Skolesaken slik rådmannen ser den

Transkript

1 Skolesaken slik rådmannen ser den Et administrativt dybdeløp på den politiske banehalvdelen Notat Vedlegg til løypemelding om skolesaken til møtet den 8. april 2008 I politikken kan man ikke uten risiko forsøke seg på noe radikalt nytt. Woodrow Wilson En sak er sjelden bare én sak. Gudmund Hernes Vælg! Du står ved vejens skille! Henrik Ibsen (Brand) 1

2 FORORD Skolesaken i Kvam er ingen vanlig sak, det er heller ikke den saken jeg her legger frem. Skolesaken er så krevende, komplisert og konsekvensrik at arbeidet for å finne en løsning som forsoner og gir fremtidstro for hele Kvam, ikke vil bli enkelt. I dette notatet peker jeg på hvordan herredsstyret kan gå frem, og drøfter de alternative løsninger som har størst oppslutning. En god fremgangsmåte forutsetter en mer åpen og åpenhjertig prosess enn den som så langt har vært. Som grunnlag for mine råd gjennomgår jeg perspektiv, prosess og vedtak, og peker på det jeg mener er feil og mangler. Jeg har bevisst tonet ned oppmerksomheten mot tall. Slik jeg ser det, må tallene komme i andre rekke, de strategiske beslutninger hvordan det skal se ut i Kvam, for så vidt skolestruktur, om 20 år - må gis forrang. Strekker ikke pengene til, får en ta tiden til hjelp. En stødig strategi vil gi en trygghet for fremtiden og kunne bety mye for innflytting og bedriftsetableringer. Som kjent er det lite som uroer en næringslivsleder mer enn usikre rammebetingelser og utsikter til uforutsette avbrudd i produksjonen. Der en snakker mye om marked, lener en seg ofte i siste instans mot planlegging. Dette notatet inneholder ikke bare honning og balsam. Der er nok de som finner det uhørt at jeg kritiserer mine overordnete, og vil hevde at den bergensimporterte rådmannen dermed faller som en Niels Klim uten tau. Det får stå sin prøve. I den videre prosessen står ingen prestisje på spill. Jeg tar på stålhjelmen, men ikke hørselsvernet. Norheimsund, den 28. februar 2008 Harald Inge Anderssen - rådmann - 2

3 1. Status Det som lenge var en debatt om skolestrukturen i hele Kvam har det siste året dreid seg om det er hensiktsmessig å samle ungdomsskoleelevene fra Ålvik, Øystese og Norheimsund i dels nybygde, dels ombygde Øystese ungdomsskole lenge kalt Kvam ungdomsskole. Sist høst vedtok herredsstyret at det skal være komplett grunnskole i de tre bygdene, samt i Strandebarm. Prinsippvedtaket har imidlertid avfødt nye spørsmål, som nå er til utredning. Utfallet av utredningene er usikkert, likeledes den politiske responsen på utredningene. Rådmannen konstaterer at det fortsatt er stor usikkerhet både om skolestrukturen og, fordi spørsmålet om oppveksttun er brakt på banen, barnehagestrukturen i herredet Fire grunner til at rådmannen nå fremmer sine synspunkt 2.1 En politisk prøvelse Det siste året har det ikke manglet på folkevalgte som har søkt rådmannen bak lukket dør og fremstått som lidende, som har mistet den kollektive fornuftens ledelse og som Enok Hove rota og grov i sitt framfarne liv etter synd; prøvde si ferd etter Guds bòd og fann, at han hadde broti deim alle. Og det ikkje ein gong eller sju gongir, men kvar time og stund, gjennom heile sitt liv, i vrangskap eller veikleik, i tankar og gjerningar. 2 Prøvelsene synes å øke i omfang og intensitet. Situasjonen krever at rådmannen står frem, tilskyndet av vissheten om at Dante reserverer en av de mørkeste krokene i helvete til de som er nøytrale i krisetider. 2.2 En stor belastning for ansatte, brukere og allmennhet Usikkerheten er en stor belastning for herredets ansatte, skoledriften, fremtidsplanene for elever, foreldre og lærere ved de involverte skolene og herredets økonomi. Det røyner på for noen hver, flere kjenner på fysiske og mentale plager. Slik kan det ikke fortsette. 2.3 Behov for en klargjøring I det året jeg har vært her har jeg opplevd en tiltakende interesse for mine synspunkt i saken. Spørsmål er stilt bak lukkede dører og jeg har generøst delt mine refleksjoner - bak lukkede dører. Jeg har imidlertid erfart at mine likelydende refleksjoner har gjort meg til sannhetsvitne for både det ene og andre. Slik kan det heller ikke fortsette. 2.4 Første anledning Først ett år etter at jeg tiltrådte er jeg delegert det hele og fulle utredningsansvaret i saken. For først delegerte herredsstyret ansvaret til Strandebarm idrettslag (for så vidt løsning for fem skoler i Strandebarm), dernest uttrykte herredsstyret at det ikke ønsket videre utredninger, og til sist delegerte det ansvaret til en komite som det la ned etter to måneder, fordi det da fant at den stred mot kommuneloven. Dette er min første sjanse til formelt å påvirke situasjonen. 3. Formålet med notatet Jeg ønsker en prinsippavklaring. Den mener jeg kan og bør komme før utredningene presenteres i juni. En avklaring vil gi skolesaken en etterlengtet mening og retning og dermed spisse utredningsoppdragene som nå er ute på anbud. 4. Grunnleggende argument for å endre skolestrukturen I 2003 mente et flertall i herredsstyret at skolestrukturen var moden for revisjon. Fire argument var påtakelige og er fortsatt gyldige. 1 Et oppveksttun består av en fullverdig barnehage, en skole for trinnene 1-4 og en skolefritidsordning. 2 Arne Garborg Fred. 3

