Presentasjon av ny og pågående forskning innen eldreomsorgen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Presentasjon av ny og pågående forskning innen eldreomsorgen"

Transkript

1 Forskningskonferansen: Presentasjon av ny og pågående forskning innen eldreomsorgen Innhold GEOF- Gruppe for eldreomsorgsforskning og Undervisningssykehjemmet i Oslo, Abildsø bo- og rehabiliteringssenter inviterer til konferanse tirsdag 9.juni 2009 kl side 2 side 3 side 4 side 5 side 6 side 7 side 8 Individualisert musikk for personer med demens en litteraturgjennomgang Demens og deltakelse Seksualitet og demens Skrøpelige eldre, som er lenket til hjemmet Uformell og formell omsorg til hjemmeboende pleieavhengige eldre Eldre som utsettes for overgrep fra personer i sitt nærmiljø. Program og kart Konferansen holdes i Fellesskapshuset på Abildsø. Se kart og reiseinfo på siste side. Denne oppdateringen går til alle påmeldte. Dette er en presentasjon av foreleserne som skal ha innlegg på dagen. Her vil du få litt bakgrunnsinformasjon om hver og en av dem og prosjektene deres. OBS: På grunn av dårlige parkeringsforhold oppfordrer vi deltakere på konferansen til å benytte seg av offentlig kommunikasjon. Sjekk Trafikanten for oppdatert info om 70-bussen. Velkommen til forskningskonferansen 9. juni 2009! Undervisningssykehjemmet i Oslo GEOF- Gruppe for eldreomsorgsforskning

2 Presenteres på forskningskonferansen kl : Individualisert musikk for personer med demens en litteraturgjennomgang Navn: Line Kildal Bragstad Årgang: 1978 Utdanning: Ergoterapeut, Mastergrad i helsefagvitenskap (MHSc). Arbeidssted: Seksjon for sykepleievitenskap, Universitetet i Oslo Jeg arbeider med ett av del prosjektene i Demensfyrtårn prosjektet for Undervisnings sykehjemmet i Oslo. Det er en litteratur gjennomgang i forhold til miljøbehandling for personer med demens. Mer spesifikt på tre områder: Individualisert musikk, demensvennlig design og sansehage. Det er litteraturgjennomgangen for individualisert musikk for personer med demens som er tema for dette innlegget. Hva sier den tilgjengelige vitenskapelige forskingslitteraturen om betydningen av individualisert musikk for personer med demens? (Ingen tidligere publikasjoner) forsknings tema? Som ergoterapeut har jeg en forståelse av at alle mennesker har behov for aktivitet og for å kunne delta på ulike arenaer. Aktivitet henger tett sammen med menneskers helse og livskvalitet, også for personer med demens. Fagfeltet har blitt en naturlig del av min faglige interesse. Og jeg mener det er viktig å forske på problemstillinger knyttet til miljøets betydning for denne gruppen mennesker. Hva sier den tilgjengelige vitenskapelige forskingslitteraturen om betydningen av individualisert musikk for personer med demens? Arbeidet har bestått i å identifisere, vurdere og syntetisere all tilgjengelig vitenskapelig litteratur på området. Helt konkret har jeg foretatt systematiske litteratursøk i seks ulike databaser hvor tidsskriftsartikler innen fagområdene medisin og helsefag er indeksert. Søkene har resultert i et knippe artikler som jeg har gått systematisk gjennom og presenterer resultatene fra. (Foreløpige) resultater presenteres i innlegget. Hvordan kan praksisfeltet ta i bruk dine funn? Helsepersonell kan ta i bruk funnene i sine beslutningsprosesser knyttet til miljøbehandling for personer med demens. Beslutningene som fattes i praksisfeltet kan veiledes av og forankres i dokumentert kunnskap om intervensjonens effekt. 2

3 Presenteres på forskningskonferansen kl : Demens og deltakelse Navn: Kari Lislerud Smebye Årgang: 1949 Utdanning: Sykepleier, høgskolelektor Arbeidssted: Høgskolen i Østfold Demens og deltakelse Med Pasientrettighetsloven fikk pasienter rett til informasjon, til å samtykke og til å delta. Rokstad, AM. M. og K.L. Smebye (2008) Personer med demens. Møte og samhandling. Oslo. Akribe. Med Pasientrettighetsloven fikk pasienter rett til informasjon, til å samtykke og til å delta. Min erfaring fra praksis, undervisning og tilsyn førte til at jeg undret meg hvordan dette ble ivaretatt overfor personer med demens. Hvilke erfaringer har pårørende til personer med demens med medvirkning i kommunehelsetjenesten? Hvordan avspeiles medvirkning i samhandlingen mellom pasienten med demens og primærkontakten i kommunehelsetjenesten? Dette er en casestudie som omfatter ti personer med moderat demens. Deres pårørende og primærkontakter ble intervjuet og i tillegg observerte jeg samhandlingen mellom pasient og primærkontakt. Analyse av de kvalitative data pågår. Hvordan kan praksisfeltet ta i bruk dine funn? Jeg håper arbeidet kan bidra til bedre samhandling på pasientens premisser og at hjelpere i større grad kan spille på lag med pårørende slik at pasienten får det best mulig. 3

4 Presenteres på forskningskonferansen kl : Seksualitet og demens en studie av sykepleieres erfaring Navn: Åsta Marie Tvedt Årgang: 1950 Utdanning: Off. godkj. sykepleier, masterstudent ved ISH, UiO Hvordan opplever sykepleierne ved sykehjem i Norge, dementes seksuelle adferd? (..)når beboere på sykehjem viser seksuell adferd, blir det vanskelig for både pårørende, medbeboere og pleiere. Egen erfaring fra eldreomsorgen forteller meg at når beboere på sykehjem viser seksuell adferd, blir det vanskelig for både pårørende, medbeboere og pleiere. Pleierne vek unna for å løse vanskelige situasjoner og samtaler omkring tematikken var ikke preget av profesjonalitet. Jeg ble interessert i å prøve å få svar på hvordan sykepleierne opplevde denne type adferd og om denne kunnskapen eventuell kan bidra til å si oss om hva som kan gjøres for at dementes seksuelle adferd blir møtt med en profesjonell holdning. Hvordan opplever sykepleierne i Norge dementes seksuelle adferd i sykehjem? Hovedkategoriene i funnene viser at problematikken dreier seg om det å se og ikke se seksuell adferd, det å begrense ikke begrense adferden og det å vite og ikke vite noe om den. Innad i hver kategori er det spenning, og det er spenning mellom hver kategori. Spørsmålet blir så: Hva er årsaken til denne spenningen? Hvordan kan praksisfeltet ta i bruk dine funn? Det er det for tidlig å si noe detaljert og konkret om da jeg ikke har drøftet funnene enda. Mer generelt kan jeg si at det hos alle respondentene ble uttrykt ønske om mer kunnskap om og fokusering på feltet som de enten har opplevd eller opplever vanskelig. Gjennom en kvalitativ studie, intervjuet jeg 13 sykepleiere som arbeider ved sykehjem i Norge. 4

5 Presenteres på forskningskonferansen kl : Skrøpelige eldre, som er lenket til hjemmet : grunnleggende sykepleieutfordringer i hjemmetjenesten. En sammenlignende studie av 11 storbyer i Europa Navn: Liv Wergeland Sørbye Årgang: 1947 Utdanning: PhD, Cand. philol., sykepleier Arbeidssted: Diakonhjemmet høgskole Frail homebound elderly: basic nursing challenges of home care. A comparative study across 11 sites in Europe. A doctoral dissertation UNIVERSITY OF TROMSØ, Faculty of Medicine, Department of Clinical Medicine, Section for Nursing and Health Sørbye LW, Finne-Soveri H, Schroll M, Jónsson PV, Topinkova E, Ljunggren G, Bernabei R (AdHOC Project Research Group). Unintended weight loss in the elderly living at home: the Aged in Home Care Project (AdHOC) J Nutr Health Aging 2008; 12(1): Sørbye LW, Schroll, M, Finne-Soveri H, Jónsson PV, Ljunggren G,Topinkova E, Bernabei R for the AD-HOC Project Research Group. Home care needs of extremely obese elderly European women. Menopause Int 2007; 13(2): Sørbye LW, Finne-Soveri H, Ljunggren G, Topinkova E, Garms-Homolova V, Jensdóttir AB, Bernabei R for AD- HOC Project Research Group (in press 2008). Urinary incontinence and use of pads - clinical features and need for help in home care at 11 sites in Europe. Scand J Caring Sci. 4. Sørbye LW, Finne-Soveri H, Ljunggren G, Topinkova E, Bernabei R. Indwelling catheter use in home care: aged 65 +, in 11 different countries in Europe. Age Ageing 2005; 34(4): Finne-Soveri H, Sørbye LW, Jónsson PV, Carpenter I, Bernabei R. Increased work-load associated with faecal incontinence among home care patients in 11 European countries. Eur J Public Health 2007; 1(1): Sørbye LW, Garms-Homolová V, Henrard JC, Jónsson PV, Fialová D, Topinková E, Gambassi G. Shaping home care in Europe: The contribution of the Aged in Home Care project. Maturitas 2009; 62(3): Sørbye LW, Hamran T, Henriksen N, Norberg A. A comparative study of characteristics of older home care users in Nordic countries - would patients be better off living in another environment? (In progress of resubmitting 2009). Jeg har i mange år veiledet studenter i hjemmesykepleie. Som aktiv kommunepolitiker ble jeg godt kjent med hvilke rammebetingelser hjemmetjenesten hadde. Hvordan ivareta grunnleggende fysiske behov hos skrøpelige eldre? Ved deltakelse i et europeisk forskningsprosjekt the AgeD in Home Care (AdHOC) fikk jeg tilgang på en database fra storbyer i 11 land, total informanter Mottakere av hjemmetjenester. Pasientene ble vurdert tre ganger med 6 mnd. mellomrom med Resident Assessment Instrument ( Et viktig funn var at hjemmeboende eldre i de nordiske hovedstedene, bodde langt oftere alene enn i andre land og hadde en lavere pleietyngde. Oslo og de andre nordiske hovedstedeen hadde den største andelen eldre som ble overført til sykehjem i løpet av et år. Det å være lenket til hjemmet var signifikant assosiert med utilsiktet vekttap og problemer med urin og avføringsinkontinens. Hvordan kan praksisfeltet ta i bruk dine funn? Eldre, enslige som er lenket til hjemmet er svært sårbare. Kartlegging av funksjonsstatus og kognitiv evne gjør det mulig å vurdere endringer. Endringene kan skyldes aldringsprosessen ellet tilstander som kan forbedres, slik som problemer med ernæring, mat eller avføring. 5

6 Presenteres på forskningskonferansen kl : Uformell og formell omsorg til hjemmeboende pleieavhengige eldre Navn: Bjørg Dale Arbeidssted: Universitetet i Agder Aktuelt: Doktorgradskandidat ved Universitetet i Oslo, Seksjon for sykepleievitenskap Compensatory care. Cross-sectional studies among older home-living care-dependent individuals in Southern Norway. Dale, B., Dale, J.G. & Lorensen. M. (2001). Livskvalitet blant eldre hjemmeboende som mottar hjemmesykepleie. Vård i Norden. 21(2): Bakgrunn for mitt doktorgradsprosjekt var de utfordringer som det forventede økende antall eldre som vil ha behov for omsorg og pleie i årene framover representerer. En stor andel av denne gruppen kommer til å bo i eget hjem til tross for store hjelpebehov. Hensikten med prosjektet var derfor å undersøke mottak av uformell (ektefelle, familie og andre) og formell (hjemmesykepleie og hjemmehjelp) omsorg blant eldre pasienter i hjemmesykepleien. ble pasientenes opplevelse av den hjemmesykepleien og familiehjelpen de mottok kartlagt. Hovedfunn: til tross for at pasientene generelt hadde god funksjonsevne både fysisk og mentalt mottok de en betydelig mengde hjelp og omsorg, både uformell og formell. Hovedtendensen var at de som mottok mye formell omsorg også hadde mye hjelp fra uformelle omsorgskilder, men at typen av hjelp var noe ulik, slik at de to hovedtyper av hjelp så ut til å komplementere hverandre. Nedsatt evne til å utføre ADL var den variabelen som var klarest relatert til økt mottak av omsorg, både hjemmesykepleie og familiehjelp. Det uformelle kontaktnettet var relativt robust. De fleste av pasientene var tilfreds med den hjelpen de fikk av hjemmesykepleien, og de var komfortable med å motta familiehjelp. Publikasjoner i avhandlingen Dale, B, Sævareid, H.I., Kirkevold, M. & Söderhamn, O. (2008). Formal and informal care in relation to activities of daily living and perceived health among older caredependent individuals in Norway. International Journal of Older People Nursing. 3: Dale, B., Sævareid, H.I. & Söderhamn, O. (2009). Testing and using Goldberg s General Health Questionnaire: mental health in relation to home nursing, home help and family care among older care-dependent individuals. Published on-line in International Journal of Mental Health Nursing. Dale, B, Sævareid, H.I., Kirkevold, M. & Söderhamn, O. Older home nursing patients perception of social provisions and received care. Submitted for publication. Dale, B, Sævareid, H.I., Kirkevold, M. & Söderhamn, O. Older home-living patients perceptions of received home nursing and family care. Submitted for publication. Med en tverrsnittsstudie som design ble data samlet inn i et utvalg bestående av 242 pasienter i hjemmesykepleien i syv kommuner på Agder. Alle var 75 år eller eldre. Strukturerte intervjuer ble gjennomført i pasientens eget hjem. Følgende faktorer relatert til mottak av uformell og formell omsorg ble undersøkt: evne til å utføre dagliglivets aktiviteter (ADL), mental helse og funksjonsevne, betydningen av sosialt nettverk og opplevelse av sosial støtte. Variasjoner i forhold til ulike bakgrunnsvariabler ble også undersøkt. I tillegg 6

7 Presenteres på forskningskonferansen kl : Eldre ofre for overgrep - fra hjemmesykepleiens perspektiv Navn: Astrid Sandmoe Årgang: 1957 Utdanning: Sykepleier og høgskolelektor. Master of Nursing in Aged Care. Stipendiat ved UiO, ISH, Seksjon for sykepleievitenskap; GEOF. Arbeidssted: Høgskolen i Vestfold Aktuell forskningsarbeid: Eldre som utsettes for overgrep fra personer i sitt nærmiljø. En kvalitativ studie med fokus på hjemmesykepleiens praksis. (..) studiene viser at overgrep mot eldre er en relevant problemsstilling i hjemmesykepleien. Sandmoe, A (2007). Overgrep mot eldre er opplysningsplikt en løsning? FGD-nytt, desember s 8-9. Sandmoe, A (2007). How well can standardized instruments help nurses to identify abuse of older people? A literature review. Vård i Norden, vol 27, issue 2; pp 4-8. Manglende fokus på problematikk som omhandlet eldre kvinner og menn i de statlige handlingsplanene om vold i nære relasjoner. At problemet var underkommunisert både i praksis og i utdanningen av helsepersonell. Hvordan arbeider hjemmebasert omsorg med eldre tjenestemottakere og overgrepsproblematikk og er det behov for praksisendring? Det gjenstår fortsatt mye arbeid med å analysere dataene, men studiene viser at overgrep mot eldre er en relevant problemsstilling i hjemmesykepleien. Overgrepssakene som oppdages var komplekse og ressurskrevende og mange av ofrene var skrøpelige. Hjemmesykepleien vegret seg ofte for å bruke begrepet overgrep. Situasjonene ble gjerne betegnet som vanskelige, utfordrende, uoversiktlige familieforhold, mobbing osv. Det var ikke alltid enkelt å få oversikt over hva som egentlig skjedde i hjemmet og hva man skulle gjøre med det. Mye var avhengig av den enkelte pleier, men også av kollegene og spesielt at lederen involverte seg. Noe var også avhengig av hvilke samarbeidspartnere som hjemmesykepleien hadde tilgang til. Hvordan kan praksisfeltet ta i bruk dine funn? Funnene kan nyttes for å styrke prosessen med å kvalitetssikre tjenestene til eldre ofre for overgrep gjennom å se på hvilke forhold som praksis håndterer bra og hvilke forhold som pleierne opplever som krevende og utilstrekkelige. Underspørsmålene fokuserer på: Hvordan hjemmesykepleien avdekker, rapporterer og dokumenterer overgrep mot eldre? Hvordan dette blir fulgt opp, hva som karakteriserer arbeidet og hvordan pleierne opplever å gi tjenester til eldre ofre for overgrep. Telefonintervju av 52 ledere i hjemmebasert omsorg i 49 kommuner (2-4 i hvert fylke) Intervju av 10 pleiere i hjemmebasert omsorg i Norge. Intervju av 10 pleiere i hjemmebasert omsorg i Australia. 7

8 Undervisningssykehjemmet i Oslo GEOF- Gruppe for eldreomsorgsforskning Presentasjon av ny og pågående forskning innen eldreomsorgen GEOF- Gruppe for eldreomsorgsforskning og USH- Undervisningssykehjemmet i Oslo Abildsø bo og rehabiliteringssenter inviterer til konferanse tirsdag 9.juni 2009 kl Konferansen holdes i Fellesskapshuset på Abildsø. Se kart og reiseinfo på neste side. Påmelding innen 28. mai til ingvild.hunsrod@sye.oslo.kommune.no Registrering og kaffe PROGRAM Velkommen ved førsteamanuensis Solveig Hauge fra GEOF og fungerende FoU leder Anne Jesperud Kittelsen USH Individualisert musikk for personer med demens en litteraturgjennomgang ved Forskningsassistent Line Kildal Bragstad, GEOF, UiO Demens og deltakelse ved dr. gradsstipendiat Kari Lislerud Smebye, Høgskolen i Østfold og GEOF Pause Seksualitet og demens en studie av sykepleieres erfaring ved Mastergradstudent Åsta Marie Tvedt, GEOF, UiO Lunsj Skrøpelige eldre, som er lenket til hjemmet : grunnleggende sykepleieutfordringer i hjemmetjenesten. En sammenlignende studie av 11 storbyer I Europa ved førsteamanuensis Liv Wergeland Sørbye, Diakonhjemmets høyskole Pause Uformell og formell omsorg til hjemmeboende pleieavhengige eldre ved dr. gradsstipendiat Bjørg Dale, Universitetet i Agder og GEOF Pause Eldre ofre for overgrep - fra hjemmesykepleiens perspektiv ved dr. gradsstipendiat Astrid Sandmoe, Høgskolen i Vestfold og GEOF Oppsummering av dagen ved spesialkonsulent Kari Os, Lørenskog sykehjem Undervisningssykehjemmet i Lørenskog

9 Felleskapshuset (Oslo misjonskirke) Langerudhaugen 1

De uunnværlige mellomledd Pårørendes deltagelse under og etter utskrivning fra sykehus

De uunnværlige mellomledd Pårørendes deltagelse under og etter utskrivning fra sykehus De uunnværlige mellomledd Pårørendes deltagelse under og etter utskrivning fra sykehus 26. oktober 2016 Den 5. nasjonale konferansen for omsorgsforskning Line Kildal Bragstad, Ergoterapeut, PhD Marit Kirkevold,

Detaljer

Effekt av tilrettelagte dagtilbud. Anne Marie Mork Rokstad, Prosjektleder

Effekt av tilrettelagte dagtilbud. Anne Marie Mork Rokstad, Prosjektleder Effekt av tilrettelagte dagtilbud Anne Marie Mork Rokstad, Prosjektleder Hensikten med prosjektet Å undersøke hvorvidt bruk av tilrettelagte dagtilbud for personer med demens virker inn på behov for sykehjem

Detaljer

Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk

Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk PhD avhandling Gunvor Aasbø Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Pårørendes rolle, erfaring og behov som relasjonelle Individet

Detaljer

Høstkonferansen/Kløveråsenseminar,

Høstkonferansen/Kløveråsenseminar, Høstkonferansen/Kløveråsenseminar, Bodø 2014 «Det handler om tilstedeværelse» Pasientmedvirkning ved skjermet avdeling for personer med demens. Førsteamanuensis Ann Karin Helgesen Høgskolen i Østfold Patient

Detaljer

DEMENSKONFERANSE INNLANDET Geriatrisk sykepleier og førsteamanuensis Høgskolen i Østfold, avdeling helse og sosialfag

DEMENSKONFERANSE INNLANDET Geriatrisk sykepleier og førsteamanuensis Høgskolen i Østfold, avdeling helse og sosialfag DEMENSKONFERANSE INNLANDET 2015 Ann Karin Helgesen Geriatrisk sykepleier og førsteamanuensis Høgskolen i Østfold, avdeling helse og sosialfag Fra hjemmet til institusjonsinnleggelse Personer med demens

Detaljer

En presentasjon av rollen og funksjonen til avanserte geriatriske sykepleiere i Norge

En presentasjon av rollen og funksjonen til avanserte geriatriske sykepleiere i Norge En presentasjon av rollen og funksjonen til avanserte geriatriske sykepleiere i Norge Stipendiat Hovedveileder: Prof. Christina Foss Avdeling for sykepleievitenskap Disposisjon Introduksjon Avansert klinisk

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN. «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune

UNIVERSITETET I BERGEN. «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune UNIVERSITETET I BERGEN «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune Where do people wish to die Norway? 11% 74% 15% UNIVERSITY OF BERGEN

Detaljer

Marte Meo metoden- Personen med demens sitt perspektiv. Sykehjemsetaten

Marte Meo metoden- Personen med demens sitt perspektiv. Sykehjemsetaten Marte Meo metoden- Personen med demens sitt perspektiv Sykehjemsetaten Solfrid Rosenvold Lyngroth sykepleier og Marte Meo supervisor 8.6.2015 Personen med demens Sykdommen kan ikke kureres Gjør et menneske

Detaljer

Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens.

Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens. Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens. Irene Røen Sykepleier, MSc, PhD kandidat Alderspsykiatrisk forskningssenter SI, UiO Resource use and disease course in Dementia -

Detaljer

NSF fylkesmøte

NSF fylkesmøte NSF fylkesmøte 26.03.2015 Pasientmedvirkning ved skjermet avdeling for personer med demens. Førsteamanuensis Ann Karin Helgesen Høgskolen i Østfold Avhandlingens artikler Helgesen AK, Larsson M & Athlin

Detaljer

Janne Røsvik. Sykepleier, PhD

Janne Røsvik. Sykepleier, PhD Janne Røsvik Sykepleier, PhD Ansvarlig for kursmateriell og kurs: sykepleier og Ph.d. Janne Røsvik sykepleier og Ph.d. Marit Mjørud Begge ansatt ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Hva

Detaljer

Et lite innspill om kvalitet i sykehjem og om kvalitetsindikatorers muligheter og umuligheter

Et lite innspill om kvalitet i sykehjem og om kvalitetsindikatorers muligheter og umuligheter Et lite innspill om kvalitet i sykehjem og om kvalitetsindikatorers muligheter og umuligheter WENCHE MALMEDAL Høgskolelektor/ PhD Cand Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for sykepleie Trondheim En datter

Detaljer

smertekartlegging blant

smertekartlegging blant Betydningen av smerte og smertekartlegging blant sykehjemsbeobere med langtkommen demens Hanne Rostad Hovedveileder: professor Liv Halvorsrud, OsloMet storbyuniversitetet Medveiledere: førsteamanuensis

Detaljer

ABC-opplæringen. Kompetanseløft Betty Sandvik Døble, leder ABC Drift.

ABC-opplæringen. Kompetanseløft Betty Sandvik Døble, leder ABC Drift. ABC-opplæringen Kompetanseløft 2020 Betty Sandvik Døble, leder ABC Drift www.aldringoghelse.no Versjon 1-2017 Alle bilder: Martin Lundsvoll, Aldring og helse Sikre nasjonal kompetanseoppbygging ved kunnskapsspredning

Detaljer

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes 16.nov Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Overordnet målsetning Utvikle kunnskaper om faktorer som kan være relatert til motivasjon for selvregulering

Detaljer

DEMENSKONFERANSEN ÅLESUND. Birgitte Nærdal Mars 2016

DEMENSKONFERANSEN ÅLESUND. Birgitte Nærdal Mars 2016 DEMENSKONFERANSEN ÅLESUND Birgitte Nærdal Mars 2016 systematisk oppfølging av hjemmeboende personer med demens. 09.03.16 Birgitte Nærdal Kunnskap og observasjoner satt i system samhandling i en kommune.

Detaljer

Om eldre kvinner og menns opplevelser av vold, trakassering og trusler. og deres kontakt og erfaring med hjelpeapparatet og rettsvesen

Om eldre kvinner og menns opplevelser av vold, trakassering og trusler. og deres kontakt og erfaring med hjelpeapparatet og rettsvesen Om eldre kvinner og menns opplevelser av vold, trakassering og trusler og deres kontakt og erfaring med hjelpeapparatet og rettsvesen Januarkonferansen 2019, Tromsø Astrid Sandmoe, forsker II 1 HVEM er

Detaljer

Hvem skal ta vare på bestemor; læringsmiljøets betydning for rekruttering til eldreomsorg

Hvem skal ta vare på bestemor; læringsmiljøets betydning for rekruttering til eldreomsorg Hvem skal ta vare på bestemor; læringsmiljøets betydning for rekruttering til eldreomsorg Mari Wolff Skaalvik Førsteamanuensis/postdoc Institutt for helse- og omsorgsfag Universitetet i Tromsø 2 Disposisjon

Detaljer

Eldre hjemmeboende og psykisk helse

Eldre hjemmeboende og psykisk helse Eldre hjemmeboende og psykisk helse Eldre som er syke, hjelptrengende og bor alene Alene, isolerte, ensomme eller tilstrekkelig sosial kontakt? Sosial kontakt med hjemmetjenesten? Hvordan mestrer/takler

Detaljer

Fallforebygging for eldre med

Fallforebygging for eldre med Fallforebygging for eldre med hjemmetjenester eksempler fra et forskningsprosjekt i praksis Norsk Selskap for Aldersforskning 12.06.19 Maria Bjerk PhD Stipendiat Helsevitenskap maria.bjerk@oslomet.no Bakgrunn

Detaljer

Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem

Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem Planlagte forhåndssamtaler En planlagt forhåndssamtale på sykehjem innebærer at

Detaljer

Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt

Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt Planlagte forberedende samtaler En planlagt forberedende samtale innebærer at pasient og/eller pårørende

Detaljer

Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem

Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem Planlagte forhåndssamtaler En planlagt forhåndssamtale på sykehjem innebærer at

Detaljer

VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis. Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD

VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis. Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD Nasjonal faglig retningslinje demens Virksomheten skal legge til rette for at helse - og omsorgstjenester

Detaljer

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten Regional konferanse om eldremedisin FLERE AKTIVE ÅR HVA KAN HELSEVESENET BIDRA MED? Anne Norheim, førstelektor

Detaljer

Finne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag

Finne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Finne litteratur Karin Torvik Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Ulike former for kunnskap Teoretisk og praktisk kunnskap Teoretisk kunnskap er abstrakt, generell,

Detaljer

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014 Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. To delstudier Del 1 Feltarbeid på en kreftklinikk på et sykehus i Norge Dybdeintervjuer

Detaljer

New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders.

New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders. New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders. Marit Kirkevold, Professor og avdelingsleder, Avdeling for sykepleievitenskap

Detaljer

Diabetes i hjemmesykepleien

Diabetes i hjemmesykepleien Diabetes i hjemmesykepleien Førsteamanuensis Johannes Haltbakk Institutt for sykepleiefag, Høgskulen på Vestlandet Nasjonalt diabetesforum, Clarion hotel & Congress Oslo Airport 2017 Hjemmesykepleie Forvaltningen

Detaljer

VELKOMMEN TIL KONFERANSE OM VOLD OG TRUSLER I NÆRE RELASJONER

VELKOMMEN TIL KONFERANSE OM VOLD OG TRUSLER I NÆRE RELASJONER VELKOMMEN TIL KONFERANSE OM VOLD OG TRUSLER I NÆRE RELASJONER Målgruppe: Ledere og ansatte fra bl.a. helsestasjon, barnehage, skolehelsetjeneste, barnevern, hjemmetjeneste, sykehjem, helsehus, legevakt,

Detaljer

Pårørendes rolle i sykehjem

Pårørendes rolle i sykehjem Pårørendes rolle i sykehjem En kvalitativ studie Anne Dreyer, Gardermoen 13. Mars 2012 1 Tilhørighet Senter for medisinsk etikk (SME) UiO Høgskolen i Ålesund Høgskolen i Oslo og Akershus Anne Dreyer, Gardermoen

Detaljer

Nye artikler som publiseres i forbindelse med publiseringen av nye nasjonale kvalitetsindikatorer

Nye artikler som publiseres i forbindelse med publiseringen av nye nasjonale kvalitetsindikatorer Nye artikler som publiseres 29.06.2017 i forbindelse med publiseringen av nye nasjonale kvalitetsindikatorer Innhold Legemiddelgjennomgang hos beboere på sykehjem... 2 Oppfølging av ernæring hos beboere

Detaljer

Avdelingsledere uten fagkompetanse svekker pasientsikkerheten

Avdelingsledere uten fagkompetanse svekker pasientsikkerheten Avdelingsledere uten fagkompetanse svekker pasientsikkerheten, Ph.D stipendiat, Fakultet for sykepleie og helsefag, Nord universitet Terese Bondas, Professor, Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet

Detaljer

Hvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt?

Hvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt? Hvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt? Linda Stigen PhD stipendiat NTNU Gjøvik Kunnskap for en bedre verden Bakgrunn Gruppen yngre mennesker med langvarige og komplekse

Detaljer

Å være stolt, nyutdannet sykepleier - hva handler det om? Torild Sneltvedt Veileder Terese Bondas

Å være stolt, nyutdannet sykepleier - hva handler det om? Torild Sneltvedt Veileder Terese Bondas Å være stolt, nyutdannet sykepleier - hva handler det om? Torild Sneltvedt Veileder Terese Bondas Studien er en del av en PhD -avhandling og har til hensikt å belyse nyutdannede sykepleieres erfaringer

Detaljer

Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens

Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens Demenskonferanse Innlandet 2014 Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens Rådgiver/FoU Bjørg Th. Landmark Drammen kommune Trygge Spor effektstudien målsetting Dokumenter effekt av bruk

Detaljer

HVA VET VI- HVA HAR VI GJORT- HVA PLANLEGGER VI? HVA VET VI HVA TRENGER VI KUNNSKAP OM?

HVA VET VI- HVA HAR VI GJORT- HVA PLANLEGGER VI? HVA VET VI HVA TRENGER VI KUNNSKAP OM? HVA VET VI- HVA HAR VI GJORT- HVA PLANLEGGER VI? HVA VET VI HVA TRENGER VI KUNNSKAP OM? Frøydis Bruvik, spl. førsteamanuensis Institutt for global helse og samfunnsmedisin Universitet i Bergen Olaviken

Detaljer

Monica Strand Deede Gammon, Lillian Eng, Cornelia Ruland NSFs psykisk helse og rus konferanse 6.juni 2018

Monica Strand Deede Gammon, Lillian Eng, Cornelia Ruland NSFs psykisk helse og rus konferanse 6.juni 2018 Å skape recovery-orienterte tjenester - hvordan kan sykepleiere bidra ved bruk av et nettbasert støtteverktøy for samarbeid og bedring innen psykisk helse? Monica Strand Deede Gammon, Lillian Eng, Cornelia

Detaljer

Omsorg ved livets slutt 1

Omsorg ved livets slutt 1 Omsorg ved livets slutt 1 Innledning Omdømmet til et hvert helseforetak er avhengig av at pasientene opplever at de blir ivaretatt på en god måte. Inge Lønning har omtalt døden som den siste helsetjeneste.

Detaljer

Innhold. Kapittel 1 Å møte personer med demens... 13 Kari Lislerud Smebye. Kapittel 2 Hva er demens?... 27 Anne Marie Mork Rokstad

Innhold. Kapittel 1 Å møte personer med demens... 13 Kari Lislerud Smebye. Kapittel 2 Hva er demens?... 27 Anne Marie Mork Rokstad Innhold Kapittel 1 Å møte personer med demens........................ 13 Kari Lislerud Smebye Hensikten med boka................................... 13 Kunnskapsbasert praksis...............................

Detaljer

Evalueringsrapporten Etisk refleksjon og verdibevissthet. Betydningen for kvalitet, trivsel og verdibevissthet i norske kommuner i dag?

Evalueringsrapporten Etisk refleksjon og verdibevissthet. Betydningen for kvalitet, trivsel og verdibevissthet i norske kommuner i dag? Evalueringsrapporten Etisk refleksjon og verdibevissthet. Betydningen for kvalitet, trivsel og verdibevissthet i norske kommuner i dag? Hvordan lykkes med etikkarbeidet? Hemmere og fremmere. Christine

Detaljer

Presentasjon Risør Kommune 08.05.14. Inger Brit Line og Britta Tranholm Hansen

Presentasjon Risør Kommune 08.05.14. Inger Brit Line og Britta Tranholm Hansen Presentasjon Risør Kommune 08.05.14 Inger Brit Line og Britta Tranholm Hansen ALTERNATIV TIL VOLD - ARENDAL Statlig ønske om Alternativ til Vold kontor i alle fylker (2005) - 11 kontorer i 2014. ATV-Arendal

Detaljer

Senter for omsorgsforskning Sør Et nyttig faglig verktøy for praksisfeltet?

Senter for omsorgsforskning Sør Et nyttig faglig verktøy for praksisfeltet? Senter for omsorgsforskning Sør Et nyttig faglig verktøy for praksisfeltet? Organisering og finansiering av senteret Lokalisert ved Universitetet i Agder og Høgskolen i Telemark Faglig leder: Prof. Olle

Detaljer

INKLUDERTE ARTIKLER - KVALITETSVURDERING

INKLUDERTE ARTIKLER - KVALITETSVURDERING INKLUDERTE ARTIKLER - KVALITETSVURDERING Forfattere Tidsskrift År, land 1. Oosverveld Vlug M, Pasman H R W, van Gennip I E, Williems D L, Onwuteaka Philipsen B D PLOS one 2013,Nederland 2. Oosverveld Vlug

Detaljer

Improving individual nutritional care in nursing homes: A participatory action research project

Improving individual nutritional care in nursing homes: A participatory action research project Improving individual nutritional care in nursing homes: A participatory action research project NSKE KONFERANSE 19. JANUAR 2017 C HRISTINE H I L LESTAD H ESTEVIK, ELLA MARIE H E Y E R DAHL,BJØRG LY S N

Detaljer

Presentasjon av nye SHP-prosjekter

Presentasjon av nye SHP-prosjekter Presentasjon av nye SHP-prosjekter Promoting patient and professional competencies in diabetes care and management - a prerequisite for high-quality evidence-based health care Førsteamanuensis Marit Graue

Detaljer

Samisk identitet, helse og alderdom i politiske styringsdokumenter og livshistorier

Samisk identitet, helse og alderdom i politiske styringsdokumenter og livshistorier Samisk identitet, helse og alderdom i politiske styringsdokumenter og livshistorier Bodil Hansen Blix Senter for omsorgsforskning Nord 22. oktober 2014 Agenda Bakgrunn Noen resultater Faculty of health

Detaljer

HVORDAN KAN SYKEPLEIERE BIDRA TIL Å BEVARE VERDIGHET HOS ORTOPEDISKE PASIENTER MED INFEKSJON ETTER KIRURGI?

HVORDAN KAN SYKEPLEIERE BIDRA TIL Å BEVARE VERDIGHET HOS ORTOPEDISKE PASIENTER MED INFEKSJON ETTER KIRURGI? HVORDAN KAN SYKEPLEIERE BIDRA TIL Å BEVARE VERDIGHET HOS ORTOPEDISKE PASIENTER MED INFEKSJON ETTER KIRURGI? Forutsetninger: Lov om helsepersonell, 1999 Lov om pasientrettigheter, 1999 Lov om spesialisthelsetjeneste,

Detaljer

Å møte pasienten der han er. Fylkesmannens konferanse, Møre og Romsdal Mars 2018

Å møte pasienten der han er. Fylkesmannens konferanse, Møre og Romsdal Mars 2018 Å møte pasienten der han er Fylkesmannens konferanse, Møre og Romsdal Mars 2018 Hvordan fortoner verden seg? Hvordan er det å ikke huske det som skjedde for kort tid siden? Hvordan er det å ikke kjenne

Detaljer

Bruk av makt og tvang vold i nære relasjoner mot hjemmeboende eldre

Bruk av makt og tvang vold i nære relasjoner mot hjemmeboende eldre Bruk av makt og tvang vold i nære relasjoner mot hjemmeboende eldre Demenskonferanse 2014 - Bergen Førsteamanuensis Astrid Sandmoe 20. november 2014 . HVA HANDLER DET EGENTLIG OM? 2 . HVA ER VOLD? 3 .

Detaljer

Hjemmerespiratorbehandling intensivbehandling i hjemmet

Hjemmerespiratorbehandling intensivbehandling i hjemmet Hjemmerespiratorbehandling intensivbehandling i hjemmet Hjemmerespiratorbehandling - intensivbehandling i hjemmet 1. Årsaker til store geografiske forskjeller i hjemmerespiratortilbudet (publisert) 2.

Detaljer

Forhåndssamtaler hvorfor skal vi ha slike samtaler, hvem er de for og hvordan gjør vi det? Trygve Johannes Lereim Sævareid PhD-kandidat, Senter for

Forhåndssamtaler hvorfor skal vi ha slike samtaler, hvem er de for og hvordan gjør vi det? Trygve Johannes Lereim Sævareid PhD-kandidat, Senter for Forhåndssamtaler hvorfor skal vi ha slike samtaler, hvem er de for og hvordan gjør vi det? Trygve Johannes Lereim Sævareid PhD-kandidat, Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Innhold Hva er

Detaljer

Tettere på p. Utvikling av nye tjeneste- og kompetansemodeller. Presentasjon av Tettere på prosjektene

Tettere på p. Utvikling av nye tjeneste- og kompetansemodeller. Presentasjon av Tettere på prosjektene Tettere på p Utvikling av nye tjeneste- og kompetansemodeller Presentasjon av Tettere på prosjektene Undervisningssykehjemmet i Buskerud/Ål kommune 16. desembember 2008 Tettere på Omfatter tjeneste- og

Detaljer

Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.

Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2. Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem 1 Bakgrunn Spørsmål rundt oppstart av behandling og tilbaketrekking av behandling ved livets slutt øker i omfang i tråd med utvikling og bruken

Detaljer

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme?

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Linn Hege Førsund Høgskolelektor / Stipendiat HSN / NTNU (Illustrasjonsfoto) 1 Bakgrunn Forskning innenfor pårørendeomsorg til

Detaljer

FORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET

FORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET FORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET Nordisk konferanse om familieråd og medvirkning 2. 3. november 2015 Tor Slettebø Diakonhjemmet Høgskole DISPOSISJON Egen interesse for

Detaljer

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Implementering av HPH Viktige faktorer for utfallet i vårt materiale:

Detaljer

PALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet

PALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet PALLIASJON OG DEMENS Demensdage i København 2019 Siren Eriksen Professor / forsker 1 Leve et godt liv hele livet 2 1 Diagnose Alzheimer Sykehjem Infeksjoner P A L L I A T I V F A S E Agnes Hansen, 83 år

Detaljer

«Hver dag- nye muligheter?»

«Hver dag- nye muligheter?» Den 8. Erfaringskonferansen i helsefremmende og forebyggende arbeid til eldre innen helse, velferd og kultur «Hver dag- nye muligheter?» 7.-8. SEPTEMBER 2015 Scandic City Hotell Historikk: Helsefremmende

Detaljer

Pasienter med demens Diskusjon av pasientcase fra sykehjem

Pasienter med demens Diskusjon av pasientcase fra sykehjem Pasienter med demens Diskusjon av pasientcase fra sykehjem Aart Huurnink Overlege Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger kommuneoverlege, Stavanger kommune Stavanger, 15.09.16 aart.huurnink2@stavanger.kommune.no

Detaljer

Informasjonssøking i sykepleiers praksis

Informasjonssøking i sykepleiers praksis Informasjonssøking i sykepleiers praksis eller MIND THE GAP! Margrethe B. Søvik UH-Bibliotekkonferansen 18.-19. juni 2015 En presentasjon av prosjektet Et forprosjekt med midler fra Nasjonalbiblioteket

Detaljer

Velkommen til NSFLOS seminardager

Velkommen til NSFLOS seminardager Velkommen til NSFLOS seminardager Ibsenhuset Skien sentrum, 2. 4. september 2010 Temaet for seminaret er: Samhandling og organisering i spesialisthelsetjenesten med fokus på operasjonssykepleie, utdanning,

Detaljer

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Margunn Rommetveit Høgskolelektor Høgskolen i Bergen Avdeling for Helse og Sosialfag Institutt for sosialfag og vernepleie Kommunikasjon

Detaljer

Belyse sosiale ulikhet ved tilgang til revmatologisk behandling/tverrfaglige tiltak.

Belyse sosiale ulikhet ved tilgang til revmatologisk behandling/tverrfaglige tiltak. Samarbeidsprosjekter I tillegg til å lede en rekke forsknings- og fagutviklingsprosjekter er involvert i flere samarbeidsprosjekter, som du kan lese mer om her. Navn på Mål med "Kneartrose og trening"

Detaljer

Studentpraksis i den tredje verden

Studentpraksis i den tredje verden Studentpraksis i den tredje verden Morgendagens helsearbeidere i nord 6-7.april 2011 Kirsti Henriksen sykepleieutdanningen IHO Bakgrunn: Økende trend innen vestlige sykepleierutdanninger å ha praksis i

Detaljer

Bibliotekaren som medforfatter

Bibliotekaren som medforfatter Bibliotekaren som medforfatter NFF Trondheim 19. mars 2015 Astrid Kilvik Høgskolen i Sør-Trøndelag Bibliotek for medisin og helse astrid.kilvik@hist.no Bibliotektjenester i forskningsprosessen Oppstart

Detaljer

Birgit Brunborg, Kandidat i sykepleievitenskap, Førstelektor. Siri Ytrehus, Professor.

Birgit Brunborg, Kandidat i sykepleievitenskap, Førstelektor. Siri Ytrehus, Professor. Birgit Brunborg, Kandidat i sykepleievitenskap, Førstelektor. Siri Ytrehus, Professor. Institutt for sykepleie og helse, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo, Norge, 1 Bakgrunn Hjerneslag rammer omlag 15.000 mennesker

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

Kvalitetsforbedring gjennom brukerundersøkelser. Tromsø, 18.3.2013 Jens-Einar Johansen, seniorrådgiver

Kvalitetsforbedring gjennom brukerundersøkelser. Tromsø, 18.3.2013 Jens-Einar Johansen, seniorrådgiver Kvalitetsforbedring gjennom brukerundersøkelser Tromsø, 8.3.203 Jens-Einar Johansen, seniorrådgiver Hvorfor skal kommunen gjennomføre brukerundersøkelser? For å få svar på hva brukerne synes om tjenesten.

Detaljer

Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen?

Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen? Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen? «Den viktige samtalen i livets siste fase», Diakonhjemmet 17.02.2016 Elisabeth Gjerberg & Reidun Førde,

Detaljer

ABC-opplæringen Demensplan 2015 Kompetanseløftet 2015

ABC-opplæringen Demensplan 2015 Kompetanseløftet 2015 ABC-opplæringen Demensplan 2015 Kompetanseløftet 2015 Betty Sandvik Døble 16.09.2015 Flere enn 20 000 deltakere er registrert i opplæringen i Demensplan 2015 2014 2015-1 2015-2 20386 19862 19250 ABC deltakere

Detaljer

OPPFØLGING AV HJEMMEBOENDE PERSONER MED DEMENS Omsorgskonferansen i Telemark

OPPFØLGING AV HJEMMEBOENDE PERSONER MED DEMENS Omsorgskonferansen i Telemark OPPFØLGING AV HJEMMEBOENDE PERSONER MED DEMENS Omsorgskonferansen i Telemark 5. april 2017 Birgitte Nærdal Prosjektmedarbeider Aldring og helse Demenskoordinator, Grimstad kommune «Diagnostisering er avgjørende

Detaljer

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett Hva gjør alderdommen så forskjellig? A Fresh Map of Life. The

Detaljer

kommunehelsetjenesten:

kommunehelsetjenesten: Etiske utfordringer og etiske verktøy for kommunehelsetjenesten: litteratur og erfaringer Georg Bollig - Reidar Pedersen - Reidun Førde Seksjon for medisinsk etikk, Universitet Oslo Bergen Røde R Kors

Detaljer

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Elisabeth Østensvik - 6. mai 2010 Innhold: Prosjektet Far Vel den siste tiden Hva er Liverpool Care Pathway (LCP)? Implementering av LCP: - 2 prosjekter

Detaljer

Gamle kvinners opplevelser av livet etter hjerneslag

Gamle kvinners opplevelser av livet etter hjerneslag Gamle kvinners opplevelser av livet etter hjerneslag Grethe Eilertsen Dr. polit Avdeling for helsefag Høgskolen i Buskerud Årsaker til hjerneslag 75 prosent skyldes hjerneinfarkt (blodpropp) 10 prosent

Detaljer

Kvalitetsindikatorer til glede og besvær

Kvalitetsindikatorer til glede og besvær Kvalitetsindikatorer til glede og besvær Bente Ødegård Kjøs Leder av Utviklingssenter for hjemmetjenester i Hedmark, Hamar kommune bente.kjos@hamar.kommune.no Jeg skal si noe om: Kvalitetsindikatorer generelt

Detaljer

Livets slutt i sykehjem pasientens ønsker og legens rolle

Livets slutt i sykehjem pasientens ønsker og legens rolle Livets slutt i sykehjem pasientens ønsker og legens rolle Godkjent ph.d. 14.juni 2018 Anette Fosse Fagmiljø - Allmennmedisinsk forskningsenhet (AFE Bergen), Uni Research Helse - Institutt for global helse

Detaljer

Sluttrapport: Den siste fasen av livet

Sluttrapport: Den siste fasen av livet Sluttrapport: Den siste fasen av livet Prosjektnummer: 2012/3/0360 Hvordan mennesker dør, forblir som viktige minner hos dem som lever videre. Både av hensyn til dem og til pasienten, er det vår oppgave

Detaljer

Studiestedenes tematisering av overgrepsproblematikk.

Studiestedenes tematisering av overgrepsproblematikk. Studiestedenes tematisering av overgrepsproblematikk. Av Hans StifossHanssen. Dette er den siste delen av empirien, som handler om hva som gjøres av forskjellige ting for at kirken skal kunne bli et mye

Detaljer

Utrygg tilrettelegging rundt legemiddelbehandlingen i sykehjem. Erfaringer fra tilsyn i tre sykehjem i Troms

Utrygg tilrettelegging rundt legemiddelbehandlingen i sykehjem. Erfaringer fra tilsyn i tre sykehjem i Troms Utrygg tilrettelegging rundt legemiddelbehandlingen i sykehjem. Erfaringer fra tilsyn i tre sykehjem i Troms Lena Nordås, seniorrådgiver Klaus Melf, assisterende fylkeslege Fylkesmannen/Helsetilsynet i

Detaljer

Hva er kunnskapsbasert praksis?

Hva er kunnskapsbasert praksis? Hva er kunnskapsbasert praksis? Professor Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis Avdeling for helse- og sosialfag Høgskolen i Bergen 21.06.2011 www.kunnskapsbasert.no Hva skal jeg snakke

Detaljer

Tromsø: 03. 04.10.2011

Tromsø: 03. 04.10.2011 M1 «nye utfordringer til en etablert forskningsdisiplin» Seminar og arbeidsmøte Tromsø: 03. 04.10.2011 FRAM Senteret for miljø og klimaforskning i Arktis Faglige utfordringer og forskningsbehov for en

Detaljer

Hva er effekten av å ta i bruk lokaliseringsteknologi. Erfaringer fra 208 brukere

Hva er effekten av å ta i bruk lokaliseringsteknologi. Erfaringer fra 208 brukere Hva er effekten av å ta i bruk lokaliseringsteknologi. Erfaringer fra 208 brukere Tone Øderud, Seniorforsker, SINTEF Teknologi og samfunn Velferdsteknologi for egenmestring Høgskolen i Buskerud og Vestfold,

Detaljer

Hvordan lykkes med implementering av ny teknologi?

