På sokkelesten i Longyearbyen

Transkript

1 Altmuligmannen Møt sysselmann Per Sefland Tema: Svalbard UNIS / Forskningsparken På sokkelesten i Longyearbyen ET MAGASIN FRA STATS BYGG 2/ PROFIL Roger Steffensen Byggmesteren på Svalbard Ny bydel er født Kunstnerisk punktum i Pilestredet Park

2 LEDER INNHOLD På sokkelesten i Longyearbyen Den hjemmekoselige stemningen inne i den nye Forskningsparken i Longyearbyen står i skarp kontrast til det barske ytre Horisont Statsbyggs administrerende direktør Øivind Christoffersen reflekter rundt hva som gjør bygg til kunstverk Visste du det? Å bygge i permafrost krever spesielle løsninger Altmuligmannen på Svalbard Per Sefland har en historie på Svalbard som er eldre enn ham selv Kunstnerisk punktum i Pilestredet Park Tre kunstnere fikk frie tøyler i to uker Profil: Roger Steffensen Han har satt sine spor på Svalbard. Og Svalbard har satt sine spor i ham Tett på Lasse Lønnum, direktør ved UNIS på Svalbard Juni 2006 Fra bibliotek til behandlingsinstitusjon I alt tolv offentlige bygninger er utvidet eller ferdigstilt av Statsbygg i løpet av året Verdens nordligste Statsbygg Statsbygg har allerede mange forvaltningsoppgaver på Svalbard og flere vil det bli En kirke utenom det vanlige Kirken i Longyearbyen er ikke gammel nok til å regnes som kulturminne, men den bærer på både kultur og minner Statsbygg leverer kvalitet Som ny kommunikasjonsdirektør i Statsbygg er det litt av en opplevelse å få større innsikt i alt det flotte arbeidet som blir gjort i vår virksomhet. Statsbygg har kompetanse og profesjonalitet, og engasjerte og dyktige medarbeidere, som bidrar til at vi kan levere resultater med god kvalitet. Dette ser vi også når brukerne uttaler seg. For eksempel når det gjelder nybygget for Svalbard forskningspark som Statsbyggs administrerende direktør overleverte til kunnskapsminister Øystein Djupedal i april. Imponerende er også selve bygningen, både uttrykket og den måten den har tilpasset seg omgivelsene. Og bygningen har kommet opp til riktig tid, og la meg tilføye, innenfor budsjett. Det er ingenting annet enn imponerende, sa en begeistret statsråd i sin tale ved den offisielle åpningen av nybygget, som H.M. Kongen foresto. Et praktbygg. Her blir det spenstige aktiviteter, sier direktør Lasse Lønnum ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS), til Aftenposten i samme anledning. UNIS er byggets største leietaker. Kunnskapsministeren pekte på de spesielle utfordringene som prosjektet har møtt på Svalbard, blant annet hvor krevende det er å bygge under de spesielle klimatiske forhold som rår og at det også er store logistikkmessige utfordringer knyttet til bygging her. Dette er oppgaver Statsbygg har håndtert utmerket. Slike tilbakemeldinger gjør det ekstra morsomt å lede kommunikasjonsarbeidet i Statsbygg og ha redaktøransvaret for Åpent rom. I dette nummeret av Åpent rom presenterer vi Statsbygg på Svalbard. Vi ser på både utfordringer og resultater av vår innsats gjennom flere år her. Og som byggherre gleder vi oss over at Svalbard forskningssenter glir inn i rekken av monumentalbygg og landemerker som Longyearbyen allerede kan skilte med. God lesning! Hege Njaa Rygh Redaktør Å komme inn i den nye Forskningsparken i Longyearbyen er som å komme inn i en stor, lys hule. Trekledde vegger og gulv og fargerike puffer i resepsjonen skaper en hjemmekoselig atmosfære som understrekes ytterligere av lyden av tassende føtter. Tema: Svalbard Tekst: Morten Ryen/fetetyper.no Foto: Thomas Bjørnflaten/nyebilder.no Les: Åpent rom nr Et blad for politikere, medier og forvaltning. Utgiver: Statsbygg Ansvarlig redaktør: Hege Njaa Rygh Bidragsytere denne utgave: Morten Ryen/Fete typer, John Gustavsen, Mirjana Rødningen, Eva Kvandal, Cecilie Johansen, Mette Nordhus Redaksjonen avsluttet mai 2006 Design: Fete typer/ Repro og trykk: Gamlebyen Grafiske as Papir: 200/135g Eurobulk Opplag: Forsidefoto: Thomas Bjørnflaten/ Vignettfoto: Linda Cartridge/ Statsbygg, Byporten, Biskop Gunnerus'gt, Postboks 8106 Dep, 0032 OSLO Telefon: Telefaks: postmottak@statsbygg.no På sokkelesten i Longyearbyen åpent rom 2 nr åpent rom 3 nr

3 Studentene koser seg i de nye lokalene til UNIS mens de forbereder seg på forskningstokt. Fra venstre: Cecilie Meljeteig, Rita Romsås, Marianne Haukås og Tonje Rogstad Fire unge kvinner kommer ruslende inn i resepsjonen i bare sokkene. Det er ikke for å skåne det vakre parkettgulvet. Å ta av seg støvlene når en går inn i et hus, er en tradisjon som skriver seg fra den gangen Longyearbyen var et gruvesamfunn og sko og klær var fulle av kullstøv. Det er like fornuftig når gatene er fulle av gjørme og slaps. Lokalene er fantastiske, sier Marianne Haukås som holder på med en doktorgrad i økotoksikologi ved Universitetet i Oslo. Spennende arkitektur. Og nybygget er også godt tilpasset de opprinnelige lokalene til Universitetssenteret på Svalbard (UNIS). Rita Romsås, Cecilie Meljeteig og Tonje Rogstad, alle fra NTNU, nikker samtykkende. De er alle fire på kurs ved UNIS og forbereder seg på forskningstokt på østkysten om noen dager. Der skal de samle prøver fra planter, dyr og plankton for å finne spor etter forurensing. Prøvene skal deretter analyseres i Forskningsparkens splitter nye laboratorier. Det er veldig spennende å få være her oppe, sier Cecilie Meljeteig. Og veldig sosialt! Studentene på UNIS har hybler i gruvearbeidernes brakker lengst opp i Nybyen: Et godt stykke fra Forskningsparken, men bare et par snøballkast fra Longyearbyens berømte forsamlingslokale «Huset». Det finnes ikke noe bedre utested enn «Huset» på en lørdagskveld, mener jentene. Alle er der! Om noen uker må de reise tilbake til fastlandet, men alle er sikre på at de kommer tilbake. Barskt «Svalbarskt» kalte Jarmund/Vigsnæs AS Arkitekter sitt vinnerutkast