Det litterære miljøet på Agder og perspektiver på et litteraturhus i Kristiansand

Transkript

1 Det litterære miljøet på Agder og perspektiver på et litteraturhus i Kristiansand Prosjektrapport nr. 2/ Mikaela Vasstrøm og Christine Svarstad

2 Tittel Forfattere Det litterære miljøet på Agder og perspektiver på et litteraturhus i Kristiansand Mikaela Vasstrøm, Christine Svarstad Rapport Prosjektrapport nr. 2/2014 ISBN-nummer Trykk ISSN-nummer Trykkeri Kai Hansen, 4626 Kristiansand Bestillingsinformasjon Utgiver Agderforskning Gimlemoen 19 N-4630 Kristiansand Telefon Telefaks E-post post@agderforskning.no Hjemmeside

3 Forord Agderforskning har kartlagt det litterære miljøet på Agder og dets holdninger til et litteraturhus i Kristiansand. Prosjektet har vært gjennomført i samarbeid med en arbeidsgruppe som planlegger et litteraturhus i Kristiansand bestående av representanter fra Universitetet i Agder, Norsk Forfattersentrum, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, Kristiansand folkebibliotek og Agder Teater. Prosjektet er finansiert med midler fra VRI- Agder. Arbeidsgruppen har gjennom lengre tid jobbet med etableringen av et litteraturhus. I 2013 sendte gruppen en søknad til stiftelsen Fritt Ord om midler til etablering av et litteraturhus i Kristiansand. Fritt Ord avslo søknaden på bakgrunn av at det var for lite kunnskap om det litterære miljøet på Agder. Arbeidsgruppen ble oppfordret til å søke igjen når det var skapt en bedre forankring for et litteraturhus, og et bedre kunnskapsgrunnlag om det litterære miljøet i regionen. Formålet med denne undersøkelsen er å få en oversikt over, i vid forstand, det litterære miljøet på Agder, og hvordan de ulike aktørene stiller seg til forslaget om et litteraturhus i Kristiansand. Undersøkelsen forsøker dermed å fremstille ulike perspektiver på et litteraturhus: som et eksisterende begrep i Europa, som ulike organisasjonsmodeller i Norge; og som holdninger blant det litterære miljøet i Agder til et evt. fremtidig litteraturhus i Kristiansand. Arbeidet med undersøkelsen og rapporten er gjennomført i tett samarbeid med arbeidsgruppen, som har vært aktive med å informere, kommentere og diskutere underveis i prosjektets ulike faser. Elisabeth S. Hauge (Seniorforsker, Agderforskning) har vært kvalitetssikrer for prosjektet. 1

4 Innhold FORORD... 1 INNHOLD... 2 SAMMENDRAG IDEEN OM ET LITTERATURHUS Litteraturhus som idé Fremveksten av litteraturhus i Norge Litteraturhusbegrepet i nasjonal og regional politikk Det litterære miljøet Prosjektformål og metode LITTERATURHUS I NORGE De etablerte og «selvstendige» De prosjekterte De regionale litteraturhus DET LITTERÆRE MILJØET PÅ AGDER Aktører og organisering Det regionale samarbeid og nettverk Perspektiver på et litteraturhus i Kristiansand KONKLUDERENDE OPPSUMMERING Oppsummering av dokumentundersøkelsen Oppsummering av spørreundersøkelsen LITTERATURLISTE Linker til nasjonale litteraturhus : Linker til internasjonale litteraturhus og nettverk: FOU- INFORMASJON

5 Sammendrag Formålet med rapporten er å utvide kunnskapsgrunnlaget om det litterære miljøet på Agder for arbeidsgruppens og andre regionale aktørers eventuelle videre arbeid med å utvikle et litteraturhus i Kristiansand. Rapporten beskriver perspektiver på et litteraturhus fra ulike vinkler. Først skisseres utviklingen av ideen om et litteraturhus og hvordan dette relaterer seg til nasjonal- og regional politikk. Andre del av rapporten gir et innblikk i hvordan ideen om et litteraturhus som begrep har generert ulike litteraturhusmodeller rundt hele Norge. Den tredje delen presenterer hoveddelen av undersøkelsen: funn fra kartleggingen av det litterære miljøet på Agder og deres holdninger og perspektiver på et litteraturhus i Kristiansand. Siste del av rapporten oppsummerer funnene fra undersøkelsen og trekker noen linjer mellom perspektivene om et litteraturhus på Agder spesielt - og i Norge generelt. Litteraturhuset som idé oppstod i Berlin i 1986 med etableringen av et Literaturhaus som arena for kritisk samfunnsrefleksjon og formidling av moderne litteratur. Litteraturhusbegrepet favner tre hovedaspekter: I) En demokratisk arena for kritisk samfunnsrefleksjon og meningsutveksling, II) En kulturell arena for litteratur (-og kultur-) formidling og refleksjon, og III) En møte- og samarbeidsarena for utvikling av kulturuttrykk og litteraturens rolle i samfunnet. Nasjonale og regionale meldinger og strategiske planer vitner om at denne grunnleggende ideen er forankret i norsk kulturpolitikk. Agder og Kristiansands regionale og kommunale strategier benytter ikke litteraturhusbegrepet spesifikt, men preges av den grunnleggende ideen om å utvikle en kulturell møteplass og en arena for samfunnsdebatt og litteraturformidling. I løpet av de siste 10 årene er det etablert flere litteraturhus i Norge som selvstendige stiftelser, regionale bibliotekssamarbeid, eller som ulike former for prosjekter. Siden åpningen av Litteraturhuset i Oslo i 2007 er det åpnet selvstendige litteraturhus i Bergen og Fredrikstad, og det finnes konkrete utviklingsplaner for litteraturhus i Stavanger, Trondheim, og Tromsø 3

6 m.fl. I fylkene Vestfold og Nord-Trøndelag er det igangsatt desentraliserte modeller for litteraturhus i de kommunale bibliotek. I Kristiansand har en arbeidsgruppe gjennom halvannet år jobbet for å forankre litteraturhusideen i regionen, og undersøke evt. lokalisering og finansiering. Dette samarbeidet består av representanter fra Universitetet i Agder, Norsk Forfattersentrum, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, Kristiansand folkebibliotek og Agder Teater. Kartleggingen av det litterære miljøet på Agder ble gjort gjennom å utarbeide en oversikt over litterære aktører i agder-fylkene og sende ut et spørreskjema til de aktuelle aktørene. «Det litterære miljøet» ble i undersøkelsen forstått som et bredt nettverk av aktører som på ulike måter tangerer og berører litteraturens rolle i samfunnet. Denne forståelsen har lagt grunnlaget for definisjonen av litterære aktører som spørreskjemaet skulle sendes til: Personer og virksomheter innen offentlig og privat sektor som jobber med produksjon og formidling av skjønn- og faglitteratur, samt deltar i offentlig debatt og meningsutveksling. Formålet med spørreundersøkelsen var å kartlegge de litterære aktørene på Agder og spesielt Kristiansand, deres eksisterende samarbeidsnettverk og deres holdninger til en eventuell etablering av et litteraturhus i Kristiansand. Utvalget av respondenter ble basert på en oversikt utarbeidet i samarbeid med arbeidsgruppen for et litteraturhus i Kristiansand. Spørreskjemaet ble sendt til 270 personer: Fag- og skjønnlitterære forfattere (inkl. medlemmer av NFS og NFF), Representanter for litterære-, kulturelle- og samfunnsforeninger og arrangementer, Andre selvstendige næringsdrivende innen litteratur og kultur (dvs. skribenter, debattører, kritikere, kulturarbeidere, språkkonsulenter), private virksomheter innen formidling og salg av litteratur (forlag, bokhandlere, kommunikasjonsbyrå), forsknings- og utdanningsaktører (ansatt ved høyskole, universitet, forskningsinstitusjon), offentlige kulturarbeidere (museer, biblioteker, kulturansatte i kommuner og fylkeskommuner). Utvalget er i stor grad knyttet til Kristiansandsregionen. Samlet sett kan undersøkelsens funn oppsummeres i følgende punkter: 4

