Veileder: Midlertidige aktiviteter. Strategisk verktøy i kulturplanlegging

Transkript

1 Veileder: Midlertidige aktiviteter. Strategisk verktøy i kulturplanlegging

2 Innhold Forord 3 Sammendrag Kulturplanlegging Mellom konsum og produksjonsstrategier Midlertidige aktiviteter Bakgrunn «Top down» møter «bottom up» Definisjon Ulike relasjoner mellom det midlertidige og det permanente Ulike midlertidige rom hvorfor benytte midlertidige aktiviteter? Fordi samfunnet endrer seg Fordi midlertidige aktiviteter har sosiale, kulturelle og demokratiske fordeler Fordi midlertidige aktiviteter kan gi nye fysiske muligheter Fordi midlertidige aktiviteter har mulige økonomiske gevinster Aktører Midlertidige brukere hvem er de? Kommunale aktører Eiendomsutviklere Fra idé til midlertidig prosjekt Ulike situasjoner konteksten legger føringer Forhåndsavklaringer Deltakere/utøvere Forankring og forventningsavklaring Rolle og ansvarsfordeling Kontrakter Organisering av prosessen Målgruppe Lokalisering Rammebetingelser Forholdet mellom det midlertidige og det permanente Søknad og finansiering 52 Litteraturliste 53 Fotnoter Utfordringer ved bruk av midlertidige aktiviteter Plan og bygningsloven (PBL) Ulik kultur Økonomi Midlertidighet/permanens Mange tradisjonelle aktører føler at det er for tidskrevende prosesser Nybrottsarbeid Målgruppe 31 Innhold 1

3 2 1. Kulturplanlegging 2.0 Hvordan vi benytter midlertidige aktiviteter og effekten av disse vil avhenge av tid og sted og hvilke aktører som deltar eller følger opp. Statsbyggs Krysskonferansen ble i 2009 arrangert i et tomt butikklokale på Romsås senter i Groruddalen. Med enkle grep og få midler ble lokalet forvandlet til en midlertidig kulturarena. Scenografi: Siri Jæger Brudvik. Foto: Ulrika Staugaard, Statsbygg

4 Forord I 2005 ga Statsbygg 1 ut en veileder i kulturplanlegging hvor målet var å vise hvordan kultur kan ha positive effekter på utvikling av byer og tettsteder. Veilederen ga innblikk i sentrale suksesskriterier for å starte en vellykket kulturplanlegging i kommunen: Visjonære enkeltindivider Politisk vilje og lederskap Sosialt og kulturelt mangfold Dynamisk organisasjonskultur nettverk Kulturelt vidsyn God tilgang til bygninger og arealer Risikovillighet Fleksibilitet Veilederen viste også hvordan det kan skapes merverdi når kulturliv, næringsliv og det offentlige møtes til en felles satsning. Mye av kunnskapen fra den gang viser seg like aktuell når vi snakker om midlertidige aktiviteter. Denne veilederen er ingen direkte videreføring av den forrige, men går nærmere inn på et av flere verktøy som kan benyttes i kulturplanlegging midlertidige aktiviteter. Leseren vil kunne kjenne igjen noen problemstillinger fra den første veilederen. I denne utgivelsen er de knyttet til et mer avgrenset tema: Hvordan midlertidige aktiviteter kan være et verktøy til utvikling av kulturplanleggingsprosjekter og en start på mer permanent utvikling av eiendommer. Midlertidige aktiviteter kan være en strategisk innfallsvinkel til stedsutvikling fordi man utnytter en situasjon som i et begrenset tidsrom knytter seg til et sted eller en bygning, og at man betrakter situasjonen som en mulighet og ikke et problem. Veilederen er en introduksjon til bruk av midlertidige aktiviteter, og viser hvordan slike aktiviteter kan brukes i planprosesser og bidra til en positiv utvikling av eiendommer og byrom. Hvordan vi benytter slike aktiviteter og effekten av disse vil avhenge av tid og sted og hvilke aktører som deltar eller følger opp. Veilederen gir innblikk i noen forutsetninger for å lykkes, og gir råd som myndigheter, byggherrer og eiendomsutviklere kan velge å bruke for å sikre et godt samarbeid om midlertidige prosjekter. Her presenteres også norske og internasjonale eksempler samt ideer, tips og erfaringer til gjennomføring. Statsbygg v/strategi- og utviklingsavdelingen har utarbeidet veilederen. 2 Redaksjonsrådet til Kryss.no har vært referansegruppe. Øivind Christoffersen Administrerende direktør May L. Hølen Balkøy Direktør Strategi- og utviklingsavdelingen Forord 3

