HALDEN SENTRUM STRATEGIDOKUMENT

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HALDEN SENTRUM STRATEGIDOKUMENT"

Transkript

1 HALDEN SENTRUM STRATEGIDOKUMENT JUNI 2011

2 Halden kommune - Enhet for økonomi og plan

3 HALDEN SENTRUM STRATEGIDOKUMENT Innhold En visjon for sentrum 2 1 Formålet med en planstrategi 2 2 Bakgrunn - planer for fornyelse og utvikling i sentrum og kommuneplanens arealdel Situasjonsbeskrivelse - region; byområde; utviklingstrender; sosialt miljø; handel og service; arealdisponering; infrastruktur 4 4 Utvikling - utfordringer : problemer og muligheter 6 5 Prioriterte mål - mangfold i tilbud og tjenester; bedre tilgjengelighet; kvalitet i bygninger og anlegg; bærekraftige løsninger; trygghet (handel, sysselsetting,boliger, kultur, fritid...) 9 6 Særlige fortrinn - historisk bygningsmiljø; (attraksjoner)(underholdn) (handel, tjenester, service??) (utvikling av Haldens fortrinn) 11 7 Gater og adkomst - videreutvikling av transportsystemet; prinsippielle målsetninger for bedre løsninger; mulige forbedringer 12 8 Strategi for utvikling av områder i forandring: Sydsiden Nordsiden Fjordsiden (Mølen, Tyska) Sauøya Sørhalden/Under festningen Grønland Damhaugen 12 A kart A : eksisterende arealdisponering og strategiske funksjoner 15 B kart B : områder med fokus på omforming og utvikling 16 C kart C1 : infrastruktur / grønnstruktur kart C2 : bebyggelse - vern og utvikling

4 En visjon for sentrum Halden sentrum skal betjene Haldens befolkning med tjenester innen handel, service, rekreasjon og kultur m.m., men det skal også representere et attraktivt tilbud for kunder og brukere fra andre deler av Østfold og omverdenen. Halden sentrum skal utvikles med utgangspunkt i sin særegne identitet. For å oppnå en positiv utvikling, vil kommunen og dens samarbeidspartnere legge tilrette for en sentrumsutvikling med et mangfold av funksjoner og tjenester, i fysiske omgivelser av høy kvalitet, og til beste for alle som besøker, bor eller arbeider i Halden. 1. Formålet med en planstrategi Å avklare og tydeliggjøre mål og virkemidler for sentrums videre utvikling, i tråd med overordnede føringer, målsetninger i kommuneplanen og fattede vedtak. Å sikre og samordne rammebetingelser for fornyelse. Å skaffe et grunnlag for detaljplanlegging og utvikling i angitte delområder. 2. Bakgrunn Strategidokumentet bygger på tidligere temautredninger, vedtatte reguleringsplaner, fylkesplanvedtak og rikspolitiske retningslinjer. Avgrensningen av "sentrumsområdet" er fastsatt i kommuneplanens arealdel og omfatter det sentrale handels- og serviceområdet, sentrumsnære bolig- og bevaringsområder, og utbyggingsarealer mot fjorden. Det er knyttet bestemmelser til "sentrumsområdet" i kommuneplanens arealdel. Sentrumsområdet slik det er avgrenset i Kommuneplan , arealdelen 2

5 Eksisterende arealbruk og eiendomsstruktur ligger til grunn for sentrums videre utvikling. Nye prosjekter og tiltak i de nærmeste år, vil representere en liten tilvekst i forhold til den bygningsmassen som allerede er etablert. Derfor vil hensynet til eksisterende og historisk bebyggelse også være en sentral premiss for utformingen av nye bygg : Halden sentrum, torget - med festningen i bakgrunnen - som byens landemerke I de senere år har det vært planlagt og gjennomført betydelige satsninger på utbygging av teknisk infrastruktur i sentrumsområdet. Kommunen har bygget ny innfart fra vest med rundkjøring i Marcus Thranes gate - og videre ned Stadionbakken 3

6 En strategi for utforming av sentrum, må videre bygge på Kommuneplanens araldel og samfunnsdel, såvel som på gjeldende reguleringsplaner, vedtak, etc. Det betyr krav til fortetting/ boligbygging, utvikling av sentrum som sted for et allsidig tjenestetilbud, bedret tilgjengelighet for alle trafikantgrupper, fornyelse av bebyggelse/ parker/ plasser, bevaring av kulturminner m.m. Gjeldende reguleringsplaner i sentrumsområdet Kommunens visjon må følges opp med prioritering, planlegging og gjennomføring av tiltak for utvikling og fornyelse i sentrumsområdet. Oppfølgingen kan skje ved tematiske avklaringer (eksempelvis: transport/ parkering, bygningsvern, estetiske retningslinjer, fellesområder/ parker/ plasser, osv.), områdevis satsning/planer (boligområder, handlegatene/ kjøpesentra, kontor- og næringsområder, bevaringsområder, parker/ plasser/ gang- og turveier, osv.) og helhetlig prosjektbasert områdeutvikling (f.eks. Fjordsiden: Mølen-Tyska-Hollenderen). 3. Situasjonsbeskrivelse Dagens situasjon er preget av at betydelig nyskapning har funnet sted i de senere år. Nye bolig- og næringsprosjekter planlegges for sentrums utvikling. Halden har gjennom planer og forvaltning søkt å verne om bygningsarven. Istandsetting av verneverdige bygningsmiljøer og historiske bygninger og anlegg har vært prioritert - 4

7 og dette har bidratt til å fremheve byens karakter på en positiv måte. Halden har arenaer for fritids- og kulturarrangementer som blir lagt merke til både i regionen og nasjonalt. Kommunen arbeider med tilrettelegging for utvikling av næringsliv, utdanning, rekreasjon og transport. Sentrum er kjernen i kommunens videre utvikling og det stiller store krav på utvikling og nyetablering av virksomheter, utnyttelse og utforming av arealer og optimal tilgjengelighet til sentrum for alle trafikantgrupper. Bak Thon-hotellet ved gjestehavnen ligger Brygga Kultursal Vedlegg kart A viser eksisterende arealdisponering og strategiske funksjoner Avgrensning Arealbehov for utvidelser og utbygging av sentrumsområdet må ses i sammenheng med befolkningutviklingen og potensialet for en økning i markedsandel for handel og service i Halden. Det bør oppmuntres til et større mangfold i sentrumsfunksjoner for å skape økt trivsel og aktivitet - også utenom butikkenes åpningstider. Ved evt. utarbeidelse av sentrumsplan iht. Plan- og bygningsloven 2008 står kommunen fritt m.h.t. å trekke opp plangrenser som f.eks. går ut over det område som er definert i kommuneplanens arealdel. Planprosessen må følger de regler som er angitt i loven. Område i endring En planstrategi for Halden sentrum må gjelde et området som er viktig for utviklingen av et sentrum med mangfoldige funksjoner/aktiviteter - m.a.o. det området som vil være gjenstand for "omforming". 5

