Nr. 1/89-3. årgang Utgis av Statistisk sentralbyrå

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr. 1/89-3. årgang Utgis av Statistisk sentralbyrå"

Transkript

1

2 TIDSSKRIFT OM LEVEKAR OG LIVSSTIL Nr. 1/89-3. årgang Utgis av Statistisk sentralbyrå Redaksjon: Redaksjonsråd: Gustav Haraldsen Sverre Hove Tor Jørgensen Gunvor Iversen Ellen Rodin Olav Ljones Bjørg Moen Nils Håvard Lund Berit Otnes Tegner: Thore Hansen Abonnementpris: 90 kroner for 3 nummer pr. år Løssalgspris: 40 kroner Abonnement bestilles hos: Statistisk sentralbyrå Opplysningskontoret Postboks 8131 Dep OSLO 1 Telefon: (02) Artikler i tidsskri ftet kan ikke uten videre tas som uttrykk for Statistisk sentralbyrås oppfatning. Ved bruk av stoff fra tidsskri ftet, bruk kildehenvisningen: «SSBs Samfunnsspeilet».

3 SAMFUNNSSPEILET 1/89 Innhold Arbeidsløsheten: Ulike mil gir ulike tall TorPetter BO og Helge Nome Ncesheim Storbyenes utgifter til sosialhjelp. Even Flaatten 6 Enslighetens betydning for de ensliges levekår. Eiliv MOrk 9 Boligstandard på nedtur for eldre og enslige? Ole Gulbrandsen 12 De eldres inntekter: Lave for de fleste - høye for de få. Grete Dahl 16 Mer vold, men ikke flere ofre. Berit Otnes 19 Publikums forhold til massemedienes u-landsdekning. Odd Frank Vaage "Loner det seg for mor å jobbe?" Charlotte Koren Kvinnene - kulturens karyatider. Sissel Lund Side Samfunnsspeilet skifter denne gangen fra blått til rodt omslag. Med dette markerer vi starten på en ny årgang. Forsidetegningen, med en lang 10 utenfor arbeidskontoret, henspeiler xi et tema som for alvor er kommet pd dagsorden dette året. I sin artikkel om arbeidsledigheten, diskuterer Tor Petter BO og Helge Nome Nasheim hvorfor arbeidskraftundersokelsene fra Statistisk sentralbyrd vanligvis gir høyere ledighetstall enn tallene fra Arbeidsdirektoratet. Et poeng her er at forskjellen gjerne blir mindre når arbeidsledigheten Oker. I slike perioder kan arbeidskraftundersøkelsene derfor tjene som et forvarsel om hva vi har i vente. Det er interessant å merke seg at arbeidskraftundersøkelsenforfjerde kvartal i fjor viste en ledighet på Even Flaatten skriver om et annet samfunnsproblem. Han diskuterer årsakene til at sosialhjelpsutgiftene er sd mye høyere i storbyer enn andre steder i landet. Det er ikke bare fordi storbyene har flere sosialklienter, men også fordi klientene her får mer utbetalt over lenger tid. Samfunnsspeilet retter denne gangen søkelyset på levekårene blant enslige og eldre. Eiliv MOrk diskuterer om det å være enslig i seg selvfører til dårligere levekår, eller om det er andre grunner til at enslige ofte kommer dårligere ut enn andre. Han bruker boligtilbudet som eksempel på en type samfunnsstrukturer som endrer seg senere enn hva økningen i andelen enslige skulle tilsi. Derfor er det en ulempe å være enslig på boligmarkedet. Ole Gulbrandsen følger opp denne problemstillingen og viser at boligpolitikken i tillegg kan bidra til en forverring av boligstandarden for unge og enslige.

4 SAMFUNNSSPEILET 1/89 PensjonWamilier har dårlig råd. Det er vel ingen overraskelse for noen. I sin artikkel om de eldres inntekter gir imidlertid Grete Dahl et mer nyansert bilde av de eldres Økonomi og av hvordan Økonomien henger sammen med andre levekårsforhold. Et annet tema som eldre er spesielt opptatt av er voldsutviklingen i samfunnet. Eldre har ofte angst for vold selv om de svært sjelden er voldsofre. Angsten er sannsynligvis fortsatt et store problem enn selve volden i vårt samfunn. Berit Otnes påviser en Økning i voldskriminaliteten og at de alvorligste typene voldsforbrytelser stiger raskere enn mer bagatellmessige forhold. Likevel ser det ikke ut til at det er blitt flere voldsofre. Otnes mener årsaken kan were at volden ofte er konsentrert i bestemte miljøer. To artikler handler om kommunikasjon. Sissel Lund mener at den nylig utkomne "Kvinnenes kulturhistorie" undervurderer kvinners kulturinnsats, fordi de fleste bidragene overser at de ulike leddene i kommunikasjonsprosessen er avhengige av hverandre. Kulturen opprettholdes ikke bare av kulturprodusentene, men også av dem som inspirerer, formidler og ikke minst av dem som utgjor kulturens publikum. Etter Lunds mening spiller kvinnene en betydningsfull rolle i disse leddene. Odd Frank Vaage tar for seg journalistiske oppfatninger som preger U-landsdekningen i avisene. Han påviser et misforhold mellom hva journalister tror folk vil lese om og hva slags stoff om U-land leserne etterlyser. Når de skrev selvangivelsen for noen dager siden, var det kanskje mange familier som stilte seg spørsmålet: "LOnner det seg for begge ektefellene d jobbe"? Charlotte Koren gjennomgår hvilke svar skattereglene gir på dette sporsmålet.

5 Arbeidsløsheten: Ulike mål gir ulike tall Av Tor Petter BO og Helge Nome Ncesheim Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) var det arbeidslose i 4. kvartal Fra Arbeidsdirektoratet ble det samtidig meldt om ledige. Hva er årsaken til at tallene er så ulike? Og hva er begrunnelsen for å ha to mål på arbeidsløsheten? SSB presenterer tall for arbeidslosheten som vanligvis ligger høyere enn Arbeidsdirektoratets tall. Forskjellen skyldes i første rekke at Arbeidsdirektoratets tall bare omfatter dem som registreres ved arbeidsformidlingen, mens SSB ogsä fanger opp dem som søker arbeid på andre måter. Definisjon av arbeidsloshetsbegrepet Kriteriene for at en person skal kunne regnes som arbeidslos, går i korthet ut på at en ikke må ha noe inntektsgivende arbeid, at en har forsøkt å få arbeid i løpet av de siste fire ukene og at en umiddelbart kan påta seg et arbeid. Både Arbeidsdirektoratet og SSB bygger på denne definisjonen av arbeidslosheten, som er gitt av Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (m0). Et unntak er klassifiseringen av personer som gär på arbeidsmarkedsetatens opplærings-/kvalifiseringstiltak. Arbeidsdirektoratet klassifiserer disse som ikke arbeidsløse. I SSB anvendes de generelle kriteriene for å bli definert som arbeidsløs også for denne gruppa, og noen vil trolig komme med i tallet på arbeidslose. Ulike milemetoder gir ulikt resultat Selv om de to etatene i hovedsak bygger på den samme definisjonen av arbeidsloshet, brukes det ulike metoder ved selve målingen eller registreringen av ledigheten. Mens Arbeidsdirektoratet bare teller dem som har oppsøkt et arbeidskontor for å få hjelp til søkningen, går SSB ut til et tilfeldig utvalg av befolkningen hvert kvartal og spor om de er arbeidsløse l Undersøkelsen kalles Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) og om-. fatter personer hvert kvartal. I denne undersøkelsen omtales de arbeidsløse som "arbeidssøkere uten arbeidsinntekt". SSB får på den maten også med seg dem som søker arbeid utenom arbeidskontorene. Dette er hovearsaken til at ledighetstallet fra SSB ligger hoyere enn Arbeidsdirektoratets. En person kan være motivert for å søke arbeid gjennom arbeidskontoret dersom vedkommende har krav på arbeidsløshetstrygd håper å bli med på arbeidsmarkedstiltak trenger bedre oversikt over ledige stillinger. Hvor mye disse faktorene betyr, varierer over tid og mellom ulike grupper i befolkningen.

6 SAMFUNNSSPEILET 1/89 - Figur i Arbeidssøkere uten arbeidsinntekt (AKU) og registrerte arbeidsløse etter alder Antall personer 20,000 15,000 Figur ArbeidssØkere uten arbeidsinntekt (AKU) og registrerte arbeidsløse personer 80 Alle 60 10, ,000 0 AKU-ledighet f J Registrert arbeidsløshet Alder 20 O personer 80 Menn Nykommere på arbeidsmarkedet er uten trygderettigheter En del av dem som klassifiseres som arbeidsløse i SSBs arbeidskraftundersøkelser (AKU), men som ikke blir registrert ved arbeidskontorene, er skoleelever og studenter som søker en deltidsjobb ved siden av studiene, og hjemmearbeidende kvinner som søker arbeid utenom hus- og omsorgsarbeidet. Ungdom og hjemmearbeidende kvinner som ikke har opparbeidet seg trygderettigheter gjennom inntektsgivende arbeid, har mindre grunn enn andre til A oppsøke arbeidskontoret. De får likevel ikke utbetalt arbeidsløshetstrygd. I aldersgruppa år er vanligvis mindre enn halvparten av de arbeidsløse registrert ved arbeidskontorene, (se figur 1). Tradisjonelt har dessuten arbeidskontorene formidlet jobber begrenset til bestemte yrkesgrupper - heltidsarbeid innen industri og bygge- og anleggsbransjen. Formidling av jobber som krever høyere utdanning har stort sett foregått gjennom andre kanaler. Det gjelder også formidlingen av deltidsjobber. Mindre forskjell ved høy ledighet I forrige periode med høy ledighet ( ) ble forskjellen på ledighetstallene vesentlig redusert, (se figur 2). Vi skal se på årsakene til dette, men også peke på personer Kvinner forhold som kan bidra til at forskjellen ikke blir så mye mindre denne gangen. Yrkesaktive personer som mister jobben, må melde seg ved arbeidskontoret for å fremme krav om trygdepenger under ledighetsperioden. Når omfanget av oppsigelser og permitteringer øker, vil dermed andelen av de arbeidsløse som kontakter arbeidsformidlingen også