fra arkitektkonkurransen i Og stort og barskt er det, det nye bygget til Svalbard forskningspark, der det ligger som en firearmet stjerne nede ved sjø- kanten mot Adventfjorden. Bygget er på 8500 kvadratmeter, og mange ganger større enn noen annen bygning i Longyearbyen. Utvendig er bygningen kledd i kobber, bare avbrutt av store glassflater. Med de bratte vinklene vekker bygget umiddelbart assosiasjoner til de snøkledde fjellene rundt Longyearbyen. Forskningsparken er bygget for å tåle ekstreme værforhold. Datasimuleringer ble gjort for å teste effekten av ulike snø- og vindforhold. I likhet med alle bygninger i Longyearbyen står det på peler slått ned i permafrosten, og er løftet høyt nok til at snø kan blåse fritt under bygningen. I tillegg er det bygget et atrium som skal fungere som en «skorstein» for snø og vind. Bygget har vært gjennom sin første vinter, og det har stort sett fungert bra, sier Fred Skanche Hansen. Han er sikkerhetssjef i Forskningsparken og har vært brukerkoordinator for prosjektet. Men med så ekstreme forhold som det er her oppe må vi også være forberedt på å måke litt snø. I vinter pakket det seg litt rundt inngangspartiet, så det må vi se nærmere på. Tre og kobber Innvendig er bygningen kledd med furupanel og parkett i ask i fellesarealene. I kontorer og undervisningsrom er det brukt malte gipsplater og linoleumsgulv. Rekkverk, enkelte støttebjelker og den store resepsjonsdisken er kledd i kobber. Arkitektene har hentet inspirasjon fra naturen, gruvevirksomheten og fangstkulturen på Svalbard, forklarer Hansen. Og med litt velvilje kan vi se korridorene som gruveganger og furupanelenes referanse til de primitive fangsthyttene rundt omkring på øygruppen. Men hva med de sterke fargene på gulv, vegger og dører? Det var en del diskusjon om fargebruken her. Noen ville male alt hvitt. Men selv om fargene er kraftige, er de hentet fra Svalbardnaturen og Tema: Svalbard åpent rom 4 nr åpent rom 5 nr

4 Gerd Johansen Valen på Svalbard Museum kan glede seg over en fantastisk utsikt fra kontorvinduene. Longyearbyen 100 år Fred Skanche Hansen er sikkerhetssjef i Forskningsparken og blant annet ansvarlig for at alle forskningsekspedisjoner blir gjennomført med riktig utstyr og i betryggende former. Longyearbyen har sitt navn etter amerikaneren John M. Longyear, en forretningsmann fra Michigan. Sommeren 1901 drog han på cruise til Svalbard med familien, og selv om han var på ferie, fanget kullforekomstene hans interesse. I 1903 kom han tilbake til Adventfjorden for å samle kullprøver som han tok med hjem til USA for analyse. I 1904 kjøpte han Trondhjem- Spitsbergen Kulkompani, og i 1905 sendte han det første skipet med 25 gruvearbeidere. Året etter kom han tilbake med et større skip og flere gruvearbeidere. At 1906 ble valgt som jubileumsår, skyldes at dette var det første året folk overvintret der hvor Longyearbyen ligger i dag. Til da hadde folk oppholdt seg i Longyearbyen bare i sommerhalvåret. Jubileumsdatoen er 10. juni. Det var denne dagen arbeidet med å bygge de første helårsboligene startet. Tema: Svalbard det fargeprogrammet som brukes for andre bygninger i Longyearbyen, forklarer Fred Skanche Hansen. På skjeve Noe av det mest slående med bygget, enten en ser det utenfra eller innenfra, er det nesten totale fraværet av rette vinkler. Snekkerne pleide å spøke med at om de fant en rett vinkel, måtte de sjekke tegningene på nytt, sier Fred Skancke Hansen, som innrømmer at han hørte til skeptikerne da han så planene første gang. Da vi begynte med romprogrammet for en utvidelse av det eksisterende UNIS, tenkte vi nokså tradisjonelt. Vi så vel for oss ett tradisjonelt bygg med rekatangulære bokser og rette korridorer med dører på begge sider. Arkitektenes forslag skapte en viss uro, først og fremst fordi vi var redde for utnyttelsen av plassen. Men vi har hatt en tett dialog med Statsbygg gjennom hele prosjektet, og det er gjort betydelige endringer underveis for å tilfredsstille de ulike brukernes behov. Når bygget nå står ferdig, synes jeg det er blitt meget bra. Bygget er forøvrig godt utstyrt med laboratorier, auditorier og klasserom, samt et stort lager for alt utstyr som trengs til de mange feltekspedisjonene som gjennomføres av UNIS og Norsk Polarinstitutt. Dette er Fred Skanche Hansens domene. I høysesongen kan det være så mye som ti ekspedisjoner ute, hver på personer, sier han. De er alle sammen avhengig av god planlegging og det beste utstyr. Hvis ikke kan det få alvorlige følger. Et rom med utsikt Biblioteket må ha den flotteste utsikten i verden, med en stor vindusflate mot Adventsfjorden. Men om det gir godt leselys i sommerhalvåret, skaper det også en viss fortvilelse. Bibliotekarene har vært redde for at det sterke lyset skal skade bøkene. Det har vi løst ved å legge et filter i glasset og ved å skjerme vinduene med store seil når sola skinner rett inn i bygget om natten, forklarer Fred Skanche Hansen. I tillegg har biblioteket et magasin uten vinduer for oppbevaring av bøker og dokumenter som er spesielt ømtålelige. Svalbard Museum Museumsbestyrer Gerd Johansen Valen på Svalbard Museum er svært fornøyd med å ha fått nye lokaler. Museet holdt tidligere til i en av Longyearbyens eldste bygninger, en gammel fjøsbygning i utkanten av den øvrige bebyggelse. Med nye store utstillingslokaler blir det mulig å vise et større mangfold av de gjenstander som forteller om natur, kultur, historie og forskning på Svalbard. Nærheten til Sysselmannens kulturhistoriske magasin er også en stor fordel. Det eneste som bekymrer meg er kontorplassen, sier Gerd Johansen Valen. Foreløpig er vi bare to ansatte og to prosjektmedarbeidere her. Vår ambisjon er etter hvert å kunne drive forskning, og da kommer vi til å trenge mer plass, sier hun. Magasin med minner