Temaplan for helse, sosial og omsorg. Vedtatt i Bystyret

Transkript

1 Temaplan for helse, sosial og omsorg Vedtatt i Bystyret

2 DRAMMEN KOMMUNE Saksprotokoll Utvalg: Bystyret Møtedato: Sak: 71/15 Arkivsak: 13/874 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HELSE, SOSIAL OG OMSORGSPLAN DRAMMEN KOMMUNE Behandling: Høyres gruppe er igjen fulltallig. Yousuf Gilani (V) forlot møtet. Vegard Stillerud (AP) fremmet følgende tillegg-/endringsforslag: Sykehjemsplasser og heldøgnsomsorgsboliger: I. 1 tråd med bystrategien utarbeides en handlingsplan for utbygging av sykehjemsplasser og heldøgnsomsorgsboliger frem mot Det skal bygges minst 100 nye omsorgsplasser i form av sykehjemsplasser og heldøgnsomsorgsboliger innen I. september Dette skal bygges ut ved eksisterende sykehjem. Første utbyggingsetappe ved Landfalløya (dagens Helsehus) i økning i antallet nye kornidsplasser skal ikke gå på bekostning av eksisterende, og nye langtidsplasser. Forebyggende og lindrende: 1. Lindrende avdeling styrkes ved byggingen av nytt helsehus. 2. Det geriatriske tilbudet i kommunen styrkes. Vi er positive til at det etableres en koordinator tilknyttet denne tjenesten, men oppfordrer videre til at kommunen også oppretter et eget ambulerende team og ansetter en egen geriater. 3. Arbeidet med kreftomsorg intensiveres. Det utarbeides en ny handlingsplan for kreftornsorg. Handlingsplanen for lindrende behandling/omsorg er fra 2008, og trenger fornying. Ut i fra arbeidsmengden til dagens kreftkoordinator, vurderes denne tjenesten utvidet. Side 1 av 3

3 Sak 71/15 4. Planen om å legge opp et økt antall plasser i dagsentra prioriteres i inneværende økonomiplanperiode. 5. Forebyggende team for eldre opprettholdes og ressursene økes. Tjenestekvalitet: I. Drammen kommune må øke antallet helsefaglærlinger betydelig frem mot I. september Drammen kommune sier nei til privatisering av byens eldreomsorg. Det handler om at både ansatte og eldre skal oppleve forutsigbarhet og tryughet i hverdagen. Istedenfor å bruke ressurser på å bygge opp et byråkrati som følge av privatisering, skal vi bygge opp en eldreomsorg i byen vår som kommer alle byens innbyggere til gode. 3. Det utarbeides en bemanning- og kompetanseplan tilknyttet samtlige helse- og omsorgsdistrikter. Planen skal utarbeides i samarbeid med de ansatte, og skal legges frem til politisk behandling. Forslaget fra Arbeiderpartiet fikk 16 stemmer (AP + SV) og falt. Innstillingen ble vedtatt mot 16 stemmer (AP + SV). Vedtak/innstilling til Bystyret: 1. Temaplan for helse, sosial og omsorg vedtas 2. Temaplanens strategier implementeres i helse-, sosial og omsorgstjenestene fra 2015 og frem mot Nødvendige driftstilpasninger og investeringer innarbeides i den årlige rulleringen av budsjett- og økonomiplan 4. Helsehuset videreutvikles med hensyn på etablering av nytt sykehus og kommunereformarbeidet 5. Fremtidig Helsehus er ønsket samlokalisert med nytt sykehus og rådmannen bes opprette dialog med VVHF og Legevakten IKS om dette 6. Mulig fremtidig tjenestetilbud for demente i form av demenslandsbyer utredes 7. Rådmannen bes å utrede mulighetene for at hjemmetjenestene kan tilby tilleggstjenester etter selvkostprinsippet i forhold til praktisk bistand 8. Rådmannen bes å foreta en gjennomgang av eksisterende sykehjem med henblikk på nye krav til kvalitet for boligkonsepter som skisseres i HSO planen Tillegg til punkt 8: Side 2 av 3

4 Sak 71/15 Dagens Bo- og service sentere utvikles som helseknutepunkter. Plussboliger/ omsorgsboliger bygges i nærheten av helseknutepunkter og i privat regi, men kommunen sikres tildelingsrett på en del av leilighetene. Drammen Eiendom kan også gå inn i slike prosjekter. Dekningsgrad for heldøgns- omsorgsplasser for eldre skal være % av befolkning i Drammen over 80 år. Økning av korttidsplasser, beholde antallet langtidsplasser. 9. Rådmannen bes utarbeide en grundig behovsanalyse som viser fremtidig behov for forskjellige typer omsorgsplasser som beskrevet i planen. Side 3 av 3

5 Innholdfortegelse OPPSUMMERING... 4 DEL I Kapittel 1 Planen og planprosessen Planprosess og medvirkning Planens status Planens avgrensninger Kapittel 2 Nasjonale mål og føringer St. meld nr 47 ( ) Samhandlingsreformen Meld. St.29 ( ) Morgendagens omsorg Meld. St. 34 ( ) Folkehelsemeldingen og Meld. St 19 ( ) Folkehelsemeldingen Meld. St 10 ( ) God kvalitet trygge tjenester Kapittel 3 Lokale mål og føringer Bystrategien om helse og omsorg: Livskvalitet og mestring Bystrategien om sosiale tjenester: Alle skal med DEL II Kunnskapsgrunnlaget status, utfordringer og muligheter Kapittel 4 Demografisk utvikling Kapittel 5 Brukerrollen og brukerdialog Brukermedvirkning på systemnivå og tjenestenivå Brukermedvirkning på individnivå Muligheter brukerrollen og brukerdialog Kapittel 6 Familie og sosialt nettverk Status og utfordringer Muligheter familie og sosialt nettverk Kapittel 7 Samarbeid med frivillige Status og utfordringer Muligheter samarbeid med frivillige Kapittel 8 Forebyggende helsetjenester Status og utfordringer Muligheter forebyggende helsetjenester... 42

6 Kapittel 9 Helse-, sosial- og omsorgstjenester i en flerkulturell by Status og utfordringer Muligheter HSO- tjenester i en flerkulturell by Kapittel 10 Boliger som ramme rundt en trygg og aktiv hverdag Status og utfordringer Fremtidige boformer Muligheter - boliger Boligsosial handlingsplan Kapittel 11 Velferdsteknologi Status og utfordringer Muligheter - velferdsteknologi Kapittel 12 Psykisk helse og rus Status og utfordringer. Psykisk helse Status og utfordringer. Rus Status og utfordringer, samtidige rus - og psykiske lidelser Muligheter psykisk helse og rus Kapittel 13 Habilitering og rehabilitering Status og utfordringer Paradigmeskifte Muligheter hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering Kapittel 14 Ergoterapi- og fysioterapitjeneste Ergoterapi Fysioterapi Muligheter fysioterapi og ergoterapitjenester Kapittel 15 Kommunens rolle etter samhandlingsreformen Hjemmetjenester praktisk bistand og nødvendig helsehjelp Dagsentertilbud Korttidsplasser Lindrende enhet Muligheter helseknutepunkt, helsehus, mestrings -og rehabiliteringssenter Kapittel 16 Legetjenester

7 16.1 Fastlegeordningen Legetjeneste i sykehjem Muligheter - legetjenester Kapittel 17 Kommunehelsesamarbeidet og spesialisthelsetjenesten Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet (KHS-DO) Samarbeid med spesialisthelsetjenesten Muligheter - kommunehelsesamarbeid Kapittel 18 Tjenestekvalitet Status og utfordringer Helhetlig forvaltningspraksis Muligheter - tjenestekvalitet Kapittel 19 Kompetanse Status og utfordringer Muligheter - kompetanse DEL III Konklusjoner og strategier Lengst mulig i eget liv Trygg og aktiv hverdag Sjef i eget liv Hjelp når du trenger det Del IV Vedlegg Kilder og underlagsmateriale

8 OPPSUMMERING Om planen Temaplan for helse, sosial og omsorg er en strategisk temaplan, et overordnet styringsdokument som beskriver veivalg for å møte de utfordringene Drammen kommune står overfor. Planen har hovedfokus på helse- og omsorgstjenestene; til den voksne befolkningen generelt, og den eldre befolkningen spesielt. Den gjelder for perioden , men har også et langsiktig perspektiv. Temaplanen er utarbeidet etter mandat fra bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg sammen med en politisk saksordførergruppe. Medvirkning har vært ivaretatt gjennom politiske prosesser, innbygger/ brukerprosesser, medarbeiderprosesser og gjennom en høringsprosess av et planutkast. Veivalgene som beskrives i planen skal bidra til at Drammen kommune når bystrategiens mål og oppfyller nasjonale føringer, og derved møter fremtidens utfordringer knyttet til befolkningsøkning, folkehelse, samhandlingsreform samt økte krav og forventninger til brukermedvirkning og kvalitet med bærekraftige tjenester. Nasjonale føringer Samhandlingsreformen er en retningsreform og innebærer økt satsning på forebyggende tjenester, folkehelsearbeid og gradvis overføring av oppgaver fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten. Reformen skal medvirke til et helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud av god kvalitet i innbyggernes nærmiljø. Oppfølging av personer med kroniske lidelser skal bli bedre og flere skal få hjelp til å legge om levevaner. Hovedintensjonen er å forebygge mer og hindre eller utsette behov for behandling. Morgendagens omsorg vektlegger en styrking av brukerens egne ressurser. Pårørende, frivillige og ideelle virksomheter fremheves som sentrale faktorer i et fremtidig omsorgsfellesskap. Det skal skje en faglig omstilling med vektlegging av tidlig innsats, rehabilitering og aktiv omsorg. Aktiv omsorg og hverdagsrehabilitering beskrives som de viktigste mulighetene til å møte fremtidens utfordringer. 4

9 Velferdsteknologi skal bidra til trygghet, sikkerhet, legge til rette for sosial kontakt og aktivitet, samt gi økt kvalitet og effektivitet innen behandling og pleie. Meldingen fokuserer på behovet for nye boligløsninger til omsorgsformål. Den beskriver morgendagens omsorgsomgivelser med boformer som trygghetsboliger og bofellesskap nært arenaer for aktivitet og sosialt samvær. Folkehelsemeldingene beskriver et helsefremmende samfunn med flere leveår med god helse og trivsel, og reduserte sosiale helseforskjeller. Prinsippet helse i alt vi gjør legges til grunn og det skal forebygges mer for å behandle mindre. Samarbeidet på tvers av sektorer skal styrkes for å skape et samfunn som fremmer helse og trivsel. Psykisk helse skal integreres som en likeverdig del av folkehelsearbeidet. Arbeidet med livsstilsendring skal få en ny og mer positiv vinkling, og det skal utvikles en moderne eldrepolitikk med vekt på aktivitet og deltakelse. God kvalitet trygge tjenester beskriver i likhet med Morgendagens omsorg en mer aktiv pasient og brukerrolle. Videre varsler den en større åpenhet om kvalitet og pasientsikkerhet. Kvalitetsforbedring av tjenestene skal skje gjennom bedre strukturer, økt kunnskap og innovativ tjenesteutvikling. Status i Drammen2015 Brukerundersøkelser gir gode tilbakemeldinger på helse og omsorgstjenestene. Det er imidlertid få virksomheter som har system for brukermedvirkning og brukererfaring i utvikling og evaluering av sine tjenester. Tall fra helse- og omsorgsdistriktene viser at ca 35 % av innbyggerne over 80 år mottar kommunale tjenester. Av de som mottar nødvendig helsehjelp i hjemmet, mottar mange tjenester av lite omfang. Innvilgelsesprosenten i 2014 for søknader om praktisk bistand, nødvendig helsehjelp, samt langtids- og korttidsopphold i sykehjem var alle over 95 %. Drammen har en god sykehjemsdekning, men en forholdsvis liten del av plassene brukes til avlastningsopphold. Det er få omsorgsboliger med bemanning gjennom hele døgnet. Forskning viser at de aller fleste ønsker 5

10 å bo i egen bolig livet ut, og at tre av fire ønsker seg en omsorgsbolig dersom de ikke lenger klarer seg i egen bolig når de bli gamle. Boformer og bomiljø kan fremme eller hemme selvstendighet og selvhjulpenhet. Drammen har i dag 8 Helse og omsorgsdistrikt. Alle har hjemmetjenestebase og sykehjem, og alle har forebyggende helseteam for eldre. To distrikt har omsorgsboliger med heldøgnsbemanning, og det er omsorgsboliger med kommunal tildelingsrett i sju av distriktene. Det er dagsenter i seks av distriktene, hvorav ett av dem er etablert og basert på et samarbeid med frivillige. Flere leveår betyr flere friske leveår. Samtidig viser Folkehelseprofilen for Drammen at det blant Drammens befolkning er utfordringer knyttet til ikke-smittsomme sykdommer og psykisk helse. Antall husstander med aleneboende øker. Lærings- og mestringsaktiviteter, levevaneendring og møteplasser for aktivitet og deltagelse har effekt på helse og livskvalitet. Det er ingen samlet oversikt over tilbud som finnes i frivillig eller kommunal regi, og antall forebyggende tiltak og lavterskeltilbud er lavt. Samarbeidet mellom virksomhetene og frivillige aktører varierer både i omfang og grad av systematikk. Forholdende ligger til rette for en dreining mot tverrfaglig, tidlig intervensjon med et forebyggende og rehabiliterende perspektiv som styrker brukerens evne til å mestre eget liv og forbli selvstendig. Drammen er med i en rekke prosjekter innen digitalisering og velferdsteknologi, og ligger langt fremme når det gjelder utprøving av teknologiske hjelpemidler som kan lette hverdagen for brukere, pårørende og ansatte. 73 % av de ansatte i helse og omsorgsdistriktene har medarbeidere med fagutdanning, og andel ansatte med uønsket deltid har gått ned. Systematisk opplæring av alle ansatte foregår i regi av Skap Gode Dager. Fremskrivinger viser at Drammens befolkning vil øke med 14 % frem til 2025 og 30 % frem til Prosentvis vil økningen i den eldre delen av befolkningen være størst. Det vil være 743 flere innbyggere over 80 år i 2025, og flere innbyggere over 80 år i Det vil si en fordobling i forhold til Dette innebærer at en marginal økning i tjenestebehov frem til 2025, med en sterk økning etter Drammen kommune har i planperioden og tiden frem mot 2025 tid til å iverksette strategier for å møte fremtidens utfordringer knyttet til befolkningsøkning, folkehelse, samhandlingsreform, samt økte krav og forventninger til brukermedvirkning og kvalitet med bærekraftige tjenester. 6

11 Veivalg Helse- og omsorgstjenestene skal bidra til at bystrategiens mål om at Drammen skal være en trygg, inkluderende og helsefremmende by der den enkelte opplever mestring, kan leve og bo selvstendig og klare seg selv nås. Følgende delmål er satt i bystrategien: Folkehelsen i Drammen skal være på nivå med, eller over, sammenlignbare byer. Brukerne skal oppleve verdighet, frihet og trygghet i det kommunale tjenestetilbudet. Drammen skal ha høyere ambisjoner til kvalitet i tjenestetilbudet enn hva nasjonale krav legger opp til, spesielt innenfor eldreomsorg. Boliger og infrastruktur skal legge til rette for at flest mulig skal klare seg selv og ha aktive og meningsfulle dager. Drammen skal være en foregangskommune innen bruk av velferdsteknologi. Veivalgene som skal føre til at målene nås, er samlet i fire strategier. Strategiene er nært knyttet til hverandre det betyr at for å lykkes med å nå målene må alle strategiene iverksettes. Strategier for tjenesteutvikling i HSO: 1. Lengst mulig i eget liv - Hverdagsmestring og velferdsteknologi 2. Trygg og aktiv hverdag Flere boligformer og digitalisering 3. Sjef i eget liv - Styrket brukerrolle og nettverk 4. Hjelp når du trenger det - Tjenestekvalitet og tilgjengelighet Strategiene realiseres gjennom bystyrets årlige vedtak ved rullering av handlingsprogrammet (budsjett og økonomiplan). Dersom tiltak er av prinsipiell karakter, vil bystyret, via bystyrekomiteen for helse sosial og omsorg, få seg forelagt egen sak. 1. Lengst mulig i eget liv hverdagsmestring og velferdsteknologi Innbyggerne er ansvarlig for å ta helsevennlige valg; ta del i fysisk, sosial og kulturell aktivitet og delta i opplæring, opptrening og rehabilitering. Slik bidrar de i fellesskapet og samfunnsutviklingen. Det forebygger ensomhet hos seg selv og andre, fremmer egen og andres helse, samt forebygger sykdom. Kommunens rolle er å legge til rette for at dette er mulig (primærforebyggende tiltak). Tilgang på kunnskap gis gjennom nettbasert informasjon på flere språk og ved bruk av sosiale medier. Det etableres nettbasert, oppdatert oversikt over tilbud som er tilgjengelig for innbyggere og tjenesteytere. 7

12 Informasjonskampanjer og arrangement er ledd i det holdningsskapende arbeidet. Lavterskeltilbud er tiltak som retter seg mot individer som lever under risiko for sykdoms- eller problemutvikling, hvor innbyggerne selv definerer sitt behov for deltagelse. Tilbudene er tilgjengelige raskt og uten vedtak. De bidrar til å hindre eller utsette utvikling av sykdom og behov for behandling (sekundærforebyggende tiltak). Tiltak for levevaneendring, fallforebygging og mestring av psykiske helseutfordringer i tidlig fase utvikles videre knyttet til lærings- og mestringssenter, frisklivsentral og helse- og omsorgsdistrikt. Hverdagsmestring er et grunnleggende helsefremmende og rehabiliterende tankesett som styrer ulike arbeidsformer og tjenester. Hverdagsmestring vektlegger den enkeltes mestring i hverdagen uansett funksjonsnivå. Brukerstyring og den enkeltes ressurser og deltagelse er sentralt. Hverdagsrehabilitering er en arbeidsform med tidsavgrenset, målrettet og tverrfaglig innsats hvor en ønsker å oppnå at brukere styrker evnen til å mestre eget liv og få en mulighet til å forbli selvstendige og aktive i eget liv, i eget hjem helhetlige rehabiliteringsforløp med gode overganger fra institusjon til hjem reduksjon i/utsette innleggelser,og hindre reinnleggelser redusert behov for helsehjelp og praktisk bistand i hjemmet I planperioden iverksettes organisasjons- og tjenesteutviklingsprogrammet Hverdagsmestring som tankesett og hverdagsrehabilitering som arbeidsform. Programmet omfatter Helse og omsorgsdistriktene, Helsetjenesten, Helsehuset og Tjenestetildeling og samordning. Lærings- og mestringsaktiviteter og lavterskeltilbud, korttidsopphold på institusjon for opptrening og rehabilitering bidrar til at den enkelte settes i stand til å mestre hverdagen også med varig funksjonsnedsettelse (tertiærforebyggende tiltak). For de som ikke kan nyttiggjøre seg rehabilitering i hjemmet vil opptrening og rehabilitering i form av korttidsopphold på institusjon være nødvendig. Antall korttidsplasser økes mer enn demografisk utvikling tilsier, dvs. en økt dekningsgrad. 8

