Erfaringer med bruk av avløpsslam

Transkript

1 Erfaringer med bruk av avløpsslam på grøntarealer Aquateam - Norsk vannteknologisk senter A/S Rapport nr: Prosjekt nr: O Prosjektleder: Siv.ing. Kjell Terje Nedland Medarbeider: Siv.ing. Bjarne Paulsrud Dato: Side 1 : 62 Rapport nr: Versjon: 2

2 aquateam RAPPORT Postboks 6875 Rodeløkka Rapportnummer: Oslo Tilgjengelighet: Åpen Telefon: Telefaks: Rapportens tittel Eksempler på bruk av avløpsslam på grøntarealer Forfatter(e) sign. Dato Antall sider og bilag 62 sider inklusive 3 vedlegg Ansv. sign. Kjell Terje Nedland Bjarne Paulsrud Prosjektnummer O Oppdragsgiver NORVAR Oppdr.givers ref. Steinar Nybruket På oppdrag fra Norsk VA-verkforening (NORVAR) og med støtte fra ORIO-prosjektet er det laget en eksempelsamling for anleggsgartnere, landskapsarkitekter og andre som ønsker å bruke avløpsslam på grøntarealer. Eksempelsamlingen er bygd opp slik at det første er beskrevet fordeler ved å bruke slam på grøntarealer. Deretter beskrives aktuelle bruksområder for slam med eksempler (kapittel 3). I kapittel 4 er de to hovedbruksmåtene for slam på grøntarealer beskrevet. Lovverket på området er omtalt i detalj i kapittel 4. Kapittel 5 beskriver de forskjellige slamtypene som produseres i Norge, og deres potensielle bruksområder. Det er tatt med noen regneeksempler i vedlegg 1 for å lette arbeidet med å beregne hvor mye slam som kan legges ut innenfor gjeldende regelverk. En oversikt over hvilke renseanlegg og slambehandlingsanlegg som produserer de ulike slamtypene, er vist i vedlegg 2. Vedlegg 3 viser referanser til anlegg hvor slam er brukt på grøntarealer. Det er også inkludert en referanseliste hvor det kan hentes mer informasjon om bruk av slam på grøntarealer. Mer informasjon om avløpsslam kan hentes på NORVARs hjemmeside (bl.a. en kunnskapsdatabase for bruk av slam i jordbruket) eller ORIOs hjemmeside (bl.a. en database for bruk av slam til forskjellige formål). Eksempler Avløpsslam Bruk Grøntarealer Regelverk Stikkord - norsk Stikkord - engelsk Case studies Sewage sludge Use Green areas Regulations Dato: Side 2 : 62 Rapport nr: Versjon: 2

3 Ordforklaring til en del slambaserte ord Aerob slamstabilisering: Mikrobiell prosess for omdanning av organisk stoff i slam til stabile forbindelser ved tilførsel av oksygen (lufting). Anaerob slamstabilisering: Mikrobiell prosess for omdanning av organisk stoff i slam til stabile forbindelser uten tilførsel av oksygen. Anaerobt stabilisert og tørket slam (slamtype 1): Slam som har gjennomgått anaerob slamstabilisering, avvanning og tørking slik at tørrstoffinnholdet er over 85 %. (Tørket slam fra VEAS har lavere tørrstoffinnhold). Foreligger som granulat eller pellets. Avløpsslam: Slam fra avløpsrenseanlegg. Avvannet slam: Slam som har blitt behandlet slik at det oppnår en volumreduksjon ved fjerning av en del av vanninnholdet. Avvannet slam ligger i haug og inneholder normalt fra 20 til 40 % tørrstoff (60 til 80 % vann). Biologisk slam: Slam fra biologiske renseprosesser (levende og døde mikroorganismer). Fellingskjemikalier: Kjemikalie (normalt jern- eller aluminiumsalter, eller kalk) for koagulering og flokkulering (kjemisk felling) av avløpsvann. Hygienisering: Behandling som har som hovedmål å redusere faren for overføring av smittestoffer til mennesker, dyr eller planter ved disponering eller annen håndtering av det organiske materialet. Hygienisert og anaerobt stabilisert slam (slamtype 4): Avvannet slam som før avvanningen har blitt utsatt for høy temperatur (minst 60 C i 4 timer i aerob, termofil forbehandling eller pasteurisering) og blitt anaerobt stabilisert i råtnetank. Kalkbehandlet slam (slamtype 3): Avvannet slam som er tilsatt brent kalk i slike mengder at temperaturen i slammet har økt til over 55 C og holdt dette nivået i minst to timer. Langtidslagret slam (slamtype 6): Avvannet råslam som har ligget i haug i minst 3 år. Mesofil: Temperaturområde mellom 20 og 40 C Pasteurisering: Oppvarming til 70 C i minst 30 minutter. Råslam: Slam som ikke er stabilisert og/eller hygienisert. Septikslam: Slam fra slamavskiller eller septiktank som har gjennomgått en ufullstendig anaerob nedbrytning. Slamkompost (slamtype 2): Stabilisert materiale som er dannet ved en aerob biologisk nedbrytning av organisk stoff i slam og tilsatsmateriale ved høyt tørrstoffinnhold (30-50 %). Stabilisering: Behandling som har som hovedmål å redusere luktulempene ved disponering av det organiske materiale. Termofil: Høyt temperaturområde (over 40 C). Termisk hydrolyse: Spalting av visse salter i ioner ved høy temperatur og høyt trykk. Våtkompostering: Aerob biologisk nedbrytning av organisk stoff ved lavt tørrstoffinnhold (3 5 %). Våtkompostert slam (slamtype 5): Avvannet slam som før avvanningen har blitt våtkompostert ved minst 50 C i 23 timer. Dato: Side 3 : 62 Rapport nr: Versjon: 2

4 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Bakgrunn for utarbeidelse av eksempelsamlingen Oppbygging av eksempelsamlingen Hva kan oppnås ved å bruke avløpsslam på grøntarealer? Aktuelle bruksområder Bruk av avløpsslam i veianlegg Erosjonssikring av skjæringer/fyllinger Parkanlegg langs hovedveier, i rundkjøringer og ved fotgjengerunderganger Til støyvoller og trafikksikringstiltak Bruk av avløpsslam til parkanlegg Næringsparker og industriområder Offentlige parker Boligområder Bruk av avløpsslam på idrettsanlegg Golfbaner Fotballbaner Hoppbakker og alpinanlegg Bruk av avløpsslam til å dekke landskapssår Nedlagte massetak Skrotsteinsfyllinger Gruveområder Bruk av avløpsslam til dyrking av planter Bruk av avløpsslam i ferdigplenproduksjon og til torvtak Bruksmåter for avløpsslam på grøntarealer Bruk av avløpsslam i jordblandinger Innblanding i stedegne masser Regelverk Forskrift om gjødselvarer m.v. av organisk opphav Landbrukets forvaltningspraksis for jordblandinger Forskjellige slamtyper og deres mulige bruksområder Generelt Innhold av organisk stoff og nitrogen Innhold av fosfor Innhold av kalium C/N-forhold Anaerobt stabilisert og tørket slam (slamtype 1) Slamkompost (slamtype 2) Kalkbehandlet slam (slamtype 3) Hygienisert og anaerobt stabilisert slam (slamtype 4) Våtkompostert slam (slamtype 5) Langtidslagret slam (slamtype 6) Referanser...43 Vedlegg 1. Regneeksempler for beregning av tillatt mengde avløpsslam spredt på grøntarealer...45 Vedlegg 2. Oversikt over renseanlegg / slambehandlingsanlegg som har slamtyper som egner seg til bruk på grøntarealer...50 Vedlegg 3. Eksempler på steder hvor avløpsslam er brukt på grønt-arealer...59 Dato: Side 4 : 62 Rapport nr: Versjon: 2

