Fredag 9. mars: 3. gruppeøkt - Utvikling av kvalitetsindikatorer

Transkript

1 Fredag 9. mars: 3. gruppeøkt - Utvikling av kvalitetsindikatorer 2. Hvilke elementer er det viktig å ha med i en slik plan? Innen 2013 skal det lages en plan for brukermedvirkning i hvert RHF som omfatter brukermedvirkning på system- og individnivå og hvordan brukererfaringer og brukerkunnskap skal benyttes systematisk som grunnlag for kvalitetsutvikling (se kapittel 7.1). Gruppe: 8 På systemnivå viktig med møter med brukerorganisasjonene. Se nasjonal veileder. På individnivå ha fokus på bruk av behandlingsplan. 19 Brukerutvalg i alle RHF og HF i nært samarbeid med ledelsen. Brukerrepsentanter i alle råd, utvalg og arbeidsgrupper. Brukerunderundersøkelser. Systematisk innhenting av brukererfaringer. Se på Helse Nord og utviklingen der :-) Individnivå: Brukeren skal alltid være med på møter der beslutninger som berører pasienten blir tatt. Fokus på individuell plan. 1 Utvikle spørreundersøkelse hvor brukerne er involvert i utformingen Fortløpende monitorering Kan brytes ned på den enkelte resultatenhet Dokumentere ledelsesforankret bruk av erfaringene i forbedringsarbeid Ref. HSØ'S prinsipper for brukermedvirkning. 18 Individnivå: Behandlingsplan, automatikk i at bruker og pårørende blir hørt på likemannsbasis. Automatikken etterlyses. Systemnivå: systemet er styrt av lover og retningslinjer/rutiner - Det er viktig at brukerne må inn i de strukturene der planleggingen foregår, et system der brukerne automatisk blir innkalt jfr. system for tillitsvalgt vernearb system. Må lages en oversikt over brukerrepresentanter/ressurspersoner som kan kontaktes for å delta i dette arbeidet innen hvert helseforetak - brukerbank med bakgrunnsopplysninger jfr. Tillitsvalgt syst. Det må stilles krav til brukerene om hva som er forventet. Brukerrep må ha erfaring, men evne å se utov egen situasjon. Brukerutvalget må gis ressurser som kan brukes til opplæring knyttet til det å være brukerrep, forventning. Rutine for hvor det skal være brukerepresentasjon både på individ og systnivå. 4 Helse Sør Øst har vedtatt 13 prinsipper for brukermedvirkning. Disse er utarbeidet av det regionale brukerutvalget og styrebehandlet. Skal implementeres på alle inivå i organisasjonen. Reginonale utviklingplaner for Phv og tilsvarende for TSB har vedtatt implementering av prinsippene 14 En klar bestilling fra RHF Beskrivelse av brukermedvirkning på systemnivå Beskrivelse av hvordan man systematisk innhenter brukererfaring på individnivå Hvordan brukererfaringer rapporteres og brukes i kvalitetsforbedringsøyemed Hvordan brukerkunnskap tas inn i beskrivelse av lokale standarder for kvalitet En beskrivelse av hvordan det kontinuerlige kvalitetsarbeidet integreres og prioriteres i det løpende arbeidet 6 Sørlandet Sykehus v/klinikk for psykisk helse har gjort et stykke arbeid på dette ved hjelp av erfaringskonsulentene og brukerorganisasjonene i klinikken. Dette kan oversendes. 20 Hvordan kan man måle brukermedvirkning? Har brukeren skjønt hva som står i planene som lages? Mål på de som er allvorlig syke. Brukeren må skrive under på den (også behandleren) Måle på eks. psykosepasienter. Ikke på de kroniske som er langvarig syke Brukerrepresentanter i styret/ledelsen Også ved høringer, revisjoner mm 9 - brukerkunnskap - egenopplsyningsskjema som følges opp i møte med pasienten - brukererfaringer - lage tilbakemeldingssølyfe (hva brukes det til - forbedring av hva?) - ulike metoder for innhenting av erfaringer/kunnskap - beskrive hvordan det følges opp. Det er en forpliktelse - erfaringer etter innleggelser - oppfølging, helsetilstand 13 Plan for implementering. Bruke eksisternede verktøy, som behandlingsplan. (ind nivå)evaluering av denne. Det kan være vanskelig for brukerorganisasjonene å stille med gode representanter. (systemnivå) Viktig at brukerne blir møtt med forventninger til samarbeid slik at det er meningsfullt å delta. 2 Det bør være en slik plan både på divisjonsnivå og enhetsnivå. Det bør avklares hvilket systematisk samarbeid man har med brukerne eksempelvis gjennom et brukerråd. Det bør omtales hvordan bruken av individuell plan kvalitetssikres mht innhold og oppfølging. Hvordan man får til reell myndighet av brukeren i utarbeidingen. Det viktig å ha fokus på likeverd. Det er viktig å ha en rapporteringsdel. 16 Lederforankret på alle nivåer i organisasjonen. 1

