E eller P? Om bøker, utlån og digitale skyerside 8

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "E eller P? Om bøker, utlån og digitale skyerside 8"

Transkript

1 3 6. å r g a n g E eller P? Om bøker, utlån og digitale skyerside 8 Bjørn Ingvaldsen, redaktør Norske barne- og ungdomsbokforfattere E-bokrevolusjonen Blogging spisser biblioteket Tallenes falske tale

2 Musee du Louvre, Paris Foredlet gjennom flere år og hypermoderne! foto: Et biblioteksystem med skjulte skatter; små gullkorn som ligger i løsningen! Bibliofil er foredlet gjennom mange år nå, i tett samarbeid med de som bruker det til daglig drift av biblioteket. Men samtidig: Bibliofil er hypermoderne, med bruk av de siste teknikker og løsninger. BIBLIOFIL er bygd for fremtiden; et system du kan vokse med. Man river ikke det som er solid. Man bygger videre på det. Så også med Bibliofil. levert av B i b l i o t e k - S y s t e m e r As. P o s t b o k s , L a r v i k Te l e f o n : Te l e f a k s : I n t e r n e t t : h t t p : / / b i b l i o f i l. n o E - p o s t : f i r m a p o s b i b l i o f i l. n o

3 yttsyttsmånyttsmånyttsmånyttsmå nyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmå ånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånytt SmånyttSmånyttSmånytt tsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmåny nyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånytts ttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsm ånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmåny yttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånytt SmånyttSm månyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmån nyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmåny 6 Smånytt 8 10 E eller P? Om bøker, utlån og digitale skyer 14 E-bokrevolusjonen E eller P? Om bøker, utlån og digitale skyer...8 Biblioteket bidro til opprøret i Egypt...10 Even om databaser: Detektor emneportal...13 E-bokrevolusjonen - Suksess for bestseljarane, igjen Årets bibliotek på lag med distriktene Blogging spisser biblioteket NBF Tidsskriftformidlingen Tallenes falske tale...26 Ein uhaldbar situasjon rundt lettleste bøker på norsk...28 Nordnorsk Bibliotekkonferanse i Alta Dear friends in Langa og Rinkeby...34 Norge rundt...36 Mobile plattformer på Online Information...38 E-bøkenes inntog E eller P? For rundt ti år siden ble de første e-bøkene lansert. Bjørn Ingvaldsen, redaktør ved Norske barne- og ungdomsbokforfattere, har fulgt utviklingen nøye. Han Ingrid S. Stephensen mener at så lenge Redaktør bøkene kommer ut først som papirbok og deretter som e-bok, bør det ikke være noen avtalemessige problemer. Men han ser for seg problemer knyttet til e-bøkene og utdyper dette ytterligere: - Det kreves at leserne alt har et lesebrett eller annen måte å lese e-bøker på. For å prøve ut mulighetene, har noen bibliotek anskaffet e-boklesere som lånes ut. Det er ikke til å komme forbi at det blir en høne/ egg situasjon. Har man ikke lesemuligheter, ønsker man ikke e-bøker. Og finnes ikke e-bøker, kjøper man heller ikke e-bokleser. Anders Ericson har undersøkt hvor mange titler som er elektroniske. Kun hver femte aktuelle generelle fagbok er å få i elektronisk InnholdoldInnholdInnholholdInnholdInnholdInnhol- dinnholdinn- InnholdInnholdInnInnholdInnholdInn- holdoldinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinndinnholdinnholdinnholdinnholdinninnholdinnholdholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdholdinnholdinnholdinnholdinnholdinninnholdinnldinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnldinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnldinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdnhinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnoldinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnhold- InnholdInnholdInnhol- Innhold Nytt nettsted! Biblioteket bidrog til opprøret i Egypt 22 Blogging spisser biblioteket "Hva med det norske e-bokgjennombruddet? Blir det bestselgere og litt til?" form. Det forlagene legger ut, er romaner, krim og livsstilsbøker samt mange innskannede eldre bøker som har falt i det fri. Og dette samtidig som lese- og surfebrettene nettopp har appellert til de gruppene som ikke har det med å stå i kø for bestselgerne. - Hva med det norske e-bokgjennombruddet? Blir det bestselgere og litt til? Spør Ericson. I undersøkelsen fant han via Worldcat hver eneste av de 62 titlene i ett eller flere tusen andre bibliotek i verden, alle i trykt form og 31, altså halvparten som e-bok i ett eller flere universitetsbibliotek eller Open Access-arkiv som bibliotekene er knyttet til. bibliotekforum

4 Scannere Møbler Mikrofilm Lyttestasjoner Innredningshjelp Synsprodukter Belysning Rullearkiv fremtidens bibliotek Alt du trenger til en rimelig pris... Selvbetjeningsautomater Møbler Innredningshjelp Belysning Scannere Mikrofilm fremtidens bibliotek Synsprodukter Rullearkiv Rekvisita og utstyr Lyttestasjoner Reparasjonsmaskiner for CD/DVD Ergonomiprodukter Bestill Hovedkatalogen! Alt til biblioteket Postboks 9102, 3036 Drammen Tlf Faks BIBLIOTEKUTSTYR Hovedkatalogen for bibliotek, arkiv og museum Selvbetjeningsautomater Rekvisita og utstyr Navnet på god service Vi designer ditt nye bibliotek Reparasjonsmaskiner for CD/DVD Alt du trenger Ergonomiprodukter FØR ETTER Roboto Helautomatisk DVD/CD Reparasjonsmaskin Helautomatisk la maskinen gjøre jobben Miljøvennlig du reparerer, i stedet for å kaste Effektiv reparerer opp til 100 skiver om gangen Bruk dagen mer effektivt mens maskinen arbeider for deg Brukervennlig legg skivene på søylen, og maskinen gjør resten Maskinen er raskt tjent inn frigjør medarbeiderne til annet arbeide Reparerer alle typer skiver spill, lydbøker, DVD og CD, inkl. Blue Ray Penger spares du slipper å sette av så mye penger til nykjøp når skivene blir reparert Billig i drift hver reparasjon koster kr 3,37. Hva koster en ny lydbok eller et nytt spilll? Postboks 9102, 3036 Drammen Tlf Faks

5 Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har or ren har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ren har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lede ren har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Leder e n har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har o r d e t Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet: Ledig stilling Biblioteksjef Svein Arne Tinnesand, leder Norsk Bibliotekforening Vi søker: etter en person som er målrettet og som er en samlende og handlekraftig leder med sterk evne til å motivere, inspirere og skape gode relasjoner etter en person som er opptatt av å utvikle biblioteket både som fysisk og digital møteplass, som kunnskaps- og kulturarena etter en person med en god innsikt i bibliotekfaglige spørsmål og utfordringer, og som har lyst til å utvikle biblioteket i takt med utviklingen på bibliotekfeltet og i samfunnet etter en person som kan markedsføre og profilere biblioteket Utgiver Norsk Bibliotekforening Redaktør: Ingrid S. Stephensen I redaksjonen: Anders Ericson Smånytt: Torunn Helene Fredriksen Redaksjon og ekspedisjon Norsk Bibliotekforening Postboks 6540 Etterstad, 0606 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: norskbibliotek forening.no Webside Redaksjonsråd Leder: Marit Somby Liv Evju Kim Tallerås Idunn Bøyum Forsidebilde Foto: Wikimedia.org Design, layout og produksjon Opplag: 3300 ISSN Kvalifikasjoner: Bibliotekfaglig utdanning eller annen relevant kompetanse Ledererfaring og innsikt i offentlig forvaltning Kunnskap om bibliotek- og kultursektoren på lokalt og nasjonalt plan *** Dette er krav som stilles til dem som ønsker å bli biblioteksjef i våre dager. Kravene virker på ingen måte urimelige. Likevel var det flere oppslag i media i starten av året om at det er et problem å få søkere til biblioteksjefstillinger rundt omkring. Spørsmålet som stilles er hvorfor det er så få kvalifiserte som søker på sjefstillingene? Det kan selvsagt være at biblioteksjeflønna er for lav, og at det er derfor rekrutteringen er så dårlig. I så tilfelle bør fagorganisasjonene i sektoren følge opp dette. Lavt lønnsnivå når det gjelder biblioteksjefene, betyr at hele biblioteksektoren er nedvurdert. Det er likevel grunn til å mistenke at den manglende rekrutteringen vi har sett tendenser til det siste året ikke utelukkende skyldes lønnsnivået. Mangelen på lederkandidater bør være en utfordring for hele sektoren, men ikke minst for utdanningsinstitusjonene. Det er tre spørsmål som bør tas opp i den forbindelse. Hvem rekrutteres til bibliotekutdanninga? Er utdanningen en lederutdanning? Blir det utdannet mange nok til å dekke behovet både for fotfolk og ledere i sektoren? Det betyr at utdanningene må vurdere sin rekrutteringsstrategi med tanke på at det er framtidige ledere som skal rekrutteres. Utdanningen må gjennomsyres av at dette er en lederutdanning, og at det forventes av alle kandidatene at de skal ut i lederjobber. Flere må få mulighet til å ta utdanningen. Antallet studieplasser bør utvides, og fjernundervisning av svensk modell må innføres slik at flere får mulighet til å ta bibliotekutdanning. Årsabonnement: kr 350,- Gratis til NBF-medlemmer Annonsepriser 2011 Format 4 farger Sort 1/1 side ,- 6950,- 1/2 side 7 850,- 4100,- 1/4 side 6 200,- 3000,- All bestilling av annonser skal skje via HS-Media. Ring Mona tlf: E-post: Utgivelser 2011 Nr mai Nr juni Bibliotekforum forbeholder seg retten til å gjøre bladets innhold tilgjengelig også i elektronisk form. Vi tar med glede imot stoff, men forbeholder oss etter avtale retten til å forkorte og redigere manuset samt avgjøre når og om bidraget skal publiseres. Blader merket er medlem av Den Norske Fagpresses Forening bibliotekforum

