PÅ ANBUD NARKOMANE SIDE 8. Offentlig uføre taper 14 Tre argumenter for høyere skatt 39 Skittkasting om renhold 28 Historisk deltidsseier 54

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PÅ ANBUD NARKOMANE SIDE 8. Offentlig uføre taper 14 Tre argumenter for høyere skatt 39 Skittkasting om renhold 28 Historisk deltidsseier 54"

Transkript

1 Forsidefoto: Erik M. Sundt < SEKSJON SAMFERDSEL OG TEKNISK For medlemmer i Fagforbundet < Nr. 1 januar 2008 NARKOMANE PÅ ANBUD SIDE 8 Offentlig uføre taper 14 Tre argumenter for høyere skatt 39 Skittkasting om renhold 28 Historisk deltidsseier 54 >

2 INNHOLD > 8 TEMA: Rusomsorg 14 Offentlig uføre taper 16 Lov til å jobbe 20 PORTRETTET: Rivjern fra Ryfylke SAMFERDSEL OG TEKNISK 39 Tre argumenter for høyere skatt 40 FOTOREPORTASJEN: Klipp fra verden 46 Stolte, staute og spanske 54 Historisk deltidsseier Illustrasjon: Solberg Production/StatoilHydro FASTE SPALTER 4 Nytt 7 Jans hjørne 24 Bare spør 27 Aktuelt 36 FOKUS: Mestring som kick av glede 38 Seksjonslederen 49 Debatt 52 KRONIKK: Havkraft bygger bærekraftig industri 56 Oss 58 Kryssord 59 Tegneserie og Petit 62 JOBBLIV: Til å spise opp Foto: Arne Bjørndal Forbilde over landegrensene Kvinnekollektivet Olea Cosméticos i Andalusia gir inspirasjon til fagforeninger, studenter og arbeidsgivere langt utenfor Spanias grenser. 46 > Ny energi i vinden Vindkraft og bølgekraft var to av temaene da Fagforbundet arrangerte energikonferanse før jul. Havbaserte vindmøller (bildet) er på forskningsstadiet, men har et enormt kraftpotensiale. 32 > Medlemsblad for Fagforbundet POSTADRESSE Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 Oslo Telefon ISSN ANSVARLIG REDAKTØR Johnny Daugstad Telefon REPORTASJESJEF Frode Rønning Telefon REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg Telefon JOURNALISTER Titti Brun Telefon Per Flakstad Telefon Sandra Lillebø Telefon Monica Schanche Telefon Karin E. Svendsen Telefon Even Tømte Telefon Ingeborg Vigerust Rangul Telefon I permisjon: Randi Bodin Kristin Salicath Halvorsen An C. Lindstrøm Vegard Velle 2 < Fagbladet 1/2008

3 LEDER Foto: Greg Rødland Buick Foto: Erik M. Sundt Magnhild Meltveit Kleppa Andre politikere og mediafolk karakteriserer kommunalministeren fra Senterpartiet som solid, pålitelig og kvassere enn hun kan gi inntrykk av. 20 > Anbod på born og rusmisbrukarar I Helse Sør-Aust er det i dag 25 institusjonar som har avtale om rusbehandling. No er i alt 37 institusjonar med i anbodskampen. Samstundes har staten dei siste fire åra også lagt ut 400 plassar i barnevernet på anbod. I begge høve er det to kriterium som vert lagt til grunn: pris og kvalitet. Det er ikkje sjølvsagt at det er kvaliteten som vert mest vektlagd. Ein føresetnad for kvalitet i dei tenestene som inneheld behandling og omsorg, er kunnskap. Det krev deling av kunnskap, systematisk erfaringsutveksling og openheit kring resultat av forsking. Det vert det slutt «Dei svakaste og mest sårbare vert handelsvare.» Lang vei for å bli rusfri Morten er i ferd med å få et verdig liv. Etter mange års rusmisbruk får han god hjelp på Tyrilikollektivet. Nå vil Helse Sør-Øst kutte i langtidstilbudet for rusmisbrukere og innføre anbudsrunder. Morten ville ikke klart seg som rusfri etter bare ni måneders behandling slik helseforetaket ønsker. 8 > LAYOUT Vidar Eriksen Telefon Knut Erik Hermansen Telefon REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS ANNONSER Lillian Lindberg Telefon Elektronisk materiell sendes til Faks KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2007: BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Oslo på. Det er ikkje lov for tilbydarane å snakke saman eller samarbeide. Dette forbodet mot å utveksle «forretningshemmeligheter» i barnevern og rusomsorg raserer eit naudsynt samarbeid og øydelegg utviklinga av tenestekvaliteten. I staden må behandlingsinstitusjonane tyne kvarandre både på pris og kvalitet. Det er anten vinn eller forsvinn. Dei svakaste og mest sårbare i samfunnet er gjort til handelsvare. Det skal framleis vere konkurranse om oppdraga i barnevernet. Det same gjeld Helse Sør-Aust, som turar fram med anbodspraksisen sin utan at helsedepartementet grip inn. All røynsle tyder på at dei tiltaka som lukkast i barnevern og rusomsorg, er tidkrevjande. Men det blir vel for dyrt? Gjennomsnittleg behandlingstid for rusavhengige på Tyrili er eit og eit halvt år. Helse Sør-Aust meiner at ni månader i snitt er nok. Etter til dømes 20 år med rusmisbruk er det vel ingen som trur at pasienten vert kvitt misbruket etter ni månader, i alle fall ikkje dersom dette nedkorta tilbodet også skal ha eit billegare behandlingsopplegg. I iveren etter å spare pengar må krava til kvalitet seinkast og resultatet kan verte dramatisk. Mislukka behandlingsopplegg aukar dei menneskelege lidingane og påfører samfunnet store kostnadar. Den raudgrøne regjeringa er ikkje truverdig når dei er imot konkurranseutsetting av gamle og sjuke, samstundes som dei overlet born og rusmisbrukarar til marknadskreftene. JOHNNY DAUGSTAD ANSV. REDAKTØR Fagbladet 1/2008 < 3

4 NYTT < FLERE UFØRETRYGDETE Det er ikke lenger stigmatiserende å være uføretrygdet. Det er medvirkende til at antall uføretrygdede øker, sier forskningssjef Svenn-Åge Dahl i Samfunns- og næringslivsforskning (SNF) til nettstedet forskning.no. < MER FOR DE FATTIGE Regjeringen kan ikke se velgerne i øynene foran stortingsvalget i 2009 uten å ha gjort mer for å innfri sitt løfte om å avskaffe fattigdom, sier leder i Fagforbundet, Jan Davidsen i et intervju med Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). < ENKLERE FOR UTLENDINGER Fra 1. januar kan alle utlendinger fra EØS-området som er omfattet av overgangsreglene komme raskere i jobb i Norge. Det kreves bare at de har levert søknad om oppholdstillatelse til politiet. < UENDRET SYKEFRAVÆR Det totale fraværet (egenmeldt pluss legemeldt) var på 6,8 prosent i 3. kvartal Det er uendret fra 3. kvartal Det legemeldte sykefraværet gikk ned med 0,5 prosent fra 3. kvartal 2006 til 3. kvartal 2007, og er nå på seks prosent. < ØKER SOSIALSATSENE Arbeids- og inkluderingsdepartementet melder at de har justert opp de veiledende satsene for sosialhjelp med 2,5 prosent. For en enslig betyr det en oppjustering fra 4600 til 4720 kroner i måneden. < YORKSHIRESKOLEN Yorkshireskolen er et tilbud til tillitsvalgte, fortrinnsvis på lokalt nivå, som opplever et behov for å kunne forstå og gjøre seg forstått på engelsk. I år holdes det to kurs i periodene oktober og 26. oktober 8. november. Seier i Arbeidsretten om brannlederlønn Arbeidsretten har i en enstemmig dom gitt Fagforbundet medhold i at ledere i brann- og redningstjenesten skal ligge minst 8000 kroner over dem de er satt til å lede. Den konkrete saken gjelder Hadsel kommune, der Fagforbundets medlem Bjørn Pettersen leder branntjenesten som er organisert som deltidskorps. Dommen slår fast at sentral forbundsvis særavtale (SFS 2404 for Brann- og redningstjenesten) skal gjelde for leder av deltidsbrannkorps, også når vedkommende har en annen hovedstilling i kommunen, uten lederoppgaver. Arbeidsretten finner at Bjørn Pettersen må anses som en leder som omfattes av særavtalen pkt. 4.1 i situasjoner hvor han utøver sin funksjon som brannmester. Det gjelder når han utøver konkret ledelse overfor annen person i brannkorpset, når han i egenskap av brannmester leder øvelser, og under utrykninger er han å anse som skadestedsleder. Dommen slår også fast at Hadsel kommune har tariffmessig LEDERLØNN: Arbeidsretten har slått fast at også leder av deltidsbrannkorps skal lønnes som ledere selv om de har en annen hovedstilling uten lederoppgaver. plikt til å foreta etterbetaling til Bjørn Pettersen for sin ledelsesfunksjon som brannmester. Prinsippsak Denne dommen slår fast at du ikke trenger ha budsjett- og personalansvar for å bli omfattet av bestemmelsene om avlønning som leder, slik KS har hevdet, sier rådgiver Unni Rasmussen i Fagforbundets forhandlingsenhet. Hun framholder at hovedtariffavtalen i kommunesektoren generelt har en bestemmelse om at ledere skal lønnes høyere enn dem de leder, men uten at det er angitt beløp. I brannavtalen ble det avgjort i nemnd allerede 2004/2005 at ledere i brann- og redningstjeneste skal lønnes minst 8000 kroner over dem de er satt til å lede. Selv om dommen fra Hadsel kommune omhandler leder i et deltidsbrannkorps, er prinsippet overførbart også til saker vi har om heltidsbrannkorps, sier Unni Rasmussen til Fagbladet. Tekst: MONICA SCHANCHE Befolkningsvekst gir kostnadssmell Arbeidsinnvandring og fødselsoverskudd gir Kommune-Norge 400 millioner kroner i uforutsette ekstrakostnader. Rett før jul la Statistisk sentralbyrå fram prognoser som viser at befolkningen vokser raskere enn tidligere antatt. Dermed vokser også kommunenes utgifter. Befolkningen her i landet har økt med personer i løpet av flere enn tidligere antatt. KS anslår at kommunene får rundt to milliarder kroner i merkostnader fra 2007 til 2008 som følge av befolkningsendringen. Dette er nær 400 millioner mer enn hva Teknisk beregningsutvalg anslo i april i fjor, og som er lagt til grunn ved Stortingets behandling av statsbudsjettet for Sammen med renteøkninger, økte pensjonskostnader, lønns- og prisvekst er befolkningsøkningen med på å trekke dette i retning av strammere rammer for kommunene. Det bodde personer i Norge ved årsskiftet. En tredel av befolkningsveksten skyldes fødselsoverskudd, mens to tredeler skriver seg fra innvandring, særlig fra de nye EU-landene i Øst- Europa. Tekst: EVEN TØMTE Illustrasjonsfoto: colourbox.com 4 < Fagbladet 1/2008

