Breivika, Bjorøyna GNR/BNR 50, 51/ 8, 37 og 127 m. fl.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Breivika, Bjorøyna GNR/BNR 50, 51/ 8, 37 og 127 m. fl."

Transkript

1 Ard arealplan as Domkirkegaten Bergen FORSLAGSTILLER SI PLANSKILDRING Breivika, Bjorøyna GNR/BNR 50, 51/ 8, 37 og 127 m. fl. FJELL KOMMUNE Plannr.: Saksnr.: 2011/2527 Sist oppdatert:

2 INNHALD 1 SAMANDRAG NØKKELOPPLYSNINGAR BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET BAKGRUNN INTENSJONEN MED PLANFORSLAGET PLANPROSESSEN VARSLING MERKNADER I SAMBAND MED VARSLING GJELDANDE PLANSTATUS FYLKES(DEL)PLAN KOMMUNEPLAN/KOMMUNDEDELPLAN REGULERINGSPLANAR EVENTUELLE TEMAPLANAR RIKSPOLITISKE RETNINGSLINER SKILDRING AV PLANOMRÅDET LOKALISERING AVGRENSING TILSTØYTANDE AREAL SITT BRUK/STATUS EKSISTERANDE BUSETNAD TOPOGRAFI/LANDSKAPSTREKK SOLTILHØVE VEGETASJON, DYRELIV OG ANDRE NATURTILHØVE BARN OG UNGE SINE INTERESSER FRILUFTSLIV GRØNE INTERESSER KULTURMINNE VEG OG TRAFIKKTILHØVE STØY OFFENTLEG KOMMUNIKASJON/ KOLLEKTIVDEKNING VATN OG AVLAUP ENERGI PRIVAT OG OFFENTLEG SERVICETILBOD RISIKO PRIVATRETTSLEGE BINDINGAR UTGREIING I HHT. FØRESKRIFT OM KONSEKVENSUTGREIINGAR SKILDRING AV PLANFORSLAGET INNLEIING REGULERINGSFØREMÅL BYGGEFØREMÅL BUSETNAD OG ANLEGG UNIVERSELL UTFORMING LEIK/UTEOPPHALDSAREAL ANDRE KOMMUNALTEKNISKE ANLEGG PARKERING/GARASJE(R)... 36

3 8.9 TRAFIKKAREAL SKULEVEG STØYTILTAK ESTETIKK AVFALLSHANDTERING/MILJØSTASJON VATN OG AVLAUP RISIKO KONSEKVENSAR AV PLANFORSLAGET OVERORDNA PLANAR OG VEDTAK EKSISTERANDE REGULERINGSPLANAR ESTETIKK UNIVERSELL UTFORMING KONSEKVENSAR FOR NABOER TRAFIKK- OG PARKERINGSTILHØVE KULTURMINNE FRILUFTSAKTIVITET, NATUROMRÅDE, BORN OG UNGE SINE INTERESSER I NÆRMILJØET VURDERING AV TILTAK I HØVE TIL NATURMANGFALDSLOVA PRIVAT OG OFFENTLEG SERVICETILBOD KONSEKVENSAR FOR NÆRINGSINTERESSER JURIDISKE/ØKONOMISKE KONSEKVENSAR FOR KOMMUNEN INFRASTRUKTUR RISIKO OG SÅRBARHEIT ROS-ANALYSE MERKNADAR SAMLA MERKNADAR FORSLAGSSTILLER SIN AVSLUTTANDE KOMMENTAR FIGURLISTE: Figur 1: Illustrasjonsplan, med interne veger Figur 2: Varselannonse for oppstart av planarbeid... 8 Figur 3: Kommuneplanen sin arealdel. Planområdet er markert i lilla Figur 4: Reguleringsplanar i nærleiken av planområdet. Reguleringsplan for Flyndrevika planid er markert med raudt, og reguleringsplan for Breidvika er markert med lilla Figur 5: Planområdet i regional kontekst Figur 6: Planområdet i lokal kontekst Figur 7: Ortofoto av området Breivika og nærområdet rundt. Planområdet er markert omtrentleg med gult Figur 8: Eksisterande bustadeiningar innanfor planområdet Figur 9: Vegetasjonen innanfor planområdet Figur 10: Arealtypar innanfor planområdet Figur 11: Treslag og jordbruksareal innanfor planområdet Figur 12: Utsnitt frå kart av regionale friluftsområde i Hordaland (Hordaland fylkeskommune og Fylkesmannen i Hordaland 2008) Figur 13: Flystøysoner Flesland Lufthavn (Avinor/SINTEF) Figur 14: oversikt over dei næraste busshaldeplassane til planområdet Figur 15. Ny barnehage på Bjorøyna Figur 16. Deler av Radonkartlegging av inneluft i bustadhus i Fjell kommune (1998) Figur 17: ein ser tydeleg at naustomrdet har ein bruk som har utsjåande som ein småbåthamn Figur 18: Plankart Figur 19: Plankart for øvre del av reguleringsplan for Flyndrevika og Breivika. Blå line visar grensa mellom de to planane Figur 20: Plankart for nedre del av reguleringsplan for Flyndrevika og Breivika. Blå line visar grensa mellom de to planane Figur 21: Flyfoto av planområdet og plankart som reflekterer eksisterande situasjon Figur 22: Plankart for Breivika og Flyndrevika med illustrasjonssirkler som viser 50 meter radius frå leikeplass 35

4 Figur 23: Tverrprofil Sa1 (alternativ 1) 6 m vegbreidde Figur 24: Tverrprofil tilkomstveg A1, 5 meter, Handbok Figur 25: Tverrprofil tilkomstveg A1, 3,5 meter, Handbok Figur 26: Plankartet for Breiviken saman med tilgrensande reguleringsplanar. Raud stipla line visar plangrensa mellom dei to planane Figur 27: Koplingar mellom trafikal infrastruktur i reguleringsplanane for Breivika og Flyndrevika, raud stipla line visar omtrentleg plangrense Figur 28: Flystøysoner Flesland Lufthavn (Avinor/SINTEF) Figur 29: ROS-analyse for Fjell kommune. Vind. Planområdet er markert med raud sirkel Figur 30: Fotomontasje Breiviken, Bjorøyna Figur 31: Illustrasjonsplan Figur 32: kommuneplan for Fjell kommune med dei to reguleringsplanane for Flyndrevika og Brevika markert i høvesvis raudt og gult Figur 33: oversikt over området Figur 34 Skjematisk framstilling av metode VEDLEGG: Vedlegg 1 Plankart Vedlegg 2 Reguleringsføresegner Vedlegg 3 Illustrasjonsplan Vedlegg 4 3d-illustrasjon Vedlegg 5 Fotomontasje Vedlegg 6 Plankart kopling Flyndrevika-Breivika Vedlegg 7 Varslingsmateriale Vedlegg 8 Merknader

5 1 SAMANDRAG Planframlegget tek utgangspunkt i eit større areal som er avsett til framtidig bustadområde i Fjell kommune sin kommuneplan. Området er i dag delvis utbygga med nokre heilårsbustader, fleire tomtar står utan bygg og det meste av arealet utbygga til fritidsbustader. Ein legg opp til ei variert utbygging med blanding av frittliggande einebustader og konsentrerte bustader. I tillegg legg planen opp til å rydde opp i eksisterande bruk av naustområdet ved å regulere til småbåtanlegg og molo ved naustområdet. Denne arealbruken førte til ein vurdering av tiltaket opp mot forskrift om konsekvensutgreiing, og etter noko korrespondanse med Fjell kommune vart plankonsulent og Fjell kommune samde om at det ikkje var naudsynt å utføre ei konsekvensutgreiing. Planområdet er i dag oppdelt i tomter av ulik størrelse. Det er mange grunneigarar innanfor planområdet, med ulike ynskjer og framtidsplanar for si eiga tomt. Gjennom reguleringsplanprosessen har ein hatt spesielt fokus på å avsette kvalitativt gode areal for leik og felles uteopphald. Det er såleis avsett sentrale areal for felles samlingsplassar og leikeareal med gode soltilhøve. Tilkomst til planområdet var i utgangspunktet planlagt gjennom ein kopling til reguleringsplan for Flyndrevika, GNR51, BNR 219 og 220, planid Dette har gjennom planarbeidet vist seg vanskeleg fordi terrenget er særs bratt. Ein har altså ikkje klart å kople den delen av planområdet som ligg høgast oppe mot ny vegtrasé og den delen som ligg nede langs med sjøen. I reguleringsplanen for Flyndrevika har plankonsulent teke høgde for at eksisterande hytteområde i Breivika kan kople seg på ny veg i framtida og køyrevegane i den øvre delen av planområdet er kopla med køyrevegane i reguleringsplanen for Flyndrevika. Bustadene i den nedre og austlegaste delen av planområdet får, som i dag, tilkomst via Breivikvegen.

6 2 NØKKELOPPLYSNINGAR Gardsnamn Gardsnr./bruksnr. Gjeldande planstatus (regulerings-/kommune(del)pl.) Forslagstillar Grunneigar (sentrale) Plankonsulent Ny plans hovudføremål Planområdets størrelse i daa Tal på nye bustader Aktuelle problemstillingar (støy, byggehøgde o.l.) Føreligg det varsel om motsegn (j/n) Konsekvensutgreiingspliktig (j/n) Breidviken 50, 51/ 8, 37 og 127 m. fl. uregulert Fleire grunneigarar har gått saman om utarbeiding av reguleringsplan Fleire grunneigarar har gått saman om utarbeiding av reguleringsplan Ard arealplan as frittståande og konsentrert busetnad om lag 112 daa om lag 50 nye bustadeiningar vegforbinding, forhold til strandlina, støy n n Kunngjering oppstart, dato Fullstendig planforslag mottatt, dato Informasjonsmøte haldt (j/n)

7 3 BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET 3.1 BAKGRUNN I forbindelse med utbygginga av Bjorøynatunnelen vart det lagt ut fleire nye bustadområde på Bjorøyna gjennom kommuneplanens arealdel. I gjeldande kommuneplan har Fjell kommune vedtatt å leggje nokre av dei områda som i dag er eksisterande hytteområder til område for heilårsbustader. I Breivika ligg eit slikt område som i dag i hovudsak er fritidsbustadsområde, men kor fleire og fleire i dei seinare årene har vald å busette seg. Breivika er eit attraktivt areal med god utsikt og nærleik til sjøen. Utfordringa i dette området har vore infrastruktur, og då særleg vegtilkomst. Dagens veg til Breivika er smal og har ikkje fortau eller gang- og sykkelsti. Samstundes har det vist seg særs vanskeleg å kople vegforbindinga mellom øvre og nedre del av planområdet innanfor den plangrensa som har vorte avtala. Løysinga som er vald gjev vegtilkomst til den øvre delen av planområdet frå ny planlagt veg i vest. Vegtilkomst for nedre del av planområdet følg eksisterande vegtrasé frå nord. Ei anna løysing for vegtrasé for dei nedre områda er gjennom den godkjente reguleringsplanen i nord, som vert kopla til ny vegtrasé i reguleringsplanen for Flyndrevika. Planområdet grensar til vedteken reguleringsplan og delvis utbygd bustadfelt i nord. 3.2 INTENSJONEN MED PLANFORSLAGET Grunneigarane ynskjer å utvikle området til bustadområde i tråd med overordna plan. Ein ynskjer å leggje til rette for attraktive einebustader og meir konsentrerte bustader, med gode uteopphaldsareal og leikeområde. Området er gjennomgåande utbygd, men vil gjennom reguleringsplanen få ein meir ryddig framtoning og eit meir organisert utbyggingsmønster. Samstundes har ein under arbeidet med planen fokusert på gode framtidige løysingar på tilkomst og infrastruktur. Reguleringsplan for Flyndrevika har lagt opp til ein trasé i vest som store delar av planområdet er kopla opp mot. Dei resterande områda, må enten nytte eksisterande vegtilkomst eller koplast mot den planlagde vegen gjennom reguleringsplan i nord.

8 4 PLANPROSESSEN 4.1 VARSLING Det vart halde oppstartsmøte Her kom det fram at planarbeidet måtte vurderast i høve til forskrift om konsekvensutgreiing. Dette gjaldt spesielt tiltaket småbåthamn, som ikkje kom inn under overordna plan. Oppstart av planarbeidet vart varsla i både Bergens Tidende og Vestnytt i tillegg til i brev til naboar og partar. Figur 2: Varselannonse for oppstart av planarbeid 4.2 MERKNADER I SAMBAND MED VARSLING I samband med varslinga kom det inn 9 merknader, åtte frå offentlige instansar og ei frå private. Merknadane med kommentarar finst under punkt 10.1

9 5 GJELDANDE PLANSTATUS 5.1 FYLKES(DEL)PLAN Det er fleire fylkesdelplanar som er aktuelle for planarbeidet. o Fylkesplan for Hordaland o Fylkesdelplan for energi, o Fylkesdelplan for kystsona i Hordaland, o Fylkesdelsplan for kulturminne, o Fylkesdelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv, o Fylkesdelplan: Deltaking for alle universell utforming, o Klimaplan for Hordaland o Råd om landskap i kommunal planlegging i Hordland 2011 o Område for friluftsliv kartlegging og verdisetting av regionalt viktige friluftsområde i Hordland prosjektrapport KOMMUNEPLAN/KOMMUNDEDELPLAN Planområdet ligg som regulert område, framtidig bustadområde og LNF-område i kommuneplanens arealdel. Figur 3: Kommuneplanen sin arealdel. Planområdet er markert i lilla.

10 5.3 REGULERINGSPLANAR Planområdet grensar opp til ein vedteken reguleringsplan med namn Gjerdet, gnr. 50 bnr. 4. I tillegg grensar planområdet opp mot ein reguleringsplan som er under offentleg handsaming. Dette er reguleringsplan for Flyndrevika, med planid Nordvest for planområdet ligg to vedtatte reguleringsplanar. Ein av desse er reguleringsplan barnehage, gnr. 50 bnr. 3 m. fl., og den andre er reguleringsplan for gnr. 50, bnr. 3 m. fl (2003). Reg.plan barnehage. gnr. 50, bnr. 3, m.fl Reg.plan gnr. 50, bnr. 4, Gjerdet Reg.plan gnr. 50, bnr. 3 m.fl (2003) Reg.plan Breivika Reg.plan med planid Under kommunal handsaming Figur 4: Reguleringsplanar i nærleiken av planområdet. Reguleringsplan for Flyndrevika planid er markert med raudt, og reguleringsplan for Breidvika er markert med lilla.

11 5.4 EVENTUELLE TEMAPLANAR Aktuelle temaplanar er: o Retningsliner for god byggjeskikk o Bustadmeldinga o Kommunedelplan for Trafikksikring o Energi, miljø og klimaplan o Idrett og friluftsliv o Kommunedelplan skule og utdanning RIKSPOLITISKE RETNINGSLINER Dei rikspolitiske retningslinene for samordna areal- og transportplanlegging har som mål at transportsystem skal utviklast slik at dei fremmar samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnytting, med miljømessige gode løysingar, trygge lokalsamfunn og bustadmiljø, god trafikktryggleik og effektiv trafikkavvikling. Det skal leggast til grunn eit langsiktig, berekraftig perspektiv i planlegginga. Dei rikspolitiske retningslinene for barn og planlegging har som mål og sikre eit oppvekstmiljø som gir barn og unge tryggleik mot fysiske og psykiske skadeverknadar. Det skal sikrast at oppvekstmiljøet har dei fysiske, sosiale og kulturelle kvalitetar som til ei kvar tid samsvarar med eksisterande kunnskap om barn og unge sine behov. Dei rikspolitiske retningslinene for universell utforming er retningsliner som i særleg grad tar opp i seg dei spesielle utfordringane med ein aukande eldre befolkning. Den seier at: Alle menneskje i heile landet skal ha like mogelegheiter til å utvikla sine evner og leva gode og meiningsfylte liv. Det vil bli lagt til rette for at personar med nedsett funksjonsevne kan ivareta sine rettar og plikter som samfunnsborgarar. Personar som lever med funksjonshemmingar skal sikrast levekår og livskvalitet på line med den resten av befolkninga. Universell utforming er ein strategi for planlegging og utforming av produkt og omgivnader for å oppnå eit inkluderande samfunn med full likestilling og deltaking for alle. Universell utforming vert definert som: Universell utforming er utforming av produkt og omgivnader på ein slik måte at dei kan brukast av alle menneskje, i så stor utstrekking som mogleg, utan behov for tilpassing og spesiell utforming. Formålet med rikspolitiske retningsliner for universell utforming er å klargjera og sikra at omsynet til universell utforming blir ivaretatt i den kommunale og fylkeskommunale planlegginga etter plan- og bygningslova. Det nasjonale mål for universell utforming føreset målretta arbeid innanfor fleire samfunnssektorar, blant anna samferdsel, helse, arbeid, utdanning, IKT og kultur. Retningslinene skal bidra til å skapa samanhengande tilgang i omgivnadane. Lokalisering av ulike tiltak og funksjonar i forhold til kvarandre, og i forhold til ulike transportsystem, verkar inn på den enkelte sin sjanse til å delta i samfunnet. Tilfredsstillande tilgjengelegheit for personar med nedsett funksjonsevne til alle delar av den daglege reisekjede, frå bustad til arbeidsplass, skule, privat og offentleg service osb. bør vera eit berande prinsipp i planlegginga. Dei rikspolitiske retningslinene for differensiert forvaltning av strandsona langs sjøen har som formål å tydeleggjere nasjonal arealpolitikk i 100-metersbeltet langs sjøen. Målet er å ta vare på interessene til allmenta og unngå bygging langs sjøen.

12 6 SKILDRING AV PLANOMRÅDET 6.1 LOKALISERING Området er lokalisert på Bjorøyna i Fjell kommune. Tilkomst til fastlandet går under Vatlestraumen via tunnel (opna i 1996) til Håkonshella i Bergen kommune. Bjorøyna har om lag 450 fastbuande og omlag like mange hytteeigarar. I sør går det bru til Tyssøy som ligg i Sund kommune. Bjorøyna har eigen skule og barnehage. Planområdet ligg i sjølve Breivika og vest for denne og søraust for Bjorøyna skule. Reguleringsplanen omfattar eit utbyggingsområde som i dag hovudsakleg består av fritidsbustader. Denne utbygginga av fritidsbustader og infrastruktur har dei siste 50 åra vore både omfattande og planlaus. Etter at Bjorøyna fekk fastlandsforbindelse har fleire og fleire av fritidsbustadene endra bruk til heilårsbustad. I sør grensar planområdet til LNF-område kor naturvern er dominerande, område satt til framtidig bustadbygging og lengre sør finn ein område med frilufts- og naturkvalitetar. Befolkningsmengda i Bergensregionen er forventa å være stor dei næraste tiåra, og en heilskapleg bustadplanlegging er naudsynt for å gjere det mogleg å gje tilbod om bustad til alle desse menneskjene. Fjell er både del av ein arbeids-, bustad- og kulturmarknad til Bergen og Storbergenregionen, men samstundes er Fjell og Sotra/Øygarden ein region som skapar store mengder verdiar og arbeidsplassar på eigehand. Bjorøy ligg slik til at avstanden til arbeid innanfor Bergen vest og resten av Storbergenregionen ikkje vert særskild stor. Samstundes kan ein slik plass gje livskvalitetar som berre eit lite lokalsamfunn nært knytt til naturen kan gje. Figur 5: Planområdet i regional kontekst.

