KS Eierforum Anbefaling om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KS Eierforum www.ks.no/eierforum. Anbefaling om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak"

Transkript

1 KS Eierfrum Anbefaling m eierskap, selskapsledelse g kntrll av kmmunalt/fylkeskmmunalt eide selskaper g fretak 1

2 Frrd KS Eierfrum ble initiert av KS Sentralstyre våren 2007 g er et kmpetansenettverk fr ffentlig utøvelse av eierskap i kmmunal sektr. Målet er å utvikle et kmpetent g aktivt eierskap hs nrske kmmuner g fylkeskmmuner, til beste fr beflkningen g de selskap disse er eiere i. Eierfrumet skal gså på eget initiativ være en pådriver fr best mulig rammebetingelser når det gjelder eierskap. KS Eierfrum har siden ppstart vært pptatt av å jbbe frem veiledere innenfr eierskapsprsess g selskapsetablering, i tillegg til anbefalinger fr gdt eierskap. Dagens anbefaling er en videreutvikling g fredling av tidligere versjner. Det har vært en jevn økning i antall selskaper i kmmune-nrge g tall fra fretaksregisteret bekrefter at denne trenden frtsetter. Når kmmuner i økende grad benytter utskilling av virksmhet i selvstendige rettssubjekter g fretak innebærer det at den plitiske styringslinjen endrer karakter. Den tradisjnelle frvaltningsstyringen erstattes av eierstyring. Kmmunestyret har det verrdna ansvaret mens rdføreren får en viktig rlle sm bindeledd mellm kmmunestyret g selskapene. KS Eierfrum mener at et aktivt eierskap er grunnleggende fr en best mulig lkalplitisk frvaltning av de samlede verdier g har direkte knsekvenser fr selskapene, deres dispneringer g deres markedspsisjn. Samtidig vil et aktivt eierskap gi viktige signaleffekter verfr mverden g styrke kmmunens/fylkeskmmunens mdømme. Fr private g statlige børsnterte selskaper har man allerede utgitt nrmregler fr eierstyring g selskapsledelse fr å klargjøre rlledeling utver det sm er lvregulert i selskapslvgivningen. Her bruker man anbefalinger sm en rettesnr g hvr budskapet er cmply r explain gjør sm anbefalingene sier eller begrunn hvrfr man i det enkelte tilfelle ikke kan følge anbefalingene. Bruk av anbefalinger er en måte å sikre både interesse g kmpetanse sm grunnlag fr eierstyring av selskapene sm kmmunesektren kan lære mye av. Vi har derfr lagt denne frmen til grunn fr våre anbefalinger tilpasset kmmunal sektr. Frdelen med slike nrmregler er at de kan uttrykkes lettfattelig g være mer praktisk vinklet samtidig sm det kan tas høyde fr individuelle vurderinger i større grad enn en lvregulering kan ivareta. Dette er ikke minst nødvendig med tanke på den varierte selskapsprteføljen sm ligger i kmmunal sektr. Anbefalingene sm er gitt vil bli jevnlig revidert g utvidet ettersm det er behv fr det. De dekker i utgangspunktet mråder sm ligger i en gråsne mellm lvregulering g etablert praksis, eller hvr hver enkelt eier må nedsette nen prinsipper g etablere samhandlingsmønstre fr å frankre nødvendig eierstyring fr kmmunens samlede eierskap. Styret i KS Eierfrum tar gjerne i mt kmmentarer g frslag til endringer g/eller tillegg til disse anbefalingene. Dette kan best gjøres ved å sende dette til sekretariatet. Se mer på Lykke til med eierskapsdebatten! Styret KS Eierfrum August, 2010 Styreleder Rlf Erling Andersen, rdfører Skien 2

3 Innhldsfrtegnelse Frrd... 2 Kap 1. Innledning Kmmunalt eide selskap g fretak... 4 Kap 2. Anbefalinger m eierstyring, selskapsledelse g kntrll... 7 Nr. 1 Obligatrisk pplæring av g infrmasjn til flkevalgte... 7 Nr. 2 Utarbeidelse av eierskapsmeldinger... 7 Nr 3 Utarbeidelse g revidering av selskapsstrategi g selskapsavtale/vedtekter... 8 Nr 4 Vurderinger g valg av selskapsfrm... 9 Nr. 5 Fysisk skille mellm mnpl g knkurransevirksmhet... 9 Nr 6 Tilsyn g kntrll med kmmunale fretak g med frvaltningen av kmmunens interesser i selskaper Nr 7 Sammensetning g funksjn til eierrgan Nr 8 Gjennmføring av eiermøter Nr 9 Eiers krav til prfesjnelle styrer i kmmunal sektr Nr 10 Valgkmité fr styreutnevnelse i aksjeselskap g interkmmunale selskaper Nr 11 Rutiner fr kmpetansevurdering av selskapsstyrene Nr 12 Styresammensetning i knsernmdell Nr 13 Oppnevnelse av vararepresentanter Nr 14 Habilitetsvurderinger g plitisk representasjn i styrene Nr 15 Kjønnsrepresentasjn i styrene Nr 16 Gdtgjøring g registrering av styreverv Nr. 17 Arbeidsgivertilhørighet i selvstendige rettssubjekter Nr. 18 Utarbeidelse av etiske retningslinjer Nr. 19 Administrasjnssjefens rlle i kmmunale g fylkeskmmunale fretak

4 Kap 1. Innledning Kmmunalt eide selskap g fretak Kmmuner g fylkeskmmuner har str frihet til å rganisere tjenestene slik de finner det hensiktsmessig enten sm del av kmmunen sm juridisk persn eller gjennm etablering av selvstendige rettsubjekter. Det er registrert 2617 hel- g deleide kmmunale selskaper pr mars Det er en nett økning på 106 selskaper fra Det er 207 selskaper sm nå er registrert sm kmmunale sm ikke var det i Frdelingen pr fylke viser at Nrdland, Møre g Rmsdal g Hrdaland har flest selskaper, fylker sm gså har flest kmmuner. Frdeling av selskaper pr kmmune viser at det er de stre bykmmunene Osl, Bergen, Kristiansand, Drammen, Stavanger g Trndheim sm har flest selskaper, med til sammen 15,5 % av alle kmmunale selskaper. Sm i 2008 er det 22 kmmuner sm har 20 kmmunale selskaper eller mer. Disse kmmunene utgjør kun 6 % av landets kmmuner men har hele 31.6 % av landets kmmunale selskaper. De kmmunale selskapene dekker et vidt spekter av virksmheter. Hvedvekten av selskapene pererer innfr eiendmsdrift, utleievirksmhet, frretningsmessig tjenesteyting, ssiale tjenester g persnlige tjenester, kraft g vannfrsyning, transprt, lagring g kmmunikasjn samt industri. Selskapene sysselsetter til sammen persner / 2511* 2617* Tallene er fra SSB. *tall fra Brønnøysundregisteret innhentet av Telemarksfrskning m kmmunal selskapsstatistikk (TF ntat nr. 30/2009 g TF ntat nr. 13/2008) Frskjellen har sammenheng med ne frskjell i avgrensning g kategrisering. (mer statistikk m f eks frskjeller mellm fylker g sektrer finnes i vennevnte ntat fra Telemarksfrskning sm kan lastes ned på Selskaps- g fretaksfrmer fr kmmunal sektr Det er i hvedsak tre muligheter sm er aktuelle fr kmmunene g fylkeskmmunene ved utskilling av virksmhet g sm denne anbefalingen tar utgangspunkt i: Lv m aksjeselskap, lv m interkmmunale selskaper g fretak etter kmmunelvens kap 11.: 1. Et aksjeselskap kan eies av en kmmune eller fylkeskmmune alene sammen med andre kmmuner g fylkeskmmuner eller private rettssubjekter. I et AS har eierne begrenset øknmisk risik fr selskapets øknmiske frpliktelser. Selskapets øverste eierrgan er generalfrsamlingen. 74,7 % av de ttalt 2617 registrerte selskapene er rganisert sm helg deleide aksjeselskaper. 2. Et interkmmunalt selskap etter lv m interkmmunale selskaper kan derimt bare eies av kmmuner, fylkeskmmuner eller andre interkmmunale selskaper. Eierne har samlet sett et ubegrenset ansvar fr selskapets frpliktelser. Selskapets øverste eierrgan er representantskapet. 8.8 % av de ttalt 2617 registrerte selskapene er rganisert sm interkmmunalt selskap. Fr begge disse selskapsfrmene stilles det krav til styring gjennm etablering av frmelle styringsrganer sm sikrer selskapene den nødvendige autnmi fr å fungere sm selvstendige rettssubjekter. Kmmunestyret verfører myndighet til å utøve styringen til 1 Tallene referer seg til selskaper hvr den ttale kmmunale/fylkeskmmunale eierandelen er på 50 % eller mer 4

5 eierrganet. I tråd med denne delegasjn av myndighet skal kmmunestyret gi eierrganet de nødvendige plitiske fullmakter g rammebetingelser til å utøve eierskapet i tråd med det plitiske flertallets ambisjner. 3. Kmmunalt/fylkeskmmunalt fretak etter kmmunelven kap 11. Der kmmunen/fylkeskmmunen ønsker å gi virksmheten en ne mer selvstendig stilling enn det sm gjelder i den tradisjnelle etatsmdellen kan den etablere et styre etter kmmunelvens kapittel 11 sm et kmmunalt/fylkeskmmunalt fretak. Fretaket er ikke en egen juridisk persn men del av kmmunen/fylkeskmmunen sm rettssubjekt g kmmunen hefter fr fretakets frpliktelse. I mtsetning til utskilling ved bruk av aksjelven g lv m interkmmunale selskaper innebærer ikke denne frmen virksmhetsverdragelse med dertil verføring av arbeidsgiveransvaret fr de ansatte. Vel 6.5 % av de ttalt 2617 selskapene sm er registrert i fretaksregisteret er rganisert sm kmmunale g fylkeskmmunale fretak. Fretaket ledes av et styre sm et utpekt direkte av kmmune- eller fylkesstyret g har dermed ikke et eierrgan på linje med virksmheter rganisert etter selskapslvgivningen. Daglig leder står dermed i linje under styret sm igjen er underlagt kmmunestyret Fretakene er på den ene siden underlagt kmmunestyrenes budsjettmyndighet. Administrasjnssjefen har ikke instruksjns- eller mgjøringsmyndighet verfr fretakets daglige leder Interkmmunale samarbeid/ styre etter kmmunelvens 27. Kmmunene står fritt til å samarbeide på ulike mråder uten at det er verdratt beslutningsmyndighet eller representasjnskmpetanse ved bruk av kmmunelvens 27. Det kan gså etableres egne styrer med kmpetanse til å binde deltakerkmmunene utad. Avhengig av hvr mye myndighet sm verføres til styret, er enkelte av disse virksmhetene å regne sm selvstendige rettssubjekter. 5. Stiftelser. Kmmuner g fylkeskmmuner står gså fritt til å etablere stiftelser (Stiftelseslven av 2001). Oppretterne (kmmunen/fylkeskmmunen) står fritt til å fastsette frmålet, g stiftelsen er et selvstendig rettssubjekt. Stiftelser har til frskjell fra selskapene (IKS g AS), ingen eiere. Verken ppretteren eller andre kan med grunnlag i eiendmsretten utøve styring ver stiftelsens virksmhet eller gjøre krav på andel i stiftelsens verskudd. Eierne kan imidlertid få betydelig innflytelse på stiftelsen ved å etablere en rådsfrsamling med ppgaver g myndighet sm beskrevet i 36 i stiftelseslven. Eierne står ikke fritt til å løse pp stiftelsen g er ingen rganisasjnsfrm hvis kmmunen ønsker å utøve eierstyring g pprette en øknmisk interesse i de verdier sm er knyttet til virksmheten. Kmmunene har gså et kntrll- g tilsynsansvar verfr sine eierinteresser i selskaper. I 2004 ble det tatt inn bestemmelser m selskapskntrll i kmmunelvens Kap. 12. Disse bestemmelsene gir kntrllutvalgene en selvstendig rlle i frhld til eierne g selskapsledelsen. 2 Det er et unntak fra hvedregelen m at administrasjnssjefen ikke har instruksjnsmyndighet verfr daglig leder. Etter kl 72 nr 1 kan administrasjnssjefen instruere daglig leder m at iverksettelsen av en sak skal utsettes til kmmunestyret har behandlet saken. 5