I etasjen over museet har Sysselmannen fått sitt kulturhistoriske magasin. Her møter vi konservator Sander Solnes blant store pappesker og reoler. I hyllene ligger alt fra gamle gallionsfigurer til fangstredskaper, tekstiler og verktøy av ulike slag. På Svalbard regnes alle spor etter menneskelig aktivitet som er fra 1945 eller tidligere som kulturminner. Vi har både fotomagasin, fryserom og klimatiserte rom for å kunne ta vare på gjenstander av ulike typer, sier han. Og selvfølgelig et konserveringsverksted der vi kan behandle gjenstander før de lagres. Det er et stort framskritt for oss å ha fått dette magasinet. Til nå har mange av Svalbards kulturminner vært spredt for alle vinder. I det nye magasinet har Solnes begynt det møysommelig arbeidet med å pakke ut, kartlegge og konservere gjenstander. Det er arbeid for flere personer i mange år, sier han. Innvendig campus Forskningsparken er bygget for å fungere som et innendørs campus. Med resepsjonsområdet som hjertet er det lett atkomst til alle deler av bygget. Det betyr at det er kort vei mellom studenter ved UNIS og forskere på Norsk Polarinstitutt, eller mellom Sysselmannens kulturhistoriske magasin og Svalbard Museum. Tanken har vært å samle institusjoner for forskning, utdanning og kultur under samme tak. Bygningen er åpen, for å legge til rette for tett og nær kontakt mellom de ulike brukerne av huset, forklarer Skanche Hansen Samlokaliseringen av Universitetssenteret på Svalbard og Norsk Polarinstitutt skal forsterke den samlede norske innsatsen innen arktisk forskning og høyere utdanning. Den litt mer langsiktige ambisjonen er å gjøre Forskningsparken på Svalbard til den viktigste institusjonen for utdanning av polarforskere internasjonalt. ] Fakta om UNIS Oppdragsgiver: Utdanningsog forskningsdepartementet, Miljøverndepartementet, Justisdepartementet og Longyearbyen lokalstyre Totalkostnad: 342 millioner kroner Areal: 8500 kvm Arkitekter: Jarmund/Vigsnæs AS Arkitekter Interiørarkitekt: Linda Evensen, Snøhetta åpent rom 6 nr åpent rom 7 nr

5 HORISONT VISSTE DU DET Tekst: Cecilie Johansen «Så lenge Colosseum står, vil Roma bestå; når Colosseum faller, da faller også Roma» Foto: Thomas Bjørnflaten og Statsbygg arkiv Om bygging i områder med permafrost Permafrost som tiner er den største utfordringen ingeniører står overfor i arktiske strøk. Uten permafrosten ville for eksempel store deler av Longyearbyen på Svalbard bestå av ustabil leiregrunn. Permafrosten på Svalbard er omtrent 100 meter tykk ved kysten og meter tykk under fjellpartiene. Den største anleggsvirksomheten på Svalbard befinner seg nær strandsonen. Det skal bare små temperaturendringer til her, for at permafrosten begynner å smelte. Dette vil føre til stor ustabilitet i bakken og en fare for bygningsmassen. Tekst: Adm.dir. Øivind Christoffersen Foto: Christian Hatt Bygging i permafrostområder krever ofte helt spesielle løsninger. Kabler og vannrør må legges over bakkenivå for ikke å bli presset opp av den konstante tælen. Det er en fordel å sette bygg på peler ned i permafrosten og med godt lufterom mellom bakken og bygningen slik at varmen fra bygget ikke smelter den omkringliggende permafrosten. Den nye forskningsparken i Longyearbyen står på 390 stålpeler, med et lufterom på i overkant av en meter for nettopp å sikre at varmestråling ikke slår ned i permafrosten. Mangt et bygg er reist for å synliggjøre makt, visjoner og verdier. Ludvik XIV bygde slottet i Versailles. Solkongens slott fremhevet uten tvil Frankrike som den ledende europeiske stormakt på 1700-tallet. I nyere tid bygde Nicolae Ceausescu, eller Karpatenes geni som han kalte seg, et presidentpalass som sto til hans ekstremt høye ego. Taj Mahal ble bygd av stormogulen Shah Jahan til minne om hans store kjærlighet, dronning Muntaz Mahal. Bygg er lett gjenkjennelige og som landemerker gir de mer enn noe annet identitet og tilhørighet. Når man ser Ishavskatedralen, vet alle her hjemme at vi er i Tromsø. Ingen er heller i tvil om at det er Sametinget som ligger i Karasjok. Når operahuset i Bjørvika står ferdig, vil folk automatisk assosiere bygget med Norge og Oslo. Statsbygg ønsker å være et forbilde når det gjelder å fremme god arkitektur og estetikk i våre prosjekter. Men man kommer ikke utenom at arkitekturen først og fremst må løse de behovene brukerne har og dét innenfor en økonomisk ramme som er forsvarlig. Det tenkte sikkert arbeiderne som gikk i land for å bygge de første helårsboligene i Longyearbyen i 1906 også på. 100 år senere ser vi ennå en rekke spor fra tidligere tiders bygninger. Svalbard har til tross for sin relativt korte historie, allerede flere kulturminner og monumentalbygg å skilte med enn en middels stor by på fastlandet. Administrasjonsbygget til Sysselmannen, den stjerneformede bygningen til Svalbard forskningssenter og Sverdrupstasjonen i Ny-Ålesund, må være noen av de ypperste eksemplene i moderne norsk arkitekturhistorie. Kontrastene til hva pionerbyggerne skapte i 1906 er store, men jeg blir fylt med ærefrykt og ydmykhet over hva de fikk til, med de få hjelpemidlene de hadde til rådighet den gang. Bygging er ikke bare oppføring av grunnmur, vegger og tak. Bygging er en kunst og bygg kan være kunstverk. Bare se på Colosseum. Bygget ble fullført av keiser Titus 80 år e.kr. og står der den dag i dag som et genialt stykke ingeniør- og arkitektkunst. Stadion rommet over mennesker, og når arenaen ikke ble brukt til blodige gladiatorkamper, fylte de arenaen med vann og utspilte store sjøslag der. På Discovery Channel gikk det for en tid tilbake et spennende program som het «Ekstrem ingeniørkunst». Programmet viste noen av de mest ambisiøse byggeprosjekter ingeniørene i vår tid arbeider med og hvilke byggeprosjekter som kan komme en gang i fremtiden. Blant de mer