4 4.1 Høye kostnader pr elev Sammenliknet med andre kommuner er skolene i Kvam dyre å drive. 3 Kvam er ikke rik og vil heller ikke bli det så langt vi vet. Herredet vil derfor trenge all tilgjengelig driftskapital til å iverksette statlige pålegg og realisere statlige ambisjoner som for eksempel kunnskapsløftet. 4.2 Færre innbyggere Befolkningsprognosen peker entydig nedover, frem til 2007 ble de verre ved hver revisjon. Trenden mot at ungdommen søker til byene og byenes utkanter, og blir der, er så markant at enkelte i distriktene er nær ved å gi opp. - Alle forsøk på å stoppe ungdommen vår har mislukkast, det viser desse tala. Denne trenden er så sterk at det blir veldig vanskeleg å snu. I alle fall i 75 prosent av kommunane våre taper vi denne kampen. - Eg ser ikkje at denne utviklinga snur eller skal snu, for dei nasjonale trendane er veldig sterke mot byane. Avdelingsdirektør i NAV Sogn og Fjordane Frode Henden. NRK Vanskeligere å rekruttere lærere I årene fremover vil der bli et underskudd på lærere. De vil kunne bruke sin markedsmakt til å kreve høyere lønn og attraktive arbeidsplasser. Det vil bli vanskelig å være attraktiv i små kår på plasser der karriereutsiktene er begrensede. 4.4 Desentralisert skolestruktur betyr lite for samlet innflytting Lite tyder på at den offentlige infrastrukturen har særlig betydning for å tiltrekke seg nye innbyggere. 5 En attraktiv kommune må ha et anstendig driftsnivå. Men en ytterligere satsing, for eksempel ved generøst å opprettholde de minste skolene, vil neppe føre til mange nye innbyggere i herredet samlet sett. Spissformulert viser flyttestrømmene at jo dårligere offentlig infrastruktur en kommune har, jo større er tilstrømningen. Jeg vil senere utdype disse argumentene, i denne omgang nøyer jeg meg med å konstatere at debatten om skolestrukturen ikke bare var og er riktig, men uunngåelig. 5. Veien inn i uføret I 2003 var det dominerende argumentet fra herredsstyrets flertall at båten ikke bar uten store kostnadskutt som for skolene måtte bety å oppgradere noen skoler og sanere eller selge resten. Strategien ble møtt med sinne og protester fra Mundheim til Ålvik. I Øystese var en imidlertid tilfreds med å den tiltenkte posisjonen som skolesenter i Kvam. Slik var i grove trekk stemningen frem til våren 2007 da Strandebarm idrettslag på oppdrag fra herredsstyret presenterte sitt prosjekt for ny skole, bibliotek, idretts- og svømmehall på Tangerås. Prosjektet fikk allmenn tilslutning fra Mundheim til Innstranda, en rekke vel begrunnede innsigelser mot å sende barna til Tangerås forsvant over natten. Fra da av skiftet skolesaken ham, sparing og satsing gikk hånd i hånd. Prosjektet ble enstemmig vedtatt i juni 2007, Strandebarm hadde vunnet. 6 3 KOSTRA-tallene viser dette tydelig. 4 Henden kommenterer befolkningsoversikten fra februar 2008 fra Statistisk sentralbyrå. 5 Jeg viser her til budsjettdokumentet for 2008 og studien av tjenestekvaliteten i Kvam som ble gjennomført våren Mange som leser dette vil snarere si at en seier for Strandebarm er en seier for hele Kvam. Det er i tilfellet en typisk uttalelse i Kvam. For i Kvam hviler mange bygdeentusiasters argumentasjon på GM-prinsippet : What is good for General Motors, is good for America. 4

5 Da sløyfen i nasjonalfarger ble festet til talerstolen i rådhuset tenkte nok flere på en scene som ennå en tid vil oppleves som viktigere i norsk historie - i det minste utenfor Strandebarm. Dagen etter at Christian Fredrik gav offisielt melding om at han mottok den norske trone møttes riksforsamlingens medlemmer til en siste sammenkomst og felles middag. Og så tok de hverandre i hendene og dannet broderkjede og ropte: Enige og tro til Dovre faller! Kanskje slo det tilbake fra veggene et ekko som enkelte tvilere hørte? Dovre faller. Professor i historie Sverre Steen 7 Tilbake på valen stod debattantene fra Øystese og Norheimsund. Skoleaksjonen i Norheimsund avfødte motaksjon i Øystese. Striden toppet seg under kommunevalget da velgere gjorde rettinger på listene. Valget er dels et uttrykk for at skolestriden er langt mer enn en strid om lokaliseringen av skolen, og dels at tilliten til politikerne og administrasjonen i Kvam er kraftig svekket. Skolesaken har ført herredet inn i et uføre. Første steg for å komme ut er å analysere perspektiv, prosess og vedtak i saken. 6. Heldige sider ved skolesaken 6.1 Strandebarm Om Strandebarm skal bli noe for flere enn nostalgiske ferieboere og grunneiere som vil profittere på nostalgien, må næringsvirksomhet etableres. Det forutsetter et tydelig sentrum med de mest basale tjenester, herunder kommunale tjenester. Det var derfor klokt å sentralisere skoletilbudet i Strandebarm, heve kvaliteten og utvide idrettstilbudet. På Tangerås vil det etter hvert være slagkraft og optimisme til i det minste å opprettholde folketallet. 6.2 Vikøy/Aksnes og Steinsdalen Like gode argument, om enn andre (ref. punkt ), er det for å avvikle barneskolene i Steinsdalen og Vikøy/Aksnes, og samle elevene i Norheimsund. De planlagte veiutbedringene mellom Vikøy og Norheimsund i Kvammapakken forsterker disse argumentene. Den kanskje viktigste lærdommen av disse to grepene er at skal herredsstyret få oppslutning om forslag om å avvikle skoler må elever, foreldre og lærere oppleve at de får mer enn de gir. Det gjør de ved disse to grepene, og dertil kan herredet samlet glede seg over utsiktene til to sannsynlige innsparinger. Den som skal legge ned skoler må innse at regnestykket de første årene vil gå i minus. Det er først på lengre sikt ved neste omdreining i de statlige kravene innsparingene virkelig kan realiseres. Og med tiltakende statlig oppmerksomhet mot skolens innhold kan omdreiningene komme forholdsvis raskt. Da er det bedre å ha få bygg enn mange. Den andre gevinsten er imidlertid realiserbar på kort sikt. For med flere elever på samme klassetrinn ved samme skole er det større muligheter for å etablere en rasjonell klassestruktur og dermed dra ned skoleutgiftene uten å forringe kvaliteten på undervisningen. Den fleksibiliteten som store skoler dermed gir kan være god å ha når budsjett skal salderes for eksempel for å finansiere høyere lønninger som følge av rekrutteringsproblem. 7 I boken Langsomt ble landet vårt eget. Cappelen

