Fra ikke-skolske tekstpraksiser til norskfaglig tekstkompetanse SMS og chat som del av norskfagets tekstkorpus

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fra ikke-skolske tekstpraksiser til norskfaglig tekstkompetanse SMS og chat som del av norskfagets tekstkorpus"

Transkript

1 Fra ikke-skolske tekstpraksiser til norskfaglig tekstkompetanse SMS og chat som del av norskfagets tekstkorpus Harald Morten Iversen og Hildegunn Otnes Artikkelen omhandler forholdet mellom skolens tekstkulturer og ungdommers ikke-skolske tekstpraksiser, med eksempler fra chat og SMS. Ettersom det medieres og remedieres et betydelig antall tekster i fritidskulturene, er det ifølge forfatterne en naturlig konsekvens at ungdommers hverdagskompetanse innlemmes i norskklasserommene. Blant annet framheves språkkunnskap og kommunikativ kompetanse som potensielle norskfaglige gevinster ved å arbeide med chat og SMS. Lyrisk og innholdstett språkbruk framheves også. Skolens norskfaglige tilnærmingsmåter og elevenes teksterfaringer kan sammen bidra til økt digital så vel som tekstlig kompetanse. Harald Morten Iversen Høgskolen i Sør-Trøndelag harald.iversen@hist.no Hildegunn Otnes NTNU I 2007 ble det sendt 5,7 milliarder tekstmeldinger i Norge, og det var 1,6 millioner norske medlemmer i chatteprogrammet MSN. Aldri før har norske ungdommer skrevet så mye som nå de er en generasjon av «screenagers» (Rushkoff, 1996). Dette må skolen forholde seg til. Man kan velge å forby tekstene, eller man kan utnytte dem konstruktivt i norskfaget. Dette faktum danner utgangspunktet for vår artikkel og har vært en drivkraft for våre studier. Våre problemstillinger er som følger: 1) Fins det et norskfaglig potensial i den ikke-skolske tekstkulturen som SMS og chat er en del av? 2) Hvordan kan en norsklærer utnytte denne ikke-skolske tekstkulturen didaktisk? Dynamiske tekstkulturer og «hverdags-literacy» Tekst er et kjernebegrep i norskfaget, og tekster av ulike slag er norskfagets materiale og tema. Elever skal lære å lese, analysere, tolke og vurdere tekster, Iversen, H. M., og Otnes, H. (2009). Fra ikke-skolske tekstpraksiser til norskfaglig tekstkompetanse SMS og chat som del av norskfagets tekstkorpus. Tidsskriftet FoU i praksis, 3(1),

2 FoU i praksis nr og de skal skape ulike typer tekster selv. Det er en norsklærers oppgave å finne varierte sjangrer å arbeide med, og ikke minst bør tekstene, slik vi ser det, hentes fra ulike domener (Macken-Horarik, 1996; Maagerø, 2003). I vår postmoderne tid er vi deltakere i mange tekstkulturer, mange virkeligheter, til dels samtidig. Vi formulerer oss i stadig nye praksisfellesskap. Vi tekstmelder og chatter med verden omkring oss, privat og offentlig. Vi er inne i sosiale nettverk på Internett der stemmer lenkes sammen til en vev av tekster som konstituerer interessante tekstkulturer. Man posisjonerer seg selv gjennom sine ytringer i kontekster der grensa mellom det private og det offentlige er flytende, likeså grensa mellom tekstpraksiser innenfor og utenfor skolen. Stadig oftere skjer dette gjennom digitalt medierte tekster. Tekstforskeren Kjell Lars Berge (2002) har posisjonert seg i forhold til sakprosaens stilling i Norge i dag og vurderer den i lys av teksthistoriske analyser. Han sier følgende om de skriftkulturelle endringsprosessene: De skriftkulturelle endringsprosessene som vi legger merke til i dag takket være IT-revolusjonen, har gjort oss mer overbeviste om at tekstkulturer ikke er stabile størrelser, men dynamiske prosesser. [ ] Stabile tekstkulturer ser altså ut til å være det teksthistoriske avvikende. Eller så er det en normativ fiksjon, ofte skapt i angst for kulturell ustabilitet. (Berge, 2002, s. 12) Digitale tekster som SMS, chat, dataspill, nettsamfunn og blogg er eksempler på det Berge kaller dynamiske tekstkulturer, og de er alle del av det vi har valgt å kalle ikke-skolske tekstpraksiser eller det den svenske elevtekstforskeren Gunilla Molloy (2007) kaller hverdagsliteracy. Denne kompetansen kan ofte være automatisert og ubevisst hos elever, men det er likevel en kompetanse vi bør kunne utnytte i flere av norskfagets disipliner. Tønnessen (2008, s. 155) peker på at denne kompetansen fra fritidskulturen er annerledes «[ ] særlig i struktur og målsetting, enn det som læreplaner sikter mot». Hun stiller videre det ledende spørsmålet om det er mest fruktbart å se på samspillet mellom skolekultur og fritidskultur som samarbeid, eller som konflikt, eller om disse kan utfylle hverandre. I pakt med dette spør vi om noen av de ikke-skolske tekstpraksisene kan være gjenstand for tekstanalyse og språklig bevisstgjøring i norskfaget. Vårt materiale Vårt materiale er hentet fra ulike studier. SMS-materialet er hentet fra offentlige tekstmeldinger, fra lærere på kurs samt fra lagrete tekstmeldinger hos venner og hos oss selv (Iversen, 2009). Chat-materialet er primært hentet fra lærerstudenters chat-diskusjoner om skjønnlitteratur, der kom- 38

3 Harald Morten Iversen og Hildegunn Otnes: Fra ikke-skolske tekstpraksiser til norskfaglig tekstkompetanse munikative kategorier som lytting og respons var sentrale i analysene. Studien tok for seg hvordan kunnskapsdeling ble gjennomført og kommunikativ kompetanse ble utviklet gjennom strukturerte chatte-forløp (Otnes, 2007). Det er bare et utsnitt av materialet som er med i denne artikkelen. I vårt arbeid med slike tekstpraksiser har vi gjennomført en form for aksjonsforskning. Som del av kurs om digitale tekster i norskfaget for lærere i ungdomsskole og videregående skole har vi bedt lærerne gjennomføre undervisningsopplegg med SMS og chat i sine klasser. Lærerne har rapportert om sine undervisningsopplegg, som vi har drøftet og vurdert. I tillegg har vi fått logg- og bloggnotater fra læreres, lærerstudenters og elevers erfaringer med disse digitale sjangrene. Vi har særlig sett på følgende bruksområder innenfor norskfaget: 1) arbeid med grammatikk og 2) kreativ tekstskaping. I forbindelse med det første området spør vi om hvordan vi kan gjøre elevenes tause skrivekompetanse mer eksplisitt og knyttet til et faglig metaspråk. Når det gjelder det siste området, spør vi om hvordan disse tekstformatene og elevenes kjennskap til dem kan utnyttes i kreativ lek med språk og sjangrer. Det er ikke vårt mål å vise hele bredden av hva SMS- og chat-tekster kan være. Det er heller ikke alle eksemplene som er hentet fra skoleelevers hverdagsrepertoar. Hensikten med artikkelen er å vise eksempler på ulike norskfaglige tilnærmingsmåter og tekstfaglige analyseredskaper brukt på de digitale fritidstekstene. I første del bruker vi blant annet tekstlingvistiske, grammatiske og samtaleanalytiske redskaper, mens vi i andre del viser noen enkle, utvalgte eksempler på sjangereksperimentering. Arbeid med grammatikk i SMS og chat Læreplanverket Kunnskapsløftet (LK06) (Kunnskapsdepartementet, 2006) oppfordrer til en språkundervisning som tar utgangspunkt i hele tekster og språkbrukssituasjoner. For å illustrere en slik funksjonelt basert grammatikkundervisning har vi valgt å studere ikke-skolske tekstpraksiser. Vårt fokus ligger på språkbruken i disse digitalt medierte tekstene (Iversen, 2009; Otnes, 2007), i mindre grad på sosiologiske og psykologiske aspekter (Skog, 2002). I LK06 står det at elevene blant annet skal «[ ] beskrive språk og språkbruk, ordklasser og deres funksjon» (kompetansemål etter 4. trinn), «[ ] forklare hvordan tekster er laget ved hjelp av begreper fra grammatikk og tekstkunnskap» (kompetansemål etter 7. trinn), og «[ ] vise hvordan tekster i ulike sjangere kan bygges opp på ulike måter» (kompetansemål etter 10. trinn). Vi skal derfor i det følgende se på noen syntaktiske og pragmatiske aspekter ved språket i chat og SMS. Vi ønsker å finne ut hvilke grammatiske realiseringer som er typiske i sjangrene tekstmelding og nettsamtale, og vi vil se disse i et funksjonelt perspektiv. 39

