Møteinnkalling. Formannskapet. Dagsorden. Utvalg: Møtested: Bystyresalen Dato: Tidspunkt: Kl. 09:30

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Bystyresalen Dato: Tidspunkt: Kl. 09:30 Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat, telefon , e-post: så tidlig at varamedlem kan innkalles med rimelig varsel. Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling. Dagsorden Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra Side1

2 Saksliste Saksnr Innhold PS 13/208 Bodø Havn KF. Årsbudsjett PS 13/209 Bodø Spektrum KF. Årsbudsjett PS 13/210 Bodø Kulturhus KF. Årsbudsjett PS 13/211 Bodø kirkelig fellesråd. Årsbudsjett PS 13/212 Økonomiplan Årsbudsjett PS 13/213 PS 13/214 PS 13/215 PS 13/216 PS 13/217 Oppfølging av saken PS 13/4 Kvotekraft Bodø kommune - Investering i Oldereid Forslag til endring av deler av betalingsregulativ for plan-, bygge-, fradelings-, oppmålings- og eierseksjonssaker Makeskifte mv. Maskinering AS / Ysland Eiendom AS Royal Pizza, Løpsmarka - søknad om skjenkebevilling Ad.sak 13/212. Økonomiplan , årsbudsjett 2014 nye opplysninger Bodø, 26. november 2013 Ole-Henrik Hjartøy (H) ordfører Eli-Nann Stubberud formannskapssekretær Side2

3 Økonomiseksjonen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /7265 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/208 Formannskapet Bystyret Bodø Havn KF. Årsbudsjett Forslag til innstilling 1. Bodø bystyre godkjenner Bodø Havn KFs sitt forslag til driftsbudsjett 2014, samt investeringsplan for 2014 på kr. 2. Bodø bystyret understreker at investeringsambisjoner må alltid være i hht foretakets økonomiske bæreevne. 3. Bodø Havn KF rapporterer til formannskap/bystyre om den økonomiske utvikling i forbindelse med tertialrapportering (pr og 31.8.). Sammendrag Vedlagt følger budsjett 2014 for Bodø Havn KF etter styrebehandling, sak 35/2013. Bodø Havn KF budsjetterer et negativt brutto driftsresultat på 1,267 mill kr for Finansutgiftene stiger som følge av stort låneopptak i 2013, opp med 2,7 mill kr. Netto driftsresultat budsjetteres negativt med 1,418 mill kr. Foretaket regner likevel å gå i balanse ved årets slutt ved hjelp av bruk av avsetninger (utbytte fra ANS Bodøterminalen). Investeringsaktiviteten for 2014 er på hele 109,4 mill kr og det er lagt til grunn et låneopptak på 61,4 mill kr. Resterende 48 mill kr finansieres ved innskudd i forbindelse med Rønvik Havn og Marina 30 mill kr, ubrukte lånemidler fra ,9 mill kr samt bruk av tidligere års mindreforbruk 4 mill kr. I perioden fra 2013 og ut økonomiplanperioden 2017 er det planlagt investeringsaktivitet på til sammen 403,3 mill kr hvorav 144 mill kr er rente- og avdragsbærende gjeld. Dette vil gi økte kapitalkostnader til ca 11 mill kr på slutten av perioden. Rådmannen understreker at inntektsutvikling i foretaket må minimum dekke for økte kapitalkostnader og øvrige drift. Hvis dette ikke er tilfelle må investeringsambisjoner justeres ned. Etter kommunelovens kapittel 11 skal bystyret vedta budsjett for kommunale foretak. Side3

4 Saksopplysninger Som følge av stort investeringsbehov også for 2014 ba Rådmannen Bodø Havn KF utarbeide en økonomiplan for perioden , den følger vedlagt denne saken. I denne planen framkommer det investeringsbehov i 2015 for 129 mill kr, 2016 for 51,6 mill kr og 2017 for kr 4,4 mill kr. Foretaket forventer også økte inntekter i størrelsesorden 7 mill kr i økonomiplanperioden. Avskrivningene vil også øke, men disse nulles i regnskapet med posten «motpost avskrivninger». Finansutgiftene forventes økt fra 6,9 mill kr i 2014 til 10,1 mill Foretaket forventer med dette at netto driftsresultat vil gå fra ca 0 i 2014 til 2,4 mill kr i 2016 og 2017 som følge av investeringene. Foretaket må bygge seg opp reserver for å møte utfordringene fram i tid, da låneopptakene er avdragsfrie i 5 år. Nedbetalingstiden vil i hovedsak være 40 år. Rådmannen oppfordrer foretaket til å begrense sin investeringsaktivitet til å gjelde høyst nødvendige prosjekter og de som gir mest «utgifter til inntekst ervervelse». Konklusjon og anbefaling Rådmannen anbefaler bystyret å vedta forslag til årsbudsjett 2014 slik det framkommer i denne saken. Saksbehandler: Jon Erik Anti Rolf Kåre Jensen Rådmann Stephan A. Skjelvan Kommunaldirektør Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Budsjett og investeringer Budsjett og investeringer særutskrift protokoll. 3 Budsjett og investeringer langtidsbudsjett. Utrykte vedlegg: Ingen Side4

5 Sak 35/2013 Budsjett 2014 HAVNESTYREMØTE 5. NOVEMBER 2013 Primærinntekter I havneregulativet for 2014 foreslåes det å holde satsene som inngår i primærinntektene (anløpsavgift, kai- og varevederlag) uforandret. Inntekter for varevederlaget reduseres i budsjettet med kr da containerskipet M/S «Tege», som i over 29 år forlenget Nordlandsbanen effektivt sjøveien til Lofoten, Vesterålen, Troms og Finnmark, er tatt ut av trafikk og godset ikke går via Bodø lengre. Det budsjetteres med en 5% økning i de øvrige inntektene som kommer fra havneregulativet. Andre salgs og leieinntekter Leieinntekter på utearealer og bygg forventes øket i 2014 pga. opparbeidede arealer og nybygg for utleie. Økning leie utgjør over kr Det er samtidig lagt inn en reduksjon på vel kr etter bortfall av parkeringsplasser i sentrum. Det budsjetteres med en overføring (utbytte) på kr fra ANS Bodøterminalen til Bodø havn. Lønn og sosiale utgifter Lønn og sosiale utgifter budsjetteres med 10% økning grunnet økte avsetninger til Bodø kommunale pensjonskasse og lønnsoppgjør. Investeringsutgifter Det legges opp til et ekspansivt investeringsbudsjett også i år hvor ca 60% er «utgifter til inntekts ervervelse», gjennom opparbeidelse av nye arealer og nybygg for utleie. I tillegg så er det de største andre investeringer ny Torgkai og Østbrekken som er utsatt fra Flerbrukshavn ble startet i 2013 og bølgedempere og deler av flytebrygge beregnes levert i november. Flerbrukshavnen finansieres med stor andel innskudd samt årlig leie. Ferdigstillelse prosjekt ASKO / BAMA gjelder uteområder, asfaltering etc. Bygget ble tatt i bruk i oktober Oppstart av arbeidet med ny Torgkai ble utsatt fra Arbeidet planlegges påbegynt og ferdigstilt i løpet av 2014 og er slått sammen med det nært beslektede prosjektet med rehabilitering Østbrekken foran Jakhelln Brygge. Nytt bygg på Sandkaia budsjetteres med kr , for å ta høyde for de økte byggeprisene vi ser for gjennomføring av prosjekter i Bodø. Totale investeringskostnader budsjetteres med kr som finansieres med nye låneopptak i 2014 på kr , innskudd Rønvik Havn og Marina (kr ) og bruk av tidligere års mindreforbruk på investeringen (kr ). - SIDE 8 AV 12 - Side5

6 Forslag til Driftsbudsjett 2014 HAVNESTYREMØTE 5. NOVEMBER 2013 Regnskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Primærinntekter Andre salgs- og leieinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Lønnsugifter Sosiale utgifter Sum lønns- og sosiale utgifter Andre driftsutgifter Avskrivninger Sum driftskostnader Brutto driftsresultat Motpost avskrivninger Finansinntekter Finansutgifter Netto finans Netto driftsresultat Bruk av avsetning Mindreforbruk SIDE 9 AV 12 - Side6

7 Forslag til Investeringsbudsjett 2014 HAVNESTYREMØTE 5. NOVEMBER 2013 Rønvik Havn og Marina ,00 Bygg ASKO/BAMA ,00 Torgkai/Sjøgt ,00 Mathavna Sandkaia ,00 Vestfjordfergeleiet ,00 Riving Skur A og B ,00 Fiber-Kameraovervåking ,00 Renovering kaidekke Sjøgt ,00 Tilbakeslagssikring av vannposter ,00 Restaurering nybygg Nyholmen ,00 Prosjektering nytt bygg for Brønnkapslingsenhet (C&C) ,00 Molostua ,00 Hardware arkivsystem ,00 Kjøp av ny brøytemaksin ,00 Bygg Nor Lines/ skur C ,00 SUM INVESTERING ,00 Regnskapsmessig mindreforbruk 2013 Avsetning til ubunden investeringsfond SUM FINANSIERINGSBEHOV Finansiering Innskudd Flerbrukshavn ,00 Overført ubrukt låneramme ,00 Bruk av lån ,00 Bruk av tidligere års mindreforbruk ,00 Sum Finansiering ,00 Forslag til vedtak: «Bodø havnestyre vedtar fremlagt forslag til budsjett Forslaget oversendes Bodø bystyre for endelig godkjenning.» - SIDE 10 AV 12 - Side7

8 Side8

9 Side9

10 Side10

11 Økonomiseksjonen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /7263 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/209 Formannskapet Bystyret Bodø Spektrum KF. Årsbudsjett Forslag til innstilling 1. Bodø bystyre vedtar ordinært driftstilskudd 2014 til Bodø Spektrum KF kr Bodø bystyre godkjenner at Bodø Spektrum KF avsetter et eventuelt overskudd til vedlikeholdsfond. 3. Bodø Spektrum KF rapporterer til formannskap/bystyre om den økonomiske utvikling i forbindelse med tertialrapportering (pr og 31.8.). 4. Bodø bystyre godkjenner at Bodø Spektrum KF tar opp lån på kr til to investeringsprosjekt, under forutsetning av at foretakets økonomiske stilling tillater det. Sammendrag Vedlagt følger budsjett 2014 for Bodø Spektrum KF vedtatt i styremøte 6. november Etter kommunelovens kapittel 11 skal bystyret vedta budsjett for kommunale foretak. Denne saken gjelder kun det ordinære driftstilskuddet. Styret i foretaket forutsetter i sitt forslag til driftsbudsjett: 1) ordinært driftstilskudd fra Bodø kommune på kr ) tilskudd fra OK-avdelingen til skolesvømming kr ) subsidier for treningsformål barn og unge er budsjettert med kr ) det budsjetteres med at et eventuelt overskudd settes av til vedlikeholdsfond Rådmannen foreslår et driftstilskudd på kr Styret i foretaket forutsetter i sitt forslag følgende investeringsbudsjett: 1) Fast plattform for TV-kommentator i Bodøhallen kr ) Sviktbrett i Nordlandsbadet kr Kommunen har ikke hatt disse 2 prosjektene på sin prioritering eller ønskeliste siden Det understrekes at hvis foretakets økonomiske situasjon tillater økte kapitalkostnader, kan foretaket selv stå for låneopptak og gjennomføring av disse prosjektene. Side11

12 Side12

13 Saksopplysninger I rådmannens forslag er tilskuddet til foretaket beregnet slik: Tilskudd 2013 er endret for ny pensjonspremie BKP på 18,85 % i Videre er tilskuddet prisjustert med deflator 3,0 %. Ved beregningen er det forutsatt at forholdet mellom lønn og andre driftsutgifter er 65/35. Denne beregningen gir et tilskudd på kr Til orientering er tilskuddet for skolesvømming budsjettert med kr for 2014, når det gjelder subsidier til utleie barn/ungdom må den beregnes av kulturkontoret. Blant annet vil endringen i satsen for trening barn/unge fra kr 100,- til kr 105,- ha betydning for størrelsen på tilskuddet. Det er derfor stor sannsynlighet for at dette tilskuddet blir lavere en hva foretaket har lagt opp til. I rådmannens forslag fra lå det inne 2 investeringsprosjekter fra foretaket på ønskelisten (plattform TV-kommentator og sviktbrett), disse ble da ikke prioritert inn, og har siden ikke vært på ønskelisten. Foretaket har nå et sterkt ønske om å få gjennomført disse 2 prosjektene i løpet av Rådmannen mottok ønskene for seint til å få det inn i Rådmannens forslag Det foreslås derfor at, så lenge foretaket har økonomiske midler til å betale rente og avdrag, låneopptak foretas i egen regi. Konklusjon og anbefaling Rådmannen anbefaler bystyret å vedta forslag til årsbudsjett 2014 slik det framkommer i denne saken. Saksbehandler: Jon Erik Anti Rolf Kåre Jensen Rådmann Stephan A. Skjelvan Kommunaldirektør Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Budsjett og investeringer Utrykte vedlegg: Ingen Side13

14 Side14

15 Side15

16 Side16

17 Side17

18 Side18

19 Økonomiseksjonen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /7266 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/210 Formannskapet Bystyret Bodø Kulturhus KF. Årsbudsjett Forslag til innstilling 1. Bodø bystyre fastsetter kommunens driftstilskudd til Bodø Kulturhus KF til kr I tillegg gir Bodø bystyre et tilskudd på kr i forbindelse med åpningen av Stormen kulturhus, disponeres i samarbeid med kulturkontoret. 3. Bodø bystyre ber foretaket tilpasse sitt budsjett til faktisk driftstilskudd fra kommunen. 4. Bodø Kulturhus KF rapporterer til formannskap/bystyre om den økonomiske utvikling i forbindelse med tertialrapportering (per og 31.8.). Sammendrag Vedlagt følger budsjett 2014 for Bodø kulturhus KF. Foretakets budsjettforslag for 2014 inneholder driftsmidler til Bodø kulturhus, Sinus og Bodø Rhytm Group, men er basert på driftsforutsetninger som i dag. Dette innebærer at nåværende budsjettforslag for BK KF ikke tar hensyn til ferdigstillelse av Stormen Drift AS. Foretaket mener at de ikke har forutsetning for å kunne budsjettere 2014 inklusive Stormen Drift AS Etter kommunelovens kapittel 11 skal bystyret vedta budsjett for kommunale foretak. Rådmannens forslag til driftstilskudd 2014 til Bodø kulturhus KF er kr i henhold til forslag fra foretaket selv. Rådmannen har i tillegg foreslått en engangsbevilgning på 2 mill kr i forbindelse med åpningen av Stormen kulturhus. Denne bevilgningen gjelder kun for Saksopplysninger Med bakgrunn i ferdigstillelse og fullføring av Stormen kulturkvartal i 2014 og med status i driftsplanleggingen per tidende, ble det lagt opp til at budsjettarbeidet for kommunale enheter ble sett og utarbeidet i sammenheng. Med kommunale enheter menes her Kulturkontoret, Bibliotekstjenesten, Bodø Kulturhus KF samt Stormen Drift AS. Tilskuddet til Kulturhuset KF i 2014 ble beregnet etter flere møter mellom representanter for Bodø kommune og Kulturhuset, der både inntektssiden og utgiftssiden ble vurdert. Det ble lagt særlig vekt på endringer i inntekter og utgifter i oppstartsperioden av drift i Stormen Kulturkvartal. I arbeidet ble det forutsatt at NOSO betaler husleie fra og med 4.kvartal 2014 og da til Stormen Drift AS. Side19

20 Inntektsgrunnlaget i 2014 for BK KF ble beregnet til rundt det samme som i budsjett Her ble det lagt til grunn at inntektene er like fra 1.januar til 1.august (innflytting). I perioden 1.august til 15.november ble inntektene prognostisert lavere da det ble antatt at prøvekjøring av nye lokaler vil ta mye tid. I den siste perioden etter åpning ble inntektene planlagt noe høyere. Inntektssiden i 2014 vil også bli påvirket negativt i siste halvdel da NOSO går over fra å være leietaker hos Kulturhuset KF til å bli leietaker ovenfor Stormen Drift AS. Driftskostnader er hovedsakelig basert på aktivitet, og følger dermed inntektene i stor grad. Fra 1.august vil BK KF ha doble kostnader relatert til forvaltning, drift og vedlikehold basert på to bygg. Dette fører til økte kostnader. I tillegg vil flyttingen til nye og større lokaler med dertil større produksjoner kreve økt antall årsverk. Tidligere rammer vedtatt av Bystyret ble her lagt til grunn for en budsjettøkning. Ut fra disse vurderinger ble tilskuddsgrunnlaget fra Bodø kommune til det kommunale foretaket for å drive kulturproduksjon anslått til 16,364 mill. Konklusjon og anbefaling Rådmannen anbefaler bystyret å vedta forslag til årsbudsjett 2014 slik det framkommer fremført og styregodkjent av Bodø Kulturhus KF. Saksbehandler: Jon Erik Anti Rolf Kåre Jensen Rådmann Stephan A. Skjelvan Kommunaldirektør Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Budsjett og investeringer Utrykte vedlegg: Ingen Side20

21 Side21

22 Side22

23 Side23

24 Økonomiseksjonen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /7295 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/211 Formannskapet Bystyret Bodø kirkelig fellesråd. Årsbudsjett Forslag til innstilling 1. Bodø bystyre vedtar driftstilskudd til Bodø kirkelige fellesråd på tilsammen kr Beløpet inkluderer et nedtrekk på 1,23 mill kr for Bodø bystyre vedtar følgende investeringer; 2,5 mill kr til oppgradering kirker og 0,5 mill kr til brannsikring av kirker hvert år i økonomiplanperioden. 3. Bodø bystyre vedtar priser til kirkelige formål i henhold til vedlegg Bodø bystyre ber fellesrådet tilpasse sitt budsjett til faktisk driftstilskudd fra kommunen. Sammendrag Vedlagt følger forslag til driftsbudsjett 2014 og investeringsplan fra Bodø kirkelige fellesråd. Omsøkte beløp består av det kommunale tilskuddet for 2013, pluss økt drift Hunstad kirke 2,25 mill kr og styrking av driften til Salten krematorium med 0,15 mill kr, samt prisstigning. Forslaget fra rådmannen er kr Det er lagt inn investeringer på 2,5 mill kr hvert år i økonomiplanperioden til oppgradering kirker. I tillegg er det lagt inn 0,5 mill kr til brannsikring av kirker hvert år i planperioden. Saksopplysninger Rådmannens forslag innebærer samme beregningsmåte som for kommunale foretak. Det betyr at tilskuddet for 2013 er justert for nye pensjonssatser (18,85 %), det er lagt inn kutt på 5 % tilsvarende kr 1,23 mill kr, prisjustert med 3 % og til slutt lagt til 2,25 mill kr drift Hunstad kirke. Bodø kirkelig fellesråd må innarbeide nedtrekket på 5 % i sitt budsjett for Bodø kirkelig fellesråd har utarbeidet flere investeringsprosjekter i sitt forslag. Disse er, med unntak av 2 prosjekter (oppgradering kirker og brannsikring av kirker), satt på ønskelisten i Rådmannens forslag Bakgrunnen til dette er at kommunen nylig har investert hele 90 mill kr i Hunstad kirke, og ambisjonsnivået i kommunens investeringsplan ligger høyt. Side24

25 Konklusjon og anbefaling Rådmannen anbefaler bystyret å vedta forslag til årsbudsjett 2014 slik det framkommer i innstillingen. Saksbehandler: Jon Erik Anti Rolf Kåre Jensen Rådmann Stephan A. Skjelvan Kommunaldirektør Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Bodø kirkelig fellesråd. Tekstbidrag. 2 Bodø kirkelig fellesråd. Investeringsplan. 3 Bodø kirkelig fellesråd. Investeringsplan - tabell. 4 Bodø kirkelig fellesråd. Prisliste. Utrykte vedlegg: Ingen Side25

26 Side26

27 Side27

28 BODØ KIRKELIGE FELLESRÅD - FORSLAG TIL INVESTERINGSPLAN Forslaget til investeringsplan bygger på investeringsplan og endringer som er kommet til i ettertid og som har betydning for saken. Tiltak i prioritert rekkefølge Pri. Navn Bev Hunstad kirke Prosjekt-/økonomistyring ivaretas/følges opp av kommunen. Det legges til grunn at nødvendige investeringsbehov følges opp av kommunen. 2. Bodø domkirke, renovering/oppgradering kr. 0 Tilstandskontroll gjort i 2011 viser at det er behov for omfattende utvendig vedlikehold og oppgradering, hvorav en del av behovet betegnes som straktiltak. Fylkeskommunen har i 2012 gitt pålegg om utbedringer. Tiltakene er avgjørende for sikkerheten rundt hovedinngangen. I tillegg kommer innvendige tiltak som ikke er detaljutredet. Bodø domkirke har 60-års jubileum i 2016 og fellesrådet har som mål at vedlikeholdet bør være ferdig til oktober d.å. 3. Nødvendig oppgradering, kirker kr Ordningen med årlig rammebev. foreslås gjenopptatt. Ordningen med rentekompenasjon er foreslått aktivert igjen fra De fleste tiltakene som er aktuelle kommer inn under ordningen. For 2014 foreslås følgende tiltak: 1. Lydanlegg Bodø domkirke kr Belysning Bodø domkirke kr Nytt felles låsesystem kr Diverse tiltak Bodin kirke kr Uspesifisert kr Brannsikring kirker kr Innvendig og utvendig sikringsanlegg samt sprinkling av Kjerringøy og Saltstraumen kirker som er rene trekirker med stor kulturhistorisk verdi, og som det ut fra beliggenhet vurderes som best å sikre med sprinkling. Tiltakene vil gi redusert forsikringspremie og rett til rentekompensasjon. 5. Gudstjenestereformen kr Som en del av gudstjenestereformen kommer det ny salmebok i Samlet kostand er beregnet til , hvorav menighetsrådene forutsettes å dekke 1/3 av kostnaden. 6. Orgelplanen kr. 0 Av orgelplanen som ble vedtatt av bystyret i 1993/94 gjenstår utskifting av orgelet i Saltstraumen kirke. Kommunesammenslåingen i 2005 medførte at to nye orgler kom til. Orgelet i Misvær kirke ble renovert i Orgelet i Skjerstad trenger ombygging/full renovering. Tilstanden orgelet har gjør at organisten ikke kan bruke det av helsemessige årsaker. 7. Bodø kirkegård, omregulering og utvidelse kr Det meste av gravene på den eldste delen er tilbakeført kirkegården. Før arealet kan tas i bruk til ny gravlegging må det omreguleres. Samtidig er det ønskelig å få utarbeidet plan for utvidelse mot Olav V s gt. Planleggingen vil også omfatte nye bestemmelser og krav om tilrettelegging Side28

29 for gravlegging for ulike kulturer. 8. IT/data kr. 0 Oppgradering av utstyr og programvare. 9. Asfaltering adkomstveg Salten krematorium og Saltstraumen kirke kr. 0 Grusveger som til tider er i dårlig forfatning. Av hensyn til virksomheten og driften av anleggene generelt ønskes vegene asfaltert. 10. Salten krematorium, renseanlegg kr. 0 Antallet kremasjoner har økt jevnt siden driftsstart i I 2012 var antallet 81 kremasjoner. I år ligger vi an til å komme rundt 110 som er litt høyere enn Omfanget i Det er grunn til å forvente en utviklingen som gjør at vi kommer opp mot 200 i løpet av planperioden, og det vil i tilfelle utløse krav om renseanlegg. Side29

30 Bodø kirkelige fellesråd - Forslag til investeringsplan Pri TILTAK Overslag Tidl. bev Kommentarer A Fullføre igangsatte prosjekter 1 Hunstad kirke ? Prosjekt-/økonomiansvaret ivaretas av kommunen Sum A B Lovpålagte oppgaver, pålegg mv 4 Brannsikring kirker Flere kirker Sum B C Nødvendig oppgradering av bygg/anlegg 3 Oppgradering/vedlikehold kirker Alle kirker 2 Bodø domkirke, oppgradering/vedlikehold I hht ny utredning. Gjelder utvendig arbeid 9 Asfaltering veier Saltstraumen kirke og Kjerringøy kirkegård Sum C D Politiske vedtak/vedtatte planer 6 Orgelplanen for Bodø Nytt orgel Saltstraumen kirke og restaurering orgel Skjerstad krk Sum D E Behovsliste 7 Kirkegårdsplan Planmidler oppstart omregulering/ombruk areal 8 IT/data Nødvendig oppgradering av utstyr/programvare 10 Salten krematorium, renseanlegg Krav som slår inn når antallet overstiger 200/år 5 Gudstjenestereformen Nye liturgi-/salmebøker til alle kirkene Sum E Sum A+B+C+D+E Vedlegg til BKF sak 37/2013 Side30

31 Side31

32 Side32

33 Økonomikontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 13/212 Formannskapet Bystyret Økonomiplan Årsbudsjett Forslag til innstilling 1. Rådmannens forslag til drifts- og investeringsbudsjett for vedtas slik det framgår av trykt budsjettdokument. Økonomiplanen danner rammer for kommunens økonomiske disponering i perioden. Dette medfører at nye prosjekter ikke kan igangsettes før konkret finansiering foreligger. Tiltak utover årsbudsjett skal som hovedregel kun vedtas i forbindelse med rullering av økonomiplanen. 2. Det settes følgende driftsramme for budsjett i perioden: Sentraladministrasjonen Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Utgifter Inntekter Netto Oppvekst- og kulturavdelingen Utgifter Inntekter Netto Helse- og omsorgsavdelingen Utgifter Inntekter Netto Eiendom Utgifter Inntekter Netto Side33

34 Teknisk avdeling Utgifter Inntekter Netto Rammeområde 8 Utgifter Inntekter Netto Sum utgifter Sum inntekter Netto Rådmannen delegerer budsjettmyndighet ihht ovennevnte tabell. - Disponering av nye inntekter eller regulering mellom ovennevnte områder skal fremlegges i tertialrapporter. - Rådmannen får myndighet til å fordele fellesmidler og avsetninger som inngår i rammeområde Investeringsplan vedtas slik det framgår av kapittel 6 i Rådmannens budsjettforslag. Dette gir følgende låneopptak i perioden: Investeringsplan. Tall i 1000 kr Øvrig inkl. Stormen Vann og avløp Startlån Sum Det benyttes inntil 9 mill kr av kommunens premiefond i BKP til dekning av pensjonspremie i Betalingssatser for kommunale tjenester endres slik det framgår av vedlegg 3 i Rådmannens budsjettforslag. 6. I medhold av eiendomsskatteloven 2, 3 og 11 utskrives eiendomsskatt med 3,9 promille av takstverdien for eiendommer som ligger innenfor sonegrenser som bystyret tidligere har vedtatt, og for verker og bruk i hele kommunen, jfr. eskl. 3 første ledd, bokstav b. For boligdelen av eiendommer, herunder fritidseiendommer, som ikke benyttes til næringsvirksomhet gjelder et bunnfradrag på kr av takstverdi. I medhold av eiendomsskatteloven 7 fritas eiendommer ihht vedlagte liste for eiendomsskatt. Eiendomsskatten forfaller til betaling i tre terminer. 7. Bystyret vedtar å utvide eiendomsskatteområdet til å gjelde hele kommunen fra Det gjennomføres ny taksering av alle skattepliktige eiendommer som kommer til som følge av utvidelsen. 8. Siste alminnelige taksering i kommunen var i I stedet for ny alminnelig taksering i kommunen, vedtar bystyret å oppjustere takstene med 10 % i 2015 og Side34

35 9. Det skal legges til grunn samme vintervedlikeholdsstandard for veiene som for vinteren 2012/2013. Budsjettet for vinterdrift er vurdert ut i fra følgende forutsetninger: Gater og veier som er åpen for alminnelig ferdsel, skal være farbar for bilister som er normalt utstyrt for vinterkjøring. Ved snøfall om natten skal veiene normalt være gjennombrøytet før morgentrafikken setter inn. Skole-, gangveier og fortau skal være ryddet før kl Det utarbeides et program for oppgradering av lekeplasser «Barnas byrom». 11. Drift og vedlikehold av parker og friområder gjennomføres på samme nivå som i Sentrumsnære parker og byrom prioriteres og skal holdes i tilfredsstillende og akseptabel stand. 12. Prinsippet om bruk av byggelånsrente på investeringer innenfor vann og avløpssektoren videreføres i 2014 i henhold til forskrifter, og settes til 3 % p.a. 13. Pensjon folkevalgte foreslås satt til samme ordning som de ansatte i Bodø kommune. Vedtektene i vedlegg 6 OTP folkevalgte vedtas. 14. Makspris på foreldrebetaling i barnehagen opprettholdes på samme nivå som i gjeldende Statsbudsjett. 15. Det fremlegges en politisk sak vedrørende driftsplanleggingen av botilbudet i Hålogalandsgata 131. Konsekvenser for driftsavtalene med Frelsesarmeen og Kirkens bymisjon skal fremgå av saken. Sammendrag Arbeidet med økonomiplan for har i prinsippet pågått hele Dette har vært et resultat av at forrige økonomiplan avslørte behov for bruk av fond og avdragsutsettelse for å få inntekter og utgifter i drift til å balansere. Året startet med en rapport som ga både bredde og dybde analyse av kommunenes økonomi («PS 13/55: Gjennomgang av kommunens økonomi») med utstrakt bruk av sammenligningstall fra KOSTRA. Gjennomgangen hadde som mål å sørge for en felles politisk og administrativ oppfattelse av virkelighetsforståelsen. Rapporten avslørte ingen store avvik eller grove skjevfordelinger mellom sektorene, og ga således ingen enkel løsning mot målet å kunne redusere netto driftsbudsjett for kommunen totalt. I rapporten ble det også lagt vekt på å klarlegge skillet mellom lovpålagte og ikke lovpålagte tjenester innenfor de ulike tjenesteområdene. Med bakgrunn i rapporten ble et større omstillingsprosjekt lansert under navnet «Framtida vårres». Målet for prosjektet var å kunne legge fram et mulighetsrom for lokalpolitikere ved neste budsjettbehandling i størrelsesorden mill kr med siktemål å få redusert netto driftsbudsjett i kommunen med ca. 100 mill kr. Behov for reduksjon har senere blitt oppjustert til 120 mill kr grunnet økte pensjonskostnader. Viktige prinsipper for prosjektet har vært full involvering fra de ansatte, og et tett samarbeid mellom arbeidsgiversiden og ansattorganisasjonene gjennom de Side35

36 tillitsvalgte. Etter 8 måneders arbeid fremlegges resultatet av prosjekt «Framtida vårres» uten at alle mål er nådd. Mulighetsområde som fremlegges for politisk behandling er i størrelsesorden 275 mill kr, noe mindre enn målsetning drevet av manglende tiltak under helse- og omsorgsområdet. Med bakgrunn i dette ble det vedtatt å kjøre et prosjekt «Framtida vårres del 2», mer fokusert og direkte rettet mot denne sektoren. Rapporter, undersøkelser og anbefalinger i forhold til tiltak vedrørende dette prosjektet vil fremlegges i løpet av våren Saksopplysninger I kommende økonomiplan er det foreslått et brutto budsjett på 3,576 mrd kr, dette er foreslått fordelt ut på sektorene som vist i tabellen under. Sentraladministrasjonen Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Utgifter Inntekter Netto Oppvekst- og kulturavdelingen Utgifter Inntekter Netto Helse- og omsorgsavdelingen Utgifter Inntekter Netto Eiendom Utgifter Inntekter Netto Teknisk avdeling Utgifter Inntekter Netto Rammeområde 8 Utgifter Inntekter Netto Sum utgifter Sum inntekter Side36

37 Netto Investeringsoversikten fremkommer i kapittel 6 i Rådmannens forslag , og danner grunnlaget for følgende låneopptak i perioden. Investeringsplan. Tall i 1000 kr Øvrig inkl. Stormen Vann og avløp Startlån Sum For ytterligere detaljer og informasjon vises det til Rådmannens forslag Ny pensjonsordning Folkevalgte: Pensjonsordning til Folkevalgte endres med virkning fra 1. januar Det er mulig å velge mellom to alternativer: Folkevalgte får samme ordning som de øvrige ansatte eller Folkevalgte følger mønster til den nye pensjonsordningen for stortingsrepresentanter. I rådmannens budsjettforslag er det innarbeidet første ordningen. Det vises til notatet fra Bodø kommunale pensjonskassens daglig leder vedlegg 5 samt vedtekter til begge ordninger, vedlegg 6 og 7 til saksfremlegg. Vurderinger Rådmannens forslag til budsjett ligger innenfor rammer som kan anbefales. Tiltakene som er lagt inn i budsjettforslaget vil sikre at Bodø fortsatt kan ha en positiv utvikling og sikre kommunens innbyggere de viktigste tilbud og tjenester i kommende økonomiplanperioden. Konklusjon og anbefaling Rådmannen anbefaler bystyret å vedta forslag til økonomiplan slik det framkommer av trykt vedlegg 1. Saksbehandler: Jon Erik Anti Rolf Kåre Jensen Rådmann Stephan A. Skjelvan Kommunaldirektør Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Rådmannens forslag Referat drøftingsmøte 1. november IRIS - gebyrer og priser Fritaksliste for eiendomsskatt Ny pensjonsordning for folkevalgte fra OTP folkevalgte 7 Ny nettomodell for folkevalgte Side37

38 Utrykte vedlegg (ligger på Eiendomsskatt beskrivelse av mulighetsrom Bodø kommune Funksjon 100 politisk styring survey Prosjekt «Framtida vårres» politisk sekretariat Side38

39 Rådmannens forslag Side39

40 Rådmannens forslag Innhold Innhold Forord Sammendrag og hovedtrekk Generelt Tjenesteområdene Forutsetninger og beregninger Befolkningsendringer Prisforutsetninger Utvalgte nøkkeltall Føringer fra perspektivmelding Statsbudsjett 2014 (Regjeringen Stoltenberg II) Driftsbudsjett Hovedtall drift Sentrale utgifter og inntekter Tjenesteområder drift Sentraladministrasjonen Oppvekst- og kulturavdelingen Grunnskole Barnehage OK øvrig Helse- og omsorgsavdelingen Pleie og omsorg HO-øvrig Eiendom Teknisk avdeling Kommunens fellesområde Investeringsplan Låneopptak Vedlegg 1 Uprioriterte investeringer Vedlegg 2 Avtaler/tilskudd Vedlegg 3 - Prisliste I. Sentraladministrasjonen II. Oppvekst- og kulturavdelingen A. Grunnskole B. Kulturskolen C. Bodø Voksenopplæring D. Barnehage Side40

41 Rådmannens forslag E. Idrettsanlegg F. Bibliotek III. Helse- og omsorgsavdelingen IV. Teknisk avdeling V. Bodø kirkelige fellesråd Vedlegg 4 Overføringer til ikke-kommunale barnehager Vedlegg 5 Fondsoversikter Vedlegg 6 Økonomiske oversikter Vedlegg 7 - Mulighetsområde Side41

42 Rådmannens forslag Forord Rådmannen legger med dette fram budsjett og økonomiplan for Budsjettet som legges frem er meget stramt, og tar for alvor inn over seg den økonomiske situasjonen kommunen er i. Dette ble tydelig varslet i fjorårets budsjett: «..og det å planlegge for en reell nedgang i kommunenes budsjetter synes nødvendig for fremtiden». Budsjett og økonomiplanen gir samlet et bilde av at Bodø kommune som en vekstkommune, som også bidrar til å sikre tjenester for befolkningen i kommunene rundt oss. Det budsjettet som nå legges fram vil fortsatt innebære at Bodø skal være en meget god kommune å bo i; i sentrum som i distriktene. Budsjett og økonomiplan fanger opp de demografiske endringer blant annet hva angår økning i antallet innbyggere generelt, økningen i antallet barn i barnehage og elever i skolen, endringer i antallet eldre; og øvrige endringer i tjenestebehovet for kommunens innbyggere. Bodø kommune legger fram et driftsbudsjett for 2014 med en driftsramme på 3,6 mrd kr. For denne summen skal det fortsatt drives meget god tjenesteproduksjon og utviklingsarbeid til beste for kommunens innbyggere. I tillegg skal det fortsatt investeres mye ved å fullføre igangsatte prosjekt, rehabiliteringer, og igangsetting av nye prosjekt som er politisk prioritert (blant annet brannstasjon, ny barnehage, flyktningeboliger mv). Budsjettvedtaket for inneholdt klare føringer for at den økonomiske situasjonen for Bodø kommune måtte gjennomgås grundig med tanke på å få opp den økonomiske handlefriheten (pkt. 17: Rådmannen setter i gang en utredning i 1. kvartal 2013 med det formål å klargjøre hvordan den økonomiske handlefrihet for kommunen kan forbedres.) Dette arbeidet har vært organisert som et prosjekt kalt «Framtida vårres». Arbeidet har pågått siden tidlig vår 2013, og vil nå videreføres i en fase 2 for HO-avdelingen, kalt «Framtida vårres del 2». Referanserammen for kommunen for dette prosjektet har vært: Misforholdet mellom løpende inntekter og utgifter senere år i størrelsesorden mill kr. En situasjon hvor det i prinsippet ikke er frie disponible fond, reserver eller avsetninger på balansen Det påløper fremtidige kostnader drevet av økte pensjonsutgifter, samt kapitalkostnader knyttet til store investeringer som ferdigstilles (Sølvsuper, Stormen, Terminalkai og Hunstad kirke mfl). Bystyret vedtok at det ikke skulle utarbeides perspektivmelding i år. Dette med bakgrunn i at kommuneplanens samfunnsdel er under utarbeiding, samt at arbeidet med prosjekt «Framtida vårres» var godt i gang. Kommuneplanens samfunnsdel gir føringer og strategier for utviklingen av kommunen de nærmeste fire årene. Samtidig har samfunnsdelen et lengre perspektiv i form at å definere visjoner om utviklingen helt fram mot Planen er utarbeidet med bred involvering av ulike fagmiljø i Bodø kommune. Dette innebærer også tett dialog med andre aktører i Bodø-samfunnet. Planen er nå på høring, og legges fram for vedtak i Bystyret i februar Budsjett og økonomiplanen bygger på de overordnede føringer som finnes i Statsbudsjettet samt anbefalinger gitt av blant annet KS. Statsbudsjettet vurderes nå av den nye regjeringen, og det er ikke klart om det kommer endringer for kommunesektoren generelt, eller Bodø kommune spesielt. Dette må i så fall fanges opp inn mot politisk behandling av budsjett og økonomiplan. Det som imidlertid synes sikkert er at Regjeringen vil legge enda større trykk i forhold til kommunestruktur/-sammenslåing. Bodø er et naturlig tyngdepunkt i forhold til en større og mer robust kommunestruktur. Kommunen har en policy på å være tilbakeholden, men bør likevel forberede seg både politisk og administrativt på at vi i økonomiplan-perioden må drøfte spørsmål om 4 Side42

43 Rådmannens forslag kommunesammenslåing med en eller flere av nabo-kommunene i Salten. I kraft av sin størrelse, ressurs- og kompetansesituasjon påhviler det Bodø å være drivende i dette arbeidet. I 2014 og i økonomiplanperioden vil det pågå utviklingsarbeid, samt store utbyggingsprosjekter som er viktige for Bodø og regionen. Konkret nevnes Bypakke Bodø, endringer på flystasjonen som følge av vedtak om nedlegging av kampflybasen, og etablering av «nye» funksjoner (for eksempel lokalisering Generalinspektøren i Luftforsvaret), utvikling av Bodø som beredskaps- og sikkerhetshovedstad, næringsutvikling generelt; samt en rekke andre prosjekter. Bodø kommune har vekselsvis primæransvar og er delvis viktig premissleverandør for flere av disse prosessene; der det både vil kreves politisk og administrativt arbeid for å få gode og framtidsrettede løsninger. Rådmannen vil fortsatt arbeide systematisk for å effektivisere og modernisere Bodø kommune og de kommunale tjenestene. I dette ligger både effektiv innføring av teknologi, effektivisering og kontinuerlig forbedring/forenkling av saksbehandling, økt fokus på service, samt økt fokus på de oppgavene kommunen har en lovpålagt plikt til å løse. Her ligger det utfordringer i forhold til både investeringer, kompetanse og kultur/holdninger hos ansatte/ledere. Bodø kommune starter derfor et ledertreningsprogram nå som skal sikre et lederskap i kommunen i tråd med forventningene fra politikerne og samfunnet for øvrig. For øvrig vil rådmannen legge opp til at politikerne fast får en orienteringssak knyttet til forrige års KOSTRA-rapportering. Her vil det bli gjort sammenlikninger med relevante kommuner og snittet innen «Gruppe 13»-kommuner. Målet vil være å synliggjøre politiske prioriteringer og bevisstgjøres både politikere og administrasjon i forhold til status i sammenlignbare kommuner. Dog er det viktig at en er klar over at ettersom Bodø kommune de senere år har tæret på reserver for å dekke opp en stor økning i driftsutgiftene tilknyttet pensjon, vil ikke KOSTRA reflektere virkeligheten før vi får tall basert på 2014-rapportering. Dette innebærer at Bodø kommune vil framstå som «bedre» og med lavere kostnader enn reelt de senere år til og med Sammendrag og hovedtrekk 2.1 Generelt Arbeidet med økonomiplan for har i prinsippet pågått hele Dette har vært et resultat av at forrige økonomiplan avslørte behov for bruk av fond og avdragsutsettelse for å få inntekter og utgifter i drift til å balansere. Året startet med en rapport som ga både bredde og dybde analyse av kommunenes økonomi («PS 13/55: Gjennomgang av kommunens økonomi») med utstrakt bruk av sammenligningstall fra KOSTRA. Gjennomgangen hadde som mål å sørge for en felles politisk og administrativ oppfattelse av virkelighetsforståelsen. Rapporten avslørte ingen store avvik eller grove skjevfordelinger mellom sektorene, og ga således ingen enkel løsning mot målet å kunne redusere netto driftsbudsjett for kommunen totalt. I rapporten ble det også lagt vekt på å klarlegge skillet mellom lovpålagte og ikke lovpålagte tjenester innenfor de ulike tjenesteområdene. Med bakgrunn i rapporten ble et større omstillingsprosjekt lansert under navnet «Framtida vårres». Målet for prosjektet var å kunne legge fram et mulighetsrom for lokalpolitikere ved neste budsjettbehandling i størrelsesorden mill kr med siktemål å få redusert netto driftsbudsjett i kommunen med ca. 100 mill kr. Behov for reduksjon har senere blitt oppjustert til 120 mill kr grunnet økte pensjonskostnader. Viktige prinsipper for prosjektet har vært full involvering fra de ansatte, og et tett samarbeid mellom arbeidsgiversiden og ansattorganisasjonene gjennom de tillitsvalgte. Etter 8 måneders arbeid fremlegges resultatet av prosjekt «Framtida vårres» uten at alle mål er nådd. Mulighetsområde som fremlegges for politisk behandling er i størrelsesorden 275 mill kr, noe mindre enn målsetning drevet av manglende tiltak under helse- og omsorgsområdet. Med bakgrunn i dette ble det vedtatt å kjøre et prosjekt «Framtida vårres del 2», mer fokusert og direkte rettet mot 5 Side43

44 Rådmannens forslag denne sektoren. Rapporter, undersøkelser og anbefalinger i forhold til tiltak vedrørende dette prosjektet vil fremlegges i løpet av våren Tjenesteområdene Det er ikke mulig å sette opp et realistisk budsjett for 2014 uten å tære på gamle reserver for å få balanse i drift. Behovet for fortsatt mellomfinansiering ved bruk av fond er anslått til i underkant av 16 mill kr. Dette forutsetter imidlertid politiske vedtak i henhold til måltall innenfor de ulike sektorene totalt ca. 100 mill kr for perioden. Under forutsetning om at man vil lykkes med prosjekt «Framtida vårres del 2», vil inntekter og utgifter balansere i årene Dette krever imidlertid at besparelser realiseres tidsmessig i henhold til den plan som nå er satt opp. Planen oppfattes som realistisk, men også aggressiv drevet av behovet for å komme ut av mellomfinansieringsløsninger så fort som mulig. I kapittelet knyttet til Sentraladministrasjonen (SA) beskrives noen av de endringer en ser for seg i forhold til arbeidsmetodikk og tilnærming mellom stab og linje for kommende periode. Det er også lagt vekt på å forklare mål, struktur og funksjon etter omorganisering for det nye HR-kontoret. SA forplikter seg gjennom denne økonomiplanen til en besparelse i størrelsesorden 11 mill kr. Et sentralt element i dette er en ytterligere reduksjon av 10 administrative stillinger. Det er viktig at Rådmannen beholder muligheten til å kunne endre planen dynamisk i henhold til eventuelle endringer drevet av omgivelsene i og rundt kommunen. Oppvekst- og Kulturavdelingen (OK) har gjennom arbeidet med prosjekt «Framtida vårres» identifisert et mulighetsområde for reduksjon i størrelsesorden 100 mill kr. Rådmannen bygger kommende økonomiplan under forutsetning om politiske vedtak innen sektoren i størrelsesorden 40 mill kr. Tiltak som er inkludert i Rådmannens forslag er nærmere beskrevet i kapitelet til sektoren. I en situasjon hvor en vesentlig del av kommunens utgifter er knyttet til lønn er det umulig å unngå at dette ikke vil ha personalmessige konsekvenser. De tiltak som gir størst effekt er samtidig de tiltak som smerter mest. Dette innebærer lærertetthet, bemanningsnormer, sentraliseringer og konsentrering av både tjenester og ledelse. Helse- og omsorgsavdelingen (HO) har ikke vært i stand til å identifisere tiltak i henhold til de interne mål som ble fastlagt. Samtidig utrykker sektoren et stort behov for tilføring av nye driftsmidler for å kunne løse lovpålagte oppgaver. Det vil igangsettes et prosjekt «Framtida vårres del 2» innen sektoren etter politisk vedtak i forbindelse med tertial 2-rapportering. Rådmannen understreker imidlertid behovet for politiske vedtak innenfor tjenesten også nå, ettersom det vil ta tid å få fram anbefalinger i forhold til dette. Rådmannens forslag inneholder vedtak i størrelsesorden 33 mill kr ut fra et mulighetsrom på ca. 45 mill kr. For å imøtekomme nye og ufinansierte gamle behov legges det opp til en nytilføring på ca. 30 mill kr. Teknisk avdeling er langt på vei selvfinansierende etter budsjettvedtak fra desember For ytterligere å redusere rammene og kunne vri midler mot vegvedlikeholdet legges det opp til en begrenset gebyrøkning i størrelsesorden ca. 5 mill kr innenfor fagfeltene. For å redusere kommunens behov for finansiering av driftsbudsjettet for 2014 med bruk av fond, anbefaler Rådmannen å utsette styrkingen av vegvedlikehold på 8 mill kr til Investeringsbudsjettet og rammer for kommende økonomiplanperiode er definert med utgangspunkt i å holde faktoren investeringer/avdrag 1. Dersom man klarer disiplinert å holde seg til dette, vil det sikre at økte frie inntekter tildelt over kommende Statsbudsjett virkelig er frie, og kan disponeres til nye satsinger. I motsatt fall vil nytilføringer være bundet opp i å betale på kapitalkostnader (avdrag og renter). Et slikt konsept vil føre til økt økonomisk handlefrihet på sikt og også gjøre kommunen mindre sårbar ved svingninger i tildelingene fra Staten. For kommende periode er det bevisst holdt strengt igjen, spesielt innenfor helse- og omsorgsavdelingen. Dette gjøres primært av tre grunner. En periode framover er det viktig at eventuelle nytilføringer brukes til å stabilisere drift til gjeldende 6 Side44

45 Rådmannens forslag rammer og ikke på nye satsningsområder. Det forventes videre at det vil dukke opp investeringsbehov som følge av prosjekt «Framtida vårres del 2», som må innarbeides i tertialrapportene i Boligpolitisk plan vil også bli lagt fram for politisk behandling tidlig i 2014, og er forventet å drive et visst investeringsbehov. Nåværende investeringsplan legger fortsatt opp til et veldig høyt aktivitetsnivå, med 2,0 mrd kr planlagt for fireårsperioden. Dette inkluderer i underkant av 0,8 mrd kr i 2014, blant annet for å ferdigstille Stormen. Totalt lånebehov for perioden antas å ende på opp mot 2 mrd kr. 3. Forutsetninger og beregninger 3.1 Befolkningsendringer Den 1. januar 2013 bodde det innbyggere i Bodø kommune. Dette var en vekst på 781 innbyggere fra året før. Kvartalstallene fra Statistisk sentralbyrå viser at folketallet i Bodø kommune har økt til per 1. juli 2013, en økning på 243 innbyggere første halvår. Av dette er fødselsoverskuddet på 113 personer og nettoflyttingen på 130 personer. Årene er prognosetall utarbeidet høsten I denne prognosen er det lagt inn forventninger om fortsatt høye fødselstall, økende levealder og en nettoflytting på 250 personer per år. Det blir et brudd i tidsserien fra 2013 til 2014, da 2013 er faktiske tall per 1. juli 2013, mens 2014 er prognosetall utarbeidet i Gjeldende økonomiplan er basert på Bodø kommunes egne befolkningsprognoser med forutsetning om fortsatt vekst de kommende årene. Befolkning 1.1. F 2013 P 2014 P 2015 P 2016 P 2017 Vekst år år år år år år Sum Befolkningsvekst antall Befolkningsvekst prosent 0,2 % 1,2 % 1,1 % 0,8 % Tabell 3.1. F 2013 er tall per P er hentet fra egen prognose per september Kilde: Kompas. 3.2 Prisforutsetninger I presentasjonen av kommuneopplegget i kommuneproposisjonen/statsbudsjettet fokuseres det på reelle endringer i kommunesektorens inntekter. Dette innebærer at man i Statsbudsjettet prisjusterer kommunesektorens inntekter for anslått lønnsvekst og anslått prisvekst på varer og tjenester før man legger til realveksten. Deflatoren for kommunesektoren utarbeides i Finansdepartementet (FIN) i forbindelse med Statsbudsjettet og består av en delindeks for lønnsvekst og en delindeks for kjøp av varer og tjenester. Lønnsvekst teller knapt 2/3 av deflatoren. Andelen har vært stabil over tid. 7 Side45

46 Rådmannens forslag Lønn 4,0 % 3,5 % Varer 1,9 % 2,0 % Deflator 3,3 % 3,0 % Tabell 3.2. Prisstigning og deflator Følgende kostnadselementer er ikke dekket av deflatoren: Rentekostnader. Pensjonskostnader er dekket i budsjettdeflatoren i den grad de øker i takt med lønnsveksten. Dersom pensjonskostnadene øker mer (eller mindre) enn lønnsveksten, fanges ikke dette opp av budsjettdeflatoren. Dette har vært tilfelle de senere år. Demografikostnader. Alle disse kostnadselementene må dekkes innenfor allerede disponible rammer, eventuelt finansieres av vekst i frie inntekter. Rådmannen har lagt inn følgende prisjustering: Artene 10150/10202/10222/10320/10350/10503/10505/10506/ ,5 % Artene 11000: ,0 % Artene 12900: ,0 % Artene 13000: ,0 % Artene 16000: ,0 % Artene 17900: ,0 % Artene 18000: ,0 % Følgende unntak er gjort: Ansvar 1291, 1501,1503,1505, 3050, 3051, 4009,4075, , 6801, 6900:6920, 8000:8999 Ikke prisjustert Ansvar 6000:6999 med funksjon 190 Ikke prisjustert Art på ansvar 2060 Ikke prisjustert Art på ansvar 2355 Ikke prisjustert Art på barnehager + 4 skoler Ikke prisjustert Art på ansvar 3498 Ikke prisjustert Art på ansvar 6500 Ikke prisjustert Art på ansvar 6520 Ikke prisjustert Art på ansvar 6300 Ikke prisjustert Art på ansvar 6600 Ikke prisjustert Art på ansvar 3110, 3499 Ikke prisjustert Art på ansvar 3010, 3578 Ikke prisjustert Art på ansvar 2120, 3000, 3455 Ikke prisjustert Art på ansvar 1300 Ikke prisjustert BKP 18,85 % KLP 21,90 % STP 12,25 % I økonomiplan for legger Bodø kommune opp til at alle driftsutgifter inkludert pensjonsbelastninger får en mer permanent finansiering, altså at permanente tiltak finansieres med permanente inntekter (uten bruk av fondsavsetninger). For 2014 har imidlertid kommunen et behov for mellomfinansiering for å sikre at inntekter og utgifter balanserer. Dette anslås i størrelsesorden 16 mill kr. Ved inngang til 2014 anslås det at kommunen fortsatt vil ha ca. 9 mill kr igjen på 8 Side46

47 Rådmannens forslag premiefond i Bodø kommunale pensjonskasse. Utover dette ønskes det å forskuttere fra kommunens premieavviksfond i størrelsesorden 7 mill kr for å dekke opp for ubalansen. Det forutsettes at kommunen fra og med 2015 går i balanse og at man i løpet av resterende økonomiplanperioden kan bygge opp premieavviksfondet igjen. Dette vil gjøre Bodø kommune i stand til å imøtekomme kortsiktige framtidige pensjonsforpliktelser. Norges Banks rentebane per oktober 2013 legges til grunn for beregning av renter i økonomiplanen. Rentesats består av tre hovedelementer: styringsrente Norges bank, risikopåslag i pengemarkedet og bankens marginpåslag. Styringsrenten er renten banken får på sin brukskonto hos Norges bank. Risikopåslag i pengemarkedet er pris banken må betale for å få låne penger ute på markedet. Bankens marginpåslag er pris bankene tar seg betalt for når pengene lånes ut. Tabellen under viser hvordan rentesatser for kommende økonomiplanperioden er satt opp. Satsene brukes blant annet i beregningen av renteutgifter i investeringsplanen for Det må presiseres at rentebanen er beheftet med usikkerhet og endringer kan medføre store avvik for de reelle renteutgiftene. Det er fortsatt usikkert hvordan myndighetens krav om økt egenkapital hos banker vil påvirke bankenes marginpåslag Styringsrente 1,50 % 2,00 % 2,50 % 3,30 % Risikopåslag pengemarked 0,30 % 0,30 % 0,30 % 0,30 % Bankens marginpåslag 0,40 % 0,40 % 0,40 % 0,40 % Norges Bank 2,20 % 2,70 % 3,20 % 4,00 % Tabell 3.3. Rentebane økonomiplan Utvalgte nøkkeltall Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter. Statens anbefaling er 3 % Regnskap 2012 Prognose 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Bodø i 1000 kr Bodø i % 0,1 % 0,2 % 0,0 % 0,8 % 0,2 % 0,9 % Tabell 3.4. Netto driftsresultat korrigert for investeringsrelatert moms Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekt er en av de viktigste indikatorer på kommunens økonomiske sunnhet og bæreevne. Den viser hvor mye kommunen har til disposisjon for eksempel til fondsavsetning (sparing) samt egenbidrag til finansiering av investeringer med mere. Staten anbefaler et netto driftsresultat på 3 % over tid. Fra og med 2014 endres regelverket hva gjelder bokføring av momskompensasjon for investeringer. Endringer går ut på at all kompensasjon knyttet til investeringer skal bokføres direkte i investeringsregnskapet. I praksis betyr det at kommunens driftsinntekter fra og med 2014 blir lavere som følge av denne endringen (forutsatt at alle andre forholder uendret). Dette påvirker direkte kommunenes netto driftsresultat. I tabellen ovenfor er 2012 og 2013 justert for investeringsrelatert moms slik at tidsserien blir sammenliknbar. Oversikten viser at Bodø kommune ikke vil være i stand til å levere i henhold til målsetting (vedtatt i tidligere perspektivmeldinger) i kommende økonomiplanperiode. Det må således jobbes hardt videre for å få til endringer innen drift og tjenesteyting som vil skape en mer robust økonomisk plattform for framtiden. Bodø kommune har fortsatt noe å gå på når det gjelder justering av lokale inntekter og avgifter (eksempelvis eiendomsskatt). I den situasjon som Bodø kommune nå er i, anbefaler Rådmannen imidlertid at det er utgiftssiden som settes i fokus. Nøkkelen til å kunne realisere ambisjonene i 9 Side47

48 Rådmannens forslag kommende samfunnsplan, vil være organisasjonens evne til å justere aktivitetsnivå og således utgiftsnivået, i henhold til disponible inntekter. Regnskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Gjeldsutvikling i 1000 kr Gjeldsgrad i % 99,3 % 101,9 % 111,9 % 111,6 % 114,1 % 118,7 % Brutto investering % 19,7 % 21,1 % 24,2 % 8,8 % 10,3 % 15,3 % Tabell 3.5. Gjeldsgrad og brutto investeringsutgifter. Figur 1. Kommunens gjeld splittet opp i undergrupper. Økonomi- og finansavdelingen har i arbeidet med ny økonomiplan hatt fokus på å kunne framstille kommunens gjeldsportefølje splittet i ulike kategorier. Framstillingen ovenfor viser utviklingen i kommunens gjeld, men delt opp i hva som er relatert til vann og avløp, startlån og øvrige lån. Rådmannen ønsker nå et sterkere fokus på det som er knyttet til bruk av frie inntekter. For kommende periode legges det opp til en streng investeringsdisiplin hvor lån som må betjenes av frie inntekter ønskes opprettholdt tilnærmet konstant. Bodø kommune har store og komplekse investeringsprosjekter enten under ferdigstillelse som Stormen eller under nær oppstart som Bypakke Bodø. Det bør således utvises forsiktighet i forhold til ytterligere investeringer inntil resultatet av disse utbyggingene foreligger. Utvikling av inntekter og utgifter Figur 2 under viser utviklingen i differansen mellom inntekter og utgifter. Det er viktig å skille mellom faktiske tall ( ) og prognose ( ). I prognosen legges det til grunn en fortsatt økning i inntekter for Bodø kommune på nivå med 2013 og det som er forespeilet i Statsbudsjett for Der er imidlertid svært viktig å merke seg at dersom man skal unngå at kurvene krysser, så må knekkpunktet for utgiftssiden realiseres som planlagt i denne økonomiplan. Utgiftsutviklingen som vist i figur 2 forutsetter altså at man lykkes med politiske vedtak og implementeringen av prosjekt «Framtida vårres» og prosjekt «Framtida vårres del 2». 10 Side48

49 Rådmannens forslag Figur 2. Utvikling brutto driftsutgifter og inntekter Føringer fra perspektivmelding Årlig revidering av perspektivmelding ble utsatt i 2013 i påvente av ferdigstillelsen av strategisk samfunnsdel i kommuneplan, samt behovet for å fokusere ressursene i arbeidet med prosjekt «Framtida vårres». 3.5 Statsbudsjett 2014 (Regjeringen Stoltenberg II) Regjeringen Stoltenberg legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2014 på 7,7 mrd kr. Av den samlede veksten er 5,2 mrd kr frie inntekter, noe som tilsvarer en realvekst i frie inntekter på 1,7 %. Veksten i frie inntekter fordeles med 4,3 mrd kr på kommunene og 900 mill kr på fylkeskommunene. I den kommende teksten følger kommentarer knyttet til vekst i frie inntekter. Skatteinngang og rammetilskudd er knyttet til utføringen av lovpålagte tjenester. Dette innebærer at kommunen selv må ta ansvaret for å finne inndekning for ikke lovpålagte tjenester enten gjennom lokale skatter og avgifter, eller gjennom prioriteringene. I tabellen under er realveksten i kommunesektorens inntekter i 2014 på 7,7 mrd kr dekomponert. Veksten er fra anslått inntektsnivå i RNB Realvekst i kommunesektorens inntekter i 2014 Mrd kr Frie inntekter 5,2 Frie inntekter knyttet til nye oppgaver mv. 1,0 1 RNB = Revidert nasjonalbudsjett Side49

