Påtroppende sivilombudsmann Skal fornye ombudsrollen. Siler syriske flyktninger // Kamp om patentmarkedet Usunt karakterjag // Rettskommentatorene

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Påtroppende sivilombudsmann Skal fornye ombudsrollen. Siler syriske flyktninger // Kamp om patentmarkedet Usunt karakterjag // Rettskommentatorene"

Transkript

1 W W W. J U R I S T K O N T A K T. N O NR ÅRGANG Påtroppende sivilombudsmann Skal fornye ombudsrollen Siler syriske flyktninger // Kamp om patentmarkedet Usunt karakterjag // Rettskommentatorene

2 Akademikerkortet et produkt fra DNB Bank ASA HK * Reklamebyrå 0314 / DNBE0714 Ta med Akademikerkortet på ferie Trygg betaling både hjemme og i utlandet! Visste du at Akademikerkortet har en rekke fordeler som gjør det spesielt godt egnet på reiser og ferie? Gratis SMS-varsel og rentefri betalingsutsettelse er bare to av grunnene til å ta med dette kortet på neste reise. Akademikerkortet alltid trygt på reisen Uansett hva og hvor du betaler, er kredittkort det sikreste betalingsmiddelet på reise. Du belaster ikke din egen konto, men får en månedlig faktura på alle kjøp du har foretatt med kortet. Ser du noe som ikke stemmer, tar du kontakt med Kundeservice. Betaler du alt på forfallsdato, påløper hverken renter eller administrasjonsgebyr. 2,8 % sparerente fra første krone Alle som har Akademikerkortet kan opprette en tilleggskonto for sparing til p.t. 2,8 % rente fra første krone. Det er ingen begrensning i antall uttak, heller ikke krav om fast sparebeløp. Søk med BankID og få svar med en gang Gå inn på akademikerkortet.no og søk med BankID utstedt av hvilken som helst norsk bank. Du får svar umiddelbart. Kortet kommer i posten om noen dager. Eff. rente 29,2 %, ,- o/12 mnd. totalt ,- Mange fordeler i ett og samme kort Kombinert medlemskort og kredittkort. Ingen årsavgift. Inntil 45 dagers rentefri betalingsutsettelse. Gratis SMS-varsel som viser uttaksbeløp i lokal valuta og norske kroner. Gebyrfrie varekjøp over hele verden. Gratis reiseforsikring for deg og 3 medreisende når min. 50 % av reisekostnadene betales med kortet. Gebyrfri nettbank med enkel og trygg pålogging med din BankID. www. akademikerkortet.no Kundeservice

3 Innhold 6 12 Aage Thor Falkanger Siden sist 6 Sivilombudsmannen Aage Thor Falkanger tiltrer snart som ny sivilombudsmann. 14 Karakterfokus 16 Rettskommentatorene Patentbyråer Kvoteflyktninger Cabaret Intime 14 Karakterjag Studentleder vil bremse usunt karakterjag. 29 Kunnskapsarbeidere Nord-Østerdal tingrett Arbeidslivet Karriereråd 16 Kommentator Eirin Eikefjord kommenterer jus i Bergens Tidende. 38 Juss-Buss kommenterer 39 Bokanmeldelse Fagartikkel Doktorgrader Curt A. Lier mener 22 Flyktninger Dominic M. O'Fahey klarerer kvoteflyktninger. 43 Meninger Stilling ledig Nytt om navn 26 Revy Oslostudentene har laget revyer siden Å være utreder i lagmannsrettene burde være en attraktiv stilling for yngre jurister, særlig dersom antall utredere økes slik at det blir et større utredermiljø Vibeke Løvold, side 43

4 Bok + ebok Stig Berge Lars Eirik Gåseide Røsås Avtaler med aksjeeiere mv. aksjeloven/allmennaksjeloven 3-8 i praksis Kr 380, Kr 355, Børge Busvold Bok + ebok Bok + ebok Avtaler med aksjeeiere mv. aksjeloven/allmennaksjeloven 3-8 i praksis Aksjeloven/allmennaksjeloven 3-8 bestemmer at visse avtaler som et aksjeselskap eller et allmennaksjeselskap inngår med sine aksjeeiere, nærstående til aksjeeiere eller medlemmer av selskapets ledelse, må godkjennes av generalforsamlingen. Bestemmelsen stiller også særskilte krav til selskapets saksbehandling mv. 5. UTGAVE Skattefri omdanning Advokatene Stig Berge og Lars Eirik Gåseide Røsås i advokatfirmaet Thommessen har skrevet denne nyttige veiledningen for praktikere som i konkrete saker skal ta stilling til om 3-8 gjelder, hva det innebærer at bestemmelsen gjelder og hva som vil være konsekvensene av at den ikke blir fulgt. Begge forfatterne arbeider i det daglige med blant annet selskapsrettslige problemstillinger og transaksjoner. Berge har tidligere arbeidet i Justisdepartementets lovavdeling, Røsås har arbeidet hos Regjeringsadvokaten. EGENKAPITAL TRANSAKSJONER Boken henvender seg til praktiserende revisorer, advokater, regnskapsansvarlige, aksjeeiere, styremedlemmer og daglig ledere i aksjeselskap/allmennaksjeselskap. Enhver med interesse for emnet kan ha nytte av denne boken. ur Avtaler med aksjeeiere mv. er en kombinert trykt utgave og ebok. Bruk bokens ekode og få tilgang til eavtaler med aksjeeiere (pdf) på Denne 2. utgaven er oppdatert pr. april Endringer etter utgivelsen kan bli oppdatert i eboken. Logg inn for å se eventuell endringsoversikt. ISBN: y(7ii2h0*smnoln( 5. UTGAVE 2. utgave Egenkapitaltransaksjoner Avtaler med aksjeeiere mv. Skattefri omdanning En oversikt over transaksjoner mellom et foretak og dets eiere, vurdert regnskapsmessig, skatte- og selskapsrettslig. Revisors erklæringer er omtalt. Femte utgave ventes april Aksjelovenes 3-8 og den praktiske anvendelsen av reglene behandles i veiledningen av Stig Berge og Lars Eirik Gåseide Røsås, advokater i Advokatfirmaet Thommessen. Annen utgave ventes april Boken behandler praktiske spørsmål som oppstår ved skattefri omdanning og belyser skattemyndighetenes praksis. Oktober regnskap og skatt Bok + ebok En praktisk håndbok Bokens tredje utgave er oppdatert i henhold til Norsk RegnskapsStandard 6 Pensjonskostnader pr. november Metodikken for å fastsette forutsetningene er oppdatert i henhold til NRS(V) Veiledning Pensjonsforutsetninger pr. januar Det er regnet på et nytt eksempel, og både beregningen fra aktuar og noten er oppdatert med de to likestilte tilnærmingsmetodene for å regne arbeidsgiveravgift. Det endrede regelverket for kollektive livrenteavtaler er innarbeidet. Oppdateringen er utarbeidet av statsautorisert revisor Sissel Krossøy (PricewaterhouseCoopers), aktuar Gunn Albertsen (Storebrand Pensjonstjenester) samt advokatene Peter Hammerich og Klaus Henrik Wiese-Hansen (BA-HR). Pensjonsordninger regnskap og skatt er et samarbeidsprosjekt mellom Den norske Revisorforening og Den Norske Aktuarforening. STYRETS lovgivningen Pensjonsordninger regnskap og skatt Kr 360, En praktisk håndbok En praktisk håndbok aksje Kr 295, Pensjonsordninger Bok + ebok eboken er oppdatert pr. 1. januar 2014 Pensjonsordninger regnskap og skatt Kr 360, arbeid og ansvar 11. utgave Aksjelovgivningen Styrets arbeid og ansvar Pensjonsordninger regnskap og skatt Boken gir en oversikt over hovedelementene i aksjelovgivningen av 13. juni Ellevte trykte utgave er ajourført med lovendringer pr. 1. juli Kortfattet og praktisk orientering om styrearbeid i henhold til aksjelovene, regnskapsloven og revisorloven. November Boken omtaler de mest aktuelle pensjonsordninger i Norge samt regnskapsmessig og skattemessig behandling av disse. Fjerde utgave, august Bok + ebok eboken er oppdatert pr. 1. februar 2014 BYGG OG ANLEGG regnskap, skatt og avgift 3. utgave Kr 325, Bok + ebok Bookkeeping Legislation NORWEGIAN Kr 380, Company Legislation Accounting Act NORWEGIAN Bokføringsloven NORWEGIAN ge m n. ske, Sere Kr 480, Avtaler med aksjeeiere mv. ag Bestill og se flere bøker på revisorforeningen.no Alle priser er ekskl. frakt, eksp.omk. og mva. EGENKAPITALTRANSAKSJONER og bøker og tidsskrifter fra NORWEGIAN VAT Act Bokføringsloven Bygg og anlegg regnskap, skatt og avgift Engelske oversettelser av norske lover En praktisk veiledning i bokføringsreglene med konkrete eksempler og gjengivelse av lov, forskrift og uttalelser om god bokføringsskikk. Åttende utgave, november «Prosjektregnskap i bygge- og anleggsvirksomhet» og «Avgiftsplikt ved oppføring av bygg i egen regi» innleder samlingen av regler i bokføring, regnskap, skatt og avgift spesifikke for bygge- og anleggsbransjen. Tredje utgave, februar Bokføringsreglene (Bookkeeping Legislation) kr 550, Bok + ebok Aksjelovene (Company Legislation) kr 550, Bok + ebok, eboken er oppdatert pr. 1. januar 2014 Merverdiavgiftsloven (VAT Act) kr 420, Bok + ebok Regnskapsloven (Accounting Act) kr 420, Bok + ebok

