 16/13 Hovedkomiteen for helse, omsorg og velferd Forslag til vedtak: Møteprotokollen godkjennes. Side 3 av 78

4 RINGERIKE KOMMUNE MØTEPROTOKOLL NR 3 Hovedkomiteen for helse, omsorg og velferd Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: TEMAMØTER: ERNÆRINGSPROSJEKTET v/prosjektleder Anja Borch og prosjektsekretær Mette Gro Moen FRISKLIVSSENTRALEN v/bjørg Nordanger ORIENTERING: ØY-PLASSER v/kirsten Orebråten Innkalte: Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Ståle Skjønhaug Nestleder Dag Haakon Henriksen Medlem Anne Marie Brubråten Medlem Anne-Marit Lillestø FO Medlem Erna Skaugrud Medlem Frode Østlund Medlem Per Askilsrud Medlem Ole Johan Andersen Medlem Brit Walbækken Bøhler Ikke møtt Varameldem Vigdis Meier Anne-Marit Lillestø Tilstede fra administrasjonen: Kommunalsjef Kirsten Orebråten. Dessuten møtte Elisabeth Djønne Behandlede saker: Fra og med sak 12/13 til og med sak 15/13 Møteprotokollen godkjennes: Ståle Skjønhaug (sign.) Dag Haakon Henriksen (sign.) Ole Johan Andersen (sign.) Møtesekretær: Ingebjørg Flatin Side 4 av 78

5 Følgende saker ble behandlet: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 12/13 13/43 GODKJENNELSE AV MØTEPROTOKOLL - MØTE /13 13/44 REFERATSAKER 14/13 13/642 ORGANISATORISKE ENDRINGER 15/13 13/662 SØKNAD OM ØREMERKEDE MIDLER TIL BARNEVERNET 2013 Side 5 av 78 Side 2 av 6

6 12/13 GODKJENNELSE AV MØTEPROTOKOLL - MØTE Vedtak: Møteprotokollen godkjennes. Behandling: Forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Forslag til vedtak: Møteprotokollen godkjennes. Side 6 av 78 Side 3 av 6

7 13/13 REFERATSAKER Vedtak: Følgende saker er tatt til orientering: A NY FASTLEGEHJEMMEL Brev fra Helsedirektoratet, datert Brev fra kommuneoverlegen, datert B Innbydelse til helse- og omsorgskonferansen 12. april 2013 Påmeldingsfrisk 20. mars Behandling: A B Tatt til orientering. Tatt til orientering. Komiteens (HOV) medlemmer er meldt på konferansen ( til Bjørg Nordanger 06.03). Side 7 av 78 Side 4 av 6

8 14/13 ORGANISATORISKE ENDRINGER Vedtak: Hovedkomiteen tar ny organisering av Helse og omsorgsområdet til orientering. Behandling: Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Forslag til vedtak: Hovedkomiteen tar ny organisering av Helse og omsorgsområdet til orientering. Side 8 av 78 Side 5 av 6

9 15/13 SØKNAD OM ØREMERKEDE MIDLER TIL BARNEVERNET 2013 Vedtak: Ringerike kommune søker om kr For å styrke barnevernet i tråd med de retningslinjer som er gitt av sentrale myndigheter. Behandling: Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt, som hovedkomiteens (HOV) innstilling til formannskapet. Forslag til vedtak: Ringerike kommune søker om kr For å styrke barnevernet i tråd med de retningslinjer som er gitt av sentrale myndigheter. Side 9 av 78 Side 6 av 6

10 REFERATSAKER Arkivsaksnr.: 13/44 Arkiv: 033 &17 Saksnr.: Utvalg Møtedato 17/13 Hovedkomiteen for helse, omsorg og velferd Forslag til vedtak: Følgende saker tas til orientering: A Møteprotokoll fra eldrerådets møte (utdelt på HOV s møte ) Side 10 av 78

11 RINGERIKE KOMMUNE MØTEPROTOKOLL NR 2 Eldrerådet Møtested: Austjord behandlingssenter Møtedato: Tid: kl Omvisning/orientering på Austjord v/leder Anne Marie Brager Eldrerådet gjennomførte et møte med «Arealprosjektet» og diskuterte dagens bygningsmasse og ønsker for framtiden Innkalte: Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Aase Moløkken Nestleder Ole Einar Dalen Medlem Arild Reite Medlem Ellen Laugen Medlem Ingrid Margrethe Svenskerud FO Medlem Dag Haakon Henriksen Medlem Nena Bjerke Varamedlem Elin Helgesen Ingrid Margrethe Svenskerud Orientering v/kommunalsjef Kirsten Orebråten: Problematikken rundt «Hjertestarter», og leste opp en orientering fra kommuneoverlegen i sakens anledning (brev fra kommuneoverlegen er sendt Ådal Pensjonistforbund). Tilstede fra administrasjonen: Kirsten Orebråten og Sveinung Homme Behandlede saker: Fra og med sak 8/13 til og med sak 11/13 Møteprotokollen godkjennes: Aase Moløkken (seign.) leder Møtereferent: Sveinung Homme (sign.) Side 11 av 78

12 Følgende saker ble behandlet: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 8/13 13/51 GODKJENNELSE AV MØTEPROTOKOLL - MØTE /13 13/52 REFERATSAKER 10/13 13/53 OPPSUMERING FRA BESØK PÅ INSTITUSJON - HØNEFOSS OMSORGSSENTER /13 13/642 ORGANISATORISKE ENDRINGER Side 12 av 78 Side 2 av 6

13 8/13 GODKJENNELSE AV MØTEPROTOKOLL - MØTE Vedtak: Møteprotokollen godkjennes. Behandling: Forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Forslag til vedtak: Møteprotokollen godkjennes. Side 13 av 78 Side 3 av 6

14 9/13 REFERATSAKER Vedtak: Følgende sak er tatt til orientering: A Oppfølging av temaer fra landskonferansen for fylkeskommune eldreråd 2012 B Brev fra Pensjonistforbundet, datert Verdens Aktivitetsdag C Program for helse- og omsorgskonferansen Behandling: Forslag til vedtak ble enstemmig tatt til orientering Side 14 av 78 Side 4 av 6

15 10/13 OPPSUMERING FRA BESØK PÅ INSTITUSJON - HØNEFOSS OMSORGSSENTER Vedtak: Eldrerådet var godt fornøyd med besøket. Bemerket vanskelige parkeringsforhold, og dårlig snøbrøyting. Man merket seg også med en viss undring overfylte søppelbeholdere i bakgården. Eldrerådet satte pris på at rom i 3. etg. igjen ble benyttet til pasientformål, men innser at bygningen er gammel og begynner å bli uhensiktsmessig til moderne institusjonsdrift. Vil ikke anbefale at man fortsetter «å lappe på» bygningen, men forserer planene om bygging av nytt sykehjem i Hønefoss. Side 15 av 78 Side 5 av 6

16 11/13 ORGANISATORISKE ENDRINGER Vedtak: Eldrerådet tar ny organisering av Helse og omsorgsområdet til orientering. Behandling: Forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Forslag til vedtak: Eldreådet tar ny organisering av Helse og omsorgsområdet til orientering. Side 16 av 78 Side 6 av 6

17 STJERNEGRUPPEN RINGERIKE ÅRSRAPPORT 2011 Arkivsaksnr.: 13/645 Arkiv: F60 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 18/13 Hovedkomiteen for helse, omsorg og velferd Forslag til vedtak: Årsrapport for Stjernegruppen as, Blå Kors, tas til orientering. Beskrivelse av saken Vedlagt følger årsrapport for Stjernegruppen as, Blå Kors. Rådmannens vurdering Stjernegruppen as mottar årlig kr ,- i støtte fra Ringerike kommune, og samarbeidsavtalen betinger at Stjernegruppen as leverer årsmelding til kommunen hvert år. Rådmannen legger med dette fram årsrapport for 2011, uten merknader, til orientering Saksdokumenter Årsrapport Stjernegruppen as Ringerike kommune, Wenche Grinderud Rådmann Kommunalsjef: Kirsten Orebråten Saksbehandler: Sveinung Homme, spesialrådgiver tlf Side 17 av 78

18 Register: Side 1 Register: Side Orientering om StjerneGruppen Ringerike AS, Blå Kors Side Formål, visjon og kjerneverdier Side Styrets sammensetning Side Organisasjonskart Side Eierforhold Side Aksjeselskap Side Eiere Side Regioner Side Overskit over drift Side Generalforsamling Side Økonomi Side Ansatte Side Samarbeidspartnere Side Studenter Side Besøk Side Branntilsyn Side HSH(Virke) Side IA bedrift Side Deltatt på Side Tilskudd/gaver Side Faglige møter og kurs Side APS avdelingen Side Eierforhold Side Ansatte Side Kompetansehevingsplan Side Plan for videre kompetanseheving Side Avtale med NAV Side Godkjente APS plasser Side Deltakere i APS 2011 Side 14 1 Side 18 av 78

19 5.8 Antall deltakere pr. måned 2011 Side Deltakere Side Arbeidsoppgaver Side Oversikt over avdelingene Side Tverretatlig samarbeid Side Resultat av attføringsarbeidet Side equass Side Avklaringssenteret Side Deltakere Side Ansatte Side Arbeidsoppgaver Side Behandling innen LAR Side Psykiske problemer Side Økonomi Side Videre drift Side StjerneGruppen Bosenter Side Boligteamet Side Leilighetene Side Ansatte Side Økonomi Side Videre drift Side 27 2 Side 19 av 78

20 1.0 Orientering om StjerneGruppen Ringerike AS, Blå Kors 1.1 Formålet til StjerneGruppen Ringerike AS, Blå Kors er: Selskapet skal drive arbeidstrening for personer som har hatt sosiale problemer, spesielt rusavhengighet. Selskapet skal således ikke ha erverv til formål. Vår visjon er: «Videre i livet» Våre kjerneverdier er: Samhandling Tilrettelegging Jobbtrening Egenutvikling Respekt Nytenkning Egeninnsats Glede Raushet Utvikling Positivitet Pågangsmot Engasjement Nestekjærlighet 3 Side 20 av 78