50 Rådmannens forslag Øremerkede tilskudd 1,2 Gebyrinntekter 0,3 Samlede inntekter 7,7 Tabell 3.6. Kommunesektorens inntekter Vekst i frie inntekter 5,2 mrd kroner Demografi Veksten i frie inntekter må ses i sammenheng med kommunesektorens anslåtte merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen. Beregninger foretatt av TBU som ligger til grunn for merutgifter forutsetter at dekningsgrad, standarder og produktivitet i tjenesteytingen holdes uendret, og indikerer at kommunesektoren kan få merutgifter på om lag 3,3 mrd kr. Dette er utgifter som må dekkes av kommunesektorens samlede inntekter. Kommunal- og regionaldepartementet anslår at om lag 2,8 mrd kr av dette må dekkes av kommunesektorens frie inntekter. Pensjonskostnader Økningen i kommunesektorens pensjonskostnader ut over det som dekkes av deflator anslås til ca. 1,75 mrd kr. De økte kostnadene må dekkes av de frie inntektene. Dette anslaget referer seg til overgangen Bodø kommune har de senere år brukt pensjonspremie fra 2011 og må således ta inn over seg 3 års økning for kommende økonomiplan. Pensjonspremiene har vokst sterkt de siste årene som en følge av lønnsutviklingen og lav rente. I tillegg øker pensjonspremiene som følge av Finanstilsynets krav til oppkapitalisering av pensjonsfondene på grunn av økt levealder. Andre tiltak innenfor de frie inntektene Av veksten i frie inntekter til kommunene er 180 mill kr begrunnet i behov for en særskilt styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Videre er 27 mill kr av veksten knyttet til utdanning av deltids brannpersonell. Disse midlene har en særskilt fordeling i inntektssystemet (tabell C i Grønt hefte). Frie inntekter til nye oppgaver 1 mrd kroner Valgfag i ungdomsskolen I Meld St. 22 ( ) Motivasjon-Mestring-Muligheter ble det varslet at regjeringen ville innføre valgfag på ungdomstrinnet. Dette ble fulgt opp med å innføre valgfag for 8. trinn fra høsten 2012 og valgfag for 9. trinn fra høsten Fra høsten 2014 foreslår regjeringen å innføre valgfag for 10. trinn. Valgfag utgjør 1 1/2 time på hvert trinn, hvorav 1/2 time er ny tid og 1 time er en omfordeling av eksisterende timetall. Kommunenes merutgifter i 2014 som følge av valgfag for 10. trinn er beregnet til om lag 68 mill kr (fra høsten 2014). Kommunene foreslås kompensert med en tilsvarende økning i rammetilskuddet. Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg/kirkebygg I Statsbudsjettet for 2009 ble ordningen med rentekompensasjon for rehabilitering av og investering i skole- og svømmeanlegg utvidet med sikte på å innfase en investeringsramme på 15 mrd kr over en åtteårsperiode. Fra 2009 til 2013 er til sammen 10 mrd kr faset inn i budsjettet. For 2014 foreslås det en investeringsramme på 1 mrd kr. Maksimal foreldrebetaling i barnehage Det foreslås i Statsbudsjettet for 2014 å fastsette maksimalprisen for en heltids barnehageplass til kroner per måned. Dette gir en reell reduksjon i maksimalprisen på 45 kroner per måned. Kommunene foreslås kompensert for merutgiftene ved en økning i rammetilskuddet på 163 mill kr. Opptrapping mot to barnehageopptak i året Regjeringen vil på sikt innføre to barnehageopptak i året. Det foreslås å øke rammetilskuddet 12 Side50

51 Rådmannens forslag til kommunene med 241 mill kr i 2014, noe som gir rom for å etablere nye barnehageplasser. Dette utgjør anslagsvis 1/3 av plassene som kreves for å innføre to opptak. Kommunalt barnevern Det foreslås å øke det øremerkede tilskuddet til det kommunale barnevernet med ytterligere 85 mill kr i Kommunene skal kunne søke om midler til 150 nye stillinger og til kompetanse- og samhandlingstiltak. Det foreslås også å øke rammetilskuddet til kommunene med 15 mill kr i 2014 som kompensasjon for en endring i barnevernloven. Endringen innebærer at dagens ordning for tilsyn med barn i fosterhjem erstattes med et mer profesjonalisert og tydeligere kommunalt forankret tilsyn, jamfør Prop. 106 L ( ) Endringer i barnevernloven. Lovendringen trer i kraft 15. juli 2014 for å gi kommunene tilstrekkelig tid til å forberede seg til den nye tilsynsplikten. Helårseffekten av lovendringen anslås til 32 mill kr i Kommunale egenandeler for institusjonsplasser i barnevernet. Den kommunale egenandelen ved institusjonsplassering foreslås økt med 1/3 fra , til om lag kroner per måned per barn. Det legges opp til at satsen vil bli ytterligere økt i 2015 og Kommunesektoren foreslås kompensert med en økning i rammetilskuddet på om lag 160 mill kr. Refusjonsordningen for barneverntiltak for enslige mindreårige asylsøkere Det foreslås å innføre en kommunal medfinansiering på 10 % av utgiftene over innslagspunktet for statlig refusjon av utgifter til barneverntiltak for enslige mindreårige asylsøkere. Det anslås at dette vil kunne innebære en reduksjon i refusjonsutbetalingene på 120 mill kr i Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom Det foreslås å opprette en nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom som har som mål å gi flere fattige barn og unge muligheter til å delta i ferie- og fritidsaktiviteter. Ordningen rettes mot alle landets kommuner og vil bli regulert i et eget rundskriv. Det foreslås en bevilgning på 96 mill kr i Øremerkede tilskudd 1,2 mrd kr Realveksten i øremerkede tilskudd er om lag 1,2 mrd kr. De største endringene er: Ressurskrevende tjenester, 624 mill kr Økt lærertetthet, tilskudd til forsøk påbegynt i 2013, ca. 200 mill kr. (Helårsvirkning) Investeringstilskudd heldøgns omsorgsplasser, ca. 100 mill kr. (2000 nye plasser) Tilskudd til etablering av tilbud om øyeblikkelig hjelp (Samhandlingsreformen), 140 mill kr. Transport/samferdsel, ca. 200 mill kr. Ressurskrevende tjenester redusert kompensasjonsgrad I 2013 dekker staten 80 % av kommunens netto lønnsutgifter til helse- og omsorgstjenester ut over innslagspunktet på kroner per person. Over tid har det vært en sterk vekst i statens tilskudd. Da ordningen ble innført i 2004 utbetalte staten 1,5 mrd kr, mens det i 2013 ble utbetalt i alt 6,3 mrd kr. Dette er en økning på vel 1 mrd kr fra 2012, og vel 500 mill kr høyere enn budsjettet for Regjeringen foreslår derfor en forsiktig innstramming i ordningen. I 2014 får kommunene kompensert 77,5 % av netto lønnsutgifter over innslagspunktet, som prisjusteres til kroner. Reduksjonen innebærer at om lag 215 mill kr som staten tidligere har dekket, må dekkes av 13 Side51

52 Rådmannens forslag kommunene selv. På tross av innstrammingene anslås det en realvekst i statens tilskudd på 624 mill kr. Dette på grunn av en forventet vekst i antall tjenestemottakere og kostnad per mottaker. Investeringstilskudd til etablering av heldøgns omsorgsplasser For perioden er målsettingen å gi tilsagn om tilskudd til bygging og rehabilitering av sykehjemsplasser og omsorgsboliger med heldøgns tjenester. For 2014 foreslås det en tilsagnsramme på mill kr til om lag heldøgns plasser. Det foreslås å heve den maksimale anleggskostnaden fra 2,8 mill kr til 2,885 mill kr. De maksimale tilskuddssatsene heves dermed til kroner for omsorgsboliger (30 % av anleggskostnadene) og til kroner for sykehjemsplasser (40 % av anleggskostnadene). Øyeblikkelig hjelp døgntilbud Regjeringen har tidligere varslet at kommunene fra 2016 får en lovpålagt plikt til å tilby øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Det er lagt til grunn at det kommunale tilbudet bygges opp over en fireårsperiode fram til plikten trer i kraft. Kommunene kan søke om tilskudd fra Helsedirektoratet det året tilbudet starter opp. Tilskuddet dekker halvparten av de totale utgiftene til etablering og drift av tilbudet. Den andre halvparten tilføres kommunene direkte fra de regionale helseforetakene. Kommunenes utgifter til etablering og drift av fullt utbygd tilbud er anslått til vel 1 mrd 2012-kr. Midlene er planlagt innlemmet i rammetilskuddet i KS innspill til ny regjering og eventuelle endringer i Statsbudsjettet Økte demografikostnader og veksten i pensjonskostnader anslås av departementet til 4,5 mrd kr, som overstiger den del av veksten i frie inntekter som reelt er disponibel for å videreføre dagens tjenestetilbud - Det varslede kuttet for ressurskrevende tjenester med budsjetteffekt for 2013 på 214 mill kr, som vil bli videreført i 2014, må reverseres - KS anbefaler at den foreslåtte kommunale medfinansieringen av statlig refusjon over innslagspunktet for barnevernstiltak, ikke gjennomføres - KS oppfordrer til at det konkrete løftet i samarbeidsavtalen om økte bevilgninger til infrastruktur (vegvedlikehold) følges opp i Regjeringens tilleggsproposisjon for Driftsbudsjett 4.1 Hovedtall drift Tabellen under viser utviklingen i netto driftsrammer i planperioden. Netto driftsbudsjett for tjenesteområdene utgjør 2,207 mrd kr i Dette utgjør en økning på 112 mill kr i forhold til opprinnelig vedtatt budsjett for Endringen gjelder i hovedsak lønn- og pensjonsendringer redusert av tiltak knyttet til prosjekt «Framtida vårres», jamfør tabell under. Driftsbudsjett Rådmannens forslag til økonomiplan Årsverk R 2012 B 2013 B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 Sentraladministrasjonen 143, Grunnskole 950, Barnehage 287, OK øvrig 152, Pleie og omsorg 983, HO øvrig 183, Eiendomskontoret 78, Teknisk Avdeling 194, Side52

53 Rådmannens forslag Kommunens fellesutgifter 0, Delsum 2 972, Sentrale inntekter/finansposter Sum netto rammer Tabell Netto driftsrammer per tjenesteområde, samt kommunens felles inntekter (sentrale inntekter). Tall i 1000 kr. De tre største tjenesteområdene, grunnskole, barnehage samt pleie og omsorg utgjør til sammen 71 % av den totale driftsrammen til kommunen (2,207 mrd kr). De aller fleste tjenestene innenfor disse områdene er lovpålagte, men på grunn av kommunens økonomiske situasjon er det foreslått innsparinger og omstillinger innenfor alle tjenesteområder. Alle tjenesteområder Rådmannens forslag til økonomiplan B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 Opprinnelig vedtatt budsjett Lønns- og pensjonsendring Tiltak ØP Øvrige endringer Basisbudsjett Endring i egenbetalinger Nye driftstiltak Innsparing/effektivisering Prisstigning Driftsrammer Tabell Tabellen viser hvordan endringene fra 2013 er fordelt på hovedpostene. Tall i 1000 kr. Endringene innen for hvert tjenesteområde framkommer slik i 2014: Endringer 2014 Egenbetalinger Nye tiltak Innsparinger Prisstigning Sum Sentraladministrasjon Grunnskole Barnehage OK øvrig HS øvirg Pleie og omsorg Eiendomskontoret Teknisk avdeling Kommunens fellesområde Sum Tabell Tabellen viser hvordan endringene fordeler seg mellom avdelingene fra 2013 til Tall i 1000 kr. 4.2 Sentrale utgifter og inntekter Nr Kommunens fellesområde Rådmannens forslag til økonomiplan R 2012 B 2013 B 2014 B 2015 B 2016 B Formue- og inntektsskatt Statlige rammeoverføringer inkl inntektsutjevning Eiendomsskatt Side53

54 Rådmannens forslag Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Renteinntekter, aksjeutbytte Momskompensasjon investeringer Rentekompensasjon Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundet fond Renteutgifter Tap finansielle instrumenter Avdrag lån Overføringer til investeringsregnskapet Overføringer til investeringsregnskapet, inv mva Avsetning til bundne fond Avsetning til ubundne fond Sum sentrale inntekter og finansposter Tabell Tabellen viser kommunens sentral inntekter og utgifter for perioden 2014 til Tall i 1000 kr. Kommunens frie inntekter består i all hovedsak av skatteinntekter og rammetilskudd. Disse inntekter kan kommune disponere fritt uten føring fra staten. Det overordnede formål med inntektssystemet er å gi kommunene like forutsetninger for å kunne gi et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere. Ved fordeling av rammetilskuddet tas det hensyn til strukturelle likheter i kommunens kostnader (utgiftsutjevning) og ulikheter i skatteinntektene (inntektsutjevning). Inntektssystemet inneholder i tillegg tilskudd som er begrunnet ut fra regionalpolitiske målsetninger. Det gis også skjønnstilskudd til kommunene etter søknad, for å korrigere for forhold som ikke ivaretas godt nok i inntektssystemet for øvrig. 1. Formue- og inntektsskatt Skatt på inntekt og formue P 2013 B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 Nasjonalt skatteanslag Endring 3,3 % 3,3 % 3,3 % 3,3 % Lokalt skatteanslag Endring 3,2 % 3,2 % 3,2 % 3,2 % Tabell Skatteberegning Tall i 1000 kr. Det er budsjettert med en skatteinngang i Bodø for 2014 fra formues- og inntektsskatten på 1 191,5 mill kr. I dette anslaget er det tatt utgangspunkt i at skatteinngangen blir på mill kr i 2013, tilsvarende en skattevekst på 6,7 % sammenlignet med året før (2012). Dette utgjør en forventet skatteinngang per innbygger i 2013 på 93,4 % av landsgjennomsnittet. Dette anslaget er i tråd med det som er varslet i sak om tertialrapport 2 per (PS 13/136). I perioden 2008 til 2012 har skatt per innbygger i prosent av landsgjennomsnittet økt fra 88,6 til 93,2 %. Per september 2013 er skatt per innbygger på 93,6 %. Rådmannen forutsetter at skatteinntekter per innbygger i Bodø i 2014 blir på samme nivå som forventet i 2013, det vil si 93,4 % av landsgjennomsnittet. Som en følge av dette blir nominell skattevekst i 2014 på 3,2 % i Bodø. Skatteveksten for landet er anslått til 3,3 %. 16 Side54

55 Rådmannens forslag Det er forutsatt en skattevekst i Bodø på 3,2 % i 2015, 3,2 % i 2016 og 3,2 % i Skatt per innbygger antas å ligge på samme nivå med 93,3-93,9 % i hele perioden. Andre forhold som har innvirkning på det lokale skatteanslaget: Arbeidsledigheten er fortsatt svært lav med 2,3 % i Bodø ved utgangen av september. Landet har 2,6 % arbeidsledighet (NAV). Skattøre blir redusert fra 11, 6 % i 2013 til 11,4 % i Rådmannen vil presisere at det er usikkerhet knyttet til skatteanslaget. Konjunktursituasjon, befolkningsvekst, arbeidsmarkedet og størrelser på skattøren er faktorer som har betydning for kommunens skatteinntekter. 2. Statlige rammeoverføringer Det samlede rammetilskuddet til kommunene består av innbyggertilskudd, utgiftsutjevning, distriktstilskudd Sør-Norge, Nord-Norge og Namdalstilskudd, småkommunetilskudd, skjønnstilskudd, inndelingstilskudd, hovedstatstilskudd og veksttilskudd. I 2014 er samlet rammetilskudd til kommunene på 121,9 mrd kr. Omfordelingen som følge av utgifts- og inntektsutjevning gjøres i innbyggertilskuddet. Inntektsutjevningen for kommunene omfatter inntekts- og formuesskatt fra personlige skatteytere og naturressursskatt fra kraftforetak. Kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet blir kompensert for 60 % av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Kommuner med skatteinngang over landsgjennomsnittet blir trukket for 60 % av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Kommuner med skatteinntekter under 90 % av landsgjennomsnittet blir i tillegg kompensert for 35 % av differansen mellom egen skatteinntekt og 90 % av landsgjennomsnittet. Finansieringen av tilleggskompensasjonen skjer ved at hver kommune blir trukket med et likt beløp per innbygger. Skatteutjevningen for hver kommune blir beregnet fortløpende 10 ganger i året etter hvert som skatteinngangen er kjent, og trekk eller tillegg i skatteutjevningen blir avregnet mot kommunens utbetaling av rammetilskudd. Endelig fordeling av rammetilskuddet til kommunene vil ikke være kjent før i februar 2015, når endelige skattetall for 2014 er kjent. Netto rammetilskudd for Bodø med utgiftsutjevning, overgangsordninger, tilskudd og fratrukket inntektsutjevningen anslås å bli kr 1 150,7 mill kr i Tabellen under viser hvordan dette framkommer i perioden: Rammetilskudd B 2013 B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 Innbyggertilskudd (likt beløp per innb) Utgiftsutjevning INGAR (fra 2009) Saker særskilt fordelt Nord-Norge-tilskudd Inndelingstilskudd Ordinært skjønn Herav gradvis bortfall av dif.arbeidsgiveravg Kompensasjon Samhandlingsreformen Side55

56 Rådmannens forslag "Bykletrekket" (anslag) Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Tabell Beregning av rammetilskudd Tall i 1000 kr. 3. Eiendomsskatt Til tross for kommunens anstrengte økonomiske situasjon foreslår ikke Rådmannen endring av gjeldende eiendomskattesats på med 3,9 promille. Dette har sin bakgrunn i at Rådmannen oppfatter at løsningen på kommunens økonomiske utfordringer først og fremst går gjennom å kunne mestre utgiftssiden bedre. Dette innebærer å være i stand til å justere omfang av tjenestetilbud og innslagspunkt for tjenester i henhold til fastlagte politiske rammer. I henhold til Eiendomsskatteloven skal det som hovedregel foretas alminnelig taksering hvert 10. år. Forrige alminnelige taksering ble foretatt i 2005 og kommunen plikter således å ta stilling til om dagens takster reflekterer dagens markedsverdi av tomter og bygg senest for skatteåret Å foreta omtaksering er et omfattende arbeid og vil medføre direkte kostnader i størrelsesorden ca. 10 mill kr. Istedenfor ny alminnelig taksering etter 10 år, kan Bystyret treffe vedtak om at skattetaksten skal økes med inntil 10 % av det opprinnelige skattegrunnlaget. En slik ordning kan gjennomføres uten vesentlige kostnader og i prinsippet med 10 % per år, dog begrenset av omsetningsverdi av eiendommene. Rådmannen foreslår å gjøre en kontoroppskriving med 10 % for skatteåret 2015 samt ytterligere 10 % i skatteåret Deretter bør det gjøres en ny vurdering hvor utskrivingsgrunnlag vurderes opp mot datidens markedspriser. En oppskriving som foreslått ovenfor vil tilføre kommunen ca. 8,5 mill ekstra i inntekter i 2015 og ca. 17 mill i Eiendomsskatt var historisk knyttet til utviklingen av infrastruktur i bymessige strøk. I dag brukes inntekter på tvers av virksomhetsområder til å finansiere tjenester i alle deler av Bodø kommune. Ut fra et likhetsprinsipp foreslår således Rådmannen å innføre eiendomsskatt i hele kommunen inkludert området utenfor dagens sone som strekker seg fra Løpsmark til Tverlandet. En begrenset taksering må gjennomføres og er antatt å koste ca. 3,8 mill kr. Denne forutsettes gjennomført i 2014 slik at det kan fattes vedtak gjeldende for Årlige inntekter til en slik utvidelse antas å ligge i størrelsesorden 6-8 mill kr. For ytterligere beskrivelser om mulighetsrom tilknyttet eiendomsskatt henvises det til utrykt vedlegg «Eiendomsskatt beskrivelse av mulighetsrom Bodø kommune». Eiendomsskatt R 2012 B 2013 B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 Basis Nybygg Randsone Nytakstering Sum Tabell Eiendomsskatt Tall i 1000 kr. 4. Andre direkte eller indirekte skatter Kommunen har ikke hatt som praksis å budsjettere med direkte og indirekte skatter. De siste årene har det kommet inn kr ,- i 2010, kr ,- i 2011 og kr ,- i Posteringene i regnskapene viser seg at dette gjelder Jan Mayen skatt og konsesjonsavgifter (kraftverk). For perioden foreslås det å legge inn kr ,- hvert år i planperioden. Konsesjonskraft sette av på bundet fond. 18 Side56

57 Rådmannens forslag Andre generelle statstilskudd På kommunens fellesområde budsjetteres det ikke med andre generelle statstilskudd. Likevel kan det bli regnskapsført noen mindre poster i løpet av et år. Posten fra 2012 er resultatet av at kommunen har innbetalt for mye skatt i 2011, og «fått igjen på skatten». 6. Renteinntekter, aksjeutbytte Renteinntekter er budsjettert med til sammen 10,2 mill kr hvorav 8 mill kr gjelder rente fra kommunens foliokonto. Inntekter er lavere i forhold til i fjor på grunn av lavere likviditet og lavere pengemarkedsrente. Kommunen har inngått ny og bedre renteavtale, som isolert sett gir en merinntekt på 1 mill kr, men på grunn av ovennevnte blir dette spist opp. Renteinntekter fra inkasso er beregnet til 0,8 mill kr og er på samme nivå som i Renteinntekter fra formidlingslån er budsjettert med 11,2 mill kr. Disse midlene kommer fra låntakere av startlån og brukes til nedbetaling av gjeld. Aksjeutbytte er budsjettert med 34,5 mill kr, en reduksjon på 9,5 mill kr i forhold til Dette er i tråd med signalene fra selskapene for Momskompensasjon investeringer Fra 1. januar 2004 ble det innført en generell ordning med kompensasjon for merverdiavgift til kommunesektoren. Den generelle kompensasjonsordningen gir i utgangspunktet kompensasjon for merverdiavgift på alle anskaffelser, både investerings- og driftsutgifter. Momskompensasjonen har blitt ført i driftsregnskapet i sin helhet til og med Fra 2010 kom det en ny ordning som innebar at kommunesektoren ble pålagt å bruke momskompensasjonsinntektene på investeringssiden til å finansiere nye investeringer. På lengre sikt vil økt egenfinansiering av investeringer gi besparelser i driften i form av lavere renter og avdrag. For at kommunene skal kunne tilpasse seg gradvis, ble det innført en overgangsperiode fra 2010 og fram til Fra 2014 vil all momskompensasjon føres direkte i investeringsregnskapet, og ikke gå via driftsregnskapet slik som tidligere år. Momskompensasjon investeringer B 2013 B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 Fordeling i prosent - drift 20 % 0 % 0 % 0 % 0 % Fordeling i prosent - investeringer 80 % 100 % 100 % 100 % 100 % Momskompensasjon investeringer totalt Fordeling i - drift Fordeling i - investeringer Tabell Momskompensasjon investeringer Tall i 1000 kr. 8. Rentekompensasjon Kommunen mottar rentekompensasjon på en del investeringer. Disse kompensasjonene fordeler seg på en del helse og omsorgsbygg, skoler og kirkeinvesteringer. Rentekompensasjon B 2013 B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 Utgifter reform Kompensasjonstilskudd Statlig skolesatsning Sum rentekompensasjon Tabell 4.9. Forventet rentekompensasjon i perioden Tall i 1000 kr. Fra og med 2014 ligger rentekompensasjon på Hunstad kirke inkludert i tallene. Videre vil rentekompensasjon i forhold til reform 97 blir borte fra Side57

58 Rådmannens forslag Bruk av disposisjonsfond Kommunen budsjetterer ikke bruk av disposisjonsfond på kommunes fellesområde i kommende økonomiplanperiode. 10. Bruk av bundet fond Kommunen budsjetterer ikke bruk av bundet fond på kommunes fellesområde i kommende økonomiplanperiode. 11. Renteutgifter Renteutgifter av lån er beregnet til 120,7 mill kr. Til grunn til beregningen ligger tidligere opptatte lån samt låneopptak jamfør investeringsplan. 12. Tap finansielle plasseringer Det budsjetteres ikke på posten «tap finansielle plasseringer». Dette er en post som kun benyttes i regnskapet, når man vet hva avkastningen på de enkelte plasseringene har blitt. 13. Avdrag Avdrag på lån til vann- og avløp og øvrige investeringer er budsjettert med 191,3 mill kr, mens avdrag på startlån er beregnet til 30,7 mill kr (investeringsbudsjettet). 14. Overført til investeringsbudsjettet Det overføres fra driftsregnskap 1,5 mill kr hvert år som skal gå til egenkapitalinnskudd BKP. 16. Avsetning til bundne fond Kommunen budsjetterer med en avsetning til budne fond på 0,15 mill kr, dette er pliktig avsetning som følge av konsesjonsinntekt under punkt 4 over. 17. Avsetning til ubundne fond I årene 2015 og 2017 blir det satt av midler til ubundne fond i forbindelse med salderingsprosessen. 5. Tjenesteområder drift Det samlede lønnsbudsjettet inkludert lønnsavsetninger og sosiale utgifter er på 2 016,9 mill kr i 2014, dette er en økning på 104,8 mill kr fra vedtatt budsjett 2013 og utgjør ca. 56,2 % av det samlede brutto utgiftsbudsjett. Samlet antall faste årsverk budsjettert i 2014 er 2 972,9. Figuren under viser årsverk 2014 for de ulike sektorer. 20 Side58

59 Rådmannens forslag Figur: Årsverk fordelt på sektorer i Samlet lønnsandel i kommunen varierer fra avdeling til avdeling. For HO utgjør lønns-utgiftene ca. 70 %, for OK 67 % mens det for SA/EI utgjør 57 %. For teknisk avdeling utgjør lønnskostnadene kun 30 %, viktigste årsak er at tjenestekjøp fra vann/avløpsområde regnes som en driftsutgift. Lav arbeidsledighet, både nasjonalt og lokalt, kombinert med en demografisk utvikling i kommunen som tilsier at antall eldre øker og andelen yrkesaktive reduseres gir kommunen store utfordringene i kommende tiår. Arbeidet med å sikre en stabil bemanning, både i form av nyrekruttering til ledige stillinger, og i form av et aktivt og forebyggende friskvernarbeid vil fortsatt være blant kommunens viktigste oppgaver. 5.2 Sentraladministrasjonen Hovedfokus i årets budsjettarbeid har vært effektuering av allerede vedtatt innsparing av 20 stillinger samt planlegging av nye tiltak som er resultat av prosjektet «Framtida vårres». I årets budsjett er det utarbeidet plan om ytterligere stillingsreduksjon på 10 stillinger. I takt med at Sentraladministrasjonen (SA) blir mindre ønskes det en dreining mot mer rådgivende virksomhet ovenfor linjen. Ambisjonen for kommende økonomiplanperiode er at SA går fra å være hovedsakelig tall og data leverandører til å bli mer rådgivende samtalepartnere ovenfor linjeledelsen innen fagområdene kommunikasjon, personalspørsmål herunder personalutvikling, økonomi, innkjøp og IKT. I dette ligger det at det ønskes å legge til rette for at linjeledelsen på kort sikt skal være i stand til å trekke ut sine egne rapporter i forhold til styringsdata. Noen små investeringer antas å måtte gjøres for å kunne realisere dette. SA vil fortsatt ha en klar rolle som katalysatorer for innføring av ny teknologi, men da i større grad basert på kost/nytte analyser i forhold til å bygge forpliktende kostnadseffektiviseringer for kommunen. I foregående økonomiplan ligger det forutsatt besparelser stigende opp til 11 mill i 2016, uten at dette er brutt ned i konkrete planer (se kommunens fellesområde R8). SA vil bruke tiden fram mot tertial for å få konkrete planer på plass for disse beløpende. Når rekrutteringer gjennomføres framover er det viktig å være bevisst også de krav som vil stilles til morgendagens SA profiler innen de forskjellige fagområdene. I løpet av kommende økonomiplan vil SA øke fokuset på strategisk kompetanseplanlegging, legge til rette for karriereutvikling og øke 21 Side59

60 Rådmannens forslag fokuset på medarbeiderutvikling. Det vil bli lagt opp til faste årlige prosesser tilknyttet dette, hvor også verktøy implementeres for å drive dette arbeidet på en systematisk og sporbar måte. I tråd med behovet for ytterligere kostnadsbesparelser vil SA forsterke identifiseringen og ha fokuset på kjerneoppgaver. I dette ligger det både en vurdering av hvilke oppgaver man ikke lenger skal utføre samt en nedprioritering av oppgaver som man oppfatter har lav verdi for linjeorganisasjonen. I økonomiplan for ble det vedtatt et stillingsnedtrekk på 20 stillinger innen SA basert på naturlig avgang. Etter studier av blant annet administrative stillinger i kommunene Bodø, Ålesund og Skien ønsker Rådmannen å forplikte seg til ytterligere nedtrekk av 10 stillinger. Dette har sammenheng med at Bodø i en KOSTRA undersøkelse med sammenlignbare kommuner («Gruppe 13») ligger høyest i landet i forhold til ressursbruk på funksjonskode 120 Administrasjon (se rapport Gjennomgang av kommunens økonomi). Etter fullføring av nedtrekk av disse stillingene, vil Sentraladministrasjonen ha gjennomført en ressursreduksjon på formidable 24 %. Rådmannen ber nå om å få holde fokus på implementering av vedtatte planer og ikke å måtte bruke ytterligere utredningskapasitet på forslag til nye kutt. I tabell under framlegges foreløpig plan for hvilke fagområder som antas berørt. Rådmannen vil bruke tiden fram mot årsavslutningen på å endelig drøfte og forankre dette med lederskapet samt tillitsvalgte innen SA. Det gjøres imidlertid oppmerksom på at det planlegges en ganske stor omlegging i forhold til ressurser på området politisk sekretariat. For beskrivelse av dagens situasjon og planer for kommende økonomiplanperiode vises det til presentasjonen «Framtidens Politisk sekretariat» i utrykt vedlegg. Rådmannen gjør videre oppmerksom på at det planlegges å ta bort stillingen som politisk rådgiver opprettet i SA i 2013 fra og med ny valgperiode, høsten Rådmannen ber imidlertid om at funksjonen som Politisk rådgiver videreføres, men at midlene til denne stillingen hentes fra det generelle frikjøpet. Nedtrekk vil først og fremst søkes løst gjennom naturlig avgang. Det forventes ikke at det blir nødvendig med oppsigelser ut fra nåværende planer, men omplassering må påregnes. Effektiviseringsplan Plan Innfridd Gjenstår Fordelt i 2014 «Framtida vårres» Økonomi 1 1 Regnskap Kemner Politisk sekr 3 Lønn Personal IKT Arkiv Samfunnsktr utvikling 2 Samfunnsktr servicektr Kommunikasjonsenhet Sum Tabell Foreløpig plan for stillingsreduksjon (vil fortløpende evalueres i samsvar med skiftende omstendigheter rundt oss) Rådmannen har gjort en survey knyttet til funksjonskoden 100 Politisk styring. Bodø kommune er her sammenlignet med to andre kommuner Sandefjord og Ålesund. Undersøkelsen (se utrykt vedlegg «Funksjon 100 Politisk styring survey») viser at Bodø kommune bruker dobbelt så mye på denne funksjonskoden og at det således finnes et betydelig potensiale for innsparing. Det gjøres imidlertid oppmerksom på at sammenlikningen ikke er gjort mot snitt, men de «beste i klassen» og at Bodø for eksempel bruker 1,6 mill inn i regionsamarbeidet i Salten som er ført på denne funksjonskoden. 22 Side60

61 Rådmannens forslag Når administrasjonen forplikter seg til betydelige innsparinger og det gjøres smertelige kutt på tjenesteområdene, er det viktig at også Politikken går i front. Dette vil skape legitimitet og gi kraft og tyngde inn i implementeringen av øvrige tiltak. Nr Tiltak B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 Politikk 1 Pensjonsordning som øvrige arbe takere i BK Frikjøp fra 0,15 % - > 0,12 % per representant Reduksjon partistøtten Stramme inn permisjonspraksis Reduksjon av Råd og Utvalg (50 stk per nå) Møtegodtgjørelser, høy og lav sats Tapt arbeidsfortjeneste eller frikjøp Frikjøp basert på annet enn 80 % Ordførers lønn lønn Sum Tabell Forslag til tiltak politisk Tall i 1000 kr. Det er identifisert et mulighetsrom på i overkant av 3.2 mill kr. Rådmannen foreslår imidlertid bare å bygge inn tiltak 1 og 2 i kommende økonomiplan (Pensjonsordning og Redusert frikjøp). Dette gjøres i tråd med tanken om at det skal være attraktivt å være politiker, men at det ønskes færre men mer profesjonelle lokalpolitikere. Rådmannen ber om at man forholder seg til måltallet på 1, 5 mill kr for området, dersom det ønskes å endre på tiltakssammensetningen. Ny pensjonsordning Folkevalgte: Pensjonsordning til Folkevalgte endres med virkning fra 1. januar Det er mulig å velge mellom to alternativer: Folkevalgte får samme ordning som de øvrige ansatte eller Folkevalgte følger mønster til den nye pensjonsordningen for stortingsrepresentanter. I rådmannens budsjettforslag er det innarbeidet første ordningen. Det vises til notatet fra Bodø kommunale pensjonskassens daglig leder som vedlegg til saksfremlegg og vedtekter for begge ordninger. Sentraladministrasjonen Rådmannens forslag til økonomiplan Årsverk R 2012 B 2013 B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 Rådmannen 3, Rådmann 1,0 Kommuneadvokat 2,0 Økonomi- og finansavdeling 46, Økonomiseksjon 5,0 Regnskapsseksjon 17,0 Innkjøpsseksjon 4,0 Kemner 20,0 Politisk kontor 6, HR kontoret 30, HR kontoret 25,7 Bedriftshelsetjeneste 4,3 IKT kontoret 20, IKT kontor 11,0 Arkivet 9,5 Samfunnskontoret 32, Samfunnskontoret 17,0 23 Side61

62 Rådmannens forslag Servicekontor 15,3 Informasjonsenheten 3, Sum netto rammer 140, Tabell Økonomiplanforslag Netto driftsrammer. Tall i 1000 kr. Tabellen over viser oversikt over ressurser som står til disposisjon i kommende økonomiplan fordelt per kontor. Sentraladministrasjonen vil på slutten av økonomiplanperioden og etter at all stillingsreduksjon er effektuert telle 122,8 stillinger inkludert Samfunnskontor. Sentraladministrasjonen Rådmannens forslag til økonomiplan B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 Opprinnelig vedtatt budsjett Lønns- og pensjonsendring Tiltak ØP Øvrige endringer Basisbudsjett Endring i egenbetalinger Nye driftstiltak Innsparing/effektivisering Prisstigning Driftsrammer Tabell Avdelingens driftsrammer Tall i 1000 kr. Budsjettrammer består av forskjellige elementer. De viktigste er presentert i tabellen over. Lønns- og pensjonsendringer er basert på sist oppdatert lønnsinformasjon og pensjonssatser. I dokumentet er det lagt inn riktig lønn per 1. januar Øvrige endringer består av blant annet overføringer mellom avdelinger og rammeområde 8 (felles inntekter og utgifter), samt prioriteringer innenfor allerede vedtatte ramme. Tabellen under viser nye driftstiltak. I 2014 er tiltakene på til sammen 4,8 mill kr og er finansiert på følgende måte: 2,4 mill kr rammeøkning (tilførsel av nye midler), 1 mill kr overføring fra andre avdelinger og 1,4 mill kr omdisponering innenfor sentraladministrasjonens ramme. Tiltak B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 Sentraladministrasjonen Utredninger/konsulenttjeneste (1) Byjubileet 2016 (2) Økt husleie (3) Driftsavtale varslingssystem (4) Finansiert stilling utviklingssjef (5) Hovedverneombud (6) Vennskapsbyer/Nordisk/Russisk utv.per (7) Sum Tabell Tiltak i perioden. Tall i 1000 kr. Kommunen har kontinuerlig behov for utredninger og kjøp av ekstern hjelp for utredningsarbeid; det er lagt inn 0,5 mill kr i 2014, økende til 1 mill i Beløpet er lagt under Rådmann (1). Det er foreslått engangs bevilgning på 1 mill kr i 2014 til byjubileet 2016 (2). Beløp for må innarbeides ved revidering neste høst som følge av et detaljert politisk vedtatt budsjett. Husleie til Samfunnskontoret er nå budsjettert i sin helhet uten tidligere forutsetninger om videre framleie (3). Driftsavtale til beredskaps varslingssystem er tidligere ikke budsjettert. Dette er korrigert i 24 Side62

63 Rådmannens forslag kommende økonomiplan (4). Tidligere midlertidig finansiering av stillingen til utviklingssjef er nå permanent finansiert (5). Etter tidligere vedtak, er budsjettet til 2 hovedverneombud samlet på en plass, hos Sentraladministrasjon. Dette er finansiert ved overføring fra avdelingene 0,3 mill kr hver (6). Det er lagt inn mindre budsjettmidler til programmene «Vennskapsbyer» og Nordisk/Russisk samarbeid (7). I følgende avsnitt kommenteres noen få av kontorene innen Sentraladministrasjonen med vekt på HR etter omorganisering. HR kontoret Struktur HR kan sies å være et sameluttrykk for et sett av systemer, verktøy og strukturer som fokuserer og bygger opp under frigjøring av de menneskelige ressursene og er sterkt forbundet med indre motivasjon. HR kontoret har administrativt ansvar for kommunens egen bedriftshelsetjeneste. HRkontoret tar mål av seg å gjøre Bodø kommune bedre for mennesker også fordi det lønner seg på lang sikt. I dette ligger det en grunnleggende erkjennelse av «mennesker først» logikk altså god ressursstyring skjer gjennom å sikre medarbeidere og ledere gode vekstvilkår over tid slik skapes en bærekraftig arbeidskultur. I denne erkjennelsen vil mange av kontorets framtidige valg være forankret. HR-kontoret vil i første omgang etablere ambisjoner for å arbeide med HR tankegang og forsøke å adressere spørsmål som har å gjøre med hvordan vi; 1) Tiltrekker oss arbeidskraft, 2) utvikler arbeidskraft, 3) beholder arbeidskraft og 4) avvikler arbeidskraft. HR-kontoret tror videre at det er et påkrevd behov for å være tydeligere i forhold til arbeidsgiverpraksis og at vilkår for medarbeidere normaliseres i tråd med hva samfunnet har forøvrig. HR-seksjoner 1) Lønnsseksjon Hovedoppgaven til Lønn Forvaltning vil alltid være riktig lønnsutbetaling, lønnsregnskap, lønns- og avgifts-innberetning med tilhørende rapporteringer i henhold til tariffavtaler, reglement, lover og forskrifter. Seksjonen sørger for innhenting av refusjoner for syke- og foreldrepenger fra NAV, samt veilede virksomhetene innenfor lov og avtaleverket. Fortsatt dataautomatisering vil bli prioritert. Seksjonen reduserte med 2 årsverk i ) Personalseksjon Denne seksjonen utgjør HR-kontorets arbeidsgiverfunksjon og skal forvalte lover og regler på vegne av kommunen i forhold til medarbeidere. Hovedmål nummer 1 for 2014 vil være å bistå avdelingene til å redusere sine driftskostnader i praksis ved å sikre at nødvendige nedbemanninger gjennomføres forsvarlig dernest revidere alle nødvendige policydokumenter slik at de harmoniserer med samfunnet for øvrig, men hvor tydelighet vektlegges. Parallelt med dette så vil det være en styrket satsing på friskvernarbeidet med en større kraft og tydelighet enn hva som er tilfellet i dag. De virksomheter i kommunen som har jobbet etter metodikken «langtidsfrisk» har jevnt over oppnådd gode resultater i form av redusert sykefravær, og det vil være en fortsatt målsetting å dyktiggjøre våre ledere i denne styringsformen. Nedenfor forefinnes tabeller som prøver å framskrive fraværet for 2014 gitt dagens fraværsnivå. I tillegg vises de ulike årsakssammenhenger basert på erfaringer fra NAV i Avdelinger Årsverk Fraværsprosent Tapte årsverk Brutto tap Netto tap SA 222 7,7 % 17, OK ,9 % 137, HO ,4 % 97, Teknisk 194 5,8 % 11, Totalt ,0 % 267, Merk: Fraværet er basert på samme nivå som fra Side63

64 Rådmannens forslag Tabell Beregnet kostnad i forbindelse med sykefravær Diagnoser--> Muskel/skjelett Psykiske lidelse Svangerskap sykdom Luftveissykdom Andre årsaker Avdelinger Prosent Beløp Prosent Beløp Prosent Beløp Prosent Beløp Prosent Beløp SA 42,0 % ,8 % ,5 % ,7 % OK 40,6 % ,1 % ,3 % ,9 % ,1 % HO 46,3 % ,8 % ,4 % ,1 % ,4 % Teknisk 65,1 % ,9 % ,0 % Totalt 44,3 % ,5 % ,1 % ,2 % ,3 % Merk: Basert på forventede nettotapstall. Blanke celler framkommer dersom antall individer i grunnlaget er for lite (identifiserbare) Tabell Beregnet nettotap fordelt per årsakskode (4 største) for Sykefraværet innebærer en betydelig utgiftsside for kommunen, både i forhold til tapte lønnsutgifter og som et behov for kjøp av vikartjenester både på kort og lang sikt. HR-kontoret mener at andelen vikarer er alt for høy i forhold til fastansatte og i tillegg koster som regel 1 vikartime % av en fastlønnet time da vikarer ofte utkalles på kort sikt. Det er grunn til å tro at den faglige kvaliteten på de tjenester vi leverer vil reduseres i takt med høyt sykefravær i den enkelte virksomhet. Forventede vikarutgifter sett opp mot allerede fastlagte budsjett for samme post for 2014 kan se slik ut: Avdelinger Prognose Budsjett 2014 SA OK HO Teknisk Totalt Merk: Refusjon av sykepenger finansierer deler av avdelingenes vikarutgifter. Tabell Beregnet kostnad ved kjøp av vikarer (sykdom) nivå HR-kontoret arbeider i tillegg med to andre hovedvirkemidler for å få ned sykefraværet i tillegg til langtidsfrisk. Virkemidlene er: 1) Konseptet «ibedrift» og 2) Ledertrening (se forklaring under OU). Når det gjelder «ibedrift» så er det et prosjekt som er IA arbeid i praksis der arbeidstakere og ledere med personalansvar får mer utfyllende helseinformasjon om rygg, smertetilstander, skulder, hodepine, stressmestring og psykisk helse på arbeidsplassen. Følgende virksomheter er piloter i dette prosjektet; 1) Sentrum sykehjem, 2) Hovdejordet sykehjem, 3) Løding skole og 4) Saltstraumen skole. Virksomhetene får informasjon i 2013, mens opplæring av ledere og mestringskontakter på virksomhetene starter i januar Effektberegninger for «ibedrift» er usikre, men erfaringer i andre kommuner viser til reduksjoner i fravær som skyldes muskel/skjelett og psykiske lidelser. Nedenfor finnes effektprognoser ved vellykket ledertrening etter 3 år: Avdelinger Brutto Netto SA OK HO Teknisk Totalt Merk: Antatt effekt i forbindelse med ledertrening etter 3 år Tabell Besparelse ved redusert sykefravær (20 %) 2013 tall. 26 Side64

65 Rådmannens forslag ) OU-seksjon OU-seksjonen skal i all hovedsak bistå kommunens toppledelse i arbeid innenfor områdene ledelse og styring, prosess og endring, verktøyutvikling, samt organisasjonsmålinger og analyse. Sammen med andre ressurser vil OU-seksjonen bidra til helhetlige vurderinger og bedre effektivitet blant annet i følgende prosesser i 2014: ledertreningsprogrammet, rådhus-prosjektet, prosjekt «Framtida vårres del 2», samt i digitaliseringsarbeidet. Mye av organisasjonsutviklingen i de tre neste årene vil konsentreres om lederutvikling. Bodø kommune skal gjennomføre et tre-årig obligatorisk utviklingsprogram for alle ledere i kommunen, ca. 260 i tallet. Her legges det vekt på kunnskapsdeling og utvikling i et forpliktende samspill, hvor alle ledere bidrar til felles engasjement. Lederne skal trene på nødvendige ferdigheter som blant annet økonomisk planlegging, medarbeidersamtaler, kommunikasjon og bruk av støtteverktøy. 4) Kompetanse- og rekrutteringsseksjon Denne seksjonen skal utvikle og etablere nye strukturer og systemer for hvordan vi tiltrekker oss nødvendig kompetanse, herunder bygge arbeidsgiveromdømme og revitalisere rekrutteringspolicy. En bevisst omdømmebygging og profilering av Bodø kommune som en attraktiv bokommune og en god og spennende arbeidsgiver vil være avgjørende for å møte rekrutterings- og kompetanseutfordringene fremover. Seksjonen skal delta på utdanningsmesser som retter seg mot personell som kan dekke de behov vi har fremover. Dette kan gjelde ulike yrkesgrupper, både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Vi skal fortsette vårt samarbeide med andre aktører i dette markedet for eksempel andre kommuner, fylkeskommunen og privat næringsliv. I tillegg til dette skal seksjonen i nært samarbeid med avdelingene sørge for å utvikle og etablere morgensdagens kompetanseutviklingssystemer og HR-kontoret ser for seg å utvikle e-læring funksjonalitet innenfor ulike tema slikt at kompetanse kan erverves både fra hytta eller hjemmefra i stedet for i et kurslokale på jobben det er både rasjonelt og økonomisk fornuftig. Det tas også sikte på å etablere kommunens «lederskole», et konsept som større kommuner har med god effekt. 5) Kvalitetsseksjonen Fokus på HMS, de ansattes helse- og arbeidsmiljø vil være en viktig faktor for å forebygge sykefravær og derved beholde kvalitet på våre tjenester når vi skal redusere driftskostnadene. For at brukerne våre skal oppleve stabilitet og trygghet er det viktig at vår faste stab er til stede i størst mulig grad, og at det er motivert til å yte sitt beste. Leders evne til å lede i trange tider vil være viktig i de neste årene. Det betyr også at vi må ha fokus på våre ansatte og deres arbeidsmiljø. Å forme et godt arbeidsmiljø vil stille krav til alle ansatte, og ingen kan melde seg ut av medvirkningsplikten. Fra 2014 er HMS og Kvalitet skilt ut som et eget fokusområde (seksjon) under HR-kontoret. Det planlegges å opprette et «innsatsteam» som skal fokusere på forebygging av sykefravær med praktiske revisjoner av virksomheter med vedvarende høyt sykefravær for å bistå leder i arbeidet med å redusere dette. Det tas også sikte på å evaluere dagens kvalitetssystem samt at andre systemer som bidrar til økt kvalitetsfokus vil bli vurdert. 6) Bedriftshelsetjenesten Bedriftshelsetjenesten har en uavklart situasjon. Spørsmålet om konkurranseutsetting skal utredes og behandles politisk i februar/mars Budsjettet for 2014 er lagt fram med en reduksjon av rammen på kr. Innstrammingen gjelder reduksjon i årsverk og det er lagt inn reduksjon av 1,2 årsverk med halvårseffekt i 2014 og full effekt fra 2015; 1) 0,2 årsverk jordmorstilling og 1 årsverk ikke definert. Nedbemanningen planlegges slik at Bedriftshelsetjenesten ikke mister godkjenningen. Videre tilbud vil være påvirket av hvilken kompetanse som beholdes. Tilbudet vil bli redusert og spisset mot lovpålagte oppgaver. Oppgaver som faller bort/nedprioriteres: Tilbudet om jordmor avvikles og gravide følges opp som andre arbeidstakere i samfunnet. Bassenggruppene for gravide og arbeidstakere med muskel- og skjelettplager faller bort. 27 Side65

66 Rådmannens forslag Individuelle tilbud som lavterskeltilbud til personer med muskel- og skjelettlidelser og lettere psykiske lidelser nedprioriteres Oppgaver som gjelder driftsgodkjenning av skoler og barnehager vil ikke bli prioritert. Gjelder førstehjelpskurs og inneklima- og støy målinger som ikke er knyttet til arbeidsmiljøproblemer. Vaksine mot sesonginfluensa nedprioriteres Samfunnskontoret Samfunnskontoret ble etablert i 2012, men er fortsatt under utforming. Utfordringene byen står overfor forsterker behov for et sterkt og riktig dimensjonert kontor med riktige kompetanse. Det er derfor gjort en omdisponering av budsjettmidler innenfor kontorets tidligere bevilget ramme. Budsjettet til Landsbruksseksjon er redusert med 0,6 mill kr og til Servicekontoret med 0,5 mill kr. Midlene er anvendt til finansiering av utviklingssjefstillingen samt driftsavtale vedrørende beredskapssystem. Kontoret er i tillegg styrket med 1,8 mill kr hvorav 1 mill gjelder byjubileet Innkjøpskontoret Innkjøpskontoret har i 2013 gjennom politisk vedtak fått vedtatt «Innkjøpsretningslinjer for alle ansatte» og «Innkjøpstrategi SIIS» med virkning fra Disse dokumentene ansees som viktige «instrument» i det videre arbeidet med effektiviseringsarbeid og realisering av kostnadsbesparelser tilknyttet kjøp av varer og tjenester. Krav om dokumenterte besparelser for budsjett 2014 vedrørende innkjøpsordningen i Bodø kommune forutsetter iverksettelse av enkelttiltak i vedtatte Innkjøpsstrategi for Bodø i fellesskap med øvrige kommune i innkjøpsordningen i Salten (SIIS). Et av de mest sentrale virkemidlene for å muliggjøre og dokumentere besparelser er god og forsvarlig kontraktsoppfølging. I dette ligger oppfølging for riktig betingelser og varesortiment i etablerte og framtidige kontrakter/varekataloger, kombinert med tett oppfølging av leverandører og interne vareog tjenestebestillere. Dagens kapasitet ved innkjøpskontoret vanskeliggjør en tilstrekkelig kontraktsoppfølging ovenfor 8 kommuner for å imøtekomme forventede besparelser. Bodø kommunes innkjøpsstrategi legger opp til å utrede muligheten for å få tilsatt tilleggsressurser for å imøtekomme innsparingskravene som er forventet fram til år Finansiering av denne ressursen forventes å kunne bli akseptert i en reforhandlet samarbeidskontrakt med samarbeidende kommuner(siis). Dette ved at en ekstra stilling finansieres av SIIS-kommunene, og som følge at Bodø kommune de senere år har bidratt med ressurser langt ut over det nåværende samarbeidsavtale tilsier. Dersom det viser seg vanskelig å få til en avtale som det skisseres over med de andre kommunene vil Økonomi og finansavdelingen i løpet av 2014 gjøre en grundig evaluering i forhold til Innkjøpskontorets videre retning. 5.3 Oppvekst- og kulturavdelingen Økonomiplanarbeidet har i år naturlig nok blitt preget av arbeidet med prosjekt «Framtida vårres» og den justering av drift dette vil innebære. Ledelsen i OK sektoren oppfatter at arbeidet har foregått på en meget tilfredsstillende måte med tett samarbeid mellom arbeidsgiver, arbeidstakere og de tillitsvalgte. OK sektoren ønsker videre at man er bevisst de resultatindikatorer det kan vises til innen de ulike tjenesteområdene (spesielt Grunnskole og Barnehage), men er bekymret for at vedvarende ressursbehov og etterspørsel innen spesielt helse- og omsorgssektoren skal påvirke dette på sikt. I vedtatt økonomiplan var det bevilget investeringstilskudd til Vestvatn Alpinanlegg, som nå er utbetalt. Arbeidet med Flerbrukshallen i Bankgata er i full gang. Trafikksikkerhetssenteret på Bratten er ferdigstilt, og det er ikke lenge før det nye allhuset på Helligvær også kan tas i bruk. Videre har Bodø kommune også i 2013 oppfylt bosettingsavtalen med IMDi om å bosette 70 flyktninger. 28 Side66

67 Rådmannens forslag I dette budsjettforslaget løftes barnevernet opp, med en betydelig styrking av deres budsjett. Trafikksikkerhetssenteret MIND på Bratten foreslås oppfinansiert med full drift fra Stormen blir åpnet med sitt betydelige løft innen scenekunst, litteratur og musikk. Det foreslås å etablere en ny moderne barnehage i Rønvik. Denne vil erstatte to gamle barnehager. Videre foreslås det å investere i flyktningboliger i Junkerveien, noe som kan lette presset både i de kommunale boligene og i det private markedet. Det legges også inn midler til en oppgradering av Aspmyra Stadion når Glimt nå gjeninntar sin rette posisjon i den øverste ligaen. I den videre tekst er det fokus på tiltak knyttet til prosjekt «Framtida vårres». OK-sektoren ønsker imidlertid å understreke viktigheten av å kunne videreutvikle og styrke enkelte tjenesteområder parallelt med at det gjennomføres effektiviseringskrav og reduksjon i tjenestetilbud. Oppvekst- og kulturavdelingen skal fortsatt være en motor for videre vekst og skape gode tjenester for brukerne. I tillegg skal avdelingen bidra til å skape et arbeidsmiljø som de ansatte trives i, både faglig og sosialt. Prosjekt «Framtida vårres» Prosjekt «Framtida vårres» ble initiert rett etter påske, og arbeidet har vært preget av et krevende tidspress der hele organisasjonen ble gjennomgått for å finne mulige tiltak. Kontorlederne ble først utfordret til å levere lister med mulighetsrom opp mot 7 % av nettorammen. Tiltakene ble så satt opp i en samlet liste for hele OK-avdelingen, og etter møte med hver kontorleder ble tiltakene delt inn i tre kategorier. Kategori 1 er de tiltak som nå ligger inne i Rådmannens forslag. Kategori 2 er tiltak som blir videre bearbeidet, mens kategori 3 inneholder tiltak som avdelingen ser på som vanskelig å gjennomføre. Gjennom hele den avsluttende prosessen er tiltak blitt flyttet mellom kategoriene. Bruttolisten som er utarbeidet inneholder rett i underkant av 100 tiltak, av forskjellig størrelse og virkning. Det største enkelttiltaket beløper seg til 14 mill kr, mens det laveste er på 0,05 mill kr. Det totale mulighetsområdet er identifisert til i overkant av 100 mill kr. Det har vært bred involvering i hele organisasjonen. Intensjonen har i alle faser vært å ha mest mulig åpenhet, men samtidig være bevisst på informasjonsflyten for å opprettholde ro i avdelingen. I første fase ble områdelederne koblet på etterfulgt av en fase hvor virksomhetsledere ble informert blant annet om forventninger til ledere i forhold til prosess. I tredje fase ble så de ansatte i de ulike sektorene mobilisert for å bidra i prosjektet. Det har blitt informert i de ulike stadier i prosessene på rektormøter, styrermøter og i personalmøter. De ansattes organisasjoner ble sendt en foreløpig liste over tiltakene i juni, og det har vært avholdt flere orienteringsmøter samt ett drøftingsmøte der tiltakene ble diskutert. Ved utarbeidelse av innsparingstiltakene er det lagt vekt på konsekvensene av de ulike kutt, samtidig som ikke-lovpålagte oppgaver er blitt kritisk vurdert. Videre er det fokusert på sammenligninger med andre kommuner. Tjenester med mange ikke-lovpålagte oppgaver og et høyt forbruk sammenlignet med andre kommuner har vært utsatt for kraftigere kutt enn andre. I vedlegg 7 ligger en kort beskrivelse og konsekvensvurdering av samtlige tiltak. Stormen Det gjenstår fortsatt en rekke avklaringer i forhold til driften av Stormen. Det har således vært nødvending å fokusere på 2014 i første omgang, mens man på bakgrunn av avklaringer i løpet av kommende år vil kunne komme med en mer presis prognose for årene Stormen budsjetteres i 2014 med tre leietakere; Bodø kulturhus, som er et kommunalt foretak, biblioteket, som er en kommunal virksomhet og NOSO, som er et aksjeselskap med Bodø kommune, Tromsø kommune og fylkeskommunene på eiersiden. I det videre diskuteres Kulturhuset KF og bibliotekets rammer i det nye bygget. Det er satt av 13 mill kr til drift av Stormen i 2014, mens det i 2015 er budsjettert med 17,9 mill kr. Med bakgrunn i utleiemodellen vedtatt av Bystyret vil det påløpe faste husleiekostnader for både Bodø Kulturhus KF og biblioteket. For biblioteket vil dette innebære en økning av budsjettet, mens for Bodø Kulturhus KF innebærer dette en økt utgift som delvis må kompenseres for ved økt tilskudd. 29 Side67

68 Rådmannens forslag Det er gjort nye beregninger tilknyttet FDVU-kostnadene til Stormen (forvaltning, drift, vedlikehold, utvikling). Basert på disse er det beregnet en årlig husleiekostnad for biblioteket pålydende 4,48 mill kr. I 2014 blir dermed husleien på 1,87 mill kr ved flytting 1.august. Videre er det i økonomiplanen lagt inn 5 nye stillinger, noe som er beregnet til 2,75 mill kr årlig. Her beregner Rådmannen med en halvårseffekt på 1,4 mill kr i Videre legges det inn 0,2 mill kr til flytting i biblioteket sine budsjetter. For 2014 gir dette en økt bevilgning på kr 3,47 mill, mens for 2015 er helårseffekten 7,58 mill kr. For Bodø Kulturhus KF er det beregnet et økt tilskuddsbehov pålydende kr 8,9 mill kr i I sum betyr det at den økte kostnaden for Bodø kommune blir på kr 12,37 mill kr i Dette er 0,6 mill kr under tidligere vedtatte rammer. 3,47 mill kr av disse utbetales fra OK øvrig sine rammer, mens resterende beløp belastes kommunens rammeområde 8 (tiltak 13, tabell ) som tilskudd. Dersom nye leietakere etablerer seg i bygget, vil kostnaden for Bodø kommune bli mindre. Det er dermed ikke lagt inn ekstra bevilgninger i Beregningene er gjort med forutsetning om at NOSO sin søknad om økte bevilgninger får positivt svar fra Kulturdepartementet. Investeringstiltak Beskrivelser av de ulike investeringstiltakene ligger i investeringsplanen i kapittel 6. Her er det gjort noen endringer i forhold til økonomiplan En kort oppsummering over kapitalkostnadseffekter står i tabellen rett under (det er her kun tatt med tiltak som allerede lå inne i budsjett ): Endringer i Investeringsplan (kapitalkostnader) Ny skole (Tverlandet) Utsette Rehabilitering skolebygg Beholde 400 STImuli del 2 Stoppe Ishall Utsette Kunstgresspakke Sentrum skolestruktur Beholde Rønvik/Saltvern skolestruktur Fram i tid 258 Ikke gjøre noe med Østbyen Sum investeringstiltak Disse endringene kommer ikke fram i budsjettene til OK-avdelingen, men det er likevel effekter som påvirker Bodø kommunes totale økonomi. Effekten av å utsette den nye skolen i Tverlandet er betydelig. Statsbudsjett 2014 Det er kommet flere føringer i forslag til statsbudsjett 2014 som berører OK-avdelingen. Det er gjort rede for disse endringene i kapittel Grunnskole Grunnskole Rådmannens forslag til økonomiplan Årsverk R 2012 B 2013 B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 Grunnskole Sum netto rammer Tabell Økonomiplanforslag Netto driftsrammer. Tall i 1000 kr. Det ble i 2013 satt i gang en statlig satsing som heter Skolebasert Kompetanseutvikling SKU som skal sette fokus på et bedre læringsmiljø i skolen og øke de grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning. Dette vil fortsette i 2014 og grunnskolekontoret tilføres statlige midler til å dekke 30 Side68