7 Dokumentundersøkelsen viser at det har blitt etablert mange litteraturhus i Norge i løpet av de siste åtte årene og det finnes mange ulike modeller for organisering og finansiering. Spørreundersøkelsen viser at det eksisterer et bredt, variert og etablert litterært miljø i kristiansandsområdet og i agderregionen. Det er ulike typer nære og perifere samarbeidsnettverk i det litterære miljøet på Agder/Kristiansand som samarbeider om mange ulike aktiviteter som er relevante for de typer aktiviteter en litteraturhusarena organiserer. Det er både interesse og potensiale for nye samarbeider og koblinger mellom ulike aktører innen det litterære miljøet i regionen og med aktører innen et bredere kultur-, kommunikasjons- og kunnskapsfelt. Det er stor interesse for å bidra inn på andres arrangment og selv arrangere aktiviteter i et eventuelt litteraturhus. Større etablerte offentlige og private virksomheter er mer interesserte i å arrangere noe selv, mens enkeltstående aktører er mer interessert i å bidra inn på andres arrangement. Et markant flertall av respondentene sier seg enten helt enig eller enig i at: o Agder trenger en litteraturhusarena o En etablering av et litteraturhus i Kristiansand vil bidra til å styrke det litterære miljøet og bidra til å øke samarbeidet i det litterære miljøet i regionen. o Et litteraturhus vil kunne skape en arena som kan bidra til å tiltrekke og engasjere et større publikum og skape flere aktiviteter i det litterære miljøet. o Et litteraturhus enten som konsept eller bygg vil være et positivt tilskudd til samfunnsutviklingen i regionen og for regionens attraktivitet. Undersøkelsen viser at det er mer usikkerhet rundt holdninger knyttet til spørsmål om hvordan et litteraturhus skal organiseres og finansieres. 5

8 o Kommentarene fra spørreundersøkelsen viser at respondentene mener at finansieringen ikke bør gå på bekostning av finansiering av litterære aktiviteter. o Organiseringen bør ses i sammenheng med eksisterende kulturinstitusjoner. Kommentarene fra spørreundersøkelsen viser at det er ønskelig med en fast arena som kan danne rammene om den type litteraturhusatmosfære man kjenner fra Oslo og de europeiske litteraturhus. Undersøkelsen viser at det litterære miljøet som er et avgjørende element for etableringen av et litteraturhus og for dets drift og utvikling - er positive til en slik etablering og ikke ser det i konkurranse med sin egen virksomhet i regionens litterære miljø. 6

9 1 Ideen om et litteraturhus Formålet med rapporten er å utvide kunnskapsgrunnlaget om det litterære miljøet på Agder for arbeidsgruppens og andre regionale aktørers eventuelle videre arbeid med å utvikle et litteraturhus i Kristiansand. Undersøkelsens hovedformål var å kartlegge de litterære aktører i Agder, deres eksisterende samarbeid, og undersøke deres holdninger til et litteraturhus. I tillegg har undersøkelsen sett på ulike organisasjonsmodeller for litteraturhus i Norge. Rapporten beskriver perspektiver på et litteraturhus fra ulike vinkler. Først skisseres utviklingen av ideen om et litteraturhus og hvordan formålet om et litteraturhus relaterer seg til nasjonal- og regional politikk i Norge. Denne kunnskap gir et bakteppe for hvilke roller et litteraturhus har i samfunnet og hvorfor et litteraturhus debatteres i denne og andre regioner i Norge. Andre del av rapporten gir et innblikk i hvordan ideen om et litteraturhus som begrep har generert ulike litteraturhusmodeller rundt om i hele Norge. Den tredje delen presenterer hoveddelen av undersøkelsen: funn fra kartleggingen av det litterære miljøet på Agder og deres holdninger og perspektiver på et litteraturhus i Kristiansand. Siste del av rapporten oppsummerer funnene fra undersøkelsen og trekker noen linjer mellom perspektivene om et litteraturhus på Agder spesielt - og i Norge generelt. 1.1 Litteraturhus som idé Litteraturhuset som idé oppstod i Berlin i 1986 med etableringen av et Literaturhaus som arena for kritisk samfunnsrefleksjon og formidling av moderne litteratur 1. Litteraturhus som idé har gjennom de siste 30 årene utviklet seg til et begrep og forstås i dag som en måte å organisere en litterær formidlings- og debattinstitusjon. Et litteraturhus forstås ikke bare som en scene eller et funksjonelt rom, men også som et levende hus hvor utstilling, formidling og debatt flettes sammen som del av et hele ofte kombinert med kafétilbud og bokhandel. Ideen er at litteraturhus-atmosfæren skal 1 Litteraturhuset i Berlin ble etablert i en villa fra 1889 i sentrum av Vest-Berlin som var kondemnert og skulle rives som del av en moderniseringsplan for bydelen. 7

10 gjennomstrømme huset fra man trer inn - og ikke kun ved å være tilstede på selve arrangementene (Höllerer, 2007). Litteraturhusarenaen favner tre hovedaspekter: En demokratisk arena for kritisk samfunnsrefleksjon og meningsutveksling. En kulturell arena for litteratur (-og kultur) formidling og refleksjon. En møte- og samarbeidsarena for utvikling av kulturuttrykk og litteraturens rolle i samfunnet. Litteraturhus som konsept har vokst frem i mange europeiske land. Etter oppstarten i Berlin er det etablert flere litteraturhus i Tyskland og Østerrike, senere i Paris, Brussel, Roma, Amsterdam, København, og fra 2007 i Oslo (fra 2012 har et litteraturhus vært under planlegging i Stockholm). Det finnes i dag totalt 11 litteraturhus i Tyskland, Sveits og Østerrike som alle er organisert i et felles nettverk 2. Etableringen av de europeiske litteraturhusene har som oftest vært på initiativ fra private aktører (stiftelser, kulturpersonligheter, etc.), men vanligvis også understøttet av kommunale politikere og andre offentlige aktører. De er ofte samfinansiert av mange ulike private og offentlige kilder (stiftelser, sponsorer, kommuner, regioner etc.), samt gjennom inntekt fra entré, medlemskap og utleie. Fremveksten av de europeiske litteraturhusene bygger på en felles europeisk demokratisk tradisjon for kritisk dialog og formidling. Allikevel baserer hvert enkelt litteraturhus sin utforming og sitt uttrykk på en unik sosioøkonomisk og kulturell tradisjon (Höllerer, 2007). Litteraturhuskonseptet er med andre ord ikke direkte «kopierbart» - men må tilpasses den enkelte by og kultur. Höllerer (2007) mener at denne kontinuerlige tilpasningen til nye kulturelle tradisjoner tilfører utviklingen av de europeiske litteraturhusenes en gnist. Det skapes gjensidig inspirasjon og fornyelse av litteraturhusets rolle og funksjon i dagens europeiske samfunn gjennom samarbeidet og 2 8