21 1.2 Styret før generalforsamlingen Styreleder Magnus Angeltveit Nestleder Arnfinn Holten Styremedlem Berit Westad Styremedlem Finn Kristian Marthinsen Styremedlem Bjørg Helene Granum Virksomhetsleder/sekretær Jorun Askilsrud Styret etter generalforsamlingen Styreleder Magnus Angeltveit Nestleder Berit Westad Styremedlem Bjørg Helene Granum Styremedlem Eivind Thoen Styremedlem Eivind Aalde Nyhagen Virksomhetsleder/sekretær Jorun Askilsrud Vi har ingen ansattes representant i styret da vi kun er 5 ansatte. NAV, APS(arbeidspraksis i skjermet virksomhet)-bedrift: I 2011 har vi været godkjent tiltaksarrangør av NAV som APS bedrift med 7 plasser. Vi har hatt et nært og godt samarbeid med NAV Ringerike og NAV Buskerud. Sølvi Johnsen fra NAV Ringerike har vært vår kontaktperson. Avklaringssenteret: I 2011 har vi hatt et godt samarbeid med Ringerike kommune. De som er søkt inn via NAV på kvalifiseringsstønad får penger av kommunens kvote på NAV. Kvalifiseringsstønad får deltakerne i stede for sosialstønad. Vi har ikke hatt deltakere fra andre kommuner i StjerneGruppen Bosenter: StjerneGruppen Bosenter har 11 leilighet. 8 leiligheter på 40 kvadratmeter og 3 på 25 kvadratmeter. Ringerike kommune tildeler boliger til vanskeligstilte i kommunen. StjerneGruppen Ringerike AS, Blå Kors er representert i boligtildelingsteamet v/avdelingsleder i StjerneGruppen Bosenter. Ringerike kommunen har garantert for husleien i StjerneGruppen Bosenter i 10 år, med opsjon på fem nye år. Vi har fått tilskudd til tilsyn i bosenteret av Ringerike kommune. 4 Side 21 av 78

22 Det har vært avhold 6 styremøter og behandlet 77 saker. Vår hovedbankforbindelse er Sparebanken 1, Ringerike Hadeland. Saga regnskap har ført vårt regnskap i BDO Sandvika DA har vært vår revisor i Vi er registret i Brønnøysund registrene med organisasjonsnummer Side 22 av 78

23 2.0 Organisasjonskart Generalforsamlingen Styret Virksomhetsleder Faglig leder Avdelingsleder Avdelingsleder Avdelingsleder APS Avklaringssenteret StjerneGruppen Bosenter 6 Side 23 av 78

24 3.0 Eierforhold 3.1 Aksjeselskap StjerneGruppen Ringerike AS, Blå Kors er et aksjeselskap, men ingen har lov til å ta ut utbytte. Eventuelt overskudd skal føres tilbake til bedriften for å utvikle den videre. StjerneGruppen Ringerike AS, Blå Kors ble stiftet StjerneGruppen Ringerike AS, Blå Kors er et arbeidstreningssenter med størst kompetanse på rus og psykiatri. All den tid vi er godkjent tiltaksarrangør av NAV får vi deltakere med mange forskjellige typer problemer. Vi prøver å hjelpe alle som trenger det. 3.2 Eierfohold Eierforholdet er delt slik: Blå Kors Norge eier 90% aksjer. Ringerike Blå Kors forening eier 10 % aksjer. 3.3 Regioner Blå Kors Norge har delt seg inn i regioner. Regionene er delt slik som helseregionene var inndelt før helseregion sør og øst ble slått sammen. På bakgrunn av dette er StjerneGruppen Ringerike AS, Blå Kors knyttet opp mot Blå Kors Region Sør, og Borgestadklinikken. Det vil si at det er Blå Kors Region Sør som har stemmerett for Blå Kors Norge på generalforsamlingen. Ringerike Blå Kors forening velger sin representant på sitt årsmøte over hvem som delta med stemmerett på generalforsamlingen til StjerneGruppen Ringerike AS, Blå Kors. Det er viktig for oss å ha tilknytning til Borgestadklinikken. Vi er en del av Blå Kors Norge. 7 Side 24 av 78

25 4.0 Oversikt over drift 4.1 Generalforsamling 2011 Ble avholdt på Hotel Ibsen, Borgestadklinikken i Skien Stemmeberettigede var Blå Kors Region Sør for Blå Kors Norge med 90% av stemmene. Leder av Ringerike Blå Kors forening hadde meldt forfall til generalforsamlingen. Ringerike Blå Kors forening har 10% av stemmene. 4.2 Økonomi I 2011 fikk vi kr ,- i driftstilskudd fra Ringerike kommune. Ringerike kommune har gitt oss tilskudd på kr ,- til tilsyn i StjerneGruppen Bosenter. Vi har fått tilskudd til drift fra Sosial- og helsedirektoratet med kr ,-. StjerneGruppen Ringerike AS, Blå Kors fikk ikke prosjektmidler fra Extrastiftelsen, Helse og Rehabilitering i StjerneGruppen Ringerike AS, Blå Kors har hatt et underskudd på kr ,- i Ansatte Virksomhetsleder er ansatt i 100% stilling. Faglig leder er ansatt i 100% stillinger. Avdelingsleder i vår APS bedrift er ansatt i 100% stilling. Avdelingsleder for avklaringssenteret er ansatt i 100% stilling. Avdelingsleder for avklaringssenteret sa opp sin stilling i Miljøarbeider tok over denne stillingen Avdelingsleder for StjerneGruppen Bosenter har vært ansatt i 100% stilling. Miljøarbeider har vært ansatt i 100% stilling fram til Det har vært ansatt 4 kvinner og 2 menn i vår bedrift fram til Etter 2011 har det vært ansatt 4 kvinner og 1 mann i vår bedrift. I 2011 har sykefraværet vært på 3.4%. Ferien for 2011 er avviklet i samsvar med ferieloven. 4.4 Samarbeidspartnere Kif (Kriminalomsorg i frihet) har vært en god samarbeidspartner i Vi har hatt deltakere som har hatt samfunnsstraff og jobbet her. De er med i det daglige arbeidet. Vi får ikke betalt for de som kommer til oss via Kif, men vi får gratis arbeidskraft. Arbeidskraft har vi stort behov for. Vi har også en skriftlig avtale med Kif at vi skal være behjelpelige med å ta urinprøver. 8 Side 25 av 78

26 Ringerike kommune er fortsatt en god samarbeidspartner. Vi har ikke fått deltakere direkte fra kommunen i De er søkt inn via NAV. Så lenge NAV fikk tilskudd til et tiltak som heter kvalifiseringsprogrammet, ville ikke kommunen betale for deltakere utenom dette programmet. Det blir gjort i kun enkelte tilfeller. Det har med kommunens økonomi å gjøre. Ellers er vi med i boligtildelingsteamet som kommunen har. Avdelingsleder for StjerneGruppen Bosenter deltar i disse møtene når vi har ledige leiligheter. NAV arbeid Ringerike. Vi har et godt samarbeid med NAV Ringerike. Sølvi Johnsen er kontaktperson for vår APS - bedrift. Faglig leder og virksomhetsleder har hatt et presentasjonsmøte for alle de som jobber med tiltaksplasser på NAV. Vi har jobbet med å få rapporteringsrutinene så riktig som mulig. Vi sender oversikt pr. måned til saksbehandler over de som er på tiltaksplasser. Ellers sender vi rapport pr. måned over de som er her til enhver tid til NAV Ringerike og NAV Buskerud. NAV Buskerud. Tirsdag hadde vi møte med NAV Buskerud vedrørende vår bedrift. StjerneGruppen Ringerike AS, Blå Kors har skrevet under samarbeidsavtale med NAV Buskerud var det møte med NAV Buskerud og StjernGruppen Ringerike AS, Blå Kors sammen med leder for NAV Ringerike. I dette møtet ble samarbeidsavtalen gjennomgått. Virksomhetsleder, faglig leder, samt alle 3 avdelingslederne har deltatt på møte i Drammen som NAV Buskerud holdt for alle samarbeidspartnerne sine. Vi har fått orden på rapporteringssystemet vårt til NAV Buskerud. Vi rapporterer hver måned slik at vi vet til en hver tid hvor mange som er hos oss. Samarbeidsavtalen ble undertegnet Tyrifjord videregående skole. Hvert år har vi blitt invitert til Tyrifjord videregående skole på deres ANT dagen. Fredag var virksomhetsleder der og fortalte om rus, rusbehandling, arbeidstrening og om Blå Kors. 4.5 Studenter Onsdag Vernepleier ønsket å være her i praksis i 5 uker. Tirsdag inngikk vi et samarbeid med Ringerike kommune om en sosionomstudent. Hun skal være hos oss 1 dag i uken. 4.6 Besøk Mandag hadde vi besøk av en avdeling fra Solrosen barnehage. Dalsbråten barnehage besøkte oss mandag De gir bort omvendte julegaver. Torsdag hadde vi besøk av en klasse på Ringerike Videregående skole som ønsket å høre om rus og om hva vi gjør i StjerneGruppen Ringerike AS, Blå Kors. Fredag hadde vi besøk av den nye kommunalsjefen i Ringerike. 9 Side 26 av 78

27 4.7 Branntilsyn StjerneGruppen Bosenter er gradert som spesielt brannobjekt og har derfor brann kontroll en gang i året. 4.8 HSH (Virke). StjerneGruppen Ringerike AS, Blå Kors er medlem av HSH som har byttet navn til Virke. StjerneGruppen Ringerike AS ønsker å melde oss ut av Virke og inn i Attføringsbedriftene, NHO. 4.9 IA bedrift StjerneGruppen Ringerike AS er en IA - bedrift. Vi undertegnet ny avtale Deltatt på Alle deltakere og ansatte deltok på matmesse på Lillestrøm Virksomhetsleder og faglig leder deltok på Nettverksmøte med Veien Videre på Gran Alle ansatte deltok på Nettverksmøte på Eiker Vekst tirsdag Styremedlem Eivind Thoen og virksomhetsleder deltok på generalforsamlingen til Blå Kors Norge på Beitostølen mai. Ringerikesdag har blitt en dag der de fleste på Ringerike er med og markedsfører seg. StjerneGruppen Ringerike AS, Blå Kors er også med. Tirsdag arrangerte vi Nettverkskonferanse for alle tiltaksarrangørene i APS eller AB tilsluttet NAV Buskerud. Deltakere og ansatte var i bowlinghallen rett før jul Tilskudd/Gaver Hønefoss revyen. Vi har fått 20 gratisbilletter i Vi har fått gratisbilletter hvert år siden Revyen var flott. Det er flott at deltakerne kan få være med på et slikt arrangement Faglige møter og kurs Mandag var mattilsynet her og gikk igjennom hele IK mat plan. De hadde ingen bemerkninger annet enn at vi måtte lage et HACCP system. 10 Side 27 av 78