6 SmånyttSmånyttSm nyttsmånyttsmånyttsmånytts ånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyt ånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånytts tsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmå Småny ttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsm ttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmå- ttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmå- nyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmå- Smån Små Små Små Sm S m å n y t t Grevling i biblioteket Oslo hedret Tidsskriftet Wallpapers designpris for 2011 ble offentliggjort 27. januar. Oslo er en av fem byer som har fått heder, meldte nettstedet Innodesign.no. De andre fire er Rio de Janeiro, Chicago, Hong Kong og Johannesburg. Operaen, Grünerløkka og nærheten til Marka trekkes spesielt fram. Designet og planene for nye Deichmanske bibliotek blir også tillagt vekt, sammen med planene for Munch-museet, Oslo sentralbanestasjon og Astrup Fearnley-museet, samt Monica Bonvicinis flytende isfjellskulptur. THF Grevlingen Sam Ling finnes også i kosedyrutgave. Foto: Larvik bibliotek. Larvik bibliotek har fått hjelp av lokale krefter til å utvikle to figurer som blir brukt overfor unger i kommunen. Grevlingen Sam Ling og bokfinken Bokhild er en del av GrevLingprosjektet. Målet med GrevLingprosjektet er å lære småskoleelevene om biblioteket og dets funksjoner, og å fremme leselyst og leseglede for alle barn, kan man lese på bibliotekets hjemmesider. I forbindelse med prosjektet har forfatter Dagny Holm skrevet boken Grevlingen, bokfinken og den hemmelige skatten (2010). Den er illustrert av Hans Jørgen Sandnes. I tillegg til boken har man fått laget en bokfinkfigur i kosedyrstørrelse og et grevlingkostyme som ansatte stiller i når kommunens 3. klassinger kommer på besøk. THF God bibliotekbruk Angry Birds toppet listen over de mest nedlastede spillene for mobiltelefoner i fjor. Mens dette var produkt av arbeidet til et stort profesjonelt team, ble Bubble Ball utviklet av 14 år gamle Robert Nay fra Spanish Fork, Utah. Rett før nyttår kom det på markedet, og i løpet av januar ble det lastet ned to millioner ganger og overtok dermed førsteplassen på listen. Det lokale folkebiblioteket spilte en vesentlig rolle i utviklingen av spillet. Robert Nay hadde brukt bibliotekbøker for å lære seg å programmere, og han satt på biblioteket mens han arbeidet. THF Rytmer og ukjente språk Ved Chorley Library i Lancashire fikk småbarn en unik opplevelse i slutten av januar. Ved hjelp av to brukere og bibliotekets egne ansatte kunne man presentere rim og regler på fire språk: i tillegg til engelsk gikk det på urdu, polsk og tysk. Både barn og foreldre koste seg med sang, rytmer og språklige lyder fra mange kulturer, kunne Lancashire Telegraph fortelle 25. januar. Et opplegg som mange norske bibliotek enkelt kunne kopiere. THF Rumpeldunk ikke bare i fantasiens verden I Harry Potter-bøkene er sporten rumpeldunk en viktig ingrediens. Det mest spesielle er at den spilles på sopelimer høyt oppe i luften. Det burde i seg selv være en garanti for at spillet ikke ville forlate den fiktive verden. Det har den likevel gjort. Mer enn fire hundre amerikanske universitet har nå rumpeldunklag, dette i følge nettsiden til den internasjonale rumpeldunkorganisasjonen International Quidditch Association. Idretten beskrives som en kombinasjon av fotball, basketball og kanonball. Spillerne må bruke kapper, beskyttelsesbriller og leggbeskyttere, og de er nødt til å løpe med sopelimer mellom beina, ifølge Forskerforum nr. 10, Man skal kaste en ball gjennom en ring for å få poeng, unngå å bli truffet av andre baller, og man skal fange snoppen. I mangel av en tradisjonell snopp, en gullball med vinger, har man en person kledd i gult med en hale som skal snappes. På organisasjonens hjemmesider kan man se film fra forskjellige turneringer. THF 6 bibliotekforum 2 11

7 tsmånytt tsmånyttsmånyttsm yttsmånyttsmånyttsmånyttsmånytts yttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsm yttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmån yttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsm yttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånytts nyttsmånytt SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttS nyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånytts nytts- månyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsm å n y t t- Voktet lesesalsbrukerne som en hauk Småfugler og mus er nok ikke så uvanlige gjester i bibliotek. Undertegnede har til og med hatt besøk av en flaggermus blant bokhyllene. Men det slår ikke Library of Congress selebre gjest. En uke i januar hadde de en trostehauk boende på lesesalen. Fuglen motsatte seg gjentatte forsøk på å bli reddet ut, men til slutt ble den lurt av sine egne instinkter. Da det ble rigget opp en felle med levende stær, greide medlemmer av The Raptor Conservancy of Virginia å fange fuglen. Ingen fugler ble skadet i prosessen. Bibliotekets blogg har mer om den uautoriserte beboeren og den dramatiske utkastelsen. blogs.loc.gov/loc THF Denne trostehauken er ikke identisk med den midlertidige beboeren i Library of Congress. Foto: Armtuk/Wikimedia CC 3.0. Utestengt fra Facebook S m å n y t t De siste månedene har ni danske bibliotek opplevd å få sine Facebookkontoer slettet, meldte det danske bibliotekarforbundets fagblad Perspektiv 12. januar. I følge Facebooks eget regelverk skal profiler være personlige. Likevel har mange institusjoner opprettet ordinær profil, deriblant en del bibliotek. Det ryddigste er nok likevel å opprette en virksomhetskonto, noe som ser ut til å være mer vanlig i Norge enn i Danmark. - Det er viktig å finne en riktig og holdbar løsning, sier Kalle Nielsen ved Randers bibliotek til bladet. - Ellers kan biblioteket ha 5000 venner på Facebook, og plutselig blir profilen stengt. Vi har jo ikke mulighet til å si fra til folk om at de nå skal over til en ny side etter at profilen er stengt. THF I telt for lesing Studenter føler ofte at de bor på biblioteket rundt eksamenstider, men at noen slår opp telt inne på biblioteket hører med til sjeldenhetene. Ved Stauffer bibliotek, Queen s University i Kingston, Ontario i Canada, flyttet studentene Kaleigh Smith og Grace Chen inn i månedsskiftet januar-februar. Der skulle de holde til i en uke, når de ikke var på forelesning, for å snakke med interesserte om viktigheten av å kunne lese, og om at situasjonen i mange land er langt vanskeligere enn i deres hjemland. Ifølge Kingston Herald deltar ti kanadiske universitetsbibliotek i prosjektet DREAM, som handler om å sette fokus på lesing og å samle inn penger. Det startet for fem år siden, og målet for årets aksjon var å samle inn canadiske dollar (ca kroner) for å bygge seks bibliotek i India. THF Bakgrunnsmusikk på biblioteket Barne- og ungdomsavdelingen i Ålborgs hovedbibliotek kan også bruke bakgrunnsmusikken. Denne gitaristen lager lite lyd. Foto: Anders Ericson. For enkelte av oss høres det kanskje ut som en fryktelig dårlig ide, men Aalborg bibliotek har fått kroner av Styrelsen for bibliotek og medier for å utvikle bakgrunnslyd til biblioteket. I kommunen er det flere ubetjente bibliotekfilialer, og prosjektet handler spesielt om å gjøre det hyggelig å besøke dem i de rolige periodene da lyden av en avis kan virke øredøvende høy. I følge Nordjyske.dk 25. januar vil man ta med bibliotekbrukerne på råd. I tillegg til bakgrunnslyden skal man også komme fram til en lydidentitet eller -logo som kjennetegner biblioteket. Den skal brukes i reklamesammenhenger og når man omtaler arrangementer, men også når man sier fra om at biblioteket stenger om ti minutter. Aalborg samarbeider med andre bibliotek i regionen, og man vurderer å innføre lydlogo i hele regionen. THF bibliotekforum

