Inntak av rusmidler i Bergen en kartleggingsrapport om arenaer, risiko og konsekvenser Mars 2015

Transkript

1 Inntak av rusmidler i Bergen en kartleggingsrapport om arenaer, risiko og konsekvenser Mars

2 Kartleggingsteamet Camilla Marquard Frode Åsvang Henriette Sørum Marianne Bull Thomassen Maria Olsvold Monica Synnevåg Ledet av Hege Ramsli Njøten Veiledet av Liv Flesland og Randi Vartdal Knoff Stiftelsen Bergensklinikkene / KoRus vest Skrevet av Lise Marit G. Midthun Design Ian Holcroft Roast Design Takk til Alle bidragsytere og samarbeidspartnere som har delt av sin kunnskap og erfaring Utgiver Strax-huset ISBN (Trykt) ISBN (PDF) Innholdsfortegnelse Kartleggingens bakgrunn og målsetning 2. Kartleggingsprosessen, metoder og kilder 2.1 Anvendte metoder Innledende og avsluttende konsultasjon Innhenting av eksisterende materiale Telefonintervju av tjenester / hjelpeinstanser Intervju av nøkkelinformanter Intervju av målgruppeutvalg Feltrapporter Statistikk utdelt brukerutstyr Ressursgruppe 3. Målgruppen 3.1 Alder- og kjønnssammensetning 3.2 Debut og rushistorikk 3.3 Sosiale utfordringer 4. Inntak av rusmidler 4.1 Type rusmidler 4.2 Inntaksmåter Injeksjonssted 4.4 Arenaer for injisering 5. Konsekvenser og risiko knyttet til injiserende bruk av rusmidler 5.1 Overdoser 5.2 Fysisk helse 5.3 Psykisk helse 6. Pågående innsatser og videre anbefalinger 6.1 Målgruppen 6.2 Inntak av rusmidler 6.3 Overdoseinnsatser 6.4 Andre helsetjenester 7. Tiltaksplan Litteraturliste 2 3

3 1. Kartleggingens bakgrunn og målsetning Utfordringer og bekymringer knyttet til åpne russcener har i flere år hatt stor oppmerksomhet i media, politisk og i fagmiljøene i Bergen. Det har blitt jobbet lenge, tett og tverrfaglig i forhold til hvordan disse utfordringene kan møtes, til beste for brukergruppen, næringsliv og allmennheten. I 2012 presenterte et samlet bystyre «Handlingsplan mot åpne russcener». Kommunaldirektøren for Byrådsavdeling for Sosial, bolig og områdesatsing har gitt Utekontakten i Bergen og Strax-huset mandat til å kartlegge åpne russcener i Bergen, ved bruk av metoden «Hurtig kartlegging og handling» (HKH). Behovet for kartlegging knytter seg til gjennomføring av «Handlingsplan mot åpne russcener», og det ble bedt om bistand til å kartlegge miljøer, arenaer og utfordringer både i forkant av stenging av øvre del av Nygårdsparken, , og i etterkant av opprustningen av Nygårdsparken og etablering av MOsentre. Utekontakten lanserte HKH-rapporten «Kartlegging av åpne russcener i Bergen sentrum, - del 1.» i juni Del 2. vil lanseres innen 1. juli Åpne russcener har en mangedelt funksjon. Inntak av rusmidler utgjør en del av den aktiviteten som oppleves sjenerende for allmennheten og har stort mediefokus. Denne kartleggingsrapporten har som målsetning å supplere Utekontaktens HKH- kartlegging, gjennom en nærmere kartlegging av forhold tilknyttet inntak av rusmidler. Nøkkeltema i denne rapporten er hvilke rusmidler som brukes i Bergen, ulike inntaksmetoder, arenaer for inntak, samt skader og risiko forbundet med injiserende bruk av rusmidler. Målgruppen som har blitt kartlagt er etablerte rusavhengige mennesker med tilknytning og kjennskap til de åpne russcenene. Injiserende bruk av rusmidler har fått mye oppmerksomhet i denne rapporten. En særlig bekymring for injiserende brukere kom frem på Innledende konsultasjon ( ). Et lokalt mediesøk begrenset til ordene «injiserende bruk» og «sprøytesetting», ga 55 treff på nyhetsoppslag i perioden til Oppslagene omhandlet åpne russcener, og synspunkter og bekymringer fra både brukergruppe, næringsliv, politi og ulike deler av hjelpeapparatet. De samme søkeordene ga i samme periode 67 treff nasjonalt, noe som viser at medieoppmerksomheten er særlig stor i og rundt situasjonen i Bergen. 4 5

4 Kartleggingen har som mål å samle kunnskap om, og redegjøre for hvilke målrettede tiltak som finnes, og i hvilken grad disse er hensiktsmessige eller tilstrekkelige for å forebygge og avvikle åpne russcener. Rapporten vil munne ut i et forslag til tiltaksplan. På bakgrunn av mandatet etablerte Strax-huset et kartleggingsteam bestående av seks konsulenter, og to avdelingsledere. Gruppen har vært under veiledning av KoRus Vest Bergen v/stiftelsen Bergensklinikkene. Prosjektperioden gikk fra Selve kartleggingsarbeidet ble avsluttet i november Kartleggingsprosessen, metoder og kilder 6 7

5 Hurtig Kartlegging og Handling (HKH) har sitt opphav i Rapid Assesment & Response (RAR), et verktøy utviklet av Verdens Helseorganisasjon (WHO). KoRus vest Bergen, ved Stiftelsen Bergensklinikkene har, i samarbeid med Utekontakten i Bergen, oversatt og tilpasset modellen til norske forhold. Det er utarbeidet en manual (Mounteney og Leirvåg 2007: revidert 2. utgave 2014 v/ Utne Berg og Flesland), som beskriver metoden. Ved å benytte eksisterende data i kombinasjon med nye undersøkelser kartlegges det identifiserte problemområdet. Parallelt innhentes opplysninger om ulike instansers pågående innsats. Kartleggingsanalysen gjennomføres ved metodetriangulering. Dette innebærer at man gjør bruk av ulike metoder, og funn identifiseres på grunnlag av gjentatte treff i ulike kildedata. Validiteten ivaretas ved å kryss-sjekke funn på tvers av de ulike datakildene og metodene. Funnene i en HKH omtales gjerne som «ferskvare», og metodens styrke er muligheten for raskt å kunne belyse aktuelle problemstillinger, samt fremme konkrete forslag til rask og hensiktsmessig håndtering av disse. ETABLERE REFERANSE- OG STYRINGSGRUPPE KARTLEGGE PROBLEMET BEHOV / FORESPØRSEL INNLEDENDE KONSULTASJON UTVIKLE PROSJEKTPLAN ANALYSE AV «HULL» AVSLUTTENDE KONSULTASJON SKRIVE RAPPORT OG HANDLINGSPLAN KARTLEGGE PÅGÅENDE INNSATS LITTERATURSØK INTERVJU MÅLGRUPPEN STANDARDISERTE TELEFONINTERVJU AV TJENESTER STATISTIKK AV UTDELT BRUKERUTSTYR HKH RAPPORT INNLEDENDE OG AVSLUTTENDE KONSULTASJON INTERVJUER NØKKEL- INFORMANTER RESSURSGRUPPE FELTRAPPORTER FRA OBSERVASJONS- ØKTER 2.1 Anvendte metoder HKH-teamet har tatt i brukt følgende metoder for informasjonsinnhenting: Innledende og avsluttende konsultasjon Litteratursøk Standardiserte telefonintervju av tjenester Intervju av nøkkelinformanter Intervju av målgruppe Feltrapporter fra observasjonsøkter Statistikk av utdelt brukerutstyr Ressursgruppe Innledende og avsluttende konsultasjon Innledende konsultasjon ble gjennomført den , og 19 instanser bidro med ulik kunnskap om målgruppen og problemstillingen. Målet var å samle opplysninger og kunnskap om tema, samt danne grunnlag for kartleggingens målsetting og valg av nøkkeltema. Avsluttende konsultasjon ble avholdt og her deltok 15 instanser. Funn fra kartleggingen ble presentert, og møtedeltakerne fikk anledning til å kommentere funn og drøfte forslag til tiltak. Tiltakene tar sikte på å utbedre mangler i eksisterende tilbud. 8 9