28 5.0 APS avdelingen: Tiltaksarrangørens navn: StjerneGruppen Ringerike AS Adresse: Sundgata 10A, 3510 Hønefoss e-post: telefon: / fax Eierforhold: StjerneGruppen Ringerike AS, Blå Kors er et aksjeselskap. Blå Kors Norge eier 90% av aksjene, mens Ringerike Blå Kors forening eier 10% av aksjene. Aksjeselskapet har ikke erverv til formål. Alt overskuddet går tilbake til bedriften, for at den skal utvides og bli bedre. 5.2 Ansatte: I 2011 har vi hatt 3,25 stilling i vår APS avdeling. Vi har en kokk i 100% stilling ansatt som avdelingsleder i vår cafe og catering. Vedkommende har ansvaret for oppfølging av deltakerne i denne avdelingen. Nytt i 2011 er at avdelingsleder for avklaringssenteret har hatt flere av deltakerne fra NAV i vår bruktbutikk. I bruktbutikken har vi ansatt en avdelingsleder i 100% stilling, som er aktivitør med tilleggsutdanning i psykisk helse. Faglig leder som er utdannet sosionom er også knyttet opp til vår APS avdeling med 75% av sin stilling. Faglig leder har oppfølging med alle deltakerne. Hver og en har en ansvarsgruppe rundt seg. Vi har mulighet til å foreta kontroll med urinprøver og alkometer for de som har et rusproblem. De som trenger det, får oppfølging av psykolog, ved at fastlegen henviser de til RPS(Ringerike Psykiatriske Senter). Virksomhetsleder er knyttet opp til vår APS avdeling med 50% av sin stilling. Vi gjør alt vi kan for og hjelp våre deltakere med å finne ut hva de kan klare, og hva de ønsker å jobbe med når de er ferdige hos oss. Vi sørger også for at de jobbene som blir lagt ut på NAV - arbeid sine nettsider er tilgjengelige for alle. Vi har hatt 6 ansatte fram til Fra har vi hatt 5 ansatte i hele vår virksomhet. 11 Side 28 av 78

29 5.3 Kompetansehevingsplan for StjerneGruppen Ringerike AS, Blå kors har StjerneGruppen Ringerike AS, Blå Kors 5 ansatte. Stillingene er fordelt slik: Virksomhetsleder 100% stilling Relevant kompetanse. God erfaring på rusbehandling. Faglig leder 100% stilling Sosionom Avdelingsleder cafe og catering 100% stilling Faglært kokk. Avdelingsleder avklaringssenteret 100% stilling Aktivitør med videreutdanning i psykisk helse Avdelingsleder StjerneGruppen Bosenter 100% stilling Relevant kompetanse Hva er det viktig at vi har av kompetanse i StjerneGruppen Ringerike AS, Blå Kors. Virksomhetsleder 100% stilling 3 årig utdanning innen administrasjon og ledelse eller annen relevant utdanning. Virksomhetsleder bør ha god kunnskap om rusbehandling og arbeidstrening godkjent av NAV. Faglig leder 100% stilling Sosionom eller vernepleier. Praksis/ erfaring fra fagområdet rusbehandling og arbeidstrening godkjent av NAV. Avdelingsleder cafe og catering 100% stilling Faglært kokk Avdelingsleder avklaringssenteret 100% stilling 12 Side 29 av 78

30 Aktivitør med videreutdanning i psykisk helse Avdelingsleder StjerneGruppen Bosenter 100% stilling Relevant utdanning eller praktisk erfaring fra nødvendig fagområde. Miljøarbeider 100% stilling Førerkort. Kan jobbe mye og hardt fysisk. Fordel med erfaring fra oppussing av møbler. 5.4 Plan for videre kompetanseheving. Ansatte Kompetanseplan Nye ønsker 2012 Virksomhetsleder Basiskurs attføring Basiskurs attføring 2014 Faglig leder Basiskurs attføring Basiskurs attføring 2013 Avdelingsleder cafe og catering Kurs innen innkjøp og eventuelt kokkeyrket, kurs i kritiske styringspunkter(mattilsynet) Avdelingsleder avklaringssenteret Basiskurs attføring 2012 Avdelingsleder StjerneGruppen Bosenter Miljøarbeider Ansette en person med førerkort og som kan være med og jobbe hardt og som kan noe om oppussing av møbler. Vi må vurdere om Basiskurs attføring kan skje noe fortere. Det avhenger om det er penger på budsjettet. Tildelte rammer, godkjente plasser og faktisk gjennomførte årsverk. 5.5 Avtale med NAV: StjerneGruppen Ringerike AS, Blå Kors skrev under avtale med NAV Buskerud den , og vi har sendt inn dokumentet Godkjenning av tiltaksarrangører for tiltak i skjermet virksomhet. StjerneGruppen Ringerike AS, Blå Kors fikk denne gangen en godkjenning til og med første kvartal Godkjente APS - plasser: Vi er godkjent for 7 APS plasser fra NAV arbeid i Vi har hatt deltakere som bor i Ringerike kommune dette året. 13 Side 30 av 78

31 5.7 Deltagere i APS 2011 Nr Deltaker Fødselsd Søkt inn Insøker LAR Oppstart Utskrevet Tid i APS Hva skjedde etterpå 1 PI NAV Ringerike (praksis i ordinær virks.) 2 SA NAV Ringerike 3 T NAV Ringerike 4 K NAV Ringerike 5 N NAV Ringerike 6 N NAV Ringerike 7 T NAV Ringerike 8 J NAV Ringerike 9 R NAV Ringerike 10 J NAV Ringerike N mnd 12.0 mnd Avsluttet i praksis i ordinær virksomhet. Overført til AB på Menova. Går på vaktmesterskolen. N mnd Har vært makstid i tiltaket. Har søkt uføretrygd. N mnd Er nå i praksis i ordinær virksomhet med oppfølging fra NAV, kommunen og StjerneGruppen. N ,5 mnd Ble avsluttet for å stare opp på mer norskopplæring. Følges opp videre av veileder på kvp N ,0 mnd Ble avsluttet for å starte opp på mer norskopplæring. Følges opp via kvp N ,25 mnd Flyttet til utlandet og fikk jobb hos familie N mnd Greide ikke å følge opp praksis PGA rus. Er søkt inn til døgnbehandling og følges opp videre i rustj. I kommunen N ,5 mnd Møtte ikke opp på jobb. Umulig å få tak i. Avsluttet for videre oppfølging fra NAV. J ,5 mnd Har ikke møtt opp. Har heller ikke møtt på NAV. Følges opp videre av NAV N ,5 mnd Er for psykisk dårlig til å være i arbeidstreningstiltak. Er henvist 14 Side 31 av 78

32 11 T NAV Ringerike 12 RA NAV Ringerike 13 L NAV Ringerike 14 A NAV Ringerike 15 SH Startet opp igjen NAV Ringerike 16 P NAV Ringerike 17 JC NAV Ringerike 18 B Nav Ringerike 19 C NAV Ringerike 20 A NAV Ringerike videre til RPS med oppfølging av rustjenesten N ,0 mnd Flyttet til Oslo. Startet opp i nytt APS tiltak i Oslo kommune N ,25 mnd Avsluttet da han ikke greide å møte på jobb. Følges opp vis NAV. Ønsker oppfølging innen psykisk helse. N ,5 mnd Er her fortsatt. N ,75 mnd Avsluttet på grunn av psykisk sykdom. Følges opp videre av RPS og ruskonsulent. Planen er å starte medisiner og starte i praksis igjen. N ,25 mnd Avsluttes pga manglende oppmøte. Følges videre fra RPS, rustjenesten og Tyrifjord behandlingssenter N dager Begynte å arbeide på gård på Jevnaker. Har søkt landbruksskolen på Åmot fra høsten J ,0 mnd Avsluttet pga langvarig rus. Følges opp vider av LAR og ruskonsulent. N ,0 mnd Avsluttet på grunn av manglende oppmøte. Har behov for rus og psyk. Problemer før han er klar til videre tiltak. Videre oppfølging fra NAV N ,0 mnd Er her fortsatt N ,0 mnd Begynte å jobbe på gård på Jevnaker. 15 Side 32 av 78

33 21 MH NAV Ringerike 22 E 16.12, NAV Ringerike 23 T NAV Ringerike 24 L NAV Ringerike N ,5 mnd Er her fortsatt N ,75 mnd Er her fortsatt N ,0 mnd Er her fortsatt N ,75 mnd Er her fortsatt 5.8 Antall deltakere pr. måned 2011 Nr Navn Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des 1 PI SA ,25 3 T ,75 4 K N 1 0,5 6 N 0,25 7 T ,5 8 J 0,75 9 R 1 1 0,25 10 J 0,25 1 0,50 11 T 0, ,25 12 RA 0, ,50 13 L 0, A 0, SH 0,25 1 0, ,75 16 P 0,25 0,25 17 JC 0, ,50 18 B C 0, A 0, MH 0, Side 33 av 78

34 22 E 0, T L 0,75 1 Sum 9, ,0 9,0 8,0 7,5 6,25 9,5 9,25 7,25 6,75 7,0 Vi har skrevet ut 18 deltakere fra vår APS bedrift i Av de 18 har: 3 personer fått seg jobb med tilskudd fra NAV 1 er søkt over til AB ved Menova 1 er overført til APS bedrift i Oslo på grunn av flytting dit. 1 har flyttet til utlandet og fått seg jobb via familie 1 har fått uføretrygd 11 klarte ikke opplegget 6 er her fortsatt i Vi har hatt et gjennomsnitt på 8.43 deltakere hver måned i Det vil si at vi i gjennomsnitt har hatt 1,43 deltakere for mye hver måned. Det har vært viktig for oss, da noen av våre deltakere jobber i veldig liten stillingsprosent. De jobber fra 20 50% de fleste. 5.9 Deltakere: Vi har hatt 17 menn og 7 kvinner. De har variert i alder fra 20 år til 66 år. 17 har vært her fordi de har problemer innen rus og psykiatri, 7 har hatt andre problemer. De deltakerne som NAV søker inn hos oss nå, har større problemer enn de vi hadde for bare noen år siden. Vi ser at deltakerne klarer å være her en del på tross av veldig store problemer. Vi mener det kommer av at vi er en liten bedrift, noe våre deltakere sier noe om. De klarer ikke fungere i store bedrifter med mange personer rundt seg. Her som det er så pass lite får vi en helt annen kontakt med våre deltakere. Vi stå ofte og jobber sammen med deltakerne. Det er nyttig både for oss og for dem. Problemet vårt er at vi er litt for små. Det er vanskelig å klare seg økonomisk med bare 7 godkjente plasser. Det ville hjulpet oss mye om vi hadde fått 10 godkjente APS plasser. Oversikt over hvilke avdelinger tiltaket har 17 Side 34 av 78

