SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre EIERSKAPSPOLITIKK - UTFORMING OG GJENNOMFØRING. TIDLIGERE SAK 2009/14.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre EIERSKAPSPOLITIKK - UTFORMING OG GJENNOMFØRING. TIDLIGERE SAK 2009/14."

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre Arkivsaksnr: 2009/1259 Klassering: Saksbehandler: Torunn Austheim EIERSKAPSPOLITIKK - UTFORMING OG GJENNOMFØRING. TIDLIGERE SAK 2009/14. Trykte vedlegg: - Formannskapets sak 88/2008 Eierskapspolitikk - Regulativ for styrehonorar i aksjeselskap vedtatt av Valgnemnda i Høringsbrev dat m/vedlegg - Høringsuttalelser: - dat fra Steinkjer Havnelager - dat fra Bogaveien 24 A AS - dat fra STAS - dat fra Fagforbundet avd Steinkjer - dat fra NITO, AFAG og Tekna - dat fra DH Eiendom AS - dat fra AS Steinkjer Tomteselskap - dat fra Steinkjer Utbygging AS - dat fra Steinkjer Rådhus AS - dat fra Dampsaga Bad og Kulturbygg AS - dat fra Steinkjerbygg AS Rådmannens forslag til innstilling: 1. Premisser for valg av selskapsorganisering Når spørsmål om evt selskapsorganisering av kommunal virksomhet, eller deltakelse i selskapsorganisert virksomhet, skal besluttes, skal følgende forhold vurderes og avveies: a) Hvorfor det er ønskelig/fordelaktig med selskapsorganisering b) Evt ulemper med selskapsorganisering, særlig i forhold til samordningsbehov med den rådmannsorganiserte virksomheten, og mulige rollekonflikter for styremedlemmer i den forbindelse. c) Hvorvidt Forskrift om offentlige anskaffelser vil legge uheldige føringer/begrensninger på utøvelse av virksomheten om den selskapsorganiseres.

2 Følgende formulering innarbeides i vedtektene til alle heleide selskap: Saker som innebærer stor økonomisk betydning for selskapet eller vesentlig endring eller utvidelse av virksomhetsområdet, skal forelegges eier før beslutning fattes. 2. Premisser for valg av styremedlemmer Følgende legges til grunn som hovedprinsipp for oppnevning av styremedlemmer i kommunale selskap: a) Som hovedregel skal kommunalt oppnevnte styremedlemmer rekrutteres fra kommunestyret. Bare folkevalgte som selv ønsker det bør velges. Ingen folkevalgte har plikt til å ta på seg styreverv i selskap. b) Kommunalt oppnevnte styremedlemmer skal gis tilbud om styreopplæring tidlig i perioden. c) I selskap som primært leverer varer/tjenester til den rådmannsorganiserte virksomheten, bør styremedlemmene rekrutteres utenfor kommunestyret. 3. Godtgjøring for styreverv Kommunestyret fastsetter årlig godtgjøringen for styreverv i heleide kommunale selskap, etter innstilling fra valgnemnda. Dette skal samtidig være retningsgivende for ordførerens innspill ang styrehonorar i deleide selskap. Kommunestyret skal fastsette følgende godtgjøringer: a) Fast godtgjøring for styreleder b) Fast godtgjøring for styremedlemmer c) Møtegodtgjørelse 4. Utbytte I selskap som har markedskarakter skal utgangspunktet være en avkastning på aksjekapitalen på minst innskuddsrente i bank. Selskap med blanding av markeds- og samfunnskarakter tilsier en nærmere vurdering ved fastsetting av avkastningskravet. Hvis betingelser knyttet til finansiering el.l. setter begrensninger på utbytte, må dette hensyntas i nødvendig utstrekning. 5. Policy Det innarbeides eller søkes innarbeidd følgende i vedtektene i de selskap man har eierskap i, i den grad de passer: a) Offentlighet: Selskapet skal praktisere samme grad av offentlighet som kommunen. b) Etikk. Selskapet skal til enhver tid følge de etiske retningslinjene som gjelder for kommunen. c) Miljø. Selskapet skal arbeide aktivt for å ta vare på det ytre miljø relatert til selskapets virksomhet. d) Likestilling. Selskapet skal fremme likestilling i forhold til egne ansatte, og i utøvelsen av egen virksomhet. De som oppnevnes av kommunestyret til styreverv i både hel- og deleide selskap skal oppfordres til å registrere sine verv og godtgjøringer i KS s Styrevervregister. 6. Heleide selskap Når det gjelder de enkelte selskap som kommunen har eierskap i, besluttes følgende: 1. Bogaveien 24 A AS: Selskapet videreføres som i dag. Det tas ut utbytte. 2. Dampsaga Bad og Kulturbygg AS:

3 a) Dampsaga Bad og kulturbygg AS splittes i - Dampsaga Bad AS, med Samfunnshuset AS som datterselskap - Dampsaga Kulturbygg, som avvikles som aksjeselskap og legges under rådmannen b) Vedtektene i det nye Dampsaga Bad AS tilpasses endringene nevnt i pkt 5 Policy. c) Begrensningen for utdeling av utbytte oppheves. 3. DH Eiendom a) DH Eiendom AS videreføres som i dag b) Virksomheten knyttet til tidligere Meieriet Eiendom AS vurderes avviklet. c) Det tas ut kommunalt utbytte. 4. STAS AS Selskapet videreføres som i dag. 5. Steinkjerbygg AS Selskapet avvikles. Steinkjerbygg AS sine boliger overdras til Steinkjer kommune, og boligforvaltningen og evt andre oppgaver overtas av rådmannen. 6. Steinkjer Næringsselskap AS Selskapet videreføres som i dag. 7. Steinkjer Rådhus AS Selskapet avvikles og eiendommen overføres til Steinkjer kommune. Drift av virksomheten legges til rådmannen. 8. Steinkjer Tomteselskap AS Selskapet videreføres som i dag, men formålet begrenses til tomtevirksomhet. 9. Steinkjer Utbygging AS Selskapet avvikles og virksomheten legges til rådmannen. 10. Gjennomføring For hvert av de selskapene som vedtas avviklet, oppsplittet eller vesentlig omorganisert, lager rådmannen en plan for hvordan dette skal gjennomføres. Planene skal godkjennes av kommunestyret. 7. Deleide selskap 1. Alle selskap unntatt Steinkjer Havnelager AS Kommunens engasjement fortsetter som i dag 2. Steinkjer Havnelager AS Aksjeposten søkes solgt. 8. Interkommunale selskap Kommunens engasjement fortsetter som i dag. Torunn Austheim rådmann

4 Saksopplysninger: Rådmannen la i august 2008 frem sak 88/2008 om eierskapspolitikken i Steinkjer. Saken presenterte, på overordnet nivå, ulike sider av kommunalt eierskap og styringsrolle. Fremstillingen berørte en rekke problemstillinger og saken var ment som et innspill til kommunens arbeid med å utvikle eierskapspolitikken og eierskapsstrategi. Det ble fattet slikt vedtak: 1. Formannskapet mener at rådmannens prinsipielle drøfting av eierskapspolitikken er et godt grunnlag for å konkretisere Steinkjer kommunes eierskapspolitikk og eierskapsstrategi. Det er viktig med større oppmerksomhet om eierrollen, for å sikre en størst mulig samla måloppnåelse for kommunens virksomhet. 2. Rådmannen bes om å fremme en sak som konkretiserer kommunens politikk på dette området. Saken skal sluttbehandles i kommunestyret. Formannskapet ønsker fokus på blant annet følgende: Vurdering av overordnede premisser for kommunens forvaltning av sitt eierskap (eierskapspolitikken), slik det er redegjort for i punkt 5.1. Forholdet mellom selskap og eier ved store eller prinsipielle disposisjoner i selskapene er blant de forhold som særlig må drøftes (eierstyringen). Faktagjennomgang av det kommunale eierskapet (de ulike virksomhetene som kommunen har eierskap i). Vurdering av behovet for selskapet / kommunens eierskap, herunder også en vurdering av de ulike selskapenes formålsparagraf, og strategi for det enkelte selskap (eierstrategien). Forslag om et sett med policykrav for kommunale selskap, jfr. punkt 5.3. Dette må også omfatte godtgjøring av styreverv. 3. Ordføreren bes om å legge fram en årlig melding som redegjør for viktige forhold knyttet til det kommunale eierskapet siste år, med utgangspunkt i generalforsamlinger, representantskapsmøter mv. Meldingen legges fram for kommunestyrets første møte etter sommeren. 4. Rådmannen bes om å tilrettelegge for at alle oppnevnte styremedlemmer fra Steinkjer kommune i ulike selskap tilbys skolering i styrearbeid så snart som mulig. I november fikk formannskapet seg forelagt sak 187/2008 hvor premissene for valg av organisering ble diskutert, samt oversikt over alle kommunale selskap med forslag til videre organisering. Formannskapet vedtok følgende: Rådmannens saksutredning sendes kommunens heleide selskap, Steinkjer Havnelager A/S, samt kommunens arbeidstakerorganisasjoner til uttalelse, med høringsfrist 20. desember Det forutsettes at selskapene gjør saken kjent for sine respektive arbeidstakerorganisasjoner, og formidler deres synspunkter i høringsprosessen. Formannskapets vedtak vedr. Boligpolitikken legges ved høringsdokumentet. I sak 14/2009 ble formannskapet presentert for innkomne høringsuttalelser og rådmannens vurderinger og gjorde slikt vedtak: 1. Saken sendes tilbake til rådmannen 2. Rådmannen bes om at følgende vurderes før saken fremmes på nytt: a. Saken innebærer nå kun en vurdering av AS vs kommunal drift/virksomhet. Både for gjennomgangen av de eksisterende selskapene og for den prinsipielle tilnærmingen mht fremtidige vurderinger av eierskap, jf pkt 1 i innstillingen, må både AS, IKS, foretak, stiftelse og kommunal virksomhet vurderes. b. De juridiske føringer i henhold til lovverk knyttet til de ulike selskapstyper bør i sterkere grad gjenspeiles i punkt 3,4 og 5 i forslag til innstiling. c. De ulike selskapenes formålsparagraf må gjennomgås/vurderes. d. De organisatoriske og økonomiske konsekvenser for Steinkjer kommune må vurderes, herunder må også konsekvenser for de foreslåtte fisjonerte selskap vurderes. 3. Det bes om at Eierskapsmeldingen søkes sluttbehandlet i kommunestyrets møte 1.april. Saksvurdering: Saken er stor og kompleks og har vært behandlet i flere runder. I et forsøk på å gjøre saken best mulig

5 tilgjengelig er de ulike problemstillingene som tidligere er behandlet i flere runder nå forsøkt sydd sammen og videre bearbeidet og deretter inndelt i 4 overskrifter: 1. Hvilken organisasjonsform (forvaltningsorganisering eller ulike former for selskapsorganisering) egner seg til hvilken type kommunal oppgave og hvilke vurderinger må gjøres før slik beslutning tas (faktorer av betydning ved valg av organiseringsmåte) 2. Dersom det besluttes selskapsorganisering hvilke ulike typer selskapsform kan det velges mellom og hvilken selskapsform egner seg for hvilke type oppgaver 3. Hvis aktiviteten besluttes organisert som selskap - hva skal da premissene/ policyen være når det gjelder valg av styremedlemmer godtgjørelse utbytte offentlighet etikk miljø likestilling/kjønnsbalanse hvordan de folkevalgte skal praktisere aktivt eierskap hvordan følge opp selskapene håndtering av vesentlige endringer eller utvidelse av virksomheten, saker av stor økonomisk betydning osv 4. De enkelte kommunale selskapene eierskapsstrategien Gjennomgang av de enkelte kommunale selskap med utgangspunkt i formålsparagraf og hensiktsmessighet med dagens organisasjonsform og evt foreslag til endringer. Både alternativet videreføring av dagens organisasjonsform og evt endringsforslag vil inneholde en vurdering av de økonomiske, organisatoriske og samhandlingsmessige konsekvenser for både selskapet og kommunen. 1. Hvilken organisasjonsform (forvaltningsorganisering eller ulike former for selskapsorganisering) egner seg til hvilken type kommunal oppgave og hvilke vurderinger må gjøres før slik beslutning tas (faktorer av betydning ved valg av organiseringsmåte) Problemstillingene rundt organisering og kommunal deltagelse/eierskap i ulike selskapsformer er godt beskrevet i sak 80/2008. Her fremgår det flg i innledningen til saken: De siste 10 årene har det skjedd en tredobling i antall kommunale selskaper. Etter hvert har man oppdaget at den økte selskapsorganiseringen gir kommunene en rekke nye utfordringer, og flere kommuner har derfor tatt sin selskapsorganisering opp til debatt. KS har fulgt opp dette med bla å opprette Eierforum, et kompetansenettverk for eiere av selskaper i kommunal sektor, samt med forsknings og utredningsarbeid. Også KRD har engasjert seg og KS og KRDs engasjement har resultert i 2 forsknings-rapporter om temaet fra hhv Telemarksforskning og Rokkansentret i Bergen. KS-rapporten anbefaler at kommunene skiller eierskapspolitikk og eierskapsstrategi og skisserer følgende grensedragning: Eierskapspolitikk Dette handler om de overordnede premisser som kommunen legger til grunn for forvaltningen av sine selskaper eller eiendeler. Politiske temaer kan her være spørsmålet om meroffentlighet, premisser for valg av styremedlemmer, premisser for selskapsorganisering og premissene for hvordan eierstyring skal skje. Dette behandles i saksfremleggets pkt 3. Eierstrategi Dette handler om de prioriteringer, tiltak og resultatkrav kommunen har overfor det enkelte selskap for å sikre at selskapet ivaretar de målsettinger som eierne har satt.