5 JURISTKONTAKT Redaktør Ole-Martin Gangnes Fra Fliflet til Falkanger Journalist Henrik Pryser Libell I Annonsesjef Dagfrid Hammersvik MediaFokus AS Telefon: Telefaks: Design/layout Inge Martinsen, 07 Media Abonnement Kr 500,- pr. år (9 utgivelser) Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Forsidefoto: Thomas Haugersveen D Teknisk produksjon: 07 Media 07.no Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 25. april Redaksjonen avsluttet 25. mars Tips redaksjonen mob For annonser tlf.: Ved adresseendring Medlemmer: juristforbundet.no Andre: Juristkontakt arbeider etter redaktørplakaten og er en del av juni tar høyesterettsdommer Aage Thor Falkanger permisjon fra sitt embete for å bli Norges nye sivilombudsmann den femte i rekken. Han tar over etter Arne Fliflet, som har vært ombudsmann i 24 år. Falkanger sier i intervjuet lenger bak i denne utgaven at han gleder seg til å ta fatt på jobben og de reformene som er nødvendig for at institusjonen skal fylle sin rolle i tiden fremover. Avgående sivilombudsmann Arne Fliflet varslet allerede i fjor høst i Juristkontakt at det ville komme endringer i måten å jobbe på, og ifølge Falkanger har Fliflet delt både erfaringer og synspunkter på hva som bør gjøres i fremtiden. For det norske samfunnet er blitt mer komplekst, med blant annet glidende overganger mellom forvaltning og privat virksomhet. I tillegg har det kommet inn et internasjonalt perspektiv og menneske rettighetene har blitt en stadig større del av rettskildebildet, peker Falkanger på. Utgiver: en påtroppende ombudsmannen sier han ikke skal være en første linjedebattant og at man ikke vil se ham i media samme dag som en sak eksploderer i avisene. «Jeg vil først uttale meg etter å ha foretatt en skikkelig utredning», sier han. Falkanger erkjenner at den strategien kan være et dilemma, når man samtidig sier at den viktige institusjonen må bli mer kjent blant folk. «Ombudsmannen må derfor gjøre et raskt og grundig arbeid, så får vi håpe mediene vil være interessert når Sivilombudsmannen kommer med en uttalelse noen dager senere», sier han. Når det gjelder forholdet til journalister, sier han at hans ambisjon er å «tilrettelegge for at journalistene gjør et godt arbeid». A kkurat det synes ikke presseorganisasjonene hans nåværende arbeids plass bidrar til ved å åpne for at søkere til dommerembeter i Høyesterett kan be om å bli unntatt fra den offentlige søkerlisten. Blant annet har Redaktørforeningen vært svært kritisk. Og når Falkanger starter hos Sivil ombuds mannen blir det enda en plass som skal fylles i Høyesterett. I høst var det ingen søkere til en annen utlyst stilling i domstolen, og når det nå åpnes for at søkere kan be om å bli unntatt fra den offentlige søkerlisten, er det fordi advokater sies å ikke søke hvis søknaden deres blir kjent blant kolleger og klienter. Påtroppende sivilombudsmann sier at han synes hemmeligholdet er «et vanskelig spørsmål, der valget for tiden egentlig står mellom to onder» og at det er en «klar fordel at det er offentlighet rundt alle søkere». H øyesterett utlyser i disse dager to ledige dommerembeter med søknadsfrist 23 april, der søkere kan be om å ikke stå å den offentlige søker listen, så da får vi se om det kommer flere søkere denne gang. Forsvarerne av hemmelige søkerlister argumenterer med at noe måtte gjøres i den situa sjonen man er i med manglende søkere. Men dersom praksis med søkere unntatt offentlighet setter seg, vil offentligheten tape muligheten til å være med å påvirke i forkant, og vil som regel heller ikke kunne vurdere søkere som ikke nådde opp. Og som Falkanger sier: Dette er stillinger med betydelig samfunnsinnflytelse. Ole-Martin Gangnes redaktør

6

7 Vil synliggjøre Sivilombudsmannen Når han ikke kunne leve av ishockeyen måtte han finne på noe annet. Det ble juss. Nå er han snart på banen som borgernes fremste vaktbikkje. Møt Norges nye sivilombudsmann, høyesterettsdommer Aage Thor Falkanger. Tekst: Silje Borchgrevink Fjeldstad Foto: Thomas Haugersveen

8 Vent! En høy mann i frakk løper forbi Juristkontakts utsendte etter en eldre kvinne i mørkebrun kåpe oppover Rosenkrantz gate i Oslo sentrum. Han tar henne igjen i løpet av få sekunder. Noen få nysgjerrige snur seg etter mannen. Kanskje jobber de som journalister eller advokater på et av de mange kontorene som omkranser området ved tinghuset. Kanskje drar et knippe kjensel på Norges nye sivilombudsmann som springer etter kvinnen i regnet. Du mistet denne, sier han uten særlige spor av å være andpusten og legger noe i hånden hennes. En én-kroning. Kvinnen blir litt forbauset, men smiler og takker før hun fortsetter videre. Rett skal være rett. Aage Thor Falkanger skal kanskje få mange takknemlige smil fra forskjellige borgere i tiden fremover. Jeg bruker bare det ene navnet da; Aage, forteller han en time tidligere, idet han plasserer den lange kroppen i en sofa i Bibliotekbaren på Bristol. Som sønn av den kjente professoren Thor Falkanger er det lett å tenke at Aages vei var staket ut tidlig. Likevel var det aldri opplagt at han skulle drive med juss. I lang tid visste jeg knapt nok hva juss var. Jeg skjønte det var noe som surret rundt i hjemmet, men jeg hadde ikke noe egentlig begrep om hva det var. Jeg spilte ishockey i eliteserien på Frisk Asker fra jeg var 16 til jeg var 18, og etter det gikk jeg på befalsskolen. Det var nok da jeg bestemte meg, forteller han. Inntil da skulle jeg jo bli ishockeyspiller, smiler han. Etter at Aage Thor Falkanger først bestemte seg for jussen gikk det slag i slag. På CV-en står advokatfullmektig hos Regjeringsadvokaten, lagdommer i Hålogaland lagmannsrett, professor ved universitet i Tromsø for å nevne noe. I 2010 ble han utnevnt som høyesterettsdommer i en alder av 44 år. Fra 15 juni har han permisjon for å være i Norges femte sivilombudsmann. Jeg gleder meg til å begynne, men jeg var i tvil om jeg skulle ta vervet fordi jeg trives så godt i Høyesterett, forteller han. Etter at den første forespørselen kom brukte Falkanger mye tid på å veie spørsmålet frem og tilbake. Ombudsmannen skal ikke være en førstelinjedebattant Hemmelige søkere Det endelige tilbudet fra stortingspresidenten kom da han var ute på kjøretur i starten av februar. Jeg stanset bilen, tok telefonen og svarte ja med en gang, forteller han. Jeg gleder meg til å jobbe sammen med mine nye medarbeidere og å gjøre de reformene som er nødvendig for at institusjonen skal fylle sin rolle i tiden fremover, sier Falkanger og legger til; Den nåværende sivilombudsmannen, Arne Fliflet, har gjennom 24 år styrt skuta og gjennomført en rekke viktige reformer. Men det er alltid slik at ting kan forandres, og et lederskifte vil være en passende anledning. Også når jeg slutter, vil det være behov for reformer, sier han og tar en slurk mineralvann. Fliflet har på en raus måte latt meg ta del i hans erfaringer, og dessuten meddelt noen synspunkter på hva som bør gjøres i fremtiden. Det setter jeg stor pris på, sier han. Stemmen er tydelig, og bærer gjennom summingen fra andre stemmer inne på Bristol. Noen hundre meter lenger bort ligger Høyesterett, der en stol blir ledig når Falkanger tar permisjon fra sitt embete. I høst var det ingen søkere til en annen utlyst stilling, og både Justisdepartementet og Advokatforeningen har åpnet for hemmelige søkerlister. I mars ble to stillinger lyst ut, og ifølge Aftenposten vil slike søkere nå for første gang kunne be om at navnet deres sladdes fra søkerlisten. Dette er et vanskelig spørsmål, der valget for tiden egentlig står mellom to onder. Det er tale om stillinger med betydelig samfunnsinnflytelse og det er derfor en klar fordel at det er offentlighet rundt alle søkere, sier Falkanger og understreker at offentlighet sikrer kontroll av beslutningsprosessen. Det er samtidig særdeles viktig at dommerne til Høyesterett rekrutteres blant de beste og fra ulike grupper jurister herunder advokater. Det er mye som tyder på at en del advokater vegrer seg for å søke fordi en søknad sender et signal om at man melder seg ut, ikke bare overfor klienter, men også i forhold til sine kolleger, sier han. For ting- og lagmannsretten har man derfor allerede i betydelig grad gitt søkere anledning til å holde sine navn unntatt fra offentlighet. Dette skaper en konkurransevridning i forhold til Høyesterett og vi ser da også at det er langt flere advokater som søker seg til ting- og lagmannsrett enn til Høyesterett. Med den foreslåtte ordningen blir det en likestilling av alle domstolene, forteller han. Likevel er det er klart at det ideelt sett burde vært full offentlighet, sier han men påpeker at det alltid vil være offentlig hvem som faktisk får stillingen. Offentligheten taper imidlertid muligheten til å være med å påvirke valget i forkant, men det er det liten tradisjon for her i landet, sier han. I tillegg kan offentligheten miste muligheten til å vurdere om en anonym søker som ikke nådde opp, burde ha fått stillingen isteden. En anonym søker som mener seg forbigått, kan selvfølgelig selv reise debatten ved å offentliggjøre sitt navn i ettertid. Men hvis han ikke gjør det, vil offentlighetens muligheter være begrenset, forteller han. Internasjonale rettskilder Da Falkanger selv flyttet fra Tromsø i 2010, for å begynne som dommer i 8 Juristkontakt

