Handlingsprogram

Transkript

1 Årsbudsjett 2015 Vedtatt i kommunestyret

2

3

4 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Samfunns- og tjenesteutvikling... 4 Befolkningsutvikling... 4 Planer og strategidokumenter Visjon og overordnede hensyn Økonomi Enhetssider Rådmannskontoret Regionalt samhandlingskontor Organisasjonsenheten Økonomienheten Øyeren IKT Eiendomsenheten Blystadlia skole og barnehage Fjerdingby skole Løvenstad skole Nordby skole Rud skole Marikollen ungdomsskole Sandbekken ungdomsskole Smestad skole Mårbakken barnehage Sannum barnehage Elgen barnehage Løvlia barnehage Barnehageenheten Lilleborg og Torva Løvenstad barnehage Heimen barnehage Kultur og fritidsenheten Enhet familie og helse NAV Hjemmebaserte tjenester Institusjonstjenester Tilrettelagte tjenester Tjenestekontoret for helse og omsorg Kommunalteknikk Utbyggingsservice Prosjektsider Rehabilitering kommunale bygg Funksjonsendring kommunale bygg Rehabilitering kommunale leiligheter Kjøp av kommunale utleieboliger IKT-systemer Velferdsteknologi Øyeren IKT Vann og avløp Vei Trafikksikkerhet Demenssenter Avvikling av framleie av private leiligheter Kjøp av kommunale utleieboliger til flyktninger Innkjøp og serviceavtale - alarmer Kommunale bygg i sentrum Garasjeanlegg Løvenstad skole påbygg Fjerdingby skole Rud skole Smestad skole Sandbekkhallen og bad Barnehagekapasitet Rehabilitering Fjerdingby omsorgssenter Løvenstadvegen boliger trinn Rusbolig Hauger boliger Trivselssenteret Budsjettskjema

5

6

7 Innledning Handlingsprogrammet viser gjennomføring og oppfølging av kommunens satsingsområder, utgjør handlingsdelen i kommuneplanen, og inneholder økonomiplan med årsbudsjett. I henhold til plan- og bygningsloven 11-1 skal kommunen ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. Samfunnsdelen tar stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Handlingsdelen av samfunnsdelen skal vise hvordan planen skal følges opp i de fire påfølgende år. Arealdelen viser forvaltning av arealer og naturressurser i kommunen. I henhold til kommuneloven 44 skal kommunestyret en gang i året vedta en rullerende økonomiplan som skal omfatte de neste fire budsjettår. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunes virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Årsbudsjettet utgjør første år i planperioden. Handlingsprogrammet har følgende inndeling: Samfunns- og tjenesteutvikling Økonomi Enhetssider Prosjektsider Samfunns- og tjenesteutvikling Kapittelet beskriver hovedtrekk i kommunens befolkningsutvikling, viser en oversikt over kommunens planer og strategidokumenter, og redegjør for visjon og overordnede hensyn, med styringsmål og satsingsområder. Økonomi Kapittelet ivaretar krav til økonomiplan og årsbudsjett i henhold til kommuneloven 44, og skal gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Årsbudsjettet utgjør første år i planperioden. Enhetssider Enhetssidene viser hvordan enhetene planlegger å følge opp kommunens satsingsområder i et ettårsperspektiv. Sidene beskriver også et bakgrunnsbilde av hver enhet, enhetens kjerneoppgaver og økonomirammer, planlagte årsverk og mål for sykefravær. Prosjektsider Prosjektsidene beskriver de enkelte investeringsprosjektene som er innarbeidet i handlingsprogrammet, slik de er begrunnet med rammer og planlagt fremdrift. 3

8 Samfunns- og tjenesteutvikling Befolkningsutvikling Historisk befolkningsutvikling Oslo og Akershus har lenge vært en sterkt voksende region, og folketallet i Oslo og Akershus forventes fortsatt å øke mye. Det forventes flere innbyggere i Akershus i Da kan folketallet være om lag Veksten kan delvis forklares med høye fødselstall og nedgang i dødeligheten. Det er imidlertid flyttestrømmene som har størst betydning. Befolkningsutviklingen i Akershus og Oslo er en del av den sentraliserende tendensen i landets bosettingsmønster. Akershus tiltrekker seg mange personer i alderen år, både fra andre fylker og fra utlandet. Nedre Romerike har flest norskfødte innvandrere i Akershus. Det er kommunene med høyest andel innvandrere totalt i befolkningen (Lørenskog, Skedsmo og Rælingen), som også har den høyeste andelen norskfødte innvandrere. Rælingen kommune har for tiden både høy naturlig tilvekst og innflyttingsoverskudd. Veksten i Rælingen har ligget på over 1,5 % i årene etter Veksten hittil i 2014 er på 1,7 % (pr 1.7.) - et meget høyt nivå. Rælingen har en ung befolkning - og også en ung innflytterbefolkning - og mange fødes. En ung befolkning gir mange kvinner i reproduktiv alder. Fødselstallene er for tiden høye i kommunen. De var lavere i 2011 og 2012 enn i de foregående årene. Utviklingen hittil i 2014 viser et meget høyt antall fødte. I Rælingen er det også en høy innvandrerandel, noe som også i noe grad bidrar til høy fruktbarhet. Samlet gir dette for tiden mange nyfødte og små barn, noe som kan forventes å fortsette i handlingsprogramperioden. For kommunen betyr det mye i forhold til blant annet barnehage- og skoletilbud. Tabell 1 Befolkningsutvikling hovedkomponenter 1. halvår Fødte Døde Fødselsoverskudd Innflytting Utflytting Nettoinnflytting Befolkningsvekst Innbyggere * Antall innbyggere ved utgangen av hvert år/hver periode Diagram 1 Inn- og utflytting halvår 2014 Innflytting Utflytting Aldring i befolkningen er et vesentlig utviklingstrekk framover. I Rælingen er det store alderskull som etter hvert nærmer seg de aldersgruppene som normalt betegnes eldre. Vi har hittil hatt flere unge voksne og færre eldre enn både landet og fylket, men denne sammensetningen er under endring. Gruppa som går inn i pensjonistenes rekker øker mer enn den gjennomsnittlige vekstraten i kommunen. Gruppa over 90 år øker mye, men litt variabelt fra år til år. Antall over 90 år er doblet i perioden fra 2009 til Rælingen er en utpreget flyttekommune med høy mobilitet i befolkningen. Det er mange som flytter både til og fra kommunen, og flytteaktiviteten ligger over gjennomsnittet i fylket. Befolkningsutviklingen vil i særlig stor grad avhenge av hvor mange som flytter ut av kommunen og av hvor mange som flytter til kommunen. 4

9 Fram til 2008 var det de fleste årene flere som flyttet fra kommunen enn til kommunen, men dette har imidlertid snudd og innflyttingen øker stadig. Rælingens nettoinnflytting de siste årene skyldes netto innvandring og ikke netto innenlands flytting. Her skiller Rælingen seg fra andre kommuner i fylket. Høy og fortsatt økende innvandrerbefolkning er et demografisk trekk i vår befolkningsutvikling. Andel innvandrere i Rælingen ligger over gjennomsnittet for kommunene i Akershus, og vi er også i landssammenheng en kommune med meget høy andel innvandrere. Totalt er det nå nær av våre innbyggere som har innvandrerbakgrunn. Om lag 1/3 kommer fra Europa 1 og 2/3 kommer fra resten av verden 2. Rælingen har en relativt sett høy andel fra landgruppe 2. De største grupper etter landbakgrunn i 2014 i Rælingen er Polen, Vietnam, Iran og Pakistan (i nevnte rekkefølge). Innvandrerbefolkningen utgjør nå ca 21 % av innbyggerne i Rælingen. Andelen innbyggere i aldersgruppa år er høyere blant innvandrere enn i befolkningen generelt. Hovedårsaken ligger i at de fleste innvandrere p.t. kommer hit for å arbeide. Hvorvidt vi får innflyttingsoverskudd eller ei, vil spesielt avhenge av takten på nybyggingen og type botilbud, sammen med faktorer som kommunens attraktivitet og tiltrekningskraft. Flyttemønsteret i Rælingen og i vår region vil også preges av at området utgjør ett felles bo- og arbeidsmarked, med korte geografiske avstander og høy grad av pendling og internflytting. De enkelte kommunenes boligbyggingsplaner vil påvirke utviklingen, både for hver kommune og for et omland nabokommuner. Diagram 2 - Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre * Antall ved utgangen av hvert år Tabell 2 Befolkningsutvikling aldersfordelt Vekst år ,0 % 1-5 år ,8 % 6-12 år ,7 % år ,8 % år ,6 % år ,4 % år ,9 % år ,3 % over 90 år ,3 % Innbyggere ,4 % * Antall innbyggere ved utgangen av hvert år Hva slags boliger vi bygger og for hvilke innbyggergrupper, sammen med de endringer og utskiftinger som samtidig skjer i eksisterende boområder, har avgjørende betydning for hvilken vekst vi får. Det ser ut til å være en tendens til generasjonsskifte i noen av våre eksisterende boligfelt og boområder. Kommunen kan, til en viss grad, kompensere for en kommende endret aldersstruktur med aldring i befolkningen, gjennom tilrettelegging for boligbygging og innflytting av barnefamilier. I plan- og budsjettsammenheng er det den aldersfordelte befolkningsutviklingen som er mest interessant. I tillegg til utviklingen innenfor de enkelte aldersgrupper er det også av økende betydning å vurdere konsekvenser av vekst i innbyggergrupper med spesielle omsorgsbehov. Andelen barn og unge er sterkere påvirket av planer for nye utbyggingsområder enn andelen eldre vil være. Dette gir også konsekvenser for grad av forutsigbarhet. 1 Landgruppe 1: EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand. 2 Landgruppe 2: Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, Europa utenom EU/EØS. 5

10 Handlingsprogram Befolkningsprognoser I de siste befolkningsframskrivingene Statistisk sentralbyrå (SSB) 3 publiserte forventes folketallet i Norge å vokse relativt raskt, men ikke like raskt som de siste årene. Befolkningsveksten i Norge forventes fortsatt å være høyere enn i EU-området. Veksten i Norge vil særlig være høy i og rundt de store byene. Aldringen av befolkningen fortsetter. Innvandringen antas fortsatt å være relativt høy i noen år til, men at den etter hvert vil gå noe ned, særlig innvandringen fra de nye EU-landene i Øst-Europa. I SSBs hovedalternativ forventer man noe mindre vekst i Akershus enn i forrige framskriving fra De nyeste befolkningsprognosene til Akershus fylkeskommune (AFK) 4 legger til grunn en høyere vekst i Akershus enn SSBs befolkningsframskriving. Hovedforskjellen er at AFK legger til grunn en høyere innvandring og en høyere innenlandsk tilflytting til fylket. Tabell 3 Lokal befolkningsprognose aldersfordelt år år år år år år år år over 90 år Innbyggere * Antall ved utgangen av hvert år Diagram 3 Lokal prognose sammenlignet med sentrale prognoser Det knytter seg betydelig usikkerhet til befolkningsframskrivinger og -prognoser, og det er størst usikkerhet knyttet til utviklingen i innvandringstallene. Usikkerheten øker jo lenger fram i tid vi ser. Kommunens boligbyggeprogram vil medføre at veksten vil kunne bli høyere enn de sentralt beregnede prognosene. En lokal befolkningsprognose er beregnet ved bruk av planleggingsverktøyet Kompas. Et lokalt boligbyggeprogram fordelt på boligtyper og skolekretser er lagt til grunn, og det er beregnet en nettoinnflytting pr år på bakgrunn av antall nye boliger. I tillegg ligger ulike faktorer til grunn, blant annet en fruktbarhetsfaktor på 1,9 og en gjennomsnittlig størrelse på antall beboere per bolig. Antall beboere i eneboliger og tilsvarende er innenfor Smestad skolekrets oppjustert til 3,4, ellers i kommunen er dette tallet 2, SSB AFK Lokal Befolkningen forventes å øke mye i perioden. De siste års utvikling med høy fruktbarhet og tilvekst av små barn samt tilvekst inn i de eldre aldersgruppene kombinert med økt levealder, vil fortsatt gi naturlig tilvekst. I den lokale befolkningsprognosen er det lagt til grunn en høyere vekst enn i de sentralt beregnede prognosene. Lokal prognose legger til grunn enn gjennomsnittlig vekst per år i planperioden på 2,3 % i Rælingen, mens de sentrale prognosene begge anslår 1,8 %. 3 SSB publiserer framskrivinger annethvert år, de to siste er juni 2012 og juni På kommunenivå ser framskrivningene fram mot år For landet ses det fram mot år SSBs befolkningsframskrivinger for Rælingen i dette dokumentet baseres på SSBs hovedalternativ (MMMM, middels utvikling i fruktbarhet, levealder og innvandring). 4 AFK publiserte i oktober 2014 en befolkningsprognose for kommunene i Akershus på kommunenivå fram mot Sist de publiserte befolkningsprognoser var i januar AFKs befolkningsprognoser for Rælingen i dette dokumentet baseres på AFKs hovedalternativ. 6

11 Boligbyggeprogram Framtidsperspektivene for befolkningsveksten er avhengig av antall nye boliger og boligtyper som bygges. Lokaliseringen av nye utbyggingsområder vil ha betydning for den kretsvise befolkningsfordelingen. Hvilke boligtyper som bygges vil tilsvarende ha stor betydning for alderssammensetningen. Kommunens viktigste styringsmulighet ligger i boligbyggingen. Den faktiske boligbyggingstakten samt flyttemønsterets utvikling, både internt i kommunen og i regionen, vil påvirke prognosens treffsikkerhet. I boligbyggeprogrammet som er lagt til grunn for Rælingen kommunes lokale befolkningsprognoser, er det forutsatt en styrt vekst, der utbyggingen begrenses til et gjennomsnitt på ca 150 nye boliger pr år fram mot I planperioden fram til 2018 er det forutsatt oppstart av utbygging i Blystadlia (Elgtråkket og Blystadvegen), samt etablering av nye demensboliger og DES-boliger på Løvenstad. På Rud er det forutsatt oppstart av utbygging på Borgensberget, og på Fjerdingby ligger Enerhaugen, Åmodthellinga og oppstart utbygging av Fjerdingby sentrum i planene. Smestad forventer fortsatt høy utbygging i hele planperioden, knyttet til feltene Hektneråsen, Smestad Øst og Smestad Vest. På Nordby er det lagt til grunn utbygging på Berget, Ulleråsen og Nordby bruk. I alle områdene unntatt Blystadlia er det i tillegg forutsatt noe fortetting. Tabell 4 Boligbyggeprogram Blystadlia Løvenstad Rud Fjerdingby Nordby Smestad Nye boliger Diagram 4 Sammenheng mellom boligbyggeprogram og lokal befolkningsprognose ,1 % 1,5 % 2,2 % 3,1 % 2,4 % Boligbyggeprogram Befolkningsvekst lokal prognose 4% 3% 3% 2% 2% 1% 1% 0% Boligbyggeprogrammet som ligger til grunn for de lokale befolkningsprognosene baserer seg på det boligbyggeprogrammet som ble presentert i forslaget til kommuneplanens arealdel, alternativ styrt vekst, justert for reell fremdrift i de ulike utbyggingsområdene der utbygging allerede er i gang (hovedsakelig Smestad). Diagram 4 viser sammenhengen mellom boligbyggeprogrammet og den lokalt beregnede prognosen. Forventet relativt lav vekst i 2015 kan forklares med at det forventes lavere utbygging, da deler av planlagt utbygging på Smestad i 2015 har kommet i

12 Langsiktige befolkningsprognoser Med sterk befolkningsvekst er det behov for å kunne planlegge i et lengre perspektiv enn den 4-årige planperioden i handlingsprogrammet. Dette er viktig for å sikre optimal vekst, effektiv ressursutnyttelse og unngå at for store og kostnadskrevende tjenestebehov oppstår samtidig. Diagram 5a Langsiktige prognoser I diagram 5a er lokal befolkningsprognose vist i sammenheng med alternative prognoser. Lokal befolkningsprognose viser et forventet folketall i Rælingen på om lag ved utgangen av Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig vekst på 2,2 %. Til sammenligning viser SSBs befolkningsframskrivning innbyggere i 2025 og AFKs befolkningsprognoser Et lokalt høy-alternativ basert på et boligbyggeprogram med maksimal utbygging innenfor alle områdene som er planlagt regulert for utbygging tidligst mulig, viser en prognose på Den lokale prognosen som ligger til grunn for beregninger i dette dokumentet er basert på en styrt utbygging som begrenser og fordeler veksten jevnt. Lokal befolkningsprognose fram mot 2025 (styrt vekst) er lagt til grunn for en vurdering av kommunens investeringsbehov i et 10-årsperspektiv. Sterk befolkningsvekst gjør det spesielt viktig å planlegge endringer i skolebygg i tråd med utbyggingsplaner. Skolebygg er de kommunale byggene som er mest «sone-spesifikke», og kommunens verktøy for befolkningsprognoser gir oss mulighet for å lage elevtallsprognoser per skolekrets. Diagram 5b viser beregnet utvikling i innbyggere 6-12 år innenfor hver skolekrets slik barneskolene er delt inn. Rælingen er nå i en periode med stor utbygging på Smestad skolekrets. En ny skole på Smestad ble tatt i bruk i 2010 og må allerede utvides. Det er ønskelig å styre utbyggingen på Smestad for å dimensjonere skoletilbudet til nye innflyttere i takt med utbyggingen på en effektiv måte. Diagram 5c viser en potensiell utvikling i den samme aldersgruppen, ved maksimal utbygging. En slik utvikling vil gi utfordringer med å dimensjonere skolekapasiteten i Smestad-området. Befolkningsveksten ved utbygging i dette området blir forsterket ved at andelen innbyggere 6-12 år er større på Smestad (11,8 % i 2013) enn de andre skolekretsene (i gjennomsnitt 8,8 %). Grå stiplet linje i diagram 5b og 5c viser dagens teoretiske kapasitet på Smestad skole (300 elever) Lokal befolkningsprognose høyalternativ Lokal befolkningsprognose AFKs befolkningsprognose SSBs befolkningsframskrivning Diagram 5b Utvikling barn 6-12 år pr skolekrets, lokal befolkningsprognose Blystadlia Fjerdingby Løvenstad Nordby Rud Smestad Diagram 5c Utvikling barn 6-12 pr pr skolekrets, lokal befolkningsprognose høyalternativ Blystadlia Fjerdingby Løvenstad Nordby Rud Smestad 8

