Flaske- eller springvann?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Flaske- eller springvann?"

Transkript

1 Avdeling for teknologiske fag Bachelorutdanningen RAPPORT FRA 1. SEMESTERS PROSJEKT I EMNE PRG106-F1 PROSJEKT 2006 Prosjektmetodikk og IKT-verktøy. F Flaske- eller springvann? Avdeling for teknologiske fag Adresse: Pb 203, 3901 Porsgrunn, telefon , Bachelorutdanning - Masterutdanning Ph.D. utdanning

2 Avdeling for teknologiske fag Bachelorutdanningen RAPPORT FRA PROSJEKT I EMNE PRG106 -F1- PROSJEKT HØST 2006 Emne: Prosjektmetodikk og IKT-verktøy. Tittel: Flaske- eller springvann? Prosjektgruppe: F Tilgjengelighet: Åpen Gruppedeltakere: Nils Egil Bråthen Taran Nygard Egeli Rolf-Andreas Gallefos Espen Johansen Lisbeth Lehn Thomas Myrstrand Lian Uk Van Hovedveileder: Gunnar Eliassen Biveileder: John Lønnebakke Sammendrag: Oppgaven gikk ut på å se på forholdet mellom flaskevann og drikkevann fra springen for å finne ut hvorfor folk velger å kjøpe vann når man nært sagt tapper gratis i springen. Det ble redegjort for salgsutviklingen, antall produsenter på markedet, kvalitetskriterier og lovverk. Det ble utført en spørreundersøkelse samt en smaksblindtest og vannanalyse fra vannet i kantina på skolen. Oppgaven ble begrenset til å ha hovedvekt på forholdene her i Porsgrunn. Konklusjonen ble at folk drikker flaskevann fordi de har fokus på egen helse, men at det ikke er noen vesentlig forskjell på flaskevann og springvann. Kravene til springvann er til og med strengere enn for flaskevann. I tillegg var det svært få som faktisk klarte å smake forskjell. Salget av flaskevann vil nok fortsette å gå bra, mye på grunn av at folk tror på reklamene som sier at flaskevann er sunnere. Noe som ikke alltid er korrekt, men det er i alle fall mange ganger så dyrt. Høgskolen tar ikke ansvar for denne studentrapportens resultater og konklusjoner Avdeling for teknologiske fag

3 Forord FORORD Denne rapporten omhandler salgsutvikling, drikkevannsforskriften, kvalitetskriterier, tendenser og priser når det gjelder flaske og springvann. Vi begrenset oppgaven til å omhandle Imsdal, Olden og Bonaqua. Vi har også med en vannanalyse av vann fra skolens kantine og vann fra Valleråsen Vannverk. Det er også en spørreundersøkelse med smaksblindtest av flaskevann og springvann. Stoffet har vi samlet inn ved hjelp av Internett, se kildehensvisning, og vi har fått litt informasjon fra forskjellige butikker og fra Valleråsen Vannverk. Vi vil takke de ansatte på Valleråsen Vannverk for et interessant foredrag og en interessant omvisning som har hjulpet oss i rapporten. Vil også takke Kiwi Tollnes og Meny Mobi for hjelp til å finne salgsutvikling av flaskevann de siste årene. Retter også en stor takk til de frivillige i kantina som var med på spørreundersøkelsen og smaksblindtesten vår. Taran Nygard Egeli Espen Johansen Lisbeth Lehn Thomas Myrstrand Nils Egil Bråthen Lian Uk Van Rolf Andreas Gallefoss F

4 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE Forord...2 Innholdsfortegnelse Innledning Vannkvalitet Drikkevannsforskriften Trender og priser Trender Priser Salgsutvikling Internasjonal salgsutvikling Flaskevannsforbruk i verdenstopp landene, 1999 og Flaskevannsforbruk per person, 1999 og Nasjonal salgsutvikling Produsenter av drikkevann på flaske Lokal salgsutvikling Salgsutvikling, Meny Mobi: Salgsutvikling, Kiwi Tollnes: Porsgrunn vannverk Generelt om Porsgrunn Vannverk Kvalitetskrav Analysesammenligning av vann fra skolens kantine og vann fra vannverket Smaksblindtest og spørreundersøkelse Utførelse av smaksblindtest Analyse av testresultater Konklusjon, spørreundersøkelse og smaksblindtest Konklusjon...2 Referanseliste...2 Vedlegg...2 F

5 Innledning 1 INNLEDNING Kvaliteten på drikkevannet i Norges offentlige vann-nett er generelt slik at det kan drikkes rett fra krana, likevel blir det solgt mer flaskevann enn noen gang. Med tanke på dette lurer vi på hvorfor vi velger å kjøpe vann på flaske når vi har mye billigere og minst like bra vann i springen. Vi har valgt å avgrense oppgaven til kun å omfatte Porsgrunn, og tre av de største leverandørene av flaskevann. Oppgaven går ut på å redegjøre for dette fenomenet: Salgsutviklingen, antall produsenter på markedet, kvalitetskriterier og lovverk for slike produkter. Vi besøkte Porsgrunn vannverk for å få litt førstehånds informasjon, der vi også var med på å foreta en vannanalyse, av vannet på vannverket og vannet i skolens kantine. Vi arrangerte også en spørreundersøkelse og en smaksblindtest i skolens kantine for å finne ut hvorfor folk kjøper flaskevann, og om de kan smake forskjell på flaske- og springvann. Bilde 1, Vanndråpe. F

6 Vannkvalitet 2 VANNKVALITET I Norge drikker vi store mengder vann hvert år, heldigvis finnes det strenge krav for hvor mye det kan være av forskjellige stoffer i vannet. Vi skiller mellom to typer vann, vi har drikkevann som vi får i springen, og vi har mineralvann og kildevann man kjøper på flaske i butikken. I drikkevannsforskriften heter det at Drikkevann skal være hygienisk betryggende, klart og uten fremtredende lukt, smak eller farge. Det skal ikke inneholde fysiske, kjemiske eller biologiske komponenter som kan medføre fare for helseskade i vanlig bruk. [1] Mange steder går drikkevannet gjennom en renselses prosess før det går ut i nettet og ut forbrukerne. Naturlig mineralvann og kildevann, er vann som blir tappet rett fra naturlige kilder og over i flasker eller annen emballasje og distribuert for salg. Drikkevannet i Norge blir som regel tappet fra store innsjøer, og blir kalt råvann før det har gjenomgått de nødvendige renselses prosedyrer som må til for at det kan slippes ut til forbrukerne. Vi er imidlertid ganske heldig i dette landet og har gode kilder for råvann og mye å ta av, og de fleste steder trenger råvannet minimalt med rensing før det blir ferdig drikkevann. Men ved en del småsteder langs kysten og i det området vi tar for oss i oppgaven, Porsgrunn, er ikke råvannskvaliteten så alt for god. I Porsgrunn har man derimot et ganske nytt vannbehandlings senter, som renser alt råvannet før det går ut i vannettet. Drikkevannets, mineralvannets og kildevannets kvalitet blir påvirket av både naturen og av oss mennesker. Naturen kan påvirke kvaliteten på vannet ved utløsning av mineraler fra fjell og løsmasse, organiske stoffer fra jord og vekster. Steder nærme kysten er også svært utsatt for komponenter som føres med svevepartikler og forstøvede dråper fra havet, som igjen påvirker vannkvaliteten. Den menneskeskapte påvirkningen på vannet er gjerne i form av avrenning fra jordbruksaktivitet, spredt bosetning og tettsteder, avfallsplasser og industri. Vannet kan også bli tilført uønskede komponenter mens det behandles, dersom det ikke benyttes godkjente behandlingskjemikalier. Selv mens vannet blir fraktet ut til den enkelte forbruker, kan vannet bli forurenset ved små lekkasjer på nettet eller fra korrosjon der det er brukt metall rør. Selv klor som vi tilsetter for å desinfisere drikkevannet kan føre til dannelse av klororganiske forbindelser dersom dosen blir for høy. F

7 Vannkvalitet Bilde 2.1, Forurenset vann. Et problem vi har lite av her i Norge er hardt vann, som hovedsakelig skyldes innholdet av kalsium(ca) og magnesium(mg). Dette forekommer på steder der det er kalkrik berggrunn, slik at grunnvannet trekker til seg disse stoffene, vannet kan da bli hardt og alkalisk. Dette fører først og fremst til problemer når vannet blir oppvarmet, da avsettes det kalsium på varme flater og elementer i form av kjelstein(caco3). Dette kan føre til overopphetning og skader på elektriske artikler, for eksempel i kaffetraktere og varmtvannsberedere. Man kan også oppleve at såpe skummer dårligere. F