8 E eller P? Om bøker, utlån og digi Hjemme hos oss har vi noen tusen bøker i hyllene. Mange har vi kjøpt selv, noen har vi fått og noen har vi arvet. Bøkene betyr noe for oss. En kjær gave, et minne fra en reise, en opplevelse, Tekst: Bjørn Ingvaldsen, redaktør Norske barne- og ungdomsbokforfattere Noe man leste høyt fra for barna en gang. Og vi håper noen vil arve bøkene etter oss igjen. Noen av dem har spesiell verdi også. Ei bok, en samling av Kong Haakons taler, er signert av majesteten selv. En del bøker er gaver fra gode forfatterkolleger, med hilsen og signatur. Vi anskaffer bøker fordi vi ønsker å eie dem. Uten at jeg har kjennskap til noen undersøkelser om dette, vil jeg tro at folk som eier mange bøker, også låner mange bøker. Bøker er noe man er interessert i. Vi føler oss vel i et rom fullt av litteratur. Vil vi føle oss like vel med en flat skjerm i fanget? En skjerm på sju tommer, hvor vi kan hente fram 3000 romaner som vi til sammen har betalt kroner for? Vil vi heller bekymre oss for hva som skjer om lesebrettet går i stykker og alle de 3000 blir borte? Eller, om boksamlingen vår er sikret der ute i cyberspace? Vil vi stole på at bøkene forblir der? Kan en konkurs i et amerikansk selskap få hele investeringen vår til å bli borte? De fleste som leser dette, vil nok svare at de ikke ønsker å legge ned en halv million for å få en boksamling digitalt. De færreste vil se noen grunn Bjørn Ingvaldsen. Foto: privat til å bruke penger på slikt. For finnes bøkene på biblioteket, kan man jo låne dem gratis. Rett på leseren sin. Men, sier kanskje noen, papir-bøkene kan jo også lånes. Så hvorfor eie bøker i det hele tatt? Da er vi tilbake til det som har med eierglede og velvære igjen. Bokhylla di der hjemme, sier noe om hvem du er. Folk som kommer på besøk, studerer den. Du selv kan gå på oppdagelsesferd om og om igjen, og kanskje gjenoppdage gleder eller finne ting du ikke visste du hadde. Minner fra livet ditt. Bøkene du eide som barn sammen med oppslagsverk du trengte som student og romaner du leste foran peisen. Den følelsen blir borte i det elektroniske. Dette dreier seg om e-bøkenes inntog. E-bok og ikke P-bok, som er det reaksjonære, gammeldagse og sidrumpede alternativet til fremtiden. E-boka. Den elektroniske boka. Boka som kommer fra den digitale skyen og daler ned i lesebrettet ditt. Enten fra biblioteket eller fra en elektronisk bokhandel der ute i det digitale et sted. Og la det være sagt med en gang, fra mitt ståsted kan vi godt hoppe over hele E-boka i ganske mange år framover. Det ble gjort forsøk på å lansere elektroniske bøker for ti år siden. Det var ikke vellykket. Det fantes ikke greie lesebrett og det kom for få titler. Introduksjonen av ipad for et år siden og alle kloner og konkurrenter av den, har forandret mye. I og med at vi har hatt nettbutikker/dataprogrammer som itunes også i en del år, blir distribueringsmulighetene også radikalt mye bedre. Så å tippe hva som skjer er umulig. Om to år kan det vise seg at satsingen ble en flopp denne gangen også. Men like mulig er det at dette tar helt av. Teknologi spres raskt når den først kommer. Tenk på LP-platene, som ble til CD, MP3, itunes og Spotify. Eller digitalkameraene og fotoapparater med film. Det skjedde raskt. Flatskjerm TV og telefon med ledning. Så hvorfor er jeg skeptisk? Ikke på grunn av teknologien, men økonomien. Jeg er forfatter som lever av det jeg skriver. For svært mange forfattere er inntekten av en roman mellom og kroner. Det er det man tjener, på ei bok man kanskje har brukt år på å skrive. Da er det nok ganske forståelig for mange at en del forfattere er skeptiske til nyvinninger som kan føre til lavere bokpriser, piratkopiering og mindre salg. For det er mye kopiering og rettigheter det dreier seg om når forfattere snakker teknologi og e-bøker. Alle kjenner til hvordan det gikk med plateindustrien, hvor musikk havnet på Pirate Bay og alskens lignende nettsteder, for gratis nedlasting. Selv om 8 bibliotekforum 2 11

9 tale skyer det ikke var lovlig. Det samme skjedde med film. Noen hevder at slik bør det være også. Da kalles det å dele. Men de fleste som tar til orde for at deling bør være lovlig, har selv ingenting å dele bort. De vil gjerne dele andres åndsverk, men kan selv i beste fall bidra med noen artikler de har skrevet på nett, som handler om nettopp hvorfor fildeling bør være lovlig. Men, igjen, dette er et problem som dreier seg om salg av bøker til den vanlige leser. Bibliotekene i Norge er den desidert største kunden en skjønnlitterær forfatter har, etterfulgt av skoleverket. Gjennom innkjøpsordningen sikres forfatterne en viss minsteinntekt, men får ikke direkte betaling etter som bøkene blir utlånt. Betaling for utlån, biblioteksvederlaget, går inn i en felles pott som fordeles på alle forfatterne, etter hvor mange titler de har i bibliotekene. Et tynt hefte av en diktsamling teller like mye som en mursteinsroman. Denne ordningen er et litteraturpolitisk virkemiddel og er en ordning forfatterorganisasjonene er fornøyde med. Og selv om titlene lånes ut som elektroniske bøker, regner vi med at den samme ordningen vil kunne fortsette. Så lenge bøkene kommer ut først som papirbok og deretter som e-bok, bør det heller ikke være noen avtalemessige problemer. Derfor forsøker nå noen biblioteker seg på å låne ut e-bøker. Men det krever jo at lesere alt har et lesebrett eller annen måte å lese e-bøker på. For å prøve ut mulighetene, har noen bibliotek anskaffet e-boklesere som lånes ut. Det er jo ikke til å komme forbi at det blir en høne/egg situasjon. Har man ikke lesemulighet, ønsker man ikke e-bøker. Og finnes ikke e-bøker, kjøper man heller ikke lese-brett. Mye av debatten omkring biblioteker og e-bøker dreier seg om hvordan utlånet skal skje. De fleste er enige om at det bør kunne lånes bøker hjemmefra, ved hjelp av din brukerkonto, som er lånekortet. Siden lånekort nå har blitt nasjonale, betyr nok det at hvem som helst kan låne fra hvilket som helst bibliotek i hele landet. Selv om ikke det blir sagt høyt så veldig ofte. Det man fortsatt diskuterer, er om et bibliotek skal kjøpe inn et antall, for eksempel ti lisenser, eksemplarer, av ei bok. Og når disse ti er lånt ut, må neste låner stå på venteliste før vedkommende kan få laste den ned og ha den på sin e-bokleser for en periode. Blir det slik, kommer nok brukerne til å leite omkring på nettsidene til andre biblioteker for å finne et sted som har den ledig. Gjett da, hvor lang tid det tar før en smarting lanserer en søkemotor som kan sjekke beholdningen til alle biblioteker samtidig og sende brukeren direkte til det biblioteket som har boka. Et bibliotekenes Kelkoo. Så kan man spørre seg om det ikke er like greit at det finnes en nasjonal pott på, la oss si 1000 eksemplarer, som alle bibliotekene kan låne ut fra? Men trenger vi da så mange bibliotek som vi har? Hva vil skje om vi får mange kommunesammenslåinger? Vil vi havne i samme situasjon som Danmark? Et annet spørsmål er om hvert bibliotek skal ha en egen server som sine bøker finnes på, en datamaskin nede i magasinet som pruster og går? Eller skal man ha en felles server? En felles biblioteksserver hvor alle landets elektroniske utlånsbøker finnes? Det vil i så fall kreve mye serverplass. Nasjonalbiblioteket i Mo har i dag en stor maskinpark, hvor innskannede bøker som er tilgjengelige på bokhylla.no nå ligger lagret. En annen måte å organisere slikt utlån på, er å kjøpe en ubegrenset utlånsrett fra de aktuelle forlagene, og så betale en avgift for hver bok som blir lånt ut. Da kan så mange som helst låne ei bok samtidig. Det kan sikkert være greit for bibliotekene, men vil rokke ved det kollektive avtaleverket vi forfattere i dag har. Det er slettes ikke sikkert at en forfatter det har blitt solgt engangslisenser av, vil finne seg i å dele likt med en som ikke har blitt lånt ut en eneste gang. For Norsk Kulturråd tror jeg hovedutfordringen er innkjøpsordningen. Enn så lenge gjelder den for p-bøker. Men man har åpnet for at bøker som kommer ut både i papir og elektronisk samtidig, kan kjøpes inn også i e-format. Men hva med bøker som bare kommer som e-bok? Skal vi ha en innkjøpsordning for dem også? Spørsmålet etter det, er hvem som skal gi ut bøkene. Det er svært mye enklere å gi ut og distribuere ei e-bok. Det kan alle "Det man fortsatt diskuterer, er om et bibliotek skal kjøpe inn et antall, for eksempel ti lisenser, eksemplarer, av ei bok. " gjøre fra hjemmepcen, om de ønsker. Av hvem og hvordan skal bøkene da kvalitetssikres før innkjøp? Kan vi få en innkjøpsordning med 100 påmeldte romaner i papirformat og i elektronisk form? En samtidig bekymring for oss forfattere, er sikkerheten mot piratkopiering av bøker lånt på biblioteket. Flinke datafolk kommer til å gjøre sitt ytterste for å knekke alle kopisperrer på e-bøker, også dem bibliotekene låner ut. Man kan jo gjerne tenke som så, at er boka først å få på biblioteket til ubegrenset lån, spiller det liten rolle. Men da kommer vi tilbake til temaet salg av bøker. Vil de som faktisk ønsker å ha et lesebrett fullt av e-bøker, betale 250 kroner for et eksemplar, når boka likevel ligger til gratis nedlasting på nett et sted? Og vil forlagene da se seg tjent med å gi ut bøker elektronisk? bibliotekforum