6 En slik deling peker mot en diskusjon hvor man først tar for seg kommunens eierskapspolitikk på overordnet nivå og hvor man deretter utvikler strategier for de ulike selskapene. Dette behandles i saksfremleggets pkt 4. I følge KS-rapporten fra Telemarksforskning er det generelt grunnlag for å hevde følgende: Dersom en ønsker god politisk kontroll, og er opptatt av det ikke skal være til stede et demokratisk underskudd, bør en holde virksomheten innenfor vanlig kommunal organisasjonsstruktur. I sak 80/2008 problematiseres i tillegg til demokratiutfordringene også de utfordringer som ligger i muligheten for samordning av den totale oppgaveløsningen når deler av oppgavene overlates ulike selskap. Det fremheves at innenfor rådmannsområdet har rådmannen full administrativ samordningsmyndighet, og er ansvarlig overfor kommunestyret for det samlede resultatet. Hvis resultatet må skapes i fellesskap av rådmannen og kommunale selskap, eller av kommunale selskap seg imellom, har rådmannen ingen slik overordnet myndighet, og det er vanskelig å peke på noen andre som kan utøve slik administrativ overfunksjon. Nå har ikke alle kommunale oppgaver/aktiviteter like stort behov for styring og samordning og kan gjerne styres på armlengdes avstand. Dette kommer jeg tilbake til. Om en kommunal oppgave, frivillig påtatt eller lovpålagt, kan tildeles andre enn kommunen selv, må følgelig gjennomgå en grundig vurdering. Det er med andre ord svært viktig at den beslutningen som tas er basert på en avklaring av både samordningsbehovet, hvilke styrings- og samordningsbehov som skal ivaretas og hvordan de ulike organisasjonsformene ivaretar disse behovene. For at dette skal være mulig må de folkevalgte derfor ha god kunnskap om ulike organisasjonsformer og deres fordeler og ulemper. Generelt om kommunale oppgaver Kommunelov setter ingen rettslige skranker for hvilke oppgaver en kommune/fylkeskommune kan påta seg. Dette fremgår av forarbeidenes merknader til lovens 2, jf Ot.prp. nr 42 ( ) s. 264, der det bl.a. heter: «2 fastsetter ingen begrensninger i hvilke oppgaver kommunene/fylkeskommunene kan ta på seg. Som hittil vil de kunne påta seg enhver oppgave, så langt dette ikke strider mot lov eller ulovfestede prinsipper.» Ved bruk av sine ordinære kommunale organer, kan dermed en kommune innen lovbestemte rammer påta seg den oppgave den måtte ønske. Spørsmålet her er i hvilken grad kommunen kan tildele andre rettssubjekter oppgaver som den selv har påtatt seg eller er pålagt ved lov. Det ansvar lovgivningen pålegger kommunen i forbindelse med løsning av særskilte lovpålagte oppgaver er av ulik karakter. Det er ikke alltid slik at kommunen må drive virksomheten selv ved egne kommunalt ansatte og gjennom de ordinære kommunale organer. Det forekommer ofte at kommuner bare er pålagt et ansvar for at en virksomhet finner sted, men at selve utførelsen kan overlates til andre. For lovpålagte oppgaver vil det være nødvendig å ta utgangspunkt i lovteksten for en vurdering om kommunen står fritt mht å organisere oppgavene. Lovgivningen om den kommunale tjenesteyting vil imidlertid ofte gi dårlig veiledning om dette spørsmålet. Regjering og departement har ingen generell instruksjonsmyndighet overfor kommunene. Oppgaver som regjeringen vil pålegge kommunene å utføre, må ha grunnlag i lov, men det lar seg ikke gjøre å si generelt hvorvidt lovpålagt kompetanse kan delegeres til andre rettssubjekter eller ikke. Hvordan kommunen kan organisere den oppgave den tillegges ved loven, må følgelig først og fremst utledes av en konkret tolkning av den enkelte lovtekst. Hvis lovgrunnlaget ikke sier noe om kommunens adgang til å organisere virksomheten i egne rettssubjekter, må det foretas en vurdering av oppgavens art, og av hvilke behov lovgiver må antas å ha sett som vesentlige for saksbehandling og styring med virksomheten. Særlige momenter som kan ha betydning for tolkningen av den aktuelle lovtekst: Dersom den særlov som tillegger kommunen særskilte oppgaver, har utpekt et statlig organ som klageorgan med instruksjonsmyndighet overfor kommunen, kan dette tale mot adgang til å legge kompetanse til et organ som kommunen ikke har instruksjonsmyndighet over, og som heller ikke på annen måte lar seg styre direkte. Det kan som eksempel være vanskelig å føre kontroll med private, som ikke kan pålegges plikter uten hjemmel i lov. På den annen side kan overføring av oppgaver til en slik organisasjon gjøres avhengig av at

7 organisasjonen underkaster seg en viss kontroll- og instruksjonsmyndighet. Dersom kommunen er eier eller medeier av organisasjonen, kan kommunen være gitt styringsmuligheter gjennom vedtekter som gjør det mindre betenkelig å legge kompetansen til slike organer. Det kreves klar hjemmel i loven for å kunne legge oppgaver som innebærer offentlig myndighetsutøvelse av inngrepsmessig karakter til andre rettssubjekter enn kommunen selv. Det samme må som hovedregel gjelde forvaltningsansvar av offentligrettslig art som gjelder organisering av offentlig forvaltning og samfunnsmessig styring. Som eksempler kan nevnes at kommunens oppgaver etter f.eks. barnevernloven (lov 17. juli 1992 nr 100) og plan- og bygningsloven (lov 14. juni 1985 nr 77) ikke uten særskilt hjemmel kan legges til andre organer enn kommunens egentlige forvaltningsorganer, eller de organer loven utpeker. Inntil nylig har det generelt ikke vært adgang til delegering av myndighetsoppgaver utenfor den direkteansvars-/myndighetslinjen kommunestyre rådmann, men en ny bestemmelse i kommuneloven åpner nå for at slik delegasjon kan skje til interkommunalt vertskommunesamarbeid og videre til vertskommunens rådmann. Gjennom særlov er det dessuten i noen få tilfeller åpnet for delegasjon av myndighet til kommunalt/interkommunalt selskap. Men i sum er unntakene begrenset og en betydelig kjernevirksomhet vil måtte ligge hos rådmannen. For de deler av den kommunale virksomhet som ikke er lagt til kommunen ved lov, eller på annen måte undergitt lovregulering som har betydning for organisasjonsfriheten, ligger det nær å anta at kommunene i utgangspunktet står fritt mht. i hvilken form virksomheten kan drives. Men også der kommunene tar på seg en oppgave uten å ha lovbestemt plikt til det, vil det kunne gjøres gjeldende hensyn som gjør det betenkelig å overlate oppgavene til andre rettssubjekter enn kommunen selv. De ulike virksomheter kommunen har frihet til å ta på seg, kan ha svært ulik karakter. Spørsmålet om kommunen kan overlate slik virksomhet til andre, må derfor vurderes helt konkret. Kommunene har gjennom årtier drevet virksomhet som tradisjonelt må karakteriseres som forretningsdrift. Dette er virksomheter der hensynet til effektiv drift og raske beslutnings-prosedyrer er viktig, ikke minst fordi bedriften ofte skal operere i et marked. Om det for slike virksomheter anses å være et behov for å utøve politisk innflytelse på de beslutninger som fattes av virksomheten, er i all hovedsak et politisk spørsmål som vil variere etter kommunestyrets politiske sammensetning. Rettslig sett kan det imidlertid neppe være noe til hinder for at kommunen driver forretningsdrift organisert i andre rettssubjekter enn kommunen selv. En begrensning, som i sin ytterste konsekvens også må utgjøre en rettslig ramme, er hensynet til en forsvarlig forvaltning av fellesskapets ressurser. Kommunen vil ha et ansvar for å sikre sine innbyggere et visst minstenivå av velferd, og følgelig også for å forvalte fellesskapets ressurser på en saklig og forsvarlig måte. Dersom det er spørsmål om å engasjere seg i næringsvirksomhet som er risikoutsatt, kan hensynet til kommunens økonomi være et argument for å skille virksomheten ut i et aksjeselskap der kommunens ansvar er begrenset. I så fall må kommunen også være forberedt på at virksomheten skal kunne gå konkurs, og at kommunen ikke må gripe inn i selskapets drift på en måte som kan lede til gjennomskjæring av det begrensede ansvar. På den annen side kan også hensynet til en offentlig forsvarlig forvaltning av kommunale ressurser tilsi at det bør vises varsomhet med å overføre kommunale midler til selskaper eller institusjoner som kommunen har liten eller ingen styring og kontroll over. Tjenesteytende virksomheter kan være av slik art at ulike forvaltningsmessige hensyn gjør seg sterkt gjeldende. Et eksempel kan være at kommunen subsidierer et boligfelt, og skal tildele tomtene etter sosiale kriterier. Avhending av tomtene kan her anses å ha preg av tildeling av et offentlig gode. I slike saker kan tilskudds- og bidragselementet være så vidt fremtredende at kommunen kan være bundet til å følge visse prinsipper for fordelingen av tjenestene. Slike hensyn kan tale for at virksomheten bør utøves av kommunens egne organer, eller i alle fall i organisasjonsformer som gjør det mulig for kommunen å føre en direkte styring og kontroll med hvordan virksomheten utøves. Selv om den forvaltningsmessige lære om myndighetsmisbruk (forbud mot usaklig forskjellsbehandling, utenforliggende hensyn) vil kunne komme til anvendelse på offentlig tjenesteytelse som også utøves av private, vil det gi en sterkere rettssikkerhetsgaranti for de innbyggere som skal forholde seg til tjenestene om forvaltningslovens saksbehandlingsregler kommer til anvendelse.

8 Dette er hensyn som kan tale for eller imot å tillegge oppgaver til egne rettssubjekter. Hvor sterkt disse hensyn vil veie for den enkelte virksomhet det er tale om, vil variere stort i forhold til hvilken organisasjonsform det er tale om å velge. Siden det her ikke er tale om oppgaver som er pålagt kommunen i lov, og kommunen i utgangspunktet har fri adgang til å velge å benytte seg av privatrettslige organisasjonsformer, vil de nevnte hensyn neppe utgjøre selvstendige rettslige skranker for slik kompetansetildeling. Men det er hensyn som bør tillegges adskillig vekt i kommunenes vurdering av om det er politisk ønskelig å legge virksomheten til private. Konklusjon: Styring og kontroll kan i stor grad ivaretas gjennom selskapsorganisering av aktivitet, men det vil være utfordringer knyttet til manglende helhetstenking og samordning av den totale kommunale tjenesteproduksjon og aktivitet når deler av aktiviteten settes ut til egne rettssubjekt. Den enkelte styreoppnevnte folkevalgt kan også komme i sterk lojalitetskonflikt i sin rolle som både styremedlem og folkevalgt all den tid et styremedlem alltid skal ha fullt fokus på selskapet og dets beste. Det legges i noen sammenhenger lovmessige bindinger på kommunens frihet til å velge organisasjonstilknytning. Der slike bindinger ikke foreligger skal beslutningen om selskapsorganisering være basert på at følgende forhold er drøftet og avveid: 1) Hvorfor det er ønskelig/fordelaktig/hensiktsmessig med selskapsorganisering av nettopp denne type aktivitet. 2) Evt ulemper med selskapsorganisering skal være klargjort, særlig i forhold til samordningsbehov med den rådmannsstyrte virksomheten og også mulige rollekonflikter for folkevalgte styremedlemmer. 3) Gjort en grundig vurdering av om selskapsorganiseringen sikrer at det politisk styrings- og kontrollbehov blir tilstrekkelig ivaretatt. 4) Hvorvidt Forskrift om offentlige anskaffelser vil legge uheldige føringer/begrensninger på utøvelse av virksomheten om den selskapsorganiseres. Hvis selskapet opprettes for å utføre oppgaver for kommunen, må man se til at betingelsene for direkte tildeling av oppdrag til selskapet er oppfylt, jf forskriftens unntak for henholdsvis egenregi og enerett. 2. Dersom det besluttes selskapsorganisering hvilke ulike typer selskapsform kan det velges mellom og hvilken selskapsform egner seg for hvilke type oppgaver Organisasjonsform eller tilknytningsform fastlegger rettslig status, styrings-, kontroll- og tilsynslinjer og de ansattes status. Tilknytningsformen legger den formelle rammen for hvordan kommunikasjon, styring og kontroll mellom det politisk ansvarlige nivået og det utførende nivået kan utformes, og hvilke spilleregler samspillet skal følge. Innenfor denne rammen kan styrings- og tilsynsrelasjonen utformes og skreddersys for den enkelte virksomhet. Hovedskillet går mellom virksomheter som er del av kommunen som juridisk person og virksomheter som er egne rettssubjekter. Avdeling, enhet og kommunalt foretak er alle en del av kommunen som juridisk person. Det innebærer at kommunen hefter direkte og ubegrenset for virksomheten. Virksomheten er underlagt kommunelov, forvaltningslov og offentlighetslov, og i tillegg eventuell særlovgivning. Kommunen har arbeidsgiveransvar for de ansatte. Kommunens regelverk gjøres gjeldende for avdeling og enhet og i de fleste tilfeller også for foretakene. Samtlige er underlagt kommunestyrets overordnede myndighet og tilsynsansvar. Virksomheter som er egne rettssubjekter begrenser kommunens styrings- og tilsynsmuligheter betraktelig. Aksjeselskaper, ansvarlige selskaper, stiftelser og interkommunale selskaper (dvs som går lenger enn det interkommunale samarbeidet som er regulert av kommuneloven) blir styrt av henholdsvis aksje-, selskaps- og stiftelseslovgivning samt lov om interkommunale selskaper. Ansatte har status som i privat virksomhet og tilsettingsforholdet reguleres av arbeidsmiljøloven.