5 NYTT Pasientombud for kommunale tjenester Regjeringen foreslår å utvide pasientombudsordningen til også å gjelde kommunale helse- og sosialtjenester. I praksis betyr det at både brukere og pårørende som for eksempel ikke er fornøyd med tilbudet fra et kommunalt sykehjem eller andre tjenester kan klage til et ombud i stedet for til kommunens administrasjon, fylkeslegen eller Helsetilsynet. Dette er helt i tråd med hva Fagforbundet uttalte da saken var ute til høring, sier Fagforbundets leder for Seksjon helse og sosial, Kjellfrid T. Blakstad. Hun mener dette også kan bidra til en generell heving av kvaliteten på de kommunale tilbudene, noe som er en viktig bieffekt av forslaget. PF Enige om ambulanselønn Fra sommeren skal lønnsnivået for ambulansesjåfører i private NHO-bedrifter harmoniseres med lønnen til sykehusenes ambulansepersonell. Dette er resultatet etter sentrale forhandlinger mellom partene etter alt oppstyret i Midt-Norge i fjor høst, der ambulansesjåførene i Namsos Trafikkselskap og Inntrøndelag Ambulanse AS etter hvert fikk en lønn tilsvarende de sykehusansatte. Vi har tidligere arbeidet for å gjøre NHO-tariffen til en minstelønnsavtale, slik at ambulansebedriftene lokalt kunne løfte de ansattes lønn opp til nivået med de sykehusansattes Spekteravtale for å rekruttere og holde på sine ansatte. Dette har NHO hele tiden avvist, sier spesialrådgiver i Fagforbundet, Klemet Rønning-Aaby. Resultatet i Midt-Norge er egentlig tariffstridig, og viste med all tydelighet at arbeidsgiversiden SAMME LØNN: Fra sommeren harmoniseres lønnsnivået mellom offentlige og privatansatte ambulansesjåfører hadde en stivbent strategi som ikke fungerte. Derfor var det mulig å komme i mål med noe nytt og bedre, fortsetter han. Fagforbundet og LO er blitt lovet at ambulansesjåførene i private NHO-bedrifter skal sikres samme lønn som i Spekter Helses overenskomster fra 1. juli. Ambulansetjenesten er blitt profesjonalisert de siste årene, og dette krever bedre kvalifisert personell. Nå får vi også et harmonisert lønnsnivå som samsvarer bedre med de kvalifikasjonene som trengs. Vi er svært godt fornøyd med resultatet, dette har vi kjempet for i mange år, sier Klemet Rønning-Aaby. Tekst: PER FLAKSTAD Illustrasjonsfoto: Stig Tronvold/Samfoto Et bilde av kvalitet Et vennlig smil? En uventet vaffelplate? En ekstra telefon for å kunne svare på et spørsmål? En engasjert diskusjon på pauserommet? En skikkelig fin dag! Fagforbundet er opptatt av å fremme kvalitet i tjenestene. Fagforbundets medlemmer er med på å skape denne kvaliteten hver dag. Alle foto: Per Flakstad Nå gir vi deg en utfordring: Fotografer kvaliteten, og send den til oss! Vi vil se ditt bilde av hva kvalitet betyr på din arbeidsplass gjerne med glimt i øyet. Hver uke kommer vi til å publisere nye bilder i vår nettutgave fagbladet.no. De beste bildene blir trykket i papirutgaven av Fagbladet og premiert. < Send bildene på epost til eller som MMS til Fagbladet inviterer leserne til fotokonkurranse Fagbladet 1/2008 < 5

6 NYTT < MATEMATIKK FOR TOÅRINGER Kunnskapsdepartementet sender i disse dager ut et temahefte om matematikk (antall, rom og form) til alle landets barnehager. Hensikten er at personalet skal få inspirasjon i arbeidet med ulike temaer knyttet til barnehagens innhold og oppgaver. Tre krav for likelønn Foto: Monica Schanche opp hvert år til likelønn er oppnådd. Lovfestet rett til heltidsarbeid. Styrke deltidsansattes fortrinnsrett etter arbeidsmiljøloven. Ingen stillinger må utlyses under 40 prosent. < OPPFORDRET TIL Å SLUTTE 17 prosent av de sysselsatte eller 1 av 6 har opplevd at en kollega over 50 år har blitt oppfordret til å slutte. Og andelen øker med alderen: Mens ti prosent av arbeidstakerne under 30 har opplevd dette, øker andelen til 20 prosent for personer som selv er over 50 år. < LAV PRISVEKST Konsumprisindeksen (KPI) steg med 0,8 prosent fra 2006 til Den lave årsveksten skyldtes i hovedsak prisfall på elektrisitet, klær, teletjenester og audiovisuelt utstyr, melder Statistisk sentralbyrå. < PORTALEN.NO Finansportalen er Norges offisielle veileder til bank, sparing og forsikring. Den nye portalen skal fungere som en uavhengig informasjonskanal, rettet mot privatkunder. Den vil inneholde sammenlikninger av priser på lån, vilkår i forsikring og fakta om spareprodukter. < FLERE TAR BUSSEN Nærmere kjørte med Glommaringen i fjor. Tall fra Østfold Kollektivtrafikk tyder på at stadig flere østfoldinger lar bilen stå og i stedet benytter seg av busstilbudet i fylket. Etter mange års negativ utvikling i kollektivtrafikken, var det en oppgang i fjor, melder NRK. INNSPILL: Siri Jensen (t.h.) fra Kvinner på tvers overrekker sine likelønnskrav til Likelønnskommisjonens leder Anne Enger. Ingen stillinger under 40 prosent, likestilling av skift og turnus og statlig pott til kvinneyrker. Det er Siri Jensen og Kvinner på tvers oppskrift på hvordan likelønn skal oppnås. Innen første mars skal Likelønnskommisjonen, under ledelse av Anne Enger, levere sin rapport om arbeidet for likelønn. I midten av januar la Kvinner på tvers-nettverket fram sine forslag. Det finnes mange tall om lønnsforskjeller. Det som mangler, er handling. Vi mener forslagene Kutter i Fagbladet Fagbladet vil bare komme ut med åtte nummer i 2008, mot tidligere 11 nummer årlig. Landsstyret vedtok i desember å redusere antall utgivelser av bladet for å frigjøre ressurser til nye informasjonsprodukter fra forbundet. I 2008 vil Fagbladet komme ut med fem nummer i løpet av vårhalvåret og tre nummer i løpet av høsten. Forbundet vil også vurdere en våre kan gjennomføres raskt, og lanserer dem som et program for de første hundre dagene av en satsing. Mener man alvor, må man gjøre noe som monner, sier Jensen. Tre krav Jensen er koordinator for Kvinner på tvers og er medlem av Fagforbundet. Hun overrakte følgende krav til kommisjonen: Likestilling av turnus og skift nå, uten flere utretninger. Regjeringen må sette av penger allerede ved årets tariffoppgjør som partene kan disponere, og følge eventuell overføring av midlene til yrkesfaglige temahefter fra Fagbladet til informasjonsavdelinga. Fagforbundet setter også ned et utvalg som skal se på virksomheten i Fagbladets redaksjon og informasjonsavdelinga, med sikte på økt «samspill og samarbeid» mellom de to avdelingene. Utvalget skal jobbe langs disse hovedlinjene: Ytterligere koordinering av stoffvalg. Ytterligere koordinering av ressursbruk og kompetanse. Flere samarbeidsprodukter/nye produkter. Forbundsstyret legger til grunn Ikke bare tariffoppgjør Siri Jensen framholder at regjeringen må gå inn med ekstra penger til kvinnedominerte yrker for at det skal bli fart i likelønn. Det ikke er mulig å rette opp skjevhetene i vanlige tariffoppgjør fordi rammene er for små. Denne potten må derfor komme som et tillegg til tariffoppgjøret. Og det må skje gjennom kollektive avtaler ikke på individnivå, som oftest favoriserer menn. Ambisjoner Likelønnskommisjonens leder vil ta med seg innspillene videre. Kommisjonen har som ambisjon å komme med konkrete forslag til regjeringen om å få ned den store forskjellen i timelønn mellom kvinner og menn, som i dag ligger på gjennomsnittlig 85 prosent. Tekst: MONICA SCHANCHE og EVEN TØMTE at dette skal gjennomføres innenfor Fagbladets formålsparagraf og redaktørplakaten, og på en slik måte at journalistene kan være tilknyttet Norsk Journalistlag. Journalistklubben i Fagbladet har på sin side påpekt at koordinering av blant annet stoffvalg mellom redaksjonen og informasjonsavdelinga vil være i strid med de alminnelige presseetiske retningslinjer andre norske fagblader jobber etter. Utvalget som skal se på Fagbladet og informasjonsvirksomheten kommer med sin innstilling innen 1. mars. Tekst: FRODE RØNNING 6 < Fagbladet 1/2008

