Skjønnlitteratur Rune Christiansen: Ensomheten i Lydia Ernemans liv, Forlaget Oktober Kjartan Fløgstad: Magdalenafjorden, Gyldendal

Transkript

1 Pressemelding Brageprisen 2014 Brageprisen har, siden den første gang ble delt ut i 1992, etablert seg som en av Norges viktigste litterære priser. Prisen deles ut av Stiftelsen Den norske Bokprisen og har som formål å hedre gode norske forfatterskap, samt skape interesse for norsk litteratur. Prisen deles ut på Dansens hus i Oslo den 18. november kl De nominerte til Brageprisen 2014 ble offentliggjort på Litteraturhuset 30.oktober, klokken Følgende bøker og forfattere er nominert: Åpen klasse: Noveller og essays Mikkel Bugge: Tauet, Forlaget Oktober Thomas Lundbo: Karakterer. Etter La Bruyère, Cappelen Damm Pål Norheim: Oppdateringer, Kolon forlag Ingvild H. Rishøi: Vinternoveller, Gyldendal Barne- og ungdomsbøker Lisa Aisato: En fisk til Luna, Gyldendal Lars Joachim Grimstad, Solkongen, Aschehoug Oda Faremo Lindholm, Bullshitfilteret, Gyldendal Anette Münch, Badboy Steroid, Cappelen Damm Sakprosa Bjørn Are Godøy: Ti tusen skygger, Spartacus forlag Ida Jackson: Morfar, Hitler og jeg, Aschehoug Marte Michelet: Den største forbrytelsen, Gyldendal Alf van der Hagen: Kjell Askildsen. Et liv, Forlaget Oktober Skjønnlitteratur Rune Christiansen: Ensomheten i Lydia Ernemans liv, Forlaget Oktober Kjartan Fløgstad: Magdalenafjorden, Gyldendal Ingvild H. Rishøi: Vinternoveller, Gyldendal Hanne Ørstavik: På terrassen i mørket, Forlaget Oktober Kontaktinformasjon for Brageprisen Kari Marstein, leder av Bragerådet, kari.marstein@gyldendal.no Siri Ekestad Bauge, daglig leder for Brageprisen, siri@forleggerforeningen.no Facebook: Brageprisen 1

2 Juryenes begrunnelser Åpen klasse Noveller og essays Anne Lise Jomisko (juryleder) Olaf Haagensen Bjarne Robberstad Mikkel Bugge: Tauet, Forlaget Oktober «Du smeller hodet i glassdøra idet du springer inn for å hente tvillingene som er på vei over til den djupe enden av bassenget.». Slik åpner den første novellen i Mikkel Bugges Tauet, der en alenemor forsøker å gjenvinne kontroll over livet med en «kalottliknende» hatt. Setningen er karakteristisk for Bugge, som med sin språklige spenstighet og vilje til å eksperimentere, like gjerne skriver i andresom i første- eller tredjeperson. Setningen illustrerer også hvor effektivt Bugge evner å sette oss inn i en situasjon, enten vi befinner oss et sted i India, Jemen, Tyrkia, Nord-Norge eller på Tøyenbadet i Oslo. Til sammen danner de elleve novellene i Tauet et lokkende og på samme tid forstyrrende univers, der vi møter mennesker som mister eller er i ferd med å miste grepet, og som flykter eller forsøker å gjenvinne kontroll. Fortellingene graviterer som regel mot noe absurd, komisk eller katastrofalt, men forblir alltid uforutsigbare. Thomas Lundbo: Karakterer. Etter la Bruyère, Cappelen Damm Thomas Lundbos Karakterer. Etter la Bruyère er en original og særegen bokutgivelse som skiller seg markant ut i bokåret Med en kombinasjon av fortellinger, oversettelse, iakttakelser og refleksjoner, skriver Lundbo videre i tradisjonen etter den franske 1600-tallstenkeren Jean de La Bruyère, som med sitt hovedverk Les Caractères selv hentet ideer fra den antikke filosofen Theofrast. I seksten kapitler om ulike typer mennesker og fenomener beskrives en nærmest leksikalsk rekke av karaktertrekk og personlighetstyper: Alt fra ironikere, kvinneelskere og vitsemakere til ryktespredere, ansvarsfraskrivere og nedoversnobbere. Med sine klare historiske forelegg, klarer Lundbo på en overraskende og morsom måte å tydeliggjøre hvor like vi er våre forfedre, samtidig som han utfordrer leseren ved å sette opp et speil for vår egen tids væremåter og tankesett. Pål Norheim: Oppdateringer, Kolon forlag Oppdateringer er en bok i konstant bevegelse. Fra basen på Eidsvågneset utenfor Bergen er Pål Norheim alltid på vei ut i