Veileder: Midlertidige aktiviteter. Strategisk verktøy i kulturplanlegging

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Veileder: Midlertidige aktiviteter. Strategisk verktøy i kulturplanlegging"

Transkript

1 Veileder: Midlertidige aktiviteter. Strategisk verktøy i kulturplanlegging

2 Innhold Forord 3 Sammendrag Kulturplanlegging Mellom konsum og produksjonsstrategier Midlertidige aktiviteter Bakgrunn «Top down» møter «bottom up» Definisjon Ulike relasjoner mellom det midlertidige og det permanente Ulike midlertidige rom hvorfor benytte midlertidige aktiviteter? Fordi samfunnet endrer seg Fordi midlertidige aktiviteter har sosiale, kulturelle og demokratiske fordeler Fordi midlertidige aktiviteter kan gi nye fysiske muligheter Fordi midlertidige aktiviteter har mulige økonomiske gevinster Aktører Midlertidige brukere hvem er de? Kommunale aktører Eiendomsutviklere Fra idé til midlertidig prosjekt Ulike situasjoner konteksten legger føringer Forhåndsavklaringer Deltakere/utøvere Forankring og forventningsavklaring Rolle og ansvarsfordeling Kontrakter Organisering av prosessen Målgruppe Lokalisering Rammebetingelser Forholdet mellom det midlertidige og det permanente Søknad og finansiering 52 Litteraturliste 53 Fotnoter Utfordringer ved bruk av midlertidige aktiviteter Plan og bygningsloven (PBL) Ulik kultur Økonomi Midlertidighet/permanens Mange tradisjonelle aktører føler at det er for tidskrevende prosesser Nybrottsarbeid Målgruppe 31 Innhold 1

3 2 1. Kulturplanlegging 2.0 Hvordan vi benytter midlertidige aktiviteter og effekten av disse vil avhenge av tid og sted og hvilke aktører som deltar eller følger opp. Statsbyggs Krysskonferansen ble i 2009 arrangert i et tomt butikklokale på Romsås senter i Groruddalen. Med enkle grep og få midler ble lokalet forvandlet til en midlertidig kulturarena. Scenografi: Siri Jæger Brudvik. Foto: Ulrika Staugaard, Statsbygg

4 Forord I 2005 ga Statsbygg 1 ut en veileder i kulturplanlegging hvor målet var å vise hvordan kultur kan ha positive effekter på utvikling av byer og tettsteder. Veilederen ga innblikk i sentrale suksesskriterier for å starte en vellykket kulturplanlegging i kommunen: Visjonære enkeltindivider Politisk vilje og lederskap Sosialt og kulturelt mangfold Dynamisk organisasjonskultur nettverk Kulturelt vidsyn God tilgang til bygninger og arealer Risikovillighet Fleksibilitet Veilederen viste også hvordan det kan skapes merverdi når kulturliv, næringsliv og det offentlige møtes til en felles satsning. Mye av kunnskapen fra den gang viser seg like aktuell når vi snakker om midlertidige aktiviteter. Denne veilederen er ingen direkte videreføring av den forrige, men går nærmere inn på et av flere verktøy som kan benyttes i kulturplanlegging midlertidige aktiviteter. Leseren vil kunne kjenne igjen noen problemstillinger fra den første veilederen. I denne utgivelsen er de knyttet til et mer avgrenset tema: Hvordan midlertidige aktiviteter kan være et verktøy til utvikling av kulturplanleggingsprosjekter og en start på mer permanent utvikling av eiendommer. Midlertidige aktiviteter kan være en strategisk innfallsvinkel til stedsutvikling fordi man utnytter en situasjon som i et begrenset tidsrom knytter seg til et sted eller en bygning, og at man betrakter situasjonen som en mulighet og ikke et problem. Veilederen er en introduksjon til bruk av midlertidige aktiviteter, og viser hvordan slike aktiviteter kan brukes i planprosesser og bidra til en positiv utvikling av eiendommer og byrom. Hvordan vi benytter slike aktiviteter og effekten av disse vil avhenge av tid og sted og hvilke aktører som deltar eller følger opp. Veilederen gir innblikk i noen forutsetninger for å lykkes, og gir råd som myndigheter, byggherrer og eiendomsutviklere kan velge å bruke for å sikre et godt samarbeid om midlertidige prosjekter. Her presenteres også norske og internasjonale eksempler samt ideer, tips og erfaringer til gjennomføring. Statsbygg v/strategi- og utviklingsavdelingen har utarbeidet veilederen. 2 Redaksjonsrådet til Kryss.no har vært referansegruppe. Øivind Christoffersen Administrerende direktør May L. Hølen Balkøy Direktør Strategi- og utviklingsavdelingen Forord 3

5 4 1. Kulturplanlegging 2.0 Ideer som er gjennomført på en god måte kan sette langvarige spor, enten de er materielle eller immaterielle. NDSM prosjektet, Amsterdam. Foto: Lasse Andersson

6 Sammendrag Midlertidige aktiviteter kan være tidsavgrensede uten tilknytning til det som har vært eller skal komme. De kan også være starten på en planlagt utvikling, eller påvirke situasjoner slik at planer endres som følge av aktiviteten. Et prosjekt med midlertidig varighet gir generelt mer rom for spontanitet og «bottom-up»- tilnærminger enn tradisjonelle plan- og utviklingsprosesser. Dette åpner også i større grad for nyskaping og deltakelse. Det er mange grunner til å iverksette midlertidige tiltak. Samfunnet endrer seg og stadig oftere oppstår situasjoner hvor langsiktige løsninger ikke utvikles raskt nok. Samtidig ligger det en rekke positive muligheter i midlertidige aktiviteter som har sosiale, demokratiske og kulturelle fordeler ved at de kan engasjere krefter som ellers har små muligheter for å bidra. De kan også gi fysiske muligheter, fordi de kan fungere som et fullskala laboratorium. Erfaring har vist at det midlertidige også kan gi økonomiske gevinster. Hva skal så til for å lykkes? Det viktigste er å ha et klart mål, en oppfatning av hva prosjektet skal føre til, og en oversikt over hvem som må eller bør involveres for å nå målet. Viktige aktørgrupper kan forenklet sorteres i tre kategorier: midlertidige brukere, kommunale aktører og eiere/ eiendomsutviklere. Disse har ofte ulike kulturer, forutsetninger, rammebetingelser og interesser. Sam tidig har hver av dem sine spesifikke roller og ressurser som kan ha stor betydning for resultatet. De som forstår dette har et godt utgangspunkt for å lykkes. Det er imidlertid også viktig å være klar over utfordringer som kan oppstå. Dette gjelder bl.a. fysiske tiltak hvor det kreves godkjenning etter plan- og bygningsloven. Andre utfordringer kan være kulturforskjeller, økonomisk logikk kontra potensialet i uvante og uventede initiativ, og at midlertidigheter avvises av frykt for at det kan vanskeliggjøre andre planer. I tillegg bærer mange midlertidige initiativ i seg en reell usikkerhet, slik det alltid vil være med innovasjon. I arbeidet med midlertidige tiltak må en sikre at forventninger blir synliggjort og drøftet, og at beslutninger forankres blant alle involverte. Roller og ansvarsfordeling må avklares tidlig og respekteres underveis. Et viktig aspekt er at prosessen organiseres på en måte som ivaretar ulike interesser og krav, og at kommunikasjonen underveis er tydelig og forståelig. Avtaler og kontrakter må være tilstrekkelig forpliktende til å sikre tilgang på ressurser og handlingsrom. Ikke minst gjelder dette i forhold til finansiering, hvor det lønner seg å bruke god tid på finne mulige midler. Endelig er det fornuftig å ha et gjennomtenkt syn på forholdet mellom det midlertidige og det permanente. Eksemplene i veilederen viser at ideer som er gjennomført på en god måte kan sette langvarige spor, enten de er materielle eller immaterielle. Dette er bakgrunn for at vi denne gangen vier midlertidigheten oppmerksomhet, den er spennende og den har et potensial. Smmandag 5

