Norsk Militært Tidsskrift

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norsk Militært Tidsskrift"

Transkript

1 Iver Johansen og Egil Daltveit EN FREMTIDIG LANDMAKT side 4 TOM HENRY KNUTSEN AIRSEA BATTLE- KONSEPTET side 18 Bent Erik Bakken BEST I SPAGAT? Om behovet for et paramilitært innslag side 28 Norsk Militært Tidsskrift Utgitt av Oslo Militære Samfund Årgang 182 nr Kr. 63,- RETURUKE 08 INTERPRESS NORGE

2 NORSK MILITÆRT TIDSSKRIFT Norsk Militært Tidsskrift skal ved selvstendige artikler og sitt øvrige innhold fremme militære, militærvitenskaplige og totalforsvarsmessige interesser og studier. Redaktør: Oberstløytnant Harald Høiback Redaksjonsmedarbeidere: Kommandør Hans Christian Helseth INNHOLD GRUNNLAGT 1830 Utgitt fra 1831 Tollbugt. 10, 0152 Oslo Fax: Tlf: Redaksjon, når betjent: Tlf: (privat) Produksjon: Grafisk produksjon og annonser: Cox Bergen AS Trykk: Scanner Grafisk AS Abonnement: Henvendelser om abonnement: Intendant: Kommandør Tom Egil Lilletvedt Tlf (mobil) Bankgiro: Abonnenten er selv ansvarlig for å melde adresseforandring. Tidsskriftet har 4 6 utgivelser i året. Abonnementspris: Årspris privat innland: kr. 200,- Årspris institusjoner innland: kr. 300,- Pris løssalg pr. nummer: kr. 63,- Årspris utland: kr. 400,- IBAN: NO BIC: DNBANOKKXXX Tilsynskomiteen for Norsk Militært Tidsskrift: Forskningssjef Vidar S. Andersen Oberstløytnant Egil Daltveit Kommunikasjonssjef Anne-Lise Hammer Kommandørkaptein Ola Bøe-Hansen Oberstløytnant Gjert Lage Dyndal Oberstløytnant Håvard Klevberg Oberstløytnant Tor Arne Berntsen Oberstløytnant Ingvar Seland Forskningssjef John-Mikal Størdal Oberstløytnant Vidar Vik Norsk Militært Tidsskrift er utgitt av Oslo Militære Samfund ISSN Redaktørens spalte s. 3 Iver Johansen og Egil Daltveit En fremtidig landmakt i balanse s. 4 Odin Johannesen Her og nå, i alle dimensjoner! s. 14 Tom Henry Knutsen AirSea Battle-konseptet veien mot en ny amerikansk militærdoktrine? s. 18 Informasjon til medlemmene i OMS s. 25 Bent Erik Bakken Best i spagat? - Om behovet for et paramilitært innslag. s. 28 NMT notiser s. 34 Debatt Øystein Steiro Palle Ydstebø Sverre Diesen s. 38 NMT bøker s. 44 Manuskripter til Norsk Militært Tidsskrift Norsk Militært tidsskrift (NMT) er avhengig av bidrag til gode artikler og gjerne illustrasjoner. Bidraget skal normalt ikke tidligere være mangfoldiggjort. Manuskripter som sendes redaktøren må leveres fra forfatter i elektronisk form. Manuser skal normalt ikke overskride åtte sider, eller 3400 ord. Eventuelle bilder og figurer skal ha en kvalitet på minst 250 dpi/tiff/ jpeg format. Eventuelle noter presenteres som sluttnoter i kursiv. Enten sluttnoter eller litteraturliste trykkes, ikke begge deler. Manuset skal ha påført navnet til forfatteren og en omtale av forfatter på 2 4 linjer. Telefonnummer og -adresse skal også fremgå på manuset, men disse opplysninger vil ikke bli trykket. Artikkelforfattere anmodes om å vedlegge bilde av seg selv. Redaktøren forbeholder seg retten til å gjøre mindre justeringer i teksten til fremsendte manuser. NMT betinger seg retten til senere å utgi alt stoff i tidsskriftet i elektronisk form. 2

3 REDAKTØRENS SPALTE Forsidefoto er av en Leopard II og er tatt av Lars Magne Hovtun/PIO i HMKG. I de siste numre av NMT har Sverre Diesen belyst konsekvenser moderne teknologi bør få for landoperasjoner. Også i dette nummer vies landoperasjoner betydelig plass. Bladet innledes med en presentasjon av FFIs prosjekt Fremtidens landmakt. Deretter følger en artikkel av sjefen for Brigade Nord, brigader Odin Johannesen, hvor han responderer på Diesens analyser og setter Hærens virksomhet inn i en langt bredere kontekst enn vi tradisjonelt er vant til. Deretter følger en artikkel hvor professor Bent Erik Bakken tar til ordet for å opprette en paramilitær politistyrke som svar på de nye trusler samfunnet står ovenfor. I stedet for å flikke på et system som åpenbart ikke fungerer, argumenterer Bakken for å endre dagens system for terrorbekjempelse på en grunnleggende måte. Det foreliggende nummeret har også en artikkel som analyserer det gryende konseptet AirSea Battle. I tillegg til bokanmeldelser og notiser inneholder nummeret også en debatt om våre vurderinger av Afghanistanoperasjonen, og en kommentar fra Sverre Diesen til Stein Helge Kingsrøds artikkel i siste nummer. Hvordan få tak i tidligere artikler fra NMT? For å finne fram til artikler fra tidligere nummer anbefaler vi følgende hjelpemidler: : Norsk militærhistorisk bibliografi. Oppslagsverk med oversikt over det som er skrevet om norsk militærhistorie fram til Inndelt etter aktuelle emner innen norsk militærhistorie. Henvisning til viktige bøker og artikler : Datautskrifter fra et registreringsarbeid ved Forsvarsmuseet. Artiklene fra NMT er ordnet tematisk. Finnes i ett eksemplar ved Forsvarsmuseets bibliotek. Utskriften har ikke register og anbefales derfor bare for årene som ikke dekkes av Norsk militærhistorisk bibliografi NORART: Nasjonalbibliotekets base over artikler fra et stort antall tidsskrifter. Basen kan stilles inn slik at det bare søkes i NMT Forsvarsmuseets bibliotekkatalog: Utvalgte artikler fra NMT er systematisk lagt inn i basen og kan lett søkes opp sammen med annen litteratur om et emne. Ditt lokale folkebibliotek hjelper deg med å søke og bestille de artiklene du ønsker å lese. Du kan også besøke Forsvarsmuseets bibliotek og lese tidsskriftet der. Biblioteket har NMT komplett. Kontakt: Forsvarsmuseet, Bygning 62, Akershus festning Tlf.: / E-post: post.biblioteket.fmu@mil.no Utarbeidet av bibliotekarene ved Forsvarsmuseet. Norsk Militært Tidsskrift - nr

4 EN FREMTIDIG LANDMAKT I BAL Iver Johansen er statsviter og ledet prosjektet Fremtidens landmakt ved FFI. Egil Daltveit er oberstløytnant i Hæren og tjenestegjorde som prosjektoffiser i det samme prosjektet i perioden Det synes i dag å være et betydelig misforhold mellom de store ressurser som går med til å produsere landmilitære styrker, og det resultatet prosessen munner ut i, i form av operativt tilgjengelige avdelinger. Realisering av en struktur i langsiktig balanse forutsetter at det tas radikale grep på flere områder. Prosjekt Fremtidens landmakt ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har vurdert løsninger som innebærer en bedre balanse mellom ressurser brukt på utdanning og på å produsere operative avdelinger, en bedre balanse mellom avdelinger som løser oppgaver i fred og avdelinger som løser oppgaver i krise og krig, og en bedre balanse mellom reaksjonstid, utrustning og dimensjonerende behov. Av Iver Johansen og Egil Daltveit Prosjektet Fremtidens landmakt ved FFI har siden 2009 gjennomført en systematisk analyse av Hæren og Heimevernet med sikte på å identifisere en struktur i balanse som kan videreføres på lang sikt. Målsettingen må sees i sammenheng med den nedbygging av landmaktens volum som har skjedd gjennom de siste par tiår. Utviklingen har vært en konsekvens av endringer i økonomiske og sikkerhetspolitiske rammevilkår. Nedbyggingen har derfor i hovedsak vært nødvendig og ønsket, og har samtidig skapt rom for innfasing av mer effektive våpensystemer. Reduksjonene i volum har imidlertid ikke vært fulgt av en styrking av landmaktens samlede operative kapasitet og tilgjengelighet. Samtidig er heller ikke kostnadene forbundet med å opprettholde strukturen blitt vesentlig redusert. En fortsatt utvikling langs denne linjen vil i løpet av få år kunne lede til en kritisk mangel på operative landmilitære styrker. Prosjektet har rettet oppmerksomheten mot tre sentrale problemområder for å kunne etablere et balansert målbilde for en fremtidig landmakt. Vi har for det første sett på hvordan landmakten produserer sin operative struktur, nærmere bestemt på forholdet mellom hvor mange soldater vi utdanner og hvor mange vi utruster, trener og øver. For det andre har vi tatt utgangspunkt i de oppgaver landmakten skal løse og sett på mulighetene for å etablere en tilgjengelig kapasitet i form av stående og eventuelt mobiliserbare avdelinger for å løse disse oppgavene. Til sist har vi sett på den operative strukturens evne til å håndtere et nasjonalt krigsscenario og på betydningen av sentrale parametre som reaksjonstid, utrustning og operativt konsept. Utdanning og tilgjengelighet Hæren utdanner i dag mellom 4500 og 5000 soldater gjennom 12 måneders førstegangs-tjeneste. Isolert sett 4

5 ANSE er dette tilstrekkelig til å bemanne noe i nærheten av én komplett brigade hvert år. Imidlertid har Hæren bare én brigade, så det store årlige utdanningsvolumet fremstår som ute av proporsjon med den struktur og det behov utdanningen skal dekke. Soldatutdanningen skjer dessuten ute i avdelinger som nominelt skal være operative og tilgjengelige for å kunne løse en rekke til dels svært krevende oppdrag. Systemet representerer først og fremst en anomali: Utdanning innen den operative strukturen representerer en løsning for rekruttering og kompetanse som ikke er funnet hensiktsmessig innen noen annen samfunnssektor. 1 Denne praksisen innebærer dessuten svært store omkostninger. Omkostningene kommer til syne på to hovedområder det operative og det økonomiske. For å ta det operative først: Avdelinger som primært driver med utdanning, er for alle praktiske formål å betrakte som skoler, og dette gjelder for de fleste av Hærens avdelinger inkludert brigadens manøverbataljoner så vel som dens støtteavdelinger. Det sier seg selv at den ytelse, og ikke minst reaksjonsevne, det er mulig å få ut av en avdeling hvor storparten av tiden går med til å utdanne soldater, er svært begrenset. For Brigade Nord fører dagens modell til at den i det daglige ikke kan fungere som et samtrent kampsystem, og for å sette opp en operativ brigade kreves dermed et omfattende og tidkrevende oppsettingsløp hvor det bl.a. inngår innkalling av hærreserven. Systemet har også en betydelig økonomisk kostnad. Prisen for å utdanne Ett årsverk ute i internasjonale operasjoner koster etter dagens modell om lag 4 millioner kroner. Det kan gjøres langt billigere. Bildet er fra en seremoni i Mazar-e-Sharif. Foto: Dag Rydmark/ Forsvarets mediesenter en soldat i Hæren varierer mye, men ligger i gjennomsnitt et sted mellom 300 og 600 tusen kroner per år. Tallet fremkommer ved å dele kostnadene knyttet til de avdelingene i Hæren hvor utdanningen foregår på det antallet vernepliktige soldater som mottar sin grunnleggende militære utdanning. Et grovt anslag tilsier dermed at prisen i Hæren for å opprettholde dagens praksis er i størrelsesorden 2 milliarder kroner. Dette er et betydelig beløp, særlig når vi tar i betraktning hvor lite av dette som bidrar til å produsere operativ evne. Når så mye av Forsvarets totale ressurser går med til å utdanne nye soldater vel å merke en utdanning verken soldatene selv eller Forsvaret greier å utnytte på noen god måte åpner dette for en radikal omorganisering av hele utdannings modellen i landmakten. Stortingsproposisjon 73 Et forsvar for vår tid tar viktige steg på veien mot en nødvendig omstilling, ikke minst ved å legge opp til en økning av innslaget av vervede i Hæren. Det er også satt i gang et arbeid med kompetanse i Forsvaret Kompetansreformen som vil kunne ta tak i disse problemene. Samtidig er Norsk Militært Tidsskrift - nr

