DN Håndbok 15. Kartlegging av ferskvannslokaliteter. DN-handbok15 ISBN-nr: s s # 4. [11.06.

Transkript

1 DN Håndbok 15 Kartlegging av ferskvannslokaliteter f s s # 4. DN-handbok15 ISBN-nr: [ :07-15]

2 Forord Forord Det er en politisk målsetting at alle landets kommuner skal gjennomføre kartlegging og verdisetting av viktige områder for biologisk mangfold på sine arealer (St. meld. 58, ). Denne håndboken har kommunene som målgruppe, og beskriver hva som er viktig å kartlegge i ferskvann. Håndboken gir en praktisk veiledning i hvordan kommunene kan gjennomføre en kartlegging av sine ferskvannslokaliteter. Håndboken forteller hva slags opplysninger som er aktuelle, hvor dataene kan finnes, hvordan dataene bør struktureres og hvordan oppbygging av en database og kobling mot kart kan gjøres. Til slutt er det gitt noen eksempler på bruk av denne type data. Kommunene har behov for å få en god oversikt over sine ferskvannslokaliteter i en rekke sammenhenger, og er avhengig av å ha systemer for å samle informasjon og gjøre denne informasjonen tilgjengelig i den kommunale hverdagen. Håndboken beskriver hvordan man skal kartlegge og strukturere både eksisterende data og nye data. Når dataene er strukturert og samlet i kommunens datasystem, kan den aktuelle informasjonen hentes fram og brukes til en rekke oppgaver. Håndboka bygger i hovedsak på erfaringene gjort i samarbeid med kommuner i Buskerud og Oppland fylker. Ferskvann representerer et vidt og omfattende faglig tema, og det er nærmest umulig å gi en fullstendig beskrivelse av dette emnet. Håndboka har som ambisjon å bidra til at kommunene kartlegger sine ferskvannslokaliteter, og at denne informasjonen skal bli gjort tilgjengelig for brukerne. Dette innebærer at det er lagt vekt på å vise hvilke data som er nødvendig i dette arbeidet og hvordan dataene skal lagres for å være tilgjengelig for brukerne. Manus til håndboken er utarbeidet av Børre Kind Dervo i NINA Avd. for naturbruk (tidligereøstlandsforskning). Trond Taugbøl og Jostein Skurdal, NINA Avd. for naturbruk, har bidratt med kommentarer til håndboken. Ola Hegge, FM i Oppland, Are Vestli, Sør-Aurdal kommune og Morten Liebe Ringebu kommune har deltatt i en referansegruppe for håndboka, sammen med Trond Taugbøl og Børre K. Dervo. Jan-Erik Andersen, Getronics, har laget karteksempler. Heidi Hansen, DN, har vært kontaktperson hos oppdragsgiver. Berit Forbord Moen Direktør Trondheim juli :07:18]

3 Kartlegging av ferskvannslokaliteter Kartlegging av ferskvannslokaliteter "Kartlegging av ferskvannslokaliteter", DN-håndbok nr 15 er en av tre håndbøker utarbeidet av eller på oppdrag av Direktoratet for naturforvaltning, med tema kartlegging av biologisk mangfold. Denne håndboka tar spesielt for seg kartlegging av ferskvann. De to andre håndbøkene som er utgitt er "Kartlegging av naturtyper- Verdisetting av biologisk mangfold", DN-håndbok nr-13, og "Viltkartlegging", DN-håndbok nr-11. Disse håndbøkene er en direkte oppfølging av St.meld. 58 ( ) "Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling". DN-håndbok nr-12, "Naturforvaltning i kommunen" gir også viktig bakgrunn for hva og hvordan kommunen bør kartlegge i forbindelse med ferskvannslokaliteter. Hva er kartlegging Kartlegging av ferskvannslokaliteter er i denne håndboken definert som innsamling og strukturering av eksisterende og nye vanndata. Med vanndata menes fysiske, kjemiske, biologiske og bruksmessige forhold i ferskvann. Brukerinteressene er også tatt med, da dette indirekte berører forvaltning av ferskvannsresursene. For kommunene er det viktig å samle inn og strukturere alle typer data om ferskvann som har betydning for arealforvaltningen. Med eksisterende vanndata menes vannrelaterte data som allerede er samlet i felt og som finnes i rapporter, museale samlinger, kontorskuffer etc. Med nye vanndata menes nye undersøkelser felt. Det er ferskvannslokaliteten som er kartleggingsobjektet. Alle dataene, dvs. de ulike parameterene som kartlegges, knyttes til den enkelte lokalitet. En ferskvannslokalitet kan være en innsjø, tjern, dam, elv eller bekk. Med strukturering menes kvalitetssikring, tilrettelegging og stedfesting av data for innlegging i database. Biologisk mangfold omfatter all variasjon blant levende organismer i hav, luft og på landjorda. Dette inkluderer mangfold av økosystemer eller naturtyper, mangfold av arter og mangfold innen arter (genetisk mangfold). Asdøltjem i Buskerud. of 3) [ :07:22]

4 Kartlegging av ferskvannslokaliteter Nasjonale målsettinger for biologisk mangfold Forvaltning av biologisk mangfold og andre naturverdier i ferskvann representerer store utfordringer for kommunene. Kommuneplanen gir mulighet til å nedfelte prioriterte miljømål i et overordnet plandokument, samtidig som kommuneplanens arealdel mer enn noe annet offentlig virkemiddel bestemmer den lokale arealdisponeringen. Arealdelen kan ses på som selve grunnmuren i den lokale miljøforvaltning. Det er her den langsiktige strategi for kommunens arealdisponering framkommer, l tillegg til at kommunen skal forvalte verdiene i ferskvannslokalitene ut fra egne interesser, er det vedtatt en rekke nasjonale målsetninger som setter rammer for hva de kan eller må gjøre. Norge har også ratifisert internasjonale konvensjoner om biologisk mangfold som legger føringer for kommunene i forvaltningen av det biologiske mangfoldet i ferskvann. Kommunen skal forsøke å avveie de ulike bruksinteressene, samtidig som de skal sørge for at nasjonale og internasjonale forpliktelser blir ivaretatt. Kommunens oversikt over det biologiske mangfoldet er en grunnleggende forutsetning å oppnå en bærekraftig forvaltning av naturressursene. Norge sluttet seg i 1992 til FN-konvensjonen om biologisk mangfold (Rio-konvensjonen) som slår fast at vi skal bevare "variabiliteten hos levende organismer av alt opphav, herunder terrestre, marine og andre økosystemer, samt de økologiske komplekser som de er en del av; dette inkluderer mangfold innenfor artene, på artsnivå og økosystemnivå" (St. Prp. nr ). St. meld. nr. 8 ( ) Stortinget har gjennom St. meld.'nr. 8 ( ) vedtatt følgende målsetning for arbeidet med å bevare det biologiske mangfoldet: Naturen skal forvaltes slik at arter som finnes naturlig sikres i levedyktige bestander, og slik at variasjonen av naturtyper og landskap opprettholdes og gjør det mulig å sikre det biologiske mangfoldets fortsatte utviklingsmuligheter. 1. Et representativt utvalg av norsk natur skal vernes for kommende generasjoner. 2. l truete naturtyper skal inngrep unngås, og i hensynskrevende naturtyper skal viktige økologiske funksjoner opprettholdes. 3. Kulturlandskapet skal forvaltes slik at kulturhistoriske og estetiske verdier, biologisk mangfold og tilgjengelighet opprettholdes. 4. Høsting og annen bruk av levende ressurser skal ikke føre til at arter eller bestander utryddes eller trues. 5. Menneskeskapt spredning av organismer som ikke hører naturlig hjemme i økosystemene, skal ikke skade eller begrense økosystemenes funksjon. 6. Truete arter skal opprettholdes på eller gjenoppbygges til livskraftige nivåer. Kommunens behov Kommunene er forvaltningsmyndighet når det gjelder lokal arealdisponering, og har slik en nøkkelfunksjon i forvaltningen av biologisk mangfold. Gjennom sin myndighet etter plan- og bygningsloven, samt vilt-, fisk-, landbruks- og kulturminnelovgivingen regulerer kommunen bruk og vern av naturverdiene. Kunnskap er en forutsetning for at kommunene skal kunne sikre viktige interesser og verdier knyttet til ferskvannslokaliteter. Kommunene må derfor ha tilgang på faktisk kunnskap knyttet til den enkelte lokalitet og denne kunnskapen må være tilgjengelig for de som har ansvar for å behandle saker som kan påvirke ferskvannslokalitetene. Det finnes store mengder av miljø- og arealinformasjon. Kommunene opplever imidlertid at denne kunnskapen er spredd på svært mange kilder, og at tilgjengeligheten er variabel. Det er derfor ofte svært tidkrevende å hente fram de nødvendige opplysninger når behovene dukker opp. Kommunene har behov for en god oversikt over sine ferskvannslokaliteter i en rekke sammenhenger. (2 of 3) [ :07:22]