6 6. Andre typer eierfrhld g samarbeid I 2007 km lven m samarbeid gjennm vertskmmune. Dette er utviklet fr samarbeid mellm kmmunene på mråder av frvaltningsmessig karakter. Et vertskmmunesamarbeid har t varianter, enten administrativt vertskmmunesamarbeid eller med felles flkevalgt nemnd. Mange kmmuner innleder samarbeid med private aktører gjennm blant annet selskapsdannelser. Slikt samarbeid kan skape utfrdringer. Kmmuner g private aktører kan ha ulike rller g frmål. Det er da viktig å sikre gdt samarbeid gjennm gde avtaler, g at gråsner vedrørende ansvar g rller mellm kmmunen g aktørene unngås. Det bør gså, så langt det er mulig, være full åpenhet g diskusjn i kmmunestyre/fylkesting i frkant av at avtaler inngås. Merk: I teksten brukes kmmuner m både fylkeskmmuner g kmmuner. 6

7 Kap 2. Anbefalinger m eierstyring, selskapsledelse g kntrll Nr. 1 Obligatrisk pplæring av g infrmasjn til flkevalgte - Kmmuner bør sm en del av flkevalgtpplæringen gjennmføre bligatriske kurs g/eller eierskapsseminarer fr samtlige flkevalgte i de ulike aspektene knyttet til eierstyring av utskilt virksmhet. Den første pplæringen bør gjennmføres i løpet av de første 6 månedene av valgperiden g senere med ppfølging etter 2 år. Det anbefales at kmmunestyret etter gjennmføring av generalfrsamling, får frelagt en versikt ver status fr selskapene. Det er en jevn økning av antall selskaper i kmmunal sektr 3. Parallelt viser studier 4 at plitikere frtsatt har liten eller manglende kmpetanse knyttet til de juridiske eierstyringsmulighetene sm ligger i g mellm aksjelven, lv m interkmmunale selskaper g kmmunelven. Det er gså dkumentert manglende kunnskap g innsikt m både mfang av g styringsmuligheter selskaper kmmunen/fylkeskmmunen har eierandeler i. Det er viktig at de flkevalgte får innsikt i ulike rller man innehar sm både flkevalgt g i mange tilfeller sm f eks styremedlem g representantskapsmedlem. De flkevalgte må ha en bevissthet m rller, styringslinjer g ansvarsfrdeling. Ordfører har en særstilling sm bindeledd mellm selskapene g kmmunestyret. Dette bør gså være med i pplæringen. Rådmenn har en viktig rlle sm bør klargjøres fr kmmunestyret. Det anbefales at kmmunestyret gis ytterligere tid til kmpetanseutvikling sm ledd i å styrke det kmmunale eierskapet g lkaldemkratiet gjennm bligatriske kurs eller eierskapsseminarer fr samtlige flkevalgte i løpet av de første 6 månedene g etter 2 år. Fr å styrke kmpetanse g sikre infrmasjn til kmmunestyreplitikerne, bør det årlig etter gjennmføring av eiermøter, gis infrmasjn m status fr selskapene, drift g nøkkeltall. (sist endret mai 2010) Nr. 2 Utarbeidelse av eierskapsmeldinger - Kmmuner skal freta en plitisk gjennmgang av virksmhet sm er rganisert sm selvstendige rettssubjekter eller interkmmunale rganer gjennm utarbeidelse av en eierskapsmelding. Eierskapsmeldingen bør gjennmgås g eventuelt revideres hvert år i kmmunestyret. Eierskapsmeldingen skal følges av strategier g frmål/selskapsavtale fr det enkelte selskap. Alt eierskap i selvstendige rettssubjekter skal fremgå på en klar g instruktiv måte i kmmunens årsberetning. Interkmmunale eierskapsmeldinger kan gså utarbeides. En eierskapsmelding kan defineres sm et verrdnet plitisk styringsinstrument fr virksmhet sm er lagt til et annet rettssubjekt, eget styre eller en vertskmmune eller til et annet interkmmunalt rgan. Selv m en eiermelding primært sett skal handle m selskapene, bør den gså skjele til de interkmmunale samarbeid. En eierskapsmelding bør sm minimum ha tre hvedpunkter 5 ; 1. Oversikt ver kmmunens virksmhet sm er lagt i selskaper g samarbeid 2. Plitisk (prinsipper fr eierstyring)g juridiske styringsgrunnlag knyttet til de ulike selskaps- g samarbeidsfrmene 3 Tall fra Telemarksfrskning viser at det har vært en økning fra vel 1000 selskaper i 1995 til 2511 i Nrdlandsfrskning, NF-rapprt nr. 18/ Telemarksfrskning, arbeidsrapprt 7/2008 7

8 3. Frmålsdiskusjn g selskapsstrategi knyttet til de ulike selskapene, herunder vedtektsrevisjn. En eierskapsmelding vil sikre nødvendig styringssignaler til selskapene g tydeliggjøre lkalplitikernes ansvar. Det vil bidra til å skaffe til veie en versikt ver kmmunens samlede virksmhet, det vil gi de flkevalgte en mulighet til å sette seg inn i de juridiske styringsmulighetene sm ligger i de ulike selskapsfrmene g det vil bidra til mer åpenhet verfr mverden i frhld til den samlede kmmunale virksmhet. Gjennm en eierskapsmelding kan kmmunen dessuten gi mer verrdende styringssignaler til selskapsstyrene. Eiermeldingen kan gså innehlde et eget punkt m selskapenes samfunnsansvar, f eks plitiske målsettinger knyttet til miljø, likestilling, åpenhet, etikk sv. Eierskapsmeldingen bør reflektere det rettslige ansvarsmessige frhldet mellm selskapsfrm g eier. Kmmunestyrene skal ikke gjennm eierskapsmeldingen detaljstyre selskapene, men bidra til å sikre samhandling g kmmunikasjn mellm eierrgan g kmmunestyret verfr selskapene g mverden. Kmmunestyrene bør gså gjøres ppmerksm på at ved utskilling til selvstendige rettsubjekt pphører arbeidsgivertilknytningen til kmmunen g behvet fr å sikre en ny arbeidsgivertilknytning mtp interesseplitikk, tariffspørsmål g arbeidsknflikter sm krever juridisk bistand. Sm en videreføring av arbeid med egen eierskapsmelding kan det gså utarbeides en interkmmunal eiermelding hvis kmmunen er medeier i interkmmunale selskaper eller andre selskaper sammen med andre kmmuner. En interkmmunal eiermelding vil sikre felles føringer fra eierne der det er mulig, dvs verrdnet eierskapsutøvelse. En ppfølging av meldingen kan ha sm målsetting å gå mer i detalj på enkeltselskap. (sist endret mai 2010) Nr 3 Utarbeidelse g revidering av selskapsstrategi g selskapsavtale/vedtekter Selskapets virksmhet skal tydeliggjøres i vedtektene/selskapsavtalen. Innenfr rammen av vedtektene/selskapsavtalen bør selskapet ha klare mål g strategier fr sin virksmhet. Eierne skal ha et bevisst frhld til en eventuell frventet avkastning. Fr selskaper sm pererer innenfr et marked skal prinsippene fr en eventuell utbytteplitikk klargjøres g deretter fremmes fr eierrganet gjennm selskapsavtalen/vedtektene. Langsiktighet g samfunnsansvar bør legges til grunn fr det kmmunale/fylkeskmmunale eierskap. Frmålsangivelsen i selskapsavtale/vedtekter bør vurderes med jevne mellmrm fr å se m det er behv fr endringer. En grunnleggende frutsetning fr en strategisk drift av selskapene er en klar g presis eierstrategi fr selskapene hvr eiers frventninger til selskapet frmuleres. Dette vil gså være en frutsetning fr den etterfølgende selskapskntrll, se punkt 6. Det er anbefalt at eier klargjør sine frventninger til styret g selskapet gjennm selskapsstrategiene. Selskapsstrategiene bør sm del av eiermeldingen revideres jevnlig. Det bør i selskapsstrategien gså klargjøres frventninger knyttet til type avkastning, enten det er i finansiell frstand eller på annen måte. Dette vil avhenge av type selskap g kbles pp mt frmålet med selskapet. Fr selskaper hvr det er begrenset ansvar er det lvfestet krav til frsvarlig egenkapital. Det er eiernes ansvar å sørge fr at selskapet har frsvarlig selskapskapital g styret har en handleplikt dersm egenkapitalen blir fr lav. Styret skal i henhld til aksjelven freslå utbytte innenfr de begrensninger aksjelven setter fr 8

9 adgangen til å utdele utbytte. Det er derfr viktig at eierne har frventninger m en utbytteplitikk sm gjør at selskapets frmål kan realiseres. Selskapet bør ikke akkumulere høyere egenkapital enn hva sm er nødvendig på frretningsmessig grunnlag g fr å ppnå eiernes mål med selskapet. Etter aksjelven g IKS-lven skal selskapets frmål fremgå av vedtektene/selskapsavtalen. Men fte blir frmålet definert frhldsvis generelt g er i liten grad gjenstand fr revidering. Dette kan medføre str adgang til endringer i virksmhet. Det er ikke hensikten å snevre inn styrets handlingsrm, men det vil være pp til eierrganet å avveie behvet fr selskapets handlingsrm. En utvidelse av virksmhet vil være relevant fr eierne g verfr ffentligheten. Med mindre markedsmessige frhld tilsier annet bør styret velge en åpen linje i frhld til selskapets aktivitet. Nr 4 Vurderinger g valg av selskapsfrm - Det er eiers ansvar å sikre en selskapsfrm sm er tilpasset virksmhetens frmål, eierstyringsbehv, markedsmessige frhld g knkurranseregelverket. Skal selskapet ta risik g perere i et marked bør det etableres et selskap med begrenset ansvar. Der selskapet skal yte tjenester til eierne i egenregi kan både interkmmunale selskap g fretak være hensiktsmessige frmer. Stiftelser er ikke anbefalt fr virksmhet sm krever eierstyring. Ved utskilling av virksmhet i selvstendige rettsubjekter vil knkurranseregelverket sm Nrge er bundet av gjennm EØS-avtalen legge føringer fr valg av selskapsfrm g drift. Selskapsfrmen er gså viktig i frhld til mulighet g ønske m plitisk styring g kntrll, g hvrvidt selskapet skal ta risik g perere i et marked. Sistnevnte bør gjøres gjennm etablering av selskap med begrenset ansvar. Dersm selskapet skal yte tjenester til eierne i egenregi kan både kmmunale g fylkeskmmunale fretak g interkmmunale selskap (IKS) være hensiktsmessige selskapsfrmer. Kmmuner g fylkeskmmuner står gså fritt til å etablere stiftelser. Oppretterne (kmmunen/fylkeskmmunen) står fritt til å fastsette frmålet g stiftelsen er selvstendig rettssubjekt. Stiftelser har ingen eiere. Eierne står heller ikke fritt til å løse pp stiftelsen g er ingen rganisasjnsfrm hvis kmmunen ønsker å utøve eierstyring g pprette en øknmisk interesse i de verdier sm er knyttet til virksmheten. Les mer i kap. 1. Nr. 5 Fysisk skille mellm mnpl g knkurransevirksmhet Selskaper sm pererer med knkurransevirksmhet i tillegg til mnplvirksmhet, bør sm hvedregel skille ut virksmheten fr å unngå mistanke m muligheten fr rlleblanding g kryssubsidiering. Organiseringen av knkurranseutsatt virksmhet bør så langt mulig være ledelsesmessig, persnalmessig g fysisk atskilt fra mnplvirksmheten. Dette må være utgangspunktet, g ppfyller man ikke dette må det være en bevissthet m hvrfr. Alle virksmheter sm driver øknmisk virksmhet i et marked er mfattet av knkurranselven. Selv m knkurranselven ikke har lvfestet at man skal skille ut virksmheter sm driver i knkurranse med private fra mnplvirksmhet anbefales det at dette gjøres der det er mulig fr å unngå mistanke m rlleblanding. Unntak bør bare gjøres der det kan gdtgjøres samdriftsfrdeler sm tilsier at man må ha felles rganisering. 9

