Skien PP-kontor 50 år

Transkript

1 Skien PP-kontor 50 år Ført i pennen av Inge Jørgensen En kort gjennomgang av Skien PP-kontors virksomhet og utvikling Kan hentes på Skien.kommune.no/ppt Historikk og årsmeldinger Der finnes også en 20-årsmelding, en 30-årsmelding og en 40-årsmelding 1

2 Skien PP-kontor 50 år Ført i pennen av Inge Jørgensen FORORD I 20-årsmeldingen i 1977 kan en lese: «Stadig flere oppgaver synes å bli pålagt P.P.R. kontorene... Pr. i dag er vår bemanning ikke tilstrekkelig sett ut fra grunnskolens elevtall. Følgelig kan vi ikke - dersom P.P.R. tjenesten skal opprettholdes - komme utenom en utviding av fagpersonalet.. I Skien blir antall barn pr. ansatt 1850.» I 30-årsmeldingen i 1988 finner en følgende: «Bemanningen må styrkes. Det er ikke mulig i det lange løp å presse personalet til det ytterste. Det resulterer i en oppgitt holdning, søknad om nedsatt arbeidstid, overgang til andre stillinger.» I 40-årsmeldingen heter det: I år, som Skien PP-kontor er 40 år, lever en fortsatt i denne situasjonen. Hovedutvalget for kultur og undervisning vedtok i 1996 at kontoret skal styrkes med 5 stillinger i det kommunale ansvarsområdet 0-16 år og voksenopplæring. En venter ennå på at det skal bli en realitet. Og nå i 2008 har vi fortsatt ikke flere stillinger til det kommunale ansvarsområdet enn det vi hadde i Hva er det så som får ansatte til å stå på år etter år med høyt arbeidspress og små ressurser? Er det fordi ansatte selv har små ambisjoner, liten egenoppdrift og masochistisk livsstil? Er det stor ansvarsfølelse og kjærlighet til barn og elever? Eller er det rett og slett de meningsfylte oppgavene, de mellommenneskelige relasjonene i sektoren, det gode arbeidsmiljøet? Etableringen For 50 år siden, i 1958, startet en nytilsatt leder opp det langvarige arbeidet med å etablere en PP-tjeneste i Skien som et pedagogisk-psykologisk kraftsentrum. Det var Aasta Vegum, seinere Aasta Vegum Fyrstro, som ledet arbeidet. Hun kom fra Stavanger hvor hun hadde arbeidet ni år som skolepsykolog. Det var en erfaren dame, med mange ideer og stort pågangsmot. Med seg hadde hun ytterligere en psykolog, to sosialkuratorer og en kontorassistent. De fem var mag. art. Aasta Vegum, cand.psychol. Ivan Løvdal, kurator Ingebjørg Nordstoga Dale, kurator Helga Dyngvold, kontorassistent Kari Anne Beckstrøm. Det er forresten feil å si at Vegum startet opp et kontor for Skien. Hun startet opp et kontor for 2

3 Grenland. Det er også feil å kalle det for PP-kontor. Det som kom til å hete Grenland skolepsykologkontor skulle betjene kommunene Brevik, Eidanger, Gjerpen, Holla, Porsgrunn, Solum og Skien. Seinere kom også Lunde og Siljan med i ansvarsområdet. Da kontoret kom i gang i juli 1958 var det etter sju års forberedelser. Allerede i 1951 begynte skoleinspektør Henry W. Tolstad arbeidet med å bygge ut den spesialpedagogiske sektoren innenfor folkeskolen. Bakgrunnen for dette arbeidet var at elever som hadde lite utbytte av opplæringen i skolen fikk rett til undervisning etter en egen Lov om spesialskoler. Loven var blitt vedtatt samme år. I desember 1951 forelå det i Skien en innstilling om å opprette hjelpeklasser og samarbeid om interkommunalt skolepsykologisk kontor. Skolepsykologkontoret skulle bidra til utredning av elever og gi tilråding om riktig undervisningstilbud. Etter at innstillingen var vedtatt både i skolestyret og formannskapet, ble det nedsatt et arbeidsutvalg bestående av skoleinspektørene i Skien, Porsgrunn, Gjerpen, Solum, Eidanger og Brevik. Senere ble komiteen supplert med to folkevalgte fra hver kommune. Demokratiet fungerte i Grenland, den gang som nå. Tid tok det også, den gang som nå. Komiteens innstilling ble godtatt av Skien skolestyre i juni Senere samme år ble den også vedtatt av de andre skolestyrene. Samtidig med at dette arbeidet var i gang tok Fylkestinget opp saken våren Da var det gjort, det ble nye utvalg og nye innstillinger før alle vedtak var på plass og kontoret kunne starte opp i Den gangen var det 30 kontorer i hele landet, så en kan trygt si at Skien og Grenland var tidlig ute. De første kontorene ble opprettet i Asker og Oslo i 1946, og Aasta Vegum startet opp i Stavanger allerede i Hun var en riktig pioner. Det vistes også ved at hun var medforfatter i en lærebok om psykologi (Nordlund mf.l. 1952) Hun skrev også tidlig et essay om arbeidet ved skolepsykologiske kontorer (Vegum 1961). Skolepsykologien hadde en historie tilbake til tallet da Åse Gruda Skard arbeidet med mentalhygieniske oppgaver i skolene i Vestfold og Buskerud. Ved kontoret i Asker arbeidet de etter Child Guidance - linjen, eller en klinisk psykologisk retning, som innebar en vurdering av totalsituasjonen til barnet og å hjelpe eleven i klassen i tillegg til individuell psykologisk behandling. Denne måten å arbeide på kan en finne også i dag, når 3