6 Dette er i praksis en yrkesmodell hvor en innarbeidet institusjon som dagens førstegangstjeneste ikke lenger har noen plass. det klart at langtidsplanen ikke løser de langsiktige utfordringene knyttet til produksjon av operativ landmilitær kapasitet. En radikal omorganisering Vårt forslag er at utdanning i fremtiden kan skje innenfor en separat skole innrettet for å utdanne soldater til Hærens avdelinger. Utgangspunktet er her at utdanningsvolumet er tilpasset Hærens behov. Det er selvsagt vanskelig å fastslå eksakt hva dette vil være, det kommer ikke minst an på hvilken operativ struktur som skal produseres og hvor lange ståtider det er mulig å realisere, men et omfang på ca per år er ikke urealistisk. Da har vi i våre beregninger forutsatt at personellet gjør tjeneste i gjennomsnitt 5 15 år etter endt utdanning. 2 En spesialisert skole vil dessuten kunne være langt mer kostnadseffektiv enn dagens ordning. Våre beregninger antyder at Hæren kan dekke sitt grunnleggende soldatutdanningsbehov innenfor en ramme på om lag 300 millioner kroner per år. En slik omlegging muliggjør dessuten at dagens hæravdelinger kan gå over fra i hovedsak å drive med utdanning til å bli reelt operative. Dette forutsetter imidlertid at avdelingene kan settes opp av vervede mannskaper. Omleggingen er en logisk konsekvens av behovet for å sikre tilstrekkelig tilgjengelighet på personellet etter endt utdanning. I våre beregninger er det tatt hensyn til kostnader knyttet til innføring av et kontraktsregime hvor alle tjenestegjørende mottar lønn i hele kontrakts perioden fra første utdanningsdag. I praksis en yrkesmodell Dette er i praksis en yrkesmodell hvor eksempelvis en innarbeidet institusjon som dagens førstegangstjeneste ikke lenger har noen plass. Hvorvidt modellen kan realiseres innenfor rammen av dagens vernepliktsordning er noe vi ikke har vurdert, men Hvorfor gjør ikke helsevesenet som Forsvaret, og bemanner landets sykehus ved å hente inn sykepleierekrutter direkte fra gata og sysselsetter legene med å lære dem opp et års tid før man dimitterte dem og startet prosessen på nytt med helt ferske rekrutter? (Foto: colourbox.dk) 6

7 Verneplikten har sin berettigelse helt uavhengig av hvor mange som til enhver tid gjør tjeneste vi ser i utgangs-punktet ikke noen vesentlige grunner til at det ikke skulle kunne la seg gjøre. Verneplikten som samfunnsinstitusjon, kan ikke være avhengig av én bestemt modell for praktisering. Verneplikten har sin berettigelse helt uavhengig av hvor mange som til enhver tid gjør tjeneste. Det må være langt viktigere at tjeneste i Forsvaret representerer en fornuftig forvaltning av den enkeltes tid og av samfunnets midler. Fredsoppgaver, internasjonale operasjoner og stridsevne Hærens avdelinger har to hovedoppgaver løpende oppgaver i fred og beredskapsoppgaver i krise og krig. De første omfatter, i tillegg til rene forvaltningsoppgaver, fredstidsoppgaver hjemme (kongevakt og grensevakt) og oppsetting av avdelinger for internasjonale operasjoner. Det andre oppgavesettet beredskapsoppgavene omfatter oppdrag knyttet til krisehåndtering og stridsoppdrag i forbindelse med et nasjonalt krigsscenario. Det har vært sentralt for prosjektet å se nærmere på helheten i de oppgavene landmakten må løse. Spesielt har det vært viktig å unngå en tilnærming hvor eksempelvis bare krigsoppgaver forutsettes å være dimensjonerende, mens fredstidsoppgaver i Norge og i utlandet overses i utformingen av strukturen. Dette er ikke uttrykk for hva vi mener bør være landmaktens oppgaver, men en observasjon av hva som faktisk er landmaktens oppgaver i dag, og som det er all grunn til å tro vil være landmaktens oppgaver også i fremtiden. En organisasjon som er optimalisert mot en enkelt oppgave, kan dessuten ofte være ekstremt ineffektiv i utføringen av andre oppgaver. Må utvikle multirollekapasiteter Det er en viktig forutsetning for en balansert modell at alle elementene i strukturen kan løse så store deler av oppgavesettet som mulig. Dette betyr at utvikling av multirolle kapasiteter blir svært viktig. Det er ikke rom for spesialiserte avdelinger som kun løser fredstidsoppgaver hjemme, og heller ikke en særegen og separat struktur for internasjonale operasjoner. Derimot kan det være aktuelt å etablere en mobiliserbar kapasitet som bare løser krigsoppgaver. Fredsoppgavene, både hjemme og ute, er imidlertid svært synlige og blir i praksis i stor grad gitt prioritet på bekostning av evnen til å løse oppgaver i krig. Således løses både kongevakt-oppdraget og vaktholdet på grensen mot Russland av dedikerte avdelinger (Hans Majestet Kongens Garde (HMKG) og Garnisonen i Sør- Varanger (GSV)), som ikke samtidig er tiltenkt noen rolle i krigsstrukturen. Kostnadene til disse avdelingene gir altså i beste fall begrenset avkastning i form av operativ evne i krise og krig, og de bidrar heller ikke direkte til å løse oppdrag i utlandet. Mangelen på en stående kapasitet i Hæren fører til at behovet for å sende avdelinger til utlandet må dekkes ad hoc gjennom produksjon av en helt ny avdeling for hver enkelt kontingent. Både befal og mannskaper til disse avdelingene tas i stor grad fra Hærens øvrige avdelinger selv om også andre deler av Forsvaret bidrar noe som fører til at dagens hær i stor utstrekning antar karakter av å være et svært lite effektivt produksjonsapparat for internasjonale operasjoner. Betydelig innsparingspotensial De direkte kostnadene til oppsetting av utenlandsavdelingene belaster rett nok ikke Hærens budsjett direkte, men dekkes over budsjettet for internasjonale operasjoner. Hvor pengene tas fra er imidlertid ikke det vesentlige i denne sammenheng, men at systemet med å bygge en helt ny avdeling så å si fra grunnen av hver gang den skal ut, i seg selv medfører store ekstrakostnader. Når man inkluderer grunnleggende utdanning pluss den oppdragsspesifikke treningen, koster et årsverk ute etter dagens modell om lag 4 mill. kroner. Under en modell med rotasjon av faste avdelinger kan denne prisen halveres, hovedsakelig som følge av at man ikke må repetere det samme utdannings- og treningsløp med stadig nye soldater. Det ligger derfor et betydelig innsparingspotensial i å deployere avdelinger som allerede er samtrent. Med 500 soldater ute kan dette potensialet ligge i størrelsesorden 1 milliard kroner. Det er for øvrig et paradoks at i dag gjennomføres de korteste oppsettingsperiodene av de avdelingene som har de klart mest krevende oppdragene spesialstyrkene. Det er således et grunnelement i den balanserte løsningen vi foreslår, at Hæren bygger opp en stående kapasitet som er tilstrekkelig til å dekke behovet for fredsoppgaver hjemme og til å sette opp en bærekraftig rotasjonsturnus for internasjonale operasjoner. Vi har i våre beregninger forutsatt at omfanget kan være inntil Norsk Militært Tidsskrift - nr

8 Nasjonal ledelse Stående avdeling Alliert ledelse Allierte forsterkninger (lufttransport) Mobiliserbar reserve på høy beredskap Forstrekningsstyrker på middels beredskap Allierte forsterkninger (sjøtransport) Forstrekningsstyrker på lav beredskap D+0 D+7 D+90 D+180 D+360 Høy beredskap: - Utdannet personell - Fullt materiellsett - Årlig trening Figur 1 Middels beredskap: 1000 soldater per kontingent. Tallet er dels basert på det erfarte omfang av faktisk deployering de siste 20 år, og dels på hva andre land av Norges størrelse bidrar med. Den stående strukturen må dessuten kunne inngå i en operativ krigsstruktur. Dette forutsetter at avdelingene får et kvalitetsnivå som gjør at de kan møte en mekanisert motstander med en struktur og et treningsnivå som er forsvarlig. Beredskapstid: ett til fire døgn Forutsatt at behovet for volum i strukturen er større i krig enn i fred legges det til mobiliserbar kapasitet i avdelingene som kun løser oppgaver ved et ekstraordinært behov, som i tilfelle krise og krig. Vi foreslår derfor at en fremtidig struktur kan inneholde kaderavdelinger som er oppsatt med alt materiell, med deler av personellet og som raskt og planmessig kan ekspandere til en komplett avdeling. Beredskapstiden vil da bli redusert til tiden det tar å trekke sammen avdelingene. Denne tiden vil kunne ligge på fra ett til fire døgn. Slike avdelinger vil skille seg radikalt fra den type mobiliserings avdelinger Hæren tidligere opererte med. De eksemplene som finnes på at mobiliseringsavdelinger kombineres med høy kvalitet og høy beredskap, synes å ha to forhold felles. Det ene er at årlig treningstid ligger på rundt en måned, og det andre er at en del av - Utdannet personell - Fullt materiellsett - Ikke samtrent avdeling Lav beredskap: Sammenhengen mellom styrkeoppbygging og beredskap - Mangelfull utdanning - Fullt materiellsett - Ikke samtrent avdeling personellet til daglig tjenestegjør i avdelingene. Som et praktisk eksempel kan en stridsvognseskadron ha omlag prosent av personellet, for eksempel 16 personer i stadig tjeneste. Eskadronsstaben vil da ha fire, og hver tropp vil ha fire personer. Disse vil være ansvarlige for førstelinjes vedlikehold og forvaltning av eget materiell, for planlegging, og for kontakt med mannskapene som er mobiliseringsreserve. I tillegg kan kaderen i eskadronen øve i mindre skala, og den utgjør i en krisesituasjon en tilgjengelig militær kapasitet umiddelbart. Frem til mannskapene er trukket sammen kan kaderen i eskadronen stille fire stridsvogner. Strategisk scenario, reaksjonstid og operativ struktur Det er en grunnleggende forutsetning for analysen at den potensielt farligste utfordring for Norge er en konvensjonell militær konflikt med en annen stat i våre nærområder. I analysen er dette konkretisert i form av et scenario strategisk overfall. Strategisk overfall forutsetter logisk at angriperen oppnår overraskelse. Dette betinger at angrepet innledes uten omfattende og synlig forberedelser. Alternativet et angrep med en mer omfattende og synlig styrkeoppbygging i forkant ville, selv om det gjør det mulig for angriperen å starte angrepet med større styrker, også muliggjøre overføring av allierte forsterkninger før stridsoperasjoner iverksettes. Et angrep hvor det foreligger et vesentlig strategisk varsel kan dermed avskrekkes med utgangspunkt i hele alliansens potensial. Oppnås derimot overraskelse kan imidlertid angriperen i en innledende fase regne med kun å møte norske styrker. I et strategisk overfallsscenario hviler derfor den avskrekkende effekten på vår nasjonale forsvarsevne. Dette scenarioet utgjør dermed et rasjonelt grunnlag for prioritering av nasjonale forsvarsressurser. Vår evne til å håndtere et strategisk overfall, og dermed den avskrekkende effekt som ligger i vår landmilitære kapasitet, hviler derfor bl.a. på: reaksjonstid mobilisert kapasitet og volum evne til å sikre mottak av allierte forsterkninger Sammenhengen mellom styrkeoppbygging og beredskap er fremstilt i figur 1. En hær som skal kunne etablere en terskel mot et slikt scenario, må ha avdelinger på høy beredskap. Eksakt hva dette innebærer kan være vanskelig å kvantifisere. Vi legger til grunn at de første avdelingene må være klare til innsats i løpet av de første to tre døgn etter at et angrep er iverksatt. Dette er det sannsynligvis bare styrker som allerede er stående, som kan klare. Derfor består én av hærmodellene vi har analysert, av tre stående strids grupper. Vi har imidlertid også sett på en modell bestående av en stående kader med en mobiliserbar reserve. De stående elementene i denne modellen vil ha like kort reaksjonstid, men ikke den samme ytelse som de tre stridsgruppene i den første modellen. Den totale 8