35 5.10 Arbeidsoppgaver I vår APS bedrift har vi hatt følgende arbeidsoppgaver i 2011: Cafe og catering Servering Ta i mot bestillinger på telefon Kundebehandling Kassabehandling Renhold Bruktbutikk Sortere og sette på plass det som kommer inn i butikken Sjåførjobb Deltakere som kommer inn i vår APS avdeling, er søkt inn via NAV arbeid. De som er i denne avdelingen har hatt arbeidsavklaringspenger eller kvalifiseringsstønad. Det er den betalingen de får, for å være her. Vi har en PC lett tilgjengelig der deltakerne kan skrive søknader, og sjekke opp det som ligger på NAV sine sider. De kan også bruke PCen til å levere meldekort. Vi bruker mye tid på å hjelpe deltakerne til å finne ut hva de vil gjøre etter at de er ferdige hos oss. Noen trenger lang tid, noen trenger kortere tid. De som har et rusproblem eller psykiske problemer trenger ofte lengre tid enn de som har andre problemer. Det er viktig å gi dem den tiden de trenger. Det er vanskelig å begynne å mase om arbeid før deltakerne selv er klar til det. Noen finner ut at de kan starte opp å søke jobber ganske fort. Noen sliter med så store problemer at det ikke er rom for å tenke på å søke jobb. Det er mange andre problemer som må løses først. Økonomi er viktig å få på plass før våre deltakere orker å tenke jobb. Vi har hatt et par innvandrerkvinner hos oss i De er det ikke lett å få til å tenke jobb. Mange av dem har store traumer etter alt de har opplevd i sitt hjemland. De ser på seg selv som gamle når de 40 år. De får store utfordringer i forhold til sin religion. Noen av dem vil helst be flere ganger om dagen. Flere av dem skal også gjennom en ramadan. Da skal de jo faste i en hel måned. De sier at de blir veldig slitene, og da orker de ikke gjøre noe på jobben. Det aller største problemet er at mange av dem kan veldig lite norsk. Selv de som har vært her i landet i mange, mange år. 18 Side 35 av 78

36 5.11 Oversikt over hvilke avdelinger tiltak har og hva er tilbudet med henhold til formell opplæring /kvalifisering og annen dokumenterbar kompetanse. Cafe og catering: Vår cateringavdeling er godkjent av Mattilsynet. Dette året har vi jobbet spesielt mye med å oppgradere IK-matplan. Det er strenge regler som må følges, særlig innen renhold, behandling og lagring av mat. I vår cateringavdeling øker omsetningen hvert år. I vår APS bedrift legger vi stor vekt på at de arbeidsoppgavene vi har, skal være så reelle som mulig, og at våre deltakere skal føle hva det vil si å være i en jobb. Vi legger stor vekt på at de skal komme seg videre og få seg en ordinær jobb. Bruktbutikken: I 2011 har vi brukt bruktbutikken som en arena for opplæring av deltakerne våre i tillegg til cafe og catering avdelingen. Bruktbutikken er en fin arbeidstreningsarena. Her har deltakerne jobbtrening som er meget relevant for å kunne få seg en jobb etter at de er ferdige hos oss. Flere av deltakerne fungerer bra i denne arbeidstreningsarenaen. Sjåføryrket: Vi har også en til to plasser innen sjåføryrket. Sjåføryrket er en meget grei arbeidstreningsarena med tanke på å komme seg videre ut i jobb, etter at deltakerne er ferdige hos oss. Avdeling: Cafe og catering Mål: Målet er å gi våredeltakere opplæring innen all form for kjøkkenarbeid, matlaging, renhold og hygiene. Samt ekspedering og servering i vår cafe hvor kundebehandling står i fokus. Målet er også at de skal kunne klare å jobbe i en cafe eller cateringbedrift når de er ferdige hos oss. Et viktig mål er å gi våre deltakere en økt livskvalitet med det arbeidet de gjør i vår cafe og catering. 19 Side 36 av 78

37 Planlegge tiltak for å nå målene: Avdelingsleder/deltakerne tar imot bestillinger som blir skrevet ned i en bestillingsbok. Ut i fra dette blir det laget en gjøremålsliste hvor deltakeren selv kan plukke ut arbeidsoppgaver som skal gjennomføres den bestemte dagen. Er det noe de ikke kan, får de opplæring av avdelingsleder. De skal også ekspedere kunder som kommer til vår cafe samt holde cafeen ren og ryddig. Utføre tiltak: Deltakeren gjør seg kjent med dagens gjøremål når arbeidsdagen starter. De starter med de bestillingene som skal ut først, samt fylle disken med smørbrød og kaker før cafeen åpner kl Deltakerne må også sammen med avdelingsleder holde seg innenfor tidsrammen til hver enkelt bestilling. Det er viktig at kundene får maten til det klokkeslettet de har bestilt den til. Deltakerne skal også være imøtekommende og yte god service til kundene som kommer inn i cafeen. Det skal ekspederes, slås på kassa, serveres og ryddes etter kundene. Kontrollere resultatene: Avdelingsleder passer på at tidsrammene følges og at all jobbing på kjøkkenet er innenfor mattilsynets lover og forskrifter. Samt at maten er laget tilfredsstillende etter Stjernen cafe og catering sine oppskrifter. Avdelingsleder kvalitets sikrer all mat smaksmessig og utseendemessig før den serveres kundene. Korrigerende tiltak iverksatt: På grunn av lite oppmøte og få deltakere, har vi fått noe ekstra hjelp av frivillige. Det hjelpes også til på tvers av avdelingene. Vi har sendt søknad til NAV om flere APS plasser. Avdeling: Bruktbutikk 20 Side 37 av 78

38 Mål: Hensikten med at deltakerne er i bruktbutikken er å opparbeide seg praksis i butikkarbeid. Dette er en jobb som er oppnåelig for mange. I bruktbutikken har vi arbeidspraksis plasser med ulike arbeidsoppgaver, sortering, rydding, renhold, kundebehandling og slå inn på kassa. Selge klær, ting og møbler. Målet er å gi våre deltakere en økt livskvalitet ved det arbeidet de gjør i bruktbutikken. Planlegge tiltak for å nå målene: Lage systemer og orden i varene. Prise det som er mest hensiktsmessig. Lære opp deltakerne slik at de skal være mest mulig selvstendige, og klare dagens gjøremål i butikken alene i perioder. Utføre tiltak: Sortere alle varene vi får inn. Det er en utfordring for det er mye. Rydde og plassere varene i butikken. Hjelpe kundene slik at de trives og handler mest mulig. Kontrollere resultatene: Hvordan får deltakerne en økt livskvalitet med den opplæringen de får. Kommer de seg videre og ut i jobb? Vi har få deltakere. Det gjør at det er vanskelig for oss å ha nok personer til å ekspedere og gi god kundebehandling. Korrigerende tiltak iverksatt: Se bruktbutikk, oppussingsverksted og systue som en helhet, de er innunder samme avdeling. Vi søker NAV om flere APS plasser i håp om å få flere deltakere til arbeidstreningen i bruktbutikken. Avdeling: Sjåførjobb Mål: Målet er å gi våre deltakere opplæring innen sjåføryrke. Vi ser at det er mange muligheter innen dette yrket. Samtidig må vi gi våre deltakere opplæring i hvordan vi gir våre kunder god service. Målet er å gi deltakerne en økt livskvalitet ved at de arbeider som sjåfør. Planlegge tiltak for å nå målene: Kunder som bestiller mat har mulighet til å få dette utkjørt mot betaling. I vår cafe og cateringavdeling planlegger avdelingsleder hvem som har mulighet til å få 21 Side 38 av 78

39 mat tilkjørt, og hvor den skal kjøres. Sjåføren får med seg maten og veibeskrivelse pluss telefonnummer. Kunder ringer og ønsker å levere klær, møbler og ting. Avdelingsleder Bosenteret avtaler tid for henting. Sørger for å få adresse og telefonnummer slik at det er greit å finne fram. Etter hver utlevering eller henting går avdelingsleder Bosenteret gjennom hvordan deltakerne har behandlet kundene. Her kommer det både ris og ros. Dette er viktig for at deltakerne skal lære. Utføre tiltakene: Deltakerne er med ut og leverer mat. Hvis deltakerne har førerkort og har vært med og levert og blitt kjent med systemet vårt kan de reise ut alene eventuelt sammen med andre deltakere. Når vi henter klær, møbler og ting avtaler vi når og hvor deltakerne reiser ut sammen med en ansvarlig fra oss ansatte, for å hente de forskjellige tingene til bruktbutikken. Kontrollere resultatene: Kundene som ikke har mulighet for å hente maten de bestiller selv, er meget takknemlig for at vi kan bringe maten til dem. Kunder som har brukte klær, møbler og ting er takknemlig for at vi henter det de ikke skal ha. De fleste synes det er fælt å kaste ting som er fullt brukbare. Vi ønsker oss en ansatt som kan ha ansvaret for all kjøring og henting, samt være med deltakerne i oppussingsverkstedet. Korrigerende tiltak iverksatt: Avdelingsleder ved StjerneGruppen Bosenter har tatt ansvaret for å bringe mat og henting av klær, møbler og ting. Over en lang periode kan dette bli for mye i sammenheng med den stillingen han har ved Bosenteret. På grunn av økonomi har vi ikke kunnet ansatte en ny arbeider i denne stillingen dette året. Vi må jobbe med å få ansatt en person i denne jobben i Vi har også sendt søknad til NAV om flere APS plasser. StjerneGruppen Ringerike AS, Blå Kors evaluerer sin virksomhet ved at avdelingslederne sjekker det som er gjort i forhold til PUKK i sin avdeling. 22 Side 39 av 78

40 Hva har fungert, hva har ikke fungert. Hva må vi forbedre oss på? Forslag fra avdelingslederne legges fram i stabsmøte. Det må gjøres innen oktober hvert år. Resultatet av avdelingsledernes evaluering blir tatt med på stabsmøte for videre behandling. Hva vil ansatte i bedriften utvikle videre? Hva må vi ha av ressurser (økonomi/ansatte) for å kunne utvikle dette videre? Det blir evaluert innen november hvert år. Hva kan vi bli bedre på i forhold til oppfølging av deltakerne? 5.12 Tverretatlig samarbeid: StjerneGruppen Ringerike AS har et samarbeid med NAV Ringerike, rustjenesten og boligtildelingsteamet i kommunen. Vi har også et tett samarbeid med Friomsorgen. Legene og RPS er også viktige tverretatlige samarbeidspartnere Resultat av attføringsarbeidet: StjerneGruppen Ringerike AS mener at vi gjør et godt og forsvarlig attføringsarbeid. Vi mener at vi kunne gjort en ennå bedre jobb med 10 brukere enn med 7, da kunne vi ansatt en arbeider til. Vi har satt opp en tabell med oversikt over hva som har skjedd med hver av deltakerne som har vært hos oss i Noen har klart å komme seg videre. Noen har dessverre ikke klart det. Selvfølgelig skulle vi gjerne hjulpet flere, men når vi tar i betraktning at vi hjelper de svakeste av de svake må vi være fornøyd med det resultatet vi har i equass: Hele 2011 har vi jobbet mye med vår equass godkjenning. Det har vært en krevende oppgave så lenge vi bare er 6/5 ansatte i hele bedriften. Det har medført at vi har sett oss nødt til å stenge hele bedriften både hele og halve dager. Noe vi synes er uheldig, men vi har dessverre ikke klart å unngå det. Det har samtidig gjort at vi har tapt en del penger, både i vår bruktbutikk og vår cafe og catering. Vi hadde prøverevisjon i august. Det ga oss en fin oppgradering på hvor langt vi har kommet i arbeidet og hva vi må konsentrere oss om fram til hovedrevisjon i november. Vi mener vi har gode rutiner på vår rapportering til NAV Buskerud og NAV Ringerike. NAV Ringerike sier at rapporteringen fungerer bra. Fra og med er StjerneGruppen Ringerike AS equass godkjent for 2 år. 23 Side 40 av 78