8 Topografi Et av de mest karakteristiske trekk ved Halden er landskapsformen. Sentrums avgrensning er bestemt av fysiske barrierer som fjell og fjord, Tista, hovedveianlegg og jernbane : Landskapsform, vegetasjon og fjord - her ved gjestehavnen med utsikt til Sør-Halden - danner rammer for de kvaliteter som preger sentrum Arealformål i dag Innen sentrumsområdet finner vi kjøpesentrene Tista senter og Halden Storsenter som sammen med Storgaten og handlegatene på Sydsiden danner kjerneområde for handel. I disse områdene utenom kjøpesentrene finner vi også næringslokaler, institusjoner og offentlige kontorer - med mange arbeidsplasser. Kommunens kontorer i Rådhuset m.v. som er lokalisert sentralt mellom kjøpesentrene, rommer mange ansatte. Jernbanestasjonen og busstasjonen er lokalisert i utkanten av sentrumskjernen. Transport Transportsystemet, både gater og gang- og sykkelveier, har vært under kontinuerlig utbygging de senere år. Bussforbindelsene er gode ved at sentrale holdeplasser betjenes av bussrutene, togtrafikken har stasjon i sentrum. Parkeringstilbudet varierer noe i sentrums ulike deler. Gang- og sykkelveiforbindelsen til sentrum har blitt vesentlig forbedret de senere år. 4. Utvikling At spørsmålet om sentrumsplan tas opp, kan være en indikasjon på at noe må gjøres. At det i det siste tiåret har vært gjennomført store og viktige prosjekter i 6

9 Halden sentrum, betyr ikke at alt nå er gjort. Nye utfordringer må takles i årene som kommer. Derfor er det riktig å se fremover, med et kritisk blikk, og forberede nødvendige grep som må tas. Bare ved å holde seg ajour med utviklingen, vil Halden sentrum kunne ivaretas og få en styrket posisjon i sitt markedsområde. Vedlegg kart B viser områder med fokus på omforming og utvikling Utbygging av veianlegg for adkomst til Sydsiden og områder for byomforming på Mølen og Tyska-Hollenderen 4.1 Aktuelle utfordringer i Halden sentrum : Bekjempe forfall i de fysiske omgivelser - gjelder utforming og kvalitet på gater/plasser/parker og negative inntrykk av bygninger og anlegg områder i sentrums utkant, grå sone hvor tilstøtende områder er svakt definert og hvor trafikkbelastningen kan virke dominerende områder/tomter i sentrum, som er dårlig vedlikeholdt eller utnyttet, og muligheter for å oppgradere kvalitet på offentlige rom og anlegg. Ledige arealer og eiendommer kan være et potensiale for nye utbyggingsprosjekter eiendommer som er dårlig utnyttet eller uegnet for moderne sentrumsfunksjoner, kan oppgraderes. Handel og kommersielle tilbud sammenhengen mellom kvaliteten på varetilbud og tjenester i etablerte lokaliteter, og ønsket om å investere i forbedringer, er en utfordring i deler av sentrum. Problemet gjelder strøk utenfor kjøpesentrene og i sentrums utkant. Det kan være at det bør satses på et mer kompakt sentrum. 7

10 Begrensninger i variasjon i sentrums tilbud Halden sentrum har begrensninger når det gjelder bredden i tilbudet av tjenester. Det har betydning for besøkstallet og dermed aktivitetsnivå og trivsel og "åpningstider" i sentrum. Det påvirker særlig tilbudet innen fritid, underholdning/ sport, sosialt liv etc. Tilgjengelighet for myke trafikanter Til tross for stor satsning når det gjelder utbygging av gang- og sykkelveier, så gjenstår ennå noen utfordringer når det gjelder forbindelsen mellom sentrum og byens boligområder. Forbedringer kan være : bedre trafikkløsninger og fremkommelighet, bedre drift av systemet i vinterhalvåret m.v. Bygging av promenade langs Tista og gangveier til park- og grøntområder har vært en vellykket satsning. Gjennomgangstrafikk Hovedveiene i utkanten av og gjennom sentrum er sterkt trafikkbelastet. Trivsel og trygghet Sentrum skal betjene hele befolkningen med et mangfold av tjenester - og være et møtested for opphold og opplevelse. Det er ønskelig at sentrum har et tilbud innen underholdning, rekreasjon og spisesteder - og at parker, plasser og promenader også kan benyttes utenom varehandelens åpningstider. Det krever en styrket opplevelse av trivsel - som igjen forutsetter at folk kjenner seg trygge i sentrum. 4.2 Positive faktorer som skaper muligheter for Halden sentrum : Utvidet markedsområde potensiale for etablering av kompletterende tilbud i handel og sevice Gode transportforbindelser Halden sentrum har gode transportforbindelser. Sentrum trenger å beholde sitt eksisterende kundegrunnlag såvel som å tiltrekke nye kunder - fr et større område. Ny kultursal på "brygga" En vellykket satsning på kunst, kultur og underholdning bidrar til kvaliteter som tiltrekker besøkende og kunder til Halden sentrum. Gangavstand til sentrum Nye boligområder i sentrum og innen gangavstand til sentrum, vil bety flere som bor og arbeider der. En balansert utvikling av bomiljø og riktige sentrumsfunksjoner vil være en god og populær løsning. Bevaringsverdig bebyggelse I Halden sentrum finnes et betydlig innslag av verneverdige bygninger og bygningsmiljøer. Disse er registrert og omfattes delvis av fredningsvedtak og 8

11 reguleringsplaner. Det er viktig for sentrum at disse bygningene blir sikret og brukt på en hensiktsmessig måte. Den bevaringsverdige bebyggelsen gir byen identitet og er en spesiell attraksjonsfaktor for besøkende. Bevaringsverdig bebyggelse - her representert ved sjøbodene - er med på å gi sentrum karakter som oppleves positivt av beboere og besøkende 5. Prioriterte mål Følgende prioriterte mål skal danne grunnlaget for en helhetlig og balansert utvikling av Halden sentrum : 5.1 Skape et levedyktig sentrum ved å tilrettelegge for utviklingen av et mangfold av virksomheter og aktiviteter. Halden sentrum skal bygge videre på sin egenart. Det er viktig i en tid da butikkkjedene og kjøpesentrene i stor grad bidrar til det motsatte, med likt vareutvalg og visuell profilering i "alle byer" og "alle land". Mangfold av virksomheter og aktiviteter betyr : handel, boliger, service-næringer, rekreasjon og underholdning, sosiale møtesteder - som i sum skaper et livlig sentrum. Kommunens tilrettelegging vil fokusere på konkrete mål innen : Handel Sysselsetting Boliger Kultur og rekreasjon Strategi for mangfold og aktivitetsutvikling 9

