WWF ÅRSMELdING 2011 N 2011

Transkript

1 WWF ÅRSMELdING 2011 ÅRSMELDING N 2011

2 «WWF s work over the last five decades has undeniably helped protect many of the planet s most remarkable species and places.» Yolanda Kakabadse, President of WWF International Ansvarlig redaktør: Ina Toften Alle tekster: WWF-Norge. Design: Malin Redvall for WWF-Norge Forsidefoto: naturepl.com / Bryan and Cherry Alexander / WWF Digital composite. Fotorettigheter der annet ikke er angitt: WWF-Norge Denne publikasjonen er WWF-Norges offisielle årsmelding for Ettertrykk av bilder er ikke tillatt uten fotografens tillatelse. Publisert i mai 2012 av WWF-Norge (Verdens naturfond), Oslo, Norge. All reproduksjon av teksten, i sin helhet eller delvis, må referere til rapportens tittel og til WWF, som har copyright på innholdet. Tekst 2012 WWF. Alle rettigheter forbeholdt. ISBN: WWF er verdens største uavhengige natur- og miljøvernorganisasjon med aktivt nettverk i mer enn 100 land. Med nær fem millioner støttespillere gjør WWF et viktig arbeid for verdens natur, miljø og klima. I Norge jobber WWF for å beskytte og bevare naturverdier og biologisk mangfold på land, i ferskvann og i hav- og kystområder. I tillegg har WWF-Norge 33 utviklingsprosjekter i Afrika, Sentral- Asia, Øst-Europa og Sør-Amerika og arbeider for å forbedre norsk miljøpolitikk og lovverk.

3 Innhold Tronskiftet 4 Lofoten/Vesterålen: Slaget om et av verdens marine underverker 6 Arktis Vårt globale ventilasjonsanlegg 7 Bærekraftig samfunnsutvikling på dagsordenen 8 Fremtiden er fornybar 11 Medlemsveksten fortsetter 15 Sammen for en bedre verden 16 WWF i media og egne kanaler 18 Engasjerer gjennom egne kanaler 19 Årsberetning fra styret for WWF-Norge for regnskapsåret AKTIVITETSREGNSKAP 25 BALANSE 26 KONTANTSTRØMANALYSE 27 Noter til regnskapet 28 RevisjonsbERETNING 37

4 Ivan Tostrup / WWF Tronskiftet I 2011 varslet Rasmus Hansson sin avgang etter 12 år som generalsekretær i WWF-Norge. På tampen av året kunne fungerende styreleder Johan Rostoft annonsere at Nina Jensen skulle bli Hanssons etterfølger. Jensen kom fra stillingen som fagsjef i WWF-Norge Styret hadde flere sterke kandidater til vurdering, men Nina Jensen utmerket seg med erfaring, kompetanse og engasjement, sa styrelederen da beslutningen ble offentliggjort i desember. Nina har en solid miljøfaglig bakgrunn, og hun er allerede godt inne i de problemstillinger og utfordringer WWF arbeider med. At vi har kunnet innstille en intern kandidat viser noe av styrken til WWF som organisasjon. I henne har vi funnet en ypperlig arvtaker etter Rasmus Hansson, sa Rostoft. Selve overtakelsen skjedde i mars I anledning «tronskiftet» samlet medlemsbladet Verdens Natur den avtroppende og nye generalsekretæren til samtale om WWF, miljøutfordringer og hverandre. Her er noen høydepunkter: Vi har noen av de flinkeste folkene i Norge og ryddig organisasjon og økonomi. Nina Jensen, generalsekretær Nina om Rasmus Alt jeg kan, har jeg lært av Rasmus. Han er en utrolig god mentor. Det er få mennesker i Norge som er mer effektive i å drive påvirkningsarbeid og jobbe for miljøet. Han kan omstille kompliserte temaer til enkle budskap med snert og humor og har en enorm politisk teft. Det er en stor ære å ta over en organisasjon som er blitt bygget opp på en så imponerende måte. Rasmus har gjort en fremragende jobb. Vi har noen av de flinkeste folkene i Norge og ryddig organisasjon og økonomi. Det kjennes godt å ta over når ting er så tilrettelagt også med tanke på de skrittene vi skal ta videre. Rasmus om Nina Da jeg hørte at Nina skulle ta over, tenkte jeg at det skulle bare mangle, for hun var den beste kandidaten. Nå vet jeg at videreføringen av WWF blir akkurat slik jeg håpet på. Hun overtar en organisasjon som er i solid form og som sammen med Nina vil holde en god kurs videre. Nina om WWF-resultater - Noen av våre seire inkluderer vern av verdens største korallrev på Røst, over en milliard hektar internasjonal natur fredet, og mange arter som er blitt reddet fra utryddelsens rand som panda, neshorn og gorilla. Rasmus om WWF-resultater Det finnes en rekke andre seire som folk ikke helt forstår dimensjonene av. For eksempel er norske fiskerier ledende på miljøsertifisering i stor grad som følge av WWFs arbeid. Det er en kjempegevinst! Vi snakker om mengder av «miljø» som måles i hundretusener av tonn. Gigantisk! side 4

5 Nina om WWF-jobben - Jeg har alltid drømt om å jobbe for WWF, og føler meg stolt, ydmyk, og veldig entusiastisk over denne tillitserklæringen. Det har vært en spennende reise å komme hit, og WWF har oppnådd utrolige resultater så langt ting som vi ikke engang trodde var mulig! Men utfordringene står også i kø: Tap av biomangfold, sterk befolkningsvekst, skjev fordeling og overforbruk av naturressurser, og ikke minst klimaendringer. Vi må bli enda mer slagkraftige. - Jeg ser for meg at hun skal løfte WWF-Norge Rasmus Hansson Rasmus om Ninas oppgave - Jeg ser for meg at hun skal løfte WWF-Norge ut av de tradisjonelle rammene for norske miljøvernorganisasjoner og opp i førstedivisjonen for opinionsdannelse, mobilisering og påvirkning. Her er hun mye flinkere enn meg. Jeg er en tradisjonell miljøorganisasjonsleder som kan mye og vinner debatter på Dagsnytt 18, men jeg klarer ikke å engasjere bredt nok. Nina er yngre, mer moderne, og kan få tak i de menneskene som skal arve klimakrisen. Nina om ambisjonene - Vår hovedutfordring i årene som kommer handler om å mobilisere folk. Der kan vi, og de andre miljøvernorganisasjonene, bli mye flinkere enn vi er. Vi må satse på effektiv kommunikasjon overfor politikere, næringsliv og det brede lag av folket få dem til å forstå verdien av natur og engasjementet for å ta vare på den. Miljøbevegelsen er i for stor grad blitt dommedagsprofeter når vi burde være formidlere av gode løsninger og muligheter. Vi må ikke svartmale hele tiden, men skape inspirasjon og entusiasme, sier Nina Jensen. side 5