9 2.1 Aksjeselskap Kjennetegn: Aksjeselskapsformen er en selskapsform som er spesialdesignet forretningsmessig virksomhet med lønnsomhet og kapitalavkastning som primært mål. Aksjeselskap er en driftsform som i første rekke er kjennetegnet ved at eiernes økonomiske ansvar er begrenset til den innskutte aksjekapitalen. Aksjeloven går foran kommunelovens regler og er like bindende for aksjeselskap som helt eller delvis eies av kommunen, som for andre aksjeselskap. Dette innebærer at dersom man velger aksjeselskapsformen for en virksomhet, får dette konsekvenser for hvordan styring, tilsyn og kontroll kan utøves. Aksjeselskapene er egne rettssubjekter og kommunens eierinteresser ivaretas ved å avgi stemme på generalforsamlingen. De ansatte er ansatt i selskapet, selv om kommunen skulle eie alle aksjene. Kommunens økonomiske ansvar er begrenset til innskutt aksjekapital og selskapet kan gå konkurs. Styret og daglig leder representerer selskapet og ikke aksjonæren, selv om kommunen skulle eie alle aksjene Stiftelse av aksjeselskap Aksjeloven kapittel 2 regulerer hvordan stiftelse av et aksjeselskap skal foregå. Etter disse reglene skal det gjøres et kapitalinnskudd i selskapet i forbindelse med stiftelsen. For aksjeselskap skal innskuddet (aksjekapitalen) være minst kroner, jf. aksjeloven 3-1 første ledd. Beløpet kan gjøres opp ved å skyte inn penger eller andre formuesverdier, for eksempel en eksisterende kommunal virksomhet som ønskes omdannet til et aksjeselskap. Det er kommunelovens regler som avgjør hvilke kommunale organer som har kompetanse til å opptre på vegne av kommunen ved selskapsstiftelsen. Kapitalinnskuddet skal fremgå av kommunens investeringsbudsjett. Vedtak om å etablere et aksjeselskap ved å overføre en eksisterende kommunal virksomhet til aksjeselskapet, vil som regel dessuten være en så sentral beslutning at vedtaket - uavhengig av budsjettbehandlingen - må treffes av kommunestyret. Kommunestyret kan imidlertid delegere til administrasjonen å stå for den praktiske gjennomføringen av selskapsstiftelsen Forvaltning av aksjeselskap Etter aksjeloven er det selskapets styre og daglig leder, samt i enkelte tilfeller bedriftsforsamling, som skal forvalte aksjeselskapet. Selskapets styre og daglig leder representerer dessuten selskapet utad. Kompetansen begrenses av selskapets formål, samt øvrige vedtektsbestemmelser og andre generalforsamlingsbeslutninger. Disse reglene gjelder også for kommunalt eide aksjeselskap. Kommunestyret eller andre kommunale organer har således ingen direkte innflytelse på hvordan et kommunalt aksjeselskap skal forvaltes. Det kan imidlertid vedtektsfestes at visse forvaltningssaker trenger generalforsamlingens godkjennelse. Kommunens mulighet til å styre og føre kontroll med et aksjeselskap vil imidlertid avhenge av hvor stor andel av aksjene kommunen eier. Der kommunen eier alle aksjene i selskapet, vil den i kraft av sin ene-eierposisjon kunne ha full kontroll med selskapet. Dette innebærer at det organ i kommunen som forvalter kommunens aksjer også er den enerådende øverste myndighet i selskapet. Generalforsamlingen/bedriftsforsamlingen har herredømme over styresammensetningen, eller i allefall styrets flertall. Generalforsamlingen kan gi rettslig bindende pålegg om de andre selskapsorganers myndighetsutøvelse både generelt og i konkrete saker. Vedtektene i selskapet kan tillegge generalforsamlingen mer inngripende myndighet enn det som følger av den alminnelige hovedregel Særlig om styrets ansvar Aksjeselskap blir ledet av styret og daglig leder på vegne av eierne. Etter aksjeloven 17-1 plikter styremedlemmer og daglig leder blant annet å erstatte skade som de i nevnte egenskap forsettlig eller uaktsomt volder selskapet, aksjeeier eller andre. Dersom styret eller daglig leder påfører selskapet en risiko som går ut over det forretningsmessig forsvarlige, kan det medføre erstatningsplikt etter denne bestemmelsen. Styret og daglig leders aktsomhetsplikt skjerpes i situasjoner hvor selskapet er i økonomisk krise Nærmere om generalforsamlingens myndighet I aksjeselskap er generalforsamlingen det øverste selskapsorganet. Etter aksjeloven skal visse saker behandles i generalforsamlingen, for eksempel selskapets årsoppgjør, vedtektsendringer, endringer i aksjekapitalens størrelse mv. Dersom selskapet ikke har bedriftsforsamling, skal generalforsamlingen også velge styret,

10 eventuelt styrets flertall. Generalforsamlingen har dessuten, med få unntak, myndighet til å ta opp til behandling en hvilken som helst sak som gjelder selskapet. Generalforsamlingens vedtak vil i så fall være bindende for selskapets øvrige organer. Dette innebærer at generalforsamlingen som en hovedregel kan instruere styret, og omgjøre styrevedtak dersom selskapet ikke alt er bundet i forhold til tredjeperson. Ved å utnytte maksimalt de styringsmuligheter dette regelverket åpner for, vil en kommune/kommunene i stor grad kunne styre og kontrollere selskapet, også den daglige driften. Dette krever svært aktivt og bevisst eierskap og en utfordrende jobb for den som representerer kommunen i generalforsamlingen. En for inngående inngripen i driften av selskapet vil imidlertid ikke være i samsvar med den rollefordeling aksjeloven legger opp til mellom eierne og selskapsledelsen. Kommunen vil dessuten kunne pådra seg erstatningsansvar etter aksjeloven 17-1 dersom den overtar den reelle styringen av selskapet. Aksjeeierne forholder seg gjennom generalforsamlingen til styret, ikke til daglig leder. Styret er etter aksjeloven daglig leders overordnede, og det skal i forhold til generalforsamlingen føre tilsyn med ham/henne. Ansvarsforholdene vil lett kunne bli uklare dersom aksjeeier forholder seg direkte til daglig leder. Når det gjelder heleide kommunale aksjeselskap vil det imidlertid kunne være hensiktsmessig med en viss uformell kontakt mellom selskapets og kommunens administrasjon. Aksjeloven er ikke til hinder for dette. Man bør imidlertid passe på at denne type kontakt ikke blir så omfattende at det oppstår uklare ansvarsforhold. Dersom det er snakk om instrukser og andre vedtak som skal være bindende for selskapet, må de vedtas formelt på generalforsamlingen Kommunens styringsmuligheter I egenskap av eier styrer kommunen aksjeselskapet gjennom generalforsamlingen. En kommune kan imidlertid øve innflytelse på selskapets drift også på andre måter. Dersom selskapet mottar kommunalt tilskudd, kan kommunen stille vilkår for støtten. De fleste aksjeselskap er dessuten avhengig av ulike kommunale tillatelser og reguleringer mv. etter alminnelig offentligrettslig rammelovgivning. Kommunen øver i så fall innflytelse på selskapet i egenskap av sin rolle som offentlig myndighet. I et kommunalt aksjeselskap utøver kommunen sin eierkompetanse gjennom generalforsamlingen. Det finnes ikke særskilte bestemmelser, verken i kommuneloven eller aksjeloven, om hvem som har kompetanse til å representere en kommune som aksjeeier på selskapets generalforsamling. Det følger derfor av kommuneloven 6, jf. aksjeloven 5-2, at kommunestyret må utstede en særskilt fullmakt til den som skal representere kommunen på generalforsamlingen. Kommunestyret vil imidlertid kunne treffe vedtak om hvordan kommunen skal stemme i en bestemt sak. Vedtaket vil være bindende for kommunens representanter på generalforsamlingen. Etter kommuneloven 35 nr. 1 kan et slikt vedtak treffes med alminnelig flertall. Dette gjelder også i saker hvor aksjeloven stiller opp krav om kvalifisert flertall på generalforsamlingen. Aksjelovenes regler for eierstyring kjennetegnes ved sin fleksibilitet. Systemet åpner i betydelig grad for å kunne forskyve kompetanseforholdet mellom ledelsen og aksjonærene. Dermed kan kommunene også ved bruk av aksjeselskapsformen sikre seg større eller mindre innflytelse etter behov. Ved å vedtektsfeste gjennomgående politisk representasjon på generalforsamlingen, bruk av generalforsamlingens alminnelige instruksjonsmyndighet, og eierstyring for øvrig gjennom selskapets vedtekter, kan kommunen styrke den politiske eierstyringen av aksjeselskap. Dersom kommunen ikke eier alle aksjene, vil styringsmulighetene for den enkelte kommune bero på hvor stor eierandel kommunen har. Et aksjeselskap utgjør en selvstendig økonomisk enhet i forhold til kommunen. Den kommunale eiers økonomiske ansvar er begrenset. Selskapet kan gå konkurs og virksomheten overtas av private gjennom konkursoppgjøret, eller legges ned. Riktignok vil kommunen som eier kunne skyte inn nye midler for å forhindre konkurs eller forbigående betalingsvansker. I denne sammenheng må imidlertid kommunen holde seg innenfor de rammer som følger av EØS-avtalens forbud mot statsstøtte. I en konkurssituasjon vil kommunen også risikere å bli møtt med spørsmål om å skjære gjennom ansvarsbegrensningen i selskapet, slik at den kommunale eier i tilfelle skal holdes fullt ansvarlig for selskapets forpliktelser. Dette er konsekvenser

11 ved valg av aksjeselskapsformen som må tas i betraktning i vurderingen av hvilke oppgaver som kan legges til et aksjeselskap Kommunens ansvar Det karakteristiske ved denne selskapsformen er at deltakerne, dvs. aksjeeierne, har begrenset ansvar for selskapets forpliktelser. Aksjeselskapets kreditorer kan bare rette sine krav mot selskapet. Aksjeeierne kan ikke gjøres ansvarlig for mer enn aksjeinnskuddet. Dette gjelder i utgangspunktet også for selskap med kun en aksjeeier, herunder heleide kommunale aksjeselskap. En kommune vil imidlertid i enkelte tilfeller kunne få et personlig og direkte ansvar for selskapsforpliktelsene til et kommunalt eid aksjeselskap. Et grunnlag for et slikt ansvar kan være at kommunen har stilt en egen garanti overfor selskapskreditorene. Det er imidlertid ikke lenger adgang til å stille garanti for økonomiske forpliktelser som er knyttet til utøvelse av næringsvirksomhet, herunder næringsvirksomhet et kommunalt eid aksjeselskap utøver, jf. kommuneloven 51. Forbudet gjelder ikke for garantier som ble stilt før den nye kommuneloven trådde i kraft. Kommunene hefter derfor fortsatt for slike garantier Særlig om kommunelovens regler om tilsyn og kontroll Kommunestyret har det øverste tilsyn med den kommunale forvaltning. Kontrollutvalget utøver tilsyn med kommunens forvaltning på vegne av kommunestyret, jf. kommuneloven 77 nr. 1. Denne bestemmelsen gjelder bare kommunen som juridisk person. Kontrollutvalget i kommunen kan også gjennomføre selskapskontroll i aksjeselskap som kommunen alene eller sammen med andre kommuner eier alle aksjene i, jf. kommuneloven 80 og forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner Denne kontrollen kan omfatte både eierskapskontroll og forvaltningsrevisjon Statlig kontroll Kommuneloven gir staten visse kontrollmuligheter overfor kommunene. Disse gjelder imidlertid ikke overfor aksjeselskap selv om de helt eller delvis er eid av en kommune. Dette innebærer at selskapet kan ta opp lån og stille garantier uavhengig av kommunelovens regler om kommunale lån og garantier. Kommuneloven 59 om lovlighetskontroll og plikt for kommunen til å gi departementet de opplysninger det ønsker om kommunens virksomhet, kommer heller ikke til anvendelse på kommunalt eide aksjeselskap Aktiviteter som kan organiseres som AS Aktiviteter som har liten eller ingen behov for kommunal styring og samordning og som arbeidsmessig sett er forholdsvis enkeltstående, med klare mål og klar økonomi kan gjerne bli styrt på en armlengdes avstand, tilnærmet kontraktsmessig. Som eksempel på dette er DH-Eiendom AS. I KS-rapporten fra Telemarksforskning er det også mye som tyder på at AS-formen gjerne kan brukes hvis det dreier seg om virksomhet som er i konkurransesituasjon eller har størst mulig avkastning/utbytte som målsetting. For arbeidsmarkedsselskapene er det et krav for å få statlig finansiering at AS-formen benyttes, jf organisering av STAS. Som det fremgår av gjennomgangen av aksjeselskapsformen er det, ved å utnytte maksimalt de styringsmuligheter dette regelverket åpner for, gode muligheter for kontroll og styring av aksjeselskap. Der kommunen eier alle aksjene i selskapet, vil den i kraft av sin ene-eierposisjon kunne ha full kontroll med selskapet. Selv om kommunen kan sikre kontroll av selskapet gjennom generalforsamling, vedtekter og ved å oppnevne folkevalgte i styrene innebærer dette utfordringer og krever svært bevisst eierstrategi. Både den som representerer kommunen på generalforsamling og for alle folkevalgte som skal kombinere rollen som folkevalgt med helhetsansvar for det kommunale tjenestetilbudet samtidig som de er valgt inn i og skal representere og ha hovedfokus på et bestemt selskap vil oppleve rollekonflikter. I aksjeselskap forholder aksjeeierne seg gjennom generalforsamlingen til styret, ikke til daglig leder. Styret er etter aksjeloven daglig leders overordnede, og det skal i forhold til generalforsamlingen føre tilsyn med ham/henne. Ansvarsforholdene vil lett kunne bli uklare dersom aksjeeier forholder seg direkte til daglig leder. Når det gjelder heleide kommunale aksjeselskap vil det imidlertid kunne være hensiktsmessig med en viss uformell kontakt mellom selskapets og kommunens administrasjon. Aksjeloven er ikke til hinder for dette.

12 Man bør imidlertid passe på at denne type kontakt ikke blir så omfattende at det oppstår uklare ansvarsforhold. I Steinkjer Utbygging AS utøver daglig leder til enhver tid en operativ aktivitet på vegne av kommunens administrasjon og aktiviteten som utføres av selskapet er en ren forvaltningsoppgave utført på vegne av kommunen. Dette krever svært tett samhandling med flere interne avdelinger og det kan stilles spørsmål ved om ansvarsforholdene viskes for mye ut. Det er fremlagt forslag til endring av forvaltningslovens regler om habilitet for styremedlemmer i offentlig heleide selskap. Dette drøftes under pkt Kommunalt foretak (KF) KF-formen blir benyttet for ivaretakelse av en nærmere bestemt oppgave eller virksomhet med et forretningsmessig preg, men som man ikke ønsker å skille ut fra kommunen som eget rettsubjekt. Et kommunalt foretak er ikke en selvstendig juridisk person, men en del av kommunen. Kommunen står fullt og helt og ubegrenset ansvarlig for virksomheten. Et KF er likevel en utskilt og ganske frittstående del av kommunens forvaltning med egne vedtekter, eget styre og egen daglig leder. Daglig leder i foretaket er underlagt styret. I kommuneloven er det gitt regler om styrets og daglig leders myndighet. Instruks for virksomhetsledere gjelder derfor ikke daglig leder i kommunale foretak. Den viktigste forskjellen mellom de kommunale foretakene og etatene/avdelingene er at mens all myndighet til etat/avdeling er blitt delegert fra kommunestyret og nedover i det kommunale styringshierarki, så legger kommuneloven myndighet direkte til foretakets styre. Rådmannen har dermed ikke instruksjons- eller omgjøringsmyndighet på styrets myndighetsområde eller overfor foretakets leder. Rådmannen kan likevel instruere foretakets ledelse om at iverksettelse av en sak skal utsettes til kommunestyret har behandlet saken. Foretaket kan ikke ha rettigheter og plikter, det er kommunen som i siste instans er part i foretakets avtaler og som hefter for de forpliktelser foretaket påtar seg. Foretaket kan heller ikke ha partsstilling overfor domstoler eller andre myndigheter. Det finnes kommunale foretak som driver med en blanding av forvaltningsoppgaver, fellestjenester og forretningsmessige aktiviteter. Kommunelovens regler om kommunalt foretak er imidlertid utformet for organisering av mer forretningspreget virksomhet. I følge lovforarbeidene vil organisasjonsformen ikke passe for virksomheter der innslaget av offentlig myndighetsutøvelse er fremtreden (jf Ot.prp. nr 53 ( ) s ). Den generelt vide adgangen til delegasjon av kommunal avgjørelsesmyndighet til faste utvalg (jf kommunelovens 10 nr 2) gjelder ikke i forhold til styret for et KF. Kommunelovens øvrige bestemmelser vil, med mindre noe annet er særskilt nevnt i loven, også gjelde et KF bortsett fra de generelle regler om saksbehandling i folkevalgte organer. Foretakets regnskapsførsel er regulert i forskrift av nr 1033 om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak. Formålsbestemmelsen for et KF bør gi klare rammer for virksomheten, blant annet for å forebygge tvil om intern kommunal kompetansefordeling. Steinkjer kommune har ett KF Kommuneskogene/Ogndalsbruket. 2.3 Stiftelse Stiftelsesformen innebærer i praksis at stifterne frasier seg den formelle rådighet over de formuesverdier som overføres til stiftelsen og dessuten muligheten til å motta utdelinger. En stiftelse har formelt sett ingen eiere som kan ha styringsmulighet overfor stiftelsen. Heller ikke stifteren selv har rettslig sett slik styringsmulighet. Driften og forvaltningen ivaretas av et styre valgt i hht styrets vedtekter og muligheten til å styre overfor en stiftelse må utøves gjennom stiftelsens styre. Kommunens adgang til å utøve innflytelse overfor en stiftelse, er følgelig avhengig av at kommunen har representanter i stiftelsens styre, og instruerer disse direkte. Et vedtak fattet i stiftelsens styre er imidlertid endelig, og kan ikke omgjøres av et kommunalt organ. En kommunal stifter kan legge rammer for stiftelsens virksomhet ved å fastsette stiftelsens vedtekter.

