Vedtatt av kommunestyret xx.xx.xxxx, sak xxlxx. Eierskapsrnelding. rjiu fllltjin1e

Transkript

1 Vedtatt av kommunestyret xx.xx.xxxx, sak xxlxx Eierskapsrnelding rjiu fllltjin1e

2 1 1. Innledning I de senere år er antallet kommunale selskap utenfor den ordinære kommunale organisering økt vesentlig. Dette som følge av endring i lovverket og at mange oppgaver vurderes å bli løst bedre på den måten. Kommunalt eierskap gir økte utfordringer for kommunene. Telemarks-forskning har på oppdrag fra KS utredet kommunalt eierskap har oppsummert utfordringene slik: Overgang fra tradisjonell forvaltningsstyring til eierstyring Liten bevissthet om hva eierskapsrollen innebærer Reduserer mulighetene for direkte styring og kontroll Kommunene forvalter store verdier gjennom sine selskaper Manglende oversikt over kommunale selskaper og interkommunalt samarbeid resulterer i en passiv eierskapsrolle Et aktivt eierskap forutsetter systemer og retningslinjer for hvordan eierskap skal utøves, at det defineres klare målsetninger med eierskapet og at disse evalueres og følges opp For å få bedre politisk styring anbefales at kommunene utarbeider eierskapsmelding og eierskapsstrategi. KS eierforum har kommet med konkrete anbefalinger vedrørende å sikre et aktivt eierskap i selskaper der kommunene er eiere. Disse er brukt i dette dokumentet. Revisjon Midt-Norge IKS har avgitt rapport om begrenset selskapskontroll i Klæbu kommune. Denne ble behandlet av kommunestyret den hvor kontrollutvalgets innstilling ble enstemmig vedtatt. Kommunerevisjonen har utarbeidet plan for selskapskontroll i sak 48/05 som kommunestyret vedtok Saksprotokoll i kommunestyret : Kommunestyret tar saken til orientering. Rådmann og formannskap bes utarbeide rutiner for eierstrategi med basis i rapportens anbefalinger, med rapportering for framlegging i kommunestyret første halvår Prinsipielle sider ved offentlig eierskap 2.1 Norske kommuners og fylkeskommuners verdier Betydelige verdier forvaltes på kommunalt/fylkeskommunalt nivå i Norge. En stor del av disse verdiene har kommuneforvaltningen valgt å legge inn i ulike selskap. Verdiene og avkastningen fra disse selskapene har fått en stadig større betydning for kommunenes samlede økonomi. En samlet oversikt over kommunens aksjer og andeler er vist i vedlegg 3 (tilsvarende note 4 i årsregnskapet). 2.2 Behov for en eierstrategi for Klæbu kommunes eierskap Klæbu kommune forvalter verdier gjennom ulike typer eierinteresser i ulike selskaper/ virksomheter. For å forvalte verdiene som kommunen rår over på en best mulig måte, må det etableres en overordnet strategi. Eier bør avklare sitt ståsted i forhold til selskapet og definere sine forventninger. Utøvelsen av eierskapet har direkte konsekvenser for virksomhetens disponeringer og prestasjoner. Hvis eier ikke stiller krav og ikke har definert målsetninger for sitt eierskap, vil virksomheten ha tilsvarende uklare målsetninger. Uavhengig av eiermålsetningens innhold må disse være klart kommu nisert.

3 Under vises hvordan ulike, alternative eiermålsetninger vil avgjøre hva som blir virksomhetenes målsettinger og prioriteringer. Ikke alle spørsmål knyttet til forvaltning av verdiene i et selskap er et spørsmål for eieren. Når kommunen har valgt å legge en del av sine verdier inn i et selskap, medfører dette også en overføring av styringsrett til virksomheten. Selskapets styre og administrasjon skal legge opp virksomhets- og forretningsstrategien innenfor en ytre ramme som er trukket opp av eier. Det er denne ytre rammen som er eierstrategien, innenfor denne skal selskapet ha betydelig grad av spillerom. Det mest fundamentale eierspørsmål er spørsmålet om kommunen fortsatt skal være eier. Det er et sett av ulike forhold som inngår i en totalvurdering for å kunne gi svar på et slikt spørsmål. Dersom kommunen bestemmer seg for fortsatt å eie, må strategien for eierskapet konkretiseres. Det er flere ulike måter å forankre en eierstrategi på i selskapet. For det første vil selskapets formålsparagraf tegne opp en ytre ramme. I tillegg vil generalforsamlingsvedtak kunne gi instrukser om eiers krav og forventninger. Den løpende kommunikasjon mellom eier og styre er også viktig. Som det er pekt på kan formålet med kommunens eierskap spenne fra et finansielt, basert på avkastningsbetraktninger, til et politisk eierskap, med fokus på politisk måloppnåelse. Eierstrategien må tydelig ta stilling til slike spørsmål. En eierstrategi er en politisk vilieserklæring, og bør evalueres med ievne mellomrom. Det politiske flertallets tanker og vurderinger kan endres på samme måte som eksterne vilkår kan gi grunnlag for å endre eierstrategien. Eiermålsetninger kan være: Maksimalt utbytte Sikkert utbytte Sysselsetting Regional næringsutvikling Samfunnsnyttig formål Virksomhetens (selskapets) målsetninger kan være: Effektiv drift Risikospredning Antall ansatte Etablere ny virksomhet Ledelsens egendefinerte mål Dersom eierstrategien konkluderer med at formålet med eierskapet er å ivareta politiske eller samfunnsmessige mål, er det viktig å synliggjøre at slike prioriteringer har en kostnad. En kostnad som oppstår på bakgrunn av politiske beslutninger og ikke som følge av rene driftsmessige konsekvenser, må synliggjøres for beslutningstakerne. Dersom slike kostnader ikke er synliggjort, innskrenker det de politiske prioriteringsmulighetene. Forenklet sagt kan man si at den samfunnsmessige nytten må være større enn den økonomiske kostnaden for at et slikt valg skal kunne la seg forsvare. 23 Etablering av eierstrategi for de ulike selskap En grunnleggende forutsetning for en aktiv eierstyring er at en klar og presis eierstrategi formuleres for hvert enkelt selskap. Eierstrategien skal beskrive hva kommunen vil oppnå som eier. Det er en del generelle føringer som er retningsgivende ved etableringen av en eierstrategi. Prosessene omkring etableringen av en slik helhetlig eierstrategi kan beskrives slik: Etableringen av en eierstrategi bør starte med en kort beskrivelse av den historiske bakgrunnen for eierinteressen i det aktuelle selskapet, samt de senere års utvikling. Deretter bør strategien peke på aktuelle punkter for vurderingen av det fremtidige eierskap. Noen eksempler på slike kriterier ved vurderingen av eierskapet er følgende: utgave 3. september 2010