4 FoU i praksis nr Syntaktisk reduksjon Både tekstmeldinger og chat er formater der en må fatte seg i korthet. I SMS-kommunikasjon skyldes dette hovedsakelig plassmangel (og til dels økonomi), mens i nettkommunikasjon henger det mer sammen med tidsnød og kravet om tempo og flyt. De språklige strategiene man velger for å fatte seg i korthet, har vi valgt å samle i fellesbetegnelsen syntaktisk reduksjon (Androutsopoulos & Schmidt, 2001, som sitert i Segerstad, 2002), da vi fokuserer på måter å forkorte setninger på. Vi tar altså ikke opp forkorting av ord her. Bruk av setningsemner er eksempel på syntaktisk reduksjon. Det er en grammatisk og tekstlig kategori som brukes hyppig i både tekstmeldinger og chat. Når det gjelder syntaktisk reduksjon i SMS-teksten, er nok utelatelse av subjekt det vanligste (f.eks. «Kommer snart», «Ringer senere»). Det bekrefter Döring (2002). Én betraktningsmåte kan være at selve mobiltelefonen erstatter subjektet, eller fungerer som subjekt. Det er ganske opplagt at den som utfører handlingene i teksten, er den som sender meldingene og oftest er telefonens eier (Iversen, 2009). Det følgende eksemplet viser også at så vel subjektet som verbalet kan være overflødig i SMS-formatet: Eksempel 1: I Vera. Bra her, bortsett fra været. Mye besøk. Og du? Kontekstopplysninger er nødvendig i forbindelse med denne typen tekster. Denne meldinga er svar på en tidligere melding og må leses i lys av det. Teksten består av bare setningsemner og inneholder kun elleve ord, men til gjengjeld informative og innholdstunge ord. Teksten er økonomiserende og kompakt og tilpasset SMS-formatet. Setningskoplinga er asyndetisk, ettersom setningsbindere er fraværende med unntak av den additive forbinderen og. Teksten blir syntaktisk korrekt (ut fra skriftspråklige konvensjoner) ved å bygge inn verbal + subjekt i tre av setningene, og spørreord + verbal i den fjerde: «Jeg er i Vera. Det er bra her, bortsett fra været. Vi har mye besøk. Og hvordan har du det?» Teksten blir på 20 ord etter tilføyelsene, men tilleggene er overflødige. Den opprinnelige meldinga ga presis mening. Elleve innholdskompakte ord kommuniserte et SMS-budskap; sted, tilstand, aktivitet og modalitet. Uunnværlige setningsledd er blant annet adverbialer og det relasjonelle du. Både subjekt og verbal er altså overflødig her og dermed ikke representert i meldinga. Også i chat er det vanlig med korte ytringer. Som i muntlige samtaler kommer som regel sammenhengen fram av den tekstlige konteksten. Setningsemner kan da være tilstrekkelige, og subjekt og verbal blir overflødige på samme vis som i SMS. Den britiske lingvisten David Crystal (2001) framhever at korte ytringer bidrar til tempo og dynamikk, som i muntlige 40

5 Harald Morten Iversen og Hildegunn Otnes: Fra ikke-skolske tekstpraksiser til norskfaglig tekstkompetanse samtaler. Dette synet støttes av vårt chat-materiale. Følgende replikkvekslinger er hentet fra to studenters samtale om novella «Karen»: Eksempel 2: Petter: Emilie: er han med i bi-fortellingen? tror ikke d I eksempel 2 er det en svært enkel og svært vanlig bruk av setningsemne, nemlig utelatelsen av subjektet jeg. Det er i denne konteksten (samtale mellom to) overflødig, og dessuten kommer det fram av navnet foran replikken at jeg er Emilie. I tillegg velger Emilie å forenkle Petters formulering med pronomenet det, eller rettere sagt forkortelsen av pronomenet: d. Eksempel 3: Emilie: Petter: Vinden er et virkemiddel og vistnok kan den tolkes som en erotisk metafor ja, spennende...mellom karen og postmannen I eksempel 3 er det Petter som følger opp Emilie, først med et tilbakemeldingssignal om at dette var spennende. Slike tilbakemeldinger er vanlige i muntlige samtaler, og de er svært ofte uttrykt som setningsemner (f.eks. Enig med deg! Så interessant!) og gjerne bare med ettordsytringer (f.eks. Ja! Bra! Spennende!). I tillegg kommer Petter her med et supplement til Emilies påstand, men han ser ingen grunn til å gjenta hele hennes påstand. I stedet for å si Vinden er en erotisk metafor mellom karen og postmannen sier han bare mellom karen og postmannen. Her er det altså ikke jeg som er det utelatte subjektet, men substantivet Vinden. Dessuten er verbalet og objektet utelatt, og kun et nytt preposisjonsuttrykk tilføyd. Dette er typiske eksempler på kontekstbaserte setningsemner som fungerer uten mulighet for misforståelse (Otnes, 2009). I forbindelse med subjektløse setninger vil vi også ta med noen eksempler som viser at særlig adverbialet er et mye brukt setningsledd i tekstmeldinger. SMS-budskap handler svært ofte om tid og sted, og de følgende to meldingene viser i klartekst hvordan adverbial kan fungere alene: Eksempel 4: På vei Dette SMS-eksemplet består av to ord, men fungerer tilstrekkelig informativt i den gitte konteksten. For at teksten skal gi mening, er det nødvendig å kjenne konteksten. Teksten inngår på et vis i en «sms-samtale», og må ses i lys av foregående melding (Når kommer du?). På vei er et setningsemne, altså en ytring som ikke oppfyller de formelle kravene til en setning (Iversen, Otnes, & Solem, 2007). Setningsemnet kan imidlertid utbygges ved å sette inn subjekt 41

6 FoU i praksis nr og verbal, til en fullstendig setning: Jeg er på vei. At slik utbygging er mulig, er selve kjennetegnet på et setningsemne. Teksten inneholder en preposisjon og et substantiv, som syntaktisk ville fungert som adverbial i den fullstendige setninga. Adverbialet i en setning sier oftest noe om tid, sted eller måte/tilstand, og svært mange tekstmeldinger handler om akkurat dette. Både subjektet og verbalet er overflødige her, mens adverbialet er nødvendig og tilstrekkelig. Teksten oppfyller akkurat kravene til en meningsfull og kommunikativ ytring når konteksten er kjent. Neste melding viser også dette: Eksempel 5: Ut i dag? Denne meldinga er fra en 23 år gammel kvinnelig student og nok et eksempel på at adverbialer er sentrale setningsledd i SMS. Ut betyr her «ut på byen». Utfylt kan meldinga bli slik: Skal vi ut på byen i dag? Ytringen er altså subjektog verballøs, men den kommuniserer gjennom få ord, og er utvilsomt representativ når det gjelder meldinger blant voksne ungdommer. Meldinga inneholder to adverbialer: sted og tid. Vi mener at subjekt- og verballøse setninger i SMS og chat kan brukes konstruktivt i norskfagets grammatikkundervisning. De kan kontrasteres med skolske sjangrer der det er et krav om fullstendige setninger. Setningsemner anbefales ikke brukt i skriftlige sjangrer flest, men er mye brukt i avisspråk, e-post og mer essayistisk og lyrisk språk. Refleksjon over forskjellene mellom syntaksen i disse tekstpraksisene kan ha læringseffekt, og bidra til at elevene forstår ulike setningsledds funksjoner i norske setninger. Koherensens kompleksitet Vi har i det foregående vektlagt kontekstens betydning både situasjonskonteksten og den tekstlige konteksten. Vi skal i det følgende se litt nærmere på den tekstlige konteksten og på hvordan små og effektive format som SMS og chat krever eksplisitt språkbruk. De setter større krav til så vel ordvalg som sammenhengsmekanismer, da misforståelser lett kan oppstå i denne type kommunikasjon. Såkalt koherens 1 er med andre ord nødvendig både innenfor en tekstmelding eller en replikk og mellom to meldinger/replikker. Vi skal først ta et SMS-eksempel: 1 Koherens er et begrep som brukes om sammenheng i tekst. Enkelte tekstforskere bruker koherens om en underliggende semantisk sammenheng som går gjennom hele teksten, mens de bruker kohesjon om eksplisitte sammenhengsmekanismer mellom ord, fraser eller setninger. Andre velger imidlertid å skille mellom global og lokal koherens som vi har gjort i denne artikkelen. 42

