Rusforebyggende arbeid i videregående skole

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rusforebyggende arbeid i videregående skole"

Transkript

1 Skriftserie fra Kompetansesenter rus, Nord-Norge Marit Andreassen, Beate Steinkjer og Øystein Gravrok: Rusforebyggende arbeid i videregående skole Erfaringer med tiltaket Unge & Rus

2 ISBN ISSN

3 Forord I denne rapporten drøfter vi erfaringer fra videregående skole med utprøving av det rusforebyggende tiltaket Unge & Rus. Rapporten oppsummerer erfaringer fra Brundalen videregående skole i Trondheim skoleåret , supplert med erfaringer fra Solhaugen, Oscarsborg og Frydenlund videregående skoler i Narvik i perioden Formålet er å justere og tilpasse tiltaket, som opprinnelig er utviklet for 8. klassetrinn, til bruk også i videregående skole. Vi ønsker å takke ledelsen ved de fire skolene for tilrettelegging, utprøving og datainnsamling. Vi ønsker også å takke lærere og elever for å ha delt sine synspunkter og erfaringer med oss etter endt tiltaksgjennomføring. Tilpasningen av Unge & Rus til bruk i videregående skole bygger blant annet på disse erfaringene. Takk også til våre kolleger Øystein Henriksen og Vegard A. Schancke for nyttige innspill til rapporten. Narvik, 30. mars 2009 Marit Andreassen Beate Steinkjer Øystein Gravrok 1

4

5 Innhold Sammendrag Innledning Bakgrunn Formål og problemstillinger Kort om Unge & Rus for 8. klassetrinn Faglig plattform Målsettinger Innhold og tema Implementering Metode og datagrunnlag Innledning Tilpasning til et utkast av Unge & Rus for utprøving i videregående skole Utvalg Datakilder Noen metodekritiske betraktninger Oppbygging av rapporten Videregående skole som kontekst for gjennomføring av Unge & Rus Innledning Kunnskapsløftet Arbeidsdeling Ressurser Oppsummering Oppfatninger om målsettingene i Unge & Rus Innledning Synspunkter på de ulike målsettinger for Unge & Rus Synspunkter på at Unge & Rus har fokus på alkohol Oppsummering Tema og oppgaver i Unge & Rus Innledning Unge & Rus som utgangspunkt for diskusjon av spørsmål som er viktige ungdom

6 5.3. Synspunkter på mulige konsekvenser av å diskutere alkoholrelaterte problemstillinger med venner og foresatte Er det aktuelt å involvere foresatte i Unge & Rus på videregående skole? Alkohol eller illegale rusmidler som tema for diskusjon Eksempler på problemstillinger drøftet under gjennomføring av Unge & Rus Oppsummering Bruk av Unge & Rus i videregående skole Innledning Målsettinger og tematisk innhold i tiltaket Unge & Rus som utgangspunkt for refleksjon og diskusjon Involvering av foresatte Avslutning Referanser Vedlegg: Spørreskjema / Tabellvedlegg

7 Sammendrag Det finnes flere forebyggingsprogrammer med fokus på rus rettet mot skolen som arena. Mange av tiltakene er rettet mot grunnskolen. Ett eksempel på et slikt tiltak er Unge & Rus. Målgruppen for tiltaket er i utgangspunktet elever på 8. klassetrinn, i tillegg til elevenes foresatte og deres lærere. Som tiltaksutvikler og -eier mottar imidlertid Nordnorsk kompetansesenter - Rus (NNK-Rus) 1 jevnlig forespørsler knyttet til bruk av Unge & Rus i videregående skole. I perioden ble tidligere versjoner av tiltaket prøvd ut ved Solhaugen, Oscarsborg og Frydenlund videregående skoler i Narvik. Erfaringene er delvis publisert, delvis oppsummert i interne arbeidsnotater. Skoleåret 2007/2008 ble Unge & Rus prøvd ut ved Brundalen videregående skole i Trondheim. Utprøvingen ved Brundalen ble fulgt opp med en studie. Datamaterialet består av intervjudata fra intervju med utvalgte elever (gruppeledere), lærere og ledergruppa, samt en spørreskjemaundersøkelse blant elever etter endt gjennomføring av tiltaket. Formålet med denne publikasjonen er å systematisere og drøfte de samlede erfaringer fra videregående skole med gjennomføring av Unge & Rus. Erfaringene fra gjennomføring av Unge & Rus på ungdomstrinnet er jevnt over positive. I videregående skole er elevene imidlertid blitt eldre, og vil i løpet av skoletiden bli gamle nok til å ha lov til å både kjøpe og drikke alkohol. Videregående skole er også mer differensiert enn grunnskolen, med ulike utdanningsprogram og ulike fagplaner. Konteksten er dermed annerledes i videregående skole enn i grunnskolen. Med utgangspunkt i disse forskjellene mellom grunn- og videregående skole, er følgende problemstillinger valgt: Hovedproblemstilling: Hva er erfaringene med å gjennomføre Unge & Rus i videregående skole? 1) NNK-Rus endret navn til Kompetansesenter rus, Nord-Norge fra 1. april Ettersom rapporten er skrevet før navneendringen, har vi valgt å benytte den gamle betegnelsen i denne rapporten. 5

8 Delproblemstillinger: 1. I hvilken grad gir rammebetingelsene legitimitet til gjennomføring av Unge & Rus i videregående skole? 2. Oppleves målsettingene i Unge & Rus som relevante for elever i videregående skole? 3. Gir tema og oppgaver i Unge & Rus mulighet for drøfting av problemstillinger som oppleves som relevante for elever i videregående skole? Ser man på rusforebyggende arbeid som et særegent og spesielt tema er det begrenset støtte i Kunnskapsløftet for å bruke tid på dette i videregående skole. Som faglig tema varierer det fra det ene til det andre utdanningsprogrammet hvilken plass rus har i fagplanene. Kunnskapsløftet og de enkelte fagplanene gir imidlertid god støtte for å drive helsefremmende og forebyggende arbeid. Unge & Rus legger til rette for diskusjoner blant elevene om mange ulike problemstillinger knyttet nettopp til slike tema, og svarer dermed på noen av Kunnskapsløftets intensjoner. Studien viser at det er knyttet en del organisatoriske utfordringer til implementering av Unge & Rus i videregående skole. Generelt kan det se ut til at det kan være mer problematisk å gjennomføre prosjektarbeid som krever tverrfaglighet og samarbeid på videregående skole enn på tidligere klassetrinn. Erfaringene tilsier likevel at dette ikke utgjør noen hindring for gjennomføring av Unge & Rus. Lærerne (i hovedsak kontaktlærerne) som har deltatt i gjennomføringen har gitt uttrykk for at det har vært greit å bruke tid på tiltaket, blant annet fordi gruppelederne tar en del av ansvaret for gjennomføringen. Det at skoleledelsen også betrakter Unge & Rus som et ledd i en helhetlig og planmessig forebyggende innsats ved skolen, bidrar også til å gi tiltaket legitimitet ved skolen. Studien viser at mange av elevene er av den oppfatning at målsettingene for Unge & Rus slik de er formulert for ungdomstrinnet er relevante også for elever i videregående skole. Unntaket er målsettingen om å utsette debutalder. Mange mener dette er en urealistisk målsetting for den aktuelle aldersgruppen ettersom mange allerede har debutert med alkohol. Kommentarer i spørreskjemaet tyder også på at noen har oppfattet at bud- 6

9 skapet i Unge & Rus er totalavhold. Til tross for at målsettingene oppleves som relevante, mener mange både elever og ansatte at fokus heller burde vært på illegale rusmidler enn på alkohol. Noen begrunner dette med at elevene har nok kunnskap om alkohol, andre med at illegale rusmidler er en mer relevant utfordring enn alkohol for den aktuelle aldersgruppen. Erfaringer fra tidligere gjennomføringer av Unge & Rus i videregående skole tilsier at oppgavene er åpne nok til å gi rom for at elevene får diskutert problemstillinger de er opptatte av. Bredden i tematikk som har vært diskutert er stor. Selv om mange mener at Unge & Rus i større eller mindre grad har gitt dem mulighet til å diskutere spørsmål de er opptatt av, vil det likevel være nyttig å tydeliggjøre for både lærere og elever hva elevene faktisk har diskutert. Noen av intensjonene med Unge & Rus er å styrke sosiale normer i retning av en restriktiv bruk av alkohol, samt å redusere flertallsmisforståelser knyttet til bruk av både alkohol og andre rusmidler. Oppgavene er formulert med dette for øye. Ifølge materialet fra Brundalen mener elevene eksempelvis at ungdom på deres alder drikker mindre/sjeldnere dersom de vet at vennene deres ikke liker at de drikker. Dette dreier seg både om sosiale normer i vennekretsen, og om å ha kunnskap om hva viktige andre faktisk mener om problemstillingen. Kommunikasjon om tema er nødvendig for å få denne kunnskapen. I dette ligger det et potensiale for Unge & Rus til å bidra til at diskusjonen og refleksjonsprosessene "kvalitetssikres". Studien tyder også på at jenter i større grad enn gutter mener Unge & Rus har gitt dem mulighet til å diskutere spørsmål som er viktige for dem. Ettersom gutter i mindre grad enn jenter ser ut til å diskutere alkoholrelaterte problemstillinger med både venner og foresatte, kan dette tyde på at det generelt oppleves mindre interessant for gutter enn for jenter å diskutere denne type spørsmål. Utfordringen blir derfor å gjøre gjennomføringen av Unge & Rus like relevant for begge kjønn. 7