12 5.2 Bedre tilgjengelighet og et balansert transporttilbud Tilgjengelighet til sentrum må være tilrettelagt for alle trafikantgrupper. Det må være lett å komme til/fra sentrum - lettere enn å velge andre sentra eller handelssteder. Vanskelige transportløsninger oppleves som barrierer og vil virke negativt for sentrum. Hvis Halden sentrum skal lykkes som en unik destinasjon i fremtiden, må tilgjengelihet prioriteres. Ulike transportløsninger må vurderes som alternativ til bruken av privatbilen, mens en fortsatt sørger for å ha rimelig tilgang på parkeringsplasser i sentrum. Utbygging ved fortetting og boligsatsning bringer et større antall trafikanter til sentrum, som gjør det nødvendig å søke nye transportløsninger. Kommunens tilrettelegging vil fokusere på konkrete mål innen : Kollektivtransport-tilbud Videre utbygging av gang- og sykkelveier Parkeringstilbud Knutepunkt for kollektivtrafikken ved Bikkjetorget 5.3 Sikre høy kvalitet i de fysiske omgivelser Å sikre en høy standard i formgivning og materialbruk må prioriteres i sentrumsområdet. Det er en nødvendighet hvis byen skal tiltrekke seg flere brukere og besøkende. Dette kan oppnås ved at kvalitet gjenspeiles i det offentlige domene: gater, plasser, parker, offentlig kunst og bygninger. Kommunen vil ta initiativ til å utrede tiltak som kan betjene denne målsetningen. Kommunen kan, eventuelt samarbeid med private aktører /utbyggere, finne løsninger for gjennomføring. 10

13 5.4 Bærekraftige løsninger i sentrum Det vil også være et mål for sentrumsutviklingen å bidra til "klimatilpasning", en effektiv bruk av energiressurser, miljøvennlige bygningstekniske løsninger og gode rutiner for resirkulering. Kommunens tilrettelegging vil fokusere på konkrete mål innen : Sikring av god luftkvalitet Reduksjon av støybelastninger Energieffektivisering Oppmuntring til bruk av bærekraftige bygningstekniske løsninger Oppmuntring til bruk av mer miljøvennlige transportmidler Bedring av allmennhetens tilgjengelighet til grønnstrukturen Minimere avfall ved gjenbruk og resirkulering Promenade langs Tista med innslag av parkanlegg og vernet bebyggelse 6. Særlige fortrinn Det vil være behov for definere Haldens sentrums "særlige fortrinn". Kunder og besøkende må ha en god grunn for å komme til Halden sentrum, fremfor å dra til andre byer eller kjøpesentre i regionen. Hovedattraksjonen vil være variasjon innen tilbudet av varer og tjenester som er etterspurte. Haldens posisjon i denne sammenheng er noe uklar, men kan avklares ved en markedsanalyse. Et annet fortrinn som Halden har et potensiale for å utnytte, er høy kvalitet i natur-omgivelser og historisk bygningsmiljø. En særlig god tilgjengelighet for alle trafikantgrupper/ transportmidler vil også være et nødvendig konkurransefortrinn. 11

14 Sentrums utvikling kan utnytte/ utvikle mulige "særlige fortrinn" som : Handelsnisjer - butikker som tilbyr "spesialiserte produkter" som ikke er å finne annet sted i regionen Tilbud innen kultur og kunst i "et spesielt miljø" - som betjener lokalbefolkningen, men også tiltrekker interesserte besøkende. Historiske anlegg og landemerker. Bygningsmiljøer eller unike enkeltbygg som severdighet 7. Gater og adkomst Trafikkavvikingen i sentrum og tilknytningen til sentrums ulike områder skal ivaretas ved en videreføring av den pågående utviklingen av gatesystemet. Det er et mål å sikre gode adkomstløsninger sentrums virksomheter og beboere. Hovedveisystemet i og rundt sentrum må samordnes slik at det best mulig tilpasses sentrums utvikling. De ulike gatenes utforming og bruk bestemmes av tillagt funksjon, eksempelvis: hovedgater, lokale gater, handlegater/ gågater, boliggater. Prinsipper for differensiert bruk av gatesystemet : Dirigere gjennomgangstrafikk utenom sentrumskjernen Sikre gode adkomstforhold for nødvendig servicetrafikk. Forbedre gang- og sykkelforbindelsene til sentrum og innenfor sentrumsområdet og sikre traséer som er trygge, direkte og attraktive Prioritere myke trafikanters behov i sentrumskjernen - og opparbeide gater og plasser til en høy estetisk standard. Sikre sentrale ruter for lett bruk av kollektive transportmidler til alle deler av sentrum. 8. Strategi for utvikling av områder Områder hvor fornyelse (omforming ) forutsettes i løpet av de neste år, er drøftet i det nedenstående. Strategien består av enkle prinsipper for utvikling i disse områdene og viser hvor det er behov for fornyelse. Dette vil være et grunnlagsdokument for utarbeidelse av forprosjekter/detaljplaner for mindre områder eller tomter. Det skal også bidra til helhetlig tilnærming til arealdisponeringen i sentrum og deler av tilstøtende områder, og være et grunnlag for vurdering av sammenhengen mellom arealbruken og transportløsningene. Vedlegg kart C1 viser infrastruktur / grønnstruktur Vedlegg kart C2 viser bebyggelse - vern og utvikling Strategi - kart/skisser Strategien skal vise ambisjonene for fornyelse av Halden sentrum de neste år. Det skal vise nye områder, fornyelse i eksisterende områder, oppgradering av gater og plasser og en antydning av sammenhengen med tilstøtende områder der det kan være behov for tiltak som : 12

15 Byggeområder og parker Bygninger som forutsettes å inngå i fremtidige planer Områder foreslått disponert for ny bebyggelse For bygninger som skal bevares, må det finnes nye funksjoner - ny bebyggelse og nye virksomheter skal videreutvikle sentrum Trafikkområder og plasser Hovedgater for trafikk til/fra sentrum Lokale gater for adkomst Stasjonsområdet har potensiale for utbygging av terminal for tog, taxi, buss og bil. Stasjonsbygningen er fredet. 13

16 Gang- og sykkelveiforbindelser Prioriterte gågater og gangakser Bybroen i Storgata er en gjenåpning av by-aksen - forbindelsen mellom nord- og sydsiden. Den er en vellykket gang- og sykkelveiforbindelse som virker positivt på bygningsmiljø, næringsliv og brukernes "opplevelser" Vedlegg: A B C kart A : eksisterende arealdisponering og strategiske funksjoner kart B : områder med fokus på omforming og utvikling kart C1 : infrastruktur / grønnstruktur kart C2 : bebyggelse - vern og utvikling 14

