På sokkelesten i Longyearbyen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "På sokkelesten i Longyearbyen"

Transkript

1 Altmuligmannen Møt sysselmann Per Sefland Tema: Svalbard UNIS / Forskningsparken På sokkelesten i Longyearbyen ET MAGASIN FRA STATS BYGG 2/ PROFIL Roger Steffensen Byggmesteren på Svalbard Ny bydel er født Kunstnerisk punktum i Pilestredet Park

2 LEDER INNHOLD På sokkelesten i Longyearbyen Den hjemmekoselige stemningen inne i den nye Forskningsparken i Longyearbyen står i skarp kontrast til det barske ytre Horisont Statsbyggs administrerende direktør Øivind Christoffersen reflekter rundt hva som gjør bygg til kunstverk Visste du det? Å bygge i permafrost krever spesielle løsninger Altmuligmannen på Svalbard Per Sefland har en historie på Svalbard som er eldre enn ham selv Kunstnerisk punktum i Pilestredet Park Tre kunstnere fikk frie tøyler i to uker Profil: Roger Steffensen Han har satt sine spor på Svalbard. Og Svalbard har satt sine spor i ham Tett på Lasse Lønnum, direktør ved UNIS på Svalbard Juni 2006 Fra bibliotek til behandlingsinstitusjon I alt tolv offentlige bygninger er utvidet eller ferdigstilt av Statsbygg i løpet av året Verdens nordligste Statsbygg Statsbygg har allerede mange forvaltningsoppgaver på Svalbard og flere vil det bli En kirke utenom det vanlige Kirken i Longyearbyen er ikke gammel nok til å regnes som kulturminne, men den bærer på både kultur og minner Statsbygg leverer kvalitet Som ny kommunikasjonsdirektør i Statsbygg er det litt av en opplevelse å få større innsikt i alt det flotte arbeidet som blir gjort i vår virksomhet. Statsbygg har kompetanse og profesjonalitet, og engasjerte og dyktige medarbeidere, som bidrar til at vi kan levere resultater med god kvalitet. Dette ser vi også når brukerne uttaler seg. For eksempel når det gjelder nybygget for Svalbard forskningspark som Statsbyggs administrerende direktør overleverte til kunnskapsminister Øystein Djupedal i april. Imponerende er også selve bygningen, både uttrykket og den måten den har tilpasset seg omgivelsene. Og bygningen har kommet opp til riktig tid, og la meg tilføye, innenfor budsjett. Det er ingenting annet enn imponerende, sa en begeistret statsråd i sin tale ved den offisielle åpningen av nybygget, som H.M. Kongen foresto. Et praktbygg. Her blir det spenstige aktiviteter, sier direktør Lasse Lønnum ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS), til Aftenposten i samme anledning. UNIS er byggets største leietaker. Kunnskapsministeren pekte på de spesielle utfordringene som prosjektet har møtt på Svalbard, blant annet hvor krevende det er å bygge under de spesielle klimatiske forhold som rår og at det også er store logistikkmessige utfordringer knyttet til bygging her. Dette er oppgaver Statsbygg har håndtert utmerket. Slike tilbakemeldinger gjør det ekstra morsomt å lede kommunikasjonsarbeidet i Statsbygg og ha redaktøransvaret for Åpent rom. I dette nummeret av Åpent rom presenterer vi Statsbygg på Svalbard. Vi ser på både utfordringer og resultater av vår innsats gjennom flere år her. Og som byggherre gleder vi oss over at Svalbard forskningssenter glir inn i rekken av monumentalbygg og landemerker som Longyearbyen allerede kan skilte med. God lesning! Hege Njaa Rygh Redaktør Å komme inn i den nye Forskningsparken i Longyearbyen er som å komme inn i en stor, lys hule. Trekledde vegger og gulv og fargerike puffer i resepsjonen skaper en hjemmekoselig atmosfære som understrekes ytterligere av lyden av tassende føtter. Tema: Svalbard Tekst: Morten Ryen/fetetyper.no Foto: Thomas Bjørnflaten/nyebilder.no Les: Åpent rom nr Et blad for politikere, medier og forvaltning. Utgiver: Statsbygg Ansvarlig redaktør: Hege Njaa Rygh Bidragsytere denne utgave: Morten Ryen/Fete typer, John Gustavsen, Mirjana Rødningen, Eva Kvandal, Cecilie Johansen, Mette Nordhus Redaksjonen avsluttet mai 2006 Design: Fete typer/www.fetetyper.no Repro og trykk: Gamlebyen Grafiske as Papir: 200/135g Eurobulk Opplag: Forsidefoto: Thomas Bjørnflaten/www.nyebilder.no Vignettfoto: Linda Cartridge/www.cartridge.no Statsbygg, Byporten, Biskop Gunnerus'gt, Postboks 8106 Dep, 0032 OSLO Telefon: Telefaks: På sokkelesten i Longyearbyen åpent rom 2 nr åpent rom 3 nr

3 Studentene koser seg i de nye lokalene til UNIS mens de forbereder seg på forskningstokt. Fra venstre: Cecilie Meljeteig, Rita Romsås, Marianne Haukås og Tonje Rogstad Fire unge kvinner kommer ruslende inn i resepsjonen i bare sokkene. Det er ikke for å skåne det vakre parkettgulvet. Å ta av seg støvlene når en går inn i et hus, er en tradisjon som skriver seg fra den gangen Longyearbyen var et gruvesamfunn og sko og klær var fulle av kullstøv. Det er like fornuftig når gatene er fulle av gjørme og slaps. Lokalene er fantastiske, sier Marianne Haukås som holder på med en doktorgrad i økotoksikologi ved Universitetet i Oslo. Spennende arkitektur. Og nybygget er også godt tilpasset de opprinnelige lokalene til Universitetssenteret på Svalbard (UNIS). Rita Romsås, Cecilie Meljeteig og Tonje Rogstad, alle fra NTNU, nikker samtykkende. De er alle fire på kurs ved UNIS og forbereder seg på forskningstokt på østkysten om noen dager. Der skal de samle prøver fra planter, dyr og plankton for å finne spor etter forurensing. Prøvene skal deretter analyseres i Forskningsparkens splitter nye laboratorier. Det er veldig spennende å få være her oppe, sier Cecilie Meljeteig. Og veldig sosialt! Studentene på UNIS har hybler i gruvearbeidernes brakker lengst opp i Nybyen: Et godt stykke fra Forskningsparken, men bare et par snøballkast fra Longyearbyens berømte forsamlingslokale «Huset». Det finnes ikke noe bedre utested enn «Huset» på en lørdagskveld, mener jentene. Alle er der! Om noen uker må de reise tilbake til fastlandet, men alle er sikre på at de kommer tilbake. Barskt «Svalbarskt» kalte Jarmund/Vigsnæs AS Arkitekter sitt vinnerutkast fra arkitektkonkurransen i Og stort og barskt er det, det nye bygget til Svalbard forskningspark, der det ligger som en firearmet stjerne nede ved sjø- kanten mot Adventfjorden. Bygget er på 8500 kvadratmeter, og mange ganger større enn noen annen bygning i Longyearbyen. Utvendig er bygningen kledd i kobber, bare avbrutt av store glassflater. Med de bratte vinklene vekker bygget umiddelbart assosiasjoner til de snøkledde fjellene rundt Longyearbyen. Forskningsparken er bygget for å tåle ekstreme værforhold. Datasimuleringer ble gjort for å teste effekten av ulike snø- og vindforhold. I likhet med alle bygninger i Longyearbyen står det på peler slått ned i permafrosten, og er løftet høyt nok til at snø kan blåse fritt under bygningen. I tillegg er det bygget et atrium som skal fungere som en «skorstein» for snø og vind. Bygget har vært gjennom sin første vinter, og det har stort sett fungert bra, sier Fred Skanche Hansen. Han er sikkerhetssjef i Forskningsparken og har vært brukerkoordinator for prosjektet. Men med så ekstreme forhold som det er her oppe må vi også være forberedt på å måke litt snø. I vinter pakket det seg litt rundt inngangspartiet, så det må vi se nærmere på. Tre og kobber Innvendig er bygningen kledd med furupanel og parkett i ask i fellesarealene. I kontorer og undervisningsrom er det brukt malte gipsplater og linoleumsgulv. Rekkverk, enkelte støttebjelker og den store resepsjonsdisken er kledd i kobber. Arkitektene har hentet inspirasjon fra naturen, gruvevirksomheten og fangstkulturen på Svalbard, forklarer Hansen. Og med litt velvilje kan vi se korridorene som gruveganger og furupanelenes referanse til de primitive fangsthyttene rundt omkring på øygruppen. Men hva med de sterke fargene på gulv, vegger og dører? Det var en del diskusjon om fargebruken her. Noen ville male alt hvitt. Men selv om fargene er kraftige, er de hentet fra Svalbardnaturen og Tema: Svalbard åpent rom 4 nr åpent rom 5 nr

