Høring: forslag til ny forskrift om drikkevann og drikkevannsanlegg på flyttbare innretninger

Transkript

1 Vår dato Vår referanse Vår saksbehandler Nina Hanssen Åse Deres referanse Arkivkode Direkte telefon Høringsinstanser iht liste Høring: forslag til ny forskrift om drikkevann og drikkevannsanlegg på flyttbare innretninger Høringsfrist: 10. oktober 2014 Sjøfartsdirektoratet sender med dette forslag til ny forskrift om drikkevann og drikkevannsanlegg på flyttbare innretninger på høring. Høringsinstansene følger av vedlagt høringsliste. Det bes om at høringsuttalelsene sendes som e-post til Høringen vil også bli lagt ut på Sjøfartsdirektoratets hjemmeside Ta kontakt med Åse Waage på telefon eller e-post eller Torhild Nordtveit på e-post ved spørsmål. Innledning Med hjemmel i skipssikkerhetsloven 1 foreslår Sjøfartsdirektoratet en ny forskrift om drikkevann og drikkevannsanlegg på flyttbare innretninger. Forslaget innebærer i hovedsak en videreføring av gjeldende rett, men inneholder også noen nye krav. Videre medfører forslaget ny struktur, forenklet språkdrakt, og enkelte presiseringer og endringer som følge av opprydningen. Sjøfartsdirektoratet har ved utarbeidelse av forskriftsutkastet samarbeidet med Folkehelseinstituttet. Forskriftsforslaget blir nærmere omtalt under. Gjeldende rett Bestemmelser om drikkevann og drikkevannsanlegg på flyttbare innretninger følger i dag av forskrift 4. september 1987 nr. 860 om drikkevannsanlegg og drikkevannsforsyning på flyttbare innretninger (heretter omtalt som gjeldende forskrift). 1 lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet Postadresse: Tlf: Organisasjonsnr: NO MVA Faks: Besøksadr.: E-post: Internett:

2 Merknader til forskriftsforslaget I dette avsnittet knyttes noen kommentarer til den foreslåtte systematikken og bestemmelsene i forskriften. Systematikken i forskriftsforslaget Selv om dette er en liten forskrift med få bestemmelser har vi valgt å dele forskriften inn i kapitler. Begrunnelsen for kapittelinndelingen er at vi mener dette bidrar til bedre oversikt, og gir brukeren en hjelp til å lese reglene. En lignende kapittelinndeling følger også av gjeldende forskrift, så dette er noe brukeren er vant med. Vi foreslår følgende kapitler: Kapittel 1 Virkeområde Her har vi tatt inn virkeområdebestemmelsen. Kapittel 2 Krav til drikkevannet Drikkevannet skal være hygienisk betryggende, og i dette kapittelet finnes regler om kvalitet og vannbehandling av drikkevannet. I tillegg finnes en definisjon av drikkevann, regler om bunkring av drikkevann, og drikkevann som produseres av sjøvann. Kapittel 3 Utforming, drift og rengjøring av drikkevannsanlegg Her finnes generelle krav til drikkevannsanlegget, og krav om risikovurdering og kontroll av drikkevannsanlegget. Kapittelet er ytterligere delt inn i bestemmelser om drikkevannstanker, UVanlegg, Alkaliseringsanlegg, rør i drikkevannssystemet, sjøvannsinntak, bunkringsstasjon, måleutstyr, bunkringsdokumentasjon og rengjøring av tanker, pumper og rørsystemer. Flere av reglene i dette kapitelet er videreføring av gjeldende forskrift 11, hvor alle kravene er samlet i en bestemmelse. Forslaget på sin side innebærer en inndeling i flere bestemmelser, og som etter vår vurdering vil gi leseren bedre oversikt over de foreslåtte reglene. Kapittel 4 Avsluttende bestemmelser Her har vi samlet bestemmelser om dispensasjon, overgangsbestemmelse og ikrafttredelse. Merknader til kapittel 1 Virkeområde Til 1 Virkeområde Forskriften gjelder for norske flyttbare innretninger, og omfatter både flyttbare innretninger som er registrert i Norsk Skipsregister, og innretninger som skal registreres i skipsregisteret etter byggeperioden. Virkeområde er ment å være det samme som tidligere. Se merknaden til 17. Merknader til kapittel 2 Krav til drikkevannet 2