13 I planperioden utredes lokalisering og dimensjonering av et Rehabiliterings- og mestringssenter som inneholder: Egen avdeling, institusjonsbehandling, korttidsopphold for opptrening og rehabilitering med baser for spesialisert rehabiliteringsteam Base for Kommunalt lærings- og mestringssenter og friskliv (med satellitter) Base for sykehjemsleger, fysio- og ergoterapitjeneste Hjelpemiddelteam Demonstrasjons og utprøvingsarena for velferdsteknologi Helsetjenesten; administrasjon av fastleger og privat fysioterapi, miljøretta helsevern og smittevern, folkehelsekoordinator Bruk av velferdsteknologi fører til økt selvstendighet og mestring og kan forebygge behov for mer omfattende tjenester. Velferdsteknologi er spesielt rettet mot personer med ulike kroniske sykdommer eller funksjonsnedsettelser. Velferdsteknologi kan fungere som støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. En tilrettelagt bolig med teknologi for trygghet og sosial kontakt er en ramme rundt en trygg og aktiv hverdag. I tillegg må det også tilrettelegges for aktivitet, dekning av psykososiale behov, forebyggende helsetjenester og lavterskeltilbud. Helse- og omsorgsdistriktene utvikles til ni helseknutepunkt som inneholder: Servicevert Kafeteria og velværearena Helse-klinikk / ambulerende helse-kiosk Seniorsenter, arena for brukerstyrte aktiviteter og for frivillige Flere ulike boformer i bo- og servicesentre Base for hjemmetjenesten Livsgledesykehjem; korttids- og langtidsplasser Basert på prinsippene i sertifiseringsverktøyet for livsgledesykehjem inkluderes hjemmeboende i lokalmiljøet i aktiviteter og tilbud i en livsgledesatsing i bydelene. Boliger i funksjonelle bo- og servicesentre i tilknytning til et helseknutepunkt i distriktet gjør tilgangen på arenaer for aktivitet enkel. For andre med bolig utenfor slike knutepunkt, vil transport være viktig. 9

14 2. Trygg og aktiv hverdag Flere boformer og digitalisering Innbyggerne har ansvar for egen bolig i ulike livsfaser. Ordninger for boligtilpasning og tilrettelegging for bruk av ny teknologi - trygghets og sikkerhetsteknologi og teknologi for sosial kontakt i eget hjem - gjøres kjent for innbyggerne. Bolig er rammen rundt en trygg og aktiv hverdag og det er behov for flere, ulike boformer i mellomrommet mellom opprinnelig bolig og sykehjem. Plussbolig er en boform som legger til rette for å kunne bo i egen bolig også når funksjonsnivået synker. Boligene ligger i inkluderende utformede bomiljø med utsyn. De inneholder smarthus-, trygghets- og sikkerhetsteknologi og har servicefasiliteter med resepsjonstjenester, lobby, gjesterom til utleie, treningsareal, møterom, selskapsrom og kjøkken. 10

15 Gjennom områdeplanene legges det til rette for utbygging av plussboliger i privat regi med kommunal påvirkning i forhold til utforming og tildelingsrett. Slike boliger i tilrettelagte bomiljøer med et mangfold av beboere med velferdsteknologiske løsninger for trygghet, aktivitet og sosial kontakt sammen med individuelt tilpassede hjemmetjenester med hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering i kombinasjon med bruk av korttidsopphold for opptrening og rehabilitering med flere forebyggende lavterskeltilbud med helse- og omsorgsdistrikter som er helseknutepunkt i samarbeid med frivilligheten i lokalmiljøet vil bidra til at flere kan bo selvstendig, trygt og aktivt i egen bolig. Noen vil ha behov for bolig med tilgang på tjenester gjennom hele døgnet, ikke i institusjon, men i form av omsorgsbolig eller bofellesskap. Slike bo og servicesentre vil være en del av tilrettelagte bomiljøer når de er en del av distriktenes helseknutepunkt. Bo og servicesentre (tilsvarende danske plejesenter) er en mindre inngripen i privatlivet enn en institusjonsplass, og er i tråd med de flestes ønsker for boform i alderdommen. Samtidig er dette billigere for kommunen. En bolig med en trygghetsbemanning og fleksible tjenester fra hjemmesykepleie ut fra beboernes individuelle behov, vil redusere behovet sykehjemsplass. I perioden frem mot 2036 er det anslåtte behovet på bakgrunn av demografisk utvikling ca 300 slike boliger. Det er først etter 2025 at behovet øker i vesentlig grad utover dagens behov. Som en del av distriktenes helseknutepunkt er Bo- og servicesentre med boliger og bofellesskap for innbyggere med demens og / eller innbyggere store funksjonsnedsettelser pga kroniske eller progredierende sykdommer Livsgledesykehjem i distriktene med Lavere dekningsgrad langtid Høyere dekningsgrad korttid 11

16 3. Sjef i eget liv styrket brukerrolle og nettverk Brukerdeltagelse tilfører nye perspektiver og ideer til kvalitetsforbedring ved at tjenestene benytter brukerens erfaringer for å yte best mulig hjelp og til å utvikle nye produkter, tjenester og organisasjonsformer. Erfaringskunnskapens styrke ligger i de jevnlige tilbakemeldingene fra dem som benytter tjenestene. Brukerdeltagelse på tjenestenivå styrker kvalitet i tjenestene og bidrar til et helhetlig system for brukermedvirkning. Det opprettes brukerråd i virksomhetene i Helse, sosial og omsorg. Med bruker forstås personer som mottar tjenester eller blir berørt av tjenestene indirekte slik som pårørende. Rådene etableres i tråd med Retningslinjer for brukerråd som er utarbeidet i forbindelse med temaplanen. Erfaringene med medarbeider med brukererfaring i ditt valg bolig først innen de sosiale tjenestene, tilsier at dette bør prøves ut mer, i første omgang gjøres dette i virksomhetene for psykiske helsetjenester og senter for rusforebygging. Brukermedvirkning bidrar til å fremme uavhengighet, øke selvstendighet for den enkelte og styrke evnen til å mestre eget liv. Den fremtidige 12

17 brukerrollen innebærer at det er individets egen oppfatning av behov for hjelp, som er utgangspunktet for tjenestetilbudet. Brukerens involvering blir større når tiltak rettes mot endringsprosesser og mål som tar utgangspunkt i brukerens forståelse av egne utfordringer og syn på egenutvikling og mestring. I dette ligger at tjenesteutøveren anser brukeren som ekspert på seg selv og formidler tro på at han eller hun kan utvikle seg og få et bedre liv. Tjenesteutøveren bistår brukeren i å utvikle ferdigheter, nettverk og støtte, slik at hun eller han kan ta mest mulig ansvar for eget liv. Dette innebærer en endring i forventninger og holdninger fra begge parter. Kommunale tjenester erstatter ikke manglende sosialt nettverk. Familie og nærpersoner vil derfor være en nødvendig ressurs også i fremtiden. Utgangspunktet er at de fleste ønsker å gjøre en innsats når deres nærmeste får behov for bistand. Pårørende og nettverk sees på som en ressurs og møtes som en samarbeidspartner, samtidig som de sikres nødvendig støtte og avlastning og gis anerkjennelse og oppmerksomhet fra tjenesteyterne. Kunnskap og erfaring i pårørendearbeid som er utviklet ved Villa Frederikke spres til Helse- og omsorgsdistriktene gjennom etablering av nettverk. For å forebygge ensomhet og mangel på aktivitet og dekning av psykososiale behov, er lett tilgjenglige sosiale arenaer nødvendig. Det å være frivillig å bidra med sine ressurser og erfaring er i seg selv helsefremmende. Kontakt og samarbeid med frivillige aktører med innvandrerbakgrunn organisasjoner og enkeltpersoner representerer en mulighet for større bredde i aktiviteter og tilbud tilpasset flere brukergrupper. Den frivillighetspolitiske plattformen legger opp til at lokaler i tilknytning til sykehjem, psykiske helsetjenester mfl. stilles til disposisjon for aktivitetsgrupper, likemannsgrupper, frivillige lag og organisasjoner. 13

18 4. Hjelp når du trenger det Tjenestekvalitet og tilgjengelighet Trygghet for å få hjelp av god kvalitet når man trenger det fordrer en helhetlig forvaltningspraksis, gode systemer for internkontroll og kvalitetsforbedring, samt tjenesteutøvere med rett og tilstrekkelig kompetanse. Helhetlig forvaltningspraksis Formålet med helhetlig forvaltningspraksis er å kvalitetssikre at innbyggerne i Drammen mottar nødvendige helse-, sosial- og omsorgstjenester, slik at tjenestenes omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift. Rettighetene som er hjemlet i lovverket er rammen rundt fleksible løsninger ut fra individets behov og ressurser. Parallelt med planarbeidet er det utarbeidet et system for helhetlig forvaltningspraksis som implementeres og videreutvikles i planperioden. Kvaliteten for brukerne styrkes ved at Tjenestetildeling og samordning 14

19 innehar nøkkelrollen som pådriver i tjenesteutvikling, kvalitetskontroll av interne og eksterne tjenester, samt evaluering av effekt av tjenestene. System for kvalitetsforbedring Gjennom godt fungerende internkontrollsystem forebygges avvik på individnivå. Et omstrukturert system for kvalitetsforbedring implementeres i planperioden. Gjennom ledelsesprosesser sikres forståelse for kvalitetsbegrepet og et kontinuerlig fokus på forbedringsarbeid. Kompetanse Utviklingsenheten Skap Gode dager er HSO s spydspiss i samarbeid med NAV og utdanningsinstitusjoner for å fortsette å øke andelen med formell kompetanse og kvalifisere nye grupper medarbeidere. Samtidig gjennomføres program for faglig oppdatering og utvikling av medarbeidere. Satsting på en heltidskultur og rett kompetanse på rett plass fortsetter. Når de nasjonale føringene innebærer at det fremover skal legges økt vekt på de kommunale helse- og omsorgstjenestene, vil dette også innebære at det i kommunen må finnes kompetanse om forsøksvirksomhet. Kommunen må i tillegg ha kompetanse i å bestille og delta i forskning og definere temaer for forsknings og utviklingsarbeid. Dette er en viktig del av arbeidet til utviklingsenheten Skap Gode Dager HSO planen følges opp ved at det utarbeides en kompetansestrategi for hele helse, sosial og omsorg. Det skal blant annet legges vekt på opplæringstiltak basert på kunnskapsbasert praksis som styrker medarbeidere i å jobbe med et helsefremmende og rehabiliterende perspektiv. Videre skal det utarbeides opplæringsprogram som sikrer en minimumskompetanse hos alle ansatte og opplæring innen lesning, skriving og digital kompetanse basert på kompetansekartlegging. I tråd med digitaliseringsstrategien er utvikling og bruk av e- læringsprogrammer et satsingsområde. Innovasjon og utviklingsarbeid Digitaliseringsstrategi for HSO med tilhørende handlingsplan er utarbeidet parallelt med temaplanen og gjennomføres i planperioden. Digitaliseringsstrategien for HSO har følgende fokusområder: 1. Informasjon, opplæring og holdningsendring 2. Infrastruktur, drift og arbeidsprosesser 3. Teknologi som virkemiddel 4. Arbeidsformer og tjenestedesign 5. Kunnskapsutvikling og nye løsninger Skap Gode Dager har, i tillegg til ansvar for kompetansehevende tiltak, initiering og deltagelse i innovasjon og forskning gjennom 15

20 kommunehelsesamarbeidet - i særdeleshet utviklingssenter for hjemmetjenesten og FoU-samarbeid - forskningsinstitusjoner og næringslivet i tett samarbeid med de utøvende virksomhetene i HSO. Organisasjons- og utviklingsprogrammet hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering er en viktig satsing i planperioden. Initiering og deltagelse i prosjekter innen velferdsteknologi i samarbeid med forskningsmiljøer og næringsliv i tråd med digitaliseringsstrategien bidrar til at kommunen er blant de ledende innen velferdsteknologi. Videreutvikling av smarthus-, sikkerhets- og trygghetsteknologi og teknologi for sosial kontakt er vesentlig for at fremtidens brukere skal oppleve at de har en trygg og aktiv hverdag. Førende for valg av prosjekter og utvikling, er at løsningene skal oppleves som meningsfulle for dem som kal benytte dem. Nytt Helsehus En plassering av et kommunalt Helsehus med kommunens akutt tjenester og tilbud til utskrivingsklare pasienter i nærheten av nytt sykehus på Brakerøya, gir nærhet til spisskompetanse, sikrer god dialog mellom 1.linje og 2.linjetjeneste og vil trygge både pasienter og fastleger. Videre reduserer det behovet for ambulansetransport av sårbare pasienter. Helsehus utredes med tanke på Avdeling for utskrivningsklare pasienter (USK) Døgnplasser akutt (ø-hjelp) Lindrende enhet (døgnopphold og dagopphold / poliklinisk behandling) Legevakt Mottak for alarmer (jfr. digitaliseringsstrategi) Prosesser i tilknytning til kommunereformen vil avklare forhold knyttet til dimensjoneringsbehov i et Helsehus. Legetjenester og fysioterapitjenester Fastlegeordningen er grunnmuren i innbyggernes helsetjenester. For å sikre tilstrekkelig valgfrihet og tilgjengelige tjenester må det være en dekningsgrad som innebærer at det til enhver tid er fastleger med ledige plasser på sine lister. Tilbud hos privatpraktiserende fysioterapeuter benyttes av en stor andel av befolkningen i behandling og som tertiærforebyggende tiltak. Tilgjengelighet trygges gjennom forutsigbare avtaler, og samarbeid om prioriteringer og faglig innhold. 16

21 17

22 DEL I Kapittel 1 Planen og planprosessen 1.1 Planprosess og medvirkning Mandatet for planen ble vedtatt i Bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg i februar Justert mandat ble vedtatt i oktober I planarbeidet har det vært lagt til rette for medvirkning og involvering gjennom en politisk prosess, innbyggerprosess og organisasjonsprosess. Det ble oppnevnt en tverrpolitisk saksordførergruppe for å sikre politisk forankring underveis i planarbeidet. Av hensyn til tid og ressurser har eksisterende arenaer og møtepunkter i stor grad blitt benyttet. I tillegg har det blitt arrangert seminarer og verksteder. Nasjonale og lokale føringer, eksterne og interne rapporter, fakta og nøkkeltall samt medvirkningsprosesser i planarbeidet utgjør beskrivelsen av status, utfordringer og muligheter og danner grunnlaget for strategiene. 1.2 Planens status Kommuneplan Alt planarbeid i kommunen bygger på kommuneplanen, Byvekst med kvalitet, Drammen 2036 større, smartere, sunnere. Strategiske temaplaner Det utarbeides strategiske temaplaner for ulike fagområder i kommunen. Slike planer har også et overordnet, strategisk perspektiv, men går dypere enn kommuneplanen og angir retningsvalg og viktige strategier for fagområdet. Plan for helse, sosial og omsorg er en slik plan. Handlingsprogram (budsjett- og økonomiplan) Handlingsprogrammet er operative delen av kommunens planhierarki. Det er i handlingsprogrammet at intensjonene i kommuneplanen og i strategiske temaplaner realiseres gjennom bystyrets vedtak. Virksomhetsplaner Det handlingsprogrammet bystyret vedtar er grunnlaget for utarbeidelse av virksomhetsplaner i den enkelte virksomhet for det kommende budsjettåret. Gjennom virksomhetsplanene operasjonaliseres bystyrets strategiske mål i konkrete tiltak i virksomhetene. Det utarbeides fagplaner der det er hensiktsmessing. 18

23 1.3 Planens avgrensninger Temaplanen omhandler helse-, sosial- og omsorgstjenester. Det er tjenester til den voksne befolkningen generelt og den eldre befolkningen spesielt det fokuseres på. Temaplanen er en av flere planer som omtales i bystrategiens oppsummering av planstatus og planbehov og som har betydning for, eller supplerer temaplanen: Frivillighetspolitisk plattform ble vedtatt våren Parallelt med HSO planen er det utarbeidet en levekårsplan og Boligsosial handlingsplan er revidert. Ruspolitisk handlingsplan skal integreres i alkoholpolitiske retningslinjer fra Arbeidet med en folkehelsestrategi pågår. Temaer som naturlig hører inn under disse, og andre tilgrensende planer blir derfor i mindre grad berørt i plan for helse, sosial og omsorg, og det blir henvist til disse. Kapittel 2 Nasjonale mål og føringer En rekke stortingsmeldinger gir føringer for de kommunale helse-, sosialog omsorgstjenestene. Flere oppgaver og større ansvar blir overført til kommunene. Det er en forventing om en større satsing på forbyggende tiltak og at oppfølging av syke skal skje i deres nærmiljø. Videre forventes det at kommunene er aktive i innovasjonsarbeid innen tjenesteutvikling hvor velferdsteknologiske løsninger er sentralt. Kommunenes medarbeidere skal ha kompetanse til å gi tjenester av høy kvalitet, og samhandling mellom tjenester og tjenestenivåer skal gi innbyggerne sammenhengende helsetjenester. 19

24 2.1 St. meld nr 47 ( ) Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen er en retningsreform og innebærer økt satsning på forebyggende tjenester, folkehelsearbeid og gradvis overføring av oppgaver fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten. Reformen skal medvirke til et helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud av god kvalitet i innbyggernes nærmiljø. Oppfølging av personer med kroniske lidelser skal bli bedre, og flere skal få hjelp til å legge om levevaner. Hovedintensjonen er å forebygge mer og hindre, eller utsette, behov for behandling. Målet i reformen er å sikre en fremtidig helse- og omsorgstjeneste som både svarer på pasientens behov for koordinerte tjenester, og på de store samfunnsøkonomiske utfordringer i denne sammenheng. Lik tilgang til gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester, uavhengig av personlig økonomi og bosted, skal fortsatt være den viktigste bærebjelken i den norske velferdsmodellen. Bedre samhandling pekes på som ett av helse- og omsorgssektorens viktigste utviklingsområder fremover. Samhandlingsreformen skal bidra til at behovet for koordinerte tjenester imøtekommes, at innsatsen for å begrense og forebygge sykdom økes, og at samfunnet skal ha økonomisk bæreevne til å møte demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet. Samhandlingsreformen står for rett behandling på rett sted - til rett tid. 2.2 Meld. St.29 ( ) Morgendagens omsorg Meldingen overlapper og viderefører Meld. St 16. ( ) Nasjonal helse- og omsorgsplan og legger kursen for helse - og omsorgstjenestene i årene som kommer. Den bygger bl.a. på NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg, som gir strategiske føringer på innhold og utforming av framtidens helse-, sosial- og omsorgstjenester. Meldingen varsler en mer innovativ retning innen helse og omsorgstjenestene ved økt fokus på brukerressurser, fellesskap, tidlig innsats, hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi. Meldingen påpeker viktigheten av tjenester som bidrar til å styrke brukerens egne ressurser. Pårørende, frivillige og ideelle virksomheter fremheves som sentrale faktorer i et fremtidig omsorgsfellesskap. Det skal skje en faglig omstilling med vektlegging av tidlig innsats, rehabilitering og aktiv omsorg. Velferdsteknologi skal bidra til trygghet, sikkerhet og legge til rette for sosial kontakt og aktivitet samt gi økt kvalitet og effektivitet innen behandling og pleie. Aktiv omsorg og hverdagsrehabilitering beskrives som den viktigste muligheten til å møte fremtidens utfordringer. 20