6 Lærermangelen tvinger kommuner til å overby hverandre med hyggelige lønninger. Hå kommune i Rogaland topper listen med en lønnsøkning på Dette er en av de beste investeringene en kommune kan gjøre. Vi satser langsiktig på kvalitet for elevene, sier kommunalsjef for skole og kultur Ragnvald Riis til Nationen. NTB. 14. februar Uheldige sider ved skolesaken 7.1 Snevert perspektiv Kampen for å bevare ungdomstrinnet i Norheimsund, tross utsiktene til en så godt som nybygget ungdomsskole bare seks kilometer unna, viser imidlertid at satsing i seg selv ikke er et tilstrekkelig argument for å sikre tilstrekkelig oppslutning om en ny skolestruktur. Engasjementet viser tydelig at skolesaken handler om mer enn skolen. En skole er ikke bare et instrument for statlig pålagt undervisning, den er også en institusjon som samler og gir identitet for hele skolekretsen. Vi har mange slike institusjoner blant oss, både materielle (som skole, kirke og rådhus) og immaterielle (som våre høytider, med alt tilhørende ritual), både offentlige og private. 8 Verdien av institusjoner kan knapt måles i penger, følgelig kan en heller ikke effektivisere dem i vanlig forstand. Mer effektive gudstjenester eller raskere 17. maitog er meningsløse krav. De få muligheter til å effektivisere institusjoner som kan gi mening, blir lett avvist. Den har ingen vinnersak som vil gjøre skjærtorsdag til alminnelig arbeidsdag slik den er i Sverige. Betydningen av skolen som institusjon har vært lite fremme i debatten, som stort sett har eksponert de rasjonelle argumentene (økonomi, pedagogikk, teknikk, juss og vekst). Dermed har skolesaken fremstått som en stafett av skinndebatter. Den store oppmerksomheten mot innsparinger har satt de strategiske spørsmål i skolesaken i skyggen. Saken ble tidlig brakt på et detaljnivå få kunne følge, kalkyler ble lest som åpenbaringer av djevelens advokater. Det gissedes og mentes og spåddes og dømtes og formodes. 9 Også herredsstyret og rådmannen telte hønsene heller enn å analysere ørnen, og lot opptellingen styre strategien. Dermed rygget herredsstyret inn i fremtiden. 7.2 Uheldig prosess Til tross for at vedtaket om å bygge på Tangerås likestilte satsing med sparing, fortsatte argumentasjonen for løsning av ungdomsskolespørsmålet i Øystese og Norheimsund i det gamle sporet, rett nok ispedd et og annet argument om stordriftsfordeler og pedagogisk slagkraft. Denne noe ensidige argumentasjonen forsterket misnøyen, for hvorfor skulle ikke Norheimsund også bli satset på - regionsenter som det er. At beregningene av investeringsbehov steg så kraftig gjennom prosessen økte rimeligvis misnøyen ytterligere. 8 Bergensere spiser ikke Hagelins fiskepudding bare fordi de liker fiskemat (fisk er det visstnok lite av i puddingen). Puddingen foretrekkes fordi bergensere slik bekrefter sin identitet. Likeså med pinnekjøttet på julaften, det spiser vestlendingene for å markere tradisjon og høytid. Pinnekjøttet er en institusjon i seg selv. En hver næringsdrivendes ambisjon er å konvertere sitt produkt til en institusjon., markedsført under slagordet Må ha det, bare må ha det!. 9 Jonas Lie Gå på 6

7 8. Saken i et rasjonelt perspektiv eller hva er galt med Kvam ungdomsskole? I et rasjonelt perspektiv er det mye som taler for Kvam ungdomsskole. 10 Skolen er dimensjonert for elever fra Tørvikbygd til Ålvik. Elevene vil få god plass i en moderne skole lokalisert i gangavstand fra kunstgressbane og idrettshall, og med kort veg til gymnas og barneskole. I sum er dette et intimt og oversiktlig oppvekst- og utdanningsmiljø få bygder kan vise maken til. Skolen blir om noen år passe stor. 2-3 paralleller på hvert trinn er som Norheimsund ungdomsskole i dag. Ved å samle ungdomsskoleelevene vil skoleadministrasjonen ha muligheten til å regulere klassestørrelsen slik at den kan klare seg med færre lærere, som til gjengjeld kan gis bedre arbeidsvilkår. Avstanden til gymnaset, som også vil slite med rekrutteringen, kan gjøre det lettere å utnytte lærerressursene fleksibelt på tvers av utdanningsnivåene. På strekningen Vikøy/Aksnes - Øystese er det planlagt en sammenhengende gang- og sykkelvei. Det er fullt mulig å sykle strekningen størstedelen av skoleåret. Slik dempes bekymringene både for miljøet og folkehelsen. En samling vil neppe påvirke inn- eller utflyttingen til Kvam. Disse argumentene er gode, men ikke avgjørende. Slik jeg ser det er der to avgjørende argument i saken. Det første er lærerrekruttering. Det får særlig tyngde når skolen ses som en rasjonell organisasjon Det andre er tapet av et samlende symbol. Det får særlig tyngde når skolen ses som en institusjon Lærerrekruttering 9.1 Læreren er skolens viktigste ressurs Sjelden har vel skolen vært debattert så grundig som etter at PISA-undersøkelsene sist høst viste at norske skoleelevers prestasjoner synker. I en flora av sprikende meninger var det i debatten bred enighet om at læreren er skolens viktigste ressurs. Symptomatisk er følgende fra innbydelsen til fylkesmannens oppvekstkonferanse i mars i år. Hovudoverskrifta i år er Den viktige læraren i barnehage og skule, for store og små. Læraren er den viktigaste ressursen i skule og barnehage. 9.2 Mange lærere vil slutte, få vil begynne De nærmeste årene vil en stor del av lærerne pensjoneres. Det gjelder lærere i alle fag. Størst bekymring har så langt knyttet seg til realfagene (fordi etterveksten der er spesielt dårlig), men også i språkfagene tynnes rekkene. Følgende er hentet fra en studie av fremtidig tilgang på akademikere med hovedfag i språk: Selv om kandidattilgangen er beregnet å ligge på et relativt høyt nivå, viser beregningene allikevel liten vekst i det totale tallet på personer med hovedfag i språk. Tallet er beregnet å øke fra (20-64 år) i 1997 til i Relativt sett er dette svært lite sammenlignet 10 Med et rasjonelt perspektiv forstås en synsmåte som legger vekt på at skolen er et instrument utformet for å nå bestemte utdanningspolitiske mål (eks. kunnskapsløftet) med minst mulig ressursbruk og innenfor gjeldende lovverk. 11 Institusjoner kalles organisasjoner som henter sin livsbegrunnelse i verdioppfatninger som er fundamentale for det videre samfunn, eksempelvis kunnskap (universitet), helse (sykehus), økonomisk troverdighet (hjelpeorganisasjoner, revisjonsselskap), eller har en indre begrunnelse som er mer diffus, men akseptert av omverdenen (eks. et symbol for bygdeidentitet, holder liv i tradisjoner og i tillegg et instrument for utdanning så som en skole). Definisjonen (uten eksempler) står i Torodd Strand Ledelse, organisasjon og kultur