2 Positiv holdning til at brukermedvirknin ger en nødvendig forutsetning for god behandling. Brukemedvirkning er en balansegang mellom relevant erfaring og tilstrekkelig avstand til egen sykehistorie. Ha tilstrekkelig forståelse hos brukerne for at de som representerer en gruppe må klare å løfte perspektivet. 17 -Ydmykhet og realisme i forhold til hvilken nytte brukertilbakemeldinger har som kvalitetsmåling. -Brukertilfredshet/registrering av dette via kvalitetssikrede verktøy ( Individnivå) -Etablering av brukerråd ( systemnivå) -Klient- og resultatstyrt praksis ( KOR) -Fokus på forholdet mellom metode og hvem som skal bruke informasjonen. 15 Systemnivå: - Utvikle/implementere evalueringsskjemaer - elektronisk questback på behandlingen. - Vi må sikre at brukerundersøkelsene vi benytter er forstålige for alle grupper (fremmedkulturelle, mennesker med lese og skrivevansker) - bevisste på hva det skal benyttes til! Individnivå: - En systematisk evaluering av behandlingen skal være en del av behandlingen. - konkrete spørsmål - definere hvem man skal spørre - barneperspektivet. 11 (1) Se handlingsplan brukermedvirkning i Helse Midt-Norge som et godt eksempel, edvirkning%20i%20helse%20miidt-norge% %20%20vedtatt%2016%201 2%2009.pdf (2) Brukerne må involveres tungt i utviklingen av slike planer (3) Implementering er veldig viktig - viktig å oppdatere planverket med enda større grad av likeverdighet i møte mellom bruker- og fagkunnskap. 10 Systemnivå: Rekruttere gode brukerrepresentanter? Fra organisasjonene og/ eller ellers? Avklare forholdet mellom erfaringskonsulenter og brukerrepresentanter som frivillige Er brukerrepresentanter med i de organer de bør være representert i? Gjennomføre etablering av brukerråd på klinikk/seksjonsnivå. Brukerrepresentanter med i drøfting av avtaler i forbindelse med samhandlingsreformen Minst 2 brukerrepresentanter der de er med. Disse må ha kunnskap. På individnivå: tilbakemelding på pas opplevd kvalitet, feks CORE. Deltakelse i utforming av behandlingsplan, gjennomgang av epikrise 7 Se Helse Sør-Øst sin hjemmeside, de 13 prinsippene om brukermedvirkning. Likeverdig part, ikke "gissel". Respektere kompetansen til brukerne. Viktig å være minst 2 når brukerne skal være representert i div utvalg. Brukerrepresentanter skal honoreres for sin innsats! 5 Sysytemnivå I diskusjoner i råd og utvalg skal erfaingskompetanse telle like meget som fagkompetanse. Implemetering av de 13 prinsippene om brukermedvirkning på alle nivå. Relaisering av visjonen at det er brukernes behovsom skal være førende for struktur og innhold. Brkeransetteelser på alle tjeenstesteder (erfaringskonsulenter, brukermedforskere). Individnivå Bruk av KOR og andre verktøy som Bruker som bruker. 18 Det bør utarbeides felles plan for psykisk helsevern og somatikk for brukermedvirkning på systemnivå På individnivå kan det brukes ulike verktøy, men det er viktig at pasienten er delaktig i utarbeiding av sin egen behandlingsplan og evaluering av denne underveis i behndlingsforløpet. 12 Alltid brukerrepresentant i kontrollkommisjonen som ukentlig går gjennom all bruk av tvang i akuttavdeling Brukergruppe på Divisjonsnivå - systemtilnæring, møter div.direktør 1 G/mnd brukermedvirkning er lovfestet i helseforetakene - fungerer brukbart i Helse Midt - hvor god er representativtiteten "Bruker spør bruker" - gir andre typer tilbakemeldinger enn man får gjennom skjema Fungerer best på mikronivå er tiltakemeldingene settes i system for kvalitetsutvikling Brukerråd for korrigering av aktiviteten i posten Liten tro på ny plan - etterspørre resultater i stedet. Brukes brukererfaringer til systematisk kvalitetsarbeid - eller blir det bare "skjema" uten at det fører til noe Erstattes av intervjuer? En poliklinikk har innført evaluering av hver behandlingssamtale som avslutning på alle samtaler 2

