Status for arbeid med oversikt over folkehelsen i Vestfold-kommunene høsten 2014

Transkript

1 Folkehelse, Vestfold Fylkeskommune Status for arbeid med oversikt over folkehelsen i Vestfold-kommunene høsten 2014 Mari N. Espetvedt

2 Innhold INNLEDNING... 2 Bakgrunn... 2 Innsamling av materiale og analyse... 2 Bruk av dokumentet... 3 OPPSUMMERING FRA SAMTALER I VESTFOLD-KOMMUNENE... 4 Et oversiktsdokument for folkehelse. Hva eksisterte høsten 2014?... 4 Kompetanse og ressurser... 5 Kommuneoverlegenes rolle... 5 Plassering... 6 Ekstra ressurser... 7 Tanker om fremtidig fireårsdokument... 8 Tverrfaglighet... 9 Forankring av folkehelsearbeidet Ansvar, bevissthet og delegering Datakilder Løpende oversiktsarbeid Arbeid med kommuneplan og andre dokumenter Sosial ulikhet i helse Understøtter rollen VEDLEGG VEDLEGG 1: Presentasjon av kommunene i Vestfold VEDLEGG 2: Samtaleguide

3 INNLEDNING Bakgrunn Våren 2014 ble Vestfold fylkeskommune (VFK) plukket ut av Helsedirektoratet til å være et «Erfaringsfylke for oversiktsarbeid i kommunen». Noe av bakgrunnen for fokus på dette området var ny lov vedtatt i 2011, «Lov om folkehelsearbeid (Folkehelseloven)». Her står det i 5 at «Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne.» og «Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold». Videre i tilhørende forskrift, «Forskrift om oversikt over folkehelsen», Oversiktsforskriften, fastsatt i juni 2012, er det videre beskrevet krav om et løpende oversiktsarbeid ( 4) og krav om et oversiktsdokument hvert fjerde år ( 5). I loven stilles det liknende krav til fylkeskommunen i forhold til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer, og i tillegg skal fylkeskommunen ha en understøttende rolle i forhold til folkehelsearbeidet i kommunene. Oversiktsarbeid var utpekt som et satsingsområde for Folkehelseseksjonen i VFK, men tidlig våren 2014 var det foreløpig gjort lite systematisk arbeid i forhold til både eget oversiktsarbeid og understøttende arbeid for kommunene, sett bort fra satsing på Trygge Lokalsamfunn og Ungdata. VFK startet således med forholdsvis «blanke ark» og flere ulike aktiviteter ble initiert som del av prosjekt «Erfaringsfylke for oversiktsarbeid i kommunene». Denne rapporten er et resultat av samtaler med personer Vestfolds 14 kommuner høsten Hovedmålet med samtalene var å kartlegge status og få en bedre forståelse av kommunenes behov i forhold til lovpålagt oversiktsarbeid. Innsamling av materiale og analyse Tidlig september 2014 ble det på en samling i Vestfolds folkehelsenettverk opplyst om planlagte samtaler/intervjuer og oppfordret til deltakelse av 1-3 personer fra hver kommune som følte et ansvar for oversiktsarbeidet etter Folkehelseloven. Besøk til kommunene ble foretatt i løpet av september, oktober og november. Et flertall av informantene hadde stilling som folkehelsekoordinator/folkehelserådgiver, men i tillegg var det også noen kommuneoverleger og kommuneplanleggere. Samtalene varte fra 1-2 timer, fulgte strukturen i en internt utviklet samtaleguide (vedlegg 2), og det ble tatt notater på papir. I utgangspunktet ble ikke informantene bedt om å forberede noe på forhånd, men ble henvist til 2

4 Helsedirektoratet sin veileder, «God oversikt- en forutsetning for god folkehelse. En veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer». Denne veilederen var et utgangspunkt for samtalene, og ble ved behov introdusert og lagt frem innledningsvis. I ettertid ble nedskrevet informasjon renskrevet, strukturert og enkelt analysert i forhold til noen utvalgte temaområder som følger: 1) status for et skriftlig oversiktsdokument, 2) Informantenes kompetanse og plassering i kommuneadministrasjonen, 3) ressurser til oversiktsarbeid, 4) ønsker for fremtidig oversiktsdokument, 5) tverrfaglighet, 6) forankring hos ledelse, 7) delegering og ansvar for oversiktsarbeide 8) lokale datakilder, 9) forståelse av løpende oversiktsarbeid, 10) folkehelseoversikt i kommuneplan og andre styringsdokumenter, 11) fokus på sosial ulikhet i helse, 12) tanker om fylkeskommunens understøtterolle. I tillegg har denne rapporten en kort oversikt over hver enkelt av de 14 Vestfold-kommunen, med geografisk plassering, folketall og noen andre sentrale kjennetegn, i tillegg til status for et oversiktsdokument høsten 2014, og plassering og stillingsprosent for folkehelsekoordinator, kommuneoverlegen og utheving av hvem som er «hovedredaktør» for kommuneplanens samfunnsdel. Bruk av dokumentet Dette dokumentet kan ha funksjon som et referansepunkt i forhold til status, ønsker og behov for Vestfold-kommunene sitt oversiktsarbeid høsten Det er et håp at dokumentet kan være nyttig for kommuner både i og utenfor Vestfold i forhold til å gi ideer for utvikling av oversiktsarbeidet fremover. Arbeidet med å innsamle og bearbeide materiale har allerede gitt økte kunnskap til Folkehelseseksjonen i VFK, og den vil være til nytte i vår understøtterolle ovenfor kommunene. Tusen takk til alle informanter for mye nyttig informasjon! 3

5 OPPSUMMERING FRA SAMTALER I VESTFOLD-KOMMUNENE Et oversiktsdokument for folkehelse. Hva eksisterte høsten 2014? Ingen av Vestfold kommunene hadde et oversiktsdokument (fireårsdokument) som var utarbeidet med utgangspunkt i Helsedirektoratet sin veileder, eller som var et direkte resultat av ny folkehelselov og tilhørende forskrift om oversikt over folkehelsen, fastsatt i juni På den annen side fantes det flere dokumenter som til varierende grad kunne kan sies å fylle rollen som et oversiktsdokument for folkehelse. Andebu er en foregangskommune med et kunnskapsdokument hvor folkehelse står sentralt. Arbeidet med dette dokumentet startet første gang etter "Helse i Plan" prosjektet som foregikk i perioden Kunnskapsdokumentet til Andebu kommune har lagt direkte føringer for arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel og deretter handlingsdel. Nøtterøy og Tønsberg har brukt Andebu sitt dokument som eksempel og utgangspunkt for å lage sine egne kunnskapsdokumenter som også har blitt brukt videre i utarbeidelse av kommuneplanens samfunnsdel. I disse tre kommunene har det vært en folkehelsekoordinator som i samarbeid med samfunnsplanlegger (en og samme person i Andebu) som har vært mest sentrale i arbeidet med dokumentet. I et par kommuner har kommuneoverleger vært mere involvert og laget egne skriftlige oversikter over befolkningens helsetilstand og noen påvirkningsfaktorer. Kommuneoverlegen i Svelvik har tatt for seg forholdsvis mange indikatorer, mens Holmestrand har en kortere og enklere versjon. Det ble uttrykket noe usikkerhet rundt hva slags innflytelse disse har hatt på kommuneplanens samfunnsdel. I Horten kommune har folkehelsekoordinator og kommuneoverlege arbeidet mye i 2013/2014 med en levkårskartlegging. I utgangspunktet var det ønsket at denne skulle følge Stavangermodellen med soneinndeling og indikatorer presentert i kart ( men dette fikk ikke politisk støtte. Sandefjord kommune har arbeidet med et enkelt levekårsdokument. Status for de resterende åtte kommunene i Vestfold kan oppsummeres som; noen utredninger i politiske saker i forhold til bevilgninger, oversikt over folkehelsetiltak i kommunen, nylig oppstart i arbeidsgruppe som har fått mandat til å lage et oversiktsdokument, og de som er 4