4 en ser barnets fungering i sitt miljø, tilrettelegger opplæringen i klassen og gir eleven direkte hjelp av PP-tjenesten. En kan dermed si at TPO-tankegangen, tilpasset opplæring, har en snart 100-årig historie. En spesialpedagogisk orientering kom også inn som arbeidslinje i PP-tjenesten. Rådgivingskontoret skulle hjelpe til med å ta ut elever som hadde lite utbytte av opplæring i vanlige klasser for å gi dem et tilbud i hjelpeklasser og spesialskoler. Tjenesten skulle også sette i gang kurs i testing for lærere og den skulle kontrollere testresultatene. Lov om spesialskoler i 1951 sikret opplæring av elever som lærte lite i folkeskolen. Tidligere var det opprettet spesialskoler for både blinde, døve og atferdsvanskelige. Men ikke alle fikk en opplæring i folkeskolen de hadde nytte av. Ved en endring i folkeskoleloven i 1955 fikk noen rett til hjelpeopplæring i normalskolen, mens andre hadde rett til opplæring i spesialskolen etter spesialskolelovene. Begge de to lovene skulle sikre elevene en tilpasset opplæring, men denne gangen utenfor den vanlige klassen. PP-tjenesten skulle bidra med utredning og tilråding om hvilken opplæring som skulle tilbys. I loven av 1955 kunne en også for første gang finne en bestemmelse om skolepsykologtjenesten i 36. Staten yter ¼ av utgiftene til løn åt skulepsykolog. Dvs. i byene var det kun 12,5%. På denne tiden var det noen barn som ikke fikk opplæring. Mennesker med psykisk utviklingshemming ble ansett som ikke opplæringsdyktige, og dermed var de ekskludert fra både folkeskole og spesialskole helt fram til 1969 da alle elever fikk rett til opplæring etter lov om grunnskolen. Disse barna var ikke i skole og dermed heller ikke i PP-tjenestens ansvarsområde. Skolepsykologtjenesten skulle gi hjelp til de som gikk i Folkeskolen og Spesialskolen. Det framgår av de historiske dokumentene at Grenland skolepsykologkontor la seg på en kombinasjon av Child Guidance -linje og en spesialpedagogisk linje. I artikkelen fra 1961 og i 20-årsmeldingen fra 1977 vises dette tydelig. Fra 20-årsmeldingen kan en lese: Av disse (nye retningslinjer) går det tydelig fram at det pedagogiske aspekt kommer klart i forgrunnen. Men reglementet gir også i dag muligheter for å ta opp problemer av mer psykologisk, mentalhygienisk art. Grenland skolepsykologkontor ble utvidet og delt flere ganger inntil 1983 da Siljan etablerte egen tjeneste. Først var det kommunesammenslåinger i Så var det Nome 4

5 som avsluttet samarbeidet i Grenland skolepsykologkontor ble delt i 1978 da det ble to kontorer, ett PP-kontor i Porsgrunn og ett i Skien. Siden 1983 har Skien PP-kontor betjent Skien kommune og de videregående skolene som er fylkeskommunens ansvar. I 1976 fikk Grenland skolepsykologkontor lekotek. Det var i samarbeid med skolepsykologtjenesten i Vestmar. Lekoteket bestod inntil 2002 da de fleste lekene ble sendt til en spesialskole i Kaunas i Litauen. Behovet for å låne leker var blitt mindre med årene, og personalressursene er blitt brukt til familiearbeid isteden Ingrid Kirkeby (ansatt 1978) og Berit Stubseid Lindner (ansatt 1972) er fortsatt ved kontoret, mens Ingrid Thunes gikk av i 1990 etter 30 år som kontorfullmektig. Klientene og brukerne Klientene PP-tjenesten har alltid hatt elevene som sine klienter. I første omgang var det elever i folkeskolen, som den gangen var 7-årig. Allerede på begynnelsen av 60-tallet ble det innført 9-årig grunnskole i Eidanger, så kontoret fikk tidlig utvidet sitt klientgrunnlag med to år. Det var allerede fra starten av mange klienter i PP-tjenestens arkiv. Så mange som barn kunne bli henvist for å få vurdert sin skolemodenhet våren før de skulle begynne på skolen. I tillegg kom de som ikke lærte eller oppførte seg som ønsket. Lærerne 5

6 erfarte i løpet av høsten at noen elever strevde mer enn andre, og da var det å kontakte skolepsykologisk kontor. Til sammen hadde kontoret ca.500 klienter i året de første 19 årene. Når en ser på antall ansatte fagpersoner på den tiden, 5-8 stykker, så forstår en at de har hatt et meget stort arbeidspress. Siden den gangen har antall klienter i PP-tjenesten økt. Midt på 1990-tallet kunne PP-tjenesten melde at så mange som 40% av skoleelevene i Skien hadde fått en journal ved PP-kontoret ved utgangen av videregående skole. Ikke alle var klienter, noen hadde kun en rapport i arkivet. 10 år seinere, i 2005, var antallet 40% ved utgangen av ungdomsskolen. En ikke ubetydelig økning. Forhåpentligvis vil tallet synke i årene som kommer, men det er avhengig av en rekke faktorer som hvor vidt skolene lykkes med å tilpasse sin opplæring slik at elevene lærer, trives og utvikler seg og hjemmene legger grunnlaget for en trygg barndom. Det er guttene som er den store klientgruppen blant elevene i grunnskolen. Andelen har variert mellom 60 og 66%. Guttene framstår som det svake kjønn, som har vansker med å nå opp til de krav omgivelsene stiller. Det være seg til språk eller sosial kompetanse. Det kan også være at skolen som system, med sine strukturer, sitt innhold og sine aktiviteter egner seg dårlig for guttene, slik at skolen passer bedre for jenter og jenters forutsetninger. I 1976 fikk barn i førskolealder rett til spesialpedagogisk hjelp etter lov om grunnskolen. Grunnlaget for rettigheten var en sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten. Dette medførte en utvidelse av klientgrunnlaget, og det medførte en utvidelse av personalet med førskolelærer. Antall barn i førskolealder som har fått hjelp av PP-tjenesten har også økt betydelig opp gjennom årene. Nå går så godt som alle barn i barnehage, og det er i år 13% av seks-åringene som har vært innom PP-kontoret før de begynner i skolen. Dvs. ca.70 barn for dette årskullet. Tallet stiger kraftig det første skoleåret til ca.100. I førskolealder er guttene enda sterkere representert som klienter enn i grunnskolen med hele 70%. Guttenes språkutvikling vekker ofte bekymring, og deres atferd likeså. Dette er de store henvisningsgrunnene i førskolealder, og førskolelærerne ber ofte om hjelp til å vurdere barna og iverksette utviklingsfremmende tiltak. Det drøftes hvor vidt kvinnedominansen i førskolesektoren, og etter hvert også i skolen, medfører flere tilbud om rolige og mindre fysiske aktiviteter enn det som har vært guttenes domene. Det kan også drøftes hvor vidt gutters/menns utviklingshistorie kan forstås slik at de ikke er klar for samfunnets krav til et mer stillesittende liv og til talt språk og sosial samhandling. Det er først de siste år 6