3 Til 2 Krav til kvalitet og vannbehandling Bestemmelsen viderefører 6 i gjeldende forskrift, med en presisering i første ledd om at det er krav til kvalitet og prøvetaking i vedlegget til forskrift 4. september 2001 nr om vannforsyning og drikkevann som skal følges. Vi har ved formulering av ordlyden i første ledd tatt utgangspunkt i 12 i nevnte forskrift. Videre er «drikkevann» definert, og tilsvarende definisjon finnes i dag i gjeldende forskrift 1 nr. 5. I andre ledd videreføres 9 første setning i gjeldende forskrift, med ny ordlyd, og med en presisering av at desinfisering av drikkevannet skal være siste behandlingstrinn når drikkevannet føres ut av drikkevannstanken til forbruk. Tredje ledd er i stor grad en videreføring av 9 andre setning i gjeldende forskrift, men med ny ordlyd. Det pågår for tiden et arbeid for å inkludere Folkehelseinstituttets liste over produkter vurdert for offshorebruk etter Sjøfartsdirektoratets regelverk i Mattilsynets liste over produkter som er godkjent etter matloven 2. Forslaget til ny formulering dekker både dagens situasjon, og vil også være dekkende for en eventuell ny liste over produkter godkjent av Mattilsynet. Til 3 Drikkevann som bunkres fra land eller forsyningsfartøy Her foreslås et nytt krav i første ledd om at alt drikkevann som skal hentes fra land eller forsyningsfartøy skal hentes fra offentlige godkjente vannforsyningssystemer. Sjøfartsdirektoratet ønsker med «offentlig godkjent» å sette et minimumskrav til å dokumentere god vannkvalitet. Andre ledd viderefører 7 andre ledd i gjeldende forskrift, med en annen formulering. Til 4 Drikkevann som produseres av sjøvann Bestemmelsen viderefører i hovedsak 8 i gjeldende forskrift. I første ledd foreslås en presisering fra tidligere i forhold til områder som kan være forurenset, og hvor inntak av sjøvann ikke skal forekomme. Inntak av sjøvann skal ikke skje i kystnære områder, havner eller andre steder sjøvann kan være forurenset. Merknader til kapittel 3 Utforming, drift og rengjøring av drikkevannsanlegg 5 Risikovurdering og kontroll Det foreslås en ny regel i første ledd. For drikkevannsanlegget skal det utarbeides en risiko- og sårbarhetsanalyse som tar hensyn til oppramsingen i bokstav a til e. I andre ledd oppstilles et nytt krav om å ha prosedyrer for kritiske kontrollpunkter. Tredje ledd er også nytt. Når beskyttelsesbelegg skal brukes i drikkevannstanker, så skal det dokumenteres at bruken er i henhold til det leverandøren har anbefalt når det gjelder forbehandling, påføring, herding og vansking av beskyttelsesbelegget. Det vil være opp til rederiet selv å bestemme på hvilken måte dette skal dokumenteres. Til 6 Generelle krav til drikkevannsanlegg 2 lov 19. desember 2003 nr