6 mere avventende. Oppsummert var følgende noen av de mulige faktorene som lå bak en avventende situasjon: Manglende ressurser Usikkerhet i forhold til hvor mye som kreves i forhold til loven Usikkerhet rundt hvem som skal ha ansvar for oversiktsdokumentet Manglende føringer ovenfra Hindrende intern organisering og mangel på arbeidsgrupper Manglende bevissthet om denne oppgaven inntil nylig Det ble i samtalene snakket mere utfyllende om flere av disse faktorene og hovedinntrykk blir videre presentert nedenfor. Kompetanse og ressurser Total inntrykket var at de som arbeider med folkehelse i kommunene er svært kompetente fagpersoner i forhold til både utdannelse og erfaring. Grunnutdanning for folkehelsekoordinatorerne/-rådgiverne var i hovedsak en av følgende; sykepleier, tannpleier, fysioterapeut, ergoterapeut, sosiolog eller folkehelsevitenskap. I tillegg hadde de fleste en videreutdanning/spesialisering ut over grunnutdanningen slik som master i folkehelsevitenskap eller helsefremmende arbeid, og spesialist i samfunnsmedisin for kommuneoverleger. Stillingsandelen avsatt til folkehelsearbeid varierte fra 20% til 100%. Jevnt over virket det som alle informantene arbeidet i kommuner hvor det var støtte i forhold til å delta på kortere seminarer og kurs, men noen hadde forbehold i forhold til kostnader. For de i deltidsstillinger, alt fra 20 % til 50 % stillinger så ble deltakelse på kompetansehevende aktivitet ofte fremstilt som et dilemma i forhold til prioritering av tid. Kommuneoverlegenes rolle I folkehelseloven 27 legges det frem et krav om at kommunen skal ha nødvendig samfunnsmedisinsk kompetanse og at det skal ansettes en eller flere kommuneleger. De skal blant annet ivareta samfunnsmedisinsk rådgiving i kommunens folkehelsearbeid, deriblant oversiktsarbeidet. I flere kommuner hvor et tett samarbeid med kommuneoverlegen ble beskrevet eller kommuneoverlegen selv var en av informantene under intervjuet, kom det til 5

7 uttrykk en sterk verdsetting av involvering fra kommuneoverlegen i folkehelsearbeidet og tro på at denne personen var sentral i oversiktsarbeidet. «Kommuneoverlegen er en person som har hele oversikten i hodet." "Kommuneoverlegen er sentral person og har jobbet mye for større fokus på FH i kommunen." "Kommuneoverlegen liker folkehelsearbeid og er grei å jobbe med". "Det er en tett dialog med kommuneoverlegen og personen er svært engasjert". I noen kommuner virket det som det var minimalt med kommunikasjon mellom folkehelsekoordinator/rådgiver og kommuneoverlegen. Inntrykket var at dette noen ganger skyldtes liten stillingsprosent for kommuneoverlegen og andre ganger intern organisering. Plassering Kommunene er ikke likt organisert og plassering av folkehelsekoordinator/rådgiver varierer forholdsvis mye fra kommune til kommune. Hvor enkelt det er å gjennomføre oversiktsarbeid og hvilken betydning dette får i kommunen ga inntrykk av å bli påvirket av folkehelsekoordinator sin plassering. Følgende informant uttrykte en bevissthet rundt hvor viktig plassering kan være: "Min plassering har vært svært viktig i forhold til hva jeg har oppnådd. Jeg har sittet tett på rådmannen hele tiden og vi har hatt en god relasjon." En annen folkehelsekoordinator reflekterte over at det vil være bra med en 100 % stilling og samtidig tett plassering opp mot rådmann, men at plassering i organisasjonskartet ikke er eneste kriteriet for å kunne arbeide godt som folkehelsekoordinator: "Plassering er mindre viktig så lenge det blir bevilget ressurser og det er god kontakt mellom avdelinger og med sentrale personer. Uansett hvor jeg er lokalisert og hvem sitter sammen 6

8 med så tenker jeg at det er mulig å få til mye, men jeg må nok stå på mere for å synliggjøre folkehelsearbeidet om jeg er lenger nede i organisasjonen." En annen informant som ikke selv var folkehelsekoordinator reflekterte over ugunstig plassering for folkehelsekoordinator: "Folkehelsekoordinator har blitt flyttet rundt og har ikke en ideell plassering i dag. Med dagens plassering er ikke folkehelsekoordinator naturlig inkludert i aktuelle ledermøter.» Ekstra ressurser For å arbeide godt med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer, kreves det personressurser. Mulighet for ekstra ressurser eller omprioriteringer vil påvirke hvordan oversiktsarbeid blir gjennomført. I en kommune ble det uttalt: "Det vil jo være nesten umulig å finne tid til å gjennomføre lovpålagt oversiktsarbeid" Det var kun i en kommune at det ble tydelig uttalt at det har vært bevilget ekstra ressurser i forbindelse med lovpålagt oversiktsarbeid, og etter at Helsedirektoratet ga ut sin veileder. Allikevel hadde det i de fleste andre kommuner skjedd endringer i forhold til satsing på en folkehelsekoordinator de siste 5 årene. Dette har kommet til syne som økte stillingsprosenter, opprettelsen av nye stillinger, eller økte midler til folkehelsearbeid. Noen kommenterer at samhandlingsreformen har vært viktig for å sette folkehelse på agendaen og midler fra denne har vært sentrale for noen stillinger innen folkehelse. I noen kommuner nevnes det også at midler gjennom partnerskapsavtalen med VFK gir ressurser til en folkehelsekoordinator stilling. Satsing på Trygge lokalsamfunn (TL) ble også nevnt som en medvirkende faktor, og dette er i tråd med evalueringen av TL i Vestfold som viser til at kommuner som jobber etter TL-modellen får en synergieffekt med et sterkere fokus på folkehelsearbeid generelt ( 7