5 1. Innledning 1.1. Bakgrunn for utarbeidelse av eksempelsamlingen Denne eksempelsamlingen er laget av Aquateam Norsk vannteknologisk senter AS på oppdrag fra Norsk VA-verkforening (NORVAR) som et ledd i arbeidet med å spre informasjon om bruk av avløpsslam på grøntarealer og veianlegg til anleggsgartnere, landskapsarkitekter og andre aktuelle aktører som arbeider med grøntanlegg. Hensikten med eksempelsamlingen er at avløpsslam i større grad skal tas i bruk på grøntanlegg der det i dag brukes jordprodukter med liten næringsverdi, dårlig evne til å holde på fuktighet og lite organisk stoff. Avløpsslam kan bedre kvaliteten på jordmasser og grøntanlegg generelt. Erfaringer fra anlegg der avløpsslam er brukt, viser at grøntanleggssektoren og avløpsbransjen har sammenfallende interesser i at slam av god kvalitet i større grad benyttes. Det produseres ca tonn avvannet avløpsslam i Norge i dag. Ca. 2/3 av dette brukes i jordbruket eller på grøntarealer. Avløpsslammet inneholder mye næringsstoffer som er nyttige for planter i jordbruk eller på grøntarealer, men som er en miljøtrussel dersom de lekker ut i vassdrag. Det er derfor viktig at vi får til en resirkulering av ressursene i avløpslammet, slik at vi får et kretsløp av næringsstoffene i en bærekraftig utvikling. NORVAR har fått støtte av ORIO programmet, Organiske restprodukter ressurser i omløp, til å utarbeide denne eksempelsamlingen. Den er laget av siv.ing. Kjell Terje Nedland, Aquateam AS, mens siv.ing. Bjarne Paulsrud, Aquateam AS har stått for kvalitetssikring. Prosjektleder hos NORVAR har vært siv.ing. Steinar Nybruket. Forskerne Åsmund Asdal og Arne Sæbø fra Planteforsk og Trond Knapp Haraldsen fra Jordforsk har gitt nyttige kommentarer som er innarbeidet i eksempelsamlingen Oppbygging av eksempelsamlingen Eksempelsamlingen er bygd opp slik at det først er beskrevet fordeler ved å bruke slam på grøntarealer. Deretter beskrives aktuelle bruksområder for slam med eksempler (kapittel 3). I kapittel 4 er de to hovedbruksmåtene for slam på grøntarealer beskrevet. Lovverket på området er omtalt i detalj i kapittel 4. Kapittel 5 beskriver de forskjellige slamtypene som produseres i Norge, og deres potensielle bruksområder. Det er tatt med noen regneeksempler i vedlegg 1 for å lette arbeidet med å beregne hvor mye slam som kan legges ut innenfor gjeldende regelverk. En oversikt over hvilke renseanlegg og slambehandlingsanlegg som produserer de ulike slamtypene, er vist i vedlegg 2. Vedlegg 3 viser referanser til anlegg hvor slam er brukt på grøntarealer. Det er også inkludert en referanseliste hvor det kan hentes mer informasjon om bruk av slam på grøntarealer. Mer informasjon om avløpsslam kan hentes på NORVARs hjemmeside (bl.a. en kunnskapsdatabase for bruk av slam i jordbruket) eller ORIOs hjemmeside (bl.a. en database for bruk av slam til forskjellige formål). Dato: Side 5 : 62 Rapport nr: Versjon: 2

6 2. Hva kan oppnås ved å bruke avløpsslam på grøntarealer? I avløpsslam er det næringsstoffer som plantene trenger. Disse blir frigitt litt etter hvert, slik at plantene får tilført næringsstoffene over tid. Alt avløpsslam som produseres i Norge i dag, skal være stabilisert og hygienisert, dvs. at det er luktsvakt og ikke inneholder sykdomsfremkallende bakterier eller planteskadegjørere. Brukt riktig vil avløpsslam kunne gi næringen plantene trenger, sørge for en god jordstruktur og gi en tørkesterk jord. Jordblandinger laget med hygienisert og stabilisert avløpsslam og kjente tilslagsmaterialer har følgende fordelaktige egenskaper (Skaug & Nedland, 1994): Jordblandinger uten stein og ugress. Med kjente tilslagsmaterialer vil en kunne få et steinfritt og ugressfritt jordprodukt (hvis det ikke har kommet frøugress til under lagring) Tørkesterke jordblandinger. Slammet gir en jordblanding med god evne til å holde på vann. Jordblandinger med god struktur. Slammet virker forbedrende på jordstrukturen, noe som kommer plantene til gode. Jordblandinger med næringsreserve. Slammet gir jorda næringsreserver. Hvor raskt næringsreservene frigis til plantene, og hvor raskt de brukes opp, vil variere fra slamtype til slamtype. Hvor mye tilleggsgjødsling som trengs avhenger av plantevalg, jordtype og næringsinnhold i slammet. Ved å blande avløpsslam direkte inn i jorda på stedet vil man kunne oppnå de samme fordeler som ved bruk av ferdige jordblandinger med avløpsslam. I denne eksempelsamlingen er det referert til maksimale tillatte mengder avløpsslam brukt på grøntarealer i henhold til det norske regelverket. Ved bruk av avløpsslam på grøntarealer må man imidlertid ta utgangspunkt i jordsmonnet på stedet, plantenes næringsbehov og innhold av næringsstoffer i slammet som benyttes. Det siste vil man få oppgitt av renseanleggseier ved slamleveransen. Normalt vil man ikke ha behov for så store slammengder som Mattilsynet har oppgitt som maksimale mengder i sin forvaltningspraksis (kap. 5.2). ORIO-prosjektet Bruk av slam og kompost i grøntanlegg vil etter hvert gi nyttige innspill til hvor mye og hvordan man kan bruke slam i grøntanlegg, men foreløpig er det kun resultater fra de to første års forsøk som foreligger. De siste resultatene fra dette prosjektet kan imidlertid hentes på Det må presiseres at slam ikke bør brukes i så store mengder at det er fare for utvasking av næringsstoffer fra arealene til vannforekomstene i området. I så fall vil man ikke oppnå noe med å fjerne næringsstoffene fra avløpsvannet. Slam må derfor tilsettes i mengder som er hensiktsmessige ut fra plantenes næringsbehov. Næringsrike slamtyper vil langt på vei dekke næringsbehovet for nitrogen første vekstsesong ved bruk av 2 tonn slamtørrstoff pr. dekar. Dette er gjerne bare en tidel av det som er tillatte mengder brukt på grøntarealer. Risikoen for sterk overgjødsling til grøntanlegg er derfor til stede selv om en holder seg godt innenfor gjeldende forskrift. Det er derfor viktig at man bruker grøntfaglig kompetanse ved bruk av avløpsslam der det skal etableres plantedekke. For anleggsgartnerne som ønsker å bruke avløpsslam vil det også være av interesse at slammet i de fleste tilfeller vil kunne kjøres gratis til brukerstedet. Dato: Side 6 : 62 Rapport nr: Versjon: 2