4 Kapitalbindingssynspunkt stor kapitalbinding kan anses å ikke være ønskelig for kommunen. Oppfølgings- og investeringsbehov stort behov for aktiv oppfølging med fokus på blant annet ressursbruk samt behov for kapitalinnskudd, kan ofte anses å ikke være ønskelig for kommunen. Virksomhetsområdets utvikling og risiko stort omstillingsbehov og høy risikoprofil gjør fortsatt eierskap mindre attraktivt. Samfunnsmessig betydning stor samfunnsmessig nytte innenfor for eksempel sysselsetting og lokal næringsutvikling, taler for fortsatt eierskap. Lønnsomhet i dag og i fremtiden god lønnsomhet i dag og i fremtiden gjør fortsatt eierskap attraktivt. Eierstrategi kan være følgende: Fortsatt eie/avhende Mål for eierskapet/begrunnelse for avhendelse Finansielle mål: Høste, utvikle. Optimalisere den samfunnsmessige nytten, eller en kombinasjon av disse målene. 2.4 Evaluering av det kommunale eierskapet eier? er kommunen den rette Kommunen bør foreta løpende evalueringer av sitt eierskap. En slik evaluering bør foretas uavhengig av de politiske forhold i kommunen. Behovet for slike løpende evalueringer kan illustreres ved følgende: Vesentlige endringer i forhold som påvirker verdiene kan resultere i at kommunen må endre sin eierstrategi. Det må i så fall begrunnes hvorfor det er av betydning fortsatt å være eier. Dersom markedet bidrar til å utsette kommunens virksomheter for vesentlig økonomisk risiko, og dersom andre aktører kan produsere de aktuelle varer eller tjenester på en bedre måte enn hva kommunens selskap kan, bør en stille spørsmål ved om selskapet skal avhendes eller avvikles på en annen måte. Kommunen bør ikke bare vurdere eierskapet i relasjon til egne behov, men også i forhold til de behov selskapene vil ha i konkurranse med andre markedsaktører. Relevante spørsmål å stille vil her være om kommunen kan bidra med nødvendig handlingsrom, kompetanse og kapital slik at selskapene får de samme rammevilkår og muligheter til å utvikle seg som andre markedsaktører. 3. Krav til et godt eierskap 3.1 Eierstyring og eiers krav til virksomhetene Når eier har oppstilt sine eierkrav, skal kommunen begrense seg til overordnet styring. Detaljstyring fra eier kan pulverisere styrets ansvar. Selskap som helt eller delvis forvalter viktige politiske spørsmål eller oppfølging av disse, må likevel være innstilt på en løpende dialog med eier for å unngå mangelfull gjennomføring av vedtatt politikk. Eieren bør stille styret overfor klare krav om realisering av målene. Eieren skal kontrollere måloppnåelsen og holde styret ansvarlig for denne. Dette innebærer at kommunen bør stille avkastningskrav til virksomhetene i de tilfeller disse har forretningsmessige målsettinger. På den annen side bør også styrene kunne stille visse forventninger til hvordan eiers krav skal være utformet.

5 Eierkravene må være klare og tydelige. Kravene må være klart kommunisert og ikke gi grunnlag for tvil om hva eier egentlig vil oppnå. Kravene må ha en utforming som gjør at måloppnåelsen kan etterprøves. Det må på objektivt grunnlag kunne fastslås om eierkravene er innfridd eller ikke. Kravene må være realistiske. Eiers krav bør være utfordrende og krevende, men innenfor de rammer som det vil være mulig å nå. Kravene må sikre forutsigbarhet for selskapene. Når kommunen som eier har fremsatt sine krav, må selskapet få frihet og tilstrekkelig selvstendighet til å realisere eiers mål. Eier må ikke endre sine krav i den tidsperioden selskapet er gitt for å nå målene. Den grunnleggende kontrollformen kommunen har som eier er gjennomgangen av selskapenes årsoppgjør og årsmelding. I løpet av året bør det dessuten være en dialog mellom eier og virksomheten om saker som anses viktige og prinsipielle. Denne oppfølgingen bør være strukturert, og gjerne i form av eiermøter. 3.2 Vedtak skal fattes på generalforsamlingen Formelt sett skal kommunens eiermyndighet i aksjeselskapene og i de kommunale foretak utøves henholdsvis i generalforsamlingen og i foretaksmøtene. Kommunen skal ikke involvere seg i virksomhetenes daglige drift, I aksjeselskapene er generalforsamlingen beslutningsarena der kommunen opptrer som eier. Dette skal likevel ikke være til hinder for at det kan være uformelle kontakter mellom eier på den ene siden og styre og administrasjon på den andre siden, om viktige og prinsipielle saker. Styret er ansvarlig for måloppnåelsen. Dersom styret ikke klarer å oppfylle de krav som eier har definert, må styret og eier vurdere årsakene til at målene ikke ble nådd. Gjennom generalforsamlingen har eier myndighet til å velge styremedlemmer, og ved manglende måloppnåelse kan styret bli skiftet ut. 3.3 Styrets arbeid Styret skal ivareta en uavhengig kontrollfunksjon overfor virksomhetens ledelse Styret skal ivareta den strategiske ledelsen av selskapet innenfor de rammene som er gitt av eieren. I denne rollen bør styret ta føringen i diskusjoner om strategiske veivalg for selskapet. Et kompetent styre skal være en viktig diskusjonspartner og støttespiller for virksomhetens ledelse. Samtidig må styret kontrollere ledelsens arbeid ut fra gitte målsettinger. Styret må derfor ha en uavhengig rolle i forhold til ledelsen. Styret må i forlengelsen av kontrollfunksjonen vurdere selskapets ledelse og endringer i denne Styret må arbeide aktivt med egen kompetanseutvikling og evaluering Styrelederen har et særlig ansvar for å sikre at arbeidet i styret fungerer godt. Det bør legges opp til en møtefrekvens som sikrer at styret kan ivareta sine funksjoner på best mulig måte. Styrelederen bør tilrettelegge for at styrets samlede kompetanse utnyttes på en best mulig måte Styresammensetningen skal være kjennetegnet av kompetanse, kapasitet og mangfold God styrerekruttering bør være en viktig oppgave for kommunen som eier. Styrets sammensetning må avstemmes i forhold til virksomhetens strategiske og forretningsmessige karakter. Styret må være en ressursbase som tilfører innsikt og kunnskap på de områder som er viktige for virksomhetens utvikling, vekst og lønnsomhet. God økonomisk forståelse er en forutsetning da alle selskapene har økonomisk virksomhet. Styret bør også kunne tilby selskapet juridisk kompetanse.