6 Lofoten/Vesterålen: Slaget om et av verdens marine underverker Stortinget sa nei til konsekvensutredning av havområdet utenfor Lofoten i 2011 en viktig seier for WWF og for Norges vakreste og kanskje mest verdifulle havområde. Dette er fjerde gang vi vinner slaget om petroleumsutvinning her. - WWF kjempet en tapper kamp sammen med en rekke andre miljøorganisasjoner for å beskytte Lofoten, Vesterålen og Senja mot oljeboring. Dette gjorde vi blant annet gjennom høyt medietrykk, lansering av rapporten «Lofoten ett av verdens marine underverker», oljevernkurs hvor vi trente opp 70 nye frivillige i Lofoten, brev til statsministeren, fellesmarkering med andre organisasjoner utenfor Stortinget, spørreundersøkelse som viste at Lofotens befolkning heller vil ha fornybar energi og møter med sentrale politikere og beslutningstagere. Noen steder er naturen mest verdt uten olje Lofoten og Vesterålen er slike steder, sa daværende fagsjef i WWF- Norge, Nina Jensen. Her kan du lese mer om WWFs arbeid for et oljefritt Lofoten: 70 nye frivillige i Lofoten, brev til statsministeren Verneverdig natur Havet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er unikt i verdenssammenheng. Oljevirksomhet her vil true viktige naturrikdommer som fisk, sjøfugl, sjøpattedyr og korallrev. I tillegg krever klimakrisen at utslippene reduseres og at fossil energi blir liggende i bakken. I WWF-rapporten «Lofoten ett av verdens marine underverker» går det fram hvor viktig området er som global naturarv, og hvorfor Lofoten er et av de biologisk viktigste oppstrømsområdene i verden med stor produkt ivitet. I et oppstrømsområde driver havstrømmene kaldt, næringsrikt vann opp mot overflaten og forer organismene som lever her med næringsstoffer, slik at disse kan opprettholde sin store produktivitet. Oljekatastrofen i Mexicogulfen og flere nestenulykker på norsk sokkel styrker argumentene mot oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Vi har de siste årene fått stadig mer og bedre kunnskap om naturverdiene i området. De faglige rådene mot oljevirksomhet har blitt sterkere. I det faglige grunnlaget for forvaltningsplanen advarte regjeringens miljøfaglige etater mot åpning av områdene for oljevirksomhet. Det bør være tilstrekkelig kunnskap for at regjeringen ikke tillater åpning. Stor delseier i Lofoten WWF mener et nei til konsekvensutredning i Lofoten er en stor seier, men understreker likevel at målet om en økosystembasert og bærekraftig forvaltning av de marine økosystemene svekkes betraktelig gjennom tildeling av nye leteog utvinningsarealer på den norske kontinentalsokkelen. side 6

7 naturepl.com / Bryan and Cherry Alexander / WWF Toppen av isfjellet. Et isfjell utgjør mye mer enn det man ser på vannets overflate. Dette smeltende is fjellet viser tydelig hvordan havet former isen under vann til de vakreste skulpturer. Arktis vårt globale ventilasjonsanlegg «Redder du Arktis, redder du planeten» har en fremtredende inuittleder sagt. Arktisområdene fungerer som et globalt ventilasjonsanlegg, der millioner av trekkfugler og et fantastisk dyreliv lever og formerer seg, inkludert en stor del av fisken vi spiser. Vi trenger alle et Arktis som er sterkt og levende med velfungerende lokalsamfunn, sunne økosystemer og et yrende dyreliv. WWFs mål er å forandre politikken og praksisen i Arktis fra utnyttelse til forvaltning. Vi ønsker en bærekraftig forvaltning av de arktiske ressursene, og at dets økosystemer og dyreliv fortsetter å være levedyktige i fremtiden til fordel for menneskene som bor i Arktis, for naturen og for hele menneskeheten. Klimaforandringene rammer Arktis dobbelt så hardt som resten av verden. Store områder har nå blitt isfrie. Dette åpner opp for en rekke muligheter og aktiviteter som oljeleting, shipping og økt fiske. «Den voldsomme forandringen Arktis gjennomgår, kan ikke kombineres med uansvarlig industrielle utvikling, fordi det vil sette økosystemene i Arktis i fare for å kollapse.» Nina Jensen, generalsekretær WWF-Norge side 7

8 Helge Denker 2010 Helge Denker, NACSO/ WWF in Namibia Bærekraftig samfunnsutvikling på dagsordenen Ifølge WWFs Living Planet Report forbruker vi naturens ressurser raskere enn kloden rekker å produsere dem. Om vi fortsetter i samme spor, vil vi trenge en ekstra klode for å dekke våre behov.wwf arbeider for en bærekraftig samfunnsutvikling som innebærer balanse mellom forbruk, befolknings vekst og jordas økologiske kapasitet. Natur- og miljøvern er viktig også for å bekjempe og forebygge fattigdom i utviklings land. Det er de fattige på landsbygda som har størst behov for naturressurser for å overleve og som rammes hardest av miljøødeleggelser og tap av biologisk mangfold. Menneskers velferd er avhengig av en natur som lever og kan brukes. En bære - kraftig fremtid forutsetter at lokalsamfunn og nasjoner har kontroll over og ser fordelen av ressursforvaltningen. «Naturog miljøvern er viktig også for å bekjempe og forebygge fattigdom i utviklingsland.» Namibia: Forvalter egne naturressurser Lokal naturressursforvaltning står i sentrum for WWFs internasjonale arbeid blant annet i Namibia. Her overtok framsynte krefter da landet fikk sin selv stendighet i Som det første landet i verden, lot Namibia miljøvern bli en del av grunnloven. Den nye regjeringen studerte eksempler fra Zambia og Zimbabwe for å lære hvordan lokalsamfunn kan dra fordeler av å råde over et mer beskyttet dyreog planteliv. På initiativ fra lokalbefolkningen, og med WWFs støtte, har nesten 60 verneområder blitt opprettet. Lokalsamfunnene har rettigheter til dyrelivet i sine respektive verneområder og forvalter naturressursene sine på en bærekraftig måte. Mot å oppgi alle former for ulovlig jakt, som før var nødvendig for sjølberging, inngår landsbysamfunn nå avtaler om jakt og turisme. Bærekraftige kvoter går til egen mat eller videresalg til slaktere. Inntektene fra turismen går uavkortet til lokalbefolkningen. WWF er med på å lære opp lokale krefter til å forvalte verneområdene, dyrene som lever der og inntektene som områdene genererer. I tillegg bidrar WWF til organiseringen av dette arbeidet: Utvikling av arbeidsplaner, regnskap og retningslinjer. I 2010 var inntektene fra verneområdene drøyt 33 millioner kroner. Rundt mennesker drar nytte av disse programmene. Kenya: Miljøtenkning inn i lovverket WWF jobber også med å styrke sivile miljøaktørers innflytelse på forvaltningen av naturressurser. Vi har blant annet bidratt til etableringen av Den nasjonale miljøalliansen for sivilt samfunn i Kenya (The National Environment Civil Society Alliance of Kenya), som har vært involvert i utviklingen av ny kenyansk miljølovgivning. Arbeidet har ført til at sivilt samfunn-organisasjoner får granske all lovgivning relatert til land og miljø før den legges frem i parlamentet, og en forpliktelse fra myndighetene til å få lovene raskt vedtatt for å hindre plyndring side 8