10 Innenfr energibransjen er selskapene pålagt å skille ut mnpldelen (nettvirksmhet) der selskapet har mer enn nettkunder, jmf energilven. Utskilling i egne selskaper må skje på en måte sm gjør at selskapene er utsatt fr samme driftsrisik sm private. Slik unngår man mistanke m ulvlig ffentlig støtte, kryssubsidiering g annen misbruk av markedsmakt. Mange ffentlige selskaper er tildelt ppgaver i egenregi eller har enerett til å uføre visse ppgaver g har derfr mnpl på nen tjenester samtidig sm de knkurrerer på andre tjenester. Ett eksempel på slike mnplvirksmheter er kmmunale vann- g renvasjnsvirksmheter. I utgangspunktet vil etterlevelse av selvkstprinsippet umuliggjøre kryssubsidiering g underprising av den del av virksmheten sm knkurrerer med private. Slike selskaper er pliktig å føre eget selvkstregnskap. Likevel anbefaler vi et funksjnelt skille fr å unngå mistanke m brudd på det relevante lvverket. Nr 6 Tilsyn g kntrll med kmmunale fretak g med frvaltningen av kmmunens interesser i selskaper Kmmunestyret har både et tilsyns g kntrllansvar fr å sikre at kmmunen når sine mål, at regelverket etterleves g at etiske hensyn ivaretas. Kntrllen utføres blant annet gjennm regnskapsrevisjn, frvaltningsrevisjn g selskapskntrll. Kntrllutvalget er delegert denne funksjnen fra kmmunestyret g har derfr en spesielt viktig rlle i eierstyringen. Kntrllutvalget skal på kmmunestyrets vegne påse at det føres kntrll med kmmunens eierinteresser i selskaper. Kntrllutvalget har derfr en veldig viktig rlle i kmmunens kntrll med eierskapet sitt. Det er viktig at kntrllutvalget sikres gde nk rammebetingelser slik at de har mulighet til å utøve sin funksjn på en gd måte. Kntrllutvalget skal minst én gang i valgperiden utarbeide en plan fr gjennmføring av selskapskntrll sm skal vedtas av kmmunestyret. Det anbefales at planen angir hvilke eierinteresser g selskaper sm vil kunne være aktuelle fr kntrll, g i hvilken grad det er aktuelt å gjennmføre frvaltningsrevisjn. Med utgangspunkt i planen skal kntrllutvalget avgi rapprt til kmmunestyret m gjennmførte kntrller samt resultatene av disse. Det anbefales at kmmunestyret innenfr kmmunelvens bestemmelser fastsetter regler fr selskapskntrllen, herunder hvilke dkumenter sm uppfrdret skal sendes kntrllutvalget med angivelse av hvem denne plikten påhviler. Kntrllutvalget g kmmunens revisr skal varsles når generalfrsamling/representantskap g tilsvarende rganer avhlder møter, g de har rett til å være til stede på slike møter. De kmmunale fretakene er en del av kmmunen sm juridisk persn g faller inn under kntrllutvalgets generelle ansvar fr å påse at kmmunens regnskaper blir revidert på en betryggende måte, g at det utføres frvaltningsrevisjn av den kmmunale virksmheten i samsvar med kmmunelvens bestemmelser. Det anbefales at de kmmunale fretakene blir viet ppmerksmhet når plan fr frvaltningsrevisjn av kmmunens virksmhet utarbeides g vedtas av kmmunestyret. Fr at kntrllutvalget skal kunne ivareta sine tilsyns- g kntrllppgaver i frhld til selskaper, gir kmmunelven 80 kntrllutvalget en vidtgående rett til pplysninger g innsyn i selskaper sm kmmunen i sin helhet eier alene eller sammen med andre kmmuner eller fylkeskmmuner. Kntrllutvalgets ppgave i frbindelse med selskapskntrll er tdelt; en bligatrisk del sm benevnes eierskapskntrll g en frivillig del sm kan mfatte frvaltningsrevisjn. Det 10

11 er pp til kmmunestyret å avgjøre m selskapskntrllen gså skal mfatte frvaltningsrevisjn sm innebærer systematiske vurderinger av øknmi, prduktivitet, målppnåelse g virkninger ut i fra kmmunestyrets vedtak g frutsetninger. Eierskapskntrllen har følgende t hvedfkus: Fører kmmunen kntrll med sine eierinteresser? Har kmmunen etablert rutiner fr ppfølging g evaluering av sine eierinteresser? Er rutinene gde nk, g blir de fulgt? Utøves kmmunens eierinteresser i samsvar med kmmunestyrets vedtak g frutsetninger, aktuelle lvbestemmelser g etablerte nrmer fr gd eierstyring g selskapsledelse? Eierskapskntrll innebærer således en vurdering av eierskapsutøvelsen g frhld knyttet til rapprtering g infrmasjnsflyt fra et eierperspektiv. Alle dkumenter sm gjelder kmmunens eierskap, herunder eierskapsmeldinger, utgjør nødvendige referanser fr selskapskntrllen. (sist endret februar 2010) Nr 7 Sammensetning g funksjn til eierrgan Fr aksjeselskap g interkmmunale selskaper anbefales det at kmmunestyret ppnevner plitisk ledelse sm selskapets eierrepresentanter i eierrganet. Eierutøvelsen skal speile kmmunestyrets samlede/flertallsbeslutning. Det er sentralt at det pprettes en frutsigbar g klar kmmunikasjn mellm eierrgan g kmmunestyre i frkant av generalfrsamling/representantskapsmøte. Samhandlingen mellm kmmunestyret g ppnevnt eierrgan innenfr selskapslvgivningen er ikke regulert. Det er til dels svært str frskjell på dialgfrmen mellm eierrgan g kmmunestyret i de ulike kmmunene g så vel sm hvem sm utgjør eierrganet. Denne anbefalingen retter seg mt at eierstyringen skal skje gjennm eierrganet fr selskapene g gjennm kmmunestyret fr fretakene g ikke i styrene. Innenfr selskapsfrmene AS g IKS bør det fr å sikre engasjement, debatt g reell plitisk avklaring av eierrganets myndighet, etableres frutsigbare kmmunikasjnsfrmer mellm kmmunestyre g eierrgan sm frankres i eierskapsmeldingen. Oppnevnelse av plitisk ledelse til eierrgan vil bidra til å frenkle samhandling g kmmunikasjn mellm kmmunestyrene g eierrganet. Aksjelven sier ikke ne m hvem sm skal møte sm aksjnær. Dette vil etter kmmunelven være kmmunestyret med mindre vedtektene sier ne annet. Ordfører eller andre kmmunestyrerepresentanter kan møte etter fullmakt g stemme på generalfrsamling. Dette er mest hensiktsmessig dersm det er flere aksjnærer. Medlemmer av et representantskap (IKS) er persnlig medlemmer g i mtsetning til aksjelven tillates det ikke at andre møter etter fullmakt. Det bør derfr utnevnes vara fr representantskapsmedlemmene. Leder av representantskapet bør ikke sitte sm bservatør i styret i interkmmunale selskaper da dette er en uheldig sammenblanding sm kan svekke tilliten til representantskapet sm pptrer på vegne av eierne. 11

12 Nr 8 Gjennmføring av eiermøter De frmelle eiermøtene er enten generalfrsamling eller representantskap, men det kan gså innkalles til eiermøter i tillegg til disse. Styret bør tilrettelegge fr at flest mulig av eierrganets medlemmer kan delta i generalfrsamling/representantskapet g at dette blir en effektiv møteplass fr aksjeeierne g styret. Dette gjøres ved å følge lvens regler m innkalling, at saksdkumentene er utførlige nk til å ta stilling til sakene, at eierne sm ikke kan møte skal kunne stemme ved bruk av fullmakt (gjelder ikke interkmmunale selskaper), at styret, revisjn g valgkmité er tilstede samt rutiner fr at eierrganet velger møteledelse. Anbefalingen m gjennmføring av eiermøter er en presisering av lven. Styreleder g daglig leder har plikt til å delta på generalfrsamlingen i aksjeselskap. Andre styremedlemmer har rett, men ikke plikt. Revisr har rett til å være tilstede g nen ganger plikt når de saker sm skal behandles gjør dette nødvendig. Fr de interkmmunale selskapene har styrets leder g daglig leder plikt til å være tilstede på representantskapsmøte. Dette gjelder ikke fr revisr, men det anbefales å følge aksjelvens regler på dette punkt. Det anbefales at denne retten varsles uavhengig av rganisasjnsfrm. Fr å sikre en best mulig kmmunikasjnslinje ppfrdres det til at kmmunestyret tilrettelegger fr bligatrisk deltakelse fr både daglig leder, styrets leder g revisjn uavhengig av rganisasjnsfrm. IKS-lven regulerer ikke eksplisitt fullmaktsfrhld, men departementet har i et rundskriv, sak 05/3032 kmmet til at fullmaktsrdning ikke kan benyttes i interkmmunale selskap. I tillegg til generalfrsamling/representantskap kan det arrangeres andre eiermøter fr eksempel interkmmunale frmøter før representantskapet, eller møter fr å drøfte en sak uten at det blir gjrt frmelle vedtak. Det er pp til eierne selv å vurdere behvet fr, g hvrdan slike eiermøter skal gjennmføres. (sist endret februar 2010) Nr 9 Eiers krav til prfesjnelle styrer i kmmunal sektr Det er eiers ansvar å sørge fr at styret sammensettes g gis de nødvendige styringsrammene fr å utøve sitt virke sm et prfesjnelt rgan. Et prfesjnelt styre sm kllegium består av persner med egnede persnlige egenskaper sm utfyller hverandre kmpetansemessig. Å påta seg et styreverv i et aksjeselskap eller interkmmunale selskap, er et persnlig verv. Det betyr at man ikke representerer verken partier, kmmunen eller andre interessenter, men ivaretar bedriftens interesser på best mulig måte sammen med resten av styret g ut fra selskapets frmål. Det følger naturlig av at prfesjnelt eierskapet utøves gjennm eierrgan. Mange nye styremedlemmer er usikre på rammene g innhldet i det å sitte i et styre. Eier har et betydelig ansvar fr å gi infrmasjn mkring disse rammene. Dette innebærer at eier fretar en nødvendig analyse av selskapets frmål g eiers frventninger sm grunnlag fr å sette sammen et prfesjnelt styre. Eier har gså ansvar fr å sørge fr at styrene fungerer sm et kllegialt rgan. En frutsigbar g faglig frankret styreppnevnelse vil skape trygghet innad i styret ved nyrekruttering g sørge fr at den nødvendige kmpetansen er representert. 12

13 Styreansvaret er hjemlet i aksjelven g lv m interkmmunale selskaper. Et styre skal ha generalist- g fagspesifikk kmpetanse. Frmålet fr de kmmunale selskapene er ulikt, fra f eks finansielt, plitisk eller mer samfunnsnyttig mtivert eierskap. Det innebærer at kmpetanse sees i lys av selskapets frmål. Et prfesjnelt sammensatt styre har kmpetanse sm er nødvendig fr å ppfylle eiers frventninger. Styret er gså et kllegialt rgan g kmpetanse skal gså sees i lys av hver enkelt medlems persnlige bidrag i frm av spesifikke egenskaper. Følgende er frslag til styremedlemmenes samlede kmpetanse g persnlige egenskaper sm utgangspunkt fr eiers vurdering av styresammensetning. Hvis ikke nødvendig kmpetanse er tilstede i utgangspunktet, skal ansvaret allikevel frelegges g det skal gis tilbud m pplæring der det er nødvendig. Krav til kmpetanse Kunnskap m aksjelven, IKS-lven, kmmunelven, andre relevante lver, frskrifter g avtaler sm har betydning fr selskapets drift. Kunnskap m selskapets frmål, vedtekter, rganisasjn g histrie. Kmpetanse m private g kmmunale regnskapsprinsipper, evne til å lese øknmiske utviklingstrekk g freta nødvendige grep når nødvendig Kmpetanse på ffentlig frvaltning g de plitiske g samfunnsmessige utfrdringene til enhver tid. Spesialistkmpetanse g erfaring på et eller flere mråder sm fr eks. juss, øknmi, markedsføring, frvaltning, kmmunalkunnskap, teknikk, HMS, ledelse, rganisasjn. Ha kunnskap m trender g utviklingstrekk innenfr bransjen. Ha kunnskap m knkurrerende virksmheter Krav til egenskaper Glede av, g vilje til å jbbe fr, å ppnå gde resultater. Ha glede av å få tilført kntinuerlig kmpetanse. Ha mt til å stille kritiske spørsmål til daglig leder g andre i styret. Ha evne til å finne fram til løsninger sm styret samlet kan gå fr. Ha evne til å stille spørsmål uten å ha svaret. Ha evne g vilje til å priritere tid til arbeidet i styret. Høy integritet, herunder evnen til å tie m frretningsmessige transaksjner g strategiske beslutninger. Ha evne til å akseptere at en ikke alltid tilhører flertallet g dersm ne går galt, frafalle behvet fr å påpeke Hva var det jeg sa" Ha evne til å gi selskapet et gdt mdømme. Ha evne til å tilegne seg spesiell kmpetanse m selskapet Akseptere at styreleder er styrets talsmann utad Nr 10 Valgkmité fr styreutnevnelse i aksjeselskap g interkmmunale selskaper - Ved valg av styre til selskaper rganisert etter aksjelven g lv m interkmmunale selskaper bør det vedtektsfestes bruk av valgkmité hvr frmålet er å sikre sammensetning av styre med kmplementær kmpetanse g i tråd med eiers frmål med selskapet. Representantskapets/generalfrsamlingens leder velger leder av valgkmiteen. I selskap med flere eierkmmuner bør valgkmiteen sammensettes fr å speile eierandel. Flertallet av valgkmiteen bør være uavhengige av styret g ansatte. 13

