HALDEN SENTRUM STRATEGIDOKUMENT
|
|
- Ole-Kristian Clausen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 HALDEN SENTRUM STRATEGIDOKUMENT JUNI 2011
2 Halden kommune - Enhet for økonomi og plan
3 HALDEN SENTRUM STRATEGIDOKUMENT Innhold En visjon for sentrum 2 1 Formålet med en planstrategi 2 2 Bakgrunn - planer for fornyelse og utvikling i sentrum og kommuneplanens arealdel Situasjonsbeskrivelse - region; byområde; utviklingstrender; sosialt miljø; handel og service; arealdisponering; infrastruktur 4 4 Utvikling - utfordringer : problemer og muligheter 6 5 Prioriterte mål - mangfold i tilbud og tjenester; bedre tilgjengelighet; kvalitet i bygninger og anlegg; bærekraftige løsninger; trygghet (handel, sysselsetting,boliger, kultur, fritid...) 9 6 Særlige fortrinn - historisk bygningsmiljø; (attraksjoner)(underholdn) (handel, tjenester, service??) (utvikling av Haldens fortrinn) 11 7 Gater og adkomst - videreutvikling av transportsystemet; prinsippielle målsetninger for bedre løsninger; mulige forbedringer 12 8 Strategi for utvikling av områder i forandring: Sydsiden Nordsiden Fjordsiden (Mølen, Tyska) Sauøya Sørhalden/Under festningen Grønland Damhaugen 12 A kart A : eksisterende arealdisponering og strategiske funksjoner 15 B kart B : områder med fokus på omforming og utvikling 16 C kart C1 : infrastruktur / grønnstruktur kart C2 : bebyggelse - vern og utvikling
4 En visjon for sentrum Halden sentrum skal betjene Haldens befolkning med tjenester innen handel, service, rekreasjon og kultur m.m., men det skal også representere et attraktivt tilbud for kunder og brukere fra andre deler av Østfold og omverdenen. Halden sentrum skal utvikles med utgangspunkt i sin særegne identitet. For å oppnå en positiv utvikling, vil kommunen og dens samarbeidspartnere legge tilrette for en sentrumsutvikling med et mangfold av funksjoner og tjenester, i fysiske omgivelser av høy kvalitet, og til beste for alle som besøker, bor eller arbeider i Halden. 1. Formålet med en planstrategi Å avklare og tydeliggjøre mål og virkemidler for sentrums videre utvikling, i tråd med overordnede føringer, målsetninger i kommuneplanen og fattede vedtak. Å sikre og samordne rammebetingelser for fornyelse. Å skaffe et grunnlag for detaljplanlegging og utvikling i angitte delområder. 2. Bakgrunn Strategidokumentet bygger på tidligere temautredninger, vedtatte reguleringsplaner, fylkesplanvedtak og rikspolitiske retningslinjer. Avgrensningen av "sentrumsområdet" er fastsatt i kommuneplanens arealdel og omfatter det sentrale handels- og serviceområdet, sentrumsnære bolig- og bevaringsområder, og utbyggingsarealer mot fjorden. Det er knyttet bestemmelser til "sentrumsområdet" i kommuneplanens arealdel. Sentrumsområdet slik det er avgrenset i Kommuneplan , arealdelen 2
5 Eksisterende arealbruk og eiendomsstruktur ligger til grunn for sentrums videre utvikling. Nye prosjekter og tiltak i de nærmeste år, vil representere en liten tilvekst i forhold til den bygningsmassen som allerede er etablert. Derfor vil hensynet til eksisterende og historisk bebyggelse også være en sentral premiss for utformingen av nye bygg : Halden sentrum, torget - med festningen i bakgrunnen - som byens landemerke I de senere år har det vært planlagt og gjennomført betydelige satsninger på utbygging av teknisk infrastruktur i sentrumsområdet. Kommunen har bygget ny innfart fra vest med rundkjøring i Marcus Thranes gate - og videre ned Stadionbakken 3
6 En strategi for utforming av sentrum, må videre bygge på Kommuneplanens araldel og samfunnsdel, såvel som på gjeldende reguleringsplaner, vedtak, etc. Det betyr krav til fortetting/ boligbygging, utvikling av sentrum som sted for et allsidig tjenestetilbud, bedret tilgjengelighet for alle trafikantgrupper, fornyelse av bebyggelse/ parker/ plasser, bevaring av kulturminner m.m. Gjeldende reguleringsplaner i sentrumsområdet Kommunens visjon må følges opp med prioritering, planlegging og gjennomføring av tiltak for utvikling og fornyelse i sentrumsområdet. Oppfølgingen kan skje ved tematiske avklaringer (eksempelvis: transport/ parkering, bygningsvern, estetiske retningslinjer, fellesområder/ parker/ plasser, osv.), områdevis satsning/planer (boligområder, handlegatene/ kjøpesentra, kontor- og næringsområder, bevaringsområder, parker/ plasser/ gang- og turveier, osv.) og helhetlig prosjektbasert områdeutvikling (f.eks. Fjordsiden: Mølen-Tyska-Hollenderen). 3. Situasjonsbeskrivelse Dagens situasjon er preget av at betydelig nyskapning har funnet sted i de senere år. Nye bolig- og næringsprosjekter planlegges for sentrums utvikling. Halden har gjennom planer og forvaltning søkt å verne om bygningsarven. Istandsetting av verneverdige bygningsmiljøer og historiske bygninger og anlegg har vært prioritert - 4
7 og dette har bidratt til å fremheve byens karakter på en positiv måte. Halden har arenaer for fritids- og kulturarrangementer som blir lagt merke til både i regionen og nasjonalt. Kommunen arbeider med tilrettelegging for utvikling av næringsliv, utdanning, rekreasjon og transport. Sentrum er kjernen i kommunens videre utvikling og det stiller store krav på utvikling og nyetablering av virksomheter, utnyttelse og utforming av arealer og optimal tilgjengelighet til sentrum for alle trafikantgrupper. Bak Thon-hotellet ved gjestehavnen ligger Brygga Kultursal Vedlegg kart A viser eksisterende arealdisponering og strategiske funksjoner Avgrensning Arealbehov for utvidelser og utbygging av sentrumsområdet må ses i sammenheng med befolkningutviklingen og potensialet for en økning i markedsandel for handel og service i Halden. Det bør oppmuntres til et større mangfold i sentrumsfunksjoner for å skape økt trivsel og aktivitet - også utenom butikkenes åpningstider. Ved evt. utarbeidelse av sentrumsplan iht. Plan- og bygningsloven 2008 står kommunen fritt m.h.t. å trekke opp plangrenser som f.eks. går ut over det område som er definert i kommuneplanens arealdel. Planprosessen må følger de regler som er angitt i loven. Område i endring En planstrategi for Halden sentrum må gjelde et området som er viktig for utviklingen av et sentrum med mangfoldige funksjoner/aktiviteter - m.a.o. det området som vil være gjenstand for "omforming". 5
