Veileder: Midlertidige aktiviteter. Strategisk verktøy i kulturplanlegging

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Veileder: Midlertidige aktiviteter. Strategisk verktøy i kulturplanlegging"

Transkript

1 Veileder: Midlertidige aktiviteter. Strategisk verktøy i kulturplanlegging

2 Innhold Forord 3 Sammendrag Kulturplanlegging Mellom konsum og produksjonsstrategier Midlertidige aktiviteter Bakgrunn «Top down» møter «bottom up» Definisjon Ulike relasjoner mellom det midlertidige og det permanente Ulike midlertidige rom hvorfor benytte midlertidige aktiviteter? Fordi samfunnet endrer seg Fordi midlertidige aktiviteter har sosiale, kulturelle og demokratiske fordeler Fordi midlertidige aktiviteter kan gi nye fysiske muligheter Fordi midlertidige aktiviteter har mulige økonomiske gevinster Aktører Midlertidige brukere hvem er de? Kommunale aktører Eiendomsutviklere Fra idé til midlertidig prosjekt Ulike situasjoner konteksten legger føringer Forhåndsavklaringer Deltakere/utøvere Forankring og forventningsavklaring Rolle og ansvarsfordeling Kontrakter Organisering av prosessen Målgruppe Lokalisering Rammebetingelser Forholdet mellom det midlertidige og det permanente Søknad og finansiering 52 Litteraturliste 53 Fotnoter Utfordringer ved bruk av midlertidige aktiviteter Plan og bygningsloven (PBL) Ulik kultur Økonomi Midlertidighet/permanens Mange tradisjonelle aktører føler at det er for tidskrevende prosesser Nybrottsarbeid Målgruppe 31 Innhold 1

3 2 1. Kulturplanlegging 2.0 Hvordan vi benytter midlertidige aktiviteter og effekten av disse vil avhenge av tid og sted og hvilke aktører som deltar eller følger opp. Statsbyggs Krysskonferansen ble i 2009 arrangert i et tomt butikklokale på Romsås senter i Groruddalen. Med enkle grep og få midler ble lokalet forvandlet til en midlertidig kulturarena. Scenografi: Siri Jæger Brudvik. Foto: Ulrika Staugaard, Statsbygg

4 Forord I 2005 ga Statsbygg 1 ut en veileder i kulturplanlegging hvor målet var å vise hvordan kultur kan ha positive effekter på utvikling av byer og tettsteder. Veilederen ga innblikk i sentrale suksesskriterier for å starte en vellykket kulturplanlegging i kommunen: Visjonære enkeltindivider Politisk vilje og lederskap Sosialt og kulturelt mangfold Dynamisk organisasjonskultur nettverk Kulturelt vidsyn God tilgang til bygninger og arealer Risikovillighet Fleksibilitet Veilederen viste også hvordan det kan skapes merverdi når kulturliv, næringsliv og det offentlige møtes til en felles satsning. Mye av kunnskapen fra den gang viser seg like aktuell når vi snakker om midlertidige aktiviteter. Denne veilederen er ingen direkte videreføring av den forrige, men går nærmere inn på et av flere verktøy som kan benyttes i kulturplanlegging midlertidige aktiviteter. Leseren vil kunne kjenne igjen noen problemstillinger fra den første veilederen. I denne utgivelsen er de knyttet til et mer avgrenset tema: Hvordan midlertidige aktiviteter kan være et verktøy til utvikling av kulturplanleggingsprosjekter og en start på mer permanent utvikling av eiendommer. Midlertidige aktiviteter kan være en strategisk innfallsvinkel til stedsutvikling fordi man utnytter en situasjon som i et begrenset tidsrom knytter seg til et sted eller en bygning, og at man betrakter situasjonen som en mulighet og ikke et problem. Veilederen er en introduksjon til bruk av midlertidige aktiviteter, og viser hvordan slike aktiviteter kan brukes i planprosesser og bidra til en positiv utvikling av eiendommer og byrom. Hvordan vi benytter slike aktiviteter og effekten av disse vil avhenge av tid og sted og hvilke aktører som deltar eller følger opp. Veilederen gir innblikk i noen forutsetninger for å lykkes, og gir råd som myndigheter, byggherrer og eiendomsutviklere kan velge å bruke for å sikre et godt samarbeid om midlertidige prosjekter. Her presenteres også norske og internasjonale eksempler samt ideer, tips og erfaringer til gjennomføring. Statsbygg v/strategi- og utviklingsavdelingen har utarbeidet veilederen. 2 Redaksjonsrådet til Kryss.no har vært referansegruppe. Øivind Christoffersen Administrerende direktør May L. Hølen Balkøy Direktør Strategi- og utviklingsavdelingen Forord 3

5 4 1. Kulturplanlegging 2.0 Ideer som er gjennomført på en god måte kan sette langvarige spor, enten de er materielle eller immaterielle. NDSM prosjektet, Amsterdam. Foto: Lasse Andersson

6 Sammendrag Midlertidige aktiviteter kan være tidsavgrensede uten tilknytning til det som har vært eller skal komme. De kan også være starten på en planlagt utvikling, eller påvirke situasjoner slik at planer endres som følge av aktiviteten. Et prosjekt med midlertidig varighet gir generelt mer rom for spontanitet og «bottom-up»- tilnærminger enn tradisjonelle plan- og utviklingsprosesser. Dette åpner også i større grad for nyskaping og deltakelse. Det er mange grunner til å iverksette midlertidige tiltak. Samfunnet endrer seg og stadig oftere oppstår situasjoner hvor langsiktige løsninger ikke utvikles raskt nok. Samtidig ligger det en rekke positive muligheter i midlertidige aktiviteter som har sosiale, demokratiske og kulturelle fordeler ved at de kan engasjere krefter som ellers har små muligheter for å bidra. De kan også gi fysiske muligheter, fordi de kan fungere som et fullskala laboratorium. Erfaring har vist at det midlertidige også kan gi økonomiske gevinster. Hva skal så til for å lykkes? Det viktigste er å ha et klart mål, en oppfatning av hva prosjektet skal føre til, og en oversikt over hvem som må eller bør involveres for å nå målet. Viktige aktørgrupper kan forenklet sorteres i tre kategorier: midlertidige brukere, kommunale aktører og eiere/ eiendomsutviklere. Disse har ofte ulike kulturer, forutsetninger, rammebetingelser og interesser. Sam tidig har hver av dem sine spesifikke roller og ressurser som kan ha stor betydning for resultatet. De som forstår dette har et godt utgangspunkt for å lykkes. Det er imidlertid også viktig å være klar over utfordringer som kan oppstå. Dette gjelder bl.a. fysiske tiltak hvor det kreves godkjenning etter plan- og bygningsloven. Andre utfordringer kan være kulturforskjeller, økonomisk logikk kontra potensialet i uvante og uventede initiativ, og at midlertidigheter avvises av frykt for at det kan vanskeliggjøre andre planer. I tillegg bærer mange midlertidige initiativ i seg en reell usikkerhet, slik det alltid vil være med innovasjon. I arbeidet med midlertidige tiltak må en sikre at forventninger blir synliggjort og drøftet, og at beslutninger forankres blant alle involverte. Roller og ansvarsfordeling må avklares tidlig og respekteres underveis. Et viktig aspekt er at prosessen organiseres på en måte som ivaretar ulike interesser og krav, og at kommunikasjonen underveis er tydelig og forståelig. Avtaler og kontrakter må være tilstrekkelig forpliktende til å sikre tilgang på ressurser og handlingsrom. Ikke minst gjelder dette i forhold til finansiering, hvor det lønner seg å bruke god tid på finne mulige midler. Endelig er det fornuftig å ha et gjennomtenkt syn på forholdet mellom det midlertidige og det permanente. Eksemplene i veilederen viser at ideer som er gjennomført på en god måte kan sette langvarige spor, enten de er materielle eller immaterielle. Dette er bakgrunn for at vi denne gangen vier midlertidigheten oppmerksomhet, den er spennende og den har et potensial. Smmandag 5