13 Figur 6: Planområdet i lokal kontekst.

14 Breivika Bjorøy skule Flyndrevika Figur 7: Ortofoto av området Breivika og nærområdet rundt. Planområdet er markert omtrentleg med gult. 6.2 AVGRENSING Planområdet er avgrensa ut frå kommuneplanens arealdisponeringar. Ut over dette har ein teke med LNF-areal som vert liggjande att på austsida av ny vegtrasé mot Flyndrevika, samt LNF-område og naustområde mot sjø. 6.3 TILSTØYTANDE AREAL SITT BRUK/STATUS I nord er omliggande areal regulert til bustad. Reguleringsplanane er skildra i kapittel 5. Areala er ikkje fullt utbygde. Areala som grenser til planområdet i nordvest og sør er i kommuneplanens arealdel avsett til bustad. Reguleringsplanarbeidet er nær avslutta for dette tilgrensande området som no er under kommunal handsaming. I reguleringsplan for Flyndrevika, planid , er det planlagd 71 bustader kor 30 er einebustader og 41 einingar er konsentrerte bustader. I sør grensar planområdet òg til område med frilufts- og naturkvalitetar. 6.4 EKSISTERANDE BUSETNAD Eksisterande busetnad innanfor planområdet har gjennom ein årrekkje vore planlaus og omfattande. Etter at Bjorøytunnelen vart opna endra utbyggingsmønsteret seg noe frå fritidsbustader til heilårsbustader i tillegg til at mange fritidsbustader endra bruk til heilårsbustader. Fritidsbustadane og bustadane i innanfor planområdet varierer i utforming og har i hovudsak ein til to etasjar under saltakskonstruksjonar. Planområdet er delt opp i mange parsellar av ulik størrelse, dei fleste store nok til å innehalde ein eller eit lite tal einingar.

15 6.5 TOPOGRAFI/LANDSKAPSTREKK Området ligg i hovudsak vendt mot aust og dei eksisterande bustadene ligg fordelt mellom skråninga i vest og det meir flate arealet ned mot sjøen i aust. Nokre av bustadene ligg nede på flaten, som er mindre kuppert areal enn den kupperte skråninga og ligg på mellom kote 3 og kote 7. Ned mot vatnet, aust for den store flata finn ein tre koller som alle er utbygde med fritidsbustader eller heilårsbustader. Dei tre kollene ligg på eit nes like sør for sjølve Breivika. Dei vestlege delane av planområdet er del av eit høgdedrag som kjem opp til om lag kote 55 og som strekk seg i retning nord sør. Dette høgdedraget og skråninga ned mot sjøen i aust, er noko utbygd med i hovudsak fritidsbustader. Mot sør flater dette høgdedraget seg ut noko på om lag kote 45. Vest for planområdet strekk det seg eit større høgdedrag som strekk seg opp til kote 95 og går frå nord til sør. Dette høgdedraget er dominerande og skapar silhuetten frå aust og vest. Terrenget er elles småkuppert og høgda fell gradvis mot fjorden i vest. Avstanden til sjø er relativt kort, noko som gjer at planområdet vender seg naturleg mot fjorden. Delar av planområdet ligg noko høgt, men ikkje spesielt eksponert til, då høgdedraget i vest som motverkar silhuettar. Makrolandskapet i området er prega av dominante glasiale skuringsstriper som i hovudsak går frå sør til nord. I planområdet ser ein òg fleire mindre striper som skapar ryggar som stikk opp av landskapet, som elles skrånar mot sjøen i aust. 6.6 SOLTILHØVE Hovuddelen av planområdet har gode soltilhøve til tross for at området er austvendt. 6.7 VEGETASJON, DYRELIV OG ANDRE NATURTILHØVE Vegetasjonen i området er dominert av lynghei med artar som er vanlege på Fjell. Noko areal i planområdet er òg skog. Ein stor del av denne er registrert som uproduktiv 1. Det er gjennomgåande skrint jordsmonn i planområdet.

16 Det er ikkje registrert eller kartlagt spesielle eller verdifulle naturtilhøve i planområdet. Heilt søraust i planområdet er det kartlagt ei lokalt viktig strandeng og strandsump. Lokaliteten ligg i ei tidevassone innanfor Flyndreneset og er eit lite brakkvassbasseng (om lag 50x30 meter) som lokalt vert kalla Flyndredammen. Normal flo går heilt inn i dammen, men den blir tørrlagt ved lågvatn. Ein liten bekk frå den tilgrensande lyngheia renn inn i dammen og gir brakkvassmiljø. Substratet består av finkorna materiale, mest sand og litt leire. Rustsivaks og saltsiv er dominerande og lokaliteten er fattig på artar. I tidevassona er det stort sett vanlege strandplantar. Ovanfor tidevassona (epilittoral sone) er vegetasjonen meir samanhengande og består av ulike sump- og myrplantar, til dømes småsivaks og vanleg myrklegg 2.

17

18 6.8 BARN OG UNGE SINE INTERESSER Det er ikkje spor av at barn og unge bruker området til leik. I sørlege deler av planområdet er det ein sti som knytt Breivikaområdet saman med Flyndrevika og utmarksområde i sør. Det går stiar og små vegar til dei ulike einingane. Nærliggande skule og barnehage nyttar til ein viss grad areal som grenser til planområdet som turområde. Frå planområdet er det meter til skulen/barnehagen som har lekeplass og ballbane.

19 6.9 FRILUFTSLIV Planområdet grenser opp mot eit regionalt friluftsområde. Området er registrert som ein grøntkorridor over Bjorøyna. Området er synt på figur under og er klassifisert som B viktig friluftsområde 3. Figur 12: Utsnitt frå kart av regionale friluftsområde i Hordaland (Hordaland fylkeskommune og Fylkesmannen i Hordaland 2008) GRØNE INTERESSER Området er prega av lyng, brake og ein blanding av barskog, lauvskog og blandingsskog. Ned mot sjø finn ein òg nokre nakne knausar og berg som syner i dagen KULTURMINNE Det er ikkje observert eller registrert kulturminneverdiar i området. Det ligg ikkje SEFRAK-registrerte bygg i eller nær planområdet. Hordaland Fylkeskommune har gjennomført synfaring for å vurdere muligheit for funn av kulturminne i samband med reguleringsplan for Flyndrevika, planid Dei kom fram til at arealet har lite potensial for funn, mellom anna fordi planområdet gjennomgåande har eit svært tynt jorddekke og er skrint. Dei same tilhøva finn ein i Breivika som ligg like nord for Flyndrevika. I e-post av 30. juli varslar Bergen Sjøfartsmuseum at dei ved offentleg ettersyn kjem til å krevje undersøkingar etter føresegnene ved Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminne, 9 og 14, undersøkingar av om det kan være skipsfunn eller andre marine eller maritime kulturminne i tiltaksområdet. Etter kulturminneloven sine 9 og 10 har tiltakshavar undersøkingsplikt, samt plikt til å dekke utgiftene til undersøkinga. I fyrste omgang, ser dei føre seg ein synfaring og understrekar at det er fordelaktig å ta omsyn til eventuelle kulturminne tidleg i planprosessen VEG OG TRAFIKKTILHØVE Planområdet knyt seg til vegnettet via planlagd ny vegtrase for reguleringsplan for Flyndrevika. Denne vegtraseen knyt seg igjen til Bjorøyvegen Fv 207. Bjorøyvegen har ein ÅDT på om lag 600 og har ei noko varierande vegbreidde. Vegbredda rundt der dei to vegane skal møtast er på rundt 5 meter. Det er ikkje gangog sykkelsti langs vegen. Frå Bjorøyvegen får planområdet tilkomst gjennom regulert bustadfelt og Flyndrevikaplanen, som er til kommunal handsaming. Langs Bjorøyvegen er det ikkje tilfredstillande skuleveg frå det allereie etablerte byggjefeltet. Bjorøyvegen har ei fartsgrense på 50 kilometer i timen. Det er ikkje registrert ulykker dei siste 10 åra på delen av vegen som ligg nært planområdet 4.

20 6.13 STØY Det er i dag ikkje vesentleg vegstøy i området. Planområdet ligg i gul flystøysone for Flesland Lufthavn. På tross av dette vert ikkje området oppfatta som spesielt utsett for flystøy. Lokaltopografiske variasjonar spelar ei stor rolle i utkanten av slike støysonekartleggingar. Figur 13: Flystøysoner Flesland Lufthavn (Avinor/SINTEF). I rettleiar til Miljøverndepartementet si retningsline for behandling av støy i arealplanlegging (T- 1442), står følgjande råd om planlegging i støysoner: 3.2 Ny bebyggelse i støysonene Ved bygging i gul og rød støysone må det utvises aktsomhet, særlig når det etableres bebyggelse med støyfølsomt bruksformål, slik som for eksempel boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner,

21 skoler og barnehager. Krav til aktsomhet øker med støynivået, og det frarådes å etablere støyfølsom bebyggelse i rød sone. Arealdisponering i støysonene må ses i sammenheng med eventuell etablering av nye støykilder (kap. 3.3). Anbefalte støykrav, jf. kapittel 3.1 og retningslinjens tabell 2, gjelder for ny bebyggelse. Støyfaglig utredning (se kapittel 3.2.3) bør være en forutsetning for bygging i støysonene. Alle boenheter bør normalt tilbys et skjermet uteoppholdsareal, og bør ha en stille side (se kapittel 3.2.4). I særlige tilfeller kan grensene utendørs fravikes, se kapittel Der prognoser for framtidig støybelastning viser økende støy, bør tiltak dimensjoneres for å tilfredsstille støygrensene minimum 10 år framover i tid. Ved bygging i støysonene bør kommunen sikre at egnede og tilstrekkelige planbestemmelser eller vilkår vedrørende støy tas inn i arealplaner og i behandling av byggesaker (se kapittel 2.2). Begrunnelse for eventuelle avvik fra retningslinjen må klart framgå av planen, og vil være gjenstand for fylkesmannens vurdering av planen jf. kapittel Gul sone Det bør i gul sone utvises varsomhet med å tillate etablering eller utvidelse av støyfølsom bebyggelse. Annen type formål og bebyggelse kan planlegges uten noen form for dokumentasjon knyttet til støy eller avbøtende tiltak. Innenfor gul sone alene er det stor variasjon i faktiske støynivåer da sonen dekker nivåer mellom 55 og 65 db. Det kan derfor aksepteres at den enkelte kommune utøver noe ulik forvaltningspraksis i sonen. Aktsomhetsgraden bør være størst i områder med støy nær øvre grense for gul sone, hvor de høye støynivåene naturlig nok vil føre til behov for mer omfattende avbøtende tiltak OFFENTLEG KOMMUNIKASJON/ KOLLEKTIVDEKNING Det er haldeplass om lag 900 meter frå midten av planområdet, denne haldeplassen ligger ved Bjorøyna skule. Det er om lag 15 avgangar frå Bjorøyna mot Bergen på kvardagar, med flest reiser i arbeids/skuletida. Reisetida med buss frå Bjorøyna til Bergen er på 40 minutt.

22 Figur 14: oversikt over dei næraste busshaldeplassane til planområdet VATN OG AVLAUP Det er offentleg vatn ved Bjorøyvegen. Det er ikkje offentleg avlaup nær planområdet ENERGI BKK har gjeve merknad til oppstart av planarbeidet. Der kjem det mellom anna fram at det er høgspent i området og at det kan vere naudsynt med nye transformatorstasjonar for å stette ei utbygging PRIVAT OG OFFENTLEG SERVICETILBOD Det er ny barnehage med god dekning om lag ein kilometer frå planområdet. Bjorøyna skule ligg mellom meter frå planområdet, avhengig om ein nyttar snøggveg eller ikkje. Det er her det i dag lite kapasitet utover dagens bruk. Det er ikkje handelstilbod på øya. Næraste post og daglegvare ligg på Hilleren, om lag fem kilometer frå planområdet. Figur 15. Ny barnehage på Bjorøyna.

23 6.18 RISIKO Aktuelle problemstillingar for planområdet er særleg flystøy, trafikkfare og radongass. Flystøy Planområdet ligg i gul flystøysone. Det vert synt til figur 12 og tekst om flystøy over. Trafikkfare Bjorøyvegen har smal køyrebreidde og manglar fortau. Vegen vert delvis nytta som skuleveg og er trafikkfarleg. Radon Det vart i 1998 gjort ei omfattande kartlegging av radongass i inneluft i bustadhus i Fjell kommune. Om lag 10% av bustadmassen deltok i kartlegginga. Kartleggingsprosjektet viste at 2.2% av dei målte bustadene i Fjell låg over tiltaksgrensa på 100 Bq/m³. Dei fleste målingane som ligg over tiltaksnivået (100 Bq/m³) er gjort i område der berggrunnen består av granittisk gneis som vanlegvis gjev frå seg større mengder radongass enn andre bergartar i området. Planområdet ligg på berggrunn av granittisk gneis og er såleis utsett for radongass. Det er registrert høge radonverdiar fleire stadar på Bjorøyna, mellom anna på Bjorøyna skule. Figur 16. Deler av Radonkartlegging av inneluft i bustadhus i Fjell kommune (1998). Problemstillingane er vidare omtala i ROS -analyse, kapittel 10. Tiltak og konsekvensar framgår av kapittel 8 og PRIVATRETTSLEGE BINDINGAR Ingen kjente.

24 7 UTGREIING I HHT. FØRESKRIFT OM KONSEKVENSUTGREIINGAR Tiltaket er i all hovudsak i tråd med kommuneplanens arealdel og er ikkje av eit omfang som utløyser krav om konsekvensutgreiing. Det vart stadfesta på oppstartsmøte med Fjell kommune at ein måtte vurdera tiltaket småbåthamn opp mot forskrift om konsekvensutgreiing. Planarbeidet i Breivika på Bjorøyna er i all hovudsak i samsvar med overordna plan. I forbindelse med regulering til bustader i området ynskjer ein òg å knytte tiltaket til aktivitet bunde til friluftsliv i og i nærleiken av sjø. Ein ynskjer å få dette til ved å leggje til rette for småbåthamn. I kommuneplanen er planområdet vist som område for framtidige bustader og området mot sjø er vist som område for naust (eksisterande). Ved å leggje til rette for småbåthamn vidarefører ein den bruken som allereie tar stad i planområdet og gjer sjøen og aktivitet knytt til sjøen meir tilgjengeleg for fleire. I dag er naustområdet i praksis brukt som ein småbåthamn, sjå vedlagt flyfoto (kart.finn.no), og tiltaket vil kunne rydde opp i denne eksisterande bruken av området. Nausta som ligg i sjøkanten er ikkje registrert som SEFRAk-bygg 5, og bruken som ein legg opp til vil vere eit kompliment til bruken knytt til friluftsliv i sjø som finns i dag. I vegleiingsnotat «Endringar i føreskrift om konsekvensutgreiingar av 26. juni 2009» blir det presisert at alle detaljreguleringar som inneber endringar av kommuneplanen sin arealdel eller områderegulering skal vurderast i forhold til kriteria i føreskrifta si 4. Dersom planen fell inn under kriteria skal planen behandlast etter KUføreskrifta. Det vert lagt til grunn at det er planen som heile som skal vurderast i forhold til 4 i føreskrifta. Det presiserast vidare at 3 bokstav d gjeld uavhengig av om endringa omfattar type utbygging lista opp i vedlegg II eller ikkje. Føremålet småbåthamn strider med overordna plan, dermed kjem planen inn under 3 bokstav d, men plankonsulent kan ikkje sjå at verken tiltaket småbåthamn, eller planen som heile, kjem inn under 4 i føreskrift om konsekvensutgreiingar. Planer og tiltak etter 3 skal behandles etter forskriften dersom de a) er lokalisert i eller kommer i konflikt med områder med særlig verdifulle landskap, naturmiljø, kulturminner eller kulturmiljø som er vernet eller fredet, midlertidig vernet eller fredet eller foreslått vernet eller fredet, eller hvor det finnes eller er stor sannsynlighet for å finne automatisk fredete kulturminner som inngår i et kulturmiljø med stor tidsdybde, Hordaland Fylkeskommune har gjennomført synfaring i Flyndrevika like ved Brivika, for å vurdere muligheit for funn av kulturminne der. Dei kom fram til at Flyndrevika har lite potensial for funn og ville ikkje utføre vidare søk, mellom anna fordi planområdet gjennomgåande har eit svært tynt jorddekke og er skrint. Breivika ligg like ved Flyndrevika og ein ser det som særs lite sannsynleg at Fylkeskommunen vil vurdere Breivika annleis enn Flyndrevika. Ingen av nausta er SEFRAK-registrerte og det finns ingen andre funn i nærleiken av planområdet. b) er lokalisert i eller kommer i konflikt med viktige inngrepsfrie naturområder eller utgjør en trussel mot truede naturtyper, truede arter eller deres leveområder, mot prioriterte arter eller deres funksjonsområder, mot utvalgte naturtyper, eller mot andre områder som er særlig viktige for naturens mangfold, I følgje naturdirektoratet sine registreringar finn ein ikkje truga, prioriterte, utvalde arter eller deira funksjonsområde.