7 SAMFUNNSSPEILET 1/89 Øke. Graden av samsvar mellom registrert ledighet og ledighet ifølge AKU varierer altså med konjunkturene. I en lavkonjunktur som nå trapper dessuten myndighetene opp arbeidsmarkedstiltakene som alternativ til passiv ledighet. Når arbeidskontorene på denne måten utvider tilbudet av tjenester, bidrar det til at flere blir motivert til å oppsøke etaten. Ved forrige lavkonjunktur, i , ble det registrert høyere arbeidsløshet ved arbeidskontorene enn i AKU. Den økte tilbøyeligheten til å melde seg ved arbeidskontorene pga. opptrappingen av arbeidsmarkedstiltakene er en viktig forklaring på dette. I perioder med høy ledighet vil det også være større behov for assistanse i søkningen. På den annen side har arbeidskontorene da færre ledige stillinger å tilby. Rene kvalifiseringstiltak har til nå utgjort en mye større andel av arbeidsmarkedstiltakene enn i forrige periode med høy ledighet. Siden personer på slike tiltak systematisk klassifiseres som ikke arbeidsløse i Arbeidsdirektoratets statistikk, mens de kan bli klassifisert som arbeidsløse i AKU, har dette medvirket til at forskjellen på de to ledighetstallene hittil ikke er blitt redusert. Registrert som arbeidsløs, men likevel ikke aktiv arbeidssoker En del registrerte arbeidsløse blir ikke klassifisert som ledige i AKU. For eldre personer vil langvarige ledighetsperioder ofte resultere i at de definerer seg som førtidspensjonist og ikke som arbeidsledig i SSBs undersøkelser, selv om de fremdeles står registrert som ledig ved et arbeidskontor. De oppfatter seg altså ikke lenger som arbeidssøkere, men som trygdede. Dette medvirker også til at Arbeidsdirektoratets ledighetstall i en gitt situasjon kan overstige SSBs. Selv i perioder med lav arbeidsløshet pleier tallet på registrerte arbeidsløse å ligge noe høyere enn AKU-tallene i aldersgruppene over 50 år (se figur 1). Et annet forhold som kan bidra til at Arbeidsdirektoratets ledighetstall kan bli større enn ledigheten ifølge AKU, er at en person som står registrert som arbeidsløs ved arbeidskontoret, kan bli klassifisert som sysselsatt i AKU. Det skjer hvis han eller hun tilfeldigvis utførte noe lønnet arbeid i løpet av undersøkelsesuka. Unge arbeidssøkere som ikke har krav på ledighetstrygd, kan av og til ta kortvarige jobber av økonomiske grunner. Hvorfor to mål på arbeidsløshet? Jamført med registrert ledige gir AKU generelt sett det mest dekkende bilde av den totale ledigheten. Ved internasjonale sammenligninger er det tall fra AKU som brukes. AKU har imidlertid den svakheten at det er en viss usikkerhet knyttet til tallene, ettersom det er en utvalgsundersøkelse. Det innebærer at endringstall fra kvartal til kvartal er usikre. Vi trenger tall for flere kvartal for å kunne se om tallet for et bestemt kvartal rent tilfeldig var for høyt eller lavt. tall på kommune- og fylkesnivå kan vi ikke gi, heller ikke detaljerte fordelinger på alder og yrke. Både AKUs og Arbeidsdirektoratets mål på arbeidsløshet er nyttige. De har sin styrke og sine svakheter på ulike områder og utfyller derfor hverandre på en tilfredsstillende måte.

8 Storbyenes utgifter til sosialhjelp Av Even Flaatten De kommunale utgiftene til sosialhjelp er størst i de store byene, ikke bare i absolutte tall, men også i forhold til kommunenes innbyggertall. Det er svært store forskjeller mellom store og små kommuner i sosialhjelpsutgifter pr. innbygger. Bakgrunnen er at storbyene har Here klienter, som får hjelp over lengre tid og får mer utbetalt pr. måned. Det er klare forskjeller mellom utgifter til sosialhjelp i På denne bakgrunnen har vi funnet det hensiktsmessig de fire storbyene; Oslo, Bergen, Trondheim og Sta- å redusere antall undersøkelsesobjekter til to: "Storby" vanger. Oslo hadde for eksempel mer enn dobbelt så og "Ikke-storby". "Storby" omfatter Oslo, Bergen, høye sosialhjelpsutgifter pr. innbygger som Stavanger Trondheim og Stavanger. "Ikke-storby" består av alle i Men de fire kommunene har også helt tydelige de andre 450 kommunene. fellestrekk. Hver enkelt av dem er betydelig større enn noen annen bykommune i Norge. De tre største kom- När vi forenklervirkeligheten slik at norske kommuner munene - Oslo, Bergen og Trondheim - har høyere so- inndeles i to grupper, kanproblemstillingen formuleres sialhjelpsutgifter pr. innbygger enn noen annen ved hjelp av en enkel figur og et regnestykke: kommune. Utgiftsnivået i Stavanger er ikke fullt så høyt. Men også Stavanger har et utgiftsnivå som lig- Dersom bruttoutgiftene til økonomisk sosialhjelp i de ger langt over gjennomsnittet for de 450 andre kommu- fire store byene fordeles på alle innbyggeme i disse nene i landet (531 mot 277 kroner pr. innbygger). kommunene, bidrog hver innbygger med kroner - Figur Utgifter til sosialhjelp pr. innbygger etter kommunestorrelse Figur 2 Storbyenes andel av sosialhjelpsutgiftene og av befolkningen Kommunestorrelse Under innb Storby Andel av sosialhjelpsutgiftene Andre kommuner Stavanger Trondheim Storby Bergen Oslo 0 0 t,cp q)0q' i091\ 0"o-Q:9\ Kroner pr.innbygger Andel av befolkningen Andre kommuner

9 SAMFUNNSSPEILET 1/89 til dekning av denne delen av kommunenes utgifter i På den annen side kostet sosialhjelpen bare 277 kroner pr. innbygger i "ikke-storbykommunene". 1 Hvis sosialhjelpsutgiftene hadde vært 277 kroner pr. innbygger ogsä i storbyene, ville de totale utgiftene til sosialhjelpsbidrag blitt 246 millioner kroner i de fire store byene, det vil si ca. 702 millioner kroner mindre enn det reelle belopet, som var på 948 millioner kroner i1987. Denne differansen på 702 millioner kroner mellom storbyenes reelle utgifter til sosialhjelp og de tenkte utgiftene som storbyene hadde hatt med et relativt utgiftsnivå som resten av landet, har vi valgt å kalle storbyenes "merutgifter". Tabell 1 Andel sosialhjelpsklienter, antall mäneder med sosialhjelp og utgifter pr. klient pr. måned i storbyer og andre kommuner Sosialhjelpsklienter i prosent av befolkningen AntalLmåneder med sosialhjelp pr. klient Sosialhjelpsutgifter. Kroner pr. klient pr. måned Andre Storby kommuner Hva bestir storbyenes "merutgifter" i? Noen analyse av de bakenforliggende Arsaker til de store byenes høye utgifter til sosialhjelp skal ikke gis her. Men vi skal gjennomføre en dekomponering av utgiftsbegrepet i de tre faktorene som dette begrepet i forste rekke bestar av. Dette er med andre ord en analyse av utgiftsbegrepets logiske bestanddeler, ikke av Arsaksforholdene som ligger forut i tid. Vi spør da: Kommer de høye sosialhjelpsutgiftene av at storbyene har særlig mange sosialhjelpsmottakere, at mottakeme i storbyene får ekstra høye utbetalinger hver mined, eller at de mottar bidrag i lengre perioder enn i de mindre kommunene? De tre faktorenes betydning i storbyene og i andre kommuner kan settes opp i en enkel tabell. Dekomponeringen av storbyenes merutgifter kan dores ved Taylors formel (se NIBR-notat 1986:148). Resultatet av denne beregningen viser at merutgiftene i storbyene kunne reduseres med 52 prosent dersom klientraten for storbyene var lik klientraten for resten av landet med 34 prosent dersom hver klient i storbyene fikk utbetalt like stort beløp i sosialhjelp pr. måned som gjennomsnittsklienten i resten av landet med 14 prosent dersom hver klient i storbyene fikk sosialhjelp i like mange mâneder. pr. år som gjennomsnittet for resten av landet Dette er bruttotall, det vil si de totale utbetalingene av sosialhjelp i form av bidrag. Tilsvarende nettoutgifter pr. innbygger (det vil si at kommunens inntekter i form av refusjon fra staten, tilbakebetaling av sosialhjelp gitt som lån eller forskudd på trygd etc. er trukket fra), er beregnet til 863 kroner i storbyene og 266 honer i de andre kommunene. Disse tallene angir de direkte virkningene av hver av de tre faktorene for storbyenes merutgifter. I tillegg til disse direkte virkningene påvirkes storbyenes merutgifter også av samspillseffekter mellom faktorene, det vil si at det for eksempel er en positiv sammenheng mellom den regionale variasjonen i antall måneder en person mottar sosialhjelp og det månedlige beløpet han mottar. Denne sammenhengen gjelder enten klienten bor i en storby eller i en liten landkommune. I dette tilfellet er samspillseffektene forholdsvis små. Vi har derfor valgt å beskrive de tre faktorene ved hjelp av de direkte effektene. Vi har imidlertid undersøkt hvor stor betydning storbyenes befolkningssammensetning har for de høye utgiftene. Foreløpige beregninger tyder på at sosialhjelpsutgiftene i de store byene ville ha vært redusert med noe over 20 prosent dersom storbyene hadde hatt samme aldersstruktur og samme fordeling mellom enslige og ektepar som resten av landet. Konklusjonen blir da at mer enn halvparten av storbyenes merutgifter til sosialhjelp skyldes disse byenes høye klienttall, som i sin tur i betydelig grad skyldes storbyenes spesielle befollmingssammensetning, blant annet med mange enslige. Nest viktigste faktor er storbyklientenes høyere bidrag pr. måned. At de mottar sosialhjelp over lengre tid enn sosialhjelpsklienter i resten av landet, bare forklarer 14 prosent av forskjellen. To år tidligere, i 1985, viste en tilsvarende beregning at klientandelen forklarte 48 prosent, varighet av hjelpen 27 prosent og utbetaling pr. måned 25 prosent av for-

