Matrise over mulighet for å plassere en framtidig sykkel/rulleskiløype i våre idrettsområder. Idrettsparker Bydel Mulig og plassere Konklusjon

Transkript

1 Matrise over mulighet for å plassere en framtidig sykkel/rulleskiløype i våre idrettsområder Idrettsparker Bydel Mulig og plassere Konklusjon Knudamyrå idrettspark Hinna Må fjerne andre anlegg Nei! Hinna idrettspark Hinna Må fjerne andre anlegg Nei! Vaulen idrettsanlegg Hinna Ikke plass Nei! Jarl idrettsanlegg Hillevåg Ikke plass Nei! Sif idrettspark Hillevåg Må fjerne andre anlegg Nei! Sørmarka idrettspark Hillevåg Kan få det til Ja! Stavanger stadion Eiganes/Våland Ikke plass Nei! Madla idrettspark Madla Må fjerne andre anlegg Nei! Kvernevik idrettspark Madla Ikke plass Nei! Stemmen idrettsanlegg Tasta Ikke plass Nei! Vardeneset idrettspark Tasta Må fjerne andre anlegg Nei! Buøy idrettsanlegg Hundvåg Ikke plass Nei! Hundvåg idrettspark Hundvåg Ikke plass Nei! Midjord idrettspark Storhaug Ikke plass Nei! Lassa idrettspark Eiganes/Våland Må fjerne andre anlegg Nei! ISS anlegget Madla Ikke plass Nei! Jåttå Nord Hinna Kan være mulig Ja/nei! Madla/Revheim Madla Har blitt flyttet til Sørmarka Nei! Kvalaberg idrettsanlegg Hillevåg Ikke plass Nei! Vassøy idrettsanlegg Storhaug Ikke plass Nei! Kommentar til matrisen! De fleste av våre idrettsområder er enten for små eller vi må fjerne eksisterende idrettsanlegg for å få på plass en kombinert sykkel og rulleskianlegg på ca. 1 km. Vi kan finne en løsning i Sørmarka idrettspark dersom vi prioriterer vekk kunstgrasbane 2 og tennisanlegget som låg som opsjon i den tidligere planskissen for området. Idrettssjefen vil peke på at det er viktig at denne idrettsparken har flere ulike idrettslige funksjoner. En vil derfor dersom det er nødvendig prioritere vekk fotballbane 2 og tennisanlegget til fordel for en kombinert sykkel og rulleskiløype på min. 1 km lang. Det kan også være mulig å få plassert denne kombinerte løypen for sykkel og rulleski i området Jåtten Nord. Dette vet vi for lite om da vi er usikker på om arealet er stort nok til disse aktivitetene når vi skal ha en trase som er min. 1 km lang.

2 Jåttå nord Vurdering av sykkel og skianlegg innenfor regulert idrettsområde på Jåttå nord: Det er et stort behov for fotballbaner i Hinna bydel og idrettsavdelingen kan ikke anbefale at noen av banene utgår til fordel for et rulleski og sykkelanlegg. Dersom arealet i forslag til reguleringsplan 2442, avsatt til idrett og friområde, skal benyttes til sykkel og skianlegg, istedenfor hovedsakelig fotball og grønnstruktur, mener vi det vil være fysisk mulig å etablere et anlegg med tilsvarende lengde som i vedtatt disposisjonsplan for Sørmarka idrettspark. Etter vår oppfatting vil dette imidlertid å være en dårlig løsning pga mange tversgående strukturer G/S veier/turveier. Sykkelanlegget og kryssende forbindelser må bygges opp ved hjelp av kulverter / broer og underganger. Vi gjør oppmerksomme på at rulleskimiljøet har påpekt behov for en lenger bane enn sykkelanlegget i eksisterende disposisjonsplan for Sørmarka idrettspark som sykkelanlegg. Å etablere sykkel/skianlegg innenfor avsatt idrett og friområde i plan 2422 vil gå på bekostning av den gjennomgående grønnkorridoren F1. Gangforbindelser vil kunne opprettholdes ved hjelp av kulverter eller broer. Etablering av kulverter og broer med akseptable stigninger vil redusere nyttbart friområde ytterligere.