7 at stillesitting har vært vanlig aktivitet for større deler av det mannlige kjønn, og da kun i en begrenset del av dagen. Allerede i 1961 tok Vegum til orde for et førskoletilbud til 6-7-åringene og i meldingen skriver hun: Dessuten er det en kjensgjerning at 6-åringene trenger et systematisk aktivitetsopplegg. De 6-års-grupper som mer tilfeldig er opprettet her i distriktet, bekrefter dette. Men vi bør vel snart være kommet så langt at vi kunne gi dette som et frivillig tilbud til alle seksåringene? Det frivillige tilbudet kom etter hvert til alle som var i barnehage, mens fra 1997 fikk alle 6- åringer skoleplikt. Framsynt fra PP-tjenesten. Skoleplikt for 6-åringer fikk betydning også for PP-tjenesten. Selv om den nye førsteklassen skulle ta med det beste fra barnehagen, er nok tilværelsen blitt langt mer stillesittende for mange av guttene enn det som er ønskelig. Det kan kanskje forklare noe av grunnen til at så mange førsteklassinger henvises til PPtjenesten. Elever i videregående skole fikk rett til PP-tjeneste i Det førte til en ytterligere utvidelse av klientgrunnlaget. Og nok en utvidelse av personalet. Det var nå 8 2/3 stilling ved kontoret før det ble delt mellom Skien og Porsgrunn. Ungdom som ikke var i videregående skole hadde også rett til PP-tjeneste, men det var et begrenset antall som fant veien til kontoret. I 1994 fikk alle ungdommer rett til videregående opplæring, og da økte antall klienter ved Skien PP-kontor nok en gang. Blant de nye klientene er også lærlinger og lærekandidater (de siste skal ikke ha fullt fagbrev). Antallet har vært beskjedent fram til nå, men en regner dette for å være det nye vekstområdet etter som antall lærekandidater øker. Det har vært satset lite på ordningen med lærekandidater som også har vært lite kjent og brukt. Verken LO eller NHO har vært positive til ordningen før de siste årene når det viser seg at ca 30% av elevene går ut av videregående opplæring uten formell kompetanse og de aller fleste av dem kommer fra yrkesfaglige utdanninger. Ordningen med lærekandidater kan muligens endre dette bildet. I videregåendealder (16-21 år) er jentene og guttene omtrent like mange som klienter ved PP-kontoret. Jentene tar ofte selv kontakt og har historier som forteller oss at de har slitt lenge i skolen, men ikke følt seg sett. De stille jentene viser seg å ha både lærevansker, 7

8 andre funksjonsvansker og psykososiale vansker på grunn av erting, utestenging eller mobbing. Skien PP-kontor gir i dag hjelp til ca åringer hvert år, noe som tilsvarer 10% av elevtallet i de videregående skolene i Skien. Tallet har økt fra 110 i Det er flest klienter blant elevene som går det første året, mens det er få av dem som får en oppfølging gjennom alle årene i skolen. Aktive saker skoleåret Til sammen Jenter Gutter år 3-5 år 6-9 år år år år over 19 år ubesvart Det framgår av statistikken at guttene er sterkt overrepresentert helt til vi kommer i videregående alder. Videre viser den at det er en relativt sterk innsats i de lavere årsklasser. En siste ting er at jentene får hjelp seinere enn guttene. I 1976, da alle barn fikk rett til opplæring, fikk også voksne som ikke hadde fullført grunnskolen og voksne med behov for nyinnlæring eller som fortsatt hadde behov for spesialundervisning, rett til opplæring. Her kom nok en ny klientgruppe til PP-tjenesten, men denne gangen uten at det medførte flere ansatte ved kontoret. I dag er voksne med behov for grunnskoleopplæring en svært liten gruppe blant klientene. Utover 1980-tallet kom det flere og flere flyktninger og innvandrere. De fant sin plass i skolen som alle andre. Relativt mange av dem er blitt klienter i PP-tjenesten. Staten ga tilskudd til å ta imot flyktningene, og noe av midlene ble benyttet til en egen spesialpsykolog i PP-tjenesten med flyktninger og innvandrere som arbeidsområde i I dag har en ikke tilsatt noen i en slik spesialstilling, men personalressursene er der fremdeles og oppgavene inngår i PP-tjenestens samlede virksomhet. 72 skolestartere er klienter i PPtjenesten i år og av dem har 17 flyktning- eller innvandrerbakgrunn. De får hjelp av ulike fagpersoner ved kontoret. Barn med slik bakgrunn er sterkt overrepresentert i klientgruppa. 8