9 Nettverksorganiserte enheter er svært sårbare når en motstander lykkes med å ødelegge enkeltkomponenter i kjeden fra målobservasjon til effekt i målet. styrken vil imidlertid være mer robust når reservene tas med i beregningen. Det forutsetter imidlertid at reservestyrken kan settes opp raskt nok til å kunne påvirke utfallet av striden. Hva som er det eksakte tidsrom avhenger av to parallelle prosesser: (i) angriperens styrkeoppbygging, og (ii) innsetting av allierte forsterkningsstyrker. Her er selvsagt usikkerhetene store. Vi har imidlertid forutsatt et tidsvindu på syv døgn. I dette tidsrommet vil verken angriperen nå å bygge opp nok styrker til å avgjøre striden til sin stridens fordel, utfall. eller alliansen kunne overføre forsterkninger som gjør ytterligere norske landmilitære styrkebidrag lite relevante En fremtidig for stridens hærstruktur utfall. En fremtidig hærstruktur Som vi allerede har vært inne på, har vi analysert ulike hærmodeller som løser hele oppgavesettet på en balansert måte. Det ene alternativet er en styrke med tre stående stridsgrupper. Vi vil her skissere nærmere det andre, en forsterket fullmekanisert brigade. Denne brigadestrukturen er organisert med fire identiske mekaniserte manøverbataljoner, to artilleribataljoner (Archer) og andre støtteavdelinger. Brigaden har en total oppsetting på blant annet 7200 soldater, 88 stridsvogner, 117 stormpanservogner og 48 artilleriskyts. Den har en mobiliseringsgrad på noe over 50 prosent, og underavdelingene varierer mellom å ha 100 prosent av personellet og å ha en kader på 25 prosent. bygge opp nok styrker til å avgjøre striden til sin fordel, eller alliansen kunne overføre forsterkninger som gjør ytterligere norske landmilitære styrkebidrag lite relevante for Som vi allerede har vært inne på, har vi analysert ulike hærmodeller som løser hele oppgavesettet på en balansert måte. Det ene alternativet er en styrke med tre stående stridsgrupper. Vi vil her skissere nærmere det andre, en forsterket fullmekanisert brigade. Denne brigadestrukturen er organisert med fire identiske mekaniserte manøverbataljoner, to artilleribataljoner (Archer) og andre støtteavdelinger. Brigaden har en total oppsetting på blant annet 7200 soldater, 88 stridsvogner, 117 stormpanservogner og 48 artilleriskyts. Den har en mobiliseringsgrad på noe over 50 prosent, og underavdelingene varierer mellom å ha 100 prosent av personellet og å ha en kader på 25 prosent. KRIGSSTRUKTUR Personell Mobiliserbar andel Stridsvogner Stormpanservogner Artilleri Panservernsystemer % Figur Figur 2 Mulig Mulig fremtidig fremtidig struktur struktur for for Hæren Hæren (KLV: (KLV: Kampluftvern, Kampluftvern, CSS: Combat CSS: Combat Service Service Support) Den stående andelen er dimensjonert for eksakt å håndtere fredstidsbehovet i tråd med forutsetningene for konseptet. Det er derfor ingen ledig kapasitet i fredstid. Det er således ikke rom i vår modell for å opprettholde avdelinger som bare løser fredsoppgaver. Avdelinger som i dag kun løser slike oppgaver HMKG, GSV, styrken i Afghanistan må derfor avvikles, mens selve oppdragene løses innenfor rammen av den stående operative strukturen. For den del må gjerne avdelingsbetegnelsene HMKG og GSV videreføres, men til CSS MP KLV Den stående andelen er dimensjonert for eksakt å håndtere fredstidsbehovet i tråd med forutsetningene for konseptet. Det er derfor ingen ledig kapasitet i fredstid. Det er således ikke rom i vår modell for å opprettholde avdelinger som bare løser fredsoppgaver. Avdelinger som i dag kun løser slike oppgaver HMKG, GSV, styrken i Afghanistan må derfor avvikles, mens selve oppdragene løses innenfor rammen av den stående operative strukturen. For den del må gjerne avdelingsbetegnelsene HMKG og GSV videreføres, men til forskjell fra i dag må avdelingene opprettholde et treningsnivå som gjør dem i stand til også å løse andre oppdrag. Foreløpige studier viser dessuten at omfanget av gardeoppdraget og grensevakten kan rasjonaliseres og dermed bli mindre innsatskrevende, men det er en problemstilling vi ikke har studert inngående. Det er et viktig poeng at dette forslaget ikke forutsetter overføring av større totale ressurser til Hæren enn i dag. Realismen i forslaget bygger på en effektiv utnyttelse av de ressurser Hæren allerede i dag disponerer, og på avvikling av kostnadskrevende, men lite effektive praksiser. Her står dagens modell for førstegangstjeneste og ad hoc-oppsetting til operasjoner i utlandet i første rekke. Hvorfor mekaniserte enheter? I arbeidet med prosjekt fremtidens landmakt er det gjennomført ytelsesberegninger av tre konseptuelt ulike landmaktsmodeller mekaniserte styrker, lett infanteri og nettverks-organiserte enheter basert på ny teknologi. Analysene viser at alle konseptene har både styrker og svakheter. Noen av svakhetene er imidlertid såpass fundamentale at vi ikke har funnet grunn til å gå videre med konseptet. Nettverksorganiserte enheter er svært sårbare når en motstander lykkes med å ødelegge enkeltkomponenter i kjeden fra målobservasjon til effekt i målet. Når denne kjeden blir brutt fører dette raskt til en drastisk Norsk Militært Tidsskrift - nr

10 Lette infanteriavdelinger har vesentlige svakheter i alle stridsformer. reduksjon av stridsevne. Dette bildet kan muligens endre seg på lengre sikt med etablering av mer robuste nettverk, men her er utfordringene større på militær side enn på sivil. 3 Lette infanteriavdelinger har vesentlige svakheter i alle stridsformer. I stridsformer som krever mobilitet og fleksibilitet angrep og oppholdende strid kan en mekanisert motstander omgå, utmanøvrere, isolere og deretter raskt nedkjempe enkeltavdelinger. I forsvar er ytelsen til lette avdelinger langt bedre, og på høyde med ytelsen til mekaniserte avdelinger. Men prisen de betaler for dette er svært høy. Tapstallene er konsekvent tre til fire ganger høyere enn for en mekanisert avdeling. 4 Forholdet mellom Hæren og Heimevernet En omlegging av landmakten og spesielt produksjonsmodellen i Hæren etter de linjer vi foreslår vil potensielt få store konsekvenser for Heimvernets totale struktur. Storparten av de 4500 soldatene som får sin grunnutdanning i Hæren, overføres under dagens modell til Heimevernet. Med omlegging til en balansert produksjons løsning for Hæren vil det ikke lenger være mulig å opprettholde en slik overføring, og Heimvernets styrkeproduksjonsmodell må dermed omformes grunnleggende. Nå må det presiseres at dagens modell i alle henseender representerer en lite kosteffektiv produksjonsløsning. For det første innbærer modellen at Hærens avdelinger i stor utstrekning i praksis fungerer som skoler, og ikke som operative avdelinger. Som det tidligere er pekt på, får denne situasjonen svært alvorlige konsekvenser for tilgang på operative styrker innen landmakten. Det er også tvilsomt hvor stor nytte Heimvernet har av denne gratis tilgangen på personell. For det første er soldatenes utdanning i liten grad tilpasset Heimvernets behov og oppdrag. Hæren opererer eksempelvis en rekke våpensystemer som ikke finnes i Heimevernet. Artilleri, stridsvogner og (i fremtiden) kampluftvern er noen eksempler. For det andre har Heimvernet selv liten evne til å nyttiggjøre seg denne ressursen all den stund mange av Heimvernets avdelinger har større eller mindre mangler i utrustning og øving. Det bør være klart at avdelinger med mangler av denne art har svært begrenset operativ nytte. HVs struktur må legges om Under forutsetning om stabile ressursnivåer synes det derfor klart at Heimvernets struktur må legges radikalt om. Det har imidlertid ikke vært mulig innenfor prosjektets totalramme å gjennomføre en fullstendig analyse av Heimevernets fremtidige struktur. Dette skyldes først og fremst at vi ikke har en fullstendig oversikt over Heimevernets totale oppgaveportefølje. Heimevernet har bl.a. en rekke oppgaver i tilknytning til det sivile samfunnet vi ikke har oversikt over verken i omfang eller kostnader. Det vi derimot har gjort er å vurdere noen alternative kvalitetsnivåer for en Heimvernsstyrke i lys av ett spesifikt oppgavesett, nemlig støtte til en større landmilitær operasjon innenfor et strategisk overfallsscenario. Denne analysen peker nokså entydig på at en kosteffektiv løsning for den delen av Heimvernets struktur som skal kunne håndtere en militær trussel, vil være en organisering som lett infanteri. Det er imidlertid en klar sammenheng mellom kvaliteten på styrkene og hvor stor en fremtidig heimvernsstruktur kan være. Vår analyse antyder at det innenfor dagens økonomiske ramme vil være mulig å opprettholde en styrke som i omfang svarer til mellom seks og sju lette infanteribataljoner. En del av Heimevernets oppgaveportefølje vil imidlertid også i fremtiden bestå av enklere vakt- og sikringsoppdrag samt støtte til det sivile samfunnet. En styrke tilpasset disse oppgavene vil ha enklere behov for utrustning og mindre krav til trenings- og øvingsaktivitet. Det er vanskelig å se trusselnivåer som ligger mellom de som håndteres best med lett infanteri (militær trussel) og de som kan håndteres med vanlige vaktmannskaper. Denne todelingen av oppgaveporteføljen bør dessuten avspeiles i styrkestrukturen. Et fremtidig heimevern bør derfor organiseres rundt to skarpt adskilte kvalitetsnivåer, hvor en mindre styrke utrustes og øves for rent militære oppdrag, mens styrkens hovedvolum etableres på basis av enklere standarder mht. utrustning, trening og øving. Gitt begrensningene for analysen må imidlertid konklusjonene tolkes med en betydelig varsomhet. Det har bl.a. ikke vært mulig å utarbeide et fullstendig scenariogrunnlag for en komplett analyse. Eksempelvis er det uklart hvilke mer spesifikke krav som stilles i operasjoner i storby, støtte til antiterroroperasjoner etc., og hva dette kan utløse i form av nye operative behov. Tre konkrete anbefalinger Analysen viser at det er mulig å bygge en norsk landmaktstruktur med god balanse mellom oppgaver og struktur innenfor realistiske budsjettrammer. 10

11 Det vil uansett være nødvendig med drastiske grep for å rette opp dagens ubalanser. Det synes klart at Heimvernets struktur må legges radikalt om. Dette forutsetter imidlertid at Hæren gjør tre viktige grep: (i) Grunnleggende soldatutdanning skjer i egne skoler, og det må innføres et kontraktsregime som sikrer tilgjengeligheten på personellet etter fullført utdanning; (ii) deployering av styrker til operasjoner i utlandet gjøres av faste avdelinger med korte oppsettingstider; (iii) det må innføres mobiliseringsavdelinger på høy beredskap. I tillegg kreves en nøye gjennomgang av Heimevernets oppgaveportefølje og struktur med sikte på å tilpasse avdelingenes kvalitetsnivå til de oppgaver styrken skal løse. Her må det imidlertid gjøres mer omfattende studier enn det har vært mulig å få til innenfor prosjektet. Ved å endre ineffektive praksiser kan betydelige ressurser frigjøres og omdisponeres til styrking av både kvalitet, tilgjengelighet og reaksjonsevne innen landmakten. I dagens struktur brukes store ressurser på å utdanne avdelinger som mottar mangelfull utrustning og øving. Dette gjelder spesielt for Heimevernets struktur og det store tilknyttede utdanningsvolumet i Hæren. Langsiktig målbilde Det er like fullt viktig å presisere at vår modell representerer et langsiktig målbilde, ikke en konkret anvisning for utvikling av landmakten på kort sikt. Transisjonsproblemet hvordan vi kommer fra nå-situasjonen og til en fremtidig balansert struktur er ikke analysert i detalj. Foreløpige analyser tyder imidlertid på at problemet er løsbart dersom vi velger en gradvis overgang fra dagens Hær og Heimevern. Det vil uansett være nødvendig med drastiske grep for å rette opp dagens ubalanser. Et eksempel er personellstrukturen, hvor det åpenbart kreves store endringer for å etablere en god balanse mellom rekruttering, stillingsstruktur og gradsnivåer. Vår modell innebærer dessuten en avvikling av dagens form for førstegangstjeneste til fordel for verving av mannskaper. Vi har ikke studert direkte hva som skal til for å gjøre en karriere i Forsvaret tilstrekkelig attraktivt til å sikre rekruttering. Her kan vi bare vise til at ingen annen samfunnssektor hittil har mislykkes med å rekruttere et tilstrekkelig antall ansatte til sin virksomhet, i det minste så lenge det tross alt ikke dreier seg om flere enn i dette tilfellet. Det som er sikkert er at Forsvaret ikke kan fortsette å bruke milliarder av kroner hvert år på å utdanne soldater, men hvor man samtidig mangler en god modell for hvordan denne utdanningen kan utnyttes til det den er ment for. 1 Det kan være et illustrerende tankeeksperiment å plassere dagens praksis i Hæren og store deler av Forsvaret forøvrig inn i en annen stor samfunnsinstitusjon, for eksempel helsevesenet. Dette ville i så fall innebære at man bemannet landets sykehus ved å hente inn sykepleie rekrutter direkte fra gata og sysselsatte legene med å lære dem opp et års tid før man dimitterte dem og startet prosessen på nytt med helt ferske rekrutter. 2 Vi forutsetter 5 år for vervede, 6 år for spesialistbefal og 15 år for offiserer i gjennomsnitt. 3 På militær side er det først og fremst krav til jammeresistens, båndbredde (som begrenser krypteringsalgoritmer) samt utstrakt bruk av proprietære systemer, som er hindringene. 4 Les mer om dette i Odin Johannesens artikkel i foreliggende nummer av NMT. Norsk Militært Tidsskrift - nr