6 Det er svært viktig at styrets medlemmer forstår den virksomhet som selskapet bedriver. De ulike selskaper har ulike bransjemessige utfordringer og særegenheter. For eier, representert ved kommunestyret, er det vanskelig å foreslå utskiftninger av styremedlemmer, selv der det er åpenbart at styremedlemmet ikke fungerer tilfredsstillende. Styremedlemmene kan også være medlemmer i kommunestyret. I rollen som styremedlem er personen underordnet kommunestyret som generalforsamling. På denne måten får man en blanding av under- og overordningsforhold som kan være problematisk, og Klæbu kommune vil etterstrebe å ha et ryddig forhold til dette. Det bør vurderes om man skal ta konsekvensene av overnevnte problemer og gå bort fra praksisen med at kommunestyremedlemmer kan sitte i styrene for kommunale selskaper. Politisk bakgrunn skal ikke i seg selv være diskvalifiserende, men andre egenskaper som økonomisk, juridisk og bransjemessig kompetanse bør vektlegges tungt. Etter aksjeloven skal et styre i et aksjeselskap ha minst 3 medlemmer. I selskap med mindre enn 3 millioner i aksjekapital kan styret likevel ha færre enn 3 medlemmer. Hensiktsmessig størrelse vil ofte være fra 3-6 styremedlemmer. Ved valg av styremedlemmer er det viktig å klargjøre forventingene til styrene som kollegium og hvilke krav som bør gjelde både til kompetanse, kapasitet og mangfold. Disse forhold kan i det følgende kort kom menteres slik: Kompetanse- og kunnskapshensyn: Styresammensetningen må samlet sett gi den ønskede kompetanse og kunnskap for selskapet. Det er nødvendig med solid bransjekunnskap fra den sektoren virksomheten opererer i. For kommersielle virksomheter bør det søkes å velge representanter med erfaring fra næringsvirksomhet. God kjennskap til offentlig forvaltning og politikkutøvelse er viktig i alle selskaper. Kapasitetshensyn: Styreverv krever betydelig innsats. Omfanget av aktuelle kandidaters øvrige stillinger og verv må være forenlig med den tidsbruken det er rimelig å påregne at styrevervet krever. Mangfold: Ulik erfaringsbakgrunn vil være en styrke i styrearbeidet. Styrets evne til å analysere et sakskompleks fra ulike synsvinkler blir bedre dersom styret er bredt sammensatt. Det er viktig at det sikres en god kjønnsfordeling i styrene. Det er ønskelig at styrene, valgkomiteene og de andre eierne i selskapene prøver å bidra til en bedre kjønnsbalanse i styrene. Lønns- og insentivordninger For å tiltrekke ønsket kompetanse kan det være nødvendig med lønns- og insentivordninger som tiltrekker seg riktig styre og ledelse. Lønns- og insentivordninger bør utformes slik at de fremmer måloppnåelse i selskapene og fremstår som rimelige. Styrehonorarer bør fastsettes basert på selskapets økonomiske omfang, styrets arbeidsbelastning, styrerisiko og styremedlemmenes kompetansemessige bidrag til selskapene. Honoraret i aksjeselskapene skal fastsettes av generalforsamlingen etter innstilling fra styret. 3.4 Kapitalstrukturen skal være tilpasset formålet med eierskapet og virksomhetens situasjon Kapitaliseringen av et selskap, vurdert etter forholdet mellom gjeld (fremmedkapital) og egenkapital, er et vesentlig eierspørsmål. For mye og for lite egenkapital kan medføre effektivitetstap. ldeelt sett bør det for hver virksomhet foretas regelmessige analyser av kapitalstrukturen. Forretningsrisiko,

7 bransjemessige særtrekk, prisen på fremmedkapital og finansiell styrke er alle forhold som må vurderes når virksomhetens kapitalstruktur skal bestemmes. 3.5 Eiers løpende avkastning Utbyttepolitikk I alle selskaper der formålet ikke er politisk, men kommersielt, må det stilles krav om avkastning til eier. Den økonomiske risiko kommunen utsetter fellesskapets verdier for gjennom engasjement i ulike selskaper må forsvares gjennom en løpende avkastning. I selskaper der virksomheten har karakter av næringsdrift bør en offentlig eier stille de samme krav til avkastning på investert kapital, som det en privat eier vil gjøre. I de tilfeller der kommunens eierskap har et blandet formål eller er politisk og strategisk motivert, er det viktig at kostnadene med å løse samfunnsoppgavene som disse selskapene har, blir synliggjort. På den måten vil en få belyst hva denne type oppgaver reelt koster kommunen. En må søke å skille ut ressursbruk og grad av måloppnåelse for nærmere definerte mål. Det bør ha en betydelig egenverdi for kommunen å få frem kostnadene ved de samfunnsmessige oppgaver kommunen skal løse. 4. Vurderinger og strategi KS eierforum har utgitt et dokument der det gis konkrete anbefalinger vedrørende å sikre et aktivt eierskap i selskaper der kommunene er eiere. Anbefalingene gjengis her i kortform, men for den som ønsker å lese hele dokumentet finnes det på wwwks.no. Anbefalingene benyttes som et utgangspunkt for å foreslå lokale mål og tiltak for kommunens egen eierskapsutøvelse. Det er i alt 15 anbefalinger, og i dette dokumentet er de samlet under følgende hovedområder: Opplæring av folkevalgte Et bevisst og aktivt eierskap Selskapskontroll Praktisk utøvelse av eierrollen Forhold ved selskapsstyrene 4.1 Opplæring av folkevalgte Opplæring av folkevalgte KS-anbefaling nr 1 Det bør gjennomføres obligatorisk kurs vedr. de ulike aspekter knyttet til eierstyring for samtlige folkevalgte i løpet av de første 6 månedene av valgperioden og senere med oppfølging etter 2 år : Det er til dels store verdier som forvaltes gjennom kommunens eierskap i ulike selskap. Dette er derfor et viktig tema i folkevalgtopplæringa. I og med at det også er andre viktige og grunnleggende opplæringsbehov for nye folkevalgte anbefales imidlertid at målet er å gjennomføre en opplæringsdag i første år av valgperioden. Det gjennomføres folkevalgtopplæring knyttet til eierstyring i løpet av første år av valgperioden.

8 4.2 Et bevisst og aktivt eierskap Utarbeidelse av eierskapsmeldinger KS-anbefaling nr. 2 Samtlige kommuner skalforeta en politisk gjennomgang av virksomhet som er organisert som selvstendige rettssubjekter eller interkommunale organer gjennom utarbeidelse av en eierskapsmelding. Eierskapsmeldingen bør gjennomgås og evt. revideres hvert år i kommunestyret. Eierskapsmeldingen skal også inneholde klargjøring av strategier og retningslinjerfor det enkelte selskap. All eierskap i selvstendige rettssubjekter skalframgå på en klar og instruktiv måte i årsberetningen. : En eierskapsmelding vil være nyttig for å skape oversikt over kommunens ulike eierinteresser og gi et bedre utgangspunkt for en bevisst eierstyring. Eierskapsmeldingen legges fram en gang per år for kommunestyret. Større endringer i eierskapsmeldingen bør ikke skje for ofte, av hensyn til kommunen som en langsiktig og forutsigbar eier. Eierskapsstrategien legges fram for kommunestyret en gang per år. Eierskapsmeldingen revideres en gang per kommunestyreperiode Utarbeidelse/revidering av formål og selskapsstrategi KS-anbefaling nr. 3: Som del av eierskapsmeldingen skal det avklares en overordnet strategifor enkeltselskapene hvor forventningene fra eierne avklares. En eierstrategifor enkeitselskapene skal sammenfatte det politiske flertalls verdier hvor formålet med virksomheten klargjøres. Formålsangivelsen i selskapsavtale/vedtekter bør vurderes med jevne mellomrom for å se om det er behov for endringer. Selskapets virksomhet skal tydeliggjøres i vedtektene/selskapsavtalen. Innenfor rammen av vedtektene/selskapsavtalen bør selskapet ha klare mål og strategier for sin virksomhet. Eierne skal ha et bevisst forhold til en eventuellforventet avkastning. For selskaper som opererer innenfor et marked, skal prinsippene for en evt. utbyttepolitikk klargjøres og deretter fremmes for eierorganet. Langsiktighet og samfunnsansvar bør legges til grunn for det kommunale eierskap : Det vil være krevende å utvikle omfattende strategier for de enkelte selskapene i en eierskapsmelding som skal vedtas av Kommunestyret. Styret i selskapet må ha nødvendig handlingsrom for strategisk styring samtidig som det er her kommunestyret har mulighet for å utøve aktivt eierskap. Det er derfor viktig å finne en god balanse mellom disse to hensynene. Ikke minst vil det være vanskelig i selskap med flere eiere og der egen kommune har relativt liten eierandel. Likevel anses det som en fordel at kommunestyret gjennom en årlig vurdering har denne muligheten for å gi styringssignal på det nivået som en har behov for overfor det enkelte selskap. Det anses også som en fordel for kommunens representanter i styrende organ (styre og generalforsamling) at kommunestyret på denne måten kan gi strategiske føringer m.h.t. det enkelte selskap og mer generelle føringer på områder som miljø, etikk, likestilling m.v.. Når det gjelder utbyttepolitikk, vil det være en avveining mellom å sikre selskapets økonomiske situasjon og utviklingsmulighet og å sikre eierne en avkastning som en finner er riktig i forhold til de verdiene selskapet representerer. Kommunens forventninger om evt. utbytte framkommer gjennom ordinær behandling av økonomiplan/budsjett. Det avgjørende er at det i forkant er en god dialog mellom selskapet og kommunen. Her vil kommunens eierrepresentant i selskapet ha en viktig rolle når det gjelder å formidle evt. ulike vurderinger og sørge for at disse kommer med i dialogen.