5 4 1. Kulturplanlegging 2.0 Ideer som er gjennomført på en god måte kan sette langvarige spor, enten de er materielle eller immaterielle. NDSM prosjektet, Amsterdam. Foto: Lasse Andersson

6 Sammendrag Midlertidige aktiviteter kan være tidsavgrensede uten tilknytning til det som har vært eller skal komme. De kan også være starten på en planlagt utvikling, eller påvirke situasjoner slik at planer endres som følge av aktiviteten. Et prosjekt med midlertidig varighet gir generelt mer rom for spontanitet og «bottom-up»- tilnærminger enn tradisjonelle plan- og utviklingsprosesser. Dette åpner også i større grad for nyskaping og deltakelse. Det er mange grunner til å iverksette midlertidige tiltak. Samfunnet endrer seg og stadig oftere oppstår situasjoner hvor langsiktige løsninger ikke utvikles raskt nok. Samtidig ligger det en rekke positive muligheter i midlertidige aktiviteter som har sosiale, demokratiske og kulturelle fordeler ved at de kan engasjere krefter som ellers har små muligheter for å bidra. De kan også gi fysiske muligheter, fordi de kan fungere som et fullskala laboratorium. Erfaring har vist at det midlertidige også kan gi økonomiske gevinster. Hva skal så til for å lykkes? Det viktigste er å ha et klart mål, en oppfatning av hva prosjektet skal føre til, og en oversikt over hvem som må eller bør involveres for å nå målet. Viktige aktørgrupper kan forenklet sorteres i tre kategorier: midlertidige brukere, kommunale aktører og eiere/ eiendomsutviklere. Disse har ofte ulike kulturer, forutsetninger, rammebetingelser og interesser. Sam tidig har hver av dem sine spesifikke roller og ressurser som kan ha stor betydning for resultatet. De som forstår dette har et godt utgangspunkt for å lykkes. Det er imidlertid også viktig å være klar over utfordringer som kan oppstå. Dette gjelder bl.a. fysiske tiltak hvor det kreves godkjenning etter plan- og bygningsloven. Andre utfordringer kan være kulturforskjeller, økonomisk logikk kontra potensialet i uvante og uventede initiativ, og at midlertidigheter avvises av frykt for at det kan vanskeliggjøre andre planer. I tillegg bærer mange midlertidige initiativ i seg en reell usikkerhet, slik det alltid vil være med innovasjon. I arbeidet med midlertidige tiltak må en sikre at forventninger blir synliggjort og drøftet, og at beslutninger forankres blant alle involverte. Roller og ansvarsfordeling må avklares tidlig og respekteres underveis. Et viktig aspekt er at prosessen organiseres på en måte som ivaretar ulike interesser og krav, og at kommunikasjonen underveis er tydelig og forståelig. Avtaler og kontrakter må være tilstrekkelig forpliktende til å sikre tilgang på ressurser og handlingsrom. Ikke minst gjelder dette i forhold til finansiering, hvor det lønner seg å bruke god tid på finne mulige midler. Endelig er det fornuftig å ha et gjennomtenkt syn på forholdet mellom det midlertidige og det permanente. Eksemplene i veilederen viser at ideer som er gjennomført på en god måte kan sette langvarige spor, enten de er materielle eller immaterielle. Dette er bakgrunn for at vi denne gangen vier midlertidigheten oppmerksomhet, den er spennende og den har et potensial. Smmandag 5

7 6 1. Kulturplanlegging 2.0 Forholdet mellom forbruks strategier og produksjonsstrategier er en sentral problemstilling i kulturplanlegging. Midlertidig bruk av gammelt pakkhus i Aalborg havn. Digital kunstfestival på Plattform 4. Foto: Simon Andersen Maslows behovspyramide Maslows behovspyramide 4 er en fremstilling av de menneskelige behov, utviklet av den russiskamerikanske psykologen Abraham Maslow. Hans påstand er at behovene må oppfylles nedenifra i pyramiden. Maslows behovspyramide er oppsummert som en teori basert på ulike behov mennesker prøver å tilfredsstille i en prioritert rekkefølge. Selvrealisering Påskjønnelse Sosiale behov Sikkerhet Fysiske behov