14 Valgkmiteens innstilling bør begrunnes. Valgperiden kan vedtektsfestes men allikevel være fleksibel i frhld til eiers behv fr kmpetanse. Det er eiers ansvar å sikre et styre med nødvendig kmpetanse til å lede selskapet i tråd med eiers frmål. Sammensetning av styre bør gjøres ut i fra at styret er et kllegialt rgan g bør velges ut i fra frmelle krav til kmpetanse g selskapets egenart. Bruk av valgkmité vil gså bidra til å sette fkus på behvet fr kmplementære kmpetanse g bidra til å rendyrke eiers styring av selskapet gjennm de frmelle eierrgan g styrets rlle sm ansvarlig fr selskapet. Det er imidlertid viktig å skille mellm fretakene g de rene selskapsfrmene. Fr fretakene gis ikke anledning til å delegere kmmunestyrets myndighet til å utnevne styre til administrasjnen eller andre. Unntaket er kmmuner med parlamentarisme hvr kmmunestyret kan delegere myndigheten til å utnevne styre til kmmune-/fylkesrådet. Kmmunelvens regler m frhldstallsvalg g flertallsvalg skal benyttes. Innenfr selskapslvgivningen (AS g IKS) er myndigheten til å utnevne styre gitt til eierrganet. En del aksjeselskap benytter valg kmité sm grunnlag fr eierrganets avgjørelse. Styret har en svært viktig rlle sm ledere av selskapet g kan gså stilles strafferettslig (AS) g erstatningsmessig (IKS g AS) til ansvar fr vervet. Det anbefales derfr å pprette en valgkmité sm gis ansvaret fr å levere et begrunnet frslag m styre sm grunnlag fr beslutning i eierrganet. Kriterier fr styresammensetning bør legges til grunn fr ppnevning av styrerepresentanter hvrav styrets egen evaluering tas med. Eierrganet selv bør velge leder fr valgkmiteen. Når det gjelder valgperiden skal det i henhld til aksjelven velges nytt styre annet hvert år med mindre vedtektene sier ne annet. Lengden på styreperiden bør imidlertid være fleksibel i frhld til å sikre nødvendig styrekmpetanse. Eier står fritt til å endre styresammensetningen uavhengig av valgperiden. Nr 11 Rutiner fr kmpetansevurdering av selskapsstyrene Eier har ansvar fr å sikre at styret besitter den nødvendige kmpetansen fr å nå selskapets mål, jmf. punkt 9. I dette ligger det gså at eier står fritt til å skifte ut styremedlemmer innenfr valgperiden. Men styret selv har gså et selvstendig ansvar fr å jevnlig vurdere egen kmpetanse i frhld til eiernes frmål med selskapet g det er derfr anbefalt en rekke rutiner fr å sikre nødvendig kmpetanse. Fr å sikre utvikling av nødvendig kmpetanse i styret, jmf punkt 9, anbefales det at følgende rutiner etableres sm en del av styrets rammer. Styret skal: Fastsette instrukser fr styret g den daglige ledelsen med særlig vekt på klar intern ansvars- g ppgavefrdeling Freta en egenevaluering hvert år både når det gjelder kmpetanse g arbeid. Gis jevnlig mulighet til ekstern styrepplæring. Nye styremedlemmer skal gis pplæring m ansvar, ppgaver g rllefrdeling. Gjennmføre egne styreseminarer hvr fkus går på rller, ansvar g ppgaver. Fastsette en årlig plan fr sitt arbeid med vekt på mål, strategi g gjennmføring. Gi en samlet redegjørelse fr selskapets styring g ledelse i en årsrapprt. Dersm dette ikke er gjrt skal det frklares. 14

15 Rutinen er en rettesnr g vil naturlig nk avhenge av selskapets størrelse g virksmhet. Nr 12 Styresammensetning i knsernmdell - Styret i mrselskap bør ikke sitte i styret til datterselskap. Knserndirektøren kan være representert i datterselskapenes styrer. Dersm datterselskap yter tjenester til mrselskap i knkurranse med andre bør det være ledelsesmessig g funksjnelt skille mellm selskapene fr å unngå inhabilitet g rlleblanding i anbudsprsesser. Dersm det i knsernet er et datterselskap sm yter mnpltjenester til sine eiere eller innbyggerne i eiers kmmuner bør eksterne kandidater ha flertall i datterstyret. Styret i mrselskap bør ikke sitte i styret til datterselskap frdi styret i mrselskap utgjør generalfrsamling i datterselskap. I alle knsern bør det vurderes hvrvidt det vil være en styrke at eksterne besitter flertallet av styreplassene i en mnpl-datter. Bestemmelsen er viktig i frhld til å unngå rlleblanding i knsernfrhld. Særlig må man være ppmerksm på prblemstillinger knyttet til anbud g inhabilitet dersm ett av selskapene inngir anbud til et annet selskap i samme knsern fr å unngå mistanke m rlleblanding g inhabilitet i anbudsprsesser. Nr 13 Oppnevnelse av vararepresentanter Der det utpekes vara til styre bør rdningen med numerisk vara benyttes fr å sikre kntinuitet g kmpetanse i styret. Lvverket gir mulighet fr å utpeke enten persnlige eller numeriske vara. Anbefalingen m numerisk vara er gitt ut i fra behvet fr kntinuitet g kmpetanse. Det anbefales gså at 1. vara blir invitert til styremøtene fr på den måten å sikre best mulig kmpetanse g kntinuitet. Nr 14 Habilitetsvurderinger g plitisk representasjn i styrene - Det er pp til hvert enkelt eierrgan (representantskap/generalfrsamling) å avgjøre hvilken type kmpetanse et styre skal ha. I utgangspunktet anbefales det å unngå situasjner der styrets medlemmer jevnlig blir vurdert i frhld til frvaltningslvens regler m habilitet g derfr kritisk vurderer bruken av ledende plitikere i selskapsstyrene. Det anbefales at styrene etablerer faste rutiner fr å håndtere mulige habilitetsknflikter, g at kmmunestyret ppretter en valgkmité sm innstiller til det rgan sm skal velge styrerepresentanter. Virksmheter skilt ut i selvstendige rettssubjekter regnes ikke sm ffentlige rganer g er i utgangspunktet ikke underlagt frvaltningslven. De kan allikevel være mfattet avhengig av den rganisatriske g øknmiske tilknytningen til det ffentlige virksmhetens art g m virksmheten har et faktisk eller rettslig mnpl g graden av plitisk styring. Et selvstendig rettssubjekt vil gså være mfattet av frvaltningslven i knkrete saker der det treffes enkeltvedtak eller utferdige frskrifter der det er snakk m ffentlig myndighetsutøvelse. Kap. II i frvaltningslven har regler m habilitet. 15

16 At en persn er inhabil innebærer at vedkmmende ikke kan tilrettelegge saksgrunnlaget eller treffe avgjørelser i en sak. Lven fastslår at en persn er inhabil når han leder eller har en ledende stilling, er medlem av styret eller bedriftsfrsamling, fr et selskap sm er part i saken g ikke helt ut eies av stat eller kmmuner, eller en frening, sparebank eller stiftelse sm er part i saken. I juni 2009 skjerpet Strtinget inn reglene fr habilitet. Endringene i frvaltningslvens 6 vil medføre at ingen kmmunalt ansatte eller flkevalgte skal håndtere saker i kmmunen sm gjelder et selskap der de selv er styremedlem, gså der selskapene er fullt ut ffentlig eide. Regelverket vil tre i kraft fra 1. nvember Det er ingen vergangsbestemmelser fr nyetablerte selskap. Det er allikevel viktig å understreke at plitisk deltakelse i styrene generelt vil være tillatt g at plitisk kmpetanse i mange virksmheter kan være viktig fr selskapsstyrene. Plitikere sm har eller har hatt styreverv har gså en høyere generell interesse g kunnskap m selskapene g eierstyring g bidrar på denne måten med viktig kmpetanse i kmmunestyret g deres ansvar. KS Eierfrum mener gså at ledende ansatte generelt bør gjøres gjenstand fr en habilitetsvurdering i frkant av eventuell styreppnevnelse. I kmmuner med parlamentarisme bør man kritisk vurdere plitisk sammensatte styrer. Kmmunale fretaks eierrgan er kmmunestyret g plitikere vil måtte vurdere egen habilitet i alle saker hva gjelder fretaket. Omdømmemessig vil en slik mdell gså gi grbunn fr mistanke m rlleblanding. Dette gjelder spesielt fretak sm driver med tilnærmet næringsvirksmhet. Dette punktet er gså i tråd med Regjeringens frslag. Eierfrum mener at et generelt lvfrbud mt ledende plitikere i kmmunalt eide selskapers styrer ikke er hensiktsmessig. Faren ved å lvregulere denne type frhld utver det sm allerede eksisterer av habilitetsregler, anskaffelsesregelverket m.v. er at alle selskaper skjæres ver en kam, g at man får regler sm ikke er fleksible nk i frhld til frmålet med eierskapet g det enkelte selskaps behv. Sm en hvedregel bør plitikerne ikke sitte i styrene i de kmmunale /fylkeskmmunale fretakene på grunn av den direkte rapprteringslinjen mellm styret g øverste plitiske nivå. (sist endret mai 2010) Nr 15 Kjønnsrepresentasjn i styrene I lven er det nå krav m 40 % kjønnsrepresentasjn i styrene fr både interkmmunale selskap, aksjeselskap g akskjeselskap hvr kmmuner g fylkeskmmuner har eiermajritet. Egne rekrutteringsseminar bør iverksettes der det er vanskelig å ppnå lik kjønnsrepresentasjn. I henhld til IKS-lven er det krav m 40 % kjønnsrepresentasjn i styrene. Reglene i aksjelven 20-6 m representasjn av begge kjønn i styret gjelder tilsvarende fr aksjeselskap hvr kmmuner g fylkeskmmuner til sammen eier minst t tredeler av aksjene i selskapet. Departementet kan gi frskrifter m at reglene i første punktum gså skal gjelde fr aksjeselskaper sm eies av kmmuner eller fylkeskmmuner med under t tredeler, når resten av selskapet er eid av staten eller selskaper sm direkte eller indirekte, er heleid av staten. Det freslås at eierrgan uavhengig av rganisasjnsfrm tilstreber balansert kjønnsrepresentasjn i styrene fr å bedre utnytte eksisterende kmpetanse i 16