13 2.4 Interkommunalt selskap Interkommunalt samarbeid er regulert dels i kommuneloven (kap 5 - med eget styre og vertskommunemodell) og dels i lov om interkommunale selskaper. Lov om interkommunale selskaper er tilpasset virksomheter med et forretningsmessig preg. Med interkommunale selskap (IKS) menes et selskap hvor alle deltakerne er kommuner, fylkeskommuner eller interkommunale selskaper. Den enkelte deltaker hefter ubegrenset for en prosent- eller brøkdel av selskapets forpliktelser. Til sammen skal delene utgjøre selskapets samlede forpliktelser. Den enkelte deltakers ansvar svarer til deltakerens eierandel. Deltakerne utøver sin myndighet i selskapet gjennom representantskapet. Kommunestyret/fylkestinget oppnevner selv sine representanter til representantskapet. 2.5 Generelt om rettssikkerhetshensyn i tilknytning til selskapsetableringer Å overlate kompetanse til private, eller å organisere egen kompetanse i privatrettslige former, fører til at beslutninger i slike organer ikke vil være underlagt de samme saksbehandlings-regler som de alminnelige forvaltningsorganer. Slike saksbehandlingsregler er en viktig rettssikkerhetsgaranti for de innbyggere som skal benytte seg av de tjenester som ytes. Forvaltningslovens saksbehandlingsregler og offentlighetsloven vil gjelde for forvaltningsorganer. Forvaltningsloven vil også gjelde for private rettssubjekter dersom de utøver offentlig myndighet. Mange former for avgjørelser om tjenesteytelser vil måtte ses som myndighetsutøvelse i forvaltningslovens forstand, slik at forvaltningslovens saksbehandlingsregler gjelder. Forbudet mot utenforliggende hensyn mv. har et enda videre virkeområde. Det følger av alminnelig forvaltningslære at dette hensyn gjelder for all offentlig tjenesteytelse, også om den ytes av egne rettssubjekter, (Eckhoff: «Forvaltningsrett» (1994), s. 319). Dette følger også av rettspraksis om samme. Dette innebærer at et vedtak fattet av et eget rettssubjekt som er tillagt den kompetanse å yte tjenester til kommunens innbyggere, vil kunne settes til side som ugyldig dersom det er tatt utenforliggende hensyn, foretatt en usaklig forskjellsbehandling osv. Iverksettelse av en slik beslutning kan også lede til erstatningsansvar for organet. At disse prinsipper i stor grad vil komme til anvendelse for offentlig tjenesteytelse, kan avbøte at forvaltningslovens saksbehandlingsregler ikke i like stor utstrekning kan gjøres gjeldende. 2.6 Konklusjon: I valget mellom ulike selskapsformer er det eiers ansvar å sikre en selskapsform som er tilpasset virksomhetens formål, eierstyringsbehov, markedsmessige forhold og konkurranseregelverket. Aktiviteter som har liten eller ingen behov for kommunal styring og samordning og som arbeidsmessig sett er forholdsvis enkeltstående, med klare mål og klar økonomi kan gjerne bli styrt på en armlengdes avstand, tilnærmet kontraktsmessig. I KS-rapporten fra Telemarksforskning vises det bla til at det er mye som tyder på at AS-formen gjerne kan brukes hvis det dreier seg om virksomhet som er i konkurransesituasjon eller har størst mulig avkastning/utbytte som målsetting. Som eksempel på dette er DH-Eiendom AS. For arbeidsmarkedsselskapene er det et krav for å få statlig finansiering at AS-formen benyttes, jf organisering av STAS. Som det fremgår av gjennomgangen av aksjeselskapsformen er det, ved å utnytte maksimalt de styringsmuligheter dette regelverket åpner for, gode muligheter for kontroll og styring av aksjeselskap. Der kommunen eier alle aksjene i selskapet, vil den i kraft av sin ene-eierposisjon kunne ha full kontroll med selskapet. Selv om kommunen kan sikre kontroll av selskapet gjennom generalforsamling, vedtekter og ved å oppnevne folkevalgte i styrene innebærer dette utfordringer og krever svært bevisst eierstrategi. Både den som representerer kommunen på generalforsamling og for alle folkevalgte som skal kombinere rollen som folkevalgt med helhetsansvar for det kommunale tjenestetilbudet samtidig som de er valgt inn i og skal representere og ha hovedfokus på et bestemt selskap vil oppleve rollekonflikter. I aksjeselskap forholder aksjeeierne seg gjennom generalforsamlingen til styret, ikke til daglig leder. Styret er etter aksjeloven daglig leders overordnede, og det skal i forhold til generalforsamlingen føre tilsyn med

14 ham/henne. Ansvarsforholdene vil lett kunne bli uklare dersom aksjeeier forholder seg direkte til daglig leder. Når det gjelder heleide kommunale aksjeselskap vil det imidlertid kunne være hensiktsmessig med en viss uformell kontakt mellom selskapets og kommunens administrasjon. Aksjeloven er ikke til hinder for dette. Man bør imidlertid passe på at denne type kontakt ikke blir så omfattende at det oppstår uklare ansvarsforhold. I Steinkjer Utbygging AS utøver daglig leder til enhver tid en operativ aktivitet på vegne av kommunens administrasjon og aktiviteten som utføres av selskapet er en ren forvaltningsoppgave utført på vegne av kommunen. Dette krever svært tett samhandling med flere interne avdelinger og det kan stilles spørsmål ved om ansvarsforholdene viskes for mye ut. I tillegg til å opplyse om fordelen med å selskapsorganisere en gitt virksomhet, bør det også redegjøres for evt ulemper med å organisere på denne måten. Her bør særlig behovet for koordinering mellom den (foreslått) selskapsorganiserte og den rådmannsorganiserte virksomheten vurderes. Dette behovet melder seg særlig hvis den selskapsorganiserte virksomheten primært skal levere sine varer eller tjenester innad, dvs til den rådmannsorganiserte virksomheten. Kanskje skal den også inngå i løpende samproduksjon av visse tjenester med denne virksomheten. Med folkevalgte i selskapets styre kan det her også oppstå rollekonflikter (hvis f.eks rådmannen er misfornøyd med selskapets leveranse). Det som her er nevnt (jfr også sak 88/2008) tilsier at man generelt bør unngå selskapsorganisering på slike områder. Om man like vel velger selskapsorganisering, bør man være nøye med å tydeliggjøre hvordan oppgaveløsningen best og mest effektivt skal koordineres mht leveranse, brukere, budsjett, systemløsninger osv. Man bør også vurdere om eksisterende selskap av denne typen bør kommunaliseres, dvs at virksomheten overføres til rådmannen. Dette tas opp nærmere under gjennomgangen av de enkelte selskap (kapittel 4). Med selskapsorganisering følger også en styringsform/-logikk som er langt mer indirekte og på armlengdes avstand enn kommunestyrets styring av den rådmannsorganiserte virksomheten. Det er selskapets styre og ikke kommunestyret som har ansvar og myndighet i forhold til selskapets løpende drift, bl.a. når det gjelder budsjett. Styringslogikken tilsier at kommunestyret normalt utøver sin styring gjennom fastsetting av selskapets vedtekter og i den årlige generalforsamlingen. Vedtektene er imidlertid ikke egnet til å detaljstyre virksomheten, og blir derfor ganske generelle. Dermed er det først og fremst gjennom generalforsamlingen at eierne kan angi retning for selskapets virksomhet, men heller ikke her i detalj. Hvis man ønsker detaljstyring bør man i det hele tatt ikke velge selskapsformen. Muligheten for (detalj-)styring er også forskjellig alt ettersom kommunen er eneeier, eller er eier sammen med andre. Skjer det ekstraordinære ting kan det selvfølgelig innkalles til ekstraordinær generalforsamling. Og for å ha løpende kontroll med større beslutninger i selskapet, kan det vedtektsfeste at visse typer beslutning skal forelegges eier.) KF er en organisasjonsform egnet for oppgaver/tjenester med forretningsmessig preg. Det kan nyttes der virksomheten ikke medfører vesentlig økonomisk risiko og ikke krever daglig samordning og styring i forhold til kommunens øvrige driftsorganisasjon. Steinkjer Kommuneskoger er kommunens eneste KF og et godt eksempel på et selskap som ikke krever daglig samordning med kommunens øvrige driftsorganisasjon. Steinkjer Sentralkjøkken ble organisert som et kommunalt foretak da det ble opprettet, men ble innlemmet i driftsorganisasjonen etter kort tids drift hovedsakelig fordi samordningen med matmottakerne (kundene dvs kommunen) ikke ble vellykket. Aksjeselskapsformen er en selskapsform som er spesialdesignet forretningsmessig virksomhet med lønnsomhet og kapitalavkastning som primært mål. Der formålet med oppgaven er konkurransepreget virksomhet, har vesentlig økonomisk risiko eller der eierskap skal deles med andre bør heller aksjeselskapsformen vurderes. Aksjeselskapsformen gir på den annen side en løs tilknytning til de kommunale styringsorgan og kan være en mindre ønskelig form der hvor det av en eller annen grunn eksisterer et forholdsvis sterkt kommunalt styringsbehov eller samordningsbehov med øvrige kommunale oppgaver. Der selskapet skal yte tjenester til eierne i egenregi kan både interkommunale selskap og foretak være hensiktsmessige former.

15 Stiftelser er ikke anbefalt for virksomhet som krever eierstyring. Det er fremlagt forslag til endring av forvaltningslovens regler om habilitet for styremedlemmer i offentlig heleide selskap som kan påvirke beslutningene om selskapsorganisering. Dette drøftes under pkt Hvis aktiviteten besluttes organisert som selskap - hva skal da premissene/ policyen være når det gjelder valg av styremedlemmer godtgjørelse utbytte offentlighet etikk miljø likestilling/kjønnsbalanse hvordan de folkevalgte skal praktisere aktivt eierskap hvordan følge opp selskapene håndtering av vesentlige endringer eller utvidelse av virksomheten, saker av stor økonomisk betydning osv (eierfremlegg før endelig beslutning?) 3.1 Valg av styremedlemmer Når løpende styring av selskapene i hovedsak er et ansvar for styret, utøver eieren/kommunestyret en viss indirekte styring ved oppnevning av styremedlemmer. Kommunestyret kan vektlegge ulike hensyn ved oppnevning av styremedlemmer: Hensynet til helhetlig styring. Det kan hevdes at på samme måte som det er valgperiodens folkevalgte som gjennom råd og utvalg utøver styring over den rådmannsorganiserte virksomheten, bør de også styre de selskapsorganiserte virksomhetsområdene. Etter siste valg er dette gjennomført i de fleste selskapene (unntak er bl.a. Steinkjer Næringsselskap AS). Vi kan anta at folkevalgte styremedlemmer kan ivareta et helhetlig kommunalt perspektiv bedre enn hva eksternt rekrutterte styremedlemmer kan. Hensynet til kompetanse. Tanken her er at det kreves særlig kompetanse om et saksområde og om forretningsdrift for å kunne være ansvarlig for et selskap, særlig hvis selskapet er konkurranseutsatt. Hvor annerledes kompetansekravet er enn for kommunens ordinære virksomhet, kan diskuteres. Uansett er det behov for opplæring. Unngå rollekonflikter. Dette er en problemstilling som særlig oppstår i forbindelse med selskap som primært leverer innad (jfr avsnitt 2.1). Her kommer folkevalgte styremedlemmer i en viss ansvarsposisjon overfor rådmannen, ved at denne i prinsippet kan komme med krav, misnøye, klage, forføyning mv overfor selskapet hvis det er mangler ved leveransen. Vi får dermed en speilvending av den normale myndighetsrelasjonen. Slike rollekonflikter og -uklarheter er uheldige, og bør unngås. Ulike hensyn peker altså mot ulike konklusjoner mht hvem man bør oppnevne som styremedlemmer i kommunale selskap. Men aller først bør nok kommunestyret vurdere om det er rimelig å forutsette at de som velges til kommunestyret også skal påta seg styreverv i kommunale selskap. Slike styreverv pålegger for det første de folkevalgte et personlig ansvar som valg til kommunestyret ikke hjemler. For det andre kan et pålagt styreverv gi en annen motivasjon og innstilling til oppgaven enn en forespørsel om styreverv på mer fritt grunnlag. Kommunestyret bør mao overveie å tildele styreverv bare til folkevalgte som aktivt ønsker det. Kanskje blir det da nødvendig å tildele styreverv til andre enn folkevalgte. Dette gjøres til en viss grad også i dag, og viser at spørsmålet om hvem som skal representere kommunen i selskapenes styre pr i dag ikke er prinsipielt avklart. Hvem representerer styrerepresentanten seg selv eller kommunen? Hvis det kun er seg selv, kan man egentlig velge den man finner best skikket, både innenfor og utenfor de folkevalgtes rekker. Hvis