3 3. Hvordan vil dere foreslå å evaluere behandlingseffekt? De regionale helseforetakene skal innen 2013 innføre rutiner for systematisk evaluering av behandlingseffekter i alle relevante enheter (se kapittel 7.2). Gruppe: 8 GAF inn og GAF ut, CGAS inn og CGAS ut på barn og unge. Utvikle andre måleverktøy for livskvalitet. 19 Brukerens egen oppfatning av forbedring av livskvalitet. Må måles over lengre tid etter utskrivning. Eksempler på momenter: Bolig. Jobb, skole, aktiviteter. Sosial inkludering. Rusfrihet eller bedre rusmestring. 1 Det viktigste er å utvikle en kvalitetskultur som har fokus på kontinuerlig forbedringsarbeid og refleksjon over egen praksis. Evalueringen må ha fokus på både funksjonsendring og symptomendring. OBS: Resultatene av evalueringen påvirkes av innsatsen fra kommunale tjenester. Behandlingseffekt (særlig for TSB) bør monitoreres over tid, eks 3, 6, 12 mnd etter behandlingsslutt. 18 Det ved må ved behandlingsstart settet en oppstartsverdi, en midtveis verdi og en sluttverdi i samarbeid med pas, samt avtale med pasienten om en oppfølg samtale etter eks. 6 mnd. Det må legges journalen, men må legges i en form som gjør at at det er enkelt å hente fram og evt senere brukes til effektmåling. 4 Innføre standardiserte funksjonsmål, GAF/CGAS (behanlerskåret) Selvrapportering i tillegg, også standardisert og sammenlignbart barn, unge og voksne (SDQ for barn/unge-tilsvarende for voksne/tsb) 14 Skåringsverktøy for funksjonsnivå Pasienttilfredshet 6 Kombinere funksjonsmål, symptommål og livskvalitetsmål. GAF som et minimumsmål på funksjon og symptom kan være bra, men må brukes aktivt tilbake i enhetene. Det går an å gjøre dette med god nytteverdi 20 Brukerundersøkelser - opplevd behandlingseffekt Behandlerens opplevelser av effekt Disse bør ses i et sammenheng selvfølgelig Pårørendes opplevelser av behandlingseffekt - de kjenner jo oftest pasienten best Har funksjonen for pasienten blitt bedre? sove hjemme, gå på arbeid, hverdagslige oppgaver fungerer Måle på kun en pasientgruppe?? 9 - funksjon, symptom, livskvalitet bør inngå - spørre både pasient og pårørende - kriterier knyttet til mål for behandling - har man retningslinjer for behandling - og følges det? - rutiner for internkontroll 13 Bruke etablerte systemer, eks GAf, CGAS, men viktig at drøftes i team for å få mest mulig enhetlig skåring. IP for å måle samhandling, som en aktiv indikator. Bør kunne måles om det er i praktisk bruk. Ulike verktøy for å måle livskvalitet kan brukes. 2 GAF-scoring ved innleggelse og ved utskrivning for utvalgte grupper. Bruke eksisterende scoringsverktøy eksempelvis ift depresjoner. Spørreskjemaer under og etter behandling, gjerne/også anomymisert. Etablere mulighet for nettbasert tilbakemelding. Innhente samtykke fra pasienten om i etterkant å kunne ta kontakt for å få tilbakemelding. Det er behov for systemer som kommuniserer med hverandre over forvaltnïngsnivåene. Viktig med tilbakemelding fra henviser på effekt. Elektronisk! 16 Utvikle et sett av indikatorer som belyser funksjonsnivå, subjektiv opplevelse av bedring og livskvalitet. Effektmålingene må tilpasses det som behandles. Funksjonsmålinger er viktigere enn symptommålinger. Det er nødvendig at det legges vekt på en kobinasjon av subjektiv brukeropplevelse (egenopplevelse) og klinisk vurdering. Vurdere selvrapportering versus skjema utfylt av ansvarlig behandler. 17 -Registrere symptom og funksjon ( GAF) -Systematisk trening og opplæring i bruk av GAF 15 GAF F/S - (VOP) - CGAS (BUP) - forutsetter god opplæring - samskåring i gruppe - validering BDI - selvrapportering Viktig med jevnlig evaluering av behandlingseffekt underveis, inklusiv evaluering av behandlingsplanen. 11 (1) Systematisk bruk KOR-skalaene gjennom hele forløpet kan være nyttig. 3