25 Meldingen fokuseres på behovet for nye boligløsninger til omsorgsformål og beskriver morgendagens omsorgsomgivelser med boformer som trygghetsboliger og bofellesskap nært arenaer for aktivitet og sosialt samvær. 2.3 Meld. St. 34 ( ) Folkehelsemeldingen og Meld. St 19 ( ) Folkehelsemeldingen. Folkehelsemeldingen ( ) beskriver et helsefremmende samfunn med flere leveår med god helse og trivsel, reduserte sosiale helseforskjeller hvor prinsippet helse i alt vi gjør legges til grunn, og hvor det skal forebygges mere for å behandle mindre. Samarbeidet på tvers av sektorer skal styrkes for å skape et samfunn som fremmer helse og trivsel. Folkehelsemeldingen ( ) som kom mot slutten av planarbeidet, beskriver tre satsingsområder i folkehelsearbeidet: Psykisk helse skal integreres som en likeverdig del av folkehelsearbeidet, arbeidet med livsstilsendring skal få en ny og mer positiv vinkling, og det skal utvikles en moderne eldrepolitikk med vekt på aktivitet og deltakelse. 2.4 Meld. St 10 ( ) God kvalitet trygge tjenester I likhet med morgendagens omsorg beskriver meldingen en mer aktiv pasient og brukerrolle. Videre varsler den en større åpenhet om kvalitet og pasientsikkerhet. Kvalitetsforbedring av tjenestene skal skje gjennom bedre strukturer, økt kunnskap og innovativ tjenesteutvikling. Tjenestene skal utvikles i tråd med målene i Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i helse og sosialtjenesten, (veileder IS 1162, 2005) der kjennetegnene på god kvalitet er at tjenestene skal: være virkningsfulle (føre til helsegevinst) være trygge og sikre (unngå utilsiktede hendelser) involvere brukere og gi dem innflytelse være samordnet og preget av kontinuitet utnytte ressursene på en god måte være tilgjengelig og rettferdig fordelt Kapittel 3 Lokale mål og føringer Bystrategien Byvekst med kvalitet, Drammen større, smartere og sunnere har et tydelig fokus på folkehelseperspektivet og innovativ tjenesteutvikling. Innbyggerne skal kunne forvente høy kvalitet i tjenestetilbudet og det forventes at innbyggerne bidrar i fellesskapet med frivilliginnsats og egenansvar. 21

26 3.1 Bystrategien om helse og omsorg: Livskvalitet og mestring Brukerne skal oppleve verdighet, frihet og trygghet i det kommunale tjenestetilbudet. Drammen skal ha høyere ambisjoner til kvalitet i tjenestetilbudet enn hva nasjonale krav legger opp til, spesielt innenfor eldreomsorg. Drammen har større folkehelseutfordringer enn gjennomsnittet av norske kommuner. Folkehelseinstituttets oversikt viser at Drammen ligger markant lavere på indikatorer knyttet til helse, sykdom og levekår. Folkehelseproblemene er ikke jevnt fordelt i befolkningen, men gjør seg særlig gjeldende blant personer som også har andre utfordringer i forhold til helse og levekår. En del mennesker i Drammen opplever ensomhet og isolasjon, noe som kan påvirke helsesituasjonen i negativ retning. Levealderen øker, og flere er friske lengre. Samtidig viser trendene økende forekomst av demens hos de aller eldste. Trendene vil trolig gå i retning av det vil stilles enda høyere krav til kvalitet på tjenestene, både av eldre og pleietrengende selv, og av deres pårørende. Flere vil også ønske å kjøpe ulike tilleggstjenester i tillegg til de som finansieres av kommunen. Det er grunn til å tro at folk også i årene fremover vil ta vare på seg og sine. Det behovet som er over det som familiene kan ta seg av, må ivaretas av kommunen. Det er sannsynlig at man i årene fremover vil se nye tjenester i skjæringspunktet offentlig/privat. Den frivillige innsatsen vil øke og vil være en viktig ressurs. Veksten i antallet friske over 67 år vil representere en ressurs for samfunnet. De siste årene har vi sett begynnelsen på en ny trend når det gjelder teknologi innenfor pleie og omsorgsområdet. De tekniske mulighetene vil trolig utvikle seg betydelig i årene fremover, bl.a. med hensyn til teknologi som gjør flere i stand til å klare seg selv lenger. Det er mye som tyder på at det blir flere mennesker med nedsatt funksjonsevne og store hjelpebehov. Det kan også se ut til å være en vekst i antallet mennesker med psykiske problemer. Hovedmål i Bystrategien for helse og omsorg: Drammen skal være en trygg, inkluderende og helsefremmende by der den enkelte opplever mestring og kan leve og bo selvstendig Langsiktige mål: 1. Folkehelsen i Drammen skal være på nivå med, eller over, sammenlignbare byer. 22

27 2. Brukerne skal oppleve verdighet, frihet og trygghet i det kommunale tjenestetilbudet. Drammen skal ha høyere ambisjoner til kvalitet i tjenestetilbudet enn hva nasjonale krav legger opp til, spesielt innenfor eldreomsorg. 3. Boliger og infrastruktur skal legge til rette for at flest mulig skal klare seg selv og ha aktive og meningsfulle dager. 4. Drammen skal være en foregangskommune innen bruk av velferdsteknologi. 3.2 Bystrategien om sosiale tjenester: Alle skal med Alle har ressurser ressurser som må brukes til fordel for den enkelte og for fellesskapet. Drammen skal være en raus by med størst innsats for de som har de største behovene. Det skal være en balanse mellom rettigheter og plikter. Det er en opphopning av levekårs- og folkehelseutfordringer innenfor deler av befolkningen i Drammen. Problemene er sammensatte og har en tendens til å reproduseres fra en generasjon til neste. Utgiftene til sosialtjenester i forhold til antall innbyggere var i Drammen i 2011 ca. 35 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. Utgiftene til sosialhjelp har holdt seg på samme nivå i perioden Totalt var det noe under fem prosent av innbyggerne i Drammen som mottok sosialhjelp i Drammen har en lavere andel brukere som mottar sosialhjelp ut over seks måneder enn sammenlignbare kommuner. Det har de siste årene vært en utvikling i retning av at flere unge blir mottagere av støtte fra NAV. I Drammen utgjør mottagere under 25 år ca. en firedel av alle mottagere. Dvs. at ca. 8,5 prosent av alle mellom år mottar støtte fra NAV. Antallet bostedsløse hadde i 2011 holdt seg på samme nivå som ved forrige nasjonale oversikt i Noe av dette bildet kommer frem i Folkehelseinstituttets levekårsprofil. 3,3 prosent var registrerte arbeidsledige i Drammen i I følge SSB hadde Drammen noe høyere ledighet enn fylket (2,6 prosent) og landet for øvrig (2,7 prosent) i ,7 prosent av de bosatte i Drammen i alderen år var sysselsatte i Trender og utviklingstrekk Ikke alle finner seg til rette, eller opplever å strekke til, i skole- eller arbeidssituasjonen. En del unge mennesker bruker mer tid på f.eks. dataspill og sosiale arenaer enn på skole og arbeid. Noen av disse sosiale arenaene er preget av bruk av rusmidler. Omfanget av rusutfordringene i Drammen ser ut til å være omtrent konstante, samtidig som det preges 23

28 av nye trender når det gjelder type rusmidler. Når det gjelder alkohol, ser det ut til å være en relativ økning av alkoholkonsumet blant eldre og også en økning i alkoholrelaterte sosiale og helsemessige problemer i denne gruppen. Hovedmål i Bystrategien for sosiale tjenester: Drammen er en trygg og helsefremmende by der den enkelte kan klare seg selv Langsiktige mål: 1. Flere i arbeid og aktivitet 2. Forebygge rusmisbruk 3. Reduksjon av levekårsforskjeller 24

29 DEL II Kunnskapsgrunnlaget status, utfordringer og muligheter I kapitlene i del II presenteres kunnskapsgrunnlaget for mandatets fokusområder med status i form av tall, fakta, utfordringer og muligheter. Kapittel 4 Demografisk utvikling Utvikling i demografi representerer en av de største utfordringer i årene fremover Dette illustreres nedenfor. Årsgruppe Vekst siden år ,9 % år ,0 % år ,6 % år ,8 % år ,7 % år ,9 % år ,1 % år ,3 % år ,0 % år ,2 % 100 år eller eldre ,5 % Antall innbyggere Vekst siden ,0 % 13,8 % 19,9 % 25,1 % 29,7 % Vekstprognose i antall og prosent i forhold til 2015 i de ulike aldersgruppene. (Kilde: SSB, middelalternativ) Antall innbyggere i aldersgruppen vil nær fordobles i bystrategiperioden, dvs. det forventes en økning på ca 2000 fra 2372 til 4343, og antallet over 90 år vil øke fra 549 til 929 personer. Figuren nedenfor viser at den første gruppen øker fra 2020, deretter kommer økningen i gruppen over 90 år. Dette viser at kommunen har planperioden til å gjøre de nødvendige omstillingene til å møte økningen i de eldste aldersgruppene 25

30 (Kilde: SSB, middelalternativ) Demografisk utvikling sammen med de nye nasjonale reformene vil sette store krav til fremtidens tjenester. Dagens tjenesteinnretning og omfang beskrives som ikke bærekraftig med tanke på økonomi og tilgang på arbeidskraft. Det betyr at faktorer som utvikling i helse, innbyggernes bruk av egne ressurser til å forebygge og møte egen sykdom og funksjonsnedsettelse, samvirke med nærmiljø, frivillige og pårørende må påvirkes i positiv retning. Videre må forebyggende helsearbeid gi effekt og nyvinninger innen behandling og teknologi må tas i bruk. Den demografiske utviklingen er således et bakteppe for de neste underkapitlene. Kapittel 5 Brukerrollen og brukerdialog Fremtidens brukere vil stille høyere krav til kvalitet på tjenestene og vil medvirke til hvordan tjenester innrettes og ytes ut fra egne mål for funksjonsnivå og helse. I Stortingsmelding 29 ( ) Morgendagens omsorg, står det at brukernes medborger og medvirkningsansvar og den enkeltes muligheter og ressurser til selv å påvirke eget liv og egen helse skal fremmes og forsterkes. Større grad av egenomsorg er viktig for å gi den enkelte bedre helse og livskvalitet, men er også av stor betydning for en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. 26

31 Det er fremdeles sparsomt med forskning om hvordan brukermedvirkning kan oppleves som nyttig og meningsfylt i helsetjenestene, og om brukermedvirkning styrker kvaliteten på tjenestene. At effekten av brukermedvirkning i forbedringsarbeid ikke er godt nok dokumentert betyr ikke at man skal slutte å trekke brukere/pasienter inn i forbedringsarbeidet. Tvert i mot bør det gjøres oftere og på en mer systematisk måte anbefales det fra Kunnskapssenteret. 5.1 Brukermedvirkning på systemnivå og tjenestenivå Drammen Eldreråd er pensjonistenes talerør i Drammen og arbeider for å bedre de eldres levevilkår på alle felt. Rådet har 9 medlemmer, 6 valgt etter forslag fra byens pensjonister og 3 politisk oppnevnte representanter. Rådet er et rådgivende organ for kommunens politiske og administrative ledelse. Det kan på eget initiativ eller etter initiativ fra andre ta opp saker til behandling og har tale og forslagsrett i bystyret, og i bystyrekomiteene. Rådet arbeider for å formidle informasjon og gi opplysning om tiltak og utvikling som kan gi alle eldre en trygg og innholdsrik alderdom. Rådet behandler ikke enkeltsaker. Rådet for funksjonshemmede (RFF) er et kommunalt oppnevnt organ som arbeider for at funksjonshemmede skal ha full deltagelse og likestilling i samfunnet. Rådet er et samarbeids- og rådgivende organ for kommunen i saker som angår funksjonshemmedes behov og interesser. Rådet er sammensatt av representanter fra ulike interesseorganisasjoner for funksjonshemmede (valgt etter forslag fra organisasjonene), og representanter fra de politiske partier. Rådet er møteplass for funksjonshemmedes interesse-organisasjoner, kommunalt ansatte og politikere som i fellesskap skal bidra med dialog og opplysning i forhold til organisasjoner og kommunens etater. Rådet holder seg løpende orientert om aktuelle saker for funksjonshemmede som er under arbeid i kommunen. Rådet arbeider med tiltak for funksjonshemmede som en spesiell målgruppe og med allmenne tiltak og tjenester som også berører funksjonshemmede. Rådet tar opp saker fra forskjellige interessegrupper. Rådet tar opp saker på eget initiativ. Rådet tar initiativ til å bedre samarbeid og samordning i saker av interesse for funksjonshemmede innen offentlige etater i kommunen. Rådet tar ikke opp enkeltsaker. Dialogmøter Som en del av den politiske styringen, blir det gjennomført dialogmøter i virksomhetene hvert år. Dialogmøter er en arena der brukere, politikere, ansatte og virksomhetsledere fører en samtale om virksomhetens "tjenesteproduksjon". Brukerne får anledning til å komme i kontakt med 27

32 bystyrepolitikere, og de kan legge fram synspunkter og komme med spørsmål. Dialogmøtene blir gjennomført i første kvartal. Brukerråd Noen virksomheter i helse, sosial og omsorg (HSO) har Brukerråd, brukerforum eller pårørendeforening. Kvalitet og omfang av brukermedvirkning på dette nivået har et utviklingspotensial. Etter at planen ble sendt på høring i november 2014 utarbeidet en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Eldrerådet og Rådet for funksjonshemmede sammen med ledere og ansatte retningslinjer for brukerråd i virksomhetene i Helse, sosial og omsorg. Med bruker forstås i denne sammenheng personer som mottar tjenester eller blir berørt av tjenestene indirekte - slik som pårørende. Målgruppen for tjenestene er myndige og det sees derfor som naturlig at de er representert i Brukerrådene. Brukerrådet avholder 4-5 møter i året hvorav det ene er dialogmøtet med politikere. Brukerundersøkelser Det gjennomføres jevnlige brukerundersøkelser i virksomhetene i HSO området. Resultatene er gjennomgående gode. 5.2 Brukermedvirkning på individnivå Lover og forskrifter ivaretar brukermedvirkning, og det er utviklet ulike verktøy for å ivareta dette. Individuell plan Brukermedvirkning på individnivå ivaretas av forskrift om individuell plan (IP). En IP utløser ingen rettskrav på bestemte tjenester, og gir ikke brukeren rettigheter ut over det som følger av regelverket for helse- og omsorgstjenester. Planen skal bidra til at brukeren får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud, og er en viktig premiss når det fattes vedtak om tjenester. Det oppnevnes en koordinator for hver IP som sørger for framdrift i arbeidet med IP, nødvendig oppfølging av den enkelte bruker, og bidrar til at brukeren får et sømløst tilbud. I Drammen kommune brukes elektronisk IP, SamPro som verktøy. Antall nye individuelle planer i Drammen kommune var det dobbelte i 2012 i forhold til 2007 for innbyggere over 18 år. (68 / 32). I følge forvaltningsrevisjonsrapport fra 2013 om individuell plan i Drammen kommune fra Buskerud kommunerevisjon IKS viser at kommunen har en normal bruk av IP. Videre sier rapporten at kommunen har etablert helhetlige rutiner for å tilby brukere IP. Den stiller spørsmål ved om rutinene er godt nok kjent ute i virksomhetene. 28

33 Det webbaserte Sampro verktøyet for individuell plan bør brukes i større grad for å sikre samordning av tiltak og gi økt grad av brukerstyring. Individuell plan er et verktøy for ansvars- og oppgavefordeling, brukerstyring og samarbeid. IP er brukerens egen plan. IP skal utarbeides sammen med bruker og gjenspeile brukerens behov, ønsker og mål. Ansvarsgrupper Ansvarsgruppen består av brukeren, eventuelt pårørende og de sentrale tjenesteyterne, og har som oppgave å planlegge, følge opp og samordne innsatsen fra de involverte tjenestene. Den klargjør rolle- og oppgavefordeling mellom deltakerne i gruppen. Ansvarsgruppen ledes som regel av koordinator eller av brukeren selv. Det er vanlig at arbeidsgruppen / deler av ansvarsgruppen / evt. utvidet ansvarsgruppe utarbeider individuell plan. I forbindelse med forrige HSO plan ble det utarbeidet Veileder for ansvarsgrupper i Drammen kommune. Denne er revidert i forbindelse med denne planen. Det er en utfordring at maktforholdet i en ansvarsgruppe lett går i favør av tjenesteyterne når de er mange til stede. Ansvarsgruppe er en allerede benyttet arbeidsform som bør videreutvikles med en større grad av et likeverdig forhold mellom bruker og profesjonene. Det er en utfordring at ulike aktører har ulike journalsystemer og at det fortsatt er langt igjen til elektronisk informasjonsutveksling er tilfredsstillende. Forhold knyttet til personvern er sentralt her. Varslet innføring av kjernejournal er et skritt på veien. Ansatte med brukererfaring Tilsetting av medarbeidere med brukererfaring styrker brukerperspektivet i tjenestene. Det er foreløpig bare i prosjektet Ditt valg bolig først i Boligtjenesten hvor dette prøves ut. 5.3 Muligheter brukerrollen og brukerdialog Knyttet til en styrket brukerrolle møter man begreper som hverdagsmestring, empowerment (myndiggjøring), recovery og målrettet miljøarbeid. Mens hverdagsmestring primært er knyttet til rehabiliteringstankegang innen somatikk og særlig i forhold til den eldre befolkningen, finnes tankesettet igjen innen arbeid med rus, innen psykisk helse, innen NAV og i arbeidet med psykisk utviklingshemmede. Felles er en tilnærming fra tjenesteytere hvor brukeren oppnår størst mulig grad av mestring og selvstendighet ut fra egne behov og ressurser og derved opplever kontroll over eget liv. Brukermedvirkning bidrar til å fremme uavhengighet, øke selvstendighet for den enkelte og styrke evnen til å mestre eget liv. Den fremtidige brukerrollen innebærer at det er individets egen oppfatning av behov for hjelp, er utgangspunktet for tjenestetilbudet og rettigheter som er hjemlet 29

34 i lovverk er en ramme rundt fleksible løsninger ut fra individets behov og ressurser. Brukerens involvering blir større når tiltak rettes mot endringsprosesser og mål som tar utgangspunkt i brukerens forståelse av egne utfordringer og syn på egenutvikling og mestring. I dette ligger at tjenesteutøveren anser brukeren som ekspert på seg selv og formidler tro på at han eller hun kan utvikle seg og få et bedre liv. Relasjonen mellom bruker og tjenesteutøver preges av likeverdighet, åpenhet, ærlighet og tillit. Tjenesteutøveren bistår brukeren i å utvikle ferdigheter, nettverk og støtte, slik at hun eller han kan ta mest mulig ansvar for eget liv. Tjenesteutøveren informerer og oppmuntrer brukerne til å ta kontakt med brukerorganisasjonene, brukerstyrte sentre, selvhjelpsgrupper eller andre frivillige organisasjoner, og bidrar til å opprette kontakten. Når brukere, pårørende, ansatte og eksperter jobber sammen blir det en bevegelse bort fra et mottaker og tjenesteperspektiv til et medborgerperspektiv. Tjenesteutøveren bistår brukeren i å utvikle ferdigheter, nettverk og støtte, slik at hun eller han kan ta mest mulig ansvar for eget liv. Dette innebærer en endring i forventninger og holdninger fra begge parter. 30