12 LEVERANDØRER LEVERANDØRER TIL TIL DET NORSKE FORSVAR Elajo Installasjon AS utfører alle typer elektroinstallasjoner Storbyens elektriker * Adgangskontroll * Sikkerhet-alarm * Tele-Data-Fiber * Elektro * Internkontroll elsjekk-termografering * Service Lørenveien 68 - Telefon Telefaks salg@bns.no

13 LEVERANDØRER DET NORSKE FORSVAR TIL DET NORSKE FORSVAR LEVERANDØRER TIL DET NORSKE FORSVAR 2 Kleven Florø AS Tlf Vi har avtale med FORSVARET TEMPEST RUGGED Datautstyr bedriftssystemer.no WWW BYG ENT Mangeårig Brynsengv. Peter Møllers 2, 0667 v. 12, Oslo, Boks PB , Økern, Økern OsloTlf: Oslo, Tlf Fax: ww Tillit i over 120 år... TRANSPORT AS - Siden NORSK FLYTTEFORBUND Vinghøg AS, P.O 3106 Tønsberg marketing@vin CCD Cameras Mounts Rang flytting@vinjes.no Se mer om oss på... vinjes.no Norsk Militært Tidsskrift - nr

14 Hær og nå, i alle dimensjoner! Brigader Odin Johannesen har bred erfaring fra stabsstillinger og operative stillinger i Forsvaret, i både inn- og utland, og er sjef Brigade Nord (Foto: Thor Håkon Bredesen). General Sverre Diesen tar i de to foregående nummer av Norsk Militært Tidsskrift et oppgjør med brigadenivået og den mekaniserte Hærstruktur, og beskriver utfyllende hvorfor denne typen avdelinger ikke lenger er egnet som sikkerhetspolitisk instrument. Diesen tar til orde for en langt lettere struktur bestående av små enheter som uten å etterlate seg betydelig signatur finner fienden og ødelegger ham med ild fra fly, artilleri og/eller sjøgående fartøyer slik at viljen til fortsatt kamp svekkes gjennom tap av initiativ og evne til å påvirke situasjonen. AV ODIN JOHANNESEN Det militærteoretiske grunnlaget, manøverkrigføringen, er fortsatt gyldig. Det er instrumentene, altså i dette tilfellet Forsvarets mekaniserte brigade som ikke er det. Årsaken til denne radikale omleggingen er i følge Diesen informasjonsteknologien og de uendelige muligheter den fører med seg til raskere og bedre informasjonsflyt i et nettverk av sensorer, beslutningstagere og effektorer. Han ønsker å optimalisere utnyttelsen av overlegen lokaliserings-, beslutnings- og engasjementsmobilitet og på den måten skape en strategisk asymmetri der vi uten å forplikte nasjonens samlede befolkning og økonomi kan oppnå lokal taktisk overlegenhet. Spørsmålene Diesen reiser er meget relevante og åpner for en viktig og nødvendig utvikling av Forsvarets samlede kapasiteter, hvor Brigade Nord med sine avdelinger nå utgjør det meste av vår nasjonale landmilitære kapasitet. Vi må i alle forsvarsgrener våge å stille slike kritiske spørsmål til virksomheten vår. Særlig når vi står foran betydelige investeringer i militært materiell, fordi det vi investerer i må gi den ønskede politiske, strategiske og operative avkastning. Slik avkastning beror også på hvordan Forsvarets er organisert, så slike spørsmål skal være sentrale i alt arbeid rundt forsvarsplanlegging. Tiltakene må gi merverdi, altså bidra til å øke vår operative evne og effekt. Men er det teknologisk utvikling og teknologi som skal være den eneste og avgjørende dimensjon i vår strategiog organisasjonsutvikling, slik Diesen åpenbart tar til orde for? Jeg mener det blir for snevert, og vil i det etterfølgende introdusere ytterligere tre sentrale strategiske dimensjoner og gjennom dem forsøke å begrunne hvorfor. Hensikten min er ikke å påpeke feil, men å utfylle bildet slik at ikke strategien vi legger for Forsvarets kapasitets- og organisasjonsutvikling i fremtiden utelukkende er basert på en enkeltfaktor, teknologi, men snarere reflekterer de dimensjoner som skaper en velfungerende strategi, og et relevant forsvar for vår tid. Den teknologiske dimensjonens betydning Den dimensjonerende krig for vår forsvarsplanlegging har vært, og vil fortsatt være, høyintensitets krig. I utgangspunktet betyr dette en krig mellom to tilnærmet like krigsmakter hva angår organisasjon, taktikk og utrustning. Det er denne type krig som i det vesentligste preger vår teoretisering om, og planlegging av krig, også i historisk sammenheng. I dette arbeidet har forskjellige militærteoretikere gjennom tidene vektlagt ulike faktorer. Diesen har, som kanskje vår fremste militærteoretiker i dag, alltid først og fremst talt den teknologiske dimensjonens sak, og han er ikke alene om å hevde denne dimensjonens dominans, verken nasjonalt eller internasjonalt. Den teknologiske dimensjonens representanter var i sin tid blant annet fremtredende forkjemperne for pansret krigføring. Noen hevdet sågar at bare man utviklet flyvåpenet tilstrekkelig ville man kunne slå direkte mot sin motstanders sosiale «styrkebrønn», og på den måten tvinge ham til overgivelse uten å bekjempe ham militært. Historien har vist at teorier om at teknologisk overlegenhet alene vil veie opp for, og til dels erstatte, de øvrige strategiske dimensjonene, i beste fall kan betegnes som vel optimistiske. Verken britiske eller tyske borgere lot seg tvinge til overgivelse eller underkastelse basert på motstanderens 14

15 Et moderne forsvar må dekke et vidt spekter. Ikke alt lar seg løse med presis ild levert på lang avstand. Foto: Lars Magne Hovtun teknologiske kapasiteter. Likeledes gav heller ikke serberne opp på grunn av NATOs bombing av Serbia i Den afghanske befolkning, som den irakiske, har slett ikke latt seg underkaste en teknologisk overlegen motstander, og fortsatt har ikke konflikten i Libya funnet sin endelige og gode løsning til tross for massiv høyteknologisk NATO innsats. Det er åpenbart at teknologi spiller en meget sentral rolle i militær strategiutvikling, og dermed også i utviklingen av den tilhørende styrkestruktur. Jeg deler således et stykke på vei Diesens oppfatning av at teknologi må utnyttes og skal påvirke utviklingen av vår forsvarsstruktur. Men å basere strategi og strukturutvikling på den teknologiske dimensjonen alene, er etter min oppfatning ikke nok. Som Diesen selv påpeker hadde landminen som militærteknologisk nyvinning betydelig operativ betydning når den kom. Men det hadde også det globale forbudet mot landminer, et forbud som springer ut av en annen strategisk dimensjon den sosiale dimensjon. I Norge parkerte dette et av de kanskje mest relevante artillerisystem, også i et ISTAR perspektiv. Multiple Launch Rocket System (MLRS) ble tatt ut av styrkestrukturen blant annet fordi ammunisjonen som var innkjøpt (AT 2 mine-rakett) inneholdt landminer. Eksplosiver som ikke skjelner mellom kombattante og ikke-kombattante på et stridsfelt. Selv om minenes selvdestruksjonsmekanisme var godt innenfor minekonvensjonens krav (maks 1 % blindgjengere), ble ikke dette politisk akseptert sett i lys av minekonvensjonens stramme intensjon. Det som ut i fra et teknologisk perspektiv synes å være en god løsning, ble en dårlig løsning fordi andre dimensjonerende faktorer veide tyngre enn den teknologiske. Vi skal altså ikke se bort fra den teknologiske dimensjonens betydning, men vi må supplere den med andre relevante dimensjoner når vi driver strategi og strukturutvikling. Fire strategiske dimensjoner I krig spiller mennesker hovedrollen. Krig og konflikt oppstår mellom mennesker og må løses av mennesker. Det er mennesker som bringer vilje og besluttsomhet til krigen, og som ved sitt engasjement og sine forsakelser gjør krigen til et politisk virkemiddel. Dette engasjementet er strategiens sosiale dimensjon. Er denne dimensjonen fraværende eller svak får det direkte betydning for utfallet av krigen. Mangler viljen til innsats blir det liten eller ingen innsats. I krig handler det om evnen til å tåle og viljen til å ikke gi opp. Det er ingen tvil om at USA hadde kapasitet nok til å vinne en militær seier i Vietnam, men det amerikanske samfunnets vilje til å understøtte krigen og sine soldater var ikke sterk nok. Resultatet kjenner vi. Man kan ikke bare betale seg til seier i krig. Teknologi er viktig, men vil aldri bli viktigere enn den menneskelige faktoren. Foto: Lars Magne Hovtun Norsk Militært Tidsskrift - nr

16 Strategi består altså av flere dimensjoner enn den teknologiske dimensjon. Evnen til å tåle samt viljen til å kjempe påvirker også en annen viktig strategisk faktor den logistiske dimensjonen. Siden krig ikke er kontrollert laboratorieaktivitet, men kanskje den mest komplekse, krevende og uforutsigbare menneskeskapte aktivitet, må det ressursmessige grunnlag enhver stat behøver for sin krigføring ikke undervurderes. Det er altså ikke nok å bare bevilge pengene. Hva pengene brukes til og hvordan de omsettes påvirker direkte forsvarets evne til innsats. Avslutningsvis spiller også måten vi fører krig på, den operasjonelle dimensjonen, en viktig rolle. Eksempler kan hentes i mangfold fra både Vietnam og Irak i Vi har selv både sett og erfart det i Irak og Afghanistan siden Slåss man ikke med tilstrekkelig kulturell og samfunnsmessig forståelse hjelper verken teknologisk overlegenhet, logistisk overflod eller operativ briljans. Strategi består altså av flere dimensjoner enn den teknologiske dimensjon. De fire ovennevnte har jeg lånt fra den britiske militærteoretikeren Sir Michael Howard. 1 Til sammen utgjør disse dimensjonene en helhet som strategi- og forsvarsplanleggere etter Jeg skulle mer enn gjerne byttet ut pansringen med noe langt lettere, skriver Odin Johannesen, men til noe med den samme beskyttende egenskapen. Foto: Lars Magne Hovtun min oppfatning alltid bør ivareta i sitt arbeid for å bygge et relevant forsvar for nåtiden med potensial for fremtiden. Nåtiden fordi virkeligheten er nå og vi kan ikke isolere oss fra den. Vi må som vårt lands militære forsvar virke hver dag, hele året, alltid. Det finnes ingen strategiske pauser slik noen teoretikere og politikere ble fristet til å tro umiddelbart etter Den kalde krigens slutt. Potensial for fremtiden fordi investeringer i relevant forsvarsmateriell er meget kostnadskrevende, og en satsning på teknologisk avanserte kapasiteter må kunne ha operativ effekt over tid, som oftest mellom 20 og 50 år, for å rettferdiggjøre investeringen. Brigade Nord og den mekaniserte struktur Jeg synes det er både underlig og bekymringsfullt at Diesen allerede i innledningen av sin artikkel fastslår at både brigadenivået og mekanisert struktur er avleggs. Som om dette er det eneste riktige svar fremstår analysen noe mangelfull fordi han i realiteten utelukkende baserer sin analyse på EN strategisk dimensjon. De ulike nivåers relevans må alltid være fundert på et langt bredere sett av premisser. Det underlige med Diesens analyse er at han direkte angriper det høyeste landtaktiske nivå, brigaden, uten å se dette nivå i en større sammenheng. Brigaden er unødvendig! Jeg fristes til å tro at han henger fast ved brigaden slik den fremsto da han på infanteriinspektørens oppdrag analyserte vår mobiliseringsstruktur på 1980 tallet. Det bekymringsfulle er at ikke hele vår kommando- og ledelsesstruktur er omhandlet i analysen. Men en slik tilnærming ville kanskje ha ledet til en annen konklusjon? For hvem og hvordan skal den landbaserte militære innsatsen ledes? Bruk av landmakt som politisk instrument forutsetter konsentrasjon av styrker på et avgrenset landområde enten permanent eller forbigående. Dette må til, uavhengig av motstand, for som Diesen selv sier, å demonstrere den strategiske offensive parts mål, evne og vilje. En styrkekonsentrasjon i tid og rom er derfor uunngåelig. At den strategisk defensive part ikke behøver slik evne til styrkekonsentrasjon er avhengig av effektivitetskriteriene man setter for innsatsen. Uavhengig av effektivitetskriteriene skal den militære innsatsen ledes og koordineres. Et forsvar av norsk territorium er og vil alltid være en fellesoperasjon der styrker fra alle forsvarsgrener og Heimevernet, samt et ikke ubetydelig antall sivile aktører, er involvert i tid og rom. Informasjonsteknologien, som Diesen påpeker, gir uante operative muligheter, men leder også til operative begrensninger. Aksept for feilbombing og utilsiktet skade er ikke like stor i dag som den var for sytti år siden. Årsakene til det er flere, men en åpenbar grunn er faktisk informasjonsteknologien. Aviser, TV, radio og sosiale medier bringer via internett krigens realiteter usminket og i sanntid inn i de tusen hjem. Som soldat må jeg forholde meg til det, uavhengig av min egen frykt for mine medsoldaters og eget liv, utilstrekkelighet i tjenesten, aggresjon rettet mot fienden som lemlester og dreper mine kamerater. Som offiser og sjef må jeg kunne lede mine soldater med tydelighet og troverdighet mot alle truende krefter, både de som påføres oss direkte av fienden og de som fremkommer inni oss som en effekt av krigens realiteter. Brigaden er et system av systemer, og her koordinerer vi hver innsatsfaktor som, uavhengig av sin størrelse, har sin signifikante betydning og effekt i tid og rom. Dagens operative premis- 16