69 Rådmannens forslag delstillinger til 4 ressurslærere og ett årsverk som utviklingsveileder. I Statsbudsjettet for 2014 er det gitt bevilgninger som dekker våreeffekten av igangsatte tiltak innenfor valgfag, høsteffekten for å starte opp med valgfag for 10. trinnet høsten 2014 og dekning av våreffekten for kulturskoletimen. Beløpene vises i Tabell som tiltak Det vil gis øremerkede midler til 4 pedagogstillinger som forbedrer voksentettheten på Bankgata i Den statlige ordning for videreutdanning for lærere omfatter 14 lærere som tar studiepoeng fordelt på 6 fagområder og 15 lærere som tar skoleledelse på 15 studiepoeng. Staten finansierer 50 % av vikarkostnadene, kommunen 25 % og læreren selv 25 %. Investeringer. De ulike tiltakene hvor det foreligger bevilgninger er beskrevet nærmere i investeringsplanen. Utredning mht. skolestruktur gjøres i samsvar med OK-komitéens tilråding av Skoleløsning for Tverlandet er vedtatt, og det skal lages en finansiering og drift gjennom en OPS-avtale. Bystyret ønsker en 1-10 løsning hvor deler av skolen skal ligge i Havgullheia. Rådmannen foreslår at man forskyver, slik at prosjektmidler legges inn i 2016 til byggestart i Samtidig innarbeides det i prosjektet en barnehageløsning for Tverlandet der «rødskola» på Løding ligger. Sentrum/Rønvik er politisk behandlet og skolestrukturen består. Midlene som er bevilget for Saltvern/Rønvik brukes til et nybygg som er tilrettelagt for multifunksjonshemmede barn. Dette gjør at det frigis arealer til å øke den generelle kapasiteten på Saltvern, og planlegging av ny skole i Rønvikområdet kan skyves ut i ubestemt tid. Det foreslås at midler tiltenkt planlegging av ny skole isteden benyttes til planlegging av ny skole i Mørkvedbukta, hvor reguleringsarbeidet av området nå er i gang. Bystyret behandlet sak om skolestruktur Hunstad/Mørkved/Støver i PS 108/115 i møte I vedtaket står det at midler til ny skole i Mørkvedbukta søkes innarbeidet i økonomiplanen Det har i høst vært gjennomført møter med utbyggerne av Hunstad Sør. Planen er å bygge feltet gradvis ut fram til I perioden fram til 2018 vil barn flytte inn i området. Utbyggerne mener at en avklaring når det gjelder skole, barnehage og øvrige samfunnsmessig infrastruktur vil virke inn på hvor stor etterspørsel og dermed utbyggingstakt man vil få. Det er derfor ønskelig at det avsettes planleggingsmidler til dette prosjektet senest i Det er bevilget penger til flerbrukshall på Bankgata som ventes å være klar til bruk i Det er lagt inn 5 mill kr årlig i økte midler til rehabilitering av skolebygg i I samarbeid med Eiendomskontoret lages det prioriteringslister for tiltak i disse årene. Bygging av gymsal/allhus på Helligvær er planlagt ferdigstilt i Det er avsatt 0,5 mill kr til investeringer i forbindelse med etterbruk av lokalene til Bodø kulturhus. Det skal også lages en oversikt over tilstanden til skolebyggene. Grunnskolekontoret arbeider med en oversikt over kapasiteten på skolebyggene og ser dette opp mot elevtallsprognoser, flyttemønster og mulige boligbyggingsprosjekter. Drift. Skoleår Elevtall Ped. årsverk Elev per ped. Red. årsverk 2010/ ,9 2011/ ,1-9,6 2012/ ,9 0,9 2013/ ,1-11,7 2014/15 estimat ,5-18,0 Totalt reduserte lærerårsverk -37,5 Tabell Sammenheng pedagogiske årsverk og elevtall fra GSI og faktiske tall. Det vil være 950,5 årsverk på grunnskole skoleåret 2013/14. I forhold til forrige skoleår er antall årsverk redusert med 10 årsverk. Dette er gjennomført samtidig som Bankgata skole er tilført 4 årsverk i en avgrenset periode fra staten, det er lagt inn statlige midler til 2,6 stillinger til SKU, det er tilført statlige midler til valgfag og kulturskoletimen som gir en økning på ca. 5 stillinger. Dette betyr i realiteten at i skoleåret 2013/14 utfører grunnskole de samme tjenestene som forrige skoleår med over 20 færre årsverk. Av disse er ca. 15 årsverk pedagoger. Fra skoleåret 2014/15 er planen at det skal reduseres med ytterligere 23 årsverk, hvorav 18 er pedagogiske årsverk. 31 Side69

70 Rådmannens forslag Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn (KOSTRA) endring Sarpsborg 13,5 13,5 0 Sandefjord 14,5 15,4-0,9 Skien 14,5 14,7-0,2 Ålesund 13,9 14,5-0,6 Bodø 12,7 13,3-0,6 Tromsø 14,3 14,1 0,2 Tabell Gjennomsnittlig gruppestørrelse 2011 og Som vi ser av KOSTRA-tallene for 2011 og 2012 er det noen kommuner hvor gruppestørrelsen har økt i perioden, og andre kommuner hvor gruppestørrelsen går ned eller er stabil. I Bodø har vi hatt en lav gruppestørrelse sammenlignet med andre kommuner. Dette betyr ikke at Bodø kommune bruker mer på skole enn andre kommuner som er sentrale i sine fylker og er på Bodøs størrelse. Ut fra både lønnsutgifter og nettodriftsutgifter tyder det på at Bodø får ut en bedre pedagogtetthet enn mange sammenliknbare kommuner for de samme kostnadene. Lønnsutgifter til grunnskole, spesialskoler, skolelokaler og skoleskyss (202, 214, 222, 223), per. elev (KOSTRA) Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 214, 215, 222, 223), per. innbygger 6-15 år (KOSTRA) endring endring Sarpsborg Sarpsborg Sandefjord Sandefjord Skien Skien Ålesund Ålesund Bodø Bodø Tromsø Tromsø Tabell Lønnsutgifter, KOSTRA. Tabell Netto driftsutgifter, KOSTRA Resultatene i form av grunnskolepoeng viser at Bodø kommune også scorer blant de beste i 2012, selv om resultatet ble noe dårligere enn i Gjennomsnittlige grunnskolepoeng (KOSTRA) endring Sarpsborg 38,5 37,2-1,3 Sandefjord 40,5 39,7-0,8 Skien 37,4 38,3 0,9 Ålesund 40,4 39,9-0,5 Bodø 41,6 41,2-0,4 Tromsø 40,6 40,7 0,1 Tabell Gjennomsnittlig grunnskolepoeng, KOSTRA. Figur 4. Antall skolestartere på høsten. Tidligere er driftsbudsjettet i grunnskolen redusert på grunn av elevtallsnedgang og effektivisering. Prognosene (SSB-prognoser bearbeidet i KOMPAS) viser at denne utviklingstrenden er i ferd med å snu. 621 førsteklassinger starter høsten 2014, det vil bli flere i 2015 og 2016 (forventet ca. 670 elever) som følges av en markant stigning de påfølgende skoleårene. 32 Side70

71 Rådmannens forslag Figur 5 viser økning på elever fram mot Arbeidet med skolestruktur må ha dette for øye. Fra høsten 2014 vil det være mulig med fritt skolevalg i Bodø. Det er ikke lagt inn økt ramme for å dekke utgifter med dette i budsjett Årsaken er at det foreløpig er usikkert hvor mye ekstrautgifter dette vil medføre. Det kan bli aktuelt å komme tilbake med konkrete tall i forbindelse med regnskap 1. og 2. tertial, samt budsjett Fritt skolevalg kombinert med strammere rammer og elevtallsøkning gjør at det blir vanskeligere å planlegge og forutse hvor i kommunen elevtallsveksten kommer og hvor ev. behov for nye klasser kommer og hvor mange det blir. Rammene vil sannsynligvis ikke kunne dekke behovet for nye klasser i de kommende skoleårene. Dette gjør at det reelt sett må bli en effektivisering også i årene framover. Figur 5. elevtall i Bodøskolene Tiltakene Tabell viser hvilke tiltak som iverksettes i perioden. De 8 første tiltakene er tiltak som følger med fra økonomiplan Tiltak 1 og 2 er tiltak som er iverksatt for skoleåret 2013/14 med bemanningsmessige konsekvenser (se tabell ) og skolene vil dermed spare inn disse tiltakene gjennom våreffekten av dette. Tiltak 3 medfører at den kulturelle skolesekken fullt ut må basere seg på de statlige midlene som tilføres via fylkeskommunen. Siden disse statlige midlene er økt, vil aktiviteten allikevel kunne opprettholdes. Tiltak 4 og 7 henger sammen. Tiltak 4 medfører reduserte stillinger i PPT for å dekke utgiftene til en psykologstilling (tiltak 7). Ekstern finansiering av psykologstillingen vil gradvis falle bort og det gjør at utgiftene til skole/ppt øker. Det er lagt inn driftsmidler til drift av allhallen på Helligvær og på Bankgata flerbrukshall (Tiltak 5 og 6). Bodø Voksenopplæring har flyttet inn i nye lokaler (tiltak 8). Leieutgiftene ble noe høyere enn antatt i fjorårets økonomiplan, noe som skyldes økt behov for areal og prisnivået på husleiemarkedet. Nr Tiltak B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 Grunnskole 1 Effektivisering Justering av gjen snitt bem.norm Den kulturelle skolesekken (red. aktivitet) Reduserte stillinger PPT Allhus Helligvær, driftsmidler Bankgata flerbrukshall, driftsmidler Psykologstilling delfinansiering Husleie/Strøm BVO A Sum økonomiplan Skolefrukt Oppsigelse 4H Samle alle elevene i Væran på Helligvær Side71

72 Rådmannens forslag Endringer Skjerstad og Misvær Endring Alstad B og U Endringer Saltstraumen Nedleggelse av Innsatsteamet Redusert lærertetthet Fritt skolemateriell Lærlinger B Sum nye tiltak + øp Statsbud-14 valgfag 9. vår Statsbud-14 valgfag 10. vår Statsbud-14 kultursk time vår C Sum Tabell Tiltak i perioden. Tall i 1000 kr. Reduksjon av skolefruktbudsjettet (tiltak 9) innebærer at totalbeløpet reduseres fra 2,4 mill kr i 2013 til 1,4 mill kr i Kommunen skal hver skoledag gi alle elever ved ungdomsskoler og kombinerte skoler gratis frukt og grønnsaker. Staten har i utgangspunktet bevilget et beløp, men omfanget er ikke lovfestet, så lenge alle elever i ungdomsskoler og kombinert skoler får lik andel. Oppsigelse av 4H-avtalen (tiltak 10 samt tiltak på barnehage) medfører at det ikke lenger betales et kommunalt beløp fra Bodø kommune til 4H-gården, og tilbudet til 3.-klassinger om gårdsbesøk forsvinner. Tiltakene 11,12,13 og 14 er strukturelle tiltak som vil gjøre at Bodø kommune vil få mer effektive driftsenheter, samtidig som det vil få bemanningsmessige konsekvenser. For Misvær og Saltstraumen vil det medføre at ungdomstrinnet flyttes til henholdsvis Skjerstad og Tverlandet, at ledige arealer tas i bruk av barnehagen, og at det etableres et oppvekstsenter. Det er ikke regnet med store kostnader til tilpasning av arealene. For Landego vil det medføre at skolen nedlegges og elevene må på samme måte som elevene på Givær dra til Helligvær skole. Alternativt kan elevene velge en skole på fastlandet. Både på Skjerstad og Tverlandet skole vil det være plass for ungdomsskoleelevene fra henholdsvis Misvær og Saltstraumen. Et styrket faglig miljø er en positiv effekt av tiltak 11, 12 og 13, mens økte avstander med skyss vil være en negativ faktor. Når det gjelder Alstadskolene (tiltak 14), er de lokalisert så nær hverandre at det bør være mulig å hente ut en gevinst gjennom økt samarbeid. Om dette skal skje i form av sammenslåing eller andre former for samordning må vurderes i samarbeid med skolene. Nedleggelse av Innsatsteamet (tiltak 15) medfører at 3 årsverk i denne tjenesten forsvinner. Mange rektorer mener at arbeidet med skolebasert kompetanse, samt de metodene som Innsatsteamet har lært fra seg gjør skolene bedre rustet til å takle denne reduksjonen. Tiltak 16 medfører at antall pedagogstillinger må reduseres ytterligere, se tabell , hvor utviklingen i nedbemanning vises. Dette tiltaket alene medfører en reduksjon på pedagoger. Dette er et tiltak som er nødvendig for at grunnskolen skal kunne klare sin del av innsparingskravet. Undervisningssjefen vil på ressursmøtene med skolene i januar/februar vurdere hvilke skoler som må redusere bemanningen og gi konkrete driftsrammer for den enkelte skole for skoleåret 2014/15 og signaler for 2015/16. Konklusjonen etter ressursmøtene vil inngå i tilstands- og ressursmelding til bystyret i mai En reduksjon i fritt skolemateriell får konsekvenser for skolenes innkjøp av bøker og annet læremateriell i 2014 og 15, men i 2016 og 17 vil store deler av beløpene som trekkes legges tilbake. (tiltak 17). Det foreslås å ikke lenger ha en egen ramme til lærlinger på grunnskole/sfo (tiltak 18). Dagens omfang av lærlinger vil kunne beholdes, men skole/sfo må sørge for at de har rom for å ta 34 Side72

73 Rådmannens forslag inn lærlinger innenfor tildelt ramme på samme måte som det hele tiden har vært gjort i barnehagene. Dersom OK-avdelingen samlet sett skal ha en egen ramme for lærlinger, må helårseffekten på kr legges tilbake, og kr må også tilføres barnehage. Prisene for SFO og kulturskolen økes som følge av deflator på 3 % i Statsbudsjettet. Unntaket er satsene til elever som er over 20 år, hvor prisene økes med 60 %. Leie av skolelokaler til overnatting økes til kr 60 per person per. natt (økes fra kr 50), med unntak av Skolen i Væran, hvor prisen er kr 85 (økes fra 75). Det legges opp til at tilbudet til elever med plikt til norskopplæring (ikkerettighetselever) og ev. EØS-arbeidsinnvandrere, samt kveldsundervisningen på Bodø Voksenopplæring, skal være selvfinansierende. Prisene vil avspeile dette. Grunnskole Rådmannens forslag til økonomiplan B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 Opprinnelig vedtatt budsjett Lønns- og pensjonsendring Tiltak ØP Øvrige endringer Basisbudsjett Endring i egenbetalinger Nye driftstiltak Innsparing/effektivisering Prisstigning Driftsrammer Tabell Tekniske korrigeringer Tall i 1000 kr Barnehage Barnehage Rådmannens forslag til økonomiplan Årsverk R 2012 B 2013 B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 Barnehage Sum netto rammer Tabell Økonomiplanforslag Netto driftsrammer. Tall i 1000 kr. Barnehagenes budsjett vil i økonomiplanperioden bli preget av innsparingene tilknyttet prosjekt «Framtida vårres». Rammene gir lite handlingsrom og av den grunn fokuserer den videre teksten på barnehagesektorens krav til innsparing. Antall årsverk i barnehagesektoren er redusert med rundt 50 i forhold til budsjett 2012 i dette forslaget til økonomiplan. Noe av effekten skyldes at Trålveien barnehage er blitt privatisert (12 årsverk), og noe forklares med allerede vedtatte effektiviseringskrav (sammenslåing + bemanningsnorm 9 årsverk). De største nye effektene på antall årsverk vil i dette forslaget til økonomiplan være reduksjon i barnehagekapasitet (11 årsverk) og områdeledelse (6 årsverk). Kommunen har finansieringsplikt også for de private barnehagene. Kommunene har imidlertid ikke adgang til å bestemme konkret bemanning i den enkelte barnehage, ut over lovens krav til pedagogisk bemanning. På grunn av økningen i pensjonssatsen for de kommunalt ansatte, samt økningen av minimumssats fra 92 % til 96 %, er det ikke forventet at driften i de private barnehagene blir negativt påvirket av effektiviseringstiltakene. Med de foreslåtte tiltak øker tilskuddssatsen nominelt med rundt 5 % i 2014 inkludert økningen i kapitalsatsene, satsene kan finnes i vedlegg 4. Metoden for å beregne tilskudd til de private barnehagene er foreslått endret fra og med Forslaget er ute på høring, og innebærer at beregningen går over fra å være basert på budsjett til å 35 Side73

74 Rådmannens forslag være basert på regnskap. Dette betyr at beregningen baserer seg på to år gamle regnskap og barnetall, og det vil dermed være en naturlig treghet i eventuelle justeringer som skjer i kommunale barnehager før det slår ut på tilskuddet. Rådmannen stiller seg positiv til endringen, men har gitt tilbakemelding på at den ikke burde bli gjennomført før tidligst Dette vil gi nødvendig tid til å innrette seg til den nye ordningen. KOSTRA Beskrivelse Bodø Gr. 13 Sarpsborg Sandefjord Ålesund Skien 36 Tromsø Netto driftsutgifter i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter 15,5 15,7 13,9 13,8 16,9 13,1 18,3 Andel barn 1-5 år med barnehageplass ,3 89,9 96,7 87,4 96,6 Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager Andel ansatte med førskolelærerutdanning 37 34,4 36,5 38,7 28,6 40,1 36,3 Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i kommunale barnehager 6,3 6,3 6,3 6,1 6 6,6 6,2 Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i private barnehager 6,9 6,5 6,9 6,5 6,6 7 6,3 Tabell KOSTRA tall Kilde: SSB. Bodø kommune har flere barn med barnehageplass enn gjennomsnittet i «Gruppe 13», men har lavere netto driftsutgifter i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter. Dette indikerer at barnehagesektoren driver økonomisk effektivt. Videre kan en se at sektoren hadde et høyere antall oppholdstimer per årsverk enn sammenlignbare kommuner. Dette kan nå tenkes være enda høyere etter at bemanningsnormen gikk opp fra 6,3 til 6,5 i Andel ansatte med førskolelærerutdanning er høyere, mens bemanningsnormen var tilsvarende som «Gruppe 13» i Denne ble justert opp i økonomiplan til 6,5. En kan også finne en korrelasjon mellom bemanningsnorm i de kommunale og de private barnehagene i den enkelte kommune. Dette er naturlig da de private barnehagene må drive mer effektivt når kommunene har effektivisert sin drift på grunn av metoden for beregning av tilskudd. For utfyllende KOSTRA-analyser henvises det til bystyret PS 13/48 hvor rapporten «Gjennomgang av kommunens økonomi» er vedlagt. Tiltak Nr Tiltak B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 Barnehage 1 Vedtatt økonomiplan Innstranda barnehage Bodøsjøen barnehage Tilskudd 4H-gården Kveldsåpent Vestbyen Legge ned 2 åpne barnehager Områdeledelse Redusere bemanning mottaksbarnehagen Bemanningsnorm 6, Økning maksimalpris bhg inkl tilskudd til private Tilskuddsnivå 92,83 % til 96 % Endret nasjonale tilskuddssatser Sum Tabell Tiltak i perioden. Tall i 1000 kr. Side74

75 Rådmannens forslag Barnehagene har i vedtatt økonomiplan gjort endringer i styrerressurs samt bemanningsnorm i de kommunale barnehagene. De allerede vedtatte innsparingene var i 2013 på kr 7,3 mill kr, økende med kr 4 mill kr (1) i Allerede vedtatte endringer i 2014 består av en nedjustering av 3 stillinger for å oppnå en bemanningsnorm på 6,5, samt sammenslåing av ytterligere to barnehager. (Begge disse tiltakene er per effektuert og vil oppnå helårseffekt etter plan). Videre er det vedtatt en besparelse på renhold som skal skje ved konkurranseutsetting. Her er arbeidet med å utarbeide anbudsmateriale nesten fullført. På dette tidspunkt er det ikke klart hvilke besparelser dette eventuelt vil gi. I forbindelse med prosjekt «Framtida vårres» legges det fram tiltak i fire ulike samlekategorier, nemlig kapasitetsendringer, enkelttiltak, strukturendringer og bemanningsendringer. 1. Kapasitetsendringer (2,3) Bodø kommune har en ikke-lovpålagt utvidet garanti til foreldre som får barn mellom som gjør at de er sikret barnehageplass ved opptak neste høst. For Bodø kommune utgjør denne utvidede garantien en kapasitetsutvidelse på 100 småbarnsplasser (200 heltidsplasser) i forhold til barnehagelovens bestemmelser. I dette forslaget til økonomiplan foreslås denne garantien redusert i henhold til tilføringer fra Staten. Ved rullering av økonomiplan vil Bodøgarantien bli vurdert videre opp mot Statlig opptrapping av full barnehagedekning. Bodøgarantien steg 1: Innstranda barnehage (2) er en liten barnehage i et område med god barnehagedekning. Barnehagen har 26 heltidsplasser. Barnehagen foreslås lagt ned fra nytt barnehageår 2014, som en del av en nedtrapping av Bodøgarantien. Barn som allerede har barnehageplass vil bli plassert i andre barnehager. Tiltaket medfører at 4,6 årsverk blir overtallig. Bodøgarantien steg 2: Bodøsjøen barnehage (3) er en liten barnehage i et område med god barnehagedekning. Barnehagen har 36 heltidsplasser. Barnehagen foreslås lagt ned fra nytt barnehageår 2014, som en del av en nedtrapping av Bodøgarantien. Barn som allerede har barnehageplass vil bli plassert i andre barnehager. Tiltaket medfører at 6,5 årsverk blir overtallig. 2. Enkelttiltak (4-6) Tilskuddet til 4H-gården pålydende 0,2 mill kr foreslås avviklet. Dette medfører at det pedagogiske opplegget tilknyttet 4H gården opphører i dagens form. Dette gir en samlet besparelse på 0,49 mill kr inkludert tilskuddet til private barnehager (4). Vestbyen barnehage er Bodøs eneste kveldsåpne barnehage. Barnehagen har åpent fram til kl. 21. Hvis tilbudet stenges må 6-7 familier finne annen pass til sine barn etter kl De familiene som benytter tilbudet bruker det ikke daglig, men vanligvis etter mors eller fars turnus. Det vil også bety at 1 stilling blir overtallig. Besparelsen vil ha halvårseffekt i ,64 mill kr, og helårseffekt på 1,3 mill kr, inkludert tilskudd til private barnehager og spart kveldstillegg (5). Åpen barnehage benyttes fortrinnsvis av foreldre som har fødselspermisjon. Her foreslås det at åpen barnehage på Sentrum og Tverlandet legges ned. Dette tiltaket må ses i sammenheng med tiltaket om å legge ned koordinator-stillingene ved disse to sentrene. Det er 5 åpne barnehager i Bodø; Tverlandet, Mørkved, Sentrum, Rønvik og 4H-gården. I et forebyggingsperspektiv vil konsekvensen av å stenge åpen barnehage sannsynligvis være liten. Alle familier blir fulgt opp av helsesøstertjenesten i barnets første leveår, og her vil familier med utfordringer bli fanget opp. Helsesøstrene har en lovpålagt oppgave om å lage grupper av nybakte foreldre, og her vil behovet for sosial kontakt kunne dekkes for foreldre i permisjon. 1 årsverk fordelt på 2 ansatte blir berørt (6). 3. Strukturendringer (7) For å utnytte styrerressursen på en annen måte foreslås det at de kommunale barnehagene samles i 3 områder. Dette vil være Rønvik/Sentrum som vil bestå av 7 enheter, Hunstad/Mørkved som vil 37 Side75

76 Rådmannens forslag bestå av 5 enheter og Tverlandet som vil bestå av 3 enheter (vil dog ligne de andre i størrelse på grunn av Engmark med 9 avdelinger). Det foreslås også at Saltstraumen og Misvær barnehage blir del av oppvekstsentre (7). Områdene vil få en større og mer bæredyktig økonomi som vil gjøre det mulig å løse flere vedlikeholdsoppgaver innenfor eget budsjett. Lokalene krever også lite tilpasning. Det ansettes en områdeleder i hvert område, og alle administrative og tyngre personaloppgaver løftes fra styrer (daglig leder) til områdeleder. Dette betyr at styrer får frigitt tid til å gå inn i grunnbemanningen. Tiltaket forutsetter at styrer går 50 % inn i bemanningen samtidig som 50 % assistent skyves ut. Dette vil samlet bety at assistentstillinger tilsvarende 8 årsverk blir overtallig. Det vil samtidig ansettes 3 områdeledere. Tiltaket kan medføre flere deltidsstillinger blant assistenter/fagarbeidere. Forslaget medfører at man beholder en leder i hvert hus i området. Styrer (daglig leder) kan i større grad bruke sin tid på utvikling av det pedagogiske arbeidet. I denne modellen beholder alle styrere sitt arbeid og den pedagogfaglige kompetansen denne gruppen har beholdes. Det vil også gi en større pedagogtetthet enn vi har i dag. Styrer vil i større grad enn i dag veilede gjennom praksis noe som vil gi styrer bedre kjennskap til den enkelte medarbeider, og dermed gi løpende, relevant faglig veiledning. 4. Bemanningsendringer (8,9) Mottaksbarnehagen har i dag en bemanning som er høyere enn i de andre kommunale barnehagene. Det foreslås at bemanningen reduseres med 1 stilling for å komme nærmere de øvrige barnehagene mht. bemanning (8). De kommunale barnehagene justerte sin bemanningsnorm fra 6,3 til 6,5 i inneværende år. Her foreslås det en ytterligere nedjustering av bemanning til bemanningsnorm 6,6. Gjennomsnittet for «Gruppe 13» var 6,3 i Endringen i bemanning medfører at 4 stillinger blir overtallig (9). Rådmannen anbefaler denne endringen men ønsker å gjøre oppmerksom på at ytterligere nedjustering av bemanningsnormen vil kunne påvirke sykefraværet blant barnehageansatte og dermed bidra til å gi et mindre stabilt barnehagetilbud. Endringer i Statsbudsjett (10-12) Maksimalprisen til barnehagene øker fra 2330 til 2360 per måned. Reelt sett er dette en nedgang i prisene, men nominelt medfører det økte inntekter på 0,41 mill kr. Det foreslås å opprettholde maksprisen i de kommunale barnehagene. Dette gir lavere andel kommunal egenfinansiering av barnehagene og dermed synker tilskuddet til ikke-kommunale barnehager med 0,55 mill kr (10). Motposten er her at inntektene ikke blir indeksjustert i prisstigningen i tabell Minimumssats for tilskudd til ikke-kommunale barnehager økte fra 92 % til 96 % 1. august Helårseffekten på tilskuddet er her beregnet til 5,4 mill kr (11). Telemarksforskning har i en ny rapport av 20.oktober beregnet nasjonale tilskuddssatser for ikkekommunale barnehager. Bodø kommune bruker egne selvkostsatser for tilskudd til driften i de ordinære private barnehagene, samt de åpne barnehagene, men bruker nasjonale satser for familiebarnehager og kapital. De nye satsene er til dels mye høyere enn de gamle satsene, da spesielt kapitaltilskuddssatsen som er økt med nesten 22 %, noe som blir delvis forklart med et høyere estimert rentenivå. Økningen av de nasjonale satsene fører til en økt utbetaling til de ikkekommunale barnehagene med 2,9 mill kr (12). Forslaget til satser kan finnes i vedlegg 4. Barnehage Rådmannens forslag til økonomiplan B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 Opprinnelig vedtatt budsjett Lønns- og pensjonsendring Tiltak ØP Side76

77 Rådmannens forslag Øvrige endringer Basisbudsjett Endring i egenbetalinger Statsbudsjett Innsparing/effektivisering Prisstigning Driftsrammer Tabell Endringer barnehager. Tall i 1000 kr. Rad Øvrige endringer i tabellen består av flytting av ergoterapeutstilling fra spes.ped.-området til rehabilitering HO. Lønn og pensjon er justert i henhold til lønnsoppgjør og gjeldende pensjonssatser OK øvrig OK øvrig Rådmannens forslag til økonomiplan Årsverk R 2012 B 2013 B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 Felles adm (FA) Bibliotek (BB) Barnevern og utekontakten (BV) Helsesøster (HS) Kultur (KU) Flyktning (FL) Familiesenter (FS) Sum netto rammer Tabell Økonomiplanforslag Netto driftsrammer. Tall i 1000 kr. Som det framgår av tiltakskolonnen i tabellen over, innebærer forslaget til økonomiplan en satsing på barnevernet, samt Stormen bibliotek og litteraturhus. Disse områdene vil få en kraftig økning av midler. Resterende tjenester vil i varierende grad bli påvirket av kutt i budsjettene i forbindelse med prosjekt «Framtida vårres». Kontor Forklaring Bodø Gr. 13 Sarpsborg Sandefjord Skien Ålesund Tromsø Kultur Kultur Bibliotek Netto driftsutgifter i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Netto driftsutgifter til kunstformidling per innbygger, konsern Netto driftsutgifter i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter 3,7 3,3 2,5 2,9 4,0 2,7 4, ,4 0,6 0,4 0,6 0,5 0,5 0,5 Bibliotek Antall innbyggere per årsverk Barnevern Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år Barnevern Stillinger med fagutdanning per barn 0-17 år 3,2 3,4 3,7 3 3,8 3,1 4,4 Helsesøster Helsesøster Netto driftsutg. til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. per innb. 0-5 år Årsverk av helsesøstre per innbyggere 0-5 år. Funksjon ,1 58,3 63,1 57,2 56,1 68,7 73 Flyktning Netto driftsutgifter til introduksjonsstønad per innbygger Flyktning Gjennomsnittlig utbetaling per stønadsmåned Tabell KOSTRA tall Kilde: SSB. KOSTRA-tallene indikerer at OK øvrig i sum ligger på tilsvarende nivå som sammenlignbare kommuner. I kultursektoren hadde Bodø kommune et høyere forbruk enn «Gruppe 13» i 2012, og med åpning av Stormen vil utgiftene øke. Samtidig ligger det vedtatte besparelser i størrelsesorden 1 39 Side77

78 Rådmannens forslag mill kr (3 årsverk) i 2014 i allerede vedtatt økonomiplan. Bibliotektjenesten har lavere antall årsverk i tjenesten, samt lavere andel netto driftsutgifter sammenlignet med «Gruppe 13». Dette vil endre seg med åpning av Stormen bibliotek og litteraturhus. Barneverntjenesten ligger lavt på netto driftsutgifter sammenlignet med «Gruppe 13». KOSTRAtallene baserer seg på regnskap, og ikke budsjett. I 2012 gikk tjenesten med et underskudd på 7,6 mill kr, så budsjettene er lave i forhold til faktisk forbruk i sammenlignbare kommuner. Bemanningen ligger marginalt under snitt (i 2011 var bemanningen ved barneverntjenesten i Bodø som snittet i «Gruppe 13»). For flyktningkontoret er KOSTRA-rapporteringen ufullstendig, men de tallene som foreligger viser en høyere netto driftsutgiftandel enn snittet i «Gruppe 13». Dette er på grunn av et høyere antall flyktninger enn snittet. Videre viser de at gjennomsnittlig utbetaling per stønadsmåned er lavere. Det finnes ikke dekkende KOSTRA-tall for fellesadministrasjon og familiesentre. For utfyllende KOSTRA-analyser henvises det til bystyret PS 13/48 hvor rapporten «Gjennomgang av kommunens økonomi» er vedlagt. Nr Tiltak B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 OK øvrig 1 Vedtatt økonomiplan ekskl. Stormen Redusert prosjekt og driftsstøtte (KU) Redusert tilskudd idrett (KU) Redusert drift anlegg (KU) Bratten utstyrspark utfasing (KU) Økte inntekter Bratten (KU) Nedleggelse av Gimle Fritidssenter (KU) Nedleggelse Aktiv Hverdag (KU) Ferdigstillelse av bygdebøker (KU) Bygningsvern nedleggelse (KU) Kutt og reduksjoner i faste tilskuddsavtaler (KU) Tilskudd Røde Kors (KU) Tilskuddsmidler Kulturhuset KF til R8 (KU) Nedleggelse av bibliotekfilialer (BB) Flytting Alsgård helsestasjon (HS) Reversering styrking av helsesøstertj. (HS) Husleietilskudd flyktningboliger (FL) Røde Kors flyktningguide (FL) Nedleggelse av 2 familiesentre (FS) Samle koordinatorressursen ved gj.v. sentre (FS) Korrigering beløp Åpen barnehage (FS) Husleie og bemanning Litteraturhus (BB) Omfordeling innsparingskrav fellesadm (FA) Flyktninglege Helsesøster (HS) Driftsmidler MIND-senteret (KU) Økning budsjett barnevernet (BV) Økt tilskudd NOSO (KU) Sum Tabell Tiltak i perioden. Tall i 1000 kr. 40 Side78

79 Rådmannens forslag Vedtatt økonomiplan ekskl. Stormen (1) Det ligger flere tiltak i allerede vedtatt økonomiplan. Her følger en rask oppramsing av disse (tallene i parentes viser endring i mill kr i forhold til budsjett 2013). Det ligger til dels store stillingsreduksjoner på kultur, flyktning og fellesadministrasjonen, noe som påvirker hvilke områder/tjenester det er mulig å kutte på i forbindelse med prosjekt «Framtida vårres». Kun 2014-effekt tas med i påfølgende tekst. Kutt: Driftstilskudd internasjonalt senter (-0,25), reduksjon 2 årsverk fellesadministrasjon + kutt drift (-1,25, se punkt 23 og teksten tilknyttet fellesadministrasjonen), reduksjon 3 årsverk samt reduksjon fritidssentrene kultur (-1,0), redusert bemanning flyktningkontoret (-0,3), investeringstilskudd Vestvatn samt oppstartsmidler Skarsmoen (- 3,5), Biblioteket redusert drift (-0,25), Telestudio (-0,1), bemanning helsesøstertjenesten (-0,05), interne overføringer (-0,04). Økning: Driftstilskudd Vestvatn (0,3), familiesenter full finansiering (0,3), trykking av bygdebøker (0,64), interne omprioriteringer (0,2). Kulturkontoret (1-13, 27, 29) Tiltakene på kulturområdet kan deles inn i følgende grupper: Enkelttiltak, nedleggelse av tjenester og reduksjon av faste tilskuddsavtaler. Enkelttiltakene består av: En reduksjon av «frie» tilskuddsmidler pålydende 0,4 mill kr (2) tilknyttet kultursegmentet. Det foreslås også en reduksjon av tilskuddsmidler pålydende 0,21 mill kr tilknyttet idrett, samt at underskuddsgarantien til Mørkvedhallen SA ikke videreføres i forbindelse med reforhandlinger 2015 (3). De senere år har Mørkvedhallen totalt sett gått i pluss, men den delen som Bodø kommune har gitt en underskuddsgaranti har gått i minus. Videre foreslås det redusert drift anlegg (4), som innebærer ingen snørydding på Aspmyra kunstgress, samt at færre kunstgressbaner klargjøres tidlig vår. På Bratten foreslås det at utstyrsparken ikke låner ut til andre kommunale enheter, noe som sparer 0,5 årsverk, samt en realøkning av inntektene (5,6). Nedleggelse av tjenester innebefatter nedleggelse av Gimle fritidsklubb (7), Aktiv Hverdag (8), ferdigstillelse av bygdebøkene (9), samt utfasing av bygningsvernprosjektet (10). Nedleggelse av Gimle fritidsklubb innebærer at 3,6 årsverk blir overtallig. Kulturhuset Gimle er et kommunalt selvstyrt ungdomshus med konsertscene i sentrum av Bodø. Ved å legge ned Gimle kan dagens drift i andre fritidsklubber opprettholdes, da det vurderes slik at ungdom i sentrum generelt har tilgang på flere tilbud. Aktiv Hverdag er et lavterskeltilbud med 2,8 årsverk. Fokuset er mestringsbaserte aktiviteter og organisering av fysisk aktivitet for grupper som mangler aktivitetstilbud (psykisk utviklingshemmede, overvektige, eldre, minoriteter etc.). Disse gruppene vil få et kutt i mottatt tilbud. Bygningsvernprosjektet arbeider med bevaring av viktige historiske bygninger i Bodø og omegn. Nedleggelse medfører at 3,2 stillinger blir overtallig dersom de ikke kan drive i annen form. Formål/Leverandør Nordnorsk opera og symfoniorkester Tusenhjemmet Bodø kunstforening Bodø Domkirkes musikkråd Salten kultursamarbeid Stiftelsen Ragnhilds Drøm VocalART Tabell Endring i faste tilskuddsavtaler, før prisjustering tall. Endring i grønt: økt, endring i blått: redusert/avsluttet. Av de faste tilskuddsavtalene (11) foreslås fire tilskuddsavtaler avsluttet: Ragnhilds drøm (2015), Røde Kors, Sceneinstruktørordningen og VocalArt. Disse står fritt til å sende inn årlig søknad om frie midler. Avtalen med Tusenhjemmet foreslås redusert med 0,3 mill kr årlig, Bodø kommunes tilskudd til Salten kultursamarbeid foreslås redusert med 0,12 mill kr, tilskuddet til Musikkrådet reduseres med 0,2 mill kr og avtalen med Kunstforeningen foreslås redusert med 0,3 mill kr fra NOSO har fått økt sitt tilskudd med 3,1 mill kr i statsbudsjett. Dette utløser økt tilskudd med 0,31 mill kr fra Bodø kommune (27). 41 Side79

80 Rådmannens forslag Budsjetteknisk har Stormen tidligere vært budsjettert innenfor OK øvrig sine budsjetter. Tilskuddet til Kulturhuset KF betales i utgangspunktet ut fra R8, og det foreslås her at midlene tilknyttet tilskuddet overføres dit. I 2015 innebærer dette også at tilskuddet knyttet til Sinus går inn i den faste tilskuddsutbetalingen fra R8 til Bodø Kulturhus (13). Trafikksikkerhetssenteret MIND på Bratten foreslås oppfinansiert med 1 mill kr (27). Dette utløser tilskudd fra Nordland Fylkeskommune med tilsvarende beløp. Samlet bruttoramme for senteret er 3 mill kr. Den resterende millionen finansieres med brukerbetalinger. Fra 2014 innføres det en vannavgift på kommunale idrettsanlegg. Dette utløser et investeringsbehov for etablering av vannskap, samt en økt utgift på uttak fra hydranter. Det er ikke funnet rom i gjeldende økonomiplan til å kompensere kulturkontoret for disse økte kostnadene, så dette vil påvirke de totale økonomiske rammene for kontoret. For mer detaljerte beskrivelser henvises til vedlegg 7 der de ulike beløp med utfyllende tekst kan finnes. Bibliotektjenesten (14, 22) For Bibliotektjenestens del foreslås det en sentralisering av tilbudet. Dette innebærer at bibliotekene på Misvær, Saltstraumen og Hunstad legges ned i nåværende form, men videreføres som skolebibliotek. Biblioteket på Kjerringøy legges ned, men her vil det vurderes alternative løsninger. Det ligger allerede innsparinger pålydende 0,5 mill kr tilknyttet filialene inne i gjeldende økonomiplan (1), så mye av besparelsene er allerede tatt ut. Den ekstra besparelsen er beregnet til ca. 0,68 mill kr fra og med Det legges inn 3,47 mill kr i 2014 til drift av Stormen bibliotek og litteraturhus (24). Helsesøstertjenesten (15, 16, 24) For helsesøstertjenesten foreslås det en nedleggelse av Alsgård helsestasjon. De ansatte på helsestasjonen flytter inn i andre lokaler tilknyttet de andre familiesentrene (15). Dette tiltaket må ses i sammenheng med de foreslåtte endringene på familiesentrene, da dette frigir areal som gir mulighet for besparelse på 0,6 mill kr tilknyttet husleien på nåværende helsestasjon. Videre foreslås det en delvis reversering av den styrkingen som ble vedtatt i 2011 (16). Med bakgrunn i de midlene som er tilført gjennom Statsbudsjettet, er dette kuttet redusert fra 2 til 1 stilling, og en reversering innebærer dermed at ett årsverk blir overtallig. Helsesøstertjenesten har en bemanning som er lavere enn norm, men høyere enn sammenlignbare kommuner. Den foreslåtte endringen vil medføre et nedtrekk i tjenestetilbud til skoleelevene, da helsesøster vil være mindre tilgjengelig i de skolene som blir berørt. Det foreslås også en oppfinansiering av en flyktningelege som tidligere har blitt betalt fra HO sitt område (26). Flyktningkontoret (1, 17, 18) På flyktningkontorets budsjetter er det allerede vedtatt nedtrekk på 0,5 stillinger i 2013, økende til 1 stilling i 2014, til 2 stillinger i 2015 (1). Beboere i Jordbruksveien 5-7 får i dag et ekstra husleietilskudd på 0,15 mill kr årlig, noe som gir disse beboerne en lavere husleie enn det er i andre kommunale boliger. Ordningen foreslås avsluttet slik at det blir likebehandling i forhold til andre beboere i kommunale boliger (17). Konsekvensen blir økt husleie. Utover dette foreslås det at avtalen med Røde Kors tilknyttet deres rolle som flyktningguide ikke fortsettes i 2014 (18). Bufferen tilknyttet tunge barnevernssaker som ligger på flyktningkontoret pålydende 1,2 mill kr foreslås overført i sin helhet til barneverntjenesten til dekning av tiltak utenfor hjemmet. Nettoeffekten for OK øvrig blir 0, og er dermed ikke tatt med i tabellen. Fellesadministrasjonen (23) På fellesadministrasjonen foreslås det at oppvekstkoordinatorfunksjonen ikke videreføres i nåværende form når dagens koordinator går av med pensjon. Dette vil gi en besparelse på omkring 0,7 mill kr. Dette betyr at 1 av 7 stillinger på dette området går ut. De funksjonene som er igjen på området er kommunaldirektør, sekretær for kommunaldirektør, rådgiver (hovedansvar lønnsforhandlinger, og stedsfortreder for komm.dir), rådgiver for bygg/kontor/utvikling, fagleder PPT og en av kommunepsykologene. Videre foreslås det at tidligere vedtatte besparelser på området (jamfør punkt 1 i tiltakstabellen), fratrukket besparelsen tilknyttet oppvekstkoordinatoren, tilbakeføres området (23). Dette var 42 Side80

81 Rådmannens forslag besparelser som ble lagt inn i forbindelse med behandling av økonomiplan 2013 som gjaldt nedtrekk av stillinger på hele OK, men budsjetteknisk ble nedtrekket plassert på fellesadministrasjonen. I prosjekt «Framtida vårres» er mulighetsrommet identifisert, og denne besparelsen er dermed trukket på andre områder. Barneverntjenesten/utekontakten (26) Det foreslås at Utekontaktens funksjon ses i sammenheng med tiltaket Der Ungdom Er, (DUE), og at det dermed er mulig å gjennomføre tiltaket uten dagens koordinatorressurser. Dette gjør at 10 DUE-koordinatorer ikke får videreført sine engasjement tilsvarende 2 årsverk, beregnet til 1,0 mill kr. Utekontaktens operative tjeneste blir berørt av dette. Det legges også opp til økt refusjonssøkning fra mottakere av barnevernets tjenester, i all hovedsak Staten og andre kommuner. Økt inntekt er beregnet til 1,0 mill kr. Barneverntjenesten står i en annerledes posisjon enn de øvrige tjenestene i avdelingen, da tjenesten har gått med et betydelig underskudd de siste årene. I den interne utredningen om økonomisk handlefrihet PS 13/48 ble det kartlagt at Bodø kommune bruker mindre på barnevern enn sammenlignbare kommuner. Dette ble videre klarlagt i sak til Formannskapet PS 13/129 og i presentasjon til KS-konsulent AS ved Håvard Moe på budsjettkonferanse del 1 den Tiltakene her foreslås dermed gjennomført uten at budsjettrammen trekkes ned. Eventuelle frigjorte midler tilbakeføres budsjettpostene tilknyttet Der Ungdom Er (DUE), institusjon og fosterhjemslønn. I tillegg foreslås det en oppjustering av Barnevernets budsjetter med 4,5 mill kr (28). Dette er foreslått i bakgrunn av to årsaker: Den første er at egenandelen ved bruk av statlige barnevernsinstitusjoner har økt fra til i måneden, noe som påfører Bodø kommune en ekstrakostnad på omkring 2 mill kr årlig. Den andre årsaken er at barnevernets budsjetter er lave i forhold til faktiske kostnader i sammenlignbare kommuner. Familiesentrene (19-21) Det foreslås å legge ned familiesentrene på Tverlandet og i Sentrum (19). Tiltaket må ses i sammenheng med tiltaket om å legge ned åpne barnehager på barnehageområdet, samt flytting av helsestasjonen på Alstad. Nedleggelse innebærer fjerning av koordinator for det tverrfaglige arbeidet samt pedagogisk leder for åpen barnehage. Det betyr at kommunen i stor grad går tilbake til ordinær helsestasjonsdrift og svangerskapsomsorg på Tverlandet og i Sentrum. Videre foreslås det å samle koordinatorressursen på de to gjenværende sentrene på Rønvik og Mørkved (20). Dette innebærer en reduksjon på 1 årsverk. I praksis blir administrasjonstiden kuttet ned fra 120 % stilling og foreldreveiledningsdelen blir kuttet ned fra 60 % stilling. Endelig fordeling av disse oppgavene innenfor 100 % årsverk er ennå ikke avklart. Det ble feilaktig lagt inn en økning på 0,3 mill kr tilknyttet åpen barnehage i Rønvik i forbindelse med budsjettbehandling i desember 2012 (1, 21). Disse pengene lå allerede inne fra og med 2014, og det er dermed 0,3 mill kr til overs som trekkes inn sentralt. OK øvrig Rådmannens forslag til økonomiplan B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 Opprinnelig vedtatt budsjett Lønns- og pensjonsendring Tiltak ØP eksl Stormen Øvrige endringer Basisbudsjett Endring i egenbetalinger Nye driftstiltak Innsparing/effektivisering Prisstigning Driftsrammer Tabell Endring i OK øvrig. Tall i 1000 kr. 43 Side81

82 Rådmannens forslag Lønn og pensjon er justert i henhold til lønnsoppgjør og gjeldende pensjonssatser. Øvrige endringer gjelder en budsjetteknisk overføring av lønn tillitsvalgte fra OK felles til HR-kontoret, moms på husleie flyktningkontoret, overføring av budsjettmidler tilknyttet lekeplasser fra kultur til teknisk avdeling, samt en overføring av budsjettmidler tilknyttet renhold og strøm fra bedriftshelsetjenesten til barneverntjenesten. I tillegg er det gjort en budsjetteknisk korrigering av midler fra R8 til flyktningkontoret. 5.4 Helse- og omsorgsavdelingen Helse- og omsorgsavdelingen har over flere år hatt utfordringer med å tilpasse aktivitetsnivået til de tildelte økonomiske rammene. Dette har blitt spesielt synlig i de senere år ettersom Samhandlingsreformen har trådt i kraft for fullt. I kommende fireårsperiode vil det bli nødvendig å heve terskelen for tildeling av helse- og omsorgstjenester, både i forhold til hvilke tjenester som gis og hvor hjelpetrengende innbyggerne er før tjenester settes inn. Innenfor helse og omsorg skjer det nå et skifte der innsatsen i større grad går fra passiv hjelp og omsorg til en aktiv rehabiliterende innsats i brukerens egen bolig eller nærmiljø. Brukerne skal bli mest mulig selvhjulpne slik at de kan leve selvstendige liv. Frisklivssentralen og hverdagsrehabilitering er gode eksempler på tiltak som bidrar til økt livskvalitet og bedre funksjonsnivå hos innbyggerne. Innholdet i hjemmetjenesten skal i større grad rettes mer mot å styrke evnen til egenmestring. Institusjonsplassene skal ivareta aktiv behandling og rehabilitering, samt forbeholdes de mest omsorgstrengende der andre tiltak i tjenestetrappen ikke lenger er økonomisk og faglig forsvarlig. Som en forlengelse av prosjekt «Framtida vårres» vil det bli foretatt en helhetlig gjennomgang av alle avdelingens tjenester og organisasjon med sikte på å finne tiltak for å optimalisere driften ytterligere, heretter kalt «Framtida vårres del 2». Målet er en kostnadseffektiv drift som gir tjenester av god kvalitet. Det vil bli tatt sikte på å redusere antall virksomhetsområder og rendyrke avdelingens helseprofil. I den videre teksten er avdelingen delt inn i underkapitlene pleie og omsorg og HO-øvrig. Pleie og omsorg inkluderer institusjoner, bokollektiv, hjemmetjenesten, rehabilitering, dagsentrene, samt den mobile nattjenesten. Når det gjelder HO-øvrig inkluderer dette Krisesenteret, NAV Bodø, avlastning og helsefaglige og administrative støttefunksjoner. Investeringsforslag som ikke er innarbeidet i forslaget til økonomiplan fremgår av rådmannens ønskeliste. Investeringer som forutsetter nye driftsmidler vil ikke bli iverksatt før det er avsatt driftsmidler til tiltaket. Rådmannen vil komme tilbake med ytterligere forslag til investeringstiltak etter at resultatene av «Framtida vårres del 2» foreligger Pleie og omsorg Netto driftsramme for pleie og omsorg vil i 2014 være på 649,1 mill kr og sysselsetter 983,6 årsverk. Til sammenligning var nettoregnskapet for 2012 og nettobudsjettet for 2013 henholdsvis 597,2 og 603,3 mill kr. Ved utgangen av økonomiplanperioden vil nettobudsjettet være 677,9 mill kr, gitt dagens nivå på lønn, pris og pensjon. Pleie og omsorg Rådmannens forslag til økonomiplan Årsverk R 2012 B 2013 B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 Institusjoner 427, Heldøgns bemannede boliger 206, Hjemmetjenesten 244, Side82

83 Rådmannens forslag Rehabiliteringssenteret 30, Dagsenter 62, Nattjenesten 12, Sum netto rammer 983, Tabell Økonomiplanforslag Netto driftsrammer. Tall i 1000 kr. Tabell redegjør for tiltak i den kommende økonomiplanperioden: Nr Tiltak B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 Pleie og omsorg 1 Rammeøkning Sølvsuper helse- og velferdssenter Statstilskudd Ø-hjelp Effektivisering ved avvikling Løding sykehjem Økte inntekter institusjon Driftsmidler Hålogalandsgata Vedtaksvekst hjemmetjenesten Økte inntekter hjemmetjenesten Dagsentertilbud for demente Tverlandet BSS Sum økonomiplan Praktisk bistand i fellesarealer bokollektiv/bofelleskap Endringer i egenbetalinger Framskyndet ø-hjelpstilbud Sølvsuper Tilskudd for Ø-hjelp før Ekstraordinær brukersituasjon V. T. vei Ekstraordinær brukersituasjon Garnveien Vedtaksvekst Trollmyra bokollektiv Tilføre 2 årsverk BPA på grunn av vedtaksvekst Vedtaksvekst Notveien aktivitetssenter Vedtaksvekst Symra dagsenter Sum nye driftstiltak Avvikle skjermet enhet Mørkved sykehjem Avvikle Tirsdagstreffet Vedtaksnedgang på grunn av Hverdagsrehabilitering Strengere kriterier hjemmehjelp Ingen utkjøring av medisiner/blodprøver/sårbehandling Økonomisk grense heldøgns bemanning hj.tj Kutte 0,75 årsverk ved Mørkved dagsenter Kutte 1 årsverk ved Villa Vekst og Bodø dagsenter Egen transport til dagtilbud Sum Innsparing/effektivisering Sum Tabell Tiltak i perioden. Tall i 1000 kr. Institusjoner Institusjonsområdet leverer institusjonstjenester i form av langtidsplasser, korttidsplasser, rehabiliteringsplasser og avlastning for hjemmeboende. Per 31. oktober har kommunen til sammen 45 Side83

84 Rådmannens forslag institusjonsplasser, samt 3 boliger for multifunksjonshemmede. Sølvsuper helse- og velferdssenter, heretter kalt Sølvsuper, vil i 2014 drifte med 42 korttidsplasser derav 6 plasser avsatt til øyeblikkelig hjelp (ø-hjelp). Ved behov kan korttidsplassene utvides til dobbeltrom. I den vedtatte økonomiplanen for ligger det inne en rammeøkning for Sølvsuper på 9 mill kr i Dette vil gå til å øke kapasiteten til 21 langtidsplasser. (1). Til sammen vil Sølvsuper drifte med 63 kort- og langtidsplasser i Når det gjelder ø-hjelp, ble dette lagt inn fra 2016 ved forrige økonomiplanrullering. Her har vi mottatt statlig tilskudd allerede fra høsten 2013 og tilbudet er derfor igangsatt allerede ved oppstart av Sølvsuper (2), (10) og (11). Videre opptrapping til full institusjonsdrift, nærmere bestemt 11 plasser for lindrende pleie, følger bevilgning i økonomiplan fram til 2016 (PS 13/38). Pasienter med behov for lindrende pleie gis tilbud sammen med øvrige korttidsplasser i institusjonen. Når det gjelder enheten på Sølvsuper for multifunksjons-hemmede, tas det i bruk 3 plasser ved oppstart. De øvrige 3 plassene vurderes tatt i bruk med interne flyttinger av ressurser. I økonomiplan for ligger det inne et økt effektiviseringskrav på -2,5 mill kr i forbindelse med flytting av Løding sykehjem til lokalene til dagens Hovdejordet bokollektiv (3). Dette kommer i tillegg effektiviseringskravet for pleie og omsorg på -6 mill kr fra samme økonomiplanvedtak. Hovdejordet bokollektiv er planlagt flyttet til de tidligere lokalene til Korttidsavdelingen i Gamle RV 18, noe som vil være mulig så snart Sølvsuper kommer i drift. I tillegg ses det på muligheten for å omgjøre flyktningeboligene i tredje etasje på Hovdejordet sykehjem til 12 nye institusjonsplasser. En ombygging er kostnadsberegnet til 12,8 mill kr. Dette vil bli presentert som egen sak i 2014, der det også vil bli redegjort for driftsmessige konsekvenser, samt hvordan de overnevnte effektiviseringskrav kan innarbeides. Skjermet enhet ved Mørkved sykehjem avvikles. Enheten har 8 plasser og dette vil redusere bemanningen tilsvarende 1,5 årsverk (18). Målgruppen blir da 8 personer med demens som ikke trenger skjerming. For å bedre kvaliteten på avlastningstilbudet til hjemmeboende personer med demens omgjøres 6 langtidsplasser på Sentrum sykehjem til korttid og avlastning. Arbeidet er iverksatt og gir ikke budsjettmessige konsekvenser. Tabell viser institusjonskapasiteten i den kommende økonomiplanperioden forutsatt den overnevnte kapasitetsøkningen ved Hovdejordet sykehjem: Antall plasser 2014 Antall plasser 2015 Antall plasser 2016 Antall plasser 2017 Institusjon Sum Lang Kort Ø-hj Sum Lang Kort Ø-hj Sum Lang Kort Ø-hj Sum Lang Kort Ø-hj Mørkved sykehjem Stadiontunet sykehjem Sentrum sykehjem Vollsletta sykehjem Hovdejordet sykehjem Furumoen sykehjem Rehabiliteringsavdelingen Løding sykehjem Sølvsuper Sølvsuper boliger Sum antall plasser Tabell Antall institusjonsplasser Bodø kommune Heldøgns bemannede boliger Bodø kommune disponerer 149 boliger med heldøgns bemanning, samt 15 boliger som er bemannet deler av døgnet. Dette tilbudet er beregnet på personer som ikke kan bo hjemme, men som ikke er i 46 Side84

85 Rådmannens forslag målgruppen for institusjonsplasser. Heldøgns bemannede boliger er i utgangspunktet billigere å drifte enn institusjonsplasser da bemannings- og kompetansekravene ikke er like strenge som i institusjonene, samt at boligene eies eller leies av brukeren selv. På den annen side er mulighetsrommet for å kreve pasientbetaling betydelig mindre enn hva som gjelder for institusjoner. Avdelingen ønsker å utrede muligheten for å kreve egenbetaling for praktisk bistand for tjenester som gis i fellesarealene. Dette kan for eksempel være rengjøring eller tilrettelegging av måltider (9). Ekstraordinære brukersituasjoner i Vebjørn Tandbergs vei 14 og i Garnveien krever oppbemanning tilsvarende 4,3 mill kr (12) og 5,4 mill kr (13). Da dette dreier seg om enkeltpersoner under 67 år, vil kommunen her få refundert i underkant av 6 mill kr i den statlige refusjonsordningen for særlig ressurskrevende tjenester. Se linje 4 i tabell i kapittel 5.4. Trollmyra bokollektiv er styrket med 1,2 mill kr på grunn av vedtaksvekst hos beboere og brukere i nærmiljøet (14). Som et av innsparingstiltakene avvikles Tirsdagstreffet fra og med 2014 (19). Helse- og omsorgsavdelingen utreder nå behovet for boliger til funksjonshemmede i henhold til vedtak i PS 13/42. Det vil bli fremlagt egen politisk sak med tilrådning i løpet av Høsten 2014 vil Hålogalandsgata 131 stå ferdig og Oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus flytter fra Vollen sykehjem og inn i det nye bygget. Planlegging av drift av boligene starter opp i 2014 med prosjektmidler fra Husbanken, og det er budsjettert drift av boenhetene fra 2015 (5). Ordinær hjemmetjeneste og miljøtjeneste Den ordinære hjemmetjeneste og miljøtjenesten består av 9 sonebaser fra Kjerringøy til Skjerstad og utfører per 31. oktober vedtakstimer per uke. Figur viser vedtaksutviklingen i hjemmetjenesten fra januar 2011 til og med oktober 2013: Figur 6. Vedtaksutvikling i den ordinære hjemmetjenesten. Vi ser at det var en kraftig etterspørselsvekst i fra høsten 2011 til høsten Det har det siste året vært jobbet systematisk med å heve terskelen for å få tildelt hjemmetjenester, samt se på alternative måter å gi tjenester på. Dette synes å ha gitt resultater ettersom vedtaksveksten har stabilisert seg i Økonomikontoret har, basert på befolkningstall fra SSB, beregnet en befolkningsvekst for Bodø kommune på 4,5 % fra 2013 til For å beregne etterspørselsvekst for hjemmetjenesten vekter vi opp de aldersgrupper som det hovedsakelig gis hjemmetjenester for. I den ordinære hjemmetjenesten i Bodø kommune er 23 % av brukerne under 66 år, 25 % i aldersgruppen år, mens 52 % av brukerne har passert 80 år. Dette gir en forventet etterspørselsvekst etter hjemmetjenester på 8,7 % i den kommende økonomiplanperioden. 47 Side85