17 reginen/kmmune/fylkeskmmunen. Det gjøres ppmerksm på at det ikke påligger krav m utelukkende å benytte flkevalgte i styrene. I mråder hvr det er vanskelig å rekruttere fr å ppnå balansert kjønnspresentasjn freslås det å arrangere egne rekrutteringsseminarer. Nr 16 Gdtgjøring g registrering av styreverv - Kmmunen bør i frbindelse med utarbeidelse g eventuell revidering av eiermelding gjennmføre en prinsipiell diskusjn m hnrar sm grunnlag fr eierrganets fastsetting av styrehnrar, uavhengig av rganisasjnsfrm. Alle sm påtar seg styreverv fr kmmunale selskaper bør registrere vervene på Gdtgjørelsen bør reflektere styrets ansvar, kmpetanse, tidsbruk g virksmhetens kmpleksitet. Dette innebærer at selskaper sm pererer i et marked g hvr det er betydelig risik, bør reflektere ansvaret. Styreverv i aksjeselskap g IKSer kan i mtsetning til i kmmunale fretak vurderes i frhld til strafferettslig g/eller øknmisk ansvar g bør gdtgjøres særskilt. Generelt bør styreleder gdtgjøres særskilt i frhld til styremedlemmene. Det anbefales at selskapene særskilt tegner styrefrsikring fr alle styremedlemmene i selskaper med begrenset ansvar. Frsikringen gjelder det øknmisk ansvaret, ikke det strafferettslige. Styremedlemmer generelt bør ikke påta seg særskilte ppgaver fr det aktuelle selskapet i tillegg til styrevervet. Et styreverv er et persnlig verv g gdtgjørelsen bør reflektere styrets ansvar, kmpetanse, tidsbruk g virksmhetens kmpleksitet. Dette innebærer at gdtgjøring i selskaper sm pererer i et marked g hvr det er betydelig risik, bør reflektere ansvaret. Styreverv i aksjeselskap g IKSer er i mtsetning til i kmmunale fretak både strafferettslig (AS) g øknmisk ansvarlig (IKS g AS) g bør derfr gdtgjøres særskilt. Aksjelven gir generalfrsamlingen ansvar fr å fastsette gdtgjøring til styremedlemmene. Fra 9. juni 2009 fastsatte Kmmunal- g reginaldepartementet en frskrift sm klargjør at styrer i kmmunale fretak g interkmmunale selskaper ikke kan være med å fastsette sin egen gdtgjøring. Det vil nå være tydelig at det er representantskapet sm fastsetter gdtgjøringen til styremedlemmene i et IKS g at det er kmmunestyret eller fylkestinget selv sm fastsetter gdtgjøringen til styret i kmmunalt eller fylkeskmmunalt fretak. Når det gjelder gdtgjøring til representantskapet er det eierkmmunene sm bør fastsette g utbetale denne til sine medlemmer i representantskapet i interkmmunale selskaper. Dersm det blir gitt ut gaver jul eller ved andre anledninger fra selskapet til enkeltmedlemmer av representantskapet, bør en følge de regler sm hjemkmmunen har i sitt reglement vedrørende verdi l. KS Eierfrum freslår at styremedlemmer ikke bør mfattes av selskapets incentiv/bnusrdninger da dette vil kunne påvirke deres uavhengighet. Styrets leder bør gdtgjøres særskilt g det bør redegjøres fr gdtgjørelse til hver enkelt styremedlem i årsrapprten. I endringen fra 9. juni 2009 innføres det samtidig krav m nter til regnskapet fr kmmunale fretak m at det skal gis pplysninger m ytelser til ledende persner i samsvar med regnskapslven. Penget er at regnskapet fr kmmunale fretak skal redegjøre fr de samlede ytelsene fra fretaket til ledere g styremedlemmer mv. Dette kravet gjelder freløpig ikke fr IKS, men departementet arbeider fr en slik frskriftsendring gså her. Departementet ppfrdrer derfr alle interkmmunale selskaper til å gi ntepplysninger i regnskapet allerede nå. 17

18 Det anbefales gså at kmmunen registrerer vervene fr allment innsyn. Kmmuner er sm flkevalgte rganer avhengig av allmennhetens tillit når det gjelder både frvaltning g styring. Åpenhet rundt hvilke andre rller lkalplitikere har i samfunnslivet er viktig fr å unngå mistanke m rlleblanding. Registrering i styrevervregisteret vil i seg selv skape økt bevissthet m de ulike rllene en lkalplitiker har g herunder være til nytte ved vurdering av representantenes habilitetssituasjn. Nr. 17 Arbeidsgivertilhørighet i selvstendige rettssubjekter - Det anbefales at selskapene ved utskilling av virksmhet til selvstendige rettssubjekter søker medlemskap i en arbeidsgiverrganisasjn Ved utskilling av virksmhet i selvstendige rettsubjekter er det aktuelle selskapet ikke lenger tilknyttet kmmunens lønns- g avtalefrhld gjennm det kmmunale systemet. Svært mange selskaper frtsetter å benytte det kmmunale avtaleverket uten at de egentlig har et partsfrhld i det. Så fremt ingen av partene ser dette sm prblematisk vil utfrdringen først kmme pp fr arbeidsgiver dersm det ppstår knflikt eller det vil være behv fr juridisk eller frhandlingsmessig bistand. Uten tilknytning til en arbeidsgiverrganisasjn står selskapene utenfr det faglige nettverk g fellesskap sm er en del av det tilbudet sm følger med medlemskap i en seriøs arbeidsgiverrganisasjn. Nr. 18 Utarbeidelse av etiske retningslinjer - Det anbefales at eier påser at selskapsstyrene utarbeider g jevnlig reviderer etiske retningslinjer fr selskapsdriften. Kmmunale selskaper frvalter fellesskapets ressurser. Frvaltningen skal skje på en måte sm samsvarer med beflkningens ppfatninger m rett g galt g handler m demkratisk legitimitet. Kmmunenes mdømme vil derfr i økende grad gså avhenge av hvrdan en frvalter sitt samfunnsansvar gjennm sine bedrifter. Det finnes ikke et felles fasitsvar på hva samfunnsansvarlig frretningsdrift er. Dette må defineres fr det enkelte selskap. Etikk er en viktig del av de vurderinger sm gjøres i frbindelse med det å drive et selskap samfunnsansvarlig frdi de etiske hldningene legger grunnlaget fr hvrdan man faktisk handler. Etiske retningslinjer bør derfr utarbeides i det enkelte selskap. Et utgangspunkt fr diskusjn m etiske retningslinjer vil ha sm utgangspunkt selskapets øknmi, miljø g de ssiale frhld knyttet til virksmheten. Retningslinjene bør diskuteres g eventuelt revideres årlig 6. Nr. 19 Administrasjnssjefens rlle i kmmunale g fylkeskmmunale fretak. - Administrasjnssjefens rlle sm budsjettansvarlig fr kmmunens samlede øknmiske virksmhet herunder fretakene kmbinert med manglende instruksjnsmyndighet verfr daglig leders dispneringer bør være gjenstand fr en samhandlingsdiskusjn ved pprettelse av fretak. Administrasjnssjefen, stedfrtreder eller andre i ledende administrative psisjner samt medlem av fylkes- g kmmunalråd 6 KS Bedrift utviklet en prsessveileder i etikk, samfunnsansvar g antikrrupsjnsarbeid. Se 18

19 kan ikke sitte i styret. I kmmuner med parlamentarisme kan ikke kmmune- g fylkesråd sitte i fretaksstyrene. Det samme gjelder administrasjnssjef/stedfrtreder. Det anbefales at styrene etablerer faste rutiner fr å håndtere mulige habilitetsknflikter. Administrasjnssjefens samhandlingsrlle verfr fretakene står i en uklar lvmessig stilling i frhld til den tradisjnelle etatsvirksmheten på den ene siden g virksmhet skilt ut i selvstendige rettsubjekter på den andre siden. De øknmiske rammene fr fretakene er underlagt den rdinære kmmunale budsjettvirksmhet sm igjen ligger under administrasjnssjefens ansvar. Samtidig ledes fretaket av et styre g en daglig leder hvr førstnevnte utpekes direkte av kmmune- /fylkesstyret. Daglig leder rapprter til styret g administrasjnssjefen har ikke instruksjnseller mgjøringsmyndighet verfr daglig leders dispneringer. Administrasjnssjefens instruksjnsmyndighet mfatter kun retten til å instruere daglig leder m at iverksettelsen av en sak skal utsettes til kmmunestyret har behandlet saken. Administrasjnssjefens behv fr styring i frhld til kmmunes samlede virksmhet ligger dermed i en gråsne all den tid han frmelt sett er avskåret fra fretakets drift. Det anbefales derfr at kmmunestyrene ved pprettelse av fretak diskuterer administrasjnssjefens rlle g handlingsmuligheter verfr daglig leder. Fra 1. januar 2010 kan ikke administrasjnssjefen, administrasjnssjefens stedfrtreder g medlem av kmmuneråd g fylkesråd velges til styret i kmmunale fretak. Daglig leder er heller ikke valgbar til styret i det selskap han/hun er daglig leder fr. Ne av bakgrunnen fr lvendringen er å styrke administrasjnssjefens kntrll med kmmunale fretak. Med «dennes stedfrtreder» siktes det til persner sm, i tillegg til administrasjnssjefen, har fullmakt til å beslutte utsatt iverksettelse etter 72 nr. 1 annet punktum. Dette må vurderes knkret i frhld til de aktuelle persnene i kmmunen. Det kan være persner sm har det sm en del av sine ppgaver å tre inn i administrasjnssjefens fullmakter, fr eksempel i administrasjnssjefens fravær, g persner sm har disse fullmaktene i frhld til bestemte kmmunale fretak sm faller innenfr hennes eller hans ansvarsmråde. Det er kun i den kmmunen hvr vedkmmende har rllen sm administrasjnssjef, dennes stedfrtreder, kmmuneråd eller fylkesråd. Lven setter ingen grenser fr å ha styremedlemmer i kmmunale fretak sm har slike rller i andre kmmuner eller fylkeskmmuner. I de tilfellene hvr lvendringen medfører at et styremedlem ikke lenger kan sitte i styret fr et kmmunalt fretak, fretas nyvalg av styret. Dette bidrar til en klarere rllefrdeling g man unngår habilitetsvurderinger. KS Eierfrum mener gså ledende ansatte g flkevalgte generelt bør gjøres gjenstand fr en habilitetsvurdering i frkant av eventuell styreppnevnelse, se punkt 14. (sist endret mai 2010) 19

KS Eierforum www.ks.no/eierforum. Anbefaling om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak

KS Eierforum www.ks.no/eierforum. Anbefaling om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak KS Eierfrum www.ks.n/eierfrum Anbefaling m eierskap, selskapsledelse g kntrll av kmmunalt/fylkeskmmunalt eide selskaper g fretak 1 Frrd KS Eierfrum ble initiert av KS Sentralstyre våren 2007 g er et kmpetansenettverk

Detaljer

KS Eierforum www.ks.no/eierforum. Anbefaling om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak

KS Eierforum www.ks.no/eierforum. Anbefaling om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak KS Eierfrum www.ks.n/eierfrum Anbefaling m eierskap, selskapsledelse g kntrll av kmmunalt/fylkeskmmunalt eide selskaper g fretak 1 Frrd KS Eierfrum ble initiert av KS Sentralstyre våren 2007 g er et kmpetansenettverk

Detaljer

Anbefalinger om eierskap, ledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak

Anbefalinger om eierskap, ledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak Anbefalinger m eierskap, ledelse g kntrll av kmmunalt/fylkeskmmunalt eide selskaper g fretak 1 Frrd Det har vært en jevn økning i antall selskaper i kmmune-nrge g tall fra fretaksregisteret bekrefter at

Detaljer

Anbefalinger om eierskap, ledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak

Anbefalinger om eierskap, ledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak Anbefalinger m eierskap, ledelse g kntrll av kmmunalt/fylkeskmmunalt eide selskaper g fretak 1 Frrd Det har vært en jevn økning i antall selskaper i kmmune-nrge g tall fra fretaksregisteret bekrefter at

Detaljer

KS Eierforum www.ks.no/eierforum. Anbefaling om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak

KS Eierforum www.ks.no/eierforum. Anbefaling om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak KS Eierfrum www.ks.n/eierfrum Anbefaling m eierskap, selskapsledelse g kntrll av kmmunalt/fylkeskmmunalt eide selskaper g fretak 1 Frrd KS Eierfrum ble initiert av KS Sentralstyre våren 2007 g er et kmpetansenettverk

Detaljer

1 Om forvaltningsrevisjon

1 Om forvaltningsrevisjon PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Malvik kmmune Vedtatt i sak 85/14 i kmmunestyret den 15.12.14. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - STJØRDAL KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2

Detaljer

Eierskapsmelding. Vedtatt av Skien Bystyre 14.02.2013

Eierskapsmelding. Vedtatt av Skien Bystyre 14.02.2013 Eierskapsmelding Vedtatt av Skien Bystyre 14.02.2013 Innhld 1 Innledning... 3 2 Hensikt med eierskapsmeldinga... 4 3 Mtiver fr eierskap... 4 3.1 Hvedprinsipp m mtiver fr eierskap... 5 4 Valg av rganisasjnsfrm...