7 3. Aktuelle bruksområder 3.1. Bruk av avløpsslam i veianlegg Avløpsslam kan med fordel brukes i veianlegg. De mest vanlige bruksområdene er: 1. Til erosjonssikring av skjæringer/fyllinger 2. I parkanlegg langs hovedveier, i rundkjøringer og ved fotgjengerunderganger 3. Til støyvoller og trafikksikringstiltak Slammet kan legges ut direkte og blandes inn i stedlige masser, men det vil være enklere å lage jordblandinger som inneholder slam. Ettersom man normalt ikke ønsker for sterk vekst i slike anlegg, bør man ikke blande inn for store mengder avløpsslam i jordblandinger. Hvor mye man skal blande inn vil være avhengig av plantevalg, jordtyper og næringsinnhold i slammet Erosjonssikring av skjæringer/fyllinger Avløpsslam inneholder mye organisk stoff som holder på vannet og hindrer utvasking av jord i skjæringer og fyllinger. Slam er brukt med godt resultat i skjæringer, bl.a. på følgende veianlegg: E18 gjennom Kobbervikdalen sør for Drammen (kalkholdig slamkompost (slamtype 2) fra Lindum) Ny vei til Torp flyplass, Sandefjord (anaerobt stabilisert og avvannet slam (slamtype 4 b) fra Sandefjord renseanlegg) Veiskråninger i Trondheim (anaerobt stabilisert og avvannet slam (slamtype 4 b) fra Ladehammeren renseanlegg). Erosjonssikring krever at det er mye organisk stoff i jorda som legges ut, men samtidig ønsker man ikke for mye plantevekst på slike steder. Disse to hensynene må veies mot hverandre ved valg av jordblanding til slike steder. Vi vil anbefale at det legges ut jordblanding med ca. 20 volumprosent avløpsslam. Det er også mulig å legge ut rent slam av type 2 og 4 (avvannet) på slike områder, og blande det inn i stedlige masser. Det viktigste erosjonssikrende tiltaket er å få etablert et gressdekke raskt. Mengden slam som benyttes tilpasses dette formålet. Slamkompost som ikke har stor nitrogenfrigjøring, kan brukes i større mengder enn avvannet slam eller tørket slam. I Buskerud har slamkompost (slamtype 2) fra Lindum Vekst AS blitt lagt ut i skråninger med opptil 70 helning, med godt resultat (Hammer, 2003). For å unngå at ugress etablerer seg i det kraftige vekstmediet, kan det lønne seg å så kløver, gress eller frøblandinger i slammet, slik at man raskt får etablert et rotlag som ytterligere binder slamjorda til underlaget. Det er også viktig at man blander slammet med jord som ikke inneholder ugressfrø. Det er flere eksempler på at burot, meldestokk og brennesle har tatt overhånd i skråninger hvor man ikke har vært nøye med dette. Hygienisert og stabilisert avløpsslam inneholder i utgangspunktet ikke ugressfrø, hvis ikke disse har blitt tilført slammet under lagring. Selv om utlagt slam i utgangspunktet er ugressfri, vil imidlertid ugressfrø lett føres inn i området med vinden fra omkringliggende arealer. De gode næringsforholdene vil videre kunne føre til ukontrollert oppblomstring av uønskede arter. En må være klar over at på arealer der det er brukt avløpsslam vil plantene kunne få en voldsom vekst. Dette kan være positivt i noen tilfeller, men kan i andre tilfeller være stikk i strid med videre planer for drift- og vedlikehold. Bruk av avløpsslam krever at grøntfaglig kompetanse blir involvert for å oppnå gode resultater. Dato: Side 7 : 62 Rapport nr: Versjon: 2

8 Bilde 1. Jordblanding med pasteurisert, anaerobt stabilisert og avvannet slam (slamtype 4 b) fra Ladehammeren renseanlegg brukt til veiskråninger i Trondheim Parkanlegg langs hovedveier, i rundkjøringer og ved fotgjengerunderganger I parkanlegg bør avløpsslam brukes i jordblandinger (se kap. 4.1). Jordblandinger med avløpsslam egner seg meget bra til parkanlegg med gress, busker og trær langs veier, ved fotgjengerunderganger og i store veikryss. Det er gjort erfaringer bl.a. i følgende veianlegg: Rv. 109 Sarpsborg Fredrikstad (anaerobt stabilisert og avvannet slam (slamtype 4) fra FREVAR og Alvim renseanlegg) Rv. 354 Kulltangbrua, Porsgrunn (anaerobt stabilisert og avvannet slam (slamtype 4 a) fra Knarrdalstrand renseanlegg) E18 Kristiansand (slamkompost (slamtype 2) fra Støleheia komposteringsanlegg) Rv. 160 Teisenkrysset, Oslo (anaerobt stabilisert og avvannet slam (slamtype 4) fra Bekkelaget renseanlegg) Trondheim (anaerobt stabilisert og avvannet slam (slamtype 4 b) fra Ladehammeren renseanlegg) E18 Bangløkkakrysset, Drammen (kalkholdig slamkompost (slamtype 2) fra Lindum Vekst AS) På Rv. 109 har man lagt ut en jordblanding bestående av 30 % avvannet og lagret anaerobt stabilisert slam, 35 % blåleire og 35 % skrapsand (sand med leire). Jorda ble blandet i et jordharpeverk inne i et boligområde, uten at man fikk klager på lukt fra naboer. Jordblandingen kostet under halvparten av vanlig jord. Planter av type rynkerose, flikkranstopp, lønn, syrin, kornell, spirea, buskmure og skjermleddved har vokst godt i denne slamjorda. Det har vært lite døde busker og trær i disse anleggene sammenlignet med anlegg med annen type jord (Kristiansen, 2003). Dato: Side 8 : 62 Rapport nr: Versjon: 2

9 Dersom slam skal brukes til å etablere gressplen på slike steder, kan det brukes opptil 30 volumprosent slam i jordblandingen (litt avhengig av hvor mye nitrogen det er i slammet). Det bør tilsettes slam tilsvarende en nitrogenvirkning på 15 kg N/daa ved planting av busker og trær (se regneeksempler i vedlegg 1). Bilde 2. Osebakken, Porsgrunn. Utlegging av anaerobt stabilisert og avvannet slam (slamtype 4 a) fra Knarrdalstrand renseanlegg (bildet til venstre). Anlegget året etter (bildet over). Dato: Side 9 : 62 Rapport nr: Versjon: 2