10 SAMFUNNSSPEILET 1/89 skjellen mellom sosialhjelpsutgiftene i storbyer og andre kommuner. Begge Arene er det den høyere klientandelen i storbyene som forklarer mesteparten av forskjellen. Sammenliknet med 1985 hadde varigheten av hjelpen mindre betydning i 1987, mens bidrag pr. mined hadde fått større betydning som forklaringsfaktor for forskjellen mellom storbyers og andre kommuners sosialhjelpsutgifter. PIIII To N D. I mod Statistisk sentralbyrå Resultatene av SSBs statistikkproduksjon og analysevirksomhet presenteres i seriene NORGES OFFISIELLE STATISTIKK, SO- SIALE OG ØKONOMISKE STUDIER og RAPPORTER. SSB gir også ut Statistisk ukehefte, Statistisk månedshefte, Nye distriktstall, Økonomiske analyser og Samfunnsspeilet. Denne artikkelen bygger pa materiale fra forskningsprosjektet "Storbyenes helse- og sosialtjenester. Hva forklarer høyt utgiftsnivi?". Prosjektet blir utført ved Norsk institutt forby- og regionforskning (NIBR) og inngär i Storbyforskningsprogrammet Felles forsknings- og utviklingsprogram for de fire store byene i Norge. I prosjektet inngår en analyse av de store byenes sosialhjelpsutgifter. Resultatene fra denne analysen vil bli publisert i en rapport fra NIBR i forste halvår Framstillingen ovenfor gir en noe forenklet presentasjon av temaet. Særlig på tre områder er beregningene som blir foretatt i NIBR-rapporten mer grundige og mer vidtgående enn de beregningene som denne artikkelen bygger på: Rapporten vil baseres på kommunenes nettoutgifter til sosialhjelp, det vil si at blant annet bidrag til flyktninger og asylsøkere, som refunderes fra Staten, holdes utenfor. Ulike årsaker til storbyenes merutgifter vil bli analysert og drøftet, blant annet virkningene av at storbyene har så mange unge enslige. Rapporten vil også drofte effektene av samspill mellom de tre komponentene som vi her bare har sett på de direkte effektene av. På grunnlag av foreløpige anslag har vi imidlertid god grunn til å anta at hovedkonklusjonene i denne artikkelen vil bli opprettholdt, også etter at disse mer kompliserte beregningene er fullfort. LEVEKÅRS- UNDERSØKELSEN 1988 ER KOMMET! Publikasjonen inneholder opplysninger om - materiell levestandard - sysselsetting og arbeidsforhold - omsorgsarbeid - helse - boforhold - sosiale kontakter - fritidsaktiviteter - utsatthet for vold - levekår for folk over 80 år Publikasjonen legger hovedvekten på A vise forskjeller i levekår mellom befolkningsgrupper som for eksempel - menn og kvinner - bosatte i storre byer og i Nord-Norge - eldre enslige - småbarnsfamilier - arbeidere - sosialhjelpmottakere Publikasjonen gir også hovedtall for utviklingen i levekår fra 1980 til Publikasjonen er i serien NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. Levekårsundersøkelsen 1987 er til salgs hos alle bokhandlerne. Pris kr. 55,. ISBN N D mod INd Statistisk sentralbyrå Postboks 8131 Dep OSLO 1 Telefon

11 Enslighetens betydning for de ensliges levekår Av Eiliv Mork Det blir stadig flere enslige. Måten samfunnet er organisert på avspeiler at de fleste lever i par. Derfor hevdes det ofte at enslige har dårligere levekår enn andre. Denne artikkelen drøfter hva det fi være enslig betyr for inntekts- og boligforhold. Den enslige befolkning Ved folke- og boligtellingen i 1980 bestod 28 prosent av husholdningene av ensligel. Antallet enpersonshusholdninger hadde da Økt fra ca. 270 WO i 1970 til ca i Dette var en sterkere aning enn for flerpersonsfamilier. Derfor ate andelen enslige i 10- Ars perioden. Utviklingen skyldes flere forhold. Okt yrkesdeltakelse blant kvinner, nye livsstiler, Økende antall skilsmisser og Økt urbaniseringsgrad er noen faktorer som bidrar til at det blir flere og flere enslige. Enslighetens betydning Når gruppen enslige er så stor, betyr dette også at den er svært sammensatt. Både studenten i slutten av 20- årene, enken over 70, den nyskilte 40-åringen, 30- åringen som velger å leve alene og mange andre er enslige. Dersom vi skal skille ut hva det å være enslig betyr for levekårene, ma vi sammenligne grupper som er mest mulig like på andre områder enn sivilstand. Blant de yngste og eldste vil levekårsforskjellene i stor grad være preget av hvilke grupper som gifter seg tidlig og hvilke som lever lengst. Derfor er disse gruppene holdt utenfor, og vi har sammenlignet levekårene for Figur 1 Antall en- og flerpersonshusholdninger og 1980 Antall Figur 2 Inntekt blant enslige og par uten barn i 1982 og Disponible kroner pr. forbruksenhet Kroner Arstaii Kilde: Folke- og boligtellingen Arstall Kilde: Inntektsundersokelsen 1982 og 1985 Slik vi definerer det her, er enslige husholdningsmedlemmer i husholdninger som bare består av en person. Voksne barn med foreldre, to mislige forsorgere eller voksne slektninger som bor sammen, enslige forsørgere og samboende regnes med anche ord ikke som enslige.

12 10 SAMFUNNSSPEILET 1/89 enslige i aldersgruppen Ar og par uten bam i samme aldersgruppe. Enslige har like god rid som andre Å sammenligne inntekten i husholdningermed ulikt antall medlemmer byr pa problemer. En del utgifter er de samme enten husholdningen bestir av en eller flere personer, mens andre utgifter avhenger av husholdningsstørrelsen. Det målet som er brukt i figur 2 kalles ekvivalentinntekten. Når husholdningen består av flere enn en person, divideres disponibel inntekt med et ne. Figur 3 og 4 belyser dette spørsmålet. De viser hvor stor andel av inntekten boligen legger beslag på og hvor mange kvadratmeter enslige og andre får for pengene. Figur 3 viser at enslige i aldersgruppen Ar hele tiden har brukt større andel av lønna si til bolig enn par uten bam. Boutgiftenes andel av inntekten har steget fra 22 til 28 prosent for enslige og fra 17 til 20 prosent for par uten bam i perioden fra 1982 til Selv om det har vært en generell økning, har tendensen altså vært sterkest for de enslige. - Figur 3 Boutgiftenes andel av disponibel inntekt 11982, 1984 og Prosent -Figur 4 Gjennomsnittlig boareal for enslige og par uten barn og Kvadratmeter m Arstail Årstall Kilde: Forbruksundersøkelsen 1982, 1984 og 1985 Kilde: ForbruksundersØkelsen og Samtidig som de enslige bruker stadig mer av inntektall som erlitt lavere enn antallet husholdningsmedlemmer. PA denne maten justeres inntekten for stordriftfordelene ved å være flere. Ekvivalentirmtekten for et par uten bam er disponibel inntekt dividert med 1,7. I 1985 var ekvivalentinntekten omtrent den samme for enslige og par uten bam. I 1982 var den ca kro-. ner lavere for enslige. Ikke pa noen av disse tidspunktene var derfor forskjellene mellom enslige og par uten bam særlig store, og inntektsforskjellene jamnet seg ut i løpet av perioden. Enslige betaler mer for å bo dårligere Boligstrukturen endrer seg senere enn husholdningsstrukturen. Det har vært hevdet at misforholdet mellom tilbud og etterspørsel på boliger for enslige forer til uforholdsmessig høye boutgifter for dem som er aleten sin til bolig, synker det gjennomsnittlige boarealet. Vi kan derfor si at enslige betaler stadig mer for stadig færre kvadratmeter. På den annen side ligger gjennomsnittsarealet godt over 50 m2, som ofte settes som et minstekrav for en boligs størrelse. Ett kriterium på boligstandard er at en skal ha atskilt oppholds- og soverom, altså minimum to rom uansett husholdningens størrelse. Forbruksundersøkelsen viser at 11 prosent av de enslige har mindre enn to rom, 30 prosent oppfyller akkurat minimumsnormen. Videre har 6 prosent av de enslige kjøkken som er mindre enn 6 kvadratmeter. Blant par uten bam er det bare 1 prosent som må greie seg med ett rom og 7 prosent som bor i toroms leiligheter. 2 prosent har kjøkken som er mindre enn 6 kvadratmeter. Et annet kriterium på boligstandard er hva slags sanitærutstyr og tekniske hjelpemidler en husholdning har. Bare 8 prosent av de enslige mangler vannklosett og