9 Tanker om fremtidig fireårsdokument Mange av informantene ga et inntrykk av at de fortsatt er søkende på hvordan dette arbeidet skal gjøres, både praktisk gjennomføring, hvordan det skal bli et godt dokument som blir brukt og hvem som bør være involvert. Det ble uttrykket et behov for flere retningslinjer på hvor omfattende arbeidet skal være samtidig som flere la vekt på at det ikke kunne ta for mye tid og ressurser. Flere informanter hadde tanker om at dette måtte være et tverrfaglig arbeid og at det ville være behov for en egen arbeidsgruppe. "Jeg ønsker meg en tverrfaglig gruppe, spesielt i forhold til å kvalitetssikre dokumentet, for støtte til å gjøre det til et nyttig dokument, for å sikre god analyse og for å unnvære senere kritikk. Ellers har jeg ikke helt klare tanker om dokumentet, men det må ikke drukne i en skuff." "Et oversiktsdokument må være tydelig så det er lett å se hva de skal fokusere på, enkelt å forstå hvor tiltak er viktig og nødvendig. Erfaring og lokalkunnskap må med. Dette kan bli et viktig verktøy i formidling til politikerne om hva som er gode prioriteringer." Noen kommuner, der det var etablert arbeidsgrupper, hadde tydeligere ideer og mere fokus på å sette i gang med konkret arbeidet så snart som mulig: "Vi skal ha trykk på arbeidet med fireårsdokument, vi vil starte snart å sanke inn data nå, selv om VFK jobber med en mulig mal for fylket. Jeg ser at dette vil bli en stor jobb, kanskje spesielt det å klare å begrense alle gode ideer og mengde data. Vi vil ha fokus på det som er enkelt å presentere og som kan oppdateres årlig." Noen hadde litt mere spesifikke tanker om tidsbruk, både negative og positive: «Etter at jeg har satt meg inn i loven og forskriften er tanken at dette er en stor arbeidsoppgave og at det er veldig ambisiøst. Er det praktisk mulig å få til dette? Det trengs en full stilling til å få utført denne oppgaven.» "Mange dokumenter blir skrevet, og det tar tid i det kommunale systemet. Det er mange prosesser som ligger bak. Men, prosessbiten er veldig viktig for å få til et levende oversiktsdokument!" 8

10 I sammenlikning med eksisterende kunnskapsdokument laget som innspill til planstrategiarbeidet var det noen tanker om hvordan et oversiktsdokument for folkehelse bør være noe annerledes. Forståelse og forklaring rundt tallene er sentralt: "Jeg tenker at utfordringen er oppsett, struktur og utforming. Det er behov for en slags mal og det må bli tydelig at det er folkehelse det gjelde, i kontrast til eksisterende kunnskapsdokument. Det må være mer forklaring rundt tallene, hvorfor er dette viktig for folkehelse, hvorfor skal dette prioriteres?" Tverrfaglighet Totalinntrykket er at det er mye bra tverrfaglig og tverretatlig arbeid som foregår. Flere kommuner har egne folkehelseteam/folkehelseforum, og gode erfaringer med tverrfaglighet i gruppe for «Trygge lokalsamfunn» arbeid blir ofte nevnt. Flere informanter trakk også frem deltakelse i «God oppvekst» gruppe og noen nevnte arbeid i «Trafikksikkerhetsgruppe», noen informanter deltok i "Planforum" eller liknende grupper for kommunens planarbeid. Flere kommuner som har eller skal jobbe med en type kunnskapsdokument eller oversiktsdokument har hatt permanente eller midlertidige grupper hvor de har samarbeidet, men det er ikke noe helt tydelig mønster at der hvor de har en type folkehelseteam så har de kommet lenger i arbeidet med et oversiktsdokument. På den annen side så er det en ganske felles forståelse av at det er behov for å involvere flere personer i arbeid med et oversiktsdokument (se også avsnitt over). Kommuner som ikke har en tverrfaglig gruppe som arbeider med folkehelsespørsmål trekker frem at dette nok hadde vært nyttig, og noen har mere spesifikke tanker om hvem som bør sitte i en slik gruppe: I en folkehelsekoordinator sitt ønske for fremtidig utvalg er det fokus på bredde: "Budskapet skal inn flere steder, bredde er viktig og ikke alle trenger helsefaglig perspektiv. Jeg føler ikke behov for å involvere idrett og kultur, de er alltid så enkel å samarbeide med uansett, alltid villige og har mange gode tiltak. Folkehelseutvalget har muliggjort produksjon av et kunnskapsdokument. Utvalget er ikke permanent, men jeg føler et behov for det. Mine ønsker for et nytt. permanent utvalg: kommuneoverlegen, folkehelsekoordinator, kommuneplanlegger, leder for NAV, næringssjefen (en person som jobber mye ut mot 9

11 næringslivet, ungdom og innovasjon, og er god på å se sammenhenger), oppvekstkoordinator og muligens en IT kyndig person." "Det er mulighet for å benytte noe de kaller "tverrfaglige team", ellers er det ikke så mye overbyggende arbeid. Men, vi er en liten kommune og ansatte kjenner hverandre godt, jeg føler ikke et behov for annet system." "I forbindelse med Trygge lokalsamfunnsarbeid og besøk av sertifiseringskomite så ble det tidlig påpekt at «det tverretatlige må koordineres bedre.» Vi har gjort mye bra, men dette med tverrfaglig satsing er vanskelig." "Det er godt med Folkehelseforum for å få tilgang til lokale data. Det er direkte informasjon fra de som sitter nært på, hva kan hentes ut? Det er også et godt Forum for å få spredd FHarbeid i kommunen. De kan være med på å diskutere utfordringer." Forankring av folkehelsearbeidet På spørsmål om hvor godt de føler folkehelse er forankret hos rådmann, inkludert bevissthet og forståelse for begrepet var det stort sett et positivt bilde som ble lagt frem, men ofte med et lite forbehold om at det var litt vanskelig å vurdere kunnskapsnivå på feltet. Det kan se ut som et noe overfladisk kunnskapsnivå kommer til syne når det gjelder bevissthet rundt folkehelseloven og det er delvis manglende kommunikasjon og delegering av oppgaver i forhold til loven og tilhørende forskrift (se også avsnitt nedenfor). I de kommunene hvor folkehelserådgiver/folkehelsekoordinator/kommuneoverlege satt tettere på rådmannen i forhold til organisasjonskartet eller ved det å delta jevnlig på felles møter, ble forankringen gjerne beskrevet som sterk. Selv om det ble fremhevet at folkehelsearbeidet nok krevde en god del initiativ og egen motivasjon i flere kommuner, så kom det til uttrykk en stolthet over å være involvert i dette arbeidet og utad er folkehelse et positivt stempel, som også rådmenn vet å bruke. Noen utsagn om ledelsen og rådmenn: 10

