SKOLEPLAN Kommunedelplan for grunnskolen i Ullensaker

Transkript

1 SKOLEPLAN Kommunedelplan for grunnskolen i Ullensaker Vedtatt av Herredsstyret

2 1 FORORD 5 2 SAMMENDRAG 6 3 PLANFORUTSETNINGER NASJONALE FØRINGER - SKOLEEIERROLLEN KOMMUNALE FØRINGER 9 4 MÅL OG KRITERIER MÅL FOR ULLENSAKERSKOLEN KRITERIER FOR EN GOD SKOLE - ELEVPLAKATEN 10 5 ULLENSAKERSKOLEN - STATUS OG NØKKELTALL SKOLER OG ELEVTALL KOSTRA-TALL OG NØKKELTALL ORGANISERING 12 6 UTVIKLINGSTREKK OG UTFORDRINGER OPPVEKSTMILJØET FREMTIDENS SKOLE ULLENSAKERSKOLENS UTFORDRINGER 14 7 ELEVVEKST, SKOLEKAPASITET OG SKOLEUTBYGGING DAGENS INNTAKSOMRÅDER OG SKOLEKAPASITET ELEVTALLSUTVIKLING FRA SKOLEÅRET 1998/99 TIL SKOLEÅRET 2007/ ELEVTALLSUTVIKLING ELEVTALLSUTVIKLING I PLANOMRÅDENE EKSISTERENDE SKOLEKAPASITET OG FREMTIDIGE BEHOV VURDERING AV SKOLEKAPASITET I PLANPERIODEN AKTUELLE KAPASITETSUTVIDELSER/REHABILITERINGER FREMOVER ETABLERING AV OPPVEKSTSENTER SKOLER MED SPESIELLE FUNKSJONER PRIORITERTE UTBYGGINGSPROSJEKTER FOR GRUNNSKOLEN INNEN I PRIORITERT REKKEFØLGE I PERIODEN IKKE PRIORITERT REKKEFØLGE I PERIODEN BEGRUNNELSE FOR PRIORITERINGEN KRAV TIL FREMTIDENS SKOLEANLEGG 22 8 STYRINGSSYSTEM OG PLANER BALANSERT MÅLSTYRING SOM STYRINGSMODELL 23 2

3 8.2 STYRINGSKORT FOR ULLENSAKERSKOLEN FOKUSOMRÅDE SAMFUNN FOKUSOMRÅDE BRUKERE FOKUSOMRÅDE MEDARBEIDERE FOKUSOMRÅDE ØKONOMI SENTRALE KOMMUNALE PLANDOKUMENTER PLAN FOR SKOLE- OG KOMPETANSEUTVIKLING ULLENSAKERSKOLENS HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE PLAN FOR UNGDOMSSKOLEPROSJEKTET PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING I ULLENSAKERSKOLEN ULL-LESTEN PLAN FOR TRAFIKKOPPLÆRING 25 9 UTFORDRINGER OG UTVIKLINGSOMRÅDER UNDER SAMFUNN SKOLEN SOM KULTURBYGG, NÆRMILJØSENTER OG OPPVEKSTSENTER NASJONAL KULTURLOV OG STRATEGIPLAN SKAPENDE LÆRING DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN - ULLENSAKERSEKKEN TRAFIKKOPPLÆRING, SKOLEVEI OG SKOLESKYSS ENTREPRENØRSKAP - ELEVBEDRIFT - PARTNERSKAP UTVIKLINGSOMRÅDET SAMFUNN: 7 STRATEGIER / TILTAK UTFORDRINGER OG UTVIKLINGSOMRÅDER UNDER BRUKERE SKOLENS INNHOLD OG LÆRINGSUTBYTTE KUNNSKAPSLØFTET I ULLENSAKERSKOLEN GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER TILPASSET OPPLÆRING SPESIALUNDERVISNING JESSHEIM SKOLE OG RESSURSSENTER ELEVER MED HØRSELSHEMMING KARTLEGGING AV LÆRINGSUTBYTTET VURDERING UNGDOMSSKOLEPROSJEKTET PALS (POSITIV ATFERD, STØTTENDE LÆRINGSMILJØ OG SAMHANDLING I SKOLEN) LEKSEHJELP TOSPRÅKLIG OPPLÆRING DEN DIGITALE ULLENSAKERSKOLEN SKOLENS INNHOLD OG LÆRINGSUTBYTTE: 15 STRATEGIER / TILTAK ELEVENES SKOLE- OG LÆRINGSMILJØ ELEVENES ARBEIDSMILJØLOV SKOLENES ARBEID MED SKOLE- OG LÆRINGSMILJØET FYSISK AKTIVITET, HELSE OG KOSTHOLD FOREBYGGENDE ARBEID MOT RUSMIDDELMISBRUK BLANT UNGE I KOMMUNEN ELEVENES SKOLE- OG LÆRINGSMILJØ: 8 STRATEGIER/TILTAK UTVIKLINGEN AV HJEM- SKOLE-SAMARBEIDET KOMMUNALT FORELDREUTVALG SERVICEERKLÆRING FOR HJEM-SKOLE-SAMARBEIDET FORELDREUNDERSØKELSEN FORELDRESKOLE HJEM-SKOLE-SAMARBEID: 6 STRATEGIER/TILTAK UTFORDRINGER OG UTVIKLINGSOMRÅDER UNDER MEDARBEIDERE 41 3

4 11.1 ANSATTE I ULLENSAKERSKOLEN - REKRUTTERING KOMPETANSEKRAV OG KOMPETANSEOPPBYGGING SKOLELEDELSE ARBEIDSMILJØ UTVIKLINGSOMRÅDET MEDARBEIDERE: 4 STRATEGIER/TILTAK UTFORDRINGER OG UTVIKLINGSOMRÅDER UNDER ØKONOMI GRUNNSKOLENS DRIFTSRAMME GRUNNSKOLENS RESSURSFORDELINGSMODELL SKOLEFRITIDSORDNINGENS ØKONOMI LEIRSKOLE, EKSKURSJONER OG GRATISPRINSIPPET IKT INVESTERINGER KOSTNADER TIL UTBYGGING OG REHABILITERING AV SKOLEANLEGG UTVIKLINGSOMRÅDET ØKONOMI: 6 STRATEGIER/TILTAK SKOLEFRITIDSORDNINGEN ØKONOMISKE NØKKELTALL SFO ANTALL BARN OG VOKSNE I SFO FLEKSIBLE SFO-TILBUD INNHOLD OG KVALITET I SFO SKOLEFRITIDSORDNINGEN: 5 STRATEGIER/TILTAK ADMINISTRATIV ORGANISERING OG FORVALTNING STAB OG STØTTEFUNKSJONER PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE (PPT) KVALITETSSYSTEM FOR ULLENSAKERSKOLEN ( 13-10) ADMINISTRATIVE OG STØTTEFUNKSJONER: 7 STRATEGIER/TILTAK OPPFØLGING AV SKOLEPLANEN 55 Vedlegg: Oversikt over strategier og tiltak Plan for skole- og kompetanseutvikling Ullensakerskolens IKT-plan Prinsipper for utvikling av uteområdene ved skolene Styringskort for Ullensakerskolen