35 Fokus Holdninger til det enkelte mennesket Forventninger til det enkelte menneske Rettigheter Den profesjonelle rollen Resultat for innbyggeren FRA: Klient / pasientperspektiv Fokus på mangler, diagnoser, funksjonsnedsettelser Individet sees som en del av en gruppe med samme behov Individet er passiv mottaker av hjelp Individet disiplineres etter systemets regler og rammer Den profesjonelle har rett og plikt til å bestemme og tilrettelegge Individet blir umyndiggjort å bli en passiv mottaker TIL: Medborgerperspektiv Fokus på hverdagslivet med de rettigheter, muligheter og ressurser det enkelte individet har Den enkelte sees på som et individ med egne behov Individet er en aktiv deltager i alt som vedkommer hans eller hennes eget liv Fokus på individets egne normer og regler, selvbestemmelse, autonomi og ansvar Den profesjonelle er dialogpartner Individet opplever myndiggjøring og tar ansvar og treffer valg Kapittel 6 Familie og sosialt nettverk 6.1 Status og utfordringer I følge stortingsmeldingen Morgendagens omsorg utgjør familieomsorgen ca årsverk i Norge. Familieomsorg og sosiale nettverk vil fortsette å spille en betydelig og nødvendig rolle. Involvering av pårørende kan Redusere tilbakefall Føre til færre symptomer Bedre sosial fungering Gi økt mestring og tilfredshet både hos pasient og pårørende Pårørende vil ofte inneha flere roller samtidig: som kunnskapskilde som omsorgsgiver som del av pasientens nærmiljø pasientens representant skulle ivareta egne behov 31

36 Ved Villa Frederikke er det utviklet kunnskap og erfaring i arbeidet med pårørende til personer med demens, men det er varierende kunnskap og kompetanse i pårørendearbeid innen tjenesteytende virksomheter. Samspillet mellom pårørende offentlige tjenester kan derfor oppleves som mangelfullt og tilfeldig. Å bo på institusjon er en stor inngripen i privatlivet. Rapporten Boliggjøring av eldreomsorgen (2005) peker på at pårørendes mulighet til å delta i brukerens hverdag lett begrenses av institusjonsrammene. Ensomhet I følge tall fra Helsedirektoratet opplever mer enn hver 5. innbygger å føle seg ensom. I følge tall fra SSB består 40% av husholdningene av aleneboende, en fordobling siden 1970-tallet. Antall husholdninger bestående av aleneboende øker også i Drammen. I følge Bolig og befolkningsatlas for Drammen kommune økte antallet fra i 2001 til i Ensomhet og isolasjon er en risiko for å utvikle dårlig psykisk helse. Ensomhet blir også pekt på som en utfordring for hjemmetjenestene i møte med tjenestemottagere. Manglende nettverk og arenaer for å etablere nettverk kan derfor resultere i økt etterspørsel etter kommunale tjenester. Når det gjelder grupper av eldre innbyggere med innvandrerbakgrunn hevdes det at etterspørselen etter tjenester grunnet i ensomhet og manglende nettverk er lav og at dette har sammenheng med at de i stor grad ivaretas av sine pårørende og familie. 6.2 Muligheter familie og sosialt nettverk Kommunale tjenester erstatter ikke manglende sosialt nettverk. Familie og nærpersoner vil derfor være en nødvendig ressurs også i fremtiden. Utgangspunktet er at de fleste ønsker å gjøre en innsats når deres nærmeste får behov for bistand, og at dette støttes opp ved at kommunen tilrettelegger for pårørendegrupper og kurs og avlastning. Dette forutsetter at forventninger og roller avklares med pårørende når vedtak om tjenester fattes. Det er potensial for en større grad av tilrettelegging for at pårørende kan delta i brukerens hverdag når brukeren bor i institusjon. Dette kan ivaretas i forbindelse gjennom sertifiseringsprosessene til livsgledesykehjem som omtales nærmer i et senere kapittel. 32

37 Kapittel 7 Samarbeid med frivillige 7.1 Status og utfordringer Frivillig sektor omtales som velferdsstatens fortropp i stortingsmeldingen Morgendagens omsorg. Samarbeidet med frivillig sektor er viktig i utviklingen av velferdsstaten. Frivilligheten ses som en mulig ressurs som kan være med på å løse velferdssamfunnets sentrale problemer. Informasjon om aktiviteter og tilbud Informasjon om aktiviteter og tilbud i regi av frivillige og i samarbeid med kommunale og frivillige aktører kan være vanskelig å finne. En samlet, kontinuerlig oppdatert oversikt over aktiviteter og tilbud i frivillig regi også på nett til bruk av innbyggere og virksomhetene vil bidra til økt deltagelse. Her kan også Frivilligsentralenes virksomhet synliggjøres i sterkere grad. Aktivitetskatalogen (tidligere Mosjonskatalogen) inneholder en oversikt over lavterskelaktiviteter innen mosjon og fysisk aktivitet for den voksne befolkningen i regi av ulike aktører. Katalogen er et verktøy for informasjon som brukes av helsepersonell i veiledning av brukere. Denne oppdateres hver høst og er også tilgjengelig på nett. En samlet oversikt vil gi tjenesteytere mulighet til å informere om tilbud og arenaer for aktivitet og sosial kontakt i møte med brukere i tillegg til at innbyggere selv kan søke informasjon. Lyst på livet I Lyst på livet arbeider pensjonister med å fremme egen helse og livskvalitet gjennom å påvirke vaner og mønstre i hverdagen. Det dreier seg om å bygge bro mellom det man vet er gode vaner og det man virkelig gjør. Broene bygges ved å bruke en enkel metode hvor man prøver ut forandringer i eget liv og vurderer resultatene av disse endringene. Deltakerne inspirerer hverandre ved å dele tips og erfaringer. Ved å rette fokus mot ressurser og egne muligheter i et hyggelig felleskap, styrkes livsglede og helse. I Lyst på livet fungerer pensjonister som sirkelledere. Kommunen legger til rette og gir støtte. Ett sirkellederkurs er allerede gjennomført i Drammen og det legges til rette for flere Lyst på livet grupper i helseog omsorgsdistriktene og ved frivilligsentralene. Frivilligsentraler I Drammen kommune er det to frivilligsentraler; Danvik og Fjell frivilligsenteral og Drammen frivilligsenteral. Virksomheter innen HSO 33

38 området har nært samarbeid med disse. Det er sentralt å rekruttere flere frivillige, men også beholde dem. Retningslinjer for frivilligsentraler/nærmiljøsentraler sier dette: Frivilligsentraler skal være en lokalt forankret møteplass, åpen for alle som har lyst til å delta innen frivillig virksomhet Sentralen skal utvikles av menneskene som er knyttet til sentralen Sentralen skal være et kraftsenter og kontaktpunkt for mennesker, foreninger/lag og det offentlige Gjennom Frivilligsentralen har Drammen kommune utviklet høy kompetanse når det gjelder å innlemme frivillige. Helse- og omsorgstjenestenes samarbeid med frivillige Nasjonal helse- og omsorgsplan og Verdighetsgarantien understreker viktigheten av å ta hensyn til hele mennesket, både fysisk, psykisk, sosialt og åndelig. I stortingsmelding 29 Morgendagens omsorg ( ) skisseres kultur, måltider, aktivitet og trivsel som grunnleggende elementer i et helhetlig omsorgstilbud i sykehjem. For mange eldre er det helt enkle aktiviteter som bidrar til en god dag. Visjonen for Drammen kommunes tjenester innen helse og omsorg er Skap gode dager. I dette er positive opplevelser, sanseinntrykk, mestring og sosial tilhørighet viktige elementer, blant annet gjennom deltagelse i ulike kultur- og aktivitetstilbud. Kultur- og aktivitetstilbud handler både om å være publikum, å være deltager og som bruker medvirke i å utvikle og gjennomføre tiltak. Sak om aktiviteter og tilbud til beboere i sykehjem, omsorgsboliger og brukere av dagsenter ble lagt frem i bystyrekomite og bystyret i april Rådmannen hadde i forbindelse med saksutredningen innhentet oversikt fra samtlige helse- og omsorgsdistrikt. Oversikten viste at det er et variert tilbud for beboere i sykehjem, for brukere av dagsentra og for hjemmeboende. Antall og omfang av tilbud øker, og samarbeidet mellom Kulturoasen og helse- og omsorgsdistriktene er styrket. Dialogmøtene som ble arrangert våren 2014 var en light-versjon av frivilligbørs hvor lokale aktører ble invitert. Dialogmøtene resulterte i nye kontakter, samarbeid og avtaler om samarbeid og tilrettelegging som vil bidra til økt aktivitet og skape møteplasser for innbyggerne for å forebygge ensomhet og legge til rette for frivillig engasjement. 7.2 Muligheter samarbeid med frivillige Det å være frivillig er i seg selv helsefremmende og de stadig flere friske eldre vil være en stor ressurs for bysamfunnet. I kafé-dialog på Fjell og Danvik frivilligsentral hvor det å være frivillig var tema, kom det fram at 34

39 for å rekruttere og beholde frivillige må det være et mottaksapparat der den frivillige innsatsen skal ytes som legger til rette for de frivillige og ikke minst gir dem opplevelsen av å bli sett og verdsatt. Livsgledesykehjem Parallelt med planprosessen er arbeidet med sertifisering av sykehjem som Livsgledesykehjem startet. Livsgledesykehjem presenteres som et av fem punkt i strategi for frivillig arbeid på helse og omsorgsfeltet i stortingsmeldingen om morgendagens omsorg. Ordningen er et kvalitetsforbedringsverktøy for kommuner for å bli bedre på helhetlig omsorg i sykehjemmene og skal styrke relasjonene mellom sykehjemmene og andre ressurser i omgivelsene. En sertifisering som Livsgledesykehjem vil bidra til at beboernes sosiale, kulturelle og åndelige behov ivaretas på en mer planlagt og systematisk måte enn i dag. I og med at helse og omsorgsdistriktene nå består av både sykehjem og hjemmebaserte tjenester, ligger det til rette for at Helse- og omsorgsdistriktene tar i bruk prinsippene i dette sertifiseringsverktøyet og inkluderer hjemmeboende i lokalmiljøet i aktiviteter og tilbud i sine lokaler i en livsgledesatsing i bydelene. Frivillighetspolitisk plattform for Drammen kommune legger opp til at det inngås partnerskapsavtaler med frivillige aktører om aktiviteter, og at lokalene stilles til gratis disposisjon. Hvert distrikt har en frivilligkoordinatorfunksjon som legger til rette for dette. Kontakt og samarbeid med frivillige aktører med innvandrerbakgrunn organisasjoner og enkeltpersoner representerer en mulighet for større bredde i aktiviteter og tilbud tilpasset flere brukergrupper. Kapittel 8 Forebyggende helsetjenester 8.1 Status og utfordringer Alle grupper i landet har fått bedre helse de siste 30 årene. Helsegevinsten har vært størst for personer med lang utdanning og høy inntekt. Særlig de 10 siste årene har helseforskjellene økt. I Drammen er inntekstulikheten høyere enn i landet som helhet. Store forskjeller i utdanning og inntekt kan være en pekepinn på at det også er store helseforskjeller i kommunen. I følge folkehelseprofilen 2014 for Drammen kommune er andelen med videregående eller høyere utdanning lavere enn landsgjennomsnittet. Andelen barn som bor i husholdninger med lav inntekt er høyere enn i landet for øvrig. Andel barn med enslig forsørger er høyere enn i landet som helhet. Arbeidsledigheten blant åringer er høyere enn 35

40 landsgjennomsnittet. Fra at andelen uføretrygdede under 45 år var høyere enn landsgjennomsnittet, er andelen nå lavere enn resten av landet. Sosiale ulikheter i helse er definert som systematiske forskjeller i helsetilstanden som følger sosiale og økonomiske kategorier, særlig yrke, utdanning og inntekt. Lav inntekt og lav sysselsetting slår negativt ut for helse. Kunnskapsoversikten Sosial ulikhet i helse utarbeidet på bestilling fra Helsedirektoratet ved Høgskolen i Oslo og Akershus viser at helseulikhetene består og at de, for noen sosioøkonomiske grupper og helsemål, vokser. Dette representerer i første rekke et rettferdighetsproblem, men også et folkehelseproblem, et levekårsproblem, et livskvalitetsproblem, og et samfunnsøkonomisk problem. Folkehelsen i Norge, målt for eksempel som forventet levealder, er blitt bedre i løpet av de siste tiårene. Alle grupper har økt sin forventede levetid, men ulikhetene i dødelighet og levealder, spesielt etter utdanning har økt. Bedrestilte har forbedret sin helse raskere enn dårligere stilte nordmenn. Det er altså ikke slik at mindre privilegerte sosiale grupper forverrer sin helsetilstand over tid. Dette er tross alt et positivt trekk og en del av historien som ikke må tapes av syne. I det pågående arbeidet med Levekårsplan vil forhold knyttet til blant annet utdanning og arbeid belyses nærmere. Forekomst av ikke-smittsomme sykdommer Selv om alle grupper i landet har fått bedre helse de siste 30 årene, øker samtidig forekomst og for tidlig død pga ikke smittsomme sykdommer som hjerte- og karsykdommer, diabetes, kroniske lungesykdommer og kreft. Dette er en global trend. Følgende levevanefaktorer har betydning, og på nasjonalt nivå er trendene slik: Tobakk: andel røykere går ned. Antallet som benytter snus er stigende Kosthold: positiv utvikling, men fortsatt utfordringer Overvekt og fedme: Andelen med overvekt og fedme i befolkningen øker. Trenden kan være i ferd med å snu når det gjelder barn og unge Fysisk aktivitet: 20 % av den voksne befolkningen tilfredsstiller anbefalingene. Det er primært hverdagsaktiviteten som har gått ned. Stillesitting er en helseutfordring Alkohol: alkoholkonsumet øker, først og fremst i gruppen over 50 år. Forbruket blant barn og unge har gått ned Norge har forpliktet seg til en målsetning om å reduseres for tidlig død av ikke smittsomme, kroniske sykdommer med 25 % innen Folkehelseprofilen for Drammen kommune viser at forekomst av hjerte og karsykdommer, kols, astma, diabetes-2 og antall som bruker legemidler mot psykiske lidelser ser ut til å være høyere enn ellers i landet. 36

41 De yngre aldersgruppene i dag kan dra med seg virkningene av livsstilsendringer som slår ut når de bli voksne eller gamle, både av positiv og negativ karakter. Økende inaktivitet i noen grupper vil påvirke framtidig helsetilstand, med tilhørende sosiale forskjeller i helse. Kreft Epidemiologiske data tilsier at nye krefttilfeller vil fortsette å øke. Tall fra Kreftregisteret viser at det i Drammen kommune er omtrent 400 personer som årlig rammes av kreft og at det er drøyt 3000 personer som har eller har hatt kreft. Denne utviklingen vil innebære at i 2030 vil omtrent 550 personer årlig rammes av kreft i Drammen kommune. I tråd med anbefalinger kommunens Plan for lindrende behandling, ansatte kommunen kreftkoordinator høsten Stillingen er finansiert med 75 % fra kreftforeningen og 25 % fra Drammen kommune. Ekstern finansiering vil gradvis reduseres og stillingen videreføres av kommunen. Kreftkoordinators overordnede funksjons- og ansvarsområde er å koordinere tjenester til beste for pasienter og deres pårørende i samarbeid med de øvrige tjenestene i kommunen og spesialisthelsetjenesten. Årsrapport fra kreftkoordinator viser at det allerede det første året var stor aktivitet. 75 % av pasientene hadde ved henvendelse ikke andre kommunale tjenester. I 2013 hadde kreftkoordinator: 190 hjemmebesøk 62 etterlattesamtaler / hjemmebesøk 776 telefonkontakter med pasienter / pårørende 982 henvendelser til og fra samarbeidspartnere I en rapport fra Kunnskapssenteret om effekt av koordinerende tiltak for kreftpasienter i kommunene, konkluderes det med at dette kan øke livskvaliteten hos kreftpasienter. Det er usikkert om bruk av koordinerende tiltak for kreftpasienter gir økt pasienttilfredshet og om det påvirker bruk av andre helsetjenester og involvering i beslutninger. I Sammen mot kreft nasjonal kreftstrategi sies det at etter hvert som flere lever lengre med sin kreftsykdom, må oppmerksomheten i større grad rettes mot tiltak for bedre livskvalitet for dem som lever med kreft. Mange pasienter kan leve gode liv selv om de har seneffekter etter kreftbehandling eller kreft med spredning, og derfor trenger livsforlengende behandling, rehabilitering, lærings og mestringstilbud, lindrende behandling, pleie og omsorg. Dette gir spesielle utfordringer, særlig i den kommunale helse og omsorgstjenesten. Demens De vanligste beregningene gir omtrent personer med demens i Norge, men det er knyttet usikkerhet til disse tallene (Folkehelseinstituttet 2014). Forekomsten av demens i aldersgruppen år er 0,9 %, stiger 37

42 til 17,6 % i aldersgruppen år, og fra 90 år og oppover har 40,7 % utviklet en demenssykdom. Fra rundt 2020 må vi regne med en kraftig vekst i antallet innbyggere over 80 år. Gruppen 90 år og eldre vil allerede de nærmeste årene vokse kraftig. Forutsatt at forekomsten av demenssykdommer holder seg på dagens nivå, vil antallet personer med demens være doblet innen (IS Glemsk, men ikke glemt.) Ansvaret for utredning og diagnostikk av alle pasientgrupper, også gruppen med demens, ligger til primærhelsetjenesten. Når utredningen blir for vanskelig, eller når den kommunale helsetjenesten ikke har nødvendig kompetanse og ressurser, skal det henvises til spesialisthelsetjenesten I forbindelse med etablering av Geriatrisk kompetansesenter - før samhandlingsreformen - ble det inngått et samarbeid mellom Drammen sykehus og Drammen kommune om en poliklinikk for utredning og diagnostisering av demens. Samhandlingsreformen la ikke opp til videreføring denne type samarbeid og spleiselag. Denne oppgaven er tillagt spesialisttjenesten. De kommunale ressursene bestående av to sykepleiere og en ergoterapeut er derfor nå tilknyttet kontor for tjenesteildeling og bistår i kartlegging / utredning av demens etter henvendelse fra fastleger og i forbindelse med søknad om tjenester. Levevaneendring Det er dokumentert at levevanendring reduserer dødelighet og forekomst av en rekke sykdommer (såkalte ikke-smittsomme sykdommer). Dette redegjøres det blant annet for i Helsedirektoratets Aktivitetshåndbok (2009) og nasjonalfaglige retningslinjer for frisklivsentraler (2013). Kommunen etablerte frisklivsentral allerede i Personer med risiko for å utvikle sykdommer knyttet til levevaneutfordringer er de viktigste målgruppene. Frisklivsentralen Drammen har tilbud til innbyggere i Drammen kommune i alder mellom år og som av helsemessige årsaker ønsker å endre levevaner innen fysisk aktivitet, kosthold eller tobakk. Tilbudet benyttes også i rehabiliteringsprosessen etter hjertesykdom, kreftsykdom mm. Tilbudet er et lavterskeltilbud i den forstand at tilgangen til tilbudet er enkel, det er ingen ventetid og lave økonomiske, språklige og kulturelle barriere. Sentralen driver som anbefalt i Veileder for kommunale frisklivsentraler fra Helsedirektoratet. Målet etter en periode på frisklivsentralen er at deltakerne skal bli fysisk aktive i sin hverdag, få bedre helse på kort og lang sikt og få til varig endring av levevaner i forhold til matvaner og matvarevalg. Undersøkelser ett år etter viser at deltagere opplever bedret helse og at de er mer fysisk 38