5 Kartlegging av ferskvannslokaliteter De er avhengig av å ha systemer for å samle informasjon og gjøre denne informasjonen tilgjengelig i den kommunale hverdagen. Dette er en omfattende innsats og krever først at det blir gjennomført en grundig gjennomgang av de data om allerede foreligger. Videre må dataene struktureres og samles i kommunens datasystem. Strukturering av informasjon er en tidkrevende prosess. Først må man gå igjennom og bestemme hvilken informasjon det skal tas vare på. Deretter kommer arbeidet med å hente fram aktuell informasjon, og legge den inn i et dataverktøy som er tilpasset de aktuelle oppgåver, l enkelte tilfeller vil det også være aktuelt å gjennomføre supplerende undersøkelser i felt. Denne håndboka viser hvordan kunnskap om biologisk mangfold kan innhentes, struktureres og tilrettelegges for bruk i kommunens saksbehandling. En kartlegging etter denne handboka vil angi de viktigste ferskvannsarealene for biologisk mangfold i kommunen. Det er viktig å understreke at kartlegging og systematisering av data om biologisk mangfold i ferskvann bør skje som en kontinuerlig oppgave, og ikke som et tidsavgrenset prosjekt. Arbeidsprosess Ferskvannshåndboka er delt inn i 11 hovedkapitler. Kapitlene følger en naturlig arbeidsprosess fra oppstart og organisering av arbeidet fram til bruk av data. Nedenfor følger en enkel modell for hvordan kommunene kan organisere dette arbeidet. Flytdiagram som beskriver prosessen med å kartlegge ferskvannslokaliteter i en kommune. Selve innsamlingen og struktureringen av dataene vil være en kontinuerlig prosess [Tilbake til hovedsiden] (3 of 3) [ :07:22]

6 Ferskvann i Norge Ferskvann i Norge Omkring 5 prosent av Norges areal er dekket av ferskvann. Norge har til sammen innsjøer med et overflateareal på mer enn 0,6 da. Ferskvannslokalitetene representerer et stort mangfold. Mjøsa, som er Norges største innsjø, er 368 km 2 og har et vannvolum på 56,2 km 3 - l Norge har vi også de fire dypeste innsjøene i Europa; Hornindalsvatn i Sogn og Fjordane 514 m, Mjøsa 499 m i Oslo og Akershus, Oppland og Hedmark, Salsvatnet i Nord-Trøndelag 482 m og Tinnsjø i Telemark 460 m. Videre har Norge også de nordligste innsjøene på fastlands-europa. Ni av verdens høyeste fossefall (totalt fall) er også å finne i Norge, med Mongefoss i Romsdal på 774 m som den høyeste. Totalt finnes det over km elvestrekning med vannføring over en kubikkmeter per sekund. Glomma er den lengste elva, hele 601 km og med en midlere vannføring på 720 m 3. Det store antallet innsjøer og elver, sammen med store klimatiske, topografiske og geografiske forskjeller, gir Norge en rik og mangfoldig vassdragsnatur. Hornindalsvatn er med sine 514m, er Norges dypeste innsjø. Innsjøer Vannforekomstene deles i stillestående vann som er innsjøer, tjern og dammer, og i rennende vann som varierer fra små bekker til store elver. Innsjøene deles vanligvis i 5 hovedtyper utfra klima og sirkujasjonsforhold, dannelse og morfometri, vannkjemi, bunnsedimenter, planter/plantesamfunn, dyr/dyresamfunn og produktivitet. De 5 (1 of 12) [ :07:27]

7 Ferskvann i Norge hovedtypene er; næringsfattig (oligotrof) innsjø, næringsrik (eutrof) innsjø, myrvannsjø (dystrof innsjø), kalksjø (alkalitrof innsjø) og bresjø (kryotrof innsjø). Det også vanlig å dele de middels næringsrike innsjøene inn i en egen gruppe (mesotrofe innsjø), l tabell 1 er det gitt en nærmere beskrivelse av de 5 førstnevnte hovedtypene av innsjøer. Tabell 1. Innsjøtyperi ferskvann med de viktigste klassifiseringskriteriene (Kilde: Økiand og Økiand 1998). Innsjøtype 'reduksjon og vannkjemi >lanter og dyr : orm og størrelse E f 5ligotrof Jte total nitrogen (< 400 Makrovegetasjonen er fattig Dype og store innsjø total fosfor (< 15 ig/l). walitativt og kvantitativt, og. lav avlandsjøer (dyp > 10 m Siktedyp > 4. Oksygenrik i alle jlanktonbiomasse. l vann med Dg areal > ha) /annlag isk er ørret, røye og sik vanlige siler fjellvann (alle dyp og arter. størrelser). Caiksjø iresjø Høyt innhold av humus (> 50 ng Pt/l). Ofte lav ph (< 6) og ite oksygen under stagnasjonsperioder. Brun /annfarge. Mye kalsium (> 20 mg Ca/l). 3lå-grønn farge. Næringsfattige. Mye slam fra isbreer. Lav vanntemperatur. Kan være middels næringsrike. Blå-grønn til grå farge. te fattig makrovegetasjon, len mye torvmoser. Barskog myr i neddslagsfeltet. Relativt lav produksjon. Kransalger og mye skallbærende bløtdyr. Relativt stor biologisk produksjon i innsjøer som ikke er for brepåvirket. Lite makrovegetasjon. Ofte små innsjøer«20-30 ha). Ofte små innsjøer (< a). Alle størrelser og dyp. Ofte deltaområde i innløpsosen. 10 * Mesotrofe innsjøer (middels næringsrike) er her ikke skilt ut som en egen type. (2 of 12) [ :07:27]