5 1 Forord Skoleplanen klargjør hvilke utfordringer Ullensakerskolen står overfor de nærmeste årene og hvilke muligheter som åpner seg som følge av veksten i kommunen og endringene i norsk skolepolitikk. Som skoleeier er Ullensaker kommune en bevisst utøver av sin egen styringsrolle i utformingen av en lokal utdanningspolitikk basert på nasjonale rammer. En god skole krever et godt læringsmiljø med funksjonelle skolebygg, vel kvalifiserte og engasjerte lærerkrefter, og et kvalitativt godt innhold i undervisningen. Elever tilbringer mye tid på skolen. Dette stiller store krav og forventninger til Ullensakerskolen. Ullensaker vil ha en skole som imøtekommer forventningene og gir resultater. Systematisk oppfølging av resultatene skal gi mulighet til forbedring og tilpasset opplæring for den enkelte elev. Det er viktig at foreldrene gis gode tilbakemeldinger om barnas utvikling, samtidig som det må stilles klare forventninger til oppfølging Kommunen har et lovfestet ansvar for å oppfylle elevenes rett til grunnskoleopplæring. Fra statlig side er det lokale handlingsrommet blitt utvidet gjennom endringer i lov, forskrifter og avtaleverk. På denne bakgrunn må den enkelte kommune gjøre sine valg og prioriteringer på skoleområdet. Ullensaker som vekstkommune opplever store endringer på kort tid. Innflyttingen gir en befolkning med større mangfold, og dette stiller nye krav til tjenestetilbudet. Mange unge familier flytter til kommunen og har forventninger om gode barnehager og skoler. Skolen har en viktig rolle i oppvekstmiljøet og i det tverrfaglige forebyggende arbeidet blant barn og unge. I skoleplanen gis det en fyldig beskrivelse av situasjonen på skoleområdet og hvilke utviklingstrekk som tegner seg. På denne bakgrunn er det formulert forslag til strategier og tiltak. Denne planen har ligget på høring i perioden 11.juni 2007 til 31.oktober Det er kommet mange innspill og planen er revidert på bakgrunn av dette. Barn og Unges Herredstyre gjorde vedtak om en revidert elevplakat som er innarbeidet i skoleplanens kapittel 4. Planen slik den her foreligger er vedtatt i Herredsstyret den 1.september Ketil Nordengen Leder, Hovedutvalg for skole, barnehage og kultur 5

6 Herredstyrets vedtak Kommunedelplan for grunnskolen i Ullensaker vedtas med følgende endringer: De overordnede målene for Ullensakerskolen utvides med følgende: Læringsutbytte i Ullensakerskolen skal være blant de 10% beste av kommunene i gruppe 13 målt gjennom avgangsresultater og nasjonale prøver. Ullensaker søker i samarbeid med fylkeskommunen å kartlegge i hvilken grad elever fra våre ungdomsskoler fullfører videregående utdanning. Fullført videregående utdanning skal utvikles til et sentralt overordnet mål for Ullensakerskolen. Ungdomsskolen gjøres til et særlig satsingsområde og ungdomsskoleprosjektet omtalt i planen utvides. Herredstyret ber rådmannen komme tilbake med en egen sak til HSBK om hvordan dette kan gjøres og hvilke utfordringer i ungdomsskolen som skal prioriteres. 2. Skolekapasiteten tas opp til revisjon etter to år med særlig tanke på gjennomgang av plantall og behov for framtidig skolekapasitet. 2 Sammendrag I sammendraget er det valgt å gi en beskrivelse av hvordan dokumentet er bygd opp. I planen foreslås det en rekke strategier og tiltak. Disse fremmes i de ulike kapitler og er for øvrig samlet i et eget vedlegg. I starten av skoleplanen gis det en beskrivelse av nasjonale og kommunale føringer for planarbeidet hvor også skoleeierrollen er utdypet. I kommuneplan for Ullensaker er det formulert følgende 8 overordnede mål for Ullensakerskolen: 1. Den enkelte skole er ut fra sin lokale forankring og egenart et nærmiljøsenter og bidrar til et godt oppvekstmiljø i lokalsamfunnet. 2. Elevene har gode ferdigheter i å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, lese, regne og bruke digitale verktøy. 3. Elevene er aktive deltakere i skolemiljøet og skolene vektlegger elevmedvirkning. 4. Skolen har et inkluderende læringsmiljø som fremmer helse og trivsel og stimulerer til læring og utvikling. 5. Hjem-skole-samarbeidet er basert på en dialog mellom likeverdige parter. 6. De voksne fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge. 7. Lærerne har høy faglig kompetanse. 8. Ullensaker kommune har som målsetning å rekruttere gode lærere. 9. Læringsutbytte i Ullensakerskolen skal være blant de 10% beste av kommunene i gruppe 13 målt gjennom avgangsresultater og nasjonale prøver. Kriterier for en god skole og en elevplakat som viser hva elevene vektlegger, er oppdatert på bakgrunn av innspillene i høringene og med den nye elevplakaten som ble vedtatt i Barn og Unges Herredsstyre Kriterier for en god skole: Skolene i Ullensaker kommune kjennetegnes ved at de: a) organiserer undervisningen slik at den bidrar til gode lærings- og arbeidsforhold b) driver systematisk evaluering av undervisningen med fokus på resultater c) har dyktige lærere både faglig, pedagogisk og med evner til ledelse d) samarbeider konstruktivt og åpent med hjemmene og andre institusjoner e) utvikler et hjem-skole-samarbeid basert på dialog og gjensidig respekt f) gir elevene et solid læringsutbytte i forhold til læreplanens mål g) bidrar til elevenes lærelyst og egenutvikling h) vurderer elevene systematisk og på en måte som fremmer læring og motiverer til innsats 6

7 i) informerer elever og foreldre aktiv om skolens faglige og pedagogiske profil og kvalitet j) organiserer spesialundervisningen ut fra den enkelte elevs behov innen de rammer som er satt k) bruker moderne og varierte undervisningsformer tilpasset elevenes forutsetninger l) har en profesjonell skoleledelse på alle nivå m) har velorganiserte aktiviteter n) har fysiske forhold som gir rom for å nå målene, blant annet egnet uteareal Elevplakaten for Ullensakerskolen 1. Vi vil ha en trygg skolevei. 2. Vi vil ha en skole som er fri for mobbing og hvor alle respekterer hverandre. 3. Vi vil ha et godt arbeids- og læringsmiljø, med godt klima både ute og inne, som fremmer helse, trivsel og læring. 4. Vi vil ha voksne som er forståelsesfulle, kompetente, interessert i å lære bort og som gir oppfølging til hver elev, slik at alle får utviklet sine talenter. 5. Vi ønsker at skolen skal oppleves positivt, morsom, meningsfull og lærerik, slik at elevene får lyst til å lære. Status for Ullensakerskolen er beskrevet med KOSTRA-tall og nøkkeltall. I kapittelet Utviklingstrekk og utfordringer er oppvekstmiljøet generelt, hva som antas vil kjennetegne fremtidens skole og Ullensakerskolens spesielle utfordringer utdypet. Elevvekst, skolekapasitet og skoleutbygging er fremstilt med prognoser for planområdene Jessheim og Kløfta og for de øvrige tettstedene mer samlet. Aktuelle utbyggingsprosjekter er definert og prioritert. Ullensaker kommune benytter balansert målstyring som styringsverktøy. Samfunn, brukere, medarbeidere og økonomi er valgt som fokusområder. Denne inndelingen er også benyttet i skoleplanen. Under hvert fokusområde er en rekke tema beskrevet med status og utviklingstrekk. På denne bakgrunn er det foreslått strategier og tiltak innenfor hvert fokusområde. Skolefritidsordningen er ikke en del av det obligatoriske skoletilbudet. Denne er beskrevet i et eget kapittel som også oppsummeres med forslag til strategier og tiltak. Til sist i dokumentet er den administrative organisering og forvaltning beskrevet med forslag til strategier og tiltak for videreutvikling. Som vedlegg til skoleplanen er alle forslag til strategier og tiltak satt inn i en tabell. Ullensakerskolens plan for skole- og kompetanseutvikling har blitt revidert årlig og ble sist vedtatt av Hovedutvalg for skole, barnehage og kultur Planen følger denne skoleplanen som vedlegg. Ullensakerskolens reviderte handlingsplan for digital kompetanse ble vedtatt av Hovedutvalg for skole, barnehage og kultur og følger skoleplanen som vedlegg. Hovedutvalg for skole, barnehage og kultur og Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift vedtok Prinsipper for utvikling av uteområdene ved skolene. Disse følger denne planen som vedlegg. 7