17 Til sist, men kanskje viktigst av alt, håper jeg at vi i vår iver etter å skaffe landet vårt det beste forsvaret for fremtiden, faktisk ikke glemmer nåtiden. ser stiller særdeles omfattende krav til taktisk og teknisk utførelse. Krav som, til tross for teknologiens uendelige muligheter, ikke kan sies å ha gjort hverdagen enklere, men snarere mer kompleks og med ditto forventinger fra alle meningsberettigede i verdensveven. Operative, logistiske, teknologiske og sosiale oppgaver og utfordringer krever i sum taktisk ledelse gjennom nærhet til både utøvere og situasjon. Fysisk tilstedeværelse og situasjonsforståelse der vi med fasthet, visdom, mot, måtehold og rettferdighet bruker krigen som et relevant virkemiddel for mennesker, blant mennesker og mot mennesker. Krig er noe langt mer enn et instrumentelt kirurgisk inngrep der vi med millimeterpresisjon nøytraliserer en motstander fra langt hold uten at vi selv blir påvirket i en eller annen sammenheng, nettopp kanskje på grunn av informasjonsteknologien. Derfor må krig ledes på en troverdig og robust måte som sikrer at dens relevans som politisk instrument opprettholdes. Derfor er brigaden som militært instrument fortsatt relevant. Av ovennevnte årsaker har vi også valgt å satse på en mekanisert struktur. En struktur som til tross for sine begrensninger fortsatt gir oss den beste mulighet til adekvat beskyttelse, mobilitet og slagkraft i en fellesoperativ kontekst. Satsningen er ikke tilfeldig, men basert på utallige simuleringer med tilhørende analyser og vurderinger. Så sier jeg ikke at den mekaniserte strukturen er og vil forbli den eneste saliggjørende for forsvaret av Norge. Jeg skulle mer enn gjerne byttet ut pansringen med noe langt lettere, men med den samme beskyttende egenskapen. Krigens og teknologiens realiteter rammer imidlertid foreløpig slike operative ønskedrømmer som en haglladning rypen i høstjakten. Inntil panserets erstatning er oppfunnet, representerer ikke ISTAR konseptet til Diesen verken en tilstrekkelig eller relevant erstatning for det spektrum av oppgaver Hæren som en del av Forsvaret er forutsatt å løse. Konklusjon Kanskje ser jeg ikke potensialet fullt ut, og trolig vil jeg nok av Diesen kunne karakteriseres som en som flikker på gamle konsepter og strukturer, en som vegrer å se mulighetene. La meg derfor være helt konkret. Jeg synes ikke vi skal beholde verken brigaden eller den mekaniserte struktur fordi vi har hatt dem i henholdsvis snart 60 og 25 år Alder er ikke en bevaringsgrunn i seg selv. Likeledes beror ikke mine synspunkter på manglende vilje til nytenkning eller et ønske om ikke å utnytte informasjonsteknologiens muligheter. Hadde mine mål vært å bevare for bevaringens egen skyld, hadde jeg nok valgt jobben som museumskurator fremfor brigadesjef. Årsaken ligger i min forståelse av, og respekt for krigen som menneskelig virksomhet og politisk verktøy. Jeg tror både Diesen og jeg fort kan bli enige om de fire strategiske dimensjonenes relevans. Forskjellen mellom oss ligger nok snarere i hvilken betydning vi tillegger hver av dem i utformingen av fremtidens operative struktur. Dimensjoner som, med tydelighet, beskriver krigens kompleksitet. En kompleksitet som til tross for vitenskapelig forskning og teknologiske fremskritt ikke gjør det mulig å fremstille krigføring som en matematisk ligning med ETT riktig svar som det kan settes TO streker under. Derfor er også en analyse som utelukkende vektlegger EN strategisk dimensjon, for eksempel den teknologiske, åpenbart mangelfull, men ikke nødvendigvis feil. Jeg er altså ikke ute etter å ha rett, eller å påpeke at Diesen tar feil. Jeg er på jakt etter en overordnet forståelse for at det trolig finnes flere svar på det foreliggende komplekse problem. Avhengig av behandlingen av den enkelte faktor eller dimensjon vil vi komme til ulike svar. Følgelig må vi, når den samlede anbefaling skal gis til dem som beslutter både mål og struktur for Forsvaret, anbefale den løsning som tjener samfunnets samlede interesser best. I dag og i overskuelig fremtid er det Brigade Nord med sin mekaniserte struktur som gjennom samvirke med Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Heimevernet skal omsette planer og intensjoner til fysiske handlinger i tråd med politiske prioriteringer og mål. Til sist, men kanskje viktigst av alt, håper jeg at vi i vår iver etter å skaffe landet vårt det beste forsvaret for fremtiden, faktisk ikke glemmer nåtiden. Brigade Nord fyller sammen med de øvrige medlemmene i den fellesoperative familien en viktig rolle nå. 2 På vår vakt, som er nå, skal vi løse planlagte og oppdukkende oppdrag med det vi har til rådighet. Ikke i morgen, i neste måned eller om noen år, men nå, i denne stund. Den strategiske pausen eksisterer ikke, og naivitetens konsekvenser har vi som nasjon kjent litt på gjennom det siste året. Dette perspektivet må aldri tapes av syne i jakten på det optimale forsvar. Er det ikke troverdig nå er det ikke sikkert at vi har et like sterkt behov for dets potensielle nytte i fremtiden. 1 Sir Michael Howard, «The Forgotten Dimensions of Strategy» i «The Causes of Wars», Temple Smith, London Forsvarets operative hovedkvarter, Etterretningstjenesten, Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret, Heimevernet, Cyberforsvaret, Forsvarets logistikkorganisasjon, Forsvarets sikkerhetsavdeling og Forsvarsbygg. Norsk Militært Tidsskrift - nr

18 AirSea Battle-konseptet veien mot en ny amerikansk militærdoktrine? Generalmajor Tom Henry Knutsen har bakgrunn fra luftvernet, og har en bred militærfaglig bakgrunn. I perioden 2006 til 2010 var han forsvarsattache i USA og Canada, og er for tiden internasjonal rådgiver for Forsvarssjefen. Denne artikkelen har til hensikt å vurdere hvor langt AirSea Battle-konseptet (ASB) har kommet på veien mot å bli en komplett doktrine, og i hvilken grad det har et potensial til å kunne påvirke konsept- og doktrineutvikling også i Norge. 1 Jeg vil først ta for meg den generelle geopolitiske utviklingen i de senere årene for å beskrive bakteppet for de endringene i militær tenkning som vi nå ser konturene av. Deretter beskrives ASB-konseptet slik det nå foreligger. Dette som et grunnlag for å gi noen vurderinger av konseptets modenhet og fremdrift. Avslutningsvis vil jeg se på hvordan konseptet også kan komme til å påvirke den norske fagmilitære diskurs i tiden fremover. AV TOM HENRY KNUTSEN Geopolitiske endringer og militær maktanvendelse Militær maktanvendelse har i de siste ti år i stor grad vært preget av det paradigmeskiftet i internasjonal politikk som fulgte av 9/11. Terrorangrepet mot «The Twin Towers» i New York ble vendepunktet for den vestlige verdens definering av global terrorisme som tidens største sikkerhetsutfordring. Spesielt det ekstreme islamske terrornettverket Al Qaida ble utpekt som hovedmotstander. Dette gav støtet til at USA, støttet av NATO-allierte og partnernasjoner, intervenerte militært i Afghanistan og andre steder der terrorister kunne etablere «Safe Havens». Etter hvert som de politiske målsettinger ble endret i retning av nasjonsbygging og demokratiseringsprosesser ble opprørsbekjempelse, i tillegg til kontra-terroroperasjoner, det primære fokus for bruk av militærmakt. I dag ser vi imidlertid mange tegn på at viljen til å fortsette dette intervensjonsregimet er betydelig redusert i den vestlige verden. De langvarige utenlandsoperasjonene har ført til stor slitasje på materiell og personell og de oppnådde resultater er diskutable i forhold til innsatsen. USA har i stor grad avviklet sitt engasjement i Irak og er i ferd med å trekke seg ut av Afghanistan. Selv om alt tyder på at landet kommer til å opprettholde sin innsats på global terrorbekjempelse så vil dette i fremtiden skje med andre midler enn direkte intervensjon med store militære styrker. Samtidig utfordres USAs hegemoni stadig tydeligere av fremvoksende store økonomier i Asia og Sør- Amerika. 2 Denne utviklingen forsterkes ytterligere av de senere års finanskriser i USA og Europa. Med økonomisk makt følger også muligheten for militær makt. Kina bruker nå betydelige midler på å bygge opp en «Blue Water Navy», samtidig som det investeres i ny missilteknologi og nye jager- og bombefly. India har også en betydelig marinekapasitet og utvikler nye missiler med lengre rekkevidde. 3 Amerikanernes strategiske fokus er derfor i ferd med å dreie fra Europa mot Asia og Stillehavet. En region preget av uløste territorielle krav og kamp om naturressurser. Her eksisterer heller ikke en allianse som NATO. USA må balansere behovet for «Deterrence» i forhold til Kina med behovet for «Reassurance» i forhold til tradisjonelle partnere som Australia, Japan og Sør-Korea. Flere nasjoner i regionen ruster nå opp sine militære kapasiteter og det forekommer til stadighet mindre episoder og kriser der militær maktbruk er en faktor. Spørsmålet om Taiwan er også en betydelig utfordring i de amerikanskkinesiske forbindelser. Totalt sett kan det se ut som at dreiningen i fokus mot denne regionen kan innebære mer tradisjonelle mellomstatlige konflikter av høy intensitet, og at eventuell bruk av militærmakt må ses i dette perspektivet. Den samme dreiningen mot konvensjonell krigføring finner vi i NATOs nye strategiske konsept vedtatt på toppmøtet i Lisboa i 2010 og videre bekreftet på toppmøtet i Chicago i Her fremheves det et behov for å revitalisere tenkningen om artikkel 5 i Atlanterhavspakten, dvs. det kollektive forsvaret av NATOs territorium. «Outof-area»-operasjoner vil fortsatt være en del av NATOs oppgaver, men post- Afghanistan vil ikke dette lengre være hovedfokuset. NATO kommer i større 18