8 1.0 Kulturplanlegging 2.0 Gjennom 2000-tallet har kulturen hatt en fremtredende posisjon i utviklingen av mange skandinaviske og europeiske byer. Mange har snakket om kulturell byutvikling, og alle steder med respekt for seg selv har bygget kulturelle fyrtårn for å posisjonere seg i en interurban konkurranse på jakt etter nye innbyggere og bedrifter, alt for å skape økonomisk vekst. En stor del av denne utviklingen har skjedd med utgangspunkt i begreper som «den kreative klassen» som Richard Florida lanserte i , og «opplevelsesøkonomien» 2 som de to amerikanske økonomene Pine og Gilmore lanserte i Begge begrepers opphavsmenn fremhever at et fornyet fokus på kreativitet og en kobling mellom kunst og kultur og næringslivets domener vil kunne skape nye vekstmuligheter. Hos Florida er veksten rettet mot byer, mens den hos Pine og Gilmore i større grad retter seg mot bedrifter. En enkel logikk om at kreativitet, kultur og opplevelser vil skape ny vekst, har vunnet innpass i mange offentlige bedrifter og forvaltninger. Dette er en sannhet med modifikasjoner. Argumentene har til dels blitt brukt ukritisk i utviklingen av bedrifts- og byutviklingsprogrammer med fokus på å tiltrekke seg Richard Floridas kreative klasse, og å oppnå den lovede økonomiske avkastningen i opplevelsesøkonomien. Sterkt forenklet er ideen om den kreative klassen at en ny «klasse» av kunnskapsarbeidere 3 etterspør mangfoldige og tolerante bymiljøer. Hvis byer vil ha tak i kunnskapsarbeiderne krever det derfor at de tilbyr slike miljøer og teknologibaserte næringer. Felles for både den kreative klassen og opplevelsesøkonomien som begreper er at de springer ut av det høye kunnskapsnivået vi har nådd i den vestlige verden. Videre at innbyggerne i den vestlige verden har blitt så velstående at de søker nye opplevelser fra produktene de kjøper, eller fra byene som de bor i. Innbyggerne søker med andre ord ikke lenger bare å dekke sine basale behov fra samfunnet, jfr. Maslows behovspyramide (se egen infoboks). De har nå også blitt globale forbrukere. Som forbrukere er de også produsenter av personlige fortellinger som realiseres gjennom de produkter de kjøper og de miljøer de ferdes i. Man iscenesetter sitt eget liv! 1.1. Mellom konsum og produksjonsstrategier Den kulturelle byutviklingen på 2000-tallet har generelt skjedd i en periode med nesten ubegrenset vekst. Fokus for den kulturelle byutviklingen i opplevelsesøkonomien har derfor vært på forbruksstrategier og ikke i like stor grad på produksjonsstrategier. I en viss grad har byer så vel som bedrifter fokusert på rask avkastning fremfor på innovasjon og utvikling. Det har blitt skapt bygninger og bymiljøer hvor man kan forbruke opplevelser. Samtidig har man glemt å fokusere på at det i et langsiktig perspektiv er behov for å legge forholdene til rette for de som skal produsere det interessante innholdet i byen og i de flotte nye kulturhusene som det har blitt investert i. Det kan kanskje argumenteres for at det har blitt overinvestert i murstein og underinvestert i utvikling av innhold. Forholdet mellom forbruksstrategier og produksjonsstrategier er en sentral problemstilling i kulturplanlegging. I overordnede planer bør det være en balanse mellom strategiene. Det skal ikke være det ene fremfor det andre, men en bærekraftig kombinasjon. 1.0 Kulturplanlegging 2.0 7

9 8 1. Kulturplanlegging 2.0 Midlertidig bruk av byens rom kan skape permanent fysisk og romlig forandring av steder den påvirker, eller av menneskene i byen. Ofte gjelder begge deler. I samarbeid med kunstnergruppen Büro Detours etablerte Husum kommune et midlertidig verksted på Husum torg sommeren Målet var å bygge nye møbler til byrommet. Foto: Büro Detours