7 6 1. Kulturplanlegging 2.0 Forholdet mellom forbruks strategier og produksjonsstrategier er en sentral problemstilling i kulturplanlegging. Midlertidig bruk av gammelt pakkhus i Aalborg havn. Digital kunstfestival på Plattform 4. Foto: Simon Andersen Maslows behovspyramide Maslows behovspyramide 4 er en fremstilling av de menneskelige behov, utviklet av den russiskamerikanske psykologen Abraham Maslow. Hans påstand er at behovene må oppfylles nedenifra i pyramiden. Maslows behovspyramide er oppsummert som en teori basert på ulike behov mennesker prøver å tilfredsstille i en prioritert rekkefølge. Selvrealisering Påskjønnelse Sosiale behov Sikkerhet Fysiske behov

8 1.0 Kulturplanlegging 2.0 Gjennom 2000-tallet har kulturen hatt en fremtredende posisjon i utviklingen av mange skandinaviske og europeiske byer. Mange har snakket om kulturell byutvikling, og alle steder med respekt for seg selv har bygget kulturelle fyrtårn for å posisjonere seg i en interurban konkurranse på jakt etter nye innbyggere og bedrifter, alt for å skape økonomisk vekst. En stor del av denne utviklingen har skjedd med utgangspunkt i begreper som «den kreative klassen» som Richard Florida lanserte i , og «opplevelsesøkonomien» 2 som de to amerikanske økonomene Pine og Gilmore lanserte i Begge begrepers opphavsmenn fremhever at et fornyet fokus på kreativitet og en kobling mellom kunst og kultur og næringslivets domener vil kunne skape nye vekstmuligheter. Hos Florida er veksten rettet mot byer, mens den hos Pine og Gilmore i større grad retter seg mot bedrifter. En enkel logikk om at kreativitet, kultur og opplevelser vil skape ny vekst, har vunnet innpass i mange offentlige bedrifter og forvaltninger. Dette er en sannhet med modifikasjoner. Argumentene har til dels blitt brukt ukritisk i utviklingen av bedrifts- og byutviklingsprogrammer med fokus på å tiltrekke seg Richard Floridas kreative klasse, og å oppnå den lovede økonomiske avkastningen i opplevelsesøkonomien. Sterkt forenklet er ideen om den kreative klassen at en ny «klasse» av kunnskapsarbeidere 3 etterspør mangfoldige og tolerante bymiljøer. Hvis byer vil ha tak i kunnskapsarbeiderne krever det derfor at de tilbyr slike miljøer og teknologibaserte næringer. Felles for både den kreative klassen og opplevelsesøkonomien som begreper er at de springer ut av det høye kunnskapsnivået vi har nådd i den vestlige verden. Videre at innbyggerne i den vestlige verden har blitt så velstående at de søker nye opplevelser fra produktene de kjøper, eller fra byene som de bor i. Innbyggerne søker med andre ord ikke lenger bare å dekke sine basale behov fra samfunnet, jfr. Maslows behovspyramide (se egen infoboks). De har nå også blitt globale forbrukere. Som forbrukere er de også produsenter av personlige fortellinger som realiseres gjennom de produkter de kjøper og de miljøer de ferdes i. Man iscenesetter sitt eget liv! 1.1. Mellom konsum og produksjonsstrategier Den kulturelle byutviklingen på 2000-tallet har generelt skjedd i en periode med nesten ubegrenset vekst. Fokus for den kulturelle byutviklingen i opplevelsesøkonomien har derfor vært på forbruksstrategier og ikke i like stor grad på produksjonsstrategier. I en viss grad har byer så vel som bedrifter fokusert på rask avkastning fremfor på innovasjon og utvikling. Det har blitt skapt bygninger og bymiljøer hvor man kan forbruke opplevelser. Samtidig har man glemt å fokusere på at det i et langsiktig perspektiv er behov for å legge forholdene til rette for de som skal produsere det interessante innholdet i byen og i de flotte nye kulturhusene som det har blitt investert i. Det kan kanskje argumenteres for at det har blitt overinvestert i murstein og underinvestert i utvikling av innhold. Forholdet mellom forbruksstrategier og produksjonsstrategier er en sentral problemstilling i kulturplanlegging. I overordnede planer bør det være en balanse mellom strategiene. Det skal ikke være det ene fremfor det andre, men en bærekraftig kombinasjon. 1.0 Kulturplanlegging 2.0 7

9 8 1. Kulturplanlegging 2.0 Midlertidig bruk av byens rom kan skape permanent fysisk og romlig forandring av steder den påvirker, eller av menneskene i byen. Ofte gjelder begge deler. I samarbeid med kunstnergruppen Büro Detours etablerte Husum kommune et midlertidig verksted på Husum torg sommeren Målet var å bygge nye møbler til byrommet. Foto: Büro Detours

10 2.0 Midlertidige aktiviteter Som fenomen kan midlertidige aktiviteter knyttes til overgangen fra industrisamfunn til kunnskapssamfunn, hvor det midlertidige har vokst fram i takt med at industrien har etterlatt seg tomme felter i byen. 2.1 Bakgrunn Det gir her mening å snakke om de store «pausene» i byutviklingen, hvor områder som har blitt satt på vent har blitt en del av scenen for de nye spirene i en voksende kultur- og opplevelsesøkonomi i hele Europa. Det klassiske eksempelet er Berlin hvor midlertidige prosjekter har vokst frem ved at de såkalte urbane pionerne 1 har utnyttet byens ledige arealer. De midlertidige aktivitetene de har satt i gang har blant annet bidratt til å skape byliv og oppmerksomhet om områder som har mistet sin opprinnelige funksjon i byen: «De urbane pionerne lager dyrelekeplasser, byhager ( ), lokale markeder, klatrevegger, bakgårdsgallerier, kontorfellesskap samt en hel rekke andre kulturelle, sosiale (og) lowcost initiativer. De er ikke en samlet gruppe, men et mangfold av uavhengige, typisk ikkeetablerte, lokale igangsettere. Deres initiativer skaper muligheter for samvær og opplevelser og har blitt en viktig del av Berlins post-mur-identitet» 2. at midlertidige aktiviteter i større grad enn tradisjonell planlegging åpner opp for «bottom-up» prosesser kan slike aktiviteter være en måte å få dialog om prosjektene på andre måter og med nye brukergrupper. Forskning har vist at innovasjon ofte skjer i uformelle /ikke formaliserte sammenhenger og prosesser. 4 Midlertidige aktiviteter er en arbeidsmåte som i større grad gir innbyggere og kreative miljøer anledning til å slippe til, og kan åpne for å koble formelle og uformelle aktører og økonomier sammen. Slik sett kan det skapes en (bedre) kobling mellom de som skaper innhold i byen og utvikling av fysiske rammer i kultur- og opplevelsesbyen. Argumenter for å bruke byen som et laboratorium for midlertidige eksperimenter må ikke tolkes som motstand mot overordnet planlegging og kulturstrategiske satsninger, men som et ønske om å skape en utvikling som kan gi byen og arkitekturen et godt innhold. Et økt fokus på kultur og opplevelser kombinert med midlertidige aktiviteters evne til å sette steder på kartet, vise ny bruk og trekke folk, gjør nå at også flere av de mer etablerte byutviklingsaktørene bruker slike aktiviteter strategisk når nye områder skal utvikles. Eksempler finner du i kapittel 2, 3 og «Top down» møter «bottom up» I planlegging er det viktig å ha fokus på felles strategier og planer, og sikre at det er kontinuitet i prosjektene og visjonene kommunene har. 3 Ved Brukerdreven innovasjon og begreper som brukerdreven design har fokus på prosesser hvor innovasjon og design oppstår og utvikles gjennom workshops, formulering av oppgaver, brukerobservasjon og intervjuer. Prosessene er styrt av brukerens mulighet til å teste produkter, bymiljøer, arkitektur m.m. En slik innfallsvinkel til utvikling av nye produkter og steder har større mulighet til å skape robuste og nytenkende resultater, ettersom de skapes med utgangspunkt i de som skal kjøpe, bruke, bo og bearbeide dem. 2.0 Midlertidige aktiviteter 9