86 Rådmannens forslag Avdelingen anser Hverdagsrehabilitering som et viktig grep for å få sikre kontroll på vedtaksveksten i forhold til de økonomiske rammene. Samtidig mener vi dette også gir økt livskvalitet for brukerne. Til nå har Hverdagsrehabilitering vært prosjektbasert, og utfra resultatene vil det fra 2014 gis som tilbud i alle ordinære hjemmetjenestevirksomheter. Avdelingen anslår å kunne redusere vedtaksmengden tilsvarende 10 mill kr årlig i løpet av den kommende økonomiplanperioden (20). Fondsregion Nord- Norge har bevilget 2,5 mill kr til følgeforskning på prosjektet Lengst mulig i eget liv i eget hjem, - innføring av Hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten. Forskningen gjennomføres i regi av Universitetet i Nordland og skal ha fokus på dokumentasjon av effekten av Hverdagsrehabilitering. I forbindelse med overgangen fra prosjektet Hverdagsrehabilitering til ordinær drift vil det bli nødvendig å utrede behovet for administrative lokaler. Dette vil komme som egen sak i I arbeidet med å heve terskelen for å få tildelt hjemmetjenester vil det bli innført strengere kriterier for tildeling av hjemmehjelp, helsehjelp i hjemmet og trygghetsalarmer (21). Det vil også bli strammet inn på praksis knyttet til utlevering av multidose og sårbehandling i hjemmet (22). Utover den forventede etterspørselsveksten etter hjemmetjenester er det en betydelig uforutsigbarhet knyttet til enkeltvedtak som kan gi store konsekvenser både når det gjelder bruk av kompetanse og ressurser. For ressurskrevende brukere over 67 år finnes ingen statlige refusjonsordninger slik kommunen har for brukere under 67 år. Ved ledighet av boenheter i Gamle Riksvei 18, Løding sykehjem og Hovdejordet sykehjem vil avdelingen vurdere om det kan være kostnadseffektivt å tilby hjemmeboende brukere med store vedtak å flytte inn i disse (23). Driftsmidler må da følge med fra ordinær hjemmetjeneste. I tillegg til strengere kriterier og nye arbeidsmetoder arbeides det også med strukturelle endringer med større virksomheter for å oppnå økt fleksibilitet og stordriftsfordeler. Siden 2010 er Østbyen og Vestbyen slått sammen til Sentrum hjemmetjeneste. Videre er Nedre Rønvik og Norsia hjemmetjeneste slått sammen med Hovdejordet hjemmetjeneste til Rønvik og Norsia hjemmetjeneste. Fra 2013 er hjemmetjenestene på Tverlandet og i Saltstraumen organisert under samme virksomhetsleder. Det jobbes også med å slå sammen virksomheter innenfor miljøtjenesten. For å få full effekt av sammenslåingene er tilrettelagte lokaler en forutsetning. Det arbeides derfor med å få på plass lokaler for Rønvik og Norsia hjemmetjeneste og eventuelt en egen miljøtjeneste i de gamle lokalene til Vollen sykehjem. Dette vil bli fulgt opp som egen sak i IKT og frivillighet er andre områder der det arbeides med å rasjonalisere driften. Det vises her til Handlingsplan for Velferdsteknologi som vil bli fremlagt til politisk behandling. I den allerede vedtatte økonomiplanen for er det avsatt nødvendige midler til vedtaksvekst i hjemmetjenesten (6). Utover dette styrkes tjenesten med 1,1 mill kr til Brukerstyrt Personlig Assistent (BPA) som følge av vedtaksvekst (15). Rehabiliteringssenteret Rehabilitering og forebygging er en viktig del av fremtidens helse- og omsorgstjeneste og har fått styrket rammebetingelsene i de forgående økonomiplaner. Rehabiliteringssenteret innehar en viktig kompetanse innfor fysio- og ergoterapi, som vil være avgjørende for å lykkes med innføring av Hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten. Økt etterspørsel etter rehabiliteringstjenester og henvisninger til Frisklivssentralen gjør at virksomheten opplever arealmangler i dagens lokaler i Gamle Rv 18. Det ses nå på muligheten for å flytte deler av aktiviteten til tidligere Vollen sykehjem. Fra 1. januar 2014 vil Tildelingskontoret ikke lenger fatte vedtak om fysio- og ergoterapitjenester. I følge den nye Helse og omsorgstjenesteloven ( 3-2 punkt 5) kan dette defineres som medisinsk habilitering og rehabilitering og er unntatt regler for vedtak. Dette er unødvendig byråkrati og frigjør produksjonstid i Tildelingskontoret og ved Rehabiliteringssenteret. 48 Side86

87 Rådmannens forslag Dagsenter Dagsenter er et viktig tiltak for at innbyggerne skal kunne bo lengst mulig i eget hjem, og skal sammen med hjemmetjenester bidra til at den enkelte og pårørende opplever en god og trygg hverdag. Dagsentrene står med andre ord sentralt i det forebyggende helsearbeidet. I eksisterende økonomiplan er det avsatt midler til et dagsentertilbud for demente på Tverlandet (8). I henhold til Demensplan 2015 har kommunen fått innvilget prosjektmidler over Statsbudsjettet til å dekke bygningsmessige utbedringer. Det har i de siste årene vært utført omfattende forbedringer av både Rv 17 fra Tverlandet til Saltstraumen, samt Tverlandsbrua på Rv 80. Dette gir muligheter til å planlegge tjenestetilbudet på Tverlandet både ut mot distriktet og det befolkningstunge området på Mørkved. Dette sammen med plassmangler ved Mørkved sykehjem, gjør at avdelingen ønsker å flytte Mørkved dagsenter sammen med tidligere Bodø dagsenter, som nå er lokalisert på Sølvsuper. I forbindelse med dette vil det også være mulig å kutte 0,75 stilling (24). Dette vil gi en «vinn-vinn»- effekt i form av et bedre dagsentertilbud i tillegg til at det frigjøres plass på Mørkved sykehjem til tiltrengte administrative lokaler for hjemmetjenesten Mørkved og Alstad. Ut over dette vil det arbeides videre i forhold til de øvrige dagsentrene i kommunen med tanke på en rendyrking av målgrupper for derigjennom å kunne styrke de fagspesifikke områdene. Avdelingen utfører i hovedsak lovpålagte tiltak. Villa Vekst og tidligere Bodø dagsenter er derimot eksempler på ikke lovpålagte aktiviteter. Disse tilbudene retter seg mot grupper som ikke har andre tilbud og som motiverer og gir mulighet for økt egenmestring og god livskvalitet for den enkelte bruker. På bakgrunn av avdelingens økonomiske utfordringer foreslås det og redusere med ett årsverk i hvert av de to dagsentrene (25). Det har de siste årene vært en kraftig økning i transportutgiftene av brukere til og fra dagsentrene. Mye av dette kan forklares i dyre transportavtaler. En gjennomgang viser at avdelingen kan få ned kostandene ved å drifte deler av transporten tilknyttet virksomheten i egen regi (26). Under gitte forutsetninger kan Bodø kommune på dette punkt allerede nå tre ut av eksisterende avtale, som utløper i Når det gjelder tilbudene ved Notveien aktivitetssenter og Symra dagsenter, så er disse styrket med henholdsvis 1,5 mill kr (16) og 3,0 mill kr (17) for å imøtekomme etterspørselen fra funksjonshemmede elever som har gått ut fra videregående skole. Den mobile nattjenesten Sykepleiervakta og nattjenesten i sentrum utgjør sammen med distriktsnattjenesten i Saltstraumen og Skjerstad den mobile nattjenesten i kommunen. Nattjenesten er et viktig tilbud for at innbyggerne skal kunne bo i lengst mulig i eget hjem. Distriktsnattjenesten har til nå vært prosjektbasert, men blir nå en del av ordinær drift. En gjennomgang viser at tjenesten i perioder gir tilbud til opp mot 25 innbyggerne der institusjonsplass er eneste alternativ. Tiltak og tekniske korrigeringer For 2014 vil budsjettet til pleie og omsorg øke med 45,9 mill kr. Av dette utgjør lønn og pensjon 30,8 mill kr, prisstigning 4,6 mill kr, nye og allerede vedtatte tiltak 26,0 mill kr og innsparing/effektivisering -11,6 mill kr. Pleie og omsorg Rådmannens forslag til økonomiplan B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 Opprinnelig vedtatt budsjett Lønns- og pensjonsendring Tiltak ØP Øvrige endringer Side87

88 Rådmannens forslag Basisbudsjett Endring i egenbetalinger Nye driftstiltak Innsparing/effektivisering Prisstigning Driftsrammer Tabell Tekniske korrigeringer og tiltak. Tall i 1000 kr HO-øvrig Netto driftsramme for HO-øvrig vil i 2014 være på 273,8 mill kr og sysselsetter 183 årsverk. Til sammenligning var nettoregnskapet for 2012 og nettobudsjettet for 2013 henholdsvis 281,2 og 252,5 mill kr. Ved utgangen av økonomiplanperioden vil nettobudsjettet være 260,1 mill kr, gitt dagens nivå på lønn, pris og pensjon. HO øvrig Rådmannens forslag til økonomiplan Årsverk R 2012 B 2013 B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 HO Stab 9, Tildelingskontoret 22, Boligkontoret 11, Avlastning 23, Kjøkken/Vaktmester 32, Krisesenteret 7, NAV Bodø 30, Helsekontoret 46, Sum netto rammer 183, Tabell Økonomiplanforslag Netto driftsrammer. Tall i 1000 kr. Tabell redegjør for tiltak i den kommende økonomiplanperioden: Nr Tiltak B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 HO øvrig 1 Økt refusjonskrav ressurskrevende brukere Reduksjon eksterne avtale innenfor rus Sum økonomiplan Finansiere brukere av eksterne institusjoner Økte inntekter ressurskrevende brukere Vedtaksvekst Tiurveien avlastning Videreføre midlertidig stilling ved Krisesenteret Rammeøkning NAV Bodø Sum nye driftstiltak Nedtrekk HO stab Kutte 2 årsverk ved Tildelingskontoret Ingen ledsager på feriereiser Avvikle prosjekt i Bjørndalsslynga Kutt i samarbeidsavtaler Kirkens bymisjon Rammeavtale eksterne institusjoner Redusert sats for sommeravlastning Side88

89 Rådmannens forslag Reforhandle deler av transportavtale med Bodø Industri Bortfall av barnetillegg Fast trekk av kommunal husleie Strengere praksis tilflyttere Vilkårsette unge sosialhjelpsbrukere Strengere i vilkårsbruken Utvidelse av "Byteknikk-modellen" Rutinetiltak NAV Bodø Effektivisere Rønvik legesenter Prosjektmidler kommunepsykologen Statlig finansiering Overgrepsmottaket Sum Innsparing/effektivisering Sum Tabell Tiltak i perioden. Tall i 1000 kr. HO stab Stabsressursene til kommunaldirektøren understøtter avdelingens ledergruppe og virksomhetsledere og er involvert i prosjekt- og innovasjonsarbeid, kommunale planprosesser, politiske saker og ordinær saksbehandling over et vidt spekter av problemstillinger innenfor helse- og omsorgsfeltet. Helse- og omsorgstjenestene er i endring og videreutvikling og kompetansebehov vil bli sett i sammenheng med endringer i sentraladministrasjonen og Tildelingskontoret. I den kommende økonomiplanperioden vil staben kuttes tilsvarende 1,7 mill kr (8). Tildelingskontoret Tildelingskontoret fatter vedtak om kommunale tjenester for i underkant av 1 mrd kr per år. I 2012 ble det fattet 5904 vedtak, herav 63 avslag, mens det i 2013 anslås at det vil bli fattet ca vedtak. Per 1. september er det kun 48 avslag på søknader om tjenester. Gjennomsnittlig produksjonstid er 4 timer per vedtak. Et område som vil være i fokus i 2014 og fremover, vil være å gjennomgå saksbehandlingsprosessen for å oppnå en mer balansert fordeling av oppgavene i kontoret. Den utøvende tjenesten er i økonomiplanen pålagt omfattende innsparinger i driften. For å lykkes med dette er Tildelingskontorets rolle avgjørende. Som del av arbeidet med å øke terskelen for å få helse- og omsorgstjenester vil Tildelingskontoret videreutvikle kriterier og standarder, samt i større grad ta i bruk verktøy som IPLOS-score i vurderingen av behov for tjenester. Før andre tjenester settes inn skal hverdagsrehabilitering vurderes. Hverdagsrehabilitering vil være det tilbudet som gis der det vurderes å være et rehabiliteringsbehov. Når det gjelder egenbetaling er samtlige helse- og omsorgstjenester under revisjon i forhold handlingsrom i prissettingen av kommunens tjenester. Egenbetalingssatsene for praktisk bistand er beregnet i henhold til føringer fra sist vedtatte økonomiplan. Når det gjelder prisene for transport av brukere til dagtilbud, økes denne fra honnørpris til ordinær billettpris hos Nordlandsbuss i henhold til tidligere økonomiplan- og tertialvedtak om å øke inntektene på transport av brukere. I tillegg vil Tildelingskontoret kutte bemanningen tilsvarende 2 årsverk (9). Samtidig vil det bli vurdert om det er oppgaver ved Rusenheten som kan overføres til Oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus. Av helse og omsorgstjenester som er direkte finansiert over budsjettet til Tildelingskontoret vil ordningen med ledsager på feriereiser vil bli avviklet fra og med 2014 (10). Det samme gjelder prosjektet knyttet til rusutfordringer i bomiljøet til de kommunale boligene i BjørndalssIynga (11). Når det gjelder tilskuddet til Kirkens Bymisjon i forbindelse med Ny Giv, Jobb 1, Møtestedet og lavterskel helsestasjon, er tilskuddet per i dag på til sammen 1,3 mill kr. Dette foreslås redusert med 0,4 mill kr fra 2014 (12). 51 Side89

90 Rådmannens forslag Tildelingskontoret vil i 2013 komme til å kjøpe tjenester hos eksterne helseinstitusjoner innenfor rus og psykiatri for i overkant av 51 mill kr. Behovet for kjøp av eksterne tjenester har vist seg å være av mer varig karakter enn først anslått og det er behov for å finansiere opp dette med 10 mill kr (3). På den annen side vil behovet for eksterne tilbud reduseres betydelig når boligene i Hålogalandsgata 131 står klare fra 2015, og i den allerede vedtatte økonomiplanen ligger det inne et krav om å redusere kjøp av eksterne avtaler med 10 mill kr (2). Samtidig jobbes det med å etablere rammeavtaler for å oppnå mer forutsigbarhet og reduserte kostnader når behovet for eksterne tjenester oppstår (13). Som nevnt i kapittel 5.3 Pleie og omsorg, så gjelder økt refusjonskrav for ressurskrevende til sammen to brukere i Vebjørn Tandbergs vei 14 og Garnveien (4). Bystyret vedtok i forbindelse med budsjett 2013, med middels prioritet, å utrede et eget kommunalt omsorgsselskap til brukere med særskilte behov. Denne utredningen er ikke igangsatt og avdelingen ønsker å avvente dette til arbeidet med prosjekt «Framtida vårres del 2» er avsluttet. Boligkontoret Det foreligger flere mulige strategier for å imøtekomme boligbehovet til ungdom, flyktninger og økonomisk og sosialt vanskeligstilte. Boligpolitisk handlingsplan vil bli lagt frem til politisk behandling i Avlastning Avlastningsvirksomheten opplever stor etterspørsel og avlastningstilbudet i Tiurveien er styrket med 1,7 mill kr (5). På den annen side vil godtgjøring for sommeravlastning reduseres til enkel sats og gi en innsparing på -0,7 mill kr (14). Kjøkkendriften og vaktmestertjenesten Bodø kommune har en avtale med Bodø Industri AS om drift av lager for korttidsutleie og reparasjon av tekniske hjelpemidler, og transport og levering av hjelpemidler fra NAV hjelpemiddelsentral Nordland. Avtalen vil bli gjennomgått i samarbeid med Bodø Industri med sikte på å finne tiltak som kan redusere kostnadene, samt gi en bedre leveringspresisjon (15). Krisesenteret Vinteren 2013 ble det etter bystyrevedtak PS 13/14 opprettet en midlertidig fagstilling ved Krisesenteret i Salten. Denne foreslås videreført som en fast stilling (6). Det er ikke funnet midler for å styrke ressursbehovet utover dette. Administrasjonen har i 2013 utredet muligheten for modulbygg til administrative lokaler på eksisterende tomt. Kostnaden er beregnet til 2 mill kr, men er ikke prioritert inn Rådmannens forslag. Fra og med 2014 vil Krisesenteret være organisert under leder for Helsekontoret. NAV Bodø Budsjett for NAV Bodø styrkes i Rådmannens forslag med 7,3 mill kr grunnet et stort misforhold mellom faktiske kostander og budsjettet for 2013 (7). For 2014 er dette dekt av skjønnsmidler bevilget i Statsbudsjettet. Videre iverksettes det en rekke tiltak med sikte på å redusere utbetalingene av økonomisk sosialhjelp. Bortfall av forhøyet barnesats ble iverksatt fra 1. juli 2013 etter bystyrets vedtak i tertialrapport 1/2013 (16). Det gjennomføres nå også direkte trekk av husleie på tjenestemottakere som har arbeidsavklaringspenger og innsparingen gjelder redusert tapsføring (17). Vurderingen av saker med nye tilflyttere til kommunen etter modell fra flere større byer i landet blir strengere (18), samt at det innføres strengere vilkårssetting og strengere praksis for vilkårssettingen, og da spesielt for unge sosialhjelpsbrukere (19) og (20). Samarbeidet med Teknisk avdeling fra sommeren 2013, nærmere bestemt sysselsetting av unge sosialhjelpssøkere, videreføres og utvides til også å gjelde andre kommunale virksomheter (21). Av andre tiltak nevnes strengere vurderinger i forhold til nødhjelp/kriser med faktisk vurdering av behov, bruk av økonomiske 52 Side90

91 Rådmannens forslag rådgivere som lager en «råd- og veiledningspakke» til brukere, samt en mer målrettet ressursbruk mot enkelte tjenestemottakere (22). Helsekontoret I 2014 vil det fortsatt være fokus på stillingsreduksjoner, vakansestyring og økt inntjening. Rønvik legesenter effektiviseres med 0,6 stillinger som et resultat av innføring av selvbetjent betalingsterminal (23). Det søkes i tillegg om 0,2 mill kr i statstilskudd for å videreføre kommunepsykologstillingen, da Helsedirektoratet har utvidet tilskuddsperioden med 3 nye år (24). Overgrepsmottaket er, i henhold til Stortingsmelding 15 «Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner», planlagt overført til spesialisthelsetjenesten fra og med En eventuell videre drift fra Bodø kommunes side forutsetter at Nordlandssykehuset velger å kjøpe tjenesten fremfor å drifte den selv (25). Legevakten opplever økt arbeidspress i helgene. Det vil derfor bli foretatt en gjennomgang av organiseringen av daglegevakten for å avdekke ytterligere inntektspotensialer, som igjen vil gå til å dekke driftsutfordringene knyttet til helg. Tiltak og tekniske korrigeringer For 2014 vil budsjettet til HO-øvrig øke med 21,2 mill kr. Av dette utgjør lønn og pensjon 6,4 mill kr, prisstigning 6,0 mill kr, nye og allerede vedtatte tiltak 12,8 mill kr og innsparing/effektivisering -8,4 mill kr. HO øvrig Rådmannens forslag til økonomiplan B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 Opprinnelig vedtatt budsjett Lønns- og pensjonsendring Tiltak ØP Øvrige endringer Basisbudsjett Nye driftstiltak Innsparing/effektivisering Prisstigning Driftsrammer Tabell Tekniske korrigeringer og tiltak. Tall i 1000 kr. 5.5 Eiendom Eiendomskontoret er kommunens sentrale aktør i bygge- og eiendomssaker, som byggherre, eiendomsforvalter og eiendomsutvikler. Kontoret yter bistand til kommunens tjenestesteder når de har behov for lokaler og eiendomstjenester. Kommunen eier og forvalter til sammen ca m 2 bygningsmasse. Tallet inkluderer ca m 2 boligareal. I boligareal inngår også boliger eid av Bodø kommunale boligstiftelse. I planperioden ferdigstilles Sølvsuper, Stormen, rus og psykiatriboliger på treningsfeltet, flerbrukshall og ny brannstasjon. Å sikre riktig vedlikehold av alle kommunale bygg og boliger er en stor utfordring for kommunen. Bygningsmassen representerer verdier for over 3 mrd kr. Målet er å tilby brukere bygninger og lokaler med en akseptabel standard. Det skal naturligvis ikke medføre helserisiko å oppholde seg i kommunens bygninger. God bygg og eiendomsforvaltning er å gi brukerne gode og effektive bygg, med tilhørende tjenester til lavest mulig kostnader. For kommende planperiode foreslås det å fortsette fokus på allerede vedtatte prioriterte områder: Årlig revisjon av vedlikeholdsplan for bygningsmassen Økt fokus på kostnadseffektiv drift og forvaltning av bygningsmassen Bedre brannsikkerhet i kommunale bygg 53 Side91

92 Rådmannens forslag Forskriftsmessige bygg Etablere gode styringsverktøy for gjennomføring av byggeprosjekter Etablere et forvaltningssystem for kommunens bygningsmasse Rekruttere, utvikle og beholde medarbeidere Avhende overflødig bygningsmasse Innenfor tjenesteområdet vil det som tidligere i løpet av perioden være tre særlige utfordringer: Vedlikehold av bygningsmassen, heri å etablere et verdibevarende vedlikeholdsnivå og håndtere akkumulert etterslep, beholde og rekruttere medarbeidere. Kommunalt foretak Bystyret har vedtatt opprettelse av et kommunalt eiendomsforetak (KF) med formål om å forvalte og utvikle hele eller deler av kommunens bygnings- og eiendomsmasse etter forretningsmessige prinsipper. Opprettelse av et kommunalt eiendomsforetak vil kreve et grundig arbeid rundt blant annet følgende innsatsfaktorer: Eierstyring, hensiktsmessige vedtekter for et kommunalt eiendomsforetak (KF) Finansielle verktøy, økonomiske rammer og beregninger av ekstra vedlikeholdstiltak. System for planlegging, styring og utvikling av eiendomsforvaltningen (FDVU-system) Innføring av prinsippet med kostnadsdekkende husleie Kompetanse og samling av kompetansemiljø (blant annet renholdere og vaktmestre) Rollefordeling og forståelse, samt kommunikasjon aktørene imellom Rådmannen foreslår å opprette et prosjekt. Her ønskes bystyret som prosjekteier og rådmannen som prosjektansvarlig. Selve prosjektgruppen skal utrede hvordan et kommunalt eiendomsforetak kan opprettes under de beste forutsetninger. Selskapet skal være etablert innen utgangen av Vedlikehold/Rehabilitering For 2014 foreslås det brukt 18,4 mill kr i driftsmidler til bygningsvedlikehold, eller 91 kr/m 2, mot faglig anbefalt nivå er 100 kr/m2. I tillegg forslås brukt 5,0 mill kr til etterslep i vedlikehold rettet mot skolebygg, samt 4,0 mill kr til økt brannsikkerhet og 1,0 mill kr til oppgradering av el-anlegg - totalt 49 kr/m 2. For lav innsats over mange år har gitt et akkumulert etterslep. Eiendom har, etter modell utarbeidet av KS, satt opp en tilstandsvurdering av en rekke formålsbygg i kommunen. Rapporten viser vedlikeholdsetterslepet og danner grunnlag for den årlige revisjon av vedlikeholdsplan. Etterslep i vedlikehold er beregnet til ca. 65 mill kr. over de neste 5 år og 287 mill kr. de neste 6-10 år. Figur 7. Vedlikeholdsinnsats i tjenestebygg gjennom bruk av driftsmidler perioden Tabellen viser vedlikeholdsinnsats per m 2 over år og fremskrevet til Faglig anbefalt nivå er 100 kr per m 2. Tilleggsbevilgning på 5 mill kr, øremerket skolebygg - finansiert over investeringer, 54 Side92

93 Rådmannens forslag motvirker ytterligere vedlikeholdsetterslep. Akkumulert vedlikeholdsetterslep innebærer at driftsforstyrrelser vil forekomme, og det vil være en utfordring å oppfylle forskriftskrav. Ved prioritering av tiltak finansiert over vedlikeholdsmidler er følgende kriterier lagt til grunn: Sikkerhet for brukere av bygg Sikkerhet for bygget Driftsforstyrrelser Byggtype 2013 Kr per m Kr per m2 Administrasjonsbygg Skole Barnehager Helsebygg Idrett/kultur/tekniske bygg Totalt Faste avtaler Akutt vedlikehold/reserve Risikoanalyse spes. sykehjem Sum inkl reserve Tabell Vedlikeholdsinnsats Tabellen viser vedlikeholdsinnsats fordelt på type formålsbygg for Tiltakene følger i all hovedsak vedtatt vedlikeholdsplan. Innsatsen i kronebeløp er størst i skolebygg. På skole prioriteres særlig Hunstad ungdomsskole, basseng på Tverlandet og tiltak i Aspåsen skole. Innenfor barnehage prioriteres Osphaugen og Messiosen. Innenfor helsebygg Furumoen og Stadiontunet. Eiendomskontoret Rådmannens forslag til økonomiplan Årsverk R 2012 B 2013 B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 Energi TBSS 0, Eiendomskontoret 20, Utvikling/prosjektering 0, Biobrenselsanlegg 0, Leieavtaler 0, Torggaten 27 - utleie 0, Vedlikehold 0, Bygningsforsikring 1, Håndverkertjenesten 8, Renholdstjenesten 49, Herredshuset 0, Sum netto rammer 78, Tabell Økonomiplanforslag Netto driftsrammer. Tall i 1000 kr. Renholdstjenester Tjenestetilbudet innenfor renhold omfatter renhold i 97 kommunale bygg/kontrakter fordelt på 26 barnehager (30 bygg), 9 skoler og 62 øvrige bygg/kontrakter, inklusive leide bygg. Budsjett 2014 for renholdstjenesten er basert på ca. 50 årsverk. Av dette utføres 12 årsverk av mobile enheter. 55 Side93

94 Rådmannens forslag Det er lagt til grunn en prisøkning på 8,37 % sammenlignet med Økning skyldes økte kostnader til lønn og pensjon. Det er ikke foretatt regulering av pris siden Bystyret har vedtatt konkurranseutsetting av renhold også renhold som utføres i egenregi av skoler og institusjoner. Oppgaven er delt inn i to faser, hvor fase en omfatter renhold i barnehager, og fase to gjelder øvrig renhold. En del av premissene for konkurransen er overføring av personell til ny arbeidsgiver. Styring av investeringsprosjekter Eiendom ivaretar byggherrefunksjonen og prosjektansvaret for investeringsoppgaver knyttet til bygg, samtidig bidrar kontoret med prosessledelse knyttet til utviklingsarbeid. I årene fremover vil det bli lagt vekt på å heve virksomhetens kompetanse på utvikling av eiendommer, programmering, mulighetsstudier og betraktninger av levetidskostnader. Rekruttering Eiendom står ovenfor et generasjonsskifte av medarbeidere innenfor yrkesgruppene ingeniør/ sivilingeniør/arkitekt. I løpet av økonomiplanperioden vil mer enn 1/3 av disse medarbeiderne enten oppnå eller ha oppnådd grense for AFP-pensjon. I samme tidsrom har kommunen store og krevende utviklings- og investeringsprosjekter. HR-kontoret vurderer tiltak som kan bidra til stabilisering av personell og forbedre og forbedre kommunens rekrutteringsevne. Arbeidet må prioriteres i Bolig- og næringsarealer Tilgjengelig kommunalt eid næringsareal er begrenset. På Rønvikleira og Burøya er alle arealer enten håndgitt eller øremerket til spesielle formål som fiskeri, havn eller adkomst til terminalområdet. Bodøs vekstutsikter tilsier at tilgangen må økes på kort og lang sikt. Etterspørselen av areal for boligtomter er liten. For å øke tilfanget av boligareal og bidra til mer byggeaktivitet vil kommunen dele opp ledige felt i mindre parseller ca. 3-8 dekar. Dette kan innebære at flere aktører konkurrer og får tilgang til utbyggingsareal. Utover dette vil det jobbes videre med å se på muligheter for Kvalvikodden og på Langstranda. Avhending overflødig eiendom/bygg Eiendomskontoret har i flere år jobbet med å øke bevissthet rundt overflødig eiendom/bygg. Overflødig bygningsmasse skal avhendes for å sikre optimal ressursbruk for kommunen. Det utarbeides kontinuerlig oversikt over bygg og eiendommer som er aktuelle. Deretter er det viktig å sikre at kommunen ved salg får realisert bygningsmassens underliggende verdier. I noen tilfeller vil det være nødvendig å omregulere/utvikle eiendommen for deretter foreta salg. I 2014 prioriteres salg av Bodin sykehjem, og i 2015 dagens brannstasjon. For brannstasjon er det innledet et samarbeid med TINE DA om et felles salg av kvartalet. Som en del av tiltakspakken gjennom prosjekt «Framtida vårres» bygges det inn besparelser relatert til vedlikehold for bygg som etter hvert avhendes. Totalt er det bygd inn et beløp stigende til ca. 1,8 mill kr i perioden (se utrykt vedlegg) Innleie av lokaler Kommunen er en stor aktør i leiemarkedet. Totalt leier vi m 2, til en årlig kostnad av 30.2 mill kr. Leieperioden varierer fra 1 til 20 år, og gjennomsnittlig varighet pt er 5 år. Innleie av lokaler med varighet over tre måneder skal ivaretas av eiendomskontoret. All ledighet av lokaler skal meldes til eiendomskontoret. Dette gjelder uavhengig om kommunen er leietaker eller eier. All fremleie av lokaler skal vurderes av eiendomskontoret. Eiendomskontoret følger opp leiekontrakter med hensyn til indeksregulering. I forbindelse med prosjekt «Framtida vårres» og tiltakspakke er det lagt til grunn at kommunen skal redusere behov for eksternt leie av arealer tilsvarende 5 % av totalen, det vil si ca. 1,5 mill kr. Eiendomskontoret Rådmannens forslag til økonomiplan B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 Opprinnelig vedtatt budsjett Side94

95 Rådmannens forslag Lønns- og pensjonsendring Tiltak ØP Øvrige endringer Basisbudsjett Endring i egenbetalinger Nye driftstiltak Innsparing/effektivisering Prisstigning Driftsrammer Tabell Avdelingens driftsrammer Tall i 1000 kr Avdelingens rammer er endret med helårseffekt av lønnsoppgjøret for 2013, samt justert til rett pensjonssats. Fra økonomiplanvedtaket desember 2012 ble kravet om effektivisering av renholdet fra og med 2014 lagt til eiendomskontoret, dette er nå flyttet til kommunes fellesområde, jamfør punkt 2 under. Videre i økonomiplanen er arealprosjektet tatt ut som også lå feil. Det ligger også en opptrapping av vedlikeholdsprogrammet inne i vedtaket fra desember 2012, dette er videreført i 2017 jamfør punkt 10 under. Øvrige endringer er flytting av oppgaver fra grunnskole, samt vedtak fra tertial 2 vedrørende folketannrøkten. Nr Tiltak B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 Eiendomskontoret 1 Feil i lønnsbudsjett renhold Eff.krav renhold -> kommunens fellesområde Diverse endringer på enhetene Korrigeringer eiendomskontoret Mindre endringer Energi Tverlandet BSS Avvikling Torggaten 27 - utleie Stilling Vedlikeholdsprogrammet Hovedverneombud, finansiering Prosjekt «Framtida vårres» Vedlikeholdsprogrammet (1 mill kr/1 % av inv) Sum Tabell Tiltak i perioden. Tall i 1000 kr. 1. I budsjettet for 2013 ble deler av lønnsbudsjettet til renholdsenheten ved en feiltakelse utelatt. Dette løftes inn i 2014 slik at budsjettet blir rett. 2. I budsjettvedtaket desember 2012 ble det vedtatt å redusere renholdet med 5 mill kr fra og med Dette kravet ble da lagt på eiendom, dette flyttes nå over til kommunens fellesområde. 3. Mindre justeringer på enkeltposter. 4. Mindre justeringer av driftsbudsjettet til ansvar Liten justering for å balansere budsjettet på ansvar Riving av brakkerigg ved Bankgata skole. Leieinntekter opphører. Ansvar ikke lenger aktivt. 7. Flytting av en stilling internt på eiendomskontoret. 8. Andel av kostnader for finansiering av hovedverneombud. 57 Side95

96 Rådmannens forslag I forbindelse med prosjektet «Framtida vårres» har Sentraladministrasjonen inkludert Eiendom fått krav om en innsparelse på 11 mill kr. Eiendom sin andel av dette kravet er på 3 mill kr fra 2016, her inngår redusert husleie (redusere antall leieobjekter) og ta ned vedlikeholdet på grunn av salg/frigjøring av kommunale bygg (færre bygg å vedlikeholde). 10. I tidligere økonomiplan lå det inne en opptrapping på vedlikeholdet fram til 2016, legger til 1 mill kr i 2017 til økt vedlikehold, grunnet nybygg. Prosjekt «Framtida vårres» Eiendomskontoret har jobbet og arbeider videre med følgende tiltak som skal bidra inn i prosjekt «Framtida vårres»: Konkurranseutsetting av renhold. Fase en gjelder renhold i barnehager, fase to gjelder øvrig bygningsmasse. Avhende overflødig/unyttig bygningsmasse. Frigi driftsmidler som er knyttet opp i bygg som ikke dekker kommunens behov eller funksjon. Innleie av lokaler. Bedre utnyttelse av innleide lokaler. Strammere regime på hvem gjør hva. Opprettelse av kommunalt eiendomsforetak. Herunder økt fokus på teknisk drift og energiforbruk. 5.6 Teknisk avdeling Bodø er en by i sterk vekst og Teknisk avdeling er produsent av mange viktige tjenester, som har stor betydning i innbyggernes dagligliv. Avdelingen ivaretar den overordnede areal- og transportplanleggingen, fra utarbeidelse av kommuneplanens arealdel, til den minste byggesak. Avdelingen forvalter og utvikler også viktig samfunnskritisk infrastruktur innenfor hovedområdene veg, vann, avløp og grøntområder. Videre bidrar avdelingen gjennom aktivt samarbeid med andre til gjennomføring av kommunens klima- og miljøarbeid. Kommunen har lenge vært inne i en sterk ekspansiv utbyggingsperiode med mange tunge byutviklingsprosjekter. Også i kommende økonomiplanperiode vil det bli vedvarende høyt fokus på store utbyggingsoppgaver. Teknisk avdeling er ikke dimensjonert for så store oppgaver og arbeidsmengde som følger av utviklingen som byen er inne i. For eksempel vil Bypakke Bodø medføre en lang rekke nye prosjekter som krever økt kapasitet i både plan-, prosjekterings- og gjennomføringsfasen. Sektoren stilles derfor overfor store utfordringer med stort press på flere av tjenestene innen avdelingen. Et generelt misforhold mellom oppgaver og ressurser kan bli en bremsekloss for en ellers positiv samfunnsutvikling. Avdelingens tjenester er hovedsakelig finansiert gjennom gebyrinntekter fra avdelingens selvkostområder som byggesak, vann og avløp, oppmålingstjenester og behandling av private planer, samt en rekke andre salgsinntekter. I forbindelse med prosjekt «Framtida vårres» ble det definert et måltall for avdelingen på 5 mill kr hvorav 1 mill kr skulle være relatert til vann og avløpsområdet. Dette utgjorde ca. 6 % av sektorens nettorammer. Kommunaldirektøren ser ingen muligheter til å gjennomføre rammereduksjoner av denne størrelsesorden på de aktuelle tjenesteområdene, uten at tilpasningsprosessen medfører vesentlig redusert drifts- og tjenestenivå innenfor prioriterte byutviklingsoppgaver. Kommunaldirektøren har derfor vektlagt å unngå store kutt i virksomhetsområdenes rammer. Det muliggjør opprettholdelse av dagens drifts- og tjenestenivå. Konkret betyr det at avdelingen må øke egne inntekter. Det gjennomføres ved at det foreslås økning og innføring av nye brukerbetalinger med til sammen 3,2 mill kr. I økonomiplanperioden vil for øvrig hele avdelingen bli gjennomgått med mål om innsparingsog effektiviseringstiltak. 58 Side96

97 Rådmannens forslag Avdelingen har vurdert egen aktivitet og andre kommuners gebyrsystemer. Innenfor det kommunaltekniske området er det store lokale variasjoner når det gjelder gebyrstrukturer, og det er stort sprik i nivået på gebyrene. I vurderingen av forlaget om nye gebyrer, er det vektlagt at betalingssatsene skal fastsettes slik at de tilpasses nivået i sammenlignbare kommuner og at inntektene ikke blir større enn de faktiske kostnadene forbundet med tjenesten. Revisjon av gebyrregulativene for Geodata og Byplan vil bli fremlagt i egen sak. Teknisk avdeling Rådmannens forslag til økonomiplan Årsverk R 2012 B 2013 B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 Felles adm/bygderuta 6, Parkering/torg 8, Sivilforsvaret 1, Byplan 12, Byggesak 12, Geodata 19, Byteknikk 93, Vann og avløp 42, Sum netto rammer 194, Tabell Økonomiplanforslag Netto driftsrammer. Tall i 1000 kr. Vegvedlikehold I bystyrets opplegg for økonomiplanperioden er det lagt inn en betydelig opptrapping av midler til veivedlikehold. Avhengig av driftsoppgavene, spesielt kostnadene til vinterdrift, vil økningen i vedlikeholdsbudsjettet kunne dekke det årlige reasfalteringsbehovet og stanse veksten i vedlikeholdsetterslepet. Prisveksten i markedet har imidlertid til dels vært høyere enn budsjettkompensasjonen de senere år og veinettet øker hvert år som følge av utbygging. I tillegg ble gamle riksvei 17 på Tverlandet omklassifisert til kommunal vei i 2010 uten at økte driftskostnader ble kompensert. I forbindelse med åpning av Tverlandsbrua vil veien i Hopen bli omklassifisert. Samlet utgjør dette nesten 15 km som alene utgjør mer enn 4 % vekst i veinettet. For å avhjelpe kommunens salderingsbehov i 2014 foreslås det imidlertid å utsette styrkingen av vegvedlikeholdet til Gatelys Når det gjelder kommunale gatelys er vedlikeholds- og utskiftingsbehovet stort. Eldre gatelys medfører store driftsproblemer og trenger oppgradering, samtidig som økninger i energipris har tatt stadig større del av drifts- og vedlikeholdsmidlene. Driftskostnadene utgjør rundt 80 % av budsjettet. De årlige utgiftene til vei- og gatelys har lenge oversteget rammen som dekkes av BE etter salget av Heggmoen kraftstasjon. Årlig behov for økte drifts-vedlikeholds- og investeringsmidler er ca. 2,5 mill kr. I tillegg tilsier en foreløpig tilstandsrapport fra Bodø Energi at det må utskiftes skadde og rustne søyler for 5 mill kr hvert år i økonomiplanperioden. Arbeidet med en «gatelysplan» for sentrum har vært intensivert. Gjennomføring av planen skal gi økt trygghet og estetikk samtidig med redusert energiforbruk. Park Den grønne infrastrukturen, inkludert de bilfrie plassene i sentrum, har stor betydning for helse og trivsel for byens innbyggere. Det har vært en prioritert oppgave med økt tilrettelegging og å opprettholde en høy vedlikeholdsinnsats av våre grønne områder. Stagnasjon i bevilgningene over mange år har imidlertid ført til at vi har en del nedslitte anlegg og redusert driftsstandard på noen områder. Kommunen har derfor en rekke parker, lekeplasser og grøntområder med stort behov for vedlikehold og oppgradering. Spesielt er det viktig å tilrettelegge for at barn skal ha trygge oppvekstsvilkår i nærmiljøet. Kommunaldirektøren foreslår derfor å iverksette utarbeidelse av en plan for oppgradering av lekeplasser. 59 Side97

98 Rådmannens forslag Vann og avløp Kommunen har gjennomført en betydelig utbygging av store vann- og avløpsanlegg. Satsingen på oppgradering og vedlikehold av den kommunale infrastrukturen på vann- og avløpsområdet videreføres. Drikkevannskvaliteten og sikkerheten i vannforsyningen er god og avløpshåndteringen er stort sett tilfredsstillende med hensyn til rensekravene. Byfortetting og klimaendringer stiller derimot stadig større utfordringer til kapasiteten i overvannssystemet. Tjenestene vann og avløp er selvfinansierende gjennom gebyrer, og har ingen direkte påvirkning på kommunens øvrige driftsbudsjett. Prisene for vann- og avløpstjenester har vært uendret siden Det foreslås heller ingen gebyrøkninger i Byggesak og Byplan Det forventes høy aktivitet og økt saksmengde innenfor byggesak, byplan og geodata i Kontorene har høy selvfinansieringsgrad. Tilnærmet 70 % av aktiviteten finansieres via gebyrer. Kort saksbehandlingstid og effektive arbeidsrutiner skal fortsatt være prioritert. Arbeidet mot en døgnåpen forvaltning vil fortsette. Det er mulig å levere elektroniske byggesøknader, og arbeidet med å få flest mulig til å ta dette i bruk vil kreve oppfølging også i Etterspørselen etter digitale geodatatjenester og oppdatert planinformasjon er økende. Ajourhold av geodata vektlegges derfor, og det arbeides kontinuerlig med systemer for å gi enkel og pålitelig tilgang til geodata for offentlig forvaltning, næringsliv og publikum. Bystyret er svært ambisiøs med tanke på nødvendig planmessig tilrettelegging i forhold til by- og transportutvikling samt oppgradering av byen. Selv om byplankontoret har den nødvendige kompetansen, vil det ikke være mulig å gjennomføre alle de prioriterte plan- og utredningsoppgaver som ønskes uten betydelig ekstern konsulentbistand. Investeringer Bypakke Bodø skal tilrettelegge for et miljøvennlig, effektivt og trafikksikkert transportsystem i byområdet i løpet av de neste 10 årene. Rammene for Bypakken ble vedtatt av bystyret i juni Bypakken er ikke vedtatt av Stortinget, men det er innarbeidet midler til tiltak innenfor kollektivtrafikk, Digitale barnetråkk og trafikksikkerhet i samsvar med vedtatte handlingsplaner. I investeringsforslaget for sektoren er det lagt til grunn oppfølging av tidligere politiske vedtak og forutsetninger. I investeringsbudsjettet er det funnet plass til 16,5 mill kr til kommunale veier I vann- og avløpssektoren foreslås det investeringer for henholdsvis 160 og 170 mill kr i økonomiplanperioden. Byggesak Byggesak har som målsetting å ha fornøyde brukere og vektlegger å gi god informasjon, være i dialog med kunden, vise respekt og fleksibilitet, samt behandle henvendelser med riktig vedtak og med lavest mulig saksbehandlingstid. En av plan- og bygningslovens viktigste målsettinger er å øke kvaliteten på byggearbeidene. Tilsyn er derfor en prioritert oppgave. Gjennom tilsyn vil det bidras til å få ned antall byggefeil. I tilsynet vil fokus bli rettet mot avfallsplaner, sluttdokumentasjon, miljøundersøkelser med forurenset grunn, massehåndtering, prosjektering, utførelse og ulovligheter. I tillegg kommer oppfølging av tilsyn med universell utforming og energi i tråd med forskriftskrav. Arbeidet mot en døgnåpen forvaltning vil fortsette og utvikling av tjenester via webportal prioriteres som ledd i økt tilgjengelighet og service, samt at dette kan bidra til en mer effektiv saksbehandling. Geodata I Geodata er hovedutfordringene å gi publikum god service i oppmålingsforretninger, og å holde et tilstrekkelig godt oppdatert digitalt kartverk som støtte for de oppgaver som plan- og bygningsloven omfatter. Det er også et mål å tilby brukerne lett tilgjengelig og relevant informasjon om geografiske data over internett, samt å holde informasjonen oppdatert. 60 Side98

99 Rådmannens forslag Det er etablert et digitalt planregister høsten For å kunne bruke verktøyet tilstrekkelig godt, kreves det en kontinuerlig gjennomgang og kvalitetssikring av grunnlaget. Videre utvikling bør gå i retning døgnåpen forvaltning med mulighet til plandialog og elektroniske tjenester. Det skal lages nye kart over tettsteder i Bodø kommune. Det er viktig at kartdata over de områdene som har mest aktivitet og hvor det skal pågå planlegging er godt kartlagt. Det settes i drift ny kartportal på inter- og intranett for publikum og saksbehandlingsbehov. I den sammenheng skal arbeidet med support og opplæring til brukerne prioriteres. Byplan Kommunen har stort press på areal- og transportplanlegging som en konsekvens av den generelle samfunnsutviklingen. Fysisk byplanlegging legger grunnlaget for utvikling av byen langt utover økonomiplanperioden og skal gi politisk beslutningsgrunnlag for arealutviklingen. Byplan er derfor en viktig premissleverandør for styring av utviklingen, gjennom å levere gode planprosesser og utvikle tilfredsstillende løsninger for den ønskede byutviklingen. Mange planprosesser pågår. Kommuneplanens arealdel omfatter de overordnede rammene for arealbruk. Forslag til ny arealdel vil foreligge juni 2014, og de viktigste utredningstemaene vil være fortetting og næringsutvikling. Det startes opp et prosjekt for en mulighetsstudium av flyplassen med sikte på å søke tilskudd fra DAmidler. Kommunen må i tilfelle bidra med egenandel. Omfanget på denne er ikke avklart, men kan bli inntil 1 mill kr. Kommunale veier Veinettet viser tydelige tegn på at vedlikeholdet har vært forsømt i mange år, og deler av det kommunale veinettet er i økende forfall. Det gjelder særlig hovedveier og fortau. Dette forfallet er dokumentert gjennom Hovedplan for vei, som bystyret behandlet i juni 2011, og hvor det ble synliggjort et betydelig vedlikeholdsetterslep beregnet til 250 mill kr i forhold til en såkalt minimumsstandard. I planen er det vist til at økning av vegbudsjettet til ca. 60 mill kr er nødvendig for å stanse verdiforringelse av vegnettet og redusere etterslepet på vegvedlikeholdet fordelt slik: 30 mill kr til drift av vegnettet, 13 mill kr til vedlikehold av vegnettet og 16 mill til ekstraordinært vedlikehold. Teknisk avdeling Rådmannens forslag til økonomiplan B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 Opprinnelig vedtatt budsjett Lønns- og pensjonsendring Tiltak ØP Øvrige endringer Basisbudsjett Endring i egenbetalinger Nye driftstiltak Innsparing/effektivisering Prisstigning Driftsrammer Tabell Tekniske korrigeringer Tall i 1000 kr. Spesifisering av endring i egenbetalinger og innsparinger/effektivisering framkommer i tabell under. Nr Tiltak B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 Teknisk avdeling 61 Side99

100 Rådmannens forslag Utsatt økning veivedlikehold Inndragning stilling geodata Infoland - økte satser Gebyr gravemeldinger Gebyr avkjørselssøknader Gebyr arbeidsvarsling skiltplaner Redusert drift VA Økt avsetning fond VA Sum Tabell Tiltak i perioden. Tall i 1000 kr. Vann og avløp Budsjettet for drift og vedlikehold av vann- og avløpssystemet opprettholdes på samme nivå som i Det foreslås ingen økning i vann- og avløpsgebyrene. Beregning av avgiftsgrunnlag vann. Beskrivelse Driftsutgifter Kapitalkostnader Internsalg Avgiftsgrunnlag Inntekter vann Diff. avgiftsgrunnlag vs inntekter Avsetning/bruk av fond Akkumulert fond Avgiftsøkning i perioden 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Tabell Avgiftsgrunnlag vann. Tall i 1000 kr. Beskrivelse Driftsutgifter Kapitalkostnader Internsalg Avgiftsgrunnlag Inntekter avløp Diff. avgiftsgrunnlag vs inntekter Avsetning/bruk av fond Akkumulert fond Avgiftsøkning i perioden 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Tabell Avgiftsgrunnlag avløp. Tall i 1000 kr. Sektoren har de siste år gått med overskudd, som er satt av på bundet driftsfond. Kalkylerenten for beregning av avgiftsgrunnlaget er i henhold til retningslinjene, og satt lik effektiv rente på norske statsobligasjoner per september 2013 med 3 års gjenstående løpetid, med et tillegg på 1 %. For 2014 er renten satt til 3 %. Usikkerheten fremover vil være utviklingen i rentemarkedet. Generelt kan det nevnes at en økning i renten på 1 %, vil gi seg et utslag i avgiftene på ca. 6 %. Som følge av for tiden lav kalkylerente, foreslås det ingen avgiftsøkning i perioden for henholdsvis vann og avløp. 62 Side100

101 Rådmannens forslag Beskrivelse Driftsutgifter Kapitalkostnader Sum avgiftsgrunnlag Inntekter kommunalt påslag renovasjon Diff. Avgiftsgrunnlag vs inntekter Avsetning/bruk av fond Akkumulert fond Avgiftsøkning i perioden 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Tabell Avgiftsgrunnlag renovasjon. Tall i 1000 kr. Beregningen viser inntekter fra det kommunale påslag på renovasjonsgebyret. Inntektene benyttes til dekning av kommunens kostnader forbundet med utøvelse av myndighet vedrørende husholdningsavfall, avskrivningskostnader og oppsamling av husholdningsavfall på avveie. 5.7 Kommunens fellesområde En del av fellesområdets inntekter og utgifter er holdt utenom i dette kapittelet. Disse postene inngår i tabell 4.1 og er nærmere beskrevet i kapittel 4. Dette gjelder i hovedsak følgende poster: Skatt/rammetilskudd Eiendomsskatt Renteinntekter/aksjeutbytte Renteutgifter/avdrag Rentekompensasjon Etter at disse sentrale postene er trukket ut, sitter kommunene igjen med de fleste avtalene/tilskuddene, samt avskrivningene. Kommunens fellesområde Rådmannens forslag til økonomiplan Årsverk R 2012 B 2013 B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 Finansforvaltning Skatt og rammetilskudd Avtaler Avskrivninger Overformynderiet Fellesområde Sum netto rammer Tabell Økonomiplanforslag Netto driftsrammer. Tall i 1000 kr. Finansforvaltning (rest) På dette området ligger kommunes utgifter til banktransaksjoner, intern overførsel fra OK-avdeling for betjening og en overføring til BBL som følge av kommunes andel av Tusenhjemmet utbyggingen. Skatt/rammetilskudd (rest) Her ligger kommunes inntektsbudsjett når det gjelder momskompensasjon drift. Den er beregnet til 80 mill kr i 2014, stigende til 86 mill kr i Avtaler Nedenfor vises en oversikt over tilskuddene til kommunale foretak og kirkelig fellesråd for 2014 beregnet med utgangspunkt i tilskudd 2013, men prisjustert med deflator og ny pensjonssats. Bodø Kulturhus KF har imidlertid fått et økt tilskudd på 0,5 mill kr. Dette er på linje med kommunens egen 63 Side101

102 Rådmannens forslag styrking av bibliotekstjenesten, som en forberedelse til oppbygningen i forbindelse med Stormen. Tilskuddet gis som en engangseffekt for 2013 og det forutsettes at Bodø Kulturhus KF planlegger driften fra og med 2014 i henhold til de rammer og vedtak som er fattet av Bystyret. Dette betyr at tilskuddene blir som følger: Bodø Spektrum KF 2013 kr kr Bodø Kulturhus KF 2013 kr kr Bodø kirkelige fellesråd 2013 kr kr Ferdigstillelse og driftsigangsetting av Hunstad kirke innebærer en økning av rammer relatert til dette området i underkant av 7 mill kr (inkludert ca. 4,5 mill kr i årlige avdrag). Satsingen på en ny kirke gjør at det er behov for å effektivisere virksomhetsområdet ytterligere for å kunne opprettholde verdibevarende vedlikehold på eksisterende bygningsmasse. I tillegg spesifiserer Rådmannen følgende andre store budsjetterte avtaler/tilskudd: Salten Brann IKS 2013 kr kr Tros og livssyn 2013 kr kr Helse og miljøtilsyn Salten 2013 kr kr Tilskudd Helse og miljøtilsyn Salten 2013 kr kr Husleie Visma 2013 kr kr Personalforsikringer 2013 kr kr Salten kommunerevisjon 2013 kr kr Salten regionråd 2013 kr kr Bodø kommune har et særlig ansvar i form av sin størrelse når det gjelder å videreutvikle og stimulere til samarbeid mellom kommunene i Salten. Det påhviler Bodø et ansvar å legge til rette for at også de mindre kommunene rundt kan få drahjelp i forhold til utførelse av lovpålagte tjenester. Som gjenytelse bør Bodø kommune kunne forvente støtte og oppslutning rundt store utbyggingsprosjekter og problemstillinger som berører hele regionen (for eksempel Stormen og ny rullebane). Det er imidlertid viktig at kommunale virksomhetsoverbygninger innser det presset som for tiden eksisterer i forhold til driftsbudsjettene for kommunene i Salten. Bodø kommune legger årlig ned i underkant av 50 mill kr i Salten samarbeidet. Når det gjelder prosjekt «Framtida vårres» ble alle nærstående parter av Bodø kommune invitert til en presentasjon og i skriftlig kommunikasjon gjort kjent med kommunens prosjektplaner. Rådmannen kom her også med en oppfordring om å utrede i henhold til sammen mandat som ble gitt internt, det vil si to scenarier i forhold til nedtrekk, 3 og 7 % med konsekvensanalyser. Resultatet har vært nedslående. Etter innmelding av budsjett er økningen på ca. 3,5 %. Dersom dette hadde ligget innenfor Rådmannens myndighetsområde ville et normalt krav vært et nedtrekk på netto 2 % (5 % nedtrekk men med 3 % kompensasjon for lønns- og prisvekst). Dette ville kunnet frigjøre ca. 1 mill kr til andre formål i kommunen. Avskrivninger Her ligger motposten til avskrivninger/kapitalkostnader som ligger rundt om i avdelingene. Totalt gir ikke avskrivninger/kapitalkostnader noen effekt for kommunen som helhet da de balanserer. Dette fremkommer i den økonomiske oversikten - drift i vedlegg 4. 2 Budsjetterte med kr Dette er så redusert med 10 % grunnet anbudsrunde. Nytt budsjett kr ,-. 64 Side102

103 Rådmannens forslag Overformynderi Overformynderiet er flyttet over til Fylkesmannen fra og med Kommunene får en reduksjon i rammetilskuddet på grunn av denne omleggingen. For 2014 utgjør dette trekket for kommunene 64,5 mill kr. Felleskostnader Her ligger en del avtaler, samt lønnsavsetningene i perioden. KS 2013 kr kr Kontingent Norsk pasientskade 2013 kr kr BKBS 2013 kr kr Husleie BKP Avtalefestet pensjon 2013 kr kr Kommunens fellesområde Rådmannens forslag til økonomiplan B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 Opprinnelig vedtatt budsjett Lønns- og pensjonsendring Tiltak ØP Øvrige endringer Basisbudsjett Endring i egenbetalinger Nye driftstiltak Innsparing/effektivisering Prisstigning Driftsrammer Tabell Avdelingens driftsrammer Tall i 1000 kr Fra økonomiplanvedtaket desember 2012 ble det lagt inn en reduksjon i renhold med 5 mill kr fra og med 2014 samt innkjøpsbesparelser på 5 mill kr, økende til 7,5 mill kr i perioden. Dette var tidligere lagt til eiendom, men er nå flyttet til kommunes fellesområde. Øvrige endringer er flytting av lisenskostnader for Kvalitetslosen fra HR kontoret til kommunes fellesområde. Bodø ble i 2013 kåret av National Geographic til et av 20 sted i verden å besøke. Visit Bodø jobber aktivt i samarbeid med næringslivet og spesielt aktører i turistnæringen for å promotere Bodø som reisemål. Dette er ingen lovpålagt oppgave, men Rådmannen anerkjenner viktigheten av og potensialet for Bodø regionen tilknyttet arbeidet. Rådmannen foreslår å videreføre direkte støtte, men noe redusert fra nivået i Tidlig i 2014 bør det fremlegges en politisk sak som klargjør hvilke forventninger Bodø kommune stiller i forhold til denne støtten. Nr Tiltak B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 Kommunes fellesområde 1 Oppsigelse nasjonal tjenestekatalog Økning AFP Tilskudd Sjunkhatten Overformynderiet overført Fylkesmannen i Kontingent KS KommIT tom Momskompensasjon drift (80 mill kr i 2014) De ansatte trekkes hver måned for OU-midler. Det budsjetteres derfor med ,- som en inntekt som kommer til fratrekk. Netto ,-. 65 Side103

104 Rådmannens forslag Husleie Brannstasjon Økning pasientskadeerstatning Lønnsavsetning Effektivisering IKT Redusert fra 7 mill kr til 3 mill kr - prosjektadm inv Kapitalkostnader (motpost til TA - vann og avløp) Visma nye programvarer Tilskudd Visit Bodø, avtale redusert Tilskudd Salten Brann IKS Skatt kvotekraft, lavere Kvotekraft, redusert salgsinntekt Avtale med Domkirkens diakonistiftelse utgår Tilskudd Kirkelig fellesråd Tilskudd Bodø Kulturhus KF Åpning Stormen i Seniorordning Velferdspermisjoner Kurs/Konferanse Abonnement Annonser IKT fellesprosjekter del 1 - inntekter IKT fellesprosjekter del 2 - klientpark IKT fellesprosjekter del 3 - sanering IKT fellesprosjekter del 4 - lisenser Telefongodtgjørelse Treningsavtale Bankavtale, red gebyr Bruk av premiefond Framskriving lønn Midler til etablering av Eiendom KF Forsikring bygg, red 10 % Forsikring personal, red 10 % Sum Tabell Tiltak i perioden. Tall i 1000 kr. 1. Nasjonal tjenestekatalog var et produkt KS solgte. Dette ble sagt opp 2. halvdel av 2013 da kommunen ikke lenger hadde bruk for dette produktet. 2. Kommunens utgifter til AFP forventes å stige fra 15,4 mill kr i 2013 til 16,65 mill kr i Dette er et resultat av økt pensjonsberegninger og en forventning om at flere vil gå over på denne ordningen i Tilskuddet er gitt for en 3 års periode, Rådmannen foreslår at tilskuddet ikke blir videreført når 3 års perioden er over. 4. Overformynderiet ble fra 1. juli 2013 overført Fylkesmannen. Nettobudsjettet for 2013 blir dermed ikke videreført. Kommunene har blitt trukket i rammetilskuddet for denne endringen. 66 Side104

105 Rådmannens forslag Ny avtale med KS med varighet ut Avtalen gjelder alle kommuner. KommIT skal operasjonalisere den nye digitaliseringsstrategien for kommunesektoren gjennom samordning av forvaltnings- og utviklingsmessig karakter. 6. Opprinnelig budsjett 2013 for mva kompensasjon var på 75 mill kr. Rådmannen foreslår at mva kompensasjonen for 2014 blir på 80 mill kr. Dette inkl. veimoms. Det legges opp en årlig økning på 2 mill kr i økonomiplanperioden. 7. Som vertskommune for Salten Brann IKS har kommunen ansvaret for stasjonsdriften. Kommunen mottar fakturaer på 1,25 mill kr i Dette er ikke tidligere budsjettert, men rådmannen ønsker å legge dette inn fra og med Alle helseforetak, fylkeskommuner og kommuner er med i pasientskadeerstatningsfondet. Tilskuddsbeløpet kommunene skal betale blir fordelt basert på folketallet i de forskjellige kommunene. Prognosen for 2014 er 150 mill kr, for Bodø utgjør dette 1,455 mill kr. I budsjettet for 2013 ligger 1 mill kr inne, derfor anbefaler rådmannen en økning på 0,5 mill kr. 9. Det er beregnet en lønnsavsetning for 2014 på totalt 50 mill kr, økning fra 2013 på 18,6 mill kr. Beregningen er gjort på makronivå ved å ta total lønnsmasse * lønnsvekst 3,5 % * 7/11 effekt + pensjon og trygd. 10. Som følge av IKT investeringer, er det lagt inn forventninger om at investeringene vil gi driftseffekter. Dette krever en annen måte å jobbe på enn tidligere, og krever annen arbeidsflyt. 11. Det var i 2013 lagt inn 7 mill kr til prosjektadministrasjon av diverse investeringsprosjekter. Denne potten er blitt redusert fra 7 mill kr i 2013 til 3 mill kr i For 2014 er det lagt inn behov for utredning av følgende investeringsprosjekter: 2014: Tverlandet skole OPS 1 mill kr, 0,5 mill kr Aspåsen/Kulturskolen 2015: 0,5 mill kr Tverlandet skole 2016: 0,5 mill kr Mørkvedbukta skole/hunstad sør + 0,5 mill kr Tverlandet skole 2017: 0,5 mill kr Mørkvedbukta skole/hunstad sør 12. Dette er en motpost for kapitalkostnadene som ligger på Teknisk avdeling, vedrørende vann og avløp, samt boligkontoret. På kommunenivå gir ikke dette en resultateffekt. 13. Kommunen kjøper inn 4 nye moduler i Visma. Utgiftene til lisensene ligger på kommunens fellesområde, men det er gjort positive kost-/nytteberegninger på disse investeringene som forventer å gi besparelser i andre avdelinger. 14. Tilskudd Visit Bodø ble gitt for perioden Rådmannen foreslår at tilskuddet blir videreført med 0,8 mill kr i kommende økonomiplan, tilsvarende en reduksjon på 0,32 mill kr. 15. Tilskuddet til Salten Brann IKS øker med 1,5 mill kr, dette tilsvarer en prisstigning på 3,7 %. 16. Skatt på kvotekraft blir redusert som en konsekvens av redusert salgsinntekt, jamfør punkt Det ligger inne en forventing om redusert kvotekraft med 5 mill kr i 2014, det vil si ned fra 34 mill kr i 2013 til 29 mill kr i Nedgangen kommer som en konsekvens av lavere strømpriser som vil vedvare. 18. En avtale med Domkirkens diakonistiftelse signert i 1996 med 20 års varighet utgår i Rådmannen foreslår at denne avtalen ikke fornyes og utgår fra og med Tilskuddet til Kirkelige Fellesråd er beregnet slik: Tilskudd 2013 ( ) + korrigert for pensjonssats, deretter 5 % kutt + Hunstad kirke økt drift prisstigning 3 % = ,-. I tabellen framkommer kun nettobeløp av økt drift Hunstad kirke 5 % nedtrekk. Pensjon/pris er lagt inn under prisstigning i tabell Side105