43 aktive. Gjennomsnittsalderen for deltagerne var i ,9 år. Ca ¼ av deltagerne er menn. Evaluering av Frisklivsentralen, ett år etter oppstart Antall prosent som oppgir at de er i bedre fysisk form 41 % 38 % Antall prosent som mener helsa er bedre 60 % 68 % Antall prosent som er mer aktive 77 % 67 % Frisklivsentralen har hatt fokus på å rekruttere deltagere fra risikogrupper for diabetes 2 og har utstrakt bruk av tolk. Neste tabell som viser andel deltagere med innvandrerbakgrunn indikerer at man har lykkes i å nå en utsatt målgruppe. I de fleste tilfeller er det fastlege eller annet helsepersonell som skriver ut frisklivresept, men mange deltagere oppgir at de har fått vite om tilbudet via eget nettverk og deretter tatt initiativ overfor fastlegen selv. Frisklivresepter Antall deltakere med innvandrerbakgrunn i prosent 29,5 % 35,6 % 49,2 % Antall menn i prosent 28,2 % 25 % Det etterspørres i økende grad tilgjengelig til tilbudet også for innbyggere over 67 år som er i behov av levevaneendrig. Forebyggende helseteam for eldre En studie fra Senter for omsorgsforskning (2013) viser at forebyggende hjemmebesøk og helseinformasjon/møter på seniorsenter har signifikant positiv effekt på egenopplevd helse og aktiviteter i dagliglivet (ADL). Drammen kommune har i flere år satset på forebyggende helsetjenester (FHT) for eldre i form av oppsøkende virksomhet til hjemmeboende eldre. Liste over årskull som skal tilbys besøk hentes fra Folkeregisteret. Det er omtrent 400 nye 75-åringer hvert år fordelt over hele byen. Av disse takker ca 20 % nei til tilbud om besøk. FHT har kontakt med 2605 innbyggere over 75 år pr 7/1-14. Av disse har 136 innbyggere også hjemmesykepleie. Ved å supplere individuelle hjemmebesøk med invitasjon til gruppedeltagelse vil flere nås innenfor de samme ressursrammene og nettverk kan etableres mellom innbyggere som ønsker det. Fallforebyggende styrketreningsgrupper for hjemmeboende eldre I rapport om fallforbebygging fra helsedirektoratet i 2013 dokumenteres effekt av fallforebyggende styrketrening. I rapport fra HiOA om kostnader ved hoftebrudd hos hjemmeboende over 70 år utgjør gjennomsnittskostnaden som følge av et hoftebrudd vel 39

44 kroner det første året, hvorav 38 % er statens kostnader, 50 % dekkes av kommunen og resterende 12 % delte kostnader stat/kommune (rehabilitering). Etter 2 år er det sannsynlig at totalkostnaden som følge av hoftebrudd øker til kroner. Å utsette eller forhindre hoftebrudd er av samfunnsøkonomisk betydning i tillegg til at det sparer innbyggere for smerte og redusert livskvalitet. I Drammen er det åtte grupper i bydelene med opp til 15 deltagere på hver gruppe. Deltagere betaler egenandel, helse- og omsorgsdistriktenes lokaler benyttes og kommunalt ansatte fysioterapeuter leder gruppene. Det er et mål å etablere grupper i flere bydeler og å nå frem til aktuelle deltagere med informasjon om tilbudet. Kommunalt Lærings og mestringssenter I lokalene på Gamle Fløya er etablering av lærings- og mestringssenter (LMS) i gang i småskala fra våren Plan for drift er utarbeidet. LMS er et helsetilbud hvor fokus er å stimulere og tilrettelegge for økt mestring i hverdagen og bedre livskvalitet. Tilbud skal være tilgjengelig i en tidlig fase av sykdom / levevaneutfordringer. Et LMS kjennetegnes ved tilbud som har fokus på mestring av hverdagsutfordringer, mer enn diagnose. Tilbudene er tidsavgrenset, lett tilgjengelige, har likemannsfokus og tilbudene utvikles og evalueres sammen med brukere og brukerorganisasjoner. Det tilbys pr i dag mestringskurs til innbyggere med nevrologisk skade og sykdom. Kurs i depresjonsmestring er effektiv mot depressive plager, og egner seg til bruk i primærhelsetjenesten og psykiatrisk helsetjeneste (Dalgård 2014) I Drammen er det innbyggere som har hatt psykiske helseplager over tid som i dag får tilbud om Depresjonsmestringskurs (KID kurs) Kurset tildeles etter søknad til kontor for tjenestetildeling og det er ventetid for å komme med. Tilgjengelighet til mestringstilbud i en tidligere fase av sykdom eller levevaneutfordring vil forhindre utvikling av sykdom og utsette og / eller redusere behov for mer omfattende tjenester. Dette forsterkes når det er brukerne som definerer sitt behov for deltagelse i lavterskeltilbud innen lærings- og mestringsaktiviteter. 40

45 Tilbud i eller i tilknytning til LMS: Grupper og kurs Mestring av hverdagen Smertegruppe Informasjonsteknologi Lyst på livet KID (depresjonsmestring) Selvhjelpsgruppe Pårørendegruppe Temaarrangementer Temakafe med bruker- Organisasjonene. Temadag i samarbeid med støttegruppen 22. juli Møtearena for brukerorganisasjonene Nettsted for informasjon Samarbeidspartnere Lærings- og mestrings senteret Læring -Kunnskap gir oversikt, kontroll over eget liv og bedre mulighet for medvirkning og samvalg Mestring -Hold fokus på helsefremming Senter -Tilbud til brukere og pårørende, og et sted for samordnet informasjon Utviklingsarbeid fremover: Temakafeer: Fast og ad-hoc Etablere årshjul med faste og fleksible aktiviteter avhengig av behov. Opparbeide en kompetansebank som kan ta i bruk kompetanse på tvers, (eks Ungdomstorget) Utvide tilbud til å møte helseutfordringene kommunen står overfor i tråd med overordnede strategier. Være en læringsarena for studenter. Være en arena for Frivillige som kan bidra med sin kunnskap. Sentrale begreper innen forebyggende helsearbeid Folkehelse Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i befolkningen. Folkehelsearbeid Samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Forebyggende arbeid på tre nivåer Primærforebyggende tiltak: Innsats for å oppnå god helseatferd Dette er tiltak som opprettholder befolkningens helse, styrker helsen og hindrer sykdom, skade eller at lyte oppstår. Sekundærforebyggende tiltak: Innsats for å hindre at friske med forhøyet risiko blir syke. Slike tiltak retter seg mot individer som lever under en kjent økt risiko for sykdoms- og problemutvikling, og har som siktemål å fjerne eller redusere risikofaktorene ved at en setter inn tiltak for den eller de gruppene det gjelder. Tertiærforebyggende tiltak: Innsats for å redusere risikofaktorer hos dem som er syke. Dette er tiltak som retter seg mot dem som 41

46 allerede har definerte varige plager, og som skal gjøre det mulig for dem å leve med sine plager og motvirke at tilstanden blir forverret. 8.2 Muligheter forebyggende helsetjenester Folkehelseutfordringene er sammensatte og kan ikke løses av enkeltstående tiltak. For å lykkes med forebyggende folkehelsearbeid, er det viktig med bevisstgjøring og informasjon, et koordinert arbeid innenfor det offentlige og samarbeid med frivillige organisasjoner. I et helsefremmende og forebyggende perspektiv er det behov for tiltak på alle de tre nivåene, men med en langt større vekting av primær og sekundærforebyggende tiltak. Dette innebærer at det legges til rette for at innbyggerne kan ta gode valg gjennom informasjonskampanjer og arrangement på flere språk i tilknytning til nasjonale merkedager som Verdens aktivitetsdag (10.mai) og Den internasjonale Overdosedagen (31. august) Den internasjonale eldredagen (1.oktober), Verdensdagen for psykisk helse (10.oktober) m.fl. Potensialet som ligger i økt bruk av sosiale medier og bruk av kommunens hjemmesider for å gi informasjon og helseopplysning utnyttes. En satsing på Lærings- og mestringssenteret og Frisklivsentral med økt tilgjengelighet til mestringstilbud i en tidligere fase av sykdom eller levevaneutfordringer vil forebygge utvikling av kronisk sykdom og utsette og / eller redusere behov for mer omfattende tjenester. Dette forsterkes når det er brukerne selv som definerer sitt behov for deltagelse. Slike tilbud innebærer en dreining fra diagnoserettede, aldersbegrensede tilbud til et fokus på individets behov uavhengig av diagnose, nasjonalitet, alder og uavhengig av kommunal organisering. Tilstrekkelig kapasitet og økt samarbeid med aktuelle henvisende instanser er nødvendig for å rekruttere deltagere på rett tidspunkt. Økningen i antallet i målgruppen for forebyggende helseteam for eldre som følge av demografisk utvikling møtes ved å dreie tilbudet til gruppeaktivitet i stedet for å oppsøke en og en. Tilbud i grupper fremfor individuell oppfølging gir mulighet for å etablere nettverk for deltagerne for å forebygge isolasjon og ensomhet samtidig som det er kostnadseffektivt. I noen grupper av befolkningen vil det være ønske om kontakt med teamet senere enn ved 75 år fordi store deler den eldre befolkningen stadig blir friskere. Samtidig bør det sees på hvordan teamenes tilbud kan tilpasses grupper av eldre med innvandrerbakgrunn. Demensplan 2015 beskriver tre hovedgrep for å sikre et godt og verdig tjenestetilbud; et styrket aktivitetstilbud på dagtid, økt kunnskap og 42

47 kompetanse i omsorgstjenesten og i samfunnet ellers, og utbygging av tilrettelagte omsorgsboliger og sykehjem (se senere kapittel). Ressursene som er tilknyttet Kontor for tjenestetildeling i forhold til innbyggere med demens, videreutvikles til en koordinatorfunksjon etter modell fra kreftkoordinatorfunksjonen. Helse og omsorgsdistriktenes lokaler er aktuell møteplass og dette kan sees i en større sammenheng hvor helse- og omsorgsdistriktene utvikles til lokale arenaer for brukerstyrte aktiviteter og aktiviteter i samarbeid med frivillige aktører. Videre utvikling av dagsentrene og dagtilbud tilknyttet fellesarealer i boligkompleks med omsorgsboliger vil bidra til at flere hjemmeboende opplever at de har en trygg og aktiv hverdag. Parallelt med planarbeidet utarbeides det en folkehelsestrategi for Drammen kommune. Kapittel 9 Helse-, sosial- og omsorgstjenester i en flerkulturell by 9.1 Status og utfordringer Rapporten Migrasjon og helse fra Helsedirektoratet redegjør for at risikofaktorer varierer mellom ulike etniske grupper i Norge. Dette gjelder blant annet overvekt, fedme og andel røykere. Sykdomsmønster er også forskjelling; når en sammenligner befolkningen med innvandrerbakgrunn og majoritetsbefolkningen er det flere med diabetes 2, angina og leddgikt i innvandrerbefolkningen. Helsetilstanden svekkes med økende aldere. For eldre personer med innvandrerbakgrunn skjer dette i sterkere grad enn blant etnisk norske. Drammen har høyere andel innvandrere enn de aller fleste norske kommuner. De fleste innvandrere i Drammen har gode levekår. Levekårsutfordringer som lav inntekt og lav sysselsetting er likevel overrepresentert i gruppen. Det er kjent at det er en samvariasjon mellom lav inntekt/sysselsetting og helseutfordringer. Lav inntekt og lav sysselsetting slår negativt ut for helse. I enkelte grupper er det påvist større forekomst av diabetes 2, overvekt og hjerte- karsykdom. Vanskelige levekår er likevel overrepresentert i denne gruppen - noe som igjen har påvirkning på helse (se også 5.5). Tolketjeneste Nasjonal strategi om innvandreres helse ( ) beskriver barrierer som hindrer bruk av helsetjenester. Barrierer kan være økonomiske, 43

48 organisatoriske og språklige. En brukerorientert helse- og omsorgstjeneste krever derfor opplæring i nye arbeidsformer, praktiske tiltak innen kommunikasjon og beslutningsstøtte, og kultur og holdningsendringer. I saker hvor det er en språkbarriere, er tolk et nødvendig virkemiddel for å kunne gi korrekt informasjon, veiledning og høre partene i saken. Dette handler om tilgang til likeverdige offentlige tjenester og om å ivareta den enkelte brukers rettssikkerhet. Det er utarbeidet en egen Veileder om kommunikasjon via tolk for ledere og personell i helse og omsorgstjenesten. En forutsetning for likeverdige helsetjenester er at man forstår og blir forstått. Drammen kommune har drevet med tolketjeneste siden Tolketjenesten er organisert under avdeling for Språktjenester, og holder til på Introduksjonssenteret. Det tilbys tolk i cirka 60 språk. Språktjenester er tilgjengelig døgnet rundt hele året, og tolk skaffes på kort varsel. Tolking er et eget fag, og det er viktig at tolkene er kvalifiserte for jobben. Tolkene i Drammen kommune får fortløpende kvalifiseringskurs, og mange av dem fyller kompetansekravene som er definert av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. I 2011 leverte tolketjenesten tolketimer. Tilbudet er rettet mot både kommunale og private virksomheter. Tolketjenesten kan tilby fremmøtetolking, telefontolking og skjermtolking. Det er lagt til rette for en enkel bestilling gjennom et elektronisk skjema på kommunens hjemmesider. Tolk kan også bestilles via e-post til Språktjenester eller på telefon. Det kreves at det er tjenesteyter som bestiller tolk. Dette er regulert i Forvaltningsloven 11, 16 og 17 som omhandler informasjonsplikt, veiledningsplikt og forhåndsvarsling. I tillegg er tjenesten regulert i Pasientrettighetsloven 3-1, 2, 3 og 5. Bruk av tolk forventes å øke. Dette underbygges av at helsetjenestens utgifter til bruk av tolk i fastlegeordningen og ved fysikalske institutter har vært økende de siste årene. Helsetjeneste til asylsøkere Via smittevernkontoret i Drammen får asylsøkere som bor i Drammen nødvendig somatisk og psykisk helsehjelp inntil asylstatus er avklart. 1.september 2013 ble det opprettet 50 % sykepleierstilling knyttet til Drammen mottak. Oppgaver knyttet til stillingen er å ha fortløpende oversikt over nyankomne asylsøkere som kommer til Drammen mottak. Flere av asylsøkerne har vært lenge i Norge og har også vært bosatt på andre mottak før ankomst Drammen. Hovedarbeidsoppgavene skal være 44

49 smittevern og tuberkulosestatus, men det er også stort behov for 1. gangs samtale med hver enkelt, spesielt asylsøkere som har vært kort tid i Norge. Flere av asylsøkerne ved Drammen mottak har stort behov for oppfølgingssamtale i påvente av at deres oppholdssøknad behandles. De fleste asylsøkere kommer fra Eritrea, Syria og Irak. Flyktninghelsetjeneste Flyktninghelsetjenesten har helsesamtale med alle flyktninger. Fastlegene gjennomfører førstegangshelseundersøkelse. Gjennom Migra-prosjektet har en helsesøster oversikt over nyankomne barn, får oversikt på vaksinasjonsstatus og kanaliserer familien til riktig helsestasjon. Det pågår et prosjekt knyttet til virksomhet for psykiske helsetjenester som har fokus på psykiske helsetjenester til minoritetsbefolkningen. Livssyn For de fleste er religionsfrihet en selvfølge. For mennesker som er avhengige av hjelp fra andre, derimot, er religionsfrihet ikke alltid en selvfølge. Noen trenger hjelp til å uttrykke hva de ønsker av tros- og livssynsutøvelse, og de trenger assistanse for å kunne praktisere dette. Retten til tros- og livssynsfrihet gjelder alle, også dem som selv ikke er i stand til å sette ord på hva de ønsker. Mennesker som mottar helse- og omsorgstjenester vil i forskjellig grad være avhengige av bistand for å kunne praktisere sin tro og sitt livssyn. Uten aktiv hjelp fra helse- og omsorgspersonell vil for eksempel mange mennesker med kognitiv nedsatt funksjonsevne ikke få denne muligheten. Faren er også stor for at de kan bli påtvunget en tro eller et livssyn mot sin vilje. Begge deler er brudd på religionsfriheten. For å sikre at mottakere av helse- og omsorgstjenester får en reell mulighet til å utøve sin tro og sitt livssyn, gav Helse- og omsorgsdepartementet i desember 2009 ut Rundskriv I 6/2009 «Rett til egen tros- og livssynsutøvelse». I introduksjonen til rundskrivet slår departementet fast at «alle som er avhengige av kommunale helse- og omsorgstjenester skal få tilrettelegging og bistand for å kunne utøve sin tro og sitt livssyn». Tros- og livssynsutøvelse er et grunnleggende behov som inngår i kvalitetsforskriftens formålsbestemmelse, det skal derfor legges til rette for egen religionsutøvelse på sykehjemmene. Fafo rapporten Mangfoldskommunen Drammen drøfter utfordringer knyttet til det i bystrategien legges til grunn at tjenestene skal være tilpasset den enkeltes behov og spør om dette betyr at tilbudene skal skreddersys tilpasset unike enkeltindivider eller om tilbud skal tilpasses grupper av individer. I virksomhetene de undersøkte fant de at 70 % forstod likeverdige tjenester som like tjenester. Man så også at 70 % vektlegger individuell tilpasning for å oppnå likeverdige tjenester. 45

50 9.2 Muligheter HSO- tjenester i en flerkulturell by Ved at tjenestetilbudet følger sektorprinsippet, det vil si at de utvikles som en integrert del av den samlede helse- og omsorgstjenesten og at det primært er kommunens ordinære tjenestetilbud som legges til rette for brukere med innvandrerbakgrunn, unngås segregering og særordninger. Ved å involvere brukere og pårørende kan helse- og omsorgsdistriktenes aktivitetstilbud og dagsentertilbud utvikles og tilpasses denne målgruppen i større grad enn i dag. For å sikre likverdige tjenester bygges tilbud på individuell tilnærming og tilpasning til den enkeltes bakgrunn fordi innbyggerne har ulike forutsetninger og behov. Samtidig er det behov for en målrettet innsats for å nå risikogrupper i det forebyggende arbeidet, for eksempel ved Frisklivsentralen, i Helse- og omsorgsdistriktenes forebyggende team og i utvikling av nye lærings- og mestringstilbud. For enkelte innvandrergrupper vil det være hensiktsmessig at forebyggende helseteam oppsøker de eldre før de er 75 år. Kapittel 10 hverdag Boliger som ramme rundt en trygg og aktiv 10.1 Status og utfordringer Kapittelet omhandler primært boliger som virkemiddel for innbyggere som også har / kommer til å få behov for helse- og omsorgstjenester. Sentralt er hvilke muligheter boligens innretninger kan skape for beboerens opprettholdelse av god helse og egenmestring eller behov for helse- og omsorgstjenester. Den største gruppen som har / kommer til å få behov for helse- og omsorgstjenester er eldre innbyggere, men veivalgene som tas mht fremtidens bolig vil gjelde for alle aldersgrupper. Uavhengig av alder er innbyggere som har behov for tilrettelagte boliger og helse- og omsorgstjenester preget av stor diversitet. Fremtidens boliger må derfor imøtekomme og understøtte mange og forskjelligartede behov. Bystrategien peker på at en utfordring trolig vil være at det er få tilpassede boliger med universell utforming. Dersom ikke tilbudet av slike boliger øker, vil det kunne bety større behov for tjenester fra kommunen. 46