8 3 Planforutsetninger 3.1 Nasjonale føringer - skoleeierrollen Grunnskolen har tradisjonelt stor nasjonal oppmerksomhet. Opplæringsloven med forskrifter og læreplanene gir de viktigste rammene for skolens virksomhet. I tillegg legges det også mange nasjonale føringer for skolen gjennom andre lover og sentrale avtaler. Dagens skole utvikles med bakgrunn i St.meld. nr 30 ( ) Kultur for læring som er grunnlaget for skole- og læreplanreformen Kunnskapsløftet. Det var stor politisk enighet om hovedprinsippene i Stortinget. Flere sentrale utredninger har kommet som følge av Kunnskapsløftet. Det vises særlig til St.meld. nr. 16 ( ) og ingen stod igjen - Tidlig innsats for livslang læring og til St.meld. nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen. For skoleplanen tas det utgangspunkt i Kunnskapsløftet og den retning for skolens utvikling som gis gjennom denne reformen. Med rask samfunnsutvikling og endringer i kunnskapstilfang og arbeidsliv kan det forventes læreplanrevisjoner i planperioden. Kunnskapsløftet ble innført 1. august 2006 for elevene på trinn og på 1. trinn i videregående opplæring. Det er første gang norsk utdanningssystem har en læreplan som omfatter hele det 13-årige skoleløpet. Kunnskapsløftet skal føre til at alle elever skal utvikle grunnleggende ferdigheter for å kunne ta aktivt del i kunnskapssamfunnet. Kommunen er skoleeier og har et lovfestet ansvar for å oppfylle elevenes rett til grunnskoleopplæring. Skoleeieransvaret påhviler både de folkevalgte og administrasjonen. Flere forskningsrapporter og Riksrevisjonens undersøkelse av opplæringen i grunnskolen 2006 viser at mange offentlige skoleeiere har vært tilbakeholdne i forhold til skolen, og at de gjennomgående har mindre kunnskap om og opptrer mindre som styringsmyndighet på dette området enn på andre tjenesteområder i kommunal sektor. Dette kan forklares ut fra vårt skoleverks lange sentralstyrte historie. De siste årene har det skjedd store endringer i norsk grunnopplæring: Forhandlingsansvaret for lærerne er overført til kommunesektoren og det lokale handlingsrommet er utvidet, bl.a. er øremerking redusert og klassedelingstallet opphevet. Det er større anledning til fleksibilitet i organisering av skoledagen og bruk av undervisningstimetallet. Skoleeiers ansvar for et godt og trygt læringsmiljø har blitt understreket og tydeliggjort gjennom innføring av kapittel 9a i opplæringsloven (også kalt elevenes arbeidsmiljølov ). Ny arbeidstidsavtale for lærere gir mulighet for å avtale mer lokalt tilpassede ordninger. Stortingsmelding 16 ( ) og ingen sto igjen understreker at det offentlige utdanningssystemet må bidra til sosial utjevning, være mangfoldig og inkluderende og at tiltak skal settes inn så raskt som mulig etter at problemer og utfordringer er oppdaget hos elevene. Stortingsmelding 31 ( ) Kvalitet i skolen fokuserer på at alle elever skal mestre grunnleggende ferdigheter, og skal føle seg inkludert og oppleve mestring. Det vil bli satset på flere lærere og særlig økt innsats for elever på trinn. Mer av lærernes tid skal gå til undervisning, Kunnskapsløftet skal videreutvikles og det vil bli innført lederutdanning for rektorer og forbedret etter- og videreutdanning for lærere. Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon KS (tidligere Kommunenes sentralforbund) har satt fokus på kommunens skoleeierrolle og har vedtatt en utdanningspolitisk plattform med følgende mål: KS mener at kommuner og fylkeskommuner skal ha en utdanning som: stiller høye faglige forventninger, har god kvalitet og gir alle barn og unge opplæring og muligheter til å utvikle sine evner og talenter. stimulerer til livslang læring og valg av utdanning og arbeid for den enkelte og et arbeidsliv i utvikling og omstilling. 8

9 lærer barn og unge medvirkning og medansvar. bidrar i arbeidet for sosial utjevning gjennom fellesskapsløsninger og tidlig innsats for økt kunnskap. har kompetanse og ressursgrunnlag som muliggjør tilpasset opplæring. samhandler med foreldre, lokalt arbeidsliv og frivillig sektor og bidrar i utviklingen av lokalsamfunnet. kjennetegnes av en kultur for vurdering, utvikling og innovasjon. har ledere som bygger tillit, inspirerer og utfordrer sitt personale og som arbeider aktivt med virksomhetens omdømme. har personale som tar ansvar for utvikling av yrkesrollen, egen profesjonalitet og bidrar til å utvikle virksomheten. har bygninger, undervisningsutstyr og uterom av høy kvalitet som medvirker til et godt lærings- og arbeidsmiljø. Gjennom Skoleplanen kan Ullensaker kommune som skoleeier vise i hvilken retning Ullensakerskolen skal gå innenfor de nasjonalt satte rammer, og gjennom dette ivareta de krav til den gode skoleeier som KS har fremmet. 3.2 Kommunale føringer Skoleplan for ble vedtatt av Herredsstyret høsten Tidligere skoleplaner het skolebruksplaner og omhandlet kun skolekapasitet og skoleutbygging. Skoleplan hadde et bredere perspektiv og ga en samlet situasjonsbeskrivelse av grunnskolen i Ullensaker, samt definerte kommunale målsettinger for den videre utvikling. Parallelt med utarbeidelse av skoleplanen våren 2004 arbeidet en politisk komité med representanter fra alle politiske partier i Hovedutvalg for skole, barnehage og kultur. Komiteen la frem rapporten Ullensaker kommune en tydelig skoleeier (HSBK-sak 50/04) med forslag til en rekke tiltak for skolens innhold, rammefaktorer, ressursfordeling, organisering av overordnet ledelse m.m. som delvis også samsvarte med tema som ble tatt opp i skoleplanen. Den politiske komiteen la gjennom denne prosessen klare føringer for skolens utvikling i valgperioden som er fulgt opp i budsjettforslag og gjennom andre komiteer. Som starten på prosessen med å rullere skoleplanen, ble det høsten 2006 utarbeidet en skoleplanmelding (HSBK-sak 51/06) som viser status for arbeidet med gjennomføring av tiltak i skoleplanen. Ved behandlingen av budsjettet for 2006 vedtok herredsstyret å nedsette en egen skolekomité for å gå gjennom situasjonen for grunnskolen i Ullensaker. Komiteen gjennomføret våren 2006 en møteserie i hvert ungdomsskoleområde hvor komiteen møtte både elever, skolelederne og foreldre (FAU-representanter). Det ble også holdt møte med tillitsvalgte. Arbeidet ble oppsummert i Rapport fra politisk skolekomité 2006 som angir 10 fokusområder med tiltak som ble kostnadsberegnet til ca. 6 mill kr. Herredsstyret tok rapporten til etterretning og ville vurdere tiltakene i budsjettsammenheng. Det politiske engasjement på skoleområdet er fulgt opp i behandlingen av årsbudsjettene. For budsjettåret 2006 ble grunnskolerammen styrket for å øke lærertettheten ut over elevvekst. For 2007 ble grunnskolen styrket gjennom øremerkede bevilgninger til definerte prosjekter og tiltak. Dette har gitt klare føringer og prioriteringer for hva som skal utvikles. Våren 2007 ble det gjennomført en tilsvarende møteserie på skolene som i Møtene er oppsummert i egen sak til HSBK august 2007, og saken var hovedutvalgets innspill til prioriteringer for Budsjett 2008/Økonomiplan I årsbudsjettet for 2008 ble det vedtatt en styrking av skolebudsjettet for å ta høyde for økt elevtall og for å sikre oppstarten av hørselssenteret ved Døli skole fra august