17 HALDEN SENTRUM : STRATEGIDOKUMENT Kart A : eksisterende arealdisponering og strategiske funksjoner Sentrumsområdet preges av "en blanding av arealformål", men ut fra ulike virksomheters behov dannes det visse områdevise lokaliseringsmønstre. sentrumskjernen H hotell utdanning kjøpesentra kulturformål boligområder 15

18 HALDEN SENTRUM : STRATEGIDOKUMENT Kart B : områder med fokus på omforming og utvikling Omformingsområdene Mølen og Tyska på fjordsiden representerer den største utfordringen og "muligheten" i sentrums utvikling. Forbedring av tjenestetilbudet innen handel og service, forutsetter fortsatt fornyelse i sentrumskjernen på nordsiden og sydsiden. Øvrige delområder i sentrum trenger også fornyelse, vedlikehold og vern. sentrumskjernen omformingsområder 16

19 HALDEN SENTRUM : STRATEGIDOKUMENT Kart C 1 : infrastruktur / grønnstruktur Etableringen av et hovedveisystem i tråd med sentrums utvikling, må fortsette - og tilpasses utviklingen av det overordnede transportsystemet i kommunen. De sentrale områdene skjermes fra tungtrafikk for å gi sentrums brukere og beboere et bedre miljø. Det skal sikres gode forbindelser for gående og syklende fra boligområdene inn til sentrum. Sentrums grønnstruktur skal prioriteres og det skal tilrettelegges for allmennhetens adkomst til strandområder og grøntakser. hovedveisystem, fremtidig grønnstruktur, forbindelser 17

20 HALDEN SENTRUM : STRATEGIDOKUMENT Kart C 2 : bebyggelse - vern og utvikling Den bebyggelsen vi finner i sentrum i dag, vil også prege sentrumsmiljøet i årene som kommer. I "by-omformingsområdene" e.g. Mølen og Tyska, vil ny bebyggelse bli dominerende, og her vil "vår tids bidrag" til utvikling av bygningsarven være en utfordring. Halden sentrum har en høy andel verneverdige bygninger - og det stiller krav til både estetisk og funksjonell tilpasning av nye byggeprosjekter. I tillegg til registrering av verneverdi, finner en fredede bygninger og områder som er omfattet av bygningsvern gjennom reguleringsplaner. bygninger vist med farvekoder er registrert med verneverdi Halden kommune - Enhet for økonomi og plan

Arealstrategi for Vågsøy kommune

Arealstrategi for Vågsøy kommune Arealstrategi for Vågsøy kommune Målet vårt er å være en bærekraftig og klimavennlig kommune som legger stor vekt på utvikling av lokale sentre, redusering av bilbruk og skaper arena for mangfold av aktiviteter.

Detaljer

STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Svein Bjørnsen

STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Svein Bjørnsen Foto: Svein Bjørnsen Transport og parkering STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009 Foto: Tarand Krogvold, Jan Erik Langnes, Svein Bjørnsen og Margrete Vaskinn

Detaljer

Innherred samkommune. Levanger sentrum- E6 utenom byen

Innherred samkommune. Levanger sentrum- E6 utenom byen Innherred samkommune Levanger sentrum- E6 utenom byen 1 Levanger sentrum 2www.innherred-samkommune.no Hovedpunkt i foredraget: Bykjerne geografiske utfordringer Historisk utvikling Viktige utfordringer

Detaljer

Strategidokumentet. Utviklingsstrategi for Otta

Strategidokumentet. Utviklingsstrategi for Otta Strategidokumentet Utviklingsstrategi for Otta Strategidokumentet Definerer mål for utvikling og formulerer tiltak for gjennomføring Beskriver muligheter som kan realiseres i et lengre tidsperspektiv Legge

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

Plan for sentrumsutvikling Trondheim sentrum Byutviklingskomiteen 1. juni 2017 Grete Hennissen Trondheim kommune

Plan for sentrumsutvikling Trondheim sentrum Byutviklingskomiteen 1. juni 2017 Grete Hennissen Trondheim kommune Plan for sentrumsutvikling Trondheim sentrum Byutviklingskomiteen 1. juni 2017 Grete Hennissen Trondheim kommune Vedtak i bystyret 08.12.16 om planstrategien: Bystyret i Trondheim kommune vedtok 8. desember

Detaljer

Tiltaksplan for handel og servicenæringen i Drammen sentrum. Arbeidsrapport

Tiltaksplan for handel og servicenæringen i Drammen sentrum. Arbeidsrapport Tiltaksplan for handel og servicenæringen i Drammen sentrum Arbeidsrapport 15.10.2011 1. Bakgrunn I forbindelse med bystyrets behandling 23.11.2010 av Økonomiplan 2011-2014 ble det fattet følgende vedtak

Detaljer

Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram

Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram Vefsn kommune har lagt planprogram for ny kommunedelplan for Mosjøen ut til høring og offentlig ettersyn. Vi ønsker derfor å fortelle

Detaljer

Fornebu forventninger, planer og realiteter. Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012

Fornebu forventninger, planer og realiteter. Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012 Fornebu forventninger, planer og realiteter Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012 Fornebu før 8.10.1998 Fornebu 2020! 6000 boliger 12-15000 beboere 20-25000 arbeidsplasser VISJONER OG MÅL

Detaljer

VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3

VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3 VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER HVOR ER VI OG HVA HAR FRAMKOMMET SÅ LANGT I PROSJEKTET P R O S J E K T L E D E

Detaljer

PLANPROGRAM for Glassverket og Torgeir Vraas Plass

PLANPROGRAM for Glassverket og Torgeir Vraas Plass PLANPROGRAM for Glassverket og Torgeir Vraas Plass Torgeir Vraas plass Glassverket Kommer til sluttbehandling i desembermøtet Planprogram Et planprogram er en plan for planarbeidet I dette dokumentet beskrives:

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

Idégrunnlag for kommuneplan Hole Sundvollen Dato:20.08.01 HINDHAMAR AS

Idégrunnlag for kommuneplan Hole Sundvollen Dato:20.08.01 HINDHAMAR AS 1 2 1. Stedets avgrensning Området avgrenses av: åsen fjorden Elstangen næringsområde Trøgsle 3 2. Sentrum Innspill fra ressursgruppe: Hotellet ses på av mange som Sundvollen sentrum. Sentrum må være det

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM

REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE FORORD For reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag

Detaljer

Fortetting og alle gode formåls plass. Mette Svanes, plansjef Bergen kommune, Byutvikling, klima og miljø november 2013