3 Byplan v/ Wenche Clarke har besvart spørsmål fra kommuneplan for om det kan etableres rulleski og sykkelanlegg innenfor området regulert til idrett. Også byplan v/ Wenches oppfatting er at dette ikke lar seg gjøre uten at fotballanlegg må utgå. Byplan v/ Wenche: «Jeg har svart kommuneplan før at jeg mener det er for liten plass til rulleski og sykkelanlegg på Jåttå. Da må noen av fotballbanene utgå. Det er bare en 40 m bred stripe å anlegge disse banene på, vest for felt B13. Lekeplass til B13 og ballbanen må ikke ligge i denne stripen, de kan legges nord for felt B13. Vi ønsker ikke å låse plasseringen av kvartalslekeplassen og ballbanen, da vi mener vi kan finne den beste plasseringen dersom vi ser nærmiljøanleggene under ett. Det må da lages en disposisjonsplan som grunnlag for detaljregulering for idrettsområdet først.» «Vi har besluttet å legge kvartalslekeplassen som er vist inne i felt b13 innenfor idrettsområdet. I tillegg til bestillingen fra Idrett skal det også anlegges den nevnte kvartalslekeplassen og ballfelt innenfor idrettsområdet. Disse funksjonene skal sees i sammenheng med ønsket nærmiljøanlegg.» Konklusjon Hverken park,-og veisjefen eller Idrettssjefen anbefaler å etablere sykkel og skianlegg innenfor planområdet Omprioritering av fotballanlegg innenfor reguleringsplan 2442 Jåttå nord anbefales ikke. Det er ikke mulig å etablere sykkel og rulleskianlegg uten at fotballanlegg utgår. Det anbefales heller ikke å omdisponere F1 til rulleski /sykkelanlegg. Det er viktig å få til en god og mest mulig innholds,- og opplevelsesrik grønnstruktur gjennom hele plan 2442.

4 Sørmarka idrettspark Det er et ønske om å etablere et kombinert sykkel og rulleskianlegg i tilknytning til Sørmarka idrettspark. I disposisjonsplan fra 2008 er det vist et anlegg for sykkel med ca 1000 meter bane. Ønsket nå var opprinnelig å utvide banen, for også kunne gi et tilbud til rulleski. Etablering av en slik bane medfører behov for omdisponering av friområde til idrettsformål. For å begrense omdisponering av friområde har kommuneplanavdelingen satt en grense for areal som kan vurderes, vist med rødt i skissen under. Bruk av dette arealet innebærer omdisponering av friområde til idrett og omregulering av eksisterende bolig til idrett. Kommunedelplanen for sykkelstamvegen medfører endringer i plassering av sykkelanlegget, i forhold til disposisjonsplan for Sørmarka idrettspark fra I skissen under er sykkelanlegget flyttet lenger vekk fra E39 og sykkelstamvegen. I tillegg til sykkelanlegg inneholder disposisjonsplanen fra 2008 en fotballbane nr 2, et kombinert klubbhus/garderobebygg, to tennisbaner, turveier og sandvolleyballbaner. Klubbhus og tennisanlegg har høyest prioritet innenfor det resterende idrettsarealet. Dersom det skal være mulig å få til et sykkelanlegg innenfor det foreslåtte arealet må fotballbane nr 2 utgå. (og sandvolley) Det er mulig å lage et sykkelanlegg med tilsvarende lengde som i disposisjonsplanen fra (Ca 1000 meter totallengde), innenfor det areal som er foreslått fra kommuneplanavdelingen. Rulleskimiljøet har påpekt behov for en lenger bane enn sykkelanlegget i disposisjonsplan fra Dette er ikke mulig å få til innenfor det aktuelle arealet. Vi gjør oppmerksom på at traseen for anlegget som vist i skissen ikke er kvalitetsjekket med brukerne, det er heller ikke gått i dybden for å vurdere terrenginngrep eller inngrep i eksisterendevegetasjon mm.

5 Notat: Konsekvenser for rekreasjon/ naturopplevelse ved omdisponering av regulert parkareal til idrett med rulleski i og sykkelløype. Angjerd Sunnanå Park og vei har fått i oppdrag fra idrettsavdelingen å lage en mulighetsstudie for om og hvordan få til en kombinert rulleski og landeveissykkelløype i regulert parkområde i tilknytning til Sørmarka idrettspark. Mulighetsstudien skal være del av en nødvendig revidering av vedtatt disposisjonsplan for hele idrettsarealet sør for ishallen. Dersom det skal etableres rulleski/ sykkelløype i tilknytning til Sørmarka idrettspark må parkareal omreguleres til idrettsareal. Før regulering må arealet også omdisponeres i kommuneplanen. Dette notatet er en vurdering av det ønskede anlegget sett opp mot viktige friluftslivskvaliteter og naturmangfold. Beskrivelse av området Området er en forsenkning mellom E39, Auglendshøyden og Sørmarksveien, mot E 39. Beliggenheten mot E 39 gjør arealet er svært støyutsatt. Arealet er i all hovedsak i kommunal eie og består av arealer som nyttes til grasproduksjon (dyrefor). Skråningen opp mot Auglendsøyden er kledd med lauvskog, dominert av eldre bjørkeskog med innslag av arter som eik, bøk, kristtorn mm. Det er også noe rand/ krattvegetasjon mot e39, og rundt boligene som ligger inntil Sørmarksveien. Arealer er gjennomskåret av en 80 meter brei restriksjonssone knyttet til to høyspentledninger.

6 I denne sonen tillates ikke tilrettelegging for mer permanent/ langvarig opphold.området brukes i dag ikke til friluftsliv direkte, men det har enn betydning som et synlig kulturlandskap fra omkringliggende turveier/veier og friområder. Treningsløype for rulleski og landeveissykling Anlegget som ønskes bygget er kombinert treningsløype for rulleski og sykkel. Løypen vil være en 3-5 meter brei asfaltvei som slynger seg i landskapet. Det er ønskelig å få til en lengst mulig løype og deler av løypen skal ha brattere partier. En del av denne løypen skal ha en velodromliknende form. På grunn av dens stive form, både horisontalt og vertikalt, vil denne delen kunne være mer utfordrerne å tilpasse terreng og areal enn resten av løypen. Vurdering konsekvenser for naturopplevelse og friluftsliv. Skogen mellom Auglendstunnelen og høyspenttraseen har et preg av gammel skog og har betydning både for naturmangfold og for naturopplevelse/rekreasjon. Det frarådes å gjøre inngrep i denne del av skogen. For brukerne av friområdet vil en utvikling av området med sykkel/ rulleskianlegg først og fremst ha betydning for den visuelle opplevelsen. Anlegget vil bli synlig bl.a. fra Sørmarksveien, fra Sørmarksbakken og fra turvei over Auglendsøyden. Fra Sørmarksveien vil anlegget bli synlig fra de veistrekninger som ikke har bebyggelse. Fra turveien over Auglendshøyden er området synlig på strekningen fra krysset med Sørmarksveien fram til skogen samt i høyspenttraseen. Videre skimtes arealet gjennom vegetasjonen på vinteren når det ikke er lauv på trærne. Dersom løypa legges opp i skråningen vil store deler av vegetasjonen utgå og idrettsanlegget blir vesentlig mer eksponert sett fra eksisterende turområde, samt at liten avstand fra turveg til treningsløype vil forringe naturopplevelsen. Fra Sørmarksbakken vil anlegget bli synlig, men på lenger avstand. Anlegget vil herfra ses som en utvidelse av det bebygde området på østsiden av motorveien og en fortetting av området mellom eksisterende boliger langs Sørmarksveien. Arealet sett fra Sørmarksveien

7 Arealet sett fra turvei over Auglendshøyden, fra høyspenttrase Området sett fra Sørmarksbakken

8 Skog i skråningen mellom Auglendstunnelen og høyspentrase Konklusjon Eksisterende bebyggelse, høyspentmaster og støy fra motorveien gjør at arealet pr i dag fremstår som et areal med reduserte opplevelseskvaliteter i forhold til det optimale. Beliggenhet inntil eksiterende idrettsanlegg med mulighet til sambruk av eksisterende anlegg og infrastruktur, samt ønsket om å gi innbyggere i Stavanger et allsidig, trygt og helsebringende aktivitetstilbud, gjør at det kan argumenteres for å omdisponere dette arealet fra park til idrettsformål. For rekreasjon og naturopplevelse vil en omdisponering først og fremst få visuelle konsekvenser. Langs de to strekningene på Sørmarksveien hvor området er synlig, samt langs turveien over Auglendshøyden bør det settes av areal til en vegetasjonskledd buffersone mellom anlegget og turområdet. I høyspenttraseen tillates ikke høy vegetasjon og anlegget vil på denne strekningen være godt synlig fra turveien. Fra Sørmarksbakken vil anlegget bli synlig i det fjerne uten at det får en dominerende effekt. Anlegget blir visuelt sett liggende mellom eksisterende bebygde områder. Det frarådes omdisponering av skogsområdet mellom Auglendstunnelen og høyspenttraseen. Dette både av hensyn til naturmangfold og rekreasjon /opplevelsesverdi. Forutsatt at det blir etablert gode buffere mellom rekreasjonsområder/friområder og idrettsanlegget kan terrenget bearbeides internt i området for å få et best mulig anlegg. I forbindelse med regulering av området må en se nærmere på hvor omfattende terrenginngrep arealet tåler ifht. det visuelle og til omkringliggende turområde og bebyggelse. Videre må en ved planlegging av arealet til idrettsformål ta hensyn til at det ligger tett på et mye brukt friområde, og det bør stilles krav til en utforming som spiller på lag med de grønne områdene. Med dette menes at idrettsområdet så langt mulig bør fremstå som en forlengelse av friområdet/et parkområde med tanke på material- og vegetasjonsbruk, ikke som et fremmedelement/kontrast.

9

10

11