7 6 1. Kulturplanlegging 2.0 Forholdet mellom forbruks strategier og produksjonsstrategier er en sentral problemstilling i kulturplanlegging. Midlertidig bruk av gammelt pakkhus i Aalborg havn. Digital kunstfestival på Plattform 4. Foto: Simon Andersen Maslows behovspyramide Maslows behovspyramide 4 er en fremstilling av de menneskelige behov, utviklet av den russiskamerikanske psykologen Abraham Maslow. Hans påstand er at behovene må oppfylles nedenifra i pyramiden. Maslows behovspyramide er oppsummert som en teori basert på ulike behov mennesker prøver å tilfredsstille i en prioritert rekkefølge. Selvrealisering Påskjønnelse Sosiale behov Sikkerhet Fysiske behov

8 1.0 Kulturplanlegging 2.0 Gjennom 2000-tallet har kulturen hatt en fremtredende posisjon i utviklingen av mange skandinaviske og europeiske byer. Mange har snakket om kulturell byutvikling, og alle steder med respekt for seg selv har bygget kulturelle fyrtårn for å posisjonere seg i en interurban konkurranse på jakt etter nye innbyggere og bedrifter, alt for å skape økonomisk vekst. En stor del av denne utviklingen har skjedd med utgangspunkt i begreper som «den kreative klassen» som Richard Florida lanserte i , og «opplevelsesøkonomien» 2 som de to amerikanske økonomene Pine og Gilmore lanserte i Begge begrepers opphavsmenn fremhever at et fornyet fokus på kreativitet og en kobling mellom kunst og kultur og næringslivets domener vil kunne skape nye vekstmuligheter. Hos Florida er veksten rettet mot byer, mens den hos Pine og Gilmore i større grad retter seg mot bedrifter. En enkel logikk om at kreativitet, kultur og opplevelser vil skape ny vekst, har vunnet innpass i mange offentlige bedrifter og forvaltninger. Dette er en sannhet med modifikasjoner. Argumentene har til dels blitt brukt ukritisk i utviklingen av bedrifts- og byutviklingsprogrammer med fokus på å tiltrekke seg Richard Floridas kreative klasse, og å oppnå den lovede økonomiske avkastningen i opplevelsesøkonomien. Sterkt forenklet er ideen om den kreative klassen at en ny «klasse» av kunnskapsarbeidere 3 etterspør mangfoldige og tolerante bymiljøer. Hvis byer vil ha tak i kunnskapsarbeiderne krever det derfor at de tilbyr slike miljøer og teknologibaserte næringer. Felles for både den kreative klassen og opplevelsesøkonomien som begreper er at de springer ut av det høye kunnskapsnivået vi har nådd i den vestlige verden. Videre at innbyggerne i den vestlige verden har blitt så velstående at de søker nye opplevelser fra produktene de kjøper, eller fra byene som de bor i. Innbyggerne søker med andre ord ikke lenger bare å dekke sine basale behov fra samfunnet, jfr. Maslows behovspyramide (se egen infoboks). De har nå også blitt globale forbrukere. Som forbrukere er de også produsenter av personlige fortellinger som realiseres gjennom de produkter de kjøper og de miljøer de ferdes i. Man iscenesetter sitt eget liv! 1.1. Mellom konsum og produksjonsstrategier Den kulturelle byutviklingen på 2000-tallet har generelt skjedd i en periode med nesten ubegrenset vekst. Fokus for den kulturelle byutviklingen i opplevelsesøkonomien har derfor vært på forbruksstrategier og ikke i like stor grad på produksjonsstrategier. I en viss grad har byer så vel som bedrifter fokusert på rask avkastning fremfor på innovasjon og utvikling. Det har blitt skapt bygninger og bymiljøer hvor man kan forbruke opplevelser. Samtidig har man glemt å fokusere på at det i et langsiktig perspektiv er behov for å legge forholdene til rette for de som skal produsere det interessante innholdet i byen og i de flotte nye kulturhusene som det har blitt investert i. Det kan kanskje argumenteres for at det har blitt overinvestert i murstein og underinvestert i utvikling av innhold. Forholdet mellom forbruksstrategier og produksjonsstrategier er en sentral problemstilling i kulturplanlegging. I overordnede planer bør det være en balanse mellom strategiene. Det skal ikke være det ene fremfor det andre, men en bærekraftig kombinasjon. 1.0 Kulturplanlegging 2.0 7

9 8 1. Kulturplanlegging 2.0 Midlertidig bruk av byens rom kan skape permanent fysisk og romlig forandring av steder den påvirker, eller av menneskene i byen. Ofte gjelder begge deler. I samarbeid med kunstnergruppen Büro Detours etablerte Husum kommune et midlertidig verksted på Husum torg sommeren Målet var å bygge nye møbler til byrommet. Foto: Büro Detours

10 2.0 Midlertidige aktiviteter Som fenomen kan midlertidige aktiviteter knyttes til overgangen fra industrisamfunn til kunnskapssamfunn, hvor det midlertidige har vokst fram i takt med at industrien har etterlatt seg tomme felter i byen. 2.1 Bakgrunn Det gir her mening å snakke om de store «pausene» i byutviklingen, hvor områder som har blitt satt på vent har blitt en del av scenen for de nye spirene i en voksende kultur- og opplevelsesøkonomi i hele Europa. Det klassiske eksempelet er Berlin hvor midlertidige prosjekter har vokst frem ved at de såkalte urbane pionerne 1 har utnyttet byens ledige arealer. De midlertidige aktivitetene de har satt i gang har blant annet bidratt til å skape byliv og oppmerksomhet om områder som har mistet sin opprinnelige funksjon i byen: «De urbane pionerne lager dyrelekeplasser, byhager ( ), lokale markeder, klatrevegger, bakgårdsgallerier, kontorfellesskap samt en hel rekke andre kulturelle, sosiale (og) lowcost initiativer. De er ikke en samlet gruppe, men et mangfold av uavhengige, typisk ikkeetablerte, lokale igangsettere. Deres initiativer skaper muligheter for samvær og opplevelser og har blitt en viktig del av Berlins post-mur-identitet» 2. at midlertidige aktiviteter i større grad enn tradisjonell planlegging åpner opp for «bottom-up» prosesser kan slike aktiviteter være en måte å få dialog om prosjektene på andre måter og med nye brukergrupper. Forskning har vist at innovasjon ofte skjer i uformelle /ikke formaliserte sammenhenger og prosesser. 4 Midlertidige aktiviteter er en arbeidsmåte som i større grad gir innbyggere og kreative miljøer anledning til å slippe til, og kan åpne for å koble formelle og uformelle aktører og økonomier sammen. Slik sett kan det skapes en (bedre) kobling mellom de som skaper innhold i byen og utvikling av fysiske rammer i kultur- og opplevelsesbyen. Argumenter for å bruke byen som et laboratorium for midlertidige eksperimenter må ikke tolkes som motstand mot overordnet planlegging og kulturstrategiske satsninger, men som et ønske om å skape en utvikling som kan gi byen og arkitekturen et godt innhold. Et økt fokus på kultur og opplevelser kombinert med midlertidige aktiviteters evne til å sette steder på kartet, vise ny bruk og trekke folk, gjør nå at også flere av de mer etablerte byutviklingsaktørene bruker slike aktiviteter strategisk når nye områder skal utvikles. Eksempler finner du i kapittel 2, 3 og «Top down» møter «bottom up» I planlegging er det viktig å ha fokus på felles strategier og planer, og sikre at det er kontinuitet i prosjektene og visjonene kommunene har. 3 Ved Brukerdreven innovasjon og begreper som brukerdreven design har fokus på prosesser hvor innovasjon og design oppstår og utvikles gjennom workshops, formulering av oppgaver, brukerobservasjon og intervjuer. Prosessene er styrt av brukerens mulighet til å teste produkter, bymiljøer, arkitektur m.m. En slik innfallsvinkel til utvikling av nye produkter og steder har større mulighet til å skape robuste og nytenkende resultater, ettersom de skapes med utgangspunkt i de som skal kjøpe, bruke, bo og bearbeide dem. 2.0 Midlertidige aktiviteter 9