Hvordan lykkes med implementering av ny teknologi? Hvordan lykkes med implementering av ny teknologi? Cecilie Varsi Sykepleier PhD Postdoktor Senter for Pasientmedvirkning og Samhandlingsforskning De neste 20 minuttene... Senter for pasientmedvirkning

Detaljer

«Vi ser bare det vi ser etter» Sykepleie til eldre i LAR

«Vi ser bare det vi ser etter» Sykepleie til eldre i LAR «Vi ser bare det vi ser etter» Sykepleie til eldre i LAR Anne Bech Mørketidskonferansen Tromsø, 23. og 24. november 2017 Anne Bech tlf. 41104262 Disposisjon Rus- og avhengighetssykepleie Legemiddelassistert

Detaljer

Bolig og velferdsteknologi i demensomsorgen

Bolig og velferdsteknologi i demensomsorgen Bolig og velferdsteknologi i demensomsorgen Oppdrag fra Helsedirektoratet: 1. Hvordan tilpasse boligen? Oppdrag fra Helsedirektoratet: 2. Hvordan bo lengre hjemme ved bruk av velferdsteknologi? Bakgrunn

Detaljer

Psykisk helse og rus hos personer som får hjemmetjenester. Sverre Bergh Forskningsleder AFS/Forsker NKAH

Psykisk helse og rus hos personer som får hjemmetjenester. Sverre Bergh Forskningsleder AFS/Forsker NKAH Psykisk helse og rus hos personer som får hjemmetjenester Sverre Bergh Forskningsleder AFS/Forsker NKAH 19.3.2019 Disposisjon Hva er hjemmetjenester, og hvem får det? Noen (litt gamle) tall om hjemmetjenestemottakeren

Detaljer

Ingunn Moser, prof/rektor, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo. Samhandling på avstand care@distance-prosjektet

Ingunn Moser, prof/rektor, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo. Samhandling på avstand care@distance-prosjektet Ingunn Moser, prof/rektor, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo Samhandling på avstand care@distance-prosjektet 1 Distributed home care solutions: possibilities and limitations NFR HelseOmsorg : care@distance-prosjektet

Detaljer

Pårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling.

Pårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling. Pårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling. Forfatter: Grete Høghaug, intensivsykepleier, Master i sykepleievitenskap

Detaljer

«Utviklende både faglig og personlig» en evalueringsstudie

«Utviklende både faglig og personlig» en evalueringsstudie «Utviklende både faglig og personlig» en evalueringsstudie Fagseminar om simulering 17.-18. juni 2015 Førstelektor Jill Flo og høgskolelektor Elisabeth K Flaathen HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN

Detaljer

Omsorgsplan 2015 Utfordringer og status i planlegging av omsorgssektoren

Omsorgsplan 2015 Utfordringer og status i planlegging av omsorgssektoren Omsorgsplan 2015 Utfordringer og status i planlegging av omsorgssektoren Bjørnulf Arntsen Daglig leder Senter for omsorgsforskning Sør Senter for omsorgsforskning Sør Hvilken rolle skal vi spille i omsorgsplan

Detaljer

Velkommen til Pleie og omsorg

Velkommen til Pleie og omsorg Trøgstad kommune Velkommen til Pleie og omsorg Trøgstadheimen bo- og servicesenter SYKEHJEMMET er en avdeling under virksomhet Pleie- og omsorg, og er delt inn i Sykehjem 1 og Sykehjem 2. Virksomhetsleder:

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Eldre med omfattende helseog omsorgstjenester. Øyvind Kirkevold

Eldre med omfattende helseog omsorgstjenester. Øyvind Kirkevold Eldre med omfattende helseog omsorgstjenester Øyvind Kirkevold N = 1001 70 år N = 696 65 år Alder 83,7 (5,7) 84,7 (7,5) Andel kvinner 68,2 % 63,9 % Generelt god helse 54,7 % 47,6 % (ikke demens 36,6 %)

Detaljer

Vedlegg 1: GJENNOMGANG AV PASIENTFORLØP

Vedlegg 1: GJENNOMGANG AV PASIENTFORLØP Vedlegg 1: GJENNOMGANG AV PASIENTFORLØP Forberedelse til deltakelse i læringsnettverket IHI Institute for Healthcare Improvement i USA har nyttige erfaringer med å intervjue 5 pasienter som har blitt reinnlagt

Detaljer

MOT EN BEDRE DEMENSOMSORG!

MOT EN BEDRE DEMENSOMSORG! MOT EN BEDRE DEMENSOMSORG! Konferanse i regi av NSH 8. og 9. mai 2003 i Oslo Forelesning: Er det samsvar mellom anbefalte tiltak for personer med demens og deres pårørende og eksisterende tilbud? kartlegging

Detaljer

Erfaringer fra et ungt liv med CF: overgangen fra barn til voksen med CF. Synne Wiberg, Koordinator i NFCFs Ungdomsråd

Erfaringer fra et ungt liv med CF: overgangen fra barn til voksen med CF. Synne Wiberg, Koordinator i NFCFs Ungdomsråd Erfaringer fra et ungt liv med CF: overgangen fra barn til voksen med CF. Synne Wiberg, Koordinator i NFCFs Ungdomsråd Hvem er jeg? 22år med CF Oppvokst utenfor Bergen Overført fra barn til voksen som

Detaljer

Kunnskap og observasjoner satt i system samhandling i en kommune. systematisk oppfølging av hjemmeboende personer med demens.

Kunnskap og observasjoner satt i system samhandling i en kommune. systematisk oppfølging av hjemmeboende personer med demens. KLØVERÅSENSEMINARET systematisk oppfølging av hjemmeboende personer med demens. Birgitte Nærdal 2. JUNI 2016 Kunnskap og observasjoner satt i system samhandling i en kommune. Etter en demensutredning blir

Detaljer

ERFARINGER MED BRUK AV GPS. Mars 2015 Anne Berit Fossberg, anne.fossberg@baerum.kommune.no Rådgiver PLO helseinformatikk Bærum Kommune

ERFARINGER MED BRUK AV GPS. Mars 2015 Anne Berit Fossberg, anne.fossberg@baerum.kommune.no Rådgiver PLO helseinformatikk Bærum Kommune ERFARINGER MED BRUK AV GPS Mars 2015 Anne Berit Fossberg, anne.fossberg@baerum.kommune.no Rådgiver PLO helseinformatikk Bærum Kommune GPS I Bærum har det totalt vært 25 kvinner og 20 menn som har prøvd

Detaljer