8 Vannkvalitet Vann som fører til tæring på ledningsnett, armatur og andre installasjoner, er derimot mer vanlig her til lands. Dette kaller vi for korrosivt vann. Her til lands er overflatevannet hovedsakelig surt og saltfattig, har lav alkalitet og lavt kalsium innhold. Vannet betegnes som surt når det har phverdi lavere enn 7. Noe av surheten skyldes sur nedbør, men selv nedbør som ikke er forurenset har en ph-verdi på 5,6. Fordi berggrunnen her til lands ikke inneholder så mye kalk, blir derfor lite av surheten nøytralisert. Fylkene der dette er mest merkbart er Rogaland, Agderfylkene og nettopp Telemark. Slikt vann er som regel korrosivt overfor en rekke materialer, som bly, jern, stål, kopper, sink, betong, med mer. Dette er alle stoffer som man kan finne i diverse komponenter som er i kontakt med vannet, alt fra rør til armaturer. Det skal sies at det er få komponenter som har bly i seg her i Norge, fordi man er klar over helsefaren. Korrosjon av vannledningene kan foregå både innvendig og utvendig, og kan i verste fall føre til at det dannes gjenomgående hull, eller at ledningene sprekker, og igjen føre til at forurensning siver inn i rørene fra utsiden og forringer vannkvaliteten. Oppløsning av diverse metaller i drikkevannet kan også gi smak og lukt på vannet, som oftest er dette grunnet plantestoffer, alger eller bakterier som kan forekomme i vannet. Alger som blir med fra en drikkevanns kilde og inn i ledningsnettet vil dø når det ikke får sollys, og sammen med bakterier kan det starte en forråtnelses prosess som kan gi både lukt og smak. Det finnes også en rekke kjemikalier som selv i små mengder kan gi lukt og smak, som for eksempel fenoler og mineralolje. Det er svært viktig å beskytte drikkevannskilder og især grunnvannsforekomster, mot slike stoffer. Mineralolje har evnen til å trenge gjennom tette plast ledninger ved at oljen først løser seg opp i plasten, diffunderer gjennom og løser seg opp i vannet på innsiden. Bensintanker og andre tanker for fyringsolje og liknende bør derfor unngås i nærheten av vannkilder og ledningstraseer for drikkevann, der ledningene er av plast. Farge på vannet er også noe som vi forbrukere har et forhold til, vann skal da være gjennomsiktig. Men det er ikke alltid det er sånn. I mange overflatevannkilder er humusinnholdet så høyt at vannet har en synlig gulbrun farge. Detter er ofte et sesongbetont problem, da det i perioder med mye nedbør eller snøsmeltning blir fraktet mer humus ned i vannkildene. Vannets partikkelinnhold måles med parameteren turbiditet. Turbid vann kan man også få ved sterk algevekst. Man kan imidlertid rense vannet slik at fargen blir mer gjennomsiktig og turbiditeten går ned, dette gjøres ved å kjøre vannet gjennom filtre slik at mange av partiklene blir fjernet. Vann kan likevel være grumset når det kommer ut av springen, dette kan komme av at slam løsrives fra sedimenter eller begroing i ledningene, eller rustbrunt slam som skyldes korrosjon av jernledninger. Kortvarig uklarhet kan oppstå hvis vannet står under trykk og er overmettet med luft. Dette kan skje der drikkevannet er lagt i en kraftverksledning. Vannet er da grålig når det kommer ut av kranen, men blir klart dersom det står stille en periode. [2,12] F

9 Vannkvalitet 2.1 Drikkevannsforskriften Bilde 2.2, Fjellvann. Forskrift om vannforsyning og drikkevann ble fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 4.desember 2001 med formål å sikre forsyning av drikkevann med god kvalitet og i tilfredsstillende mengde. Å sikre at vannet ikke inneholder helseskadelig forurensing, og er helsemessig forsvarlig. Forskriften omfatter alt drikkevann i Norge, uavhengig av hvor det kommer fra, eksempelvis: flaske, tankvogn, tankskip, distribusjonsnett osv. Forskriften omfatter ikke vann omfattet av legemiddellovgivningen eller naturlig mineral- og kildevann. Forskriften skal sikre at enhver borger har mulighet til å få informasjon om vannet de drikker fra sitt lokale vannverk, ved at vannverkseier alltid skal ha relevant informasjon om drikkevannskvaliteten. Videre setter forskriftene krav til vannets kvalitet i form av farge, lukt osv, Den sier også noe om hva som kan gjøres i krisesituasjoner og hvilke instanser som skal kontrollere at det blir riktig gjort. [1] F

10 Trender og priser 3 TRENDER OG PRISER Bilde 3.1, Vannglass 3.1 Trender Vi drikker veldig mye vann på flaske. Økningen startet på midten av 1990 tallet, men som for alvor har kommet i de siste årene og er fremdeles på vei oppover. Vann uten kullsyre øker mest. Salget på flaskevann har økt med 35 % bare det siste året. I løpet av de fem siste årene har salg av vann uten kullsyre blitt fordoblet. Det økte vannsalget er resultatet av en stor satsing på vann fra mineralvannprodusentene. De jobber aktivt med produktutvikling og satser mye på markedsføring av disse produktene. Dette henger kanskje litt sammen med at det er blitt en trend å drikke flaskevann, samtidig som folk her i landet stadig får bedre økonomi. Den gjennomsnittlige økningen i salget av flaskevann internasjonalt er på 12 prosent hvert år. I de rike landene er forbrukerne redd for forurensning og forgiftning av drikkevannet, og i de fattige landene er det frykten for vannbårne sykdommer som får folk til å kjøpe vann i dyre dommer. Selv i land hvor tilgangen på rent drikkevann er et offentlig gode, bruker folk opptil 1000 ganger mer penger på å kjøpe flaskevann. Den generelle økningen i bruk av flaskevann i Norge trenger ikke nødvendigvis å fortrenge bruken av springvann. Derimot ser vi en dreining fra søte brusdrikker over til sukkerfrie drikker, deriblant flaskevann av ulike typer. Sunnhets- og slankebølgen kan være en av årsakene. Et aktivt liv på farten kan også være en grunn til at folk heller kjøper med seg en flaske vann på tur, fremfor å fylle opp en flaske i springen hjemme. Mange føler at mineral- eller kildevann på flaske er renere og sunnere enn springvann. Ifølge Verdens matvareorganisasjon og Verdens helseorganisasjon er det ikke utarbeidet noen F

11 Trender og priser standarder for hvor mye mineraler flaskevann bør inneholde. Dessuten inneholder også springvann mineraler, og det er usikkert hva forskjellen er. Bilde 3.2, Vannsalg. 3.2 Priser Det er dyrt å drikke flaskevann. For å sammenligne prisen med noe folk ofte klager på, kan man ta bensin. Fyller du opp tanken med bensin koster det rundt 500 kr, fyller du opp tanken med Imsdal, Olden eller Bon Aqua vil det koste rundt 1100 kr. København-avisen Politiken har regnet på saken, og kommet til at en halv liter vann innkjøpt fra en av Danmarks største butikkjeder koster nøyaktig 709 ganger så mye som samme mengde hjemmetappet vann. Og det er slett ikke sikkert at flaskevannet er renere eller sunnere. Kravene som stilles til drikkevann fra husholdningskraner er faktisk på de aller fleste områder strengere enn kravene til drikkevann på flaske. Som forbruker er man altså sikret bedre kontroll hvis man drikker vann fra springen, sier fagmannen Martin Skriver. Grunnen er ganske enkelt at de to typene vann er underlagt ulike regelverk. Det betyr helt konkret at man tillater større mengder av visse typer stoffer i flaskevann enn det man vil godta i vanlig husholdningsvann, sier Skriver som arbeider for den danske Miljøstyrelsen. Så man betaler opptil 1000 ganger mer for flaskevann selv om kvaliteten på vannet ikke er noe bedre. [3,4,5,12] F

12 Salgsutvikling 4 SALGSUTVIKLING 4.1 Internasjonal salgsutvikling Flaskevannsforbruk i verdenstopp landene, 1999 og 2004 Verdens flaskevannsforbruk i 2004 var 154 mill. kubikkliter. Til tross for trygghet av springvann øker bruken av flaskevann mer og mer hvert år, selv om springvann er bedre for helsa. USA er det landet i verden som forbruker mest flaskevann. 26 mill. kubikkliter flaskevann ble forbrukt i Det tilsvarer et glass på 2,3 dl hver dag på hvert menneske. Mexico er på andre plass, med 18 mill. kubikkliter. På tredje plass ligger Kina og Brasil, med 12 mill kubikkliter hver. Italia og Tyskland ligger på henholdsvis fjerde og femte plass med 10 mill. kubikkliter hver. Forbruk av flaskevann i verden, 1999 og Mill. kubikkliter USA Mexico Kina Brasil Italia Tyskland Frankrike Indonesia Spania India De andre landene Tabell 4.1 viser oversikt over solgte kubikkliter flaskevann i verden i 1999 og F

13 Salgsutvikling Flaskevannsforbruk per person, 1999 og 2004 Italienere drikker mest flaskevann per person, nesten 184 liter i 2004, mer enn to glass om dagen. Mexico og De Forente Arabiske Emirater drikker henholdsvis 169 og 164 liter per person. Belgia og Frankrike følger tett bak 145 liter årlig per person. Spania står på 137 liter årlig per person. Flaskevannforbruk per person, 1999 og 2004 Liter Italia De Forente Arabiske Emirater Frankrike Tyskland Sveits USA Tsjekkia Portugal Gjennomsnitt i verden Tabell 4.2 viser oversikt over flaskevannsforbruket per person i 1999 og 2004 [13,14] F

14 Salgsutvikling 4.2 Nasjonal salgsutvikling Tabellene nedenfor viser salgsutviklingen av kjøpevann i Norge fra 1997 til Tabell 4.3 viser totalt forbruk av solgt vann i Norge fra 1997 til Tabell 4.4 viser totalt forbruk av kjøpevann per person i Norge fra 1997 til [11] F

15 Salgsutvikling Produsenter av drikkevann på flaske Pure water uten kullsyre --- Pure water company Evian --- Frankrike/Coco cola Norge L eau --- Frankrike Olden hvit --- Hansa Borg bryggeri Frisk vann --- Trio bryggeri HtoO --- Aass bryggeri Aqua Terrana --- Sverige/Jordens vatten, Sverige Voss still --- Voss water Imsdal --- Ringnes Fyresdal --- Hakon-gruppen Bonaqua --- Coca cola Norge Taffel --- Grans bryggeri Aqua Panna --- San Pellegrino, Italia F