10 Bilde 3. På Rv. 109 mellom Fredrikstad og Sarpsborg ble det brukt store mengder jord med 1/3 avløpsslam til parkanlegg med trær, busker og gress Til støyvoller og trafikksikringstiltak I støyvoller og voller mot fjellskjæringer brukes det normalt store mengder jord. Dersom det skal brukes avløpsslam i slike anlegg, kommer ikke dette inn under Forskrift om organiske gjødselvarer (Katla, 2003). Mattilsynet mener man da skal behandle dette som en forurensningssak etter Forurensningsloven. Det er kommunen som er forurensingsmyndighet, og man kan derfor søke om tillatelse hos kommunelegen. Det er brukt slam i støyvoller i Drammen kommune. I Rosenkrantzgaten ble slam i plastkasser brukt som støyvoller. Ettersom det var vanskelig å få fylt kassene med slamjorda, gikk Veivesenet vekk fra denne formen for støyvoller. Det er brukt slam til trafikksikringsvoller mot fjellskjæringer langs E 6 i Vestby i Akershus. Like etter at disse var bygd kjørte en bil i 100 km/t av veien og stoppet i slamvollen. Føreren krøp uskadd ut av bilen. Det har imidlertid vært vedlikeholdsproblemer med utleggingen av slam her da det har ført til ukontrollert ugressvekst. Dette er i strid med de opprinnelige intensjonene for anlegget og virker skjemmende. Det vil kreve kjemisk bekjempelse for å bedre forholdene, noe som er kostbart og i utgangspunktet ikke ønskelig. Dersom man får tillatelse fra kommunen, kan slammet legges ut i hauger foran fjellskjæringer eller foran områder som skal støyskjermes. Også her bør grøntfaglig ekspertise inn for å vurdere tiltakene og gi anbefalinger. Rent biologisk kan endrede næringsforhold føre med seg nye fremmede arter tilpasset disse lokale forholdene. Dette kan ha betydning for spred- Dato: Side 10 : 62 Rapport nr: Versjon: 2

11 ning av uønskede plantearter til omgivelsene. Med tanke på forpliktelser i forhold til å bevare biologisk mangfold bør derfor slike tiltak også vurderes i forhold til nærområdenes sårbarhet. Rent slam bør ikke legges i hauger høyere enn ca cm. Ved høyere voller bør det brukes andre masser som undergrunnsmasser, med et lag slam på toppen. Ved topplag på 5 cm avløpsslam (10 cm hvis man har slam av kvalitetsklasse II som er registrert hos Mattilsynet) vil man holde seg innenfor Forskrift om organiske gjødselvarer. For å sikre mot erosjon er det viktig at det etableres et plantedekke raskt. Såing like etter utlegging er et godt tiltak, og gress og kløver er de mest aktuelle plantene. Engkvein, rødsvingel og hvitkløver er de mest aktuelle plantene. Bilde 4. Langs E6 i Vestby er det lagt ut en blanding av avløpsslam (slamtype 4) og skrapjord (med ugressfrø) som trafikksikkerhetstiltak mot fjellskjæringer. Resultatet ble kraftig burotvekst i vollene. Erfaringer fra E 6 i Vestby var at anaerobt stabilisert, avvannet og lagret slam (slamtype 4) var lett å legge ut og ble liggende som klistret mot fjellskjæringen. Selv kraftig regn før det var etablert plantedekke, skapte ingen avrenning av slam, mens vanlig jord ble vasket vekk (André, 2003). På E 6 ble slammet blandet med noe skrapjord som inneholdt burotfrø, og denne planten har tatt helt overhånd i jordvollene. For å unngå dette kan man sprøyte mot tofrøbladet ugress eller slå området før ugresset blomstrer. Det siste tiltaket hjelper antakelig ikke mot burot, men mot andre vanlige ugresstyper i anlegg med slam, som meldestokk og hønsegress. Brukes store mengder slam som trafikksikringstiltak, vil slammet både tørke ut, og det organiske stoffet i slammet omdannes. Dette betyr at slammet vil synke sammen etter hvert. Hvor Dato: Side 11 : 62 Rapport nr: Versjon: 2

12 mye det vil synke sammen, vil både avhenge av slamtype og forholdene på stedet. Generelt kan man si at tørrstoffinnholdet i slammet etter noe år vil kunne bli ca. 50 %, mens innholdet av organisk stoff også vil kunne reduseres til ca. dette nivået. Dette vil kunne medføre at slamhaugene synker med ca % hvis det brukes slam med ca. 25 % tørrstoffinnhold som utgangspunkt Bruk av avløpsslam til parkanlegg Avløpsslam egner seg også til parkanlegg, men det bør da være blandet inn i en jordblanding. Forskrift om organiske gjødselvarer skiller mellom jordbruksarealer, private hager og parker som en kategori, og grøntområder hvor det ikke skal dyrkes mat eller fôrvekster som en annen kategori. Private hager og parker anses som områder hvor det kan dyrkes mat, slik at disse kommer inn under jordbruksbegrensningene. Det vil si at man kan legge ut maksimalt 4-8 tonn slamtørrstoff pr. dekar (pr. 20 år, kap. 5.1). Mattilsynet regner imidlertid i sin forvaltningspraksis parker som områder hvor det ikke skal dyrkes mat (kap. 5.2). For jordblandinger som er registrert hos Mattilsynet, vil det derfor være bestemmelsene for grøntområder som gjelder for parker (maks. 5, 10 eller 20 cm rent slam som en del av en jordblanding, avhengig av kvalitetsklassen for slammet (Katla, 2003)). I parkområder vil man med normale mengder jordblandinger (10-15 cm) få tilført nok næringsstoffer til plantene ved bruk av volumprosent slam i jordblandingen (se regneeksempler i vedlegg 1) Næringsparker og industriområder Det er brukt slam til gressplen og til etablering av busker og trær flere steder i næringsparker og på industriområder (Fredrikstad, Sarpsborg, Moss, Bærum (Fornebu), Skien/Porsgrunn, Kristiansand, Ålesund og Trondheim). Det kan legges ut normale mengder jordblandinger med inntil 30 % avløpsslam i slike områder, hvis man har registrert jordblandingen hos Mattilsynet. Som for veianlegg bør det ikke brukes mer slam enn tilsvarende 30 kg N/daa (se regneeksempler i vedlegg 1). Dato: Side 12 : 62 Rapport nr: Versjon: 2

13 Bilde 5. Utlegging av jordblandinger med avløpsslam (slamtype 4 b) i parkanlegg i Trondheim Offentlige parker Både i Sarpsborg, Moss, Skien/Porsgrunn, Kristiansand og Trondheim er avløpsslam i jordblandinger lagt ut i offentlige parkanlegg. Man kan kun bruke slam i jordblandinger på slike områder. Slaminnholdet i jordblandingen bør stå i forhold til plantenes behov for nitrogen første vekstsesong (se regneeksempler i vedlegg 1). Dato: Side 13 : 62 Rapport nr: Versjon: 2