8 Topografi Et av de mest karakteristiske trekk ved Halden er landskapsformen. Sentrums avgrensning er bestemt av fysiske barrierer som fjell og fjord, Tista, hovedveianlegg og jernbane : Landskapsform, vegetasjon og fjord - her ved gjestehavnen med utsikt til Sør-Halden - danner rammer for de kvaliteter som preger sentrum Arealformål i dag Innen sentrumsområdet finner vi kjøpesentrene Tista senter og Halden Storsenter som sammen med Storgaten og handlegatene på Sydsiden danner kjerneområde for handel. I disse områdene utenom kjøpesentrene finner vi også næringslokaler, institusjoner og offentlige kontorer - med mange arbeidsplasser. Kommunens kontorer i Rådhuset m.v. som er lokalisert sentralt mellom kjøpesentrene, rommer mange ansatte. Jernbanestasjonen og busstasjonen er lokalisert i utkanten av sentrumskjernen. Transport Transportsystemet, både gater og gang- og sykkelveier, har vært under kontinuerlig utbygging de senere år. Bussforbindelsene er gode ved at sentrale holdeplasser betjenes av bussrutene, togtrafikken har stasjon i sentrum. Parkeringstilbudet varierer noe i sentrums ulike deler. Gang- og sykkelveiforbindelsen til sentrum har blitt vesentlig forbedret de senere år. 4. Utvikling At spørsmålet om sentrumsplan tas opp, kan være en indikasjon på at noe må gjøres. At det i det siste tiåret har vært gjennomført store og viktige prosjekter i 6
9 Halden sentrum, betyr ikke at alt nå er gjort. Nye utfordringer må takles i årene som kommer. Derfor er det riktig å se fremover, med et kritisk blikk, og forberede nødvendige grep som må tas. Bare ved å holde seg ajour med utviklingen, vil Halden sentrum kunne ivaretas og få en styrket posisjon i sitt markedsområde. Vedlegg kart B viser områder med fokus på omforming og utvikling Utbygging av veianlegg for adkomst til Sydsiden og områder for byomforming på Mølen og Tyska-Hollenderen 4.1 Aktuelle utfordringer i Halden sentrum : Bekjempe forfall i de fysiske omgivelser - gjelder utforming og kvalitet på gater/plasser/parker og negative inntrykk av bygninger og anlegg områder i sentrums utkant, grå sone hvor tilstøtende områder er svakt definert og hvor trafikkbelastningen kan virke dominerende områder/tomter i sentrum, som er dårlig vedlikeholdt eller utnyttet, og muligheter for å oppgradere kvalitet på offentlige rom og anlegg. Ledige arealer og eiendommer kan være et potensiale for nye utbyggingsprosjekter eiendommer som er dårlig utnyttet eller uegnet for moderne sentrumsfunksjoner, kan oppgraderes. Handel og kommersielle tilbud sammenhengen mellom kvaliteten på varetilbud og tjenester i etablerte lokaliteter, og ønsket om å investere i forbedringer, er en utfordring i deler av sentrum. Problemet gjelder strøk utenfor kjøpesentrene og i sentrums utkant. Det kan være at det bør satses på et mer kompakt sentrum. 7
10 Begrensninger i variasjon i sentrums tilbud Halden sentrum har begrensninger når det gjelder bredden i tilbudet av tjenester. Det har betydning for besøkstallet og dermed aktivitetsnivå og trivsel og "åpningstider" i sentrum. Det påvirker særlig tilbudet innen fritid, underholdning/ sport, sosialt liv etc. Tilgjengelighet for myke trafikanter Til tross for stor satsning når det gjelder utbygging av gang- og sykkelveier, så gjenstår ennå noen utfordringer når det gjelder forbindelsen mellom sentrum og byens boligområder. Forbedringer kan være : bedre trafikkløsninger og fremkommelighet, bedre drift av systemet i vinterhalvåret m.v. Bygging av promenade langs Tista og gangveier til park- og grøntområder har vært en vellykket satsning. Gjennomgangstrafikk Hovedveiene i utkanten av og gjennom sentrum er sterkt trafikkbelastet. Trivsel og trygghet Sentrum skal betjene hele befolkningen med et mangfold av tjenester - og være et møtested for opphold og opplevelse. Det er ønskelig at sentrum har et tilbud innen underholdning, rekreasjon og spisesteder - og at parker, plasser og promenader også kan benyttes utenom varehandelens åpningstider. Det krever en styrket opplevelse av trivsel - som igjen forutsetter at folk kjenner seg trygge i sentrum. 4.2 Positive faktorer som skaper muligheter for Halden sentrum : Utvidet markedsområde potensiale for etablering av kompletterende tilbud i handel og sevice Gode transportforbindelser Halden sentrum har gode transportforbindelser. Sentrum trenger å beholde sitt eksisterende kundegrunnlag såvel som å tiltrekke nye kunder - fr et større område. Ny kultursal på "brygga" En vellykket satsning på kunst, kultur og underholdning bidrar til kvaliteter som tiltrekker besøkende og kunder til Halden sentrum. Gangavstand til sentrum Nye boligområder i sentrum og innen gangavstand til sentrum, vil bety flere som bor og arbeider der. En balansert utvikling av bomiljø og riktige sentrumsfunksjoner vil være en god og populær løsning. Bevaringsverdig bebyggelse I Halden sentrum finnes et betydlig innslag av verneverdige bygninger og bygningsmiljøer. Disse er registrert og omfattes delvis av fredningsvedtak og 8