9 I tillegg til det som hittil er skrevet, har PP-kontoret fått utvidet sitt mandat flere ganger. Da HVPU-reformen trådte i kraft i 1991 fikk PP-kontoret en ny stilling som skulle gi hjelp til mennesker med psykisk utviklingshemming, også til voksne som ikke var under opplæring. Stillingen var besatt en kort tid etter opprettelsen, men stod for det meste ledig fram til 1998, Klientene i målgruppa fikk likevel noe hjelp fra kontoret. I dag er antall klienter svært lavt og oppgavene inngår i personalets samlede oppgaver. Den neste utvidelsen i klientgrunnlaget kom da Skien kommune fikk psykiatrimidler i Da ble familier målgruppe for arbeidet. Det ble i 2006 opprettet et familieteam som er administrert av PPkontoret og hvor kontoret bidrar med tre stillinger. I tillegg er det ansatte fra undervisningssektoren, helsetjenesten, barneverntjenesten og sosialtjenesten. I 2007 var det 120 familier som fikk hjelp av Familieteamet. PP-tjenesten har alltid hatt full oversikt over klienter med særlig store lærevansker eller funksjonsvansker. Da HVPU-reformen kom i 1991 kunne PP-tjenesten bidra til at helse- og sosialavdelingen fikk oversikt over alle med psykisk utviklingshemming i kommunen. Dvs. alle i alderen 0-20 år. Foreldrene ble forespurt om å overføre disse opplysningene, og siden har det vært rutine å sende slike opplysninger hvert år. En har her også full oversikt over hvor det blir av dem som voksne og noen ganske få av klientene følger PP-tjenesten også inn i voksenlivet. Dessverre har en ikke like god innsikt i hvordan det går med flertallet av klientene i PP-tjenesten. I en upublisert undersøkelse har PP-tjenesten funnet ut at 6-7% av klientene får fag- eller svennebrev hvert år. Siden 35-40% av årskullet har vært innom PPtjenesten i løpet av grunnskolen betyr det at en vet lite om den store mengden av klienter, men en antar at de avslutter skolegangen uten formell kompetanse. Jamfør at ca.30% av årskullene avslutter sin skolegang før de har fullført videregående opplæring (Markussen m.fl. 2008). Hvert år i november teller en antall saker under arbeid og registrerer hvilke hovedvansker klientene har, slik hver enkelt PP-rådgiver vurderer det. Psyko-sosiale vansker er den største vanskegruppa, fulgt av ulike fagvansker, generelle lærevansker og kommunikasjonsvansker. 9

10 Psyko-sosiale vansker Generelle lærevansker Fagvansker Kommunikasjons vansker Motoriske vansker Hørselsvansker Synsvansker Annet/ubesvart Vanskegrupper i prosent Statistikken så slik ut i 1999 og Alle år før og i mellom er varianter av dette. Vanskegruppene er diskutert, men ikke tydelig definert. Det varierer derfor hvordan gruppene blir forstått, noe som igjen innvirker på statistikken. Overgangen fra grunnskolen til videregående skole er et tydelig markeringspunkt hva gjelder statistiske data. PP-tjenesten uttaler seg om elevenes behov for spesialundervisning i videregående, og om søkeren kan ha rett til å komme inn før de andre, på prioritert utdanningsprogram. Statistikken viser en økende tendens, med en tydelig nedgang i Uttalelser til særinntaket fra Skien PP-kontor Tallene gjelder elever fra grunnskolen Det har vært opptil 17% av elevtallet i 10.kl. som har søkt om særskilt inntak til videregående skole. 10

11 Brukerne og samarbeidspartnere Foreldre og foresatte har alltid vært brukere av PP-tjenesten. Da PP-tjenesten ikke er en familierådgivingstjeneste i utgangspunktet, blir foreldrene ikke klienter, men brukere det samarbeides utstrakt med. Selv om de fleste barn og elever blir henvist av barnehage og skole, skjer det alltid i samråd med foresatte. Foresatte henvender seg selv også. Det varierer hvor mange, men etter som ulike funksjonsvansker og diagnoser blir omtalt i media, henvender foresatte seg med de bekymringer de har om sine barn. Dysleksi har vært en slik diagnose i fokus lenge. Med dysleksi fulgte samsynsvansker, men samsynsvasker er det nesten ingen henvendelser om lenger. Siden har det vært MDB og ADHD, Asperger syndrom de helt siste årene, og nå er det dyskalkuli. Her kan elevene selv være aktive med forespørsel om undersøkelser i PP-tjenesten, og her har foreldrene alltid gode bidrag til å forstå elevens utvikling. PP-tjenesten hadde fra starten av sosialkuratorer som tok et særlig ansvar i forhold til foreldrene. De var stadig på hjemmebesøk slik PP-rådgiverne stadig var på skolebesøk. Sosialkuratorenes hjemmebesøk kan kanskje sammenlignes med huslegen. Fortsatt foretas det hjemmebesøk, og PP-tjenesten har nylig gjennomført et prosjekt hvor det har vært sentralt (Tiltakskjede i en skolekrets, se vår hjemmeside). Men hjemmebesøk foregår ikke lenger så regelmessig som tidligere og inngår ikke i noen av PP-tjenestens kjøreregler som skal kvalitetssikre arbeidet. Det har vært sagt at det offentlige innsyn i hjemmene ble borte med huslegen. En kan kanskje si det samme om sosialkuratoren i PP-tjenesten. Foresatte har vært både foreldrepar, enslige, fosterforeldre og barneverninstitusjoner. En har registrert en økning i antall enslige og samboende par hvorav den ene er biologisk foreldre. Det er ikke uvanlig at våre klienter har både halvsøsken og særkullsøsken i hjemmet. Likedan er det blitt mange klienter fra private barneverninstitusjoner. I Skien bor det relativt mange ungdommer i private institusjoner. En opptelling ved slutten av skoleåret viser at 78% av skolestarterne en arbeider aktivt med har begge de biologiske foreldrene hjemme, mens det blant de som avslutter grunnskolen er det kun 50% som har begge foreldrene hjemme. Barn og elever fra skilte foreldre er overrepresentert i PPtjenesten. For noen av barna kan det være at deres funksjonsvansker har vært en for stor 11