10

11 1. Innledning 1.1. Bakgrunn Det finnes flere forebyggingsprogrammer med fokus på rus rettet mot skolen som arena (Nordahl et.al. 2006; forebyggingstiltak.no 2 ). Mange av tiltakene er rettet mot grunnskolen. Ett eksempel på et slikt tiltak er Unge & Rus (ungeogrus.no), som er en videreutviklet og samordnet versjon av to tidligere tiltak, "Ungdom og alkohol" (Wilhelmsen 1997) og "Foreldresamarbeid" (Henriksen 1999). Målgruppen for tiltaket er elever på 8. klassetrinn 3, i tillegg til elevenes foresatte og deres lærere. Både tidligere 4 og eksisterende versjoner av tiltaket er også prøvd ut i videregående skole, i de fleste tilfeller som del av en mer helhetlig forebyggende og helsefremmende innsats ved skolene. Noen av resultatene fra dette arbeidet er tidligere publisert (Andreassen 2003a; Andreassen 2003b; Gravrok 2004), mens andre er oppsummert i interne arbeidsnotater. Også erfaringer fra ulike utprøvinger og gjennomføringer av Unge & Rus på 8. klassetrinn er tidligere oppsummert i flere publikasjoner (Fauchald 2003; Fauchald 2004; Gravrok 2004; Trondsen 2005; Steinkjer 2008). Som tiltaksutvikler og -eier mottar NNK - Rus jevnlig forespørsler knyttet til bruk av Unge & Rus i videregående skole. NNK - Rus har lenge hatt som ambisjon å oppsummere erfaringene fra gjennomføring av Unge & Rus i videregående skole, med tanke på å utvikle en tilpasset versjon av tiltaket for nettopp denne elevgruppen. Våren 2007 kom en henvendelse fra Brundalen videregående skole i Trondheim, som hadde fattet interesse for tiltaket og som ønsket å gjennomføre Unge & Rus i flere klasser skoleåret 2007/2008. NNK - Rus besluttet å benytte anledningen til å følge gjennomføringen med en evalueringsstudie med fokus på erfaringer fra videregående skole med å gjennomføre et tiltak utviklet for 8. klassetrinn. Intensjonen var også å deretter revitalisere arbeidet med å utvikle en tilpasset versjon for den aktuelle målgruppen. 2) 3) Våren 2008 ble det også utviklet en versjon for oppfølging av tiltaket på 9. klassetrinn. 4) Med tittelen "Ungdom og rusmidler" 9

12 Erfaringer fra utprøving av tidligere versjoner av Unge & Rus ved Solhaugen, Oscarsborg og Frydenlund videregående skoler i Narvik i perioden har dannet grunnlag for utforming av studien. Disse erfaringene vil også bli trukket inn i drøftingene, selv om hovedtyngden av datagrunnlaget er knyttet til utprøvingen ved Brundalen videregående skole Formål og problemstillinger Formålet med denne publikasjonen er å systematisere og drøfte erfaringene fra Brundalen, supplert med tidligere erfaringer fra de tre videregående skolene i Narvik, med gjennomføring av Unge & Rus. Drøftingen skal ende opp med noen anbefalinger knyttet til arbeidet med Unge & Rus i videregående skole, og deretter i en tilpasset nettversjon for den aktuelle målgruppen. Erfaringene fra gjennomføring av Unge & Rus på ungdomstrinnet er jevnt over positive (Steinkjer 2008). I videregående skole er elevene imidlertid blitt eldre, og vil i løpet av skoletiden bli gamle nok til å ha lov til å både kjøpe og drikke alkohol. Videregående skole er også mer differensiert enn grunnskolen, med ulike utdanningsprogram og ulike fagplaner. Konteksten er dermed annerledes i videregående skole enn i grunnskolen. Med utgangspunkt i disse forskjellene mellom grunn- og videregående skole, er følgende problemstillinger valgt: Hovedproblemstilling: Hva er erfaringene med å gjennomføre Unge & Rus i videregående skole? Delproblemstillinger: I hvilken grad gir rammebetingelsene legitimitet til gjennomføring av Unge & Rus i videregående skole? 2. Oppleves målsettingene i Unge & Rus som relevante for elever i videregående skole? 3. Gir tema og oppgaver i Unge & Rus mulighet for drøfting av problemstillinger som oppleves som relevante for elever i videregående skole?

13 1.3. Kort om Unge & Rus for 8. klassetrinn Faglig plattform Unge & Rus bygger på en sosial-kognitiv strategi 5, med fokus på barn og unges holdninger og normer i forhold til alkohol. Sentrale pedagogiske virkemidler er problembasert læring (videre omtalt som PBL) og bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi 6 (IKT). Sosial-kognitive strategier innebærer et forsøk på å påvirke elevenes sosiale miljø i retning av mindre bruk av rusmidler, og vurderes som den mest lovende tilnærmingen når det gjelder strategier for rusforebygging i skolen (Schancke 2005; Ferrer-Wreder et al. 2005; Tolan et al. 2007) Målsettinger Målsettingene med Unge & Rus for 8. klassetrinn er å: Utvikle kunnskaper og evne til å tenke kritisk om bruk av alkohol Styrke holdningene mot bruk av alkohol Styrke ferdigheter til å si nei til rus Utsette alkoholdebut. De fire hovedmålene består både av kognitive mål og atferdsmål. I og med at de fleste 8. klassinger ikke har etablert den atferden som beskrives i målformuleringen, blir fokus å arbeide med de mellomliggende variablene som kan ha betydning for om ungdommer debuterer eller eksperimenterer med alkohol. En sosial-kognitiv tilnærming gir mulighet til å påvirke faktorer som har vist seg å ha betydning for rusmiddelbruk blant barn og unge. Slike faktorer kan være verdier, sosiale normer, personlige forpliktelser og mestrings- og resultatforventninger (Wilhelmsen 1997; Mæland 2005; Schancke 2005). 5) Lesere som ønsker en mer detaljert innsikt i Unge & Rus, inkludert implementeringsstrategier og anbefalinger knyttet til iverksetting av tiltaket, henvises til ungeogrus.no. 6) Tiltaket er tilgjengelig på ungeogrus.no. 11

14 Innhold og tema Å påvirke viktige årsaker til alkoholbruk er nødvendig for å redusere inntak av alkohol blant unge. Unge & Rus inneholder derfor oppgaver som er utviklet for å redusere forventninger om positive virkninger av alkohol, korrigere flertallsmisforståelser om drikking blant jevnaldrende, styrke sosiale normer for å la være å drikke, samt styrke forventninger om å klare å la være å drikke. Oppgavene er organisert under følgende tema (ungeogrus.no): 1. Påvirkning - kultur og tradisjon 2. Meninger om alkohol 3. Bruk av alkohol/fakta om alkohol og alkoholbruk 4. Mestring av drikkepress 5. Elevenes mening Elevenes mening er en større oppgave der elevene tar utgangspunkt i det de har lært gjennom å arbeide med de konkrete oppgavene under de fire første temaene. Formålet er at elevene skal presentere et budskap til en målgruppe de selv velger. Budskapet skal være i tråd med målsettingene for tiltaket. Elevene velger selv tema/problemstilling og presentasjonsmåte. På ungdomstrinnet er også foreldresamarbeid et sentralt element, med ett foreldremøte og ett foreldre-/elevmøte i løpet av skoleåret. Tema for møtene er ungdoms bruk av alkohol, og fokus skal være på holdninger og praksis overfor egne barn og unges utprøving av rusmidler. Diskusjonen "spisses" mot felles holdninger og grenser overfor de unge, og bør oppsummeres, gjerne skriftlig Implementering Ulike forebyggende programmer eller tiltak har ulik grad av struktur og manualisering. I program som følger en fast struktur, såkalte manualbaserte program, vil det være mer naturlig med en større grad av programlojalitet enn program med en noe løsere struktur. Det finnes en viss uenighet i forskningsfeltet om balansen mellom programlojalitet og graden av 12

15 lokal tilpasning (Nordahl et al. 2006; Tveit og Arnesen 2007). Faren med lokale tilpasninger er at de kan stride mot, eller utelate, de sentrale kjernekomponenter i programmet. Et resultat av dette er at programmet vanskelig vil kunne fungere etter intensjonen. Det må derfor være en balanse mellom lojalitet mot programmets grunntanke og lokal tilpasning (Nordahl 2005). I rapporten "Forebyggende innsatser i skolen" blir Unge & Rus anbefalt brukt under forutsetning av at implementeringsstrategiene i programmet blir fulgt (Nordahl et al. 2006:109). Dette innebærer at lærere og gruppeledere (utvalgte elever) får opplæring i Unge & Rus, og at det gjennomføres foreldremøter i tillegg til elevenes arbeid med programmet på skolen. Elevene skal være den aktive parten, og skal arbeide seg gjennom de ulike temaene knyttet til rus. Diskusjon og refleksjon står sentralt i opplegget. Elevene arbeider i grupper ledet av gruppeledere, som er elever som er valgt ut av læreren til å inneha denne funksjonen. Lærernes rolle går blant annet ut på å legge til rette for elevaktivitetene, veilede gruppene underveis og sørge for at elevene arbeider med det de skal. 13