13 SAMFUNNSSPEILET 1/89 11 bare 7 prosent har verken bad eller dusj. Men selv om disse tallene er lave er andelene mer en dobbelt så høye som for par uten barn. I disse husholdningene mangler 4 prosent varmidosett og 2 prosent bad eller dusj. Hele 41 prosent av de enslige har ikke vaskemaskin, 23 prosent mangler fryseboks og 9 prosent har heller ikke komfyr. De tilsvarende tallene for par uten barn var 13, 11 og 1 prosent. Det er med andre ord ganske mange enslige som mangler tekniske hjelpemidler i huset. Pa dette området er det større forskjeller mellom enslige og par enn hva som gjelder for sanitærutstyr. Noe av denne skjevheten kan sannsynligvis forklares ved at enslige har en amen livsstil enn andre. Enslige spiser for eksempel oftere varme måltider ute og er derfor mindre avhengig av komfyr og fryseboks. Enslige benytter nok også oftere fellesvaskeri. Forskjellene med hensyn til kjakenstandard avspeiler derfor sannsynligvis ikke bare forskjeller i levestandard. Ensliges levekår; et diskriminerings- eller rekrutteringsproblem? Vi har i denne artikkelen sammenlignet to ganske like grupper en- og topersonshusholdninger. Sammeffligningen viser at det A være enslig ikke fører til dårligere økonomi, men at samfunnsstrukturer som det tar tid å forandre, slik som boligmarkedet, fordyrer tilværelsen for enslige i en periode med relativt raske forandringer i husholdningsmønsteret. Men sannsynligvis er det et større problem at enslige rekrutteres fra grupper som på forhand har dårlige levekår, enn at enslighet i seg selv skaper forskjeller mellom folk. Den gruppen enslige som er plukket ut i denne analysen utgjør bare omtrent en 1/7 av alle enslige. Blant annet fantes det ca enslige pensjonister i 1980, og mer enn 75 prosent av disse var kvinner. En analyse av disse gruppene vil antakelig gi et dystrere bilde av de ensliges levekår. 13 % I owei Statistisk sentralbyrå Resultatene av SSBs statistikkproduksjon og analysevirksomhet presenteres i seriene NORGES OFFISIELLE STATISTIKK, SO- SIALE OG ØKONOMISKE STUDIER og RAPPORTER. SSB gir også ut Statistisk ukehefte, Statistisk månedshefte, Nye distriktstall, Økonomiske analyser og Samfunnsspeilet. MILJØPROBLEMER er tittelen på et viktig og aktuelt avsnitt i MILJØSTATISTIKK 1988 Statistisk sentralbyrå (SSB) har her samlet statistiske opplysninger om naturressurser og forurensninger i Norge. Publikasjonen inneholder tall både fra SSB og fra andre institusjoner. Hovedformålet er å gi tall og analyser fra mange områder som har betydning for vårt naturmiljø. For de fleste områder vil en kunne finne mer detaljerte opplysninger i spesialpublikasjoner fra SSB og de institusjonene som det er vist til under tabeller, figurer og i litteraturlistene. Tidligere er det gitt ut tre utgaver av MILJOSTA- TISTIKK (1976, 1978 og 1983). Denne utgaven inneholder oppdatering av en del av tidsseriene fra MILJØSTATISTIKK I tillegg er det lagt vekt pa å analysere og kommentere statistikken, bl.a. ved å belyse sammenhengen mellom økonomisk aktivitet og miljøforhold og å sammenligne norske og internasjonale miljøforhold. Det er også tatt inn nye avsnitt om miljøproblemer som har vært aktuelle den siste tiden. MILJØSTATISTIKK 1988 er utarbeidet av medarbeidere ved Seksjon for ressurs- og miljøanalyse ved Forskningsavdelingen i SSB. Førstekonsulent Torbjørn Ostdahl har vært redaktør. MILJØSTATISTIKK 1988 inneholder stoff som er egnet til bruk i undervisning, og som bakgrunn for argumenter i miljødebatten. Publikasjonen kan bestilles hos bokhandlerne. Pris kr 70,. ISBN N N D. Postboks 8131 Dep OSLO 1 Statistisk sentralbyrå Telefon

14 Boligstandard på nedtur for unge og enslige? Av Ole Gulbrandsen Boligstandarden er blitt bedre på 1980-tallet, også for enslige og yngre voksne som lenge har hatt den dårligste standarden. Nå moter imidlertid disse gruppene en situasjon på boligmarkedet som vil kunne gjøre deres boforhold dårligere. Enslige og unge moter nä et boligmarked med høyere priser og dyrere lån. Prispresset forer også til at det bygges billigere og mindre boliger med lavere krav til standard. Tendensen er særlig tydelig i Oslo. Etablerte normer og krav til minste standard for boliger som kunne bremse pa den negative utviklingen er for en stor del blitt fjernet. Bedret boligstandard på 1970-tallet Pa 1970-tallet ble det bygd særlig mange boliger, og det ble utfort store forbedringer i den eksisterende boligmassen. Dette gav seg utslag i høyere boligstandard. Denne positive utviklingen fortsatte etter 1980, selv om boligproduksjonen i 80-årene gikk kraftig ned. Andelen som bodde trangt og/eller i en umoderne bolig sank fra omtrent hver ferde person i alderen Ar til under hver femte i 1987 (Levekårsundersøkelsene 1983 og 1987), se figur 1. de fleste av dem på 80-tallet. Ett unntak er imidlertid enslige forsorgere. For dem har tendensen gått i negativ retning. En svært stor andel av Oslos befolkning bor alene. Oslo har også flere små boliger enn noe annet sted i landet. Pa grunn av den hoye andelen enslige er det spesielt interessant A følge med i utviklingen her. Også i Oslo er det blitt flere som bor i alminnelig bra bolig og/eller med trygge disposisjonsforhold. Undersøkelser gjort i 1982 og 1986 viser dette (Norges byggforskningsinsti- WU, 1986). I figur 2 vises dette ved andelene som bor i pohiger med mangel enten i standard eller disposisjonsforhold. Enslige, og særlig de yngste av dem, bor oftere dårligere enn andre. De som bor alene regnes for A bo trangt när de bor pa ett rom med eller uten kjøkken. Men selv om enslige oftere bor trangt og/eller i umoderne boliger enn gjennomsnittet, var det også en klar bedring for

15 SAMFUNNSSPEILET 1/ Figur 1 Boligstandard for enslige sammenliknet med alle og Prosent I trang eller umoderne bolig aft Enslige arbeidsdepartementet et rundskriv til samtlige kommunerom at ensliges boligbehov i størst mulig utstrekning skulle søkes dekket ved boliger på to rom og kjøkken, eventuelt tre rom og kjøkken i en del tilfeller. Samme år vedtok bystyret i Oslo et forbud mot bygging av ettroms boliger. Husbanken utarbeidet i 1978 krav til boliger for en eller to personer med bestemmelser om soverom, oppbevaringsplass o.l Enslige år E wag e l z Irrnslige forsørgere Alle år e VIM mr. MN Kilde: SSB, Levekårsundersøkelsene 1983 og 1987 Bor trangt: Mindre enn to rom for en person, mindre enn ett rom pr. person for flere. Umoderne: Kald eller fuktig bolig eller uten bad eller WC Figur 2 Boligstandard for enslige i Oslo og Prosent med standardmangel eller som bor utrygt Ar Om. gy Målene er ennå ikke nådd Målet om bra boliger også for enslige er på langt nær nådd. Halvparten av ugifte og for gifte personer i alderen år i Oslo 1986 bodde trangt eller i boliger med mangel ved standarden, eller i utrygt leieforhold (Norges byggforskningsinstitutt 1986). - På landsbasis bodde hver fjerde enslig over 25 år trangt og/eller umoderne i 1987 (Levekårsundersøkelsen). Dette gjaldt i enda høyere grad for yngre enslige. Voksne i etableringsalderen år i Oslo har oftere enn før gjeld på boligen sin (Lars Gulbrandsen, 1988). Boliggjelden for dem som har anskaffet bolig de siste par årene, er i svært mange tilfeller mellom en halv og en million kroner. Dette gjelder ikke spesielt for enslige, men for unge generelt. Med så Nye boutgifter er det vanskelig å kjøpe bolig med utgangspunkt i en inntekt år år år Både undersøkelsene fra 1986 og 1987 og andre oversikter over prisutviklingen viser at det først og fremst er i storbyer at prisene har steget på 80-tallet (Norges byggforskningsinstitutt 1988). De høye prisene &r at mange mener vi må bygge med lavere standard. Derfor er det blitt større interesse for å få bygd boliger under minstekravet på to rom og kjokken. Problemene som yngre har med å skaffe seg en bolig til en pris de kan greie blir brukt som argument for å bygge mindre boliger. O Kilde: NBI,spesialundersokelser 1982 og 1986 Konkrete krav til boligene er fjernet Standardmangel: Uten bad, WC eller kjøkken eller bor trangt Utrygt: Leier tidsbegrenset, møblert eller framleiet Målsettingen om at voksne enslige skal ha en bolig på minst to rom og kjaken har vært viktig for den positive utviklingen. Denne målsettingen ble uttalt av Stortinget tidlig på 70-tallet. I 1977 sendte Kommunal- og De fleste enslige og yngre kjøper eller leier boliger som andre har bygd, og som andre har bestemt hvordan skal se ut. Konkrete minstekrav, f.eks. i Byggeforskriftene, er derfor viktige for dem. For å forenkle forskriftene er de blitt endret flere ganger. Endringene i byggeforskriftene dreier seg bl.a. om spesifiseringene av kravet til vindu. Før var hovedregelen at rom til varig opphold skulle ha et lysareal som tilsvarte 1/10-del av golvarealet. I 1979 ble dette endret til at ethvert rom skal "ha tilfredsstillende dagslys", og