11 kommunikasjonen mellom nye og gamle litteraturhus og gjennom etablerte og potensielle litteraturhusnettverk. Litteraturhusets rolle i samfunnet er tenkt å være et dagsaktuelt rom for dialog og debatt. Samtidig skal litteraturhuset kunne se samfunns- og litteraturutvikling i et lengere perspektiv og dermed bidra til refleksjon i samfunnet. Som konsept kan et litteraturhus i følge Höllerer (2007) fylle et rom i samfunnet som ikke er preget av enkeltstående prosjekter, festivaler, eller «events», men også tilrettelegge for mer kontinuerlig samfunnsdebatt, eksperimentere med formidlings- og dialogmodeller, og derigjennom utvikle nye former for uttrykk og samarbeid mellom kulturformer. Et slikt rom utvikler ikke bare kulturen, men skaper også en dannelse av publikum som kritiske samfunnsborgere. Höllerer (2007) mener at litteraturhusenes suksess nettopp viser at det har foregått en «publikumsdannelse». Litteraturhusene har med andre ord klart å tiltrekke seg et stadig større og mer mangfoldig publikum. Gjennom dannelsen av publikum vil det som er «sofistikert» ikke nødvendigvis være det motsatte av «populært». Et regionalt publikum lærer med andre ord å bli interessert både i det vanskelig tilgjengelige materiale, så vel som det populære. Litteraturhuset har derfor et potensial for å ta en aktiv rolle for å tiltrekke seg og utforske det litterære rommet sammen med sitt publikum. Velfungerende litteraturhus blir ansett som vitale arenaer for å skape dialog mellom ulike samfunnsaktører og nye uttrykk mellom kulturaktører i mange større byer (Höllerer, 2007). Samarbeid står med andre ord helt sentralt i litteraturhusbegrepet og Höllerer (2007) mener man kan forstå litteraturhuset som en ny arena for «the intellectual hub of the city». Litteraturhuset har med andre ord også en viktig rolle som arena for samfunnsutvikling. I et slikt perspektiv er det derfor ikke bare viktig å utvikle samarbeid mellom aktører innenfor det enkelte litteraturhus, men også, som erfaringene fra Tyskland viser, å skape samarbeid på tvers av litteraturhus i transnasjonale eller europeiske nettverk. Slike typer tverrgående og grenseoverskridende samarbeid vil også kunne danne grunnlag for nye typer nasjonal og europeisk finansiering i årene som kommer. 9

12 1.2 Fremveksten av litteraturhus i Norge I løpet av de 10 siste årene er det blitt etablert flere litteraturhus i Norge i form av selvstendige stiftelser, regionale bibliotekssamarbeid, eller som ulike former for prosjekt. Stiftelsen Fritt Ord har vært nøkkelaktør for utviklingen av litteraturhuskulturen i Norge gjennom sin finansiering av Oslo Litteraturhus og bidrag til nye initiativer for etablering av litteraturhus. Siden åpningen av Litteraturhuset i Oslo i 2007 har det åpnet selvstendige litteraturhus i Bergen og Fredrikstad, og det finnes konkrete utviklingsplaner for litteraturhus i Stavanger, Trondheim, og Tromsø, m.fl. I fylkene Vestfold og Nord-Trøndelag er det igangsatt desentraliserte modeller for litteraturhus. I disse regionale modellene er det fylkesbiblioteker og kommunale biblioteker som samarbeider om å skape og fylle rollen som litteraturhus i regionen. I flere mindre og mellomstore byer er det også etablert mer eller mindre permanente litteraturhus gjennom samarbeider mellom lokale private og offentlige aktører (f.eks. Odda, Skien og Lillehammer). I Kristiansand har en arbeidsgruppe gjennom halvannet år jobbet for å forankre litteraturhus ideen i regionen, og undersøke evt. lokalisering og finansiering. Dette samarbeidet består av representanter fra Universitetet i Agder, Norsk Forfattersentrum, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, Kristiansand folkebibliotek og Agder Teater. Det er lite forskningsbasert kunnskap tilgjengelig om litteraturhusene i Norge. Det til tross for at det gjennom de siste åtte årene har vært en hurtigvoksende og debattert kulturinstitusjonell utvikling 3. I takt med etableringen og prosjekteringen av flere litteraturhus i Norge har det vært ført en debatt i medier og aviser og mellom kulturaktører - om hvilken rolle et litteraturhus bør ha i det regionale og lokale litterære og kulturelle landskap. Østerdal (2014) belyser i sin masteroppgave fra NTNU litteraturhusdebatten i avisen Adressa. Hun sammenligner den flerårige debatten med utviklingen av litteraturhusbegrepet i Trondheim. Hun diskuterer hvordan denne debatten utviklet seg til en interessekonflikt mellom aktører i det litterære 3 Dvs. en utvikling av organisasjoner (eller institusjoner) hvor dets utvikling er basert på litteraturhusideen som begrep. 10

13 miljøet og beskriver ulike aktørers roller og innflytelse i prosessen med å definere litteraturhusbegrepet. Den nasjonale mediedebatten belyser på samme måte et fundamentalt aspekt av litteraturhusenes stilling som institusjon i samfunnet: Hvem bør ta og ha det moralske og økonomiske ansvaret for å fylle denne rollen? Skal de være selvstendige kulturinstitusjoner, en utvikling av de eksisterende folkebiblioteker eller finnes det en tredje vei? Debatten i mediene viser at fremveksten av litteraturhus i Norge anses for å være en viktig utvikling av den litterære arena for debatt og formidling (Østerdal 2014). Lokalisering er et viktig aspekt i denne debatt i forhold til om en litteraturhus arena bør plasseres i de eksisterende offentlige «litteraturhusene» dvs. bibliotekene eller bygges som selvstendige institusjoner. I denne diskusjonen er det noen aktører som fremhever at det ikke bør prioriteres offentlige midler til å bygge nye litterære arenaer, og at de fleste norske kommuner (og byer) ikke er store nok til å bære et selvstendig litteraturhus verken økonomisk eller publikumsmessig. Andre perspektiver i debatten peker på at litteraturhusene gir en mulighet til å skape en offentlig arena for debatt og dialog som ikke ivaretas i dag og som vanskelig kan tilpasses bibliotekrollen som er en del av en kommunal institusjon. I den sammenheng argumenteres det for det første med at bibliotekene ikke har tilstrekkelig kompetanse eller midler til å utvikle og drive en litteraturhusarena. For det andre trekkes det frem at kommunale biblioteker ikke kan promotere eller arrangere samfunnskritiske, tabubelagte eller banebrytende arrangementer i og med at de er del av en politisk organisasjon og en myndighetsstruktur. Debatten om en offentlig eller selvstendig modell for litteraturhus åpner også for en «tredje vei». Stavanger er et eksempel på utvikling av et «selvstendig» litteraturhuskonsept som er forankret i den kommunale kulturstrategien og tilknyttet det kommunale kulturhuset og biblioteket. I tillegg er de regionale fylkes-litteraturhusene i Vestfold og Nord-Trøndelag eksempler på hvordan litteraturhus kan utvikles som del av en ny bibliotekrolle på tvers av eksisterende offentlige organisasjoner. 11