6 2.1.2 Innhenting av eksisterende materiale Relevant faglitteratur, medieartikler, prosjektrapporter, statistikk og forskningsartikler er gjennomgått for å danne et bakgrunnsbilde for kartleggingen, samt underbygge funn Telefonintervju av tjenester / hjelpeinstanser Kartleggingsteamet foretok totalt 32 intervjuer. Instansene oppga varierende kontakt med målgruppen; fra sporadisk og observerende kontakt til tett kontakt og individuell oppfølging. Instansene ble bedt om å dele sin kunnskap om injiserende bruk av rusmidler, skissere/ redegjøre for egne tjenestetilbud rettet mot målgruppen, samt peke på eventuelt mangelfulle tilbud eller udekkede behov. Intervjuene ble gjennomført som standardiserte telefonintervju, og ble utført i perioden september Intervju av nøkkelinformanter Det er gjennomført ti nøkkelinformantintervjuer. Nøkkelinformantene er personer med særlig innsikt og kunnskap i forhold til det tema eller fagfelt som skal belyses. Personen kan ha kjennskap til temaet gjennom sitt arbeid, eller ha en spesiell innsikt i feltet som privatperson. Nøkkelinformantene ble identifisert på bakgrunn av forslag internt i kartleggingsteamet, forslag fremkommet ved Innledende konsultasjon og fra telefonintervjuene med de ulike tjenestene. Nøkkelinformantintervjuene ble gjennomført som semistrukturerte intervju, i perioden Intervju av målgruppeutvalg Kartleggingsteamet har foretatt ni semistrukturerte intervju av representanter for målgruppen. Målgruppen er brukere av illegale rusmidler, og er godt kjent av kartleggingsteamet som mennesker med særlig god kjennskap til de åpne russcenene i Bergen. Informantene snakker ut fra egen erfaring, eller erfaring fra nær bekjentskapskrets. Utvalget besto av tre kvinner og seks menn, i aldersgruppen 24 til 50 år, og med bosted i tre ulike bydeler. Fire av ni var LAR-pasienter. Intervjuene ble gjennomført i perioden november Feltrapporter På Innledende konsultasjon kom det frem at det var knyttet bekymring til hvor det etablerte rusmiljøet ville flytte seg ved stenging av Nygårdsparkens øvre del. Bekymringen var blant annet knyttet til Vågsbunnen og sentrumsområdene i Bergen, samt en rekke ulike områder i Laksevåg bydel. På bakgrunn av bekymringen som fremkom på Innledende konsultasjon, foretok teamet en geografisk avgrensning, og etablerte to ulike ruter for observasjon/ utegåing. Den ene ruten gikk fra Vågsbunnen/Domkirken til områdene rundt, og i Nygårdsparken. Den andre ruten gikk Damsgårdsveien, fra Strax-huset til Coop Danmarksplass, med retur via Michael Krohns gate. Det ble utarbeidet kartleggingsskjema, hvor man skulle ha fokus på ansamlinger av personer i målgruppen, inntak av rusmidler og injeksjonsrelatert avfall. Observasjonsøktene foregikk i perioden september og omfatter totalt 15 feltobservasjoner. Øktene varte fra en til tre timer. Feltobservasjonene er gjort på dagtid i Strax-husets åpningstid Statistikk utdelt brukerutstyr Strax-huset foretar anonym registrering av utdelt injeksjonsutstyr og røykefolie. Data som registreres er alder, kjønn, type utstyr og antall utdelt utstyr. Antall unike brukere registreres ikke. Til HKH-kartleggingen ble det, i perioden , i tillegg registrert hvilke rusmidler som skulle inntas, og hvor på kroppen rusmiddelet eventuelt skulle injiseres. Statistikken over utdelt injeksjonsutstyr er utarbeidet på bakgrunn av 836 henvendelser fra menn, og 393 henvendelser fra kvinner. Statistikk over utdelt folie baserer seg på totalt 97 henvendelser Ressursgruppe Det ble etablert en ressursgruppe i forbindelse med kartleggingsarbeidet. Ressursgruppen hadde deltagere fra Booppfølgingstjenesten i Åsane, Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN) og Etat for psykisk helse og rustjenester. I tillegg deltok enhetsleder ved Straxhuset sammen med HKH-teamets leder og skriver. Gruppen har hatt to møter i løpet av perioden

7 3. Målgruppen 3.1 Alder- og kjønnssammensetning Strax-husets HKH-kartlegging finner at målgruppen, som er brukere av illegale rusmidler, er mellom år, og har en kjønnsfordeling mellom kvinner og menn på omlag 30/70 prosent. Nøkkelinformanter og telefonintervju med hjelpeinstanser rapporterer i all hovedsak at denne kjønnsfordelingen er den samme også i gruppen injiserende brukere. Det er imidlertid indikasjoner på at kjønnsfordelingen er noe annerledes blant den yngste gruppe/andelen rusavhengige. Tre av nøkkelinformantene, og tre av hjelpeinstansene rapporterer at kvinnegruppen rommer en større andel injiserende brukere enn mannsgruppen, og at det er forholdsmessig mange unge jenter som injiserer. To tredjedeler av målgruppeutvalget oppgir at prosentvis kjønnsfordeling mellom kvinner og menn som injiserer rusmidler er omtrent 50/50. To av informantene utdyper med at det blir stadig flere og yngre kvinner i det injiserende miljøet, og at injisering av rusmidler ikke er like tabubelagt for kvinner som det var tidligere. Dette samsvarer med SIRUS -rapport nr.4 /2005 «Økonomiske aspekter ved sprøytemisbrukeres forbruk av rusmidler» som finner at kvinner starter tidligere med rusmidler enn menn, og at blant de yngste (under 20 år), er 2/3 kvinner. 3.2 Debut og rushistorikk I denne kartleggingen oppgis debutalder for inntak av rusmidler å være mellom år, noe som samsvarer med funn i HKH-kartleggingen «Unge med tilknytning til tunge rusmiljøer i Bergen sentrum» fra Målgruppen oppgir en rekke ulike rusmidler de debuterte med; alkohol, lim, cannabis og amfetamin. Både debutalder og rusmiddel ser ut til å avhenge av alderen på målgruppeinformanten og hvilken tidsepoke de vokste opp i. Informanten som oppga å debutere med sniffing (av lim) var eldst i gruppen, mens de yngste informantene hadde debutert med cannabis og amfetamin. De fleste av nøkkelinformanter rapporterer om debuterende sprøytebruk ved alder under 18 år. I målgruppeintervjuene opplyser seks av ni om en debutalder under 20 år (13 20 år). Rapportert debutalder for injiserende bruk av rusmidler, peker dermed i retning av en noe lavere debutalder enn undersøkelsen BrukerPlan 2014 og SIRUS- rapport 01/2014; «Narkotikabruk på gateplan i norske byer», som begge oppgir 20 år som debutalder. Å injisere er en sosial handling. Dette kommer frem i EMCDDA sin rapport fra 2010: «Trends in injecting drug 12 13