4 Gerd Johansen Valen på Svalbard Museum kan glede seg over en fantastisk utsikt fra kontorvinduene. Longyearbyen 100 år Fred Skanche Hansen er sikkerhetssjef i Forskningsparken og blant annet ansvarlig for at alle forskningsekspedisjoner blir gjennomført med riktig utstyr og i betryggende former. Longyearbyen har sitt navn etter amerikaneren John M. Longyear, en forretningsmann fra Michigan. Sommeren 1901 drog han på cruise til Svalbard med familien, og selv om han var på ferie, fanget kullforekomstene hans interesse. I 1903 kom han tilbake til Adventfjorden for å samle kullprøver som han tok med hjem til USA for analyse. I 1904 kjøpte han Trondhjem- Spitsbergen Kulkompani, og i 1905 sendte han det første skipet med 25 gruvearbeidere. Året etter kom han tilbake med et større skip og flere gruvearbeidere. At 1906 ble valgt som jubileumsår, skyldes at dette var det første året folk overvintret der hvor Longyearbyen ligger i dag. Til da hadde folk oppholdt seg i Longyearbyen bare i sommerhalvåret. Jubileumsdatoen er 10. juni. Det var denne dagen arbeidet med å bygge de første helårsboligene startet. Tema: Svalbard det fargeprogrammet som brukes for andre bygninger i Longyearbyen, forklarer Fred Skanche Hansen. På skjeve Noe av det mest slående med bygget, enten en ser det utenfra eller innenfra, er det nesten totale fraværet av rette vinkler. Snekkerne pleide å spøke med at om de fant en rett vinkel, måtte de sjekke tegningene på nytt, sier Fred Skancke Hansen, som innrømmer at han hørte til skeptikerne da han så planene første gang. Da vi begynte med romprogrammet for en utvidelse av det eksisterende UNIS, tenkte vi nokså tradisjonelt. Vi så vel for oss ett tradisjonelt bygg med rekatangulære bokser og rette korridorer med dører på begge sider. Arkitektenes forslag skapte en viss uro, først og fremst fordi vi var redde for utnyttelsen av plassen. Men vi har hatt en tett dialog med Statsbygg gjennom hele prosjektet, og det er gjort betydelige endringer underveis for å tilfredsstille de ulike brukernes behov. Når bygget nå står ferdig, synes jeg det er blitt meget bra. Bygget er forøvrig godt utstyrt med laboratorier, auditorier og klasserom, samt et stort lager for alt utstyr som trengs til de mange feltekspedisjonene som gjennomføres av UNIS og Norsk Polarinstitutt. Dette er Fred Skanche Hansens domene. I høysesongen kan det være så mye som ti ekspedisjoner ute, hver på personer, sier han. De er alle sammen avhengig av god planlegging og det beste utstyr. Hvis ikke kan det få alvorlige følger. Et rom med utsikt Biblioteket må ha den flotteste utsikten i verden, med en stor vindusflate mot Adventsfjorden. Men om det gir godt leselys i sommerhalvåret, skaper det også en viss fortvilelse. Bibliotekarene har vært redde for at det sterke lyset skal skade bøkene. Det har vi løst ved å legge et filter i glasset og ved å skjerme vinduene med store seil når sola skinner rett inn i bygget om natten, forklarer Fred Skanche Hansen. I tillegg har biblioteket et magasin uten vinduer for oppbevaring av bøker og dokumenter som er spesielt ømtålelige. Svalbard Museum Museumsbestyrer Gerd Johansen Valen på Svalbard Museum er svært fornøyd med å ha fått nye lokaler. Museet holdt tidligere til i en av Longyearbyens eldste bygninger, en gammel fjøsbygning i utkanten av den øvrige bebyggelse. Med nye store utstillingslokaler blir det mulig å vise et større mangfold av de gjenstander som forteller om natur, kultur, historie og forskning på Svalbard. Nærheten til Sysselmannens kulturhistoriske magasin er også en stor fordel. Det eneste som bekymrer meg er kontorplassen, sier Gerd Johansen Valen. Foreløpig er vi bare to ansatte og to prosjektmedarbeidere her. Vår ambisjon er etter hvert å kunne drive forskning, og da kommer vi til å trenge mer plass, sier hun. Magasin med minner I etasjen over museet har Sysselmannen fått sitt kulturhistoriske magasin. Her møter vi konservator Sander Solnes blant store pappesker og reoler. I hyllene ligger alt fra gamle gallionsfigurer til fangstredskaper, tekstiler og verktøy av ulike slag. På Svalbard regnes alle spor etter menneskelig aktivitet som er fra 1945 eller tidligere som kulturminner. Vi har både fotomagasin, fryserom og klimatiserte rom for å kunne ta vare på gjenstander av ulike typer, sier han. Og selvfølgelig et konserveringsverksted der vi kan behandle gjenstander før de lagres. Det er et stort framskritt for oss å ha fått dette magasinet. Til nå har mange av Svalbards kulturminner vært spredt for alle vinder. I det nye magasinet har Solnes begynt det møysommelig arbeidet med å pakke ut, kartlegge og konservere gjenstander. Det er arbeid for flere personer i mange år, sier han. Innvendig campus Forskningsparken er bygget for å fungere som et innendørs campus. Med resepsjonsområdet som hjertet er det lett atkomst til alle deler av bygget. Det betyr at det er kort vei mellom studenter ved UNIS og forskere på Norsk Polarinstitutt, eller mellom Sysselmannens kulturhistoriske magasin og Svalbard Museum. Tanken har vært å samle institusjoner for forskning, utdanning og kultur under samme tak. Bygningen er åpen, for å legge til rette for tett og nær kontakt mellom de ulike brukerne av huset, forklarer Skanche Hansen Samlokaliseringen av Universitetssenteret på Svalbard og Norsk Polarinstitutt skal forsterke den samlede norske innsatsen innen arktisk forskning og høyere utdanning. Den litt mer langsiktige ambisjonen er å gjøre Forskningsparken på Svalbard til den viktigste institusjonen for utdanning av polarforskere internasjonalt. ] Fakta om UNIS Oppdragsgiver: Utdanningsog forskningsdepartementet, Miljøverndepartementet, Justisdepartementet og Longyearbyen lokalstyre Totalkostnad: 342 millioner kroner Areal: 8500 kvm Arkitekter: Jarmund/Vigsnæs AS Arkitekter Interiørarkitekt: Linda Evensen, Snøhetta åpent rom 6 nr åpent rom 7 nr

5 HORISONT VISSTE DU DET Tekst: Cecilie Johansen «Så lenge Colosseum står, vil Roma bestå; når Colosseum faller, da faller også Roma» Foto: Thomas Bjørnflaten og Statsbygg arkiv Om bygging i områder med permafrost Permafrost som tiner er den største utfordringen ingeniører står overfor i arktiske strøk. Uten permafrosten ville for eksempel store deler av Longyearbyen på Svalbard bestå av ustabil leiregrunn. Permafrosten på Svalbard er omtrent 100 meter tykk ved kysten og meter tykk under fjellpartiene. Den største anleggsvirksomheten på Svalbard befinner seg nær strandsonen. Det skal bare små temperaturendringer til her, for at permafrosten begynner å smelte. Dette vil føre til stor ustabilitet i bakken og en fare for bygningsmassen. Tekst: Adm.dir. Øivind Christoffersen Foto: Christian Hatt Bygging i permafrostområder krever ofte helt spesielle løsninger. Kabler og vannrør må legges over bakkenivå for ikke å bli presset opp av den konstante tælen. Det er en fordel å sette bygg på peler ned i permafrosten og med godt lufterom mellom bakken og bygningen slik at varmen fra bygget ikke smelter den omkringliggende permafrosten. Den nye forskningsparken i Longyearbyen står på 390 stålpeler, med et lufterom på i overkant av en meter for nettopp å sikre at varmestråling ikke slår ned i permafrosten. Mangt et bygg er reist for å synliggjøre makt, visjoner og verdier. Ludvik XIV bygde slottet i Versailles. Solkongens slott fremhevet uten tvil Frankrike som den ledende europeiske stormakt på 1700-tallet. I nyere tid bygde Nicolae Ceausescu, eller Karpatenes geni som han kalte seg, et presidentpalass som sto til hans ekstremt høye ego. Taj Mahal ble bygd av stormogulen Shah Jahan til minne om hans store kjærlighet, dronning Muntaz Mahal. Bygg er lett gjenkjennelige og som landemerker gir de mer enn noe annet identitet og tilhørighet. Når man ser Ishavskatedralen, vet alle her hjemme at vi er i Tromsø. Ingen er heller i tvil om at det er Sametinget som ligger i Karasjok. Når operahuset i Bjørvika står ferdig, vil folk automatisk assosiere bygget med Norge og Oslo. Statsbygg ønsker å være et forbilde når det gjelder å fremme god arkitektur og estetikk i våre prosjekter. Men man kommer ikke utenom at arkitekturen først og fremst må løse de behovene brukerne har og dét innenfor en økonomisk ramme som er forsvarlig. Det tenkte sikkert arbeiderne som gikk i land for å bygge de første helårsboligene i Longyearbyen i 1906 også på. 100 år senere ser vi ennå en rekke spor fra tidligere tiders bygninger. Svalbard har til tross for sin relativt korte historie, allerede flere kulturminner og monumentalbygg å skilte med enn en middels stor by på fastlandet. Administrasjonsbygget til Sysselmannen, den stjerneformede bygningen til Svalbard forskningssenter og Sverdrupstasjonen i Ny-Ålesund, må være noen av de ypperste eksemplene i moderne norsk arkitekturhistorie. Kontrastene til hva pionerbyggerne skapte i 1906 er store, men jeg blir fylt med ærefrykt og ydmykhet over hva de fikk til, med de få hjelpemidlene de hadde til rådighet den gang. Bygging er ikke bare oppføring av grunnmur, vegger og tak. Bygging er en kunst og bygg kan være kunstverk. Bare se på Colosseum. Bygget ble fullført av keiser Titus 80 år e.kr. og står der den dag i dag som et genialt stykke ingeniør- og arkitektkunst. Stadion rommet over mennesker, og når arenaen ikke ble brukt til blodige gladiatorkamper, fylte de arenaen med vann og utspilte store sjøslag der. På Discovery Channel gikk det for en tid tilbake et spennende program som het «Ekstrem ingeniørkunst». Programmet viste noen av de mest ambisiøse byggeprosjekter ingeniørene i vår tid arbeider med og hvilke byggeprosjekter som kan komme en gang i fremtiden. Blant de mer ekstreme var en transatlantisk tunnel fra London til New York og bro over Beringstredet. Verdens høyeste bygg, Petronas Towers i Kuala Lumpur, er et eksempel på at ingeniørkunsten stadig flytter grensene for hva vi tidligere trodde var mulig. Statsbygg har mange arkitekter, ingeniører og fagarbeidere. Vår oppgave er å bestille tjenester og leveranser i markedet, og kontrollere at staten får det som er bestilt. For å gi vår oppdragsgiver og våre brukere funksjonelle bygg, er vi avhengig av et nært samarbeid med rådgivere, arkitekter og entreprenører. Sammen skal vi levere prosjekter innenfor avtalte rammer. Sammen skal vi levere innenfor kostnad, tid og kvalitet. ] I løpet av sommeren smelter det øverste laget i permafrosten, det såkalte aktive laget. Dybden varierer fra 0,5 til fem meter og avhenger av det lokale klimaet. Pelene må stikke dypere enn det aktive laget slik at når det øverste laget tiner om sommeren, står bygget like stødig. Til venstre: Boligstrøk i Longyearbyen. Over: UNIS. Fakta om permafrost Permafrost er frost i bakken året rundt Det dannes vanligvis permafrost i landområder som har en årstemperatur på 2 C eller mindre I Norge finnes kontinuerlig permafrost høyt i Jotunheimen og på Svalbard Det er i hovedsak lufttemperatur, men også snøforhold som bestemmer utbredelsen av permafrosten Temperaturanalyser fra borehull i permafrosten på Svalbard viser at permafrosten er blitt varmet opp i løpet av de siste hundre årene åpent rom 8 nr åpent rom 9 nr