4 Drikkevannsanlegget skal utformes slik at det legges til rette for enkel drift og vedlikehold, og at muligheten for teknisk svikt og menneskelig feilhandling reduseres. Alt personell med drikkevannsansvar skal ha tilstrekkelig drikkevannsfaglig kompetanse. Første ledd viderefører gjeldende forskrift 11 første ledd bokstav a. I andre ledd foreslås en presisering av kravet om tilstrekkelig lagervolum jf. gjeldende forskrift 6. Innretningen skal ha tankvolum som sikrer at det alltid er tilstrekkelig med vann om bord, også ved tankvedlikehold, i perioder med svikt i vannproduksjonen eller ved manglende bunkringsmuligheter, og denne formuleringen fanger også opp kravet til beredskapsreserve,jf. gjeldende forskrift 11, første ledd bokstav b. Om det er tilstrekkelig med vann må derfor vurderes i hvert enkelt tilfelle. Vurdering av om det er tilstrekkelig vann ombord inngår også som en del av risiko- og sårbarhetsanalysen, jf. 5 første ledd. Videre presiseres det at innretninger uten egen vannproduksjon skal ha minst tre separate tanker. Det er en forutsetning for å kunne bunkre drikkevann i perioder hvor en tank er ute av drift pga. vedlikehold ol. Antall tanker utover minimumskravene, uavhengig av om innretningen produserer vann eller ikke, skal også etter gjeldende forskrift vurderes i hvert enkelt tilfelle. Tredje ledd er til dels en videreføring av 11 første ledd bokstav f i gjeldende forskrift, men hvor kravet om klordoseringspunktet ikke foreslås videreført, da plassering kun på sirkuleringsrør sjeldent er å anbefale. Vi foreslår istedet et krav om plassering og dimensjonering av kloreringsanlegget. Anlegget skal dimensjoneres for maksimal vannleveranse, slik som rørdimensjon, pumpekapasitet ol. Kravet må ses i sammenheng med 14 bokstav f. I tillegg videreføres 11 første ledd bokstav g i gjeldende forskrift, men med en ny formulering. I fjerde ledd videreføres til dels 11 første ledd bokstav e i gjeldende forskrift, og til dels 11 første ledd bokstav m, samtidig som det foreslås et nytt krav for å utdype kravet til hygienisk betryggende drikkevann. For å unngå legionellaoppvekst må varmtvannet skal holde minst 60 o C etter ett minutts tapping ethvert sted på ledningsnettet. I femte ledd videreføres i hovedsak 11 første ledd bokstav h og til dels e i gjeldende forskrift. I sjette ledd foreslås et nytt krav som skal bidra til å forhindre at salinometeret eller dumpventilen svikter, slik at drikkevannssystemer blir fylt med saltvann. Dette er en hygienisk risiko, og med en liten investering her får man en dobbel barriere mot store kostnader. Forskrift 4. desember 2001 nr 1372 om vannforsyning og drikkevann har krav tilhygieniske barrierer i 14, så dette er allerede et krav på norsk sokkel. Syvende ledd er en videreføring av 11 første ledd bokstav i gjeldende forskrift. Til 7 Drikkevannstanker I første ledd bokstav a foreslås et nytt krav. Kravet skal bidra til at det ikke skjer lekkasjer i drikkevannstanken. Med «tanksider» mener direktoratet alle sider av tanken, også topp og bunn. Første ledd bokstav b, c og d er videreføring av gjeldende forskrift 11 andre ledd bokstavene c, d og f, men med ny formulering. 4

5 I første ledd bokstav e oppstilles et nytt krav. Det skal være færrest mulig innvendig spant og avstivere i drikkevannstanken som kan vanskeliggjøre vedlikehold og klorblanding. Begrunnelsen for forslaget er at innvendig spant kan skape «lommer» av stillestående vann som ikke blir desinfisert, og som gir opphav til oppvekst av mikrober, samt ekstra overflater som er vanskelige å rengjøre og som bakterier kan vokse på. Videre foreslås et krav om at dersom drikkevannstanken er over fire meter høy så skal det etableres permanente innvendige adkomstplattformer. Dette skal blant annet bidra til å sikre at vedlikehold kan gjennomføres effektivt, bl.a. ved å kunne høytrykksspyle tanken tilstrekkelig. Det finnes tilsvarende krav for ballasttanker jf. SOLAS Kap II, regulation 3-6 punkt 2.1, der høydekravet er 6 meter. Men i ballastvannstanker