10 Biblioteket bidrog til opprøret i Egypt Det moderne biblioteket i Alexandria blei teikna av det norske arkitektfirmaet Snøhetta, i konkurranse med 1400 andre arkitektar. Foto: Carsten Whimster, Wikimedia Commons. CC 3.0-lisens. På nyåret har biblioteksaka kome i den internasjonale pressa sitt søkjelys ved fleire høve. I Storbritannia har kampen mot nedlegging av bibliotek blitt spesielt kreativ og kraftig (sjå annan stad i bladet), og i Egypt oppnådde biblioteket i Alexandria eit særsynt vern under revolusjonen. Tekst: Anders Ericson Den USA-amerikanske finansavisa Wall Street Journal dekka den spesielle saka i Egypt i eit stort oppslag 8. februar. Dette er ei solskinshistorie på fleire måtar: - Ikkje ein einaste stein blei kasta mot glasfasadane, fortel Ismail Serageldin, direktøren for det vidgjetne Bibliotheca Alexandrina som, initiert av UNESCO og finansiert av utanlandsk kapital, særleg arabisk, blei innvigd i 2002 på omtrent den plassen der det store klassiske biblioteket skal ha stått, det som historikarane no trur kan ha blitt heilt eller delvis øydelagt ved heile fire høve gjennom 700 år. Men på heimesida til det moderne biblioteket (www.bibalex.org) kan ein i dag sjå foto og film av korleis studentar, tilsette og andre folk frå byen denne gongen danna ei lenke, hand i hand rundt heile biblioteket for å hindre øydeleggingar av den typen ein del andre kulturminneinstitusjonar blei offer for. Direktøren meiner dette viser kor høgt folk elskar biblioteket sitt. Biblioteket har vist seg å vere ein reiskap i kampen om hjarta og sinna til egyptarane, og programma til biblioteket har vore med på å utløyse det sivile opprøret. Serageldin meiner biblioteket har lært mange av ungdomane som var med i dei stort sett fredelege demonstrasjonane å bruke datamaskinar og sosiale media, og han er glad for å sjå dette i bruk. Samlingane består mest av internasjonale gåver og depot på dei tre hovudspråka arabisk, engelsk og fransk. Biblioteket har 1,5 millionar besøk per år. Trass i det strenge nyleg avgåtte regimet har biblioteket ifølgje vestlege diplomatar og menneskerettsaktivistar initiert kontroversielle opne debattar i lokala. Her har blant anna korrupsjon i den egyptiske regjeringa vore eit tema. I tillegg har biblioteket stått imot press frå religiøse grupper for å kvitte seg med israelske bøker, samtidig som dei har hatt visningar av film som blant anna framstiller jødeutryddingane under den siste verdskrigen, noko nesten uhøyrt i Egypt til no. Direktøren meiner biblioteket no vil stå sterkare enn nokon gong i det egyptiske samfunnet. Til Aftenposten 6. februar kunne Gunnar Stålsett, medlem av det internasjonalt samansette styret for biblioteket, fortelje om eit møte han nylig hadde med kulturminister Anniken Huitfeldt for å få til ein auka strategisk kulturstøtte til biblioteket, samtidig som han oppfordra UD til å støtte biblioteket med oversetting av klassisk litteratur frå 1200-tallet. I følgje artikkelen om biblioteket på det engelskspråklege Wikipedia er biblioteket og dei egyptiske styresmaktene blitt kritisert for ikkje å ha teke seg råd eller hatt råd til å drive eit så stort og viktig bibliotek. Biblioteket hadde berre ein halv million bøker då det opna, og sjølv om tilveksten har auka sidan då, blant anna med ein nyleg donasjon frå det franske nasjonalbiblioteket på endå ein halv million, er dette lite. Den fysiske kapasiteten skal vere fem millionar bøker. 10 bibliotekforum 2 11

11 INVITASJON e-information Road Show starter igjen! Velkommen som deltaker i Norges største seminarturné, som i år arrangeres for åttende gang i Norden. Arrangementet er rettet mot eksperter i bibliotek- og informasjonstjenestebransjen. På årets seminarer vil det bli lansert nye tjenester og produkter fra atuelle norske og utenlandske spesialister i informasjonstjenestebransjen, og selvfølgelig vil du også møte dine kollegaer. I år er våre partnere på tunéen blant annet Serials Solutions. På seminarturnéen kan du også høre en forelesning av den populære og anerkjente bokinspiratoren Liv Gade. Under årets arrangement vil du høre om: Hvilke fremtidige utfordringer og muligheter har biblioteksbransjen, og hvordan kan bransjen forberede seg på disse? I hvilken retning vil produktene og tjenestene utvikle seg, og hvilke nye produkter og tjenester tilbys allerede på markedet? Hvordan håndtere e-ressurser på den mest effektive måten? I hvilken retning vil e-bøker og deres bruksmåter utvikle seg i fremtiden? For mer detaljert seminarprogram gå inn på: Arrangementene under e-information Road Show: Trondheim, Scandic Solsiden Bergen, Scandic Neptun Oslo, Scandic Eddercoppen Arrangementet er gratis for deltakerne og det blir servert lunsj under arrangementet. Meld deg på snarest mulig ved å logge deg inn på: Velkommen som deltaker! bibliotekforum

12 Energiforskning Evenom nomdat databas baser E Evenom nomda databa baser Eveno nomd datab base Even nom data bas fra hele verden Helt gratis Søk! ETDEWEB er verdens største database for energiforskning og energiteknologi. Databasen oppdateres fortløpende, og tjenesten er gratis i Norge. ETDE er et internasjonalt samarbeid for å samle, utveksle og spre informasjon om energiforskning og energiteknologi. Samarbeidet er underordnet det internasjonale energibyrået IEA. ETDEWEB er ETDEs søkeverktøy på internett. Du kan abonnere på nyhetsbrev fra ETDE! Send en e-post til med emne «Nyhetsbrev». En kunnskapsbase full av energi

13 abaser Ev er Evenomdataba venomdatabaser Evenomda databaser Evenomdatabaser Eveno tabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatab Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenom mdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Even atabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatab aser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabase r Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Eve omdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomd databaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdata baser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabas er Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Ev Even om databaser Helt siden Internett, eller rettere World Wide Web ble skikkelig etablert, ble det diskutert hva man skulle gjøre med all informasjonen som ble sluppet løs. Skulle man Detektor emneportal gjøre noe forsøk på å få orden eller bare la kaos og automatiske søkemaskiner råde? Enkelte snakket om å katalogisere Internett, men den ideen ble raskt forlatt. Det beste man kunne gjøre var å supplere søkemaskinene med emneportaler, der man samlet et utvalg av nettsteder som var evaluert og klassifisert og ordnet i emneoversikter. En av de første viktige var Yahoo! Snart kom flere på banen. Store internasjonale dugnadsprosjekter ble startet opp. Det var WWW Virtual Library og Open Directory Project. WWWVL eksisterer fortsatt, men med meget dårlig oppdaterte sider. ODP er fortsatt verd et besøk. Slike samarbeidsprosjekter har et problem - ikke alle samarbeider godt nok. Og når samarbeidet er frivillig og dugnadsbasert er det enda mer utsatt. Det er svakheten i de store systemene nevnt over og også med Bibsys emneportal, som nå er lagt ned. Det er mange grunner til at det ikke går, som at redaktørene skifter jobb, får andre arbeidsoppgaver, går av eller rett og slett finner at jobben er for tidkrevende i utvalg, vurdering, klassifisering og ikke minst vedlikehold. Deichmanske bibliotek lanserte i høst en oppdatert og delvis ny versjon av sin emneportal Detektor. Den er en liten emneportal med to bibliotekarer som har til jobb å overvåke den. Ifølge Wikipedia var det 4750 nettsider i den pr. november 2010, fordelt på 1985 emner. Portalen er, som de sier, for skoleelever, lærere, bibliotekarer og den interesserte allmennhet. Den er såpass liten at det er mulig for et par personer å stå for seleksjon og vedlikehold, og samtidig stor nok til at den kan fungere som en inngang til selvstudium i flere emner. Et viktig prinsipp er at alle nettstedene i portalen skal være gratis. Grensesnittet og søkeinngangene gjør Detektor spesiell. Søkingen er enten i fritekst eller alfabetisk i emneordsregisteret. Det mest spennende kan være å søke via emneordene, det gir en fin start og oversikt over hva de dekker, og også hva de ikke dekker. Mange av emneordene er forfattere og kunstnere, søk på dem gir innganger til nettsteder om disse - ypperlig hjelp til brukere som vil ha mer informasjon om sine favoritter. Hvis man ikke finner treff blant emneordene eller i beskrivelsen av et av de utvalgte stedene, så gjør Detektor et dypere søk som også inkluderer søk i ressursenes eksterne innhold. Det er en stor hjelp, men kan også være en ulempe. Hvis Detektor finner et treff i metadataene, så stopper den der og utfører ikke dybdesøkene, som kunne gitt flere verdifulle treff. For eksempel, søk på Hamlet ga bare ett treff fordi stykket var omtalt under komponisten William Walton. Et søk på Macbeth ga derimot elleve treff, for da startet dybde-søket (de største skurkene får alltid mest oppmerksomhet). Etter et søk kommer det opp til venstre en liste over avgrensinger man kan gjøre til språk, emne, medietype og mange flere. Ypperlig inngang for videre presiseringer. Hull vil det alltid være i en slik portal. Og adressene til vevsteder forandrer seg. Jeg fant selv et hull da Det Norske Bibelselskap med Bibelen i online utgave ikke var med under emneord Bibelen. Detektor har en egen fane for forslag, det er bare å gå inn der og fylle ut boksen med informasjon. Så - oppsummert: Detektor er et lite, men ryddig og verdifullt hjelpemiddel for dem som vil lære mer og komme litt videre. Det er rom for forbedringer, det er det overalt i verden. Jeg kan bare ønske Deichman lykke til videre. Detektor emneportal: detektor.emneportal.no/ Open Directory Project: dmoz.org Nettbibelen, Av førstebibliotekar Even Hartmann Flood, UBiT Flere artikler av Even Hartmann Flood: bibliotekforum

14 E-bokrevolusjonen suksess for bestseljarane, Google opna e-bokbutikken sin i desember med 3 millionar titlar, men innan aktuell faglitteratur er tilbodet tynt. Korleis var eigentleg e-bokrevolusjonen? Jau, på engelsk les akademikarane og dei notoriske lesehestane gigabytevis av romanar, biografiar og koke-og livsstilsbøker på lesefjøl eller ipad. Men noka breidde, særleg når det gjeld faglitteratur, er det heller ikkje i biblioteka i USA og UK. Tekst: Anders Ericson Amazon lanserte lesebrettet Kindle i 2007 med titlar. I dag gjev eit søk i basen deira over treff. Og då Google ebookstore nyleg blei lansert, var det heile 3 millionar e-bøker å få kjøpt frå starten. Ikkje at det går dårleg for Amazon. I sommar melde dei om større sal av e-bøker enn trykte, før dei måtte presisere at det berre galdt innbundne. Men 28. januar fekk vi høyre at e-boksalet til Amazon også hadde passert salet av paperbacks. Verdas klart største leverandør av e-bøker spesielt til folke- og skolebibliotek, firmaet Overdrive, har også halde på med e-bøker i ti år og tilbyd i dag over ein halv million titlar. Men kor stor er eigentleg denne revolusjonen, når vi veit at den internasjonale felles bibliotekkatalogen Worldcat inneheld over 215 millionar ulike boktitlar? Og når det kvart år blir gjeve ut rundt ein halv million titlar i USA og Europa til saman? Og: Kva har e-bokrevolusjonen å by biblioteka, som har breidda som spesialitet? Populære e-romanar Svaret mitt blir innleiingsvis: Ja, gjennombrotet har nok skjedd når det gjeld brødvarane, dei populære romanane og den andre midt i gata-litteraturen. Men svaret blir nei for det meste andre. Biblioteka har tilbode The Long Tail sidan lenge før Chris Anderson fann opp uttrykket i 2004; biblioteka kvittar seg ikkje med bøker på langt nær så fort som bokhandelen, og i alle fall vil lånesamarbeidet mellom biblioteka sikre tilgang både til dei gamle og dei smale titlane. Om enn ikkje like raskt som nedlastinga går for ei e-bok. Etter ei avgrensa undersøking av det engelskspråklege e-boktilbodet hos dei store e-bok-handlarane på Internett, kan eg klårt seie at tilbodet deira ikkje er særleg breitt. 14 bibliotekforum 2 11