7 Harald Morten Iversen og Hildegunn Otnes: Fra ikke-skolske tekstpraksiser til norskfaglig tekstkompetanse Eksempel 6: Så vidt jeg kom fram. Traff tre lastebiler med hengere litt senere.tipper de hadde med grus. Fant du reima? Som ved de fleste SMS-tekster, er kontekstens bidrag til å skape koherens og mening avgjørende også ved denne meldinga. Når man kjenner situasjonskonteksten, er det greit å forstå sammenhengen mellom lastebiler, hengere, grus og det å komme fram. Til og med reima går inn i den globale koherensen når en vet at den ble borte på nedturen. En leksikalsk referentkjede (Vagle, Sandvik, & Svennevig, 1993) viser de nødvendige innholdskomponentene på mikroplanet; kom fram, tre lastebiler, hengere, grus. Dette handler om en dramatisk nedtur fra fjellet i påska. Meldinga er multifunksjonell; den har en tilstandsrapport samt et tilleggsspørsmål. Det er en informativ tekst bestående av 20 ord. Teksten har asyndetisk setningskopling, dvs. at setningsbindere ikke eksisterer, og heller ikke er nødvendig. Man registrerer at subjektene (det, jeg og jeg) er utelatt, fordi de er overflødige i mobilkonteksten. Den foreliggende SMS-teksten har ellers to skjulte at-setninger (at jeg kom fram og at de hadde med grus). Å sløyfe subjunksjonen at er vanlig også i andre sjanger/tekstformat, i særdeleshet i muntlig språk. Teksten har ingen forkortelser, og det økonomiseres lite med ord og uttrykk. Utbygd kunne teksten bli slik: «Det var så vidt (at) jeg kom fram. Jeg traff tre lastebiler med hengere litt senere. Jeg tipper (at) de hadde med grus. Fant du reima?» I chat er kravet om tydelig lokal koherens (også kalt kohesjon) kanskje enda sterkere fordi replikker ofte blir forsinket og forskjøvet. Dette skyldes at partene skriver replikker parallelt og ikke venter på tur og særlig oppstår slike forskyvninger i samtaler med flere enn to deltakere. Replikker som ved første øyekast kan se ut til å høre sammen, gjør altså ikke alltid det, og Garcia og Jacobs (1999) kaller slike liksompar for «phantom adjacency pairs». Beißwenger (2002) er blant dem som vektlegger behovet for «Anknüpfungspunkte» språklige tilknytningspunkter i nettkommunikasjon. Herring (1999, 2001) er også inne på det i sine publikasjoner, der hun snakker om «cross-turn-relatons» relasjoner mellom de ulike partenes ytringer. Eksempel 7: Hilde: Malene: Malene: Hilde: Jeg er enig der Malene, men det er nok underforstått en moral. Ettersom han tydelig får frem hvordan denne gutten er. [ ] Enig Hilde, men ingen direkte pekefingermoral. direkte moral er det ikke! Og samtiden gir nok jenta en fordel 43

8 FoU i praksis nr Hanne: [ ] Malene: Helt klart. Hilde (Fra samtale om novella «Bundet til et tre i skogen») Vi ser her at jentene bruker flere strategier for å lage koherens. For det første er det flere eksempler på adressering; de bruker navnet på den personen de knytter an til. Adresseringa kombineres også med enighetsmarkører, og til sammen uttrykker disse tilbakemeldingssignalene respekt og at man følger med i tillegg til at man bidrar til sammenheng. For det andre bruker de repetisjon av ordet direkte og av ordet moral. Samtidig med at de gjentar ordet, utdyper og nyanserer de det (f.eks. ingen direkte pekefingermoral). I tillegg er det en synonymi-liknende kopling mellom negasjonsordene ingen og ikke. Hilde knytter også an til sin tidligere replikk ved hjelp av kontrasterende kopling (gutten jenta) og viser slik at hun fremdeles snakker om personene i novella og om hvem moralen skal koples til. Slike leksikalske referentkjeder er med på å skape koherens og unngå misforståelse. Når det gjelder setningsforbindere som vi så var fraværende i tekstmeldinga ovenfor fins det noen slike i dette chat-utdraget. Vi finner både den adversative forbinderen men, den kausale forbinderen ettersom og den additive forbinderen og. Både ettersom og og bidrar til sammenheng innenfor en replikk, mens men kan sies å lage sammenheng både innenfor replikken og mellom replikker. Begge steder står konjunksjonen i opposisjon til så vel eget enighetsutsagn som partnerens utsagn. Det er imidlertid ikke snakk om en direkte adversativ, opposisjonell funksjon her, men snarere en utdyping og nyansering. Ulike former for koplingsmekanismer skal elever lære å bruke i tekster av alle slag, og tekstpraksiser som SMS og chat egner seg godt for bevisstgjøring på dette området, fordi det her er spesielt viktig å lage tydelige referentkoplinger. Prikkenes potensial Det er et betydelig antall prikker i materialet vårt, og vi vil i det følgende vise noen eksempler fra både SMS og chat. Det er uvisst hvilken funksjon de har til enhver tid, men vi vil komme med noen tolkningsforslag. Eksempel 8: Spørs hvor lenge jeg får beholde fire stoler Eksempel 9: Du husker å ringe bestemor? Eksempel 10: Kan du bake bløtkake hvis jeg ordner med presang? Disse tre SMS-eksemplene er skrevet i forskjellige kontekster, og prikkene har således ulike funksjoner. Det som imidlertid er felles for de tre tekstmeldin- 44

9 Harald Morten Iversen og Hildegunn Otnes: Fra ikke-skolske tekstpraksiser til norskfaglig tekstkompetanse gene, er at budskapet i stor grad ligger i undertekster, som prikkene signaliserer eller viser til. Slike undertekster sier ofte noe som kan være ubehagelig å formidle direkte. I eksempel 8 møter vi en utålmodig, litt irritert person som sitter og opptar fire stoler på en restaurant der presset på ledige stoler er stort. Hun anmoder mannen om å skynde seg å komme til unnsetning. I eksempel 9 minner en mor sin datter om at bestemor har bursdag, og at det er viktig at hun tar en telefon til bestemoren. Denne moren, som vet hun har en tendens til å organisere litt for mye, får seg ikke til å si ting rett ut, så hun velger en forsiktig hentydning, men med meningsbærende prikker. I eksempel 10 treffer vi en type som ikke har lyst til å bake bløtkake, men som sier seg svært villig til å kompensere bløtkakebaking med at han ordner med presang. Han dekker med andre ord det ansiktstruende i situasjonen ved hjelp av prikker. Vi skal avslutningsvis også ta med noen eksempler på prikke-bruk i nettkommunikasjon. Det første er hentet fra en samtale rundt romanen Ein naken gut, og Egil har et synspunkt på tittelen. Eksempel 11: Egil: Egil: Rudolf: Ein naken gut Kunne vel like gjerne vært: Ei naken jente morroklumpen Egil deler her poenget sitt over to chat-replikker, og prikkene etter første linje er trolig et signal om at ytringen hans ikke er ferdig. Prikkene i neste linje skyldes nok mer at han synes han er litt morsom, og nesten på kanten. Rudolfs kommentar etterfølges også av prikker antyder han at han egentlig ikke synes det var et så godt tittelforslag? I neste samtaleutdrag snakker studentene om novella «Karen», hvor hovedpersonen er blitt utnyttet av postmannen. Emilies drastiske påstand om at menn utnytter uskyldige kvinner, kunne man kanskje ha forventet noen prikker etter, men den presenteres uten en slik demping. Petters replikker har derimot prikker, og de første prikkene dekker nok over en tilgjort forurettet følelse, mens de siste signaliserer en unnskyldende holdning. Eksempel 12: Emilie: Petter: Petter: Menn utnytter til tider naive og uskyldige kvinner ikke dra alle over en kam... men, je, jeg skjønner hva du sier... Det er lite skrevet om prikker i SMS og chat. Det er imidlertid relevant å vite at noen måter å bruke prikker på i skriftspråket er konvensjonaliserte, f.eks. [ ], som er tegnet for en ellipse. Ellipse er altså et integrert skilletegn i skriftspråket på linje med kolon og komma. Disse tre punktumene kan markere nøling, uavsluttet periode eller ord, eller utelatelse av tekst, og de kan også 45

10 FoU i praksis nr markere tankestrøm eller oppstykket tale. Prikkene vi registrerer i SMS og chat har trolig en liknende pragmatisk funksjon. Det er logisk at forekomsten av prikker er stor i SMS og chat fordi disse sjangrene befinner seg et sted mellom skriftlig og muntlig konvensjon. Det går dermed an å lese prikkene som en skriftspråklig «kompensasjon» for det muntlige språkets mer oppstykkete og usammenhengende tale. Elevers og studenters hverdagskompetanse kan her være et utgangspunkt for å finne tolkningsmuligheter når det gjelder prikkenes funksjon. Oppsummerende kan vi si at vårt lille materiale viser eksempler på fire hovedkategorier av funksjoner. Indirekte sier prikkene: Du kan tenke deg resten selv Dette er litt pinlig, så jeg sier ikke mer Jeg er litt usikker her Fortsettelse følger (gjelder først og fremst chat) Vi lar disse eksemplene på prikkers potensial avrunde delen om pragmatikk og funksjonell grammatikk, hvor vi har forsøkt å vise noen av de mulighetene vi har sett SMS og chat gir i arbeid med språklige aspekter i norskfaget. Kreativ tekstskaping med SMS og chat Det andre hovedområdet vi har studert i forbindelse med chat og SMS, er det vi kaller kreativ tekstskaping. Vi ønsket å finne ut om SMS og chat, som i utgangspunktet var svært kjente tekstformat for elevene, kunne brukes til andre sjangrer enn det som er vanlig å bruke dem til. I LK06 leser vi at elevene skal «[ ] opptre i ulike språkroller gjennom rollespill og drama» (kompetansemål etter 7. trinn), «[ ] vurdere estetiske virkemidler» (kompetansemål etter 10. trinn), og «[ ] skrive tekster i ulike kreative sjangere» (kompetansemål etter Vg1). I noen mindre prosjekter har vi prøvd å realisere LK06 sine målsettinger ved hjelp av SMS og chat. SMS og poetisk tekst Når det gjelder SMS-mediet, så inviterer det til tette og kompakte tekster. Teknologien har blant annet avgrenset omfanget av tekstene til 160 tegn, 2 og tekstmeldinger er i sin natur poengterte og «reduksjonistiske» tekster. Tekstmeldinger har likhetstrekk med lyrikkspråket, som er tett og fritt for 2 I dag er det mulig å skrive flere tekstmeldinger i ett, men «stykkprisen» pr. melding er fortsatt knyttet til 160 tegn. 46