51 Dagens boligkjede Dagens boligkjede innen helse og omsorg er bygd opp etter omsorgsnivåer med eller uten stedlig bemanning, heldøgns- eller deler av døgnet. Nivå 1 er private hjem og omsorgsboliger der tjenester ytes etter behov med hjemmesykepleie og andre hjemmebaserte tjenester. Nivå 2 omsorgsboliger for eldre og funksjonshemmede (Filten) omsorgsboliger /bofellesskap for mennesker med demens (Schwartzgate) er bofellesskap for utviklingshemmede, botilbud innen psykisk helse, og eldre med utviklingshemming (Skavlen). Nivå 3 består av ordinære botilbud i sykehjem for eldre og botilbud i sykehjem som er spesielt tilrettelagt for mennesker med demens. Nivå 1 Frittstående boliger (enebolig, leilighet m/u livsløpsstandard) Nivå 2 Omsorgsboliger / bofellesskap Heldøgns bemanning Nivå 3 Sykehjem Heldøgns bemanning Tradisjonelt har planlegging av boligtilbud på helse- og omsorgsfeltet vært preget av sterk kobling til Husbankens krav til livsløpsstandard, definerte brukergrupper og et fastsatt tjenestetilbud. Under gjennomføring av regjeringens Handlingsplan for eldreomsorgen bygget Drammen kommune en rekke omsorgsboligkomplekser med til sammen ca 460 boenheter, etablert som borettslag. Disse omsorgsboligene er av varierende størrelse og alle har livsløpsstandard. Flere av boligkompleksene har innvendige fellesarealer og mange er bygget i forbindelse med sykehjemmene eller med kort vei til butikker, grøntarealer og dag- eller kveldsaktiviteter. Disse er merket * i oversikten nedenfor. De fleste boligene eies av private andelseiere, mens kommunen har kjøpt 149 av leilighetene for videre utleie til de som ikke har økonomi til å kjøpe selv. Totalt har kommunen tildeling av 356 andeler i disse og andre borettslag. I Blichsgate, Fjordparken, Losjeplassen og Bacheparken disponerer kommunen fellesarealer. 47

52 Borettslag Byggeår Antall andeler som kommunen fordeler Austadgata 36 * Blichsgate* Enggaten* (Losjeplassen) Fjordparken* Bacheparken* Hamborgstrøm Gåserudgrenda* Torget Rødskog * Professor Smiths Allé Strømsø SUM 356 Kilde: Nedre Buskerud Boligbyggelag Omsorgsboliger med heldøgnsbemanning Drammen kommune har omsorgsboliger med heldøgns bemanning til personer med demens (Schwartzgate, 17 boenheter) og personer med pleiebehov gjennom hele døgnet. (Filten, 48 boenheter). Det er ulike typer boliger / bofellesskap / bokollektiv til innbyggere med psykisk utviklingshemming og til innbyggere med psykisk sykdom. Det finnes botilbud i de fleste bydelene. Det vises til boligsosial handlingsplan for detaljer om dette. Institusjoner Per er det totalt 491 plasser i institusjoner, fordelt på korttidsog langtidsplasser. Ca 135 av plassene er i tilrettelagte avdelinger for mennesker med demens. Kommunen eier de fleste institusjonene gjennom Drammen Eiendom KF, og tre leies fra private aktører. Helse og Langtidsplasser Korttidsplasser Eieform / leieperiode omsorgsdistrikt Losjeplassen 46 4 Privat / 2021 Hamborgstrøm 38 4 Privat / 2021 Åssiden (Saniteten) 63 2 Privat / 2031 Gulskogen 23 1 Drammene eiendom Marienlyst (Strømsø BoSS) 39 1 Drammene eiendom Konnerud 37 2 Drammene eiendom Konnerud(Fredholt ) Drammene eiendom Åskollen 66 2 Drammene eiendom Fjell 49 2 Drammene eiendom (Drammen helsehus) 0 72 Drammene eiendom 48

53 Antall plasser Skal dagens dekningsgrad for boenheter i sykehjem videreføres vil det som følge av forventet demografisk utvikling kreves opp mot 300 sykehjemsplasser i bystrategiperioden. Fremskrevet behov langtidsplasser Drammen gitt dagens dekning for personer over 80 år Antall plasser (venstre akse) Mill 2014 kroner (høyre akse) ,4 345,9 368,5 429,7 559,5 691,3 800,0 700,0 600,0 500,0 400,0 300,0 200,0 100,0 0,0 Snittpris på sykehjemsplass og bolig med heldøgnsomsorg fremskrevet med 300 boenheter. Tjenestetilbud Snitt per plass per døgn Snitt per plass per år 300 boenheter Langtidsplass, sykehjem kr 0,9 mill 264 mill Bolig - heldøgnsomsorg kr 0,5 mill 145 mill Differanse ,4 mill 119 mill Utfordringer i dagens boligkjede i Drammen Behovsdekning på hvert nivå i dagens boligkjede forutsetter at alle nivåene er godt nok utbygd. Manglende kapasitet på et nivå, skaper press og opplevelse av for dårlig kapasitet på høyere nivåer. Det mangler botilbud i mellomrommet mellom egen bolig hvor man får ordinær hjemmesykepleie og sykehjem. Mangel på sosial kontakt og utrygghet er årsaker til at mange søknader botilbud i sykehjem. Mange blir skuffet over at sykehjem ikke dekker behovet for sosial kontakt, samvær med venner og aktiviteter som forventet, selv om sykehjemmene i Drammen har en rekke gode tiltak for sosialt 49

54 samvær. Den viktigste grunnen til dette er at ca. 85 % av alle beboerne har demens. Botilbudet i omsorgsboliger er tilknyttet et fast tjenestetilbud som øker fra nivå 1 til 3. Dette kan medføre et tilbud som ikke er fleksibelt nok og det kan føre til at beboere må flytte fordi de ikke lenger passer til tilbudet. Dette innebærer at brukeren må flytte når behovet for tjenester øker, i stedet for å tilrettelegge med tjenester og hjelpemidler der brukeren bor Fremtidige boformer NIBR rapport 2013:25 Fremtidige boligbehov beskriver blant annet hvordan erfaringer med dagens botilbud og nye generasjoners ønsker krever fornyelse av hvordan kommunene planlegger boliger på helse- og omsorgsområdet. I 2040 vil ca 25 % av alle boenheter i Norge bebos av personer over 70 år. Rapporten viser at eldre ønsker å bli boende hjemme så lenge som mulig, men dersom en skal flytte ønsker en helst en ny bolig i vante omgivelser. Yngre eldre er mer motiverte for å flytte til en ny bolig og nye generasjoner eldre vil trolig stille større krav til boliger og bomiljø. Studien Slik vil eldre bo (2005) viste at % ønsket å kjøpe hjelp til tyngre husarbeid, vaktmestertjenester og lignende % ville betale ekstra for felles oppholdsrom, trimrom med mer tre av fire ønsket seg en omsorgsbolig, primært en selvstendig omsorgsbolig, dersom de ikke lenger klarte seg i sin vanlige bolig når de ble gamle. en av seks ønsket å flytte i bofellesskap en av ti ønsket seg sykehjemsplass I NOVA rapporten Boliggjøring av eldreomsorgen (2014) beskrives omsorgsboliger med heldøgns bemanning som et alternativ til sykehjem og som kan gi et livet-ut-tilbud. Flertallet av omsorgsboliger er imidlertid ikke slik bemannet, og fungerer da som et supplement og et trinn på omsorgstrappen mot sykehjemmet. I rapportene sies det at Kombinerte sentre, som primært tilbyr omsorgsboliger, men også gir et livet-ut tilbud, om nødvendig i egne enheter for mer kortvarig pleie mot slutten av livet, kan være et columbi egg og tjene flere formål, ikke minst det at man ikke flytter, eller flyttes, i flere omganger i siste fase av livet. Familieomsorgen gis en større og mer selvfølgelig plass i en omsorgsbolig enn i et sykehjem etter som de er «egne hjem». I notat fra Agenda Kaupang fra april 2014 pekes det på at dekningsgraden av sykehjemsplasser er høy og at pleie og omsorgsbehovet kunne vært løst på et lavere nivå for flere. 50

55 Men mange har behov for et tilrettelagt botilbud i trygge omgivelser uten å trenge tjenester hele døgnet. Plussbolig-konsepter er eksempel på dette. Både private aktører og kommuner har allerede positive erfaringer med dette, både i Norge, Sverige og Danmark. I tillegg til at plussboliger legger godt til rette for trygghet og egenmestring, legger det også forholdene bedre til rette for effektiv tjenesteyting til de som har behov for dette. Boformen kan være attraktiv for alle og «stempler» dermed ikke beboerne som pleietrengende. Det er også viktig at botilbudet er tilrettelagt slik at beboerne ikke trenger å flytte om de får funksjonstap. Dette forutsetter blant annet universell utforming av boligen og omgivelsene, og opplegg for å kunne ta i bruk ulike former for velferdsteknologi. Disse boligkompleksene har et tilrettelagt bomiljø fremmer egenmestring gjennom trygghet og mulighet til å delta i et sosialt nettverk for de som ønsker det. Det er også tilbud om å kjøpe ulike servicetjenester. Hjemmerehabilitering, trening og tilrettelegging med hjelpemidler kan dermed skje der borgeren bor, i stede for at vedkommende må flytte til et høyere omsorgsnivå, noe som kan bidra til å vedlikeholde eller øke funksjonstap og pleiebehov. Slike plussbolig-konsepter kan bygges i kommunal og privat regi, og bestå av selveide boliger og utleieboliger som kommunen eier. Leilighetene behøver nødvendigvis ikke være store i areal og dermed svært dyre. Plussboliger kan også inneholde gjesteleiligheter i boligkomplekset, som kan benyttes når man har overnattingsgjester. For øvrig kan fellesarealer inne og ute kompensere for en mindre privat leilighet. Videre kan det legges til rette for smarthusteknologi, oppdaterte velferdsteknologisløsninger, resepsjon med møteplass / kafeteria, frivillighetskoordinator, vaktmestertjenester, aktivitetstilbud og ulike servicetilbud. Boligene bør inneholde fellesarealer inne og ute for sosial aktivitet i boligkomplekset eller i tilknytning til det aktive nærmiljøet, med f.eks. kort vei til kino, butikker, grøntarealer osv. Hensikten er at rammen rundt botilbudet skal preges av å fremme trygghet, egenmestring og deltagelse i nærmiljøet, i stedet for hjelpebehov, pleie og sosial isolasjon der spørsmålet om bemanningen er høy nok får mest oppmerksomhet, i stedet for hvordan bomiljøet er tilrettelagt for at den enkelte kan delta i sosiale aktiviteter og selv finne gode venner. I tillegg ytes de hjemmebaserte tjenester fra kommunen etter Helse- og omsorgstjenesteloven, til de som har behov for det. Eksempel. Tegningen under viser et eksempel på tilrettelagt botilbud i med Bolig+ fra Løren Torg (Selvaag Plus) Boliger med trygghet, service og opplevelser. Boligkomplekset ligger sentralt plassert med kort vei til tilbud i nærområdet. Bebyggelsen er organisert som kvartalsbebyggelse rundt et felles gårdsrom. Det felles serviceområdet ligger i bygg E. Det er en felles takterrasse i Bygg B. Løren torg består ellers av ca 140 boenheter som er attraktive for folk flest. Den skjermede gårdshagen midt 51

56 i byen og tilbudet om ulike servicetjenester kan være like attraktiv for småbarnsforeldre og barn som for voksne og eldre. Kilde: NIBR-rapport 2013:19 BOLIG+ Nye boligløsninger for eldre og folk flest 10.3 Muligheter - boliger Den enkelte innbygger har selv ansvar for bolig gjennom livsløpet. Kommunens rolle er å tilrettelegge for variert boligbygging som gir mulighet for innbyggerne til å velge boform ut fra ulike behov i ulike faser av livet, herunder omsorgsboliger og sykehjem. En videreføring av dagens innretting med å møte behovet for omsorgstjenester gjennom hele døgnet med institusjonsplasser vil ikke bygge opp under bystrategiens hovedmål som er basert på kunnskap om hvordan folk ønsker å bo. Den vil ikke heller ikke være økonomisk bærekraftig. Bolig med livsløpsstandard for folk flest, plussboliger uten stedlig fast bemanning og omsorgsboliger / bofellesskap med stedlige bemanning vil redusere behov for sykehjem som langvarig boform. 52

57 Tilrettelagte boliger med helse- og omsorgstjenester ut fra individuelle behov forsterket med hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering, i kombinasjon med økt bruk av korttidsopphold for opptrening og rehabilitering med flere forebyggende lavterskeltilbud med helse- og omsorgsdistriktene som helseknutepunkt i samarbeid med frivilligheten i lokalmiljøet vil bidra til at flere kan bo selvstendig, trygt og aktivt i egen bolig. Plussboliger Mennesker er forskjellige uansett alder. Noen trives best alene mens andre blir utrygge og syke av å bo alene. Aktiviteter som kan fremme nettverksbygging og sosial utfoldelse for de som ønsker det driftes ofte best av frivillige organisasjoner eller enkeltpersoner, mens resepsjonsfunksjonen eller kommunen har en koordinerende og tilretteleggende rolle. Dermed kan bomiljøet bidra til mulighet for utvidet nabokontakt for de som ønsker det. Boligløsninger med felleslokaler og evt. service gir flere muligheter for felles aktiviteter og flere uformelle møteplasser. Møter på ulike arenaer gir muligheter for deltakelse, bli kjent, bygge tillit og etablere stabile sosiale relasjoner og finne de man er på bølgelengde med, dvs. at man har noen felles verdier og normer. Dette gir grunnlag for utvikling av samhandlingsressurser eller sosial kapital. Plussboliger legger til rette for økt trygghet og egenmestring for de som er friske eller står i fare for å få/har funksjonstap. Boligkonseptet er godt tilrettelagt for at kommunen kan dreie tjenestetilbudet mot støtte til hverdagsmestring i stedet for pleie og fare for ytterligere funksjonstap. Gjennom reguleringsplaner i forbindelse med områdeplaner kan det legges til rette for nybygg med smarthusteknologi som kan være attraktive for alle. Slike boligkomplekser bør inneholde mer enn 150 boenheter for å få et stort nok grunnlag til å etablere servicetjenester og oppnå et bomiljø som er attraktivt for alle og inneholde både leiligheter og bofellesskap. Kommunen opprettholder de ordningene for utleieboliger som finnes i dag, slik at de som ikke har økonomi til å kjøpe selv ikke utelukkes fra å skaffe seg bolig. Med utgangspunkt i de allerede eksisterende omsorgsboligkompleksene og i samarbeid med borettslagene vurderes behov for eventuelle bygningsmessige endringer for å implementere plussboligkonseptet i de omsorgsboligkompleksene som egner seg til dette. Funksjonelle bo og servicesentre Boliger og bofellesskap i tilrettelagte bomiljøer med mulighet for velferdsteknologiske løsninger sammen med individuelt tilpassede hjemmetjenester bidrar til økt trygghet, aktivitet og sosial kontakt. 53

58 Innbyggere med demens, kroniske eller progredierende sykdommer i langtkommen fase og som har behov for helsehjelp gjennom hele døgnet vil ha behov for bolig, eventuelt som en del av et bofellesskap med nær bemanning gjennom hele døgnet. Boliger og bofellesskap skal være tilknyttet levende bomiljøer med mulighet for aktivitet og deltagelse samtidig som utformingen skal bidra til trygghet. Egne landsbyer for mennesker med demens kan være et alternativ til, eller en boform før sykehjem for denne gruppen. Norsk kompetansesenter for Aldring og Helse påpeker at det er lite forskning på demenslandsbyer, både når det gjelder effekt for bruker og når det gjelder økonomiske forhold (Kommunal rapport nr 14, 2015) og stiller spørsmål ved om det er ønskelig å etablere innelukkede demensgettoer i stede for å bruke nærmiljøet. Det foreslås en tilpasset modell bestående av tilrettelagte botilbud, f.eks i form av bofellesskap, i et bo- og servicesenter med en tilknytning til helse- og omsorgsdistriktene hvor elementer fra landsbymodellen - både når det gjelder utforming av fysisk miljø og innretning av tjenester hentes inn -, men hvor boligen er integrert i nærmiljøet. Drammen kommune har i dag tilgjengelige lokaler ved Bacheparken Losjeplassen Fjordparken Blichsgate som kan tas i bruk som arealer for møteplasser, aktivitet og for stedlig bemanning sammen med nyetablering av boliger. Sykehjem Innleggelse i institusjon er en alvorlig inngripen i privatlivet. Eksisterende bolig avhendes og det er en begrenset andel personlige eiendeler som beholdes. 85 % av inntekten betales som vederlag til kommunen. Privatlivet reduseres ved at livs- og døgnrytme må tilpasses medbeboere og omgang med nærpersoner reduseres. Det kompenseres i en viss grad for dette i Drammen kommune ved at det gjøres individuelle tilpasninger så langt det er mulig. Gjennom dialog og samarbeid med nærpersoner tilrettelegges det for deltagelse i pårørendes hverdagsliv på institusjonen. Det arrangeres aktiviteter. Sertifisering som livsgledehjem vil sette dette bedre i system og utvikles videre. Digitalisering, bla. trådlåst nettverk legger til rette for kontakt og aktivitet. Det vil fortsatt være behov for sykehjem for de sykeste eldre med demens og andre sykdommer som krever tett oppfølging av helsepersonell med spesiell kompetanse. Noen vil ønske å være i sykehjem i siste fase av livet eller har behov for kortere opphold for å kunne bo hjemme lenger. Det anbefales derfor at antall sykehjemsplasser opprettholdes frem mot slutten av bystrategiperioden og at fleksibiliteten mellom korttids- og langtidsplasser økes. 54

59 10.4 Boligsosial handlingsplan Drammen kommune hadde en gjeldende Boligsosial handlingsplan , og det gjennomføres et Boligsosialt utviklingsprogram i perioden 2010 til Målgruppen for planen og programmet er innbyggere som er vanskeligstilte på boligmarkedet. Erfaringer fra arbeidet viser at det er formålstjenelig å skille mellom bolig og tjeneste. Blant annet delprosjektene Ditt valg- bolig først og Leie til eie gjør dette tydelig. Kommunal utleiebolig til vanskeligstilte på boligmarkedet er ett av virkemidlene for å nå målet om at alle skal bo trygt og godt. Rullering av boligsosial handlingsplan gjennomføres våren Denne har fokus på de som er vanskeligstilte på boligmarkedet. Den omfatter også boliger tilpasset psykisk syke, rusavhengige og boliger tilpasset innbyggere med kognitiv svikt inkludert psykisk utviklingshemmede som har behov for bolig med særlig tilpasning. Kapittel 11 Velferdsteknologi 11.1 Status og utfordringer Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. I Stortingsmelding 29, Morgendagens omsorg, blir det pekt på at kommunene står overfor utfordringer både når det gjelder endringer i alderssammensetningen i befolkningen og nye yngre brukergrupper med andre behov og preferanser. Disse utfordringene må løses ved best mulig effektiv utnyttelse av de samlede ressursene og gjennom nyskaping. Velferdsteknologi er et av flere virkemiddel som kan bidra til å løse utfordringene. Videre beskrives det at morgendagens omsorgstjeneste skal legge til rette for at velferdsteknologi blir en ressurs for brukere som dermed får bedre muligheter til å mestre hverdagen. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon. Velferdsteknologi deles inn i fire hovedkategorier ut fra hvilke brukerbehov teknologien skal møte. Trygghets- og sikkerhetsteknologi. Teknologi som skal skaper trygge rammer omkring enkeltindividets liv og mestring av egen 55