4 (2) Følge det enkelte pasientforløpet bedre/mer systematisk, før - under - etter (etteroppfølging= samtale, telefon, selvutfylling via data). Hvem som gjør dette må avklares= pasient, spesialisthelsetjenesten, kommune (fastlege), osv. (3) Fra brukerståsted er begrepet "behandlingseffekt" et vanskelig begrep= viktig å se hvilken bedring/jobb pasienten gjør gjennom den primære behandlingen, samtidig vil det som skjer etter behandling ha sammenheng med så mange forhold. (4) Hvorfor ikke starte med effektmåling av "Raskere tilbake". (5) Er begrepet "behandlingseffekt" i tråd med den nye mer aktive pasientrollen. (6) Viktig ikke å gjøre det for vanskelig - finne gode mål på bedring sett fra pasientståsted og behandlerståsted. (7) Forhold mellom kvalitetssikring og forskning må også avklares. (8) Effekt i forhold til hva? (generelle forhold, spesifikke forhold). 10 I rusfeltet: ASI I PHBU: variere ut fra alder og problemstilling Psykisk helsevern for voksne: variere ut fra ulik type problemstilling, gode mål for ulike tilstander bør være gjenstand for kunnskapsoppsummeringer Fokus på funksjon og livskvalitet. Når skal endetidspunkt være? Ved slutten av behandlingen eller etter en viss tid etter avsluttet behandling? 7 Må vurderes en eller flere ganger med tidsintervall etter avsluttet behandling. Funksjonsmål: Bolig. Økonomi. "Aktivitet". Sosial involvering. Evne til å bo utenfor institusjon. Spesifikke symptommål. Livskvalitetsmål. 5 Det kan være at man skal se mer på funksjonsmesting mer enne fravær av symptomer. Brukeren og pårøredne må være med i evaluering av behandlingen. KOR spørsmål kan være et utgangspunkt for evaluering. Det kan være nyttig for behandleren og brukeren diskutere målingen fra forrige gang. 18 Ta i bruk elektroniske evalueringsverktøy som pasientene selv fyller ut, der symptombedring og funksjonsbedring er måleenheten 12 GAF er ikke et godt verktøy CGI er bedre, og har et element av improvement i seg. Utfodringer å få valid og reliabel indikator Hva er relvant å måle - hvordan måler man tilfriskning og på hvilket tidspunkt (spseiselt for rus) Står resultatet ved utskriving seg i lengden - oppfølging over tid Med en gang noe rapporteres, blir det brukt til styring... og jo lengre unna virkeligheten resultatet "brukes" - jo mindre kritisk er folk til bruken... Viktig å få til god indikatorer - kvalitetsindikatorene brukes aktivt av ledelse...(styringskortet) Hvilke indikatorer er gode på å fortelle oss om god kvalitet? 4