8 med nesten all annen høyere utdanning. Den lave veksten har sammenheng med at de store kandidatkullene fra 70-tallet nå er i ferd med å nå pensjonsalderen. I rapporten har vi også sett litt på arbeidsmarkedssituasjonen for nyutdannede kandidater med hovedfag i språk. Stadig flere kandidater med denne type utdanning har gått til offentlig forvaltning og næringsliv. Mens prosent av de nyutdannede kandidatene begynte i skolen på 70-tallet, har andelen vært under 50 prosent siden begynnelsen av 90-tallet. I siste halvdel av 90-tallet har ledigheten blant nyutdannede kandidater også vært noe lavere enn blant høyere utdannede kandidater generelt. Det er derfor grunn til å tro at konkurransen om denne type arbeidskraft er økende, noe som heller ikke vil gjøre det lettere å øke rekrutteringen til skolen. NIFU Skriftserie, nr 5/ Rekrutteringssvikten til realfagene er velkjent, og ble understreket under skoleseminaret på Framnes 8. februar i år. Der foreleste Jan B. Ommundsen Talet på uteksaminerte realister har vore svært lågt dei siste åra. Realistane utgjer ikkje meir enn fem prosent av studentkulla her ved instituttet, og det står ikkje særskilt betre til ved andre lektorutdanninger. - Snittkarakteren for å komme inn på lektorutdanninga ligg på om lag 4,8, men vi set ingen krav til realistane. Jan B. Ommundsen. Dag og Tid. 21. desember 2007 Tilgangen på lærere er i det hele tatt beskjeden. Få begynner på allmennlærerutdanningen, en av fire faller fra underveis (flere enn ved mange andre studier) og de som fullfører oppnår svakere resultater enn studenter ved andre høyskoler og universitet. I en studie av kandidater uteksaminert i 2003 fordelt på 10 forskjellige utdanningsgrupper søker NIFU å belyse hvilken betydning inntakskvalitet har for karakterprestasjonene til ferdige kandidater i høyere utdanning. Resultatene bekrefter at inntakskvaliteten er lav for lærerutdanningen. De ferdig uteksaminerte allmennlærerkandidatene oppnådde også svakere karakterer enn andre utdanningsgrupper. Forsker Terje Næss. NIFU-STEP. Rapport 4/2006. Flere kommuner sliter allerede med rekrutteringen. I følge en undersøkelse som Utdanningsforbundet har gjennomført vil nesten en tredel av lærerne rundt slutte i løpet av de neste tre årene. - En av ti yngre ønsker å gå over til næringslivet. - To av ti lærere vil pensjonere seg. En kartlegging som ble gjort i fjor peker i samme retning. Forsker Olaf Aamodt (NIFU) fant at halvparten av de yngre lærerne i videregående skole ønsker å slutte i løpet av de neste årene. De yngste ser ikke for seg at de kommer til å jobbe veldig lenge. Det betyr at vi får en lekkasje av lærere i begge ender, og det vil bli betydelig behov for å rekruttere nye lærere, sier Aamodt. Men mange skoler sliter allerede med å rekruttere. Dette gjelder særlig yrkesfaglærere, økonomilærere og realister. Bergensavisen I dag arbeider få lærere frem til de er 67 år. - De fleste blir uføres- eller alderspensjonister lenge før. Pensjonsalderen blant lærere er i praksis under 60 år, sier Ann Heidi Jensen, leder i Utdanningsforbundet i Fredrikstad kommune. Hun kan fortelle om en minkende interesse for å søke lærerjobber i Fredrikstad. - Faglærte vikarer er bortimot umulige å oppdrive. - Vi er avhengige av kompetente lærere i alle fag. Nå merker vi også en svikt innen språkfagene. Fredrikstad Blad NIFU er et statlig institutt som forsker på innovasjon, forskning og utdanning. 13 Ommundsen er instituttleder ved lærerutdanningen ved Universitetet i Oslo. 8

9 Stavanger kommune har fått inn rundt 250 søknader til lærerjobber neste skoleår, mot over 600 for to år siden. Kurven har vært nedadgående de siste årene. I 2006 mottok kommunen 601 søknader. I fjor kom det inn 392. Nesten alle søkerne i 2007 fikk jobb umiddelbart. Allerede tidlig på høsten meldte problemene seg for skolen seg: Det fantes ingen å fylle stillingene som ble ledige på grunn av permisjon eller videreutdanning. Høsten 2007 var preget av en tilstand som vanligvis hører våren til i skolen: Man måtte ta i bruk ikke ferdig utdannede lærere, eller til og med la stillinger stå ubesatt. Eller man kunne gjøre som rektor Gro Tøsdal ved Teinå skole ta i bruk kreative løsninger. Tøsdal ringte Jan Karsten Hebnes, pensjonist og tidligere rektor, da hun måtte fylle et hull i matematikkstaben i november i fjor. - Jeg hadde ikke jobbet i skolen siden 1984, da jeg gikk over i en jobb på skolekontoret, forteller 72-årige Hebnes. - Teinå skole skal ha ros for å tenke nytt, men hvordan er det mulig at vi havnet i denne situasjonen? Allerede i min tid advarte vi mot manglende realfagkompetanse i skolen, sier han. Stavanger Aftenblad Nyutdannede læreres første arbeidssted I seminaret på Framnes ble to viktige opplysninger gitt om lærernes karriereveier. For det første synes nyutdannede lærere å søke seg til byene heller enn distriktene. For det andre rekrutteres lærerne systematisk oppover i utdanningshierarkiet. Først går lektorene ut av hierarkiet, gjerne til næringslivet. Dernest rekrutteres adjunktene til de videregående skolene. Til sist fyller allmennlærerne opp ungdomstrinnet. Bevegelsene er for lengst bekreftet av forskere. Forskerne Jarle Møen ved NHH og Tor Jacob Klette ved SSB påviste i en undersøkelse at mens 70 prosent av lærerne i allmennfaglig studieretning på videregående skole i 1970 hadde hovedfag, var denne andelen sunket til under 30 prosent i Redaktør Magne Gaasemyr. Magma. Nr. 1/ På denne måten erstattes faglig dybde med faglig bredde. I lys av kunnskapsløftet er utviklingen paradoksal. Det nye kravet om tilpassa opplæring for elevane krev solid fordjuping frå læraren si side. Ein kan ikkje førebu seg på kva elevane skal spørje om, men må kunne vere stø nok i faget til å kunne svare på spørsmåla som kjem der og då og improvisere med nye innfallsvinklar til temaet undervegs. I dag kan elevane hente inn svært mykje informasjon sjølve, frå internett. Då trengst det lærarar med hovudfag eller mastergrad, som har trening i å handtere store informasjonsmengder og som kan gjere desse om til kunnskap. Gro Elisabeth Paulsen, leder i Norsk Lektorlag. Dag og Tid. 21. desember Det overordnete spørsmålet i skolesaken i et rasjonelt perspektiv At allmennlærerne med tyngde har inntatt ungdomstrinnet ser enkelte som et argument for en 1-10-skole. Det er isolert sett riktig, fordi kompetansen, målt i vekttall, utjevnes mellom barnetrinnet og ungdomstrinnet. Lærerne kan dermed lettere flyttes mellom alderstrinnene. 14 Magma er fagtidsskriftet til Siviløkonomforeningen. 15 Paulsen uttalte seg i en reportasje om lærerrekruttering til den videregående skolen. Men prinsippene hennes mener jeg må kunne gjelde alle nivå. Slik sett går utviklingen av lærernes kompetanse (målt i vekttall) i feil retning. Et helt annet spørsmål er om vekttall er et godt uttrykk for lærernes kompetanse. Allmennlærerne har i alle år gjort en utmerket jobb bygget på utdanningens bredde. Hvorvidt en i grunnskolen skal søke etter faglig bredde eller dybde inngår i en gammel og grunnleggende debatt om hvilke mål skolen skal strebe etter. Akkurat nå er det tradisjonell kunnskapstilegnelse som gjelder derav kunnskapsløftet. Neste reform kan hete dannelsesløftet, da vil breddekompetansen kunne erobre hedersplassen. 9