12 "Jeg har et godt forhold og samarbeid med rådmannen, administrasjonen og ordføreren. Men, forståelse for folkehelsearbeidet varierer litt i rådmannens ledergruppe - ikke alle skjønner linjene." "Rådmannen er veldig positiv. Årsbudsjettet har med at de skal arbeide forebyggende, men det er et økonomifokus, det er en måte å spare penger på. Det er litt vanskelig å få et bilde av hvor stor avstand det er mellom ord og handling. Jeg er veldig opptatt av folkehelse, og det kan være grunnen til at jeg føler at det ikke nødvendigvis er så god forståelse for folkehelsearbeidet og dets utfordringer i administrasjonen. Det er vanskelig å si om signaler er et uttrykk for manglende kunnskap eller prioriteringer." «Rådmann er helsefagligutdannet og forstår nok noe av sosial ulikhet i helse, men det er vanskelig å si om rådmann har dybdeforståelse av folkehelsearbeidet. Jeg er redd for at folkehelse blir brukt litt for mye, at ordet mister innhold og mening. Fokuset er nok mest på NAV, sykkelstier og epler. Alle snakker om folkehelse, det er et positivt stempel å ha." "Rådmannen ( nøler ) tror nok han ville ha henvist til gruppe som jobber med dette. Den nye loven gjør at de må bli mere bevisste, men det er nok kanskje litt mere i skyggen, det er vanskelig å vite om prioriteringer er bevisste valg. Det er jo en kontrast til rådmannen i nn kommune som står frem på konferanser, men så er jo dette også persontype avhengig." Ansvar, bevissthet og delegering På spørsmål om delegering og ansvar for oversiktsarbeid, både fireårsdokumentet og mere generelt, er hovedtrekket et fravær av tydelig delegering fra ledelse. For mange, antakeligvis på bakgrunn av tidligere erfaring forventes ikke en slik tydelig delegering, og informantene forteller om at de ofte er initiativtakere, men flere uttrykker at det hadde vært fint om det hadde vært noe tydeligere føringer ovenfra. Mange av informantene følte et ansvar i forhold til oversiktsarbeid, men er samtidig usikre på om det egentlig er deres ansvar. Flere stiller spørsmål ved om det egentlig er kommuneoverlegen som har ansvaret, og en kommuneoverlege reflekterer over at det kanskje er litt overraskende at kommuneoverlegen ikke er tydeligere definert med en rolle i oversiktsforskriften. 11

13 "Jeg (folkehelsekoordinator) føler et ansvar for oversiktsarbeid, men tenker nok at kommuneoverlegen er en mere sentral person i arbeidet. Allikevel tror jeg ikke kommuneoverlegen har noe forhold til Helsedirektoratets sin veileder om oversiktsarbeid." "Jeg (folkehelsekoordinator) føler på ansvaret for oversiktsarbeidet og har snakket noe med kommuneoverlegen om det, men jeg er egentlig usikker på om hvem som har ansvaret. Det har ikke vært noen tydelig bestilling, tydelig uttalt eller nedskrevet noe sted at folkehelsekoordinator skal gjøre dette arbeidet. Jeg er også usikker på om rådmann eller helsesjefen vet at arbeidet er lovpålagt. Lurer på om det egentlig er kommuneoverlegen sitt ansvar? Men, jeg har mistanke om at kommuneoverlegen ikke har lest Helsedirektoratet sin veileder." «Det har ikke vært noe direkte delegert ansvar for oversiktsarbeid fra ledelsens side. Det ble en vekker for meg (folkehelsekoordinator) da Fylkesmannen varslet tilsyn, det var første gang jeg leste veilederen fra Helsedirektoratet. Jeg fikk da en opplevelse av at denne burde vært lest tidligere, og satt igjen med spørsmålet, er dette mitt ansvar?" «Jeg tror ikke Rådmann har noe bevissthet om at det skal lages et oversiktsdokument." "Det har ikke kommet noen føringer ovenfra. Jeg (folkehelsekoordinator) tenker at jeg må selv dra arbeidet med oversikt". "Jeg (folkehelsekoordinator) føler ansvaret for oversiktsarbeidet, og tenker at jeg vil få det. Hadde det ikke vært en folkehelsekoordinator lurer jeg på hvem som ville tatt denne loven inn over seg, kanskje kommuneoverlegen? Rådmannen har ikke kommet med noen føringer." Noen har vært mere aktive i å synliggjøre det de mener de bør få ansvaret for: "Det har ikke vært tydelige delegering fra ledelsen om hvem som har ansvar for oversiktsarbeidet og oversiktsdokumentet. Det henger nok sammen med at det er lite kjennskap til oversiktsforskriften og folkehelseloven. Vi (folkehelsekoordinator og kommuneoverlege) har tatt ansvaret for oversiktsoppgaver og produksjon av et 12

14 fireårsdokument. Vi har fått det inn på Handlingsplanen til kommunen at oversikt skal lages i 2014 og at det skal utarbeides tiltak i henhold til oversikt i 2015." I de få kommunene som det har vært noen føringer ovenfra har det gjerne vært rettet mot en tverrfaglig gruppe som eksisterer eller som skal nedsettes. En informant forteller også om at de har stor bevissthet om folkehelsearbeid og det er tydelig delegering av ansvar fra rådmann til virksomhet kultur og folkehelse, hvor ansvaret for oversiktsarbeid er delegert videre til rådgiver som deltar i gruppen Folkehelseforum. "Første initiativ til å danne et Folkehelseteam kom fra rådmann. Det ble i 2012 skrevet et mandat til et Folkehelseutvalg som resultat av ny Folkehelselov. Folkehelseutvalget ble etablert rundt årsskifte 2012/13. De ble gitt et mandat: Skrive Handlingsplan for folkehelse. Kommunaldirektøren for Helse og sosial pekte ut medlemmer til Folkehelseutvalget." «I begynnelsen av september 2014 fikk folkehelseutvalget et nytt mandat hvor det står at de skal kartlegge folkehelseutfordringer, lage en strategi for god folkehelse, og at det skal være med bidrag fra alle sektorene. " Datakilder Informantene snakket både om sentrale og lokale datakilder de bruker for å få oversikt over ulike temaområder. Her blir lokale kilder presentert i sitatform, og både positive og negative tanker rundt disse. Det kan gi nye ideer til hvilke muligheter som ligger der. Sitatene er gruppert etter kilder som har blitt brukt eller brukes og tanker om fremtidige muligheter og ønsker. Tidligere eller eksisterende kilder: a) "Det har vært gjort forsøk på et eget skaderegistreringsprosjekt hvor fastleger og legevakt var involvert, men det kom lite nyttig ut av dette, og det ble veldig mye arbeid.» b) "Tidligere hadde vi en egen fallregistrerings bok som ga oversikt, men nå ligger det kun i pasientjournaler og er ikke så tilgjengelig." 13