10 4 Mål og kriterier 4.1 Mål for Ullensakerskolen Kommuneplan for Ullensaker har følgende visjon for kommunen: Vekstkommunen tilgjengelig, attraktiv og handlekraftig! I kommuneplanen er det formulert følgende 8 overordnede mål for Ullensakerskolen: 1. Den enkelte skole er ut fra sin lokale forankring og egenart et nærmiljøsenter og bidrar til et godt oppvekstmiljø i lokalsamfunnet. 2. Elevene har gode ferdigheter i å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, lese, regne og bruke digitale verktøy. 3. Elevene er aktive deltakere i skolemiljøet og skolene vektlegger elevmedvirkning. 4. Skolen har et inkluderende læringsmiljø som fremmer helse og trivsel og stimulerer til læring og utvikling. 5. Hjem-skole-samarbeidet er basert på en dialog mellom likeverdige parter. 6. De voksne fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge. 7. Lærerne har høy faglig kompetanse. 8. Ullensaker kommune har som målsetning å rekruttere gode lærere. 9. Læringsutbytte i Ullensakerskolen skal være blant de 10% beste av kommunene i gruppe 13 målt gjennom avgangsresultater og nasjonale prøver. 4.2 Kriterier for en god skole - Elevplakaten Kriterier for en god skole: Skolene i Ullensaker kommune kjennetegnes ved at de: a) organiserer undervisningen slik at den bidrar til gode lærings- og arbeidsforhold b) driver systematisk evaluering av undervisningen med fokus på resultater c) har dyktige lærere både faglig, pedagogisk og med evner til ledelse d) samarbeider konstruktivt og åpent med hjemmene og andre institusjoner e) utvikler et hjem-skole-samarbeid basert på dialog og gjensidig respekt f) gir elevene et solid læringsutbytte i forhold til læreplanens mål g) bidrar til elevenes lærelyst og egenutvikling h) vurderer elevene systematisk og på en måte som fremmer læring og motiverer til innsats i) informerer elever og foreldre aktiv om skolens faglige og pedagogiske profil og kvalitet j) organiserer spesialundervisningen ut fra den enkelte elevs behov innen de rammer som er satt k) bruker moderne og varierte undervisningsformer tilpasset elevenes forutsetninger l) har en profesjonell skoleledelse på alle nivå m) har velorganiserte aktiviteter n) har fysiske forhold som gir rom for å nå målene, blant annet egnet uteareal Stortingsmeldingen Kultur for læring anbefalte utarbeidelse av en skoleplakat som skal danne grunnlag for å utvikle et godt læringsmiljø og læringsutbytte. I forbindelse med skoleplan ble det for første gang utarbeidet en egen elevplakat som viser Ullensakerskolen slik elevene ønsker den skal være. Plakaten ble utarbeidet og vedtatt av Barn og unges herredsstyre (BUH) som i oktober 2007 hadde høringsutkastet til skoleplanen til behandling og vedtok en revidert elevplakat: 10

11 Elevplakaten for Ullensakerskolen 1. Vi vil ha en trygg skolevei. 2. Vi vil ha en skole som er fri for mobbing og hvor alle respekterer hverandre. 3. Vi vil ha et godt arbeids- og læringsmiljø, med godt klima både ute og inne, som fremmer helse, trivsel og læring. 4. Vi vil ha voksne som er forståelsesfulle, kompetente, interessert i å lære bort og som gir oppfølging til hver elev, slik at alle får utviklet sine talenter. 5. Vi ønsker at skolen skal oppleves positivt, morsom, meningsfull og lærerik, slik at elevene får lyst til å lære. 5 Ullensakerskolen - status og nøkkeltall 5.1 Skoler og elevtall Ullensakerskolen består av 13 skoler 10 barneskoler og 3 ungdomsskoler. Ny barneskole Gystadmarka på Jessheim nord/øst, er i bruk fra skoleåret 2008/2009. Jessheim skole og ressurssenter gir også tilbud til elever som krever spesielt tilrettelagt undervisning og har utadrettede oppgaver tilknyttet dette. Skogmo skole har funksjoner som senter for tospråklig opplæring for alle grunnskolene i kommunen. Ved Døli skole og hørselssenter er det fra høsten 2008 etablert et tilbud til elever med hørselshemming. Alle skolene har hatt vekst i elevtallet. Skole GSI 2005 GSI 2006 GSI 2007 IST Algarheim Bakke Borgen Døli Hovin Jessheim Mogreina Nordkisa Skogmo Åreppen Allergot Nordby Vesong Ullensakerskolen Tabellen viser veksten i elevtallet på den enkelte skole fra 2005 til i dag. Tallene for 2005 til 2007 er registret pr 1. oktober, tallet for 2008 er det antall elever i skoleåret pr 1. mai. Elevtallet i kommunen har i perioden økt med 7,7 prosent. Den faktiske økningen i fireårsperioden vil være større da det ligger an til en elevvekst på mer enn 150 flere elever ved skolestart Skole Pedagogsisk personale Annet elevrettet arbeid Assistent Sum elevrettet årsverk GSI 2005 GSI 2006 GSI 2007 GSI 2005 GSI 2006 GSI 2007 GSI 2005 GSI 2006 GSI 2007 GSI 2005 GSI 2006 GSI 2007 Algarheim 9,84 11,21 11,41 0,04 0,02 0,04 0,93 0,90 1,00 10,81 12,13 12,45 Bakke 17,30 17,76 21,44 0,04 0,04 0,04 0,00 3,89 3,38 17,34 21,69 24,86 Borgen 7,65 8,15 8,50 0,03 0,02 0,04 0,50 0,60 1,47 8,18 8,77 10,01 Døli 8,53 10,60 10,62 0,02 0,02 0,02 2,30 4,00 2,60 10,85 14,62 13,24 Hovin 14,90 15,43 15,15 0,02 0,02 0,10 2,40 2,76 3,65 17,32 18,21 18,90 Jessheim 47,20 49,79 50,43 5,33 0,04 1,50 2,24 8,24 10,50 54,77 58,07 62,43 Mogreina 8,50 7,20 7,45 0,04 0,02 0,08 0,80 1,00 0,80 9,34 8,22 8,33 Nordkisa 9,73 11,60 10,40 0,04 0,64 0,64 2,26 1,92 1,67 12,03 14,16 12,71 Skogmo 21,15 21,35 26,07 1,54 1,50 7,10 4,48 5,02 6,26 27,17 27,87 39,43 Åreppen 15,87 16,83 17,70 0,04 0,04 0,04 2,56 3,65 3,36 18,47 20,52 21,10 Allergot 24,50 24,90 30,10 0,92 1,09 1,21 2,25 2,40 2,50 27,67 28,39 33,81 Nordby 24,60 26,45 28,90 2,32 1,93 2,38 2,15 2,02 3,20 29,07 30,40 34,48 Vesong 24,70 25,41 24,74 0,94 0,86 0,68 2,22 2,03 2,11 27,86 28,30 27,53 Ullensakerskolen 234,47 246,68 262,91 11,32 6,24 13,87 25,09 38,43 42,50 270,88 291,35 319,28 Annet elevrettet arbeid = rådgiver, sosiallærer, miljøarbeider, kontaktlærer for elevråd, skolebibliotekar m.m. 11