9 [-] Det utarbeides en eierskapsstrategi hvor kommunens formål og forventninger til det enkelte selskap framkommer. Dette er en del av og behandles sammen med eierskapsmeldingen. Samtidig som kommunestyret behandler eierskapsmeldingen, vurderes det enkelte selskapsengasjement med tanke på awikling, dersom fortsatt engasjement ikke synes riktig i forhold til endrede rammebetingelser, endrede prioriteringer eller alternative måter å organisere virksomheten på eller bruk av ressursene. Der hvor andre eiere er involvert, fordres en fortiøpende dialog med disse Vurderinger og valg av selskapsform KS-anbefaling nr 4: Det er eiers ansvar å sikre en selskapsform som er tilpasset virksomhetens formål, eierstyringsbeho v, markedsmessige forhold og konkurranseregelverket. Skal selskapet ta risiko og operere i et marked, bør det opprettes et selskap med begrenset ansvar. Der selskapet skal yte tjenester til eierne i egenregi, kan både interkommunale selskap og foretak være hensiktsmessige former. Stiftelser er ikke anbefalt for virksomhet som krever eierstyring. Vurdering av selskapsform vil først og fremst gjøres ved opprettelse av nye selskaper. Det er imidlertid også naturlig at evt. behov for å endre selskapsform drøftes ved en årlig gjennomgang av eierskapsmeldinga. Vurderinger og valg av selskapsform gjøres ved opprettelsen av nye selskaper, eller ved behandling av eierskapsmeldingen. Ved nye eierskapsinitiativ skal det foretas en vurdering, herunder foreslå formål, overordnede strategiske føringer og rammer, samt overordnet styringsmodell for disse. Videre skal det utarbeides forslag til vedtekter og eventuelle a ksjonæravtaler Fysisk skille monopol og konkurransevirksomhet KS-anbefaling nr. 5: Selskaper som opererer med konkurransevirksomhet i tillegg til monopolvirksomhet, bør som hovedregel skille virksomheten ut i egne selskap for å unngå mistanke om muligheten for rolleblanding og kryssubsidiering. Orgariiseringen av konkurranseutsatt virksomhet bør så langt som mulig være ledelsesmessig, personalmessig og fysisk atskilt fra monopolvirksomheten. Denne problemstillingen gjelder både for renovasjon og energiselskap. Hensynet til fri konkurranse ivaretas gjennom konkurranseloven som omfatter all virksomhet som driver økonomisk virksomhet. Loven lovfester ikke et slikt skille, men det anbefales likevel en slik vurdering ut fra hensynet til etikk og omdømme. Hensiktsmessig organisering vil bli vurdert i problemstilling. hvert enkelt tilfelle der hvor dette er en aktuell

10 Klæbu kommune eierskapsme!ding 4.3 Selskapskontroll Plan for selskaps- og forvaltningskontroll KS-anbefaling nr. 6: Kontrollutvalget har etter kommuneloven 77 ansvar for å føre tilsyn på kommunestyrets vegne og som ledd i dette legge frem plan for sin selskapskontroll minst en gang i valgperioden. Kommunestyret vedtok plan for selskapskontroll i Klæbu kommune for valgperioden etter tilråding fra Kontrollutvalget. I og med at det er klare føringer for selskapskontroll i kommuneloven, kan dette punktet betraktes først og fremst som informasjon og en påminnelse. Kontrollutvalget legger fram plan for selskapskontroll minst en gang per kommunestyreperiode. 4.4 Praktisk utøvelse av eierrollen Sammensetning av eierorgan KS-anbefaling nr. 7: Det bør tilstrebes at politisk ledelse oppnevnes som selskapets eierrepresentanter i eierorganet i selskaper der kommunen har et uttrykt ønske og behov for en tettere oppfølging av selskapets virksomhet Eier skalformalisere en forutsigbar kommunikasjonslinje mellom eierorgan og kommunestyre i forkant av generalforsamling/representantskapsmøte I delegasjonsreglementets punkt 10.1 er følgende vedtatt: Ordføreren representerer Klæbu kommune ved generalforsamlinger, årsmøter og lignende der det ikke er oppnevnt spesielle representanter som har fått slik møte- og representasjonsrett. Ordføreren har rett til å bemyndige andre (politikere) til å delta. Dette innebærer at kommunens praksis i stor grad er i samsvar med anbefalingen. Når det gjelder kommunikasjonslinjen mellom eierorgan og kommunestyre i forkant av generalforamflng/representantskapsmøte, er dette relativt krevende å få til i praksis. Disse møtene avvikles i et begrenset tidsrom, og kommunen har eierinteresser i flere selskap. Samtidig er en slik kommunikasjon viktig, og det synes naturlig å knytte det opp mot en presentasjon fra de selskapene en anser er viktigst å fokusere på til enhver tid. Det skal være politisk representasjon på generalforsamlinger/årsmøter i de selskap hvor kommunen har betydelige eierinteresser. Det skal være en god dialog med det enkelte selskap om viktige og prinsipielle saker i forkant av generalforsamlinger/årsmøter m.m. Personer som deltar på generalforsamling/årsmøte bør ikke være medlemmer i styret i samme virksomhet. Kommunestyremedlemmer bør ikke være styremedlemmer i selskap som i sin helhet er eid av kommunen. I de selskap hvor kommunen har representasjon i generalforsamling eller representantskap, skal kommunens representant en gang per år redegjøre for selskapets virksomhet for formannskapet.