7 JANS HJØRNE Ny og bedre informasjon Under Valla-saken ble det avdekket et behov for rask informasjonsflyt til de tillitsvalgte. Resultatet er Oss tillitsvalgte. De tillitsvalgte i forbundet var usikre på Fagforbundets offisielle syn, og de hadde behov for rask orientering i Valla-saken, forteller Geirmund Jor, spesialrådgiver i informasjonsavdelingen i forbundet. Jor er en av de tre som skal fylle de 16 årlige papirutgavene og etter hvert fortløpende på nett. Tillitsvalgtbladet og nettstedet skal formidle nyheter, politikk, kunnskap, debatt og meninger til Fagforbundets tillitsvalgte. Nyheter og sladder Vi har tre veldig spennende nyhetssaker nå i den første utgaven. Arbeidsmiljøloven skal strammes inn. Det er for mange fritak. Norske næringslivstopper er på kollisjonskurs med Høyre og ønsker økt makt til kommunene og bedre utbygde velferdstilbud. Dessuten har vi en sak om en barnehageansatt som ble skadet og er 100 prosent ufør. Men barnehagen hadde glemt å betale for de ansattes forsikring. Nå er ingen villig til å betale, forteller Jor. I tillegg skal tillitsvalgtbladet inneholde aktuelle vedtak, tariffstoff og arbeidsrettslig stoff. En faglig kokebok av skolerende art og sladderspalte blir det også. Viktigste informasjonskanal Tillitsvalgtbladet skal følge Fagforbundets grunnholdninger, politiske ståsted samt forbundets prinsippog handlingsprogram. Det skal være Fagforbundets viktigste informasjonskanal mellom forbundet sentralt og de tillitsvalgte. Det skal formidle hvilke ressurser som finnes i tillitsvalgapparatet. Nå er vi klare for start. Første nummer kommer i postkassene 4. februar. Nummer to kommer sammen med Fagbladet to uker senere, sier Jor. Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL Kutter ut våpenprodusenter Statens pensjonsfond har trukket seg ut av et sørkoreansk, et britisk og et amerikansk selskap. De tre selskapene Hanwha Corporation, Serco Group Plc og GenCorp Inc produserer komponenter til henholdsvis klasevåpen og kjernevåpen, ifølge Etikkrådet. Finansdepartementet har til nå utelukket 25 av de 7000 selskapene fondet har plassert penger i. Grunnen til at man har trukket seg ut av disse selskapene er at de har produsert komponenter til kjernevåpen eller klasevåpen, at de har forårsaket alvorlig miljøskade eller at de har bidratt til brudd på menneskerettighetene. SHC Ny medlemsrekord 2007 har vært et godt år for Fagforbundet. Flere tusen nye medlemmer har kommet til, og antallet medlemmer er nå oppe i Det er en økning på 326 siste måned. For et år siden var medlemstallet At mer enn 4500 flere har kommet til, betyr at Fagforbundet har satt ny medlemsrekord. Antall yrkesaktive er SL Skatt etter evne Det store diskusjonstemaet i starten av det nye året har vært skatt. Tidligere Høyre-statsråd Victor Norman satte det hele i gang med et utspill før jul. I en kronikk i Dagens Næringsliv tok han oppsiktsvekkende til orde for økt skatt for å få inn nok penger til å finansiere gode, offentlige tjenester. Fagforbundet er også opptatt av at det finnes nok penger til å sikre gode velferdstjenester for alle innbyggere. En måte å få inn mer penger på, er å øke skattene. Men vi skal selvfølgelig ikke betale mer skatt enn nødvendig. Det er ikke noe mål å øke skatten i seg selv, men at det finnes nok penger. Debatten handler ikke bare om økt skatt eller ikke i 2009, men om de langsiktige utfordringene som «De lavlønte skal skjermes dersom skattenivået økes.» også klimatrusselen reiser. Vi må sørge for at de med mest penger er de som bidrar mest til felleskassa, og da må vi ha en solidarisk og progressiv skatt. Skattene skal brukes til omfordeling, og de lavlønte skal skjermes dersom skattenivået økes. Hovedgrunnen til at vi tar opp temaet skatt nå, er at det er gått vel to år siden den rødgrønne regjeringen ble valgt, og vi ser at det er et sprik mellom valgløfter og den reelle situasjonen. Vi vet at ting tar tid. Vi vet at Rom ikke ble bygd på en dag, men innbyggerne må se at det går rette veien i god tid før de skal gå til valgurnene igjen. Regjeringen må holde de løftene de ble valgt på; en forsterket innsats for velferd og fellesskapsløsninger. I lys av dette er det naturlig å ta skattedebatten. Vi står foran et hovedtariffoppgjør. Mange av Fagforbundets medlemmer har så lav inntekt, selv med ti års ansiennitet og full jobb, at de ikke får lån til egen bolig. For denne gruppa skal man verken øke skatten eller inndra kjøpekraft. Tvert imot skal vi fortsette kampen for at disse arbeidstakerne skal få en rettferdig lønn, en lønn å leve av. Mange mener at økonomien nå er så god at vi har råd til et godt lønnsoppgjør. Vår oppgave er å sørge for at dette også skal gjelde arbeidstakere i offentlig sektor. JAN DAVIDSEN, FORBUNDSLEDER Fagbladet 1/2008 < 7

8 TEMA RUSOMSORG Morten trenger tid på å fjerne rusmisbruk. Helse Sør-Øst Det finnes ingen lettvinte løsninger. Det finnes ingen snarveier, sier Morten Basenau. Han vet hva han snakker om. Tekst: SANDRA LILLEBØ Foto: ERIK M. SUNDT Han ville ut i verden. Langt ut. Så samtidig som Morten Basenau tok yrkesutdannelse som styrmann, begynte han med amfetamin og hasj. Var det da rusproblemet begynte? Eller var det da han begynte å røyke som tiåring, da han begynte å drikke som tolvåring, eller da han prøvde hasj og amfetamin i fjortenårsalderen? Eller var den virkelige starten da 8 < Fagbladet 1/2008

9 RUSOMSORG TEMA PÅ TYRILI ER GJENNOMSNITTLIG BEHANDLINGSTID 1 1/2 ÅR. HELSE SØR-ØST VIL HA DEN NED TIL NI MÅNEDER. seg fra 20år med daglig vil ha kortere behandling. rusbruket eskalerte og ble hans heltidsgeskjeft etter et samlivsbrudd da han var i begynnelsen av tjueåra? Full av penger, full av amfetamin Omtrent femten år etter at han mistet sin førstefødte av syne, kjørte Morten rundt på Hadeland i en stjålet bil. Han ventet på å bli innkalt til soning av en lengre straff. Lommene var fulle av penger, bilen full av amfetamin. For en misbruker skulle dette være et av de gode øyeblikkene i tilværelsen. Alt dreide seg om å skaffe penger, og om å skaffe dop, sier Morten. Den dagen på Hadeland hadde han begge deler. Men lykkefølelsen som aldri kom, fikk ham til å forstå at han > Fagbladet 1/2008 < 9

10 TEMA RUSOMSORG hadde havnet på helt feil hylle her i livet. Jeg følte meg ensom. Jeg var langt nede i kjelleren, og ønsket bare at jeg skulle bli stoppet og innkalt med en gang. Sjokket Det ble han ikke. Morten måtte vente enda noen måneder. Men Morten hadde bestemt seg og brukte den tiden på å samle motivasjon. Jeg så på fengselet som en mulighet for en ny start, sier han. Han ble tidlig oppmerksom på programmet Stifinner'n, som er et avrusningsprogram for innsatte i norske fengsler. Det tok bare to uker fra han fikk vite om programmet, til han var i gang. Det ble et sjokk. Man mister mye etter 20 år i misbruk, forklarer han. Det blir jo en livsstil, helt på siden av det som er vanlig, men som er veldig vanskelig å endre. Det ville vært mye enklere å bare fortsette å ruse seg. Bare det å lande skikkelig fra rusen tok ham anslagsvis fire eller fem måneder. «DET VILLE VÆRT MYE ENKLERE Å BARE FORTSETTE Å RUSE SEG.» Endevendt På Stifinner'n ble Mortens verden snudd opp ned. De faste holdepunktene rusen og jaget etter den var borte. Betydningen av å oppføre seg skikkelig, være høflig, var med ett en helt annen enn tidligere. Jeg trodde jeg oppførte meg bra, og kunne ikke skjønne hvorfor de maste sånn, sier han nå. Etter en stund ble han tilbakeført til fengselet for å få anledning til å tenke over ting. Da skjønte jeg det. Måten jeg snakket til folk på, hvordan jeg manipulerte isolert sett var det ikke noe problem, men det gjorde det veldig vanskelig i forhold til andre. 10 < Fagbladet 1/2008