15 c) "Av egne tall så har vi konsultasjonstallene fra fastlegene. Det sier noe om produksjonsnivå, men gir lite annen informasjon om utfordringer. I årsmeldingen er det tall fra tjenesteledere på tjenesteyting. " d) "Jeg fikk noe fra Vestfold politidistrikt (kriminalitet). De var hyggelige å samarbeide med, men samtidig tok lang tid fordi bestillingen ikke var høyt prioritert. Det var vanskelig å få data fra NAV. Jeg ønsket arbeidsdeltakelse og stønader, men fikk kun noe på arbeidsavklaringspenger, og for kortere periode en ønsket (kun 2 år). Mye masing og purring var nødvendig." e) «Vi har hatt egen questback undersøkelse tidligere om trivsel, skader, ulykker og rus. Også egen questback om barn og unges oppvekstmiljø, undersøkelse i ungdomsskolen (og videregående skole, men det var få svar). Vi fikk hjelp fra Høyskolen i Buskerud og Vestfold." f) "Jeg har fått kriminalitetsstatistikk fra lensmannskontoret i kommunen." g) "Vi har samlet mye data på grunn av TLS arbeid: lokale undersøkelser om farlige skoleveier, målinger fra Statens vegvesen og undersøkelse om skader i landbruket, eget prosjekt på sykehusdata for hoftebrudd. Det er to fysioterapeuter på sykehjemmet som gjør en flott jobb med registrering av forhold rundt fallskader, inkludert medisinbruk og hjemmesituasjon. Vi bruker disse dataene til å dokumentere nytten ved balansegrupper." h) "Vektmålinger brukes aktivt, og 8. klassinger. Vi bruker nasjonal veileder fra HD på Helsestasjonen." i) "Vi har et eget prosjekt med oppfølging av helsetilstand og legemiddelbruk hos multisyke eldre i hjemmetjenesten. Hjemmetjenesten ser på bruk og behov." j) «Vi har kartlagt svømmeferdigheter, 25m brystsvømming, trinn, alle elever på utvalgte skoler. Vi har også sett på svømmeferdigheter blant beboere på asylmottak i kommunen. I hjemmetjenesten og på sykehjemmet registrerte de fall i hele 2013 og 14

16 hele 2014 så langt. Det er et eget initiativ på vekt og høyde målinger i skolehelsetjenesten. Registreringer i sentrum utført av frivillige: antall som går på rødt lys, antall som sykler, antall gående i sentrum og ved jernbaneovergangen. Aktiv skolevei: kartlagt hvordan barn kommer seg til skolen, og oppfordring om informasjon om farlige steder, men for dette siste har det vært minimalt med respons.» k) "Ledende helsesøster har mye på rus- og psykiatri. Jeg venter på data fra Frisklivssentralen. I 2011 bestilte vi en egen utreding i forhold til prognose for skoleutvikling, et eget analyseselskap gjorde jobben." Fremtidige muligheter og ønsker a) "Det er vanskelig med data på helserelatert adferd. Her har vi ikke så mye, men forventer å få mer gjennom et 'KOLS prosjekt' som det er satsing på nå." b) "NAV er en interessant kilde- arbeidsløshet, uføretrygdede med barn hjemme. Jeg savner oversikt. Kunne også tenke meg oversikt over foreldre med psykiske problemer og barn hjemme." c) "For sosialt miljø er tall vanskeligere. Vi må kanskje ha egne undersøkelser eller ta stikkprøver? F.eks. å telle skatere som bruker rampeområder. Vi har talt gående og teller syklister. For helsetilstand og helseatferd må vi få bedre systematikk på innhenting av data. Vi har et eget prosjekt med et forskningsmiljø som går på helseatferd, og vi har et prosjekt som går på telling av måltider i barnehage, og ser på tilgang til grønt og frukt i skolen. Vi har valgt ikke å fokusere på røyking siden vi har lite handlingsrom- de store nasjonale strategiene påvirker mest" d) "Vi ønsker mere på skade og ulykkes data, og tilgang til avviksmeldinger fra helse og sosial, registrering er forholdsvis bra her." e) "Kontakt med fastlegene er vanskelig. De svarte heller ikke på spørreskjema hvor jeg ønsket å kartlegge behov for en Frisklivssentral." 15

17 f) "Vi har innført et eget elektronisk kartleggingsverktøy på avdeling for psykisk helse og rus. Dette er et potensielt lovende verktøy som kanskje kan overføres til andre virksomheter og gi data til oversiktsarbeidet, en oversikt over pasienter og hva de bruker av tjenester. Jeg vil få tilgang til dette." g) "Rapporter fra Kvalitetslosen vil være relevant for oversiktsarbeidet." h) «Elevrådene har gjort kartlegging om trivsel på skolene. Målet er å få frem hvordan vi kan gjøre skolene bedre." i) "Jeg ønsker bedre oversikt over: vold i nære relasjoner, skader og ulykker hvor skjer de? hva slags type skade? hvordan få skadedata fra sykehuset?» j) «Jeg skulle gjerne ha visst mer om omfanget av nettmobbing, og andre problemer ved bruk av sosiale medier. Jeg ønsker også bedre oversikt over spesielt utsatte grupper, hvem er de? Fra skole, helsesøstre, barn i utsatte hjem (fra barnevernet). Hvem sliter mest? Hvordan finne dem? Årsaker til problemer? Er det noen nye samfunnsproblemer? Hva med radikalisering?" k) "Kommunens egne fysioterapeuter jobber mere forebyggende, og lokal statistikk har ikke vært forsøkt tatt ut eller brukt (barnehage, skole, helsestasjon, eldre). Men, det er mulig å få omfang av tjenesteyting, men her er det lite om hvorfor. Vi har ikke noe samarbeid med politiet, men har diskutert dette. Fra barnevernet kan vi få omfang av saker, men det er lite tilgang til årsaker. Vi kunne ønske flere innspill fra dem i forhold til å igangsette flere tiltak for å forebygge tilfeller." Løpende oversiktsarbeid Hva det står i Helsedirektoratet sin veileder "Løpende oversiktsarbeid innebærer jevnlig å følge med på ulike kilder til informasjon, vurdere informasjon og utforme grunnlag for beslutninger tilknyttet ulike planer og tiltak i kommunen/fylkeskommunen." Det blir videre beskrevet en god del om hensikten med et løpende oversiktsarbeid, men praktisk gjennomføring og av hvem, sett bort fra 16