11 Midlertidige aktiviteter Midlertidige aktiviteter har den fordel at de kan starte nedenfra og bygge på frivillighet og lokale initiativer: En hage vokser frem på den gamle industritomten. Foto: Majken Hviid, Prags Have Prags Have, Danmark Prags Have er et eksempel på hvordan alternativ bruk av byens ubrukte arealer kan gi et område ny verdi. I utviklingen av Prags Have hadde man ikke en ferdig masterplan for området, men ønsket å finne ut hva lokalbefolkningen selv ønsket. Verdi økningen på stedet har skjedd ved at folk selv har bygget opp en hage på en ubrukt industrigrunn og selv har ansvar for å ta vare på den. Deltakerne i Prags Have møtes hver uke til et felles måltid med egendyrket mat. Foto: Majken Hviid, Prags Have. Husum torg, Danmark Mange planprosesser preges av stort engasjement på det tidspunktet hvor det er minst mulighet til å påvirke resultatet. 5 Midlertidige aktiviteter kan styrke medvirkningen som er forutsatt i Plan- og bygningsloven, og kan være en form for proaktiv planlegging. 6 De gir planleggeren informasjon om hva folk på stedet har av ideer, hva de forventer, hva de har behov for og eventuelt selv kan bidra med. Et eksempel på dette finnes i Husum hvor myndighetene benytter seg av midlertidige aktiviteter for å avdekke hva slags behov og ønsker folk på stedet har når et nytt torg skal anlegges. Midlertidig verksted på Husum torg sommeren Foto: Büro Detours

12 2.3 Definisjon Midlertidige aktiviteter er ikke et nytt fenomen, men benyttes i økende grad strategisk i by-, steds, -og eiendomsutvikling. Det strategiske ligger i å utnytte problemstillinger som midlertidig knytter seg til et sted eller bygning, og at man betrakter situasjonen som en mulighet og ikke et problem. Midlertidighet kan forstås på mange måter, men defineres generelt som det spontane og kortvarige. Når det relateres til byplanlegging og utvikling, er grensen mellom det permanente og midlertidige vanskelig å definere. Et eksempel på dette er området «Pappenheim» i Trondheim. Provisoriet som ble en attraksjon På et platå under Kristiansten festning i Trondheim ligger et boligområde kalt Pappenheim. Det består av småhus i halvannen etasje, og framstår i dag som et idyllisk og attraktivt strøk. Historien var en helt annen. Husene var enkle konstruksjoner oppført som provisorier omkring første verdenskrig for å bøte på den akutte bolignøden i Trondheim. Initiativet kom fra det kommunale Bustadrådet etablert i Planen var at de skulle stå i år til man fikk laget mer langsiktige løsninger, og navnet Pappenheim skyldes trolig den enkle standarden. Husene ble imidlertid raskt populære, blant annet fordi de hadde egen hage, og den dag i dag omsettes de for gode priser på eiendomsmarkedet. 2.4 Ulike relasjoner mellom det midlertidige og det permanente Midlertidig bruk kan være alt fra en enkeltstående aktivitet på et sted, til et tiltak som bruker ledig areal i en periode, og som blir så vellykket at det blir permanent eller legger føringer for fremtiden. Eksemplene 7 under sier noe om effekten midlertidige aktiviteter kan ha på et sted og forholdet mellom midlertidig bruk og sted. Midlertidige aktiviteter har ikke noen langvarig effekt på stedet, men bruker stedet i det tidsrommet det er tilgjengelig: Midler tidig skatepark på Vestbanetomten Onsdag 7. september 2011 var det offisiell åpning av Vika skatepark på Vestbanen i Oslo. Skateparken er laget takket være dugnadsarbeid av skatere. Parken holder til på deler av Vestbanen hvor Statsbygg har fått i oppdrag å planlegge nytt nasjonalmuseum. Etter planen skal byggearbeidet starte i Statsbygg stilte arealet til disposisjon og godkjente at arealet kan brukes som skatepark Midlertidige aktiviteter «Før endring, må tanken finnes. Og det er mange mennesker som går med spennende tanker( ). Istedenfor plantegninger som ofte havner i skuffen, utføres temporære installasjoner eller hendelser for å vise frem mulighetene på stedet. Disse opplevelser skaper holdningsendring som er det varige i det midlertidige». Laurie Smith Vestøl, byplanlegger i Skien (Om Mosaikkprosjektet) Midlertidig skatepark på Vestbanetomten i Oslo. Foto: Ida Marie Bjørknes, Statsbygg

13 Midlertidige aktiviteter inntil byggearbeidet starter. Skateforeningen har skrevet leiekontrakt med Statsbygg frem til og med 2013, med mulighet for forlengelse. Området har vært oppholdssted for uteliggere og plassering av tyvgods tidligere. Det har kostet Statsbygg mye tid og penger å holde området ryddig. Ved at skateparken er lokalisert her blir stedet hyggeligere og man forandrer området på en måte som oppleves bra for alle parter. «Ekstremt bra» Det er ekstremt bra at skateparken har kommet, håper den kan stå så lenge som mulig, sier Robin (15). Han har fulgt med på byggingen i sommer, og nå som den endelig er ferdig, har han vært der nesten hver dag for å skate. Robin forteller videre at skateparken er spesielt bra når det regner, siden den har tak. Parken er nemlig plassert under broen ved Munkedamsveien. Midlertidig aktivitet gir input til fremtidig permanent utvikling gjennom å etablere nye funksjoner: Midlertidige byrom gir føringer for arkitektkonkurranse og permanent utforming av ny park i Skien Gjennom et parkstunt natt til fredag 22. august 2008 ble Rådhusplassen i Skien forvandlet til «Rådhusparken» som ledd i matfestivalen Mersmak. Initiativet skapte begeistring og førte til at hovedutvalg for teknisk sektor allerede 26. august ba administrasjonen jobbe videre med en sak om permanent park på Rådhusplassen. Dronninga as vant og forprosjektet ble lagt frem til politisk behandling i Rådhusplassen før stuntet. Foto: Tom Riis Rådhusplassen etter stuntet. Foto: Tom Riis

14 Midlertidige aktiviteter Svartlamon i Trondheim. Foto: Eivind Stuevold Midlertidig aktivitet etablerer seg på et sted og blir permanent: Svartlamon, Trondheim Svartlamon er en liten klynge hus på Lademoen nordøst for Trondheim sentrum. Bydelen var regulert til næringsformål, men beboerne på Svartlamon kjempet på 1990-tallet aktivt for bevaring. I samarbeid med kunstnere og kulturarbeidere laget de flere arrangementer og midlertidige kunstprosjekter som bidro til en mer positiv holdning til stedet som bomiljø. I 1998 klarte Svartlamon beboerforening, ved hjelp av støtte utenfra, å bevare Svartlamon 8 og høsten 2001 ble området omregulert til «byøkologisk forsøksområde». Området forvaltes i fellesskap av de som bor og virker der. Etter at området ble vedtatt bevart av bystyret har bo miljøet fått en annen status. Beboerne og huseierne satser nå langsiktig. Midlertidig aktivitet fortsetter å eksistere etter at en formell og permanent aktivitet har blitt etablert, men i mindre omfang: Musicon utvikling av en ny bydel med musikk i sentrum I Roskilde utenfor København brukes midlertidige aktiviteter i transformasjonen av et gammelt fabrikksområde hvor det opprinnelig ble produsert betong. Ambisjonene er å skape en bydel hvor det kreative og musikalske står i sentrum. Blant de fremtidige funksjonene kommunen ønsker å få etablert er et rockemuseum, en høyskole, kunstnerverksteder, kaféer, spillesteder og boliger. Utviklingen styres av et prinsipp om å planlegge så lite som mulig, men så mye som nødvendig. Det gis rom for at ulike kreative aktører får utprøve egne prosjekter og tanken er at de som klarer å få det til å gå rundt, skal få bli i området permanent. Hvorvidt man lykkes gjenstår å se.