19 grad til å gjenoppbygge regional situasjonsforståelse og styrke sin evne til å håndtere kriser i nærområdene. 4 Et annet trekk i det geopolitiske bildet er de såkalte «Rogue States». Stater som har vist en tendens til uforutsigbare, og til dels irrasjonelle, handlinger på den internasjonale arenaen. Typiske eksempler er Iran og Nord-Korea, som med sin utvikling av langtrekkende missiler med mulighet for atomstridshoder, representerer en utfordring i forhold til alle de nye strategiske maktsentra. Disse statene har et potensial til både å destabilisere det som etter hvert måtte vokse frem av global «stormaktskonsert» 5, samtidig som de også når som helst kan bli utsatt for en intern systemkollaps og gå fra å være en «Rogue State» til å bli en «Failed State» med muligheter for å anvende strategiske våpen. 6 Airsea Battle-Konseptet Etter hvert som sikkerhetsutfordringene i Sørøst-Asia og Stillehavet har begynt å overskygge de senere års fokus på «Failed States» og transnasjonale trusler, har flere strategiske tenkere i USA innsett behovet for en ny doktrine tilpasset en høyintensitets konflikt og nye operasjonsteatre. De langvarige bakkebaserte utenlandsoperasjonene har ført til stor slitasje på materiell og personell, og at de oppnådde resultatene er diskutable i forhold til innsatsen. Fokus rettes følgelig andre steder. Foto: Stian Lysberg Solum/Forsvarets mediesenter Dette er en utvikling som delvis har foregått parallelt i tenketanker og i Pentagon. I september 2009 signerte US Air Force (USAF) og US Navy en avtale om å utvikle et nytt operativt konsept kalt AirSea Battle. Daværende forsvarsminister Robert Gates forsterket dette initiativet i 2010 i forbindelse med fremleggelsen av Quadrennial Defense Review. 7 Han uttalte blant annet at USA trenger en omfattende plan for å sikre adgang til strategiske områder globalt. I 2010 etablerte USAF og US Navy «The Air Sea Battle Office(ASBO)» som en spydspiss i utviklingen av det nye konseptet. Det er foreløpig ikke så veldig mye som er blitt gjort tilgjengelig for offentligheten av de konklusjoner som er trukket, men mye tyder på at ASBkonseptet er i ferd med å få en solid forankring i Pentagon. 8 I 2010 ble det utgitt en ugradert versjon av et arbeid som Center for Strategic and Budgetary Assesment (CBSA) har utført i forbindelse med utviklingen av ASB-konseptet. 9 Her kan man få et visst inntrykk av hva det nye konseptet inneholder. Den strategiske begrunnelse Behovet for det nye konseptet begrunnes først og fremst med utviklingen i Sørøst-Asia og Stillehavet og Kinas utvikling av A2/AD kapasiteter, dvs. «Anti-Access /Area Denial». Videre slås det fast at navnet «AirSea Battle» er valgt fordi dette operasjonsteateret er dominert av luft- og sjøstridskrefter. Samtidig understrekes det at konseptet må kunne betraktes som generisk og være anvendelig også i andre operasjonsteatre. På tross av at Kina er utpekt som den dimensjonerende faktor understrekes det også at konseptet ikke er ment som et verktøy for en «Containment Strategy», ei heller for såkalte «Pre- Emptive Strikes». (Selv om det er nettopp det kritikerne av konseptet mener at det er, noe jeg vil komme tilbake til senere). Det forutsettes derfor at kineserne vil være den part som åpner eventuelle fiendtligheter ved å angripe amerikanske fremskutte baser og plattformer på overflaten og i luften. Hensikten med ASB-konseptet er å bidra til å skape stabilitet og forutsigbarhet i regionen ved at USA demonstrerer evne og vilje til å matche Kinas stadig økende militære kapasitet. «Deterrence» beskrives derfor som et sentralt element i konseptet. «Reassurance» er et annet element. USA har allierte i regionen, for eksempel Japan og Australia, som forventer at USA skal bidra til at Kina ikke gjennom trusler og tvangsdiplomati presser dem inn i en form for vasallstatsposisjon. Basert på dette strategiske bakteppet tar konseptet mål av seg til å skulle adressere høyintensitets militære operasjoner i «The Western Pacific Theatre of Operations (WPTO)». Dette betyr at på det strategiske nivå gir konseptet føringer for en mulig overordnet strategi som inkluderer forsvar av amerikanske territorier og baser, forsvar av allierte, beskyttelse av forsyningslinjer, nedkjemping av den kinesiske militære kapasitet og om nødvendig styrkeprojeksjon til andre deler av regionen. På det operasjonelle nivå gir konseptet anvisninger på hvordan den kinesiske AD/A2-kapasiteten kan overvinnes, herunder absorbering av et initielt kinesisk angrep med langtrekkende presisjonsvåpen, gjenvinning av initiativ og overgang til offensive operasjoner, degradering av kinesernes informasjonssystemer, degradering av kinesernes langtrekkende missilkapasitet, beskyttelse av Sea Lines of Communication (SLOCs) og beskyttelse av egne informasjonssystemer. Operative problemstillinger For å forstå konseptets militære implikasjoner er det nødvendig å redegjøre litt Norsk Militært Tidsskrift - nr

20 Om kineserne lykkes med å øke sin sjømilitære dominans forbi de såkalte «First and Second Island Chains», vil USA få store problemer med å opprettholde sine fremskutte baser og dermed også få vesentlig større logistiske utfordringer. Foto: Office of the Secretary of Defense (US) nærmere for visse aspekter ved de operative problemstillinger som konseptet adresserer. For det første nevnes den spesielle geografien i området preget av store havområder og øygrupper. Det slås eksplisitt fast at siden USA verken har evne eller vilje til å angripe det kinesiske fastland i den hensikt å okkupere det så vil operasjonene stort sett omfatte luft- og sjødomenet samt cyber og space. Kinesiske militærteoretikere hevdes å ha som målsetting at Kinas sjømilitære dominans skal økes til forbi de såkalte «First and Second Island Chains.» 10 Dersom kineserne lykkes med dette vil USA få store problemer med å opprettholde sine fremskutte baser og dermed også vesentlig større logistiske utfordringer. For det andre beskrives som en vesentlig faktor den forventede kapasitetsøkningen innen Peoples Liberation Army (PLA). I løpet av relativt få år forventes kineserne å besitte kinetiske og ikke-kinetiske anti-satellitt (ASAT) våpen, sofistikerte cyber- og elektroniske krigføringskapasiteter, langtrekkende Intelligence, Surveillance, and Reconnaissance (ISR)-systemer, stillegående dieseldrevne ubåter og atomubåter, avanserte sjøminer, et sofistikert integrert luftforsvarssystem, et omfattende og sofistikert «Reconnaissance- Strike Network» som dekker både luft-, overflate- og undervanns domenet og presisjonsstyrte konvensjonelle ballistiske missiler og kryssermissiler for angrep mot både land- og sjømål. 11 Sistnevnte kapasitet forventes å kunne skytes ut både fra plattformer på land, på sjøen og i luften. Det antas også at kineserne kommer til å ha betydelige mengder på lager av sentrale kapasiteter som for eksempel ballistiske missiler, jagerfly, SAMs og sjøminer. For det tredje gis det en oppskrift på hvordan USA, gitt visse betingelser, kan vinne en konvensjonell væpnet konflikt med Kina. Det beskrives to faser, initialfasen og oppfølgingsfasen, som hver har sine spesifikke operasjonslinjer. Initialfasen består av fire operasjonslinjer: Absorbere det initielle kinesiske angrep og minimalisere skader på deployerte styrker og deres baser. Iverksette en «Blinding Campaign» mot PLAs nettverkskapasitet. Iverksette en «Suppression Campaign» mot PLAs langtrekkende presisjonsvåpen. Gripe og holde initiativet i luft-, sjø-, cyber- og spacedomenet. Disse fire operasjonslinjene vil foregå delvis i parallell og delvis sekvensielt avhengig av fremgang/tilbakegang i operasjonene. Oppfølgingsfasen består også av fire operasjonslinjer: Utføre en vedvarende kampanje for å utnytte initiativ innen for alle domener. Utføre «Distant Blockade» operasjoner. Opprettholde operativ logistikk. Øke industriproduksjonen. Operasjonene i initialfasen vil på mange måter kunne sammenlignes med den kalde krigens «Operating under Threat». Det vil si at både luft- og sjøstridskrefter må ta frem igjen konsepter for fysisk beskyttelse av baser, mulighet for hurtige deployeringer til alternative baser eller til sjøs, rutiner for skadekontroll og regenerering, samt aktivt forsvar mot fjernbekjempning med presisjonsvåpen. Henvisningen til en «Blinding Campaign» viser at ASB-konseptet baserer seg på at begge parter i krigen har avanserte ISR-kapasiteter og operative nettverk. Konseptet slår utvetydig fast at: «The central AirSea Battle competition between the PLA and the US and allied militaries may be characterized as a «scouting battle» in which both sides strive on a continuous basis to find and strike the other s key targets while denying the other side the ability to do the same.» 12 Det slås derfor fast at denne kampanjen må iverksettes umiddelbart når fiendtlighetene starter og omfatte både luft-, sjø-, cyber- og spacedomenet. (Visse deler av kampanjen vil sannsynligvis ha startet allerede i fredstid i form av etterretningsinnhenting og «probing» i cyberspace. ) En «Suppresion Campaign» mot kinesiske langtrekkende presisjonsvåpen vil være nødvendig for å kunne ta tilbake initiativet og komme over på offensiven. Angrep mot kinesiske landbaserte ballistiske missiler krever forbekjempning av det kinesiske integrerte luftforsvarssystem med oppdaterte versjoner av «Wild Weasel» taktikkene fra den kalde krigen. Deretter kan både langtrekkende jager- og bombefly med presisjonsvåpen anvendes, sammen med neste generasjons Unmanned Combat Aerial Vehicles (UCAVs) og kryssermissiler. Samtidig må luft- og sjøbaserte presisjonsvåpen bekjempes med en kombinasjon av offensive og defensive kontraluftoperasjoner og antiubåtoperasjoner. Gradvis skal disse operasjonslinjene danne grunnlaget for å kunne gripe initiativet og gå over på offensiven. Først må det da etableres og vedlikeholdes en grad av luftoverlegenhet og dernest etableres tilstrekkelig sjøkontroll til at kinesiske overflate- og undervannsplattformer ikke lengre kan operere fritt. Målet vil da som tidligere nevnt være å presse den kinesiske marine innenfor «The First Island Chain» og etter hvert helt inn mot det kinesiske fastland. 13 Det antas at USA i større grad enn Kina vil kunne opprettholde sine handelsforbindelser med allierte under en konflikt. Ved å utnytte sin kapasitet til å blokkere trafikk til kinesiske havner vil det meste av Kinas utenlandshandel sannsynligvis kunne stoppes, og dermed bidra til en systemkollaps. For å kunne gjennomføre en langvarig kampanje i alle domener blir logistikk en kritisk faktor for amerikanerne. Ved innledningen av en eventuell konflikt vil de ha relativt få fremskutte baser i området. Det vil derfor som tidligere 20

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

UGRADERT. Forsvarssjefens landmaktutredning. Konseptuelle alternativer Fredag 17. februar 2017 UGRADERT

UGRADERT. Forsvarssjefens landmaktutredning. Konseptuelle alternativer Fredag 17. februar 2017 UGRADERT Konseptuelle alternativer Fredag 17. februar 2017 Forsvarssjefens landmaktutredning Agenda Grunnlag Mandatet i kortversjon Metode og militærteori Referansegruppen Utfordringer med dagens landmakt Presentasjon

Detaljer

Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering

Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering Tormod Heier og Anders Kjølberg (red.) Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering Universitetsforlaget Innhold Forord 9 Innledning 11 Anders Kjølberg og Tormod Heier Hva er en krise? 13 Gråsoner

Detaljer

UGRADERT. Forsvarssjefens landmaktutredning. Konseptuelle alternativer UGRADERT

UGRADERT. Forsvarssjefens landmaktutredning. Konseptuelle alternativer UGRADERT Konseptuelle alternativer Forsvarssjefens landmaktutredning Agenda Mandat og analyse av oppdrag Metode og teoretisk tilnærming Referansegruppen Utfordringer med dagens landmakt Presentasjon av konseptuelle

Detaljer

Agendamorgen: På vei mot et realistisk krigsforsvar

Agendamorgen: På vei mot et realistisk krigsforsvar Agendamorgen: På vei mot et realistisk krigsforsvar 14. Juni 2017 Forsvarsevne «Nok» til at vi får alliert hjelp i tide og virker avskrekkende 2017 2021 2024 Forsvarsevne Den vedtatte langtidsplanen (LTP)

Detaljer

FFI-NOTAT Eksternnotat 17/01184

FFI-NOTAT Eksternnotat 17/01184 FFI-NOTAT Eksternnotat 17/01184 Sammendrag av rapporten Vurdering av samfunnets behov for sivile beskyttelsestiltak Forfattere Tonje Grunnan 21. desember 2016 Godkjent av Kjersti Brattekås, fung. forskningsleder

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

Supply Chain Risk Management. For et bedret Forsvar

Supply Chain Risk Management. For et bedret Forsvar Supply Chain Risk Management. For et bedret Forsvar Professor Bent Erik Bakken Forsker, Forsvarets stabsskole Avdeling for logistikk og virksomhetsstyring bebakken@fhs.mil.no - februar 2014 1 Agenda Om

Detaljer

KAn bli uten stridsvogner

KAn bli uten stridsvogner Forsvaret i endring KAn bli uten stridsvogner Foto: Ole-Sverre Haugli, Forsvaret 18 Uke 4 2017 Da Stortinget vedtok den nye langtidsplanen for Forsvaret i november, ble landmakten satt på vent. Nå har

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

Organisering av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven. NOU 2013:5 Når det virkelig gjelder

Organisering av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven. NOU 2013:5 Når det virkelig gjelder Organisering av Sivilforsvaret, Heimevernet og Politireserven NOU 2013:5 Når det virkelig gjelder 2 Sivilforsvaret- Generelt Utvalget gir stor anerkjennelse for den innsats et stort antall menn og kvinner