11 RUSOMSORG TEMA Kritiserer helseforetakets anbudspraksis Flere politikere gikk tidlig i januar ut i media med kritikk av Helse Sør-Østs anbudspraksis. SVs helsepolitiske talsmann var en av dem. Det er ulogisk å arbeide mot anbud i eldreomsorgen samtidig som det pågår anbudskonkurranser på de områdene der folk er mest utsatt og dårligst til å ivareta seg selv; innen barnevern og rusomsorg, uttalte han til Aftenposten. Til sammen ble Morten værende i ni måneder på Stifinner'n. De som er utålmodige klarer seg ikke så lenge, sier han, og legger til med ettertrykk: Men det finnes ingen lettvinte løsninger. Det finnes ingen snarveier. Samme dag som Morten ble løslatt fra fengselet, flyttet han inn i Tyrilikollektivet på Kampen i Oslo. Det er snart et år siden. Ifølge Helse Sør-Øst skulle han vært frisk for lenge siden. Rett til behandling Da rusreformen ble gjennomført i 2003, ble de rusavhengige flyttet fra kommunenes sosialtjenester til spesialisthelsetjenesten i de regionale helseforetakene. Tilhengerne av reformen understreket det gode i at rusmisbrukerne heretter var å betrakte som pasienter med rettigheter. Men hvilke rettigheter? Mange av de treårige kontraktene helseforetakene har med tilbyderne, er nå i ferd med å gå ut, og anbudene lyses ut på nytt. I den forbindelse har Helse Sør-Øst bestemt seg > Vil ikke telle timer Det handler om å komme tett på. Da kan man ikke telle timer, sier Ulf Jansen, leder i Tyrilistiftelsen. Vi vil gi folk tid, og tid til å tørre å gå nye runder. Sånn er vi mennesker: Vi trenger å bli sett, hørt og verdsatt. Da trenger vi rammer som gjør det mulig, sier Ulf Jansen til Fagbladet. Han er leder i Tyrilistiftelsen, og har vært med siden oppstarten for snart 30 år siden. Mellommenneskelige forhold, sier han, og lar journalisten tygge på ordet før han fortsetter: Det er det man kommer hit med. All behandling handler om det. Klarer man ikke å skape menneskemøter, ender vi som ensomme og forpinte sjeler. Ingen utvikler seg i en negativ kultur. Derfor reagerer han også sterkt på at de ulike behandlingstilbudene nå skal konkurrere med hverandre om å gi det beste tilbudet til lavest mulig pris. Premissleverandør For tiden jobber Jansen med anbudet til Helse Sør-Øst. Fordi de er de største oppdragsgiverne, setter de premisser for hvordan vi skal jobbe. De legger føringene, og hvis vi ikke følger dem, er vi ute. I en slik situasjon er det vanskelig å samarbeide, både med dem og med andre som jobber innen rusfeltet. Vi lever av å gjøre hverandre gode og å utveksle erfaringer. Nå vil all kunnskapen hver av oss sitter inne med bli omgjort til forretningshemmeligheter. Er et år nok? Jansen stiller seg uforstående til enkelte av kravspesifikasjonene. Helseforetaket ønsker blant annet å redusere antall plasser til langtidsbehandling slik at flere skal få komme til korttidsbehandling. Med Ulf Jansen, leder i Tyrilistiftelsen. korttidsbehandling mener helseforetaket behandling som strekker seg inntil seks måneder, mens langtidsbehandlingen skal strekke seg opp til et år. Stikk i strid med Jansens erfaringer. Han forteller at mange har behov for behandling og oppfølging over mye lengre tidsperioder. På Tyrili er for eksempel gjennomsnittlig behandlingstid et og et halvt år. Presset i forhold til køene har blitt mye større etter rusreformen fordi pasientene nå har lovfestet rett til behandling. Dette løser man ved å tilby kortere og mer standardisert behandling. Fagbladet 1/2008 < 11

12 TEMA RUSOMSORG for å endre flere av forutsetningene for at tilbyderne skal få anbudet. Blant annet skriver de i kravspesifikasjonene at de vil «omprioritere midler fra langstidsdøgnbehandling til korttidsdøgnbehandling». Færre pasienter skal være i institusjon, mens flere skal få poliklinisk behandling, for eksempel ved jevnlige besøk hos lege/behandler, eller ved andre dagtilbud. Institusjonene har heller ikke lenger rett til å reservere seg mot utdeling av medisiner foreskrevet av lege. Tydelige behandlingsmål I en e-postutveksling med Fagbladet skriver Helse Sør-Østs viseadministrerende direktør, Mari Trommald, at pasienten ikke skal måtte avbryte en behandling han eller hun nyter godt av. Hun understreker derimot at pasient og behandler skal sette tydelige behandlingsmål, og at dette skal evalueres individuelt etter et år. Når Fagbladet spør hvordan dette skal settes i verk i praksis, får vi følgende svar: «Vi kjøper en bestemt kapasitet i form av et visst antall plasser over et definert tidsrom. En eventuell forlengelse av et pasientopphold vil derfor ikke utløse en diskusjon om ekstrabetaling, men i praksis si at institusjonen ikke kan benytte plassen til inntak av en ny pasient fra ventelista.» Både Morten Basenau og enhetsleder for Tyrili Kampen, Anita Holmestad, er kritisk til at behandlingsmålene skal defineres i så sterk grad. Problematisk kost/nytteanalyse Sosialøkonom Hans Olav Melberg sier til Fagbladet at det er vanskelig å få en fullstendig oversikt over hva rusmisbruk koster samfunnet. Men noen indikatorer kan være til hjelp. 30 prosent av innsatte i norske fengsler har dommer knyttet til brudd på narkotikalovgivningen. Dette utgjør en kostnad på over en milliard kroner, ifølge Melberg. Her er ikke de som begår lovbrudd for å finansiere rusmisbruk tatt med i beregningen. Det totale tallet er derfor sannsynligvis langt høyere. I gjennomsnitt mottar en rusmisbruker Sosialøkonom Hans Olav Melberg. rundt kroner i året i sosialhjelp. Denne kostnaden kan imidlertid bli høyere når en person blir frisk, fordi hun da kan få rett til for eksempel arbeidslivstiltak, som også er kostbare. I sitt arbeid med doktorgraden om kost/nytteanalyser i rusomsorgen, intervjuet Melberg flere virksomhetsledere. For dem er anbudsprosessene problematiske, fordi det gir dem en veldig kort tidshorisont å jobbe opp mot. Vi skal huske på at i slike institusjoner er tre eller fire år også kort tid. Melberg fremhever også at anbudsprosessene i seg selv er kostbare, og mener at det må tas med i betraktningen. 12 < Fagbladet 1/2008

13 RUSOMSORG TEMA Man merker det på en pasient som nærmer seg grensa for tidsrammen som er bestemt. Han får lyst til å hoppe over etapper, og blir utålmodig i arbeidet, sier Holmestad. Hun er frustrert over det hun opplever som mangel på en felles forståelse mellom behandlere og oppdragsgivere. Det forventes at det skal være en strømlinjeforma veg, men det er det jo ikke. Ofte er det kronglete, og det vet ikke oppdragsgiverne nok om. Man går ikke fra A til Å helt automatisk, sier hun. Om det var slik, hadde vi jo hatt en fasit, skyter Morten inn. Nye opplevelser Det har tatt tid, men han begynner å føle seg trygg nå. Tilhørigheten og fellesskapet kollektivet har gitt ham, har hatt stor betydning. Man får relasjoner som er bygd på andre verdier enn på utsida. I en alder av 38 år har Morten nettopp begynt å føle seg nær rusfrie mennesker. Jeg har oppdaga sider ved meg selv som ikke er spiselige, sier han. Det er likevel ikke mange måneder til Morten skal begynne å forberede seg til et liv utenfor kollektivet. Han skal skape seg en helt ny tilværelse denne gangen uten rus. Strukturen de har mast så mye med her inne, skal jeg klare helt på egen hånd. Men å få seg et liknende nettverk på utsida, det er ikke gjort på en dag. Han er litt usikker. Om noen måneder skal han kanskje være i en egen leilighet. Jeg vet ikke hvordan det skal gå. Men jeg har jo en sikkerhetslinje her, sier han. Ville være trygg Å gjenoppta kontakt med familien er en del av behandlingen. Det var ingen enkel sak for Morten, som fortsatt har begge foreldrene sine og en datter på to og et halvt år. Jeg ville ikke gjøre det før jeg var trygg på at jeg skulle klare det. Når jeg ser at det går den rette vegen, føles det kjempebra. Sønnen på 18 har han ikke hatt kontakt med på veldig lenge, men Morten forsøker ikke å ha dårlig samvittighet for det som har skjedd i fortiden. Alle som bryr seg synes jeg gjør det kjempebra. Jeg føler jeg har kommet et godt stykke, men det er mange utfordringer igjen før jeg kan si med hånda på hjertet at jeg står stødig. Ferdig blir man aldri, man er nødt til å holde fokus hele tida. Men avstanden i tid hjelper. Helse Sør-Øst baserer sine kravspesifikasjoner på et faglig grunnlag som kan være utilstrekkelig. Å bruke såpass mye plass på såkalte randomiserte studier, er en grov forenkling av virkeligheten, sier Edle Ravndal, forsker ved Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirius), og dessuten professor ved seksjon for kliniske rusmiddelproblemer ved Universitetet i Oslo. NMU-rapporten fra 2003, som Helse Sør-Øst baserer seg på i sine kravspesifikasjoner, er en såkalt kunnskapsoppsummering. Her forsøker man å gjøre opp status for den tilgjengelige forskningen på rusfeltet, for dermed å gi en pekepinn på hvilke metoder som viser seg mest effektive i behandlingsøyemed. I rapportens første del settes det blant annet opp et hierarki over hvor stor vekt de ulike forskningsmetodene skal tillegges. Her står randomiserte kontrollerte forsøk oppført som nummer en. Behandling i tomrom? Ravndal har tidligere skrevet to kritiske artikler som tar for seg problemene som oppstår når man på en ubalansert måte forsøker å trekke naturvitenskapelig metode inn på det sosialfaglige feltet. I januar 2007 skrev hun i tidsskriftet Utposten: «Metodikken i RTC (randomiserte kontrollerte forsøk) er opprinnelig laget for Edle Ravndal, forsker ved Statens institutt for rusmiddelforskning. Grov forenkling klinisk laboratorieforskning basert på naturvitenskapelig teori.» I en artikkel i NAT, publisert i 2006, skriver hun at man fra flere studier har lært at «behandling av rusproblemer ikke foregår i et tomrom, hvor kun enkle terapeutiske intervensjoner spiller en rolle, men i et komplekst samspill mellom mange ulike faktorer både i og utenfor selve behandlingen». Generell trend Sosialøkonom Hans Olav Melberg oppfatter at vektleggingen av naturvitenskapelige metoder er et eksempel på en generell trend i det medisinske fagfeltet. Man vil helst bruke randomiserte eksperimenter så mye som mulig. Hadde det vært mulig, ville det også vært det beste, men i praksis fungerer det ikke alltid. Blant annet viser det seg at rundt 30 prosent av rusmisbrukerne ikke ønsker å være med på denne typen forsøk, noe som gjør forsøkenes representativitet tvilsomme. RANDOMISERTE KONTROLLERTE FORSØK To grupper sammenliknes, en eksperiment- og en kontrollgruppe. Gruppene skal være tilfeldig sammensatt (randomisert). Kontrollgruppen får ikke behandling, eller eventuelt placebo, som skal være terapeutisk troverdig. Klienten bør bare ha en lidelse som intervensjonen er rettet mot. Kilde: Edle Ravndal Fagbladet 1/2008 < 13