8 use in Europe». Målgruppen for denne kartleggingen rapporterer om at de fikk hjelp av eldre/mer erfarne rusavhengige den, eller de første gangene de skulle injisere. Noen oppga at de hadde behov for hjelp til å injisere i flere år. En av informantene informerer om at han fikk hjelp av en eldre bekjent, i bytte mot rusmidler. Halvparten av målgruppeutvalget oppgir å ha vokst opp i hjem preget av rusmisbruk, og rapporterer at de kjenner til barn som ble født med abstinenser, ungdom som ble introdusert til rusmidler av foreldre, og foreldre som lærte sine barn å injisere rusmidler. Flere av hjelpeinstansene rapporterer også kjennskap til at mange i målgruppen er 2. generasjons rusavhengige. Et fåtall oppgir å være selvlærte. De ønsket ikke hjelp, og begrunner dette med en opplevelse av skam knyttet til injisering av rusmidler. 3.3 Sosiale utfordringer Nøkkelinformantene og instansene rapporterer i høy grad om negative sosiale forhold når de blir bedt om å beskrive livssituasjonen for mennesker med en alvorlig rusmiddelavhengighet. Det rapporteres særlig om ensomhet og dysfunksjonelle nettverk. Samtlige ni i målgruppeutvalget beskriver tap av relasjoner til nær familie og/eller rusfritt nettverk. Lite eller ingen kontakt med familie eller rusfrie venner relateres direkte til stadig mer omfattende bruk av rusmidler. Flere i målgruppeutvalget beskriver overflatiske kontakter i rusmiljøet, og trekker frem ensomhet og opplevd stigmatisering som viktigste sosiale konsekvenser av det livet de lever. Målgruppen beskriver at ensomhet og kjedsomhet opprettholder behov for å innta rusmidler. Instansene, målgruppeutvalg og nøkkelinformantene rapporterer også om manglende aktivitets- eller jobbtilbud, utilstrekkelig kapasitet innen tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) og ulike utfordringer tilknyttet boligsituasjon. Samtlige av nøkkelinformantene rapporterer om en utfordrende boligsituasjon for målgruppen, og viser blant annet til at flere er uten fast eller midlertidig botilbud. Flere nøkkelinformanter rapporterer også om store utfordringer knyttet til grensesetting, og at mange som har egen bolig får leiligheten «invadert» av andre personer fra rusmiljøet. Målgruppen beskriver at leilighetene er ofte rotete og skitne, det er mye «rek» på dørene. Samtlige i målgruppeutvalget rapporterer om utfordringer tilknyttet boligsituasjon, og beskriver livssituasjonen for bostedsløse rusavhengige som spesielt belastende. OPPSUMMERING Målgruppen er i alderen år. Høy kvinneandel blant yngre injiserende brukere. Injisering læres av eldre, erfarne brukere. Målgruppen har manglende eller dysfunksjonelle nettverk. Målgruppen har store utfordringer tilknyttet boligsituasjon

9 4. Inntak av rusmidler 4.1 Type rusmidler Flertallet av nøkkelinformantene, hjelpeinstansene og i målgruppeutvalget, beskriver en målgruppe som daglig inntar en rekke ulike rusmidler. Et stort flertall av hjelpeinstansene og nøkkelinformantene rapporterer om omfattende blandingsmisbruk, og beskriver målgruppen som ukritisk i sitt rusinntak. Nøkkelinformantene forklarer begrepet ukritisk rusinntak som å innta de rusmidlene som til enhver tid er tilgjengelig, ikke vite hva de inneholder, innta høye doser, ha hyppige inntak og å blande ulike stoffer. Intervjuene av målgruppen tyder på at mange har et bevisst forhold til bruk av rusmidler. Brukergruppen har en formening om behov i forhold til dosering, antall inntak pr. dag og har preferanser med hensyn til valg av rusmidler. Tidspunkt for inntak og type rusmiddel avhenger også av tilgjengeligheten på de ulike rusmidlene. Målgruppen beskriver at rusinntak er situasjonsbestemt og ikke så tilfeldig eller ukritisk som hjelpeapparatet rapporterer. Målgruppeutvalget sier at inntak av rusmidler ikke gir de noe lenger og betegner rusinntak som ren «friskmelding». De forteller om inntak av rusmidler for å føle seg psykisk og fysisk friske, få litt farge i hverdagen, tørre å gå ut, samt oppnå en stabil mental helse. En av informantene forteller at en typisk dag innebærer å stå opp, ta medisiner og røyke hasj, gå til byen for å kjøpe «nervemedisin» for deretter å gå hjem og holde seg hjemme resten av dagen. En annen forteller at hele dagen sentrerer rundt kjøp, salg og inntak av rusmidler, og at han oppholder seg i rusmiljøet fra morgen til kveld. Bruk av heroin, amfetamin, benzodiazepiner, cannabis og ulike LAR-medikamenter er gjennomgående i alt kildematerialet. Subutex oppgis som det hyppigst brukte av LAR-medikamentene. Kartleggingen viser at målgruppen har daglige, eller tilnærmet daglige inntak av disse stoffene. SIRUS-rapport 01/2014, viser at amfetaminbruk har stort omfang i Bergen, og trend-analyser fra FøreVar-rapporter viser økende bruk og tilgjengelighet av amfetamin over de siste 12 årene. Samtlige i målgruppeutvalget oppgir bruk av amfetamin. Kartleggingen viser at bruk av amfetamin er like utbredt som bruk av heroin, og at det er de samme menneskene som oppgir inntak av de ulike rusmidlene. Åtte av ni oppgir også bruk av heroin, benzodiazepiner og LARmedikamenter. De fleste målgruppeinformantene oppgir daglig bruk av disse rusmidlene