16

17 2. Metode og datagrunnlag 2.1. Innledning Hovedtyngden av datagrunnlaget for denne rapporten er hentet fra Brundalen videregående skole fra gjennomføringen skoleåret 2007/2008. I tillegg er rapporten basert på erfaringer fra gjennomføring av tidligere versjoner av Unge & Rus ved tre videregående skoler i Narvik i perioden Erfaringer fra disse utprøvingene har dannet grunnlag for valg av problemstillinger i denne studien, og vil bli trukket inn i drøftingene underveis. I forkant av utprøvingen ved Brundalen ble det gjort noen mindre tilpasninger av nettversjonen, hovedsakelig av språklig karakter. Denne prosessen beskrives i kapittel 2.2. Deretter beskrives utvalget studien er basert på, samt datakildene for studien. Videre presenterer vi noen metodekritiske kommentarer, før vi til slutt gjør rede for hvordan resten av rapporten er bygd opp Tilpasning til et utkast av Unge & Rus for utprøving i videregående skole Før utprøvingen av Unge & Rus i de åtte klassene, gjennomgikk elever i en norskklasse på Vg2 studiespesialisering ved Brundalen 8. klasseversjonen. Formålet var å peke på forhold ved nettversjonen de mente burde endres før utprøving blant et større utvalg elever ved skolen. Vi fikk to typer tilbakemeldinger etter elevenes gjennomgang av Unge & Rus. Den ene typen gikk på konkrete forslag til språklige endringer. Den andre tilbakemeldingen gikk ut på at elevene ønsket et større fokus på illegale rusmidler, og ikke bare alkohol. Etter gjennomgangen ble det gjort noen språklige endringer i retning av et mer "voksent" språk. I tillegg ble det i noen av oppgaveformuleringene åpnet for at cannabis også kunne være tema, i tillegg til alkohol Utvalg Klassene som prøvde ut tiltaket våren 2008 ble valgt ut på ulike måter, men ut fra et primært ønske fra skoleledelsen om at tiltaket skulle prøves ut på 15

18 flere ulike utdanningsprogram. I forkant av gjennomføring av tiltaket i klassene ble det, i tråd med tiltakets implementeringsstrategi, arrangert et arbeidsseminar for lærere. På arbeidsseminaret oppfordret assisterende rektor lærere fra ulike utdanningsprogram til å melde sin interesse. Noen av lærerne som ble rekruttert til å delta meldte seg i løpet av kursdagen, mens andre ble rekruttert i ettertid. Til sammen ble åtte klasser på Vg1-nivå rekruttert til å prøve ut Unge & Rus. Utvalget består av klasser fra utdanningsprogrammene Studiespesialisering med formgiving, Studiespesialisering, Teknikk og industriell produksjon, Medier og kommunikasjoner, Helseog sosialfag, samt Bygg og anleggsteknikk. Også utprøvingene i de tre videregående skolene i Narvik ble gjennomført på ulike studieretninger, det vil si det som i dag har betegnelsen utdanningsprogram: Allmennfag, Helse- og sosialfag, Medier og kommunikasjon, Byggfag og Tekniske Byggfag. De samlede erfaringer fra ulike utprøvinger av Unge & Rus omfatter med andre ord en bredt sammensatt elevmasse med interesser som spenner over store deler av det faglige tilbudet i videregående skole Datakilder Rapporten bygger på data fra intervju og spørreskjema. Det ble gjennomført 7 gruppeintervju med kontaktlærere og gruppeledere i samtlige 8 klasser ved Brundalen etter endt utprøving 7. Antallet informanter i hver gruppe varierte fra 3 til 6 personer, avhengig av antall gruppeledere og kontaktlærere i de ulike klassene. Intervjuene varte fra 45 til 60 minutter, hvorav de siste minuttene kun var med lærer. Det ble også gjennomført et intervju/samtale med utvalgte personer fra ledergruppa ved Brundalen etter at den andre datainnsamlingen var utført. Dette intervjuet varte i ca 60 minutter. 7) 2 klasser fra Medier og kommunikasjon var med i studien, og av praktiske hensyn ble intervjuet gjennomført med begge klassene samtidig. 16

19 t ble det altså gjennomført 8 gruppeintervjuer på Brundalen videregående skole. Alle informantene skrev under samtykkeerklæring i forkant av intervjuene, og 6 av intervjuene ble tatt opp på bånd. I den ene klassen ønsket ikke informantene at det skulle brukes båndopptaker, og i det andre tilfellet oppstod det en feil med opptakeren slik at den ikke kunne benyttes. Det ble også gjennomført en spørreundersøkelse blant elevene etter endt gjennomføring. Intensjonen var å gjennomføre undersøkelsen blant alle elevene i klassene som deltok i utprøvingen. På grunn av misforståelser internt ved skolen ble spørreundersøkelsen ikke gjennomført i de to klassene fra utdanningsprogrammet Helse- og sosialfag og Bygg og anleggsteknikk. Ettersom datainnsamlingen foregikk like før sommerferien var det ikke mulig å få gjennomført spørreundersøkelsen i de to klassene da misforståelsen ble oppdaget. 103 elever besvarte spørreskjemaet. Spørreskjemaet har fokus på elevenes synspunkter på det å jobbe med Unge & Rus. Erfaringene fra tidligere utprøvinger av Unge & Rus er samlet inn gjennom intervju med gruppeledere og lærere fra de tre skolene i Narvik. De fleste erfaringene som trekkes inn i denne rapporten er ikke tidligere publiserte, men oppsummert i interne notater Noen metodekritiske betraktninger NNK - Rus er både tiltaksutvikler og -eier av Unge & Rus. Denne studien er dermed en intern evaluering av erfaringene fra bruk av tiltaket i videregående skole. Interne evalueringer har både styrker og svakheter. Én svakhet er faren for manglende objektivitet, både knyttet til de involvertes tilknytning til NNK - Rus og til eierforholdet til selve tiltaket (Holth 2003). En av fordelene er imidlertid at forfatterne har førstehånds kjennskap til tiltaket og til erfaringer fra gjennomføring på ulike klassetrinn. Ut fra et ønske om å videreutvikle tiltaket, er det ikke urimelig at ansatte ved NNK - Rus selv står for evalueringen. Dette er ikke en uvanlig arbeidsform for tiltaksutviklere. Vi har imidlertid gjennom hele prosessen vært opptatt av å fange opp både positive og negative erfaringer. Vår målsetting er heller ikke å fronte Unge & Rus som det eneste riktige virkemidlet for skoler som ønsker 17

20 å jobbe spesifikt med rusforebyggende tiltak. Som tiltaksutvikler og- eier ønsker vi imidlertid å ha fokus på forbedrings- og utviklingspotensialet i tiltaket. Formålet med studien er med andre ord knyttet til fagutvikling. Studien føyer seg dermed inn i rekken av flere interne studier over mange år, med det samme formål (se kapittel 1.1. for referanser) Oppbygging av rapporten Problemstillingene drøftes i kapitlene 3-5. I kapittel 3 drøfter vi i hvilken grad rammebetingelsene gir legitimitet til gjennomføring av Unge & Rus i videregående skole (problemstilling 1). Her drøfter vi hvilke muligheter Kunnskapsløftet gir for gjennomføring av denne type tiltak, samt problemstillinger knyttet til arbeidsdeling og ressursbruk. I kapittel 4 drøfter vi hvorvidt målsettingene i Unge & Rus oppleves som relevante for elever i videregående skole (problemstilling 2). Her fokuserer vi på de enkelte målsettingene for tiltaket, og på tiltakets innretning mot alkohol. I kapittel 5 drøfter vi om tema og oppgaver i Unge & Rus oppleves som relevante for elever i videregående skole (problemstilling 3). Fokus i dette kapitlet er Unge & Rus som utgangspunkt for diskusjon av spørsmål som oppleves viktige for ungdom, den opplevde nytteverdien generelt av å diskutere alkoholrelaterte problemstillinger med venner og foresatte. Vi ser også på i hvilken grad elevene diskuterer spørsmål knyttet til alkohol og til illegale rusmidler med venner og foresatte. Videre drøfter vi om det kan være aktuelt å involvere foresatte i Unge & Rus på videregående skole. Til slutt fokuserer vi på noen av de temaer knyttet til alkohol som elevene rapporterer å ha diskutert i løpet av gjennomføringen, som eksempelvis russefeiring. I kapittel 6 oppsummerer vi studien, og presenterer noen anbefalinger knyttet til bruken av Unge & Rus i videregående skole. 18

21 3. Videregående skole som kontekst for gjennomføring av Unge & Rus 3.1. Innledning I forbindelse med rusforebyggende arbeid i skolen har ulike rammebetingelser betydning for hvordan arbeidet blir iverksatt og gjennomført. Både aktørene på skolearenaen og strukturelle forhold ved den enkelte skole vil være av betydning. Mange rammebetingelser vil være ganske identiske både på grunnskolenivå og i videregående skole. Hovedfokus i dette kapitlet vil være på det særegne ved videregående skole som kontekst knyttet til gjennomføringa av Unge & Rus. Videre i kapitlet fokuserer vi på følgende kontekstuelle faktorer som har betydning for gjennomføring av Unge & Rus: Kunnskapsløftet og fagplaner, arbeidsdeling, og til slutt fokuserer vi på den rammebetingelsen som ofte har en tendens til å stå mest i fokus, nemlig ressurser Kunnskapsløftet/fagplaner Kunnskapsløftet stiller krav til forebyggende og helsefremmende arbeid i skolen og har fokus på utvikling av sosial kompetanse. Dette kommer til utrykk i læreplanens generelle del, læringsplakaten og i kompetansemålene til flere av fagene i læreplanen. Generell del Den generelle delen av læreplanen danner et forpliktende grunnlag for læreplanene i fagene i grunnskolen og videregående opplæring. Utvikling av sosial kompetanse står sentralt i den generelle delen av læreplanen, og uttrykkes bl. a. slik: "Opplæringens mål er å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre." (s. 15) "Oppfostringen skal se mennesket som et moralsk vesen, med ansvar for egne valg og handlinger, med evne til å søke det som er sant og gjøre det som er rett." (s. 19) 19