Detaljer

Eierskapskontroll 2013 Chrisfestivalen AS. RAPPORT OM EIERSKAPSKONTROLL Chrisfestivalen AS. Kontrollør: KONTROLLUTVALGAN IS, Sissel Mietinen Side 1

Eierskapskontroll 2013 Chrisfestivalen AS. RAPPORT OM EIERSKAPSKONTROLL Chrisfestivalen AS. Kontrollør: KONTROLLUTVALGAN IS, Sissel Mietinen Side 1 Eierskapskntrll 2013 Chrisfestivalen AS RAPPORT OM EIERSKAPSKONTROLL Chrisfestivalen AS 2013 Kntrllør: KONTROLLUTVALGAN IS, Sissel Mietinen Side 1 Eierskapskntrll 2013 Chrisfestivalen AS Rapprt fra eierskapskntrll

Detaljer

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV Saksbehandler: Tr-Arne Haug, tlf. 75 51 29 20 Vår dat: Vår referanse: Arkivnr: 31.1.2005 200300272 109 Vår referanse må ppgis ved alle henvendelser Deres dat: Deres referanse: STYRESAK 09-2005 PRAKTISERING

Detaljer

Oppfølging KU-saker Grue-2008 Møte Saknr. Sak Vedtak Sendes/ Behandlet Oppfølging Ferdig. Sist redigert 20.02.2009 1

Oppfølging KU-saker Grue-2008 Møte Saknr. Sak Vedtak Sendes/ Behandlet Oppfølging Ferdig. Sist redigert 20.02.2009 1 19.2.08 1/08 Referater, rienteringer g Kntrllutvalget tar referatene g rienteringen til etterretning. diskusjner. 2/08 Samtale med rdføreren. Samtalen utsettes til neste møte. 3/08 Samtale med rådmannen.

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: SAKSPAPIR SALTEN KONTROLLUTV ALGSSERVICE- FORSLAG TIL ENDREDE VEDTEKTER

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: SAKSPAPIR SALTEN KONTROLLUTV ALGSSERVICE- FORSLAG TIL ENDREDE VEDTEKTER SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE Sluttbehandle 10/7891 I I Arkiv JurnalpstID: sakid.: 10/1358 I Saksbehandler: Salten kntllutvalgsservice de vedtaksinnstans: Kmmunestyre Sak nr. 070/10 FORMANNSKAP Dat: 20.09.2010

Detaljer

Styremøte 5. mars 2015

Styremøte 5. mars 2015 Styremøte 5. mars 2015 Sted: Ruter, Drnningens gate 40 Tid: Kl. 10.00 14.00 Saker.: 11 /15 23/15 Sakliste til styremøte 5. mars 2015 Saksnr.: Sak Sak 11/15 Referat fra styremøte 29. januar 2015 Sak 12/15

Detaljer

Forslag om endringer i aksjelovgivningen Stortingsproposisjon 111/122 L (2012-13)

Forslag om endringer i aksjelovgivningen Stortingsproposisjon 111/122 L (2012-13) www.pwc.n Frslag m endringer i aksjelvgivningen Strtingsprpsisjn 111/122 L (2012-13) Mai 2013 Bakgrunn Plitisk plattfrm fr regjeringen 7. ktber 2009 (Sria Mria II) Rettsutviklingen i EØS-retten g EU-landene

Detaljer

Vedtekter Studieforbundet KOR 2016

Vedtekter Studieforbundet KOR 2016 Vedtekter Studiefrbundet KOR 2016 1 FORMÅL Det skal være mulig fr alle sm br i Nrge å bli kjent med g lære kulturuttrykk g flkelige tradisjner gjennm sang g musikk. Studiefrbundet KOR skal ha sm verrdnet

Detaljer

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012 RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 212 Et utvalg av ansatte i ressursgruppen i hjemmebaserte tjenester. 1 Innhld Frrd... 3 Prsjektets frhistrie... 3 Prsjektets

Detaljer

Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64

Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64 Hvedbudskap Hvedbudskap Særfrbundene har alle rettigheter fr sine idretter i Nrge, g det verrdnede ansvar fr utøvelse g utvikling av all aktivitet både tpp g bredde. Derfr bør særfrbundene ha flertall

Detaljer

TILLITSVALGTE: Intervjuguide

TILLITSVALGTE: Intervjuguide TILLITSVALGTE: Intervjuguide 1. Om prsjektet, annymitet 2. Bakgrunnsinfrmasjn Erfaring sm tillitsvalgt antall år i vervet, ppgaver Ansatte rganisasjnsgrad, frhld til eventuelle andre klubber i virksmheten

Detaljer

Sluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR 01.05.2011-01.05.2013. v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR

Sluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR 01.05.2011-01.05.2013. v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR SLUTTRAPPORT ROR 2011-2013 Redigert 25.04.2013 Sluttrapprt Prsjekt Samhandlingsrefrm fr ROR 01.05.2011-01.05.2013 v/hege-beate Edvardsen Prsjektleder/krdinatr ROR Prsjektet skulle etter planen avsluttes

Detaljer

Til alle ansatte og studenter ved Kunsthøgskolen I Oslo.

Til alle ansatte og studenter ved Kunsthøgskolen I Oslo. Til alle ansatte g studenter ved Kunsthøgsklen I Osl. Vi ønsker åpenhet g vi vil arbeide fr et gdt ytringsklima. Har du ppdaget kritikkverdige frhld sm kan være til skade fr Kunsthøgsklen i Osl eller enkeltpersner

Detaljer

Prosedyre for fullmakter mellom HAMU og AMU. Ansvarlig: Svein Sivertsen Verifisert: Godkjent: Side: 1 av 7

Prosedyre for fullmakter mellom HAMU og AMU. Ansvarlig: Svein Sivertsen Verifisert: Godkjent: Side: 1 av 7 Ansvarlig: Svein Sivertsen Verifisert: Gdkjent: Side: 1 av 7 1. Hensikt Prsedyre fr HAMU g AMU dkumenterer fullmakter gitt mellm HAMU g AMU. Den beskriver videre hvrdan utvalgene skal arbeide fr å drive

Detaljer

INNKALLING TIL REPRESENTANTSKAPSMØTE. Fredag den 24. oktober 2014 klokken 09.30 10.00 i Spydeberg, Kommunestyresalen.

INNKALLING TIL REPRESENTANTSKAPSMØTE. Fredag den 24. oktober 2014 klokken 09.30 10.00 i Spydeberg, Kommunestyresalen. Tlf: 69 87 87 17 pst@indrestfld.n www.indrestfld.n Representantskapets medlemmer Representantskapets varamedlemmer INNKALLING TIL REPRESENTANTSKAPSMØTE Fredag den 24. ktber 2014 klkken 09.30 10.00 i Spydeberg,

Detaljer

Kompetanse for framtidens barnehage i Nearegionen 2014 2020

Kompetanse for framtidens barnehage i Nearegionen 2014 2020 Kmpetanse fr framtidens barnehage i Neareginen 2014 2020 Innhld Innledning... 3 Overrdnede mål g innhld... 3 Satsingsmråder... 4 Kmpetanseutviklingstiltakene... 6 Aktørene i kmpetanseutviklingen... 8 Side

Detaljer

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg Vedlegg Nærmere m bakgrunnen fr anmdningen Staten ved IMDi anmdet i fjr kmmunene m å bsette 10707flyktninger i 2014. Alle landets kmmuner er bedt m å bsette flyktninger. Kmmunene har hittil vedtatt å bsette

Detaljer

Forslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010

Forslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010 Frslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010 Innhld Innhld... 1 1. INNLEDNING... 2 Bakgrunn... 2 2 KUNNSKAPSPRØVEN... 3 2.1 Første kunnskapsprøve...

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTETET

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTETET Innledning KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTETET FAKULTETSADMINISTRASJONEN Kmpetanseutviklingsplanen er en rammeplan fr arbeid med individuell g kllektiv kmpetanseutvikling

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellm Sørlandets sykehus HF g Lund kmmune Delavtale nr. 10 Samarbeid m frebygging Gdkjent av Lund kmmunestyre 27.9.2012 0 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF g Lund

Detaljer

Lovgrunnlag og reguleringer for skolemønster i en kommune

Lovgrunnlag og reguleringer for skolemønster i en kommune Oppvekst g kultursektren Kmmunalleder NOTAT OM FORMKRAV KNYTTET TIL ENDRING AV SKOLEMØNSTER Lvgrunnlag g reguleringer fr sklemønster i en kmmune Innledningsvis presenteres det lvgrunnlag sm gir bestemmelser

Detaljer

Code of Conduct KVD Kvarndammen Gruppen AB

Code of Conduct KVD Kvarndammen Gruppen AB Cde f Cnduct KVD Kvarndammen Gruppen AB Innledning KVD Kvarndammen Gruppen AB (nedenfr kalt KVD) er en virksmhet sm mfatter auksjnering på Internett via markedsplassene kvd.se, kvdauctins.cm g kvdnrge.n

Detaljer

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN Utvalg: Bystyret Møtested: Vårbrudd Møtedat: 16.06.2005 Klkkeslett: 0900 MØTEINNKALLING Eventuelt frfall meldes på tlf. 78 94 23 13. Fr varamedlemmenes vedkmmende gjelder sakslista

Detaljer

LÆRINGS- og GJENNOMFØRINGSPLAN

LÆRINGS- og GJENNOMFØRINGSPLAN LÆRINGS- g GJENNOMFØRINGSPLAN Fagkurs i infrmasjnssikkerhet g persnvern fr kmmuner basert på Nrmen Planen er et støttedkument til Nrm fr infrmasjnssikkerhet Utgitt med støtte av: Versjn 0. 9 www.nrmen.n

Detaljer

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi RÅDMANN Kmmunikasjnsstrategi 01.03.2013 Vi trr på muligheter 4 Vi trr på muligheter Innhld 1. Om dkumentet g kmmunikasjnsstrategien... s.5 1.1 Strategidkumentet... s.5 1.2 Tiltaksplaner (kmmunikasjnsplaner)...

Detaljer

RETNINGSLINJER OG RUTINER FOR VARSLING AV KRITIKKVERDIGE FORHOLD I TROMSØ KOMMUNE

RETNINGSLINJER OG RUTINER FOR VARSLING AV KRITIKKVERDIGE FORHOLD I TROMSØ KOMMUNE RETNINGSLINJER OG RUTINER FOR VARSLING AV KRITIKKVERDIGE FORHOLD I TROMSØ KOMMUNE Vedtatt administrasjnsutvalget 1. september 2010 RETNINGSLINJER OG RUTINER FOR VARSLING Reglene m varsling skal bidra til

Detaljer

Samfunnsviternes kommunikasjonsplattform

Samfunnsviternes kommunikasjonsplattform Samfunnsviternes kmmunikasjnsplattfrm 1 Samfunnsviternes kmmunikasjnsplattfrm Innledning Alle rganisasjner, uansett størrelse, har behv fr gd kmmunikasjn fr å løse sine ppgaver. Det å ønske å benytte kmmunikasjn

Detaljer

Samfunnsviternes fagforening (Samfunnsviterne) Strategi- og måldokument for perioden 2006-2009

Samfunnsviternes fagforening (Samfunnsviterne) Strategi- og måldokument for perioden 2006-2009 Samfunnsviternes fagfrening (Samfunnsviterne) Strategi- g måldkument fr periden 2006-2009 Samfunnsviterne er en medlemsbasert rganisasjn av g fr medlemmene. Samfunnsviterne skal være den ledende fagfreningen

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato: Utvalgssaksnr. Formannskapet Administrasjonsutvalget Bystyret 23.11.2010 23.11.2010 14.12.2010

Behandles av utvalg: Møtedato: Utvalgssaksnr. Formannskapet Administrasjonsutvalget Bystyret 23.11.2010 23.11.2010 14.12.2010 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak: Arkivkde: Saksbeh.: 201000395 : Frde Ott/ Marianne Schwerdt/ Gunnar Sinnes Behandles av utvalg: Møtedat: Utvalgssaksnr. Frmannskapet Administrasjnsutvalget Bystyret

Detaljer

ORIENTERINGSSAK - STATUSSRAPPORT OM ØKONOMISK RÅD OG VEILEDNING

ORIENTERINGSSAK - STATUSSRAPPORT OM ØKONOMISK RÅD OG VEILEDNING Saksframlegg ORIENTERINGSSAK - STATUSSRAPPORT OM ØKONOMISK RÅD OG VEILEDNING Arkivsaksnr.: 10/2040 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Frslag til vedtak/innstilling: Frmannskapet tar saken til

Detaljer

IKT-Strategi og handlingsplan 2013-2016 For felles IKT-satsning i Gjøvikregionen

IKT-Strategi og handlingsplan 2013-2016 For felles IKT-satsning i Gjøvikregionen IKT-Strategi g handlingsplan 2013-2016 Fr felles IKT-satsning i Gjøvikreginen Side 1 Innhld 1 Bakgrunn... 3 1.1 Mandat... 3 1.2 Dispsisjn g ppbygning... 3 1.3 Sektrmål, suksessfaktrer g frutsetninger...