14 Bilde 6. Jordblandinger med slamtype 4 b brukt til et parkanlegg i Trondheim Boligområder I private hager kan det kun brukes slam som en del av en jordblanding, og det kan maksimalt brukes 4 til 8 tonn slamtørrstoff pr. dekar av registrerte jordblandinger i henhold til Mattilsynets forvaltningspraksis (kap. 5.2). Dersom jordblandingen er blandet på stedet og ikke er registrert av Mattilsynet, kan det kun brukes 2 tonn slamtørrstoff pr. dekar. Til opparbeiding av større boligområder med grøntarealer mellom boligene, vil bruk av slam også være aktuelt, og her vil det ikke være aktuelt å dyrke mat eller fôrvekster i henhold til Mattilsynets forvaltningspraksis (kap. 5.2). Dato: Side 14 : 62 Rapport nr: Versjon: 2

15 Bilde 7 og 8. Jordblandinger med avløpsslam (slamtype 4 b) brukt i et boligområde i Trondheim. Dato: Side 15 : 62 Rapport nr: Versjon: 2

16 3.3. Bruk av avløpsslam på idrettsanlegg På idrettsanlegg vil man ofte etterspørre spesielle jordblandinger til steder hvor det er mye slitasje (gressbaner for fotball; green, fairway og rough på golfbaner). Man kan og bør blande avløpsslam inn i slike blandinger, så lenge man tilfredsstiller de kravene som stilles til slike jordblandinger (partikkelstørrelse, maks. innhold av organisk stoff osv.). I hoppbakker og i alpinanlegg er det ofte viktigere at jorda som legges ut, blir liggende selv i bratte skråninger, mens man ikke har spesielle krav til kornstørrelse eller andre kriterier. Avløpsslam har vist seg å være utmerket til slike formål, fordi det ikke så lett blir vasket vekk av kraftige regnskyll Golfbaner Avløpsslam er blitt brukt på en rekke golfanlegg over hele landet det siste tiåret: Ålesund (kalkholdig slamkompost, slamtype 2) Sarpsborg (anaerobt stabilisert, avvannet og lagret slam, slamtype 4 a) Enebakk (langtidslagret slam, slamtype 6) Norsjø Golfpark, Nome (anaerobt stabilisert, avvannet og lagret slam (slamtype 4 a) og slamkompost (slamtype 2)) Ulefoss (anaerobt stabilisert, avvannet og lagret slam (slamtype 4 a)) Kragerø (anaerobt stabilisert, avvannet og lagret slam (slamtype 4 a)) Trondheim (anaerobt stabilisert, avvannet og lagret slam (slamtype 4 b)) Avløpsslam i jordblanding egner seg utmerket til opparbeiding av parkområder mellom golfbanene. Jordblandingen legges ut som på andre grøntarealer, og tilsås med gressfrø. Det kan også brukes rent slam som blandes inn i jorda på stedet. Det er også brukt avløpsslam i spesielle jordblandinger til rough, fairway og green. I Norsjø Golfpark hadde man fått stygge sår i banene på grunn av kraftig regnvær etter utlegging. Her ble banene reparert med anaerobt stabilisert, avvannet og lagret slam (slamtype 4 a) og slamkompost (slamtype 2) blandet med 0-2 mm subbus og sand i en kvernskuff (Alluskuff) på en hjullaster. Jordblandingen ble spredd med en gjødselspreder, jevnet ut med en skrape bak på en vogn, og deretter sådd og tromlet. Resultatet er vist på bilde 11. Det skal også brukes en slik blanding til vedlikehold av banene. Til nyanlegg av golfbaner kan brukes inntil 30 % avløpsslam i jordblandinger. På rough, fairway og green bør avløpsslammet blandes med finsand (0-2 mm), mens man utenfor banene kan blande avløpsslam inn i stedlige masser. På rough, fairway og green kan man bruke en blanding av avløpsslam og subbus som toppdressing til vedlikehold av banene. Hvor mye slam som skal blandes inn er avhengig av hvor hard man ønsker banen. Blandingen legges ut i 2 cm tykkelse og blandes inn i jorda på stedet med en luftefres som river opp eksisterende plen. En slik toppdressing vil kunne sikre en mer tørkesterk gressplen. Hvorvidt man kan klassifisere en golfbane som jordbruksareal eller grøntområde, avhenger av om det etterpå skal brukes til jordbruk eller ikke. I mange tilfeller godkjennes golfbaner utbygd med klausul om mulighet for tilbakeføring til jordbruksareal ved avvikling. De fleste golfbaner i Norge er anlagt med utgangspunkt i tidligere dyrket jord, og har blitt utvidet til omkringliggende utmarksområder. Det er i alle tilfeller nødvendig å tilpasse mengdene slam i forhold til behovet for gjødsel, slik at gressveksten blir som den skal være. Dato: Side 16 : 62 Rapport nr: Versjon: 2

17 Erfaringer med bruk av slam på golfbaner er at jordblanding med avløpsslam holder godt på fuktigheten, slik at behovet for vanning i tørkeperioder blir redusert. Bilde 9. En av banene hvor det er brukt avløpsslam (slamtype 2 og 4 a) i Norsjø Golfpark Fotballbaner Det er noen få produsenter i Norge som leverer spesielle resepter på jordblandinger til gressbaner for fotball. Foreløpig er det ikke benyttet avløpsslam i slike resepter, men enkelte produsenter har begynt å bruke kompost av mat- og hageavfall i slike blandinger. Avløpsslam kan også med fordel brukes til dette formålet. Fotballbaner er utsatt for store fysiske påkjenninger i form av høyt marktrykk og direkte mekanisk gresslitasje. Norsk klima setter strenge krav til banearealets kvalitet, spesielt når man starter sesongen tidlig og strekker den langt utover høsten. Fotballforbundet er interessert i en god drenering som fremmes av porøse masser (kornfordelingen er viktig). Man ønsker også en viss evne i vekstmassene til å holde på næringsstoffer. Avløpsslam vil derfor kunne bidra til et godt resultat også på idrettsbaner. I Hå kommune på Jæren laget man i 1996 topplaget til en idrettsbane med en jordblanding av % tørket slam sammen med torv og finsand. Jordblandingen ble lagt ut i 30 cm tykkelse. Gresset grodde etter etableringen bedre på slamfeltet enn på resten av området, slik at man kunne ta i bruk dette feltet før andre felt. Det skulle kunne brukes en blanding av % avløpsslam, % torv og 50 % finsand også på andre idrettsbaner eller fotballbaner. Blandingen legges ut i cm lag ved nyanlegg, og 1-2 cm til toppdressing ved vedlikehold av anlegg. Det bør ikke brukes så mye slam i slike masser, på grunn av at man kan risikere problemer med tiltetting ved tråkk etter hvert som det organiske materialet brytes Dato: Side 17 : 62 Rapport nr: Versjon: 2

