Helhet og sammenheng hva kjennetegner god hjelp til mennesker som mottar ambulerende lokalbaserte tjenester?

Transkript

1 Prosjektbeskrivelse Revidert Helhet og sammenheng hva kjennetegner god hjelp til mennesker som mottar ambulerende lokalbaserte tjenester? Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleie Postadresse: Prosjektleder: 7004 Trondheim Førstelektor Arve Almvik Avdeling for sykepleie, Videreutdanning psykisk helsearbeid Tlf: / E-post: arve.almvik@hist.no Prosjektmedarbeidere: Vit ass Heidi Westerlund Forsker Espen Sagsveen Forsker Turid Møller Veileder: Førsteamanuensis Borgunn Ytterhus Samarbeidspartnere: St Olavs hospital, PH, Leistad DPS Trondheim kommune, helse - og velferdstjenesten NTNU, Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap 1

2 Bakgrunn Psykisk helsearbeid er et relativt nytt kunnskaps - og praksisområde med fokus på tiltak til mennesker med psykiske lidelser og konsekvensene av lidelsene hos den enkelte, deres familier og nettverk. Mye av praksisen er bygd på erfaringsbasert kunnskap. Med god hjelp av Opptrappingsplanen for psykisk helse har det psykiske helsearbeidet vokst fram, særlig i kommuner og distriktspsykiatriske sentra. Målsettingen er at den offentlige hjelpen skal bidra til å fremme selvstendighet og tilhørighet, samt styrke evnen til å mestre eget liv. Det offentlige sitt ansvar for å gi behandling, pleie og omsorg skal gjelde for mennesker med psykiske lidelser som for alle andre. Alle mennesker har rett til velferd, sosial kontakt og et meningsfylt liv. Denne retten handler blant annet om retten til egen bolig, en økonomi til å leve av, arbeid, utdanning, struktur i hverdagen, å dyrke interesser sammen med andre og å treffe beslutninger om egen tilværelse (Stortingsmelding 25, Veileder psykisk helsearbeid i kommunene 2005, Veileder Distriktspsykiatriske sentre 2006). Selv om det er ansatt flere fagfolk og bygd nye hus, viser evalueringer og forskning at det fortsatt er en utfordring at brukere og pårørende har for liten innflytelse på behandlingen og at det er for mye fokus på sykdom og symptomer fremfor mestring og ressurser. En annen sentral utfordring er mangelen på samordning og sammenheng i tjenestetilbudene, særlig til brukere med alvorlige psykiske lidelser som har behov for langvarig og tett oppfølging. Tjenestene oppleves fragmenterte og mangelfullt tilrettelagt (Norges forskningsråd 2004, NOU 2005, Sosial - og helsedirektoratet 2003, Stortingsproposisjon , Sverdrup, Kristofersen og Myrvold 2005). Dette står i motsetning til Opptrappingsplanens mål om helhetlige tjenester basert på brukernes behov og medvirkning, samt nye perspektiver på rollene som behandler og bruker. Offentlige føringer legger vekt på at brukernes ønsker og vurderinger i større grad skal legges til grunn for den offentlige hjelpen (Opptrappingsplanen for psykisk helse ). Brukermedvirkning betegnes som en forutsetning for at planens intensjoner skal kunne realiseres. Brukerne ønsker seg tjenestetilbud som ivaretar helhet og kontinuitet (opcit). Videre vektlegger de trygghet, sammenheng, gode relasjoner som varer over tid og færrest mulig personer å forholde seg til (Rådet for psykisk helse 2004). Alminnelige livsbehov betyr mye: trygg bolig, nok penger, familie, venner, kjæreste og å bety noe positivt for andre. Mange finner sin egen vei for å komme seg, hvor tradisjonell behandling som medisinering og psykoterapi spiller liten rolle ( Borg og Topor 2003, Nyttingnes og Skjerve 2006). Hvis vi ser på det konkrete innholdet i det nyutviklete psykiske helsearbeidet, framstår ambulerende team som et av de sentrale virkemidlene for å imøtekomme brukernes behov for god hjelp og behandling. Målet med slike team er å bedre tjenestenes tilgjengelighet