16 styrerepresentanten skal representere kommunen, må man 1) rekruttere folkevalgte som frivillig ønsker styreverv, og 2) ha en arena for både prinsipiell og løpende klargjøring av hva som er kommunens politikk på de ulike selskapsområdene, som styremedlemmene kan konsultere. En er imidlertid skeptisk til om dette vil fungere i praksis. Etter gjeldende rett er en tjenestemann eller folkevalgt inhabil til å behandle saker hvis hun eller han er leder eller har ledende stilling, eller er medlem av styret eller bedriftsforsamling for et selskap som er part i saken. Fram til våren 2009 gjaldt imidlertid dette ikke hvis selskapet var eid helt ut av stat eller kommune. Kommunestyremedlemmer har altså ikke vært inhabile ved behandlingen av saker som gjaldt selskaper hvor de selv satt som styremedlemmer. Nå er dette unntaket for heleide offentlige selskaper tatt bort, og medlemmer av slike styrer blir inhabile når saker ang selskapet behandles i folkevalgt organ eller statlig forvaltningsorgan hvor de selv sitter. Fram til våren 2009 var Forvaltningslovens (FL) bestemmelser om habilitet slik: 6 (habilitetskrav) En offentlig tjenestemann er ugild til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe avgjørelser i en forvaltningssak ( ) e) når han leder eller har ledende stilling i, eller er medlem av styret eller bedriftsforsamling for, et selskap som er part i saken og ikke helt ut eies av stat eller kommune, et samvirkeforetak, eller en forening, sparebank eller stiftelse som er part i saken. Stortinget vedtok 5. juni 2009 endring i denne bestemmelsen ved å fjerne unntaket for heleide offentlige selskap. FL 6 første ledd bokstav e lyder nå (ny bestemmelse i kursiv): e) når han leder eller har ledende stilling i, eller er medlem av styret eller bedriftsforsamling for 1. et samvirkeforetak, eller en forening, sparebank eller stiftelse som er part i saken, eller 2. et selskap som er part i saken. Dette gjelder likevel ikke for en person som utfører tjeneste eller arbeid for et selskap som er fullt ut offentlig eid og dette selskapet, alene eller sammen med andre tilsvarende selskaper eller det offentlige, fullt ut eier selskapet som er part i saken. Rådmannen mener kommunestyret selv må vurdere hvor stor betydning den nye bestemmelsen vil ha for de folkevalgtes arbeid. Departementet understreker at verken vertskommunesamarbeid (kommuneloven 28a flg.) eller kommunale foretak (kommuneloven kapittel 11) er selvstendige rettssubjekter. De er dermed ikke omfattet av begrepet "selskap" i forvaltningsloven 6 første ledd bokstav e. Dette gjelder også mange samarbeidsordninger etter kommuneloven 27. For å gi kommunene tid til eventuelt å velge nye medlemmer til styret i kommunalt eide selskaper, der hvor dette vurderes som hensiktsmessig i lys av forslaget om endrede habilitetsregler, legger departementet opp til at det bør gå noe tid før endringen i forvaltningsloven 6 første ledd bokstav e trer i kraft. For å unngå å endre på sammensetning av styrer midt i kommunestyre- og fylkestingsperioden, mener departementet at det vil være mest hensiktsmessig å utsette ikraftsettingen til nye kommunestyrer og fylkesting har konstituert seg etter valget i Anbefaling: Følgende bør legges til grunn som hovedprinsipp for oppnevning av styremedlemmer i kommunale selskap: a) Som hovedregel skal kommunalt oppnevnte styremedlemmer rekrutteres fra kommunestyret. Bare folkevalgte som selv ønsker det bør velges. Ingen folkevalgte har plikt til å ta på seg styreverv i selskap. b) Kommunalt oppnevnte styremedlemmer skal gis tilbud om styreopplæring tidlig i perioden. c) I selskap som primært leverer varer/tjenester til den rådmannsorganiserte virksomheten, bør styremedlemmene rekrutteres utenfor kommunestyret.

17 3.2 Godtgjørelse Det er flere hensyn som skal avveies når det gjelder godtgjøring for styreverv. Muligheten til å påvirke godtgjøringens størrelse er imidlertid forskjellig i heleide selskap på den ene siden, og deleide på den andre. Et spørsmål er om godtgjøringen i heleide selskap bør være forskjellig (lavere) fra hva som er gjengs i typisk markedsorienterte selskap. Kommunen har styreplasser i begge typer selskap, og med stor forskjell kan det bli konkurranse om å komme i de selskapene som betaler mest, på bekostning av mer saklige hensyn. Om man vil rekruttere styremedlemmer utenfor kommunestyret, kan det komme bestemte krav om godtgjøringens størrelse. En markedstilpassing av styregodtgjøringen i heleide kommunale selskap bør imidlertid ikke gi for stor forskjell i forhold til kommunens egne styrer og råd, som slett ikke er noe mindre tyngende mht ansvar og innsats enn et selskapsstyre. Styreverv i selskap legger imidlertid et mer personlig ansvar på styremedlemmene, noe som antakelig tilsier en noe høyere godtgjøring. Det er i dag en viss spredning i godtgjøringen i de heleide kommunale selskapene. Hvis man vil markedstilpasse godtgjøringene kan de kommunale selskapene deles inn i klasser etter økende ansvar, aktivitet, markedsverdi el., eller man kan fastsette godtgjøringene individuelt for hvert enkelt selskap. En viser her til at valgnemnda i 2001 vedtok et regulativ for styrehonorar i aksjeselskap hvor Steinkjer kommune har aksjemajoritet, samt kommunale foretak. Her er selskapene delt i 2 grupper, med tilhørende godtgjøringer (vedlegg). Kanskje kan dette tas som utgangspunkt for en ny gjennomgang. Avveining av de ulike hensyn som er nevnt foran må skje på grunnlag av et skjønn som bare kan utøves av kommunestyret selv. Anbefaling: Det foreslås at kommunestyret årlig fastsetter godtgjøringen for styreverv i heleide kommunale selskap, etter innstilling fra valgnemnda. Dette skal samtidig være retningsgivende for ordførerens innspill ang styrehonorar i deleide selskap. Kommunestyret bør fastsette følgende godtgjøringer: a) Fast godtgjøring for styreleder b) Fast godtgjøring for styremedlemmer c) Møtegodtgjørelse 3.3 Utbytte Ingen av Steinkjer kommunes selskapsengasjement er finansielt motivert, dvs har økonomisk avkastning som primært formål. Kommunen har opprettet eller engasjert seg i selskap for å fremme utvikling av lokalsamfunnet eller for å organisere sin egen tjenesteyting på en hensiktsmessig måte, bl.a. i samarbeid med andre. Spørsmålet om avkastning på den investerte kapitalen har derfor vært lite framme. Selv om dette har vært, og fortsatt vil være utgangspunktet for kommunen, forhindrer det ikke at noen av selskapene har en forretningsmessig karakter som bør åpne for utbytte. Utbytte bør ikke være aktuelt fra selskap som i hovedsak leverer til den rådmannsorganiserte virksomheten og får sin godtgjøring over kommunens budsjett. Slike selskap bør normalt ikke sikte mot fortjeneste. Det er i selskap som leverer til markedet det bør vurderes utbytte. Her finner vi følgende heleide selskap: Bogaveien 24A AS DH Eiendom AS Dampsaga Bad og Kulturbygg AS Steinkjer Tomteselskap AS Anbefaling: I selskap som har markedskarakter bør utgangspunktet være en avkastning på aksjekapitalen på minst innskuddsrente i bank. Selskap med blanding av markeds- og samfunnskarakter tilsier en nærmere vurdering ved fastsetting av avkastningskravet.

18 3.4 Policy mv I kommunalt heleide selskap kan kommunen fastlegge selskapets vedtekter. Men også i deleide selskap kan man påvirke utformingen av vedtektene i større eller mindre grad. Anbefaling: Det foreslås at Steinkjer kommune innarbeider eller søker innarbeidd følgende i vedtektene i de selskap man har eierskap i, i den grad de passer: a) Offentlighet: Selskapet skal praktisere samme grad av offentlighet som kommunen. b) Etikk. Selskapet skal til enhver tid følge de etiske retningslinjene som gjelder for kommunen. c) Miljø. Selskapet skal arbeide aktivt for å ta vare på det ytre miljø relatert til selskapets virksomhet. d) Likestilling. Selskapet skal fremme likestilling i forhold til egne ansatte, og i utøvelsen av egen virksomhet. Ved lov av 19.september 2003 nr 120 ble det vedtatt regler om kjønnsrepresentasjon i lov om allmennaksjeselskaper og i flere andre lover. Bla ble det i lov om aksjeselskap vedtatt særlige regler om kjønnsrepresentasjon for statsaksjeselskap. Det ble imidlertid ikke satt tilsvarende krav til kommunale aksjeselskap. Dette er nå endret. Stortinget vedtak 29.mai 2009 endringer i kommuneloven ang kjønnsbalanse, derunder et nytt kapitel 12 A Aksjeselskaper der kommuner eller fylkeskommuner eier mer enn to tredeler av selskapet. Representasjon av begge kjønn i styret - 80A: Reglene i aksjeloven 20-6 om representasjon av begge kjønn i styret gjelder tilsvarende for aksjeselskap hvor kommuner og fylkeskommuner til sammen eier minst to tredeler av aksjene i selskapet. Departementet kan gi forskrifter om at reglene i første punktum også skal gjelde for aksjeselskaper som eies av kommuner eller fylkeskommuner med under to tredeler, når resten av selskapet er eid av staten eller selskaper som direkte eller indirekte er heleid av staten. De sentrale bestemmelsene i AL 20-6 (som hittil har vært gjeldende for statsaksjeselskap) som nå altså skal gjelde tilsvarende for kommunale aksjeselskap er som flg: I styret i statsaksjeselskap skal begge kjønn være representert på følgende måte: Har styret to eller tre medlemmer skal begge kjønn være representert Har styret eller fem medlemmer skal hvert kjønn være representert med minst to Har styret seks til åtte medlemmer skal hvert kjønn være representert med minst fire, og har styret flere medlemmer skal hvert kjønn være representert med minst 40 prosent. Reglene i nr 1 til 4 gjelder tilsvarende ved valg av varamedlemmer Det bør videre legges til grunn at de som oppnevnes av kommunestyret til styreverv i både hel- og deleide selskap oppfordres til å registrere sine verv og godtgjøringer i KS s Styrevervregister. Aktivt eierskap skal sikres gjennom årlig eiermelding og tilrettelagt styreopplæring for alle styremedlemmer i kommunale selskap. Det inntas også i de ulike selskapers vedtekter at Saker som innebærer stor økonomisk betydning for selskapet eller vesentlig endring eller utvidelse av virksomhetsområdet, skal forelegges eier før beslutning fattes. Før det besluttes å selskapsorganisere kommunal virksomhet bør det klargjøres om Forskrift om offentlige anskaffelser i så fall vil legge uheldig føringer/begrensninger på utøvelse av virksomheten. Hvis selskapet opprettes for å utføre oppgaver for kommunen, må man se til at betingelsene for direkte tildeling av oppdrag til selskapet er oppfylt, jfr forskriftens unntak for henholdsvis egenregi og enerett. 4. De enkelte kommunale selskapene eierskapsstrategien

19 Gjennomgang av de enkelte kommunale selskap med utgangspunkt i formålsparagraf og hensiktsmessighet med dagens organisasjonsform og evt foreslag til endringer. Både alternativet videreføring av dagens organisasjonsform og evt endringsforslag vil inneholde en vurdering av de økonomiske og organisatoriske konsekvenser for både selskapet og kommunen. Her presenteres konkrete forslag som kan implementeres uten videre forberedelse samt konkrete forslag som krever nærmere utredning for å få klarlagt og formalisert en rekke forhold knyttet til gjennomføringen. Dette gjelder bl.a. forslaget om å legge ned Steinkjerbygg AS, Steinkjer Rådhus AS og Steinkjer Utbygging AS og legge virksomhetene under rådmannen. I denne saken legges det opp til at kommunestyret fatter prinsipielt vedtak om sitt eierskap og hvordan virksomheten i heleide selskap skal organiseres i framtida, og at det deretter utredes særskilt hvordan dette konkret skal gjennomføres. Dvs at hvis kommunestyret slutter seg til de organisatoriske endringsforlagene som rådmannen presenterer, så vil rådmannen komme tilbake med en eller flere saker om den konkrete gjennomføringen. I dette kapitlet gjøres det en vurdering av hvert enkelt av de selskapene Steinkjer har eierskap i. Selskapene deles i 3 grupper, som drøftes hver for seg: 4.1 Heleide kommunale aksjeselskap 4.2 Aksjeselskap hvor kommunen er deleier 4.3 Interkommunale selskap Vurderingen gjøres med utgangspunkt i den prinsipielle drøftingen i sak 88/2008, samt momenter i saksfremlegget. Steinkjer kommune deltar også i en rekke foreninger eller interesseorganisasjoner. Disse tas ikke med i denne saken. 4.1 Heleide kommunale aksjeselskap Bogaveien 24A AS Bogaveien 24A ble i sin tid etablert av AS Steinkjer Industrihus (100% eid kommunalt selskap) og leid ut til Selmer Skanska for bruk til husproduksjon. AS Steinkjer Industrihus ble i 1998/1999 lagt inn i et nytt selskap kalt Steinkjer Næringspark ASA, hvor kommunens eierandel var 52,3%. Da Selmer Skanska i 2003 ønsket å utvide virksomheten, oppsto det visse problemer som endte med at Steinkjer kommune kjøpte Bogaveien 24A, og opprettet selskapet Bogaveien 24A AS. Ved saksbehandlingen ble kjøpet frarådet av rådmannen, som mente at spesielle vilkår overfor en næringslivsaktør i kommunen vil skape presedens for framtidige saker som gjelder tilrettelegging for næringslivet. De avtalte betingelsene er da også relativt gunstige for leietaker, noe som gir seg uttrykk i beskjedne overskudd. Steinkjer kommune har hittil ikke tatt ut utbytte fra selskapet. Iht vedtektene er selskapets virksomhet å erverve og forvalte fast eiendom. I praksis er dette lokaler til Skanskas husfabrikk. Selskapet har ingen fast ansatte, men kjøper sine tjenester av Steinkjer kommune. Aksjekapitalen er kr ,-, og samlet egenkapital er kr ,- (regnskap 2007). Varige driftsmidler er bokført med kr ,- og langsiktig gjeld er kr ,-. Selskapets omsetning i 2007var kr ,-. Overskuddet var kr ,-, og ble vedtatt tillagt egenkapitalen. På generalforsamlingen i 2008 ble følgende styre valgt: Leif Røkke (leder), Sigrun Risholt Nielsen og Trond Wæhre. Røkke og Wæhre er medlem av kommunestyret, mens Risholt Nielsen ikke er det. Godtgjøring til styrets medlemmer: Fast godtgjøring styrets leder kr ,- Fast godtgjøring styremedlemmer kr 6.000,- Møtegodtgjørelse kr 750,-

