PERSONVERNSONER PÅ NETT

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PERSONVERNSONER PÅ NETT"

Transkript

1 PERSONVERNSONER PÅ NETT Kan Norge styrke personvernet for nettbrukere gjennom toppdomenene.sj og.bv? RAPPORT

2 PERSONVERN- SONER PÅ NETT Kan Norge styrke personvernet for nettbrukere gjennom toppdomenene.sj og.bv?

3 ISBN (trykt utgave) ISBN (elektronisk utgave) Rapport nr Utgitt: Oslo, oktober 2014 Omslag: Birgitte Blandhoel Trykk: ILAS Grafisk Elektronisk publisert på: 2

4 FORORD På få år har internett etablert seg som en av de viktigste infrastrukturene i vårt samfunn. På ulike vis berører nettet i dag alt fra næringsliv, helse og utdanning til politikk, underholdning og vår sosiale kontakt med familie og venner. Både hjemme, på jobb og underveis tilbringer vi stadig mer tid på nettet. I dag er det vanskelig å forestille seg et liv uten internett. Samtidig gjør nettet oss mer gjennomsiktige og sårbare. Data om våre bevegelser på nettet samles inn i stor skala og brukes av ulike aktører til ulike formal. Persondata krysser daglig landegrenser - ofte uten at vi som brukere er bevisst på hva som skjer eller har anledning til å gjøre noe med det. Snowden-avsløringene gjorde det tydelig hvor sårbare vi er blitt i den digitale hverdagen. På arrangementet Personverndagen 2014 i regi av Datatilsynet og Teknologirådet 28. januar 2014 fremmet medlem av Teknologirådet Håkon Wium Lie et forslag om å ta i bruk Norges toppdomener.sj (Svalbard og Jan Mayen) og.bv (Bouvetøya) som hittil har ligget brakk. Målet er å lage personvernsoner på nett, og sikre at norske data lagres i Norge under norske regler. Wium Lie la frem og utdypet forslaget sitt på et rådsmøte i Teknologirådet 30. april, og igangsetting av prosjektet ble vedtatt på rådsmøtet i juni. For å hente synspunkter på forslaget, ble det den 10. september holdt en åpen høring med både skriftlige innspill og et høringsmøte. Høringsinnspillene fra bl.a. Datatilsynet, Finanstilsynet, Forbrukerrådet, Norid, Post- og teletilsynet og Senter for rettsinformatikk ved UiO har dannet viktige grunnlag for denne rapporten. Jeg vil rette en stor takk til prosjektleder Robindra Prabhu i Teknologirådet og til alle ressurspersoner vi har fått innspill fra. Oslo, 19. september 2014 Tore Tennøe Direktør, Teknologirådet 3

5 INNHOLD SAMMENDRAG OG ANBEFALINGER 6 HVA SKJER MED VÅRE DATA PÅ INTERNETT? 8 KOMMERSIELL SPORING PÅ INTERNETT...9 SNOWDEN-AVSLØRINGENE...9 INTERNETTPOLITIKK ETTER SNOWDEN REGJERINGENS PRINSIPPER FOR UTVIKLINGEN AV INTERNETT NORGES DOMENER PÅ INTERNETT 12 HVORDAN FORVALTES NORSKE DOMENER? Mulig utleie av landkodetoppdomenet.bv til Nederland INTERNASJONALT FRISLIPP AV GENERISKE TOPPDOMENER PERSONVERNSONER PÅ NETT 15 LANDKODETOPPDOMENENE.SJ OG.BV SOM PERSONVERN TILTAK BRUK AV ET KATEGORIDOMENE UNDER.NO GÅR VEIEN TIL BEDRE NETTVERN GJENNOM ET DOMENE? Tjenester versus domener Balkanisering av internett FINANSIERING OG MARKED Finansiering av tjenestene Forvaltning og drift av et sikret domene HVILKE KRAV BØR STILLES TIL PERSONVERNSONER? 24 JURIDISKE KRAV Data må underlegges norsk jurisdiksjon Innsyn og utlevering av data til tredjeparter

6 TEKNISKE KRAV Bruk av informasjonskapsler Kryptering KRAV TIL TILGJENGELIGHET OG FORVALTNING Åpenhet Autentisering PERSON- OG FORBRUKERVERN Maktbalansen mellom brukerne og leverandørene Innsyn og transparens Bruksregulering Ansvar og sikkerhetsgarantier VEDLEGG 31 Program åpent høringsmøte 10. september Mottatte høringsinnspill

7 SAMMENDRAG OG ANBEFALINGER Forslaget fra Håkon Wium Lie om å ta i bruk Norges toppdomener.sj (Svalbard og Jan Mayen) og.bv (Bouvetøya) som hittil har ligget brakk for å lage personvernsoner på nett, og sikre at norske data lagres i Norge under norske regler, har vakt interesse i mange leire. Høringsrunden om forslaget har vist at det er enighet om at personvernutfordringene på nett er både alvorlige og vanskelige å gjøre noe med, og at det trengs omfattende tiltak som kan bøte på situasjonen. Vi har dermed et klart behov for ny politikk og generell mangel på gode forslag. De fleste er også enige i at det er en skjev maktfordeling mellom tjenestelevererandører på internett og sluttbrukeren, som verken har juridisk eller teknisk kunnskap til å forstå hvor omfattende informasjon som finnes om henne og hvordan den brukes. En viktig ambisjon for bør derfor være å snu på dette maktforholdet ved at tjenesteleverandøren snarere enn at sluttbruker må akseptere et sett med grunnbetingelser. Det er imidlertid uenighet om løsningen ligger i tiltak innenfor domenenavnstrukturen eller ikke, og på hvilket nivå. Selv om det antageligvis er juridisk mulig å bruke Norges toppdomener til å lage personvernsoner, er det uenighet både om dette er riktig bruk av domeneressurser, om det vil være praktisk gjennomførbart, om det vil være et marked for dette, om det vil gi ønsket gevinst og om det er i tråd med Norges ønske om et åpent internett. 6

8 Likevel ble det ikke fremlagt argumenter som tilsier at det vil være umulig for Norge å videreutvikle forslaget til fungerende løsninger som gir brukere økt datasikkerhet og forbrukermakt på nettet. Norge eier to unike nettnavn som bør brukes til nytte for norske borgere og internettsamfunnet. Uansett hvordan Norge velger å bruke disse ressursene, vil valget være irreversibelt. Teknologirådet mener at forslaget svarer på et så viktig politisk spørsmål og har så mange interessante muligheter at det bør utredes videre av norske myndigheter før de beslutter å bruke de to ledige landkodetoppdomenene til andre formål. 7

9 HVA SKJER MED VÅRE DATA PÅ INTERNETT? Internett er en avgjørende infrastruktur for både Norge og resten av verden. Etter Snowden-avsløringene har flere land tatt til orde for sterkere nasjonal kontroll over infrastrukturen for internett. Bør Norge bruke våre nasjonale nettressurser på en måte som gir brukerne bedre sikkerhet og sterkere personvern på internett? Kan vi gjøre det gjennom bruk av toppdomener? Fremveksten av internett og hyppig bruk av nettbaserte tjenester har gjort oss mer sporbare og sårbare enn noen gang. Dataene våre flytter seg daglig over landegrensene og ligger ofte spredt i et utall ulike virksomheter i mange forskjellige land. Avtaler som Safe Harbour 1 skal i prinsippet beskytte europeiske persondata i et internasjonalt data-økosystem, men har etter Snowdenavsløringene i 2013 blitt trukket i tvil og mistet nødvendig tillit. Med stadig flere ulike enheter koblet til internett (PC, smarttelefon, TV, nettbrett, osv.), og med stadig mer av våre data lagret i skytjenester, er det blitt vanskeligere for den jevne nettbruker å besvare spørsmål som: Hvilke data produserer jeg bevisst og ubevisst på internett? Hvor befinner mine data seg? Hvem har tilgang til mine data? Hva brukes mine data til? 1 8

10 KOMMERSIELL SPORING PÅ INTERNETT Dataene vi bevisst og ubevisst produserer har blitt en utstrakt handelsvare i den digitale internettøkonomien. På få år har det vokst frem en stor industri rundt skreddersydd og tilpasset digital reklame på internett. Såkalt behavioural profiling gjør det nå stadig enklere for selskaper å nå ut til potensielle kunder med skreddersydde meldinger basert på kundenes interesser, lokasjon, internetthistorikk og demografiske gruppe. Informasjonen produseres i vår omgang med internett og samles ofte bak kulissene. Såkalte tredjeparter som samler informasjon om våre bevegelser på internett opererer stadig oftere på ulike websider. En nettside er i så måte sjelden bare siden som brukeren ser i nettleseren, men involverer ofte et titall andre selskaper som følger og registrerer brukerens oppførsel på nettsiden. Informasjonen brukes til å sette sammen profiler som kan utnyttes i markedsføringsøyemed. Algoritmiske systemer gjør det så mulig for selskaper å nyttiggjøre seg denne informasjonen i sann tid for å plassere reklame skreddersydd for brukeren på den neste siden brukeren besøker. Fremveksten av mobile enheter som vi bærer med oss overalt, slik om f.eks. smarttelefonen, gjør det dessuten enklere å knytte internettoppførsel til en unik bruker. Sosiale medier stimulerer til enda mer informasjonsdeling, og selskaper som Facebook og Twitter kan ved hjelp av ulike teknologiske verktøy følge sine brukere også når de besøker andre steder på nettet. Denne sporingen foregår kontinuerlig, men er sjelden synlig for brukeren av tjenestene. Og selv om brukeren er bevisst på hva som skjer, er det lite brukeren kan gjøre for å unngå slik sporing eller få innsikt i hvilke data de ulike selskapene besitter. SNOWDEN-AVSLØRINGENE Sommeren 2013 kom de første avsløringene om at amerikanske sikkerhetsmyndigheter utfører en massiv overvåking av datatrafikk på internett. Senere ble det kjent at også andre lands sikkerhetsmyndigheter overvåker nettet med lignende metoder. 9