9 Heldige og interesserte turister betrakter en flokk elefanter ved Huab-elven i Torra-reservatet. av naturressurser. WWF har også støttet prosessen med å sluttføre den nasjonale viltpolitikk og -lovgivningen, et arbeid som har stått stille de siste årene. Kaukasus og Sentral-Asia: Verneprosjekter WWF har bidratt til å øke mengden vernet land og til å stabilisere og øke bestandene av sjeldne og truede arter i Kaukasus og Sentral-Asia. Mer konkret har WWFs bidrag i Ukraina, Armenia, Kazakhstan og Tadjikistan vernet over dekar, gjenintrodusert bukharahjorten i dens opprinnelige leveområder slik at bestanden nå teller mer enn tjue individer (Kazakhstan), økt bestanden av villsau fra 200 til 300 dyr og mer enn doblet bestanden av persiagaselle fra 30 til 70 dyr (Tadjikistan). Balkan: Natura 2000-databaser På Balkan har WWF støttet utvikling av miljølovgivning i Bosnia-Hercegovina som vil gjøre det mulig å styrke forvaltningen av vannressurser og arter og deres naturlige leveområder. WWF har også bistått med å bygge opp nasjonale Natura 2000-databaser for Bosnia-Hercegovina og Montenegro. Natura 2000 er et nettverk av vernede områder som skal etableres i henhold til EUs habitatdirektiv. Mennesker og dyr lever side om side i Puros-reservatet, Namibia. side 9 Helge Denker 2010 Helge Denker, NACSO/ WWF in Namibia

10 Helge Denker 2010 Helge Denker, NACSO/ WWF in Namibia Skolen disse elevene går på i landsbyen Puros, ble bygget ved hjelp av midler fra lokal safariturisme. Zambia og Tanzania: Tilfeller av svindel WWF jobber kontinuerlig med å forbedre kvaliteten på det internasjonale arbeidet. Dette gjøres i samarbeid med andre nasjonale WWF-kontorer og kollegaer i felten. WWF har nulltoleranse for økonomiske misligheter og korrupsjon og lanserte i 2010 et forbedret internt system for varsling og håndtering av slike forhold. Det var dette systemet som i fjor fanget opp flere mistanker om økonomisk svindel/korrupsjon. I tre av tilfellene var mistankene begrunnede: To i Zambia og ett i Tanzania. Ytterligere ett tilfelle i Kenya er fortsatt under etterforskning. De svindeltatte i Zambia fikk umiddelbart avskjed da forholdene ble avdekket, deretter ble den alvorligste saken anmeldt til politiet. WWF har tilbakebetalt misbrukte midler i etterkant av de to svindelsakene i Zambia. Det samme vil bli gjort så fort svindelsaken i Tanzania er avsluttet. WWF støtter mange prosjekter i hele Afrika, også på kysten av Øst-Afrika, i Kongo og Madagaskar. Svindelsakene i Zambia og Tanzania er opprørende, men WWF vil ikke la dem påvirke den viktige naturverninnsatsen som gjøres ellers på kontinentet. side 10

11 Fremtiden er WWF jobber for å bekjempe klimaendring og å ivareta sikkerheten og livsvilkårene til folk, dyr og økosystem. For å unngå katastrofal klimaendring må globale ut slipp av klimagasser ikke stige etter 2015, samtidig som vi fram mot 2050 får til en storstilt dreining mot et samfunn basert på bærekraft, ny teknologi og fornybar energi. fornybar The Energy Report 3. februar lanserte WWF Energy Report på et seminar i Oslo med mer enn 100 deltakere. Innlederne Christian Rynning Tønnessen, administrerende direktør i Statkraft, som er Europas største selskap innen fornybar energi, Jan Egeland daværende leder ved Norsk utenrikspolitisk institutt, Liv Monica Stubholt, leder av Aker Clean Carbon og Samantha Smith, leder av WWFs internasjonale klimaog energiinitiativ bidro til å sørge for stor oppmerksomhet om og mediedekning av seminaret. «Energisektoren er ansvarlig for over 70 prosent av globale CO2-utslipp. Ved å legge om vår energiproduksjon og vårt forbruksmønster kan vi hindre at den globale temperaturen stiger mer enn 2 grader Celsius» The Energy Report viser at verden kan dekke alle sine energibehov fra fornybare kilder innen 2050, inkludert tilgang til energi for de 1,4 milliard menneskene som ikke har slik tilgang i dag. Energisektoren er ansvarlig for over 70 prosent av globale CO 2-utslipp. Ved å legge om vår energiproduksjon og vårt forbruksmønster vil vi bli i stand til å hindre at den globale temperaturen stiger mer enn 2 grader Celsius. I tillegg til dramatisk reduserte CO2-utslipp, vil dette føre til økonomisk utvikling i distriktene, bedre helse for kvinner og barn og et redusert tap av vårt biologiske mangfold. The Energy Report viser at dette kan skje med eksisterende teknologi, og investeringene vil være lønnsomme fra 2035 og framover. Visjonen om et 100 % fornybart samfunn har vært rammeverket for WWFs arbeid med innenlandske klima- og energispørsmål. Rapporten og budskapet ble formidlet til både oljeog energiministeren og til miljø- og utviklingsministeren. Energi for alle The Energy Report viser oss at full tilgang til energi fra fornybare kilder er innen rekkevidde også for de som ikke har slik tilgang i dag. Tilgang til energi er et sentralt tema for WWF, fordi klimaendringer og tap av biologisk mangfold er nært knyttet til utvikling. De fattigste menneskene på planeten vår er hardest påvirket av klimaendringer som allerede skjer. De er avhengige av energi fra ved og trekull som fører til tap av biologisk mangfold, og til svart karbon som skaper alvorlige helseproblemer. I 2011 lanserte den norske regjeringen et nytt initiativ kalt «Energi for alle - finansiere tilgang for de fattige», der FNs Ban Ki Moon og andre myndighetspersoner deltok. WWF har vært en nær dialogpartner med det norske utenriksdepartementet i utviklingen av dette programmet. side 11

12 Kart 4 i «The Energy report» Kartet viser potensialet fornybar energi som finnes i verden. Illustrasjonen er ikke ment å anslå nøyaktige tallverdier, hensikten er å gi et røft overslag over fornybar potensialet basert på landareal. Figur 3: Verdens energitilgang Kilde: The Ecofys Energy Scenario, December 2012 Tilgang på fossilt brensel Tilgang på fornybar energi side 12