11 Midlertidige aktiviteter Midlertidige aktiviteter har den fordel at de kan starte nedenfra og bygge på frivillighet og lokale initiativer: En hage vokser frem på den gamle industritomten. Foto: Majken Hviid, Prags Have Prags Have, Danmark Prags Have er et eksempel på hvordan alternativ bruk av byens ubrukte arealer kan gi et område ny verdi. I utviklingen av Prags Have hadde man ikke en ferdig masterplan for området, men ønsket å finne ut hva lokalbefolkningen selv ønsket. Verdi økningen på stedet har skjedd ved at folk selv har bygget opp en hage på en ubrukt industrigrunn og selv har ansvar for å ta vare på den. Deltakerne i Prags Have møtes hver uke til et felles måltid med egendyrket mat. Foto: Majken Hviid, Prags Have. Husum torg, Danmark Mange planprosesser preges av stort engasjement på det tidspunktet hvor det er minst mulighet til å påvirke resultatet. 5 Midlertidige aktiviteter kan styrke medvirkningen som er forutsatt i Plan- og bygningsloven, og kan være en form for proaktiv planlegging. 6 De gir planleggeren informasjon om hva folk på stedet har av ideer, hva de forventer, hva de har behov for og eventuelt selv kan bidra med. Et eksempel på dette finnes i Husum hvor myndighetene benytter seg av midlertidige aktiviteter for å avdekke hva slags behov og ønsker folk på stedet har når et nytt torg skal anlegges. Midlertidig verksted på Husum torg sommeren Foto: Büro Detours

12 2.3 Definisjon Midlertidige aktiviteter er ikke et nytt fenomen, men benyttes i økende grad strategisk i by-, steds, -og eiendomsutvikling. Det strategiske ligger i å utnytte problemstillinger som midlertidig knytter seg til et sted eller bygning, og at man betrakter situasjonen som en mulighet og ikke et problem. Midlertidighet kan forstås på mange måter, men defineres generelt som det spontane og kortvarige. Når det relateres til byplanlegging og utvikling, er grensen mellom det permanente og midlertidige vanskelig å definere. Et eksempel på dette er området «Pappenheim» i Trondheim. Provisoriet som ble en attraksjon På et platå under Kristiansten festning i Trondheim ligger et boligområde kalt Pappenheim. Det består av småhus i halvannen etasje, og framstår i dag som et idyllisk og attraktivt strøk. Historien var en helt annen. Husene var enkle konstruksjoner oppført som provisorier omkring første verdenskrig for å bøte på den akutte bolignøden i Trondheim. Initiativet kom fra det kommunale Bustadrådet etablert i Planen var at de skulle stå i år til man fikk laget mer langsiktige løsninger, og navnet Pappenheim skyldes trolig den enkle standarden. Husene ble imidlertid raskt populære, blant annet fordi de hadde egen hage, og den dag i dag omsettes de for gode priser på eiendomsmarkedet. 2.4 Ulike relasjoner mellom det midlertidige og det permanente Midlertidig bruk kan være alt fra en enkeltstående aktivitet på et sted, til et tiltak som bruker ledig areal i en periode, og som blir så vellykket at det blir permanent eller legger føringer for fremtiden. Eksemplene 7 under sier noe om effekten midlertidige aktiviteter kan ha på et sted og forholdet mellom midlertidig bruk og sted. Midlertidige aktiviteter har ikke noen langvarig effekt på stedet, men bruker stedet i det tidsrommet det er tilgjengelig: Midler tidig skatepark på Vestbanetomten Onsdag 7. september 2011 var det offisiell åpning av Vika skatepark på Vestbanen i Oslo. Skateparken er laget takket være dugnadsarbeid av skatere. Parken holder til på deler av Vestbanen hvor Statsbygg har fått i oppdrag å planlegge nytt nasjonalmuseum. Etter planen skal byggearbeidet starte i Statsbygg stilte arealet til disposisjon og godkjente at arealet kan brukes som skatepark Midlertidige aktiviteter «Før endring, må tanken finnes. Og det er mange mennesker som går med spennende tanker( ). Istedenfor plantegninger som ofte havner i skuffen, utføres temporære installasjoner eller hendelser for å vise frem mulighetene på stedet. Disse opplevelser skaper holdningsendring som er det varige i det midlertidige». Laurie Smith Vestøl, byplanlegger i Skien (Om Mosaikkprosjektet) Midlertidig skatepark på Vestbanetomten i Oslo. Foto: Ida Marie Bjørknes, Statsbygg

13 Midlertidige aktiviteter inntil byggearbeidet starter. Skateforeningen har skrevet leiekontrakt med Statsbygg frem til og med 2013, med mulighet for forlengelse. Området har vært oppholdssted for uteliggere og plassering av tyvgods tidligere. Det har kostet Statsbygg mye tid og penger å holde området ryddig. Ved at skateparken er lokalisert her blir stedet hyggeligere og man forandrer området på en måte som oppleves bra for alle parter. «Ekstremt bra» Det er ekstremt bra at skateparken har kommet, håper den kan stå så lenge som mulig, sier Robin (15). Han har fulgt med på byggingen i sommer, og nå som den endelig er ferdig, har han vært der nesten hver dag for å skate. Robin forteller videre at skateparken er spesielt bra når det regner, siden den har tak. Parken er nemlig plassert under broen ved Munkedamsveien. Midlertidig aktivitet gir input til fremtidig permanent utvikling gjennom å etablere nye funksjoner: Midlertidige byrom gir føringer for arkitektkonkurranse og permanent utforming av ny park i Skien Gjennom et parkstunt natt til fredag 22. august 2008 ble Rådhusplassen i Skien forvandlet til «Rådhusparken» som ledd i matfestivalen Mersmak. Initiativet skapte begeistring og førte til at hovedutvalg for teknisk sektor allerede 26. august ba administrasjonen jobbe videre med en sak om permanent park på Rådhusplassen. Dronninga as vant og forprosjektet ble lagt frem til politisk behandling i Rådhusplassen før stuntet. Foto: Tom Riis Rådhusplassen etter stuntet. Foto: Tom Riis

14 Midlertidige aktiviteter Svartlamon i Trondheim. Foto: Eivind Stuevold Midlertidig aktivitet etablerer seg på et sted og blir permanent: Svartlamon, Trondheim Svartlamon er en liten klynge hus på Lademoen nordøst for Trondheim sentrum. Bydelen var regulert til næringsformål, men beboerne på Svartlamon kjempet på 1990-tallet aktivt for bevaring. I samarbeid med kunstnere og kulturarbeidere laget de flere arrangementer og midlertidige kunstprosjekter som bidro til en mer positiv holdning til stedet som bomiljø. I 1998 klarte Svartlamon beboerforening, ved hjelp av støtte utenfra, å bevare Svartlamon 8 og høsten 2001 ble området omregulert til «byøkologisk forsøksområde». Området forvaltes i fellesskap av de som bor og virker der. Etter at området ble vedtatt bevart av bystyret har bo miljøet fått en annen status. Beboerne og huseierne satser nå langsiktig. Midlertidig aktivitet fortsetter å eksistere etter at en formell og permanent aktivitet har blitt etablert, men i mindre omfang: Musicon utvikling av en ny bydel med musikk i sentrum I Roskilde utenfor København brukes midlertidige aktiviteter i transformasjonen av et gammelt fabrikksområde hvor det opprinnelig ble produsert betong. Ambisjonene er å skape en bydel hvor det kreative og musikalske står i sentrum. Blant de fremtidige funksjonene kommunen ønsker å få etablert er et rockemuseum, en høyskole, kunstnerverksteder, kaféer, spillesteder og boliger. Utviklingen styres av et prinsipp om å planlegge så lite som mulig, men så mye som nødvendig. Det gis rom for at ulike kreative aktører får utprøve egne prosjekter og tanken er at de som klarer å få det til å gå rundt, skal få bli i området permanent. Hvorvidt man lykkes gjenstår å se.