22 Læringsplakaten Læringsplakaten inneholder 11 grunnleggende forpliktelser, som skal gjelde for alle skoler og øvrige opplæringssteder. Ifølge Læringsplakaten skal skolen og lærebedriften: "...stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse" (s. 31). "...sikre at det fysiske og psyko-sosiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring" (s. 31). Om vi tar utgangspunkt i rusforebygging som noe som kun direkte omhandler rusmidler, er det tre utdanningsprogram i videregående skole som berører tema rusmidler i sine kompetansemål. Dette gjelder utdanningsprogram for helse- og sosialfag, idrettsfag og restaurant- og matfag. Rusrelaterte spørsmål er nevnt i et punkt i programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 (første punkt) og på programområde for tannhelsesekretær - læreplan felles programfag Vg3 (andre punkt) Mål for opplæringen er at eleven skal kunne; drøfte ulike holdninger til tobakk, rus og kriminalitet og beskrive noen rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak rettet mot barn og unge, drøfte konsekvenser for tann- og munnhelse ved bruk av tobakk 8. Innenfor idrettsfag er doping nevnt i et punkt i "Læreplan i treningslære - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag" Vg1: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne; drøfte hvordan doping og stimulerende midler kan virke inn på helse og prestasjonsutvikling. 8) Sitatene fra læreplanene har samme referanse: Utdanningsdirektoratet (2009): Kunnskapsløftet fag og læreplaner. Udir.no. 20

23 Rusrelaterte spørsmål er nevnt i to punkter på programområde for kokkog servitørfag - Læreplan i felles programfag Vg2: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne; presentere, anbefale og servere mat, alkoholfrie og alkoholholdige drikkevarer, drøfte etiske problemstillinger knyttet til kokk- og servitørfag og det ansvaret det innebærer å lage og tilby mat og drikke til andre. Forskning har imidlertid dokumentert en nær sammenheng mellom sosial kompetanse, læringsmiljø, problematferd, rusbruk og kriminalitet (Ferrer- Wreder et.al. 2005; Pedersen 2006). Rusforebyggende arbeid kan med andre ord sees i et større perspektiv. Flere fellesfag og programfag i videregående retter søkelyset mot helsefremmende arbeid. Her følger et par eksempler: Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og sosialfag: Mål for opplæringa er at eleven skal kunne; gjere greie for samanhengar mellom helse og livsstil, drøfte og gi døme på kva den enkelte og samfunnet kan gjere for å betre eiga helse og folkehelsa, både psykisk og fysisk. Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag: Mål for opplæringa er at eleven skal kunne; drøfte samanhengen mellom kosthald, helse og livsstil, og korleis desse faktorane kan påverke folkehelsa. I tillegg er det flere målsettinger, spesielt knyttet til norskfaget, som harmonerer med Unge & Rus. Tiltaket er nettbasert, basert på prosjektarbeid som metode, man skal søke informasjon, diskutere, lage presentasjoner og fremføre dem, og rollespill inngår i en av oppgavene. Alle disse elemen- 21

24 tene er i samsvar med målsettinger i fagplanen for norskfaget i videregående skole. 9 Under intervjuene ble lærerne spurt om de opplevde at tiltaket Unge & Rus var relevant i forhold til de faglige målene de skulle jobbe mot i ulike fag. Svarene varierte etter hvilke fag og utdanningsprogram lærerne var knyttet til. Følgende kommentar kan stå som illustrasjoner på hvordan Unge & Rus har vært koblet til fag og faglige mål: "Problemet med videregående er at det hele tiden blir flere og flere ting som kommer oppå alt det andre, og om det her hadde vært noe vi skulle ha kjørt ved siden av alt det andre, da hadde det blitt en byrde. Men på grunn av at vi klarte å flette det inn i læreplanen, og fikk det som en del av et prosjekt, så kan det være en fin sak å få jobbe med noe reelt og ikke bare fiktive prosjekt." Denne kommentaren kom fra en lærer på utdanningsprogram for Medier og kommunikasjon. Ifølge fagplanen på dette utdanningsprogrammet er animasjon et tema som skal berøres. Ved Brundalen valgte de å knytte Unge & Rus til dette temaet. Dette resulterte i at alle gruppene laget en animasjonsfilm med et rusforebyggende budskap, noe både lærere og gruppeledere syntes var en vellykket kombinasjon. Av de 6 utdanningsprogrammene som var representert mente lærerne på Medier og kommunikasjon, Helse- og sosialfag og Studiespesialisering at Unge & Rus kunne knyttes til fagplanene. På Formgiving, Teknisk og industriell produksjon og Bygg og anlegg så de ikke noen direkte sammenheng, selv om de mente at slike prosjekt hadde sin plass i videregående skole. Som en av lærerne sa: "Jeg synes ikke det er problematisk å bruke timer på et slikt prosjekt." Om denne læreren representerer flertallet av lærere i videregående skoler er ikke godt å si. Gjennom forskningslitteratur kan det se ut til at forebyg- 9) For mer detaljert informasjon om Fagplan i norsk for videregående skole, se Kunnskapsløftet fra s

25 gende arbeid ikke blir prioritert om ikke lærerne opplever at det inngår som en del av det pensum som skal gjennomgås, dette i hovedsak på grunn av tidsklemma i skolen (Sverdrup og Baklien 2002; Gravrok 2004; Arnesen et.al. 2006). Problemstillingen om å tilpasse et forebyggende tiltak direkte til læreplaner var også et tema på intervjuene, og som en lærer uttrykte det: "Det som er farlig med det er om du ikke klarer å knytte det like mye til alle fag, så blir det alltid samme læreren som må ta sånne ting. Det er det negative med å knytte et program for nært opp til de forskjellige læreplanene. Det positive er at om du først har sånne lærere så er lærerne mer villig til å gjøre ting når de ser at det er en direkte connection." Overnevnte sitat illustrerer de erfaringene som ble høstet på Brundalen vgs. I forhold til hvordan Unge & Rus ble planlagt og iverksatt på Brundalen var det i hovedsak kontaktlærerne som brukte mest tid og timer på prosjektet, da rusforebyggende arbeid i videregående skole ikke er spesielt knyttet til enkelte fag. Dette trolig fordi det er kontaktlærerne som har flest timer i klassene. Dette stemmer også med hvordan lærerressursene ble benyttet i Oslo i forbindelse med implementeringen av Unge & Rus, hvor det også der var kontaktlærerne som var mest involvert (Steinkjer 2008). Samtidig kom det frem i intervjuene på Brundalen at det var enkelte lærere som var mer engasjerte og motiverte nettopp på bakgrunn av at de mente at Unge & Rus kunne knyttes til læreplanmålene i sine fag. Fagplaner og om rusforebyggende tiltak har sin plass i videregående skole var også et tema med ledergruppa: "Fagpresset er nok større på videregående, om å komme gjennom pensum. Så det kan være mer motstand mot slike tiltak." Fagfokuset kan se ut til å være mer tydelig på videregående skole enn i grunnskolen (Sverdrup og Baklien 2002). Det ser likevel ikke ut til at dette har ført til motstand blant lærerne ved Brundalen i forhold til å gjennomføre Unge & Rus, i hvert fall ikke de lærerne som har vært involvert. 23

26 Hele grunnlaget for god læring av faglige og sosiale ferdigheter ligger i et godt læringsmiljø for både elever og ansatte. Dette er også noe som er viet plass i Kunnskapsløftet og i Opplæringslova 10. Under datainnsamlingen på Brundalen kom det frem at det var en klasse som hadde avbrutt gjennomføringa av Unge & Rus, nettopp på grunn av at det var et dårlig læringsmiljø i klassen. Både gruppeleder og lærer i denne klassen uttrykte at det ikke var ideelt å sette i verk et prosjektarbeid av denne typen i klasser med mye konflikter mellom elevene Arbeidsdeling En annen strukturell betingelse som skiller det pedagogiske personalet på videregående skole fra grunnskolen, er at de i sin utdanning ofte har spesialisert seg innenfor et fagområde. De har dermed en mer spisset kompetanse enn allmennlærere i grunnskolen, som har mer generell kompetanse. På Brundalen var ulike lærere involvert i gjennomføringen av Unge & Rus. Noen underviste i programfagene, andre underviste i allmennfag som norsk, naturfag, historie, samfunnsfag, matematikk og engelsk. Selv om noen av kontaktlærerne tok hele ansvaret for iverksettingen og gjennomføringen av Unge & Rus i sin klasse, mener de altså at det ikke var så mye ekstra arbeid for dem fordi gruppelederne gjorde sin del av arbeidet. Flertallet av lærerne mener at ved å delta på arbeidsseminaret og gruppelederopplæringa er mye av forberedelsene gjort, og spesielt når de kan overlate hovedansvaret til gruppelederne. Følgende kommentar illustrerer dette: "Synes det ikke har vært mye arbeid, da dette er et opplegg som er der, du trenger ikke ta noe ut av løse lufta og gruppelederne har tatt en reell del av forberedelsene de også Har brukt en del av fritimene, men samtidig så har man jo betalt for foreberedelsestid og tilstedeværelsesplikt likevel, så det har vært greit." 10) Kapittel 9a har som overskrift Elevane sitt skolemiljø og spesielt 9a 1 og 9a 3 fokuserer på et godt læringsmiljø. 24