15 Midlertidige aktiviteter Kunstutstillingen «Walk This Way» er skapt til de nye offentlige rommene langs «Tråden» og er en del av Køge Kysts «Etappe 0» prosjekt. Foto: Køge Kyst Midlertidige aktiviteter representerer den første bruken av stedet og setter premisser for fremtidig bruk som kan bli permanent: Livet før byen, Køge Kyst Utviklingen av den nye bydelen Køge Kyst utenfor København vil ta mange år, og «Etappe 0 prosjektet» viser troen på at livet skal komme før bygningene. Livet før byen er et prinsipp for byutvikling som betyr at byutviklingen bør foregå som et samspill mellom sosiale og kulturelle aktiviteter og fysisk struktur. Hva som skjer i «Etappe 0» vil få betydning for hvordan den fremtidige byen blir, for livet, for arkitekturen m.m. På denne måten setter «Etappe 0» visjonene ut i livet mens planleggingen fremdeles pågår og før de første bygge- og anleggsprosjektene ser dagens lys. «Walk This Way», midlertidig hageprosjekt langs «Tråden». Foto: Køge Kyst

16 Midlertidige aktiviteter Prosjektet «Walk This Way». Etablering av midlertidig byrom. En gruppe med 2. generasjons innvandrere har sammen med Museum for kunst i det offentlige rom og en lokal snekker skapt den første av en rekke nye benker som skal stå i prosjektområdet «Tråden». Benkene skal invitere folk til å sette seg ned og til å reflektere over byutviklingen i området. Foto: Køge Kyst

17 Midlertidige aktiviteter Midlertidig bruk utnytter eksisterende aktivitet og lever sammen med denne: Containerbutikker avskjermer byggeplass i Ørestad Nord, København For å sikre at Ørestad Nords fremtidige aktiviteter på byggeplassen ikke påvirker bylivet i områdets fellesarealer på en negativ måte har ominnredede containere blitt brukt som skjerming mot byggeplassen 9. Containerne har fungert som butikklokaler og har blitt leid ut til ulike aktører mot at de ble holdt åpne for omverden i minimum 30 timer hver uke. Kunstnerisk og kulturelle prosjekter har kunnet låne en container. Foto: Ørestad Nord Gruppen

18 2.5 Ulike midlertidige rom Midlertidige aktiviteter Rom med vekslende bruk gjennom døgnet Eksempel: PARK(ing) Day PARK(ing) Day er en årlig og global «open-source» event hvor innbyggere, kunstnere og aktivister samarbeider om midlertidig transformasjon av parkeringsplasser til offentlige rom. Bildet er fra en event i London i regi av The Green Dots. 10 Foto: The Green Dots

19 Midlertidige aktiviteter Sesongbasert midlertidig byrom Eksempel: Paris Plage En måned hver sommer trans formeres Georges Pompidou hovedveien i Paris til et fotgjengerområde fylt med sand. Veien fylles med funksjoner som gjør det mulig å ta del i aktiviteter som dansetimer, klatring, spill og bading. Det settes også ut strandstoler, fontener og skyggende palmetrær i området, som har blitt et populært sted for byens befolkning. Foto: Peter Eastern Eksempel: Bondens marked Bondens marked. Foto: Bjørn Molstad Eksempel: Øyafestivalen Øyafestivalen i Oslo. Foto: Johannes Granseth

20 Rom som oppstår i en overgangsfase mellom gammel og ny bruk Eksempel: Veitvet senter i Oslo Midlertidige aktiviteter De siste årene har deler av Veitvet senter stått tomt. Gjennom et samarbeid mellom bydel og private eiere leies tomme kontorer ut midlertidig til sosiale entreprenører, gründere, kunstnere og designere. Kontorene leies ut «gratis» mot at de midlertidige leietakerne bidrar til utviklingen av senteret. Foto: Ulrika Staugaard, Statsbygg Eksempel: Krysskonferansen 2009 Statsbyggs Krysskonferanse ble i 2009 arrangert i et tomt butikklokale på Romsås senter i Groruddalen. Med enkle grep og få midler ble lokalet forvandlet til en midlertidig kulturarena. Foto: Siri Jæger Brudvik Scenografi: Siri Jæger Brudvik. Foto: Ulrika Staugaard, Statsbygg

21 Midlertidige aktiviteter Programløst rom hvor bruken per definisjon er midlertidig Eksempel: Gårdsrommet til Museums Quartier i Wien De fleksible modulmøblene «Enzi» i Museums Quartier i Wien gjør at byrommet kan programmeres på ulike måter. Foto: Ali Schafler, arkitekt PPAG «Enzi» utekino Museums Quartier, Wien. Fotograf: Martin Fuchs

22 Midlertidige aktiviteter «Enzi» lekeslott. Museums Quartier, Wien. Foto: Lisi Specht, arkitekt PPAG Enzi er navnet på utemøblene som fyller gårdsrommene i Museums Quartier i Wien. Møblene ble laget av arkitektkontoret PPAG ved Anna Popelka og Georg Poduschka i 2003 og har ikke bare blitt et symbol for MQ, men inngår også som et viktig element i ulike midlertidige og sesongbaserte prosjekter i gårdsrommet. Møblene fungerer som moduler som kan settes sammen i ulike kombinasjoner. De har blitt brukt til å lage alt fra midlertidige barer til scener for motevisninger på plassen. Enzi møblene får ny farge hvert år og det er brukerne selv som gjennom avstemming bestemmer hvilken. «Enzi» møtested. Museums Quartier, Wien. Foto: Daniel Gebhart de Koekkoek, arkitekt PPAG

23 22 1. Kulturplanlegging 2.0 Uttesting underveis kan gjøre det lettere å vurdere hva som virker og bør gjøres permanent. Åpning av Tap E plass. Et av tre midlertidig byrom i Carlsberg Byen i København. Foto: Peter Nørby. Arkitekt: Primus/Streetmovement har laget trebjelkene, Keinicke Overgaard har laget kafeen og pålene (vises ikke på bildet)

