RAPPORT. Distriktspsykiatriske sentre i Norge SINTEF Helse. Torleif Ruud, Eli Lidal, Kjerstina Røhme, Marit Sitter og Helge Hagen.

Transkript

1 STF78 A Åpen RAPPORT Distriktspsykiatriske sentre i Norge 2003 Torleif Ruud, Eli Lidal, Kjerstina Røhme, Marit Sitter og Helge Hagen SINTEF Helse Juni

2

3 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Unimed Distriktspsykiatriske sentre i Norge 2003 Postadresse: Boks 124, Blindern 0314 Oslo Besøksadresse: Forskningsveien 1 Telefon: Telefaks: Foretaksregisteret: NO MV A FORFATTER(E) Torleif Ruud, Eli Lidal, Kjerstina Røhme, Marit Sitter, Helge Hagen OPPDRAGSGIVER(E) Sosial- og helsedirektoratet, Avdeling for psykisk helse RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. STF78 A Åpen Seniorrådgiver Bjørg Gammersvik GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG Åpen i sider + vedlegg ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) Torleif Ruud ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) Arne H Eide, forskningssjef Vidar Halsteinli SAMMENDRAG På oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet gjenomførte SINTEF Unimed i 2003 en kartlegging av status for utbygging av distriktspsykiatriske sentre (DPS-er). Ledelsen ved DPS-ene fylte ut spørreskjema som var utformet av SINTEF, og materialet er ferdig bearbeidet våren Medio 2003 var det etablert 71 DPS-er, mens det gjenstod å etablere sentre i 12 områder. Det samlede antallet DPS-områder endres imidlertid opptil flere ganger i året fordi DPS-er omorganiseres eller slås sammen. Det foreslås derfor at en som mål på utbyggingsgrad bruker dekningsgrad i stedet for antall DPS-er. I midten av 2003 var det etablert DPS-er i områder som til sammen dekket 86 % av kommunene og befolkningen i Norge. Sammenlignet med status fra en kartlegging i 1996 har det skjedd store endringer fram til 2003, og de siste DPS-ene vil trolig bli etablert i løpet av Byggeprosjekter vil øke grad av samlokalisering flere steder. Det var stor variasjon mellom DPS-er når det gjelder bemanning og ressurser i forhold til folketallet, og det var også stor variasjon i typer tilbud og tjenester som ble gitt. Det er stor variasjon i omfanget på det polikliniske tilbudet. Dagtilbudene fordeler seg omtrent likt på gruppeterapi for pasienter med personlighetsforstyrrelser/ ikke psykotiske lidelser, og treningsopplegg for pasienter med psykoser/alvorlige lidelser. Ambulante team finnes ved omtrent halvparten av DPS-ene. De fleste ambulante team er psykoseteam, etterfulgt at rusteam. Døgnavdelingene fordeler seg omtrent likt på korttids- og langtidsposter når det gjelder kapasitet, og økningen de siste årene har vært innen korttidsposter. Målet med å få etablert DPS-er i hele Norge kan nås i løpet av et par år. Men det er fortsatt for lite ressurser og manglende tilbud ved et stort antall av DPS-ene. Utfordingene de neste årene blir derfor å øke kapasitet og bredde på tilbudene, og å heve den faglige standarden. Mangelen på normer eller kriterier for standard gjør det vanskeligere å vite når et tilbud er tilfredsstillende. En fullstendig vurdering av det samlede tilbudet for en befolkning kan heller ikke gjøres uten at en også ser på tilbudene fra sykehusene. NORSK ENGELSK GRUPPE 1 helse health GRUPPE 2 helsetjenester health services EGENVALGTE distriktspsykiatriske sentre community mental health centers desentralisert psykiatri community psychiatry

4

5 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Forord...5 Sammendrag Innledning Gjennomføringen av kartleggingen Begrensninger og forslag til seinere rapportering Distriktspsykiatriske sentre Definisjon og avgrensning av distriktspsykiatriske sentre DPS-er som en del av Opptrappingsplan for psykisk helse Endringer i prosedyrer for godkjenning av DPS-er Status i 2003 for etablering av DPS-er Størrelsen på opptaksområdene for DPS-er Bemanning Organisering og pågående utvikling i helseregionene Oppsummering om DPS-ene Polikliniske tilbud Antallet polikliniske team og typer team Bemanning Bruk av flere team for å dekke opptaksområdet Oppsummering om polikliniske team Dagtilbud Antallet dagenheter og organisering Målgrupper, oppgaver og typer dagtilbud Kapasitet Bemanning...27

6 5.5 Dagenhetenes rolle i veiledning, mottak og utredning Oppsummering om dagtilbud Ambulante team Antall ambulante team Målgrupper og oppgaver Kapasitet Bemanning Oppsummering om ambulante team Døgnavdelinger Antall og typer døgnenheter Kapasitet ved døgnenhetene Bemanning av døgnenhetene Målgrupper og oppgaver Oppsummering om døgntilbud ved DPS-er Det samlede tilbudet ved DPS-ene Antall DPS-er med ulike kombinasjoner av tilbud De samlede tilbud til pasienter med psykose Status i 1996 og endringer til Kartleggingen av distriktspsykiatriske sentre i Antall DPS-er i Døgnplasser ved DPS-er i Omfang av dagbehandling og ambulante team i Bemanning Endringer fra 1996 til Utfordringer i videre utviklingen av DPS-er Forbedringsforslag til seinere kartlegginger Litteraturreferanser Vedlegg

7 Tabeller Tabell 3.1 DPS-er og omdråder uten DPS i de ulike helseregionene i juli Tabell 3.2 Antall og andel av kommuner og bydeler* i DPS-områder juli Tabell 3.3 Størrelse og andel av befolkningen* i DPS-områd--er juli Tabell 3.4 Størrelse på opptaksområdene for DPS-er som er etablert...14 Tabell 3.5 Variasjon i samlet antall stillinger i etablerte DPS-er: Faktiske tall og pr innbyggere...15 Tabell 3.6 Prosentvis fordeling i hver helseregion av DPS-er etter bemanning pr innbyggere...15 Tabell 3.7 Variasjon i stillinger for psykiatere i etablerte DPS-er: Faktiske tall og pr innbyggere...16 Tabell 4.1 Fordeling av ulike typer polikliniske team ved etablerte DPS-er juli Tabell 4.2 Fagressurser i polikliniske team ved årsskiftet 2002/2003 i DPS-er etablert pr juli Tabell 4.3 Fordeling av stillinger for ulike faggrupper på ulike typer polikliniske team...21 Tabell 4.4 Legebemanningen ved årsskiftet 2002/2003 på polikliniske team i etablerte DPS-er...21 Tabell 4.5 Psykologbemanningen ved årsskiftet 2002/2003 på polikliniske team i etablerte DPS-er...22 Tabell 4.6 Fordeling av stillinger for ulike faggrupper på helseregioner...23 Tabell 4.7 Fagpersoner i poliklinikken pr innbyggere i DPS-området for etablerte DPS-er...23 Tabell 5.1 Antall dagtilbud av ulike typer...26 Tabell 5.2 Type dagtilbud for de ulike målgruppene...26 Tabell 5.3 Antall pasienter pr uke ved dagenheter av ulike typer...27 Tabell 5.4 Bemanningsprofiler ved samlet antall stillinger ved de ulike typene dagtilbud...28 Tabell 6.1 Ambulante team fordelt på ulike typer...30 Tabell 6.2 Ulike typer ambulante team fordelt på helseregioner...30 Tabell 6.3 Fordeling av faggrupper for ambulante team ved DPS-er som var etablert i juli Tabell 7.1 Fordeling av ulike typer døgnposter på helseregioner i juli Tabell 7.2 Døgn- og dagplasser ved døgnenheter i etablerte DPS-er juli