16 Salgsutvikling Bilde 4.1, Vannglass. Olden hvit Hansa Borg Bryggerier. Olden kommer fra Blåfjellskilden i Oldedalen i Nordfjord, fra det innerste av Jostedalsbreen. Duft: Ren duft med mineralsk preg i retning grotte. Smak: Ren og frisk med god bløthet, frisk og leskende ettersmak, som sitter lenge. Bruksområde: Allround. Vurdering: Veldig god tørsteslukker. Imsdal Ringnes. Vannet kommer fra dalen med samme navn ved foten av Rondane. Kilden er underjordisk og godt beskyttet mot vær og vind. Vannet holder konstant 5 grader mens det er i kilden som for øvrig ble kommersialisert i Duft: Ren frisk fjellduft. Smak: Bløt nesten litt flat smak som gir en noe emmen finish. Bruksområde: Fin til salt mat. Vurdering: To flasker prøvet. BonAqua Silver Coca Cola. BonAqua Silver er et nytt, friskt tilskudd til den stadige økende vannkategorien. Med sin kunnskap om norske forbrukeres krav til vann og god smak har BonAqua utviklet et produkt uten kullsyre, basert på norsk, naturlig mineralvann fra Telemark kilden. BonAqua Silver er et naturlig mineralvann både med og uten smak av sitrus eller bær. De ulike typene stillvann er: BonAqua Silver Natural, BonAqua Silver Lemon og BonAqua Silver Berries. BonAqua Silver Natural finnes både med skru kork og sports cap, mens de andre to smaksvariantene finnes med sports cap. [3] F

17 Salgsutvikling 4.3 Lokal salgsutvikling Salgsutvikling, Meny Mobi: Meny Mobi har hatt en tydelig utvikling de tre siste årene når det gjelder vann på flaske. Tabellen under viser en oversikt over salgsutviklingen av vann uten kullsyre og smak f.o.m. januar t.o.m. august fra 2003 til Meny har et stort sortiment når det gjelder flaskevann, men vi valgte å ta utgangspunkt i Imsdal (0.6 l, 0.5 l og 0.33 l), Olden (0.6 l og 0.5 l) og Bon Aqua (0.5 l). Salgsutvikling Meny Mobi ( ) 1800 Antall solgte flasker Imsdal 0,6l m/sportscap Imsdal 0,5l Imsdal 0,33l Olden 0,6l m/sportscap Olden 0,5l Bon Aqua Silver Natural 0,5l Årstall Tabell 4.5 viser salgsutviklingen av Olden, Imsdal og Bon Aqua i 0,33 til 0,6 liters flasker, hos Meny Mobi, fra januar 2003 til august F

18 Salgsutvikling Salgsutvikling flaskevann generelt hos Meny Mobi ( ) Antall solgte flasker Imsdal 0.6 l, Imsdal 0.5 l, Imsdal 0.33 l, Olden 0.6 l, Olden 0.5 l, Bon Aqua 0.5 l Årstall Tabell 4.6 viser salgsutvikling av flaskevannet generelt hos Meny Mobi fra 2003 til 2006 med antall flasker solgt pr år. Fra 2003 til 2006 har det vært en gradvis stor økning av antall solgte flaskevann. Kurven flater litt ut mellom år 2004 og 2005, men så øker den igjen frem til dags dato. F

19 Salgsutvikling Salgsutvikling, Kiwi Tollnes: Kiwi Tollnes har også hatt en veldig sterk salgsutvikling de siste tre årene. I motsetning til Meny har ikke Kiwi like stort utvalg når det gjelder de forskjellige størrelsene på de ulike flaskevannene. Kiwi fikk ikke inn Imsdal 0,33 l eller Olden 0,5 l før tidlig i år, så derfor tok vi ikke med disse i oversikten av salgsutviklingen. Salgsutvikling Kiwi Tollnes ( ) Antall slogte flasker Imsdal 0,6l m/sportscap Imsdal 0,5l Olden 0,6l m/sportscap Bon Aqua Silver Natural 0,5l Årstall Tabell 4.7 viser salgsutviklingen av Imsdal, Olden og Bon Aqua hos Kiwi Tollnes fra januar 2003 til august Antall solgte flasker pr. år. F

20 Salgsutvikling Salgsutvikling flaskevann generelt Kiwi Tollnes ( ) Antall solgte flasker Imsdal 0.6 l, Insdal 0.5 l, Olden 0.6 l, Bon Aqua 0.5 l Årstall Tabell 4.8 viser salgsutvikling av flaskevannet generelt hos Kiwi Tollnes fra 2003 til 2006 med antall flasker solgt pr år. Fra 2003 til 2006 har antall solgte flasker med vann økt fra 1540 til Dette er en veldig stor økning. I løpet av disse tre årene har kurven et toppunkt i år 2005, med 3135 solgte flasker, men frem til 2006 har salget går litt ned. Årsaker til nedgangen kan være at det blir stadig flere konkurrenter på markedet, slik som vann med smak og kullsyre. Tabellene viser generelt at salgsutviklingen av vann på flaske har økt en god del på kort tid, og det ser ikke ut til å forandre seg med det første. Flere og flere typer vann blir produsert, både med smak og kullsyre i tillegg, og dette har blitt en stor hit på markedet. [9,10] F

21 Porsgrunn vannverk 5 PORSGRUNN VANNVERK 5.1 Generelt om Porsgrunn Vannverk Bilde 5.1, Porsgrunn Vannverk. Valleråsen Vannbehandlingsanlegg forsyner hele Porsgrunn og Brevik med rent og friskt vann. Fra Mjøvann eller Farris føres det gjennom en 7 km lang fjelltunnel til anlegget. Her blir vannet silt gjennom filtre av sand og marmor som fjerner partikler og farge, og reduserer surheten. Dessuten fjernes eventuelle bakterier. Først da kalles det drikkevann og sendes til forbrukerne. "Det er så mye godt vann i Norge", er myten. Sannheten er at vannet i Porsgrunn ikke holdt den kvaliteten de nye vannforskriftene fra 1995 krever. Dessuten spiste surheten i vannet opp rørsystemet. Noe måtte gjøres, og svaret var å utbedre Valleråsen Vannbehandlingsanlegg for 42 millioner kroner. Det er ingen grunn til å kjøpe dyrt flaskevann i Porsgrunn. Valleråsen Vannbehandlingsanlegg siler vannet gjennom 12 store filtre, lagrer det i en gigantisk fjellhall og overvåker hver dråpe som går ut til Porsgrunn by. Det produseres hele 9 milliarder liter i året, rett til husstander og næringsliv. Og det er alltid 10 millioner liter på lager, så alle har rent vann tilgjengelig for drikking, matlaging, dusjing, tøyvask - eller produksjon, og alt man ellers bruker vann til. F

22 Porsgrunn vannverk Bilde 5.2, Tegning av Porsgrunn Vannverk, med vannforsyning. Både helseeksperter, leger og idrettsfolk er enige om en ting: Vann er sunt - og de fleste av oss drikker for lite av det. Mer enn noen gang er kaldt, friskt vann alternativet til dyrere og mindre sunt drikke. Vannet i Porsgrunn er godt, helsebringende og ikke minst rimelig. En gjennomsnittsfamilie betaler ca. kr ,- pr år i vannavgift i Porsgrunn. Det nye vannbehandlingsanlegget har medført at avgiften har økt med ca. kr. 300,- pr. husstand. Vannavgiften i Porsgrunn er fortsatt rimelig i forhold til mange andre kommuner. Pengene fra vannavgiften brukes slik: Drift Kr 390,- Renter/avdrag Kr 390,- Merverdiavgift til staten Kr 190,- Administrasjon Kr 40,- Sum Kr 1000,- Figur 5.1 viser fordeling av vannavgift i Porsgrunn Kommune. F

23 Porsgrunn vannverk 5.2 Kvalitetskrav Bilde 5.3, Rennende vann. Det er visse kvalitetskrav som Porsgrunn Vannverk er lovpålagt, de viktigste av disse er nevnt her: Parameter Ideelt ph 6,5 8,5 Restmetall Farge Turbiditet (FTU) Koliforme Bakterier Alkalitet Kalsiuminnhold Jern 0,1 mg/l < 5 mg /l Pt < 5 mg FTU 0 pr. 100 ml 0,6 1,0 mmol/l mg/l 0,10 mg/l Figur 5.2 viser de viktigste kvalitetskravene som Porsgrunn Vannverk er pålagt å følge. F

24 Porsgrunn vannverk 5.3 Analysesammenligning av vann fra skolens kantine og vann fra vannverket Analysedato: 17. oktober 2006 Parameter Kantinevann Vann fra vannverk ph 8,18 8,16 Farge 5 7,5 mg/l 5 7 mg/l Jerninnhold 0,144 mg/l 0,1 mg/l Hardhet (kalsiuminnhold) 27,17 mg/l 28,6 mg/l Figur 5.3 viser de forskjellige verdiene i vann tappet fra HiTs kantine sammenlignet med vann tappet fra Porsgrunn Vannverk. Bilde 5.4, Vannflasker. F

25 Porsgrunn vannverk Kommentar: Vi hadde med en kopp med vann fra skolens kantine da vi dro opp til vannverket, og fikk hjelp av de ansatte der oppe til å ta noen analyser. Siden vi bare hadde med en kopp var det begrenset hvor mange analyser vi kunne ta. Hvis vi f. eks skulle sjekket om det var noen form for bakterier i vannet fra skolens kantine så tar dette ca. 3 døgn å finne ut, så vi begrenset analysene til det vi kunne finne der og da. Som vi ser av ph så er den forholdsvis lik, det samme med fargen på vannet. Kravet til ph er jo at den skal ligge mellom 6,5 og 8,5, så begge oppfyller dette kravet. Fargen bør være mindre enn 5 mg/l og ikke være større en 20 mg/l, så vi kan si at begge ligger innenfor dette kravet selv om det er litt større enn 5 som er det ideelle. Jerninnholdet er litt høyt for kantinevannet, vannet fra vannverket ligger i grenseland, men det får ikke så store konsekvenser ifølge de ansatte på Valleråsen Vannverk. Kalsiuminnholdet ligger litt over kravet, men er fortsatt bløtt vann. Bløtt vann < 28 mg/l < Middels Bløtt vann < 57 mg/l < Hardt vann I hardt vann er det høyt kalkinnhold som gjør at vannet får en høy konduktivitet, dette vil si at vannet er forurenset. Som vi ser av analysene vi tok så er både vannet fra kantina og vannverket bløtt vann, noe som forteller oss at det er et lavt kalkinnhold og vi kan dermed anta at det er liten eller ingen forurensing. Det er ikke spesiell forskjell på vannet i kantina og vannet fra vannverket, det skyldes at HiT er et av de første stedene vannet fra vannverket kommer til. [5,6,12] F