14 Etableringen av litteraturhusene i Norge, og den pågående debatten i mediene viser at utviklingen og organiseringen av litteraturhusbegrepet har mange ulike uttrykk og muligheter. Uavhengig av litteraturhusmodell har alle litteraturhusene i Norge i dag en eller annen form for offentlig støtte. Dette er også tilfellet for de europeiske litteraturhusene som er selvstendige institusjoner, men ofte med offentlig støtte fra kommunale og regionale kilder. Utvikling av et regionalt litteraturhus bør derfor ta hensyn til den enkelte regions sosio-kulturelle forhold og etableringen bør forankres blant både offentlige aktører, kulturinstitusjoner og de selvstendige litterære aktørene. En slik forankring er en forutsetning for å skape en legitim arena for dialog og debatt, samt grunnlag for et litterært og kulturelt samarbeid som er de primære formål for et litteraturhus. 1.3 Litteraturhusbegrepet i nasjonal og regional politikk Litteraturhusbegrepet er på den ene side ikke en eksplisitt del av den nasjonale kulturpolitikken. På den andre siden omhandler nasjonal kulturpolitikk nettopp litteraturhusets grunnleggende idé om å skape en arena for samarbeid, litteraturformidling og samfunnsdebatt. En sterk kulturell «infrastruktur» og et mangfold av kulturinstitusjoner anses i nasjonal politikk som en forutsetning for et levende demokrati. Kulturpolitikk handler derfor om å sikre at det er et mangfold av kulturuttrykk og sørge for at kulturen kommer hele befolkningen til gode. Det er med andre ord sterke føringer for demokrati, rettferdighet og mangfold i de nasjonale kulturpolitiske målsettingene (NOU 2013), som også finnes i litteraturhusbegrepet. Kulturutredningen 2014 konkluderer med at et inkluderende kulturliv handler om at: «Kulturlivet bør utvides slik at det i større grad enn i dag dreier seg om kulturarenaer og møteplasser i det lokale kulturlivet» (NOU 2013). Litteraturhusets idé og rolle kan dermed sies å være implisitt tilstede i norsk kulturpolitikk. Denne forståelsen av kulturarenaer og demokratiske møteplasser gjør seg også gjeldende i Bibliotekmeldingen fra 2008 og revideringen av Bibliotekloven i Begge understreker at bibliotekene i høyere grad enn i dag bør 12

15 utvikles som en uavhengig og sosial møtearena for offentlig samtale og debatt. Slike arenaer anses som viktige virkemidler for å styrke den sosiale samfunnskapitalen på tvers av sosiale og kulturelle skillelinjer i en tid hvor digitalisering individualiserer våre biblioteksvaner. På nasjonalt plan synliggjør disse perspektivene at Kulturdepartementet tar til ordet for å forankre samfunnsoppgaven som et litteraturhus kan ha som en del av bibliotekets nåværende rolle og fremtidige utvikling. Denne bibliotekrollen fremheves også i Kulturdepartementets leselyststrategi som også nevner litteraturhus som samarbeidspartnere og bidragsytere for å skape gode litteraturprosjekter for barn og unge (Kulturdepartementet 2013). I Aust- og Vest Agder har fylkeskommunene strategiske handlingsplaner for folkebibliotekene. Begge fylkene fremhever utviklingen av folkebibliotekenes rolle som arena for samfunnsdebatt og som aktive formidlere av litteratur. Det eksisterer i dag et bredt samarbeid om litteraturformidling mellom fylkesbiblioteker og folkebiblioteker i Agder. I Kristiansand kommunes kulturstrategi blir bibliotekets rolle i utviklingen av byens kulturakse trukket frem. Strategien peker på at bibliotekets rolle som litteraturformidler bør styrkes og at det bør utvikles mer samarbeide mellom biblioteket og andre kulturaktører: «I Kristiansand vil dette kreve en større ominnredning og en tilrettelegging for samarbeid med Kunsthallen og etablering av litterær scene» (Kristiansand Kommune 2013, s. 15). Et av hovedformålene i Bibliotekplanen ( ) for Kristiansand er en videreutvikling av biblioteket for arrangementer og formidlingsaktiviteter, samt etablering av samarbeid med regionale kulturaktører og universitetsmiljøet. I de regionale og kommunale strategiene brukes ikke litteraturhusbegrepet spesifikt, men den grunnleggende idéen om å utvikle en arena for samfunnsdebatt, litteraturformidling og kulturell møteplass preger strategiene. Litteraturhusets grunnleggende idé er å styrke den generelle demokratiske dannelsen, å sikre utveksling av meningsperspektiver på en offentlig arena og å tilrettelegge for formidling av et mangfoldig litteratur- og kulturuttrykk. Hvis man kan snakke om en «norsk modell for litteraturhusene» kan det pekes på at rollen som samfunnsdebattarena og litteraturformid- 13

16 lingsarena er en grunnleggende ambisjon som komplementeres med å være arena for andre kommunikasjons- og kulturuttrykk. Nasjonale og regionale meldinger og strategiske planer vitner om at denne grunnleggende ideen er forankret i norsk kulturpolitikk. Utfordringen er å velge hvordan man vil organisere eller institusjonalisere denne ideen i samfunnet som enten en frittstående og selvstendig institusjon eller som en utvidelse av det offentlige bibliotekets rolle. Det er ikke denne rapportens ambisjon å svare på dette (politiske) spørsmålet. Denne rapporten skal bidra til å belyse ulike typer av organisering av eksisterende litteraturhus i Norge, og vise noen tendenser om samarbeidet i det litterære miljøet i regionen i dag og hvordan de forholder seg til en etablering av et litteraturhus i Kristiansand. Det neste avsnittet vil gå litt nærmere inn på hvem dette litterære miljøet er. 1.4 Det litterære miljøet I denne undersøkelsen referer vi ofte til et litterært miljø. Det litterære miljøet er et abstrakt begrep uten en tydelig eller konkret avgrensning av hvilke aktører som er med eller utenfor. I en snever forståelse kan det forstås som et nettverk av aktører som produserer skjønn- og faglitteratur. I en bredere forståelse kan det ses som et nettverk av aktører som på ulike måter tangerer og berører litteraturens rolle i samfunnet gjennom produksjon, formidling, debatt, forskning, utgivelse eller arrangement. I et bredere miljøbegrep antar man at ulike litterære aktører inspireres av hverandre, og innehar et potensiale for samarbeid, også selv om deres arbeid ikke er direkte knyttet til hverandre i utgangspunktet. Det er på mange måter denne brede forståelsen av et litterært miljø som litteraturhusbegrepet i Norge symboliserer. Et sted hvor kritisk samfunnsdebatt foregår under samme tak som litteraturformidling og barneforestillinger, og der ulike kulturuttrykk møtes i samme hus. I forbindelse med kartleggingen og diskusjoner om et litteraturhus i Kristiansand har vi gjennom prosjektet diskutert hva vi mener med «det litterære miljøet på Agder». Vi har valgt en bred definisjon av begrepet for å 14