11 reguleringsplaner. Det er viktig for sentrum at disse bygningene blir sikret og brukt på en hensiktsmessig måte. Den bevaringsverdige bebyggelsen gir byen identitet og er en spesiell attraksjonsfaktor for besøkende. Bevaringsverdig bebyggelse - her representert ved sjøbodene - er med på å gi sentrum karakter som oppleves positivt av beboere og besøkende 5. Prioriterte mål Følgende prioriterte mål skal danne grunnlaget for en helhetlig og balansert utvikling av Halden sentrum : 5.1 Skape et levedyktig sentrum ved å tilrettelegge for utviklingen av et mangfold av virksomheter og aktiviteter. Halden sentrum skal bygge videre på sin egenart. Det er viktig i en tid da butikkkjedene og kjøpesentrene i stor grad bidrar til det motsatte, med likt vareutvalg og visuell profilering i "alle byer" og "alle land". Mangfold av virksomheter og aktiviteter betyr : handel, boliger, service-næringer, rekreasjon og underholdning, sosiale møtesteder - som i sum skaper et livlig sentrum. Kommunens tilrettelegging vil fokusere på konkrete mål innen : Handel Sysselsetting Boliger Kultur og rekreasjon Strategi for mangfold og aktivitetsutvikling 9
12 5.2 Bedre tilgjengelighet og et balansert transporttilbud Tilgjengelighet til sentrum må være tilrettelagt for alle trafikantgrupper. Det må være lett å komme til/fra sentrum - lettere enn å velge andre sentra eller handelssteder. Vanskelige transportløsninger oppleves som barrierer og vil virke negativt for sentrum. Hvis Halden sentrum skal lykkes som en unik destinasjon i fremtiden, må tilgjengelihet prioriteres. Ulike transportløsninger må vurderes som alternativ til bruken av privatbilen, mens en fortsatt sørger for å ha rimelig tilgang på parkeringsplasser i sentrum. Utbygging ved fortetting og boligsatsning bringer et større antall trafikanter til sentrum, som gjør det nødvendig å søke nye transportløsninger. Kommunens tilrettelegging vil fokusere på konkrete mål innen : Kollektivtransport-tilbud Videre utbygging av gang- og sykkelveier Parkeringstilbud Knutepunkt for kollektivtrafikken ved Bikkjetorget 5.3 Sikre høy kvalitet i de fysiske omgivelser Å sikre en høy standard i formgivning og materialbruk må prioriteres i sentrumsområdet. Det er en nødvendighet hvis byen skal tiltrekke seg flere brukere og besøkende. Dette kan oppnås ved at kvalitet gjenspeiles i det offentlige domene: gater, plasser, parker, offentlig kunst og bygninger. Kommunen vil ta initiativ til å utrede tiltak som kan betjene denne målsetningen. Kommunen kan, eventuelt samarbeid med private aktører /utbyggere, finne løsninger for gjennomføring. 10
13 5.4 Bærekraftige løsninger i sentrum Det vil også være et mål for sentrumsutviklingen å bidra til "klimatilpasning", en effektiv bruk av energiressurser, miljøvennlige bygningstekniske løsninger og gode rutiner for resirkulering. Kommunens tilrettelegging vil fokusere på konkrete mål innen : Sikring av god luftkvalitet Reduksjon av støybelastninger Energieffektivisering Oppmuntring til bruk av bærekraftige bygningstekniske løsninger Oppmuntring til bruk av mer miljøvennlige transportmidler Bedring av allmennhetens tilgjengelighet til grønnstrukturen Minimere avfall ved gjenbruk og resirkulering Promenade langs Tista med innslag av parkanlegg og vernet bebyggelse 6. Særlige fortrinn Det vil være behov for definere Haldens sentrums "særlige fortrinn". Kunder og besøkende må ha en god grunn for å komme til Halden sentrum, fremfor å dra til andre byer eller kjøpesentre i regionen. Hovedattraksjonen vil være variasjon innen tilbudet av varer og tjenester som er etterspurte. Haldens posisjon i denne sammenheng er noe uklar, men kan avklares ved en markedsanalyse. Et annet fortrinn som Halden har et potensiale for å utnytte, er høy kvalitet i natur-omgivelser og historisk bygningsmiljø. En særlig god tilgjengelighet for alle trafikantgrupper/ transportmidler vil også være et nødvendig konkurransefortrinn. 11
14 Sentrums utvikling kan utnytte/ utvikle mulige "særlige fortrinn" som : Handelsnisjer - butikker som tilbyr "spesialiserte produkter" som ikke er å finne annet sted i regionen Tilbud innen kultur og kunst i "et spesielt miljø" - som betjener lokalbefolkningen, men også tiltrekker interesserte besøkende. Historiske anlegg og landemerker. Bygningsmiljøer eller unike enkeltbygg som severdighet 7. Gater og adkomst Trafikkavvikingen i sentrum og tilknytningen til sentrums ulike områder skal ivaretas ved en videreføring av den pågående utviklingen av gatesystemet. Det er et mål å sikre gode adkomstløsninger sentrums virksomheter og beboere. Hovedveisystemet i og rundt sentrum må samordnes slik at det best mulig tilpasses sentrums utvikling. De ulike gatenes utforming og bruk bestemmes av tillagt funksjon, eksempelvis: hovedgater, lokale gater, handlegater/ gågater, boliggater. Prinsipper for differensiert bruk av gatesystemet : Dirigere gjennomgangstrafikk utenom sentrumskjernen Sikre gode adkomstforhold for nødvendig servicetrafikk. Forbedre gang- og sykkelforbindelsene til sentrum og innenfor sentrumsområdet og sikre traséer som er trygge, direkte og attraktive Prioritere myke trafikanters behov i sentrumskjernen - og opparbeide gater og plasser til en høy estetisk standard. Sikre sentrale ruter for lett bruk av kollektive transportmidler til alle deler av sentrum. 8. Strategi for utvikling av områder Områder hvor fornyelse (omforming ) forutsettes i løpet av de neste år, er drøftet i det nedenstående. Strategien består av enkle prinsipper for utvikling i disse områdene og viser hvor det er behov for fornyelse. Dette vil være et grunnlagsdokument for utarbeidelse av forprosjekter/detaljplaner for mindre områder eller tomter. Det skal også bidra til helhetlig tilnærming til arealdisponeringen i sentrum og deler av tilstøtende områder, og være et grunnlag for vurdering av sammenhengen mellom arealbruken og transportløsningene. Vedlegg kart C1 viser infrastruktur / grønnstruktur Vedlegg kart C2 viser bebyggelse - vern og utvikling Strategi - kart/skisser Strategien skal vise ambisjonene for fornyelse av Halden sentrum de neste år. Det skal vise nye områder, fornyelse i eksisterende områder, oppgradering av gater og plasser og en antydning av sammenhengen med tilstøtende områder der det kan være behov for tiltak som : 12