Detaljer

Årsrapport 2013 - BOLYST

Årsrapport 2013 - BOLYST Frist: 24. april Sendes til: pstmttak@krd.dep.n Til: KMD Årsrapprt 2013 - BOLYST Fra: Vest-Finnmark reginråd Dat: 23.4.2014 Kmmune: Prsjektnavn: Prsjektleder: Leder i styringsgruppen: Kntaktpersn i fylkeskmmunen:

Detaljer

Pensum for Kvalitetsrevisorer og Revisjonsledere Kvalitet

Pensum for Kvalitetsrevisorer og Revisjonsledere Kvalitet Pensum fr Kvalitetsrevisr, 01-07-2014 Side 1 Pensum fr Kvalitetsrevisrer g Revisjnsledere Kvalitet Quality Auditr (QA), Quality Lead Auditr (QLA) ette dkumentet gjengir krav til kandidatens kmpetanse i

Detaljer

Lemping i motorferdsellovens begrensninger på bruk av elektromotor på båt.

Lemping i motorferdsellovens begrensninger på bruk av elektromotor på båt. Sak 9-18 Innsendt fra NJFF-Østfld Lemping i mtrferdsellvens begrensninger på bruk av elektrmtr på båt. Bakgrunn Mtrferdsellven sier at det er lv med bruk av båtmtr på innsjøer sm er 2 kvadratkilmeter eller

Detaljer

SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM

SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM Generell del Vedtatt i styret fr Samisk høgskle i sak S 09/11, 14.10.11 1 1. Innledning I henhld til lv m universiteter g høgskler 1-6 skal alle institusjner fr

Detaljer

Håndbok i autorisasjon og autorisasjonssamtale

Håndbok i autorisasjon og autorisasjonssamtale Nasjnal sikkerhetsmyndighet Håndbk i autrisasjn g autrisasjnssamtale Utgitt av Nasjnal sikkerhetsmyndighet Autrisasjn av persner sm skal ha tilgang til sikkerhetsgradert infrmasjn er et av de viktigste

Detaljer

KARTLEGGING AV BESTE PRAKSIS FOR INTERNE HUSLEIEORDNINGER.

KARTLEGGING AV BESTE PRAKSIS FOR INTERNE HUSLEIEORDNINGER. KOMPETANSEHEVING INNEN EIENDOMSFORVALTNINGEN I NORSKE KOMMUNER Fra skippertak til systematisk vedlikehld av kmmunale bygninger. KARTLEGGING AV BESTE PRAKSIS FOR INTERNE HUSLEIEORDNINGER. Rapprt utarbeidet

Detaljer

Ark.: Lnr.: 770/13 Arkivsaksnr.: 13/128-1 ETABLERING AV ET KOMPETANSE-, UNIVERSITETS- OG FORSKINGSFOND FOR OPPLAND

Ark.: Lnr.: 770/13 Arkivsaksnr.: 13/128-1 ETABLERING AV ET KOMPETANSE-, UNIVERSITETS- OG FORSKINGSFOND FOR OPPLAND Ark.: Lnr.: 770/13 Arkivsaksnr.: 13/128-1 Saksbehandler: Rannveig Mgren ETABLERING AV ET KOMPETANSE-, UNIVERSITETS- OG FORSKINGSFOND FOR OPPLAND Vedlegg: Ingen SAMMENDRAG: Det anbefales at det pprettes

Detaljer

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008 Oppfølging av funksjnskntrakter Regelverk g rutiner fr kntraktppfølging, avviksbehandling g sanksjner finnes i hvedsak i følgende dkumenter: Kntrakten, bl.a. kap. D2 pkt 38 Sanksjner Instruks fr håndtering

Detaljer

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål.

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål. NOTAT Til: Fra: Tema: Frmannskapet Dat: 01.11.2011 Kmmunaldirektør Anne Behrens Spørsmål fra Jn Gunnes: Finnes det nen planer fr å bedre servicenivået ut til flket? Frbrukerrådets serviceundersøkelse 2011

Detaljer

Norsk forening for farlig avfall

Norsk forening for farlig avfall Nrsk frening fr farlig avfall Farlig avfallsknferansen 2014 i Haugesund Tilsyn rettigheter g plikter v/einar Bratteng www.nffa.n www.farligavfallsknferansen.n Først nen gde råd Hver dag bør frberedes g

Detaljer

Prosjektbeskrivelse Regional areal- og transportplan for Buskerud (ATP Buskerud)

Prosjektbeskrivelse Regional areal- og transportplan for Buskerud (ATP Buskerud) Ntat Prsjektbeskrivelse Reginal areal- g transprtplan fr Buskerud (ATP Buskerud) Hensikt med prsjektbeskrivelsen: 1. Gi en krtfattet beskrivelse av prsjektet mht. målsettinger, rganisering, framdrift g

Detaljer

2013 Eierstrategi Verrut

2013 Eierstrategi Verrut 2013 Eierstrategi Verrut Samfunnsansvar Kommunalt eide selskaper er opprettet for å ivareta et samfunnsansvar og for å levere grunnleggende tjenester til innbyggerne. Eierstyring fra Verran kommunes side

Detaljer

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 side 1 Innhldsfrtegnelse Frrd Innledning Målsetting Om bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Statusbeskrivelse Rlleavklaringer stat,

Detaljer

November 2010 Revidert prosjektplan. Engasjementsbrev. Forvaltningsrevisjon av innkjøpsfunksjonen i Hordaland fylkeskommune

November 2010 Revidert prosjektplan. Engasjementsbrev. Forvaltningsrevisjon av innkjøpsfunksjonen i Hordaland fylkeskommune Nvember 2010 Revidert prsjektplan. Engasjementsbrev. Frvaltningsrevisjn av innkjøpsfunksjnen i Hrdaland fylkeskmmune Innhald 1. Innleiing... 2 2. Føremål g prblemstillingar... 2 3. Revisjnskriterium...

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE ROS-ANALYSE FOR BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN HAMMERFEST KOMMUNE

PROSJEKTBESKRIVELSE ROS-ANALYSE FOR BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN HAMMERFEST KOMMUNE PROSJEKTBESKRIVELSE ROS-ANALYSE FOR BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN HAMMERFEST KOMMUNE 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 1.1. Målsetning/hensikt 1.2. Ajurhld 1.3. Definisjner 2. ORGANISERING AV OG MANDAT

Detaljer

Notat. 1. Innledning ADVOKATFORENINGEN

Notat. 1. Innledning ADVOKATFORENINGEN Ntat Til Advkatfreningens kretser, frsvarergruppen, lvutvalg fr sivilprsessg vldgift, frsikringsrett g erstatningsrett, menneskerettighetsutvalget, etikkutvalget, disiplinærutvalget, Yngre advkater, Frum

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Inga Marie Lund SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kmmunestyret Dk. ffentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte ffentlig Ja Nei. Hjemmel: Kmm.l 31 Klageadgang:

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: C22 Arkivsaksnr.: 13/1256

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: C22 Arkivsaksnr.: 13/1256 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: C22 Arkivsaksnr.: 13/1256 ETABLERING AV HELGELAND FRILUFTSRÅD UTTALELSE FRA RÅD FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Rådmannens innstilling: Saksutredning:

Detaljer

Handlingsplan 2014-2015

Handlingsplan 2014-2015 Handlingsplan 2014-2015 17.03.2014 Fjellreginsamarbeidet Visjn Levende g livskraftige bygder i fjellmråda Frmål Fjellreginsamarbeidet (FRS) er et plitisk nettverk. FRS er pådriver fr en plitikk sm sikrer

Detaljer

Samarbeidsavtale om klimavennlig areal- og transportutvikling i byområdet Lier Kongsberg Areal, transport og miljøprosjekt Buskerudbyen

Samarbeidsavtale om klimavennlig areal- og transportutvikling i byområdet Lier Kongsberg Areal, transport og miljøprosjekt Buskerudbyen Vedlegg 1 Ajurføring av samarbeidsavtalen, justeringer er merket med rødt Samarbeidsavtale m klimavennlig areal- g transprtutvikling i bymrådet Lier Kngsberg Areal, transprt g miljøprsjekt Buskerudbyen

Detaljer

Saksfremlegg. Ny 4 om disponering av årsoverskudd: Årsoverskudd skal godskrives lagets egenkapital.

Saksfremlegg. Ny 4 om disponering av årsoverskudd: Årsoverskudd skal godskrives lagets egenkapital. Saksfremlegg Saksnr.: 09/180-16 Arkiv: T00 &00 Sakbeh.: Ommund Heggheim Sakstittel: ALTA KRAFTLAGS VEDTEKTER 2. GANGS BEHANDLING Planlagt behandling: Frmannskapet Kmmunestyret Innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

Konstituerende styremøte i Solbakken II Sameie.

Konstituerende styremøte i Solbakken II Sameie. Knstituerende styremøte i Slbakken II Sameie. Møtedat 16.03.2010 Møtetidspunkt Etter sameiermøtets avslutning Møtested Bjørndal skle Tilstede Cat Kvikstadhagen Kurt-Jarle Niltveit Jan-Øyvind Pallum Anne

Detaljer

Innkalling til møte 1. juni 2011 - Forberedelse og prosess ved etablering av ny Database for statistikk om fagskoleutdanning

Innkalling til møte 1. juni 2011 - Forberedelse og prosess ved etablering av ny Database for statistikk om fagskoleutdanning Alle fagskletilbydere v/styrene Deres ref Vår ref Dat 201006242-/AKN 05.05.2011 Innkalling til møte 1. juni 2011 - Frberedelse g prsess ved etablering av ny Database fr statistikk m fagskleutdanning Vi

Detaljer

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014 Retningslinjer fr søknad m g tildeling av klinisk krttidsstipend 2014 Søknadsfrist mandag 2. juni 2014 kl. 13.00 Innhld Om stipendet. 1 Definisjner... 2 Søknadens vedlegg.. 2 Innsending av elektrnisk søknadsskjema...

Detaljer

Forebygging og håndtering av vold og trusler mot ansatte

Forebygging og håndtering av vold og trusler mot ansatte Frebygging g håndtering av vld g trusler mt ansatte - retningslinjer i Gausdal kmmune Innhld: A. Generelt, - m begrepet vld g trusler - m arbeidsmiljølven. B. Kartlegging av risik fr vld g trusler - vurdere

Detaljer

Dataforeningens vedlikeholdskontrakt for programvare. Veiledning for kontraktsutarbeidelse

Dataforeningens vedlikeholdskontrakt for programvare. Veiledning for kontraktsutarbeidelse Datafreningens vedlikehldskntrakt fr prgramvare Veiledning fr kntraktsutarbeidelse DEN NORSKE DATAFORENING Versjn : 2.10 Dat ppdatert : 105.11.201008 Datafreningens vedlikehldskntrakt fr prgramvare Side

Detaljer

Grunnlag for Teknas IKT politikk

Grunnlag for Teknas IKT politikk Grunnlag fr Teknas IKT plitikk Innhld Innledning... 2 Persnvern g digitale rettigheter... 3 IKT sm allmennkunnskap... 5 Nasjnal infrastruktur... 6 IKT g samfunnsutvikling... 7 Arbeidsmarked... 8 Grønn

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 14/203-16 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 14/203-16 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jnassen Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 14/203-16 Klageadgang: Nei ORGANISASJONSSTRUKTUR LEIRFJORD KOMMUNE Administrasjnssjefens innstilling: ::: &&& Sett inn

Detaljer

Vedtekter for Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund, Nord - Norge krets

Vedtekter for Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund, Nord - Norge krets Vedtekter fr Nrsk Pst- g Kmmunikasjnsfrbund, Nrd - Nrge krets Vedtatt av Årsmøtet 17. mars 2015 1 Kretsens navn Kretsens navn er Nrsk Pst- g Kmmunikasjnsfrbund, Nrd -Nrge krets. 2 Frmål g virkemråde Kretsens

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Formannskapet har møte den 28.11.2007 kl. 11.00 i Formannskapssalen. Tilleggs Saksliste

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Formannskapet har møte den 28.11.2007 kl. 11.00 i Formannskapssalen. Tilleggs Saksliste SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Frmannskapet har møte den 28.11.2007 kl. 11.00 i Frmannskapssalen Eventuelle frfall meldes til tlf. 78455191. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Tilleggs Saksliste Saksnr.