11 Harald Morten Iversen og Hildegunn Otnes: Fra ikke-skolske tekstpraksiser til norskfaglig tekstkompetanse språklige overflødigheter. Ordet tett på tysk er dicht, og dikt heter på tysk Gedicht (Iversen, 2009). Lyrikeren Håvard Rem ga ut en diktsamling i 2000 med tittelen Tekstmeldinger, der han påviser likhetstrekk mellom diktet og tekstmeldinga. I etterordet til denne diktsamlinga sier forfatteren følgende: «I tre ytre ting ligner diktene en nyere, svært utbredt sjanger med en betegnelse som dessuten kan definere et dikt: tekstmelding.» (Rem, 2000, s. 64) Han utdyper videre likhetene mellom dikt og tekstmeldinger ved å nevne tre aspekter; de er skriftlige, de er korte, de er holdt i en jeg/du-form. Vi vil her vise et eksempel på en tekstmelding som er inspirert av lyrikksjangeren. Den illustrerer et hovedpoeng hos den tyske forskeren Nicola Döring (2002) om SMS-dikt som bærer av sosiale budskap, her formidlet poetisk: Eksempel 13: Jeg ser stier med merkesteiner foran oss vidder og voler, brinker, knauser og stup. I disse landskap vil jeg omfavne deg danse etter nordlys. Dette er en poetisk og ekspressiv tekst fra vårt materiale, skrevet av en voksen person. Tekstmeldinga har 143 tegn og har mange av lyrikkens kjennetegn, særlig ordvalg og metaforbruk. Metaforene er uttrykk for ei usikker framtid for oss. Teksten er skildring av ei framtid med merkesteiner, vidder, stup og omfavnelser, og den er sterkt relasjonell. Metaforstrukturen i tekstmeldinga er konsistent og koherent: stier med merkesteiner foran oss vidder og voler, brinker, knauser og stup. Metaforene er hentet fra et naturlandskap man kan ferdes i. Som i livet er det i dette landskapet merkesteiner å orientere seg etter, man havner på vidder innimellom, og det fins knauser og stup. Denne SMSteksten illustrerer altså slektskapet mellom tekstmelding og dikt. Kanskje har skriveren av denne tekstmeldinga latt seg inspirere av lyrikeren, Olav H. Hauge, når han henter råstoff til metaforene fra naturen. Følgende dikt av Hauge har 72 tegn: Eit ord ein stein i ei kald elv. Eg må ha fleire steinar skal eg koma over. Slike korte dikt (av profesjonelle lyrikere) kan også brukes som inspirasjon for elever som arbeider med poetisk tekst. Noen av våre kursdeltakere har vist at kortdikt som haiku-dikt kan fungere som mønster og inspirasjon når 47

12 FoU i praksis nr elever skriver poetiske tekster i SMS-formatet. Vi siterer fra en av våre lærerinformanter som har jobbet mye med SMS-lyrikk: Etter gjennomgang i klassen av kjennetegn på haikudikt bad eg elevane sende meg slike dikt på SMS [ ]. Eg sende tilbakemelding på SMS til dei [ ]. I norsktimen etterpå arbeidde vi med å finne bilde som passa til dikta og presentere dikt og bilde på PowerPoint. En av lærerene arbeidet med SMS og lyrikk i sin klasse, og gjennomførte et undervisningsopplegg på én skoletime. Tema var samtidstekster og nynorsk, og klassen hadde allerede lest SMS-dikt av Håvard Rem. Lærerens mål for timen var «[ ] å gjøre noe morsomt i nynorskundervisningen ved å la elevene skrive SMS-dikt på nynorsk, huske virkemiddelet metafor, og lære hva en ufullstendig setning er». Elevene fant bl.a. en melding på egen mobiltelefon som de skrev på tavla. Læreren gjennomgikk fellestrekkene mellom SMS og lyrikk, og klassen leste noen av Rems dikt. Elevene fikk deretter i oppgave å skrive et SMS-dikt der diktet skulle starte med en metafor, f.eks. «jertet mitt er en motorsykkel». Vi viser to av SMS-diktene som elevene skrev som ledd i prosjektet, og som ble kåret som ukens dikt: Eksempel 14: Livet mitt er eit syltetøyglas, Søtt innhald som alle har glede av. Og når det ikkje er meir søtt igjen er det ingen som bryr seg meir om alt som er igjen er. Tomt. Eksempel 15: Eg er snø. Massiv. Kald. Buldrande. Eit skred som har venta lenge på å rase men visnar bort ved den minste berøring av menneskehand. Læreren rapporterte og evaluerte slik i etterkant av undervisningsopplegget: Timen var vellykket [ ] De skrev diktene på noen minutter og sendte på SMS til meg, og jeg synes absolutt at de var kreative! Forhåpentligvis husker de også forskjellen på en metafor og en sammenligning, og glemmer de det, kan de relatere det til noe nært de selv har skrevet, noe jeg tror er viktig når det gjelder læring. Å påvise og forklare likheter mellom SMS og lyrikk kan altså være en didaktisk tilnærming i arbeidet med poetiske tekster i klasserommet. Elevene kan 48

13 Harald Morten Iversen og Hildegunn Otnes: Fra ikke-skolske tekstpraksiser til norskfaglig tekstkompetanse som vi har sett, skrive poetiske tekstmeldinger, kommentere dem, diskutere, tolke og kåre ukas SMS-dikt. Om de skrives direkte i mobiltelefonen, eller om man bare bruker formatet, kan variere. Andre lærere på kursene våre valgte å analysere tekstmeldinger i egen telefon tanken var at de burde prøve en slik tilnærming selv før de satte egne elever i gang med tilsvarende tekstanalyser. Nedenfor følger en av lærernes SMS-analyse (montasjen er hentet fra vår presentasjon på FoU i Praksis-konferansen 2008). Eksempel 16: ILLUSTRASJON Iversen_Otnes_fig1 Som man ser, er dette et dikt i SMS-format, som har flere intertekster, bl.a. Håvamål og Villanden. Diktet ovenfor ble sendt til en av våre lærere sent en fredags kveld. I hans analyse peker han både på allusjoner og selvironi som virkemidler. Den engelske poeten Andrew Wilson setter presise ord på forholdet mellom SMS og lyrikk, og det kan derfor passe å oppsummere denne poetiske delen med et sitat fra ham: A text message poem finds one truthful moment and describes it: what Ezra Pound called «the liminous detail». It s a snapshot, a digital photograph with words, written on a mobile phone, and published instantly by 49

14 FoU i praksis nr being texted, turning readers phones into books with blank pages waiting to be filled. (Wilson, 2003, s. 3) Chat og rollespill Nettsamtaler har vi prøvd ut kreativt i norskfaget, i form av faglige, fiktive samtaler mellom kjente personer innenfor faget. Det er blitt prøvd ut innenfor flere fag og med både ungdomsskoleelever og lærerstudenter. Eksempel 17 viser et utdrag fra en samtale mellom to ungdomsskoleelever som har arbeidet med realismen i litteraturhistorien. Konteksten er en prøvesituasjon uten hjelpemidler, der de har lest til prøven som en rollefigur fra realismen. Noen valgte å være fiktive figurer, for eksempel Torvald og Nora fra Et dukkehjem, mens andre, som de to i eksemplet nedenfor, valgte å lese seg opp i rollene som Bjørnson og Ibsen: 3 Eksempel 17: Bjørnson: Ibsen: Bjørnson: Ibsen: Jeg husker deg fra heltbergsskole, du var ganske sjenert husker jeg. Ja det var jeg, jeg jobbet med mitt første stykke Catalina Ja var du ikke ganske fattig på den tiden? Ja så fattig at første opplaget ble solgt på innpakningspapir. Elevene viste at de kunne lage balanserte dialoger der det ikke bare var om å gjøre å vise kunnskaper om sine rollefigurer, men også å følge opp den andres replikker. Vi endte opp med å gi en vurdering og karakter både for kunnskapen de framviste om realismen, og for deres kommunikative kompetanse. Senere har liknende rollespill blitt prøvd ut med lærerstudenter, men da i mer utprøvende, lekende settinger ikke i en prøvesituasjon. Noen av lærerstudentene var fra praktisk-pedagogisk utdanning ved NTNU og representerte flere skolefag. De fikk selv velge hvem de ville være. Nedenfor følger et lite utdrag fra en samtale mellom Hitler og Franco, der lærerstudentene blant annet prøver å leve seg inn i situasjoner og holdninger som er fjernt fra deres egne: Eksempel 18: Hitler: Franco: Hitler: Vi må drive bolsjevikterroren ut av Europa! Bolsjevikjødene infiserer hele vårt elskede Europa! Jeg hørte dere skulle teste ut noen nye bombefly? Wermacht og Luftwaffe vil gjerne teste ut våre nyeste våpenteknologi. 3 En større del av utdraget kan leses i boka Tekst.no, kap. 11 (Schwebs & Otnes, 2006). 50