10 2.0 Midlertidige aktiviteter Som fenomen kan midlertidige aktiviteter knyttes til overgangen fra industrisamfunn til kunnskapssamfunn, hvor det midlertidige har vokst fram i takt med at industrien har etterlatt seg tomme felter i byen. 2.1 Bakgrunn Det gir her mening å snakke om de store «pausene» i byutviklingen, hvor områder som har blitt satt på vent har blitt en del av scenen for de nye spirene i en voksende kultur- og opplevelsesøkonomi i hele Europa. Det klassiske eksempelet er Berlin hvor midlertidige prosjekter har vokst frem ved at de såkalte urbane pionerne 1 har utnyttet byens ledige arealer. De midlertidige aktivitetene de har satt i gang har blant annet bidratt til å skape byliv og oppmerksomhet om områder som har mistet sin opprinnelige funksjon i byen: «De urbane pionerne lager dyrelekeplasser, byhager ( ), lokale markeder, klatrevegger, bakgårdsgallerier, kontorfellesskap samt en hel rekke andre kulturelle, sosiale (og) lowcost initiativer. De er ikke en samlet gruppe, men et mangfold av uavhengige, typisk ikkeetablerte, lokale igangsettere. Deres initiativer skaper muligheter for samvær og opplevelser og har blitt en viktig del av Berlins post-mur-identitet» 2. at midlertidige aktiviteter i større grad enn tradisjonell planlegging åpner opp for «bottom-up» prosesser kan slike aktiviteter være en måte å få dialog om prosjektene på andre måter og med nye brukergrupper. Forskning har vist at innovasjon ofte skjer i uformelle /ikke formaliserte sammenhenger og prosesser. 4 Midlertidige aktiviteter er en arbeidsmåte som i større grad gir innbyggere og kreative miljøer anledning til å slippe til, og kan åpne for å koble formelle og uformelle aktører og økonomier sammen. Slik sett kan det skapes en (bedre) kobling mellom de som skaper innhold i byen og utvikling av fysiske rammer i kultur- og opplevelsesbyen. Argumenter for å bruke byen som et laboratorium for midlertidige eksperimenter må ikke tolkes som motstand mot overordnet planlegging og kulturstrategiske satsninger, men som et ønske om å skape en utvikling som kan gi byen og arkitekturen et godt innhold. Et økt fokus på kultur og opplevelser kombinert med midlertidige aktiviteters evne til å sette steder på kartet, vise ny bruk og trekke folk, gjør nå at også flere av de mer etablerte byutviklingsaktørene bruker slike aktiviteter strategisk når nye områder skal utvikles. Eksempler finner du i kapittel 2, 3 og «Top down» møter «bottom up» I planlegging er det viktig å ha fokus på felles strategier og planer, og sikre at det er kontinuitet i prosjektene og visjonene kommunene har. 3 Ved Brukerdreven innovasjon og begreper som brukerdreven design har fokus på prosesser hvor innovasjon og design oppstår og utvikles gjennom workshops, formulering av oppgaver, brukerobservasjon og intervjuer. Prosessene er styrt av brukerens mulighet til å teste produkter, bymiljøer, arkitektur m.m. En slik innfallsvinkel til utvikling av nye produkter og steder har større mulighet til å skape robuste og nytenkende resultater, ettersom de skapes med utgangspunkt i de som skal kjøpe, bruke, bo og bearbeide dem. 2.0 Midlertidige aktiviteter 9