13 I januar 2011 bidro WWF med å organisere en lukket rundebordskonferanse for konseptutvikling som ble holdt av Teknisk Working Group, en ekspertgruppe ledet av sentrale aktører i WWF-USA. David Reed fra WWF-USA leder den tekniske arbeidsgruppen WWF-Norge kanaliserer midler til arbeidet i TWG WWF-Norge gir innspill til utviklingen av programmet til den norske regjeringen gjennom deltakelse i ForUMs energigruppe og gjennom deltakelse i NGO-oppdateringsmøter med UD og separate møter med representanter for Energi +. WWF-Norge bidrar til WWFs internasjonale energitilgangsarbeid som ledes av GCEI, det globale klima- og energiinitiativet (Global Climate & Energy Initiative). WWF International er offisiell partner i den norske regjeringens energitilgangsinitiativ. «Per i dag er Borten Moes politikk fullstendig uforenlig med norske klimamål.» Søker ansvarlig energiminister for Norge I august søkte WWF etter en ansvarlig energiminister for Norge gjennom en jobbannonse i Dagbladet. Dette var et noe uvanlig virkemiddel for å rette oppmerksomhet mot det vi oppfattet som den sittende olje- og energiministerens ensidige fokus på fossile energikilder. Rasmus Hansson formulerte det slik i en presse melding: «Bakgrunnen er at olje- og energiminister Ola Borten Moe i sine første måneder i statsrådstolen har vist at han prioriterer oljeutvinning framfor klima og miljø. Energisektoren i Norge trenger en langsiktig, gradvis og målrettet omstilling fra olje, gass og kull til fornybar energi og energieffektivisering. Per i dag er Borten Moes politikk fullstendig uforenlig med norske klimamål.» I stillingsannonsen, som ble utformet som en hvilken som helst annen jobbannonse fra WWF, skrev vi: «Vi søker en statsråd med evne og vilje til å lede energinasjonen Norge inn i fornybaralderen. Stillingen innebærer et overordnet ansvar for hele energisektoren. Dette innebærer oppfølging og ivaretakelse av interesser, ikke bare gass og olje, men også fornybar energi og ikke minst energieffektivitet.» Jobbannonsen fikk oppmerksomhet, og Dagbladet.no skrev en artikkel om annonsen. Rasmus Hansson og Ola Borten Moe møttes samme ettermiddag til debatt i NRK Dagsnytt 18 om norsk olje- og energipolitikk. Arbeider for klimalov I løpet av 2011 har WWF-Norge ført en intensiv kampanje for en ny klimalov i Norge. En slik lov vil gjøre våre nasjonale løfter om reduksjon av CO2-utslipp juridisk bindende og sørge for at de blir gjenstand for parlamentarisk overvåking, uavhengig av regjeringsskifter. Tilsvarende lover er blitt vedtatt i Storbritannia, Skottland og Mexico, mens land som Danmark, Finland og Kina vurderer det samme. side 13

14 KLIMALOV Klimalovlogo laget av Malin Redvall for WWF-Norge Kampen for en norsk klimalov har vært ført på mange arenaer i løpet av året. WWF har vært spesielt opptatt av informasjonsspredning og alliansebygging. Under informasjonsspredning hører produksjon av to omfattende rapporter, en om hvordan Storbritannias klimalov fungerer, og en analyse av dagens norske lovgivning på området. Vi har også sett på hvordan en slik lov kan bli vedtatt i Norge. I tillegg har vi avholdt en rekke seminarer, blant annet Earth Hour-seminaret 2011 og et eget klimalovseminar i desember WWF-Norge har lykkes med å spre kunnskap og informasjon om klimalov gjennom god dekning i mediene med mange artikler og debattinnlegg gjennom hele året. WWF har dessuten arbeidet systematisk for å møte og diskutere våre forslag med relevante aktører og beslutningstagere, blant andre alle politiske partier og deres ungdomsorganisasjoner, fagforeninger og arbeidsgiverforeninger, andre miljøorganisasjoner, forskere, offentlige etater og direktorater, private bedrifter og deres paraplyorganisasjoner. Som et resultat av vårt arbeid, støttes nå forslaget om en norsk klimalov av flere fagforeninger og arbeidsgiverforeninger, Direktoratet for klima og forurensning, mange forskere og jurister, samt noen andre frivillige organisasjoner. Som et nettverk, arbeider WWF for klimalovgivning i flere land. WWF-Norge samarbeider med og samler erfaringer fra det arbeidet som gjøres i andre nettverksland, som Storbritannia, Skottland, Danmark, Finland, Kina og Mexico ble avsluttet med WWF-Norges julekort, der vi med illustrasjon og tekst viste hvorfor en nasjonal klimalov er nødvendig for å redusere utslipp. Vårt arbeid med klimalov fortsetter med full kraft i Hensikten med en nasjonal klimalov i Norge er: Lage juridisk bindende nasjonale mål for CO2 utslippsreduksjoner Sikre at vårt samfunn utvikles i tråd med klimavitenskap og tilsvarende nasjonale mål Skape langsiktige incentiver og rammebetingelser for bedrifter og beslutningstagere Sikre en bærekraftig industriell utvikling med tilsvarende jobbmarked for norske arbeidstakere Plassere ansvaret for at nasjonale klimamål oppnås. ina toften / WWF Earth Hour-ambassadørene 2011, Børge Ousland og Gunhild Stordalen, ble lansert under en egen pressekonferanse på Operaen. Earth Hour Earth Hour 2011 "Slukk lyset en time for klimaet" falt på lørdag 26. mars. Kampanjen hadde bred oppslutning, og i underkant av to millioner nordmenn deltok. Ny internasjonal rekord ble satt med over 5200 deltakende byer i 135 land. Noen dager tidligere arrangerte WWF-Norge et Earth Hour-seminar for å diskutere hvordan Norge kan «gjøre mer - utover timen». 100 deltakere engasjerte seg i temaet om nasjonal klimalov. Miljøvernminister Erik Solheim fikk presentert et opprop fra over 100 mennesker og organisasjoner som krever en nasjonal lovgivning for klima i Norge. På seminaret deltok også innledere som juridisk sakkyndige Pål W. Lorentzen og Alexandra Bech Gjørv, forskningsdirektør i Cicero Knut Alfsen, leder for Klima og forurensningsdirektorat Ellen Hambro og WWFs Earth Hourambassadører 2011; Børge Ousland og Gunhild Stordalen. Debatten handlet om hvordan en nasjonal klimalov vil hjelpe Norge å oppfylle sine mål om reduksjon av CO2-utslipp. side 14