16 14 SAMFUNNSSPEILET 1/89 at "enkelte rom kan belyses ved tilstrekkelige Apninger mot andre rom eller ved overlys". I praksis betyr dette at rom uten vindu er tillatt. Et annet kritisk punkt for de minste boligene er kravene til oppbevaring. Før 1985 var det krav til bod og skap til oppbevaring av klær pa minst 4 m 2 pr. leilighet. I 1985 ble dette kravet fjernet. Begrunnelsen var at det ville være nok skap i leiligheten for Øvrig, slik at bod ikke var nødvendig. Dette er neppe tilfelle for mange av de sma boligene, og bod i tillegg til skap vil alltid være Ønskelig. Husbankens rolle som kvalitetskontrollør ble sterkt redusert først på 80-tallet. I dag gjelder ikke lenger de såkalte "Husbank-bladene" og heller ikke bladet om boliger for husholdninger på en og to personer (Husbanken, 1978). Det eneste som gjenstår er generelle vurderinger av kostnadsrammen i boligprosjekter, samt en viss premiering av enkelte kvalitetstrekk ved noe bedre lånegrunnlag. Oslo er den byen i Norge som har storst innslag av enslige, og her har utviklingen gått særlig langt i negativ retning. HOsten 1988 ble forbudet mot ettroms boliger opphevet. Byrådet begrunnet opphevingen med for det første sterk prisutvikling på småboliger, for det andre at en vil unngå "arealsløsing", - dvs. innpassing av ettroms boliger i bygg der hvor det ikke er plass til noe større, - og for det tredje signaler fra Husbanken om at den vil prioritere lån til mindre boliger, som utleieboliger. Videre sier Byrådet i sin begrunnelse at "en god 1-roms bolig ofte kan gi en bedre planløsning enn en liten 2- roms bolig, og den vil i mange tilfelle være enklere å tilpasse livslopsstandard". Denne begrunnelsen bygger på en feiltakelse. Hovedpoenget med en livsløpsbolig er at den skal ha de viktigste beboelserom på inngangsplanet. Dette forutsetter også soverom. En bolig på ett rom kan pr. definisjon ikke ha livslopsstandard. Oslo- prosjekter varsler senket standard Etter vedtaket om stopp av bygging av ettroms boliger i Oslo i 1977, sank produksjonen av denne boligtypen ned mot null i Opphevingen av forbudet mot ettroms boliger i Oslo i 1988 baner imidlertid veien for flere nye prosjekter med innslag av svært små boliger. Disse er til dels planlagt "som blokker og hoyhus i Oslo sentrum. Også kravene til utnyttelsesgrad (boligareal dividert med tomteareal), solbelysning, uteplass og friareal, og støybegrensninger er det tatt mindre hensyn til sammenliknet med tidligere. På 80-tallet har antallet bam 0-14 Ar på landsbasis sunket fra 22,0 prosent av totalbefolkningen i 1980 til 19,1 prosent i Nedgangen for Oslo har vært mindre, fra 15,0 prosent til 14.1 prosent. Selv om Oslo har mange enslige, synker bametallet mindre her enn i resten av landet. Også mange enslige er eller kan bli foreldre. Det er tvilsomt om det er særlig hensiktsmessig å bygge spesielle boliger som bare er beregnet på barnløse enslige. Dessuten har også enslige behov for plass, sol, frisk luft og nattero. På landsbasis er det en annen ny boligtype som også innebærer muligheter for standardsenkning, nemlig utleieboliger ment som boliger til midlertidige bosatte. Utleieboliger som en stor del av nyproduksjonen I 1988 lanserte Arbeiderpartiets boligutvalg sin innstilling. Den anbefalte at det ble bygd fiere boliger enn det bygges i dag. De fleste av disse, nemlig boliger i året, skal finansieres av Husbanken med vanlige nybyggingslån. I tillegg er det foresatt at Husbanken skal fullfinansiere utleieboliger for unge. Arealet på utleieboligene er forutsatt å være maksimalt 50 m2. Stortinget besluttet i 1987 å opprette en proveordning med utleieboliger. Allerede i 1988 var de første ferdig. De første viste seg ofte å ha et areal langt over det som var forutsatt. En årsak til dette er, ifølge Husbanken, at m2 blir oppfattet som minstemål for en brukbar standard. Dersom kravene til maksimumsareal på 50 m 2 blir innskjerpet ved tildelingen av Husbanklån, kan det i årene framover bli bygd et stort antall små og lite bruksvennlige boliger. I Oslo er en av de minste typene som ble bygd to roms boliger på 45 m2. Her er det skåret ned bl.a. på soverommet slik at atkomsten til dobbeltsenga må skje fra hver sin inngang til soverommet. Bredden på rommet er bare to meter, og senga gar fra vegg til vegg. I Sverige gikk Statens Planverk imot et forslag om A bygge ungdomsboliger med lavere standard enn normalt allerede i Planverket viste til at forslaget ville bety at en fravek kravene om tilgjengelighet for bevegelseshemmede, og at det stemte dårlig overens

17 SAMFUNNSSPEILET 1/89 15 med undersøkelser om hva ungdommer Ønsker seg, nemlig to eller tre roms boliger. Den nye "voksenbølgen" Boligpolitikken i Norge, med planer om små utleieboliger, synes A utvikle seg i motsatt retning av hva som er tilfellet i Sverige. Dette harmonerer dårlig med den demografiske utviklingen som viser at i 1990-Arene vil antallet personer i alderen Ar ga kraftig ned, mens det vil bli flere av de noe eldre. Ungdomsbølgen går over til å bli en "voksenbølge" av personer rundt 30 år. Denne aldersgruppen vil være lite interessert i boliger med svært lav standard. En arbeidsgruppe i Forbruker- og administrasjonsdepartementet leverte i 1988 en rapport om utviklingen av inntekter og levekår i perioden (Fotbrukerdepartementet 1988). Den pekte bl.a. på at de direkte statlige tilskuddene til boligformål sank med hele 36 prosent i perioden. Tilskuddene må øke, dersom unge og enslige skal få råd til en bolig med alminnelig god standard. Litteratur Forbruker- og administrasjonsdepartementet: Utvikling ifordeling av inntekt og levekår , Inntektsavdelingen Gulbrandsen, Lars: Boligetablering: Nye tendenser 1980-åra? Institutt for sosialforskning (INAS), notat: 88:10. Gulbrandsen, Ole og Hansen, Thorbjørn: Boligetablering i Oslo. Norges byggforskningsinstitutt, intern arbeidsrapport Husbanken: Rundskriv HB-1055, med HB-blad 3209, januar Husbanken: Utleieboliger Rapport om gjennomføringen av forsøksordningen med husbanklån til utleieboliger, Statistisk sentralbyrå: LevekårsundersOkelsen 1983 og 1987, NOS B 511, 1985 og NOS B 772, Gulbrandsen, Ole og Hansen, Thorbjørn: Boligetableringfor unge. NBI. Rapport til Etableringsutvalget, mars 1988.

18 De eldres inntekter: Lave for de fleste - høye for de få Av Grete Dahl Pensjonistfamilier har betraktelig lavere inntekt og mer ulik inntektsfordeling enn andre eldre. Dette gjelder særlig familier med minstepensjon. Både for pensjonister og andre eldre er inntekten størst for grupper som også har Ivy formue og 'My sosial status. I denne artikkelen sammenlikner vi inntektsnivå og ulikhet i inntekt for eldre. Undersøkelsen omfatter alle familier hvor eldste person var 60 är eller over i I alt var det vel familier hvor eldste person var i denne aldersgruppen, og disse familiene utgjorde vel 40 prosent av det totale antall familier i Norge det året. Opplysningene om eldste person er også brukt til en inndeling av familiene i tre grupper: Familier hvor eldste person hadde minstepensjon fra folketrygden, familier hvor eldste person hadde pensjon fra folketrygden utover minstepensjon og familier som ikke hadde pensjon fra folketrygden. Den siste gruppen kan ha lonnsinntekt, kapital- eller næringsinntekt eller pensjon fra - Tabell 1 FamiliestOrrelse, alder og utdanningsnivii for grupper av eldre familier Folketrygdpensjonist Andre Minstepensjonist Store pensjon eldre Gjennomsnittlig familiestorrelse (antall personer) private pensjonsordninger. Også i de to gruppene med pensjon fra folketrygden kan den eldste eller eventuelt (år) andre familiemedlemmer ha tilleggsinntekter fra ulike kilder. Gjennomsnittsalder for eldste person Andel av de eldste med gymnas- Det var flest familier hvor eldste person var minstepenutdanning eller mer sjonist, i alt familier. Familier med pensjon fra (prosent) folketrygden utover minstepensjonen utgjorde i alt , og familier hadde ikke pensjon fra folketrygden.

19 SAMFUNNSSPEILET 1/89 17 Familier hvor eldste person er minstepensjonist har i gjennomsnitt færre familiemedlemmer enn andre familier. Den eldste i disse familiene har også en høyere gjennomsnittsalder enn andre, og har sjeldnere høy utdanning. Inntekten er her registrert som familiens inntekt for skatt, og inntektsopplysningene er for När vi sammenlikner inntektsnivået mellom de tre gruppene, er inntekten korrigert for familiestørrelsen eller forbruksbehovet i familiene ( se Wits artikkel i dette nummer av Samfunnsspeilet). De fleste eldre familier har små eller midlere inntekter. Bare et mindretall har høye inntekter. Gjennomsnittlig inntekt (pr. forbruksenhet) var kroner for alle familiene under ett, men halvparten av familiene ( ) hadde lavere inntekt enn kroner, og 30 prosent lavere enn kroner. Til sammenlikning kan nevnes at folketrygdens minsteytelse til enslig pensjonist var ca kroner i De 20 prosent av familiene som hadde de høyeste inntektene, mottok 40 prosent av totalinntekten for alle familiene som er med i undersøkelsen. For disse hoyinntektsfamiliene var gjennomsnittlig inntekt kroner, eller fem ganger så stor som gjennomsnittsinntekten for de 20 prosent av familiene som hadde de laveste inntektene. Lavest inntektsnivå - men størst inntektsulikhet for familier med minstepensjon Gjennomsnittsinntekten for familier med minstepensjon var kroner. Det utgjorde bare 45 prosent av gjennomsnittsinntekten for gruppen andre eldre familier, som hadde den høyeste inntekten. For familier med pensjon utover minstepensjon var den tilsvarende andelen 71 prosent. Familier med minstepensjon representerte nesten halvparten (46 prosent) av alle eldre familier, og selv om inntekt er reknet før skatt, viser resultatene klart lavere økonomisk velferd for disse familiene enn for andre eldre familier. Inntektsulikheten mellom familiene innen hver gruppe er imidlertid klart størst for familier med minstepensjon. Inntekten er altsä mer ujevnt fordelt mellom familiene i denne gruppen enn i de to øvrige eldregruppene. Dette er vist ved en ulikhetskoeffisient (se Aaberge, 1982), som er større jo store inntektsfor skjeller det er mellom familiene. Ulikhetskoeffisienten er 0 i en gruppe der alle familier har samme inntekt, og har verdien 1 i en gruppe der en familie har all inntekt og de andre ingen. For minstepensjonistfamiliene hadde dette ulikhetsmålet verdien 0.421, mot for andre eldre familier. Inntektsulikheten var altså 7 prosent større for familier med minstepensjon enn for andre eldre familier. Ulikheten var minst for familier med pensjon utover minstepensjon. - Figur 1 Gjennomsnittlig inntekt i eldre familier Kroner Familier med minstepensjon Familier med Andre eldre større pensjon familier 36% 46 % 18% Bredden på soylene tilsvarer andelen av alle eldre familier Inntektsulikhet på grunn av annen inntekt enn pensjonsinntekt Pensjonsinntekt er den viktigste inntektskilden for pensjonistfamiliene, og utmålingsreglene i folketrygden bidrar til minst variasjon i pensjonsinntekten for minstepensjonistene. Den relativt store inntektsulikheten for familier med minstepensjon har derfor sammenheng med en ulik fordeling av annen inntekt enn pensjonsinntekt for denne gruppen. Vi har ikle oppgaver som viser sammensetningen av inntekten på ulike inntektsposter, men antyder at dette i hovedsak vil gjelde renteinntekt, pensjon fra andre pensjonsordninger enn folketrygden og arbeidsinntekt. For pensjonistfamilier er inntekt utover pensjonsinntekten større for dem med stor enn med liten pensjonsinntekt. Tillegget i inntekt på grunn av disse inntektspostene Øker imidlertid ikke mer enn proporsjonalt med pensjonsinntekten for familier med pensjon stare enn minstepensjon. Som nevnt er ulikheten i inntekt for denne gruppen mindre enn for andre eldre familier. Dette er som en skulle forvente ut fra varia-