25 c) er lokalisert i større naturområder som er særlig viktige for utøvelse av friluftsliv, herunder markaområder, eller i viktige vassdragsnære områder som ikke er avsatt til utbyggingsformål eller i overordnede grønnstrukturer og viktige friområder i byer og tettsteder, og hvor planen eller tiltaket kommer i konflikt med friluftslivsinteresser, Planen kjem ikkje i konflikt med interesser for friluftsliv. Tiltaket Småbåthamn, som er i konflikt med kommuneplanen vil leggje til rette for ein meir organisert bruk av hamneområdet som småbåthamn enn slik som er tilfellet i dag. I dag er naustområdet i bruk som småbåthamn, utan å vere regulert til dette formålet og utan å ha utforming som småbåthamn. Dette gjer at bruken er lite og dårleg organisert. Ved å regulere området til småbåthamn og gjere det mogleg å setje opp ein småbåthamn her vil vera positivt for både friluftsliv og estetikk. Figur 17: ein ser tydeleg at naustomrdet har ein bruk som har utsjåande som ein småbåthamn

26 d) kommer i konflikt med gjeldende rikspolitiske bestemmelser eller rikspolitiske retningslinjer gitt i medhold plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 eller statlige planretningslinjer, statlige planbestemmelser eller regionale planbestemmelser gitt i medhold av lov 27. juni 2008 nr. 71, Tiltaket småbåthamn kjem ikkje i konflikt med gjeldande rikspolitiske retningsliner. Formålet med dei nasjonale retningslinene er å tydeliggjere nasjonal arealpolitikk i 100-metersbeltet langs sjøen. Målet er å ivareta allmenne interesser og unngå uheldig bygging langs sjøen, jfr. forbodet mot tiltak i 100-metersbeltet langs sjøen i 1-8 i plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 nr. 71 (plan- og bygningsloven). Området det er snakk om i planen er allereie et naustområde som i dag har ein utstrakt bruk som i stor grad liknar ein småbåthamn. Det er viktig å sjå på samanhengen mellom arealbruk på land og i sjø, jfr. Plan- og bygningsloven 11-7 andre ledd nr. 6, nr. 4 og i dette området er det lange tradisjonar i forhold til sameksistensen mellom sjø og land. Vi ser det som særs viktig å rydde opp i den kaotiske tilstanden som finns i dag i naustområdet, for å sikre ein god allmenn tilgang til sjøen. e) kan komme i konflikt med utøvelsen av samiske utmarksnæringer, eller er lokalisert i reindriftens særverdiområder eller minimumsbeiter og kan komme i konflikt med reindriftsinteresser, eller på annen måte kan komme i konflikt med reindriftens arealbehov, Ikkje aktuelt. f) innebærer større omdisponering av landbruks-, natur- og friluftslivsområder eller områder som er regulert til landbruk og som er av stor betydning for landbruksvirksomhet, Småbåthamna utgjer ein særs lita del av både planområdet og inneber ikkje ein større endring av disponeringa av areal. Naustområdet er som nemnt over i bruk som ein småbåthamn i dag og brukast til friluftsliv i forbindelse med sjø. g) gir vesentlig økning i antall personer som utsettes for høy belastning av luftforurensning, støy eller lukt, eller kan føre til vesentlig forurensning til jord, vann eller sedimenter, eller kan føre til vesentlig økning av utslipp av klimagasser, eller kan føre til vesentlig stråling, Ein oppføring av småbåthamn vil ikkje gje ein auke i talet personer som kjem ut for høg luftforureining og liknande. Ein vil moglegvis oppleve ein auke i bruk av naustområdet, men ein meir organisert bruk. h) medfører risiko for alvorlige ulykker, ras, skred og flom, Ein småbåthamn vil ikkje medføre risiko for alvorlege ulykker, ras, skred eller flom. i) kan få konsekvenser for befolkningens helse eller helsens fordeling i befolkningen, Ein småbåthamn vil føre med seg noko meir forureining fordi fleire vil bruke området med båt, men dette vil ikkje kunne få konsekvensar for befolkninga si helse på nokon måte. j) kan få vesentlige konsekvenser for befolkningens tilgjengelighet til uteområder, bygninger og tjenester, I følgje statlige planretingslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen, fastsatt ved kgl.res. av 25. mars 2011, jfr. Plan og bygningsloven av 27. juni er presset på areala stort på Fjell kommune sin strandsone. I disse sonene presiserer ein at ein vurdering av bygging i strandsona bør leggje vekt på om omsynet til allmennheita si tilgang til strandsona kan takast i vare ved å leggje til rette for kyststi, friluftsområde eller liknande. Ved å leggje til rette for ein småbåthamn vil ein gjere området meir tilgjengelig for alle som ferdes her, med eller utan båtplass. Ein vil i planforslaget leggje til rette for tilkomst til småbåthamn og området rundt denne. k) kan få vesentlige miljøvirkninger i en annen stat. Ikkje aktuelt.

27 8 SKILDRING AV PLANFORSLAGET Figur 18: Plankart. 8.1 INNLEIING Planforslaget tek utgangspunkt i eit areal avsett i kommuneplanen til framtidig bustadområde. Området er i dag delvis utbygd med ei blanding av fritidsbustader og heilårsbustader. Planområdet er delt opp i fleire små og store parsellar og ein har difor ein situasjon med mange grunneigarar som har ulike interesser for den framtidige utviklinga av dette bustadområdet. Nokon av grunneigarane har ikkje ynskt å vere med på reguleringa av området, nokon ynskjer å byggje sjølv og andre ynskjer å selje tomta. Det varierer òg kva ynskjer dei ulike grunneigarane har i høve til utnytting av tomtene. Faglege vurderingar i høve til landskap, topografi og estetikk, i tillegg til vurderingar knytt til reguleringsplan for Flyndrevika, har vore utslagsgivande for dei estetiske løysingane for utnytting av tomtane. Vidare har dei fleste grunneigarane vore aktive i prosessen. Ein har haldt områda med konsentrert bustadbygging saman slik at ein oppnår eit godt utbyggingsmønster for dei som skal bo i området i framtida og slik at det vert enklare å samkøyre utbygginga for eventuelle større utbyggjarar. I tillegg til disse vurderingane er det òg ei viktig vurdering å fremje eit variert bustadstilbod for best mogleg bustadmiljø. Dette vert fremja for at framtidige bebuarar skal ha ulik samansetning. Feltet er regulert på eit småkuppert areal, med rygg i vest. Deler av utbygginga vil vere synleg frå sjø, men vil ikkje skape silhuettverknadar. Bustadane ligg hovudsakleg vendt mot aust.

28 Den austlege delen av planområdet ligg nær sjø og den nordaustlege delen av planområdet er i hovudsak etablerte naust. Innanfor naustområdet legg ein opp til noko fortetting i dei nausteigedomene som ikkje er utbygd i dag. Strandsona er i hovudsak utbygd innanfor planområdet og reguleringsplanen legg opp til å gjere det som ikkje er utbygd i dag meir tilgjengeleg for allmenta enn slik situasjonen er i dag. Overordna plan er følgd og ein tek i vare dei to plassane langs strandlina som ikkje er privatisert gjennom naust, fritidsbustader og heilårsbustader ved å gje tilkomst med gangveg til den eine og sikre køyreveg til den andre. For utbygginga er kommunen sine krav til uteopphaldsareal og leikeareal teke i vare. Ein har funne attraktive og tilgjengelege areal til leik som kan opparbeidast til å vere universelt utforma, samstundes som deler av leikeareala kan haldast i si naturlege form for meir variert leik i terreng. Krava til uteopphaldsareal og parkering vert løyst på tomtene, i tillegg til at det er avsett felles uteopphald- og leikeareal på kvalitetsmessig gode og sentrale lokalitetar. Tilkomst for bustadane i vest blir via regulert veg gjennom eksisterande bustadfelt i nord. Denne vegen er berre delvis utbygd og er teke med i reguleringsplanen for Flyndrevika for å få naudsynt dimensjonering. Delar av vegen som går mellom dei to utbyggingsområda for Flyndrevikaplanen er teke med i reguleringsplanen som planframlegget omhandlar. Vegstykket er regulert i eit naturleg søkk i terrenget for at den skal få god stigningsgrad og vere minst mogleg synleg frå sjø. Planarbeidet har hatt stor fokus på vegforbinding med dei regulerte områda rundt planområdet og koordinering med reguleringsplanen for Flyndrevika, planid som er under offentleg handsaming. Flyndrevika Breivika Figur 19: Plankart for øvre del av reguleringsplan for Flyndrevika og Breivika. Blå line visar grensa mellom de to planane.

29 Breivika Flyndrevika Figur 20: Plankart for nedre del av reguleringsplan for Flyndrevika og Breivika. Blå line visar grensa mellom de to planane. Ein har òg arbeidd mykje med ein vegforbinding mellom areala nede ved sjøen og areala høgare opp i vest. Dette har ikkje vist seg mogleg innanfor planområdet og det har vore naudsynt å gå i dialog med Fjell kommune for løysingar utanfor planområdet i nord. Ein av desse er å nytte vegtrasé gjennom reguleringsplanen i nord. I denne godkjende reguleringsplanen har ein kopla den øvre køyrevegen frå vest og den nedre frå aust med ein gangveg. Ved å endre reguleringa frå gangveg til køyreveg på dette litle vegstykket vil ein kunne oppnå den koplinga mellom dei vestlege og austlege delane av planområdet, og tilkomsten til sjø for dei som bur i vest, vil verte enklare. Koplinga mellom reguleringsplanane har òg vore i fokus når det gjeld mjuke trafikantar, og gangvegar og fortau som gjev tilkomst til ulike delar av planområdet og dei tilgrensande planområdane. Planen opnar for mønehøgder opp til 9 meter over gjennomsnittleg planert terreng. 8.2 REGULERINGSFØREMÅL Føremål Totalt areal Busetnad og anlegg Bustader frittliggande småhus BF01 BF daa Bustader konsentrerte småhus BK01 BK daa Øvrige kommunaltekniske anlegg f_øk01 f_øk daa Småbåtanlegg i sjø og vassdrag f_sa daa Småbåtanlegg i sjø og vassdrag med tilhøyrande strandsone f_sal01 f_sal02 0,53 daa Uthus/naust/badehus U/N/B01 U/N/B daa Uteopphaldsareal f_ua01 f_ua daa Leikeplass f_leik01 f_leik daa Anna uteopphaldsareal f_au01 f_au daa Total Busetnad og anlegg daa Samferdsel og teknisk infrastruktur Køyreveg offentleg o_kv04 og o_kv daa Køyreveg privat f_kv01 f_kv03, f_kv05, f_kv06, 2.87 daa f_kv08, f_kv09 og KV10 Køyreveg totalt 5.3 daa Fortau o_ft01 og o_ft daa Gatetun f_gt01 f_gt daa Gangveg/gangareal f_g01 f_g daa

30 Parkeringsplassar f_pp01 f_pp daa Totalt samferdsel og teknisk infrastruktur 9.03 daa Grønstruktur Friområde f_fri01 0,28 daa Totalt grønstruktur 0,27 daa Landbruks-, natur og friluftsformål samt reindrift Landbruksføremål LNFRL daa Naturføremål f_lnfrn01 f_lnfrn daa Totalt landbruks-, natur og friluftsformål samt reindrift daa Bruk og vern av sjø og vassdrag Ferdsel f_fe daa Naturområde i sjø og vassdrag o_gnsv daa Totalt bruk og vern av sjø og vassdrag 14.7 daa Totalt 109 daa 8.3 BYGGEFØREMÅL Byggeføremål Reguleringsføremål Bustader frittliggande småhus Areal daa Byggehøgde maksimalt 9 meter mønehøgde over gjennomsnittleg planeringshøgde BYA % Parkeringsplassar Vert løyst på eige tomt, 2 parkeringsplassar per eining. Felles gjesteparkering. Byggeføremål Reguleringsføremål Bustader konsentrerte småhus Areal 27.8 daa Byggehøgde maksimalt 9 meter mønehøgde over gjennomsnittleg planeringshøgde BYA 40 % Parkeringsplassar Vert løyst på eige tomt, 1,5 parkeringsplasser per eining. Felles gjesteparkering. 8.4 BUSETNAD OG ANLEGG Bustader frittliggande småhus Innanfor planområdet er det lagt til rette for 11 område for bustader frittliggande småhus. BF01 ligg i den nordlege delen av planområdet og innehar 9 eksisterande bustader/fritidsbustader med uthus og garasjar i ulik størrelse. BF01 er om lag 17 daa stor og innehar særs bratt terreng som flater noko ut i nokre områder. I nordvest grensar BF01 til eit friområde som igjen er kopla til friområde i reguleringsplan for Flyndrevika. Dette er gjort for å verne denne høge toppen frå å bli utbygga. Det brattaste terrenget ligg i den austligaste delen av BF01. Dei nordligaste delane av BF01 har tilkomst både direkte frå f_kv09 innanfor reguleringsplanen for Flyndrevika og frå f_kv06 i denne reguleringsplanen. Tre tomter midt i BF01, gnr./bnr. 51/31, 51/32 og 51/336 har tilkomst frå ein snuhammar/innkøyrsle som er del av f_kv04. I tillegg har 51/80, 51/8, 51/29 og 51/42 tilkomst frå f_kv04. Dei austlegaste delane av BF01 grensar til o_kv06 og har tilkomst herfrå. Terrenget her er særs bratt og fleire har trapper opp til eksisterande bustader/fritidsbustader. Innanfor dette området er det utført ein del skjeringsarbeid som bør bøtast på med vegetasjon. Dei sørlegaste områda innanfor BF01 får tilkomst via f_kv03. Her er terrenget noko meir flatt enn i resten av BF01. BF01 har ein utnyttingsgrad på 30 %. BF02 ligg om lag midt i planområdet og innehar fire eksisterande bustader/fritidsbustader med uthus og garasjar i ulik størrelse. BF02 er om lag 5.6 daa stor og innehar særs bratt terreng i vest som flater helt ut mot aust. BF02 grensar mot f_g06 og f_g05 i nordvest, mot f_kv05 i søraust, mot f_g04 i sør og mot o_kv06 i søraust og aust. Innanfor BF02 har ein lagt inn f_au02 som er ein eksisterande gangsti som gjev tilkomst til bnr./gnr. 51/92 frå aust. Dei tre austlegaste tomtane og tomta i sørvest innanfor BF02 har tilkomst via o_kv06. Den siste tomta, gnr./bnr. 51/92, har tilkomst via f_kv05. BF02 har ein utnyttingsgrad på 30 %.

31 BF03 ligg lengst sørvest i planområdet og innehar tre eksisterande bustader/fritidsbustader med uthus og garasjar i ulik størrelse. BF03 er om lag 3.6 daa stor og ligg i bratt terreng mot aust som flater noko ut i vest. BF03 grensar mot plangrensen og Flyndrevikaplanen i sør, mot f_kv03 i vest, mot den delen av f_g03 som er utforma som trapp i nord og den delen av f_g03 som er utforma som gangveg i aust. Dei to vestlegaste tomtane innanfor BF03 har tilkomst via f_kv03 og den siste tomta mot aust har tilkomst via f_kv05. BF03 har ein utnyttingsgrad på 30 %. BF04 ligg sør i planområdet og innehar ein eksisterande bustad/fritidsbustad med tilhøyrande uthus. BF04 er om lag 1.4 daa stor og ligg i relativt flatt terreng. BF04 grensar mot plangrensa og Flyndrevikaplanen i sør, mot BK04 i vest, mot o_kv06 i nord og mot f_g07 i aust. BF04 har tilkomst via o_kv06. BF04 har ein utnyttingsgrad på 20 %. BF05 ligg sør i planområdet og innehar eit eksisterande bustadhus og ein eksisterande fritidsbustad, begge med tilhøyrande uthus av ulik størrelse. BF05 er om lag 3.4 daa stor og ligg i relativt flatt terreng. BF05 grensar mot f_g07 i sør, mot o_kv06 i vest, mot o_kv10 i nord og mot o_pp03 i aust. Dei to vestlegaste tomtane innanfor BF05 har tilkomst via o_kv06. Den austlegaste tomta har tilkomst frå f_kv12. BF05 har ein utnyttingsgrad på 30 %. BF06 ligg på den austlege sida av o_kv06, nordaust i planområdet. BF06 er 4.9 daa stor, ligg i relativt lite bratt terreng og innehar tre eksisterande bustader/fritidsbustader med uthus av ulik størrelse. BF06 grensar mot f_kv08 i sør, mot o_kv06 i vest, f_g09 i nord og U/N/B05 i aust. Dei to nordlegaste tomtane har tilkomst frå o_kv06 og den sørlegaste tomta har tilkomst frå f_kv08. BF06 har ein utnyttingsgrad på 30 %. BF07 og BF08 ligg nordaust i planområdet og grensar mot eksisterande reguleringsplan i nord. Området er tatt med i reguleringsplanen for Breivika for å unngå at det vert liggande igjen ei lita flekk som ikkje er regulert innafor eit større regulert område. BF07 og BF08 er del av område som er regulert til bustad og det er planlagt ni hus i tre rekkjer like aust for BF07 og BF08. BF07 har ein utnyttingsgrad på 30 % og BF08 har ein utnyttingsgrad på 25 %. BF09 ligg nordaust i planområdet oppe på ei av dei markante høgdene innanfor den austlege delen av planområdet. BF09 er om lag 1.2 daa stor og innehar ein eksisterande bustad og uthus av ulik størrelse. BF09 grensar for det meste mot uteopphaldsareal, f_ua01, men grensar og mot f_kv08 og f_gt02 i nord i tillegg til U/N/B04 i nordaust. BF09 har tilkomst via f_kv08. BF09 har ein utnyttingsgrad på 20 %. BF10 ligg heilt nordaust i planområdet oppe på ei av dei markante høgdene innanfor den austlege delen av planområdet. BF10 er om lag 1.5 daa stor og innehar ein eksisterande bustad. BF10 grensar til U/N/B06 og f_bp01 i sør, f_gt02 i vest, U/N/B03 i nord og o_gnsv02 i aust. BF10 har berre tilkomst med bil via gatetun f_gt02 og kan parkere på f_pp02. BF10 har ein utnyttingsgrad på 10 %. BF11 ligg søraust i planområdet oppe på ei av dei markante høgdene innanfor den austlege delen av planområdet. BF11 er om lag 3.4 daa stor og innehar tre eksisterande bustader/fritidsbustader med tilhøyrande uthus og garasjar av ulik størrelse. BF11 grensar mot LNFRN01 i sør, o_kv10 og f_kv11 i vest, f_g08 i nordvest og f_bp01 og U/N/B06 i nord. Den nordlegaste tomten innanfor BF11 har tilkomst via f_kv11. Dei to andre tomtane har ikkje tilkomst med bil til tomtane, men kan parkere på f_pp04 like vest for BF11. BF11 har ein utnyttingsgrad på 30 %. Bustader konsentrerte småhus Innanfor planområdet er det lagt til rette for fire område for bustader konsentrerte småhus. Det har vore fokus på å halde områda for konsentrerte bustader så samla som mogleg òg i høve til reguleringsplanen for Flyndrevika. Alle områder for konsentrert småhusutbygging er satt til ein utnyttingsgrad på 40 %. BK01 er eit stort område på om lag 6.8 daa, vest i planområdet. Området ligg oppe på ei høgde og terrenget er bratt mot aust og noko mindre bratt på den vestlege sida av toppen på høgda og i dei nordlege områda innanfor BK01. BK01 har tilkomst frå f_kv04 og ligg som ein forlenging av BK04 innanfor reguleringsplan for Flyndrevika, sjå plankart med begge planane over. Det høgaste punktet på høgda innanfor BK01 ligg på kote +55 moh og er den høgaste toppen innanfor planområdet. Bustader innanfor Flyndrevikaplanen, ligg like nordvest for denne