15 Medlemsveksten fortsetter WWFs trofaste base av medlemmer og givere vokser jevnt og trutt og bidrar stadig mer til at vi kan gjennomføre våre mange prosjekter for naturen. I 2011 endte vi på givere, en økning på 12 % fra året før. Den største økningen besto av nye faddere, som kom fra nettannonsering. Vi utvidet i løpet av året med to nye fadderprogrammer med fokus på henholdsvis tiger og Afrika. Giverinntektene ble i ,1 millioner kroner, en økning på cirka 1 million I tillegg til givere og medlemmer, som støtter vårt arbeid med økonomiske bidrag, har WWF også tusenvis av andre støttespillere, som følger våre saker: givere og medlemmer abonnenter på nyhetsbrev Over følgere på Facebook. Medlemsveksten GIVERE abonnenter på nyhetsbrev Over følgere på Facebook Markedskampanjer I 2011 brukte vi mesteparten av markedsbudsjettet på fadder annonsering på nett. Vi samarbeider med WWF-Sverige om design av både annonser og landingssider, noe som er svært kostnadseffektivt. I 2011 var fadderannonsering på nett vår viktigste rekrutteringskanal. Vi annonserte i flere kanaler, blant annet Facebook og Aftenposten. Lønnsomhet over tid i de ulike kanalene overvåkes kontinuerlig, både annonsekostnader, utmeldingsrate og snittbidrag. For rene støttemedlemskap hadde vi én ekstern brevutsendelse med tilbud om medlemskap, i forbindelse med jul. Vi gjennomførte også en vellykket testkampanje i bladet Donald Duck for Pandaklubben, som vi vanligvis bare markedsfører gjennom interne kanaler. Mot slutten av året hadde vi en bredere kampanje med fokus på WWFs 50-års jubileum og vårt langsiktige arbeid for å bevare dyrenes leveområder. Kampanjen gikk i flere kanaler, blant annet DM, SMS og Facebook. Kampanjen ga oss en fantastisk Facebook-vekst og mange gaver fra eksisterende givere. De fleste av våre partnere bidro til annonseringen i kampanjen og fikk dermed profilert sitt samarbeid med oss i forbindelse med 50-årsjubileet. side 15

16 Sammen for en bedre verden Samarbeid med næringslivet er en viktig del av WWFs strategi. Vi har valgt samarbeid fordi vi får mer miljøvern på den måten enn ved ikke å samarbeide. Næringslivet kan påvirke miljøet betydelig, derfor er det viktig å få bedrifter til å bli mer miljøvennlige. Det kan gjøre en virkelig forskjell. våre samarbeidspartnere: Aker BioMarine Aker BioMarine og WWF-Norge samarbeider for et bærekraftig fiske av krill i Antarktis. Partene jobber sammen for å bedre forvaltningen av økosystemet i Sørishavet. Arter som lever av krill, som hval, sel og pingvin, skal ikke påvirkes negativt av Aker BioMarines fiskeriaktiviteter. Aker Seafoods Aker Seafoods og WWF-Norge samarbeider om å sikre fremtidens fiskebestander gjennom riktig forvaltning av fiskeriressursene. Aker Seafoods og WWF er også pådrivere for å øke oppmerksomhet om tjuvfiske i Barentshavet og betydningen av opprinnelsesmerking og sporbarhet av fiskeprodukter. Coca-Cola Coca-Cola Drikker Norge AS og WWF-Norge samarbeider om å styrke Coca- Colas arbeid i Norge for bærekraftige operasjoner, samt å styrke WWF-Norges naturvernarbeid. WWF og Coca-Cola Company har et internasjonalt samarbeid innenfor områdene vann, CO2-utslipp og energibruk. Elopak Samarbeidet med Elopak er basert på reduserte CO2-utslipp og bærekraftig skogbruk. Elopaks produksjon av emballasje skal, gjennom Climate Savers programmet, bli mer klimavennlig. Bærekraftig skogbruk er en annen dimensjon i samarbeidet, da Elopak og WWF støtter hverandre i arbeidet med FSC (Forest Stewardship Council). For Better Days Formålet med samarbeidet er å bidra til For Better Days sitt mål om å tilby markedets mest bærekraftige energi til forbrukerne. WWFs kompetanse innen fornybar energi og energieffektivisering bidrar til å styrke miljøplattformen til For Better Days. Sammen jobber vi for et mer bærekraftig energimarked. Höegh Autoliners Formålet med samarbeidet er å styrke Höegh Autoliners arbeid med å gjøre flåten ledende innen miljøstandard. side 16

17 IKEA WWF og IKEA er begge opptatt av å arbeide for et mer miljøbevisst og bærekraftig samfunn. Gjennom samarbeid om kampanjer som Earth Hour og Telysjakten ønsker vi å bidra til økt kunnskap om klima, energisparing og gjenbruk, for å skape holdningsendringer slik at vi tar bedre vare på naturressursene våre. Marine Harvest WWF-Norge og Marine Harvest samarbeider for å redusere miljøpåvirkning fra lakseoppdrett i Norge. Begge parter jobber for å minske miljøpåvirkningen fra oppdrettsnæringen og ønsker et langsiktig engasjement for bærekraftig lakseoppdrett og strenge miljøstandarder. I tillegg arbeider partene for miljøsertifisering, samtidig som man bidrar til å sikre en bærekraftig og lønnsom produksjon. Norges Rederiforbund Samarbeidet skal styrke Rederiforbundets arbeid for en høy og internasjonal miljøstandard innen norsk skipsfart og offshore entreprenørvirksomhet, samt støtte WWF-Norges havmiljøarbeid i norske og internasjonale farvann. Partene samarbeider om å redusere utslipp til luft, implementering av ballastvannskonvensjonen, reduksjon av miljøulykker og overføring av transport fra vei til sjø. Pals AS I over 14 år har Pals AS solgt brødmiks til bakere på Østlandet med betegnelsen «Panda-brød. Brødet kommer i to typer; fint og grovt. For hver kilo solgte brødmiks får WWF et bidrag. Dette er en viktig inntektskilde for vårt natur- og miljøarbeid. Statkraft Statkraft og WWF-Norge samarbeider for å øke produksjonen av fornybar energi og øke bærekraften i slik produksjon. Dette vil også innebære å styrke den offentlige forståelsen for fornybar energi og bidra til at utviklingsøkonomiene får dekket sitt behov for fornybar energi. WWL Målet med samarbeidet er å styrke WWFs internasjonale havprogram. Programmet arbeider med miljøtrusler tilknyttet internasjonal skipsfart samt andre miljøproblemer i internasjonale farvann, som ulovlig fiske og marine verneområder. side 17

18 WWF i media WWF har i årenes løp bygget opp en sterk medieprofil og en synlig generalsekretær. Dette, i kombinasjon med synligheten vi oppnår via klimakampanjen Earth Hour, bidro i 2011 til en større bevissthet om WWF. En analyse fra Infopaq konkluderer med at vi opprettholder posisjonen sammenlignet med året før, til tross for «klimatrettheten», som synes å prege norsk offentlighet. og egne kanaler Året i tall WWF har totalt 4344 oppslag i De fordeler seg på følgende medietyper: Internett 3404, riksaviser 273, region-/nisjeaviser 285, lokalaviser 274, (totalt antall presseklipp 832), TV 45, radio 63. Månedsgjennomsnittet gjennom året er 362 oppslag. Måneden som skiller seg ut med høyest medietrykk er som i tidligere år mars, med 859 oppslag (inkludert Earth Hour-oppslag der WWF ikke er nevnt). Earth Hour er som tidligere den viktigste bidragsyter. Internett 78% TV 1% Radio 2% Presse 19% Mer synlige enn før Vi holder oss på et jevnt antall mediesaker, men ser en dreining mot deltakelse i tyngre, nasjonale kanaler i løpet av WWF slipper nå til i kanaler hvor nåløyet var langt trangere tidligere: Dagsnytt 18, Nrk 2 Aktuelt, Politisk kvarter på P2, Aftenposten, Dagens Næringsliv, regionaviser og andre tunge medier. Dette skyldes målrettet og langsiktig arbeid. side 18