26 Smaksblindtest og spørreundersøkelse 6 SMAKSBLINDTEST OG SPØRREUNDERSØKELSE 6.1 Utførelse av smaksblindtest Drikkevann på flaske har de siste årene blitt stadig mer populært, og veldig mange foretrekker å kjøpe vann istedenfor å fylle vann fra springen. Betyr dette at man kan klare å smake forskjell på flaskevann og springvann i en smaksblindtest? Utstyr: Vann på flaske Vann fra springen Plastglass Sprittusj Penner Skjema til spørreundersøkelsen Bilde 6.1, Vannmugge og glass. Testen ble utført på følgende måte: Et testepanel av tilfeldige elever i kantinen ble først spurt om å svare på en kort spørreundersøkelse om flaske- eller springvann. Deretter fikk de tilbud om å smake på to glass med vann. Det ene glasset inneholdt flaskevann, og det andre springvann. Testpersonene fikk ikke greie på hvilken type vann som er i hvilket glass. Testepersonene svarte deretter på hvilket vann de trodde var flaskevann og hvilket som var springvann. F

27 Smaksblindtest og spørreundersøkelse 6.2 Analyse av testresultater Bilde 6.2, Mann med vannflaske. Vi utførte en spørreundersøkelse og smaksblindtest for å dokumentere hvorfor folk kjøper vann og hva de liker best. Vi spurte 31 studenter i skolens kantine, (HIT). Smaksblindtesten ble utført etter at testpersonene hadde svart på spørsmålene. De fikk utdelt to plastglass med vann, ett med springvann fra kantina og det andre med Olden flaskevann. De ble så bedt om å si hva de trodde var hva. Opprinnelig var undersøkelsen rettet mot personer med vannflasker, men fordi det viste seg at det ikke var nok testpersoner i denne kategorien valgte vi å gjennomføre undersøkelsen og smaksblindtesten både på personer med vann og annen form for drikke. Av den grunn ble spørsmål nr. 1 og 2 misforstått hos en del av testgruppen. De ble informert muntlig om å tolke spørsmålene som generelle. Det var også en vesentlig temperaturforskjell på springvannet og flaskevannet. Springvannet var kaldere enn flaskevannet, noe som kan ha påvirket resultatet i smaksblindtesten. Under halvparten av de spurte hadde kjøpt vannet eller kjøpt vann generelt. De fleste som drakk vann av flaske hadde fylt den med springvann. F

28 Smaksblindtest og spørreundersøkelse Det var stor enighet i hvorfor man velger å kjøpe vann. De fleste svarte fordi de trengte selve flasken til senere bruk, kun en liten del kjøper vann fordi de mener det smaker bedre. Noen få kjøper fordi de ikke gidder å fylle fra springen, mens kun en av de spurte kjøper vann fordi han/hun blir påvirket av andre som kjøper. For å finne ut hvilket vann testpersonene foretrekker å drikke, valgte vi de vanligste vannmerkene og springvann som svaralternativer. Majoriteten valgte her springvann. Av kjøpevannet kom Imsdal best ut. Dette er også gjeldende for resten av landet, der Imsdal er det merket som selger mest. Det er ikke fastslått om det er flaskevann eller springvann som er av best kvalitet, likevel ser det ut som flaskevannet kommer dårligst ut i diverse tester gjort i media. Derimot er det ikke alle som er oppmerksomme på dette, viser undersøkelsen. Resultatet er nokså likt for de tre svaralternativene flaskevann, springvann og lik kvalitet. Likevel tror flest personer at det er flaskevann som er av best kvalitet. Gruppen som tror de har lik kvalitet kommer hakk i hel, mens de som svarer springvann kun utgjør ca. halvparten av flaskevanngruppen. Godt over halvparten av de spurte mener de ikke kan smake forskjell på springvann og flaskevann i en smaksblindtest. Smaksblindtesten viser derimot at de fleste klarer å smake forskjell, og å peke ut hva som er hva. Bilde 6.3, Kjøp vann. F

29 Smaksblindtest og spørreundersøkelse 6.3 Konklusjon, spørreundersøkelse og smaksblindtest Omtrent halvparten av de spurte hadde kjøpt vann. Det vi ser på som mest interessant med denne testen er at de fleste velger å kjøpe vann pga. flaska og overraskende nok ikke fordi de synes flaskevannet smaker bedre. Dette gjenspeiler seg også i spørsmål 3 der de fleste foretrekker å drikke springvann. Derimot tror de flertallet at flaskevann er av bedre kvalitet enn springvann. Dette ser vi på som noe motstridende, og kan tyde på at folk ikke er så opptatt av kvalitet. Når det gjelder smaksblindtesten viser det seg at de som mente de kunne smake forskjell også i stor grad gjorde det. Mens de som ikke trodde de kunne smake forskjell, hadde ganske rett i sin mening. En lignende smakstest ble også gjort av Forbrukerrapporten i Skien i Hvor 28 personer deltok. Her fikk de servert ett glass med springvann og ett med Imsdal, og ble bedt om å peke ut det de likte best. Hele 64,3 % av de spurte valgte springvann. I vår smakstest svarte 64,5 % at de foretrakk springvann framfor flaskevann. [8] F

30 Konklusjon 7 KONKLUSJON Salget av flaskevann har for alvor har tatt av de siste årene og det ser ut til at denne trenden vil fortsette. Dette til tross for at vannkvaliteten på flaske og fra springen stort sett er den samme velger flere og flere å kjøpe vann selv om prisene på flaskevann er opptil 1000 ganger dyrere enn vann fra springen. Noe av grunnen er nok den store satsingen fra produsentene på salg av flaskevann i tillegg til at folk flest har blitt mer oppmerksom på en sunnere livsstil en tidligere, og har bedre økonomi. Vi vet også at kravene til springvann er strengere enn til flaskevann. Så selv om reklamene reklamerer for at flaskevannet er sunnere og inneholder flere mineraler i forhold til vann fra springen er det tvilsomt at dette er tilfelle. I tillegg fant vi ut gjennom testen vår at ikke alle klarte å smake forskjell på vannet fra springen og vann på flaske. Vi kan konkludere med at forskjellen på kvaliteten på flaske og springvann er veldig liten og det er vanskelig å si om det ene er bedre enn det andre. Bortsett fra at det ene nesten er gratis, mens det andre må man betale dyrt for. I tillegg er trenden klar, salget av flaskevann er allerede på et høyt nivå og fortsatt på vei oppover. F

31 Referanseliste REFERANSELISTE [1] Drikkevannsforeskriften: [2] Vannforsyningens abc: [3] Apêrtif.no: [4] FN sambandet [5] NTB [6] Ansatte ved Porsgrunn Vannverk [7] [8] [9] Meny Mobi [10] Kiwi Tollnes [11] [12] Folkehelseinstituttet: [13 ] [14 ] F

32 Vedlegg VEDLEGG Vedlegg 1: Oppgavetekst. Vedlegg 2: Analyseparametre. Vedlegg 3: Referat fra besøket på Valleråsen. Vedlegg 4: Spørreundersøkelse. Vedlegg 5: Resultat spørreundersøkelse og smaksblindtest. F

33 Vedlegg Vedlegg 1: Oppgavetekst. Flaske- eller springvann? Det selges mer drikkevann på flaske enn noen gang i Norge. Kvaliteten på drikkevann i vårt land er generelt slik at alt vann i offentlig nett kan drikkes rett fra krana. Oppgaven går ut på å redegjøre for dette fenomenet: salgsutviklingen, antall produsenter på markedet, kvalitetskriterier og lovverk for slike produkter, sammenligning av priser på markedet og det offentlige tilbudet osv. Gruppa bør f eks ved hjelp av intervjumetode undersøke hvorfor vi har fått en slik utvikling også i forhold til internasjonale trender. Tilslutt bør tilbudet av flaskevann i skolens kantine sammenlignes med vann fra vannverket i Porsgrunn kommune, både analyseverdier og reell smaksblindtest. HiT, ge F

34 Vedlegg Vedlegg 2: Analyseparametre. Beskrivelse av drikkevannskvalitet Her er en oversikt over noen av parametrene, med tilhørende grenseverdi, som måles for å sjekke vannkvaliteten. Her er en tabell for vann på offentlig nett og en tabell for vann på flaske. Har bare tatt med noen av de viktigste parametere. Offentlig nett Parameter Enhet Grenseverdi Merknader Farge mg Pt/l 20 Mål på innhold av humusstoffer (myrvann) og/eller jern. Lukt Terskelverdi 2 ved 12 C 3 ved 25 C Smak Terskelverdi 2 ved 12 C 3 ved 25 C Turbiditet FNU 1 Ut fra Vannverk Turbiditet FNU 4 Hos Abonnent ph 6,5 9,5 Vannets surhetsgrad E. coli Antall/100 ml 0 Skal ikke forekomme Intestinale enterokokker Antall/100 ml 0 Skal ikke forekomme Kimtall 22 C Antall/ml - Ved verdier over 100 må årsaken undersøkes Koliforme bakterier Antall/100 ml 0 Clostridium 100 ml 0 F