17 kunne favne et bredt spekter av aktører som på en eller annen måte ville kunne bidra til realiseringen av et litteraturhus. I prosjektet definerer vi det litterære miljøet som: Personer og virksomheter innen offentlig og privat sektor som jobber med produksjon og formidling av skjønn- og faglitteratur, samt deltar i offentlig debatt og meningsutveksling. Denne definisjonen er også grunnlaget for det innledende arbeidet med å skape en oversikt over hvilke aktører i regionen spørreskjemaet skulle sendes til. 15

18 1.5 Prosjektformål og metode Prosjektmål: Å kartlegge det litterære miljøet på Agder for å utvide kunnskapsgrunnlaget for arbeidsgruppens videre arbeid med en eventuell etablering av et litteraturhus i Kristiansand. Delmål 1. Samle informasjon om idégrunnlag, organisasjonsopplysninger og nøkkeltall om andre modeller for litteraturhus i Norge. 2. Utarbeide en oversikt over det litterære miljøet og aktører på Agder. 3. Gjennomføre en spørreundersøkelse blant litterære aktører om deres aktivitetsprofil, samarbeid og nettverk, og interesse og holdninger til etablering av et litteraturhus i Kristiansand. Metode I. Dokumentundersøkelse: Idé, organisering og finansiering av litteraturhus i Norge. Oppsett og kategorisering av ulike modeller for litteraturhus gjennom: Litteraturhus(prosjekter), hjemmesider, Sosiale medier, etc. Fylkeskommunale og kommunale hjemmesider. Epostutveksling med litteraturhusledere og prosjektledere om organisering og finansiering. Masteroppgave fra NTNU (Østerdal 2014), Evalueringsrapport om et fylkeskommunalt Litteraturhus prosjekt i Trøndelag (Lysøe 2012). II. Oversikt over litterære aktører på Agder Aktøroppsett, kontaktinformasjon og kategorisering av relevante litterære aktører på Agder via: Internettsøk. Arbeidsmøter og kontakt med arbeidsgruppen gjennom epost. 16

19 Arbeidsseminar med arbeidsgruppen og andre regionale aktører fra Agder om ideen om et litteraturhus i Kristiansand. Foredrag av leder av Bergen Litteraturhus, Kristin Helle-Valle, for å diskutere etableringen av et litteraturhus på Agder i lys av erfaringen fra Bergen. Gruppeintervju med litteratur- og kulturansatte i Aust-Agder fylkeskommune. III. Spørreskjemaundersøkelse Utarbeidelse og utsendelse av web-basert spørreskjema på epost til litterære aktører på Agder basert på utarbeidet oversikt. Spørreundersøkelsen hadde tre hovedtemaer: I) Hvilke typer av litterære aktører er aktive på Agder, hvilke typer av aktiviteter og aktivitetsnivåer representerer de og hvordan er de organisert. II) Hvilke nettverk og samarbeid eksisterer i dag mellom disse aktørene (og andre aktører). III) Holdninger til etablering av et litteraturhus i forhold til egen aktivitet (næring) og samarbeidsnettverk. 17

20 2 Litteraturhus i Norge Litteraturhus som begrep har, som tidligere nevnt i innledningen, påvirket det litterære miljøet i alle deler av Norge. Dette kapittelet vil presentere et utsnitt av etableringer av litteraturhus, basert på faktorer som idé og konsept, organisasjonsfakta og finansiering. Det er interessant i seg selv at det finnes så lite systematisk kunnskap om litteraturhus i Norge til tross for at det er et kulturfelt som har utviklet seg så raskt gjennom de siste åtte årene. Bakgrunnsmaterialet i dette kapitlet er derfor først og fremst basert på internettsøk og hjemmesider, samt eposter til (prosjekt)ledere for noen litteraturhus. Det er tydelig at det finnes ulike modeller for litteraturhus i Norge. Disse kan være relevante for en arbeidsgruppe å vurdere i det videre arbeidet med en eventuell etablering av et litteraturhus i Kristiansand. Først presenteres tre «etablerte» og selvstendige litteraturhus. Disse tre litteraturhusene var de første i Norge og er selvstendige stiftelser. Oslo Litteraturhus er med sine omtrent årlige besøkende, rundt årlige publikummere og 1500 årlige arrangementer det suverent største i landet og, i følge deres egne hjemmesider, det største litteraturhuset i Europa. Oslo Litteraturhus har frem til 2014 hatt full grunnfinansiering fra Fritt Ord, men er nå, på lik linje med Bergen og Fredrikstad, avhengige av å finne nye offentlige og private grunnfinansieringskilder. Fredrikstad og Bergen har delte finansieringskilder fra kommunale og regionale offentlige midler, fra Fritt Ord, og fra det private næringslivet. I tillegg er inntekter fra arrangementer og lokalutleie en viktig del av inntjeningen. Trondheim, Stavanger og Tromsø har de siste årene utviklet litteraturhusprosjekter som mer eller mindre forankret hos kommune og/eller fylkeskommune (Østerdal 2014). I Stavanger er det prosjekterte litteraturhuset knyttet til kommunen gjennom en kommunal handlingsplan for litteraturhus (Kielland-senter) og har foreløpig årlig prosjektfinansiering frem til I alle tre byene arbeides det med å etablere et (organisatorisk selvstendig) litteraturhus i eget bygg eller i tilknytning til et kommunalt kulturhus. 18

21 Den siste litteraturhus- modellen som presenteres, er et desentralisert konsept for et regionalt litteraturhus. Fylkeskommunene i Vestfold og Nord- Trøndelag har begge jobbet sammen med de kommunale bibliotekene for å skape en arena for samfunnsdebatt og litteraturformidling på de kommunale bibliotekene. Det er i tillegg vokst frem andre konsepter for litteraturhus i flere mindre og større byer i Norge. Noen er vokst ut av lokale «grasrot»- engasjement hvor representanter for litterære foreninger og arrangement har jobbet for å danne en mer permanent arena i byen (f.eks. Odda). Andre er bygget opp som offentlig finansierte prøveprosjekter hvor flere større offentlige aktører (høyskole, bibliotek, etc.) samarbeider for å skape en ny litterær arena i området (f.eks. Lillehammer). 2.1 De etablerte og «selvstendige» Etableringsår Areal Lokalisering Grunnleggende idé Organisering Antall ansatte Litteraturhuset i Oslo kvm Oslo Sentrum Stiftelsen Litteraturhuset ble stiftet av Fritt Ord i Huset er inspirert av en tysk tradisjon for frie litteraturhus. Stiftelsen er uavhengig og ikke kommersiell med formål om å formidle og vekke interesse for litteratur og lesning. Huset legger til rette for at foreninger og organisasjoner kan arrangere (lukkede og åpne) arrangementer, møter og aktiviteter. Litteraturhuset har arrangert et bredt spekter av dialog og debattmøter. NRK har det seneste år sendt faste debattprogrammer fra huset. Det er et bredt sammensatt program av både litteraturformidling og samfunnsdebatt og en tydelig/ bevisst satsning på barn og unge. Litteraturhuset fungerer også som kontorplass og skrivestue for flere aktører i det litterære miljøet i Oslo. Stiftelse, med daglig leder 8 Grunnfinansiering Stiftelsen Fritt Ord 10 mill./år frem til