11 KS-anbefa(ing nr. 8: Anbefalingen følges opp lokalt. at styre, revisjon og valgkomité er tilstede og at det er rutiner for at eierorganet velger møteledelse. generalforsamling/representantskapsmøte og at dette blir en effektiv møteplass for aksjeelerne og Styret bør tilrettelegge for at flest mulig av eierorganets medlemmer kan delta i Gjennomføring av eiermøter styret. Dette gjøres ved å følge lovens regler om innkalling i tillegg til å sikre at saksdokumentene er nok utførlige til å ta stilling til sakene, at eiere som ikke kan møte, kan stemme ved bruk av fullmakt, [J er gjort skal det forklares. Gis mulighet til ekstern styreopplæring hvert 2.år. Nye styremedlemmer skal gis opplæring Fastsette en årlig plan for sitt arbeid med vekt på mål, strategi og gjennomføring Rutiner for kompetansevurdering av selskapsstyrene Valgkomité for styreutnevnelse i aksjeselskap og interkommunale selskaper være hensiktsmessig å ta i bruk valgkomité der valgkomiteens formål er å sikre sammensetning av styre med komplementær kompetanse og i tråd med eiers formål med selskapet. Bruk av valgkomité bør vedtektsfestes. Representantskapets /generalforsamlingens leder velger leder av valgkomiteen. valgkomiteen bør være uavhengige av styret og ansatte. Valgkomiteens innstilling bør begrunnes. 4.5 Forhold ved selskapsstyrene påkrevd/ønskelig. Dette initiativ bør fortrinnsvis koordineres med andre eiere hvor det er relevant. Formannskapet kan ta initiativ overfor det enkelte selskap til eierskapsmøter når det vurderer dette Klæbu kommune eierskapsmelding Det skal være en god dialog med det enkelte selskaps styre om viktige og prinsipielle saker. KS-anbefaling nr.9: Ved valg av styre til selskaper organisert etter aksjeloven og lov om interkommunale selskaper, vil det I selskap med flere eierkommuner bør valgkomiteen sammensettes for å speile eierandel. Flertallet av Valgperioden kan vedtektsfestes men allikevel være fleksibel iforhold til eiers behov for kompetanse. Anbefalingen følges opp lokalt. Bruk av valgkomité må vedtektsfestes. KS-anbefaling nr. 10 For å sikre utvikling av nødvendig kompetanse i styret anbefales det at følgende rutiner etableres som en del av styrets rammer. Styret skal: Fastsette instrukser for styret og den daglige ledelsen med særlig vekt på klar intern ansvars og oppgavefordeling Foreta en egenevaluering hvert år både når det gjelder kompetanse og arbeid om ansvar, oppgaver og rollefordeling. Gjennomføre egne styreseminarer hvor fokus går på roller, ansvar og oppgaver Gi en samlet redegjørelse for selskapets styring og ledelse i en årsrapport. Dersom dette ikke

12 Generelt vurderes det som om styrearbeidet i de ulike selskapene foregår på en god og profesjonell måte. Disse anbefalingene kan imidlertid være gode innspill i forhold til kommunens representanter i selskapene. Selskapene skal vurderes i forhold til om de har oppgaver av prinsipiell politisk karakter kontra oppgaver som overveiende er av mer administrativ operativ karakter. Denne vurderingen gir bl.a. føringer for kommunens eier-/styrekompetanse i selskapenes organer. Styremedlemmer skal vurderes i henhold til formål/overordnet strategi og oppgaver for selskapet, og den enkeltes kompetanse. Styrene skal være representert med høyt kompetente personer som har kapasitet og som sikrer mangfold. Herunder skal mål om kjønnsbalanse vurderes. Formannskapet skal forvente at styrene årlig foretar en egenevaluering av egen kompetanse og arbeid. Formannskapet har ansvar for å sikre at eget foreslått styremedlem har den riktige kompetanse og tar om nødvendig selv initiativ til utskifting. Personer som deltar på generalforsamling/årsmøte bør ikke være medlemmer i styret i samme virksomhet. Kommunestyremedlemmer bør ikke være styremedlemmer i selskap som i sin helhet er eid av kommunen. Formannskapet oppnevner politiske styrerepresentanter. Administrativ styrerepresentasjon ivaretas av rådmannen Styresammensetning i konsernmodell KS-anbefaling nr. 11 Styret i morselskapet bør ikke sitte i styrer til datterselskap. Konserndirektøren kan være representert i datterselskapets styrer Dersom datterselskap yter tjenester til morselskap i konkurranse med andre, bør det være ledelsesmessig og funksjonselt skille mellom selskapene for å unngå inhabilitet og rolleblanding i anbudsprosesser. Dersom det i konsernet er et datterselskap som yter monopoltjenester til sine eiere eller innbyggerne i eiers kommuner, bør eksterne kandidater ha flertall i styret. Dette punktet må evt. gå inn i en nærmere vurdering av det enkelte selskapet. Det er imidlertid også en anbefaling som kommunens representanter i selskapene må være oppmerksom på og evt. følge opp. Anbefalingen skal være retningsgivende for kommunens representanter i styret Oppnevnelse av vararepresentanter KS-anbefaling nr. 12 Der det utpekes vara til styret bør ordningen med numerisk vara benyttes for å sikre kontinultet og kompetanse i styret Anbefalingen bør følges opp. Der det utpekes vara til styret bør ordningen med numerisk vara benyttes for å sikre kontinuitet og kompetanse i styret.

13 4.5.5 Habilitetsvurderinger og politisk representasjon i styrene KS-anbefaling nr. 13 Det er opp til hvert enkelt eierorgan (K.styre/representantskap/generalforsamling) å avgjøre hvilken type kompetanse et styre skal ha. I utgangspunktet anbefales det å unngå situasjoner der styrets medlemmer jevnllg blir vurdert iforhold tilforvaltningslovens 6, regler om habliltet. Det anbefales at kommunestyret og andre eierorgan som velger styre som en regel er kritisk vurderer bruk av ledende politikere i selskapsstyrene. Generelt anbefales meinig politisk deltagelse i styrene som et ledd i å øke engasjement og kunnskap for selskapsstyring generelt. Eier har uavhengig av deltagelse i styrene ansvarfor å klargjøre rollefordelingen mellom eier og styret. Kommunestyret skal utarbeide egne prosedyrer for å håndtere mulige habilitetskonflikter for på den måten å styrke bevisstheten omkring rollene. Kommunen har en målsetting med eierskap selskaper. For kommunen som eier er det viktig at styremedlemmene har nødvendig forutsetninger og kompetanse til å utøve denne rollen. Samtidig er det viktig ikke å komme i situasjoner hvor det stilles spørsmål om medlemmenes habilitet i forhold til forvaltningsloven 6. Ved forslag om kommunens representanter til selskapsstyrene må nødvendige forutsetninger og kompetanse til å utøve rollen vurderes, samt habiliteten i forhold til forvaltningslovens Kjønnsrepresentasjon i styrene KS-anbefaling nr. 14: Det bør tilstrebes lik kjønnsrepresentasjon i styrene, uavhengig av organisasjonsform. Egne rekrutteringsseminar bør iverksettes der det er vanskelig å oppnå lik kjønnsrepresentasjon Kommunen arbeider for lik kjønnsrepresentasjon i alle kommunale organ. Det samme bør så langt rå også gjelde selskaper kommunen har eierinteresser i. Det tilstrebes en balansert kjønnsrepresentasjon i de styrende organer i de selskaper hvor kommunen har eierinteresser. Dette må følges opp ved valg av nye styrer Godtgjøring til styremedlemmer KS-anbefaling nr. 15: Kommunen bør iforbindelse med utarbeidelse og eventuell revidering av eiermelding gjennomføre en prinsipiell diskusjon om honorar som grunnlag for eierorganets fastsetting av styrehonorar, uavhengig av organisasjonsform. Godtgjørelsen bør refiektere styrets ansvar, kompetanse, tidsbruk og virksomhetens kompleksitet. Dette innebærer at selskaper som opererer i et marked og hvor det er betydelig risiko bør reflektere ansvaret. Styre verv i aksjeselskap og lkser er i motsetning til i kommunale foretak både strafferettsllg og økonomisk ansvarlig og bør godtgjøres særskilt. Generelt bør styreleder godtgjøres særskilt iforhold til styremedlemmene. Det anbefales at selskapene særskilt tegner styreforsikring for alle styremedlemmene med begrenset ansvar. Forsikringene gjelder det økonomiske ansvaret, ikke det strafferettslige.