11 Snowden-avsløringene tydeliggjorde hvordan fremveksten av internett og våre digitale liv har senket de teknologiske og finansielle barrierene som tidligere eksisterte mot masseovervåking. Avsløringene gjorde det også tydelig at ikke bare tradisjonelle innholdsdata vi aktivt produserer, men også metadata og andre former for passive dataspor vi legger igjen i vår bruk teknologien kan utfordre og krenke personvernet. Digital informasjon har eksplodert i både omfang og variasjon, og samtidig åpnet nye mulighetsrom for overvåking i stort omfang. Den raske utviklingen på området utfordrer både regelverk og tilsynsmekanismer, som nødvendigvis trenger tid til å modnes inn i en ny virkelighet. Det er derfor betimelig å spørre om teknologi og regelverk sammen kan bidra til å gjøre personvernet til vanlige internettbrukere mindre sårbart. INTERNETTPOLITIKK ETTER SNOWDEN I kjølvannet av Snowden-avsløringene har flere land tatt til orde for en sterkere nasjonal kontroll av infrastruktur knyttet til internett. Et sentralt spørsmål i denne debatten er hvor våre data skal lagres og hvordan de kan sikres mot uønsket bruk. Geografisk plassering av data kan være viktig fordi det bestemmer hvilken jurisdiksjon dataene underlegges. Flere land, bl.a. Tyskland, Brasil og India, vurderer derfor tiltak som skal sørge for at elektroniske data holdes på servere i nasjonale datasentre. Tidligere i år vurderte Brasil et lovforslag som stilte krav til at internettaktører som er aktive i Brasil må sette opp lokal infrastruktur i landet, slik at data knyttet til brasilianske brukere lagres i Brasil og ikke i utenlandske skytjenester. Den tyske innenriksministeren tok tidligere i år til orde for at elektronisk kommunikasjon i størst mulig grad skal holdes innenfor rikets grenser. Etter Snowden-avsløringene rapporterte også den norske skytjenesten Jottacloud om en markant vekst i kunder som ønsket en lagringstjeneste med norske personverngarantier. Nylig ble dessuten den krypterte eposttjenesten protonmail.ch lansert med sveitsiske personverngarantier. 10

12 REGJERINGENS PRINSIPPER FOR UTVIKLINGEN AV INTERNETT Tilliten til dagens styringsmodell av internett ble sterkt svekket etter Snowden-avsløringene. I en tale til FN-forsamlingen i 2013, gikk Brasils president Dilma Rousseff hardt ut mot overvåkningspraksisen til amerikanske etterretningstjenester, og skapte samtidig frykt blant vestlige internettorganisasjoner for at følgene av Snowden-avsløringene ville være en fragmentering av internett i flere lukkede nett. I april 2014 avholdt Brasil konferansen NETmundial Global Multistakeholder Conference on the Future of Internet Governance, med formål om å tegne et veikart for fremtidig styring og utvikling av internett. Norges posisjon på NETmundial var å bygge veikartet rundt følgende prinsipper 2 : Promotere et åpent, fritt, globalt, robust, sikkert og motstandsdyktig internett Respektere menneskerettighetene og fundamentale rettigheter Følge internasjonal rett som gjelder utenfor internett, inkludert retten til personvern Opprettholde fleksibiliteten som multi-stakeholder-modellen gir for å utvikle politikk, med tanke på å sikre at alle relevante interessenter er inkludert og kan delta og bidra Styrke demokratiske verdier som etterprøvbarhet (accountability), ikkediskriminering, transparens, representativitet og åpenhet. Respektere og adressere felles (public) interesser til nytte for alle internett-brukere. 2 (vår oversettelse) 11

13 NORGES DOMENER PÅ INTERNETT Internett består av komplekse sammenslutninger av datamaskiner som er gruppert i såkalte domener. Alle datamaskiner på internett har en egen IP-adresse, som består av en lang tallrekke, eksempelvis På samme måte som et telefonnummer kan knyttes til et telefonapparat og gjør det mulig for to telefoner å kommunisere med hverandre, gjør IP-adressen det mulig for ulike datamaskiner å kommunisere med hverandre på internett. For at brukerne skal slippe å huske den lange tallrekken, knytter domenenavnsystemet (DNS) unike domenenavn til IP-adresser. DNS kan forstås som en slags telefonkatalog for internett. På samme måte som en telefonkatalogen knytter navn til telefonnummer, knytter DNS domenenavn til IP-adresser. Et domenenavn er bygget opp hierarkisk og består av såkalte toppdomener (TLD), hoveddomener og underdomener. I domenenavnet er.odin et underdomene,.dep et hoveddomene og.no et toppdomene. Toppdomener deles gjerne i to grupper: 1. Generiske toppdomener (gtld), eksempelvis:.com,.org og.net 2. Landkodetoppdomener (cctld), eksempelvis:.no,.dk og.jp 12

14 Landkodetoppdomener skiller seg fra generiske toppdomener ved at de er reservert for land, uavhengige stater eller avhengige territorier (slik som Svalbard, Grønland og Amerikansk Samoa). HVORDAN FORVALTES NORSKE DOMENER? De fleste land i verden råder over et eget landkodetoppdomene. Eksempelvis råder Sverige over.se og Canada over.ca. Norge er blant få land som har fått tildelt mer enn ett landkodetoppdomene. Foruten.no, råder Norge også over domenene:.sj Svalbard / Jan Mayen og.bv Bouvetøya. Selv om alle de tre landkodetoppdomenene som er tilordnet Norge er registrert for bruk i DNS, er i dag kun.no tatt i bruk. Alle de tre domenene forvaltes av UNINETT Norid AS (Norid), som vedlikeholder det sentrale registeret for norske domenenavn. Norid behandler søknader, tildeler nye domener og er ansvarlig for regelverket for tildeling og forvaltning av domener under norske landkodetoppdomene. Tildelingen av kategoridomener under.no har vært underlagt strengere krav til autentisering enn i mange andre land. Søkere som ønsker å opprette kategoridomener under.no må kunne tilfredsstille minst ett av kravene nedenfor: 1. En organisasjon med norsk postadresse som er registrert i Enhetsregisteret og som kan dokumentere sin reelle eksistens hvis Norid etterspør slik dokumentasjon. 2. En privatperson over 18 år, registrert i det norske Folkeregisteret med norsk fødselsnummer og norsk postadresse. 13

15 Disse kravene har bidratt til en ryddig tildeling, noe som eksempelvis har bidratt til at.no er i dag er mindre plaget av såkalt domain squatting 3. Norid er ikke et forvaltningsorgan, og tildeling av domener skjer etter privatrettslige regler. Tjenesten er imidlertid regulert av en egen forskrift 4, med Post- og teletilsynet som tilsynsmyndighet. UNINETT-konsernet eies av Kunnskapsdepartementet. I dag finnes det i underkant av domenenavn registrert under.no, og Norid gjør daglig mer enn 450 nyregistreringer. MULIG UTLEIE AV LANDKODETOPPDOMENET.BV TIL NEDERLAND I etterkant av Høringen har NORID annonsert at de forhandler med den nederlandske registreringstjenesten SIDN om å tilby det norske landkodetoppdomenet.bv på det nederlandske markedet (hvor forkortelsen BV tilsvarer den norske forkortelsen AS for aksjeselskap). 5 En slik løsning vil være tilsvarende det Amerikansk Samoa gjør når de tilbyr norske bedrifter å leie navn som slutter på ".as". INTERNASJONALT FRISLIPP AV GENERISKE TOPPDOMENER I 2011 bestemte the Internet Corporation for Assigned Names and Numbers (ICANN) å åpne for registrering av generiske toppnivådomener. Toppdomenenavn på andre skriftspråk, slik som f.eks. kyrillisk, arabisk og kinesisk vil også være mulig i det nye regimet. I dag er mer enn 390 nye generiske toppnivådomener registrert for bruk, deriblant.berlin,.beer og.gratis. ICANN forventer at mer enn 1300 nye toppdomenenavn vil frigis i løpet av de neste årene. 6 Særlig forventes det en vekst i tematiske toppdomener, hvor en forutsetning for godkjenning er en klar identitet med hensyn til temaet. 3 Domain squatting eller cybersquatting viser til at aktører registrerer eller omsetter et domenenavn med tydelig tilknytting til et varemerke som tilhører en annen, for så å tilby domenet til eieren av varemerket til en oppblåst pris