27 Det denne læreren uttrykker stemmer overens med noen av de tilbakemeldingene som kom frem blant lærere i Oslo som gjennomførte Unge & Rus (Steinkjer 2008). Før gjennomføringen av Unge & Rus hadde ledelsen ved Brundalen ansvar for å arrangere gruppelederopplæring. Dette var en arbeidsfordeling som også lærerne syntes fungerte greit. Selv om skoleledelsen ikke har vært direkte involvert i gjennomføringa av Unge & Rus, er de fleste lærerne fornøyd med ledelsens rolle: "Ledelsen har vært OK. Har kommet med noen påminnelser om at nå må vi sette i gang om vi ikke har begynt, og husk på og sånt. Det synes jeg har vært greit. Er sikker på at om jeg hadde noe behov for å snakke med noen om det, så hadde jeg fått hjelp. Men det har ikke vært det behovet. Det har gått greit." Studier viser ellers at implementering av programmer og tiltak har størst forutsetning for å lykkes dersom de støttes og oppmuntres av ledelsen (Hetland og Aarø 2005; Nordahl et al. 2006; Olweus 2007). Larsen og Samdal (2007) fremhever at ledelsen både må fungere som leder ved å vise vei og motivere, og som administrator ved å tilrettelegge ressurser og organisasjonsmessige forhold. Rektor spiller en avgjørende rolle gjennom blant annet å legitimere prioritering av arbeidet, holde fokus på programmet og følge opp aktivitet. På Brundalen er det etablert en gruppe bestående av personer fra ledelsen, som har som oppgave å ha et helhetlig blikk på det forebyggende arbeidet ved skolen. Denne gruppa, med assisterende rektor i spissen, har hatt en avgjørende rolle for at Unge & Rus i det hele tatt ble aktuelt å gjennomføre på Brundalen. De har både tatt initiativ for å få tiltaket på skolen, og vært sentrale ildsjeler i forhold til å få lærere og klasser til å prøve ut tiltaket. Disse personene har fremstått som det som i litteraturen blir kalt integratorer, dvs pådrivere som fremmer samordning og forankring (Fosse 2000). 25

28

29 3.4. Ressurser Som vi nevnte innledningsvis har ressurser en tendens til å bli oppfattet som den viktigste rammebetingelsen. Ressurser i denne sammenhengen kan eksempelvis være penger, tid og mennesker. I skolen er tidsressursen en sentral faktor. Eksempelvis har elevene bare et visst antall timer i løpet av et skoleår, og timene er i utgangspunktet allerede belagt med fag (Baklien 2008). Tid er også viktig knyttet til forebyggende tiltak, som Unge & Rus, som forutsetter tverrfaglighet og samarbeid mellom lærerne. Noen videregående skoler har lite tradisjon for tverrfaglighet og samarbeid, og de enkelte lærerne hegner om sine fag og timer (Sverdrup og Baklien 2002). Som beskrevet ovenfor var dette ikke noe som gjorde seg gjeldende blant lærerne ved Brundalen. I et par klasser valgte de å løse "tidsproblemet" med å bruke noen av elevenes fritimer til prosjektet, mot at de fikk avspasere timene mot slutten av skoleåret. Som en lærer uttrykte det: "Veldig greit å kunne bruke fritimer å la dem avspasere etter eksamen. Da skjer det lite uansett, og dermed går ikke prosjektet utover timene i de ulike fagene heller." Det at det er en uskreven regel ved mange videregående skoler at elevene har mindre undervisningstimer etter eksamen gjør at en del timer som kunne vært brukt på undervisning går bort. Ved å velge en avspaseringsordning slik et par av klassene ved Brundalen gjorde, får klassene benyttet disse timene samtidig som de legitimerer avspaseringen før sommerferien. En annen rammebetingelse som vil være sentral i forbindelse med gjennomføring av Unge & Rus er tilgangen på datamaskiner og grupperom. Både lærere og gruppeledere var enige om at tilgangen til datamaskiner ved Brundalen var tilfredsstillende. Samtidig kom det opp at det kanskje ikke var nødvendig å bruke PC hele tiden, og at det kunne være bedre å sitte på klasserommet uten PC når man skulle diskutere de ulike problemstillingene. Det siste punktet samsvarer med erfaringene som er gjort ved tidligere studier av Unge & Rus (Trondsen 2005; Steinkjer 2008). 27

30 De fleste klassene erfarte at romkapasiteten ved Brundalen var god nok til å gjennomføre arbeidet med Unge & Rus. Unntaket var klassene fra medier og kommunikasjon som hadde behov for flere rom både under gruppediskusjonene og når de skulle lage animasjonsfilmene. "Under gruppediskusjonene rundt de enkelte temaene satt alle gruppene på ett klasserom. Det var litt problematisk, da det ble en del støy, og man hørte hva de andre sa Og vi hadde litt problemer når vi skulle begynne å filme med å finne et rom." Mangel på rom kan være en fysisk begrensning som har betydning for arbeidet med Unge & Rus. Romkapasitet og skolens fysiske miljø generelt er viktig både for læringsmiljøet og det sosiale miljøet (Gravrok 2002). Også Opplæringslova fremmer skolenes rett til et godt fysisk miljø som fremmer helse, trivsel og læring ( 9a-1) Oppsummering I Kunnskapsløftet og de enkelte fagplanene finnes det god støtte for å drive helsefremmende og forebyggende arbeid. Ser man derimot på rusforebyggende arbeid som noe særegent og spesielt er det tre utdanningsprogram som har rus som tema i sine kompetansemål. Samtidig består Unge & Rus av flere elementer som er sentrale i Kunnskapsløftet, eksempelvis ved at det er nettbasert, at elevene skal arbeide med prosjektarbeid, at de skal søke informasjon samt diskutere problemstillinger som er relevante for målgruppen. Litteratur og erfaringer fra Brundalen viser også at det å gjennomføre større prosjekt, som Unge & Rus, forutsetter at læringsmiljøet i klassene er positivt. Fysiske rammefaktorer har også betydning for iverksetting og gjennomføring av forebyggende tiltak i videregående skole. I og med at Unge & Rus er et nettbasert tiltak vil tilgangen på datamaskiner og også grupperom for diskusjoner være sentrale rammebetingelser. Empirien fra Brundalen viser at tilgangen på datamaskiner er bra, men at det for et par av klassene var litt dårlig med romtilgang når de skulle diskutere og lage produktet "elevens mening". 28

31 Det finnes også en del organisatoriske utfordringer når Unge & Rus skal implementeres. Generelt kan det se ut til at det kan være mer problematisk å gjennomføre prosjektarbeid som krever tverrfaglighet og samarbeid på videregående skole (Sverdrup og Baklien 2002). Ut fra erfaringene som er gjort på Brundalen vgs er ikke dette en hindring for å gjennomføre Unge & Rus. Lærerne (i hovedsak kontaktlærerne) mener prosjektet går inn under deres arbeidsoppgaver, og ved at gruppelederne tar så mye ansvar for gjennomføringen, uttrykker de at det er greit å bruke timer på et slikt prosjekt. Det at skoleledelsen også er bevisst på at skolen skal ha et helhetlig og planmessig fokus på forebyggende arbeid gir legitimitet for å gjennomføre Unge & Rus. 29

32

33 4. Oppfatninger om målsettingene i Unge & Rus 4.1. Innledning Målsettingene med Unge & Rus er å 1. Utvikle kunnskaper og evne til å tenke kritisk om bruk av alkohol 2. Styrke holdningene mot bruk av alkohol 3. Styrke ferdigheter til å si nei til rus 4. Utsette alkoholdebut Dette er målsettinger som er formulert for elever på 8. klassetrinn. I dette kapitlet drøfter vi først hvor relevante disse målsettingene oppleves for elever i årsalderen, det vil si i hvilken grad de er enige i at den enkelte av disse målsettingene passer til elever i den aktuelle aldersgruppen. Deretter drøfter vi synspunkter fra elever og ansatte i skolen knyttet til at målsettingene i Unge & Rus er knyttet til alkohol, spesielt med tanke på at det i forkant av gjennomføringen ble ytret ønske om også å inkludere illegale rusmidler som tema for diskusjon Synspunkter på de ulike målsettingene for Unge & Rus Under intervjuene uttrykte de fleste gruppelederne at de mente de tre første målsettingene var relevante for elever i videregående skole. Målsettingen om å utsette alkoholdebut skilte seg ut ved å oppleves som mindre relevant enn de øvrige. Spørreundersøkelsen bekrefter dette funnet. Figur 1 viser i hvilken grad elevene som besvarte spørreskjemaet var enige i at de fire målsettingene også egner seg for elever i videregående skole. Figur 1 viser blant annet at målsettingen om utsatt debut er den som oppleves minst relevant for den aktuelle aldersgruppen. Kun om lag 1 av 10 er enige i at denne målsettingen egner seg for elever i videregående skole, mens nærmere halvparten er uenige. Flere hadde også skrevet kommentarer i spørreskjemaet knyttet til at noen i den aktuelle aldersgruppen allerede har debutert med alkohol. Følgende sitat kan tjene som illustrasjon: 31

34 "Unge & Rus er et godt tiltak, men det kommer kanskje litt sent, ettersom mange eller de fleste på vgs har debutert med alkohol." Selv om gjennomsnittlig debutalder for alkohol er 14,5 år, har likevel ikke alle elever i videregående skole debutert med alkohol. Ungdomsundersøkelser viser at 36 % i aldersgruppen åringene og 14% i aldersgruppen år ikke har debutert med alkohol (SIRUS 2008, vår utregning 11 ). Vi har ikke data knyttet til hvert enkelt alderstrinn, men ut fra tallene ovenfor kan vi slå fast at en ikke ubetydelig andel ungdommer begynner på videregående skole uten å ha debutert med alkohol. Tall fra skoleundersøkelsen i forbindelse med Regionprosjektet viser at 16 % av elevene i videregående skole (på alle tre klassetrinn) ikke hadde drukket alkohol siste år, mens 23 % hadde drukket 2-3 ganger i måneden siste år, og 15 % hadde drukket ukentlig (Rossow 2006). Flere gruppeledere mente for øvrig det var viktig å være observant på de som enda ikke har debutert, slik at diskusjonene i Unge & Rus ikke skulle bidra til at de følte seg presset til å drikke. Tallene fra skoleundersøkelsen som er sitert ovenfor står i kontrast til både en del utsagn under intervjuene og kommentarer i spørreskjemaet. Eksempelvis hadde en av elevene kommentert følgende i spørreskjemaet: 11) Ifølge ungdomsundersøkelser har 61% i aldersgruppen år drukket alkohol, mot 86% i aldersgruppen år (sirus.no 2007). Dermed har 39% av åringene ikke drukket alkohol, mot 14% av åringene. 32