14 [] Styremedlemmer generelt bør ikke påta seg særskilte oppgaver for det aktuelle selskapet i tillegg til styrevervet. Alle som påtar seg styreverv for kommunale selskaper, bør registrere vervene på Fastsettelse av styrehonorar gjøres av hhv. kommunestyret, representantskapet eller generalforsamlingen. Kommunen vurderer det slik at styrerhonorarene bør gjenspeile honorar og møtegodtgjørelse til medlemmer av kommunestyret og de ulike utvalgene i kommunen. Det formelle styreansvar kan i noen tilfeller tilsi at det gis høgre godtgjørelse. Styret i en bedrift (AS) kan komme i et rettslig erstatningsansvar under utføring av oppgaver for bedriften. Et styreverv er personlig. Det medfører at det enkelte styremedlem personlig svarer for et mulig erstatningskrav. Er lovbestemte plikter overtrådt kan veien til et mulig søksmål være kort. Også varamediemmer kan komme i en slik situasjon. Selskapet kan tegne ansvarsforsikring for styremedlemme ne. Når det gjelder styrevervregisteret har kommunestyret i møte den (sak 44/07) vedtatt at Klæbu kommune tilknytter seg styrevervregistret.no og at den enkelte som ønsker å la seg registrere må melde dette skriftlig til kommunen ved rådmannen med informasjon om hva som skal legges inn. Det er videre vedtatt retningslinjer for bruk av registeret. Utover dette er det ikke tatt initiativ for bruk av registeret. Styrenes godtgjørelse skal bl.a. gjenspeile selskapenes økonomiske omfang, styrets arbeidsbelastning, styrerisiko og medlemmenes kom petansemessige bidrag til selskapene. I de selskap hvor styremedlemmer kan komme i personlig erstatningsansvar skal selskapet tegne ansvarsforsikring for medlemmene. Kommunen oppfordrer de som innehar verv som omfattes av styrevervregisteret til å registrere seg.

15 Vedlegg 1: SELSKAPER HVOR KLÆBU KOMMUNE HAR EIERINTERESSER SELSKAP STYREREPRESENTANT SELSKAPETS FORMÅL KOMMUNENS EIERSTRATEGI ALLSKOG BA Andelslagets hovedaktivitet er omsetting av Kommunens eierandel er knyttet til rollen som tømmer og utmarksprodukter og tjenester knyttet skogeier og medlemsskapet i det lokale til dette. skogeierlaget. NORDALSTUNET Solveig Hermanstad Andeislag som har til formål å skaffe eierne bolig Drive framleie av et antall leiligheter i samsvar BORETTSLAG ved å erverve eller forestå oppføring av boligbygg. med intensjonene i Boligsosial handlingsplan, k sak 43/08. KLÆBU NÆRINGSHAGE A/S Legge til rette for nyskapning og vekst i nytt og Gi bidrag og starthjelp til etablering av selskapet, eksisterende næringsliv i Klæbu og omegn, kfr. F-sak 76/04. Klæbu kommune vil ta stilling til gjennom prosjektledelse, rådgivning og fortsatt eierskap og strategi når selskapet har møteplasser. avklart sin framtidige strategi. KOMMUNEKRAFT A/S Bistå medlemskommuner ved omsetning av Bistand ved salg av konsesjonskraft og inngåelse konsesjonskraft, samt bistå med å vurdere ulike av kontrakter ved salg. tilbud. A/S BØNDERNES HUS Utleie av egen eller leid fast eiendom ellers. Kommunen eier en aksje. Overført kommunen i 2007 som del av en testamentert gave. TRØNDELAG REISELIV A/S Gjennomføre en kostnadseffektiv utvikling, Delta i utviklingen av et samlet reiselivstilbud i profilering og samlet markedsføring av landsdelens landsdelen. reiselivstilbud. BIBUOTEKSENTRALEN A/l Hovedleverandør av produkter og tjenester til Tilgang til konsulent- og rådgivningstjenester og biblioteker gode innkjøpsordninger TRØNDERENERGI A/S Trønderenergi skal drive sin virksomhet med det Klæbu kommune slutter seg til selskapets formål å oppnå størst mulig avkastning, samt strategi, som er nedfelt i en egen aksjonæravtale. arbeide aktivt for å bidra til næringsutvikling i regionen og være en pådriver for å etablere et midtnorsk energisamarbeide. SØRBORGEN KUNSTGRESSBANE A/S Kjersti Utne Bygge og drive kunstgressbane i Klæbu med sikte Bidra til realisering av prosjektet og skaffe på økt aktivitet, skolene tilrettelagte aktivitetsområder. KLÆBU INDUSTRIER A/S Helge Nilsen Vekstbedrift organisert som aksjeselskap. Tilbyr Skape arbeidsplasser for yrkeshemmede. May Aarø attføring, arbeidstrening og tilrettelagt arbeid. Samfunnsnyttig formål. Jens Otto Ulseth Johnny Nilssen Tore Flatmo

16 Klæbu kommune eierskapsmelding KLP Leverer pensjons, finans og forsikringsordninger Egenkapitalsinnskudd knyttet til offentlig sektor. lovbestemte pensjonsordning. REVISJON MIDT-NORGE A/S Ivar Skei Kundeorientert og uavhengig revisjonsenhet for Egenkapitalinnskudd knyttet til sykepleiernes til tidligere kommuner. prosjekt i regi av KS og som bandt kommunen til selskapet ut Kommunestyret har vedtatt å konkurranseutsette kjøp av revisortjenester. KL) MIDT-NORGE IKS Interkommunalt selskap som ivaretar Egenkapitalinnskudd knyttet tidligere til sekretariatsfunksjonen for kontrollutvalgene 14 prosjekt regi av og som bandt kommunen i i KS til kommuner i S-T. selskapet ut Trøndelag brann- og Reidar Johansen Interkommunalt selskap eid av Trondheim, Malvik Tilgang til tjenester innenfor brann og redning av redningstjeneste IKS og Klæbu kommuner innenfor brann, redning, høy kvalitet, samt tilgang til spesialressurser og akutt forurensning og forebyggende arbeid. spisskompetanse. Utnytte stordriftsfordeler. ENVINA IKS Ruth Astrid Mule Selskapets virksomhet er å ivareta Stordriftsfordeler gjennom bedre utnyttelse av eierkommunenes lovpålagte oppgaver innenfor utstyr og personell. Gi innbyggerne i Klæbu avfallsektoren, samt å tilby miljøvennlige og tjenester til konkurransedyktige priser. effektive avfallstjenester til eierkommunene. IKA TRØNDELAG IKS Petter A. Hosen Legge til rette for eiernes gjennomføring av Dekke kommunens behov for oppbevaring av arkivlovens bestemmelser gjennom drift av depot arkivmateriale i godkjente lokaler samt og tilgjengeliggjøring av arkivene. forskriftsmessig håndtering.