60 helse. Trygghetsalarm er i dag den mest brukte løsningen i denne gruppen. Kompensasjons- og velværeteknologi. Teknologi som kompenserer for funksjonssvikt og teknologi som gjør hverdagslivet mer trygt, sikrere og mer komfortabelt f.eks. styring av lys og varme. Teknologi for sosial kontakt. Teknologi som bistår mennesker med å komme i kontakt med andre, f.eks. videokommunikasjon. Teknologi for behandling og pleie. Teknologi som bidrar til at mennesker mestrer egen helse, f.eks. ved kronisk lidelse. Automatisk måling av blodsukker, blodtrykk er eksempler på slike tekniske hjelpemidler. Helsedirektoratet skriver i Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene at vellykket implementering av velferdsteknologi ikke er et spørsmål om teknologiske løsninger alene, men i langt større grad hvordan teknologien innarbeides som verktøy i tjenestenes oppgaveløsning og at organisasjonen bygges rundt bruk av velferdsteknologi. Dette er en betingelse for vellykket tjenesteinnovasjon. Fagrapporten peker på tre områder hvor kommunene har et særskilt ansvar: En tilbyderrolle av behovsprøvde tjenester der velferdsteknologi inngår En pådriverrolle i utviklingsarbeid En rådgiverrolle ovenfor innbyggerne Tjenesteinnovasjon og organisasjonsendringer Velferdsteknologi og IKT er først og fremst verktøy for å kunne levere bedre, mer individuelt tilpassede og effektive tjenester. Potensialet er stort, men innføring av ny teknologi vil i de fleste tilfeller også medføre endringer i arbeidsrutiner, organisering og oppgavefordeling. En forutsetning er en infrastruktur som legger til rette for elektronisk meldingsutveksling. For å hente ut gevinster av velferdsteknologien påpeker Hagenutvalget at det må organisatoriske endringer til, og at ansatte og brukere må få tilstrekkelig kompetanse og veiledning til å kunne gjøre velferdsteknologi til et virkningsfullt verktøy i helse- og omsorgstjenesten. Velferdsteknologi stiller krav til at nye samarbeidsformer blir etablert både internt og eksternt i kommunen. Internt i kommunen må for eksempel helse, systemansvarlige og IKT ha et tett samarbeid. Førende for bruk av velferdsteknologi et at det oppleves som meningsfylt for brukeren og at det understøtter muligheten for å leve lengst og best 56

61 mulig i eget liv og eget hjem, og at det reduserer brukerens avhengighet av hjelp. Dette skjer ved Innovative og grundige anskaffelsesprosesser med stor grad av markedsorientering og leverandørdialog Å være gode på forberedelse, kompetanseheving og implementering ved innføring av ny teknologi ute i tjenestene. Det hevdes at implementering av velferdsteknologi handler 20 % om teknologi, 80 % om organisasjon og prosesser Bidra i utviklingsarbeid, prosjekter og nettverk Ha aksept for at utprøvinger kan resultere i liten sannsynlighet for måloppnåelse. Ved opphør eller endringer av en satsning skal alle erfaringer innhentes, dokumenteres og gi læring for fremtidige satsninger Være tidlig ute med å skalere digitale trygghetsløsninger etter kommende nasjonal/nordisk standard Gi tjenestemottakerne god informasjon Etablere demonstrasjons- og opplæringsarena At medarbeidere har kompetanse innen velferdsteknologi og medisinsk teknisk utstyr I tråd med Fagrapport om implementering av velferdsteknologi anbefales det en demonstrasjons- og opplæringsarena som: et sted kommunen kan prøve ut velferdsteknologiske løsninger et sted for opplæring av ansatte ved implementering av velferdsteknologi og stadig mer avansert medisinsk teknisk utstyr som en følge av samhandlingsreformen et sted der innbyggerne kan bli kjent med og prøve ut velferdsteknologi et sted for utlån av velferdsteknologi En demonstrasjons og opplæringsarena vil være et naturlig sted for å fremme samhandling mellom ulike profesjoner internt og med eksterne samarbeidspartnere. Drammen kommune er avhengige av at organisasjonen legger til rette for denne type samarbeid for å kunne ta i bruk velferdsteknologiske løsninger i en større skala. Behov for avklaringer Det er behov for en rekke avklaringer innenfor velferdsteknologiområdet. Avklaringer innen finansiering Det er behov for avklaringer for hva som skal finansieres privat eller ved hjelp av egenandeler og hva som skal dekkes av kommunen, Husbanken eller NAV hjelpemiddelsentral. Ved stor grad av private anskaffelser av velferdsteknologi kan dette medføre utfordring for tjenesten gjennom ulike brukergrensesnitt og manglende integrasjon. Det arbeides på statlig nivå med mulighetene for et finansieringsregime for velferdsteknologiske løsninger. 57

62 Standarder og integrasjon Det er behov for felles åpne standarder og muligheter for integrasjon på velferdsteknologiområdet. Felles åpne standarder for velferdsteknologi, som er uavhengig av hvem som yter tjenestene og hvilke leverandører disse har valgt, vil føre til at brukerne får en god, koordinert og forutsigbar tjeneste. Utstyr eller enheter fra en produsent kan byttes ut med utstyr fra en annen produsent. Felles åpne standarder vil også være et viktig skritt mot at velferdsteknologi fungerer sammen med elektronisk pasientjournal (EPJ), og kan kommunisere med teknologi og hjelpemidler levert av NAV, spesialisthelsetjenesten eller private aktører. I en utredning Helsedirektoratet har levert på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet anbefaler direktoratet Continua Health Alliance sitt standardiseringsrammeverk på velferdsteknologiområdet. Dette vil på sikt gi næringsliv, helse- og omsorgssektoren og andre aktører nødvendige rammer for utvikling og anskaffelser på velferdsteknologiområdet, men arbeid gjenstår før dette rammeverket er komplett. Etiske og juridiske problemstillinger. KS Veikart for innovasjon og velferdsteknologi peker på at etiske dimensjoner ved bruk av velferdsteknologi vil dreie seg om å finne en balanse mellom å ivareta de enkeltes varierende behov (frihet til å gå ut, privatliv, trygghet e.l.) og omsorgspersoners ulike behov (trygghet, oversikt el) i situasjoner der disse behovene er motstridende. Velferdsteknologi kan generere til dels store mengder sensitiv informasjon. Teknologien må derfor være minst mulig integritetskrenkende, og bruken må ha et klart definert formål og vurderes å være forsvarlig. Krav til faglig forsvarlighet er et grunnleggende krav i helse- og omsorgstjenestene. I prinsippet om faglig forsvarlighet inngår også krav om etisk forsvarlighet. Det finnes mange velferdsteknologiske løsninger i et raskt voksende marked. Felles for mange av løsningene er muligheten for varsel eller kommunikasjon, til tjenesten, eller andre. Løsningene krever at kommunen har oppfølgingsapparat for mottak av varsler, og at det er tilgjengelighet 24 timer i døgnet. Drammen kommune deltar som ressurskommune i Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi i regi av Helsedirektoratet. Bakgrunnen for Drammen kommunes deltakelse er at kommunen siden 2009 har deltatt i flere prosjekter knyttet til bruk av velferdsteknologi og har vært aktive i utprøving av nye løsninger. Eksempler på hvem HSO samarbeider med om velferdsteknologi: SINTEF, Arena Helseinnovasjon, Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Lyse og EB, Safecall, D-IKT, Nasjonalt velferdsteknologiprogram, Helsedirektoratet, KS, KS KommIT, Universitetet i Agder, 58

63 Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester, Senter for omsorgsforskning, Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse, Husbanken, NAV Hjelpemiddelsentral, Vestregionen, andre kommuner Førende for kommunens involvering i prosjektene er at velferdsteknologi skal oppleves som nyttig for bruker, pårørende og ansatte. Erfaring fra prosjektene, både egne og erfaring fra samarbeidspartnere i form av andre kommuner, forskningsmiljøer og næringsliv bidrar til økt kunnskap innen fagområdet og viser utfordringer og muligheter. Det å værende førende innen velferdsteknologi innebærer at områder for avklaringer og avgjørelser det er behov for på nasjonalt nivå avdekkes Muligheter - velferdsteknologi Parallelt med HSO planen er det utarbeidet en digitaliseringsstrategi og en tilhørende handlingsplan for digitalisering og velferdsteknologi for Helse-, sosial og omsorgstjenestene. Denne iverksettes i planperioden. Kapittel 12 Psykisk helse og rus 12.1 Status og utfordringer. Psykisk helse Psykisk helsearbeid i kommunene er tiltak rettet inn mot mennesker med psykiske problemer og lidelser og konsekvenser av lidelser hos den enkelte, deres familier og nettverk. Psykisk helsearbeid omfatter utredning, behandling og rehabilitering av både lettere psykiske vansker og alvorlige psykiske lidelser. Det omfatter også forebygging av psykiske problemer og lidelser, opplysningsarbeid og annet arbeid for å motvirke stigmatisering og diskriminering. I Veileder i psykisk helsearbeid i kommunene vektlegges å tilrettelegge for: Mulighet til å delta i meningsfylte aktiviteter, om mulig sysselsetting Mulighet til å delta i et sosialt fellesskap og unngå sosial isolasjon Nødvendig, tilstrekkelig og tilpasset tjenestetilbud i tråd med de rettigheter enkeltmennesker har etter loven For at det psykiske helsearbeidet i kommunene skal fungere i tråd med intensjonene om å fremme uavhengighet, selvstendighet for den enkelte og evnen til å mestre eget liv, sier veilederen at dette må sikres: Et helhetlig og koordinert tjenestetilbud (godt internt og eksternt samarbeid) Et godt fagmiljø for et kvalitativt godt tilbud til brukere og et stimulerende fagmiljø for ansatte 59

64 At brukeren behandles med respekt, har tillit til dem som skal utøve tjenesten og opplever å bli tatt med på råd At psykisk helsearbeid skjer med basis i et felles verdigrunnlag Kontinuitet gjennom stabile relasjoner og færrest mulig å forholde seg til At det psykiske helsearbeidet blir tydelig nok i organisasjonen og presentasjonen av denne utad Tjenestene skal legge mestrings- og brukerperspektivet til grunn og bidra til bedre levekår for mennesker med psykiske lidelser Tilbudene skal primært bygges opp og gis i nærmiljøet Spesialisthelsetjenesten skal støtte opp om arbeidet i kommunene og gi tilbud om utredning og behandling av mer alvorlige tilstander Nasjonale tall viser at visse typer psykiske lidelser har økt de siste ti årene, f.eks. spiseforstyrrelser, og det er antakelig blitt flere tilfeller av depresjoner og personlighetsforstyrrelser. Folkehelseprofil for Drammen kommune 2014 viser at andelen med psykiske symptomer og lidelser er høyere i Drammen enn i landet som helhet. Flere personer bruker legemidler mot psykiske lidelser, som blant annet angst og depresjon, sammenlignet med resten av landet, men færre behandles for psykiske lidelser i sykehus. Bystrategien sier dette om psykisk helse: Psykiatrireformen har i stor grad handlet om boliger. En utfordring innenfor psykiatrifeltet er å få mer kunnskap om hva som påvirker psykisk helse, hvordan man kan leve best mulig med psykisk sykdom og hvordan tilrettelegge best mulig tilbud for den enkelte. Tjenester til psykisk syke ytes med hjemmel i helse og omsorgstjenesteloven. Virksomhet for Psykiske Helsetjenester er den virksomheten som har psykisk syke som eneste målgruppe og hovedaktiviteten består i individuelle tjenester i en til en relasjon eller i grupper. Tjenestene ytes i tilrettelagte boliger (78 stk), til enkeltbrukere som bor i egne boliger og i dagsentertjenester (to dagsenter) samt ved Kurs i Mestring av Depresjon etter vedtak. Psykisk helse, utviklingstrekk og trender Det er ca 300 som får individuell oppfølging til enhver tid. Tallet har vært stabilt de siste 4-5 år Det ser ut til å være en jevn utskifting av aktive brukere, vel 100 personer i året Gjennomsnittelig ventetid på 30 dager etter vedtak Det ca 600 brukere av de to dagsentrene hver uke Tjenestene ytes i hovedsak til brukere med alvorlige og langvarige problemer/lidelser. 60

65 Virksomheten yter i liten grad helsehjelp til personer med lettere psykiske lidelser, selv om tidlig intervensjon og lavterskeltilbud forventes å demme opp for utviklingen av kroniske lidelser og funksjonstap. Pilotprosjektet Rask psykisk helsehjelp som foregår i flere kommuner vil gi mer kunnskap om dette. I et forebyggende perspektiv er det derfor en utfordring og et potensial i å legge til rette for at innbyggerne kan ta levevanevalg som fremmer og styrker psykisk helse. Informasjon og helseopplysning må gjøres på ulike arenaer for å nå frem til målgruppen. Videre er det en utfordring og et potensial - i å dreie tjenestetilbudet til forebyggende innsats og tidlig intervensjon i form av lavterskeltilbud og i en tjenestinnretning som setter brukeren i stand til å leve med langvarige eller kroniske helseutfordringer Status og utfordringer. Rus I juni 2012 la den norske regjeringen fram en rusmiddelpolitisk melding til Stortinget: Se meg en helhetlig rusmiddelpolitikk. Det er første gang det legges fram en stortingsmelding som omfatter alkohol, narkotika og doping. Innledningsvis slår meldingen fast at regjeringen vil fortsette å føre en restriktiv alkohol- og narkotikapolitikk og at en innenfor en helhetlig rusmiddelpolitikk særlig vil legge vekt på fem områder: forebygging og tidlig innsats, samhandling mellom ulike tjenester, økt kompetanse og økt kvalitet, redusere overdosedødsfallene, innsats for pårørende og mot passiv drikking. Generelt sett kan stortingsmeldingen ikke sies å representere noen store endringer i norsk rusmiddelpolitikk. Meldingen må først og fremst ses på som en oppsummering av status på rusmiddelfeltet og hva regjeringen mener det er viktig å vektlegge. Dette legges til grunn når ruspolitisk handlingsplan skal integreres i alkoholpolitiske retningslinjer i Omfanget av rusutfordringene i Drammen ser ut til å være omtrent konstante, samtidig som det preges av nye trender når det gjelder type rusmidler. Når det gjelder alkohol, ser det ut til å være en relativ økning av alkoholkonsumet blant eldre og også en økning i alkoholrelaterte sosiale og helsemessige problemer i denne gruppen. Kartleggingsverktøyet BrukerPlan brukes for å få bedre oversikt over brukeres situasjon og kartlegge deres behov. Drammen kommune driver på mange områder et kvalitativt godt rusarbeid, hvor særlig forebyggende arbeid med ungdom, oppsøkende arbeid og lavterskeltilbudet til rusavhengige med store omsorgsbehov er vurdert og dokumentert som godt. Eksempler på dette er målrettet arbeid 61

66 med rusavhengige gravide, oppsøkende ungdomsarbeid, tverretatlig lavterskeltilbud til unge på Ungdomstorget og gode helsetjenester for langvarige rusavhengige via Feltsykepleien. Disse tilbudene når mennesker som står i fare for å få, eller har et stort tjenestebehov, og som i liten grad oppsøker eller oppsøkes av tjenesteapparatet. De møter brukerne der de er, og når de er der. Tilbudet utgjør en viktig del av kommunens helhetlige tjenestetilbud, og kan også ses på som et helsefremmende tiltak for å yte akutt helsehjelp, forebygge innleggelser og hindre negativ utvikling av den generelle helsetilstanden. Rustjenesten, utvikling og trender Stabilt nivå på antall brukere Stabilt nivå av eksternt kjøpte omsorgsplasser Stabilt nivå på bruk av institusjonsplasser Stabilt antall LAR brukere (legemiddelassistert rehabilitering) Det ser ut til å være en jevn utskifting av aktive brukere, ca.160 personer i året Det kjøpes i snitt ca 25 omsorgsplasser i året Innleggelsene i institusjon har ikke lang varighet, antallet er stabilt Om rusmiddelbruk og rusarbeidet i Drammen henvises det også til Rusmiddelpolitisk handlingsplan , en strategisk temaplan Status og utfordringer, samtidige rus - og psykiske lidelser Folkehelseinstituttet melder at omfanget av personer med samtidig rus og psykiske lidelser (ROP-lidelser) er økende. Dette viser også kartlegginger i Drammen kommune. Gjennom BrukerPlan, en kartlegging av omfanget og karakteren av rusmiddelmisbruk blant brukerne av kommunens helse-, omsorgs- og velferdstjenester hvor rusavhengiges psykiske helse er blant de områdene som blir kartlagt, viste denne en økning i antall registrert med samtidig psykisk helsesvikt og rus fra 2013 til Økningen var fra 130 til 206 personer. De fleste av disse er ikke registrert med en psykisk lidelse med alvorlig konsekvens, men det er en økning på 18 som er kategorisert med alvorlig konsekvens. Når flere av brukerne har samtidige psykiske helse- og rusmiddelproblemer vil lokalt psykisk helse- og rusarbeid stå overfor mange av de samme utfordringene. Dette gjør det hensiktsmessig å se psykisk helse og rus i sammenheng. Dette er to felt med hver sine fagtradisjoner, virkemidler og egenart, men som vil profitere på å dele mer kunnskap og å arbeide mer sammen og benytte metoder og tilnærmingsmåter som bygger på en del like prinsipper. Mange mennesker med ROP-lidelser har ofte problemer på andre områder, som bostedsløshet, vansker med å bo, økonomi, manglende aktivitet og struktur, manglende nettverk eller fysiske plager. Dessuten 62

67 opplever mange pasienter og pårørende at de ikke passer noen steder, at de faller mellom alle stoler, og at ansvar skyves i systemet. Mennesker med denne problematikk har behov for samtidige tjenester, fra både kommunale tiltak og spesialisthelsetjenesten. Problematikken krever samkjørte og fleksible tjenester, som kan tilby pasienten en trygg og stabil forankring i et langsiktig perspektiv og oppsøkende tverrfaglige samhandlingsteam for å nå de som selv ikke oppsøker tjenesteapparatet men er i behov av tjenester. Høsten 2013 ble det opprettet et tverrfaglig samhandlingsteam som er et samarbeidsprosjekt mellom Drammen og Lier kommuner, Drammen DPS og NAV. Målgruppene er personer med stor funksjonsvikt som følge av psykisk lidelse og/eller ruslidelse samt svak eller ingen tilknytning til det ordinære tjenesteapparatet og/eller høy risiko for negative konsekvenser ved tilbakefall. Teamet skal bidra til å sikre at mennesker i målgruppen har et helhetlig, og sammenhengende behandlings- og tjenestetilbud. Samhandlingsteamet skal ha en aktiv og oppsøkende tilnærming og gi fleksible tjenester der brukeren er. Brukernes helhetlige livssituasjon kartlegges og vurderes. Det er fokus på brukermedvirkning og relasjoner. Videre støtter og veileder teamet de som har ansvaret for å følge opp bruker og jobber skulder ved skulder med de ansvarlige. Brukerens funksjon og tilknytning til øvrig hjelpeapparat avgjør hvilket tiltak som er aktuelt og om Samhandlingsteamet er rette instans. Dette avgjøres av Samhandlingsteamet. Målet er at brukerne skal kunne nyttegjøre seg av det ordinære hjelpeapparatet på sikt. Samhandlingsreformen fører til økt oppfølging av pasienter som tidligere ble fulgt opp av spesialisthelsetjenesten og et tettere samarbeid mellom tjenestenivåene og mellom kommunale aktører. Dette omfatter også fastlegene. Fastlegen er en del av det helsetilbudet innbyggerne får i kommunene, og fastlegenes oppgaver overfor sine pasienter omfatter alle allmennlegeoppgaver innen somatikk, psykisk helse og rus. Dette innebærer at fastlegen har et ansvar for pasientene i et helhetlig perspektiv - det gjelder utredning, behandling og oppfølging - av sine pasienters psykiske vansker og lidelser og/eller rusmiddelproblemer på lik linje med pasienter med somatisk sykdom. Fastlegen skal henvise sine pasienter til spesialisthelsetjenesten og til andre kommunale helse- og omsorgstjenester ved behov og samarbeide med disse. Se også kapittel 16 hvor fastlegenes oppgaver som følge av samhandlingsreformen belyses nærmere. 63