11 Midlertidige aktiviteter Midlertidige aktiviteter har den fordel at de kan starte nedenfra og bygge på frivillighet og lokale initiativer: En hage vokser frem på den gamle industritomten. Foto: Majken Hviid, Prags Have Prags Have, Danmark Prags Have er et eksempel på hvordan alternativ bruk av byens ubrukte arealer kan gi et område ny verdi. I utviklingen av Prags Have hadde man ikke en ferdig masterplan for området, men ønsket å finne ut hva lokalbefolkningen selv ønsket. Verdi økningen på stedet har skjedd ved at folk selv har bygget opp en hage på en ubrukt industrigrunn og selv har ansvar for å ta vare på den. Deltakerne i Prags Have møtes hver uke til et felles måltid med egendyrket mat. Foto: Majken Hviid, Prags Have. Husum torg, Danmark Mange planprosesser preges av stort engasjement på det tidspunktet hvor det er minst mulighet til å påvirke resultatet. 5 Midlertidige aktiviteter kan styrke medvirkningen som er forutsatt i Plan- og bygningsloven, og kan være en form for proaktiv planlegging. 6 De gir planleggeren informasjon om hva folk på stedet har av ideer, hva de forventer, hva de har behov for og eventuelt selv kan bidra med. Et eksempel på dette finnes i Husum hvor myndighetene benytter seg av midlertidige aktiviteter for å avdekke hva slags behov og ønsker folk på stedet har når et nytt torg skal anlegges. Midlertidig verksted på Husum torg sommeren Foto: Büro Detours

12 2.3 Definisjon Midlertidige aktiviteter er ikke et nytt fenomen, men benyttes i økende grad strategisk i by-, steds, -og eiendomsutvikling. Det strategiske ligger i å utnytte problemstillinger som midlertidig knytter seg til et sted eller bygning, og at man betrakter situasjonen som en mulighet og ikke et problem. Midlertidighet kan forstås på mange måter, men defineres generelt som det spontane og kortvarige. Når det relateres til byplanlegging og utvikling, er grensen mellom det permanente og midlertidige vanskelig å definere. Et eksempel på dette er området «Pappenheim» i Trondheim. Provisoriet som ble en attraksjon På et platå under Kristiansten festning i Trondheim ligger et boligområde kalt Pappenheim. Det består av småhus i halvannen etasje, og framstår i dag som et idyllisk og attraktivt strøk. Historien var en helt annen. Husene var enkle konstruksjoner oppført som provisorier omkring første verdenskrig for å bøte på den akutte bolignøden i Trondheim. Initiativet kom fra det kommunale Bustadrådet etablert i Planen var at de skulle stå i år til man fikk laget mer langsiktige løsninger, og navnet Pappenheim skyldes trolig den enkle standarden. Husene ble imidlertid raskt populære, blant annet fordi de hadde egen hage, og den dag i dag omsettes de for gode priser på eiendomsmarkedet. 2.4 Ulike relasjoner mellom det midlertidige og det permanente Midlertidig bruk kan være alt fra en enkeltstående aktivitet på et sted, til et tiltak som bruker ledig areal i en periode, og som blir så vellykket at det blir permanent eller legger føringer for fremtiden. Eksemplene 7 under sier noe om effekten midlertidige aktiviteter kan ha på et sted og forholdet mellom midlertidig bruk og sted. Midlertidige aktiviteter har ikke noen langvarig effekt på stedet, men bruker stedet i det tidsrommet det er tilgjengelig: Midler tidig skatepark på Vestbanetomten Onsdag 7. september 2011 var det offisiell åpning av Vika skatepark på Vestbanen i Oslo. Skateparken er laget takket være dugnadsarbeid av skatere. Parken holder til på deler av Vestbanen hvor Statsbygg har fått i oppdrag å planlegge nytt nasjonalmuseum. Etter planen skal byggearbeidet starte i Statsbygg stilte arealet til disposisjon og godkjente at arealet kan brukes som skatepark Midlertidige aktiviteter «Før endring, må tanken finnes. Og det er mange mennesker som går med spennende tanker( ). Istedenfor plantegninger som ofte havner i skuffen, utføres temporære installasjoner eller hendelser for å vise frem mulighetene på stedet. Disse opplevelser skaper holdningsendring som er det varige i det midlertidige». Laurie Smith Vestøl, byplanlegger i Skien (Om Mosaikkprosjektet) Midlertidig skatepark på Vestbanetomten i Oslo. Foto: Ida Marie Bjørknes, Statsbygg