8 Ferskvann i Norge Oligotrof innsjø; Jølstervatn i Sogn og Fjordane (flere bilder). Eutrof innsjø; Børsesjø i Telemark (flere bilder). (3 of 12) [ :07:27]

9 Ferskvann i Norge Myrtjern, navnløst tjern i Buskerud (flere bilder). (4 of 12) [ :07:27]

10 Ferskvann i Norge Kalksjø; Grunntjem i Buskerud. (5 of 12) [ :07:27]

11 Ferskvann i Norge Bresjø; Bråtåvatnet i Oppland. Rennende vann Rennende vann grupperes ikke etter et tilsvarende system som klassifiseringssystemet for innsjøer. Vanligvis blir ei elv delt i to soner; fjellsonen og lavlandssonen. Vannføringen øker naturlig nok nedstrøms i vassdraget, mens helningen og dermed vannhastigheten avtar, l fjellsonen er vannhastigheten ofte høy, men vannføringen liten. Fjellsonen blir ofte også betegnet som ørretsonen. Lavlandssonen omfatter de nedre delene i vassdraget. Her er strømhastigheten mindre, og her sedimenteres mindre partikler, l lavlandsonen, hvor det er mye løsmasser, vil elva også ofte meandrere. Elva får et karakteristisk slyngende utseende gjennom landskapet. Lavlandssonens øvre del blir ofte betegnet harrsonen og den nedre delen brasme/karpefisksonen. Denne måten å dele inn vassdrag på passer kun delvis for større vassdrag i Sør-Norge. Mange kystelver på Vestlandet og nordover kan beholde sitt fjellpreg helt til de når havet, l tillegg til vannhastighet og vannføring, er vannkjemi og sedimenttransport viktige kriterier for å karakteriserer rennende vann. (6 of 12) [ :07:27]

12 Ferskvann i Norge Navnløs bekk i Troms (flere bilder). Elv i fjellsonen; Gudbrandsdalslågen i Oppland (flere bilder). (7 of 12) [ :07:27]

13 Ferskvann i Norge Elv i lavlandssonen; Lierelva i Buskerud (flere bilder). Naturtyper Innsjøtypene og elvene beskrevet over kan igjen deles inn i ulike naturtyper. Naturtype er en tilnærmet ensartet og avgrenset enhet i naturen som omfatter planter, dyr og miljøfaktorer. Naturtypene er et slags felles multiplum der en prøver å fange opp alle de viktigste variasjoner på økosystemnivå. Vegetasjon er ofte brukt som grunnlag for klassifisering, også der en skal fange inn variasjon i dyrelivet, l DN-håndbok 13, "Kartlegging av naturtyper- Verdisetting av biologisk mangfold" er det gitt en nærmere beskrivelse av naturtyper i ferskvann. Se også kapitelet om "Nøkkelbiotoper". Planter og dyr En vannplante er en plante som har sitt normale levested i vann, nedenfor normal vannstandsnivå. Vannplanter er dermed arter som forekommer oftere i vannvegetasjon enn i landvegetasjon. Vannplantene deles videre inn i semi-akvatiske og akvatiske arter. Semi-akvatiske (helofytter) arter er arter med hoveddelen av fotosyntetiserende organer over vannflaten i store deler av levetiden, og et velutviklet rotsystem. Disse plantene blir også kalt sumpplanter. Sverdlilje, takrør og elvesnelle er eksempler på helofytter. De akvatiske plantene deles inn i 4 grupper; kortskuddsplanter (isoetider), langskuddsplanter (eloeider), flytebladsplanter (nymphaeider) og frittflytende planter (lemnider). l tillegg regnes ofte alger og vannlevende moser til vannvegetasjonen. (8 of 12) [ :07:27]

14 Ferskvann i Norge NIVA-rapport , " Norsk vannflora", gir en god oversikt over akvatiske arter i Norge. Et ferskvannsdyr er en dyreart som lever i ferskvann eller har en sterk tilknytting til ferskvann, l boken "Limnofauna Norvegica - katalog over norsk ferskvannsfauna" finnes en oversikt over forekomst og utbredelse for alle registrerte norske ferskvannsdyr (Aggard og Dolmen 1996). For nærmere detaljer om de ulike dyregruppene vises det til denne boken. Til tross for en variert og mangfoldige vassdragsnatur, er Norge artsfattig sammenlignet med de fleste andre europeiske land. Den korte tiden etter siste istiden, og beliggenhet langt mot nord er en viktig årsak til dette. Den siste istiden i Norge slapp taket for omkring år siden. Det var trolig ingen tilgjengelige leveområder for ferskvannsorganismer under den siste istiden, bortsett fra noen få kystnære breelver. F.eks. røye kan ha overlevd i disse breelvene. Planter og dyr vandret imidlertid raskt inn etter at isen begynte å trekke seg tilbake via "vannveier" fra øst og sør. Enkelte av fiskeartene vandret også inn fra vest. l et tidligere tjern på Løten er det funnet rester av ferskvannsalger, vannmose, bred dunkjevle og snegler som er minst år gamle, omtrent samtidig med at isen forsvant. Det er kjent omkring ferskvannsplanter (inkludert alger og moser), og arter av ferskvannsdyr fra Norge (tabell 2 og 3). Disse tallene er trolig for lave da enkelte artsrike grupper er dårlig undersøkt, l tillegg er det uklare artsgrenser for de planktoniske algene. For Europa i sin helhet er det kjent omkring dyrearter i ferskvann. Til sammen 85 vannplanter og 248 ferskvannsdyr er ført opp i den norske rødlisten fordi de er truet eller sjeldne. Tabell 2. Antall plantearter i ferskvann fordelt på ulike grupper (Kilde: NIVA-rapport og Nasjonal rødliste, DN-rapport ). 'lantegrupper Planktoniske alger Begroingsalger Vloser <ransalger <arplanter Sum Antall arter ca 1 900? 27* 25 96** ca 2000 Antall rødlistearter * Torvmoser er ikke inkludert ** Helofytter er ikke inkludert. (9 of 12) [ :07:27]

15 Ferskvann i Norge Sverdlilje tilhører gruppen av vannplanter som kalles for helofytter. Tabell 3. Antall registrerte dyrearter i ferskvann eller med sterk tilknytting til ferskvann fordelt på ulike grupper funnet i Norge, samt antall arter på den nasjonale rødlisten (Kilde: Aagard og Dolmen 1996 og DN 1999 ). Dyregrupper Svamper Nesledyr Ormer og ikter Krassere Slimormer Taglormer Hjuldyr Gastrotriker Bløtdyr Igler og fåbørstemark Mosdyr Bjørnedyr Krepsdyr Edderkopdyr Insekter Antall arter ? Antall rødlistearter (10 of 12) [ :07:27]