verden, og enten turen går til Kairo eller bare over fjellene til Oslo, gjør han seg sine notater. Det reflekterende essayet avløses av dagbokopptegnelsen som igjen gir plass til aforismen, den politiske kommentaren, reiseberetningen og den selvbiografiske skissen. De korte tekstene, som opprinnelig ble publisert på Facebook over en toårsperiode, holdes sammen av Norheims presise språk og ledige tanke. Oppdateringer er preget av en grunnleggende intellektuell holdning til verden der det hører med til hverdagens gjøremål å tenke gjennom alt fra høyreekstremistens fremmarsj i Europa til den ubevisste kommunismen i vår lemfeldige omgang med lightere og kulepenner. Intet emne ser ut til å være for komplekst eller banalt til å påkalle Norheims interesse og han besitter tilsynelatende evnen til å formulere en åpnende innsikt om nærmest hva som helst. Ingvild H. Rishøi: Vinternoveller, Gyldendal Ingvild H. Rishøis Vinternoveller består av tre fortellinger om mennesker som kjemper med seg selv og en tøff hverdag mens de drømmer om en enklere morgendag. Selv om livssituasjonene til hovedpersonene skiller seg markant fra hverandre, er alle novellene gjennomstrømmet av den samme forståelsen og empatien. Rishøi skriver med dyp psykologisk innsikt og et skarpt blikk for de sosiale betingelsene som preger Oslos østlige drabantbyer, området der novellene utspiller seg. Språket er presist og ujålete på samme tid, og usedvanlig godt avstemt karakterene og miljøet. Kjærlighet er et gjennomgangstema i Vinternoveller, mot er et annet. Som forteller har Rishøi begge deler i rikt monn: Hun utviser stor omsorg for menneskene hun har gitt litterært liv, og hun tør å gi dem en hjelpende hånd når de trenger det som mest. 2

3 Barne- og ungdomsbøker Harald Bache-Wiig (juryleder) Gjertrud Øvland Synne-Eline Loftesnes Marius Emanuelsen Lisa Aisato: En fisk til Luna, Gyldendal Lisa Aisatos En fisk til Luna er et åpent verk, der like mye skjer i bildene som i teksten. Forskjellige lesere vil legge merke til ulike ting. For mange vil bokens sentrale mysterium være nok. Hvorfor oppsøker den triste, flyvende fisken Luna? Hva betyr alle de fremmede ordene ay, kuu, yue den forsøker å meddele henne? Og hvordan kan hun hjelpe den? Andre vil kanskje ane at ingenting helt passer inn i dette universet. Fisken flyr, og finner seg slett ikke til rette i havet. Luna forsøker å forkle den, men til liten nytte. Blåmalingen får den slett ikke til å gå i ett med himmelen. Atter andre vil bite seg merke i at fisken og Luna har de samme brune øynene. Eller at alle illustrasjonene har ulikt perspektiv, selv om de alltid viser det samme: fisken og Luna, Luna og fisken: to ensomme helter i en stor og fremmed verden, bundet sammen med et snøre. En fisk til Luna er en sjeldent rik og poetisk barnebok, som vil ha mye å tilby lesere i alle aldre. Lars Joachim Grimstad: Solkongen, Aschehoug Til årets 200-årsjubileum har Grimstad skrevet en ertelysten barnebok som driver godlynt gjøn med vårt svenske broderfolk, men også med oss selv. Med Solkongen følger Grimstad opp suksessen med debutboka Barna som forsvant. Også i årets bok blir det plagsomt for gutten Finn at han er sønn av sin far, men her ikke fordi faren blir statsminister, men fordi Sveriges sjalu, nyvalgte statsminister Ludvig Nilsson vil forvandle ham til ape og gjøre Norge til et lydrike. Grimstads spenningsroman er like sprelsk som den er fylt av lystig, makaber uhygge. På alle nivåer svulmer den av litterært og frodig overskudd. Med sin kjappe, grafiske tydelighet kan den minne om animert film, full av uventede vendinger og raske sceneskift. Velkjente, parodierte forestillinger om liv og næring i de to naboland er brukt som lekeklosser, stundom til glede især for den voksne medleser, men også barnet kan hele veien leke med og kjenne seg varmt inkludert. Oda Faremo Lindholm: Bullshitfilteret, Gyldendal Oda Faremo