er det ikke nødvendig med samme renhold som i drikkevannstanker. I andre ledd videreføres 11 andre ledd bokstav b, men med ny ordlyd. Tredje ledd oppstiller et nytt krav om at det ved bruk av beskyttelsesbelegg skal arbeidet godkjennes av FROSIO nivå III- sertifisert inspektør og NACE nivå 2- sertfisert inspektør ved førstegangspåføring og ved full fornying. Kravet foreslås slik at det kan bidra til at ikke feil forekommer ved bruk av beskyttelsesbelegg. Feil påføring av belegg har i altfor mange tilfeller ført til problemer med lukt og smak fra drikkevannet, samt korrosjon. Utbedring av slike feil er svært dyrt og arbeidskrevende. I fjerde ledd åpnes det opp for at innretninger som enten er sertifisert eller har inngått kontrakt om bygging før 1. januar 2015 kan unnlate å følge kravene i første ledd bokstav a. Til 8 UV- anlegg Kravene til UV- anlegg i første ledd er i hovedsak en videreføring av 11 første ledd bokstav k, men med ny formulering I andre ledd foreslås en ny regel om at de UV- anlegg som brukes skal stå på Folkehelseinstituttets liste over biodosimetrisk testede UV- anlegg. Folkehelseinstituttet har siden 2009 anbefalt at man kun skal bruke slike moderne anlegg ved nybygg og ved utskiftning av defekte gamle anlegg, da de er mer driftssikre og gir bedre beskyttelse mot enkelte mikrober. Alle innretninger førstegangssertifisert etter 2009 har slike moderne anlegg. I tredje ledd åpnes det opp for at innretninger som er førstegangasertifisert før 1. januar 2015 først ved utskifting av eksisterende UV- anlegg må følge kravet i andre ledd. Til 9 Alkaliseringsanlegg Bestemmelsen er en videreføring av 11 første ledd bokstav l i gjeldende forskrift, med en presisering i bokstav b at det gjelder innvendig vedlikehold. Til 10 Rør i drikkevannsanlegget Første ledd bokstav a er i hovedsak en videreføring av 11 tredje ledd bokstav b i gjeldende forskrift. Direktoratet foreslår at krav til at merkingen skal gjøres med blå farge ikke videreføres. Hvilken farge som skal benyttes ved oppmerkingen får være opp til rederiet selv å bestemme. I første ledd bokstav b er en videreføring av 11 tredje ledd bokstav a. I andre ledd bokstav a til c foreslås nye krav, som vi anser er nødvendige for å forebygge oppveksten av legionella. Det foreslås et krav i bokstav b om at vannhastigheten holdes høy. For innretninger som i 5

6 drikkevannsanlegget har kopperrør anbefales av korrosjonshensyn maksimalt 1 m/s for sirkulasjonsrør og 2,5 m/s i rør hvor vannet ikke sirkulerer. I forslagets tredje ledd presiseres det at blindrør må fjernes for å unngå oppvekst av uønskede mikrober som f.eks. legionella. Formuleringen er ny, men er en nødvendig konsekvens av kravet om «hygienisk betryggende» i 2. Forslagets fjerde og femte ledd videreføres i hovedsak kravene i gjeldende forskrift, 11 første ledd d og tredje ledd c og d, men det stilles tydeligere krav til hvilke barrierer som kreves mot de ulike typene forurensning, og det presiseres at alle barrierer må være kontrollerbare for at de skal kunne aksepteres som en barriere. Etter forslagets fjerde ledd oppramses tre metoder som kan brukes for å beskytte rør i drikkevannsanlegget mot forurensning ved tilbakestrømning. I henhold til NS-EN 1717 så må aller barrierer kunne verifiseres, og det stiller ulike krav til ulike typer væske. For bakterielt forurenset vann er kun brutt forbindelse godt nok, mot mindre alvorlige forurensninger holder det med en verifiserbar tilbakeslagsventil, mens kjemisk forurenset vann krever