og forebygge unødvendige innleggelser (Sosial - og helsedirektoratet 2006). Bruk av ambulerende team vil være et bindeledd mellom nivåene, og et nyttig redskap i veiledning av ansatte i kommunehelsetjenesten (Handlingsprogram Helse - MidtNorge ). Ambulerende team som tjenestemodell er relativt ny i Norge, men vel utprøvd i andre land som England, USA og Australia. Erfaringer viser at brukerne setter pris på kort ventetid, tilgjengelighet på kveld og helg og informasjon om at noe vil skje (Haugen og Hultberg 2004, Lohne og Buseth 2006, Bjørgen og Westerlund 2005). Her i Sør-Trøndelag ble samarbeidsprosjektet Lettere tilgang til en samordnet psykiatri-tjeneste mellom St. Olavs Hospital, Psykisk Helsevern HF og Trondheim kommune startet i Målet for prosjektet var at personer med psykiske lidelser skal møte en helse- og sosialtjeneste som preges av rask ansvarsavklaring, tydelig oppgavefordeling og ensartet opptreden. Flere tiltak er etablert som en del av dette prosjektet. Et av tiltakene er psykiatrisk ambulant rehabiliteringsteam (PART). Målgruppe for dette tjenestetilbudet er mennesker med alvorlige psykiske lidelser som har omfattende behov for tjenester fra kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten. Mange har rusproblemer. Halvparten av teamets ansatte er tilsatt ved 2

3 Leistad Distriktspsykiatriske senter, den andre halvparten i Trondheim kommune. Det er også etablert et byovergripende kommunalt ambulant rus/psykiatri team (KART). KART har en todelt målgruppe. For det første personer med rusproblemer og psykiske lidelser som trenger forsterket bistand i en periode, også på kveld og helg. I tillegg betjener de en vakttelefon der brukere, samarbeidspartnere (legevakt spesielt) og pårørende kan henvende seg for bistand på kveld og helg. Vi har så langt lite erfaring med ambulerende rehabiliteringsteam for personer med rus og psykiske vansker i Norge og begrenset forskningsbasert kunnskap. Derfor vil en undersøkelse knyttet til disse tiltakene i Sør Trøndelag gi oss verdifull informasjon om nyetablerte og nyskapende tjenester. Fordi vi rekrutterer informanter som gir og mottar tjenester fra nyutviklete og tidsaktuelle tjenester, vil resultatene ha en særlig interesse både regionalt og nasjonalt. Mål og problemstillinger Målet med prosjektet er å bidra til et mer helhetlig hjelpetilbud for personer med alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer. Mye av arbeidet som gjøres av fagfolk oppleves som virksomt av brukerne, men er lite beskrevet og belyst gjennom forskning. Gjennom ny empirisk kunnskap vil prosjektet bidra til å beskrive og belyse hva som ut fra et bruker -, pårørende - og hjelperperspektiv kjennetegner hjelpen når den er definert som ambulerende og delvis på tvers av kommunale og spesialiserte nivåer. Ut fra dette er prosjektets hovedproblemstilling: Hva kjennetegner god hjelp til mennesker som mottar ambulerende lokalbaserte tjenester og sliter med alvorlige psykiske problemer og rusproblemer Et sentralt forskningsspørsmål vil være hva som kjennetegner bruker - pårørende og hjelperrollen i ambulerende virksomhet. Vi vil undersøke hvilke arbeidsmåter som benyttes i det kliniske hjelpearbeidet med et særlig fokus på hva det innebærer å inkludere brukere i behandlingsprosessen. Videre vil vi se på hva som kjennetegner hjelpen når den er ressursorientert og bidrar til god flyt i hverdagslivet. Et av spørsmålene vi vil stille er hva som fremmer helhetlig og sammenhengende hjelp og hva er hindringene. Hva handler for eksempel om organisering og hjelpekulturer, og hva er knyttet til fagfolkenes kompetanse og samhandlingen med brukere og pårørende? Dette vil vi utforske gjennom å innhente beskrivelser av pasienters, pårørendes og