5 4. Hvilket måleinstrument mener gruppen er best egnet til å evaluere endring i symptomnivå hos pasienter med depresjon? Ranger fra 1-6, der dere mener 1 er best egnet. Det skal utarbeides tre nye kvalitetsindikatorer. Indikatorene utvikles i tråd med nasjonalt rammeverk for et kvalitetsindikatorsystem i helsetjenesten innen desember Indikatorene kvalitetssikres i et samarbeid mellom aktuelle enheter i RHF-ene, førstelinjetjenesten og Helsedirektoratet. Utprøving av indikatoren skal gjennomføres som piloter/forsøksprosjekt i perioden januar til juli 2013: - Indikator 1: en felles kvalitetsindikator, som for enheten rapporterer andel pasienter med bedring i funksjonsnivå etter behandling. Målgruppen bør begrenses under utvikling av indikatoren til for eksempel 1.gangshenviste med depresjon. - Indikator 2: en felles kvalitetsindikator som rapporterer andel avbrutt behandling TSB, under 23 år. - Indikator 3: en felles kvalitetsindikator som rapporterer remisjon hos pasienter med første gangs psykose. Erfaringene fra pilotene/forsøksprosjektene vurderes som grunnlag for videreutvikling og etablering av nye nasjonale kvalitetsindikatorer. Alternativer N Gjennomsnitt Standard avvik Median 1 MDD-S - Major Depressive Disorder Scale 2 5,00 1,00 5,0 2 BDI II 13 1,23 0,42 1,0 3 BHS 4 4,00 0,71 4,0 4 HAD 8 2,75 0,43 3,0 5 MADRS 15 1,73 0,57 2,0 6 Annet 2 5,50 0,50 5,5 5

6 4.1 Hvilket måleinstrument mener gruppen er best egnet til å evaluere endring i symptomnivå hos pasienter med depresjon? Ranger fra 1-6, der dere mener 1 er best egnet. - MDD-S - Major Depressive Disorder Scale Alternativer Prosent Verdi 1 1 0,0 % ,0 % ,0 % ,0 % ,0 % ,0 % 1 Total 2 Gjennomsnitt 5,00 Standard avvik 1,00 Median 5,0 6

7 4.2 Hvilket måleinstrument mener gruppen er best egnet til å evaluere endring i symptomnivå hos pasienter med depresjon? Ranger fra 1-6, der dere mener 1 er best egnet. - BDI II Alternativer Prosent Verdi ,9 % ,1 % ,0 % ,0 % ,0 % ,0 % 0 Total 13 Gjennomsnitt 1,23 Standard avvik 0,42 Median 1,0 7

8 4.3 Hvilket måleinstrument mener gruppen er best egnet til å evaluere endring i symptomnivå hos pasienter med depresjon? Ranger fra 1-6, der dere mener 1 er best egnet. - BHS Alternativer Prosent Verdi 1 1 0,0 % ,0 % ,0 % ,0 % ,0 % ,0 % 0 Total 4 Gjennomsnitt 4,00 Standard avvik 0,71 Median 4,0 8

9 4.4 Hvilket måleinstrument mener gruppen er best egnet til å evaluere endring i symptomnivå hos pasienter med depresjon? Ranger fra 1-6, der dere mener 1 er best egnet. - HAD Alternativer Prosent Verdi 1 1 0,0 % ,0 % ,0 % ,0 % ,0 % ,0 % 0 Total 8 Gjennomsnitt 2,75 Standard avvik 0,43 Median 3,0 9