15 igjen Eg gjorde følgjande: Eg gjekk til Nasjonalbiblioteket sin base Norart, der dei analyserer eit utval på ca. 450 norske tidsskrift, det vil seie seriøse både allmenne og vitskapelege tidsskrift. Eg søkte fram alle bokmeldingane i desse tidsskrifta i 2010 av bøker skrivne på engelsk, men berre utgjevne på forlag i engelskspråklege land, då desse er mest sannsynlege å finne i sortimentet til dei internasjonale e-bokbutikkane. Mengdene av bokmeldingar innafor medisin, odontologi og liknande rauk også ut. Eg ville fram til den faglitteraturen som er typisk å finne i folkebibliotek, som gjerne har vekt på humaniora og samfunnsfag. Eg stod då igjen med 268 titlar. For å kunne gjennomføre analysen innafor ein journalists avgrensa tidsrammer (det er opp til forskarar å gjere dette grundigare), valde eg ut berre titlane på kvar fjerde bokstav i alfabetet, frå og med A. Det blei til slutt 62 titlar. Ein av fem fagbøker Av dei 62 titlane fann eg desse førekomstane i følgjande e-bokhandlar: Google ebookstore 14 treff (22 %) Sony Reader Store 13 treff (21 %) Barnes&Noble (NOOKbook Store) 12 treff (19 %) Amazon (Kindle Store) 11 treff (18 %) Apple ibookstore 4 treff (6 %) Bibliotekleverandøren OverDrive 8 treff (13 %) 38 av dei 62 titlane fanst ikkje som e-bok i nokre av e-bokhandlane (61 %). Google ebookstore kan ikkje eingong søkjast i frå Noreg, så eg vil takke diverse anonyme bibliotekarar på den internasjonale lista Web4lib for effektivt samarbeid om å fylle ut eit skjema eg la ut på Google docs. Det same gjeld Apple ibookstore, der ein i tillegg må ha ipad eller iphone og US-amerikansk konto. Her gjorde Truls A. Bakken, ein god nabo av meg, heile jobben. I tillegg sjekka eg ved hjelp av Worldcat førekomstane hos tilbydarar av abonnement på e-bøker innretta på universitet og forsking: NetLibrary 13, Ebrary 11, Mylibrary 10, EBL: 8 og Hathi: 6. Det var også nokre lenker til e-bøker i Open Access-basar o.l. No er alternative distribusjonsmåtar undervegs, som til dømes e-bok apps for IPad og Kindle Singles, ein form for endå enklare og billegare nedlasting av kortare tekster og innhald. Slike har eg ikkje undersøkt. Her nokre døme på titlar og om dei finst eller ikkje finst i dei ulike butikkane (dette er dei første 10 av utvalet på 62): A revolution of the mind : radical enlightenment and the intellectual origins of modern democracy / Jonathan Israel Afro-regions : the dynamics of cross-border micro-regionalism in Africa, Fredrik Söderbaum & Ian Taylor (red.) Alex Khasnabish: Zapatistas : rebellion from the grassroots to the global Alison C. Kay: The foundations of female entrepreneurship : enterprise, home and household in London, c Anders Högberg: Lithics in the Scandinavian late Bronze Age : sociotechnical change and persistence Angler : the Cheney vice presidency / Barton Gellman Anirudh Krishna (ed.): Poverty, participation, and democracy : a global perspective Anne-Karina Hermkens, e.al. (eds.): Moved by Mary : the power of pilgrimage in the modern world Asbjørn Engevik jr.: Bucket-shaped pots : style, chronology and regional diversity in Norway in the late Roman and migration periods Axel Nissen: Manly love : romantic friendship in American fiction Googl e Så mykje for e-bokrevolusjonen. Etter snart ti års prøving og feiling i den engelskspråklege marknaden med milliardar av potensielle lesarar og millionar av faktiske, er likevel berre om lag to av fem aktuelle generelle fagbøker å få i elektronisk form, og maksimum ei av fem om ein held seg til éin bokhandel. Amazon Overdrive Sony B&N Apple 0 X X X X X X X 0 0 X X X X X X X 0 Heile tabellen er vedlegg til e-versjonen av artikkelen på Norsk Bibliotekforening sin nettstad. Han leggjast ut ei veke etter at bladet er i posten på: Forts. neste side bibliotekforum

16 Her kunne bokbransjen utnytta fridomen frå trykke- og distribusjonskostnadane og gjort pengar av Den lange halen. I staden ligg også mørbraden og store delar av bakparten der uutnytta. Det forlaga legg ut er filetane (romanar, krim, livsstil osv.) og nokre knokar og klover (eldre klassikarar, men også mange lite interessante innskanna eldre bøker som har falle i det fri. Og som dermed også held gjennomsnittprisen nede). Og dette samtidig som lese- og surfebretta nettopp har appellert til dei gruppene som ikkje har det med å stå i kø for bestseljarane. Grunnane er mange. Vi har angsten i bransjen for å rasere marknaden for den trykte boka og for kopiering, deling og at folk låner av kvarandre og av bibliotek. Og maskinvarekampen er og vil framleis vere vanskeleg. Kva så med det varsla norske e-bok-gjennombrotet? Blir det bestseljarane og litt til her også? Bransjen har gjeve varierande signal. Leiaren av Bokhandlerforeningen sa til Dagsavisen i fjor at Vi skal tilby hele bredden av bøker, uavhengig av format. Men det er ikkje dermed sagt at dei får full breidde å tilby. For i ei pressemelding frå Den norske bokdatabasen frå 2009, som framleis ligg sentralt på nettsida deira, seier dei berre at Bokbransjen ønskjer å tilby norske lesarar eit breiast muleg utval av ebøker. Løysinga skal sikre rik tilgang på norsk litteratur på nye format og i nye kanalar. Kanskje har Noreg betre føresetnader enn USA og dei store. Utstyrs- og formatkampane blir utkjempa langt over hovuda på oss, og kanskje vil den felles norske infrastrukturen omkring Bokdatabasen og Den Digitale Distribusjonssentralen (DDS) gjere mange ting enklare enn der dei gigantiske nesten-monopola dagleg slår kvarandre i hovudet med nye konsept. - Vi har angsten i bransjen for å rasere marknaden for den trykte boka og for kopiering, deling og at folk låner av kvarandre og av bibliotek.. Langt fram Bokbransjen famlar med e- bøkene, også der dei har mange års fartstid. Biblioteka er i tillegg avhengige av både kva bransjen vel å gjere digitalt og kor mykje av dette dei vil tilby biblioteka. Undersøkinga ovanfor viser at OverDrive i USA tilbyr endå færre e-titlar innan aktuell faglitteratur til biblioteka enn dei fleste nettbokhandlane, trass i at firmaet har jobba lenge for å kome dit dei er i dag. For å gjere seg gilde har dei til og med innført kjøpeknapp til bokhandlarar når lånaren ikkje finn e-boka ledig på biblioteket, noko som vil vere i strid med gjeldande norsk politikk og tradisjon. I eit føredrag på Norsk Bibliotekforening sin opphavsrettskonferanse i Oslo i 2010 hevda den danske bibliotekaren Harald von Hielmcrone at om utviklinga i dag held fram, vil biblioteket over tid bli redusert til et distribusjonssenter for det materialet som utgivere til enhver tid ønsker å distribuere. Akkurat som kabeltv-selskaper, som distribuerer det innholdet tv-selskapene produserer. Han tok her utgangspunkt i tilbodet av elektronisk innhald innretta på forsking og høgare utdanning. Men dette kan ramme også folkebiblioteka og den litteraturen dei tradisjonelt har formidla. Men inntil vidare er i alle fall biblioteka dei mest komplette leverandørane av litteratur, og dei ligg særleg i forkant når det gjeld allmenn faglitteratur. I undersøkinga ovanfor fann eg også, ved hjelp av Worldcat, at kvar einaste av dei 62 titlane finst i frå minst eitt til fleire tusen andre bibliotek i verda, alle dei 62 i trykt form og 31, altså halvparten, elektronisk i ein eller annan form. Om enn ikkje like godt tilgjengelege for andre enn brukarar på den aktuelle institusjonen. Men biblioteket kan altså bli godt å ha også i den elektroniske framtida. Brukermøte 2011 i 16 bibliotekforum 2 11 Trondheim 22. og 23. mars. Program:

17 Bibliotekforum får eigen nettstad Mikromarc 3 brukere ser seg ikke tilbake! Bibliotekforum sin nye nettstad vil bety betre synleggjering også av bladet. Frå 1. mars i år har Bibliotekforum fått eige domene på WWW: Det betyr samtidig at den journalistiske nyheitsdekninga på Norsk Bibliotekforenings nettstad flyttast over til den nye adressa og blir Bibliotekforum si nettutgåve. Likevel er redaktøransvaret uendra; Ingrid Stephensen er framleis redaktør for bladet og Anders Ericson for nyheitene på nett. Begge redigerast, som før, etter Redaktørplakaten, det vil seie at redaktøren [skal] ha en fri og uavhengig ledelse av redaksjonen og full frihet til å forme mediets meninger, selv om de i enkelte spørsmål ikke deles av utgiveren eller styret. Omlegginga er resultat av at NBFs Hovedstyre (HS) er i gang med å utforme ein ny kommunikasjonsstrategi for foreininga, der det i protokollen frå møtet i HS 8. februar også heiter at Nettstedet gjøres om til infoside for organisasjonen og styres av generalsekretæren. Nettsiden skal ha fram organisasjonsstoff med stor vekt på å få fram bredden i form av aktiviteter i lokalavdelinger og spesialgrupper. - Det er tre det grunnar til at vi no gjer dette vedtaket, seier NBF-leiar Svein Arne Tinnesand til Bibliotekforum. - Vi ønskjer å "konsolidere" dei redaksjonelle ressursane våre rundt eit produkt som er Bibliotekforum på papir og nett. Vi ønskjer å vere tydeligare på skiljet mellom informasjon og journalistikk, og vi håper å kunne synliggjere aktiviteten som går føre seg i NBF endå betre. - I forlenginga av dette vedtaket sa HS også at AU i samarbeid med generalsekretær skal utforme ein endeleg kommunikasjonsstrategi. Dette handlar bl.a. om korleis vi skal kunne gjere oss synlige gjennom andre medium enn dei vi produserer sjølv. AE Stadig flere går over til Mikromarc 3 det helt nye og banebrytende systemet for nordiske bibliotek. Med et helt nytt og behagelig brukergrensesnitt er Mikromarc 3 svært enkelt å forstå. Den pedagogisk riktige oppbygningen leder deg gjennom de ulike funksjonene på en intuitiv og ukomplisert måte nesten som om systemet selv aner hva du ønsker eller hvor du vil gå. Mikromarc 3 møter dine behov på en enestående måte; helintegrert, intuitivt og moderne. Ta kontakt med oss, så får du vite mer om bibliotekenes aller beste venn! Tlf.: bibliotekforum Bibliotekenes IT-senter AS Malerhaugveien 20 Pb Etterstad 0605 Oslo Tlf: Faks:

18 - Årets bibliotek på lag me Stig Elvis Furset snakka om namnebroren sin. Dette var tittelen på førstesideoppslaget i riksdistriktsavisa Nationen same dag som kåringa av Buskerud fylkesbibliotek som Årets bibliotek for Men distrikta er også på lag med fylkesbiblioteket sitt, for også dei minste biblioteka langt til fjells stiller opp på den omfattande prosjekt- og innovasjonskarusellen fylkesbiblioteket har gåande. Tekst og foto: Anders Ericson På same vis haldt prisutdelar Gunn Karin Gjul, leiaren av Stortingets familie- og kulturkomité, fram vinnaren si rolle i regionen, men ho snakka også om den spesielt dristige prosjektverksemda til fylkesbiblioteket. På linje med fleire talarar, blant desse "opphavsmannen" til prisen, NBF-leiar Svein Arne Tinnesand og leiar av Buskeruds hovedutvalg for kultur, Helge Stiksrud. Ein av talarane på prisutdelinga i Drammen var ein av fylkesbiblioteket sine eigne, bibliotekkonsulent, forfattar og Elvis-imitator Stig Elvis Furset. Han valde å kåsere om likskapen mellom Elvis og Buskerud fylkesbibliotek, at dei dekkjer fleire sjangrar. Vi fekk lov til å trykke kåseriet hans, sjå nedanfor. ELVIS I BIBLIOTEKET Det var ein gong ein ung mann som stakk innom eit studio for å synge inn ei plate til mora sin fødselsdag Slik startar ei av den vestlege verda sine populærkulturelle grunnfortellingar. Fortellinga om Elvis Presley. Det er berre det at denne starten på fortellinga er løgn, eller myte. Ei myte som har vist seg like standhaftig som at bibliotekarar er menneske som går kledt i støvloete ulltrøyer, held kjeft og skuar med lengsel tilbake til den tida då Bjørnstjerne Bjørnson var den største nordmannen som nokosinne hadde levd (og ikkje Ole Gunnar Solskjær ). På same måten går folk i dag rundt og trur at Presley spelte inn si første plate på rein slump. Som fylkesbiblioteket sin husdiktar har eg lyst til å seie nokon ord om dette. Ikkje om mytene, men den sanne historia om Elvis i bibliotek. Den sanne historia om Elvis og bibliotek. For korleis var det den solvarme dagen i juli 1953 då Elvis entra Sun Studio første gong? Han var i alle fall for seint ute til mora sin fødselsdag i april. Den sanne historia er at det var ein gut med sjølvtillit, ambisjonar og ikkje så reint lite tru på eigne musikalske evner som framførte ærendet sitt for Marion Keisker, Sam Phillips sin rådgivar og sekretær. Samtalen mellom Keisker og Presley skal ha forløpt på dette viset. What kind of singer are you? spør Keisker. Den unge Presley svarer: I sing all kinds. Keisker omformulerer spørsmålet: Who do you sound like?. Presley svarer: I don t sound like nobody 18 bibliotekforum 2 11

19 d distriktene I sing all kinds samstundes som han don t sound like nobody. Han var altså i eigne auge i stand til å meistre alt samstundes som han var unik, ulikt alt anna. Men dette utsagnet I sing all kinds. Er ikkje det også biblioteket sin måte å synge på, når det er som best? Jauvisst. Vi synger innanfor alle sjangrar. Vi synger om kultur. Vi synger om kunnskap. Vi synger om underholdning. Vi synger om kunst. Vi synger om opplevingar. Vi synger om vegar å gå. Vi synger om måla du skal nå. Vi synger om ønskebøker. Vi synger om filmar. Vi synger om musikk. Vi synger om dataspill. Vi synger om det smale. Vi synger om det populære. Vi synger om det nære. Vi synger om det fjerne. Vi kan synge om fortid. Vi synger ein del om framtid. Men vi synger kanskje mest og best om samtid. La strekkodene hjelpe dere! Alle biblioteker ønsker seg en effektiv og pålitelig løsning for merking av bøker samt inn- og utlevering. Interconnect AS har levert strekkodelesere, etiketter, etikettskrivere og programvare for inn-/utlevering av bøker i mer enn 20 år. Be om referanser, vi har mange! Ring eller kontakt oss på Uansett: Vi synger! Og viss vi kler oss opp med Presley sin sjølvtillit, og opptrer og utfører gjerninga vår i mentale diamantfarga jumpsuits og Hawaii-skjorter, vil kanskje det mentale biletet av stillhet, støv, gamal papirlukt og ulltrøyer ein dag forsvinne. Ein dag Viss vi held fram med å synge songane våre. Det lovar i alle fall Buskerud fylkesbibliotek at vi skal. Stig Elvis Furset Prisen Årets bibliotek er etablert og delast ut av Norsk Bibliotekforening. Innbyding til å melde på kandidatar kjem i oktober kvart år. I følgje statuttane går prisen til eit bibliotek som i de seinere år har anvendt nye ideer eller som har utmerket seg gjennom et godt og effektivt samarbeid med de som bruker/styrer biblioteket. Framtidsrettede, utradisjonelle og offensive tiltak innen kunnskapsformidling og kulturopplevelse, markedsføring, brukervennlighet og tilgjengelighet, god service og god ressursutnyttelse kan være kriterier for tildeling av prisen. Uansett hva slags bibliotek du driver så kan vi levere effektivitet ved inn-/utlevering og merking av bøker Interconnect AS har levert strekkodelesere, etiketter, etikettskrivere og programvare for inn-/utlevering av bøker i mer enn 20 år. Be om referanser, vi har mange! Ring eller kontakt oss på

20 Gløym smiger-referansar Nettstaden til Det Informationsvidenskabelige Akademi i København (den tidlegare bibliotekhøgskolen) har intervjua ein av forskarane sine, Jeppe Nicolaisen. Han arbeider med forskingsanalyse og vitskapssosiologi, med særleg vekt på faglitterære bokmeldingar, siteringsanalyse og domeneanalyse. Han fortel bl.a. at han jobbar med ein artikkel om det han kallar smiger-referansar, men han kan alt avsløre at det er liten grunn til å tru at omgrepet vil bli allemannseige, korkje i bibliotekverda eller i hans eigne fagkretsar. For konklusjonen hans er at fenomenet ikkje finst: Der findes en hypotese, som siger, at forfattere nogle gange giver en reference til en anden udelukkende for at smigre sig ind. Bl.a. angår hypotesen, at man bruger denne slags smiger-referencer for at smigre sig ind i tidsskrifter. Dvs. hvis man ved, hvem der er redaktør for et tidsskrift, så kan det være en god ide at give redaktøren en reference i en artikel for at blive optaget. Den hypotese har aldrig været efterprøvet. Men vi skriver p.t. på en artikel om den, og resultaterne viser helt klart, at smiger-referencer ikke findes, eller også er de så få, at de ikke har nogen betydning. AE Lån fem bøker og slepp straff! I drabantbykommunen Nacka ved Stockholm har politikarane nyleg vedtatt å konkurranseutsetje heile bibliotekdrifta. Ein av avdelingane deira, Dieselverkstaden, har alt vore frikopla nokre år på den måten at dei tilsette driv han på anbod. Ei anna side ved denne moderniseringa er innføring av såkalla prestasjonsbasert budsjettering. I Nacka inneber det at den enkelte filialen får økonomiske overføringar frå kommunen basert på tre faktorar; besøk, utlån og opningstider. Og utlånet skal telje 50 prosent. Avisa Dagens Nyheter intervjua 15. desember biblioteksjefen ved den nyleg opprusta avdelinga i kjøpesenteret Nacka Forum. Han fortel korleis dei har måtta tilpasse seg for å få opp utlånsstatistikken. Ein ting er at dei har slutta å ta betalt for videofilmar (noko den svenske biblioteklova opnar for, til skilnad frå den norske), men i tillegg har biblioteket slutta med overdagspengar, straffegebyret for å levere for seint. Men på eitt vilkår: Du slipper betala om du i stället lånar fem nya böcker. Om du sedan aldrig läser dem eller lämnar tillbaka dem med en gång, det spelar ingen roll. Mats Myrstener kommenterer dette same dag på Bis-bloggen og undrar seg over hur gör vi för att slippa vara statistikslavar? Han er elles ikkje uroleg for at privatisering av bibliotek skal kome på moten: När Linköping tidigare i år la ut sina bibliotek på anbud fick man så få seriösa att kommunen bestämde sig för att fortsätta driften, som entreprenör! AE Bibliotekforum var i Nacka i april 2010 og vitja blant anna biblioteket i Nacka Forum. Dei satsar blant anna på presentasjon av tilbodet på storskjerm. Sjå også reportasje frå den prisvinnande filialen i Fisksätra i Bibliotekforum nr. 5/6, bibliotekforum 2 11