9 Høyesterett som 44-åring, fikk han mange kommentarer om at han var for ung. Det er ingen fordel i seg selv å være såpass ung. Men det er en fordel for miljøet at det er en blanding, sier han og legger albuen på armlenet på den røde sofaen. Rommet er fylt av dype skinnstoler og en og annen grønn palmebusk. Interiøret på Bristol ser ut som det ikke har forandret seg på femti år. Det har samfunnet på utsiden av baren. Det blir viktig for Falkanger i hans nye rolle som sivilombudsmann. Forvaltningen i seg selv forandrer seg. Bildet vi kjenner der Regjeringen med de underliggende departement utøver tradisjonell forvaltningsvirksomhet med fullmakt fra Stortinget er i en viss endring, sier han. Samfunnet er blitt mer komplekst, med blant annet glidende overganger mellom forvaltning og privat virksomhet. I tillegg har det kommet inn et internasjonalt perspektiv. Ombudsmannens oppgave er jo å hindre urett mot borgerne. I dette ligger også krenkelser av menneskerettigheter, forteller han. Menneskerettighetene har blitt en stadig større del av rettskildebildet og dermed også ombudsmannens rolle, opplyser han og legger til; Det går ikke lenger et klart skille mellom norsk og internasjonal rett. Hvorvidt en borger har lidt urett, vil i økende grad bero på de internasjonale rettskildene. Falkanger på Stortinget i februar i år, da han ble innstilt til vervet som sivilombudsmann. Her sammen med medlemmer av Stortingets presidentskap. F.v. Kenneth Svendsen (FrP), Olemic Thommessen (H), Aage Thor Falkanger og Marit Nybakk (A). (Foto: Stortinget) 17 mai 2014 er det 200 år siden Grunnloven ble vedtatt av riksforsamlingen på Eidsvoll. I flere kretser diskuteres det tidvis heftig om menneskerettighetene i større grad bør inn i konstitusjonen. Falkanger ønsker ikke å gå ut med et klart standpunkt, men forteller at han selvfølgelig har tenk på spørsmålet. Gjennom menneskerettsloven er jo en rekke viktige konvensjoner gjort til norsk rett, og det fremgår av loven at konvensjonene skal gis forrang hvis de skulle stå i strid med andre lover. Dette praktiseres lojalt av domstolene. Teoretisk sett kan menneskerettsloven settes til side ved ny lov, lex posterior, men praktisk sett er dette i dag utenkelig, mener han. Det ligger i midlertid en viktig symbolverdi i å løfte menneskerettighetene inn i Grunnloven. Dessuten kan man selvfølgelig ikke se bort fra at Stortinget en gang i fremtiden under helt andre omstendigheter enn vi har i dag vil utfordre menneskerettighetene. Den foreslåtte reformen vil kunne virke som et vern mot en slik utvikling, forteller han. Dette vernet kunne imidlertid ha vært oppnådd ved å inkorporere menneskerettighetskonvensjoner hele eller deler direkte inn i Grunnloven. Jeg er redd for at konsekvensene av den foreslåtte modell med egne men- Advisor Communisafe Sikker digital dokumentutveksling telefon: e-post: Juristkontakt

10 Hva tenker du om å forholde deg til journalister i større grad? Jeg vil ha som ambisjon å tilrettelegge for at journalistene gjør et godt arbeid, svarer han etter en liten tenkepause. Tidligere har det nok ikke stormet rundt Falkangers person i mediene, men en del «skriverier» har det vært. Først da han ble høyesterettsdommer samtidig som han arbeidet med en bok om Høyesteretts historie. Flere mente han var inhabil til å rette et kritisk blikk på historien til sin egen arbeidsplass. Han fant det da riktig å trekke seg fra prosjektet. I 2010 ble Falkanger utnevnt til dommer i Høyesterett, samtidig med Kristin Normann. Her hilser de på daværende justisminister Knut Storberget. (Foto: Regjeringen) neskerettsregler kan være vanskelige å overskue. Den kan dessuten medføre at domstolene må gå opp en rekke rettslige grenseganger uten at man dermed oppnår så mye, forklarer han. Må bli mer kjent Falkanger snakker tydelig og klart. Snart skal han på oppdrag for Stortinget skape klarhet rundt ombudets rolle. Mye har forandret seg siden 1962 da Sivilombudsmannen ble etablert. Samfunnet har endret seg. Nå er det flere aktører som driver en kontroll av forvaltningen: Klageorganer og ordninger plassert i forvaltningen, pressen og uavhengige organisasjoner som fører en løpende kontroll, opplyser han. Jeg vil bidra til å skille Sivilombudsmannen fra den type kontroll. Ombudsmannen skal ikke være en førstelinjedebattant, men skal utføre etterfølgende juridisk kontroll på grunnlag av tung faglighet, forteller Falkanger som tar over etter Arne Fliflet som har vært sivilombudsmann i 24 år. Ombudsmannsordningen er innrettet slik at den er helt avhengig av tillit. Hvis man på noe tidspunkt slutter å ha det for øyet så vil institusjonen sakke akterut. Som ny ombudsmann er det helt selvsagt at jeg må vurdere hva som må gjøres med tanke på fremtiden, sier han. Å prioritere synlighet vil innebære at Falkanger må prioritere tid i pressen. Likevel vil man ikke se meg i media samme dag som en eller annen sak eksploderer i avisene. Jeg vil først uttale meg etter å ha foretatt en skikkelig utredning, forsikrer han. Falkanger understreker at intensjonen ikke bare vil være å gjøre Sivilombudsmannen mer kjent i akademia og lignende, men for den typiske bruker som er mer eller mindre intetanende om ombudsmannens eksistens. Det kan være et dilemma. Institusjonen må bli mer kjent i mediene, og likevel kan vi som nevnt ikke være først ute i avisene når noe skjer. Men vi skal ikke ligge så langt etter heller. Ombudsmannen må derfor gjøre et raskt og grundig arbeid, så får vi håpe mediene vil være interessert når Sivilombudsmannen kommer med en uttalelse noen dager senere. 22. juli-kommisjonen Et forhold han aldri har kommentert, gjaldt det mange mener var blant vår tids viktigste rapporter. På direkte spørsmål om han den gangen ble spurt om å lede 22-juli kommisjonen, svarer han kort: Jeg ble spurt og jeg svarte ja. Hva skjedde? Noen partier mente at det prinsipielt var uheldig at en høyesterettsdommer skulle lede kommisjonen. De mente blant annet at vedkommende kunne bli inhabil til senere å behandle straffesaken mot den aktuelle gjerningspersonen, dersom den ble anket til Høyesterett, svarer Falkanger. Det er selvsagt helt opp til politikerne å velge hvem de vil ha som leder for en slik kommisjon, sier han. Mandag 13. august 2012 la kommisjonen, ledet av Alexandra Bech Gjørv, frem rapporten som redegjorde for terrorhandlingene i Oslo sentrum og på Utøya 22. juli Rapporten dannet grunnlag for flere debatter blant politikerne, satte dagsorden i pressen og høstet mye ros for dens grundighet. Jeg er ikke skuffet for ikke å ha fått vervet. Det viste seg jo at det var et godt valg det som ble gjort, sier han. Utenfor vinduet vaskes gatene i Oslo av kaldt regn. Den eldste sønnen på 20 omgir seg med snø i de franske Alpene der han står på ski, og den yngste på 18 år bor i Tromsø. Han skal snart 10 Juristkontakt

11 på musikkhøyskole. Det er foreløpig lite som tyder på at de vil følge i farens fotspor når det kommer til yrkesvalg. Du har en ganske imponerende CV. Har du opplevd mye misunnelse i ditt liv? Nei aldri. Jeg har ikke opplevd å bli misunt i forbindelse med jobb, forsikrer han. I forbindelse med vervet som sivilombudsmann har jeg bare fått hyggelige tilbakemeldinger også blant mine kolleger i Høyesterett. Noe av det flotte med Høyesterett er at det ikke er noen albuer ute og går. Det er ingenting å konkurrere om der, alle har kommet dit de ønsker å være, sier han. Erfaring som sersjant Falkanger forteller at det stedet han har opplevd den tøffeste konkurransen i sitt liv var aspirantuken på befalsskolen. I sin stilling som sersjant fikk han viktig ledererfaring. Det klassiske bildet av en sersjant som bare kjefter, er ikke dekkende. Det var en god lederutdannelse. Videre fikk jeg noe ledererfaring på universitetet. I tillegg vet jeg at det er dyktige kontorsjefer hos Sivilombudsmannen så jeg tror jeg får god støtte, forteller han. Som Juristkontakt tidligere har omtalt, viste en arbeidsmiljøundersøkelse fra 2013 blant Sivilombudsmannens 45 ansatte, hvor 33 er jurister, at de ansatte savnet klarere signaler og en fornyet fortolkning av ombudsrollen. Hele 72 prosent svarte at de var helt eller delvis uenig i at ledelsen gir tydelige og forutsigbare signaler. Falkanger har ikke lest undersøkelsen og kjenner ikke til hvordan forholdene er hos Sivilombudsmannen. Hvordan er du som leder? Jeg vil prøve å være forutsigbar og lyttende. Jeg vil søke å gjennomføre en konsekvent praksis, og sende konsekvente signaler, sier han. På spørsmål om de ansatte «stoler på ledelsens evne til å ivareta virksomhetens fremtid» svarte nesten 48 prosent at de var helt eller delvis uenig. 50 prosent var i tillegg helt eller delvis uenig i at «de ansatte fritt kan utrykke sine meninger og følelser». Falkanger sier på generelt grunnlag at meningsmangfold er en viktig del av arbeidet. Folk skal kunne komme med sine meninger til meg. Jeg er avhengig av det for å kunne ha noen å sparre med, sier han. En annen sparringspartner som har vært viktig for Aage Thor, er hans far, Thor Falkanger. Professoren Thor og høyesterettsdommeren Aage diskuterer mye fag og flere saker, men aldri før dommen har falt i Høyesterett. Han går på kontoret seks dager i uken, og har en veldig interesse for jus. Han leser mange av de dommene som kommer fra Høyesterett, også utenfor sitt fagfelt. Hvis vi en sjelden gang gjør en skrivefeil, kan man være sikker på at han fanger det opp. Hva har han lært deg? Å skrive godt og enkelt norsk. Han er vel bevandret i fremmedord, men bruker dem nesten aldri, sier han. Ute på gaten igjen samler regnet seg mellom brosteinene der Rosenkrantz gate møter Hambros plass foran tinghuset. Kvinnen i den brune kåpen har rundet hjørnet. Det er meldt om sol de kommende dagene, og snart kommer våren igjen til hovedstaden. 15 juni setter Falkanger seg i sjefsstolen der han skal lede kontrollen av forvaltningen i enkeltsaker, svare media og gjøre institusjonen mer synlig. Som kanskje vil få kvinner og menn med eller uten brune kåper til å smile takknemlig i tiden fremover. Aage Thor Falkanger (49) Juridisk embetseksamen i 1991 Advokatfullmektig hos Regjeringsadvokaten fra 1991 til 1992 Stipendiat ved Juridisk fakultet ved Universitetet i Tromsø fra 1995 til Ble dr. juris i 1999 Var lagdommer i Hålogaland lagmannsrett fra 1999 til 2007, og professor i jus ved Universitetet i Tromsø fra 2007 til 2010 Falkanger har vært utnevnt som konstituert høyesterettsdommer i Høyesterett to ganger, i 2007 og 2008 Han ble utnevnt til høyesterettsdommer 12. februar 2010 Sivilombudsmann fra 15 juni 2014 TIL SALGS Tidsskrift for rettsvitenskap fra 1888 til 2012, innbundet, selges. Bøkene selges samlet. Bud sendes til DNB Juridisk v/anne Valle, e-post:

12 Jusstudenter til Gatejuristen på Lillehammer Gatejuristen er nå i gang med gratis oppsøkende rettshjelp på Lillehammer med jusstudenter som frivillige. Lillehammer er den tiende byen der folk som har eller har hatt et rusproblem får bistand fra Gatejuristen. Rettshjelptiltaket har lenge lagt til rette for frivillighet blant jurister og advokater med snart 150 frivillige på landsbasis. På Lillehammer er det derimot jusstudenter fra Høgskolen på Lillehammer som i stor grad står for klientkontakt og saksbehandling. Mange studenter søkte seg til prosjektet og nå er seks frivillige på plass, opplyser Tamar Thorud, prosjektleder for Gatejuristens virksomhet i innlandet. Vi har opplevd stor interesse fra jusstudentene og har gjennomført en grundig rekrutteringsprosess, der seks studenter er valgt ut til prosjektet. Våre nye frivillige er både faglig flinke og veldig motiverte for oppgavene, sier Thorud. Studentenes første møte med rettshjelp var en opplæringsdag, der jurister Jusstudenter fra Høgskolen på Lillehammer driver rettshjelp gjennom Gatejuristen. F.v. Irene Hagen, Kaia Maartmann, Victoria Drange, Marielle Hagengen, Katrine Håtuft og Sveinung Aas. fra Gatejuristen ga en innføring. Der deltok også Harald Thoresen, advokat og førsteamanuensis ved seksjon for rettsvitenskap ved Høgskolen på Lillehammer. Advokater med Thoresen er involvert i Gatejuristens prosjekt og snakket til studentene om egen erfaring med praktisk juridisk arbeid. Også en annen aktør i det lokale juridiske miljøet stiller opp for prosjektet: Det Lillehammer-baserte advokatfirmaet Thallaug bidrar med tre advokater som møter studentene i forbindelse med saksgjennomganger. Her legger vi Det er et stort udekket rettshjelpsbehov i regionen, sier prosjektleder Tamar Thorud. opp til en lærerik dialog mellom studenter og advokater, sier Thorud. Han forteller om strenge kvalitetskrav til rettshjelpen som gis og at studentene derfor får tett oppfølging. Det innebærer blant annet at studentene får en fremdriftsplan for sine saker, oppfølging underveis og konkrete tilbakemeldinger på all skriftlig korrespondanse. En jurist fra Gatejuristen er også alltid tilstede i klientmøter. Gatejuristen tok inn syv saker allerede ved det første saksmottaket i begynnelsen av mars. Det vitner om et stort udekket rettshjelpsbehov i regionen. Vi må være der klientene er for at hjelpen skal nå ut. Takket være vår nye studentmodell når rettshjelpen ut til stadig flere av samfunnets mest sårbare, sier Tamar Thorud. Økende lønnsgap mellom stat og kommuner Juristforbundets siste lønnsundersøkelsen blant jurister viser at lønnsgapet mellom statlig og kommunal sektor øker. Hovedårsaken til dette antas å være at lønn forhandles lokalt i kommunal sektor, mens det meste skjer sentralt i staten. Juristforbundet jobber for at lønnsdannelsen skal skje lokalt ut i den enkelte virksomhet også i staten slik at jurister og andre akademikerne skal få lønn som fortjent, sier juristforbundet president, Curt A. Lier. 12 Juristkontakt

13 Bedriftsfastsatte aldersgrenser for fall? Det spørsmålet stiller Steffen Gulbrandsen vinner av Juristforbundets mastergradsstipend. Ny pensjonsreform er gjennomført, og myndighetenes mål er å få flere til å stå i arbeid lenger. Dessuten er folk friskere og lever stadig lenger, noe som ytterligere belyser det aktuelle spørsmålet om det i dag er grunnlag for å hevde at bedriftsfastsatte aldersgrenser står for fall, sier Steffen Gulbrandsen, student ved Universitetet i Oslo. I mars presenterte han masteroppgaven «Aldersdiskriminering og aldersgrenser i arbeidslivet Bedriftsfastsatte aldersgrensers lovlighet, vilkår og hensiktsmessighet» for Juristforbundet i anledning av at han er vinner av Juristforbundets mastergradsstipend. Stipendet viser at Juristforbundet tar den såkalte eldrebølgen på alvor og retter fokuset mot aldersdiskriminering og lave aldersgrenser i arbeidslivet. Arbeidsdepartementet har varslet at de skal legge frem en utredning om aldersgrensene i arbeidslivet og adgangen til å ha egne bedriftsfastsatte aldersgrenser i løpet av Temaet er derfor svært aktuelt, sier Gulbrandsen. Aldersdiskriminering Temaet i masteroppgaven omhandler aldersdiskriminering og aldersgrenser for opphør av arbeidsforhold generelt, og ensidig bedriftsfastsatte aldersgrenser spesielt. Fremstillingen tar utgangspunkt i forbudet mot aldersdiskriminering samt unntakene fra forbudet etter arbeidsmiljøloven og EUs Rådsdirektiv 2000/78/ EF. Problemstillingene er hvorvidt ensidig bedriftsfastsatte aldersgrenser fastsatt etter arbeidsmiljøloven 15-13a på denne bakgrunn er lovlige, eventuelt på 180x33 annonse_layout Side 1 Bakteppet er diskusjonene om de forskjellige øvre aldersgrensene i arbeidslivet etter innføringen av forbudet mot aldersdiskriminering i 2004, sier Steffen Gulbrandsen. hvilke vilkår, samt om de er hensiktsmessige for fremtiden. Bakteppet er diskusjonene om de forskjellige øvre aldersgrensene i arbeidslivet etter innføringen av forbudet mot aldersdiskriminering i Spørsmålet er om det fortsatt kan og bør tillates unntak fra hovedregelen om 70-års aldersgrense i arbeidsmiljøloven, ved at bedrifter ensidig kan fastsette enda lavere aldersgrenser. To mulig motstridende høyesterettsdommer, Gjensidige-dommen og Helikopterpilot-dommen, er sentrale i en helhetsvurdering i forhold til gjeldende norsk og EU-rettslig regelverk. Her i Norge regner man med at andelen innbyggere over 67 år vil mer enn dobles frem mot 2060, med de mulighetene og utfordringene denne eldrebølgen innebærer, sier Gulbrandsen Juristkontakt for bare noen tiår siden... Juristkontakt for 40 år siden «Kurset i oljejus var fulltegnet og bekrefter at den stadig økende oljevirksomhet på norsk sokkel innebærer en rekke arbeidsoppgaver av juridisk art. Disse vil neppe bli færre i årene som kommer.» (Femti deltakere og lang venteliste) Juristkontakt for 30 år siden «Advokatforeningens formann, høyesterettsadvokat Jan Villum, går inn for at tittelen høyesterettsadvokat sløyfes også for dem som i dag har rett til å bruke den.» (Kontroversielt tema blant advokater) Juristkontakt for 20 år siden «Det får ikke hjelpe at plassen var altfor snau og at mye etter hvert var blitt temmelig forfallent, men stemningen i lagmannsrettens rettssal 23 under behandlingen av alvorlige, store jurysaker, lar seg ikke uten videre gjenskape i moderne haller.» (Førstelagmann Agnes Nygaard Haug minnes det gamle tinghuset under åpningen av nytt tinghus i Oslo) Juristkontakt for 10 år siden «I Norge har vi enorme mengder informasjon samlet i biobanker. Verdifull informasjon om flere generasjoner er samlet.» (Den nye biobankloven etterlater mange spørsmål og en rekke juridiske oppgaver) VI O V E R SETTER J U RIDIS K E DOKUMENTER FOR J USTI S D E PA R TEMENTET, O V E R 100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET. VI TILBYR OGSÅ TOLKETJENESTER TIL OVER 90 SPRÅK. Tlf: , E-post: Translations Juristkontakt

14 Ønsker debatt om årsaker til usunt karakterfokus Flere studenter peker på et negativt karakterpress på jussen. Det bekymrer oss at dette er et tilbakevendende problem som ikke ser ut til å løse seg selv, sier Vegard R. Lauvdahl, leder av Juristforbundet-Student. (Foto: Jonas Bjørkli) Gang på gang påvises det usunn og negativ konkurranse på jusstudiet. Noe må gjøres, sier studentleder Vegard R. Lauvdahl. Han mener en viktig årsak til usunt karakterfokus er et feil bilde av arbeidsmarkedet. Av Ole-Martin Gangnes Vi ønsker en mer realistisk fremstilling av arbeidsmarkedet og økt deltagelse på fakultetene fra hele bredden i arbeidsmarkedet, sier Vegard R. Lauvdahl, leder av Juristforbundet- Student. Hvert år gjennomfører Juristforbundet, i samarbeid med de tre juridiske fakultetene, en undersøkelse blant uteksaminerte kandidater. Undersøkelsen favner bredt, men det er funn som angår studiemiljø og karakterpress som bekymrer Lauvdahl. År etter år ser vi at kandidatene påpeker at studiemiljøet ikke er så godt som det burde være. Flere peker på et svært hardt og negativt karakterpress på jussen. Det bekymrer oss i studentseksjonen at dette er et tilbakevendende problem som ikke ser ut til å løse seg selv, sier Lauvdahl. Også i kandidatundersøkelsen for 2014 fremkommer misnøye med studiemiljøet på jussen. I undersøkelsen blir kandidatene spurt om hvordan de opplevde konkurransen mellom stu- 14 Juristkontakt