16 PERSONVERNSONER NETT PÅ Gjennom høringsprosessen er det fremmet to forslag som begge går ut på å bruke domener som forvaltes av Norge til å etablere soner på internett som stiller høyere krav til sluttbrukerens sikkerhet, personvern og forbrukervern enn det som ellers er vanlig standard og praksis på internett. Når en bruker besøker nettsider knyttet til disse domenene, vil nettleseren eksempelvis kunne signalisere at brukeren nå befinner seg i en trygg sone. Det ene forslaget går ut på å ta i bruk et av Norges ubrukte landkodetoppdomener.sj eller.bv, mens det andre forslaget forsøker å realisere en tilsvarende gevinst i et underkategoridomene av.no. Nye domener vil imidlertid ikke alene kunne bidra til å styrke personvernet på internett. Begge forslagene forutsetter derfor at aktører som ønsker å ta i bruk domenet undertegner en ny sivilrettslig avtale med særskilte krav, regler og vilkår som setter sikkerheten og personvernet til den enkelte bruker i høysetet. Fordeler og ulemper ved forslagene diskuteres nedenfor. LANDKODETOPPDOMENENE.SJ OG.BV SOM PERSONVERN TILTAK Norge bruker i dag ikke landkodetoppdomenene.sj og.bv, til tross for at de er registrert for bruk i DNS. Forslaget går ut på å åpne dem for bruk, ikke som et 15

17 alternativ til eller en erstatning for.no, men som et supplement. Det finnes ingen tekniske sperrer mot at Norge skal kunne bruke.sj og.bv etter eget forgodtbefinnende. Det finnes heller ingen føringer fra IANA eller ICANN som ligger til hinder for å stille særskilte krav til aktører som ønsker å registrere seg under disse toppdomenene. Det gjør det mulig å knytte registreringer under disse toppdomenene til et helt nytt avtaleverk. Til forskjell fra et kategoridomene, er dessuten landkodetoppdomene en svært synlig merkelapp som det er vesentlig enklere å markedsføre. Nye, generiske toppdomener som.safe,.secure eller.nospying kan anskaffes og opereres av private aktører som kan gå konkurs eller selges. Et toppdomene knyttet til et land gir en mer langsiktig trygghet og forutsigbarhet for aktører som ønsker å ta i bruk toppdomenet. Norge nyter dessuten høy annerkjennelse og tillit som et velfungerende, gjennomsiktig og demokratisk land som tar personvern og sivile rettigheter på alvor. Markedsføringspotensialet er viktig for å gjøre det attraktivt for aktører å etablere seg på domenet. Når flere aktører etablerer seg, vil dette også kunne stimulere lokal innovasjon og vekst, bl.a. gjennom etableringen av lokale datasentre. Norge har god tilgang til billig og grønn energi, kaldt vann til avkjøling og store, kjølige fjellhaller som egner seg godt til å huse datasentre. I så måte kan forslaget om å ta i bruk.sj eller.bv til personvernfremmende formål, anses som god innovasjonspolitikk. På sikt vil disse domenene kunne utvikles til internasjonale merkevarenavn, som garantister for høy datasikkerhet, personvern og brukerkontroll over egne data. Slik vil Norge kunne markere seg tydelig i den internasjonale debatten om Internetts fremtid, og sende et viktig signal til verden om hvilke prinsipper som bør være gjeldende for den videre utviklingen av internett. Professor Ian Brown fra Oxford Internet Institute, som var innleder på høringen, ga uttrykk for at forslaget om å bruke landkodetoppdomener til å etablere sikre soner på internett er både interessant og realiserbart. Utfordringer ved å ta i bruk nye landkodetoppdomener Særlig høringsinnspillet fra Norid var tydelig på at det er usikkerhet og ulemper knyttet til å ta i bruk.sj og.bv for å bedre personvernet. Landkodetoppdomener er et knapphetsgode som må forvaltes med omhu. Mens andre produkter kan tas ut av hyllene eller omprofileres dersom de ikke lykkes, vil et 16

18 lansert toppdomene knytte til seg registreringer fra oppstarten som ikke uten videre kan legges ned eller tilpasses nye retningslinjer og kundegrupper. Hvis.sj og.bv åpnes for bruk med særegne bruksbetingelser, er denne prosessen på mange måter irreversibel. Låses ressursen til et gitt marked (f.eks. tjenester som profilerer personvern og sikkerhet på internett), er det viktig å forsikre seg om at dette markedet både er tilstrekkelig stort til å bære utgiftene knyttet til toppdomenet, og bærekraftig på sikt. Hva skjer om toppdomenet etter lansering kun tiltrekker seg et fåtall aktører? Norid peker på flere utfordringer knyttet til opprettelsen av nye toppdomener: 1. Kamp om identitet Et nytt toppdomene må bygge opp en ny identitet fra bunnen av. Det medfører markedsføringskostnader. Frislippet av nye generiske toppdomener som.safe og.secure kan gjøre kampen om identitet ekstra utfordrende. 2. Dørstokkmila Mange aktører har allerede en godt etablert identitet på andre toppdomener, og vil behøve insentiver for å bytte til et nytt. For noen nettbaserte selskaper, som f.eks. finn.no, kan toppdomenet av mange oppleves som en del av merkevaren, og terskelen for å bytte til f.eks. finn.sj vil derfor kunne være desto høyere. 3. Betydelige investerings- og driftskostnader Robust drift av et toppdomene krever investering i infrastruktur, og gir en rekke driftskostnader. Hvis få registrerer seg, vil kostnaden for hver aktør som ønsker å registrere seg bli høyere enn på et domene hvor mange deler disse kostnadene. En slik kostnadsbarriere kan gjøre det vanskelig for aktører med personvernfremmende tjenester å kunne ta i bruk domenet. Det knytter seg også bekymring til om et frislipp av.sj og.bv med strengere krav enn de som i dag er gjeldene på.no, vil bidra til å undergrave tilliten til det etablerte.no-domenet, som allerede spiller en svært viktig økonomisk og samfunnsmessig rolle. I følge en av høringsuttalelsene bryter forslaget om bruk av landkodetoppdomener for personvernformål «med den aksepterte praksis for bruk av cctl- 17

19 Der», og kommer av den grunn nok til å møte «betydelig motstand fra Internettsamfunnet». 7 BRUK AV ET KATEGORIDOMENE UNDER.NO I stedet for å ta i bruk nye landkodetoppdomener, kan det være mulig å legge til rette for å høste en lignende gevinst i.no-domenet, hvor over domener er med på å spleise på utgiftene. Toppdomenet.no har noen fordeler som kan gi viktig støtte til aktører som ønsker å profilere personvernfremmende tjenester på internett: Domenet har allerede en etablert infrastruktur i høy klasse. Domenet har et registreringsregime som legger vekt på høy kvalitet på registrerte data og på domenenavn som virker. Domenet har allerede en gjenkjennelsesfaktor og en etablert identitet som tydelig viser tilknytning til Norge. Særlig i en oppstartsfase kan disse fordelene bidra til å gjøre domenet mer attraktivt for nye aktører og til å redusere noe av den ovennevnte risikoen som er knyttet til lanseringen av et helt nytt toppdomene med særskilte bruksregler. Toppdomenet.no har imidlertid over registreringer, og vilkårene kan ikke enkelt endres. Det er imidlertid mulig å opprette et eget kategoridomene under.no, f.eks. sikkert.no, med særskilte krav til registreringer. Disse kravene kan være en erklæring om tjenesten tilfredsstiller visse krav eller at et sertifiseringsorgan har godkjent den som ønsker å la seg registrerer under kategoridomenet. Norid vil sørge for at domeneforhandlere som leverer tjenester innenfor disse kravene lett kan søkes opp for de som ønsker å registrere.nodomener. Tjenesteleverandører som tilbyr personvernfremmende tjenester kan oppnå et konkurransefortrinn blant brukerne, noe som i sin tur vil kunne drive flere tjenesteleverandører over på slike tjenester. Brukerne vil selv sitte i førersetet og velge de produktene som gir størst mulig sikkerhet og mest mulig råderett over egne data. 7 Høringsinnspill fra Gisle Hannemyr, UiO. 18

20 En slik løsning vil være billigere enn en lansering av et eget landkodetoppdomene, og samtidig gi muligheten til å utforske markedspotensialet uten å måtte eksperimentere med såpass verdifulle ressurser som landkodetoppdomener. Utfordringer med et nytt kategoridomene under.no Selv om et kategoridomene under.no teknisk sett kan utvikles til en personvernvennlig sone på samme måte som et toppdomene, vil et kategoridomene ikke ha samme markedsføringsappell som et toppdomene. På høringen ga flere uttrykk for at denne fordelen ved et toppdomene er en helt nødvendig forutsetning for å kunne realisere en bærekraftig og attraktiv havn for personvernfremmende løsninger på nett. Det ble også gitt uttrykk for at.no-domenet ikke nyter tilstrekkelig tillit til å være vertskap for en slik sikker sone, og at fordelen ved å kunne begynne med blanke ark i et nytt landkodetoppdomene gir større muligheter for å gi den ønskede personverngevinsten. En løsning under.no innebærer dessuten at kun aktører som tilfredsstiller kravene for registrering under.no kan få tilgang til kategoridomenet. Det gjør det umulig for aktører som ikke har en registrert tilknytning til Norge å etablere seg på domenet, og reduserer samtidig muligheten for å gi domenet en internasjonal profil som kan gagne brukere over hele verden. GÅR VEIEN TIL BEDRE NETTVERN GJENNOM ET DOMENE? Begge de to ovennevnte forslagene bruker domener for å stille krav til personvernfremmende tiltak hos aktører som ønsker å operere på domenet. Det er imidlertid «ingen nødvendig eller tett sammenheng mellom toppdomener og nivået på personvern- eller sikkerhetskrav som gjelder for nettjenestene som domenene peker mot.» 8 Derfor ble det i høringsuttalelsene fra bl.a. Norid og Lee A. Bygrave (Senter for rettsinformatikk, UiO) påpekt at primærfokuset for diskusjonen bør være hvordan nettjenesteleverandørene kan stimuleres til å levere sikrere tjenester, fremfor en bruksregulering av et toppdomene eller underkategoridomene. 8 Høringsinnspill fra Prof. Lee. A Bygrave, Senter for rettsinformatikk, UiO 19