12 belastning for forholdet mellom foreldrene, mens det for andre barn betyr at skilsmissen har medført funksjonsvansker og behov for hjelp i skolen. Foreldrene hjemme Seks år Seksten år Begge hjemme Den ene hjemme Tabellen viser et situasjonsbilde 2008, en prosentvis utvikling mot flere barn med bare en biologisk foreldre hjemme De første brukerne av skolepsykologtjenesten var lærere og skoleadministrasjonen. Lærerne var både brukere og samarbeidspartnere slik de også er i dag. I de retningslinjene som kom i 1955 het det: Rådgjevingskontoret i kvart fylke skal hjelpe til med. og Den pedagogisk-psykologiske tjenesten har til oppgave å hjelpe skolen i dens arbeid når spesiell sakkyndighet er nødvendig. Skolepsykologisk kontor foretok fra starten av skolebesøk med samtaler med lærere og observasjoner og undersøkelser av elevene. En av kontorets nåværende ansatte opplevde i første klasse i 1959 at Aasta Vegum observerte i klassen. Førsteklassingen forstod ikke hvem som kom og hvorfor hun var der, men det må ha vært en grunn. PP-tjenesten har alltid vært til stede på skolene for å samarbeide med skolens personale. Personalet i skolen kan nok ha følt at tilstedeværelsen har vært mangelfull, og med 500 klienter og fem ansatte slik det var de første årene, må en si det har hatt en god forklaring. Selv om Skien PP-kontor også i dag forsøker å være mest mulig på skolene for å kunne gi den hjelpen skolen ønsker, er tilstedeværelsen ofte langt fra tilstrekkelig. I grunnskolen har en 30 ordinære skoler og 10 spesialenheter å betjene. Rådgiverne i skolene betjener 3-5 enheter hver. I videregående skole begynner en å få til noe som vurderes som tilfredsstillende, men der er antall enheter ikke større enn antall fagpersoner. 12

13 Barnehageansatte er også en økende brukergruppe. De første årene barna hadde rett til spesialpedagogisk hjelp etter lov om grunnskolen var det få barnehager og få ansatte sammenliknet med i dag. I dag har en 23 kommunale og 30 private barnehager. Det sier seg selv at tilstedeværelse i alle disse enhetene i førskole og grunnskole må bli liten. Det føles av alle, både personalet ute og personalet i PP-tjenesten. Likevel har en oppsummert i den siste årsmeldingen at PPtjenesten er regelmessig ute i alle barnehager, og kommer slik raskt i kontakt med både barna, personalet og foresatte. En vurderer det slik at de ressursene en har utnyttes godt. I 2004 gjorde PP-kontoret en brukerundersøkelse blant barnehager og skoler i Skien kommune. Alle var fornøyd med å ha en fast kontaktperson. Så selv om vedkommende ikke er der til daglig, og kanskje heller ikke hver uke, så var det en riktig organisering. Undersøkelsen ble oppsummert slik: Alle sier seg fornøyd med å ha en fast kontaktperson fra PPT å forholde seg til, og opplever at det er lett å få kontakt med PPT. Både barnehagene og skolen gir også uttrykk for at de opplever at PPT tar tak i og følger opp de henvendelser de får. I kommentarene til spørreskjemaet er det dog fra noen gitt uttrykk for at det av og til tar for lang tid, pga for liten kapasitet. Spesialpedagogiske tjenester (SPT) har hatt en spesiell posisjon i Skien. Før SPT ble etablert som en egen tjeneste med egen rektor på rundt 1990, hadde skolekontoret bygget opp en stor tjeneste av logopeder og andre spesialpedagoger som underviste rundt om i skolene. PP-tjenesten hadde også på den tiden stort påtrykk og inngikk derfor avtaler med SPT om at de skulle utføre noen av utredningene for oss. Det var utredninger av lese-, skrive- og matematikkvansker som var aktuelle, samt at de skulle hjelpe skolene med de datatekniske hjelpemidlene. Det var nyttig for PP-tjenesten å få slik hjelp, men det viste seg etter hvert vanskelig for skolene å skille mellom ansvaret til PPT og SPT, og avtalen er avviklet. SPT er fortsatt en nær samarbeidspartner som foretar utredninger, men skolen må selv avgjøre om de skal be PP-tjenesten om en sakkyndig vurdering av behov for spesialundervisning når SPT har utredet elevenes vansker. SPT underviser både i 13