32 høgda har og har planeringshøgder frå +39 moh til +48 moh. Høgda er altså den høgste innanfor eit større område og ein ser difor at det vert viktig å verne ho frå nedbygging. Denne vurderinga er gjort med omsyn spesielt i høve til fjernverknad og landskap. BK01 grensar til f_g01 i sør, f_g02 og f_kv04 i aust og i nord, og plangrensa mot reguleringsplan for Flyndrevika i vest. BK02 ligg like søraust for BK01 og dei to er skild av f_g02, f_leik03 og f_kv02. BK02 er om lag 6.5 daa stort, ligg i delvis særs bratt terreng som heller mot aust og innehar fem eksisterande bustader/fritidsbustader. Dei sørlegaste tomtane har tilkomst via f_kv02, dei austlegaste tomtane har tilkomst via f_kv01 og den nordvestlegaste tomta har tilkomst via f_kv02 og KV11. BK02 grensar til f_g02 i sør, til f_kv02 i vest, mot f_leik03 i nordvest, mot BF01 i nord og nordaust og mot f_kv02 i søraust. BK03 ligg sør og søraust for BK02 og er eit område som skrånar kraftig mot aust. I vest er BK03 mindre bratt. BK03 er om lag 6 daa stor og det ligg i dag tre eksisterande bustader/fritidsbustader innanfor BK03. Dei vestlege delane av BK03 har tilkomst via f_kv03 mens dei austlege delane har tilkomst frå f_kv05. Det er lagt inn ein snuhammar i enden av f_kv05 som strekk seg noko inn i den austlege delen av BK03. BK03 grensar til f_g03 i sør, f_kv03 i vest, f_g05 i nordaust og f_kv05 i søraust. BK04 ligg sør i planområdet og ligg i samanheng med området for konsentrerte bustader innanfor reguleringsplan for Flyndrevika. BK04 er om lag 1.5 daa stort og her er to eksisterande bygg i dag. Tilkomst til den nordligaste delen av BK04 er frå o_kv04. Tilkomst til den sørlegaste delen av BK04 er frå f_kv03. BK04 grensar til plangrensa og reguleringsplan for Flyndrevika i sør, f_kv03 i vest, f_g04 i nord, o_kv04 i nordaust og BF04 i aust. BK05 ligg sørvest i planområdet og innehar ein eksisterande bustad/fritidsbustad. BF01 er 7.8 daa stor, grensar til o_kv01 i vest, f_leik01 i sør, f_g01 i nord og f_kv03 i aust. Området har tilkomst frå aust via f_kv03. Energi i bygga: Det vert i stor grad opp til tiltakshavar å definere ambisjonsnivået for energikjelde i bygga. Evt. anlegg skal ta vare på visuelle forhold og ikkje vere til sjenanse for annan busetnad på staden. Bruk av områder i/nær sjø Breivika er eit område som i dag er mykje brukt til friluftsliv i forbinding med aktivitet i og nær sjø. Dette er eit viktig element i området si identitet og den forbindinga menneskjene har til både Breivika og sjøen utanfor. I reguleringsplanen har ein lagt opp til å styrke denne forbindinga mellom menneskje og friluftslivet i og nær sjø. Planen legg opp til å oppretthalde og eventuelt auke talet uthus/naust/badehus der det allereie finnes naust frå før. I tillegg legg planen opp til etablering av ei flytebryggje, f_sa01, og ein molo, f_sal02, som skal være med på å rydde opp i dei noko kaotiske tilhøva som finns i området i dag. I dag finn ein fleire brygger som strekk seg ut i vika og som er kopla til flyteelement som forlenger bryggene. Båtar ligg fortøyd både til dei flytande og dei faste konstruksjonane. Molo er nytta i andre område i nærleiken og kan være med på å lage ei fin og roleg vik som kan utarbeidast og oppgraderast med både badestrand og andre element for allmenta i framtida. Samstundes vil ein molo gje plass til fortøying av fleire båtar, noko som vil minske presset på resten av vika. For kvart naust har planen lagt seg på retningsliner i kommuneplanen for Fjell kommune, som gjev krav om 0,5 parkeringsplassar per naust. Samstundes har det vore viktig å etablere nok parkering for flytebrygga og moloen som til saman innehar 22 båtplassar. Til saman er det om lag 20 naust i området og saman med båtplassane er det trong for om lag 21 parkeringsplassar i forbinding med båtaktiviteten. Den største parkeringsplassen, f_pp01 har kapasitet til om lag 39 parkeringsplassar. Dei resterande 18 parkeringsplassane er tenkt som gjesteparkering for dei om lag 40 eksisterande i tillegg til dei framtidige bustadene som er/vert knytt til dette austlege området. I tillegg er dei tre parkeringsplassane i denne austlege delen av planområdet tenkt å legge til rette for bruk av friområdet Flyndrevika, som ligg innanfor tilgrensande reguleringsplan for Flyndrevika og som er kopla til området for Breivika vi sti og bru. Tilkomst til sjø er eit viktig element i ein reguleringsplan som grensar til sjø. Dermed vert det òg viktig å legge til rette for tilkomst med bil for å kunne sjøsette båtar. Ein har difor planlagt nokre av dei eksisterande stiane som framtidig gatetun. Dette er gjort for å opne for ein fleksibel bruk av område heilt ned til nausta. Gatetuna er blindvegar for bilar og det er ikkje tenkt at ein skal bruke desse til bil i utstrakt grad. Gatetuna utgjer i all hovudsak ledd i arbeidet med å gjere strandsona tilgjengeleg for allmenta. Det er planlagt gangvegar gjennom heile planområdet som knyter dei ulike områda saman, samstundes som dei gjer det mogleg å ta ulike rundturar gjennom området. I dag er området mot sjø fullstendig privatisert i nokre områder og mindre i andre, og ved å legge til rette for gangveger og gatetun får strandsona eit enda meir opent inntrykk og vert naturlig meir tilgjengeleg. Ved å planlegge inn gangvegar gjer ein eit område som i dag er relativt privatisert, meir tilgjengeleg for allmenta. Ved å i tillegg sette rekkjefølgjekrav til opparbeidinga av desse gangvegane sikrar ein at dette over tid vert opparbeida i takt med talet på menneskjer som bur i området.

33 Eventuell utfylling i sjø må gjerast i høve til dei reglar og retningsliner satt av Bergen og omland havnevesen jf. 2.3 i planføresegnene og 27, første ledd i havnelova. Småbåtanlegg i sjø og vassdrag Det er planlagt småbåtanlegg i sjø og vassdrag, f_sa01. Dette anlegget ligg i den nordaustlege delen av planområdet og er tenkt som ei flytebryggje som strekk seg i nordaustleg retning ut i vika. f_sa01 har plass til om lag 11 båtplassar. Småbåtanlegg i sjø og vassdrag med tilhøyrande strandsone Det er planlagt to småbåtanlegg i sjø og vassdrag med tilhøyrande strandsone. Desse to områda er ein molo og ein opptrekksplass for båtar, og begge ligg i den nordaustlege delen av planområdet. Opptrekksplassen, f_sal01, ligg som ei lita vik sør for sjølve Breivika, mellom BF10 og BF11. I dag vert denne plassen nytta som opptrekksplass for båt og som ein liten badeplass. Ved å regulere dette området til småbåtanlegg sikrar ein at båteigarar har ein plass å trekkje opp båtane sine slik dei gjer det i dag. Moloen, f_sal02, er eit tiltak som har potensiale til å gjere Breivika til eit særs attraktivt område, både for dei som bur der i dag og i framtida, men òg for allmenta. Ein molo vil minimere bølgje og gjere hamna mykje rolegare. Den vil òg ha effekt på resten av vika og gjere det mogleg å opparbeide ein badestrand eller liknande nord for planområdet, kor det i dag ikkje er naust og småbåthamn. Uthus/naust/badehus Det er planlagt tolv områder for uthus, naust og badehus innanfor planområdet. Kontakten mellom menneske, bustadar, og friluftsaktivitetar i sjø har vore i fokus i planarbeidet og det er viktig å bygge opp under den aktiviteten som har vore til stades i området i lang tid. Kommuneplanen viser eit lite område som eksisterande anna byggeområde, i området kor delar av eksisterande naust ligg. Alle nausta i Breivika er ikkje vist i kommuneplanen, men lagt til framtidig bustadområde. Kommuneplanen er ein grovmaska plan som tar føre seg både eksisterande og framtidig arealbruk og ein reguleringsplan over eit område skal detaljere områder innanfor kommuneplanen. I dette tilfellet har det vore naudsynt å utvide naustområdet til å omfatte alle eksisterande naust innanfor planområdet. Ein har difor utvida det naustområdet som visar i kommuneplanen noko mot nord for å inkludere dei nordlegaste nausta innanfor planområdet. Eit anna område innanfor planområdet som peiker seg ut som eit naturleg område for å etablere nytt naust er U/N/B05 som ligg i knyting til f_sal01. Nausttomta ligg like ved sida av f_sal01 som er eit område for opptrekk av båt. Dei resterande naustområda er eksisterande naust, og ein har berre markert sjølve bygningskroppen som område for uthus/naust/badehus. U/N/B01 er det sørlegaste arealet satt til naust innanfor planområdet. U/N/B01 er eksisterande naust søraust innanfor BF11. U/N/B02 er eksisterande naust innanfor BF11. U/N/B01 er 0,068 daa stort. U/N/B03 er uthus/naust/badehus innanfor planområdet og ligg i den austlege delen av BF11. U/N/B01 er eit område med eit eksisterande naust/uthus/badehus og er 0,049 daa stor. U/N/B04 er eksisterande naust aust innanfor BF11. U/N/B04 er 0,089 daa stort. U/N/B05 ligg like sør for BF10. U/N/B05 er 0,180 daa stort. U/N/B06 ligg i den søraustlege delen av BF10, er 0,057 daa stort og er eit eksisterande naust.

34 U/N/B07 er eksisterande naust i den nordaustlege delen av BF10. U/N/B07 er 0,047 daa stort. U/N/B08 er eksisterande naust/uthus i den nordaustlege delen av BF10. U/N/B08 er 0,010 daa stort. U/N/B09 utgjør størstedelen av områda satt til uthus/naust/badehus, U/N/B, i planen. U/N/B09 strekk seg i heilt den sørlege delen av sjølve Breivika. Området ligg nordaust innafor planområdet og innehar fleire eksisterande naust og kaianlegg. U/N/B03 er daa stort og grensar til f_gt02 i sør, f_kv08 i sørvest, f_gt01 i vest, plangrensa i nord og o_gnsv01, f_sbh01 og o_gnsv02 i nord og aust. U/N/B10 ligg i samanheng med U/N/B09 og vert berre skild frå kvarandre av gatetorg, f_gt02. U/N/B10 utgjør eit like område sør for f_gt02, innehar ingen eksisterande bygg og er daa stort. U/N/B11 ligg vest for f_gt01 og er eit eksisterande naust U/N/B12 ligg vest for den sørlegaste delen av f_g09. Maksimal tomteutnytting for uthus/naust/badehus er satt til 40 m 2 i tråd med regionale retningslinjer for utbygging i strandsona. 8.5 UNIVERSELL UTFORMING Ein skal leggje til rette for universell utforming så godt det let seg gjere. Uteopphaldsareala må utformast med tanke på universell utforming og minimum 50 % av bustadeiningane i planområdet skal ha universell tilkomst. Felles leikeareal og størsteparten av felles uteopphaldsareal skal opparbeidast med universell utforming. Terrenget innafor planområdet er særs bratt i nokre områder og universell utforming å alle gangveger vert ein umogleg oppgåve. Traseen mellom det nedre og det øvre området er bratt i eit område, og ein har berre klart å oppnå ein stigningsgrad på 1:7 for det brattaste området. Dei andre gangvegane er enten planlagt som trapp eller har ein stigningsgrad på 1:12 og 1:8 i dette bratte terrenget. Når det gjeld det austlegaste området er terrenget her mykje betre i høve til å utforme gangvegar universelt. Her er lite eller ingen stigning på terrenget. 8.6 LEIK/UTEOPPHALDSAREAL Det er satt av tre areal til leik innanfor planområdet. I arbeidet med reguleringsplanen for Breivika, med fleire tilgrensande reguleringsplaner for bustad, har ein vore opptatt av at planområdet både skal supplere og tilpasse seg til dei eksisterande planane. I figuren under kan ein sjå korleis plasseringa av dei ulike leikeplassane har teke omsyn til dei leikeplassane som er planlagt og i nokre tilfelle allereie opparbeidd utanfor planområdet. Planområdet innehar i stor grad særs bratt terreng og det har vore fokus på å sette av gode leikeareal i høve til både soltilhøve, terreng, støy og vind. I tillegg til dette er leikeareala avsett slik at dei i stor grad skal kunne opparbeidast til å stette krava til universell utforming. I følgje kommuneplanen for Fjell kommune bør det være ein nærleikeplass på minimum 150 m 2 ikkje meir enn 50 meter unna med trafikksikker tilkomst frå bustadene. Desse krava vert tilfredsstilt for brorparten av areala innanfor planområdet, men nokre areal fell utanfor, mykje på grunn av det bratte terrenget. f_leik01 ligg heilt sørvest i planområdet der terrenget er flatt og særs godt eigna til å opparbeidde med til dømes ein fotballbane. I dag er området prega av myr. Leikeplassen er daa stor og området er oversiktleg og av god kvalitet. Tilkomst er sikra via f_g03 og f_kv03. f_leik02 ligg særs sentralt til innanfor planområdet og vert liggande som eit naturleg samlingspunkt for bustadene innanfor planområdet. f_leik02 er 1.15 daa stor og ligg i flatt terreng som gjer det enkelt å etablere ein kvalitetsrik leikeplass her. I tillegg ligg leikeplassen i samanheng med uteopphaldsarealet f_ua01 som er om lag 4.5 daa stort. Saman sikrar desse to areala særs store og kvalitetsrike areal der leikeplassen vert opparbeidd og uteopphaldsarealet kan nyttast til meir variert leik og uteopphald. f_leik03 ligg i særs bratt terreng og vil kunne verte opparbeidd som ein naturleikeplass. Det vil være mogleg å oppnå nokre større flater ved å planere ut noko av området. Dette vil medføre nokre skjeringar, som ein igjen kan nytte til aktiviteter som klatrevegg, rutsjebane og liknande.

35 Felles leik og uteopphaldsareal er f_leik01 f_leik03, samt f_ua01, f_ua02 og f_bp01. Areala ligg sentralt i høve til bustadane i tillegg til areal utanfor reguleringsplangrensa. Samla sett er f_leik01 f_leik03, f_ua01 og

36 f_ua02 på om lag 9 daa. f_leik01 er kopla saman med f_ua01 og f_ua02. Desse er naturlege samlingsplassar for bustadane i planområdet. Felles leikeareal skal opparbeidast med universell utforming. Områda som er regulert til leikeplassar og uteoppholdsareal ligg alle solrikt til og dei største areala er lett tilgjengelege og relativt flate. For å stimulere til at fleire nyttar seg av nærmiljøanlegg tilrår kommunedelplanen for idrett og fysisk aktivitet i Fjell kommune å satse meir på alders- og aktivitetsnøytrale aktivitetsområde. Dei som skal bu i bustadfeltet kan ta del i utforminga av desse areala etter kvart som det vert aktuelt. På denne måten stimulerer ein til ei kjensle av eigarskap til areala og sannsynet for meir bruk av desse aukar. Kommuneplanes arealdel set følgjande minimumskrav til uteopphaldsareal (MUA) og leikeareal: Minimum 100 m² uteopphaldsareal per bustadeining der BRA er lik eller større enn 65 m² Minimum 50 m² uteopphaldsareal per bustadeining der BRA er mindre enn 65 m² Areal brattare enn 1:3 skal ikkje reknast med i felles uteopphaldsareal. Eigna areal for barn og unge skal lokaliserast før bustader og vegar vert plassert. Desse areala skal ha solrik plassering og vere skjerma mot sjenerande vind, ureining, støy, sterke elektromagnetiske felt og trafikkfare. Areala skal ha eit utandørs støynivå mindre enn 55 dba. For meir enn 4 bustadeiningar bør det for kvar eining setjast av 50 m² areal til felles bruk for leik og opphald, 25 m² i konsentrerte bustadområde. Alle bustader bør ha ein nærleikeplass på minimum 150 m², lokalisert mindre enn 50 meter unna med trafikksikker tilkomst frå bustadene. Det bør vere ein slik plass per påbegynte 25. bustadeining, og den skal ha ei god utforming og lokalisering med tanke på lokalklima, støy og trafikksikring m.v. Det er ikkje mogleg å vite kva som kjem inn av bustader i området då dette er eit område med særs mange grunneigarar, i tillegg til at området i dag i stor grad er eit område med fritidsbustader. Med tida vil området utvike seg til bustadområde, men den einskilde grunneigar vil truleg i stor grad stå for denne utviklinga på eige hand og på si eige tomt. For å sikre at framtidige bustader stetter krava som ligg i kommuneplanen for Fjell kommune om uteopphaldsareal, er krava skrevet inn i reguleringsføresegnene. Planen har i alle tilfelle mykje godt uteopphaldsareal og om ein føresett at alle framtidige einingar har BRA over 65 m 2, og berre reknar med arealet utanfor sjølve bustadtomta, vil ein ut frå mengda uteopphaldsareal i reguleringsplanen kunne føre opp til saman 90 bustadeiningar og samstundes stette krava om uteopphaldsareal (9000 m 2 (uteopphaldsareal innanfor planområdet) / 100 m 2 (minimum uteopphaldsareal per eining over 65 m 2 ) = 90 einingar). I dag er det om lag 35 bustadeiningar, og ut frå utrekningane i høve til minimum uteopphaldsareal kan ein altså plassere 55 nye bustadeiningar innanfor planområdet. Reguleringsplanen har altså meir uteopphaldsareal enn naudsynt. Når det gjeld kravet om nærleikeplass på minimum 150 m 2, lokalisert mindre enn 50 meter unna bustadane og med trafikksikker tilkomst, er alle einingane dekka bortsett frå eit lite område midt i planområdet. Her har dei noko lenger enn 50 meter til næraste leikeplass. Dette området ligg sentralt til midt inne i planområdet og avstanden til dei tre leikeplassane er på om lag 80, 150 og 160 meter. Terrenget er særs vanskeleg i dette området og ein har difor kome til at den beste løysinga for uteopphaldsareal og leikeplassar er å fokusere på kvalitetane på desse områda. Når det gjeld trafikksikker tilkomst til leikeplassane er det ingen av vegane innanfor planområdet som vil verte særleg trafikkert. Køyrefarten vil naturleg halde seg lav fordi avstandane innanfor planområdet er små og alle vegane er blindvegar. 8.7 ANDRE KOMMUNALTEKNISKE ANLEGG Det er satt av åtte plassar til oppstillingsplass for søppeldunkar i planområdet, f_øk01 f_øk05, f_øk07 og f_øk09. Det er god plass på fleire av desse områda, og dersom det er naudsynt kan det verte sett opp nettstasjoner på f_øk01, f_øk02, f_øk03 og f_øk09. f_øk06 er områder for nettstasjon, og kor eksisterande høgspentline ender i dag. Høgspentlina er tenkt lagt under grunnen gjennom heile planområdet, slik at den lina som er der i dag vil forsvinne og det vert mogleg å utnytte heile planområdet til utbygging. f_øk08 er område for eksisterande nettstasjon. 8.8 PARKERING/GARASJE(R) Parkering vert løyst på kvar enkelt tomt. Fjell kommune si Forskrift for fellesareal og parkering (vedteke av Fjell kommunestyre ) skal følgjast ved byggesakshandsaming. Det er lagt opp til at parkering kan skje både på eige tomt og på parkeringsplassar. Gjennomgåande er det mest attraktivt å ha parkering på tomtene, men dersom dette ikkje skulle vere ynskjeleg eller la seg gjere vil det vere mogleg å nytte parkeringsplassane som privat parkeringsareal. Det vil kunne vere verdifullt å ha større parkeringsplassar i nærleiken som felles gjesteparkering. Ved rammesøknad må det dokumenterast korleis ein ynskjer å oppfylle planen sitt krav om parkeringsdekning per bustad.