20 Vurdering: Formålet med selskapet er som nevnt å legge til rette for næringsvirksomhet. Selv om virksomheten ikke er forretningsmessig motivert fra kommunens side, har den likevel forretningsmessig karakter. For kommunen er dette eksternt rettet virksomhet, som ikke har noen forbindelse med kommunens tjenesteyting. Virksomheten bør derfor fortsatt drives som AS. Det kan imidlertid problematiseres om kommunen skal gå inn i enkeltengasjement av denne typen. I den grad kommunen skal engasjere seg i tilrettelegging for næringslivet, bør det nok helst skje gjennom et særskilt selskap for næringsareal/-bygg. På denne måten vil det etableres like, og kanskje mer forretningsmessige, vilkår mellom utleier og leietaker enn i denne typen direkte/spesifikt engasjement fra kommunens side. Dette er ikke å forstå som noen innvending mot engasjementet med å legge til rette for Skanska, men synspunkt på hvilken form og hvilke betingelser slike engasjement bør ha. Anbefaling: Selskapet videreføres som i dag, men det bør vurderes å ta ut utbytte, jfr under pkt om utbytte Dampsaga Bad og Kulturbygg AS Selskapet er resultat av en fusjon i år 2000 mellom to kommunalt heleide selskap, henholdsvis Dampsaga Bad AS og Dampsaga Kulturbygg AS. Samfunnshuset AS er et 100% eid datterselskap av Dampsaga Bad og kulturbygg AS. Selskapets formål er iht vedtektene å eie Dampsaga kulturbygg, eie og drive Dampsaga Bad og eie aksjer i Samfunnshuset AS. Det er vedtektsfestet at selskapets overskudd skal tillegges selskapets egenkapital. Selskapet hadde i fast ansatte, til sammen 8,53 årsverk. Aksjekapitalen er kr ,- og samlet egenkapital kr ,- (regnskap 2007). Varige driftsmidler er bokført med kr ,- og langsiktig gjeld er kr ,-. Selskapets omsetning i 2007 var kr ,-. Overskuddet var kr ,-, og ble vedtatt disponert til nærmere angitte formål i selskapet. På generalforsamlingen i 2008 ble følgende styre valgt: Gunnar Severeide (leder), Bjørn Tranås (nestleder), Liv Thun, Anne Berit Lein og Stein Arve Torgnesøy. Alle er medlem/varamedlem av kommunestyret. Godtgjøring til styrets medlemmer: Fast godtgjøring styrets leder kr ,- Fast godtgjøring nestleder kr ,- Fast godtgjøring styremedlemmer kr ,- Møtegodtgjørelse kr 750,- Vurdering: Dampsaga Bad og Kulturbygg AS driver en relativt blandet virksomhet. Selskapet er da også resultat av en fusjon av 3 virksomheter som tidligere drev hver for seg: Dampsaga bad, Dampsaga kulturbygg og Samfunnshuset. Dampsaga bad er en moderne badevirksomhet. Selv om badet viderefører en offentlig folkebadtradisjon, er det pr i dag relativt kommersielt orientert/markedsorientert. Det er mao rettet mot eksterne, private brukere, og det er derfor ingen vesentlige problemstillinger knyttet til koordinering/samproduksjon med den rådmannsorganiserte virksomheten. Selv om virksomheten til en viss grad er markedsrettet, og ikke er en pliktig kommunal ytelse, anses det som hensiktsmessig at den fortsatt eies av kommunen. Dette for å sikre det brede velferds- og folkehelsepoenget med badet, derunder moderat pris. Steinkjer kommune yter et årlig tilskudd på omkring 1,5 mill kr til badets drift. Det er imidlertid ingen grunn til at vedtekten skal stenge for at kommunen tar utbytte fra selskapet.

Lovfestede modeller for. Interkommunalt samarbeid

Lovfestede modeller for. Interkommunalt samarbeid Lovfestede modeller for Interkommunalt samarbeid Elen Schmedling Gimnæs Stavanger 29.05.13 Innhold 1. Innledning 2. Kommunal organisasjonsfrihet, rettslig skranker mv. 3. 27 samarbeid, IKS og AS 4. Vertskommunemodellen

Detaljer

Lovfestede modeller for interkommunalt samarbeid

Lovfestede modeller for interkommunalt samarbeid Lovfestede modeller for interkommunalt samarbeid Seniorrådgiver Oddny Ruud Nordvik 29. August 2011 Innhold Forelesningen er inndelt i følgende tema: o I Innledning o II Organisasjonsfrihet o III 27 samarbeid,

Detaljer

Plan for gjennomføring av selskapskontroll for perioden 2012-2015

Plan for gjennomføring av selskapskontroll for perioden 2012-2015 Plan for gjennomføring av selskapskontroll for perioden 2012-2015 Rygge kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat ØKUS Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Innholdet i selskapskontrollen... 4 2.1

Detaljer

Plan for selskapskontroll 2012-2016

Plan for selskapskontroll 2012-2016 Rennesøy kontrollutvalg Plan for selskapskontroll 2012-2016 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Vedtatt av kommunestyret 18. oktober 2012 Innholdsliste 1 Innledning... 3 1.1 Avgrensning organisasjonsformer

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre Arkivsaksnr: 2011/2568 Klassering: Saksbehandler: Trond Waldal STEINKJERBYGG AS - FRAMTIDIG ORGANISERING Trykte vedlegg: Rapport

Detaljer

Ark.: Lnr.: 10552/08 Arkivsaksnr.: 08/2033-1

Ark.: Lnr.: 10552/08 Arkivsaksnr.: 08/2033-1 Ark.: Lnr.: 10552/08 Arkivsaksnr.: 08/2033-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren UTARBEIDELSE AV EIERSKAPSMELDING FOR KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL Vedlegg: Ingen SAMMENDRAG: Hovedpunkt i en eiermelding

Detaljer

Eierstyring - Offentlig eierskap og ulike foretaksformer Sandefjord 29. oktober 2015

Eierstyring - Offentlig eierskap og ulike foretaksformer Sandefjord 29. oktober 2015 Eierstyring - Offentlig eierskap og ulike foretaksformer Sandefjord 29. oktober 2015 Holdes av EY (Ernst & Young) Joachim Charlsen Pande, advokat Tlf. 95 81 12 23 joachim.pande@no.ey.com Hva skal jeg snakke

Detaljer

Plan for selskapskontroll

Plan for selskapskontroll Planperiode: 2012 2016 Plan for selskapskontroll Lund kommune Vedtatt av kommunestyret 06.12.2012 Side 1 av 7 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Innholdsliste Innholdsliste...2 Innledning...3 Avgrensning

Detaljer

2013 Eierstrategi Verrut

2013 Eierstrategi Verrut 2013 Eierstrategi Verrut Samfunnsansvar Kommunalt eide selskaper er opprettet for å ivareta et samfunnsansvar og for å levere grunnleggende tjenester til innbyggerne. Eierstyring fra Verran kommunes side

Detaljer

Plan for selskapskontroll 2012-2016

Plan for selskapskontroll 2012-2016 Randaberg Kommune Plan for selskapskontroll 2012-2016 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Vedtatt av kommunestyret 4. otober 2012 Innholdsliste Innholdsliste... 2 Innledning... 3 Avgrensning organisasjonsformer

Detaljer

LUNNER KOMMUNES DELTAKELSE I UTBYGGING AV NÆRINGSTOMTER OG ERVERV AV NÆRINGSAREALER PÅ HARESTUA

LUNNER KOMMUNES DELTAKELSE I UTBYGGING AV NÆRINGSTOMTER OG ERVERV AV NÆRINGSAREALER PÅ HARESTUA Arkivsaksnr.: 12/1832-3 Arkivnr.: Saksbehandler: Prosjektleder, Dæhlen Ole LUNNER KOMMUNES DELTAKELSE I UTBYGGING AV NÆRINGSTOMTER OG ERVERV AV NÆRINGSAREALER PÅ HARESTUA Hjemmel: Rådmannens innstilling:

Detaljer

INSTRUKS. for daglig leder i Eidsiva Energi AS / konsernsjef i Eidsivakonsernet

INSTRUKS. for daglig leder i Eidsiva Energi AS / konsernsjef i Eidsivakonsernet INSTRUKS for daglig leder i Eidsiva Energi AS / konsernsjef i Eidsivakonsernet Formålet med dette dokumentet er å utfylle og klargjøre daglig leders/konsernsjefens ansvar og forpliktelser, samt sette rammene

Detaljer

1.varamedlem møter fast, øvrige møter bare etter nærmere avtale eller innkalling.

1.varamedlem møter fast, øvrige møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. RØYRVIK KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 13. oktober 2010 Møtetid: Kl. 10.00 Møtested: Røyrvik kommune, møterom NAV De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

Saksfremlegg. 1. Rapporten om selskapskontroll for Sørumsand ASVO AS tas til orientering.

Saksfremlegg. 1. Rapporten om selskapskontroll for Sørumsand ASVO AS tas til orientering. Saksfremlegg Arkivsak: 07/3818 Sakstittel: SØRUMSAND ASVO AS: EIERSKAPSKONTROLL K-kode: 037 Saksbehandler: Per Erland Aamodt Innstilling: 1. Rapporten om selskapskontroll for Sørumsand ASVO AS tas til

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 10/2246-2 Arkiv: 026 Sakbeh.: Kari Jørgensen Sakstittel: HØRING - NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID SAMKOMMUNEMODELLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 10/2246-2 Arkiv: 026 Sakbeh.: Kari Jørgensen Sakstittel: HØRING - NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID SAMKOMMUNEMODELLEN Saksfremlegg Saksnr.: 10/2246-2 Arkiv: 026 Sakbeh.: Kari Jørgensen Sakstittel: HØRING - NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID SAMKOMMUNEMODELLEN Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling:

Detaljer

SAKSFREMLEGG Sak nr. 68

SAKSFREMLEGG Sak nr. 68 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. 68 Saksmappe nr: 2008/232 Arkiv: 037 Saksbehandler: Hans-Petter Christensen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 40/2009 Formannskapet 27.08.2009 42/2009 Kommunestyret

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/523 610 Hege Fåsen

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/523 610 Hege Fåsen SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/523 610 Hege Fåsen FREMTIDIG ORGANISERING INNENFOR BOLIG RÅDMANNENS FORSLAG: Dagens organisering innenfor bolig videreføres. Vedlegg: Utrykt

Detaljer

Oppstart - revisjon av eierskapsmelding

Oppstart - revisjon av eierskapsmelding Nærings- og utviklingsavdelingen stab Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 11.06.2015 43458/2015 2010/1812 027 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/96 Formannskapet 24.06.2015 Oppstart - revisjon av eierskapsmelding

Detaljer

VALG AV INTERKOMMUNAL SAMARBEIDSMODELL FOR DRIFT AV KRISESENTERET.

VALG AV INTERKOMMUNAL SAMARBEIDSMODELL FOR DRIFT AV KRISESENTERET. Arkivsaksnr.: 11/268-2 Arkivnr.: 026 H43 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold VALG AV INTERKOMMUNAL SAMARBEIDSMODELL FOR DRIFT AV KRISESENTERET. Hjemmel: Kommuneloven Lov om kommunale

Detaljer

Plan for selskapskontroll

Plan for selskapskontroll Plan for selskapskontroll Stavanger kommune Vedtatt av bystyret 29.10.2012 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Side 1 av 9 Innholdsliste Rogaland kontrollutvalgssekretariat IS Innholdsliste...2 Innledning...3

Detaljer

Postboks 54, 8138 Inndyr 23.09.2008

Postboks 54, 8138 Inndyr 23.09.2008 SALTEN KONTROLLUTVALGSSERVICE Vår dato: Postboks 54, 8138 Inndyr 23.09.2008 SAKSPROTOKOLL - KONTROLLUTVALGET I FAUSKE Saksbehandler: Lars Hansen Saksgang Kontrollutvalget i Fauske 22.09.2008 22/08 22/08

Detaljer

Ringerike kommune. Driftsformer. Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering

Ringerike kommune. Driftsformer. Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering Driftsformer Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering Karl Erik Steinbakk 21.Mars 2013 Disposisjon 4-delt gjennomgang av listen fra komiteens formålsbeskrivelse

Detaljer

LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling DATO: MANDAG 26. MAI 2008 TID: KL. 10:00 STED: LEVANGER RÅDHUS, MØTEROM 1068

LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling DATO: MANDAG 26. MAI 2008 TID: KL. 10:00 STED: LEVANGER RÅDHUS, MØTEROM 1068 LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling DATO: MANDAG 26. MAI 2008 TID: KL. 10:00 STED: LEVANGER RÅDHUS, MØTEROM 1068 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer

Saksfremlegg. HØRING - MULIG NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID - SAMKOMMUNEMODELLEN K-kode: 020 &13 Saksbehandler: Stein Kristian Andersen

Saksfremlegg. HØRING - MULIG NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID - SAMKOMMUNEMODELLEN K-kode: 020 &13 Saksbehandler: Stein Kristian Andersen Arkivsak: 10/2692-4 Sakstittel: Saksfremlegg HØRING - MULIG NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID - SAMKOMMUNEMODELLEN K-kode: 020 &13 Saksbehandler: Stein Kristian Andersen Innstilling: Sørum kommune

Detaljer

Organisering av kommunens parkeringsvirksomhet

Organisering av kommunens parkeringsvirksomhet Teknisk avdeling Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 26.07.2012 45294/2012 2012/5536 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/202 Formannskapet 21.11.2012 12/197 Bystyret 13.12.2012 Organisering av kommunens

Detaljer

Melding - Vestfold Festspillene AS

Melding - Vestfold Festspillene AS Arkivsak-dok. 201200524-34 Arkivkode ---/C30 Saksbehandler Monica Herstad Saksgang Møtedato Sak nr Fylkesutvalget 22.08.2013 98/13 Melding - Vestfold Festspillene AS Sammendrag Fylkestinget vedtok 20.06.13