15 Midlertidige aktiviteter Kunstutstillingen «Walk This Way» er skapt til de nye offentlige rommene langs «Tråden» og er en del av Køge Kysts «Etappe 0» prosjekt. Foto: Køge Kyst Midlertidige aktiviteter representerer den første bruken av stedet og setter premisser for fremtidig bruk som kan bli permanent: Livet før byen, Køge Kyst Utviklingen av den nye bydelen Køge Kyst utenfor København vil ta mange år, og «Etappe 0 prosjektet» viser troen på at livet skal komme før bygningene. Livet før byen er et prinsipp for byutvikling som betyr at byutviklingen bør foregå som et samspill mellom sosiale og kulturelle aktiviteter og fysisk struktur. Hva som skjer i «Etappe 0» vil få betydning for hvordan den fremtidige byen blir, for livet, for arkitekturen m.m. På denne måten setter «Etappe 0» visjonene ut i livet mens planleggingen fremdeles pågår og før de første bygge- og anleggsprosjektene ser dagens lys. «Walk This Way», midlertidig hageprosjekt langs «Tråden». Foto: Køge Kyst

16 Midlertidige aktiviteter Prosjektet «Walk This Way». Etablering av midlertidig byrom. En gruppe med 2. generasjons innvandrere har sammen med Museum for kunst i det offentlige rom og en lokal snekker skapt den første av en rekke nye benker som skal stå i prosjektområdet «Tråden». Benkene skal invitere folk til å sette seg ned og til å reflektere over byutviklingen i området. Foto: Køge Kyst

17 Midlertidige aktiviteter Midlertidig bruk utnytter eksisterende aktivitet og lever sammen med denne: Containerbutikker avskjermer byggeplass i Ørestad Nord, København For å sikre at Ørestad Nords fremtidige aktiviteter på byggeplassen ikke påvirker bylivet i områdets fellesarealer på en negativ måte har ominnredede containere blitt brukt som skjerming mot byggeplassen 9. Containerne har fungert som butikklokaler og har blitt leid ut til ulike aktører mot at de ble holdt åpne for omverden i minimum 30 timer hver uke. Kunstnerisk og kulturelle prosjekter har kunnet låne en container. Foto: Ørestad Nord Gruppen

18 2.5 Ulike midlertidige rom Midlertidige aktiviteter Rom med vekslende bruk gjennom døgnet Eksempel: PARK(ing) Day PARK(ing) Day er en årlig og global «open-source» event hvor innbyggere, kunstnere og aktivister samarbeider om midlertidig transformasjon av parkeringsplasser til offentlige rom. Bildet er fra en event i London i regi av The Green Dots. 10 Foto: The Green Dots

19 Midlertidige aktiviteter Sesongbasert midlertidig byrom Eksempel: Paris Plage En måned hver sommer trans formeres Georges Pompidou hovedveien i Paris til et fotgjengerområde fylt med sand. Veien fylles med funksjoner som gjør det mulig å ta del i aktiviteter som dansetimer, klatring, spill og bading. Det settes også ut strandstoler, fontener og skyggende palmetrær i området, som har blitt et populært sted for byens befolkning. Foto: Peter Eastern Eksempel: Bondens marked Bondens marked. Foto: Bjørn Molstad Eksempel: Øyafestivalen Øyafestivalen i Oslo. Foto: Johannes Granseth

20 Rom som oppstår i en overgangsfase mellom gammel og ny bruk Eksempel: Veitvet senter i Oslo Midlertidige aktiviteter De siste årene har deler av Veitvet senter stått tomt. Gjennom et samarbeid mellom bydel og private eiere leies tomme kontorer ut midlertidig til sosiale entreprenører, gründere, kunstnere og designere. Kontorene leies ut «gratis» mot at de midlertidige leietakerne bidrar til utviklingen av senteret. Foto: Ulrika Staugaard, Statsbygg Eksempel: Krysskonferansen 2009 Statsbyggs Krysskonferanse ble i 2009 arrangert i et tomt butikklokale på Romsås senter i Groruddalen. Med enkle grep og få midler ble lokalet forvandlet til en midlertidig kulturarena. Foto: Siri Jæger Brudvik Scenografi: Siri Jæger Brudvik. Foto: Ulrika Staugaard, Statsbygg

21 Midlertidige aktiviteter Programløst rom hvor bruken per definisjon er midlertidig Eksempel: Gårdsrommet til Museums Quartier i Wien De fleksible modulmøblene «Enzi» i Museums Quartier i Wien gjør at byrommet kan programmeres på ulike måter. Foto: Ali Schafler, arkitekt PPAG «Enzi» utekino Museums Quartier, Wien. Fotograf: Martin Fuchs

22 Midlertidige aktiviteter «Enzi» lekeslott. Museums Quartier, Wien. Foto: Lisi Specht, arkitekt PPAG Enzi er navnet på utemøblene som fyller gårdsrommene i Museums Quartier i Wien. Møblene ble laget av arkitektkontoret PPAG ved Anna Popelka og Georg Poduschka i 2003 og har ikke bare blitt et symbol for MQ, men inngår også som et viktig element i ulike midlertidige og sesongbaserte prosjekter i gårdsrommet. Møblene fungerer som moduler som kan settes sammen i ulike kombinasjoner. De har blitt brukt til å lage alt fra midlertidige barer til scener for motevisninger på plassen. Enzi møblene får ny farge hvert år og det er brukerne selv som gjennom avstemming bestemmer hvilken. «Enzi» møtested. Museums Quartier, Wien. Foto: Daniel Gebhart de Koekkoek, arkitekt PPAG

23 22 1. Kulturplanlegging 2.0 Uttesting underveis kan gjøre det lettere å vurdere hva som virker og bør gjøres permanent. Åpning av Tap E plass. Et av tre midlertidig byrom i Carlsberg Byen i København. Foto: Peter Nørby. Arkitekt: Primus/Streetmovement har laget trebjelkene, Keinicke Overgaard har laget kafeen og pålene (vises ikke på bildet)

24 3.0 hvorfor benytte midlertidige aktiviteter? De tradisjonelle byplanprinsipper og redskaper ble utviklet i etterkrigstiden for å kontrollere den massive utbyggingen som fant sted. 1 I dag kan det være behov for å tilpasse verktøyene til en ny virkelighet. 3.1 Fordi samfunnet endrer seg Opplevelsesøkonomi Kultur og kreativitet er vekstnæringer og har blitt strategiske satsningsområder for mange politikere når byer skal tiltrekke seg beboere, næringsetableringer, investeringer og besøkende (også egne innbyggere/«lokale turister»). Mangfold Befolkningen bruker og deltar i kulturliv i større grad enn før. Byer og byrom må kunne ta opp i seg ulike livsstiler og kulturer som kjennetegner samfunnet. Flere midlertidige situasjoner og brukere Overgangen fra industrisamfunn til kunnskapssamfunn har gjort at flere sentrale industriområder har blitt liggende brakk og må integreres i bystrukturen på nye måter. Endringstakten i byer er annerledes enn for 50 år siden. Hyppige endringer gir flere midlertidige situasjoner enn tidligere. Industri etterlater seg ikke bare tomrom i byene (havner, jernbaneområder, industriområder m.m.) som må fylles med nytt innhold, men mange institusjoner befinner seg også i en endringsprosess 2 hvor de er på leting etter ny betydning og rolle: Bankbygg, ulike statlige bygg, landbruksbygninger, kirker, posthus og kinoer osv. Tiden for «Planen» med stor P er borte 3 En endret plansituasjon gjør at nye aktører trekkes inn i planleggingen, og at man blir avhengig av andre for å gjennomføre planer. Utfordringer knyttet til realisering gjør at tiden fra plan til ferdig implementert prosjekt kan bli uforutsigbar. 4 Demokratisering av planleggingen Fordi midlertidige aktiviteter har sosiale, kulturelle og demokratiske fordeler Gir byliv: Midlertidige aktiviteter kan gjøre det mulig å sette i gang aktiviteter parallelt med den fysiske utviklingen av et sted. Bedre og mer forutsigbare planlegging: Når langsiktige og kortsiktige prosesser kjøres parallelt kan kortsiktige prosjekter stille spørsmål ved langsiktige planer. Uttesting underveis kan gjøre det lettere å vurdere hva som virker og bør gjøres permanent. Stedsidentitet 5 : Etableringen av et steds identitet skjer ikke bare gjennom fysiske investeringer i bygninger eller byrom. Bruken av et sted og fortellingene om et sted er også viktige. 6 Innhold til byrom: Midlertidige aktiviteter kan bidra til å skape sosialt mangfold gjennom levende og varierte byrom som kan programmeres etter årstidene og tilpasses ulike brukergrupper. Styrker medvirkningsintensjonen i plan- og bygningsloven 7 : Folk får større mulighet til å påvirke byutviklingen når ikke alt styres fra toppen av myndighetene. Konkret utprøving i full skala gir publikum bedre forståelse av ideer og muligheter enn hva utredninger og tegninger kan gjøre. Rugekasse for nye ideer/styrker kreative næringer: I midler tidige eksperimenter kan myndighetene gi kreative aktører rom til å eksperimentere. Ved å la dem bruke byen, dens bygninger, plasser og passasjer som et laboratorium for midlertidige prosjekter, 3.0 Hvorfor benytte midlertidige aktiviteter? 23

