Kulturloven.. Grunnlag for et løft for kulturarenaer?

Transkript

1 NOKU Kulturloven.. Grunnlag for et løft for kulturarenaer? Bergen Rune Håndlykken Kulturhusplan DA

2 Kulturhusplan DA ( ) UKB - kulturpolitikk Prosjekt under bygging: Fana kulturhus, Bergen (opn okt. 09) Bølgen, Larvik (opn okt.09) Riksscenen, Oslo (opn. Febr. 10) Longyearbyen kulturhus (byggestart 09) Prosjekt under utvikling bl.a.: Hamar kulturhus/teater Buen kulturhus, Mandal Kulturverket, Sauda Åsane kulturhus, Bergen Kulturfabrikken, Sortland IKON Sarpsborg

3

4 ansvar for kulturverksemd 1-2: All kulturverksemd krev areaner for opplæring, øving, produksjon og formidling 3: Statens oppgåver: breitt spekter av kulturverksemd over heile landet 4: Fylkeskommunen: breitt spekter regionalt og lokalt 5: føreseielege utviklingsvilkår

5 Kulturverksemd krev arenaer Opplæring, øving, produksjon og formilding på fleire nivå: Med regionale funksjonar Hovudarena i ein kommune / bydel Nærmiljøbygga (grend, bygd, bustadområde)

6

7 Kommersialisering & mangfald? Byens arenaer: Brukarar: Lokalkultur: Frivillig kulturliv Komm. formidling Kulturskule Alternativ-miljø Skulane Profesjonelle Dei allmenne Hovedarenaene Ungdoms / kulturverksted Bydelshus Grende/ velhus Regional kultur: Profesjonelle utøvarar & kulturprodusentar Prosjekt / regionale produksjonar Fylkeskommunal formidling Spesialarenaer (sjangerdelt) Jazz, rock, Folkemusikk, Kunst osv Alternativhusa Institusjonsbygga Teatret Konserthuset Kunstgalleriet Studentkroa Institusjoner / (R-ane): Eigenproduksjon Turnéer Norgesnettet, Jazzscenen, Folkemusikks. Private og kommersielle Klubbscener / alkohol servering Private galleri Private kulturprodusentar Eventselskaper Reiselivet Artistar på turne Management

8 Kva utfordringar gir dette? For arenaer for barne / ungdoms produksjonar og for frivlillig kulturliv? For dei smale uttrykka, dei frie gruppene? For dei rusfrie alternativene? For det alternative? For det fleirkulturelle? Om det offentlige reduserer sitt ansvar for arenaer vil desse gruppene bli hardt ramma!

9 Utviklingsgruppa for kulturbygg ( starta ) Samarbeidsgruppe utan fast sekretariat Norsk kulturhusnettverk Norsk Musikkråd Norsk Kulturforum (NOKU) Norsk Teaterråd Nettverk for organisasjonseigde kulturbygg (NOK)

10 Formål Utviklingsgruppa: Vere ei felles kulturpolitisk vaktbikkje for samarbeidsorganisasjonane når det gjeld rammevilkåra for kulturbygg/-arenaer. Utvikle samspelet slik at gruppa kan samarbeide med KKD og fylkeskommunane om utviklinga av tilskottsordningane for desse bygga. Utvikle organisasjonane sin kompetanse når det gjeld kulturbygg m.m.

11 Kva har utviklingsgruppa og forarbeidet oppnådd? 2002: Evalueringa I hus med kulturen (Østlandsforskning) 2002: Hus for kultur og spelemiddelforliket mellom Ap, SV og Frp : Likeverd i tilskott til kulturbygg i høve til idrettsanlegg i Stortinget. 2004: Kulturmeldinga.: Lokalkultur og kulturbygg klart fokus i Kulturløftet 1 pkt 15

12 UKB etter 2004: : Tilskott frå ca. 25 mill (2001) til ca. 50 mill. (til allmenne kulturbygg) i 2005 og ca. 125 mill. i : Gjennomslag for desentralisert ordning frå 2010 (Regionalmeldinga) : God dialog KKD om behov for kompetanseutvikling på området 2009: Dialog med fylkeskultursjefkollegiet og KKD om desentralisert ordning frå 2010 Dilemma 1. Førutseieleg: 2. Tilskott pr. funksjon

13 Mål: en ordning som gjør at prosjektstøtten kan bli på samme nivå som til idrettsbygg

14 Nokre planleggingstips om kulturbygga skal bli arena for eit breitt spekter av kulturverksemd!

15 1.generasjons kulturhus ( ): Folkets Hus, ungdomshus, losjehus og Festiviteten Haugatun, Strandebarm (freda)

16 For å feire ein ide.. (E. Fossåsskaret) Det var husa som bygde lag (G. Svendsen)

17 2. generasjon: Samfunnshus på idretten sine premissar Otta kulturhus

18 Det typiske samfunnshuset: Kvar funksjon sin eigen inngang. Møteplass eit ukjent begrep... Ørsta Samfunnshus

19 Risørhuset (1978) viste veg for 3. generasjons kulturbygg

20 den nye avansert lokale kultursalen fleksibel og teknologisk

21 Stolene glir inn i veggen på nokre minutt og golvet er fritt for annen bruk (Nes)

22 Behovet for moderne lokale kulturarenaer er enormt: Minst nye arbeidsplassar i det trad. kulturområdet, kulturskular, institusjoner, privat verksemd over heile landet i løpet av 30 år: Styrking og desentralisering av kompetanse både kunstfagleg og administrativt, offentleg og privat. Balansen Oslo regionane er helt endra, men alle er styrka Prosjekt, installasjonar, prosessar, på tvers utfordrar institusjonane, det konvensjonelle og det allmenne Mange tek kunst- og kulturutdanning og søkjer arbeid Kulturnæringar i sterk vekst

23 Behovet for moderne lokale kulturarenaer er enormt: Men dei kulturpedagogiske utfordringane er minst like store som før.. Nye kulturelle klasseskilje! Sats på: Møteplassar, barn / ungdom og lave tersklar for å nå nye grupper! NB! Dei allmenne kulturarenaene og øvingslokala no, er også arena for stjernene i neste generasjon

24 Eksempel: Kolbotn, Oppegård Del av omfattende sentrumsprosjekt med: 200 leiligheter kvm. Butikker parkeringsanlegg torg / parkområder flytting av jernbanen seinere Nærheten til Oslo: Først og fremst for å utvikle kulturliv og miljø på stedet Møtestedet for alle! Integere grupper og generasjoner!

25 4. Generasjons kulturhus? Kreative kulturelle kraftsenter Samlokalisering av offentlig og privat administrasjon, tjenesteyting og produksjon innen kunstfag, media, organisasjoner, design / arkitektur m.m.

26 Forløparen: USF, Bergen.. Spissa på kunst og musikk foretak og organisasjoner 80 billedkunstnarar og kunsthandverkarar Minimal stab.. Effektiv drift og mange private serveringstilbod Har skapt en ny kulturbydel med: Carte Blanche, TV2, Teatergarasjen m. fl.

27 Planning culturally Kultur skaper rikdom Kultur tiltrekker seg rikdom Kultur skaper stader Kultur forandrar stader Kultur bind oss sammen Kultur skaper kontakt ( og kryss.no)

28 Å forhalde seg til røyndommen: Kulturliv og kulturkompetanse i rask endring Heilt nye utfordringar i kultur og næringsutvikling Kulturnæringar i sterk vekst Sterk konkurranse om ungdom og kompetent arbeidskraft mellom skular, høgskular og i privat og offentleg verksemd

29 Arena for vekst for kulturproduksjon og kulturliv Gode øvings og undervisningslokaler og forhold for tilsette Gunstige vilkår for bruk og aktivt samspel / mellom huset og kulturlivet (produsentrolle) Heilheitleg prising av kommunale lokal for å styrke møteplassen i det nye kulturhuset Sjå kapitalkostnader og driftskostnader i sammenheng, sørge for full utnytting av det nye huset

30

31 Modell for god møteplass, arealeffektivt bygg og gunstig drift Bibliotek min. 70% på gateplan Vestibyle møteplass Restaurant/kaffebar kinokiosk Hovedgate, Stortorget, parkeringshus

32

33 Sju viktige suksess-kriteriar for kulturhus må balanserast godt: 1. Innhald / funksjonar / driftskonsept 2. Beliggenheit 3. Arkitektur (estetisk kvalitet) 4. Planløysing (logistikk, fleksibilitet, smart hus ) 5. Teknikk (byggkvalitet og kulturteknisk utstyr)

34 Sju viktige suksess-kriteriar for kulturhus må balanserast godt: 6. Prosessen (program, prosess med arkitekt og brukarar m.m.) 7. Robust for utbygging og ombygging (dynamisk) Konseptet bør utviklast innanfrå og ut, dvs. gi huset eit uttrykk som romar innhaldet! Offentlege krav om universell utforming, høg miljøambisjon (energi, inneklima) er sjølvsagde!

35 Dieselverkstaden, Nacka, Stockholm Multiarena i særklasse..kommunal og privat B

36 Svolvær laurdag 9. mai 2009

37 førutseielege rammevilkår prosjektstøtte på samme nivå som for idrettsanlegg kulturplanlegging

38 Det er berre den draumen me ber på. Men intet bygg blir bedre enn programmet det er bygd på! Det er den viktige lokale jobben