Lindholm har et klart og tydelig prosjekt. Unge jenters selvfølelse er historisk dårlig, og forfatteren finner årsaken i de stereotype fremstillingene av kjønn i media. Målet blir å etablere et bullshitfilter for leseren, slik at hun og han! kan gjenkjenne seksualisert båssetting og opprette en sårt tiltrengt distanse til idealene som bryter oss ned og gjør oss ufrie. Lindholm har også et språk og en form som tillater henne å bryte ned distansen mellom seg og oss. Hun henvender seg til leseren som en tøff og kul storesøster med et velutviklet begrepsapparat, ikke som en pedant med formidlingsbehov. Slik setter den opp et mer oppnåelig ideal for leseren, som enten vil ønske å bli som forfatteren, eller også krangle med henne. Bullshitfilteret skiller seg ut fra årets sakprosabunke ved at den oppfordrer til konfrontasjon. Det er en bok som kommer til å starte mange nødvendige diskusjoner, og som burde leses av alle. Annette Münch: Badboy: Steroid, Cappelen Damm Annette Münch har skrevet en ungdomsbok med tydelig ærend. I likhet med jentene kan også unge gutter av i dag kjenne seg presset til å presentere en perfekt kropp. Bokas Casper er ved å lide tap på alle fronter, familiært, sosialt og erotisk, og kroppsbygging framstår som en trylleformel for kjapp restaurering av selvbildet. Men denne snarveien viser seg etter hvert å bli en pinefull, kjemisk infisert blindvei. Med imponerende sakkunnskap og med selvsagt, hjemmekjent håndtering av romanens gutteperspektiv har Münch maktet å gi en dyptloddende framstilling av den unge Caspers lidelser. Den ytre dramatikken forsterkes mot et knallsterkt klimaks, samtidig som en ond sirkel av fortielser, hans egne og andres, strammer alle knuter. Det hele nøstes elegant og overbevisende opp til slutt. Casper reddes ut av sin mentale innesperring med medmenneskelig, ikke steroid hjelp. Dette er en bok som skårer høyt,både kunstnerisk, etisk og som mulig vaksine mot kroppsmisbruk. 3

4 Sakprosa Marius Wulfsberg (juryleder) Oddbjørn Snekkerbakken Linda Rasten Norunn Askeland Bjørn Godøy: Ti tusen skygger, Spartacus Forlag Bjørn Godøy har med Ti tusen skygger skrevet en spennende beretning om sykdom og lidelse, vitenskap og medisin. Mens spedalskhet var utryddet andre steder i Europa, herjet den på 1800-tallet fortsatt på kyststrekningen mellom Stavanger og Tromsø. Boken handler om mennesker som ble smittet, og på verst tenkelig vis ble deformerte og fikk sine liv ødelagt av leprabasillen. Ved hjelp av dikt og vitenskapelige beskrivelser får forfatteren levende frem de spedalskes opplevelser av sykdom og isolasjon. Med solid støtte i forskningen skildrer Godøy hvordan spedalskhet fremsto som en av de største truslene mot folkehelsen i Norge. Og den røde tråden i den medrivende beretningen er vitenskapens jakt på å løse gåten om hvordan sykdommen smittet, fra de første systematiske undersøkelsene frem til det endelige gjennombruddet. Det største øyeblikket i norsk legevitenskaps historie er da Armauer Hansen påviste at spedalskhet var smittsom på grunn av leprabasillen. Det var en triumf som førte til at norske myndigheter fikk sykdommen under kontroll og senere utryddet. Bjørn Godøys Ti tusen skygger er populærvitenskap og vitenskapshistorie av ypperste merke, en drivende godt fortalt beretning om hvordan Norge ble en moderne nasjon. Ida Jackson: Morfar, Hitler og jeg, Aschehoug Ved en tilfeldighet oppdaget Ida Jackson at morfaren hun hadde vært så glad i, hadde vært glødende nazist under annen verdenskrig. I Morfar, Hitler og jeg forteller hun at hun brukte mange år på å grave frem opplysninger om hans skjulte fortid som SS-soldat og redaktør for en nazistisk ukeavis. Hun ignorerte alle ønsker om å la ham hvile i fred og gir en sterk skildring av hvordan morfaren kjempet i handling og skrift for nazismen. I tillegg gir Jackson mye av seg selv i boken. Hun avslører hvordan den