20 18 SAMFUNNSSPEILET 1/89 sjonen i pensjonsinntekten. Ved overgangen til pensjon vil hoyinntektstakere nemlig ikke mona så stor pensjon i forhold til tidligere arbeidsinntekt som de med midlere eller liten inntekt som yrkesaktive. Sammenhengen mellom inntekt, formue og sosial status N Statistisk sentralbyrå Resultatene av SSBs statistikkproduksjon rec i roe, o f PORnS8evi!)rkTIVE7191g STATISTIKK, rier SALE OG ØKONOMISKE STUDIR og RAPPORTER. SSB gir også ut Statistisk ukehefte, Statistisk månedshefte, Nye distriktstall, økonomiske analyser og Samfunnsspeilet. Familier med høy inntekt har også høy formue og hoy sosial status. Dette mønsteret finner vi både for pensjonister og andre eldre. Formue er malt ved familiens nettoformue, og sosial status ved eldste persons utdanningsnivå. Ved A rangere gruppene etter storrelsen pa inntekten ser vi at familier med pensjon større enn minstepensjon og med både høy formue og høy sosial status får nest beste plass etter andre eldre i tilsvarende ressursgruppe. Familier med minstepensjon og med høy formue og høy sosial status får femte beste plass, men gruppen utgjør bare 5 prosent av alle familier med minstepensjon. Tabell 2 Ulikhet i inntekt for grupper av eldre familier Ulikhetskoeffisient Folketrygdpensjonister Familier med minstepensjon Familier med pensjon utover minstepensjon Andre eldre familier Tabell 3 Eldre med og uten folketrygdpensjon etter formue, sosial status og inntekt Gj.sn. Forhold til Sosial inntekt Rang Antall folketryden Formue status 1000 kr familier Familier med Lav Lav minstepensjon Lav HOy Hoy Lav Hoy HOy Familier med Lav Lav pensjon store Hoy HOy enn minste- Lav pensjon HOy FlOy Andre eldre Lav Lav Lav familier HOy Hoy Lav Hoy HOy TALLET PÅ FORBRYTELSER ER FIREDOBLET PA 30 ÅR - FRA 1957 TIL 1986 Dette er bare en av de opplysningene som fins i KRIMINALITET OG RETTSVESEN som nylig er gitt ut av Justisdepartementet og Statistisk sentralbyrå. Formålet med publikasjonen er å gjøre informasjon om lov og rett i vårt samfunn tilgjengelig på en enkel måte i tekst og figurer. Presentasjonen gjenspeiler den prosess en sak vanligvis følger fra anmeldelse til reaksjon. Opplysninger om domstolenes sivile gjøremål er også med. I KRIMINALITET OG RETTSVESEN er det blant annet oversikter over: - hvem som blir utsatt for tyveri og voldsforbrytelser - hvor mange tyverier, voldtekter, drap og andre forbrytelser som blir registrert av politiet - oppklaringsprosenter - hvem lovbryterne er og hva slags straff de får - hva domstolene gjor KRIMINALITET OG RETTSVESEN er en grei oppslagsbok med bakgrunnsstoff både for den som er interessert i den aktuelle debatten om rettsvesenet, og for den som trenger opplysningene og kildehenvisningene i sitt arbeide. Publikasjonen kan bestilles hos bokhandlerne. Pris kr 40,. ISBN I. 70 N D. Statistisk sentralbyrå Postboks 8131 Dep OSLO 1 Telefon

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

Trangt og dyrt for mange av de yngre aleneboende

Trangt og dyrt for mange av de yngre aleneboende Aleneboendes levekår Boforhold Arne S. Andersen 2. Boforhold Trangt og dyrt for mange av de yngre aleneboende Færre yngre aleneboende er selveiere, flere av de eldre. Bare de yngste bor trangt, mange eldre

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Nye tall om ungdom Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Sturla Falck U ngdomskriminalitet har stadig vært framme i media. Bildet som skapes kan gi myter om ungdommen. Tall fra kriminalstatistikken

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Dobbeltarbeidende seniorer

Dobbeltarbeidende seniorer Dobbeltarbeidende seniorer Økt levealder gjør at stadig flere har og f omsorgsplikter overfor sine gamle foreldre eller andre nære personer. Omtrent hver syvende voksne har i dag regelmessig ulønnet omsorgsarbeid,

Detaljer

Vold og trusler i 20 år

Vold og trusler i 20 år Levekårsundersøkelsene 98- Vold og trusler i år Nesten år og seks levekårsundersøkelser tilsier at i overkant av prosent av den voksne befolkningen årlig blir utsatt for vold og trusler. Undersøkelsene

Detaljer

3. Boforhold og nærmiljø

3. Boforhold og nærmiljø Seniorer i Norge 2010 Boforhold og nærmiljø Jan-Petter Sæther 3. Boforhold og nærmiljø Seniorene er i overveiende grad selveiere, og de bor for det meste i eneboliger og småhus. Dette har endret seg lite

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Sosioøkonomisk status og dødelighet 960-2000 Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Mens dødeligheten blant ufaglærte menn ikke var spesielt høy i 960 og 970-årene, er det denne gruppen som har hatt den

Detaljer

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Mosjon etter alder, kjønn og utdanning Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Alder er ingen hindring for å trene. Alle mosjonerer mer enn før, og særlig gjelder det for ungdom mellom 16 og 19 år. I denne

Detaljer

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007 Notat tpb, 20. juni 2007 3.1. Arbeidstid over livsløpet Denne analysen av hvordan arbeidstiden skifter over livsløpet vil i hovedsak gjøres ved å bruke tverrsnittsdata fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU)

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

Hvorfor jobber så få alenemødre?

Hvorfor jobber så få alenemødre? Hvorfor jobber så få alenemødre? Sammenlignet med mødre som lever i parforhold, er det en dobbelt så høy andel alenemødre uten tilknytning til arbeidsmarkedet. Hva skyldes den lave yrkesdeltakelsen? Lavt

Detaljer

Noen trenger sosialhjelp i tillegg

Noen trenger sosialhjelp i tillegg Mottakere av foreløpig uførestønad: Noen trenger sosialhjelp i tillegg Foreløpig uførestønad er en behovsprøvd ytelse som nyttes av én av fem nye uførepensjonister. Nesten én av ti som mottar denne stønaden

Detaljer

Høykonjunktur på boligmarkedet:

Høykonjunktur på boligmarkedet: Økonomiske analyser 5/21 : Unge er ikke blitt presset ut * Arne Andersen Når prisene er lavest på boligmarkedet, skulle man tro at de som skal etablere seg for første gang ville se sin sjanse til en rimelig

Detaljer

Inntekt og forbruk. Laila Kleven og Eiliv Mørk

Inntekt og forbruk. Laila Kleven og Eiliv Mørk Inntekt og forbruk Norske husholdninger tar opp stadig mer lån, gjeldsveksten er på 7 prosent bare fra 2001 til 2002. I gjennomsnitt har husholdningene nesten en halv million kroner i gjeld. Husholdninger

Detaljer

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden Arbeidsliv Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden De nordiske land har de klart høyeste andelene yrkesaktive kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De søreuropeiske land, utenom, har de laveste

Detaljer

10. Vold og kriminalitet

10. Vold og kriminalitet 10. og menn er ikke i samme grad utsatt for kriminalitet. Blant dem som blir utsatt for vold, er det forskjeller mellom kjønnene når det gjelder hvor voldshandlingen finner sted og offerets relasjon til

Detaljer

Stort omfang av deltidsarbeid

Stort omfang av deltidsarbeid Stort omfang av deltidsarbeid En av tre som jobber innenfor helse og sosialtjenester, er leger, sykepleiere eller helsefagarbeidere. Næringen er kvinnedominert. Både blant sykepleiere og helsefagarbeidere

Detaljer

Lever de med tynn lommebok «over evne»?