35 "Kanskje litt i seneste laget og komme med en sånn "undervisning" når ca 85% av oss på førsteåret videregående drikker nesten hver helg." Det er ingen grunn til å anta at alkoholkonsumet blant elever ved Brundalen skiller seg vesentlig fra konsumet blant ungdom generelt. Sitatet ovenfor kan derfor tjene som en illustrasjon på fenomenet flertallsmisforståelse. Flertallsmisforståelse innebærer at det danner seg kollektive myter eller urealistiske forestillinger om blant annet rusbruk hos ungdom (Iversen et. al. 2008). Eksempelvis har studier vist at ungdom har en tendens til å overvurdere jevnaldrenes alkohol- og narkotikaforbruk, sammenlignet med sin egen (Reinås 2003; Fekjær og Pape 2004). Som vi beskrev innledningsvis, inneholder Unge & Rus oppgaver som er utviklet blant annet for å korrigere flertallsmisforståelser. Figur 1 viser også at målsetting 1 om å utvikle kunnskaper og evne til å tenke kritisk om bruk av alkohol, og målsetting 3 om å øke ferdighetene til å si nei til rus har mest støtte blant elevene. Vel 4 av 10 er enige i at disse målsettingene passer for den aktuelle aldersgruppe. Flere har også tatt til orde for restriktive holdninger til alkohol i spørreskjemaet, noe følgende sitat illustrerer: "Jeg synes ikke at man skal forhindre unge til å drikke alkohol. Man kan i motsetning prøve å prate med dem, gi opplysninger om rus og alkohol, og ikke si imot at ungdom vil ta en fest en gang." Det ser imidlertid ut til at jentene i større grad enn guttene opplever både målsetting 1 (utvikle kunnskaper og evne til kritisk tenking) og målsetting 3 (øke ferdighetene til å si nei til rus) som relevante for sin aldersgruppe. Blant jentene er 5 av 10 enige i at målsetting 1 er relevant for aldersgruppa, mot 4 av 10 av guttene. 1 av 10 jenter er uenig, mot 2 av 10 gutter. 5 av 10 jenter er enige i at målsetting 3 om å øke ferdighetene til å si nei til rus er relevant for aldersgruppa, mot nærmere 4 av 10 av guttene. Også her er 1 av 10 jenter uenige i at målsettingen er relevant for aldersgruppen, mot 2 av 10 gutter. For målsetting 2 om å styrke holdningene mot bruk av alkohol og målsetting 4 om utsatt debutalder finner vi ikke tilsvarende kjønnsforskjeller. 33

36 Målsetting 2 fikk en noe lavere støtte blant elevene enn målsettingene 1 og 3. Her er 3 av 10 enige. Én mulig årsak til denne målsettingen ser ut til å ha lavere oppslutning enn målsetting 1 og 3, kan være at elevene har tolket formuleringen "styrke holdningene mot bruk av alkohol" som uttrykk for et totalavholdsstandpunkt. Flere kommentarer i spørreskjemaene tyder på at dette kan være tilfellet. Følgende sitat illustrerer poenget: "Jeg mener det er usaklig å legge opp til at alkohol er en nei-ting. Alkohol i seg selv er ikke noe farlig. Det handler om hvorfor personen drikker det og i hvor store mengder. Dette gjør meg veldig irritert." Eleven som skrev kommentaren ovenfor var tydelig provosert over det vedkommende oppfattet som en av intensjonene med Unge & Rus, avsluttet med å oppgi fullt navn og telefonnummer, og med å stille seg "åpen for diskusjon." Som det går fram av figur 1, har en relativt stor andel (mellom 30 og 48 %) svart at de verken er enig eller uenig i at de fire målsettingene passer til elever i den aktuelle aldersgruppen. Dette kan enten bety at de ikke har tatt stilling til om målsettingene er relevante, eller det kan bety at de er delvis enige og delvis uenige. Et annet slående trekk er at andelen som er uenig er ganske liten, med unntak av målsettingen om utsatt debut. Spørsmålet kan også belyses ved å kun inkludere de som har tatt aktivt stilling til målsettingene i form av at de har sagt seg enig eller uenig, selv om antall respondenter da reduseres betraktelig. Med denne framgangsmåten finner vi at 3 av 4 er enig i at målsetting 1 passer til den aktuelle aldersgruppen, 6 av 10 er enige i at målsetting 2 passer, 3 av 4 er enig i at målsetting 3 passer, og 2 av 10 er enig i at målsetting 4 passer. Avslutningsvis kan vi derfor konkludere med at figur 1 gir grunnlag for å hevde at en betydelig andel av elevene er enige i at de tre første målsettingene er relevante også for elever i videregående skole, mens målsettingen om utsatt debut har mindre oppslutning blant elevene. Dette er i samsvar med hva både lærerne og gruppelederne ga uttrykk for under intervjuene. 34

ISBN 978-82-8085-040-9 ISSN 1891-2311

ISBN 978-82-8085-040-9 ISSN 1891-2311 ISBN 978-82-8085-040-9 ISSN 1891-2311 Forord I denne rapporten drøfter vi erfaringer fra videregående skole med utprøving av det rusforebyggende tiltaket Unge & Rus Rapporten oppsummerer erfaringer fra

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/3999-1 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KORUS - RUSPROSJEKT ALTA UNGDOMSSKOLE

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/3999-1 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KORUS - RUSPROSJEKT ALTA UNGDOMSSKOLE SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/3999-1 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KORUS - RUSPROSJEKT ALTA UNGDOMSSKOLE Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling:

Detaljer

Nordreisa Familiesenter

Nordreisa Familiesenter Nordreisa Familiesenter Rapport fra rusundersøkelse blant ungdom i 9. og 10. klasse i Nordreisa våren 2011 1 Bakgrunn for undersøkelsen Familiesenteret i Nordreisa kommune har i skoleåret 2010-11 mottatt

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Yrkesfag 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag av Utdanningsavdelingen

Detaljer

Aktiviteter for å nå målene Milepælplan Ståsted/ tilstand høst 2010. Ukentlige obligatoriske økter med avislesing.

Aktiviteter for å nå målene Milepælplan Ståsted/ tilstand høst 2010. Ukentlige obligatoriske økter med avislesing. SKOLEUTVIKLINGSPROSJEKT 2010 2011 SKJEMA FOR AKTIVITET I PROSJEKTET OG RAPPORT Skole: Sandefjord videregående skole Avdeling som gjennomfører: Biblioteket og norskseksjonen Navn på : Hva er forskjellen

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1 Ståstedsanalyse videregående skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering. Hele personalet involveres i en vurdering av skolens praksis

Detaljer

Tiltaket Unge&Rus i Oslo

Tiltaket Unge&Rus i Oslo Skriftserie fra Nordnorsk Kompetansesenter Rus 1 2008 Beate Steinkjer: Tiltaket Unge&Rus i Oslo en prosessevaluering En studie av iverksetting og gjennomføring av et rusforebyggende tiltak i skolen Nordnorsk

Detaljer

Hvordan oppnå resultater med rusforebyggende arbeid i skolen? www.nnk-rus.no www.forebygging.no

Hvordan oppnå resultater med rusforebyggende arbeid i skolen? www.nnk-rus.no www.forebygging.no Hvordan oppnå resultater med rusforebyggende arbeid i skolen? www.nnk-rus.no www.forebygging.no Hvordan oppnå resultater med rusforebyggende arbeid? 1. Kunnskapsbaserte tiltak 2. Iverksetting av tiltak/implementering

Detaljer

Forskning om digitalisering - en innledning

Forskning om digitalisering - en innledning Forskning om digitalisering - en innledning I FIKS har vi foretatt en gjennomgang (review) av internasjonal forskning på skoler og klasser der alle elevene har hver sin digitale maskin, ofte kalt en-til-en-klasserom.

Detaljer

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013. MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes både i barnehager, grunnskoler og videregående skoler. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlaget for å ta gode valg. Hensikten

Detaljer

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet

Detaljer

Mål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng

Mål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter reviderte læreplaner m. veiledninger arbeid med vurdering og utvikling av kvalitet som utgangspunkt

Detaljer

En praksisfortelling Anne-Berit Løkås, PPT Ytre Helgeland

En praksisfortelling Anne-Berit Løkås, PPT Ytre Helgeland En praksisfortelling Anne-Berit Løkås, PPT Ytre Helgeland Anne- Berit Løkås, leder PPT Ytre Helgeland - Vært leder for PP-tjenesten i 5år - 15 år som lærer/spesialpedagog/skoleleder - 12 år som styrer

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

SAMFUNNSDAG PÅ LØTEN UNGDOMSSKOLE

SAMFUNNSDAG PÅ LØTEN UNGDOMSSKOLE Evaluering av: SAMFUNNSDAG PÅ LØTEN UNGDOMSSKOLE - En dag om samfunnsengasjement, for på sikt å øke rekruttering til lokalpolitikk Et tiltak i Løten kommunes deltakelse i prosjektet Utstillingsvindu for

Detaljer

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning Vedlegg 2 Veiledning LÆRERSPØRRESKJEMA Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag Din skole er med i prosjektet Bedre vurderingspraksis med utprøving av modeller for kjennetegn

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepets relevans for realkompetansevurdering Realkompetansevurdering skal ta utgangspunkt i kompetansemålene Læreplanene for fag angir læringsutbyttet (kompetanser),

Detaljer

Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland)

Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland) Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland) 31.1.14 Erfaringsutveksling.. Forarbeid og forankring Hva vi lærte gjennom arbeid med Nordland FK Kontraktsparter: Folkehelseavd. og utdanningsavd.