12 Tabellen viser en samlet oversikt over antall lærere, assistenter og annet personalet i elevrettet arbeid (utenom SFO) på skolene i perioden Lærertettheten i Ullensakerskolen har hatt en økning de siste årene på bakgrunn av ekstrabevilgningene til grunnskolen. 5.2 KOSTRA-tall og nøkkeltall Tabellen nedenfor viser noen utvalgte nøkkeltall for grunnskolen i Ullensaker de siste 4 årene. Resultatene er sammenlignet med gjennomsnittet for kommunegruppe 13 som består av 40 kommuner med sammenlignbar størrelse og struktur som Ullensaker. UTVALGTE KOSTRA INDIKATORER Prioritering Netto driftsutg. til grunnskoleundervisning per innb år Produktivitet Elever pr undervisningsrelatert årsverk Drifttsutg. til undervisninggsmateriell per elev i grunnskolen Dekningsgrad Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning - i % Andel elever i grunnskolen som får opplæring på morsmål - % Andel elever i kommunens grunnskoler, av kommunens innbyggere 6-15 år - i % Ullensaker Gr ,6 14,4 14,0 13,8 13, ,6 5,2 5,9 6,1 5,7 1,7 2,6 3,0 2,8 4,1 96,1 97,3 98,3 95,9 97,3 Ullensaker er fremdeles en av kommunene i gruppe 13 som bruker minst kroner pr elev. Forskjellen mellom Ullensaker og gjennomsnittskommunen i ressursbruk pr elev er imidlertid blitt mindre de siste årene. Dette viser at Ullensaker har hatt en økning i bevilgningene til skolesektoren mer enn det gjennomsnittskommunen i denne gruppen har gjort. Ser en på grunnskolebudsjettets andel av totalbudsjettet så utgjør denne i ,8% i Ullensaker mot gjennomsnittskommunen i kommunegruppe 13 som bruker 31% av sitt budsjett til grunnskolen. Dette skyldes primært at Ullensaker har en høyere andel barn i skolepliktig alder enn gjennomsnittskommunen. En konsekvens av dette er at Ullensaker fremdeles har flere elever pr årsverk enn snittet i kommunegruppe 13, som tabellen viser. Lærertettheten har imidlertid økt de siste årene. Også til driftsmateriell er kommunen blant den som bruker minst pr elev. I Ullensakerskolen investeres det imidlertid mye i digitale læremidler som elev-pc-er og digitale tavler (smartboards) noe som ikke gjenspeiles i disse tallene. En relativt stor andel av elevene i kommunen mottar spesialundervisning. Skolene og PPT samarbeider for å sikre at alle elever skal få best mulig tilpasset opplæring. Det blir fortløpende vurdert om enkelte elever som mottar spesialundervisning vil få bedre læring gjennom tilpasset opplæring. 5.3 Organisering Grunnskolen er politisk organisert under Hovedutvalg for skole, barnehage og kultur (HSBK). Det er opprettet et kommunalt foreldreutvalg (KFU) med en representant fra hver skole som behandler de politiske skolesakene før møtene i HSBK. Ved hver skole er det et samarbeidsutvalg (SU) og et skolemiljøutvalg (SMU) som i praksis er samarbeidsutvalget med økt representasjon fra elever og foreldre, og som gjennom dette har flertall i utvalget. Herredsstyret har vedtatt reglementer for KFU og SU / SMU. Ved skolene velges foreldrekontakter pr. trinn og hver skole har et foreldrenes arbeidsutvalg (FAU). 12

13 Kommunens administrative ledelse består av rådmann og 3 kommunaldirektører som har ansvar for hvert sitt fagområde. Fagområdet skole, barnehage og kultur (SBK-området) har i tillegg til skolene også ansvar for Kulturenheten, PP-tjenesten, Barnevernsavdelingen og Forebyggende avdeling for barn og unge (FABU). Fra høsten 2008 inngår også helsestasjonsvirksomheten og Voksenopplæringen i fagområdet SBK. Dette gir gode mulighet for tverrfaglig samarbeid. Foruten kommunaldirektør ledes fagområdet av assisterende kommunaldirektør og oppfølging av de enkelte skolene er fordelt på disse. Skolene er organisert som egne resultatenheter i kommunen. Rektor som enhetsleder har personaløkonomi- fag- og resultatansvar for virksomheten. Ved de fleste skolene er det etablert ledelsestrukturer med lederteam bestående av rektor og en eller flere avdelingsledere. Det er en ønsket utvikling at avdelingsledere med ansvar for SFO har pedagogisk utdanning og ut fra det kan ta lederoppgaver også innenfor skoledelen. 6 Utviklingstrekk og utfordringer 6.1 Oppvekstmiljøet Ullensaker som vekstkommune opplever store endringer på kort tid. Befolkningsvekst, utvikling av tettstedene, næringsetableringer og god tilgang på arbeidsplasser skaper optimisme og en kommune i bevegelse. Innflyttingen gir en befolkning med større mangfold, og dette stiller nye krav til tjenestetilbudet. Mange unge familier flytter til kommunen og har forventninger om gode barnehager og skoler. Skolen har en viktig rolle i oppvekstmiljøet og i det tverrfaglige forebyggende arbeidet blant barn og unge. Gjennom skolen kan det skapes tilhørighet, nettverk og identitet i en kommune i endring. Denne utviklingen stiller krav til skolen om samhandling og samarbeid internt i kommunen og med instanser utenfor kommunen. Interne samarbeidsrutiner med enheten Forebyggende barn og unge (FBU), herunder forebyggende avdeling FABU og barnevernet, vurderingsteamet, helsetjenesten, kulturenheten m.fl. må videreutvikles slik at tjenestetilbudet fremstår helhetlig og samordnet både for grupper av barn og unge og for den enkelte bruker. Frivillige lag og organisasjoner som har sin virksomhet rettet mot barn og unge, har tradisjon for samarbeid med skolen mht bruk av skolelokaler og når det gjelder ulike aktiviteter. Det samme gjelder for ulike nærmiljøorganisasjoner. Flere lag og foreninger melder imidlertid om at det er vanskelig å få voksne til å ta lederansvar. Det kan virke som om tradisjonell organisasjonsvirksomhet er i endring. Skolen har et ansvar for oppvekstmiljøet generelt, men dette må deles med nærmiljøet, foreldre og andre voksne. Ny arenaer og samarbeidsformer vil kunne utvikles. Skolen kan bidra med sin faglige kunnskap om hva som er et godt oppvekstmiljø og samarbeide om tiltak, men bør også kunne forvente at andre parter stiller opp. Politiet er også en viktig samarbeidspartner for skolen. Ungdomsskolene erfarer at tett kontakt med politiet demmer opp for negativ utvikling. Samarbeidet med politiet vil gjelde enkeltsaker og generell forbygging. 6.2 Fremtidens skole Fremtidens skole vil være avhengig av politiske vedtak og prioriteringer. Hovedprinsippene som ligger til grunn for Kunnskapsløftet forventes videreført. Utviklingstrekk i samfunnet for øvrig vil også prege skolen, og skolen skal gjennom sin virksomhet påvirke samfunnet rundt. Følgende utviklingstrekk vurderes som aktuelle for fremtidens skole: Grunnleggende ferdigheter og basiskunnskaper vektlegges ytterligere. Dette innebærer at opplæring i lesning, skriving, regning, muntlig fremstillingsevne og bruk av digitale verktøy vurderes som grunnleggende for læring i alle fag. 13