Detaljer

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

FOHs forventninger Sjømaktseminaret 2012

FOHs forventninger Sjømaktseminaret 2012 FOHs forventninger Sjømaktseminaret 2012 Temaer FOHs perspektiv FOHs virksomhetsmodell Krise og krigsoppgaver Fredsoperative oppgaver Utviklingsområder FOHs perspektiv Hvordan vi ser på den nasjonale sikkerhetssituasjonen

Detaljer

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Sivilt-militært samarbeid Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Forsvarets ni hovedoppgaver 1. Utgjøre en forebyggende terskel med basis i NATOmedlemskapet 2. Forsvare Norge

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Samfundsmøte 27. oktober

Samfundsmøte 27. oktober Samfundsmøte 27. oktober Norsk forsvarsevne Beslutningsprotokoll 1. Møtet er satt - 18:05 2. Styreprotokoll - Dagsorden godkjent 3. Politisk femminutt - Eivind Rindal: Engasjer deg i studentpolitikk og

Detaljer

BFS AFA i Sjøforsvaret

BFS AFA i Sjøforsvaret BFS 5-1-1-1-5 AFA i Sjøforsvaret Generalinspektøren for Sjøforsvaret fastsetter instruks for administrativ foresatt avdeling (AFA) i Sjøforsvaret til bruk i Sjøforsvaret. Oslo, 2009-12-17 Haakon Bruun-Hanssen

Detaljer

Konseptutredning Sivilforsvaret. Distriktssjef Jørn Ove Myrvold Kommunal beredskapssamling

Konseptutredning Sivilforsvaret. Distriktssjef Jørn Ove Myrvold Kommunal beredskapssamling Konseptutredning Sivilforsvaret Distriktssjef Jørn Ove Myrvold Kommunal beredskapssamling 261016 Agenda Mandat Organisering av prosjektet Hovedfunn Konseptene Samfunnsøkonomisk analyse DSBs anbefaling

Detaljer

Kommunenes ansvar i et effektivt forsvar

Kommunenes ansvar i et effektivt forsvar Kommunenes ansvar i et effektivt forsvar Kommunalbankens årskonferanse 2018 Generalløytnant Erik Gustavson Sjef FST Den sikkerhetspolitiske situasjonen Russland Modernisering Redusert varslingstid Prioriterer

Detaljer

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Langtidsplanen 2009-2012 er ferdigfinansiert styrking med 283 mill. kroner Kontrakten mellom regjeringen og Forsvaret er

Detaljer

EU og Nato i endring. Konsekvenser for Norge. Vinterkonferansen Høyskolen Innlandet 15. februar 2018 Bjørn Olav Knutsen

EU og Nato i endring. Konsekvenser for Norge. Vinterkonferansen Høyskolen Innlandet 15. februar 2018 Bjørn Olav Knutsen EU og Nato i endring. Konsekvenser for Norge Vinterkonferansen Høyskolen Innlandet 15. februar 2018 Bjørn Olav Knutsen Transatlantisk og europeisk sikkerhet (1) Trender i europeisk og transatlantisk sikkerhet

Detaljer

Kjernekompetanse en grunnpillar i Sjøforsvarets virksomhet. Harlans Seminar november 2011 Kommandør Roald Gjelsten

Kjernekompetanse en grunnpillar i Sjøforsvarets virksomhet. Harlans Seminar november 2011 Kommandør Roald Gjelsten Kjernekompetanse en grunnpillar i Sjøforsvarets virksomhet Harlans Seminar november 2011 Kommandør Roald Gjelsten Disposisjon Kjernefunksjoner Sjøforsvarets kjernekompetanse Politiske føringer Aktuelle

Detaljer

Høringssvar-Strategisk plan 2007-2010 Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan 2007 2010 for Høgskolen i Narvik.

Høringssvar-Strategisk plan 2007-2010 Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan 2007 2010 for Høgskolen i Narvik. NARVIK KOMMUNE Plan og strategi Saksframlegg Arkivsak: 06/4387 Dokumentnr: 2 Arkivkode: K2-U01, K3-Q13 Saksbeh: Pål Domben SAKSGANG Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksbeh. Bystyret 09.11.2006

Detaljer

1. Hedmark fylkeskommune støtter hovedlinjen i forsvarssjefens fagmilitære råd, når vi legger til grunn dagens bevilgningsnivå til forsvaret.

1. Hedmark fylkeskommune støtter hovedlinjen i forsvarssjefens fagmilitære råd, når vi legger til grunn dagens bevilgningsnivå til forsvaret. Saknr. 12/276-1 Ark.nr. X10 &13 Saksbehandler: Øyvind Hartvedt Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Hedmark fylkeskommune støtter hovedlinjen i forsvarssjefens

Detaljer

Tiltredelsestale for Kom Anders Lekven ny President for SMS

Tiltredelsestale for Kom Anders Lekven ny President for SMS Tiltredelsestale for Kom Anders Lekven ny President for SMS 2010 03 24 Kjære medlemmer Jeg ble selvfølgelig stolt over å bli spurt om jeg kunne tenke meg og stille som kandidat til vervet som president

Detaljer

Forsvarets utvikling. Paul Narum Adm dir FFI. Sjømaktsseminaret Ulvik, 2010

Forsvarets utvikling. Paul Narum Adm dir FFI. Sjømaktsseminaret Ulvik, 2010 Forsvarets utvikling Paul Narum Adm dir FFI Sjømaktsseminaret Ulvik, 2010 Innhold 1. Historisk tilbakeblikk 2. Status Operativ evne Økonomi 3. Hvordan ser verden ut om 20 år? 4. Strategiske veivalg a)

Detaljer

ERP-prosjekter Forsvarets erfaringer. SAP konferansen 27. oktober 2016 Brigader Arild Dregelid Sjef LOS-programmet i Forsvaret

ERP-prosjekter Forsvarets erfaringer. SAP konferansen 27. oktober 2016 Brigader Arild Dregelid Sjef LOS-programmet i Forsvaret ERP-prosjekter Forsvarets erfaringer SAP konferansen 27. oktober 2016 Brigader Arild Dregelid Sjef LOS-programmet i Forsvaret Innhold Målsettingen med felles, integrert forvaltningssystem Hovedleveranser

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

Handlingsplan for rekruttering

Handlingsplan for rekruttering Forbundet for Ledelse og Teknikk Handlingsplan for rekruttering sammen er JEG sterkere! 2 Rekruttering Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) har som formål å organisere arbeidstakere og fremme deres lønn-

Detaljer

Fremtidens landmakt veivalg mot en fremtidig norsk landmakt i balanse

Fremtidens landmakt veivalg mot en fremtidig norsk landmakt i balanse FFI-rapport 2012/00355 Fremtidens landmakt veivalg mot en fremtidig norsk landmakt i balanse Iver Johansen, Hans Olav Sundfør og Erlend Øby Hoff Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) 5. september 2012 FFI-rapport

Detaljer

Lederveiledning: Planlegging

Lederveiledning: Planlegging Lederveiledning: Planlegging PLANLEGGING Du som leder kan ikke alltid ha full kontroll. Du må være i stand til å tilpasse deg situasjonen og gjøre det beste ut av den. Likevel er det viktig å ha en plan.

Detaljer

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon»

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Et eksempel på et relevant dilemma: Uoffisiell informasjon Dette dilemmaet var opprinnelig et av dilemmaene i den praktiske prøven i etikk

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer

Lean Six Sigma. Lean Six Sigma tilpasset norske forhold. Fonn Software AS

Lean Six Sigma. Lean Six Sigma tilpasset norske forhold. Fonn Software AS Lean Six Sigma Lean Six Sigma Kort innføring i: Hva er Lean Six Sigma? Hvilke resultat gir metodene? Hva kan min bedrift få ut av metodene? GoFlyten, få flyt i prosessene dine! Hvordan kommer jeg i gang?

Detaljer

Forsvarssjefens tale under Forsvarets Kvinnekonferanse 11.mai 2012 på Norges idrettshøgskole

Forsvarssjefens tale under Forsvarets Kvinnekonferanse 11.mai 2012 på Norges idrettshøgskole Tale på kvinnekonferansen 11 mai 2012 Først av alt, takk for invitasjonen til å komme hit og tale til Kvinnekonferansen. Temaet Kvinner i Forsvaret er høyaktuelt i disse tider, og ikke bare fordi vi har

Detaljer

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

FEM REGLER FOR TIDSBRUK FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I

Detaljer

FORSVARET Forsvarets sikkerhetstjeneste. Cyber krigføring. Et militæroperativt perspektiv

FORSVARET Forsvarets sikkerhetstjeneste. Cyber krigføring. Et militæroperativt perspektiv Forsvarets sikkerhetstjeneste ingeniørhøgskole Cyber krigføring Forfatter Prosjektittel 17.11.2011 1 Hvor virkelig er cyber-krig? 17.11.2011 2 Estland 2006 Cyber-opprør ved flytting av sovjet-russisk krigsminnesmerke

Detaljer

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd Ingar Skaug Levende lederskap En personlig oppdagelsesferd Om forfatteren: INGAR SKAUG er en av Norges få toppledere av internasjonalt format. Han hadde sentrale lederroller i de store snuoperasjonene

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 30.01.2014 Ref. nr.: 13/34800 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 02/14 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag

Detaljer

Høringssvar beredskap for kontantdistribusjon. Innledning.

Høringssvar beredskap for kontantdistribusjon. Innledning. Høringssvar beredskap for kontantdistribusjon. Innehavere av seddel og mynt, som har mistet tilliten til pengene, i kø foran Norges Bank aug 1914 Innledning. Jeg vil først peke på det dårlige ytringsklimaet

Detaljer

MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48. (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier

MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48. (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48 (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier FN er og blir selve grunnpilaren i vår sikkerhets- og utenrikspolitikk

Detaljer

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Dok. ref. Dato: 06/1340-23/LDO-312//RLI 22.05.2007 WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage

Detaljer

Fylkesrådet. Møteinnkalling. Sted: Storsjøen, Fylkeshuset, Hamar Dato: kl

Fylkesrådet. Møteinnkalling. Sted: Storsjøen, Fylkeshuset, Hamar Dato: kl Fylkesrådet Møteinnkalling Sted: Storsjøen, Fylkeshuset, Hamar Dato: 09.01.2012 kl. 11.00 Forfall meldes snarest til tlf. @ eller @ Vararepresentanter møter etter særskilt innkalling. HEDMARK FYLKESKOMMUNE

Detaljer

Vår saksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse Trond Myrvik

Vår saksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse Trond Myrvik 1 av 5 Vår dato Vår referanse 19.10.2016 2015/2772-5/310 Vår saksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse Trond Myrvik 45 63 74 65 23.08.2016 Til Forsvarsdepartementet Postboks 8126 Dep 0032 OSLO Forsvarsbyggs

Detaljer

Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig.

Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig. Liv er bevegelse Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig. Idrettsutøvere i verdensklasse kan være inspirerende. Selv

Detaljer

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn Mai 2012 Dette er SINTEF SINTEF seminar Hvordan lære av katastrofeøvelser? 2 Utfordringer i redningsarbeidet Hva sier brukerne og hvilke verktøy kan bedre læringen. Forskningsleder Jan Håvard Skjetne og

Detaljer

Hendelse 1. start etter innledende info og organisering av KO ca. kl 09:15

Hendelse 1. start etter innledende info og organisering av KO ca. kl 09:15 BERDSKAPSØVELSE I «Vannkliden KF» tirsdag 17. juni 2014 Scenario innledning ca kl. 09:00 Langvarig strømbrudd i store deler av «Vanneby» har ført til at kriseledelsen er samlet i KO. Kriseledelsen ble

Detaljer

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder?

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Betaler du for mye for leads? Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Fra: Sten Morten Misund Asphaug Torshov, Oslo Kjære bedrifteier Jeg

Detaljer

Vi liker krevende kunder Da får vi vist hva vi kan SKAPBILER SEMITRAILERE KRANBILER MASKINFLYTTING VAREBILER TIPPBILER AVFALLSCONTAINERE TREKKVOGNER

Vi liker krevende kunder Da får vi vist hva vi kan SKAPBILER SEMITRAILERE KRANBILER MASKINFLYTTING VAREBILER TIPPBILER AVFALLSCONTAINERE TREKKVOGNER ØKONOMISKE TRANSPORTLØSNINGER VÅR UTFORDRING OG STYRKE SKAPBILER SEMITRAILERE KRANBILER MASKINFLYTTING VAREBILER TIPPBILER AVFALLSCONTAINERE TREKKVOGNER Vi liker krevende kunder Da får vi vist hva vi kan

Detaljer

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs

Detaljer

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter 02.10.2014

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter 02.10.2014 ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse Simon Ryghseter 02.10.2014 Innledning Hva oppgaven handler om I denne oppgaven skal jeg ta for meg en tekstanalyse av en Netcom reklame, hvor du får en gratis billett til å

Detaljer

Vedlegg til høringsbrev

Vedlegg til høringsbrev Vedlegg til høringsbrev 1. Prognoser for befolkningsvekst i perioden (rapportens pkt 8.2.1) Rapportens beregninger bygger på SSBs og Oslo kommunes befolkningsframskrivinger fra 2012 og 2014. Det er fra

Detaljer

Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar

Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar Når det virkelig gjelder. Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar Alfred Bjørlo, ordførar i Eid kommune og Utvalsmedlem Mandat 1. Gjennomgå organiseringen av Sivilforsvaret, Heimevernet

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Foto: Thomas Haga. Konseptutredning Sivilforsvaret

Foto: Thomas Haga. Konseptutredning Sivilforsvaret Foto: Thomas Haga Konseptutredning Sivilforsvaret Hvorfor konseptutredning? Endringer i trusselbildet Ulike oppfatninger om relevans og innretning (identitetskrise?) Økonomiske rammer Hva er sivilforsvar?