15 Harald Morten Iversen og Hildegunn Otnes: Fra ikke-skolske tekstpraksiser til norskfaglig tekstkompetanse Franco: Hitler: Ja, her har vi heldigvis ikke så mange jøder igjen, men det kryr av røde som bryter ned alt vi har bygget opp. I kampen for et forent kristent, jøde og kommunistfritt Europa må vi stå sammen herr General. En av disse historiestudentene skrev i en logg i etterkant at hun fant det både artig og lærerikt med slik «fag-chat». Hun vektla særlig muligheten for å lagre og skrive ut samtalen. Videre skrev hun: Til å begynne med var jeg litt skeptisk, «hmmm, kan dette brukes faglig på noe vis?» Men etterpå forsto jeg jo at det kan det faktisk. [ ] Hadde vært artig å la elevene få chatte rundt et tema det passer jo godt i samf.fag, religion og historie som jeg har... [ ] Dessuten er det en kommunikasjonsform som elevene er veldig godt kjent med, og villig til å bruke. Syntes det var artig jeg:-) (Studentlogg) I en matematikksamtale mellom de to matematikkgeniene Euler og Newton finner vi selvironi fra lærerstudentene over manglende faktakunnskaper. I tillegg er det tydelig at de parallelt med chattinga «googler» seg fram til relevant informasjon på nettet. Følgende to replikker kan illustrere dette: Eksempel 19: Euler: Newton: Hvor lenge har jeg vært død, tro. Var vi samtidige, tro? Jeg levde vel på 1600/1700-tallet, men var det etter den freidige Fermat? Du var litt senere enn meg. Ifølge Wikipedia levde du fra 1707 til Fra et tverrfaglig prosjekt (matematikk/norsk) ved Høgskolen i Vestfold med de samme lærerstudentene som utførte litteratursamtalene vi tidligere har referert til tar vi til slutt med et eksempel fra en samtale om Pythagoras. Lærerstudentene i en av gruppene laget et nettsted med mye informasjon om Pythagoras og hans kjente læresetning, men i selve framføringa for resten av klassen valgte de å gjennomføre en fingert samtale mellom Pythagoras, hans kone, hans kollega og en ulærd sambygding. Denne ble framført i bildeversjonen av Microsoft Chat. 51

16 FoU i praksis nr Eksempel 20: ILLUSTRASJON Iversen_Otnes_fig2 Manuset var laget på forhånd. I noen av snakkeboblene hadde de også lagt inn lenker til relevante nettsider. Vi siterer fra studentenes begrunnelse for og beskrivelse av denne arbeidsmåten: Vi har valgt å benytte en presentasjon vi aldri tidligere har sett i bruk, eller har noen erfaring med hvordan vil fungere. Presentasjonsformen er en kombinasjon av dramatisering og bruk av chat. [ ] De tilbakemeldingene vi fikk gikk på at vi hadde skrevet inn teksten for tregt, slik at det dermed gikk for lang tid mellom hver rute. [ ] Ved en senere framføringsmetode som denne vil vi sørge for å kjøre kjappere gjennom. Vi fant ut at det var en spennende måte å presentere noe man har jobbet med, og tilhørerne fikk en kjapp innføring i Pythagoras liv og virke, hvilket var vår hovedhensikt. (Studentlogg) Eksemplene på nettsamtaler ovenfor er hentet fra ulike fag, og vi mener arbeidsmåten har et generelt læringspotensial i alle fag. Det er en måte å realisere samarbeid på, og elever får mulighet til å leve seg inn i andre personers liv, i andre situasjoner og i andre tidsperioder. I norskfaget har slike rollespill også andre funksjoner. For det første inviterer de til eksperimen- 52

17 Harald Morten Iversen og Hildegunn Otnes: Fra ikke-skolske tekstpraksiser til norskfaglig tekstkompetanse tering med kreativ og dramatisk tekstskaping, og for det andre får elevene anvende og utvikle sin kommunikative kompetanse knyttet til ulike tider og sosiale lag og slik også utforske språklig variasjon. I denne delen om kreativ tekstskaping har vi vist SMS- og chat-sjangeren brukt på andre måter enn det som er vanlig for disse kommunikasjonsformene. De er tatt ut av sin vanlige brukskontekst, blant annet for å motivere og variere i en undervisningskontekst, men også for å bevisstgjøre elevene på de særegne trekkene og mulighetene ved disse digitale tekstene. Konklusjon Det fins muligens en grense for hvor mange av ungdomskulturens tekster som kan innlemmes i skolens tekstkultur. Problemstillinga i seg selv er kontroversiell, og for mange skolefolk er det et prosjekt å beskytte skolen mot SMS og chat og andre ikke-skolske skrivepraksiser. Selv om de representerer en aktiv, omfangsrik og produktiv kategori i ungdommers skriving, mener nok mange at skolens tekstkultur skal representere noe annet, noe mer overhistorisk og kanonisert, som bidrar til dannelse hos unge mennesker. Dette synspunktet må alltid være en del av retorikken i fagplaner og andre plandokumenter innen undervisning. Vi vil imidlertid påpeke gevinster ved å arbeide med SMS og chat i klasserommet særlig er autentisiteten i denne skrivepraksisen relevant i skriveopplæringa. Man vet hvem man skriver til, man trenger ikke fingere mottakere, man vet hvorfor man skriver, og tilpasser «instinktivt» informasjonsmengden i teksten til situasjonskonteksten. Dessuten det medieres og remedieres kontinuerlig tekster i digitale rom, noe LK06 understreker viktigheten av å utnytte når digitale ferdigheter nevnes som en av de fem ferdighetene i norskfaget. Alt dette er skrivepedagogisk relevante kategorier man teoretiserer over i skriveopplæringa fra grunnskole til universitet. Interessant er det i tillegg å registrere at begrepet digital dannelse trekkes inn i diskusjonen i stadig flere skriveforskningsmiljø. Vårt materiale viser at SMS og chat har et læringspotensial i flere av norskfagets disipliner, og at lærere og studenter utnytter SMS og chat didaktisk. Vi har videre sett at relevant tekstkompetanse tilegnes, og at arbeid med denne type tekster kan være selvmotiverende og bevisstgjørende. Det er relevant for elever å lære om disse sjangrene og deres særtrekk i seg selv, men vi har også villet vise at de med fordel kan brukes som inngangsdør til arbeid med allerede eksisterende disipliner i norskfaget. De egner seg særlig til å bevisstgjøre kontekstens betydning, strategier for sammenheng og ikke minst mulighetene som ligger i et kompakt og meningstett språk. Et viktig poeng her er å trekke elevene med i analyser og diskusjoner og ta deres tekstkompetanse på alvor. Her kan det være at de på visse felt har større 53

18 FoU i praksis nr tolkningsrepertoar enn læreren. Her kan altså elever og lærere ha gjensidig utbytte av hverandres kompetanser. Enten vi med Millard (2006) snakker om «A literacy of fusion» en fusjonering av populærkulturen med skolebaserte kompetansekrav eller med Macken-Horarik (1996) snakker om en syntese av hverdagsdomenet og det spesialiserte domenet, mener vi at man gjennom slik integrering kan tilføre begrepet dannelse (både digital og kommunikativ dannelse) et relevant innhold. Det er viktig at så vel norsklærere som elever tilegner seg en forståelse for tekstkulturers dynamikk (jf. Berge, 2002) og om tekstkompetansers skiftende natur «the changing nature of literacy» (Evans, 2005). Begrepet literacy er med andre ord anvendelig også for den tekstpraksis ungdommer utøver utenfor klasserommet; de besitter en kultur- og situasjonsbestemt skrivekompetanse (skriftspråkkyndighet) som illustrerer relevansen av kulturell kontekstforståelse, kunnskap om digitale tekstnormer og multimodale ferdigheter. Vi mener derfor at skolen bør innlemme ungdommers hverdagsliteracy i sin skriveopplæringspraksis. En skolsk tilnærming til denne tekstverdenen kan bidra til et metatekstlig begrepsapparat og en refleksjon over en betydelig mengde taus kunnskap unge skrivere sitter inne med og bidra til at screenagers får mer uttelling for de tusentalls timer de tilbringer foran skjerm. Litteratur Beißwenger, M. (2002). Getippte «Gespräche» und ihre trägermediale Bedingtheit Zum Einfluß technischer und prozeduraler Faktorenauf die kommunikative Grundhaltung beim Chatten. I I. Schröder & S. Voell (red.), Moderne Oralität (s ). Marburg: Curupira. Berge, K. L. (2002). Teksthistorie. I K. L. Berge (red.), Teksthistorie tekstvitenskapelige bidrag (s. 5 20). Oslo: Norsk sakprosa i samarbeid med Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. Crystal, D. (2001). Language and the Internet. Cambridge: Cambridge University Press. Döring, N. (2002). 1x Brot, Wurst, 5sack Äpfel I.L.D. Kommunikative Funktionen von Kurzmitteilungen (SMS). Zeitschrift für Medienpsychologie, 3, Evans, J. (2005). The changing nature of literacy in the twenty-first century. I J. Evans (red.), Literacy moves on: Popular culture, new technologies and critical literacy (s. 6 13). Porthsmouth, NH: Heinemann. Garcia, A. C., & Jacobs, J. B. (1999). The eyes of the beholder: Understanding the turn-taking system in quasi-synchronous computer-mediated communication. Research on Language and Social Interaction, 32(4), Herring, S. (1999). Interactional coherence in CMC. JCMC, 4(4). Lastet ned fra 54