17 V VEDLEGG 2 ALTERNATIVE SELSKAPSFORMER FOR KOMMUNAL VIRKSOMHET 1. Innledning Virksomhetens formål og karakter er avgjørende kriterier ved valg av selskapsform. I de tilfeller der det er behov for tett oppfølging og kontroll fra eiers side må selskapsformen som velges være tilrettelagt dette. Dette kan være viktig på områder der oppgaven er pålagt kommunen ved lov, der selskapet må samarbeide tett med andre offentlige etater, eller der kommunen er avhengig av å kunne trekke på selskapets kompetanse. I de tilfeller virksomheten bærer preg av produksjon, enten i form av varer eller tjenester, og gjerne i tillegg opererer i et konkurranseutsatt marked, vil en løsere tilknytningsform og dermed mer selvstendighet for selskapet være en fordel. STAT votnis cwgazr idt.uiijck l3ni*tohu9clhrt Nelto 1uLbJtL*irt forvnitrdn. Li[skudiI- Fowtning- t3ibrck Skjcsclka Sif ic1e m1itum jyjft TiI1ayti [i IV V VE butt1crt Netw- KniniminnLi hclictt Iciak Akcdskp forvahnini- ftwva1tmng- Interkornrn wal tlkap njj S4ifklsc fornicr KOMMUNE Facvntui- Egcl LL Fig. Illustrasjon av tilknytningsfornier. 2. Interkommunalt samarbeid Kommunelovens 27 har regler om samarbeidsavtaler mellom kommuner når samarbeidet er organisert med eget styre. Styret for et interkommunalt samarbeid må tildeles en viss selvstendig avgjørelsesmyndighet, men den må begrenses til avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering. Dette innebærer at styrets myndighet er begrenset i forhold til det som gjelder for styret i et interkommunalt selskap. Styrets rolle og forhold til samarbeidskommunene må utformes i vedtektene. Klæbu kommune er i dag ikke deltaker i 27- samarbeid. 3. Vertskommunemodellen Det er iverksatt en ny samarbeidsmodell, som ny 28 i kommuneloven, kalt vertskommunemodellen, slik: 28 a. Overføring av myndighet til vertskommune

18 1. En kommune kan overlate utførelsen av lovpålagte oppgaver, herunder delegere myndighet til å treffe vedtak som omtalt i forvaltningsloven 2 første ledd bokstav a (offentlig myndighetsutøvelse) til en vertskommune etter 28 b og 28 c hvis den aktuelle lov ikke er til hinder for det. Modellen åpner opp for samarbeid på samme forvaltningsnivå, men jjjçg mellom kommuner og fylkeskommuner. Modellen er ny og det er liten erfaring i bruk av den, og KS har tilbudt bistand ved etablering av en slik samarbeidsmodell. Legevaktsamarbeidet med Trondheim, Malvik, Melhus og Klæbu er i dag organisert etter denne modellen, med Trondheim som vertskommune. 4. Kommunale foretak (KF) Kommunelovens kapittel 11 gir regler om kommunale foretak. Foretaket vil være en del av kommunen som rettssubjekt. Foretaket er ikke noe eget selskap med rettslig eller økonomisk selvstendighet. Foretakets forpliktelser er kommunens forpliktelser, og kommunen er kontraktsmotpart i de avtalene som foretaket inngår. Foretaket skal ledes av et styre med alminnelig myndighet til å treffe avgjørelser i foretakets saker. Reglene om kommunalt foretak tar særlig sikte på å gi et alternativ for mer selvstendig organisering av kommunale oppgaver. Organisasjonsformen benyttes som regel når både forretningsmessige og samfunnsmessige hensyn skal ivaretas. Foretaket ledes av et styre og en daglig leder. Dette er obligatoriske organer. Dersom kommunestyret ikke har delegert til annet organ å velge foretakets styre, er det kommunestyret selv som velger styremedlemmene, jfr. kommunelovens 62, 2. ledd. Kommunestyrets styrevalg skjer etter reglene om forholdstallsvalg og flertallsvalg i kommunelovens 36 og 38, jfr 35 nr. 4. Styret har et overordnet ansvar for organiseringen av foretakets virksomhet. Ledelsesansvaret gjelder ikke bare den forretningsmessige siden av virksomheten, men generelt forvaltningen av de verdier og oppgaver kommunen har lagt til foretaket. Det er styret og daglig leder som opptrer utad på kommunens vegne. Det kommunale foretaket er en del av kommunen og er som sådan underlagt kommunestyret. Gjennom vedtektenes formålsbestemmelse fastsetter kommunestyret den virksomhet foretaket skal drive. Kommunestyret fastsetter derved den ytre rammen for styrets myndighet. Kommunestyret kan gjennom vedtektene eller andre typer vedtak gi bindende pålegg for foretaket. Som en del av kommunen er foretaket underlagt kommunestyrets budsjettmyndighet. Dette betyr at de kommunale budsjettene setter rammer for foretakets virksomhet, og styret er bundet av kommunestyrets budsjettvedtak. Etter kommunelovens 69 kan styrets selvstendige myndighet begrenses ved vedtektsbestemmelse som fastsetter at nærmere angitte saker må være godkjent av kommunestyret for å være bindende for kommunen. Kommunens styrings- og kontrollmuligheter er flere og mer omfattende i kommunalt foretak enn i selvstendige selskaper. Daglig leder i KF-ene ansettes av kommunestyret. Daglig leder står i et direkte underordnings- og ansvarsforhold til styret som igjen er underlagt kommunestyret. Egnetheten, juridisk og faktisk, til selskapsformen - Kommunalt foretak - er i dag under vurdering av sentrale myndigheter. Klæbu kommune har i dag ikke organisert opp noe i kommunalt foretak. 5. Interkommunalt selskap (IKS) Lov av 29. januar 1999 nr. 6 regulerer rettsområdet for interkommunale selskaper (IKS). Et interkommunalt selskap skiller seg både fra kommunalt foretak og interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 27. IKS er et eget rettssubjekt, som rettslig og økonomisk er skilt fra