6 Tekst: Morten Ryen/fetetyper.no Foto: Thomas Bjørnflaten/nyebilder.no Les: Altmuligmannen Tenk deg en blanding av fylkesmann, ordfører, statsminister, politimester og miljøvernminister. Der har du Sysselmannen på Svalbard. En politisk og juridisk tusenkunstner som sørger for at det ikke blir vill vest i det ville nord. Vakre bygg og representative lokaler er viktig når vi skal ta i mot norske og utenlandske gjester, men de øker også trivselen for oss som bor her, sier Sefland. Per Sefland er sysselmann på Svalbard. Her sammen med administrasjonssjef Torun Mellison. Tro ikke vi går sånn kledd til vanlig, humrer Per Sefland, der han møter oss i resepsjonen på Sysselmannens kontor i nålestripet dress, slips og hvit skjorte. Med seg har han en like elegant antrukket administrasjonssjef Torun Mellison. Folk på Svalbard kler seg vanligvis uformelt og tilpasset det barske klimaet. Men dette er en dag for offisielle plikter. Sysselmannen skal først til Barentsburg for å markere frigjøringen fra tyskerne 9. mai 1945, og senere ta i mot de nordiske forsvarsministrene som kommer til Svalbard for å drøfte felles innsats for FN-operasjoner i Afrika. Glad i vakre bygg Sysselmannen holder til på «Skjæringa» ovenfor Longyearbyen. Administrasjonsbygget er i likhet med den nye Forskningsparken tegnet av Jarmund/Vignæs AS Arkitekter for Statsbygg, og ligger iøyenfallende til når en kommer kjørende inn fra flyplassen. I resepsjonen står et par elegante sorte skinnsofaer og en utstoppet isbjørn, men det som trekker all oppmerksomhet på en solfylt vårdag er panoramautsikten over Adventfjorden og de snødekte fjellene gjennom de store vinduene. Dette var ment som, og er utvilsomt, et signalbygg her i Longyearbyen, sier Sefland. Han mener både administrasjonsbygget og den nye Forskningsparken er med på å sette en ny arkitektonisk standard for bygging i Longyearbyen. Lenge var det jo fritt fram for å bygge som en ville her, men nå er det blitt litt mer orden i sakene. Vakre bygg og representative lokaler er viktig når vi skal ta i mot norske og utenlandske gjester, men de øker også trivselen for oss som bor her, sier Sefland, som understreker at det også finnes eldre bygninger det er verdt å merke seg. Hans favoritt er den mangearmede taubanesentralen som står på høye peler rett ovenfor Sysselmannens kontor. Om vinteren, når bygningen er flombelyst, er taubanesentralen et flott skue, sier han. Prestesønn Da Per Sefland tiltrådte i oktober 2005, var det første gang han satte sin fot i Longyearbyen. Men i tankene hadde han vært der mange ganger. Faren, Peder Sefland, var prest her mellom 1932 og 1935, lenge før Per ble født i 1949, og historier fra Longyearbyen var tilbakevendende rundt middagsbordet. Jeg har lenge hatt lyst til å komme hit, og da stillingen som sysselmann ble utlyst i 2005 passet det bra å søke, sier Sefland, som har bak seg en lang karriere i politiet. Han har vært både politimester, statsadvokat og assisterende fylkesmann i Møre og Romsdal. Mest kjent er han kanskje som leder av Politiets overvåkingstjeneste (senere Politiets sikkerhetstjeneste) mellom 1997 og Mangfoldig jobb «Sysselmann» er en tittel med røtter tilbake til 1100-tallet, den gang Norge var delt inn i «sysler». Da Norge fikk full suverenitet over Svalbard i 1920, ble det børstet støv av den gamle tittelen, antakelig fordi den var mer dekkende for oppgaven enn fylkesmann, ordfører eller politimester. Tidligere var sysselmannen ganske «eneveldig» på Svalbard, forklarer Sefland. Men fra 2002 fikk Longyearbyen sitt eget folkevalgte lokalstyre med omtrent samme ansvar som et kommunestyre på fastlandet. Det reduserte en del av oppgavene våre, men vi er fremdeles politimyndighet og miljøvernmyndighet for Svalbard forøvrig, Bjørnøya og Hopen. Magasin for kulturminner Sysselmannen har 27 ansatte fordelt på en miljøvernavdeling, en politiavdeling og en administrasjonsavdeling. Han har også ansvar for vedlikehold og skjøtsel av kulturminner, en oppgave som er blitt betydelig lettere etter at de fikk sitt eget kulturhistoriske magasin i den nybygde Forskningsparken. Magasinet gjør at vi kan hente tilbake kulturminner som har vært lagret i Tromsø, Oslo og Nederland, sier Torun Mellison. Hun har vært brukerrepresentant i prosjektet, og er godt fornøyd med samarbeidet med Statsbygg. Vi har blitt hørt og møtt med forståelse for våre behov hele veien, sier hun. Og magasinet er viktig for oss. Endelig kan vi ta vare på de mange kulturminnene fra Svalbardsamfunnet her hvor de hører hjemme, sier hun. Vi har egentlig fått det akkurat sånn som vi ønsket det. ] åpent rom 10 nr åpent rom 11 nr

7 Fakta: Ny bydel er født Pilestredet Park er nå ferdig. Parker, plasser, veier og infrastruktur som Statsbygg har vært ansvarlig for, er allerede tatt i bruk. Når hele utbyggingen er gjennomført, og de siste husene bygget, vil Pilestredet Park ha nærmere 1400 leiligheter, ulike typer av næringsvirksomhet, kontorer, dagligvareforretninger, to barnehager og lokaler for undervisning og administrasjon for Høgskolen i Oslo. Både fornyingsminister Heidi Grande Røys (til venstre), som plantet piletreet, og byråd Grethe Horntvedt som vannet det, var mektig imponert over Pilestredet Park. Her sammen med administrerende direktør Øivind Christoffersen i Statsbygg. Kunstnerisk punktum i Pilestredet Park Tekst: Mirjana Rødningen og May L. Hølen Balkøy Foto: Thomas Bjørnflaten og Statsbygg arkiv Les: statsbygg.no/prosjekter/pilestredetpark/ I to uker har tre kunstnere fra Norge, Ungarn og Chile jobbet med å skape kunstverk av gjenværende materialer fra Pilestredet Park. Forbipasserende har kunnet følge den skapende prosessen helt fram til det kunstneriske punktum ble satt 23. mai. Den dagen overleverte Statsbygg Pilestredet Park til byens befolkning. Fornyingsminister Heidi Grande Røys, byråd Grethe Horntvedt og andre gjester trosset regnet og ble med på en fest som startet i Sentralparken med planting av et piletre, og ble avsluttet med at elever fra Bøler skole delte ut selvlagde keramikkpotter med tomatplanter. Byøkologi Mange kjenner Pilestredet Park som et byøkologisk prosjekt hvor gjenbruk har stått sentralt. Prosjektet har fått mye oppmerksomhet på grunn av oppsiktsvekkende gode resultater når det gjelder å sortere ut og bruke gamle materialer på en ny måte. Miljøtankegangen har vært gjennomført under hele utviklingen av området. Dette har gitt både Statsbygg og eiendomsbransjen for øvrig ny kunnskap og nye metoder for mer miljøvennlig planlegging og utbygging i urbane strøk. I dag er veier og trapper, lekeplasser og benker i stor grad utformet av det materialet som opprinnelig var vegger, gulv, vindusomramminger, trapper eller parkelementer på det gamle sykehusområdet. Disse elementene gir området identitet og en patina som forteller historier om forgangen tid. For alle som bruker parken er det spennende å oppleve at gammelt bygningsmateriale brukt med omtanke og kreativitet kan tilfredsstille dagens funksjonskrav og skape vakre omgivelser. Kunstnerisk gjenbruk Når et så spesielt prosjekt skal avsluttes, kreves et markert punktum. Statsbygg ønsket, sammen med utbyggerne Olav Thon-gruppen, Skanska, og Stor-Oslo Prosjekt, å takke for seg ved å etterlate fire kunstverk formet i gjenbruksmateriale fra Rikshospitalet som en siste gest til byen, beboere og brukere av Pilestredet Park. I løpet av den lange prosjektperioden har Statsbygg derfor tatt spesielt vare på enkeltelementer som kunne ha et potensial for bearbeiding og nyskaping i en kunstners hender. Denne våren fikk tre kunstnere Arne Mæland fra Norge, Attila Rath Gebér fra Ungarn og Marcela Romagnolia fra Chile frie hender i et par uker med granittblokker og et kastanjetre. Den kreative prosessen de har vært igjennom har foregått i det fri, og fullt tilgjengelig for interesserte forbipasserende. Nå står kunstverkene der, som et håndfast bevis på at bygningsmaterialer kan ha mange liv, og at den verdien de har hatt i ulike sammenhenger ikke nødvendigvis reduseres ved endret bruk. ] Kunstnerne Arne Mæland fra Os, Attila Rath Gebér fra Ungarn og Marcela Romagnoli fra Chile har brukt granitt fra gamle sykehusbygg og et kastanjetre som lenge sto mellom de gamle bygningene før det måtte vike plassen for andre formål. åpent rom 12 nr åpent rom 13 nr