19 Harald Morten Iversen og Hildegunn Otnes: Fra ikke-skolske tekstpraksiser til norskfaglig tekstkompetanse Herring, S. (2001). Computer-mediated discourse. I D. Schiffrin, D. Tannen, & H. E. Hamilton (red.), The handbook of discourse analysis (s ). Oxford: Blackwell Publishing. Iversen, H. M., Otnes, H., & Solem, M. S. (2007). Grammatikken i bruk. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Iversen, H. M. (2009). Tekstmeldinger som norskfaglig potensial. En tekstanalytisk og didaktisk tilnærming. Human IT: Tidskrift för studier av IT ur ett humanvetenskapligt perspektiv, 10(2), Lastet ned 26. februar 2009 fra etjanst.hb.se/bhs/ith/2 10/hmi.htm Kunnskapsdepartementet. (2006). Læreplanverket for kunnskapsløftet. Oslo: Forfatteren. Macken-Horarik, M. (1996). Literacy and learning across the curriculum: Towards a model of register for secondary school teachers. I R. Hasan & G. Williams (red.), Literacy in society (s ). London/New York: Longman. Millard, E. (2005). Writing of heroes and villains: Fusing children s knowledge about popular fantasy texts with school-based literacy requirements. I J. Evans (red.), Literacy moves on: Popular culture, new technologies and critical literacy (s ). Porthsmouth, NH: Heinemann. Molloy, G. (2007). När pojkar läser och skriver. Lund: Studentlitteratur. Maagerø, E. (2005). Språket som mening. Oslo: Universitetsforlaget. Otnes, H. (2007). Følge med og følge opp. Verbalspråklig lyttemarkering i synkrone nettsamtaler. Doktoravhandling, NTNU, Trondheim. Otnes, H. (2009). Er nettsamtaler samtaler? En kommunikasjonsteoretisk drøfting av fenomenet «chat». Human IT: Tidskrift för studier av IT ur ett humanvetenskapligt perspektiv, 10(2), Lastet ned 26. februar 2009 fra etjanst.hb.se/bhs/ith/2 10/ho.htm Rem, H. (2000). Tekstmeldinger. Oslo: Cappelen. Rushkoff, D. (1996). Playing the future: How kids culture can teach us to thrive in an age of chaos. New York: Harper Collins. Schwebs, T., & Otnes, H. (2006). Tekst.no Strukturer og sjangrer i digitale medier. Oslo: LNU/Cappelen. Segerstad, Y. H. af (2002). Use and adaption of written language to the conditions of computer-mediated communication. Doktoravhandling, Göteborgs universitet. Skog, B. (2002). SMS Send Melding Straks. Om språk og stil på mobil. ISS-rapport nr. 62. Trondheim: NTNU. Tønnessen, E. S. (2007). Generasjon.com. Oslo: Universitetsforlaget. Vagle, W., Sandvik, M., & Svennevig, J. (1993). Tekst og kontekst. Oslo: LNU/ Cappelen. Wilson, A. (2003). Text messages. Huddersfield: Smith/Doorstop Books. 55

SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004)

SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004) SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004) Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Muntlige tekster Mestre ulike muntlig roller i

Detaljer

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015 IKT i norskfaget Norsk 2 av Reidar Jentoft 25.03.2015 GLU3 1.-7.trinn Våren 2015 Bruk av digitale verktøy i praksis I denne oppgaven skal jeg skrive om bruk av IKT fra praksisperioden i vår. IKT er en

Detaljer

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og

Detaljer

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske

Detaljer

Norsk 10. trinn , Haraldsvang skole

Norsk 10. trinn , Haraldsvang skole Norsk 10. trinn 2019-2020, Haraldsvang skole UKE KOMPETANSEMÅL Emne Arbeidsmåte, læremidler 33 34-38 Lyrikkanalyse 39-40 +42-43 Grammatisk analyse Skrive og lese på sidemål lese og skrive i ulike sjangre,

Detaljer

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Ove Eide: Henger skoleskriving og eksamensskriving bedre sammen etter revidering av læreplanen?

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: - UKE 34 UKE 39 - Uttrykke seg med et variert ordforråd og mestre formverk, ortografi og tekstbinding. -

Detaljer

Læreplan i norsk - kompetansemål

Læreplan i norsk - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 6. TRINN Årstimetallet i faget: 133 Songdalen for livskvalitet Læreplan i norsk - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig

Detaljer

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier Lokal læreplan Norsk Huseby skole 8. trinn Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier disse hensiktsmessig Lese i ulike sjangere - lese

Detaljer

Oppgave til novella Ung gutt i snø av Bjarte Breiteig

Oppgave til novella Ung gutt i snø av Bjarte Breiteig Oppgave til novella Ung gutt i snø av Bjarte Breiteig Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram Muntlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke relevante og saklige

Detaljer

PIKEN I SPEILET. Tom Egeland

PIKEN I SPEILET. Tom Egeland PIKEN I SPEILET Tom Egeland Kompetansemål etter vg 2 Muntlige tekster bruke norskfaglig kunnskap i samtale om tekster Skriftlige tekster bruke et bredt register av språklige virkemidler i egen skriving,

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE

ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE FAGPLAN I NORSK FOR 9.KLASSE 2011/2012 Periode Tema Kompetansemål Aktiviteter/innhold Kilder Vurdering 35 Film vs. tekst Delta i utforskende samtale om litteratur og

Detaljer

Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg

Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg Mål for opplæringen er at eleven skal kunne; presentere viktige temaer og uttrykksmåter i sentrale

Detaljer

Årsplan i norsk Trinn 9 Skoleåret Haumyrheia skole

Årsplan i norsk Trinn 9 Skoleåret Haumyrheia skole Årsplan i norsk Trinn 9 Skoleåret 2017-2018 Tids rom 34-39 Kompetansemål Tema og læringsmål Hvordan jobber vi? (Metoder) presentere resultatet av fordypning i to selvvalgte emner: et forfatterskap, et

Detaljer

Norsk revidert januar Arbeidsgruppe

Norsk revidert januar Arbeidsgruppe Norsk revidert januar 01 Arbeidsgruppe Caroline A. Bullen Jorunn Andersen Gunn Arnøy Tastarustå skole Tastarustå skole Tastaveden skole 1 Muntlig kommunikasjon Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER Beate Børresen Høgskolen i Oslo FERDIGHETER OG SJANGERE I DENNE PLANEN Grunnleggende ferdigheter lytte snakke spørre vurdere Muntlige sjangere fortelle samtale presentere

Detaljer

Norsk. Arbeidsgruppe. Bente Hagen. Ingebjørg Vatnøy

Norsk. Arbeidsgruppe. Bente Hagen. Ingebjørg Vatnøy Norsk Arbeidsgruppe Bente Hagen Ingebjørg Vatnøy Muntlige tekster Gjennomføre enkle foredrag og presentasjoner, tilpasset ulike mottakere. Vurdere egne og andres muntlige fremføringer. Formidler stoffet

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo KANDIDATNUMMER NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2009 Den internasjonale sommerskole

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2017-2018 Periode 1: UKE 33-UKE 39 Gjenkjenne virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler og

Detaljer

Høringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017

Høringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017 Høringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017 1. Du har nå lest første utkast til kjerneelementer. I hvilken grad synes du at

Detaljer

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Hvordan og hvorfor vi skriver. Tekstbinding. Nynorske ord og skrivemåter Uke 10] Skrive ulike typer tekster etter Jeg reflekterer over hvorfor jeg KURS 3.1 HVORFOR VI SKRIVER - HENSIKT mønster av eksempeltekster