18 risikere problemer med tiltetting ved tråkk etter hvert som det organiske materialet brytes ned (Haraldsen, 2003). I Stathelle i Bamble kommune ble det i 2001 brukt slamkompost i en jordblanding til en treningsbane for fotball (se bilde 10). Slamkomposten ble blandet med skrapjord og avfall fra et steinknuseverk (0-2 mm) i volumforholdet 1:1:1. Blandingen ble lagt ut i hauger med gravemaskin og planert ut med veihøvel. Deretter ble banen tilsådd med gressfrø og tromlet. Også denne banen kan risikere tiltetting etter noen år når det organiske materialet brytes ned (Haraldsen, 2003). Bilde 10. Treningsbane for fotball i Stathelle, laget av jordblanding med 1/3 avløpsslam av slamtype Hoppbakker og alpinanlegg Det er brukt avløpsslam til utjevning av terreng i en del alpinanlegg over hele landet: Kalkholdig slamkompost (slamtype 2) i slalåmbakke i Ålesund Anaerobt stabilisert, avvannet og lagret slam (slamtype 4 b) i slalåmbakke i Svarstad, Vestfold Anaerobt stabilisert, avvannet og lagret slam (slamtype 4 a) og slamkompost (slamtype 2) i kulekjøringsanlegg i Skien Det er også brukt slamkompost (slamtype 2) i unnarennet på Vikersundbakken like før verdensmesterskapet i skiflyging i år Slamkompost fra Lindum Vekst AS ble tippet i toppen av unnarennet og lagt ut med en tråkkemaskin som ble sikret med en stålwire. Det ble lagt ut mellom 5 og 40 cm slamkompost, hvilket ikke er i tråd med Forskrift om organiske gjødselvarer. Bakken ble sprøytesådd med gress, og massene ble liggende selv om helningen i bakken er (se bilde 11). Dato: Side 18 : 62 Rapport nr: Versjon: 2

19 Ved bruk av slam i alpinanlegg kan slammet legges ut oppå stedlige masser og freses ned i jorda på stedet. Imidlertid vil blanding med skrapjord på stedet, og utlegging med gravemaskin være å foretrekke rent arbeidsmessig. Man kan også bruke traktor med henger til å legge ut slammet, om ikke terrenget er for bratt. Bilde 11. Vikersundbakken etter utlegging av slamkompost (slamtype 2) høsten Bruk av avløpsslam til å dekke landskapssår Slam kan brukes direkte til revegetering på steder der jorda av ulike årsaker ikke er bra nok til at man kan få etablert plantedekke. Slike områder kan være: 1. Nedlagte massetak (grustak, pukkverk) 2. Skrotsteinsfyllinger 3. Gruveområder (dagbrudd) Slammet kan legges ut oppå eksisterende masser, og blandes med disse på stedet, forutsatt at det er tilstrekkelig med egnet masse der. Ellers kan man legge ut jordblandinger med slam Nedlagte massetak Det avdekkes ca daa massetak i Norge hvert år, og like mye skal tildekkes etter endt masseuttak. Det er brukt avløpsslam i flere sandtak, og i områder for uttak av leire: Ringknuten pukkverk, Kristiansand Vinterbro pukkverk, Ås Oslo pukkverk Leireuttak ved Vrangfoss, Telemark Dato: Side 19 : 62 Rapport nr: Versjon: 2

20 Ved Vrangfoss tar Bratsberg Teglverk ut leire fra et jordbruksområde. For å få åpnet nye områder for uttak av leire, må avsluttede områder dekkes med et vekstsjikt. I dette anlegget var det vanskelig å få matjorda til å ligge oppå leiren, og en bratt skråning hadde rast ut to ganger før man prøvde å legge ut slam. Ettersom dette var et jordbruksområde, ble det blandet inn 2 tonn slamtørrstoff pr. dekar i matjorda, og etter dette har matjorda blitt liggende selv i bratte skråninger (se bilde 12). I nedlagte massetak som ikke skal brukes til jordbruksområder, kan avløpsslam legges ut direkte oppå eksisterende masser, og blandes inn i disse med en jordfreser. Eventuelt kan slammet blandes inn i stedlige masser før det legges ut oppå landskapssårene. Bilde 12. Leireuttak ved Vrangfoss etter at en blanding av avløpsslam (slamtype 4 a) og matjord er lagt ut og tilsådd Skrotsteinsfyllinger Det tas ut store mengder stein ved bygging av vannkraftanlegg, vei- og jernbanetunneler eller i skiferbrudd. Skrotstein fra slike anlegg blir normalt lagt i skrotsteinsfyllinger som kan være skjemmende i landskapet. Slike fyllinger kan revegeteres ved å legge på et lag med mindre stein og skrotjord med avløpsslam på toppen. Slik revegetering er gjort med bruk av avløpsslam på følgende steder: På steinfylling i Lundsvågen i Stavanger På steintipp for vannverket i Porsgrunn På steinfylling ved Modum kraftverk, Kaggestad På steintipper i Larvikittsteinbrudd i Tvedalen i Vestfold Dato: Side 20 : 62 Rapport nr: Versjon: 2

21 I Tvedalen må ca. 90 % av all stein som skjæres ut, vrakes og legges i steintipper. For ikke å skjemme landskapet er steintippene nå dekket med mindre stein, myrjord og avløpsslam (se bilde 13 og 14). For å få dekket skrotsteinfyllinger, må man først kjøre på mindre stein og jevne ut overflaten med en gravemaskin. Det kan deretter legges skrapjord og avløpsslam oppå steintippene, slik at et grønt vegetasjonsdekke raskt vil etablere seg. Bilde 13. På skrotsteinfylling i Tvedalen er det lagt på mindre stein, og avløpsslam (slamtype 4 a) er lagt opp i bunn av fyllingen for å bli jevnet ut med gravemaskin. Dato: Side 21 : 62 Rapport nr: Versjon: 2

22 Bilde 14. Ferdig dekkete skrotsteinfyllinger i Tvedalen (til høyre på bildet) Gruveområder Det er ikke så mange dagbrudd i Norge, slik at det er lite erfaringer med bruk av avløpsslam til revegetering av gruveområder. Det er imidlertid brukt slamkompost (slamtype 2) til revegetering av et område på Dueknipen i Kristiansand, hvor en skråning var ødelagt av industrirøyk fra Falconbridge Nikkelverk (Eik, 1992). Gressetableringen ble vellykket, men området ble etterpå lagt merke til fra skipsleia på grunn av et irrgrønt gressdekke (se bilde 17). Det kan synes som om å så gress her ikke har vært helt vellykket, da arealet stikker seg veldig ut i forhold til resten av området. Det burde kanskje heller vært plantet lyng i området? Treplantingen ble mindre vellykket på grunn av at sterk gressvekst og tørke ødela en del av treplantene. Det ble også målt noe mer organisk stoff, nitrogen, nikkel, kobolt, sink og mangan (for det meste fra industrirøyken) i avrenningsvannet fra området etter slamutleggingen. Dato: Side 22 : 62 Rapport nr: Versjon: 2