8 PROFIL Roger Steffensen Byggmesteren på Svalbard Tekst: John Gustavsen Foto: Torgrim Rath Olsen Statsbyggs eiendomsforvalter på Svalbard, Roger Steffensen, har satt spor etter seg. Og Svalbard har satt sine spor i ham. Som pensjonist får han mer tid til frimerkene hjemme i Tromsø, men han blir nok å treffe i Longyearbyen også. Det flyter av papirer på Roger Steffensens trange kontor hos Statsbygg i Tromsø. Herren med tittelen senioringeniør er velsignet lite selvhøytidelig. Han ordner oss en kopp kaffe, men søler på noen papirer. Noen saftige nordnorske kraftuttrykk følger. «Roger har vært med på det meste» sier en av medarbeiderne. På kontorveggen henger blant annet et diplom som bevis på at veteranen har inntatt betydelige mengder isbjørnkjøtt vel vitende om faren for rabies. Det der med isbjørnen er svært overdrevet, spøker Steffensen, som kun har vært i nærheten av isbjørn fire fem ganger de årene han har arbeidet der oppe i nord. Roger Steffensen er vesteråling med utdanning fra Forsvarets ingeniørskole på Hvalsmoen. Han ble ferdig i 1962, og etter fire års plikttjeneste gikk vegen nordover og til arbeid som byggeteknisk rådgiver i Hammerfest. Så havna jeg i Statens bygg- og eiendomsdirektorat (SBED) med forvaltningsoppgaver, forteller Steffensen. Året var 1986 og store oppgaver ventet. Det første store prosjektet ble Statsarkivet i Tromsø, en viktig institusjon for fagmiljøene. Samtidig pågikk utbygging av den fiskerfaglige skolen i Vardø, også kalt «statens sløyarkurs» på folkemunne. Dragning mot nord Da stillingen som byggog driftleder for SBEDs prosjekt på Svalbard ble ledig, ble Steffensen forespurt om å ta ansvar for nybygg og vedlikehold. Han var ikke vond å be. Interessen for de arktiske områdene hadde han fått med hjemmefra. Både bestefaren og faren hadde vært hvalfangere nordpå. Allerede de første turene nordover ga mersmak, sier Steffensen. I likhet med mange andre ble han fascinert av den arktiske naturen, dens lys og skiftninger. Vi er raskt innom de påfallende klimaendringene. Svalbard har vært gjennom den mildeste vinter og vår noen kan huske. Det er ikke som det skal være. Men det er ikke bare meteorologiske forandringer Steffensen har merket seg. Interessen for Svalbard er økende, også internasjonalt. Det er Norges ansvar å møte de utfordringer som følger med økende turisme og forskningsaktivitet, noe som også medfører økt byggevirksomhet i et sårbart arktisk miljø. Arktiske utfordringer Det første nybygget Steffensen var med på i Longyearbyen, var Sysselmannens administrasjonsbygg. Det stod ferdig i 1989 mens Leif Eldring var sysselmann. Skjebnen ville det slik at bygget brant ned allerede i SBED, som i mellomtiden hadde blitt Statsbygg, reiste raskt en større og mer moderne bygning. Den stod ferdig i 1997, med et areal tre ganger større enn den opprinnelige. Å bygge i Arktis er krevende. De første årene var transport og logistikk de store utfordringene. Mye av byggematerialet som skulle nordover, måtte gå med sysselmannens båt, «Polarsyssel». De første årene måtte vi ha med oss alt vi trengte til oppføring av nye bygg, fagfolk inkludert. Det hendte vi måtte kapre fiskebåter for å få varene nordover, minnes Steffensen, som har vært med på å bygge både nytt sykehus, videregående skole, beredskapsbygg for sysselmannen, post- og bankbygg og nå sist UNIS/Forskningsparken i Longyearbyen. I tillegg hadde han ansvaret for oppføringen av nye tankanlegg for Norsk Meteorologisk Institutt på Hopen og Bjørnøya i I de mest hektiske årene kunne det bli turer mot nord for en arbeidsuke ad gangen. Svalbardsamfunnet har endret seg kraftig på de årene jeg har vært der. I dag er det mer likt forholdene på fastlandet. I Longyearbyen er det blant annet en lang rekke bedrifter vi kan kjøpe tjenester av. Kommunikasjonene er også blitt mye bedre. De første årene gikk det tre nattavganger fra Tromsø i uka. Nå er det båtanløp og flyavganger daglig. Nye tider «Byggmester» Steffensen avsluttet nylig sitt største prosjekt, Forskningsparken, der Universitetsstudiene på Svalbard, Norsk Polarinstitutt, Svalbard Museum og Sysselmannens kulturhistoriske arkiv har fått plass. Dette bygget illustrerer på mange måter den nye tid som er kommet til Svalbard, sier Steffensen. Nå er det ikke gruvesluskene som dominerer gatebildet lenger, men 300 studenter og forskere fra 25 land. Og turister selvfølgelig. Statsbygg har inntill videre redusert sin stab fra til ni i Longyearbyen. Nye store oppgaver vil komme, men de blir antakelig uten Roger Steffensen. Han er 64 år og skal snart skal trekke seg tilbake etter vel utført innsats. Jeg får bruke mer tid på min samling av frimerker, sier han beskjedent. Men bli ikke forbauset om du treffer den smilende mannen på flyet til Longyearbyen. ] åpent rom 14 nr åpent rom 15 nr

9 MOSAIKK TETT PÅ Ny styreleder fra Statsbygg i NBEF Vil du abonnere på elektroniske nyheter fra Statsbygg? Vi sender jevnlig ut nyheter i e-post fra vår virksomhet. Hvis du vil abonnere på nyheter fra Statsbygg, vil du få informasjon om åpninger av nybygg og andre markeringer, hendelser i byggevirksomheten, eiendomsforvaltning, utviklingsprosjekter, miljø og kulturminner, i tillegg til annet aktuelt stoff fra Statsbygg. På nettet finner du også en utvidet utgave av Statsbyggs årsberetning. Meld deg på elektronisk: Norge deltar i det internasjonale polaråret Det tredje internasjonale polaråret (IPY) planlegges i 2007 med oppstart 1. mars. Det viktigste målet for polaråret er å forbedre det arktiske samarbeidet. Det var det internasjonale geofysiske året i 1957 som førte til en formalisering av det internasjonale forskningssamarbeidet i Antarktis ( SCAR). Det første internasjonale polaråret var i 1882, mens det andre ble arrangert for 75 år siden (i 1932). Norge har deltatt begge ganger. I løpet av disse årene er det samlet inn viktige datasett som har gitt polarforskningen et betydelig løft. Det ble blant annet opprettet tre stasjoner i Arktis og Antarktis. I dette tredje polaråret ventes det en tverrfaglig innsats for å blant annet utvikle datasett for bedre klimamodeller og klimaprognoser. Foto: Statsbygg Foto: Scanpix Foto: Statsbygg Strandområdet på Huk åpnes i juni Den nye badestranden på Huk åpnes for bruk i juni. Boligen med hage selges, og inntektene fra salget skal brukes til tiltak på Bygdøy Sjøbad, Huk og andre friområder på Bygdøy. Dette gir samlet sett den beste løsningen for en utvidelse av friluftslivsmulighetene i området, sier miljøvernminister Helen Bjørnøy. Stranden på Bygdøy i Oslo opparbeides som en utvidelse av det eksisterende friområdet på Huk. Boligen og hageanlegget selges til inntekt for opparbeiding av Bygdøy Sjøbad, Huk og andre friområder på Bygdøy. Fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys vil gjennom sitt ansvar for Statsbygg bidra til en reetablering av Bygdøy Sjøbad som et attraktivt frilufts- og badeområde for allmennheten. Norges Bygg- og Eiendomsforening (NBEF) har valgt Kirsten Lindberg fra Statsbygg som ny styreleder. Lindberg er avdelingsdirektør for forvaltningsstaben i avdeling for eiendomsforvaltning i Statsbygg. I NBEF skal hun lede et bredt sammensatt styre som representerer byggherrer, eiendomsbesittere og -forvaltere fra offentlig og privat sektor, rådgivere og driftsansvarlige, samt representanter fra undervisning og forskning. NBEF har om lag 250 medlemmer, hvorav 95 prosent er bedriftsmedlemmer. Foreningens formål er å være en samlende organisasjon innen bygg- og eiendomsforvaltning. Organisasjonen skal bistå medlemmene i å ivareta og utvikle verdier, og bidra til økt effektivisering gjennom samarbeid. Les mer om NBEF på deres hjemmesider Sopp i Statsbygg Foto: Statsbygg Statsbygg har fått nye leietakere i soppbransjen. Firmaet Medi- Mush Norge AS flyttet inn i nye lokaler ved Høgskolen i Østfold 31. mars med en høytidelig åpning der Sarpsborgs ordfører Jan Engsmyr var tilstede. MediMush er et internasjonalt selskap innen forskning og salg av bioteknologiske produkter. Vi vil nå være i stand til å produsere våre produkter i en mye større skala enn vi har gjort til tidligere, sier Lise Møgster i MediMush. Vi er unike innen vårt felt, som er produksjon av immunostimulanter fra medisinske sopper. Lignende produkter blir i Kina og Japan brukt i kreftbehandling. MediMush bygger nå opp egne laboratorier og pilothall som vi leier av Statsbygg. Lokalene er klargjort slik at de egner seg til innflytting av vårt utstyr, sier Møgster. Lasse Lønnum, direktør ved UNIS på Svalbard Den 26. april åpnet Kongen nybygget for Svalbard Forskningspark som er en sammenslutning av universitets- og forskningsmiljøene på Svalbard. Hvilke mål ønsker du å oppnå gjennom denne ytterligere etableringen av UNIS på Svalbard? Jeg mener at en stabil aktivitet av høy kvalitet er av avgjørende betydning for at en slik institusjon skal kunne eksistere på «Nordpolen». Med det kommende polaråret som starter i mars til neste år, er det viktig for Norge å markere seg som polarnasjon. Det gjør vi blant annet ved å være solid markert på Svalbard. Hva er du mest fornøyd med etter Statsbyggs ferdigstillelse av bygget? Jeg er aller mest fornøyd med den helheten arkitekten har klart å skape med dette bygget og hvor godt det er integrert med det første byggetrinnet. Med en stor forsknings- og undervisningsvirksomhet innebærer de nye laboratoriene og logistikkenheten en enorm forbedring. En annen viktig ting som må fremheves er at alle forskningsinstitusjonene i Longyearbyen nå er samlet under ett tak. Nybygget fører til at over 200 nye studenter kan få plass på UNIS. Hvordan vil du rekruttere disse? Det blir en utfordring å få så mange nye studenter til byen. Men siden vi også rekrutterer 50 prosent av våre studenter fra om lag 25 nasjoner, burde det være fullt mulig å få fylt opp disse plassene. Våre studenter studerer typiske naturvitenskapelige fag med vekt på klima, miljø, biologisk mangfold og teknologi. Foto: Svalbardposten åpent rom 16 nr åpent rom 17 nr