10 Bruk av cannabis oppgis av omtrent halvparten av målgruppeutvalget, fra daglig til ukentlig bruk. En liten andel av målgruppen oppgir bruk av alkohol, mens de fleste nøkkelinformantene nevner alkohol som et vanlig eller hyppig brukt rusmiddel. Gjennom telefonintervju med hjelpeinstansene rangeres benzodiazepiner som det vanligste rusmiddelet, og to tredjedeler av instansene rapporterer om daglige inntak. Halvparten av hjelpeinstansene rapporterer om daglige inntak av amfetamin og to tredjedeler rapporterer om daglige inntak av heroin. Bruk av cannabis og LAR-medikamenter rapporteres av to tredjedeler av instansene, og noe over halvparten rapporterer om daglige inntak av disse rusmidlene. Nøkkelinformantene rapporterer at heroin, amfetamin og benzodiazepiner er like mye brukt, og samtlige rapporterer om bruk av disse rusmidlene. Ni av ti nøkkelinformanter rapporterer om daglige inntak av heroin og benzodiazepiner, mens åtte informanter rapporterer daglig inntak av amfetamin. Nøkkelinformanter rapporterer at menn bruker mer amfetamin enn kvinner, og kvinner bruker mer heroin enn menn. Tilsvarende viser statistikk over utdelt brukerutstyr at om lag 45 prosent av kvinnene planlegger å injisere heroin, mens om lag 39 prosent oppgir å skulle injisere amfetamin. For menn er tallene for planlagt inntak av amfetamin på om lag 42 prosent, mens det for heroin er 36 prosent. Av andre stoffer som sprøyteutstyret skal brukes til, oppgis hovedsakelig Subutex. Statistikken for utdelt brukerutstyr indikerer at bruk av amfetamin blant kvinner øker med alder, og er høyest i aldersgruppen år. Bruken av amfetamin er mer jevn for menn i alle aldersgrupper, men er høyere enn bruk av heroin i aldersgruppen 48 år, og oppover. 4.2 Inntaksmåter INJISERENDE BRUK AV RUSMIDLER Hjelpeinstansene og nøkkelinformanter rapporterer at mange eller de fleste i deres målgruppe injiserer rusmidler, og baserer dette på observasjoner og systematisk kartlegging. Målgruppeutvalget anslår at omlag 90 prosent av personer tilknyttet rusmiljøet er injiserende brukere. Valg av inntaksmåte har sammenheng med type rusmiddel. Heroin og amfetamin inntas hovedsakelig via injeksjoner. I målgruppeutvalget oppgir åtte av ni å injisere heroin, og samtlige oppgir å injisere amfetamin. Alle nøkkelinformantene og de fleste hjelpeinstansene rapporterer om injiserende bruk av amfetamin og heroin. Om lag halvparten av målgruppe- og nøkkelinformantene, og en tredjedel av hjelpeinstansene rapporterer om injiserende bruk av benzodiazepiner. Metadon og buprenorfiner er legemidler som foreskrives i LAR, for oralt inntak. I kartleggingen kommer det frem at LAR-medikamenter i betydelig grad inntas ved injisering. Noe over en tredjedel av hjelpeinstansene, halvparten av nøkkelinformantene, og de fleste i målgruppeutvalget rapporterer om injiserende bruk av LAR-medikamenter. Bruk av både metadon og Subutex rapporteres. En målgruppeinformant mener at de fleste i LARbehandling også har noe inntak av illegale rusmidler, og at injiserende bruk oftest handler om «å være hektet på nålen», fremfor et behov for å maksimere effekten av rusmiddelet. At avhengighet til nålen burde ha mer oppmerksomhet i behandling, kommer til uttrykk i noen av telefonintervjuene med hjelpeinstansene. RØYKING AV RUSMIDLER En tredjedel av instansene som er intervjuet kjenner til at målgruppen røyker heroin, eller røyker heroin i tillegg til å injisere. De fleste av nøkkel- og målgruppeinformantene rapporterer om røyking som inntaksmåte. Det er i all hovedsak heroin som inntas ved røyking. Intervju med målgruppeutvalget og statistikk over utdelt røykefolie viser at nær 80 prosent av henvendelsene om røykefolie, er tiltenkt røyking av heroin. SIRUS-rapport 01/2014 viser til tall fra Bergen hvor 26 prosent oppga røyking av heroin siste fire uker. Føre Varrapport 02/14 viser til en økning i utdelt røykefolie siste halvår både hos Strax-huset og Kirkens Bymisjon. Det registreres samtidig en oppgang i utdelt injeksjonsutstyr. En målgruppeinformant sier at det er flere i rusmiljøet som røyker heroin nå enn tidligere, men at de injiserer i tillegg. To tredjedeler av informantene i målgruppeutvalget oppga å ha forsøkt røyking av heroin som alternativ til injisering, mens en av informantene oppga også å ha røykt amfetamin. De fleste forteller at de har forsøkt å røyke heroin kun et fåtall ganger. Flere informanter i målgruppen kjenner til at røyking av heroin har en helsegevinst, fremfor å injisere, fordi det reduserer faren for overdosering og for blodpropp. Bedre rusopplevelse og behov for alternative inntaksmåter på 18 19

11 grunn av skadde blodårer, oppgis som grunn til å røyke. De forteller at heroinen lett blir brent/svidd, og at de har stort svinn når de røyker. Manglende kunnskap og opplevelse av røyking som økonomisk ugunstig er hovedinnvendingen mot å gå over til røyking. En tredjedel av informantene uttrykker at de har for lite kunnskap om, eller erfaring med røyking, og gjerne skulle ha visst mer. ORALT OG ANNET INNTAK I målgruppeutvalget rapporteres det om at oralt inntak av benzodiazepiner er det vanligste, selv om fire av ni også oppgir å injisere disse medikamentene. Over halvparten av utvalget oppgir å innta LAR-medikamenter både oralt og ved injisering. Andre stoffer som inntas oralt er alkohol og GHB/GBL, og øvrige rusmidler rapporteres i beskjeden grad. Andre inntaksmåter som fremkommer i noe omfang er sniffing og rektale inntak av amfetamin og heroin. 4.3 Injeksjonssted Målgruppen beskriver at armen (i venene på innsiden av albuen) er det vanligste, tryggeste og mest tilgjengelige stedet å injisere rusmidler. Samtlige i målgruppeutvalget oppgir at de inntok rusmidler via vener i armen da de debuterte med injiserende inntak. Flere gjorde dette etter råd og eksempel fra mer erfarne brukere. Halvparten av målgruppeinformantene rapporterer at de fremdeles injiserer kun i armen, og har intakte blodårer der. De øvrige målgruppeinformantene oppgir at de har behov for å avlaste årene i armene i perioder, og supplerer med å injisere andre steder på kroppen. Ødelagte blodårer og gjentatte blodpropper er det som hyppigst oppgis som årsak til å endre injeksjonssted. Alternative injeksjonssteder som nevnes av målgruppeutvalget er fot, hånd, lyske, hals, samt lårog setemuskulatur. Nøkkelinformantene understreker at det er kvaliteten på blodårene som er avgjørende for injeksjonssted, og at hele kroppen tas i bruk. Ved rangering av de tre vanligste injeksjonsstedene, er arm på førsteplass, etterfulgt av lyske på andreplass og hals på tredjeplass, både for kvinner og menn. Injisering av rusmidler i lysken og halsen er særlig risikofylt på grunn av nærhet til hovedpulsårer, og gir en forhøyet fare for blødninger og infeksjoner (Pro-senteret: «Evalueringsrapport», 2001). Statistikken over utdelt brukerutstyr viser at 70 prosent av mennene og 50 prosent av kvinnene oppgir å injisere i armen. Lysken er nest vanligste injeksjonssted. Sprøyteregistreringsskjemaene viser at 25 prosent av kvinnene og 10 prosent av mennene oppgir å injisere i lysken. De fleste kvinner som injiserer i lysken er i aldersgruppen år, og færrest er i aldersgruppen år. Blant menn er flest i aldersgruppen år. Injeksjoner i lyskeområdet kan forklares ut ifra et behov for å holde misbruket skjult. Statistikk over utdelt brukerutstyr viser en prosentvis noe høyere andel kvinner enn menn som injiserer i halsen. De fleste som oppgir å injisere rusmidler i halsen er i aldersgruppen år når vi ser kvinner og menn samlet. Der er svært få i gruppen under 30 år som injiserer rusmidler via halsvener. Antall henvendelser som oppgir å injisere i hals er bare marginalt høyere enn de som oppgir å injisere i hånd eller «andre steder». «Andre steder» defineres ofte til å være hvor som helst på kroppen hvor de treffer en blodåre. Registrering av henvendelser om brukerutstyr viser at omtrent dobbelt så mange kvinner som menn, bruker lysken og halsen som injeksjonssted. 4.4 Arenaer for injisering UTENDØRSARENAER Det ble foretatt ni feltobservasjoner i Vågsbunnen og til områdene i og rundt Nygårdsparken. I Vågsbunnen var det gjennomsnittlig 15 brukere til stede på observasjonstidspunktene. På det meste ble det registrert 25 brukere fra målgruppen. På de fleste av øktene rapporteres det om stor grad av utskiftning og bevegelse i miljøet. På ruten mellom Strax-huset og Danmarksplass ble det foretatt seks feltobservasjoner. De fleste målgruppeansamlingene ble observert i området rett utenfor Strax-huset, og i gangtunnelen like ved. Det var varierende hvor mange som var samlet utenfor. På det meste ble det observert 13 brukere, men gjennomsnittet lå på 5 brukere. Det ble også observert brukere fra målgruppen utenfor Coop på Danmarksplass. De fleste observasjonene av rusmiddelinntak som ble gjort, gjaldt alkohol og tabletter. Det ble gjort få observasjoner av faktisk injisering. Feltobservasjonene registrerte seks situasjoner hvor brukere injiserte rusmidler, eller klargjorde stoff til injisering. Hjelpeinstansene rapporterer om fire ulike tilfeller hvor faktisk injisering har blitt observert utendørs. På samtlige observasjonsøkter ble det rapportert om funn av brukte sprøyter og sprøyteembalasje. Gjentatte funn av brukt injeksjonsutstyr tyder på at inntak av rusmidler sannsynligvis er en døgnkontinuerlig aktivitet. Det er få/ingen instanser som har oppsøkende og gatenær virksomhet på kveld og natt, og hjelpeapparatet oppgir i stor grad at de ikke har kunnskap om dette

