Om medier og journalistikk i nye straffeloven
|
|
- Kaja Lindberg
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Norsk Redaktørforening Publisert i NRs årbok 2009 Om medier og journalistikk i nye straffeloven Av Nils E. Øy Når dette leses er justiskomiteen i Stortinget i ferd med å legge siste hånd på tredje og siste del av Norges nye straffelov. Noen revolusjon representerer den nye loven ikke, selv om det ikke lenger vil være straffbart ikke å videreføre budstikker eller straks å levere et aviseksemplar til stedes politi, så snart det er trykt. For oss mediefolk er det likevel viktig å notere at troen på straffesanksjoner mot ærekrenkende ytringer omsider er over, og at myndighetene nå har fått en viss sans for at journalister og forskere kan være kritiske granskere av forsvar og forhold som angår rikets sikkerhet. Og enda er det flere ting å glede seg over i straffeloven I fremtiden vil vi altså lære oss å kjenne den som straffeloven 2005 og som avløser av straffeloven Den gamle straffeloven erstattet i sin tid kriminalloven 1842, som var den første rene norske straffelov etter frigjøringsverket i Vår nye straffelov er forberedt og blir vedtatt i tre omganger: Første del ble vedtatt i 2005, andre del i 2008 og tredje og siste del blir vedtatt i Justiskomiteen har frist til å avgi innstilling til 12. mai. Enkelte deler av denne nye straffeloven er satt i verk, men det er ventet at den i sin helhet vil tre i kraft først i 2010 eller Straffeloven av 1902 var inndelt i tre deler: Den alminnelige del og den spesielle del, og den siste var delt i to; for forbrytelser og for forseelser. Den spesielle delen inneholdt altså beskrivelse av de enkelte lovbrudd, men slike kunne også stå i andre lover ikke bare i straffeloven. Den nye lov skiller ikke lenger mellom forbrytelser og forseelser, men loven er fortsatt delt i to; den alminnelige del om vilkår som kreves for sanksjoner og om hvilke sanksjonsformer som kan brukes - og den spesielle del om de enkelte lovbrudd. Trykt skrift og offentlig sted Blant legaldefinisjonene i straffelovgivningen er det særlig to som er av interesse for oss. Begrepet trykt skrift sto i straffeloven 1902 i 7, men er sløyfet i den nye lov. Årsaken er at man har funnet behov for å definere de ulike typer medier konkret i ulike bestemmelser. Dette er for eksempel skjedd i kapittel 13 om inndragning, der følgende definisjon på en informasjonsbærer (medium) er brukt: Med informasjonsbærer menes i denne bestemmelse trykt skrift eller annet som formidler skriftlig, visuell, auditiv eller elektronisk lagret informasjon. Den nye loven har også en bestemmelse i 71 som søker å begrense adgang til såkalt forebyggende inndragning av informasjonsbærere: En informasjonsbærer kan bare inndras med hjemmel i 70 dersom det er fare for at informasjonsbæreren ellers vil bli benyttet på en måte som kunne gjøre ubotelig skade, heter det i merknaden. Norsk Redaktørforening advarte i høringsrunden mot å gi denne bestemmelsen, og forutsetter uansett at slik inndragning ikke kan skje uten at inngrepet prøves opp mot Grunnloven 100 og EMK artikkel 10. Den nye lovens 10 omhandler begrepet offentlig sted og offentlig handling. I følge forarbeider og merknad vil det være offentlig når personer er samlet, enten det skjer i åpen, offentlig eller i privat sammenheng. Særlig er det fremhevet at budskap som fremsettes i radio, fjernsyn, i åpne internettsider og ved oppslag skal omfattes, at det er tilstrekkelig at budskapet fremsettes slik at det er
2 egnet til å nå et større antall personer og også at budskap fremsatt gjentatte ganger i private lag kan være egnet til å nå et større antall personer. Foretaksstraff for medier Nye regler om foretaksstraff er skrevet inn i paragrafene 27 og 28. Det er ikke meningen at disse bestemmelsene skal bety spesielle realitetsendringer i gjeldende rett. Norsk Redaktørforening arbeidet aktivt under lovbehandlingen for å unngå at slik straff kan brukes mot mediene i redaksjonelle saker. Problemstillingene rundt dette drøftes i lovproposisjonen på side 243 ff, og departementet konkluderer, etter å ha sitert Ytringsfrihetskommisjonen og fra rettspraksis, slik: På denne bakgrunn foreslår departementet at gjeldende rett på dette punktet videreføres. Eventuelle endringer bør vurderes i forbindelse med en generell gjennomgåelse av ansvarsplasseringen som nevnt i stortingsmeldingen. Det siste gjelder forslaget fra NR og kommisjonen om å starte arbeidet med å utrede en medieansvarslov. I merknaden til 28 har dessuten departementet tatt med følgende: Ved vurderingen av om et medieforetak skal ilegges straff, er det grunn til å ta i betraktning om det finnes en redaktør som kan holdes strafferettslig ansvarlig. Dersom redaktøren kan straffes, vil det ofte tale mot å ilegge foretaket straff, se punkt Idømmelse av rettighetstap I den nye straffeloven er adgangen til å idømme rettighetstap blitt utvidet til å gjelde også for privat område, ikke lenger bare for offentlig ansatte ( 56). Det betyr altså at en domstol kan fradømme en redaktør hennes stilling, eller eventuelt til å inneha en slik stilling for fremtiden. NR og de andre presseorganisasjonene gikk i mot dette, men ble ikke hørt verken av departementet eller Stortinget. Justisdepartementet uttaler i proposisjonen side 320: Ytringsfriheten er ikke ubegrenset, og det gjelder klare grenser for hva slags ytringer som lovlig kan fremsettes eller videreformidles. En redaktør som trer over disse grensene, bør ikke ha fribrev på å fortsette i stillingen. Samtidig er det grunn til å understreke at domstolene bør utvise særlig forsiktighet med å idømme rettighetstap på områder hvor dette kan oppfattes som et inngrep i ytringsfriheten eller demokratiske prosesser, som for eksempel hvor det er tale om å fradømme noen retten til å være redaktør i et meningsbærende medium. Slik lovforslaget er utformet, har domstolene imidlertid full anledning til å ta slike forhold i betraktning når de avgjør om rettighetstap bør idømmes i den enkelte sak, jf. utkastet 56 første