10 Eikelund kompetansesenter i Bergen Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Bodø Glomdalsmuseet Tekst: Mirjana Rødningen Foto: Jaro Hollan Fra bibliotek til behandlingsinstitusjon Hittil i år har Statsbygg bygget ferdig eller utvidet tolv offentlige bygninger. Blant dem er Glomdalsmuseet på Elverum, flere høgskolebygg og Forskningsparken på Svalbard. Her er et lite knippe: Taterne får eget formidlingssenter I 70 år har Glomdalsmuseet arbeidet for å synliggjøre ulike minoritetsgrupper i området rundt Østerdalen og Solør. Nå har de fått et nytt formidlingssenter. Romanisenteret skal vise romanifolkets liv og historie og ha rom for utstillinger, undervisning og forskning. Det nye tilbygget er oppført i tre, glass og tegl. Arkitekt er Askim/Lantto Arkitekter AS. Nytt sentralbygg for Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Gjøvik har fått et nytt sentralbygg, og studenter, ansatte og gjester har fått et etterlengtet knutepunkt for aktiviteter, både på dagtid og om kvelden. Byggeprosjektet, som er en kombinasjon av rehabilitering og nybygg, har greid å samle flere av høgskolens sentrale funksjoner under samme tak. Arkitekt: FuthArk arkitekter. Nytt bibliotek på Høgskolen i Bodø Høgskolen i Bodø har fått et moderne bibliotek. Biblioteket går over tre etasjer, med en sirkulær åpning i midten der trappen binder etasjene sammen. Over åpningen er det en stor glasskuppel som gjør at dagslyset slipper helt ned i kjelleren. Dette nybygget gjør Høgskolen i Bodø til et av landets mest kompakte og moderne høgskoleanlegg. Arkitekt: Ole Martin Hartløfsen, Arkitektstudio AS. Nytt bygg til ny behandling Ås ungdomssenter i Akershus fylke er en av seks nye regionale institusjoner under Barne-, ungdoms- og familieetaten. I Ås er fire bygninger rehabilitert og bygget om for å tilpasses en ny modell for behandling av ungdom med atferdsvansker. Det nye tilbygget er oppført i aluminium og glass i kontrast til det opprinnelige trehuset. Arkitekt: Aspaas Cooper Kind. Fakta Ferdige bygg 2006, per 31. mai. Eikelund kompetansesenter, Bergen Stjørdal ungdomssenter Svalbard forskningspark Glomdalsmuseet Universitetet i Stavanger, undervisnings- og administrasjonsbygg Høgskolen i Gjøvik, nytt sentralbygg Høgskulen i Sogn og Fjordane, samlokalisering i Førde Forskningsveien 3A, Harald Schjelderups hus, Universitetet i Oslo Høgskolen i Bodø, avd. for lærerutdanning/ nytt bibliotek Statistisk sentralbyrå, avd. Kongsvinger Ås ungdomssenter Mosjøen fengsel Statens vegvesen, Ålesund Tune barnehjem i Sarpsborg Ås ungdomssenter åpent rom 18 nr åpent rom 19 nr

11 Verdens nordligste Statsbygg Statsbygg nord forvalter verdens nordligste kirke, verdens nordligste skole og en rekke andre bygg i Longyearbyen, Ny-Ålesund, Bjørnøya og Hopen. Foregående side: Sysselmannsgården. Øverst til venstre: Longyearbyen skole. Øverst til høyre: Bergmestergården. Over: Sysselmannens administrasjonsbygg. Tekst: Morten Ryen/fetetyper.no Foto: Thomas Bjørnflaten/nyebilder.no Sysselmannens administrasjonsbygg er vanskelig å unngå når du kommer kjørende fra flyplassen inn mot Longyearbyen. Administrasjonsbygget ligger på den såkalte «Skjæringa» på høyre side noen hundre meter fra sjøen, og det er i første rekke de gule veggene kledd i et gitter bestående av liggende trelameller og stålbjelker som tiltrekker seg oppmerksomhet. Sysselmannsgården Like ovenfor administrasjonsbygget ligger Sysselmannsgården fra Bygget består av hovedbygningen, en rødmalt rektangulær bygning i to etasjer med saltak, et hvitpusset tårn i tre etasjer, og en svalgang som fører til en peisestue, begge brunbeiset og i én etasje. Sysselmannsgården er sysselmannens embetsbolig. Verdens nordligste skole Longyearbyen har hatt egen skole siden 1937, men helt fram til 1976 var den drevet av Store Norske Spitsbergen Kullkompani AS. Da staten overtok ansvaret for skolen ble den også utvidet til videregående skole. Longyearbyen skole ble bygget i 1971 og har i tillegg til undervisningslokaler, lokaler for SFO som kom på plass under ombygging i Skolen har om lag 200 elever. Forskningsbygg Mye av den byggevirksomheten som har skjedd på Svalbard de senere år, er knyttet til statens ambisjoner om å utvikle Svalbard som plattform for norsk og internasjonal forskning. Forskningsinstitusjoner i land som Finland, Japan, USA, Canada, Tyskland, Storbritannia, Danmark og Frankrike driver allerede forskning på Svalbard, og aktiviteten vil øke i årene som kommer. Dette stiller også Statsbygg overfor nye oppgaver. I tillegg til å forvalte de meteorologiske stasjonene på Bjørnøya og Hopen, Forskningsparken i Longyearbyen og Sverdrupstasjonen i Ny-Ålesund, vil Statsbygg i løpet av tredje kvartal 2007 ha ferdigstilt et nytt nordlysobservatorium på Breinosa over Gruve 7, litt utenfor Longyearbyen. ] åpent rom 20 nr åpent rom 21 nr

12 Tekst: Eva Kvandal og Morten Ryen Foto: Thomas Bjørnflaten/nyebilder.no En kirke utenom det vanlige Kirken på Svalbard er noe for seg selv. Ikke bare er den verdens nordligste kirke, den betjener også alle på Svalbard, enten de er protestanter, katolikker eller russisk-ortodokse. Og den er en av svært få kirker som staten eier. Fakta om kirken Svalbard kirke ligger på 78 grader nord og er verdens nordligste kirke. Den eneste kirken i Statsbyggs eiendomsportefølje Kirken ble bygget om i 2004/2005. Ombyggingen innebar oppgradering av kontorer, toalett og garderober og sanitærforhold. Kirken er ikke et kulturminne, men den ligger på fredet grunn. De fleste norske kirker eies av menighetene i Den norske kirke, og det er kommunene som har ansvar for drift og vedlikehold. Kirken på Svalbard, derimot, er eiet av staten, finansiert av Justisdepartementet og bygningen forvaltes av Statsbygg. Skutt i brann Den første kirken ble bygget i Longyearbyen i 1921, og det på rekordtid. Materialene kom med en av de første båtene på våren, og etter bare 50 dager stod kirken ferdig. Den kirken som i dag står i Longyearbyen, er imidlertid ikke fra Den ble bygget i 1958 etter at de tyske slagskipene Tirpitz og Scharnhorst skjøt den opprinnelige i brann under angrepet på Longyearbyen i september Statsbygg overtok forvaltningen av Svalbard kirke i I 2004 ble kirken bygget om og oppgradert, samtidig som den ble koblet til fjernvarmenettet i Longyearbyen. Kirke for alle Kirken på Svalbard utfører alle alminnelige kirkelige tjenester, men den er ikke forbeholdt nordmenn. Kirken er der for alle som bor på øygruppen, enten det er norske protestanter i Longyearbyen og Ny-Ålesund, den russisk-ortodokse befolkningen i Barentsburg eller den katolske polske befolkningen i Hornsund. Kirken besøker også regelmessig innbyggerne i Svea, fangstmenn og andre som overvintrer rundt om på Svalbard. Natur og kultur Svalbard kirke har en stor og koselig peisestue som er åpen daglig. Her kan besøkende kjøpe kaffe og vafler og lese ferske aviser. Fra tid til annen arrangeres konserter og temakvelder. Svalbard kirke arrangerer også utflukter med utegudstjenester. Kirken ligger i utkanten av den øvrige bebyggelsen i Longyearbyen, av og til ubehagelig nær den ville natur. De gangene en isbjørn forviller seg inn i Longyearbyen kommer den gjerne inn langs «Burmaveien» og forbi kirken. Så sent som i 2005 kom ei binne med to unger forbi. I restauranten på forsamlingslokalet «Huset» henger skinnet av en bjørn som ble skutt på trappa til kirken en gang på 1970-tallet. ] Tromsø-bispen foreslår kirke på Svalbard Biskopen i Hålogaland foreslår å sende predikant til Svalbard for å redusere streikelysten Den første presten ankommer og innvier gravplassen Svalbard kirke bygges Kirken skytes i brann av tyske krigsskip Kirken bygges opp igjen samme sted Kirken overtas av Statens bygge- og eiendomsdirektorat Kirken bygges om av Statsbygg åpent rom 22 nr åpent rom 23 nr

13 Returadresse: Statsbygg, Postboks 8106 Dep 0032 Oslo SLIK GJØR DE DET i Danmark Operaen i København Tekst: Mette Nordhus Foto: Lars Schmidt Les: I Norge tok det mer enn 100 år og mange runder i Stortinget før beslutningen om bygging og plassering av en ny opera ble tatt. I Danmark skjedde det på en litt raskere og enklere måte. Sommeren 2000 spurte Danmarks rikeste mann, skipsreder Mærsk Mc-Kinney Møller, den danske stat om den kunne tenke seg et nytt operahus. Det hederskronete Kongelige Teater var for lite og gammeldags for en moderne opera. Svaret fra operasjefen og den danske stat var ja. Arkitekt Henning Larsen kunne umiddelbart begynne arbeidet med å tegne operahuset. Byggefasen var kort. Det tok bare tre år fra første spadetak til den store og ytterst komplekse bygningen stod ferdig. En grunn til at det kunne gå så raskt, er at Mærsk Mc-Kinney Møller verken behøvde å ta brukerne med i byggeprosessen eller forholde seg til et offentlig innkjøpsregelement med anbudsrunder. Fakta om operahuset i København kvadratmeter fordelt over 14 etasjer, hvorav fem av etasjene finnes under bakken Operahuset har over 1000 rom Bygget er 126 meter langt og 90 meter bredt Scenetårnet rager 38 meter over bakken Hovedsalen rommer tilskuere I tillegg har huset en mindre scene med plass til 200 tilskuere Det er fem store prøvesaler for opera og ballett i København-operaen

BYGGMESTEREN FAGTIDSSKRIFT FOR BYGGEBRANSJEN UTG. 0412 WWW.BYGGMESTEREN.AS

BYGGMESTEREN FAGTIDSSKRIFT FOR BYGGEBRANSJEN UTG. 0412 WWW.BYGGMESTEREN.AS BYGGMESTEREN FAGTIDSSKRIFT FOR BYGGEBRANSJEN UTG. 0412 WWW.BYGGMESTEREN.AS Plass til tittel her REPORTASJE Daniel Vangen er én av rundt 25 tømrere i Sandmo & Svenkerud AS som har valgt å bo og arbeide

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Farger på 78 grader nord. -mer enn bare hvitt

Farger på 78 grader nord. -mer enn bare hvitt Farger på 78 grader nord -mer enn bare hvitt Farger på 78grader nord - mer enn bare hvitt 78 grader nord - det er nesten på Nordpolen det! Nær det store hvite ødet av is

Detaljer

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Museum i relieff Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Hva driver dere egentlig med om vinteren?. Det er et spørsmål de ansatte ved Telemark museum stadig får. Nå svarer de med en installasjonsutstilling

Detaljer

SVERRESBORG. Seminarprogram Magasin under krevende klimatiske forhold. Svalbard Museum. Longyearbyen 24., 25. og 26. august 2009

SVERRESBORG. Seminarprogram Magasin under krevende klimatiske forhold. Svalbard Museum. Longyearbyen 24., 25. og 26. august 2009 Sysselmannens kulturhistoriske magasin og konserveringsverksted Svalbard Museum Seminarprogram Magasin under krevende klimatiske forhold Longyearbyen 24., 25. og 26. august 2009 SVERRESBORG Nettverk Magasin

Detaljer

Mulighetsstudie Sjøskrenten Analyse og beskrivelse

Mulighetsstudie Sjøskrenten Analyse og beskrivelse Mulighetsstudie Sjøskrenten Analyse og beskrivelse Bakgrunn Denne mulighetsstudien er laget av LPO arkitekter i Longyearbyen på oppdrag fra Longyearbyen Lokalstyre v/ Linn Tautra Grønseth i juni 2015.