23 Bilde 15. I Dueknipenområdet i Kristiansand ble det lagt ut slamkompost for å revegetere et område som var ødelagt av røyk fra Falconbridge Nikkelverk. Det er lagt ut slamkompost i de irrgrønne feltene, mens de brune områdene viser hvordan resten av området fremdeles er ødelagt av fabrikkrøyk. Ved revegetering av gruveområder med avløpsslam kan man bruke samme opplegg som ved revegetering av skrotsteinsfyllinger (kap. 8.2). Man skal imidlertid være oppmerksom på at gruveområder ofte har surt jordsmonn og høye metallkonsentrasjoner som kan skade planteveksten. Det vil derfor være en fordel å bruke kalkholdig slam i slike områder, for å hindre utvasking av metaller Bruk av avløpsslam til dyrking av planter I Forskrift om organiske gjødselvarer står det at slam ikke må brukes i gartnerier. Det er imidlertid lov å bruke slam til dyrking av planter som ikke skal brukes til mat. Slam er brukt både til juletreproduksjon og til produksjon av prydplanter. Det er brukt avløpsslam til slike formål følgende steder: Planteforsk Særheim, Klepp, Rogaland IVAR, Stavanger (juletreproduksjon) Pan Landskap AS, Trondheim Planteforsk Særheim har fått støtte av ORIO-programmet for å prøve ut forskjellige typer slam på grøntarealer i prosjektet Bruk av slam og kompost på grøntarealer. 13 renseanlegg og produsenter av kompost er med i prosjektet, og det ble våren 2002 etablert 8 grøntanlegg over hele Sør-Norge hvor slam og kompost fra disse produsentene ble lagt ut: Askim; forsøk med slam og kompost til planteskoleproduksjon Planteforsk Plantevernet; forsøk med jorddekking med forskjellige typer kompost Planteforsk Særheim; forsøk med jorddekking med forskjellige typer kompost Fornebu; plenfelt, busker og trær Oslo; plenfelt, busker og trær Buskerud; plenfelt, busker og trær Arendal; plenfelt, busker og trær Dato: Side 23 : 62 Rapport nr: Versjon: 2

24 Stavanger; plenfelt, busker og trær Værnes; plenfelt, busker og trær Planteforsk observerer plantevekst, gjødselvirkning og ugressvekst i de ulike slam- og komposttypene fra 2002 til For vekstsesongen 2002 og 2003 har man fått følgende resultater (Sæbø, 2003): Plenfeltene Resultatene viser at det er grasfeltene som reagerer mest, eller i alle fall raskest, i forhold til gjødsling og bruken av slam og kompostprodukter. Det er ikke overraskende, siden graset tidlig etter spiring danner et godt rotsystem som utnytter store deler av de tilgjengelige vekstmassene. Generelt er en foreløpig konklusjon at produkter med slam og kompost ikke gir mindre vekst i graset enn det mineralgjødsel gjør. Et unntak er i feltet i Arendal, der mineralgjødsel har gitt betydelig større avling enn slam og kompostproduktene. En årsak kan være at feltet i Arendal ble etablert på en vekstmasse som i utgangspunktet var fri for organisk materiale. Busker og trær I motsetning til gras, vil busker og trær kreve relativt lang tid til etablering av røtter som utnytter de tilgjengelige vekstmassene. Imidlertid har tilveksten i busker og trær i våre forsøk til nå stort sett vært like stor ved 5, 10 og 15 kg N ved bruk av slam og kompostprodukter som det en finner ved tilsvarende mengder mineralgjødsel. Resultatene så langt kan tyde på at en ikke får særlig mer utbytte av å tilføre slam og kompost i større mengder enn det som tilsvarer 10 kg N per daa. Bilde 16 viser et av plantefeltene i prosjektet, ved E 134 utenfor Hokksund. Pan Landskap AS i Trondheim mottar store mengder anaerobt stabilisert og avvannet avløpsslam (slamtype 4 b) fra Ladehammeren renseanlegg. Dette lagres i flere måneder, blandes med like mengder sand og skrapjord til en registrert jordblanding. Jordblandingen benyttes i firmaets grøntanlegg i Trondheimsområdet, samt til produksjon av busker og trær til disse anleggene. Bilde 17 viser plantefelt med trær dyrket i en slik jordblanding. Ved bruk av avløpsslam til planteproduksjon bør man benytte et areal som ikke skal brukes til jordbruksformål. Da kan man bruke jordblandinger tilsvarende mengder på grøntarealer (se kap. 5.2). Når plantene fjernes for bruk på andre områder, kan det settes ned nye planter i ny jordblanding. Dato: Side 24 : 62 Rapport nr: Versjon: 2

25 Bilde 16. Prøvefelt for prosjektet Bruk av slam og kompost i grøntanlegg langs E 134 utenfor Hokksund. Bilde 17. Planteproduksjon i jordblandinger med anaerobt stabilisert og avvannet slam (slamtype 4 b) hos Pan Landskap AS i Trondheim. Dato: Side 25 : 62 Rapport nr: Versjon: 2

26 3.6. Bruk av avløpsslam i ferdigplenproduksjon og til torvtak Avløpsslam skal ikke brukes i gartnerier i henhold til Forskrift om organiske gjødselvarer, men det kan brukes til å lage ferdigplen eller torvtak. Her blir det et definisjonsspørsmål om områder hvor det dyrkes ferdigplen og torvtak er jordbruksområder eller ikke. Mattilsynet ser på ferdigplen som et produkt som kommer inn under grøntarealer. Ved gressproduksjon vil det være aktuelt å legge ut 3 cm avløpsslam eller jordblanding med avløpsslam. På dette området dyrkes gress i to år, før man ruller av gressdekket med 3 cm jord og selger det. Det legges så ut et nytt lag avløpsslam hvor nytt gress dyrkes. Det er brukt slamkompost (slamtype 2) til ferdigplenproduksjon på Rokke fyllplass i Halden med godt resultat. Ved dette anlegget fant man det imidlertid for kostbart å lage gress på rull på denne måten. Gressfeltet i Halden er vist på bilde 18. Bilde 18. Forsøksfelt i Halden med etablering av ferdigplen i ren slamkompost. Torvtak har man laget med avløpsslam både i Rogaland (Sentralrenseanlegg Nord-Jæren, SNJ) og ved Pan Landskap AS i Trondheim. SNJ leverer tørket slam i pellets. Pelletsen er lagt ut direkte på torvtak flere steder, bl.a. på Soma gård i Sola og Vølstadskogen hytte og campingområde i Sandnes. Gressfrø (Svingelmiks) er sådd direkte i pelletsen (se bilde 19). På Bratsberg Parkanlegg AS (som nå er overtatt av Pan Landskap AS) ble gresset sådd oppå plastfolie i riktig størrelse til torvtaket. Gresset ble sådd i en blanding av sand, skrapjord og anaerobt stabilisert slam, og etter to år ble torvtaket fraktet til stedet hvor det skulle brukes (se bilde 20). Dato: Side 26 : 62 Rapport nr: Versjon: 2

27 Bilde 19. Torvtak med slampellets på Vølstadskogen hytte- og campingområde, Sandnes. Bilde 20. Dyrking av gress for bruk til torvtak hos Bratsberg Parkanlegg AS i Trondheim. Dato: Side 27 : 62 Rapport nr: Versjon: 2