10 Men i dette tilfellet er verken argument eller konklusjon det viktigste (det er sjelden det). Det viktigste er spørsmålet. Og spørsmålet er hvordan skolen kan realisere kunnskapsløftet, herunder tilføre elevene mest mulig basiskunnskap. Spørsmålet er ikke hvordan en kan få en 1-10-skole til å fungere best mulig, heller ikke hva ved dagens skoler i Kvam som synes å passe en 1-10 skole skole vil, når skolesaken ses i et rasjonelt perspektiv, kun være et middel, og langt i fra det viktigste middelet. Det viktigste middelet for å realisere kunnskapsløftet er læreren. Derfor blir det overordnete spørsmålet for et herredsstyre som funderer over skolestrukturen: Hvordan kan skolene i Kvam hevde seg i konkurransen om de beste lærerne? Svaret kan være flere 1-10 skoler, men også andre svar kan tenkes Moment i konkurransen om lærerne I konkurransen om lærerne har herredsstyret beskjeden innflytelse. Makten er hos lærerne, som etter hvert vil kunne velge mellom flere arbeidsgivere og arbeidsplasser i Kvam. Opplagt vil lærerne ønske høyere lønn. Men lønnen vil trolig være nokså lik mellom skolene og derfor ikke bli et konkurransemoment. Pedagogisk opplegg kan bli et moment, men potensialet er også her beskjedent så lenge staten ikke aksepterer store avvik fra de nasjonale læreplanene. Derimot vil lærerens arbeidsoppgaver (sjansen til å utøve faget), 17 midler til videreutdanning, utstyr og trivelige lokaler skille skolene fra hverandre. I skrivende stund drøfter herredsstyret om skolene i Øystese og Norheimsund skal organiseres etter tradisjonelle aldersskiller eller om det skal innføres 1-10 skole, 1-5 skole og oppveksttun. Ingen vet imidlertid hvilken av modellene som svarer best på det overordnete spørsmålet. Videre drøfter herredsstyret nivået på opprustingen av skolene. Her aner jeg at herredsstyret er i ferd med å trø feil. Gjeldende vedtak er å ruste opp Norheimsund ungdomsskole til et nivå som tilfredsstiller kravene i diverse forskrifter. Å møte slike krav er nødvendig, men neppe tilstrekkelig for å etablere en konkurransedyktig skole. Innsigelsene har alt vært fremmet: Det vi treng no, er ein skule for framtida som har fleksibilitet, ein skule som kan møta dei ulike nye læreplanane som kjem, ein skule der det er mogleg å prøva ut ulike organiseringsformer og pedagogikk, ein skule som er litt meir enn akkurat innafor dei krava ein er nøydt til å ha for å driva skule. Det vil koma både elevar og lærarar til gode. I ei nær framtid der skulane truleg vil måtta kjempa om få kvalifiserte lærarar, må dei fysiske forholda både appellera og vera tillrettelagde. Viss det framleis vert ungdomsskule i Norheimsund, forventar vi at det vert same kvalitet som tenkt ved Kvam ungdomsskule, ikkje berre ei overflatisk oppussing. Utdrag av brev mottatt fra Utdanningsforbundet ved Norheimsund ungdomsskule Jeg er enig med lærerne. Skolen i Norheimsund må holde samme standard som i Øystese. Om ikke er jeg redd skolen i Norheimsund vil tape i konkurransen om attraktive lærere og ende som en transittstasjon for nyutdannede. Et godt fysisk arbeidsmiljø er ingen selvfølge i norske skoler. 16 Struktur er ett av flere virkemidler. For å vise til et sett av andre, minst like viktige virkemidler, legger jeg ut på herredets hjemmeside en kronikk av Inge Eidsvåg: Kunstnerisk frihet til læreren. Morgenbladet. Januar Et argument som flere kommentatorer fra salen fremhevet under konferansen på Framnes. 10

11 Mange skoler i Oslo har skandaløse innemiljøforhold. Svært mange skoler er så dårlige at ungene burde være forskånet fra å oppholde seg der. En stor del av osloskolene har store skader. Sopp, fukt og dårlig vedlikehold generelt er resultatet av uheldig bygningsteknisk praksis helt fra de ble satt opp. Mange eldre bygninger mangler drenering og nesten samtlige fasader fra 1970-tallsskolene trekker vann. Det er dårlig fuktsikring på vegger, tak og vinduer, dårlig utførelse, uheldige driftsprosedyrer og uanstendig utforming av ventilasjonsanleggene. Og de flate takene som var populære en tid, ble en katastrofe for mange skoler. Teknisk Ukeblad. 26. mars 2004 I 2000 svarte 6 av 10 lærere at de mesteparten av tiden eller ¼ av tiden er utsatt for tørr luft, trekk, dårlig ventilasjon og dårlig inneklima ellers. Inneklimaet er også mye dårligere i skolen enn på andre arbeidsplasser, der 23 prosent svarte det samme. Samfunnsspeilet 6/ En av to skoler i Bergen har et for dårlig inneklima. På Midtun skole trenger fukten gjennom veggene, og elever og lærere får vondt i hodet. Bergens Tidende. 17. juli 2007 Tveiterås skole har asbestplater på veggene, vann som renner inn, vinduer og gulv som råtner. Helsevernetaten mener det innebærer stor helserisiko å være på spesialskolen. Bergens Tidende. 29. desember 2007 Nå foreligger to rapporter om inneklimaet ved Ny Krohnborg skole. Rapportene er ikke oppløftende lesning. Fire av ti lærere opplyser at de har fra moderate til svært sterke symptomer på luftveisplager som de mener skyldes skolens inneklima. 15 prosent oppgir moderate til sterke symptomer på andre forhold enn luftveisplager. Særlig gjelder dette unormal trøtthet og hodepine. I fire rom var muggsoppverdiene fra høye til svært høye. Bergens Tidende. 26. februar 2008 Det vil ta tid før kommunene rekker å utbedre sine gamle skoler, ja det tar sogar tid i Kvam. 19 Et godt fysisk arbeidsmiljø kan derfor bli et konkurransefortrinn for Kvam. Gitt ambisjonen om 1-10-skole i Norheimsund, vil jeg råde herredsstyret til å lage en prosjektskisse for et nytt bygg. Et spenstig forslag jeg har mottatt er å oppføre et bygg som vil binde sammen dagens barneskole med det praktisk-estetiske bygget som ungdomsskolen bruker i dag. Forslaget er verdt å utrede. 10. Tapet av en institusjon 10.1 Skolesakens største feil Men skolesaken er mer enn en skolesak. Ved å foreslå å legge ned ungdomsskolen i Norheimsund utfordret herredsstyret et viktig sammenbindende og identitetsformende symbol i bygda - en institusjon. Det er ingen enkel sak å endre en slik. Hvorvidt reformideer som søkes innført, skal nedfelle seg i faktiske endringer i institusjoner, vil avhenge dels av tempoet det legges opp til i gjennomføringen, og dels av hvilken reformide det er snakk om. Forsøk på plutselige forandringer som for eksempel truer institusjoners identitet, mislykkes ofte. Reformideene som skal innføres, bør være mest mulig kompatible med vedkommende institusjons teknologi, verdigrunnlag og handlingslogikker for å bli akseptert og inkorporert. Jo mindre kompatibel, desto større sannsynlighet for å mislykkes. Professor i statsvitenskap Kjell Inge Røvik Samfunnsspeilet er et tidsskrift fra Statistisk Sentralbyrå. 19 I dag er bare to av de kommunale skolene godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager. Og den ene av disse, Innstranda, legges ned til høsten. Den andre er barneskolen i Øystese. 20 I boken Trender og translasjoner. Ideer som former det 21. århundrets organisasjoner. Fagbokforlaget