ledd, som bestemmer at rettighetstap «kan» idømmes når «allmenne hensyn» tilsier det. Journalistikk og spionasje I den del av straffeloven som ble vedtatt i 2008 kom det nye regler som erstatter de såkalte spionparagrafene i gjeldende straffelov, og som i sin tid ble brukt i rettssaker mot journalister og forskere i og 1980-årene. Det gjelder saker som ble kjent under navnene Listesaken (Ny Tid), Atomvåpen-saken (Klassekampen), Ikkevold-saken (Bladet Ikkevold) og Wilkes/Gleditsch-saken (forskere med avsløring av hemmelige lyttestasjoner i Nord- Norge). I forarbeid og kommentarer er det tatt høyde for at nye straffeloven ikke skal kunne brukes overfor undersøkende journalistikk og kritisk forskning som ikke har spionasjeformål, men har aktverdige samfunnsformål. Det er bruken av standarden aktverdig grunn som skal sikre et spillerom for mediene i denne forbindelse. I merknaden til lovens 121 heter det blant annet: Når rettmessighetsstandarden «aktverdig grunn» er tatt inn, er det først og fremst for å kunne balansere vernet om grunnleggende nasjonale interesser mot informasjons- og ytringsfriheten som følger av Grunnloven 100 og EMK art. 10, jf. drøftelsen i punkt I praksis vil det særlig være utøvere av
3 kritisk forskning og undersøkende journalistikk som kan ha behov for å samle inn hemmelig informasjon om grunnleggende nasjonale interesser, men reservasjonen som kan gjøre virksomheten lovlig, er ikke positivt avgrenset til disse tilfellene. På den annen side har heller ikke journalister eller forskere noen absolutt og ubetinget rett til å samle inn beskyttet informasjon. I den konkrete vurderingen må det bl a legges vekt på hvor sensitiv informasjonen er, om den er innhentet fra skjulte eller åpne kilder, om innhentingen er skjedd fordekt eller under falsk «flagg» eller identitet, om informasjonen angår spørsmål av sentral politisk interesse, og hvordan informasjonen skal benyttes, som bakgrunnsstoff eller omtales mer direkte. I aktverdighetsvurderingen vil det også stå sentralt om informasjonsinnhentingen avsluttes når det med tilstrekkelig grad av visshet viser seg at det innsamlede materialet ikke kan underbygge den hypotesen eller mistanken som lå bak innsamlingen. Den såkalte puslespilldoktrinen kom til å bli sterkt diskutert etter de rettssakene som er nevnt overnfor, og ble også kritisert både av Lund-kommisjonen og Ytringsfrihetskommisjonen. Den handler om sammenstilling av informasjon fra åpne kilder, altså av ikke-hemmelig informasjon, men etter gjeldende rett vil det altså være lovstridig å avsløre et forhold som skal være hemmelig etter en slik metode. Dette vil ikke bli endret med de nye bestemmelsene. Departementet skriver i den sammenheng følgende i merknaden til 121: I hva som regnes som en hemmelighet gjøres det ingen endringer i rettstilstanden etter straffeloven og 91, jf. Delutredning VIII side Utgangspunktet er at opplysningen må være så lite kjent at den både anses og blir behandlet som en hemmelighet. Formell gradering er et moment, men ikke et krav. Dreier det seg om opplysninger som er offentlige etter for eksempel offentlighetslova eller miljøinformasjonsloven, vil de i seg selv aldri bli å betrakte som hemmelige, selv om de ikke er kjent utad. Men også etter forslaget til 121 kan det tenkes at opplysninger som fremkommer ved sammenstilling og bearbeiding av åpne kilder kunne være en hemmelighet (puslespilldoktrinen). Hemmelig informasjon om infrastrukturen, jf. bokstav e, vil ikke sjelden kunne innsamles ved bearbeiding av åpne kilder. Endelig gravlegging av fotoforbud Domstolloven 131a om fotografering ble som kjent endret ved Stortingets behandling 4. juni 1999, samtidig med nye bestemmelser om offentlighet i rettspleien og kildevern. De nye reglene ble dels gitt i domstolloven og dels i ny bestemmelse i straffeloven 390c. Vedtaket møtte sterk kritikk og ble aldri sanksjonert i statsråd. I forbindelse med forslag til ny straffelov har regjeringen bestemt seg for endelig å gravlegge hele endringen om utvidet fotograferings-forbud. Departementet skriver slik i Ot.prp. nr 22 ( ), side 170: Departementet har kommet til at de beste grunner taler for ikke å videreføre straffeloven c i sin nåværende form. Det samme gjelder innføringen av 131 og opphevingen av 131a i domstolloven, med den tilhørende justering av domstolloven 198 tredje ledd. Spørsmålet om rekkevidden av fotoforbudet i straffesaker reiser vanskelige spørsmål, av så vel rettspolitisk som rettsdogmatisk art. Grunnleggende sett er det tale om en avveining av to tungtveiende hensyn personvern og informasjonsfrihet, som er en del av ytringsfriheten. Den kraftige kritikk som har blitt rettet mot 390c, både i sin opprinnelige form og i de alternative forslagene som senere ble satt frem, kan tyde på at bestemmelsen ikke representerer en ideell avveining av disse hensyn. Erfaringene de ti siste år tyder etter departementets syn på at bestemmelsen ikke dekker noe stort behov. Ingen av høringsinstansene bortsett fra NR har ytret seg om dette spørsmålet i prosessen, og dermed er det vel grunn til å vente at de utvidede fotoforbud blir gravlagt for godt. Andre gravleggelser La meg kort også nevne begravelsen av noen andre, eldre bestemmelser som er svært lite brukt i den gamle straffelov:
4 130 som hjemlet straff for villedende eller feilaktig fremstilling av offentlige myndigheter, og som ikke har vært brukt overfor pressefolk siden to arbeiderpartiredaktører fra Østfold ble dømt i 1933 og i en sak mot redaktøren i Finmarken i som hjemler straff for den som i trykt skrift og grovt uaktsomt gjengir grovt misvisende eller grovt uriktige referater fra rettens eller andre myndigheters forhandlinger. Så vidt vites er aldri noen redaksjonell medarbeider dømt etter denne bestemmelsen noensinne, selv om den ble nevnt til belysning av en sak for Høyesterett i (blasfemibestemmelsen), der den senest pådømte skribent er redaktør Jens Arnfred Olesen ( ). I månedsbladet Fritænkeren i desember 1911 satte han på trykk artikkelen "Den store humbug", hvor han la ut om vederstyggeligheter ved den religiøse julefesten. Artikkelen provoserte så kraftig at bergenseren ble tiltalt og dømt for blasfemi i Bergen byrett i 1912, og ilagt en bot på hele 10 kroner. 430a om plikt for redaktøren til å gjengi resultat av ærekrenkelsessaker i tilfeller der det har medført straff eller mortifikasjon. Bestemmelsen har vært til rettslig behandling i svært få saker. 434: Endelig forsvinner også denne alderdommelige bestemmelse om plikten til å levere et eksemplar av trykte skrifter til stedets politi. Bestemmelsen har sin opprinnelse helt tilbake til sensurtiden under det danske enevelde, og ble gjeninnført ved innstramningene i 1799, men igjen ansett opphevet som forhåndssensur i forhold til 100 i Grunnloven 1814 og endelig innført på nytt i straffeloven 1902 etter følgende anbefaling fra straffelovkommisjonen av 1896: I Virkeligheden er Regelen nyttig ikke alene til Kontrol med Pressen, men ogsaa fordi Administrationen har Brug for at være a jour med Alt, som fremkommer i Pressen, og dette paa anden Vis ikke er vel gjørligt i Tider, da ofte nye Presseorganer skyder op som Paddehatte. Ærekrenkelser ut av straffeloven Den viktigste og mest radikale endring som kommer i ny straffelov for oss som arbeider i mediene, er antakelig at lovgivningen om ærekrenkelser forsvinner fra straffeloven og i sin helhet skal ivaretas gjennom skadeserstatningsloven. Den praktiske endring er likevel liten, fordi straff (i betydning fengsel eller bot) er svært lite anvendt i rettspraksis i Norge de siste årene. I etterkrigstiden er det stort sett bøter som har vært brukt, men også bøtleggingen overfor journalister og redaktører i ærekrenkelsessaker tok slutt midt på 1990-tallet. I hovedsak er det altså oppreisning og erstatning som har vært krevd på dette saksområdet i Norge, og når straffeloven av 1902 blir borte vil dette bli den eneste sanksjonsmulighet på området. Også mortifikasjonsinstituttet, som Danmark, Island og Norge har vært alene om å bruke, vil forsvinne fra norsk rett hvis regjeringens forslag blir vedtatt. For mediene og deres advokater vil endringen antakelig også bety enklere og mindre kostbar rettergang, fordi krav om f eks mortifikasjon som enkelte advokater gjerne krevde forutsatte at saken måtte følge straffprosessuelle regler. Dette gjorde gjennomføringen mer komplisert og tidkrevende. De nye regler om ærekrenkelser blir etter dette å finne i skadeserstatningsloven av a, og lyder i sin helhet slik: a. (erstatning for ærekrenkelser) 1 Ordlyden her er hentet fra lovproposisjonen med departementets forslag. Stortinget vedtok en annen ordlyd, etter forslag fremlagt av Norsk Redaktørforening under høringen i Stortinget 17. februar Ordlyden i det endelige vedtak er gjengitt helt til sist i denne artikkelen. (Denne noten er satt inn )
5 Den som uaktsomt har satt frem en ytring som er egnet til å krenke en annens ærefølelse eller omdømme, skal yte erstatning for den lidte skade og slik erstatning for tap i fremtidig erverv som retten ut fra den utviste skyld og forholdene ellers finner rimelig. Han kan også pålegges å betale slik erstatning (oppreisning) for skade av ikke-økonomisk art som retten finner rimelig. Dersom den krenkede døde mindre enn 15 år før krenkelsen etter første ledd fant sted, kan krav om oppreisning settes frem av hans nærmeste. En ærekrenkende ytring medfører ikke ansvar etter første ledd dersom a) den var basert på et fyldestgjørende faktisk grunnlag, og allmenn interesse eller annen tungtveiende grunn tilsa at den ble satt frem, eller b) ytreren var i aktsom god tro i så måte. Ved vurderingen etter bokstav b skal det blant annet legges vekt på hvor krenkende ytringen er, hvilke undersøkelser som er foretatt for å bringe de faktiske forhold på det rene, om fremstillingen var tilstrekkelig balansert, og om den krenkede ble gitt tilfredsstillende anledning til å gi uttrykk for sitt syn. Reglene i 3-6 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende. Krenkelse av privatlivets fred Bestemmelsen om privatlivets fred vil fortsatt bli stående i straffeloven, men departementet går inn for en viss språklig modernisering av ordlyden i bestemmelsen. I den gamle lover det presisert at opplysningene må gjelde «personlige eller huslige forhold». Dette tillegget mener departementet er unødig, i og med at meddelelsen uansett må krenke privatlivets fred. Det avgjørende er om det er tale om opplysninger med en viss grad av sensitivitet. I ny straffelov er altså uttrykket «personlige eller huslige forhold» sløyfet, uten at dette tar sikte på noen realitetsendring. Derimot er det foreslått at strafferammen for bestemmelsen skal økes fra tre måneder til ett år. Dette har Norsk Redaktørforening kritisert i en høring for Stortingets justiskomite. Det gjelder særlig fordi slike lovbrudd etter straffeloven 1902 ble rubrisert som forseelser, og fordi det faktisk aldri så langt tilgjengelige kilder kan avsløre er brukt fengselsstraff som sanksjon for forgåelse mot denne bestemmelsen, siden den ble innført i NR uttalte at man ikke kunne se at departementet har ført noen konkret begrunnelse for økt strafferamme for slike lovbrudd, utover en henvisning til Ytringsfrihetskommisjonens generelle bemerkning om at privatlivets fred er en forutsetning for en fungerende offentlig debatt. Ytringsfrihetskommisjonen har ikke selv anbefalt å øke strafferammen i bestemmelsen, og det gjorde heller ikke Straffelovkommisjonen. Dens forslag var å redusere strafferammen til bøter, som etter alt å dømme er den eneste sanksjonsform som forekommer i norsk rettspraksis på området. Det særlige redaktøransvaret 1902-straffelovens 431 om det særlige redaktøransvar ble skrevet inn i loven som en supplerende ansvarsregel, med særlig tanke på ytringer som ble publisert som anonyme. NR har ved flere anledninger bedt om at redaktøransvaret blir et eneansvar, som i Sverige, uten å få gehør. Ytringsfrihetskommisjonen valgte ikke å ta direkte stilling til spørsmålet, men foreslo at det bør utredes i forbindelse med behovet for en helhetlig medieansvarslov i Norge. Justisdepartementet og Kulturdepartementet har sluttet seg til forslaget om at dette bør utredes, men foreløpig uten at utredningen er igangsatt. 2 I forbindelse med behandlingen i 2008 av lov om redaksjonell fridom (eller redaktørloven, som den også er kalt), uttalte kulturkomiteen i Stortinget at den merket seg MBL og NRs uttalelse om at dette lovvedtaket måtte betraktes som et første skritt mot en moderne medieansvarslov. 2 Medieansvarsutvalget ble nedsatt 17. juli 2009 og avga innstilling i NOU 2011:12 Ytringsfrihet og ansvar i en ny mediehverdag den 15. juni (Denne noten er satt inn )