12 Målgruppeutvalget rapporterer om utendørs injisering både morgen, dag, kveld og natt, - avhengig av tilgjengelighet på rusmidler. Funn fra observasjonene, samt intervju av målgruppe, nøkkelinformanter og hjelpeinstanser viser stor geografisk spredning for utendørs arenaer for inntak av rusmidler. Alle kildene rapporterer om inntak av rusmidler i smau, hager, portrom, garasjeanlegg og andre bortgjemte steder. Feltobservasjoner og intervju viser at målgruppen skjuler seg mest mulig når de skal innta rusmidler. Halvparten av målgruppeinformantene oppgir oftest å innta rusmidler alene ved inntak utendørs. Halvparten av målgruppeutvalget forklarer inntak av rusmidler utendørs med abstinenser og akutt behov for å innta rusmidler. Enkelte forklarer at utendørs inntak av rusmidler henger sammen med at de oppholder seg mest utendørs, man «henger på» og er sosial, eller vil ha den sikkerheten det innebærer å innta rusmidler sammen med andre. Halvparten av nøkkelinformantene og hjelpeinstansene rapporterer også om abstinenser som viktigste grunn blant brukerne til å innta rusmidler ute. Det forklares blant annet ved at mange i brukergruppen kjøper rusmidler langt unna egen bolig. Like mange rapporterer også om at rusmiddelavhengige mangler steder å være / injisere, og viser til at målgruppen blir «jaget rundt» uansett hvor de er. I tillegg rapporterer halvparten av nøkkelinformanter og en tredjedel av hjelpeinstansene om bostedsløshet som årsak til utendørs inntak. INNENDØRSARENAER Kartleggingen indikerer at hovedvekten av injiserende bruk av rusmidler finner sted innendørs. Med innendørs menes hovedsakelig inne i egne eller andres leiligheter. Andre innendørsarenaer som nevnes er offentlige toalett. I målgruppeutvalget oppgir to tredjedeler oftest å injisere rusmidler innendørs. En tredjedel av hjelpeinstansene og halvparten av nøkkelinformantene rapporterer også at injisering av rusmidler oftest foregår innendørs. De resterende rapporterer oftest ute, begge deler eller vet ikke. De fleste målgruppeinformantene oppgir å innta / injisere rusmidler hjemme hos seg selv eller hos andre. I tillegg forteller halvparten av informantene at de oftest er sammen med noen andre når de injiserer innendørs. En av nøkkelinformantene utdyper problematikken, og rapporterer om opphopninger av mennesker i enkelte leiligheter. Informanten refererer til disse leilighetene som «små sprøyterom». Her samles mange, noe som kan medføre negative konsekvenser for leieforholdene til de det gjelder. OPPSUMMERING Målgruppen har daglige inntak av amfetamin, heroin og benzodiazepiner. Menn inntar oftere amfetamin enn kvinner, og kvinner inntar oftere heroin enn menn. LAR-medikamenter inntas i betydelig grad ved injisering. Arm rapporteres som det vanligste injeksjonsstedet. Flere kvinner enn menn injiserer i lyske og hals. Målgruppen etterlyser mer kunnskap om røyking av heroin. Innendørs rusinntak er vanligst

13 «AMFETAMIN GJØR MEG ROLIG VED NORMALDOSE. MED HASJ SLAPPER JEG AV, KAN GÅ OG LEGGE MEG UTEN TANKEKJØR. PILLER GJØR MEG IDIOT, DA HAVNER JEG I VARETEKT. MÅ DOSERE RIKTIG, DA ER DET BRUKER, MÅLGRUPPEINTERVJU FINT.» 24 25

14 5. Konsekvenser og risiko knyttet til injiserende bruk av rusmidler Kartleggingen synliggjør stor bekymring for overdosefare og alvorlige smitte- og infeksjonsrisiko i forbindelse med injiserende bruk av rusmidler. Psykiske helseutfordringer knyttes særlig til bruk av amfetamin. 5.1 Overdoser Personer som injiserer opiater utgjør en risiko-gruppe for overdoser og overdose-død. Samtidig inntak av alkohol og benzodiazepiner er også forbundet med en forhøyet risiko. De fleste som dør av overdose har en lang ruskarriere, med flere overdoser bak seg. (EMCDDA, 2011: «Mortality related to drug use in Europe»). Bergen har det høyeste antall overdoser i Norge sett i forhold til folketall, og SIRUS-rapport 1/ 2014, «Narkotikabruk på gateplan», viser at Bergen også hadde den høyeste andelen rusmiddelbrukere som hadde overlevd en eller flere overdoser i løpet av det siste året (27 %). I perioden oktober 2013 til september 2014 ble det registrert 19 overdoser i Bergen kommune (Føre Var-rapport 02/14). Funn i denne kartleggingen tegner et alvorlig bilde. Flertallet av både hjelpeinstanser og nøkkelinformanter uttrykker bekymring for overdoserisikoen. Nærmere halvparten av nøkkelinformantene oppgir å være hyppig involvert i overdosesituasjoner, ved å forestå nødvendig tilsyn og observasjon etter overdose. Målgruppen lever tett på overdoseproblematikken. Intervjuene av målgruppen viser at samtlige har vært vitne til en eller flere overdosesituasjoner. Halvparten beskriver overdosesituasjoner som har vært så alvorlige at de har utført hjerte-lunge-redning, kontaktet AMK eller på annen måte bidratt med livreddende hjelp. En av informantene forteller at han har tatt flere kurs i hjerte-lunge-redning. To av informantene som har vært vitne til flere overdoser, sier at opplevelsen var forferdelig første gangen, men at de har blitt vant til det nå. Åtte av ni i målgruppeutvalget opplyser at de selv har opplevd å gå i overdose. Halvparten av målgruppeutvalget forteller at de har hatt gjentatte overdoser, fem eller flere. Målgruppeutvalget beskriver overdosesituasjonene med distanse. Til tross for at flere har opplevd mange overdoser, er det et fåtall som nevner overdose som en av risikofaktorene ved injiserende bruk av rusmidler. Behov for, eller erfaring med, oppfølging etter overdoser nevnes ikke av målgruppeutvalget. 5.2 Fysisk helse Alle informantene er bekymret for hepatitt C, infeksjoner, sår og abscesser, blodpropp og organskader. Alle kildene nevner også kognitive utfordringer, særlig i forhold til hukommelse