hjelpernes dagligliv og aktiviteter. Et annet mål er å få erfaringer med brukerinvolvering som metode i forskning. Rent konkret medfører dette at en av deltakerne i prosjektgruppa har brukerkompetanse. Et prosjektdesign med brukerinvolvering i hele prosessen, er et forholdsvis nytt metodisk grep i Norge, men flere høyskoler; blant annet Lillehammer og Agder har ansatt kvalifiserte medforskere med brukerbakgrunn. Det er i England man finner de mest omtalte erfaringer med systematisk arbeid over tid knyttet til brukerinvolvering i forskning på ulike nivåer. ( Westerlund, Bjørgen, 2006, Beresford, Turner, 2005) Brukerinvolvering ved at medforskere deltar i planlegging og gjennomføring av et forskningsprosjekt er relativt lite omtalt i Norge, og hvilken betydning og verdi denne form for brukerinvolvering har for prosjektet vil være et sentralt metodisk spørsmål knyttet til vårt forskningsprosjekt. Vil vil bygge på de erfaringer man har med slik involvering ved KINGs College i London (Rose, 2003). 3

4 Vi vil også dra erfaringer fra metodeverktøyet: Bruker Spør Bruker, som er utviklet i Mental Helse Sør-Trøndelag.(Se Andreassen, Grut 2001, Bjørgen og Westerlund, 2001, 2005) Gjennomføring og metode Prosjektet vil ha et kvalitativt design med fokus på menneskers erfaringer og deres opplevelse av sin livsverden. Utvalget vil være tredelt. For det første personer med alvorlige psykiske problemer og rusproblematikk som mottar tjenester fra Leistad DPS og Trondheim kommune. Et sentralt inklusjonskriterium vil være at informantene har en psykisk lidelse i bunnen med rusbruk som tilleggsproblem. Hvis vi bygger på biomedisinens kategorisering vil dette innebære personer med diagnosene: alvorlige stemningslidelser, schizofreni og personlighetsforstyrrelser med stor funksjonssvikt. Andre kriterier vil være at informantene mottar hjelp og bistand fra flere instanser, er mellom 18 og 35 år og representerer ulike kjønn. Vi vil også vektlegge ulik varighet på kontakten med det offentlige hjelpeapparatet. Det velges et strategisk utvalg på 8-10 informanter som oppfyller utvalgskriteriene. Rekrutteringen skjer via PART (psykiatrisk ambulerende rehabiliteringsteam) og/eller KART (kommunalt ambulant rus/psykiatri team) som er en del av helse- og velferdstjenesten i Trondheim kommune. Den andre gruppen informanter vil være pårørende. Inklusjonskriteriet vil være at de er pårørende til informanter i det første utvalget. Dette gir oss mulighet til å belyse de samme fenomenene fra ulike ståsteder. Utvelgingen vil skje ved at informantene i utvalg 1 samtykker i at vi kontakter deres pårørende. Vi vil avgrense utvalget til de personene som informantene i utvalg 1 selv definerer som pårørende i tråd med bestemmelsene i Lov om helsepersonell. I tillegg vil vi innhente informasjon fra fagfolk som arbeider i ambulerende team i de samme organisasjonene. For å få en sammenheng i informasjonen, vil vi rekruttere fagfolk som har hatt kontakt med informanter i utvalg 1 og 2. Så langt det er mulig, vil vi vektlegge variasjonsbredde i utvelgelsen. Det vil i denne sammenheng si informanter med ulik profesjonsbakgrunn, ulik erfaring som profesjonsutøver og ulikt kjønn. I tillegg vil vi rekruttere såkalte nøkkelinformanter, det vil si fagfolk som har gode forutsetninger for å si noe om de fenomenene vi ønsker å undersøke. Datainnsamlingen vil foregå gjennom kvalitative intervju av alle utvalgsgruppene. Intervjuene vil bli gjennomført av to fra prosjektgruppen, hvorav den ene er medforskeren med brukerbakgrunn. Vi ønsker med dette å skape en intervjukontekst som bidrar til større trygghet og mer inkludering for informantene med bruker - og pårørendebakgrunn. Selve intervjuinga vil basere seg på en intervjuguide, hvor