24 3.0 hvorfor benytte midlertidige aktiviteter? De tradisjonelle byplanprinsipper og redskaper ble utviklet i etterkrigstiden for å kontrollere den massive utbyggingen som fant sted. 1 I dag kan det være behov for å tilpasse verktøyene til en ny virkelighet. 3.1 Fordi samfunnet endrer seg Opplevelsesøkonomi Kultur og kreativitet er vekstnæringer og har blitt strategiske satsningsområder for mange politikere når byer skal tiltrekke seg beboere, næringsetableringer, investeringer og besøkende (også egne innbyggere/«lokale turister»). Mangfold Befolkningen bruker og deltar i kulturliv i større grad enn før. Byer og byrom må kunne ta opp i seg ulike livsstiler og kulturer som kjennetegner samfunnet. Flere midlertidige situasjoner og brukere Overgangen fra industrisamfunn til kunnskapssamfunn har gjort at flere sentrale industriområder har blitt liggende brakk og må integreres i bystrukturen på nye måter. Endringstakten i byer er annerledes enn for 50 år siden. Hyppige endringer gir flere midlertidige situasjoner enn tidligere. Industri etterlater seg ikke bare tomrom i byene (havner, jernbaneområder, industriområder m.m.) som må fylles med nytt innhold, men mange institusjoner befinner seg også i en endringsprosess 2 hvor de er på leting etter ny betydning og rolle: Bankbygg, ulike statlige bygg, landbruksbygninger, kirker, posthus og kinoer osv. Tiden for «Planen» med stor P er borte 3 En endret plansituasjon gjør at nye aktører trekkes inn i planleggingen, og at man blir avhengig av andre for å gjennomføre planer. Utfordringer knyttet til realisering gjør at tiden fra plan til ferdig implementert prosjekt kan bli uforutsigbar. 4 Demokratisering av planleggingen Fordi midlertidige aktiviteter har sosiale, kulturelle og demokratiske fordeler Gir byliv: Midlertidige aktiviteter kan gjøre det mulig å sette i gang aktiviteter parallelt med den fysiske utviklingen av et sted. Bedre og mer forutsigbare planlegging: Når langsiktige og kortsiktige prosesser kjøres parallelt kan kortsiktige prosjekter stille spørsmål ved langsiktige planer. Uttesting underveis kan gjøre det lettere å vurdere hva som virker og bør gjøres permanent. Stedsidentitet 5 : Etableringen av et steds identitet skjer ikke bare gjennom fysiske investeringer i bygninger eller byrom. Bruken av et sted og fortellingene om et sted er også viktige. 6 Innhold til byrom: Midlertidige aktiviteter kan bidra til å skape sosialt mangfold gjennom levende og varierte byrom som kan programmeres etter årstidene og tilpasses ulike brukergrupper. Styrker medvirkningsintensjonen i plan- og bygningsloven 7 : Folk får større mulighet til å påvirke byutviklingen når ikke alt styres fra toppen av myndighetene. Konkret utprøving i full skala gir publikum bedre forståelse av ideer og muligheter enn hva utredninger og tegninger kan gjøre. Rugekasse for nye ideer/styrker kreative næringer: I midler tidige eksperimenter kan myndighetene gi kreative aktører rom til å eksperimentere. Ved å la dem bruke byen, dens bygninger, plasser og passasjer som et laboratorium for midlertidige prosjekter, 3.0 Hvorfor benytte midlertidige aktiviteter? 23

SKIEN KOMMUNE - den gode og inkluderende møteplass. Status 09/2009. Byromsprosjekter

SKIEN KOMMUNE - den gode og inkluderende møteplass. Status 09/2009. Byromsprosjekter SKIEN KOMMUNE - den gode og inkluderende møteplass Status 09/2009 Byromsprosjekter Innhold Byrommene vil få stor betydning, for det er her de kreative hodene ønsker å møtes for å utveksle ideer og utvikle

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

PUBLIKUMSUTVIKLING. Kulturkonferansen 2014, Hamar 9. mai

PUBLIKUMSUTVIKLING. Kulturkonferansen 2014, Hamar 9. mai PUBLIKUMSUTVIKLING Kulturkonferansen 2014, Hamar 9. mai I løpet av denne timen skal vi Gjøre et forsøk på å forklare begrepet slik vi forstår det Gi noen eksempler på publikumsutvikling Se på noen utfordringer.

Detaljer

Handlingsprogram SKIEN 2020

Handlingsprogram SKIEN 2020 Handlingsprogram SKIEN 2020 «Jeg vil være med å løfte frem næringsvirksomhet i Skien sentrum» Aslaug Gallefos, Gallefos Blomster Foto: Åsmund Tynning Hva er Skien 2020? Vi tar tak i Skien sentrum! Mange

Detaljer

Foto: Lars Otto Eide

Foto: Lars Otto Eide Foto: Lars Otto Eide Bystyret i Trondheim vedtok i november 2001 at Svartlamon skal utvikles som et byøkologisk forsøksområde med fokus på bolig-, kultur- og næringsutvikling. Dette ble utarbeidet av Svartlamons

Detaljer

Skien er en vakker historisk by med nydelig beliggenhet

Skien er en vakker historisk by med nydelig beliggenhet Skien er en vakker historisk by med nydelig beliggenhet Gjennom de siste årene har Skien sentrum gradvis blitt tømt for funksjoner Vi jobber med å snu trenden og ta et felles løft Bo i by De ledige lokalene

Detaljer

KDP Stavanger sentrum

KDP Stavanger sentrum Sammen for en levende by, 13. november 2014 Foreløpig planforslag KDP Stavanger sentrum Ole Martin Lund og Kristin Gustavsen Formålet med planen (oppgaven) Konkret løsningsforslag til: Styrke og utvikle

Detaljer

BYTRANSFORMASJON OG PRIVAT/OFFENTLIG SAMARBEID OM BYUTVIKLING.

BYTRANSFORMASJON OG PRIVAT/OFFENTLIG SAMARBEID OM BYUTVIKLING. BYTRANSFORMASJON OG PRIVAT/OFFENTLIG SAMARBEID OM BYUTVIKLING. Selskapet Urban Sjøfront, i området Stavanger øst brukes som casestudie. Kongsberg, 21.11.2012 Innhold: AKSJESELSKAP SOM SELGER KONSULENTTJENESTER

Detaljer

Styrking av kulturnæringer i Hammerfest

Styrking av kulturnæringer i Hammerfest Styrking av kulturnæringer i Hammerfest Rapport forprosjekt Oppsummering: Forprosjektet har gjennomført en innledende prosess for å få konkretisert og få fram muligheter knyttet til å styrke kulturnæringene

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens

Detaljer

Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum

Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum Tettstedskonferansen Odda 28.04. 29.04.2010. Arild Bakken Prosjektleder Hvem er jeg? Kommunalkandidat fra Norges kommunal og sosialhøgskole Erfaringer: Troms

Detaljer

universell utforming som strategi i tidligfase

universell utforming som strategi i tidligfase universell utforming som strategi i tidligfase Arkitektkonkurranser og Arkitekturkonkurranser 09.04.2013 1 Lovverk Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (2008-06-20) Lov om forbud mot diskriminering

Detaljer

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET ambisiøst og tilstede for kunstens egenart og samfunnsmessige betydning. STRATEGISK PLAN 2014-2020 Hilde Marstrander - Kirkenes 69 43 37 N 30 02 44 E - Avgangsutstilling Bachelor

Detaljer

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

Handlingsprogram SKIEN 2020

Handlingsprogram SKIEN 2020 Handlingsprogram SKIEN 2020 Hva er Skien 2020? Vi tar tak i Skien sentrum! Mange mellomstore bysentra i Norge og Europa har utfordringer med utviklingen. Skien er intet unntak. Vekst og investeringer skjer

Detaljer

Medlemsmøte Frogner Høyre. Smart og Skapende bydel 11. September 2014

Medlemsmøte Frogner Høyre. Smart og Skapende bydel 11. September 2014 Medlemsmøte Frogner Høyre Smart og Skapende bydel 11. September 2014 Kveldens program Smart og Skapende by 11.sep 2014 19.00 Velkommen med kort om opplegget for møtet 19.10-19.30 Kort innledning om smart