106 Rådmannens forslag Tilskuddet til Bodø Kulturhus KF øker med 8,9 mill kr i 2014, og til 12,3 mill i I tillegg er tilskuddet prisjustert og med rett pensjonssats, ført som prisstigning i tabell Det settes av 2 mill kr til åpningen av Stormen. Midlene disponeres av Bodø Kulturhus KF og kommunens kulturavdeling. 22. Kommunen vil i løpet av 2014 evaluere seniorordningen. Det er et krav om at kommunen må ha en seniorordning, men hva den skal inneholde kan kommunen selv bestemme. I innsparingen som her er skissert, ligger det inne en forventing om at antall dager seniorene kan ta ut hver måned blir redusert. Krever policyendringer. 23. I 2012 ble det innvilget velferds- og utdanningspermisjoner tilsvarende 19,5 årsverk. Ved å stramme inn på denne praksisen, vil dette gi besparelser anslått opptil 6,1 mill kr. Det må utarbeides en fordelingsnøkkel på dette i løpet av Krever policyendringer. 24. Det legges inn et kutt på 1 mill kr ifm kurs/konferanser. Kuttet vil bli fordelt ut på avdelingene ifm 1. tertial Kommunens avisabonnement er gjennomgått, og det er forsiktig anslått at oppsigelser av abonnementer vil gi en besparelse på 0,1 mill kr. Må reguleres inn i 1. Tertial Informasjonskontoret overtar mye av ansvaret rundt kommunens stillingsannonseringer. Med egen grafiker vil dette gi besparelser i driften. Effekten må reguleres ut i 1. Tertial IKT kontoret foreslår en inntektsøkning på grunn av kjøp av tjenester fra KF og IKS. Inntektskravet vil bli flyttet til rett avdelingen ifm 1. Tertial IKT kontoret anslår at med en standardisert klientpark (PC, mobil, nettbrett + +), vil dette gi reduserte innkjøpskostnader. 29. IKT kontoret antar en sanering av løsninger vil gi en redusert utgift. 30. IKT kontoret antar at en gjennomgang av systemporteføljen og lisenser vil kunne gi en besparelse på opptil 0,3 mill kr. 31. Telefongodtgjørelse. Kommunen sitter på nærmere 1000 mobilabonnementer. En rydding i disse og avtalene vil kunne gi besparelser i størrelsesorden 1,7 mill kr. Budsjettet må reguleres i 1. Tertial 2014, etter en nærmere gjennomgang. 32. Treningsavtalen med Stamina Hot går ut Denne vil ikke bli videreført i nåværende form. Det vil i løpet av 2014 jobbes med denne avtalen fra HR kontoret, og effekten på kr må reguleres ut til de berørte avdelingene. 33. Etter nærmere avtale med hovedbankforbindelsen til kommunen forventes en liten reduksjon i bankgebyrer (transaksjonsgebyr). 34. Som en del av salderingen for 2014 må kommunen benytte seg av 9 mill kr av premiefondet som står i Bodø kommunale pensjonskasse (BKP). 35. Det er gjort en beregning av reallønnsvekst for kommunen som helhet i perioden Beregningen er gjort på følgende måte: Tatt utgangspunkt i de vanligste lønnsartene * 1,5 % (3,5 % lønnsvekst - 2 % varer/tjenester) og lagt på pensjon og trygd for hvert år. 36. Rådmannen forslår at det settes av 0,3 mill kr i 2014 til utgifter i forbindelse med arbeidet rundt etableringen av «Eiendom KF». 37. Bygningsforsikringer. Kommunen har i disse dager en anbudskonkurranse gående. Det legges inn en forventning om 10 % reduksjon i forhold til regnskap Personalforsikringer. Kommunen har i disse dager en anbudskonkurranse gående. Det legges inn en forventning om 10 % reduksjon i forhold til regnskap Side106

107 Rådmannens forslag Investeringsplan Regnskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Tabell 6.1. Tabellen over viser brutto oversikt over kommunens samlede investeringer i økonomiplanperioden. Rådmannen har valgt å splitte investeringene opp i følgende grupperinger: A. Fullføre igangsatte prosjekter. Dette er etter administrativ vurdering prosjekter hvor man er i gang, og hvor det er stor konsekvenser økonomisk og praktisk og avslutte. Prioriteres høyest. B. Lovpålagte oppgaver, branndokumentasjon/pcb. Disse prosjektene er vurdert utfra hensynet til sikkerhet og HMS. I de fleste tilfeller foreligger eksternt pålegg. Prioritets på lik linje som A. C. Nødvendig oppgradering av bygninger, veier mv. Disse prosjektene er omfattende vedlikeholdsoppgaver som medfører oppgradering/utbedring og dermed kan gjennomføres som investeringer. Hensikten er å ivareta realkapital som har forfalt betydelig. Prioritert etter prosjektene i A og B. D. Vedtatte prosjekter/planer omfatter prosjekter som er realitetsbehandlet tidligere eller som er behandlet i bystyret med intensjonsvedtak. Disse prosjektene kan etter ønske tas ut eller reduseres. Det vises til kort prosjektbeskrivelse i vedlegg. E. Prosjekter som vil gi besparelser i drift. Utgangspunktet for å kvalifisere seg for kategori E er at investeringen «betaler seg tilbake» i løpet av maksimalt 5 år. Med andre ord en 5 års simpel tilbakebetalingsanalyse kreves i forbindelse med prosjektbeskrivelsen eks Investering år 0: -5 mill kr, År 1 besparelse 1 mill kr, År 2 besparelse 1 mill kr osv I tillegg er vann og avløp en egen gruppe, samtidig som utbyggingen av Stormen holdes utenfor på grunn av dens størrelse. 69 Side107

108 Rådmannens forslag Rådmannen opplever fortsatt stort press på å få inn investeringsprosjekter i kommende økonomiplan. Fortsatt ligger det mange store investeringsprosjekter inne, og flere andre store prosjekter er i avslutningsfasen (Hunstad kirke, Sølvsuper helse- og velferdssenter og Stormen) Nye store prosjekter som ligger inne i Rådmannens forslag : Brannstasjon kostnadsoverslag 168,0 mill kr Flerbrukshall Bankgata kostnadsoverslag 81 mill kr Skole Tverlandet kostnadsoverslag 230,0 mill kr Rådhuskvartal kostnadsoverslag 517,0 mill k Investeringsplan for er lagt opp basert på et konsept om at man ikke ønsker at kapitalkostnader skal øke fra dagens nivå. Dette innebærer at rammer er definert ut fra en målsetting om at årlig investering årlig avdrag. Dette vil bidra til at eventuelle frie inntekter over Statsbudsjettet utover lønns og priskompensasjon vil kunne gå til å finansiere nye satsinger og ikke til å dekke opp for økte kapitalkostnader. Stormen og Nytt Rådhus er holdt utenfor beregningen som er gjort ovenfor. Bakgrunnen for dette er at disse er store prosjekter hvor beslutning enten ligger tilbake i tid, eller er tiltenkt å bringe synergier og således være til dels selvfinansierende. Rådmannen har bevisst holdt tilbake i forhold til å prioritere inn prosjekter fra sektorenes behovslister inn i Rådmannens forslag. Dette er gjort ut fra to hensyn: 1) Synliggjøre effekten i drift (nedgang) ved en disiplinert investeringsstrategi 2) Ut fra forventet behov basert på prosjekt «Framtida vårres del 2» innen HO. Dette vil ikke kunne meldes opp før tidligst i første tertial. Det gjøres spesielt oppmerksom på den voldsomme reduksjonen i drift som vil følge av en noe senere realisering av ny skole på Tverlandet. Dette er lagt til grunn i Rådmannens forslag for Side108

109 Rådmannens forslag Nr Prosjekt Tiltak Total kalkyle Bevilget før A - Fullføre i gangsatte prosjekter Hålogalandsgata 131 (rus/psykiatriboliger 16 stk+ sone) Sølvsuper helse- og velferdssenter Kirke Hunstad Terminalkai - Sør Bypakke Bodø Bypakke Bodø: Kollektivtrasse Dr.gt - Gml. RV Sum A B - Lovpålagte oppgaver, branndokumentasjon Brannsikring av bygg Oppgradering av el-anlegg Brannsikring kirkebygg Nytt Nødnett HO Sum B C - Nødvendig oppgradering av bygninger, veier m.m HMS tiltak/bygg, rullerende handlingsplan Asfaltspleis Opprusting sentrumsgater Vei og gatelys kommunal bev Nytt Innstall. Av nødstrømsagg. I sykehjem Nytt Oppgradering av VVS anlegg - skoler/barnehager Sum C D - Politiske vedtak/vedtatte planer Bodø byteknikk Ny skole Tverlandet Side109

110 Rådmannens forslag Rehabilitering skolebygg Sentrum skolestruktur Nytt Barnehage Rønvik Rønvik/Saltvern skolestruktur Nytt Flyktningboliger Brannstasjon Feltutbygging omkostninger STImuli del Allhus Helligvær Flerbrukshall Bankgata Nytt Aspmyra Stadion - kunstgress Kunstgresspakke Oppgradering kirker Nytt Oljedepot Skyssbåt Kryssløsning Sjøgt - Hålogalandsgt Nytt Strøken finansiering 2012, regnskapsavslutning IKT investering plattform prosjekter Sum D E - Prosjekter som gir besparelser i drift 37 Nytt IKT investering effektiviseringsprosjekter Nytt Rådhuskvartalet Nytt Transportordningen -innkjøp av egne transportmidler Nytt Visma - automatisering av arbeidsprosesser Nytt Varmepumpe TBSS Sum E Vann og Avløp Sanering sentr.vann Hovedvannverket - Nordsia Side110

111 Rådmannens forslag Burøya/Valen - Nyholmen Hunstadlia - Junkervei - VL i Rv tunnel Nytt Kvalitetssikringsbil vann Nytt Ølkrona basseng - rehabilitering Nytt Givær vv - oppgradering Nytt Vannledning Godøynes Nytt Vannledning Straum Nytt Vannledning Godøynes - Skålbones Sanering sentrum Stokkvika- Hunstadmoen renseanlegg Bodøsjøen Burøya/Valen - Nyholmen Avløp Øyran-Misvær Nytt Bodøelv, Overvannskulvert Mørkved renseanl. Utvides Skivik-Løpsmark Renseanlegg Nytt Godøynes avløpsopprydding Nytt Straum, avløpsopprydding Nytt Naurstad, avløpsopprydding Sum vann og avløp Stormen Stormen bibliotek og litteraturhus Stormen teater og konserthus Parkering Utenomhus, herav: Sum Stormen TOTALT Tabell 6.2. Investeringer i anleggsmidler. 73 Side111

112 Rådmannens forslag Hålogalandsgata 131. Prosjektet med 16 boliger til målgruppen rus/psykiatri og ny sonebase for Oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus er anslått å koste 81 mill kr, 49 mill kr er tidligere bevilget og resterende 32 mill kr er avsatt i Bygget er under bygging. Ferdigstillelse er antatt å bli oktober Driftsmidler som må innarbeides fra 2015 må blant annet ses i sammenheng med reforhandling av driftsavtalene med Frelsesarmeen (Kongensgt. 16 og Kvinnehuset) og Kirkens bymisjon ( J49/«Brua»). 2. Sølvsuper helse- og velferdssenter. Vedtatt kostnadsramme er 358 mill kr (Bystyret oktober 2012, og budsjettmøtet i desember)). Dette er tidligere bevilget. Etter dette har kostnaden økt ytterligere. Årsakene er redegjort for i tertialrapporten nr der sluttkostnaden forventes å havne mellom mill kr. Per er status 393 mill kr. Det totale omfanget er ennå ikke helt avdekket, og vil ikke foreligge før sluttfakturaer fra kontraktspartene foreligger på slutten av året. Det er i skrivende øyeblikk ikke avklart hvor stort beløp som må finansieres i 2013, og hva som kan vente til Det arbeides med å avklare dette. Bygget er ferdig i månedsskiftet september/oktober Regresskravet mot prosjekteringsgruppen vil ikke bli avklart i løpet av Kirke Hunstad. Vedtatt kostnadsramme er 84 mill kr (Bystyret oktober 2012, og budsjettmøtet i desember). Dette er tidligere bevilget. Etter dette har kostnaden økt ytterligere. Årsakene er redegjort for i tertialrapporten nr der sluttkostnaden forventes å havne mellom mill kr. Per er status 89,2 mill kr. Det totale omfanget er ennå ikke helt avdekket, og vil ikke foreligge før sluttfakturaer fra kontraktspartene foreligger på slutten av året. Det er i skrivende øyeblikk ikke avklart hvor stort beløp som må finansieres i 2013, og hva som kan vente til Det arbeides med å avklare dette. Bygget er ferdig 16. september Sak om stevning av prosjekteringsgruppen fremmes i egen sak i ekstraordinært formannskapsmøte Terminalkai sør. I budsjett 2013 er prosjektet feilaktig finansiert ved lånemidler og DAmidler, 18,75 mill kr hver. Korrekt informasjon er låneopptak på 37,5 mill kr. Dette er rapportert i 1. tertialrapport 2013 og vedtatt korrigert i budsjett Bypakke Bodø. Det foreslås startet opp prosjekter innenfor kollektiv, digitale barnetråkk og trafikksikkerhet for 13,4 mill kr i Bypakke Bodø forventes vedtatt av stortinget tidlig i Dersom endelig vedtak forsinkes eller det fremkommer signaler om at pakken ikke vedtas i nåværende form, stanses arbeid med prosjektene. Eventuell stans og nødvendige justeringer i forhold til budsjett reguleres ved tertialrapportering i Alle foreslåtte prosjekter vil måtte dekkes av kommunalt finansiert egenandel i bypakken. 6. Gamle RV Hålogalandsgata Rensåsen. Prosjektet gjelder fullføring oppgradering av Gamle riksvei på strekningen fra og med kryss Sandhorngata til og med ny rundkjøring i Hålogalandsgata. Kostnader er nedjustert fra 15 mill kr til 5 mill kr, grunnet besparelser totalt innenfor ansvar Brannsikring bygg. Oppgradering av brannteknisk anlegg for å ivareta etterslepet av manglende brannsikring i BK bygningsmasse i henhold til rapport fra Norconcult Videreføring av programmet i 2017 med 10 mill kr. Det er foretatt en samlet gjennomgang av bygningsmassen. Kommunens satsning er i tråd med nasjonale retningslinjer som er lagt for å bedre brannsikkerheten spesielt i omsorgsboliger. Ut fra generelle betraktninger anbefales det at oppgraderingstakten med hensyn til brannsikring økes utover dagens nivå. Prioritering av tiltak i perioden: 74 Side112

113 Rådmannens forslag : Løpsmarka hall Brannplaner oppgraderes, Utskifting av dører og vinduer, oppgradering av trapp, direktevarsling til Salten Brann, oppgradering av nødlyssystem. Maurtua barnehage - Oppgradering av brannalarmanlegg, nødlysanlegg, branncelleinndeling, brannplaner, nye rømningsvinduer. Skivika barnehage Brannplaner utarbeides, overflater i rømningsvei oppgraderes, ny branncelleinndeling, utskifting av dører. 2015: Bankgata ungdomsskole, Grønnåsen skole, Hunstad barneskole, Løding skole 2, Mørkvedmarka skole. 2016: Østbyen skole, Speiderveien 3, Herredshuset, Skjerstad rådhus 2017: Symra dagsenter, Stadiontunet rehab, Misvær svømmehall, Forsveien 21, Stormyra 15B, Bodøsjøen barnehage 8. Oppgradering av el-anlegg: Oppstart Har vært videreført med 2-4 mill kr hvert år etter dette ut fra nødvendige behov. Oppgradering av elanleggene består i utskifting/oppgradering av hovedtavler og fordelere. Oppgradering av installasjon i henhold til forskriftskrav. Typisk eksempel er etablering av jording der dette mangler. Stort behov for oppgradering. Ut fra registrerte avvik og merknader bør innsatsen vurderes økt. Prioritering av tiltak i perioden: 2014: Aspåsen skole, Hunstad skole og kultursenter 2015: Rønvik tidl. helsestasjon (skole), Rønvik legesenter, Rønvik vel, Speiderveien 4 og Stordalshallen 2016: Tverlandet bo- og servicesenter, Furumoen helsesenter og Landegode skole 2017: Stadiontunet sykehjem, Bodø bydrift verksted og lager, Gartneriet. 9. Brannsikring kirker Innvendig og utvendig sikringsanlegg samt sprinkling av Kjerringøy og Saltstraumen kirker som er rene trekirker med stor kulturhistorisk verdi, og som det ut fra beliggenhet vurderes som best å sikre med sprinkling. Tiltakene vil gi redusert forsikringspremie og rett til rentekompensasjon. 10. Nødnett HO. Stortinget vedtok utbygging av nødnett i hele Norge. Dette skal være klart fra og med til drift. Planlegging av utbygging starter høsten 2013 og utbygging gjennomføres i HMS tiltak/bygg, rullerende handlingsplan. Prosjektet omfatter forskjellige HMS tiltak basert på virksomhetenes årlige rullerte HMS planer og behov for investeringer på bygg innenfor helse- og omsorgsavdelingen. Dette innenfor en årlig bevilgning på 2,5 mill kr. Tiltakene revurderes/prioriteres hvert år. For 2014 er det lagt inn følgende tiltak; Stadiontunet sykehjem - ny tøy/søppelsjakt (iverksatt prosjekt på totalt 3 mill kr, hvor det er avsatt 1,5 mill kr i 2013 og 2014). Gamle Riksvei 18, 3 etasje- bokollektiv (0,5 mill kr). Når Korttidsavdelingen flytter sin aktivitet til Sølvsuper helse- og velferdssenter vil nevnte lokaliteter i utgangspunktet stå tomme. Lokalene ble i sin tid bygd som bokollektivplasser. Det foreslås å flytte dagens bokollektivplasser på Hovdejordet sykehjem til disse lokalene, og flytte Løding sykehjem til Hovdejordet. Dette som et ledd i arbeidet med å omdanne Hovdejordet til et rent sykehjem. HMS tiltak. Virksomhetenes HMS planer inneholder behov for iverksetting av ulike tiltak innenfor bygg, smittevern, klima, og ergonomi. Tiltak vil bli prioritert innenfor en ramme på 0,5 mill kr. 75 Side113

114 Rådmannens forslag Asfaltspleis. Oppgradering av grusveier i byområdet i spleiselag med beboerne langs veiene. Rullerende bevilgning 1,5 mill kr. 13. Opprusting sentrumsgater. Forbedre gatemiljøet i sentrum, bygging av fortau samtidig med sanering av vann- og avløpsledninger. I forbindelse med utbygging av fjernvarmeanlegg tilkommer også kostnader for Bodø kommune for oppgradering av fortau. 14. Vei og gatelys, kommunal bevilgning. Midler til utskifting av gatelys i VVA-prosjekter, utskifting/fornying av eldre gatelysmaster og gatelyskabler samt utgifter ved nedlegging av kabelnett fra luft til jord. 15. Installering av nødstrømsaggregat i sykehjem. Sykehjemmene har forskjellige løsninger på reservekraft og følgende behov er registrert og vil medføre følgende kostnader: 2015, behov 5,0 mill kr inkl. 0,5 mill kr uforutsett: Stadiontunet sykehjem (1,3 mill kr), Sentrum sykehjem (1,4 mill kr), Furumoen sykehjem (1,8 mill kr), etablering av nødstrømsaggregat som tar hele belastningen ved sykehjemmene. 2016, behov 7,0 mill kr inkl. 0,5 mill kr uforutsett: Hovdejordet/Vebjørn Tandbergsvei 7 (1,2 mill kr), Tverlandet servicesenter/løding sykehjem (2,5 mill kr), Voldsletta sykehjem (1,3 mill kr) og Volden sykehjem (1,5 mil lkr). Etablering av nødstrømsaggregat som tar hele belastningen ved sykehjemmene. 16. Oppgradering av VVS anlegg i skoler/barnehager. VVs-anlegg - skoler og barnehager har behov for oppgradering. Det er foretatt en samlet gjennomgang av bygningsmassen. Kommunens satsning er nødvendig for å ivareta et fortsatt tilfredsstillende inneklima i skoler og barnehager. Osphaugen barnehage har ventilasjonsanlegg av eldre dato og det er behov for utskifting av aggregat i Det er lagt planer for flere barnehager i 2016, og i 2017 er skoler prioritert. 17. Bodø byteknikk. Rullerende bevilgning til utskifting av bil og maskinparken. Fortløpende vurdering av hva som er mest økonomisk fordelaktig. Prioritering 2014: 4 varebiler, 1 liten lastebil, lift, brøytestikkenedsetter, samt noen mindre maskiner og brøyteutstyr. 18. Ny skole Tverlandet. Bystyret har vedtatt å gjennomføre Tverlandet skole etter OPS modellen. I økonomiplanen er det bevilget 1 mill kr i budsjettet for 2013, og avsatt 1 mill kr i 2014 i prosjekteringsmidler. Selv om det meste av kostnader ved OPS-modellen overføres til driftsbudsjettet vil det fortsatt være interne gjennomføringskostnader ut over dette. Innleie prosjektleder og rådgivere, interne kostnader og premiering av konkurransedeltagere er beregnet til 7 mill kr. I PS 13/108 i formannskapet ble det vedtatt at disse kostnadene eventuelt skulle innarbeides i budsjett/økonomiplanarbeidet. Formannskapet har også bedt om ny sak om fremdrift i prosjektet til sitt møte Det antas at ovenstående kostnadsvurderinger vil inngå i saken. Det må da avklares om disse kostnadene helt eller delvis skal finansieres over investering eller drift. 19. Rehabilitering skolebygg. Vedtatt kostnadsramme er på 20 mill kr fordelt på 5 mill kr hvert år Skolene legger inn sitt behov til ressursmøtene i januar/februar. Det er foreslått en bevilging på 5 mill kr også for Sentrum skolestruktur. Prosjektet er behandlet i PS 12/123. I 2014 vil kulturhuset flytte ut av Aspåsen og skolen og kulturskolen vil få bedre plass. Oppussing og omstilling av rom er beregnet å koste kun 0,5 mill kr. Det er imidlertid usikkert om det er tilstrekkelig var det også lagt inn ombygging og oppussing av grupperomfasiliteter på Østbyen beregnet til Side114

115 Rådmannens forslag mill kr, men denne er utsatt på ubestemt tid i påvente av en generell oversikt over tilstanden til skolebyggene utarbeidet av Eiendomskontoret 21. Barnehage Rønvik. Ny 6-avdelings barnehage i Rønvik realiseres på eksisterende tomt til Årnesveien barnehage. Barnehagen er beregnet til å koste 30 mill kr, eksklusive prosjekteringskostnad på inntil 2 mill kr. Det henvises videre til Bystyrets behandling av PS 13/146. Det utarbeides plan for midlertidig lokalisering av barn i Årnesveien mens bygging pågår. 22. Rønvik/Saltvern skolestruktur. Prosjektet er behandlet i PS 12/123. Alt flyttes til Etablering av permanent og tilpasset base for Saltvern Fellesskap. Jamfør vedtak i sak 13/148. Tidligere baselokaler kan ombygges til klasserom og man kan ta imot flere elever og planlegging av ny skole i Rønvikområdet kan skyves ut i ubestemt tid. 23. Flyktningboliger. Som et strakstiltak for å bedre boligtilgangen til bosetting av flyktninger bevilget bystyret i gjeldende økonomiplan 4,7 mill kr fra flyktningefondet til etablering av midlertidige boliger til formålet, i form av modulbygg med 20 boenheter. Prosjektet ble imidlertid ikke realisert i 2013, men tomt ble ervervet til formålet. Tilgang til flere boliger ansees fortsatt som avgjørende for innfrielse av kommende bosettingsavtale, og særlig med tanke på stående anmodning fra staten om å øke bosettingen. Derfor foreslås bruk av tidligere bevilgede midler fra flyktningefondet (4,7 mill kr) i kombinasjon med investeringsmidler (7,3 mill kr) benyttet til en oppføring og/eller kjøp av boliger øremerket 1. gangs bosetting av flyktninger, med en total ramme på 15 mill kr. Tilskudd fra Husbanken er forsiktig beregnet til 3 mill kr (20 % av totalbeløpet), eventuelle ekstratilskudd vil her kunne komme til fratrekk fra totalbeløpet. Administrasjonen vil arbeide aktivt med å utarbeide plan for best mulig utnyttelse av bevilgede ressurser opp mot behov i målgruppen og for å minimere kostnader per boenhet. 24. Brannstasjon. I økonomiplanen er det lagt inn 150 mill kr. 15 mill kr er tidligere bevilget. 60 mill kr er avsatt i 2014, 70 mill kr i 2015 og 5 mill kr i Alle kostnadstall i 2012-kroner. Formannskapet behandlet forprosjektet i PS13/115. I saken var prosjektkostnadene beregnet til 168 mill kr. Det er vurdert at det er mulig å kutte i prosjektet tilsvarende ca. 8 mill kr. Det er anbefalt at slikt kutt vurderes etter gjennomført totalentreprisekonkurranse 1. kvartal Formannskapet vedtok å endre modell for prosjektgjennomføringen fra totalentreprise til OPS. I grove trekk flyttes da kostnaden fra investeringsbudsjettet til driftsbudsjettet. Det legges frem en Ad-sak i bystyret for å avklare hvilken gjennomføringsmodell som skal benyttes. Hvis totalentreprisemodellen velges, antas det at det må avsettes 65 mill kr i 2014, 80 mill kr i 2015 og 8 mill kr i Alle kostnadstall i 2013-kroner. 25. Feltutbygging omkostninger. Utvikling av kommunal eiendom. Byggemodning av boligtomter i Kjerringøy med fremføring av vei, vann og avløp for deretter salg til selvbyggere eventuelt utbyggere. Jamfør PS 12/ STImuli del 2. Det foreslås at STImuli del 2 avsluttes, og nye midler blir ikke tilført i Ubrukte midler som tidligere er bevilget vil bli brukt til formålet, noe som gir en gradvis avslutning av prosjektet. 27. Allhus Helligvær. I økonomiplanen er det avsatt 17 mill kr til prosjektet. 15 mill kr er tidligere bevilget, og 2 mill kr er avsatt i I 1. tertial 2013 ble prosjektet tilført 0,4 mill kr fra ansvar 9249, slik at det samlet ar avsatt 17,4 mill kr til prosjektet. 28. Flerbrukshall Bankgata. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Bodø kommune og Nordland fylkeskommune. Der Bodø kommune står som byggherre. I økonomiplanen er det 77 Side115

116 Rådmannens forslag avsatt 62 mill kr til prosjektet. 22 mill kr er tidligere bevilget og resterende 40 mill kr er avsatt i Av dette skulle NFK finansiere inntil 25 mill kr. Hallen skal stå ferdig innen januar Prosjektet har vært ute på anbud, og kostnaden har etter det steget til ca. 80 mill kr. Anbudene er ikke kontrollregnet, slik at det kan komme endringer på dette. Dette vil væreklart i slutten av september. Begge partene har anledning til å trekke seg fra prosjektet på grunn av den høye anbudsprisen. Finansieringsproblematikken er ikke endelig bekreftet avklart med NFK. Sist kjente fordelingsnøkkel er 49,4 til Bodø kommune og 30,6 til NFK. Det legges opp til en avklaring på dette i bystyrets møte Hvis ovenstående fordeling står seg må det avsettes 18 mill kr mer til prosjektet i 2014, det vil si 58 mill kr. Tilsvarende må tilskuddet fra NFK reguleres til 30,6 mill kr i OK-avdelingen har beregnet at hallen er berettiget til et tilskudd på 12 mill kr. i spillemidler. 29. Aspmyra Stadion. Bodø kommune er eier av Aspmyra Stadion. Bodø Glimts opprykk til Eliteserien kreves oppgradering av dagens anlegg. Herunder ligger bytte av kunstgress, innkjøp av forbedret lyd og bildesystem og en generell oppgradering av standard. Investeringsbehovet er beregnet til ca. 5 mill kr, og tidspunktet er i sommerpausen i Eliteserien. Det innledes samtaler med Glimt for å komme frem til en finansieringsløsning for eksempel med økt husleie. 30. Kunstgresspakke. I økonomiplanen er det avsatt 4,2 mill kr i 2015 til kunstgressbane i Saltstraumen. I fellesmøte mellom OK-avdelingen og eiendomskontoret, , i forhold til investeringsbudsjettet opplyste OK-avdelingen at de vurderte en omlegging av kunstgressdekket på Aspmyra der nåværende dekke kunne benyttes på Saltstraumen. OKavdelingen ville fremme dette som egen sak i løpet av Det antas at dette vil få konsekvenser blant annet for kostnadene med å etablere kunstgressbanen på Saltstraumen. Sak avventes. 31. Nødvendig oppgradering, kirker. Ordningen med årlig rammebevilgning foreslås gjenopptatt. Ordningen med rentekompensasjon er foreslått aktivert igjen fra De fleste tiltakene som er aktuelle kommer inn under ordningen. For 2014 foreslås følgende tiltak: 1. Lydanlegg Bodø domkirke kr Belysning Bodø domkirke kr Nytt felles låsesystem kr Diverse tiltak Bodin kirke kr Uspesifisert kr Oljedepot. Depot på Kvalvikodden 0,6 mill kr. Salten IUA forventer å motta nytt oljevernutstyr fra Kystverket i løpet av 2. kvartal Det må derfor skaffes nytt depot for nytt og eksisterende materiell. Salten IUA vil bidra med husleie. 33. Skyssbåt. Anbud ny båt 5,2 mill kr eks mva. Tidligere bevilget 4 mill kr. Lagt inn det manglende inkludert mva i Havnepromenade Sandkaia Molostua. God fremkommelighet for trafikanter gjennom kryssene i Sjøgata og Hålogalandsgata i samsvar med planer for Nerbyen. Kryssløsninger ivaretas som del av utomhusarbeidet for Stormen. Midler finansiert i 2013 (2 mill kr) og 0,5 mill kr, forslag B14, omdisponeres til bruk for opparbeidelse av havnepromenade mellom Sandkaia og Molostua. 78 Side116

117 Rådmannens forslag Strøken finansiering 2012, reg avslutning Deler av budsjettert overføringen fra drift til investeringer ble strøken i forbindelse med årsavslutning på grunn av kommunens negative resultat. Strøken overføring var en del av finansierings grunnlag 2012 og må erstattes med låneopptak i IKT investering plattformprosjekter. Sikkerhet, mobilitet og fleksible IKT løsninger er hovedfokus i investeringene som gjennomføres på kommunens IKT plattform. Målsettingen er å tilrettelegge for at medarbeidere kan utføre jobben sin hvor og når som helst. Viktige elementer i satsingen er: Sikkerhetsløsninger og management av mobile enheter (nettbrett, pda er og smartphones) Felles identitetshåndtering for å tilrettelegge for automatisering av interne prosesser HO sektoren er avhengig av tilgang til fagsystemet (Gerica) også i situasjoner med strømbrudd o.l. Det etableres egen reserve løsning Follow Me Print Nye moduler i en rekke av felles systemene 37. IKT investering effektiviseringsprosjekter. I tillegg til at kommunen de neste årene posisjonerer seg for å hente ut maksimal effekt knyttet til innføring og bruk av elektroniske skjema så setter IKT investeringene innovasjon i helse- og omsorgssektoren på dagsorden. De viktigste hovedmålene oppsummeres slik: Kunne samhandle elektronisk med alle aktører i helsesektoren (spesialisthelsetjenesten, fastleger, NAV, apotek, etc) for å effektivisere og kvalitetssikre informasjonsutveksling mellom aktørene Kunne tilby brukerne av helse- og omsorgstjenester velferdsteknologi der større vekt på selvhjelp, selvstendighet, stimulans, sosial deltakelse, aktiv omsorg og hverdagsrehabilitering skal ligge til grunn Kunne tilby ansatte innen helse- og omsorgssektoren ny teknologi og nye it løsninger som muliggjør at mer av arbeidstiden kan benyttes til helse og omsorg (varme hender) Kunne tilby ansatte, brukere og pårørende tilgang til ny kommunikasjonsteknologi, herunder sosiale medier, for veiledning, kontakt, oppfølging, trygghet og bekymringsreduksjon Kunne tilby publikum 24/7/365 tjenester (informasjon og saksbehandling) knyttet til helse og omsorg gjennom portal løsning 38. Rådhuskvartalet. Hovedmålet med prosjektet er å gi innbyggerne i Bodø et bedre tjenestetilbud og samtidig sikre en mer økonomisk drift av kommunens administrasjon gjennom en samlokalisering av kommunens administrasjon i et moderne, fleksibelt og energiøkonomisk rådhus med god tilgjengelighet. Mulighetsstudien er nå avsluttet. Prosjektet videreføres gjennom en arkitektkonkurranse. Beslutningsgrunnlaget må utvikles videre. Det gjelder spesielt samordningsgevinstene og egenkapital. 39. Transport for funksjonshemmede. Helse- og omsorgsavdelingen har stor transportkostnader knyttet til tjenestetilbudet i virksomhet avlastning/dagtilbud (Symra dagsenter mv). Det vurderes om hensiktsmessig å få hånd om transporten i egen regi til fordel og benytte dagens anbudsavtale som løper til Under gitt forutsetninger som vurderes å være tilstede i dette tilfellet kan Bodø kommune tre ut av avtalen før 2016 på dette punkt. Dette innebærer kjøp eller leasing av kjøretøy/ansette egen sjåfør. 79 Side117

118 Rådmannens forslag Visma. efakturabehandling mobil Mobil plattform for behandling av faktura. Dette vil muliggjøre fakturahåndtering utenfor kommunens ordinære nettverk. Ledere og andre som har oppgaver i forbindelse med behandling av fakturaer kan saksbehandle sin del uavhengig av hvor vedkommende befinner seg. Det vil være tilstrekkelig av vedkommende har tilgang til mobil nettverket. Ved for eksempel reiser innen- eller utenfor kommunen kan likevel leder behandle fakturaene. Mine Ansatte Gir virksomhetsleder oversikt over eget personale i forhold til kompetanse, pårørende og kontaktinformasjon. De ansatte vil også få oversikt over registrerte opplysninger om seg selv, og kan gis mulighet til å korrigere/ajourholde egne opplysninger. Ferie Fravær Gir virksomhetsleder et verktøy til å planlegge avvikling av ferie etter at ansatte selv har vært inne å registrert sine ferieønsker. Modulen benyttes også til å registrere annet fravær som sykefravær, permisjoner o.l. Dette vil gi en bedre oversikt over tilgjengelig personale enn i dag, og lette oppfølingen av de med sykefravær. 41. Varmepumpe TBSS. Det er utført en energiberegning for installasjon av vann- til vann varmepumpe for Tverlandet Bo og Servicesenter. Kostnader beløper seg til 4 mill kr. Grensen for lønnsomhet går ved 5-6 år. Det er innvilget tilskudd fra Enova med kr ,-, forutsatt at prosjektet blir gjennomført. Behov for ytterligere 6,5 mill kr i 2017 på andre anlegg. 42. Sanering sentrum - vann. Gjelder i all hovedsak sanering av gammelt vannledningsnett i sentrumsområdene for å øke kapasiteten og bedre forsyningssikkerheten. I 2014 prioriteres Hellran, Drivhusbakken, Speiderveien, Torvgata og sanering i sentrum koordinert med fjernvarmeutbygging(sivert Nilsens gate-bankgata-rensåsgata-nyholmsgata). 43. Hovedvannverket Nordsia. Etablering av ny vannforsyning for Nordsida, tom Skaug. Ny vannledning etableres fra Rønvikfjellet via nytt basseng på Skaug innen Burøya/Valen Nyholmen. Sikre og forsterke vannforsyningen til Burøya og Nyholmen, og legge til rette for ny industri i området. Planlegging og bygging må koordineres med planlagt fjernvarmeutbygging til forbrenningsanlegg på Burøya. 45. Hunstadlia Junkervei VL i RV tunnel. Statens vegvesen må etablere vannledning i ny Rv 80 tunnel mellom Bodøelv og Hunstadmoen for brannvannsdekning. Det planlegges å øke dimensjon på vannledningen og videreføre vannledning i tverrslag mot Jensvolldalen og basseng Hunstadlia. Vannledningen vil forsterke vannforsyningen mot sentrum og supplere eldre vannledninger over Rønvikjordene. 46. Kvalitetsikringsbil vann. Innkjøp av moderne kvalitetssikringsbil for vann. Bilen utstyres med utstyr for trykkprøving av nye vannledninger m.m. 47. Ølkrona basseng rehabilitering. Bassenget er modent for rehabilitering grunnet observasjon av nedfall av betong fra taket. Yttervegger mangler isolasjon. I 2014 foreslås midler for nærmere kartlegging av rehabiliteringsbehov og planlegging av tiltaket. 48. Givær vv oppgradering. Utskifting av avsaltingsanlegg. 49. Vannledning Godøynes. Forsterke/fornye vannforsyningen sammen med avløpsopprydding. 50. Vannledning Straum. Forsterke/fornye vannforsyningen sammen med avløpsopprydding. 80 Side118

119 Rådmannens forslag Vannledning Godøynes Skålbones. Sikre reservevannsforsyning til Saltstraumenområdet ved å sammenkoble området til hovedvannverket. Det vurderes også om Saltstraumen skal permanent forsynes fra hovedvannverket. 52. Sanering sentrum avløp. Rehabilitering og sanering av gamle avløpsledninger i sentrum for å gi bedre sikkerhet mot kjelleroversvømmelser. I 2014 prioriteres Hellran, Drivhusbakken, Speiderveien, Torvgata og sanering i sentrum koordinert med fjernvarmeutbygging(sivert Nilsens gate-bankgata-rensåsgata-nyholmsgata). 53. Stokkvika Hunstadmoen, renseanlegg. Overføring av avløpet fra Stokkvika og Hunstadmoen til felles renseanlegg, jmf Hovedplan avløp. 54. Bodøsjøen 2. Separering av avløpet gjennom bebyggelsen og overføring av avløp fra blokkene i Bodøsjøen til Jensvoll renseanlegg. Planlegging og bygging avventer planer for bebyggelse på salgslagstomten. 55. Burøya/Valen Nyholmen avløp. Rydde opp i avløpsutslipp på strekningen Burøya Nyholmen og overføre avløpet til Kvalvikodden renseanlegg. Planlegging og bygging må koordineres med planlagt fjernvarmeutbygging til forbrenningsanlegg på Burøya. 56. Øyran - Misvær, avløp. Fullføre kommunal avløpsutbygging i Misvær. Tilknytte boliger på Øyran til kommunalt avløpsnett. 57. Bodøelv, overvannskulvert. Det søkes om konsesjon fra NVE for etablering av overvannstunnel mellom Stormyrveien og Hangåsbukta. Tunnelen skal motta overvann fra Stormyra/Rønvikjordene i forbindelse med ny Rv 80 samt avlaste påregnelige flommer over en gitt størrelse i Bodøelva. Prosjektet planlegges gjennomført i samarbeid med Statens vegvesen. 58. Mørkved renseanlegg, utvidelse. Øke kapasiteten på renseanlegget for mottak av nye abonnenter i forbindelse med Hunstad sør utbyggingen. Kostnadsoverslag er økt grunnet forventet høyere byggekostnader, spesielt ved evt. flytting av renseanlegget. Planleggingsarbeidet er ikke startet og byggearbeider vil trolig ikke starte før tidligst Skivik Løpsmark, renseanlegg. Det planlegges samling av avløpsvann fra bebyggelse i Skivik/Løpsmark til ett nytt felles avløpsrenseanlegg. 60. Godøynes, avløpsopprydding. Opprydding avløp i distriktene. 61. Straum, avløpsopprydding. Opprydding avløp i distriktene. 62. Naurstad, avløpsopprydding. Opprydding avløp i distriktene Stormen. Stormen består av fire delprosjekt med samlet ramme på 1189 mill kr. Dette er: Stormen teater og konserthus Stormen bibliotek og litteraturhus Utomhusanlegg rundt byggene, på Sandkaia. Storgata blir gågate fra Glasshuset til kaikanten. Storgategarasje vest under Storgata fra Hålogalandsgate til Glasshuset bygges i kommunal regi. I tillegg kjøper kommunen parkeringsdekning i Storgategarasje øst som skal bygges i privat regi, fra Torggarasjen til og med Bankgata. Arbeidet med kulturbyggene er godt i gang og vil pågå for fullt i hele Byggene planlegges ferdigstilt og klargjort for innregulering, prøvedrift og overtakelse per 1. mai Storgategarasje Vest har planlagt byggestart sommeren Det er planlagt offisiell åpning av hele anlegget den 14. nov Side119

120 Rådmannens forslag Låneopptak Kommunens låneopptak i kommende økonomiplanperioden fremkommer av tabellen under. Investeringsplan Øvrig inkl Stormen Vann og avløp Startlån Sum Tabell 6.3. Låneopptak. Tall i 1000 kr. Det er beregnet renter og avdrag i henhold til planlagt låneopptak. Kommunen mottar rente- og avdragskompensasjon for deler av investeringene innen skole og kirke, samt helse og sosial. 82 Side120

121 Rådmannens forslag Vedlegg 1 Uprioriterte investeringer Investeringer som ikke er innarbeidet i økonomiplanen Sentraladministrasjonen Nr Investeringsprosjekter B 2014 B 2015 B 2016 B Lederverktøy elæring Medarbeiderverktøy Treningssenter Lederverktøy (LIS) er en måte å presentere ledelsesinformasjon på som gir lederne en enklere oversikt over nøkkeltall for egen virksomhet, og oppgaver som ledere må utføre. Dette kan være sykefraværsstatistikk, Økonomi, bemanningssituasjon i for eksempel ferie, produksjonsdata og resultat fra målinger. Elæring går ut på å ta i bruk de muligheter som finnes innenfor elektroniske media for å øke kunnskap og forståelse for spesifikke emner. Medarbeiderverktøy betyr at medarbeiderne kan se sine egne oppgaver, og relasjoner til kommunen. Dette kan være lønns- og personalopplysninger, vaktlister, ferieønsker/feriedager o.s.v Med treningssenter tenkes på arena hvor medarbeidere/ledere kan trene på oppgaver/ferdigheter som skal mestres. Dette vil være en videreføring av prinsippene i ledertreningsprogrammet. Teknisk avdeling Nr Investeringsprosjekter B 2014 B 2015 B 2016 B Solparken Fortau Algarveien Oppgradering grusveier med asfalt Riving Støvset kai Renovering lyskryss Bankgata/Håloga.gt Fjerning av jernbanespor Rønvikleira Vedlikehold av diverse bruer iflg program Skjerstad, oppgradering grusveier Karbøl bru - oppgradering Kjerringøy - oppgradering grusveier og asfaltering Saltstraumen - oppgrad. grusveier Oppgradering parker og byrom Solparken. Videreføring av parkprosjektet avhenger nå av beslutning om lokalisering av parkeringsanlegg i sentrum. Parkeringsanlegg i Rådhusparken må ses i sammenheng med utvikling av Rådhuskvartalet, jmf PS 13/25. Rehabilitering av Solparken/Rådhusparken med beplantning, nytt dekke, dammer, stier, belysning og forskjellige tiltak som fremmer aktivitet. Mulig ekstern finansiering (maks 50 %) gjennom spillemidler, DAmidler og fylkeskommunale stedsutviklingsmidler. Fortau Algarveien. Det er inngått samarbeidsavtale med utbygger av Algarveien 10. Det er avtalt at kommunen er ansvarlig for å planlegge, bygge og finansiere nytt fortau langs Nonshaugen fra bussholdeplass 83 Side121

122 Rådmannens forslag til sving v/kryss Naustberget. Utbygger skal yte et tilskudd kr ,- for opparbeidelse av fortauet. Oppgradering grusveier med asfalt. Forsterkning og asfaltering av grusveier. Riving Støvset kai. Kaien er ikke lenger i bruk og må rives. Renovering lyskryss Bankgata/Hålogalandsgt. Utskifting av signalstyring for lyskrysset. Fjerning av jernbanespor Rønvikleira. Fjerning og opprydding av jernbanespor på Rønvikleira som ikke lenger er i bruk. Vedlikehold av diverse bruer iflg program. Driftsbudsjett for vegområdet gir ikke rom for systematisk vedlikehold av kommunens 64 bruer. Bruenes tilstand og vedlikeholdsbehov er dokumentert i ROSY Bridge og vedlikeholdsprogram er utarbeidet. For å opprettholde bruenes funksjon, levetid og sikkerhet er det nødvendig å vedlikeholde ca. 2 bruer hvert år. Skjerstad oppgradering grusveier. Forsterkning, grusing og utbedring av veier i Skjerstad. Karbøl bru. Overflatebehandling av stål bærekonstruksjon med sandblåsing, rustbehandling og priming/maling. Kjerringøy oppgradering av grusveier og asfaltering. Forsterkning og asfaltering av veier på Fjære og Nevelsfjord på Kjerringøy. Saltstraumen oppgradering grusveier. Forsterkning, grusing og utbedring av veier i Saltstraumen. Oppgradering parker og byrom. Oppgradere og utvikle tiltalende og funksjonelle parker og byrom i sentrum etter nærmere prioritering. OK-avdelingen Nr Investeringsprosjekter B 2014 B 2015 B 2016 B Bestemorenga prepareringsmaskin + ferdigstillelse Lysløype Vågøyvannet Lekeplasser rehabilitering (bhg, skole, kultur) Ny skole Mørkvedbukta (Hunstad Sør) Newton læringssenter (Mørkvedbukta) Jektefartsanlegg Mørkvedlia Idrettspark servicebygg m.m Friluftområder Stordalshallen - rehabilitering Bestemorenga prepareringsmaskin + ferdigstillelse Ferdigstille skianlegget med tidtakerbu og krysningsbru i løypetrase (2,5 mill kr). Investere i ny prepareringsmaskin (2,5 mill kr). Fullføre skistadion. Tiltak for å redusere overvann på sletta Lysløype Vågøyvannet (Maskinisten-Skihytta) Med bakgrunn i tilsynsrapport fra det lokale el-tilsynet må det vurderes en total rehabilitering av det elektriske anlegget i lysløypa Maskinisten - Skihytta. Dette innebærer en total sanering av det gamle elektriske anlegget og bygging av helt nytt anlegg. I PS 13/66 ble det vedtatt å vurdere rehabiliteringen i forbindelse med behandlingen av økonomiplanen for Lekeplasser rehabilitering (bhg, skole, kultur) De kommunale lekeplassene trenger et løft. Det er utarbeidet en plan over rehabiliteringstiltak i perioden, og 84 Side122

123 Rådmannens forslag inneholder blant annet oppussing, dreneringsarbeid og innkjøp av apparater. I 2014 står for eksempel Hunstad og Alstad barneskole for tur, samt Engmark og Asphaugen barnehage. Newton Læringssenter Samarbeid mellom UiN, Fylket og Bodø kommune om bygging av Newton Læringssenter i Mørkvedbukta. Det er både behov for investeringsmidler og driftsmidler til dette. I tillegg overføres den drifta av Newtonrommet som i dag er lokalisert på Hunstad U. Investering på 2 mill kr, driftsmidler på 0,7 mill kr årlig. Jektefartsanlegg I jubileumsåret 2016 vil det være 20 år siden Nordlandsmuseet og Bodø kommune ble enige om at det var et felles anliggende å ta vare på jekta ANNA KAROLINE. Etter at det ble bestemt at jekta ikke skulle flyttes fra Bodøsjøen, ble det i 2011 utarbeidet et skisseprosjekt, nærmest et forprosjekt, med bidrag fra DA-Bodø. Bodø bystyre vedtok i 2012 å anbefale Nordlandsmuseet å legge nettopp dette prosjektet til grunn for videre arbeid med jektefartsanlegget. Mørkvedlia Idrettspark servicebygg m.m Fullføre friidrettsbanene på Mørkvedlia med utstyr, lager og servicebygg. Friluftsområder Det er utarbeidet forslag til forvaltningsplan for statlige sikra friluftsområder i Bodø for Bodø kommune har 26 statlig sikra friluftsområder og 20 kommunale friluftsområder. Utvikling er mulig gjennom ekstern finansiering, men betinger kommunal egenandel. Antatt behov kommunale midler ca. kr ,- per år. Totalkostnad på 1,2 mill kr per år. Stordalshallen rehabilitering Det er utarbeidet tilstandsrapport for Stordalshallen. Med unntak av sportsgulvet har ikke hallen vært rehabilitert siden den sto ferdig i 1979, og det har etter hvert blitt store behov for vedlikehold utover det som ligger i vedlikeholdsplanen. For å fristille styrketreningsrom i Stordalshallen til Frisklivssentralen er det behov for å få bygd lagerrom i Stordalshallen. Kostnadsramme på 8 mill kr. HO-avdelingen Nr Investeringsprosjekter B 2014 B 2015 B 2016 B Vollsletta, botilbud for funksjonshemmede (2 pl.) R. Schølbergsv, botilbud for funksjonshemmede (6+4 pl.) Hjemmetj. Nordsia og Rønvik - ny sonebase Vollen Hovdejordet, ombygging 3. etg - institusjonsplasser Innkjøp av nye digitale trygghetsalaramer Boligkont, gjennomgangsleiligh. 1. gangsmottak av flyktninger Sonebase Mørkved hjemmetjeneste Miljøtjenesten sentrum/nordsia Krisesenteret i Salten, modulbygg Garderober hjemmetjenesten Boligkontoret, kommunale utleieboliger Vollsletta omsorgsboliger Etablering av sårpoliklinikk Veranda Gml Riksvei Side123

124 Rådmannens forslag Botilbud for funksjonshemmede (2 plasser) Det vises til bystyrets behandling av saken om behov for boliger til funksjonshemmede i PS 13/42. Saken er under utredning i henhold til føringene i denne saken og administrasjonen tilrår at botilbudet for denne brukergruppen etableres på Vollsletta. Det tas nå høyde for tiltaket i forbindelse med områdereguleringsplanen for området som nå er under utarbeidelse. Tiltaket er kostnadsberegnet til 6 mill kr. I utredningen vil det også bli vurdert hvorvidt tjenestemottakerne bør/kan eie sin egen bolig. Tiltaket kan ikke iverksettes før det er avsatt driftsmidler til tiltaket. Det vil bli fremlagt en egen politisk sak. Botilbud for funksjonshemmede (6+4 plasser + sonebase) Det vises til bystyrets behandling av saken om behov for boliger til funksjonshemmede i PS 13/42. Administrasjonen er i dialog og samarbeid med BBL om etablering av bolig til denne brukergruppen på 6 i et nybygg i Ragnar Schølbergsvei. Det utarbeides nå reguleringsplan. Avdelingen ønsker i tillegg å få etablert en annen bogruppe for 4 beboere i samme bygg slik at en felles sonebase kan betjene begge botilbudene. 11 leiligheter til dette formålet er så langt est. til 24,2 mill kr (2,2 mill kr per stk). I utredningen vil det også bli vurdert hvorvidt tjenestemottakerne bør/kan eie sin egen bolig. Tiltaket kan ikke iverksettes før det er avsatt driftsmidler til tiltaket. Det vil bli fremlagt en egen politisk sak. Hjemmetjenesten Rønvik og Norsia ny sonebase Tiltaket gjelder tilrettelegging for ny sonebase på Vollen sykehjem for hjemmetjenesten Rønvik og Norsia for å kunne ta ut de effektene av samlokalisering. Kostnaden er beregnet til 5,3 mill kr. Kostnadsberegningen er knyttet til de lokalitetene som i dag benyttes til institusjonsplasser. Hovdejordet sykehjem Tiltaket innebærer omgjøring av flyktningeboliger i 3 etg. til sykehjemsplasser. Helse- og omsorgsavdelingen ønsker som et av flere tiltak for å imøtekomme behovet for flere sykehjemsplasser, etter at Sølvsuper helse- og velferdssenter er tatt i bruk, og tilrettelegge for sykehjemsplasser i 3 etg. i Vebjørn Tandbergsvei 7 (Hovdejordet sykehjem). Det er tidligere utredet et alternativ som viser 2 avdelinger med 6 rom hver. Kostnadsestimat fra Eiendomskontoret er basert på en oppussing der eksisterende lokaler i stor grad beholdes. Selve ombyggingen er kostnadsberegnet til 12,8 mill kr. I tillegg kommer 2 mill kr som er knyttet til tilbakebetaling av boligtilskudd til de 8 flyktningeboligene som ble oppført i Tiltaket vurderes så langt å kunne falle utenfor dagens investeringstilskudd til sykehjemsplasser fra Husbanken som innebærer krav om omfattende renovering. Tiltaket innebærer at man må finne nye boliger til dagens beboere i berørte boliger. Avdelingen ser nå for seg at det bygges en sykehjemsenhet med 12 rom i 3 etg. Tiltaket må således ved beslutning utredes noe nærmere mht den kostnadsberegningen som så langt er gjort. Trygghetsalarmer I forbindelse med velferdsteknologi prosjektet vil avdelingen vurdere hvordan ordnigne skal være i fremtiden. I forhold til 2014 foreslås det å budsjettere med utskifting av deler av Trygghetsalarmene. Det er anbefalt at det tas høyde for utskifting av 100 alarmer årlig. Dette vil utgjøre en kostnad på inntil kr ,- i I et langsiktig perspektiv må Bodø kommune erstatte dagens analoge alarmer, slik at kommunen har en plattform for Trygghetsalarmer når Telenor faser ut det analoge nettet. Innkjøp av gjennomgangsboliger Boligkontoret har meldt inn behov for innkjøp av 6 gjennomgangsleiligheter til 1 gangsmottak av flyktninger. Kostnaden er beregnet til 10,5 mill kr. Mørkved hjemmetjeneste sonebase I forbindelse med tiltak i prosjekt «Framtida vårres» foreslås Mørkved dagsenter flyttet til Sølvsuper helse- og velferdssenter. Behov for å utvide/tilrettelegge for utvidet sonebase i Mørkved sykehjem er tidligere godt 86 Side124

125 Rådmannens forslag dokumentert. Kostnad est. til 0,5 mill kr. Miljøtjenesten Sentrum/Norsia sonebase Det er behov for ny sonebase for Miljøtjenesten Sentrum/Norsia. Dette ses blant annet i sammenheng med mulig etterbruk av Vollen sykehjem. Sonebasen til Oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus vil flytte fra Vollen sykehjem Krisesenteret i Salten modulbygg Bystyret behandlet ulike utfordringer for Krisesenteret i Salten i PS13/14. Administrasjonen har utredet muligheten for modulbygg til administrative lokaler på eksisterende tom. Kostnaden er beregnet fra 1,8 til 2 mill kr. Hjemmetjenesten garderober Helse- og omsorgsavdelingen er gjort oppmerksom på at det nå er gjort en forskriftsendring hvor det vil bli strengere krav for tilrettelagte garderobeforhold til de ansatte i hjemmetjenesten. Forskrift om utførelse av arbeid 6-7 sier: «Dersom de helsefarlige biologiske faktorene ikke kan fjernes eller unngås, skal arbeidsgiver sørge for at arbeidstakerne får utlevert og blir pålagt å bruke hensiktsmessig arbeidstøy og personlig verneutstyr.». For å kunne skifte mellom eget tøy og arbeidstøy, før og etter arbeid, er det behov for tilgang til garderobe. Arbeidstilsynet vil kunne pålegge ombygging/utbedring av eksisterende garderobe. Konsekvensene av dette for Bodø kommune må utredes. Kommunale utleieboliger Det foreligger flere strategier for å imøtekomme boligbehovet til ungdom, flyktninger og økonomisk/sosialt vanskeligstilte. Et av forslagene for 2014 er kjøp av enkeltstående boenheter i markedet for 24,2 mill kr. Dette må evt. finansieres med låneopptak. Tiltak kan utløse tilskudd på 20 % fra Husbanken. Vollsletta omsorgsboliger I økonomiplanen fremgår det av uprioriterte investeringer er det er foreslått lagt inn 73,6 mill kr fordelt med blant annet 2 mill kr i 2014 og 12 mill kr i Bystyret behandlet i PS 10/138 saken «Utvikling av Vollsletta». Foreslått prosjekt er 1. utbyggingsetappe av området i henhold til denne saken. 1. etappe inneholdt 20 boliger for unge voksne med store bistandsbehov inkludert arealer til aktivitet. Eiendomskontoret har vurdert at realisering av 1. utbyggingsetappe vil koste 92 mill kr i 2012 kr. Dette ble også meldt inn i budsjettarbeidet i Det er med andre ord en redusert 1. utbyggingsetappe som er foreslått. Etablering av sårpoliklinikk Tiltaket som har kommet frem gjennom arbeidet med «Framtida vårres» innebærer tilrettelegging av lokaliteter i Rønvik legesenter. Kostnad est. til 0, 4 mill kr. Veranda, Rehabiliteringsavdelingen (døgn) HMS planen for avdelingen som ligger i 2 etg. i Gamle Riksvei 18 har over flere år påpekt utfordringer tilknyttet problemstillingen klima/tilrettelegging av arbeidet. Tiltaket er nå utredet og kostnadsoverslag foreligger (1 mill kr). Andre Nr Investeringsprosjekter B 2014 B 2015 B 2016 B Bodø domkirke, oppgradering/vedlikehold Gudstjenestereformen Side125