Detaljer

6-åringer og lek i skolen. Undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer som er lærere i førsteklasse

6-åringer og lek i skolen. Undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer som er lærere i førsteklasse 6-åringer og lek i skolen Undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer som er lærere i førsteklasse 29. mai 18. juni 2018 1 Prosjektinformasjon Formål: Kartlegge hvordan lærere til førsteklassingene

Detaljer

Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013

Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013 Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013 Lærlingundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse blant lærlinger og lærekandidater, som skal gi informasjon om deres lærings- og arbeidsmiljø slik lærlingen

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter

Detaljer

NOU 2015:8 om Fremtidens skole (Ludvigsenutvalget) poengterer samarbeid, trygghet og gode relasjoner i læringsmiljøet.

NOU 2015:8 om Fremtidens skole (Ludvigsenutvalget) poengterer samarbeid, trygghet og gode relasjoner i læringsmiljøet. MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes i barnehager og skoler opp til videregående. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlag for å ta gode valg. Hensikten er å

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2013/2014

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2013/2014 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret / Sammendrag Et gjennomgående trekk er at mange av elevene får lave karakterer i matematikk. Dette gjelder særlig fellesfaget praktisk matematikk

Detaljer

SIRDAL VIDEREGÅENDE SKOLE

SIRDAL VIDEREGÅENDE SKOLE Foreldremøte Vg1 og Vg2 høsten 2015 Skolens mål Vi skal være best på kombinasjonen idrett og utdanning Alle elever som har forutsetning for det skal gå ut fra Sirdal vgs. med studiekompetanse Elevene skal

Detaljer

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg Jobbskygging og Kunnskapsløftet Læringsplakaten Læringsplakaten består av elleve punkter som er førende for hvordan man skal organisere læring for elevene slik at de når kompetansemålene i hvert enkelt

Detaljer

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI 01 Hva, hvem og hvorfor FRI? FRI et undervisningsprogram for ungdomsskolen med fokus på tobakk. Programmet har dokumentert effekt. Hva er FRI? Hensikten

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4 1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol

Detaljer

Høring - Forslag til endringer i fellesfagene norsk og engelsk for yrkesfaglige utdanningsprogram

Høring - Forslag til endringer i fellesfagene norsk og engelsk for yrkesfaglige utdanningsprogram Høring - Forslag til endringer i fellesfagene norsk og engelsk for yrkesfaglige utdanningsprogram Uttalelse - Landslaget for norskundervisning (LNU) Status Innsendt av Innsenders e-post: Innsendt til Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 00-0 Sammendrag Eksamenskarakterene i praktisk og teoretisk matematikk på Vg på studieforberedende utdanningsprogrammer og i programfaget matematikk

Detaljer

SKRIFTLIG EKSAMEN I K06 FORM OG INNHOLD. ERFARINGER FRA SENSUREN VÅR 08. Sonja Skjær 1 Hellerud vgs

SKRIFTLIG EKSAMEN I K06 FORM OG INNHOLD. ERFARINGER FRA SENSUREN VÅR 08. Sonja Skjær 1 Hellerud vgs SKRIFTLIG EKSAMEN I K06 FORM OG INNHOLD. ERFARINGER FRA SENSUREN VÅR 08. Sonja Skjær 1 Hellerud vgs Første eksamen i videregående skole etter den nye læreplanen i fremmedspråk i Kunnskapsløftet (K06) ble

Detaljer

Drikkevaner mellom jenter og gutter

Drikkevaner mellom jenter og gutter Drikkevaner mellom jenter og gutter I undersøkelsen vår ville vi finne ut om det fantes noen forskjell på alkoholbruken blant unge jenter og gutter på Horten Videregående skole. Vi har tatt med en del

Detaljer

Tusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet.

Tusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet. 1 Tusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet. Jeg har merket meg at dere ber om svar på tre spørsmål: For det første: Hva er det som

Detaljer

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle

Detaljer

Frøydis Hertzberg froydis.hertzberg@ils.uio.no. Skriving i alle fag. en arena for inspirerende lærersamarbeid. HiBVs profesjonskonferanse 10.-11.9.

Frøydis Hertzberg froydis.hertzberg@ils.uio.no. Skriving i alle fag. en arena for inspirerende lærersamarbeid. HiBVs profesjonskonferanse 10.-11.9. Frøydis Hertzberg froydis.hertzberg@ils.uio.no Skriving i alle fag en arena for inspirerende lærersamarbeid HiBVs profesjonskonferanse 10.-11.9.15 Hvilke tilpasninger til omgivelsene kan du finne hos menneskets,

Detaljer

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn?

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn? Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn? Cecilie vil ha 5 eller 6! Hvordan skal C vite hva som forventes av en 5-er eller en 6-er? For å innfri forventningene trenger C kjennetegn

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Barne- og ungdomsarbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen

Detaljer

Kunnskapsløftet i lys av drama og elevenes erfaringer med drama

Kunnskapsløftet i lys av drama og elevenes erfaringer med drama Kunnskapsløftet i lys av drama og elevenes erfaringer med drama Del av NFR KUPP programmet og prosjektet Elevaktiv læring og drama, 2002-2004 Prosjektleder Aud Berggraf Sæbø, UiS aud.b.sebo@uis.no Prosjektmedarbeider

Detaljer

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013 Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Nordstrand skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

DELRAPPORT CLIL SAMFUNNSFAG PÅ ENGELSK 7. TRINN PÅ KASTELLET SKOLE

DELRAPPORT CLIL SAMFUNNSFAG PÅ ENGELSK 7. TRINN PÅ KASTELLET SKOLE DELRAPPORT CLIL SAMFUNNSFAG PÅ ENGELSK 7. TRINN PÅ KASTELLET SKOLE 2008 2009 SKREVET AV PROSJEKTANSVARLIG ANITA NYBERG I denne delrapporten vil jeg forsøke å beskrive klassen som har hatt CLIL høsten 2008,

Detaljer

ELVERUM UNGDOMSSKOLE

ELVERUM UNGDOMSSKOLE ELVERUM UNGDOMSSKOLE 600 ELEVER 12 TEAM OG 24 STORGRUPPER 90 LÆRERE OG ANDRE VOKSNE Hvem er vi? * Elevsyn Læringssyn Alle elever skal møtes med forventning om at de kan utvikle seg faglig og sosialt. På

Detaljer

Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05

Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05 Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05 Ellen Haug, stipendiat HEMIL-senteret Universitetet i Bergen Skolemiljøets betydning

Detaljer

DITT VALG DINE MULIGHETER

DITT VALG DINE MULIGHETER Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som skal velge videregående

Detaljer

Oppdatert utgave: Skolens verdigrunnlag. Visjon for vår skole: Vår skoles læringssyn: Vårt læringsmiljø:

Oppdatert utgave: Skolens verdigrunnlag. Visjon for vår skole: Vår skoles læringssyn: Vårt læringsmiljø: Strategisk plan for Hordvik skole 2012-2016. 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: En inkluderende skole med vekt på faglig og personlig utvikling, hvor trygghet, tillit og trivsel er sentralt.

Detaljer

«Min livsstil» Ungdomsskoler og videregående skoler i Østfold

«Min livsstil» Ungdomsskoler og videregående skoler i Østfold «Min livsstil» Ungdomsskoler og videregående skoler i Østfold 2017-18 RØRE-prosjektet 2018 1 Innledning RØRE-prosjektet gjennomførte høsten 2017 undersøkelsen «Min livsstil» for elever på fem ulike ungdomsskoler

Detaljer

Ekstern vurdering Tanabru skole

Ekstern vurdering Tanabru skole Ekstern vurdering Tanabru skole Kvalitetsmål Alle elever opplever et trygt og godt skolemiljø Ansatte i skolen fremstår som tydelige og samstemte voksne i arbeidet for et trygt og godt skolemiljø Foreldre

Detaljer

Utdanningsvalg UNDERSØKELSE AV ELEVERS ERFARINGER MED FAGET. Kikki Schjølberg og Heidi Dickinson UNGDOMSTRINN I UTVIKLING

Utdanningsvalg UNDERSØKELSE AV ELEVERS ERFARINGER MED FAGET. Kikki Schjølberg og Heidi Dickinson UNGDOMSTRINN I UTVIKLING Utdanningsvalg UNDERSØKELSE AV ELEVERS ERFARINGER MED FAGET Kikki Schjølberg og Heidi Dickinson UNGDOMSTRINN I UTVIKLING Undersøkelse av ungdomsskoleelevers erfaring med faget utdanningsvalg Innhold 1

Detaljer

Saksframlegg LØTEN KOMMUNE

Saksframlegg LØTEN KOMMUNE Løpenummer: 11420/14 Saksnummer: 14/1840 Arkivkoder: Saksframlegg LØTEN KOMMUNE Saksbehandler: Elin Kleppe Ellingsen INNFØRING AV MOT I LØTEN KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 Restaurant og matfag Servitørfag 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Kryssløp og yrkesfaglig opphenting i restaurantog matfag. -Innertier eller bomskudd?