28 4. Bruksmåter for avløpsslam på grøntarealer 4.1. Bruk av avløpsslam i jordblandinger Det er viktig å lage jordblandinger til det formålet jorda er beregnet på. Behovet for organisk stoff og næringsstoffer i jorda er svært avhengig av hva jorda skal brukes til. I NS 3420-K1 anbefales det at vekstmasse til fotballbaner og lignende skal inneholde 2-3 vektprosent (på tørrstoffbasis) organisk materiale. Økes innholdet av organisk materiale, øker jordblandingens evne til å holde på vann, men samtidig reduseres evnen til å slippe gjennom vann (Aandahl, 2002). En jordblanding bør inneholde fra 1 til 5 vektprosent (uttrykt som tørrvekt) organisk materiale, og mengde organisk materiale bør være mindre desto mer tråkk arealet blir utsatt for. Lindum Vekst (se bilde 21) bruker 4-8 vektprosent (som tørrvekt) organisk stoff i sine jordblandinger, og blandingen Sport-mix har bare 2 vektprosent organisk stoff. Vekstmasse som skal brukes til toppdressing bør innehold 2-4 vektprosent organisk stoff. Ettersom avløpsslam inneholder fra 25 til 65 % organisk stoff, vil tilsvarende mengder avløpsslam i jordblandinger kunne være fra 3 til 30 vektprosent (5 til 40 volumprosent). Ettersom maksimalt innhold av avløpsslam i jordblandinger i henhold til Forskrift om organiske gjødselvarer er 30 volumprosent, vil innhold på fra 5 til 30 volumprosent avløpsslam være aktuelt. Bilde 21. Blanding av dyrkingsmedier ved Lindum Vekst i Drammen. Det er gjort diverse forsøk med ulike slamtyper for å undersøke hvor store slammengder som bør brukes i jordblandinger til ulike vekster (Thorvik Helgen et al., 1993, Haraldsen & Pedersen, 2002). Det er også i gang en stor undersøkelse i ORIO-regi: Bruk av slam og kompost i grøntanlegg, med Planteforsk Særheim Forskningssenter som prosjektansvarlig. Resultatene viser at man kan bruke opptil 25 volumprosent avløpsslam ved dyrking av raigras, mens trær og busker synes å være mer ømfintlige overfor store slammengder. 10 volumprosent VEAS-slam (slamtype 1 b) ga en nitrogenvirkning tilsvarende 30 kg N/daa, og det anbefales ikke å tilsette større slammengder selv på gressbevokste areal som klippes jevnlig. Dette var Dato: Side 28 : 62 Rapport nr: Versjon: 2

29 samtidig minste mengde slam som ble brukt til busker i forsøket. Forsøket viste at 20 volumprosent VEAS-slam ga sterk negativ virkning på flere arter. Veksten av buskene ved tilførsel av 10 volumprosent VEAS-slam var heller ikke optimal, og det er derfor sannsynlig at halve mengden (5 volumprosent VEAS-slam) hadde gitt like god eller bedre vekst. Når en bruker slam med mye ammoniumnitrogen kan det bli såpass høye konsentrasjoner av ammoniumnitrogen i jordvæsken at det oppstår toksisk virkning. Dette er et forhold som må legges vekt på når man vurderer hvor mye slam som skal inngå i en jordblanding (Haraldsen & Pedersen, 2003). Ved bruk av slam med mindre nitrogenvirkning, kan man imidlertid blande inn større slammengder. Man blander for eksempel inn volumprosent slamkompost (slamtype 2) fra Lindum i jordblandinger på Fornebu (Haraldsen, 2002). I ORIO-prosjektet Bruk av slam og kompost i grøntanlegg har man sett på virkningen av ulike slamtyper dosert i forhold til beregnet nitrogenvirkning på 5, 10 og 15 kg N/daa i etableringsåret. Dette ga svært stor variasjon i mengde tilført organisk slam og kompost (TS/daa) av de ulike typene slam og kompost som ble prøvd. Til busker og trær er det neppe grunn til å bruke større mengder enn tilsvarende 15 kg N/daa. Man bør skille mellom næringskrevende, middels og lite næringskrevende arter. Dessuten må man skille mellom virkning første vekstsesong, og næringsfrigiving påfølgende år. Hvordan høy ph slår ut på veksten varierer ut fra egenskapene til jordmassene som slam blandes med. Jordmassene på Fornebu har for eksempel naturlig høy ph og viste seg å tåle innblanding av kalkrikt VEAS-slam uten at det ble funnet misvekst på plantene. Når innblanding av kalkrikt slam øker ph i jordblandingen mye i forhold til ph i jordkomponenten i utgangspunktet, ser det ut til at mikronæringsstoffer som sink og mangan blir bundet sterkt i jorda. En del misvekst på grøntanlegg der kalkrikt slam er brukt skyldes at det er oppstått mikronæringsmangler som følge av kalkvirkningen (Haraldsen, 2003). I Sarpsborg kommune lager Teknisk drift en jordblanding med 30 % avløpsslam (slamtype 4 a), 35 % leirjord og 35 % harpet sand, kalt Biojord. Hygienisert avløpsslam (se kapittel 3) har gjennomgått en varmebehandling som ødelegger eventuelle ugressfrø i slammet. Dersom avløpsslammet tilsettes til rene masser, vil jordblandingen bli ugressfri, og dette vil kunne gi et stort pluss ved markedsføring av produktet. Avløpsslam er også totalt fri for fremmedlegemer, idet alt har gått gjennom siler med lysåpning mindre enn 2-10 mm. Jordblandinger som inneholder avløpsslam, skal registreres hos Mattilsynet (kap. 5.1). Slam som kan brukes i jordblandinger, er beskrevet i kapittel 6. Anaerobt stabilisert, tørket slam (slamtype 1) kan blandes direkte i jordblandinger. Ved tørket slam som ikke er pelletert, bør man være forsiktig med behandlingen av slammet, så det ikke oppstår støvproblemer eller selvantennelse i slammet (ved lagring i for store hauger). Slamkompost (slamtype 2) bør siktes med en maskevidde på maksimalt 15 mm, helst 10 mm. Kompost siktet med større maskevidde vil inneholde mye treflis. Slik kompostjord vil kunne egne seg til områder med busker og trær, men ikke til etablering av plen. Dersom jordblandingen skal brukes til idrettseller golfanlegg, bør man sikte slamkomposten med 6 mm maskevidde (Aandahl, 2002). Vekstmasser til toppdressing bør siktes med en maskevidde på maks. 10 mm. Hygienisert, anaerobt stabilisert og vakuumtørket slam (VEAS-slam, slamtype 1 b) og kalkbehandlet slam (slamtype 3) kan blandes direkte i jordblandinger. Man må imidlertid være oppmerksom på at ph i jord med slike slamtyper kan bli høy (ph 7,4 til 8,1 i jordblandinger med VEAS-slam (Haraldsen & Pedersen, 2002)). Typiske surjordsvekster som vanlig bjørk og sølvvier trivdes ikke godt i denne blandingen, mens vekster som rynkerose, buskmure, svartsurbær og junisøtmispel vokser godt. På den annen side kan slam uten kalktilsetting gi for sur jord for planter som liker kalkrik jord (for eksempel syrin, Skaug & Nedland, 1994). Dato: Side 29 : 62 Rapport nr: Versjon: 2