19 Populære temaer klima og energi 38 prosent Enkelte temaer mer populære enn andre Oppslagene har følgende fordeling på sentrale tema alle med WWF nevnt: Earth Hour 7 prosent (29 prosent både med og uten WWF), klima/energi 38 prosent, olje 28 prosent, biologisk mangfold 17 prosent (hvorav 1 prosent om kongekrabben), fiskeri 12 prosent, forurensning 7 prosent, ulv/rovdyr 6 prosent. Klima/energi har mest omtale i mars, ikke minst fordi dette er et tema forbundet med Earth Hour. Desember er måneden med nest mest omtale av Klima/energi. Det skyldes blant annet den norske regjeringens ja til kullgruve på Svalbard og Canadas Kyoto-nei. olje 28 prosent biologisk mangfold 17 prosent fiskeri 12 prosent Mesteparten av de 28 prosentene til olje forekommer i mars, der bortimot en tredjedel dreier seg om dette temaet. Regjeringens beslutning angående oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen, samt forhåndsomtale og oppfølginger, er hovedårsaken. Nest mest er det i februar, fordi innseilingen til Fredrikstad mellom Hvaler-øyene sies å være uegnet for skipstrafikk som følge av oljesøl fare. I tillegg finnes en godt spredt sak i oktober der Statoil slapp billig unna oljesandsaken i Canada. Saker innen miljøbistand, bistand og utvikling har en omtaleandel på åtte prosent av de 4344 oppslagene. Blant største enkeltsaker er regjeringens regnskogmilliarder og omtale av Sør-Afrikas utvikling innen grønn energi. Naturressursbevaring og -forvaltning har en andel på hhv. 1 og 0,5 prosent. De er vanskelig å skille fra hverandre og treffene skjer i mye av den samme omtalen. Innen naturressursforvaltning er forskerkritikken mot WWFs prosjekt i Tanzania sentral. Truede arter internasjonalt har en andel på fire prosent. Aftenposten og flere medier som har saken fra AFP/NTB, omtaler rekordmange drepte neshorn i april, mens for eksempel Dagbladet har mer omtale av neshorn i november. Earth Hour 7 prosent Sammenligning med øvrige norske naturvernorganisasjoner WWF ligger på en god tredjeplass i antall oppslag i media i året som gikk. Sammenligningen med andre naturvernorganisasjoner omfatter presse og internett, altså ikke radio/tv: Bellona 5733, Norges Naturvernforbund 5225, WWF 4233, Natur og ungdom 2528, Greenpeace, Natur og ungdom 2528, Greenpeace 2371, FIVH 1895, Norges Miljøvernforbund forurensning 7 prosent ULV OG ROVDYR 7 prosent Engasjerer gjennom egne kanaler I egne kanaler setter vi selv agendaen og får sagt det som vi anser som det viktigste til enhver tid. I denne kanalmiksen når vi ut til våre tilhengere og andre som er opptatt av miljø- og naturvern. wwf.no, earthhour.no og klimaskolen.no I 2011 hadde wwf.no unike brukere. Det er flere enn året før. Til sammen besøkte våre unike brukere sider. Earthhour.no hadde unike brukere og sidevisninger. Klimaskolen satt ny rekord med unike brukere i Se graf på neste side. side 19

20 Grafen illustrerer trafikk til wwf.no Henvisningsnettsteder ,00 (28,81%) Søkemotorer ,00 (44,24 %) Direkte trafikk ,00 (26,51 %) Mest populære søkeord i Google som genererer trafikk til wwf.no: 1. wwf 2. wwf norge 3. wwf.no 4. drivhuseffekten 5. ulv 6. gaupe 7. kenguru 8. snømus Facebook og Twitter Årstall Følgere Facebook Økning Følgere Twitter Økning Elektronisk nyhetsbrev WWFs nyhetsbrev sendes ut til over mottakere. 1 av 5 åpner brevet i gjennomsnitt. Det ble sendt ut 13 nyhetsbrev i Markedsaker nye produkter i nettbutikken blir ofte lest mye, men den mest leste saken i 2011 var Miljøvalgvelgeren. Verdens natur Det er et mål at medlemsbladet skal vise bredden av WWF-Norges arbeid. Verdens Natur utgis i eksemplarer, og om lag mennesker leser bladets fire årlige utgaver. side 20

21 2011 Årsmelding var et år for gjennomslag. Les mer om alle de viktige miljøsakene WWF fikk gjennomslag for Klikk her og surf i vei wwf-norge Som de første i verden, satset store og små alpinister på fakkelslalåm under Earth Hour i Eikerapen alpinsenter. side 21

22 Årsberetning fra styret for WWF-Norge for regnskapsåret 2011 WWF-Norge er en frittstående norsk miljøorganisasjon, etablert i WWFs visjon er en framtid der menneskene lever i harmoni med naturen. Vi arbeider for å verne mangfoldet av arter og økosystemer og for å sikre bærekraftig bruk av fornybare naturressurser. WWF-Norge skal arbeide med viktige miljøutfordringer både i Norge og i andre land. WWF-Norge har sitt sekretariat i Oslo og er en del av det internasjonale WWFnettverket. WWF ble grunnlagt i 1961 i Sveits, og feiret i årsjubileum som en av verdens største og mest respekterte uavhengige miljøvernorganisasjoner. Internasjonalt har WWF nær 5 millioner støttespillere på fem kontinenter, aktiviteter i mer enn 90 land, over 4000 ansatte og mer enn aktive naturvernprosjekter. WWF spiller en viktig rolle for verdens miljø og har en unik posisjon med naturvernarbeid i felt over hele kloden. Samtidig jobber vi aktivt med informasjons- og påvirkningsarbeid både overfor privatpersoner, politikere, næringsliv og andre samfunnsaktører i Norge og internasjonalt. WWFs arbeid i Norge er fokusert på å beskytte og bevare naturverdiene og det biologiske mangfoldet i havet og på land. WWF-Norge støtter mer enn 30 utviklingsprosjekter i Afrika, Sentral-Asia, Øst-Europa og Sør-Amerika. Arbeidet skjer i samarbeid med lokalbefolkning, lokale organisasjoner og myndigheter. Disse prosjektene utgjør mer enn 70 % av våre kostnader og er i all hovedsak finansiert av Utenriksdepartementet og Norad. Natur- og miljøvern er effektiv fattigdomsbekjempelse i utviklingsland fordi det er de fattigste på landsbygda som rammes hardest av miljøødeleggelser, klimaendringer og tap av biologisk mangfold. WWF-Norge bidrar til WWFs globale mål og til flere av WWFs internasjonale programmer og globale initiativ, som konsentrerer WWFs innsats på prioriterte områder. WWF-Norge er særlig engasjert i de globale initiativene for Arktis, Smart Fishing, Market Transformation, Coastal East Africa, Forest & Climate, Climate & Energy, Green Heart of Africa og China for a Global Shift. Økonomi og framtidig utvikling De siste årene har WWF-Norge hatt en sterk årlig vekst i anskaffede midler, særlig fra det offentlige ved Norad og Utenriksdepartementet, med en betydelig økning av bidrag til WWFs internasjonale arbeid. Totalt anskaffede midler i 2011 var nær 115 millioner kroner, en økning på ca 9 millioner kroner fra Aktivitetsresultatet for 2011 er ca 2 millioner kroner. Det bekreftes at grunnlaget for fortsatt drift er til stede. Årsregnskapet er satt opp under denne forutsetningen. Cirka privatpersoner ga økonomisk støtte til WWF i Norge per en vekst på 12 prosent fra året før. Samlede inntekter fra privatpersoner (inkl side 22