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt

Detaljer

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt

Detaljer

Dette er. Grandkvartalet

Dette er. Grandkvartalet Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR Utarbeidet av Ruseløkka barnehage, Oslo PROSJEKTTITTEL «I hagen til Miró» FORANKRING I RAMMEPLANEN Barnehagen skal bidra til at barna «utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og

Detaljer

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Takk for ei god arbeidsøkt, stort oppmøte og all kreativitet den 15. mars på Sarpsborg Scene. Nedenfor oppsummeres de sentrale innspillene fra avissidene, ta gjerne

Detaljer

Opprør mot høyhus på Strømmen

Opprør mot høyhus på Strømmen Opprør mot høyhus på Strømmen Strømmen Sparebank presenterte sin planer for planutvalget onsdag 13. mai i Skedsmo Rådhus. Forslaget har fortsatt 14-15 etasjer med boliger. (Kommunepolitikerne var forøvrig

Detaljer

Gjenbruk som pedagogisk idé

Gjenbruk som pedagogisk idé Gjenbruk som pedagogisk idé Kreativt gjenbrukssenter i Grenland Kreativt gjenbrukssenter Samarbeid mellom Porsgrunn og Skien kommuner. Styringsgruppa består av NHO, virksomhetsledere kultur, bhg, skole,

Detaljer

Kommunedelplan for kunst og kultur

Kommunedelplan for kunst og kultur Kommunedelplan for kunst og kultur Foto: Helén Geir Hageskal Eliassen Ny planstrategi i Trondheim kommune vedtatt 06.12.2012 Planbehov for kultur. 1. Plan for kunst og kultur 2. Kulturminneplan Et levende

Detaljer

Arkitektkontoret Vaardal-Lunde as Metropolitan Workshop FuggibaggiDesign Studio Engleback

Arkitektkontoret Vaardal-Lunde as Metropolitan Workshop FuggibaggiDesign Studio Engleback Minde -stedet ved vannene prøvefelt Mindemyren dynamisk planlegging Arkitektkontoret Vaardal-Lunde as Metropolitan Workshop FuggibaggiDesign Studio Engleback april 2009 november 2009 FORESTILL DERE ikke

Detaljer

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet Morgendagens eiendomsmarked, Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Politikk og pilotprosjekter for miljøvennlig byutvikling Stortingsmelding om bedre miljø

Detaljer

Kulturpolitisk manifest

Kulturpolitisk manifest Kulturpolitisk manifest Arbeiderpartiet.no Foto: Thinkstock Kunst er ikke bare pynt i samfunnsmaskineriet. Det er en viktig, ideologisk overbygning, som holder demokratiet friskt. -Nina Wester Tromsø Arbeiderparti

Detaljer

Litteraturen viser vei til debatten (Ref #ccd20ccf)

Litteraturen viser vei til debatten (Ref #ccd20ccf) Litteraturen viser vei til debatten (Ref #ccd20ccf) Søknadssum: 55 000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Moss bibliotek /

Detaljer

Mosaikk. Byens sjel.& byrom Transformasjon Aktivisme Urbant dyrking

Mosaikk. Byens sjel.& byrom Transformasjon Aktivisme Urbant dyrking Mosaikk Byens sjel.& byrom Transformasjon Aktivisme Urbant dyrking The sweet fluffy donut with a dead center 1.Byens sjel Stedet som verdi og inspirasjonskilde Sarpsborg Skien By med 55 000 innbyggere

Detaljer

Byen som arena for verdiskaping. Hammerdalen i Larvik

Byen som arena for verdiskaping. Hammerdalen i Larvik Byen som arena for verdiskaping Hammerdalen i Larvik Dagens klassiker var gårsdagens innovasjon. Kreativitet handler ikke bare om å skape noe nytt, men også om å ivareta og bruke det gamle på en god måte.

Detaljer

Nasjonalmuseet Strategi 2011 2016

Nasjonalmuseet Strategi 2011 2016 Nasjonalmuseet Strategi 2011 2016 1 Nasjonalmuseet 2011 2016 Overordnet strategi 1 OM NASJONALMUSEET Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design Nasjonalmuseet ble etablert som en stiftelse i 2003 gjennom

Detaljer

Hva skal byen være? Inspirerende fortid levende fremtid. Therese Staal Brekke, prosjektleder i Bylab, Norsk Form

Hva skal byen være? Inspirerende fortid levende fremtid. Therese Staal Brekke, prosjektleder i Bylab, Norsk Form Inspirerende fortid levende fremtid Therese Staal Brekke, prosjektleder i Bylab, Norsk Form 2 Norsk Form Stiftelsen for design og arkitektur i Norge Norsk Form En formidlings- og prosjektbasert organisasjon

Detaljer

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: DET SKAPENDE MENNESKE Bilde og skulpturverksted ved Kulturskolen i Ås Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: å bruke hverdagen som inspirasjonskilde gjennom tålmodighet

Detaljer

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Planutvalget Formannskapet

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Planutvalget Formannskapet Saksnr.: 2011/20680 Dokumentnr.: 10 Løpenr.: 33083/2013 Klassering: 144 Saksbehandler: Marianne Aune Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Planutvalget Formannskapet Oppstartnotat - utviklingsplan

Detaljer

Hva gjør Porsgrunn til en kreativ by - og hvordan kom vi hit?

Hva gjør Porsgrunn til en kreativ by - og hvordan kom vi hit? PORSGRUNN SENTRUM Fra Strategisk sentrumsutvikling til Kreativ byutvikling. Hva gjør Porsgrunn til en kreativ by - og hvordan kom vi hit? Festivaler og steder 20. Juni 2006 Tore Kildal, Frøydis Straume,

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Dette er Entra. Fredrik Selmersvei 4, Oslo

Dette er Entra. Fredrik Selmersvei 4, Oslo Entra med staten som eier i et krevende marked. Hva er Entras miljøprofil? Fredrik Selmersvei 4, Oslo Dette er Entra Eiendomsselskap med prosjektutvikling, utleie og drift Eid av Nærings og Handelsdepartementet

Detaljer

Interkulturelt naboskap Den Europeiske Nabodagen som inkluderende verktøy

Interkulturelt naboskap Den Europeiske Nabodagen som inkluderende verktøy Interkulturelt naboskap Den Europeiske Nabodagen som inkluderende verktøy Anne Line Grimen Bergen Bolig og Byfornyelse KF Hvorfor nabodag? Økende kulturelt mangfold i kommunale boliger; nær halvparten

Detaljer

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP UTVIKLINGSPLAN - - 2018 Innledning: Trondheim folkebibliotek består av hovedbiblioteket og fem bydelsbibliotek som er lokalisert på Byåsen,

Detaljer

Innspill fra Arbeidsgiverforeningen Spekter til Kulturutredningen 2014

Innspill fra Arbeidsgiverforeningen Spekter til Kulturutredningen 2014 Innspill fra Arbeidsgiverforeningen Spekter til Kulturutredningen 2014 Arbeidsgiverforeningen Spekter vil med dette gi innspill til Kulturpolitisk utredningsutvalg ( Kulturutredningen 2014 ), jfr. invitasjon

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Bakgrunn: Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser. Som en mulig modell! Her

Detaljer

Hvordan få til samspill i og mellom kulturorganisasjoner?

Hvordan få til samspill i og mellom kulturorganisasjoner? Hvordan få til samspill i og mellom kulturorganisasjoner? fra et ledelses- og organiseringsperspektiv AV DR. OECON DONATELLA DE PAOLI HANDELSHØYSKOLEN BI NORSK PUBLIKUMSUTVIKLING 28 OKT 2011 Innhold Kulturens

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Pilotområder og nettverk byomforming

Pilotområder og nettverk byomforming Pilotområder og nettverk byomforming Fokus på offentlig-privat samarbeid og gjennomføring Næringslivet aktivt med Fredrikstad, Skien, Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø Pilotområder i byene Nettverkssamlinger

Detaljer

Risørs satsing på design og moderne arkitektur

Risørs satsing på design og moderne arkitektur Risørs satsing på design og moderne arkitektur Jeg vil benytte anledningen til å takke Vest Agder Fylkeskommune for at de valgte Risør som vertskommune for Trebiennalen 2008. Jeg er av den oppfatning at

Detaljer

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen 07.07.2010 1 1 BAKGRUNN FOR LUK Hedmark fylkeskommune har invitert alle kommunene i fylket til å søke om økonomisk støtte til prosjekter som kan bygge opp under

Detaljer

Nabolagsmøte. av Eva Hagen. 20. november 2012. 20. november 2012

Nabolagsmøte. av Eva Hagen. 20. november 2012. 20. november 2012 Nabolagsmøte av Eva Hagen 20. november 2012 20. november 2012 Bakgrunn for etablering av HAV Eiendom AS St. meld. nr. 28 (2001-2002)- Utvikling i Bjørvika «Regjeringen mener det i dag vil være problematisk

Detaljer

Bergens Næringsråd, 19. januar 2011 TALENT- UTVIKLING. Elina B. Bjørck Daglig leder / partner HR-huset AS

Bergens Næringsråd, 19. januar 2011 TALENT- UTVIKLING. Elina B. Bjørck Daglig leder / partner HR-huset AS Bergens Næringsråd, 19. januar 2011 TALENT- UTVIKLING Elina B. Bjørck Daglig leder / partner HR-huset AS HR-huset Din HR-Partner. HR-huset bidrar til utvikling og verdiskapning for mennesker og organisasjoner

Detaljer

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt

Detaljer

Side 1/5. Skjemainformasjon. Skjema Søknadsskjema for arkiv og museum 2013 Referanse 527508 Innsendt 15.10.2012 16:32:57. Opplysninger om søker.

Side 1/5. Skjemainformasjon. Skjema Søknadsskjema for arkiv og museum 2013 Referanse 527508 Innsendt 15.10.2012 16:32:57. Opplysninger om søker. Side 1/5 Skjemainformasjon Skjema Søknadsskjema for arkiv og museum 2013 Referanse 527508 Innsendt 15.10.2012 16:32:57 Opplysninger om søker Søker på organisasjonen Institusjonens leder Postnummer / Poststed

Detaljer

Drøbak Akvarium. Hvor står vi - Hvor går vi? Søknad om midler til utredning av fremtidig utvikling av akvariet i Drøbak.

Drøbak Akvarium. Hvor står vi - Hvor går vi? Søknad om midler til utredning av fremtidig utvikling av akvariet i Drøbak. Drøbak Akvarium Hvor står vi - Hvor går vi? Søknad om midler til utredning av fremtidig utvikling av akvariet i Drøbak. Til: - Frogn Kommune v/rådmannen - Akershus Fylkeskommune v/avdeling for Plan, næring

Detaljer

Nytt teaterbygg i Stavanger

Nytt teaterbygg i Stavanger NCN Malmø 27.08.2014 Nytt teaterbygg i Stavanger Ellen F. Thoresen, Stavanger kommune Stavanger Norges fjerde største by Samlet areal 67,67 km2 Ca130 000 innbyggere Storbyområdet har ca 240 000 Trondheim

Detaljer

Verneverdige bygg - en utfordring

Verneverdige bygg - en utfordring Verneverdige bygg - en utfordring NKF årsmøtekonferanse Bergen, 4.juni 2014 Johanne Gillow, byantikvar Kulturminner i Bergen et lite utdrag Verdensarvstedet Bryggen Ca. 200 fredete bygg og anlegg Automatisk

Detaljer

Den enkelte må få ta ut det beste i seg

Den enkelte må få ta ut det beste i seg av John-Erik Stenberg, Å drive ledelse innebærer hele tiden å balansere dilemmaer, og det er denne praktiske balanseringen som gjør ledelse til en så spesiell og lite forstått disiplin 1. Det som særpreger

Detaljer

IKKE BARE GREIT? Om å være fåttig på Sørlåndet

IKKE BARE GREIT? Om å være fåttig på Sørlåndet IKKE BARE GREIT? Om å være fåttig på Sørlåndet Et dokumentasjons-, utstillings- og formidlingsprosjekt Vest-Agder-museet, 2016 1 PROSJEKTBESKRIVELSE KORT SAMMENFATNING Hvordan har fattigdom blitt sett

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

BYUTVIKLING GJENNOMFØRING OG GRUNNEIERSAMARBEID

BYUTVIKLING GJENNOMFØRING OG GRUNNEIERSAMARBEID BYUTVIKLING GJENNOMFØRING OG GRUNNEIERSAMARBEID Jan Willy Føreland 04.12.2014 Planfaser Interessentmedvirkning I. Avklaringer Behov - og premissavklaring II. Planforslag Ide- og konsept utvikling III.

Detaljer

Attraktive bomiljø - kommunal rolle

Attraktive bomiljø - kommunal rolle Attraktive bomiljø - kommunal rolle Buskerud fylke Krødsherad, Norefjell 21. -22. februar 2012 Svein Hoelseth, sjefarkitekt Husbanken 27. feb. 2012 1 Husbankens visjon er at Alle skal kunne bo godt og

Detaljer

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017. PROSJEKTPLAN Prosjekt Ung medvirkning og innflytelse Hensikt Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Detaljer

BYGDA 2.0 blir et unikt, fortettet, bærekraftig og moderne bo- og arbeidsmiljø på Stokkøya.

BYGDA 2.0 blir et unikt, fortettet, bærekraftig og moderne bo- og arbeidsmiljø på Stokkøya. BYGDA 2.0 blir et unikt, fortettet, bærekraftig og moderne bo- og arbeidsmiljø på Stokkøya. PROSJEKTET BYGDA 2.0 kan enkelt beskrives som utvikling av en landsby. Vi ønsker å gjøre en samtidstolkning av

Detaljer

VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2

VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2 25.2.11 VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2 Notatet bygger på rapport dat. 20.10.10 - fase 1. 15.12.2010 INNLEDNING Formålet med handelsprosjektet er å forene lokale utviklingsinteresser

Detaljer

Medvirkning erfaringer fra Romsås. Mette Mannsåker - Bydel Grorud

Medvirkning erfaringer fra Romsås. Mette Mannsåker - Bydel Grorud Medvirkning erfaringer fra Romsås Mette Mannsåker - Bydel Grorud Bydelene i Oslo Ansvar for: Helse- og sosialtjenester Barnehager Barnevern Barne- og ungdomsarbeid Eget politisk nivå Ikke planmyndighet

Detaljer

Prosjekt nytt nasjonalmuseum

Prosjekt nytt nasjonalmuseum Prosjekt nytt nasjonalmuseum Prosjektet Nytt nasjonalmuseum utvikles i faser Den innledende fasen ble avsluttet med valg av konsept og arkitekt og rådgivere Innledende fase Behovsutredning Byggeprogram

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET

5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET 5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET 5.1 BAKGRUNN Prosjektet Strategisk plan for utearealer Tromsø sentrum, hører inn under kommunens 3-årige prosjekt «Transportnett Tromsø (TNT)» under delprosjekt «Miljø». Et resultatmål

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

BIDRAR LOKALISERING AV STATLIGE INSTITUSJONER TIL ØKT ATTRAKTIVITET?