22 Annen finansiering Samlokalisering Andre aktører i huset Aktiviteter Antall/år Husleie fra andre aktører/utleie av kontorer Billettinntekter Utleie av lokaler til arrangement Kafé Oslo Tanum Bokhandel Tidsskriftforeningen, Norsk Shakespeare- og teater tidsskrift; Skribentorganisasjonene NBU, NFF, DnF, Dramatikerforbundet og Oversetterforeningen; Kritikerlaget 151 egne arrangementer i arrangementer i alt i 2011 Publikumstall/år besøkende i besøkende til arrangement i 2011 Ca. 300 publikum til arrangement pr. dag Ca. 700 gjester i huset pr. dag Kilde: Etableringsår Areal Lokalisering Grunnleggende idé Organisering Antall ansatte Grunnfinansiering (pr. år) Annen finansiering Litteraturhuset i Bergen kvm Bergen Sentrum Stiftelsen Litteraturhuset i Bergen ble dannet av en uavhengig arbeidsgruppe og styre med Kristin Helle Valla som prosjektleder i I 2013 var huset klart til å åpne dørene for publikum. Litteraturhuset skal drive med et bredt (populært og elitært) spekter av formidling som skal vekke interesse for litteratur og samfunnsdebatt. Flere (selvstendige) foreninger og aktører er ansvarlig for faste ukentlige arrangement. Det er faste arrangement for barn. Stiftelse, med daglig leder 4 Stiftelsen Fritt Ord 2 mill. Sparebanken Vest 2 mill. Trond Mohn 2 mill. Norsk kulturråd 1 mill. Bergen kommune og Hordaland Fylkeskommune ca. 1-2 mill. Husleie fra andre/utleie av kontorer 20

23 Samlokalisering Andre aktører i huset Billettinntekter Utleie av lokaler til arrangement Kafé Colonialen Bokhandelen Boksalongen Aktiviteter Antall/år Ca. 350 pr. år Publikumstall/år - Kilde: og seminar med daglig leder Kristin Helle-Valle Etableringsår Areal Lokalisering Grunnleggende idé Organisering Antall ansatte Grunnfinansiering Annen finansiering Samlokalisering Litteraturhuset Fredrikstad Stiftelsen etablert 2011, åpnet for publikum i kvm Nytt bygg i sentrum av Fredrikstad «Stiftelsens formål er å formidle og vekke interesse for litteratur, lesing, debatt og kultur» Litteraturhuset Fredrikstad skal være en sentral plass for samfunnsdebatt, idéutveksling, kunnskapsformidling og ikke minst litterære opplevelser i vid forstand. Litteraturhuset skal være et sted der lag og foreninger, kulturaktører, institusjoner, offentlige etater, politiske partier og andre skal kunne nå et bredt publikum gjennom egne arrangementer. Litteraturhuset tar også en regional utviklingsrolle og vil bedre regionens omdømme, gjøre det mer attraktivt å besøke byen, og bidra til å skape arbeidsplasser og inntekter til regionen. Litteraturhuset skal skape nytt kulturelt innhold i Fredrikstad og Østfold og være et samlingspunkt der det utvikler seg nye ideer og nye kulturuttrykk. Stiftelse 2,5 årsverk Fritt ord 2 mill. Kommune Fredriksstad Energi Fredriksborg Eiendom Støtte fra flere lokale private sponsorer Husleie/utleie av lokaler Billettinntekter Fabelmatbar: Kafé og restaurant 21

24 Andre aktører i huset Aktiviteter Antall/år Publikumstall/år - Kilde: Bokhandel Libris Institutt for Journalistikk Earthtree/Øisteins tegneblyant Ca. 250 pr. år 2.2 De prosjekterte Etableringsår Areal Lokalisering Grunnleggende idé Organisering Antall ansatte Grunnfinansiering Samlokalisering Andre aktører i huset Aktiviteter Antall/år Publikumstall/år Litteraturhuset Stavanger Kommunalt prosjekt fra Skal lokaliseres til enten Kulturbanken, Sølvberget eller eget bygg i Stavanger sentrum Arbeidet med et litteraturhus/kielland-senteret ble påbegynt i 2006 med en kommunal handlingsplan for litteratur og ytringsfrihet. I 2010 startet prosjektet Litteraturhuset Stavanger. Litteraturhuset er tilknyttet et forfattersenter. I 2011 begynte de med egenproduserte arrangement i Stavanger på Kulturhuset Sølvberget og har også brukt Kulturbankens lokaler. Arrangementene er primært formidling av fag- og skjønnlitteratur til voksne, barn og unge, det er også planlagt utstillingsaktiviteter. Det har vært samarbeid med flere ulike aktører i byen i forbindelse med arrangementene. Det er ennå ikke avklart hvor litteraturhuset skal lokaliseres. Kommunalt finansiert prosjekt frem mot 2016, organisert under kulturhuset Sølvberget i Stavanger. 1 Prosjektleder 1 mill./år fra Stavanger kommune Forfattersenter Kommunalt bibliotek og kulturhus Kapittel, Friby Stavanger og ICORN Ca. 90 egenproduserte arrangement det første halvannet år. Ca første halvannet år (gjennomsnitt pr. kveldsarrangement, pr. barnearrangement) 22