ekstreme var en transatlantisk tunnel fra London til New York og bro over Beringstredet. Verdens høyeste bygg, Petronas Towers i Kuala Lumpur, er et eksempel på at ingeniørkunsten stadig flytter grensene for hva vi tidligere trodde var mulig. Statsbygg har mange arkitekter, ingeniører og fagarbeidere. Vår oppgave er å bestille tjenester og leveranser i markedet, og kontrollere at staten får det som er bestilt. For å gi vår oppdragsgiver og våre brukere funksjonelle bygg, er vi avhengig av et nært samarbeid med rådgivere, arkitekter og entreprenører. Sammen skal vi levere prosjekter innenfor avtalte rammer. Sammen skal vi levere innenfor kostnad, tid og kvalitet. ] I løpet av sommeren smelter det øverste laget i permafrosten, det såkalte aktive laget. Dybden varierer fra 0,5 til fem meter og avhenger av det lokale klimaet. Pelene må stikke dypere enn det aktive laget slik at når det øverste laget tiner om sommeren, står bygget like stødig. Til venstre: Boligstrøk i Longyearbyen. Over: UNIS. Fakta om permafrost Permafrost er frost i bakken året rundt Det dannes vanligvis permafrost i landområder som har en årstemperatur på 2 C eller mindre I Norge finnes kontinuerlig permafrost høyt i Jotunheimen og på Svalbard Det er i hovedsak lufttemperatur, men også snøforhold som bestemmer utbredelsen av permafrosten Temperaturanalyser fra borehull i permafrosten på Svalbard viser at permafrosten er blitt varmet opp i løpet av de siste hundre årene åpent rom 8 nr åpent rom 9 nr

6 Tekst: Morten Ryen/fetetyper.no Foto: Thomas Bjørnflaten/nyebilder.no Les: Altmuligmannen Tenk deg en blanding av fylkesmann, ordfører, statsminister, politimester og miljøvernminister. Der har du Sysselmannen på Svalbard. En politisk og juridisk tusenkunstner som sørger for at det ikke blir vill vest i det ville nord. Vakre bygg og representative lokaler er viktig når vi skal ta i mot norske og utenlandske gjester, men de øker også trivselen for oss som bor her, sier Sefland. Per Sefland er sysselmann på Svalbard. Her sammen med administrasjonssjef Torun Mellison. Tro ikke vi går sånn kledd til vanlig, humrer Per Sefland, der han møter oss i resepsjonen på Sysselmannens kontor i nålestripet dress, slips og hvit skjorte. Med seg har han en like elegant antrukket administrasjonssjef Torun Mellison. Folk på Svalbard kler seg vanligvis uformelt og tilpasset det barske klimaet. Men dette er en dag for offisielle plikter. Sysselmannen skal først til Barentsburg for å markere frigjøringen fra tyskerne 9. mai 1945, og senere ta i mot de nordiske forsvarsministrene som kommer til Svalbard for å drøfte felles innsats for FN-operasjoner i Afrika. Glad i vakre bygg Sysselmannen holder til på «Skjæringa» ovenfor Longyearbyen. Administrasjonsbygget er i likhet med den nye Forskningsparken tegnet av Jarmund/Vignæs AS Arkitekter for Statsbygg, og ligger iøyenfallende til når en kommer kjørende inn fra flyplassen. I resepsjonen står et par elegante sorte skinnsofaer og en utstoppet isbjørn, men det som trekker all oppmerksomhet på en solfylt vårdag er panoramautsikten over Adventfjorden og de snødekte fjellene gjennom de store vinduene. Dette var ment som, og er utvilsomt, et signalbygg her i Longyearbyen, sier Sefland. Han mener både administrasjonsbygget og den nye Forskningsparken er med på å sette en ny arkitektonisk standard for bygging i Longyearbyen. Lenge var det jo fritt fram for å bygge som en ville her, men nå er det blitt litt mer orden i sakene. Vakre bygg og representative lokaler er viktig når vi skal ta i mot norske og utenlandske gjester, men de øker også trivselen for oss som bor her, sier Sefland, som understreker at det også finnes eldre bygninger det er verdt å merke seg. Hans favoritt er den mangearmede taubanesentralen som står på høye peler rett ovenfor Sysselmannens kontor. Om vinteren, når bygningen er flombelyst, er taubanesentralen et flott skue, sier han. Prestesønn Da Per Sefland tiltrådte i oktober 2005, var det første gang han satte sin fot i Longyearbyen. Men i tankene hadde han vært der mange ganger. Faren, Peder Sefland, var prest her mellom 1932 og 1935, lenge før Per ble født i 1949, og historier fra Longyearbyen var tilbakevendende rundt middagsbordet. Jeg har lenge hatt lyst til å komme hit, og da stillingen som sysselmann ble utlyst i 2005 passet det bra å søke, sier Sefland, som har bak seg en lang karriere i politiet. Han har vært både politimester, statsadvokat og assisterende fylkesmann i Møre og Romsdal. Mest kjent er han kanskje som leder av Politiets overvåkingstjeneste (senere Politiets sikkerhetstjeneste) mellom 1997 og Mangfoldig jobb «Sysselmann» er en tittel med røtter tilbake til 1100-tallet, den gang Norge var delt inn i «sysler». Da Norge fikk full suverenitet over Svalbard i 1920, ble det børstet støv av den gamle tittelen, antakelig fordi den var mer dekkende for oppgaven enn fylkesmann, ordfører eller politimester. Tidligere var sysselmannen ganske «eneveldig» på Svalbard, forklarer Sefland. Men fra 2002 fikk Longyearbyen sitt eget folkevalgte lokalstyre med omtrent samme ansvar som et kommunestyre på fastlandet. Det reduserte en del av oppgavene våre, men vi er fremdeles politimyndighet og miljøvernmyndighet for Svalbard forøvrig, Bjørnøya og Hopen. Magasin for kulturminner Sysselmannen har 27 ansatte fordelt på en miljøvernavdeling, en politiavdeling og en administrasjonsavdeling. Han har også ansvar for vedlikehold og skjøtsel av kulturminner, en oppgave som er blitt betydelig lettere etter at de fikk sitt eget kulturhistoriske magasin i den nybygde Forskningsparken. Magasinet gjør at vi kan hente tilbake kulturminner som har vært lagret i Tromsø, Oslo og Nederland, sier Torun Mellison. Hun har vært brukerrepresentant i prosjektet, og er godt fornøyd med samarbeidet med Statsbygg. Vi har blitt hørt og møtt med forståelse for våre behov hele veien, sier hun. Og magasinet er viktig for oss. Endelig kan vi ta vare på de mange kulturminnene fra Svalbardsamfunnet her hvor de hører hjemme, sier hun. Vi har egentlig fått det akkurat sånn som vi ønsket det. ] åpent rom 10 nr åpent rom 11 nr