35 Vedlegg Perfringens Legionella 100ml 1 liter 0 Skal ikke forekomme Totalt Organisk Karbon (TOC) mg C /l 5 Mål på innhold av organisk stoff (eks. myrvann, silosaft) Jern mg Fe/l 0,20 Bør være < 0,1 hvis vannet skal UVdesinfiseres. Mangan mg Mn/l 0,05 Kan gi brunsvart farge og partikkelutfellinger på vannet samt svartflekking av hvitvask ved bruk av klorholdige vaskemidler. Kan og føre til slam i ledningsnettet. Kobber mg Cu/l 0,1 Ut fra vannverk Kobber mg Cu/l 1,0 Hos forbruker Bly µg Pb/l 10 Kadmium µg Cd/l 5 Løses ut fra ledningsnett og armatur ved henstand når vannet er surt. Giftig, akkumuleres i kroppen. Kan løses ut fra grunnen ved spesielt surt vann. Industriutslipp. Løses ut fra ledningsnett og armatur ved henstand når surt vann. Giftig, akkumuleres i kroppen. Sink mg Zn/l Indikerer korrosjon, og derved innhold av kadmium og bly. Natrium mg Na/l 200 Kalsium mg Ca/l Naturlig tilstede Magnesium mg Mg/l Naturlig tilstede Ammonium mg N/l 0,5 Viser påvirkning fra fyllplassig, kloakk, beiting eller gjødsling Aluminium mg Al/l 0,2 Nitrat mg N /l 10 F

36 Vedlegg UV-Absorbans UV-Transmisjon Viser vannets evne til å desinfiseres ved UV behandling. Klorid mg Cl/l 200 Radon bq Rn/l 500 Bare aktuelt for borebrønn. Fluorid mg F/l Bare aktuelt for borebrønn. Oksygen % metning Helt oksygenfritt vann som ofte kan forekomme i borebrønner, vil resultere i en råtten lukt på vannet F

37 Vedlegg Vann på flaske Parameter Enhet Grenseverdi Merknader Farge mg Pt/l 20 Mål på innhold av humus -stoffer (myrvann) og/eller jern. Lukt Terskelverdi 2 ved 12 C 3 ved 25 C Smak Terskelverdi 2 ved 12 C 3 ved 25 C ph 6,5 9,5 Vannets surhetsgrad E. coli Antall/250 ml 0 Intestinale enterokokker Antall/250 ml 0 Vannet må kokes /desinfiseres ved funn. Kimtall 22 C Antall/ml 100 Bakterier og sopper i vannet Kimtall 36 C Antall/ml 20 Bakterier og sopper i vannet Koliforme bakterier Pseudomonas aeruginosa Antall/250 ml 0 Forurensning av tarm innhold, skal ikke forekomme. Antall/250 ml 0 En bakterie som ikke skal forekomme. Alkalitet mmol/l 0,6 1,0 Kalsiuminnhold mg Ca/l Jern mg Fe/l 0,10 Restmetall mg/l 0,10 F

38 Vedlegg Vedlegg 3: Referat fra besøket på Valleråsen. Referat fra besøket på Valleråsen den Fra kl Gruppe nr. F Den var Nils Bråten, Espen Johannesen og Thomas Myrstrand som de eneste tilstede på besøk på vannverket Valleråsen for å få litt informasjon og analyseverdier til prosjektoppgaven. Vi ble møtt av Jakob Kløverød og fikk ett foredrag om hvordan vannverket fungerte, litt historie, kvalitetskriterier og lovverk. Vi fikk også vite litt om det offentlige tilbudet her i porsgrunn samt en omvisning på anlegget hvor vi gikk gjennom veien der vannet kom inn, renseprosessen og til det rene vannet kom ut til brukerne. Vi hadde også tatt med vann fra kantina som vi var med og fikk analysert for jerninnhold, farge, ph og hardhet. Resultatet ble ikke overraskende veldig likt analyseverdiene fra vannet på anlegget. (Se analysesammenligning) Besøket førte til at vi fikk litt informasjon og analyseverdier som vi kan bruke i oppgaven. Hit Referent: Thomas Myrstrand F

39 Vedlegg Vedlegg 4: SPØRREUNDERSØKELSE Flaske- eller springvann? HAR DU KJØPT VANNET? Ja Nei HVORFOR VELGER DU Å KJØPE VANN? Gidder ikke å fylle fra springen: Fordi jeg trenger flasken til senere bruk: Smaker bedre: Blir påvirket av andre som kjøper: F

40 Vedlegg HVILKET VANN FORETREKKER DU Å DRIKKE? Iskaldt springvann: Olden: Bon Aqua: Imsdal: HVILKET VANN TROR DU ER AV BEST KVALITET? Flaskevann: Springvann: Lik kvalitet: TROR DU AT DU KJENNER FORSKJELL PÅ SPRINGVANN OG FLASKEVANN I EN EVENTUELL SMAKSBLINDTEST? Ja: Nei: F

41 Vedlegg Vedlegg 5: Resultat spørreundersøkelse og smaksblindtest. Har du kjøpt vannet? Serie Ja Nei Hvorfor velger du å kjøpe vann? Serie Gidder ikke fylle fra springen Fordi jeg trenger flasken til senere bruk Smaker bedre Blir påvirket av andre som kjøper F

42 Vedlegg Hvilket vann foretrekker du å drikke? Serie Iskaldt springvann Olden Bon Aqua Imsdal Hvilket vann tror du er av best kvalitet? Serie Flaskevann Springvann Lik kvalitet F

43 Vedlegg Tror du at du kjenner forskjell på flaskevann og springvann i en eventuell smaksblindtest? Serie1 5 0 Ja Nei Resultat smaksblindtest, av ja-gruppe" Serie Riktig galt F

44 Vedlegg Resultat smaksblindtest, av nei-gruppe". 12, , ,5 Serie1 10 9,5 9 Riktig Galt Samlet resultat av smaksblindtest Serie Riktig Galt F

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Drikkevannsforskriften 12 : Krav til kvalitet. Drikkevann skal når det leveres mottakeren være hygienisk betryggende, klart og uten framtredende

Detaljer

Forklaring på vannprøvene

Forklaring på vannprøvene Forklaring på vannprøvene 20.02.18 Ble det av elever ved Helleland barneskule tatt ut 6 vannprøver av drikkevann hjemme hos seg selv. Industriell Vannbehandling (IVB) har sendt disse til analyse der man

Detaljer

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann Analyser av kvalitet på råvann og renset vann VA-dagene Haugesund, 10. September 2014 Helene Lillethun Botnevik Eurofins Environment Testing Norway AS 08 September 2014 www.eurofins.no Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

Analyser av drikkevann. Johan Ahlin Laboratorieleder, PreBIO avd. Namdal

Analyser av drikkevann. Johan Ahlin Laboratorieleder, PreBIO avd. Namdal Analyser av drikkevann Johan Ahlin Laboratorieleder, PreBIO avd. Namdal Analyser av drikkevann Utgangspukt Krav gitt i Drikkevannsforskriften Driftsstøtte til vannverk Bruksmessige problemer Måleusikkerhet

Detaljer

VA- konferanse, HEVA, april 2007 Liv Anne Sollie, Mattilsynet DK Midt-Helgeland

VA- konferanse, HEVA, april 2007 Liv Anne Sollie, Mattilsynet DK Midt-Helgeland VA- konferanse, HEVA, 25-26. april 2007 Liv Anne Sollie, Mattilsynet DK Midt-Helgeland -Krav til vannprøveparametere -Hva skal vannverkene gjøre hvis prøveresultatene ligger utenfor grenseverdiene ihht

Detaljer

Nysgjerrigper-konkurransen Hvorfor smaker vann forskjellig?

Nysgjerrigper-konkurransen Hvorfor smaker vann forskjellig? Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2018 Hvorfor smaker vann forskjellig? Forskere: 7.klasse ved Helleland skole (Eigersund, Rogaland) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd

Detaljer

Oppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato:

Oppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato: Oppdragsgiver: Oppdrag: 535-3 Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato: 12.1.217 Skrevet av: Fredrik B. Ording Kvalitetskontroll: Marit Heier Amundsen RÅVANNSKVALITET OSAVATN INNHOLD

Detaljer

Referanse/prosjekt: Org.nr/fødselsnr (11 siffer): Faktura adr:

Referanse/prosjekt: Org.nr/fødselsnr (11 siffer): Faktura adr: FØLGESKJEMA Vann- og avløpsprøver Prøvene leveres på laboratoriet fra mandag-torsdag, kl. 07:00-14:00 Ved analyse av kimtall/ Intestinale Enterokokker, innlevering senest onsdag, eller etter avtale. For

Detaljer

i^kapjõqb kñp OMMV 1

i^kapjõqb kñp OMMV 1 i^kapjõqb kñp OMMV 1 fååë~íëñ~âíçêéåé qfa============================================================= qbjmbo^qro jbh^kfph======================================================== hbjf 2 Vann og Vannkvaliteter

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet vannbehandlingsanlegg Desember 2012 E.Coli A 0 31 31 Intestinale enterokokker A 0 30 30 Koliforme bakterier B 0 31 31 Parameter Tiltaks type Grenseverdi Resultat Farge (mg Pt/l) B 20 30 3,8 Turbiditet

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet vannbehandlingsanlegg November 2012 E.Coli A 0 8 8 Intestinale enterokokker A 0 8 8 Koliforme bakterier B 0 8 8 Parameter Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 8 16,3 Turbiditet (FNU) B 4 8 0,14

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet vannbehandlingsanlegg August 2012 E.Coli A 0 41 41 Intestinale enterokokker A 0 41 41 Koliforme bakterier B 0 41 41 Parameter Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 41 1,3 Turbiditet (FNU) B 4 41

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet vannbehandlingsanlegg Juni 2012 Parameter Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 20 1,0 Turbiditet (FNU) B 4 20 0,05 Surhetsgrad (ph) C 6,5-9,5 20 8,1 vannbehandlingsanlegg Mai 2012 E.Coli A 0 25

Detaljer

Veiviser for vannprøver. For små vannverk. (Mindre enn 500 personer)

Veiviser for vannprøver. For små vannverk. (Mindre enn 500 personer) Veiviser for vannprøver. For små vannverk (Mindre enn 500 personer) Innledning Tilsyn gjennomført i 2007 og 2008 viste at det var behov for en enkel veileder rundt det med vannprøvetaking, prøvefrekvens,