16 Ferskvann i Norge : isk Amfibier og krypdyr Fugl Pattedyr Sum Øyenstikker: Insektene er den mest artsrike gruppen av ferskvannsdyr i Norge, med hele 1700 registrerte arter. Kunnskapen om forekomst og utbredelse varierer mye for de ulike dyreartene. Best kunnskap er det om utbredelsen til virveldyrene. Disse utgjør omtrent 5 prosent av artsantallet i ferskvann, hvor ferskvannsfisk alene står for mellom 1 og 2 prosent. Av de øvrige 95 prosent med virvelløse dyrearter er bløtdyr, krepsdyr, øyestikkere og døgnfluer godt kjent, mens grupper som f.eks. rundormer og krassere er dårlig kjent. Over halvparten av dyreartene i ferskvann er insekter, og mer enn halvparten av disse er tovinger, det vil si ulike mygg eller fluearter. Den mest tallrike gruppen er fjærmygg med nesten 500 arter. Utenom insektene finner vi høyest artsantall i gruppen hjuldyr. Nesten tre hundre arter er påvist i Norge Trusler Ferskvannslokalitetene er utsatt for en rekke trusler som kan, eller allerede har, forringet eller ødelagt hele eller deler av lokaliteten. Fysiske inngrep sammen med forsuring er den største trusselen mot det biologisk mangfoldet i ferskvann. Overbeskatning av (11 of 12) [ :07:28]

17 Ferskvann i Norge bestander har tidligere vært et stort problem, men er i dag hovedsakelig begrenset til noen marine fiskebestander. Flere arter, som f.eks. ferskvannskreps og elvemusling, er imidlertid lett å overbeskatte. Spredning av organismer, som naturlig ikke hører hjemme i et område, er et økende problem i forhold til bevaring av biologisk mangfold, l framtida er i tillegg klimaforandringer og reduksjon av ozonlaget trusler som kan få store ødeleggende virkninger på alt liv. l en kartlegging,av ferskvann er det viktig å få fram hvordan lokalitetene er berørt av ulike trusler, l framtidig forvaltning er det spesielt viktig å bevare urørte lokaliteter, l enhver behandling av areal- og inngrepssaker er det derfor viktig å ha informasjon om hvilke trusler/inngrep som allerede har påvirket området, l kapittel 4, "Hva kan kartlegges", er det gitt en nærmere beskrivelse av trusler mot biologisk mangfold i ferskvann. Ved utløpet av Tyrifjorden er omkring 20 prosent av gyte- og oppvekstområdet til den lokale storørretstammen gjenfylt siden (flere bilder) [Tilbake til hovedsiden] (12 of 12) [ :07:28]

18 Hvordan komme i gang med kartleggingen Hvordan komme i gang med kartleggingen Det er selvsagt mange spørsmål og behov for avklaringer som dukker opp i forbindelse med en kartlegging av ferskvannslokalitetene i en kommune. Det er derfor viktig med klart formulerte målsetninger i forhold til kommunens arbeide med kartlegging av ferskvannslokaliteter som et grunnlag for å foreta de nødvendige avklaringer og prioriteringer. Spørsmål som bør vurderes er: Hvordan kommunen skal samle og strukturere data. Hva slags type data er det behov for. Hvem skal utføre arbeidet (egne medarbeidere eller innleid bistand). Hvordan skal arbeidet finansieres (egne midler og ekstern finansiering). Hvordan skal dataene brukes. Kanskje det viktigste spørsmålet i mange kommuner er: hvorfor skal kommunene kartlegge ferskvannslokalitetene. Hovedmålet med å samle inn og strukturere data om biologisk mangfold i ferskvann er å etablere en felles kunnskapsbase i kommunen. Kunnskapsbasen bør være lett tilgjengelig for kommunens saksbehandlere og andre som har behov for den aktuelle informasjonen. Kommunen må selv definere hvilke data som bør struktureres i denne kunnskapsbasen, hvordan dataene skal brukes og tilgjengeligheten til ulike type data. Først og fremst er strukturert kunnskap om biologisk mangfold i ferskvann et viktig faglig grunnlag for mye av kommunenes, fylkenes og statens planlegging og daglige virksomhet. Data om biologisk mangfold vil særlig kunne brukes som underlag for planlegging og forvaltning av areal- og natur-baserte ressurser og bidra til en større forutsigbarhet for bl.a. næringsliv, utbyggingsinteresser, rettighetshavere, interesseorganisasjoner og innbyggere. Eksempler på slik planlegging og forvaltning omfatter arealplanlegging i medhold av plan- og bygningsloven, annen planlegging innen kommunal virksomhet (sektorplaner, vassdragsplaner etc.), og planlegging og forvaltning etter annet sektorlovverk (laksog innlandsfiskloven etc.). Videre vil dataene kunne forenkle kommunens arbeide i forhold til nasjonal miljørapportering som f. eks. forespørsel om rødlistearter, naturtyper og fiskestatus. Andre områder hvor dataene kan være nyttige grunnlagsmateriale er tilrettelegging for utmarksbasert næringsvirksomhet, tilrettelegging for friluftsliv, undervisning i skoler og barnehager, utarbeiding av driftsplaner for vassdrag og markedsføring av utmarksbasert turisme. Kommunen bør gjennomføre en analyse av hvilke behov og muligheter de har for innsamling og strukturering av data om biologisk mangfold i ferskvann. Aktuelle spørsmål i en analyse av behov og muligheter omfatter blant annet: of 4) [ :07:30]

19 Hvordan komme i gang med kartleggingen Status for kommunens kunnskap om og tilgang til data. Hvem i kommunen er det som har behov for data. Hvilke økonomiske og personalmessige ressurser rår kommunen over. Hvilke muligheter er det for å skaffe ressurser til kartlegging og strukturering av data utenfor kommunen. Hvem i kommunen bør involveres i de ulike delene av arbeidet med innsamling og strukturering av data (politisk og administrativt). Analysen beskrevet over bør danne grunnlaget for å utarbeide målsetninger for arbeidet. Vanligvis vil arbeidet med innsamling og strukturering av data om biologisk mangfold bestå av mange deloppgaver. Enkelte oppgaver vil være prosjektrettet (f. eks. prøvefiske), mens andre har en mer permanent karakter (f. eks. vedlikehold av en database). For å sortere ulike arbeidsoppgaver, koordinere arbeidet og fordele ansvar og oppgaver, bør det lages et enkelt internt notat. Denne arbeidsplanen kan inneholde følgende punkter: Mål - beskrivelse av kommunens mål med kartleggingen. Behov - beskrivelse av kommunens behov for data. Organisering - beskrivelse av organiseringen av arbeidsoppgavene. Prioriteringer-forslag til prioriteringer. Dataverktøy - valg av datastruktur og parametre. Ressursbehov. Framdrift. Ansvar. Organisering av arbeidet Arbeidet med innsamling og strukturering av data om biologisk mangfold kan organiseres både som interne og eksterne prosesser i kommunen. Arbeidsoppgaver som f. eks. valg og etablering av database er det naturlig at skjer som en intern prosess i kommunen. Innsamling og strukturering av eksisterende og nye data vil bestå både av kommunens egne data, data som hentes inn fra fylkesmannen, nasjonale databaser, skriftlige kilder etc. og registreringer i felt. Mange av de kommunene som er i gang med arbeidet har valgt å opprette et eget arbeidsutvalg for å gjennomføre denne delen av arbeidet. Arbeidsutvalgets oppgave bør vsére å utføre kartleggingsarbeidet eller planlegge arbeidet. Sammensetningen av arbeidsutvalget bør favne bredt, og det er viktig å sikre deltakelse fra grupperinger i kommunen som vil bli direkte involvert i en eller (2 of 4) [ :07:30]