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

EBØKER PÅ BIBLIOTEKET. om et prosjekt, en del trusler og mange muligheter

EBØKER PÅ BIBLIOTEKET. om et prosjekt, en del trusler og mange muligheter EBØKER PÅ BIBLIOTEKET om et prosjekt, en del trusler og mange muligheter OM PROSJEKTET nasjonalt pilotprosjekt for utlån av ebøker i første omgang: norsk skjønnlitteratur støttet av ABM-utvikling første

Detaljer

Lotteri- og stiftingstilsynet

Lotteri- og stiftingstilsynet www.isobar.no Isobar Norge Org.nr. 990 566 445mva Pilestredet 8 / N- 0180 Oslo. hello@isobar.no Lotteri- og stiftingstilsynet - Vurdering av publiseringsløysingar basert på open kjeldekode Utarbeida for:

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2007

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2007 Rapport om målbruk i offentleg teneste 27 Institusjon: Adresse: Postnummer og -stad: Kontaktperson: E-post: Tlf.: Dato: Høgskolen i Sør-Trøndelag 74 Trondheim Lisbeth Viken lisbeth.viken@hist.no 7355927

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

E-bøker! Seniornett Larvik 26. mai 2014. Rigmor Haug Larvik bibliotek

E-bøker! Seniornett Larvik 26. mai 2014. Rigmor Haug Larvik bibliotek E-bøker! Seniornett Larvik 26. mai 2014 Rigmor Haug Larvik bibliotek Hva er e-bøker? Definisjon Hvilken duppedings for å lese e-bøker? Nettbrett, lesebrett, smarttelefoner, pc Kjøpe e-bøker Ett eksempel

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

SPØRJEGRUPPE: HORNINDAL SKULE 8.-10 KLASSE

SPØRJEGRUPPE: HORNINDAL SKULE 8.-10 KLASSE SPØRJEGRANSKING Om leselyst og lesevanar blant unge SPØRJEGRUPPE: HORNINDAL SKULE 8.-10 KLASSE Irene, Terese, Sigurd, Lars i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 INNHALD Innleiing... 3 Diagram og Kommentarar...

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

Eksamen 21.05.2015. NOR0214 norsk hovudmål/hovedmål Sentralt gitt eksamen etter 10. trinn elevar/elever og vaksne/voksne. Sult

Eksamen 21.05.2015. NOR0214 norsk hovudmål/hovedmål Sentralt gitt eksamen etter 10. trinn elevar/elever og vaksne/voksne. Sult Eksamen 21.05.2015 NOR0214 norsk hovudmål/hovedmål Sentralt gitt eksamen etter 10. trinn elevar/elever og vaksne/voksne Sult Nynorsk/bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Tema Hjelpemiddel Bruk

Detaljer

SLUTTRAPPORT FOR. DEN BRUKARORIENTERTE HEIMESIDA: Eit forprosjekt

SLUTTRAPPORT FOR. DEN BRUKARORIENTERTE HEIMESIDA: Eit forprosjekt SLUTTRAPPORT FOR DEN BRUKARORIENTERTE HEIMESIDA: Eit forprosjekt 1. Kort oppsummering av prosjektet Biblioteka i Vest består av eit samarbeid mellom biblioteka i kommunane Askøy, Fjell, Sund og Øygarden.

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Samansette tekster og Sjanger og stil

Samansette tekster og Sjanger og stil MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

Skulebiblioteket eit pedagogisk verkty.

Skulebiblioteket eit pedagogisk verkty. Handlingsplan for biblioteket ved Sylte skule, perioden 2009-2010 Skulebiblioteket eit pedagogisk verkty. 1. Biblioteket skal vere ein viktig aktør når det gjeld å stimulere elevane til leselyst, og vere

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum. Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Spørjeliste nr. 253 Fadderskap Den som svarar på lista er samd i at svaret

Detaljer

Idear og råd til foreldre med barn på 5. Og 7. trinn. Framleis rom for lesing heime

Idear og råd til foreldre med barn på 5. Og 7. trinn. Framleis rom for lesing heime Idear og råd til foreldre med barn på 5. Og 7. trinn Framleis rom for lesing heime Leseutviklinga held fram Dei første skuleåra lærte barnet ditt å lese. Men lesedugleik er ikkje noko som blir utvikla

Detaljer

Du kan skrive inn data på same måte som i figuren under :

Du kan skrive inn data på same måte som i figuren under : Excel som database av Kjell Skjeldestad Sidan ein database i realiteten berre er ei samling tabellar, kan me bruke eit rekneark til å framstille enkle databasar. I Excel er det lagt inn nokre funksjonar

Detaljer

Brukarrettleiing. epolitiker

Brukarrettleiing. epolitiker Brukarrettleiing epolitiker 1 Kom i gang Du må laste ned appen i AppStore Opne Appstore på ipaden og skriv «epolitiker» i søkjefeltet øvst til høgre. Trykk på dette ikonet og deretter på «hent» og til

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

FutureLab - Søking på nett

FutureLab - Søking på nett Oppgavehefte FutureLab - Søking på nett 3 timer kurs i søkemetodikk og -verktøy 18. oktober 2012 Kursholdere: Nora MacLaren STAR, Avdeling for IT, Universitetet i Tromsø Vibeke Bårnes KS-biblioteket, Universitetsbiblioteket,

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

Rotary 3 minutt 2015-01-07 Førre: Rotary 3 minutt 2014-06-18. Olav P. President, Rotaryvenner!

Rotary 3 minutt 2015-01-07 Førre: Rotary 3 minutt 2014-06-18. Olav P. President, Rotaryvenner! Rotary 3 minutt 2015-01-07 Førre: Rotary 3 minutt 2014-06-18. Olav P. President, Rotaryvenner! Julemøtet er forbi, og jula også; nesten. Som kjent er det 20.dag-Knut; 13. januar, som jagar jula ut, med

Detaljer

Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn

Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn Lesing er grunnlaget for suksess i neste alle skulefag. Lesesvake elevar får ofte problem med å fullføre vidaregåande skule. Lesesvake vil møte mange stengte dører

Detaljer

Kan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving.

Kan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving. Engelsk Kompetansemål: Når du er ferdig med denne perioden, skal du kunna: forstå hovedinnhold og detaljer i ulike typer muntlige tekster om forskjellige emner uttrykke seg med flyt og sammenheng tilpasset

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Spørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen.

Spørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Spørjegransking Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Anne Grete, Kristin, Elisabet, Jørgen i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 1 2 Innhaldsliste

Detaljer

1. Ja til ein debatt om sidemålsundervisninga

1. Ja til ein debatt om sidemålsundervisninga Sak Fråsegner Ei fråsegn kan ha ulike funksjonar i ein organisasjon. Det kan t.d. ha form som ei pressemelding eller ein politisk uttale i ei sak, som blir sendt til ulike instansar. Ei fråsegn kan også

Detaljer

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14 5 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 5 014-10-14 15:08:14 Algebra MÅL for opplæringa er at eleven skal kunne forenkle fleirledda uttrykk og løyse likningar av første grad og enkle potenslikningar

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

KILDEKRITIKK 5.trinn, del 1:3. OBS! Vær oppmerksom på falske sider. Det er mange eksempler på direkte feil informasjon på nettet.

KILDEKRITIKK 5.trinn, del 1:3. OBS! Vær oppmerksom på falske sider. Det er mange eksempler på direkte feil informasjon på nettet. KILDEKRITIKK 5.trinn, del 1:3 Kompetansemål etter 7. trinn: Elevene skal kunne bruke bibliotek og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte (Norsk). Elevene skal kunne utforske ulike kilder [ ]

Detaljer

Folkebibliotek. Slik: Ikke slik: Krysser du i feil rute, fyll inn hele ruten slik: og sett nytt kryss i riktig rute. Din bakgrunn og erfaring

Folkebibliotek. Slik: Ikke slik: Krysser du i feil rute, fyll inn hele ruten slik: og sett nytt kryss i riktig rute. Din bakgrunn og erfaring Folkebibliotek I innbyggerundersøkelsens første del svarte du at du hadde erfaring med et folkebibliotek i løpet av de siste 12 månedene. Har du brukt flere folkebibliotek, så svar ut fra din erfaring

Detaljer

11. Bøker og bokomsetning

11. Bøker og bokomsetning Kulturstatistikk Gro Kamfjord. og bokomsetning I blei det avlevert over 0 000 nye boktitlar til Nasjonalbiblioteket. Nasjonalbiblioteket registrerte også blant anna om lag 300 millionar vevdokument i.

Detaljer

Rumenske og norske studentars bruk av bibliotek og ressursar.