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet vannbehandlingsanlegg Juli 2011 E.Coli A 0 38 38 Intestinale enterokokker A 0 38 37 Koliforme bakterier B 0 38 38 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 38 2,2 Turbiditet (FNU) B 4 38 0,24 Surhetsgrad

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet vannbehandlingsanlegg Juli 2011 E.Coli A 0 9 9 Intestinale enterokokker A 0 9 9 Koliforme bakterier B 0 9 9 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 9 3,1 Turbiditet (FNU) B 4 9 0,27 Surhetsgrad (ph)

Detaljer

OVERVÅKNING AV DRIKKEVANN

OVERVÅKNING AV DRIKKEVANN NOTAT TIL FYLKESMANNEN I NORDLAND OVERVÅKNING AV DRIKKEVANN Viser til forskrift om rammer for vannforvaltning 17, siste avsnitt: For områder avsatt til uttak av drikkevann og vernede naturtyper og arter

Detaljer

Driftsassistansen, Ålesund 11.12.02, Innlegg: Uttak av vannprøver

Driftsassistansen, Ålesund 11.12.02, Innlegg: Uttak av vannprøver Driftsassistansen, Ålesund 11.12.02, Innlegg: Uttak av vannprøver Drikkevannsforskriftens krav til prøvetakingsfrekvens og parametere Prosedyre for uttak av prøver 13.01.2003 NMT i Ålesund, Asbjørn Vågsholm

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet vannbehandlingsanlegg September 2012 E.Coli A 0 12 12 Intestinale enterokokker A 0 12 12 Koliforme bakterier B 0 12 12 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 12 4,7 Turbiditet (FNU) B 4 12 0,05

Detaljer

Dagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran

Dagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran Dagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran Drikkevann, - vårt viktigste næringsmiddel. Hva slags råvarer har vi egentlig? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Råvarene er naturens avløpsvann

Detaljer

Prosessbeskrivelse. Ozonering tilsetting av O 3 for å:

Prosessbeskrivelse. Ozonering tilsetting av O 3 for å: 1 2 Prosessbeskrivelse Ozonering tilsetting av O 3 for å: felle ut løst jern og mangan (Mn 2+ + 2O - MnO 2 ) spalte humus, redusere vannets farge og øke UV-transmisjon drepe bakterier, virus og de fleste

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet Gullfjellet vannverk Desember 2009 E.Coli A 0 13 13 Intestinale enterokokker A 0 13 13 Koliforme bakterier B 0 13 13 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 9 11,7 Turbiditet (FNU) B 4 9 0,27 Surhetsgrad

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet Svartediket vannverk Desember 2009 E.Coli A 0 49 49 Intestinale enterokokker A 0 49 49 Koliforme bakterier B 0 49 49 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 31 2,3 Turbiditet (FNU) B 4 31 0,19 Surhetsgrad

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet Svartediket vannverk September 2009 E.Coli A 0 48 48 Intestinale enterokokker A 0 48 48 Koliforme bakterier B 0 48 48 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 31 2,4 Turbiditet (FNU) B 4 31 0,14 Surhetsgrad

Detaljer

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013 Norsk vannforsyningsstruktur er preget av mange små og få store vannverk. De fleste vannverk forsyner færre enn 500 personer hver, mens mer enn 80 % av befolkningen er knyttet til vannverk som hver forsyner

Detaljer

Vannkvalitet på offshoreinnretninger. Ved: Eyvind Andersen

Vannkvalitet på offshoreinnretninger. Ved: Eyvind Andersen Vannkvalitet på offshoreinnretninger Ved: Eyvind Andersen Folkehelseinstituttets rolle Myndigheter på drikkevannsområdet: Fylkesmannen i Rogaland/Mattilsynet Sjøfartsdirektoratet Folkehelseinstituttet

Detaljer

Forskrift om vannforsyning og drikkevann,

Forskrift om vannforsyning og drikkevann, BODØ Forskrift om vannforsyning og drikkevann, 01.01.2017 13.09.2017 Agenda Kort presentasjon av Labora Gjennomgang av forskrift og veileder, 6, 19, 20 og 21, samt vedlegg 1 og 2 Forslag til prøvetakingsplan

Detaljer

PAM Norge. Driftoppratørsamling Lindås 19.-20. November Thomas Birkebekk

PAM Norge. Driftoppratørsamling Lindås 19.-20. November Thomas Birkebekk PAM Norge Driftoppratørsamling Lindås 19.-20. November Thomas Birkebekk Saint-Gobain idag Tilstede i mer enn 60 land Omsetning 42, 8 Mld. ~ 350 Mrd NOK Driftsmargin 8,3% 190,000 ansatte http://www.saint-gobain.com/en/group/our-history

Detaljer

VANNKVALITET FOR IVAR VANN 2013 Snittverdier 2013

VANNKVALITET FOR IVAR VANN 2013 Snittverdier 2013 VANNKVALITET FOR IVAR VANN 2013 Snittverdier 2013 1. IVAR sanlegg Langevatn Tabell 1.1 Sensoriske parametere iht. drikkevannsforskrift Langevannverket 1 Farge mg/l Pt 20 3-17 1) 2 Lukt Terskelverdi 3 ved

Detaljer

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. V A N N R E N S I N G Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. Hva skulle vi gjort uten tilgang på rent drikkevann? Heldigvis tar naturen hånd om en stor del av vannrensingen og gir oss tilgang på

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet Kismul vannverk Mai 2010 E.Coli A 0 21 21 Intestinale enterokokker A 0 17 17 Koliforme bakterier B 0 21 21 Parameter Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 13 3,9 Turbiditet (FNU) B 4 12 0,13 Surhetsgrad

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet Sædalen vannverk September 2009 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 12 6,0 Turbiditet (FNU) B 4 12 0,13 Surhetsgrad (ph) C 6,5-9,5 12 7,8 på telefon eller e-post vakundeservice@bergen.kommune.no.

Detaljer

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet Risnes vannverk September 2009 Tiltaks type Grenseverdi Farge (mg Pt/l) B 20 8 21,7 Turbiditet (FNU) B 4 8 0,20 Surhetsgrad (ph) C 6,5-9,5 8 6,8 på telefon eller e-post vakundeservice@bergen.kommune.no.

Detaljer

1. IVAR vannbehandlingsanlegg Langevatn, Snittverdier fra 2015

1. IVAR vannbehandlingsanlegg Langevatn, Snittverdier fra 2015 Produktdatablad IVAR sanlegg 2015 1. IVAR sanlegg Langevatn, Snittverdier fra 2015 Tabell 1.1 Sensoriske parametere 1 Farge mg/l Pt 20

Detaljer

1. IVAR vannbehandlingsanlegg Langevatn, Snittverdier fra 2017

1. IVAR vannbehandlingsanlegg Langevatn, Snittverdier fra 2017 ID: 65129 1. IVAR sanlegg Langevatn, Snittverdier fra 2017 Tabell 1.1 Sensoriske parametere, grenseverdier 1 Farge Pt Mattilsynet er 20 2 Lukt 3 Smak 4 Turbiditet NTU Mattilsynet er 1 8 1 0,06 Tabell 1.2

Detaljer

Vann på flaske er det plass til en ny aktør i markedet?

Vann på flaske er det plass til en ny aktør i markedet? Case til Markedsføringsledelse 8. utgave (Universitetsforlaget, 2011) Vann på flaske er det plass til en ny aktør i markedet? 1 Vann på flaske Denne casen dreier seg om det norske markedet for omsetning

Detaljer

VANNKVALITET FOR IVAR VANN 2014 Snittverdier 2014

VANNKVALITET FOR IVAR VANN 2014 Snittverdier 2014 VANNKVALITET FOR IVAR VANN 2014 Snittverdier 2014 1. IVAR sanlegg Langevatn Tabell 1.1 Sensoriske parametere 22.10.2015 10:20:10 1/5 1 Farge mg/l Pt 20 3-11 1) 2 Lukt Terskelverdi 3 ved /25ºC 2 4 Turbiditet

Detaljer

ANALYSERAPPORT

ANALYSERAPPORT Aust-Telemark vassområde Tinn kommune- 160006 Att: Liv Rigmor Flå Postboks 14 3661 RJUKAN ANALYSERAPPORT Prosjekt: Analyseoppdrag Uttaksdato: 20.10.15 Tatt ut av: Liv Rigmor Flå Mottatt: 20.10.15 Analyseperiode:

Detaljer

AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet.

AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet. AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet. SKJENKEKONTROLL. ANALYSEBEVIS RÅVANN. ANALYSEBEVIS BEHANDLET DRIKKEVANN. KIMTALL. KIMTALL

Detaljer

Selv i relativt jomfruelige områder kan bekkevann være forurenset av smittestoffer fra små og store pattedyr (Foto: Bjørn Løfsgaard)

Selv i relativt jomfruelige områder kan bekkevann være forurenset av smittestoffer fra små og store pattedyr (Foto: Bjørn Løfsgaard) Generelt om vannkilder og vannkvalitet Man bør prøve å finne en kilde med god naturlig vannkvalitet som er lite utsatt for forurensninger. En grunnvannskilde med god vannkvalitet, spesielt i løsmasser,

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Drikkevann om bord i skip

Drikkevann om bord i skip Drikkevann om bord i skip Dette er en veiledning knyttet til hvordan drikkevannsforskriftens krav kan ivaretas på skip over 50 tonn og som er under norsk flagg. Regelverk Det primære regelverket som ligger

Detaljer

Sweco Grøner, regionkontor Narvik:

Sweco Grøner, regionkontor Narvik: Hvem er vi? Sweco Grøner, regionkontor Narvik: Ansatte: 29 ansatte pr. oktober 2007 2 siv.ark., 9 siv.ing., 1 samfunnsplanlegger, 16 ingeniører, 1 økonom Avdelinger: Byggeteknikk: Bygg og kontruksjoner

Detaljer

Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen kommune, mars 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1317

Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen kommune, mars 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1317 Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen kommune, mars 2010 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1317 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen

Detaljer

Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi

Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi Oppsummering og anbefalinger Flere parametre overskrider drikkevannsforskriftens grenseverdier og vannet anbefales således ikke som drikkevann uten

Detaljer

Prøvetaking av drikkevann. Analyser i drikkevannsforskriften.