14 barnehager og i skoler i tillegg til alle skoleprosjektene som også inngår i rektors ansvarsområde. Videregående I Skien har antallet videregående skoler variert fra seks i de første årene til tre nå. Skolene var tidligere mer spesialisert enn i dag. Det var skole for allmennfag, for hotell og næringsmiddelfag, for byggfag, for elektro- og mekaniske fag og for kontorfag. I dag har de tre skolene mer varierte tilbud. PP-tjenesten har i høringsuttalelser om skolestrukturen gått inn for varierte tilbud på hver enkelt skole for på denne måten å videreføre grunnskolens politikk hvor elevene er sammen selv om de har ulike interesser, forutsetninger og ambisjoner. Når elevene kommer i videregående skole blir det et utstrakt samarbeid med elevenes kontaktlærer, avdelingsledere, rådgiverne og skolens ansvarlige for spesialundervisningen. Selvsagt også med rektor. Da de videregående skolene ansatte ledere for spesialundervisning ble samarbeidsforholdene lettere. Ansvarsplassering ble tydeligere og PP-tjenesten fikk en viktig samarbeidspartner. Lærlinger og lærekandidater får sin opplæring på arbeidsplass. Det er helt nylig blitt et økende samarbeid med arbeidsgivere og med de ulike fagopplæringskontorene og en forventer at dette blir nære samarbeidspartnere i årene framover. Siden det er mange lærlinger som avslutter kontrakten og stadig flere lærekandidater vil få avtaler, vil det være naturlig at PP-tjenesten får en rolle her som tidligere ikke har vært tydeliggjort. Fylkesadministrasjonen har vært en nær samarbeidspartner for PP-tjenesten siden PPtjenesten fikk ansvar også for elever i videregående skole. Dette samarbeidet har alltid fungert meget godt, og fra PP-tjenestens side er det riktig å si at en ville ikke ha klart arbeidet uten dem. Skien PP-kontor har deltatt i mange av fylkesadminstrasjonens arbeidsgrupper hvor en har blant annet vurdert organisering av PP-tjenesten i fylket og spesielle pedagogiske utfordringer. 14

15 Statlige spesialskoler, Statlige kompetansesentre, Statlig spesialpedagogisk støttesystem Skien PP-kontor har alltid benyttet spesialpedagogiske tjenester utenfor distriktet. Helt fram til de statlige spesialskolene ble lagt ned eller omgjort til statlige kompetansesentre for spesialundervisning i 1992, ble elever søkt inn i disse for opplæring i kortere eller lengre tid. En hadde mest kontakt med skoler et stykke unna, som Birkelid skole for elever med generelle lærevansker utenfor Kristiansand og Kjelle skole for elever med atferdsvansker på Bjørkelangen, og mindre kontakt med Lillegården, som lå i Eidanger. Det foreligger ikke fra tidligere årsmeldinger noen oversikt over antall elever som gikk på disse skolene, og skolene er kun nevnt ved en anledning. I 1992 fikk vi statlige kompetansesentre for spesialundervisning, seinere organisert som enheter under paraplyen STATPED. De gamle sentrene skulle ikke lenger ha elever, men bistå kommunene med kompetanse de selv manglet. Skien PP-kontor ville ha lagt ned alle de statlige kompetansesentrene og overført ressurser og oppgaver til høgskoler og universitet og til PP-tjenesten. Det skjedde ikke, men sentrene ble slanket i 2000 og PPtjenesten ble styrket som følge av det. En fikk også et utvidet ansvar i den forbindelse. Skien PP-kontor har hatt god nytte av de sentrene vi har samarbeidet med i disse årene. Det har vært kontakt med både Øverby for ervervete skader, Bredtvet for språk- og talevansker, Huseby for synsvansker, Nedre Gausen for hørselsvansker og Birkeli/Sørlandet for elever med generelle lærevansker. Det har vært mindre kontakt med Lillegården for atferdsvansker. Men nytten har også kostet. Alle henvendelser til STATPED skal komme fra PP-tjenesten, og PP-tjenesten skal involveres i sentrenes arbeid i kommunen. Det blir lagt ned et betydelig arbeid i å følge opp hver enkelt som får hjelp i STATPED-systemet. Noen ganger føles det som for mye. Andre brukere og samarbeidspartnere Brukerne av PP-tjensten har også alltid kommet fra andre instanser enn skoleverket. Både sosialtjeneste, barneverntjeneste, helsetjeneste, barne- og ungdomspsykiatri og andre har ønsker om hjelp fra PP-tjenesten. I de aller fleste tilfeller er disse brukerne også samarbeidspartnere som inngår i et tverrfaglig team som gir hjelp til felles klienter. I 20- årsmeldingen fra 1977 kan en lese om samarbeidet om de mest krevende sakene: 15

16 Barnevernsnemndene er vel i så måte den institusjon som vi gjennom alle år har samarbeidet mest med. Vi har ofte felles barn og familier og har hatt stort utbytte av å drøfte disse sakene. Hele tiden har vi ønsket oss mer strukturert form for samarbeid med regelmessige drøftingsmøter. Periodevis har vi også lykkes i det, men det har nok likevel blitt litt for tilfeldig. Barnevernsnemndene er borte, men tjenesten består. I dag samarbeider en med alle de nevnte tjenestene både ustrukturert om enkelte klienter og strukturert gjennom tverrfaglige team og i ansvarsgrupper. Gjennom årene har PP-tjenesten også hatt faste gruppemøter med både helsesøstrene og barne- og ungdomspsykiatrien. Dette har bidratt til bedre kjennskap til hverandre, både som personer og det mandat og de oppgaver de ulike tjenester har. Det kan være interessant å merke seg at PP-tjenesten opprinnelig var tenkt å ha medisinsk kompetanse ved leger i tillegg til pedagogisk, psykologisk og sosial. Tjenesten ble aldri så bredt sammensatt, men en kan se at det ville ha gitt et løft en kunne hatt glede av. I skolepsykologiens tidlige år var det nært samarbeid med psykiater. Ved den diagnostiske konferanse mellom psykiater, sosialkurator og psykolog, blir barnets vansker og familiens situasjon drøftet. (Vegum 1961). Fortsatt har en samarbeid med psykiater, leger og helsesøster, men ikke på slik fast basis som Vegums artikkel kan tyde på. PP-tjenesten erfarer at mange av oppgavene overlapper med andres. Det er særlig barne- og ungdomspsykiatrien og habiliteringstjenestene for barn og unge en tenker på, i tillegg til det som nå heter Det statlige spesialpedagogiske støttesystemet, Statped, som i hovedsak består av statlige kompetansesentre for spesialpedagogikk. Når en ser bort fra den medisinske kompetanse i helsevesenet, så har de øvrige unntaksvis annen kompetanse enn det en har i PP-tjenesten, og heller ikke utfører de særlig mange andre tjenester. Oppgavene er utredninger, råd og veiledning, behandling, samt kompetanseheving og organisasjonsutvikling. PP-tjenesten i Skien har derfor i flere omganger tatt til orde for en samordning av alle disse tjenestene under kommunalt ansvarsområde. I 1995 la PP-kontoret fram en utredning for hovedutvalget for kultur og undervisning hvor det ble dokumentert at en mistet ansatte til de konkurrerende tjenestene, samtidig som det forventes at en i kommunen skal følge opp med veiledning, opplæring og direkte hjelp/behandling når de øvrige anså seg ferdige med sine oppgaver. Dette kan en også lese i siste årsmelding fra PPkontoret. Statped er nå til vurdering i Midtlyngutvalget. Skien kommune ved skolesjef, 16