21 TJENESTER VERSUS DOMENER Mens domener kan være viktige for gjenkjennelse og identitet, og ha en viktig symbolverdi, er det tjenestene som opererer på domenet som er interessante for brukeren og som kan utgjøre en trussel mot brukerens personvern, forbrukervern eller nettsikkerhet. Det er imidlertid vanskelig å regulere maskinelt hvordan en tjeneste på et domene faktisk opererer. Derfor rører ikke forvaltningen av toppdomener ved kjernen i problemet, som er å gi tjenestene som operer på domenene et personvernløft. Det finnes mange ulike tjenester som operer på et domene, eksempelvis nettsider, e-post-tjenester, fildelingstjenester, osv. Ulike tjenesteleverandører konkurrerer om å tilby tjenester til abonnentene på et domenenavn. Abonnentene kan bruke ulike leverandører til sine ulike tjenestebehov, eksempelvis én leverandør til e-post og en annen til nettsidene. I DNS er det imidlertid ikke mulig å få en total oversikt over hvilke tjenester som er knyttet til et gitt domenenavn. Det er heller ikke mulig å regulere maskinelt hvordan en gitt tjeneste skal være organisert eller plassert geografisk. Selv med full adgang til alle data for et registrert domene, så har domeneforvalteren kun begrenset informasjon om tjenestene som opererer på domenet via abonnentene. Eksempelvis kan domeneforvalteren se at domenet er tilrettelagt for e-post-bruk, men kan ikke si noe om hvilken måte brukeren leser e- post, eller i hvilket land e-post-serveren befinner seg. Kun brukergrensesnittet til tjenesten, dvs. egenskaper ved tjenesten som er direkte synlige overfor brukerne og brukerens egen programvare, vil kunne kontrolleres maskinelt. Og selv når brukergrensesnittet til en tjeneste kan underlegges maskinell kontroll, vil det likevel være vanskelig å kontrollere alle bakenforliggende egenskaper maskinelt. Informasjon om hvor og hvordan data er lagret, hvordan tilgangen til slike data er regulert m.m., forutsetter tilgang til leverandørens utstyr, programvare, organisasjon og avtaleverk. En slik regulering kan altså vanskelig realiseres gjennom maskinelle kontrollmidler alene, men må suppleres med juridiske avtaler som skjermer domenet for uønsket bruk. Et alternativ kan være å tilby brukere standardiserte sjekklister som de kan bruke når de velger leverandør, og som tjenesteleverandørene kan bruke som basis for en egenerklæring om at kravene etterfølges. En slik sjekkliste bør diskutere alle ledd som inngår i en tjeneste, deriblant linjeleveranse, geografisk plassering av servere, kryptering, personvernjurisdiksjon, osv. 20

22 Muligens kan det være nyttig å etablere en egen sertifiseringsordning og et organ som er ansvarlig for å etterleve kravene. Utfordringer ved regulering av tjenester En eventuell regulering av tjenester må kunne tydeliggjøre hvilke krav som skal gjelde for hovedtjenester og hvilke som skal gjelde for bi-tjenester som brukeren sjelden bruker, men som likevel er nødvendige eller ønskelige for å kunne levere hovedtjenesten. Mange tjenester forsøker i dag å gjøre seg mer attraktive på internett ved å koble seg sammen med andre tjenester på ulike måter, f.eks: Operere med samme kundedatabase Bruke felles autentiseringstjeneste Krysslenke til egen tilstedeværelse i andre tjenester Tillate brukerne å dele innhold på tvers av tjenester Deler av dataflyten i slike integrerte tjenester vil kunne involvere persondata. En eventuell regulering av tjenester må derfor tydeliggjøre hva en sertifisert tjenesteleverandør på domenet kan gjøre med data som mottas fra tjenester som ikke er sertifisert for bruk på domenet eller i hvilken grad data kan deles med tjenester som ikke er sertifisert for bruk på domenet. Fremtidige tjenester på internett vil dessuten kunne være bygget på nye protokoller og implementasjoner. Streng og detaljert regulering vil kunne hindre at nye tjenester blir tatt i bruk på domenet eller føre til at tjenesteleverandører søker seg vekk fra domenet til andre domener hvor reguleringen er mindre streng. På den annen side vil forsøk på å ta høyde for ny teknologi gjennom hyppige oppdateringer og endringer av regelverket for sertifiserte tjenester, kunne ha uheldige konsekvenser for leverandører som allerede har bygget opp tjenester i tråd med et tidligere regelverk. BALKANISERING AV INTERNETT Norske myndigheter har i internasjonale fora konsistent tatt til orde for en åpen, fri og global internettinfrastruktur. Toppnivådomener er en del av den internasjonale internettinfrastrukturen. Det er derfor viktig at de ikke brukes på en måte som kan bidra til å fragmentere et enhetlig internett i flere ulike soner. En slik oppstykking, eller balkanisering, av internett kan ha svært 21

Invitasjon til høring om Norges nasjonale toppdomener og personvern

Invitasjon til høring om Norges nasjonale toppdomener og personvern Vår ref.: 18.14 Dato: 12.08.2014 Invitasjon til høring om Norges nasjonale toppdomener og personvern Tid: onsdag 10. september 2014, kl. 09:00-13:00 Sted: Litteraturhuset, møterom Kverneland, Wergelandsveien

Detaljer

VERDIGRUNNLAG. Visjon.no-domenet skal forvaltes til samfunnets beste

VERDIGRUNNLAG. Visjon.no-domenet skal forvaltes til samfunnets beste .no DETTE ER NORID 02 Visjon.no-domenet skal forvaltes til samfunnets beste VERDIGRUNNLAG Norids visjon og virksomhet er forankret i et sterkt samfunnsansvar som gjenspeiler at vi forvalter en ressurs

Detaljer

Dette er meg på Internett. Domenenavn livsviktig og usynlig infrastruktur 5. oktober 2011 Elisabeth Farstad

Dette er meg på Internett. Domenenavn livsviktig og usynlig infrastruktur 5. oktober 2011 Elisabeth Farstad Dette er meg på Internett Domenenavn livsviktig og usynlig infrastruktur 5. oktober 2011 Elisabeth Farstad Hvem er Norid? Hva er et domenenavn? Domenenavn og nettbruk Klart for.hvasomhelst 2 Kommunikasjonsutfordringer,

Detaljer

ICANN Internettpolitikk og nye generiske ressurser. Elise Lindeberg seniorrådgiver, Post- og teletilsynet

ICANN Internettpolitikk og nye generiske ressurser. Elise Lindeberg seniorrådgiver, Post- og teletilsynet ICANN Internettpolitikk og nye generiske ressurser Elise Lindeberg seniorrådgiver, Post- og teletilsynet ICANN - organisasjon og eierstruktur The Internet Corporation for Assigned Names and Numbers (ICANN)

Detaljer

Håndtering av personlig informasjon

Håndtering av personlig informasjon Håndtering av personlig informasjon Håndtering av personlig informasjon Du kan alltid besøke vår hjemmeside for å få informasjon og lese om våre tilbud og kampanjer uten å oppgi noen personopplysninger.

Detaljer

PERSONVERNERKLÆRING BARNEVAKTNETT

PERSONVERNERKLÆRING BARNEVAKTNETT PERSONVERNERKLÆRING BARNEVAKTNETT Barnevaktnett tar ditt personvern veldig på alvor, og vil behandle og bruke informasjonen om deg på en sikker måte. For å sikre personvernet ditt vil Barnevaktnett alltid

Detaljer

Skytjenester Status for Riksarkivets arbeid. Ta styringen! Norsk Arkivråds seminar 16. - 17. mars 2015 i Trondheim. Olav Sataslåtten Riksarkivet

Skytjenester Status for Riksarkivets arbeid. Ta styringen! Norsk Arkivråds seminar 16. - 17. mars 2015 i Trondheim. Olav Sataslåtten Riksarkivet Skytjenester Status for Riksarkivets arbeid Ta styringen! Norsk Arkivråds seminar 16. - 17. mars 2015 i Trondheim Olav Sataslåtten Riksarkivet 1 Utfordringene Arkivloven pålegger offentlige organer å ha

Detaljer

Personvern og sikkerhet

Personvern og sikkerhet Personvern og sikkerhet Formålet med personvern er å verne om privatlivets fred, den personlige integritet og sørge for tilstrekkelig kvalitet på personopplysninger. Behandlingen av personopplysninger

Detaljer

Når du registrerer deg for å få tilgang til Tjenestene som arrangør Kontakter oss med forespørsler

Når du registrerer deg for å få tilgang til Tjenestene som arrangør Kontakter oss med forespørsler RETNINGSLINJER FOR PERSONVERN 22.01.2016 1. Om Hoopla AS Hoopla AS («Hoopla») gjør det mulig å planlegge, promotere og selge billetter til et arrangement. Vi gjør dette, gjennom tilgjengelig programvare

Detaljer

Vemma Europes personvernerklæring

Vemma Europes personvernerklæring Vemma Europes personvernerklæring Vemma Europe forstår at du er opptatt av hvordan informasjon om deg blir behandlet og fordelt, og vi setter pris på at du stoler på at vi gjør det forsiktig og fornuftig.