15 Gjennom telefonintervjuene rapporterer to tredjedeler av instansene om svært dårlig fysisk helse blant injiserende brukere. Til sammenligning rapporterer en tredjedel av instansene om det samme i forhold til ikke-injiserende brukere. En rekke alvorlige helsetilstander nevnes; infeksjoner, blodpropp, blodforgiftning, koma, under- og feilernæring, hepatitter, sår, abscesser, HIV/aids, dårlig tannhelse, hjerteklaffproblemer, amputasjoner, ødelagte nyrer, overdoser, kognitive utfordringer og organskader. Informantene beskriver en høy grad av ubehandlede lidelser. Nøkkelinformantene og hjelpeinstansene deler den samme bekymringen for infeksjoner på hjerteklaffene, under- og feilernæring og dårlig tannhelsestatus, mens dette ikke kommer frem i intervjuene med målgruppeutvalget. Både hjelpeinstansene og målgruppeutvalget rapporterer om opplevelse av generell utmattelse og tidlig aldring. Flere nøkkelinformanter rapporterer om at mange i målgruppen har problemer med å huske, prioritere og overholde timeavtaler. HEPATITT C Målgruppeutvalget har god kunnskap om, og et bevisst forhold til smittevern. Målgruppen er opptatt av å bruke rent brukerutstyr, og oppgir at de ikke deler utstyr med andre. Samtlige oppgir imidlertid at de har gjort det ved noen anledninger tidligere, og omlag halvparten oppgir også behov for å kjøpe brukerutstyr i tillegg til det de får utdelt. Samtlige i målgruppeutvalget har fått tilbud om hepatittesting, og kjenner sin hepatittstatus. Åtte av ni informanter oppgir å ha testet positivt for Hepatitt C, og tre av dem oppgir å ha fått tilbud om behandling. Forskning tegner et alvorlig bilde av hepatitt C- forløpet. Mer enn 80 prosent av de nysmittede kommer fra det injiserende rusmiljøet, og opp mot 90 prosent av de infiserte vil bli kronisk syke uten behandling (O. Dalgaard, mfl., 2014). Føre Var-rapport 02/2014 viser 37 nye tilfeller av hepatitt C siste halvår, mot 28 nye tilfeller halvåret før. Tall fra Hordaland viser en sterkere oppgang i antall nysmittede. Overlege Olav Dalgaard ved Universitetssykehuset i Oslo viser til leversykdom som den viktigste dødsårsak blant aldrende rusavhengige med hepatitt C. ABSCESSER, BLODPROPP OG ORGANSKADER Abscesser og sår som referert til i denne rapporten, oppstår gjerne som følge av feilinjisering, urene rusmidler og urent injeksjonsutstyr. Tidvis oppstår kroniske sår og infeksjoner som krever langvarig og tett oppfølging (Pro-senteret: «Evalueringsrapport», 2001). Tilstanden kan medføre generelt dårlig allmenntilstand, feber, smerter og behov for sykehusinnleggelser. Målgruppen er opptatt av risiko for infeksjoner og abscesser, og forteller at de rådfører seg med andre i rusmiljøet før kjøp av rusmidler, og forteller også at de er kjent med viktigheten av å bruke rent injeksjonsutstyr. Blodpropper og organskader krever medisinsk behandling, og sykehusinnleggelser kan være påkrevd også i forbindelse med disse tilstandene. 5.3 Psykisk helse Om lag en tredjedel av nøkkelinformantene og hjelpeinstansene beskriver en målgruppe hvor «alle» har store psykiske problemer og sliter med omfattende angst og depresjonsproblematikk. I tillegg rapporteres det om ulike grader av psykisk ustabilitet, personlighetsforstyrrelser og rusutløste psykoser. Nøkkelinformanter, målgruppeutvalg og hjelpeinstansene rapporterer klare sammenhenger mellom psykoser og bruk av amfetamin. Bruk av amfetamin knyttes også opp til angst. Halvparten av nøkkelinformantene og om lag en fjerdedel av hjelpeinstansene rapporterer at injiserende brukere har dårligere psykisk helse enn ikke- injiserende brukere. Enkelte av nøkkelinformantene og hjelpeinstansene rapporterer om manglende utredning av psykisk helse i målgruppen, og det antas at mange lever med udiagnostiserte alvorlige lidelser. Rognli m.fl. betegner det å bli innlagt med amfetaminutløst psykose som en av de sterkeste risikofaktorene for senere utvikling av schizofreni. Behandlingsprognosen ved schizofreni synker i takt med ubehandlet psykose, og dersom bruk av amfetamin er kjent ved innleggelse får mange diagnosen rusutløst psykose uten videre utredning og behandling (Rognli, E.B. mfl. (2015): Tidsskrift norsk legeforening)

16 OPPSUMMERING Målgruppen har alvorlige fysiske helseplager som hepatitt C, abscesser, blodpropp og organskader. Målgruppen er i en høyrisikogruppe for overdoser. Angst og psykoser ses særlig i sammenheng med inntak av amfetamin. Både fysiske og psykiske lidelser er i stor grad ubehandlet. «DET (NALOKSON) HAR VIRKET HVER GANG. JEG SER AT PERSONEN ER BLÅ, OG I LØPET AV FÅ MINUTTER ER PERSONEN OPPE OG GÅR. JEG SKULLE HATT NESESPRAYEN TIDLIGERE. JEG HAR SETT ALTFOR MANGE OVERDOSER. BRUKER 30» 31

17 6. Pågående innsatser og videre anbefalinger 6.1 Målgruppen Kartleggingen viser utstrakt samarbeid med, og bruk av tjenester i NAV, spesialisthelsetjeneste og lavterskeltiltak, og samtlige i målgruppeutvalget rapporterer om bruk av alle disse tjenestene. Samtidig kommer det frem at målgruppen har særlig store sosiale utfordringer knyttet til manglende aktivitetstilbud, dysfunksjonelle nettverk, kapasitet i tverrfaglig spesialistbehandling (TSB) og boligsituasjon. Ved ALF AS er det etablert lavterskel arbeidsgrupper i tilknytning til MO-Strax-huset og MO-Nesttun. Brukerne jobber blant annet med å rydde utearenaer for brukte sprøyter og annet søppel. Byrådet har også besluttet å utvide Dagsverket v/ ALF AS med fem nye plasser som skal gi et arbeidstilbud til brukere som oppholder seg i Vågsbunnen/sentrum (Statusrapport Handlingsplan mot åpne russcener, 2014). Arbeidstiltakene er populære og viktige, både økonomisk og sosialt. Kartleggingen viser økt behov for arbeidog aktivitetstilbud. Bergen kommune har en utfordrende boligsituasjon (HKH, Strax-huset 2013), og det jobbes systematisk med å øke boligmassen. Bergen kommune og private og ideelle organisasjoner tilbyr en rekke ulike botiltak, ambulante booppfølgingstjenester, akuttovernatting og midlertidige boliger. Bergen kommune har særlig styrket byomfattende booppfølgingstjenester. Differensierte bo- og omsorgstilbud må tilstrebes. På avsluttende konsultasjon ble det foreslått å prioritere omsorgsboliger fremfor midlertidige botilbud. Eldre rusavhengige har store helseutfordringer. I en alder av 40 år kan en rusavhengig være like pleietrengende som en eldre rusfri person (EMCDDA, 2011: «Mortality related to drug use in Europe»). Kartleggingen viser at store deler av målgruppen, uavhengig av alder, har en fysisk og/eller psykisk helsesituasjon som forutsetter omfattende hjelpetjenester, i kortere og lengre perioder. Det antas at mange har behov for døgnbemannede boliger og sykehjemsplasser. Sykehjemskapasiteten for rusmiddelavhengige pasienter er lav i Bergen. Bergen kommune er i gang med å kartlegge behovsomfanget for sykehjemsplasser for blant annet rusmiddelavhengige