hovedtemaet for brukerne og pårørende vil være deres hverdagsliv og erfaringer med den offentlige hjelpen sett i forhold til forskningsspørsmålene. Intervjuguiden vil ha enkelte spørsmål/temaer som gir samtalen retning og bidrar til å få fram ny kunnskap som kan svare på problemstillingen. Målet er at brukerne forteller fritt om hva de gjør fra de står opp til de legger seg. Hva gjør de og hvem er de sammen med? Hvem mottar de hjelp fra når livet oppleves som vanskelig og hvordan opplever de denne hjelpen. Mer konkret vil vi spørre om hvordan de opplever hjelpen fra de ambulerende teamene. Hva tenker de om det å være brukere av den typen offentlige tjenester? Hva kjennetegner den gode samhandlingen hvor brukere og pårørende opplever å bli tatt på alvor og involvert i prosessene rundt hjelpen? Hva innebærer mestring av hverdagslivet for dem og hvordan kan fagfolk støtte en prosess som bidrar til en god hverdag? 4

5 I intervjuene med fagfolkene, vil temaet være deres hverdag på jobb og de erfaringene de har som kliniske profesjonsutøvere. Hva kjennetegner en vanlig arbeidsdag? Hva er en god arbeidsdag for dem og hva er en dårlig. Det vil være interessant å høre hva de tenker om sin egen hjelperrolle. Vi vil videre be dem beskrive samhandlinga med ulike typer brukere og pårørende og hva som kjennetegner en relasjon som ivaretar deres verdighet og bidrar til at de håndterer hverdagen bedre. Hvis rammene for prosjektet tillater det, vil vi i neste omgang innhente data gjennom å følge fagfolk gjennom en vanlig dag. Her vil vi fokusere på tema eller funn fra intervjuene som det vil være interessant å gå videre på. Materialet vil bli analysert i lys av andre relevante undersøkelser og relevant teori. Analysearbeidet vil være prosess som innebærer at prosjektleder og medarbeidere leser gjennom intervjuutskriftene gjentatte ganger med tanke på å finne mønstre som igjen danner grunnlaget for meningsfylte kategorier. Når dette fungerer vil det bli en sirkel som veksler mellom konsolidering og ny forståelse. For å styrke analysens validitet vil legge opp til en prosess hvor flere i prosjektgruppen leser gjennom råmaterialet og ulike utkast til presentasjon. Forskningsdesignet, hvor medforskeren med brukererfaring også deltar i analysearbeidet, vil kunne øke relevansen og gi analysen flere dimensjoner. På denne måten vil vi stimulere de kreative prosessene som er så avgjørende i en kvalitativ analyse. Når det gjelder fagetiske aspekter vil vi søke Regional etisk komité om godkjenning for å gjennomføre undersøkelsen. Medvirkningen i denne undersøkelsen er frivillig, og deltakerne kan trekke seg på et hvilket som helst tidspunkt og få allerede innsamlede opplysninger om seg slettet. Det er ikke knyttet begrunnelsesplikt til det å trekke seg. Deltakelse i forskning skal være basert på skriftlig samtykke. Derfor skal samtykkeerklæring undertegnes før intervju. Datamaterialet vil bli behandlet konfidensielt. De som skal ha kontakt med de innsamlede data er underlagt taushetsplikt i henhold til Forvaltningslovens 13 og Helsepersonellovens 21. Intervjuer med denne gruppen informanter stiller store krav til framgangsmåte knyttet til rekruttering, informasjon og kontaktetablering. Brukerens personvern sikres ved at kontaktetableringen skjer gjennom ansatte i psykiatrisk ambulerende team og helse og velferdstjenesten i Trondheim kommune. Disse trekker ut hvilke pasienter som oppfyller utvalgskriteriene. Prosjektleder vil ha møter med behandlingsstedet samt informere skriftlig. I neste omgang videreformidles skriftlig informasjon og forespørsel til brukere i gitte kategori. Disse personene får et tilbud om å henvende seg til undertegnede for å melde sin interesse. En annen etisk utfordring er knyttet