Detaljer

søndag 14 Drøm i farger UKE Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud

søndag 14 Drøm i farger UKE Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud søndag 14 IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud UKE Drøm i farger Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. påhjemmebane Sjefen: Jeg er mer opptatt av det estetiske

Detaljer

Skattejakten i Eidsvolls TEMA GRUNNLOVSJUBILEET

Skattejakten i Eidsvolls TEMA GRUNNLOVSJUBILEET Skattejakten i Eidsvolls Våren 1814 ble Eidsvollsbygningen kanskje det aller viktigste stedet i norsk historie. Her ble nasjonen Norge født, etter mer enn 400 år sammen med Danmark. Men hvordan så det

Detaljer

På vei utover Adventfjorden. Kullkaia til høyre. Her kjører vi forbi flyplassen.

På vei utover Adventfjorden. Kullkaia til høyre. Her kjører vi forbi flyplassen. SVALBARD 31. AUGUST 4. SEPTEMBER Den 3. dagen hadde vi meldt oss på en båttur til Esmarkbreen og Barentsburg. Turen skulle opprinnelig gå med denne båten som heter MS Langøysund. På grunn av at det var

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007

TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007 TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007 Vi hadde bestilt på Hotel Alexandra via Ving. Vi skulle reise fra Gardermoen og parkere bilen på Dalen Parkering. Kvelden før vi reiste fikk jeg en urinveisinfeksjon.

Detaljer

2 www.jadarhusrehab.no. ...fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger

2 www.jadarhusrehab.no. ...fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger REHABILITERING 2 www.jadarhusrehab.no...fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger Vi samarbeider kun med leverandører som stiller like høye krav til kvalitet som oss selv. Samtidig har vi frihet

Detaljer

Bratte teigar Lang drift ved Røldal skisenter

Bratte teigar Lang drift ved Røldal skisenter Bratte teigar Lang drift ved Røldal skisenter Magasinet for Suldal og Røldal Nr. 4 vinter 2010/11 GRATIS magasin for hyttefolk og folk i Suldal og Røldal! Matkultur Kortreist mat hos familien Landsnes

Detaljer

KONTORER TIL LEIE. Tjuvholmen allé m 2 kontorer i nybygg Innflytting januar 2012

KONTORER TIL LEIE. Tjuvholmen allé m 2 kontorer i nybygg Innflytting januar 2012 KONTORER TIL LEIE Tjuvholmen allé 19 4200m 2 kontorer i nybygg Innflytting januar 2012 2 Etablering på Tjuvholmen 1 TJUVHOLMEN allé 2 Byggestart: Sommeren 2005 Innflytning: 2007 Kontorer utleid: ca 3.200

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Soverom. Klart du kan! er vårt motto. Legg inn ditt prosjekt

Soverom. Klart du kan! er vårt motto. Legg inn ditt prosjekt Soverom Annes prosjekter Soverom Forsiden Galleriet Bygge inne Maling og tapetsering Bad og badstue Grunn- og murarbeid Bygge ute Gulvarbeid Garderobe og oppbevaring Kjøkken og kjølerom Belysning, varme

Detaljer

Vi bygger bedre boliger for de mange

Vi bygger bedre boliger for de mange Vi bygger bedre boliger for de mange Mer hus for pengene! BoKlok er et annerledes boligkonsept som er utviklet av Skanska og IKEA. Sammen bygger vi kloke boliger leiligheter og rekkehus for mennesker som

Detaljer

KOMPLEKS 9900206 Universitetssykehuset Nord Norge Longyearbyen

KOMPLEKS 9900206 Universitetssykehuset Nord Norge Longyearbyen KOMPLEKS 9900206 Universitetssykehuset Nord Norge Longyearbyen Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: 2111/Svalbard Opprinnelig funksjon: Sykehus Nåværende funksjon: Sykehus Foreslått vernekategori:

Detaljer

Se, her kan du bo! Et prosjekt fra Kruse Smith

Se, her kan du bo! Et prosjekt fra Kruse Smith Se, her kan du bo! Et prosjekt fra Kruse Smith Kunne du tenkt deg å bo sentralt, men ikke midt i byen, luftig, men ikke ute på landet, nær sjøen, masse lys, høy standard og kort vei til både storby og

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE OKTOBER 2011 Hei alle sammen! Nå står høsten for dør og mesteparten av bladene har falt av trærne og vi ser merkbare endringer i naturen bare i den siste tiden. Det er tid

Detaljer

En eventyrlig. historie. - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits. Monica og Pierre Chappuis

En eventyrlig. historie. - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits. Monica og Pierre Chappuis En eventyrlig historie - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits Monica og Pierre Chappuis 1. juni 2000 foretok HM dronning Sonja den offisielle åpningen av et nytt publikums- og utstillingsbygg

Detaljer

Parkhuset. en deilig plass i Oslo sentrum. Postboks 274 Sentrum 0103 Oslo Besøksadr. Grensevn. 107 www.parkhuset.no

Parkhuset. en deilig plass i Oslo sentrum. Postboks 274 Sentrum 0103 Oslo Besøksadr. Grensevn. 107 www.parkhuset.no Pilestredet Skanska Bolig AS Postboks 274 Sentrum 0103 Oslo Besøksadr. Grensevn. 107 www.parkhuset.no Forbehold Alle opplysningene i denne beskrivelse er gitt med forbehold om rett til endringer som er

Detaljer

KARPATHOS 7 14. OKTOBER 2011

KARPATHOS 7 14. OKTOBER 2011 KARPATHOS 7 14. OKTOBER 2011 Karpathos er den nest største og den sydligste øya i den greske øygruppa Dodekanesene (Tolvøyene), som ligger øst i Egeerhavet. Karpathos er 50 km. lang og 11 km. på det bredeste

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Årsrapport. Svalbard Science Forum

Årsrapport. Svalbard Science Forum Årsrapport Svalbard Science Forum Foto: Kjell Tore Hansen, SSF 2002 Svalbard Science Forum Årsberetning Svalbard Science Forum 2002 Innledning. Norges forskningsråd har det strategiske ansvar for polarforskningen

Detaljer

S S yss ys elm s a e n l nen på Sv mann alb e a n rd

S S yss ys elm s a e n l nen på Sv mann alb e a n rd Sysselmannen på Svalbard Innhold 2-3 Sysselmannen på Svalbard 4-5 Miljøvern 6-7 Politioppgaver 8-9 Andre gjøremål 10 Satsingsområder 11 Transportmidler og utstyr 12 Om Svalbard Sysselmannen er regjeringens

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

PUSTEROM Store vinduer og utvidede døråpninger gir dette hjemmet masse luft og god romfølelse.

PUSTEROM Store vinduer og utvidede døråpninger gir dette hjemmet masse luft og god romfølelse. INSPIRASJON HJEM da mette og niels pusset opp huset, fjernet de flere dører og utvidet åpningene, slik at romfølelsen ble luftigere. Møtet mellom gammelt og nytt er dessuten viktig for dem, noe som kommer

Detaljer

Bedre skolebygg et løft for Sør-Trøndelag fylkeskommune.

Bedre skolebygg et løft for Sør-Trøndelag fylkeskommune. Bedre skolebygg et løft for Sør-Trøndelag fylkeskommune. Ideen Hva med oss? sa hun, - rektor på en gammel videregående skole. Skal de gamle skolene bare forfalle og sakke akterut nå? Det var høsten 2001,

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i.

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. 10 LANDSDELER I NORGE I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. Her er navnene på Norges fem landsdeler: Nord-Norge 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet

Detaljer

Nytt fra Utgave 18, desember 2012 Stiftelsen Anker Studentboliger og hotel www.anker.oslo.no

Nytt fra Utgave 18, desember 2012 Stiftelsen Anker Studentboliger og hotel www.anker.oslo.no Nytt fra Utgave 18, desember 2012 Stiftelsen Anker Studentboliger og hotel www.anker.oslo.no + = Stordriftsfordeler Ansvarlig redaktør: Ronny F. Sandvik, Markedsdirektør Anker STI. ronny@anker.oslo.no

Detaljer

Rapport Ny utstilling Ny-Ålesund museum

Rapport Ny utstilling Ny-Ålesund museum Rapport Ny utstilling Ny-Ålesund museum Gjennomført ved hjelp av midler fra: Svalbards miljøvernfond Utenriksdepartementet Involverte Prosjektet er finansiert av Svalbard Miljøvernfond, Utenriksdepartementet

Detaljer

Om Sørenga Utvikling KS

Om Sørenga Utvikling KS 1 2 Om Sørenga Utvikling KS Sørenga Utvikling KS bygger ca 800 boliger på Sørengutstikkeren i Bjørvika. Selskapet eies av boligbyggelaget Usbl, Backe Gruppen, Oslo Areal, Urbanium og noen investorer. Utbyggingen

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Åpent hus LIVSSTIL NÅ

Åpent hus LIVSSTIL NÅ Arkitekt, designer og pappa Max Wehberg, mamma Iris og barna Carla og Leo bruker mye tid sammen samlet rundt kjøkkenbordet. De store lokalene i et gammelt havnelager i Hamburg er både hjem og studio for

Detaljer

DRØMMEN OM DET GODE LIV

DRØMMEN OM DET GODE LIV Norges mest...2_norges mest.. 9/30/10 9:07 PM Side 1 TEKST OG FOTO FRANCISKA MUNCK-JOHANSEN HOUSE OF PICTURES NORGES MEST INSPIRERENDE HJEM 2. PLASS! DRØMMEN OM DET GODE LIV på landet For tre år siden

Detaljer

ZAKYNTHOS 31. JULI 07. AUGUST 2012. Zákynthos er den tredje største øya av De joniske øyene i Hellas. Zakynthos har vært bosatt siden steinalderen.