126 Rådmannens forslag Orgelplanen for Bodø Kirkegårdsplan IT/data Asfaltering veier Salten krematorium, renseanlegg Nødvendig oppgradering av Bodø domkirke Tilstandskontroll gjort i 2011 viser at det er behov for omfattende utvendig vedlikehold og oppgradering, hvorav en del av behovet betegnes som strakstiltak. Fylkeskommunen har i 2012 gitt pålegg om utbedringer. Tiltakene er avgjørende for sikkerheten rundt hovedinngangen. I tillegg kommer innvendige tiltak som ikke er detaljutredet. Bodø domkirke har 60-års jubileum i 2016 og fellesrådet har som mål at vedlikeholdet bør være ferdig til oktober d.å. Gudstjenestereformen Som en del av gudstjenestereformen kommer det ny salmebok i Samlet kostand er beregnet til , hvorav menighetsrådene forutsettes å dekke 1/3 av kostnaden. Orgelplanen Av orgelplanen som ble vedtatt av bystyret i 1993/94 gjenstår utskifting av orgelet i Saltstraumen kirke. Kommunesammenslåingen i 2005 medførte at to nye orgler kom til. Orgelet i Misvær kirke ble renovert i Orgelet i Skjerstad trenger ombygging/full renovering. Tilstanden orgelet har gjør at organisten ikke kan bruke det av helsemessige årsaker. Bodø kirkegård, omregulering og utvidelse Det meste av gravene på den eldste delen er tilbakeført kirkegården. Før arealet kan tas i bruk til ny gravlegging må det omreguleres. Samtidig er det ønskelig å få utarbeidet plan for utvidelse mot Olav V s gt. Planleggingen vil også omfatte nye bestemmelser og krav om tilrettelegging for gravlegging for ulike kulturer. IT/data Oppgradering av utstyr og programvare. Asfaltering adkomstveg Salten krematorium og Saltstraumen kirke Grusveger som til tider er i dårlig forfatning. Av hensyn til virksomheten og driften av anleggene generelt ønskes vegene asfaltert. Salten krematorium, renseanlegg Antallet kremasjoner har økt jevnt siden driftsstart i I 2012 var antallet 81 kremasjoner. I år ligger vi an til å komme rundt 110 som er litt høyere enn omfanget i Det er grunn til å forvente en utviklingen som gjør at vi kommer opp mot 200 i løpet av planperioden, og det vil i tilfelle utløse krav om renseanlegg. 88 Side126

127 Rådmannens forslag Vedlegg 2 Avtaler/tilskudd 2014 Sentraladministrasjonen, prisjusterte budsjettbeløp for 2014 Kontor Beløp Formål/Leverandør IKT Husleie Norgesbankbygg IKT Driftsavtale bredbånd, Signal IKT Driftsavtale, Umoe itet IKT Redundant internett fiber, Umoe itet IKT Vedlikeholdsavtale MD 110 telefonsentralen, Umoe itet Arkivet Driftsavtale, ephorte, Ergo Group AS Arkivet Medlemskontingent, Nordland fylkeskommune Servicekontor Husleie, Postgård Servicekontor Renhold, Bodø byggservice Regnskap Husleie, Hansenhjørne Eiendom AS Regnskap Renhold, Bodø byggservice Kemner Husleie, Skatt Nord Tillitsvalgte Husleie, renhold, Postgård og Bodø byggservice Organisasjon Husleie kursrom, Postgård Sum Oppvekst- og kulturavdelingen, prisjusterte budsjettbeløp for 2014 Kontor Beløp Formål/Leverandør Kulturkontoret Nordnorsk opera og symfoniorkester Kulturkontoret Salten Museum Kulturkontoret Tusenhjemmet Kulturkontoret Bodø kulturhus/sinus Kulturkontoret Nordland musikkfestuke Kulturkontoret Bodø kunstforening Kulturkontoret Bodø Domkirkes musikkråd Kulturkontoret Salten kultursamarbeid Kulturkontoret Nordnorsk jazzsenter Kulturkontoret Dirigentordning korps og kulturskole Kulturkontoret Mediegården Kulturkontoret Bodø internasjonale orgelfestival Kulturkontoret Sceneinstruktørordningen NFK Kulturkontoret Stiftelsen Ragnhilds Drøm Kulturkontoret 0 VocalART Kulturkontoret Bodø orkesterforening Kulturkontoret Kulturpris/kulturstipend Kulturkontoret Bodø big band Flyktningkontoret 0 Internasjonalt sent., driftsstøtte og leksehjelp Flyktningkontoret 0 Internasjonalt sent., husleiestøtte Sum Side127

128 Rådmannens forslag Helse- og omsorgsavdelingen, prisjusterte budsjettbeløp for 2014 Kontor Beløp Formål/Leverandør Kommunaldirektør Tilskudd til Ny Giv/Jobb1, Kirkens bymisjon Kommunaldirektør Farmasøytisk tilsyn Sykehusapoteket Kommunaldirektør Medfinansiering VTA-plasser, BOPRO AS Kommunaldirektør Lønnstilskudd til brukere, BOPRO AS Kommunaldirektør Driftstilskudd kommunalplasser, BOPRO AS Kommunaldirektør Krisesenteret, Bodø kommunes andel av interkom. samarbeid Tildelingskontoret Drifts av botilbud Junkerveien 49, Kirkens bymisjon Tildelingskontoret Tilleggsavtale Kirkens bymisjon NLSH-BRUA Tildelingskontoret Frelsesarmeens bo- og omsorgssenter Tildelingskontoret Tilleggsavtale Frelsesarmeen, økt bemanning Tildelingskontoret Saltdal kommune, 2 brukere Tildelingskontoret RIBO, 2 brukere Tildelingskontoret Conrad Svendsens senter, 1 bruker Tildelingskontoret KOA Midt-Troms AS, 3 brukere Tildelingskontoret Sommer sammen, Aktiv hverdag Hjemmetjenesten Trygghetsalarmer, Salten Brann IKS/Nordkontakt Helsekontoret Overgrepsmottak, Bodø kommunes andel av interkom. samarbeid Helsekontoret Driftstilskudd Frivillighetssentralen Kjøkkendriften Transport/reparasjon av tekniske hjelpemidler, Bodø Industri AS Sum Kommunens fellesområde, prisjusterte budsjettbeløp for 2014 Kontor Beløp Formål/Leverandør Avtaler Avtaler Avtaler Avtaler Avtaler Avtaler Avtaler Avtaler Felles Avtaler Avtaler Felles Avtaler Avtaler Avtaler Avtaler Avtaler Avtaler Bodø Spektrum KF, driftstillskudd Bodø Kulturhus KF, driftstillskudd Bodø kirkelige fellesråd, driftstillskudd Salten kommunerevisjon Salten kontrollservice Visit Bodø Skjerstad bygningsstiftelse Torghallen AS Bodø kommunale boligstiftelse, leieavtale Visma drifts- vedlikeholds- og support avtaler til økonomisyst Helse og miljøtilsyn Salten IKS, driftstilskudd Helse og miljøtilsyn Salten IKS, husleie fremleide lokaler Salten Brann IKS Personalforsikringer Domkirkens menighets diakonistiftelse Tilskudd Tono, Gramo og Kopinor Tros- og livssynssamfunn, etter oppgave fra OK avdelingen Bodø Brannstasjon, kommunale avgifter/strøm/stasjonsdrift 90 Side128

129 Rådmannens forslag Avtaler Salten IUA Avtaler Salten regionråd, Salten friluftsråd Felles Norsk pasientskade erstatningsfond Felles Sjunkhatten nasjonalpark Felles KS kontingent Sum Side129

130 Rådmannens forslag Vedlegg 3 - Prisliste I. Sentraladministrasjonen Type betalingssats Vedtatt sats for 2013 Vedtatt sats for 2014 Endring i beløp Endring i % Merknader Skjenkebevilling Det innkreves behandlingsgebyr for ambulerende skjenkebevilling. Gebyret reguleres av alkoholloven. I 2013 er gebyret kr 280,-. II. Oppvekst- og kulturavdelingen A. Grunnskole Type betalingssats Vedtatt sats for 2013 Vedtatt sats for 2014 Endring i beløp Endring i % Merknader Foreldrebetaling SFO Hel plass, per måned 5 dagers tilbud ,3 % 4 dagers tilbud ,3 % 3 dagers tilbud ,3 % 2 dagers tilbud ,3 % 1 dags tilbud ,3 % Husstander med lav inntekt under 3,5 G i brutto årsinntekt beregnet per husstand kan få redusert foreldrebetaling. På Kjerringøy skole er prisene 2/3-del av dette, siden tilbudet har et omfang som er tilsvarende kortere på grunn av skyssordning (det vil si 1501, 1223, 941, 777, 519). Opphold på 1 time per gang ,3 % Opphold per enkelt dag ,3 % Sommer-SFO sats per uke ,3 % Sommer-SFO sats per dag ,3 % Skoler Leie av skolelokaler til overnatting Landego og Helligvær skoler ,33 % Andre skoler, per person per natt ,89 % B. Kulturskolen Type betalingssats Vedtatt sats for 2013 Vedtatt sats for 2014 Endring i beløp Endring i % Merknader 92 Side130

131 Rådmannens forslag Aktivitet: Fag som har fullt skoleår: ,7 % Instrumentalopplæring, sang, samspillgrupper, visuelle kunstfag, drama, skriveverksted Fag som har avkortet skoleår ( ,7 % uker undervisning): Kulturlek Instrumentleie ,0 % Per semester Materialavgift visuelle kunstfag ,0 % Per semester Salg av tjenester til lag og ,6 % Per time foreninger - medlemmer u/18 år Salg av tjenester til lag og ,7 % Per time foreninger -medlemmer o/18 år Avgift ved elevopptredener ,0 % Ved salg av tjenester i ,8 % Per time grunnskolen; tolærersystem Ved salg av lærerressurs til grunnskolen med ordinær undervisning, kreves full refusjon av lønnsutgiftene. Det gis 25 % søskenmoderasjon i kulturskolen (gis til søsken nr. to og evt. flere). Det gis 25 % moderasjon på tilbud nr. 2 for de som har flere tilbud i kulturskolen. C. Bodø Voksenopplæring Type betalingssats Vedtatt sats for 2013 Vedtatt sats for 2014 Endring i beløp Endring i % Merknader Opplæring: Elever med rett til opplæring i norsk og samfunnskunnskap (flyktninger og familiegjenforente innvandrere) får gratis norskopplæring. Dette tilbudet gis på dagtid med 25 t/u. Kveldskurselever som har rett og plikt til norskopplæring men som ikke har gjennomført dette på dagtid kan gis gratis undervisning på kveldstid. Det kan gis tilbud til elever med plikt til norskopplæring (ikkerettighetselever) og evt. EØSarbeidsinnvandrere/andre i ordinære grupper på dagtid hvis det er ledig plass ,0 % ,0 % ,71 % Pris per undervisningstime: Kveldskurs 3 t/u - høstsemesteret ,3 % Kveldskurs 3 t/u - vårsemesteret ,3 % 93 Side131

132 Rådmannens forslag D. Barnehage Type betalingssats Vedtatt sats for 2013 Vedtatt sats for 2014 Endring i beløp Endring i % Merknader Foreldrebetaling Hel plass, per måned 0-8 timer ,1 % 9-16 timer ,1 % timer ,3 % timer ,4 % timer ,3 % Mer enn 40 timer ,3 % Sats per ukedag ,2 % I samtlige kommunale barnehager gis det 30 % moderasjon for første søsken og 50 % moderasjon for søsken utover det. Satsene betales for 11 måneder per barnehageår, jamfør forskrift. Kostpenger per måned Kostpenger, lav sats ,3 % Kostpenger, middels sats ,8 % Kostpenger, høy sats ,0 % Kostpenger, kveldsplass inkl middag ,0 % E. Idrettsanlegg Type betalingssats Vedtatt sats for 2013 Vedtatt sats for 2014 Endring i beløp Endring i % Alle priser reguleres med prisstigning avrundet til nærmeste hele 5. Idrettshaller/friidrettsanlegg (Mørkvedlia)/25m basseng Idrettslagenes egenandel for ,0 % trening barn/unge Arrangement barn/ungdom/voksne og trening voksne ,7 % Gymnastikksaler og 12m basseng Trening barn/ungdom ,0 % Trening voksne ,7 % Kunstgress-/fotballbaner 11 er baner Trening barn/ungdom ,0 % Arrangement barn/ungdom ,7 % Trening og arrangement voksne ,0 % Grusbaner 0 0 Gressbane og kunstgressbane med Dobbelt sats undervarme På halv (eller mindre) bane endres prisene forholdsmessig Bestemorenga Arrangement ,0 % Merknader 94 Side132

133 Rådmannens forslag Prisliste fotballkamper kommunale kunstgressbaner 11-er aldersbestemt år ,7 % 11-er aldersbestemt år ,7 % 11-er senior ,0 % 7-er aldersbestemt ,7 % 11-er aldersbestemt ,3 % Bedrift/Old Boys, 7-er ,7 % Prisliste fotballkamper Nordlandshallen/Aspmyra st. 11-er aldersbestemt år ,8 % 11-er aldersbestemt år ,8 % 11-er senior ,0 % Prisene i Nordlandshallen gjelder fra 1.mai til 30.september Uteareal Leie parkeringsareal ol til kommersielle tiltak, holdes fast på 0,50 per døgn per m2. Bratten aktivitetspark Priser for mopedføreropplæring for elever ble justert i løpet av 2013 for å komme nærmere landsgjennomsnittet og deres konkurrenter. Prisene justeres i takt med markedet. Kommunale skoler og barnehager trener gratis i kommunale anlegg. Fylkeskommunale og statlige skoler, bedrifter og lag fra andre kommuner betaler voksenpris. For ikke-kommersielle arrangement faktureres brukerne for maksimalt 10 timer per døgn. I lagidretter skal lag påmeldt i seniorserie betale vedtatt voksenpris, uavhengig av gruppens forholdsmessige aldersfordeling. Anlegg/selskap som Bodø kommune eier eller yter tilskudd til, forutsettes samme leiepris til lag/foreninger som sammenlignbare kommunale anlegg. Rådmannens gis fullmakt til å vurdere at særskilte grupper kan følge satsene som for barn/ungdom, eventuelt fritas for leie. Pris for barn/ungdom gjelder t.o.m. 19 år. Arrangement/tiltak som medfører ekstraordinære kostnader, utover det som anses normalt, kan belastes leietaker. Slike kostnader kan for eksempel være ekstra forbruk av strøm/vann, renhold, avfallshåndtering, brøyting, preparering etc. F. Bibliotek Type betalingssats Vedtatt sats for 2013 Vedtatt sats for 2014 Endring i beløp Endring i % Gebyrer for lånekort, varsel om forfall og erstatning for tapt materiell. Bibliotekets priser er generelt noe høyere enn landsgjennomsnittet, men justeres med prisstigning. Gebyr lånekort: Glemt lånekort ,0 % Tapt lånekort ,3 % Merknader Varselgebyr: 1. varsel 3 uker etter forfall 30/60 31/62 1/2 3,3 % Barn/voksen 2. varsel 5 uker etter forfall 55/115 57/120 2/5 4,0 % Barn/voksen 3. varsel 7 uker etter forfall Erstatningskrav/regning Erstatningskrav for tapt materiell (i skranke/komm.faktura): Fagbøker 415/ /545 10/15 3,0 % Barn/voksen 95 Side133

134 Rådmannens forslag Skjønnlitteratur voksen 350/ /480 10/15 3,0 % Skjønnlitteratur barn 220/ /340 5/10 3,0 % Tegneserier/tidsskrifter 100/ /160 5/5 3,0 % Tegneseriebøker 200/ /290 5/10 3,0 % Video/CD 240/ /350 5/10 3,0 % Lydbøker inntil 4 enheter 285/ /405 10/10 3,0 % Lydbøker over 4 enheter 505/ /640 15/20 3,0 % Digibøker/digikort Som lydbøker Som lydbøker Mikrofilm 395/ /520 10/15 3,0 % AV-media, stoff fra lokalsamling og særlig verdifullt materiale prises i samråd med leder. Erstatning i skranke før krav er utstedt gir redusert pris. Erstatningskrav medfører tapt lånerett til kravet er innfridd. Barn regnes som voksne fra den måned de fyller 15 år. III. Helse- og omsorgsavdelingen Type betalingssats Vedtatt sats for 2013 Vedtatt sats for 2014 Endring i beløp Endring i % Merknader Praktisk bistand og opplæring I henhold til 8 (kapitel 2) i forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester, har kommunen adgang til å fastsette regler for betaling av egenandel og betalingssatser for praktisk bistand og opplæring etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b, herunder for brukerstyrt personlig assistanse som ikke er til personlig stell og egenomsorg. Med personlig stell og egenomsorg menes hjelp til å stå opp og legge seg, personlig hygiene, toalettbesøk, til å kle av og på seg, hjelp til å spise, nødvendig tilsyn og tilsvarende grunnleggende behov. I selve beregningen av egenandelen for praktisk bistand fremgår det av 9 i samme forskrift at egenandelen ikke skal overstige kommunens egne utgifter til angjeldende tjeneste (selvkost). Selvkost beregnes til en gjennomsnittlig timelønn for den tjenesten som utføres, tillagt sosiale utgifter samt administrasjonsutgifter som skal utgjøre 10 % av timelønnen og sosiale utgifter. Tidsforbruket skal rundes av til nærmeste halvtime. Egenandel en kan ikke settes høyere enn at vedkommende beholder tilstrekkelig til å dekke personlige behov og bære sitt ansvar som forsørger. Det kan ikke kreves dekning i vedkommende formue. Av 10 opplyses det at egenandelen beregnes på grunnlag av husstandens samlende skattbare nettoinntekt før særfradrag. Siste tilgjengelige skatteligning per 1. januar i det aktuelle året legges til grunn med mindre inntekten er vesentlig endret. Til inntekten legges også hjelpestønad fra folketrygden til hjelp i huset. Dersom husstandens samlede skattbare nettoinntekt før særfradrag er under 2 G skal den samlede egenandelen for tjenester som nevnt i 8 ikke overstige et utgiftstak fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet ( 10). I Prop. 1 S ( ) fra Helse- og omsorgsdepartementet, foreslås det at maksimal egenandel per måned i 2014 for hjemmetjenester i husholdninger med inntekt under 2 G justeres fra kr 175 til kr 180. Prisen for tjenesten ,3 % Per time I tillegg fastsettes følgende utgiftstak for egenandel per måned. 0-1 G: ,9 % Makspris per mnd 1-2 G: ,9 % Makspris per mnd 2-3 G: % Makspris per mnd 3-4 G: % Makspris per 96 Side134

135 Rådmannens forslag mnd 4-5 G: ,2 % Makspris per mnd 5-6 G: ,4 % Makspris per mnd 6-7 G: ,9 % Makspris per mnd >7 G: ,3 % Per time Trygghetsalarm Trygghetsalarm vil hovedsakelig tilbys som servicetjeneste fra Trygghetsalarm tildelt til erstatning for tilsyn, vil derimot være vederlagsfri. Imidlertid vil ikke den nye servicetjenesten i forhold til forhåndsvarsling og endring av vedtak, være klar til per 1. januar Dersom brukeren får tildelt GSMabonnement, dekt av kommunen, legges det til kr 100 i prislisten under. Installering, flytting og nedkobling av alarm etter selvkost, blir kr 902 for Ved hjelming etter Helse- og omsorgstjenestelovens 3-2 punkt 6 a, dekker kommunen installasjonen. 0-2 G: ,9 % 2-3 G: ,9 % 3-4 G: < ,1 % Gebyr installering/flytting av ,3 % trygghetsalarm Matombringing Bruker betaler for antall leverte middag/frokost/kvelds. Avbestilling og oppsigelsesfrist er 14 dager. Pris for middag ,0 % Pris for kvelds ,0 % Pris for frokost ,0 % Transport Brukere betales sats tilsvarende vanlig bussbillett. I følge samferdselskontoret i Nordland fylkeskommune, fastsettes endelig billettpris for 2014 den 2. desember. I fylkeskommunens budsjettforslag endres prisen fra kr 33 til kr 34. Korttidsopphold i institusjon Jamfør. forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester (kapitel 1), kan kommunen kreve egenandel for opphold i institusjon som nevnt i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c når kommunen helt eller delvis dekker utgiftene til opphold i slik institusjon, eller har stillet garanti for oppholdet. Det kan likevel ikke kreves egenandel for: a) korttidsopphold som primært ytes for å avlaste pårørende i deres omsorgsoppgaver b) døgnplasser som kommunen oppretter for tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp. Egenandeler til korttidsopphold i institusjon, foruten det som er nevnt i punkt a og b over, endres i følge Prop. 1 S ( ) til maksimal andel per måned med kr 142 per døgn og med inntil kr 74 per dag- eller nattopphold. Av 7 går det frem at egenandelen omfatter kost, losji, medisiner mv. samt helse- og omsorgstjenester som kommunen organiserer etter helse- og omsorgstjenesteloven. Dette gjelder både ved korttidsopphold (inkl. a og b) og langtidsopphold. Korttidsopphold i institusjon dag/nattopphold Dag/nattopphold ,7 % Per dag/natt Korttidsopphold i institusjon døgnopphold Bruker betaler for antall liggedøgn. Har bruker hatt flere korttidsopphold i institusjon, kan kommunen kreve vederlag etter 3 i forskriften (langtidsopphold) når vedkommende har vært på institusjon i minst 60 døgn per kalenderår. Dette gjelder også for rehabiliteringsopphold. Korttidsopphold i institusjon ,6 % Per liggedøgn 97 Side135

136 Rådmannens forslag døgnopphold Langtidsopphold i institusjon Ifølge 3 i forskriften om egenandeler skal det av inntekter inntil folketrygdens grunnbeløp, fratrukket et fribeløp per år, kreves betalt 75 % årlig. Av inntekter utover folketrygdens grunnbeløp betales inntil 85 %. Betalingen begrenses slik at enhver har i behold til eget bruk minst 25 % av folketrygdens grunnbeløp i tillegg til fordelen av fribeløpet. Departementet foreslår i Prop. 1 S ( )) å øke fribeløpet fra kr 7000 til kr 7250 per år. Fribeløpet ved langtidsopphold ,6 % Per år IV. Teknisk avdeling Type betalingssats Vedtatt sats for 2013 Vedtatt sats for 2014 Endring i beløp Endring i % Merknader Vanngebyr 17,38 17,38 0 0,0 % Avløpsgebyr 14,06 14,06 0 0,0 % Slamtømming 0 0,0 % Renovasjonsgebyret Det foreslås å følge de satser som vedtas av representantskapet i IRIS Salten IKS. Det kommunale påslag vedrørende avfallsgebyret endres per 1/ og settes til kr 56,- eks. mva. Byggelånsrente på investeringer innenfor vann- og avløpssektoren Prinsippet om bruk av byggelånsrente på investeringer innenfor vann og avløpssektoren videreføres i 2014 i henhold til forskrifter, og settes til 3,0 % p.a. Bygge-, plan-, fradeling- og oppmålingssaker Revisjon av gebyrregulativene for plan-, fradeling og oppmålingssaker kommer opp til egen behandling. Diverse, priser eks mva Meglerpakke % Gravemeldingstjenesten 1500 Per utstedt gravemelding Arbeidsvarsling/skiltplan 1000 Behandl.gebyr Avkjørselssøknad 3000 Behandl.gebyr Feiing, priser eks mva Bolig 1 og 2 etasjer ,0 % Per pipeløp Boliger 3 etasjer og over ,0 % Per pipeløp Forretninger med større ,0 % fyringsanlegg Industripiper per meter ,0 % Ekstrafeiing utenom rute ,0 % V. Bodø kirkelige fellesråd Type betalingssats Vedtatt sats for 2013 Vedtatt sats for 2014 Endring i beløp Endring i % Merknader 98 Side136

137 Rådmannens forslag Avgift for feste av grav Feste av kistegrav ved siden av fri ,0 % grav (0-20 år) Feste av kistegrav (20-40 år) ,0 % Feste av kistegrav år) ,0 % Feste av kistegrav (60-80 år) ,0 % Feste av urnegrav (20-40 år) ,0 % Feste av urnegrav (40-60 år) ,0 % Feste av urnegrav (60-80 år) ,0 % Avgift for gravlegging av personer fra andre kommuner Nedsetting av urne: på tidligere festet grav ,0 % på ny grav ,0 % Nedsetting av kiste: på tidligere festet grav ,0 % på ny grav ,0 % Avgift for kremasjon egne innbyggere ,0 % personer hjemmehørende i andre kommuner ,4 % 99 Side137

138 Rådmannens forslag Vedlegg 4 Overføringer til ikke-kommunale barnehager Satsene er beregnet ut fra budsjetterte kostnader eks mva i kommunale barnehager, antall barn i opptaket, tillegg for felleskostnader og fratrekk for foreldrebetaling. Pensjonskostnader er beregnet ved å korrigere pensjonsutgifter for forventet premieavvik. Ved justering av forslaget til årsbudsjett må tilskuddssatsene justeres tilsvarende. Prisene er medregnet lønnsoppgjør og er justert med deflator. Beregnet tilskuddssats for drift ordinære barnehager Per heltidsplass Sats 2013 Sats 2014 Per oppholdst Per heltidsplass Per oppholdst Endring i % Barn 0-2 år , ,07 3,6 % Barn 3-6 år , ,43 4,0 % Tilskuddssats for drift familiebarnehager (nasjonale satser) Per heltidsplass Per oppholdst Per heltidsplass Per oppholdst Barn 0-2 år , ,98 4,4 % Barn 3-6 år , ,80 4,6 % Tilskuddssats for kapital (nasjonale satser) Per heltidsplass Per oppholdst Per heltidsplass Per oppholdst Ordinære barnehager , ,23 21,7 % Familiebarnehager , ,58 3,8 % Beregnet tilskuddssats for drift og kapital åpne barnehager Sats 2013 Sats timer ,3 % 16 + timer ,3 % Satsene angir maksimalt tilskuddsgrunnlag. Den enkelte barnehage har krav på samme %-andel tilskudd som året før; minimum 96 %, maksimalt 100 % av vedtatte satser. Det er tatt utgangspunkt i nasjonale satser 2014 for familiebarnehager og for kapitalkostnader. Ved justering av nasjonale satser justeres kommunens satser tilsvarende. Tilskuddene justeres ved bevilgningsendringer til kommunale barnehager og ved årlig fastsettelse av årsregnskapet Reduksjon av tilskudd skal vurderes for barnehager med vesentlig lavere bemanning/lønnskostnader og der eier tar ut urimelig høyt utbytte/overskudd Barnehagene plikter å informere kommunen ved store aktivitetsendringer. 100 Side138

139 Rådmannens forslag Vedlegg 5 Fondsoversikter Ubundne driftsfond Disposisjonsfond Nr Status K o m m e n t a r e r Disponert i Årsregnskap 2012 Status Andre disposisjonsfond: Status Status Flyktningefond Momskompensasjon Premieavvik * Ubundne investeringsfond * ikke inkl avsetning i 2013, fordi dette avhenger av positivt årsresultat Kapitalfond Nr Status K o m m e n t a r e r Tilført i Årsregnskap 2012 Status Andre kapitalfond Status Status Kulturkvartalet (anslag) Tomteutbyggingsfond Nr Status K o m e n t a r e r Tilført 2013 Disponert i Korrigering av tidligere årsoppgjør PS 12/139 Mulig erverv av boliger Status Side139

140 Rådmannens forslag Vedlegg 6 Økonomiske oversikter Økonomisk oversikt - drift. Tall i 1000 kr. Regnskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Side140

141 Rådmannens forslag Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Økonomisk oversikt - investering. Tall i 1000 kr. Regnskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdrag på lån Utlån Side141

142 Rådmannens forslag Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne investeringsfond Avsatt til likviditetsreserve Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Dekket slik: Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Bruk av likviditetsreserve Sum finansiering Udekket/udisponert Side142

143 Rådmannens forslag Vedlegg 7 - Mulighetsområde OK avdelingen: Tiltakstabeller prosjekt «Framtida vårres» med beskrivelse Rådmannens forslag (Tall i rødt er på tiltak med KUN regnskapseffekt) Tiltaksnavn Kort beskrivelse Årsver Kat k BARNEHAGE 1 Tilskudd 4H-gården Tilskudd , effekt ikkekommunale Kveldsåpent vestbyen ,0 Legge ned 2 åpne barnehager ,0 Områdeledelse Erstatte 100 % styrerstilling med 50 % daglig leder ,0 Redusere bemanning mottaksbarnehagen Tilsvarende bemanning som i andre barnehager ,0 Innstranda barnehage Legge ned barnehagen ,5 Bodøsjøen barnehage Legge ned barnehagen ,5 Bemanningsnorm 6,5-6, ,0 SUM BARNEHAGE ,0 1 GRUNNSKOLE 1 Skolefrukt Reduksjon i skolefrukt Oppsigelse 4H Ikke tilbud for 3. klassingene på 4H Samle alle elevene i Væran på Helligvær Helligvær fast skolested for Skolen i Væran. Nedleggelse av Landego som undervisningssted. Fjernundervisning ved behov ,0 Endringer Skjerstad og Misvær Her kan være flere muligheter. Et Side143

144 Rådmannens forslag undervisningssted Sammenslåing Utrinn og Misvær barnehage inn i Misvær skole Endring Alstad B og U Administrativ besparelse fra 2 til 1 enhet ,5 Endringer Saltstraumen Flytte u-trinn til Tverlandet og barnehagen inn i skolen ,0 Nedleggelse av Innsatsteamet 3 årsverk forsvinner ,0 Redusert lærertetthet 1 Redusert lærertetthet fra ,0 Fritt skolemateriell Reduksjon i fritt skolemateriell Lærlinger SUM GRUNNSKOLE ,5 1 OK ØVRIG 1 Red drift anlegg Red vinterdrift kunstgressbaner Red tilskudd idrett Red tilskudd og avtaler på idrett Avvikling Bratten Utstyrspark Alt utlån utenom kult.kont opphører ,5 Økte inntekter Bratten Økte inntekter i leie/bruk Tilskudd Røde Kors Nattevandring/stopp volden etc Red prosj - og driftstøtte Reduksjon frie midler (av ) Utfasing av Gimle Kan vurdere å fase inn en stilling i Stormen ,7 Avslutning Bygdebøker Ferdigstille bygdebøkene Kunstforeningen Kutt i avtale Ragnhilds drøm Kutt i avtale Vocalart Kutt i avtale Musikkrådet Kutt i avtale Salten kultursamarbeid Kutt i avtale Avslutte bygningsvernprosj. Avsluttes ,2 Tusenhjemmet Kutt i fast avtale Side144

145 Rådmannens forslag Aktiv Hverdag Avvikling ,8 Sum Kultur ,2 Flytting av Alsgård helsestasj Flytte Alsgård helsestasjon til annen lokalisering Reversering styrking av tjenesten ,0 Sum Helsesøster ,0 Røde Kors flyktningguide Dagens avtale gjelder ut Ny avtale for 2014 inngås ikke Lønn og driftsutgifter tas ytterligere ned Tolketjenesten i forbindelse med nedlegging av Tolketjenesten Buffer for tunge tiltak barnevern Kutt buffer barnevern foreslås kuttet, og lagt inn i barnevernets budsjetter Husleietilskudd flyktningboliger Fjerne tilskuddet Sum Flyktning ,0 40 % oppvekstkoordinator - HA AFP ,4 60 % oppvekstkoordinator - HA ,6 Tirsdagstreffet avvikles Sum Fellesadministrasjonen ,0 Nyttegjøre seg av allerede eksisterende UK inn i DUE stillingshjemler for å spare Bvtj penger. UK legges inn under DUE ,0 Opprette/kvalitetssikre rutiner som Prosjekt inntektsøkning sikrer at det i alle tiltak søkes refusjon samt bidrag jamfør Institusjon, fosterhjem, flyktninger og- lignende Sum Barnevern ,0 Hunstad bib Omgjøring av Hunstad bib til skolebib, 100 % stilling flyttes til hovedbib ,0 Misvær bib Nedleggelse av Misvær filial, 40 % ,4 107 Side145

146 Rådmannens forslag stilling kuttes Saltstraumen Nedleggelse av Saltstraumen filial, 14,15 % stilling kuttes ,1 Kjerringøy Nedleggelse av Kjerringøy filial, 14,15 % stilling kuttes ,1 Sum Bibliotek ,7 Nedleggelse av 2 familiesentre, beholde helsestasjon Legge ned Sentrum og Tverlandet familiesenter. Besp på 1 årsverk ,1 Samle koordinatorressurs 1 felles koordinator på rønvik/sentrum ,0 Sum Familiesentrene ,1 SUM OK ØVRIG ,9 1 SUM regnskapseffekt hele OK ,4 SUM budsjetteffekt hele OK ,4 Investeringer Ny skole (Tverlandet) Utsette Rehabilitering skolebygg Beholde STImuli del 2 Stoppe Ishall Utsette/stoppe Kunstgresspakke Beholde 1 Sentrum skolestruktur Ikke gjøre noe med Østbyen Rønvik/Saltvern skolestruktur Fram i tid SUM investeringer Nye tiltak MIND-senteret Styrking barnevernets budsjetter Side146

147 Rådmannens forslag Tilbakelegging innsparing FA Kompensering fritt skolemateriell Lege flyktninger budsjett Sum nye tiltak NETTOSUM regnskap HELE OK ,4 NETTOSUM budsjett alle tiltak ,4 BARNEHAGEKONTORET Tiltaksnavn Beskrivelse Tiltaksperspektiv Besparelse 2017 Konsekvenser kat Års verk Bodøgarantien steg 1: 4,6 årsverk overtallig inkl Barn som allerede har fått barnehageplass må plasseres i andre Stenge Innstranda styrere barnehager. Ellers samme konsekvenser som i tiltaket over 1 4,6 109 Side147

148 Rådmannens forslag Bodøgarantien steg 2: Stenge Bodøsjøen 7 årsverk overtallig inkl. 1 styrere Barn som allerede har fått barnehageplass må plasseres i andre barnehager. Ellers samme konsekvenser som i tiltaket over 1 7 4H gården Ikke lovpålagt Det pedagogiske opplegget tilknyttet 4H-gården opphører i dagens form. Et godt tilbud men ikke noe som vil gå ut over kvaliteten i barnehagene. 1 Stenge kveldsåpent i Vestbyen Ikke lovpålagt årsverk overtallig. Mellom 5 8 familier må finne annen ordning etter Nedleggelse av Sentrum og Tverlandet åpne barnehager Områdestruktur Bemanningsnorm i mottaksbarnehage Ikke lovpålagt årsverk overtallig. Integreringen av minoritetsspråklige foreldre kan bli påvirket. Helsesøstertjenesten følger opp alle barn det første leveåret. 98 % av barn i Bodø har bhg plass fra ca 1 år. Foreldre på Tverlandet vil få lengre vei til åpen barnehage. Med en områdestruktur erstattes dagens styrere med daglige ledere. Videre ansettes det tre områdeledere i områdene Rønvik/sentrum, Bodøsjøen/Hunstad/Mørkved og Tverlandet. De daglige lederne går inn i grunnbemanningen med 50 %. Dette gjør 50 % assistent/fagarbeidere overtallig i den enkelte bhg. Tiltaket innebærer at Saltstraumen og Misvær blir oppvekstsentre, og en besparelse på styrerstillinger der årsverk overtallig. Ingen styrere overtallig, omdefinert til daglige ledere. Administrativt arbeid fjernes delvis fra daglig leder og overtas av områdeleder. Daglig leder inngår i pedagogisk arbeid og er med på å sikre utviklingen av fagligheten. Bæredyktig økonomi som muliggjør større investeringer, der områdeleder kan styre ressursbruken etter behov. Ikke lovpålagt De får samme bemanningsnorm som andre bhg. Bedre utnyttelse av de eksisterende ressurser Side148

149 Rådmannens forslag Bemanningsnorm fra 6,5 til 6,6 Økning av bemanningsnormen Tiltaket medfører at 4 årsverk blir overtallig. Det må tas høyde for at ytterligere nedjustering av bemanningsnormen vil kunne påvirke sykefraværet blant barnehageansatte og dermed være med til å gi et mindre stabilt barnehagetilbud. 1 4 GRUNNSKOLE Tiltaksnavn Beskrivelse Tiltaksperspektiv Besparelse 2017 Konsekvenser kat Staten har i utgangspunktet Innføringen av skolefrukt er hjemlet i opplæringsloven Plikt for bevilget et beløp til skolefrukt som skoleeigaren til å ha ei ordning med gratis frukt og grønsaker. Forskriften en del av rammebevilgningen til til loven 18-2 utdyper dette: Kommunen sitt ansvar for ei ordning med kommunene, men omfanget er gratis frukt og grønsaker. Kommunen skal kvar skoledag gi alle elevar ved 1 ikke lovfestet, så lenge alle elever i ungdomsskolar og kombinerte skolar gratis frukt og grønsaker. ungdomsskoler og kombinert Helårseffekt i fra Reduksjonen innebærer at totalbeløpet reduseres fra 2,4 mill i 2013 til Skolefrukt skoler får lik andel ,4 mill i 2014 Halvårseffekt fra Elever på 3. trinn som bor i områder av byen hvor man ikke har Beløpet gårdsbruk i nærheten mister muligheten til introduksjon til gårdsdrift, kan dobles fra Ikke tilbud for 3. klassingene på husdyr og naturbruk. Skolene må utvikle tilbud i sitt nærmiljø eller 2015 Oppsigelse 4H 4H oppsøke andre miljøer hvor man kan få dette tilbudet i praksis 1 Samle alle elevene i Væran på Helligvær. Endringer Skjerstad og Misvær Medfører nedleggelse av Landego som undervisningssted Elevtallet går ned på Landego til ca 3 elever. Det er ingen indiksjoner på at dette vil snu. Det vurderes sammenslåing U- trinn Misvær/Skjerstad med hhv 13 og 11 elever på Skjerstad og Misvær barnehage med sine 19 barn inn i Misvær skole Halvårseffekt fra Beløpet kan dobles fra Halvårseffekt fra Beløpet kan dobles fra Helligvær blir fast skolested for Skolen i Væran. Fjernundervisning ved behov. Elevene på Landego må ta båt til Helligvær. Båtrutene må legges opp slik at de er fleksible og tilpasset skolens behov. Det må lages et godt tilbud på fjernundervisning mellom Helligvær og øyene slik at man får god undervisning på dager hvor det ikke kan gå båt. Men et større miljø for undervisning på ungdomstrinnet vil være positivt faglig både for elever og lærere. Å samle barnehage og skole på Misvær vil være positivt for nærmiljøet. 1 1 Års verk 111 Side149

150 Rådmannens forslag Endringer Alstad B og U Endringer Saltstraumen Administrativ besparelse fra 2 til 1 enhet eller et tettere samarbeid mellom skolene. Vil bli en enhet på nesten 700 elever ut fra dagens elevtall Flytte u-trinnet på Saltstraumen med sine 32 elever til Tverlandet (i dag 187 u-trinnelever) og Saltstraumen barnehage med sine 36 barn inn i skolen Halvårseffekt fra Beløpet kan dobles fra Halvårseffekt fra Beløpet kan dobles fra En boligutbygging av slakteriområdet vil sannsynligvis medføre at det må bygges ut mer skolekapasitet på Alstad. En samlet skole vil gjøre at det er lettere å se ting i sammenheng. Men gevinster kan også hentes ut gjennom et tettere samarbeid Et større miljø for undervisning på ungdomstrinnet vil være positivt faglig både for elever og lærere. Det må ses nærmere på hvordan dette kan organiseres innenfor dagens skolelokaler på Tverlandet og som en del av utbyggingen. Å samle barnehage og skole på Saltstraumen vil være positivt for nærmiljøet. 1 0,5 1 1 Nedleggelse av Innsatsteamet Mindre rådgivning til skolene når det gjelder elevorganisering, lærerrådgivning og klasseorganisering. Halvårseffekt fra Beløpet kan dobles fra årsverk med god kompetanse forsvinner. Skolene må i større grad håndtere akutte problemer selv. Mange rektorer mener at arbeidet med skolebasert kompetanse, samt de metodene som innsatsteamet har lært fra seg gjør skolene bedre rustet til å takle denne reduksjonen. 1 3 Redusert lærertetthet 3 % Fritt skolemateriell Lærlinger, ikke egen ramme Redusert lærertetthet fra med 9,4 mill kr per skoleår utgjør ca lærerstillinger. Reduksjon på 1 mill kr innebærer at totalbeløp til fritt skolemateriell/kjøp av skolebøker i skolen reduseres fra 5,8 mill kr til 4,8 mill kr kun i 2014 og Ikke lengre ha en egen ramme til lærlinger på grunnskole/sfo. Dersom OK-avdelingen samlet sett skal ha en egen ramme for lærlinger må helårseffekten på kr legges tilbake og kr må også tilføres barnehage. Halvårseffekt fra Beløpet kan dobles fra mill i 2014 og 2015 og kompenserer 70 % av dette i 2016 og Halvårseffekt fra Beløpet kan dobles fra Medfører at antall pedagogstillinger må reduseres ytterligere, se tabell hvor utviklingen i nedbemanning vises. Dette er et tiltak som er nødvendig for at grunnskolen skal kunne spare inn sin del av innsparingskravet. Dette vil gjøre at det ikke blir mulig å gjennomføre planlagt omfang av årlig oppgradering av skolebøker og materiell i skolene. 70 % av som tas i 2014 og 2015 legges tilbake i 2016 og Omfanget av lærlinger vil kunne beholdes i forhold til det som det er i dag, men skole/sfo må sørge for at de har rom for å ta inn lærlinger innenfor tildelte ramme på samme måte som det har hele tiden har vært gjort i barnehagene Side150

151 Rådmannens forslag OK ØVRIG Kulturkontoret Tiltaksnavn Beskrivelse Tiltaksperspektiv Besparelse 2017 Konsekvenser kat Redusert drift anlegg Aspmyra kunstgressbane, ingen Ingen aktivitet på høsten etter at Aspmyra er snødd ned. Trening og snørydding nov-des. Færre terminfestede kamper må starte litt senere på våren, avhengig av kunstgressbaner klargjøres/ryddes snømengde. Alternativt kan lagene betale for snøryddingen. 1 for snø tidlig vår Redusert tilskudd idrett Avvikling Bratten utstyrspark Underskuddsgaranti kunstgressbane, tilskuddsordning private anlegg, barnas idrettsdag, Bodin Taekwon-do, reservepott Redusere muligheten for utlån av utstyr til andre kommunale enheter Mørkvedhallen SA forholder seg til eget budsjett. Redusere tilskuddsordningen fra kr ,- per år til ,- per år ,- per år. Konsekvensene er færre midler å fordele til nye prosjekter i lag/foreninger. Redusere tilskudd Barnas idrettsdag fra kr ,- per 1 år, til kr ,- per år (til kr ,- i 2015). Konsekvensene er mindre overskudd til fordeling blant deltakende idrettslag/arrangører. Ta bort husleiestøtten tilknyttet Bodin Taekwon-do på kr fra siste år Redusert tilbud til skoler og barnehager m.fl. om lån av utstyr til gjennomføring av aktiviteter. Dette vil ramme de barna som ikke har/har råd til å anskaffe sitt eget. 1 0,5 Års verk Økte inntekter Bratten Økt inntektskrav Tilbudene blir dyrere, eller økt fokus på inntjening. 1 Tilskudd Røde Kors Nattevandring Stopp Volden cup Helårseff. fra Kulturkontoret vurderer ikke dette som en av sine primæroppgaver. 1 Reduksjon prosjekt- og driftsstøtte Tilskudd til profesjonelt og frivillig kunst og kulturproduksjon i BK Helårseff. fra De frie tilskuddene til sosiale formål, drift, prosjekt og arrangement har jamfør budsjettvedtak de siste årene blitt betydelig redusert. Ytterligere nedtrekk medfører redusert støtte til det profesjonelle og frivillige kulturarbeidet og at færre lag/foreninger vil motta tilskudd. Dette medfører færre produksjoner på kommunale anlegg og møteplasser Side151

152 Rådmannens forslag Kulturhuset Gimle Kulturhus for ungdom. Sentral arena som kulturell og sosial møteplass for uorganisert ungdom. Eff. fra Overtallighet % faste stillinger i BK. Bodø kommune har driftet Kulturhuset Gimle siden Kulturhuset Gimle er et kommunalt selvstyrt ungdomshus og konsertscene i sentrum av Bodø. Konsekvenser for å fase ut Gimle og deres ansatte vil påvirke de synergieffektene som er bygget opp gjennom flere år med bakgrunn i oppvekstplanene som er vedtatt. En konsekvens ved utfasing av kulturhuset Gimle, er at fritidssentrene i Misvær, Saltstraumen, Tverlandet og Hunstad kultursenter opprettholder drift. Det vurderes slik at ungdom i sentrum generelt har tilgang på flere tilbud og ulike arena for fritidsaktiviteter, som for eksempel skatehall, kino, Stormen. 1 3,6 Bodøs historie og Skjerstad bygdebøker Bodø kunstforening 4 binds verk om Bodøs historie under arbeid. Bind 3 utgis i 2014, bind 4 i Skjerstad bygdebøker. Tilskudd til drift av kunstforeningen Eff. Fra Bodøs histore er et fire binds verk politisk vedtatt ferdigstilt til byjubileet i Skjerstad bygdebøker manusferdig innen medio Trykking av 1 bøkene må søke ekstern finansiering. Alternativt arbeides inn i økonomiplanen. Eff. Fra Reduserte åpningstider og bemanning. Generelt redusert aktivitet. Den profesjonelle arenaen for kunstformidling i Bodø svekkes 1 Stiftelsen Ragnhilds drøm Et historisk spel som blir satt opp hvert 3. år på kommunens årssted Graddholmen, Misvær. Eff. Fra Stiftelsen Ragnhilds drøm må søke Bodø kommune om prosjektstøtte det året spelet skal gjennomføres. 1 VocalART Bodø domkirkes musikkråd Nord-Norges eneste profesjonelle vokalensemble. Koraktivitet barn og unge. Konsertvirksomhet og musikkarbeid og arrangementer Bygningsvern 3 fagarbeidere med leder i 20 % stilling. Arbeider med bevaring av viktige historiske bygninger i Bodø og også i nabokommunene. Har i kommunens budsjett et fast Helårseff. fra 2014 Eff. Fra 2015 Eff fra VocalART Nord-Norges eneste profesjonelle vokalensemble. Det har lenge vært jobbet med å komme i posisjon til statlig driftsstøtte. Reduksjon av kommunal støtte kan bety at ambisjon om statlig finansiering bortfaller i denne omgang Støtte er øremerket stilling musikkarbeid. Med på å generere eksterne midler. Primært koraktivitet barn og unge. Konsertvirksomhet og musikkarbeid og arrangementer i reduksjon vil føre til mindre aktivitet, høyere egenandeler og evt. oppsigelser i organisasjonen Bygningsvernprosjektet representerer en kompetanse som spesielt eiere av fredede små tømmerhus har stor nytte av. Også Nordlandsmuseet har kjøpt/kjøper tjenester av Bvp. Skulle kommunens økonomiske bidrag stoppes, må enten 3,2 stillinger sies opp eller 3 stillinger må omplasseres. Det vil være mulig å finne tilnærmet lik kompetanse på et privat marked, ,2 114 Side152

153 Rådmannens forslag Salten kultursamarbeid tilskudd på kroner. Det øvrige er eksterne tilskudd fra, NFK, Riksantikvar og private oppdragsgivere. Salten kultursamarbeid ble iverksatt i april 2008 som et 4-årig prosjekt under Salten Regionråd. Eff fra 2014 men tvilsomt så helhetlig god som denne spesialkompetansen i kommunens regi Dersom avtalen opphører, mister man en møteplass for regionene. Dette forslaget er derfor en reduksjon i tilskuddsstørrelse fra kr til kr Bodø er tyngste aktør i ordningen Filmfest Salten for 10.klassene utgår som skolesekkprosjekt som Bodø-skolene har hatt i flere år. Tusenhjemmet Tilskuddet reduseres I ny avtale blir tilskuddet satt kroner lavere. Vil påvirke tilbudet til gruppene som er tilknyttet Tusenhjemmet, eventuelt at prisene går opp. Aktiv hverdag Nedleggelse av Aktiv hverdag Aktiv Hverdag er et lavterskeltilbud i Bodø kommune, det ble først oppstartet som et prosjekt i 1994, men etter noen år så man at det var et stort behov for denne typen tilbud, i 1999 ble det et permanent tilbud i kommunen. Det er 2,8 årsverk og i tillegg koordinerer de 9 frivillige aktivitetsledere som alle har sine treningsgrupper. Aktiv Hverdag er en naturlig samarbeidspartner på en rekke ulike kommunale prosjekter og tiltak, der målet er å skape mestringsbaserte aktiviteter. Videre organiserer de fysisk aktivitet for personer med psykisk utviklingshemmede, overvektige barn og voksne, eldre, psykiatri, minoritetsspråklige og mange andre grupper som mangler aktivitetstilbud ,8 Helsesøster Tiltaksnavn Beskrivelse Tiltaksperspektiv Besparelse 2017 Konsekvenser kat Flytting av Alsgård Ikke helsestasjon eller familie Lang avstand gir redusert tilgjengelighet til åpen barnehage. Mindre helsestasjon til andre senter på Alsgård. mulighet for nettverksbygging. Befolkningsveksten på Alsgård kan familiesentre medføre kapasitetsproblemer på de andre fam.sentrene. Fordel: Samordning av ressurser kan gi en bedre tilgjengelighet til brukerne. 1 Års verk 115 Side153

154 Rådmannens forslag Reversering styrking av tjenesten Flyktningkontoret Innebærer kutt av en stilling i skolehelsetjenesten Nedtrekk i tjenestetilbudet til skoleelevene. Skolehelsetjenesten fyller i dag ikke anbefalte nasjonale normtall. Kommunen mangler 8 stillinger for å være på høyde med normtallene. Dette medfører at det er flere oppgaver i skolen tjenesten i dag ikke har kapasitet til å gjennomføre i henhold til sosial- og helsedirektoratets veileder samt kommunale planer. Tiltaksnavn Beskrivelse Tiltaksperspektiv Besparel se 2017 Konsekvenser kat Røde Kors Inneværende avtale for Ikke lovpålagt. flyktningguide 2013 fornyes ikke Konsekvens: Dårligere integrering. 1 År sv er k 1 1 Tolketjenesten Barneverntiltak Flyktningfamilier Husleietilskudd flyktningeboliger i Jordbruksveien 5-7 Lønns- og driftsutgifter tas ytterligere ned i forbindelse med nedleggelse av tjenesten Avsatt buffer for slike saker flyttes over til BVTs Andre avd. må være kritisk til nødvendigheten av tolkebruk Ingen. BVT har tidligere ikke gjort krav i beløpet. BVT vil få økt sin samme tilsvarende som FK får sin ramme redusert. 1 budsjett Fjerne tilskuddet Økt husleie for beboerne. Dette kan til en viss grad kompenseres av stalig bostøtte. Ordningen er utdatert og ikke forankret. 1 1 Fellesadministrasjonen Tiltaksnavn Beskrivelse Tiltaksperspektiv Besparelse 2017 Konsekvenser kat Års verk 116 Side154

155 Rådmannens forslag Oppvekstkoordinator Stillingshjemmelen legges vakant Krever mer tidsbruk og tenkning av kontorlederne for samordning og helhetlig tenkning. Mindre pådriveraktivitet for nye utviklingsområder. Søknadskompetansen hvor, hvem hvordan må økes i andre deler av organisasjonen. 1 1 Tirsdagstreffet Avvikles Det lovpålagte tilbudet på å følge opp 10A barn som pårørende må gjøres på andre måter i forhold til tiltak. 1 Barnevernet Tiltaksnavn Beskrivelse Tiltaksperspektiv Besparelse 2017 Konsekvenser kat Utekontakten inn i DUE Omfordele eksisterende ressurser UK vil måtte redusere noe arbeid i felt, tilbudet til forebyggende arbeid med for å kunne opprettholde tilbud til ungdom vil dermed bli noe redusert ved at en i stedet bruker ei stilling til utsatt ungdom. Antall tiltak i DUE oppfølging for enkeltungdommer som trenger tett oppfølging. Dette ses i sammenheng med innhentingen av resurser til Bodø Foyer. Ved at vi reduserer vil reduseres fra 10 til 5, mens ei antall tiltak i DUE, kan en konsekvens bli at utgiftene til plassering i institusjon stilling fra UK tenkes brukt i øker. De ungdommene som får lovpålagt ettervern gjennom DUE tiltaket har vi et oppfølging for utsatt ungdom. ansvar for å ivareta. Prosjekt inntektsøkning Refusjoner: Fosterhjem (staten) Institusjon (staten) Tilsynsførere fra andre kommuner Enslige mindreårige (staten /FK) Foreldre til barn i institusjon -Se på eksisterende tiltak. -Sjekke alle fakturaer. -Klare rutiner på hvor grensene går for bistand. -Behovsprøve reisekostnader for biologisk familie/fosterforeldre -Mindre leiebiler -Botiltak utenfor familien i stedet for institusjon mindre kjøp av tjenester fra staten -Riktig regnskapsføring -Prosjekt Innkjøpsavtaler Års verk Side155

156 Rådmannens forslag Biblioteket Tiltaksnavn Beskrivelse Tiltaksperspektiv Hunstad filial Skolen overtar til skolebib. Bib ligger i skolen Besparelse 2017 Konsekvenser kat Overføre 100 % st til hovedbiblioteket. (Bidrag til økte ressurser, som allerede er i bud.) 1 1 Års verk Misvær filial Skolen overtar til skolebib. Bib ligger i skolen % st kuttes. Ikke folkebib.tilbud. 1 0,4 Saltstraumen filial Skolen overtar til skolebib. Bib ligger i skolen ,15 % st kuttes. Ikke folkebib.tilbud. 1 0,14 Kjerringøy filial Nedlegges. Hverken skolen eller befolkningen bruker det i særlig grad ,15 % st kuttes. Ikke folkebib.tilbud. 1 0,14 Familiesentrene Tiltaksnavn Beskrivelse Tiltaksperspektiv Besparelse 2017 Konsekvenser kat Års verk Nedleggelse av Sentrum og Tverlandet familiesentre Nedleggelse innebærer fjerning av koordinator for det tverrfaglige arbeidet samt pedagogisk leder for åpen barnehage, og betyr at kommunen i stor grad går tilbake til ordinær helsestasjonsdrift og svangerskapsomsorg på Tverlandet og i Sentrum. Merverdien som ligger i samlokalisering av ulike tjenester og fagfolk vil svekkes, og innebærer en lengre vei og trolig høyere terskel for hjelp og støtte 1 1 til barn, unge og deres foresatte. Dette kan gå ut over det forebyggende arbeidet for barnefamilier i Bodø. Dette vil også gå ut over noen samarbeidspartnere eksempelvis krisesenteret, helsesøstertjenesten, flyktningmottaket og Bodø fengsel. Felles koordinator for Reduksjon av 1 stilling Tiltaket innebærer at dagens 2 stillinger reduseres til 1 stilling. de to gjenværende Dette vil kunne medføre en dårligere samordning innenfor hvert sentrene familiesenter, men kan også medføre økt samhandling mellom de 1 1 ulike sentrene. Kategori 2 og Side156

157 Rådmannens forslag Tiltaksnavn Kort beskrivelse Kat Årsver k BARNEHAGE 0 Bodøgarantien steg ,0 Kutt av 1 konsulent på bhg-området ,0 Legge ned åpne barnehager 2 bhg foreslått i rådmannens 3 1.bhg ,5 3.bhg ,5 Alle 4 bhg ,0 Sammenslåinger Områdestruktur foreslått i rådmannens 3 1 Slå sammen to og to barnehager ,0 2 Slå sammen to og to barnehager ,0 3 Slå sammen to og to barnehager ,0 Nesten alle. Inkl Innstranda og 8 Bodøsjøen ,0 Legge ned mottaksbarnehagen Reduksjon i bemanning foreslått i rådm ,0 Bemanningsnorm 6,6 til 6,7 6,6 foreslått i rådmannens ,5 SUM BARNEHAGE ,5 GRUNNSKOLE 0 Tverlandet skole - Et byggeområde Det bygges ikke på Havgullheia. Ombyggingen skjer gjennom kun å bygge i tilknytning til dagens Tverlandet skole. Forslag om at investeringen flyttes ut i tid som vil gjøre at innsparing ikke kan gjøres. Alternativet er å slå sammen til fra 2016 uansett og spare rektor, vaktmester og sekretær ,0 119 Side157

158 Rådmannens forslag Endringer Støver Slutt med HC-tilbud på Bratten Nedleggelse Newton Den kulturelle skolesekken Psykologstilling Nedleggelse av Bodø Naturskole Nedleggelse av Støver skole. Nedleggelse eller flytting av Mørkved familiesenter, endring av inntakssoner ,0 Ramme til dette tiltaket det vil si 50 % stilling er overført til Bratten. Funksjonshemmede mister dette tilbudet ,5 Skolene mister et tilbud som er læringsmotiverende og innovativt ,0 Ikke DKS-koordinator - Fylket overtar ,0 Nedleggelse Psykologstilling - grunnskolen trenger ikke overføre til OK-felles ,0 Opphør av leirskole og organisert naturskolevirksomhet i Bodø kommune ,0 Reduksj med 1 årsv grunnskolekontoret ,0 Endringer Grunnskolekontoret Redusert lærertetthet 2, økning fra det som ligger i kat 1 Redusert lærertetthet fra ,0 Sammenslåing Hunstad B og U Endringer Skaug Administrativ besparelse fra 2 til 1 enhet ,0 Legge ned skoledriften og flytte den til Løpsmarka ,0 Nedleggelse av Alberthaugen skole Legge ned selve skoledriften, mens elevene med sine behov må overføres til sin nærskole Inventar Reduksjon i inventar Side158

159 Rådmannens forslag SUM GRUNNSKOLE ,5 OK ØVRIG 0 Sceneinstruktørordning Kutt i avtale Reduksjon aktivitet Bratten 1 stilling ,0 Sum Kultur ,0 80 % foreldreveiledning Kutt av 80 '% foreldreveiledningsstilling som ikke er lovpålagt ,8 Koordinator ind. Planer Kutt av 100 % stilling ,0 Flytting av Sentrum helsestasjon Flytte sentrum familiesenter til Rønvik, vil kunne frigjøre arealer til andre tjenester evt forhandle seg ut Sum Helsesøster ,8 Transport til kvalifisering Fjerne tilbudet om transport til kvalifiseringstiltak for deltakere i intro Husleieavtale UNION eiendom BK forhandler seg ut av avtale som løper fram til medio Introduksjonsstønad Antall deltakere i programmet er estimert for høyt Dekning av barnehage introdeltakere Tilbudet fjernes Dekning SFO introdeltakere Tilbudet fjernes Kutt 1 stilling ,0 Sum Flyktning ,0 Kommunepsykologer Ikke-lovpålagt, eksterne midler/kutt av en stilling ,0 Sum Fellesadm ,0 Kutt av utekontakten Kutt av alle 5 stillingene ,0 121 Side159

160 Rådmannens forslag Bemanningsnorm til 3,0 per 1000 innb 0-17 år Kutt av 2 stillinger, 3,2-3, ,0 Nedleggelse av DUE-tiltaket 3 årsverk + tiltaksmidler ,0 Sum Barnevern ,0 Kutt av 1 stilling Redusert aktivitet ,0 Sum Bibliotek ,0 Legge ned alle sentre Fordele noen midler til bhg for åpne dager etc 3 Felles koordinator alle sentre Samle alle koordinatorjobbene til ,3 Legge ned foreldreveil. Funksj. 0,8 stillinger ,8 Sum Familiesentrene ,1 SUM OK Øvrig ,9 SUM driftstiltak kategori 1 og 2 hele OK ,9 Sum tiltak kategori ,1 Sum tiltak kategori ,8 BARNEHAGEKONTORET Tiltaksnavn Beskrivelse Tiltaksperspektiv Besparelse 2017 Konsekvenser kat Års verk Fjerne 1 stilling på bhg Det er tre administrative årsverk tilknyttet barnehagekontoret i dag. plass, økonomioppfølgning i forhold til tilskudd til private bhg. kontoret Ikke lovpålagt Dersom en stilling skal falle bort må det utredes hvilke oppgaver som ikke lenger skal løses av bhg kontoret. Ex. Tildeling av bhg 2 1 Bemanningsnorm 6,7 Øke bemanningsnormen fra 6,5 til 6, ,5 årsverk blir overtallige. Samme konsekvenser som ved bemanningsnorm 6,6, bare at sannsynligheten for at konsekvensene inntreffer blir høyere. 2 7,5 122 Side160