17 rektor for spesialpedagogisk tjeneste og leder for PP-tjenesten møtte utvalget og gjentok der dette standpunktet. Utvalget møtte samtidig andre kommuner som også stod for en slik mening. I år har en opprettet brukerråd for PP-tjenesten etter initiativ fra FFO. Brukerrådet er bredt sammensatt med fire bruker-representanter, tre representanter fra forvaltningen/tjenesten (en fra barnehage, en fra skole og en fra PPT). Oppgavene Det var ingen lovmessige retningslinjer for PP-tjenesten de første årene. En erklæring fra Norsk Psykologforening og Norsk Pedagogikklag fra 1956 hadde stor betydning. Det hadde også departementets føringer i 1955 hvor det heter: Den pedagogiske tjenesten har til oppgave å hjelpe skolen i dens arbeid når spesiell sakkyndighet er nødvendig. Den skal stå til tjeneste med undersøkinger som gjelder skolemodenhet, evneutrustning, atferdsvansker og fagvansker av mer alvorlig art. Så langt det er mulig skal kontoret selv, eller kontoret i samarbeid med foreldre og skolen, søke å hjelpe eleven over vanskene. Rådgivingstjenesten skal gi råd om overføring av elever til spesialskoler og institusjoner som gir behandling. Rådgivingstjenesten kan videre rådspørres når det gjelder hjelpeundervisning og overføring til hjelpeklasse. Opplysningsarbeid skal være et ledd i kontorets virksomhet. Disse føringene inneholder både en Child Guidance -retning og en spesialpedagogisk retning. De bærer preg av Ole Brums ideologi, ja takk, begge deler. Ved Grenland skolepsykologkontor ble det gitt behandling til barn og hjelp til familier i tillegg til de mer spesialpedagogiske oppgavene. Helga Dyngvold, nå Berge, forteller på telefonen at arbeidet i Skien var mer mangfoldig enn i Oslo hvor mye av hennes arbeid ble mer byråkratisk preget da det kom til å handle om utredninger og tilrådinger. Det kom nye retningslinjer med skoleloven i 1969 og de seinere lovene som ga rett til spesialundervisning for barn under skolealder, elever i videregående og de voksne. Lov og forskrift anga detaljert hva PP-tjenesten skulle uttale seg om som sakkyndig instans. Likedan påla forskriften en rekke andre oppgaver på linje med de tidligere føringene. Igjen bar retningslinjene preg av Ole Brums ideologi. Da ble det annerledes med de siste 17

18 endringene i opplæringsloven i Den nøyde seg med å fastslå følgende: 5.6 Tenesta skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov. Den pedagogisk-psykologiske tenesta skal sørgje for at det blir utarbeidd sakkunnig vurdering der lova krev det. Departementet kan gi forskrifter om dei andre oppgåvene til tenesta. Denne gangen er det detaljert beskrivelse av hva PP-tjenesten skal uttale seg om som sakkyndig instans. Det er også kommet forskrift for sakkyndighetsarbeidet i videregående skole, men ikke noen forskrift om de andre oppgavene. I tråd med utviklingen av kommunalt selvstyre er dette nå kommunens oppgave å bestemme. Det har i alle år vært gjort mange undersøkelser og gitt mange råd om spesialundervisning. I Skien var det allerede opprettet flere hjelpeklasser da PP-kontoret startet opp. Det ble en naturlig del av arbeidet å gi råd om opplæring i disse klassene. På ungdomstrinnet ble det opprettet obs-klasser for elever med atferdsvansker. Midt på 1970-tallet ble hjelpeklassene på barnetrinnet borte, og det meste av spesialundervisningen kom til å foregå i de ordinære klassene. Slik er det fortsatt. Men noe av opplæringen foregår i egne grupper i deler av undervisningstida, men ikke hele. Flere ungdomsskoler har liknende tilbud, men noen obsklasse på ungdomstrinnet har en ikke lenger. Derimot er det etablert egne prosjektskoler som en vil komme tilbake til. PP-tjenestens oppgaver har hele tiden vært å gjøre undersøkelser og rådgi om opplæringen. Svært tidlig oppdaget en at noen elever hadde alvorlige lærevansker, og kontoret arbeidet aktivt med å få etablert en statlig spesialskole for elever med lærevansker i Grenland. Arbeidet var påbegynt før skolepsykologkontoret ble opprettet og i 1960 kunne derfor Grenland offentlige spesialskole åpne på gamle Borgestad skole. I dag heter skolen Uthauen skole for elever med lærevansker og ligger ved siden av Kjørbekk barneskole. Menstad behandlingssted for barn med cerebral parese ble opprettet i 1960 og skolepsykologtjenesten arbeidet også med elevene der. Denne gruppen barn fikk behandling i CP-foreningens regi før den tid og eleven får i dag sin opplæring på Enggrav skole hvor den flyttet inn i Elever med psykisk utviklingshemming fikk etter hvert opplæring på Skogmo Daghjem og skole og elever med autisme fikk sin opplæring på Stigertun, som var en del av psykiatrien 18