Rumenske og norske studentars bruk av bibliotek og ressursar. Rumenske og norske studentars bruk av bibliotek og ressursar. Av Ane Landøy og Angela Repanovici Hausten 2007 gjorde Universitetsbiblioteket i Bergen og the Central Library of Transylvania University,

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

Nynorsk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse

Nynorsk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Skolespørjeskjema 4. klasse Rettleiing Skolen din har sagt seg villig til å vere med i TIMSS 2003, ein stor internasjonal

Detaljer

Med tre spesialitetar i kofferten

Med tre spesialitetar i kofferten Med tre spesialitetar i kofferten Av Eli Gunnvor Grønsdal Doktor Dorota Malgorzata Wojcik nøgde seg ikkje med å vere spesialist i eitt fag. Ho tok like godt tre. No brukar ho kunnskapen sin, ikkje berre

Detaljer

Stråling frå elektronisk kommunikasjon

Stråling frå elektronisk kommunikasjon Stråling frå elektronisk kommunikasjon Ei orientering frå Statens strålevern og Post- og teletilsynet Kva er stråling? I kvardagen omgjev vi oss med ulike typar stråling, frå både naturlege og menneskeskapte

Detaljer

for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll

for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll for leiarar og medarbeidarar innan handel og service i Askvoll Etablere felles standard innan service og kundehandsaming i Askvoll Guiden tek for seg grunnleggande og enkle reglar - enkelte vil hevde at

Detaljer

Lettare litteraturnett (Ref #77ab3a77)

Lettare litteraturnett (Ref #77ab3a77) Lettare litteraturnett (Ref #77ab3a77) Søknadssum: 411 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Nye formidlingsmetoder Nasjonalbibliotekets digitale tjenester som grunnlag for nye tilbud Opplysninger

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3 TRINN 2015/2016 Hovudlæreverk: God i ord.

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3 TRINN 2015/2016 Hovudlæreverk: God i ord. ÅRSPLAN I NORSK FOR 3 TRINN 2015/2016 Hovudlæreverk: God i ord. Veke TEMA MÅL (K06) LÆRINGSMÅL INNHALD (Lærebøker..) 33 og 34 Tre på rad kap.1 Finna stoff til eigne skrive- og biblioteket og internett.

Detaljer

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015 Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes AUD-notat nr. 1-2015 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå Næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune Bakgrunnen

Detaljer

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Kulturstatistikk 200 Statistiske analysar 27 0. Arkiv Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Auke i lesesalbesøka ved dei statlege arkiva 0.. Nokre resultat Arkivverket består av Riskarkivet,

Detaljer

Fakultet for samfunnsfag Bibliotek- og informasjonsvitenskap BIB1300 og BIB6300 Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 2

Fakultet for samfunnsfag Bibliotek- og informasjonsvitenskap BIB1300 og BIB6300 Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 2 Fakultet for samfunnsfag Bibliotek- og informasjonsvitenskap BIB1300 og BIB6300 Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 2 Bokmål og nynorsk Dato: 28. mai 2015 Tid: 6 timer/ 0900-1500 Antall sider : 11 (inkl.

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Høyr ei bok! Biblioteket for alle som strever med å lese trykt tekst. Vaksen

Høyr ei bok! Biblioteket for alle som strever med å lese trykt tekst. Vaksen Høyr ei bok! Biblioteket for alle som strever med å lese trykt tekst Vaksen Vanskeleg å lese trykt tekst? Vi har ei bok til deg NLB er biblioteket for alle som har problem med å lese trykt tekst og vanlege

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage!

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss! Dette heftet er ei samling av ulik informasjon som me håper kan være grei for deg når du skal vær

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3 Nynorsk Leite etter mat Her er tre prosjekt som handlar om kva små skapningar et, og korleis dei leiter etter mat. Først må du finne verkelege maur,

Detaljer

Ipad som politisk verktøy. Surnadal kommune

Ipad som politisk verktøy. Surnadal kommune Ipad som politisk verktøy Surnadal kommune Bruk av Ipad Surnadal kommune har ei ordning med bruk av Ipad i samband med politiske møte Dette er ei frivillig ordning Det er fullt mogleg å bruke eige utstyr

Detaljer

Rettleiing aktivering av fritekstleverandørar i ehandel

Rettleiing aktivering av fritekstleverandørar i ehandel Rettleiing aktivering av fritekstleverandørar i ehandel Å aktivere ein leverandør krev i det minste tre steg, og aller helst fire: 1. Kontakt med leverandør, s. 1 2. Oppdatere informasjon i Visma, s. 2

Detaljer

Skjema for fokusområder bibliotekarvandring

Skjema for fokusområder bibliotekarvandring Skjema for fokusområder bibliotekarvandring Eidskog på studietur til Spydeberg De kan lesa meir om dokumentasjon av vandringar her: http://bibliotekarvandring.wordpress.com/2013/10/07/dokumentasjon-av-vandringa/

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Høyr ei bok! Biblioteket for alle som strever med å lese trykt tekst BARN & UNG

Høyr ei bok! Biblioteket for alle som strever med å lese trykt tekst BARN & UNG Høyr ei bok! Biblioteket for alle som strever med å lese trykt tekst BARN & UNG Vanskeleg å lese trykt tekst? Vi har ei bok til deg NLB er biblioteket for alle som har problem med å lese trykt tekst og

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

EasyPublish Kravspesifikasjon. Versjon 1.0

EasyPublish Kravspesifikasjon. Versjon 1.0 EasyPublish Kravspesifikasjon Versjon 1.0 Endringshistorie Dato Versjon Kommentarar Person 12.04.2005 1.0 Første utkast Jesro Christoffer Cena Innhald 1 Innleiing...4 1.1 lsetjing... 4 1.2 Omfang... 4

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1 Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing TILRÅDING: Saka blir lagt fram utan tilråding frå administrasjonen.

Detaljer

Kristine Meek MID131 Teori, arbkrav 2B 13.11.14. Innhald

Kristine Meek MID131 Teori, arbkrav 2B 13.11.14. Innhald Innhald Introduksjon... 1 Teori... 2 Den første beskrivelsen... 2 Den sekundære betydinga... 2 Assosiasjonar... 3 Målgruppa... 4 Kvifor har dei gjort det slik, og kvifor seier bildet kva det seier?...

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

LEAN Sunt bondevett satt i system

LEAN Sunt bondevett satt i system LEAN Sunt bondevett satt i system Vi fokuserer på; LEAN i TINE, NORTURA og GENO i dag Litt av historia bak LEAN tankegangen Faktiske resultat i norske bedrifter LEAN fungerer i praksis 5 S system og orden

Detaljer

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Tema: Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune Samhandling mellom Stord sjukehus

Detaljer

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 Fag: Norsk Klassetrinn: 2. Lærar: Linn Merethe Myrtveit Veke Kompetansemål Tema Læringsmål Vurderings- kriterier Forslag til Heile haust en Fortelje samanhengande om opplevingar

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE OM Flatdal barnehage

INFORMASJONSHEFTE OM Flatdal barnehage INFORMASJONSHEFTE OM Flatdal barnehage Seljord kommune Adresse: Flatdalsvegen 1139, 3841 Flatdal Telefon: 350 51365 E-post: heddeli.barnehage@seljord.kommune.no Styrar: Kristin Gaarder Opningstid: Måndag

Detaljer

Halvårsplan, hausten 2011

Halvårsplan, hausten 2011 Halvårsplan, hausten 2011 Skule Straumen skule Rektor e-post Inger Marie Tørresdal imt@tysver.kommune.no Prosjektansvarleg Grete Fjeldheim Vestbø e-post GFVestbo@tysver.kommune.no Skriv kort kva skulen

Detaljer

Spørjegransking om leselyst og lesevanar ved Sunnylven ungdomskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen

Spørjegransking om leselyst og lesevanar ved Sunnylven ungdomskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen Spørjegransking om leselyst og lesevanar ved Sunnylven ungdomskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen Anette, Jarl Vegard, Ola Tobias i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 1 2 Innhaldsliste 1. Innleiing

Detaljer

Eksamen 04.12.2014. REA3019 Teknologi og forskingslære 2 / Teknologi og forskningslære 2. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål

Eksamen 04.12.2014. REA3019 Teknologi og forskingslære 2 / Teknologi og forskningslære 2. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål Eksamen 04.12.2014 REA3019 Teknologi og forskingslære 2 / Teknologi og forskningslære 2 Nynorsk/Bokmål 1.2009 Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Eksamen varer i 5 timar.

Detaljer

H A N D L I N G S P L A N 2013 2015 for biblioteket i Høgskulen i Sogn og Fjordane

H A N D L I N G S P L A N 2013 2015 for biblioteket i Høgskulen i Sogn og Fjordane 1 H A N D L I N G S P L A N 2013 2015 for biblioteket i Høgskulen i Sogn og Fjordane Strategiplan for Høgskulen i Sogn og Fjordane 2010-2014 ligg til grunn for biblioteket sine prioriteringar OVERORDNA

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

1989: BIBSYS fornyer seg

1989: BIBSYS fornyer seg 1989: BIBSYS fornyer seg Av: Jorunn Alstad BIBSYS Biblioteksystem ble tatt i bruk som husholdningssystem for bibliotekene ved NTH og det Kgl. Norske Vitenskapers Selskap i 1976. BIBSYS utviklet seg imidlertid

Detaljer

Trugar «teljekantsystemet» norsk som forskingsspråk?

Trugar «teljekantsystemet» norsk som forskingsspråk? 1 600 1 400 Humaniora 1 200 Samfunnsfag 1 000 800 Medisin og helse 600 Naturvitskap 400 200 Teknologi 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Gunnar Sivertsen: Trugar «teljekantsystemet» norsk som forskingsspråk?

Detaljer

10. 5 000 nye bøker i 2004

10. 5 000 nye bøker i 2004 Kulturstatistikk 004 0. 5 000 nye bøker i 004 Talet på utgjevne boktitlar og småtrykk held seg stabilt syner dei førebelse tala frå Nasjonalbiblioteket i Oslo. 5 000 bøker og 60 småtrykk blei utgjevne

Detaljer