12 Når jeg betrakter det manglende samsvaret mellom skolens identitet og omgivelsenes forståelse av skolens identitet ( skolen er også et samlende symbol ) på den ene siden, og reformprogrammet ( en rasjonelt begrunnet samlokalisering i Øystese ) på den andre, og dertil det høye tempoet i innspurten av prosessen ( spaden må stikkes i jorden før valget ) mener jeg å kunne forklare hvorfor forslaget om ny struktur møtte motstand i Norheimsund. Og for ordens skyld: Et manglende samsvaret mellom en organisasjons identitet og reformprogrammet kan gjerne fremstå som irrasjonelt for de som uten spesielle interesser i saken betrakter den utenfra (f. eks. rystede bloggere i Bergen). 21 Et symbol på tradisjonstilknytningen i Restaurant Schønnemann i København er den knasende sanden på gulvet. Da man en gang i 50-årene ville fjerne sanden og legge et mer tidsriktig parkettgulv, protesterte stamgjestene på det mest bestemte. Et symbol er et symbol, og det kvitter du deg ikke med uten videre. Professor i litteraturvitenskap Øystein Rottem 22 Som kjent er ett sjøkart at forstå, noget andet skib at føre. 23 Men nettopp de som politisk og administrativt var satt til å føre skibet i Kvam, burde ha forutsett den sterke motstanden i Norheimsund. I summen av en manglende politisk fingerspissfølelse, et snevert faglig perspektiv, en ignorering av sterke motreaksjoner og en hastig gjennomføring uten tanke for hvordan skoleområdet i Norheimsund skulle utvikles, ligger skolesakens største feil Mistroen Alt dette skjedde i en kommune med flere sentra, der det bærende styringsprinsippet, så langt jeg tolker det, har vært å balansere fordelingen av goder og byrder mellom bygdene. Under skolesaken er den slumrende mistroen mellom bygdene vekket til live. Særlig utbredt og dyptgripende er mistroen mot den kanskje mektigste bygden: rådhusbygden. Følgende uttalelse til rådmannen, igjen bak lukket dør, er illustrerende. Jeg skulle gjerne fortalt deg mer om mitt arbeid i skolesaken, rådmann, men jeg vet ikke om jeg kan stole på deg. Når mistroen brer seg slik, blir de involverte enda mer usikre og får et nærmest umettelig behov for informasjon. 24 Det letes etter skjulte motiv i alt som legges frem. Vanligvis faste og pålitelige forhold, som de åpne, grundige og opplysende debattene i herredsstyret, rådmannens faglige uavhengighet og plikt til å utrede alle relevante sider av en sak, blir ikke lengre tatt for gitt. Alt flyter eller har potensial til å flyte. En nestor i statsvitenskapen, Yale-professor Robert A. Dahl, har oppsummert essensen i et demokrati i formuleringen dersom alt er demokratisk er det like ille som at ingenting er det. Alt kan ikke samtidig bli demokratisk. Alt kan ikke samtidig bli gjenstand for politiske vurderinger, noe må stå fast. Om ikke brytes systemet ned Dovre faller. 21 De kunne jo prøve å legge ned noen av sine egne skoler, i strøk der en kan kaste stein mellom dem. 22 I boken Sild og snaps i København. Forlaget Press Ludvig Holberg 24 Slike betingelser er selvsagt en gullgruve for en lokalavis som er monopolist. 12

13 10.3 Tre spørsmål må besvares Gjennom feilgrep på mistroens grunn har herredsstyret satt prosessen i vranglås og sin egen tillit på spill. 25 Tilliten må gjenopprettes før prosessen kan starte på nytt. For å nærme seg en noenlunde omforent løsning på skolesaken må tre spørsmål besvares hver for seg. Deretter må svarene veies mot hverandre. De to første spørsmålene gir seg selv, det tredje følger av kommuneplanens overordnete mål om vekst. Hvordan gjenreise tilliten til herredsstyret? Hvordan kan skolene i Kvam hevde seg i konkurransen om de beste lærerne? Hvordan stimulere til vekst i Kvam? 10.4 Hvordan gjenreise tilliten til herredsstyret? Herredsstyret bør for det første erkjenne feilene ved perspektiv, prosess og vedtak. Å holde hardnakket på at et vedtak er riktig fordi det ble bekreftet fem ganger, er et uttrykk for at en ikke klarer å skille mellom det lovlige og det legitime. Både prosessen og vedtaket i skolesaken var lovlige, men ingen av dem var legitime ingen av dem ble oppfattet som rimelige eller rettferdige. De som bryter loven kommer i fengsel, de som bryter legitimiteten kastes ved valg. En mer folkelig uttrykk for legitimitet er klokskap. Det har ikke manglet på tall og faglige vurderinger i skolesaken. Det er strengt tatt lite å utsette på fagfolkenes innsats, men og her ligger essensen i det representative demokratiet det hjelper ikke å være (faglig) intelligent, hvis man ikke er riktig klok. Og klokskapen er som kjent politikernes domene. Det ukloke i dagens situasjon vil være å trumfe igjennom et marginalt vedtak, uansett utfall. Et slik vedtak må være absolutt siste utvei. Det kloke vil være å erkjenne feilene og fordomsfritt søke forsoning og kompromiss. Søkningen må ikke avstumpes ved at politikken gjøres om til enkel matematikk ( nå er det 14 i vår favør ) eller til misforstått juss ( vi må oppfylle vår kontrakt med velgerne ). Kontrakter tilhører jussens verden. Der har en det privilegium å kunne definere sakene, ta èn om gangen og hvert problem for seg. Politikken derimot er en øvelse i avveininger i saker som ikke alltid er like enkle å definere, der betingelsene kan skifte underveis, ja der sågar velgernes oppfatninger av riktig og galt kan skifte. Kontraktstenkningen forutsetter videre en rasjonalitet blant velgerne som det er grunn til å tvile på. Jeg minner om professor Frank Aarebrots ord: Den som stiller til valg i Norge må huske at velgerne er fulle av paradoks. At velgerne ikke mobiliserer til fakkeltog, betyr ikke at en sak er uvesentlig. Et fakkeltog for budsjettbalansen er ennå ikke arrangert, det gjør ikke saken mindre viktig. 25 Her tenker jeg på tilliten til herredsstyret som politisk arena. Få ser herredsstyret nå som en god arena der skolesaken drøftes åpent, alle argument belyses og veies mot hverandre og der representantene til beste for hele Kvam balanserer rollen som korsfarere med rollen som hestehandlere. Herredsstyret kan ikke i lengden leve med et inntrykk av at skjulte motiv og ustø allianser florerer, at bygdefyrster vekselvis utfordrer og omfavner hverandre og at rådmannen lever godt, men farlig, som en fordekt Machiavelli mindre klartenkt, men desto mer kynisk. 13