14 Mange uføre taper Kjell Johansen vil tape kroner i året dersom forslaget til uførestønad blir vedtatt. Forslaget rammer de med offentlig tjenestepensjon hardt. Tekst og foto: TITTI BRUN Kjell Johansen ble uføretrygdet for omkring to år siden. Da hadde han jobbet et halvt år lenger enn legens anbefaling. Han hadde ikke tenkt så mye over hvordan det skulle bli økonomisk, men brukte tommelfingerreglen om at han ville få 66 prosent av sluttlønna. Jeg tenkte bare at jeg får noe sånt som 66 prosent av lønna og så litt mindre skatt, og da skal jeg vel greie det. Nå er jeg redd for framtida, forteller Johansen. Grunnen er de nye endringene i uførestønaden som ligger til behandling i Stortinget. Endrer livsbetingelsene Fagforbundet reagerer kraftig på de foreslåtte endringene. Offentlig ansatte har i all tarifftid godtatt en lavere lønnsvekst for å beholde en bruttoordning som sikrer 66 prosent av sluttlønn hvis du blir ufør. Det er en regel som alle ansatte i offentlig sektor har stolt på dersom helsa svikter. Den nye NOU 2007:4 Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre rokker kraftig ved denne grunnreglen. Dersom forslaget blir vedtatt, rammes alle uføre som har vært ansatt i kommune eller stat eller har offentlig tjenestepensjon både nåværende og kommende uføre. Ny stønad og ny alderspensjon til uføre I NOU 2007:4 foreslås det å beskatte uførestønad på samme måte som arbeidsinntekt. For å få inntekten omtrent lik dagens nivå og kompensere for den økte skatten, skal stønaden via Folketrygden økes til prosent av arbeidsinntekten før uførheten. Men alle de som mottar offentlig pensjon mister den økte stønaden, samtidig som de får økt skatt. Resultatet er et inntektstap på kroner hvert eneste år. Dette rammer både dagens og kommende uføre som mottar en offentlig pensjon (KLP/Statens pensjonskasse o.l.). Rammer barna Johansen og hans ni år gamle sønn vil få drøyt 1000 kroner mindre i måneden å rutte med. Det verste er at det vil gå ut over fritidsaktiviteter og ta bort overskuddet jeg ville gitt yngstegutten, slik jeg kunne gi mine nå voksne barn, sier Johansen. Han er skremt og skuffet over forslaget. Og han var uforberedt på at dette kunne skje. Det gjør det veldig uforutsigbart når så store endringer skal gjelde også for dem som allerede er uføre. Ikke at det hadde forandret så mye, man kan ikke trylle når helsa svikter, sukker han. Store tap Forslaget gir med den ene handa og tar med den andre. Ytelsen justeres opp, for deretter å bli spist opp av økt skatt. Tanken er at uføre skal skattes på lik linje med yrkesaktive. For å veie opp for tap av dagens lave trygdeskatt, skal inntekten (folketrygden) før skatt justeres noe opp. Tanken er at sluttsummen blir noenlunde lik dagens uførepensjon. Men for de som allerede er sikret en inntekt på 66 prosent, blir det bare skatteøkning. Resultatet for 40 prosent av uførepensjonistene blir en kraftig nedgang i inntekt. Over uførepensjonister fra offentlig sektor vil tape kroner hvert år. 14 < Fagbladet 1/2008

15 Ingen løfter Jeg kan ikke komme med konkrete løfter eller løsninger, men vi ser problemene og skjønner godt at Fagforbundet har tatt opp disse konsekvensene. Det sier statssekretær Jan-Erik Støstad i Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) i en kommentar til forslaget til ny beregning av uførestønaden. Han påpeker at LOs høringssvar er et viktig innspill når regjeringen skal konkludere. AID tar sikte på å legge fram saken om ny uførepensjon for Stortinget våren Gjennomført for noen Denne ordningen ble allerede innført i 2004 for alle med tidsavgrenset uførepensjon. Dette har skjedd uten store protester. Sannsynligvis fordi tapet av inntekt blir usynlig når det skjer via skattesedelen akkurat i overgangen fra arbeidsinntekt til pensjon. Hadde dette skjedd med vanlige pensjonister, hadde det blitt et ramaskrik. Fagforbundets leder, Jan Davidsen, reagerer kraftig på dette og har bedt regjeringen om å rydde opp i de uverdige konsekvensene av det nye forslaget så raskt som overhodet mulig. Svekker bruttopensjonsordningen Vi vil behandle innsigelsene samvittighetsfullt før vi legger saken fram for Stortinget. Vi er klar over at det angår svært mange mennesker, sier Støstad. Behandlingen av uførepensjon vil skje parallelt med den videre behandlingen av pensjonsreformen. Støstad vil ikke spekulere i om forslaget er med på å svekke bruttoordningen, og indirekte er et innspill for å tvinge fram en nettopensjonsordning. Vi mener vi trygt kan holde oss til det som står i rapporten, de begrunnelser og konsekvenser som gis der, samt høringssvarene når vi nå går gjennom saken, sier han. RAMMER HARDT: Kjell Johansen må stramme inn enda mer dersom det nye forslaget til uførestønad vedtas. Fagbladet 1/2008 < 15

16 ANGRER IKKE: Det er viktig å si ifra nå. Arbeidslivet blir jo ikke bedre; menneskene blir borte oppi det å tjene penger, sier Bente Gjærdingen Hemmingby. Oppsigelsen er dømt ugyldig. Nå har hun fått drømmejobben. Snakk om vendepunkt. Men jeg syns fortsatt det er uforståelig at det skal være nødvendig å holde på så lenge og så hardt for å få lov til å jobbe. Tekst og foto: TITTI BRUN Etter mange vonde år har livet snudd for Bente Gjærdingen Hemmingby (44). Hun hadde aldri drømt om at hun skulle ende i retten da hun som 20-åring gikk til sin første arbeidsdag på Aker sykehus. Nå over 20 år senere har hun vunnet saken mot sin arbeidsgiver. I slutten av november falt den gledelige dommen. Oppsigelsen er ugyldig fordi arbeidsgivers utreding av Hemmingbys arbeidsevne var mangelfull. Og tre dager før jul fikk hun verdens beste julegave; en spennende stilling med varierte arbeidsoppgaver. Den er midt i blinken for meg. Det er helt uvirkelig. Jeg er så glad. Jeg gleder meg til å gå på en normal jobb og leve en normal hverdag. Jeg håper de blir fornøyd med meg skal bli et godt år, jubler Bente. Gode og vonde år Hemmingby har i årevis kjempet en utmattende kamp for å få fortsette å arbeide på Aker sykehus. Historien 16 < Fagbladet 1/2008