37 Naustområdet er sikra det talet parkeringsplassar som det er krav om i kommuneplanen for Fjell kommune, 0,5 parkeringsplasser per naust. Parkeringsplassane som dekker nausta er delar av f_pp01 og f_pp02. f_pp01 er ei utviding og forlenging av eksisterande parkeringsplass langs med hovudtilkomstvegen til den austlege delen av planområdet. f_pp02 er eit område like ved sida av nausta som i dag ikkje er i bruk. Det er teke høgde for dei båtfesta som kjem i samband med småbåtanleggetm f_sa01, og moloen, f_sal02. Eit anna moment når det gjeld parkering er offentleg parkeringsplass for besøkande til Flyndrevika, eit friluftslivområde sør for Breiviken. Både o_pp03 og delar av f_pp01 vil vere tilgjengeleg til parkering for besøkjande til Flyndrevika. I tillegg er det planlagt parkeringsplasser i reguleringsplanen for Flyndrevika, planid , som òg sikrar parkeringsplassar for besøkande til Flyndrevikaområdet. Til saman er det regulert inn tre områder for parkering, f_pp01, f_pp02 og o_pp TRAFIKKAREAL Hovudtilkomstveg til den vestlege og øvre delen av planområdet er KV01, som er del av reguleringsplan for Flyndrevika, planid Ein har arbeida med å koordinere køyrevegane i Flyndrevikaplanen og i denne reguleringsplanen for å få ein heilskapleg infrastruktur for både køyrande og mjuke trafikantar. Tilkomsten og koplinga er ikkje vist i plankartet for denne reguleringsplanen, men ligg i reguleringsplan for Flyndrevika (sjå fullstendig oversikt i kartet under). På grunn av det bratte terrenget har det ikkje vore mogleg å kople den nedre og den øvre delen av planområdet med køyreveg. For ein heilskapleg infrastruktur har ein sidan planarbeidet med reguleringsplanen for Flyndrevika starta, hatt fokus på å kople desse to planane saman på ein god måte. I sør koplar reguleringsplan for Breivika seg på to køyrevegar frå Flyndrevikaplanen, f_kv12 og f_kv14. f_kv01 i Breivikaplanen koplar seg til f_kv12 og f_kv03 koplar seg til f_kv14. Desse køyrevegane gjev til saman tilkomst til store delar av det øvre planområdet. Dei resterande områda er sikra tilkomst via eksisterande veg som går i den nedre delen av planområdet, o_kv04. f_kv01 er kopla til køyreveg f_kv12 i reguleringsplan for Flyndrevika og ligg sørvest i planområdet. f_kv01 gjev tilkomst til og er felles for vestlege delar av BF03 og BK03, heile BK05, BK02, sørlege delar av BF01 og framtidige bustader innanfor BF10 i reguleringsplan for Flyndrevika. f_kv01 er kopla til f_g02, f_g03 og f_g05 og f_kv12 i reguleringsplan for Flyndrevika og skal opparbeidast i vegklasse A1 tilkomstveg, med ein breidde på 4 meter. f_kv02 er felles for BK01, BK02 og vestlege delar av BF01. f_kv02 er kopla til køyreveg f_kv09 i reguleringsplan for Flyndrevika og gjev tilkomst til BK01, BK02, delar av BF01, f_leik03 og f_g02. f_kv02 er òg kopla til f_kv09 i reguleringsplan for Flyndrevika. f_kv02 skal opparbeidast i vegklasse A1 tilkomstveg, med breidde 5 meter. f_kv03 er kopla til køyreveg f_kv14 i reguleringsplan for Flyndrevika. f_kv03 gjev tilkomst til og er felles for austlege delar av BF03 og BK03, heile BK04 og vestlege delar av BF02. f_kv05 er kopla til f_g03, f_g04 og f_g05 og skal opparbeidast i vegklasse A1 tilkomstveg, med breidde 3,5 meter. o_kv04, er offentleg og er eksisterande hovudtilkomst til planområdet, Breivikvegen, er gitt vegklasse Sa1 samlingsveg. o_kv04 er offentleg tilkomstveg til Flyndrevika friluftsområde. Vegen gjev tilkomst til austlege delar av BF01, BF02 og BK04, heile BF04, vestre delar av BF05, heile BF06. o_kv04 gjev òg tilkomst til naust og friluftsområdet Flyndrevika. o_kv04 er seks meter breidd og har dimensjoneringsklasse Sa1 (handbok 017). o_kv04 er kopla til f_kv05, f_g06, f_kv06, f_pp01, f_au02, o_kv08, f_kv10, f_g07 og f_g04. f_kv05 er felles tilkomstveg til reguleringsplan, Gjerdet 50/4, i nord som strekk seg frå o_kv04 og aust mot Gjerdet 50/4. f_kv06 er eksisterande privat køyreveg frå o_kv04, Breivikvegen, og til området for uthus, naust og badehus. f_kv06 gjev tilkomst til den sørlegaste tomta innanfor BF06 i tillegg til BF09. f_kv06 koplar seg til f_pp02, f_gt01, f_gt02 og KV07. f_kv06 er privat og felles for brukarar av U/N/B09 12, f_sa01, f_sal01, f_pp02 og f_kv07. f_kv07 er privat og felles for brukarar av f_pp02 og U/N/B09 12, f_sa01 og f_sal01. f_kv07 gjev tilkomst til privat og felles parkeringsplass f_pp02. o_kv08 er offentleg og strekk seg frå o_kv04, Breivikvegen, til offentleg friluftsområde for Flyndrevika, sør for planområdet. o_kv08 gjev og tilkomst til felles parkeringsplass, f_pp03, felles køyreveg, f_kv09 og BF11. I tillegg er o_kv08 kopla til f_g07 og f_g10. f_kv09 er felles køyreveg for bustader innanfor 51/9, 51/68 og 51/22.

38 f_kv10 er felles køyreveg for bustader innanfor BF05. Hovudvegen innanfor planområdet er den offentlege vegen Breivikvegen, o_kv04. Denne er planlagt i vegklasse Sa1 med ein breidde på 6 meter. Ein samleveg i eit bustadområde bør ikkje være lenger enn 2 km, og ikkje ha en trafikkbelastning på meir enn ÅDT Figur 23: Tverrprofil Sa1 (alternativ 1) 6 m vegbreidde. f_kv02 og o_kv08 er begge planlagt som tilkomstvegar vegklasse A1 med 5 meter breidde. Dette er vegar som gjev tilkomst til bustadar og slike vegar bør utformast som blindvegar eller sløyfer vert brukt for vegar med meir enn 50 bustadeiningar i blindveg eller meir enn 80 bustadeiningar i sløyfe. Blindvegar bør ikkje være lenger enn 250 m, sløyfer kan ha ei lengde på inntil 600 m. Tilkomstvegar i bustadområde vert utforma på dei mjuke trafikantane sine premiss. Figur 24: Tverrprofil tilkomstveg A1, 5 meter, Handbok 017. Dei resterande vegane er planlagt med ei breidde på 3,5 meter og stett behova for bustadområde med inntil 50 bustadeiningar i blindveg eller 80 bustadeiningar i sløyfe. Figur 25: Tverrprofil tilkomstveg A1, 3,5 meter, Handbok 017.

39 Figur 26: Plankartet for Breiviken saman med tilgrensande reguleringsplanar. Raud stipla line visar plangrensa mellom dei to planane.

40 8.10 SKULEVEG Det er direkte tilkomst frå fortau til snøggveg/sti til Bjorøyna skule. Stien går får den sørlege delen av planområdet og gjennom LNF-området like vest for planområdet. Tilkomst til barnehage går på fortau gjennom planområdet og kryssing av Bjorøyvegen STØYTILTAK I kommuneplanen for Bergen kommune revidert ligg planområdet innafor flystøysone 1. I føresegna til kommuneplanen står det skrevet at område innafor flystøysone 1 skal forvaltast innafor ramma av kommuneplanen sine generelle føringar. I område innafor flystøysone 2 til 4 skal det ikkje gjevast løyve til nye bustadar eller andre bygningar med støyfølsamt bruksformål, det skal heller ikkje gjevast bruksendring til slike føremål.

41 I følgje Avinor/SINTEF sine rekningar frå november 2012, ligg planområdet innanfor gul flystøysone for Flesland Lufthamn. Sjølv om planområdet ligg innanfor den gule sona overstig ein ikkje maksimumskrav for innvending eller utandørs støy. Innandørs støynivå skal tilfredsstille grenseverdiane i tråd med teknisk forskrift til plan og bygningslova. Miljøverndepartementet si retningsline for handsaming av støy i arealplanlegging (T-1442) definerer dei anbefalte støygrensa ved bygging av bustad, sjukehus, pleieinstitusjonar, fritidsbustadar, skoler og barnehagar i flyplassnære område som strenge. Gul flystøysone grense er på 52 db, 3 db lågare enn vegtrafikk. Bakgrunnen for dette er at flystøy og helikopterstøy har eigenskapar som gjer den forskjellig frå andre typar støy. Varigheit på den enkelte støyhendinga er lang, og nivåvariasjonane er store vidare opplever ein ofte lange periodar utan støyande aktivitet. Flytrafikken følgjer heller ikkje faste banar i same grad som bilar og tog, noko som gjer det vanskelegare med gode støydempingstiltak spesielt i forhold til uteopphaldsareal. Flesland flyplass og rød støysone ligg aust for planområdet. Som ein ser i figur 14 strekk støysona seg i hovudsak i retning nord sør, noko som tydar på at flya kjem flygande frå nord og sør. Vidare kan ein sjå nokre «armar» i nordvestleg og sørvestleg retning. Dette er truleg i hovudsak helikopterstøy. På grunnlag av dette er det derfor viktigast å skjerme støy frå nordaust, aust og søraust. Det er vanskeleg å skjerme områder mot

42 flystøy få støyen kjem frå lufta, men ved hjelp av hensiktsmessig plassering av uteopphaldsareal og leikeareal i høve til den topografien som ein finn innanfor planområdet har ein klart å finne gode areal. f_leik01 ligg heilt sørvest i planområdet på ei flate noko høgare enn brorparten av planområdet. Her er det i dag ein del skog, og ved å sikra denne vil skogen kunne nyttast som støydempar her jf og f_leik01, f_ua01 og f_ua02 ligg vest for dei tre markante knausane med bustader på heilt aust i planområdet og er på denne måten skjerma noko mot støy frå denne retninga. f_leik03 ligg meir utsatt til for støy enn dei andre uteopphaldsareala då den ligg i det bratte terrenget vest i planområdet. Her er det likevel mogleg å skjerma noko med naturleg vegetasjon ESTETIKK Brorparten av planområdet ligg eksponert frå sjø. Det bratte terrenget i vest gjer at interne vegar og bustader til ein viss grad vil krevje planering av terrenget. Planområdet har som nemnt over, mange små og større grunneigarar og ved å sette planeringshøgder i plankartet sikrar ein at slike skjeringar ikkje vert for store. Planeringshøgdene er lagt på kotehøgder som gjev plassering av nye hus på ein måte som følg terrenget godt, noko som avbøter planeringar av terrenget noko. Vidare er det gjort grep i planføresegnene for å bøte på skjeringar der det er satt krav om å ta i vare eksisterande vegetasjon i så stor grad som mulig. Dette er gjort både for å bøte på skjeringar i terrenget og for å skjerme mot støy frå flytrafikk. Eit anna viktig grep som er gjort i reguleringsplan for Breivika i høve til estetikk er å sikre dei høgaste toppane i vest mot nedbygging. Den høgaste toppen innanfor BK01 er sikra frå utbygging gjennom føresegna. Denne toppen er blant dei høgaste innanfor planområdet og det er ikkje ynskjeleg å bygge ned denne toppen. Den høgaste toppen innanfor BF01 er sikra gjennom plankartet. Toppen er lagt til f_fri01 og ligg i samanheng med f_fri01 i reguleringsplan for Flyndrevika AVFALLSHANDTERING/MILJØSTASJON Det er satt av sju plassar til oppstillingsplass for søppeldunkar i planområdet, f_øk02 f_øk05, f_øk07 og f_øk VATN OG AVLAUP Planframlegget tek utgangspunkt i tilkopling på offentleg vassleidning i Bjorøyvegen. Ein ser føre seg ei privat avlaupsløysing som skal vere felles for alle bustadane i planframlegget.

43 8.15 RISIKO Figur 29: ROS-analyse for Fjell kommune. Vind. Planområdet er markert med raud sirkel. Figuren over er tatt frå ROS-analyse for Fjell kommune og visar at delar av den nordlege delen av planområdet kjem inn under område som er definert som noko vindutsett i ROS-analysen. Dei resterande delane av planområdet er ikkje vindutsett i særleg grad og vind vert ikkje sett på som eit problem innanfor planområdet. Ettersom det etter ny teknisk forskrift er krav om radon-duk/sikring av alle bygg, er det ikkje gjort særskilte tiltak i planen i høve til radongass. Rundt alle elektriske anlegg oppstår såkalla elektromagnetiske felt. Ved planar om nye bygg i nærleiken av eksisterande høgspentanlegg anbefalast det at bustader plasserast lengst mogleg vekk frå høgspentlinja. Frå nord følgjer høgspentlinja KV3. Den andre høgspentlinja som kryssar gjennom planområdet ligg i kanten av planområdet. Alle nye bustadbygg og leikeareal er lagt utanfor sikringssone til høgspentlinja.

44 9 KONSEKVENSAR AV PLANFORSLAGET

45 9.1 OVERORDNA PLANAR OG VEDTAK Planen opnar for utbygging av daa frittliggande småhus og daa konsentrerte småhus. Innanfor planområdet ligg det i dag ei blanding av bustader og fritidsbustader og ein ser føre seg ei trinnvis utbygging av området etter kvart som det vert mogleg for grunneigarane å utvikle sine tomtar. Eit anna scenario er at fleire av grunneigarane går saman om å utvikle eit større område eller velja å selje til andre aktørar som utviklar området vidare. Det er sett av naudsynt mengde uteopphaldsareal, leikeareal og parkeringsplassar for bustadane til å stetta kommuneplanen sine krav. Plassering av framtidige bustadar er regulert gjennom krav i reguleringsføresegna og i sjølve plankartet i høve til utnyttingsgrad og planeringshøgder. Nokre areal kjem noko utanfor grensar i kommuneplan. Dette gjeld spesielt i den vestlege delen av BK01. I kommuneplanen ligg dette området som LNF-område, fordi vegtraseen teikna inn i kommuneplanen er noko endra. Vegtrasear i kommuneplanen vil naudsynt vere grove og endringa vart gjort i reguleringsplan for Flyndrevika. Reguleringsplan for Breivika, som vart satt i gong noko seinare enn Flyndrevikaplanen har følgt dei liner som vart satt i reguleringsplana for Flyndrevia. Figur 32: kommuneplan for Fjell kommune med dei to reguleringsplanane for Flyndrevika og Brevika markert i høvesvis raudt og gult. Som ein kan sjå i kartet over ligg hovudvegen til dei sørlegaste områda innanfor LNF-områda i kommuneplanen. Då vegen vart trekt mot vest og inn i LNF-områda ført det med seg at noko av LNF-området vert liggande igjen på den austlege sida av hovudvegen. Den litle stripa som vert liggjande igjen har liten verdi som LNF-område fordi området vert liggjande inneklemt mellom bustadbygging med konsentrerte småhus og ein køyreveg. Ein har på bakgrunn av dette difor vald å sette området til bustadutbygging i reguleringsplanen. 9.2 EKSISTERANDE REGULERINGSPLANAR Reguleringsplanen ligg like sør for vedtatt reguleringsplan for Gjerdet gnr/bnr 50/4 og like aust for reguleringsplan for Flyndrevika som er til 2. gangs behandling i skrivande stund. 9.3 ESTETIKK Heile planområdet ligg i eit landskap som i stor grad er eksponert frå sjø. I tillegg har store delar av den vestlege sida av planområdet bratt. Planforslaget vil endre den nære verknaden av området noko fordi ein vil få fleire og truleg større bustadeiningar innanfor planområdet. I dag er dei fleste einingane fritidsbustader. Nye vegar og bustader er plassert godt i terrenget gjennom planføresegner og plankart. I tillegg til dette har ein sikra dei mest markante landskapselementa mot nedbygging. Samla gjev desse grepa planområdet eit uttrykk av å liggje i terrenget og ikkje oppå terrenget.

46 9.4 UNIVERSELL UTFORMING Reguleringsplanen sett krav om at tilkomst til leikeplasser og opparbeiding av desse vert gjort i høve til prinsipp om universell utforming. 9.5 KONSEKVENSAR FOR NABOER Planforslaget vil gje noko auka trafikk av gåande, syklande og køyrande på tilkomstvegar mot planområdet. Planforslaget vil ikkje føra til endra sol-, utsikt- eller innsynstilhøve for naboar i særleg grad. 9.6 TRAFIKK- OG PARKERINGSTILHØVE Det er lagt grunnlag for at Breivikvegen, som i dag er særs smal og i dårleg stand kan verte oppgradert. Ny tilkomstveg til Bjorøyvegen blir opparbeidd med fortau, som eit resultat av framtidig utbygging av reguleringsplan for Flyndrevika. Dette vil brukarar av heile planområdet nyte godt av samt at dei øvre delane av planområdet vil nytte denne nye vegen som tilkomstveg til eige bustad. Parkering skjer på tomtene i høve til kommunal norm. 9.7 KULTURMINNE Det er ikkje spor av yngre eller eldre kulturminne i området. Hordland Fylkeskommune har synfara området innanfor reguleringsplan for Flyndrevika og funne at potensialet for funn er så lite at dei ikkje vil gjere vidare søk. Plankonsulent har ikkje motteke merknad frå fylkeskommunen i samband med denne reguleringsplanen. 9.8 FRILUFTSAKTIVITET, NATUROMRÅDE, BORN OG UNGE SINE INTERESSER I NÆRMILJØET Planområdet grenser opp mot eit regionalt friluftsområde. Området er registrert som ein grønkorridor over Bjorøyna. 9.9 VURDERING AV TILTAK I HØVE TIL NATURMANGFALDSLOVA Det er eit nasjonalt mål at tap av biomangfald skal stoppast, og arealbruken skal støtte opp om dette målet (St.meld 26 ( )). Tiltaket er vurdert ut frå krava i kapittel II i Naturmangfaldslova, med særleg omsyn til prinsippa i følgjande heimlar: 8 : Kunnskapsgrunnlaget. 9 : Føre-var-prinsippet. 10: Økosystemtilnærming og samla belasting. 11: Tiltakshavar betaler. 12: Miljøforsvarlege teknikkar. I planarbeidet har ein nytta viktige informasjonskjelder som naturbase, artskarta til artsdatabanken.no, nasjonal raudliste og lokale observasjonar av naturmangfald. Det er ikkje avdekka konfliktar mellom arealbruksendringane og utvalde naturtypar og prioriterte artar i forslag til forskrift. Endringane er òg vurdert i forhold til naturmangfaldet generelt og registrert kjent lokal kunnskap.