19 deltakerkommunene. De har sin egen formue og sine egne inntekter, og svarer selv for sine forpliktelser. Det er selskapet selv som inngår og er part i avtaler og har partsstilling i rettssaker og overfor forvaltningsmyndighetene. Et særtrekk ved interkommunale selskaper er at hver av deltakerne har et ubegrenset ansvar for en prosent eller en brøkdel av selskapets samlede forpliktelser. Dette skiller interkommunale selskaper fra aksjeselskap, hvor deltakeransvaret er begrenset. Samlet skal deltakernes ansvarsandeler utgjøre selskapets samlede forpliktelser. Selskapets øverste myndighet er representantskapet. Representantskapet er eiernes organ, og deltakerkommunenes eiermyndighet utøves av representantskapet. Dette innebærer at den enkelte deltakerkommune ikke kan utøve eiermyndighet direkte overfor selskapets styre eller administrasjon. Hver deltakerkommune skal ha minst ett medlem i representantskapet. Deltakerkommunene kan gjennom representantskapet treffe vedtak som binder styret, og det kan omgjøre vedtak som styret har truffet. Gjennom en rekke bestemmelser legger loven om interkommunale selskaper særlige oppgaver til representantskapet. Dette gjelder fastsettingen av regnskap, budsjett, Økonomiplan og valg av revisor, samt vedtak om salg eller pantsettelse av fast eiendom eller andre større kapitalinvesteringer, eller vedtak om å foreta investeringer som er av vesentlig betydning for selskapet eller en eller flere av deltakerne, I selskapsavtalen kan det dessuten fastsettes at visse saker som ellers hører innunder styrets forvaltningsmyndighet, må godkjennes av representantskapet. Samlet sett gir disse bestemmelsene deltakerkommunene større innflytelse over styringen av selskapet enn det aksjeloven gir deltakerne i et aksjeselskap. Denne merinnflytelsen har først og fremst sammenheng med selskapsdeltakernes ubegrensede ansvar for selskapets forpliktelser. Når deltakerne påtar seg et større ansvar, er det også naturlig at styringsmulighetene utvides. Ethvert interkommunalt selskap skal ha et styre og en daglig leder som står ansvarlig for forvaltningen av selskapet. Daglig leder ansettes av styret med mindre det er vedtektsfestet at daglig leder skal ansettes av representantskapet. I forvaltningen av selskapet er styret underlagt representantskapet, og det må følge vedtak og retningslinjer som er gitt. Klæbu kommune er i dag deltaker i: Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS, Revisjon Midt-Norge IKS, Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS. Envina IKS og IKA Trøndelag IKS. 6. Aksjeselskap (AS) Bestemmelsene om aksjeselskap er regulert i aksjeloven av 13. juni 1977 nr. 44. Det viktigste særtrekk ved aksjeselskapsformen er at deltakerne (aksjeeierne) ikke er ansvarlig for selskapets forpliktelser annet enn for innskutt kapital. Et aksjeselskap som ikke er i stand til å oppfylle sine forpliktelser, kan tas under konkursbehandling. Et motstykke til ansvarsbegrensningen er at selskapets eiere ikke rår fritt over selskapets inntekter og formue. Selskapets midler disponeres av selskapets styre og daglig leder. Ønsker kommunen som eier av selskapet å ta ut midler, må dette skje etter aksjelovens regler. Utdeling av utbytte til eierne kan bare foretas etter forslag fra styret og må vedtas av generalforsamlingen. Generalforsamlingen kan ikke øke utbyttet, men redusere det. Et aksjeselskap er et eget rettssubjekt og kan ha en eller flere deltakere. Lovgivningen setter ingen grenser for hvem som kan være deltakere (aksjeeier) i et aksjeselskap. Denne selskapsformen kan derfor være tjenlig dersom man ønsker å ha ulike grupper av eiere eller legge til rette for at flere, både fysiske og juridiske personer, kan være eiere. Aksjekapitalen i et aksjeselskap må være på minimum kr ,. Aksjeselskapets øverste organ er generalforsamlingen.

20 [lj Generalforsamlingen er eiernes organ i selskapet. Styret har det overordnede ansvar for forvaltningen av selskapet. Som hovedregel er det styret som ansetter daglig leder og er dennes overordnede. Daglig leder skal styre selskapet etter de planer, retningslinjer og prinsipper styret har vedtatt. Eiermyndigheten i denne typen selskap er formalisert slik at myndigheten må utøves gjennom generalforsamlingen. Dette betyr at kommunen som aksjeeier ikke skal intervenere uten at dette skjer i form av en beslutning fra generalforsamlingen, I generalforsamlingen kan eierne gjennom generalforsamlingsvedtak fastsette rammer og gi nærmere regler for styret og daglig leder av selskapet. Det er generalforsamlingen som velger styret. I generalforsamlingen representeres kommunen ved en fullmektig. Kommunestyret kan før en generalforsamling avholdes treffe vedtak som binder opp representantens stemmegivning på generalforsamlingen. Aksjonæravtaler benyttes ofte for å detaljere forholdet mellom aksjonærene. Aksjonæravtalen kan regulere ulike eierspørsmål så som stemmerett, fordeling av styreplasser, innsynsrett, innskuddsplikt og forkjøpsrett. En aksjonær har ulike rettigheter i et selskap beroende på hvor stor andel av selskapet vedkommende eier. For kommunen er det derfor viktig at eierandelen er tilpasset kommunens formål ved eierskapet. Dersom kommunen har strategiske målsetninger for sitt eierskap bør kommunen ha kontroll med selskapet ved å eie 50 % eller mer av de stemmeberettigede aksjene i selskapet. Dersom kommunen ønsker maksimal frihet over selskapet bør kommunen eie selskapet fullt ut. Dersom eierskapet er av mer finansiell karakter er det ikke så betydningsfullt hvor stor andel av selskapet kommunen eier. 100 % (aksjer og stemmer) I denne situasjonen trenger ikke eieren å hensynta de rettigheter og regler som ellers gjelder for å gi vern til øvrige aksjonærer. Et selskap eiet 100 % kan ses på som et datterselskap i et konsern, der kommunen representerer konsernet eller morselskapet. 90 % (aksjer og stemmer) Dersom en aksjonær eier over 90 % av aksjekapitalen og stemmene i et aksjeselskap, kan vedkommende majoritetsaksjonær tvangsutløse de øvrige aksjonærene i selskapet. 67 % (stemmer) Vedtak om endring av et selskaps vedtekter forutsetter minst to tredeler av stemmene. Det samme gjelder beslutninger om fusjon eller fisjon, vedtak om forhøyelse eller nedsettelse av aksjekapitalen, opptak av lån på særlige vilkår, vedtak om omdanning og vedtak om oppløsning av selskapet. 50 % (stemmer) Eksempel på beslutninger som fattes med alminnelig flertall er valg av styremedlemmer, godkjenning av årsregnskap og vedtak om utdeling av utbytte. 34 % (stemmer) Dersom en aksjonær har mer enn en tredjedel av stemmene, vil denne normalt ha negativ kontroll over mange av de vesentligste beslutningene i selskapet. Særlig gjelder dette vedtektsendringer og beslutninger om fusjon/fisjon Oversikt over aksjeselskap kommunen eier helt eller delvis finnes i vedlegg 3.