13 Utvikling i antall barn i barnehagealder Ved utgangen av 2013 var antall innbyggere 1-5 år i Rælingen Basert på lokale befolkningsprognoser forventes antall barn i barnehagealder å være ca ved utgangen av Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig vekst 1,9 %. SSBs befolkningsframskriving til sammenligning anslår ca på samme tidspunkt. Årsaken til at veksten forventes å være negativ i 2016 er at årskullet som er født i 2010 er større enn de andre årskullene, og de går ut av aldersgruppa 1-5 år i 2016, mens et mindre kull kommer inn. Det er i dag 9 kommunale og 9 private barnehager i Rælingen, inkl. Blystadlia skole og barnehage som åpnet i Hver barnehage har i gjennomsnitt ca 60 barn. Forutsatt samme dekningsgrad som i 2013 (92 %) er behovet for barnehageplasser forventet å øke med i gjennomsnitt 24 barn i året i en 10-års periode. I investeringsplanen er det tatt høyde for en ny kommunal barnehage i Rælingen har full barnehagedekning med nåværende barnetall, Dermed er en dekningsgrad på 92 % et uttrykk for etterspørselen etter barnehageplasser. Diagram 6a Utvikling i antall barn 1-5 år ,8 % 3,2 % 2,1 % -2,2 % 3,2 % 1,2 % 1,5 % 3,3 % 2,9 % Diagram 6b Utvikling i årsverk barnehager 276 2,3 % 2,2 % 1,7 % 1,8 % Innbyggere 1-5 år Vekst 4% % 2% 1% 0% -1% -2% -3% I henhold til KOSTRA 5 er antall årsverk i 2013 i Rælingens kommunale og ikke-kommunale barnehager 276, og antall 1-5-åringer med barnehageplass er Med forutsetning om dekningsgrad og bemanningsnorm på dagens nivå er det forventet at behovet for antall årsverk i barnehager i 2025 er om lag Lokal befolkningsprognose høyalternativ Lokal befolkningsprognose SSBs befolkningsframskriving 5 «Kommune-Stat-Rapportering» 9

14 Utvikling i antall barn i skolealder Ved utgangen av 2013 var antall innbyggere 6-15 år i Rælingen Basert på lokale befolkningsprognoser forventes antall barn i skolealder å være ca ved utgangen av Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig vekst på 65 barn, eller 2,6 %. SSBs befolkningsframskriving til sammenligning anslår ca Varierende vekst fra år til år skyldes utbyggingstakt og ulike størrelser på årskullene de enkelte årene, og den høye veksten i 2016 har samme forklaring som reduksjonen i barnehagealder, at 2010-kullet som er stort, starter på skolen i Relativt lav vekst i 2015 har en sammenheng med lavere forventet utbygging. Rælingen har i dag 6 barneskoler og 2 ungdomsskoler. Hver skole har i gjennomsnitt ca 260 elever. Beregnede elevtallsprognoser tilsier at elevtallet for barneskoler vil øke i gjennomsnitt med ca pr år, og ca 20 pr år for ungdomsskoletrinnet. Diagram 7a Utvikling i antall barn 6-15 år ,8 % 2,9 % 5,1 % 4,1 % 3,4 % 1,4 % 3,8 % 2,2 % 2,2 % 0,3 % Innbyggere 6-15 år Vekst Diagram 7b Utvikling i årsverk lærere 1,4 % 1,8 % 2,7 % 6% % 4% 3% 2% 1% 0% I investeringsplanen er det tatt høyde for utvidelse av Løvenstad skole i 2016 (økt kapasitet med ca 50 elever) og Smestad skole i 2018 (økt kapasitet med ca 200 elever). I tillegg er det tatt høyde for en ny skole på Fjerdingby i 2020 og ny skole på Rud i ca Beregninger basert på lokale prognoser tilsier at ungdomsskolene kan nå sin teoretiske kapasitet i ca I henhold til KOSTRA 6 er antall lærerårsverk i 2013 i grunnskolesektoren 165, og antall registrerte elever i GSI 7 høsten 2013 er Med forutsetning om dekningsgrad og bemanningsnorm på dagens nivå er det forventet at behovet for antall lærerårsverk i grunnskolen i 2025 er om lag Lokal befokningsprognose høyalternativ Lokal befolkningsprognose SSBs befolkningsframskriving 6 «Kommune-Stat-Rapportering» 7 Grunnskolens Informasjonssystem 10

15 Utvikling i antall eldre Ved utgangen av 2013 var antall innbyggere over 80 år i Rælingen 409, en reduksjon fra Basert på lokale befolkningsprognoser forventes antall eldre over 80 år å være ca 730 ved utgangen av Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig vekst på 24 innbyggere, eller 4,4 %. SSBs befolkningsframskriving til sammenligning anslår ca 850, altså en høyere vekst enn de lokalt beregnede prognosene, knyttet til ulike forutsetninger om levealder. En høyere vekst i 2015 enn foregående år forklares med at antallet 79-åringer er høyere ved utgangen av 2014 enn tidligere år. Størrelsen på årskullene er generelt stigende, og de eldre utgjør en stadig økende andel av befolkningen. Rælingen har i dag to pleie- og omsorgssenter med tilsammen 81 institusjonsplasser. Ved etablering av nytt demenssenter vil antall institusjonsplasser i første omgang øke med 5 plasser, til en samlet kapasitet på 86. I henhold til lokale befolkningsprognoser anslås behovet for antall institusjonsplasser å øke med i gjennomsnitt ca 2 pr år i en 10- årsperiode, forutsatt at andelen innbyggere med behov for institusjonsplass er stabilt. I henhold til KOSTRA 8 er antall mottakere av hjemmetjenester i Rælingen ved utgangen av Tallet omfatter hjemmesykepleie, hjemmehjelp, praktisk bistand, BPA (brukerstyrt personlig assistent), avlastning og omsorgslønn. Fortsatt at samme andel av befolkningen har behov for hjemmetjenester ventes dette antallet å øke til over 600 innen 10 år. I investeringsplanen er det tatt høyde for et nytt demenssenter i 2016, og en påfølgende rehabilitering av Fjerdingby omsorgssenter. Det er også planlagt utvidelse av Løvenstadvegen boliger og Hauger boliger, samt etablering av en rusbolig i perioden Diagram 8a Utvikling i antall eldre over 80 år ,2 % 0,5 % 5,7 % 6,8 % 3,7 % 2,5 % 5,7 % 3,8 % 3,7 % 7,9 % 730 8% 5,2 % 7,6 % 6,6 % 6% Diagram 8b Utvikling i årsverk pleie og omsorg Innbyggere 80+ Vekst Lokal befolkningsprognose høyalternativ Lokal befolkningsprognose SSBs befolkningsframskriving 10% 4% 2% 0% -2% -4% Antall årsverk innen pleie og omsorg (hjemmetjenester og institusjonstjenester) er ifølge «Kommunedata» 9 på nettsiden til Kommunal- og moderniseringsdepartementet 227 ved utgangen av Fremskrevet med dekningsgrad og bemanningsnorm på dagens nivå, basert på lokale befolkningsprognoser i relevante aldersgrupper er det forventet at behovet for antall årsverk knyttet til disse tjenestene i 2025 er om lag «Kommune-Stat-Rapportering»

16 Planer og strategidokumenter Tabell 5a - Oversikt over vedtatte planer og strategidokumenter Tittel Periode Vedtatt 10 Kommentarer Kommuneplanens samfunnsdel Kortversjon laget. Kommuneplan for Rælingen Revisjon av arealdelen pågår. Kommunedelplan Fjerdingby Kommunedelplan energi og klima Kommunedelplan idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Kommunedelplan trafikksikkerhet Revisjon pågår. Plan + arealkart. Kortversjon laget. Kortversjon laget. Revisjon pågår. Ideskisser + Handlingsplan Revisjon pågår. Kommunedelplan grønn plan Plandel. Tema- og samlekart. Kommunedelplan landbruk Revisjon pågår. Skolebruksplan Omsorgsplan Revisjon igangsatt. Plan for helhetlig rehabilitering Strategi for mottak og inkludering av flyktninger Under sluttarbeid. Strategi for velfersteknologi Under sluttarbeid. Temaplan psykisk helse og rus Plan mot vold i nære relasjoner Alkoholpolitisk plan Temaplan vedlikehold /oppgradering kommunale bygg Revisjon pågår / i sluttfasen. Hovedplan veilys Revisjon igangsatt. Hovedplan vei Revisjon igangsatt. Hovedplan vann og avløp Revisjon igangsatt. Temaplan støy Boligsosial plan Kulturminneplan for Rælingen Revisjon pågår. Tematisk plan for landskapsområder med høy vernestatus Fisketiltaksplan Vedtatt i Viltnemnda. Forvaltningsplan for gjess Vedtatt i Viltnemnda. Strategidokument for næring og næringsutvikling Kommunikasjonsplan Arbeidsgiver- og organisasjonsplattform Kompetanseplan for barnehager Strategisk kompetanseplan for Rælingsskolen Vedtatt i kommunestyret om ikke annet er spesifisert under «Kommentarer». 11 Miljøverndepartementet har stadfestet kommunedelplanen i juli 2012, plandokumentet er oppdatert. 12 Med tilleggsvedtak, kommunestyret 15. juni

17 Tabell 5b Program for planer og strategiarbeid 13 Tittel Ansvar Kommuneplanens arealdel Kulturminneplan for kulturminner og kulturmiljøer Kommunedelplan trafikksikkerhet Kommunedelplan landbruk Kommunedelplan energi og klima Kommunedelplan idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Demensplan Skolebruksplan Strategi for skoleeier Plan for kulturskolen Strategi for velferdsteknologi Strategi for mottak og inkludering av flyktninger Omsorgsplanen Revisjon Utbyggingsservice V Revisjon Kultur- og fritidsenheten Revisjon Kommunalteknikk V Revisjon Regionkontor landbruk Revisjon Rådmannskontoret V Revisjon Ny plan Kultur- og fritidsenheten Institusjonstjenester O O V Revisjon Rådmannskontoret O V Nytt dokument Ny plan Nytt dokument Nytt dokument Revisjon. Utvidelse Rådmannskontoret O V Kultur- og fritidsenheten Tilrettelagte tjenester Enhet familie og helse O O Rådmannskontoret O V Hovedplan vei Revisjon Kommunalteknikk O V Hovedplan vann og avløp Revisjon Kommunalteknikk O V Hovedplan idrettsanlegg Ny plan Kommunalteknikk O V Temaplan bibliotek Temaplan ungdomshus Ny plan Ny plan Ny plan Strategisk kompetanseutviklingsplan Kultur - og fritidsenheten Kultur - og fritidsenheten Organisasjonsenheten O O O V V V V V V V V V 13 Tabellen viser en samlet prioritering av større planarbeid i perioden. Oversikten revideres årlig, og viser tidsperspektivet for forventet oppstart (O) og ferdigstillelse med vedtak (V), samt hvilken enhet som er ansvarlig for å utføre eller koordinere arbeidet. 13

18 Visjon og overordnede hensyn Visjon Visjonen er et verbalt uttrykk for det kommunen vil være i møte med sine innbyggere og omverden, og for den overordnede betydningen av kommunens virksomhet. Kommunens visjon skal være retningsgivende for, og gi drakraft til, de politiske vedtakene og den kommunale virksomheten. Trivsel er en viktig forutsetning for god helse og livskvalitet, trivselskommunen er summen av helsefremmende lokalsamfunn. Trivsel fremmes i ivaretakende nærmiljøer og når bærekraftige, langsiktige hensyn blir tatt til mennesker og miljø. Visjon Trivselskommunen med nærhet til Østmarka og Øyeren. Overordnede hensyn God folkehelse i befolkningen Trygt og sikkert lokalsamfunn Bærekraftig miljø- og klimautvikling Langsiktig forvaltning av kommunens ressurser Trivsel oppnår vi gjennom aktivitet og deltakelse. Kommunens rolle er å legge til rette gjennom møteplasser fysisk og sosialt, stimulere til deltakelse i frivillig aktivitet og å bidra til meningsfylt og verdiskapende dag. Trivsel oppnås gjennom mestring av eget liv og gjennom medvirkning og tilhørighet i samfunnet. Trygghet er viktig for trivsel. Kommunens tjenester har ofte som oppgave å være der når det er ekstraordinære behov, kommunen skal også gjøre nærmiljøer og lokalsamfunn trygge og sikre. Åpenhet og toleranse bidrar til trivsel. Mangfold i bakgrunn, alder og sosialt liv og i arbeidsliv og fritid, gir rom for, og aksept for, forskjellighet. Kvalitet i omgivelser er viktig for trivsel. Kvalitet i bygg, områder og infrastruktur og opplevde naturkvaliteter påvirker våre liv. Nærhet til Østmarka og Øyeren er Rælingens fysiske fortrinn og særpreg. En naturgitt forutsetning blir viktig og meningsfull når den betyr noe i møtet med innbyggerne. Dette gir føringer for kommunens virksomhet og for hvordan vi tilrettelegger for bruk og opplevelse og for tilgjengelighet. Overordnede hensyn Løpende drift, forvaltning og planlegging skal bygge på grunnleggende, viktige prinsipper i organisasjonen og for samfunnsutviklingen. Dette er hensyn som skal vurderes og sikres gjennomgående i den kommunale forvaltningen, og som skal synliggjøres i saksbehandling og planlegging. 14

19 Verdier Kommunens verdigrunnlag er grunnleggende verdier og holdninger som preger alle ansatte i Rælingen kommune. Respekt for enkeltmennesket betyr at vi ser det enkelte mennesket i alt vårt arbeid, vi er lydhøre for andres behov og bidrag, og for oss har alle mennesker lik verdi. Ansvarlighet betyr at vi treffer beslutninger vi kan stå for og begrunne, og vi er forpliktet som en del av organisasjonen. Redelighet betyr at vi deler kunnskap, bidrar til å bygge positiv kultur og nå felles mål. Satsingsområder Hovedområdene i kommuneplanen skal bygge oppunder vår visjon og overordnede hensyn og inneholder samlet 10 satsingsområder, med styringsmål og strategier. 3 tematiske hovedområder er prioritert for planperioden: Trivsel, livskvalitet og folkehelse Utbygging, transport og klima Organisasjon og tjenesteutvikling Verdier Respekt for enkeltmennesket Ansvarlighet Redelighet Satsingsområder Trivsel, livskvalitet og folkehelse Tverrfaglighet og samhandling i folkehelsearbeid Livsstil og sunne valg Trygghet, mestring og læring Nærmiljø og tilhørighet Natur, kultur og aktivitet Utbygging, transport og klima Areal- og transportutvikling Klimahensyn Organisasjon og tjenesteutvikling Tjenesteutvikling Kompetanse Organisasjonskultur Kommuneplanens innretning gjennom hovedområder og satsingsområder tar utgangspunkt i nåværende og framtidige utfordringer og samfunnstrekk, i kommunens helhetlige rolle og samfunnsansvar, på samspillet mellom tjenesteyting og lokalsamfunnsutvikling samt på kommunens visjon og ønsket overordna utvikling framover. Områdene representerer således både en helhetstenkning og en prioritering av vektlagte tema. Valg av hovedområder skal også bidra til å videreutvikle sammenhengen i kommunens totale plan- og styringssystem. Satsingsområder i planperioden er: Trivsel, livskvalitet og folkehelse Tverrfaglighet og samhandling i folkehelsearbeid Livsstil og sunne valg Trygghet, mestring og læring Nærmiljø og tilhørighet Natur, kultur og aktivitet Utbygging, transport og klima Areal- og transportutvikling Klimahensyn Organisasjon og tjenesteutvikling Tjenesteutvikling Kompetanse Organisasjonskultur 15

20 Trivsel, livskvalitet og folkehelse Tverrfaglighet og samhandling i folkehelsearbeid Synliggjøre konsekvenser for folkehelse i politiske saker og i kommunale planer. Sikre et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid, gjennom plansystemet ved bruk av årssyklusen "indikatorer - utfordringer - planlegging - tiltak - evaluering". Styrke tverrfaglighet og samarbeid mellom kommunens enheter. Styrke kompetanse på folkehelsearbeid i kommunens tjenester og forvaltning. Sikre at frivillige lag og foreninger har gode betingelser for å drive folkehelsearbeid. Prioritere og styre ressurser inn i forebyggende arbeid ut fra forventet effekt. Sikre at avtalene med helseforetaket bidrar til redusert vekst i behovet for helsetjenester. Livsstil og sunne valg Utvikle rekreasjonsområder og tilrettelegge hverdagslandskapet for fysisk aktivitet. Ivareta grønnstruktur, tilgang til friluftsliv og lekeområder i arealplanleggingen. Sikre trygge omgivelser som gir mulighet til sykkel og gange som fremkomstmiddel. Identifisere uheldige levevaner tidlig i barne- og ungdomsår for å kunne sette inn forebyggingstiltak. Jobbe for å gi muligheter til å velge sunne kostholdsalternativer på alle møteplasser og arrangementer i kommunen. Legge til rette for gode levevaner i barnehager, skoler og omsorgstilbud. Tilrettelegge aktiviteter og informasjon slik at de inkluderer alle grupper i samfunnet. Styrke kunnskapen om effektive virkemidler som kan utjevne sosiale ulikheter. Trygghet, mestring og læring Sikre tilgang på egnet bolig for en større del av befolkningen, spesielt for vanskeligstilte. Styrke tidlig identifisering av omsorgssvikt og fattigdom for å avdekke når barn ikke har gode oppvekstsvilkår, og sette inn tiltak for å motvirke negative konsekvenser. Forebygge vold og overgrep i nære relasjoner. Tilrettelegge skolene og barnehagene for gode læringsmiljø. Redusere risiko for frafall i skole og arbeidsliv gjennom systematisk oppfølging av sårbare grupper i barne- og ungdomstid. Tilrettelegge for at mennesker ikke faller ut av arbeidslivet. Tilrettelegge for nye arbeidsplasser i lokalmiljøene. Tilby en meningsfull dagaktivitet til de menneskene som ikke mestrer skole eller arbeid. Forebygge kriminalitet og styrke samfunnssikkerheten. Styringsmål T1 Tverrfaglige og kunnskapsbaserte arbeidsformer som gir et effektivt folkehelsearbeid. Styringsmål T2 Livsstil som gir god livskvalitet og styrker fysisk og psykisk helse. Styringsmål T3 Oppvekstmiljø og levekår som gir mestring og trygghet. 16

21 Nærmiljø og tilhørighet Styrke innbyggernes tilhørighetsfølelse gjennom samlende arrangementer. Videreutvikle samarbeidet med frivillige foreninger for å skape gode møteplasser og arenaer for aktivitet. Skape møteplasser som fremmer naturlig integrering og synliggjør innbyggere med annen kulturell bakgrunn som en ressurs i nærmiljøet. Ivareta trafikksikkerhet og best mulig framkommelighet for innbyggerne. Ivareta hensynet til universell utforming i bebyggelse og uteområder. Bruke kulturminner som en ressurs for å styrke livskvalitet, helse og tilhørighet. Utvikle en profil for Fjerdingby-området som gir en identitet og stolthet. Ta hensyn til det fysiske miljøets innvirkning på helse og livskvalitet. Sikre at kommunens smittevernarbeid er tilpasset framtidas utfordringer. Sikre bo- og nærmiljøer med høy fysisk og sosial kvalitet ved fortetting. Natur, kultur og aktivitet Øke tilgjengeligheten til marka og Øyeren gjennom god adkomst, sammenhengende turveier og utfartsparkeringer. Utvikle Fjerdingby tettsted med et levende sentrum med serverings- og opplevelsestilbud, slik at sentrumsområdet blir en attraktiv møteplass for alle. Utvikle Marikollen idretts- og kulturpark med flere aktivitetsmuligheter og i samspill med sentrumsutviklingen. Utvikle flere møteplasser og kulturtilbud, slik at det finnes tilbud for alle aldersgrupper. Motvirke frafall fra fritidsaktiviteter hos ungdom. Sikre et mangfold i kulturtilbudet gjennom å være tilrettelegger og samarbeidspartner for foreninger og andre som vil skape aktivitet og opplevelsesmuligheter i kommunen. Tilrettelegge for uorganisert aktivitet og lavterskeltilbud. Styringsmål T4 Innbyggere som deltar i samfunnsliv og har tilhørighetsfølelse. Styringsmål T5 Mangfold i tilbud som gir mulighet for livsutfoldelse, opplevelse og aktivitet. 17

22 Utviklingsarbeid i perioden Plan- og bygningsloven skal fremme befolkningens helse, motvirke sosiale helseforskjeller og tilrettelegge for gode bomiljøer og oppvekst- og levekår. Samfunns- og arealplanleggingen legger vilkår for helsetilstanden i ulike grupper i befolkningen. Formålet med folkehelseloven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Gjennom en bred samfunnsmessig tilnærming skal kommunen gjøre noe med alle påvirkningsfaktorene i samfunnet som er av betydning. Kommunene er gjennom folkehelseloven og tilhørende forskrift pålagt også å ha oversikt over folkehelsa. Oversikten skal inneholde informasjon og vurdering av blant annet befolkningssammensetning, oppvekst- og levekårsforhold, fysisk og sosialt miljø og helsetilstand. Oversikten skal være et grunnlag for et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. I Samhandlingsreformen legges det opp til at befolkningens behov for helsetjenester i større grad skal løses i kommunene - også når det gjelder helsefremmende og forebyggende arbeid. På samme vis som at fokus på folkehelse er viktig i beslutningsog planarbeid, er det viktig å identifisere de gode arenaene for folkehelsearbeid og å styrke kompetanse og ressurser inn i disse tjenestene. Videre arbeid med å implementere et bredt og helhetlig folkehelsearbeid i organisasjonen vil bli prioritert i perioden; gjennom planarbeid og i konkrete tiltak og aktiviteter. Det er tverrfaglig samarbeid på ulike nivåer og på ulike arenaer i kommunen. Rælingen kommunes system for tverrfaglig samarbeid er beskrevet i egen modell SafiR -modellen. SafiR - Samordning av forebyggende arbeid for barn og unge i Rælingen skal samordne tverrfaglig arbeid i kommunen, slik at det styrker barn og unges oppvekstmiljø, virker forebyggende for fysiske, psykiske og sosiale problemer og virker kriminalitets-forebyggende. Kommunens verktøy for å sikre et samordnet og koordinert hjelpeapparat, er viktige virkemidler for at målgruppene skal lykkes på sine viktigste samfunnsarenaer. Gode verktøy i dette arbeidet, kan enten være i form av felles prosedyrer som ligger i kommunens kvalitetssystem eller formelt og uformelt samarbeid på ulike arenaer. SafiR arbeider etter visjonen om at barn og unge i Rælingen skal møte ansatte som tenker og jobber tverrfaglig for å sikre best mulige oppvekstsvilkår for den enkelte. SafiR fortsetter i perioden arbeidet med opplæring og implementering av SafiR og Veileder for tverrfaglig samarbeid for barn og unge i aldersgruppen 0-23 år for ledere og ansatte. Videre vil SafiR-utvalget følge opp tema fra Ungdata-undersøkelsen for å sikre at innretning og kvalitet på tjenestene er riktig. Dette gjelder særlig psykisk helse hos barn og unge, vold og rus. Vedtatt Plan mot vold i nære relasjoner følges opp for å sikre at tiltak blir iverksatt og planen kjent. Barnehagen og grunnskolen er de arenaene der kommunen møter alle barn og unge, og er derfor de vesentligste stedene å tilrettelegge for gode oppvekstkår. Kommunen satser på foreldreveiledningsprogrammet ICDP (International Child Development Program) innenfor flere enheter. Målet er å forebygge utvikling av vansker på senere tidspunkt. Skolens mandat er læring innenfor et bredt kompetansebegrep, dvs at elevene tilegner seg kognitive og sosiale kompetanser i tillegg til konkrete ferdigheter, tro på egne evner og motivasjon for livslang læring. Gode lærere bygger et trygt læringsmiljø med kultur for læring og leder elevenes læringsarbeid gjennom støttende relasjoner, gode strukturer og tydelige forventninger. Gode ledere påvirker elevenes læring ved å forme egen organisasjon, sikre profesjonelle arbeidsfellesskap i kollektivt orienterte skolekulturer og ved fortløpende oppfølging av skolens læringsresultater. Det er tydelig sammenheng mellom karaktergrunnlag fra grunnskolen og gjennomføring av videregående opplæring. Forskningen peker også på sammenhengen mellom mye fravær gjennom grunnskolen og frafall i videregående opplæring. Frafall er et alvorlig samfunnsproblem, og kan være en risikofaktor for utvikling av ulike problemer videre i livet. Kommunen vil i perioden prioritere elevens læring, tidlig innsats, oppfølging av fravær samt ledelse og nøkkelfunksjoner i skolen. Sammen for ungdom i Rælingen er et tverrfaglig forum for ungdomsteamet i Nav, rustjenesten, barnevernstjenesten, skolehelsetjenesten, ungdomsskolene, videregående skole og fritidsklubbene. I forumet skal kunnskap om ungdomsmiljø og aktuelle tiltak i tjenestene deles for å gi et helhetlig ungdomstilbud. Sosiale forhold knyttet til oppvekst, utdanning, bo- og nærmiljø, jobb, kosthold og mulighet for fysisk aktivitet er avgjørende for god helse. Levekår og helseatferd påvirker oss i stor grad. Kommunen kan gjennom sine tjenester og gjennom sitt samarbeid med frivillige organisasjoner prioritere og tilrettelegge for gode levevaner til ulike innbyggergrupper. Kommunen har et ansvar ved å tilrettelegge, tilgjengeliggjøre og gi best mulig muligheter - som gjør de sunne valgene lettere og mer attraktive. Helseinformasjon, kurs og veiledning er viktig. Nye innvandrergrupper vil kunne ha andre behov enn innbyggere med etnisk norsk bakgrunn. Dette gir behov for flerkulturell kompetanse i organisasjonen. 18

23 Det er en sammenheng mellom sosioøkonomisk status og helse i befolkningen. Sosiale helseforskjeller henger nøye sammen med sosiale forskjeller på mange samfunnsområder. Arbeidet med å styrke kunnskapen om både årsaker til sosiale helseforskjeller og effektive virkemidler skal prioriteres, slik at tiltakene som settes inn blir mer treffsikre. Holdningsskapende arbeid på de arenaene der de fleste innbyggere treffes er sentralt, som i helsestasjoner, barnehager og skoler. Mer fysisk aktivitet i løpet av skoledagen, stimulering av sykling til skolen og sykkelparkeringsmulighet er vesentlige forhold. Vi kan også stille kompetanse til disposisjon for lag og foreninger og stimulere idrettslag til å gi barn og unge «sunn belønning» og sunn servering på arrangementer. Lokalisering av aktivitetstilbud i nærheten av barnehager og skoler, slik at de inngår i det naturlige nærmiljøet, vil kunne gi hyppig bruk av mange grupper. Oppfølging av veileder for nærmiljøanlegg vil være et viktig virkemiddel for kommunen framover, for å ivareta trygge og gode nærmiljøanlegg og videre legge til rette for å utvikle disse fremover. Det er også et godt potensial for ytterligere å utnytte kommunens nærhet til naturen og til område Marikollen. Dette er temaer som vil bli tatt med i rulleringen av kommunedelplan for idrett og friluftsliv og fysisk aktivitet. Oppstart av revisjon av kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet er igangsatt i Gjennom dette planarbeidet vil vi, i samarbeid med ulike brukergrupper, få oversikt over behovene og legge et løp for hva som er viktig å prioritere i årene framover. Utvikling av Marikollen idrettsanlegg er et prioritert område i gjeldende plan. Reguleringsplanprosess er i gang; en for Marikollen og en for Brudalsvegen. Marikollen er vårt viktigste rekreasjonsområde, og det legges til rette for fysisk aktivitet på helårsbasis. Med Marikollen kultursal som nærmeste nabo, og nærhet til det nye sentrum på Fjerdingby, vil dette området bli vår viktigste møteplass i forhold til både fysisk aktivitet og kulturelle opplevelser. Det vil være høyt prioritert de nærmeste årene å gjøre området attraktivt og bedre kjent blant innbyggerne, og å markedsføre tilbudene. Samarbeid med frivillige for å få til dette er helt nødvendig. Badeplassene er viktige aktivitets- og rekreasjonsområder. Myrdammen og Åmotdammen har fått en betydelig ansiktsløfting. Ny turvei fra Nordby til Myrdammen og oppgradering av vei og belysning til Åmotdammen gjør tilgjengeligheten bedre. Begge stedene har fått oppgradert strandområdet og fått nye toalettanlegg. Mye vegetasjon er ryddet bort for å åpne området mot vannet og gjøre det solrikt. Utvidelse av kommunens samarbeid med frivillige organisasjoner i Partnerskap for folkehelse er en prioritert satsing i perioden. Folkehelsedagen ble for første gang arrangert i forbindelse med Kulturuka i 2014, som en del av arbeidet med å synliggjøre både muligheter for lavterskel egenaktivitet i marka og i kommunale anlegg, og i regi av frivillige lag og foreninger. Rælingstrimmen er lansert som et samarbeid med frivillige, med turkasser på 15 tursteder i Rælingen. Det er valgt steder med ulik vanskelighetsgrad, inkludert steder med mulighet for tilgjengelighet for rullestol. Turveier, stier og løyper i marka arbeides det kontinuerlig med, og de neste årene vil vi kunne få en bedre standard, flere rundløyper og en bedre tilknytning til tur- og løypenettet mot Lørenskog, Enebakk og Oslo. Det arbeides med flere tiltak i forhold til bedre tilgang til Øyeren. Det er en utfordring med frafall i idrett og andre aktiviteter blant ungdom. I 2014 ble det i samarbeid med idretts- og kulturrådet arrangert en konferanse med temaet på dagsorden. Det fremkom en rekke tiltak som man mener kan forbedre trenden, og idrettsrådet og kulturrådet arbeider for å se om de kan lage et felles verdigrunnlag for organisasjonene i Rælingen. Kommunens bidrag til tilrettelegging for aktiviteter er betydelig, og det er viktig at vi er en aktiv samarbeidspartner. Mennesker med nedsatt funksjonsevne skal så langt som mulig integreres i det ordinære aktivitetstilbudet. Kommunen skal bistå foreningene med å tilrettelegge slik at dette kan gjennomføres. Det er igangsatt et prosjekt for å få til en fadderordning for lettere å få til integrering. Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer vil bli sluttbehandlet i Viktige tema i planarbeidet er kulturminner og sårbarhet i forhold til arealpress og klimaendringer, strukturendringer i landbruket og kulturminner i forhold til folkehelse, tilhørighet og pedagogisk virksomhet. Ett av delområdene i planen er knyttet til kulturminner ved Rælingen kirke og bygdetun. Arbeidet med en reguleringsplan for området er også inne i en sluttfase. I forbindelse med dette er det under utarbeiding en egen bevaringsplan for kirkegårdsminner. Denne vil være en forvaltningsplan for kirkegården, og planen skal vedtas av Rælingen kirkelige fellesråd. Revisjon av kommunedelplan landbruk vil pågå i perioden. Viktige tema i planarbeidet er økt matproduksjon, næringsutvikling, kulturminner, klima og forurensning samt friluftsliv og folkehelse. 19

24 Smittevernloven gir kommunen en klart definert rolle når det gjelder smitteoppsporing og håndtering av kjent smitte. I forbindelse med tuberkulosearbeidet skal det om nødvendig gis informasjon til publikum, skoler, barnehager og arbeidsplasser. Helsestasjonene har en viktig rolle i det forebyggende smittevernarbeidet, og tjenesten arbeider systematisk med vaksinasjon i barne- og ungdomsalder gjennom nasjonalt vaksinasjonsprogram. Arbeidet med miljørettet helsevern i barnehager og skoler vil få høy prioritet i perioden. Målet med arbeidet er å bidra til at miljøet i barnehager, skoler og andre virksomheter fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade. Det skal gjennomføres ny godkjenningsrunde i alle barnehager og skoler i kommunen. Arbeidet er forankret i folkehelseloven, og det er utarbeidet egen forskrift for arbeidet. Denne er å regne som barn og unges arbeidsmiljølov i forhold til å sikre gode miljøer i barne-hager og skoler. Arbeidet følges opp av kommuneoverlegen, helsesøster/rådgiver og skolehelsetjenesten. Planlegging skal bidra til å fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø, viktig infrastruktur og materielle verdier. Ambisjonen er lavere risiko og sårbarhet i samfunnet, og at man har planer for å minimere skadeomfanget når uønskede hendelser som truer samfunnet inntrer. Kommunen skal utarbeide en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i perioden. Kulturskole, ungdomshus og bibliotek er kommunale tjenester som er viktige for barn, unge og befolkningen generelt. Utvikling av disse tjenestene, tilpasset behov og kvalitetsstandarder og med god ressursutnyttelse, vil bli viktig fremover. I 2014 ble det startet et utredningsarbeid for å se på hvordan disse tjenestene kan samarbeide rent faglig, og det vil vurderes om de kan samles fysisk og/eller organisatorisk. Kulturskolen som ressurssenter har behov for tjeneste- og rolleavklaring i forhold til både frivillige og kommunale enheter som barnehage, skole og helseinstitusjoner. Det vil bli utarbeidet temaplaner i perioden for både kulturskole, ungdomshus og bibliotek. Innbyggerne skal kunne disponere en god og egnet bolig, med tilfredsstillende standard uavhengig av økonomiske, fysiske, helsemessige eller sosiale forutsetninger. Det er behov for midlertidige boligløsninger for enkeltpersoner eller familier som er ute av stand til å skaffe egnet bolig på kort varsel. Kommunen har et økende press til å skaffe boliger til flyktninger, rusog psykiatribrukere, økonomisk og sosialt vanskeligstilte. Det er flere som ikke passer inn i ordinære bomiljø, og behovet for spesielt tilrettelagte boliger er økende. Boligsosial plan er vedtatt i 2014, og gir føringer for kommunens innsats i perioden. Planen skal blant annet bidra til at tilgangen til boliger for vanskeligstilte ikke blir avhengig av kommunens økonomi til enhver tid, og med en helhetlig økonomisk forvaltning av boligmassen vil dette bli mulig. Kommunens boligstruktur preges også dels av manglende tilgang på universelt utformet bebyggelse og på for ensidig boligsammensetning. De fleste blokkene er bygget uten heis, og utgjør en utfordring for flere med funksjonsnedsettelse og økende alder som forhindres i å bo i sine hjem. Tilrettelegging for et mangfold i boligtilbudet, som bidrar til at det finnes egnede boformer for flere av kommunens innbyggere, er et viktig innsatsområde i boligplanleggingen framover. I Rælingen er det en voksende etnisk variasjon. Høy og økende innvandrerbefolkning er et demografisk trekk i vår befolkningsutvikling. Innvandrere og etniske minoriteter er underrepresentert som utøvere og publikum i mange deler av kulturlivet. Gode møteplasser som fremmer naturlig integrering og gir rom for uformelle møter er viktig. Det frivillige organisasjonslivet er en vesentlig arena for samfunnsdeltakelse. En vellykket integrering av flyktninger og innvandrere skaper mangfoldige og flerkulturelle lokalsamfunn. Kommunen har de siste årene fått mye oppmerksomhet for gode resultater i arbeidet med bosetting av flyktninger. Strategien har vært en gradvis oppbygging av gode tjenester som er basert på et solid faglig fundament og god forankring i kommunens verdier. Strategidokument for mottak og inkludering av flyktninger er under sluttføring, og har som formål å dokumentere den faglige basisen, hvilke strategier og tiltak som er benyttet og skal benyttes framover for å sikre fortsatt gode tjenester og resultater. Det er tre faktorer som er viktige for å lykkes i arbeidsmarkedet for flyktninger; språk, arbeidskvalifisering og sosial kompetanse. Samarbeid med frivillige organisasjoner er en veldig viktig del av inkluderingsarbeid. Det er viktig å ha tiltak som inkluderer alle innbyggere med flerkulturell bakgrunn, og ikke kun nyankomne. Kommunen ser at det er et behov for økt oppmerksomhet om spesielt språkutfordringer. 20

25 Utbygging, transport og klima Areal og transportutvikling Styrke kommunens deltakelse i regional samhandling av areal- og transportplanlegging. Utnytte Rælingens geografiske beliggenhet regionalt, med nærhet til næringsliv og arbeidsmarked, til å bevare og utvikle robusthet og attraktivitet som bokommune. Utvikle ferdselsmuligheter internt i kommunen og ut av kommunen som oppleves lettvinte, trygge og attraktive ved bruk av buss, sykkel eller gange. Bidra aktivt til å dempe trafikkomfang og redusere bilbruk gjennom samordnet planarbeid. Samarbeide med nabokommuner og myndigheter i utredning knyttet til mulig forlengelse av banetrase fra Ahus til Lillestrøm og valg av trasealternativ. Utvikle nye områder til utbyggingsformål i samsvar med kommunens arealstrategi. Tilrettelegge for fortetting i eksisterende bebygde områder med sentral beliggenhet. Revidere boligprogrammet årlig for å fange opp endrede rammebetingelser, og bruke dette til aktivt å styre utbyggingstakt og -volum i tråd med ønsket utvikling. Tilrettelegge for mangfold i boligtilbudet som bidrar til egnede boformer for flere av kommunens innbyggere. Unngå fysiske barrierer i bygg og utearealer som hindrer deltakelse og sosialt liv. Vurdere områderegulering som planform i områder det tas initiativ fra private tiltakshavere til fortetting. Styringsmål U1 Et areal- og transporteffektivt utbyggingsmønster og utvikling av områder med kvalitet. Klimahensyn Innarbeide klimahensyn som en viktig føring i alle planer og prosesser etter plan- og bygningsloven. Utarbeide konkrete målsettinger for utslippsreduksjoner og energibruk, samt utarbeide konkrete tiltak gjennom kommunedelplan for klima og energi. Samordne areal- og transportplanlegging for å sikre en bærekraftig miljø- og klimautvikling. Legge kollektivtilgjengelighet til grunn som et vesentlig kriterium ved utbygging og lokalisering av nye boliger, arbeidsplasser samt offentlige bygg og arealer. Samordne virkemidler for å investere i energisparende løsninger i den kommunale bygningsmassen samt øke bruken av fornybare energikilder. Påvirke og stimulere til økt bruk av fornybar energi og energisparende løsninger ved all ny utbygging, samt tilrettelegge for dette ved eksisterende bebyggelse. Sikre at kommunens sårbarhet mot klimaendringer inngår i kommunens helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse og gjøre vurderinger av tiltak som kan gjennomføres for å redusere konsekvensene. Innarbeide en helhetlig overvannshåndtering for å sikre en god vannkvalitet. Tilrettelegge for klimavennlige løsninger som avfallsreduksjon, økt resirkulering og gjenbruk. Innarbeide klimavennlige holdninger og kunnskap og tilrettelegge for klimavennlig atferd gjennom miljøvennlig rådhus, øvrige virksomheter og kommunens innbyggere. Jobbe for at offentlige anskaffelser bidrar til bærekraftig utvikling og innovative miljøløsninger. Styringsmål U2 Hensynet til mennesker og natur er ivaretatt gjennom reduserte klimagassutslipp, effektiv og fornybar energibruk og ved tilpasning til et endret klima. 21

26 Utviklingsarbeid i perioden Det pågående arbeidet med en samordnet plan for areal og transport i Oslo og Akershus skal sluttføres i løpet av 2015 og vil gi føringer for hvordan hovedstadsområdet skal utvikle seg fremover. Veksten i regionen er en utfordring, men samtidig en mulighet til å utvikle en mer konkurransedyktig og bærekraftig region i tråd med nasjonale mål om klima, transport, naturmangfold og om redusert avgang på dyrka mark. Hovedgrepet i planen er et mer konsentrert flerkjernet utbyggingsmønster som vil gi bedre grunnlag for effektivt og rasjonelt transportsystem og mer målrettet prioritering av samferdselsmidler. Både statlige og fylkeskommunale oppgaver vil innrettes etter planen og kommunene forventes å følge opp gjennom å tilrettelegge for fortetting i knutepunkter og redusere veksten i øvrige områder. Arealdelen til kommuneplanen er det viktigste styringsdokumentet for kommunens langsiktige utvikling og forvaltning av arealer. Hvordan arealene disponeres har stor betydning for kommunens fremtidige utvikling og hvordan kommunen tilpasser seg regionens utvikling. Befolkningsveksten vi opplever nå, og som forventes å vedvare i hele planperioden, vil utfordre kommunens tjenestetilbud på flere områder. Fortetting nord i kommunen og utvikling av tettsted på Fjerdingby er en strategi som ivaretar helheten i planleggingen av kommunen, og som understøttes av arbeidet med regional plan for samordnet areal og transport. Dette innebærer også at utbyggingen sør i kommunen må reduseres i omfang og at arealene her ikke bør utnyttes like høyt som områdene nord i kommunen. Å «husholdere» med utbyggingspotensialet og styre boligveksten gjennom boligbyggeprogram, slik at teknisk- og sosial infrastruktur holder tritt med bolig- og befolkningsveksten, blir viktig for å oppnå kommunens samlede målsetninger. Fjerdingby skal, sammen med Marikollen idrettspark, utvikles til å bli et attraktivt og mangfoldig tettsted. Sentrumsdelen av Fjerdingbyplanen skal utvikles i første periode av utbyggingen og dette skal sikre at stedet får møteplasser, næringsliv, offentlige fellesfunksjoner og en god fysisk utforming. Etter vedtak av kommunedelplan Fjerdingby har det vist seg utfordrende å få i gang ønsket utvikling. Det er gjennomført en utbyggingskonkurranse som ikke nådde fram til noe utbyggingsprosjekt. Det arbeides nå etter en strategi som går ut på å få til en samordnet arealplan for hele utbyggingsområdet. I løpet av kommende fireårsperiode vil det gjennomføres en reguleringsprosess og utbygging påregnes å være i gang i sentrum og flere deler av området. Parallelt med dette arbeidet pågår regulering av Marikollen idrettspark for å videreutvikle idrettsaktivitet og uorganisert aktivitet ytterligere. Hele området Fjerdingby/Marikollen vil dermed bli regulert og klarlagt for utbygging. En god tettstedsutvikling vil bidra til nye og tilpassede boligprosjekter og til et variert tilbud til befolkningen. En fortetting i området vil bidra til bedre kollektivdekning. Utvikling av Marikollen idrettspark vil gi området bedre estetisk kvalitet og tilrettelegge for mer uorganisert aktivitet. Arbeidet med å revidere kommunedelplan for klima og energi er i sluttfasen og ferdig plan forventes vedtatt våren Klimautfordringene er sektorovergripende. Det er derfor gjennom utarbeidelse av planen sett på muligheten for å redusere negativ påvirkning på klima gjennom bruk av kommunens ulike roller; som myndighet og samfunnsutvikler med ansvar for planlegging, som tjenesteyter, innkjøper, eiendomsforvalter, samt kunnskapsformidler. Målsettinger og tiltak som foreslås i planen vil ha betydning for en vesentlig del av kommunens virksomhet og spille en avgjørende rolle for arbeidet med de øvrige styringsmålene. Det vil i arbeidet med planen bli utarbeidet et miljøprogram som vil gjelde for alle nye byggeprosjekter og anlegg, samt for vedlikeholds- og rehabiliteringsprosjekter. Miljøprogrammet vil være utformet som en liste med ulike krav. Der kravene ikke lar seg etterfølge skal begrunnelsen for dette fremgå. Miljøprogrammet skal bidra til en systematisk gjennomgang av hvordan bygg- og anleggsprosjekter i kommunen skal realiseres med minst mulig miljøbelastning og vil være premiss for bygge- og anleggsprosjekter i kommunal regi. Kommunen er ansvarlig for at relevant kunnskap om klima og fremtidige klimaendringer legges til grunn for samfunnsplanleggingen og kommunens myndighetsutøvelse. Rælingen kommune har allerede hatt utfordringer knyttet til nedbørsmengder de siste årene. Å ta hensyn til de endringene kommunen vil oppleve vil ha betydning både for kommunens utvikling og drift de kommende årene. Revidert kommunedelplan for klima og energi vil derfor, i tillegg til å ha målsettinger rettet mot redusert CO2 utslipp og energibruk, ha fokus på klimaendringer og klimatilpasning. I forbindelse med utarbeidelsen av planen er det gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse på hendelser der årsaken er endringer i klima. Resultatene av analysen vil, sammen med øvrig erfaring, utgjøre grunnlaget for kommunens arbeid med dette i de kommende årene. Det er i gang flere retningsgivende planprosesser. Gjennom målsettinger og tiltak fra kommunedelplan for trafikksikkerhet, kommunedelplan landbruk, kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv, samt kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer vil det bli lagt viktige premisser for arealutviklingen i kommunen, samtidig som planene vil bidra til at det jobbes for å nå strategiene tilknyttet styringsmålene. 22

27 Arbeidet med å revidere hovedplanene for vei og vann og avløp er i gang og planene er forventet ferdigstilt i Samtidig er kommunen i gang med å utarbeide en egen hovedplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv, som følge av at det er opprettet en ny avdeling for dette under enhet for kommunalteknikk. Planene vil bidra til å tydeliggjøre grensesnittet mellom de ulike avdelingene og kommunens øvrige enheter. Hovedplanene vil være viktige i arbeidet med å sikre kvalitet i videre drift, samtidig som de er viktige for utarbeidelse og utvikling av områder med kvalitet. I løpet av 2015 vil det bli utarbeidet en tilstandsrapport for natur og miljø. Tilstandsrapporten skal synliggjøre kommunens innsats på natur og miljø ovenfor egen administrasjon, politikere og innbyggere, samtidig som den skal gi retning for videre arbeid innen dette feltet. Den skal medføre en god sikring av de målsettingene, samt oppfølging av de strategiene som retter seg mot miljø, herunder klima, energi og natur. Det skal utarbeides ny tilstandsrapport for natur og miljø årlig fra og med

28 Tjenesteutvikling Etablere et langsiktig økonomisk perspektiv og innarbeide økonomisk handlingsrom i planleggingen. Utvikle innovasjonsarbeid i organisasjonen som kan styrke løsnings- og tilpasningsevne til både gamle og nye tjenestebehov, oppgaver og utfordringer. Planlegge for fleksibilitet og arealeffektivitet i bygningsmassen i forhold til endringer i innbyggerbehov. Utnytte potensialet i samarbeid, spesielt innenfor områder preget av smådriftsulemper. Bygge videre på arbeid med døgnåpen forvaltning og selvbetjeningsløsninger samt ta i bruk framtidsrettede teknologiske velferdsløsninger. Sikre riktig kapasitet på alle nivå, og styrke kapasitet i forebyggende arbeid over tid. Bygge opp helsetjenester i tråd med de grensesnitt som avtales med spesialisthelsetjenesten og la disse tjenestene få den kvalitet som er kommunehelsetjenestens styrke; nærhet, omsorg og brukerinnretting. Identifisere brukerforventninger og finne brukers muligheter. Kompetanse Sikre at alle medarbeidere har tilstrekkelig grunnkompetanse for oppgavene de skal utføre. Drive helhetlig, systematisk og langsiktig kompetanseutvikling. Samarbeide med fagutdanning og høyskoler/universitet om utvikling av utdanninger. Tilrettelegge for at kommunen benyttes som arena for studenter og forskningsmiljøer. Identifisere og utvikle talenter og kompetanse i organisasjonen. Videreutvikle og tilpasse kommunens arbeidsgiverpolitikk og ledelsesform til framtidens arbeidsmarked. Utvikle ledelseskompetansen i organisasjonen gjennom systematiske og virksomhetsbaserte utviklingsprogram og gjennom god lederoppfølging og lederrekruttering. Organisasjonskultur Formidle visjon, verdier, mål og strategier bredt i organisasjonen. Synliggjøre og integrere verdigrunnlaget i normer, standarder og gjennom holdningsskapende arbeid. Utvikle møtearenaer for refleksjon og motiverende samspill på tvers av tradisjonelle fag og sektorer. Forankre styringssystemets betydning som grunnlag for rollebevissthet, dialogkultur og positiv samhandling i kommunen, politisk og administrativt. Videreutvikle organisatoriske strukturer på tvers for å løse nye oppgaver og utfordringer. Videreutvikle etiske standarder i arbeids- og beslutningsprosesser. Tydeliggjøre lederansvar på alle tjenesteområder. Organisasjon og tjenesteutvikling Styringsmål O1 Tjenester tilpasset behov og kvalitetsstandarder, med god ressursutnyttelse. Styringsmål O2 Rekruttere, beholde og utvikle medarbeidere og ledere som gir organisasjonen riktig kompetanse. Styringsmål O3 En organisasjonskultur basert på helhetsforståelse, et levende verdigrunnlag og felles mål. 24

29 Utviklingsarbeid i perioden Rælingen kommune har i de siste årene hatt positive resultater knyttet til høy skatteinngang og positive premieavvik, og forventer også balanse i planperioden med stramme og nøkterne rammer. I fremtiden forventes det et utgiftspress knyttet til flere ulike faktorer. Demografi vil være en utfordring framover, både knyttet til befolkningssammensetning og befolkningsvekst. Eldrebølgen vil gi en lavere andel yrkesaktive og en større andel pleietrengende, og vi trenger å tilrettelegge for en forventet befolkningsvekst med økt tjenestebehov. Pensjonskostnadene forventes å øke. Brukerne og lovverk stiller stadig høyere krav til kvalitet og kompetanse. Vi ser usikkerhet i rentemarkedet, og i nasjonal og internasjonal økonomi. For å møte utfordringene i fremtiden trenger vi allerede nå å etablere en langsiktig strategi og begynne å innrette oss etter dette. Prosjektet «Sammen om en bedre kommune» er et prosjekt som er initiert i et samarbeid mellom Kommunaldepartementet, Kommunenes Sentralforbund (KS) og arbeidstakerorganisasjonene. Lokalt har prosjektet målsettinger knyttet til heltidskultur og kompetanse. Det er store framtidige utfordringer knyttet til endringer i demografi som fører til økende tjenestebehov, samt at det er uttrykt behov for nye måter å løse disse utfordringene på fra sentrale myndigheter. Prosjektet avsluttes ved utgangen av 2015, med utarbeidelsen av en overordnet kompetansestrategi med vurdering av framtidig kompetansebehov, samt en erfaringsrapport med anbefalinger etter utprøving av alternative turnusordninger og økt grunnbemanning. Det er behov for å utvikle arbeidsmetodene i organisasjonen. For å sikre god framdrift og styring på utviklingsarbeid er det innført et resultatledelseskonsept. I tillegg skal også en helhetlig styring av større utviklingsarbeid gjennom prosjektmetodikk utvikles. Rådmannskontoret er omorganisert for å bidra til dette. Både gjennom økt satsing på innovasjonsarbeid og prosjektarbeid skal flere av kommunens arbeidstakere bidra i løsnings- og utviklingsarbeid. Samtidig er en bevissthet om, og satsing på, nøkkelmedarbeidere viktig. Videreutvikling av et helhetlig plansystem pågår kontinuerlig, og dette innbefatter utvikling av grunnlagsarbeidet for planlegging med folkehelseoversikt og demografianalyser. Bedrede styringsdokumenter for kapasitetsvurderinger for de store sektorene; skole, barnehage og eldreomsorg. Som grunnlag for dette må vi ha større vektlegging av arbeidet med prognoser for befolkningsutvikling gjennom å utvikle boligbyggeprogrammet som styringsverktøy og bruk av prognoseverktøyet Kompas 14. Stortinget har sluttet seg til at det skal gjennomføres en kommunestrukturreform med følgende overordnede mål: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Kommunereformen skal være en velferdsreform. Det skal handle om bedre velferdstjenester der folk bor, nå og i fremtiden; gode skoler, pleie og omsorg når vi blir eldre, trygge barnehager for barna våre. Barn som trenger barnevernet, rusavhengige, mennesker med psykiske helseutfordringer og de som faller utenfor. Kommunereformen skal også handle om en bedre organisering i områder der både innbyggere og næringsliv daglig krysser flere kommunegrenser, og der større kommuner vil kunne gi en mer helhetlig og god planlegging til det beste for innbyggerne. Ekspertutvalget for kommunereform har satt opp ti kriterier for kommunene som alle kommuner må vurdere: 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet I reformen legges det opp til at kommunene fatter vedtak innen sommeren Departementet legger til grunn at sammenslåingene som et utgangspunkt vil iverksettes senest fra 1. januar Departementet lager verktøy for å gå gjennom vurderinger og drøftinger og det legges opp til at Rælingen følger disse metodene. Det blir også viktig å tilrettelegge prosessen slik at vi får til koordinert dialog med nabokommunene. Kommunens nettsider utvikles fortsatt med fokus på løsninger som legger til rette for døgnåpen forvaltning gjennom ulike selvbetjeningsløsninger for innbyggerne. Den store endringen vil kanskje allikevel komme når det for fullt tas i bruk løsninger for brukere som skal erstatte tjenester eller redusere behovet for tjenester. Velferdsteknologi vil bli svært viktig framover. Det utarbeides nå en strategi slik at bevissthet og kompetanse øker og det blir mulig å legge opp til gode prioriteringer av ny teknologi, både for brukere og ansatte. I det nye demenssenteret blir teknologiske løsninger et eget, viktig tema. 14 Kommunenes Plan- og Analysesystem 25

30 Tjenester tilpasset brukerne i form av tilpasset opplæring, helhetlige pasientforløp og fleksible tjenester skal bidra til å møte de reelle behovene og understøtte brukernes egen mestring. For å få til dette må tjenestene ha godt kjennskap til hverandre, gode rutiner for samarbeid og gode holdninger til bruker og til helheten i tjenesteapparatet. Forebyggende tjenester som frisklivsgrupper, læring og mestringstilbud er viktig for på sikt å håndtere de demografiske endringene og økende tjenestebehov. Det er av stor betydning å få til god koordinering av tjenester til brukere med komplekse og sammensatte behov. Dette arbeidet må styrkes. Gjennom å ta i bruk nettbasert digitalt verktøy for individuelle planer skal brukerne bli mer delaktige i utviklingen av egne tjenester. Det er behov for å sikre et godt tjenestetilbud for alle brukere ved å bygge på felles standarder og fellesskap i utviklingsarbeid. Dette skal gjøres ved kvalitetsledelse og ved å utvikle skoleeierrollen og forankre ansvar for strategisk tjenesteutvikling hos kommunestyret gjennom gode plan- og strategidokumenter for tjenestene. På skoleområdet skal det lages et strategisk grunnlag for skolene, og eventuelt for hele grunnopplæringen. Også et planarbeid som skal lage grunnlaget for valg og prioriteringer for utvikling av skolebyggene må igangsettes. Generelt er det stadig økende krav til tjenesteproduksjonen. Dette krever medarbeidere som er trygge på sine oppgaver, på hva de inngår i og på sitt fag. Fokus på helhetlig, systematisk og langsiktig kompetanseutvikling blir viktig i tiden fremover. Samarbeid med aktuelle høyskoler og videregående skoler om utvikling av utdanningstilbud, samt tilrettelegging for praksisplasser for studenter er langsiktige tiltak som vil danne grunnlag for målrettet rekruttering. Det er nødvendig å heve den generelle kompetansen, det vil blant annet si å bidra til at flere ufaglærte får en formell grunnkompetanse. I prosjektet «Sammen om en bedre kommune» vil mange av disse temaene inngå, og prosjektet skal levere en overordnet strategisk kompetanseplan i løpet av Innenfor grunnopplæringen vedtas det årlig kompetanseplaner. Videreutdanning for pedagogisk personale er viktig framover, men også å bidra til god førsteårsopplæring for nye lærere og barnehagelærere. Det gjennomføres felles utdanningsløft innenfor eldreomsorgen, med spesiell vekt på demens. Rekrutteringsutfordringene innenfor tekniske fag er store og vi skal satse videre på traineeopplegget for teknisk personell som drives av nettverk for tekniske ledere på Romerike. Lønnspolitikk og avtaleverk er innrettet mot å la kompetanse få økt betydning en premiss som har vært viktig også for deltakelse i «Sammen om en bedre kommune»-prosjektet. Stadig flere av våre ansatte tar etter- og videreutdanning som gir kommunen nødvendig kompetanse, og den enkelte ansatte et lønnsmessig kompetansetillegg. Det er helt nødvendig å satse på nøkkelpersoner og å utvikle talenter både faglig og ledelsesmessig. Synliggjøring av mulige karriereveier er viktig, og flere internrekrutteringer til lederstillinger er eksempel på dette. Rælingen kommune erkjenner at lederne i organisasjonen er en vesentlig forutsetning for gode resultater. Kommunen skal ha gode ledere og har en ambisjon om at det skal være et fortrinn å være best på ledelse. Dette må det kontinuerlig jobbes for. Det har vært gjennomført to treårige samarbeidsløp med eksterne ressurser for å øke ledernes kompetanse og å videreutvikle ledelsesformer. Det inngås ny avtale med samarbeidspartnere på virksomhetsbasert ledelsesutvikling. Rekruttering av ledere og av ansatte generelt er av stor viktighet og disse prosessene må tillegges tilstrekkelig vekt, gjennom kvalitetssikring og tidsbruk. Gjennom ny kommuneplan er det tydeliggjort hva Rælingen kommunes visjon og overordnede mål er. Felles forståelse av verdigrunnlag, visjon og målsettinger er vesentlig for utviklingen av organisasjonskulturen, og det er en ambisjon å få økt aktivitet på formidling og derigjennom økt eierskap til det i organisasjonen og blant innbyggere. Kommunens kommunikasjonsplan skal revideres og videreutvikles og vi vil videreutvikle bruken av sosiale medier og ta i bruk nye verktøy for kommunikasjon internt og eksternt. Digital kommunikasjon skal være hovedregelen når forvaltningen kommuniserer med innbyggere og næringsdrivende. Dette følger av eforvaltningsforskriften som trådte i kraft 7. februar Fra 1. januar 2016 skal all kommunikasjon skje digitalt med innbyggere som ikke reserverer seg. Dette vil kreve nye systemer og utviklingsarbeid i enhetene. Attføringsutvalget er et underutvalg til arbeidsmiljøutvalget, og har en rådgivende funksjon overfor kommunens ledere. Utvalget skal i tillegg påse at attføringsarbeidet i kommunen skjer i samsvar med gjeldende retningslinjer og lovgivning. Utvalget arbeider med utgangspunkt i kommunens eget attføringsreglement. Erfaringer fra attføringsarbeidet de senere år medfører et behov for å revidere attføringsreglementet i perioden. Hovedmodellen for kommunens organisasjon er uforandret siden I 2005 ble det lagt fram en evaluering av organisasjonen og det skal i perioden gjennomføres en ny evaluering med utgangspunkt i anbefalingene fra

31 Økonomi Statsbudsjettet 2015 I kommuneproposisjonen presenterer regjeringen det økonomiske opplegget for kommunesektoren, og statsbudsjettet er regjeringens forslag til budsjett for det påfølgende året. I forslaget til statsbudsjett for 2015 legger regjeringen opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på 6,2 mrd. Av den samlede veksten er 4,4 mrd frie inntekter, som fordeles med 3,9 mrd på kommunene og 0,5 mrd på fylkeskommunene. Realveksten skal bidra til å møte kommunesektorens utfordringer knyttet til økte demografikostnader, pensjonskostnader utover normal lønnsvekst, og rentekostnader. Beregninger fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) indikerer at kommunesektoren kan få merutgifter i 2015 på om lag 2,1 mrd som følge av den demografiske utviklingen og økte pensjonskostnader på om lag 0,5 mrd, som skal dekkes av realveksten i frie inntekter. Tabell 1 Korreksjonssaker og særskilte satsinger Landet Rælingen Økt likebehandling av barnehager Økt kontantstøtte Økt makspris foreldrebetaling barnehage Minstekrav til foreldrebetaling barnehage Valgfag ungdomstrinnet Uttrekk frukt og grønt ungdomstrinnet Økt antall barn i statlige og private skoler Uttrekk kulturskoletilbud skole/sfo Økt egenandel barnevernsinstitusjoner Helsestasjon og skolehelsetjeneste Brukerstyrt personlig assistent Utbygging av øyeblikkelig hjelp Uttrekk kommunal medfinansiering Annet Sum Tall i hele tusen Realveksten skal også dekke en satsing på 200 mill til styrking av kommunale tjenester til rusavhengige og personer med psykiske lidelser og 100 mill til mer fleksibelt barnehageopptak. Utover realveksten i frie inntekter ligger det til grunn særskilte satsinger og korreksjonssaker. Ved endrede oppgaver med økonomiske konsekvenser blir kommunesektoren kompensert eller trukket i frie inntekter. Tabell 1a viser korreksjonssaker i statsbudsjettet for 2015 og effekt på Rælingen kommune. Flere av sakene er helårseffekt av saker innarbeidet i statsbudsjettet for Deflator for kommunesektoren for 2015 er anslått til 3 %, hvorav lønnsvekst er 3,3 %. Deflator utarbeides i Finansdepartementet og skal kompensere kommunesektoren for pris- og lønnsvekst. Når vi summerer deflator, realvekst og korreksjonssaker, får vi nominell vekst. Skatt på alminnelig inntekt fra personlige skatteytere fordeles mellom staten, kommuner og fylkeskommuner gjennom maksimalsatser på skattøre. Den kommunale skattøren foreslås satt til 11,25 % i Nivået på skattøre påvirker skatteandelen (fordelingen av frie inntekter på skatt og rammetilskudd). Beregningene er basert på regjeringens forslag til statsbudsjett, uten effekter som følge av inngått budsjettforlik og vedtatt statsbudsjett. Endringer i vedtatt statsbudsjett blir innarbeidet i Rælingen kommunes budsjett ved 1. tertial

32 Økt likebehandling av barnehager Helårsvirkning av tiltak innført i Rælingen har allerede innført 100 % likebehandling, derfor får opptrappingen (98 % fra 1. august 2014) ingen konsekvenser i driftsbudsjettet. Økt kontantstøtte Helårsvirkning av tiltak innført i Rælingen erfarer ikke redusert etterspørsel på barnehageplasser hos de yngste barna, derfor får økningen ingen konsekvenser i driftsbudsjettet. Økt makspris foreldrebetaling barnehage Maksimal foreldrebetaling i barnehagen øker fra 1. januar 2015 til kr 2 480,- i måneden og til kr 2 580,- fra Rammetilskuddet til kommunene reduseres med 312 mill. Enhetsrammene til de kommunale barnehagene er redusert med kr ,- i 2015 som tilsvarer forventet inntektsøkning i foreldrebetalingen. Veksten i tilskuddssatsen til de ikke-kommunale barnehagene blir også lavere enn forventet, som en konsekvens av dette. Minstekrav til foreldrebetaling barnehage Regjeringen foreslår et nasjonalt minstekrav som sikrer at betalingen for en heltidsplass maksimalt skal utgjøre 7 % av en families samlede person- og kapitalinntekt fra 1. mai Som kompensasjon økes rammetilskuddet til kommunene med 111,6 mill. Det er satt av kr ,- til dette i driftsbudsjettet. Effekten på driftskostnadene er usikker. Valgfag ungdomstrinnet Helårsvirkning av tiltak innført i Driftsbudsjettet til skolene styrkes med kr ,-. Uttrekk frukt og grønt ungdomstrinnet Ordning med gratis frukt og grønt til ungdomstrinnet ble avviklet i 2014, og uttrekket er helårsvirkning i I 2014 valgte Rælingen å videreføre tiltaket med finansiering av frie inntekter. I 2015 er tiltaket tatt ut av budsjettet ved at driftsbudsjettet til skolene er redusert med kr ,-. Uttrekk kulturskoletilbud skole/sfo Ordning med gratis kulturskoletilbud i skole og SFO på barnetrinnet ble avviklet i 2014, og uttrekket er helårsvirkning i Rælingen valgt å videreføre tiltaket med finansiering av frie inntekter ut skoleåret I 2017 er tiltaket tatt ut av budsjettet med halvårsvirkning ved at drifts-rammene til kultur er redusert med kr ,-. Økt antall barn i statlige og private skoler Flere elever i statlige og private skoler avlaster kommunenes økonomi ved at disse elevene ikke får kommunalt grunnskoletilbud. Rælingen erfarer ikke at økningen får direkte innvirkning på kostnadsnivået, og tar ikke høyde for dette i driftsbudsjettet. I henhold til KOSTRA-tall for Rælingen var andel innbyggere 6-15 år som var elever i kommunens grunnskoler 95,5 % i Øvrige går på statlige eller private skoler, skoler i andre kommuner, eller får hjemmeundervisning. Økt egenandel barnevernsinstitusjoner Økningen gjelder fra 1. januar Rælingen innarbeider i 2015 en økning på kr ,- i driftsbudsjettet til enhet familie og helse som en generell kompensasjon for prisstigning innenfor barnevern. Helsestasjon og skolehelsetjeneste 200 mill av veksten i kommunesektorens frie inntekter er begrunnet med styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten samt jordmortjenesten. Rælingen viderefører en 100 % helsesøster som ble innarbeidet i 2014, og innarbeider ytterligere en 100 % helsesøsterstilling samt en 50 % jordmorstilling fra Brukerstyrt personlig assistent Rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) for personer under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse trer i kraft fra 1. januar Kommunesektoren kompenseres med 300 mill i Rælingen er en kommune som over lang tid aktivt har benyttet BPA som en viktig del av sitt tjenestetilbud og har benyttet denne organiseringen der det har vært hensiktsmessig. Vi tror derfor ikke denne endringen vil føre til en stor økning av krav i 2015, og endringen innarbeides ikke i driftsbudsjettet, men effekten er fortsatt usikker og bør følges. Utbygging av øyeblikkelig hjelp Øyeblikkelig hjelp døgntilbud i kommunene bygges videre ut i Det gis tilskudd på ca 300 mill til dette, og kommunerammen justeres ned med 89 mill for å unngå dobbeltfinansiering. Rælingen erfarer ikke at utbygging øyeblikkelig hjelp har direkte innvirkning på kostnadsnivået, og innarbeides derfor ikke i driftsbudsjettet. Uttrekk kommunal medfinansiering Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten (KMF) avvikles i Dette innebærer at kommunene ikke lenger skal dekke en egenandel for sykehusopphold for sine innbyggere. Kommunerammene reduseres derfor med om lag 5,7 mrd i ,1 mill er korrigert ut fra budsjettet til felles helse. 28

33 Økonomisk utvikling Historikk De siste årene er det gjennomført en økonomisk tilpasning i kommunens driftsbudsjett. Frem til 2009 var det mulig å inntektsføre all momskompensasjon fra investeringsprosjekter i driftsregnskapet, og Rælingen kommune har saldert driftsbudsjettet med denne muligheten. Fra 2010 ble det innført en overgangsordning der en gradvis mindre andel av momskompensasjonen fra investeringer kunne inntektsføres i driftsregnskapet, fram til 2014 da all momskompensasjon fra investeringer skal inntektsføres direkte i investeringsregnskapet. Rælingen kommune har tilpasset seg denne regelendringen ved å innføre betydelige innsparingstiltak i budsjettene i perioden på til sammen godt over 30 mill. I budsjettprosessen 2012 var salderingsstrategien nøkterne og realistiske rammer, og økonomiske ubalanser ble rettet opp. I 2013 kunne Rælingen legge fram et budsjett uten store kutt, med videreføring av planlagte tiltak. I 2013 viste det økonomiske resultatet i Rælingen balanse, med betydelige avsetninger til disposisjonsfond gjennom året. Ved utgangen av 2013 var disposisjonsfondet på 81,9 mill. I budsjettet for 2014 ble det funnet rom for styrkingstiltak for tilsammen 24 mill, som inneholdt flere nye stillinger, styrking av skolerammene, barnevern og ressurskrevende tjenester. Prognosene for 2014 viser ved 2. tertial et forventet merforbruk på 0-10 mill. Avvikene er knyttet til svakere skatteinntekter, samt et forventet merforbruk innen ressurskrevende tjenester, barnevern, sosialhjelp og ekstraordinære kostnader knyttet til MRSA-smitte i institusjonene. I tillegg er det i 2014 disponert betydelige deler av disposisjonsfondet, blant annet til finansiering av egenkapitalinnskudd ved bytte av pensjonsleverandør og forliksavtale knyttet til bygging av nytt demenssenter. Budsjett 2015 Gjennom statsbudsjettet og inntektssystemet har Rælingen en økning i frie inntekter fra 2014 til 2015 på om lag 33,5 mill. Økningen består av anslagsvis 22 mill i deflator til dekning av lønns- og prisvekst, 15 mill i realvekst som følge av økt befolkningsvekst og 13 mill i realvekst som følge av friske midler til kommunene i statsbudsjettet. I tillegg er rammetilskuddet redusert med om lag 16,5 mill i korreksjoner, hovedsakelig knyttet til uttrekk av kommunal medfinansiering. Hele veksten i frie inntekter er disponert i budsjettet for Deflator er disponert til lønnsavsetning 2015, overheng lønnsoppgjør fra 2014 og konkrete lønns- og prisjusteringstiltak på 4,4 mill. Den øvrige veksten i frie inntekter er disponert til styrkingstiltak i enhetsrammene for tilsammen 35,5 mill, økte finanskostnader på 5 mill, i tillegg til en reduksjon knyttet til tekniske justeringer utover lønnsoppgjør (hovedsakelig uttrekk kommunal medfinansiering). For å balansere budsjettet i 2015 er det også innarbeidet et prosentvis kutt i enhetsrammene tilsvarende 0,5 %. Økonomiplan I planperioden er det innarbeidet en vekst i frie inntekter knyttet til uttelling i inntektssystemet av økt befolkningsvekst, samt en ytterligere realvekst knyttet til forventet styrking av kommunesektoren i fremtidige statsbudsjetter på samme nivå som i Budsjettet er styrket med en forventet utgiftsøkning knyttet til den samme befolkningsveksten som gir økte frie inntekter, med en generell styrking innenfor skoler, barnehager og helse. I styrkingen i helserammene i planperioden er det tatt høyde for samme nivå på ressurskrevende tjenester som i 2015, samt anslag for oppbemanning av nye helse- og omsorgsbygg i investeringsplanen (blant annet demenssenter, rusbolig og Løvenstadvegen boliger byggetrinn 2). I planperioden balanserer budsjettet med de forutsetningene som er innarbeidet, uten ytterligere innsparinger eller vesentlige avsetninger. Langsiktig perspektiv I et lengre tidsperspektiv forventes det et utgiftspress knyttet til flere ulike faktorer. Demografi vil være en utfordring framover, både knyttet til befolkningssammensetning og befolkningsvekst. Eldrebølgen vil gi en lavere andel yrkesaktive og en større andel pleietrengende, og vi trenger å tilrettelegge for en forventet befolkningsvekst med økt tjenestebehov. Pensjonskostnadene forventes å øke kraftig. Brukerne stiller stadig høyere krav til kvalitet og kompetanse. Vi ser usikkerhet i rentemarkedet, og i nasjonal og internasjonal økonomi. For å møte disse utfordringene i fremtiden trenger vi allerede nå å etablere en langsiktig strategi og begynne å innrette oss etter dette. 29

34 Drift Hovedoversikt Driftsbudsjettet viser forventede løpende inntekter og anvendelsen av disse, herunder avsetninger for anvendelse i senere år og til finansiering av investeringer. Driftsbudsjettet består av sentrale budsjettposter og enhetsrammer. Resultatet for 2013 ble balanse på bunnlinjen, og inkluderer betydelige avsetninger til disposisjonsfondet gjennom året. Prognoser for 2014 viser et forventet merforbruk på 0-10 mill, som forutsettes dekket fra disposisjonsfond. For 2015 er budsjettet balansert og inkluderer styrkinger knyttet til flere forhold som skaper negative prognoser i Det er innarbeidet et prosentvis kutt i enhetsrammene på 0,5 %. Konvertert til netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter tilsvarer dette et positivt resultat på ca 0,1 %. I planperioden balanserer budsjettet uten ytterligere innsparinger eller vesentlige avsetninger. Det er innarbeidet vekst i både frie inntekter og tjenestebehov knyttet til forventet befolkningsvekst. Tabell 2a Hovedoversikt drift Regn 2013 Just bud 2014 Bud 2015 Skatt og rammetilskudd Momskompensasjon Rentekompensasjon Sentrale inntekter Enhetsrammer Sentral lønn og pensjon Sentrale driftskostnader Finans Overføring til investering Sentrale kostnader Udisponert Avsetning disposisjonsfond Mer-/mindreforbruk Tabell 2b Hovedoversikt drift - planperioden Økplan 2016 Økplan 2017 Økplan 2018 Skatt og rammetilskudd Momskompensasjon Rentekompensasjon Sentrale inntekter Enhetsrammer Sentral lønn og pensjon Sentrale driftskostnader Finans Overføring til investering Sentrale kostnader Udisponert Avsetning disposisjonsfond Mer-/mindreforbruk

35 Skatt og rammetilskudd Frie inntekter består av skatt og rammetilskudd, og er inntekter som kommunene kan disponere uten andre bindinger enn gjeldene lover og forskrifter. Gjennom inntektssystemet fordeles de frie inntektene til kommunene og fylkeskommunene. Budsjett for kommunens frie inntekter er beregnet med utgangspunkt i en prognosemodell fra Kommunenes sentralforbund (KS) med nasjonale prognoser og lokale justeringer. Fra justert budsjett 2014 til 2015 er frie inntekter økt med tilsammen 33,5 mill. Av dette utgjør anslagsvis 22 mill deflator, som er kompensasjon for lønns- og prisvekst. Rammetilskuddet er også redusert med ca 16,5 mill knyttet til korrigeringer, hovedsakelig uttrekk for avvikling av kommunal medfinansiering. Resten av veksten er definert som realvekst, der en del er den veksten som kommer av økte frie inntekter til kommunesektoren gjennom statsbudsjettet, og en del er merinntekter knyttet til at vi har en befolkningsvekst som er høyere enn landsgjennomsnittet. Ca 15 mill er knyttet til befolkningsvekst. I planperioden er det forutsatt samme realvekst over statsbudsjettet som i 2015, samt en effekt av befolkningsvekst. Det er i planperioden ikke tatt høyde for inntekter fra deflator, men heller ikke kostnadssiden ved fremtidige lønnsoppgjør og prisutvikling. Planperioden er dermed låst i kroner, og justert for befolkningsvekst på både inntekts- og kostnadssiden. Skatt Ved budsjettering av skatteinntekter legges det til grunn en fremtidig skattevekst på nivå med anslag for landet. Skatteveksten i 2013 ble 6,2 % for Rælingen og 5,7 % for landet. I justert budsjett 2014 ligger det til grunn en forventet skattevekst på 6,5 % i 2013 og 3,3 % i I revidert nasjonalbudsjett for 2014 ble anslaget på skatteinntektene i kommunesektoren nedjustert noe, mens Rælingen har beholdt sitt anslag i budsjettet med en negativ usikkerhet. I beregningene for 2015 er anslaget for 2014 for Rælingen nedjustert til 3,1 %. For 2015 er det lagt til grunn en skattevekst på 5,5 % for Rælingen og 4,7 % for landet. Det er lagt til grunn en noe høyere skattevekst for Rælingen enn landet fordi Rælingen har et gjennomsnittlig skattenivå og en befolkningsvekst høyere enn landet. Videre i planperioden er det forutsatt en vekst i skatteinntektene som følge av befolkningsvekst knyttet til lokale befolkningsprognoser, samt en effekt av forutsatt realvekst på samme nivå som i 2015, og med samme skatteandel. Tabell 3a Skatt og rammetilskudd Regn Just bud Bud Skatt Innbyggertilskudd Utgiftsutjevning Overgangsordninger Særskilt vurdering Skjønnsmidler Veksttilskudd Inntektsutjevning Rammetilskudd Skatt og rammetilskudd Tabell 3b Skatt og rammetilskudd planperioden Skatt Innbyggertilskudd Utgiftsutjevning Overgangsordninger Særskilt vurdering Skjønnsmidler Veksttilskudd Inntektsutjevning Rammetilskudd Skatt og rammetilskudd Tabell 3c - Beregning skatteanslag 2015 Regn Anslag Bud 2015 Landet Skatt pr innbygger Skatt Skattevekst 5,7 % 2,4 % 4,7 % Rælingen Gjennomsnittlig skattenivå 100,7 % 100,3 % 100,2 % Skatt pr innbygger Skatt Skattevekst 6,2 % 3,1 % 5,5 % Skatt for landet er oppgitt i hele millioner, skatt for kommunen i hele tusen, skatt per innbygger i hele kroner Tabell 3d Vekst frie inntekter dekomponert Deflator 3,0 % Korrigeringer -2,2 % Realvekst i befolkningsvekst 2,0 % Realvekst i statsbudsjettet 1,7 % Endring 4,5 %

36 Rammetilskudd Rammetilskuddet til kommunene består av flere deler. Den største delen av rammetilskuddet er et innbyggertilskudd, som er et likt beløp per innbygger, beregnet til ca kr ,- i Det foretas en omfordeling i innbyggertilskuddet fra de kommunene som er billigere å drive enn landsgjennomsnittet, til de kommunene som er dyrere å drive, og dette utgjør utgiftsutjevningen. Rælingen er definert som en «lettdrevet» kommune, og får et trekk i rammetilskuddet. Størst trekk får vi fordi vi er færre eldre enn landsgjennomsnittet. Samtidig blir vi kompensert noe fordi vi har flere barn enn landsgjennomsnittet. Rentekompensasjon Det er lagt til grunn at Husbankens rente i 2015 vil være 2,2 %. Den delen av rentekompensasjonen som er knyttet til Utdanningsdirektoratet er fastsatt for 2014 og blir 1,8 %. Det er lagt inn en svak renteøkning i planperioden. Overgangsordninger skal skjerme kommunene mot brå nedganger i rammetilskuddet fra år til år. Rælingen er i vekst og er dermed kun med og finansierer ordningen gjennom et trekk i rammetilskuddet. Noen midler fordeles særskilt gjennom frie inntekter over statsbudsjettet, og blir dermed synliggjort som separate elementer i inntektssystemet og i tabeller. I 2015 gjelder dette midler til styrking av helsestasjon og skolehelsetjenesten med 1,3 mill, som er videreført i planperiden. Skjønnsmidler blir fordelt skjønnsmessig fra Fylkesmannen, og kan brukes til å kompensere for spesielle lokale forhold som ikke fanges opp i det ordinære inntektssystemet. Skjønnsmidlene er redusert noe i 2015, og forutsatt videreført på samme nivå i planperioden. Veksttilskuddet skal kompensere kommuner med store investeringsbehov knyttet til sterk befolkningsvekst. Ordningen er styrket i statsbudsjettet for 2015 ved at innslagspunktet er satt til en gjennomsnittlig vekst på 1,6 % de siste tre årene og satsen er kr ,- per innbygger. Beløpene som er synliggjort er bruttobeløp, ordningen finansieres med et trekk i innbyggertilskuddet. For Rælingen er det lagt til grunn veksttilskudd både i 2015 og videre i planperioden. Inntektsutjevningen skal utjevne forskjeller i skatteinntektene mellom kommunene. Ettersom Rælingen har skatteinntekter per innbygger som ligger over landsgjennomsnittet, bidrar vi til utjevningen med et trekk i rammetilskuddet. Den endelige inntektsutjevningen blir beregnet på slutten av hvert år basert på endelig skatteinngang for landet og de enkelte kommunene. 32

37 Enhetsrammer Enhetenes budsjettrammer skal finansiere enhetenes løpende drift og utvikling med rammestyring som prinsipp. Endringene i enhetsrammer fra 2014 til 2015 er delt inn i fire ulike kategorier; tekniske justeringer, lønns- og prisjustering, styrking og innsparing. Tekniske justeringer består av konsekvensjusteringer, overheng lønnsoppgjør, reversert overført overskudd og underskudd på enhetsrammene, interne overføringer mellom enheter og omfordelingseffekter av kriteriemodeller. Konsekvensjusteringer viser endringer i tidligere vedtatte tiltak, for eksempel helårseffekter eller uttrekk av ettårige tiltak. Lønns- og prisjusteringer i enhetenes rammer i 2015 dekkes av deflator i frie inntekter. Det er ikke lagt inn ytterligere lønns- og prisjusteringer for planperioden. Avsetning til de ordinære lønnsoppgjørene gjøres sentralt, og kompenseres i enhetenes rammer når oppgjørene er avklart. Tabell 4a Enhetsrammer Regn 2013 Just bud 2014 Bud 2015 Støtteenheter Skoler Barnehager Kultur Helse og sosial Teknisk Enhetsrammer Tabell 4b Enhetsrammer - planperioden Økplan 2016 Økplan 2017 Økplan 2018 Støtteenheter Skoler Barnehager Kultur Helse og sosial Teknisk Enhetsrammer Styrkinger er endringer i enhetenes rammer som skal gjøre enhetene i stand til å yte økte tjenester i henhold til forventet økt behov gjennom den demografiske utviklingen. Realveksten i de frie inntektene skal blant annet finansiere styrking av tjenestetilbudet ved økt behov. For budsjettåret 2015 er tiltakene basert på konkrete innspill, mens for planperioden er det anslått generelle styrkinger i de ulike sektorene basert på befolkningsprognoser og kjente forhold, for eksempel oppbemanning av planlagte nye tjenestetilbud. Det er innarbeidet styrkingstiltak for til sammen 35,5 mill i For å sikre budsjettbalanse er det også innarbeidet et prosentvis kutt på 3,2 mill. For en fullstendig oversikt over innarbeidede driftstiltak i enhetsrammene, se kapittel «driftstiltak». 33

38 Sentral lønn og pensjon I statsbudsjettet er det lagt til grunn en forventet lønnsvekst på 3,3 % i Kommunens lønnsavsetning for 2015 er beregnet i henhold til dette anslaget, justert for kjente faktorer for mellomoppgjøret i Det er samtidig avsatt beregnet effekt av lokalt lønnsoppgjør kapittel 4 og resterende lønnsoppgjør for 2014 som ennå ikke er klart og innarbeidet i enhetenes rammer. Avsetningen for 2015 er vurdert til 12 mill. Avsetningen til lønnsoppgjøret er videreført på samme nivå i planperioden, siden lønnsoppgjørene i 2016 og fremover skal dekkes av deflator i frie inntekter. Sentral pensjonsavsetning er beregnet til 3,5 mill i Seniorordningen er beregnet til 1,7 mill og kommunens andel av kostnader knyttet til personforsikringer og midler til opplysning og utvikling (OU) er beregnet til 1,3 mill. Resterende 0,5 mill er kostnader knyttet til pensjon utover det som allerede er innarbeidet i enhetsrammene. Videre i planperioden er det lagt til grunn en årlig opptrapping av pensjonsavsetningen på 1 mill, basert på en forventet økning i pensjonskostnadene utover det som er allerede er innarbeidet i enhetsrammene. Pensjonspremien som kommunen betaler inn til pensjonsordningene har de siste årene vært høyere enn de regnskapsmessige kostnadene. Utviklingen i premiene og kostnadene har medført en oppbygning av et akkumulert premieavvik i regnskapet. Det er flere faktorer som har trukket premienivået opp de siste årene. Noen av årsakene er sterk lønnsvekst, lav rente, økt levealder justering og redusert maksimal beregningsrente. For å hindre ytterligere økning av premieavviket har departementet de siste årene strammet inn på beregningsforutsetningene for nettopensjonskostnaden, i tillegg er det vedtatt en endring i maksimal amortiseringstid fra 10 år til 7 år. Hvor stort premieavviket blir i 2015 er avhengig av hvor mye vi benytter av premiefondet. Tabell 5a Sentral lønn og pensjon Bud 2015 Lønnsavsetning Seniorordning Personforsikringer og OU Pensjon 500 Sentral lønn og pensjon Tabell 5b Sentral lønn og pensjon planperioden Økplan Økplan Økplan Lønnsavsetning Seniorordning Personforsikringer og OU Pensjon Sentral lønn og pensjon Tabell 5c Sammenheng mellom innbetalt pensjonspremie og regnskapskostnad pensjon Regn Prog Bud Pensjonspremie Bruk av premiefond Innbetalt pensjonspremie Årets premieavvik Amortisert premieavvik tidl år Andel arbeidstaker og Aktivum Regnskapskostnad pensjon I tabell 5c kan man se en oversikt over samlede kostnader for kommunens pensjonsordninger over 3 år. Netto regnskapskostnad øker årlig, og hvor den forventes å øke med omtrent 7 % fra

39 Sentrale driftskostnader Tilskudd Kirkelig fellesråd og andre trossamfunn Driftstilskuddet til kirkelig fellesråd er i henhold til tjenesteytingsavtalen oppjustert fra 2014 med kommunal deflator på 3 %. I tillegg mottar Kirkelig fellesråd et årlig investeringstilskudd, dette omtales nærmere under prosjektsidene for investeringer. Driftstilskuddet til andre trossamfunn følger automatisk nivået til Kirkelig fellesråd per medlem. Internfakturering Internfakturering mot Øyeren IKT som følge av investering i infrastruktur føres også sentralt som en motpost til renter og avdrag. Forventet rente på låneporteføljen er lagt til grunn. Internfaktureringen endres ift investeringsprogrammet til Øyeren IKT, med en topp i 2016 da infrastrukturinvesteringen er i sitt siste år. Deretter er det beregnet ut ifra bevilget årlig ramme. Gebyrinntekter og betalingsgebyrer Gebyrinntekter består av inntekter fra fakturagebyr, purregebyr og morarenter. Betalingsgebyrer er bankgebyrer og omkostninger vi betaler til banken knyttet til ulike banktjenester. Budsjettene er videreført på omtrent samme nivå som de siste årene. Tabell 6a Sentrale driftskostnader Regn Just bud Bud Tilskudd Kirkelig fellesråd Tilskudd andre trossamfunn Internfakturering Gebyrinntekter Betalingsgebyrer Forliksavtale Netto momskompensasjon Øvrige kostnader Avskrivninger Motpost avskrivninger Sentrale driftskostnader Tabell 6b Sentrale driftskostnader planperioden Økplan Økplan Økplan Tilskudd Kirkelig fellesråd Tilskudd andre trossamfunn Internfakturering Gebyrinntekter Betalingsgebyrer Avskrivninger Motpost avskrivninger Sentrale driftskostnader Avskrivninger Budsjett for avskrivninger for 2015 er beregnet med utgangspunkt i balanseførte verdier på eiendeler i anleggsregisteret ved utgangen av 2013 og et estimat for nye investeringer i Avskrivningene er estimert ut fra levetid og kostpris. Budsjettet er videreført på samme nivå i planperioden. Avskrivninger har ingen netto regnskapsmessig effekt på resultatet, men skal bruttoføres og synliggjøres i regnskapet. 35

40 Finans Renteutgiftene for 2015 er basert på en gjennomsnittlig rente på låneporteføljen på 2,78 %. Til grunn for dette ligger en gjennomsnittlig 6 mnd NIBORrente på 1,9 %, samt kommunens marginpåslag og rentebindinger. Det er lagt til grunn at låneopptaket skjer i begynnelsen i året fordi kommunens rentebetingelser på innskudd er gunstige i forhold til korte renter på låneopptak. Tallet inkluderer også utgifter til gjeldsforvaltning og andre lånekostnader. For planperioden er det lagt til grunn porteføljerente på 2,75 % for 2016, 2,63 % for 2017 og 2,69 % for Renteinntektene for 2015 er basert på en gjennomsnittlig rente på ca 3 % og gjennomsnittlig plassert kapital på 180 mill, samt at 115 mill formidlingslån skal være utlånt. Tabell 7a Finans Regn Just bud Bud Renteinntekter Renteutgifter Avdrag Finans Tabell 7b Finans planperioden Økplan Økplan Økplan Renteinntekter Renteutgifter Avdrag Finans Det er beregnet minsteavdrag for 2015 basert på en gjennomsnittlig levetid for anleggsmidlene på 31 år. I tillegg er det beregnet ekstraordinært avdrag i forhold til investering i felles infrastruktur gjennom Øyeren IKT. Overføring til investering I 2013 var siste år med inntektsføring av momskompensasjon fra investeringer i driftsregnskapet, med tilhørende overføring tilbake til investeringsregnskapet. I 2014 er egenkapitalinnskudd ved overgang til ny pensjonsleverandør, KLP, regnskapsført i investeringsregnskapet, men finansiert fra drift, og dermed overført på samme måte som momskompensasjonen i I 2015 og videre i planperioden er det forutsatt et årlig egenkapitalinnskudd til KLP, med et lavere årlig beløp enn ved etableringen i Avsetning disposisjonsfond Avsetninger til disposisjonsfondet kan gjøres både fra enhetene og sentralt. Avsetninger knyttet til enhetene inngår i enhetsrammene. I 2013 ble det gjort betydelige avsetninger til disposisjonsfondet, da kommunens overskudd i 2012, samt det forventede overskuddet i 2013 begge ble disponert i I 2014 er det planlagt å disponere deler av disposisjonsfondet, i tillegg til at det forventes et merforbruk på slutten av året som må dekkes av disposisjonsfond. I perioden er det ikke planlagt verken bruk av fond eller ytterligere avsetninger før i Usikkerheten i fremtidige anslag i frie inntekter øker jo lenger ut i planperioden vi ser. 36

41 Driftstiltak Tabell 8 Utvikling enhetsrammer Just bud 2014 Tekniske just Lønns- og prisjust Styrking Innsparing Politisk virksomhet Rådmannskontoret Organisasjonsenheten Økonomienheten Øyeren IKT Eiendomsenheten Støtteenheter Blystadlia skole og barnehage Fjerdingby skole Løvenstad skole Nordby skole Rud skole Marikollen u-skole Sandbekken u-skole Smestad skole Felles skoler Skoler Mårbakken barnehage Sannum barnehage Elgen barnehage Løvlia barnehage Lilleborg og Torva barnehage Løvenstad barnehage Heimen barnehage Felles barnehager Barnehager Kultur- og fritidsenheten Kultur Enhet familie og helse NAV Hjemmebaserte tjenester Institusjonstjenester Tilrettelagte tjenester Tjenestekontoret for helse og omsorg Felles helse og omsorg Helse og omsorg Kommunalteknikk Kommunalteknikk, selvkost Utbyggingsservice Utbyggingsservice, selvkost Teknisk Enhetsrammer

42 Tabell 9a Tekniske justeringer i enhetsrammene Politisk virksomhet Valg Politisk virksomhet Fetsund lenser (ettårig tiltak) Rådmannskontoret Lønnsmidler miljøvernrådgiver (nedtrappes) Organisasjonsenheten 100 % prosjektlederstilling (toårig tiltak) Økonomienheten Økt tilskudd revisjon (nedtrappes pga engangsbeløp ved etablering) Øyeren IKT Felles infrastruktur og justert rente for internfakturering (nedtrappes) Kultur- og fritidsenheten Pilotprosjekt talenter (ettårig tiltak) Kultur- og fritidsenheten Tilrettelagte tiltak (ettårig tiltak) Kultur- og fritidsenheten Grunnlovsjubileet (ettårig tiltak) Kultur- og fritidsenheten Imiid-prosjektet (ettårig tiltak) Enhet familie og helse 50 % psykolog (helårseffekt) NAV Økt tilskudd Romerike krisesenter NAV Intern flytting ROAS Hjemmebaserte tjenester 50 % fagutviklingssykepleier (ettårig tiltak) Hjemmebaserte tjenester Intern flytting aktivitetssenteret Tilrettelagte tjenester Intern flytting ROAS og aktivitetssenteret Felles helse Uttrekk kommunal medfinansiering Kommunalteknikk Spillemidler barneskiheis Kommunalteknikk, selvkost Justerte selvkostrammer Utbyggingsservice, selvkost Justerte selvkostrammer Sum konsekvensjusteringer tertial konsekv.just tertial konsekv.just Reversert overf. fra Overheng lønnsoppgj Kriteriemodeller Sum tekniske justeringer Tabell 9b Lønns- og prisjustering i enhetsrammene Politisk virksomhet Redusert tilskudd kontrollutvalg Rådmannskontoret Lønnsglidninger Rådmannskontoret Regionalt samhandlingskontor Organisasjonsenheten Prisøkning KS-kontingent, HMS og Visma Økonomienheten Økt tilskudd revisjon Økonomienheten Økt tilskudd vertskommunesamarbeid skatt Øyeren IKT Lønnsjusteringer og prisøkning lisenser Eiendomsenheten Økte husleieinntekter Felles barnehager Prisstigning tilskudd ikke-kommunale barnehager Enhet familie og helse Økte KS-satser barnevern Enhet familie og helse Økt tilskudd legevaktsamarbeid NAV Økt tilskudd Romerike krisesenter NAV Økte satser for økonomisk stønad til livsopphold Tilrettelagte tjenester Prisøkning kjøp av praktisk bistand Tilrettelagte tjenester Økt tilskudd sysselsetting aktivum Tjenestekontoret for helse og omsorg Prisøkning kjøp av BPA Kommunalteknikk Økt tilskudd NRBR Utbyggingsservice Økt tilskudd regionkontor landbruk Sum

43 Tabell 9c Styrking i enhetsrammene Rådmannskontoret Sekretariat viltnemda Organisasjonsenheten Lærlinger Organisasjonsenheten Arkivdeponi Økonomienheten 100 % innkjøper Øyeren IKT Vaktordning Eiendomsenheten 100 % stilling Eiendomsenheten Økt frekvens renhold Blystadlia skole Eiendomsenheten Driftskostnader demenssenter Eiendomsenheten Driftskostnader Løvenstad skole Eiendomsenheten Driftskostnader rusbolig Eiendomsenheten Driftskostnader Løvenstadvegen boliger Felles skoler Valgfag ungdomstrinnet Felles skoler Vekst i elevtall Felles skoler Ressurskrevende tjenester i skolen Felles skoler Uttrekk frukt og grønt ungdomstrinnet Felles skoler Videreføre ressurslærerordningen Felles barnehager Vekst i barnetall Felles barnehager Minstekrav til foreldrebetaling barnehage Felles barnehager Økt makspris foreldrebetaling barnehage Kultur- og fritidsenheten Videreføre kulturskole i skole/sfo ut skoleåret 2016/ Kultur- og fritidsenheten Imiid-prosjektet Kultur- og fritidsenheten Støtte til Fetsund lenser Kultur- og fritidsenheten Kulturskolen - flere plasser til Rælingen skolekorps Kultur- og fritidsenheten Kulturskolen - fordypning i musikk og dans Kultur- og fritidsenheten Gratis leie lokaler til kultur- og idrettsformål under 16 år NAV Økning i sosialhjelp Enhet familie og helse Barnevern tiltak i hjemmet Enhet familie og helse Turnuslege Enhet familie og helse Basistilskudd fastleger Enhet familie og helse Turnuskandidat fysioterapeut Enhet familie og helse 100 % helsesøsterstilling Enhet familie og helse 50 % jordmorstilling Hjemmebaserte tjenester Kjøp av institusjonsplasser Hjemmebaserte tjenester Økning antall brukere hjemmetjenesten Hjemmebaserte tjenester Økt norm hjemmehjelp Hjemmebaserte tjenester Oppbemanning Norumlia Hjemmebaserte tjenester Ingen gebyrøkning for inntekter under 2G Institusjonstjenester Ressurskrevende tjenester, enkeltbrukere Institusjonstjenester MRSA-smitte Tilrettelagte tjenester Økt behov for avlastning i bolig Tilrettelagte tjenester Styrket bemanning døgnbemannet bolig Tilrettelagte tjenester Bemanningsøkning kjøp av praktisk bistand Tilrettelagte tjenester Driftskostnader mobil omsorg Tilrettelagte tjenester Barnebolig Tjenestekontoret for helse og omsorg 50 % stilling koordinering av tjenester Felles helse og omsorg Ressurskrevende tjenester Felles helse og omsorg Tilskudd ressurskrevende tjenester Felles helse og omsorg Vekst i helse- og omsorgssektoren Kommunalteknikk Økt bemanning vinterdrift av veger Kommunalteknikk Bortfall av parkeringsgebyrinntekter Sum

44 Tekniske justeringer Tekniske justeringer består av konsekvensjusteringer, overheng lønnsoppgjør, reversert overført over- og underskudd på enhetsrammene, interne overføringer mellom enheter og omfordelingseffekter av kriteriemodeller. Konsekvensjusteringer viser endringer i tidligere vedtak, hovedsakelig fra sist vedtatte handlingsprogram. Konsekvensjusteringer kan være helårseffekter, opp- eller nedtrappinger, eller ettårige tiltak som ikke videreføres i budsjettene. Politisk virksomhet Valg Annenhvert år er valgår, med et kostnadsanslag på kr ,-. Fetsund lenser Uttrekk av ettårig tiltak innarbeidet i HP Rådmannskontoret Lønnsmidler Helårsvirkning av tiltak innarbeidet i HP Organisasjonsenheten 100 % prosjektleder Uttrekk av toårig tiltak innarbeidet i HP Økonomienheten Tilskudd revisjon Uttrekk av ettårig tiltak innarbeidet i HP Øyeren IKT Internfakturering Justering av tiltak innarbeidet i HP Kultur Pilotprosjekt talenter Uttrekk av ettårig tiltak innarbeidet i HP Tilrettelagte tiltak Uttrekk av ettårig tiltak innarbeidet i HP Grunnlovsjubileet Uttrekk av ettårig tiltak innarbeidet i HP Imiid-prosjektet Uttrekk av ettårig tiltak innarbeidet i HP Enhet familie og helse 50 % psykolog Helårsvirkning av tiltak innarbeidet i HP NAV Økt tilskudd Romerike krisesenter Helårsvirkning av tiltak innarbeidet i HP Intern flytting ROAS ROAS overføres til enhet tilrettelagte tjenester, hvor ROAS skal inngå i avdelingen «Rælingen dagaktivitetstilbud» Hjemmebaserte tjenester 50 % fagutviklingssykepleier Uttrekk av ettårig tiltak innarbeidet i HP Intern flytting aktivitetssenteret Aktivitetssenteret overføres til enhet tilrettelagte tjenester, hvor aktivitetssenteret skal inngå i avdelingen «Rælingen dagaktivitetstilbud» Tilrettelagte tjenester Intern flytting ROAS og aktivitetssenteret ROAS og aktivitetssenteret overføres fra henholdsvis NAV og hjemmebaserte tjenester, hvor de skal sammen med ressurssenteret inngå i en nyopprettet avdeling «Rælingen dagaktivitetstilbud». (Politisk sak 2013/2727) Felles helse Uttrekk kommunal medfinansiering Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten (KMF) avvikles i Dette innebærer at kommunene ikke lenger skal dekke en egenandel for sykehusopphold for sine innbyggere. Kommunen har samlet blitt trukket for 17,1 mill som er 1 mill mer enn forventet kostnad for Kostnaden har vært varierende over år, men økende for Rælingen kommune. Siden kommunen ikke har hatt direkte påvirkning på denne kostnaden, har det vært knyttet risiko til denne budsjettposten. Kommunalteknikk Spillemidler barneskiheis Kommunen forskutterer spillemidlene ifm tilskudd til barneskiheis i Spillemidlene er ventet å komme i Justerte selvkostrammer Rammene er justert i forhold til forventet nivå på indirekte driftsutgifter 2015, investeringer i 2014 og 2015 og fond ved utgangen av Utbyggingsservice Justerte selvkostrammer Rammene er justert i forhold til forventet nivå på indirekte driftsutgifter 2015, investeringer i 2014 og 2015 og fond ved utgangen av

45 Lønns- og prisjustering Politisk virksomhet Redusert tilskudd kontrollutvalg Reduksjon i tilskuddet i henhold til budsjett i særutskrift fra kontrollutvalget. Rådmannskontoret Lønnsglidninger og Regionalt samhandlingskontor Økte lønnskostnader som skyldes nytilsetting med høyere lønnsnivå, omorganisering og avtale om karriereplan. Samhandlingskontroet kompenseres for kommunens andel av utgifter knyttet til lønn og drift. Organisasjonsenheten Prisstigning KS-kontingent, HMS og Visma KS-kontigenten økes med 5 %, avtalen om bedriftshelsetjeneste med Solheim HMS reguleres for lønnsoppgjør og lisensen for lønns- og personalsystemet Visma økes. Økonomienheten Økt tilskudd revisjon og samarbeid skatt Økning i tilskuddet til revisjon i henhold til budsjett i særutskrift fra kontrollutvalget. Økning i tilskuddet til vertskommunesamarbeid skatt i henhold til budsjett fra Skedsmo kemnerkontor. Øyeren IKT Lønnsjusteringer og prisstigning lisenser Rælingens andel av utgifter til helårsvirkning av lønnsoppgjør 2014, forventet lønnsoppgjør 2015 og økning i lisenskostnader. Eiendomsenheten Økte husleieinntekter Eiendomsenhetens ramme reduseres tilsvarende forventet økning i leieinntektene. Barnehager Økt tilskudd til ikke-kommunale barnehager Kommunen utbetaler kommunalt tilskudd til ikkekommunale barnehager. Tilskuddet beregnes ut fra fastsatte tilskuddssatser for drift og kapital per barn. Satsene øker fra 2014 til 2015 med omtrent 2 %, og gir en økning i det kommunale tilskuddet på 1,4 mill. NAV Økt tilskudd Romerike krisesenter Rælingen kommunes andel av drift til Romerike krisesenter er anslått til kr ,- for Økte satser for økonomisk stønad til livsopphold Satsene i de veiledende retningslinjene ble prisjustert i tråd med anslaget for vekst i konsumprisene i nasjonalbudsjettet for Det forventes en tilsvarende oppjustering også for Enhet familie og helse Økte KS-satser barnevern Satser for kommunal egenandel ved plassering eller kjøp av statlige hjelpetiltak økes årlig pr KSsatser for godtgjøring og utgiftsdekning for fosterhjem og besøkshjem øker årlig pr Satser for barnehage, SFO og prisstigning hos avlastningstiltak øker erfaringsmessig årlig i takt med øvrig prisnivå. Det anslås en økning i utgiftene på kr ,-. Hovedtyngden gjelder fosterhjemsplasserte barn. Økt tilskudd legevaktsamarbeid Nedre Romerike legevakt finansieres ved tilskudd fra medlemskommunene, beregnet beløp pr innbygger ganget med folketall. I tillegg til prisøkning på 3 % som følge av ordinær lønns- og prisvekst meldes det om behov for økning av bemanning på kveldstid, for å sikre riktig kapasitet i forhold til generell økning i innbyggertall. Det foreslås derfor en 5 % økning, ny sats per innbygger i 2015 blir da kr 210,-. Inkludert en økning i innbyggertall utgjør dette et anslag på kr ,- for Tilrettelagte tjenester Prisstigning kjøp av praktisk bistand Ordinær prisstigning på kjøp av praktisk bistand. Økt tilskudd sysselsetting Aktivum Lønnstilskudd til Aktivum for brukere med behov for mer enn ordinær varig tilrettelagt arbeid (VTA), bemanning, samt prisøkning på kommunal andel på 15 VTA-plasser ved Aktivum. Tjenestekontoret for helse og omsorg Prisstigning kjøp av BPA Ordinær prisøkning på brukerstyrt personlig assistanse kjøpt fra privat leverandør Uloba. Basert på erfaringstall. Kommunalteknikk Økt tilskudd NRBR Tilskudd til NRBR øker delvis pga ordinær prisøkning og spesielt for Rælingen fordi overgangen til tilskudd kun basert på innbyggertall gradvis slår dårligere ut. Utbyggingsservice Økt tilskudd regionkontor landbruk Rælingen er med i regionkontoret for landbruk og det kompenseres for økt tilskudd. 41