Fortetting og alle gode formåls plass. Mette Svanes, plansjef Bergen kommune, Byutvikling, klima og miljø november 2013 Fortetting og alle gode formåls plass Mette Svanes, plansjef Bergen kommune, Byutvikling, klima og miljø november 2013 Fakta 265 000 innbyggere 465,3 km2 575 innb./km2 1 1,5% vekst 2600 mm nedbør/år,

Detaljer

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten. Kort informasjon om Hovinbyen og oppstartet planarbeid

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten. Kort informasjon om Hovinbyen og oppstartet planarbeid Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Kort informasjon om Hovinbyen og oppstartet planarbeid Bakgrunn, hensikt og mål HENSIKT OG HOVEDFOKUS MED EN STRATEGISK PLAN FOR HOVINBYEN - Oppfølging av forslag til

Detaljer

Sentrumsplan for Stokmarknes Prosess og aktuelle problemstillinger. Møte i med regionalt planforum

Sentrumsplan for Stokmarknes Prosess og aktuelle problemstillinger. Møte i med regionalt planforum Sentrumsplan for Stokmarknes Prosess og aktuelle problemstillinger Møte i med regionalt planforum 08-11-2012 Bilder og oversiktskart Hadseløya Stokmarknes Planavgrensning Foreløpig kartskisse Noen bilder

Detaljer

Rom Eiendom. Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef 19.10.10

Rom Eiendom. Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef 19.10.10 Rom Eiendom Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef 19.10.10 Mål, visjoner og verdier Visjon: Bedre byrom der mennesker møtes Verdier: Romslig,

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger KVU for transportsystemet i Hønefossområdet Januar 20150 Notat: Byutvikling og regionale virkninger Byutvikling og regionale virkninger er et samlebegrep

Detaljer

SAKSFRAMLEGG skedsmokommune

SAKSFRAMLEGG skedsmokommune I SAKSFRAMLEGG skedsmokommune Saksmappe 2013/7844 Lgpenr. 89940/2013 Saksbehandler Arne Myhrvold Høringsutkast om strategi for innfartsparkering i Akershus og Oslo Saksgang Utval ssaksnr UtvalL Møtedato

Detaljer

Plan Ellen Grepperud, sekretariatsleder

Plan Ellen Grepperud, sekretariatsleder Plan 2013 21.11.2013 Ellen Grepperud, sekretariatsleder Bakgrunn Folketallet i Oslo og Akershus forventes å øke med 350 000 i løpet av 20 år Antall arbeidsplasser i Oslo og Akershus forventes å øke med

Detaljer

Fortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming. Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad

Fortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming. Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad Fortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad Bakgrunn Kunnskap om utvikling i arealbruk, arealbehov og potensialer for utbygging i byer og bynære områder sett

Detaljer

Byplan Sortland Eksempel fra Tromsø. Næringsforeningen, , Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune

Byplan Sortland Eksempel fra Tromsø. Næringsforeningen, , Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune Byplan Sortland Eksempel fra Tromsø Næringsforeningen, 25.04.12, Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune Sentrumsplan for Tromsø Fokus på innhold i den ferdige planen Hvorfor

Detaljer

Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA.

Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA. Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA. Idéen bygger på å utvikle Hamar som Mjøsby en by ved innsjøen hvor et mer aktivt forhold mellom by og vann skaper

Detaljer

Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum

Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum Presentasjon om status og utfordringer i PUK 10/12 2014 1 Nytt planområde Ny kommunedelplan Levanger - sentrum - Presentasjon om status og utfordringer i PUK 10.12.14

Detaljer

Hva er god planlegging?

Hva er god planlegging? Hva er god planlegging? Tim Moseng Mo i Rana 22. april 2013 Foto: Bjørn Erik Olsen Temaer Kommuneplanlegging Planstatus for Indre Helgeland Planstrategi og kommuneplan Kommuneplanens samfunnsdel Lokal

Detaljer

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014 FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD Askim, 23. og 25. september 2014 Velkommen ved saksordfører PROGRAM: Presentasjon Trender og prognoser Status i Askim Arbeidet med strategier og retningslinjer for fortetting

Detaljer

Park Hotel Vossevangen - Boliger og SPA Detaljregulering 25.09.2014 ARKITEKTER

Park Hotel Vossevangen - Boliger og SPA Detaljregulering 25.09.2014 ARKITEKTER Oppstart av arbeid med privat detaljeringsplan for Park Hotell Vossevangen Gnr./bnr. 255/35, 255/34 og 255/36, planid 2013007. PL vedtok i møte den 19.09.2013 sak 70/13 igangsetting av arbeid med detaljreguleringsplan

Detaljer

Hvaler kommune. Rullering av kommuneplanens arealdel. Tema Skjærhalden

Hvaler kommune. Rullering av kommuneplanens arealdel. Tema Skjærhalden Rullering av kommuneplanens arealdel Tema Skjærhalden Agenda 1. Velkommen! 2. Griff Arkitektur presenterer foreløpige ideer for illustrasjonsplan for torget i Skjærhalden diskusjon og innspill 3. Trafikkanalyse

Detaljer

Kommuneplan 2015 Oslo mot Estate media

Kommuneplan 2015 Oslo mot Estate media Kommuneplan 2015 Oslo mot 2030 Estate media 10.12.2015 Ellen de Vibe Etatsdirektør Kommuneplanens oppbygning Samfunnsdel med overordnede mål og strategier Byutviklingsstrategi Juridisk bindende arealdel

Detaljer

Nytorget, en kulturell møteplass!

Nytorget, en kulturell møteplass! Visjon, mål og strategi Nytorget, en kulturell møteplass! Gjennom 6 mål og tilhørende strategi styrkes Nytorget som en kulturell møteplass. Dette er sentrale premisser for videre utvikling av Nytorget,

Detaljer

> Samordnet kommuneplanrullering i Follo. Nina Ødegaard, kommunalsjef i Oppegård kommune,

> Samordnet kommuneplanrullering i Follo. Nina Ødegaard, kommunalsjef i Oppegård kommune, > Samordnet kommuneplanrullering i Follo. > Viktige utfordringer i pålagt plansamarbeid Nina Ødegaard, kommunalsjef i Oppegård kommune, leder av areal og samferdselsgruppen i Follo Follorådet: Arealutviklingen

Detaljer

HURUM KOMMUNE - KOMMUNEPLANENS AREALDEL

HURUM KOMMUNE - KOMMUNEPLANENS AREALDEL HURUM KOMMUNE - KOMMUNEPLANENS AREALDEL Utdypende opplysning til enkelte planbestemmelser Innhold Utdypende opplysning til enkelte planbestemmelser... 2 Pkt 1.2 om adkomstforhold... 2 Pkt 1.6 om lekearealer

Detaljer

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk

Detaljer

Innspill til kommuneplanens DEL 01 - Ørland Kommune. Brekstadbukta industri og boligområde

Innspill til kommuneplanens DEL 01 - Ørland Kommune. Brekstadbukta industri og boligområde Innspill til kommuneplanens DEL 01 - Ørland Kommune Brekstadbukta industri og boligområde 01.11.2012 Innholdsfortegnelse FORMÅLET MED INNSPILLET... 2 Oppdragsgiver... 2 Hensikt... 2 Beskrivelse av planområdet...