47 9.10 PRIVAT OG OFFENTLEG SERVICETILBOD Barnehage Ny veg med fortau Bjorøy skule Nye bustadar Reg.plan Flyndrevika Sti Ny veg med fortau Nye bustadar Reg.plan Breivika Nye bustadar Reg.plan Flyndrevika 9.11 KONSEKVENSAR FOR NÆRINGSINTERESSER Området er i dag ikkje i bruk av næringsinteresser, heller ikkje landbruksnæring. Ein kan ikkje sjå føre seg vesentlege konsekvensar for næringsinteresser, bortsett frå at grunnlaget for nærbutikk på Bjorøyna vil bli styrka JURIDISKE/ØKONOMISKE KONSEKVENSAR FOR KOMMUNEN Planforslaget vil ikkje utløyse innløysingsplikt eller ekspropriasjonstiltak INFRASTRUKTUR Utbygging vil krevje nedgraving av høgspentleidning. Utbygginga vil truleg òg krevje oppføring av ein eller fleire nye nettstasjonar for straumforsyning. Areal med høvelege avstandar til busetnad er sett av i planen til dette føremålet RISIKO OG SÅRBARHEIT Planforslaget vil ikkje føre til endra føresetnader i høve til ras, flom, lokalklimatiske tilhøve, forureining eller andre risikofaktorar. Det vert vidare synt til ROS-analyse.

48 9.15 ROS-ANALYSE Bakgrunn I tilknyting til reguleringsplanarbeidet er det utført ei analyse av risiko og sårbarheitstilhøve. ROS-analysa byggjer på føreliggande kunnskap om planområdet og arealbruken der. Akseptkriteria og metode Akseptkriteria definerer kva risiko ein er villig til å akseptere, ofte knytt opp mot tap innan følgjande tema; liv, helse, ytre miljø og materielle verdiar. Rettleiarar frå Direktoratet for samfunnsikkerheit og beredskap (DSB), Krav til risikovurdering (NS 5814:2008) og rapporten GIS i samfunnsikkerheit og arealplanlegging Vestlands-prosjektet (SiGVe-rapporten) dannar grunnlaget for metoden og akseptkriteria som er vedteke av Fjell kommune. For å systematisere arbeidet med ROS- analysen vert det nytta skjema og matriser. Metoden for ein ROSanalyse kan framstillast forenkla i følgjande 6 punkt: Figur 34 Skjematisk framstilling av metode Eit risiko- og sårbarheitsbilete er definert som summen av sannsynlegheit - kor ofte uønskt hending forventast å inntreffe, og konsekvensen - kor alvorlege konsekvensar hendinga kan medføre. Risiko = sannsynleg x konsekvens. Det er vanskeleg å fastslå ein frekvens og konsekvens av ei hending. Ved å anslå sannsynlegheit og konsekvens vil ein snakke om snittal på hendingar over tid. Det kan på det viset inntreffe fleire eller færre hendingar i eit gitt tidsperspektiv enn anslått i ROS- analysen. Intensjonen med ROS- analysen er at funn skal følgjast opp med risikoreduserande eller skadeavgrensande tiltak og legga føringar for vidare planlegging av arealbruk. Klassifisering av sannsyn og konsekvens Graderinga er delt i 6 ulike nivå, frå særs sannsynleg til usannsynleg, og frå katastrofalt til ufarlig, sjå figur under. Klassifisering av sannsynlegheit SANNSYNLEG VEKT DEFINISJON TRYGGLEIKSKLASSE TEK 10 : SKRED OG FLAUM Særs sannsynleg 6 Ei hending skjer oftare enn kvart 20. år Mykje sannsynleg 5 Ei hending skjer sjeldnare enn kvart 20.år, men oftare enn kvart 100.år F1 Sannsynleg 4 Ei hending skjer sjeldnare enn kvart 100 år, men oftare enn kvart 200 år S1 Noko sannsynleg 3 Ei hending skjer sjeldnare enn kvart 200 år, men oftare enn kvart 1000 år F2 Lite sannsynleg 2 Ei hending skjer sjeldnare enn kvart 1000 år, men oftare enn kvart 5000 år F3, S2 Usannsynleg 1 Ei hending skjer sjeldnare enn kvart 5000 år S3 Klassifisering av konsekvens KONSEKVENS VEKT LIV OG HELSE YTRE MILJØ MATERIELLE VERDIAR TRYGGLEIKSKLASSE TEK 10: SKRED OG FLAUM Katastrofalt 6 Meir enn 10 daude, eller 20 alvorleg skadde/sjuke Kritisk 5 Inntil 10 daude, eller fare for inntil 20 alvorleg skadde personar. Alvorleg 4 Inntil 3 daude. Eller inntil 15 alvorlege (varige) personskadar. Varig og alvorleg miljøskader av større omfang Langvarig, og i verste fall varig alvorleg skade på miljøet Store og alvorlege miljøskadar som det vil ta tid å utbetrast (dvs. fleire tiår) Fullstendig øydelegging av materiell og utstyr og andre økonomiske verdiar. Skadar for meir enn kr Varig produksjonsstans Fullstendig øydelegging av materiell og utstyr og andre økonomiske verdiar Skadar inntil kr Produksjonsstans > 1år Tap av, og/eller kritisk skade på materiell, utstyr og andre økonomiske verdiar. Skadar avgrensa opp til kr F3, S3 F3, S3, S3 F2, S2 (3 personar er gjennomsnitt i ein bustad)

49 Produksjonsstans > 3 mnd. Ein viss fare 3 Inntil 5 alvorlege personskadar, som fører med seg sjukefråvær og lengre fråvær. Vesentlege helseplagar og ubehag. Liten 2 Mindre skadar som treng medisinsk handsaming kan førekomme, fråvær avgrensa til bruk av eigenmelding. Miljøskadar av stort omfang og middels alvorleg, eller: skadar av lite omfang, men høgt alvor. Små skadar på miljøet, men som naturen sjølv utbetrar på relativt kort tid. Miljøskadar av stort omfang og middels alvorleg, eller: skadar av lite omfang, men høgt alvor. Ufarleg 1 Ingen eller små personskadar. Ingen, eller få og ubetydeleg miljøskadar og/eller forureining på ytre miljø. Alvorleg skade på materiell, utstyr og andre økomiske verdiar. Skadar avgrensa opp til kr Produksjonsstans > 1 mnd. Mindre lokal skade på materiell, utstyr og økonomiske verdiar: Skadar avgrensa opp til kr Produksjonsstans < 1 mnd. Små eller ingen skadar på materiell, utstyr og andre økonomiske verdiar. Skadar for inntil kr Produksjonsstans < veke. F1, S1 F1, S1 F1, S1 Akseptkriterier Risikomatriser

Breivika, Bjorøyna GNR/BNR 50, 51/ 8, 37 og 127 m. fl.

Breivika, Bjorøyna GNR/BNR 50, 51/ 8, 37 og 127 m. fl. Ard arealplan as Domkirkegaten 3 5017 Bergen FORSLAGSTILLER SI PLANSKILDRING Breivika, Bjorøyna GNR/BNR 50, 51/ 8, 37 og 127 m. fl. FJELL KOMMUNE Plannr.: Saksnr.: Sist oppdatert: 12.9.2012 INNHALD 1 SAMANDRAG

Detaljer

INNHALD 1 SAMANDRAG NØKKELOPPLYSNINGAR BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET BAKGRUNN INTENSJONEN MED PLANFORSLAGET...

INNHALD 1 SAMANDRAG NØKKELOPPLYSNINGAR BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET BAKGRUNN INTENSJONEN MED PLANFORSLAGET... INNHALD 1 SAMANDRAG... 4 2 NØKKELOPPLYSNINGAR... 5 3 BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET... 6 3.1 BAKGRUNN... 6 3.2 INTENSJONEN MED PLANFORSLAGET... 6 4 PLANPROSESSEN... 7 4.1 VARSLING... 7 4.2 MERKNADER I SAMBAND

Detaljer

SØKNAD OM OPPSTART AV PLANARBEID FOR DEL AV GNR. 24 BNR. 4 JYDALEN, FAMMESTAD

SØKNAD OM OPPSTART AV PLANARBEID FOR DEL AV GNR. 24 BNR. 4 JYDALEN, FAMMESTAD LINDÅS KOMMUNE KVERNHUSMYRANE 20 5914 ISDALSTØ Bergen, 6. juli 2015 SØKNAD OM OPPSTART AV PLANARBEID FOR DEL AV GNR. 24 BNR. 4 JYDALEN, FAMMESTAD På vegne av Anders Myking Fammestad, søker as i samarbeid

Detaljer

Planarbeidet på Mjåtveitstø Furefjellet kjem difor ikkje under vedlegg I. Planer som alltid skal konsekvensutredes.

Planarbeidet på Mjåtveitstø Furefjellet kjem difor ikkje under vedlegg I. Planer som alltid skal konsekvensutredes. Vurdering KU Mjåtveitstø Furefjellet, Meland kommune For planarbeidet på Mjåtveitstø Furefjellet må det vurderast om det skal utarbeidast ei konsekvensutreiing. Området er stort og det er i overordna plan

Detaljer

Vedlegg til oppstartsmøte gnr. 51 bnr. 1 m.fl. Misje

Vedlegg til oppstartsmøte gnr. 51 bnr. 1 m.fl. Misje Vedlegg til oppstartsmøte gnr. 51 bnr. 1 m.fl. Misje 1) Kort presentasjon av tiltaket/planområdet Det har blitt levert inn eit planforslag tidlegare for området, planid: 20100005, men dette arbeidet har

Detaljer

Plannr.: 20110012 Saksnr.: 2011/2527 Sist oppdatert: 27.9.2013

Plannr.: 20110012 Saksnr.: 2011/2527 Sist oppdatert: 27.9.2013 Ard arealplan as Domkirkegaten 3 5017 Bergen FORSLAGSTILLER SI PLANSKILDRING Breivika, Bjorøyna GNR/BNR 50, 51/ 8, 37 og 127 m. fl. FJELL KOMMUNE Plannr.: 20110012 Saksnr.: 2011/2527 Sist oppdatert: 27.9.2013

Detaljer

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE Kommunale, regionale planmyndigheter, naboer og berørte, lag og organisasjoner, Lillehammer: 28.2.2013 Vår saksbehandler: Erik Sollien Vår ref. p.12085 Deres ref.: VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN

Detaljer

Varsel om oppstart av detaljregulering for Svartmoegga grustak, i Rendalen kommune

Varsel om oppstart av detaljregulering for Svartmoegga grustak, i Rendalen kommune Navn: Dato 08.05.2012 Varsel om oppstart av detaljregulering for Svartmoegga grustak, i Rendalen kommune I henhold til plan- og bygningsloven 12-8, varsles det om igangsetting av arbeid med detaljregulering

Detaljer

Reguleringsplan for Flyndrevika GNR51, BNR 219 og 220 S. Bjorøyna FJELL KOMMUNE

Reguleringsplan for Flyndrevika GNR51, BNR 219 og 220 S. Bjorøyna FJELL KOMMUNE Plan Vest Bergen As Domkirkegaten 3 5017 Bergen FORSLAGSTILLER SI PLANSKILDRING Reguleringsplan for Flyndrevika GNR51, BNR 219 og 220 S. Bjorøyna FJELL KOMMUNE Plannr: 20110003 Saksnr.: 11/93 24.02.2012

Detaljer

Varsel om oppstart av detaljregulering for Ådalen grustak Tylldalen, i Tynset kommune

Varsel om oppstart av detaljregulering for Ådalen grustak Tylldalen, i Tynset kommune Til: Dato 24.08.2012 Varsel om oppstart av detaljregulering for Ådalen grustak Tylldalen, i Tynset kommune I henhold til plan- og bygningsloven 12-8, varsles det om igangsetting av arbeid med detaljregulering

Detaljer

DETALJREGULERING FOR GNR/BNR 39/32 M. FL., SJOARBAKKEN, STORD KOMMUNE

DETALJREGULERING FOR GNR/BNR 39/32 M. FL., SJOARBAKKEN, STORD KOMMUNE DETALJREGULERING FOR GNR/BNR 39/32 M. FL., SJOARBAKKEN, STORD KOMMUNE PlanID: 201221 REGULERINGSFØRESEGNER 1 REGULERINGSFØREMÅL. 1.1 Det regulerte området er vist på planen med plangrense. 1.2 PBL 12 5

Detaljer

1 Allment Det regulerte området, som er synt på planen med grenseline, skal nyttast til: 2 Byggjeområde for frittliggande småhusbustader, FS01-07

1 Allment Det regulerte området, som er synt på planen med grenseline, skal nyttast til: 2 Byggjeområde for frittliggande småhusbustader, FS01-07 Privat forslag til reguleringsplan ANGELTVEIT VEST Gnr/Bnr - 23/ 4 og 6 m.fl. Fjell Kommune FØRESEGNER 1 Allment Det regulerte området, som er synt på planen med grenseline, skal nyttast til: I II III

Detaljer

Reguleringsføresegnene gjeld for området synt med grenseline på reguleringskart.

Reguleringsføresegnene gjeld for området synt med grenseline på reguleringskart. Fjell Kommune Privat forslag til reguleringsplan TONA SØR GNR/BNR del av 41/ 1 og 41/20, 41/136 FØRESEGNER 1 Allment Reguleringsføresegnene gjeld for området synt med grenseline på reguleringskart. Det

Detaljer

Planbeskrivelse. Planbeskrivelse. Fosnes kommune. Fosnes plan og utvikling. Detaljregulering: Reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass

Planbeskrivelse. Planbeskrivelse. Fosnes kommune. Fosnes plan og utvikling. Detaljregulering: Reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass Planbeskrivelse Fosnes kommune. Fosnes plan og utvikling Planbeskrivelse Detaljregulering: Reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass Planbeskrivelse: Reguleringsplan for Jøa skole, museum og

Detaljer

BODALSJORDET DETALJREGULERING. Åpent møte 22. mai

BODALSJORDET DETALJREGULERING. Åpent møte 22. mai BODALSJORDET DETALJREGULERING Åpent møte 22. mai Dagsorden 1. Forslagsstiller og plankonsulent 2. Hva er en detaljreguleringsplan 3. Medvirkning 4. Overordnet plan for området 5. Innkomne merknader ved

Detaljer

Grunneigarar, naboar, offentlege instansar, lag og organisasjonar «REGULERINGSENDRING TROLLDALEN GNR. 55 BNR. 19 M.FL»

Grunneigarar, naboar, offentlege instansar, lag og organisasjonar «REGULERINGSENDRING TROLLDALEN GNR. 55 BNR. 19 M.FL» Utviklingsavdelinga Grunneigarar, naboar, offentlege instansar, lag og organisasjonar Saksnr Arkiv Dykkar ref Avd /sakshandsamar Dato 2014/1043 L12 UTV / AZT 24.06.2014 VARSEL OM OPPSTART AV PLANARBEID

Detaljer

Saksutgreiing til folkevalde organ

Saksutgreiing til folkevalde organ Side 2 av 6 Saksutgreiing til folkevalde organ Dato: Arkivref: 03.10.2018 2018/318 24067/2018 / 504 Saksbehandlar: Linda Djuvik 53423156 linda.djuvik@bomlo.kommune.no Sak nr i møte Utval Møtedato 139/18

Detaljer

Samordna uttale til detaljregulering for Uggdal bustadområde - gnr. 66, bnr. 4, 6, 101 mfl.

Samordna uttale til detaljregulering for Uggdal bustadområde - gnr. 66, bnr. 4, 6, 101 mfl. Sakshandsamar, telefon Jan Vidar Voster, 5557 2034 Vår dato 13.12.2017 Dykkar dato 15.11.2017 Vår referanse 2015/14985 421.4 Dykkar referanse 16/47 Tysnes kommune Rådhuset 5685 Uggdal Samordna uttale til

Detaljer

SAKSGANG. Framlegg til reguleringsplan for Stekka hyttefelt, 1 gongs handsaming, planid

SAKSGANG. Framlegg til reguleringsplan for Stekka hyttefelt, 1 gongs handsaming, planid Jondal kommune Sakspapir SAKSGANG Utval Møtedato Saksnr. i utval Hovudutval for Teknisk og Næring 20.12.2013 066/13 Saksbeh: Sigbjørn Haugen Saka blir avgjort av: Arkiv: N-504 Arkivsaknr. 13/78 Framlegg

Detaljer

VURDERING ETTER FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER

VURDERING ETTER FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER Oppdragsgiver: Oppdrag: 606936-01 Reguleringsplan Åsane sykehjem Dato: 07.04.2017 Skrevet av: Kjersti Møllerup Subba Kvalitetskontroll: Katrine Bjørset Falch VURDERING ETTER FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER

Detaljer

Detaljreguleringsplan for Hadlingatreet bustadfelt på Kyte. Planomtale

Detaljreguleringsplan for Hadlingatreet bustadfelt på Kyte. Planomtale Hadlingatreet AS. Detaljreguleringsplan for Hadlingatreet bustadfelt på Kyte. 1 Framlegg til detaljreguleringsplan for Hadlingatreet bustadfelt på Kyte Planomtale Voss, den 24.09.2013 Arkitektbruket ans

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/644-6867/14 Saksbeh.: Arkivkode: Magnhild Gjengedal PLAN sone Saksnr.: Utval Møtedato 27/14 Formannskap/ plan og økonomi 03.04.2014 SAMLA SAK - REGULERINGSENDRING

Detaljer

Vurdering etter forskrift om konsekvensutgreiingar (FOR )

Vurdering etter forskrift om konsekvensutgreiingar (FOR ) Vurdering etter forskrift om konsekvensutgreiingar (FOR- 2017-06-21-854) Detaljreguleringsplan for Dingemoen skule Dato: 27.09.2018 Vurdering etter 6 Planar og tiltak som alltid skal konsekvensutgreiast

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 09/1467-19413/09 Saksbeh.: Jofrid Fagnastøl Arkivkode: PLAN soneinndeling Saksnr.: Utval Møtedato 109/09 Formannskap/ plan og økonomi 05.11.2009 SAMLA SAK - DETALJREGULERINGSPLAN

Detaljer

Vurdering av planarbeid/tiltak etter 4 i forskrift om konsekvensutredninger. Auma fjellbrudd.

Vurdering av planarbeid/tiltak etter 4 i forskrift om konsekvensutredninger. Auma fjellbrudd. Vurdering av planarbeid/tiltak etter 4 i forskrift om konsekvensutredninger. Auma fjellbrudd. Tiltak Oppstart av reguleringsplanarbeid for Auma fjellbrudd i Tynset kommune. Tiltakshaver Norges Vassdrag

Detaljer

PLANOMTALE FOR REGULERINGSPLAN FOR HØYLANDSBYGD SMÅBÅTHAMN GNR 202 BNR 53.