Detaljer

Dersom du har noen spørsmål eller kommentarer, ikke nøl med å kontakte oss ved «Kontakt».

Dersom du har noen spørsmål eller kommentarer, ikke nøl med å kontakte oss ved «Kontakt». Personvern vilkår Om Velkommen til Hoopla, Hoopla AS ( Selskapet, Vi og/eller Vår ) gjør det mulig for mennesker å planlegge, promotere og selge billetter til et Arrangement. Vi gjør det enkelt for alle

Detaljer

Juridiske problemstillinger ved avskaffelsen av papirskjema

Juridiske problemstillinger ved avskaffelsen av papirskjema Juridiske problemstillinger ved avskaffelsen av papirskjema Dette dokumentet beskriver de juridiske problemstillingene ved overgang til elektronisk avgitt egenerklæring, og avskaffelse av erklæring ved

Detaljer

Personvernpolicy for markedsføringsregister

Personvernpolicy for markedsføringsregister Personvernpolicy for markedsføringsregister 1. Kontrollør av filer med personlige data Tikkurila Norge AS (heretter kalt Tikkurila) Stanseveien 25 0976 Oslo Tlf.: (+47) 22 80 32 90 Faks: (+47) 22 80 32

Detaljer

Big data, medier og forventninger

Big data, medier og forventninger Big data, medier og forventninger Digitalforum 16. april 2015 Finn Lützow-Holm Myrstad Fagdirektør, digitale tjenester Twitter: finnmyrstad Finn.myrstad@forbrukerradet.no Disposisjon To hovedbudskap i

Detaljer

Ansvarsfraskrivelse: NETTSTEDETS TILGJENGELIGHET Selv om vi har lagt mye arbeid i utarbeidelsen av nettstedet, kan visse tekniske forhold være

Ansvarsfraskrivelse: NETTSTEDETS TILGJENGELIGHET Selv om vi har lagt mye arbeid i utarbeidelsen av nettstedet, kan visse tekniske forhold være Ansvarsfraskrivelse: NETTSTEDETS TILGJENGELIGHET Selv om vi har lagt mye arbeid i utarbeidelsen av nettstedet, kan visse tekniske forhold være utenfor vår kontroll, og vi kan ikke garantere at du vil ha

Detaljer

Policy vedrørende informasjonskapsler og annen tilsvarende teknologi

Policy vedrørende informasjonskapsler og annen tilsvarende teknologi Policy vedrørende informasjonskapsler og annen tilsvarende teknologi 1. Hva omfavner denne policyen? Denne policyen dekker dine handlinger hva angår Tikkurila sine digitale tjenester. Policyen dekker ikke

Detaljer

Personvernpolicy for forbrukerkunder

Personvernpolicy for forbrukerkunder Personvernpolicy for forbrukerkunder 1. Kontrollør av filer med personlige data Tikkurila Norge AS (heretter kalt Tikkurila) Stanseveien 25 0976 Oslo Tlf.: (+47) 22 80 32 90 Faks: (+47) 22 80 32 91 2.

Detaljer

VELKOMMEN SOM REGISTRAR FOR.NO

VELKOMMEN SOM REGISTRAR FOR.NO .no VELKOMMEN SOM REGISTRAR FOR.NO Du har inngått en registraravtale med Norid. Din håndtering av oppgaven som registrar er svært viktig både for dine kunder og for oss. Vi ønsker å bidra til at du kan

Detaljer

HVA INNEBÆRER DET Å VÆRE.NO-REGISTRAR? Grunnkurs Høsten 2006 Ingrid Ofstad

HVA INNEBÆRER DET Å VÆRE.NO-REGISTRAR? Grunnkurs Høsten 2006 Ingrid Ofstad HVA INNEBÆRER DET Å VÆRE.NO-REGISTRAR? Grunnkurs Høsten 2006 Ingrid Ofstad Hvorfor grunnkurs? Kontakt og opplæring viktig for samarbeidet Sette fokus på hvordan registrarene følger opp registraravtalen

Detaljer

Et universitetsbibliotek for fremtiden

Et universitetsbibliotek for fremtiden Et universitetsbibliotek for fremtiden Foto: UiO / Yngve Vogt 2 Et universitetsbibliotek for fremtiden Forord Et fremragende universitet krever et fremragende universitetsbibliotek. Universitetsbiblioteket

Detaljer

PERSONVERN FRA ET CYBERPERSPEKTIV

PERSONVERN FRA ET CYBERPERSPEKTIV PERSONVERN FRA ET CYBERPERSPEKTIV Ketil Stølen Name Place Month 2016 Personvern i følge Paragraf 102 i Grunnloven Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon

Detaljer

Programvarepolitikk for fremtiden Teknologirådets anbefalinger

Programvarepolitikk for fremtiden Teknologirådets anbefalinger Programvarepolitikk for fremtiden Teknologirådets anbefalinger Christine Hafskjold Halden IT-forum, 2. februar 2005 Teknologirådet Uavhengig, rådgivende organ i teknologispørsmål Skal stimulere til debatt

Detaljer

EN VEILEDER FOR DOMMERE, PÅTALEMYNDIGHET, DOMENEKONFLIKTER I RETTSSYSTEMET

EN VEILEDER FOR DOMMERE, PÅTALEMYNDIGHET, DOMENEKONFLIKTER I RETTSSYSTEMET EN VEILEDER FOR DOMMERE, PÅTALEMYNDIGHET, POLITI OG ADVOKATER DOMENEKONFLIKTER I RETTSSYSTEMET 1 Innholdsfortegnelse Forord 4 Innledning 4 Adressesystemet på Internett 5 Organisering av domenenavnsystemet

Detaljer

Disse retningslinjene for personvern beskriver hvordan vi bruker og beskytter informasjon som du oppgir i forbindelse med bruk av nettstedet vårt.

Disse retningslinjene for personvern beskriver hvordan vi bruker og beskytter informasjon som du oppgir i forbindelse med bruk av nettstedet vårt. RETNINGSLINJER FOR PERSONVERN Disse retningslinjene for personvern beskriver hvordan vi bruker og beskytter informasjon som du oppgir i forbindelse med bruk av nettstedet vårt. Vi er forpliktet til å sikre

Detaljer

Internasjonale aktører i domeneverden. Registrarseminar 8. november 2006 Hilde Thunem

Internasjonale aktører i domeneverden. Registrarseminar 8. november 2006 Hilde Thunem Internasjonale aktører i domeneverden Registrarseminar 8. november 2006 Hilde Thunem Aktuelle aktører IANA og ICANN - Internasjonalt ansvar for koordinering av adresser og protokoller - Privatrettslig

Detaljer

EN VEILEDER FOR DOMMERE, PÅTALEMYNDIGHET, DOMENEKONFLIKTER I RETTSSYSTEMET

EN VEILEDER FOR DOMMERE, PÅTALEMYNDIGHET, DOMENEKONFLIKTER I RETTSSYSTEMET EN VEILEDER FOR DOMMERE, PÅTALEMYNDIGHET, POLITI OG ADVOKATER DOMENEKONFLIKTER I RETTSSYSTEMET 1 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 4 INNLEDNING 4 ADRESSESYSTEMET PÅ INTERNETT 5 Organisering av domenenavnsystemet

Detaljer

Egenerklæring uten penn og papir. 27. april 2011 Unni Solås

Egenerklæring uten penn og papir. 27. april 2011 Unni Solås Egenerklæring uten penn og papir 27. april 2011 Unni Solås Agenda Hvorfor er vi her? Hvorfor blir vi ikke helt kvitt egenerklæringen? Modell 1 Modell 2 2 Hva handler dette møtet om? Papir og håndsignatur

Detaljer

Skytjenester utviklingstrekk, krav og forventninger. Frank Skapalen NVE

Skytjenester utviklingstrekk, krav og forventninger. Frank Skapalen NVE Skytjenester utviklingstrekk, krav og forventninger Frank Skapalen NVE Kilde: http://srmsblog.burtongroup.com/ Innhold Globale utviklingstrekk for skytjenester Skypolitikk Dilemmaet sikkerhet opp mot funksjonalitet

Detaljer

Norske domenenavn for privatpersoner diskusjonsgrunnlag

Norske domenenavn for privatpersoner diskusjonsgrunnlag Norske domenenavn for privatpersoner diskusjonsgrunnlag Regelen om plassering av privatpersoner i et eget kategoridomene priv.no ble sist vurdert i 2010, og er nå oppe til ny vurdering. Norpol drøftet

Detaljer

FRA REGISTRERINGSENHET TIL KRITISK INFRASTRUKTUR Strategiplan 2005-2010 UNINETT Norid AS

FRA REGISTRERINGSENHET TIL KRITISK INFRASTRUKTUR Strategiplan 2005-2010 UNINETT Norid AS FRA REGISTRERINGSENHET TIL KRITISK INFRASTRUKTUR Strategiplan 2005-2010 UNINETT Norid AS FRA REGISTRERINGS- ENHET TIL KRITISK INFRASTRUKTUR STRATEGIPLAN 2005-2010 UNINETT NORID AS UNINETT NORID AS - STRATEGIPLAN

Detaljer

Høringssvar fra privatpersoner del 1

Høringssvar fra privatpersoner del 1 Høringssvar fra privatpersoner del 1 Navn Enig/- ikke enig Begrunnelse Alexander Enig JA! Alonso Enig Så slipper jeg å ha et selskap jeg ikke "benytter" til annet enn å beholde mine domener! Amir Enig

Detaljer

Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger?

Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Delrapport 1 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner...

Detaljer

Bedre personvern i skole og barnehage

Bedre personvern i skole og barnehage Bedre personvern i skole og barnehage NOKIOS, 28. oktober 2014 Eirin Oda Lauvset, seniorrådgiver i Datatilsynet Martha Eike, senioringeniør i Datatilsynet Datatilsynet Uavhengig forvaltningsorgan Tilsyn

Detaljer

Foreløpig kontrollrapport

Foreløpig kontrollrapport Saksnummer: 12/00275 Dato for kontroll: 11.04.2012 Rapportdato: 08.01.2013 Foreløpig kontrollrapport Kontrollobjekt: WiMP MUSIC AS Sted: Oslo Utarbeidet av: Atle Årnes Jørgen Skorstad 1 Innledning Datatilsynet

Detaljer

Standard salgsbetingelser for forbrukerkjøp av varer over Internett

Standard salgsbetingelser for forbrukerkjøp av varer over Internett Standard salgsbetingelser for forbrukerkjøp av varer over Internett 1. Avtalen 2. Partene 3. Priser 4. Avtaleinngåelse 5. Ordrebekreftelse 6. Betaling 7. Levering m.v. 8. Risikoen for varen 9. Angrerett

Detaljer

Personvern eller Digitale tjenester Ja, takk begge deler

Personvern eller Digitale tjenester Ja, takk begge deler Personvern eller Digitale tjenester Ja, takk begge deler Økonomiske Internett tjenester Hvordan reguleres og sikres disse Hvordan håndteres konsekvenser Bruk av Internett for informasjonstilgang innen

Detaljer

Verdien av design. Ny design ga en vekst i markedsandel på 54,7 % i forhold til året før.

Verdien av design. Ny design ga en vekst i markedsandel på 54,7 % i forhold til året før. Verdien av design Ny design ga en vekst i markedsandel på 54,7 % i forhold til året før. Ny design på gamle produkter økte salget i snitt med 45 %. Ett produkt økte omsetning med 370 %! Forholdet nye gtlder

Detaljer

DOK finnbilligeflybilletter.no

DOK finnbilligeflybilletter.no DOK-2017-14 - finnbilligeflybilletter.no INSTANS: Domeneklagenemnda - vedtak DATO: 2017-06-09 DOKNR/PUBLISERT: DOK-2017-14 STIKKORD: finnbilligeflybilletter.no. Domeneforskriften 4 og 7, Norids regelverk

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten

Oslo kommune Utdanningsetaten Utdanningsetaten P. Reinholdsen Dato: 22.03.2016 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 16/02641-2 Rohan Fininger, 95754230 Innsynshenvendelse etter Offentlighetslova - Konsekvenser ved valg

Detaljer

Retten til å være anonym Ønsker vi anonyme alternativ, og når er det viktigst for oss?

Retten til å være anonym Ønsker vi anonyme alternativ, og når er det viktigst for oss? Retten til å være anonym Ønsker vi anonyme alternativ, og når er det viktigst for oss? Delrapport 5 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Mai 2014 DATATILSYNET Side 1 av 7 Innhold Innledning og hovedkonklusjon...

Detaljer

PERSONVERNERKLÆRING- LINIO.NO

PERSONVERNERKLÆRING- LINIO.NO PERSONVERNERKLÆRING- LINIO.NO Dato: [31.7.2014 ] 1. Om SPiD og LINIO.NO LINIO.NO er en markedsplass hvor ulike selgere kan markedsføre og selge sine varer. SPiD er en tjeneste som tilbyr innloggings- og

Detaljer

Saksframlegg. FORSKRIFT - IKT REGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 10/20242

Saksframlegg. FORSKRIFT - IKT REGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 10/20242 Saksframlegg FORSKRIFT - IKT REGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 10/20242 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar IKT- reglement for grunnskole

Detaljer

Datasikkerhetserklæring Kelly Services AS

Datasikkerhetserklæring Kelly Services AS SPESIALISTER REKRUTTERER SPESIALISTER Datasikkerhetserklæring Kelly Services AS Innhold Vårt engasjement ovenfor personvern Hvilke personlige opplysninger samler vi inn? Hvem deler vi personopplysninger

Detaljer

Høringssvar fra bedrifter og organisasjoner del 3

Høringssvar fra bedrifter og organisasjoner del 3 Høringssvar fra bedrifter og organisasjoner del 3 Bedriftsnavn MinHost /ikke enig Begrunnelse MnM Medieproduksjon AS Ikke enig Skaper usikkerhet rundt.no-domenet. Må i verste fall måtte registreres med

Detaljer

Faglig dypdykk og debatt Bjørn Erik Eskedal fagdirektør PT 28.november 2014

Faglig dypdykk og debatt Bjørn Erik Eskedal fagdirektør PT 28.november 2014 Faglig dypdykk og debatt Bjørn Erik Eskedal fagdirektør PT 28.november 2014 Program 09.00-0915 Velkommen 09.15-0945 Endring i konkurransebildet. Fra et nasjonalt til et globalt marked 0945-1015 Samfunnets

Detaljer

VILKÅR FOR BRUK AV PREODAY APP OG E-HANDELSLØSNING

VILKÅR FOR BRUK AV PREODAY APP OG E-HANDELSLØSNING VILKÅR FOR BRUK AV PREODAY APP OG E-HANDELSLØSNING Ved å sette opp og lage en Preoday App og E-handelsløsning for ditt utsalgssted eller restaurant godtar du disse vilkårene. Hvis du ikke godtar vilkårene,

Detaljer

NOTAT. Spørreundersøkelser personvern. Jahn-Arne Olsen Dato: 03.06.2011 Saksnummer: 11-354

NOTAT. Spørreundersøkelser personvern. Jahn-Arne Olsen Dato: 03.06.2011 Saksnummer: 11-354 NOTAT Til: Landsstyret Fra: Jahn-Arne Olsen Dato: 03.06.2011 Saksnummer: 11-354 Spørreundersøkelser personvern På det siste møtet før landsmøtet behandlet AU en søknad fra Svarte Nattakonferansen om bruk

Detaljer

3-1 Digitaliseringsstrategi

3-1 Digitaliseringsstrategi 3-1 Digitaliseringsstrategi 2017-2020 Digitaliseringsstrategi 2017-2020, forslag fra Regional rådmannsgruppe 3-1 Digitaliseringsstrategi Side 2 Innledning Digitaliseringen av samfunnet gir muligheter for

Detaljer

SUSOFT RETAIL FOR MOTEBUTIKKER

SUSOFT RETAIL FOR MOTEBUTIKKER SUSOFT RETAIL FOR MOTEBUTIKKER Susoft Retail er en glimrende løsning for salg av klær og sko. I tillegg passer løsningen både enkeltstående butikker og kjeder. Susoft Retail er en nettsky løsning som gir

Detaljer

Det er forventet at du forandrer størrelsen på bilder før du laster dem opp, og ikke endrer størrelsen på dem på siden. Dette har 3 fordeler:

Det er forventet at du forandrer størrelsen på bilder før du laster dem opp, og ikke endrer størrelsen på dem på siden. Dette har 3 fordeler: BETINGELSER OG VILKÅR Lagewebside.no er underlagt disse betingelser og vilkår. Ved å bruke nettsiden og deres funksjonaliteter sier du deg enig i de følgende vilkårene, fra første gang du oppretter en

Detaljer

Bak skyen: Behandling av personopplysninger. Tommy Tranvik, Senter for rettsinformatikk NOIKOS,

Bak skyen: Behandling av personopplysninger. Tommy Tranvik, Senter for rettsinformatikk NOIKOS, Bak skyen: Behandling av personopplysninger Tommy Tranvik, Senter for rettsinformatikk NOIKOS, 28.10.10 Utfordringer for sky kunder 1. Manglende styring og kontroll 2. Etterleve lover og regler 3. Endring

Detaljer

DOK finnbilligehoteller.no

DOK finnbilligehoteller.no DOK-2017-15 - finnbilligehoteller.no INSTANS: Domeneklagenemnda - vedtak DATO: 2017-06-09 DOKNR/PUBLISERT: DOK-2017-15 STIKKORD: finnbilligehoteller.no. Domeneforskriften 4 og 7, Norids regelverk pkt.