sikringsnivå mellom disse. Alternativt kan metoder som er beskrevet i standard NS-EN 1717 anvendes jf. femte ledd. Til 11 Sjøvannsinntak Bestemmelsen viderefører i stor grad 11 fjerde ledd i gjeldende forskrift. Vi foreslår at det ikke oppstilles et krav om to alternative sjøvannsinntak som et minimum, slik som i gjeldende forskrift. Behovet for antall inntak skal istedenfor vurderes på bakgrunn av en risiko- og sårbarhetsanalyse jf. 5 første ledd bokstav d. Vi foreslår videre å ikke videreføre kravet om at «uttak fra sjøvannsledning for avsaltingsanlegg skal ha tilbakeslagsventil»,jf. 11 fjerde ledd siste setning. Se istedenfor forslaget i 5 første ledd bokstav d om at «sikring mot tilbakeslag fra andre sjøvannsforbrukere er et av punktene som skal inngå i en risiko- og sårbarhetsanalyse. Til 12 Bunkringsstasjon Bestemmelsen er en videreføring av 11 femte ledd i gjeldende forskrift, men med ny formulering og en punktvis oppramsing av kravene. Til 13 Måleutstyr Bestemmelsen viderefører i hovedsak gjeldende forskrift 11 sjette ledd, men med et tillegg om at laboratorieutstyr også skal kunne måle farge. Kvalitetskravet i vedlegg til forskrift 4. september 2001 nr om vannforsyning og drikkevann tabell 1 om fargekrav på maksimalt 20 mg Pt/l er vanskelig å avdekke uten måleutstyr. 14 Bunkringsdokumentasjon Bestemmelsen er ny og oppstiller krav om at en rekke forhold skal journalføres ved bunkring. Dette skal blant annet bidra til at en har mulighet til å justere klordoseringen i forhold til de erfaringer en får. Dette skal også bidra til at en får mer kontroll med at bunkring gjennomføres på riktig måte. Bunkringsdokumentasjon er allerede omtalt i Folkehelseinstituttets veiledning, slik at det er grunn til å mene at dette er en etablert praksis. Til 15 Rengjøring av tanker, pumper og rørsystemer I bestemmelsens første og andre ledd videreføres 12 i gjeldende forskrift. I tredje ledd foreslås en ny regel om at stillestående vann skal spyles ut ukentlig med full trykk. Regelen skal bidra til å redusere risikoen for at legionella skal kunne vokse i vannsystemer. 6

7 Merknader til kapittel 4 Avsluttende bestemmelser Til 16 Dispensasjon I gjeldende forskrift er det en fraviksbestemmelse i 13. Det er behov for å videreføre en dispensasjonsadgang som også inkluderer en presisering av muligheter for innovative løsninger. Forslaget innebærer en oppdatert og klarere ordlyd sammenlignet med den eksisterende fraviksbestemmelsen. Utgangspunktet er at forskriftskravene skal oppfylles. Det er kun i ekstraordinære tilfeller, der behovet tilsier det og det anses sikkerhetsmessig forsvarlig, at det er åpning for å gi dispensasjoner. Det er et vilkår etter første ledd at det er rederiet selv som søker om dispensasjon. Den skriftlige søknaden bør inneholde all relevant informasjon og argumentasjon for en vurdering i forhold til kriteriene som må være oppfylt for at Sjøfartsdirektoratet kan gi en slik dispensasjon. Det følger av dispensasjonsbestemmelsen at "Sjøfartsdirektoratet kan unnta» Det er med andre ord en skjønnsmessig vurdering hvorvidt Sjøfartsdirektoratet kan dispensere. Rederiene som søker om dispensasjon har ikke et krav på å få dette innvilget, selv om de godtgjør at kriteriene som følger av bestemmelsen er oppfylt. Det er kun i tilfeller der gode grunner tilsier det, at det er åpning for å gi dispensasjon. Sjøfartsdirektoratet vil følge en dispensasjonspraksis i tråd med den praksisen vi har i dag. Etter bokstav a er kriteriene som følger: "Det godgjøres at kravet