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

SKIEN KOMMUNE - den gode og inkluderende møteplass. Status 09/2009. Byromsprosjekter

SKIEN KOMMUNE - den gode og inkluderende møteplass. Status 09/2009. Byromsprosjekter SKIEN KOMMUNE - den gode og inkluderende møteplass Status 09/2009 Byromsprosjekter Innhold Byrommene vil få stor betydning, for det er her de kreative hodene ønsker å møtes for å utveksle ideer og utvikle

Detaljer

PUBLIKUMSUTVIKLING. Kulturkonferansen 2014, Hamar 9. mai

PUBLIKUMSUTVIKLING. Kulturkonferansen 2014, Hamar 9. mai PUBLIKUMSUTVIKLING Kulturkonferansen 2014, Hamar 9. mai I løpet av denne timen skal vi Gjøre et forsøk på å forklare begrepet slik vi forstår det Gi noen eksempler på publikumsutvikling Se på noen utfordringer.

Detaljer

HELSEFREMMENDE STEDSUTVIKLING

HELSEFREMMENDE STEDSUTVIKLING HELSEFREMMENDE STEDSUTVIKLING Hvem er jeg? Hilde Finess Evensmo Samfunnsgeograf MSc, Københavns Universitet Prosjektleder og konsulent: Helsedirektoratets prosjekt Nærmiljø som fremmer folkehelse (Buskerud,

Detaljer

Handlingsprogram SKIEN 2020

Handlingsprogram SKIEN 2020 Handlingsprogram SKIEN 2020 «Jeg vil være med å løfte frem næringsvirksomhet i Skien sentrum» Aslaug Gallefos, Gallefos Blomster Foto: Åsmund Tynning Hva er Skien 2020? Vi tar tak i Skien sentrum! Mange

Detaljer

Skien er en vakker historisk by med nydelig beliggenhet

Skien er en vakker historisk by med nydelig beliggenhet Skien er en vakker historisk by med nydelig beliggenhet Gjennom de siste årene har Skien sentrum gradvis blitt tømt for funksjoner Vi jobber med å snu trenden og ta et felles løft Bo i by De ledige lokalene

Detaljer

Foto: Lars Otto Eide

Foto: Lars Otto Eide Foto: Lars Otto Eide Bystyret i Trondheim vedtok i november 2001 at Svartlamon skal utvikles som et byøkologisk forsøksområde med fokus på bolig-, kultur- og næringsutvikling. Dette ble utarbeidet av Svartlamons

Detaljer

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens

Detaljer

SØKNAD OM MIDLER TIL TETTSTEDSFORMING MÅLØY SENTRUM. Måløy - utvikling av bysentrum

SØKNAD OM MIDLER TIL TETTSTEDSFORMING MÅLØY SENTRUM. Måløy - utvikling av bysentrum SØKNAD OM MIDLER TIL TETTSTEDSFORMING MÅLØY SENTRUM Måløy - utvikling av bysentrum PROSJEKT: Videreutvikling og konkretisering av arbeid med områdeplan for Måløy Sentrum. Prosjektleder: Arne Åsebø, Vågsøy

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Målselv kommune Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging av forprosjektet 2013-05-30 Oppdragsnr.: 5124953 5124953 Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging

Detaljer

KDP Stavanger sentrum

KDP Stavanger sentrum Sammen for en levende by, 13. november 2014 Foreløpig planforslag KDP Stavanger sentrum Ole Martin Lund og Kristin Gustavsen Formålet med planen (oppgaven) Konkret løsningsforslag til: Styrke og utvikle

Detaljer

Handlingsprogram SKIEN 2020

Handlingsprogram SKIEN 2020 Handlingsprogram SKIEN 2020 Hva er Skien 2020? Vi tar tak i Skien sentrum! Mange mellomstore bysentra i Norge og Europa har utfordringer med utviklingen. Skien er intet unntak. Vekst og investeringer skjer

Detaljer

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: DET SKAPENDE MENNESKE Bilde og skulpturverksted ved Kulturskolen i Ås Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: å bruke hverdagen som inspirasjonskilde gjennom tålmodighet

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

BYTRANSFORMASJON OG PRIVAT/OFFENTLIG SAMARBEID OM BYUTVIKLING.

BYTRANSFORMASJON OG PRIVAT/OFFENTLIG SAMARBEID OM BYUTVIKLING. BYTRANSFORMASJON OG PRIVAT/OFFENTLIG SAMARBEID OM BYUTVIKLING. Selskapet Urban Sjøfront, i området Stavanger øst brukes som casestudie. Kongsberg, 21.11.2012 Innhold: AKSJESELSKAP SOM SELGER KONSULENTTJENESTER

Detaljer

Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum

Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum Tettstedskonferansen Odda 28.04. 29.04.2010. Arild Bakken Prosjektleder Hvem er jeg? Kommunalkandidat fra Norges kommunal og sosialhøgskole Erfaringer: Troms

Detaljer

Bærekraftig stedsutvikling Visjon, virkemidler og roller

Bærekraftig stedsutvikling Visjon, virkemidler og roller Bærekraftig stedsutvikling Visjon, virkemidler og roller Hamar 20.januar 2017 Øystein Bull-Hansen arkitekt, byplanlegger og Fagansvarlig i BYLIVsentret Jeg skal snakke om: Folkevalgtopplæring i KS regi

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Planutvalget Formannskapet

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Planutvalget Formannskapet Saksnr.: 2011/20680 Dokumentnr.: 10 Løpenr.: 33083/2013 Klassering: 144 Saksbehandler: Marianne Aune Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Planutvalget Formannskapet Oppstartnotat - utviklingsplan

Detaljer

Litteraturen viser vei til debatten (Ref #ccd20ccf)

Litteraturen viser vei til debatten (Ref #ccd20ccf) Litteraturen viser vei til debatten (Ref #ccd20ccf) Søknadssum: 55 000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Moss bibliotek /

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Arkitektkontoret Vaardal-Lunde as Metropolitan Workshop FuggibaggiDesign Studio Engleback

Arkitektkontoret Vaardal-Lunde as Metropolitan Workshop FuggibaggiDesign Studio Engleback Minde -stedet ved vannene prøvefelt Mindemyren dynamisk planlegging Arkitektkontoret Vaardal-Lunde as Metropolitan Workshop FuggibaggiDesign Studio Engleback april 2009 november 2009 FORESTILL DERE ikke

Detaljer

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt

Detaljer

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt

Detaljer

Midlertidig byrom i Kristiansand: strategi, prosjekt og tiltak

Midlertidig byrom i Kristiansand: strategi, prosjekt og tiltak TEKNISK Plan-, bygg- og oppmålingsetaten Midlertidig byrom i Kristiansand: strategi, prosjekt og tiltak Nettverk for historiske bysentra, 8. juni 2017 Hva skal jeg snakke om Midlertidig byrom som konsept,