25 Kilde: og epost fra prosjektleder. Etableringsår Lokalisering Grunnleggende idé Organisering Antall ansatte Grunnfinansiering Aktiviteter Antall/år - Litteraturhuset i Trondheim Foreløpig prosjektorganisert uten fast lokalisering. Evt. lokaliseres til Huitfeltgaarden, Trondheim Sentrum Arbeidet med litteraturhus påbegynt i Søknad til Fritt Ord i Foreløpig arrangeres litterære evenement (festivaler etc.) på ulike lokaliseringer. Prosjekt Prosjektleder Fritt Ord 2 mill. Trondheim Kommune Fylkeskommune Publikumstall/år - og masteroppgave fra NTNU (Østerdal 2014) 2.3 De regionale litteraturhus De to følgende eksemplene fra Vestfold og Nord-Trøndelag illustrerer den utvidede offentlige bibliotekrollen i et desentralt perspektiv. Nord-Trøndelag litteraturhus ble startet som et prøveprosjekt i 2010 som et samarbeid mellom ni folkebiblioteker og fylkesbiblioteket i Nord-Trøndelag. Fylkeskommunen fungerte som prosjektleder. Prosjektet fikk kroner fordelt over tre år av Nasjonalbiblioteket, og av Nord- Trøndelag fylkeskommune i tillegg til egeninnsats fra bibliotekene. Prosjektet ble avsluttet i 2013, men foreløpig har samarbeidet om hjemmesiden og markedsføringen fortsatt. Målsettingen med prosjektet var å utvikle biblioteker som lokale litteraturhus for å gi innbyggerne et rikt program for opplevelser, læring og deltakelse med aktiv lesesatsing, felles regional arrangementsplan og en mer utadvendt profil. I tillegg hadde prosjektet som visjon å styrke og markedsføre bibliotekenes virksomhet innen lesestimulering, litteratur- og kunnskapsformidling og revitalisere biblioteket som demokratisk arena. Prosjektet ble følgeevaluert av Nord-Trøndelag Forskning 23

26 og Utvikling. Funnene fra evalueringen viser at prosjektet og samarbeidet har bidratt til å øke arrangements- og aktivitetsnivået blant ulike målgrupper. De har utviklet en felles markedsføringsprofil og en felles årsplan for arrangementer. Prosjektet har bidratt til å løfte ambisjonene for folkebibliotekene og de som har vært involvert i prosjektet på de folkebibliotekene mener at de er på god vei til å utvikle egne litteraturhus konsepter. Allikevel viser evalueringen at mindre biblioteker opplever utfordringer med å prioritere «litteraturhus» -aktiviteter i tillegg til daglige oppgaver. Prosjektlederen trekkes frem som en viktig faktor for et vellykket prosjekt. Evalueringen konkluderer med at prosjektet viser at samarbeid, god ledelse og kompetanseheving styrker utvikling av en «ny» bibliotekrolle - også i mindre kommuner (Lysøe 2012). Litteraturhuset i Vestfold har utviklet seg gjennom et samarbeid mellom fire folkebiblioteker og fylkesbiblioteket. Litteraturhuset er koordinert med de fire bibliotekene og fylkesbiblioteket, men ser seg selv som men enn bare et bibliotek. I oppstartsfasen arrangerte prosjektgruppen dialogmøter i hver av de fire bibliotekene for å få innspill til arrangementer, aktiviteter, og forbedringer av infrastrukturen i biblioteket fra brukere og interessehavere. I budsjettet for 2014 har Vestfold litteraturhus fått kroner av Nasjonalbiblioteket og kroner av fylkesbiblioteket. Det er nå ansatt en prosjektleder. Det jobbes videre med å utarbeide felles programmer for arrangementer og markedsføring. I tillegg etterstrebes kompetanseheving for de ansatte på bibliotekene. Dokumentundersøkelsen viser at utviklingen av litteraturhusene i Norge bygger på en felles grunnidé om å være en arena for dialog, samfunnsdebatt og formidling. Samtidig er det tydelig at ideen institusjonaliseres eller organiseres på mange ulike måter i de ulike regionene og byene i Norge. I arbeidet med eventuelt å etablere et litteraturhus i Kristiansand kan det være nyttig å bruke disse perspektivene og erfaringene for å utarbeide et konsept som er tilpasset regionens forhold knyttet til det lokale og regionale litterære miljøet, andre etablerte kulturarenaer, fylkeskommunale- og kommunale kultur- og bibliotekstrategier, og generelle regionale utviklingsaktører og -perspektiver. 24

27 3 Det litterære miljøet på Agder Agderforskning har i samarbeid med arbeidsgruppen utarbeidet en oversikt over aktører i det litterære miljøet på Agder. I dette arbeidet har det vært sentralt å avgrense, definere og kategorisere en gruppe personer og virksomheter som på ulike måter bidrar til litteraturens rolle i samfunnet. Resultatet gir en oversikt over aktører og virksomheter i regionen innen offentlig sektor og private næringer som jobber med produksjon og formidling av skjønn- og faglitteratur, samt innenfor offentlig debatt og meningsutveksling. Oversikten over det litterære miljøet i regionen viste at det er et vidt spekter av aktører som på ulike måter bidrar til eller tangerer det litterære miljøet. Ideen om et litteraturhus kan med andre ord være en relevant arena for mange ulike aktørgrupper: fra barne- og ungdoms- (kultur)arbeidere, kulturarbeidere generelt, ulike foreninger og stiftelser som jobber med litteratur, kultur og samfunnsdebatt og blant ansatte innen offentlige formidling-, utdannings- eller forskningsinstitusjoner. Oversikten av aktører er til dels preget av at arbeidsgruppen hadde størst kjennskap til miljøet i kristiansandsområdet. Dette ble forsøkt veiet opp for gjennom internettsøk og søk i regionale aviser. Boks 2 viser et utvalg av eksisterende litterære arrangement i Kristiansand som kunne være relevante i etableringen av et litteraturhus i byen. Boks 1: Utvalg av eksisterende litterære arrangement i Kristiansand Camillas Salong Filosofikafeen Lyrisk tapas Ordskifte Prosalong Protestfestivalen Sørlandets Litteraturfestival (Ibsen/Hamsun-dagene)!Thrane! 25

28 Arbeidet med å lage en oversikt over aktører i det litterære miljøet illustrerte at det var vanskelig å dele aktørene inn i absolutte kategorier. Aktørene i miljøet forstår ikke seg selv som en del av én absolutt kategori, men som en del av et dynamisk miljø der roller er grenseoverskridende og forbundet med et større kultur- og meningsdannelsesfelt. Oversikten over aktører utgjorde utvalget av respondenter da det i oktober 2013 ble sendt ut et spørreskjema via epost til rundt 270 litterære aktører 4 i Aust- og Vest- Agder innen følgende kategorier: Medlemmer av forfatterforeningene NFS og NFF Andre skribenter, kritikere og debattører Andre selvstendige litteratur- og kulturarbeidere Et utvalg av ansatte i høyskoler og universiteter i regionen Museer, kunstforeninger og gallerier Forlag (både regionale og nasjonale) Bokhandlere og antikvariater Fylkeskommunale kultur- og bibliotekrådgivere Kommunale kulturrådgivere, kultur-, barne- og ungdomsarbeidere og bibliotekarer Representanter for litterære- og kulturelle foreninger, stiftelser, arrangement og festivaler Prosjektledere for ulike litterære og kulturelle prosjekter (inkludert barne- og ungdomsprosjekter) 183 personer responderte på spørreskjemaet. Det gir en svarprosent på hele 68 prosent. Spørreundersøkelsen ble komplementert av et gruppeintervju med representanter for bibliotek og kultur i Aust-Agder fylkeskommune. Deres perspektiver og holdninger vil særlig bli benyttet i beskrivelsene av holdninger til ideen om et litteraturhus. De følgende avsnittene presenterer undersøkelsens funn. 4 Vi skriver «rundt 270 personer» fordi spørreskjemaet ble sendt til 270 personer gjennom Agderforskning, NFS og NFF men kan være sendt videre til andre i miljøet uten vårt vitende. 26