161 Rådmannens forslag Bodøgarantien Avvikling av den ikke-lovpålagte Bodøgarantien årsverk overtallig. 100 barn under 3 år må vente lengere på bhg. plass. På grunn av føringer lagt i Statsbudsjett 2014 er denne lagt til kategori Sammenslåinger Sammenslåing av to barnehager til en I vedtatt økonomiplan ble det vedtatt at 8 små barnehager skulle bli slått sammen to og to. Per november 2013 er tre barnehager slått sammen. Dette tiltaket innebærer en ytterligere sammenslåing av barnehager. Konsekvensen blir her at enhetene blir veldig store, og besparelsene er mer usikre da det må tilføres administrative ressurser i enkelte barnehager. Videre er det usikkert om dette kommer i konflikt med barnehageloven Legge ned mottaksbarnehagen Tiltaket innebærer at 4 årsverk blir overtallige. Mottaksbarnehagen er en ikke-lovpålagt tjeneste til barn med minoritetsbakgrunn. I barnehagen er det ansatt personell med ekstra fagkunnskaper knyttet til språk og tilrettelagt undervisning. Barna blir overført til andre barnehager 3 4 GRUNNSKOLEKONTORET Tiltaksnavn Beskrivelse Tiltaksperspektiv Ikke bygge noe på Havgullheie i tilknytning til Tverlandet skoleforslag om at investeringen flyttes ut i tid som vil gjøre at innsparing ikke kan gjøres. Alternativet er å slå sammen til fra 2016 uansett og spare rektor, Tverlandet skole vaktmester og sekretær. Helårseffekt fra Besparelse 2017 Konsekvenser kat Dersom man legger nytt bygg i tilknytning til eksisterende Tverlandet skole vil man spare ca 1,7 mill kr i drift og lønnsutgifter årlig når skolen står ferdig. Års verk Side161

162 Rådmannens forslag Endringer Støver Slutt med HC-tilbud på Bratten Nedleggelse Newton Den kulturelle skolesekken Psykologstilling Nedleggelse av Støver skole (ca 160 elever) og sammenslåing med Mørkvedmarka skole (nå 427) til ei skole på ca 600 elever. Nedleggelse eller flytting av Mørkved familiesenter, endring av inntakssoner. Ramme til dette tiltaket som hovedsakelig består i å kjøre ATV og altså ikke et tilbud av pedagogisk art, består i en 50 %-stilling er overført til Bratten.. Skolene mister Newtonrommet, et tilbud som har fokus på læring av naturvitenskap i en form som er læringsmotiverende og innovativ Ikke DKS-koordinator - Fylket overtar Nedleggelse Psykologstilling - grunnskolen trenger ikke overføre til OK-felles Halvårseffekt fra Beløpet kan dobles fra Halvårseffekt fra Beløpet kan dobles fra Halvårseffekt fra Beløpet kan dobles fra Helårseffekt i fra fra 2014, fra 2015 og fra Gjennom å ta i bruk HUS1 som huser Mørkved familiesenter og endre noe på inntakssonene mot Hunstad B vil det være plass til elevene til Mørkvedmarka og Støver på Mørkvedmarka skole. Mørkved Familiesenter kan evt flytte til lokalene til Støver skole. Støver skole har i dag en utfordring mht elevkapasiteten. Etter en sammenslåing vil det fortsatt være meget begrenset buffer til å ta økt boligbygging innenfor inntakssonen. Bør uansett se på mulighet for en større grad av samarbeid mellom disse to skolene som ligger så nært hverandre. 14 funksjonshemmede mister dette tilbudet på Bratten. Skolene må utvikle relevante tilbud til denne gruppen i sitt nærmiljø og med den kompetanse hver skole rår over som gir elevgruppen mer pedagogiske utfordringer enn dette tilbudet kan gi. 1 årsverk fordelt på to 50 %-stillnger forsvinner. Mer enn 1000 elever besøker årlig newtonrommet på Hunstad U. Bodø kommunes Newtonsatsing vil bli vanskelig å gjennomføre uten disse lærernes tid og faglige kapasitet. Dette medfører at ordningen med en egen kommunal stilling på arbeidet med den kulturelle skolesekken opphører og at fylkeskommunen overtar ansvaret på samme måte som for de andre kommunene i Nordland. Det har vært en fordel å ha en egen stilling i Bodø kommune til dette, samarbeidet med skolene har vært bedre, tilbudene mer tilpasset Bodø-behov og kulturskoleretning, samt Bodøpiloten (samarbeidet med nasjonalt senter for kunst og kultur) og filmfesten mm. Som en el av finansieringen av psykologstillingen forutsettes det at grunnskolen skal finansiere denne stillingen fra 2015 når de statlige midlene opphører. Dette medfører at grunnskolekontoret må redusere både på PPT (50 % av beløpet) og grunnskole forøvrig (resterende). Samhandlingsreformen gjør at det er nødvendig å bygge opp kompetanse på dette området. Samtidig er det behov for å opprettholde kapasitet på PPT og grunnskole forøvrig , Side162

163 Rådmannens forslag Nedleggelse av Bodø Naturskole Endringer Grunnskolekontoret Opphør av leirskole for ca 600 elever årlig og organisert naturskolevirksomhet i Bodø kommune. Reduksjon med 1 årsverk grunnskolekontoret. Det betyr at 6,5 årsverk på grunnskolekontoret blir redusert til 5,5 årsverk. Det har tidligere vært gjennomført en reduksjon på 1 årsverk. Redusert lærertetthet utover pkt 13 Redusert lærertetthet fra Endring eller Sammenslåing Hunstad B og U Endringer Skaug Nedleggelse av Alberthaugen skole Inventar Administrativ besparelse fra 2 til 1 enhet. Vil bli en enhet på over 700 ut fra dagens elevtall, det vil si på størrelse med Saltvern skole. Legge ned skoledriften, 75 elever og flytte den til Løpsmarka Legge ned selve skoledriften, mens elevene med sine behov må overføres til sin nærskole Reduksjon i inventar Halvårseffekt fra Beløpet kan dobles fra Halvårseffekt fra Beløpet kan dobles fra Halvårseffekt fra Beløpet kan dobles fra Halvårseffekt fra Beløpet kan dobles fra Halvårseffekt fra Beløpet kan dobles fra Halvårseffekt fra Beløpet kan dobles fra Helårseffekt i fra Skolene må selv organisere leirskole innenfor sin ramme og organisere overnatting. Det vil gi et variabelt faglig tilbud avhengig av hvilken kompetanse hver skole har. Skolen har i dag 3 årsverk En reduksjon i årsverk på grunnskolekontoret vil gå ut over grunnskolekontorets mulighet til å ha en brei kompetanse på ulike områder. Redusert lærertetthet (ytterligere 15 stillinger) er beskrevet i et tidligere dokument og er for omfattende til å ta med i denne tabellen. Se: lærertetthet.docx Skolene ligger avstandsmessig på grensen av hva som gunstig å administrere under ett når det gjelder så store enheter. Vi tror uansett at det kan være et potensiale for innsparing gjennom et samarbeide. Skyssavstanden øker til 23 km for 5 elever på Festvåg, mot 9,5 km til Skaug oppvekstsenter. Løpsmark skole har kapasitet til å ta i mot elevene fra Skaug. Selve skole/sfo-driften omfatter 13 årsverk. 2-4 årsverk kan spares inn samt reduksjon drift generelt Alberthaugen skole har hatt gode resultater med tett oppfølging av ungdomskoleelever med behov for slik oppfølging. En slik tett oppfølging kan ikke gjennomføres dersom elevene skal være på sin nærskole. Skolen har i dag 7 årsverk Reduksjon på 1 mill kr innebærer at totalbeløp til inventar i skolen reduseres fra 2,2 mill kr til 1,2 mill kr. Dette vil gjøre at det ikke blir mulig å gjennomføre planlagt omfang av årlig oppgradering av inventar og utstyr i skolene Side163

164 Rådmannens forslag OK ØVRIG Kulturkontoret Tiltaksnavn Beskrivelse Tiltaksperspektiv Sceneinstruktør Ytre Eff. Fra 2015 Salten (Nordland fylkeskommune) Reduksjon aktivitet Bratten Bodø kommune har, sammen med de andre kommunene i ytre Salten, inngått en samarbeidsavtale med kommunene i Ytre Salten om Dette er et tilbud for lag, foreninger, enkeltprosjekter og skoler som vil produsere en teateroppsetning. Sceneinstruktørene arbeider som ansvarlig instruktør og konsulent med lag og foreninger, skoler og prosjekter i samarbeid med forskjellige kunst- og kulturaktører. Besparelse 2017 Konsekvenser kat Bodø mister profesjonell teaterkompetanse i forhold til vårt virkeområde. Det frivillige amatørteatermiljøet, skoler og andre mister tilgang på en ressurs som bidrar til å utvikle ulike prosjekter. Mulig oppsigelse eller at det ikke er grunnlag for ordningen lenger dersom Bodø trekker seg ut. Bodø er tyngste aktør i ordningen (60 %). Ved siden av den ordinære virksomheten arbeider sceneinstruktørene med utviklingsprosjekt innenfor scenekunst, i samarbeid med 2 nasjonale og internasjonale aktører. Et av disse prosjektene er DUS (Den Unge Scene). Sceneinstruktørene arbeider vært år med i snitt 150 grupper med 4000 deltakere. Disse presenterer sammen 300 forestillinger for et publikum på personer. Dette vil forsvinne Av de tolv stillingene i Bratten aktivitetspark er seks selvfinansierte gjennom tilskudd, salg av tjenester m.m. Det gir ingen gevinst ved å avvikle disse. Års verk Side164

165 Rådmannens forslag Helsesøster Tiltaksnavn Beskrivelse Tiltaksperspektiv Besparelse 2017 Konsekvenser kat Foreldreveiledning Nedleggelse av Kommunens foreldreveiledningstilbud reduseres ytterligere. Færre foreldreveiledningstilbudet familier får tidlig hjelp. Skolering av ansatte opphører. Dialog, 80 % stilling Stillingen er planlagt nedlagt og ressursene omgjort til lokal ledelse på helsestasjonen. Om stillingen forsvinner må ressurser til styrking av ledelse tas fra ordinær drift. Stilling IP koordinator Legges ned Utarbeidelse av individuelle planer fordeles på de aktuelle virksomhetene. Flere oppgaver tillegges andre tjenester. Innenfor samhandlingsprosjektet søkes denne funksjonen utvidet. Kutt av en stilling Ytterligere 1 stilling Redusert aktivitet. Års verk 3 0, Flyktningkontoret Tiltaksnavn Beskrivelse Tiltaksperspektiv Besparelse 2017 Konsekvenser kat Introduksjons- Budsjett for stort på grunn av for Usikkerhet knyttet til tallet. Lovpålagt ytelse, derfor viktig å ha buffer. stønad høyt estimert ant deltakere Mulig økt bosetting 2014, samt generell økt bosetting av enslige voksne vil medføre høyere utgifter. Dersom for lavt budsjett vil det bli 2 overskridelser. Kutt 1 stilling Det er allerede vedtatt kutt av 2 stillinger, videre endringer vurderes. 2 1 Husleieavtale UNION BK forhandler seg ut av Usikkert før Eiendom avtale/fremleier arealet forhandlinger 2 Års verk Transport til kvalifisering Fjerne tilbudet Tilsvarende økte sosialhjelpsutgifter via NAV må forventes 3 Dekning av barnehage for introdeltakere Fjerne tilbudet Økte sosialhjelpsutgifter NAV. Introprogram er lovpålagt, og barnehageplass en forutsetning for deltakelse for deltakere med barn Side165

166 Rådmannens forslag Fellesadministrasjonen Tiltaksnavn Beskrivelse Tiltaksperspektiv Besparelse 2017 Konsekvenser kat Psykologtjenesten Vurderes å trekke inn en stilling Vi vil ha utfordringer med å møte nedleggelsen av Spesialpedagogisk som dekker de eldste barna senter. De nye oppgavene som blir overført kommunen fra spesialisthelsetjenesten gjennom samhandlingsreformen som går på psykisk helse for barn og unge. I tillegg vil vi ha utfordringer med å få til bedre veiledning i forhold til tilmeldinger til BUP (Vi er langt over lands-gjennomsnittet) Års verk 2 1 Barnevernet Tiltaksnavn Beskrivelse Tiltaksperspektiv Besparelse 2017 Konsekvenser Kat Års verk Legge ned utekontakten Fjerne tilbudet Nedleggelse av oppsøkende tjeneste i Bodø. Det vil bety at vi ikke får fanget opp risikoutsatt ungdom tidlig. 3 5 Legge ned DUE Fjerne tilbudet 2014 Gruppen marginalisert ungdom vil øke. Vil gi kommunen økte kostnader til institusjon. 3 2 Redusere bemanning 2 stillinger 2014 Større avvik på lovpålagte oppgaver. 3 2 Biblioteket Tiltaksnavn Beskrivelse Tiltaksperspektiv Besparelse 2017 Konsekvenser kat Års verk Kutt av en stilling Ytterligere 1 stilling Redusert aktivitet. 2 1 Familiesentrene Tiltaksnavn Beskrivelse Tiltaksperspektiv Besparelse 2017 Konsekvenser kat Års verk 128 Side166

167 Rådmannens forslag Felles koordinator alle sentre Legge ned foreldreveiledningsfunksjonen Legge ned alle familiesentrene Ved familiesentrene er 80 % ressurs avsatt til familieveiledning Tiltaket innebærer at dagens 2,7 stillinger reduseres til 1 stilling. Dette vil kunne medføre en dårligere samordning innenfor hvert familiesenter, men kan også medføre økt samhandling mellom de ulike sentrene. Det blir begrenset tid til utvikling og strategitenkning Tiltaket vil føre til at ressursen avsatt til foreldreveiledning blir trukket inn. Nedskjæring av foreldreveiledningstilbudet kan redusere muligheten til å oppfylle samhandlingsreformens krav om tiltak i kommunen og at flere barn henvises spesialisthelsetjenesten (BUP) Samme konsekvenser som over, bare at alle sentrene legges ned. 2 1,7 2 0,8 3 2,7 129 Side167

168 Rådmannens forslag HO-avdelingen: Tiltaksnavn Kort beskrivelse B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 Kat Årsverk Avvikle skjermet enhet Mørkved sykehjem Tilbudet gis ved Sentrum og Hovejordet Sum Institusjon ,6 Praktisk bistand i fellesarealer bokollektiv/bofelleskap Det kreves per i dag ikke betaling for P.B. i fellesarealet Avvikle Tirsdagstreffet Tilbud for familier der foreldre har psykiske lidelser Sum Heldøgns bemannede boliger ,2 Vedtaksnedgang på grunn av Hverdagsrehabilitering Beregninger basert på resultater fra prosjektperioden Strengere kriterier hjemmehjelp Kommunen skal først og fremst gi helse- og oms.tjen Ingen utkjøring av medisiner/blodprøver/sårbehandling Servicetjenester som kommunen ikke lenger tilbyr Økonomisk grense heldøgns bemanning hj.tj. Alternativ er tilbud om institusjon Sum Hjemmetjenesten ,0 Kutte 0,75 årsverk ved Mørkved dagsenter I forbindelse med flytting til Sølvsuper Kutte 1 årsverk ved Villa Vekst og Bodø dagsenter Ikke lovpålagte oppgaver. Sparetiltak Egen transport til dagtilbud Til erstatning for dyre transportavtaler Sum Dagsenter ,8 Nedtrekk HO stab Naturlig avgang Kutte 2 årsverk ved Tildelingskontoret Stillingskutt ved Tildelingskontoret og Rusenheten Ingen ledsager på feriereiser Tjenesten ble gjeninnført i budsjett Avvikle prosjekt i Bjørndalsslynga Prosjektet har bidratt til mer ro i dette boligfeltet Kutt i samarbeidsavtaler Kirkens bymisjon Gjelder Ny Giv, Jobb1, Møtestedet og lavterskel helsest Rammeavtale eksterne institusjoner Rammeavtale som gir mer forutsigbarhet Sum stab og Tildelingskontoret ,0 Redusert sats for sommeravlastning Sparetiltak Sum Avlastning Reforhandle deler av transportavtale med Bodø Industri Erstatte dagens avtale som er dyr for kommunen Sum kjøkkendriften og vaktmestertjenesten Side168

169 Rådmannens forslag Bortfall av barnetillegg Strengere praksis NAV Bodø Fast trekk av kommunal husleie Strengere praksis NAV Bodø Strengere praksis tilflyttere Strengere praksis NAV Bodø Vilkårssette unge sosialhjelpsbrukere Strengere praksis NAV Bodø Strengere i vilkårsbruken Strengere praksis NAV Bodø Utvidelse av "Byteknikk-modellen" Strengere praksis NAV Bodø Rutinetiltak NAV Bodø Strengere praksis NAV Bodø Sum NAV Bodø ,0 Effektivisere Rønvik legesenter Som følge av selvbetjent betalingsautomat Prosjektmidler kommunepsykologen Videreføring av statlige prosjektmidler i 3 nye år Statlig finansiering Overgrepsmottaket Videre drivt på vegne av NLSH forutsetteter driftsmilder Sum Helsekontoret ,0 Sum Innsparing/effektivisering katergori 1 Tiltak som er lagt inn i Rådmannens forslag ,6 Tiltaksnavn Kort beskrivelse B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 Kat Årsverk Avvikle Villa vekst Gjelder resterende kutt utover 1 årsverk ,9 Avvikle Bodø dagsenter Gjelder resterende kutt utover 1 årsverk ,8 Ikke oppstart av dagsenter for demente på Tverlandet Nytt forebyggende tilbud for demente ,5 Seniorhelsetjenesten Forebyggende helsearbeid blant eldre ,0 Kutte støtten til Bodø frivillig sentral Ikke lovpålagt oppgave ,0 Kutte kommunepsykolog Ikke lenger fullfinfansiert med prosjektmidler ,0 Sum Innsparing/effektivisering katergori 3 Tiltak som ikke anbefales av HO-ledelsen ,2 Tiltaksnavn Kort beskrivelse B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 Kat Årsverk Finansiere brukere av eksterne institusjoner Oppfinansiering ,0 Vedtaksvekst Tiurveien avlastning Vedtaksvekst ,5 Videreføre midlertidig stilling ved Krisenteret Tildligere politisk bevilget som midlertidig i ,0 Rammeøkning NAV Bodø Skjønnsmilder Statbudsjetet i ,0 131 Side169

170 Rådmannens forslag Ekstraordniær brukersituasjon V. T. vei 14 Kvalifiserer til refusjon for ressurskrevende brukere ,0 Ekstraordinær brukersituasjon Garnveien Kvalifiserer til refusjon for ressurskrevende brukere ,5 Økte inntekter ressurskrevende brukere Statlig refusjonsornings for ressurskrevende brukere ,0 Vedtaksvekst Trollmyra bokollektiv Vedtaksvekst i ,0 Tilføre 2 årsverk BPA på grunn av vedtaksvekst Vedtaksvekst i ,0 Vedtaksvekst Notveien aktivitetssenter Vedtaksvekst i ,5 Vedtaksvekst Symra dagsenter Vedtaksvekst i ,5 Sum rammetilførsel Tilførsel til HO-rammen utover tidligere øk.planer ,0 Tiltaksnavn Kort beskrivelse B 2014 B 2015 B 2016 B 2017 Kat Årsverk Sum sparepakke Lagt inn i Rådmannes forslag ,6 Sum mulige sparetiltak Alle spareforslag i kategori 1 og kategori ,8 Sum rammetilførsel Tilførsel til HO-rammen utover tidligere øk.planer ,0 Rammetilførsel fratrukket tiltak kategori 1 Foreslåtte sparetiltak og rammetilførsel og 1-10,6 Rammetilførsel fratrukket kategori og kategori 3 Mulighetsrommet fratrukket rammetilførsel ,1,3-24,8 132 Side170

171 Rådmannens forslag Tiltaksnavn Beskrivelse Tidsperspektiv Besparelse Konsekvenser Avvikle villa vekst Forebyggende og helsefremmende Lavterskeltilbud til personer med psykiske lidelser. Ikke lovpålagt tilbud. Fra mai ,1 mill kr Totalt 4,6 når tiltak som allerede er lagt inn i Rådmannens forslag tas med. 150 faste brukere med en snittalder på 46 år. Disse har et årlig oppmøte på til sammen 7404 besøk. Personalet på Villa Vekst utgjør 5,5 årsverk. Hvis Villa Vekst legges ned vil ca 150 personer få behov for ekstra individuell oppfølging fra hjemmetjenesten. Diss har ikke ordinært arbeid å gå til, men har arbeidsoppgaver på Villa Vekst, og her knytter de kontakter, får sosial omgang og møter likesinnede. De nasjonale føringene viser at vår målgruppe er i vekst og med tanke på samhandlingsreformen er det viktig å satse på lavterskeltilbud. Avvikling av Sølvsuper aktivitetssenter, tidligere Bodø dagsenter Forebyggende og helsefremmende dagtilbud for hjemmeboende. Fra mai ,3 mill kr Totalt -3,8 når tiltak som allerede er lagt inn i Rådmannens forslag tas med. Det er i dag 20 brukere på dagsenteret og sysselsetter 5,2 årsverk. Disse har tilbud om aktivitet 1-3 dager per. uke. Alle er hjemmeboende. Noen av brukerne vil ha behov for noe mer oppfølging fra hjemmetjenesten enn dagens situasjon, dersom deres dagtilbud faller bort. For de andre vil det vil på sikt kunne gi økt behov for andre tjenester innenfor avdelingen. 133 Side171

172 Rådmannens forslag Tiltaksnavn Beskrivelse Tidsperspektiv Besparelse Konsekvenser Ikke igangsette nytt dagsentertilbud for demnte ved Tverlandet bo- og servicesenter (TBSS) Seniorhelsetjenesten Kutte støtten til Bodø frivillig sentral Kutte kommunepsykologstillingen I forhold til nasjonal demensplan 2015 har Bodø kommune for lite tilbud til hjemmeboende personer med demens. Per dd har vi kun ett tilrettelagt tilbud 1 dag i uka til 6 personer. Dette er et av demensplanens satsningsområder og det gis statlige tilskudd til etablering tom Forebyggende arbeid Ikke lovpålagt oppgave. Ikke lovpålagt oppgave, men koordinerer frivillig aktivitet i kommunen. Prosjektmidler brukt opp, forpliktelser løper ut medio Fra 2014 Isolert sett -1,3 mill kr, som er avsatt i budsjettet. Men, tilbudet er anslått å kunne utsette institusjonsopphold for ca 20 innbyggere. Dagtilbud skal stimulere og aktivisere, gi gode opplevelser og meningsfulle hverdager, avlaste pårørende for omsorgsoppgaver på dagtid og er avgjørende for samspill mellom familie og samfunn. Dagtilbud skal sammen med hjemmetjenester forhindre/utsette behov for institusjonsopphold. Konsekvensen av å ikke starte opp tilbudet vil med andre ord være økt etterspørsel etter institusjonsplasser. Fra juni ,3 mill kr Forebyggende hjemmebesøk hos alle 80 åringer vil falle bort. Forebyggende veiledning av personer som er i «grenseland» for behov av kommunale tjenester vil ikke bli fulgt opp. Risiko for økt behov for hjemmetjenester. Fra ,5 mill kr Det er rimelig å anta at kommunen tjener inn utgiftene til stillingen gjennom frivillig arbeid som organiseres av sentralen. Dermed er innsparingspotensialet lavt. Fra juni ,55 mill kr Risiko for å måtte tilbakebetale tilskuddsmidler, da kommunen er forpliktet til å opprettholde stillingen utover prosjektperioden. Bortfall av stillingen vil redusere det forebyggende psykiske helsearbeidet innenfor rus og psykisk helse, samt mindre forberedt når samhandlingsreformen også skal omfatte rusfeltet. 134 Side172

173 HR-kontoret Administrasjonen Arbeidstakerorganisasjonene Dato: Saksbehandler:... Ann-Elisabeth Rystad Telefon direkte: Deres ref.:... Løpenr.: /2013 Saksnr./vår ref.: /2154 Arkivkode: Referat fra drøftinger Framtida vårres Tid: Sted: Bystyresalen Til stede fra administrasjonen: HR-sjef Per Gunnar Pedersen Kommunaldirektør for økonomi og finans Stephan Skjelvan Kommunaldirektør OK-avdelingen Arne Øvsthus Kommunaldirektør teknisk avdeling Henrik Brækkan For kommunaldirektør HO-avdelingen Ingunn Lie Mosti møtte Nils Are Johnsplass Fra arbeidstakerorganisasjonene: Fagforbundet v/stig Andreassen, Ann-Merethe L. Kristensen, Trine Ytterstad, Wenche Høyforslett Joachim Bjørndal Delta v/mona Eilertsen Utdanningsforbundet v/anita Karlsen og Karina Vertot FO-klubben v/anders Eivik Norsk Sykepleierforbund v/tor Erlend Nordhuus Econa og Akademikerne v/linda Dokmo Norsk Ergoterapeutforbund v/kristin Schjenken Navjord Norsk Sykepleierforbund v/tor Erlend Nordhuus FO-klubben v/anders Eivik Parat v/finn Erik Skagen Arkitektenes Fagforbund v/knut Kaspersen Samfunnsviterne v/tom Solli Norges Juristforbund v/maria Tessem Tekna v/ingunn Øvsthus NITO v/stig Bjarne Hanssen Lederne v/rita Hustad og Erlend Nilssen Norsk Psykologforening v/tor Ivar B. Olsen Akademikerforbundet v/ørjan Sletten Bisittere: Karin Mollan Hansen, fagleder HR-kontoret Eirik Lie, fagleder HR-kontoret Åshild Johansen, fagleder HR-kontoret Åge Jensen, fagleder HR-kontoret HR-kontoret Postadresse: Telefoner: Elektroniske adresser: Orgnr.:, Sentralbord: Besøksadresse: Ekspedisjon: Bankkonto: Telefax: Side173

174 Drøftingsmøte gjennomført med hjemmel i Arbeidsmiljøloven 8-1 og Hovedavtalen Del B og 3-1. Referat fra drøftingsmøtet følger rådmannen forslag til innstilling til budsjett for Innstilling til vedtak offentliggjøres 13. november. Kommunaldirektør for økonomi og finans Stephan Skjelvan presenterte rådmannens forslag til tiltak som omfatter sentraladministrasjonen og fellestiltak. For sentraladministrasjonen er det et måltall på 8 millioner totalt innenfor de ulike tjenesteområdene. Når tiltak er vurdert har en sett bort fra dette ut fra et ønske om å skjerme de tjenesteytende virksomhetene mest mulig. Forlaget til tiltak som foreligger omfatter ca. 11 millioner. Det er ønskelig med et politisk rammevedtak på reduksjon av 10 stillinger innenfor i en 4-års periode slik at rådmannen står fritt til å gjøre vurderinger i forhold til hvor reduksjonen i stillinger skal gjennomføres. Når det gjelder fellestiltakene, mener Stephan Skjelvan at en må bruke våren 2014 til å konkretisere disse i samarbeid med de hovedtillitsvalgte. Arne Øvsthus presenterte OK-avdelingens anbefaling til tiltak og gikk konkret inn på de endringene som var gjort etter presentasjonen på Fram Kino Nedtrekk Newton er tatt bort. Bodøgarantien for barnehage er endret iht. statlige føringer. Ny barnehage skal bygges i Rønvik. Det er lagt inn midler til utredning av skoletilbud Hunstad Sør. Investeringer ved Tverlandet skole er anbefalt utsatt. Etter spørsmål fra Utdanningsforbundet rundt endringer i forhold til Bodøgarantien avklarte Arne Østhus at nedleggelse av de to foreslåtte barnehagene videreføres slik det har framgått av tidligere forslag til tiltak. Bodøgarantien oppfylles likevel. Avdelingen vurderer effekten i løpet av Nils Are Johnsplass presenterte HO-avdelingens forslag til tiltak. Her er det gjort en del presiseringen, men i hovedsak foreligger tiltakene slik de var presentert i Fram kino Her avventer en jobbingen rundt Framtida vårres 2 hvor avdelingens virksomheter skal vurdere i samarbeid med KS konsulent med tanke på hvor det er mulig å gjennomføre nedtrekk i drift. Henrik Brækkan presenterte teknisk avdelings forslag til tiltak. Her var det ikke gjort endringer i forhold til det som var presentert i Fram kino Drift av teknisk avdeling er i hovedsak finansiert gjennom kommunale avgifter slik at det er lite rom for nedtrekk. For alle avdelingene gjelder det at stillingskontroll vurderes strengt. Eksterne tilsettinger vurderes av kommunaldirektør ved de ulike avdelingene. Innspill fra arbeidstakerorganisasjonene: Omfatter det som kom fram i drøftingsmøtet og uttalelser mottatt fra arbeidstakerorganisasjonene i etterkant av møtet. Fagforbundet Fagforbundets tilbakemelding/ innsigelser i forhold til tiltakspakken vil komme i denne generelle innledningen, og punktvis i forhold til avdelingene. Disse punktvise innsigelsene er også i all hovedsak fremført i de avdelingsvise drøftingsmøtene. Referat fra drøftinger Framtida vårres av 27 Side174

175 Det vi kan se av profilen i OK er at det forsvinner en del tilbud som helt klart er av en forebyggende karakter og faren med dette vil være at «problemene» kun forskyves til tiltak i helse og omsorg. Vi ønsker også å kommentere vårt behov for at de ansatte blir ivaretatt på en god måte. Med dette mener vi at tiden er inne for å diskutere tiltakspakken/verktøykassa som skal ligge til grunn for nedbemanning, omplassering osv. herunder kriterier for oppsigelser ol. Det bør før politisk behandling redegjøres for eller formidles noen tanker om hvordan man skal løse utfordringen med personell. Er det nok turnover til at disse kan tre inn i stillinger i andre virksomheter, finnes det en oversikt over bruk av innleid personell og personell på midlertidige kontrakter og langtidsvikarer? Tenker Bodø kommune å terminere midlertidige kontrakter for å innplassere overtallige? Vi vil også trekke frem at i det i tiltakspakken er ca. 120 stillinger som blir berørt. Omfanget er så stort at det vil kreve en god plan for støtte til de som kan miste sin tilsetting i Bodø kommune. Med dette mener vi tiltak som for eksempel jobbsøkerkurs, tilbud om samtaler med BHT, annen hjelp over til andre arbeidsplasser, kontakt med og melding til NAV om masseoppsigelser. Generelt i barnehagesektoren Generelt er forslagene som er foreslått til dels usosiale og et tilbakeslag Bodø kommunes gode utvikling i sektoren, og i noen grad et tilbakeslag for likestilling. Forslagene om nedleggelse av kveldsåpen barnehage, er etter vårt syn usosialt, og rammer en gruppe brukere som har dette behovet i forhold til å kunne stå i arbeid og få arbeidshverdagen til å fungere. Når det gjelder nedlegging av åpne barnehager er gruppen brukere som blir berørt av de som trenger tiltak i forhold til sosialisering og omgang med andre barn/voksne. Det er en gruppe som i mange tilfeller ikke har andre tilbud, har hjemmeværende foreldre/forelder. Dette er også en type tiltak som er forebyggende, har elementer av integrering, og behovet for denne typen tiltak vil sannsynligvis øke ved å legge ned familiesenter. Tiltaket med å øke bemanningsnormen vil etter vårt syn være en klar reduksjon i kvalitet og tar liten høyde for barns individuelle behov. Det vil bli færre omsorgspersoner for hvert barn som har dette behovet, og belastningene for hver ansatt vil øke som igjen kan ha negativ påvirkning i forhold til stabilitet og kontinuitet som er viktig for barn i barnehagealder. Et annet moment er også at Bodø kommune er en av de kommunene i landsdelen med størst vedtaksvekst blant barn i skolealder. Disse barna vil i større grad bli skadelidende om antall voksne i barnehagene blir færre. Bodø kommune har i mange år vært opptatt av å være en god oppvekstkommune, gjerne den beste kommunen for barn å vokse opp i, den beste kommunen for folk å flytte til og kommunen har de største målsettingene om befolkningsvekst i landsdelen og da vil det være en dårlig kombinasjon å gjennomføre disse kuttene og fortsatt opprettholde kommunens ambisjoner som nevnt. Generelt om grunnskolekontoret Vi mener at tiltakene kan være med på å senke kvaliteten på undervisning og oppfølging av elever, og elver med spesielle behov. Dette gjelder spesielt tiltaket med å legge ned innsatsteamet. Det bør vurderes kompenserende tiltak, andre driftsformer/andre muligheter for samme type innsats. Tiltakene med sammenslåing av skolene i Væran, Alstad B og U, endringene i Skjerstad/ Misvær og Saltstraumen/Tverlandet bør etter vår oppfatning utredes noe mer før dette eventuelt realiseres. I forhold til lærlingene som er kommende fagarbeidere er det viktigst å fokusere på hvilken opplæring og kompetanse disse får tilført. Det er en side av saken at disse et stykke ut i sin Referat fra drøftinger Framtida vårres av 27 Side175

176 opplæringsperiode kan og skal være mer selvstendig og utføre selvstendige arbeidsoppgaver, men det er tiden før dette som er kritisk. Det må være nok personell/fagfolk til å ivareta lærlingenes behov og rett til god opplæring i faget. Her vil det være nødvendig å utrede saken noe mer. Opplæringskontoret og lærlingerepresentantene i kommunen må trekkes inn i dette arbeidet. Kulturkontoret Ungdomsklubben/kulturhuset Gimle er omtalt i kommunenes utredning på en brilliant måte, og det oppsummerer vårt syn på saken. Bygningsvernprosjektet er også etter vår mening et viktig tiltak som tar vare på og samler kunnskap om vår relativt nære fortid. Utvikling, bosettingsmønstre, byggetradisjoner er noen stikkord. Dette er et viktig tiltak i et samfunnsmessig perspektiv og Bodø kommune har noen av de beste handverkerne i bransjen. OK øvrig Vi ønsker å henge oss på NSFs argumentasjon vedr. Alsgård helsestasjon og familiesentrene. Vi finner det litt rart at OKs flaggskip som familiesentrene og den nye driftsformen skulle representere er gjenstand for slike kuttforslag. Og det bør absolutt tenkes noen flere tanker rundt dette. Alsgård helsestasjon ligger, som NSF påpeker, i et av Bodø kommunes kjerneområder for nybosettinger og konsentrasjon av småbarnsfamilier og målsettingen bak tanken om lokal tilknytning og nærhet til området for blant annet å kunne knytte kontakter vil bli kraftig redusert. HO generelt Fagforbundet er av en oppfatning av at mange av tiltakene rammer de svakeste gruppene, eldre hjemmeboende med et stadig økende hjelpebehov, barn med samtalebehov og et behov for samhold og mulighet til å identifisere seg med andre i samme situasjon. Argumentasjonen ligger punktvis og vi har en forventning om å få delta aktivt og som en likeverdig part i prosjektet «Framtida vårres2» der helse og omsorgsavdelingen skal gjennomgå en grundig analyse, og tiltak treffes etter dette. Vi vil også gjøre oppmerksom på at vi har spilt inn forslag om endrede driftsformer. Dette er ment å være et supplement til tiltakspakken, som kan gjøre driften mer effektiv og ha innvirkning på sykefravær, spørsmålet om heltid/deltid. Dette er selvfølgelig ment som et forslag det er verd å følge opp, gjennom drøftinger og vurderinger av funn gjort hos Mo i Rana (som er utgangspunktet) og eventuelt gjennomføre pilotprosjekt. Teknisk avdeling generelt Slik vi leser innleggene fra kommunaldirektøren er hans oppfatning av teknisk avdeling at de har akkurat nok ressurser til å betjene dagens prosjekter og forventninger, og Fagforbundet støtter i hovedsak dette. Vi deler også hans oppfatning av konkurranseutsetting av tjenester. Det vi kan tilføye er at vi er av den oppfatning av også teknisk avdeling kan ha potensiale i endrede driftsmåter/rutiner ol. Barnehage Tiltak 3. Kveldsåpen barnehage Konsekvens er at en ansatt må bort. Dette er en sak som har vært oppe til diskusjon mange ganger, det er viktig å huske på at den nye regjeringen ønsker flere og bedre fleksible ordninger. Det er viktig for de foreldrene som trenger kveldsplass til sine barn at dette tilbudet opprettholdes. Referat fra drøftinger Framtida vårres av 27 Side176

177 Vet ikke om det kan gjøres noen endringer slik at de foreldrene som trenger barnehagetilbud for sine barn på kveldstid bør ha 1 prioritet i vestbyen barnehage. Tiltak 4. Legge ned 2 åpne barnehager Hvis vi ikke skal opprettholde Bodøgarantien så er dette et tilbud som absolutt er viktig for foreldrene. Vi må huske at dette er et tilbud som er forebyggende på sikt. Tiltak 5. Områdeledelse Konsekvens at seks mister jobben. Hvis vi går inn for dette så betyr det at styrerne til dels skal inn i bemanningen, dette kan ha mange positive effekter, men hvis både bodøgarantien, bemanningsnormen og områdeledelse blir gjennomført så mener jeg at Bodø kommune ikke kan si at vi gjennomfører et pedagogisk tilbud. Det blir mindre voksne i alle barnehager samt at vi kanskje ikke har ansatte nok til å holde de åpningstidene vi har satt. Tiltak 6. Mottaksbarnehagen Konsekvensen her vil være at en ansatt må bort, og at dette er barn med spesielle behov i en kritisk fase. Tiltak 7. Innstranda barnehage Sees i sammenheng med punkt 1, Bodøgarantien. Med det menes at hvis det blir bestemt at Bodø garantien ikke videreføres så blir denne barnehagen lagt ned. Tiltak 8. Bodøsjøen Sees i sammenheng med punkt 1, Bodøgarantien. Med det menes at hvis det blir bestemt at Bodø garantien ikke videreføres så blir denne barnehagen lagt ned. Fagforbundet reagere på at vi ikke tenker langsiktig, hvorfor gis det tillatelser til å bygge nye barnehager i samme område som vi skal legge ned andre? Tiltak 9. Bemanningsnorm Oppvekstkommune? Hvor blir kvalitet av? Husk vi har hatt økning i pedagog stillinger som igjen betyr mindre folk til alle tider i barnehage. Dette betyr at det tilbudet vi gir barna blir dårligere. Færre voksne og flere barn i barnehagen i kjernetiden. Anbefalt bemanningsnorm i barnehage er på 6 barn pr voksen. Vi har nå en norm på 6,5. Hvis vi øker normen til 6,6 vil det bli reduksjon i 4 stillinger. Vi vet alle sammen at sykefraværet i barnehagene er ganske høyt nå og de ansatte i barnehagene sier at deres hverdager går i ett. Bemanningsnormen sier ikke at det til en hver tid skal denne bemanningsnormen, med dette er et gjennomsnitt. Dert betyr at når pedagogene har planleggingstid så er mange BUA og assistenter alene igjen på avdelingen med et langt flere barn. Vil det være ansatte i barnehagene hele dagen? (Små barnehager) Konsekvenser for ansatte, barna. Dette kan gå utover sykefraværet på grunn at arbeidssituasjonen blir langt mer stressende enn den allerede er. Skole Tiltak 13. Samle alle elevene i Væran Er dette et sparetiltak iht. til de påløpende utgifter i forhold til båttransport? Hva betyr dette for elevene, vil de få det skoletilbudet som er forsvarlig? Referat fra drøftinger Framtida vårres av 27 Side177

178 Må det være en ansatt for å følge disse elevene på båten alle dagene? Tiltak 14. Endring Misvær, Skjerstad Her vil det bli økte utgifter til transport, hva vil det koste? Går besparelsene opp i nye utgifter? Må elevene ha en ekstra voksen med seg på bussen, eller blir det opp til bussjåføren å ta ansvar for de? Tiltak 16. Saltstraumen. Besparelser kontra nye utgifter? (Transport) Tiltak 18. Nedleggelse av innsatsteamet Forebygging er viktig da det generer utgifter i andre enden. Tiltak 22. Lærlinger 4 lærlinger istedenfor 1 stilling/assistent/fagarbeider. Har vi lærlinger nok? Hvilken skole kan ta i mot fire lærlinger, lærlingene skal følges opp faglig av veiledere. Hvordan er dette mulig? Dette har ikke fungert etter intensjonen i barnehagene, det som var planen i utgangspunktet var at en stilling som assistent eller BUA skulle erstattes av 4 lærlinger. Hvilke enheter i Bodø kommune har mulighet til å ta i mot 4 lærlinger, det følger mye ekstraarbeid med seg for veilederne som skal følge de opp og samtidig ha tid til å sette lærlingene inn i de arbeidsområdene de skal igjennom. Lærlinger er de som skal overta arbeidsoppgavene våre i framtiden. Det bør komme en utredning på hvordan det har fungert i de to barnehagene som har dette. OK Øvrig Tiltak 29. Utfasing av Gimle Vi har et ansvar for å ta vare på alle, brukergruppen på Gimle er spesiell og dette viser konsekvensutredningen. Tap av 3,7 stilling. Vi må huske på at Gimle har en spesiell brukergruppe. Det foreligger en veldig god konsekvensutredning på dette. Tiltak 36. Avslutte Bygningsvernprosjektet Reduksjon 3,2 årsverk. Hvor mye må Bodø kommune betale til Fylkeskommunen hvis de overtar dette? Her kan det faktisk bety at det blir dyrere for Bodø kommune om vi overfører det til fylkeskommunen. Tiltak 38. Aktiv Hverdag Reduksjon 2,8 årsverk. Samhandlingsreformen. Det er et viktig tiltak som ikke bør legges ned, vi driver tiltak for ansatte og byens befolkning og folkehelseperspektivet er viktig. Mener at bodø kommune får en del midler for at vi driver dette. Referat fra drøftinger Framtida vårres av 27 Side178

179 Helsesøster Tiltak 40. Reversering/styrkning av tjenesten Tap av 2 årsverk. Bibliotek Tiltak 50. Hunstad B Tiltak 51. Misvær B Tiltak 52. Saltstraumen B Tiltak 53. Kjerringøy Bibliotekene vil spare 2,2 årsverk. Oppgavene flyttes til skolene. Hva betyr dette for de skolene som får skolebibliotekene overført, de har fått innsparinger de også. Tilskudd og bevilgninger sees på i en egen sak, tatt opp tidligere. Står beskrevet i referat fra OK. Tirsdagstreffet Viktig møteplass for barn, med psykisk syke foreldre. Tirsdagstreffet gir disse barna en plass hvor de treffer andre som har samme problem, der de kan senke skuldrene og ta opp vanskelige ting med likestilte. Pr. i dag er psykisk sykdom noe man ikke lett snakker om, så det å kutte dette tilbudet kan føre til mer isolering og større ensomhet blant disse brukerne. Bodø kommune har et lovpålagt ansvar iht Helsearbeiderloven, og må ivareta denne gruppen. Reduksjon av vedtak pga. hverdagsrehabilitering Tall materiellet er for dårlig dokumentert. 30% reduksjon baserer seg på Danmarks erfaringer er dette relevant i Bodø kommune? Hvordan er implementeringen til resten av tjenesten tenkt, og når. Hverdagsrehabilitering er en tjeneste som pr. i dag er sårbar i forhold til for få terapaut stillinger. Reduksjon av 16 årsverk i ordinær hjemmetjeneste, hvordan tenkes dette løst? Hvilke yrkesgrupper rammes? Reduksjon utkjøring av multidose, blodprøve; sårbehandling Behovsprøving, sikre at immobile pasienter fortsatt kan få tjenestene utført i hjemmet. Trygghetsalarm Vil skape større utrygghet blant hjemmeboende, noe som igjen vil gi økt tjeneste i form av faste oppdrag/besøk. Redsel for fall og lignende kan føre til isolasjon og passivitet. Mange hjemmeboende baserer sin trygghet nettopp på alarmen, og responstiden på 30 min. Reduksjon i hjemmehjelp/vask Økt arbeidspress på ansatte i tjenesten. Tidsbruken hos hver enkelt bruker øker pga redusert frekvens av renholdet. Er det innsparing i det? Redusert frekvens vil gi en dårligere tjeneste til brukerne av tilbudet. Dette er et kutt det vil fokuseres på i media, hos pårørende og i bruker organisasjoner. Det vil føre til økte antall klagesaker. 7 årsverk kuttes, de ansatte her er i hovedsak godt voksne kvinner/seniorer uten noen formell utdanning og kvinnelige innvandrere uten formell utdanning. Ved en overtallighet vil dette være en gruppe med små muligheter for annen jobb. Å avslutte sitt yrkesaktive liv med oppsigelse er nedverdigende! Referat fra drøftinger Framtida vårres av 27 Side179

180 Avvikle Løding sykehjem Flytting av 8 brukere til Hovdejordet sykehjem. 2 overtallige årsverk flyttes ressursene med brukerne? Avvikle skjermet enhet Mørkved Færre plasser til skjerming av urolige personer med demens i kommunen. Mindre fleksibilitet for skjerming av «interne» brukere på Mørkved sykehjem. Mer flytting for beboere ved endring av behov. Omplassering av 1,5 årsverk innad i sykehjemmet? Ingen ledsager på feriereiser Ingen brukere kan reise på ferie med ansatte fra tjenesten. Ingen får tilskudd/dekning for privat ledsager. Dette er et kutt det vil fokuseres på i media, hos pårørende og i bruker organisasjoner. Avvikle rus/psykiatri i Bjørndalsslynga Dette er et prosjekt som ble startet pga. den store uroen/voldshendelser i Bjørndalslia, og er et prosjekt som har vært vellykket fra dag 1. Og har demmet opp for uønsket atferd i dette bomiljøet. Kuttet vil føre til stort mediefokus og likeledes massiv klagestorm fra både brukere, naboer og pårørende. 4,4 stillinger er berørt prosjektstillinger? Redusert sats sommeravlasning/privat avlastning Kan føre til færre private avlastere i skoleferiene. Noe som vil gå utover allerede slitne foreldre og søsken, som trenger «alenetid» Samarbeidsavtale Kirkens Bymisjon Fører til reduserer tilbud på: Jobb1 færre får dagsarbeid ved oppmøte Ny giv - færre får fritidstilbud med veileder Møtestedet redusert åpningstid på kafeen Lavterskel helsestasjon redusert tilbud til de sykeste og mest belastede rusavhengie Dette kuttet går ut over de svakeste av de svake. Effektivisere Rønvik Legesenter Ivaretakelsen av Kjerringøy legekontor, som til nå er gjort av Fikke, må settes ut til privatpraktiserende lege kan bli kostnadskrevende. Beboere på BO-Godt følges opp av legen som har utekontor på Kjerringøy. Bortfaller dette vil det bli en rasering av det legetilbudet de i dag har på Kjerringøy! Noen betraktninger rundt ufrivillig deltid/sykefraværsnedgang Gruben sykehjem Omdisponere vikarmidler til å skape flere hele stillinger innenfor eksisterende budsjett. DVS man tenker nytt for å klare å tilby ansatte økte stillinger uten at budsjettrammene økte i taket. En grundig kartlegging av vikarbruken har ved en avdeling ved Gruben sykehjem i Mo i Rana har resultert i blant annet tre nye årsverk, redusert sykefravær og flere aktiviteter for beboerne. Tanken deres var å erstatte innleide vikarer med egne ansatte, og omdisponere vikarbudsjettet for å gi de som har fast ansettelse økt stilling. På denne måten økte grunnbemanningen. Ved å øke grunnbemanningen har sykehjemmet kunne redusere vikarinnleie og bedre planlegge ferier, permisjoner og så videre. Referat fra drøftinger Framtida vårres av 27 Side180

181 Ved å ta bort betalt matpauser på dagvakt i helgene og ettermiddagsvakter på hverdager, fikk de omdannet disse ressursene til ekstra A-vakt fra mandag til fredag. De har ikke redusert på D-vakter i helgene. Av de 27 årsverkene på avdelingen som alle er faglærte, har nå 11 gått opp i stilling som følge av de endringene som er gjort. 16 arbeider heltid, men ingen av de resterende arbeider ufrivillig deltid. Tidligere ville de automatisk ha ringt etter vikar. Det skjer ikke nå. Alle ansatte har vært med på å bidra til at de har økt bemanningen med to, og de har sammen utviklet rutiner og regler for hvordan en organiserer vakter når det er færre enn planlagt på jobb. De ansatte trives bedre med det nye systemet. Det er enklere for dem å være på jobb fordi de fast ansatte ved hva de skal gjøre, de slipper å lære opp vikarer, og det er rom for faglig oppdatering. Det hele har ført til lavere sykefravær, som igjen har ført til økt trivsel. Et godt samarbeid med tillitsvalgte og ansatte blant annet gjennom arbeidsgrupper var viktig. Pilotprosjekt? Presentasjon av prosjektet rundt reduksjon av uønsket deltid ved Gruben sykehjem følger vedlagt. Delta Generelt ser Delta det som et problem at HTV (og PTV plasstillitsvalgte) ble sent involvert i konsekvensanalysene. Dette skulle vært gjort på et mye tidligere tidspunkt og vi tror at prosessen hadde blitt bedre av dette. HTV sitter på nærliggende informasjon og kunnskap som vi mener kunne vært viktige momenter i analysen. Det oppleves også som at våre tilbakemeldinger ikke har hatt noen innvirkning på hvilken kategori foreslåtte tiltak settes i. Delta er fornøyd med at Rådmannen har innført stillingsstopp og mener dette gir gode signaler til arbeidstakerne om at administrasjonen ikke ønsker å si noen opp, men å bruke kompetansen ellers i kommunen. Delta ønsker å sette fokus på Rett person på Rett plass=gode tjenester). Med dette sier vi også at enhver ansattes kompetanse kan brukes i kommunen. Sentraladministrasjonen At drøftingsmateriellet kommer til hovedtillitsvalgte 1 arbeidsdag før drøftingsmøte oppleves problematisk, da vi ikke får den tiden vi trenger for å forberede oss godt. Ytterligere reduksjon av 10 stillinger Er det noen av disse stillingene som forventes å bli kuttet pga. naturlig avgang? Ved politisk sekretariat er det pr. i dag 5,9 årsverk + 1. Er denne 1 formannskapssekretærstillingen? Er denne stillingen vurdert kuttet? Hvorfor er den ikke med i beregningen når det pr. i dag er arbeidsoppgaver til denne stillingen som deles på de ansatte ved kontoret? 2,2 årsverk er knyttet til nærmiljøarbeid og lokalutvalg. I forbindelse med kommunesammenslåingen ble det lovet en sterk kommunal tilstedeværelse i Misvær med servicetorg, landbrukskontor, nærmiljøkontor og byteknikk. Dette bl. a. ut fra deres lokalkunnskap. Skal disse stillingene være sentralisert rundt rådhuset? Listen over ansattes oppgaver ved pol. sekr. er ikke komplett. De ansatte ble ikke informert om hva listen skulle brukes til og hvor konkret/detaljert de skulle være. Hvor stor vekt skal det legges på disse listene ved ev. kutt? Det at disse ufullstendige listene ble lagt med som et arbeidsverktøy i prosessen er lite heldig, da Delta oppfatter de som lite korrekte. Referat fra drøftinger Framtida vårres av 27 Side181

182 Outsourcing av BHT Outsourcing av Bedriftshelsetjenesten kunne kanskje ikke kommet på et verre tenkelig tidspunkt med tanke på den prosessen Bodø kommune er inne i nå. Med tanke på den psykiske belastningen det er for de menneskene som blir direkte berørt at kuttene vil det være viktigere enn noen gang at BK selv har denne tjenesten. De ansatte i BHT sitter på en stor og god kompetanse som er viktig i den tiden vi går i møte. Manglende konsekvensanalyse. Hvordan er det kommet frem til at det skal sparers 100 mill.? Delta ønsker å se regnestykket. Hvordan tenkes dette gjennomført? Konkurranseutsetting med anbud? Tenker BK å være med på denne og til slutt ende med å kjøpe tjenesten av seg selv? Mange av de private bedriftshelsetjenester tar betalt pr. oppdrag de utføre. Telefoner, konsultasjoner o.l. Hvem skal betale for de ansatte når de tar kontakt? Skal dette være et verktøy for bare arbeidsgiver og ikke arbeidstaker? Oppvekst og kultur Barnehage Redusere bemanningen i mottaksbarnehage Delta vil poengtere at det er en grunn til at bemanningsnormen har vært noe høyere i denne barnehagen enn de resterende. Dette er barn som trenger ekstra oppfølging med tanke på språk, sosialisering o.l. Skole Redusert lærertetthet Er ikke dette ostehøvelprinsippet vi ble lovet at skulle unngås? Lærlinger Disse blir helt klart en ressurs for kommunen etter hvert og her har vi mulighet til å forme våre framtidige arbeidstakere og kollegaer, men vi må ikke glemme ar disse er under opplæring. En opplæring skal gis av fagutdannet personell som i tillegg til opplæring av disse skal gjøre sin ordinære jobb. Selv om 4 lærlinger (på en fagarbeiderstilling) er flere hender kan de ikke erstatte fagutdannet personell. Helse og omsorg Delta stiller seg svært positiv til at det skal iverksettes en helhetlig gjennomgående analyse av helse- og omsorgssektoren i BK. Hjemmetjenesten Avvikling utkjøring av multidose/blodprøver, gjennomgang trygghetsalarm, ikke sårbehandling hjemme Delta er redd for at ved å ta bort enkelte sykepleieoppgaver vil tjenesten bli lite attraktiv for personalet. Det å ta bort disse oppgavene vil også kunne bidra til at den faglige kunnskapen i forhold til observering kan bli svekket. Frykt for at hjemmetjenesten kan bli en B-tjeneste. Referat fra drøftinger Framtida vårres av 27 Side182

183 Trygghetsalarm Økt utrygghet blant brukerne som igjen vil skape økt vedtakstid. Reduksjon hjemmehjelp/vask Ved skifte av intervall, vil arbeidsmengden øke og de ansatte bruke mer tid. Går dette opp i opp? Vi må ikke undervurdere den psykososiale effekten det er for brukerne som får denne tjenesten. Ikke bare med tanke på renholdet, men den sosiale delen. Renholderne observerer og avdekker nye og viktige behov hos disse brukerne. Hjemmetjenesten kan komme inn på et tidligere tidspunkt og kan forebygge et mulig høyere vedtaksbehov. Institusjoner Avvikling av Løding sykehjem og Hovdejordet sykehjem Er det feil i tiltakslisten? Det har ikke vært drøftet at Hovdejordet sykehjem skal avvikles. Reetablering av forvaltningsenheten? Avvikle rus-/psykiatriprosjekt i Bjørndalsslynga Dette er svært beklagelig både for brukerne og for befolkningen som bor i området generelt. Dette har vært et svært vellykket prosjekt. Det viser seg også at det er lang mindre skader på kommunale boliger etter at prosjektet startet. Teknisk avdeling Delta har ingen kommentarer til teknisk avdeling sine foreslåtte innsparingstiltak. Torsdag kveld (31.10) kom det nye kuttforslag fra kommunaldirektør Henrik Brækkan. Delta har ikke hatt anledning til å finlese og gått gjennom disse, men registrerer at kommunaldirektøren har foreslått konkurranseutsetting av veivedlikeholdet i kommunen. Delta slutter seg til hans konklusjon om at dette ikke er noe godt alternativ. Organisasjonene ble informert i et drøftingsmøte på teknisk avdeling om at det var gitt beskjed om at veivedlikeholdet i kommunen ikke skulle inn på noen kuttliste. Dette er likevel gjort. Delta stiller seg bak forslaget til NSF om å se på "Gruben modellen" som et ev. tiltak til Framtida vårres. Utdanningsforbundet Utdanningsforbundet Bodø tar forbehold om at selv med relativt god forberedelse kan det være noe som blir glemt sagt på fem minutter i møtet. Vi finner at dette er et møte med lite mulighet og tid til dialog og refleksjon. Noen form for tilnærming til hverandre sine synspunkter virker å bli vanskelig på tiden hver fagforening har til rådighet. Det vil også være tidsmessig vanskelig å komme med alle tilbakemeldingene på alle forslag til tiltak som arbeidsgiver har lagt til grunn for drøftingsmøtet. Vi blir derfor nødt til å uttrykke noen prinsipper i møtet, snarere enn aksept for noen av arbeidsgivers løsninger. Når HTV Utdanningsforbundet gir sin tilbakemelding til forslagene, ligger det til grunn at arbeidsgiver klarer å ta vare på alle våre medlemmer uten at noen blir oppsagt. Referat fra drøftinger Framtida vårres av 27 Side183

184 Utdanningsforbundet Bodø ber derfor arbeidsgiver om å sentralisere tilsettingene, få oversikt over kompetansebehov, samt områder der det er behov for kompetanse, relativt raskt. Herunder svangerskapspermisjon, studiepermisjon, samt annet midlertidig fravær som kan løse «overtallighet» på kort sikt. Med den turnover som er i kommunen, vil dette over lengre sikt også gjøre det slik at oppsigelse ikke blir nødvendig. Utdanningsforbundet Bodø anser tilsettingsstopp som et viktig tiltak for å unngå fremtidige oppsigelser i kommunen. Vi anser også at arbeidsgiver vil ha en plikt til drive former for opplæring de ansatte i den grad dette vil være mulig, slik at de fortsatt vil ha en jobb i kommunen. Utdanningsforbundet Bodø er særlig opptatt av bemanningsnorm. Dette gjelder alle kommunens områder. I forhold til skole og barnehage mener vi at et godt allmennpedagogisk tilbud er viktig for å ikke øke behov for spesialpedagogiske tilbud og -løsninger i etterkant av innsparingene. I barnehage er vi fornøyd med at forslaget gjenspeiler dette, selv om vi mener selv 0,1 i økning er for mye. Der har det allerede vært økning i bemanningsnorm for ett år siden. Skole: GSI-tallene oppfattes som misvisende, all den tid det er flere skoler i kommunen som ikke setter inn vikar ved korttidsfravær. Dette er ulikt mange andre kommuner. Det vil også bety at det til enhver tid er færre lærere på denne skolen enn GSItallene viser. Kvalitetssenking ved slike løsninger oppfattes som mer massiv enn arbeidsgiver ser å oppfatte. Dette av flere grunner. Enhver elev vil få mindre fokus fra hver lærer i undervisningstid. Slitasje på lærerne vil også øke. På landsbasis finnes det lærerutdannede som ikke arbeider som lærer (Kunnskapsdepartementet, Aftenposten 8. juli). En del av disse befinner seg i Bodø. Kutt i lærerstillinger er ikke å oppfatte som et rekrutteringsvennlig tiltak. Utdanningsforbundet Bodø setter spørsmålstegn ved om arbeidsgiver oppfatter det som god personalpolitikk å endre lederstruktur i barnehagene. Når det gjelder områdeledelse, oppfattes det som om arbeidsgiver tror at styrerressurs pr. barnehage kan være mindre enn 100% med denne løsningen. Vi minner om at særavtalen, SFS 2201, forteller at i barnehager med 42 barn eller mer skal det være hel stilling/100% lederoppgaver. Det vil ikke være rom for å senke denne prosentstillingen selv med innføring av områdeleder, etter Utdanningsforbundet sitt synspunkt. Styrer skal ikke være på avdeling i barnehager med mer enn 42 barn. Noen reell innsparing oppfattes derfor ikke av Utdanningsforbundet. Utdanningsforbundet Bodø har samme oppfatning når det gjelder sammenslåing av skoler. Her forteller også opplæringsloven at det ikke bør skipes skoler med mer enn 450 barn. Sammenslåing av skoler vil bryte med denne paragrafen. Når man da tar med i betraktning arbeidsmiljørelaterte utfordringer, lave innsparingsmuligheter, ivaretakelse og lojalitet til ledere og ansatte samt stor bygningsmasse, er Utdanningsforbundet Bodø mot slike sammenslåinger. Når det gjelder skolemateriell: Det er allerede ulik og til tider dårlig kvalitet og praksis på dette feltet. Noen skoler kjører undervisning uten bøker, med det meste av opplegget på svart-hvittkopier. Andre skoler tar seg «råd til» bøker, men da går det på bekostning av annet utstyr som skulle vært kjøpt inn. Dette er foruroligende, all den tid K06 ikke setter læringsmål fra trinn til trinn, men i tre bolker. Utdanningsforbundet Bodø ønsker ikke et system der elevene er avhengig av hvilken skole de tilhører når det gjelder hvilken kvalitet de får på materiellet som blir tildelt. Ei heller en Bodøskole der det kan være uheldig for elevene å skifte skole i løpet av grunnskolen. Og så en del spørsmål vi hadde/har til arbeidsgiver: Når arbeidsgiver nå går bort fra fjerning av Bodøgarantien som et innsparingstiltak, er det da tenkt at begge barnehagene i dette tiltaket fortsatt er tenkt nedlagt? Hva da med barna som er der? Arealbehov? Tilsatte? Pedagogiske ledere? Utdanningsforbundet har vansker med å se behov for nedlegging av disse barnehagene dersom Bodøgarantien beholdes. Referat fra drøftinger Framtida vårres av 27 Side184