7 Fakta: Ny bydel er født Pilestredet Park er nå ferdig. Parker, plasser, veier og infrastruktur som Statsbygg har vært ansvarlig for, er allerede tatt i bruk. Når hele utbyggingen er gjennomført, og de siste husene bygget, vil Pilestredet Park ha nærmere 1400 leiligheter, ulike typer av næringsvirksomhet, kontorer, dagligvareforretninger, to barnehager og lokaler for undervisning og administrasjon for Høgskolen i Oslo. Både fornyingsminister Heidi Grande Røys (til venstre), som plantet piletreet, og byråd Grethe Horntvedt som vannet det, var mektig imponert over Pilestredet Park. Her sammen med administrerende direktør Øivind Christoffersen i Statsbygg. Kunstnerisk punktum i Pilestredet Park Tekst: Mirjana Rødningen og May L. Hølen Balkøy Foto: Thomas Bjørnflaten og Statsbygg arkiv Les: statsbygg.no/prosjekter/pilestredetpark/ I to uker har tre kunstnere fra Norge, Ungarn og Chile jobbet med å skape kunstverk av gjenværende materialer fra Pilestredet Park. Forbipasserende har kunnet følge den skapende prosessen helt fram til det kunstneriske punktum ble satt 23. mai. Den dagen overleverte Statsbygg Pilestredet Park til byens befolkning. Fornyingsminister Heidi Grande Røys, byråd Grethe Horntvedt og andre gjester trosset regnet og ble med på en fest som startet i Sentralparken med planting av et piletre, og ble avsluttet med at elever fra Bøler skole delte ut selvlagde keramikkpotter med tomatplanter. Byøkologi Mange kjenner Pilestredet Park som et byøkologisk prosjekt hvor gjenbruk har stått sentralt. Prosjektet har fått mye oppmerksomhet på grunn av oppsiktsvekkende gode resultater når det gjelder å sortere ut og bruke gamle materialer på en ny måte. Miljøtankegangen har vært gjennomført under hele utviklingen av området. Dette har gitt både Statsbygg og eiendomsbransjen for øvrig ny kunnskap og nye metoder for mer miljøvennlig planlegging og utbygging i urbane strøk. I dag er veier og trapper, lekeplasser og benker i stor grad utformet av det materialet som opprinnelig var vegger, gulv, vindusomramminger, trapper eller parkelementer på det gamle sykehusområdet. Disse elementene gir området identitet og en patina som forteller historier om forgangen tid. For alle som bruker parken er det spennende å oppleve at gammelt bygningsmateriale brukt med omtanke og kreativitet kan tilfredsstille dagens funksjonskrav og skape vakre omgivelser. Kunstnerisk gjenbruk Når et så spesielt prosjekt skal avsluttes, kreves et markert punktum. Statsbygg ønsket, sammen med utbyggerne Olav Thon-gruppen, Skanska, og Stor-Oslo Prosjekt, å takke for seg ved å etterlate fire kunstverk formet i gjenbruksmateriale fra Rikshospitalet som en siste gest til byen, beboere og brukere av Pilestredet Park. I løpet av den lange prosjektperioden har Statsbygg derfor tatt spesielt vare på enkeltelementer som kunne ha et potensial for bearbeiding og nyskaping i en kunstners hender. Denne våren fikk tre kunstnere Arne Mæland fra Norge, Attila Rath Gebér fra Ungarn og Marcela Romagnolia fra Chile frie hender i et par uker med granittblokker og et kastanjetre. Den kreative prosessen de har vært igjennom har foregått i det fri, og fullt tilgjengelig for interesserte forbipasserende. Nå står kunstverkene der, som et håndfast bevis på at bygningsmaterialer kan ha mange liv, og at den verdien de har hatt i ulike sammenhenger ikke nødvendigvis reduseres ved endret bruk. ] Kunstnerne Arne Mæland fra Os, Attila Rath Gebér fra Ungarn og Marcela Romagnoli fra Chile har brukt granitt fra gamle sykehusbygg og et kastanjetre som lenge sto mellom de gamle bygningene før det måtte vike plassen for andre formål. åpent rom 12 nr åpent rom 13 nr

8 PROFIL Roger Steffensen Byggmesteren på Svalbard Tekst: John Gustavsen Foto: Torgrim Rath Olsen Statsbyggs eiendomsforvalter på Svalbard, Roger Steffensen, har satt spor etter seg. Og Svalbard har satt sine spor i ham. Som pensjonist får han mer tid til frimerkene hjemme i Tromsø, men han blir nok å treffe i Longyearbyen også. Det flyter av papirer på Roger Steffensens trange kontor hos Statsbygg i Tromsø. Herren med tittelen senioringeniør er velsignet lite selvhøytidelig. Han ordner oss en kopp kaffe, men søler på noen papirer. Noen saftige nordnorske kraftuttrykk følger. «Roger har vært med på det meste» sier en av medarbeiderne. På kontorveggen henger blant annet et diplom som bevis på at veteranen har inntatt betydelige mengder isbjørnkjøtt vel vitende om faren for rabies. Det der med isbjørnen er svært overdrevet, spøker Steffensen, som kun har vært i nærheten av isbjørn fire fem ganger de årene han har arbeidet der oppe i nord. Roger Steffensen er vesteråling med utdanning fra Forsvarets ingeniørskole på Hvalsmoen. Han ble ferdig i 1962, og etter fire års plikttjeneste gikk vegen nordover og til arbeid som byggeteknisk rådgiver i Hammerfest. Så havna jeg i Statens bygg- og eiendomsdirektorat (SBED) med forvaltningsoppgaver, forteller Steffensen. Året var 1986 og store oppgaver ventet. Det første store prosjektet ble Statsarkivet i Tromsø, en viktig institusjon for fagmiljøene. Samtidig pågikk utbygging av den fiskerfaglige skolen i Vardø, også kalt «statens sløyarkurs» på folkemunne. Dragning mot nord Da stillingen som byggog driftleder for SBEDs prosjekt på Svalbard ble ledig, ble Steffensen forespurt om å ta ansvar for nybygg og vedlikehold. Han var ikke vond å be. Interessen for de arktiske områdene hadde han fått med hjemmefra. Både bestefaren og faren