til at brukere i denne gruppen periodevis har store vansker og at disse vanskene kan bli forsterket i kontakten med oss. For å sikre oss at dette ikke skjer, vil vi be fagfolkene foreta en individuell vurdering av hvem som bør få tilbud om å delta i studien. Nærmere avklaring av forhold rundt konfidensialitet, databehandling og taushetsplikt vil skje i samarbeid med Regional etisk komite og Personvernombudet for forskning. Resultat, publisering og formidling Resultatene vil bli publisert i tre vitenskaplige artikler med fagfellevurdering. I tillegg vil vi formidle funnene på relevante nasjonale og internasjonale konferanser. Vi planlegger også å publisere en kronikk i en større dagsavis. Et sentralt element i prosjektet er å formidle funnene fra undersøkelsen til fagfolk og ledere i Trondheim kommune og Leistad Distriktspsykiatriske senter. Dette sikrer vi gjennom at fagfolk i de involverte tjenestene deltar i gjennomføringen av prosjektet og ved å arrangere dialogbaserte seminarer hvor ledere og fagfolk deltar. Slik kan informantenes informasjon bidra til ny kunnskap om hvordan tjenestene bør organiseres og hvordan fagfolk kan bidra til en best mulig hverdag for mennesker med alvorlige psykiske vansker og rusproblemer. I neste omgang er det 5

6 tjenesteapparatet sitt ansvar å implementere denne kunnskapen i egen organisasjon. En slik prosess vil styrke studiens kliniske verdi. Forankring og samarbeid Prosjektet blir knyttet til det nyetablerte satsningsområdet ved avdeling sykepleie. Tematisk vil satsningsområdet ha fokus på tiltak i forhold til mennesker med psykiske lidelser og konsekvensene av lidelsene hos den enkelte, deres familier og nettverk. Vi vil særlig fokusere på det lokalbaserte psykiske helsearbeidet. Hva som bidrar til inkludering og tilhørighet i familie, nettverk og lokalsamfunn framstår som sentralt. Videre er det aktuelt å se nærmere på samhandling og relasjoner mellom hjelpetjenestene, utfordringene det nye psykiske helsearbeidet skaper for bruker - og hjelperrollen og metodene som benyttes i det kliniske hjelpearbeidet. En del av satsningsområdets profil vil være å utvikle erfaringer med brukerinvolvering som metode i forskning. Dette prosjektet vil inngå i oppbyggingen av satsningsområdet sammen med doktorgradsstipendet avdelingen har mottatt midler til. Flere av de etablerte prosjektene ved avdelingen har en tematikk som ligger innefor satsningsområdets profil. Det er planlagt tilsetting i stilling for professor II i 2008 som ytterligere vil styrke satsningsområdet (se vedlagte notat). Det er et mål i satsningen å utvikle et forskningssamarbeid med andre regionale aktører som NTNU, Trondheim kommune, St Olavs hospital, psykisk helsevern HF og Brukerstyrt senter i Midt Norge. Mer konkret er det etablert et felles forum for forskning og evaluering på effektiv samhandling (ESAU). I tillegg er det etablert et faglig nettverk på tvers av de overnevnte organisasjonene som fokuserer på ambulerende team og brukerinvolvering i forskning. Målet er å utvikle en regional samarbeidsmodell for forskning på psykisk helsearbeid. Når det gjelder samarbeid ut over landets grenser, har Høgskolen etablert kontakt med Center for videreutdanning/dansk vitencenter i inklusjon og eksklusjon i Esbjerg/København, blant annet med tanke på felles forskningsprosjekter. Vi har også hatt kontakt med University of Central England i Birmingham og Kings College i London med tanke på et nærmere samarbeid. For øvrig de samme fagmiljøene som Trondheim kommune, St Olavs hospital, psykisk helsevern HF og Brukerstyrt senter har kontakt med. En sentral samarbeidspartner i prosjektet vil være Brukerstyrt senter i Midt Norge er et regionalt kompetanse senter etablert som et samarbeidsprosjekt