ZAKYNTHOS 31. JULI 07. AUGUST 2012. Zákynthos er den tredje største øya av De joniske øyene i Hellas. Zakynthos har vært bosatt siden steinalderen. ZAKYNTHOS 31. JULI 07. AUGUST 2012 Zákynthos er den tredje største øya av De joniske øyene i Hellas. Zakynthos har vært bosatt siden steinalderen. Den kjente antikke greske dikteren og forfatteren Homer

Detaljer

Moderne fritidsleiligheter nær Trysil

Moderne fritidsleiligheter nær Trysil Moderne fritidsleiligheter nær Trysil Pris fra 451.500,-* I et samarbeide mellom KOBBL (Kongsvinger og omegns boligbyggelag) og Hedalm Anebyhus, lanseres ett av markedets beste tilbud for deg som ønsker

Detaljer

Bytte dører Skifte dører og lister

Bytte dører Skifte dører og lister Bytte dører Skifte dører og lister 3,0 Bokmerk siden Tips en venn Print PDF Forsiden Galleriet Bygge inne Maling og tapetsering Bad og badstue Grunn- og murarbeid Bygge ute Gulvarbeid Garderobe og oppbevaring

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

KOMPLEKS 99340602 Tromsø museum

KOMPLEKS 99340602 Tromsø museum KOMPLEKS 99340602 Tromsø museum Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Troms Kommune: 1902/Tromsø Opprinnelig funksjon: Museum Nåværende funksjon: Museum Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning Totalt

Detaljer

S S ys y s s elm s a e n l nen m p a å n Sva n l e ba n rd

S S ys y s s elm s a e n l nen m p a å n Sva n l e ba n rd Sysselmannen på Svalbard Innhold 2-3 Sysselmannen på Svalbard 4-5 Miljøvern 6-7 Politi og påtale 8-9 Andre gjøremål 10 Satsingsområder 11 Materielle ressurser 12 Om Svalbard Sysselmannen er regjeringens

Detaljer

BRØDRENE RØSAND AS: Røsand As har med årene blitt en betydelig. i byggebransjen i Midt-Norge. Fra sitt hovedkontor på Averøya styres selskapets

BRØDRENE RØSAND AS: Røsand As har med årene blitt en betydelig. i byggebransjen i Midt-Norge. Fra sitt hovedkontor på Averøya styres selskapets BRØDRENE RØSAND AS: Entreprenørselskapet Brødrene Røsand As har med årene blitt en betydelig aktør i byggebransjen i Midt-Norge. Fra sitt hovedkontor på Averøya styres selskapets mange prosjekter. Og i

Detaljer

Nyt utelivet. Hagestuer og Balkonginnglassing

Nyt utelivet. Hagestuer og Balkonginnglassing Nyt utelivet Hagestuer og Balkonginnglassing NYT LIVET TIL FULLE Er det bare naboen som skal hygge seg ute uavhengig av temperatur, vind og regn? Du er velkommen til en av våre dyktige forhandlere for

Detaljer

EYDEHAVN. Fakta om Neskilen Terrasse LYS FREMTID I. 17 vestvendte borettslagsleiligheter over 5 etasjer. Solrike balkonger og flott sjøutsikt

EYDEHAVN. Fakta om Neskilen Terrasse LYS FREMTID I. 17 vestvendte borettslagsleiligheter over 5 etasjer. Solrike balkonger og flott sjøutsikt neskilenterrasse.no Fakta om Neskilen Terrasse 17 vestvendte borettslagsleiligheter over 5 etasjer Solrike balkonger og flott sjøutsikt Leiligheter fra 75 til 117 kvm Flere av leilighetene har store takterrasser

Detaljer

VOLUM PROSJEKTER SE VERDEN PÅ NYTT

VOLUM PROSJEKTER SE VERDEN PÅ NYTT SE VERDEN PÅ NYTT En spenstig invitasjon til dialog om løsninger på produkt, design og logistikk rundt fremtidens vinduer, dører, glass og fasader. VOLUM PROSJEKTER De største byggeprosjektene er ofte

Detaljer

Cecilia Gaathe Leo Bast Une Flaker Egon Perlen pensjonat

Cecilia Gaathe Leo Bast Une Flaker Egon Perlen pensjonat Cecilia Gaathe bor på Perlen pensjonat sammen med faren sin, Alan W. Gaathe, som eier og driver stedet. Moren Iselin Gaathe druknet på mystisk vis i Skutebukta forrige sommer. Leo Bast har nettopp flyttet

Detaljer

Åpning av nettbase over alle de illegale avisene i Norge under krigsårene 1940-1945.

Åpning av nettbase over alle de illegale avisene i Norge under krigsårene 1940-1945. Åpning av nettbase over alle de illegale avisene i Norge under krigsårene 1940-1945. Stein Ugelvik Larsen Leder Nordiki - Bergen 9.04.2010 På vegne av Nordiki vil jeg ønske dere velkommen til denne viktige

Detaljer

AMSTERDAM. Signaturreise leverer reiser med kvalitet. Din reise, vår signatur!

AMSTERDAM. Signaturreise leverer reiser med kvalitet. Din reise, vår signatur! AMSTERDAM Signaturreise leverer reiser med kvalitet. Din reise, vår signatur! VELKOMMEN TIL KØBENHAVN København også kalt Kongens by, er kanskje den mest pulserende byen i Skandinavia. Å vandre på Strøget

Detaljer

VILLA HEFTYE. Filipstad, Oslo PRESENTASJON. REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller

VILLA HEFTYE. Filipstad, Oslo PRESENTASJON. REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller PRESENTASJON Villa Heftye. Oppført i 1864 etter tegninger av Stadskonduktør G.A. Bull VILLA HEFTYE Filipstad, Oslo REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller Overlysrom

Detaljer

Arne Jacobsen 1902-1971

Arne Jacobsen 1902-1971 ble ble født født 1902 i København. i I samme I by by utdannet han han seg seg ved ved Kunstakademiet og og gikk gikk arkitekturens vei. vei. Han Han var var også professor ved ved skolen i perioden i

Detaljer

side 1 Ekspedisjonslogg MS Nordstjernen

side 1 Ekspedisjonslogg MS Nordstjernen side 1 Ekspedisjonslogg MS Nordstjernen Svalbard 18. 21. august 2015 Kart over Svalbard med seilingsruten for MS Nordstjernen. side 2 Tirsdag, 18. august, 13:00, 78 10 N Longyearbyen Norsk bosetning og

Detaljer

KOMPLEKS 2593 VADSØ FENGSEL

KOMPLEKS 2593 VADSØ FENGSEL KOMPLEKS 2593 VADSØ FENGSEL Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Finnmark Kommune: 2003/Vadsø Opprinnelig funksjon: Fengsel Nåværende funksjon: Fengsel Foreslått vernekategori: Verneklasse 2, bevaring Totalt

Detaljer

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té LÆR MEG ALT vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té vekk meg opp før signalet kommer og legg en plan over kor vi ska gå fyll

Detaljer

Moderne leiligheter, Vikevåg - Rennesøy

Moderne leiligheter, Vikevåg - Rennesøy Moderne leiligheter, Vikevåg - Rennesøy midgardrennesoy.no Sentrale leiligheter Midgard var det vakre og frodige stedet de norrøne guder skapte for at mennesker skulle kunne leve sammen i fred og fordragelighet.

Detaljer

Koksabukta, en unik perle ved sjøkanten bare sju minutter fra Oslo sentrum. En unik perle ved sjøkanten, bare sju minutter fra Oslo sentrum.

Koksabukta, en unik perle ved sjøkanten bare sju minutter fra Oslo sentrum. En unik perle ved sjøkanten, bare sju minutter fra Oslo sentrum. Koksabukta, en unik perle ved sjøkanten bare sju minutter fra Oslo sentrum. En unik perle ved sjøkanten, bare sju minutter fra Oslo sentrum. Små tær i sanden, iskald hvitvin på bryggekanten og et friskt

Detaljer

et eventyrhus Villa Fjelltun

et eventyrhus Villa Fjelltun Drømmerom: Et soverom ble slått sammen med kjøkkenet for å få et stort rom. Det er selve hjertet i huset, hvor familien samles til lekselesing, kokkelering eller til rene kosestunder med musikk og levende

Detaljer

Tradisjonene varierer når det gjelder bruk av farger for høytidsdager og liturgiske tider, endog innenfor samme kirkesamfunn.

Tradisjonene varierer når det gjelder bruk av farger for høytidsdager og liturgiske tider, endog innenfor samme kirkesamfunn. KIRKEÅRSSIRKELEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Kirkens form for tidsregning Liturgisk handling Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Fokusreol Elementer: Veggteppe/plakat med kirkeårssirkelen,

Detaljer

CAMPUSUTVIKLING - TRENDER HVA ER EN CAMPUSUTVIKLINGSPLAN?

CAMPUSUTVIKLING - TRENDER HVA ER EN CAMPUSUTVIKLINGSPLAN? CAMPUSUTVIKLING - TRENDER HVA ER EN CAMPUSUTVIKLINGSPLAN? STATSBYGGS SAMFUNNSOPPDRAG Statsbygg er: Norges største byggherre. Vi bygger bygg for det offentlige innen mange sektorer Eiendomsforvalter og

Detaljer

Ole Arve Misund Nasjonalt Fakultetsmøte for realfag, 12. november 2015, Tromsø

Ole Arve Misund Nasjonalt Fakultetsmøte for realfag, 12. november 2015, Tromsø Utviklingen på Svalbard og UNIS samfunnsbærende rolle Ole Arve Misund Nasjonalt Fakultetsmøte for realfag, 12. november 2015, Tromsø 1 Svalbardsamfunnet I Longyearbyen er verdens nordligste bysamfunn 78

Detaljer

KEFALONIA 20. - 27. SEPTEMBER

KEFALONIA 20. - 27. SEPTEMBER KEFALONIA 20. - 27. SEPTEMBER Kefallinia, også kalt Cephallenia, Cephallonia, Kefalonia eller Kefallonia, er den største av De joniske øyene i Hellas med et areal på 688,8 km². Øya fikk navnet sitt fra

Detaljer

BIDRAR LOKALISERING AV STATLIGE INSTITUSJONER TIL ØKT ATTRAKTIVITET?

