magasinet Gravd ut av snøkaos fem år etter: Gjenoppbyggingen går som planlagt

Transkript

1 NR 4/ ÅRGANG Vi ønsker våre medlemmer en god jul! magasinet JULEKAMPANJEN: Gi noen et håp i julegave INTERVJUET: Ole Robert Reitan om nød i Norge AFRIKAS HORN: Over 20 millioner trenger mat TEMA: klimaendringer Gravd ut av snøkaos Høygravide Débora Oliveira ble hjulpet av hjelpekorpset under det voldsomme snøværet på Sørlandet for to år siden. Mer ekstremvær er i vente, sier norske klimaforskere. TSUNAMIEN fem år etter: Gjenoppbyggingen går som planlagt

2 INNHOLD 4/ n Innspill Klimaendringer et humanitært spørsmål 5 n Aktuelt En ulykke kommer sjelden alene 6 Tsunamien fem år etter: Vi mistet en datter 8 Røde Kors bistår i massevaksineringen 10 FOTO: olav a. saltbones FOTO: Yoshi Shimizu/IFRC JULEKAMPANJEN 2009: På nettbutikken gimedhjertet.no finner du meningsfulle julegaver som gir håp. ASIA: Fire naturkatastrofer rammet Asia i høst. FOTO: olav a. saltbones Man Man Design for L.K. Hjelle: Norway Says... practical and well made with a fresh, lighthearted sensibility. Arcpaper.com [ ] info@hjelle.no Arendal: Barbu Interiørhus AS, tlf Asker: BB Interiør AS, tlf Bergen: Berle Taburetten, tlf / Tit Kunst & Design, tlf Bryne: Haukaas, tlf Bærum: Grini Mølle, tlf Drammen: Ellingsen Møbler & Interiør, tlf Florø: Kvartalet Møbler AS, tlf Geilo: Tunet Møbler AS, tlf Hamar: Kreativ Interiør AS, tlf Haugesund: In Design, tlf Jessheim: Møbelhuset AS, tlf Kristiansand: Møbelgalleriet AS, tlf / Møbelmiljø AS, tlf Kristiansund: Møbeldesign AS, tlf Molde: Sentrum Møbler AS, tlf Moss: Møbelgalleriet AS, tlf Oslo: A. Huseby & Co, tlf / Sørensen Østlyngen Møbler AS, tlf Skien: E. Sørensens Møbelsalong AS, tlf Stavanger: Haukaas, tlf Tromsø: Gautes Interiør, tlf Trondheim: Berge Interiør, tlf / Carstens Design AS, tlf Ålesund: Invit Interiør AS, tlf / Papillon Interiør AS, tlf L.K. Hjelle: tlf n TEMA: KLIMAENDRINGER Lokal innsats som redder liv 12 Klimaflyktningene er her 14 Opplæring redder liv 16 Barna blir syke av klimaendringene 18 Ble reddet ut 20 Frivillige forbereder seg 22 Røde Kors Ungdom: Vi må feie for egen dør 23 n Portrettet Toril Parelius 24 n Historie Slaget som vekket verden 26 n Ildsjelen Tony Christoffersen 30 n Julekampanje Håp fra frivillige 32 n Intervjuet Ole Robert Reitan 34 n Kort og godt 36 n Delegatbrevet Camilla Dukefos 43 n Kryssord 46 FOTO: LINDA NÆSFELDT 10 BISTOD MASSEVAKSINERING: Røde Kors i Norges største hjelpeaksjon på 15 år. KLIMAENDRINGER: Opplæring i førstehjelp redder liv på Cuba HISTORIE: Slaget ved Solferino i 1859 vekket verden. RØDE KORS-MAGASINET ÅRGANG Utgiver: Røde Kors i Norge President: Sven Mollekleiv Generalsekretær: Børge Brende Ansvarlig redaktør: Bernt G. Apeland Redaktør: Jon Martin Larsen Magasinredaktør: Marianne Wellén I redaksjonen: Ståle Wig, Olav A. Saltbones, Vivian Paulsen, Astrid Arnslett, Ida Håvik, Morten Tønnessen-Krokan, Nevruz Ebru Aksu Forsidefoto: Olav A. Saltbones Redaksjonens adresse: Postboks 1 Grønland, 0133 Oslo Tlf Faks E-post: marianne.wellen@redcross.no Annonser: Ole Jørgen Strømberg, telefon Design og layout: Millimeterpress as, Trykk: Artko as. ISSN Røde Kors-magasinet går til medlemmer i Røde Kors i Norge. Dersom din husstand mottar flere eksemplarer enn ønsket eller har forandret adresse, så meld fra til medlemsservice på telefon eller send en e-post til medlem@redcross.no. Besøk oss gjerne på

3 Foto: Getty/George Doyle Børge Brende generalsekretær i Røde Kors INNSPILL DET FINNES OPTIKERE. OG DET FINNES INTEROPTIKERE. Med øyne for detaljer En Interoptiker vil hjelpe deg å fi nne den brillen som som kler og passer deg best. To ører til å høre med Driver du med sport? Glad i mote? Leser du mye? En Interoptiker lytter til dine behov og gir deg løsninger tilpasset livet du lever. Klimaendringer et humanitært spørsmål Klimaendringene er ikke bare en fremtidig trussel. Klimaendringene ødelegger sårbare samfunn allerede i dag. De siste ukene har jeg opplevd dette på nært hold. Finn din lokale Interoptiker på Velkommen til oss! Et smil om munnen En Interoptiker skal ha de mest fornøyde kundene. Derfor strekker vi oss langt for at du skal få en god opplevelse i møte med oss. Hjertet banker for faget En Interoptiker er engasjert og oppdatert i synsteknologi, øyhehelse og den siste brillemoten. Hjertet banker litt ekstra når vi snakker fag. ILLUSTRASJON: ANNA FISKE Jeg møtte nomader på Afrikas horn nomader som har mistet alle kyrne sine og som ikke har noe å leve av lengre. Det er 320 millioner mennesker på Afrikas horn som sulter. For disse er ikke klimaendringer lengre noe teoretisk og abstrakt de er de første som er blitt rammet. I Kina møtte jeg fjellbønder som ser avlinger bli ødelagt av tørke og vannmangel. Dette er bare begynnelsen, hvis vi ikke snur utviklingen. Fra 2000 til 2007 mistet gjennomsnittlig mennesker livet årlig i naturkatastrofer, årlige ødeleggelser beløp seg til rundt 520 milliarder kroner. I 2008 var tallet på døde mer enn tredoblet, og kostnadene etter ødeleggelsene mer enn doblet. Klimaendringene forverrer en allerede sårbar hverdag for millioner av mennesker.ytterligere vekst i antall katastrofer vil sprenge nasjonal og global katastrofeberedskap. Røde Kors Hjelpekorps i Norge hadde 734 redningsaksjoner i hele Så langt i 2009 er tallet 888, og det når året snart er omme. Med andre ord, vi er nødt til å styrke både lokal, nasjonal og global beredskap og responsevne når det gjelder naturkatastrofer. På den 30. Røde Kors-konferansen i 2007 forpliktet Røde Kors seg til å øke bevisstheten om klimaendringer og å jobbe for økt oppmerksomhet rundt forebygging, beredskap og respons. Vi skal arbeide for at tilpasning til klimaendringene blir integrert i myndigheter og organisasjoners langtidsplanlegging av katastrofeberedskap, bærekraftig utvikling og fattigdomsreduksjon. Ikke minst vil Røde Kors jobbe for å øke forståelsen av at lokal beredskap og kunnskap er sentralt for å tilpasse seg klimaendringene. Røde Kors har 186 nasjonalforeninger rundt om i verden og over 100 millioner medlemmer og frivillige. Det gir oss unik rekkevidde og mobiliseringsevne, og det betyr at vi har lokal beredskap med lokal kunnskap nesten uansett hvor i verden en katastrofe rammer. På globalt nivå skal Røde Kors jobbe for å identifisere risikofaktorer og etablere tidligvarslingssystemer. Vi skal bevisstgjøre lokalsamfunn om mulige trusler, og utvikle responsevnen slik at omfanget av naturkatastrofer kan reduseres. På nasjonalt nivå skal vi til en hver tid være oppdatert på hvilke humanitære utfordringer samfunnet står overfor. Vi skal arbeide for å få til nødvendige samarbeidsavtaler med norske myndigheter og andre aktører for å sikre gode vilkår for rednings og beredskapsarbeid. Vi skal ruste organisasjonen til å møte flere og mer krevende situasjoner som konsekvens av klimaendringene. Vårt arbeid nytter. Programmer for syklonberedskap i Bangladesh og Mosambik har reddet hundretusener av menneskeliv, og kan utvides til beredskap for storm og flom. Med våre medlemmer i ryggen og med søsterforeninger over hele verden kan Røde Kors utgjøre forskjellen mellom liv og død for sårbare samfunn i et endret klima. n RØDE KORS-MAGASINET

4 AKTUELT En ulykke kommer sjelden alene To måneder etter jordskjelvet: Hus til hjemløse I høst ble sårbare land i Asia på kort tid rystet av fire ødeleggende naturkatastrofer. Røde Kors var til stede før, under og etter hendelsene, for å bistå menneskene som ble rammet. TEKST: VIVIAN PAULSEN FOTO: Yoshi Shimizu/IFRC ASIA: I løpet av få dager i slutten av september ble Asia og Stillehavet rystet av fire store naturkatastrofer. Nesten ni millioner mennesker i Filippinene, Vietnam, Samoa og Indonesia ble rammet. Titusenvis av frivillige fra Røde Kors var med på å gi tidlig varsel, redde overlevende, pleie sårede, gi trygt husly til hjemløse, og tilby trøst og støtte i løpet av en svært vanskelig tid. Arbeidet deres er langt fra over. Ti dager to tyfoner Til sammen mistet over 900 mennesker livet etter at de to tyfonene «Ketsana» og «Parma» herjet på Filippinene med bare ti dagers mellomrom. Kraftig regn førte til de verste oversvømmelsene landet har sett på over 40 år, og mange mistet alt de eide i vannmassene. I de kritiske dagene etter katastrofen jobbet hjelpearbeidere fra Røde Kors dag og natt for å få distribuert mat, rent vann og medisinsk hjelp. Det omfattende og langsiktige gjenoppbyggingsarbeidet er nå i gang, men over mennesker er fortsatt hjemløse. Evakuering reddet tusener Etter å ha herjet på Filippinene fortsatte tyfonen «Ketsana» sin ødeleggende ferd mot Vietnam frivillige fra Vietnam Røde Kors rykket raskt ut for å distribuerte akutt nødhjelp til berørte deler av befolkningen. I forkant av tyfonen bisto de også myndighetene i evakueringen av nesten familier. De reddet trolig tusener av menneskeliv. Som på Filippinene forårsaket stormen rekordflom i store områder, og de omfattende skadene på rismarker og avlinger truer Vietnams framtidige matsikkerhet. Å sørge for mat til flomofrene er derfor en av de viktigste prioriteringene i hjelpearbeidet fremover. Tsunami i Stillehavet Samme dag som «Ketsana» meldte sin ankomst på Filippinene, ble et annet katastrofevarsel utløst på stillehavsøya Samoa. Et kraftig jordskjelv utenfor Amerikansk Samoa forårsaket en tsunami, som feide inn over en rekke øygrupper og førte til at nesten 150 mennesker mistet livet. Tidligere lærdom og erfaringer med tidlig vars- ling og evakuering, gjorde de lokale Røde Kors-frivillige i stand til å begrense de humanitære lidelsene. Traumatiserte overlevende Dagen etter jordskjelvet utenfor Samoa ble et enda kraftigere skjelv registrert på vestlige Sumatra i Indonesia. Indonesia Røde Kors mobiliserte straks all sin katastrofeberedskap, nødforsyninger og utstyr. De har gitt mat, vann og husly til tusenvis av mennesker, og de har behandlet over sårede. Over 1100 mennesker er hittil registrert omkommet, og det ventes at tallet vil stige. Mange av de overlevende sliter med traumer, og barn er spesielt utsatt. n Over 1100 mennesker omkom og to hundretusen mennesker fikk ødelagt husene sine i det kraftige jordskjelvet i Padang på vestre Sumatra for nesten to måneder siden. Nå hjelper Røde Kors familier med midlertidige hus. Tekst og foto: Vivian Paulsen INDONESIA: Det er mulig at folk må vente i 2 3 år før nye permanente hus kan bli bygget. Disse temporære boligene vil ikke minst gi dem ly for naturkreftene under regntiden, men også mer sikkerhet enn å bli boende i de ødelagte husene som kan falle sammen hvert øyeblikk, sa generalsekretær i Røde Kors Børge Brende da han besøkte Padang i slutten av november. Indonesia Røde Kors har satt i gang dette husprosjektet i samarbeid med Det internasjonale Røde Kors- og Røde Halvmåneforbundet (IFRC). Røde Kors i Norge og Utenriksdepartementet har også bidratt finansielt til IFRCs arbeid i etterkant av jordskjelvet. Landsbyene har selv utpekt hvem i lokalsamfunnet som får finansiell hjelp til å bygge disse boligene, ut i fra hvem som trenger det mest. En av de første familiene som har fått en ny midlertidig bolig er risdyrkeren Azwardi og kona Kartina i landsbyen Sintuk, to timers kjøretur nord for Padang. Azwardi forklarer hvordan de sammen med sine seks barn reddet livet da jordskjelvet skjedde 30. september. Da det var på ettermiddagen var de alle ute på gårdsplassen og holdt på med ulike aktiviteter. Plutselig kom det et kraftig jordskjelv og alle kastet seg ned på bakken. Jeg var veldig redd. Han så huset kollapse rett foran øynene sine. Det er jo svært trist at vi mistet huset vårt, men hva kan man gjøre? Ingen i familien ble skadet og det er jeg jo takknemlig for, sier Azwardi. Fordi de bare leide huset må de nå vente på at huseier skal bygge opp huset igjen, og det kan ta tid. I mellomtiden bor familien på åtte på 4 x 4 kvadratmeter, under konstant trussel om nye jordskjelv i denne utsatte regionen. n nytt hus: Risdyrkeren Azwardi og kona Kartina er noen av de første som har fått ny midlertidig bolig. Mange har gitt Lokal innsats for hjelpearbeidet Rederiforbundet ga én million Røde Kors i Norge har gitt én million kroner til Indonesia Røde Kors hjelpearbeid, kroner til Filippinsk Røde Kors hjelpearbeid, kroner til hjelpearbeidet til Vietnam Røde Kors, og kroner til hjelpearbeidet på Samoa. Norske givere har så langt bidratt med 2,5 millioner kroner til arbeidet i katastrofeområdene. Det internasjonale Røde Kors har søkt om til sammen 238 millioner kroner i internasjonal støtte for å kunne hjelpe hundretusener av katastrofenes ofre. Da tyfonene og de tropiske stormene rammet Filippinene i løpet av september og oktober ønsket Bayanihan-Filippinsk forening i Telemark å gjøre noe. Ved å holde Filippinsk kveld på Internasjonal Buffet i Humanitetens Hus samlet de inn nesten kroner til Røde Kors hjelpearbeid i de rammede områdene. 39 frivillige gikk også som bøssebærere i Bamble, Porsgrunn og Skien. Vi er kjempefornøyde med responsen og vil takke alle som har bidratt, sa nestleder Janet Zekai i Bayanihan-Filippinsk forening. FOTO: HARALD TØNNES filippinske sjøfolk arbeider på norske skip og norske rederier har utviklet nære bånd til det filippinske folk etter mangeårig samarbeid. Derfor bidrar Norges Rederiforbund nå til Røde Kors hjelpearbeid etter tyfonkatastrofen. Vi setter pris på å kunne hjelpe når Filippinene blir rammet på denne måten, sier Sturla Henriksen, administrerende direktør i Norges Rederiforbund. Norges Rederiforbund og forbundets medlemmer har samlet inn én million norske kroner til Røde Kors humanitære arbeid på Filippinene, som ble rammet av to kraftige tyfoner. Dette initiativet underbygger viktigheten av å holde oppe innsatsen også uker og måneder etter katastrofen. For at Røde Kors skal kunne være til stede i gjenoppbyggingen er derfor støtten uvurderlig, sier generalsekretær Børge Brende. Dette er en håndsstrekning fra sjøfartsnasjonen Norge til det filippinske folk, sier Henriksen. FOTO: rederiforbundet Støtt Røde Kors videre arbeid i Asia: konto eller givertelefonen (200 kr) 6 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

5 TSUNAMIEN FEM ÅR ETTER Sylvia og Budi mistet sin 14 måneder gamle datter Anya da tsunamien traff Banda Aceh andre juledag Fem år etter gir en ny datter og en positiv utvikling i den konflikt- og katastrofeherjede provinsen dem håp for fremtiden. Vi mistet en datter Tekst og foto: Vivian Paulsen INDONESIA: Det var søndag morgen og Sylvia og datteren lekte på soverommet hvor Budi fremdeles sov. Med ett kom et voldsomt jordskjelv og skriket til Sylvia fikk alle til å løpe ut på gaten. De var mange i huset den morgenen. Både Sylvia og Budis foreldre, hennes bror, søster og to nieser. Vi måtte løpe i sikk sakk for å holde oss på beina under jordskjelvet, husker Sylvia. Etter noen minutter hørte de en annen lyd. Det hørtes ut som torden og vi trodde det var et annet jordskjelv, siden bakken fremdeles skalv. Folk rundt oss ropte at de så vann komme mot oss. De kom seg opp på balkongen i andre etasje da de antok at det var en vanlig oversvømmelse som noen ganger inntreffer. Enorme krefter Men det var ikke noe vanlig med vannet som kom mot dem, forklarer Budi. Vi så store lastebiler fra verkstedet over veien som ble tatt av vannet i en voldsom fart og ble snurret rundt. Plutselig traff en av dem bærebjelken til balkongen vi stod på og den raste sammen. Vann var over alt. Alle klynget seg til rekkverket, Sylvia holdt Anya og jeg holdt broren hennes. Da barnepiken mistet grepet prøvde jeg å få tak i henne. Jeg grep etter armen og t-skjorten hennes men hun glapp unna. Jeg prøvde, men klarte ikke å holde henne. Rett etter mistet jeg grepet om rekkverket. Mens vannet tok meg ropte jeg til Sylvia at jeg kom til å klare meg og at jeg skulle finne dem etterpå, forteller Budi. Sylvia klamret seg til rekkverket med datteren og så at den ene etter den andre av familien ble tatt av vannet. Til slutt kunne jeg ikke lenger føle armen min som holdt rekkverket og det voldsomme vannet rev meg vekk. Samtidig mistet jeg grepet på Anya. Sylvia ble ført én kilometer bort av vannet før hun klatret opp på et hustak. Der satt jeg lenge og bare ventet. På hva vet jeg ikke. Jeg tenkte at jeg hadde mistet datteren min og alle andre jeg var glad i, og lurte på hva som skulle skje med meg nå, forteller hun. Samtidig på en annen kant av byen har Budi klart å holde seg over vannet ved hjelp av en sofa. Men så begynte den å spinne nedover i vannet og da kom jeg meg bort. I det øyeblikket så jeg en bil full av mennesker som holdt på å bli slukt av vannet og jeg ropte at de måtte komme seg ut av bilen. Det klarte de ikke. Budi kom seg til slutt opp i et tre til vannet trakk seg tilbake. Dager i uvisshet Han kjørte selv til sykehuset i Medan med en ødelagt fot for å få behandling, uten å vite skjebnen til familien sin. Den uken gråt jeg hver dag, sier Budi. Da telefonlinjene begynte å virke igjen fikk Sylvia ringt broren til Budi og hørte at han var i live. Hun kom seg til ser fremover: Cut Sylvia og Mohammad Budi Permana med deres tre-årige datter Siti Lara Nabeela på balkongen hvor livene deres ble drastisk forandret for nesten fem år siden. Medan for å være sammen med mannen sin i sorgen over den savnede datteren. Å fortelle hva som skjedde den dagen for nesten fem år siden er vanskelig, men er allikevel en del av prosessen i å komme seg videre med livet, forklarer Budi. Hver gang vi forteller historien vår er det som om det som skjedde glir litt lenger vekk fra oss og vi får litt mer distanse fra det. Men, hver gang jeg ser ei lita jente tenker jeg at det kan være Anya. Det håpet kommer alltid til å være der. De har aldri funnet datteren. Den skjebnesvangre dagen for nesten fem år siden mistet Sylvia og Budi datteren, foreldrene til Budi, barnepiken, én av søstrene og én niese til Sylvia. Men Sylvia og Budi er ikke alene om å ha opplevd et slikt tap. Over hele provinsen forteller befolkningen lignende historier. Rundt mennesker omkom som følge av tsunamien i Indonesia, mens over omkom til sammen i alle land som ble rammet. n Foto: Røde Kors Foto: Vigdis Gammelsæther Foto: Olav A. Saltbones Gjenoppbyggingen etter tsunamien i rute Røde Kors i Norge samlet inn over 460 millioner kroner til gjennoppbyggingen. De fleste prosjektene er nå ferdigstilt. REDNING: I Thailand har frivillige fått opplæring i vannredning som er utviklet av et samarbeid mellom fem etater. Målet er å opparbeide et beredskapssystem som ligner det vi har i Norge med frivillige Hjelpekorps over hele landet som kan trå til når noe skjer. MENTALSYKEHUS: Børge Brende og miljø-og utviklingsminister Erik Solheim besøkte mentalsykehuset i Banda Aceh på åpningsdagen 24. november i år. Røde Kors har vært med på å bygge deler av sykehuset som ble delvis skadet i tsunamien. HELSEUTDANNING: Både på Sri Lanka og i Aceh, Indonesia har Røde Kors satt opp sykepleieskoler. Her på øya Sabang i Aceh, er det også et utvekslingsprogram for å styrke den faglige utdannelsen av sykepleiere. VANN: I Aceh-provinen i Indonesia har rent vann vært sentralt. Tsunamien ødela vannforsyninger og forurenset brønner. Nye rørledninger, brønner og pumpestasjoner sørger for rent og trygt vann til mange. Dette bildet er fra Sigli Pidie. BEREDSKAPSLAGER: Røde Kors bygger flere beredskapslagre og har vært med å støtte treningssenter innen logistikk og katastroferespons for Indonesisk Røde Kors (PMI). Dette bildet er fra åpningen av lageret i Surabaya i AMBULANSE: Etter tsunamien var PMI-ambulansene ofte på oppdrag for å hente døde fra frontlinjene. I dag bygges ambulansetjenesten opp til en mer livreddende funksjon. Foto: Vivian Paulsen Foto: Røde Kors Foto: Vivian Paulsen Nasjonal støttegruppe En måned etter at flodbølgen rammet annen juledag 2004, ble det startet en nasjonal støttegruppe for pårørende og berørte. Et interrimstyre med til sammen 15 medlemmer og varamedlemmer valgt av en forsamling på nærmere 80 pårørende. Daværende generalsekretær i Røde Kors i Norge Jonas Gahr Støre var møteleder under stiftelsesmøtet. Røde Kors sin rolle i denne gruppen var å være tilretteleggere og ta hånd om mye av det praktiske rundt etableringen av gruppen, som lokaler, utstyr, og personalressurser og annet i etableringsfasen. I tillegg hjalp Røde Kors med tilgang til fagpersoner på juridiske, økonomiske, psykososiale eller barnefaglige områder. Tilsammen representerte de frammøtte 52 av de rundt 70 savnede og Christoph Wernersen fra Nøtterøy ble valgt som leder. Støttegruppen fikk lokaler og kontorutstyr på hovedkontoret til Røde Kors i Norge, finansiert av Helse og Omsorgsdepartementet. Mer informasjon: Bare en overlevende En vesentlig lærdom fra arbeidet med støttegruppen etter flodbølgekatastrofen er viktigheten av at også de overlevende inkluderes i arbeidet. Også de er ofte sterkt preget av hva de har opplevet. Det er en forventning om at de skal være glade de har jo overlevd som ikke stemmer med hvorledes mange opplever sin situasjon. Det finnes ingen «ritualer» for overlevende i motsetning til de pårørende som har ritualer i forbindelse med begravelsen. Jan Faye Braadland: «Bare en overlevende» 8 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

6 AKTUELT Røde Kors bistår i massevaksineringen I Røde Kors største hjelpeaksjon på 15 år, bistår hundrevis av frivillige de norske helsemyndighetene i massevaksinasjonen mot svineinfluensa. Tekst: Ida Håvik Foto: Olav A. Saltbones oslo: Det er stor pågang. Mange er bekymret for at det skal gå tomt for vaksine, og har derfor valgt å møte opp den første dagen i stedet for å vente. Vår oppgave er å informere, snakke med folk, hjelpe dem med registrering og kølapper, og sørge for at alt går greit på tross av lang ventetid, sier Røde Kors-frivillig Henrik Bækken Borg. Borg er til vanlig aktiv som besøksvenn, men i likhet med hundrevis av Røde Kors-frivillige landet over, har han blitt tilkalt for å bistå helsemyndighetene i norgeshistoriens største massevaksinasjon. Største aksjon på 15 år Tolv bydeler i Oslo har bedt Røde Kors om hjelp til å gjennomføre vaksinasjonene. Leder for den frivillige innsatsen, Lars-Otto Laukvik, kan fortelle om lignende samarbeid mellom lokale Røde Kors og kommunene i 16 av 19 distrikter. Frivillige fra Røde Kors er aktive i vaksinasjonsarbeidet over hele Norge, med alt fra frivillige i Besøkstjenesten til ekspertmannskap fra Hjelpekorpset. Dette er den største landsdekkende Røde Kors-aksjonen på 15 år, sier Laukvik. 10 RØDE KORS-MAGASINET Frivillig innsats: Venke Wikborg er frivillig i Oslo Røde Kors og nestleder i Oslo Røde Kors Vestre, og bistår i vaksinasjonsarbeidet. De frivilliges arbeidsoppgaver inkluderer tilstedeværelse i vaksinasjonskøer, parkeringsvakter, registrering og hjelp til utfylling av skjema, transport av eldre og risikogrupper til vaksinasjonssted, observasjon av vaksinerte og bemanning av kommunens pandemitelefon. Viktig hjelp Hovedstadens største midlertidige vaksinasjonssenter ble satt opp i bydel Gamle Oslo, og allerede tre timer før åpning mandag 11. november hadde hundrevis av mennesker samlet seg utenfor dørene. Ansvarlig bydelsoverlege, Trude Arnesen, er svært takknemlig for de Røde Korsfrivilliges innsats. Hjelpen fra de frivillige er kjempeviktig, og det er flinke folk som stiller opp. I en situasjon som denne, der mange av de oppmøtte er mer bekymret enn de kanskje burde være, er det viktig å informere, og gå langs køene og snakke med folk, sier Arnesen. Folkehelseinstituttet opplyser at antall nordmenn på landsbasis som blir smittet av svineinfluensa nå er i ferd med å gå tilbake. Dette er et mulig resultat av den nasjonale massevaksinasjonen. For å unngå en ny smittebølge anbefaler helsemyndighetene alle å vaksinere seg så snart som mulig. n Samarbeid: Zahra Ali Osman fra bydel Gamle Oslo og frivillig Henrik Bækken Borg fra Røde Kors, hjelper de oppmøtte med å orientere seg på vaksinasjonssenteret på Tøyen. Influensa A (H1N1) Svineinfluensa Influensa A (H1N1), eller svineinfluensa, er en ny sykdom som det er lite eller ingen immunitet mot i den norske befolkningen. Det forventes derfor langt flere syke enn ved vanlig sesonginfluensa. Svineinfluensa ser så langt ikke ut til å gi mer alvorlig sykdom enn vanlige sesonginfluensavirus. Imidlertid blir nye og andre grupper enn ved sesonginfluensa alvorlig syke, med stort behandlingsbehov. Antall dødsfall på verdensbasis har oversteget kilder: pandemi.no, who.org FAKTA Blomstrende Cruise gjennom Nederland og Belgia Keukenhof Bli med på et stemningsfullt elvecruise ombord på MS Normandie MS Normandie Er et komfortabelt skip i mellomklassen, og med en hyggelig og avslappet atmosfære ombord. Skipet ble ble bygget i 1986, renovert i 2007/2008 og har plass til 100 passasjerer. Det er røykfri restaurant, samt lounge med bar, kiosk og dansegulv ombord. Soldekk med stoler og liggestoler. Elektrisitet: 220 V. Røyking er tillatt på soldekket. Alle lugarene er utvendige og med stort vindu. Alle er med 2 enkeltstående senger, dusj/toilett, hårtørrer, radio/tv, telefon og aircondition. Lugarene er på hoveddekket. Tillegg for lugar på øvre dekk. Alle lugarer er røykfrie. Nederland er viden kjent for sin fantastiske vår og synet av millioner av tulipaner på enorme landområder. Blomstring på sitt aller vakreste og i de utroligste farger. Vakre middelalderbyer og stolte vindmøller møter oss mens vi glir langs de sjarmerende vannveiene på dette cruiset. Et av de mange høydepunktene er den legendariske blomsterparken i Keukenhof utenfor Amsterdam. Dette er reisen hvor det maste er inkludert, og starter med en byrundtur og påfølgende båttur på de mange kanalene i Amsterdam. Vi bor behagelig ombord på MS Normandie og kan pakke ut og falle til ro på hele turen. Vi seiler videre til sjarmerende Dordrecht og er omgitt av fargesprakende blomster på alle kanter. Det fascinerende landskapet gjennom Zeelandprovinsen bringer oss til belgiske Antwerpen som er vår base når vi drar på byrundtur og videre på utflukt til den vakre kanalbyen Brügge. Vi får tid til en lunch på egen hånd og til en shoppingrunde i Brügges særpregede butikker. I Brüssel lærer du mer om historien og møter severdighetene i Belgias hovedstad og vi avlutter rundturen på imponerende Grand Place. Like i nærheten ser du også Manneken Pis en av byens mest velkjente severdigheter. Du får også tid til å utforske byen nærmere på egen hånd. Bestill tidlig! Begrenset antall plasser direkte fra Oslo og Bergen! I mai er den verdenskjente blomsterparken Keukenhof på sitt aller vakreste. Kunstferdige og overdådige blomsterbed og parkanlegg som kan ta pusten fra de fleste av oss, så ikke glem kameraet ditt! Siste stopp underveis har vi lagt til Alkmaar, som siden 1500-tallet har vært sentrum for Nederlands ostehandel. Her har tiden på mange måter stått stille, og du kan fortsatt se ostebærerne med sine tradisjonelle hvite klær og stråhatter bære de store ostene til og fra det tradisjonelle veiehuset. Vel tilbake i båten legger vi kursen tilbake til Amsterdam og avslutter seilasen med en hyggelig felles avskjedsmiddag. Elvecruiset arrangeres av DTF Travel i samarbeid med Best Travel i Danmark medlem av Danmarks Rejsegarantifond nr Best Travel er et danskeid reisebyrå i DTF konsernet. For komplett program, se eller ringe DTF Travels kundeservice telefon for å få dette tilsendt. Bestill hos DTF travel på tlf.: Se hele programmet på Opplys eller tast inn annonsekoden Røde Kors Direkte fra Oslo eller Bergen! ,- Pris pr person i 2-personers lugar på hoveddekk Avreise: 8. Mai dager Det meste er inkludert: Fly t/r Oslo eller Bergen Amsterdam (ingen flytillegg) med KLM. Alle skatter og avgifter 8 dagers elvecruise med 7 overnattinger ombord på M/S Normandie i to personers lugar på hoveddekk. Helpensjon med frokostbuffet, 2-retters lunch eller buffet, samt 3-retters middag. Pensjonen starter med middag første dag og slutter med frokost på hjemreisedagen. Alle utflukter i følge program Skandinavisk reiseleder og bussjåfør og moderne buss. Ikke inkludert: Lunsj på ut- og hjemreise, samt lunsj dag 4 og 5 og drikke til maten Tillegg for lugar på øvre dekk, kr 1000,- per person Tilegg for enkel lugar, kr Avbestillingsforsikring og reiseforsikring Tips til besetningen

7 TEMA KLIMAENDRINGER Lokal innsats som redder liv! Klimaendringer preger nå verden. På Grønland smelter isbreene raskere, på Cuba er tyfonene sterkere, i Norge har vi mer regn og vind og i Kenya driver tørken de første klimaflyktningene på flukt. Takket være lokal innsats fra Røde Kors-frivillige over hele verden har flere millioner mennesker blitt reddet når katastrofene rammer. foto: røde kors og alertnet.org

8 TEMA KLIMAENDRINGER FAKTA Klimaendringer på agendaen Konsekvensene av klimaforandringene kommer øverst når Røde Kors har bedt G20-landene prioritere de største humanitære utfordringene verden står overfor. Land som USA, Brasil, Mexico, Australia, Japan og en rekke EU-land setter klimaendringene øverst på den humanitære agendaen i årene fremover. To av tre regjeringer i G20-land mener klimaforandringer og klimaforandringenes virkninger på sårbare samfunn er en stor og økende internasjonal humanitær utfordring. Der er vi enige, og det krever at vi jobber annerledes. I dag koster for eksempel naturkatastrofer verdenssamfunnet 180 milliarder dollar. Det er 60 milliarder mer enn den samlede bistanden, sier generalsekretær Børge Brende. Mennesker i millioner er nå fordrevet på Afrikas Horn. De prøver å finne mat. De prøver å finne hjelp. Generalsekretær Børge Brende beskriver dem som de første klimaflyktningene. Klimaflyktningene er her TEKST: JON MARTIN LARSEN FOTO: OLAV A. SALTBONES KENYA: Over 20 millioner mennesker trenger nå mathjelp på Afrikas Horn, ifølge FN. I nordlige Kenya er hundretusener fordrevet på jakt etter mat. Mange har mistet alt de eier. Noen kommer til en av oppsamlingsplassene med noen ustø pinnehus med plastduk på toppen, like utenfor byen Rhamu, i bare de klærne de går i. Bak dem ligger deres døde dyr. Og deres døde familiemedlemmer. Generalsekretær Børge Brende tar seg til hodet. Disse menneskene har knapt sluppet ut et gram CO 2. Likevel er de nå fordrevet av tørke og flom om en annen. Barna er utsatt for sykdommer og andre lidelsene, sier Brende. Nå varsler alle tegn om alvorlig matmangel og feilernæring på Afrikas Horn. De oppblåste magene på barna og den stramme huden rundt ribbeina er tilbake. De er nå blant en milliard mennesker som ikke har nok mat i verden. I løpet av bare de siste 12 månedene er nye 100 millioner mennesker rammet av sult. Den globale matkrisen et faktum. Syk av matmangel Abdi er bare ti måneder, men er allerede drevet på flukt flere ganger i løpet av livet sitt. Sammen med mamma Deka. Hun opplever tørken som rammer Kenya og landene som danner Afrikas Horn for fjerde året på rad. Men denne Klimaendringene rammer de mest sårbare gangen er det verste så langt. Og nå må hun tåle tørken med et lite barn. Jeg vet ikke hvordan jeg skal finne mat til ham. Abdi blir syk uten mat, sier Deka. For bare ett år siden drev Deka med geiter sammen med ektemannen sin, men i løpet av de siste månedene har samtlige 90 geiter dødd av tørken, mangel på vann og mat. For å redde seg selv er Deka en av dem som nå bor på en oppsamlingsplass for internt fordrevne utenfor byen Rhamu på grensen til Etiopia. Nå er de to helt avhengig av nødhjelpen de får for å overleve. Ingen vet hvor faren er. Frykter for nye avlinger Forholdene i oppsamlingsplassen blir stadig mer vanskelig. Flere kommer til hver dag. I tillegg er regntiden i gang, noe som gjør at det øverste jordlaget blir skylt bort og forurenser alt av naturlig drikkevann i elveleiene i området. Tilgangen til de fordrevne blir stadig vanskeligere. Veiene uframkommelige. Ett stykke unna arbeider Røde Kors med matsikring. Det gjør inntrykk å se at midt i alt dette, så er det en liten øy hvor man lykkes å beskytte jorden mot flomvannet, som igjen kan sikre avlingene, sier generalsekretær Børge Brende. I prosjektet, som Røde Kors i Norge nå prøver å avhjelpe matsituasjonen med, er det bygget demninger for å sikre de få avlingene mot flomvann Jeg vet ikke hvordan jeg skal finne mat til Abdi. Han blir syk uten mat. Deka i Rahmu som driver i elvene. Det er satt opp noen små matlagre, men de varer ikke lenge. Når lagrene er tomme er Deka og Abdi igjen helt avhengige av hjelp utenfra. De trenger vår hjelp til å overleve. Frem til neste avling. Minst, sier Børge Brende. For han vet at når regnet stopper over jul, skulle egentlig månedene som kommer da bli brukt til å høste og så jorden for nye avlinger innen regnet igjen starter i mars. Folk frykter for hvordan det skal gå til, og om det lar seg gjøre. Matmangel i et afrikansk land følger gjerne sesongene for regntid og tørketid. Mange er vant til å leve på et eksistensminimum i lange perioder. Samtidig ser vi altså hvordan klimaendringene påvirker og rammer de mest sårbare, at regntiden blir enda lengre og kraftigere og etterfølger ekstrem tørke som utarmer jordsmonnet fullstendig. Avlinger slår feil, og minimum blir det normale. Overgang til katastrofe oppstår når den hårfine balansen mellom overlevelse og død tipper over, når det går fra å ha lite mat til å ikke ha mat, sier Brende. De som rammes hardest er de som har minst skyld. Røde Kors arbeider globalt, nasjonalt og lokalt med forebygging og reduksjon av risiko når katastrofene rammer. Klimatilpasning handler like mye om utvikling som om nødhjelp, og investeringer i klimatilpasning gjennom forebyggende tiltak betyr penger spart, fortsetter generalsekretæren. Nødhjelp i robåter Men før det, må nødhjelpen inn. Veiene er uframkommelige, og bruer ødelagt av flomvannet. Den eneste måten å få hjelpen inn enkelte deler av området for å nå de rammede er robåter, sier nødhjelpskoordinator Jan Egil Mosand, som akkurat er kommet tilbake fra nødhjelpsarbeidet i Kenya. Han forteller om mennesker og dyr som tråkker i vannmengder gjennomsyret med møkk og kloakk. Om sykdommer som sprer seg. Om regnet som ikke tar slutt og som oversvømmer de få pinnehusene natt etter natt. Når vi i Røde Kors ser denne situasjonen i perspektiv, ser vi at dette er opptakten til en humanitær katastrofe. Uansett årsak, om det er klima eller ekstremvær i perioder, så er det mennesker som har rett til hjelp og behov for hjelp, og der handler vi i Røde Kors nå, sier Børge Brende. Kenya Røde Kors er en svært sterk nasjonalforening, og operasjoner er i gang. De frivillige i Røde Kors i Kenya er selve ryggraden i arbeidet. Det er de som nå registrerer de som er utsatt, og det er de frivillige som deler ut mat og bidrar til vannrensing, sier Brende. Røde Kors i Kenya vil nå ut til over mennesker i løpet av de neste månedene bare i Kenya med mat og helsehjelp. Røde Kors i Norge bidrar i arbeidet med mobile helseklinikker som kan nå ut til folk der de er for å prøve å unngå at folk samler seg i tusentall på mindre områder. Slik kan nye alvorlige sykdomsutbrudd skje. Omfanget av de som har behov øker hver eneste dag. Vi fortsetter med nødhjelp og helsehjelp, vi fortsetter å forsøke å redde mest mulig jordbruksareal, sier Brende. n STERKT MØTE: Generalsekretær Børge Brende møtte nomader som har gitt opp kvegdrift fordi alle dyrene er døde på grunn av tørke. 14 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

9 TEMA KLIMAENDRINGER TEKST: MARIANNE WELLÉN FOTO: LINDA NÆSFELDT Opplæring Vi har alle våre fagfelt, sier Ronnie Zayos som er spesialist på rappellering og evakuering. Det er det å hjelpe og redde liv som er viktig, sier han. cuba: Det er på flere områder vi kan hjelpe til slik at skadene reduseres. Vi ser på bygningene og hjemmene de bor i om det er noen forbedringer som kan gjøres. Det er ofte enkle ting som for eksempel å grave grøfter rundt husene så ikke flomvann skal sige inn i rommene, forteller prosjektkoordinator Luis Enrique Calero i Cuba Røde Kors under vårt besøk til Jaguey Grande kommune i Matanzas, som ligger to timers kjøring nordøstover fra hovedstaden Havana. President i Røde Kors i Norge, Sven Mollekleiv er sammen med den norske ambassadøren på Cuba, Jan Tore Holvik på feltbesøk for å se Røde Kors forebyggingstiltak i praksis. I dette området vil innbyggerne bli bedre forberedt enn de er mange andre steder, takket være Røde Kors som driver opplæringen. De lærer også hvordan de skal evakuere babyer, handikappede, gamle og syke, forteller Luis Enrique Calero. Eksempel for resten av verden Mollekleiv og ambassadøren er imponert. Dette er strålende eksempler for resten av verden om hvordan lokalsamfunnet lærer forebygging og risikoreduksjon og kan være forberedt når ulykken inntreffer. Det at man kan Mellom to og tre millioner ble evakuert i 2008 hindre omfattende skader ved å drive systematisk opplæring av frivillige, sier Sven Mollekleiv. Røde Kors-frivillige driver opplæring av 500 familier i Jaguey Grande. der de blant annet gir undervisning om forebygging på skolene og har startet Røde Kors-grupper blant elevene. I tillegg distribueres materiell og utstyr, forteller Luis Enrique Calero. Den norske Røde Kors-representanten på Cuba, Thomas Johansen, er også med på besøket til Jagüey Grande. Denne kommunen er en av syv som inngår i prosjektsamarbeidet vårt med Cuba Røde Kors for øyeblikket, sier han. takket være klimatilpasning og forebygging. Det er Sivilforsvaret i landet som har hovedansvaret for å redusere risiko og skadeomfang på mennesker og materiell når katastrofene rammer, i nært samarbeid med blant andre Cuba Røde Kors. Sivilforsvaret ble etablert i 1962, etter revolusjonen og ødeleggelsene som orkanen Flora medførte det året, og er en viktig aktør i samfunnet for å beskytte befolkningen, infrastrukturen og økonomien mot konsekvensene av katastrofer og klimaendringer. Sivilforsvaret godkjenner alt samarbeid og koordering innen forebyggingsarbeid og annet og har etablert et landsomfattende tidlig varsling-system i forkant av orkaner, stormer som kan ramme Cuba, sier sjefen for Sivilforsvaret Divisjonsgeneral Ramon Pardo Guerra. Tallene på omkomne går ned Sivilforsvaret er spesielt opptatt av å trene i tidlig varsling og mobilisering i lokalsamfunn og samarbeider tett med Cuba Røde Kors innen risikoreduksjon. De har en stor øvelse i året, og de ser at tallene på omkomne går ned under katastrofer fordi de er i stand til å varsle og evakuere flere før storm eller orkan treffer bebyggelsen. redder liv I forrige prosjekt, som gikk fra april 2008 til april 2009, nådde Røde Kors ut til mer enn personer med lokalsamfunnsskolering om forebygging. Vi bidro med utstyr og kursing til hjelpekorpsgrupper i 12 kommuner i tillegg til konkret nødhjelp i orkansesongen. Røde Kors i Norge er den eneste utenlandske Røde Kors-foreningen som er tilstede på Cuba, og støtter Cuba Røde Kors sitt arbeid med midler fra det norske Utenriksdepartementet, sier Johansen. Samarbeidet handler både om å styrke Cuba Røde Kors og redusere risikoen på Cuba, og om å bringe erfaringer med effektiv risiko-reduksjon. Orkaner den største utfordringen Cuba står bedre rustet enn noen gang I orkansesongen 2008 ble mellom to og tre millioner personer evakuert, foran orkanene Gustav og Ike, forteller Thomas Johansen. Dette imponerte mer enn noen øvelse. Alle vet hvor de skal evakueres til, og svært mange evakuerer seg selv til familie, venner og naboer som har mer solide hus. Andre et mindretall må evakueres til skoler og andre offentlige bygninger. Folk stoler på politi og hæren og vet at deres eiendeler ikke blir stjålet mens de er borte. Selv om mer enn en halv million bolighus ble skadet eller ødelagt av de to orkanene og avlinger og infrastruktur gikk tapt, ble det kun registrert 7 omkomne. Et av de viktigste virkemidlene er varslingssystemer før orkanene slår inn over land. I tett samarbeid med Meteorologisk Institutt kan sykloner og orkaner oppdages og befolkningen varsles blant annet gjennom massemedia slik at flest mulig kan evakueres i tide. Det er vanskelig å forutse orkaner, forteller Padro Guerra. Orkanen Ike forandret retning de siste 48 timene og orkanen Gustav økte fra styrke 1 til styrke 5 på bare 36 timer, forteller han. Siden 2001 har vi sett en tendens til økning i orkaner, både når det gjelder styrke og hyppighet. I løpet av de siste ti årene har det vært 20 tropiske orkaner som har rammet Cuba. På disse årene er 11 millioner blitt evakuert og beskyttet, mens 35 mennesker er omkommet. Den største styrken vår er at vi jobber så tett med mange organisasjoner for å redusere risikoen når katastrofene inntreffer, forteller Pardo Guerra. Evakuering og drilling Hei, pass opp, det skjer noe der oppe, ropes det utenfor hovedkvarteret til Havanna Røde Kors. Plutselig ser vi flere hjelpekorpsere rappellere elegant ned murveggen med en båre mellom seg. På bakken står Yasmin Brito Luna del Castillo smilende og stolt. Hun er leder for hjelpekorpset i Havanna Røde Kors, for øvrig den eneste kvinnelige hjelpekorpslederen på hele Cuba. Det har hun vært i 7 år, og har full respekt blant gutta i redningsgruppen. Alle har sine fagfelt, som for eksempel Ronnie som er spesialist på tau og en del av det psykologiske teamet eller Mayon Hernandez som er spesialist på kjemiske gasser og radioaktivitet. Både Ronnie og Mayon er med i en gruppe som kalles GEOS, som er en spesialtrent redningsgruppe i Havanna Røde Kors. Dette er den eneste fulltids profesjonelle redningsgruppen på Cuba og de jobber tett sammen med Brannvesenet i Havanna. Det er imponerende å se på, sier Sven Mollekleiv. Røde Kors i Norge vil fortsette å støtte treningen og utstyret av spesialiserte redningsgrupper i flere provinser på Cuba. Under orkanene Ike og Wilma jobbet vi 24 timers skift, forteller Ronnie. Jeg ville vært med uansett om jeg fikk lønn for det eller ikke, sier Ronnie. Det er det å kunne hjelpe og å redde liv, som er viktig, sier han. n FRIVILLIGE: Lisena Valdes (24), begynte i Røde Kors da hun var 16 år. Hun bor 70 km unna, og bruker nå ferien sin på å være Røde Kors-frivillig i Juague Grande. Lisandra Diaz (28) (t.h.) har vært med ett år i Røde Kors. Hun er instruktør i hiv/aids-forebygging og i førstehjelpsgrupper. SJEF FOR SIVILFORSVARET: Divisjonsgeneral Ramon Pardo Guerra (70) er en av Cubas revolusjonshelter. I 1959 masjerte han inn i Havanna sammen med Che Guevara. Her viser han president Sven Mollekleiv operasjonsrommet til Sivilforsvaret der all koordinering foregår. KAN FØRSTEHJELP: Ungdom i Havanna Røde Kors viser stolt fram sine førstehjelpskunnskaper for president Sven Mollekleiv. 16 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

10 TEMA KLIMAENDRINGER Barna blir syke av klimaendringene Det var mer vann før Jeg har aldri sett verre tørke enn nå, forteller bonden Zhou Chengbao (85). Hun har bodd i Beicun hele livet, en liten fjellandsby seks mil vest for Beijing. Alle de tre barna mine har økt i vekt og er blitt friskere, sier Maria (31). Hun og de andre familiene i det avsidesliggende samfunnet Santa Rita er takknemlige for Røde Kors helsetilbud. Tekst: Marianne Wellén Foto: Linda Næsfeldt GUATEMALA: To timers kjøring vestover fra Guatemala City til byen Retalhuleu, deretter en times tid på nesten uframkommelige gjørmete veier, så noen hundre meter til fots, kommer vi fram til det lille samfunnet Santa Rita. Husene er provisoriske bambusskur med blikktak og jordgulv. Her lages mat over åpen flamme, høns løper kaklende rundt sammen med hunder og katter. De 37 familiene som bor her, lever i ytterste fattigdom. Det er verst i regntiden, forteller Maria Guzman (31). Da er det vanskelig å komme seg ut og få barna på skolen, og det er ikke lett å skaffe næringsrik mat, forteller hun. Maria har ansvaret for de tre barna sine Meirin (1), Deily (3) og Katerin (5), med hjelp av moren Catarina (62). Mannen er dagarbeider, men tjener ikke så mye. Noe grønnsaker og frukt dyrker de utenfor husveggen. Bevisstgjøring En gang i måneden kommer Røde Kors-frivillige fra El Palmar-avdelingen til Santa Rita. Mange av barna her blir syke, både av mangel på mat og av dårlig mat, forteller lederen i El Palmar Røde Kors Oscar Garcia. Vannet kan også være dårlig, og Røde Kors leverer vannfiltre som renser og MATLAGING: Røde Kors lærer mødrene praktisk matlaging, ernæring og hygiene. Det er ikke lett å skaffe næringsrik mat gjør at vannet kan drikkes, sier han. I dag er det måling og veiing av barna. På veggen bak henger måle og veieskjemaene. Vi ser stort sett en økning i både vekt og lengde hos alle barna, forteller Cirilla, som er frivillig i Røde Kors og hjelper til med veiingen. Det aller viktigste vi gjør, er å lære mødrene praktisk matlaging, ernæring og hygiene, forteller Oscar. Det ser vi virker. Nå vaskes hendene først, deretter grønnsakene. Vi deler ut næringsrik melk, besøker hjemmene og gir veiledning i matlagingen. Barna blir sunnere, de legger på seg og dødeligheten går ned, forteller Oscar. Maria, trebarnsmor Flom gir dårligere drikkevann I et annet lite samfunn, San José, som også ligger i El Palmar-distriktet bor Maria Isabel As med sine to barn. Mer flom og større regnmasser gir forurenset drikkevann som igjen påvirker helsetilstanden i landsbyen. Barna blir ikke så syke lenger etter at vi fikk vannfiltre og vi trenger ikke å koke vannet. Det er også bra at Røde Kors-frivillige lærer oss førstehjelp og andre måter vi kan forebygge ulykker på, sier hun. Familien Cifuentes er enig. Både Boris og Emma med barna Cherly (9), Boris (8) og Kathrin (4) merker hva Røde Kors tilstedeværelse betyr. Pappa Boris er selv frivillig i Røde Kors og arbeider med vannfiltre og driver opplæring i førstehjelp. Førstehjelpsundervisningen har allerede reddet liv, forteller han. Mens vi er i San José begynner det å regne. Det øser ned, veiene og stiene mellom husene blir gjørmete og uframkommelige. Hundene søker også under tak i fellesrommet. De frivillige i Røde Kors benytter ventetiden med enda mer opplæring i førstehjelp. Røde Kors i Norge støtter Guatemala Røde Kors sine programmer innen mor barn-helse, vann- og sanitærutbygging, samt opplæring av hjelpekorps og andre Røde Korsfrivillige. n MÅLING OG VEIING: Røde Kors-frivillige Cirilla er godt fornøyd med vekten til 3 år gamle Deily. Sårbare områder I 2005 ble Guatemala rammet av orkanen Stan. Sammen med El Salvador var Guatemala det landet i Mellom-Amerika som ble hardest rammet og om lag 170 mennesker omkom i disse to landene. Det medfølgende regnværet etter orkanen forårsaket både flom og mange jordskred. FAKTA Tekst og foto: Morten Tønnessen-Krokan KINA: For 30 år siden fikk vi rent vann fra fjellene. De siste ti årene har vannet nesten forsvunnet og avlingene våre har blitt stadig dårligere, forteller hun. De vel tusen innbyggerne i den lille landsbyen lever hovedsakelig av å dyrke mais og frukt. Zhou forteller at vannmangel aldri har vært noe problem. At de har klart seg bra med det de har. Vi har to brønner som har gitt drikkevann, vann til dyra og til irrigasjon i jordbruket. Men nå har de verken nok regn eller vann i brønnene. Dette rammer landsbyen på flere måter. Inntektsgrunnlaget svikter og gjør den fattige landsbyen enda fattigere. Dette fører igjen til sykdom og død. Situasjonen i denne landsbyen er illustrerende, sier generalsekretær Børge Brende som besøkte Beicun i november. En fattig landsby som lever av jorda er et typisk eksempel på et sårbart samfunn utsatt for klimaendringer. Zhou Chengbaos erfaring er ikke unik. Store deler av Kinas jordbruksområder nord og nordøst har opplevd mindre nedbør og hyppigere tørke siste ti år, i følge FNs klimapanel. Dette er områder med stor vannmangel. Det går utover landbruket og det ser Kina. Jeg tror Kina kommer til å gå mer aktivt inn i klimaforhandlingene fordi de selv erfarer å bli rammet, påpeker Brende. For Røde Kors er det viktig å dokumentere hvordan mennesker og samfunn rammes av klimaendringer i dag. Hvordan tørke, flommer og sykloner tar liv, helse og river opp livsgrunnlag. Og at det gang på gang er de som har minst skyld i problemet, de fattigste og mest sårbare, som rammes hardest. Brende understreker at klimaendringer skjer her og nå. Derfor er det viktig for Røde Kors å møte menneskene som Kina og klima Røde Kors i Norge har vært en viktig partner for Kina Røde Kors siden 1993 og har støtta prosjekter innen organisasjonsutvikling, helse og vann og sanitær og katastrofeberedskap. I høst startet Røde Kors i Norge et forprosjekt i Kina innenfor forebygging av humanitære katastrofer. Prosjektet søker å bistå samfunn i indre Mongolia og Hunan-provinsen som ofte rammes av tørke og flom. Dette innebærer både å øke kunnskap blant befolkningen, styrke infrastruktur, treplaning, konstruksjon av flomvern, bio-latriner, og øke forståelsen av forebygging blant lokale myndigheter. Tilpasning til klimaendringer legges særlig vekt på. Katastrofeberedskap er også en del av prosjektet. rammes, lytte til deres erfaringer og ikke minst hvordan de best skal kunne tilpasse seg de endrede forholdene. For at Beicun skal bevare og utvikle sitt livsgrunnlag når klimaet forandrer seg, trenger de hjelp til denne tilpasningen. Kostnadene som naturkatastrofer medfører, overstiger den årlige internasjonale bistanden på om lag 120 milliarder dollar. Derfor må midler til klimatilpasning komme i tillegg, sier Brende. n DÅRLIGERE AVLINGER: Vannmangelen gir blant annet mindre frukt- og maisavlinger. FAKTA 18 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

11 TEMA KLIMAENDRINGER FOTO: PRIVAT Débora var innesnødd: Ble reddet ut Da høygravide Débora Oliveira (34) ble innesperret i sitt hjem under massivt snøfall på Sørlandet i 2007, måtte Røde Kors Hjelpekorps komme til unnsetning. Dette er bare begynnelsen, sier norske klimaforskere. Tekst: Ståle Wig Foto: Olav A. Saltbones Torsdag 25. februar 2007: Like utenfor Grimstad kikker Débora ut soveromsvinduet sitt. Bakken der hun pleier å spasere for å hente post har steget med mer enn én meter og 40 centimeter. Kraftige vindkast har pakket inn huset i tung, våt snø. Utgangsdøren sitter bom fast. Da Débora, som er gravid i 8. måned, åpner kjøleskapet oppdager hun at det snart er tomt for mat. Samtidig, på E18 mellom Grimstad og Arendal, har veiforbindelsen brutt sammen. Flere bilister har vært innesnødd i timevis. De er sultne. Enkelte trenger medisiner. På distriktskontoret til Røde Kors i Arendal er koordineringen av hjelpearbeidet i full gang. Frivillige har reist for å hente resepter og gjøre innkjøp av matvarer til den innesnødde befolkningen. Snøscootere fra Hjelpekorpset er på vei til E18 for å bistå fortvilte bilister. Blant de mange som henvender seg til Røde Kors denne dagen er Déboras mann, Trond Nilsen. Han ringer fra sin arbeidsplass i Nordsjøen for å fortelle at hans høygravide kone, som på dette tidspunktet ikke behersker norsk, er sperret inne i sitt eget hjem. Knappe 15 minutter senere står to terrengbiler og flere gravemannskaper utenfor huset deres. På grunn av de store snømengdene må de frivillige kommunisere med brasilianskfødte Déborah gjennom et vindu i andre etasje. Omsider graves utgangsdøren fri for snø og de frivillige kan levere maten de har brakt med seg. Fryktet tidlig fødsel Da Røde Kors-magasinet møter Débora og Trond i dag, forteller de at opplevelsen ikke var like nervepirrende som den kan høres ut. Samtidig, når de ser tilbake, erkjenner de at hjelpen var helt nødvendig. Jeg følte meg virkelig alene der. Hvem vet? Det kunne skjedd en tidlig fødsel. Dessuten begynte jeg å gå tom for mat, sier Débora. Sønnen Isaac, som ble født kort tid etter snøkaoset, løper slalåm mellom bordene og stolene i parets nye hjem i Oslo. Ektemannen Trond forteller at han i utgangspunktet ønsket å betale for at noen i nabolaget kunne grave fri inngangpassasjen. Men da han fikk vite at naboene slet med de samme snømengdene, og at vanlige biler ikke kom fram på veiene, fikk han råd av sin mor om å ringe Røde Kors. Jeg forstod nok ikke hvor alvorlig situasjonen var, hvor mye snø som var falt før jeg så deg på Søndagsrevyen på TV, smiler han og ser på Débora. Mer ekstremvær? Skal man tro blant andre forskerne ved klimasenteret Cicero, har nordmenn mer ekstremvær i vente: Mer nedbør noen steder så mye som 20 prosents økning, økte temperaturer, økt antall stormer med stor skade, og generelt en høyere gjennomsnittlig vindhastighet. Dette er noe av funnene som forskningsprogrammet NORKLIMA peker på. Forskerne har undersøkt mulige konsekvenser av klimaendringer i Norge på vegne av norske myndigheter. Helhetlig tankegang Leder i landsrådet for Røde Kors Hjelpekorps, Jahn Petter Berentsen, frykter at mer ekstremvær vil utsette flere mennesker for fare. Vi kan forvente enda flere og vanskeligere redningsaksjoner. Røde Kors Hjelpekorps ønsker å møte disse nye utfordringene med økt beredskap, bedre informasjon og styrket forebyggende arbeid, sier Berentsen. Han understreker samtidig nødvendigheten av å inkludere flest mulig frivillige ledd i omfattende aksjoner. Både under snøkaoset i 2007 i Aust-Agder og i forbindelse med skogbrannen i Froland året etter, var alt fra besøksvenner til flyktningguider og Røde Kors Ungdom inkludert i hjelpearbeidet. Vi ser at Røde Kors, med våre frivillige nettverk og lokale bredde, har mulighet til å bistå på mange områder i store og komplekse hendelser. Psykisk førstehjelp, søk etter savnede, livredning, utdeling av mat og varme, toleransefremmende arbeid alle disse ressursene må ses på som en helhet hvis vi skal bidra til å lindre konsekvensen av blant annet klimaendringene, sier Berentsen. Mørke skyer Tilbake hos Trond og Débora i Oslo høljer novemberregnet ned. På takterrassen plasker vesle Isaac storfornøyd rundt i en vanndam, mens mor og far ser på. Fotografen forsøker å ta bilder av familien i regnet, men Isaac vil som toåringer flest bare leke. Om kort tid får han selskap av en liten bror eller søster. I horisonten bak familien skimtes Oslofjorden. Og flere mørke skyer. n Hva vil skje i Norge? Nordmenn har mer ekstremvær i vente, i følge CICERO Senter for klimaforskning. Mer nedbør: Spesielt på Vestlandet og i Nord-Norge ventes mer nedbør, kanskje så mye som 20 prosent økning. På Østlandet ventes nedbørsøkningen i hovedsak om vinteren. Økt temperatur: Det er ventet temperaturøkning over hele landet. Om vinteren vil Nord- Norge trolig være landsdelen som opplever størst økning. Høyere temperaturer kan føre til økt snøskredfare. Sterkere vind: Vindhastigheten ventes å øke noe, spesielt om vinteren. Klimaforskerne venter også økt antall stormer med stor skade. Les mer om klimaendringenes konsekvenser på FAKTA Beredt til å hjelpe Når situasjonen krever det, kan Røde Kors mobilisere frivillige innen et bredt spekter av aktiviteter. Alle trår til der det trengs. Aust-Agder Røde Kors gir oss et eksempel: :Kenneth Raymond Johansen (30). Er båtansvarlig i Arendal Røde Kors Hjelpekorps. Har vært aktiv i Røde Kors Hjelpekorps siden han var 19. Maryan Said (31). Ble med i Røde Kors Hjelpekorps i Kom som flyktning fra Somalia for tre år siden. Remi André Terjesen (20). Vært med i Røde Kors Hjelpekorps i 6 år, siden han var 14. Alt-mulig-mann i korpset. Driver også opplæring av nye unge frivillige. 2:Bente Berg Olsen (25). Aktiv i Arendal Røde Kors Hjelpekorps. Lars Erik Ulstein (28). Er nestleder Aust-Agder distriktsråd for Røde Kors Hjelpekorps. Var med å kjøre ut mat og nødvendige medisiner til de som var innesperret i husene sine i Arendal i snøkaoset i :Ole Morten Kjendlie (65) med varme pledd. Besøksvenn i Lillesand og distriktsleder for Aust-Agder Røde Kors. 4: Reidar Nilsen (65). Beredskapsansvarlig for den helhetlige beredskapen i Aust-Agder. 5: Hilde Almestad (37) (venstre) Aud Berg (56) Vi driver Røde Kors-kafeen Kom Inn, der vi lager all type mat. Vi er en kafé som tar i mot alle, der det finnes mye hjerterom. 6:Fabian August Line (18). Er leder for den internasjonale ungdomsgruppa i Arendal Røde Kors Ungdom. Benedicte Dalen (17). Nestleder i den internasjonale ungdomsgruppa i Arendal Røde Kors Ungdom. 20 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

12 TEMA KLIMAENDRINGER RØDE KORS UNGDOM Vi må feie for egen dør Frivillige forbereder seg Røde Kors har lenge oppfordret verden til å tilpasse seg klimaendringer gjennom forebyggende tiltak. Vi må ikke glemme at hver enkelt av oss har et ansvar for å leve mer miljøvennlig, sier en gruppe engasjerte Røde Kors-ungdom. Dersom det skjer noko verkeleg alvorleg der du bur, kan vi ringe deg då for å spørje om du kan hjelpe? Dette er spørsmålet Røde Kors stilte innbyggjarane på Voss i haust. Tekst: Ida Håvik Foto: Nevruz Ebru Aksu VOSS: Eg har sjølv opplevd å være i ein naudsituasjon der eg ikkje kunne hjelpa fordi eg mangla dei rette kunnskapane. Det er difor eg no har meldt meg som Røde Kors Beredskapsvakt; for å lære meir om førstehjelp, slik at eg kan hjelpa dersom det skulle oppstå noko liknande igjen, seier Linda Ramsøy (19). Saman med mamma Berit Feøy (49), og eit tjuetals andre nyverva frivillige, deltok ho på førstehjelpskurs for medlemmar av den splitter nye Beredskapsvakta i Røde Kors på Voss den første tenesta av sitt slag i heile Noreg. Trygg: Ordførar i Voss kommune, Gunn Berit Lunde Aarvik, tykkjer det er tryggjande at Røde Kors si beredskapsvakt no er på plass. Utruleg respons Sjølve ideen om ei Raude Kors Beredskapsvakt vart pønska ut av Hordaland Røde Kors, og Voss er den første av fire kommunar som har sett prosjektet ut i livet. Leiar i Voss Røde Kors, Marit Nedkvitne (41) er strålande fornøgd med resultatet så langt. Responsen frå folk her på Voss og i Vossastranda har vore utruleg bra. På kort tid har over 150 menneske meldt seg som beredskapsvakter. No satsar vi på å doble dette talet, seier ho. Målsetjinga for Beredskapsvakta er å raskt kunne mobilisere sine medlemmar til innsats for lokalmiljø og fellesskap, dersom ei stor krise eller katastrofe skjer. Voss har hittil vore skåna for slike hendingar, men Nedkvitne meinar likevel at behovet for ei slik teneste er til stades. Skrekkscenarioet her på Voss er nok i første hand ei stor togulukke. Men eg trur også at klimaendringar kan medføre auka risiko for ei omfattande katastrofe, for eksempel ras, seier Nedkvitne. Frivillig kompetanse Frivillige i Røde Kors Beredskapsvakt vil årlig bli gjevne opplæring i det arbeidet offentlege myndigheiter, som politi, brannvern, helsevesen og kommunal kriseleiing, vil etterspørje hjelp til ved større kriser og katastrofar. Ordførar i Voss kommune, Gunn Berit Lunde Aarvik, delar Nedkvitne sine bekymringar om klimaendringar, og tykkjer det er tryggjande at Beredskapsvakta no er på plass. Seinast i 2005 gjekk det eit stort ras her på Voss, sannsynlegvis forårsaka av mykje nedbør. Fleire hus fòr, Førstehjelp: Gro Karin Dolve Øvsthus frå Voss Røde Kors Hjelpekorps, instruerar vordande beredskapsvakter Berit Feøy (t.v.) og Linda Ramsøy (t.h.) i livreddande førstehjelp. men heldigvis mista ingen livet. Kommunen ber alltid med seg at det ikkje finst nokon garantiar for at det ikkje skal skje nye og større hendingar av denne typen i framtida, seier Aarvik. Det er tryggleik i det å vite at Røde Kors Beredskapsvakt står klare dersom det oppstår ei stor krise. Dei frivillige kan være med på å dekke behova kommunen ikkje klarar å møte, for eksempel innanfor omsorg, seier Aarvik. n Kvifor Røde Kors Beredskapsvakt? Frivillige i Røde Kors Beredskapsvakt vil årleg bli gjevne opplæring i førstehjelp, og i det arbeidet offentlige myndigheiter, som politi, brannvern, helsevesen og kommunal kriseleiing, vil etterspørje hjelp til ved større kriser og katastrofar. Dei vil difor ha ein større kompetanse og kunnskap enn frivillige frå befolkninga for øvrig. I ein katastrofesituasjon vil det bli utløyst ei rekkje behov som Røde Kors Beredskapsvakter kan være med å dekkje: Evakuering, transportoppdrag, distribusjon av mat og drikke til innsatsstyrkane, besøksteneste, ei skulder å gråte på alle kan hjelpe nokon med noko! FAKTA Tekst: Ståle Wig Foto: Olav A. Saltbones ARENDAL: Vi har trolig omkring ti år på å handle i klimaspørsmålet. Hvis ikke vi gjør noe før dette kan det går riktig galt. Det er en regntung novemberkveld i Arendal. Det lokale Røde Kors Ungdom har invitert Svein Tveitdal, tidligere direktør ved FNs miljøprogram (UNEP), til foredrag og debatt om klimaendringer, klimaforhandlingene i København og behovet for holdningsendring. Et titalls av byens unge og voksne spisser ører mens han forteller om de alvorlige utfordringene verden står ovenfor. De fleste land er enige om at smertegrensen for hva verden tåler av oppvarming er to graders økning. I følge det internasjonale energibyrået vil verdens forbruk fortsette å øke, og føre til en temperaturøkning på seks grader hvis ikke vi setter inn tiltak snarest. Dette kan bety dramatiske endringer på en rekke områder, og blant annet føre til mer ekstremvær også i Norge, sier Tveitdal, som tidligere har hatt ansvar for sekretariatet til FNs klimapanel. TEKST: IDA HÅVIK LYTTER: Røde Kors Ungdom-gruppa i Arendal tar klimaendringene på alvor. Det angår oss Fabian Line (18) leder for ungdomsgruppa i Arendal er ansvarlig for kveldens arrangement. Som sørlendinger flest kjenner han betydningen av ekstremvær. I 2007 ble Aust-Agder rammet av stort snøfall, som blant annet førte til at en rekke innbyggere ble innestengt og flere av veiene ble stengt (se egen sak side 20). Da Røde Kors-magasinet treffer ham i forkant av kveldens miniseminar om miljø, framhever 18-åringen at ansatte og frivillige i Røde Kors-bevegelsen i Norge selv må engasjere seg for å leve mer miljøvennlig. Han mener en slik holdningsendring må skje før klimakrisen rammer Norge ytterligere, og framtidens klimaflyktninger ankommer landet. Vi må gjøre vårt beste for å hindre endringene ved å være bevisste på hvordan vi lever her hjemme. Dette betyr alt fra å være bevisste på hvor mye vi kjører bil og hvor mye strøm vi bruker til hvor mye vi forsøpler, sier han. Inntar verdensrommet Ungdom fra hele kloden sender sine synspunkter på menneskeheten ut i verdensrommet, i årets globale Involve Yourself-kampanje. Involve Yourself-kampanjen har et mål om å nå høyt bokstavelig talt. Over hele verden skal det samles inn historisk dokumentasjon om unges syn på verden anno Disse skal så skytes ut i verdensrommet Dette gjør vi på bakgrunn av at FN gjorde det samme i Men de tok bare med den gode siden ved verden, og utelot sult og krig. Vi ønsker å vise hvordan verden virkelig ser ut, og ved å sende det ut i verdensrommet blir det evigvarende, sier Clara Bergene (16). Hun er en av 35 engasjerte og uredde «mobagenter» fra Røde Kors Ungdom, Norsk Folkehjelp Ungdom, Changemaker, PRESS, Redd Barna Ungdom og Flyktninghjelpen, som sammen skal spre kampanjen. Teknologioptimist Tilbake på miniseminaret, forteller Svein Tveitdal at han til tross for store utfordringer er delvis optimistisk til å løse klimaspørsmålene, spesielt med tanke på utvikling av ny, miljøvennlig teknologi. Samtidig understreker han at et stort ansvar hviler på enkeltmennesket. Gjennomsnittlig slipper vi nordmenn ut 11 tonn klimagasser årlig. Dette er litt over gjennomsnittet i Europa, men langt under USA der hver innbygger slipper ut 24 tonn, sier Tveitdal, og fortsetter: Al Gore har sagt at det aldri har vært en enkelt generasjon som har stått overfor beslutninger som har så store konsekvenser for de kommende generasjoner som nå. Jeg er redd for at han har rett. n Mennesker fra alle verdenshjørner får muligheten til å bidra til en historisk kampanje som skal dokumentere, kreve endring og påvirke utviklingen, slik at flere får et verdig liv. Over 1000 personer har gitt sitt ansikt for menneskerettigheter allerede, ved hjelp av videokamera, fotolinse eller ved å skrive. Gi ditt ansikt på 22 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

13 PORTRETTET Toril Parelius slutter i Røde Kors Fortsetter å bry meg Ja, det har kostet mye, men ingenting ville jeg vært foruten. Toril Parelius takker for seg i Røde Kors, med den gjeve Florence Nightingale-medaljen rundt halsen og med hjertet i Somalia. Men det var i Quetta det startet på ordentlig. Tekst: Marianne Wellén Foto: Olav A. Saltbones OSLO: Jeg skulle gjerne vært tilbake i Quetta, da ville ringen vært sluttet, sier Toril Parelius som nå går over i pensjonistenes rekker. I Quetta i Pakistan var hun i to år, fra Tidligere hadde hun hatt kortere tjenester i Libanon, Somalia og Kambodsja. Jeg blir lei meg og trist over maktkampen og alt hatet i Afghanistan, spesielt når jeg leser at FN blir tvunget til å evakuere, sier Toril. Det var to utrolig spennende år, og fantastiske mennesker. Men kultursjokket da jeg kom hjem til festrus og OL-brølet på Lillehammer taklet jeg ikke, husker hun. Ble sint I juni ble Toril tildelt den høyeste utmerkelsen til Den internasjonale Røde Kors-komiteen. Hun hadde selv foreslått noen kandidater til prisen, men det kom ingen respons. Jeg ble sint og ergerlig på ledelsen, men forsto at jeg var blitt utsatt for et slags «komplott», da det ble kjent at jeg skulle få den, smiler hun. Først fikk jeg sjokk og lurte på om jeg var verdig den, men etter hvert ble jeg ydmyk og takknemlig og ikke minst stolt. Det ville foreldrene og besteforeldrene mine også vært, sier hun med tårer i øynene. Toril holder sjelden tårene tilbake, hun er en dame med sterke følelser som ofte får utløp. Utdelingen ble en høytidelig begivenhet med familie, venner og kolleger til stede. Det var en stor opplevelse, forteller Toril. Røde Kors i tre generasjoner Toril er flasket opp i Røde Kors. Hun er født i Narvik, men vokste opp i Trond- heim. Farmoren Tora var leder i Sør- Trøndelag Røde Kors og faren, Niels R. Parelius, tok opp tråden som lokalforeningsleder i Narvik. Senere var han styreformann i Trondheim Røde Kors Sykepleierskole på 60-tallet, der Toril tok utdannelsen sin og gikk ut som et av de siste kullene i I 1979 var hun ute for Forsvaret, med hjelm og skytevåpen i nærheten. Da jeg første gang reiste ut for Røde Kors til Libanon i 1985, var det korset og halvmånen som skulle beskytte oss, og det er ikke tvil om at man får utrettet mer med korset enn med våpen, sier hun. Men dessverre, noen ganger har det gått galt. Som i Tsjetsjenia i 1996, da de to norske Røde Kors-sykepleierne Ingebjørg Foss og Gunnhild Myklebust ble drept av uidentifiserte væpnede personer på sykehusområdet i Novy Atagi i Tsjetsjenia natt til 17. desember. Som personalkonsulent ble Toril sterkt involvert i hendelsen og med familiene i etterkant. Det preget oss i Røde Kors i Norge i mange år, forteller hun. Først fikk jeg sjokk og lurte på om jeg var verdig medaljen, men nå er jeg stolt Sterke opplevelser Toril har opplevd mye som sykepleier i Røde Kors. I Rwanda i -94 jobbet hun natt og dag blant en million mennesker som var på flukt fra brutale nedslaktinger, overgrep og massakrer. I seks lange uker levde hun i stanken av lik, flere barn fant hun alene og forlatt. I 1998 bar det av gårde til Lokichokio i Nordvest-Kenya. Her var hun sjefssykepleier og senere sykehusdirektør. Sykehuset som tok imot pasienter fra krigen i Sør-Sudan, var på den tiden det største krigssykehuset i verden. Etter jordskjelvet i Bam i Iran sov hun tre måneder i telt og sovepose i jordskjelvområdet. Jeg har ikke fått større bankkonto av jobben min, men en ryggsekk som er blitt fullere og fullere, sier hun. Så, på midten av 90-tallet sa det stopp. Diagnosen var utbrenthet og hun hadde ikke mer å gi. Even you, sa psykiateren da jeg «pakket» ut flere års inntrykk fra felt. Det tok tre måneder så var hun klar igjen. Av arbeidskolleger får Toril bare skryt. Hun er et fantastisk medmenneske. Hun er en person som henter det beste ut av alle mennesker, hun bryr seg virkelig, er omkvedet. Det er viktig å se hverandre, et smil koster ikke noe. Og så må vi akseptere at vi er forskjellige, vanskeligere er det ikke, parerer Toril. Hva nå? Nå skal jeg la humla suse og først og fremst ta vare på meg selv, smiler hun. Men allerede før hun har sluttet som ansatt har hun meldt seg som frivillig for å hjelpe til med oppstarten av Trandum asylmottak. Røde Kors gir hun aldri opp. Eller omvendt. n Spesialtilbud til medlemmer av Røde Kors Magasinet Levende Historie samarbeider med Røde Kors. Vi gir deg historien bak det som skjer. Og serverer den sprell levende. For historien er like sammensatt og spennende som en roman: overraskende, forførende, vakker og dessverre grusom. Du bør kjenne den for å forstå mer av verden rundt oss. Tegn 1-års spesialabonnement i dag for Røde Kors-medlemmer: kun kr 295, normalpris kr 545. Kommer ut 6 ganger per år. Spar kr 250! Send bestilling på e-post til: inlunde@online.no Bestilling per post: legg kupongen under i konvolutt og send til: Historieforlaget AS, boks 401 Skøyen, 0213 Oslo Klipp ut kupong og send til Levende Historie Jeg tegner 1-års abonnement til spesialpris kr 295. Navn:... Adresse:... Postnr.:... Poststed:... Tlf.:... E-post:... STERKE INNTRYKK: I seks uker jobbet Toril som helsedelegat i forbindelse med folkemordene i Rwanda i VANSKELIGE FORHOLD: Toril på vei til jobb på sykehuset i Lokichokio der hun var både sjefssykepleier og senere sykehusdirektør. HEDRET: I sommer mottok Toril den ærverdige Florence Nightingale-medaljen fra Den internasjonale Røde Kors-komiteen. Her sammen med president i Røde Kors, Sven Mollekleiv og fungerende generalsekretær, Ole Jørgen Krohn-Nydal RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

14 HISTORIE Slaget som vekket verden Det er 150 år siden et av 1800-tallets blodigste slag ble utkjempet. Den menneskelige tragedien ved Solferino i Italia førte til at Røde Kors ble opprettet. TEKST: TORBJØRN FÆRØVIK/Levende historie FOTO: OLAV A. SALTBONES 26 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

15 HISTORIE 24. juni En varm sommerdag. Under normale forhold ville bøndene i det fruktbare Nord-Italia ha funnet seg en plass i skyggen for å nyte sin siesta. Men denne dagen gikk de i dekning i steinhus og kjellere. For utenfor raste et av de blodigste slag i manns minne. Da ingen orket mer, lå tusener av lik på markene, og jammeren fra de sårede fylte luften. En annerledes helt Slaget ved Solferino en europeisk tragedie. Men ut av kruttrøyken steg en kollektiv erkjennelse: Verden trengte en humanitær organisasjon for å hjelpe syke og sårede i krig. Enhver krig føder sine helter, og som regel havner de på sokkel. Ikke fordi de har reddet mennesker fra å dø, men fordi de har seiret ved å drepe flest mulig av fiendens menn. Men i dagens Solferino er Jean Henri Dunant den ubestridte helten. Verden husker ham som drivkraften bak opprettelsen av Det internasjonale Røde Kors. Han kunne nok se streng ut, men de som rakk å bli kjent med ham i de kaotiske dagene for 150 år siden, møtte både mildhet og besluttsomhet. Rivaler skal gjøre opp Jean Henri Dunant ble født i Genève i Som sønn av en vellykket forretningsmann kom han fra gode kår, og lenge forsøkte han å følge i farens fotspor. Etter å ha arbeidet i en bank i noen år, bega han seg til Algerie, hvor han opprettet sitt eget firma. Tanken var å forvandle tørr jord til fruktbar mark, dyrke korn og tjene gode penger. Men strid om vannrettigheter og andre forhold førte til at han kom på kant med den franske koloniregjeringen. Derfor bestemte han seg for å appellere til keiseren selv, Napoleon 3. Frankrike og Østerrike var bitre rivaler på denne tiden. Østerrikerne, anført av keiser Franz Josef, hadde okkupert deler av Italia. Napoleon bestemte seg for å jage dem ut og allierte seg med italienske styrker fra Piedmonte. For å vise at han mente alvor, tok han selv kommandoen og flyttet sitt hovedkvarter til Nord- Italia. I juni 1859 brygget det opp til det største slaget i Europa siden begynnelsen av 1800-tallet. Frankrike mot Østerrike, keiser Napoleon mot keiser Franz Josef. Og midt i skuddlinjen lå stakkars Solferino, en liten by sør for Gardasjøen. «Turist» i fremmed land Ved et skjebnens sammentreff kom Dunant til Solferino samme dag slaget fant sted, som turist, ifølge ham selv. I virkeligheten hadde han tatt mål av seg til å treffe Napoleon. På forhånd hadde han skrevet en liten bok som hyllet keiseren, og om mulig ville han overrekke den personlig. Baktanken var å vinne keiserens støtte for få løst sin egen uavklarte forretningskonflikt i Algerie. Napoleon hadde naturligvis andre ting å tenke på, for som Dunant senere skrev: «På denne minneverdige dagen, den 24. juni, sto tre hundre tusen soldater ansikt til ansikt, fronten var femten kilometer lang, og kampene pågikk i mer enn femten timer.» STORT HJERTE: Den sveitsiske forretningsmannen Henri Dunant ( ) var mannen som fikk ideen til Røde Kors. I århundrer hadde Solferino døset ensomt mellom åsene i Lombardia. Få brydde seg om det lille samfunnet, bortsett fra de fastboende, som levde av håndverk, småhandel og kornåkrene som omga det. Men nå sto Europas skjebne på spill, og uforvarende havnet småbyen midt i begivenhetenes sentrum. Natten før slaget hadde de fiendtlige armeene marsjert i timevis; soldatene var tørste og utmattet. Kampsignalet gikk i sekstiden om morgenen. Langs frontlinjen lød støyen av trompetstøt og buldrende trommer, og fiendene braste sammen med sanseløs dødsforakt. I begynnelsen kjempet de med geværer og artilleri, etter hvert også med dolker, kniver og bare hendene. Overalt lød hyl og skrik. «Ingen vek en tomme,» skrev Dunant senere. «Dette var ren slakt, en kamp mellom villdyr.» Heten var uutholdelig, men mot kveld ble luften svalere, og soldatene lot til å få nye krefter. Først ved midnatt, etter et voldsomt regnskyll, stilnet krigshylene og kanonenes torden. Ikke la meg dø! «Da solen steg den 25. juni, avslørte den det mest grufulle syn man kan tenke seg. Slagmarken var overstrødd med likene av menn og hester; lik på veiene, i grøfter, buskas og kløfter. Åkrene var ødelagt, kornet lå flatt på marken, gjerdene var knust og hagene rasert. Her og der lå dammer av blod.» Slik beskriver Dunant dagen etter slaget. I Solferino fantes ingen sykehus. Nå var gode råd dyre. De neste dagene ble syke og sårede fraktet med kjerre til nærmeste by, Castiglione, knappe ti kilometer unna. Også her var det en skrikende mangel på leger og sykepleiere. Men frivillige gjorde en stor innsats, først og fremst oppofrende kvinner som ga soldatene vann og trøst. Heller ikke Dunant kunne gjøre så mye mer, men for disse døende var en hånd å holde i umåtelig viktig. «Ikke la meg dø!» ropte en av dem og grep sveitserens hånd i en siste, desperat kraftanstrengelse. I neste øyeblikk var han ikke mer. Alle er brødre Fortvilet som han var, begynte Dunant å kjøpe mat og medisiner med penger fra egen lomme. Mange kviet seg for å hjelpe sårede fiendesoldater, men sveitseren hevdet at alle hadde krav på omsorg, og snart lyste et nytt slagord, Tutti fratelli («Alle er brødre»), fra husveggene. Å telle de døde og sårede der og da, var umulig, men etter hvert demret omfanget av tragedien. Slaget hadde endt med om lag 3000 drepte på østerriksk side. Nesten var såret, mens 8600 ble oppgitt som savnet eller tatt til fange. De allierte styrkenes tap ble oppgitt til nesten Vel ble såret, og knappe 3000 ble oppført i statistikken som savnede eller tilfangetatte. De allierte hadde seiret, men til en ytterst blodig pris. En visjon Med ett ble Dunants personlige problemer ubetydelige. I stedet penset han tanken inn på et nytt og viktigere spor: Var det ikke på høy tid å opprette organisasjoner for å hjelpe sårede i krig? Bestående av høyt kvalifisert personell, rede til å rykke ut på kort varsel? Også i tidligere kriger hadde enkeltmennesker og organisasjoner forsøkt å hjelpe syke og sårede. Dunant minnet om sykepleieren Florence Nightingales innsats under Krim-krigen noen få år tidligere ( ). Men sveitseren tenkte seg noe større og langt mer varig. Med boken han utga i 1862, Et minne om Solferino, fikk visjonen nytt liv, og i oktober året etter kom gjennombruddet. Røde Kors blir til Etter hektiske forberedelser møttes utsendinger fra atten land i Genève. Representanter for ulike organisasjoner og dyktige enkeltpersoner var også til stede. På forhånd hadde Dunant og fire andre stiftet Den internasjonale komité til de såredes hjelp. Nå for første gang noensinne satt gamle fiender som Storbritannia, Frankrike, Preussen, Østerrike og Russland ved samme bord og med ett mål for øye: å hjelpe krigens ofre, uavhengig av nasjonalitet, og så fort som overhodet mulig. På konferansens siste dag vedtok de flere resolusjoner som knesatte prinsippene for arbeidet, og det hvite flagget med det røde korset ble innført som felles symbol for medisinsk personell i felten. Ti måneder senere, i august 1864, ble Genève-konvensjonen vedtatt. Tolv land og fyrstedømmer signerte den fra starten av. Senere sluttet flere andre seg til. Dermed ble de første felles standarder for behandling av syke og sårede i krig satt. Tolv år gikk, og i 1876 ble komiteen omdøpt til Den internasjonale Røde Korskomiteen (ICRC). Fra storhet til ensomhet Årene 1863 og 1864 regnes som høydepunktene i Dunants karriere. Sveitseren organiserte, talte og skrev han var en visjonær som alle lyttet til. Men like brått som han hadde kommet inn i lyset, forsvant han ut av det. Grunnene var nok flere. Å bygge opp et stort og levende Røde Kors krevde organisatoriske ferdigheter. På det området hadde andre større talent enn Dunant. På møtene og kongressene som fulgte, kom han mer i bakgrunnen. I bunn og grunn var han en sky mann som ikke likte å stille seg selv til skue. Under og etter Solferino hadde Dunant fått liten tid til å skjøtte sine private forretninger. Dyre lån var misligholdt, og kreditorene sto i kø. I 1867 ble han erklært konkurs. Domstolen fant ham også skyldig i uhederlig forretningsvirksomhet. Folk i Genève tisket og hvisket, og Dunant valgte like godt å forlate byen, 39 år gammel. Aldri mer skulle han vende tilbake. De neste tjue årene bodde han på forskjellige steder, i Basel, Stuttgart, Karlsruhe, Roma og London, for å nevne noen av dem. Ofte måtte han ty til venners hjelp for å overleve. Bare nå og da markerte han seg i det offentlige rom, som da han under den fransk-prøyssiske krig tidlig på 1870-tallet grunnla Det felles forsorgsselskap, og noe senere Fellesalliansen for fred og sivilisasjon. Dunant ble en ivrig talsmann for nedrustning, og for å hindre at kriger brøt ut, tok han til orde for å etablere en internasjonal meklingsinstans. En annen visjon han brant for, var opprettelsen av et verdensbibliotek. Sveitseren var i sannhet forut for sin tid. Dunants tragiske skjebne I 1887 slo han seg ned i Heiden, en småby i Sveits. Dunant var blitt 59 år gammel, men virket eldre. Mange års skuffelser hadde satt sine spor. Fem år senere fikk han plass på et sykehjem i nærheten, hvor han bodde de siste atten årene av sitt liv. Knapt noen visste hvem han var; Dunant var en glemt størrelse. Men i 1895 kom en journalist på besøk, og snart ble Røde Kors-grunnleggerens tragiske skjebne brettet ut i avisene. Reaksjonene var overveldende. Sympatibrev strømmet inn, og Paven sendte ham et signert portrett av seg selv med hilsenen Fiat pax in virtute tua Deus «Ved din godhet, la det bli fred, O Herre!» Noen begynte å sende ham penger og mat, men en beskjeden PIEDMONTE LOMBARDIA ENGLAND London Brescia Gardasjøen Castiglione Solferino FRANKRIKE ALGERIE Dunant forsikret dem at han hadde alt han trengte noen klær, litt mat, en stor boksamling og sin kjære Bibel. Fredspris men bare medaljen Seks år senere, i 1901, skulle Nobelkomiteen dele ut sin første fredspris. En kald høstdag fløy prisvinnernes navn over Europa: Henri Dunant og Frédéric Passy. Sistnevnte var en fransk politiker og pasifist. Dunant mottok gledesmeldingen med tårer i øynene, men følte seg for svak til å reise til Norge for å motta prisen. Igjen strømmet gratulasjonene inn, og Det internasjonale Røde Kors i Genève hilste ham slik det sømmet seg: «Ingen har gjort seg mer fortjent til denne æresbevisningen, for det var du som for førti år siden skapte den organisasjonen som skulle komme krigens sårede til unnsetning. Uten deg, og Røde Kors, ville det attende århundres største humanitære bedrift neppe blitt virkelighet.» Tildelingen var omstridt. Noen minnet om Dunants fortid som mislykket, og muligens uærlig, forretningsmann. Andre hevdet at Røde Kors-bevegelsens grunnlegger i realiteten hadde gjort det mer attraktivt å føre krig. I Nobelkomiteen var Hans Daae en sterk talsmann for Dunants kandidatur, og som militærlege var han sørgelig klar over hvilke tragedier kriger kunne påføre de stridende. Straks komiteen hadde tatt sin beslutning, ble prispengene ( sveitserfranc) satt inn på sperret konto i Norge. Komiteen, med Daae i spissen, ville ikke at pengene skulle havne i lommene på prisvinnerens mulige kreditorer. Men Nobel-medaljen fikk han. 150 år etter slaget Dunant døde i 1910 og ble etter eget ønske stedt til hvile uten seremoniell på en kirkegård i Zürich. Trass i anerkjennelsen han fikk på sine eldre dager, følte han TYSKLAND Karlsruhe Stuttgart Basel Zürich Heiden Genève SVEITS Solferino ITALIA Roma ØSTERRIKE GRAVSTEDET: Henri Dunant stod for en av de største humanitære bragdene i vår tid. Gravstøtten hans står i Friedhof Zürich-Silfeld i Sveits. seg muligens som et mislykket menneske. I dag lyser navnet hans sterkere enn noensinne, og tallrike gater og plasser over hele Europa er oppkalt etter ham. 150 år etter slaget ved Solferino hviler en bedøvende ro over småbyen og landskapet omkring. Fra kirketårnet lyder vakre bjellers klang, og ved vannposten på torget sitter gamle kvinner og broderer. Men om freden har gjenerobret Solferino, er det ufred nok andre steder. Derfor er den dyrekjøpte leksen fra blodbadet i Nord-Italia evig aktuell. Røde Kors-magasinet og bladet Levende historie har inngått et redaksjonelt samarbeid Vil du vite mer? FORFATTER Torbjørn Færøvik er forfatter og historiker. BØKER The International Committee of the Red Cross. A Neutral Humanitarian Actor av David Forsythe og Barbara Ann Rieffer-Flanagan, Taylor & Francis,2007. Minner fra Solferino av Jean Henri Dunant, Humanist forlag, Dunant s Dream. War, Switzerland and the History of the Red Cross av Caroline Moorehead, HarperCollins, Museum NETT FOTO: produnis 28 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

16 ILDSJELEN NAVN: Tony Christoffersen BOSTED: Oslo AKTUELL: Tidligere rusmisbruker. Nå engasjert i arbeidet til SAFIR for å hjelpe andre til å bli rusfrie og til å hjelpe dem tilbake til et rusfritt liv SAFIR SAFIR er etablert som frivillighetssentral i samarbeid mellom Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo og Oslo Røde Kors. SAFIR formidler frivillige til forskjellige rustiltak og er et sosialt nettverkstilbud til kvinner og menn som forsøker å etablere seg som rusfrie. Vil gi noe tilbake Å være frivillig i Røde Kors, beriker livet mitt, sier Tony Christoffersen. Et par uker i året er han aktivitetsleder for Ferie for alle, men aller mest brenner han for å få med tidligere rusmisbrukere til å sykle Rallarvegen fra Haugastøl til Flom. Tekst: Marianne Wellén Foto: Olav A. Saltbones n Hvordan ble du engasjert i Røde Kors? Jeg bodde i en ettervernsbolig i Bogstadveien i Oslo da jeg traff Elisabeth Kloster på SAFIR (Senter for frivillig innsats i rusfeltet) og jeg ble faktisk det aller første medlemmet. Nå har jeg vært rusfri i 6 år og det er jeg stolt av. SAFIR har gitt meg så mye og jeg trives godt her. Fra å være medlem, er jeg ansatt i halv stilling, ved siden av å være frivillig. n Hva mener du selv du kan bidra med? Jeg har laget kurs i økonomi og om «store og små endringer i livet», i forbindelse med Boligskolen, der man skal lære å bo i en egen leilighet. På kurset fokuserer vi på pengebruk, hvordan man skal oppføre seg, snakke det er mye som er annerledes når man er rusfri og ikke rusa. Jeg er initiativtaker og turleder for sykkelturen «Rallarvegen» der vi er rundt 8-10 stykker som sykler fra Haugastøl, via Finse og til Flom. Vi får til og med gratis mat og overnatting på hotellet på Finse. n Hva har vært den største utfordringen? Det er ikke like lett for alle å tenke langsiktig når man har vært rusavhengig og prøver å legge det bak seg. Når jeg skal arrangere «Rallarvegen» hvert år, må jeg vite at de kommer til å gjennomføre det. Vi møtes jevnlig og trener på forhånd, det er viktig å holde motivasjonen oppe. Forrige gang vi syklet var det en som ikke hadde syklet på over 30 år, og det gikk kjempefint! n Hva gjør du som frivillig i Røde Kors? Jeg har hovedansvaret for «Det Grønne hjørnet» på SAFIR, det ligger tvers over veien for Gartnerløkka på Tøyen i Oslo, og det er medlemmer og frivillige på SAFIR som har pusset opp og innredet lokalet. Her har vi kreative treff, vi maler, tegner, snekrer, og låner ut symaskiner. Brukerne er de som er i ferd med å legge rusen bak seg, og det er et absolutt krav om at alle må være synlige rusfrie for å komme inn. Men vi skal heller ikke avvise noen. Og så er jeg som sagt aktivitetsleder for Ferie for alle og kursholder. n Hva gjør du i julen? Da håper jeg å være frivillig på Ferie for alle på Merket i Valdres. Det beriker livet mitt. Men de har ikke ringt ennå. På julaften holder vi åpent fra klokken her på «Det grønne hjørnet» og serverer julemat og har noen hyggelige aktiviteter. n Hvordan ser du på framtiden? Det har vært en utrolig utvikling. I 2006 var jeg med på «Reisen til reisen» til Lanzarote som vanlig medlem, og i år var jeg med som ansatt! Jeg mangler ett år på å bli murer. Men jeg liker mennesker og trives veldig godt her. SAFIR har gitt meg så mye og jeg ønsker å gi noe tilbake. 30 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

17 julekampanje Håp fra frivillige Røde Kors har håp sentralt i årets julekampanje. Vi har spurt fem frivillige i Røde Kors om deres håp for Håp til jul... Alle kan fortelle om sine håp for året som kommer, og henge det på sitt eget eller naboens juletre. Både alvorlige saker som konfliktløsning og klimaavtaler, og håp av den mer personlige typen, kan finne veien til juletreet.... snille barn... I år kan foreldre over hele landet få det de ønsker seg: snille barn. Røde Kors gir deg muligheten til å oppfylle dette ønsket, men kan ikke garantere for oppførselen gjennom hele året. Årets julekampanje kan kanskje gi alle et lite håp. Endre Sigurdson (55), Voss Nyvervet medlem i Voss Røde Kors og fersk beredskapsvakt. For en del år siden deltok han i en leteaksjon, og som beredskapsvakt er han klar til å gjøre det samme igjen dersom behovet skulle oppstå. Mitt håp er at verden blir enige om en bindende klimaavtale i København i desember. Vi må tenke på arven vi viderefører til våre barn. Gro Karin Dolve Øvsthus (31), Voss Var med på å starte Voss Røde Kors Ungdom, og har 14 års fartstid i Voss Røde Kors Hjelpekorps, blant annet som førstehjelpsinstruktør. Jeg håper at folk skal bli flinkere til å bry seg om hverandre, og at det ikke skal så mye til før man spør, hvis man ser at noen ikke har det bra. Kenneth Raymond Johansen (30), Arendal Aktiv i Røde Kors Hjelpekorps siden han var 19, nå båtansvarlig i Arendal Røde Kors Hjelpekorps. Jeg håper at hele Røde Kors sammen klarer å bli best på søk og redning fra fjord til fjell, og at vi ikke gir oss før dette målet er oppnådd. Lars Erik Ulstein (28), Arendal Aktiv i Røde Kors Hjelpekorps siden han var 17 år, er nå nestleder i distriktsrådet. Var med å kjøre ut mat og nødvendige medisiner til de som var innesperret i husene sine i Arendal i snøkaoset i Jeg håper at Barack Obama kan sikre verdensfreden. At han klarer å følge opp Nobelprisen som han nå har fått. Maryan Said (31), Evje Aktiv i Røde Kors Hjelpekorps siden Kom til Norge som flyktning fra Somalia i 2006, og ble med som frivillig allerede da hun bodde på asylmottak. Jeg håper at vi får mange flere frivillige i Røde Kors Hjelpekorps. Hvis vi er mange frivillige kan vi være sikre på at det alltid er noen som stiller opp når det gjelder. Til: Vi bekrefter at har vært et særdeles snilt barn i Dette begrunnes med at vedkommende har vist godhet ved å hjelpe dem som trenger det aller mest og vært en kilde til håp for mennesker i nød. Han/hun har hindret og lindret menneskelig nød og lidelse lokalt, nasjonalt og globalt, og har bidratt til å redde liv og hjulpet ofre for krig, vold, naturkatastrofer og ulykker. Med sin medmenneskelighet har han/hun ved å støtte Røde Kors vist omsorg for personer i sårbare livssituasjoner og vært en talsperson for de aller svakeste. Fordi vedkommende i år har gitt støtte til Røde Kors, har han/hun innfridd ett av dine høyeste ønsker, nemlig snille barn. Røde Kors takker for støtten og ønsker deg en riktig god jul.... eller en ny start Du kan også gi bort et gavekort hvor pengene blant annet kan gå til: Såkorn til en familie som vil dyrke sin egen jord, et opphold for barn på et av Røde Kors feriesentre, en nødhjelpspakke til noen som trenger det eller skolemateriell som kan gi barn en ny start og en bedre fremtid. En tur innom nettbutikken gir deg mange muligheter til å gi håp i julegave!

18 INTERvjuET Det finnes nød i Norge En av de luktene Ole Robert Reitan kjenner aller best, er lukten av gammelt øl. TEKST: JON MARTIN LARSEN FOTO: OLAV A. SATBONES OSLO: Fra han var bare to-tre år gammel sto han over flasker med dunstende ølskvetter. Det var nemlig oppgaven hans å samle dem sammen og sortere dem. Det hadde faren hans, den berømte REMA 1000-kjøpmannen Odd Reitan, sagt. Han drev nemlig REMA 1000 i St. Olavsgate i Trondheim. Det var slik Ole Robert Reitan ble kjent med nøden i Norge for første gang. Jeg oppdaget at det fantes mange som handlet flere ganger om dagen. Om morgenen kom de og kjøpte kanskje et brød, Adresseavisen, og en øl. I 12-tiden kom de tilbake for å kjøpe VG, og to øl. På ettermiddagen eller kvelden kom de igjen for å kjøpe en pakke tobakk, og flere øl, forteller Reitan. Unnskyldningene kundene hadde for å hele tiden vende tilbake til butikken, ble overhørt av de som jobbet der. Vi visste jo kanskje at de hadde familie, men at de kanskje ikke lenger hadde kontakt med dem. For oss var de en del av et lokalmiljø, og miljøet rundt butikken hvor egentlig alle handlet. Fra læreren og treneren, til drilljentene og presten. De var en del av livene våre, sier Reitan. Derfor ble det brukt tid på dem. Unge Ole Robert inviterte seg ofte hjem til dem som ikke hadde noen å komme hjem til. Det var jo noen som var dårlig til beins, og jeg bar gjerne varene hjem for dem. Vi gikk ekstra sakte på de få meterne det gjerne tok, for det visste jeg at kunden satte pris på. Slik ble det mer tid til å prate. Ja, også vanket det kanskje et kronestykke på meg, til slutt, smiler Reitan. Han har forsøkt flere ganger å tjene på å dra hjem til folk. For noen år siden skulle REMA 1000 også hjem til folk med varelevering. Det fungerte ikke. Folk ville i butikken. Nå har Reitan sluttet å ta seg betalt for å dra hjem. Nå vil han betale for det. Og han går ikke alene denne gangen, men sammen med alle ansatte i REMA 1000 og moderkonsernet Reitan-gruppen, vil han ta et grep om nøden i Norge og engasjere seg i Røde Kors sin største aktivitet i Norge; Besøkstjenesten. Samtidig gir han Røde Kors flere millioner kroner de neste fire årene for å legge til rette for en enda flere besøksvenner. Skal bidra mer At kjøpmennene skal bry seg om folk, mener Ole Robert Reitan er en plikt. Det er godt for meg å oppleve at folk i REMA 1000 verdsetter og ser menneskene rundt seg. Å bry seg er en tilleggsoppgave de har, og det er viktig for meg å ha folk ansatt som faktisk ser en mening i det å ta vare på andre folk. Jeg mener faktisk at det er mer relevant for oss i butikkbransjen enn mange andre bransjer. Vi blir jo påminnet om ensomheten og nøden hele tiden, sier Reitan. Det samme gjelder oppfyllelsen av det han mener er hans samfunnsoppgave; nemlig å holde matvareprisene nede. Jeg mener det er viktig at noen fyker mot byråkratiet og ineffektiviteten og jobber for lavere matvarepriser. Jeg får mye kjeft, men maten er ikke dyrere i Norge nå enn den var for 25 år siden, sier Reitan. Fordi mat behøver ikke å koste så mye. Også fordi det finnes fattigdom i Norge. Man kan jo lure på om vi har utfordringer og nød i Norge når man leser avisene som fylles av kjendiseri og annet, men det er faktisk slik at ikke alle er med i det store fellesskapet. Oppi all materialismen og egoismen i Norge finnes nød, sier Reitan. Rikmannssønnen. Ja, jeg er født til å være en av de mest privilegerte menneskene i et av verdens mest privilegerte land. Derfor er jeg også enig i at jeg skal bidra mer enn andre. Jeg sier ikke at jeg nå skal redde verden. Jeg kan ikke sende tusenvis av mennesker til Sudan for å jobbe med utvikling og konfliktløsning, men jeg kan be tusenvis av REMA 1000 sine ansatte om å føle et ansvar for medmennesker i Norge, sier Reitan. Skammer seg ikke Som også er tydelig på at han ikke mener han skal skamme meg for at han har det bra. Det mener han ikke andre rikinger skal gjøre heller. Men det er slitsomt å bli beskyldt for å ha et økonomisk motiv for alt en gjør. Jeg mener at typer som Bill Gates og Petter Stordalen fortjener å bli trodd på sitt personlige engasjement for saken når de engasjerer seg. Jeg tror Gates på hans helse-engasjement og jeg tror Stordalen er en miljøaktivist. Jeg tror ikke Gates og Stordalen bare gjør det fordi det ser bra ut for seg og sine forretninger, sier Reitan og påpeker: Men når alt kommer til alt så er det viktigste vi kan gjøre jo å bedre lønnsomheten, som sikrer at vi kan gi folk arbeid. Utover det, så har vi tjent nok penger for lenge siden. Det er ikke der motivasjonen ligger lenger. Som en idrettsutøver er jeg nå hele tiden opptatt av å hoppe litt høyere og gjøre det litt bedre hver dag. Det er den eneste måten å holde meg i form på. Det er den eneste måten jeg har for å få vite om jeg blir bedre til å gjøre jobben min på. Og når det da kommer til overskuddet av dette, så er jeg villig til å gå langt i å sørge for at det vi har kommer andre til gode. Hvor langt da? Jeg kjenner på at om jeg legger meg selv om kvelden med en god samvittighet om at man bidrar med alt det en kan og er bevisst på at en skal være et godt menneske, så er ikke det mer enn en kan forvente. Og da er man jo kommet et stykke, mener Reitan og sier flatt ut at han virkelig beundrer mennesker som brenner for noe. Noen blir Nelson Mandela og noen blir frivillige i Røde Kors og begge fortjener like mye beundring, fordi de virkelig brenner for noe! Og de ønsker jeg å ha i REMA Jeg ser også mye engasjement i innvandrere til Norge. Vi har mange første- og andre generasjons innvandrere til Norge i REMA 1000 og mange av dem oppnår de aller beste resultater. Jeg vil gjerne ansette enda flere av dem! Sier Reitan som har hatt et forhold til Røde Kors like lenge som han har hatt et forhold til øl. Mamma er frivillig i Røde Kors, smiler han. n Det var jo noen som var dårlig til beins, og jeg bar gjerne varene hjem for dem. ENGASJERT: Sammen med ansatte i REMA 1000 og moderkonsernet Reitan-gruppen vil Ole Robert Reitan ta et grep om nøden i Norge og engasjerer seg i Røde Kors sin største aktivitet som er Besøkstjenesten. 34 RØDE KORS-MAGASINET 04.09

19 KORT OG GODT FOTO: CHRISTINE WEIMA LAGER Flasketut i riktig retning FOTO: IFRC Valgt til internasjonal ungdoms-kommisjon Leder av Røde Kors Ungdom Camilla Helgesen (29) er valgt inn som medlem av den internasjonale ungdomskommisjonen i Det internasjonale Røde Kors og Røde Halvmåneforbundet (IFRC). Jeg gleder meg til å jobbe med globale ungdomsspørsmål de neste to årene, og er glad for å få tilliten til å være med og lede ungdom internasjonalt, sier Helgesen, som ble valgt på IFRCs generalforsamling i Nairobi i november. Ungdomskommisjonens er et rådgivende organ i IFRC, som gir råd til blant annet generalsekretæren om bevegelsens ungdomspolitikk. Samtidig er ungdomskommisjonen med på å utforme Røde Kors-bevegelsens strategi for Ny president i Røde Kors-forbundet Tadateru Konoè fra Japan Røde Kors er valgt til ny president for Det internasjonale Røde Kors- og Røde Halvmåneforbundet (IFRC). Dette er et viktig valg for frivilligheten i Røde Kors-bevegelsen, sier Sven Mollekleiv. Konoè ble valgt under IFRCs 17. generalforsamling som ble avholdt i Nairobi. Konoè har gjennom 40 år hatt en lang rekke Røde Korsoppdrag og har siden 2005 vært president i Japan Røde Kors. Konoé avløser Juan Manuel Suárez del Toro som har sittet i to perioder. Knyttet et bånd Tekst: Ole Martin Mjelva foto: BJØRN ERIK RYGG LUNDE/scanpix BODØ: Mange var møtt fram til åpningen av kampanjen «Knytt et bånd» i Glasshuset i Bodø, da HKH Kronprinsesse Mette-Marit som Røde Kors høye beskytter talte om hvor viktig det var å bry seg om hverandre. Besøkte skole og på sykehjem Kronprinsesse Mette-Marit besøkte St.Eystein skole, der elevene hadde arbeidet mye med temaet ensomhet og engasjert seg i kampanjen «Knytt et bånd». St. Eystein skole er en av 15 skoler i Bodø som har hatt besøk av Røde Kors denne høsten. Temaet under disse besøkene i 6. og 7. klassetrinnet har vært ensomhet og det å bry seg. Bodø Røde Kors har ulike omsorgsaktiviteter på Vollen sykehjem og her traff Kronprinsessen blant annet beboer Mary Sølvberg og 11 år gamle Eline fra Rønvik skole. Eline er en av seks elever som på eget initiativ tok kontakt med sykehjemmet etter at Røde Kors hadde vært på besøk på skolen hennes. Elevene ønsker å bidra og gjøre noe for de som bor på sykehjemmet. Bry dere! Kronprinsessen avsluttet sin tale i Glasshuset med å oppfordre barn og voksne til å bry seg, og sa at det var lite som skulle til for å gjøre en forskjell: Ser du noen som virker ensom, går for seg selv eller ser lei seg ut, SMIL. Si HEI, vis at du bryr deg, si i fra til hvis noen blir mobbet, sa Kronprinsessen. Nordland Røde Kors har fått produsert egne armbånd som skal symbolisere at man bryr seg og disse skal distribueres til lokalforeningene. Avspark Stopp Volden Cup President i Røde Kors i Norge Sven Mollekleiv deltok under Kronprinsessens besøk i Bodø og roste i sin tale Nordland Røde Kors for å ha satt i gang denne omsorgs-kampanjen. Kronprinsessen og Mollekleiv hjalp også til med å ta avspark for Stopp Volden Cup 2009 under arrangementet i Glasshuset i Bodø. Denne fotballturneringen, som er et samarbeid mellom Bodø Glimt, Bodø Røde Kors og Nordland Røde Kors, ble arrangert for 5. gang på rad denne helgen med over 2000 deltakere. n Da lokalforeningsleder Merete Mindresunde fikk høre om pantelotteriet Panto gikk hun rett til nærbutikken for å spre budskapet. Fire uker senere er omsetningen doblet. Tekst: Morten Tønnessen-Krokan IllUSTRASJON: Karl Gundersen PANTO: Det er kundene på ICA Nær-buikken på Sandane som nå hjelper Gloppen Røde Kors ved å satse flaskepanten sin på Panto. Når jeg har vært på senteret har jeg rett og slett fulgt etter folk med tomflasker og spurt om de har hørt om Panto og forklart hva det er. - Hun første jeg snakket med vant 60 kroner. Mindresunde har oppfordret venner og kjente til å spille Panto, og har også skrevet om Panto på facebook-siden sin. Per 20. oktober hadde panteautomaten ICA Nær Sandane en Panto-markedsandel på 5,19 prosent. Under en måned senere, 15. november var tallet 10,33 prosent. Det betyr penger i lokalforeningskassen. Munn-til-munn metoden Mindresunde forteller at de har hatt vervedag på ICA-butikken på Sandane - Ungene likte Panto veldig godt og skulle fortelle om det til foreldrene sine. En mann jeg snakket med var glad for å høre om Panto, fordi det gikk til en veldig god sak. Han håpet at flere fikk høre om det. Mer penger kan bety mer og bedre utstyr til Hjelpekorpset og de andre aktivitetene vi driver, forteller Mindresunde. Også Høyanger Røde Kors har fått omsetningen til å gå i været. Fra 2,81 prosent til 9,48 på fire uker er fasiten. Lokalforeningsleder Randi Rusti har fortalt om Panto til alle kollegene sine, og lagt det på facebooksiden sin. Vaner i endring Nordmenns pantevaner er godt innarbeidet, men nå viser ferske tall fra hele landet at vanene er i ferde med å endres. Gloppen og Høyanger Røde Kors har klart å få opp omsetningen på kort tid ved enkle grepsom å gjøre Panto kjent i nærmiljøet. Nå er det 169 automater over hele landet, med en markedsandel på over 8 prosent. Alle oppfordres til å satse julepanten sin på Panto. n Vi vet hva vi skal gjøre 8. mai neste år vet du? I 2010 skal vi i Røde Kors stå sammen om den største dugnaden vi har sett på mange år. 8. mai tar vi med oss bøssene våre og gjeninnfører Røde Kors bøsseaksjon. Den dagen skal vi alle ut å samle inn penger slik at vi kan møte enda flere mennesker som trenger det i årene framover. Følg med på for mer informasjon 36 RØDE KORS-MAGASINET 04.09

20 KORT OG GODT ANNONSE Blodig politi i Trondheim Det er behov for 1000 nye blodgivere i Trondheim og Orkdal hvert år. Politiet i Sør- Trøndelag tok initiativ til en bedriftsstafett, og utfordret brannsjefen i Trondheim til å fortsette. Målet er å få flest mulig av de ansatte i brann og redningstjenesten til å melde seg som blodgivere. Politiet i Trondheim klarte å rekruttere over 67 personer i egne rekker, som er villige til å ofre noen dråper for en god sak. Takk for året som kommer Vi vil gi en varm takk til deg som bidrar med engasjement og støtte til våre aktiviteter i Norge og internasjonalt. SUPERTILBUD til deg med Røde Kors MasterCard Blogger for håp Martin Bekkelund hadde en kopp håp i skapet. Denne har han nå valgt å auksjonere for Røde Kors. Jeg tenkte at dette var en fin måte i gi tilbake til organisasjonen der koppen kom fra i utgangspunktet, forteller Martin. For å gjøre konkurransen mellom bloggleserne hans litt ekstra spennende valgte han å utfordre seg selv til å gi det dobbelte av vinnerbudet tilrøde Kors. Nå er koppen oppe i 2000 kroner, så min julegave til Røde Kors i år blir minst 4000 kroner fra meg selv i tillegg. Du kan lese innlegget som fikk folk til å by på Martins egen blogg: Røde Kors Magasinet beklager I Røde Kors Magasinet nr. 3, 2009 ble det trykket en artikkel om dykkerberedskapen i Telemark, med tittel «Røde Kors i Telemark: Flest aksjoner i Norge». I teksten stod følgende å lese: «[ ] Telemark Hjelpekorps nye dykkergruppe har hatt nok å gjøre i sommer. Dykkergruppene i Bamble og Skien har vært ute på oppdrag nesten hver eneste helg. De har nå opprettet en unik samarbeidsavtale med Norsk Luftambulanse.» Røde Kors Magasinet vil med dette presisere at dykkergruppen i Bamle ikke er en del av samarbeidsavtalen med Norsk Luftambulanse. Vi beklager feilen. GOD JUL: Konsernsjefen i TINE, Hanne Refsholt, håper at alle verdens ledere tar klimatrusselen på alvor. Næringslivsledere tente Røde Kors-håp Håp står sentralt i Røde Kors sin julekampanje. Hanne Refsholt, konsernsjef i TINE, hang opp sitt håp for 2010 på treet under Røde Kors sitt møte for partnere i næringslivet. Tekst: Astrid Arnslett Foto: Olav A. Saltbones oslo: Jeg tror at det å løse klimatrusselen vil være et godt utgangspunkt for å klare å løse andre typer konflikter og trusler som samfunnet står overfor, begrunnet hun sitt ønske. President i Røde Kors Sven Mollekleiv satte også klimautfordringene på dagsordenen, og snakket om håpet som frivillige gir de som blir rammet. Det er gjennom samarbeidspartnere som de vi har i næringslivet at vi får muligheten til å hjelpe flere. Kjernen i hans budskap ble fulgt opp av Jon E. Røhrt, direktør for informasjon og samfunnskontakt i Møller-Gruppen. Hans ønske på treet var at alle må bry seg og bety noe for andre. For meg er dette kjernen i hele filosofien til Røde Kors. Mollekleiv understreket at Røde Kors partnere ikke bare gir ressurser når de bidrar til Røde Kors. De legger ned et stort engasjement gjennom sine medarbeidere som er frivillige i ulike Røde Korsaktiviteter. Ønsket som kom opp på treet fra administrerende direktør i L Oréal Norge understreket dette. Laurent Rioublanc benyttet anledningen til å ønske alle ungdommene på Condio som er et av ressursenterene til Røde Kors i Oslo alt det beste for året som kommer. L Oréal har selv ansatte som er frivillige på dette senteret. Trond Solvang i Thon- Gruppen fulgte opp ved å ønske at alle kan oppleve verdighet og respekt. Jeg så at barna og familiene fikk denne verdigheten da jeg besøkte Ferie for alle. Som medlem, giver eller frivillig hjelper du Røde Kors å gi håp til dem som har aller mest bruk for det. Med din hjelp oppfyller vi ønsker over hele verden - ikke bare til jul, men hele året rundt. På vegne av alle som får hjelp fordi du bryr deg - tusen takk! Generalsekretær President Fra kr 725,- pr.døgn Snøsikre og allsidige Beitostølen Opplev snørike Beitostølen i vinter. Dagens Næringsliv kåret Beitostølen til Norges 4. beste skianlegg. Kort avstand til skiløyper, alpinbakker og alle aktiviteter. Bo sentralt på Bergo leiligheter med gangavstand til opplevelsene Tilbud i perioden fra 3. januar til 14. februar 2010 Uspesifisert leilighet med to soverom (fire senger) ved minimum to døgn. Pris midtuke pr døgn: kr. 725,-/ weekend pr. døgn: kr. 1085,- Forbehold ledig kapasitet. Tilbudet kan heller ikke kombineres med andre tilbud. Bestillingskode: Røde Kors Bestilling: booking@bergo.no eller per telefon: RØDE KORS-MAGASINET 04.09