23 nettbutikk) økte med 14 prosent fra 2010 til ca 8,1 millioner kroner. Næringslivet støttet oss med ca 10 mill kroner, en økning på 19 prosent fra WWF ser at et aktivt samarbeid med norske selskaper har gitt betydelige miljøgevinster. WWF-Norge har bygget opp en sunn egenkapital. Stramme rammer for ressursbruk på administrasjon og drift, sammen med god fundraising har gjort dette mulig. Samarbeidsrelasjoner med både næringsliv og det offentlige er gode, og viktige nye avtaler ble inngått i Organisasjonen er imidlertid forberedt på hardere konkurranse i innsamlingsmarkedet både offentlig og privat i WWF-Norges midler investeres konservativt og langsiktig etter retningslinjer som skal sikre mot risiko for bidrag til miljøødeleggelser, uetiske handlinger, krenkelser av menneskerettigheter og korrupsjon. WWF har nulltoleranse for korrupsjon og økonomiske misligheter. WWF-Norge støtter prosjekter i flere land hvor risiko for korrupsjon er høy, og stiftelsen har gode retningslinjer og rutiner for å ivareta dette. Alle påstander om økonomiske misligheter blir tatt alvorlig. Interne systemer for undersøkelser, og evt eksterne granskinger, settes i gang ved varsling eller mistanke om misligheter. Givere og andre involverte parter holdes også informert om undersøkelser og tiltak som iverksettes. Dersom misligheter skulle finne sted, vil WWF dekke tapet donor har hatt. Organisasjon WWF-Norge hadde pr ansatte (40 i 2010) som utførte 38,2 årsverk. Av de ansatte var to i foreldrepermisjon. WWF-Norge er medlem av arbeidsgiverorganisasjonen Virke. WWF-Norge er omfattet av tariffavtalen Landsoverenskomst for virksomheter mellom Virke og LO/NTL. Sykefraværet utgjorde 2,1 prosent i 2011 mot 3,7 prosent i 2010, nedgangen har sammenheng med redusert langtidsfravær. Verken langtids- eller korttidsfraværet er rapportert å skyldes forhold på arbeidsplassen. Det arbeides systematisk med oppfølging av sykefravær. Det legges vekt på kontakt med langtidssykemeldte og tilrettelegging av arbeid for disse. Det har ikke forekommet alvorlige arbeidsuhell med materiell- eller personskader i Årlige arbeidsmiljøundersøkelser gjennomføres og følges opp med tiltak. Arbeidsmiljøet betraktes som godt. Styret for WWF-Norge består av seks kvinner og to menn. Styret mottar ikke honorar. Det var ansatt 29 kvinner og 15 menn i WWF-Norge pr , og ledergruppen besto av fire kvinner og tre menn. Lønn fastsettes på grunnlag av utdannelse, erfaring, ansvar og prestasjon. Ansatte har like muligheter til avansement og videreutdanning. Ansatte beholder medlemskap i WWFs kollektive pensjonsforsikring under foreldrepermisjon. Påvirkning på det ytre miljø Virksomhetens formål er å motvirke skade på natur og miljø, og WWF har derfor et særlig ansvar for å redusere sin egen miljøpåvirkning. Det er viktig kontinuerlig å bedre miljøprofilen i eget arbeid. Styret mener at organisasjonens positive virkning på miljøet er vesentlig større enn den negative miljøpåvirkning aktiviteten gir. WWF-Norge er sertifisert som Miljøfyrtårn og de ansatte har et bevisst forhold til energiforbruk, sortering og gjenvinning, reduksjon av CO2-utslipp og lignende. De ansatte reiser kollektivt, sykler eller går til/fra jobb. side 23

24 De ansattes flyreiser er WWF-Norges klart største miljøpåvirkning. I 2011 kjøpte WWF-Norge klima-kvoter etter WWFs "gullstandard" hos Climate Friendly, som kompensasjon for samlet utslipp fra alle organisasjonens reiser med fly. Bruk av telefon- og internettkonferanser øker, og videokonferanse brukes også betydelig mer enn tidligere år. Oslo, den 24. mai 2012 Johan Rostoft fungerende styreleder (sign) Erik Steineger Anne-Beth Skrede Cecilie Mauritzen (sign) (sign) (sign) Trine Lie Larsen Maria Sviland Ina Toften (ansattrep) (sign) (sign) (sign) Ylva Lindberg (styreleder i permisjon) side 24

25 AKTIVITETSREGNSKAP Tall i 1000 NOK Anskaffelse av midler Note Bidrag fra medlemmer Tilskudd offentlig andre Innsamlede midler. gaver mv Opptjente inntekter fra operasjonelle aktiviteter som oppfyller formålet Finans- og investeringsinntekter Andre inntekter 0 0 Sum anskaffelse av midler Forbruk av midler Kostnader til anskaffelse av midler Kostnader til aktivitet som oppfyller formålet Administrasjonskostnader Sum forbruk av midler Årets aktivitetsresultat Tillegg/reduksjon formålskapital Grunnkapital - - Formålskapital med eksternt pålagte restriksjoner Formålskapital med selvpålagte restriksjoner Annen formålskapital Sum tillegg/reduksjon formålskapital