15 dentene. Her oppgir så mange som halvparten at de opplever en negativ konkurranse. Svarene fra undersøkelsene de tre foregående årene ligger på samme høye nivå. I undersøkelsen fra 2013 ble kandidatene også spurt om hvordan et negativt karakterpress artet seg. En av kandidatene svarte at «fokuset på karakterer gikk utover studiegleden og skapte mange unødige bekymringer». En annen opplevde at «man ble litt skeptisk til andre og egoistisk selv». Det pekes også på «advokatkontorfokus» og mange mener at påvirkning fra de store advokatkontorene fører til økt karakterpress. Dette er førstehåndskunnskap fra studentenes egne rekker som vi må ta svært alvorlig, sier Lauvdahl. Det store og ofte negative karakterpresset på jussen har versert som et problem i mange år. Det er sunt med positiv konkurranse hvor man gjør hverandre bedre og det vil alltid være en konkurranse mellom studenter om de beste jobbene. Problemet oppstår når konkurransen blir negativ, fører til usunne holdninger og direkte rivalisering mellom studenter som forsurer et allerede presset studiemiljø, sier han. Uriktig bilde Juristforbundet-Student mener det er sammenheng mellom det negative karakterpresset og bildet av arbeidsmarkedet som presenteres for studentene gjennom arbeidsplassers rekrutteringsarbeid på fakultetene. Den jevne jusstudent får i dag arbeidsmarkedet presenter gjennom arbeidslivsdager med de største advokatfirmaene, traineeopphold hos de samme firmaer, skriveplasser hos firmaene, sponsoravtaler og reklamebannere. Det offentlige er bare representert ved prestisjekontorene som Høyesterett, Lovavdelingen og Regjeringsadvokaten. Når det bare er slike aktører som utgjør det samlede bilde av arbeidsmarkedet for jusstudenter, gir det et skjevt og forvrengt bilde av arbeidsmarkedet, sier Lauvdahl. Det leder studentene til å tro at det er et snitt på A som gjelder om du overhodet skal klare å få deg jobb. Dermed øker presset og fokuset på karakterene og dette er med på å bidra til en økt negativ konkurranse. Det at noen aktører er aktive og dyktige i sitt rekrutteringsarbeid skaper ikke problemet, heller ikke at noen aktører stiller høye krav til kvalitet. Det er alle de aktørene som ikke er synlige som skaper problemet. Det er heller ikke slik at det bare er private aktører som bidrar til skjevheten. Lederen av Juristforbundet- Student sier han ser to hovedutfordringer: At det er for lite kontroll på aktørene i rekrutteringsarbeidet og synligheten deres på fakultetene og at det er manglende synlighet fra bredden i arbeidsmarkedet i rekrutteringsarbeidet på fakultetene. Fakultetene burde sette klarere rammer Det er studentene selv, gjennom studentforeningene, som har kontrollen over arbeidslivsdag og sponsoravtaler med aktørene i arbeidsmarkedet. Vi er positive og en forkjemper for at det fortsatt skal være studentorganisasjonene som står for dette arbeidet og som får inntektene fra dette. Samtidig burde fakultetene sette klarere rammer for hvordan og hva studentene blir presentert. Man kan se for seg en løsning hvor fakultetene engasjerer seg mer i studentens kontakt med arbeidsmarkedet. En mulighet er en «rammelovgivning» fra fakultetene som studentorganisasjonene arbeider innenfor, sier Vegard R. Lauvdahl, leder av Juristforbundet-Student. Den som betaler mest som er mest synlig Slik det er i dag er det ofte den som betaler mest som er mest synlig for studentene. En slik filosofi er dømt til å gi et uriktig bilde av arbeidsmarkedet. Han etterlyser arbeidsplasser som departementer, kommuner, direktorater, NAV osv. Det er svært viktig at jusstudentene blir kjent med den enorme bredden i arbeidsoppgaver for jurister som finnes. Hvorfor tilbys det ikke flere tranieeopphold i det offentlige? Hvorfor bidrar ikke offentlige aktører med faglige bidrag til jusstudentene? Hva om Oslo kommune eller NAV holdt en manuduksjon i forvaltningsrett og samtidig fortalte om mulighetene for jobb hos dem? Men det er ikke bare det offentlige som mangler på fakultetene. De fleste advokater sitter ikke på Aker Brygge, men jobber i små eller mellomstore advokatkontor. Hvorfor deltar ikke disse med en advokat eller advokatfullmektig på arbeidslivsdagene? Det samme gjelder jurister i det private næringsliv og ikke minst organisasjonslivet i Norge som sysselsetter en rekke jurister, sier Lauvdahl. Juristkontakt

16

17 De som kommenterer De har sterke meninger om jus og flere dager i retten enn mange advokater. Juristkontakt har snakket med rettsog juskommentatorene Inge D. Hanssen i Aftenposten og Eirin Eikefjord i Bergens Tidende. Av Henrik Pryser Libell Foto: Thomas Haugersveen Aftenpostens rettskommentator Inge D. Hanssen har som journalist jobbet 45 år med krim- og rettssaker. Siden NOKAS-saken i 2005 har han vært avisens første rettskommentator og for tiden Norges eneste med en slik tittel. Vi i Aftenposten er de første som rendyrker rollen, men mange aviser har jo kommentatorer ved store rettssaker, sier han, og presiserer at spalten hans pendler mellom kommentarer, kommenterende referat og bakgrunnsopplysning. Er det en større interesse for rettssaker enn før? Nei, det har alltid vært stor interesse. Det er heller journalistikken og papiravisene som har forandret seg. Hendelses nyhetene kommer i dag ut på nett, og mange rettssaker dekkes minutt for minutt. Dagen etter er alle nyheter fra rettssalen for lengst publisert. Papiravisene må derfor i større grad rendyrke bakgrunnsstoff, kommentarer, analyse og egne nyhetssaker, sier Hanssen. Arbeidsdagen hans starter som regel når rettsdagen starter, og skal i utgangspunktet være over innen det er deadline. Men det er ikke bare enkeltsakene Hanssen kommenterer. Han ser også etter lange linjer; hvordan Høyesterett endrer sin praksis og hvordan ulike saksfelt endres. De siste årene har han blant annet merket seg flere sedelighetssaker og et økende antall partnerdrap. Men økningen trenger ikke leses som at det skjer en faktisk økning i sakene. Det kan også bety at flere enn før iretteføres. Domstolenes åpenhet kan bidra til at flere lovbrudd iretteføres. Når pressen dekker sakene og forteller om overgripere som blir dømt, tør også flere ofre å stå frem, sier Hanssen og vil generelt gi en «blomst til dommerne» for å ha åpnet opp domstolene over tid. Prinsipielle debatter En slik åpenhet var utenkelig da den 20-årige Inge D. Hanssen ble sendt avgårde for lokalavisen Dagbladet Sørlandet til tingretten i Kristiansand. Den gang ble du som journalist sporenstreks kastet ut, sier han, og sikter til både sedelighet og mange andre saker. Når det nå er mer åpnet opp legger det ansvar på oss journalister også, for at vi behandler stoffet med respekt, blant annet med tanke på navnebruk og identifisering, sier Hanssen. Hvordan velger du sakene du skal følge? Jeg forsøker å skaffe meg en god oversikt over hvilke saker som er interessante. Jeg ønsker ofte å ta opp prinsipielle debatter gjennom enkeltsaker, sier han. Hanssen observerer for eksempel effekten av Høyesterett arbeid. Blant annet så han at landets øverstes rettsinstans sakket farten på straffeskjerping etter at Stortinget i 2010, som Hanssen uttrykker det, «ville skjerpe straffene over natten». Den gang var gjennomsnittstraffen for drap ni år. Nå er den kommet opp i tolv år, som var politikernes oppfatning at den burde være. Høyesterett sørget for at ikke skjedde over natten, men i stedet over tid. Den erfarne kommentatoren sier også at han har observert at sammensettingen av Høyesterett fra dom til dom påvirker utfallet, ikke minst i forvaringssaker. Er det avstand mellom hvordan juristene og leserne dine tenker rundt straff? Til en viss grad, ja. Det er nok et misforhold mellom hva aktørene i retten opplever som streng straff og hva folk ofte opplever som streng straff. Mye av det jeg gjør som kommentator er å forklare hvorfor utfallet blir som det blir og hvordan det blir slik, sier Hanssen. Samtidig observerer Hanssen at en god del frikjennelser fra juryer tilsidesettes av dommerne. Jeg har inntrykk av at det er langt flere frikjennende enn fellende kjennelser som settes til side. Har vi først en juryordning, kan man diskutere om det er en god ting at deres kjennelser tilsidesettes. Du har fulgt rettssaker over hele landet opplever du forskjeller domstolene imellom? Det var nok større forskjeller før. I gamle dager var det en del dommere Juristkontakt

18 Dessverre er det ikke tradisjon blant norske jurister å gå til journalistikken. Det ville vært en fordel for journalistikken om det var det, sier Eirin Eikefjord i Bergens Tidende, som selv er jurist. som så seg selv som småkonger. Det var mindre forhold før. I 1974 kjente man som journalist til nesten hver eneste dommer i byretten. I dag er det vel over hundre ansatte i tingretten i Oslo. Olav Hestenes sa dessuten i sin tid «Skal du begå et drap, så begå det for Guds skyld ikke i Agder». Der var straffene strengest, og de var mildest i Nord-Norge. Men i dag er det ikke slik. Får du mange reaksjoner fra leserne? Det ene øyeblikket er jeg verdens klokeste i det neste er jeg den største idioten på jord. Under Øygard-saken fikk jeg blant annet en mail som avsluttet med følgende «Dessuten ser du ut som en forfyllet uteligger». I den andre enden har du saklig begrunnede protester fra forsvarsadvokater som mener jeg går noen av rettssakens parter for langt etter i sømmene. Jurist i Bergen Eirin Eikefjord er jurist og kommentator i Bergens Tidende. Hun begynte som journalist mens hun studerte jus. Kommentaravdelingen i Bergens Tidende består av fem kommentatorer og politisk redaktør. Vi skriver om alle felt, men hver kommentator har spesielt ansvar for noen saker. For meg som har bakgrunn i jus, blir det særlig justisfelt og rettsdekning. Eikefjord var ferdig jurist i 2008, men begynte i avis allerede på andre studieår da hun skrev for studentavisen Studvest, og senere for Bergens Tidende. Det er altfor få jurister i norsk presse. Dessverre er det ikke tradisjon blant norske jurister å gå til journalistikken. Det ville vært en fordel for journalistikken om det var det. Flere jurister i pressen ville nok hindret en del av de misforståelsene som går igjen i dekningen av rettssaker og rettsspørsmål og ført til at flere justissaker ble satt på dagsorden, sier hun og kaller det litt av sin «misjon å drive folkeopplysning». Spesielt ser jeg naturligvis etter viktige og prinsipielle saker, som kvotedommen fra Høyesterett. Saken er interessant fordi den både handler om en ideologisk viktig skillelinje i norsk politikk og om hvordan en grunnlovsregel som per definisjon skal skape forutsigbarhet i praksis blir tolket slik at den ikke gjør det. Store justispolitiske debatter i hennes kommentatortid har vært 22. juli-rettssaken og diskusjonene denne skapte om forvaring, rettspsykiatri, terror og beredskap. Ofte er det enkeltsaker som kaster lys over viktige fenomener. Ingen 18 Juristkontakt