41 6.0 Avklaringssenteret 6.1 Deltakere. Se deltakere under APS. De som har vært søkt inn under Friomsorgen har deltatt i avklaringssenteret. 6.2 Ansatte Avdelingsleder i avklaringssenteret har vært ansatt i 100% stilling. Miljøarbeider med ansvar for systua har vært ansatt i 100% stilling. 6.3 Arbeidsoppgaver Arbeidsoppgavene ved Avklaringssenteret består av: Bruktbutikk Vedlikehold Renhold Henting av diverse til bruktbutikken Tømme leiligheter Kundebehandling Butikken har blitt større og bedre og vi har hatt stor omsetningsøkning. Butikken fungerer meget bra slik vi driver den i dag. 6.4 Behandling innen LAR(legemiddelassistert rehabilitering) Vi har hatt 2 deltakere i 2011 som har vært innen behandlingen fra LAR 6.5 Psykiske problemer I 2011 har flere av våre deltakere hatt store psykiske problemer. Når de som kommer til oss da har et rusproblem på toppen blir rehabiliteringen mye tyngre og vanskeligere. Vi har ansvarsgruppe rundt alle deltakerne som er hos oss. De som er med i ansvarsgruppene er deltakeren, ruskonsulent, en representant fra StjerneGruppen Ringerike AS, Blå Kors, legen kan være med, LAR der deltakeren er i behandling der. Det kan også være med en fra RPS(Ringerike psykiatriske senter). Det kan være med en fra NAV Ringerike. Det vil si at vi innkaller de deltakeren føler at det er behov for å ha med. Det at flere får større psykiske problemer krever mer av oss som jobber med deltakeren til daglig. Det er viktig at de får den hjelpen de trenger til det problemet de har. Da må vi hjelpe dem videre i behandlingsapparatet. De fleste som er hos oss tenger mer hjelp enn bare arbeidstrening for å bli friske. 24 Side 41 av 78

42 6.6 Økonomi I 2011 har vi fått et driftstilskudd fra Ringerike kommune på kr ,-. Vi har også fått kr ,- fra Sosial og Helse direktoratet. Kommunene betaler en dag pris hvis de søker inn deltakere uten vedtak fra NAV. Ringerike kommune betaler kr 300,- pr deltaker pr. dag. Grunn til at Ringerike kommune betaler mindre enn andre kommunen er fordi vi får driftstilskudd. Andre kommuner betaler kr 350,- pr. dag. 6.7 Videre drift StjerneGruppen Ringerike AS, Blå Kors mener at avklaringssenteret er en viktig avdeling i vårt tilbud. De som ikke klarer å følge opplegget første gang de søker, har alle muligheter til å søke seg inn igjen ved seinere anledninger. 25 Side 42 av 78

43 7.0 StjerneGruppen Bosenter 7.1 Boligteamet Ringerike kommune har et eget boligteam. De fordeler leiligheter til de vanskeligstilte i kommunen. Avdelingsleder ved StjerneGruppen Ringerike AS, Blå Kors sitt Bosenter har vært med i disse møtene under sak ledige leiligheter i StjerneGruppen Bosenter. Vi får uttale oss vedrørende de som kommunen har foreslått skal få leilighet her. Vi har til tider følt av vi får inn leietakere som ikke er målgruppen i vårt Bosenter. Samarbeidet med Ringerike kommune har fungert bra. 7.2 Leilighetene Første leietaker flyttet inn Det kom sakte men sikkert flere leietakere. Noen gikk det bra med, andre måtte vi kaste ut igjen ganske fort. Det var viktig og staturer et eksempel i starten. De som bor her skal ikke være ruset. Vi har tolerert en sprekk, men ikke at de som bor her går og ruser seg hele tiden. Vi har hatt noen tilfeller av bråk, men stort sett har det vært rolig på huset. Vi har et stort fellesrom i kjelleren. Der har vi fått et bordtennisbord av Jernbanens idrettslag og vi har kjøpt et billiardbord, slik at leietakerne kan benytte dette. Det må være en vakthavende tilstede når dette skal brukes. 26 Side 43 av 78

44 7.3 Ansatt Vi har ansatt en avdelingsleder i StjerneGruppen Bosenter i 100% stilling. Avdelingsleder jobber mest på dagen, men har også vakt noen kvelder ved behov. I noen tilfeller har han blitt opp ringt av noen av leietakerne, der de sier i fra at det er bråk. Da har avdelingsleder reist ned med en gang. I noen tilfeller har politiet blitt tilkalt. Vi går ikke inn i en leilighet der det er bråk, aleine. I helgene går vaktordningen på rundgang mellom oss som er ansatt i StjerneGruppen Ringerike AS, Blå Kors. Da har den som har vakt ansvaret for vakttelefon og må rykke ut hvis det blir bråk i Bosenteret. Hvis det oppstår bråk skal politiet kontaktes. Vi har fått kr ,- til tilsyn av Ringerike kommune. Dette dekker noe av lønnen til avdelingsleder. 7.4 Økonomi Byggingen av StjerneGruppen Bosenter gikk greit. Vi kom ut under det vi budsjetterte med. Vi fikk tilsagn om lån i Husbanken. Vi fikk 30% tilskudd av Husbanken. Det vil si at vi fikk kr ,-. Vi fikk momskompensasjon. All momskompensasjon ble betalt inn på lånet på Bosenteret. Nå har vi en gjeld på StjerneGruppen Bosenter på ca kr ,-. Det skal betales tilbake på 50 år. I 2008 monterte vi parabolantenne slik at alle leilighetene har fått flere tv - kanaler. 7.5 Videre drift StjerneGruppen Bosenter er et boligtilbud til vanskeligstilte i Ringerike kommune. Fortrinnsvis rusavhengige som vil ut av problemet sitt, og som skal inn i arbeidstrening ved StjerneGruppen Ringerike AS, Blå Kors, men også andre. Vi klarer ikke å ha Bosenteret fullt til en hver tid, men det er ikke ofte det står leiligheter ledig. Vi mener at det absolutt er behov for dette tilbudet. Her har vi et flott tilbud i tillegg til de leilighetene kommunen allerede har. Leilighetene er fine og lyse. De 8 største er på 40 kvadratmeter, de 3 minste er på 25 kvadratmeter. Så her har leietakerne et godt og sentrumsnært tilbud. 27 Side 44 av 78

45 UTARBEIDELSE AV "DEMENSPLAN 2015" Arkivsaksnr.: 12/119 Arkiv: F01 &30 Saksnr.: Utvalg Møtedato 19/13 Hovedkomiteen for helse, omsorg og velferd Forslag til vedtak: Hovedkomiteen for helse, omsorg og velferd sender forslag til Demensplan ut på offentlig høring. Beskrivelse av saken Rådmannen satte høsten 2012 ned en arbeidsgruppe som skulle utarbeide forslag til en demensplan for Ringerike kommune. Gruppen består av følgende: Maria Bakken Kelly, pårørenderepresentant Ole Johan Andersen, FrP Anne Marie Brager, enhetsleder Gerd Aase Strand, sykepleier Kari Dihle, enhetsleder demensavdeling Bente Herseth, saksbehandler bestillerenheten Kari Hidem Sætre, ergoterapeut Kari Thomassen, fagarbeider Kirsten Orebråten, kommunalsjef Liss Isaksen, fagarbeider Ole Einar Dalen, eldrerådet Gruppen leverer forslag til høringsutkast til behandling i hovedkomiteens møte 2/4-13. Dersom hovedkomiteen vedtar å sende denne ut på off. høring, vil samtlige høringsinnspill bli behandlet på et nytt møte i gruppa 17/5-13, og planen korrigert i forhold til innspill som gruppa mener bør innarbeides i planen. Det vil også på dette møtet bli anledning til å komme med innspill fra gruppa basert på forslag til høringsuttalelse som ligger som vedlegg til denne en. Pasient/brukerorganisasjoner, helseforetak, pårørendeforeninger, politiske partier, fagforeninger og pensjonistforeninger vil få høringsinvitasjon i egen forsendelse. Endelig plan vil da kunne bli lagt fram for eldrerådet den 3/6, hovedkomiteen den 4/6, formannskapet den 11/6 og kommunestyre den 20/6. Dermed vil planen kunne være vedtatt før sommerferien, og dermed kunne være en del av innspill til budsjettprosess Side 45 av 78

46 Sak 19/13 Rådmannens vurdering: Rådmannen legger med dette fram forslag til høringsutkast Demensplan for hovedkomiteen for helse, omsorg og velferd til behandling. Rådmannen anbefaler at forslaget sendes ut på høring. Saksdokumenter Ringerike kommune, DEMENSPLAN , - høringsutkast. Ringerike kommune, Wenche Grinderud Rådmann Kommunalsjef: Kirsten Orebråten Saksbehandler: Sveinung Homme, spesialrådgiver tlf Side 46 av 78

47 Ringerike kommune Demensplan Side 47 av 78

48 Side 48 av 78 2

49 Innhold Plan for omsorg til demente, - Ringerike kommune... 5 Hva er demens?... 5 Forekomst... 6 Utredning/Diagnostisering... 9 Behandling Miljøterapi Medikamentell behandling Skjerming Aktiviteter og forebygging Teknologi i demensomsorgen Pårørendes rolle og situasjon Pårørendeskole/ Samtalegrupper Dagtilbud Annen avlastning Avlastning i eget hjem Støttekontaktordning og besøkstjeneste Informasjon Kompetansesenter for demens Demensteam versus Forebyggende/oppsøkende team for eldre Demenskoordinator Boformer Når det kommunale tilbudet ikke strekker til PERSONER MED UTVIKLINGSHEMMING OG DEMENS YNGRE PERSONER MED DEMENS PERSONER MED MINORITETSSPRÅKLIG BAKGRUNN Tiltaksliste, - Ringerike kommune Litteraturliste Side 49 av 78 3

50 Mamma er dement. Jeg måtte gjenta ordene for meg selv noen ganger etter at jeg hadde avsluttet telefonsamtalen med pappa. Det tok litt tid før det gikk opp for meg hva han hadde sagt, - hun hadde jo ikke fylt 60 år enda. Men jeg skal ta dere med fra begynnelsen: Det hele begynte med at vi merket at mamma begynte å rote i hvilke dager hun hadde vært på jobb. Hun klarte ikke å holde den perfekte orden på verken hjem eller økonomi, og hun husket ikke arbeidsoppgaver som hun hadde utført daglig i over ti år. En bekymringstelefon fra hennes sjef og gode venninne fikk oss til å reagere. Hun fikk time hos fastlegen, deretter undersøkt med MR og CT, og til slutt gikk turen til nevrologisk avdeling i Drammen hvor hun fikk diagnosen Frontallappdemens. Med seg fra sykehuset fikk hun en resept på medisiner, og beskjed om å kontakte fastlege når det var behov for ny resept. Tiden gikk og sykdommen begynte å sette sine spor. Jeg flyttet tilbake til barndomshjemmet igjen sammen med mine to sønner for å hjelpe til med mamma. Etter en stund begynte virkelig sykdommen å sette sitt preg. Mamma vandret mye frem og tilbake, humørsvingningene var store, hun ble tiltaksløs og ga rett og slett blaffen i alt. Da ble i grunn rollene våre byttet om. Jeg ble en mamma for henne. Vi begynte å gjøre klar all maten hun trengte i løpet av dagen på morgenen før vi gikk på jobb, men det var ikke det hun valgte å spise. Vi kunne finne ut at hun hadde spist opp en hel Norvegia, en boks med prim eller et helt glass med honning mens vi var borte. Det var på tide å få hjelp. Vi fikk time hos fastlegen. Han kom med løsningene Regnbuen (treffsted for mennesker med psykiske problemer) eller dagavdelingen på Tyribo. Vi valgte å prøve på Tyribo. Det gikk ikke. Hun klarte seg ikke godt nok på egenhånd. Hun bare gråt og ville ikke være der. Siden det ikke fungerte var det ikke flere tilbud. Det var tilbakemeldingen vi fikk. Fortvilelsen økte, hva skulle vi gjøre? Jeg ringte Nasjonalforeningen, de anbefalte meg å ta kontakt med lokalavdelingen i Hole eller ringe sykehuset hvor hun fikk diagnosen for å spørre om de hadde pårørendeskoler. Jeg ringte til sykehuset i Drammen. De undersøkte og fant ut at det var en pårørendegruppe som hadde møter på Ringerike Sykehus. Det var en måned til neste møte, men dagen kom og jeg møtte opp. Der kom jeg i kontakt med en ansatt i Bestillerenheten i Ringerike kommune. Etter en lang telefonsamtale med henne noen dager senere var verden plutselig mye lysere. Så klart var det tilbud for demente i Ringerike. Mamma fikk raskt plass på dagavdelingen på Hvelven, vi slapp endelig å bekymre oss for hva hun fant på når hun var alene hjemme. Det ble fort slått fast at mamma hadde kommet såpass langt at en dagplass var ikke nok. Selv om vi, og spesielt pappa, ikke hadde lyst til å gi opp enda, så innså vi at det var det beste. Noen måneder senere hadde mamma fått plass på bofellesskapet på Hvelven. Litt småproblemer i starten, men det rettet seg ut etter hvert. Pappa og jeg var veldig takknemlige for den hjelpen vi hadde fått. Mamma hadde kommet til en kjempefin plass. Vi kunne senke skuldrene, slappe av og nyte hverdagen. Så tenkte vi på andre i samme situasjon. Vi begynte å engasjere oss i pårørendegruppa, for andre som er like uvitende som vi var. Vi håper at alle som i fremtiden får en demens diagnose, tidlig kan få et tilbud å støtte seg til og at deres pårørende kan få lov til å skape gode minner og ha kvalitetstid med sine kjære. Maria Bakken Kelly, pårørende Side 50 av 78 4

51 Plan for omsorg til demente, - Ringerike kommune Planen er utarbeidet av en fag/arbeidsgruppe, supplert med medlem fra eldrerådet, hovedkomiteen for helse, omsorgs og velferd samt brukerrepresentant. Følgende har deltatt: Maria Bakken Kelly, pårørenderepresentant Ole Johan Andersen, politiker Hovedkomiteen for helse, omsorg og velferd Ole Einar Dalen, eldrerådet Anne Marie Brager, enhetsleder Austjord Behandlingssenter Gerd Aase Strand, Sykepleier Hvelven Kari Dihle, Sykepleier Hvelven Bente Herseth, saksbehandler bestillerenheten Kari Hidem Sætre, ergoterapeut Kari Thomassen, Fagarbeider Kirsten Orebråten, virksomhetsleder institusjon Liss Isaksen, Fagarbeider Spesialrådgiver Sveinung Homme har vært sekretær for gruppen Hva er demens? «Demens» er en fellesbetegnelse på en tilstand forårsaket av ulike sykdommer som påvirker hjernens funksjon. Tilstanden er kronisk, irreversibel 1 og forverrer seg. Demens fører til svikt i psykologiske prosesser som hukommelse, oppmerksomhet, læring, tenkning og kommunikasjon. Personer som utvikler demens får problemer med å opprettholde tidligere innlærte ferdigheter og å mestre dagliglivets gjøremål. Noen utvikler personlighetsforandringer, preget av manglende innsikt og redusert dømmekraft. Andre utvikler variasjoner av personlighetsforandringer preget av hemningsløshet, aggressivitet og/eller mangel på empati. Andre symptomer kan være angst, depresjon, mistenksomhet, vrangforestillinger og forskjellige former for tvangsmessig atferd. Demens inndeles i typer avhengig av årsaksforhold: Alzheimers sykdom som omfatter ca. 60 % av tilfellene. Vaskulær demens 2 som omfatter ca % av tilfellene. Parkinsons sykdom med demens som omfatter ca. 3-5 % av tilfellene. 1 Går ikke tilbake 2 På grunn av sviktende blodforsyning til hjernen (f.eks. ved slagtilfeller) 5 Side 51 av 78

52 Lewy body demens 3 som omfatter ca. 3-5 % av tilfellene. Frontallapsdemens som omfatter ca. 3-5 % av tilfellene. Andre former som ofte er relatert til langvarig alkoholmisbruk, vitaminmangel eller kreftsykdom, som omfatter ca % av tilfellene. Fra toppen av pyramiden føres han sakte ned, trinn for trinn, gradvis retrett mot tåkedis og ensomhet i en lukket verden der slekt og venner blir diffuse elementer mellom differensierte minner fra barndommen (Tor M. Solvang) Personer som får demens blir sykere ettersom tiden går og blir etter hvert mer og mer avhengig av hjelp fra andre. Dermed forsterkes kommunens utfordringer, da stadig flere blir eldre og eldre og demenstilstandene øker derfor også i omfang. Hos noen skjer forverringen fort (2-3 år), hos andre langsomt (8-10 år eller mer). Demensforløpet kan registreres i 3 faser: 1. Kompenseringsfasen Sviktende hukommelse for hendelser i nær fortid. Glemmer avtaler, glemmer å spise, handle, betale regninger. Sviktende tidsorientering. Tar i bruk forsvarsmekanismer 2. Dekompenseringsfasen Blir lett forvirret, mister «grepet» på tilværelsen. Psykotiske symptomer. Det er i denne fasen de fleste kommer i kontakt med helsevesenet. 3. Pleiefasen Balansesvikt og gangproblemer. Blir ofte inkontinent for urin og avføring. Totalt avhengig av fysisk pleie. Forekomst Flere blir gamle, og dermed opplever flere å bli demente; m.a.o. forekomst av demens øker med stigende alder. I aldersgruppen år forekommer nå demens hos ca. 1 % av befolkningen. Fra 70 års alderen forekommer demens hos ca. 15 %, mens tilfellene øker til ca. 20 % for personer over 80 år. For 90 åringer og eldre er forekomsten over 40. Når andelen eldre i befolkningen øker vil dette føre til vesentlig flere demenstilfeller i årene som kommer. På landsbasis er omtrent personer rammet av demens i dag (2011). Når man regner med både syke og pårørende er ca personer berørt av sykdommen. Rundt 60 % av de syke befinner seg i eget hjem (ca personer) og de fleste vil være avhengig av tilrettelagte omsorgstjenester, og i den kommunale helse og omsorgstjeneste er de 3 Frederic Lewy ( ) var den første til å oppdage unormale proteinklumper ("Lewy-legemeinneslutninger") tidlig på 1900-tallet. Demens med Lewy-legemer begynte å bli diagnostisert på midten av 1990-tallet etter oppdagelsen av Lewy-legemer i hjernebarken til en undergruppe av avdøde demenspasienter. Side 52 av 78 6

53 demente i dag den klart største brukergruppen. I de fleste tilfeller er familien den viktigste medhjelper og bærer av omsorgsbyrden. Frem til år 2035 vil antallet øke til ca mennesker (fordobling), og dette anslaget eskalerer hver gang det legges fram nye prognoser. Tilgjengelige anslag over andelen av befolkningen som har demens varierer betydelig som en følge av ulike diagnostiske kriterier. Det er en liten overvekt av menn med demens i de yngste aldersgruppene, og en betydelig overvekt av kvinner i de eldste. Av mannlige demenspasienter bor omtrent 80 % hjemme og 20 % i sykehjem, mens kvinnelige demenspasienter fordeler seg med omtrent 50 % på hvert sted. De fleste vil være avhengige av tilrettelagte tjenester. Det økende antall personer med demens som bor i eget hjem vil stille store krav til kommunene for å organisere, dimensjonere og tilrettelegge tjenestetilbudet, og sørge for at det er tilstrekkelig kompetanse i personalgruppene til å kunne gi et faglig forsvarlig tilbud. I Ringerike kommune vil antall eldre utvikle seg slik i årene framover: Utviklingen av antall eldre >80 år fra 1990 til år og over 90 år og over I de nærmeste årene vil altså antall innbyggere over 80 være rimelig stabilt. Antall innbyggere over 90 år vil imidlertid ha en vekst de nærmeste 4-5 årene. Veksten vil i følge prognosen være på omkring 35 %. Dette tilsvarer omkring 100 personer. Hovedparten av disse vil ha behov for pleie- og omsorgstjenester. De siste 20 årene har antall innbyggere som har passert 90 år steget med 115 personer. Antallet er mer enn fordoblet. De neste årene vil antall innbyggere over 80 år være relativt stabilt for på nytt å stige fra omkring Antallet eldste eldre (90+) fortsetter å stige frem til nærmere 2015 før tallet i følge prognosen stabiliserer seg. Vi kan ikke uten videre framskrive utviklingen av antall demente proporsjonalt med utviklingen av antall eldre, da demensforekomsten varierer i de ulike aldersgruppene. Side 53 av 78 7

54 Basert på forskning, blant annet Rotterdam-studien i 1995 og en norsk studie av Engedal og Haugen i 1993, er forekomst (prevalens) av demens beregnet i ulike aldersgrupper. Dette er de data for forekomst som oftest benyttes i statlige dokumenter. Anvendt på befolkningsdata og prognoser, gir Rotterdam-studien følgende framskrivning for Ringerike kommune: Aldersgruppe Forekomst demens ,9 % ,1 % ,1 % ,6 % ,7 % ,7 % Antall Prognose personer med demens En ren framskrivning i forhold til denne studien indikerer en vekst på mer enn 200 personer med demens i Ringerike fra 2011 til Det tilsvarer en vekst på 40 %. Veksten i perioden var på omkring 46 % (160 personer). Dette må nå defineres som «i beste fall». En undersøkelse publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening viser at det i Norge vil være ca demente i 2030 og demente i Dette er en dobling av antall demente over en periode på ca. 40 år. Det er ikke mulig slik pasientene i dag blir registrert i Ringerike kommune, å kunne dokumentere hvor mange pasienter som har fått diagnosen demens. Vi har derimot mange pasienter med diagnosene «nedsatt korttidsminne» og «kognitiv svikt». Dette er ikke tilfredsstillende, og vil måtte være en oppgave Gerica og IPLOS-ansvarlige, i samarbeid med et eventuelt demensteam eller forebyggende helseteam for eldre, vil måtte prioritere i fortsettelsen. Peter F. Hjort og Hans Th. Waaler beskriver i en kronikk i Tidsskrift for Den norske legeforening nr. 13/10 to hovedutfordringer knyttet til demens frem mot 2050: 1. En nødvendig utbygging av hjemmetjenester og sykehjem. 2. Forsøke å forebygge eller utsette demens Implisitt i pkt. 2 ligger at forekomsten i fremtiden kan endres. Nye medisiner kan bidra til å redusere forekomst/tjenestebehov. På den annen side vil redusert dødelighet av hjerte- og karsykdom og kreft øke forekomsten av demens fordi flere vil bli gamle. Peter F. Hjort og Hans Th. Waaler peker særlig på at fysisk aktivitet er et svært viktig forebyggende tiltak Side 54 av 78 8

55 Utredning/Diagnostisering I dag finnes ingen kur mot sykdommen. Men jakten på god behandling og forebygging pågår intenst i flere land. «Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først og fremst passe på å finne ham der hvor han er, og begynne der. Dette er hemmeligheten i all hjelpekunst. Enhver der ikke kan det, er selv i innbilning, når han mener å kunne hjelpe andre. For i sannhet å kunne hjelpe en annen, må jeg forstå mer enn han, men dog vel først og fremst forstå det, han forstår..» (Søren Kierkegaard) Den dagen Alzheimers sykdom kan behandles, vil metoder for å stille tidlig diagnose være nødvendige. Med metodene som brukes i dag, oppdages nemlig ikke sykdommen før hjernen allerede er alvorlig og uopprettelig skadet. I følge en undersøkelse har fire av fem pasienter på norske sykehjem en demenssykdom. Bare halvparten av dem har fått en diagnose på demenssykdommen. Undersøkelsen omfattet 1163 pasienter ved 26 sykehjem i 18 kommuner i Hedmark, Oppland og begge Agder-fylkene. Den viser at 80 % av pasientene har demens og 40 % av disse har psykotiske symptomer i form av vrangforestillinger og/eller hallusinasjoner. Kun 3 % av pasientene som er innlagt på sykehjem er i dag helt uten svikt i hukommelse og/eller orienteringsevne. Mangel på diagnostisering har som konsekvens at mange eldre i sykehjemmene ikke får den behandlingen og det tilbudet de skal ha. Faglig sett vurderes dette som svært alvorlig. I følge undersøkelsen må funnene få konsekvenser for hvordan man i Norge organiserer sykehjemmene sine og hvordan og med hvem disse er bemannet (Selbæk 2008) «Lys i tunellen», - forskningsresultatene gir også håp om at Alzheimers sykdom kan forebygges Amerikansk forskning hevder at man allerede hos unge mennesker kan kartlegge om de senere vil utvikle demens. I hjernen hos demente bygger det seg opp en type proteiner som kalles amyloider. Disse avleiringene tror man er en årsak til blant annet hukommelsestap. Nå mener forskere at de kan knytte de samme avleiringene til måten hjernen gjør sukker om til energi på. Undersøkelser av en gruppe unge voksne viser at disse prosessene spesielt finner sted i de samme områdene som man senere i livet kan se proteinavleiringer. Studien er publisert i det amerikanske tidsskriftet PNAS (Proceedings of the National Academy of Sciens of the United States of America) og ledet av professor Mark Mintun. Dersom man kan screene grupper med slike proteinavleiringer selv i små mengder tidlig i livssyklusen, vil dette kunne åpne for profylaktisk behandling på et tidlig stadium. Britisk forskning viser at store doser B-vitamin (300 ganger mer B12 og 15 ganger mer B6 enn anbefalt daglig inntak) kan bremse hjernesvinn hos eldre som er på vei til å utvikle Alzheimer eller Side 55 av 78 9

56 annen demens. I to år har forskere fra Oxford University gjort forsøk med B-vitaminer på eldre med mildt svekket hukommelse og evne til kognitiv tenkning. Slike symptomer er en betydelig risikofaktor for å utvikle Alzheimer eller andre former for demens. Resultatene av forsøkene viser at hjernesvinn kan reduseres med det halve ved inntak av daglige doser B-vitamin, noe forskerne antar også vil forsinke utviklingen av demens. Resultatene er langt tydeligere enn forventet og blir betegnet som «dramatiske», og håpet er nå at denne enkle og trygge behandlingen vil forsinke utviklingen av Alzheimer hos mange som lider av milde hukommelsesproblemer. Svensk forskning prøver ut en vaksine som skal lære kroppen å kjenne igjen avleiringene i hjernen og hindre kroppen i å produsere disse. Tidlig diagnose vil bli avgjørende i behandlingen, da Alzheimer starter 20 år før man får symptomene. Foreløpig kan ikke svenskene si noe om hvordan forsøkene går, annet enn at ingen av forsøkspersonene har avsluttet behandlingen og at ingen har fått bivirkninger. Norsk forskning. Endringer i hjernens tynne blodårer har tidligere vært ansett som en naturlig følge av alderdom. Men ferske forskningsresultater fra Akershus Universitetssykehus og Rikshospitalet viser at blodkarendringene ikke er så uskyldige som tidligere antatt. Hos noen kan de føre til demens. Svekket blodforsyning til hjernen øker forekomsten av de skadelige avleiringene. Dette kan oppdages flere år før demenssykdommen bryter ut, og forebygges. En god utredning på et tidlig stadium er viktig fordi: Diagnose og vurdering av hvilke konsekvenser demenssykdommen fører med seg legger grunnlag for å iverksette riktige hjelpetiltak og bidra til god oppfølging av personer med demens og deres pårørende. I tilfeller hvor kognitiv svikt har andre årsaker enn begynnende demens kan utredningen avdekke bakenforliggende sykdom med mulighet for effektiv behandling. En tidlig diagnose kan gi mulighet til å planlegge og å ta viktige beslutninger mens man fortsatt har samtykkekompetanse. Utredning foretatt i hjemmet kan kvalitetssikre opplysninger og gi viktige bidrag til fastlegenes, og eventuelt spesialisthelsetjenestens vurdering. Observasjoner i et trygt/kjent miljø gir dessuten bedre innblikk i hvilke aktiviteter personen mestrer og hva som skaper problemer i det daglige. Utredning i hjemmet kan styrke hjelpeapparatets relasjon til både brukere og pårørende. Pårørendes omsorgsrolle synliggjøres og deres behov for støtte og veiledning kan avdekkes lettere. Forutsetninger for at Ringerike kommune skal kunne gi et godt nok tilbud innen utredning og diagnostisering er at: Kommunehelsetjenestene med fastlegene må i større grad ansvarliggjøres i utredningsarbeidet. Dette vil kreve tett dialog og organisert samarbeid mellom de ulike aktørene. 10 Side 56 av 78

57 Spisskompetansen må synliggjøres, og det må opprettes en enhet/team (helst i tilknytning til et kompetansesenter) som kan utføre deler av utredningen i hjemmet. Ansattes kompetanse på demens og kognitiv svikt må bedres generelt og utredningskompetanse spesielt. Kommunen må ha tilfredsstillende «verktøy» til å forestå enklere utredning. Samhandlingen med spesialisthelsetjenesten må være god og gjensidig. Behandling Demens kan ikke helbredes eller reverseres, men utviklingen kan «bremses» og behovet for institusjonalisering utsettes. Behandlingen/omsorgen vil derfor i hovedsak følge tre akser: 1. Miljøterapi 2. Medikamentell behandling 3. Skjerming Om jeg visste at verden gikk under i morgen, ville jeg likevel gå ut i min hage og plante et epletre i dag! (Martin Luther) Miljøterapi Miljøterapi omfatter både fysiske og psykososiale faktorer. Miljøterapi har som mål at den enkeltes funksjoner skal bevares lengst mulig. Målrettet miljøterapi er en terapeutisk utnyttelse av dagliglivets spontane episoder og planlagte program, og en bevisst utnyttelse av det sosiale systemet (Christel Wootton 2007). Her forstår vi at miljøterapi må styre de daglige tilbudene vi gir til personer med demens; alt fra morgenstell, spising, fysiske aktiviteter, samtaler og sosiale aktiviteter, og til at personer med demens så langt som mulig kan styre sin egen aktivitet og ha kontakt med sitt tidligere liv. Travelhet og tidspress virker negativt fordi personer med demens fungerer langsommere enn friske. Er miljøet understimulerende eller stressende blir atferd og følelsesmessige reaksjoner negative. Boligens utforming har betydning og tjenestene må være individuelt tilrettelagt. Personalet og pårørende må ha kompetanse om demens. Det er viktig å kjenne miljøfaktorer som påvirker den enkelte og legge til rette for hver den enkeltes mestringsnivå. Ved et større fokus på miljøet oppnår personer med demens at ens funksjoner holdes ved like, mindre følelse av uro, aggresjon eller nedstemthet, økt trivsel og dermed livskvalitet. Hensikten med miljøterapi for personer med demens er at de skal få styrket selvfølelse og en følelse av mestring av hverdagen. Miljøterapi kan innebære både å skjerme personer med demens fra omgivelsene men også å sette i gang ekstra stimulering. En demenssykdom gir som nevnt svikt i hukommelse, oppmerksomhet, steds-, og tidsorientering. Forståelsen for rom og retning er også svekket. Side 57 av 78 11

58 Optimale rammebetingelser er derfor små bogrupper i et oversiktlig fysisk miljø med få beboere (4-8 personer) og et stabilt personale med nødvendig kompetanse. Tilgang til avdelinger med aktivitetsmuligheter og direkte tilgang til tilrettelagte utearealer optimaliserer denne brukergruppens funksjonsnivå. Det går også ut på realitetsorientering som fungerer for noen, men gir en forverring hos andre. Når man mister kontrollen på tilværelsen og ikke lenger har hukommelsens hjelp er omverdenen helt avgjørende for trygghet. Noen godtar en slik tilværelse bedre enn andre, og beholder tryggheten. Andre blir urolige, engstelige, aggressive og trenger tett oppfølging. Bemanningen må være tilstrekkelig til at personalet kan følge denne pasienten tett opp og iverksette de tiltak som situasjonen til enhver tid krever. Eksempler på terapeutiske tiltak kan være musikkterapi, kulturelle aktiviteter, berøring/massasje og sansestimulering. Tjenesteutøverne må være skolerte på å gi denne gruppen trygge tilbakemeldinger og bekreftelser slik at personen med demens får tillit til den som kommer. Hvis ikke er det vanskelig å gi et godt tilbud og det vil også bli en utfordrende arbeidssituasjon for personalet. Bruk av minner, gjenstander fra gamle dager eller lesing kan gi god stimulering av språk og en meningsfull samtale. Andre miljøterapeutiske tiltak kan være samtalegrupper/ støttegrupper, musikk- bilde og aromaterapi, samt atferds modifiserende behandling. Det er stort behov for utvikling av gode modeller for miljøterapi i demensomsorgen. Det er ønskelig med et miljø som kan kompensere for svikt i oppmerksomhet, hukommelse, talespråk og endring i personlighet. Det er nødvendig å stille spørsmål om det i sykehjemmene på Ringerike er god nok kompetanse når det gjelder ikke-medikamentell behandling av atferdsforstyrrelser og demens og om dette er kompetanse som kommunen må tilegne seg. Medikamentell behandling Det finnes ingen medikamenter som kan kurere sykdommen. Noen kan lindre symptomer, men vi må unngå at pasienten «dopes ned», og bivirkningene er mange og alvorlige. En type medikament mot demens kan redusere celledøden noe, slik at progresjonen kan reduseres, f. eks. Ebixa. Dette brukes ved Alzheimers sykdom og vaskulær demens. En annen type medikament har en symptomatisk effekt ved å påvirke overføringen i nervecellene, som Aricept, Exelon og Reminyl. Disse medikamentene kan bedre oppmerksomheten, initiativ, hukommelse og funksjonen i dagliglivet. Ikke alle har effekt av disse, men behandlingen kan innebære at sykdomsprosessen forsinkes med 6 til 12 måneder. Noen kan ha effekt lengre og enkelte pårørende rapporterer at pasienten blir mer stabil i humøret, våken, oppmerksom og tar mer initiativ. Skjerming Skjerming skjer i dag i spesielt tilrettelagte enheter i sykehjem eller tilrettelagte bofellesskap. Det er viktig at demente som av trygghets. og sikkerhetsmessige grunner trenger skjerming, får dette. Men, - det er også viktig at de omsorgstrengende som fortsatt er klare og orienterte Side 58 av 78 12

59 skjermes fra de som har utviklet tydelige demenstilstander. Skjerming innebærer en viss frihetsberøvelse, og er underlagt et strengt regelverk og kontroll. Aktiviteter og forebygging Å holde hjernen og kroppen i form er viktig for å forebygge demens. Tidligere har forskere vist at kryssord er god hjernetrim i denne sammenhengen. Mennesker med et rikt sosialt liv har også mindre risiko for å rammes av demens. En hobby er bra for hodet, viser en nyere amerikansk studie. Bøker, håndarbeider og dataspill kan redusere risikoen for tap av hukommelse betydelig. Slike aktiviteter i alderen år kan redusere risikoen med 40 prosent. Senere i livet ser hobbyene ut til å ha en enda større effekt. (Studien er utført ved Mayo-klinikken i Minnesota). Den populære hobbyen tv-titting har dessverre ikke samme effekt. Ifølge samme studie hadde storforbrukerne av fjernsyn høyere risiko for å utvikle hukommelsesproblemer. I følge professor og sjef for Alzheimerforbundet i Storbritannia, Clive Ballars, er det flere ting som kan gjøres for å motvirke sykdommen: 1. Tren hjernen. Kryssord, sudoku og andre tankekrevende aktiviteter er god hjernegymnastikk. 2. Tren kroppen. En studie fra Sverige har vist at risikoen for Alzheimer kan reduseres med 50 prosent hvis man trener regelmessig. Trening fører også til at det dannes nye hjerneceller, og at hjernen raskere friskner til etter skader. 3. Lindre smerter. I noen tilfeller kan det være gunstig for hjernen å ta smertestillende medisin som ibuprofen eller medisin som senker kolesterolet, har amerikansk forskning vist. 4. Unngå hasj. Hasj kan fremme Alzheimer og forårsake hjerneskader. 5. Vær sosial. Folk som har et rikt sosialt liv og mange venner har ifølge svensk forskning mindre sjanse for å bli rammet av demens. 6. Se på familiehistorien. Kartlegg om noen i din familie lider av Alzheimer, i så fall kan du befinne deg i risikosonen. 7. Spis riktig. Fisk og grønnsaker med høye verdier av vitaminer og antioksidanter er viktig for at hjernen skal holde seg frisk. Dersom blodkarendringer i hjernen fører til Alzheimer, vil det bli ekstra viktig å gjøre noe med livsstilsfaktorer som overvekt, inaktivitet, røyking, høyt blodtrykk og sukkersyke. Mange problemstillinger som relateres/skyldes demensutvikling kan forbygges, og det er viktig at primærhelsetjenesten har fokus på disse problemstillingene og mulighetene. Mange demente pådrar seg et stort pleiebehov på grunn av bruddskader, sårskader og brannskader. Her skal kort omtales tiltak alle kan gjøre: Ombygging av hus/leilighet kan være aktuelt, og tilskudd/lån fra Husbanken kan søkes gjennom kommunen. Demente er kraftig eksponert for hjemmeulykker. Faren for fall og skader blir større ettersom mange etter hvert blir stivere i bevegelsene, samtidig som bevegelsene blir raske Side 59 av 78 13

60 og ukontrollerte. Alle farer kan ikke fjernes, men hjemmet kan gjøres tryggere. En rekke tekniske hjelpeanordninger er tilgjengelig (se neste avsnitt). Ovner og peiser bør skjermes og bruk av levende lys begrenses. Panelovner som kan skape brann og brannsår byttes ut. Løse rekkverk, løse lister og flisete teppeender fjernes/skiftes ut. Glatte eller løse matter fjernes og møbler som står i veien flyttes. Kantene på trappetrinn kan markeres med maling eller tape. I en NTB-artikkel som sto på trykk i Aftenposten 19. mars, hevdes det at Datatilsynet setter foten ned for bruk av GPSsporing overfor demente. Dette er ikke riktig! Datatilsynet er derimot positiv til slik bruk av velferdsteknologi, bare3 den er gjort på en gjennomtenkt og god måte. Bruk av GPS kan gi økt frihet, trygghet og verdighet for personer med demens. Alternativet, å få sin bevegelsesfrihet begrenset ved å bli låst inn eller nektet å gå ut, vil av mange oppleves som mer ødeleggende for den enkeltes verdighet og selvbestemmelse. Det er ikke personvernlovgivningen, men en hjemmel innenfor helseretten, som hindrer Omsorgskrisen bruk av sporingsteknologi skapes ikke av ovenfor eldrebølgen. personer Den som skapes ikke av kan forestillingen samtykke. om at omsorg Datatilsynet ikke kan har kun gjøres uttalt annerledes seg om behovet enn i for dag. endringer i lovverket, og støtter departementets arbeid med å få slik lovendring på plass. Løse ledninger som man kan snuble i festes. Støpsler og kontakter som er løse/skranglete festes også. Lamper som lett velter fjernes. Sørg for godt lys i huset, særlig der man skal spise eller utøve aktivitet som krever godt syn. Teknologi i demensomsorgen Det finnes tekniske hjelpemidler som kan hjelpe til med å huske avtaler, angi dato, klokkeslett og tid på døgnet. Det kan installeres tidsinnstilt avkobling av strøm for å unngå komfyrbrann eller at vannkoker/kaffetrakter tar fyr. Det er viktig med slike forebyggende tiltak for å kunne gi mulighet for å bo lengre hjemme. Tekniske hjelpemidler for personer med kognitiv svikt blir mer og mer aktuelt. Pasientrettighetsloven gir retningslinjer for hvordan dette kan benyttes i dag og det arbeides med nye retningslinjer for bruken av disse hjelpemidlene. I dag er lovverket strengt for å ta i bruk en del hjelpemidler som for eksempel GPS, dørvarsler og andre overvåkende eller beskyttende tiltak. Kvalitetsforskriften tilsier at pasienter skal ha anledning til å få komme ut. Frihetsberøvelse er et brudd på menneskerettighetene og krever et formelt vedtak om bruk av tvang jf. Pasientrettighetsloven 4 A. Slike vedtak kan ikke begrunnes med lav bemanning. Dette tilsier at vi i dag må ha personell til å følge pasienter, som det ikke er forsvarlig å la gå ut alene. Det kreves derfor god bemanning for å møte pasientens behov på en forsvarlig måte, i tråd med gjeldene lovverk og sentrale retningslinjer. Det blir etter hvert mer og mer klart, både for fagmiljøene og lovgiver at med en dobling av antall demente, vil det ikke være tilgang på nok helsepersonell for å ivareta alle oppgaver. Vi kommer derfor med stor sannsynlighet til å oppleve en revolusjon når det gjelder legale tiltak, både når det gjelder tekniske hjelpemidler og kontroll/overvåking. Manglende personellressurser vil også utvikle robotteknologi innen dette området som vi i dag ikke kan se rekkevidden av. Side 60 av 78 14