hadde vært hvalfangere nordpå. Allerede de første turene nordover ga mersmak, sier Steffensen. I likhet med mange andre ble han fascinert av den arktiske naturen, dens lys og skiftninger. Vi er raskt innom de påfallende klimaendringene. Svalbard har vært gjennom den mildeste vinter og vår noen kan huske. Det er ikke som det skal være. Men det er ikke bare meteorologiske forandringer Steffensen har merket seg. Interessen for Svalbard er økende, også internasjonalt. Det er Norges ansvar å møte de utfordringer som følger med økende turisme og forskningsaktivitet, noe som også medfører økt byggevirksomhet i et sårbart arktisk miljø. Arktiske utfordringer Det første nybygget Steffensen var med på i Longyearbyen, var Sysselmannens administrasjonsbygg. Det stod ferdig i 1989 mens Leif Eldring var sysselmann. Skjebnen ville det slik at bygget brant ned allerede i SBED, som i mellomtiden hadde blitt Statsbygg, reiste raskt en større og mer moderne bygning. Den stod ferdig i 1997, med et areal tre ganger større enn den opprinnelige. Å bygge i Arktis er krevende. De første årene var transport og logistikk de store utfordringene. Mye av byggematerialet som skulle nordover, måtte gå med sysselmannens båt, «Polarsyssel». De første årene måtte vi ha med oss alt vi trengte til oppføring av nye bygg, fagfolk inkludert. Det hendte vi måtte kapre fiskebåter for å få varene nordover, minnes Steffensen, som har vært med på å bygge både nytt sykehus, videregående skole, beredskapsbygg for sysselmannen, post- og bankbygg og nå sist UNIS/Forskningsparken i Longyearbyen. I tillegg hadde han ansvaret for oppføringen av nye tankanlegg for Norsk Meteorologisk Institutt på Hopen og Bjørnøya i I de mest hektiske årene kunne det bli turer mot nord for en arbeidsuke ad gangen. Svalbardsamfunnet har endret seg kraftig på de årene jeg har vært der. I dag er det mer likt forholdene på fastlandet. I Longyearbyen er det blant annet en lang rekke bedrifter vi kan kjøpe tjenester av. Kommunikasjonene er også blitt mye bedre. De første årene gikk det tre nattavganger fra Tromsø i uka. Nå er det båtanløp og flyavganger daglig. Nye tider «Byggmester» Steffensen avsluttet nylig sitt største prosjekt, Forskningsparken, der Universitetsstudiene på Svalbard, Norsk Polarinstitutt, Svalbard Museum og Sysselmannens kulturhistoriske arkiv har fått plass. Dette bygget illustrerer på mange måter den nye tid som er kommet til Svalbard, sier Steffensen. Nå er det ikke gruvesluskene som dominerer gatebildet lenger, men 300 studenter og forskere fra 25 land. Og turister selvfølgelig. Statsbygg har inntill videre redusert sin stab fra til ni i Longyearbyen. Nye store oppgaver vil komme, men de blir antakelig uten Roger Steffensen. Han er 64 år og skal snart skal trekke seg tilbake etter vel utført innsats. Jeg får bruke mer tid på min samling av frimerker, sier han beskjedent. Men bli ikke forbauset om du treffer den smilende mannen på flyet til Longyearbyen. ] åpent rom 14 nr åpent rom 15 nr

9 MOSAIKK TETT PÅ Ny styreleder fra Statsbygg i NBEF Vil du abonnere på elektroniske nyheter fra Statsbygg? Vi sender jevnlig ut nyheter i e-post fra vår virksomhet. Hvis du vil abonnere på nyheter fra Statsbygg, vil du få informasjon om åpninger av nybygg og andre markeringer, hendelser i byggevirksomheten, eiendomsforvaltning, utviklingsprosjekter, miljø og kulturminner, i tillegg til annet aktuelt stoff fra Statsbygg. På nettet finner du også en utvidet utgave av Statsbyggs årsberetning. Meld deg på elektronisk: Norge deltar i det internasjonale polaråret Det tredje internasjonale polaråret (IPY) planlegges i 2007 med oppstart 1. mars. Det viktigste målet for polaråret er å forbedre det arktiske samarbeidet. Det var det internasjonale geofysiske året i 1957 som førte til en formalisering av det internasjonale forskningssamarbeidet i Antarktis ( SCAR). Det første internasjonale polaråret var i 1882, mens det andre ble arrangert for 75 år siden (i 1932). Norge har deltatt begge ganger. I løpet av disse årene er det samlet inn viktige datasett som har gitt polarforskningen et betydelig løft. Det ble blant annet opprettet tre stasjoner i Arktis og Antarktis. I dette tredje polaråret ventes det en tverrfaglig innsats for å blant annet utvikle datasett for bedre klimamodeller og klimaprognoser. Foto: Statsbygg Foto: Scanpix Foto: Statsbygg Strandområdet på Huk åpnes i juni Den nye badestranden på Huk åpnes for bruk i juni. Boligen med hage selges, og inntektene fra salget skal brukes til tiltak på Bygdøy Sjøbad, Huk og andre friområder på Bygdøy. Dette gir samlet sett den beste løsningen for en utvidelse av friluftslivsmulighetene i området, sier miljøvernminister Helen Bjørnøy. Stranden på Bygdøy i Oslo opparbeides som en utvidelse av det eksisterende friområdet på Huk. Boligen og hageanlegget selges til inntekt for opparbeiding av Bygdøy Sjøbad, Huk og andre friområder på Bygdøy. Fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys vil gjennom sitt ansvar for Statsbygg bidra til en reetablering av Bygdøy Sjøbad som et attraktivt frilufts- og badeområde for allmennheten. Norges Bygg- og Eiendomsforening (NBEF) har valgt Kirsten Lindberg fra Statsbygg som ny styreleder. Lindberg er avdelingsdirektør for forvaltningsstaben i avdeling for eiendomsforvaltning i Statsbygg. I NBEF skal hun lede et bredt sammensatt styre som representerer byggherrer, eiendomsbesittere og -forvaltere fra offentlig og privat sektor, rådgivere og driftsansvarlige, samt representanter fra undervisning og forskning. NBEF har om lag 250 medlemmer, hvorav 95 prosent er bedriftsmedlemmer. Foreningens formål er å være en samlende organisasjon innen bygg- og eiendomsforvaltning. Organisasjonen skal bistå medlemmene i å ivareta og utvikle verdier, og bidra til økt