185 Samle alle elever på Helligvær: Reiseutgifter til elevene? Risikovurdering? Er det ikke befolkningsvekst på Landego, med flere barn som snart begynner på skolen? Saltstraumen som oppvekstsenter: har det vært evaluering og kvalitetssikring på allerede eksisterende oppvekstsentre? Spesielt med hensyn på barnehagefaglig kompetanse? Skyss av ungdomsskoleelever til andre skoler: Er det plass på disse skolene? Også ved fremtidig befolkningsøkning? Hva med lærerne som arbeider der? Er disse tenkt overtallig? Er dette i så fall i tillegg til disse 17 stillingene som allerede er foreslått redusert? I så fall blir GSI-tallene å vise lavere lærerdekning i kommunen enn det som allerede er tenkt? Aktiv hverdag: Har arbeidsgiver sett på løsninger der denne enheten i større grad klarer å finansiere seg selv? Egenandel? FO-klubben Sentraladministrasjonen «Fellestiltak i Rådmannens innstilling krever noe mer utredning i samarbeid med Organisasjonene» (hentet fra drøftingsgrunnlaget) I drøftingsgrunnlaget under SA brukes begreper som «Strategisk kompetanseplanlegging» Dette er bra, FO håper at dette er et sektorovergripende anliggende, og ikke kun SA anliggende. FO tar tiltakene til etterretning, med forbehold om at det gjennomføres drøftinger der det er naturlig Jf bedriftshelsetjenesten og policyendringer. FO viser også til signalene som ble gitt i drøftingsmøte at tiltak på SA vil være en langsgående prosess. Helse og omsorg FO registrerer at HO klarer å bevare og forsterke sin forebyggingsprofil, samt videreutvikle det arbeidet som har pågått over noen år mht. å tenke nytt i forhold til drift. FO ser positivt på de «Nye tiltakene nytilførslene» Dette representerer i stor grad en oppfinansiering av tilbud til en brukergruppe som har behov gode tjenester.(i tillegg representerer dette en brukergruppe og et politikkområde som er relevant for FO som organisasjon ) Enkelttiltak FO viser her til de avdelingsvise drøftingene som har vært avholdt, og som i stor grad samsvarer med drøftingsgrunnlaget. Disse drøftingene tar inn over seg problemstillinger framsatt av organisasjonene, og FO stiller seg bak de innspill som der framkom. FO ønsker likevel å framheve enkelttiltak som vi mener har en innretning som rammer de svakeste og derav framstår som usosiale. Avvikle rus-/ psykiatri i Bjørndalsslynga Dette er et prosjekt som ble startet pga. den store uroen/voldshendelser i Bjørndalslia, og er et prosjekt som har vært vellykket fra dag 1. Og har demmet opp for uønsket atferd i dette bomiljøet. Kuttet vil føre til stort mediafokus og likeledes massiv klagestorm fra både brukere, naboer og pårørende. 4,4 stillinger er berørt prosjektstillinger? Referat fra drøftinger Framtida vårres av 27 Side185

186 Samarbeidsavtale Kirkens Bymisjon Fører til reduserer tilbud på: Jobb1 færre får dagsarbeid ved oppmøte. Ny giv - færre får fritidstilbud med veileder. Møtestedet redusert åpningstid på kafeen. Lavterskel helsestasjon redusert tilbud til de sykeste og mest belastede rusavhengige Dette kuttet går ut over de svakeste av de svake. Reduksjon i vedtak pga. hverdagsrehabilitering FO er positiv til hverdagsrehabilitering, og det paradigmeskiftet dette representerer. FO er likevel bekymret for at innsparingseffekten er noe dårlig dokumentert og da med fokus på de utfordringer dette vil påføre avdelingen om effektene ikke blir like store som forventet. Tirsdagstreffet Godt tiltak som treffer en sårbar målgruppe. Godt belyst i det avdelings vise drøftingsmøtet, samt at NSF hadde en utfyllende refleksjon vedrørende dette tiltaket under møtet i dag 1.nov Administrasjonen har også åpnet for at organisasjonene kan komme med innspill i prosessen utover å drøfte de tiltakene som har sitt utspring fra HO avdelingen. I den forbindelse ønsker FO og stille seg bak innlevert dokumentasjon vedrørende ufrivillig deltid arbeid med sykefravær erfaringer fra Gruben. I forlengelsen av dette kan FO opplyse om at det pågår et arbeid på Fylkesplan mellom de største organisasjonene hvor erfaringene fra Gruben sykehjem er en del av materialet. KS er med på laget, og det legges også opp til en konferanse vedrørende dette tidlig i Oppvekst og kultur FO registrerer at avdelingen har forstått bestillingen til Rådmannen relativt bokstavelig, og hvor tiltakslisten legger opp til et primærfokus på kjerneoppgaver. Tiltakslisten har en profil som tilsier at tjenester med fokus på forebygging tas ned/avvikles dette er i all hovedsak ikke lovpålagte oppgaver. Herunder: Utekontakten, kulturhuset Gimle, Innsatsteam, Familiesenter, og aktiv hverdag. ( viser til konsekvensutredningene som foreligger for disse tiltakene, samt vedlegg gitt i møte. Flere av disse tjenestene samarbeider på tvers mht. spesielle målgrupper. Innretningen til OK, kan få negative konsekvenser for HO. FO registrerte at flere andre forbund delte FO sin bekymring vedrørende innretningen til OK med fokus på at tjenester som har en innretning mot forebygging blir særedels hardt rammet. FO ønsker likevel å framheve kommunaldirektør for OK for sin analyse/refleksjon og kunnskap vedrørende viktigheten av god forebygging selv om dette glittret med sitt fravær i avdelingens innstilling. Avdelingen skal også ha ros for tidlig involvering av organisasjonene. Referat fra drøftinger Framtida vårres av 27 Side186

187 Enkelttiltak Utfasing av Gimle Viser til konsekvensanalyse UK inn i DUE Viser til konsekvensanalyse Nedleggelse av innsatsteamet Viser til evalueringen av Innsatsteamet, framlagt politisk juni Saksnummer 13/22. Aktiv Hverdag Et godt kommunalt tilbud i et folkehelseperspektiv, og i tråd med Samhandlingsreformen. Nedleggelse av familiesenter FO stiller seg bak det materialet som NSF har levert, samt vedlagt skriv fra FO. Generelt Prosjektet Framtida vårres mandat er/var: Legge til rette for reell politisk valgfrihet ifm et nedtrekk i drift. FO ser med spenning på Rådmannens pedagogiske øvelse med å implementere dette som en helhet inn i Rådmannens innstilling. Hvordan sikre at «Framtida vårres» tiltakene ikke blir til hinder for en dynamisk og robust organisasjon som kan håndtere framtidige utfordringer. (Samhandlingsreform del 2, utfordringer presentert i Samhandlingsprosjektet mm. ) FO erkjenner at dette kan høres ut som en selvmotsigelse mht. hvordan «Framtida vårres» er blitt kommunisert ut mht. navnevalg, og konsekvenser av ikke å ta grep men FO frykter at kortsiktige grep nettopp kan gå bekostning av organisasjonens evne til å møte framtidige utfordringer. Andre faktorer det er verdt å ha et kritisk blikk på er: - Kompetanseprofil - Hindre kompetanseflukt/nøkkelpersoner - Synergieffekter på tvers av tjenester og avdelinger. - Samhandling på tvers av ansvarsområder (internt og med andre eksterne aktører) Vi må gjøre de rette tingene rett denne gangen, da FO ser at slike prosesser er krevende for organisasjonen, og omstilling av denne størrelsen bør være et unntak ikke en regel. FO avventer også en evaluering av Framtida vårres som prosjekt, en evaluering som bør innebære blant annet strategien mht. ansatte involvering. FO har i denne forbindelsen den oppfatning at involveringen har vært for topptung, og har hindret muligheten for å skape «eierskap, og magi» mellom avdelingene og tjenestene mht. å løse oppgaver på andre måter og til prosjektet som helhet. Referat fra drøftinger Framtida vårres av 27 Side187

188 FO etterspør også dialog mht. verktøykasse for nedbemanning. Praktisk tilnærming til hvordan håndtere vedtak fra Bystyret sett i lys av Bodø Kommune sitt ønske om å ta ut effekter av nedtrekk hurtig. Norsk Sykepleierforbund Generelt er det usosiale kutt som foreligger. Overgrepsmottaket Hvis sykehuset vil overta dette i 2015 er NSF mot dette. Da det vil bety at stillinger forsvinner. Hvis legevakta overtar overgrepsmottaket er dette gunstig. Bjørndalsslynga Dårlig omdømme. Protester fra beboere i området. Trygge nærmiljøet. Et forebyggende tiltak innen rus/psykiatri. Mørkved sykehjem, skjermet enhet Målgruppe mer enhetlig, men flytting for beboere. Færre plasser til skjerming for urolige demente. Effektivisere Rønvik helsesenter Bystyrevedtak på at ikke skulle jobbe videre med prosjektet fra Spesielt uheldig for Kjerringøy, Bo-godt. Hverdagsrehabilitering NSF er positiv til tiltaket men forutsetningen er overgang fra prosjekt til drift. Tiltaket skal implementeres i hele kommunen. Storsatsing. Stort behov for terapeuter. Er besparelsene reelle, skal 30 prosent bli terapeuter? Omskolering av helsepersonalle man har eller investering av terapeuter? Flytting Alsgård helsestasjon Det er ikke utarbeidet en analyse av ev. konsekvenser for brukerne og ansatte hvis helsestasjon/familiesenter legges ned Skolens helsesøstre kan ikke forventes å kunne stille på alle felles familiesentermøter i fortsettelsen pga. avstand og tilhørighet. Hvilken økonomisk gevinst gir en ev. nedleggelse? er det reelt. Bodø er en by i vekst, og særlig området Alsgård/Bodøsjøen vil få mange nye barnefamilier. Vi vil tro at det blir et større trykk på Åpen barnehage på de andre familiesentrene når flere barn skal sogne dit. NSF stiller også spørsmål ved å spre brukere/ansatte på de andre familiesentrene som allerede har kapasitetsproblemer vedr. sekretær og kontorlokaler. Er disse forberedt på å ta med 750 brukere og ca fødsler i året? I tillegg kommer de gravide og førskolebarna. Det er ønskelig å ha med brukerrepresentanter i tillegg til de ansatte i en «arbeidsgruppe» som skal se på konsekvenser. Tirsdagstreffet Usosialt kutt. Viktig møteplass. Lovpålagt ansvar iht Barnevernsloven som må ivaretas av BK. Dette er forebygging ift ikke å havne i psyk. sykehus. Dette er lavterskeltilbud. Hvor skal dette tilbudet ivaretas? Svake grupper blir rammet. Referat fra drøftinger Framtida vårres av 27 Side188

189 Multidose: Ok Blodprøver, sårskift Injeksjon er spl. faglige kjerneoppgaver. Stiller et spørsmål i forhold til fagidentitet i forhold til sårskift og innholdet i tjenesten. Samtidig er det en fordel med rendyrking av sykepleierfaglig arbeid. Hvis ikke eldre har trygghetsalarm, sier det seg selv at det vil føre til merbelastning for pårørende, og hj.tj. Reduksjon hjemmehjelp/vask Usosialt kutt. Reduksjon f. eks husvask til hver 4 uke. Det må vel da forventes at hverdagsrehabiliteringsmodellen lykkes? Ha i mente Fusa-dommen rettspraksis ift. minstestandard på helsehjelp. Regnestykke: 0,5t pr uke x 500 brukere= besparelse på 1,5mill. Samtidig ligger forventninger om service fra kommunen. Forutsetter en holdningsendring i befolkningen? Brukerråd må involveres. Reetablering av forvaltningsenheten Reetablering av forvaltningsenheten: 2 stillinger på TDK?, hvilke stillinger? Alternative løsninger etterlyses, er ansatte involvert i prosessen? Nedleggelse av to familiesentre. Tverlandet og Sentrum familiesenter Hvilke konsekvenser har det for brukerne? Nedleggelse innebærer fjerning av koordinator for det tverrfaglige arbeidet samt pedagogisk leder for åpen barnehage, og betyr at kommunen i stor grad går tilbake til ordinær helsestasjonsdrift og svangerskapsomsorg. Merverdien som ligger i samlokalisering av ulike tjenester og fagfolk vil svekkes betydelig, og innebærer en lengre vei og trolig høyere terskel for hjelp og støtte til barn, unge og deres foresatte. Med dagens store utfordringer knyttet til barn og unges psykiske helse, er dette bekymringsfullt. Konsekvenser betydelig svekking av det forebyggende arbeidet for barnefamilier i Bodø, og spesielt i de områdene hvor familiesenteret legges ned tilbudet til kommunens barnefamilier blir ulikt og vanskeligere tilgjengelig, avhengig av hvor du bor flere familier vil henvises til hjelpeapparatet og spesialisthelsetjenesten for hjelp og støtte (i dag er det for eksempel få henvendelser til BUP i aldersspennet 0-6 år, - hovedmålgruppen til familiesenteret) venteliste for foreldreveiledning foreldre og fagpersoner mister tilbudet om drøfting i tverrfaglig team ansvaret for oppfølging av barn som pårørende blir uklart temakvelder for foreldre reduseres tilbud om arrangementet Møteplass må legges til en annen tjeneste rutiner og arbeidsmåter ang barn av rusavhengige og/eller psykisk syke foreldre (modellkommuneforsøket) vil ikke kunne gjennomføres i henhold til plan ansvar for og oppfølging av tirsdagstreffet blir mer usikker. Brukeres erfaring med tirsdagstreffet er at det er forebyggende i forhold til innleggelse i psykiatrisk sykehus Referat fra drøftinger Framtida vårres av 27 Side189

190 Nedlegging av åpen barnehage innebærer: at minoritetsspråklige foreldre mister en viktig integreringsarena, både i forhold til nettverksbygging og praktisering av norsk at familier bosatt i Saltstraumen og videre sørover får lang reisevei opphør av lett tilgjengelig veiledning og råd i konkrete situasjoner og utfordringer i dagliglivet (både fra fagfolk og andre foreldre) at sårbare familier mister en trygg og lett tilgjengelig arena for å møte andre barnefamilier at enkle, men virksomme tiltak som oppstår i dialogen mellom foreldre, pedagog og for eksempel helsesøster vanskeliggjøres Samarbeidspartnere er også brukere av familiesenteret, ved å søke råd og veiledning, benytte tjenester familiesenteret tilbyr, og bruker lokalene til ulike møter/ tiltak med egne brukere, til kurs og fagmøter. Disse mulighetene vil bli vesentlig redusert. Krisesenteret: kurs Helsesøstertjenesten: Plenum Flyktningmottaket: Kurs og tilbud til sine beboere Barneverntjenesten: Familieråd, samvær med tilsyn, fagmøter Bodø fengsel: foreldre, pedagog og for eksempel helsesøster vanskeliggjøres Det er nylig gjennomført spørreundersøkelse på familiesentrene hos brukere med strålende resultat. Reversering styrking av helsesøstertjenesten Det er egentlig kutt vi snakker om - nedtrekk av tilbudet til skoleelevene. Helt på grensen til hva som er forsvarlig. Ostehøvelprinsippet skulle vi egentlig se bort fra. Dette er reelt å trekke tilbake stillinger (1,2 mill.) fra skolehelsetjenesten som nylig er tilført. 180 millioner skal fordeles ift helsesøstre landet rundt. Vedtatt i Statsbudsjettet. Det innebærer styrking av denne tjenesten på 1.7 millioner, skolehelsetjenesten er et satsingsområde. Man ønsker ikke nedtrekk i stillinger, og 1.7 mill. bør styrke tjenesten på topp av et ikke-kutt eller her kalt reversering styrking av tjenesten Ny regjering varsler dessuten styrking av lavterskeltilbud som styrker psykisk helse hos barn og unge. Regjeringserklæringen vil gi nærmere signaler om hva det vil innebære for blant annet denne tjenesten. Ved å følge faglige retningslinjer vil fagpersonell bidra til å oppfylle kravet om faglig forsvarlighet i lovverket. Økt antall elever samt nye utfordringer innen skolehelsetjenesten gjør at skolehelsetjenesten ikke makter å oppfylle alle kravene som er blitt pålagt tjenesten. Mange barn og unge med psykososiale vansker. Blir lite tid til åpen dør, forebygging, må prioritere lovpålagte oppgaver, eks vaksinering. Færre barn/unge vil få hjelp. Normtallene er i dag ikke oppfylt for alle skolene. Hvordan skal man redusere disse stillingene? Ostehøvelprinsippet. Arbeidsgiver har presisert at ostehøvelprinsipp ikke blir gjennomført. Her er det mange som mister sin stillingsprosent. 15 helsesøstre med dette forslaget. Sparing vil ramme barn og unge, mindre mulighet for å forebygge jmf samhandlingsreformens intensjon. Sparetiltakene bør ikke settes inn i en marginalisert tjeneste. Helsesøstrene skal Referat fra drøftinger Framtida vårres av 27 Side190

191 forebygge, drive med tidlig intervensjon vil spare omkostninger for den enkelte og gi samfunnsøkonomisk gevinst. Avisoppslag (Avisa Nordland) I Bodø har hvert niende barn, altså 1 av 9, har en psykisk diagnose. Det kan bety at bodø kommune er en kommune hvor barn og unge trenger hjelp til å bli fanget opp- tidlig! Altså forebygging. Helsesøstrene sier ikke nei til et barn eller en ungdom som banker på døra til helsesøster. Men det kan bli en realitet. Her mangler en grundig konsekvensanalyse. Det er ikke tilstrekkelig at det står Nedtrekk i tjenestetilbudet til skoleelevene. Tillitsvalgte/ansatte er informert. I Bodø kommune har man 9,7 helsesøsterstillinger i grunnskole, normtallet er 18,2 (11,4 årsverk) Man har 2 stillinger i videregående skole fordelt på 1400 og 1200 elever, normtallet er 3,2 Normtall er for ordens skyld, en minstestandard. Bodø kommune har i utg. pkt. vedtatt en gradvis økning, styrking av helsesøstertjenestene på % i barne- og ungdomsskolene. Og 1,2 årsverk i videregående skole. Norsk Fysioterapeutforbund Norsk Ergoterapeutforbund HTV for Norsk Fysioterapeutforbund ikke hadde anledning til å møte. Det foreligger felles uttalelse fra Norsk Fysioterapiforbund og Norsk Ergoterapeutforbund. Ergoterapeutene og NFF er svært fornøyd med at det vernes om forebyggende og helsefremmende tiltak som vi ser spesielt innenfor HO. Det å legge til rette for at folk mestrer livene sine, rehabiliterer tapte funksjoner, lærer å leve med kronisk sykdom og unngår livsstilsykdommer gir samfunnsøkonomisk gevinst. Hverdagsrehabilitering Vi mener at forutsetningene for å lykkes; oppnå reduksjon i vedtak pga hverdagsrehabilitering, er at Bodø kommune investerer i den kompetansen som er nødvendig. Nødvendig kompetanse i hverdagsrehabilitering er tverrfaglig; ergoterapeuter, fysioterapeuter, sykepleier og hjemmetrenere. Pr. d.d. er det behovet for terapeuter som er størst. For å øke antall brukere og geografiske områder er det nødvendig med økning på alle fire fagområder. Når vi ser på kommuner, spesielt i Danmark og Sverige, som har lykkes med hverdagsrehabilitering, så har de større terapeuttetthet (fysio- og ergoterapeuter) i forhold til innbyggertall enn det Bodø kommune har. Vi mener derfor at en forutsetning for å oppnå besparelser er å få nye fysio- og ergoterapeutstillinger. Aktiv Hverdag Vi mener at Aktiv Hverdag ikke må avvikles. Aktiv Hverdag er blant annet viktig samarbeidspartner til Frisklivssentralen. Fra i år har Aktiv Hverdag overtatt en av sentralens fire treningsgrupper. Dette innebærer at Frisklivssentralen kan konsentrere seg om deltakere som er Referat fra drøftinger Framtida vårres av 27 Side191

192 inne i sine første tre måneder med trening, ta inn flere deltagere og samt utvide dagens tilbud med lærings- og treningsaktiviteter til flere målgrupper. Samarbeid mellom disse aktørene gir bedre utnyttelse av begge aktørenes spisskompetanse; Aktiv hverdag som aktivitetsprodusent og Friskvernsentralen som ressurssenter for læring og mestring. Friskvernsentralen gir tilbud kun for deltakere henvist av lege. Aktiv Hverdags treningsgruppe er åpen for alle. Ved å avvikle Aktiv Hverdag, får Friskvernsentralen kapasitet til færre deltakere, og befolkningen i Bodø som har behov for mer støtte og tilrettelegging rundt trening enn det de klarer selv og det treningssentre og idrettslag tilbyr, mister treningstilbudet. Beregninger fra Helsedirektoratet i 2011 viser at en 55-åring som øker sitt aktivitetsnivå som tilfredsstiller anbefalingene vil vinne 4,17 leveår uten kronisk sykdom. Vi mener derfor at det er samfunnsøkonomisk besparende å opprettholde Aktiv Hverdag. Bedriftshelsetjenesten Uenig i at BHT skal outsources, men vi mener at det må konsekvensutredes i forhold til effekt og økonomisk besparelse om det er lønnsom med outsourceing av bedriftshelsetjenesten. Ivaretakelse av arbeidstakere Ergoterapeutene og NFF forutsetter at Bodø kommune samarbeider med tillitsvalgte og følger regler ved overtallighet av ansatte i virksomheter som blir lagt ned eller reduserer kapasitet. NITO Alle virkemidler må være prøvd før noen blir oppsagt. Tiltakene som er foreslått har ikke konsekvenser for egne medlemmer. Organisasjonene må være fristilt i forhold til å ivareta sine interesser selv om de har vært med i drøftingene rundt de ulike tiltakene. Parat Det viktigste for Parat er at vi unngår oppsigelser. Bibliotekarforbundet Delta presenterte Bibliotekarforbundets uttalelse i møtet fordi HTV for Bibliotekarforbundet ikke hadde anledning til å møte. Ang. nedleggelse av bibliotekfilialene i kommunen: Bibliotekarforbundet mener at nedleggelse av alle bibliotekfilialene i kommunen er lite klokt. Det vil innebære at alle innbyggere utenfor sentrum i praksis mister bibliotektilbudet. Vi anbefaler heller en omlegging av tilbudet med delvis selvbetjente bibliotek, i tilknytning til og i samarbeid med andre institusjoner for eksempel skolene der flere av filialene i dag ligger. Ny teknologi vil gjøre det mulig å gi bedre og mer kostnadseffektive bibliotektjenester enn tidligere. Referat fra drøftinger Framtida vårres av 27 Side192

193 Tekna Teknas medlemmer består av teknisk og naturvitenskapelig utdannet arbeidstakere på mastergradsnivå. I Bodø kommune er det i dag 17 Tekna-medlemmer. Medlemmene er fordelt på teknisk avdeling (10) og sentraladministrasjonen (7). Tekna har forståelse for at Bodø kommune må gjøre tiltak for å bedre den økonomiske utviklingen og for å bli en mest mulig kostnadseffektiv organisasjon. Oppsigelser er etter Teknas oppfatning siste utvei, hvor alle andre kostnadsbesparende og inntektsgivende tiltak har vært forsøkt. Rådmannens utkast til innstilling ivaretar dette for Teknas medlemmer på teknisk avdeling, men det er ukjent hvordan omstillingen påvirker Teknas medlemmer i sentraladministrasjonen. I prosjektet «Framtida vårres» er det viktig å tenke nøye igjennom hvordan omorganiseringen kan gjennomføres samtidig som man tar vare på kommunens omdømme som arbeidsgiver. Teknisk- og naturvitenskapelig kompetanse er etterspurt kompetanse, med stor konkurranse til både det private næringsliv og andre offentlige etater. Da kommunen har høy gjennomsnittsalder, trenden i samfunnet er lavere avgangsalder og innbyggere har generelt høye kvalitetskrav, vil kommunen ha behov for et godt omdømme som arbeidsgiver for å sikre kompetansearbeidskraft nå og i framtida. Econa Det å kutte antall stillinger i sentraladministrasjonen kan være fornuftig, men politikerne må være tydeligere på reduksjon av forventninger til leveranse. Økte bestillinger hos politikerne henger ikke sammen med at en samtidig reduserer bemanningen. Behov for å være tydelig på prioriteringene. Samfunnsviterne Samhandlingsreformen har fokus på å forebygge framfor bare å reparere. Kommunen kan spare mye penger på sikt ved å forebygge mer, bl.a. ved å få ned regningen fra spesialisthelsetjenesten som i 2012 var på 45 mill. kroner. Denne tankegangen gjennomsyrer Strategisk samfunnsdel Bodø 2030 som bystyret i dag sender ut på høring. «Frisk befolkning lenge i jobb» er et av tre hovedmål og «Et folkehelsearbeid som inkluderer alle» som et av flere mål i satsingsområde «Byen det er godt å bo i mangfold, levekår og livskvalitet» med flere relevante strategier i forbindelse med å prioritere helsefremmende og forebyggende aktiviteter. Helse og omsorgsavdelingen har vernet om helsefremmende og forebyggende aktivitet i egen avdeling. Oppvekst og kulturavdelingen har ikke samme fokus etter Samfunnsviternes mening. Det er bl.a. foreslått å kutte i: Skolefrukt Aktiv Hverdag STImuli prosjektet Utfasing av Gimle + flere tiltak som kan karakteriseres som helsefremmende og forebyggende. Grunnlaget for helsevaner legges i barndommen og økt risiko for sykdom eller funksjonssvikt kan starte tidlig i livsløpet. Sentrale tema bør derfor være tidlig intervensjon, ernæring, fysisk aktivitet, psykososialt miljø og fysisk miljø. Når man velger å kutte helsefremmende og forebyggende tiltak i OK avdelingen vil regningen havne hos HO avdelingen om noen år. Selv om HO avdelingen verner om sine tiltak innenfor Referat fra drøftinger Framtida vårres av 27 Side193

194 disse områdene og er klar med systematiske tiltak for voksne og eldre, så gjør man denne avdelingen en «bjørnetjeneste» når man så systematisk kutter på forebyggende tiltak i OK. Helse og omsorgsavdelingen skal gjennom en helhetlig analyse som en del av «Framtida vårres» del 2. I denne prosessen kan man ikke bare se på hva som skjer i HO avdelingen. Samfunnsviterne mener at man bør har en helhetlig tilnærming til helsefremmende og forebyggende aktiviteter slik at man kan forhindre at kostnader oppstår i HO avdelingen om noen år. Arkitektenes Fagforbund Arkitektenes fagforbund, AFAG, sine medlemmer er alle ansatt i teknisk avdeling. AFAG støtter forslag til tiltak og vurderinger fra kommunaldirektør for teknisk avdeling. På generelt grunnlag støtter AFAG de innspill og synspunkter som kom fram på møte fra de andre Akademiker-foreningene. AFAG har ikke grunnlag for å vurdere foreslåtte tiltak innenfor de øvrige sektorer. Norges Juristforbund Som tillitsvalgt representerer jeg 12 medlemmer i Bodø kommune. 5 stk. på TA (Teknisk avdeling), 5 stk. i SA (Sentral administrasjonen) og 2 stk. i Rådmannens stab. Vi har forståelse for den situasjon Bodø kommune er i, og at det må treffes tiltak for å redde kommuneøkonomien. Vi slutter oss til de tiltak som er fremmet av kommunaldirektør Henrik Brækkan. Ut fra den dokumentasjon som er gitt oss tillitsvalgte, kan jeg ikke se at det er noen av medlemmene i Juristforbundet som rammes direkte av innsparingene/kuttene som planlegges. Skulle det likevel komme til det punkt at det er nødvendig med ytterligere kutt, bør dette fortrinnsvis søkes løst på annen måte enn oppsigelser av ansatte. Oppsigelse må være siste utvei når alle andre alternativer er prøvd ut. Med lengre utdanning og høy kompetanse er juristene er en verdifull gruppe for Bodø kommune. Vi er per i dag ikke mange sett hen til kommunens størrelse. Det anbefales derfor at det ikke kuttes i juridiske stillinger. Lederne Lederne ser nødvendigheten av at det strammes inn i kommunen og vi registrerer at vi nå er i en situasjon hvor nedtrekk på drift får en direkte og merkbar konsekvens for kommunens innbyggere. Dette gjelder særlig for tilbud som ikke er lovpålagte, noe denne prosessen har belyst. Vi forventer at de ansatte som blir berørt av prosessene tas vare på i henhold til avtale- og lovverk. Det er vanskelig å akseptere nedtrekk i drift i den størrelsesorden som det legges opp til i OK sektoren særlig siden mange av tiltakene har den konsekvensen felles at kvaliteten på tjenestetilbudet kan bli dårligere. Påvirkningen vil være negativ for svake grupper i samfunnet som har et særlig behov for gode tjenester og det er vanskelig å spå de langsiktige følgene av sparetiltakene som er skissert Akademikerforbundet Ikke noe å tilføye ut over det som allerede er sagt. Referat fra drøftinger Framtida vårres av 27 Side194

195 Innspill fra hovedsammenslutningene v/fellestillitsvalgte i møtet: Akademikerne v/ Econa, Linda Dokmo LO-kommune v/fagforbundet, Stig Andreassen, Trine Lise Ytterstad, Ann-Merethe L. Kristensen, Wenche Høyforslett og Joachim Bjørndal UNIO v/utdanningsforbundet, Anita Karlsen, Karine Vertot og Norsk Sykepleierforbund YS-kommune v/delta, Mona Eilertsen Kommunaldirektør for økonomi og finans Stephan Skjelvan stilte spørsmål i forhold til om vi har nådd målet på 100 millioner. Han viste til fase 2 i Framtida vårres som omfatter HO-avdelingen. Innspillene som har kommet fram i dagens møte peker på viktigheten av å se på BK samlet. Dersom tiltak innenfor forebygging kuttes innenfor OK-avdelingen, vil dette på sikt kunne få konsekvenser som vil belaste HO-avdelingens budsjett fordi en ikke har tatt tak i ting i en tidlig fase. Derfor må en se på hvordan OK kan kobles på fase 2 i Framtida vårres. Ut over dette gjelder at besparelser ser ut til å komme på et litt senere tidspunkt enn det som i utgangspunktet var tenk. Det vil derfor, i følge Stephan Skjelvan, være behov for en mellomfinansiering i Pr. dato forventes det å være et behov for mellomfinansiering på 27,3 millioner. Hvordan håndtere årets resultat slik at man ikke drar med seg for mye inn i 2014? For å kunne håndtere de utfordringene som kommer, er det viktig med et kontinuerlig arbeid med utvikling, modernisering og effektivisering. I denne prosessen vil samarbeid på tvers av partipolitiske skillelinjer være viktig. Dette gjelder også i forhold til å se på muligheter for et Saltensamarbeid, spesielt i forhold til lovpålagte oppgaver blir lederskapets år i BK. Ledertreningsprogrammet gjennomføres for å møte de utfordringene som kommunens vil stå overfor i årene framover. Oppvekst og kultur Kommunaldirektør Arne Øvsthus presenterte noen betraktninger omkring OK og økonomi generelt. Oppvekst og kulturavdelingen har i all hovedsak sitt tilbud rettet inn mot barn og unge. Av disse tilbudene utgjør skole og barnehage hoveddelen. Alle sparetiltak vil derfor ha negative effekter i forhold til barn og unge. Avdelingen har derfor sett på hva som er ikke lovpålagte oppgaver med tanke på hvor det er mulig å kutte i tilbudet. Noen av de ikke lovpålagte oppgavene er av det som er mest etterspurt. Arne Øvsthus viste til at samarbeidet med de hovedtillitsvalgte har vært konstruktivt. Avdelingen er i gang med stillingskontroll med tanke på oppbygging av stillingsbank på sikt. Oppvekst og kulturavdelingen må i hovedsak se på dette i forbindelse med nytt skoleår/barnehageår. Det er en turnover på 8-9 % innenfor undervisningsstillinger. Bemanningsnorm på 6,6 ligger inne for barnehagene. Dette er ikke et lett tiltak å gjennomføre. Avdelingen har brukt mye tid for å se på dette med lærlinger. Det forslaget som framkommer er begrunnet ut fra at en må ta pengene fra et sted. Lederstruktur innenfor barnehage må tilpasses gjeldene retningslinjer. Skolehelsetjenesten oppfyller ikke normtallene, men dette er ikke absolutte krav. Drift av familiesentre er ikke en lovpålagt oppgave. Alsgård helsestasjon har en leiekontrakt ut Andre familiesentre har et mer krevende leieforhold i forhold til å kunne avvikle driften på kort sikt. Det kan være en mulighet å se på mer egenfinansiering av Aktiv Hverdag. Det er ikke gjort utredninger i forhold til reiseutgifter for elever fra Landego til Helligvær. Dette må utredes nærmere. Referat fra drøftinger Framtida vårres av 27 Side195

196 Teknisk avdeling Kommunaldirektør Henrik Brækkan viste til at det foreligger politiske føringer om at det ikke er aktuelt å senke nivået på veivedlikeholdet. Når det gjelder alternativ organisering for å redusere utgiftene, går kommunaldirektøren ikke inn for konkurranseutsetting. Helse- og omsorgsavdelingen Stedfortreder for kommunaldirektøren Nils Arne Johnsplass redegjorde for noen momenter. Når det gjelder stillinger innenfor tildelingskontoret omfatter den ene stillingen rusenheten. Den andre stillingen er ikke definert. Når det gjelder innspill fra noen av de hovedtillitsvalgte vedr. terapeutintensiviteten, er det behov for å veksle om for å øke antall fysio- og ergoterapeuter. Usikkerhet rundt hvilken strategi som skal velges. Utdanningsforbundet: Utdanningsforbundet er opptatt av prosessene før kuttene og at de som er tilsatt blir ivaretatt på en forsvarlig måte. HR-sjef: Bodø kommune har et sykefravær 9,6 % noe som utgjør ca. 60 millioner pr. år. Vikarutgifter kommer i tillegg. Hvordan kan vi ta tak i dette? Det vil ha betydning for BK økonomi dersom vi får til en reduksjon i sykefraværet. Derfor er det viktig å skape en kobling mellom fravær/nærvær og realøkonomi. I tillegg kommer forhold omkring deltid/heltid. HR-sjefen utfordret hovedsammenslutningene på dette. Fagforbundet: Høyere grunnbemanning vil gi lavere sykefravær. Lederskap er viktig. Det samme gjelder fokus på deltid/heltid. Fagforbundet pekte videre på at prosjektet vedr. uønsket deltid ved Gruben sykehjem i Mo i Rana som har bidratt til redusert sykefravær. Fagforbundet har hatt fokus på de forslagene som har kommet til innsparingstiltak, men mener likevel at de har adressert spørsmålet om redusert sykefravær. Norsk Sykepleierforbund: Det handler om å få kontroll på vikarutgiftene. Viktig å starte en evaluering av prosessen. Ønsker at reduksjon av deltid og økt nærvær hadde vært diskutert bredere. Det går veldig kjapt. Nødvendig å samles for å diskutere forbedringspunkter for det videre arbeidet i prosessen. Se på Gruben sykehjem i Mo i Rana hvor redusert bruk av deltid har bidratt til redusert sykefravær. HR-sjefen: Dette er uproblematisk så det skal vi få til. Utdanningsforbundet: Utdanningsforbundet er uenig i at en ikke tidligere har adressert dette med sykefravær. Sykefravær er også knyttet opp mot ledelse og hvordan dette har blitt tak i når ledelsen ikke har fungert. Dette er ikke fulgt godt nok opp. HR-sjefen: HR-sjefen mener at en av konklusjonene, på bakgrunn av det som har kommet fram i dagens møte, er at en må se OK-avdelingen og HO-avdelingen mer i sammenheng. Politikerne er ansvarlige for å definere nivå på tjenestene. Referat fra drøftinger Framtida vårres av 27 Side196

197 Utdanningsforbundet: Utdanningsforbundet viste til at de har savnet refleksjon rundt hva kutt innenfor OK-avdelingen innebærer for HO-avdelingen på lengre sikt. HR-sjefen: Dette er noe vi som arbeidsgiver reflekter over. Videre presenterte HR-sjefen forventede innsparingseffekter av ledertreningsprogrammet. Ledertreningsprogrammet er forventet å gi en reduksjon i sykefraværet på 20 % fra 2013 til Oppvekst og kultur Kommunaldirektør Arne Øvsthus viste til at det nå er snakk om større omfang i kutt enn tidligere. Når det gjelder redusert sykefravær, er det viktig å passe på at vi ikke tar inn gevinsten i forkant. Vi kan ikke organisere oss bort fra kutt. Det må bety at det er noen ting vi skal gjøre mindre av. Det er viktig å se sammenheng mellom reduksjon av OK avdelingens tiltak, som kanskje kan virke som ikke så omfattende på kort sikt, men hvor dette kommer igjen som utfordringer innenfor HO-avdelingen på lang sikt. Her kan en se på det som skjer innenfor OK som en investering. Det å få førskolebarn inn på rett kurs gir stor effekt med små midler og motsatt dersom man må ta tak i dette på et senere tidspunkt. Utfordringen her er at man opererer med et 4-årig perspektiv i forhold til budsjett/økonomiplan. Utdanningsforbundet: Undersøkelser fra Sverige viser at ved å redusere antall barn i klassen med 5, gir dette økt prosentvis inntekst i forhold til sammenlignbare grupper når disse blir voksne. HR-sjef: HR sjefen utfordret hovedsammenslutningene til å bringe inn tiltak som vil kunne gi en reduksjon tilsvarende de 100 millionene som Bodø kommune må ta ned driften med. Utdanningsforbundet: Utdanningsforbundet mener at de kan bidra i forhold til det prosessmessige og at det ikke er deres rolle i denne sammenheng å komme med forslag til hvor det bør kuttes. Utdanningsforbundet mener videre at de mer har en rolle i forhold til å se på effekt i forhold til enkeltpersoner og hvordan de kan ivareta disse. HR-sjef: Det skjer mye endringer i forbindelse med behandlingen i bystyret. Hvordan får vi tak i disse pengene? Fagforbundet: Opptatt av å skille mellom roller. Viste til at en ikke kan forvente at arbeidstakerorganisasjonene skal komme med forslag til tiltak. Mente det ikke blir riktig å forvente dette av fagforeningene. Oppvekst og kulturavdelingen: Kommunaldirektør Arne Øvsthus viste til at han er fornøyd med fagforeningenes innsats. Tallenes tale er klar. Det er vanskelig å se løsningsalternativer for alle parter. Han viste til at det vil bli gjennomført drøftinger når vedtak foreligger. Det blir viktig å sørge for at de som blir berørt ikke leser om dette i avisen, men er orientert om dette i forkant. Referat fra drøftinger Framtida vårres av 27 Side197

198 Utdanningsforbundet: Utdanningsforbundet presiserte at de er prosessopptatt. Det betyr bidragsytere på prosess. De er opptatt av å ivareta egne medlemmer. HR-sjefen: Forventer ikke at arbeidstakerorganisasjonene skal ha konkrete forslag til innspill til tiltak. De har kommer opp med mye viktig. Spesielt gjelder dette at en må se på en mer helhetlig tilnærming. Det får konsekvenser for HO hva som prioriteres innenfor OK. Samhandlingsprosjektet som Eirik har vært prosjektleder for - se på dette i forhold til å se OK- og HO-avdelingen i en sammenheng. Norsk Sykepleierforbund: Hvordan blir de ansatte ivaretatt i prosessen sett i forhold til lederskap og den usikkerheten som de ansatte opplever i forbindelse med prosessen. Statsbudsjettet gir for lite overføringen til kommunen når det gjelder områder innenfor HO. Dette fagområdet er underfinansiert. Eiendomsskatt ev. salg av eiendom kan være bidrag til å øke kommunes inntekster siden det er små muligheter for å kunne påvirke i forhold til overføringer fra staten til kommunene. Helse og sosialavdelingen Stedfortreder for kommunaldirektøren Nils Are Johnsplasse viste til at en må gå fra det trygge til det utrygge. Trenger hjelp fra fagforeningene. Viktig å bygge videre på samarbeidet. Her nevnes rapporten fra det arbeidet som er gjort ved Gruben sykehjem som et eksempel på områder som det kan være interessant å se nærmere på. Samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene og hjelp til å gjøre jobben på en klok måte vil være viktig for å få til gode løsninger. Oppvekst og kulturavdelingen Kommunaldirektør Arne Øvsthus viste til at det har vært gjennomført en annen budsjetteknikk en tidligere. Perspektivmelding som kom i juni fikk liten fokus. OK-avdelingen har ønsket å følge opp prinsippet om ikke å bruke ostehøvel. Det er likevel en snev av dette i forhold til bemanningsfaktorer barnehage og skole. Årsaken til dette er at avdelingen ser at det ikke er mulig å trekke ned driften i den størrelsesorden det er snakk om uten slike tiltak. God kommunikasjon og forståelse for hverandres roller er viktig. Vi må forsøke å snakke sammen før vi skyter på hverandre. Lederprogrammet vil være et viktig element i det videre arbeidet framover. Utdanningsforbundet: Det er i gjennomføring av prosessen at Utdanningsforbundet ønsker å være mest på banen. Medvirkningsplikten stopper ved forslag til kutt. Når det gjelder redusert sykefravær, vil det være feil å ta reduksjonen i forkant som et bidrag til å balansere budsjettet. Fagforbundet: Fagforbundet mener at de har vært innom det meste med det som kommer fram i dette møtet og det som leveres skriftlig. Det har i all hovedsak vært åpnet for en god dialog og det har vært bra. Det er et dilemma hvor langt inn i tiltakene arbeidstakerorganisasjonene skal gå. Dersom hver enkelt arbeidstakerorganisasjon ivaretar sine særinteresser gjør dette det vanskelig for politikerne å ta en beslutning. Fagforbundet håper det vil være en like god dialog i forhold til implementering når vedtaket foreligger. Econa: Econa viste til at en kan få dekket helheten gjennom at de ulike fagforeningene kjenner ulike fagområder. Referat fra drøftinger Framtida vårres av 27 Side198

199 Unio: Unio samlet mente at dersom de tiltakene som foreligger nå er de samme som førte utkast, viser det at arbeidstakerorganisasjonene har vært en del av prosessen uten at det har ført til reell medvirkning. HR-sjefen: Når vedtak fra bystyret foreligger vil de ulike fagforeningene bli involvert i forhold til den videre jobbingen. Forhold vedr. overtallighet, omplassering og ev. oppsigelser vil bli fulgt opp når avklaring foreligger. Ann-Elisabeth Rystad referent Referat fra drøftinger Framtida vårres av 27 Side199

200 Gebyrer og priser 2014 Alle priser og gebyrer er i den videre fremstilling avrundet til nærmeste krone. De endelige priser skal tilpasses våre datasystem for registrering og fakturering av kundene. I denne prosessen kan øresavrunding gi små endringer i de priser og gebyrer som er presentert her. Alle priser og gebyrer er uten MVA. Husholdningsrenovasjon Renovasjonsgebyret i Salten er knyttet til størrelsen på restavfallsdunken til den enkelte boenhet. Grunngebyret, det vil si det minste en husholdning skal betale, settes til samme gebyr som 80 liters gebyret. Vi legger nå opp til å endre sortering av bleier ved at disse nå skal over i restavfall. Dette vil medføre behov for større dunk, og vi ser da at flere vil gå over til 350 liter. I dag er det en prisøkningen på kr fra 240 liter til 350 liter, forskjellen mellom øvrige dunker er ca kr 285,-. For å møte kundenes behov for større dunk pga vårt krav om endring i sortering av bleier reduseres prisen slik at forskjellen blir 628,-. Dette vil medføre at flere velger 350 liter alternativt en overfylt 240 liter. Budsjettfremlegget er basert på ingen økning i renovasjonsgebyrene. Det gir følgende skala for husholdningsgebyr i 2014 (alle gebyr eks MVA): Gebyrregulativ husholdninger: Gebyr 2013 Gebyr 2014 Grunngebyr liter liter liter liter liter liter liter liter Pr. m3 i container Prising underground: Antall abonnenter Gebyr 2013 Gebyr Nøkkelkort - ekstrakort eller erstatningskort - per stk Side200

201 Etableringskostnad underground: Antall abonnenter Gebyr 2013 Gebyr 2014 Nye BRL og sameier Etablerte BRL og sameier Andre betalingstjenester: Gebyr 2013 Gebyr 2014 Levering pr. 100 liters sekk i tillegg, gul sekk: Henting av avfallsdunk inntil 10 m fra veikant Grovavfallsruter pr. tonn Fradrag ved hjemmekompostering Feriehenting Bytting av dunk Ekstratømming: Husholdningskunder som av ulike årsaker ikke ser seg tjent med å benytte gulsekken, kan bestille ekstratømming. Pristabellen er uavhengig av fraksjonstype, og prises etter dunkstørrelse per tømming: Ekstratømming: Gebyr 2013 Gebyr l l l l l l l l m3 container m3 container m 3 container per 100 l sekk m3 i løs vekt Hyppigere tømming: I tilfeller der sameier/borettslag av arealmessige begrensninger må ha hyppigere tømming enn etter "Grønt System" (tømming restavfall hver 4. uke) legges et påslag på dunken tilsvarende 20%. Påslag hyppigere tømming Gebyr 2013 Gebyr l l l l Side201

202 350 l l l l Per m3 container Priser avfallsmottak Husholdninger Budsjettfremlegget er basert på ingen økning på restavfall og for eternittavfall. For husholdninger er det innført gratis levering av alle sorterte avfallsfraksjoner som kan gjenvinnes avhengig av tilbudet på de ulike mottakene. Priser, eks mva, per tonn levert til anlegg med vekt: Gebyr 2013 Gebyr 2014 Minstepris Restavfall Eternittavfall Priser, eks mva, pr. m3 restavfall på gjenbruksstasjoner uten vekt: Gebyr 2013 Gebyr 2014 Minstepris Inntil 100 liter Fra 100 l til 250 l Fra 250 l til 500 l Restavfall pr. m Eternittavfall pr. m Bedrifter Avfall levert til anlegg økes prisen med 1 %. Fra 1. januar 2012 gjelder følgende priser, eks mva per tonn: Gebyr 2013 Gebyr 2014 Restavfall Risikoavfall Eternittavfall Papp/papir Matavfall Sortert avfall Rent trevirke Hageavfall PCB holdige glassruter Impregnert trevirke Ekspedisjonsgebyr Fra 1. januar 2012 gjelder følgende priser, eks mva per m 3 : Gebyr 2013 Gebyr 2014 Restavfall, ukomprimert Restavfall, komprimert Sortert avfall, ukomprimert Side202

203 Sortert avfall, komprimert Impregnert virke pr. m PCB vindu, per stk Eternitt avfall, per m Spesialavfall fra bedrifter mottas etter gjeldende behandlingspriser med et tillegg på 10 % EE-avfall fra bedrifter mottas etter egne priser. RENAS avfall mottas på alle Iris anlegg. Side203

204 Fritaksliste etter 7 for 2014 Eiend. adresse Navn Eiendom GrunnlagPromille Skatt Barnehage Årlokkveien 12 Stordalen Barnehage Eiendo 30 / 409 / 0 / , Vollveien 24 Bodø Eiendomsselskap As 30 / 456 / 0 / , Lillevollen 4 Lillevollen Barnehage 30 / 458 / 0 / , Lillevollen 2 Lillevollen Barnehage 30 / 459 / 0 / , Einmoveien 41 Rønvik Menighetsbarnehage 31 / 946 / 0 / , Bjerkengveien 9 Miljøbarnehagen As 31 / 1048 / 0 / , Fjellveien 56 Knerten Barnehage As 31 / 1487 / 0 / , Per Helgesens Vei 82 A Skeidhaugen Barnehage As 37 / 297 / 0 / , Vågønes 0 Vågønes Barnehage A/S 38 / 454 / 0 / , Sneveien 75 Abrakadabra Barnehage As 39 / 20 / 0 / , Lauvåsveien 26 B Alstadosen Barnehage 39 / 135 / 0 / , Garnveien 28 Nissebo Eiendom As 39 / 411 / 0 / , Paradisveien 15 Bodø Eiendomsselskap As 39 / 482 / 0 / , Petter Engens Vei 4 Jensvoll Barnehage As 39 / 487 / 0 / , Garnveien 70 Gele As 39 / 960 / 0 / , Grønnåsen 7 Grønnåsen Barnehage As 40 / 354 / 0 / , Soløyvannsveien 100 Bodø Prosjektutvikling As 40 / 418 / 0 / , Slekkåsveien 8 Consto AS 42 / 773 / 0 / , Kongleveien 1 Bodø Eiendomsselskap As 42 / 620 / 0 / , Mørkvedtråkket 7 Bodø Kommune, Ok-avd 42 / 623 / 0 / , Krøkkebærveien 5 Osphaugen Barnehage 42 / 630 / 0 / , Greisdalsveien 20 Bodø Eiendomsselskap As 43 / 789 / 0 / , Trollbjørnveien 30 Trollmyra Barnehage 43 / 917 / 0 / , Bjørndalslia 49 Bodø Eiendomsselskap As 43 / 945 / 0 / , Parkveien 51 NKS Nordl.krets V/Nyland 138 / 614 / 0 / , Tordenskjolds Gate 11 Bodø Kommune 138 / 1035 / 0 / , Sivert Nielsens Gate 58 Nordlandssykehuset Hf 138 / 3611 / 0 / , Tennisveien 8 Bodø Eiendomsselskap As 138 / 4297 / 0 / , Tolder Holmers Vei 10 Bodø Eiendomsselskap As 138 / 4298 / 0 / , Leif Aunes Vei 1 Bodø Eiendomsselskap As 138 / 4313 / 0 / , Bodinveien 64 Lille Frøbel As 31 / 1650 / 0 / , Tordenskjolds Gate 11 Barnas Hus 138 / 1035 / 0 / , Vei Lille Frøbel As 37 / 416 / 0 / , Edvardsons Vei 4 Bodø Kommune 38 / 107 / 0 / , Smålia 13 Bodø Kommune 41 / 1511 / 0 / , Høgliveien 2 0 Studentsamskipnaden I Nord 42 / 808 / 0 / , Garnveien 68 0 Gele As 39 / 831 / 0 / , Trålveien 2 Miljøbarnehagen As 39 / 978 / 0 / , Ragnar Schjølbergs Vei 1 Nordland Fylkeskommune 31 / 320 / 0 / , Skogsveien 43 Hansen Wiggo Og Alstad 39 / 361 / 0 / , Smålia 15 Bodø Kommune 41 / 873 / 0 / , Sivert Nielsens Gate 70 Nordlandssykehuset Hf 138 / 3613 / 0 / , Mørkvedveien 98 Mørkvedbadet Eiendom As 42 / 722 / 0 / , Vågøynes forsk.stasjon 0 Landbruks- Og Matdir. 38 / 13 / 0 / , Fengsel Hålogalandsgata 91 Statsbygg 138 / 748 / 0 / , Hålogalandsgata 108 A Statsbygg 138 / 859 / 0 / , Boligstiftelsen Nonshaugen 38 Bodø kommune 29 / 281 / 0 / , Løpsmarka 37 A Bodø kommune 29 / 305 / 0 / , Vollsletta 8 Bodø kommune 30 / 329 / 0 / , Vollsletta 2 Bodø kommune 30 / 331 / 0 / , Lillevollen 24 Bodø kommune 30 / 475 / 0 / , Vollveien 26 A Bodø kommune 30 / 457 / 0 / , Kvalvikveien 1 Bodø Kommune 32 / 142 / 0 / , Garnveien 12 Bodø kommune 39 / 688 / 0 / , Side204

205 Eiend. adresse Navn Eiendom Grunnlag Prom. Skatt Djupmyra 8 Bodø kommune 41 / 741 / 0 / , Sletten 0 Bodø Kommune - 42 / 13 / 0 / , Moltebærv./Opshaugveie 0 Bodø kommune 42 / 188 / 0 / , Høglia 20 Bodø kommune 43 / 261 / 0 / , Trollmyra 29 Bodø kommune 43 / 791 / 0 / , Bjørndalslia 2 Bodø kommune 43 / 904 / 0 / , Askeladden 3 Bodø kommune 43 / 918 / 0 / , Trollmyra 27 Bodø kommune 43 / 919 / 0 / , Kongsdatterveien 0 Bodø kommune 43 / 925 / 0 / , Kongsdatterveien 15 Bodø kommune 43 / 925 / 0 / , Kongsdatterveien 15 Bodø kommune 43 / 925 / 0 / , Kongsdatterveien 15 Bodø kommune 43 / 925 / 0 / , Kongsdatterveien 15 Bodø kommune 43 / 925 / 0 / , Kongsdatterveien 15 Bodø kommune 43 / 925 / 0 / , Kongsdatterveien 15 Bodø kommune 43 / 925 / 0 / , Kongsdatterveien 15 Bodø kommune 43 / 925 / 0 / , Kongsdatterveien 17 A Bodø kommune 43 / 925 / 0 / , Kongsdatterveien 13 A Bodø kommune 43 / 925 / 0 / , Kongsdatterveien 15 Bodø kommune 43 / 925 / 0 / , Kongsdatterveien 15 Bodø kommune 43 / 925 / 0 / , Kongsdatterveien 15 Bodø kommune 43 / 925 / 0 / , Kongsdatterveien 15 Bodø kommune 43 / 925 / 0 / , Kongsdatterveien 15 Bodø kommune 43 / 925 / 0 / , Kongsdatterveien 15 Bodø kommune 43 / 925 / 0 / , Kongsdatterveien 15 Bodø kommune 43 / 925 / 0 / , Kongsdatterveien 17 B Bodø kommune 43 / 925 / 0 / , Kongsdatterveien 13 B Bodø kommune 43 / 925 / 0 / , Kongsdatterveien 15 Bodø kommune 43 / 925 / 0 / , Kongsdatterveien 15 Bodø kommune 43 / 925 / 0 / , Kongsdatterveien 15 Bodø kommune 43 / 925 / 0 / , Kongsdatterveien 15 Bodø kommune 43 / 925 / 0 / , Kongsdatterveien 15 Bodø kommune 43 / 925 / 0 / , Kongsdatterveien 15 Bodø kommune 43 / 925 / 0 / , Smørbukkveien 3 E Bodø kommune 43 / 925 / 0 / , Smørbukkveien 3 D Bodø kommune 43 / 925 / 0 / , Smørbukkveien 3 C Bodø kommune 43 / 925 / 0 / , Smørbukkveien 3 B Bodø kommune 43 / 925 / 0 / , Smørbukkveien 3 A Bodø kommune 43 / 925 / 0 / , Grindveien 29 Bodø kommune 70 / 306 / 0 / , Mølnbakken 1 Bodø kommune 70 / 540 / 0 / , Måsheia 4 A Bodø kommune 71 / 227 / 0 / , Dronningens Gate 65 Bodø kommune 138 / 501 / 0 / , Prinsens Gate 172 Nordlandssykehuset Hf 138 / 687 / 0 / , Olav Trygvasons Gate 3 Bodø kommune 138 / 720 / 0 / , Lurtindveien 6 A Bodø kommune 138 / 3765 / 0 / , Dronningens Gate 98 A Bodø kommune 138 / 3928 / 0 / , Rønvikveien 11 A Bodø kommune 138 / 4098 / 0 / , Midtbanen 35 Bodø kommune 138 / 4324 / 0 / , Osphaugveien 18 B Bodø Kommunale Boligstifte 42 / 209 / 0 / , Osphaugveien 18 C Bodø Kommunale Boligstifte 42 / 210 / 0 / , Knut Hamsuns Vei 20 C Bodø Kommune - 41 / 597 / 0 / , Asbjørn Dybwads Vei 4 B Bodø Kommune - 41 / 1516 / 0 / , Side205

206 Eiend. adresse Navn Eiendom Grunnlag Prom. Skatt Kirke Storgata 45 Triangelheimen 138 / 1563 / 0 / , Dronningens Gate 27 Frelsesarméen Eiendommer 138 / 2001 / 0 / , Professor Schyttes Gate 2 C Kirkens Bymisjon I Bodø St 138 / 2099 / 0 / , Storgata 70 Bodø Misjonsmenighet 138 / 2143 / 0 / , Dronningens Gate 7 A Nlm Eiendom Bodø As 138 / 2168 / 0 / , Prinsens gate 113 B Prinsen 113 Brl REF: / 2216 / 0 / , Landbruk Kløveråsveien 1 Nordlandssykehuset Hf 38 / 659 / 0 / , Rishaugveien 1 Berntsen Robert Georg 38 / 97 / 0 / , Grønnåsen 13 Carlsen Tor Hermann 40 / 130 / 0 / , Fenesveien 58 Bertnes Andreas 43 / 1 / 0 / , Fenesveien 81 Haukland Eli Maria Utne 43 / 7 / 0 / , Kirkemyren 0 Luther Bjørg Kjersti 43 / 13 / 0 / , Solhaugveien 10 Nilsen Svein Bogen 43 / 1050 / 0 / , Gammelveien 16 Torbergsen Ole M 43 / 30 / 0 / , Innstrandveien 80 Kirkemyr Gjertrud 43 / 50 / 0 / , Fenesveien 92 Olsen Bjørn Rikard 44 / 2 / 0 / , Fenesveien 95 Berg Ulrik Andreas 44 / 3 / 0 / , Fenesveien 97 Åsbakk Arnt Terje 44 / 5 / 0 / , Hovden 0 Støver Ketil 44 / 9 / 0 / , Åsneset 15 Nilsen Ellen Anita 56 / 15 / 0 / , Solbakken 0 Valle Johan Fredrik 58 / 12 / 0 / , Sjøveien 17 Andreassen Gudmund 70 / 10 / 0 / , Langbergveien 1 Halvorsen Grethe 73 / 124 / 0 / , Åsneset 15 Brækkan Kjell Johnny 56 / 15 / 0 / , Kvalvåg 3 Larsen Tore Kjell 59 / 3 / 0 / , Langjorden 0 Rostad Magna Andrea 41 / 5 / 0 / , Vei Hunstad Wilhelm Gunvald 42 / 4 / 0 / , Buveien 4 Mørkved Lise Janne 42 / 7 / 0 / , