Under Dusken ER DETTE GØY? 10/2000. studentavisa i Trondheim. Lettmelkdiktatur l. Zoologi til topps l. Fersk foreleser l Sesam by night l

Transkript

1 Under Dusken 10/2000 studentavisa i Trondheim ER DETTE GØY? Lønnsrot på NTNU l Zoologi til topps l 4 Fersk foreleser l Sesam by night l Lettmelkdiktatur l Fokus:DJ

2 INNHOLD 10/2000 Under Dusken studentavisa i Trondheim siden 1914 ansvarlig redaktør: Reidar Mide Solberg Flere må gå I sommer måtte ansatte ved NTNU klare seg uten lønn i lang tid fordi det nye lønnssystemet ikke fungerte. Nå viser det seg at problemene kunne vært unngått dersom systemet hadde vært sjekket ut på forhånd. Nok en gang må økonomiavdelingen ved NTNU, denne gangen representert ved lønnsseksjonen, ta ansvaret for rot ved universitetet. Det er rett og slett oppsiktsvekkende at man innfører et nytt system uten å forsikre seg om at det faktisk fungerer som det skal. Mens NTNU har satt seg selv i rollen som prøvekanin, har Universitetet i Bergen (UiB) sittet på gjerdet og observert alle feilene som er blitt begått. Økonomidirektør ved UiB, Kjell Bernstrøm, signaliserer tydelig at han ikke er imponert over kompetansenivået til de ansatte i økonomiavdelingen ved NTNU. Han påpeker at lønnsrotet kunne vært unngått dersom man var bedre forberedt. Mye tyder på at Bernstrøm har rett. Det er ikke første gangen økonomiavdelingen blottlegger sin inkompetanse. I forrige nummer av Under Dusken kom det fram at millioner av kroner hadde gått tapt fordi økonomiavdelingen hadde somlet med å samordne forvaltningen av fond og legater. Dette er penger studenter og stipendiater kunne og burde nytt godt av. I fjor høst avslørte Universitetsavisa at et nytt administrativt system ved NTNU hadde ført til en gigantoverskridelse på 53 millioner kroner. Denne overskridelsen skjedde uten at Kollegiet ble informert om omfanget. Daværende økonomidirektør Terje Krogh tok konsekvensen av alt rotet rundt det nye systemet, og fratrådte sin stilling i januar. Etter sommerens lønnsrot bør flere i økonomiavdelingen ta sin hatt og gå. På toppen av det hele viser lønnsseksjonen en skremmende mangel på respekt overfor sine ansatte. Når systemet svikter bør det være et minstekrav at man yter den beste service overfor de som rammes. NTNU kan ikke være bekjent av en lønnsseksjon som møter sine sommervikarer med at «man skal være glad man fikk jobb». Når assisterende universitetsdirektør Peter Lykke tilkjennegir den samme holdningen er det all grunn til å foreta en intern oppvask. Og da bør lupen rettes mot økonomiavdelingen - nok en gang. Trenger vi penger? Studentpolitikerne benyttet selvsagt muligheten til å rasle med sablene da utdanningsminister Trond Giske besøkte Samfundet. Dette er helt riktig, studentpolitikere skal markere seg når viktige personer er til stede. Men studenttingsleder Christer Heimtofts problem er at han, i likhet med resten av studentpolitikerne, nok en gang henger seg opp i studiefinansieringen. Det er definitivt ting ved dagens ordning som bør forbedres; stipendandelen kunne med fordel vært høyere. Likevel finner vi grunn til å nevne at det faktisk ikke er en menneskerett å drikke øl tre ganger i uka. Det vet også Trond Giske. Heimtoft burde satt hovedfokus på viktigere saker da han hadde muligheten til å konfrontere utdanningsministeren, og vi tenker først og fremst på studiekvalitet og eksamensordning. Det er på disse områdene utdannings-norge virkelig trenger en reform. NYHETER 4 Opptaksprøver 6 Sinte studenter 7 To tatt for fusk 10 SiT betalte for domene studenter uten bolig 12 Lørdagsmøte med humør 14 Snart kommunalt studentråd 13 NTNU på zoologitoppen Zoologisk instutt ved NTNU er blant de ypperste i klassen. En uavhengig evalueringskomité fastslår at NTNU-instituttet bedriver forskning av meget høy internasjonal kvalitet. Dette kan bety flere forskningskroner for zoologene ved universitetet. REPORTASJE 17 Aktuelt: Fersk foreleser 20 Portrett: Øyvind Brandtzæg 24 Sesam by night 26 Rollerbabe 28 Levende lys, ost og vin - eller usikkerhet, image og øl? Under Dusken ble med på faddervorspiel for Dragvoll- og Gløshaugenstudenter. Mytene ble bekreftet. Faddervorspiel KULTUR 23-«Manglende teatermot» 30-Tegneserie: Lettmelkdiktatur 31-Kreativ fotball 32-Filmkaféen Smoke 34-Trøndelag Teater-høsten 40 Er gud en DJ?.I forbindelse med lanseringen av Samfundets nye storsatsing, Pulz, gir Under Dusken deg innsikt i DJ-begrepet. I tillegg hjelper vi deg til å finne ditt favoritt-dansegulv.

3 ansvarlig redaktør kulturredaktør featureredaktør fotoansvarlig grafisk ansvarlig Reidar Mide Solberg Hedda Fredly Kjersti Nipen Kristin Ellefsen Jostein Syvertsen sivilarbeidere Jan-Are Hansen Jørgen Binningsbø økonomi maskinansvarlig Anders Hanevik Eirik Bjørsnøs annonser Jan-Are Hansen Anita Skagnæs JOURNALISTER Eirik Bjørsnøs, Ann Inger Borstad, Kjetil Fallan, Preben Fonahn, Bernt Gran, Eivind S. Gransæther, Hans Jørgen Gåsemyr, Jan-Are Hansen, Beate Horg, Alf Isak Nordli, Helge Magnus Opsahl, Henning Wisth Pedersen, Julie Kleppen Rafn, Ove Stapnes, Frode Stenseng FOTOGRAFER Kristin Ellefsen, Christin Hagen, Anders Hanevik, Halldor Gjernes, Kim Nygård, Carl André Nørstebø, Noralv Pedersen og Camilla Tanem GRAFISKE MEDARBEIDERE Ola Huseth, Hildegunn Kvarsnes, Jostein Syvertsen TEGNERE Christian Gilhuus og Christian Hartmann INTERNETT Stian Strøm og Morten Volan OMSLAG Kristin Ellefsen (Foto) og Jostein Syvertsen KORREKTUR Helge Magnus Opsahl og Morten Volan REDAKSJONELT SYSTEM (VI VENTER I SPENNING) Jørgen Binningsbø, Eirik Bjørsnøs, Håvard Wigtil telefon telefax e-post nettadresse adresse kontortid trykk ud@underdusken.no Under Dusken Postboks 6855, Elgeseter 7433 Trondheim Hverdager Wennberg Trykkeri AS Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. Umenneskelig arbeidspress, elendige overtidsordninger, en ødelagt forsterker og en redaktør som tror han kan layout. At vi gidder!!! IKKE KREATIVE: «Vær kreative med pengebruken» sa Lønnseksjonen etter at Anja Ree og Lise Tidemann Veium hadde ventet på lønn i halvannen måned. Men studentene gikk heller til ledelsen og klagde. (Foto: Halldor Gjernes) Prøvekaniner for NTNU NTNU innførte nytt lønnssystem for å spare penger, men tapte millionbeløp. Nå vurderer universitetet å droppe hele systemet. AV EIVIND S. GRANSÆTHER eivindg@underdusken.no I sommer var det fullt kaos ved universitetet, og mange ansatte måtte vente flere måneder før de fikk lønn. Dette gikk ut over de sommeransatte, hovedsakelig studenter og skoleungdom. Anja Ree og Lise Tidemann Veium hadde sommerjobb på den nasjonale opptakssentralen for medisin. De jobbet i to og en halv måned uten å få utbetalt lønn. Vi har fortsatt ikke fått lønn for hele sommeren, forteller de. Glemte utprøvingen Mye av grunnen til problemene er at NTNU glemte å prøvekjøre det nye lønnssystemet før de la ned det gamle. Dette til tross for at programmet er helt nytt og ennå ikke ferdig utviklet. Universitetet i Bergen (UiB) vil starte innkjøringen av et liknende lønnssystem i mars Økonomidirektør ved UiB, Kjell Bernstrøm, stiller seg undrende til NTNUs praksis. Vi vil bruke det gamle og det nye systemet parallelt i to måneder for å være sikre på at det ikke går galt, sier Bernstrøm. Først da vil vi vurdere om systemet er godt nok for vår bruk, fastslår han. Totalt skal lønnssystemet koste NTNU 7,5 millioner kroner, men da er ikke ekstrautgiftene medregnet. De totale tapene er ennå ikke klarlagt, men det dreier seg om millionbeløp i ekstra konsulentvirksomhet og i morarente for forsinket lønn. I tillegg kommer utgiftene fakultetene bruker på skyggeregnskap og lokal programvare. Hittil har vinning gått opp i spinning og det vil ta tid før dette systemet blir lønnsomt, sier Stein Erik Aagard, økonomidirektør ved NTNU. Han uttrykker stor misnøye med tingenes tilstand og er absolutt ikke sikker på at universitetet vil beholde systemet. Mangler fleksibilitet De NTNU-ansatte er særlig frustrert over at utbetaling av lønn og utlegg bare blir gjort én gang i måneden, i tillegg til at lønningslistene må inn mye tidligere enn før. I sommer forsøkte Anja Ree og Lise Tidemann Veium flere ganger å mase på lønnseksjonen for å få forskuddsutbetalinger. Svarene var utelukkende negative. Men da de tok opp problemet med NTNU-ledelsen, og samtidig stod fram i Adresseavisen, ble det fart i sakene. Både studiedirektøren og sjefene våre var forståelsesfulle. Men lønnsseksjonen fnyste bare av oss, forteller jentene. Det gikk tydeligvis helt greit å skrive ut sjekker til alle som var fast ansatt. Men for oss sommervikarer var det umulig å få utbetalt noen ting, sier Tidemann Veium. Når Universitetet i Bergen innfører sitt system, vil dette være en nyere versjon. Økonomidirektør Kjell Bernstrøm mener NTNUs problemer kunne vært unngått. Det nye systemet legger ingen hindringer for å gjennomføre utbetalinger oftere. Når vi har implementert det nye systemet, vil vi foreta utbetalinger hver eneste uke, opplyser Bernstrøm. Han stiller seg uforstående til praksisen med én utbetaling i måneden på NTNU, men antyder at grunnen kan være et ønske om å spare på bekostning av service. - Utrolig arrogant Dette bekreftes av Anja Ree og Lise Tidemann Veium, som har lite til overs for samarbeidsviljen til lønnsseksjonen. De opptrådte utrolig arrogant. En av sjefene der sa at vi skulle være glad vi fikk jobb og at vi heller måtte satse på litt kreativ pengebruk. Det sier seg selv at vi ble provosert, sier Anja Ree og Lise Tidemann Veium. Assisterende universitetsdirektør Peter Lykke erkjenner at lønnssystemet skulle vært prøvd ut på forhånd, men han er ikke særlig forståelsesfull overfor de misfornøyde studentene. Er det ikke uheldig for NTNU om at dere innehar denne holdningen til studenter? Vi har såpass mange søkere at dette ikke innebærer noe problem for oss, sier Peter Lykke.UD Nyheter 3

4 Linjeforeningene og opptaksprøver GØY PÅ MARIN: - Studentene får noe å snakke om, fastslår linjeforeningen på Marin. «Barsling» er kjent for å være blant de hardeste opptaksprøvene. (Arkivfoto: Christin Hagen) l Det finnes rundt 35 linjeforeninger ved NTNU. De fleste praktiserer opptaksprøver for nye studenter som vil bli medlem av foreningene. l Opptaksprøvene er tradisjon og har alltid vært kjent og kjær underholdning for Trondheims befolkning. Mange av linjeforeningene ble etablert så tidlig som på tallet. l Enkelte av linjeforeningene ved gamle NTH har opptaksprøver som bringer nye studenter ut i ubehageligheter. Blant disse er «rensing» i spillolje, fortæring av råtten fisk, elektriske støt, bading i Nidelva, slavetjeneste for eldre medlemmer og drikking av zalo, tabasco og ufarlige, men usmakelige kjemiske blandinger. l Andre linjeforeninger satser mer på kreativ utfoldelse, og gir studentene oppgaver med fokus på improvisasjon, originalitet og samarbeid. l For begge kategorier opptaksprøver er målet å skape samhold og gruppetilhørighet mellom de nye studentene. l Fra gamle dager verserer det flere historier om prøvelsene. På 60- tallet fikk opptaksprøvene ved NTH omtale i franske aviser, som skrev artikler om hva trondheimsstudentene måtte gjennom for å bli «godkjent». Bare gøy eller utspekulert terror? De får elektrosjokk og blir overøst med spillolje. De bader i gjørme og drikker tyllblått så de pisser blått i flere dager. Linjeforeningenes behandling av de nye studentene er uten nåde, men er det en måte å skape samhold på? AV BEATE HORG horg@underdusken.no Hovedmålet er at de nye studentene skal bli kjent med hverandre, sier Anders Haugeto. Han er leder i Smørekoppen, som er maskinstudentenes linjeforening. Det er bare humor. Ingen må gjøre noe som er farlig, sier Eivind Grimsby Haarr, som er leder for elektrostudentenes linjeforening, Omega. Marin verst Det ligger ære, seremoni og tradisjon bak linjeforeningenes «dåp» av nye medlemmer. Filosofien går ut på at man skal fortjene et medlemsskap i en av linjeforeningene. Utallige studenter har gått gjennom de mange prøvelsene. Marin er kjent for å ha svært harde opptaksprøver. Tran, eggkasting, isbading og en gapestokk full av fisk var blant prøvelsene ferske marinstudenter ifjor måtte gjennom for å bli med i linjeforeningen Mannhullet. Formann i foreningen, Rolf Rydningen, forsvarer opplegget. Vi er kanskje kjent for å ha de verste opptaksprøvene. Men uansett er tanken bak å skape et samhold mellom de nye studentene. De som vil inn i linjeforeningen har et ønske om å sosialisere seg. Vi gir dem i alle fall noe å snakke sammen om, sier Rydningen. Forkastelig og barnslig Professor i sosialpsykologi, Arnulf Kolstad, mener de verste opptaksprøvene bidrar til å trekke de svakeste lengre ned. Han kaller det offentlig ydmykelse. De sterke individene tåler dette. Slike seremonier kan derimot bidra til å forverre situasjonen for de svake og usikre. De trenger noe annet. Og det er ikke nok å forsvare ydmykelsen med at det skaper samhold, mener Kolstad. Han gikk selv på gamle NTH i 60- åra, og Kolstad synes ikke det var så ille da. Ingen var ute etter å henge ut de yngste studentene. Nå er opplegget mer utspekulert. Studentene utsetter hverandre for lidelser, det er ren psykisk og fysisk terror. Folk fortjener noe annet i dagens knallharde samfunn. Vi bør heller vise omsorg, sier Kolstad, som mener at studenter bør holde seg for gode til å drive på med slikt. På linje med dåp Truls Gjestland er av en annen oppfatning. Han er i dag forsker ved Sintef, og var også student i 60-åra. Han har siden den gang fulgt godt med i Trondheims studentverden og er fortsatt aktiv på Studentersamfundet. Gjestland mener opptaksprøvene kan sammenliknes med en seremoni, for eksempel en barnedåp. Hvorfor heller vi vann på barnets hode? Hva er formålet? Jo, det er en seremoni, på lik linje med linjeforeningenes opptaksprøver, sier Gjestland, som ikke synes forholdene har forandret seg i særlig grad. Jeg har stor sans for slike ritualer. Det er bevis for et fellesskap når studentene avlegger en slags ed. De står sammen om noe som er deres eget. Og det handler like mye om å bygge opp forventninger hos de nye studentene, mener Gjestland. Det går prestisje i å gjøre det verre for hvert år. Fjorårets studenter skal ta hevn for det som hendte dem. Men det skjer aldri. Det har aldri gått galt, ingen blir påført varige mèn. Det er bare gøy, fremholder Gjestland. Manndomsprøve eller «team building»? Professor i evolusjonær biologi, Eivin Røskaft, påpeker at mennesket har et biologisk behov for å hevde seg. Manndomsprøver har vært et viktig rituale gjennom historien. Offentlige ritualer, som giftemål, barnedåp eller opptaksprøver, er en del av menneskets måte å vise noe for resten av samfunnet. Et godt resultat gir høy status og aksept fra resten av samfunnet, sier Røskaft. Formålet med opptaksprøvene er å skape gruppementalitet. Linjeforeningene mener prøvelsene bringer studentene tettere sammen, og at effekten kan sammenlignes med «team building» - et begrep som benyttes i lederutvikling. Seniorrådgiver Rolf Erik Fiskvik jobber med lederutvikling i firmaet Runit, og han mener linjeforeningenes opplegg ikke kan sammenliknes med «team building». «Team building» handler blant annet om å få folk til å utnytte sine sterke og svake sider, samtidig som de bygger et fellesskap. Linjeforeningenes opptaksprøver kan neppe sammenliknes med dette, bortsett fra at felles sjebne bidrar til å øke gruppetilhørigheten, sier Fiskvik.UD 4 Nyheter

5 Vil ha medlemmer - ikke mobbe nye studenter FORSVARER BYGG: Leder i H.M. Aarhønen, Vanja Fjeldstad, og medlem Stine Forsbak er mot for harde opptakskrav. (Foto:Carl André Nørstebø) Mennesket har et biologisk behov for å hevde seg. Et godt resultat gir høy status og aksept fra resten av samfunnet. Eivin Røskaft, professor i evolusjonær biologi De harde opptaksprøvene gjorde at jeg ikke valgte Marin. Jeg hadde ikke lyst til å drikke fiskeslo og spise fiskeøyne, sier Vanja Fjeldstad. AV BEATE HORG horg@underdusken.no Nå er hun blitt leder i H.M. Aarhønen, byggstudentenes linjeforening. Fjeldstad mener opptakskravene bør være lette, og ikke utsette nye studenter for offenlig ydmykelse eller press om å utføre handlinger mot deres vilje. Vi på Bygg vil ha med alle studentene i linjeforeningen. Derfor legger vi lista forholdsvis lavt, uten ubehageligheter. Vi driter ikke ut noen, sier Fjeldstad. For å bli med i H.M. Aarhønen må de nye studentene fullføre et byggprosjekt på Nordre. De blir oppdelt i grupper og får en gitt oppgave en uke i forveien. Hvis de ikke greier oppgaven, må de drikke en «fy-drikk». Det er alt, forteller Vanja Fjeldstad. Blir godt kjent Opptakskravene i de forskjellige linjeforeningene varierer, men i mange av tilfellene må de nye studentene utføre handlinger som frister få. Jeg har hørt om studenter som ikke blir med i linjeforeningene på grunn av ekle opptaksprøver, sier Stine Forsbak, tidligere styremedlem i H.M. Aarhønens krostyre. Det er ikke greit at ferske studenter utsettes for regelrett terror, synes Forsbak. De fleste byggstudentene er medlemmer i H.M. Aarhønen. Medlemsskap gir rett til å delta på linjeforeningens arrangementer i tillegg til enkelte rabattordninger. Medlemsskapet er livsvarig. Vi ønsker å ha med alle. Ettersom de jobber med oppgaven i grupper blir det enklere, samtidig som det styrker forholdet mellom de nye studentene. Det er meget kontaktskapende og sosialt, sier Forsbak.UD «Det har aldri gått galt, ingen blir påført varige mèn. Det er bare gøy.» Truls Gjestland, Sintef-forsker og NTH-veteran «Studentene utsetter hverandre for lidelser, det er ren psykisk og fysisk terror.» Arnulf Kolstad, professor i sosialpsykologi «De som vil inn i linjeforeningen har et ønske om å sosialisere seg. Vi gir dem i alle fall noe å snakke sammen om.» Rolf Rydningen, leder i linjeforeningen for Marin TRADISJON: Opptaksprøvene har vært en del av NTH-kulturen siden årene (Arkivfoto: Christin Hagen Nyheter 5

6 Forkastelig av NTNU I mai ble informatikk mellomfag plutselig lukket. Så ble det åpnet igjen i august - uten at studentene fikk beskjed. AV REIDAR MIDE SOLBERG reidarmi@underdusken.no Helt forferdelig. Det er forkastelig av NTNU å behandle oss på denne måten, sier Gøril Tronslien. Hun er leder av Online, linjeforeningen for informatikkstudenter, og har ikke mye godt å si om rotet i forbindelse med lukkingen av mellomfaget i informatikk. NTNU nedprioriterer oss. Dette skjer gang på gang, sier Tronslien. I mai fikk informatikk-studentene brev i posten med beskjed om at mellomfaget ville bli lukket. Dermed måtte mange studenter endre studieplanene for høsten. Det skapte sinne og frustrasjon. Åpnet - på internett Etter at Adresseavisen 8. august fastslo at NTNU bare manglet kroner for å åpne mellomfaget, endret imidlertid situasjonen seg. I løpet av OPPGITT: Informatikkstudentene Gøril Tronslien og Paul Rene Jørgensen mener NTNU opptrer arrogant og uprofesjonelt når de gjenåpner mellomfag informatikk uten å informere studentene. (Foto: Halldor Gjernes) en knapp uke fikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap (IDI) ekstra midler fra NTNU. Teknologiuniversitetet kunne ikke være bekjent av at et datafag ble lukket på grunn av pengemangel. 15. august ble det endelig klart at mellomfaget skulle være åpent for alle, og samme dag ble meldingen lagt ut på NTNUs internettsider. Men studentene fikk aldri beskjed. Hilde Skeie i Studieavdelingen trodde først at det ble sendt ut brev til studentene. Jeg oppfattet det slik at alle studentene skulle få tilsendt brev med informasjon om at mellomfaget var åpnet, sier Skeie. Men hennes kollega i Opptaksseksjonen vurderte det annerledes: Vi vurderte det som at informasjonen på nettet var tilstrekkelig. De fleste studentene var uansett på vei til Trondheim, sier Eivind Maråk i opptaksseksjonen i Studieavdelingen, og skylder på kapasitetsproblemer. Vi kunne sikkert informert bedre, men nå har vi så mange andre ting å ta oss av. Saken er uansett blitt dekket bredt både internt og i mediene, mener Maråk. Fnyser av NTNU Studentene fnyser av forklaringen fra Studieavdelingen. Gøril Tronslien mener NTNU opptrer arrogant, og at de svikter sitt informasjonsansvar overfor studentene. Det er jo meningsløst å treffe en slik beslutning uten å informere studentene. Tror NTNU at alle studenter sjekker internett hver dag, spør Tronslien. Informasjonsgangen har vært elendig, og her må alle i systemet ta selvkritikk, fremholder hun. Mellomfagsstudent Paul Rene Jørgensen mistenker NTNU for bevisst å skyve studentene unna. Universitetet har nå altfor mange studenter, og det er en kjent sak at datastudiene er svært kostbare. Alle fraskriver seg ansvar når det dreier seg om å informere studentene. Det kan da ikke være så vanskelig? Det virker som punktet i Studiehåndboka, hvor det står at all informasjon henges opp på instituttet, kun fungerer som en sovepute. Studenter som er hjemme på sommerferie har ingen mulighet til å reise til Trondheim for å finne ut slike ting. Det er ikke en gang sikkert de har internett-tilgang, sier Jørgensen. Det skulle vært sendt ut brev til alle. For oss studenter betyr det mye å kunne planlegge studieprogresjonen, men under slike forhold er det nærmest umulig, sier Paul Rene Jørgensen. IDI ikke ansvarlig Nestleder på IDI, Terje Rydland, beklager at det nok en gang oppstår rot i forbindelse med informatikkstudiene. De to siste årene har det vært truet med å adgangsbegrense også grunnfaget i informatikk på grunn av mangel på penger. Begge gangene har NTNU åpnet pengesekken for å redde informatikkstudiet. Det er jo tragisk at sakene må blåses opp i media før det skjer noe. Situasjonen med mellomfagsstudiet varslet vi tidlig i forrige semester, opplyser Rydland. Han tar ikke selvkritikk for at studentene ikke ble informert om gjenåpningen av mellomfaget. Hvis vi hadde fått vite om dette noen uker tidligere kunne vi kanskje sendt ut brev, men dette er uansett ikke vårt ansvar, mener Rydland. Kontorsjef på IDI, Bård Kjos, er av samme oppfatning: Vi har gjort jobben vår. Instituttet har ikke studieadministrativt ansvar. Det er de som bestemmer seg for å åpne studiet, altså studieavdelingen og fakultetet, som må sørge for å informere alle studentene, sier Bård Kjos.UD IDI-staben dobles Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap (IDI) vil doble undervisningsstaben innen fire år og lokker med begynerlønninger på opptil en halv million kroner, skriver NTNU på sin hjemmeside. 11 nye stillinger er akkurat utlyst ved IDI, og innen fire år skal undervisningsstaben økes fra 32 til 64 heltidsstillinger. Instituttstyrer Kjell Bratbergsengen vil ta i bruk hele lønnsskalaen for å lokke til seg gode søkere. De best kvalifiserte vil plasseres direkte på lønnstrinn 74 i Statens lønnsregulativ og få en lønn på drøyt kroner. Til sammenlikning er de tre best betalte NTNU-professorene i dag plassert på lønnstrinn 71. Majoriteten av de vitenskapelig ansatte befinner seg på lønnstrinn 60 til Nyheter

7 Lite eksamensfusk LETT Å JUKSE: Hvis du jukser på eksamen, er det svært liten sjanse for at noen oppdager det. Bare to personer har blitt tatt for fusk ved NTNU i år. (Arkivfoto: Erlend Olav Bjørkøy) Norske universiteter avdekker oppsiktsvekkende lite eksamensfusk. Kun to personer har blitt tatt for juks ved NTNU i år. AV BERNT GRAN berntgr@underdusken.no Svært få studenter blir tatt for fusk når de avlegger eksamen ved norske universiteter. Årlig avdekkes bare mellom 5 og 15 tilfeller. Hittil i år har juridisk seksjon ved NTNU kun to juksesaker til behandling. Hvis det viser seg å være hold i anklagene, vil sakene avgjøres i Kollegiet. Straffereaksjonene for juks er annullering av eksamen og utestenging fra alle Norges universiteter i opp til ett år. I 1999 var seks juksesaker oppe ved NTNU. Førstekonsulent Anne Marie Snekvik ved juridisk seksjon på NTNU forteller at de ikke ser på juks som noe stort problem, men at de ser alvorlig på de tilfellene som blir avdekket. Hvis man tenker på hvor mange eksamener som blir avlagt per år, er det svært få tilfeller av juks, fastslår Snekvik. Pensjonister Jukseforsøkene består gjerne av at studenter tar med seg notater inn på eksamen, eller gjemmer papir og pensum på toalettene. Enkelte jukseforsøk har faktisk blitt avdekket etter at eksamen er avlagt. Med ordrette formuleringer hentet rett fra pensum har flere sensorer ant ugler i mosen. Ingen av de eksamensansvarlige ved universitetene vil vedgå at den lave frekvensen av jukseforsøk som oppdages skyldes at eksamensvaktene ofte er av tilårskommen alder. Vi driller våre eksamensvakter til å følge med på slike ting, men mange av jukseforsøkene er vanskelige å knytte til bestemte personer, forteller kontorsjef på studentkontoret ved Universitetet i Bergen (UiB), Gunn Thorsen. Ofte blir det funnet notater og pensum på toalettene, men det er sjelden noen blir tatt for slik fusk. Falske vitnemål Mens straffene for eksamensjuks er relativt milde, ser universitetene derimot langt mer alvorlig på forfalskninger av vitnemål. Dette er et problem ved alle universiteter, særlig på de tradisjonelle prestisjefagene. Ved NTNU er to forfalskninger anmeldt så langt i år, henholdsvis på medisin og et allmennvitenskapelig fag. I slike saker nøler ikke universitetene med å anmelde forholdet. En person som forsøkte å jukse seg inn på medisin ved NTNU, fikk i fjor høst 30 dagers ubetinget fengsel. Juridisk rådgiver ved universitetet i Tromsø, Trond Skogvoll, forteller at dommene vært enda strengere der. En student ble dømt til et halvt år betinget fengsel samt kroner i bot etter å ha forfalsket vitnemålet, forteller Skogvoll. Denne forbrytelsen er regnet som dokumentforfalskning, og blir hengende på vedkommende sitt rullebladet om man blir dømt. Gunn Thorsen ved Universitetet i Bergen forteller at også de har hatt flere eksemper på at studenter har forfalsket vitnemål for å få en grad ved andre universiteter og høyskoler.ud Full forvirring rundt nedleggelse Ingen nedleggelse, de ansatte har misforstått, sier ansvarlige i Posten i Trondheim. Studenttingsleder Christer Heimtoft mener Postverket driver taktikkeri. AV JAN - ARE HANSEN janhans@underdusken.no I forrige nummer skrev Under Dusken at Posten hadde vedtatt å legge ned posttilbudet på Dragvoll og Gløshaugen. Dette ble bekreftet av fungerende postsjef i Trondheim, Jon Gressetvold, ansatte ved de aktuelle postkontorene og studenttingsleder Christer Heimtoft. Nå gjør leder for Posten i Trondheim, Eivind Stende, helomvending og sier at posttilbudet vil bestå mer eller mindre som før. Vi satser på å opprettholde posttilbudet som før, men det kommer til å bli endringer i organiseringen av filialene, sier Stende De postansatte mener at posten har sendt temmelig klare signaler. Har de tatt helt feil? De postansatte uttaler seg på svært sviktende grunnlag. Vi snakker om en omorganisering her, ikke nedleggelse, sier Stende. Studenttingsleder Christer Heimtoft er oppgitt over Postens trenering av saken. Hvis Posten hadde opptrådt redelig så hadde de lagt planene for postkontorene på bordet. Jeg tror «omorganisering» og «omstrukturering» kun er floskler de bruker for å skjule manglende planlegging innad, sier Heimtoft. Posten kutter 200 stillinger Omorganiseringen vil i første omgang føre til at 200 stillinger i Sør- Trøndelag forsvinner. En del ansatte vil få nye oppgaver, mens majoriteten vil bli førtidspensjonert eller ganske enkelt oppsagt. Det er vel ikke urimelig å tro at posttilbudet på universitetet spesielt og i Trøndelag generelt vil bli kraftig forringet når alle disse oppsigelsene blir en realitet? Som jeg sa tidligere så er Posten inne i en omstillingsfase. Vi vet faktisk svært lite konkret før tidligst våren 2001, sier Eivind Stende, som ikke vil uttale seg om kvaliteten på posttilbudet på campusene i fremtida. Leder for postkontorene på Gløshaugen og Elgeseter, Ingunn Kapstad, var ikke tilgjengelig for kommentar.ud Nyheter 7

8 Nå kan du leie brune- og hvitevarer direkte hos DEAL! SJEKK VÅRE BETINGELSER! markedets beste utleiepriser kun 6 måneders bindingstid gratis leveranse og service kun kjente merkevarer Vil du kjøpe produktet etter seks måneder, trekker vi hele leien fra kjøpesummen. tast ring Valgfri DVD - Film fra vårt sortiment medfølger ved leie av Toshiba DVD - spiller pr.mnd. 199,- Kun kr 179,- Fra kr pr.mnd. SJEKK PRISEN! DVD-SPILLER fritt levert KOMFYR fritt levert 169,- Fra kr 169,- Fra kr 199,- Kun kr pr.mnd. 28 STEREO TV Fantastisk TV som kan leveres både i sort og sølv finish. fritt levert pr.mnd. DIREKTE DEAL pakketilbud video og tv fra fritt levert 6 måneders kostnad : A : 594,- B : 1014,- C : 1074,- D : 1194,- 99,- Fra kr pr.mnd. pr.mnd. STEREOANLEGG fritt levert VASKEMASKIN fritt levert Prisene forutsetter leieavtale med minimum 6 mnd. bindingstid. Etableringsgebyr på kr 190,- kommer i tillegg. Bestill NÅ! ring gratis alle hverdager ( )

9 Westerdals/Hot Shot ETT FETT FOR NOEN - ett nett for deg studentnett.no

10 Nytt fra provinsen Bolignød i Oslo 1800 studenter står i kø hos Studentsamskipnadens boligformidling ved semesterstart. Det er 300 flere enn i fjor. Men Samskipnaden har ikke flere boliger å tilby. Dekningsgraden på studentboliger er på 14 prosent nøyaktig like dårlig som i fjor. De som ikke får studentbolig, tvinges ut på det allerede sprengte private markedet. Samskipnaden har flere prosjekt klare, for eksempel flere byggetrinn på Bjølsen studentby. Men det trengs bevilgninger fra offentlige myndigheter, forteller Per Samuelsen, leder for eiendomsavdelingen i Studentsamskipnaden. Universitas Utdanning gir dårlig råd Det er særlig i de første årene etter endt studium at studielånet kan bli en tung byrde. Og dette gjelder først og fremst unge i etableringsfasen som bor i en storby, sier forsker ved Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (Nifu), Vibeke Opheim. På oppdrag fra Utdanningsdepartementet har hun undersøkt hvilke konsekvenser studielånet har på husholdningers økonomiske situasjon. Ved hjelp av multivariate analyser har hun kommet frem til at unge og urbane låntakere har størst problemer med tilbakebetalingen. Universitas Må betale for sommerjobb i NSU Fire studenter som påtok seg å lage årets studenthåndbok på vegne av NSU-Bergen, kan nå vente seg en regning på 5000 kroner hver. Det var i april de fire studentene påtok seg å lage studenthånboken. For dette fikk de en lønn på kroner hver. Men NSU-Bergen var ikke fornøyd med resultatet, og ville endre deler av innholdet. Da redaksjonen nektet, og selv ga klarsignal for trykking, startet NSU produksjonen av ny studenthåndbok. Nå nekter organisasjonen å vedkjenne seg utgaven som ble laget av den uavhengige redaksjon, og forventer at studentene selv betaler for produksjonen. Studvest Plastkort på Samfundet Samfundet har tatt i bruk nye kort for sine medlemmer. Magnetstripa muliggjør elektronisk betaling av pils og konserter. AV HANS JØRGEN GÅSEMYR gasemyr@underdusken.no De gamle papirkortene med navn, bilde og stempel er byttet ut med plast, megnetstripe og oblater. Kortet vil fortsatt fungere som bevis på betalt medlemskap til Samfundet, men åpner for framtidig merbruk som nøkkelkort og betalingsmiddel. Det er nå mulig å forhåndsbetale medlemsskap for opp til fem år. Alle medlemmer må registrere seg over nett i en database for at kortet skal aktiviseres, og koordinator for Kostbar nettadresse Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) har brukt kroner av studentenes penger på et nytt domenenavn. AV BERNT GRAN berntgr@underdusken.no Den nye adressen ble kjøpt fra Sunnfjord Internett Tenester, som nå har skiftet navn til Onweb Norge. I utgangspunktet hadde vi tenkt oss et sekssifret beløp for adressen, men vi ble til slutt enige om kroner, forteller konsulent i Onweb Norge, Åsmund Garfors. Informasjonssjef i SiT, Halvard Danielsen, opplyser om at de lenge har vært på jakt etter denne nettadressen, og at de måtte kjøre handelen nå. I følge prosjektet, Hanne Guro Lier, lokker med mulighet til å vinne gratisbilletter til konserter på Samfundet for de som registrerer seg før 15. september. I tillegg er det utarbeidet rabattavtaler med blant andre Kilroy Travels, Adresseavisen og Peppes Pizza. I første omgang er dette kun en overgang fra papir til plast og en forbedring av medlemsadministrasjonen, men vi arbeider med å ta i bruk de mulighetene som magnetstripa og elektronikken gir. Forhåpentlig blir det snart mulig å betale pils og konsertbilletter med kortet, sier Lier. Så langt er hun fornøyd med salget. En foreløpig oversikt viser 3000 solgte medlemskort, fem hundre av dem med betalt medlemsskap i tre eller fem år. Målet i høst er å øke antallet medlemmer av Samfundet til 7500.UD hans erindringer var prisen på nettadressen «et sted mellom 40 og kroner». Vi foreventet at prisen ville bli enda høyere hvis vi ventet lengre, forteller Danielsen. Han synes ikke prisen var unødvendig høy. For å gjøre oss mer tilgjengelige var det viktig for oss å få tak i denne adressen, fremholder Danielsen. Velferdstingleder Jonathan O. Millar er overrasket over det store beløpet, men han er ikke ubetinget negativ til handelen. Det kommer an på hvilken markedsføringsverdi dette har for Samskipnaden. Hvis dette fører til at Samskipnadens nettsider blir mer tilgjengelig for studentene er det vel verdt prisen, sier Millar, som mener det hadde vært greit å få vite om slike avgjørelser av Samskipnaden i stedet for pressen.ud Bussrabatten er utsatt I fjor bevilget fylkestinget penger til studentrabatt på bussen. Den skulle gjelde fra i høst, men nå har politikerne trukket pengene tilbake. I alt hadde fylkestinget bevilget halvannen million til en slik rabatt. Disse pengene skal i stedet gå til å dekke et underskudd i fylkets handikap-kjøring. Først vedtar politikerne noe, så går de tilbake på det. Er det rart jeg er skuffet? spør Arild Helgøy oppgitt. Han er leder i Velferdstinget og har vært sentral i vårens bussaksjon. Studvest

11 DRØMMEHYBELEN: Else Marie Borch (til venstre) og Birgitte R. Gundersen fant til slutt drømmehybelen, men langt fra alle er like heldige. (Foto: Halldor Gjernes) 1400 i boligkø Mens Trondheim oversvømmes av nye studenter står 1400 studenter i hybelkø hos Samskipnaden (SiT). Likevel avviser SiT at det er bolignød i Trondheim. AV EIRIK BJØRSNØS bjorsnos@underdusken.no Administrerende direktør i SiT Bolig, Eirikur Ingolfsson, forteller at det også denne høsten er stor pågang fra studenter som trenger et sted å bo. I forrige uke uttalte boligdirektør Hans Petter Hammernes til Adresseavisen at det i år er ekstra mange studenter som søker hybel fordi NTNU har tatt opp flere studenter enn beregnet. Ingolfsson er imidlertid ikke enig, og sier det ikke har vært større pågang i høst enn tidligere år. Derfor mener han situasjonen er udramatisk, og han vil ikke snakke om noen nød i boligmarkedet. Ingolfsson mener derimot at de fleste greier seg med alternative løsninger, og at det er få som står på gata uten et sted å bo. De fleste har nok venner eller familie i Trondheim de kan bo hos de første ukene, sier han. Sentrum Heimdal Samskipnaden driver også boligformidling i det private markedet, men der er det svært få sentrumsnære hybler igjen å oppdrive. Trenger man hybel raskt er altså dette en mulighet, selv om studenter flest foretrekker å bo nærmere byen og studiestedene. Det er nok ikke usentrale steder som Heimdal eller Byåsen studenter flest er ute etter, innrømmer Ingolfsson. Har du råd til studenter på desperat boligjakt? Det er viktig å ikke inngå lange kontrakter bare fordi du trenger hybel nå. Boligmarkedet endrer seg daglig, og det er greit å ha muligheten til å flytte senere på høsten, understreker direktør Ingolfsson. Boligdivisjonen har vurdert å tilby midlertidige løsninger med overnatting på sovesal, men har foreløpig ikke funnet det nødvendig. Leder i Studenttinget, Christer Heimtoft, mener det stramme boligmarkedet tvinger mange studenter til å bo i på i bygninger som ikke er regulert og tillatt for boligformål. Jeg håper virkelig ikke Trondheim kommune ser for strengt på dette, for da kan nok mange bli satt på gata, frykter han. «Snille jenter» Situasjonen er likevel ikke helt håpløs for de som søker hybel. Etter å ha satt inn annonse i Adresseavisen fikk arkitektstudent Birgitte R. Gundersen og Else Marie Borch som studerer ergoterapi drømmehybelen på Nardo. Der deler de nå to rom og kjøkken, vaskemaskin og sentralstøvsuger for 1500 kroner hver per måned. De er kjempefornøyde med hybelen, men forteller at det ikke var lett å finne den. Vi leste «Til leie» i Adressa først, men da vi ringte fikk vi som oftest telefonsvarerbeskjed om at leiligheten var utleid, forteller Else Marie. Jentene brukte mye tid på å finne hybel, og etter noen dager fikk Birgitte nok av hybler som enten var utleid, for dyre eller usentrale. Jeg var desperat og gikk fra hus til hus og spurte om noen hadde et rom ledig, ler hun. Det ga heller ikke resultat, og etter hvert rykket jentene derfor inn en annonse i Adressa. Med teksten «To snille jenter søker hybel. Haster» fikk de fem svar. Og etter å ha gått på tre visninger fant de altså drømmehybelen på Nardo.UD Råd til den som søker hybel - Fortell alle du kjenner at du er på boligjakt. - Heng opp og les lapper på oppslagstavler. - Rykk inn annonse i Adresseavisen. - Prøv Samskipnadens private boliformidling. - Let etter annonser på Internett. - Ikke inngå langtidskontakter. Nyheter 11

12 Bra snakketøy, dårlig verktøy ANMELDELSE Innholdsmessig slett ikke verst, men teknisk sett slett gjennomført lørdagsmøte om late studenter og antikvariske universiteter, mener Under Duskens journalist Helge Magnus Opsahl. Bra tema, velfungerende problemstilling, dyktige innledere, god stemning og forholdsvis stram møteregi. Pluss en teknisk gjennomføring som stinket ukegammelt helgespy. Slik vil jeg oppsummere Lørdagsmøtet om norsk utdanningspolitikk. Utgangspunktet var hva vi må gjøre med studenter som har «søndag hele året» og Mjøsutvalgets forslag om blant annet ny undervisningsstruktur ved universitetene. Samfundet-kjenningene Lucy Smith og Trond Giske var fortrolige med setting og publikum og bidro til å gjøre debatten både saklig og uhøytidelig. En fleipete og selvironisk statsråd Giske hadde Storsalen i sin hule hånd, og eksrektor Smith fra universitetet i Oslo greide å definere fruktbare, konkrete og selvstendige standpunkter i stedet for bare å lovpriste Mjøs-budskapet. Å forandre et universitet er som å flytte en kirkegård. Du kan ikke regne med hjelp fra de som er der, fastslo Smith. En traust Ole D. Mjøs drev stort sett reklame for innstillingen fra utvalget han har ledet, men høstet jubel med sitt forslag om ekstra vekttall og penger til de som bruker tid på Samfundet-verv og studentpolitikk. Siste innleder, NTNUs studenttingsleder Christer Heimtoft, gjorde en grei figur, men var uinteressant med sitt obligatoriske mas om bedre studiefinansiering. Fersk Samfundet-leder Anne-Grethe Haugan styrte debatten med god oversikt og tilstrekkelig autoritet, og flettet de (heldigvis) fåtallige innlegg og spørsmål fra salen inn i ordskiftet på en fin måte. Kom debattantene frem til noen konklusjoner? Innlederne samlet seg i hvert fall om tøffere krav til oppfølging av studentene og behov for mer tilpasningsdyktige undervisningstilbud. Ellers ble en nesten fullsatt sal servert en nødvendig, men hjelpeløst utført informasjonsvideo om byens studentpolitiske liv. Dette ble veid opp av Student TV ens morsomme portrett av den forskrudde statistikkstudenten med bilnummer på hjernen. Rutinert møtebajas Øystein Mørkved løftet stemningen ytterligere med sitt forslag om eksamen basert på Kvitt eller dobbelt-konseptet. Forsterkerkomiteen og Regi-gjengen må imidlertid ha vært gjenstand for kraftig mannefall eller altomfattende skallebank. Feil belysning, null kontroll på inngang til kunstneriske innslag, mikrofoner som ikke virket og mikrofonstativer som sto i veien under videovisningene var eksempler på fomling som ikke levnet de ansvarlige gjengene noen ære. SNERT: Lucy Smith sammenlignet universitene med kirkegårder, men humøret og snakketøyet var i orden. (Foto: Fotogjengen)

13 Superzoologiske NTNU Zoologisk institutt ved NTNU er blant de ypperste i sin klasse. Det kan gi flere forskningskroner i kassa. AV BERNT GRAN berntgr@underdusken.no En uavhengig evalueringskomité nedsatt av Norges Forskningsråd (NFR) har vurdert samtlige norske institutter og institusjoner som driver biologisk forskning. Ut fra forskjellige kriterier og kvalitetsnormer fastslår komiteen at Zoologisk institutt ved NTNU bedriver forskning av meget høy internasjonal kvalitet, og at instituttet har forskere som er ledende i verden på sine felter. Instituttstyrer Bjørn Munro Jenssen er svært fornøyd med evalueringen, og håper at dette skal føre Zoologisk institutt enda et skritt videre. Selvsagt håper vi at dette betyr at vi får mer penger til å drive forskning, sier Jenssen. Rapporten fra komiteen anbefaler nettopp at både NFR og NTNU skal bevilge mer penger til Zoologisk institutt. Skal vi opprettholde den store aktiviteten og den høye kvaliteten er vi avhengige av gode bevilgninger, fastslår Jenssen. Støtte utenfra Komiteen er spesielt imponert over hvor mange hovedfags- og doktorgradsstudenter instituttet har klart å avle frem. Zoologisk institutt får også et stort pluss for å hente så mye som 42 prosent av budsjettene fra eksterne kilder, noe som i NTNUsammenheng er oppsiktsvekkende høyt. Komiteen har dessuten latt seg imponere av den høye vitenskapelige aktiviteten og instituttets evne til å jobbe sammen. Andre aspekter som hever kvaliteten er at forskere fra instituttet har høy frekvens på vitenskapelige publikasjoner i ledende tidsskrifter. Bjørn Munro Jenssen mener noe av årsaken til skrytet bunner i deres årelange bevisste rekrutteringspolitikk. Vi har satset på å fylle posisjoner med fagfolk som utfyller hverandre og som vitenskapelig er meget dyktige, forteller Jenssen. I tillegg tilskriver han både flaks og tilfeldigheter, samt instituttets meget dyktige studenter mye av æren for at kvaliteten er så høy. Det er inspirerende å jobbe ved zoologisk institutt! skryter Jenssen. Fremragende forskning Zoologisk institutt håper nå at de kan bli klassifisert som «Senter for fremragende forskning». Da kan instituttet blant annet få nyte godt av penger som blir satt av fra Oljefondet. Bjørn Munro Jenssen forteller at det årlig skal settes av 180 millioner kroner til forskning. Disse midlene deles ut til spesielt sterke forskningsmiljø, og nå blir kanskje zoologisk institutt ett av dem. Det er ikke bare ved NTNU man finner høy kvalitet. Zoologisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO) blir vurdert til å være enda et lite hakk bedre enn ved NTNU, og har fått betegnelsen «Outstanding». I Oslo har instituttet klart å finansiere hele 68 prosent av sin virksomhet fra eksterne kilder, samtidig som de har flere forskere som er ledende på sine fagfelt i verden. Men flere av instituttene ved UiO får stempelet «Not acceptable», mens NTNU kommer jevnt over godt ut av evalueringen.ud FORNØYD: Instituttstyrer Bjørn Munro Jenssen trives godt sammen med både jerv og hvalross, og han er skikkelig fornøyd med at zoologisk institutt er vurdert til å være «very good». (Foto: Kim Nygård) Studentenes fredspris I mars neste år skal studentenes fredspris nok en gang deles ut under den internasjonale festivalen i Trondheim (ISFiT), og en egen komité jobber nå med å finne kandidater. Under ISFiT-99 var det østtimoreseren Antero Benedito da Silva som fikk prisen for frigjøringskampen i hjemlandet. Nå ønsker fredspriskomiteen tips om nye kandidater til fredsprisen. Nominasjonene må være klare innen 10. september. Navnebytte Institutt for sosialøkonomi har skiftet navn til Institutt for samfunnsøkonomi. Hensikten er å tydeliggjøre hva faget går ut på. Det var det nasjonale fagrådsmøte i sosialøkonomi som i januar gikk inn for dette. Det er to hovedårsaker til at rådet anbefalte navneskifte. Sosialøkonomi er en betegnelse som er lite gjenkjent i den videregående skolen, og kan være en kilde til feilinformasjon. Sosialøkonomi kan også forveksles med et begrenset fagfelt innenfor det større feltet samfunnsøkonomi. På engelsk brukes «social economics» om et begrenset område av den økonomiske fagdisiplin. SINTEF-pris SINTEF sin pris for fremragende pedagogisk arbeid ved NTNU er i år gitt professor Hans Petter Hildre ved Institutt for maskinkonstruksjon og materialteknikk, Fakultet for maskinteknikk. Hildre får prisen for sin inspirerende og utradisjonelle undervisning og for innsatsen sin for innføringen av problembasert læring ved instituttet. Hans pedagogiske praksis er særlig knyttet til faget Produktutvikling og produksjon, som gjennom det konkrete prosjektet Sykkelkonstruksjon knytter sammen teori og praksis på en god måte og lar studentene aktivt bruke kreativiteten og skapertrangen sin. Nyheter 13

14 Aktivistkalenderen Første kommunale studentråd Politisk ukorrekt og lite opplyst? Under Dusken hjelper deg til de riktige stedene: Excenteraften om tvangstanker Orden og system er viktig. Kan det bli for viktig? Som psykoterapeut og veileder har sjefspsykolog Bjarne Aasum en god del viten og erfaring om tvangskarakterens positive og negative sider. Denne kvelden kommer han til Samfundet. Knaus fra kl Kollegiemøte Maktens kjerne samles for å ta opp viktige saker som angår NTNU. Hovedbygget Gløshaugen fra kl Gjesteforelesning med Svein Gjedrem Institutt for samfunnsøkonomi inviterer til gjesteforelesning med sentralbanksjef Svein Gjedrem. Temaet er «Den økonomiske utviklingen i år 2000, forventninger for år 2001». Låven/Dragvoll kl Lørdagsmøte: «Nyt det!» Det er bedre å angre på det du har gjort enn det du ikke har gjort! Derfor har Samfundet viet dette Lørdagsmøtet til maten, vinen og de små øyeblikk. Storsalen/Samfundet kl Teknologicafé: «Fra tåtesmokk til tastetrykk» Hemmer eller fremmer teknologien læring. Hvilken påvirkning har informasjons- og kommunikasjonsteknologi på kunnskapsutvikling hos barn og voksne? Svarene får du kanskje på teknologicafé på Klubben/Samfundet kl STUDENTPOLITIKK I løpet av høsten vil studentledere og lokalpolitikere opprette et kommunalt studentråd i Trondheim. Rådet er det første av sitt slag i Norge. AV HANS JØRGEN GÅSEMYR gasemyr@underdusken.no Det er klart kommunen har et stort ansvar. Studentene legger igjen mange titalls millioner kroner til næringslivet i byen, og da er det å forvente at vi blir hørt også i politiske saker. Studentrådet er en begynnelse, slår studenttingsleder Christer Heimtoft fast. Studentene har lenge arbeidet for å bedre sin innflytelse og påvirkningskraft i politiske spørsmål. Christer Heimtoft ser positivt på opprettelsen av rådet og ser fram til at bystyret skal behandle saken i september. Heimtoft skal sammen med ledere for Velferdstinget, Studentparlamentet ved HiST og Dronning Mauds Minne, Samskipnaden og Trondheim kommune bli enig om sammensetning og arbeidsoppgaver. Dette vil gi oss en reell sjanse til å bli hørt i politiske fora som tar viktige studentrelaterte beslutninger. Vi ønsker at rådet skal ha et bredt arbeidsfelt, studentenes interesser lar seg ikke isolere til enkeltspørsmål, sier Heimtoft. Vertskommunesaken Stortinget skal nå klargjøre ansvaret vertskommuner for høyere utdanningsinstitusjoner har for sine studenter. Kommunale studentråd inngår som ett av forslagene, og Trondheim blir trolig første kommune til å innføre en slik ordning. Rådgiver ved kontor for kommunal byutvikling, Eli Heirogn, støtter langt på vei studentlederne. Hun har vært med på å planlegge rådet og ser behovet for et tettere og INNFLYTELSE: Studenttingsleder Christer Heimtoft tror studentene får større innflytelse når kommunalt studentråd opprettes. (Foto: Kim Nygård) bredere samarbeid mellom studentenes organer, næringsliv, politikere og kommunens ansatte. Som vertskommune ønsker vi å bidra til arbeidet med å styrke Trondheim som et godt og vannfast studieprodukt. Studentrådet vil kunne bidra til enighet i politiske spørsmål og til raskere løsning av administrative saker, uttaler Heirogn. Nytt initiativ 25. august ble det etablert en ny arbeidsgruppe for Trondheim som studieby. Gruppen består av ledelsen ved NTNU og høyskolene og deres studentorganer, Samskipnaden, politikere og ansatte i Kommunen og representanter fra Næringslivsforeningen. Gruppen skal jobbe mot å styrke de tilbudene som Trondheim allerede har å by på, komme opp med nye, og sette i sving en mer samordnet markedsføring av utdanningsinstitusjonene og vertskommunen de holder til i. Målet er at Trondheim skal bli studentenes naturlige førstevalg.ud Lørdagsmøte: Kunstneriske uttrykk Temaet på møtet vil være de store diskusjonene innenfor kunst og musikk opp i gjennom årene. Det vil også bli mange kunstneriske uttrykk både på møtet og ellers på Huset. Innleder er Lars Svenden, forfatter av boka «Kunst - en begrepsavklaring». Storsalen/Samfundet kl Seattle på ny Demonstrasjon mot IMF og Verdensbanken Vil du dra til Praha for å demonstrere mot kapitalismen? Den 26. september braker det løs, men planleggingen har begynt allerede. Fra alle europeiske land mobiliseres det under parolen «Fra Seattle til Praha» og «Verden er ikke til salgs». Det vil settes opp en eller flere busser fra Trondheim, og påmelding foregår nå. Sjekk ut og gjør deg forberedt på å pakke ryggsekken Bruk Aktivistkalenderen aktivist@underdusken.no til å spre informasjon om spennende foredrag, møter, seminarer, utstillinger, aksjoner eller andre aktuelle aktiviteter. DEMONSTRASJON Hundrevis av busser setter kursen mot Praha for å demonstrere mot IMF og Verdensbanken. Du har også sjansen til å henge deg på. AV REIDAR MIDE SOLBERG reidarmi@underdusken.no Det er allerede klart at én buss vil kjøre fra Trondheim. 24. september setter demonstrantene kursen mot Praha. Alle kan bli med, forteller Linda Magerøy i Praha-komiteén. Bakgrunnen for demonstrasjonen er møtet mellom IMF og Verdensbanken, som finner sted 26. september. Da et tilsvarende møte fant sted i Seattle i fjor høst, skapte det voldsomme opptøyer. Nå håper Praha-komiteén på like stor oppslutning. Målet vårt er å stoppe møtet, men vi har ingen felles parole. For min egen del reiser jeg for å protestere mot den globale kapitalismen. Samtidig vet jeg at andre reiser til Tsjekkia for å markere seg på andre områder, opplyser Magerøy. Fra Oslo er det allerede satt opp fem busser, og over hele Europa mobiliseres det foran Prahamøtet. Linda Magerøy håper at engasjerte trondheimsstudenter melder seg i god tid før avreise. Nå har vi virkelig muligheten til å markere oss, sier Magerøy. Turen til Praha vil koste maksimalt 1500 kroner, og da er overnatting inkludert. Mer informasjon finner du på 14 Nyheter

15 KRONIKK Kirke-, undervisnings- og forskningsminister Trond Giske gjør i denne kronikken seg noen tanker om høyere utdanning i en ny og stadig skiftende tid. «Den viktigste ferdigheten du kan ta med deg inn i kunnskapssamfunnet er evnen og viljen til å lære hele tiden. Være nysgjerrig på alt det nye», skriver Giske. Kunnskap i en ny tid VED SEMESTERSTART ER DET litt rart å tenke på at det er ikke så lenge siden høyere utdanning var noe for de få. For de rike - borgerskapets sønner - og noen få døtre! Og for noen av de aller flinkeste - for eliten. I dag er høyere utdanning blitt et felles eie. De fleste kan i dag velge selv. Et valg uavhengig av sosial status. Av bosted, av rikdom og av kjønn. Jeg er stolt av å tilhøre den bevegelsen som i etterkrigstiden bidro til å kjempe fram «utdanning for alle». Mennesket har jo til alle tider vært avhengig av kunnskap for å overleve. Eskimoene på Grønland er avhengige av relevant kunnskap for å overleve. En doktorgrad innen IKT eller bioteknologi - eller en nobelpris for den saks skyld - ville ikke dugd til en overnatting på Grønland. Det nye er at hva som er relevant kunnskap, endres raskere og raskere. Jeg tilhører vel den siste generasjonen som kan huske sitt første møte med en pc. Nå er det digitale samfunnet overalt. Det må beherskes og mestres av oss alle. Før ble man utlært. I dag går datostemplingen ut nesten før pensumboka ligger i bokhandelen. Det må alle ta konsekvensen av. Det er dette som er bakteppet når vi skal lage en helhetlig utdanningspolitikk inn i dette nye århundret. Det er tre offentlig utvalg som har gitt viktige innspill i dette arbeidet, nemlig Mjøs-, Berg- og Aamodtutvalgene. Jeg vil se deres innspill og forslag i sammenheng. Den viktigste kunnskapen - eller ferdigheten - du kan ta med deg inn i kunnskapssamfunnet er evnen og viljen til å lære. Lære hele tiden. Være nysgjerrig på alt det nye. Institusjonene må selv være i bevegelse. De må hele tiden se framover og sette nye mål - og sørge for å komme dit. VI SOM POLITIKERE MÅ STAKE UT kursen samtidig som vi gir institusjonene nok frihet. Og vi må sørge for at alle får ta del i kunnskapsutviklingen og den livslange læringen. At Kompetansereformen blir gjennomført slik at kunnskap blir allemannseie. Endringstakten i samfunnet avspeiles i utdanningssystemet. Ting skjer fort. I 1988 leverte Gudmund Hernes en utredning om framtidens utdanningssystem fram mot år Det ga støtet til en lang rekke reformer. Det sier litt at vi allerede i 1998 måtte sette ned et nytt utvalg for å se på helheten i høgere utdanning. De som for få år siden trodde at vårt offentlige utdanningssystem kunne være upåvirket av vanlige markedsmekanismer, har måttet revurdere dette. Kunnskap og kompetanse blir det viktigste konkurransemiddelet vårt, både nasjonalt og internasjonalt. Styring og marked utfordrer hverandre. Nye aktører melder seg, og nye tilbud markedsføres. Den nye teknologien er den viktigste drivkraften i denne utviklingen. Våre offentlige utdanningsistitusjoner har kun kort tid på seg til å finne ut om de vil være aktører eller tilskuere. INSTITUSJONENE HAR HOVEDANSVARET for at utdanning og forskning holder høy kvalitet. Vi bruker 15 milliarder kroner på høgere utdanning. Det må være lov å spørre: Får vi nok igjen for alle pengene vi bruker? Er forskningen god nok? Rekrutterer vi de beste lærerne? Blir studentene motivert til å yte sitt optimale? Det er en krevende jobb å skape kvalitet i utdanningssystemet vårt. Men vi har krav på kvalitet. Alle som er studenter har krav på kvalitet. Arbeidsgiverne som venter på kompetente folk har krav på kvalitet. Samfunnet som finansierer utdanningen har krav på kvalitet. En høy kvalitet på det offentlige utdanningssystemet «Eskimoene på Grønland er avhengige av relevant kunnskap for å overleve.» er den beste måten å sikre lik rett til utdanning på. For at dette skal kunne oppnås må institusjonene finne seg i at deres virksomhet blir satt under lupen, med utvikling som mål. Institusjonene må bli flinkere til å foreta strategiske valg for virksomheten sin. De må prioritere, profilere seg og perfeksjonere seg. De må samarbeide og samvirke; med andre utdanningsinstitusjoner, med næringsliv og samfunnsliv. Dette er nødvendig for å vinne fram i konkurransen. Konkurransen om studenter, om forskningsmidler og om oppdrag for næringslivet. Institusjonenes ansvar for kvalitet innebærer å tilrettelegge læringsformer og læringsmiljø slik at studentene får maksimalt utbytte av studiene sine. Dere som er dagens studenter har andre perspektiver på tilværelsen enn tidligere generasjoner. Dere har en annen kompetanse og ønsker å bruke denne på nye måter. Formulér krav! Bruk studentinnflytelsen! Men institusjonenes hovedansvar for kvalitet fritar selvsagt ikke studentene fra å ta ansvar for egen læring. Studentene har også plikter. «Krev din rett! Gjør din plikt» var budskapet på en gammel arbeiderfane. Det kan også tjene som motto for forholdet mellom studentene og lærestedet. Det er et problem i dag at studentene bruker for lang tid på sine studieløp. Vektallsproduksjonen er lav og vi ser en tendens til at den er synkende. Dette er alarmerende. Jeg vet at årsakene til dette er sammensatte, for effektivitet er ikke nødvendigvis identisk med kvalitet. Men studentene og institusjonene bør ha felles interesse i å redusere faktisk studietid. Én måte å gjøre dette på, tror jeg er ved å utnytte studieåret ved høgskoler og universiteter bedre. En større del av studieårets ti måneder bør brukes til undervisning. I tillegg bør høgskolene vurdere om det kan gis flere studietilbud også om sommeren. Hvis vi klarer å koble bedre utnyttelse av studieåret med en sterkere satsing på alternative læringsformer, tror jeg gevinsten vil bli både effektivitet og kvalitet. Nye læringsformer og ny teknologi går hånd i hånd. Det ligger et stort potensiale i en mer integrert bruk av IKT i undervisning, læring og kompetanseutvikling. Utfordringen for utdanningssystemet blir å legge opp utdanningstilbudene slik at dette potensialet kan realiseres. «Bredbånd til folket». Det er det nye kravet. Vi trenger flere med utdanning på IKT-feltet. Vi trenger en brukerkompetanse innen IKT på alle fagfelt. Vi må kunne bruke IKT som et verktøy innenfor utdanningen selv. Dette gjelder alle utdanningsnivåer. Departementet la i vår fram en ny handlingsplan for informasjons- og kommunikasjonsteknologi i utdanning. I denne planen sies det klart fra om hvilke ambisjoner IKTutdanningen og IKT i utdanningen skal ha: Norske elever og studenter skal få en utdanning som er fullt på høyde med det beste som gis. De skal mestre teknologien, og de skal kunne bruke den i første omgang i egen læring, i neste i arbeidslivet. Men IKT er ikke bare en læringsvei. Det er også en næringsvei. Satsing på IKT er ikke bare viktig som et verktøy for tilegnelse av kunnskap, men for verdiskapning og samfunnsutvikling generelt. TIL SLUTT MÅ VI HUSKE AT kunnskap også er ansvar. Vi trenger uavhengige, reflekterte og kritiske stemmer i samfunnsdebatten. En opplyst og aktiv debatt om de veivalg kunnskapsutviklingen gir, er viktigere enn noen gang før. Bare tenk på de globale miljøproblemene vi står overfor. I forrige århundre oppdaget vi for alvor at naturen setter grenser. Og mennesket utviklet ferdigheter som gjorde det - oss - i stand til å ødelegge alt liv. Det ga kunnskapssamfunnet en ny dimensjon. Fortsatt dør 30 millioner mennesker i året av fattigdom. Fortsatt lider store deler av verdens befolkning. De 225 rikeste menneskene i verden har en formue som overstiger den samlede årsproduksjon i verdens 48 fattigste land. Våre institusjoner skal gi oss kunnskapsrike kandidater. Men også reflekterte, samfunnsengasjerte mennesker. Unge mennesker som er opptatt av sin tids store spørsmål. Du må gjerne være opptatt av at den utdanningsveien du nå går inn på skal føre fram til god lønn. Men bruk også kunnskapen til å gripe tak i vår tids problemer. Kronikk 15

16 MENINGER Engasjert, provosert eller indignert? Send leserbrev til Vi forbeholder oss retten til å forkorte og redigere. Gratis dagens for utenlandsstudenter Jeg har nettopp kommet hjem fra Madrid hvor jeg har fullført fjerdeåret av siv.ing-studiet. Alle utenlandsstudenter der fikk varm lunsj/«dagens» gratis av skolen hver dag. Altså ikke gratis mat for alle, men for utenlandsstudentene. Jeg synes det var en veldig fin måte fra universitetets side å vise at de satte pris på å ta imot utenlandsstudenter. Når spanjolene spanderer gratis lunsj (her var det snakk om et treretters måltid!) et helt år på en statsfinansiert norsk student så burde vel NTNU klare å komme opp med noe av det samme for de som kommer hit? Jeg har blitt kjent med noen utvekslingsstudenter i løpet av tida mi på NTNU, og det er ikke barebare å få det til å gå rundt økonomisk når alt koster det dobbelte og mor og far må betale det hele. Jeg får litt vondt av de stakkars søreuropeerne her på Gløshaugen som lider seg gjennom norske bedriftspresentasjoner, kun for å få bommet litt gratis pizza på slutten til å spe på matbudsjettet. Dette er en matnyttig måte å konkretisere festtaler om at NTNU skal ha internasjonal profil. Selvsagt vil det jo koste litt, men man må jo se det store regnestykket, hvor ting som bedret rykte som utvekslingsuniversitet og sosialisering av utenlandsstudenter som er her bør gå inn. Er det ikke et generelt problem, i det minste på Gløshaugen, at man sender ut flere utvekslingsstudenter enn man tar imot? Odd Marius Hygen Mjøs-retorikken dekodet Til tross for om lag 2,5 millioner ark og 250 utvalg og råd kan innholdet i Mjøs-bevegelsens produksjoner summeres med få ord. Jeg vil derimot snakke om de virkemidlene som Mjøs-bevegelsen - hvem kan nekte for at det er en bevegelse, med disipler og ikke èn eneste liten Judas! - pakker innholdet sitt inn i for at vi alle lettere skal godta innholdet. Dette er jo en god bevegelse. Den er da for studentene, er den ikke? Men tilbake til virkelighetens verden. Retorikerens mål er jo retorikkens opphør. Han står ikke der for moro skyld, han er egentlig ikke så glad i å snakke. Enhver diskusjon er å betrakte som risiko, enhver diskusjon har den faren i seg at meningsboblen kan punkteres av bedre argumenter. Mjøs gjør et effektivt retorisk trekk: Han pakker inn og beskytter innholdet, av igjen og igjen repeterte tautologier - lever, og lever, vi i en autistisk-tautologisk verden? - som fra gang til gang bare forandres litt i det ytre. Positiv stimulering og nedsløving av den kritiske sans i samme trekk! Utallige fraser á la «det er så fint med det som er fint» og «det er så viktig med det som er viktig, og det er da så godt å stå sammen om dette som er så godt å stå sammen om». Du verden, tenker du da, dette var vel gjort arbeid, her er det mange kreative og konstruktive mennesker, og hvem kan ha noe å utsette på slikt? Men nå får det være slutt på all denne retorikken. Til saken: tar Mjøs, eller like godt en fra bevegelsen hans, sjansen på å presentere punktene sine klart og enkelt her i Under Dusken? Aftenposten spurte Mjøs hvordan det kunne ha seg at studiene skulle bli bedre med Mjøs-bibelen i hånda tenk: kortere, oppstykket, dyrt, byråkrati-tvang, ufrihet, masseprodusert, you name it. Presten Mjøs svarte at jo, det var da enkelt å svare på, for det var jo opp til studenten det. Jeg sier ikke mer. Robin Haug, hovedfagsstudent i filosofi, Universitetet i Tromsø Høyt lydnivå i Storsalen Fredag spillte Madrugada i Storsalen. På gulvet foran scenen var lydnivået så høyt at folk fikk vondt i ørene. Det er ingen som helst tvil om at det var skadelig å oppholde seg der. For min del søkte jeg tilflukt helt bakerst i lokalet hvor det gikk an å få med seg konserten uten å måtte holde seg for ørene. De tunghørte teknikerne syntes selvsagt det måtte være såpass. Neste gang håper jeg det går an å gå på konsert uten å ty til ørepropper. Lydnivå av dette slaget er mildt sagt tåpelig. Ulf Kristian Skjelfjord Kristiansen 16 Debatt

17 AKTUELT Fersk foreleser I fjor var hun student, i år er hun foreleser. Dette er mer skummelt enn muntlig eksamen. Men hvis jeg besvimer får jo studentene en god historie å fortelle, smiler Eiri Elvestad. Nervene ligger tjukt på før aller første forelesning. Særlig når teknologien ikke spiller på lag. Kultur 17

18 Første sv Mikrofonen gir ikke lyd fra seg. Ikke videospilleren heller. Eiri Elvestad tørker seg over panna og improviserer på sin aller første forelesning foran 300 studenter. Klokka kvart over ti er auditoriet fullt. Ikke en lyd kommer fra mikrofonen, isteden starter Eiri Elvestad opp for egen stemme. Hun har lagt opp til en videopresentasjon av forskningsprosjektet sitt, men prosjektoren gir heller ikke lyd fra seg. Eiri spoler tilbake, prøver igjen, spoler og prøver og spoler og må gi opp. En lydkabel glimrer med sitt fravær, så Eiri må improvisere ett hopp i forelesningsnotatene. Litt nervøs latter før hun er tilbake på sporet med lysark og informasjon. MEDIEBEVISST: Eiri Elvestad ønsker å utdanne kritiske mediebrukere i faget sitt. Selv har hun bakgrunn fra Radio n på Samfundet. Uten førstehjelp En time tidligere sitter universitetslektor Eiri Elvestad lettere nervøs på kontoret på Dragvoll. Etter hyppige dobesøk og flere svelg med kaffe, sitter hun klar til debuten som foreleser i faget Mediesosiologi. Da jeg begynte å jobbe på universitetet, ble jeg litt overrasket over at man blir helt overlatt til seg selv. Det er ikke noe førstehjelpskurs for ferske forelesere, konstaterer Eiri Elvestad. Nervøs? Ja! Jeg synes alltid slikt er ekkelt. Det er mer skummelt å holde forelesning enn å gå opp til muntlig eksamen, mener hun. Da hun tok hovedfaget i mediesosiologi på Dragvoll i fjor, fikk hun noen gjesteforelesninger å bryne seg på. Jeg vet jeg blir veldig nervøs i perioder. Man har klare tanker om hvordan man skal si ting, men det høres ikke alltid like bra ut når man står der. Men som regel kommer roen. Hvis man skulle besvime, så detter man jo bare rett ned og så får folk en god historie. Det må gå an å le av seg 18 Kultur

19 ving med pekestokken selv, sier Eiri - og ler. Nervøsiteten er der, men den er godt gjemt bak en blid og relativt rolig framtoning. Jeg er gjerne litt tøff i trynet på forhånd. Men den første forelesningen blir nødvendigvis ikke så veldig bra, sier Eiri nøkternt. Rastløs Timen tikker av gårde mens Eiri henter kaffe, gløtter på dataskjermen og sender rastløse blikk mot klokka. På skrivebordet ligger en tykk bunke forelesningsplaner klare. Rett før avspark er hun full av forventninger til faget hun har ansvar for. Media, det er visst kult nå. Studerer du data eller media, da er du på nett, ler Eiri, før hun fortsetter å fortelle om pensumlistene som har fått ansiktsløfting. Eiri har blant annet ryddet plass til kvinner på pensum. Jeg har ambisjoner om at snittet skal opp og færre skal stryke i faget, sier hun. Eiri tar et siste blikk i forelesningskatalogen for å få emnekodene rett, og reiser seg fra den trygge kontorstolen. En siste tur på toalettet rekker hun også. Jeg hører at noen er nervøse selv etter 20 år her oppe. Eiri vet hva hun ikke ønsker seg. Det virker som om noen tror forelesninger er obligatorisk, og sitter og sover eller leser avisa. Det er ekkelt når folk ikke hører etter, da får jeg litt sånn skolefrøken-tanker: «kom deg ut». Men jeg sier det jo ikke. Tvi-tvi Det er bare drøyt ett år siden hun selv sto i studentenes rekker. Nå har tidligere lærere blitt kolleger i korridoren på instituttet. «Tvi-tvi», lyder det på vei ut. Folk har ulike oppfatninger om hva en god forelesning er. Noen snakker seg helt ut, andre har system på alle sine forelesninger. Jeg får prøve å finne et sted midt i mellom. Men jeg føler det blir litt standard nå i starten. Man tør ikke slippe seg helt løs når man ikke engang er fortrolig med teknologien. Hun skritter gjennom Gata til vaktmesterkontoret, og går videre i køfart mot auditorium DX sammen med massen av studenter. De er mange. Rundt 300 personer fyller brorparten av setene i det langstrakte rommet, og venter på to timers innføring i «Hva er mediesosiologi». Jeg er usikker på hvor langt jeg kommer på en forelesning, og hvor mange sider jeg bør skrive. Noen skriver ni - ti, andre må ha 25 dataskrevne sider, sier Eiri, og forteller at det tar minst en uke å skrive èn forelesning. Ad hoc Eiri har fått beskjed om at to tolker vil være med på forelesningen, og at hun må snakke i mikrofon foran forsamlingen. Kanskje jeg skifter til sånn streng «lærerstemme», det gjør moren min. Dessuten har jeg blitt litt fokusert på smatting etter jeg hørte en foreleser som fikk klager på det. Tenk om jeg smatter i mikrofonen? Eiri hadde ikke behøvd å bekymre seg for akkurat det, siden det viser seg at mikrofonen er død og prosjektoren like lydløs. Hun kommer seg raskt videre i notatene, hendene gestikulerer og pekestokken peker. Første time er snart unnagjort når en mobil melder seg og lager kunstpause i forelesningen. Snart er det pause. Jeg får ta ting på sparket, jeg måtte jo bare droppe det jeg opprinnelig hadde planlagt. Første forelesning blir litt ad hoc, smiler Eiri. Elever strømmer på med spørsmål og vaktmesteren kikker på lydanlegget til ingen nytte. I andre forelesningstime er videoen like stum, og Eiri går raskt videre med tall og teorier om mediebruk. Tolken henger med i svingene, nå er Eiri «på nett». Fem på tolv er dagens økt over. Vel blåst. Men de skjønte ikke Pokemon-vitsen min. De ser vel ikke på barne-tv, ler Eiri Elvestad - ikke lenger fersk foreleser. Av Kjersti Nipen og Kristin Ellefsen (Foto) Kultur 19

20 PORTRETTET Øyvind Brandtzæg 29 år. Spællmainn og frilans skuespiller. Da Øyvind Brandtzæg debuterte i et profesjonelt teaterstykke, bæsjet hesten han satt på rett foran øynene på publikum. Under samme stykke i år begynte hesten å tisse. Denne gangen tok han det med fatning. En glad gutt Disse dagene har Øyvind Brandtzæg sin første ferie på tre år. Nå sitter jeg bare og venter på at prisene på sydenturer skal synke ned til smertegrensen, så tar jeg av til Kypros for to uker, sier han og smiler bredt innenfor kledelige skjeggstubber. Han tar en stor slurk av ølen og kikker drømmende ut av kafévinduet, ut på de regnvåte gatene i Trondheim som han er så glad i. Få minutter tidligere fant vi Øyvind Brandtzæg i en stor og svart skinnfrakk hengende ved disken på kaféen Hans og Grete. Når han får øye på oss, blir vi servert et fast håndtrykk og et direkte, åpent blikk med ertent glimt. Så drar han høflig fram stolene for oss. Øyvind er kjent for å være en sjarmør. Det finnes så mange flotte jenter, men å få tid til dem er verre, sukker han når vi får satt oss. At han har problemer med å få plass til rendezvouser på timeplanen, er ikke vanskelig å forstå. Den 29-årige skuespilleren omtales av venner som en litt rastløs fyr, som liker seg best når det river i seilene. I sommer har han deltatt i ikke mindre enn seks forskjellige forestillinger. Og om få uker reiser han til London for å studere ved LAMDA (London Academy of Music and Dramatic Arts). Der skal han for første gang skolere seg i faget sitt; skuespill. Det blir fint å finne ut hva det egentlig er jeg driver med, om jeg gjør det riktig, smiler Øyvind, I ett år har han vært frilans skuespiller ved Trøndelag Teater, samtidig som han har hatt en hel rekke andre prosjekter gående. Men han har ikke bestandig vært en underholder. Det oppdaget han først da han kom til Trondheim i 1994, etter ett friår, ett på Tonheim folkehøgskole og ett i det militære. Jeg oppdaget rent tilfeldig hvor berusende det kan være at noen ler av deg. På et nachspiel dro jeg fram gitaren og begynte å showe, litt famlende. Når folk lo føltes det utrolig godt, og siden har jeg nok vært litt avhengig, sier Øyvind litt beklemt. Han både liker og misliker å innrømme at han trives i rampelyset. Og de siste årene kan man vel kalle suksessrike for Øyvind fra Steinkjer. Jeg er ikke så beskjeden, men må innrømme at jeg ofte har vært på rett sted til rett tid, sier han. Teatret har ikke vært så forlokkende bestandig. Under oppveksten i Steinkjer var han mer interessert i sport, rollespill og data, og planen var å bli dataingeniør. Jeg var nok litt nerd, flirer Øyvind, som minnes sin aller første teateropptreden i andre klasse på barneskolen med gru. Vi satte opp «En glad gutt», og siden jeg het Øyvind, måtte jeg selvfølgelig spille hovedrollen. Skuespill ble sett på som en jentegreie, og jeg syntes det hele var forferdelig pinlig. Spesielt når jeg måtte si «Kille-kille bukken» hele tiden, sier han og gyser. «Jeg var nok litt nerd» Etterhvert har underholdningslysten fått spillerom både gjennom musikken og teatret. Sistnevnte interesse hadde sin oppstart i 1995, da Øyvind ble med i Samfundets Interne Teater (SIT) og i det historiske vandreteatret Millenius i Trondheim, hvor han fortsatt har fast sommerjobb. Her trer han inn i og ut av en rekke historiske skikkelser underveis. Rollen som Cicignon er utrolig morsom å fylle; litt sånn fransk-og-forfyllet. Første gang var jeg likevel litt nervøs, fordi jeg skulle være morsom på kommando. Men folk lo, de, og jeg var fornøyd. Helt til jeg oppdaget at hesten jeg satt på hadde bæsjet en skikkelig kladas mens jeg holdt min lange enetale. Jeg ble litt satt ut, kan du si, humrer Øyvind. Men historien slutter ikke der. I sommer var det nesten verre. I år begynte hesten å tisse, nesten nøyaktig på samme sted. Og når hester tisser, varer det leeenge. Da oppdaget jeg imidlertid at jeg også har blitt mer rutinert, fordi jeg klarte å spille med på det som skjedde. Men resten av stykket ble jo komisk, fordi den svære dammen lå der og minnet alle på hva som hadde skjedd. Siden den dramatiske oppstarten i teaterverdenen har Øyvind slått seg opp og fram på flere scener i Trøndelag. På Trøndelag Teater har han deltatt på fire forestillinger hittil; først i forestillingen Nidelven stille, hvor han hadde hovedrollen som Oscar Hoddø, den kjente sangens forfatter. Etter dette har det blitt roller i både Rent, Jesus Christ Superstar og Brundibar på samme teater, alle i musikkteater-sjangeren. Skriv at jeg retter en takk til Ola B. Johannesen, smiler Øyvind, som berømmer den tidligere teatersjefen for å ha gjort mye for musikkteatermiljøet i Trondheim, og for å ha hyret inn uskrevne blad fra hele landet. Ut av dette har det oppstått et boblende frilansmiljø, som en rekke mindre prosjekter igjen har sprunget ut fra, legger han til. Selv har han det siste halve året blant annet turnert sammen med kompiser fra Jesus Christ Superstar med forestillingen Æ vil ha dæ naken. Her tok de utgangspunkt i Cornelis Vreeswijks sanger, oversatte dem til trøndersk og bandt dem sammen med «skitprat». Vi har fått både vanvittig positive og drepende kommentarer på Æ vil ha dæ.., sier Øyvind. Noen kalte den en egotripp, men det er bare supert. Det viktigste er at vi «Det finnes så mange flotte jenter» klarer å engasjere, nærmest roper han. Å engasjere er, i tillegg til å få folk til å le, det viktigeste han gjør. Øyvind legger en pris snus i leppa. Hva er det? sier Hans og Gretes «Grete», som svinser forbi og peker på leppa hans. Ah, det er nok en silikoninnsprøytning, roper «Hans» fra bak disken, og Øyvind knegger. De ansatte her er gode venner av ham. Er dette stamkaféen? Æsj, nei. Jeg er ikke så opptatt av sånt. Jeg går dit jeg treffer folk. Kafékulturen er fin, den, men jeg er nok ikke så urban-bevisst på dette punktet. Når jeg går på Dromedar, for eksempel, bestiller jeg «dagens» samma faen. Det hjelper ikke hvor mye de reklamerer med nye espressobønner fra Brasil, jeg gidder ikke å holde meg oppdatert på sånt. Det er heller det sosiale aspektet ved kafélivet jeg er glad i, sier han. Og Øyvind omtales som en person som er sosial på grensen til det ekstreme. Som tidligere dirigent for mannskoret Pirum og medlem i SIT, får han anledning til å dyrke dette når han jevnlig er å finne på sanger- eller teaterhybelen på Samfundet. Det er så supert å feste der, fordi jeg bestandig treffer kjentfolk, sier han, men vil presisere at han ikke alltid er så sosial som han oppfattes. Samboerne mine i kollektivet på Bakklandet har registrert at jeg temmelig ofte murer meg inne på rommet. Jeg føler ofte for bare å være helt alene, og trives godt i mitt eget selskap, forteller Øyvind. Han føler seg også knyttet til Musikerloftet, enn annen hybel på «Huset». Her øver han med porno-poge-funk-storbandet The Loose Booty Funkateers, et annet av hjertebarna, hvor han for hver konsert gir alt. Etter en konsert med Loose Booty er jeg ødelagt i en uke, smiler Øyvind. Med andre ord har studiene til Øyvind i det siste måttet vike plassen for å underholde trøndere. Hvis noen vil skrive en god hovedfagsoppgave for meg gir jeg gladelig for jobben, sier Øyvind Brandtzæg, for en gangs skyld grav alvorlig. Av Hedda Fredly og Halldor Gjernes (Foto) 20 Kultur