effektivisering gjennom samarbeid. Les mer om NBEF på deres hjemmesider Sopp i Statsbygg Foto: Statsbygg Statsbygg har fått nye leietakere i soppbransjen. Firmaet Medi- Mush Norge AS flyttet inn i nye lokaler ved Høgskolen i Østfold 31. mars med en høytidelig åpning der Sarpsborgs ordfører Jan Engsmyr var tilstede. MediMush er et internasjonalt selskap innen forskning og salg av bioteknologiske produkter. Vi vil nå være i stand til å produsere våre produkter i en mye større skala enn vi har gjort til tidligere, sier Lise Møgster i MediMush. Vi er unike innen vårt felt, som er produksjon av immunostimulanter fra medisinske sopper. Lignende produkter blir i Kina og Japan brukt i kreftbehandling. MediMush bygger nå opp egne laboratorier og pilothall som vi leier av Statsbygg. Lokalene er klargjort slik at de egner seg til innflytting av vårt utstyr, sier Møgster. Lasse Lønnum, direktør ved UNIS på Svalbard Den 26. april åpnet Kongen nybygget for Svalbard Forskningspark som er en sammenslutning av universitets- og forskningsmiljøene på Svalbard. Hvilke mål ønsker du å oppnå gjennom denne ytterligere etableringen av UNIS på Svalbard? Jeg mener at en stabil aktivitet av høy kvalitet er av avgjørende betydning for at en slik institusjon skal kunne eksistere på «Nordpolen». Med det kommende polaråret som starter i mars til neste år, er det viktig for Norge å markere seg som polarnasjon. Det gjør vi blant annet ved å være solid markert på Svalbard. Hva er du mest fornøyd med etter Statsbyggs ferdigstillelse av bygget? Jeg er aller mest fornøyd med den helheten arkitekten har klart å skape med dette bygget og hvor godt det er integrert med det første byggetrinnet. Med en stor forsknings- og undervisningsvirksomhet innebærer de nye laboratoriene og logistikkenheten en enorm forbedring. En annen viktig ting som må fremheves er at alle forskningsinstitusjonene i Longyearbyen nå er samlet under ett tak. Nybygget fører til at over 200 nye studenter kan få plass på UNIS. Hvordan vil du rekruttere disse? Det blir en utfordring å få så mange nye studenter til byen. Men siden vi også rekrutterer 50 prosent av våre studenter fra om lag 25 nasjoner, burde det være fullt mulig å få fylt opp disse plassene. Våre studenter studerer typiske naturvitenskapelige fag med vekt på klima, miljø, biologisk mangfold og teknologi. Foto: Svalbardposten åpent rom 16 nr åpent rom 17 nr

10 Eikelund kompetansesenter i Bergen Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Bodø Glomdalsmuseet Tekst: Mirjana Rødningen Foto: Jaro Hollan Fra bibliotek til behandlingsinstitusjon Hittil i år har Statsbygg bygget ferdig eller utvidet tolv offentlige bygninger. Blant dem er Glomdalsmuseet på Elverum, flere høgskolebygg og Forskningsparken på Svalbard. Her er et lite knippe: Taterne får eget formidlingssenter I 70 år har Glomdalsmuseet arbeidet for å synliggjøre ulike minoritetsgrupper i området rundt Østerdalen og Solør. Nå har de fått et nytt formidlingssenter. Romanisenteret skal vise romanifolkets liv og historie og ha rom for utstillinger, undervisning og forskning. Det nye tilbygget er oppført i tre, glass og tegl. Arkitekt er Askim/Lantto Arkitekter AS. Nytt sentralbygg for Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Gjøvik har fått et nytt sentralbygg, og studenter, ansatte og gjester har fått et etterlengtet knutepunkt for aktiviteter, både på dagtid og om kvelden. Byggeprosjektet, som er en kombinasjon av rehabilitering og nybygg, har greid å samle flere av høgskolens sentrale funksjoner under samme tak. Arkitekt: FuthArk arkitekter. Nytt bibliotek på Høgskolen i Bodø Høgskolen i Bodø har fått et moderne bibliotek. Biblioteket går over tre etasjer, med en sirkulær åpning i midten der trappen binder etasjene sammen. Over åpningen er det en stor glasskuppel som gjør at dagslyset slipper helt ned i kjelleren. Dette nybygget gjør Høgskolen i Bodø til et av landets mest kompakte og moderne høgskoleanlegg. Arkitekt: Ole Martin Hartløfsen, Arkitektstudio AS. Nytt bygg til ny behandling Ås ungdomssenter i Akershus fylke er en av seks nye regionale institusjoner under Barne-, ungdoms- og familieetaten. I Ås er fire bygninger rehabilitert og bygget om for å tilpasses en ny modell for behandling av ungdom med atferdsvansker. Det nye tilbygget er oppført i aluminium og glass i kontrast til det opprinnelige trehuset. Arkitekt: Aspaas Cooper Kind. Fakta Ferdige bygg 2006, per 31. mai. Eikelund kompetansesenter, Bergen Stjørdal ungdomssenter Svalbard forskningspark Glomdalsmuseet Universitetet i Stavanger, undervisnings- og administrasjonsbygg Høgskolen i Gjøvik, nytt sentralbygg Høgskulen i Sogn og Fjordane, samlokalisering i Førde Forskningsveien 3A, Harald Schjelderups hus, Universitetet i Oslo Høgskolen i Bodø, avd. for lærerutdanning/ nytt bibliotek Statistisk sentralbyrå, avd. Kongsvinger Ås ungdomssenter Mosjøen fengsel Statens vegvesen, Ålesund Tune barnehjem i Sarpsborg Ås ungdomssenter åpent rom 18 nr åpent rom 19 nr