26 BALANSE Tall i 1000 NOK Eiendeler Note Langsiktige fordringer Kundefordringer Andre kortsiktige fordringer Kontanter, bankinnskudd o.l Sum omløpsmidler Sum eiendeler Formålskapital og gjeld Grunnkapital Formålskapital med eksternt pålagte restriksjoner 0 81 Formålskapital med selvpålagte restriksjoner Annen formålskapital Sum formålskapital Pensjonsforpliktelser Legater Leverandørgjeld Skyldige offentlige avgifter Tilskuddsgjeld Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum formålskapital og gjeld Oslo, 24. mai 2011 Johan Rostoft fung. styreleder (sign.) Erik Steineger Maria Sviland Cecilie Mauritzen Anne-Beth Skrede (sign.) (sign.) (sign.) (sign.) Trine Lie Larsen Ina Toften Ylva Lindberg (sign.) (ansattrepr.) (styreleder i permisjon) (sign.) side 26

27 KONTANTSTRØMANALYSE Tall i 1000 NOK Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Årets aktivitetsresultat Endring i kundefordringer Endring i leverandørgjeld Endring i andre tidsavgrensningsposter Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter - - Kontantstømmer fra finansieringsaktiviter Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter - - Effekt av valutakursendringer på kontanter og kontantekvivalenter - - Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt side 27

28 NOTER TIL REGNSKAPET note 1 - Regnskapsprinsipper Aktivitetsbasert regnskap Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for ideelle organisasjoner og består av aktivitetsregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling og noter. Grunnleggende prinsipper Årsregnskapet er basert på grunnleggende prinsipper om historisk kost, sammenlignbarhet, fortsatt drift, kongruens og forsiktighet. Transaksjoner regnskapsføres til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Inntekter resultatføres når de er opptjent og kostnader når de påløper. Omløpsmidler/kortsiktig gjeld Poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen, er klassifisert som omløpsmidler/kortsiktig gjeld. Vurdering av omløpsmidler skjer til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Vurdering av kortsiktig gjeld skjer til høyeste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Anleggsmidler Andre eiendeler er klassifisert som anleggsmidler. Vurdering av anleggsmidler skjer til anskaffelseskost. Anleggsmidlene nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som forventes ikke å være forbigående. Fordringer Fordringer er oppført til pålydende med fradrag for forventede tap. Valuta Pengeposter i utenlandsk valuta vurderes etter balansedagens kurs. Kontrakter inngås i all vesentlighet i norske kroner, og WWF-Norge er derfor i svært liten grad eksponert for valutarisiko. Indirekte kostnader Indirekte kostnader fordeles på prosjekter i forhold til ressursbruk. Tjenestepensjonsordning WWF-Norge er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Organisasjonen har en ytelsesbasert kollektiv pensjonsordning, og for ansatte etter en innskuddsordning, som begge oppfyller kravene etter denne lov. Ytelsesordningen gir de ansatte rett til avtalte fremtidige pensjonsytelser. Pensjonsforpliktelser i ytelsesordningen beregnes etter lineær opptjening på basis av forutsetninger om antall opptjeningsår, diskonteringsrente, fremtidig avkastning på pensjonsmidler, fremtidig regulering av lønn, pensjoner og ytelser fra folke - trygden og aktuarmessige forutsetninger om dødelighet, frivillig avgang osv. Pensjonsmidlene vurderes til virkelig verdi. Netto pensjonsforpliktelse består av brutto pensjonsforpliktelse fratrukket virkelig verdi av pensjonsmidler. Netto pensjonskostnad i ytelsesordningen, som er brutto pensjonskostnad fratrukket estimert avkastning på pensjonsmidlene, klassifiseres sammen med pensjonspremien i innskuddsordningen som ordinær driftskostnad, og er presentert sammen med lønn og andre ytelser. side 28

29 Anskaffelse av midler note 2. Offentlige tilskudd Norad EMIS-sekretariatet (Norad) Utenriksdepartementet Miljøverndepartementet Kystverket Refusjon merverdiavgift Kompensasjon bortfall spilleautomatinntekter Andre offentlige bidrag Sum note 3. Andre tilskudd Næringslivet Fra legater, stiftelser, fond og lignende WWF International, royalties 8 36 WWF Nederland WWF UK Andre WWF-organisasjoner Andre 0 0 Sum note 4. Innsamlede midler, gaver mv. Arv fra Helen Hoelstad og fra Olav Venseth note 5. Opptjente inntekter fra operasjonelle aktiviteter som oppfyller virksomhetens formål Nettbutikk WWF AP og WWF GCEI andel av fellesadministrasjon Annet Sum side 29

30 Forbruk av midler note 6. Artsinndeling Lønns- og personalkostnader Direkte bidrag utenlandsaktiviteter Direkte bidrag innenlandsaktiviteter Reisekostnader Kostnader lokaler Annonsering, profil, medlemsblad, porto, trykkekostn Andre driftskostnader Totale kostnader note 7. Ytelser til ledende personer mv. Det er ikke utbetalt styregodtgjørelse. Generalsekretær har hatt lønn på kr og andre godtgjørelser kr Generalsekretær deltar i WWF-Norges ordinære pensjonsordning. WWF-Norge har ingen forpliktelser til vederlag til generalsekretær ved opphør eller endring i ansettelsesforholdet. note 8. Revisors honorar (beløp inkl mva) Ordinær revisjon 103 Prosjektrevisjon og særattestasjoner 198 Rådgivning - Sum 300 note 9. Antall ansatte Antall årsverk Antall ansatte 40 44*) 38,2 Frivilliges arbeid i sekretariatet **) 0,5 Sum årsverk 38,7 *) Pr var 2 personer i fødselspermisjon og 1 person i langtidspermisjon. **) I tillegg har 470 personer gjennomført Ren Kyst! kurs og er tilknyttet WWF-Norges frivillige oljevernberedskap. note 10. Kostnader til anskaffelse av midler Medlemspleie og vervekostnader Fundraising Sum kostnader til anskaffelse av midler side 30

31 note 11. Kostnader til aktivitet som oppfyller formålet Prosjekter i Norge Barentsprogrammet Havmiljø, sjømat og oppdrett Ren Kyst! 839 Naturmangfold, skog og rovdyr *) Klima og energi Programmer i utlandet Afrika Balkan Asia Klima og energi, utlandet Miljøinformasjon Generelt, miljøinformasjon Norad informasjonsrammeavtale 515 Policyarbeid Sum kostnader til formålet *) Herav kroner fra Miljøverndepartementet til FSC-Norge. note 12. Administrasjonsprosent og formålsprosent Administrasjonskostnader *) ,0 % 3,1 % 2,7 % 3,0 % 4,5 % Kostnader til formålet ,5 % 90,6 % 90,9 % 90,0 % 86,8 % Kostn til anskaffelse av midler ,5 % 6,4 % 6,4 % 7,0 % 8,7 % Sum forbrukte midler % 100% 100% 100% 100% *) Administrasjonskostnader Administrasjonskostnader er direkte kostnader knyttet til avdelinger som ikke driver med inntektsskapende aktiviteter eller aktiviteter for å oppfylle formålet, samt disse avdelingers andel av felleskostnader. Kostnader er i størst mulig grad henført til den aktiviteten de tilhører. Kostnader tilhørende mer enn én aktivitet er så godt som mulig fordelt på en rimelig, pålitelig konsistent måte på de ulike aktivitene. side 31