68 12.4 Muligheter psykisk helse og rus Informasjon Aktivt informasjonsarbeid og helseopplysning bidrar til at innbyggerne kan ta helsevennlige valg. Kommunens nettsider og sosiale medier kan benyttes til dette. Kunnskap om psykiske lidelser og rusmisbruk kan spres gjennomføre informasjonskampanjer og arrangement i tilknytning til Verdensdagen for psykisk helse (10.oktober) og Den internasjonale Overdosedagen (31. august) hvert år. Det gis informasjon om selvhjelpstilbud via internettprogrammer og apper. Tidlig intervensjon For å dreie innsatsen i forebyggende retning og hindre at lette og moderate problemer utvikler seg til langvarig og kronisk sykdom som krever omfattende og sammensatte tjenester, etableres og videreutvikles lavterskeltilbud som er lett tilgjengelig og uten ventetid. Dette innebærer tilbud om rask psykisk helsehjelp, kurs i mestring av depresjon (KiD) rettet mot mennesker som sliter med lett til moderat depresjon og kurs i mestring av belastning (KiB) utarbeidet for personer som har behov for og ønsker å bedre sin evne til å mestre belastninger knyttet til arbeidsliv og privatliv. Frisklivresept kan brukes i større grad som tidlig intervensjon i forhold til lettere psykiske lidelser samtidig som det legges til rette for etablering av selvhjelpsgrupper og likemannsgrupper. Ungdomstorget er et samarbeid mellom flere aktører som møter ungdom mellom 13 og 25 år der de er. Dette er en forholdsvis ny etablering i Drammen kommune som videreutvikles. Tverrfaglig innsats Brukere med langvarige eller kroniske sykdommer knyttet til psykisk helse og /eller rus kan i større grad nås via ambulante og aktivt oppsøkende tjenester. Erfaringer gjennom oppsøkende samhandlingsteam legges til grunn for en videreutvikling av arbeidsformen hvor kommune og spesialisthelsetjenesten arbeider sammen om å gi samtidige tjenester til brukere med alvorlige og langvarige lidelser og ROP lidelser. Her samarbeider tjenesteyterne på tvers av nivåer og virksomheter om løsninger som ivaretar brukerens mål og behov. Det forusettes at tjenesteytere kjenner til andre aktører og tjenester. Det legges til rette for at fastlegens rolle som koordinerende aktør i behandling og oppfølging styrkes, både gjennom elektronisk samhandling og samarbeid rundt den enkelte bruker. 64

69 God kartlegging er et viktig grunnlag for rett intervensjon. BrukerPlan videreutvikles til å kunne kartlegge forekomst av psykiske plager. Ansatte i psykisk helse- og rusarbeid må beherske sentrale kunnskapsbaserte metoder, og følge faglige retningslinjer for behandling og oppfølging. En vridning mot recovery orientert praksis som innebærer at hjelpen dreies fra pasientsentrert til personsentrert hjelp og hvor selvbestemmelse og selvstyring er sentralt vil bidra til en styrket brukerrolle. En videre utvikling av brukerstyrte aktiviteter knyttet til dagsenteret i virksomhet for psykisk helse, med utvidede åpningstider, er også i tråd med dette. Kapittel 13 Habilitering og rehabilitering 13.1 Status og utfordringer Rehabilitering og habilitering er i forskrift definert som tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. Drammen kommune har noe erfaring med rehabilitering i hjemmet fra tidligere. I 2006 ble prosjektet Skulder ved Skulder gjennomført i ett av hjemmetjenestedistriktene. Prosjektet munnet ut i Håndbok Rehabilitering i Hjemmet mai Denne håndboken skal være førende for rehabiliteringsarbeidet i Drammen kommune. Målgruppen er definert som brukere med behov for tverrfaglig intervensjon, som kan vise en grad av deltagelse og motivasjon, som er tilstekkelig orientert til å være med og sette egne mål og gjøre avtaler. Det varier hvor mye dette dokumentet er kjent og arbeidsformen er i bruk. Hjemmerehabiliteringsteam Drammen Kommune etablerte høsten 2014 et tverrfaglig rehabiliteringsteam ved en omfordeling av ressurser i Helse- og omsorgsdistriktene på Bragernes og Helsetjenesten. Dette tverrfaglige teamet har som målgruppe innbyggere over 18 år som har hatt et plutselig funksjonsfall og som har mulighet for økning i funksjonsnivået ved hjelp av tett tverrfaglig oppfølging i en kortere periode. Gjennom planarbeidet har teamet utvidet sitt nedslagsfelt til å gjelde innbyggere i hele kommunen. 65

70 Rehabilitering i institusjon Kommunen har en rehabiliteringsavdeling på Helsehuset som tilbyr korttidsopphold i et rehabiliteringsforløp. De aller fleste pasientene som benytter tilbudet ved denne avdelingen reiser hjem til egen bolig etter oppholdet. Videre har kommunen god fysioterapidekning grunnet antallet fysioterapeuter med kommunal driftsavtale i privat fysioterapipraksis. I samhandlingsreformen er det en ambisjon at kommunene skal sørge for en helhetlig tenkning, med forebygging, tidlig intervensjon, tidlig diagnostikk, habilitering og rehabilitering, behandling og oppfølging, slik at helhetlig pasientforløp i størst mulig grad kan ivaretas innenfor beste effektive omsorgsnivå (BEON) 13.2 Paradigmeskifte Melding St. 29, Morgendagens Omsorg trekker frem aktiv omsorg og hverdagsrehabilitering blant omsorgstjenestens viktigste muligheter til å møte femtidens utfordringer. I rapporten Undersøkelse om rehabilitering i kommunene erfaring med tilbud gitt i pasientens hjem / vante miljø sies det at å tilby ulike former for rehabilitering i hjemmet er blitt framhevet som en velegnet strategi for å møte det økende behovet for pleie- og omsorgstjenester i norske kommuner. Tanken er at kommunene i en avgrenset tidsperiode setter inn en forsterket, tverrfaglig innsats til hjemmeboende med pleie- og/eller rehabiliteringsbehov, med fokus på rehabilitering og mestring. Ved å arbeide målrettet for å gjøre brukeren mest mulig selvhjulpen, kan behovet for varig og omfattende pleie i mange tilfeller reduseres, og behovet for institusjonsplass utsettes. Dette beskrives som et paradigmeskifte og den viktigste innovasjonen i helse- og omsorgstjenestene. Erfaringer fra andre kommuner Rapporten Fra passiv mottaker til aktiv deltager utarbeidet for KS i 2014 viser til at en rekke kommuner oppsummeres at de har fått mer aktive brukere, en økonomisk effekt og at medarbeidere opplever arbeidsformen som tilfredsstillende og motiverende. Kommunene har i hovedsak innført tankesett og arbeidsform i forhold til eldre brukere med behov for rehabilitering knyttet til somatisk sykdom. 66

71 Rapporten oppsummerer noen kriterier for å lykkes: Forankring hos politisk og administrativ ledelse Ressursinnsats ved oppstart Holdnings- og kulturendring Kompetanse Forpliktende tverrfaglig samarbeid Informasjon og motivasjon av brukere og pårørende Tydelige målgrupper de rette brukerne Målrettet innsats og dokumentasjon av resultater Fredricia kommune i Danmark blir sett på som foregangskommune innen hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering. De fleste danske kommuner og mange norske er nå i gang med dette skiftet. Effekt er i ferd med å bli dokumentert. Kommune Økonomisk effekt Resultat for brukeren Fredercia ( innb) Det anslås et innsparingspotensial på 14 % i hjemmetjenesten (1) En klar nedgang i antallet leverte timer til pleie, og antall timer til gjenopptrening er ikke steget tilsvarende. 45 % av brukerne som hadde fått tilbud om hverdagsrehabilitering, hadde ikke behov for videre hjelp, 40 % avsluttet med mindre hjelp enn de Odense ( innb) St. Hanshaugen bydel, Oslo ( innb) Budsjett for 2014 redusert med 250 mill i forhold til Mål om en reduksjon på 300 mill i 2016 (2) Behovet for sykehjemsplasser er redusert fra 190 til 130 på et par år (4) ville fått opprinnelig (1) Antall hjelpetimer ble redusert med 10 % til brukere over 67 år og 5 % reduksjon til brukere under 67 år (3) 1) Økonomisk evaluering af Længst Muligt i Eget Liv i Fredericia kommune. Dansk Sundhetsinstitutt ) Helene Bækmark, adm.dir Ældre og Handicapforvaltningen, Odense kommune. foredrag under Arendalskonferansen ) Træning som hjælp. Økonomievaluering. Dansk Sundhetsinstitutt ) Kommunal rapport nr En studie av hjemmerehabilitering fra Australia med 1500 forsøkspersoner viste at samlede utgifter til rehabiliterende innsats etter 3 mnd var ca ½ av utgiftene til alminnelig innsats. Ved en oppfølging etter 5 år var utgiftene mindre enn 1/3 av den tradisjonelle innsatsen. Målet med rehabiliteringen var å fremme fysisk uavhengighet, livskvalitet og sosial deltagelse. Innsatsen var individorientert, målrettet og fleksibel. 67

72 En gjennomgang av forskning gjort av den danske socialstyrelsen (2013) viser at rehabilitering hvor planlegging og mål er individuelt tilpasset, med innsats på flere områder (eks sosialt, fysisk, psykisk) og med vekt på rådgivning og mestring gir følgende effekt: En mer sikker og uavhengig tilværelse Større velbefinnende Bedre fysisk funksjonsevne Større trygghet Færre sykehusinnleggelser Mindre forbruk av hjemmetjenester Senere innflytting på sykehjem 13.3 Muligheter hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering Hverdagsmestring som tankesett og hverdagsrehabilitering som arbeidsform innebærer en dreining hvor tjenestemottaker går fra å være passiv mottaker til å være aktiv deltager. Dette krever en endring i holdninger og forventninger både fra tjenesteytere og tjenestemottakere og deres pårørende. Dette er et arbeid som vil pågå i hele planperioden Skiftet innebærer en endring: Fra reaktiv til proaktiv tjenesteinnretning Fra sen til tidlig innsats Fra kompensasjon til rehabilitering Fra pleie til forebygging Fra behandling til tidlig oppsporing Fra begrensninger til ressurser Fra eldrebyrde til eldrestyrke Hverdagsmestring er et grunnleggende helsefremmende og rehabiliterende tankesett som styrer ulike arbeidsformer og tjenester. Hverdagsmestring vektlegger den enkeltes mestring i hverdagen uansett funksjonsnivå. Brukerstyring og den enkeltes ressurser og deltagelse er sentralt. Hverdagsrehabilitering er en arbeidsform med tidsavgrenset, målrettet og tverrfaglig innsats. Gjennom hverdagsrehabilitering ønsker en å oppnå at brukere får styrket evne til å mestre eget liv og får en mulighet til å forbli selvstendige og aktive i eget liv, i eget hjem helhetlige rehabiliteringsforløp med gode overganger fra institusjon til hjem redusjon/utsette innleggelser og hindre reinnleggelser å redusere behov for helsehjelp og praktisk bistand i hjemmet 68

73 Modellen nedenfor illustrerer hverdagsmestrings - og hverdagsrehabiliteringens plass i rehabiliteringspyramiden. Spesialisthelsetjenesten Rehabilitering, institusjon helsehuset Hverdagsrehabilitering - Hjemmerehabiliteringsteamet (distriktsovergripende) Hverdagsrehabilitering Hjemmetjeneste + ergo og fysio I hvert distrikt. Hverdagsmestring som grunnlag for alle tjenester Begrepene innebærer: Hverdagsmestring er tankesettet som er grunnlag for alle tjenester Gjelder alle medarbeidere i de nevnte virksomhetene Hverdagsrehabilitering er forankret i hjemmetjenesten, fysioterapi og ergoterapitjenesten Målgruppe: Ikke absolutt aldersgrense, men i praksis eldre personer som får problemer med å ivareta daglige aktiviteter de nylig har mestret på grunn av en plutselig eller gradvis funksjonsnedsettelse. Kjente og nye brukere som får plutselig funksjonsfall (hvor det ikke er behov for den mer spesialisert rehabiliteringen utført av hjemmerehabiliteringsteamet) Brukere som søker tjenester for første gang på grunn av gradvis endring av funksjon den siste tiden Kjente brukere som har hatt gradvis endring av funksjon den siste tiden og hvor det (snart) er behov for mer /flere tjenester Hjemmerehabiliteringsteam - er et distriktsovergripende team forankret i virksomhet for Helsetjenesten med spesialisert kompetanse i rehabilitering. Målgruppen er innbyggere over 18 år med plutselig funksjonsfall og som har mulighet for økning i funksjonsnivået ved hjelp av tett tverrfaglig oppfølging i en kortere periode. Personen har (som regel) vært innlagt på 69

74 sykehus og / eller hatt korttidsopphold på helsehuset pga det plutselige funksjonsfallet Mot slutten av planperioden er Program for virkeliggjøring av hverdagsmestring som tankesett og hverdagsrehabilitering som arbeidsform startet opp. Dette er et program som vil vare gjennom hele planperioden og videre i bystrategiperioden. Kapittel 14 Ergoterapi- og fysioterapitjeneste Ergoterapeuter og fysioterapeuters kompetanse er sentral innen rehabilitering. Derfor nevnes disse gruppene særskilt og i tilknytning til kapittelet om rehabilitering. Fysioterapi i privat praksis utgjør den største andelen terapeuter, deretter fysioterapeuter i kommunale stillinger og ergoterapeuter 14.1 Ergoterapi Drammen har en lav dekning innen ergoterapi sammenlignet med andre kommuner. Ergoterapiårsverk per innbyggere (Kilde: SSB, KOSTRA) Drammen 2010 Dramme n 2013 Gruppe ,6 2,1 2,8 3,4 Gruppe Ergoterapeutenes kjernekompetanse er å fremme helse gjennom aktivitet og deltagelse og å gjøre hverdagslivet mulig. Ergoterapitjenesten i Drammen arbeider i dag i hovedsak med utprøving og formidling av tekniske hjelpemidler. Noen ressurser er knyttet til lærings- og mestringssenteret. Hjelpemiddelområdet deles med fysioterapeuter i kommunale stillinger. På grunn av det lave antall ergoterapeuter er deres innsats i stor grad rettet mot kompenserende tiltak. Arbeid rettet mot barn, habilitering, rehabilitering og forebygging dekkes derfor i for liten grad, og bredden i ergoterapeutenes kompetanse blir for lite utnyttet Fysioterapi Fysioterapitjenesten er organisert og bygget opp slik Lov om kommunehelsetjenesten fra 1984 la opp til og slik det ble vedtatt i Plan for fysioterapitjenesten i Dette innebar blant annet etablering av to 70

75 driftsformer innen fysioterapi: fysioterapeuter i privat praksis med kommunal avtale, og fastlønnede fysioterapeuter. Finansieringsordningene for disse to driftsformene bestemmer i stor grad oppgavefordelingen. Fysioterapeuter i kommunale stillinger arbeider med helsefremmende og forebyggende arbeid, bla. tilknyttet helsestasjons- og skolehelsetjeneste, eldreomsorgen, frisklivssentral rehabilitering og habilitering o i institusjoner, sykehjem o hjemme, barnehager, skoler alle aldersgrupper, med hovedfokus på barn og eldre bevegelseshjelpemidler Kommunen mottar fastlønnstilskudd fra Helfo for fast ansatte fysioterapeuter. Fra 2014 utgjør dette kroner per årsverk per år. Fysioterapeuter i privat fysioterapipraksis arbeider: på fysikalske institutt i kommunen, i alt fra solopraksiser til små og store gruppepraksiser (hvorav flere er organisert som selskap) med behandling etter oppstått sykdom og skade (diagnosebasert) med pasienter i alle aldre i hovedsak etter henvisning fra lege (unntatt til manuelle terapeuter) gir behandling også utenfor institutt dersom pasienten ikke er i stand til selv å oppsøke instituttet Fysioterapi i privat fysioterapipraksis finansieres ved pasientens egenandel driftstilskudd fra kommunen refusjon fra folketrygden (HELFO) Det gis ikke refusjon til privatpraktiserende fysioterapeuter for å behandle pasienter på institusjoner (eks sykehjem), formidle tekniske hjelpemidler eller jobbe med forebyggende tiltak som ikke er knyttet opp til enkeltindivider i forbindelse med behandling. Det er derfor heller ikke forventet fra kommunen at de skal yte slike tjenester. Disse oppgavene dekkes av fastlønte fysioterapeuter. Driftstilskuddet til privat fysioterapipraksis fastsettes årlig i avtale mellom KS/ Helse og omsorgsdepartementet og Norsk fysioterapeuters forbund. (ASA 4303). Fra 1.juli 2014 tilsvarer et 100 % driftstilskudd (ett årsverk) kroner per år. I Drammen er det avtaler tilsvarende 47,15 årsverk. Dette ga en utbetaling fra Drammen kommune på ca 18,5 millioner kroner i

76 Finansiering av fysioterapi i kommunene Staten Rammetilskudd Kommunen Fastlønnstilskudd fra HELFO Refusjon fra HELFO Egenandel fra pasienten Driftstilskudd Privatpraktiserende fysioterapeuter Lønn Faste stillinger fysioterapeuter Avtaler om privat fysioterapipraksis I forbindelse med innføringen av Lov om helsetjeneste i kommunene i 1984 utarbeidet KS og NFF en rammeavtale for privat fysioterapipraksis (ASA 4313). Dette er en avtale som reforhandles jevnlig. I Drammen inngikk en stor del av fysioterapeutene en egen avtale om privat fysioterapipraksis, kalt Drammensavtalen. Denne ble for de flestes vedkommende revidert i Mye av avtalens innhold er parallelt med ASA 4313, men det er også ulikheter. Fysioterapidekning i Drammen kommune Drammen kommune har en god fysioterapidekning når det gjelder fysioterapeuter i privat praksis med kommunal avtale. Dette er historisk betinget fordi lov om kommunehelsetjenesten fra 1984 ga alle fysioterapeuter som drev praksis rett til avtale i den kommunen hvor de hadde praksisadresse. I Drammen var det mange. I tråd med Plan for fysioterapitjenesten fra 1990 har det derfor vært en målrettet reduksjon av antall hjemler i privat fysioterapipraksis samtidig som det er det bygget opp en tjeneste av fast ansatte fysioterapeuter for å dekke de oppgaver som ikke skal løses innen fysioterapi i privat praksis, jfr. beskrivelse av oppgavefordeling ovenfor. Dekningsgraden innen fast ansatte fysioterapeuter er lavere enn sammenlignbare kommuner. I 1992 var det avtale om 52,2 årsverk i privat fysioterapipraksis. I 2014 er det 47,15 årsverk (fordelt på heltids- og deltidshjemler). Samtidig har befolkningen i perioden økt fra til Til tross for nedbygging i privat fysioterapipraksis og samtidig med befolkningsøkning har Drammen kommune fortsatt en fysioterapidekning 72