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Ex. Phil wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Oppgave 3 opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg

Detaljer

FFIs overordnede. strategi. Forsvarets FFI forskningsinstitutt

FFIs overordnede. strategi. Forsvarets FFI forskningsinstitutt FFIs overordnede strategi Forsvarets FFI forskningsinstitutt ffis strategiske målbilde Visjonen vår Vi gjør kunnskap og ideer til et effektivt forsvar Formålet vårt Forsvarets forskningsinstitutt er Forsvarets

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Væpnede konflikter i endring Globale trender og krigens endrede karakter Partnerforum Tirsdag 10 april 2018

Væpnede konflikter i endring Globale trender og krigens endrede karakter Partnerforum Tirsdag 10 april 2018 Væpnede konflikter i endring Globale trender og krigens endrede karakter Partnerforum Tirsdag 10 april 2018 General (p) Sverre Diesen Væpnede konflikter i endring Hvordan kan en mulig europeisk fremtidskrig

Detaljer

J ID. \ s. ID j, Ordføreren ~ \ Y5 -Oq. OlDi~ksbeh6J.1: ~J~~1ü JCX)Jl\J..L BEVILGNINGER TIL HEIMEVERNET. FREMTIDIGE BUDSJETTER.

J ID. \ s. ID j, Ordføreren ~ \ Y5 -Oq. OlDi~ksbeh6J.1: ~J~~1ü JCX)Jl\J..L BEVILGNINGER TIL HEIMEVERNET. FREMTIDIGE BUDSJETTER. ~ Fauske kommune OlDi~ksbeh6J.1: \ Y5 -Oq Ordføreren ~ kommune Klassering,.-----Bodø den 2009-05-07 J ID. \ s. ID j, ~J~~1ü JCX)Jl\J..L BEVILGNINGER TIL HEIMEVERNET. FREMTIDIGE BUDSJETTER. På vegne av

Detaljer

Vegard Sæther. Norske kvinner under hakekorset

Vegard Sæther. Norske kvinner under hakekorset Vegard Sæther FRONTSØSTRE Norske kvinner under hakekorset Vegard Sæther FRONTSØSTRE Norske kvinner under hakekorset Til Eva Cathrine, Peder, Ida og Ane Innhold Innledning DEL I Oppvekst i mellomkrigsårene

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

til minne om JSJ og RE

til minne om JSJ og RE til minne om JSJ og RE BUDDHISTISK ANARKISME 1 av Gary Snyder (1961 2 /1969) Buddhismen sier at universet og alle dets beboere befinner seg i en uforanderlig tilstand av komplett visdom, kjærlighet og

Detaljer

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!»

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!» «det jeg trenger mest er noen å snakke med!» Denne presentasjonen tar utgangspunkt i en etnografisk studie der jeg har sett etter sammenhenger mellom omsorg, danning, lek og læring og inkluderende praksis

Detaljer

UGRADERT. Side 2 av 5

UGRADERT. Side 2 av 5 Til Forsvarsdepartementet Vår saksbehandler: BFO v/regionstyret for Nord-Norge +4791111783, rsl-nord@bfo.no Kopi til Vår referanse 2015/BFO/RSL Vår dato 10.11.2015 Internt Styret i BFO Region Nord-Norge

Detaljer

FFIs STRATEGI. ω2 = ω 0. + αt θ = θ 0. t + ½αt α(θ θ0) ω = ½(ω + ω 0

FFIs STRATEGI. ω2 = ω 0. + αt θ = θ 0. t + ½αt α(θ θ0) ω = ½(ω + ω 0 FFIs STRATEGI ω = ω 0 + αt θ = θ 0 + ω 0 t + ½αt 2 ω2 = ω 0 2 + 2α(θ θ0) ω = ½(ω + ω 0 ) VISJON INNLEDNING Vi gjør kunnskap og ideer til et effektivt forsvar FFIs MÅLBILDE FORSVARET ER EFFEKTIVT OG RELEVANT

Detaljer

Last ned Første verdenskrig. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Første verdenskrig Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Første verdenskrig. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Første verdenskrig Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Første verdenskrig Last ned ISBN: 9788279353607 Antall sider: 287 Format: PDF Filstørrelse: 12.94 Mb Første verdenskrig beskrives som det 20. århundres urkatastrofe. I tillegg til omrokkering

Detaljer

Yrkesforedrag. Yrkesforedrag

Yrkesforedrag. Yrkesforedrag Yrkesforedrag Ole Lied Yrkesforedrag Ferdig utdannet Software ingeniør i 1973 Etter militæret, Startet i Aftenposten i 1974. Jobbet med IT og IT prosjekter i forskjellige Schibsted selskaper siden. Vært

Detaljer

Taktisk brannventilasjon

Taktisk brannventilasjon Taktisk brannventilasjon Rapport studietur Uke 3, 2008 Tinglev, Danmark Odd Magnar Opgård, Varabrannsjef Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS Side 1 av 7 Innledning Etter å ha fått innvilget min søknad

Detaljer

Et Sivilforsvar for det nye utfordringsbildet

Et Sivilforsvar for det nye utfordringsbildet Et Sivilforsvar for det nye utfordringsbildet Oppdraget DSB har på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet gjennomført en konseptutredning om Sivilforsvaret Oppdraget er gitt for å sikre at Norge

Detaljer

Innføring av Allmenn verneplikt i Norge

Innføring av Allmenn verneplikt i Norge Innføring av Allmenn verneplikt i Norge Innledning 2014 er et år av stor historisk betydning i norsk sammenheng. For 200 år siden fikk Norge sin egen grunnlov, og med den ble prinsippet om verneplikt fastsatt.

Detaljer

Fremtiden er lys - fremtiden er fiber!

Fremtiden er lys - fremtiden er fiber! Fremtiden er lys - fremtiden er fiber! Vi ønsker bedrifter i Norge velkommen til fiberrevolusjonen! Vi leverer fiberbasert datakommunikasjon til bedrifter i hele Norge! Fiber the business revolution Broadnet

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, juni 015 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

Vernepliktsutvalgets første rapport til Forsvarsministeren

Vernepliktsutvalgets første rapport til Forsvarsministeren En fremtidig vernepliktsordning Vernepliktsutvalgets første rapport til Forsvarsministeren Avgitt 11. juni 2015 1 Vernepliktsutvalget er i sitt mandat bedt om å fremme en rapport til Forsvarsdepartementet

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Militærteknologiens betydning hvor mye og til hvilken pris?

Militærteknologiens betydning hvor mye og til hvilken pris? Militærteknologiens betydning hvor mye og til hvilken pris? Oslo Militære Samfund 5. desember 2011 Paul Narum Administrerende direktør Innhold 1. Utfordringer 2. Forsvarets oppgaver 3. Planleggingsdilemmaer

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no)

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Jeg gir i økende grad råd til klienter i saker der KOFA har kommet med uttalelser partene er sterkt uenige

Detaljer

DET KONGELIGE FOR SVARSDE PARTEMENT SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA KONTROLL- OG KON=SJONSKOMITEEN OM NEDLEGGELSEN AV OLAVSVERN

DET KONGELIGE FOR SVARSDE PARTEMENT SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA KONTROLL- OG KON=SJONSKOMITEEN OM NEDLEGGELSEN AV OLAVSVERN DET KONGELIGE FOR SVARSDE PARTEMENT Kontroll- og konstitusjonskomiteen ref. Brev av 15. desember 2011 Vår ref, 2011/00168-14/FD III/KNIN/TJM Dato 6 JAN Oi SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA KONTROLL- OG KON=SJONSKOMITEEN

Detaljer

Flere kvinner i Forsvaret? Kari Fasting og Trond Svela Sand

Flere kvinner i Forsvaret? Kari Fasting og Trond Svela Sand Flere kvinner i Forsvaret? Kari Fasting og Trond Svela Sand Oppdrag/mandat Hvorfor klarer ikke Norge å få opp kvinneandelen i Forsvaret? Problemstillinger 1. Hva er kvinners opplevelser og erfaringer med

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28s plan for utvikling av klubb, ledere, trenere, lag, spillere, dommere, foreldre under utdanning, konkurranse og sosialt. Helge Bjorvand

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato 26.09.13 Sak nr: 45/2013 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer - første tertial 2013 Bakgrunn for saken Kvalitet i helsevesenet er vanskelig å definere

Detaljer

Sivilforsvaret Nåsituasjonen Konseptutredningen

Sivilforsvaret Nåsituasjonen Konseptutredningen Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Sivilforsvaret Nåsituasjonen Konseptutredningen Jon Berntsen distriktssjef Oslo og Akershus sivilforsvarsdistrikt Lovgrunnlaget Beredskapsfullmakter ü Beordringsmyndighet

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Ressurssituasjonen i forsvarssektoren Ekspedisjonssjef Fridthjof Søgaard Oslo Militære Samfund 19. april 2010

Ressurssituasjonen i forsvarssektoren Ekspedisjonssjef Fridthjof Søgaard Oslo Militære Samfund 19. april 2010 The Minister Ressurssituasjonen i forsvarssektoren Ekspedisjonssjef Fridthjof Søgaard Oslo Militære Samfund 19. april 2010 Kravet til byråkratens faglige integritet Professor Knut Dahl Jacobsen: Det er

Detaljer

Undersøkelse om unge og utdanningsog yrkesvalg. Gjennomført av Opinion, Desember 2007

Undersøkelse om unge og utdanningsog yrkesvalg. Gjennomført av Opinion, Desember 2007 1 Undersøkelse om unge og utdanningsog yrkesvalg Gjennomført av Opinion, Desember 2007 Om undersøkelsen Det er gjennomført 1003 intervjuer med et landsdekkende og representativt utvalg av ungdom mellom

Detaljer

Fra ord til handling Når resultatene teller!

Fra ord til handling Når resultatene teller! Fra ord til handling Når resultatene teller! Av Sigurd Lae, Considium Consulting Group AS Utvikling av gode ledelsesprosesser i et foretak har alltid til hensikt å sikre en resultatoppnåelse som er i samsvar

Detaljer

Hvordan styrke forsvaret av Norge? Et innspill til ny langtidsplan ( )

Hvordan styrke forsvaret av Norge? Et innspill til ny langtidsplan ( ) Velkommen til FFI-frokost Hvordan styrke forsvaret av Norge? Et innspill til ny langtidsplan (2021 2024) Live stream: Program 09.00 Velkommen ved møteleder Anne-Lise Hammer 09.05 FFIs formål og forutsetninger

Detaljer

Det viktigste først Prinsipper for prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for offentlig finansierte tannhelsetjenester NOU 2018:16

Det viktigste først Prinsipper for prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for offentlig finansierte tannhelsetjenester NOU 2018:16 Det viktigste først Prinsipper for prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for offentlig finansierte tannhelsetjenester NOU 2018:16 Kort oppsummering av NOU Det viktigste først Prinsipper

Detaljer

Mann fikk lavere lønn enn sin yngre kollega

Mann fikk lavere lønn enn sin yngre kollega Dato: 10/1643-13 24.03.2011 Mann fikk lavere lønn enn sin yngre kollega Saken gjaldt en mann som klaget på at han hadde fått dårligere lønn og lønnsutvikling enn hans yngre kollega, og mente at det skyldtes

Detaljer

1. Dette sitter du igjen med etter et komplett program hos Talk

1. Dette sitter du igjen med etter et komplett program hos Talk 1. Dette sitter du igjen med etter et komplett program hos Talk Etterpå Ferdighetene du kom for å lære En metode for å målstyre all kommunikasjon Kjennskap til de fem faktorene som bør være på plass for

Detaljer

Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring)

Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring) Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring) Utgivelsesdato: 07.06.2010 1 Bakgrunn...2 2 Hensikt...2 3 Omfang...2 4 Sentrale krav...2 5 Generelt om målstyring...4

Detaljer

Forsvarets bistand til politiet

Forsvarets bistand til politiet Forsvarets bistand til politiet arbeidet med ny bistandsinstruks, sentrale utfordringer og status Beredskapskonferansen 2017 Kjell Inge Bjerga, Forsvarets høgskole Grunnloven 101 Regjeringen har ikke rett

Detaljer