19 i Telemark. Skogmo Daghjem var drevet av Sanitetsforeningene og Stigertun var fylkeskommunal. På slutten av 1980-tallet ble Skogmo Daghjem lagt ned og elevene ble flyttet til Bølehøgda skole, mens ansvaret for grunnskoleelevene med autisme ble lagt til Gjerpen barneskole som en egen enhet, Den Røde skolen. De elevene som var i alder for videregående skole fikk fra nå av sin opplæring ved Klosterskogen videregående skole, men det skulle ta flere år før de fikk egne lokaler på skolens område. PP-tjenesten var involvert både i opprettelsen av tilbudene, og i rekrutteringen til dem. En har også forsøkt å gi råd og veiledning i skolene og til foresatte i tråd med retningslinjene. De fleste av disse elevene har PP-tjenesten oppfølging av inntil de trer inn i voksenlivet. En samarbeider om elevene i ansvarsgrupper og i arbeidet med Individuelle Planer etter lovene om barnevern og helse- og sosialtjenester. Staten hadde også en internatskole for elever med atferdsvansker i Grenland, Lillegården offentlige skole. Den er kun nevnt i en av de tidligere meldingene fra Skien PP-kontor. Men det var elever fra Lillegården på skoler i Skien, bl.a. Uthauen til langt ut på 1980-tallet, og her var PP-tjenesten involvert med vurderinger, råd og veiledning. Lillegården er nå et kompetansesenter og en del av Statped-systemet, men i Skien har en hatt svært liten kontakt med senteret siden det ble opprettet i Hjelpeklassene og obs-klassene ble lagt ned etter hvert som integreringstankegangen slo igjennom. Men enkelte spesialtilbud overlevde og etter noen år oppstod de i form av prosjekter slik at det i dag er seks skoleprosjekter som en del av den spesialpedagogiske tjenesten - SPT. Antall elever i prosjektene har hatt en betydelig økning i de årene de har eksistert. PP-tjenesten har vært involvert i opprettelsen av noen av disse prosjektene, men en har ikke vært noen pådriver. Skolemodenhetsprøver var en utstrakt virksomhet på tallet. Prøvene medførte at kontoret fikk opp til 150 barn til individuelle undersøkelser før skolestart. En klarte ikke å gjøre tilfredsstillende undersøkelser og gi gode råd med den tidsramme som var til rådighet den gangen. Prøvene ble også vurdert til å være lite å stole på og ble mer eller mindre avsluttet etter noen år. Isteden forsøkte en å gi alle elever en førskoleuke hvor barna skulle bli kjent med skolen og observert av erfarne lærere som kunne vurdere deres modenhet. Dette medførte en reduksjon i oppmeldingene, men fortsatt ble barn henvist for vurdering hvert år. Skolemodenhetsvurderinger fortsatte opp gjennom årene, men tok 19

20 nesten helt slutt med den nye skoleloven i 1997 da det ble forventet at skolen skulle tilpasse opplæringen til elevens forutsetninger uansett hvordan disse var. Siden loven fortsatt åpner for både utsatt og framskutt skolestart har en 3-4 slike vurderinger hvert år. Det var en viss skuffelse da skoleloven av 1959 ikke ga noen tydeligere retning for skolepsykologien. Det kom først i 1969 da loven fikk en revisjon. Regelverket som fulgte og som trakk opp retningslinjer for arbeidet i PP-tjenesten, vektla det pedagogiske aspekt ved virksomheten. Fortsatt ga det muligheter for å ta opp problemer av mer psykologisk, mentalhygienisk art, skriver Fyrstro i Det var her tydelig at Skien PP-kontor hadde arbeidet, ikke bare med undersøkelser og råd til skolene, men også gitt utstrakt behandling av elevene og hjelp til foreldrene. Forskriftene som skulle styre PP-tjenestens virksomhet inneholdt fortsatt så mange gode ønsker at en ikke maktet å imøtekomme det hele. I 1986, da kontoret nylig var styrket med halv synspedagog, halv audiopedagog og to hele PPrådgivere, ble det holdt personalseminar hvor en drøftet inngående hvilke oppgaver PPtjenesten kunne si nei til. Det minnet sterkt om tilsvarende seminar i juni 2008, hvor det store temaet var hvordan en skal klare å handtere ventelistene i førskole og grunnskole. Retningslinjene ble endret opp gjennom årene, med en stadig sterkere vekt på PP-tjenesten som sakkyndig instans, inntil de nå er tatt inn i lov om opplæring. Lovens 5-5 og 5-6 angir hvilke oppgaver PP-tjenesten skal ha som sakkyndig instans, samt at en skal drive systemrettet arbeid (kompetanseheving og organisasjonsutvikling). Det er nå opp til eierne av PP-tjenesten å bestemme hvilke oppgaver en ellers skal skjøtte. I Skien har PP-tjenesten oppgaver som strekker seg fra systemarbeid, til utredninger og sakkyndige tilrådinger, til råd og veiledning, familiearbeid og individuelt arbeid. PP-tjenesten skal også påta seg rollen som koordinator i arbeidet med Individuelle Planer etter helse- og sosialtjenestelovene. Det er fortsatt et utstrakt samarbeid med andre instanser enn skoler og barnehager slik det også var i tidenes morgen. Hjelpemidlene En har ved Skien PP-kontor søkt å benytte de hjelpemidler som har vært tilgjengelige på markedet. Det gjelder særlig hjelpemidler til undersøkelser og vurderinger. Det vil føre for langt å nevne det hele, da oversikten fyller to fulle sider. I historisk perspektiv vil en trekke 20