BIDRAR LOKALISERING AV STATLIGE INSTITUSJONER TIL ØKT ATTRAKTIVITET? BIDRAR LOKALISERING AV STATLIGE INSTITUSJONER TIL ØKT ATTRAKTIVITET? BYnatt Arendal, byutviklingskonferanse 17. og 18. oktober 2013 Kristin Dale Selvig, Statsbygg BIDRAR STATLIGE LOKALISERINGER TIL ØKT

Detaljer

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena

Detaljer

Kulturminner i en verden i endring Bakkenteigen, 8. nov 2012. Margrethe Øyvann Tviberg Seksjonssjef PBL Riksantikvaren.

Kulturminner i en verden i endring Bakkenteigen, 8. nov 2012. Margrethe Øyvann Tviberg Seksjonssjef PBL Riksantikvaren. Kulturminner i en verden i endring Bakkenteigen, 8. nov 2012 Margrethe Øyvann Tviberg Seksjonssjef PBL Riksantikvaren. Et eller annet sted Foto: I. B. Amundsen, Nils Anker Spirit of Place in Spirit of

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

DEICHMANSKE BIBLIOTEK

DEICHMANSKE BIBLIOTEK DEICHMANSKE BIBLIOTEK Deichmanske biblioteks strategi 2014 2018 BIBLIOTEK Biblioteket utvider våre horisonter og endrer våre liv. Det er en arena for kunnskap og inspirasjon. Det gir oss mennesker tilgang

Detaljer

Utviklingen av Terningen Arena Fra spenstig visjon til pulserende virkelighet

Utviklingen av Terningen Arena Fra spenstig visjon til pulserende virkelighet Utviklingen av Terningen Arena Fra spenstig visjon til pulserende virkelighet Presentasjon på Landskonferansen for Bad, Park og Idrett Hamar - 10. juni 2015 Styreleder Eli Sætersmoen www.terningenarena.no

Detaljer

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Vedtatt av Hovedutvalget for oppvekst og kultur 27.08.2013 Fra Kulturskolens forestilling «Off Broadway» 2012 Foto: Ola Matsson 1. Innledning og bakgrunn

Detaljer

Bygg Grenland bort fra harrystempelet!

Bygg Grenland bort fra harrystempelet! Bygg Grenland bort fra harrystempelet! Dr psychol Oddvar Skjæveland arkitektur arkitektur struktur struktur kultur kultur Harry?? Hvilket verdisett: Byfil eller byfob? rom arkitekturpsykologi Daniel Kahnemann:

Detaljer

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 2 19. JUNI 2013 GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt - et godt fysisk utgangspunkt - gode bykvaliteter

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre

Detaljer

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud WONG CHUNG-YU Trinn: 8. - 10. Tidspunkt: 07.10. - 13.11.11 Varighet: 45 min. FAGOMRÅDER:

Detaljer

VILLA HEFTYE. Filipstad, Oslo PRESENTASJON. REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller

VILLA HEFTYE. Filipstad, Oslo PRESENTASJON. REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller PRESENTASJON Villa Heftye. Oppført i 1864 etter tegninger av Stadskonduktør G.A. Bull VILLA HEFTYE Filipstad, Oslo REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller Overlysrom

Detaljer

1. Innledning. 2. Bakgrunn

1. Innledning. 2. Bakgrunn Dette planprogrammet for Strategisk kommuneplan m/planstrategi er kun en idéskisse til Tana kommune som et del II i prosjektet «Fra plan til handling» hvor Tana kommune er pilotkommune. Skal denne idéskissen

Detaljer

Finstadtunet. Nytt forebyggende senter I Ski kommune. Thorbjørn Engh virksomhetsleder. Ski kommune på sporet til fremtiden!

Finstadtunet. Nytt forebyggende senter I Ski kommune. Thorbjørn Engh virksomhetsleder. Ski kommune på sporet til fremtiden! Finstadtunet Nytt forebyggende senter I Ski kommune Thorbjørn Engh virksomhetsleder Ski kommune på sporet til fremtiden! Introlåten var One day baby we ll be old med Asaf Avidan. I utgangspunktet en kjærlighetssang

Detaljer

Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening. Innledning ved Widar Salbuvik

Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening. Innledning ved Widar Salbuvik Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening Innledning ved Widar Salbuvik 24. februar 2015 Foreningens visjon og formål: Ivareta interessene til Mosseregionens næringsliv. Legge til rette for vekst

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

Global arkitektur et sted for meg?

Global arkitektur et sted for meg? Global arkitektur et sted for meg? Innlegg på konferansen «Et sted for deg et sted for meg? Bomiljø i spenningsfeltet mellom marked og politikk», arrangert av NFR, 26.8.14 Per Gunnar Røe Professor ved

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Treningsprogram for entreprenørskap 50 + -Tower AVKLARINGSSAMTALE

Treningsprogram for entreprenørskap 50 + -Tower AVKLARINGSSAMTALE Treningsprogram for entreprenørskap 50 + -Tower AVKLARINGSSAMTALE Formålet med avklaringssamtalen er å samle inn opplysninger om deltakeren, hjelpe dem med å sette et mål og definere de viktigste styrkene,

Detaljer

BISLETT STADION. Oslo ARKITEKTFIRMAET C. F. MØLLER. Tekst: Mads Møller/Arkitektfirmaet C. F. Møller

BISLETT STADION. Oslo ARKITEKTFIRMAET C. F. MØLLER. Tekst: Mads Møller/Arkitektfirmaet C. F. Møller BISLETT STADION Oslo ARKITEKTFIRMAET C. F. MØLLER Tekst: Mads Møller/Arkitektfirmaet C. F. Møller Foto: Torben Eskerod. Flyfoto side 9: Scanpix Partnerfoto side 7: MEW Fasadekoblingen mellom stadions krumme

Detaljer

Arena-programmets hovedmål

Arena-programmets hovedmål Arena-programmets hovedmål Styrket evne til innovasjon og verdiskaping i regionale næringsmiljøer gjennom økt samspill mellom næringsaktører, kunnskapsaktører og det offentlige Foto: Scandwind group Vi

Detaljer

Terje Bostad - tidligere boligdirektør og rådgiver i SiT Styreleder i Boligstiftelsen for trygdeboliger, Trondheim kommune

Terje Bostad - tidligere boligdirektør og rådgiver i SiT Styreleder i Boligstiftelsen for trygdeboliger, Trondheim kommune Campus- og byutvikling i Trondheim blir tilstrekkelige arealer til et variert boligtilbud ivaretatt? Terje Bostad - tidligere boligdirektør og rådgiver i SiT Styreleder i Boligstiftelsen for trygdeboliger,

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 1-3 Utvalg: Kulturarvstyret Møtested: Nore og Uvdal Bygdetun, Grønneflåtastua Dato: 16.06.2011 Tidspunkt: 11:00 Informasjon om Sesongstart sommersesongen Status Kråkefoss Eventuelt

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

høye mål. Økede midler til den kunstneriske virksomheten gir oss mulighetene.

høye mål. Økede midler til den kunstneriske virksomheten gir oss mulighetene. 30 H E N I E O N S T A D K U N S T S E N T E R SVEIN AASER FOTO:STIG B. FIKSDAL DnB NOR SPONSOR FOR HENIE ONSTAD KUNSTSENTER KARIN HELLANDSJØ Samarbeidsavtalen DnB NOR har inngått med Henie Onstad kunstsenter

Detaljer

Fra skolesekk til spaserstokk

Fra skolesekk til spaserstokk Fra skolesekk til spaserstokk For ti år siden var Trondheim en by som satset lite på kultur for sine innbyggere. I dag er de den beste kommunen i landet på kulturfeltet. Tekst og foto: Ingvild Festervoll

Detaljer

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud No more bad girls? Trinn: Videregående trinn Tidspunkt: 20.08. - 03.10.10 Varighet: En skole time

Detaljer