18 For å gi et tilpasset og hensiktsmessig sykehjemstilbud for mennesker med rusmiddelavhengighet, anbefales det å utføre en grundig kartlegging av innhold og omfang av tjenestebehovet. Alle kildene rapporterer om en utilstrekkelighet i kapasitet og differensiering i behandlingstilbudet for rusmiddelavhengige. Tilsvarende rapporteres det om store mangler i arbeid- og aktivitetstilbud for målgruppen. Manglende tilgang på avrusnings- eller behandlingsplass på et tidspunkt hvor pasienten er motivert, er en av utfordringene som trekkes frem. «Brukerstyrte senger» er et tiltak som er etablert både innen psykisk helsevern og TSB. Ordningen gir pasient/bruker anledning til selv å kontakte spesialisthelsetjenesten for å bestille en avrusnings / behandlingsplass, ved behov for akutt eller snarlig innleggelse. Ut fra kartleggingen virker «brukerstyrte senger» å være lite kjent. Kartleggingen viser behov for å gjøre «brukerstyrte senger» bedre kjent i målgruppen og hjelpeapparatet. 6.2 Inntak av rusmidler En tverretatlig gruppe, bestående av representanter fra Hordaland Politikammer, Helse Bergen og Bergen kommune, ble opprettet for å samarbeide om håndtering av åpne russcener flere år før Nygårdsparken stengte. Samarbeidet videreføres i dag ved en operativ og en koordinerende gruppe, ledet av henholdsvis kommunal ruskoordinator og kommunaldirektør. I tillegg er det etablert en egen innsatsgruppe i politiet som arbeider spesifikt med utfordringene etter stengingen. Europeiske storbyer med sammenfallende problematikk som Bergen, har lykkes best i å avvikle åpne russcener ved å kombinere kontrolltiltak og sosialfaglige hjelpe- og omsorgstiltak (SERAF: 2011). I enkelte europeiske storbyer har sosialfaglig personell gått oppsøkende runder sammen med politiet. Dette er ikke en samarbeidsform i Bergen pr. i dag. Helse- og sosialfaglige tjenester og politiet vil samarbeide der det er hensiktsmessig. Politiet oppfordres til direkte kontakt med helse- og sosialfaglige instanser ved vurdert behov, og har i tillegg tilgjengelig brosjyrer med informasjon om tjenestetilbudene ved de tre MO-sentrene som kan distribueres i målgruppen. Bydelsvise Mottaks- og oppfølgingssentre (MO-sentre) skal tilby målgruppen et spekter av helse- og sosialfaglige tjenester. MO-sentrene inngår som et av flere tiltak for å tilby rusavhengige, med tilhold på åpne russcener, et alternativt sted å oppholde seg. Årstad og Fana bydel åpnet to nye MO-sentre 1.juli I tillegg er Strax-huset definert som et MO-senter, og det planlegges opprettelse av ytterligere ett nytt MO-senter i Åsane bydel i løpet av Om lag halvparten av hjelpeinstansene som ble intervjuet drifter tiltak direkte rettet mot injiserende brukere. MO-senteret på Nesttun, Kirkens Bymisjon, Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN) og Straxhuset deler ut gratis rent brukerutstyr. Tilgjengelighet på rent injeksjonsutstyr er et internasjonalt anbefalt skadereduserende tiltak for å forebygge alvorlig smitte, abscesser og infeksjoner (EMCDDA: 2011). Et flertall av nøkkelinformantene opplever at brukerne selv har god kjennskap til, og benytter seg av sprøyteutdelingsprogrammene. Samtlige i målgruppeutvalget oppgir at de henter gratis brukerutstyr, og at de også benytter returordningen ved disse utdelingsstedene. Over halvparten av informantene i målgruppeutvalget oppgir at de tidvis har behov for å kjøpe injeksjonsutstyr i tillegg. Dette tyder på behov for at tilgjengeligheten til rent injeksjonsutstyr økes ved at flere brukernære tiltak tilbyr denne tjenesten. Blant de tilstedeværende på Avsluttende konsultasjon var det stor vilje til å bidra med dette. I sammenheng med overstående er viktig å nevne at et flertall av hjelpeinstansene opplever at utdeling av injeksjonsutstyr ikke er relevant eller forenelig med deres arbeidsoppgaver. Enkelte kommenterte at de fryktet at utdeling av brukerutstyr i boliger o.l. vil gjøre brukergruppen stasjonær og isolert, og føre til redusert kontakt med nødvendig hjelpeapparat. Kunnskap om injeksjonspraksis er avgjørende for å kartlegge risikoatferd og gi råd og veiledning om trygg injeksjonsteknikk. Strax-huset har gjort verdifulle erfaringer med systematisk registrering av hvilke rusmidler som injiseres, og hvor på kroppen injeksjonene settes. Etat for psykisk helse og rustjenester ønsker å videreføre periodisk registrering av type rusmidler og injeksjonssteder