20 Hvordan komme i gang med kartleggingen flere faser i prosjektet. Alle som deltar i et arbeidsutvalg vil for eksempel kunne bidra til at kunnskapen videreføres inn i egen etat, med resultat at temaet for eksempel prioriteres i etatens sektorplan. Aktuelle representanter i et arbeidsutvalg er: Fra kommunen: Administrasjonen i kommunen representert ved for eksempel plansjef, miljøvernleder. Landbruksetat ved skogbrukssjef og/eller jordbrukssjef. Skole og oppvekstsektoren. Kultur og reiseliv, eventuelt helse og sosial etaten. Andre: Grunneiere (Bondelag, utmarkslag ol.). Fylkesmannens miljøvernavdeling/landbruks- avdeling kan delta i deler av prosessen. Organisasjoner (Naturvernlag, JFF, turlag ol.). Uavhengig av hvordan kommunen velger å organisere selve innsamlingen av data, er det svært viktig at alle berørte grunneiere blir informert om kartleggingsarbeidet. Dette gjelder både med hensyn til kartleggingen og planprosessen. Spesielt bør grunneierne være orientert om all kartlegging som skjer i felt, og dette bør skje før selve kartleggingen starter opp og arbeidet offentliggjøres i media. Erfaringen fra kommunene tilsier at det i denne første informasjonsfasen er det spesielt viktig at kommunene er tydelig på hva resultatene fra kartleggingen skal brukes til. Kommunen kan involvere grunneierne på følgende måte i forbindelse med innsamling av data: Adresserte informasjonsskriv fra kommunen til grunneierene om kartlegging og prosess før oppstart av kartleggingen. GrunneiereneMaget blir representert i arbeidsutvalg. Grunneiere varsles før oppstart av feltarbeid med oppfordring om å delta. Kommunen informer om kartleggingen på møter hos grunneierlag og skogeierlag. Grunneiere med spesielle forekomster tilskrives og gis opplysninger om (3 of 4) [ :07:30]

21 Hvordan komme i gang med kartleggingen forekomsten og tips om eventuell skjøtsel og ivaretagelse. l tillegg kan f. eks, skolene forespørre grunneiere om de kan få "adoptere" spesielle områder til bruk i undervisningen slik at de spesielle lokalitetene også kan tjene som viktige ressurser i undervisningssammenheng. Ved større kartleggingsarbeid i felt kan media brukes for å informere om kartleggingsarbeidet. Det finnes mange kanaler for slik informasjon, mange er tradisjonelle i plansammenheng, andre er spesielle for temaet biologisk mangfold. Informasjon til og deltagelse fra befolkningen er vesentlig for å få et godt resultat av kartleggingen. Denne typen informasjon vil også kunne være holdningsskapene, og legge til rette for en ivaretagelse av biologisk mangfold som går ut over det kommunene alene kan ta ansvar for. [Tilbake til hovedsiden] (4 of 4) [ :07:30]

22 Hva kan kartlegges Hva kan kartlegges Kartlegging av ferskvann ble innledningsvis i håndboka beskrevet både som en systematisering av eksisterende informasjon, og innhenting av nye data i felt. Ofte vil mye av kartleggingsarbeidet bestå i å systematisere eksisterende informasjon om ferskvann. Det gjelder spesielt når en kommune starter opp arbeidet med å strukturere data. l ferskvann er det lokaliteten som er kartleggingsobjektet. Med lokalitet menes her en innsjø, et tjern, en dam, en elv, en bekk eller deler av disse. Ofte vil en elv eller bekk bestå av flere lokaliteter eller vannobjekter. l dette kapitlet blir det gitt en oversikt over alle aktuelle egenskaper, her kalt parameter, som kan knyttes til den enkelte lokalitet. Parametrene, dvs. egenskapsinformasjonen, er alle tekst- og tallopplysninger om en lokalitet. Eksempel på parameter er dybde, ph, planteart, dyreart, miljøgifter, fisketiltak og rettighetshaver. Parametrene er i dette kapittelet delt inn i to hovedtema; stedfestet informasjon og egenskapsinformasjon. Egenskapene er igjen delt inn i 10 tema. Inndelingen av parametrene i hovedtema og undertema er gjort for å gjøre jobben med å systematisere dataene i en database lettere. Inndelingen er et forslag og ikke en fasit på hvordan man må gjøre det. Nasjonale miljømyndigheter ønsker imidlertid at kommunene velger denne inndelingen. Det vil gjøre det lettere når data skal utveksles med nasjonale databaser. Hvilke krav sentrale myndigheter har til utveksling av data, dvs. type parameter og format, blir gitt i kapittel 8, "Databaser og kart". Kartlegging av ferskvann omfatter mange fagfelt og listen med parametrene er svært lang. De parametrene som alle kommunene bør prioritere å kartlegge, er beskrevet i underkapittelet "Stedfesting av ferskvannslokaliteter" og under temaene "Dyr" og "Planter". Dette er prioriterte områder som alle bør ha med. Alle de andre parametrene i dette kapitelet, vil bidra til at kommunene lettere finner fram til lokaliteter som sentrale myndigheter ønsker at kommunene skal kartlegge, l kapittel 5 er det gitt en nærmere beskrivelse av disse prioriterte lokalitetene. Lokalitet Som beskrevet over er det innsjøen, tjernet, dammen, elva, bekken eller deler av disse som er kartleggingsobjektet. Ved kartlegging av vannlokaliteter er det naturlig å ta utgangspunkt i vanntemaet på N50 (digitalt kart) og NVE's Vassdragsregister (digital informasjon). Lokalitet vil i denne sammenheng være det vi kaller stedfestet informasjon. Hver lokalitet, dvs. vannobjekt, må tildeles et unikt løpenummer. Dette løpenummeret vil finnes i NVE's Vassdragsregister for alle innsjøer i Norge over 2500 m 2 i løpet av år FM vil tildele løpenummer til innsjøer og andre vannobjekter som ikke har dette. Ved hjelp av denne unike identiteten kan ulike egenskaper knyttes til et vannobjekt, dvs. en lokalitet. NVE's Vassdragsregister består av delregistrene REGINE, vassdragselementer, tekniske inngrep, referanser og statistikk. REGINE er arealbasert og deler inn Norge på grunnlag av kystlinjen, elver og vannskiller. Enhetene i REGINE er vassdragsområder, nedbørfelt og deler av disse. Hver enhet er definert med et vassdragsnummer. Landet er inndelt i et hierarkisk system med stadig finere inndeling på lavere nivå. Delregisteret vassdragselementer beskriver innsjøer og elver. (1 of 5) [ :07:34]