15 Byggeområder og parker Bygninger som forutsettes å inngå i fremtidige planer Områder foreslått disponert for ny bebyggelse For bygninger som skal bevares, må det finnes nye funksjoner - ny bebyggelse og nye virksomheter skal videreutvikle sentrum Trafikkområder og plasser Hovedgater for trafikk til/fra sentrum Lokale gater for adkomst Stasjonsområdet har potensiale for utbygging av terminal for tog, taxi, buss og bil. Stasjonsbygningen er fredet. 13
16 Gang- og sykkelveiforbindelser Prioriterte gågater og gangakser Bybroen i Storgata er en gjenåpning av by-aksen - forbindelsen mellom nord- og sydsiden. Den er en vellykket gang- og sykkelveiforbindelse som virker positivt på bygningsmiljø, næringsliv og brukernes "opplevelser" Vedlegg: A B C kart A : eksisterende arealdisponering og strategiske funksjoner kart B : områder med fokus på omforming og utvikling kart C1 : infrastruktur / grønnstruktur kart C2 : bebyggelse - vern og utvikling 14
17 HALDEN SENTRUM : STRATEGIDOKUMENT Kart A : eksisterende arealdisponering og strategiske funksjoner Sentrumsområdet preges av "en blanding av arealformål", men ut fra ulike virksomheters behov dannes det visse områdevise lokaliseringsmønstre. sentrumskjernen H hotell utdanning kjøpesentra kulturformål boligområder 15
18 HALDEN SENTRUM : STRATEGIDOKUMENT Kart B : områder med fokus på omforming og utvikling Omformingsområdene Mølen og Tyska på fjordsiden representerer den største utfordringen og "muligheten" i sentrums utvikling. Forbedring av tjenestetilbudet innen handel og service, forutsetter fortsatt fornyelse i sentrumskjernen på nordsiden og sydsiden. Øvrige delområder i sentrum trenger også fornyelse, vedlikehold og vern. sentrumskjernen omformingsområder 16
19 HALDEN SENTRUM : STRATEGIDOKUMENT Kart C 1 : infrastruktur / grønnstruktur Etableringen av et hovedveisystem i tråd med sentrums utvikling, må fortsette - og tilpasses utviklingen av det overordnede transportsystemet i kommunen. De sentrale områdene skjermes fra tungtrafikk for å gi sentrums brukere og beboere et bedre miljø. Det skal sikres gode forbindelser for gående og syklende fra boligområdene inn til sentrum. Sentrums grønnstruktur skal prioriteres og det skal tilrettelegges for allmennhetens adkomst til strandområder og grøntakser. hovedveisystem, fremtidig grønnstruktur, forbindelser 17
20 HALDEN SENTRUM : STRATEGIDOKUMENT Kart C 2 : bebyggelse - vern og utvikling Den bebyggelsen vi finner i sentrum i dag, vil også prege sentrumsmiljøet i årene som kommer. I "by-omformingsområdene" e.g. Mølen og Tyska, vil ny bebyggelse bli dominerende, og her vil "vår tids bidrag" til utvikling av bygningsarven være en utfordring. Halden sentrum har en høy andel verneverdige bygninger - og det stiller krav til både estetisk og funksjonell tilpasning av nye byggeprosjekter. I tillegg til registrering av verneverdi, finner en fredede bygninger og områder som er omfattet av bygningsvern gjennom reguleringsplaner. bygninger vist med farvekoder er registrert med verneverdi Halden kommune - Enhet for økonomi og plan
Arealstrategi for Vågsøy kommune
Arealstrategi for Vågsøy kommune Målet vårt er å være en bærekraftig og klimavennlig kommune som legger stor vekt på utvikling av lokale sentre, redusering av bilbruk og skaper arena for mangfold av aktiviteter.
DetaljerKongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE
Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE KONGSVINGER 2050 KONGSVINGER 2050 Som alle byer er Kongsvinger i konstant utvikling. En målrettet og langsiktig strategi er viktig
DetaljerByutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY?
Byutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY? HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY? I arbeidet med ny arealdel til kommuneplan skal det inngå et delprosjekt byutvikling. Prosjektets hensikt
DetaljerInnherred samkommune. Levanger sentrum- E6 utenom byen
Innherred samkommune Levanger sentrum- E6 utenom byen 1 Levanger sentrum 2www.innherred-samkommune.no Hovedpunkt i foredraget: Bykjerne geografiske utfordringer Historisk utvikling Viktige utfordringer
DetaljerKvalitet i bygde omgivelser
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kvalitet i bygde omgivelser Berit Skarholt Planavdelingen Forum for stedsutvikling 07.12.2017 4. Bærekraftig arealbruk og transportsystem Fortetting i knutepunkt,
DetaljerStrategidokumentet. Utviklingsstrategi for Otta
Strategidokumentet Utviklingsstrategi for Otta Strategidokumentet Definerer mål for utvikling og formulerer tiltak for gjennomføring Beskriver muligheter som kan realiseres i et lengre tidsperspektiv Legge
DetaljerSTATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Svein Bjørnsen
Foto: Svein Bjørnsen Transport og parkering STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009 Foto: Tarand Krogvold, Jan Erik Langnes, Svein Bjørnsen og Margrete Vaskinn
DetaljerFornebu forventninger, planer og realiteter. Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012
Fornebu forventninger, planer og realiteter Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012 Fornebu før 8.10.1998 Fornebu 2020! 6000 boliger 12-15000 beboere 20-25000 arbeidsplasser VISJONER OG MÅL
DetaljerAREALUTVIKLING - STRATEGIER OG HANDLINGSPROGRAM Verksted den
AREALUTVIKLING - STRATEGIER OG HANDLINGSPROGRAM Verksted den 27.11.18 Merverdien av en arealstrategier på tvers av kommuner Det handler om: 1. Samarbeid for å spille hverandre gode og kunne tilby et mangfold
DetaljerPlanene i Lillehammer. Er og blir universell utforming ivaretatt?