BIDRAR LOKALISERING AV STATLIGE INSTITUSJONER TIL ØKT ATTRAKTIVITET? BIDRAR LOKALISERING AV STATLIGE INSTITUSJONER TIL ØKT ATTRAKTIVITET? BYnatt Arendal, byutviklingskonferanse 17. og 18. oktober 2013 Kristin Dale Selvig, Statsbygg BIDRAR STATLIGE LOKALISERINGER TIL ØKT

Detaljer

HVA INNEBÆRER FERDIG BYGG FOR BYGGEIER OG DRIFTER?

HVA INNEBÆRER FERDIG BYGG FOR BYGGEIER OG DRIFTER? HVA INNEBÆRER FERDIG BYGG FOR BYGGEIER OG DRIFTER? TROND MOSLETH 26.11.2014 Innhold: Litt om Statsbygg Forventninger til nytt bygg Hva er konsekvensene av at bygget ikke er ferdig? Tiltak til forbedringer

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

For et bedre. utemiljø UTETAK.NO. Levert av GranSeil - Nordens ledende seilmaker UTETAK.NO - 1 -

For et bedre. utemiljø UTETAK.NO. Levert av GranSeil - Nordens ledende seilmaker UTETAK.NO - 1 - For et bedre utemiljø UTETAK.NO Levert av GranSeil - Nordens ledende seilmaker UTETAK.NO - 1 - INNHOLD Utetak i offentlig rom 5 Utetak i seilduk Utetak i privatboliger 11 Prosjektering og installasjon

Detaljer

Kebony styrket for vekst

Kebony styrket for vekst Kebony styrket for vekst (OSLO, 6. oktober 2008) Kebony tilføres MNOK 50 i en emisjon basert på NOK 0,42 per aksje, som er 20% høyere pris sammenlignet med emisjon april 2007 og priser selskapet til MNOK

Detaljer

LYSAKER BRYGGE. Bærum ARKITEKT: ARKITEKTKONTORET KARI NISSEN BRODTKORB AS. Foto: Anne Norseth og Børre Lund

LYSAKER BRYGGE. Bærum ARKITEKT: ARKITEKTKONTORET KARI NISSEN BRODTKORB AS. Foto: Anne Norseth og Børre Lund LYSAKER BRYGGE Bærum ARKITEKT: ARKITEKTKONTORET KARI NISSEN BRODTKORB AS Foto: Anne Norseth og Børre Lund Sjøens lys og reflekser På vegne av Gjensidige NOR Næringseiendom fremmet vi i juli 2000 forslag

Detaljer

Prosjekt kreativitet og skaperglede:

Prosjekt kreativitet og skaperglede: Prosjekt kreativitet og skaperglede: Når vi møtes et annet sted enn i ordflommen Tekst: Gudrun Håheim, Hilde Merete Ask, Kjell-Eivind Granbakk, Elisabeth H. Botnen, Eskil Haglund Pedersen, Ann-Elisebeth

Detaljer

TUR TIL ITALIA FRA DEN 30. SEPTEMBER TIL DEN 7. OKTOBER 2007 SAN ZENO DI MONTAGNA

TUR TIL ITALIA FRA DEN 30. SEPTEMBER TIL DEN 7. OKTOBER 2007 SAN ZENO DI MONTAGNA TUR TIL ITALIA FRA DEN 30. SEPTEMBER TIL DEN 7. OKTOBER 2007 SAN ZENO DI MONTAGNA Dette var en tur som Anne Berit vant fra bladet Nytt & Nyttig. De kalte det tur til Verona. Jeg kunne være med hvis jeg

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

EN BLÅ VISJON. langrennsløyper, og 17 alpintraséer, klare for dine føtter like utenfor Hovden Blå.

EN BLÅ VISJON. langrennsløyper, og 17 alpintraséer, klare for dine føtter like utenfor Hovden Blå. Hver vinter ligger 25 mil med preparerte langrennsløyper, og 17 alpintraséer, klare for dine føtter like utenfor Hovden Blå. EN BLÅ VISJON Knut Haarklau, daglig leder og sivilarkitekt i Haarklau og Lindeberg

Detaljer

om Schage eiendom Schage Eiendom er et eiendomsselskap med kompetanse innen eierskap og langsiktig

om Schage eiendom Schage Eiendom er et eiendomsselskap med kompetanse innen eierskap og langsiktig om Schage eiendom Schage Eiendom er et eiendomsselskap med kompetanse innen eierskap og langsiktig utvikling av komplekse eiendomspropsjekter. Virksomhetens hovedfokus er helhetlige steds og destinasjonsutvikling

Detaljer

Ekspedisjonslogg MS Nordstjernen. Svalbard 21 24 juli.

Ekspedisjonslogg MS Nordstjernen. Svalbard 21 24 juli. Ekspedisjonslogg MS Nordstjernen Svalbard 21 24 juli. Kart over Svalbard med seilingsruten for MS Nordstjernen. Tirsdag, 21. Juli 13:00, 78 10 N Longyearbyen Norsk bosetning og regnet som Svalbards hovedstad.

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Noen må jo gjøre det Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Mange av oss kan ha tanker om ting som burde eller kunne ha vært gjort. Men for de fleste er skrittet ganske langt fra å se det, tenke det og si det,

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Jakten på det perfekte

Jakten på det perfekte Jakten på det perfekte Livet lærer oss at ting sjelden går helt som planlagt. Ikke minst gjelder det for byggeprosjekter med detaljer som endres, tekniske løsninger som må tilpasses og alternative materialer

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Tale holdt av Linda Kråkenes i Vadsøhallen 17. mai 2016

Tale holdt av Linda Kråkenes i Vadsøhallen 17. mai 2016 Tale holdt av Linda Kråkenes i Vadsøhallen 17. mai 2016 Kjære alle sammen, gratulerer med dagen! Tusen takk til 17. mai komiteen for det ærefulle oppdraget. Dette har jeg gledet meg til! Ja, vi elsker

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Hva ønsker jeg å utrykke?

Hva ønsker jeg å utrykke? Innledning Produktet mitt er en lykt av leire. Den er formet som en blanding av et tre og en skyskraper, dette er et utrykk for hvordan Sande blir en by. Målgruppen er alle som er interesserte i utviklingen

Detaljer

Hus 23, Lille Stranden 3

Hus 23, Lille Stranden 3 Tjuvholmen er en ny bydel under oppføring; midt i Oslo og på et av de mest synlige områdene ved innseilingen i Piper vika i forlengelsen av Aker Brygge. Området har i over to hundre år vært benyttet som

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Ilona Wisniewska og Sander Solnes

Ilona Wisniewska og Sander Solnes Ilona Wisniewska og Sander Solnes Rapport fra prosjektet: Russisk fangst den første overvintringsfangst på Svalbard Longyearbyen 30.12.2014 GENERELL INFORMASJON OM PROSJEKTET Gjenstander fra russiske fangstasjoner

Detaljer

smaken av storbyen på KLEPP sgtrio.no

smaken av storbyen på KLEPP sgtrio.no smaken av storbyen på KLEPP sgtrio.no Utsikt, innsikt & oppsikt spennende kontraster og urbane kvaliteter på klepp Prosjektet gir urbane kvaliteter til Klepp sentrum. Her får du svært sentrale boliger

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Velkommen til Lier Bygdetun - et møtested i grønne Lier

Velkommen til Lier Bygdetun - et møtested i grønne Lier Besøksadresse: Paradisbakkene 29, Lier Postadresse: Stiftelsen Lier Bygdetun, Paradisbakkene 29, 3400 Lier. Telefon: 32 84 69 25. Faks. 32 84 69 26 E-postadresse: lierbygdetun@hotmail.com www.lier-bygdetun.no

Detaljer

Meier Road / Sonoma County / bruksbygning med atelier / 11

Meier Road / Sonoma County / bruksbygning med atelier / 11 25 San Francisco - Oslo Det nystartede arkitektkontoret SF/OSL (San Francisco Oslo) er Casper Mork Ulnes, Andreas Tingulstad, og noen ganger Katrine Holm, som er innom nå og da og hjelper til. Andreas

Detaljer

Generell informasjon. Bilde av et gjerdeelements design og utforming i nedsenket posisjon

Generell informasjon. Bilde av et gjerdeelements design og utforming i nedsenket posisjon Generell informasjon Cit i Lä, Café au Lä og Siläncio svenske produkter, utviklet av Svalson AB. Svalson er markedsleder på bevegelige glass og vegger. Hev og senk produktene ble først utviklet til restaurantene

Detaljer

Venner på tur i Roma. Sommeren 2015

Venner på tur i Roma. Sommeren 2015 Venner på tur i Roma Sommeren 2015 Vi har bestemt oss for å reise til de solfylte gatene i Roma. En av grunnene til at vi skal reise til Roma er for å unngå halv-sommeren i Norge og for å få litt ordentlig

Detaljer

Konservatorens rolle før under og etter hendelsen

Konservatorens rolle før under og etter hendelsen Konservatorens rolle før under og etter hendelsen Oversikt presentasjon Koro Erfaringer etter 2207 Hva kan en konservator bidra med? Skader etter brann Håndtering Hvem er KORO og hva gjør vi Vi er en av

Detaljer

Klimaformidling med kajakk

Klimaformidling med kajakk Klimaformidling med kajakk Ved å padle til Nordpolen vil direktøren for Polarinstituttet vise hvor svekket polisen er blitt av klimaendringene. - Turen er ikke så godt fundert i forskningsmetodikk. Den

Detaljer

Hus D. 24. april 2014. www.jessheimpark.no

Hus D. 24. april 2014. www.jessheimpark.no Hus D 24. april 204 www.jessheimpark.no OM PROSJEKTET Jessheim Park - en ny bydel på Jessheim Arkitekt Ove Bøe, Arconsult Ove Bøe AS: - Å få anledning til å utforme en helt ny bydel på Jessheim er en spennende

Detaljer

Her er første bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig trøtte.

Her er første bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig trøtte. Rapport fra Sofie Earl Færøvig: Først vil jeg bare si at jeg føler meg veldig privilegert og ikke minst heldig som har fått muligheten til å reise to uker til USA helt gratis denne sommeren (sommeren 2014).

Detaljer