14 Å bli valgt inn i herredsstyret er en tillitserklæring til ens dømmekraft og sunne skjønn. Kun ved å demonstrere dette, er en tilliten verdig. Det Kvam nå trenger, er den strategisk tenkende og sammenbindende politikeren. For i denne saken er det ikke tilstrekkelig å lene seg mot fagfolkene. Visst har fagfolkene god vilje og gode argument, men ingen av dem har avgjørende argument. 26 Det fremkom under seminaret på Framnes, som slik sett var klargjørende, men ikke avgjørende. Politikkens base er ikke anvendt kunnskap, men subjektive visjoner og verdivalg. Kunnskapen har sin tid og sin sfære; den hører forvaltning og gjennomføring til, mens målvalget det basale politiske veivalget er standpunktets arena. Det gis ingen direkte vei fra kunnskap til handling. Det gis en mellomfase; der hersker det normative innslag, det dels emosjonelt motiverte standpunkt. I summen av standpunkter går det demokratiske regnskap opp. Den som forakter subjektiv synsing som mindre verd enn objektiv sannhet, har lite forstått av kjernen i det frie ord: dets rekkevidde og dets forpliktelser. Men så da: misjonæren, the true believer som i sitt påvirkningsfelt fungerer som sannhetsapostel? Han gjør meg utrygg; jeg engstes over ham, for han befinner seg på en glideskalas ytterste fløy. Der forlater han de demokratiske synseres rekker og slutter seg til dem hvis trosfundament grenser opp mot og overskrider demokratiets toleranseverdi. For til konstruktiv, i dypeste forstand demokratisk amatørstatus hører dette innslag med: amatøren vet ikke sikkert, han bare mener; han søker nok å påvirke, men varsomt, åpen for selv å ha tatt feil. Demokraten stiller til kamp under sine meningers fane, ikke i sannhetens arme. Demokratiets hær-rop er ikke de mange sannhetsord; ropet istemmes av en flokk tvilere som fylker seg under kompromissets ofte forhånede tegn Professor i statsvitenskap Thomas Chr. Wyller 27 Hvordan kan så kompromissene se ut i skolesaken? 10.5 Hvordan kan skolene i Kvam hevde seg i konkurransen om de beste lærerne? Kunnskapsløftet har oppmerksomheten mot fordypningslærerne, de som har prioritert dybde fremfor bredde. 28 Disse mellomfags- og hovedfagskandidatene synes å søke mot videregående skoler primært, ungdomsskoler sekundært. Bevegelsen mot de øverste trinnene kan tolkes som en søkning mot større faglige utfordringer. 29 Kunnskapsløftets ambisjon om å tilføre barneskolen fagkompetanse blir vanskelig å realisere dersom fordypningslærerne velger å undervise på klassetrinnene En 1-10 skole kan øke utsiktene til at en lærer blir satt til å undervise på nivå vedkommende ikke ønsker (særlig i en tid der det er knapphet på lærere). Konsekvensen kan bli at fordypningslærere søker seg til den videregående skolen (slik trenden er) og blir erstattet, i det minste de første årene, av allmennlærere med vekt på bredde heller enn dybde. Tappes ungdomstrinnet på denne måten for dybdelærere, har 1-10-skolen nettopp motvirket det den var tenkt å realisere; en faglig fordypning om basisfagene i grunnskolen. 30 Kunnskapsløftet vil dermed måtte realiseres ved 26 Men dersom ingen av fagfolkene har avgjørende argument, hvorfor skal herredsstyret lytte til rådmannens argument? På slike spissfindige spørsmål blir jeg svar skyldig. 27 Takketale ved tildelingen av Fritt Ords pris for år 2000, gjengitt i boken Ytringer. Transit Oversikten over ungdomsskolelærerne kompetanse i Kvam viser at de universitetsutdannede lærerne som i sin tid var grunnstammen i realskolen og den kursplandelte ungdomsskolen stort sett er ute av ungdomsskolen. Med de er fordypning tilsvarende mellomfag helt forsvunnet i Øystese og bare sparsomt tilstede i Norheimsund. 29 Om enn en noe snevert definert faglighet. Det kan argumenteres for at de faglige utfordringene kan være like store i småskolen, men av en annen art som allmennlærerne gjerne takler best. 30 Enda et eksempel på den gamle sannhet om at samfunnet ikke utvikles gjennom planlagte tiltak, men gjennom uforutsette konsekvenser av planlagte tiltak. 14

15 at allmennlærerne fordyper seg til det nivået dybdelærerne er på i dag. Det vil ta mange år, for det er langt mellom vikarene og enda lengre mellom de rause stipendene. For å kompensere for disse utsiktene er det som et minimum nødvendig at 1-10 skolen holder til i gode lokaler, ledes godt og har rause budsjett. Slik sett vil jeg fraråde å lage en 1-10-skole i Norheimsund og huse denne i et bygg som ikke holder samme standard som i Øystese. Altså bør prinsippvedtaket om 1-10-skole i Norheimsund ledsages av et utredningsoppdrag som innebærer full oppgradering av eksisterende ungdomsskolebygg eller nybygg. Gitt en slik løsning, hvordan vil så skoleopplegget i Øystese bli? Vil en 5-10-skole være attraktiv for gode lærere? Vel, bygget blir der intet å utsette på. De faglige utfordringene skulle være anstendige, det er tross alt stor forskjell på å undervise i 1.klasse, som er mulig å havne på i en 1-10 skole, og 5. klasse, som vil bli det laveste trinnet i Øystese. Problemet i Øystese, og i noen grad nok også i Norheimsund, vil bli at ungdomstrinnet etter hvert blir sørgelig tynt - bare en klasse på hvert trinn (i Øystese). Fagmiljøet vil være sårbart også i basisfagene. Men denne uttynningen av årskull vil først skje om noen år. Til da kan kollegiet ha gjennomgått et faglig løft som følge av nytilsetting og videreutdanning. Men, ved ikke å etablere Kvam ungdomsskole vil herredet i prinsippet miste et tilbud til de av lærerne som kun vil arbeide på ungdomstrinnet. Makter ikke herredet å rekruttere disse kan kritikerne hevde at her har rektor sviktet, skolen har et ledelsesproblem. Og svak ledelse kan nok forklare noe, og strukturen noe vil jeg tro. Men mens svake ledere kan skiftes ut, vil strukturen stå fast. Der er således god grunn til å tenke seg nøye om før den etableres. Det kan styrke rekrutteringen av dybdelærere at herredet kan tilby et variert sett av skoler. Det vil herredet dersom Kvam ungdomsskole realiseres. Da kan læreren velge mellom to 1-10 skoler, to rene barneskoler og altså en ren ungdomsskole. I et rasjonelt perspektiv vil jeg tillegge hensynet til lærerrekruttering så stor vekt at jeg finner det riktig å realisere Kvam ungdomsskole som opprinnelig tenkt. Det blir likevel ikke min innstilling Hvordan stimulere til vekst i Kvam? Utfallet av skolesaken vil isolert sett bety lite for veksten i Kvam. For innflyttere er det barnehager og barneskoler som teller mest av kommunale utdanningstjenester. Hva gjelder utviklingen i folketallet tror jeg (og mer enn tro kan man ikke) at det beste Kvam kan håpe på er at prognosene slår til. Nye arbeidsplasser på Oma og i Ålvik vil gi tilflytting også til sentrumsbygdene. Handelen vil holdes oppe fordi det vil bli bygget ferieleiligheter ved fjorden. Noen ferieboende vil etter hvert bosette seg permanent. Men denne veksten vil balanseres av utflytting. Årsaken til utflyttingen er at arbeidstilbudet i privat sektor sentralt i herredet i for liten grad tilfredsstiller kravene fra de høyere utdannede som blir stadig flere og stadig mer etterspurt. 15