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL TINN KOMMUNE

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL TINN KOMMUNE PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL TINN KOMMUNE 2010 2011 Innhold Bakgrunn...1 Innholdet i selskapskontrollen...1 Formålet med selskapskontrollen...2 Gjennomføring og rapportering av kontrollen...2 Prioriteringer

Detaljer

Plan for selskapskontroll 2012-2015

Plan for selskapskontroll 2012-2015 Politisk sekretariat Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 18.10.2012 60920/2012 2012/7271 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/187 Bystyret 24.10.2012 Plan for selskapskontroll 2012-2015 Saksopplysninger

Detaljer

1 Om selskapskontroll

1 Om selskapskontroll PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Orkdal kommune Vedtatt i kommunestyret i sak 51/14 den 24.9.14. 1 Om selskapskontroll I følge kommuneloven 77 nr. 5 er kontrollutvalget pålagt å påse at det føres kontroll

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012-2015. Stjørdal kommune

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012-2015. Stjørdal kommune PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012-2015 Stjørdal kommune 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 2. Ressurser...4 3. Prioritering 4 4. Gjennomføring..5 5. Rapportering..5 Vedlegg 6 2 1. Innledning Stjørdal

Detaljer

1 Om selskapskontroll

1 Om selskapskontroll PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Malvik kommune Vedtatt i sak 86/14 i kommunestyret 15.12.14. 1 Om selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens interesser

Detaljer

Behandling Møtedato Saksbehandler Unntatt off. Kontrollutvalget 11.02.08 Kjetil Solbrækken Nei

Behandling Møtedato Saksbehandler Unntatt off. Kontrollutvalget 11.02.08 Kjetil Solbrækken Nei Lunner kommune Sak nr.: 05/2008 NY PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Sluttbehandles i: Kontrollutvalget Behandling Møtedato Saksbehandler Unntatt off. Kontrollutvalget 11.02.08 Kjetil Solbrækken Nei Saksdokumenter:

Detaljer

Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer

Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Innledning A. Fastsettelse av virkeområde Reglementet er fastsatt av Kunnskapsdepartementet med hjemmel i lov

Detaljer

Saksfremlegg. 2) Kommunestyre selv, fastsetter godtgjøringen til styret i KF er. Godtgjørelsen settes til:

Saksfremlegg. 2) Kommunestyre selv, fastsetter godtgjøringen til styret i KF er. Godtgjørelsen settes til: Saksfremlegg Saksnr.: 09/1328-13 Arkiv: 280 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: EIERSKAPSMELDING FOR ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR

Detaljer

JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF)

JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF) JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF) I. INNLEDNING - PROBLEMSTILLINGER Hvordan organisere

Detaljer

Styring og kontroll av kommunale og interkommunale selskap

Styring og kontroll av kommunale og interkommunale selskap Styring og kontroll av kommunale og interkommunale selskap 29. november 2006 KS-Konsulent Konsulent as ved advokat og seniorrådgiver Vibeke Resch-Knudsen vibeke.resch-knudsen@ks.no knudsen@ks.no Påstand:

Detaljer

EierpostID Orgnr Selskapsnavn Selskapsty Eierand. 246 981556607 Bomvegselskapet E39 Øysand Thamshamn AS 3,45% 329 911772191 Fosen ASA AS 0,03%

EierpostID Orgnr Selskapsnavn Selskapsty Eierand. 246 981556607 Bomvegselskapet E39 Øysand Thamshamn AS 3,45% 329 911772191 Fosen ASA AS 0,03% Vedlegg 1 Oversikt over kommunalt eierskap - KonSek-kunder Agdenes kommune EierpostID Orgnr Selskapsnavn Selskapsty Eierand 246 981556607 Bomvegselskapet E39 Øysand Thamshamn AS 3,45% 329 911772191 Fosen

Detaljer

Plan for selskapskontroll for Stokke kommune

Plan for selskapskontroll for Stokke kommune 1 av 6 for Stokke kommune 22.10. 2008 2 av 6 Innhold 1. Bakgrunn 2. Krav til selskapskontroll 3. Omfang og avgrensning 4. Formål og kontrolltilnærming 5. Kontroll av andre selskap hvor kommunen har eierandeler

Detaljer

REVISJONSRAPPORT "SELSKAPSKONTROLL AV GLØR IKS" FOR KONTROLL- UTVALGENE I KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL

REVISJONSRAPPORT SELSKAPSKONTROLL AV GLØR IKS FOR KONTROLL- UTVALGENE I KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL Ark.: 216 Lnr.: 1429/08 Arkivsaksnr.: 08/286 Saksbehandler: Steinar Gulbrandsen REVISJONSRAPPORT "SELSKAPSKONTROLL AV GLØR IKS" FOR KONTROLL- UTVALGENE I KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL VEDLEGG:

Detaljer

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA. NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines

Detaljer

Saknr. 48/11 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 10/6249 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 17.10.2011

Saknr. 48/11 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 10/6249 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 17.10.2011 DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 48/11 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 10/6249 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 17.10.2011 48/11 SAK: AKSJONÆRAVTALE - PAPIRBREDDEN EIENDOM

Detaljer

Knutepunkt Sørlandet - representantskapet Møtedato: 16.09.08 Sak 10/08. Saksbehandler: Eierskap EVA senteret

Knutepunkt Sørlandet - representantskapet Møtedato: 16.09.08 Sak 10/08. Saksbehandler: Eierskap EVA senteret Knutepunkt Sørlandet - representantskapet Møtedato: 16.09.08 Sak 10/08 Saksbehandler: Eierskap EVA senteret Kjell A Kristiansen Innledning EVA-senteret gir hvert år råd og arrangerer kurs for svært mange

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: HØRING FORSLAG TIL OPPHEVING AV KOMMUNELOVEN KAPITTEL 5 B.

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: HØRING FORSLAG TIL OPPHEVING AV KOMMUNELOVEN KAPITTEL 5 B. Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO HGU-15/448-2 5570/15 23.01.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 03.02.2015 Stavanger

Detaljer

1 Forelesningenes innhold. Den videre fremstilling

1 Forelesningenes innhold. Den videre fremstilling Disposisjon for Forelesninger i selskapsrett, 3.avd., høsten 2008 (Hedvig Bugge Reiersen, stipendiat) 1 Forelesningenes innhold. Den videre fremstilling 2 Området for selskapsretten 2.1 Hva reguleres i

Detaljer

Veileder. Vertskommunemodellen i kommuneloven 28 a flg.

Veileder. Vertskommunemodellen i kommuneloven 28 a flg. Veileder Vertskommunemodellen i kommuneloven 28 a flg. Veileder Vertskommunemodellen i kommuneloven 28 a flg. 1 Innhold Forord............................................................................................

Detaljer

STEINKJER KOMMUNE. MØTEBOK Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet EIERSKAPSPOLITIKK - UTFORMING OG GJENNOMFØRING. UTSENDING TIL HØ- RING.

STEINKJER KOMMUNE. MØTEBOK Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet EIERSKAPSPOLITIKK - UTFORMING OG GJENNOMFØRING. UTSENDING TIL HØ- RING. STEINKJER KOMMUNE MØTEBOK Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Arkivsaksnr: 2008/3335 Klassering: Saksbehandler: Erling Bergh EIERSKAPSPOLITIKK - UTFORMING OG GJENNOMFØRING. UTSENDING TIL

Detaljer

Prosjektplan EIERSKAPSKONTROLL NORD- FRON KOMMUNE. Innlandet Revisjon IKS 2/3-2015 2015-204/KL

Prosjektplan EIERSKAPSKONTROLL NORD- FRON KOMMUNE. Innlandet Revisjon IKS 2/3-2015 2015-204/KL Prosjektplan EIERSKAPSKONTROLL NORD- FRON KOMMUNE Innlandet Revisjon IKS 2/3-2015 2015-204/KL 1 KONTROLLUTVALGETS BESTILLING Kontrollutvalget Nord-Fron kommune fattet i sitt møte 9.1.15 vedtak om å bestille

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE ÅRSPLAN FOR 2014 KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET

GRIMSTAD KOMMUNE ÅRSPLAN FOR 2014 KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR 2014 GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR KONTROLLUTVALGET FOR 2014 1. Bakgrunn Grimstad kontrollutvalg legger med dette frem en egen årsplan for

Detaljer

HATTFJELLDAL KOMMUNES EIERSTRATEGI OVERFOR HAG VEKST AS 24.06.2015.

HATTFJELLDAL KOMMUNES EIERSTRATEGI OVERFOR HAG VEKST AS 24.06.2015. HATTFJELLDAL KOMMUNES EIERSTRATEGI OVERFOR HAG VEKST AS 24.06.2015. 1 1. Innledning... 2 2. Hattfjelldal Kommune skal være en aktiv eier... 3 3. Hattfjelldal Kommune skal være en tydelig eier... 4 4. Hattfjelldal

Detaljer

Stavanger kommunes eierskapsforvaltning

Stavanger kommunes eierskapsforvaltning Fellessamling for folkevalgte 22. oktober 2015 Stavanger kommunes eierskapsforvaltning Økonomidirektør Kristine C. Hernes Hvorfor er det viktig med en aktiv forvaltning av eierinteressene? En stor andel

Detaljer

NKF-dagene; Rådmann i Drammen kommune; Nils Fredrik Wisløff

NKF-dagene; Rådmann i Drammen kommune; Nils Fredrik Wisløff NKF-dagene; Rådmann i Drammen kommune; Nils Fredrik Wisløff Drammen kommune, ulike roller Drammen kommune skal være en profesjonell forvalter og bestiller Drammen kommune skal være en profesjonell utfører

Detaljer

Temadag om kommunalt eierskap 10. mars 2010 Briskeby arena. Myndighet, interessenter, krise og fokus 8. september 2008 Høgskolen i Oslo.

Temadag om kommunalt eierskap 10. mars 2010 Briskeby arena. Myndighet, interessenter, krise og fokus 8. september 2008 Høgskolen i Oslo. Temadag om kommunalt eierskap 10. mars 2010 Briskeby arena Rådgiver og partner Jan Lunder Agendum AS Myndighet, interessenter, krise og fokus 8. september 2008 Høgskolen i Oslo Advokat og partner Vibeke

Detaljer

2006-2008. Namsskogan kommune. Vedtatt av Namsskogan kommunestyre den 23.11.2005, sak 0086/05. Planen er utarbeidet i september 2005 av

2006-2008. Namsskogan kommune. Vedtatt av Namsskogan kommunestyre den 23.11.2005, sak 0086/05. Planen er utarbeidet i september 2005 av 2006-2008 Namsskogan kommune Vedtatt av Namsskogan kommunestyre den 23.11.2005, sak 0086/05 Planen er utarbeidet i september 2005 av Innhold: Innledning... 3 Innholdet i selskapskontrollen... 4 Formål...

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL BÅTSFJORD KOMMUNE 2012-2015

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL BÅTSFJORD KOMMUNE 2012-2015 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL BÅTSFJORD KOMMUNE 2012-2015 KONTROLLUTVALGAN IS BEHANDLET I KONTROLLUTVALGET 24. SEPTEMBER 2012 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING 3 2. EIERSKAPSKONTROLL...3 2.1 ORDINÆR EIERSKAPSKONTROLL...

Detaljer

Etablering av Kretsløp Follo Supplerende vurdering av adgangen til å subdelegere/tildele enerett fra Follo Ren IKS til Folle Ren AS

Etablering av Kretsløp Follo Supplerende vurdering av adgangen til å subdelegere/tildele enerett fra Follo Ren IKS til Folle Ren AS Etablering av Kretsløp Follo Supplerende vurdering av adgangen til å subdelegere/tildele enerett fra Follo Ren IKS til Folle Ren AS Utarbeidet av Deloitte Advokatfirma AS v/advokat Rolf Erik Disch, advokat

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2008-2011. Levanger kommune. Behandlet i kontrollutvalget den 26.5.2008, sak 024/08

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2008-2011. Levanger kommune. Behandlet i kontrollutvalget den 26.5.2008, sak 024/08 Levanger kommune PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2008-2011 Levanger kommune Behandlet i kontrollutvalget den 26.5.2008, sak 024/08 Vedtatt av kommunestyret den 25.6.2008, sak PS 59/08 Fylkets Hus, 7735 Steinkjer

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2013-2016 VESTBY KOMMUNE. Planen ble vedtatt av kommunestyret 11. februar 2013, jf sak 1/13

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2013-2016 VESTBY KOMMUNE. Planen ble vedtatt av kommunestyret 11. februar 2013, jf sak 1/13 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2013-2016 VESTBY KOMMUNE Planen ble vedtatt av kommunestyret 11. februar 2013, jf sak 1/13 Vestby kommune Plan for selskapskontroll 2013-2016 Plan for selskapskontroll Bakgrunn

Detaljer

Møteinnkalling KLÆBU KOMMUNE. Sakliste:

Møteinnkalling KLÆBU KOMMUNE. Sakliste: Møteinnkalling KLÆBU KOMMUNE Utvalg/styre/råd : Møte i kontrollutvalget Klæbu kommune Møtedato/tid : Tirsdag 13. juni 2006 kl 16.00 Møtested/lokaler : Klæbu rådhus, møterom 241 Deltagere : Jomar Aftret,

Detaljer

ARENDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET

ARENDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ARENDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR 2010 ARENDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR KONTROLLUTVALGET FOR 2010 1. Bakgrunn Arendal kontrollutvalg legger med dette frem en egen årsplan for bystyret

Detaljer

Styrets og daglig leders ansvar

Styrets og daglig leders ansvar Styrets og daglig leders ansvar KS Bedriftenes Møteplass 8. april 2014 Advokat Tone Molvær Berset Ansvar - hva og hvem? Ansvar - straff og erstatning Ansvar - for styret, daglig leder og andre Ansvar i

Detaljer

Rapport om selskapskontroll 2013 Frogn kommune Forvaltningen av kommunens eierinteresser

Rapport om selskapskontroll 2013 Frogn kommune Forvaltningen av kommunens eierinteresser Follo interkommunale kontrollutvalgssekretariat (FIKS) Rapport om selskapskontroll 2013 Frogn kommune Forvaltningen av kommunens eierinteresser Dato: 04.11.2013 1 1. Formål Denne selskapskontrollen baserer

Detaljer

STYREINSTRUKS FOR EIDSIVA ENERGI AS

STYREINSTRUKS FOR EIDSIVA ENERGI AS STYREINSTRUKS FOR EIDSIVA ENERGI AS Formålet med dokumentet er å gi en oversikt over styrets funksjon, oppgaver og ansvar, samt hovedtrekk ved daglig leders/konsernsjefens arbeidsoppgaver og plikter overfor