17 «I øyeblikk man føler seg udugelig, hjelper det med galgenhumor.» Bente Gjærdingen Hemmingby begynner i Da begynte hun som ungjente i renholdet. På grunn av rygg- og nakkeproblemer ble hun i 1987 omplassert til barnehagen og fast ansatt som assistent samme år. Der stortrivdes hun i åtte år, og hun fikk etter hvert sitt første barn. Men etter fødselspermisjonen i 1995 ble livet vanskeligere. Årene fram til våren 2000 hadde hun mye fravær knyttet til ryggproblemer, en dødfødsel, en spontanabort og til et kronisk sykt barn. Etter at hun kom tilbake i jobb ble det klart at helsa ikke holdt til å fortsette som barnehageassistent. Jeg vil og kan jobbe Bente ønsket seg over i kontorfaglige stillinger. Som IA-bedrift har Aker sykehus en særskilt plikt til å tilrettelegge arbeid, men de få tiltakene arbeidsgiver satte i gang tok lite hensyn til Hemmingbys særskilte behov. Hvorfor ga du deg ikke og uføretrygdet deg? Jeg vil jobbe. Jeg er for ung. Jeg vil gjøre noe meningsfullt. Jeg er jo glad i å jobbe og glad i mennesker. Dessuten føltes det urettferdig. Det kan jo ikke bare være plass til A4-folk og de som makter å yte 110 prosent hele tiden. Livet er jo ikke sånn, mener Bente. Hun ble sta og tok opp kampen. Heldigvis hadde hun fantastisk støtte fra ektemann, familie og venner. Tøft i retten Bente skjønner at folk gir opp underveis. Hun ble sliten og lei av å måtte kjempe i så mange år, uten å vite utfallet. Det er ingen ulempe å ha mye godt humør. For ting tar tid. Det har vært mange møter og mye rart som må svelges. Det er slitsomt å leve så lenge med så mye usikkerhet. Jeg ble veldig bevisst på små gleder. Og både natur og musikk er balsam. Bente var lykkelig for at hun hadde tillitsvalgte, rådgivere og advokater med seg. De forberedte henne på at rettsforhandlingene ville bli tøffe. De advarte om at alt hun ville få høre i retten hadde hun hørt før men at det ville bli tøft å få alt på en gang. Jeg trodde og håpte hele tiden at det skulle bli en løsning uten rettssak, men sånn gikk det ikke. Jeg var forberedt på at jeg ville bli framstilt verst mulig. Heldigvis vet jeg godt hvem jeg er og hva jeg står for. Dessuten har jeg vært gjennom noen vonde opplevelser som også har gitt styrke. Da jeg sto i vitneboksen, var jeg helt rolig, sier Bente og legger til; jeg er litt stolt av å ha stått løpet ut. Ny begynnelse Det eneste jeg angrer på er at jeg ikke ringte fagforeninga tidligere, i stedet for å slåss alene. Saken tok mange år, først i mai 2006 fikk hun varsel om oppsigelse. Da ringte hun fortvilet til fagforeningen og ba om hjelp. Det er dumt å gå alene på møter med arbeidsgiver. Man trenger profesjonell hjelp fra noen som kan rettigheter og ser muligheter, påpeker Bente. Når enden er god, blir mange ting bedre. Bente er begynt i ny jobb. Og det skal personalavdelingen på Aker ha; når de først hadde en dom mot seg, så forholdt de seg til den på en god måte. Bente Hemmingby gleder seg som et barn til å ta fatt på en ny hverdag. Bare synd man må kjempe så hardt og lenge. < Fagbladet 1/2008 < 17

18 Aker sykehus dømt Inkluderende arbeidsliv er ikke «på lissom». Retten har slått dundrende fast at forsvarlig utredning av arbeidsevne må gjøres, før oppsigelse kan vurderes. «Du blir veldig redd for å virke vrang.» Bente Gjærdingen Hemmingby Dommen er knusende. Aker Universitetssykehus HFs oppsigelse av Bente Gjærdingen Hemmingby er ugyldig. I tillegg til å dekke hennes saksomkostninger, må sykehuset også betale erstatning for å ha utsatt henne for en personlig belasting ut over det vanlige. Vi er utrolig glad for denne dommen. Den vil skape hevd for likende saker. Den er viktig fordi arbeidsgiver får listet opp sine plikter. Dommen er klinkende klar; det nytter ikke bare å late som man har prøvd å tilpasse arbeid eller skaffe alternativt arbeid, fastslår Per Kristian Nyhus, tillitsvalgt i Fagforbundet Aker Universitetssykehus. Arbeidsfør Hemmingby ble sagt opp i mai Arbeidsgiver påsto at hun hadde nedsatt funksjonsevne på grunn av rygg- og nakkeproblemer og at tilrettelegging av arbeid var umulig. Hennes arbeidsevne er underveis i prosessen utredet via Nav og med visse tilpasninger anslått til 100 prosent. Nå slår dommen fast at uten en forsvarlig utredning av arbeidsevnen kan ikke arbeidsgiver gjøre en reell vurdering i forhold til omplassering: «Aker har ikke i tilstrekkelig grad ført bevis for at det er foretatt en tilstrekklig vurdering av Hemmingbys arbeidsevne.» Gå aldri alene Nyhus var den som tok telefonen da Hemmingby i mai 2005, fortvilet ringte og ba om hjelp fra den lokale fagforeningen. Da hadde hun til fått varsel om oppsigelse, og på grunn av 17.-maihelg hadde hun bare et par dager til å søke hjelp før møtet med arbeidsgiver. Siden den gang har Nyhus møtt sammen med henne på alle møter, både hos arbeidsgiver, i rettsmeklingen og i Oslo tingrett. Det er veldig viktig ikke å møte alene på slike saker. Begge parter trenger vitner, og det er viktig at de skriftlige referatene blir korrekte, sier Nyhus. Underveis ble også Fagforbundets kompetansesenter for Østlandet og LO-advokat koplet inn. Disse tre har stått sammen med Hemmingby i de to og et halvt årene saken har tatt for å få en endelig dom. Aker Universitetssykehus har bestemt seg for ikke å anke. Personlig belastning Dette er en av svært få dommer i forhold til arbeidsmiljøloven og IA-avtalens krav til arbeidsgiver om å tilrettelegge arbeidet. Disse sakene trekker ofte ut og er svært belastende for de ansatte, og det er få som orker å kjøre dem helt til doms. Vi trodde aldri at det skulle gå så langt, men når vi måtte og når vi vant, så er denne dommen et gode for andre ansatte som kommer i en så vanskelig situasjon. Denne saken vil kanskje gi andre mot og styrke til å stå på for å få bruke sin arbeidsevne, påpeker Nyhus. 18 < Fagbladet 1/2008

19 Bestill næringsdrikker og kosttillegg sammen med din vanlige matgrossistordre! TINE har nå salgsansvaret på alle Novartis-produktene og kan bestilles gjennom din grossist. Spørsmål om Novartis produktene? Ring (kl ) -en del av Nestlé Fagbladet 1/2008 < 19

20 PORTRETTET

PÅ ANBUD NARKOMANE SIDE 8. Offentlig uføre taper 14 Tre argumenter for høyere skatt 39 Digital kreativitet 30 Historisk deltidsseier 54

PÅ ANBUD NARKOMANE SIDE 8. Offentlig uføre taper 14 Tre argumenter for høyere skatt 39 Digital kreativitet 30 Historisk deltidsseier 54 Forsidefoto: Erik M. Sundt < SEKSJON KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST For medlemmer i Fagforbundet < Nr. 1 januar 2008 NARKOMANE PÅ ANBUD SIDE 8 Offentlig uføre taper 14 Tre argumenter for høyere skatt 39 Digital

Detaljer

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Ulike måter å tenke på Rett til arbeid eller rett til verdig liv hvis ikke det er mulig (arbeid eller

Detaljer

Inntektspolitisk uttalelse 2008

Inntektspolitisk uttalelse 2008 Inntektspolitisk uttalelse 2008 Unio krever at: AFP videreføres som en like god ordning som i dag. Gode offentlige tjenestepensjoner sikres, herunder videreføring av dagens særaldersgrenser og bruttoordningene

Detaljer

Uføretrygd. 1.Ikke lenger pensjonistskatt 2.Ikke lenger barnetillegg 3.Ikke lenger opptjening til 67 år 4.Rammes av levealderjustering

Uføretrygd. 1.Ikke lenger pensjonistskatt 2.Ikke lenger barnetillegg 3.Ikke lenger opptjening til 67 år 4.Rammes av levealderjustering Uføretrygd 1.Ikke lenger pensjonistskatt 2.Ikke lenger barnetillegg 3.Ikke lenger opptjening til 67 år 4.Rammes av levealderjustering Fra leger til NAV I dag spiller legens vurdering en sentral rolle

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn:

Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn: Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn: Notodden voksenopplæring 2006 1 Velferdsstaten Rettigheter og plikter Det norske samfunnet er et velferdssamfunn. Samfunnet er avhengig av at alle bidrar med

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om privatisering - lærerveiledning K O M M U N E V A L G E T 2 0 1 1 FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Privatisering Velkommen til et kort kurs som tar for seg konkurranseutsetting

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk

VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk SAKSUTREDNING: Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk SAMMENDRAG Alle foretakene

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Ny offentlig uførepensjon

Ny offentlig uførepensjon Notat 4:2012 Stein Stugu Ny offentlig uførepensjon Samordning med ny uføretrygd noen momenter Om notatet Notatet er skrevet etter avtale med Forsvar offentlig pensjon (FOP) for å få fram viktige momenter

Detaljer

Uførepensjon og AFP - en refleksjon. Knut Dyre Haug

Uførepensjon og AFP - en refleksjon. Knut Dyre Haug Uførepensjon og AFP - en refleksjon Knut Dyre Haug AFP og UP -? Litt rar problemstilling? AFP er ikke alene i ledelsens makt, slik en beslutning om UP er Allikevel: bedriftene har en begrenset mengde penger

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole: Migrene Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2011 Elektronisk utgave 2011 Elektronisk tilrettelegging: RenessanseMedia

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om pensjon - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Pensjon Offentlig tjenestepensjon versus private pensjoner Dette er et ti minutters kurs om et vanskelig tema.