16 Når nedgangen i folketallet ikke har vært større i Kvam, tross nedbyggingen i landbruk og industri skyldes nok det den sterke ekspansjonen på den kommunale sektoren, først og fremst gjennom skolereformene for grunnskole og videregående opplæring fra midt på 1960-tallet og utbyggingen av primærhelsetjenesten i samme periode. I perioden resulterte denne utviklingen i en netto tilgang på arbeidsplasser som på landsbasis utgjorde Dette var arbeidsplasser som særlig kom distriktskommunene til gode, det vil si kommuner med spredt bosetning og med det små, arbeidsintensive driftsenheter innenfor skole og helse. Seniorforsker Karl Johan Solstad og forsker Annika Andræ Thelin 31 I 1990 bodde det i Kvam. Siden den gang er veksten i offentlig sektor dempet uten at en i distriktene har maktet å kompensere ved å skape nye arbeidsplasser i privat sektor. I fraflyttingskommunene er det generelt et overskudd på eldre mennesker og underskudd på ungdom og på kvinner mellom 20 og 40. Likevel synes det å være slik at av unge arbeidstakere med god utdanning er det oftest kvinner som flytter til, eller tilbake til, slike kommuner. Dette har igjen sammenheng med at høyere utdannede kvinner oftere enn tilsvarende menn tar arbeid i offentlig sektor, og at de fleste jobbene med krav til høyere utdanning i distriktene er innenfor offentlig sektor. Stortingsmelding nr. 34, Høyt utdannede menn arbeider i aksjeselskap eller statsforvaltning. Vekst i Kvam blir det først når den type virksomhet trekkes hit. Men de utsiktene til vekst jeg kjenner til i privat sektor i Norheimsund og Øystese dreier seg om butikk og bolig, bolig og butikk. Når de lokale statsetater samtidig organiseres slik at arbeidsplasser flyttes fra Norheimsund til Bergen (først NAV, så Skatteetaten og senest Posten), skal Kvam arbeide hardt for å holde folketallet oppe. Verken 1-10 skole eller ungdomsskole gjør i seg selv noe fra eller til. Men, ved å bevare ungdomsskoleelevene i Norheimsund, uten å forringe skole- og barnehagetilbudet i Øystese, vil en kunne bidra til optimisme og fremtidstro som gjør at den risikovillige kapitalen i Øystese og Norheimsund investeres i Kvam. Dette er særlig viktig når det synes å være vanskelig få ekstern kapital til Kvam. 32 Slik situasjonen og stemningen er, vil jeg underordne hensynet til rasjonell skolestruktur hensynet til mulig vekst i herredet. I klartekst betyr det at jeg vil tilrå å etablere: skole i Norheimsund i lokaler med standard som for Kvam ungdomsskole skole i Øystese - Oppveksttun i Øystese Dette vil bety at det aller meste av kapitalen i herredet vil gå til investeringer de nærmeste årene, at kalkulerte innsparinger i driften går tapt og at mindre utviklingsprosjekt må oftere vike for driftsmidler til faste utgifter. Det vil igjen bety at rådmannens handlingsplan (som fulgte budsjettet for 2008) kan halveres, minst, for mye penger vil med dette vedtaket være bundet opp for år fremover. Det vil i sin tur bety at kommunalt tilskudd til kulturhus (i en eller 31 I boken Skolen og distrikta- samspel eller konflikt? Fagbokforlaget Jfr rådmannens innledning til budsjettforslaget for

17 annen form), boligutbygging (der kommunen tar risikoen ved å sitte med ledige boliger), blålyshus 33 vanskelig kan forventes de nærmeste årene, med mindre herredet selger eierandeler eller på annen måte frigjør kapital. Dette utfallet av skolesaken er neppe optimalt, men hviler på at jeg respekterer politiske barrierer på lik linje med økonomiske, tekniske, juridiske og, for så vidt skolesaken, pedagogiske. Skjønt der er en forskjell mellom den politiske barrieren og de øvrige, i det barrieren kan overvinnes ved herredsstyrets egne krefter. Om en skulle tenke seg at den politiske barrieren ble overvunnet og de stridende parter frisinnet kunne søke en omforent løsning i en prosess som gjenreiser herredsstyrets tillit og dertil stimulerer investeringslysten både i Norheimsund og Øystese, vil jeg foreslå følgende: - realiser Kvam ungdomsskole som først tenkt - bygg barneskolene som først tenkt - benytt deler av innsparingene i driften til å realisere utviklingstiltak ved skolene 34 - i håp om å tilføre Norheimsund en institusjon kan herredsstyret enten intensivere sparingen til Hardinghuset, eller bygge gradvis, og etter en ufravikelig finansieringsplan, om eksisterende ungdomsskolebygg til et allaktivitetshus som kan romme kino, konsertsaler, utstillingslokaler, atelier, møterom for frivillige organisasjoner med mer, kort sagt en møteplass for skapende krefter mens de ennå er her. Men en slik løsning forutsetter at herredsstyret øremerker investeringsmidler langt utover økonomiplanperioden. Skal allmennheten feste lit til en slik løsning forutsetter det at herredsstyret gjennomfører en politisk botsøvelse for å gjenopprette tilliten, gjenreiser det grunnleggende styringsprinsippet om å fordele goder og byrder rimelig og rettferdig mellom bygdene og respekterer bygdenes sut for egne institusjoner. --- o0o --- Sitat hører til i innledninger. Et utradisjonelt notat som dette kan imidlertid trenge ett også i avslutningen. Jeg har kommentert de to sett av løsninger som har størst oppslutning. Jeg er kjent med at det finnes flere. Der av sluttordet. Det beste man kan vente seg er å unngå det verste. Italo Calvino (Hvis en reisende en vinternatt ) 33 For å samle politi, brannvesen og legevakt. 34 Jfr kronikken til Inge Eidsvåg 17