ikke er vesentlig og at unntaket anses sikkerhetsmessig forsvarlig" At kravet ikke er vesentlig vil si at det aktuelle kravet anses å være mindre vesentlig vurdert opp mot de ekstraordinære grunnene som danner grunnlaget for en dispensasjon. Det vil i saksbehandlingen av slike søknader være naturlig å legge til grunn en samfunnsøkonomisk vurdering av konsekvenser. En dispensasjon i henhold til bokstav a kan kun gis hvis frafall av det aktuelle kravet likevel vil gi en løsning som totalt anses sikkerhetsmessig forsvarlig. Når det gjelder begrepet "sikkerhetsmessig forsvarlig" må det foretas vurderinger både ut fra hensyn til trygge liv og helse, miljø og materielle verdier. Dersom det oppstår konflikt mellom kravene fastsatt i forskriften og kyststatens krav så vil en søknad om dispensasjon vurderes etter kriteriene i bokstav a. Etter bokstav b er kriteriene som følger: "Det godtgjøres at kompenserende tiltak vil opprettholde samme sikkerhetsnivå som kravet i forskriften." Begrepet "kompenserende tiltak" er relativt vidt og vil kunne omfatte en rekke tiltak, så lenge det vurderes å opprettholde samme sikkerhetsnivå som kravene som følger av forskriften. 7

8 Etter bokstav c er kriteriene som følger: "Det godtgjøres at kravet er til hinder for utvikling og bruk av innovative løsninger som opprettholder samme sikkerhetsnivå som i forskriften. " Kriteriene i bokstav c er ment å presisere at forskriftskravene ikke skal være til hinder for innovative løsninger såfremt samme sikkerhetsnivå som i kravene i forskriften blir opprettholdt. Etter forslagets andre ledd så skal uttalelse fra verneombud legges ved rederiets dispensasjonssøknad. Selv om dette er nytt mener direktoratet at dette er noe næringen er kjent med. Vi viser i denne sammenheng til ordlyden i unntaksbestemmelse i Petroleumstilsynet sitt regelverk om at dersom unntaket kan ha betydning for sikkerhet og arbeidsmiljø skal uttalelse fra arbeidstakernes tillitsvalgte vedlegges søknad om unntak. Direktoratet ser det imidlertid som mest hensiktsmessig at det er uttalelser fra verneombud om bord på den flyttbare innretningen som skal vedlegges dispensasjonssøknaden fra rederiet. Vi viser også til vår nettside hvor det samme fremgår. Forslaget innebærer etter dette ikke en begrensning i om dispensasjonssøknad kan ha betydning for sikkerheten eller arbeidsmiljøet, men at uttalelser fra verneombud alltid skal vedlegges rederiets søknad. En søknad om dispensasjon vil ikke bli behandlet av direktoratet før uttalelsene fra verneombud er mottatt. Vi vil imidlertid få presisere at ordlyden i andre ledd ikke oppstiller et krav om å ha verneombud, slik at dersom verneombud ikke finnes, så vil ikke kravet være aktuelt. F.eks. i byggefasen, hvor det ennå ikke er ansatt et verneombud for den spesifikke innretningen, vil det ikke kunne kreves uttalelse. Men det vil være ønskelig at uttalelse fra hovedverneombud vedlegges dersom det finnes slik i rederiet. Til 17 Overgangsbestemmelse Fram til nå har det i Sjøfartsdirektoratets nye forskrifter for flyttbare innretninger vært en ordning som har gitt en valgmulighet for eksisterende innretninger om å forholde seg til nytt eller gammelt regelverk fram til neste sertifikatfornyelse. Etter denne ordninger har gammel forskrift først blitt opphevet fem år etter ny forskrift er trådt i kraft. Istedenfor denne ordningen, hvor vi da får to forskrifter samtidig i en periode, foreslår vi i forslag til ny forskrift en overgangsregel i 17. Etter ordlyden kan innretninger som