PLANOMTALE FOR REGULERINGSPLAN FOR HØYLANDSBYGD SMÅBÅTHAMN GNR 202 BNR 53. PLANOMTALE FOR REGULERINGSPLAN FOR HØYLANDSBYGD SMÅBÅTHAMN GNR 202 BNR 53. Prosjekt Konsult Kvinnherad AS Side 1 Innhald 1. Innleiing a. Bakgrunn /intensjon b. Kortversjon c. Arealoppgåve 2. Eksisterande

Detaljer

Solund kommune Solnes Reguleringsplan: Saksnummer: Dato sist revidert: Godkjent plan:

Solund kommune Solnes Reguleringsplan: Saksnummer: Dato sist revidert: Godkjent plan: Solund kommune Solnes Reguleringsplan: Saksnummer: Dato sist revidert: 24.01.2012 Godkjent plan: 14.02.2012 Reguleringsføresegner for gnr 15, bnr 4, 8, 18, 22 m. fl., Solnes, Solund kommune (pbl 12-7)

Detaljer

DETALJREGULERINGSPLAN FOR ALFHEIM KU-VURDERING. Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as

DETALJREGULERINGSPLAN FOR ALFHEIM KU-VURDERING. Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as DETALJREGULERINGSPLAN FOR ALFHEIM 2016 KU-VURDERING Åsmund Rajala Strømnes 21.11.2016 Navn på plan/tiltak: Detaljreguleringsplan for Alfheim Kommune: Vefsn kommune Stedsnavn: Mosjøen Oppstartsmøte: Avholdt

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivkode: 20050901 L12 JournalpostID: 13/27453. Saksnr: Utval: Dato: 64/2014 Plan- og bygningsutvalet 03.04.2014

SAKSFRAMLEGG. Arkivkode: 20050901 L12 JournalpostID: 13/27453. Saksnr: Utval: Dato: 64/2014 Plan- og bygningsutvalet 03.04.2014 OS KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Henning Wenaas Ribe Arkivsaksnr.: 13/695 Arkivkode: 20050901 L12 JournalpostID: 13/27453 Saksnr: Utval: Dato: 64/2014 Plan- og bygningsutvalet 03.04.2014 Godkjenning

Detaljer

Vedlegg til bestilling av oppstartsmøte for Verkstomten-Askvegen, gnr. 4 bnr. 424 m.fl.

Vedlegg til bestilling av oppstartsmøte for Verkstomten-Askvegen, gnr. 4 bnr. 424 m.fl. Vedlegg til bestilling av oppstartsmøte for Verkstomten-Askvegen, gnr. 4 bnr. 424 m.fl. 1. Kort presentasjon av tiltaket/planområdet Eiendommen består i dag av en bolig og en gammel fabrikkbygning og kai.

Detaljer

Plannr.: Saksnr.: 2011/2527 Sist oppdatert:

Plannr.: Saksnr.: 2011/2527 Sist oppdatert: Ard arealplan as Domkirkegaten 3 5017 Bergen FORSLAGSTILLER SI PLANSKILDRING Breivika, Bjorøyna GNR/BNR 50, 51/ 8, 37 og 127 m. fl. FJELL KOMMUNE Plannr.: 20110012 Saksnr.: 2011/2527 Sist oppdatert: 2.5.2013

Detaljer

Skodje kommune Teknisk avdeling

Skodje kommune Teknisk avdeling Skodje kommune Teknisk avdeling Leite & Howden Arkitekt- og ingeniørkontor AS Dato Sakshandsamar Vår ref. Deres ref. 26.02.2015 Ingunn Stette 14/1485-15/10445 Reguleringsplan for Storbakken gnr. 23 bnr.

Detaljer

Gjeldande plan: I gjeldande plan for Gjelevika planid: er området regulert til bustad, leik, offentleg og felles veg.

Gjeldande plan: I gjeldande plan for Gjelevika planid: er området regulert til bustad, leik, offentleg og felles veg. Os kommune Avdeling for plan v/ Arne Richard Stadaas 30.03.2017 SØKNAD OM MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR GJELEVIKA På vegne av byggmeister Kjell Aarvik vert det søkt om mindre endring av reguleringsplan

Detaljer

SAKSPAPIR. Styre, komite, utval Møtedato Saknr Komitè for miljø og tekniske /17

SAKSPAPIR. Styre, komite, utval Møtedato Saknr Komitè for miljø og tekniske /17 GISKE KOMMUNE Arkiv: PlanId - 2017012, K2 - L12, GNR - 129/0077 JournalpostID: 17/12682 Sakshandsamar: Per Inge Aakvik Dato: 05.10.2017 SAKSPAPIR Styre, komite, utval Møtedato Saknr Komitè for miljø og

Detaljer

PLANSKILDRING. REGULERINGSPLAN FOR VOMBEVIKA GNR.70 BNR.48,49,50 og 51

PLANSKILDRING. REGULERINGSPLAN FOR VOMBEVIKA GNR.70 BNR.48,49,50 og 51 1 PLANSKILDRING REGULERINGSPLAN FOR VOMBEVIKA GNR.70 BNR.48,49,50 og 51 Illustrasjon/montasje av planlagd bustadfelt med tilkomst - Vombevika - Ulvik herad Arkivsaksnr: 08/360-2 572-008-01-Reg-planskildring

Detaljer

SAKSPAPIR. Saksnr Utval Type Dato 143/16 Plan- og miljøutvalet PS

SAKSPAPIR. Saksnr Utval Type Dato 143/16 Plan- og miljøutvalet PS SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 143/16 Plan- og miljøutvalet PS 23.11.2016 Saksbehandlar ArkivsakID Line Thuen Waage 15/2222 Ny 1.gangs behandling av Fonnebustvegen Gnr 108, Bnr 161 m.fl. Vedlegg : Føresegner

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Endring av reguleringsplan for Kubbedalen gnr 41/756 m.fl. - Arefjord. Slutthandsaming. Tiltakshavar: Kubbedalen AS

SAKSDOKUMENT. Endring av reguleringsplan for Kubbedalen gnr 41/756 m.fl. - Arefjord. Slutthandsaming. Tiltakshavar: Kubbedalen AS Arkiv: Saksmappe: 2013/699-17427/2014 Sakshandsamar: Lene Takvam Dato: 14.08.2014 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato 95/14 Komité for plan og utvikling 02.09.2014 123/14 Komité for plan og utvikling

Detaljer

DETALJPLAN AV KYRKJEVEGEN 2, GNR 45 BNR 322, MANGER, RADØY KOMMUNE. MOTSEGN

DETALJPLAN AV KYRKJEVEGEN 2, GNR 45 BNR 322, MANGER, RADØY KOMMUNE. MOTSEGN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Planseksjonen Arkivsak 201000669-14 Arkivnr. 714 Saksh. Vinje, Signe; Ege, Ingun; Skår, Øystein, Ekerhovd, Per Morten Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet

Detaljer

På vegne av tiltakshavar Line Tools vert det søkt om oppstart av privat planarbeid for del av Opsalmarka gnr. 34 bnr.

På vegne av tiltakshavar Line Tools vert det søkt om oppstart av privat planarbeid for del av Opsalmarka gnr. 34 bnr. Fusa kommune Arealplan Postboks 24 5649 Eikelandsosen 23.04.2018 www.abo-ark.no post@abo-ark.no Avdeling Os Hamnevegen 53, PB. 291, 5203 Os Tlf: 56 57 00 70 Avdeling Stord Torgbakken PB. 32, 5401 Stord

Detaljer

Søknad om oppstart av reguleringsplan

Søknad om oppstart av reguleringsplan Austevoll kommune Søknad om oppstart av reguleringsplan Gnr 26, bnr 8 mfl Hille Oppdragsnr.: 5161992 Dokumentnr.: 1 Versjon: dato 10.08.16 Tiltakshaver: Grunneigar: Planlegger: Oppdragsleiar: Nils Magne

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 41/2019 Utval for drift og utvikling PS

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 41/2019 Utval for drift og utvikling PS Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Merethe Tvedt PlanID-125602018 0002, Plannavn-Endring Meland kyrkje, Komnr-1256, Gbnr-17/4, FA-L13 18/453 Saksnr Utvalg Type Dato 41/2019 Utval for drift og utvikling

Detaljer

FRÅSEGN - REGULERINGSPLAN VORLANDSVÅGEN, BØMLO KOMMUNE.

FRÅSEGN - REGULERINGSPLAN VORLANDSVÅGEN, BØMLO KOMMUNE. HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Planseksjonen Arkivsak 201204244-14 Arkivnr. 714 Saksh. Nordmark, Per, Slinning, Tore, Ekerhovd, Per Morten Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet 05.03.2013

Detaljer

Dykkar ref.: Vår ref.: Ard16051 Bergen:

Dykkar ref.: Vår ref.: Ard16051 Bergen: TELENOR KABELNETT Dykkar ref.: Vår ref.: Ard16051 Bergen: 30.03.17 VARSEL OM MINDRE ENDRING ELLER REGULERINGSENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR SOLNES GNR. 15 BNR. 4, 8, 18 OG 22, SOLUND KOMMUNE (PLANID 1412-201203,

Detaljer

Osterøy kommune Reguleringsplan Bruvik sentrum, del aust REGULERINGSFØRESEGNER

Osterøy kommune Reguleringsplan Bruvik sentrum, del aust REGULERINGSFØRESEGNER Osterøy kommune Reguleringsplan Bruvik sentrum, del aust REGULERINGSFØRESEGNER 1 Reguleringsplan for Bruvik sentrum, del aust på g.nr.153, Osterøy kommune Reguleringsplan utarbeidd av : FORTUNEN AS v/

Detaljer

Kvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Nærings-, plan- og bygningsutvalet

Kvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Nærings-, plan- og bygningsutvalet Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Nærings-, plan- og bygningsutvalet 30.10.2013 075/13 TROBRA Avgjerd av: Saksh.: Trond Inge Brakestad Arkiv: N-504, PLANID-20130005

Detaljer

SVAR PÅ SØKNAD OM OPPSTART AV REGULERINGSPLAN NAUSTOMRÅDE PØYLA 110/329 M.FL. ALVSVÅG PLANID

SVAR PÅ SØKNAD OM OPPSTART AV REGULERINGSPLAN NAUSTOMRÅDE PØYLA 110/329 M.FL. ALVSVÅG PLANID Vår dato: Vår referanse: Sak nr D- 13.06.2017 2017/405-50414522/2017 Vår saksbehandlar: Direkte telefonnr.: Dykkar dato: Dykkar referanse: Linda Djuvik 53423156 PLANLEGG BØMLO AS Fylkesnesvegen 31 5430

Detaljer

Føremålet med reguleringsplanen er å leggja til rette for ei utbygging av bustadar med tilhøyrande anlegg.

Føremålet med reguleringsplanen er å leggja til rette for ei utbygging av bustadar med tilhøyrande anlegg. Detaljregulering for Roa 2, bustadområde i Ølen, (bustader på gnr. 271, bnr. 8 og 114) Føresegner Dei regulerte områda er på plankartet vist med reguleringsgrense, og avgrensar seg til gnr. 271, bnr. 8

Detaljer

SVAR PÅ SØKNAD OM OPPSTART AV DETALJREGULERINGSPLAN FRITIDSBUSTADER LYKLINGSJØEN 136/6 OG 80 M.FL. LYKLING PLANID

SVAR PÅ SØKNAD OM OPPSTART AV DETALJREGULERINGSPLAN FRITIDSBUSTADER LYKLINGSJØEN 136/6 OG 80 M.FL. LYKLING PLANID Vår dato: Vår referanse: Sak nr D- 12.06.2017 2016/1957-50414500/2017 Vår saksbehandlar: Direkte telefonnr.: Dykkar dato: Dykkar referanse: Linda Djuvik 53423156 PLANLEGG BØMLO AS Fylkesnesvegen 31 5430

Detaljer

Reguleringsføresegner for. Bustadområde på Alver, gbnr 137/188

Reguleringsføresegner for. Bustadområde på Alver, gbnr 137/188 Reguleringsføresegner for Bustadområde på Alver, gbnr 137/188 Lovheimel: Plan- og bygningslova 12-7 Kommunens saksnummer: 2011/129 og 2013/661 Plan-ID: 1263-201111 Revideringar: Dato: Plankonsulent Vidar

Detaljer

Reguleringsplan for Tyrvelid, del av gnr/bnr 99/6 Vurdering av behovet for konsekvensutredning og planprogram

Reguleringsplan for Tyrvelid, del av gnr/bnr 99/6 Vurdering av behovet for konsekvensutredning og planprogram Reguleringsplan for Tyrvelid, del av gnr/bnr 99/6 Vurdering av behovet for konsekvensutredning og planprogram Bakgrunn Tiltakshaver Ingvild Kåsa har sammen med Plankontoret Hallvard Homme AS vært i forhåndskonferanse

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: ard13055 Bergen: 01.04.2014

Deres ref.: Vår ref.: ard13055 Bergen: 01.04.2014 Deres ref.: Vår ref.: ard13055 Bergen: 01.04.2014 Vurdering etter forskrift om konsekvensutredninger Detaljreguleringsplanarbeidet for Helgeseter felleshus og seniorboliger kommer ikke inn under 2. Planer

Detaljer

Fjell kommune Arkiv: 27/14 Saksmappe: 2007/3763-1653/2009 Sakshandsamar: Lene Takvam Dato: 26.01.2009 SAKSDOKUMENT

Fjell kommune Arkiv: 27/14 Saksmappe: 2007/3763-1653/2009 Sakshandsamar: Lene Takvam Dato: 26.01.2009 SAKSDOKUMENT Fjell kommune Arkiv: 27/14 Saksmappe: 2007/3763-1653/2009 Sakshandsamar: Lene Takvam Dato: 26.01.2009 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato 98/09 Komité for plan og utvikling 21.04.2009 Framlegg til

Detaljer

VARSEL OM OPPSTART AV REGULERINGSPLANARBEID UTVIDING AV PLANGRENSE

VARSEL OM OPPSTART AV REGULERINGSPLANARBEID UTVIDING AV PLANGRENSE Dykkar ref: Vår ref.: Ard16035 Bergen: 23.11.16 VARSEL OM OPPSTART AV REGULERINGSPLANARBEID UTVIDING AV PLANGRENSE I medhald av plan og bygningslova (pbl) 12-8 vart det varsla i brev av 01.09.16 om at

Detaljer

DETALJREGULERING FOR GNR/BNR 22/23 M.FL, HAGA MAT - 1. GONGSHANDSAMING

DETALJREGULERING FOR GNR/BNR 22/23 M.FL, HAGA MAT - 1. GONGSHANDSAMING Arkivref: 2012/2734-12884/2013 Saksh.: Merete Refstie Hageberg Saksnr Utval Møtedato 29/13 Forvaltningsstyret 27.06.2013 DETALJREGULERING FOR GNR/BNR 22/23 M.FL, HAGA MAT - 1. GONGSHANDSAMING Framlegg

Detaljer

REGULERINGSPLAN GRUNNAVÅGEN 2, MOSTER, BØMLO KOMMUNE

REGULERINGSPLAN GRUNNAVÅGEN 2, MOSTER, BØMLO KOMMUNE 1 Endring av 3.1.1-3.2.3-3.2.4 Endring merket med RØDT. Blå utgår B REGULERINGSPLAN GRUNNAVÅGEN 2, MOSTER, BØMLO KOMMUNE REGULERINGSFØRESEGNER 1 REGULERINGSFØREMÅL. 1.1 Det regulerte området er vist på

Detaljer

B.TARBERG AS Graving Sprenging Transport Planlegging Byggsøk Rådgiving

B.TARBERG AS Graving Sprenging Transport Planlegging Byggsøk Rådgiving B.TARBERG AS Graving Sprenging Transport Planlegging Byggsøk Rådgiving Sandvika 25.01.2017 Sande kommune v/ Teknisk eining 6084 Larsnes sande.kommune@sandemr.kommune.no Vår referanse: 2018-08 SØKNAD OM

Detaljer

Saksnr. utval Utval Møtedato 001/16 Planutvalet Detaljregulering Angedalsvegen 47 og 49 - offentleg ettersyn

Saksnr. utval Utval Møtedato 001/16 Planutvalet Detaljregulering Angedalsvegen 47 og 49 - offentleg ettersyn Førde kommune Arkiv: FA - L12 JournalpostID: 16/647 Sakshandsamar: Holme, Berit Dato: 12.01.2016 Saksframlegg Saksnr. utval Utval Møtedato 001/16 Planutvalet 21.01.2016 Detaljregulering Angedalsvegen 47

Detaljer

PLANPROGRAM. Detaljreguleringsplan Smedstad gbnr 22/30, 52, 214 Førde kommune. Planoppstart

PLANPROGRAM. Detaljreguleringsplan Smedstad gbnr 22/30, 52, 214 Førde kommune. Planoppstart PLANPROGRAM Detaljreguleringsplan Smedstad gbnr 22/30, 52, 214 Sist rev. 09.10.2014 Planprogram Smedstad gbnr 22/30, 52, 214, planid 143220120001 Dato Sakshandsamar Kontrollert av Status Oppdragsgjevar

Detaljer

Dykkar ref.: Vår ref.: Ard16017 Bergen:

Dykkar ref.: Vår ref.: Ard16017 Bergen: Dykkar ref.: Vår ref.: Ard16017 Bergen: 19.08.16 NABOVARSEL OM MINDRE ENDRING ELLER REGULERINGSENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR OSSTØLEN (SVEO) GNR. 55 BNR. 1, 2, 10, 37 M.FL., OS KOMMUNE (PLANID 1243_19700102,

Detaljer

Tysnes kommune - Hordaland - motsegn til områderegulering for Våge sentrum - vedtak

Tysnes kommune - Hordaland - motsegn til områderegulering for Våge sentrum - vedtak Statsråden Fylkesmannen i Hordaland Postboks 7310 5020 BERGEN Dykkar ref 2012/15371 Vår ref 16/3750-14 Dato 20.07.2017 Tysnes kommune - Hordaland - motsegn til områderegulering for Våge sentrum - vedtak

Detaljer

1.1 Det regulerte området er vist på plankart i mål 1:1000, datert

1.1 Det regulerte området er vist på plankart i mål 1:1000, datert FØRESEGNER FOR TOSKA HYTTEOMRÅDE GNR. 43, BNR 7, 101 m.fl. I RADØY KOMMUNE Plan-id: 1260 2018 000 800 Føresegner revidert 02.11.2018 1 GENERELT 1.1 Det regulerte området er vist på plankart i mål 1:1000,

Detaljer

HARAM KOMMUNE Sakspapir

HARAM KOMMUNE Sakspapir HARAM KOMMUNE Sakspapir Utval: Møtedato: Saksnr.: Fast utval for plansaker 29.11.2016 049/16 Saksbehandlar: May Iren Lorgen Flem Arkiv: FA - L12 ArkivsakID: 16/981-16/9836 Detaljregulering- Gangveg Tennfjord

Detaljer

FORSLAGSTILLERS PLANBESKRIVELSE Datert: Mindre endring av reguleringsplan Skorpo Sørvest, byggeområde S11

FORSLAGSTILLERS PLANBESKRIVELSE Datert: Mindre endring av reguleringsplan Skorpo Sørvest, byggeområde S11 FORSLAGSTILLERS PLANBESKRIVELSE Datert: 19.03.2018 Mindre endring av reguleringsplan Skorpo Sørvest, byggeområde S11 OS KOMMUNE Skorpo Sørvest, byggeområde S11, gnr. 27, bnr. 459 Nasjonal arealplanid 1243_20050604