14 Skolen vil ha et tydeligere læringstrykk enn tidligere, og timetallet på de laveste årstrinn vil økes til 28t/uke. Informasjonsteknologi får stadig større betydning i skolen, og flere typer læremidler vil tas i bruk. I undervisningen tas det utgangspunkt i den enkelte elev. Prinsippet om tilpasset opplæring er nedfelt i opplæringsloven og innebærer at alle elever skal ha en opplæring tilpasset deres evner, forutsetninger og behov. Grensen mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning vil være gjenstand for diskusjon og tydeliggjøring. Fellesskolen fremheves ved at tilpasset opplæring skal skje innenfor et inkluderende fellesskap hvor også den sosiale læringen skal vekstlegges. Et godt læringsmiljø gir grunnlag for gode læringsprosesser. Utvikling av læringsmiljøet og nye organiserings- og undervisningsmetoder må sees i sammenheng. Idealet om en inkluderende skole står sterkt samtidig som dette gir nye utfordringer ved at mangfoldet øker. Skolen vil møte flere elever som ikke uten videre kan delta i den ordinære undervisningen. Det må utvikles lokale tilbud til disse elevene innenfor skolens rammer. Det likeverdige skoletilbudet får større fokus. Elevene skal ha et likverdig skoletilbud uansett bosted. Hva dette innebærer, vil være til diskusjon i den enkelte kommune. Enhetsskolen består selv om det er en klar utvikling mot større lokalt handlingsrom. Det nasjonale nivået setter klarere rammer og kontrollerer kommunen ved å bygge opp et sterkere system med tilsyn, sentrale prøver og rapportering. Kommunene må kunne dokumentere at nasjonale pålegg følges og kvalitetssystemer med rutiner og prosedyrer er etablert. Brukerundersøkelser får større betydning for hvordan skolen skal utvikles. Elev- og foreldreundersøkelsene samt SFO-brukerundersøkelsen videreutvikles og følges opp. Det stilles krav om at elevene får reell medinnflytelse i skoledagen. I hjem - skolesamarbeidet utvikles det nye arbeidsformer som gir foreldrene mulighet for økt innflytelse og medansvar for skolens virksomhet. Skolens innhold preges av kommunale prioriteringer gjennom lokale læreplaner og større fleksibilitet i fag- og timefordelingen. Læringsutbyttet skal sikres og dokumenteres gjennom eksamen, nasjonale prøver og kartleggingsprøver. Det forventes at det reageres mot skoler som ikke oppnår tilfredsstillende resultater. Vurdering i skolen blir et nasjonalt satsingsområde. Dette gjelder den formelle vurderingen som gis med karakterer og vurdering som skal gis verbalt og muntlig. Vurderingssamtalen hvor det gis tilbakemelding til den enkelt elev, utvikles videre. Det forventes at ulike nye vurderingsformer utprøves. Individets rettigheter styrkes og kommunen må vise til korrekt saksbehandling, at enkeltvedtak fattes formelt riktig og følges opp. Dette gjelder for eksempel innen spesialundervisning og saker knyttet til skolemiljøet. 6.3 Ullensakerskolens utfordringer Ullensakerskolen vil i hovedsak ha de samme utfordringer mht. skolens innhold som skoler i sammenlignbare kommuner. Forventet befolkningsvekst vil kunne forsterke noen utviklingstrekk. Dette gjelder for eksempel: Større bevegelse i elevmiljøet. Nye elever flytter til kommunen, men det er også stor mobilitet innad i kommunen og mellom kommunene på Øvre Romerike. Økt mangfold i elevgruppen. Det forventes at andel av tospråklige elever øker. Økt elevtall vil også tilsi flere funksjonshemmede elever og andre som krever mer tilrettelagt undervisning og et kommunalt samordnet tilbud. 14

15 Mer atferdsproblematikk og sosiale og emosjonelle vansker blant ungdom. Urbanisering, flere unge som mangler tilknytning og nettverk, kan gi utfordringer både i skoletid og fritid. Foreldregruppen vil også være preget av at en større andel er nye i området, lite kjent i nærmiljøet og med de tradisjonene våre skoler har utviklet. Behov for kompetente ansatte i Ullensakerskolen vil øke i takt med elevveksten. Det vil kunne føre til at det kan være vanskelig å få ansatte med tilfredsstillende kompetanse. Personalgruppene vil også bli preget av mange nye som ikke har kjennskap til skolens tradisjoner og lokalmiljøet. På den annen side vil veksten gi Ullensakerskolen flere elever, nye foreldre og flere ansatte som bringer med seg impulser, ny kompetanse, nye måter å se og gjøre ting på og en positiv innstilling som ofte preger vekstområder. Økonomisk sett vil utfordringene være å ha bygningsmessig godt fungerende skoleanlegg som har kapasitet til å ta imot elevveksten. Dette fordrer god kapasitetsutnyttelse på skolene og et investeringsprogram basert på gode vekstprognoser. Ressursene til drift av skolene må økes i takt med elevøkning og de kvalitetsforbedringer som det fattes politiske vedtak om. 7 Elevvekst, skolekapasitet og skoleutbygging 7.1 Dagens inntaksområder og skolekapasitet Ullensaker har en skolestruktur med små barneskoler i de mindre tettstedene og større skoler på Jessheim og Kløfta. Forskrift for inntaksområder blir politisk vedtatt i herredsstyret og angir hvilke boområder som tilhører hvilke skoler. Det er anledning til å søke om skoletilhørighet til en annen skole, noe som vanligvis imøtekommes dersom det er ledig kapasitet ved skolen der det søkes tilhørighet. Dette gjelder forholdsvis få elever. For de mindre skolene er inntaksområdene naturlige ut fra geografi og tradisjon. For Jessheim og Kløfta er det så korte avstander mellom skolene at elevene kan ha flere skoler som sin nærskole. Det er tidvis behov for justeringer av inntaksområdene. Dette gjelder når nye skoler tas i bruk, eller når nye boområder skal få sin skoletilknytning. Det vil også være nødvendig med justeringer av inntaksområdene for å kunne utnytte tilgjengelig skolekapasitet best mulig i planperioden. Dette vil bli fremmet som egne saker når det er aktuelt i planperioden. Retningslinjene for å kunne søke skoletilhørighet ved en annen skole er under vurdering gjennom en prosess med en politisk komité sommeren / høsten Elevtallsutvikling fra skoleåret 1998/99 til skoleåret 2007/08 Skole Område Algarheim ALG Allergot Bakke KLØ Borgen BOR Døli JES Gystadmarka JES Hovin HOV Jessheim JES Mogreina MOG Nordby Nordkisa NOR Skogmo JES Vesong Åreppen KLØ Ullensaker kommune Vekst fra forrige år Kommentar: 15