Planene i Lillehammer Er og blir universell utforming ivaretatt? Gunhild Stugaard Innledning 06.06.17 Hva kan vi lese i planloven PBL 1-1? «Prinsippet om universell utforming skal ligge til grunn for planlegging
DetaljerKommunens verktøy for ivaretakelse av kulturminner Aida Strand, Drammen kommune, Byplan
Kommunens verktøy for ivaretakelse av kulturminner 05.03.2019 Aida Strand, Drammen kommune, Byplan Kulturminner, historikken 1960-tallet Diskusjon om tårnbygningene 1970-tallet Tanker om bevaring og betydningen
DetaljerTiltaksplan for handel og servicenæringen i Drammen sentrum. Arbeidsrapport
Tiltaksplan for handel og servicenæringen i Drammen sentrum Arbeidsrapport 15.10.2011 1. Bakgrunn I forbindelse med bystyrets behandling 23.11.2010 av Økonomiplan 2011-2014 ble det fattet følgende vedtak
DetaljerPlan for sentrumsutvikling Trondheim sentrum Byutviklingskomiteen 1. juni 2017 Grete Hennissen Trondheim kommune
Plan for sentrumsutvikling Trondheim sentrum Byutviklingskomiteen 1. juni 2017 Grete Hennissen Trondheim kommune Vedtak i bystyret 08.12.16 om planstrategien: Bystyret i Trondheim kommune vedtok 8. desember
DetaljerByutvikling med kvalitet -
Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER
DetaljerHandlingsdel
1 Handlingsdel 2019 2022 Handlingsdelen beskriver de konkrete tiltakene som ønskes gjennomført for å nå strategiplanens mål og innsatsområder. Handlingsdelen har et perspektiv på fire år, og revideres
DetaljerPlanforum 16/10/2018 Gjerdrum kommune
Planforum 16/10/2018 Gjerdrum kommune Saker Gjerdrum kommune ønsker å drøfte i regionalt planforum Innledning Gjerdrum kommune har startet revideringen av kommuneplanens arealdel. Høring av planprogrammet
DetaljerArealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050
Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050 Kommuneplanens samfunnsdel Askim mot 2050 Askim bystyre vedtok samfunnsdelen i juni
DetaljerForslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram
Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram Vefsn kommune har lagt planprogram for ny kommunedelplan for Mosjøen ut til høring og offentlig ettersyn. Vi ønsker derfor å fortelle
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM
REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE FORORD For reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag
DetaljerVELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3
VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER HVOR ER VI OG HVA HAR FRAMKOMMET SÅ LANGT I PROSJEKTET P R O S J E K T L E D E
DetaljerFORSLAG TIL STRATEGIER - TRANSPORT Verksted den
FORSLAG TIL STRATEGIER - TRANSPORT Verksted den 27.11.18 Ca. 30 % av befolkningen bor 10 minutter fra sentrum med sykkel Overordnede prinsipper for et fremtidsrettet og helhetlig transportsystem Det
DetaljerTilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene
Tilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene Seniorrådgiver Hilde Moe Gardermoen 16. september 2013 1 Tilrettelegging for økt boligbygging i areal og transportplanlegging Bakgrunn for
DetaljerIdégrunnlag for kommuneplan Hole Sundvollen Dato:20.08.01 HINDHAMAR AS
1 2 1. Stedets avgrensning Området avgrenses av: åsen fjorden Elstangen næringsområde Trøgsle 3 2. Sentrum Innspill fra ressursgruppe: Hotellet ses på av mange som Sundvollen sentrum. Sentrum må være det
DetaljerStyrket jordvern i RPBA
Styrket jordvern i RPBA Politisk styringsgruppe 18.Januar 2018 Vestfold fylkeskommune reviderer RPBA i 2017-18 Vi viderefører hovedgrepene Hovedgrepene i RPBA ligger fast Forhåndsavklarte landbruksarealer
DetaljerRom Eiendom. Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef 19.10.10
Rom Eiendom Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef 19.10.10 Mål, visjoner og verdier Visjon: Bedre byrom der mennesker møtes Verdier: Romslig,
DetaljerByplan Sortland Eksempel fra Tromsø. Næringsforeningen, , Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune
Byplan Sortland Eksempel fra Tromsø Næringsforeningen, 25.04.12, Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune Sentrumsplan for Tromsø Fokus på innhold i den ferdige planen Hvorfor
DetaljerNy kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026
Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?
DetaljerSAKSFRAMLEGG skedsmokommune
I SAKSFRAMLEGG skedsmokommune Saksmappe 2013/7844 Lgpenr. 89940/2013 Saksbehandler Arne Myhrvold Høringsutkast om strategi for innfartsparkering i Akershus og Oslo Saksgang Utval ssaksnr UtvalL Møtedato
DetaljerOslo kommune Plan- og bygningsetaten. Kort informasjon om Hovinbyen og oppstartet planarbeid
Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Kort informasjon om Hovinbyen og oppstartet planarbeid Bakgrunn, hensikt og mål HENSIKT OG HOVEDFOKUS MED EN STRATEGISK PLAN FOR HOVINBYEN - Oppfølging av forslag til
DetaljerSTEDSANALYSE -KONOWS GATE 68-78
STEDSANALYSE -KONOWS GATE 68-78 Innhold Side 1. Innledning 3 1.1 4 1.2 Overordnede planer og føringer 5 1.3 Historisk utvikling i bilder 6 1.4 Planens avgrensning og gjeldende regulering 7 1.5 Adresser
DetaljerHurum kommune Arkiv: L19
Hurum kommune Arkiv: L19 Saksmappe: 2016/218 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 28.01.2016 A-sak. Sætre sentrum - Arealdisponeringsplan for område BS 7 Saksnr Utvalg Møtedato 13/16 Planutvalget 08.03.2016
DetaljerSentrumsplan for Stokmarknes Prosess og aktuelle problemstillinger. Møte i med regionalt planforum
Sentrumsplan for Stokmarknes Prosess og aktuelle problemstillinger Møte i med regionalt planforum 08-11-2012 Bilder og oversiktskart Hadseløya Stokmarknes Planavgrensning Foreløpig kartskisse Noen bilder
DetaljerKommuneplan for Moss 2030
Kommuneplan for Moss 2030 Samfunnsdelen Mangfoldige Moss skapende, varmere, grønnere Kommuneplanens samfunnsdel er en overordnet plan som skal definere utfordringer, mål og strategier for Mossesamfunnet
DetaljerFortetting og alle gode formåls plass. Mette Svanes, plansjef Bergen kommune, Byutvikling, klima og miljø november 2013
Fortetting og alle gode formåls plass Mette Svanes, plansjef Bergen kommune, Byutvikling, klima og miljø november 2013 Fakta 265 000 innbyggere 465,3 km2 575 innb./km2 1 1,5% vekst 2600 mm nedbør/år,
DetaljerPLANPROGRAM for Glassverket og Torgeir Vraas Plass
PLANPROGRAM for Glassverket og Torgeir Vraas Plass Torgeir Vraas plass Glassverket Kommer til sluttbehandling i desembermøtet Planprogram Et planprogram er en plan for planarbeidet I dette dokumentet beskrives:
DetaljerVitalisering av sentrum
Vitalisering av sentrum Eksempler fra Bodø, Drammen, Fredrikstad og Tromsø Ragnhild Skogheim Forsker, NIBR/HIOA Vitalisering av sentrum Hvordan arbeider de fire byene med sentrumsutvikling? Hvem er pådriverne?