Detaljer

Reguleringsplan for Rindarøy (1547201404) - 1. offentlege ettersyn

Reguleringsplan for Rindarøy (1547201404) - 1. offentlege ettersyn Aukra kommune Arkivsak: 2014/820-13 Arkiv: L12 Saksbeh: Svein Rune Notøy Dato: 22.08.2014 Saksframlegg Utv.saksnr Utval Møtedato 58/14 Drift og arealutvalet 03.12.2014 Reguleringsplan for Rindarøy (1547201404)

Detaljer

Fjell kommune Arkiv: 50/308 Saksmappe: 2006/341-19962/2006 Sakshandsamar: Ida Hermansen Dato: 22.09.2006 SAKSDOKUMENT

Fjell kommune Arkiv: 50/308 Saksmappe: 2006/341-19962/2006 Sakshandsamar: Ida Hermansen Dato: 22.09.2006 SAKSDOKUMENT Fjell kommune Arkiv: 50/308 Saksmappe: 2006/341-19962/2006 Sakshandsamar: Ida Hermansen Dato: 22.09.2006 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato 94/07 Komité for plan og utvikling 13.03.2007 14/07 Kommunestyret

Detaljer

Notat vedrørande høyringsuttalar til Kommunedelplan Huglo

Notat vedrørande høyringsuttalar til Kommunedelplan Huglo Notat vedrørande høyringsuttalar til Kommunedelplan Huglo Område det er knytt motsegn til: Omr. Føremål Motsegnsgrunnlag Konklusjon nr. 1 Fritid Landskap Teke ut av planen. Funksjonell strandsone 4 Fritids-

Detaljer

SVAR PÅ SØKNAD OM OPPSTART AV REGULERINGSPLAN NAUSTOMRÅDE FLATEVIK 117/31 M.FL. TORMODSÆTRE PLANID

SVAR PÅ SØKNAD OM OPPSTART AV REGULERINGSPLAN NAUSTOMRÅDE FLATEVIK 117/31 M.FL. TORMODSÆTRE PLANID Vår dato: Vår referanse: Sak nr D- 25.09.2017 2017/399-23396/2017 Vår saksbehandlar: Direkte telefonnr.: Dykkar dato: Dykkar referanse: Aud Gunn Løklingholm 53423063 GØTZ AS Sæ 132 5417 STORD SVAR PÅ SØKNAD

Detaljer

Radøy kommune Saksframlegg

Radøy kommune Saksframlegg Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 092/2016 Hovudutval for plan, landbruk og teknisk PS 13.12.2016 Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Rolf Raknes 16/2118 16/15221 Plansak 12602016000800

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr UTGÅTT - Planutvalet - UTGÅTT!! /117

Utval Møtedato Utval Saksnr UTGÅTT - Planutvalet - UTGÅTT!! /117 Vinje kommune Økonomi, plan og utvikling Arkiv saknr: 2005/2798 Løpenr.: 13136/2006 Arkivkode: 100/1 Utval Møtedato Utval Saksnr UTGÅTT - Planutvalet - UTGÅTT!! 14.11.2006 06/117 Sakshandsamar: Lotte Næss

Detaljer

Detaljreguleringsplan for: Hyttefelt i Gjesdal, del av gnr 45 bnr 8, del 2 med konsekvensutredning Godkjent Planprogram

Detaljreguleringsplan for: Hyttefelt i Gjesdal, del av gnr 45 bnr 8, del 2 med konsekvensutredning Godkjent Planprogram Detaljreguleringsplan for: Hyttefelt i Gjesdal, del av gnr 45 bnr 8, del 2 med konsekvensutredning Godkjent Planprogram Fagkyndig er Sivilingeniør Edvin Helle AS på vegne av: Sissel Gjesdal Sægrov. Sivilingeniør

Detaljer

UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER

UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER 1.0 GENERELLE FØRESEGNER ( 20-4, 2. ledd) Kommunedelplanen har rettsverknad på den måten at grunneigar ikkje kan bruke eller byggje på sin eigedom på anna måte

Detaljer

Endring av detaljregulering for fv. 12 Gamle Nesnaveien-Stor Alteren. Vurdering av krav om KU / planprogram

Endring av detaljregulering for fv. 12 Gamle Nesnaveien-Stor Alteren. Vurdering av krav om KU / planprogram Endring av detaljregulering for fv. 12 Gamle Nesnaveien-Stor Alteren Vurdering av krav om KU / planprogram 1 Innhold 1. Vurdering av KU-forskriften... 3 2. Vurdering av krav om planprogram... 8 2.1. Problemstillinger...

Detaljer

AG Plan og Arkitektur AS Rådgjevande arkitekt og ingeniør arkitektbedriftene RIF

AG Plan og Arkitektur AS Rådgjevande arkitekt og ingeniør arkitektbedriftene RIF AG Plan og Arkitektur AS Rådgjevande arkitekt og ingeniør arkitektbedriftene RIF Ørsta 6.9.2013 Grunneigarar, off. mynde, organisasjonar Tiltak: OPPSTART AV PRIVAT REGULERINGSARBEID I samsvar med 12-8

Detaljer

PLANINITIATIV. DETALJREGULERING FOR ØVSTE ØGGARDSLIA Gnr 50/1 og 51/2, Stranda kommune I henhold til Plan- og bygningsloven 12-3 og 12-8

PLANINITIATIV. DETALJREGULERING FOR ØVSTE ØGGARDSLIA Gnr 50/1 og 51/2, Stranda kommune I henhold til Plan- og bygningsloven 12-3 og 12-8 PLANINITIATIV DETALJREGULERING FOR ØVSTE ØGGARDSLIA Gnr 50/1 og 51/2, Stranda kommune I henhold til Plan- og bygningsloven 12-3 og 12-8 Forslagstiller: Ous & Emdal Utbyggingsselskap AS Plankonsulent: Arkitekt

Detaljer

02/368-108/K1-140//LTA Manger: 16.03.2005 KOMMUNEPLAN FOR RADØY AREALDEL 2005 2017. Føresegner

02/368-108/K1-140//LTA Manger: 16.03.2005 KOMMUNEPLAN FOR RADØY AREALDEL 2005 2017. Føresegner RADØY KOMMUNE Dok. ref. Dato: 02/368-108/K1-140//LTA Manger: 16.03.2005 KOMMUNEPLAN FOR RADØY AREALDEL 2005 2017 Føresegner Den grøne øya Tryggleik, trivsel og livskvalitet for alle Vedtatt: 08.09.2005

Detaljer

Planinitiativ Detaljregulering for del av gnr./bnr. 40/12, Gjermundshaugen sør B 15

Planinitiativ Detaljregulering for del av gnr./bnr. 40/12, Gjermundshaugen sør B 15 TIL Sveio kommune Planinitiativ Detaljregulering for del av gnr./bnr. 40/12, Gjermundshaugen sør B 15 Stord, 11.04.2019 Det er ønske om å utarbeide detaljregulering for del av gnr./bnr. 40/12, Gjermundshaugen

Detaljer

Gnr. 41 bnr. 5 & gnr. 40 bnr. 2 Austevoll kommune Søknad om oppstart/planinitiativ.

Gnr. 41 bnr. 5 & gnr. 40 bnr. 2 Austevoll kommune Søknad om oppstart/planinitiativ. Gnr. 41 bnr. 5 & gnr. 40 bnr. 2 Austevoll kommune Søknad om oppstart/planinitiativ. Tiltakshavar: Jo Magnar Drønen og Even Haugland Nagla AS Plan og rådgjeving 19.06.2018 Nagla AS Plan og rådgjeving Porsdalen

Detaljer

Vår saksbehandlar: Direkte telefonnr.: Dykkar dato: Dykkar referanse: Aud Gunn Løklingholm

Vår saksbehandlar: Direkte telefonnr.: Dykkar dato: Dykkar referanse: Aud Gunn Løklingholm Sak nr D- Vår dato: Vår referanse: 20.04.2016 2016/183-5049589/2016 Vår saksbehandlar: Direkte telefonnr.: Dykkar dato: Dykkar referanse: Aud Gunn Løklingholm 53423063 Gøtz AS v/martin Gøtz SVAR PÅ SØKNAD

Detaljer

Reguleringsplan, detaljregulering for: jf. plan- og bygningslovens (pbl) kap.12

Reguleringsplan, detaljregulering for: jf. plan- og bygningslovens (pbl) kap.12 Reguleringsplan, detaljregulering for: jf. plan- og bygningslovens (pbl) kap.12 Lærdal, gnr.6 bnr.1 mfl. Saltkjelen bustadfelt Nasjonal arealplan-id 1201_xxxx xxxx Saksnummer Siste revisjonsdato føresegn

Detaljer

Detaljplan for småbåthamn Haganesvika Gnr 52 bnr 227, 229 mfl, Haganes Fjell kommune REGULERINGSFØRESEGNER

Detaljplan for småbåthamn Haganesvika Gnr 52 bnr 227, 229 mfl, Haganes Fjell kommune REGULERINGSFØRESEGNER Detaljplan for småbåthamn Haganesvika Gnr 52 bnr 227, 229 mfl, Haganes Fjell kommune REGULERINGSFØRESEGNER Det regulerte området er vist med grenselinjer på plankart datert 22.11.11 Arealet skal regulerast

Detaljer

VARSEL OM OPPSTART AV PLANARBEID - DETALJREGULERING

VARSEL OM OPPSTART AV PLANARBEID - DETALJREGULERING Til berørte parter Bergen, 2017-09-13 Vår ref: 612519-01, 10042-904855482-134-1 VARSEL OM OPPSTART AV PLANARBEID - DETALJREGULERING Med heimel i 12-8 i plan- og bygningslova blir det med dette varsla oppstart

Detaljer

for Kommunens Dato: Møtedato: 1. gangs 2. gangs Sak: 203/12 Side 1 av 5

for Kommunens Dato: Møtedato: 1. gangs 2. gangs Sak: 203/12 Side 1 av 5 Reguleringsføresegner for Bustadområde på Alver, gbnr 137/188 Lovheimel: Plan- og bygningslova 12-7 Kommunens saksnummer: 2011/129 Plan-ID: 1263-201111 Revideringar: Plankonsulent Vidar Mjøs Administrasjonen

Detaljer

REGULERINGSFØRESEGNER

REGULERINGSFØRESEGNER REGULERINGSFØRESEGNER REGULERINGSPLAN FOR HYTTE- OG BUSTADFELT HAUGALAND GOLFBANE, DELER AV GNR. 41 BNR. 52 M.FL., SVEIO KOMMUNE Arkivsak: Sakstittel: GBR-41/52 REGULERINGSPLAN FOR HYTTE- OG BUSTADFELT

Detaljer

Kommunplan Vik Kommune 2013-24. Arealdelen

Kommunplan Vik Kommune 2013-24. Arealdelen Kommunplan Vik Kommune 2013-24. Arealdelen Vedlegg 6.1 Konsekvensutgreiing. Utdrag for område A14 og A15 (G17 og G18 på plankart) Utført av: Aurland Naturverkstad AS v/ Christoffer Knagenhjelm, Knut Frode

Detaljer

FREMLEGG TIL REGULERINGSPLAN FOR BUSTADER, G.NR. 34 B.NR. 9 og 285, VASSKARHAUGEN VIK I ØYGARDEN KOMMUNE PLANOMTALE

FREMLEGG TIL REGULERINGSPLAN FOR BUSTADER, G.NR. 34 B.NR. 9 og 285, VASSKARHAUGEN VIK I ØYGARDEN KOMMUNE PLANOMTALE FREMLEGG TIL REGULERINGSPLAN FOR BUSTADER, G.NR. 34 B.NR. 9 og 285, VASSKARHAUGEN VIK I ØYGARDEN KOMMUNE PLANOMTALE Straume, januar 2008 (Revidert mai 2009) 1 Innhald 1. Bakgrunn... 2 1.1 Orientering...

Detaljer

FØRESEGNER for detaljregulering for Haganes hytteområde

FØRESEGNER for detaljregulering for Haganes hytteområde FØRESEGNER for detaljregulering for Haganes hytteområde 1 Det regulerte området er på planen vist med reguleringsgrense på plankart datert 12.02.2013. Føremålet med reguleringsplanen er å leggje til rette

Detaljer

DETALJREGULERING FOR GNR. 13 BNR. 225 M/FL. ØSTBØ, SANDEID PLANSKILDRING

DETALJREGULERING FOR GNR. 13 BNR. 225 M/FL. ØSTBØ, SANDEID PLANSKILDRING MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR ØSTBØ SANDEID SENTRUM DETALJREGULERING FOR GNR. 13 BNR. 225 M/FL. ØSTBØ, SANDEID PLANSKILDRING 1. Samandrag Bo-plan, A. Skeie har på oppdrag av eigar av gnr. 13 bnr.

Detaljer

Kommunedelplan Edland/Haukeli

Kommunedelplan Edland/Haukeli Vinje kommune Kommunedelplan Edland/Haukeli 2019-2032 Konsekvensutgreiing av ny arealbruk Vinje kommune 08.03.2019 Revidert etter 1. gongs handsaming: 21.03.2019 Innhold 1. Innleiing... 2 2. Vurdering

Detaljer

SAKSGANG. Framlegg til reguleringsplan for Hyttefelt Vassel gard, 1 gongs handsaming, planid

SAKSGANG. Framlegg til reguleringsplan for Hyttefelt Vassel gard, 1 gongs handsaming, planid Jondal kommune Sakspapir SAKSGANG Utval Møtedato Saksnr. i utval Hovudutval for Teknisk og Næring 20.12.2013 067/13 Saksbeh: Sigbjørn Haugen Saka blir avgjort av: Hovudutval for Teknisk og Næring Arkiv:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 101/19 Planutval Detaljregulering Øvre Geiskelid 1. gongs høyring (planid )

SAKSFRAMLEGG. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 101/19 Planutval Detaljregulering Øvre Geiskelid 1. gongs høyring (planid ) Saksmappe: 2019/440 Sakshandsamar: ALI Dato: 18.06.2019 SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato 101/19 Planutval 24.06.2019 Detaljregulering Øvre Geiskelid 1. gongs høyring (planid 201906) Saksprotokoll

Detaljer

FRAMLEGG TIL REGULERINGSFØRESEGNER FOR PLAN NR. 20080013, SPJELD BÅTHAMN, JFR. PLAN- OG BYGNINGSLOVA 26

FRAMLEGG TIL REGULERINGSFØRESEGNER FOR PLAN NR. 20080013, SPJELD BÅTHAMN, JFR. PLAN- OG BYGNINGSLOVA 26 FJELL KOMMUNE, GNR. 28, BNR.1 MFL FRAMLEGG TIL REGULERINGSFØRESEGNER FOR PLAN NR. 20080013, SPJELD BÅTHAMN, JFR. PLAN- OG BYGNINGSLOVA 26 SIST ENDRA: 04.09.2009. 1: PLANAVGRENSING Det regulerte området

Detaljer

Austevoll kommune TILLEGGSINNKALLING

Austevoll kommune TILLEGGSINNKALLING Austevoll kommune TILLEGGSINNKALLING Utval: UTVAL FOR PLAN OG BYGGESAK Møtestad: KOMMUNESTYRESALEN Møtedato: 27.01.2014 Kl. 17.15 Eventuelt forfall skal meldast til tlf. 55 08 10 00 Offentleg servicekontor.

Detaljer

Detaljreguleringsplan for Høgahaug

Detaljreguleringsplan for Høgahaug TYSVÆR KOMMUNE Detaljreguleringsplan for Høgahaug PLANID 201805 ROS-ANALYSE Datert, 27.03.2019 SAKSUTGREIING Forslagsstiller Tysvær kommune Eigedom/Eigar 79/701,1022 og 1023 Kart-ID Gjeldane planformål

Detaljer

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. Behandling dispensasjon og igangsetjingsløyve - 234/16 - hyttenaust - Høylandsbygd - Elisabeth og Harald Hammerseth

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. Behandling dispensasjon og igangsetjingsløyve - 234/16 - hyttenaust - Høylandsbygd - Elisabeth og Harald Hammerseth Saksframlegg Saksmappe 2016/2575-17 Saksbehandlar Hilde Kjelstrup Saksgang Saksnr Utval Møtedato Forvaltningskomiteen Behandling dispensasjon og igangsetjingsløyve - 234/16 - hyttenaust - Høylandsbygd

Detaljer

Reguleringsføresegner

Reguleringsføresegner Reguleringsføresegner for Reguleringsplan Nautneset vest Detaljregulering Arkivsak 2014/1105 PlanID 1547201404 Dato/revisjonar 30.09.2014/18.03.2015 Vedtak Forslag ved Offentlig ettersyn, dato Sluttbehandling,

Detaljer

REGULERINGSPLAN LUNDSHAGEN / LUNDSNESET Gnr. 95, Bnr. 50 m.fl. KVINNHERAD KOMMUNE. FØRESEGNER Juni 2010. Side 1

REGULERINGSPLAN LUNDSHAGEN / LUNDSNESET Gnr. 95, Bnr. 50 m.fl. KVINNHERAD KOMMUNE. FØRESEGNER Juni 2010. Side 1 REGULERINGSPLAN LUNDSHAGEN / LUNDSNESET Gnr. 95, Bnr. 50 m.fl. KVINNHERAD KOMMUNE FØRESEGNER Juni 2010 Side 1 1.0 GENERELT 1.1 Det regulerte området er synt med grenseliner på plan datert 04.06.2010. 1.2

Detaljer

Reguleringsendring for Storebø, Austevoll kommune, datert

Reguleringsendring for Storebø, Austevoll kommune, datert MINDRE REGULERINGSENDRING AV STOREBØ SENTRUMSPLAN. AUSTEVOLL KOMMUNE BESKRIVELSE AV ENDRINGEN gnr 43 bnr 069, 732, mfl Tiltakshavarar: Blænes bygg AS Endringsforslag er utarbeidet av Tippetue Arkitekter

Detaljer

2. Referat frå oppstartsmøte

2. Referat frå oppstartsmøte 2. Referat frå oppstartsmøte Sak (namn og ID): Smårustene Møtestad: Deltakar(ar): Frå forslagsstillar: Møtedato: Kommunehuset Smia 22.08.2019 Frå kommunen Anne Mari Tomasgard Nils Paul Haugen Einingsleiar

Detaljer

Reguleringsføresegner. for. Hordasmibakken. Lovheimel: Plan- og bygningslova Kommunens saksnummer: 2013/1408 og 2014/1885. Plan-ID:

Reguleringsføresegner. for. Hordasmibakken. Lovheimel: Plan- og bygningslova Kommunens saksnummer: 2013/1408 og 2014/1885. Plan-ID: Reguleringsføresegner for Hordasmibakken gbnr 137/46, 59 og del av 705, m.fl. Lovheimel: Plan- og bygningslova 12-7 Kommunens saksnummer: 2013/1408 og 2014/1885 Plan-ID: 1263-201212 Revideringar: Dato:

Detaljer