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK. 8. klasse 2015/ 16

ÅRSPLAN I NORSK. 8. klasse 2015/ 16 ÅRSPLAN I NORSK 8. klasse 2015/ 16 LÆREVERK: Kontekst (Gyldendal norsk Forlag) - Basisbok - Grammatikk og rettskriving - Nynorskboka Nettsiden: www.gyldendal.no/kontekst Kontekst tekster1 + div. kopier

Detaljer

ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget

ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget Kompetansemål LK06 Læringsmål for perioden Periode Innhald

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 7. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 7. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 7. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: 152 Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen

Detaljer

Dei mest relevante formuleringane for oss

Dei mest relevante formuleringane for oss Dei mest relevante formuleringane for oss DEI FYRSTE KAPITLA DEL LK06 HØYRINGSFRAMLEGGET Føremålet I Norge er både bokmål, nynorsk og samisk offisielle skriftspråk, og det tales mange ulike dialekter og

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Læringsmål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Læringsmål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesning

Detaljer

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 8.trinn FAG: Norsk

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 8.trinn FAG: Norsk Frakkagjerd ungdomsskole 8.trinn 2019-20 FAG: Norsk Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering 34-35 [1] Lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster

Detaljer

INDUKTIV METODE. Hildegunn Otnes & Harald Morten Iversen LNU, mars 2013

INDUKTIV METODE. Hildegunn Otnes & Harald Morten Iversen LNU, mars 2013 INDUKTIV METODE Hildegunn Otnes & Harald Morten Iversen LNU, mars 2013 1 To funksjoner: Å instruere Å framheve Induktiv metode: Ta utgangspunkt i en språklig aktivitet alle kan klare Utlede regler/kunnskap/forståelse

Detaljer

Årsplan i norsk for 9. trinn Timefordeling:

Årsplan i norsk for 9. trinn Timefordeling: Årsplan i norsk for 9. trinn Timefordeling: 1 time til sidemål (evt. grammatikk) (mer i perioder der det er fokus på sidemål) 1 time til lesing/leseforståelse/samtale om litteratur 3 timer til ulike temaer

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN Åkra ungdomsskole

ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN Åkra ungdomsskole ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN Åkra ungdomsskole 2016-2017 SENTRALE KOMPETANSEMÅL ELEVENS KOLONNE Læreverk: Nye Kontekst LÆRERENS KOLONNE Læreverk: Nye Kontekst Lærerens bok, Nye Kontekst Oppgaver, Nye Kontekst,

Detaljer

Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering

Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 8.trinn 2018-19 FAG: Norsk Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering 34-35 [1] Lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige

Detaljer

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 9.trinn FAG: Norsk

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 9.trinn FAG: Norsk Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 9.trinn 2018-19 FAG: Norsk Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering 34- Eventyr 35 37-38 -Lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 6 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: Norsk 8. klasse

LOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: Norsk 8. klasse LOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: Norsk 8. klasse Lærer: Tove de Lange Sødal FORMÅL MED FAGET: Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Faget skal

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015

Årsplan Norsk 2014 2015 Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: Lærere: 9.årstrinn Anniken Løvdal, Lena Veimoen, Siri Wergeland Maria S. Grün, Hanne Marie Haagensen Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn?

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn? Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn? Cecilie vil ha 5 eller 6! Hvordan skal C vite hva som forventes av en 5-er eller en 6-er? For å innfri forventningene trenger C kjennetegn

Detaljer

Treårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros

Treårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros Treårsplan i norsk 2013-2016 Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros 1 MÅL Delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon Gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN 2015 / 2016

ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN 2015 / 2016 Læreverk: Neon 10 Vi gjør oppmerksom på at det kan bli forandringer i årsplanen, men emnene vil bli de samme. Frosta skole, 18.08.2015 Faglærer: Anne Marie Rise, Heidi Brekken Kvamvold, Anne Jørstad Stenhaug

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Askermodellen en modell for skriveopplæring og vurdering

Askermodellen en modell for skriveopplæring og vurdering Askermodellen en modell for skriveopplæring og vurdering Fagskriving er en tverrfaglig disiplin. God fagskriving er viktig for å lykkes i de aller fleste fag. En felles utfordring for lærerne er hvordan

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 8. trinn 2015-2016. Lesing på 8. trinn:

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 8. trinn 2015-2016. Lesing på 8. trinn: RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 8. trinn 2015-2016 Lesing på 8. trinn: Det vil bli satt av en fast time i uka til lesing av tekster og arbeid med ulike lesestrategier gjennom hele skoleåret.

Detaljer

Årsplan i norsk 10.trinn

Årsplan i norsk 10.trinn Årsplan i norsk 10.trinn 2018-2019 Uke Tema Mål Arbeidsmåter Vurdering August, september, oktober September /Oktober Kap. 8 Roman, s. 153 175 Kap. 5 Sidemålet i bruk, s. 95 101 Kap. 2 Fordypningsemne s.

Detaljer

Årsplan engelsk fordypning 2015/2016

Årsplan engelsk fordypning 2015/2016 Årsplan engelsk fordypning 015/016 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Engelsk 10 015/016 Lisa R. Nilsen fordypning Læreverk: On the Move 3 + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og filmer Tema/Emner:

Detaljer

Årsplan i norsk 7. trinn

Årsplan i norsk 7. trinn Årsplan i norsk 7. trinn Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 35-38 Lese og læringsstrategier : - bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen. - referere og

Detaljer

Læreplan i fordypning i norsk

Læreplan i fordypning i norsk Læreplan i fordypning i norsk Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/nor6-01 Formål Fordypning i norsk bygger på det samme faglige grunnlaget og de samme danningsmålsetningene som norskfaget og

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I NORSK FORDYPNING 9.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 6

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I NORSK FORDYPNING 9.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 6 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I NORSK FORDYPNING 9.TRINN SKOLEÅR 2017 2018 Side 1 av 6 Periode 1: UKE 33-UKE 39 Film- reklamefilm gjøre rede for språklige virkemidler

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2- 3,lettlestbøker,

Detaljer

Vårplan i norsk for 7.klasse Kaldfjord skole. Vi tar forbehold om endringer!

Vårplan i norsk for 7.klasse Kaldfjord skole. Vi tar forbehold om endringer! Vårplan i norsk for 7.klasse Kaldfjord skole. Vi tar forbehold om endringer! Lærebøker i lesing/leseforståelse, Hydén, Schubert m.fl. Lesing i fagene, Mer lesing i fagene, tekster fra nasjonale prøver

Detaljer

Årsplan engelsk fordypning 2014/2015

Årsplan engelsk fordypning 2014/2015 Årsplan engelsk fordypning 014/015 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Engelsk 9 014/015 Lisa R. Nilsen fordypning Læreverk: On the Move + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og filmer Tema/Emner:

Detaljer

NORSK Årsplan for 10. klasse

NORSK Årsplan for 10. klasse NORSK Årsplan for 10. klasse 2017-18 Veke Kompetansemål: Eleven skal kunne: 34-36 -lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster -skrive ulike typer tekster etter

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 8

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 8 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2017-2018 Side 1 av 8 Periode 1: UKE 33-UKE 38 Kompetansemål: Orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir

Detaljer

ÅRSPLAN NORSK 10. TRINN

ÅRSPLAN NORSK 10. TRINN ÅRSPLAN NORSK 10. TRINN UKE EMNE SENTRALE KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMÅTE VURDERING LÆREMIDLER (nummerert som på side 15-16 i Nye Kontekst Lærerens bok) 34/47 mønster av eksempeltekster og andre kilder [12]

Detaljer

Årsplan engelsk fordypning 2018/2019

Årsplan engelsk fordypning 2018/2019 Årsplan engelsk fordypning 018/019 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Engelsk fordypning 8 018/019 Læreverk: On the Move 1 + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og filmer Tema/Emner: Oversettinger.

Detaljer

En nesten pinlig affære

En nesten pinlig affære En nesten pinlig affære En novelle av Johan Harstad Kompetansemål etter 10. årstrinn Muntlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne delta i utforskende samtaler om litteratur, teater og film

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

MANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte NORSK

MANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte NORSK MANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte VURDERINGSKRITERIER NORSK Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling.

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR LÆRERE I NORSK 10.TRINN SKOLEÅR

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR LÆRERE I NORSK 10.TRINN SKOLEÅR Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR LÆRERE I NORSK 10.TRINN SKOLEÅR 2017-2018 Periode 1: UKE 33-UKE 38 Skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder Planlegge,

Detaljer

Årsplan i norsk 3. trinn, Ersfjordbotn skole,

Årsplan i norsk 3. trinn, Ersfjordbotn skole, Årsplan i norsk 3. trinn, Ersfjordbotn skole, 2015-2016 Læreverk: Zeppelin 3. Språkbok og lesebok. Akka, bakka., Stavskrift, Leseforståelse og andre oppgaver fra ulike bøker. Periode Kompetansemål Innhold

Detaljer

VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse

VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse NORSK 4.trinn KOMPETANSEMÅL Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse IDEBANKEN 1. Samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjoner.