omfattes av 17 velge å følge kravene i vedlegg I fram til neste sertifikatfornyelse istedenfor å følge 2 til 16. I vedlegg I til forskriften har vi tatt med kravene i gjeldende drikkevannsforskrift 6 til og med 12. Dette forslaget er ikke en endring i praksis, men vil etter vår vurdering gjør regelverket mer oversiktlig og praktisk for både næringen og for oss. Gjeldende forskrift vil etter 18 bli opphevet samtidig med at ny forskrift trer i kraft. Legg merke til at etter sertifikatfornyelse kan ikke vedlegg I lengre benyttes. Til 18 Ikrafttredelse Sjøfartsdirektoratet foreslår at forskriften trer i kraft 1. januar 2015, samtidig som gjeldende forskrift om drikkevanssanlegg og drikkevannsforsyninger på flyttbare innretninger oppheves. Økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget Forskriftsforslag om drikkevann og drikkevannsanlegg på flyttbare innretninger viderefører i stor grad gjeldende rett, men oppstiller også noen nye krav. 8

9 Utgangspunktet er at direktoratets regelverk skal bli enklere for brukerne. Sjøfartsdirektoratet legger til grunn at en ny og endret struktur vil gjøre vedlikeholdet av regelverket mindre ressurskrevende for det offentlige. I den grad rederier og andre i sine styrende dokumenter har vist til forskriften som foreslås opphevet, vil forslaget- dersom det blir fastsatt- innebære at rederier og flyttbare innretninger vil måtte ta kostnadene knyttet til å innarbeide og oppdatere nye henvisninger. Etter vår vurdering vil forslag til ny forskrift ikke medføre administrative konsekvenser av betydning. Videre følger en nærmere gjennomgang av vurderte økonomiske konsekvenser: Kravet i 3 om at drikkevann som bunkres fra land eller forsyningsfartøy til flyttbare innretninger skal hentes fra offentlige godkjente vannforsyningssystemer vil etter direktoratets vurdering ikke innebærer økonomiske og administrative kostnader. Regelen i 5 om at det skal utføres en risiko- og sårbarhetsanalyse og prosedyrer innebærer ikke noe administrative eller økonomiske konsekvenser utover at dette må utarbeides av rederiet. I 6 andre ledd oppstilles et nytt krav om at innretninger uten vannproduksjon skal ha minimum tre separate lagertanker vil ikke medføre noen vesentlig økonomiske konsekvenser for eksisterende innretninger. Så vidt direktoratet er kjent med har vi ingen norskflaggede flyttbare innretninger pr i dag uten vannproduksjon som kun har to lagertanker. Kravet vil dermed først og fremst rette seg mot nybygg, og kostnadene med å planlegge og bygge tre drikkevannstanker istedenfor to i byggeperioden er små sammenlignet med totale byggekostnader etter vår vurdering. Kravet i fjerde ledd er nødvendige for å unngå legionella, og vil etter direktoratets vurdering normalt gi små økonomiske konsekvenser for næringen. Slik vi forstår er mange innretninger allerede godt i gang med å sikre systemene sine mot legionella oppvekst, og etter vår vurdering vil dette uansett være tiltak en ikke kommer utenom for å ivareta kravet om sikkert drikkevann i 2. Det foreslås også et nytt krav i sjette ledd, som etter direktoratets vurdering innebærer små økonomiske konsekvenser sett i forhold til de utgifter som det å forurense en tank medfører. Bare dumping og fylling av nytt vann vil kunne koste flere hundre tusen kroner, og kostnadene til rengjøring og desinfeksjon er heller ikke små. I tillegg kan vannmangel føre til at annet arbeid må stoppes. I 7 foreslås et nytt krav i første ledd bokstav a. Kravet i bokstav a vil ikke medføre økonomiske konsekvenser