nazistiske arven har preget henne på måter hun ikke har vært klar over. Åpent og ærlig forteller hun at kjenner seg igjen i morfarens dragning mot en totalitær ideologi, og knytter slik en tråd opp til vår egen tids ekstremisme. Jacksons bok gjør kanskje aller sterkest inntrykk fordi den til handler om hvordan hun til slutt lærer å tåle sannheten uten å forvandle morfaren til et monster. Vekslingen mellom historien om morfaren og forfatterens selvbetraktninger, er en av bokas styrker. Det skaper et rom for refleksjon om krig, kjærlighet og forsoning. Med Morfar, Hitler og jeg har Ida Jackson skrevet frem en historie om annen verdenskrig vi ikke er vant til å høre, og den er så intens at det er umulig ikke å la seg engasjere av som leser. Marte Michelet: Den største forbrytelsen, Gyldendal I Den største forbrytelsen gir Marte Michelet en velskrevet og rystende skildring av den norske jødeforfølgelsen som er unik i nyere norsk sakprosa. Hun spenner opp et bredt lerret og forteller historien til en jødisk familie, en norsk nazist og en tysk gestapo-offiser. Med utgangspunkt i familien Braude gir Michelet en levende beskrivelse av det det jødiske miljøet på Grünerløkka i Oslo i mellomkrigstiden. På en nesten uutholdelig måte følger hun de fire familiemedlemmene som ble deportert helt frem til de gasses i hjel og dør i de tyske konsentrasjonsleirene. Michelet har også gjort en stor jobb i å grave frem hvordan antisemittismen preget deler av det norske samfunnet, og fokuserer særlig på den hensynsløse advokatsønnen Stian Bech jr. og hans vei inn i nazismen. At Holocaust var en tysk plan får hun frem med historien om gestapooffiseren Wilhelm Wagner, som var ansvarlig for registreringen av jødene i Norge. Ved å basere seg på ny forskning, egen gransking av norske og tyske arkiver og på intervjuer, forteller forfatteren den viktige historien om hvordan nordmenn svek jødene og tok aktivt del i Holocaust. Den største forbrytelsen kaster et skarpt og avslørende lys over det mørkeste kapitlet i norsk historie. 4

5 Alf van der Hagen: Kjell Askildsen. Et liv. Forlaget Oktober Alf van der Hagens bok Kjell Askildsen. Et liv er en sjelden åpenhjertig intervjubok. Dialogen flyter lett og uanstrengt. Som samtalepartner begår van der Hagen det mesterstykke det er å stille spørsmål som får knapphetens mester i norsk litteratur til å åpne seg. Askildsen forteller pregnante, sterke og litterært velformulerte anekdoter og historier fra sitt liv. Samtalen avdekker stadig nye sider ved Askildsens liv og virke fra hans oppvekst i Mandal på 30-tallet frem til i dag. Her finner man klokt alvor og selvironisk humor side om side med vare skildringer og polemiske karakteristikker. Kjell Askildsen. Et liv inneholder også verdifulle novellefragmenter som ikke har vært publisert tidligere. Nettopp møtet mellom en velinformert intervjuer og en opplagt forfatter gjør boken til noe mer enn en selvbiografi. Alf van der Hagen får Askildsen til å utvide perspektivet, og forvandler hans fortelling til viktig kulturhistorie om religiøsitet, annen verdenskrig, politisk radikalisme og norsk litteratur. Kjell Askildsen. Et liv er en vakkert utformet bok som bringer norsk sakprosa til nye stilistiske høyder. Skjønnlitteratur for voksne Grete Stuevold Madsbakken (juryleder) Geir Vestad Linn Almén Jahn Holljen Thon Rune Christiansen: Ensomheten i Lydia Ernemans liv, Oktober Forlag Ensomheten i Lydia Ernemans liv er en fortelling om en svensk veterinær. Handlingen driver sakte fremover, uten noen egentlige stopp på veien. Likevel skjer det viktige ting i Lydia Ernemans liv; begge hennes foreldre dør, hun treffer en mann, hun får et barn men alle disse erfaringene fremstår som likestilte, de er intet mer enn erfaringer i et livsløp, ingen viktigere enn de andre. Vi møter et vanlig menneskes strid som den framtrer i et alminnelig liv. De små tingene og erfaringene er