DetaljerKonsekvensutredninger overordnede planer
Konsekvensutredninger for overordnede planer Plan- og miljøleder, Dag Bastholm 11. Mai 2012 23.05.2012 1 Det store bildet Forvaltningslovens 17 tilstrekkelig opplyst Naturmangfoldsloven kap II Miljøutredningsinstruksen
DetaljerArbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger
Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger KVU for transportsystemet i Hønefossområdet Januar 20150 Notat: Byutvikling og regionale virkninger Byutvikling og regionale virkninger er et samlebegrep
DetaljerUtfyllende innspill til kommuneplanens arealdel
KUNDE / PROSJEKT Bertel O. Steen Bergen AS Innspill til KPA PROSJEKTNUMMER 26741001 PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV DATO REV. DATO Utfyllende innspill til kommuneplanens arealdel Innledning Det henvises til
DetaljerPop-up og Kommuneplan i Langgata SUNN. Sandnes - i sentrum for framtiden
SUNN Sandnes - i sentrum for framtiden Pop-up og Kommuneplan i Langgata Samfunnsplan arrangerte 3 midlertidige kontordager i Langgata mellom 31. august og 2. september 2017. Dette ble arrangert sammen
DetaljerFortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming. Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad
Fortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad Bakgrunn Kunnskap om utvikling i arealbruk, arealbehov og potensialer for utbygging i byer og bynære områder sett
DetaljerByene, tettstedene og bygdene er attraktive og livskraftige
Byene, tettstedene og bygdene er attraktive og livskraftige Samfunnsmål nr. 3 Kunnskap om byutvikling og fortetting i Vestfold RPBA Nasjonale forventninger Gode og effektive planprosesser. Bærekraftig
DetaljerNy Kommunedelplan for Levanger sentrum
Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum Presentasjon om status og utfordringer i PUK 10/12 2014 1 Nytt planområde Ny kommunedelplan Levanger - sentrum - Presentasjon om status og utfordringer i PUK 10.12.14
DetaljerGUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER
Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.
DetaljerKommentar til KPA2016 til Bergen
Kommentar til KPA2016 til Bergen I planforslaget til kommuneplanen bør tema vurderes/vektlegges med utgangspunkt i hvilke grep som vil gi størst effekt på gjennomføring av en bærekraftig arealutvikling.
DetaljerFortetting med kvalitet. «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå
Fortetting med kvalitet «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå «Utvikling av Otta som regionsenter» Regionsenter i Nord-Gudbrandsdalen Kommunene Lesja, Dovre, Skjåk, Lom, Vågå og
DetaljerEt attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland
Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland 22 Hvorfor etablere seg i Porsgrunn? Porsgrunn er en del av Grenland. Regionen har cirka 120 000 innbyggere og ønsker å styrke sin posisjon som en bærekraftig
DetaljerPlan Ellen Grepperud, sekretariatsleder
Plan 2013 21.11.2013 Ellen Grepperud, sekretariatsleder Bakgrunn Folketallet i Oslo og Akershus forventes å øke med 350 000 i løpet av 20 år Antall arbeidsplasser i Oslo og Akershus forventes å øke med
DetaljerPark Hotel Vossevangen - Boliger og SPA Detaljregulering 25.09.2014 ARKITEKTER
Oppstart av arbeid med privat detaljeringsplan for Park Hotell Vossevangen Gnr./bnr. 255/35, 255/34 og 255/36, planid 2013007. PL vedtok i møte den 19.09.2013 sak 70/13 igangsetting av arbeid med detaljreguleringsplan
DetaljerTilgjengelighet til kollektivtilbud
Tilgjengelighet til kollektivtilbud Orientering i PSN 7. november 2013 Politisk vedtak av 28. februar 2012 TILTAK 1 Handlingsplan for innfartsparkeringsplasser, innenfor rammen av gjeldende eier- og planstrukturer
DetaljerGrønne planer nasjonale føringer
Grønne planer nasjonale føringer Kristin Nordli, planavdelingen, Miljøverndepartementet Seminar om grønne planer i regi av Oslo og Omland Friluftsråd - Oslo 23. november 2010 Hvorfor er grønnstrukturen
DetaljerDette er. Grandkvartalet
Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende
DetaljerHovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA.
Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA. Idéen bygger på å utvikle Hamar som Mjøsby en by ved innsjøen hvor et mer aktivt forhold mellom by og vann skaper
DetaljerINFORMASJON OM BYPAKKE TØNSBERG-REGIONEN. Gatebruksplan for Tønsberg sentrum et delprosjekt i Bypakka
INFORMASJON OM BYPAKKE TØNSBERG-REGIONEN Gatebruksplan for Tønsberg sentrum et delprosjekt i Bypakka April 2016 Hvorfor Bypakke Tønsberg-regionen? Bypakka ble etablert for å planlegge og anlegge et helhetlig
DetaljerHøringsuttalelse - Planprogram for Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland
Saknr. 14/4566-1 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse - Planprogram for Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland 2015-2022 Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under
DetaljerHvaler kommune. Rullering av kommuneplanens arealdel. Tema Skjærhalden
Rullering av kommuneplanens arealdel Tema Skjærhalden Agenda 1. Velkommen! 2. Griff Arkitektur presenterer foreløpige ideer for illustrasjonsplan for torget i Skjærhalden diskusjon og innspill 3. Trafikkanalyse
DetaljerHURUM KOMMUNE - KOMMUNEPLANENS AREALDEL
HURUM KOMMUNE - KOMMUNEPLANENS AREALDEL Utdypende opplysning til enkelte planbestemmelser Innhold Utdypende opplysning til enkelte planbestemmelser... 2 Pkt 1.2 om adkomstforhold... 2 Pkt 1.6 om lekearealer
DetaljerHva er god planlegging?