19 var for eksempel spesielt opptatt av tung psykiatri før 22. juli-saken. Til da hadde alle slags utvalgsrapporter havnet i en skuff i Justisdepartementet. Nylig har Eikefjord skrevet om en prinsipiell sak som handler om hvorvidt foreldre har rett til erstatning for barn født med Downs syndrom etter at det har skjedd en feil med en fostervannsprøve. Hun og andre medier har også fulgt saken om prøveløslatelse av Kjell Alrich Schumann fra NOKASranet. Straff Er folk flest mer ivrig etter strenge straffer enn juristene selv? Begrepet folk flest er et «monsterbegrep» som blir brukt som en buffer for å øke straffene. Man antar at folk er helt hodeløse og alltid vil ha strenger straffer, men ofte er det ikke slik i virkeligheten. Folk er ikke én entydig størrelse. Justispolitikk er komplisert og det tror jeg lesernes holdning er også. Det mangler vel ofte stort folkelig engasjement i justisdebatten? Fokus på enkeltsaker, som vi har i pressen, er helt nødvendig for å engasjere flere enn politikerne. Det kan kanskje lyde populistisk, men vi trenger enkeltsakene. Jo mer spesifikk jeg blir på det rent juridiske, jo mindre blir sakene lest, men desto flere professorer kommenterer. Akademikere, forskere og fagfolk må ofte legge bånd på seg, men en kommentator har som oppgave å være tydelig. Jobben vår er også å formidle saker på en tilgjengelig måte. Også i en rettssak, ved at at du er mer fri enn aktørene? Det er klart, for eksempel til å kommentere hvilke bevis som bør og kommer til å tillegges mest vekt. Jeg Fokus på enkelt- saker, som vi har i pressen, er helt nødvendig har ingen bindinger til parter eller prosess. Som kommentator står jeg helt fritt, sier hun og trekker frem Breiviks tilregnelighet som et eksempel; Aktoratet var bundet av lovverket slik det er i dag og måtte be retten anse Breivik som strafferettslig utilregnelig. Som kommentator kan man skjære gjennom og heller si at regelverket er mangelfullt, hvis man mener det. Vi lever i et velfungerende samfunn, men maktkritikk og lovkritikk er likevel viktig. Den eneste binding jeg har som kommentator, er at jeg er nøye med at fakta er korrekt, sier Eikefjord. Nøtteskallserien Serien består av korte og enkle introduksjonsbøker som retter seg mot studenter og profesjonsutøvere. Følg med på for nye titler. Juristkontakt

20 Kamp om patentkundene Patentbyråer og advokat bransjen konkurrerer om kunder etter at Norge meldte seg inn i den europeiske patentorganisasjonen. Av Henrik Pryser Libell At Norges største patentbyrå, Zacco Norway, i år etablerer seg med nytt kontor i Stavanger, i tillegg til kontorer i Oslo, Ålesund og Sarpsborg, er ikke bare et tegn på at selskapet er i vekst, men at noe er i forandring i patentbransjen etter at Norge og Norden ble med i den europeiske patentorganisasjonen EPO i Det får konsekvenser for juristene på flere måter. En kan kanskje si at patentbyråene går advokatkontorene mer etter i næringen, og visa versa. Vi driver tradisjonelt med porteføljehåndtering, men det har også advokatkontorene begynt med på varemerkesiden, sier Thor Mosaker, leder for patentkonsulentselskapet Zacco Norway AS til Juristkontakt. Thor Mosaker er selv jurist og tidligere advokat. Zacco het tidligere Bryns patentkontor, oppkalt etter mannen som regnes «patentlovens far ; Alfred Bryn. Etter en fusjon er Zacco Norway AS en del av Zaccogruppen, som er et av Europas største IP-konsern. Zacco Norway forvalter blant annet kjente norske patentporteføljer som Stokke og Rottefella. Porteføljehåndtering vil si at vi passer på og fornyer og oppdaterer blant annet patenter, varemerkerettigheter og søker nye jevnlig. Samtidig har vi innrettet oss med flere advokater og kan gå i retten. Derfor er skillene i en viss grad i ferd med å bli utvisket, men en avgjørende forskjell er at vi har patentingeniører som skriver patentsøknader, det har ikke advokatkontorene, utdyper Mosaker. Etter Norges inntreden i EPO i 2008, som Juristkontakt tidligere har omtalt, trenger ikke lenger amerikanske og asiatiske selskaper å sende søknader om patent til hvert land i Europa. Det holder med å sende én søknad til EPOs kontor i München og så behandles patentsøknaden der før den sendes til validering i de enkelte land man søker for. Fordi patenter har en behandlingstid på tre-fire år, har man ikke helt merket effekten av 2008 før for et par år siden, sier Mosaker. Men nå kommer den. Øker i Norge Norske patentbyråer har begynt å merke konkurransen fra blant annet engelske og svenske byråer. Blant annet har Marks & Clerk, et av Europas aller største patentbyråer, økt sin virksomhet i Norge, sier han. Derav det nye fokuset på norske kunder også de som til nå har vært i advokatkontorenes fold. Et annet resultat av medlemskapet i den europeiske patentorganisasjonen er ifølge Zacco-sjefen at det norske næringslivet vil få stadig flere utenlandske rettigheter å forholde seg til. Det og behovet for å beskytte egen teknologi i et globalisert marked, har medført at behovet for rådgivning innenfor det immaterielle rettsområdet er økende i Norge. IP-konsulentbyråer tilbyr også rådgivning innenfor et bredere felt innenfor immaterialretten enn tidligere. Det betyr også at de er i ferd med å tre delvis inn på advokatkontorenes domene, bekrefter Mosaker. Det får også følger for antall juriststillinger i selve patentbyråene. 20 Juristkontakt

Påtroppende sivilombudsmann Skal fornye ombudsrollen. Siler syriske flyktninger // Kamp om patentmarkedet Usunt karakterjag // Rettskommentatorene

Påtroppende sivilombudsmann Skal fornye ombudsrollen. Siler syriske flyktninger // Kamp om patentmarkedet Usunt karakterjag // Rettskommentatorene W W W. J U R I S T K O N T A K T. N O NR 3 2014 48. ÅRGANG Påtroppende sivilombudsmann Skal fornye ombudsrollen Siler syriske flyktninger // Kamp om patentmarkedet Usunt karakterjag // Rettskommentatorene

Detaljer

Vil unnta navn. på søkerlisten. Belastning. Rekord i ansettelser Andre forhold enn offentliggjøring av søkerlisten,

Vil unnta navn. på søkerlisten. Belastning. Rekord i ansettelser Andre forhold enn offentliggjøring av søkerlisten, Vil unnta navn på søkerlisten Tekst: Marit Aschehoug Foto: Aina J. Rønning Belastning Årsaken til det sviktende søkergrunnlaget er nok sammensatt. Vi har imidlertid fått tilbakemeldinger om at en viktig

Detaljer

Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering?

Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering? Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering? Beskyttelse av immaterielle rettigheter kan gi din bedrift konkurransefortrinn, hevder mange, også vi i Innovasjon Norge. Men hvilket vern får oppfinnere og

Detaljer

Anonymisert versjon av sak om forbigåelse ved ansettelse av sorenskriver ved en tingrett

Anonymisert versjon av sak om forbigåelse ved ansettelse av sorenskriver ved en tingrett Anonymisert versjon av sak om forbigåelse ved ansettelse av sorenskriver ved en tingrett Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A vedrørende utnevnelse av sorenskriver ved X tingrett.

Detaljer

LØSNINGER FINNES 2 3

LØSNINGER FINNES 2 3 BLI KJENT MED OSS LØSNINGER FINNES 2 3 BLI EN AV OSS NÅR DU SKAL VELGE ARBEIDSSTED, ER DET MYE SOM ER VIKTIG. Advokatfirmaet Haavind er ett av Norges ledende advokatfirmaer, og vi er stadig i vekst. Vi

Detaljer

Kandidatundersøkelse 2013

Kandidatundersøkelse 2013 Kandidatundersøkelse 201 Resultater fra undersøkelse mot uteksaminerte kandidater våren og høsten 201, omfatter kandidater fra Universitetet i Oslo, Bergen og Tromsø Om undersøkelsen Undersøkelsene er

Detaljer

Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen. en kort orientering om oppgaver og virksomhet S OM

Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen. en kort orientering om oppgaver og virksomhet S OM Bokmål Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen en kort orientering om oppgaver og virksomhet S OM Forord Det skjer av og til at offentlige myndigheter forsømmer pliktene sine, begår

Detaljer

Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju.

Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju. Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju. En professor ble ikke innkalt til intervju til en stilling han hevdes vel kvalifisert for. Den klagende part mistenker at han ikke ble objektivt

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Levende lokalsamfunn. Et bedre lokalsamfunn gjennom leserinvolvert journalistikk lesere og avis samarbeider om et bedre lokalsamfunn.

Levende lokalsamfunn. Et bedre lokalsamfunn gjennom leserinvolvert journalistikk lesere og avis samarbeider om et bedre lokalsamfunn. Levende lokalsamfunn Et bedre lokalsamfunn gjennom leserinvolvert journalistikk lesere og avis samarbeider om et bedre lokalsamfunn. Tradisjonell god avisdebatt. Demokratiet I hva slags debattklima skal

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett?

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Nedre Romerike tingrett jobber for tiden med et kvalitetsprosjekt kalt Intern og ekstern dialog. Som en del av

Detaljer

Tilbake på riktig hylle

Tilbake på riktig hylle Tilbake på riktig hylle På IKEA Slependen får mange mennesker en omstart i arbeidslivet. Til gjengjeld får møbelgiganten motiverte medarbeidere og et rikere arbeidsmiljø. Tekst og foto: Ole Alvik 26 Hvor

Detaljer

Dette er oss. Hvem er du?