mellom Mental Helse i Midt Norge, Organisasjonen Voksne for barn og Landsgruppa for pårørende i Trøndelag. Videre er HIST, NTNU og St Olavs Hospital sentrale samarbeidspartnere. Senterets etablering er grunnfinansiert av Sosial og Helsedirektoratet over Opptrappingsplanen for psykisk helse. Senteret er kompetansebase for Bruker Spør Bruker metoden. Prosjektorganisering Gjennomføringen av prosjektet vil skje i nært samarbeid med NTNU, sosialt arbeid og helsevitenskap, St Olavs hospital, PH, Leistad DPS, Trondheim kommune og Regionalt brukerstyrt senter i Midt - Norge. Forskergruppen vil bestå av prosjektleder, prosjektmedarbeidere og veileder. Prosjektleder og medarbeidere vil stå for den daglige gjennomføringen av prosjektet. Brukerinvolveringen i prosjektet er ivaretatt ved at en brukerrepresentant er med i forskergruppa. Denne representanten er knyttet til Regionalt brukerstyrt senter i Midt - Norge som har en uttalt målsetting om å bidra til forskningsprosjekter hvor brukere er involvert. Forskergruppen består av: Prosjektleder: Førstelektor Arve Almvik, HiST, Avdeling sykepleie, program for videre og etterutdanning 6

7 Prosjektmedarbeider: Utviklingkonsulent Heidi Westerlund Regionalt brukerstyrt senter i Midt - Norge Prosjektmedarbeider: Høgskolelektor Espen Sagsveen, avd sykepleie, program for sykepleie Prosjektmedarbeider: Forsker og psykiatrisk sykepleier Turid Møller, Leistad DPS Veileder: Førsteamanuensis Borgunn Ytterhus, NTNU, sosialt arbeid og helsevitenskap I tillegg blir det etablert en ressursgruppe som vil være bindeleddet mellom prosjektet og de involverte tjenestene. Alle deltakende organisasjoner er representert i gruppen: Olav Burkeland Hans Jakup Vang Synnøve Rimereit Reitan Skender Redzovic spesialkonsulent, St Olavs hospital, Psykisk helsevern HF faglig leder/psykologspesialist, Psykiatrisk Ambulerende Rehabiliteringsteam, Leistad DPS/Trondheim kommune kordinator/sosionom kommunalt ambulant rus/psykiatri team Trondheim kommune høgskolelektor/stipendiat, HiST, avdeling helse - og sosialfag, program for ergoterapi HiST sine prosjektdeltakere har ledet arbeidet med å utvikle prosjektet, med de andre deltakerne som samarbeidspartnere. Det er gjennomført flere møter i utviklingsfasen. I gjennomføringsfasen vil førstelektor Arve Almvik koordinere og lede prosjektarbeidet, samt delta i arbeidet med datainnsamling, analyser og publisering. Prosjektmedarbeiderne Heidi Westerlund, Espen Sagsveen og Turid Møller vil gjennomføre intervjuene, samt delta i arbeidet med analyser og publisering. Førsteamanuensis Borgunn Ytterhus vil ha en veilederfunksjon i prosjektet overfor prosjektleder og prosjektmedarbeidere på konkrete deler av forskningsarbeidet. Hun vil i tillegg delta i skrivingen av vitenskaplige artikler. Prosjektgruppa vil ha en sentral rolle i forhold til å rekruttere informanter samt delta i deler av analyse og skriveprosessene. Framdrift Plan for framdrift og gjennomføring er slik: Oppgave Tidsramme Ansvar Videreutvikle prosjektdesign Lage plan for publisering Høst 2007 Høst 2007 Søke om godkjenninger Høst 2007 Kunnskapsgjennomgang Høst 2007 Rekruttere informanter Høst 2007/vår Prosjektleder/prosjektgruppe 7