16 Tabellen er basert på offisielle tall fra GSI-rapporteringen pr det enkelte år. Av samlet elevtall 3619 er 2586 barnetrinnselever og 1033 ungdomstrinnselever. Skogmo skole ble tatt i bruk f.o.m. skoleåret 2001/02. Døli skole var stengt i skoleårene 2002/03 og 2003/04. Den gjennomsnittlige årlige vekst har vært på 121 elever i denne perioden. 7.3 Elevtallsutvikling Kommuneplanen har lagt til grunn at befolkningen i Ullensaker vil øke fra i 2007 til i 2020, med andre ord en tilvekst på innbyggere. Tabell A: Andel innbyggere i barnehage- og skolealder: Andel Barnehage 7,3 % 6,4 % 6,3 % Barneskole 10,3 % 10,3 % 9,1 % Ungdomsskole 3,8 % 4,0 % 4,3 % Sum 21,4 % 20,6 % 19,8 % Ullensaker har i dag en høy andel innbyggere på de laveste årstrinn. Prognosen viser at andel innbyggere i barnehage- og barneskolealder sannsynligvis vil gå ned, mens den øker i ungdomsskolealder. Tabell B: Faktisk antall innbyggere i barnehage- og skolealder: Økning Økning Aldersklasse *) Barnehage Barnehage Barneskole Ungdomsskole *) Beregnet som 50% av befolkningen år Kommentar: Kommuneplanens befolkningsprognose innebærer at den årlige veksten i elevtall fortsatt vil ligge på det samme høye nivå som vi har hatt i den perioden vi har bak oss: o Frem til 2010 legges det til grunn at den årlige elevvekst er på ca 175. o Fra legges det til grunn at den årlige elevvekst er på ca 137. o Fra legges det til grunn at den årlige elevvekst er på ca. 73. o Gjennomsnittlig årlig elevvekst for vil derved ligge rundt 128. Elevveksten har flere årsaker. Størst utslag gir differansen mellom antall barn som begynner på 1.trinn og antall barn som går ut av 10.trinn. Denne differansen har de seinere årene vært rundt 100 nye skolebarn. I tillegg kommer elever som flytter til kommunen. Når andel barn i de laveste årstrinn går ned, kan dette få betydning for utviklingen av elevveksten. Barnehage har i tabell B tall på to rader: Den øverste raden gir tall i forhold til nåværende befolkningssammensetning med 0,5 barn pr innbygger i alderen år. Rad nr to er basert på kommuneplanens befolkningsprognose hvor antall barn pr. voksen innbygger blir redusert i denne aldersgruppen. Ved vurdering av behov for kapasitet tas det utgangpunkt i prognosen, dvs. rad nr 2. Avviket for perioden utgjør så mye som 331 barn. Det blir derfor viktig å følge denne utviklingen nøye da det gir store utslag for behovet for barnehageplasser og fremtidige skoleplasser. 16

17 7.4 Elevtallsutvikling i planområdene Kommuneplanens befolkningsprognose, brutt ned på aldersgrupper og planområder, gir dette bildet når det gjelder antall brukere i barnehage og skole. Det er en forholdsvis stor feilmargin knyttet til å bryte ned tallene på dette nivået. Behov År Aldersklasse Hovin / Sand Algarheim Borgen Mogreina Nordkisa Jessheim Kløfta Sum kommune 2008 Barnehage Barneskole Ungdomsskole *) Barnehage Barnehage Barneskole Ungdomsskole *) Barnehage Barnehage Barneskole Ungdomsskole *) Barnehage Barnehage Barneskole Ungdomsskole *) Beregnet som 50% av befolkningen år Kapasitet skole- og barnehageplasser År Aldersklasse Hovin / Sand Algarheim Borgen Mogreina Nordkisa Jessheim Kløfta Sum kommune 2008 Barnehage Barneskole Ungdomsskole *) Barnehage Barnehage Barneskole Ungdomsskole *) Barnehage Barnehage Barneskole Ungdomsskole *) Barnehage Barnehage Barneskole Ungdomsskole *) Beregnet som 50% av befolkningen år Der hvor det er positivt tall er det ledig kapasitet. Ved negativt tall er det underdekning. Kapasiteten ved den enkelte skole er definert ut fra kriterier som følger nedenfor. For å utnytte kapasiteten ved barneskolene på Jessheim (Jessheim, Skogmo, Døli og Gystadmarka) og Kløfta (Bakke og Åreppen), bør elevene fordeles mellom skolene slik at kapasiteten utnyttes best mulig. Det samme gjelder mellom Allergot og Nordby ungdomsskoler. 7.5 Eksisterende skolekapasitet og fremtidige behov I arbeidet med skoleplanen i 2004 ble det tatt en vurdering av kapasiteten ved alle skolene. Det ble tatt utgangspunkt i en arealnorm på 11,4 m 2 brutto pr elev på barnetrinnet og 13,0 m 2 pr elev brutto på ungdomstrinnet. Skolene er bygd på ulikt vis. Noen skoler har tradisjonelle klasserom, mens andre har mer fleksible arealer bl.a. med skyvevegger. Nye skoler er bygd fleksibelt og arealeffektivt. Eldre skoler har ofte mange kvadratmeter gangareal og andre løsninger som vanskeligere kan benyttes i undervisningen. Noen skoler har flere bygninger som gjør en fleksibel organisering og utnyttelse av arealene vanskelig. Selv om flere skoler er rehabilitert og bygd ut siden 2004 og flere står for tur, er det vanskelig å gjøre de like arealeffektive som nye bygg. En arealnorm i kvadratmeter bør derfor brukes med forsiktighet. 17

18 Tradisjonelt er det ved vurdering av kapasitet tatt utgangpunkt i hvor mange klasser det kan være pr. årstrinn. En slik vurdering lå også til grunn for vurdering av kapasitet i 2004-planen. Det anbefales at denne vurderingen benyttes som grunnlag for barnetrinnet: For 1-parallell-skoler med 7 tradisjonelle klasser er kapasiteten definert som 170 elevplasser (24,2 elev pr. klasse) For 2-parallell-skoler med 14 tradisjonelle klasser er kapasiteten definert som 330 elevplasser (23,5 elev pr. klasse) For 3-parallell-skoler med 21 tradisjonelle klasser er kapasiteten definert som 500 elevplasser (23,8 elever pr. klasse) De 3 ungdomsskolene er planlagt ut fra en kapasitet på elevplasser. Ved 450 elever på ungdomstrinnet tilsier det 6 klasser pr. trinn (totalt 18 klasser) med 25 elever pr. klasse. Ved 500 elever blir det 20 tradisjonelle klasser a 25 elever. I henhold til tidligere vurderinger og plandokumenter som er lagt til grunn ved utbygginger, har grunnskolene i Ullensaker kapasitet slik det fremgår av kolonne merket 2008: Kapasitet / Kapasitetsøkning Skole Algarheim skole Bakke skole Borgen skole Døli skole Gystadmarka skole Hovin skole Jessheim skole Mogreina skole Nordkisa skole Skogmo skole Åreppen skole Sum barneskoler Allergot u-skole Nordby u-skole Vesong u-skole Ny u-skole Sum u-skoler Sum kommune Kommentar til tabellen: Algarheim skole har med 250 elevplasser noe større kapasitet enn de øvrige mindre skolene. Jessheim skole og ressurssenter har over tid hatt moduler som øker kapasiteten til 500 elever og skal nå permanent bygges ut til dette antall elever. Hovin skole har moduler som gir rom for dagens elevtall på 250 elever. Skolen bygges nå ut til å kunne romme 330 elever. Gystadmarka skole er her registrert med kun 280 elevplasser i 2008 fordi det etableres barnehage i en fløy i skolen. Fra 2010 er skolen satt opp med 425 elevplasser da det forutsettes at barnehagen flytter ut. Full utbygging av skolen til 500 elever forutsetter en utvidelse av undervisningsarealet som et neste byggetrinn. Tre skoler har i tillegg moduler som øker kapasiteten. For disse skolene er det foreløpig ikke fattet konkrete utbyggingsvedtak. Økt kapasitet som følge av moduler er således ikke definert inn som økt permanent skolekapasitet: Nordkisa skole har 166 elever pr august Skolen har modul med to klasserom og det etableres 2. etasje på dagens modul fra høsten 2008 slik at skolen vil ha kapasitet til 18