Hva er god planlegging? Tim Moseng Mo i Rana 22. april 2013 Foto: Bjørn Erik Olsen Temaer Kommuneplanlegging Planstatus for Indre Helgeland Planstrategi og kommuneplan Kommuneplanens samfunnsdel Lokal
Detaljer«Top down» føringer «bottom up» løsninger
Urban Idé/ Akershus fylkeskommune - konferanse 14.3.2018 Røde Kors Konferansesenter, Oslo «Top down» føringer «bottom up» løsninger Elin Børrud, professor by- og regionplanlegging NMBU Det gode liv Hvordan
DetaljerGåstrategi for Haugesund kommune informasjon fra Haugesund kommune 1
Gåstrategi for Haugesund kommune 18.03.2014 informasjon fra Haugesund kommune 1 Bakgrunn for prosjektet Nasjonal gåstrategi lansert februar 2012, som del av forslag til NTP 2014 2023. Kommuneplanarbeidet
DetaljerFortettingsstrategien «Slik skal vi bygge og bo i Tønsberg kommune»
Fortettingsstrategien «Slik skal vi bygge og bo i Tønsberg kommune» Plannettverk 11.10.18 Cathrine Heisholt v/ arealplanavdelingen Hva vil vi med fortettingsstrategien? Bidra til å oppnå kommunens målsetninger
DetaljerAREALPLAN-ID Reguleringsplan Otta sentrum øst. Oppstartsvarsel 17. juni 2016
AREALPLAN-ID 05170221 Reguleringsplan Otta sentrum øst Oppstartsvarsel 17. juni 2016 INNHOLD 1. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET... 3 2. PLANOMRÅDET... 4 3. RAMMER OG RETNINGSLINJER FOR PLANARBEIDET... 5 5. KRAV
DetaljerFigur 1. Forslaget til planendring med bryggeløsning inntegnet. UTM-koordinater i kart angir ruter på 20x20m.
Vedlegg 2 til foreslått detaljregulering småbåthavn ved Filtvet: Virkninger på kulturminner og kulturmiljø Her vurderes virkninger av planendringsforslaget i Figur 1 på kulturminner og kulturmiljø i influensområdet.
DetaljerForus i forandring Hvor er mulighetene? Hvor ligger begrensningene?
Forus i forandring Hvor er mulighetene? Hvor ligger begrensningene? Christine Haver Regionalplansjef Rogaland Fylkeskommune Viktig for regionens konkurransekraft at vi kan tilby; Gode og tilstrekkelige
DetaljerKommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot
Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen
DetaljerForprosjekt Kollektivknutepunkt i Elverum bakgrunn og oppdragsbeskrivelse
Vedlegg 1: Forprosjekt Kollektivknutepunkt i Elverum bakgrunn og oppdragsbeskrivelse Bakgrunn og problemstilling Elverum kommune arbeider for tiden med flere større planoppgaver for Elverum sentrum. Dette
DetaljerInnspill til kommuneplanens DEL 01 - Ørland Kommune. Brekstadbukta industri og boligområde
Innspill til kommuneplanens DEL 01 - Ørland Kommune Brekstadbukta industri og boligområde 01.11.2012 Innholdsfortegnelse FORMÅLET MED INNSPILLET... 2 Oppdragsgiver... 2 Hensikt... 2 Beskrivelse av planområdet...
Detaljerhttps://www.youtube.com/watch?v=xtf08tkjtzc Etat for plan og geodata
https://www.youtube.com/watch?v=xtf08tkjtzc v/ BBU Etat for plan og geodata PLANOMRÅDET er 2800 daa stort (uten sjø), mens området for den mer detaljerte planleggingen (Indre deler Laksevåg) er 550 daa
DetaljerGATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE
UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 2 19. JUNI 2013 GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt - et godt fysisk utgangspunkt - gode bykvaliteter
DetaljerHedmark fylkeskommune forutsetter at alle seks parter forplikter seg tilsvarende.
Saknr. 13/5191-2 Saksbehandler: Øystein Sjølie Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet vedtar at Hedmark fylkeskommune dekker inntil kr 75 000,- av
DetaljerDialogmøte om utviklingen av Ås sentralområde. Delområde 6 - Sentrumskjernen
Dialogmøte om utviklingen av Ås sentralområde Delområde 6 - Sentrumskjernen Mars 2019 Program 18:00 Status i arbeidet med sentrumsplanen v/ellen Grepperud Problemstillinger og løsningsforslag for delområdet
DetaljerHøringsutkast januar 2019
Kommunestyret vedtok i 2016 en strategisk næringsplan for Lier kommune. En av innsatsområdene i denne strategien fikk som mål å initiere etablering av et gründermiljø i Lierbyen. For å oppnå dette ble
DetaljerRåd og eksempler. Sentrumsutvikling
Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk
DetaljerByggeskikk og byggehøyder. Bevisstgjøring Drøftinger og diskusjoner Prioriteringer
Arbeidsmøte i planutvalget 30.08.12 Byggeskikk og byggehøyder Bevisstgjøring Drøftinger og diskusjoner Prioriteringer Utarbeidelse av retningslinjer og føringer Byggeskikk og byggehøyder Utgangspunkt:
DetaljerSeniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004
Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Politikk og pilotprosjekter for miljøvennlig byutvikling Stortingsmelding om bedre miljø
DetaljerSTASJONSUTVIKLING. FORELESER: Tidl. avdelingsdirektør Anne Underthun Marstein Bane NOR, Plan og teknikk
STASJONSUTVIKLING FORELESER: Tidl. avdelingsdirektør Anne Underthun Marstein Bane NOR, Plan og teknikk STASJONUTVIKLINGENS HISTORIE: Toget ga mulighet for hurtigere transport over lengre avstander fra
DetaljerATTRAKTIVE VIKERSUND. Tone Hiorth, Audun Mjøs Modum kommune
ATTRAKTIVE VIKERSUND Tone Hiorth, Audun Mjøs Modum kommune 1. Hva er gjort siden sist? Tema i dag Informasjon om planprosessen Fagrapporter Det arbeides med reguleringsplan 2. Hvilke muligheter ser vi
DetaljerEn bedre start på et godt liv
gressoslo.no / illustrasjoner Eve-Images / foto fra Skorpa: Ingebjørg Fyrileiv Guldvik og Interiør Foto AS En bedre start på et godt liv Vi som står bak prosjektet Utbygger for Utlandet er Skorpa Eiendom
DetaljerHole kommune innsigelse til kommunedelplan for Sollihøgda
Statsråden Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Deres ref Vår ref 17/3621-17 Dato 27.06.2018 Hole kommune innsigelse til kommunedelplan for Sollihøgda Kommunal- og moderniseringsdepartementet
DetaljerStjørdal sentrum. Uterom, møteplasser og miljøvennlig transport