18 kommuneoverlegens plikter etter smittevernlovgivning og innenfor miljørettet helsevern, fremstår som til dels åpent. Noen av poengteringene gir en tydeligere pekepinn på hvordan det er tenkt at arbeidet skal gjennomføres: «Det løpende oversiktsarbeidet bør utøves som del av kommunens og fylkeskommunens ordinære virksomhet og relateres til kommunens styringssystem.» Det står litt om innhenting og systematisering av informasjon: «Det er naturlig å følge med på kilder til informasjon fortløpende, som på resultater fra gjennomførte undersøkelser, fra tilsyn, oppmerksomhet i media, målinger av miljøforhold, den årlige folkehelseprofilen fra FHI osv. Systematisering av informasjon kan dreie seg bl.a. om oppdatering av oversikt på ulike områder og av kilder.» Videre noe om vurdering av informasjon: «I prinsippet skal innhentet informasjon vurderes på samme som for arbeidet med fireårsdokumentet, men i praksis vil denne vurderingen kunne være mere avgrenset. F.eks. Vurdere konsekvenser for folkehelsen ved nedleggelse av arbeidsplasser, omlegging av veier eller kollektivtrafikk osv.» Og til slutt litt om dokumentasjon og tilgjengelighet: «Det er i oversiktsforskrift utrykket en fleksibilitet i forhold til dokumentasjon av løpende oversiktsarbeid, "på en hensiktsmessig måte". I praksis vil et dokumentasjonskrav som regel bety en skriftliggjøring enten elektronisk eller papirbasert, og at denne kan gjenfinnes og legges frem ved behov. Ut fra hvilket område det er snakk om må det gjøres en vurdering av hva som er hensiktsmessig. Det stilles ikke krav om å gjøre løpende oversikt allment tilgjengelig.» Hva informantene tenkte på som løpende oversiktsarbeid Informantene ble spurt om hva de tenkte på som løpende oversiktsarbeid. Generelt inntrykk var at dette var et vanskelig og utfordrende spørsmål å svare på, men etter noe nøling kom det frem noen tanker. Det var et forholdsvis fremtredende trekk at svarene var relatert til informantens ansvarsområder og hvordan de allerede jobbet. For eksempel kom svarene raskere fra kommuneoverleger og her var fokuset på å følge med på smittevernsituasjon, saker 17

19 innenfor miljørettet helsevern, dødsårsaksregisteret og andre sentrale kilder i forhold til helsetilstand. Metoder for dokumentasjon ble i mindre grad nevnt. Noen folkehelsekoordinatorer/folkehelse rådgivere henviste til kommuneoverlegen, og de ga uttrykk for at de var mindre involver i løpende oversiktsarbeid: "Jeg tenker at legene også er oppmerksomme på bekymringsfulle trender og melder i fra. kommuneoverlegen vet nok mere om løpende oversiktsarbeid, kommuneoverlegen har løpende kontakt med miljørettethelsevern og følger med på status for infeksjonssykdommer." "Det er vel kommuneoverlegen som har ansvar for dette, de følger med på helsetilstand, følger vel med på det som foregår?" Selv sa kommuneoverlegene: "Det er å være delaktig, følge med, knytte kontakter, være synlig og gi innspill i ulike sammenhenger. Vanskelige saker og trender diskuteres i allmennlegeutvalget. Så følger vi med på publikasjoner fra folkehelseinstituttet og deres folkehelseprofiler. For løpende oversikt er også samarbeidet med miljørettethelsevern sentralt. Vi er med på tilsyn og har en arbeidsgruppe som møtes, det er jevnlig kontakt, vi varsler og spør, og det er oppfølging av henvendelser fra publikum. Og så er det å følge ekstra med når store endringer er på gang i kommunen." "Jeg bruker statistikk fra Dødsårsaksregisteret, kommuneprofiler fra folkehelseinstituttet blir studert hvert år når de kommer ut, ser på MSIS rapporter, følger med på statistikk fra NAV; kommunen som helhet og enkelte arbeidsplasser, enkelte barnehager og skoler. Du må gjøre noe aktivt selv, søke opp tall, men jeg er interessert." Oppsummert kan svarene som ble gitt av alle informantene grovt inndeles i fem områder: 1. Oppdatering av oversiktsdokument hyppigere enn hvert 4. år. 2. Deltakelse i møter, kommunikasjon, kontakt med andre og bruk av nettverk. 3. Evaluering av spesifikke prosjekter, tiltak og innsatsområder. 4. Gjennomføring av undersøkelser 5. Mere tradisjonell overvåking (surveillance). (Følge med på informasjon og kilder og hvis det som er definert som avvik blir oppdaget, varsle og vurdere tiltak) 18

20 Noen sitater for å illustrere de fem områdene: 1. Oppdatering "En form for systematisk oppdatering av tall som brukes i oversiktsdokumentet. Vi kan ikke vente med oppdateringer til hvert 4. år! Årlige oppdateringer av oversiktsdokument vil være en god løsning, i iallfall for noen av indikatorene. " "Videreutvikling og oppdatering av Handlingsplan for FH har vært et løpende arbeid. Arbeidet har innebåret å få inn nye data, nye FH-profiler, legge til egne undersøkelser og annet som blir jevnlig publisert." 2. Møter, kommunikasjon og nettverk "Det er et arbeid i forhold til å bringe tallene ut, få oppmerksomhet rundt tallene. Når jeg har fått oversikt må jeg jobbe ut mot andre, knytte kontakter, samarbeide og bringe tallene ut. Snakke med andre, øke forståelsen for tallene og få de opp og frem" 3. Evaluering "Evaluering er et viktig verktøy i forhold til ulike prosjekter. Prosjektleder må se at ulike prosjekter har ønsket effekt. Det er viktig å oppdage avvik og rette opp. Evaluering gir derfor en slags løpende oversikt over tiltak i kommunen og hva som foregår med dem." 4. Undersøkelser "Det vil være nye undersøkelser, nye prosjekter og nye ungdata tall. En slags mellomperiode mellom fireårsdokumentene for å hente inn data på områder som trenger oppmerksomhet, nasjonalt, regionalt og lokalt." 5. Overvåking 19

21 "Det er å følge med på MSIS, dødsårsaksregisteret, vaksinasjonsregisteret, vektmålinger i skolen, og så sette i verk tiltak om nødvendig. Jeg følger også med på influensasituasjonen og kjernedata fra ulike tjenester, f.eks. antall meldinger fra barnevernet." Arbeid med kommuneplan og andre dokumenter På spørsmål om hvordan og til hvilken grad folkehelseperspektivet og oversiktsarbeid er ivaretatt i andre planer nevnes det flere sentrale dokumenter. F.eks. dokumentasjon i forbindelse med Trygge Lokalsamfunns arbeid (sertifisering, søknadspapirer), Trafikksikkerhetsplan, Rusmiddelpolitisk handlingsplan og Regional handlingsprogram for folkehelse fra VFK blir nevnt som et førende dokument, egen handlingsplan for folkehelse, handlingsplan for psykisk helse, kvalitetsplan for barnehage og skole. Det varierte noe hvor fornøyde de var med kommuneplanens samfunnsdel og hvordan folkehelse er tydeliggjort som et innsatsområde i denne. "Målet var at den (kommuneplanens samfunnsdel) skulle være gjennomsyret av folkehelse, men jeg synes det er vanskelig å se nå.» "I kommuneplanens samfunnsdel er det et eget kapittel som heter folkehelse, og samtidig er der mye folkehelse i andre kapitler slik som barnehagedekning, befolkning, kultur, fritid, barn og skole. Dokumentet bærer preg av lite analyse, det er kun en oppramsing av fakta/statistikk." "Kommuneplanens samfunnsdel er på 20 sider. FH kommer tydelig frem i den og politikerne forstår dette. Vi har forsøkt å ha en vinkling mot et ressursperspektiv i presentasjonen, det som må bevares og er bra, men en slik vinkling er også litt skummel, politikerne kan nedprioritere for å spare penger." Sosial ulikhet i helse I folkehelselovens formålsparagraf ( 1), først setning, står det: «Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale 20

22 helseforskjeller.» Sosiale helseforskjeller blir ofte også omtalt som sosial ulikhet i helse, og dette er svært sentralt innenfor folkehelsearbeidet. Dette kommer også til syne i 3 under definisjonen av hva folkehelsearbeid er: «Samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen.» Siden fokus på sosial ulikhet i helse er sentralt i folkehelsearbeidet ble informantene spurt om hvordan dette perspektivet kom til syne i kommunens arbeid. Først en liten påminnelse om hva sosiale helseforskjeller er: «Helsen er jevnt over dårligere og levealderen kortere blant mennesker med kort utdanning, lav inntekt og lav yrkesstatus. Og det er ikke bare de dårligst stilte som sliter med dårlig helse. Helsetilstanden følger et trappetrinnmønster: Jo høyere man er i det sosioøkonomiske hierarkiet, jo bedre er helsen og jo lenger lever man. Vi ser sosiale helseulikheter blant menn og kvinner, barn og ungdom, og hos voksne og eldre. Ulikhetene observeres for de fleste sosioøkonomiske indikatorer og for mange forskjellige helseutfall.» (Fra sammendraget i Sosial ulikhet i helse: en norsk kunnskapsoversikt, Espen Dahl, 2014) Det ble formidlet en noe uklar forståelse av hva sosial ulikhet i helse innebærer og det blir ofte sett på som det samme som dårlige levekår. Det ser ut til å være et behov for mere refleksjon over begrepet og hvordan dette kan ses i forhold til folkehelsearbeidet generelt. Det var bare noen få av informantene som mente at sosial ulikhet i helse var nevnt i kommuneplanene (samfunnsdel og arealdel). De fleste informantene fortalte om selektive eller sekundærforebyggende tiltak slik som gratis utleie av skiutstyr og aktivitetskort for de som falt utenfor ordinære fritidsaktiviteter. Det var spesielt fokus på barn og unge, og aktivitet og ernæring stod sentralt. Forståelse for betydningen av tidlig innsats kom til syne, og barnehagens betydning for senere skolefrafall. Samtidig var det ikke tydelig om det foregår et målrettet arbeid og mot spesifikke målgrupper. Det ble ikke snakket spesielt om betydningen av universelle ordninger, slik som for eksempel gratis skolefrukt. 21

23 Informantene fokuserer mere på familiens økonomi enn på andre faktorer for sosiale helseforskjeller slik som foreldrenes utdanningsnivå og sosial og kulturell kapital. Det var også svært liten fokus på hvordan sosiale helseforskjeller kan forsterkes eller utjevnes i forhold til gode arealplaner/reguleringsplaner som påvirker fortetting, boligplanlegging og segregering av bomiljøer. Understøtter rollen Informantene ble spurt om hvordan VFK best kunne fylle sin understøtte rolle i forhold til oversiktsarbeidet. Tilbakemeldingene kan deles i hva som eksisterer nå og blir høyt verdsatt og de tankene som dominerte i forhold til fremtidige behov. Dette er illustrert i figur 1, og følgende sitater illustrerer tanker som var felles for de fleste informantene: «Folkehelsenettverket er viktig, vi må videreføre dette!» «Seminarer, kurs og nettverksmøter er fine møteplasser og steder for faglig påfyll.» «Jeg føler at VFK er veldig tilgjengelig. Det er lett å ta kontakt, spørre spørsmål og få hjelp. Dere er serviceorienterte det er bare å fortsette med det!» «Det vil være bra med en type mal hvordan kan første versjon se ut? VFK har en sentral rolle i å gi eksempler det er bra.» Nettverksmøtene som holdes i folkehelsenettverket fire ganger per år ble høyt verdsatt. Det ble trukket frem som en fin arena for faglig oppdatering, utveksling av erfaringer og støtte til gjennomføring av oversiktsarbeide. Kurs, seminarer og mere direkte rådgiving ble også høyt verdsatt og liknende som for nettverksmøter var det her faglig hjelp, støtte og oppdatering som ble trukket frem som viktig. Partnerskapsavtalene ble nevnt både i forhold til nytten av økonomisk støtte og hjelp til å definere prioriterte områder. De fleste informantene hadde hatt gode erfaringer med hvordan lokale undersøkelser kunne sette folkehelsearbeid på dagsorden, spesielt i forhold til UngData undersøkelsen i 2013, og VFK sin ledende rolle i slike undersøkelser ble derfor ofte trukket frem som svært verdifullt. 22

24 Fremtidens ønsker i forhold til hvordan VFK best kunne understøtte oversiktsarbeide gikk mye på hvordan de skulle få laget det gode oversiktsdokumentet med den «riktige» statistikken og på en enkel måte, gjerne ved hjelp av en standard mal, samtidig som det var forståelse for at en slik mal måtte være fleksibel i forhold til kommunenes ulikhet. Flere sa at det ville være fint om VFK koordinerte uthenting av data som ikke fantes enkelt tilgjengelig på nett fra regionale aktører som NAV, politiet og sykehuset i Vestfold. Det var også flere som ønsket hjelp med statistikk, både uthenting, presentasjon og valg av gode indikatorer. Mulighet for en-til-en veiledning, rådgiving og kvalitetssikring, spesielt i forhold til oversiktsdokumentet, var også et ønske som ble trukket frem. Det ble poengtert at det var svært viktig å videreføre folkehelsenettverket, og at VFK også kunne vurdere å legge til rette for mindre grupper hvor de kunne støtte hverandre i forbindelse med oversiktsarbeide. 23

25 Figur 1: Kommunenes ønsker av Vestfold fylkeskommune som understøtter i oversiktsarbeidet 24

26 VEDLEGG VEDLEGG 1: Presentasjon av kommunene i Vestfold NB! I dette vedlegget er det fortsatt en god del fakta som mangler og innholdet er ikke kontrollert av kommunene. Alle kommuner skal få et organisasjonskart hvor følgende er synliggjort: Folkehelsekoordinator (FHK)/folkehelserådgivers plassering og stillingsprosent Kommuneoverlegens (KL) plassering og stillingsprosent Plassering for person ansvarlig for redigering/skriving av kommuneplanens samfunnsdel (KP samfunnsdel). Denne personens stillingstittel. Plassering for person ansvarlig for redigering/skriving av kommuneplanens arealdel (KP arealdel). Denne personens stillingstittel. Kart og kommunevåpen er hentet fra Wikipedia 25