Detaljer

Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring

Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring Det handler om velferden Det er direkte urimelig når tilhengerne av privatisering hevder at vi i NTL bare tenker på våre egne interesser

Detaljer

124/08 HØRING - NOU 2008:6 LØNN OG KJØNN MELLOM KVINNER OG MENN

124/08 HØRING - NOU 2008:6 LØNN OG KJØNN MELLOM KVINNER OG MENN 124/08 HØRING - NOU 2008:6 LØNN OG KJØNN MELLOM KVINNER OG MENN Formannskapet behandlet i møte 19.08.2008 Formannskapet vedtak: Som en del av den offentlige sektor, er vår høringsuttalelse selvsagt preget

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Veileder Randi Nermo Leer, Prima AS. E-post: randi.leer@prima-as.no

Veileder Randi Nermo Leer, Prima AS. E-post: randi.leer@prima-as.no «NY JOBB!» Veileder Randi Nermo Leer, Prima AS E-post: randi.leer@prima-as.no Prima AS er en attføringsbedrift i Trondheim og ble stiftet i 1992. Den eies av Trondheim kommune med andelen 60% og Trondheim

Detaljer

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne Historisk sett var arbeidsforhold et kontraktsforhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, hvor arbeidstakers

Detaljer

VALG 2011. Bruk stemmeretten

VALG 2011. Bruk stemmeretten VALG 2011 Bruk stemmeretten LO har over 870 000 medlemmer. LO-medlemmenes stemmer ble også i 2009 et viktig bidrag til en fortsatt rødgrønn regjering utgått fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Foran LO-kongressen

Detaljer

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg.

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg. Vår ref.: Dato: 12/1551 07.10.2013 Sammendrag Saksnummer: 12/1551 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 Dato for uttalelse: 22. mars 2013 Klager mener at manglende jobbforespørsler fra bemanningsselskapet

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om hele, faste stillinger - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Hele faste stillinger Dette er et ti minutters kaffekurs med tema hele faste stillinger. Først

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Faksimile av forsiden. Rapport fra Uførepensjonsutvalget Pensjonsforum 4. juni 2007

Faksimile av forsiden. Rapport fra Uførepensjonsutvalget Pensjonsforum 4. juni 2007 Faksimile av forsiden Rapport fra Uførepensjonsutvalget Pensjonsforum 4. juni 2007 1 Disposisjon Uføreytelse Beregningsmodell Tildelingsregler Alderspensjon til uføre Pensjonsgap: Nivået på alderspensjonen

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Stortingets spørretime 15.4.2015

Stortingets spørretime 15.4.2015 Stortingets spørretime 15.4.2015 Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:40:34]: Regjeringen har hatt ett svar på alle utfordringer i offentlig sektor. Det er sammenslåinger og sentralisering. Jan Tore Sanner

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2008. Fra Hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Fredag 4. april 2008 kl. 0930 1 1. ØKONOMISK RAMMER HOVEDOPPGJØRET 2008 KRAV 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

Ny uføretrygd i folketrygden mulige konsekvenser for tjenestepensjon

Ny uføretrygd i folketrygden mulige konsekvenser for tjenestepensjon Ny uføretrygd i folketrygden mulige konsekvenser for tjenestepensjon Roar Bergan, Aktuarforeningen 29. november 2012 1 Mange på trygd 700 600 500 400 300 200 100 0 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 1998 2000

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om likelønn - avlønning av foreldreveiledere

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om likelønn - avlønning av foreldreveiledere Anonymisert versjon av uttalelse i sak om likelønn - avlønning av foreldreveiledere Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A av 30. juni 2008. A har lavere lønn enn en mannlig kollega

Detaljer

Likelønnskommisjonen www.likelonn.no. Anne Enger

Likelønnskommisjonen www.likelonn.no. Anne Enger Likelønnskommisjonen www.likelonn.no Anne Enger Hva er likelønn? Likelønn handler om rettferdighet og økonomi Likelønn betyr at lønn fastsettes på samme måte for kvinner som for menn Betyr ikke lik lønn

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

KVALIFISERINGSPROGRAMMET

KVALIFISERINGSPROGRAMMET KVALIFISERINGSPROGRAMMET Hvert år kommer mange i jobb takket være deltakelse i Kvalifiseringsprogrammet. Er det din tur nå? Eller kjenner du noen andre dette kan være aktuelt for? Ønsker du å komme i arbeid,

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Risiko og inkludering Hvordan lykkes med å få arbeidsgivere til å ansette personer med nedsatt funksjonsevne?

Risiko og inkludering Hvordan lykkes med å få arbeidsgivere til å ansette personer med nedsatt funksjonsevne? Risiko og inkludering Hvordan lykkes med å få arbeidsgivere til å ansette personer med nedsatt funksjonsevne? Difi 29.11.12 Eivind Falkum www.afi.no Arbeidsforskningsinstituttet AS, 2011 Forfatter/Author

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF)

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) MANIFEST 2012-2016 Tilbake til livet Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund (AEF) AEF, Torggata 1, 0181 Oslo 23 21 45 78 (23 21 45

Detaljer

MYE Å MISTE. Bestill bøker i dag! 1 eks: 99,- 10 eks: 89,- 50 eks: 79,- 100 eks: 69,- 250 eks: 59,- 500 eks: 55,-

MYE Å MISTE. Bestill bøker i dag! 1 eks: 99,- 10 eks: 89,- 50 eks: 79,- 100 eks: 69,- 250 eks: 59,- 500 eks: 55,- MYE Å MISTE Offentlig sektors tjenestepensjon Tariffoppgjøret 2009 Bestill bøker i dag! 1 eks: 99,- 10 eks: 89,- 50 eks: 79,- 100 eks: 69,- 250 eks: 59,- 500 eks: 55,- Skriv til post@manifest.no www.manifest.no

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Uttalelse i klagesak - påstand om diskriminering på grunn av graviditet ved ansettelse

Uttalelse i klagesak - påstand om diskriminering på grunn av graviditet ved ansettelse Vår ref.: Dato: 11/2288-19 01.08.2012 Uttalelse i klagesak - påstand om diskriminering på grunn av graviditet ved ansettelse Sakens bakgrunn Barneverntjenesten i en kommune lyste høsten 2011 ut en fast

Detaljer

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner! (og menn)

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner! (og menn) Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner! (og menn) Ingjerd Hovdenakk, sekretariatssjef i Unio Kvinner på tvers Oslo, 20. september 2009 www.unio.no 1 Unios krav Unio støtter ikke en omlegging av uføreordningen

Detaljer

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Antall henvendelser Antallet registrerte henvendelser i løpet av 2015 er ca. 300. Det er et gjennomsnitt på ca. 25 i måneden (stengt i juli). Dette er en økning fra

Detaljer

Fossumkollektivet. Et godt sted å ha det vanskelig

Fossumkollektivet. Et godt sted å ha det vanskelig Fossumkollektivet Et godt sted å ha det vanskelig Fri fra avhengighet Mange med et rusproblem tror de er et problem. Slik er det ikke. De har et problem og det kan løses. Rusen starter for mange som en

Detaljer

Notat 2010-020. Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder

Notat 2010-020. Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder Notat 2010-020 Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder Econ-notat nr. 2010-020, Prosjekt nr. 5ZH20141.10.12 EBO /mja, HHA 7. januar 2010 Offentlig Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder

Detaljer

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV Yrkesveiledning Å velge yrke kan være vanskelig for alle, men en ekstra utfordring når man har en kronisk sykdom som medfødt hjertefeil å ta hensyn til. Her får du litt informasjon som kan være nyttig

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

MØTEINNKALLING. Partssammensatt utvalg

MØTEINNKALLING. Partssammensatt utvalg 18.01.2016 kl. 18:0016/00034 Formannskapssalen 18.01.2016Partssammensatt utvalg MØTEINNKALLING Dato: 18.01.2016 kl. 18:00 Sted: Formannskapssalen Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken

Detaljer

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det 1 Ordfører Det er alltid spesielt når et nytt kommunestyre skal debattere årsbudsjett og økonomi og handlingsplan for første gang. Mange av føringene er lagt fra forrige kommunestyre og den representant

Detaljer

Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju.

Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju. Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju. En professor ble ikke innkalt til intervju til en stilling han hevdes vel kvalifisert for. Den klagende part mistenker at han ikke ble objektivt

Detaljer

Brukernes møte med NAV. Gjennomgang av NAV Delrapport fra ekspertgruppe 15.09.14

Brukernes møte med NAV. Gjennomgang av NAV Delrapport fra ekspertgruppe 15.09.14 Brukernes møte med NAV Gjennomgang av NAV Delrapport fra ekspertgruppe 15.09.14 Innspill fra brukerne 04.12.2014 ekspertgruppe- gjennomgang av NAV 2 Formål og tidsplan Ekspertgruppen skal vurdere hvordan

Detaljer

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud Sosial- og helseavdelingen Kommunene i Aust-Agder Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2014/378 / FMAAKRK 28.05.2014. Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om

Detaljer

«KS-timen» HMS- samarbeidsforum. Molde 12-13 juni 2012 Siri Klevstrand

«KS-timen» HMS- samarbeidsforum. Molde 12-13 juni 2012 Siri Klevstrand «KS-timen» HMS- samarbeidsforum Molde 12-13 juni 2012 Siri Klevstrand Oppfølging Arbeidsmiljømeldingen FoU om anskaffelser og sosial dumping Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt Aktuelle saker Meld. St.