23 Hva kan kartlegges Vanntemaet A/50 på digitale kart. Stedfesting av ferskvannslokaliteter Dette underkapitlet beskriver alle parameterne som et digitalt vanntema bør inneholde. Alle kommuner bør (må) kartlegge disse parametrene. Parametrene kommer delvis fra vanntemaet i et N50 digitalt kart levert fra Statens kartverk og parametrene fra NVE's Vassdragsregister. l tillegg er det laget parameter for delområde med løpenummer. Alle kommuner bør ha et digitalt kart hvor disse parametrene finnes, l fylker som Oppland, Hedmark, Buskerud, Oslo og Akershus, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag er man i ferd med å gå igjennom alle vannlokalitetene og strukturere vanntemaet på denne måten. Kommunene i disse fylkene vil etter hvert kunne få det digitale vanntemaet med disse parametrene som en startpakke. Parameterliste for Stedfesting. Parameter Forklaring Eksempel Vassdragobjekt T-koder som brukes til å beskrive T-11 vannobjektene i Vassdragsregisteret og i DNs Limnobase. T-kodene er listet opp i en egen tabell under. Innsjønummer NVEs (REGINE) offisielle nummerering på innsjøer. Løpenummer Unikt nummer på vassdragsobjektet. Løpenummer er lik innsjønummer for alle innsjøer i NVEs Vassdragsregister. Brukes som ident på lokalitetene ved all datautveksling Jnnledning_hva_kan_kartlegges.htm (2 of 5) [ :07:34]

24 Hva kan kartlegges Navn_delområde Delområde nummer ID Lokal itetsnavn Vassdragsnummer Vassdragsnavn Innsjøareal Kommune Navn på delområde (leveområde) som ligger i innsjøen eller i elv/bekk. Eksempelet her viser et gyteområde i innsjø Unikt nummer på delområde (leveområde) som ligger i innsjøen eller i elv-/bekkeområdet. Det kan være flere delområder i et hovedområde. Delområde nummer vil være hierarkisk bygd opp slik at både delområde nummer og hovedområdenummer må oppgis (nr 1 i innsjø nummer 32632, ). ID (tildelt av datamaskin) til hvert vannobjekt på kartet. Navn på lokalitet. NVE's (REGINE) offisielle nummer på vassdraget (Hierarkisk nummerering av vassdrag). Navnet på det aktuelle vassdrag. Areal på den aktuelle innsjø i km 2 Kommunenavn med 4 sifret kommunenummer. Dette nummeret angir både fylke og kommune. Grunna Fennatjønn 002.DF5Z Rolla 0, T-kodene for Vassdragsobjekt, slik det er beskrevet i REGINE T-kode Beskrivelse T-00 Objekttype ikke angitt T-10 Uspesifisert innsjø - (Flate) T-11 Uregulert innsjø - (Flate) T-12 Regulert innsjø - (Flate) T-19 Pytt-(Flate) T-20 Uspesifisert elveløpsform - (Flate) T 22 Anastomoser (elv som er spaltet i flere løp med forbindelser mellom), snadur (elv som brer seg ut over en sandflate) - (Flate) T-50 Foss - (Punkt) T-51 Uregulert foss - (Punkt) T-52 Regulert foss - (Punkt) T-60 Uspesifisert elvestrekning - (Linje) T-61 Regulert elvestrekning - (Flate) T-62 Uregulert elvestrekning - (Flate) T-69 Bekk - (Linje) (3 of 5) [ :07:34]

25 Hva kan kartlegges Parameterene som beskriver vannobjektet på et digitalt kart. For lokaliteter som ikke har løpenummer i NVEs Vassdragsregister må dette skaffes fra fylkesmannen. Utgangspunktet for å få et slikt løpenummer er å oppgi nøyaktige kartkoordinater - UTM EUREF89 (WGS 84) og høyde over havet for en lokalitet. Det er også mulig å merke av lokaliteten på et kart som er tilstrekkelig detaljert, for eksempel ØK N5. Hvis en kommune har en egenskapsdatabase som ikke er integrert med et digitalt kart, må også kartreferanser oppgis for alle kart. Her skal man bruke UTM (EUREF89) for midtpunktet i lokalliteten. Tilsvarende koordinater for aktuell NGO-akse kan også brukes i de tilfelle det er vanskelig å finne UTM-koordinatene. Ved utveksling av data må UTM koordinater oppgis. Parameterliste kartreferanser (eksempel for innsjø i kommune 0520). Parameter Forklaring Midpunkt UTM UTM-koordinater EUREF89 (WGS84) Eksempel Sone/ UTM UTM Høyde Akse Øst Nord o.h. 32N Akse Y-koord. X-koord. Midtpunkt NGO NGO-koordinater Jwa_kan_kartlegges.htm (4 of 5) [ :07:34]

26 Hva kan kartlegges Egenskaper til ferskvannslokaliteter Egenskapsparametrene er delt inn i 10 tema. Under hvert tema er det en nærmere beskrivelse av parametrene. Parametrene er gruppert i følgende 10 tema: 1. Fysiske forhold som areal og dyp etc. 2. Fysiske inngrep. 3. Organisering og eierforhold. 4. Tiltak. 5. Dyr. 6. Planter. 7. Nøkkelbiotoper. 8. Vannkjemi. 9. Brukerinteresser. 10. Arealplaner. [Tilbake til hovedsiden] Jwa_kan_kartlegges.htm (5 of 5) [ :07:34]