19 Nøkkelinformantene og instansene rapporterer varierende grad av fokus på røyking av heroin. De fleste tilbyr informasjonssamtaler rundt fordeler ved denne inntaksformen. Strax-huset og MO-Nesttun, FHN og Kirkens Bymisjon rapporterer at de deler ut røykefolie. Brukerorganisasjoner, lavterskeltiltak og ulike boligtjenester er engasjert i SWITCH-kampanjen, som driver informasjon og veiledning blant annet om overgang fra injiserende inntak av rusmidler til inhalering og andre faktorer som påvirker og reduserer risiko for overdose. På bakgrunn av funn fra kartleggingen anbefales det at det utarbeides praktiske opplæringsprogram for bruk av røykefolie, rettet mot brukergruppen. Det kan være hensiktsmessig at de ulike tiltakene som er engasjert i SWITCH-kampanjen tar et særlig ansvar for dette. I et skadereduserende perspektiv bør opplæringen inkludere informasjon om hvilke andre stoffer som også kan inntas ved røyking, øvrige alternative inntaksformer og sikker injeksjonsteknikk. Det bør vurderes om flere hjelpetiltak rettet mot injiserende brukere kan dele ut røykefolie. Gatenære tjenester som Utekontakten, Kirkens Bymisjon og Strax-huset har daglig kontakt og helseog sosialfaglig oppfølging av målgruppen, blant annet gjennom oppsøkende virksomhet på og rundt åpne russcener. På ettermiddag i helgene er ingen helseog sosialfaglige tjenester tilgjengelig for målgruppen. Utilstrekkelighet i åpningstider i lavterskeltjenester, utearenaer med stor geografisk spredning samt injisering av rusmidler alene, bortgjemt eller inne i leiligheter, er risikofylt med tanke på overdoser. Det anbefales å styrke det helse- og sosialfaglige tilbudet parallelt med politiets innsats opp mot åpne russcener, blant annet ved å utvide åpningstider og tilgjengelighet i lavterskeltiltak. I det eksisterende behandlingsapparatet er mange tiltak rettet mot behandling av opiatavhengighet. Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er 1 Nalokson er standard motgift som brukes ved livstruende overdoser. Nalokson nesespray er enkel å administrere, og deles ut til brukere, pårørende og deler av hjelpeapparatet med sannsynlighet for å overvære ovedosesituasjoner. organisert i bydelsvise poliklinikker, og gir tilbud om medikamentell behandling og oppfølging av pasienter med opiatdominert avhengighet. I løpet av kartleggingsperioden er det også opprettet en lavterskel LAR-klinikk, M31, der rusavhengige kan henvende seg direkte. M31 tilstreber kartlegging, vurdering og eventuelt påbegynt behandling i løpet av to-tre dager. Med begrunnelse i omfang av amfetaminbruk i Bergen (kap.4.1), ble det på Avsluttende konsultasjon uttrykt behov for et tilsvarende lavterskel behandlingstilbud for amfetaminavhengige. 6.3 Overdoseinnsatser Norge har kultur for injisering av rusmidler, herunder heroin, og en overgang til inhalering ses som det mest effektive tiltaket for å redusere heroindødsfall (Nasjonal overdosestrategi ). I den nasjonale overdosestrategien , inngår blant annet SWITCH-kampanjen, Nalokson-prosjekt 1 og forebygging av overdoser i Den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen. Bergen kommune har ansatt en prosjektleder tilknyttet overdosestrategien. Stillingen er lagt til Etat for psykisk helse og rustjenester. Bergen kommune, v/strax-huset, har også en 50 prosent prosjektkoordinatorstilling tilknyttet Nalokson-prosjektet. Ved utdeling av Nalokson nesespray gis det opplæring i hvordan sprayen brukes. I tillegg tilbys opplæring om risikofaktorer, forebygging, førstehjelp og håndtering av overdoser. I dag er det tre ulike utdelingssteder i Bergen; MO Strax-huset, MO Nesttun og Kirkens Bymisjon. Pasientsikkerhetskampanjen i tverrfaglig spesialistbehandling (TSB) som er en av innsatsene i overdosestrategien, gir informasjon om overdosefare, bruk av kriseplan og sikring av kritiske overganger fra innleggelse til utskrivning. Blant annet gis alle pasienter en konkret timeavtale i hånden før de forlater institusjonen etter endt behandling. Akuttposten, Helse Bergen har en sengepost forbeholdt akutte, rusrelaterte innleggelser. En stor andel av innlagte pasienter ved sengeposten kommer inn for nødvendig tilsyn etter overdose. Kartlegging av behov og eventuelle videre behandlingsforløp avklares i samarbeid med Strax-husets Helse og sosialfaglig Akutteam (HSA-team), som tilbyr helseog sosialfaglig oppfølging etter innleggelse

20 Kartleggingen viser at mer enn to tredjedeler av instansene, og samtlige av nøkkelinformantene rapporterer at de har fokus på overdose-problematikk blant annet gjennom førstehjelpsopplæring. Det meste av denne innsatsen er rettet mot ansatte. Det er behov for en mer systematisk førstehjelpsopplæring til brukergruppen. Det er behov for å forsterke / systematisere innsatsen på oppfølging etter overdoser. Brukerrom, med et tilknyttet helserom, gir hygieniske og trygge rammer, og bidrar til å redusere overdoserisiko, smittespredning og andre fysiske konsekvenser som abscesser og infeksjoner. EMCDDA viser til fire særlige fordeler ved etablering av sprøyterom/brukerrom. Disse relateres til nedgang i ordensforstyrrelser, bedre tilgang til helse- og sosiale tjenester for målgruppen, redusert overdosefare og redusert risiko for blodbåren smitte (EMCDDA, 2002: Annual report). Et brukerrom kan lette avviklingen av åpne russcener ved å tilby målgruppen verdige rammer for inntak av rusmidler. Halvparten av både hjelpeinstansene og målgruppeutvalget rapporterer behov for opprettelse av sprøyterom / brukerrom, Blant nøkkelinformantene er det syv av ti som anser sprøyterom / brukerrom som en mangel i hjelpetiltakene rundt målgruppen. Etablering av et sprøyterom i Bergen er mulig under dagens lovgivning. Det forutsetter imidlertid politisk vilje og økonomisk prioritering. Kartleggingen synliggjør omfattende injisering av amfetamin, heroin, buprenorfin og benzodiazepiner. En faglig anbefaling på bakgrunn av kartleggingen innebærer å etablere et brukerrom som åpner for inntak av andre rusmidler i tillegg til heroin, og andre inntaksmåter i tillegg til injisering. Opplæring i mindre helseskadelige inntaksmåter, f.eks. røyking, kan gjennomføres her. Etablering av et brukerrom forutsetter imidlertid en tilpasning av eksisterende lovverk. Det anbefales å etablere sprøyterom/ brukerrom for målgruppen i Bergen. 6.4 Andre helsetjenester Hepatitt, abscesser, blodpropper og organskader er for en stor del helseskader som knytter seg direkte til inntak av rusmidler. Bergen kommune har gode rutiner for testing av hepatitt C, men liten tilgang på behandling. Hepatitt C kan nå effektivt behandles hos >90 % av pasientene, med en tablettkur over 6-12 uker, uten særlige bivirkninger. Prinsen Mottakssenter i Oslo har nylig opprettet en lavterskel behandlingsklinikk for hepatitt C, og behandler pasienter i aktiv rus. I Bergen har hepatitt C- behandling vært tilgjengelig for et fåtall stabile rusmiddelavhengige, og et fåtall i målgruppen har fått tilbud om behandling. Det bør utredes om det kan etableres et tilsvarende behandlingstilbud i Bergen. Flere psykiske og somatiske helsetilstander forutsetter medisinsk behandling og/ eller henvisning til spesialisthelsetjenester. MO Strax-huset har tilknyttet legetjenester noen timer i uken, men kartleggingen viser behov for et utvidet tilbud. De fleste i målgruppen oppgir å benytte helsetjenestene i lavterskeltiltak. Med referanse til omfattende psykiske og somatiske helseplager anbefales det å knytte lege og/eller psykologtjenester opp til lavterskeltiltakene. Flere av de foreslåtte tiltakene tar sikte på å styrke kompetansen og tjenestene til brukergruppen. På Avsluttende konsultasjon fremkom det også et behov for økt kjennskap til hverandres tjenestetilbud, og ønske om større likhet i tjenestetilbudene for målgruppen. Et helse og sosialfaglig samarbeidsforum for ulike kommunale tjenester (også andre kommuner), private og ideelle organisasjoner/tiltak ble opprettet Brukerorganisasjoner har også deltatt i dette forumet. Formålet var å formidle erfaringer og kunnskap, samt sikre lik og felles informasjon ut til brukergruppen. Noen av fokusområdene i løpet av disse årene har vært hygienisk og sikker sprøytesetting, sprøyteutdelingsprogram, hepatittvaksinasjon, sårstell og førstehjelp ved overdose. I forhold til flere av disse temaene er det utarbeidet informasjonsskriv og brosjyrer; bl.a. bilde-illustrasjon av hvor på kroppen det er trygt/ikke trygt å injisere, førstehjelp ved overdose, hygienisk sprøytesetting og Switch- brosjyrer. Gruppen 38 39