19 veksten fremover. Skolen har arealmessig stor kapasitet mht. antall kvadratmeter, men er lite funksjonell bygningmessig og modulene er etablert på denne bakgrunn. Bakke skole har pr. i dag moduler som gir økt kapasitet til ca 380 elever. Når det ikke er behov for å bruke 1. etasje av modulene til midlertidige barnehageplasser vil modulene gi kapasitet til 430 elever. Skogmo skole og senter for tospråklig opplæring har moduler som øker kapasiteten til elever medregnet at det etableres 2. etasje fra høsten 2008 på den ene av de oppsatte modulene. Økt kapasitet som følge av moduler ved Bakke og Skogmo skoler gir samlet ca 200 midlertidige elevplasser. Ved følgende skoler er en utvidelse av kapasiteten allerede vedtatt: Utbygging av Hovin skole til 330 elevplasser. Permanent utvidelse av Jessheim skole og ressurssenter til 500 elevplasser. Utbygging av Bakke skole til 500 elevplasser. Midler til planlegging avsatt i 2010 i gjeldende økonomiplan. Bygging av ny skole / oppvekstsenter i Nordkisa er vedtatt av Herredsyret gjennom kommuneplan Vurdering av skolekapasitet i planperioden Barneskolekapasiteten ser ut til å være tilstrekkelig i samtlige planområder frem til 2015, dersom man foretar de kapasitetsutvidelser som er gjengitt ovenfor og modulløsninger videreføres. Jessheim planområde vil ha ledig kapasitet samlet sett, men dette forutsetter en viss styring av elevveksten til skolene som har tilstrekkelig plass. Barneskolene på Kløfta settes under press rundt 2015 selv med en utvidelse av Bakke skole til 500 elever. En utvidelse av Åreppen skole med moduler og en planlegging av en permanent utvidelse av denne skolen til 500 elever vil kunne dekke behovet i planperioden. En mer styrt fordeling av barneskoleelevene på Kløfta til henholdsvis Bakke og Åreppen ut fra ledig kapasitet vil være nødvendig. Ungdomsskolekapasiteten ser ut til å være tilstrekkelig frem mot Kapasiteten på Jessheim kommer under press fra 2016/2017. I tabellen er lagt inn en økning på 270 elevplasser på Jessheim i Vesong ungdomsskole vil ha kapasitetsutfordringer på slutten av perioden Aktuelle kapasitetsutvidelser/rehabiliteringer fremover Kapasiteten ved Gystadmarka skole kan økes fra 280 til 425 elevplasser ved å flytte ut barnehagen. På sikt kan skolen utvides til 500 elever. Endelig behov for kapasitet ved Nordkisa skole må vurderes når tettestedsplanen er behandlet. Planavklaring må finne sted før eventuell ny lokalisering av skolen kan vedtas. Endelig behov for kapasitet ved Borgen skole må vurderes når tettestedsplanen er behandlet. Sambruk med idrettshall er aktuelt. Skolens gymsal kan omgjøres til undervisningsareal. Planlegge permanent utvidelse av Skogmo skole til 500 elever. Planlegge permanent utvidelse av Åreppen skole til 500 elever. Ungdomsskolekapasiteten på Jessheim økes. Det må vurderes om kapasiteten ved Allergot og Nordby skoler kan økes noe ved tilbygg eller andre tilpasninger slik at bygging av ny ungdomsskole kan utsettes til etter Ved en eventuell utvidelse av de eksisterende ungdomsskolene på Jessheim må det tas hensyn til behov for ungdomsskoletilbud for elevene fra ressurssenteret ved Jessheim skole. Ungdomsskolekapasiteten på Kløfta økes. Planlegging av dette bør skje i forbindelse med utbygging av Bakke skole som et trinn 2 i denne utbyggingen. Det bør vurderes en fleksibel 19

20 løsning som kan gi mulighet for sambruk av undervisningsarealer mellom barneskole og ungdomsskole. Bygningsmessige tilpasninger ved de øvrige skolene for å gi bedre kapasitet og arealutnyttelse Etablering av oppvekstsenter Ved enkelte av de mindre skolene er det aktuelt å etablere oppvekstsenter med barnehage og skole. Dette vil kunne gi både pedagogiske og driftsmessige fordeler. Følgende oppvekstsenter er aktuelle å etablere: Algarheim: Algarheim barnehage anbefales på sikt ikke videreført i dagens lokaler da disse vurderes som lite hensiktmessige. Det anbefales en løsning hvor barnehagen flyttes til skolens område. Dette gir behov for å erverve tilleggsareal. En flytting av barnehagen bør skje innenfor et perspektiv på 3 4 år. Kommende skoleår videreføres midlertidige barnehageplasser i skolens lokaler. Fra skoleåret 2009/2010 bør disse plassene kunne avvikles. Dette ivaretar også skolens behov i forbindelse med elevvekst som følge av nye utbyggingsområder. Nordkisa: Barnehagen ligger i dag på skolens område med en avdeling som driftsmessig er kostbar. Ved eventuell bygging av en ny skole anbefales det en løsning med et oppvekstsenter som også kan gi flere barnehageplasser. I Borgen og Mogreina er det pr. nå ikke kommunale barnehager som er aktuelle å legge inn i oppvekstsenter Skoler med spesielle funksjoner Enkelte av skolene er tillagt spesielle funksjoner som gir føringer for disponering av arealet ved skolene. Dette får også konsekvenser for hvor mange elever skolen kan ta. Dette gjelder følgende skoler: Jessheim skole og ressurssenter Skolen gir pr. nå tilbud til inntil 30 elever som har store og sammensatte behov ut fra ulike type funksjonshemminger. Skolen er kommunens ressurssenter mht. spesialpedagogisk kompetanse. Skogmo skole og senter for tospråklig opplæring Lærere som er tilsatt for å gi morsmålundervisning, blir personalmessig knyttet til Skogmo skole. Nye elever i kommunen som ikke behersker norsk, får intensiv norskopplæring i innføringklasser ved Skogmo inntil de oppnår et nivå som gir grunnlag for å bli inkludert ved nærskolen. Det er definert inntil 35 plasser i innføringsklassene. Morsmålslærerne underviser ut fra behov ved alle grunnskolene. Døli skole og hørselssenter Skolen gir skoletilbud til hørselshemmede elever. Det legges opp til 4 elevplasser fra høsten Kapasiteten kan økes etter behov og ved eventuelt salg av plasser til andre kommuner. Disse skolenes spesialfunksjoner har konsekvenser for disponering av undervisningsarealet. Ved Jessheim skole og ressurssenter er behovet tatt hensyn til ved den vedtatte utbyggingen av skolen. For Skogmo skole og senter for tospråklig opplæring og for Døli skole og hørselssenter fører deres spesialfunksjon til at de har noe mindre areal til ordinær undervisning. Den definerte kapasitet ved disse skolene må justeres noe ned i forhold til det som er satt opp i tabellen. Kapasiteten for Jessheim planområde samlet sett er likevel tilfredsstillende i planperioden når de foreslåtte kapasitetsutvidelser foretas og modulløsninger videreføres. 20