27 ANDEBU Innbyggere 1. jan. 2015: 5860 Jord- og skogbrukskommune 6 barnehager 3 barneskoler 1 ungdomsskole Hjemmeside: 26

28 Organisasjon: Rådmann ØKONOMIAVDELING ORGANISASJONSAVDELINGEN FHK i 50% stilling her FHK skriver/redaktør ansvar for KPsamfunnsdel KP arealdel? Kommunalsjef Helse, omsorg og velferd Kommunalsjef Oppvekst og kultur Kommunalsjef Teknisk, landbruk og næring 66 tjenesteområder. FHK i 50% stilling under Stabstjenester. KL? 77 tjenesteområder 4 tjenesteområder 27

29 HOF Innbyggere 1. jan. 2015: 3114 Jord- og skogbrukskommune 4 barnehager 1 barne- og ungdomsskole Hjemmeside: Organisasjon: 28

30 Rådmann Rektor for Hof skole er del av rådmannens ledergruppe ØKONOMISJEF Sektorleder Helse og omsorg Sektorleder teknikk, kultur og utvikling?antall tjenesteområder. FHK i 25% stilling på dagsenter (75% kommunefysioterapeut) KL? 7?antall tjenesteområder Felles prosess med Re og Holmestrand om KP samfunnsdel. Kommuneplanlegger i Holmestrand kommune. KP arealdel? 29

31 HOLMESTRAND Innbyggere 1. jan. 2015: kommunale barnehager, 9 private 4 kommunale skoler, 1 privat Hjemmeside: Organisasjon: 30

32 Virksomhet helse og oppvekst består av 7 tjenesteområder, blant annet kommuneoverlegefunksjon. Folkehelsekoordinator er plasser under kommuneoverlegen. FHK i 40 % stilling (60 % fysioterapeut) KL 50 % stilling, assisterende KL 50% stilling. Felles prosess med Re og Holmestrand om KP samfunnsdel. Kommuneplanlegger i Holmestrand kommune. KP arealdel skrives av virksomhetsleder ved plan- og bygg. 31

33 HORTEN Innbyggere 1. jan. 2015: kommunale barnehager (1 åpen barnehage), 15 private barnehager (8 familiebarnehager) 7 barneskoler 3 ungdomsskoler, 1 interkommunal ungdomsskole Horten kommunale voksenopplæring. Hjemmeside: Organisasjon: 32

34 Rådmann Havnefogd Kommunalsjef Helse og velferd Kommunalsjef Oppvekst og skole Kommunalsjef Administrasjon Kommunalsjef kultur- og samfunnsutviklin g Kommunalsjef Teknisk 9 tjenesteområ der, inkludert Legetjenester hvor KL, 100% stilling og FHK, 100% stilling sitter 3 tjenesteområ der 7 seksjoner 6 tjenesteområ der 5 tjenesteområ der/seksjoner Horten, Åsgårdstrand, Borre, Skoppum, Nykirke har felles areal-og samfunnsdel. Redaktør er samfunnsplanlegger med kontor på rådhuset, Horten. Redaktør på arealplan planlegger med kontor på rådhuset, Horten. Folkehelsekoordinator har bidratt med innspill både til Kommuneplanens arealdel og samfunnsdel. 33

35 LARDAL Innbyggere 1. jan. 2015: 2463 Hjemmeside: Organisasjon: Ingen egen FHK/rådgiver, men konsulent med område kultur, idrett, friluftsliv og folkehelse. Organisert under kultur- og oppvekstsjef. KL? Redaktør Kommuneplanens samfunnsdel? Redaktør Kommuneplanens arealdel? 34

36 LARVIK Innbyggere 1. jan. 2015: Hjemmeside: Organisasjon: Ikke FHK på intervjutidspunkt, men leder for helse og rehabiliteringstjenester, gått over i stilling som FHK i 2015, stillingsprosent? KL 80 % stilling Redaktør Kommuneplanens samfunnsdel: rådmann og assisterende rådmann Redaktør Kommuneplanens arealdel? 35

37 NØTTERØY Innbyggere 1. jan. 2015: Organisasjon: FHK 50 % stilling (50% ergoterapeut?), plassering og stillingsprosent endret i 2015? KL %? deler med Stokke? Redaktør kommuneplanens samfunnsdel, kommuneplanlegger, plassering? Redaktør kommuneplanens arealdel? 36

38 RE Innbyggere 1. jan. 2015: 9253 Jord- og skogbrukskommune 5 kommunale barnehager, 2 private barnehager, 3 familiebarnehager 4 kommunale barneskoler 1 privat skole 1 ungdomsskole Hjemmeside: Organisasjon: 37

39 Rådmann Felles stabstjenester, inkludert rådmannens ledergruppe, personal og HMS. KL 60% og FHK 100% er inkludert her Kommunalsjef Oppvekst og kultur Kommunalsjef Helse, velferd og tekniske tjenester Kommunalsjef Økonomi og felles tjenester Felles prosess med Re og Holmestrand om KP samfunnsdel. Kommuneplanlegger i Holmestrand kommune. KP arealdel skrives av virksomhetsleder ved plan- og bygg. 38

40 SANDE Innbyggere 1. jan. 2015: kommunale barnehager, 4 private barnehager. 4 barneskoler 1 ungdomsskole 1 videregående skole Hjemmeside: Organisasjon: Rådmann, redaktør KPsamfunnsdel Administrasjonsavdeling Kommunalsjef kultur og oppvekst Kommunalsjef helse og velferd Kommunalsjef tekniske tjenester, redaktør KP arealdel Skoler og barnehager barnevern ppt/ kulturtjenesten Folkehelse (FHK 60 % stilling) /bolig og fritid KL 10 % (samme som i Holmestrand). Fra februar 2015 ble folkehelsekoordinator organisert i stab hos kommunalsjefen for helse og velferd. 39 Sandetun NAV Plan og byggesak Vann og avløp Drif og eiendom

41 SANDEFJORD Innbyggere 1. jan. 2015: kommunale barnehager(hvorav 3 er Åpen barnehage tilknyttet 3 familiesentre), 32 private barnehager. 14 barneskoler, 4 ungdomsskoler Hjemmeside: Organisasjon: Rådmann Assisterende rådmann (tidligere redaktør KPsamfunnsdel) Rådmannens stab: Kommuneplanlegge r, redaktør KPsamfunnsdel Helse- og sosialetaten Skole- og barnehageeta ten Kultur og idrett Teknisk etat Utredning Øknomi/stab. FHK 100% (i permisjon høsten 2014) Helse og oppvekst. KL 100%, FHK fra 2015 Plan-arealavdeling Avdelingsleder = redaktør KP arealdel Ikke alle avdelinger er representert. 40