Stjørdal sentrum Uterom, møteplasser og miljøvennlig transport Kort om prosessen Byrom og felles uterom Trafikk 2 Kort om prosessen Politisk intensjonsvedtak september 2013 - Ønske om å øke byggehøydene
DetaljerTilleggsnotat til overordnet parkeringsstrategi for Hammerfest sentrum
Notat Vår ref Deres ref: Saksbehandler Dato 2010/1302-8/L10 Til: Maria Wirkola 78 40 25 50 maria.wirkola@hammerfest.kommune.no 13.11.2011 Tilleggsnotat til overordnet parkeringsstrategi for Hammerfest
DetaljerMatjorda som en del av grøntstrukturen
Matjorda som en del av grøntstrukturen 2286 1989 1989 Biblotecha Alexandrina arkitektur arkitektur jordvern? arkitektur politikk alternativer proposed site the green and open landscape
DetaljerTransportanalyse Grunnlag for revisjon av byplanen
Transportanalyse Grunnlag for revisjon av byplanen 8. Februar 2016 Finn Aslaksen Vista Utredning AS Oppgaven Hovedpunkter: Vurdering av mulige ringveier Andre samleveier og veilenker som skal inn eller
DetaljerKDP Stavanger sentrum
Sammen for en levende by, 13. november 2014 Foreløpig planforslag KDP Stavanger sentrum Ole Martin Lund og Kristin Gustavsen Formålet med planen (oppgaven) Konkret løsningsforslag til: Styrke og utvikle
DetaljerUtviklingsplan for Sandnessjøen sentrum Referat fra møte i styringsgruppa ved planutvalget 4. april 2011 Kl
Utviklingsplan for Sandnessjøen sentrum Referat fra møte i styringsgruppa ved planutvalget 4. april 2011 Kl 14.00-17.00 1 Møtedeltagere Øivind Toft Anita Hågensen Inge Skjemstad Skule Skulstad Terje Hofstad
Detaljer> Samordnet kommuneplanrullering i Follo. Nina Ødegaard, kommunalsjef i Oppegård kommune,
> Samordnet kommuneplanrullering i Follo. > Viktige utfordringer i pålagt plansamarbeid Nina Ødegaard, kommunalsjef i Oppegård kommune, leder av areal og samferdselsgruppen i Follo Follorådet: Arealutviklingen
DetaljerKommuneplan 2015 Oslo mot Estate media
Kommuneplan 2015 Oslo mot 2030 Estate media 10.12.2015 Ellen de Vibe Etatsdirektør Kommuneplanens oppbygning Samfunnsdel med overordnede mål og strategier Byutviklingsstrategi Juridisk bindende arealdel
DetaljerNytorget, en kulturell møteplass!
Visjon, mål og strategi Nytorget, en kulturell møteplass! Gjennom 6 mål og tilhørende strategi styrkes Nytorget som en kulturell møteplass. Dette er sentrale premisser for videre utvikling av Nytorget,
DetaljerNotat versjon Til : Multifunksjonshall - arbeidsgruppen
Notat versjon 28.10 Til : Multifunksjonshall - arbeidsgruppen Fra : Liv Marit Carlsen MULTIFUNKSJONSHALL FORELØPIG VURDERING AV: BYPLANMESSIGE FORHOLD FORHOLD TIL KOMMUNEPLAN / KOMMUNEDELPLAN / REGULERINGSPLAN
DetaljerVarehandel og servicefunksjoner STATUS OG AKTUELLE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune Foto: Svein Bjørnsen
Foto: Svein Bjørnsen Varehandel og servicefunksjoner STATUS OG AKTUELLE STRATEGIER Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009 Foto: Tarand Krogvold, Jan Erik Langnes, Svein Bjørnsen og Margrete Vaskinn
DetaljerNOTAT NR. 4 PARKERING KOMMUNEPLANENS AREALDEL (2030) Sist revidert
NOTAT NR. 4 PARKERING KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2019-2022 (2030) Sist revidert 10.12.18 1 Innhold 1. Hvorfor revidere parkeringsbestemmelsene?... 2 2. Hvordan kan parkeringsbestemmelser brukes som virkemiddel
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20
SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité
DetaljerDAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL:
GNR/BNR 100/1, 3 og 14 H1 «Huken øst» NÅVÆRENDE FORMÅL: LNF-område ØNSKET FORMÅL: Bolig Arealstørrelse: Ca. 138 daa DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL: Det aktuelle arealet er en del av et større areal på 350
DetaljerStrategisk plan for Hovinbyen. Klimasmart byområde med nye boliger Prosjektleder Silje Hoftun, PBE
Strategisk plan for Hovinbyen Klimasmart byområde med 40 000 nye boliger Prosjektleder Silje Hoftun, PBE Tema for presentasjonen Bakgrunn og hovedmål Hovedgrep og gjennomføringsstrategier for klimasmart
DetaljerDetaljregulering av Trondheim Stasjonssenter notat til Ungdommens Bystyre
NOTAT Til: Ungdommens Bystyre -43 () Detaljregulering av Trondheim Stasjonssenter notat til Ungdommens Bystyre 18.10.17 Innledning Rådmannen legger frem sak om Trondheim stasjonssenter til Ungdommens bystyre
DetaljerEUROPAN 13 BERGEN GRØNNEVIKSØREN
EUROPAN 1 BERGEN GRØNNEVIKSØREN 1 HVOR ER VI Bergen har ca 268.000 innbyggere fordelt på 8 bydeler. Grønneviksøren inngår i Bergenhus bydel som i hovedsak omfatter Bergen sentrum. Bydelen har ca 0.000
DetaljerKollektivplan i mellomstore byer; Eksempler fra Kristiansund og Molde
Kurs i kollektivtrafikk Statens vegvesen 27. - 28. Januar 2015 ; Eksempler fra Kristiansund og Molde Sivilingeniør Jørgen Rødseth Disposisjon Bakgrunn, mål og strategier Dagens situasjon Kommuneplan og
DetaljerPlangrep: Knytte Bjergsted kulturpark tettere til sentrum (benytte ny kapasitet til å korte ned avstander) STAVANGER KOMMUNE
Plangrep: Knytte Bjergsted kulturpark tettere til sentrum (benytte ny kapasitet til å korte ned avstander) Plangrep: Knytte Bjergsted kulturpark tettere til sentrum (benytte ny kapasitet til å korte ned
DetaljerVOSS HERAD Bygd for alle
VOSS HERAD Bygd for alle ATTRAKTIV INNOVATIV INKLUDERANDE Sentrumsplanen «Inkluderande Urban Natur Bygd» Inkluderande: TENKING SAMFUNN ROM BRUK Tilgjenge i det fysiske, sosiale og økonomiske = TRIVSEL
DetaljerBoligstrategi med handlingsplan v/ prosjektkoordinator for bypakke Grenland Lars Martin Sørli
Boligstrategi med handlingsplan 2016-2019 v/ prosjektkoordinator for bypakke Grenland Lars Martin Sørli Samfunnsoppdraget Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt av bystyret i september 2013 Fire satsingsområder:
Detaljer