Detaljer

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk Et tillegg til rammeverk for grunnleggende ferdigheter Fotograf Jannecke Jill Moursund Innhold Innledning... 3 Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Årsplan i norsk Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole

Årsplan i norsk Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole Årsplan i norsk Trinn 8 Skoleåret 2016-2017 Faglærere: KAVI, HOBE Læreverk: Nye kontekst 8-10 (Gyldendal) Tids rom Kompetansemål Eleven skal kunne: Tema/Læringsmål: 34 Bli kjent og skape relasjoner gjennom

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 8

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 8 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 8 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre

Detaljer

Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim

Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim 17 19 januar 2002 Berit Skog ISS NTNU Ann Iren Jamtøy Sentio as INNHOLD INNLEDNING...3 1. UNGDOM OG SMS...4 1.1 Bakgrunn...4 1.2 Hvorfor har de unge mobiltelefon?...5

Detaljer

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Årsplan engelsk fordypning 2018/2019

Årsplan engelsk fordypning 2018/2019 Årsplan engelsk fordypning 018/019 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Engelsk 10 018/019 Hege Boklund fordypning Knudsen Læreverk: On the Move 3 + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek, musikk og

Detaljer

Fagplan i engelsk 7. trinn

Fagplan i engelsk 7. trinn Fagplan i engelsk 7. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til I startgropa Underveis I mål Chapter 1 Stairs 7 Eleven skal kunne: beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner

Detaljer

Årsplan norsk fordypning 2017/2018

Årsplan norsk fordypning 2017/2018 Årsplan norsk fordypning 017/018 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Norsk 10 017/018 Hanne Holm fordypning Læreverk: Kontekst fordypning i norsk + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og filmer

Detaljer

Presenterer: BRENTE ORD. En utstilling om kunst og ord. Lærerveiledning til lærere i ungdomsskolen

Presenterer: BRENTE ORD. En utstilling om kunst og ord. Lærerveiledning til lærere i ungdomsskolen Presenterer: BRENTE ORD En utstilling om kunst og ord Lærerveiledning til lærere i ungdomsskolen Telemark kunstnersenters mål med utstillingen: Telemark Kunstnersenter ønsker å synliggjøre keramikken som

Detaljer

NORSK Årsplan for 10. klasse

NORSK Årsplan for 10. klasse NORSK Årsplan for 10. klasse 2017-18 Veke Kompetansemål: Eleven skal kunne: 34-36 -lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster -skrive ulike typer tekster etter

Detaljer

Årsplan i NORSK Trinn 10 Skoleåret Haumyrheia skole

Årsplan i NORSK Trinn 10 Skoleåret Haumyrheia skole Årsplan i NORSK Trinn 10 Skoleåret 2016-2017 Faglærere: BEDA,HØWE Læreverk: Nye kontekst 8-10, Gyldendal Tids rom 34 Kompetansemål Eleven skal kunne - (21) forklare bakgrunnen for at det er to likestilte

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: ENGELSK TRINN: 9. Språklæring utnytte ulike situasjoner, arbeidsmåter og strategier for å lære seg engelsk

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: ENGELSK TRINN: 9. Språklæring utnytte ulike situasjoner, arbeidsmåter og strategier for å lære seg engelsk FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: ENGELSK TRINN: 9. Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Språklæring

Detaljer

Vurderingsveiledning 2010

Vurderingsveiledning 2010 Vurderingsveiledning 2010 Fremmedspråk Elever og privatister Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2010 Denne veiledningen består av en felles del (Del 1) med informasjon om eksamen

Detaljer

NORSK Årsplan for 10. klasse

NORSK Årsplan for 10. klasse Veke Kompetansemål: Eleven skal kunne: 34-36 -lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster -skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre

Detaljer

Årsplan norsk fordypning 2015/2016

Årsplan norsk fordypning 2015/2016 Årsplan norsk fordypning 015/016 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Norsk 10 015/016 Hege B. Knudsen fordypning Læreverk: Kontekst fordypning i norsk + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og filmer

Detaljer

Lokal læreplan Norsk 10. TRINN - HOLTE SKOLE

Lokal læreplan Norsk 10. TRINN - HOLTE SKOLE Lokal læreplan Norsk 10. TRINN - HOLTE SKOLE Oversikt over kompetansemålene finnes fra side 5 til 7 i dokumentet. NB! Planen er tentativ, endringer kan forekomme Faglærere: Torunn Torblå Stendal og Tommy

Detaljer

Fagplan i norsk 9. trinn 2015-16

Fagplan i norsk 9. trinn 2015-16 Fagplan i norsk 9. trinn 2015-16 Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Barokken og opplysningstiden: Uke 35-38 Lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere

Detaljer

Lokal læreplan i norsk 10

Lokal læreplan i norsk 10 Lokal læreplan i norsk 10 -Romanen -Rep. nynorsk: substantiv, adjektiv - samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering - lese og analysere

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

HALVÅRSPLAN I NORSK. 3.TRINN, Høsten Muntlig kommunikasjon

HALVÅRSPLAN I NORSK. 3.TRINN, Høsten Muntlig kommunikasjon HALVÅRSPLAN I NORSK 3.TRINN, Høsten 2017. Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære

Detaljer

Klasseledelse og vurdering i teknologirike miljø. Ingunn Kjøl Wiig, Sandvika vgs/dina

Klasseledelse og vurdering i teknologirike miljø. Ingunn Kjøl Wiig, Sandvika vgs/dina Klasseledelse og vurdering i teknologirike miljø Ingunn Kjøl Wiig, Sandvika vgs/dina Elevene vil: Finne ut på egen hånd At læreren skal vise vei At læreren skal være engasjert At de skal få bruke sin kreativitet,

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn 02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 5

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 5 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 5 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre

Detaljer

LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Fastsatt 02.07.07, endret 06.08.07 LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående opplæring. Opplæringen

Detaljer

Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering Our fantastic Tverrfaglig, alle fag Nett orientere seg i store world

Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering Our fantastic Tverrfaglig, alle fag Nett orientere seg i store world Frakkagjerd ungdomsskole, 9.trinn 2019-20 FAG: NORSK Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering Our fantastic Tverrfaglig, alle fag Nett 34-35 orientere seg i store world Bibliotek tekstmengder

Detaljer

Læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge - videregående opplæring

Læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge - videregående opplæring Læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge - videregående opplæring Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Norsk for språklige minoriteter

Detaljer

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING Møt Isa og Bea, to venner som aldri i livet skulle like hverandre. av Annie Barrows + Sophie Blackall OM BOKEN Fra første gang de så hverandre, visste Isa og Bea at de ikke

Detaljer

FORSLAG TIL ÅRSPLAN 8. TRINN (ukenumre og ferier varierer fra skoleår til skoleår og må justeres årlig)

FORSLAG TIL ÅRSPLAN 8. TRINN (ukenumre og ferier varierer fra skoleår til skoleår og må justeres årlig) FORSLAG TIL ÅRSPLAN 8. TRINN (ukenumre og ferier varierer fra skoleår til skoleår og må justeres årlig) I tillegg til lærebøkene som er nevnt i selve årsplanen, kan en også bruke følgende titler: Kontekst

Detaljer

Årsplan i norsk 2017/2018

Årsplan i norsk 2017/2018 Årsplan i norsk 2017/2018 Uke Tema: Kunnskapsløftet sier: Innhold i timene: Kompetansemål: Læringsmål: Grunnleggende : 34-36 Kap. 1 Lær å lære opptre i ulike roller gjennom drama, opplesing og presentasjon

Detaljer

NORSK Årsplan for 10. klasse 2015-2016

NORSK Årsplan for 10. klasse 2015-2016 NORSK Årsplan for 10. klasse 2015-2016 Veke Kompetansemål: Eleven skal kunne: Emne: Læremiddel: Frå Saga til CD Arbeidsmåte: Vurdering 35-36 - beskrive samspillet mellom estetiske virkemidler i sammensatte

Detaljer

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. NOR1206 Norsk Vg2 yrkesfag HØSTEN 2011. Privatister. Yrkesfaglige utdanningsprogram. 9.

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. NOR1206 Norsk Vg2 yrkesfag HØSTEN 2011. Privatister. Yrkesfaglige utdanningsprogram. 9. OPPLÆRINGSREGION NORD LK06 Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen NOR1206 Norsk

Detaljer

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder Sosiale medier Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook Oppgaver tilpasset: Norskfaget på yrkesfaglige programområder Øving på nøkkelkompetanse; de grunnleggende ferdighetene: Elevene skal trene

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering. Kunne vite at en sammensatt tekst kan bestå av både tekst, bilde og lyd.

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering. Kunne vite at en sammensatt tekst kan bestå av både tekst, bilde og lyd. Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Norsk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 6A/B Lærer: Karin Oma og Marit Seivaag Uke Årshjul 34-40 1. Lesekurssammensatte tekster (lesebok s.6-29) Hovedtema

Detaljer

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Engelsk er et verdensspråk. I møte med mennesker fra andre land, hjemme eller på reiser, har vi ofte bruk for engelsk.

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer