Ulike samarbeidsformer Samarbeid i planteproduksjonen Inn på tunet samarbeid

Transkript

1 Ulike samarbeidsformer Samarbeid i planteproduksjonen Inn på tunet samarbeid Hvam 11. januar 2010 av Tor Breen

2 St.prp.nr 1 ( ) understreker blant annet: At det er en forutsetning at bøndene selv tar ansvar for å utnytte ressursene og for å utvikle bruket slik at inntektsmulighetene kan realiseres.

3 Samarbeid store beslutninger Økonomiske og praktiske avtaler Hva med de menneskelige egenskapene

4 Hvordan lykkes Hva går idèen ut på? Plikter og rettigheter Hvem skal være med? Innvolvering, åpenhet, forankring, eierskap! Hel verdikjede, verdiskapningen blir på gården og i bygda

5

6 Henry Ford har sagt: Å finne sammen er en begynnelse Å være sammen er framgang Å arbeide sammen er suksess

7 Forutsetninger for et godt samarbeid Engasjement for et felles beste God planlegging bruk tid modningsprosess Vi begynner når vi er klare! Bli kjent: Eg trur det er ein fordel å væra passelig kjent, noko eg vil seia me var Gnisningar oppstår kanskje lettast når gode vener går saman Hvem skal være med? Profilene må passe sammen, ulike egenskaper kan være gunstig Omfattende samarbeid passer ikke for alle Sett dere godt inn i hva samarbeidet innebærer Gi klart uttrykk for hva du vil oppnå med samarbeidet

8 Forutsetninger for et godt samarbeid Vi bønder er konservative. Vi liker ikke tanken på ikke å eie gården sjøl, eller at naboen skal være med å bestemme over noe som er mitt. Men dette er holdninger som hindrer etablering av samdrift. Man må ikke overse den krafta som ligger i at flere har like stor interesse for at ting skal gå bra

9 Hva er målet med samarbeidet Forenlige målsettinger innen samarbeidet Ulike motiv for deltakelse i selskap Større inntekt Flere bein å stå på - sikkerhet Mulighet for bedre økonomi Tilleggsnæring til gården Utnytte ledig arbeidstid Avkastning av kapital Sikre arbeidsplasser i bygda

10 Ansvarlig foretak Foretak med begrenset ansvar Enkeltmannsforetak Ansvarlig selskap Aksjeselskap Samvirkelag Solidarisk ansvar ANS Delt ansvar DA Allmenaksje selskap ASA Øvrige aksjeselskap AS (Store) SA (Små) SA

11 Ansvarlige selskap ANS = selskap hvor alle deltakere har et personlig, ubegrenset og solidarisk ansvar for selskapets gjeld DA = Selskap med delt ansvar. Deltakerne har et personlig og ubegrenset ansvar, men hver deltaker har kun ansvar for sin andel (brøkdel) av selskapets gjeld

12 Ansvarlige selskap, forts. Må registreres i Brønnøysund Det må skrives selskapsavtale Deltakerne er næringsdrivende og ikke lønnstakere i selskapet Deltakerlignet Ansvarlig selskap har full regnskapsplikt og revisjonsplikt dersom det er flere enn 5 deltakere og/eller det er omsetning over 5 mill. kroner

13 Aksjeselskap Deltakerne har ikke ansvar for selskapets gjeld Meget strengt lovregulert Må registreres i Brønnøysund Full regnskap- og revisjonsplikt Minimum aksjekapital kr Må årlig sende regnskapet til Brønnøysund Selskapslignet Deltakernes arbeidslønn er lønnsinntekt Deltakernes arbeidsinnsats kommer inn under arbeidsmiljøloven

14 Aksjeselskap, forts. Selskapet må svare arbeidsgivers andel av deltakernes lønnsinntekter Kan ikke pålegge aksjonærene plikter, men plikter kan avtales i en aksjonæravtale Arv via aksjer kan gi lav arveavgift Gir ikke grunnlag for jordbruksfradrag eller tidligpensjon, men lønn gir grunnlag for minstefradrag Kan ikke utdele utbytte før egenkapitalen utgjør minst 10 %

15 Samvirkelag SA Deltakerne har ikke ansvar for selskapets gjeld Ikke lovregulert, men lov er under forberedelse Må registreres i Brønnøysund Regnskapsplikt, skal levere selvangivelse Revisjonsplikt ved omsetning over 5 mill. kroner Ingen minimumskapital Regnskapene skal ikke sendes til Brønnøysund Selskapslignet, skatteregler i hovedsak som AS, 28%

16 Samvirkelag SA, forts. Deltakernes arbeidslønn er lønnsinntekt Deltakernes arbeidsinnsats kommer inn under arbeidsmiljøloven Selskapet må svare arbeidsgiveravgift for deltakernes lønnsinntekter Kan pålegge andelshaverne plikter Arvinger må svare full arveavgift av andelenes pålydende Gir ikke grunnlag for jordbruksfradrag eller tidligpensjon, men lønn gir grunnlag for minstefradrag

17 Samvirkeforetak, forts. Brukereid Brukerstyrt - kontrollert av brukerne Brukernytte som formål Samhandling mellom medlemmene og selskapet, for eksempel arbeid, omsetning Enkelt å ta inn nye medlemmer Opparbeidet overskudd akkumuleres ikke for framtidig utbytte, men går tilbake til medlemmene Best mulig økonomisk resultat for medlemmene, ikke for selskapet

18 Aksjeselskap Samvirkelag Beslutning etter innsatt kapital Utbytte etter innsatt kapital Aksjer kan omsettes Ved oppløsning, verdiene fordeles etter aksjekapital Beslutning etter medlemskap Utbytte etter bruken Andelene kan ikke omsettes, bare selges tilbake til laget Ved oppløsning, verdiene fordeles etter bruk av laget

19 Samvirkeloven Samvirkeloven vedtatt i Stortinget, juni 2007, i kraft fra 1. januar 2008 Loven tilrettelagt for små selskaper, og i prinsippet kan alle typer næringer starte samvirkeforetak Stort behov for informasjon Flere vil sannsynligvis velge samvirkemodellen Overgangsordning

20 Når er samvirkemodellen aktuell? Når oppgaver eller utfordringer bedre lar seg løse gjennom samarbeid enn ved at hver enkelt opptrer alene Når formålet er felles behovsdekning eller gunstige priser for medlemmene Når det skal være enkelt å tre ut og inn av foretaket Når det legges vekt på enkel og billig etablering Når det er ønske om å avgrense det økonomiske ansvaret til medlemmene

21 Når passer det ikke med samvirke? Når hovedformålet er kapitalavkastning Når kapital og ikke aktiv brukerdeltaking er grunnlaget for virksomheten Når virksomheten er kapitalintensiv Når det er ønske om å lukke foretaket Når lovgivinga krever organisering som AS eller ASA

22 Tenk gjennom Hva skal vi drive med? Hvor mange er vi? Investeringer/omsetning/risiko Nyttebegrepet/avkastning av kapital - beholde/skape arbeidsplasser - Foredling av råstoff i bygda - arbeidsplasser - Brukerne eller eiernes interesser står i sentrum! Praktisk anvendelse Beskatning

23 Samarbeid er ofte løsningen Samdrift i melkeproduksjonen Maskinsamarbeid Samarbeid i planteproduksjonen Samarbeid om sau/andre dyreslag Beitepatruljen Andelsjordbruket Inn på tunet/grønn omsorg Små kraftverk Grunneierlag/grendelag Bioenergi levering av ferdigvarme Organisering av flisproduksjon/levering, av flis Bygdeservice en ny inntektskilde Produksjon, foredling og omsetning av ulike produkter Slakteri

24 Samarbeid i planteproduksjonen Hva oppnås: Mer effektiv drift Tid til annen virksomhet, fritid Bedre vekstskifte Bedre økonomi Ulik erfaring og kunnskap, utfyller hverandre, gårdsverksted, utstyr Triveligere arbeid, sosialt Sikkerhet ved sykdom Innkjøpslag

25 Samarbeid i planteproduksjonen Begynn enkelt med uformelt samarbeid Samarbeidsavtale om drift av jorda Samarbeid om maskiner og arbeidskraft Etablering av maskinlag som eier maskinene og leier disse ut til hver enkelt Driftsfelleskap der alt inngår DA

26 Samarbeid i planteproduksjonen Formålsparagraf: Å drive felles planteproduksjon for best mulig rasjonell og økonomisk utnyttelse av medlemmenes egne arealer, samt eventuelle eiendommer som blir forpaktet av fellesskapet. Opplegget skal gi muligheter til ordnet arbeidsforhold, fritid og ferie for medlemmene. Fellesskapet kan utføre enhver virksomhet som er naturlig knyttet til jordbruket.

27 Nes Samdrift DA Nes i Ådal Grundig planlegging, en forutsetning Korn og potet Ansvarlig selskap med delt ansvar 4 medlemmer, eierandel 25% hver Totalt areal, 1500 dekar dekar potet, resten korn Bøndene eier traktorene Medlemmene solgte egen redskap (liten kapasitet) Samdrifta kjøpte større redskap og eier denne Medlemmene leies inn av samdrifta, person: 150 kr/time, traktor: 1,50 kr/hk. Har enda ikke tatt ut lønn. Sommerhjelp leies inn, nyttes både av samdrifta og av medlemmene Godtgjørelse for areal Tjener for lite. Alternativ til samdrift ville vært å leie ut jorda

28 Kornsamdrift i Odalen DA Viktig med grundig forberedelse prøvesesong med løselige avtaler, opplevde dette positivt. Flere hadde utstrakt maskinsamarbeid og innen potetproduksjonen, minikraftverk. Ulik motivasjon. Deltidsbrukerne mulighet for å drive med det en føler er givende. Heltidsbønder økonomi Samarbeid om korn 1250 dekar, såfrøkontrakt med Felleskjøpet var utgangspunktet. Potet og gras holdes utenfor fellesskapet. Etablerte et driftsselskap som ansvarlig selskap med delt ansvar DA 6 medlemmer, opprinnelig 7, eierandel etter areal Dannet maskinlag DA for skurtresker og såmaskin, eierandel 1/6 hver Medlemmene eier annen redskap (harv, plog, sprøyte mm. + traktorer) Utleie av arbeidskraft, persontimer/traktortimer Kornsamdrifta kjøper inn driftsmidler og selger kornet Det utbetales jordleie, 300 kr/dekar, uavhengig av areal Tar først ut midler for arbeidsinnsatsen, deretter for areal. Usikkert om det blir noe for areal i 2009 Alle har skog som holdes utenfor samdrifta.

29 Inn på tunet Samarbeid gir muligheter Hvorfor samarbeide: Hver enkelt produsent er liten, samhold gir styrke og tyngde Flere har delvis samme mål og samme utfordringer Alle har ikke kunnskap og kapasitet til alt Sosialt og trivelig Hva oppnås gjennom samarbeid: Drøfte erfaringer, lære av hverandre Nyttig med større fagmiljø Skaffe kompetanse som flere har nytte av Felles markedsføring Kvalitetssikring godt produkt Dyktige aktører Disponere flere gårder, sikkerhet Felles avtaler/kontrakter (kommune/nav)

30 Inn på tunet Hvordan samarbeide Bøndene samles i uformelle, mindre grupper Eventuelt organisere som samvirkeforetak SA Viktigst å bygge nettverk, fungerer, utveksle erfaringer Hva kan vi løse i fellesskap, her finnes kollegaene, fagmiljø Erfaring fra Nederland: Myndighetene stimulerte til at aktørene skulle organisere seg formelt, men det viste seg at dette ikke var den rette måten, nedlagt etter ca 10 år, nå mindre uformelle grupper i lokalsamfunnet som fungerer Bruk hjemmesida redigeres av Norges Vel - Veiledning, brosjyre - Publikasjoner, rapporter (kunnskapsstatus) - Nyhetsbrev fra Norges Vel - Kurs kompetanse Hjemmesida redigeres av Norges Vel Mer informasjon: Marit Halvorsen, marit.halvorsen@norgesvel.no /

31 Inn på tunet Inn på TUNET Trøndelag BA Over 20 gårder er medlemmer Tilbud om: Kurs opplæring Felles samlinger Formidler erfaringer Forhandler og utformer gode rammebetingelser for gårdbrukere, utarbeider avtaler/kontrakter, hjelper med fakturering, ordner vikarerende gård med mer.

32 Mer informasjon, håndbøker HAANES, O.,E. OG BREEN, T Etablering av foretak i fellesskap, Det Kgl. Selskap for Norges Vel, Hellerud Maskinsamarbeid i landbruket, av Kåre A. Ulvund og Tor Breen, Det Kgl. Selskap for Norges Vel, Hellerud, Skedsmo Samdrift i melkeproduksjonen, Av Knut Heie og Tor Breen, Det Kgl. Selskap for Norges Vel/Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, Oslo/Skjetten. "Kjørebok for maskinsamarbeid", Det Kgl. Selskapet for Norges Vel. Vi starter bygdeservice - innføring i oppstart og drift, av Knut Heie, Magnar Forbord og Anne Siri Skamsar, Almåsutvalget, Trondheim Planlegging og etablering av små vannkraftverk, NVE Rapport 14/2007 Veien til biovarme, manual for produksjon av ferdigvarme fra biobrensel, Norsk Bioenergiforening, Oslo Vi starter samvirkeforetak, Håndbok i etablering av samvirkeforetak. Samvirkesenteret/Det Kongelige Selskap for Norges Vel, Oslo/Hellerud 2009 Det Kgl. Selskap for Norges Vel, boks 115, 2026 Skjetten Tlf , , faks E-post: tor.breen@norgesvel.no