8 Tabell 7.3 Døgnplasser ved etablerte DPS-er i hver helseregion i juli Tabell 7.4 Døgnplasser pr innbyggere ved etablerte DPS-er i hver helseregion i juli Tabell 7.5 Årsverk ved ulike faggrupper årsskiftet 2002/2003 for døgnenheter ved godkjente DPS-er...35 Tabell 7.6 Bemanningsprofil for ulike typer døgnenheter ved DPS-er årsskiftet 2002/ Tabell 8.1 Antall og andel (%) av DPS-er med ulike antall av ulike typer enheter (team/poster)...38 Tabell 8.2 Antall DPS-er med ulike kombinasjoner av enheter...39 Tabell 9.1 Kommuner og folketall i områdene for de 48 DPS-ene i Tabell 9.2 Antall behandlingsplasser i dagtilbud og ambulante team ved 48 DPS-er i Tabell 9.3 Antall stillinger ved 48 DPS-er i

9 Forord Rapporten inneholder nye typer opplysninger om utviklingen av distriktspsykiatriske sentre i Norge og den gir et systematisk bilde av situasjonen slik den var midtveis i Så langt vi vet, er opplysningene i rapporten riktige. Men vi kan likevel ikke utelukke at det finnes feil som vi ikke er klar over. Eventuelle feil kan rapporteres til undertegnede. Det kan også være at noen DPS-er opprettet nye tilbud våren 2003 etter at de hadde gitt opplysninger til oss, og at noen endringer våren 2003 derfor ikke er med i rapporten. I tillegg til opplysningene fra 2003, har vi i et eget kapitel tatt med resultatene fra en landsomfattende kartlegging som ble gjort i 1996 og som ikke er publisert tidligere utover et foredrag på en konferanse samme år. Denne kartleggingen viser utgangspunktet før statlige myndigheter gjennom Opptrappingsplan for psykisk helse gav klarere føringer for etablering av DPS-er. Sammenligning av opplysninger fra 1996 og 2003 viser også utviklingen som har funnet sted. Undertegnede takker alle som har bidratt til kartleggingen ved å fylle ut skjema og gi opplysninger om distriktspsykiatriske sentre. Slike oppgaver kommer på toppen av alle andre arbeidsoppgaver og oppleves ikke nødvendigvis som nyttige ut fra de lokale behov. Men de bidrar til den løpende oversikten som myndighetene trenger i sitt arbeid. Forhåpentligvis vil rapporten også være nyttig for DPS-er som vil se sin egen virksomhet i en større sammenheng og eventuelt sammenligne den med virksomheten ved andre DPS-er. Flere har arbeidet med kartleggingen i ulike faser. Kjerstina Røhme, Eli Lidal og Marit Sitter arbeidet med planlegging, en foreløpig rapport og datainnsamlingen. Helge Hagen sørget for registrering av data, og undertegnede har hatt hovedansvaret for å skrive ferdig rapporten. Den forsinkelsen av rapporten som har skjedd i skrivefasen er derfor mitt ansvar. Seniorrådgiver Bjørg Gammersvik i Sosial- og helsedirektoratet har gitt nyttige kommentarer undeveis i arbeidet. Kartleggingen har vært et eget prosjekt. Men arbeid med et større prosjekt om DPS-er som ledd i evaluering av Opptrappingsplan for psykisk helse har også gitt faglig innsikt som har kommet til nytte i denne kartleggingen og rapporten som her legges fram. Denne rapporten er derfor også et bidrag til evalueringen av Opptrappingsplanen, ved at den gir en systematisk beskrivelse av i hvilken grad etableringen av distriktspsykiatriske sentre er gjennomført omtrent halveis i Opptrappingsplanen for psykisk helse. Oslo, juni 2004 Torleif Ruud 5

10 6

11 Sammendrag Midtveis i 2003 var det etablert i alt 71 DPS-er, mens det var 12 områder der det ikke var etablert DPS. Det pågår i 2004 fortsatt endringer i planene og sammenslåing av DPS-er, slik at det endelige antall DPS-er i Norge fortsatt ikke er helt klart. Trolig vil det hele tiden være en dynamisk prosess der slike tall stadig endres litt. Vi foreslår derfor at en i stedet for eller i tillegg til antall etablerte DPS-er bruker dekningsgrad i forhold til kommuner og folketall som mål på DPS-utbyggingen. Omtrent 86 prosent av kommunene og befolkningen er i områder som i juli 2003 hadde et etablert DPS. Det var særlig i Helse Vest at etableringen av en del DPS-er gjenstod midtveis i Nitti av de i alt 118 polikliniske team ved etablerte DPS-er var allmennpsykiatriske team, mens resten var psykoseteam, rusteam, alderspsykiatriske team og enkelte andre spesialteam. DPS-er med store geografiske opptaksområder hadde ofte to eller flere allmennpsykiatriske poliklinisk team som dekket hver sin del av opptaksområdet. Denne kartleggingen viser at det er store variasjoner i bemanning ved poliklinikkene. Men den kan ikke gi svar på om bemanningen er tilfredsstillende på de poliklinikkene der det er høyest. Så lenge det ikke er definert kriterier for hva som er god bemanning eller etablert metoder for måling av dette, finnes det ingen enkle svar på hva som er god nok bemanning. Dette er et felt der det er ønskelig med mer avklaring. To av tre DPS-er hadde etablert en eller flere dagenheter. Disse kunne ut fra reslutatene av kartleggingen deles tre hovedgrupper: En som i hovedsak gav tilbud om gruppeterapi til pasienter med personlighetsforstyrrelser/ikke psykotiske lidelser, en som i hovedsak gav trenings/rehabiliteringstilbud til pasienter med psykoser, og en som var en blanding av de to første. Den første modellen er relativt lik på tvers av DPS-er, mens den andre modellen trolig varierer mer på tvers av DPS-er. Det er behov for å arbeide videre med utvikling av mer systematiske modeller for dagtilbud DPS-ene skal gi til pasienter med alvorlige psykiske lidelser som psykoser, og med en klarere differensiering av hvordan et slikt tilbud skal være i forhold til dagtilbud i kommunene. Midtveis i 2003 har omtrent halvparten av de etablerte DPS-ene opprettet ett eller flere ambulante team. De fleste av disse er en form for psykoseteam, men det er også en del akutt/kriseteam og noen rusteam. De fleste ambulante team er opprettet i løpet av de siste årene, og bruk av slike team ser ut til å være økende. Det er en uklar grense mellom ambulante team og polikliniske team rettet mot de samme målgrupper, noe som gjør at polikliniske og ambulante team delvis bør sees under ett. Det er ikke noen klare føringer for hva som bør prioriteres av ambulante team, og praksis på dette varierer mellom DPS-er. Døgnenhetene ved de 71 etablerte DPS-ene hadde midtveis i 2003 til sammen vel 1800 døgnplasser. Med tilsvarende etablering av døgnplasser ved de DPS-er som ennå ikke er opprettet, vil det bli omtrent 2100 døgnplasser ved DPS-er. Dette svarer omtrent til det målet på 2065 døgnplasser ved DPS-er som er satt i opptrappingsplanen. Det er ikke mulig å si noe om hvor stor andel DPS-ene dekker av den samlede bruk av døgnplasser, siden dette vil kreve at en også har tilsvarende opplysninger om sykehusene dekning av døgntilbud overfor de enkelte DPS-områdene. 7

12 8

13 1 Innledning Denne rapporten om status for distriktspsykiatriske sentre (DPS-er) i Norge 2003 er resultater fra en kartlegging som ble gjennomført i hovedsak første halvår Oppdraget ble gitt ved Sosial- og helsedirektoratet høsten En foreløpig rapport basert på tilgjengelig informasjon uten innhenting av nye opplysninger ble avgitt i desember Gjennomføringen av kartleggingen Planleggingen av undersøkelsen foregikk rundt årsskiftet 2002/2003, og datainnsamlingen foregikk ettervinteren og våren Enkelte data kom først høsten 2003 etter flere purringer, og de siste data ble mottatt under skriveprosessen våren Opplysninger er gitt av lederne ved DPS-ene i områder med etablerte DPS-er. Dette ble gjort ved at lederne fylte ut spørreskjema som ble sendt ut av SINTEF i februar 2003 og med seinere purringer. Det var ett skjema på tre sider om DPS-et samlet og skjema på en side hver om henholdsvis polikliniske team, dagenheter, ambulante team og døgnenheter. Skjemaenes kategorisering av ulike typer poster elle team tok utgangspunkt i Administrativ definisjonskatalog for de psykiatriske spesialisthelsetjenestene (KITH 2000). Alle skjemaene er tatt med som vedlegg bakerst i rapporten. 1.2 Begrensninger og forslag til seinere rapportering Rapporten viser situasjonen slik den ble rapportert omtrent midtveis i Vi er kjent med at det i løpet av høsten 2003 og ikke minst vinteren 2004 har skjedd en del endringer som gjør at deler av det kartet som tegnes allerede er endret. Psykisk helsevern er i stadig omorgansiering, og en slik tilstandsrapport gir derfor bilde av helsetjenestene slik de er på et gitt tidspunkt. I siste kapitel legger vi fram noen forslag til hvordan denne rapporten kan følges opp med oppdateringer og nye forbedrede oversikter i løpet av de kommende år. 9

14 2 Distriktspsykiatriske sentre 2.1 Definisjon og avgrensning av distriktspsykiatriske sentre Distriktspsykiatriske sentre (ofte forkortet til DPS) er definert i et rundskriv fra Sosial- og helsedepartementet i 1999: Et distriktspsykiatrisk senter er en faglig selvstendig enhet som har ansvar for en vesentlig del av de allmennpsykiatriske tjenestene innen et geografisk opptaksområde. Senteret bør ha poliklinikk, ambulant team, dagtilbud og ett eller flere døgntilbud under en felles faglig ledelse. Det skal samarbeide nært med kommunene i opptaksområdet, gi råd og veiledning til aktuelle samarbeidspartnere i kommunene, og yte polikliniske og ambulante tjenester i området. Døgnenhetene bør kunne tilby både korttidsopphold ved kriser og lengre opphold for behandling og rehabilitering. (Rundskriv I-24/99, Sosial- og helsedepartementet) Modellen med distriktspykiatriske sentre er den norske utgaven av community mental health centres, og er en del av den utviklingen en har sett i alle vestlige land. Slike desentraliserte tjenester omtales som community psychiatry i internasjonal litteratur, og positive virkninger av disse er dokumentert ved mye forskning (Thornicroft og Szmukler 2001). Modellen har vokst fram ut fra behovet for å sikre og koordinere tilbudene utenfor døgnavdelinger, og for å organisere tjenestene ut fra et ansvar for de samlede tilbud til befolkningen i et område. Samtidig kan distriktspsykiatriske sentre med døgnavdelinger mange steder bidra til kortere avstand mellom brukerens hjemsted og døgntilbudet, og dermed også gi økt mulighet til fleksibel bruk av tjenester og tettere samarbeid mellom brukere, pårørende og behandlere. Statens helsetilsyn gav i 2001 gitt ut en veileder om organisering og arbeidsområder ved distriktspsykiatriske sentre (IK-2738, 2001). Den gir en oversikt over hvilke tilbud som bør finnes ved slike sentre og en avgrensning overfor tilbud som bør finnes ved sentralsykehus. 2.2 DPS-er som en del av Opptrappingsplan for psykisk helse Etableringen av DPS-er er omtalt både i Stortingsmelding nr 25 ( ) og i Opptrappingsplan for psykisk helse ( ) som en sentral del av opptrappingsplanen og utviklingen av et bedre psykisk helsevern. DPS-ene har blitt etablert gjennom ulike prosesser med utgangspunkt i den historiske utviklingen og tidligere utforming av psykisk helsevern i de ulike geografiske områdene. Noen steder har dette skjedd ved å bygge opp helt nye tilbud, noen steder ved å slå sammen eksisterende tjenester som f eks en poliklinikk og et psykiatrisk sykehjem, noen steder ved å dele opp eller skille ut tjenester fra en større institusjon som et psykiatrisk sykehus, og noen steder ved kombinasjon av to eller flere slike prosesser. I en del områder var nok endringen i første omgang i hovedsak en formell og administrativ endring som gjorde at noen tjenester fikk nye navn, mens det reelle innholdet i tjenestene ikke ble endret i samme grad. Dette har blitt etterfulgt av en utvikling av de tidligere tjenestene i retning av DPS-er som vil tilfredsstille definisjonen på et DPS og dekke de funksjonene som et DPS skal dekke. Men i 2003 er det fortsatt store forskjeller i hvor langt denne utviklingen er kommet der det er etablert et DPS. 10

15 2.3 Endringer i prosedyrer for godkjenning av DPS-er Før sykehusreformen med opprettelse av regionale helseforetak var det fylkeskommunene som etablerte distriktspsykiatriske sentre og søkte Statens helsetilsyn/sosial- og helsedirektoratet om godkjenning av DPS-er som ledd i godkjenning av fylkeskommunale planer for psykisk helsevern. Helsetilsynet/Sosial- og helsedirektoratet holdt en løpende oversikt over status for DPS-er. Etter sykehusreformen er det de regionale helseforetak som etablerer distriktspsykiatriske sentre og Helsetilsynets og Sosial- og helsedirektoratets rolle i godkjenningsprosessen er blitt mindre tydelig. Vi antar likevel at de statlige helsemyndigheter vil kunne gripe inn dersom de mener at den videre utformingen av psykisk helsevern og distriktspsykiatriske sentre som en del av dette noen steder skulle bryte med prinsippene som har vært lagt til grunn for den nasjonale helsepolitikken og Opptrappingsplanen for psykisk helse. 11

16 3 Status i 2003 for etablering av DPS-er Status for antall distriktspsykiatriske sentre (DPS-er) i juli 2003 vises i tabellen nedenfor. På det tidspunktet var det altså etablert i alt 71 DPS-er, mens det var 12 områder der det ikke var etablert DPS. Mens myndighetene tidligere har antatt at det ville bli 78 DPS-er i Norge, viser de siste tallene basert på vedtak i helseregionene fram til årsskiftet 2003/2004 at det ville bli 83 DPS-områder i landet. Utviklingen i den enkelte helseregion etter juli 2003 er omtalt i egne avsnitt nedenfor. Som vedlegg bakerst i rapporten finnes det tabeller over de enkelte DPS-er med opplysninger om opptaksområdet, beamnning og kapasitet ved ulike typer tjenestetilbud. Tabell 3.1 DPS-er og omdråder uten DPS i de ulike helseregionene i juli 2003 Helseregion Etablerte DPS Områder uten DPS Antall DPS-områder Øst Sør Vest Midt Nord Til sammen Utviklingen de siste årene etter opprettelsen av regionale helseforetak viser at det i flere helseregioner er gjort endringer i de planene som forelå for etablering av DPS-er. Det samlede antallet etablerte og planlagte DPS-er har derfor endret seg opptil flere ganger i løpet av et år ved sammenslåing til større områder eller oppdeling av planlagte områder. Dette gjør at det blir uoversiktlig å måle eller beskrive grad av utbygging på landsbasis ved antall DPS-er. I tillegg til å rapportere antall etablerte og planlagte DPS-er, vil vi derfor i denne rapporten også bruke dekningsgrad som et mål som trolig er bedre enn antall. Vi oppgir derfor dekningsgrad i prosent både i forhold til antall kommuner og i forhold til befolkningen. Status for dette er vist i de to neste tabellene. 12

17 Tabell 3.2 Antall og andel av kommuner og bydeler* i DPS-områder juli 2003 DPS etablert DPS ikke etablert Til sammen Helseregion Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Øst 99 87, , ,0 Sør 79 92,9 6 7, ,0 Vest 69 69, , ,0 Midt 79 84, , ,0 Nord ,0 0 0, ,0 Til sammen , , ,0 *) Det er med bydeler i de største byene der byen er fordelt på opptaksområder for flere DPS-er Tabell 3.3 Størrelse og andel av befolkningen* i DPS-områd--er juli 2003 DPS etablert DPS ikke etablert Til sammen Helseregion Folketall Prosent Folketall Prosent Folketall Prosent Øst , , ,0 Sør , , ,0 Vest , , ,0 Midt , , ,0 Nord ,0 0 0, ,0 Til sammen , , ,0 *) Beregningen er gjort på basis av folketall i kommuner og bydeler pr 1.januar Tabellene ovenfor viser at omtrent 86 prosent av kommunene og befolkningen var i et område som i juli 2003 hadde et etablert DPS. Begge tabellene ovenfor viser at det særlig var i Helse Vest etableringen av en del DPS-er gjenstod i Seinere tabeller viser bare vise opplysninger om de 71 DPS-ene som er etablert i

18 3.1 Størrelsen på opptaksområdene for DPS-er Tabellen nedenfor viser gjennomsnittlig størrelse på opptaksområder ved befolkningen i opptaksområdet. Ut fra hensynet til å ha et bredt tilbud og et sterkt fagmiljø er det ønskelig med store opptaksområder. Men ut fra hensynet til å ha et overkommelig antall kommuner og fagpersoner å samarbeide med i de kommunale helse- og sosialtjenestene slik at en kan ha et tett samarbeid, er det ønskelig at området ikke er for stort. En må også ta hensyn til geografiske forhold som avstander og hva som er naturlige avgrensninger ut fra blant annet fjell, daler, øyer og fjorder. Vurderingen av hva som er ønskelig størrelse på opptaksområdet skjer i skjøringspunktet mellom alle disse forhold. Tabell 3.4 Størrelse på opptaksområdene for DPS-er som er etablert Helseregion Gj.snitt St.avvik Minimum Maksmum Øst Sør Vest Midt Nord Til sammen Med unntak av helseregion Nord, er det i hovedsak ganske likt mønster i helseregionene når det gjelder størrelsen på opptaksområdene. Det er stor variasjon i størrelsen i alle helseregionene. Helsetilsynets veileder om DPS-er (IK-2738, 2001) forslår DPS-opptaksområder med innbyggere. Gjennomsnittsstørrelsen på vel ligger opp mot øvre grense av dette, og i alle helseregioner utenom Helseregion Nord ligger de største opptaksområdene rundt det dobbelte av den foreslåtte maksimale størrelsen. Hovedgrunnen til å øke størrelsen på DPS-er er å få større fagmiljø som har en større bredde i kompetansen og som er mindre sårbare ved sykdom og andre fravær. Den praksis som er etablert med større DPS-er enn anbefalt fra myndighetene, kan tyde på erfaringer om at dette er nødvendig for å få sterke nok fagmiljøer. Ved DPS-er med store opptaksområder kan det være hensiktsmessig at ulike team eller enheter dekker hver sin del av området, slik at antallet samarbeidspartnere ikke blir større enn at en kan ha et tett samarbeid. Det er en stor variasjon mellom DPS-er også når det gjelder antall kommuner og bydeler i opptaksområdet. Den forskjellen har mest å gjøre med størrelsen på kommunene og bydelene. 3.2 Bemanning Den samlede bemanning ved DPS-ene ved årsskiftet 2002/2003 er gjengitt i tabellen nedenfor. Antallet stillinger (omregnet til hele stillinger) ved alle DPS-ene til sammen var stillinger. Av dette var det 280 psykiaterstillinger og 508 stillinger i administrasjon og kontorfunksjoner. Antall samlede stillinger for behandlingspersonale var Tabellen nedenfor har med bemanning ved de fleste av de DPS-ene som var etablert i juli For Sunnfjord og Ytre Sogn, der myndighetene har godkjent at det er etablert DPS- 14