Detaljer

Gjenbruk som pedagogisk idé

Gjenbruk som pedagogisk idé Gjenbruk som pedagogisk idé Kreativt gjenbrukssenter i Grenland Kreativt gjenbrukssenter Samarbeid mellom Porsgrunn og Skien kommuner. Styringsgruppa består av NHO, virksomhetsledere kultur, bhg, skole,

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet

Detaljer

Tromsø 31. januar 2017 Byplanlegger Elin Lunde

Tromsø 31. januar 2017 Byplanlegger Elin Lunde Tromsø 31. januar 2017 Byplanlegger Elin Lunde NASJONALE MÅL Mer liv i fremtidens sentrumsområder Gjennom å utvikle verktøy og metoder for aktivering av tomme lokaler Eksperimentere, lære og dele Pilotkommunene

Detaljer

Metodikk og verktøy for byutvikling

Metodikk og verktøy for byutvikling Metodikk og verktøy for byutvikling Byplan Sortland- planprosessen med fokus på medvirking Byromseminar- Brønnøysund 27. mars 2014. Kristine Røiri, arkitekt. Prosessen så langt Planprogram Midtveishøring

Detaljer

Medlemsmøte Frogner Høyre. Smart og Skapende bydel 11. September 2014

Medlemsmøte Frogner Høyre. Smart og Skapende bydel 11. September 2014 Medlemsmøte Frogner Høyre Smart og Skapende bydel 11. September 2014 Kveldens program Smart og Skapende by 11.sep 2014 19.00 Velkommen med kort om opplegget for møtet 19.10-19.30 Kort innledning om smart

Detaljer

Den viktigste funksjonen campus har er å legge til rette for at folk møtes for faglig og sosial samhandling.

Den viktigste funksjonen campus har er å legge til rette for at folk møtes for faglig og sosial samhandling. SAMLENDE Campus bidrar til felleskap Campus samler fagmiljø Campus er konsentrert Campus har synlige og lett tilgjengelige møteplasser Den viktigste funksjonen campus har er å legge til rette for at folk

Detaljer

planprogram kultur

planprogram kultur Offentlig ettersyn planprogram kultur 2013 2018 Nedre Eiker kommune Vedtatt av Utvalg for Oppvekst og kultur Frist: 15. august 2012 Utvalgssak NEDRE EIKER KOMMUNE Kultur og fritid Saksbehandler: Jorunn

Detaljer

Revidert planprogram: Revidering av kommunedelplan for kultur, idrett og friluftsliv

Revidert planprogram: Revidering av kommunedelplan for kultur, idrett og friluftsliv Revidert planprogram: Revidering av kommunedelplan for kultur, idrett og friluftsliv 1. Bakgrunn og forankring Revidering av gjeldende kommunedelplan for kultur er vedtatt av Skien bystyre i Kommunal planstrategi

Detaljer

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR Utarbeidet av Ruseløkka barnehage, Oslo PROSJEKTTITTEL «I hagen til Miró» FORANKRING I RAMMEPLANEN Barnehagen skal bidra til at barna «utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og

Detaljer

Bergens Næringsråd, 19. januar 2011 TALENT- UTVIKLING. Elina B. Bjørck Daglig leder / partner HR-huset AS

Bergens Næringsråd, 19. januar 2011 TALENT- UTVIKLING. Elina B. Bjørck Daglig leder / partner HR-huset AS Bergens Næringsråd, 19. januar 2011 TALENT- UTVIKLING Elina B. Bjørck Daglig leder / partner HR-huset AS HR-huset Din HR-Partner. HR-huset bidrar til utvikling og verdiskapning for mennesker og organisasjoner

Detaljer

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET ambisiøst og tilstede for kunstens egenart og samfunnsmessige betydning. STRATEGISK PLAN 2014-2020 Hilde Marstrander - Kirkenes 69 43 37 N 30 02 44 E - Avgangsutstilling Bachelor

Detaljer

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP ENHETSAVTALE/UTVIKLINGSPLAN - - 2019 Innledning: Trondheim folkebibliotek består av hovedbiblioteket og fem bydelsbibliotek som er lokalisert

Detaljer

Interkulturelt naboskap Den Europeiske Nabodagen som inkluderende verktøy

Interkulturelt naboskap Den Europeiske Nabodagen som inkluderende verktøy Interkulturelt naboskap Den Europeiske Nabodagen som inkluderende verktøy Anne Line Grimen Bergen Bolig og Byfornyelse KF Hvorfor nabodag? Økende kulturelt mangfold i kommunale boliger; nær halvparten

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

FRILUFTSPORTAL I DØNNA KOMMUNE

FRILUFTSPORTAL I DØNNA KOMMUNE FRILUFTSPORTAL I DØNNA KOMMUNE Pilotprosjekt PROSJEKTPLAN FORPROSJEKT 2016 1 OVERORDNET MÅL Fra ord til handling (fra plan til realitet) Engasjere lokalbefolkningen i utforming og bruk av egne nærmiljø.

Detaljer

Kommunedelplan for kunst og kultur

Kommunedelplan for kunst og kultur Kommunedelplan for kunst og kultur Foto: Helén Geir Hageskal Eliassen Ny planstrategi i Trondheim kommune vedtatt 06.12.2012 Planbehov for kultur. 1. Plan for kunst og kultur 2. Kulturminneplan Et levende

Detaljer

Dette er. Grandkvartalet

Dette er. Grandkvartalet Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende

Detaljer

Hvordan skape trivelige og klimavennlige steder

Hvordan skape trivelige og klimavennlige steder Hvordan skape trivelige og klimavennlige steder Bergen 07 april 2017 Øystein Bull-Hansen arkitekt, byplanlegger og prosjektleder i NAL Om BYLIVsentret Utfordringer og nasjonale forventninger En realitetsorientering

Detaljer

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen 07.07.2010 1 1 BAKGRUNN FOR LUK Hedmark fylkeskommune har invitert alle kommunene i fylket til å søke om økonomisk støtte til prosjekter som kan bygge opp under

Detaljer

Å bosæihjæl! Å bo sæ i hjæl! være plass til sånne som oss også.

Å bosæihjæl! Å bo sæ i hjæl! være plass til sånne som oss også. Carres Navalis Å bosæihjæl! Å bo sæ i hjæl! Vi krever også vårt rom i Trondheim Det må Vi krever også vårt rom i Trondheim. Det må være plass til sånne som oss også. Innovasjon! Svartlamon Svartlamon

Detaljer

BYGDA 2.0 blir et unikt, fortettet, bærekraftig og moderne bo- og arbeidsmiljø på Stokkøya.

BYGDA 2.0 blir et unikt, fortettet, bærekraftig og moderne bo- og arbeidsmiljø på Stokkøya. BYGDA 2.0 blir et unikt, fortettet, bærekraftig og moderne bo- og arbeidsmiljø på Stokkøya. PROSJEKTET BYGDA 2.0 kan enkelt beskrives som utvikling av en landsby. Vi ønsker å gjøre en samtidstolkning av

Detaljer

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP UTVIKLINGSPLAN - - 2018 Innledning: Trondheim folkebibliotek består av hovedbiblioteket og fem bydelsbibliotek som er lokalisert på Byåsen,

Detaljer

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Bakgrunn: Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser. Som en mulig modell! Her

Detaljer

universell utforming som strategi i tidligfase

universell utforming som strategi i tidligfase universell utforming som strategi i tidligfase Arkitektkonkurranser og Arkitekturkonkurranser 09.04.2013 1 Lovverk Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (2008-06-20) Lov om forbud mot diskriminering

Detaljer

Kulturpolitisk manifest

Kulturpolitisk manifest Kulturpolitisk manifest Arbeiderpartiet.no Foto: Thinkstock Kunst er ikke bare pynt i samfunnsmaskineriet. Det er en viktig, ideologisk overbygning, som holder demokratiet friskt. -Nina Wester Tromsø Arbeiderparti

Detaljer

BIDRAR LOKALISERING AV STATLIGE INSTITUSJONER TIL ØKT ATTRAKTIVITET?

BIDRAR LOKALISERING AV STATLIGE INSTITUSJONER TIL ØKT ATTRAKTIVITET? BIDRAR LOKALISERING AV STATLIGE INSTITUSJONER TIL ØKT ATTRAKTIVITET? BYnatt Arendal, byutviklingskonferanse 17. og 18. oktober 2013 Kristin Dale Selvig, Statsbygg BIDRAR STATLIGE LOKALISERINGER TIL ØKT

Detaljer

Nasjonalmuseet Strategi 2011 2016

Nasjonalmuseet Strategi 2011 2016 Nasjonalmuseet Strategi 2011 2016 1 Nasjonalmuseet 2011 2016 Overordnet strategi 1 OM NASJONALMUSEET Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design Nasjonalmuseet ble etablert som en stiftelse i 2003 gjennom

Detaljer

FRIVILLIGSTRATEGI FOR ØVRE EIKER KOMMUNE

FRIVILLIGSTRATEGI FOR ØVRE EIKER KOMMUNE FRIVILLIGSTRATEGI FOR ØVRE EIKER KOMMUNE 2015 2019 Frivillig sektor med lag, foreninger, organisasjoner, frivillige enkeltpersoner (ildsjeler) og grupper gjør en stor innsats og utgjør en stor forskjell

Detaljer

Forelesning i kulturplanlegging. Ragnhild Skogheim Norsk institutt for by- og regionplanlegging

Forelesning i kulturplanlegging. Ragnhild Skogheim Norsk institutt for by- og regionplanlegging Forelesning i kulturplanlegging Ragnhild Skogheim Norsk institutt for by- og regionplanlegging Disposisjon Hva er kulturplanlegging og hvorfor er det interessant i by- og stedsutvikling? Hva slags kultur

Detaljer

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune?

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune? I et forsknings- og utredningsprosjekt har Asplan Analyse undersøkt hva som er årsakene til at postindustrielle kommuner har noe større levekårsutfordringer enn andre kommuner, og hvordan kommunene kan

Detaljer

Strategi og eksempler ved UiO

Strategi og eksempler ved UiO Kobling mellom forskning og høyere utdanning i internasjonaliseringsarbeidet Strategi og eksempler ved UiO Bjørn Haugstad, Forskningsdirektør UiO skal styrke sin internasjonale posisjon som et ledende

Detaljer

Side 1/5. Skjemainformasjon. Skjema Søknadsskjema for arkiv og museum 2013 Referanse 527508 Innsendt 15.10.2012 16:32:57. Opplysninger om søker.

Side 1/5. Skjemainformasjon. Skjema Søknadsskjema for arkiv og museum 2013 Referanse 527508 Innsendt 15.10.2012 16:32:57. Opplysninger om søker. Side 1/5 Skjemainformasjon Skjema Søknadsskjema for arkiv og museum 2013 Referanse 527508 Innsendt 15.10.2012 16:32:57 Opplysninger om søker Søker på organisasjonen Institusjonens leder Postnummer / Poststed

Detaljer

Medvirkning erfaringer fra Romsås. Mette Mannsåker - Bydel Grorud

Medvirkning erfaringer fra Romsås. Mette Mannsåker - Bydel Grorud Medvirkning erfaringer fra Romsås Mette Mannsåker - Bydel Grorud Bydelene i Oslo Ansvar for: Helse- og sosialtjenester Barnehager Barnevern Barne- og ungdomsarbeid Eget politisk nivå Ikke planmyndighet

Detaljer

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet Morgendagens eiendomsmarked, Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Politikk og pilotprosjekter for miljøvennlig byutvikling Stortingsmelding om bedre miljø

Detaljer

SYMFONI - NETTVERKSBYGGING FOR ELDRE. VURDERING OG ANBEFALING.

SYMFONI - NETTVERKSBYGGING FOR ELDRE. VURDERING OG ANBEFALING. Notat Til : Bystyrekomité helse og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 06/22-38 033 C83 DRAMMEN 02.10.2006 SYMFONI - NETTVERKSBYGGING FOR ELDRE. VURDERING OG ANBEFALING. 1.

Detaljer

Nytorget, en kulturell møteplass!

Nytorget, en kulturell møteplass! Visjon, mål og strategi Nytorget, en kulturell møteplass! Gjennom 6 mål og tilhørende strategi styrkes Nytorget som en kulturell møteplass. Dette er sentrale premisser for videre utvikling av Nytorget,

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Nabolagsmøte. av Eva Hagen. 20. november 2012. 20. november 2012

Nabolagsmøte. av Eva Hagen. 20. november 2012. 20. november 2012 Nabolagsmøte av Eva Hagen 20. november 2012 20. november 2012 Bakgrunn for etablering av HAV Eiendom AS St. meld. nr. 28 (2001-2002)- Utvikling i Bjørvika «Regjeringen mener det i dag vil være problematisk

Detaljer

Nivået er ganske spredt siden AAU har kjørt rullerende opptak fram til nå. Men studentene er engasjerte og konkurranseinnstilte.

Nivået er ganske spredt siden AAU har kjørt rullerende opptak fram til nå. Men studentene er engasjerte og konkurranseinnstilte. Erfaringsrapport fra Aalborg Universitet 1. Type avtale du reiser ut på : Nordplus 2. Hvilket studie går du på ved UiS?: Urban Design 3. Hvilket semester i studiet ved UiS reiser du ut?: 4. semester 4.

Detaljer

Hva skal byen være? Inspirerende fortid levende fremtid. Therese Staal Brekke, prosjektleder i Bylab, Norsk Form

Hva skal byen være? Inspirerende fortid levende fremtid. Therese Staal Brekke, prosjektleder i Bylab, Norsk Form Inspirerende fortid levende fremtid Therese Staal Brekke, prosjektleder i Bylab, Norsk Form 2 Norsk Form Stiftelsen for design og arkitektur i Norge Norsk Form En formidlings- og prosjektbasert organisasjon

Detaljer

Entreprenørskap i Verranskolen

Entreprenørskap i Verranskolen VERRAN KOMMUNE Oppvekst Entreprenørskap i Verranskolen 1. Innledning Verran kommune har undertegnet samarbeidsavtale med Ungt Entreprenørskap Trøndelag. I Verranskolen, særlig ved Folla skole, er det lang

Detaljer

Øystein Bull-Hansen arkitekt, byplanlegger og prosjektleder i NAL

Øystein Bull-Hansen arkitekt, byplanlegger og prosjektleder i NAL Klepp er i farta Hvordan mindre kommuner kan utvikle seg selv Sola 2.desember 2016 Øystein Bull-Hansen arkitekt, byplanlegger og prosjektleder i NAL Hva hvis dette anlegget lå i Sola sentrum? Jeg skal

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

IKKE BARE GREIT? Om å være fåttig på Sørlåndet

IKKE BARE GREIT? Om å være fåttig på Sørlåndet IKKE BARE GREIT? Om å være fåttig på Sørlåndet Et dokumentasjons-, utstillings- og formidlingsprosjekt Vest-Agder-museet, 2016 1 PROSJEKTBESKRIVELSE KORT SAMMENFATNING Hvordan har fattigdom blitt sett

Detaljer

Rektor Gerd Tinglums tale ved studiestart , Universitetsaulaen i Bergen, Muséplassen 3, mandag 22. august kl

Rektor Gerd Tinglums tale ved studiestart , Universitetsaulaen i Bergen, Muséplassen 3, mandag 22. august kl Rektor Gerd Tinglums tale ved studiestart 2016-2017, Universitetsaulaen i Bergen, Muséplassen 3, mandag 22. august kl. 10.30-12 Dear guests, colleagues and students: On behalf of Bergen Academy of Art

Detaljer

Styrking av kulturnæringer i Hammerfest

Styrking av kulturnæringer i Hammerfest Styrking av kulturnæringer i Hammerfest Rapport forprosjekt Oppsummering: Forprosjektet har gjennomført en innledende prosess for å få konkretisert og få fram muligheter knyttet til å styrke kulturnæringene

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Attraktive bomiljø - kommunal rolle

Attraktive bomiljø - kommunal rolle Attraktive bomiljø - kommunal rolle Buskerud fylke Krødsherad, Norefjell 21. -22. februar 2012 Svein Hoelseth, sjefarkitekt Husbanken 27. feb. 2012 1 Husbankens visjon er at Alle skal kunne bo godt og

Detaljer

Byen som arena for verdiskaping. Hammerdalen i Larvik

Byen som arena for verdiskaping. Hammerdalen i Larvik Byen som arena for verdiskaping Hammerdalen i Larvik Dagens klassiker var gårsdagens innovasjon. Kreativitet handler ikke bare om å skape noe nytt, men også om å ivareta og bruke det gamle på en god måte.