Lever de med tynn lommebok «over evne»? Lever de med tynn lommebok «over evne»? De bruker mer penger enn hva deres registrerte inntekt tilsier. Lavinntektsgruppen har en levestandard som ligger nærmere den vanlige husholdning, men det skyldes

Detaljer

2. Inntektsgivende arbeid

2. Inntektsgivende arbeid Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 arbeid 2. arbeid På arbeidet en halvtime mer Den tiden befolkningen generelt har brukt til inntektsgivende arbeid, inkludert arbeidsreiser, har endret seg lite fra 1980

Detaljer

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner ton, 23. oktober 2007 Notat Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger Formålet med denne analysen er å se på hvordan de ansatte fordeler seg på ukentlig arbeidstid etter ulike arbeidstidsordninger. Det

Detaljer

Internasjonal sammenligning av sykefravær

Internasjonal sammenligning av sykefravær Økonomiske analyser / Christoffer Berge Arbeidskraftundersøkelsen (AKU), som gjennomføres i alle EU/EØS-land, blir ofte brukt ved internasjonal sammenligning av sykefravær. kommer da ut med et relativt

Detaljer

Omfanget av deltidsarbeid

Omfanget av deltidsarbeid Økonomiske analyser 6/23 Ylva Lohne og Helge Nome Næsheim Det er 6 deltidssysselsatte personer ifølge Arbeidskraftundersøkelsene. er imidlertid større. Dette kommer til syne når man tar utgangspunkt i

Detaljer

Ulønnet arbeid skaper store verdier

Ulønnet arbeid skaper store verdier Ulønnet arbeid skaper store verdier Ulønnet arbeid i egen husholdning som matlaging, rengjøring og barnepass er ikke inkludert i landets verdiskaping slik denne måles i bruttonasjonalproduktet (BNP). Beregninger

Detaljer

Det er da de unge etablerer seg

Det er da de unge etablerer seg Høykonjunktur på boligmarkedet: Det er da de unge etablerer seg Når prisene er lavest på boligmarkedet, skulle man tro at de som skal etablere seg for første gang, ville se sin sjanse til en rimelig "inngangsbillett".

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Vedlegg IV Analyse av startlån

Vedlegg IV Analyse av startlån Vedlegg IV Analyse av startlån Prioritering av startlån til de varig vanskeligstilte Startlåneordningen ble etablert i 2003. Startlån skal bidra til å skaffe og sikre egnede er for varig vanskeligstilte

Detaljer

3. Husholdsarbeid. mennene. Alt i alt bruker vi derfor mindre tid til husholdarbeid i 2000 enn i 1971.

3. Husholdsarbeid. mennene. Alt i alt bruker vi derfor mindre tid til husholdarbeid i 2000 enn i 1971. 3. Tiden menn og kvinner bruker til husholdsarbeid har utviklet seg i forskjellig retning fra 1971 til 2000. Dette går frem av figur 3.1. Mens menns gjennomsnittlige tid til husholdsarbeid har økt per

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen

Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen Etter en svært høy vekst i sysselsettingen høsten 2007 avtok veksten i 2008. I april i fjor stoppet den opp og holdt seg deretter stabil. Så kom finanskrisen

Detaljer

Økning i minstepensjonen hva er konsekvensene for alderspensjonistene?

Økning i minstepensjonen hva er konsekvensene for alderspensjonistene? Økning i minstepensjonen hva er konsekvensene for alderspensjonistene? AV: ESPEN HALLAND DAHL SAMMENDRAG I årets trygdeoppgjør ble det, utover den generelle økningen i grunnbeløpet (G), gitt en økning

Detaljer

Boligmeteret oktober 2013

Boligmeteret oktober 2013 Boligmeteret oktober 2013 Det månedlige Boligmeteret for OKTOBER 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 29.10.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

5. Personlige behov. Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010. Personlige behov

5. Personlige behov. Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010. Personlige behov Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 Personlige behov 5. Personlige behov Økt tid til personlige behov blant de unge Det har bare vært en økning i den totale tiden menn og kvinner i aldersgruppen 16-24 bruker

Detaljer

3. Husholdsarbeid. Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010. Husholdsarbeid

3. Husholdsarbeid. Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010. Husholdsarbeid Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 Husholdsarbeid 3. Husholdsarbeid Tiden menn og kvinner bruker til husholdsarbeid har utviklet seg i forskjellig retning fra 1971 til 2010. Dette g fram av figur 3.1.

Detaljer

Utviklingen pr. 31. desember 2015

Utviklingen pr. 31. desember 2015 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 215 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Atle Fremming Bjørnstad, Oddbjørn Haga, 17.2.216. Utviklingen

Detaljer

10. Tidsbruk blant aleneboende

10. Tidsbruk blant aleneboende Aleneboendes levekår Tidsbruk blant aleneboende Odd Frank Vaage 10. Tidsbruk blant aleneboende Mindre tid går til arbeid og måltider, mer til fritid og søvn Aleneboende bruker mindre tid på arbeid enn

Detaljer

"Utenforskap" og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe

Utenforskap og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 3/15 "Utenforskap" og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe 1. Hverken 800 000 eller 650 000 utenfor arbeidslivet 2. Viktig

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

Sosialhjelp gis til færre, men de får noe mer

Sosialhjelp gis til færre, men de får noe mer Sosialhjelp gis til færre, men de får noe mer I løpet av de siste 2 årene har det blitt færre personer som mottar sosialhjelp, og nedgangen har aldri vært så stor som det siste året. De totale utbetalingene

Detaljer

Saksframlegg Vår dato 12.05.2014

Saksframlegg Vår dato 12.05.2014 Vår saksbehandler Dag Odnes, tlf. 23 06 31 19 Saksframlegg Vår dato 12.05.2014 Vår referanse 14/195-4 / FF - 460 Til: Forbundsstyret Fra: Forbundsledelsen Økonomisk og politisk rapport april 2014 NAV publiserer

Detaljer

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR 1 Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR Notatet er en analyse av dataene fra kartleggingen av bostedsløse i 2008 for Drammen kommune. NIBR har tidligere laget et notat med

Detaljer

Lavinntekt i Norge sammenliknet med Europa Relativt få har lav inntekt, men større forskjeller mellom grupper

Lavinntekt i Norge sammenliknet med Europa Relativt få har lav inntekt, men større forskjeller mellom grupper Tsjekkia Slovenia Luxembourg Finland Nederland Ungarn Frankrike Østerrike Bulgaria Litauen Kypros Tyskland Belgia EU 15 Latvia Romania Polen Kroatia Storbritannia Estland Portugal Spania Slovakia Irland

Detaljer

Det norske velferdssamfunnet

Det norske velferdssamfunnet Det norske velferdssamfunnet 1 Velferdssamfunnet En velferdsstat eller et velferdssamfunn, er en betegnelse på en stat som yter sine borgere en rekke grunnleggende goder. Støtte til utdannelse, trygder

Detaljer

Høyest inntekter i Akershus og lavest i Hedmark

Høyest inntekter i Akershus og lavest i Hedmark Regionale forskjeller i familieinntekt: Høyest inntekter i og lavest i Ahmed Mohamed og Jon Epland Familier bosatt i hadde i 1998 en gjennomsnittsinntekt etter skatt som var 103 000 kroner høyere enn familier

Detaljer

Boligmeteret oktober 2014

Boligmeteret oktober 2014 Boligmeteret oktober 2014 Det månedlige Boligmeteret for oktober 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 28.10.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 09/13 SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd 1 Høy andel sysselsatte sammenliknet med andre land 2 Halvparten av sysselsettingsveksten

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

8. Idrett som sosial aktivitet

8. Idrett som sosial aktivitet Kultur- og fritidsaktiviteter Idrett som sosial aktivitet 8. Idrett som sosial aktivitet Trening er en sosial aktivitet. Rundt hver tredje som trener eller mosjonerer, er medlem i et idrettslag. Men det

Detaljer

Temanotat 2006/8: Pensjonering i skoleverket etter år 2000

Temanotat 2006/8: Pensjonering i skoleverket etter år 2000 Temanotat 2006/8: Utarbeidet av Bjarne Wik for Utdanningsforbundet Temanotat 2006/8 Utarbeidet i avdeling for utredning Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland 0134 OSLO www.utdanningsforbundet.no Innholdsfortegnelse

Detaljer

Boligmeteret. Desember 2015. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 07.12.2015

Boligmeteret. Desember 2015. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 07.12.2015 Boligmeteret Desember 2015 Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 07.12.2015 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i husholdningenes økonomi og deres forventninger

Detaljer

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Ikke-vestlige innvandrere har lavere valgdeltakelse sammenlignet med befolkningen i alt. Samtidig er det

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

MENON - NOTAT. Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt?

MENON - NOTAT. Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt? MENON - NOTAT Hvordan vil eiendomsskatt i Oslo ramme husholdninger med lav inntekt? 07.09.2015 Sammendrag Menon Business Economics har fått i oppdrag av Oslo Høyre om å skaffe til veie tallgrunnlag som

Detaljer

Tidlig uttak av folketrygd over forventning?

Tidlig uttak av folketrygd over forventning? LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr xx/12 Tidlig uttak av folketrygd over forventning? 1. Høydepunkter 2. Nærmere om utviklingen i antall mottakere av alderspensjon 3.

Detaljer

Piggfrie dekk i de største byene

Piggfrie dekk i de største byene TØI rapport 493/2 Forfatter: Lasse Fridstøm Oslo 2, 4 sider Sammendrag: Piggfrie dekk i de største byene For å undersøke om økt bruk av piggfrie dekk har negative følger for trafikksikkerheten har en analysert

Detaljer

Flere står lenger i jobb

Flere står lenger i jobb AV OLE CHRISTIAN LIEN SAMMENDRAG Antall AFP-mottakere har økt kraftig siden årtusenskiftet og vi kan fortsatt forvente en betydelig økning i årene som kommer. Dette er tilsynelatende i strid med NAVs målsetning

Detaljer

5. Forbruk. Eiliv Mørk. Nøysomme aleneboende bruker lite på transport

5. Forbruk. Eiliv Mørk. Nøysomme aleneboende bruker lite på transport Aleneboendes levekår Forbruk Eiliv Mørk 5. Forbruk Nøysomme aleneboende bruker lite på transport Aleneboende har hatt en lavere forbruksvekst enn par uten barn. Aleneboende har lavest totalforbruk i alle

Detaljer

ENSLIGES INNTEKT OG FORBRUK

ENSLIGES INNTEKT OG FORBRUK ENSLIGES INNTEKT OG FORBRUK AV ARNE S. ANDERSEN OG STEIN OPDAHL STATISTISK SENTRALHYRA CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY RAPPORTER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ 89/14 ENSLIGES INNTEKT OG FORBRUK AV ARNE

Detaljer

Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes

Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes AV MAGNE BRÅTHEN SAMMENDRAG 4 år etter at folketrygden ble innført, utarbeides det nå en ny pensjonsreform. Reformen er utløst av en bekymring for finansieringen

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Prisstigningsrapport nr. 5-2009

Prisstigningsrapport nr. 5-2009 OPAKs Prisstigningsrapport Prisstigningsrapport nr. 5-2009 EIENDOMSMARKEDET - PRISUTVIKLINGEN FOR BOLIGER I OSLO OG OMEGN OPAKs BOLIGUNDERSØKELSE I UKE 19/2009 (04.05. - 10.05.2009): side 2/12 OPAK AS

Detaljer

Du er sikret en minste årlig uføretrygd hvis dette gir deg en høyere utbetaling enn

Du er sikret en minste årlig uføretrygd hvis dette gir deg en høyere utbetaling enn 1 En oversikt laget av ULO, kommentarer i forhold til bostøtte, fattigdom, inntekt, utgifter, blant de som har minste utbetaling i uføretrygd og alderspensjon. Fra NAV: Uføretrygd: Du er sikret en minsteytelse

Detaljer

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene?