19 funksjoner som dekkes ved sykehuset i Førde, er det ikke oppgitt noen bemanning fordi disse funksjonene dekkes av enheter som også dekker sentralsykehusfunksjoner. Tabell 3.5 Variasjon i samlet antall stillinger i etablerte DPS-er: Faktiske tall og pr innbyggere Bemanning Bemanning pr 100 tusen Helseregion Gj.snitt Minimum Maksimum Gj.snitt Minimum Maksimum Øst Sør Vest Midt Nord Samlet Tallene til venstre i tabellen ovenfor viser det faktiske antall stillinger og varisjonen i denne mellom helseregionene, mens tallene til høyre viser det samme justert for størrelsen på befolkningen i opptaksområdene. Når det gjelder gjennomsnittelig faktisk antall stillinger, er de to nordligste helseregionene lavere enn de andre, altså med minst størrelse på DPS-ene. Men ut fra gjennomsnittelig antall stillinger pr innbyggere ligger Helse Nord på topp og nesten dobbelt så høyt som Helse Midt-Norge. Ved sammenligning av bemanning må en huske at det er stor variasjon i hva slags tjenester de enkelte DPS har (f eks når det gjelder døgntilbud), og at den samlede bemanningen derfor skal dekke svært ulike sammensetninger av tilbud. Tallene ovenfor må derfor brukes med forsiktighet og med respekt for dette. Sammenligning mellom DPS-er forutsetter at en tar slike forhold med i betraktningen. Den neste tabellen viser prosentvis fordeling av DPS-er etter bemanning pr for hver helseregion og for landet som helhet. Det er store forskjeller i bemanningen, men disse forskjellene må også sammenholdes med hvilke tjenester som gis, slik det er lagt velt på i avsnittet ovenfor. Tabell 3.6 Prosentvis fordeling i hver helseregion av DPS-er etter bemanning pr innbyggere Helseregion I alt Bamanning pr Øst Sør Vest Midt Nord Samlet ,0 15

20 Det er også av interesse å vite hvordan dekningen ved spesialister i psykiatri er ved DPSene, og dette er vist både ved faktiske tall og ved Tabell 3.7 Variasjon i stillinger for psykiatere i etablerte DPS-er: Faktiske tall og pr innbyggere Bemanning Bemanning pr 100 tusen Helseregion Gj.snitt Minimum Maksimum Gj.snitt Minimum Maksimum Øst 4,5 0,3 14,6 7,1 1,0 17,1 Sør 4,3 2,0 8,5 7,7 4,2 11,2 Vest 4,1 1,0 11,9 7,3 1,9 11,9 Midt 4,3 2,0 6,0 6,9 3,9 14,8 Nord 2,9 0,4 9,0 8,0 2,4 15,9 Samlet 4,1 0,3 14,6 7,4 1,0 17,1 Gjennonsnittelig faktisk antall psykiatere pr DPS ligger på vel fire, og med liten variasjon mellom helseregionene, med unntak av noe lavere i Helseregion Nord. Det er imidtlertid stor variasjon, som kolonnene for minimum og maksimum viser. Men sett i forhold til folketall er det overraskende liten forskjell mellom helseregionene. Vi hadde ikke spurt om ledige stillinger for DPS-et samlet sett. Men ved summering av ledige stillinger fra skjemaene for de enkelte kliniske enhetene (team/poster) der vi hadde spurt om ledige stillinger for helholdsvis leger/psykologer og høyskoleutdannede, finner vi at det samlet ved DPS-ene var 84 ledige stillinger for leger/psykologer, - altså i gjennomsnitt i overkant av en ledig stilling for lege/psyklog pr DPS. Til sammenligning var det bare 13 ledige stillinger for høyskodeutdannede faggrupper samlet sett Organisering og pågående utvikling i helseregionene Dette underkapitlet gir en kort omtale av DPS-organiseringen i de enkelte helseregioner, samt en kort omtale av de endringene som har skjedd annet halvår 2003 og første halvår 2004 så langt vi kjenner til. Helseregion Øst Hedmark var et av de fylkene som kom seinest i gang med DPS-etableringen. Hittil er det bare etablert et DPS på Tynset, mens det planlegges DPS i Hamar/Elverum og Kongsvinger. To av de 12 områdene uten etablerte DPS i 2003 er altså i Hedmark. I forbindelse med sammenslåing og endring av bydeler i Oslo og endring av opptaksområder for helseforetakene, er det i førsta halvår i 2004 startet en prosess med sammenslåing av DPS-er og endring av opptaksområder. Dette er også koblet til endringer av opptaksområder i Akershus uten å endre antallet DPS-er der. I Oppland er Toten DPS og Hadeland DPS blitt en del av Gjøvik/Valdres DPS som en del av omstruktureringen ved Sykehus Innlandet HF. I de andre fylkene i helsregionen er det ingen endringer av antall DPS-er siden

21 Helseregion Sør Hallingdal er det eneste området i Helseregion Sør uten etablert DPS, men det er en del lokale funksjoner lagt til Hallingdal sjukestugu. Det har etter det vi kan forstå vært et alternativ å la Hallingdal bli en del av Ringerike DPS. De siste endringene av DPS-strukturen i Helse Sør var gjort før sommeren 2003 og er med i tabellene. Det er så langt vi kjenner til ikke gjort noen nye endringer siden det. Helseregion Vest Helseregion Vest hadde pr juli 2003 de største områdene uten etablerte DPS-er. Dette gjaldt Rogaland der bare Dalane DPS og Jæren DPS var etablert, og deler av Sunnhordland der bare Stord DPS og Folgefonn DPS var etablert. De største endringene i DPS-etableringen i landet siden sommeren 2003 er gjort i de nevnte områdene i Helse Vest. I Stavanger HF er det gjort vedtak om etablering i 2004 av Sandnes DPS, Stavanger DPS og Ryfylke DPS ved sammenslåing av ulike deler av sykehuset i Stavanger med ulike psykiatriske sykehjem. Nord for Boknafjorden har Helse Fonna HF vedtatt etablering av Karmøy DPS og Haugaland DPS. Det er også planlagt et DPS i Fana/Askviknes, men dette er så langt vi kjenner til ennå ikke etablert. Helseregion Midt-Norge I Midt-Norge var det i 2003 etablert DPS-er i alle områder i Møre- og Romsdal og Sør- Trøndelag. I Nord-Trøndelag har de to sykehusene hatt opptaksområder på størrelse med DPS-områder andre steder, og behovet for å organisere DPS-er har derfor ikke vært så stort. Men i løpet av 2003 ble det gjort beslutninger om å organisere Stjørdal DPS i en del av opptaksområdet for Sykehuset Levanger, og Kolvereid DPS i en del av opptaksområdet for Sykehuset Namsos. Det skulle videre etableres DPS-funksjoner ved de to sykehusene. Vi har mottatt opplysninger om enhetene i Namsos DPS og har regnet det som et etablert DPS i 2003, mens vi har registrert de andre som planlagt. Det er mulig at Levanger DPS også skulle ha vært regnet med på samme måte. Fra seinere opplysninger kan det også virke som om Kolvereid DPS på grunn av lite opptaksområde vil bli en del av et Namsos/Kolvereid DPS. Helseregion Nord Nordland fylke var tidlig ute med å organisere sine DPS-er, og DPS-ene i Troms og Finnmark ble også oppgitt å være etablert i Vi kjenner ikke til noen endringer i strukturen for DPS-inndelingen i Helse Nord siden sommeren Status midtveis i 2004 Medio 2004 er det så langt vi vet bare to områder i Hedmark, ett område i Oppland, ett område i Hordaland og ett område i Nord-Trøndelag der det gjenstår å etablere DPS-er. Slik det ser ut og planlegges nå, kan det være etablert DPS-er i alle deler av Norge innen utgangen av Dette betyr ikke at utviklingen av distriktspsykiatriske tjenester da vil være ferdig, for det vil fortsatt gjenstå mye når det gjelder både bredde, kvalitet og kapasitet på tilbudene innen et stort antall DPS-er. Når det gjelder evaluering av den videre DPS-utviklingen vil derfor spørsmålet være hva det reelle innholdet i befolkningens tilbud er, mer enn om det finnes et DPS i området. 17

22 3.4 Oppsummering om DPS-ene I juli 2003 var det etablert i alt 71 DPS-er, mens det var 12 planlagte DPS-områder der det ikke var etablert DPS. Det pågår i 2004 fortsatt endringer i planene og sammenslåing av DPS-er, slik at det endelige antall DPS-er i Norge fortsatt ikke er helt klart. Trolig vil det hele tiden være en dynamisk prosess der slike tall stadig endres litt. Vi foreslår derfor at en i stedet for eller i tillegg til antall etablerte DPS-er bruker dekningsgrad i forhold til kommuner og folketall som mål på DPS-utbyggingen. Omtrent 86 prosent av kommunene og befolkningen er i områder som i juli 2003 hadde et etablert DPS. Det var særlig i Helse Vest at etableringen av en del DPS-er gjenstod midtveis i

23 4 Polikliniske tilbud Poliklinikken er den mest sentrale delen av det distriktspsykiatriske senteret. Den har ofte hovedansvaret for utredning, gir tilbud til de fleste pasientene, og bidrar mange steder i døgnavdelinger og andre enheter med terapeuter og veiledere. Siden det ikke kan etableres noe DPS uten en poliklinikk, er det ikke et aktuelt spørsmål om det er et poliklinisk team ved DPS-et. Men nedenfor redegjøres det for organiseringen i ulike typer polikliniske team og for bemanningen av de polikliniske tjenestene. Det skulle fylles ut et skjema for hvert team, der det blant annet var spørsmål om bemanningen av teamet fordelt på de faggrupper som vanligvis arbeider ved voksenpsykiatriske poliklinikker. Kopi av skjemaet er tatt med i vedlegg bakerst i rapporten. Tre DPS-er der barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker er organisert som en del av DPS-et, hadde også fylt ut skjema for BUP-teamene. Disse er ikke tatt med i rapporten. 4.1 Antallet polikliniske team og typer team Oppdelingen og organiseringen i team er gjort ut fra behovet for flere allmennpsykiatriske team ut fra geografiske forhold i et større opptaksområde, eller ut fra behov for differensiering og spesialisering av tilbudene for ulike pasientgrupper. Tabell 4.1 Fordeling av ulike typer polikliniske team ved etablerte DPS-er juli 2003 Helseregion I alt Type team Øst Sør Vest Midt Nord Allmennpsykiatrisk Psykoseteam Rusteam (inkl. PUT) Alderspsykiatrisk team Andre spesialteam Polikliniske team I alt Det største antallet polikliniske team er allmennpsykiatriske team, som arbeider med utredning og behandling av de fleste formene for psykiske lidelser. Det skal være poliklinikk ved hvert DPS. Ved noen DPS-er er det flere polikliniske team, og disse er vanligvis opprettet for å dekke hvert sitt geografiske område. Ved en del DPS-er som skal dekke et stort opptaksområde med lange avstander, kan ett eller flere team være plassert på et annet sted eller reise fast dit opptil flere dager i uka. Se eget avsnitt om samlokalisasjon og avstander. Rehabliteringsteam er hovedsakelig for pasienter med alvorlige og langvarige psykiske lidelser. Det er ulik praksis om en regner et psykoseteam som poliklinisk eller ambulant, 19

24 siden de som regel arbeider mer utenfor poliklinikkens lokaler enn allmennpsykiatriske team gjør. En bør derfor også se på både polikliniske og ambulante team innen en helhet, slik vi gjør lenger ut i rapporten. Det er bare registrert ett team som er definert som team for unge mennesker med begynnende psykose. Slike team er flere steder etablert ved sykehus og med større opptaksområder enn DPS-er har. Rusteam inkluderer ungdomspsykiatriske team (PUT) som gir tilbud til ungdom mellom 15 og 30 år med rusproblem og psykisk lidelse. Andre spesialteam består av et team for pasienter med spiseforstyrrelser eller somatoforme lidelser. Seksten av teamene oppgis å være under etablering i 2003 (ti allmennpsykiatriske team, tre rusteam, to alderspsykiatriske team og et spesialteam for pasienter med spiseforstyrrelser eller somatoforme lidelser). Til sammen 97 polikliniske team ved etablerte DPS-ene er ferdig etablert (78 allmennpsykiatriske team, fire psykoseteam og 15 rusteam). Det er ikke oppgitt etableringsgrad for fem team. De allmennpsykiatriske teamene som har oppgitt årstall for etablering, er opprettet i løpet av de siste tredve årene. Men noen av de andre har trolig en enda lengre historie. Nyetableringen er relativt jevnt fordelt på disse årene uten noen økning de siste årene. Rusteam er også opprettet med en relativ jevn vekst siden slutten av 70-tallet. Psykoseteam har vært opprettet siden 1998 og altså i hovedsak under opptrappingsplanen. Andre spesialteam (alderspsykiatriske team og et team for pasienter med spiseforstyrrelser og somatoforme lidelser) er opprettet de siste årene. Det finnes en del polikliniske spesialteam ved sykehus, og de har større opptaksområder enn DPS-ene. De er ikke er tatt med i denne kartleggingen av status for DPS-ene i Men dersom en slukke gi en fullstendig oversikt over slike polikliniske team inkludert spesialteam, måtte en inkludere både team ved DPS-er og sykehus. 4.2 Bemanning Bemanningen ved allmennpsykiatriske team er i hovedsak ved psykiatere/leger, psykologspesialister/psykologer, psykiatriske sykepleiere og sosionomer. Det er disse faggruppene som oftest regnes med i slike team i psykisk helsevern for voksne.. Som tabellen nedenfor viser, var det ved starten av 2003 i alt stillinger (omregnet til hele stillinger) ved poliklinikkene ved DPS-ene. Tabellen viser fordelingen på faggrupper. Tabell 4.2 Fagressurser i polikliniske team ved årsskiftet 2002/2003 i DPS-er etablert pr juli 2003 Faggrupper Antall team med slik faggruppe Stillinger Andel (%) av stillinger Gj.sntt antall stillinger pr team Leger ,5 2,7 Psykologer ,0 3,4 Sykepleiere ,4 2,2 Sosionomer ,8 2,0 Hjelpepleiere 1 1 0,1 1,0 Andre terapeuter ,4 0,9 Andre, ufaglærte 5 3 0,2 0,5 Administrasjon ,7 2,6 Til sammen ,0 11,2 20