av betydning for eksisterende innretninger eller innretninger under bygging siden disse er unntatt fra kravet jf. fjerde ledd. Utforming av drikkevannstanker vil for nybygg være kostnader som knyttes til stål og plass. Det foreslås også et nytt krav i 7 første ledd bokstav e som etter vår vurdering kan gi økonomiske konsekvenser for eksisterende innretninger. Kravet om permanent innvendig adkomstplattformer for tanker over fire meter vil kunne gi kostnader både for byggingen og for påføring av nytt belegg i tanken(e). Vår vurdering er likevel at på lengre sikt vil det gi positive virkninger som enklere vedlikehold og dermed mindre sjanse for at vanntanker blir forurenset de kostnader det vil medføre. 9

10 I 7 tredje ledd foreslås et nytt krav om at det ved førstegangspåføring og full fornying av beskyttelsesbelegg i drikkevannstanker skal dette arbeidet godkjennes av nevnte inspektører. Dette vil etter direktoratets vurdering kun medføre små kostnader, og vi anser at kostnadene til inspektørarbeid vil inntjenes mange ganger dersom en på denne måten forebygger problemer tilknyttet bruk av beskyttelsesbelegg. Regelen i 8 andre ledd gjelder ikke for innretninger som er førstegangssertifisert før 1. januar 2015 (forskriftens ikrafttredelsesdato), og vil etter direktoratets vurdering ikke medføre økonomiske konsekvenser for næringen. I 10 andre ledd bokstav a til c og tredje ledd foreslås nye krav. Dette vil kunne innebære kostnader i prosjekteringsfasen, men vil føre til mindre kostnader ved bygging og drift. Det må uansett være om bord systemer som forebygger legionella oppvekst. I fjerde ledd og femte ledd foreslås endrede og mer tydelige krav til beskyttelse mot forurensning ved tilbakestrømning. Etter femte ledd kan næringen velge å benytte seg av NS-EN 1717 som et alternativ til regelen i fjerde ledd. Endringene vil kunne medføre mindre økonomiske konsekvenser for eksisterende innretninger, men etter direktoratets vurdering er regelen nødvendig for å ivareta kravet om hygienisk betryggende drikkevann etter 2. De økonomiske konsekvensene dette vil medføre vil på sin side være så små at dette nærmest kan sammenlignes med utgifter til normalt vedlikehold av drikkevannssystemet. Etter vår vurdering oppnås det derfor med dette kravet en stor sikkerhetsmessig gevinst ved en liten investering. Metodene nevnt i forskriftsutkastet er også nevnt i Folkehelseinstituttets veileder slik at det er grunn til å mene at dette er etablert praksis for mange eksisterende innretninger på norsk sokkel. I forslagets 13 foreslås det at det skal være laboratorieutstyr til å måle farge om bord. Dette vil etter direktoratets vurdering medføre små økonomiske konsekvenser for innretningen. Krav om bunkringsdokumentasjon i 14 vil etter direktoratet vurdering ikke innebære noen økonomiske konsekvenser. Krav om at stillestående vann skal spyles ut ukentlig med fullt trykk jf, forslaget 15 tredje ledd vil etter direktoratets vurdering ikke innebære økonomiske konsekvenser av betydning. Direktoratet legger til grunn at den samlede gevinsten av ny forskrift er større en eventuell kostnad som utløses dersom forskriftsforslaget blir fastsatt. Med hilsen Bjørn E. Pedersen fung. sjøfartsdirektør Linda Bruås fung. avdelingsdirektør Dette dokumentet er godkjent elektronisk, og sendes uten signatur. 10

11 Vedlegg: 1. Forslag til forskrift om drikkevann og drikkevannsanlegg på flyttbare innretninger. 2. Høringsliste. Kopi til: Nærings- og fiskeridepartementet Folkehelseinstituttet 11