13 Midlertidige aktiviteter inntil byggearbeidet starter. Skateforeningen har skrevet leiekontrakt med Statsbygg frem til og med 2013, med mulighet for forlengelse. Området har vært oppholdssted for uteliggere og plassering av tyvgods tidligere. Det har kostet Statsbygg mye tid og penger å holde området ryddig. Ved at skateparken er lokalisert her blir stedet hyggeligere og man forandrer området på en måte som oppleves bra for alle parter. «Ekstremt bra» Det er ekstremt bra at skateparken har kommet, håper den kan stå så lenge som mulig, sier Robin (15). Han har fulgt med på byggingen i sommer, og nå som den endelig er ferdig, har han vært der nesten hver dag for å skate. Robin forteller videre at skateparken er spesielt bra når det regner, siden den har tak. Parken er nemlig plassert under broen ved Munkedamsveien. Midlertidig aktivitet gir input til fremtidig permanent utvikling gjennom å etablere nye funksjoner: Midlertidige byrom gir føringer for arkitektkonkurranse og permanent utforming av ny park i Skien Gjennom et parkstunt natt til fredag 22. august 2008 ble Rådhusplassen i Skien forvandlet til «Rådhusparken» som ledd i matfestivalen Mersmak. Initiativet skapte begeistring og førte til at hovedutvalg for teknisk sektor allerede 26. august ba administrasjonen jobbe videre med en sak om permanent park på Rådhusplassen. Dronninga as vant og forprosjektet ble lagt frem til politisk behandling i Rådhusplassen før stuntet. Foto: Tom Riis Rådhusplassen etter stuntet. Foto: Tom Riis

14 Midlertidige aktiviteter Svartlamon i Trondheim. Foto: Eivind Stuevold Midlertidig aktivitet etablerer seg på et sted og blir permanent: Svartlamon, Trondheim Svartlamon er en liten klynge hus på Lademoen nordøst for Trondheim sentrum. Bydelen var regulert til næringsformål, men beboerne på Svartlamon kjempet på 1990-tallet aktivt for bevaring. I samarbeid med kunstnere og kulturarbeidere laget de flere arrangementer og midlertidige kunstprosjekter som bidro til en mer positiv holdning til stedet som bomiljø. I 1998 klarte Svartlamon beboerforening, ved hjelp av støtte utenfra, å bevare Svartlamon 8 og høsten 2001 ble området omregulert til «byøkologisk forsøksområde». Området forvaltes i fellesskap av de som bor og virker der. Etter at området ble vedtatt bevart av bystyret har bo miljøet fått en annen status. Beboerne og huseierne satser nå langsiktig. Midlertidig aktivitet fortsetter å eksistere etter at en formell og permanent aktivitet har blitt etablert, men i mindre omfang: Musicon utvikling av en ny bydel med musikk i sentrum I Roskilde utenfor København brukes midlertidige aktiviteter i transformasjonen av et gammelt fabrikksområde hvor det opprinnelig ble produsert betong. Ambisjonene er å skape en bydel hvor det kreative og musikalske står i sentrum. Blant de fremtidige funksjonene kommunen ønsker å få etablert er et rockemuseum, en høyskole, kunstnerverksteder, kaféer, spillesteder og boliger. Utviklingen styres av et prinsipp om å planlegge så lite som mulig, men så mye som nødvendig. Det gis rom for at ulike kreative aktører får utprøve egne prosjekter og tanken er at de som klarer å få det til å gå rundt, skal få bli i området permanent. Hvorvidt man lykkes gjenstår å se.

15 Midlertidige aktiviteter Kunstutstillingen «Walk This Way» er skapt til de nye offentlige rommene langs «Tråden» og er en del av Køge Kysts «Etappe 0» prosjekt. Foto: Køge Kyst Midlertidige aktiviteter representerer den første bruken av stedet og setter premisser for fremtidig bruk som kan bli permanent: Livet før byen, Køge Kyst Utviklingen av den nye bydelen Køge Kyst utenfor København vil ta mange år, og «Etappe 0 prosjektet» viser troen på at livet skal komme før bygningene. Livet før byen er et prinsipp for byutvikling som betyr at byutviklingen bør foregå som et samspill mellom sosiale og kulturelle aktiviteter og fysisk struktur. Hva som skjer i «Etappe 0» vil få betydning for hvordan den fremtidige byen blir, for livet, for arkitekturen m.m. På denne måten setter «Etappe 0» visjonene ut i livet mens planleggingen fremdeles pågår og før de første bygge- og anleggsprosjektene ser dagens lys. «Walk This Way», midlertidig hageprosjekt langs «Tråden». Foto: Køge Kyst