Dette er oss. Hvem er du? Dette er oss. Hvem er du? Å VÆRE ADVOKAT Å være advokat er mer enn å være jurist. Advokaten skal fremme rett og hindre urett på en måte som skaper verdier. I tillegg til den juridiske kompetansen må advokaten

Detaljer

Bokmål. Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen. en kort orientering om oppgaver og virksomhet SOM

Bokmål. Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen. en kort orientering om oppgaver og virksomhet SOM Bokmål Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen en kort orientering om oppgaver og virksomhet SOM Forord Det skjer av og til at offentlige myndigheter forsømmer pliktene sine, begår

Detaljer

Søknad fra Jush'el a i Midt-Nor e til Levan er kommune om driftsstøtte for 2012

Søknad fra Jush'el a i Midt-Nor e til Levan er kommune om driftsstøtte for 2012 C Levanger kommune Levanger rådhushåkon Den Godes gt 30 7600 Levanger Søknad fra Jush'el a i Midt-Nor e til Levan er kommune om driftsstøtte for 2012 Jushjelpa i Midt-Norge søker med dette om kroner 20.000

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70%

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 1. Kjønn Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 60% 50% 40% 30% 25,1% 20% 10% 0% Kvinne Mann 1. Kjønn Navn Kvinne 74,9% Mann 25,1% N 315 2. Alder 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30%

Detaljer

Lokalavisen og politikken

Lokalavisen og politikken Lokalavisen og politikken På vegne av innbyggerne følger lokalavisen din den lokale politikken. Om rammevilkårene avisene arbeider innenfor. Utgiver: Landslaget for lokalaviser (LLA). Lokalavisen tar samfunnsansvar

Detaljer

Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt

Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt Domstolens behandling av saker etter barneloven Når mor og far har en konflikt, kan livet bli vanskelig for barna i familien. Familievernkontoret og tingretten

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Ansettelse ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn og nasjonal opprinnelse.

Ansettelse ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn og nasjonal opprinnelse. Ansettelse ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn og nasjonal opprinnelse. Klager mente seg forbigått til en stilling på grunn av kjønn og nasjonal opprinnelse. Det var tolv søkere

Detaljer

TILSETTING AV RÅDMANN - MANGLENDE UTLYSING

TILSETTING AV RÅDMANN - MANGLENDE UTLYSING Sivilombudsmann Arne Fliflet Stortingets ombudsmann for forvaltningen S OM Sak: 2007/2195 TILSETTING AV RÅDMANN - MANGLENDE UTLYSING Saken gjelder spørsmålet om stillingen som rådmann skulle ha vært offentlig

Detaljer

Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling

Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling Innledning Juristforbundet presenterer her noen hovedtrekk ved arbeidsmarkedet for nyutdannede jurister. Vi ønsker å gi realistiske forventinger til dagens

Detaljer

Kandidatundersøkelser Vår 2012 Vår 2013

Kandidatundersøkelser Vår 2012 Vår 2013 Kandidatundersøkelser Vår 2012 Vår 2013 Resultater fra undersøkelser mot uteksaminerte kandidater vår 2012, høst 2013 og vår 2013, omfatter kandidater fra Universitetet i Oslo Om undersøkelsen Undersøkelsene

Detaljer

Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling

Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling Innledning Juristforbundet presenterer her noen hovedtrekk ved arbeidsmarkedet for nyutdannede jurister, definert som de uteksaminert i perioden 2009-2013.

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Gruppepress om barnevernsaker på facebook! (MR-N)

Gruppepress om barnevernsaker på facebook! (MR-N) Gruppepress om barnevernsaker på facebook! (MR-N) Publisert 2014-09-07 11:46 MISFORSTÅELSER OM GRUPPESØKSMÅL FLORERER PÅ FACEBOOK -foreldre oppfordres til å betale flere hundre tusen kroner av forening

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Klage på Bergens Tidende vedrørende VVP punkt 2.1. Den 14. september 2013 kunne Bergens Tidene fortelle sine lesere følgende:

Klage på Bergens Tidende vedrørende VVP punkt 2.1. Den 14. september 2013 kunne Bergens Tidene fortelle sine lesere følgende: Pressens Faglige Utvalg Postboks 46, Sentrum N-0101 Oslo Klage på Bergens Tidende vedrørende VVP punkt 2.1 Den 14. september 2013 kunne Bergens Tidene fortelle sine lesere følgende: Dette oppslaget som

Detaljer

0000 290165 BM Vi m#82fa55.book Page 5 Wednesday, April 29, 2009 1:00 PM. Forord

0000 290165 BM Vi m#82fa55.book Page 5 Wednesday, April 29, 2009 1:00 PM. Forord 0000 290165 BM Vi m#82fa55.book Page 5 Wednesday, April 29, 2009 1:00 PM Forord Skal kjærligheten tåle de naturlige motsetningene som alltid melder seg i et parforhold, trengs det både flaks og kunnskap

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i

NORGES HØYESTERETT. Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i NORGES HØYESTERETT Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i HR-2011-01169-U, (sak nr. 2011/753), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering ved lønnsjustering på grunn av foreldrepermisjon

Anonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering ved lønnsjustering på grunn av foreldrepermisjon Vår ref. Deres ref. Dato: 06/786-30-S 16.10.2008 nonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering ved lønnsjustering på grunn av foreldrepermisjon Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

Klage på Bergens Tidende vedrørende Vær Varsom-plakatens habilitetsregler i kapittel 2.

Klage på Bergens Tidende vedrørende Vær Varsom-plakatens habilitetsregler i kapittel 2. Pressens Faglige Utvalg Postboks 46, Sentrum N-0101 Oslo Klage på Bergens Tidende vedrørende Vær Varsom-plakatens habilitetsregler i kapittel 2. Den 14. september 2013 kunne Bergens Tidende fortelle sine

Detaljer

Sammendrag av sak og uttalelse

Sammendrag av sak og uttalelse Vår ref.: Dato: 12/2419 24.09.2013 Sammendrag av sak og uttalelse Saksnummer: 12/2419 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 jf. 4 Dato for uttalelse: 29.08.2013 MannsForum klaget inn Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

Fikk oppreisning etter å ha blitt ærekrenket

Fikk oppreisning etter å ha blitt ærekrenket - Aktuelt - Nyheter og aktuelt - Foreningen - Norsk Psykologforening Sakkyndig: Fikk oppreisning etter å ha blitt ærekrenket Publisert: 21.01.13 - Sist endret: 23.01.13 Av: Per Halvorsen Sakkyndige psykologer

Detaljer

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Dok. ref. Dato: 06/1340-23/LDO-312//RLI 22.05.2007 WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage

Detaljer

SIDE 1 AV 5 ARBEIDSDIREKTORATET NEKTER IMPRESARIOVIRKSOMHET :

SIDE 1 AV 5 ARBEIDSDIREKTORATET NEKTER IMPRESARIOVIRKSOMHET : SIDE 1 AV 5 ARBEIDSDIREKTORATET NEKTER IMPRESARIOVIRKSOMHET : Undertegnede har i ca 12 år arbeidet med lydinstallasjoner for restauranter og hoteller. For ca 10 år siden begynte jeg å levere diskotekanlegg

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Søksmål og tvister; hva gjør man ikke? Advokat (H) Eirik W. Raanes

Søksmål og tvister; hva gjør man ikke? Advokat (H) Eirik W. Raanes Søksmål og tvister; hva gjør man ikke? Advokat (H) Eirik W. Raanes Advokat (H) Eirik W. Raanes Thommessens avd. for tvisteløsning og prosedyre Noen utgangspunkt Du blir oppmerksom på at forholdet til f.eks

Detaljer

Medievaner blant redaktører

Medievaner blant redaktører Medievaner blant redaktører Undersøkelse blant norske redaktører 7. 26. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1280-7-AAS 11.11.2008 UTTALELSE I SAK - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV ALDER VED ANSETTELSE I DELTIDSSTILLINGER

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1280-7-AAS 11.11.2008 UTTALELSE I SAK - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV ALDER VED ANSETTELSE I DELTIDSSTILLINGER Kristiansand kommune Helse- og sosialdirektøren Serviceboks 417 4604 KRISTIANSAND S Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1280-7-AAS 11.11.2008 UTTALELSE I SAK - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV ALDER VED

Detaljer

Uttalelse i klagesak - påstand om diskriminering på grunn av graviditet ved ansettelse

Uttalelse i klagesak - påstand om diskriminering på grunn av graviditet ved ansettelse Vår ref.: Dato: 11/2288-19 01.08.2012 Uttalelse i klagesak - påstand om diskriminering på grunn av graviditet ved ansettelse Sakens bakgrunn Barneverntjenesten i en kommune lyste høsten 2011 ut en fast

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

- den liberale tankesmien

- den liberale tankesmien - den liberale tankesmien Civita er en liberal tankesmie som har til formål å fremme de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, et sterkt sivilsamfunn og styrket personlig ansvar. Borgerlig side

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Mann Kvinne Navn: Adresse: Postnummer: Poststed: Mobil: Telefon 2: E-post: Person nr. (11): Yrke: Er jeg klar for å ta kurset? The Lightning Process

Detaljer

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Utskrift er sponset av InkClub Departementet vil endre barneloven Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Olga Stokke, Stein Erik Kirkebøen Publisert:

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

Opplevelsen av noe ekstra

Opplevelsen av noe ekstra Luxembourg Opplevelsen av noe ekstra Ja, for det er nettopp det vi ønsker å gi deg som kunde i DNB Private Banking Luxembourg. Vi vil by på noe mer, vi vil gi deg noe utover det vanlige. På de neste sidene

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Høringsuttalelse - forslag om ny nemndsstruktur på skatte- og merverdiavgiftsområdet

Høringsuttalelse - forslag om ny nemndsstruktur på skatte- og merverdiavgiftsområdet Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO Dato: 25.06.2014 Vår ref.: 14-796/HH Deres ref.: 13/3244 SL UR/KR Høringsuttalelse - forslag om ny nemndsstruktur på skatte- og merverdiavgiftsområdet

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-129394ENE-OTIR/06. Dommer: Tingrettsdommer Hugo Abelseth

OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-129394ENE-OTIR/06. Dommer: Tingrettsdommer Hugo Abelseth OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: Dommer: Protokollfører: Saken gjelder: 11-129394ENE-OTIR/06 Tingrettsdommer Hugo Abelseth Dommeren Begjæring om

Detaljer

Ytring. Konfliktråd som vilkår for betinget dom en glemt mulighet? Bakgrunn. Seniorrådgiver Morten Holmboe

Ytring. Konfliktråd som vilkår for betinget dom en glemt mulighet? Bakgrunn. Seniorrådgiver Morten Holmboe Ytring Seniorrådgiver Morten Holmboe Konfliktråd som vilkår for betinget dom en glemt mulighet? Påtalemyndigheten avgjør i en del tilfeller straffesaker ved å overføre dem til konfliktråd. I saker som

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Referat fra Styremøte i Norsk American Akita Klubb 05 januar 2011

Referat fra Styremøte i Norsk American Akita Klubb 05 januar 2011 Referat fra Styremøte i Norsk American Akita Klubb 05 januar 2011 Møtet ble avholdt på Skype. Wenche ringte opp alle i styret kl 20.00. Med på møtet var: Leder: Wenche Ulleberg-Bøhmer Nest Leder: Friedrich

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av kjønn ved ansettelse

Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av kjønn ved ansettelse Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1395-19-AAS 28.04.2009 Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av kjønn ved ansettelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til As klage

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder

Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 21. august 2007 fra A. A mener X AS (Selskapet) trakk tilbake et tilbud om

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler. Situasjonen i 2001

Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler. Situasjonen i 2001 Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler Situasjonen i 2001 Mai 2002 REKRUTTERINGSUNDERSØKELSE 2002 Formålet med denne undersøkelsen er å belyse rekrutteringssitasjonen

Detaljer

PFU-SAK NR. 051/16. Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE:

PFU-SAK NR. 051/16. Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE: PFU-SAK NR. 051/16 KLAGER: Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE: sga@holmenindustri.no PUBLIKASJON: Finansavisen PUBLISERINGSDATO: 05.12.2015 STOFFOMRÅDE: Næringsliv SJANGER: Leserinnlegg

Detaljer

Kurset gir en anledning til å stille spørsmål til kursleder om faget og pensum.

Kurset gir en anledning til å stille spørsmål til kursleder om faget og pensum. Kurs i menneskeretter, første studieår, våren 2013 OPPGAVER Innledende kommentarer for kursdeltakerne: Her er det viktig å være aktiv. Alle må ha gjort seg kjent med lovtekstene og dommene. Det innebærer

Detaljer

Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen

Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen Fagseminar plan- og byggesak 6. og 7. november 2007 Seniorrådgiver Christian Piene Gundersen Hva gjør Sivilombudsmannen? Rettslig kontroll med

Detaljer

Melhus Bil Trondheim AS handlet i strid med likestillingsloven

Melhus Bil Trondheim AS handlet i strid med likestillingsloven Saksnummer: 12/1623 Melhus Bil Trondheim AS handlet i strid med likestillingsloven Saksnummer: Saksnummer: 12/1623 Lovgrunnlag: likestillingsloven 3 jf. 4. Dato for uttalelse: 21.03.2013 Likestillings-

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

Innlegg på Lucy Smiths barnerettighetsdag. 5. november 2014. Advokat Frode Elgesem

Innlegg på Lucy Smiths barnerettighetsdag. 5. november 2014. Advokat Frode Elgesem Innlegg på Lucy Smiths barnerettighetsdag 5. november 2014 Hvilke nasjonale rettsmidler bør finnes for barn i Norge? Advokat Frode Elgesem I vår familie som alle andre familier kommer barnas rettigheter

Detaljer

Laget for. Språkrådet

Laget for. Språkrådet Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:

Detaljer

ADVOKATLOVUTVALGET - UTKAST PER SEPTEMBER 2014 Del IV

ADVOKATLOVUTVALGET - UTKAST PER SEPTEMBER 2014 Del IV DEL IV BISTAND Kapittel 11 REGLER FOR ANDRE [ENN ADVOKATER] SOM YTER RETTSLIG Regler for andre som yter rettslig bistand Adgangen til å yte rettslig bistand (1) Enhver kan yte rettslig bistand, med mindre

Detaljer

ANTIKORRUPSJONSARBEID I KOMMUNENE

ANTIKORRUPSJONSARBEID I KOMMUNENE ANTIKORRUPSJONSARBEID I KOMMUNENE FORUM FOR KONTROLL OG TILSYN ADVOKAT ALEXANDRA BECH GJØRV Kommunene har reell mislighetsrisiko Grunn til økt oppmerksomhet rundt kontroll i kommunalt eide selskaper Temaene

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

2 Folketrygdloven 11-6

2 Folketrygdloven 11-6 Høringsnotat om forslag til endring i regelverket til arbeidsavklaringspenger i folketrygdloven 11-6 som en oppfølging av Sivilombudsmannens uttalelse i sak nr. 2014/1275 av 19. desember 2014 1 Innledning

Detaljer

Sammendrag av sak 12/1039 12/1093 18.09.2013. Saksnummer: 12/1093. Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 jf. 16 Dato for uttalelse: 07.05.

Sammendrag av sak 12/1039 12/1093 18.09.2013. Saksnummer: 12/1093. Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 jf. 16 Dato for uttalelse: 07.05. Vår ref.: Dato: 12/1093 18.09.2013 Saksnummer: 12/1093 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 jf. 16 Dato for uttalelse: 07.05.2013 Sammendrag av sak 12/1039 Likestillings- og diskrimineringsombudet mottok

Detaljer

RETTSMEKLING TVISTELØSNING FOR FREMTIDEN?

RETTSMEKLING TVISTELØSNING FOR FREMTIDEN? RETTSMEKLING TVISTELØSNING FOR FREMTIDEN? INNLEDNING Siden 1. januar 1997 har et prøveprosjekt om rettsmekling vært utprøvd ved Tønsberg byrett, Agder lagmannsrett, Nordmøre herredsrett, Salten herredsrett,

Detaljer

God tekst i stillingsannonser

God tekst i stillingsannonser God tekst i stillingsannonser I dag skal vi studere stillingsannonsen nærmere la oss inspirere av gode eksempler utfordre klisjeene og se på alternative formuleringer gå gjennom en sjekkliste for kvalitetssikring

Detaljer

Før du bestemmer deg...

Før du bestemmer deg... Før du bestemmer deg... Enklere før? Det var kanskje enklere før. Pensjonsalderen var 67 år. Det ga ikke så mye frihet, men heller ikke så mange valg. Så kom AFP, og nå kommer pensjonsreformen. Fra 2011

Detaljer

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen REFERAT 1. Godkjenning av dagsorden, ordstyrer og referent. - Ingen innvendinger på dagsorden. Remi Iversen ble valgt til ordstyrer. Ole Martin Loe

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 7. november 2007 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2007-01864-A, (sak nr. 2007/872), straffesak, anke, A (advokat Harald Stabell) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Høring i MEDIESTØTTE- UTVALGET. Ved styreleder Marit Aschehoug og administrerende direktør Even Trygve Hansen i Fagpressen. 04.02.

Høring i MEDIESTØTTE- UTVALGET. Ved styreleder Marit Aschehoug og administrerende direktør Even Trygve Hansen i Fagpressen. 04.02. Høring i MEDIESTØTTE- UTVALGET Ved styreleder Marit Aschehoug og administrerende direktør Even Trygve Hansen i Fagpressen. 04.02.10 CONTENT IS KING! Bill Gates 1996 VESENTLIG avgjørende, betydelig, egentlig,

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forskjellsbehandling på grunn av graviditet

Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forskjellsbehandling på grunn av graviditet Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1088-18-AAS Feil! Fant ingen flettefelt i 05.05.2009 overskriftsposten til datakilden. Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forskjellsbehandling på grunn av graviditet

Detaljer

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman Liv Køltzow Melding til alle reisende Roman Om forfatteren: Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?,

Detaljer

GATEJURISTEN TEKST: NORA ØDEGÅRD FOTO: JOHANNE NAKREM

GATEJURISTEN TEKST: NORA ØDEGÅRD FOTO: JOHANNE NAKREM GATEJURISTEN TEKST: NORA ØDEGÅRD FOTO: JOHANNE NAKREM JURISTER MED BAKKEKONTAKT - Det hjelper lite å ha en rett, dersom du ikke makter å hevde den eller ikke engang er klar over at den eksisterer. Leder

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Deres referanse Vår referanse Dato

Deres referanse Vår referanse Dato OSLO TINGRETT Dok 17 Til alle bistandsadvokatene Deres referanse Vår referanse Dato 13.12.2011 Oslo statsadvokatembeter - Anders Behring Breivik Forberedelse til hovedforhandling - bistandsadvokater Det

Detaljer

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Skriftserien nr 5/2009 INNHOLD: 1. SAMMENDRAG 3 2. BAKGRUNN 4 3. DATAMATERIALET 4 4. TIDSREGISTRERING

Detaljer

A ble i august 2009 ansatt i et vikariat som apotektekniker ved B. Vikariatet ble forlenget med ett år i juni 2010.

A ble i august 2009 ansatt i et vikariat som apotektekniker ved B. Vikariatet ble forlenget med ett år i juni 2010. Vår ref.: Dato: 11/1459 16.04.2012 Saksnummer: 11/1459 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 Dato for uttalelse: 12. mars 2012 OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn A ble i august 2009 ansatt i et vikariat som

Detaljer

EF Education First. Page 1

EF Education First. Page 1 Tilbakemelding vedrørende høringsnotat Forslag om endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for 2013-2014 kriterier for godkjenning for utdanningssøtte av utvekslingsorganisasjoner og samarbeidsavtaler

Detaljer

OPPDRAGSBEKREFTELSE ALMINNELIGE OPPDRAGSSVILKÅR

OPPDRAGSBEKREFTELSE ALMINNELIGE OPPDRAGSSVILKÅR OPPDRAGSBEKREFTELSE ALMINNELIGE OPPDRAGSSVILKÅR 1. Oppdraget Vi bekrefter herved at vi har påtatt oss et oppdrag for Dem. Oppdraget går ut på bistand i forbindelse med... I forbindelse med oppdraget kan

Detaljer

2. samling Selvbilde Innledning for lærerne

2. samling Selvbilde Innledning for lærerne 2. samling Selvbilde Innledning for lærerne Det kreves tyve bekreftelser for hver kritikk vi får En amerikansk psykolog (Wigfield) gjorde en studie i USA der han første skoledag spurte 1. klassinger hvem

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Informasjon til berørte etter terroren 22. juli 2011: Ankesak om soningsforhold

Informasjon til berørte etter terroren 22. juli 2011: Ankesak om soningsforhold Informasjon til berørte etter terroren 22. juli 2011: Ankesak om soningsforhold Innhold Innledning... 3 Hvordan er hans soningsforhold nå?... 3 Hvorfor får han lov til å gå til rettsak?... 4 Hvorfor kan

Detaljer