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Av Johannes Sørbø og Kari-Mette Ørbog Sammendrag Vi ser i denne artikkelen på hvilke rekrutteringskanaler bedriftene benyttet ved siste rekruttering. Vi

Detaljer

Boligmeteret juni 2014

Boligmeteret juni 2014 Boligmeteret juni 2014 Det månedlige Boligmeteret for JUNI 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.06.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger til og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Gallup januar 009 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig

Detaljer

Mer faktisk enn avtalt samvær

Mer faktisk enn avtalt samvær Samværsforeldres samvær med sine barn: Mer faktisk enn avtalt samvær Foreldre som ikke bor sammen, har gjerne avtale om hvor ofte barna skal få treffe faren. De fleste samværsfedrene er sammen med barna

Detaljer

Aktuell kommentar. Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Nr. 5 juli 2008

Aktuell kommentar. Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Nr. 5 juli 2008 Nr. 5 juli 28 Aktuell kommentar Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Av: Marita Skjæveland, konsulent i Norges Bank Finansiell stabilitet Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Marita

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 Det månedlige Boligmeteret for desember 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 16.12.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig

Detaljer

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger AV: TORMOD REIERSEN OG TORBJØRN ÅRETHUN SAMMENDRAG I mottok 48 prosent av de registrerte ledige dagpenger. Ved den siste konjunkturtoppen i mottok 63 prosent

Detaljer

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen 20 VEDLEGG 1. Beskrivelse av totalpopulasjonen Vår populasjon består av personer som er født og bosatt i Norge, og som ved utgangen av 1993 er mellom 25 og 40 år. Disse har grunnskole, videregående skole

Detaljer

Rapport 49/01. Egenbetaling for helse- og omsorgstjenester

Rapport 49/01. Egenbetaling for helse- og omsorgstjenester Rapport 49/01 Egenbetaling for helse- og omsorgstjenester ECON-rapport nr. 49/01, Prosjekt nr. 34970 ISSN: 0803-5113, ISBN 82-7645-455-0 LRe/JMS/kea, GLu, 30. august 2001 Offentlig Egenbetaling for helse-

Detaljer

Notater. Grete Dahl. Enslige forsørgere med overgangsstønad Økonomisk situasjon etter avsluttet stønad. 2003/84 Notater 2003

Notater. Grete Dahl. Enslige forsørgere med overgangsstønad Økonomisk situasjon etter avsluttet stønad. 2003/84 Notater 2003 2003/84 Notater 2003 Grete Dahl Notater Enslige forsørgere med overgangsstønad Økonomisk situasjon etter avsluttet stønad Avdeling for personstatistikk/seksjon for levekårsstatistikk Emnegruppe: 03.04.30

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken Region øst. Kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet

Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken Region øst. Kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken Region øst Kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet Alle skal bo godt og trygt 1. Innledning I tillegg til foranalysen og øvrig kunnskapsgrunnlag, er det

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Arbeidsmarkedet. Økonomiske analyser 1/2001

Arbeidsmarkedet. Økonomiske analyser 1/2001 Arbeidsmarkedet Foreløpige tall fra det kvartalsvise nasjonalregnskapet (KNR) viser en vekst i samlet sysselsetting på 0,4 prosent i fjor, om lag det samme som i 1999. Ifølge SSBs arbeidskraftsundersøkelse

Detaljer

Kriminaliteten i Oslo

Kriminaliteten i Oslo Kriminaliteten i Oslo Kort oppsummering første halvår 2008 Oslo politidistrikt, juli 2008 Generell utvikling I første halvår 2008 ble det registrert 40305 anmeldelser ved Oslo politidistrikt. Dette er

Detaljer

På vei mot det likestilte samfunn?

På vei mot det likestilte samfunn? På vei mot det likestilte samfunn? Stadig flere kvinner tar steget ut i arbeidslivet. Flere kvinner enn menn har utdanning på universitets- eller høgskolenivå. Men det økte utdanningsnivået til kvinner

Detaljer

Hvor god er statistikken?

Hvor god er statistikken? Hvor god er statistikken? Alle tall har en usikkerhet. De fleste tallene fra Statistisk sentralbyrå er ikke feilfrie, men de er nyttige. Det kan faktisk være umulig å finne den absolutte sannheten. For

Detaljer

Almennyttig utleie en fattigdomsfelle?

Almennyttig utleie en fattigdomsfelle? Almennyttig utleie en fattigdomsfelle? Thorbjørn Hansen Norges byggforskningsinstitutt 5.4.26 1 5.4.26 2 Selv om et flertall av leiere i aldersgruppen 3-59 år ønsker å bli eiere, er det ikke alle som mener

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 214 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 12.3.215. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Eldre mest fornøyd med hvordan de bor

Eldre mest fornøyd med hvordan de bor Boforhold og tilfredshet med Eldre mest fornøyd med hvordan de bor Boligens og familiens størrelse, sannsynligheten for å bo i enebolig eller å være leieboer varierer med alder og dels med hvor i landet

Detaljer

Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt

Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt Levekår på Svalbard Befolkningen i har gjenomgående færre helseplager enn befolkningen på fastlandet. Kun 1 prosent i vurderer egen helsetilstand som dårlig

Detaljer

Forbrukere om forsikring 2001

Forbrukere om forsikring 2001 Forbrukere om forsikring 1 Innledning ACNielsen har på vegne av Finansnæringens Hovedorganisasjon våren 1 gjennomført en omfattende opinionsundersøkelse om forbrukernes holdninger til forsikringsnæringen

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1

EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i husholdningenes økonomi og deres forventninger

Detaljer

1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD

1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD 1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD Levekårsindeksen og levekårsindikatorene skal si noe om hvilke sosiale og helsemessige virkninger en nedbygging og omstilling i industrien kan gi. Det er selvfølgelig mange

Detaljer

Stor variasjon i sysselsetting og inntekt blant pensjonister

Stor variasjon i sysselsetting og inntekt blant pensjonister " Samfunnsspeilet4/94 Stor variasjon i sysselsetting og inntekt blant pensjonister Blant personer som mottar pensjon fra folketrygden, er yrkesdeltakelse mest vanlig for etterlatte- og uførepensjonisten

Detaljer

I hvor stor grad fanger arbeidskontorene opp funksjonshemmede som ønsker arbeid?

I hvor stor grad fanger arbeidskontorene opp funksjonshemmede som ønsker arbeid? Økonomiske analyser 5/2006 Funksjonshemmede registrert ved arbeidskontorene I hvor stor grad fanger arbeidskontorene opp funksjonshemmede som ønsker arbeid? Trond Pedersen Pilene for den norske økonomi

Detaljer

6. Arbeidsliv og sysselsetting

6. Arbeidsliv og sysselsetting 6. Arbeidsliv og sysselsetting Norsk arbeidsliv kjennetegnes av høy sysselsettingsgrad, dvs. at andelen som deltar i arbeidslivet er høyt, sammenliknet med andre land i Europa. Det er særlig inkludering

Detaljer

Flere aleneboende, men faure venneløse

Flere aleneboende, men faure venneløse Sosial kontakt Samfunnsspeilet 1/96 Flere aleneboende, men faure venneløse Stadig flere bor alene, og færre har besøkskontakt med mange naboer. Det mest påfallende utviklingstrekket i det sosiale kontaktmonsteret

Detaljer

En av fem fortsatt arbeidsledige etter ni måneder

En av fem fortsatt arbeidsledige etter ni måneder Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 En av fem fortsatt arbeidsledige etter ni måneder Av: Sigrid My k l e b ø Sammendrag Av de som ble arbeidsledige i oktober 2008, var en av tre fortsatt registrert som i juli

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Hvor mye pensjon trenger jeg egentlig?

Hvor mye pensjon trenger jeg egentlig? Hvor mye pensjon trenger jeg egentlig? Dette er en gjenganger blant spørsmålene vi får og er nok oftest uttrykk for ektefølt frustrasjon over et vanskelig tema med komplisert regelverk og utilgjengelig

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

Barn av høyt utdannede får mest støtte

Barn av høyt utdannede får mest støtte Levekårsundersøkelsen for studenter 25 Barn av høyt utdannede får mest støtte Foreldrene er økonomiske støttespillere for om lag halvparten av studentene, viser Levekårsundersøkelsen for studenter 25.

Detaljer

Arne S. Andersen, Eva Birkeland, Jon Epland og Mads Ivar Kirkeberg (red.)

Arne S. Andersen, Eva Birkeland, Jon Epland og Mads Ivar Kirkeberg (red.) 2002/20 Rapporter Reports Arne S. Andersen, Eva Birkeland, Jon Epland og Mads Ivar Kirkeberg (red.) Økonomi og levekår for ulike grupper trygdemottakere, 2001 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo

Detaljer