10 4.5 Hvilket måleinstrument mener gruppen er best egnet til å evaluere endring i symptomnivå hos pasienter med depresjon? Ranger fra 1-6, der dere mener 1 er best egnet. - MADRS Alternativer Prosent Verdi ,3 % ,0 % ,7 % ,0 % ,0 % ,0 % 0 Total 15 Gjennomsnitt 1,73 Standard avvik 0,57 Median 2,0 10

11 4.6 Hvilket måleinstrument mener gruppen er best egnet til å evaluere endring i symptomnivå hos pasienter med depresjon? Ranger fra 1-6, der dere mener 1 er best egnet. - Annet Alternativer Prosent Verdi 1 1 0,0 % ,0 % ,0 % ,0 % ,0 % ,0 % 1 Total 2 Gjennomsnitt 5,50 Standard avvik 0,50 Median 5,5 11

12 5. Hvordan kan kvalitetsindikatorer bidra til bedre kvalitet? Gruppe: 8 Bevisstgjøring gjennom systematisk tilbakemelding til behandler/avdeling. 19 Får oss til å fokusere på noe vi ønsker å nå. Må gi oss en egenverdi, det må være nyttig for de som registrerer. 1 Forutsetter at indikatorene måler den den er ment å måle. Kvalitetsindikatorene bør si noe om tilfredshet og endring av symptom/funksjon. Dermed bidrar de til å utvikle en kultur for refleksjon over egen praksis og endringsfokus. Vil bidra til mer presist bruk av virksomme behandlingstiltak. Vil øke pasientenes tillit til tjenesten. 18 Ved at man kan bruke det til kvalitetsforbedrings arbeid. Kvalitetsindikatorene må være forståelig og gi en forståelse for hensikten bak indikatorer. De må være anvendbare i det kliniske arbeidet, der arbeidet gjøres. Det må være kavntifiserbare verdier - dette er utfordringen. 4 Det skjerper fagfokene oppmerksomheten til innhold i tjenesten. En sammenligner seg med de beste, for å bli bedre selv. Dette hjelper også både innen forskning og fagutvikling. Det gir også en faglig begrunelse på det en gjør samlet. Det gir åpenhet og innsyn i tjenesten. 14 Når noe måles blir det mer oppmerksomhet og det fører til kvalitetsforbedring(hawthorne-effekten) Konkurranseeffekten(Bench marking) Identifisere forbedringsområder og prioritering av disse 20 Resultaten MÅ brukes lokalt, ikke bare sende i vei... Må ha et eierskapsforhold Sammenligning med andre HF og se endringer. 9 gir faktabasert kunnskap om egen virksomhet monitorering i seg selv fører til forbedring (økt oppmerksomhet) 13 Bare det å ha det, øker bevisstheten rundt temaene. Kan sammenlikne seg med seg selv, og med andre. Sette fokus på ulike områder. Kan gi andre perspektiver på behandling (særlig der hvor det er veldig dårlige pasienter, kan se at behandling hjelper) 2 Bidra til å sette fokus på noen særlig viktige forhold, eksempelvis brukermedvirkning. Klinikerne må oppfatte de valgte kvalitetsindikatorene som meningsfulle og valide. Det vil derfor variere på ulike enheter hvilke indikatorer som oppleves som meningsfulle. Må oppleves som viktig for pasientene. Kvalitetsindikatorene må ikke oppleves som (for) truende eller ta for mye tid å registre og følge opp. 16 Være en del av systematisk forbedringsarbeid i den enkelte virksomhet. For eksempel brukes som grunnlag for endringer i valg av behandlingstype eller behandligsmetodikk. 17 -Fører til at fokus økes på kvalitet -Gir lederne en anledning til å snakke om kvalitet med sine medarbeidere -Fører til adferdsendring i retning av kvalitet -Gir anledning til å fokusere på innholdet i kvaliteten 15 - fokusere på hva vi ønsker å måle - fokus på datakvalitet - vi må få et nasjonalt rapporteringssystem - må føre til at vi gjør kvalitetsforbedrende tiltak basert på resultatet kvalitetsindikatorene viser - dataene må være tilgjengelig på enhetsnivå - vi må reflektere over eget arbeid - fokusere på tilstander som er vanlige - systematiske tilbakemeldinger på resultatene til de som rapporterer 11 (1) Når indikatoren viser endring og vi kan knytte dette brukerens situasjon eller utviklingsprosess (2) Setter kvalitetsarbeidet på dagsorden= hvilke er viktige og hvilke skal prioriteres (3) Prioritere ressursinnsats (4) Stimulerer til ønsket atferd (5) Viktig å huske at det er indikatorer som må brukes til å utvikle det faglige arbeidet (6) Bakgrunnen for de 3 foreslåtte indikatorene kan være vanskelig å forstå: Hvorfor er disse valgt? (7) Måling av relasjon er viktig - KOR-skalaene igjen. (8) Epikriseindikatoren burde enkelt vært konvertert inn i systemet også for TSB. Det brukes jo i dag. 10 Bevisstgjøring Avdekke mangler i praksis, forskjeller mellom behandlere som vi må lære av Sammenlikne oss med andre, utnytte konkurranseinstinktet positivt "Det virker prisen" for de med best resultater 7 Forutsetning: kvalitetsindikatorene er valide... Det må være mulig å ta ut gode rapporter på dem. "Gode målinger" kan motivere til å fortsette og videreutvikle noe som allerede har god kvalitet. 12