8 Innhente data/gjennomføre intervjuer Analyse av data Rapportere/publisere 2008 Høst 2007/vår 2008 Høst 2008/Vår 2009 Vår 2009, høst 2009 og vår 2010 /prosjektgruppe Planen vil bli justert underveis. Litteratur Almvik, Arve og Ytterhus, Borgunn: Ualminnelig alminnelighet. Barn og unges hverdagsliv når mor har psykiske vansker. Rapportserie for sosialt arbeid og helsevitenskap ; 50. Trondheim : Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, Almvik, Arve (2006) Kommunalt psykisk helsearbeid. Utvikling, status og utfordringer. I: Almvik og Borge (red.) Psykisk helsearbeid i nye sko. Bergen: Fagbokforlaget. Andreassen, Grut (2001): Brukermedvikning som endringsmekanisme, Evaluering av en modell for kvalitetsforbedring i psykisk helse gjennom tilbakeføring av brukererfaringer, Trondheim, Sintef-Unimed Beresford P, Turner, M (2005): User controlled Research, its meanings and potential, London, Shaping our lives og Brunel University Bjørgen, Dagfinn og Arve Almvik: Brukermedvirkning modeller og metoder. I: Almvik og Borge (red.) Psykisk helsearbeid i nye sko. Bergen: Fagbokforlaget. Bjørgen, Dagfinn og Heidi Westerlund (2005) Lettere tilgang til en samordnet psykiatritjeneste Delprosjekt IV Brukermedvirkning. Mental Helse Sør-Trøndelag. Bjørgen, Dagfinn og Heidi Westerlund(2001) Jo takk, bare bra Prosjekt Kvalitetsforbedring gjennom brukererfaring Mental Helse Sør-Trøndelag, Bjørnebo, Gunn Elin Aa. og Mari Trommald (2005) Psykisk helsearbeid for voksne i kommunene. Beskrivelse av fagfeltet, råd og veiledning, overordnede rammer. Veileder Sosial- og helsedirektoratet Borg, Marit og Topor, Alain (2003): Virksomme relasjoner. Om bedringsprosesser ved alvorlige psykiske lidelser. Kommuneforlaget, Haugen, A.R., Hultberg K.B. (2004): Ambulant akuttteam en ny mulighet i lokalbasert psykisk helsearbeid. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, Vol.1, nr 2 Helse Midt-Norge Eierstrategi for Helse Midt-Norge

9 Hansen, Liv Bye (2004). "Samhandling på tvers". HiST/AHS/Notat nr. 1 Kvale, Steinar (1997) Det kvalitative forskningsintervju. Ad notam Gyldendal. Oslo Lidal, Eli og Kjerstina Røhme (2006) Individuell plan et virkemiddel for koordinering, sammenheng og forutsigbarhet. I: Almvik og Borge (red.) Psykisk helsearbeid i nye sko. Bergen: Fagbokforlaget Lohne, Petter og Tove Buseth (2006) Alvorlig psykisk lidelse og rusavhengighet: Integrert behandling i oppsøkende poliklinisk team. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 43, s Norges forskningsråd (2004) Evaluering av Opptrappingsplanen for psykisk helse konklusjoner og policyutfordringer. Sammenfatning og analyse av ti evalueringsprosjekter. NOU nr 3 (2005) Fra stykkevis til helt - om en sammenhengende helsetjeneste (Wisløffutvalget). Statens forvaltningstjeneste. Oslo Nyttingnes, Olav og Skjerve, Anne Grethe (2006): Hvis brukerne fikk bestemme I: Almvik og Borge (red.) Psykisk helsearbeid i nye sko. Bergen: Fagbokforlaget Patton, Michael Quinn (2002) Qualitative research & evaluation methods 3.ed. Thousand Oaks, California: Sage Publications Rose, Diana (2003)' Having a diagnosis is a qualification for the job' BMJ, Jun 2003; 326: 1331 ; doi: /bmj Sosial og helsedirektoratet (2006) Du er kommet til rett sted. Ambulante akuttjenester ved distriktspsykiatriske sentre. IS 1358 Rapport Sosial og helsedirektoratet (2006). Distriktspsykiatriske sentre - med blikket vendt mot kommunene og spesialiserte sykehusfunksjoner i ryggen. IS Veileder Sosial- og helsedirektoratet (2006) Brukermedvirkning psykisk helsefeltet. Mål, anbefalinger og tiltak i Opptrappingsplan for psykisk helse. IS-1315 Rapport St.meld. 21 ( ) Ansvar og meistring. Mot ein heilskapleg rehabiliteringspolitikk St.meld. nr. 25 ( ) Åpenhet og helhet. Om psykiske lidelser og tjenestetilbudene. Sosial- og helse departementet St.prp. 63 ( ) Opptrappingsplanen for psykisk helse Sosial- og helsedepartementet St.prp. 1 (2005) Statsbudsjettet Sverdrup,Sidsel, Lars B.Kristofersen og Trine Monica Myrvold (2005) Brukermedvirkning og psykisk helse. NIBR-rapport 2005:3. Norsk institutt for by- og regionforskning Westerlund, Heidi og Dagfinn Bjørgen (2006) Brukerinvolering i forskning og utvikling Studietur til London/Birmingham, juni Mental Helse Sør-Trøndelag og Rådet for Psykisk helse. Nettadresser: 9