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2008-2011. Steinkjer kommune

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2008-2011. Steinkjer kommune PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2008-2011 Steinkjer kommune Behandlet i kontrollutvalget den 17. juni 2008 sak 017/08 Vedtatt av kommunestyret den 15.10.2008, sak PS 08/171 Fylkets Hus, 7735 Steinkjer Telefon

Detaljer

PENSJONSKASSER OG OFFENTLIGE ANSKAFFELSER

PENSJONSKASSER OG OFFENTLIGE ANSKAFFELSER N O T A T Til: Foreningen Pensjonskontoret v/ Anne Karin Andreassen Oslo, 8. april 2014 Ansvarlig advokat: Nordby Fra: Arntzen de Besche Advokatfirma AS v/ Thomas Nordby E-post: Thomas.Nordby@adeb.no Vår

Detaljer

Anbefalinger om eierstyring, selskapsledelse og kontroll

Anbefalinger om eierstyring, selskapsledelse og kontroll Anbefalinger om eierstyring, selskapsledelse og kontroll KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold Selskapsformer og alternative organisasjonsformer

Detaljer

Vedlegg sak 16/13 Administrerende direktørs orienteringer Endringer i helseforetaksloven med virkning fra 1.1.13

Vedlegg sak 16/13 Administrerende direktørs orienteringer Endringer i helseforetaksloven med virkning fra 1.1.13 1 Vedlegg sak 16/13 Administrerende direktørs orienteringer Endringer i helseforetaksloven med virkning fra 1.1.13 1. Alminnelige bestemmelser 2. Partsstilling og ansvar Kapittel 3. Stiftelse og vedtekter

Detaljer

Vedtekter for Bankenes Standardiseringskontor

Vedtekter for Bankenes Standardiseringskontor Vedtekter for Bankenes Standardiseringskontor Fastsatt av Bankforeningens Servicekontor og Sparebankforeningens Servicekontor høsten 1994. Senest endret november 2011 1 1. Organisasjonens navn Organisasjonens

Detaljer

Rapport om selskapskontroll 2013 Enebakk kommune Forvaltningen av kommunens eierinteresser

Rapport om selskapskontroll 2013 Enebakk kommune Forvaltningen av kommunens eierinteresser Follo interkommunale kontrollutvalgssekretariat (FIKS) Rapport om selskapskontroll 2013 Enebakk kommune Forvaltningen av kommunens eierinteresser 26. november 2013 1 1. Formål Denne selskapskontrollen

Detaljer

Kontrollutvalget i Evenes kommune

Kontrollutvalget i Evenes kommune Kontrollutvalget i Evenes kommune Innkalling til kontrollutvalgsmøte fredag, 25. april 2008, kl. 14.00 ved rådhuset i Evenes. Sakskart Sak 05/08 Protokoll fra kontrollutvalgsmøte 15. februar 2008. Sak

Detaljer

Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtet er lukket, jfr. kommunelovens 77 nr. 8.

Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtet er lukket, jfr. kommunelovens 77 nr. 8. FROSTA KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling DATO: Torsdag 26. mai 2011 TID: Kl. 09:00 STED: Frosta rådhus - Kommunestyresalen NB! MERK TID Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har

Detaljer

Verdal kommune Kontrollutvalget

Verdal kommune Kontrollutvalget Verdal kommune Kontrollutvalget Fylkets Hus, 7735 Steinkjer Telefon 74 11 14 76 E post: post@komsek.no Web: www.komsek.no INNHOLDSFORTEGNELSE 1 KONTROLLUTVALGET... 3 1.1 KONTROLLUTVALGETS HJEMMEL... 3

Detaljer

Kommunalt eierskap prinsipper og behandlingsprosedyre

Kommunalt eierskap prinsipper og behandlingsprosedyre + Saksframlegg Samfunnskontoret Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 14.02.2013 10905/2013 2010/1812 027 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/4 Formannskapet 10.04.2013 Bystyret 25.04.2013 Kommunalt eierskap prinsipper

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 18.11.2014 079/14 Kommunestyret 26.11.2014 071/14

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 18.11.2014 079/14 Kommunestyret 26.11.2014 071/14 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE-614, TI-&30 10/939 14/7525 Stian Skjærvik 13.11.2014 Service-/næringsbygg - avklaring eierskapsløsning Utvalg Møtedato Saksnummer

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON OG SELSKAPSKONTROLL 2012-2015

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON OG SELSKAPSKONTROLL 2012-2015 FORSLAG TIL: PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON OG SELSKAPSKONTROLL 2012-2015 HORTEN KOMMUNE Behandlet av Kontrollutvalget i Horten kommune, den 19. april 2012, sak 18/12. FORSLAG TIL PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON

Detaljer

LILLESAND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET

LILLESAND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET LILLESAND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR 2011 LILLESAND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR KONTROLLUTVALGET FOR 2011 1. Bakgrunn Lillesand kontrollutvalg legger med dette frem en egen årsplan for

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL BERLEVÅG KOMMUNE 2012-2015

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL BERLEVÅG KOMMUNE 2012-2015 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL BERLEVÅG KOMMUNE 2012-2015 KONTROLLUTVALGAN IS BEHANDLET I KONTROLLUTVALGET 20. MARS 2012 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING 3 2. EIERSKAPSKONTROLL...3 2.1 ORDINÆR EIERSKAPSKONTROLL...

Detaljer

Eierskapsmelding for Elverum kommune. 2011 Sist endret 30.1.2013. Elverum kommune. God selskapsstyring. kommune. 10. august

Eierskapsmelding for Elverum kommune. 2011 Sist endret 30.1.2013. Elverum kommune. God selskapsstyring. kommune. 10. august Elverum kommune Eierskapsmelding for Elverum kommune 10. august 2011 Sist endret 30.1.2013 Denne eierskapsmeldingen har til hensikt å øke kommunens kunnskap om eierskap, og gjennom dette, gi grunnlag for

Detaljer

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE 1. INNLEDNING Kontrollutvalget er hjemlet i kommunelovens 77 med tilhørende forskrift om kontrollutvalg av 15.juni 2004. Kommunestyret har det overordnede

Detaljer

REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALGET I GRONG KOMMUNE

REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALGET I GRONG KOMMUNE REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALGET I GRONG KOMMUNE «Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner», fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 15.06.2004 med hjemmel i lov av 25.9.92 nr. 107

Detaljer

VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF

VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF Fastsatt av Vefsn kommunestyre den 22.11.2006 i medhold av Lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 62 Revidert 17.03.2010 Kommunestyret

Detaljer

Eierskapsmelding for Alta kommune Behandlet i Kommunestyret 20.09.10 og 20.10.14

Eierskapsmelding for Alta kommune Behandlet i Kommunestyret 20.09.10 og 20.10.14 Eierskapsmelding for Alta kommune Behandlet i Kommunestyret 20.09.10 og 20.10.14 www.alta.kommune.no Innhold 1. Innledning... 3 2. Valg av selskapsform - Styringsmuligheter... 5 3. Alta kommunes eierskapspolitikk...

Detaljer

SAMARBEID OM EIERSTYRING I DE INTERKOMMUNALE SELSKAPENE I FOLLO

SAMARBEID OM EIERSTYRING I DE INTERKOMMUNALE SELSKAPENE I FOLLO SAMARBEID OM EIERSTYRING I DE INTERKOMMUNALE SELSKAPENE I FOLLO 2010 2014 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Generelt... 3 2. Arbeidsoppgaver tillagt det enkelte selskap... 3 3. Valg, Styresammensetning, Generalforsamling,

Detaljer

Hva har vi av selskap vi eier eller er medeiere i.

Hva har vi av selskap vi eier eller er medeiere i. OVERSIKT OVERSIKT OVER OVER EIERSKAP EIERSKAP I I HAMAR HAMAR KOMMUNE KOMMUNE Pr. Pr. 1. 1. 2010 2010 Kommunestyret Kommunestyret Aksjeselskap 100% Aksjeselskap 100% Hamar Energi Holding AS Hamar Energi

Detaljer

Verdal kommune Rådmannen

Verdal kommune Rådmannen Verdal kommune Rådmannen KomSek Trøndelag IKS Postboks 2564 7735 STEINKJER Deres ref: Vår ref: LIER 2012/4714 Dato: 26.06.2012 Melding om vedtak - Plan for selskapskontroll 2012-2015 Verdal kommunestyre

Detaljer

God selskapsstyring i Kongsvinger kommune

God selskapsstyring i Kongsvinger kommune God selskapsstyring i Kongsvinger kommune Vedtatt av kommunestyret 30.08.07 Innledning Med dette framlegges to dokumenter som skal gi kommunestyret et samlet grunnlag for å drøfte Kongsvinger kommunes

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 15.12.2014 085/14

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 15.12.2014 085/14 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: Side 1 av 6 FE-614, TI-&30 10/939 14/8259 Stian Skjærvik 12.12.2014 Godkjenning av stiftelsesdokumenter. Utvalg Møtedato Saksnummer

Detaljer

SELSKAPSKONTROLL NAMAS VEKST AS HØYLANDET KOMMUNE

SELSKAPSKONTROLL NAMAS VEKST AS HØYLANDET KOMMUNE SELSKAPSKONTROLL NAMAS VEKST AS HØYLANDET KOMMUNE FEBRUAR 2014 FORORD Denne selskapskontrollen er gjennomført av KomRev Trøndelag IKS på oppdrag fra kontrollutvalget i Høylandet kommune i perioden oktober

Detaljer

Planperiode 2013-2016. Alta kommune PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL

Planperiode 2013-2016. Alta kommune PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Planperiode 2013-2016 Alta kommune PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Kontrollutvalgssekretariatet i Vest-Finnmark IKS Oarje-Finnmãrkku dárkkistanlávdegotte čállingoddi SGO Arkivkode: 4/1 01 Journalnr.: 2012/11047-1

Detaljer

FOLLO DISTRIKTSREVISJON

FOLLO DISTRIKTSREVISJON FOLLO DISTRIKTSREVISJON DELTAKERKOMMUNER: ENEBAKK - FROGN - NESODDEN - OPPEGÅRD - SKI - ÅS Org. nr. 874 644 412 Mva Til kommunestyret i Ski kommune Oppegård kommune Nesodden kommune Frogn kommune Ås kommune

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: B20 Arkivsaksnr.: 11/573

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: B20 Arkivsaksnr.: 11/573 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: B20 Arkivsaksnr.: 11/573 EVALUERING AV PP-TJENESTEN FOR YTRE HELGELAND NY SAMARBEIDSAVTALE Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: 026 B20 Arkivsaksnr.: 12/592-2 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: 026 B20 Arkivsaksnr.: 12/592-2 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: 026 B20 Arkivsaksnr.: 12/592-2 Klageadgang: Nei OMORGANISERING AV PP-TJENESTEN - OVERGANG TIL VERTSKOMMUNEMODELL Rådmannens innstilling:

Detaljer

Omdanning av andelslag til aksjeselskap

Omdanning av andelslag til aksjeselskap Omdanning av andelslag til aksjeselskap Bindende forhåndsuttalelser Publisert: 14.12.2012 Avgitt: 28.08.2012 (ulovfestet rett) Skattedirektoratet la til grunn at andelshaverne hadde nødvendig eiendomsrett

Detaljer

Kontrollutvalget i Tysfjord kommune

Kontrollutvalget i Tysfjord kommune Kontrollutvalget i Tysfjord kommune Innkalling til kontrollutvalgsmøte tirsdag den 29. april 2008, kl. 13.00 ved rådhuset i Tysfjord. Sakskart Sak 07/08 Protokoll fra kontrollutvalgsmøte 26. mars 2008.

Detaljer

Reglement for kontrollutvalg

Reglement for kontrollutvalg Reglement for kontrollutvalg Kontrollutvalget forestår på vegne av kommunestyret det løpende tilsyn med forvaltningen i kommunen Kontrollutvalget er valgt av kommunestyret og rapporterer til kommunestyret

Detaljer

Selskapsavtale. Vedtatt av medlemskommunene. Gjelder fra -~--.

Selskapsavtale. Vedtatt av medlemskommunene. Gjelder fra -~--. 04.03.09. Selskapsavtale for Indre Salten Legevakt IKS Vedtatt av medlemskommunene. Gjelder fra -~--. 1. SELSKAPSFORM, DELTAKERE, NAVN OG KONTORKOMMUNE Selskapets navn er" Indre Salten Legevakt IKS". Selskapet

Detaljer

Medlemmene av styret velges av generalforsamlingen, dog slik at styremedlemmer som velges blant de ansatte, velges av disse.

Medlemmene av styret velges av generalforsamlingen, dog slik at styremedlemmer som velges blant de ansatte, velges av disse. Reglene om styret, dets oppgaver og ansvar, har vært gjenstand for adskillig interesse gjennom konkrete saker i den senere tid. Det skal derfor nedenfor gis en kortfattet oversikt over de viktigste regler

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016. Frøya kommune. Vedtatt i kommunestyret 27.11.2014, sak 146/14

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016. Frøya kommune. Vedtatt i kommunestyret 27.11.2014, sak 146/14 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Frøya kommune Vedtatt i kommunestyret 27.11.2014, sak 146/14 1 Om selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det gjennom selskapskontroll føres kontroll med forvaltningen

Detaljer

RETNINGSLINJER VEDRØRENDE HELSEFORETAKENES FORHOLD TIL GAVER, STIFTELSER OG LEGATER

RETNINGSLINJER VEDRØRENDE HELSEFORETAKENES FORHOLD TIL GAVER, STIFTELSER OG LEGATER RETNINGSLINJER VEDRØRENDE HELSEFORETAKENES FORHOLD TIL GAVER, STIFTELSER OG LEGATER I. GENERELL DEL 1. 1 Bakgrunn Foretaksmøtet ba 24. februar 2008 de regionale helseforetakene om å utarbeide retningslinjer

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Fåsen Arkiv: 037 Arkivsaksnr.: 15/750 MODUM KRAFTPRODUKSJON KF - EIERSTRATEGI FOR SELSKAPET

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Fåsen Arkiv: 037 Arkivsaksnr.: 15/750 MODUM KRAFTPRODUKSJON KF - EIERSTRATEGI FOR SELSKAPET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Fåsen Arkiv: 037 Arkivsaksnr.: 15/750 MODUM KRAFTPRODUKSJON KF - EIERSTRATEGI FOR SELSKAPET Rådmannens innstilling: 1. Vedlagte eierstrategi vedtas. 2. Selskapets vedtekter

Detaljer