13 "Dårlige målinger" bør føre til en gjennomgang av akteulle tjeneste for å se hvor kvaliteten kan bedres. Sammenlikning med andre HF, bench marking, kan bidra til å lære av hverandre. 5 Alle må forstå kvalitetsinkatoren likt, en entydig forståelse av indikatoren. Scoring på indikatorene bør evalueres. Å lage en scoring på en indikator forandrer intet i seg selv. En indikator kan avsløre om man går tilbake til "gamle synder". Det man blir målt på viser man oppmerksomhet. 18 Kvalitetsindikatorer kan bidra til at enhetene og behandlere kan hente ut informasjon for å kunne bidra til at egen enhet kan bedre kvalitet i behandlingen. Lett tilgjengelig informasjon er viktig. 12 Bli tvungent til snakke med pasienten om endring - lykkes man? Bli sett i kortene - og få krav til forbedring der det er for dårlig VIktig å vise hvilke lidelser/ tilstander som er gjenstand for behandling - alvorlighetsgrad Verktøy for å fremme dialogen omkring behandling og effekt mellom behandler og pasient - og innenfor enheten 13

14 6. Hvilken indikator kunne gruppen tenke seg å være med og prøve ut? - Indikator 1: en felles kvalitetsindikator, som for enheten rapporterer andel pasienter med bedring i funksjonsnivå etter behandling. Målgruppen bør begrenses under utvikling av indikatoren til for eksempel 1.gangshenviste med depresjon. - Indikator 2: en felles kvalitetsindikator som rapporterer andel avbrutt behandling TSB, under 23 år. - Indikator 3: en felles kvalitetsindikator som rapporterer remisjon hos pasienter med første gangs psykose. Erfaringene fra pilotene/forsøksprosjektene vurderes som grunnlag for videreutvikling og etablering av nye nasjonale kvalitetsindikatorer. Alternativer Prosent Verdi 1 Indikator 1 60,0 % 12 2 Indikator 2 35,0 % 7 3 Indikator 3 5,0 % 1 Total 20 Gjennomsnitt 1,45 Standard avvik 0,59 Median 1,0 14