Prøvetaking av drikkevann. Analyser i drikkevannsforskriften. HEVA 15. og 16. okt. 2014 Prøvetaking av drikkevann. Analyser i drikkevannsforskriften. Svein-Harald Hammer Labora AS kjemiingeniør / teknisk ansvarlig avløp Dagens tema Labora Analyselaboratorium og fiskehelse

Detaljer

Fagseminar for landets driftsassistanser Tirsdag 17. og Onsdag 18.januar En skoletime hvordan skape interesse for vannfaget?

Fagseminar for landets driftsassistanser Tirsdag 17. og Onsdag 18.januar En skoletime hvordan skape interesse for vannfaget? Fagseminar for landets driftsassistanser Tirsdag 17. og Onsdag 18.januar 2017 - En skoletime hvordan skape interesse for vannfaget? Roy Bjelke Vestfold vann IKS 1 VANN - VÅRT VIKTIGSTE NÆRINGSMIDDEL NN

Detaljer

Utforming og drift av drikkevannsanlegg i petroleumssektoren - Tilsynserfaringer

Utforming og drift av drikkevannsanlegg i petroleumssektoren - Tilsynserfaringer Utforming og drift av drikkevannsanlegg i petroleumssektoren - Tilsynserfaringer Ved: Eyvind Andersen 16. april 2015 Myndigheter og regelverk offshore Myndigheter: Fylkesmannen i Rogaland/Mattilsynet

Detaljer

Godt, nok og sikkert drikkevann Vann, miljø og helse Medisin fra springen Bedre enn brus og flaskevann godt, nok og sikkert drikkevann

Godt, nok og sikkert drikkevann Vann, miljø og helse Medisin fra springen Bedre enn brus og flaskevann godt, nok og sikkert drikkevann Vann så klart! Godt, nok og sikkert drikkevann Vann, miljø og helse Å drikke vann rett fra krana, er et gode vi i Norge tar for gitt. I andre deler av verden er dette helt utenkelig. Rent vann er rett

Detaljer

Fra regnvann til rentvann, - og prøvetaking på veien

Fra regnvann til rentvann, - og prøvetaking på veien Fra regnvann til rentvann, - og prøvetaking på veien 1. Råvannet 2. Prøvetaking, krav og parametre 3. Forurensningsrisiko ved prøvetaking Annie E. Bjørklund, Bergen Vann KF Drikkevann, - vårt viktigste

Detaljer

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Trondheim kommune Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Hilde.Bellingmo@trondheim.kommune.no Trondheim kommune Hva er en hygienisk barriere? "Naturlig eller tillaget fysisk

Detaljer

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Oppsummering av grunnvannets fysikalsk-kjemiske kvalitet ved Sørlandet vannverk, Værøy.

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Oppsummering av grunnvannets fysikalsk-kjemiske kvalitet ved Sørlandet vannverk, Værøy. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.063 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Oppsummering av grunnvannets fysikalsk-kjemiske

Detaljer

Om vannkvalitet og Drikkevannsforskriften

Om vannkvalitet og Drikkevannsforskriften Om vannkvalitet og Drikkevannsforskriften Mikrobiologisk vannkvalitet Mange typer bakterier og parasitter kan overføres til oss via drikkevann. Dette skyldes at de aller fleste sykdoms-fremkallende organismer

Detaljer

Oslo for analyse, hvor de ble analysert etter akkrediterte metoder. Vannkjemiske resultater er presentert i tabell 1.

Oslo for analyse, hvor de ble analysert etter akkrediterte metoder. Vannkjemiske resultater er presentert i tabell 1. Hovedkontor Gaustadalléen 21 0349 Oslo Telefon: 22 18 51 00 Telefax: 22 18 52 00 Bankgiro: 5010 05 91828 SWIFT: DNBANOKK Foretaksnr.: 855869942 www.niva.no niva@niva.no Strømsnes Akvakultur AS 5307 Ask

Detaljer

Rutineanalyse for levert vann Storoddan vannverk - Vannforsyningssystem

Rutineanalyse for levert vann Storoddan vannverk - Vannforsyningssystem Mattilsynet - skjematjenestene Side 2 av 4 Rutineanalyse for levert vann Storoddan vannverk - Vannforsyningssystem Type analyse Krav antall Utført antall Antall avvik Gjennomsnitt Median Maks Min Farge

Detaljer

Tilbodsskjema Vedlegg 2

Tilbodsskjema Vedlegg 2 Tilbodsskjema Vedlegg 2 03.07.2014 Laboratorietjenester i følgje kravspesifikasjonen: Ordinære prøver Ref. punkt 2.5 i kravspesifikasjon. Pris pr. prøve eks. mva.(kr.) Antall prøver pr. år Total eks. mva.

Detaljer

Tilbodsskjema Vedlegg 2

Tilbodsskjema Vedlegg 2 Tilbodsskjema Vedlegg 2 29.09.2009 Laboratorietjenester i følgje kravspesifikasjonen: Prøver Ref. punkt 2.5 i kravspesifikasjon. Samla pris eks. mva.(kr.) prøve flasker pr. år Total eks. mva. (kr.) Nettkontroll

Detaljer

GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet

GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet GVD-kommunene Vannkvalitet og sikkerhet Oversikt over vannverkene Beliggenhet De 9 kommunene som samarbeider i GVD-nettverket (Drammensregionen fra Hurum/Svelvik opp til Modum) har en god og sikker vannforsyning.

Detaljer

Drikkevann. Vannrapport 124. Rapport til Mattilsynet 2016

Drikkevann. Vannrapport 124. Rapport til Mattilsynet 2016 2016 Vannrapport 124 Drikkevann Rapport til Mattilsynet 2016 Oversikt over sykdomsutbrudd som kan skyldes drikkevann (2014 og 2010-2014) Oversikt over noen sentrale vannkvalitetsparametere (2014) Carl

Detaljer

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. V A N N R E N S I N G Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. Hva skulle vi gjort uten tilgang på rent drikkbart vann? Heldigvis tar naturen hand om en stordel av vannrensingen og gir oss tilgang

Detaljer

Her ser du en oppsummering av hva du har fylt inn i skjemaet - det er ikke innsendt ennå.

Her ser du en oppsummering av hva du har fylt inn i skjemaet - det er ikke innsendt ennå. Mattilsynet - skjematjenestene Side 1 av 4, FEB.2014 Mattilsynet Utskrift fra Mattitsvnets skiematienester Utfylt av: METTE MOE (for KOMMUNALE VANNVERK) Adresse: KOMMUNALE VANNVERK, 7200 KYRKSÆTERØRA Årlig

Detaljer

KORTREIST VANN LANGSIKTIGE TANKER

KORTREIST VANN LANGSIKTIGE TANKER KORTREIST VANN LANGSIKTIGE TANKER DET FINNES TO TYPER VANN PURE er ikke bare vann, det er en tanke Det langreiste, som er fraktet på kryss og tvers i verden. Som har økt CO² utslippet og mistet den friske

Detaljer

Kastellet. Kas 6. Barre. Petter. Amalie Foss

Kastellet. Kas 6. Barre. Petter. Amalie Foss Ljanselva Rapport Kastellet Kas 6 Marthe Amundsen Jacob Hylin Petter Barre Dahl Amalie Foss Viktor Hellerud Jon Arne Høgset Oppgavefordeling Jacob Hylin: Utføring og oppgaver ved forsøkene, rapportering

Detaljer

Årlig innrapportering for vannforsyningssystem

Årlig innrapportering for vannforsyningssystem Mattilsynet - skjematjenestene Side 1 av 4 [M1 FF8.2014 Utskrift fra Mattilsvnets skjematjenester Utfylt av: METTE MOE (for KOMMUNALE VANNVERK) Adresse: KOMMUNALE VANNVERK, 7200 KYRKSÆTERØRA Årlig innrapportering

Detaljer

Forbehandling av drikkevann. Anniken Alsos

Forbehandling av drikkevann. Anniken Alsos Forbehandling av drikkevann Anniken Alsos Sedimentasjon eller filtrering? Hvorfor er det et økende behov med forbehandling? Hva er hensikten med forbehandlingen? Hvilke teknologier kan brukes? Sedimentasjon

Detaljer

Ny drikkevannsforskrift

Ny drikkevannsforskrift Ny drikkevannsforskrift 1.1.2017 VA-konferansen 2018, Ålesund 24. mai 2018 Torild Nesjan Stubø, Mattilsynet region Midt, tonst@mattilsynet.no Tema Endrede krav til vannanalyser og prøvetakingsplaner i

Detaljer

Bruk av vannglass som korrosjonsinhibitor

Bruk av vannglass som korrosjonsinhibitor Fagtreff Norsk Vannforening: Korrosjonskontroll av drikkevann. Hvilke metoder fungerer i forhold til ulike materialer? Oslo, 27. oktober 2010 Bruk av vannglass som korrosjonsinhibitor av Stein W. Østerhus

Detaljer

Informasjon om private drikkevannsbrønner. Råd og veiledning til beboere med egen drikkevannskilde

Informasjon om private drikkevannsbrønner. Råd og veiledning til beboere med egen drikkevannskilde Informasjon om private drikkevannsbrønner Råd og veiledning til beboere med egen drikkevannskilde Det finnes over 1200 private borebrønner på Nesodden I tillegg finnes fortsatt en del gravde brønner i