25 Den største faggruppen er altså psykologer, dernest leger, psykiatriske sykepleiere og sosionomer. Leger og psykologer utgjør til sammen halvparten av den samlede bemanningen, og mer enn halvparten av behandlerne. Fordelingen på faggrupper varierer imidlertid en del mellom ulike poliklinikker. Tabell 4.3 Fordeling av stillinger for ulike faggrupper på ulike typer polikliniske team Type team I alt Faggrupper Allmennpsykiatrisk Psykoseteam Rusteam Alderspsyk team Annet spesialteam Leger Psykologer Sykepleiere Sosionomer Hjelpepleiere Andre terapeuter Andre, ufaglærte Administrasjon Bemanning i alt Tabellen viser at 88 % av de ansatte ved poliklinikkene arbeider i allmennpsykiatriske team. Rusteam drives særlig av psykologer og sosionomer, mens det er leger og sykepleiere som driver alderspsykiatriske team. For rusteam og delvis psykoseteam kan det lave antallet legestillinger i denne tabellen delvis skyldes at mange team har lege på deltid. Antall leger og psykologer i det enkelte polikliniske team er en viktig opplysning i forhold til hvordan det polikliniske teamet kan arbeide. De to neste tabellene viser derfor mer detaljert andel av helholdsvis leger og psykologer. Det er i disse tabellene ikke justert for folketall. Tabell 4.4 Legebemanningen ved årsskiftet 2002/2003 på polikliniske team i etablerte DPS-er Antall team med oppgitt bemanning Leger i teamet Allmennpsykiatrisk Psykoseteam Rusteam Alderspsyk team Annet spesialteam I alt Ingen fast ,1 til 0, til 1, til 2, til 4, til 5, til 9, Til sammen

26 I kartleggingen er det ikke skilt mellom leger som er spesialister og leger som er i utdanning for å bli spesialist i psykiatri, og legestillingene overfor rommer derfor begge deler. Tjeneste i polikliniske team er en viktig del av spesialistutdanningen for leger som skal bli psykiatere. Av allmennpsykiatriske team hadde 63 team (70 %) to leger eller mer, mens 39 team (43 %) hadde tre leger eller mer. Mer enn halvparten av teamene hadde altså mindre enn tre legestillinger. Vi vet fra kartleggingen at 49 team hadde fra 1 til 4 lege- eller psykologstillinger ledig, slik at den reelle legebemanningen av teamene er dårligere enn det tabellen ovenfor viser. Tabell 4.5 Psykologbemanningen ved årsskiftet 2002/2003 på polikliniske team i etablerte DPS-er Antall team med oppgitt bemanning Psykologer i teamet Allmennpsykiatrisk Psykoseteam Rusteam Alderspsyk team Annet spesialteam I alt Ingen ,1 til 0, til 1, til 2, til 4, til 5, til 9, til Til sammen Av allmennpsykiatriske team hadde 74 team (82 %) to psykologer eller mer, mens 61 team (68 %) hadde tre psykologer eller mer. Omtrent en tredel av teamene hadde altså mindre enn tre psykologstillinger. Siden 49 team hadde fra 1 til 4 lege- eller psykologstillinger ledig, slik at den reelle psykologbemanningen av teamene er dårligere enn det tabellen ovenfor viser. Tabellene ovenfor viser også at psykologbemanningen er bedre enn legebemanningen. Av de allmennpsykiatriske teamene har 71 team en egen leder, mens 14 team deler en leder med en annen enhet. Av de andre typene team er det bare tre rusteam og et spesialteam som deler leder med en annen enhet. For fem team er dette spørsmålet ubesvart. De polikliniske teamene har i hovedsak egne ledere, og felles leder finnes i hovedsak der det er flere allmennpsykiatriske team innen samme DPS. 22

27 Tabell 4.6 Fordeling av stillinger for ulike faggrupper på helseregioner Helseregioner I alt Øst Sør Vest Midt Nord Leger Psykologer Sykepleiere Sosionomer Hjelpepleiere Andre terapeuter Andre, ufaglærte Administrasjon Bemanning i alt Fordelingen på faggrupper i de ulike helseregionene følger i hovedsak det mønsteret som er beskrevet tidligere, men med noe variasjon. Tilgangen på ulike faggrupper er en av faktorene som virker inn på hvordan bemanningen er ved poliklinikkene. Tabell 4.7 Fagpersoner i poliklinikken pr innbyggere i DPS-området for etablerte DPS-er Fagstillinger i poliklinikk pr innbyggere i området Gj.snitt St.avvik Minimum Maksimum Øst Sør Vest Midt Nord Samlet sett Tabellen ovenfor viser at gjennomsnittsbemanningen justert for folketallet er ganske lik i helseregionene. Den er høyest i Helseregion Nord. Ved vurdering om denne bemanningen er tilfredsstillende, må en huske at det er en del ledige stillinger i opp mot halvparten av poliklinikkene, og at poliklinikken ved mange DPS-er også skal dekke behovet for utredning og behandling ved leger og psykologer ved dag- og døgnenhetene ved DPS-et. 23

28 4.3 Bruk av flere team for å dekke opptaksområdet Åttito team er samlokalisert med DPS-ledelsen og 7 team innen gangavstand. Tjuefem team har ikke gangavstand til hoveddelen av DPS-et, mens spørsmålet er ubesvart for fire team. De tjuefem teamene som holder til andre steder, har i gjennomsnitt 37 km til hoveddelen av DPS-et, med en spredning på avstanden fra 2 km til 140 km. Tjueto av disse teamene er allmennpsykiatriske team, ett er psykoseteam og to er rusteam. Det er altså i hovedsak de allmennpsykiatriske teamene som desentraliseres innen en poliklinikk. Når en ser på de enkelte DPS-ene, går det imidlertid fram at det i en del områder bare er ett team, og at dette likevel registreres som ikke samlokalisert med DPS-ledelsen. Dette betyr at ledelsen ved en del DPS-er holder til på et annet geografisk sted enn der poliklinikken er plassert. 4.4 Oppsummering om polikliniske team Nitti av de i alt 118 polikliniske team ved etablerte DPS-er midtveis i 2003 er allmennpsykiatriske team, mens resten er psykoseteam, rusteam, alderspsykiatriske team og enkelte andre spesialteam. DPS-er med store geografiske opptaksområder har ofte to eller flere allmennpsykiatriske poliklinisk team som dekker hver sin del av opptaksområdet. Denne kartleggingen viser at det er store variasjoner i bemanning ved poliklinikkene. Men den kan ikke gi svar på om bemanningen er tilfredsstillende på de poliklinikkene der det er høyest. Så lenge det ikke er definert kriterier for hva som er god bemanning eller etablert metoder for måling av dette, finnes det ingen enkle svar på hva som er god nok bemanning. Dette er et felt der det er ønskelig med mer avklaring. 24

29 5 Dagtilbud Dagtilbud er den delen av tilbudet ved DPS-er som er minst definert når det gjelder målsetninger, innhold og krav til bemanning. Dette er trolig også en av grunnene til at det er stor usikkerhet om opptrappingsplanens mål for omfang av dagtilbud er riktige. I dette kapitlet beskrives målgrupper, innhold, kapasitet, bemanning og varighet av dagtilbudene ved DPS-er ut fra noen spørsmål som er stilt i registreringskjemaet for dagenheter. Disse spørsmålene ble utformet ut fra det vi visste om de tilbud som gis. Dagbehandlling er vanskelig å definere i forhold til poliklinisk behandling, noe som medfører at en del tilbud delvis organiserers og rapporteres som dagtilbud et sted og som polikliniske tilbud et annet sted. 5.1 Antallet dagenheter og organisering Til sammen 46 DPS-er (65 %) rapporterte om i alt 51 dagenheter ved at det ble besvart en del spørsmål på ett ark om dette. Kopi av registreringsskjemaet finnes som vedlegg bakerst i rapporten. Tretten av enhetene ble etablert før 1990, femten fra 1990 og fram til start av opptrappingsplanen, og 16 under opptrappingslanen. Det har altså vært en viss jevn økning de siste årene i antall nye dagenheter som etableres pr år. Etableringsår er ubesvart for fem. Sju dagenheter (14 %) varunder etablering, mens 42 enheter (82 %) var ferdig etablert. Etableringsgrad var ikke registrert for to enheter. Førtito enheter (82 %) hadde egen leder, mens sju enheter hadde felles leder med en annen enhet. For to enheter var dette ubesvart. Trettifem enheter (65 %) var samlokalisert med ledelsen og hoveddelen av DPS-et, og seks enheter (11 %) innen gangavstand. Tolv enheter (22 %) var på lenger avstand, og for en enhet var grad av samlokalisering ubesvart. Syttiåtte prosent var altså på samme sted eller innen gangavstand, mens 23 % var på lenger avstand (2 til 110 km) fra DPS-et. 5.2 Målgrupper, oppgaver og typer dagtilbud Ved avkryssing av hva som var viktigste målgruppe hadde de fleste krysset av for pasienter med enten psykoser/alvorlige lidelser eller med personlighetsforstyrrelser/ikke psykoser, so, var de hovedkategoriene vi hadde satt opp i skjemaet ut fra vår kjennskap til dagtilbud ved DPS-ene. De som hadde krysset av for begge eller skrevet tilleggskommentarer om flere pasientgrupper, ble regnet som en tredje gruppe dagtilbud med tilbud til en blanding av flere pasientgrupper. Ut fra denne tredelingen var 19 dagenheter (37 %) rettet mot pasienter med psykoser, 23 enheter (45 %) mot pasienter med personlighetsforstyrrelser og andre ikke psykotiske lidelser, og 9 enheter (18 %) mot flere grupper eller mindre spesifisert. Disse typene enheter ut fra målgrupper fordeler seg på helseregionene som vist i tabellen. 25

30 Tabell 5.1 Antall dagtilbud av ulike typer Helseregion I alt Dagenhet etter målgruppe Øst Sør Vest Midt Nord Psykoser/alvorlige lidelser Personlighetsforst./ikke psykoser Flere pasientgrupper Til sammen Tabellen ovenfor viser at dagenheter med tilbud for pasienter med personlighetsforstyrrelser og andre ikke psykotiske lidelser så å si bare fantes på Østlandet, Sørlandet og Vestlandet. Dagenheter med pasienter med psykose som målgruppe fantes spredt i alle deler av landet, med unntak av Sørlandet. Hovedkategoriene for avkryssing av innhold i dagtilbudet var gruppeterapi og treningsopplegg. menmed plas til å skrive andre former og krysse av for det. Fordeling av disse i forhold til målgruppene er vist i tabellen nedenfor. Tabell 5.2 Type dagtilbud for de ulike målgruppene Type dagtilbud I alt Målgrupper Gruppepsykoterapi Rehabilitering Blandede tilbud Psykoser/alvorlige lidelser Personlighetsforst./ikke psykoser Flere pasientgrupper Til sammen Ut fra opplysningene om målgrupper og type dagtilbud har vi delt dagtilbudene inn i tre hovedgrupper. Tabellen ovenfor viser at minst 17 dagenheter (33 %) var utformet som gruppeterapeutiske opplegg for pasienter med personlignhetsforstyrrelser/ikke psykotiske lidelser. Disse var enten med i dagavdelingsnettverket eller har utformet tilbudet mye på samme måte. Dette var trolig den mest homogene hovedgruppen fordi de i stor grad bygger på en bestemt modell for dagbehandling. Disse tilbudene grenser i varierende grad opp mot polikliniske tilbud om gruppeterapi. Den andre hovedgruppen av dagenheter gav i hovedsak tilbud om trening/rehabilitering og andre langtidstilbud til pasienter med psykose/alvorlige psykiske lidelser. Disse bygger trolig ikke i samme grad på en felles modell. Disse tilbudene grenser i varierende grad opp mot tilbud fra kommunale dagsentre. Som en tredje hovedgrupe samlet vi de dagenhetene som ikke passet i de to andre gruppene fordi de hadde krysset av at de behandlet flere pasientgrupper og/eller gav flere ulike tilbud. Disse synes å være en blanding av de to andre tilbudene eller tilbud som er annerledes. Når det gjelder hvor lang tid dagtilbud vanligvis ble gitt, ble det krysset av for middels lang tid (uker til måneder) for 27 enheter (53 %) og langtid (måneder til år) for 18 enheter (35 %). For to enheter ble det oppgitt kort tid (dager til uker) og for fire enheter en kombinasjon 26