Detaljer

Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011

Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011 Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011 1. INNLEDNING Forslaget til endring av lov om revisjon og revisorer av 15. januar 1999

Detaljer

Adressemekling. Innhold INNLEDNING AKTØRENE

Adressemekling. Innhold INNLEDNING AKTØRENE Adressemekling Oppdatert februar 2012 Innhold Adressemekling... 1 INNLEDNING... 1 AKTØRENE... 1 1. Når kan man foreta mekling uten samtykke?... 2 2. Når krever bruk av adresselister samtykke?... 3 3. Den

Detaljer

Bruk og oppfatninger av domenenavn. En omdømmeundersøkelse gjennomført for Norid

Bruk og oppfatninger av domenenavn. En omdømmeundersøkelse gjennomført for Norid Bruk og oppfatninger av domenenavn En omdømmeundersøkelse gjennomført for Norid 1 Innhold Innledning... 3 Metode, utvalg og gjennomføring... 3 Beskrivelse av utvalget... 4 Feilmarginer... 5 Signifikanstesting...

Detaljer

Hvor går Datatilsynets grenser? Norvegfinans konferansen 18. september 2012. Direktør Bjørn Erik Thon Twitter @bjornerikthon

Hvor går Datatilsynets grenser? Norvegfinans konferansen 18. september 2012. Direktør Bjørn Erik Thon Twitter @bjornerikthon Hvor går Datatilsynets grenser? Norvegfinans konferansen 18. september 2012 Direktør Bjørn Erik Thon Twitter @bjornerikthon Datatilsynet - Håndhever personopplysningsloven, helseregisterloven og helseforsknings-loven

Detaljer

METADATA OG DEN NYE OVERVÅKINGEN

METADATA OG DEN NYE OVERVÅKINGEN METADATA OG DEN NYE OVERVÅKINGEN Kapittelet er et utdrag fra rapporten Personvern 2014. Tilstand og trender, et samarbeid mellom Teknologirådet og Datatilsynet. PERSONVERN 2014 TILSTAND OG TRENDER 44 nobody

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Hva er viktigst? Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring.

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring. Hvordan kan

Detaljer

STANDARD INFORMASJONSDELINGSAVTALE FOR FINANSPORTALEN.NO

STANDARD INFORMASJONSDELINGSAVTALE FOR FINANSPORTALEN.NO STANDARD INFORMASJONSDELINGSAVTALE FOR FINANSPORTALEN.NO Avtale om informasjonsdeling (heretter Avtalen) er inngått mellom: Forbrukerrådet ved finansportalen.no (heretter kalt Lisensgiver) og (heretter

Detaljer

SAMMENDRAG Teknologien og mulighetene har endret seg. Til din fordel. Begrensingene du opplevde med gårsdagens løsninger gjelder ikke lenger

SAMMENDRAG Teknologien og mulighetene har endret seg. Til din fordel. Begrensingene du opplevde med gårsdagens løsninger gjelder ikke lenger SAMMENDRAG Teknologien og mulighetene har endret seg. Til din fordel. Begrensingene du opplevde med gårsdagens løsninger gjelder ikke lenger FÅ EN BEDRE OFFICE Solide løsninger som gir små bedrifter en

Detaljer

Big data i offentlig sektor - og personvern

Big data i offentlig sektor - og personvern Big data i offentlig sektor - og personvern 27.10.2015 Dagens tema Noen særtrekk ved behandling av personopplysninger i offentlig sektor Erfaring med offentlig sektors databehandling Hvordan utfordrer

Detaljer

OBC FileCloud vs. Dropbox

OBC FileCloud vs. Dropbox OBC FileCloud vs. Dropbox Whitepaper Innledning: utfordringer Ansatte tyr stadig oftere til usikrede, forbrukerrettede fildelingstjenester i nettskyen for å få tilgang til arbeidsdokumenter fra flere utstyrsenheter

Detaljer

Personvern hos Klarna AB

Personvern hos Klarna AB Personvern hos Klarna AB Klarna AB ("Klarna"), org.nr 556737-0431, behandler personopplysninger med største omsorg. Behandling av personopplysninger gjøres innenfor rammen av tilbudet og utførelsen av

Detaljer

ID-porten Utviklingsplan 2016

ID-porten Utviklingsplan 2016 ID-porten splan 2016 Endringer i denne versjon Oppdatert informasjon om bruk av ID-porten for antall virksomheter og tjenester Oppdatert med tiltak rettet mot eidas Oppdatert med tiltak rettet mot mobile

Detaljer

Noen klagesaker er opplagte, som da Domeneklagenemnda fikk inn en klage fra den kjente dekkforhandleren Sharifs Dekksenter i Skedsmo.

Noen klagesaker er opplagte, som da Domeneklagenemnda fikk inn en klage fra den kjente dekkforhandleren Sharifs Dekksenter i Skedsmo. Noen klagesaker er opplagte, som da Domeneklagenemnda fikk inn en klage fra den kjente dekkforhandleren Sharifs Dekksenter i Skedsmo. 26 UNINETT ÅRSRAPPORT 2009 Effektiv hjelp ved domenekonflikter Siden

Detaljer

Er du trygg i nettskyen 31. Mai 2011 Advokat Herman Valen

Er du trygg i nettskyen 31. Mai 2011 Advokat Herman Valen Er du trygg i nettskyen 31. Mai 2011 Advokat Herman Valen Innledning Hva er cloud computing? IaaS, PaaS, SaaS osv Skyen er en forretningsmodell som bygger på noen prinsipper: Standardisering (tjenester,

Detaljer

Gode råd til deg som stiller til valg

Gode råd til deg som stiller til valg Bokmål Du er av interesse Gode råd til deg som stiller til valg Utarbeidet av Etterretningstjenesten, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Politiets sikkerhetstjeneste. Innhold Norge - et tillitsbasert samfunn

Detaljer

Innspill til HelseOmsorg21

Innspill til HelseOmsorg21 Innspill til HelseOmsorg21 Bruk dette skjemaet for å gi ditt innspill til den nasjonale forsknings- og innovasjonsstrategien for helse- og omsorgssektoren. Innspillsrunden begynner 17. september og avsluttes

Detaljer

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning

Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og hindringer for digital verdiskapning Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 13/142 13/258-02.05.2013 Høring - Hindre for digital verdiskapning - Rapport fra utvalg som har vurdert muligheter og

Detaljer

Varierende grad av tillit

Varierende grad av tillit Varierende grad av tillit Tillit til virksomheters behandling av personopplysninger Delrapport 2 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner... 3 Om undersøkelsen...

Detaljer

Personvern og omsorgsteknologi utfordringer og muligheter

Personvern og omsorgsteknologi utfordringer og muligheter Personvern og omsorgsteknologi utfordringer og muligheter Bjørn Erik Thon direktør Datatilsynet @bjornerikthon www.personvernbloggen.no 18.06.2014 Side 1 Datatilsynet Håndhever personopplysningsloven,

Detaljer

Høring av utkast til ny postlov Fylkesrådmannens innstilling

Høring av utkast til ny postlov Fylkesrådmannens innstilling Arkivsak: 201300222-21 Arkivkode:---/N00 Samferdselsavdelinga Saksbehandler: Ann-Kristin Johnsen Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkestinget (FT) 10.12.2014 Høring av utkast til ny postlov Fylkesrådmannens

Detaljer

Digitaliseringsstrategi

Digitaliseringsstrategi Digitaliseringsstrategi 2014 2029 Innsatsområder Ansvar og roller Mål Brukerbehov Utfordringer Verdigrunnlag Digitaliseringsstrategien Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt

Detaljer

Prosjektveiviseren 2.0 Anskaffelsesstrategi. Arve Sandvoll Seniorrådgiver Avdeling for offentlige anskaffelser Seksjon Teknologi og støtte

Prosjektveiviseren 2.0 Anskaffelsesstrategi. Arve Sandvoll Seniorrådgiver Avdeling for offentlige anskaffelser Seksjon Teknologi og støtte Prosjektveiviseren 2.0 Anskaffelsesstrategi Arve Sandvoll Seniorrådgiver Avdeling for offentlige anskaffelser Seksjon Teknologi og støtte Strategi, lederforankring og gevinster Virksomhetsstrategi Skal

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR UTØVELSE AV EIERSTYRING INKLUSIV BRUK AV STEMMERETT

RETNINGSLINJER FOR UTØVELSE AV EIERSTYRING INKLUSIV BRUK AV STEMMERETT BAKGRUNN RETNINGSLINJER FOR UTØVELSE AV EIERSTYRING INKLUSIV BRUK AV STEMMERETT SKAGEN AS (SKAGEN) er et forvaltningsselskap for verdipapirfond og forvalter SKAGEN fondene. Gjennom sine investeringer blir

Detaljer

PROEX.NO. En webbasert samhandlingsløsning. Utviklet av Eskaler as. Rogaland Kunnskapspark Postboks 8034 Postterminalen 4068 Stavanger