46 Styrking Rådmannskontoret Sekretariat viltnemda Landbrukskontoret har overtatt sekretariatsfunksjonen for viltnemda. Organisasjonsenheten Lærlinger I henhold til tidligere vedtak er det lagt opp til en opptrapping av antall lærlinger slik at Rælingen kommune har 1 lærling pr 1000 innbyggere i kommunen. Dette er i tråd med den nasjonale satsingen på økt antall lærlinger i kommunesektoren. Arkivdeponi Forskrift om offentlige arkiv fra 2008 pålegger kommunen å deponere gammelt arkivmateriale på forskriftsmessig måte. Dette er tidligere politisk behandlet, men ikke finansiert. Gjennom avtale med statsarkivet får vi tilgang til hyllemeter for vårt arkivmateriale og kostnaden øker i takt med overlevering av materiale. Det er planlagt å få overført eldre arkivmateriale i løpet av en 4-årsperiode. Tiltaket ble innarbeidet i HP , men justert ut av rammen til organisasjonsenheten ved 2. tertial 2011 på bakgrunn av utsatt implementering. Tiltaket ble lagt inn igjen fra 2013, med en opptrapping i Økonomienheten 100 % innkjøper For å redusere risiko, avlaste fagenhetene gjennom bedre ressursutnyttelse og heve kvaliteten på innkjøpene, er det behov for en styrking av innkjøpsområdet med en 100 % stilling. Tiltaket er basert på at stillingen kan delfinansieres ved belasting av investeringsprosjekter. Øyeren IKT Vaktordning Det innføres vaktordning i Øyeren IKT og det kompenseres for kommunens andel av utgiftene. Eiendomsenheten 100 % stilling Bemanningen styrkes gjennom en omorganisering der nåværende eiendomssjef går over i nyopprettet stilling og ny eiendomssjef tilsettes. Økt frekvens renhold Blystadlia skole Ombyggingen inkluderer barnehagelokaler som setter økte krav til frekvens på renhold av barnehagearealet. Det legges inn virkning fra med helårsvirkning fra Driftskostnader nye bygg Det er lagt inn utgifter knyttet til forvaltning, drift og vedlikehold basert på 350 kr pr kvm for nye bygg som kommer til i planperioden. Skoler Valgfag ungdomstrinnet Opptrapping av innføring av valgfag på alle trinn i ungdomsskolen. For 2015 er det lagt inn helårsvirkning av valgfag 10. trinn fra høsten Vekst i elevtall Det er lagt inn vekst i planperioden i henhold til lokale befolkningsprognoser. Det legges inn helårsvirkning av forventet innbyggertall i aldersgruppen ved inngangen av året og halvårsvirkning av forventet innbyggertall ved utgangen av året. For 2015 ble vekstberegningen lik det som ble lagt til grunn i HP Flere innbyggere i aldersgruppen ved inngangen av 2015 blir oppveiet av en forventning om færre innbyggere ved utgangen av Dette som følge av forskyvninger på utbyggingsprogrammet på Smestad. Ressurskrevende tjenester i skolen Det er økt omfang av ressurskrevende tjenester i skolesektoren. Dette gjelder både i forhold til enkeltskoler og FINE-avdelingen på Marikollen skole. Uttrekk frukt og grønt ungdomstrinnet Statsbudsjettet for 2014 fjernet frukt og grønt-ordningen for ungdomsskolene fra høsten 2014, og det er forslag om helårsvirkning i Kommunen valgte å videreføre dette for 2014, men det tas ut fra Ressurslærerordningen Det legges inn helårsvirkning av ressurslærerordningen med 30 % på lesing og 30 % på regning på hver skole. Det der lagt inn ut skoleåret Det vil gjøres en vurdering av ordningen ila planperioden. Barnehager Vekst i barnetall Den beregnede veksten er basert på lokale befolkningsprognoser for antall barn i aldersgruppen 1-5 år justert for forventet andel av barn som benytter barnehageplass. Tabell 10a viser historisk og forventet utvikling. Antall barn i barnehagene er forventet å øke fra 2014 til I 2016 forventes det en liten nedgang i antall barn, som en konsekvens av at en stor barnegruppe går over i skolen. Videre i planperioden er det forventet en liten vekst i antall barn. Ut fra dette er det ingen ytterligere økning i budsjettet for 2016, og en økning på 2 mill årlig videre i planperioden. Økt maksimalpris foreldrebetaling Maksimalprisen i barnehagene for 2015 økes. Det betyr at en større andel av kostnadene i barnehagene finansieres med foreldrebetaling. 42

47 Minstekrav til foreldrebetaling I statsbudsjettet ble det foreslått et nasjonalt minstekrav for redusert foreldrebetaling. Det tas sikte på at denne endringen skal tre i kraft 1. mai Et foreløpig beløp er avsatt til dette formålet, men effekten av denne endringen for Rælingen kommune er usikker. Kultur Uttrekk kulturskoletilbud skole/sfo Statsbudsjettet for 2014 fjernet tilbudet høsten 2014, og det er forslag om helårsvirkning i Kommunen har valgt å videreføre tilbudet, men det vil tas til vurdering i løpet av planperioden. Imiid-prosjektet Imiid (Inkludering og mangfold i idretten) ble etablert i Rælingen i 2008 etter initiativ fra Rælingen idrettsråd. Formålet er å aktivisere grupper som tradisjonelt blir stående utenfor den organiserte idretten, som barn av innvandrere eller aleneforsørgere, og å skape integrering gjennom deltakelse i idrett. I årsbudsjettet 2012 ble Imiid tilkjent kr ,- i prosjektmidler. I 2013 ble det vedtatt at Imiid skal sidestilles med andre tilbydere av fritidsaktiviteter i kommunen, og kan søke om midler til prosjekter og faste aktiviteter i tråd med gjeldende retningslinjer for kulturtilskudd. I 2014 ble det bevilget kr ,- til prosjektet mens det for 2015 er redusert til kr ,-. Tabell 10a Utvikling barnehagebarn Innbyggere 1-5 år Barn i barnehager Dekningsgrad 93,3 % 93,5 % 93,7 % 93,4 % 93,8 % 93,4 % Endring fra året før Endring i % 3,9 % 3,4 % 2,4 % -2,4 % 3,5 % 0,8 % Innbyggertall pr Antall barn i barnehager pr Historiske tall fra KOSTRA inkludert barn i/fra andre kommuner. I 2014 er ca 47 % av barnehagebarna i ikke-kommunale barnehager. Tabell 10b Utvikling skolebarn Innbyggere 6-15 år Skolebarn Endring fra året før Endring i % 3,4 % 3,7 % 0,2 % 5,3 % 4,2 % 3,5 % Innbyggertall pr Skolebarn pr Historiske tall fra GSI (Grunnskolens Informasjonssystem) Differanse mellom innbyggertall og skolebarn skyldes ulikt telletidspunkt, elever i privatskoler og elever i andre kommuner. Differansen er antatt konstant i planperioden. Støtte til Fetsund lenser Tilskudd til prosjektet «Videreutvikling av Fetsund Lenser og Nordre Øyeren Mulighetenes arena». Samarbeidsprosjekt mellom Akershusmuseet, Akershus fylkeskommune og kommunene Fet, Sørum, Skedsmo og Rælingen. Styringsgruppa, der Rælingen kommune er representert ved ordfører, startet et forprosjekt i 2014, og Rælingen kommune bevilger et tilskudd på kr ,- til prosjektet også i Kulturskolen flere plasser til Rælingen skolekorps Skolekorpset har i dag 60 av sine 125 musikanter i kulturskolen. Det bevilges midler til en opptrapping til 80 i 2015 og videre i planperioden. Kulturskolen fordypning i musikk og dans Det ble i 2014 bevilget til et pilotprosjekt for fordypning i musikk og dans. Det bevilges for 2015 og til videreføring av prosjektet. Prosjektet vil vurderes på nytt i løpet av planperioden. Gratis leie lokaler kultur- og idrettsformål under 16 år Det innføres gratis leie i helgene for alle ikkekommersielle arrangementer for lag og foreninger som har medlemmer under 16 år. Kulturenheten kompenseres for bortfall av inntekter. 43

48 NAV Økning sosialhjelp Det har vært en økning i utbetaling av sosialhjelp både i 2013 og 2014, noe som også forventes å være gjeldende i Økningen har vært et tema både i region Nedre Romerike og nasjonalt. Av fylkesdirektør blir noe av økningen i fylket forklart med økte leiepriser i boligmarkedet. En annen faktor er at ledigheten og langtidsledigheten har vært stigende. Enhet familie og helse Økning barnevern Økt antall barn med behov for tiltak i hjemmet. Turnuslege Kommunen er pålagt å ta imot turnuslege fra Utgifter til turnuslege er regulert av sentrale avtaler mellom Kommunenes sentralforbund (KS) og Legeforeningen. Det inngås avtale med Fjerdingby legesenter om mottak av turnuslege, og legges til rette for plass for turnuslege i ved ombygging av Fjerdingby legesenter i Basistilskudd fastleger Basistilskudd fastleger beregnes ut fra antall innbyggere i kommunen, uavhengig av om man har fastlege i eller utenfor kommunen. Kommunen dekker dette gjennom direkte tilskudd til fastlege, eller via statlige gjestepasientoppgjør. Med bakgrunn i befolkningsveksten de siste årene, har kostnadene til fastlegene økt. Budsjettet til dette formålet oppjusteres i henhold til forventet befolkningstall for 2015 og sats per innbygger per Turnuskandidat fysioterapeut Turnuskandidaten kan brukes til å styrke fysioterapitjenesten generelt, da det er en ferdig utdannet fysioterapeut som skal ha turnus før autorisering. Frigjorte ressurser kan settes inn til å styrke skolefysioterapien, hvor man ser at det per i dag er behov for styrking. Tiltaket er innarbeidet fra august 2015, med helårsvirkning i % helsesøsterstilling Styrking av helsesøsterressurs, særlig skolehelsetjenesten, men også styrking av helsestasjonstilbudet og etablering av Frisklivstilbud for ungdom. 50 % jordmorstilling Økt behov for jordmortjenester som følge av befolkningsvekst og tidligere hjemreise etter fødsel. Hjemmebaserte tjenester Kjøp av institusjonsplasser Kjøp av plass med døgnbemanning til flere brukere innenfor psykisk helse og rus. Per dags dato finnes ikke dette tilbudet i egen kommune. Økning antall brukere Aktivitetsøkning ved flere brukere av hjemmetjenesten. Økt norm hjemmehjelp Det er et økende antall oppdrag for hjemmehjelpen som krever hyppighet utover hver 3. uke. For å møte denne utfordringen endres normen i budsjettmodellen til hver 2. uke fra og med september Med dagens aktivitet og medfører dette en økning i 2015 på 1,4 årsverk. Oppbemanning Norumlia Etablering av kveldsbemanning i Norumlia med 2 årsverk per kveld. Formålet er å bidra til økt trygghet og bedre forutsetningene for at boligene kan bidra til positiv utvikling for de som bor der. Ingen gebyrøkning for inntekter under 2G Satsen holdes uendret fra Enheten kompenseres for reduserte inntekter. Institusjonstjenester Ressurskrevende tjenester Ved flere av avdelingene ved institusjonstjenesten er det brukere som har økt ressursbehov. Dette kan variere i løpet av året, og må løpende tas stilling til. Deler av denne kostnaden dekkes av tilskudd for ressurskrevende tjenester fra staten. MRSA-smitte Ved somatisk avdeling på Løvenstadtunet er det påvist smitte av bakterien Methicillinresistent Staphylococcus Aureus (MRSA). For å unngå ytterligere smitte er det satt i gang ulike smittereduserende tiltak. Konsekvensen er ekstra ressursbehov samt økte driftskostnader til avfallshåndtering og medisinsk forbruksmateriell. Tilrettelagte tjenester Økt behov for avlastning i bolig Flere brukere med behov for avlastning i bolig. Styrket bemanning døgnbemannet bolig Behov for å styrke bemanning som en konsekvens av økt vedtak på heldøgnplass. Bemanningsøkning kjøp av praktisk bistand Kommunen kjøper heldøgnplasser for enkelte brukere. Ekstern tilbyder av denne tjenesten varsler behov for bemanningsøkning i Driftskostnader mobil omsorg Driftskostnader knyttet til full utbredelse av mobil omsorg i Barnebolig Behov for kjøp av plass i barnebolig i Anslaget på tiltaket er basert på erfaringstall, og kan endre seg når eksakt tilbud av plass foreligger. 44

49 Tjenestekontoret for helse og omsorg 50 % stilling koordinering av tjenester Styrking av tjenestekontoret for å sikre tilstrekkelig koordinering av krevende tjenester til barn og unge. Felles helse og omsorg Ressurskrevende tjenester Det er blitt avsatt midler til dekning av ressurskrevende tjenester. Dette er kostnader som kan variere fra år til år, og behovet må revurderes årlig. Det finnes en statlig tilskuddsordning for særlig ressurskrevende tjenester som dekker noe av kostnadene. Dette omtales nærmere i neste avsnitt. Tilskudd ressurskrevende tjenester Man kan søke statlig tilskudd for ressurskrevende tjenester der hvor brukerne er yngre enn 67 år. Man kan kun søke tilskudd for direkte brukerrettet bemanning og hvor kostnadene er over innslagspunktet som for 2014 er kr ,-. 80 % av kostnadene utover dette dekkes. Tabell 11a Vekst i helse- og omsorgssektoren Bemanning rusboliger Bemanning demenssenter Bemanning Løvenstadvegen boliger Generell vekst Sum Tabell 11b Ressurskrevende tjenester Regn Regn Prog 2014 Bud 2015 Kostnad ress.kr Tilskudd ress.kr Tilskudd PU* Netto * Kommunen får tilskudd for psykisk utviklingshemmede (PU) gjennom inntektssystemet. Forventet tilskudd for 2015 er oppjustert fra HP med omtrent 7 mill. I 1. tertial 2014 ble dette inntektsanslaget oppjustert med 3 mill, og det forventes en ytterligere økning på 4 mill fra 2014 til I tabellen til høyre kan man se utviklingen i kommunens kostnadsnivå (direkte lønnskostnader) og tilskudd for de brukerne som inngår i denne ordningen. Vekst i helse og omsorgssektoren På bakgrunn av lokale befolkningsprognoser og planlagte prosjekter legges det inn en avsetning til økte tjenester i planperioden. Prosjekter som planlegges i løpet av perioden er bl.a. demenssenter, Løvenstadvegen boliger og rusboliger. I tillegg er det avsatt et beløp til generell vekst knyttet til økende andel innbyggere i de øverste aldersgruppene. Kommunalteknikk Økt bemanning vinterdrift av veger Den kommunale vaktordningen utvides med 1 person pr. uke i fire ukers syklus. En slik ordning vil gi raskere gjennombrøyting av hovedveier og dermed også sideveier. Den vil også gi mer mannskaper til etterbrøyting etter snøfall. Bortfall av parkeringsgebyrinntekter I HP ble det anslått årlige ileggelser på 1000 bøter på kr 500,- pr stk. Dette er for optimistiske tall for året Et anslag på det halve antallet gir et inntektstap på kr ,-. Det er behov for å fortsette reguleringen, da dette har medført store bedringer for innbyggerne. Vi starter opp parkeringsregulering på Blystadlia skole, Petrinehøy og rådhuset, noe som er nytt for året. 45

50 Investering Investeringsbudsjettet viser hvilke investeringsprosjekter som planlegges gjennomført i perioden og hvordan de planlegges finansiert gjennom låneopptak, inntekter og overføring fra drift. Det budsjetteres også med planlagte utlån og låneopptak til utlån. Investeringsporteføljen er inndelt i 3 kategorier: Rammebevilgninger Dette er løpende investeringer hvor prosjektlederne står fritt til å disponere midlene til formålet innenfor gitte rammer. Prosjekterte investeringer Dette er investeringer som er ferdig prosjektert og prosjektleder kan iverksette bygging. Investeringsbehov Dette er forventede investeringer hvor omfanget er mer uklart, men hvor det er gjort grove beregninger ift kostnader. Prosjektlederne kan sette i gang med prosjektering, men må fremme en sak for kommunestyret før iverksetting av bygging. Tabell 12 Investeringsprosjekter 2015 Kostn Momskomp Inntekt Netto Rehab. komm. bygg Funksjonsendr. komm. bygg Rehabilitering leiligheter Kjøp av kommunale utleieboliger IKT systemer Velferdsteknologi Øyeren IKT Idrett og friluftsliv Vann og avløp Veg Trafikksikkerhet Rælingen kirkelige fellesråd Rammebevilgninger Avvikling framleieleiligheter Boliger til flyktninger Alarm ETT Prosjekterte investeringer Garasjeanlegg Smestad skole Løvenstadvegen boliger Hauger boliger Trivselssenteret Investeringsbehov Sum Tabell 13 Formidlingslån Utlån Bruk av lånemidler Avdrag Mottatte avdrag Avsetning avdrag Sum

51 Tabell 14 Investeringer i et 10-års perspektiv Totalt Rehabilitering kommunale bygg Funksjonsendring kommunale bygg Rehabilitering leiligheter Kjøp av kommunale utleieboliger IKT systemer Velferdsteknologi Øyeren IKT Idrett og friluftsliv Vann og avløp Veg Trafikksikkerhet Rælingen Kirkelige fellesråd Sum rammebevilgninger Demenssenter Avvikling framleie av leiligheter Kjøp av kommunale utleieboliger til flyktninger Alarm ETT Sum prosjekterte investeringer Kommunale bygg i sentrum Garasjeanlegg Løvenstad skole påbygg Fjerdingby skole Rud skole Smestad skole Sandbekkhallen og bad Barnehagekapasitet Rehabilitering Fjerdingby omsorgssenter Løvenstadveien boliger trinn Rusbolig Hauger boliger Trivselssenteret Sum investeringsbehov Totale investeringer

52 Utvikling lånegjeld Oversiktene viser forventet utvikling i netto lånegjeld og netto lånegjeld pr innbygger. Beregningene bygger på lokal befolkningsprognose, investeringsprogrammet, forventede avdrag og at etterslep på pågående investeringer tas igjen i løpet av 2015 og Netto lånegjeld er langsiktig gjeld til investeringer og formidlingslån fratrukket ubrukte lånemidler og utlån. Netto lånegjeld ventes å overstige 1 mrd i løpet av Diagram 1a Utvikling netto lånegjeld Diagram 1b Utvikling netto lånegjeld pr innbygger