Detaljer

https://www.youtube.com/watch?v=xtf08tkjtzc Etat for plan og geodata

https://www.youtube.com/watch?v=xtf08tkjtzc Etat for plan og geodata https://www.youtube.com/watch?v=xtf08tkjtzc v/ BBU Etat for plan og geodata PLANOMRÅDET er 2800 daa stort (uten sjø), mens området for den mer detaljerte planleggingen (Indre deler Laksevåg) er 550 daa

Detaljer

Boligstrategi med handlingsplan v/ prosjektkoordinator for bypakke Grenland Lars Martin Sørli

Boligstrategi med handlingsplan v/ prosjektkoordinator for bypakke Grenland Lars Martin Sørli Boligstrategi med handlingsplan 2016-2019 v/ prosjektkoordinator for bypakke Grenland Lars Martin Sørli Samfunnsoppdraget Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt av bystyret i september 2013 Fire satsingsområder:

Detaljer

AREALPLAN-ID Reguleringsplan Otta sentrum øst. Oppstartsvarsel 17. juni 2016

AREALPLAN-ID Reguleringsplan Otta sentrum øst. Oppstartsvarsel 17. juni 2016 AREALPLAN-ID 05170221 Reguleringsplan Otta sentrum øst Oppstartsvarsel 17. juni 2016 INNHOLD 1. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET... 3 2. PLANOMRÅDET... 4 3. RAMMER OG RETNINGSLINJER FOR PLANARBEIDET... 5 5. KRAV

Detaljer

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 2 19. JUNI 2013 GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt - et godt fysisk utgangspunkt - gode bykvaliteter

Detaljer

Fortetting med kvalitet. «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå

Fortetting med kvalitet. «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå Fortetting med kvalitet «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå «Utvikling av Otta som regionsenter» Regionsenter i Nord-Gudbrandsdalen Kommunene Lesja, Dovre, Skjåk, Lom, Vågå og

Detaljer

En bedre start på et godt liv

En bedre start på et godt liv gressoslo.no / illustrasjoner Eve-Images / foto fra Skorpa: Ingebjørg Fyrileiv Guldvik og Interiør Foto AS En bedre start på et godt liv Vi som står bak prosjektet Utbygger for Utlandet er Skorpa Eiendom

Detaljer

Dette er. Grandkvartalet

Dette er. Grandkvartalet Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende

Detaljer

Strategisk plan for Hovinbyen. Klimasmart byområde med nye boliger Prosjektleder Silje Hoftun, PBE

Strategisk plan for Hovinbyen. Klimasmart byområde med nye boliger Prosjektleder Silje Hoftun, PBE Strategisk plan for Hovinbyen Klimasmart byområde med 40 000 nye boliger Prosjektleder Silje Hoftun, PBE Tema for presentasjonen Bakgrunn og hovedmål Hovedgrep og gjennomføringsstrategier for klimasmart

Detaljer

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Byutvikling i Bergen Byplansjef Mette Svanes Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Innhold Bergen-info Prinsipper for byutvikling Verktøy og metoder i byplanlegging Bybanens rolle - historie - transportsystemet

Detaljer

Planarbeid for: Stasjonsområdet, Centralkvartalet og Torgeir Vraas plass. Centralkvartalet (2c) Drammen stasjon/ Dr.

Planarbeid for: Stasjonsområdet, Centralkvartalet og Torgeir Vraas plass. Centralkvartalet (2c) Drammen stasjon/ Dr. Planarbeid for: Stasjonsområdet, Centralkvartalet og Torgeir Vraas plass Centralkvartalet (2c) Drammen stasjon/ Dr. Hansteinsgate (1) Torgeir Vraas Plass (2d) 07.02.2016 Status Torgeir Vraas Plass planprogram

Detaljer

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Byplankontoret 22.08.2012 Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Foto: Carl-Erik Eriksson wwwwww www.trondheim.kommune.no/arealdel Utfordringen: 40.000 nye innbyggere Pir II arkitekter Utbyggingsareal

Detaljer

Grønne planer nasjonale føringer

Grønne planer nasjonale føringer Grønne planer nasjonale føringer Kristin Nordli, planavdelingen, Miljøverndepartementet Seminar om grønne planer i regi av Oslo og Omland Friluftsråd - Oslo 23. november 2010 Hvorfor er grønnstrukturen

Detaljer

DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL:

DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL: GNR/BNR 100/1, 3 og 14 H1 «Huken øst» NÅVÆRENDE FORMÅL: LNF-område ØNSKET FORMÅL: Bolig Arealstørrelse: Ca. 138 daa DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL: Det aktuelle arealet er en del av et større areal på 350

Detaljer

Tilgjengelighet til kollektivtilbud

Tilgjengelighet til kollektivtilbud Tilgjengelighet til kollektivtilbud Orientering i PSN 7. november 2013 Politisk vedtak av 28. februar 2012 TILTAK 1 Handlingsplan for innfartsparkeringsplasser, innenfor rammen av gjeldende eier- og planstrukturer

Detaljer

Forus i forandring Hvor er mulighetene? Hvor ligger begrensningene?

Forus i forandring Hvor er mulighetene? Hvor ligger begrensningene? Forus i forandring Hvor er mulighetene? Hvor ligger begrensningene? Christine Haver Regionalplansjef Rogaland Fylkeskommune Viktig for regionens konkurransekraft at vi kan tilby; Gode og tilstrekkelige

Detaljer

Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland

Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland 22 Hvorfor etablere seg i Porsgrunn? Porsgrunn er en del av Grenland. Regionen har cirka 120 000 innbyggere og ønsker å styrke sin posisjon som en bærekraftig

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

Transportanalyse Grunnlag for revisjon av byplanen

Transportanalyse Grunnlag for revisjon av byplanen Transportanalyse Grunnlag for revisjon av byplanen 8. Februar 2016 Finn Aslaksen Vista Utredning AS Oppgaven Hovedpunkter: Vurdering av mulige ringveier Andre samleveier og veilenker som skal inn eller

Detaljer

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet Morgendagens eiendomsmarked, Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Politikk og pilotprosjekter for miljøvennlig byutvikling Stortingsmelding om bedre miljø

Detaljer

Forprosjekt Kollektivknutepunkt i Elverum bakgrunn og oppdragsbeskrivelse

Forprosjekt Kollektivknutepunkt i Elverum bakgrunn og oppdragsbeskrivelse Vedlegg 1: Forprosjekt Kollektivknutepunkt i Elverum bakgrunn og oppdragsbeskrivelse Bakgrunn og problemstilling Elverum kommune arbeider for tiden med flere større planoppgaver for Elverum sentrum. Dette

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Figur 5 Faksimile fra Stavanger Aftenblad

Figur 5 Faksimile fra Stavanger Aftenblad 10 2.3 Hva skal til for å styrke Stavanger sentrum og hvordan sikrer vi best at det skjer? Mennesker styrker sentrum Utgangspunktet for en positiv sentrumsutvikling er at sentrum tiltrekker seg mennesker.

Detaljer

Gåstrategi for Haugesund kommune informasjon fra Haugesund kommune 1

Gåstrategi for Haugesund kommune informasjon fra Haugesund kommune 1 Gåstrategi for Haugesund kommune 18.03.2014 informasjon fra Haugesund kommune 1 Bakgrunn for prosjektet Nasjonal gåstrategi lansert februar 2012, som del av forslag til NTP 2014 2023. Kommuneplanarbeidet

Detaljer

Stjørdal sentrum ny reguleringsplan og planprogram

Stjørdal sentrum ny reguleringsplan og planprogram Stjørdal sentrum ny reguleringsplan og planprogram Informasjonsmøte 09.02.2015 Kommuneplanens arealdel utsnitt sentrum Sentrumsplanen dekker lysebrunt areal Gjeldende reguleringsplan fra 2008 Sentrumsplanen

Detaljer

Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer?

Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer? Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer? Petter Eiken, adm.dir. ROM Eiendom ROM Eiendom i tall: Eiendommer

Detaljer

Tilleggsnotat til overordnet parkeringsstrategi for Hammerfest sentrum

Tilleggsnotat til overordnet parkeringsstrategi for Hammerfest sentrum Notat Vår ref Deres ref: Saksbehandler Dato 2010/1302-8/L10 Til: Maria Wirkola 78 40 25 50 maria.wirkola@hammerfest.kommune.no 13.11.2011 Tilleggsnotat til overordnet parkeringsstrategi for Hammerfest

Detaljer

Innherred samkommune. Levanger sentrum.

Innherred samkommune. Levanger sentrum. Innherred samkommune Levanger sentrum. 1 2www.innherred-samkommune.no Levanger 3www.innherred-samkommune.no Levanger sentrum - planområde sentrumutvikling - rammevilkår 4www.innherred-samkommune.no RAMMEVILKÅR

Detaljer

MOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke

MOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke MOBILITET OG AREALPLANLEGGING 1.november 2016 Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Høna eller egget? Hva kom først? Tilfeldig eller styrt? Arealplanlegging

Detaljer

LÉV ANALYSE ROVIKEIENDOMMEN KONTEKST, NÆR KONTEKST OG EIENDOM. Utarbeidet av LÉVA Urban Design AS Prosessdokument 07.10.2011

LÉV ANALYSE ROVIKEIENDOMMEN KONTEKST, NÆR KONTEKST OG EIENDOM. Utarbeidet av LÉVA Urban Design AS Prosessdokument 07.10.2011 LÉV SKAPER BYER OG STEDER SOM ER GODE Å LEVE I Utarbeidet av LÉVA Urban Design AS Prosessdokument 07.10.2011 ANALYSE ROVIKEIENDOMMEN KONTEKST, NÆR KONTEKST OG EIENDOM URBANE BOLIGER RURALE BOLIGER URBANE

Detaljer

By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder

By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder Mål Konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utbygging og bevaring

Detaljer

Matjorda som en del av grøntstrukturen

Matjorda som en del av grøntstrukturen Matjorda som en del av grøntstrukturen 2286 1989 1989 Biblotecha Alexandrina arkitektur arkitektur jordvern? arkitektur politikk alternativer proposed site the green and open landscape

Detaljer

Transportløsninger for et mer attraktivt sentrum Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg

Transportløsninger for et mer attraktivt sentrum Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Transportløsninger for et mer attraktivt sentrum Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Bård Norheim Urbanet Analyse Bakgrunn Markedsstrategi for en offensiv satsing på trikk og T-bane i Oslo? Problemstillinger

Detaljer

Innfartsparkering for biler

Innfartsparkering for biler Innfartsparkering for biler Hvordan beskrives dette tiltaket i tiltakskatalogen? Ny giv for innfartsparkering? Statens vegvesen, seminar i Asker kulturhus 29.11.2013 Jan Usterud Hanssen Tiltakskatalogen?

Detaljer

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Terje Kaldager Drammen 12. desember 2014 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging Bindende

Detaljer

Områdeplan Ask sentrum

Områdeplan Ask sentrum Områdeplan Ask sentrum Gjerdrum kommune har startet et omfattende planarbeid som skal legge grunnlaget for den videre utvikling av Ask sentrum. Arbeidet er forankret i anbefalingen fra plansmien «Ask 2040»

Detaljer

Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming

Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming - status etter høringen Einar Lund Lillestrøm 30.11.08 Planredskapene Nivå Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging Bindende arealplaner

Detaljer

Utviklingsplan for Sandnessjøen sentrum Referat fra møte i styringsgruppa ved planutvalget 4. april 2011 Kl

Utviklingsplan for Sandnessjøen sentrum Referat fra møte i styringsgruppa ved planutvalget 4. april 2011 Kl Utviklingsplan for Sandnessjøen sentrum Referat fra møte i styringsgruppa ved planutvalget 4. april 2011 Kl 14.00-17.00 1 Møtedeltagere Øivind Toft Anita Hågensen Inge Skjemstad Skule Skulstad Terje Hofstad

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Plansjef Greta Johansen 11.12.2012 Foto: Crestock Det regionale plansystemet Demografi Miljø og bærekraftig utvikling Areal og infrastruktur, natur og friluftsområder Næring og

Detaljer

Kollektivplan i mellomstore byer; Eksempler fra Kristiansund og Molde

Kollektivplan i mellomstore byer; Eksempler fra Kristiansund og Molde Kurs i kollektivtrafikk Statens vegvesen 27. - 28. Januar 2015 ; Eksempler fra Kristiansund og Molde Sivilingeniør Jørgen Rødseth Disposisjon Bakgrunn, mål og strategier Dagens situasjon Kommuneplan og

Detaljer

BO MELLOM HAGER BO MELLOM HAGER BYPLANSTRATEGIEN

BO MELLOM HAGER BO MELLOM HAGER BYPLANSTRATEGIEN BYPLANSTRATEGIEN Byplanstrategien i Gystadmarka er langsiktig og sikter seg inn på mulighet for flere funksjoner og fortetting av boligmassen for å lettere kunne takle forandringer over tid og skape et

Detaljer

Kommunedelplan for Farsund-Lista Arealvurdering av private utbyggingsønsker*

Kommunedelplan for Farsund-Lista Arealvurdering av private utbyggingsønsker* Kommunedelplan for Farsund-Lista Arealvurdering av private utbyggingsønsker* 15.06.15 (* Vurderingen omfatter alle private utbyggingsønsker som kom inn i forbindelse med invitasjon til innspill nov-des.

Detaljer

REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM.

REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM. Dato: 08.04.2010 Saksnr/Løpenr: 2010/1498-9436/2010 Klassering: L12 REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM. STEINKJER KOMMUNE. AVD. PLAN OG NATUR Forholdet til lovverket. Plan-

Detaljer

Hedmark fylkeskommune forutsetter at alle seks parter forplikter seg tilsvarende.

Hedmark fylkeskommune forutsetter at alle seks parter forplikter seg tilsvarende. Saknr. 13/5191-2 Saksbehandler: Øystein Sjølie Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet vedtar at Hedmark fylkeskommune dekker inntil kr 75 000,- av

Detaljer

Høringsforslag. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Høringsforslag. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Fastsatt ved kgl. res. av xx. xx 2013, jf. plan- og bygningsloven av 27. juni 2008, 6-2. 1. Hensikt Hensikten med retningslinjene

Detaljer

Disse bestemmelsene gjelder for regulert område vist med reguleringsgrense på plankart datert 25.9.2015.

Disse bestemmelsene gjelder for regulert område vist med reguleringsgrense på plankart datert 25.9.2015. FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN (DETALJPLAN) FOR KVARTALET STORGATA, RÅDHUSGATA, MUSEUMSGATA, PETER GRØNS GATE GNR 173, BNR 115, 116, 117, 119, 120, 122, 123, 126, 127, 128, 129,

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

KDP Stavanger sentrum

KDP Stavanger sentrum Sammen for en levende by, 13. november 2014 Foreløpig planforslag KDP Stavanger sentrum Ole Martin Lund og Kristin Gustavsen Formålet med planen (oppgaven) Konkret løsningsforslag til: Styrke og utvikle

Detaljer

Generelt. Planformål. 2 Reguleringsplanen omfatter følgende reguleringsformål:

Generelt. Planformål. 2 Reguleringsplanen omfatter følgende reguleringsformål: Generelt Detaljreguleringsplan for Elvebredden, Faret Kvinesdal kommune Planbestemmelser Plankart 1 og 2 datert: 06.04.10 PLAN ID 1037 2009014 Rev. etter kommunestyrets vedtak 24.06.10 1 Det planlagte

Detaljer

INFORMASJON OM BYPAKKE TØNSBERG-REGIONEN. Gatebruksplan for Tønsberg sentrum et delprosjekt i Bypakka

INFORMASJON OM BYPAKKE TØNSBERG-REGIONEN. Gatebruksplan for Tønsberg sentrum et delprosjekt i Bypakka INFORMASJON OM BYPAKKE TØNSBERG-REGIONEN Gatebruksplan for Tønsberg sentrum et delprosjekt i Bypakka April 2016 Hvorfor Bypakke Tønsberg-regionen? Bypakka ble etablert for å planlegge og anlegge et helhetlig

Detaljer

Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler

Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Kartlegging, vurderinger, anbefalinger oppdrag fra KMD Rune Opheim Plannettverk, Oslo 01.12.2014 Planlegging og nullvekstmålet Trafikkmengde

Detaljer

Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Terje Kaldager Øyer, 19.mars 2015 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus

Kommuneplanens samfunnsdel. Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Kommuneplanens samfunnsdel Felles formannskapsmøte 11. mai 2010 Våler Herredshus Bygge regionens gjennomføringskraft Mosseregionen mest attraktiv ved Oslofjorden www.mosseregionen.no 2 TEMA Dokumentet

Detaljer

Byggeskikk og byggehøyder. Bevisstgjøring Drøftinger og diskusjoner Prioriteringer

Byggeskikk og byggehøyder. Bevisstgjøring Drøftinger og diskusjoner Prioriteringer Arbeidsmøte i planutvalget 30.08.12 Byggeskikk og byggehøyder Bevisstgjøring Drøftinger og diskusjoner Prioriteringer Utarbeidelse av retningslinjer og føringer Byggeskikk og byggehøyder Utgangspunkt:

Detaljer

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Transport i by 19. september 2005 Vegpakke Tønsberg Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Helhetlige transportløsninger Definere klare mål/strategier Kollektivtrafikk og

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Øistein Brinck Arkiv: Q50 &13 Arkivsaksnr.: 14/680

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Øistein Brinck Arkiv: Q50 &13 Arkivsaksnr.: 14/680 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Øistein Brinck Arkiv: Q50 &13 Arkivsaksnr.: 14/680 Fremming av høringsforslag - endringer i parkeringsordning og parkeringspolitikk for Kongsberg kommune ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Høringsuttalelse kommuneplanens arealdel

Høringsuttalelse kommuneplanens arealdel Tønsberg Kommune postmottak@tonsberg.kommune.no Tønsberg, 27. februar 2015 Høringsuttalelse kommuneplanens arealdel Det vises til Kommuneplanens arealdel, med høringsfrist 27. februar 2015. Tønsberg Næringsforening

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING

HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING Ca. 20 dekar utviklingsområde Ca. 16 dekar til byggeområde Ca. 4 dekar til parkområde GODE SENTRUMS- MULIGHETER 2 3 SELGER: Porsgrunn Utvikling AS ; Kjølnes ring 30,

Detaljer

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet Nasjonal politikk for vann i bymiljøet FAGUS Vinterkonferanse 3.februar 2009 1 Ved seniorrådgiver Fagus Unn 3.februar Ellefsen, 2009 Miljøverndepartementet Foto: Oslo kommune Foto: Fredrikstad kommune

Detaljer

Bærekraftige byer og sterke distrikter - Hva er det viktig å få med?

Bærekraftige byer og sterke distrikter - Hva er det viktig å få med? Kommunal- og moderniseringsdepartementet Bærekraftige byer og sterke distrikter - Hva er det viktig å få med? Terje Kaldager Røst 15.juni 2016 2 Tittel på presentasjon Regjeringen er opptatt av en tydelig

Detaljer

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK UTFORDRINGER Mye biltrafikk og sterk trafikkvekst, stor andel av all ferdsel, selv på korte avstander, baserer seg på

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

http://o/ Innledning 3 Forslag til planprogram 3 Planprogrammets formål 3 Føringer 4 Organisering av planprosessen 4 Informasjon og medvirkning 5 Kommuneplanens samfunnsdel 5 Kommuneplanens arealdel 7

Detaljer