PROEX.NO. En webbasert samhandlingsløsning. Utviklet av Eskaler as. Rogaland Kunnskapspark Postboks 8034 Postterminalen 4068 Stavanger PROEX.NO En webbasert samhandlingsløsning. Utviklet av Eskaler as Rogaland Kunnskapspark Postboks 8034 Postterminalen 4068 Stavanger Telefon: 51 87 48 50 Fax: 51 87 40 71 Dette dokumentet inneholder en

Detaljer

Hindringer og motivasjon for digital deltakelse. - Hege Andersen, hege.andersen@difi.no - Dag Slettemeås, dag.slettemeas@sifo.no

Hindringer og motivasjon for digital deltakelse. - Hege Andersen, hege.andersen@difi.no - Dag Slettemeås, dag.slettemeas@sifo.no Hindringer og motivasjon for digital deltakelse. - Hege Andersen, hege.andersen@difi.no - Dag Slettemeås, dag.slettemeas@sifo.no Kort bakgrunn for studiene HVORFOR FOKUS PÅ ELDRE? Digitalt førstevalg Øke

Detaljer

Tilsynsrapport. Tilsyn etter Lov om elektronisk kommunikasjon. 2-7 b. Bruk av informasjonskapsler/cookies

Tilsynsrapport. Tilsyn etter Lov om elektronisk kommunikasjon. 2-7 b. Bruk av informasjonskapsler/cookies Tilsynsrapport Tilsyn etter Lov om elektronisk kommunikasjon 2-7 b. Bruk av informasjonskapsler/cookies Sammendrag Lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) og 2-7 b om «bruk av informasjonskapsler/cookies»

Detaljer

FORBRUKERTRENDENE SOM FORMER MORGENDAGENS NETTHANDEL TETT PÅ TRENDENE. Ole Petter Nyhaug, Opinion

FORBRUKERTRENDENE SOM FORMER MORGENDAGENS NETTHANDEL TETT PÅ TRENDENE. Ole Petter Nyhaug, Opinion FORBRUKERTRENDENE SOM FORMER MORGENDAGENS NETTHANDEL TETT PÅ TRENDENE Ole Petter Nyhaug, Opinion 4 TRENDER MULIGHETER FORVENTNINGER 3-5 ÅR IT S NOT THE STRONGEST OF THE SPECIES THAT SURVIVES, NOR THE MOST

Detaljer

Høgskolen i Telemark Utdanningsseksjonen

Høgskolen i Telemark Utdanningsseksjonen Høgskolen i Telemark Utdanningsseksjonen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref: 14/3274 1 Vår ref: 2014/959 Dato: 17.10.2014 Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge. Nye digitale læringsformer

Detaljer

Jeg vil se mappa mi!

Jeg vil se mappa mi! Jeg vil se mappa mi! Individets rett til kontroll med eget personvern. -Hvilke konsekvenser gir dette for teknologivalgene? Ragni Ryvold Arnesen Seniorforsker, Ragni.Ryvold.Arnesen@nr.no Hva skiller personvern

Detaljer

Høring om norske domenenavn for privatpersoner

Høring om norske domenenavn for privatpersoner Høring om norske domenenavn for privatpersoner I dag er det bare bedrifter og andre organisasjoner som kan registrere domener direkte under.no. For privatpersoner er det opprettet et eget kategoridomene

Detaljer

Tillit og troverdighet på nett. Tillit. troverdighet. på nett. Cato Haukeland, 2007

Tillit og troverdighet på nett. Tillit. troverdighet. på nett. Cato Haukeland, 2007 Tillit og troverdighet på nett Tillit OG troverdighet på nett Bacheloroppgave ibacheloroppgave nye medier i nye medier av Cato Haukeland, Universitetet i Bergen 2007 Cato Haukeland, 2007 1 Innhold 1 Forord

Detaljer

Bruk og oppfatninger av domenenavn. Kjennskap, kunnskap og holdninger til bruk av domenenavn

Bruk og oppfatninger av domenenavn. Kjennskap, kunnskap og holdninger til bruk av domenenavn Bruk og oppfatninger av domenenavn Kjennskap, kunnskap og holdninger til bruk av domenenavn Innhold Innledning... 3 Metode, utvalg og gjennomføring... 3 Beskrivelse av utvalget... 4 Feilmarginer... 5 Signifikanstesting...

Detaljer

Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger?

Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Delrapport fra personvernundersøkelsen november 2013 Februar 2014 Innhold Hva er du bekymret for?...

Detaljer

Annonsering på Internett

Annonsering på Internett Juni 2002, endret november 2005 Forbrukerombudets retningslinjer for Annonsering på Internett OM RETNINGSLINJENE: Bakgrunn Høsten 2001 stilte Forbrukerombudet spørsmål ved et annonseformat på Internett.

Detaljer

Hva vet vi om utfordringer og behov rundt personvernhåndtering? En oppsummering av resultater fra en intervjuundersøkelse

Hva vet vi om utfordringer og behov rundt personvernhåndtering? En oppsummering av resultater fra en intervjuundersøkelse Hva vet vi om utfordringer og behov rundt personvernhåndtering? En oppsummering av resultater fra en intervjuundersøkelse Aida Omerovic 4. Mai 2016 Seminar: Personvern forordninger og press på forretningsmodeller

Detaljer

Markedsstrategi. Referanse til kapittel 4

Markedsstrategi. Referanse til kapittel 4 Markedsstrategi Referanse til kapittel 4 Hensikten med dette verktøyet er å gi støtte i virksomhetens markedsstrategiske arbeid, slik at planlagte markedsstrategier blir så gode som mulig, og dermed skaper

Detaljer

Med AMS fra 2011 til 2020. AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011

Med AMS fra 2011 til 2020. AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011 Med AMS fra 2011 til 2020 AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011 Innhold Hovedpunkter fra høringsinnspillene Hvordan ser kraftmarkedet ut i 2020? 2 Innhold Hvordan ser kraftmarkedet ut i 2020? Hovedpunkter

Detaljer

Digital kommunikasjon som hovedregel endringer i eforvaltningsforskriften

Digital kommunikasjon som hovedregel endringer i eforvaltningsforskriften Vår saksbehandler Simon Kiil Vår dato Vår referanse 2013-09-10 A03 - S:13/02202-5 Deres dato Deres referanse 2013-06-11 13/1249 Antall vedlegg Side 1 av 5 Fornyings-, administrasjonskirkedepartementet

Detaljer

Nye tider og nye modeller Norids registrarseminar 26. oktober 2004 Hilde Thunem

Nye tider og nye modeller Norids registrarseminar 26. oktober 2004 Hilde Thunem Nye tider og nye modeller Norids registrarseminar 26. oktober 2004 Hilde Thunem Innhold Forvaltningsmodell for.no Registrarmodellen Hvorfor registrarer? Rollen som registrar Registrarmodellen Parter Avtaleforhold

Detaljer

VENNLIGST LES DISSE VILKÅRENE OG BETINGELSENE NØYE FØR DU BRUKER DETTE NETTSTEDET.

VENNLIGST LES DISSE VILKÅRENE OG BETINGELSENE NØYE FØR DU BRUKER DETTE NETTSTEDET. VENNLIGST LES DISSE VILKÅRENE OG BETINGELSENE NØYE FØR DU BRUKER DETTE NETTSTEDET. VILKÅR FOR BRUK AV NETTSTED Disse vilkårene for bruk (sammen med dokumentene som er referert til her) forteller deg betingelsene

Detaljer

Sosiale nettsamfunn: Datasikkerhet og personvern. Informasjonsdirektør Ove Skåra Vårsymposium Drammen 21. april 2010

Sosiale nettsamfunn: Datasikkerhet og personvern. Informasjonsdirektør Ove Skåra Vårsymposium Drammen 21. april 2010 Sosiale nettsamfunn: Datasikkerhet og personvern Informasjonsdirektør Ove Skåra Vårsymposium Drammen 21. april 2010 You have zero privacy anyway -Get over it Scott McNealy, Sun Microsystems, 1999 19.04.2010

Detaljer

1. Innledning. 2. Gjeldende rett

1. Innledning. 2. Gjeldende rett Høringsnotat basert på Finanstilsynet utkast til høringsnotat 4. november 2011 til Finansdepartementet om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon 1. Innledning Forslaget til endring av

Detaljer

Difi. Digitalisering av offentlig sektor. Offentlig sektor er ikke en enhet

Difi. Digitalisering av offentlig sektor. Offentlig sektor er ikke en enhet Difi Digitalisering av offentlig sektor Utfordringer for samhandling FINF 4001 høst 2016 endre.grotnes@difi.no (Difi) er regjeringens fagorgan for ledelse, forvaltningsutvikling, offentlige anskaffelser

Detaljer

Digitalisering av offentlig sektor

Digitalisering av offentlig sektor Digitalisering av offentlig sektor Utfordringer for samhandling FINF 4001 høst 2016 endre.grotnes@difi.no Difi (Difi) er regjeringens fagorgan for ledelse, forvaltningsutvikling, offentlige anskaffelser

Detaljer

DOK-2015-46 fortumnett.no

DOK-2015-46 fortumnett.no DOK-2015-46 fortumnett.no INSTANS: Domeneklagenemnda - vedtak DATO: 2015-11-19 DOKNR/PUBLISERT: DOK-2015-46 STIKKORD: Fortumnett.no, Domeneforskriften 4 og 7, Norids regelverk pkt. 17.3 og vedlegg H punkt

Detaljer