16 Midlertidige aktiviteter Prosjektet «Walk This Way». Etablering av midlertidig byrom. En gruppe med 2. generasjons innvandrere har sammen med Museum for kunst i det offentlige rom og en lokal snekker skapt den første av en rekke nye benker som skal stå i prosjektområdet «Tråden». Benkene skal invitere folk til å sette seg ned og til å reflektere over byutviklingen i området. Foto: Køge Kyst

17 Midlertidige aktiviteter Midlertidig bruk utnytter eksisterende aktivitet og lever sammen med denne: Containerbutikker avskjermer byggeplass i Ørestad Nord, København For å sikre at Ørestad Nords fremtidige aktiviteter på byggeplassen ikke påvirker bylivet i områdets fellesarealer på en negativ måte har ominnredede containere blitt brukt som skjerming mot byggeplassen 9. Containerne har fungert som butikklokaler og har blitt leid ut til ulike aktører mot at de ble holdt åpne for omverden i minimum 30 timer hver uke. Kunstnerisk og kulturelle prosjekter har kunnet låne en container. Foto: Ørestad Nord Gruppen

18 2.5 Ulike midlertidige rom Midlertidige aktiviteter Rom med vekslende bruk gjennom døgnet Eksempel: PARK(ing) Day PARK(ing) Day er en årlig og global «open-source» event hvor innbyggere, kunstnere og aktivister samarbeider om midlertidig transformasjon av parkeringsplasser til offentlige rom. Bildet er fra en event i London i regi av The Green Dots. 10 Foto: The Green Dots

19 Midlertidige aktiviteter Sesongbasert midlertidig byrom Eksempel: Paris Plage En måned hver sommer trans formeres Georges Pompidou hovedveien i Paris til et fotgjengerområde fylt med sand. Veien fylles med funksjoner som gjør det mulig å ta del i aktiviteter som dansetimer, klatring, spill og bading. Det settes også ut strandstoler, fontener og skyggende palmetrær i området, som har blitt et populært sted for byens befolkning. Foto: Peter Eastern Eksempel: Bondens marked Bondens marked. Foto: Bjørn Molstad Eksempel: Øyafestivalen Øyafestivalen i Oslo. Foto: Johannes Granseth

20 Rom som oppstår i en overgangsfase mellom gammel og ny bruk Eksempel: Veitvet senter i Oslo Midlertidige aktiviteter De siste årene har deler av Veitvet senter stått tomt. Gjennom et samarbeid mellom bydel og private eiere leies tomme kontorer ut midlertidig til sosiale entreprenører, gründere, kunstnere og designere. Kontorene leies ut «gratis» mot at de midlertidige leietakerne bidrar til utviklingen av senteret. Foto: Ulrika Staugaard, Statsbygg Eksempel: Krysskonferansen 2009 Statsbyggs Krysskonferanse ble i 2009 arrangert i et tomt butikklokale på Romsås senter i Groruddalen. Med enkle grep og få midler ble lokalet forvandlet til en midlertidig kulturarena. Foto: Siri Jæger Brudvik Scenografi: Siri Jæger Brudvik. Foto: Ulrika Staugaard, Statsbygg

21 Midlertidige aktiviteter Programløst rom hvor bruken per definisjon er midlertidig Eksempel: Gårdsrommet til Museums Quartier i Wien De fleksible modulmøblene «Enzi» i Museums Quartier i Wien gjør at byrommet kan programmeres på ulike måter. Foto: Ali Schafler, arkitekt PPAG «Enzi» utekino Museums Quartier, Wien. Fotograf: Martin Fuchs

22 Midlertidige aktiviteter «Enzi» lekeslott. Museums Quartier, Wien. Foto: Lisi Specht, arkitekt PPAG Enzi er navnet på utemøblene som fyller gårdsrommene i Museums Quartier i Wien. Møblene ble laget av arkitektkontoret PPAG ved Anna Popelka og Georg Poduschka i 2003 og har ikke bare blitt et symbol for MQ, men inngår også som et viktig element i ulike midlertidige og sesongbaserte prosjekter i gårdsrommet. Møblene fungerer som moduler som kan settes sammen i ulike kombinasjoner. De har blitt brukt til å lage alt fra midlertidige barer til scener for motevisninger på plassen. Enzi møblene får ny farge hvert år og det er brukerne selv som gjennom avstemming bestemmer hvilken. «Enzi» møtested. Museums Quartier, Wien. Foto: Daniel Gebhart de Koekkoek, arkitekt PPAG