Detaljer

_S1 Mattilsynet Utskrift fra Matfilsynets skjematjenester

_S1 Mattilsynet Utskrift fra Matfilsynets skjematjenester Mattilsynet - skjematjenestene Side 1 av 4 [ TV410 7 11FER.2014{ _S1 Mattilsynet Utskrift fra Matfilsynets skjematjenester Utfylt av: METTE MOE (for KOMMUNALE VANNVERK) Adresse: KOMMUNALE VANNVERK, 7200

Detaljer

PRØVETAKINGSPLAN ETTER NY DRIKKEVANNSFORSKRIFT

PRØVETAKINGSPLAN ETTER NY DRIKKEVANNSFORSKRIFT PRØVETAKINGSPLAN ETTER NY DRIKKEVANNSFORSKRIFT 1 Vannverkene Seierstad VBA Kjemisfelling over 2 media filter 75000 m3/døgn Eidsfoss VBA Marmor filter + UV 95000 m3/døgn 2 Kildene Eikeren Eikeren har et

Detaljer

AKTUELLE LØSNINGER FOR PROVISORISK DESINFISERING PÅ LEDNINGSNETT. Krav til vannverkseier Oppbevaring og behandling av klor Metoder og løsninger

AKTUELLE LØSNINGER FOR PROVISORISK DESINFISERING PÅ LEDNINGSNETT. Krav til vannverkseier Oppbevaring og behandling av klor Metoder og løsninger AKTUELLE LØSNINGER FOR PROVISORISK DESINFISERING PÅ LEDNINGSNETT Krav til vannverkseier Oppbevaring og behandling av klor Metoder og løsninger Krav til vannverkseier Drikkevann skal, når det leveres til

Detaljer

Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg

Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra 2015 Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg may@kinei.no 905 90 720 1 Standarden på vannforsyningen God Mangelfull Dårlig Leveringsstabilitet

Detaljer

FAGDAG DIH PRØVETAKING OG PARAMETER DRIKKEVANN VED MILDRID SOLEM

FAGDAG DIH PRØVETAKING OG PARAMETER DRIKKEVANN VED MILDRID SOLEM FAGDAG DIH 07.06.18 PRØVETAKING OG PARAMETER DRIKKEVANN VED MILDRID SOLEM PRØVETAKINGINGSPLAN Hva ønsker vi å få svar på med prøvene! Ut fra dette velger vi : Type prøvetakingsplan: Rutineprøvetakingsplan

Detaljer

Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann

Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014 Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse WHOs protokoll for vann og helse - Nasjonale myndigheter plikter

Detaljer

Utkast til forskrift om vannforsyning og drikkevann (drikkevannsforskriften)

Utkast til forskrift om vannforsyning og drikkevann (drikkevannsforskriften) Utkast til forskrift om vannforsyning og drikkevann (drikkevannsforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet [dato] med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet

Detaljer

Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011

Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011 Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011 Innhold Filter som hygienisk barriere Drikkevannsforskriftens krav til driftsparametere for filter som

Detaljer

Tlf oo Fax

Tlf oo Fax Rissa kommune unalteknikk Eveien 13.7100 RISSA Tlf.73 527oo Fax.73852199 l 'fsllff.t f.: Lr'I \A.IlAI lkll: Prøvetakingsplan Side (5) Date!" Ref. L TTS i 'i " ' 10.12 KCH :?MUNE IAF Arkivreff l t v. MA;.

Detaljer

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier Hvordan lage fantastisk drikkevann AquaZone uten å bruke kjemikalier RÅVANNET INNEHOLDER STADIG MER... Utvasking av skogbunnen og avrenning fra områder med økt bearbeiding av jorda har gitt økende farvetall

Detaljer

RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG

RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG Arbeid utført av tolv elever fra klasse 10C og 10D. Fangdammen i Østbybekken Side 1 Innledning....3 Hvorfor er det blitt bygd en dam

Detaljer

Farrisovervåkingen 2017

Farrisovervåkingen 2017 Farrisovervåkingen 217 Rent vann vår fremtid Forord Årlig overvåking av Farris utføres av Larvik kommune og Vestfold Vann IKS. Prøvetaking utføres av medarbeider fra Larvik kommune og Vestfold Vann, mens

Detaljer

DRIKK VANN PÅ VÅR MÅTE

DRIKK VANN PÅ VÅR MÅTE DRIKK VANN PÅ VÅR MÅTE Den totale vannmengden på jordkloden anslås til å være ca. 1 384 120 000 km 3 Vannet vårt viktigste næringsmiddel! Verdens vanndag ble vedtatt av FNs generalforsamling i 1992 som

Detaljer

NYE MATERIALER I VANNLEDNINGSNETTET HVORDAN KAN MAN SIKRE DRIKKEVANNSKVALITETEN?

NYE MATERIALER I VANNLEDNINGSNETTET HVORDAN KAN MAN SIKRE DRIKKEVANNSKVALITETEN? NYE MATERIALER I VANNLEDNINGSNETTET HVORDAN KAN MAN SIKRE DRIKKEVANNSKVALITETEN? Thale Sofie Wester Plesser Seniorforsker, SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk Forskning og utvikling Byggforskserien og Våtromsnormen

Detaljer

A T. RZ o. Brosjyre RENDESIGN LIVSSTIL TEKNOLOGI. Scandinavian Design OZZOWATER.COM

A T. RZ o. Brosjyre RENDESIGN LIVSSTIL TEKNOLOGI. Scandinavian Design OZZOWATER.COM A T ozw RZ o E Brosjyre REN Design Vi har gleden av å presentere OZZO Water. Den ultimate vannrenser som kombinerer design og funksjonalitet med avansert renseteknologi. Den har en ikonisk form som er

Detaljer

Kritiske punkter i vannbehandlingsprosessen. Vannanalyser Online-målere og labutstyr

Kritiske punkter i vannbehandlingsprosessen. Vannanalyser Online-målere og labutstyr Kritiske punkter i vannbehandlingsprosessen Vannanalyser Online-målere og labutstyr IK-Mat definisjon 5a. Styring med kritiske punkter Virksomheten skal kartlegge mulige farer forbundet med næringsmidlenes

Detaljer

Korrosjonskontroll ved bruk av fellingsanlegg og Moldeprosessen spesielt

Korrosjonskontroll ved bruk av fellingsanlegg og Moldeprosessen spesielt Korrosjonskontroll ved bruk av fellingsanlegg Fagtreff om korrosjonskontroll, Norsk vannforening Svartediket VBA, 11.10.2011 Jon Brandt, Asplan Viak Agenda Ulike fellingsprosesser i kombinasjon med korrosjonskontroll

Detaljer

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling:

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling: Rovebekken Prosjekt utført av VK1 laboratoriefag ved Sandefjord videregående skole Deltakere: Hero Taha Ahmed, Stian Engan, Åse Ewelina Rissmann Faglig veileder: Tore Nysæther Dato: 15/04-05 Versjon: 2

Detaljer

VANNFORSYNING I ØYGARDEN ÅRSRAPPORT VANNKVALITET 2016

VANNFORSYNING I ØYGARDEN ÅRSRAPPORT VANNKVALITET 2016 ØYGARDEN KOMMUNE VANNFORSYNING I ØYGARDEN ÅRSRAPPORT VANNKVALITET 2016 ADRESSE COWI AS Solheimsgaten 13 Postboks 6051 Bedriftsenteret 5892 Bergen Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no FAGRAPPORT OPPDRAGSNR.

Detaljer

Folkehelseinstituttet MIVA Postboks 4404 Nydalen 0403 OSLO

Folkehelseinstituttet MIVA Postboks 4404 Nydalen 0403 OSLO Vennligst fyll ut skjemaet på internett. Gå til adresse: www.fhi.no/vreg De som ikke har internettmulighet, kan sende skjemaet i posten til Nasjonalt folkehelseinstitutt, MIVA, Pb. 4404 Nydalen, 0403 Oslo

Detaljer

Fra vann til øl og brus Hvordan sikrer vi forbrukeren mulighet og lyst til alltid å velge kvalitetsdrikkevarer fra Hansa Borg Bryggerier?

Fra vann til øl og brus Hvordan sikrer vi forbrukeren mulighet og lyst til alltid å velge kvalitetsdrikkevarer fra Hansa Borg Bryggerier? Fra vann til øl og brus Hvordan sikrer vi forbrukeren mulighet og lyst til alltid å velge kvalitetsdrikkevarer fra Hansa Borg Bryggerier? Geir Morken, Kvalitetssjef, Hansa Borg Bryggerier AS 08.11.2010

Detaljer

VEDLEGG 2 TIL HOVEDPLAN VANNFORSYNING 2014-2022. Notat. Vurdering av framtidige drikkevannskilder i Rakkestad kommune

VEDLEGG 2 TIL HOVEDPLAN VANNFORSYNING 2014-2022. Notat. Vurdering av framtidige drikkevannskilder i Rakkestad kommune norsk vannteknologisk senter as VEDLEGG 2 TIL HOVEDPLAN VANNFORSYNING 2014-2022 Notat Til : Steinar Skoglund Fra : Mona Weideborg Dato : 15.06.11 Kopi: : Ragnar Storhaug, Aquateam AS Arkivnr. : O-09112

Detaljer

SØKNAD OM GODKJENNING AV PRINSIPPLØSNING FOR VANNBEHANDLING

SØKNAD OM GODKJENNING AV PRINSIPPLØSNING FOR VANNBEHANDLING SØKNAD OM GODKJENNING AV PRINSIPPLØSNING FOR VANNBEHANDLING Sør-Fron kommune har i perioden april 2011 til mars 2012 gjennomført en prøvetakingsplan på Gålåvatnet som grunnlag for prosjektering av et nytt

Detaljer

Utkast til ny drikkevannsforskrift

Utkast til ny drikkevannsforskrift Utkast til ny drikkevannsforskrift Fagsamling for presentasjon (og evt. felles høringsuttalelse) Driftsassistansene i Telemark og Aust-Agder Vrådal, 31.03.2016 Program for dagen Orientering om ny forskrift

Detaljer