Detaljer

Stikkord fra cafedialogen i Glåmdalen 20.04.16 med alle formannskapsmedlemmer.

Stikkord fra cafedialogen i Glåmdalen 20.04.16 med alle formannskapsmedlemmer. 1 Stikkrd fra cafedialgen i Glåmdalen 20.04.16 med alle frmannskapsmedlemmer. Arbeidet var rganisert med 7 cafebrd g der deltagerne deltk 15 minutter pr spørsmål. Frmannskapsmedlemmer fra alle kmmunene

Detaljer

Perspektivering: individuelle planer på sosial- og helseområdet. Rambøll Management på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)

Perspektivering: individuelle planer på sosial- og helseområdet. Rambøll Management på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) Perspektivering: individuelle planer på ssial- g helsemrådet Rambøll Management på ppdrag fra Integrerings- g mangfldsdirektratet (IMDi) Innhldsfrtegnelse 1. Innledning 1 2. Intrduksjnsprgrammet g individuell

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Vår saksbehandler: Rnny Alver Gursli Direkte tlf: 23302781 E-pst: rnny.alver.gursli@utdanningsdirektratet.n Vår dat: 24.03.2011 Deres dat: Vår referanse: 2010/3560 Deres referanse: Tyrifjrd videregående

Detaljer

Konkurransegrunnlag Bistand til kartlegging og analyse av arbeidsprosesser samt utvikling av funksjonell prototyp

Konkurransegrunnlag Bistand til kartlegging og analyse av arbeidsprosesser samt utvikling av funksjonell prototyp Knkurransegrunnlag Bistand til kartlegging g analyse av arbeidsprsesser samt utvikling av funksjnell prttyp Side 1 av 12 Innhldsfrtegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE 2 1. OPPLYSNINGER OM ANSKAFFELSEN 3 1.1 OPPDRAGSGIVER

Detaljer

Kommunens utfordringer knyttet til informasjonsforvaltning

Kommunens utfordringer knyttet til informasjonsforvaltning KS - Arkivgruppe Kmmunens utfrdringer knyttet til infrmasjnsfrvaltning Sjekkliste fr anskaffelse av sak-/arkivsystem Side 2 av 13 Innhld 1 Innledning... 3 2 Bakteppe... 3 3 Sjekkliste... 4 3.1 Behvsavklaring...

Detaljer

Virksomhetsplan 2014. Grønn kunnskap er avgjørende for bærekraftig utvikling. Vedtatt av styret 9. desember 2013.

Virksomhetsplan 2014. Grønn kunnskap er avgjørende for bærekraftig utvikling. Vedtatt av styret 9. desember 2013. Virksmhetsplan 2014 Grønn kunnskap er avgjørende fr bærekraftig utvikling 0 Innhld 1. Situasjnsbeskrivelse... 2 1.1 Overrdnede føringer... 2 1.2 De viktigste utfrdringene... 2 2 Visjn... 2 Frmål... 3 3

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgsklen i Telemark Styret Møtedat: 19.06.08 Saksnummer: Saksbehandler: Jurnalnummer: Magne Hegna 2007/903 FASTSETTING AV VARSLINGSRUTINER VED HØGSKOLEN I TELEMARK Saken i krte trekk Med bakgrunn i arbeidsmiljølven

Detaljer

Venstres innspill til politiske samtaler om asylfeltet

Venstres innspill til politiske samtaler om asylfeltet Strtinget, 11.11.15 Venstres innspill til plitiske samtaler m asylfeltet I. Bred enighet m langsiktige løsninger Venstre går inn i frhandlingene m frlik på asylfeltet, med en ambisjn m å ppnå bred enighet

Detaljer

Jakten på tidstyvene i Asker

Jakten på tidstyvene i Asker Jakten på tidstyvene i Asker Jakten på tidstyvene > Rådmannen initierer i 2015 et strategisk prsjektet: «Jakten på tidstyvene». > Å fjerne tidstyver handler sm regel m å spare tid til å kunne priritere

Detaljer

- Info om prosjektet ønsker å få innspill fra bedriftene hva kan gjøres for å bedre deres vilkår? - Anonymisering

- Info om prosjektet ønsker å få innspill fra bedriftene hva kan gjøres for å bedre deres vilkår? - Anonymisering Vedlegg 2 Intervjuguide arbeidsgiver - Inf m prsjektet ønsker å få innspill fra bedriftene hva kan gjøres fr å bedre deres vilkår? - Annymisering - Om bedriften Histrie: Hvr lenge eksistert, eierskap etc

Detaljer

Rutiner for ansvar og kontroll ifb. bidrags og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA), IME fakultetet, 20. september 2011

Rutiner for ansvar og kontroll ifb. bidrags og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA), IME fakultetet, 20. september 2011 Rutiner fr ansvar g kntrll ifb. bidrags g ppdragsfinansiert aktivitet (BOA), IME fakultetet, 20. september 2011 (gjelder ikke prsjekter finansiert av EU prgrammer) Det vises til Instruks fr øknmifrvaltningen

Detaljer

Tips til oppstartsfasen

Tips til oppstartsfasen 1 Tips til ppstartsfasen Friluftslivskartlegging i Buskerud 2015-2017 Dette tipsheftet bygger på viktige erfaringer fra andre fylker g prblemstillinger sm ble tatt pp på ppstartsseminaret i Buskerud 12.

Detaljer

Ikke aktuelt å oppnevne egne vararepresentanter for rådmennene i utredningsgruppa

Ikke aktuelt å oppnevne egne vararepresentanter for rådmennene i utredningsgruppa Kmmunerefrmen «Ny kmmune N-Helgeland» Referat fra møte i utredningsgruppa (RG) bestående av rådmenn i kmmunene Hemnes, Lurøy, Nesna, Rødøy, Træna g Rana - 12.03.2015 kl. 12.00 16.00 på Meyergården htell.

Detaljer

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge Trndheim Helseklynge Frskning g utdanning innen samhandling g innvasjn Trndheim 14. nvember 2011 Til Helse- g msrgsdepartementet Kmmunetjenesteavdelingen Pstbks 8011 Dep 0030 Osl. (pstmttak@hd.dep.n) Høring

Detaljer

Forslag til organisering av arbeidet med gjennomgangen av tilbudsstrukturen

Forslag til organisering av arbeidet med gjennomgangen av tilbudsstrukturen Utarbeidet av: Avdeling fr fag- g yrkespplæring Ntat Dat: 7.1.2015 Saksnummer: 2014/2309 Til: Partene i arbeidslivet ved SRY g faglige råd Fylkeskmmunene ved Frum fr fylkesutdanningssjefer (FFU) Sametinget

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Rollag kommune

Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Rollag kommune Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Rllag kmmune Arbeidsversjn En freløpig plan, sm grunnlag fr invlvering, frankring g nye innspill, før den suppleres g legges fram fr plitisk behandling. Endelig versjn vil

Detaljer

Miljørapport fra Norsk Skogsertifisering

Miljørapport fra Norsk Skogsertifisering Miljørapprt fra Nrsk Skgsertifisering Fr virksmheten fram til g med 2013 Osl, april 2014 Nrsk Skgsertifisering 1 Omfang g virksmhet. Nrsk Skgsertifisering ble pprinnelig sertifisert av Det Nrske Veritas

Detaljer

Forberedende kurs for. VG3 eksamen. Energioperatør

Forberedende kurs for. VG3 eksamen. Energioperatør Frberedende kurs fr VG3 eksamen Energiperatør Bakgrunn Energi Nrge har på vegne av energibransjen ver en peride arbeidet med å perasjnalisere energifagene fr på den måten tilrettelegge fr en mer målrettet

Detaljer

KS Eierforum. Anbefaling om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak

KS Eierforum. Anbefaling om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak KS Eierforum Anbefaling om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak 1 Forord Det har vært en jevn økning i antall selskaper i kommune-norge, og det er

Detaljer

VEDLEGG. Lov om grunnskole og videregående opplæring, Kap 3 (Opplæringslova) http://www.lovdata.no/all/nl- 19980717-061.html

VEDLEGG. Lov om grunnskole og videregående opplæring, Kap 3 (Opplæringslova) http://www.lovdata.no/all/nl- 19980717-061.html VEDLEGG A. INNLEDNING, MÅL OG ØKONOMI B. STRATEGIMATRISE C. ORGANISASJONSKART (Ulike lærlingløp) D. ÅRSHJUL FOR LÆRLINGORDNINGEN E. ANSVARSBESKRIVELSER / VIRKSOMHETER F. ARBEIDSOPPGAVER LÆRESTEDET G. FORVENTNINGSAVKLARING

Detaljer

KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020

KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020 KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020 PLANPROGRAM Sammen m utviklingen av Karlsøy-samfunnet - hva er våre viktigste utfrdringer? Karlsøy kmmunes beflkning inviteres til flkemøter iht. følgende møteplan:

Detaljer

Friskolenes Kontaktforum(FK)

Friskolenes Kontaktforum(FK) Frisklenes Kntaktfrum(FK) Sekretariat i 2010: Nrsk Mntessrifrbund: nina@mntessrinrge.n Referat fra møte med Utdanningsdirektratet 22. januar 2010. Tilstede fra privatsklerganisasjnene: Rune Kilander -

Detaljer

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket Evaluering av tiltak i skjermet virksmhet AB-tiltaket Geir Møller 5. nv. 2009 telemarksfrsking.n 1 TEMA Varigheten på AB-tiltaket Hva skjer før g etter AB Utstrømming fra trygdesystemet Overgang til jbb

Detaljer

Virksomhetsplan 2013. Grønn kunnskap er avgjørende for bærekraftig utvikling. Vedtatt av styret 7. desember 2012 0

Virksomhetsplan 2013. Grønn kunnskap er avgjørende for bærekraftig utvikling. Vedtatt av styret 7. desember 2012 0 Virksmhetsplan 2013 Grønn kunnskap er avgjørende fr bærekraftig utvikling Vedtatt av styret 7. desember 2012 0 Innhld 1. Situasjnsbeskrivelse... 2 1.1 Overrdnede føringer... 2 1.2 De viktigste utfrdringene...

Detaljer

Beredskapsplan ved kriser

Beredskapsplan ved kriser Beredskapsplan ved kriser Revidert: 17.12.2015 Mennesker, miljø, materiell g mdømme Innhld 1. OPERATIV DEL 1 1.1 Intern varsling g mbilisering...1 1.1.1 Gjennmføre intern varsling... 1 1.1.2 Fast møtested

Detaljer

Styret i Reisa Elvelag avholdt styremøte styremøte/årsmøte fredag 13. april 2012 kl. 10.00 til ca. kl.16.00 på møterommet i bankbygget, 2.

Styret i Reisa Elvelag avholdt styremøte styremøte/årsmøte fredag 13. april 2012 kl. 10.00 til ca. kl.16.00 på møterommet i bankbygget, 2. Styret i Reisa Elvelag avhldt styremøte styremøte/årsmøte fredag 13. april 2012 kl. 10.00 til ca. kl.16.00 på møtermmet i bankbygget, 2.etasje Følgende møtte: Terje Nrdberg (stemmeandel 1 ½) Lars Frihetsli

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Kari Christensen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kmmunestyret Dk. ffentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte ffentlig Ja Nei. Hjemmel: Kmm.l 31 Klageadgang:

Detaljer

INTERNASJONAL AVTALE FOR HELSE OG SIKKERHET FOR KONSERNET GDF SUEZ INNLEDNING

INTERNASJONAL AVTALE FOR HELSE OG SIKKERHET FOR KONSERNET GDF SUEZ INNLEDNING INTERNASJONAL AVTALE FOR HELSE OG SIKKERHET FOR KONSERNET GDF SUEZ INNLEDNING En av målsetningene fr signatarene av den internasjnale avtalen fr GDF SUEZ datert 16. nvember 2010 m grunnleggende rettigheter,

Detaljer

Rapport fra rådgivningsgruppe for økonomistyring ved St. Olavs Hospital HF

Rapport fra rådgivningsgruppe for økonomistyring ved St. Olavs Hospital HF Rapprt fra rådgivingsgruppe fr øknmistyring ved St. Olavs Hspital HF 1 av 38 Rapprt fra rådgivningsgruppe fr øknmistyring ved St. Olavs Hspital HF 5. februar 2007 Rapprt fra rådgivingsgruppe fr øknmistyring

Detaljer