Kryssløp og yrkesfaglig opphenting i restaurantog matfag. -Innertier eller bomskudd? Rapport Kryssløp og yrkesfaglig opphenting i restaurantog matfag. -Innertier eller bomskudd? I hvilken grad har skoleledere i restaurant- og matfag kjennskap til kryssløp og yrkesfaglig opphenting og mener

Detaljer

2. fremmedspråk /fordypning Valgfag Kriterier for sammensetting av klasser

2. fremmedspråk /fordypning Valgfag Kriterier for sammensetting av klasser Nittedal ungdomsskole Stasjonsveien 10 1482 Nittedal Til foresatte 7. trinn Rotnes og Sørli 2019/20 Informasjon «Overgang barneskole til ungdomsskole» 2. fremmedspråk /fordypning Valgfag Kriterier for

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

Skolestart 2015-2016. Til elever og foreldre ved Elverum videregående skole

Skolestart 2015-2016. Til elever og foreldre ved Elverum videregående skole Skolestart 2015-2016 Til elever og foreldre ved Elverum videregående skole Hilsen fra rektor Velkommen til Elverum videregående skole! På vegne av skolen ønsker jeg både elever og foreldre velkommen til

Detaljer

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Kultur for læring. Lars Arild Myhr Kultur for læring Lars Arild Myhr 30.03.17 2020 Videreføring & Forarbeid 2016 2020 Kartlegging 3 2016 Kartlegging 1 Analyse Kompetanseutvikling Analyse Kompetanseutvikling 2018 Kartlegging 2 Målsettinger

Detaljer

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående BEBY /15 Bergen bystyre Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående LLEN ESARK-022-201432944-12 Hva saken gjelder: Ungdommens bystyre (UB) sendte 261114

Detaljer

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %) NARKOTIKABEKJEMPNING XY XY X X ETTERSPØRSEL TILBUD ( %) ( %) RUSMIDLER Med rusmidler forstås stoffer som kan gi en form for påvirkning av hjerneaktivitet som oppfattes som rus. Gjennom sin virkning på

Detaljer

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/ Hvilke læreplaner er revidert? Engelsk Matematikk

Detaljer

Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Religion og etikk er et sentralt fag for

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar

Detaljer

Praktisk anvendbar kompetanse? Evaluering av Desentralisert fagskoleutdanning innen rus

Praktisk anvendbar kompetanse? Evaluering av Desentralisert fagskoleutdanning innen rus Praktisk anvendbar kompetanse? Evaluering av Desentralisert fagskoleutdanning innen rus Bakgrunn År 2000 prøveprosjekt videreutdanning Fra 2004 Tverrfaglig miljøarbeid innen rus Fra 2007 desentralisert

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

Foreldre er viktige! Kunnskap om foreldre, ungdom og alkohol. Foreldreinformasjon som er utviklet av forskere ved Örebro Universitet

Foreldre er viktige! Kunnskap om foreldre, ungdom og alkohol. Foreldreinformasjon som er utviklet av forskere ved Örebro Universitet FORELDRE- MØTE NR. 1 [1] Foreldre er viktige! Kunnskap om foreldre, ungdom og alkohol Foreldreinformasjon som er utviklet av forskere ved Örebro Universitet Programmet er en forskningsbasert metode som

Detaljer

Slik blir du lærekandidat

Slik blir du lærekandidat Slik blir du lærekandidat 1 Lærekandidat - hva er det? En lærekandidat har inngått en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Mens lærlingens målsetting er

Detaljer

Læreren i utforskende arbeidsmåter. PhD-studenter i ElevForsk Anne Kristine Byhring Birgitte Bjønness

Læreren i utforskende arbeidsmåter. PhD-studenter i ElevForsk Anne Kristine Byhring Birgitte Bjønness Læreren i utforskende arbeidsmåter PhD-studenter i ElevForsk Anne Kristine Byhring Birgitte Bjønness Hva kommer nå? Fire spørsmål Lærers tilrettelegging for utforskende arbeidsmåter Muligheter og utfordringer

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Kjærlighet og Grenser

Kjærlighet og Grenser Kjærlighet og Grenser Torhild Sundmyhr, helsesøster Rusfagleg forum april -13 i Sogndal Mailadr: torhild.sundmyhr@sandefjord.kommune.no Disposisjon Programmet K & G bakgrunn, praktisk gjennomføring og

Detaljer

Foreldremøter kan redusere ungdomsfylla

Foreldremøter kan redusere ungdomsfylla Foreldremøter kan redusere ungdomsfylla Hvorfor holde foreldremøte om alkohol? Mange ungdommer debuterer med alkohol i løpet av ungdomstrinnet. Foreldrene spiller en viktig rolle for å begrense barnas

Detaljer

Startpakke for Service og samferdsel

Startpakke for Service og samferdsel Startpakke for Service og samferdsel 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRSS Utdanningsprogrammet service og samferdsel er et prioritert område for gjennomgangen

Detaljer

La Fundación de la Escuela Noruega de Gran Canaria Calle Bjorn Lyng 4 35120 Arguineguin Gran Canaria www.colegio.no

La Fundación de la Escuela Noruega de Gran Canaria Calle Bjorn Lyng 4 35120 Arguineguin Gran Canaria www.colegio.no Utarbeidet av Heidi Nilsen 2011-10-19 Godkjent av Ledelsen 2011-11-07 Handlingsplan mot rus Det rusforebyggende arbeidet er forankret i ledelsen Handlingsplanen har to deler: Del 1: Hovedmål og arbeidsmål

Detaljer

Rudolf Steinerhøyskolen

Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steiner University College Undersøkelse blant tidligere studenter ved Rudolf Steinerhøyskolen Foreløpig rapport 2008 Arve Mathisen Bakgrunn På forsommeren 2008 ble alle studenter

Detaljer

Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får ansvaret for de som ikke får læreplass? Børre Krudtå rektor Bardufoss Høgtun vgs i Troms

Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får ansvaret for de som ikke får læreplass? Børre Krudtå rektor Bardufoss Høgtun vgs i Troms Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får ansvaret for de som ikke får læreplass? Børre Krudtå rektor Bardufoss Høgtun vgs i Troms Hva skjer i pilotprosjektet der Bardufoss Høgtun VGS får

Detaljer

Rusforebygging; - hva, hvordan og hvorfor?

Rusforebygging; - hva, hvordan og hvorfor? Rusforebygging; - hva, hvordan og hvorfor? Finnmark fylkeskommune Program for folkehelsearbeid i kommunene Marit Andreassen KoRus-Nord Ett av syv regionale kompetansesenter for rusmiddelspørsmål Oppdrag

Detaljer

LIKESTILLING OG LIKEVERD

LIKESTILLING OG LIKEVERD LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill

Detaljer

Skolelederes ytringsfrihet

Skolelederes ytringsfrihet Skolelederes ytringsfrihet Undersøkelse blant skoledere i grunnskole og 2. - 10. september 2008 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING Prosjektinformasjon Kartlegge skolelederes

Detaljer

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011 Sarpsborg Innhold 1.0 Om undersøkelsene... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Forarbeider, metode og utvalg... 3 1.3 Målgruppe... 3 1.4 Datainnsamling og gjennomføring....

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

Samarbeid mellom skole og hjem. serie HEFTE. Nr

Samarbeid mellom skole og hjem. serie HEFTE. Nr Samarbeid mellom skole og hjem serie Nr. 1 2005 www.utdanningsforbundet.no Innhold Forord............................. 4 En god dialog...................... 5 Informasjon, dialog og medvirkning.. 7 Utfordringer.......................

Detaljer

isfjell Metodeveiledning: Kolon:

isfjell Metodeveiledning: Kolon: Kolon: Metodeveiledning: isfjell Dette er en øvelse hvor målet er å bevisstgjøre ungdom på hvor vidtfavnende rus som fenomen egentlig er. Øvelsen inneholder to deler, hvor hver tar minimum 15 minutter.

Detaljer

Fravær pa Horten viderega ende skole

Fravær pa Horten viderega ende skole Fravær pa Horten viderega ende skole Horten videregående skole har hatt problemer med høyt fravær og frafall blant sine elever. Når vi skulle velge oppgave, synes vi det kunne være spennende å finne ut

Detaljer

IKT Informasjonsteoretisk programanalyse Janne S.

IKT Informasjonsteoretisk programanalyse Janne S. Fag: IKT, Emne 2 Navn: Janne Susort Innlevering: 12. februar Oppgave: Bruke informasjonsteoretisk programanalyse (ITP) og MAKVIS analyse til å vurdere det pedagogiske programmet Matemania. Side 1av 5 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske

Detaljer

Informasjon om undersøkelsen

Informasjon om undersøkelsen Informasjon om undersøkelsen Til lærerne Som nevnt så omhandler spørreundersøkelsen ulike deler av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, heretter forkortet til NKVS. Dersom du ønsker spørreskjemaet i utskriftsvennlig

Detaljer

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter

Detaljer

EN SKOLE FOR ALLE? -en studie av frafall blant minoritetsspråklige elever i videregående skole

EN SKOLE FOR ALLE? -en studie av frafall blant minoritetsspråklige elever i videregående skole EN SKOLE FOR ALLE? -en studie av frafall blant minoritetsspråklige elever i videregående skole Masteroppgave Flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge, HiT 2012 Kari Tormodsvik Temre Problemstilling

Detaljer

Strategitips til språkkommuner

Strategitips til språkkommuner Strategitips til språkkommuner Om Strategi for språk, lesing og skriving Språkkommuner, skal med grunnlag i analyse av status og lokale målsettinger lage en strategi for arbeidet med språk, lesing og skriving.

Detaljer