23 22 1. Kulturplanlegging 2.0 Uttesting underveis kan gjøre det lettere å vurdere hva som virker og bør gjøres permanent. Åpning av Tap E plass. Et av tre midlertidig byrom i Carlsberg Byen i København. Foto: Peter Nørby. Arkitekt: Primus/Streetmovement har laget trebjelkene, Keinicke Overgaard har laget kafeen og pålene (vises ikke på bildet)

24 3.0 hvorfor benytte midlertidige aktiviteter? De tradisjonelle byplanprinsipper og redskaper ble utviklet i etterkrigstiden for å kontrollere den massive utbyggingen som fant sted. 1 I dag kan det være behov for å tilpasse verktøyene til en ny virkelighet. 3.1 Fordi samfunnet endrer seg Opplevelsesøkonomi Kultur og kreativitet er vekstnæringer og har blitt strategiske satsningsområder for mange politikere når byer skal tiltrekke seg beboere, næringsetableringer, investeringer og besøkende (også egne innbyggere/«lokale turister»). Mangfold Befolkningen bruker og deltar i kulturliv i større grad enn før. Byer og byrom må kunne ta opp i seg ulike livsstiler og kulturer som kjennetegner samfunnet. Flere midlertidige situasjoner og brukere Overgangen fra industrisamfunn til kunnskapssamfunn har gjort at flere sentrale industriområder har blitt liggende brakk og må integreres i bystrukturen på nye måter. Endringstakten i byer er annerledes enn for 50 år siden. Hyppige endringer gir flere midlertidige situasjoner enn tidligere. Industri etterlater seg ikke bare tomrom i byene (havner, jernbaneområder, industriområder m.m.) som må fylles med nytt innhold, men mange institusjoner befinner seg også i en endringsprosess 2 hvor de er på leting etter ny betydning og rolle: Bankbygg, ulike statlige bygg, landbruksbygninger, kirker, posthus og kinoer osv. Tiden for «Planen» med stor P er borte 3 En endret plansituasjon gjør at nye aktører trekkes inn i planleggingen, og at man blir avhengig av andre for å gjennomføre planer. Utfordringer knyttet til realisering gjør at tiden fra plan til ferdig implementert prosjekt kan bli uforutsigbar. 4 Demokratisering av planleggingen Fordi midlertidige aktiviteter har sosiale, kulturelle og demokratiske fordeler Gir byliv: Midlertidige aktiviteter kan gjøre det mulig å sette i gang aktiviteter parallelt med den fysiske utviklingen av et sted. Bedre og mer forutsigbare planlegging: Når langsiktige og kortsiktige prosesser kjøres parallelt kan kortsiktige prosjekter stille spørsmål ved langsiktige planer. Uttesting underveis kan gjøre det lettere å vurdere hva som virker og bør gjøres permanent. Stedsidentitet 5 : Etableringen av et steds identitet skjer ikke bare gjennom fysiske investeringer i bygninger eller byrom. Bruken av et sted og fortellingene om et sted er også viktige. 6 Innhold til byrom: Midlertidige aktiviteter kan bidra til å skape sosialt mangfold gjennom levende og varierte byrom som kan programmeres etter årstidene og tilpasses ulike brukergrupper. Styrker medvirkningsintensjonen i plan- og bygningsloven 7 : Folk får større mulighet til å påvirke byutviklingen når ikke alt styres fra toppen av myndighetene. Konkret utprøving i full skala gir publikum bedre forståelse av ideer og muligheter enn hva utredninger og tegninger kan gjøre. Rugekasse for nye ideer/styrker kreative næringer: I midler tidige eksperimenter kan myndighetene gi kreative aktører rom til å eksperimentere. Ved å la dem bruke byen, dens bygninger, plasser og passasjer som et laboratorium for midlertidige prosjekter, 3.0 Hvorfor benytte midlertidige aktiviteter? 23