6 I forslaget til ny straffelov er det særlige redaktøransvar plassert i 269 og gitt ny språkform, men uten egentlige realitetsendringer. Imøtegåelsesretten opprettholdes I den påfølgende bestemmelsen, 270, er flere av de mindre redaktørbestemmelsene i gjeldende straffelovs kapittel 43 innarbeidet. Det gjelder bestemmelsen om plikt til å oppgi redaktørens navn (tidligere 428 og 429), plikten til å innta imøtegåelse (tidligere 430) og legaldefinisjonen av redaktør i straffeloven (tidligere 436), som for øvrig også er inntatt i lov om redaksjonell fridom, som trådte i kraft 1. januar Opprettholdelsen av plikten for redaktører i blad eller tidskrift til å innta imøtegåelser av faktisk art, skjer til tross for at Straffelovkommisjonen anbefalte at bestemmelsen kan sløyfes. Kommisjonen viste til at det er vanlig praksis i norske medier at slike imøtegåelse (eller tilsvarsrett) gis, og at det motsatte er i strid med god presseskikk etter Vær Varsom-plakaten og kan påklages til Pressens Faglige Utvalg. Også Norsk Redaktørforening anbefalte bestemmelsen opprettholdt, ettersom det også finnes en tilsvarende bestemmelse for kringkastingsvirksomhet i kringkastingsloven. *** TILFØYELSE, endelig ordlyd i skadeserstatningsloven 3-6a: 3-6a. (erstatning for ærekrenkelser) Den som uaktsomt har satt frem en ytring som er egnet til å krenke en annens ærefølelse eller omdømme, skal yte erstatning for den lidte skade og slik erstatning for tap i fremtidig erverv som retten ut fra den utviste skyld og forholdene ellers finner rimelig. Han kan også pålegges å betale slik erstatning (oppreisning) for skade av ikke-økonomisk art som retten finner rimelig. Dersom den krenkede døde mindre enn 15 år før krenkelsen etter første ledd fant sted, kan krav om oppreisning settes frem av hans nærmeste. En ærekrenkende ytring medfører ikke ansvar etter første ledd dersom den anses berettiget etter en avveining av de hensyn som begrunner ytringsfrihet. Ved denne vurderingen skal det særlig legges vekt på om ytringen hviler på et fyldestgjørende faktisk grunnlag, på ytringens grad av krenkelse, og om hensynet til den krenkede er tilfredsstillende ivaretatt ved for eksempel adgang til imøtegåelse, om allmenne interesser eller andre gode grunner tilsa at den ble satt frem, og om ytreren har vært i aktsom god tro med hensyn til de momenter som kan gjøre ytringen berettiget. Reglene i 3-6 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende
3. Hvorfor beskytter vi ytringsfrihet (og hvorfor er sånt exfac-stoff rettslig relevant)?
Ytringsfrihet Statsrett, JUS2111, H2018 10. oktober 2018, Anine Kierulf 1. Innledning 2. Hva er ytringsfrihet? a. Forholdet til tankefriheten b. Omfang c. Kort om tolkning d. Juss eller idehistorie? 3.
DetaljerForeslo endringer i ny åndsverklov
Foreslo endringer i ny åndsverklov Foreslo endringer i ny åndsverklov Norsk Redaktørforening foreslo flere endringer i åndsverkloven, med sikte på å forbedre mulighetene for nyhetsformidling og reportasje,
DetaljerHØRING FORSLAG TIL ENDRING AV DEFINISJONEN AV NÅR EN HANDLING ER BEGÅTT «OFFENTLIG» I STRAFFELOVEN 1902 YTRINGER MV. FREMSATT PÅ INTERNETT
Høringsnotat Lovavdelingen September 2012 Snr. 201205578 HØRING FORSLAG TIL ENDRING AV DEFINISJONEN AV NÅR EN HANDLING ER BEGÅTT «OFFENTLIG» I STRAFFELOVEN 1902 YTRINGER MV. FREMSATT PÅ INTERNETT Innhold
Detaljerskal ha ein redaktør
Artikkelsamling redigert av Arne Jensen Medium skal ha ein redaktør Redaktørinstituttets status 2009 Årbok fra Norsk Redaktørforening Redaktørens plikter og rettigheter En redaktør skal alltid ha frie
DetaljerRedaktøransvaret. Faglig/etisk ansvar Lederansvar Rettslig ansvar
Redaktøransvaret Faglig/etisk ansvar Lederansvar Rettslig ansvar Rettslig ansvar i media straff erstatning Den originære ytrer Journalister, fotografer og lignende. Medieforetaket Den bevisste (skyldige)
DetaljerHØRING - BESTEMMELSER OM ÆREKRENKELSER I STRAFFELOVEN 2005
JUSTISDEPARTEMENTET Justis- og po litidepartementet Boks 8005 Dep 0030 Oslo 0 4 SEPT2009 si>._ 0 0..... : Lov Att.: Deres ref.: 200803489 Vår ref.: 1461-2681/ Oslo, 1. september 2008 HØRING - BESTEMMELSER
DetaljerADVOKATLOVUTVALGET - UTKAST PER SEPTEMBER 2014 Del IV
DEL IV BISTAND Kapittel 11 REGLER FOR ANDRE [ENN ADVOKATER] SOM YTER RETTSLIG Regler for andre som yter rettslig bistand Adgangen til å yte rettslig bistand (1) Enhver kan yte rettslig bistand, med mindre
DetaljerHøring Forslag til lov om redaksjonell uavhengighet og ansvar i redaktørstyrte journalistiske medier
Kulturdepartementet Levert elektronisk 1. oktober 2018 Høring Forslag til lov om redaksjonell uavhengighet og ansvar i redaktørstyrte journalistiske medier Nedenfor følger TV 2s høringssvar. Høringsnotatet
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)
DetaljerStrafferett for ikke-jurister dag III våren 2011
Strafferett for ikke-jurister dag III våren 2011 Stipendiat Synnøve Ugelvik Gangen i en straffesak Hva er straffeprosess? Tre hovedfunksjoner: Å avgjøre skyldspørsmålet Å avgjøre reaksjonsspørsmålet Å
DetaljerRådhusgt.17. Postboks 46, Sentrum0101 Oslo - Tlf.: Foks: E-post:
NORSK PRESSEFORBUND Rådhusgt.17. Postboks 46, Sentrum0101 Oslo - Tlf.: 22 40 50 40 - Foks: 22 40 50 55 - E-post: np@presse.no JUSTISDEPARTEME Justis- og politidepartementet Lovavdelingen Postboks 8005
DetaljerBORGARTING LAGMANNSRETT