29 3.1 Aktører og organisering Tabell 1 viser at det er et bredt spekter av aktører som har svart på undersøkelsen. Det er her viktig å minne om at det, som tidligere nevnt, er vanskelig å avgrense og kategorisere de ulike aktørrollene og at mange respondenter har flere roller. De grenseoverskridende rollene kom også tydelig frem i svarene fra spørreundersøkelsen. Formålet med undersøkelsens første spørsmål var å kategorisere respondentene blant 15 kategorier. 41 av de 183 respondentene (dvs. 23 prosent) krysset av for «annet» og beskrev deres spesifikke rolle i det litterære miljøet. Tabell 1 viser en sammenstilling av de ulike kategoriene som var tilgjengelige på spørreskjemaet og inkluderer også de kategorier som kom frem i «Annet»- kategoriene formidlet av respondentene. Tabell 1. Tilknytning til det litterære miljøet på Agder. Aktørkategorier Svartelling Medlem av Norsk Forfattersentrum 23 Forfatter 60 Medlem av Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening 72 Litteraturkritiker 7 Skribent/ debattant 42 Ansatt i kommune/ fylkeskommune/stat 28 Ansatt ved utdanningsinstitusjon 31 Ansatt ved et forlag 8 Ansatt ved et bibliotek 24 Ansatt i en bokhandel 2 Ansatt ved en forskningsinstitusjon 28 Ansatt i et kommunikasjonsbyrå 3 Ansatt i konsulentbransjen 2 Medlem/ representant for et litterært arrangement 13 Medlem/ representant for en litterær forening 12 Museer/galleri 2 Selvstendig næringsdrivende (kultur, kommunikasjon, språk) 5 Repr. for andre organisasjoner/frivillige organisasjoner 14 Pensjonist 4 27

30 De 380 svar i tabell 1 viser at de fleste respondentene definerer seg selv innenfor flere ulike roller i det litterære miljøet, og verifiserer dermed at det er et grenseoverskridende miljø hvor ulike aktørgrupper er flettet sammen. Utvalget i denne undersøkelsen er med andre ord variert og komplekst, hvor mange respondenter innehar flere ulike roller i det litterære miljøet. En respondent kan dermed ha en viktig rolle (og synspunkt) som bibliotekar, og samtidig en like viktig rolle som forfatter eller kulturformidler. Det hadde derfor ikke bare vært vanskelig, men også feil å presse respondentene inn i en enkelt kategori på forhånd. I fremstillingen av funn fra undersøkelsen har vi valgt å kategorisere respondentene fra de 15 kategoriene fra tabell 1 inn i seks større kategorier for å kunne presentere funnene på en oversiktlig måte (se tabell 2). Respondenter som tilhører flere kategorier, vil i denne analysen få flere «stemmer» i spørsmålene om samarbeidsperspektiver. Det kan på den ene side argumenteres for at det gir et mer riktig bilde fordi disse respondenter faktisk representerer flere grupper. På den andre siden får noen respondenter mer innflytelse på resultatene enn andre. Når det gjelder holdningsundersøkelsen om et litteraturhus har vi primært sett på utvalgets svar som en helhet, og deretter sett på hvilke aktører som skiller seg ut fra flertallet. I holdningsundersøkelsene er det dermed ingen respondenter som har fått «flere stemmer» enn andre. Det er en overvekt av respondenter innen kategorien fag- og skjønnlitterære forfattere, hvilket er naturlig i forhold til det utvalget av aktører som undersøkelsen er sendt til. Likevel må dette tas i betrakting når funnene av undersøkelsen vurderes. 28

31 Tabell 2. Kategoriseringer av litterære aktører Kategori Fag- og skjønnlitterære forfattere (inkl. medlemmer av NFS og NFF) Representanter for litterære-, kulturelle- og samfunnsforeninger og arrangementer Andre selvstendige næringsdrivende innen litteratur og kultur (dvs. skribenter, debattanter, kritikere, kulturarbeidere, språkkonsulenter) Private virksomheter innen formidling og salg av litteratur (forlag, bokhandlere, kommunikasjonsbyrå) Forsknings- og utdanningsaktører (ansatt ved høyskole, universitet, forskningsinstitusjon) Offentlige kulturarbeidere (museer, biblioteker, kulturansatte i kommuner og fylkeskommuner) Antall besvarelser Geografisk spredning Figur 1 under viser den geografiske fordeling av respondentene i agderregionen. Kristiansandsregionen 5 er representert med 67 prosent av respondentene, og det er dermed en overvekt av respondenter fra dette området. Denne skjevfordelingen henger i stor grad sammen med aktøroversikten som ble presentert innledningsvis i kapittel 3, hvor vi så at også et flertall av aktørene som undersøkelsen ble sendt til, er lokalisert i kristiansandsregionen. Nest største del av respondentene i regionen (23 prosent) finner vi lokalisert i den østre delen av Agder 6, mens det kun er henholdsvis 7 og 3 prosent fra vestre 7 og indre 8 del av Agder. I tillegg til de regionale aktører var 16 prosent av respondentene i undersøkelsen som helhet fra andre deler av Norge og utlandet (forlag og forfattere). 5 Kristiansandsregionen: Birkenes, Iveland, Kristiansand, Lillesand, Søgne, Songdalen, Vennesla 6 Østre Agder: Risør, Tvedestrand, Gjerstad, Vegårshei, Arendal, Grimstad og Froland 7 Flekkefjord, Kvinesdal, Farsund, Audnedal, Lyngdal, Lindesnes, Mandal og Åmli 8 Bykle, Valle, Bygland, Evje og Hornes, Åseral, Sirdal, Hægebostad 29

32 Figur 1. Geografisk spredning av respondenter i regionen. Prosent Tilknytting til regionen og det litterære miljøet Undersøkelsen var interessert i å kartlegge hvordan og hvor lenge de ulike aktørene hadde vært aktive i det litterære miljøet. Av utvalget som helhet oppgir 80 prosent av respondentenes at litteraturproduksjon og formidling er en sentral del (53 prosent) eller en del (27 prosent) av deres yrkesliv. 19 prosent oppgir at deres arbeid med litteratur og formidling er fritidsbasert. Flertallet i samtlige av aktørgruppene oppgir at de har vært tilknyttet miljøet i mer enn ti år. Det er ikke overraskende at de større private og offentlige virksomhetene oppgir en lang tilknytningstid til det litterære miljøet. Det er kanskje mer overraskende at også et stort flertall av forfatterne oppgir at de har mer enn ti års tilknytning. Samtidig ser vi at denne gruppen også har mange aktører som har eksistert mellom 2-5 år og 6-10 år. Det litterære miljøet kan dermed sies å hovedsakelig bestå av profesjonelle aktører som lever av sitt litterære arbeid og at miljøet er preget av et langvarig engasjement blant de enkelte aktørene. Dette tyder på at det litterære miljøet er et etablert miljø i kristiansandsområdet og agderregionen. Intervjuet med representanter fra Aust-Agder fylkeskommune viste også at det litterære miljøet i Aust-Agder har økt i 30