11 Verdens nordligste Statsbygg Statsbygg nord forvalter verdens nordligste kirke, verdens nordligste skole og en rekke andre bygg i Longyearbyen, Ny-Ålesund, Bjørnøya og Hopen. Foregående side: Sysselmannsgården. Øverst til venstre: Longyearbyen skole. Øverst til høyre: Bergmestergården. Over: Sysselmannens administrasjonsbygg. Tekst: Morten Ryen/fetetyper.no Foto: Thomas Bjørnflaten/nyebilder.no Sysselmannens administrasjonsbygg er vanskelig å unngå når du kommer kjørende fra flyplassen inn mot Longyearbyen. Administrasjonsbygget ligger på den såkalte «Skjæringa» på høyre side noen hundre meter fra sjøen, og det er i første rekke de gule veggene kledd i et gitter bestående av liggende trelameller og stålbjelker som tiltrekker seg oppmerksomhet. Sysselmannsgården Like ovenfor administrasjonsbygget ligger Sysselmannsgården fra Bygget består av hovedbygningen, en rødmalt rektangulær bygning i to etasjer med saltak, et hvitpusset tårn i tre etasjer, og en svalgang som fører til en peisestue, begge brunbeiset og i én etasje. Sysselmannsgården er sysselmannens embetsbolig. Verdens nordligste skole Longyearbyen har hatt egen skole siden 1937, men helt fram til 1976 var den drevet av Store Norske Spitsbergen Kullkompani AS. Da staten overtok ansvaret for skolen ble den også utvidet til videregående skole. Longyearbyen skole ble bygget i 1971 og har i tillegg til undervisningslokaler, lokaler for SFO som kom på plass under ombygging i Skolen har om lag 200 elever. Forskningsbygg Mye av den byggevirksomheten som har skjedd på Svalbard de senere år, er knyttet til statens ambisjoner om å utvikle Svalbard som plattform for norsk og internasjonal forskning. Forskningsinstitusjoner i land som Finland, Japan, USA, Canada, Tyskland, Storbritannia, Danmark og Frankrike driver allerede forskning på Svalbard, og aktiviteten vil øke i årene som kommer. Dette stiller også Statsbygg overfor nye oppgaver. I tillegg til å forvalte de meteorologiske stasjonene på Bjørnøya og Hopen, Forskningsparken i Longyearbyen og Sverdrupstasjonen i Ny-Ålesund, vil Statsbygg i løpet av tredje kvartal 2007 ha ferdigstilt et nytt nordlysobservatorium på Breinosa over Gruve 7, litt utenfor Longyearbyen. ] åpent rom 20 nr åpent rom 21 nr

12 Tekst: Eva Kvandal og Morten Ryen Foto: Thomas Bjørnflaten/nyebilder.no En kirke utenom det vanlige Kirken på Svalbard er noe for seg selv. Ikke bare er den verdens nordligste kirke, den betjener også alle på Svalbard, enten de er protestanter, katolikker eller russisk-ortodokse. Og den er en av svært få kirker som staten eier. Fakta om kirken Svalbard kirke ligger på 78 grader nord og er verdens nordligste kirke. Den eneste kirken i Statsbyggs eiendomsportefølje Kirken ble bygget om i 2004/2005. Ombyggingen innebar oppgradering av kontorer, toalett og garderober og sanitærforhold. Kirken er ikke et kulturminne, men den ligger på fredet grunn. De fleste norske kirker eies av menighetene i Den norske kirke, og det er kommunene som har ansvar for drift og vedlikehold. Kirken på Svalbard, derimot, er eiet av staten, finansiert av Justisdepartementet og bygningen forvaltes av Statsbygg. Skutt i brann Den første kirken ble bygget i Longyearbyen i 1921, og det på rekordtid. Materialene kom med en av de første båtene på våren, og etter bare 50 dager stod kirken ferdig. Den kirken som i dag står i Longyearbyen, er imidlertid ikke fra Den ble bygget i 1958 etter at de tyske slagskipene Tirpitz og Scharnhorst skjøt den opprinnelige i brann under angrepet på Longyearbyen i september Statsbygg overtok forvaltningen av Svalbard kirke i I 2004 ble kirken bygget om og oppgradert, samtidig som den ble koblet til fjernvarmenettet i Longyearbyen. Kirke for alle Kirken på Svalbard utfører alle alminnelige kirkelige tjenester, men den er ikke forbeholdt nordmenn. Kirken er der for alle som bor på øygruppen, enten det er norske protestanter i Longyearbyen og Ny-Ålesund, den russisk-ortodokse befolkningen i Barentsburg eller den katolske polske befolkningen i Hornsund. Kirken besøker også regelmessig innbyggerne i Svea, fangstmenn og andre som overvintrer rundt om på Svalbard. Natur og kultur Svalbard kirke har en stor og koselig peisestue som er åpen daglig. Her kan besøkende kjøpe kaffe og vafler og lese ferske aviser. Fra tid til annen arrangeres konserter og temakvelder. Svalbard kirke arrangerer også utflukter med utegudstjenester. Kirken ligger i utkanten av den øvrige bebyggelsen i Longyearbyen, av og til ubehagelig nær den ville natur. De gangene en isbjørn forviller seg inn i Longyearbyen kommer den gjerne inn langs «Burmaveien» og forbi kirken. Så sent som i 2005 kom ei binne med to unger forbi. I restauranten på forsamlingslokalet «Huset» henger skinnet av en bjørn som ble skutt på trappa til kirken en gang på 1970-tallet. ] Tromsø-bispen foreslår kirke på Svalbard Biskopen i Hålogaland foreslår å sende predikant til Svalbard for å redusere streikelysten Den første presten ankommer og innvier gravplassen Svalbard kirke bygges Kirken skytes i brann av tyske krigsskip Kirken bygges opp igjen samme sted Kirken overtas av Statens bygge- og eiendomsdirektorat Kirken bygges om av Statsbygg åpent rom 22 nr åpent rom 23 nr

13 Returadresse: Statsbygg, Postboks 8106 Dep 0032 Oslo SLIK GJØR DE DET i Danmark Operaen i København Tekst: Mette Nordhus Foto: Lars Schmidt Les: I Norge tok det mer enn 100 år og mange runder i Stortinget før beslutningen om bygging og plassering av en ny opera ble tatt. I Danmark skjedde det på en litt raskere og enklere måte. Sommeren 2000 spurte Danmarks rikeste mann, skipsreder Mærsk Mc-Kinney Møller, den danske stat om den kunne tenke seg et nytt operahus. Det hederskronete Kongelige Teater var for lite og gammeldags for en moderne opera. Svaret fra operasjefen og den danske stat var ja. Arkitekt Henning Larsen kunne umiddelbart begynne arbeidet med å tegne operahuset. Byggefasen var kort. Det tok bare tre år fra første spadetak til den store og ytterst komplekse bygningen stod ferdig. En grunn til at det kunne gå så raskt, er at Mærsk Mc-Kinney Møller verken behøvde å ta brukerne med i byggeprosessen eller forholde seg til et offentlig innkjøpsregelement med anbudsrunder. Fakta om operahuset i København kvadratmeter fordelt over 14 etasjer, hvorav fem av etasjene finnes under bakken Operahuset har over 1000 rom Bygget er 126 meter langt og 90 meter bredt Scenetårnet rager 38 meter over bakken Hovedsalen rommer tilskuere I tillegg har huset en mindre scene med plass til 200 tilskuere Det er fem store prøvesaler for opera og ballett i København-operaen