Detaljer

DEICHMANSKE BIBLIOTEK

DEICHMANSKE BIBLIOTEK DEICHMANSKE BIBLIOTEK Deichmanske biblioteks strategi 2014 2018 BIBLIOTEK Biblioteket utvider våre horisonter og endrer våre liv. Det er en arena for kunnskap og inspirasjon. Det gir oss mennesker tilgang

Detaljer

Groruddalssatsingen. Hvordan områdeløft kan være med på å bedre lokalområdet. Oslo Kommune Byrådsavdeling for byutvikling

Groruddalssatsingen. Hvordan områdeløft kan være med på å bedre lokalområdet. Oslo Kommune Byrådsavdeling for byutvikling Oslo Kommune Byrådsavdeling for byutvikling Groruddalssatsingen Hvordan områdeløft kan være med på å bedre lokalområdet Tromsø Synnøve Riise Bøgeberg 12 november 2015 Groruddalen i Oslo: 137 000 innbyggere,

Detaljer

PK15 rapport evaluering og oppfølging. VSV 4. februar 2015

PK15 rapport evaluering og oppfølging. VSV 4. februar 2015 PK15 rapport evaluering og oppfølging VSV 4. februar 2015 Agenda Deltakernes evaluering av PK 15 Hovedpunkter fra PK 15 Drøfting Oppfølging PK 15 - Formål Økt kunnskap Inspirasjon og engasjement Synliggjøre

Detaljer

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar Valler videregående skole Hjerte og ånd, vilje og ansvar VALLERS PROFIL Hjerte og ånd, vilje og ansvar Vallers motto er «Hjerte og ånd, vilje og ansvar». Dette innebærer at Valler skal være en skole som

Detaljer

Fra skolesekk til spaserstokk

Fra skolesekk til spaserstokk Fra skolesekk til spaserstokk For ti år siden var Trondheim en by som satset lite på kultur for sine innbyggere. I dag er de den beste kommunen i landet på kulturfeltet. Tekst og foto: Ingvild Festervoll

Detaljer

Opprør mot høyhus på Strømmen

Opprør mot høyhus på Strømmen Opprør mot høyhus på Strømmen Strømmen Sparebank presenterte sin planer for planutvalget onsdag 13. mai i Skedsmo Rådhus. Forslaget har fortsatt 14-15 etasjer med boliger. (Kommunepolitikerne var forøvrig

Detaljer

Uttalelse fra Oslo Arkitektforening til utkast til ny Kommuneplan for Oslo, Vår by - Vår fremtid.

Uttalelse fra Oslo Arkitektforening til utkast til ny Kommuneplan for Oslo, Vår by - Vår fremtid. O S L O A R K I T E K T F O R E N I N G JOSEFINESGT 34, 0351 OSLO - TEL. +47 23 33 24 94 MOB +47 932 04 522 Org.nr.: 871437122 e-post: oaf@arkitektur.no web; www.arkitektur.no/oaf O. A. F. Byrådet i Oslo

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

Dette er Entra. Fredrik Selmersvei 4, Oslo

Dette er Entra. Fredrik Selmersvei 4, Oslo Entra med staten som eier i et krevende marked. Hva er Entras miljøprofil? Fredrik Selmersvei 4, Oslo Dette er Entra Eiendomsselskap med prosjektutvikling, utleie og drift Eid av Nærings og Handelsdepartementet

Detaljer

Fra visjon til gjennomføring

Fra visjon til gjennomføring Fra visjon til gjennomføring kommunens virkemidler i arbeidet med bærekraftig tettstedutvikling Presentasjon for Lunner kommune 02. mars 2016 Alf Waage, prosjektleder NAL Kystbyen Brekstad Iillustrasjon:

Detaljer

Hvordan få til samspill i og mellom kulturorganisasjoner?

Hvordan få til samspill i og mellom kulturorganisasjoner? Hvordan få til samspill i og mellom kulturorganisasjoner? fra et ledelses- og organiseringsperspektiv AV DR. OECON DONATELLA DE PAOLI HANDELSHØYSKOLEN BI NORSK PUBLIKUMSUTVIKLING 28 OKT 2011 Innhold Kulturens

Detaljer

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6 Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 En del innspill er innarbeidet i teksten. Noen generelle kommentarer/merknader til foreliggende versjon: IT/digitalisering som mål eller

Detaljer

Risørs satsing på design og moderne arkitektur

Risørs satsing på design og moderne arkitektur Risørs satsing på design og moderne arkitektur Jeg vil benytte anledningen til å takke Vest Agder Fylkeskommune for at de valgte Risør som vertskommune for Trebiennalen 2008. Jeg er av den oppfatning at

Detaljer

INVITASJON TIL EUROPAN 14 Europan Norge

INVITASJON TIL EUROPAN 14 Europan Norge DEN PRODUKTIVE BYEN INVITASJON TIL EUROPAN 14 Europan Norge Europan Norge Makerspace: Fellesverkstedet, Oslo Productive Avenues, Brussel Transformasjon av industriområde, NDSM, Amsterdam EUROPAN SØKER

Detaljer

Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og

Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og hindrer frafall? DEFINERE FOKUS Et fyrtårn for yrkesfagene

Detaljer

PÅ PROGRAMMET I VÅR: MARS 20/3-13.00 - GALLERIRUNDE/DAG JENSSEN FOTOUTSTILLING

PÅ PROGRAMMET I VÅR: MARS 20/3-13.00 - GALLERIRUNDE/DAG JENSSEN FOTOUTSTILLING Våren 2014 På industrihistorisk grunn bygges Senter for Porselen og Design steg for steg i tilknytning til Norges unike porselensfabrikk Porsgrund Porselæn med komplett håndverksproduksjon og stort fabrikkutsalg.

Detaljer

BISLETT STADION. Oslo ARKITEKTFIRMAET C. F. MØLLER. Tekst: Mads Møller/Arkitektfirmaet C. F. Møller

BISLETT STADION. Oslo ARKITEKTFIRMAET C. F. MØLLER. Tekst: Mads Møller/Arkitektfirmaet C. F. Møller BISLETT STADION Oslo ARKITEKTFIRMAET C. F. MØLLER Tekst: Mads Møller/Arkitektfirmaet C. F. Møller Foto: Torben Eskerod. Flyfoto side 9: Scanpix Partnerfoto side 7: MEW Fasadekoblingen mellom stadions krumme

Detaljer

Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening. Innledning ved Widar Salbuvik

Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening. Innledning ved Widar Salbuvik Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening Innledning ved Widar Salbuvik 24. februar 2015 Foreningens visjon og formål: Ivareta interessene til Mosseregionens næringsliv. Legge til rette for vekst

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

Rogaland kunstsenter Torunn Larsen Nedre Dalgate Stavanger Stavanger 27. september 2016

Rogaland kunstsenter Torunn Larsen Nedre Dalgate Stavanger Stavanger 27. september 2016 Stavanger kommune v. planavdelingen Stavanger Rogaland kunstsenter Torunn Larsen Nedre Dalgate 4-6 4013 Stavanger Stavanger 27. september 2016 Vedr. innspill til sentrumsplan Rogaland Kunstsenter (RKS)

Detaljer

Stedsutviklingssamling på Røst Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret

Stedsutviklingssamling på Røst Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret Stedsutviklingssamling på Røst 14.6.16 Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret Distriktssenteret kunnskap om stedsutvikling www.distriktssenteret.no Vår rolle i stedsutvikling -

Detaljer