27 Prioriterte lokaliteter Prioriterte lokaliteter Direktoratet for naturforvaltning ønsker at kommunene prioriterer følgende lokalitetstyper i sitt arbeid med å registrere og vurdere ferskvannsarealer i forhold til biologisk mangfold: 1. Lokaliteter med viktige bestander av ferskvannsfisk. 2. Lokaliteter med fiskebestander som ikke er påvirket av utsatt fisk. 3. Lokaliteter med opprinnelige plante- og dyresamfunn. Disse lokalitetstypene kommer i tillegg til kartleggingen av naturtyper i ferskvann som er beskrevet i DN-håndbok 13. Lokalitetstypene er valgt ut fra prioriterte satsingsområder hos Direktoratet for naturforvaltning. For hver lokalitetstype er det laget egne faktaark som beskriver og avgrenser lokalitetstypen. Lokaliteter med viktige bestander av ferskvannsfisk.omfatter alle vannlokaliteter hvor det forekommer viktige bestander av ferskvannsfisk. Dette er bestander som miljøfovaltningen ønsker en spesiell fokus på. "Viktige fiskebestander" består av bestander fra fiskearter som står på Bernkonvensjonens liste, norsk rødliste, eller arter av spesiell nasjonal interesse. De viktige fiskearten er listet opp i tabell 1. Det er 1) forekomst, 2) vandringsvei, 3) gyteområde, 4) oppvekstområde, og 5) overvintringsområde for fiskeartene som skal registreres. Lokaliteter med fiskebestander som ikke er påvirket av utsatt fisk. Omfatter alle vannlokaliteter med fiskebestander som ikke er påvirket av fiskeutsettinger. Det er alle typer innsjøer og elver med naturlige fiskebestander som ikke er påvirket av utsettinger som skal registreres. Lokaliteter med opprinnelige plante- og dyresamfunn. Omfatter alle større, uregulerte vannlokaliteter eller vannlokaliteter med liten reguleringsgrad (< 15 %), som har beholdt sin naturlige plante- og dyresamfunn av ferskvannsarter. Med større vannlokaliteter menes innsjøer over 1 ha eller elver med årsmiddel for vannføring på mer enn 5 m 3 /s. Viktige fiskebestander l alt 13 arter eller økologiske former er ført opp i tabell 1 for "viktige fiskebestander". Det er for disse artene viktige fiskebestander skal registreres. Referansene som er begrunnelsen for at disse artene er ført opp i denne listen, er ført opp i tabell 2. Tabell 1. Arter eller økologiske former av fisk i ferskvann som Direktoratet for naturforvaltning ønsker at kommunene skal registrere bestandene til (viktige fiskebestander). Art 1. Elven iøye (Lampetra fluviatillis) 2. Bekkeniøye (Lampetra planeri) 3. Havniøye (Petromyzon marinus) 4. Harr (Thymallus thymallus) ) 5. Laks (Sa/mo salar) 6. Reliktlaks (Innsjølaks, Sa/mo salar) 1. Hornulke (Myxocephalus quadricornis) 8. Hvitfinnet steinulke (Cottus gobio). of 2) [ :07:36]

28 Prioriterte lokaliteter 9. Steinulke (Cottus poecilopus) ) 10. Sjøørret (Sa/mo trutta)) 11. Storørret (Sa/mo trutta) 12. Sjørøye (Salvelinus alpinus) 13. Asp (Aspius aspius) Tabell 2. Referansene som er begrunnelsen for at fiskeartene er ført opp i listen for "viktige fiskebestander". Referanser Bernkonvensjonen (Convention on the Conservation of European Wildlife and Natural Habitats) Nasjonal rødliste for truete arter i Norge Norwegian Red List DN-rapport Forslag til forvaltningsplan for storørret. DN-utredning nr Forvaltningsplan for innlandsfisk. DN-Rapport nr: Forvaltning av lakse-, sjøaure og sjørøyebestander -retningslinjer. Internt notat, DN. Faktaark Lokaliteter med viktige bestander av ferskvannsfisk. Lokaliteter med fiskebestander som ikke er påvirket av utsatt fisk. Lokaliteter med opprinnelige plante- og dyresamfunn. (2 of 2) [ :07:36]

29 Datainnsamling Datainnsamling Innsamling av data om ferskvannslokaliteter kan deles i to: Systematisering av eksisterende data; skriftlige kilder, kommunens egne arkiver, museumssamlinger og nasjonale databaser etc. Innsamling av nye data i felt. Før en starter opp med innsamling av nye data er det viktig å gå gjennom, systematisere og registrere eksisterende data. Dette er et omfattende arbeid som vil gi det nødvendige grunnlag for å prioritere eventuell innhenting av nye data. Mange kommuner vil få et godt grunnlag ved å systematisere data som allerede er samlet inn. Nye registreringer bør i utgangspunktet kun skje i særlig utsatte områder. Dette kan f.eks. være konkrete utbyggingssaker, eller for tettstedsnære områder hvor det er behov for kunnskap som grunnlag for planlegging, l det følgende gis først en innføring i hvordan en skal finne fram til eksisterende data og deretter gis en innføring i metoder for å samle inn nye data. Eksisterende data Det er viktig å skaffe seg oversikt over den informasjonen som er tilgjengelig før eventuelle feltregistreringer blir gjennomført. Mengden av eksisterende informasjon kan være stor, og spredt på en rekke forskjellige kilder. Det vil derfor ofte være ressurskrevende å få oversikt over alt arbeid som berører en kommune. Det lønner seg å være kritisk til hvor man skal begynne å søke, og vurdere arbeidsinnsats og tidsforbruk i forhold til mulighet for datafangst. Hvis man kjenner til at det finnes mye eksisterende data i en kommune, kan de være lønnsomt å engasjere fagekspertise til å gjøre denne jobben. Disse vil kjenne ulike kilder og raskt kunne lage en oversikt for kommunen. Fylkesmannen vil kunne gi en første oversikt over skriftlige kilder. Fylkesmannen (f M) Ofte vil fylkesmannens miljøvernavdelingen være de som har den beste oversikten over ulike datakilder som finnes i et fylke, l forbindelse med kartlegging av biologisk mangfold vil fylkesmannen tilby en startpakke til alle kommunene. Det anbefales at alle kommunene starter arbeidet med å kartlegge biologisk mangfold i ferskvannslokaliteter med å kontakte fylkesmannen. Fylkesmannen vil i tillegg til å gi starthjelp og faglig veiledning, ha tilskuddsordninger hvor det kan søkes om støtte til kartlegging. Startpakken til kommunene tar utgangspunkt i større registreringer, enten på tema euer spesielle geografiske områder. De viktigste kunnskapskildene i startpakken er: Etablerte naturvernområder i Norge. of 11) [ :07:44]

30 Datainnsamling Naturfaglige registreringer i forbindelse med verneplanutkast. Oversikt over leveområder eller punktregistreringer for rødlistearter (i de fylkene hvor dette finnes). Vassdragsrapporter. Oversikt over VW registreringer. For kartlegging av ferskvannslokaliteter vil det være mest data å finne i vassdragsrapporter og VW-registreringer. Gjennom Samla Plan-arbeidet ble det gjort mange registreringer blant annet på naturfaglige tema. Dette bør tilrettelegges så godt som mulig fra fylkesmannens side. Tilsvarende gjelder for relevant informasjon i tilknytning til registreringer av verdier i verna vassdrag (VW-prosjektet). Gjennom arbeidet med verneplan 3 for vassdrag ble det utarbeidet en rekke fagrapporter om naturforhold i og langs vassdrag. VW-prosjektet er et fellesprosjekt mellom Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Direktoratet for naturforvaltning Prosjektet har som formål å gjøre kunnskap om vernede vassdrag lettere tilgjengelig for kommuner og andre som forvalter vassdragsnære områder. VW-prosjektet har satt opp faglige kriterier for hvordan verneverdiene skal måles og karaktriseres. Verdiene er knyttet til friluftsliv, landskapsbilde!, biologisk mangfold, og til prosesser og former i nedbørsfeltet skapt av is og vann. FM sitter med en oversikt over hvilke vassdrag som er kartlagt. Direktoratet for naturforvaltning Direktoratet for naturforvaltning (DN) er underlagt Miljøverndepartementet og har det faglige ansvaret for forvaltning av norsk natur. Organisasjonen arbeider i hovedsak med areal,- arts,- og ressursforvaltning, samt med naturinformasjon, og virksomheten har derfor stor relevans til dette prosjektet. DN igangsetter ulike naturfaglige undersøkelser ved hjelp av ekspertise fra fagmiljøer. Resultatene presenteres ofte i form av publikasjoner, men en del benyttes til interne formål. DN utgir publikasjonsseriene DN-rapport, DN-notat, Utredning for DN og DN håndbok som omhandler ulike temaer tilknyttet organisasjonens arbeidsområdet. Flere av disse inneholder opplysninger som identifiserer vegetasjonstyper i kommunene. Publikasjonsoversikt og publikasjoner kan bestilles, og publikasjonsoversikten er også lagt ut på DN's hjemmeside på internett. l DN-håndbok nr-12, "Naturforvaltning i kommunene", er det gitt en god oversikt over aktuell litteratur for kommunene. (2 of 11) [ :07:44]