15 7. Har dere andre innspill til anbefalingene fra strategigruppa, skriv her: Gruppe: 8 Holdningsskapende arbeid over tid er vesentlig. 19 Indikator 2 bør ikke begrenses til aldersgruppen under 23 år. 1 Vi mener det er en forutsetning at det utvikles elektronisk journal - kategoriorientert. 18 Vi synes at det å måle behandlingseffekt er veldig komplisert og ønsker nasjonal støtte på dette. 4 Gruppe 4 delte sg i forhold til hvilken indikator vi ønsker å jobbe med= TSB ønsket indikator 2, barn, mens resten ønsker indikator 1. Kvalitetsindikator-skalaer må snus så god kvalitet vises med lavt tall. 14 Individuell plan for ADHD bør evalueres som indikator og heller vurderes knyttet opp mot komorbide lidelser der behovet for sammensatte og langvarige tjenester er større. 6 Sørlandet Sykehus kunne tenke seg å være med i utviklling av alle tre indikatorene. Primært vil det største arbeidet imidlertid være å sikre datakvaliteten ved å registrere riktig og å ha system for elektronisk rapportering som er lik i hele landet. Arbeidet med å utvikle journalen fra å være hovedsaklig tekstbasert til å bli registrering av datavariabler som er mulig å automatisk rapportere på, vil være helt vesentlig i det videre arbeidet for å utvikle kvaliteten. 20 Må ha noe på opplevd kvalitet og noe på objektiv kvalitet Også ut fra miljøet pasienten befinner seg i og de folkene som er rundt pasienten - hvordan opplever de kvalietetn for pasienten 9 Scoringsverktøyene er relatert til symptomer, ikke funksjonsnivå. Vi velger HOD som pasientrapportert måleinstrument. 13 På nasjonalt nivå - måle varig helseskade, død. Hvordan er langsiktig virkning? 2 Det bør foretas en kritisk vurdering av muligheten for også å fjerne rapporteringsparametre når man føyer til nye. All rapportering må være elektronisk. Noen av kvalitetsindikatorene bør være lokale for å oppleves som meningsfulle. Det bør være en egen fane på hvert helseforetak som informerer om hvilke brukerråd, brukerorganisasjoner gjerne med navn som finnes. 16 Rapporten har ikke svart i forhold til barne- og ungdomspsykiatri. Rapporten heviser til sertifiseringsmetodikk (ISO oa) uten å anbefale sertifisering. Nødvendig å avveie generelle indikatorer (for alle) mot spesielle (enkelte pasientgrupper) Når skal effekt måles? F.eks etter den enkelte behandlingstime eller etter behandlingen er avsluttet viktig å formidle håp på effekt av behandling - det er mulig å arbeide lokalt i å utvikle og måle resultat av behandlingseffekt. Prosjektorganiseringen. - satsningsområde i perioder - regional hjemmeside hvor vi publiseres resultater. 11 (1) Positivt formulerte indikatorer= f.eks. fullført framfor avbrutt (2) Kvalitative indikatorer er også viktig= klima, felleskap, holdninger, samhandling, mm 10 Gruppa ønsker å delta i utprøving av avbrutt rusbehandling i UNN og flere indikatorer feks depresjon hos barn og ungdom i Helgelandssykehuset og Nordlandssykehuset 7 Indikatorer for mestring og livskvalitet i like stor grad som for symptomer og funksjon. Indikatorer for ulike typer aktivitet bør vurderes. Ha fokus både på å behandle sykdom og å fremme helse. Indikatorer for samhandling med kommunale tjenester. 5 Vær oppmerksom på vridningseffekter for den enkelte behandler i forhold til pasienter med dårlig prognose. Man bør legge mer vekt også på mestring og funksjonsnvå enn reduserte symptomer. For brukeren kan målet være å kunne leve med symptomene enn å bli "frisk". Det er viktig å være enige om hva som er målet behandleren. En indikator er kanskje ikke like relevant for alle pasienter 18 Indikator 2 er ikke god nok og gruppa ønsker ikke å,ha dette som en kalitetsindikatorer 12 Lite meningsfullt å innføre nye kvalitetsindikatorer når det er manglende /inkomplette data for allerede innførte kvalitetsindikatorer f.eks - tvungen innskriving PHV - andel med individuell pla - VUP Ellers er gruppa enig i at det er viktig å være opptatt av og å måle kavalitet og outcome, viktigs for å korrigere aktiviteten - mindre viktig og litt risikofylt hvis det blir rapportering sentralt og brukt til noe annet enn det er hensiktsmessig for 15