BORGARTING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: Saksnr.: 27.03.2012 i Borgarting lagmannsrett, 12-046467SAK-BORG/04 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagdommer Anne Magnus Carl August Heilmann Anne Ellen Fossum Ankende
DetaljerKulturdepartementet Vår dato Deres referanse 18/2954
Kulturdepartementet Vår dato 01.10.2018 Deres referanse 18/2954 Høring forslag til lov om redaksjonell uavhengighet og ansvar i redaktørstyrte journalistiske medier Vi viser til høringsbrev datert 9. mai,
DetaljerDeres ref Vår ref dato 2014/01056-9 84-14 08.09.2014
Forsvarsdepartementet Avdeling for sikkerhetspolitikk, Pb 8126 Dep, 0032 Oslo «201401056» sih@fd.dep.no Deres ref Vår ref dato 2014/01056-9 84-14 08.09.2014 Forsvarsundersøkelsesloven - høringsuttalelse
DetaljerProp. 94 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak)
Prop. 94 L (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i politiregisterloven mv. (politiattesthjemler tilpasninger til ny straffelov) Tilråding fra Justis- og beredskapsdepartementet
DetaljerDommerforeningens utvalg for straffere. Deres ref.: ES KES/mk Dato.: 20. august 2008
JUSTISDEPARTEME Dommerforeningens utvalg for straffere 2 1 AUG2008 NR.: wn NR: L o / - Ø Ni. AR~ q Justisdepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo Deres ref.: 200803489 ES KES/mk Dato.:
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, (advokat Øystein Hus til prøve) (advokat Inger Marie Sunde)
NORGES HØYESTERETT Den 2. desember 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, A v/verge B (advokat Øystein Hus til prøve) mot C (advokat Inger Marie Sunde)
DetaljerInnst. 56 L. ( ) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag. Dokument 8:143 L ( )
Innst. 56 L (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen Dokument 8:143 L (2010 2011) Innstilling fra justiskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Frode Kielland
DetaljerDET KONGELIGE OG POLITIDEPARTEMENT. Vår ref U A/TJU. Høring - forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling
A' JUSTIS- DET KONGELIGE OG POLITIDEPARTEMENT Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO "p40103 902 Avd.:,3.Olo i. Deres ref. 200501903- /EVI Vår ref. 200600190- U A/TJU Dato 23.03.2006
DetaljerOt.prp. nr. 59 ( )
Ot.prp. nr. 59 (2000-2001) Om lov om endring i midlertidig lov 17. september 1999 nr. 73 om begrenset innsyn i overvåkingspolitiets arkiver og registre (innsynsloven) Tilråding fra Justis- og politidepartementet
DetaljerOt.prp. nr. 91 ( )
Ot.prp. nr. 91 (2001-2002) Om lov om endringer i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) Tilråding fra Samferdselsdepartementet av 31. mai 2002, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 8. juni 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Erik Førde) mot A (advokat Øystein
DetaljerJustis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014
Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Høring om endringer i utlendingsforskriften - varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) (bistandsadvokat Harald Stabell)
NORGES HØYESTERETT Den 10. november 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-02098-A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet B (statsadvokat
DetaljerNY PERSONOPPLYSNINGSLOV GJENNOMFØRING AV PERSONVERNFORORDNINGEN I NORSK RETT
Justis- og beredskapsdepartementet postmottak@jd.dep.no Snr. 17/4200 Oslo 16.10.2017 NY PERSONOPPLYSNINGSLOV GJENNOMFØRING AV PERSONVERNFORORDNINGEN I NORSK RETT Norsk Presseforbund (NP) er fellesorganet
DetaljerHøringsnotat. Forslag til endring i utlendingsforskriften varighet av innreiseforbud.
Justis- og beredskapsdepartementet, 18. november 2015 Høringsnotat. Forslag til endring i utlendingsforskriften varighet av innreiseforbud. 1. Innledning Justis- og beredskapsdepartementet sender med dette
DetaljerYtring. Konfliktråd som vilkår for betinget dom en glemt mulighet? Bakgrunn. Seniorrådgiver Morten Holmboe
Ytring Seniorrådgiver Morten Holmboe Konfliktråd som vilkår for betinget dom en glemt mulighet? Påtalemyndigheten avgjør i en del tilfeller straffesaker ved å overføre dem til konfliktråd. I saker som
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 2. august 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i
NORGES HØYESTERETT Den 2. august 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i HR-2012-01554-U, (sak nr. 2012/1332), straffesak, anke over kjennelse: Den
DetaljerSamferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo. Oslo, 2010-04-12. Høring om datalagringsdirektivet
Pb 624 Sentrum, 0106 Oslo Tlf 22405050 Faks 22405055 - E-post: post@nored.no www.nored.no Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref: 09/585- HK Oslo, 2010-04-12 Høring om datalagringsdirektivet
DetaljerHøringsnotat - Endring i utlendingslovens og utlendingsforskriftens bestemmelser om blant annet å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted
Høringsnotat - Endring i utlendingslovens og utlendingsforskriftens bestemmelser om blant annet å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted 1 Innledning Hovedpunktene i høringsnotatet gjelder: Endring
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 6. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i
NORGES HØYESTERETT Den 6. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i HR-2014-00467-U, (sak nr. 2014/212), straffesak, anke over beslutning: I. A AS
DetaljerPFU-SAK 269/11. Nettavisen digi.no publiserte fredag 30. september 2011 et oppslag med tittelen «Fritt fram for snikerne». Videre:
PFU-SAK 269/11 KLAGER: Ruter v/ informasjonssjef Gry Isberg ADRESSE: Postboks 1030 Sentrum TELEFON/TELEFAX: 46409304 REDAKSJON: Digi.no PUBLISERINGSDATO 30. 09.2011 (kl. 12.01) STOFFOMRÅDE: Næringsliv/samferdsel
DetaljerHøringsuttalelse: Krav om politiattest for personell i den kommunale helse - og omsorgstjenesten
Byrådssak 435/15 Høringsuttalelse: Krav om politiattest for personell i den kommunale helse - og omsorgstjenesten AGES ESARK-03-201500090-166 Hva saken gjelder: Helse- og omsorgsdepartementet har sendt
DetaljerKulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21.