31 Datainnsamling AREAL1S AREALIS er et nasjonalt prosjekt for å gjøre areal-, miljø- og planinformasjon tilgjengelig i kommuner og fylker. Statens Kartverk har en sentral rolle i AREALIS. Hovedoppgaven er at fylkeskartkontorene skal stå som databasevert i alle fylkene for de datasettene som etableres. Hovedmålet med AREALIS er å skape grunnlag for tidelig, tydelig og forutsigelig formidling av informasjon om arealverdier mellom fagetater og planetater. På internettsiden til Statens Kartverket er ulike AREALIS kartdatasett beskrevet. IVfifjøverndeparterneotet Miljøverndepartementet (MD) er øverste ordinære forvaltningsmyndighet i miljøvernsaker i Norge og har hovedansvar for å ivareta Regjeringens miljøvernpolitikk. MD jobber med å samordne og øke tilgjengeligheten av miljøinformasjon produsert av andre instanser, og er i samband med dette i ferd med å opprette en metadatabase (MISTIN). Referansesystem for miljøinformasjon (MISTIN) er Miljøverndepartementets internettbaserte database for søk og gjenfinning av alle typer miljøinformasjon i Norge. Systemet er utviklet med tanke på forvaltnings-, forsknings- og utdanningsinstitusjonene, men er forøvrig åpent for alle brukergrupper, l Referansesystem for miljøinformasjon vil du kunne hente ut en oversikt over litteratur om en kommune eller et område. Forskningsistitusjoner Forskningsstiftelsene innefor natur og miljø som NINA (Norsk institutt for naturforskning og NIVA (Norsk institutt for vannforskning) kan ha data fra kommunene, l tillegg vil også mindre forskningsetater og konsulentfirmaer kunne ha relevante data. Nedenfor er det listet opp noen aktuelle institusjoner og rapportserier hvor man kan finne relevant litteratur om vann: NSMÅ: forskningsrapporter, utredninger, oppdragsmeldinger, notat, temahefter og faktark. NIVA: forkningsrapporter. LFI: forskningsrapporter og notat. Rådgivende Biologer: rapporter og notater. Regionale forskningsstiftelser. NOU: Vassdragsundersøkelser. (3 of 11) [ :07:44]

32 Datainnsamling NVE: reguleringsundersøkelser. Bibliotek BIBSYS er biblioteksystemetet for alle universitetene, Nasjonalbiblioteket og en rekke høgskoler og fagbibliotek. Systemet inneholder opplysninger om bøker, tidsskrifter og forskningsdokumentasjon, og består av hovedbasen (BIBSYS) og basene FORSKPUB (forskningsresultater) og FORSKPRO (forskningsprosjekter). Det meste som er publisert i regi av norske universiteter, museer og høgskoler gjennom tidene vil du kunne finne i BIBSYS. Alle kan søke i BIBSYS-basene via internert, eventuelt bestille bøker eller artikkelkopier dersom en har låntakernummer ved et BIBSYS-bibliotek. Litteratursøk og lån kan også foretas ved å besøke bibliotekene. Museer, universitet og høgskoler De naturhistoriske museene sitter inne med store mengder data om biologisk mangfold fra den landsdelen de dekker. De fleste data som museene har er stedfesting av artsfunn. Museene arbeider nå kontinuerlig for at deres data skal bli lettere tilgjengelig, og mye foreligger etter hvert på digital form. Norske universitetsmuseer med naturhistoriske avdelinger: Zoologisk museum i Oslo. Botanisk museum i Oslo. Bergen museum (Bergen). Vitenskapsmuseet (Trondheim). Tromsø museum (Tromsø). Andre naturhistoriske samlinger i Norge: Agder naiurmuseum og botanisk hage (Kristiansand S.). Norsk skogbruksmuseum (Elverum). Universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim, Ås (NLH) og Tromsø har alle egne naturfaglige institutter som vil kunne ha data som kan være relevante for kommunene, l tillegg kan litteraturbasene til fagbibliotekene ved Universitetene og høyskolene være aktuelle steder å starte et litteratursøk. Høgskoler. Flere av de regionale høgskolene har egne studieretninger innenfor naturfag og biologi. Høgskoler med slike studieretninger vil kunne ha relevante data (4 of 11) [ :07:44]

33 Datainnsamling for kommunene og biologisk mangfold. Høyskolen i Telemark, Høyskolen i Sogn og Fjordane og Høyskolen i Hedmark. Foreningstidskrifter Opp igjennom årene er det publisert mye geografisk stedfesta materialer i tidsskrifter utgitt av faglige foreninger. Generelt holder data publisert i slike fora en bra kvalitet, og det finnes data her som er relevant for kartlegging av ferskvannslokaliteter. Blyttia. Tidsskrift for Norsk botanisk forening. Utkommer med 4 nr. i året og etablert Fauna Norvegica serie Å, B, C. Tidsskrift for Norsk entomologisk forening. Etablert Fortsettelse av Norwegian Journal of Entomology ( ) som avløste Norsk entomologisk tidsskrift ). Vår Fuglefauna. Tidskrift Norsk Ornitologisk forening. Insekt nytt. Medlemsblad for Norsk entomologisk forening. Etablert Fauna. Tidsskrift for Norsk zoologisk forening. Etablert Limnos. Medlemsbladet til Norsk Limnologforening. Kommer ut 3 ganger i året. Databaser Aktuelle fagområder er fisk (NINA), vannkjemi (NIVA), Krepsdyr (NINA, LIMNOBASEN), amfibier (UiT), naturtyper (NATURBASEN), Fysiske vanndata (NVE-Vassdragsregister). Tilgjengeligheten på disse databasene varierer mye. Ofte må man kontakte de respektive organiasjoner fora få tilgang til de dataene som ligger der. NVEs vassdragsregister har tilgang via internett. Kart og flybilder Nedenfor beskrives det kort hvilke type kart og bilder som det kan være spesielt hensiktsmessig å bruke som hjelpemidler i kartleggingen av ferskvann i kommunen. Ofte kan det være lurt å starte arbeidet med en gjennomgang av aktuelle kart. Det vil gi en indikasjon på hvilke vannressurser man har i en kommune. Statens kartverk og Fylkeskartkontorene vil ha en oversikt over hva som finnes av kart. Karttyper og bilder som er aktuelle for kartlegging av ferskvann er: Økonomiske kartverk (analog ØK). (5 of 11) [ :07:44]