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være.

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. REPORTASJEN NYGÅRDSPARKEN må flytte Drømmer fra parken Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. Tekst: Elise Kruse Foto: Jan

Detaljer

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009.

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009. Tale til velferdskonferansen 2. mars Velkommen til velferdskonferansen 2009. Det er en stor glede å kunne ønske velkommen til dette arrangementet. Velferdskonferansen og For Velferdsstaten har etter hvert

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Privatisering Handlingsprogrammet om privatisering Trygge, godt kvalifiserte og motiverte offentlig ansatte gir de beste tjenestene Privatisering, konkurranseutsetting og

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

ER DET RART DET KAN VÆRE

ER DET RART DET KAN VÆRE ER DET RART DET KAN VÆRE UTFORDRENDE? 1 Foreldre med tidligere problematisk forhold til rusmidler, og erfaringer med foreldrerollen Konferansen Leva livet, Trondheim 5. juni 2013 Unni.kristiansen@hint.no

Detaljer

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON Forslag nr. 55: Administrasjonen foreslår: I kommende Landsmøteperiode skal det velges 9 politisk valgte i forbundet. Begrunnelse: Etter forrige Landsmøte var det 11 politisk valgte i NNN. Dette var en

Detaljer

Saksframlegg Vår dato 12.05.2014

Saksframlegg Vår dato 12.05.2014 Vår saksbehandler Dag Odnes, tlf. 23 06 31 19 Saksframlegg Vår dato 12.05.2014 Vår referanse 14/195-4 / FF - 460 Til: Forbundsstyret Fra: Forbundsledelsen Økonomisk og politisk rapport april 2014 NAV publiserer

Detaljer

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007)

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Statssekretær Laila Gustavsen Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Norge Konferanse - Haldin í Gullhömrum,

Detaljer

Sykefraværet IA, NAV og legene

Sykefraværet IA, NAV og legene Sykefraværet IA, NAV og legene Politisk rådgiver Liv Tørres Mo i Rana 5. mai 2011 Antall årsverk med en helserelatert ytelse og andel av befolkningen 600 600 18 500 500 16 Legemeldt sykefravær 14 400 400

Detaljer

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012 Uførepensjon Hvordan sikre like gode uføreordninger som i dag? viktige momenter. Hvordan forsvare gode ytelsesordninger hvorfor er det press på ordningene? Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no 1 2 Velkommen som tillitsvalgt Gratulerer! Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet. Å være tillitsvalgt i Utdanningsforbundet

Detaljer

10.01.2014. Hovedoppgjøret 2014. Hovedoppgjøret 2014. LOs overordnede tariffpolitikk

10.01.2014. Hovedoppgjøret 2014. Hovedoppgjøret 2014. LOs overordnede tariffpolitikk FELLESORGANISASJONEN Hovedoppgjøret 2014 Hovedoppgjøret 2014 Høsten 2013 - Avdelingenes representantskap behandler innspill jf. debattheftet. 31. oktober - Frist for innspill fra avdelingene 9. desember

Detaljer

Uførereformen og kvinnene

Uførereformen og kvinnene Uførereformen og kvinnene Uførepensjon hvor står kampen? Hvordan styrke minoritetskvinners rettigheter? Uføreproposisjonen med kvinneblikk Velferd- og migrasjonsutvalget 1 Prop. 130 L -uførereformen Tiltaket

Detaljer

Lett lest Valg-brosjyre 2011

Lett lest Valg-brosjyre 2011 Valg-brosjyre 2011 for partier i Bærum side 1 Lett lest Valg-brosjyre 2011 Side 1 Valg-brosjyre 2011 for partier i Bærum side 2 FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Konvensjonen

Detaljer

Før du bestemmer deg...

Før du bestemmer deg... Før du bestemmer deg... Enklere før? Det var kanskje enklere før. Pensjonsalderen var 67 år. Det ga ikke så mye frihet, men heller ikke så mange valg. Så kom AFP, og nå kommer pensjonsreformen. Fra 2011

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Problemstilling og hensikt Hvilken betydning har deltagelsen i Inn

Detaljer

REVIDERT SENIORPOLITISK PLAN. For Balsfjord kommune

REVIDERT SENIORPOLITISK PLAN. For Balsfjord kommune REVIDERT SENIORPOLITISK PLAN For Balsfjord kommune Revideres k-styre 11.12.13 Virkning fra 1.1.14 1. Innledning Med tanke på en sterk økning i antall eldre og framtidige arbeidskraftbehov, er det fra svært

Detaljer

Sør Odal R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker. Deres ref:

Sør Odal R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker. Deres ref: Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 02.12.2015 Deres ref: Sør Odal Vår ref: Gunn Kari Skavhaug Arve Østgaard INNLEDNING Undersøkelsen

Detaljer

Konsekvenser av pensjonsreformen

Konsekvenser av pensjonsreformen Konsekvenser av pensjonsreformen SET-konferansen 2013 29. oktober 2013 Ole Christian Lien Arbeids- og velferdsdirektoratet ole.christian.lien@nav.no Agenda Fleksibiliteten i pensjonsreformen Generelt om

Detaljer

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE I DAG OG I MORGEN av Liv Heløe Scene for mann og kvinne Manuset finnes til utlån på NSKI I DAG OG I MORGEN er et stykke som handler om Inge og Barbro som er et par, bosatt på en øy et sted i Norge. Inge

Detaljer

Assistent - barnehage - oppsigelse - nedsatt funksjonsevne - anonymisert uttalelse

Assistent - barnehage - oppsigelse - nedsatt funksjonsevne - anonymisert uttalelse NOTAT Vår ref. 11/53-15 /SF-471, SF-514.6, SF-711, SF-821, SF-826, SF-902 / Dato: 07.11.2011 Assistent - barnehage - oppsigelse - nedsatt funksjonsevne - anonymisert uttalelse OMBUDETS UTTALELSE: SAKENS

Detaljer

Ot.prp. nr. 27 ( )

Ot.prp. nr. 27 ( ) Ot.prp. nr. 27 (2001-2002) Om lov om endringer i folketrygdloven (økning av folketrygdens barnetillegg m.m.) Tilråding fra Sosial- og helsedepartementet av 23. november 2001, godkjent i statsråd samme

Detaljer

HÅNDTERING AV SYKMELDTE fra tilretteleggingsplikt til oppsigelse

HÅNDTERING AV SYKMELDTE fra tilretteleggingsplikt til oppsigelse HÅNDTERING AV SYKMELDTE fra tilretteleggingsplikt til oppsigelse Advokat Kari Bergeius Andersen kari@sbdl.no 2 Dagens spørsmål: Hvor langt går denne tilretteleggingsplikten, ut over å avholde dialogmøter

Detaljer

Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF

Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF 1 GENERELT OM ATTFØRINGS- OG SYKEFRAVÆRSARBEID 1.1 Målsetting Det skal så langt som mulig, legges til rette for at ansatte skal kunne beholde sitt

Detaljer

Press mot offentlig tjenestepensjon

Press mot offentlig tjenestepensjon Notat 5:2014 Stein Stugu Press mot offentlig tjenestepensjon Innledning 1. Regnskapsreglene legger press på offentlig tjenestepensjon, spesielt i privatisert og fristilt virksomhet. 2. Er påstått kostnadsvekst

Detaljer

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan For deg som er arbeidsgiver Innhold Eksempel - Tilrettelegging ved K-team Konkrete tiltak for din arbeidsplass Eksempel - Tilrettelegging ved Kontorvarehuset Eksempler

Detaljer

VEDTAK NR 09/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag 31. januar 2013.

VEDTAK NR 09/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag 31. januar 2013. Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 05.03.2013 Ref. nr.: 12/26721 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 09/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag

Detaljer

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013

Detaljer

Hvis det er slik at det landes torsk verd 300 millioner mer i året enn det som blir registrert, har vi flere problem:

Hvis det er slik at det landes torsk verd 300 millioner mer i året enn det som blir registrert, har vi flere problem: Fylkesråd for plan og økonomi Beate Bø Nilsen Orientering om svart økonomi Narvik, 07. april 2014 Fylkesordfører, fylkesting! I dag skal jeg snakke om et tema hele fylkestinget, samtlige partier og representanter

Detaljer

Halve sjukefraværet har sosiale årsaker. Vi vet det men liker det ikke. Bodø 281014 Rolf Rønning

Halve sjukefraværet har sosiale årsaker. Vi vet det men liker det ikke. Bodø 281014 Rolf Rønning Halve sjukefraværet har sosiale årsaker. Vi vet det men liker det ikke Bodø 281014 Rolf Rønning SOFAC-prosjektet: Social factors contributing to sickness absence Utgangspunkt: Den biomedisinske modellen

Detaljer

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Startpunktet Høye oljepriser ga oss høy aktivitet i oljesektoren, store inntekter til staten og ekspansiv finanspolitikk Finanskrisa ga

Detaljer

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9. Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.2012 Fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet i Møre og Romsdal vedtok å fremme

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Innkalling Utvalg: Administrasjonsutvalget Møtedato: 10.11.2014 Møtested:

Detaljer

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene 26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene Utfordringene 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000 utmeldte (uføre, aap etc.) 220 000 påmeldte (kombinerer arbeid

Detaljer