Kulturdepartementet Høringsnotat Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk Høringsfrist 21. november 2013 1 Innledning Store strukturelle endringer har preget mediebransjen de
DetaljerLOTTERINEMNDA. Vedtak i Lotterinemnda 16.10.2007. Side 1 av 5
Side 1 av 5 Vedtak i Lotterinemnda 16.10.2007 Sak 2007013 ABC Startsiden - klage over vedtak med pålegg om stans av ulovlig markedsføring og formidling av ulovlig lotteri, lotteriloven 14 a, 14 c og 11
DetaljerFORANDRINGER I STRAFFELOVEN VEDRØRENDE SEKSUALFORBRYTELSER
FORANDRINGER I STRAFFELOVEN VEDRØRENDE SEKSUALFORBRYTELSER Straffelovens kapitel 19 som omhandler seksualforbrytelser, ble en god del endret i år 2000. Fra og med 11.08.2000 ble hele sedelighetskapitelet
DetaljerKunngjort 16. juni 2017 kl PDF-versjon 19. juni Lov om Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 16. juni 2017 kl. 16.15 PDF-versjon 19. juni 2017 16.06.2017 nr. 56 Lov om Statens undersøkelseskommisjon
DetaljerSaksbehandler: Cecilie Svarød Saksnr.: 18/ Behandlingsrekkefølge Formannskapet Kommunestyret
Ny forskrift om politivedtekter for Saksbehandler: Cecilie Svarød Saksnr.: 18/00728-3 Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskapet 24.09.2018 Kommunestyret 15.10.2018 Rådmannens innstilling: Ny forskrift
Detaljer16/ /KEK Høring - NOU 2016: 24 Ny straffeprosesslov - Justis- og politidepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 16/7600 ES AIK/SRY 16/01935-2/KEK 15.06.2017 Høring - NOU 2016: 24 Ny straffeprosesslov - Justis- og politidepartementet
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 14. juni 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Kallerud i
NORGES HØYESTERETT Den 14. juni 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Kallerud i HR-2017-1179-U, (sak nr. 2017/824), sivil sak, anke over kjennelse: Staten
DetaljerPressen om innsyn. Kristine Foss, Norsk Presseforbund
Pressen om innsyn Kristine Foss, Norsk Presseforbund Det må svares på innsynsbegjæringer. «ofte bestiller journalister innsyn i dokumenter uten at opplysningene brukes til noe som helst». VG
DetaljerOt.prp. nr. 21 ( )
Arbeids- og inkluderingsdepartementet Ot.prp. nr. 21 (2008 2009) Tilråding fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet av 12. desember 2008, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II) 1
DetaljerFakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett
Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett Innlevering og gjennomgang: Se semestersiden Våren og sommeren 2006 arrangerte norske og svenske nynazister felles demonstrasjoner i flere byer i Sverige.
DetaljerOt.prp. nr. 105 ( ) Om lov om endringer i utlendingslovgivningen (beslag, meldeplikt og bestemt oppholdssted)
Ot.prp. nr. 105 (2008 2009) Om lov om endringer i utlendingslovgivningen (beslag, meldeplikt og bestemt oppholdssted) Tilråding fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet av 26. juni 2009, godkjent i statsråd
DetaljerAnsattes ytringsfrihet. Tillitsvalgtkurs Modul II Soria Moria, november 2018 Advokat Nina Bergsted, Jus og Arbeidsliv
Ansattes ytringsfrihet Tillitsvalgtkurs Modul II Soria Moria, november 2018 Advokat Nina Bergsted, Jus og Arbeidsliv Disposisjon for den videre gjennomgangen 1. Hva er ytringsfrihet? 2. Hva er lojalitetsplikt?
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/751), straffesak, anke over dom, (advokat Anders Brosveet) (advokat John Christian Elden)
NORGES HØYESTERETT Den 25. august 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-01431-A, (sak nr. 2010/751), straffesak, anke over dom, A B (advokat Anders Brosveet) (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige
DetaljerNRK vil nedenfor kommentere lovforslaget i samme rekkefølge som høringsnotatet, og følgende forhold vil bli tatt opp:
1\11< Justis- og beredskapsdepartementet e-post: lovavdelingen@jd.dep.no Deres ref./ dato: 17/4200 ES ØMO/bj Vår ref.: A 2017/269 Dato: 16. oktober 2017 Høring om utkast til ny personopplysningslov - gjennomføring
Detaljer1 Innledning 2 Rettsutviklingen fra Norske Lov til straffeprosessloven
Innhold 1 Innledning.................................................. 15 1.1 Emnet.................................................. 15 1.2 Perspektivet.............................................. 16
DetaljerNÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET STATSRÅD Per Sandberg
NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET STATSRÅD Per Sandberg KONGELIG RESOLUSJON Forskrift om endring av tre forskrifter etter deltakerloven. Endring av delegert myndighet etter deltakerloven. Kongelig resolusjon
DetaljerKafé - førerhund nektet adgang
Vår ref.: Dato: 11/602-10- ASI 16.02.2012 Kafé - førerhund nektet adgang Svaksynt mann diskriminert da han ikke fikk ha førerhunden liggende under bordet i restaurant En mann klagde til Likestillings-
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 12. september 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01691-A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2009-01358-A, (sak nr. 2009/499), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-01358-A, (sak nr. 2009/499), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat
DetaljerSivilombudsmannen mottar jevnlig klager som gjelder offentlig ansattes ytringsfrihet. Temaet har blitt omtalt i flere av ombudsmannens årsmeldinger.
Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger Stortingets ombudsmann for forvaltningen Uttalelse S 10M Sak: 2015/940 UNDERSØKELSE AV EGET TILTAK OFFENTLIG ANSATTES YTRINGSFRIHET Sivilombudsmannen mottar jevnlig
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 11. oktober 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bergsjø i
NORGES HØYESTERETT Den 11. oktober 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bergsjø i HR-2013-02131-U, (sak nr. 2013/1692), straffesak, anke over kjennelse: I.
DetaljerFinansdepartementet 10. april Høringsnotat
Finansdepartementet 10. april 2019 Høringsnotat 1 Innledning og bakgrunn Finansdepartementet legger i dette høringsnotatet frem forslag til forskrift om Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland og Norges
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2007/1825), straffesak, anke, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 1. april 2008 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2008-00581-A, (sak nr. 2007/1825), straffesak, anke, A (advokat Erik Keiserud) mot B (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I
DetaljerJuridisk rådgivning for kvinner JURK
Juridisk rådgivning for kvinner JURK Justis og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo 04.10.07 HØRING FORSLAG OM KRIMINALISERING AV SEXKJØP Juridisk rådgivning for kvinner, JURK, viser til
DetaljerHøring: Forslag til lov om redaksjonell uavhengighet og ansvar i redaktørstyrte, journalistiske medier
Kulturdepartementet Oslo 01.10.2018 Ref. 18/2954 Høring: Forslag til lov om redaksjonell uavhengighet og ansvar i redaktørstyrte, journalistiske medier 1. Innledning Norsk Presseforbund (NP) er paraplyorganisasjon
DetaljerOSLO TINGRETT KJENNELSE. Avsagt: 03.05.2013 13-055599ENE-OTIR/01. Tingrettsdommer Ingmar Nestor Nilsen
OSLO TINGRETT KJENNELSE Avsagt: 03.05.2013 Saksnr.: Dommer: 13-055599ENE-OTIR/01 Tingrettsdommer Ingmar Nestor Nilsen Saken gjelder: Kildevern for en journalist etter straffeprosessloven 125 tredje ledd
DetaljerOt.prp. nr... ( ) Om lov om endring i kommuneloven og lov om interkommunale selskaper interkommunalt samarbeid
Kommunal- og regionaldepartementet Ot.prp. nr... (2002-2003) Om lov om endring i kommuneloven og lov om interkommunale selskaper interkommunalt samarbeid Tilråding fra Kommunal- og regionaldepartementet...