like viktige som de store livsomveltende hendelsene. Romanen blir en meditasjon rundt lykken og håpet, hvor disse verken problematiseres eller kritiseres direkte. Stemningen som skrives fram, romanens handling og språket det hele svøpes i, utgjør en harmonisk helhet kjennetegnet av en elegant letthet. Romanen er ikke trist, men rører samtidig ved en stor og håndterlig ensomhet. Kjartan Fløgstad: Magdalenafjorden, Gyldendal I ei tid da mange forfattarar undergrev skiljet mellom fiksjon og dokumentasjon gjennom å bore i det personlege og private, går Fløgstad inn i ein dokumenterbar historisk røyndom. Han utforskar ei rekkje gråsoner mellom fakta og moglege hendingar, mellom ideologi og levd liv, mellom det historisk avslutta og det som rekk heilt fram til i dag. Fløgstad presenterer oss for eit knippe personer og deira liv frå 1930-talet og framover mot 70-talet; sjøfolk, skipsreiarar, juristar, politikarar, akademikarar, mediefolk, spionar og kunstnarar. Geografisk rører vi oss mellom Noreg og Spania, Tyskland og «USA», med norsk skipsfart som eit bindeledd. Fortellinga er boren oppe av ei rekkje spanande og truverdig portrett. Kva er ansvaret til einskildmennesket, kva er innverknaden til samfunnsstrukturen? Overskotet til forteljinga smittar over på lesaren. Den innsikt og dermed glede som romanen gjev oss, vert berre overgått av sorga og antipatien ved dei kreftene som har sigra i historia. Fløgstad har eit grep om språket og forteljinga og ein kunnskapsrikdom som er overlegen i forhold til nesten all annan norsk samtidsprosa. Gjennom forteljinga blir det tydeleg korleis historia kan erobrast også gjennom romanen. 5

6 Ingvild H. Rishøi: Vinternoveller, Gyldendal Ingvild H. Rishøis Vinternoveller består av tre lange og finstemte, presise og velkonstruerte noveller som alle griper og berører sterkt. Felles for novellene er at hovedpersonene vil noe godt, men at det ikke er så lett for dem å få det til. Og jo mer de vikler seg inn i umuligheter, jo tydeligere framstår forfatterens medfølelse med sine skikkelser. Denne medfølende varmen, selv når det går skeis med menneskene, eller kanskje nettopp aller mest da, utgjør en bærende stemning i novellene. De forteller om noen menneskelige grunnvilkår, at livet ikke er så lett å leve, men viser hvordan menneskene kaster seg ut i det likevel, uten å knekkes. Noe av styrken ved Rishøis nakne og nøkterne framstilling, er at hun tar utgangspunkt i det helt nære, enkle og hverdagslige, som å skulle hjem fra barnehagen eller ut å kjøpe pute, og åpner det opp til avgjørende situasjoner og vesentlige historier om livet og vilkårene vi er underlagt. Og alltid ligger et slags håp, en fortrøstningsfull tiltro i bunnen. Hanne Ørstavik: På terrassen i mørket, Forlaget Oktober Om en kvinnes søken og lengsel etter kjærlighet, etter å bli elsket, etter å bli begjært, handler Hanne Ørstaviks roman På terrassen i mørket. Men den handler også om å trenge inn i begjærets og den uinnfridde kjærlighetens mekanismer. Spesielt for Hanne Ørstaviks beskrivelser av viktige, men vanskelig gripbare følelser og lengsler, er måten hun bruker en konkret kroppslig metaforikk til å uttrykke det. Få kan på lignende vis beskrive lengselen som en konkret og kroppslig bevegelighet, insisterende og inderlig. Men samtidig tar hun i romanen i bruk et vitenskapelig, nøkternt og analyserende språk, knyttet til sosialantropologene Margaret Mead og Gregory Bateson, på denne reisen etter innsikt i og forståelse i sinnets og kroppens irrganger. Motsetningene finnes både i hovedpersonens egen refleksjon og i selve tekstkroppen. Spennet mellom språk og kropp, mellom språk og virkelighet, framstår dypest sett som et spørsmål om hvem en er, innerst inne, der det er sterke krefter som utspiller seg. Og i alt dette motsetningsfylte, kontrasterende, er det en roman som stiller vesentlige spørsmål om kjærligheten i vår tid. 6