DetaljerOt.prp. nr. 42 (2007 2008) Om lov om endringer i straffeprosessloven (DNA-etterforskningsregister)
Ot.prp. nr. 42 (2007 2008) Om lov om endringer i straffeprosessloven (DNA-etterforskningsregister) Tilråding fra Justis- og politidepartementet av 14. mars 2008, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen
DetaljerHøring styrking av lovgivningen om håndhevingen av industrielle rettigheter m.m.
Justisdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo?, TV2 AS Oslo, 15. september 2011 Høring styrking av lovgivningen om håndhevingen av industrielle rettigheter m.m. Det vises til Justisdepartementets høringsnotat
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2011-01989-A, (sak nr. 2011/959), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) (advokat John Christian Elden)
NORGES HØYESTERETT Den 25. oktober 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01989-A, (sak nr. 2011/959), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Torunn Gran) mot A B (advokat
DetaljerFødselsnummer 1 - et nummer til besvær
Fødselsnummer 1 - et nummer til besvær Dette er historien om 11 sifre til besvær, kokt sammen gjennom 30 år av Justisdepartementet, Finansdepartementet, Datatilsynet og Sentralkontoret for folkeregistrering,
DetaljerVår referanse:
Utenriksdepartementet Postboks 8114 Dep 0032 OSLO NATIONAL POLICE DIRECTORATE Deres referanse: 17/7497 Vår referanse: 201702833-7 008 Sted, Dato Oslo, 29.09.2017 HØRINGSSVAR FORSLAG TIL RATIFIKASJON AV
DetaljerHØRINGSNOTAT Forslag til forskrift om endringer i petroleumsforskriften
HØRINGSNOTAT Forslag til forskrift om endringer i petroleumsforskriften 1. Innledning Olje- og energidepartementet har gjennomgått reguleringen av tildeling og bruk av utvinningstillatelser i petroleumsloven
DetaljerOt.prp. nr. 107 (2002 2003)
Ot.prp. nr. 107 (2002 2003) Om lov om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner (gjeldsordningsloven) Tilråding fra Finansdepartementet av 15. august
DetaljerNotat. Til : Rådmannen Fra : Kommuneadvokat. Kopi : TAUSHETSPLIKT FOR FOLKEVALGTE.
Notat Til : Rådmannen Fra : Kommuneadvokat Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/70-16 033 DRAMMEN 14.04.2008 TAUSHETSPLIKT FOR FOLKEVALGTE. 1. Innledning. I den pågående rettstvist mellom Unicon
DetaljerBesl. O. nr. 87. Jf. Innst. O. nr. 78 ( ) og Ot.prp. nr. 40 ( ) År 2000 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
Besl. O. nr. 87 Jf. Innst. O. nr. 78 (1999-2000) og Ot.prp. nr. 40 (1999-2000) År 2000 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om endringer i straffeloven og straffeprosessloven
DetaljerALMINNELIG STRAFFERETT med innføring i spesiell strafferett.
Harald Kippe og Asmund Seiersten ALMINNELIG STRAFFERETT med innføring i spesiell strafferett. Rettelser På grunn av lovendringer og ny rettspraksis har en del av stoffet i læreboka blitt foreldet. Dette
DetaljerRef. nr.: Saksnr.: 14/1665 Dato:.12.14
Helse- og omsorgsdepartementet Statsråd: Bent Høie KONGELIG RESOLUSJON Ref. nr.: Saksnr.: 14/1665 Dato:.12.14 Forskrift om endringer i forskrift 15. juni 2001 nr. 635 om svangerskapsavbrudd (abortforskriften)
DetaljerSak 2012-55 Utlysing av stillingen som generalsekretær
Norsk Redaktørforening Styremøte 2012-12-04 Oslo NEØ Sak 2012-55 Utlysing av stillingen som generalsekretær I styremøtet i Palma i september gjorde styret følgende vedtak i sak 2012-41 Ansettelse av ny
DetaljerBORGARTING LAGMANNSRETT
BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: Saksnr.: 18.06.2009 i Borgarting lagmannsrett, 09-079526SAK-BORG/04 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagmann Sveinung Koslung Fredrik Charlo Borchsenius
DetaljerPFU-SAK NR. 184/15 KLAGER: Amund Peder Teigmo ADRESSE: PUBLIKASJON: Ságat PUBLISERINGSDATO: STOFFOMRÅDE: Politikk SJANGER:
PFU-SAK NR. 184/15 KLAGER: Amund Peder Teigmo ADRESSE: teigmo@online.no PUBLIKASJON: Ságat PUBLISERINGSDATO: 23.04.2015 STOFFOMRÅDE: Politikk SJANGER: Nyhetsartikkel SØKERSTIKKORD: Kontroll av opplysninger,
DetaljerEksamen 2013 JUS242 Rettergang
Eksamen 2013 JUS242 Rettergang DEL II Spørsmål 1 Overordnet spørsmål er om det foreligger tilstrekkelig fare for bevisforspillelse etter strpl. 184, jf. 171 (1) nr. 2 Loven krever at det er nærliggende
DetaljerArbeids- og sosialdepartementet Deres ref.: 16/2002. Oslo 2. oktober 2016
Arbeids- og sosialdepartementet postmottak@sd.dep.no Deres ref.: 16/2002 Oslo 2. oktober 2016 Forslag til endringer i arbeidsmiljølovens regler om varsling Vi viser til høringsbrev av 20. juni. Norsk Journalistlag
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 21. september 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Håvard Skallerud)
DetaljerHøring forslag til lov om opptak og bruk av informasjon om skjermingsverdige objekter, militære anlegg eller områder og bunnforhold
Forsvarsdepartementet postmottak@fd.dep.no 06. februar 2017 Deres referanse: 2016/2321-2/FD V 3/MHO Høring forslag til lov om opptak og bruk av informasjon om skjermingsverdige objekter, militære anlegg
DetaljerSpørsmål om rekkevidden av unntaket fra rapporteringsplikt for advokater
I følge liste Deres ref Vår ref Dato 19/02755-4 og 284036 19/1897-5 30.09.2019 Spørsmål om rekkevidden av unntaket fra rapporteringsplikt for advokater 1. INNLEDNING Vi viser til brev fra Tilsynsrådet
DetaljerAnsattes ytringsfrihet. Tillitsvalgtkurs Modul II Soria Moria, november 2018 Advokat Nina Bergsted, Jus og Arbeidsliv
Ansattes ytringsfrihet Tillitsvalgtkurs Modul II Soria Moria, november 2018 Advokat Nina Bergsted, Jus og Arbeidsliv Begrensninger i ytringsfriheten krever et rettslig grunnlag. Utgangspunktet: Alle har
DetaljerBesl. O. nr. 73. (2004-2005) Odelstingsbeslutning nr. 73. Jf. Innst. O. nr. 82 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 50 (2004-2005)
Besl. O. nr. 73 (2004-2005) Odelstingsbeslutning nr. 73 Jf. Innst. O. nr. 82 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 50 (2004-2005) År 2005 den 19. mai holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om varsling,
DetaljerNOTAT VEDRØRENDE SØKNADER OM TILLATELSE TIL Å FILME UNDER HOVEDFORHANDLING
NOTAT Til Oslo tingrett Fra Frode Elgesem pva AUF Dato 2. februar 2012 Ansvarlig advokat Frode Elgesem NOTAT VEDRØRENDE SØKNADER OM TILLATELSE TIL Å FILME UNDER HOVEDFORHANDLING 1 BAKGRUNN OG FORMÅL Bakgrunnen
DetaljerMANDAT FOR UTREDNING AV REGLENE OM FORETAKSSTRAFF OG KORRUPSJON
MANDAT FOR UTREDNING AV REGLENE OM FORETAKSSTRAFF OG KORRUPSJON 31. mai 2018 1. INNLEDNING Det er snart 27 år siden den generelle hjemmelen for foretaksstraff ble innført i 1991. Den etterfølgende rettsutviklingen
DetaljerFORSVARERGRUPPEN AV 1977
FORSVARERGRUPPEN AV 1977 23 h'ep 2012 ' Det kongelige Justis- og Politidepartement Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, den 20. september 2011 Deres ref: 201101620 D TRH Høringsuttalelse til forslag om prøveløslatelse
DetaljerFORSLAG TIL ENDRINGER I FORSKRIFT OM TILSKUDD TIL FRIVILLIGE BARNE- OG UNGDOMSORGANISASJONER - HØRING
Høringsinstanser i følge liste Deres ref Vår ref Dato 200902327-/EKH 25.06.2009 FORSLAG TIL ENDRINGER I FORSKRIFT OM TILSKUDD TIL FRIVILLIGE BARNE- OG UNGDOMSORGANISASJONER - HØRING Forskrift om tilskudd
DetaljerFORSLAG TIL FORSKRIFT OM FJERNMØTER OG FJERNAVHØR I STRAFFESAKER
Høringsnotat Sivilavdelingen Mars 2011 S.nr. 201012053 FORSLAG TIL FORSKRIFT OM FJERNMØTER OG FJERNAVHØR I STRAFFESAKER Innhold 1 Hovedinnhold i høringsnotatet... 2 2 Bakgrunn... 2 3 Fjernmøter i straffesaker...
DetaljerVi viser til Oslo tingretts kjennelser av 23. mai 2019 i ovennevnte sak om at fengslingsmøtet skulle behandles bak lukkede dører.
Rådhusgaten 17, 0158 Oslo Tlf 22405050 epost: post@nored.no www.nored.no Til Oslo tingrett v/dommerfullmektig Christine Løvf oslo.tingrett@domstol.no Oslo 29.05.2019 Deres ref.: 19-078913ENE-OTIR/01 og
DetaljerD O M. avsagt 28. juni 2019 av Høyesterett i avdeling med
D O M avsagt 28. juni 2019 av Høyesterett i avdeling med dommer Clement Endresen dommer Hilde Indreberg dommer Wilhelm Matheson dommer Henrik Bull dommer Borgar Høgetveit Berg Anke over Eidsivating lagmannsretts
DetaljerFrist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse
Kommentar Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Av Stein Owe* 1 Innledning Under behandlingen av en tvist om bl.a. midlertidig ansettelse er hovedregelen etter arbeidsmiljølovens
DetaljerOFFENTLEGLOVA OG PERSONLIGE OPPLYSNINGER OM ANSATTE
Justisdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 12.12.2011 37897/HS10 OFFENTLEGLOVA OG PERSONLIGE OPPLYSNINGER OM ANSATTE 1. Innledning Spekter har i den senere tid registrert en stigende interesse
DetaljerHøring om nasjonalt tiggeforbud. Saksordfører: Elisabeth Uggen
ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Halvard Grønli Saksmappe: 2015/544-3503/2015 Arkiv: F00 Høring om nasjonalt tiggeforbud. Saksordfører: Elisabeth Uggen Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 17/15 Formannskapet 03.02.2015
DetaljerOt.prp. nr. 72 ( )
Ot.prp. nr. 72 (2000-2001) Om lov om endring i midlertidig lov 17. september 1999 nr. 73 om begrenset innsyn i overvåkingspolitiets arkiver og registre (innsynsloven) - unntak fra innsynsrett Tilråding
DetaljerHØRING - ENDRINGER I VALGLOVEN OG KOMMUNELOVEN
FYLKESRÅDMANNEN Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Saksbehandler: Anne Hauge Fagernes Deres ref.: Vår dato: 09.10.2008 Direkte tlf.: 37017331 Vår ref.: 2008/1599- Arkivnr.:
DetaljerPOLITIET KRIPOS HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV OM POLITIATTEST FOR PERSONELL I DEN KOMMUNALE HELSE OG OMSORGSTJENESTEN
POLITIET KRIPOS Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep. 0030 OSLO NCIS Norway Deres referanse: Vår referanse: Sted, dato 15/3138 2015/02632 Oslo, 18.12.2015 HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV
DetaljerInformasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern
Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Bakgrunn og begrunnelse for særreaksjonen samfunnsvernet Ved særreaksjonsreformen av 01.01.02 ble sikring erstattet av tre
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars
DetaljerLovgivning: fra utredning til kunngjort lov
Lovgivning: fra utredning til kunngjort lov (med helseforskningsloven som eksempel) Dag Wiese Schartum Hovedpunkter i lovgivningsprosessen Initiativ Regjeringen Anmodning fra Stortinget Private lovforslag
DetaljerHøringsnotat. Forslag til endringer i introduksjonsloven hjemmel for behandling av personopplysninger i Nasjonalt tolkeregister
Høringsnotat Forslag til endringer i introduksjonsloven hjemmel for behandling av personopplysninger i Nasjonalt tolkeregister Mars 2019 1 Innhold Innhold... 2 1 Innledning... 3 1.1 Høringsnotat med forslag
Detaljer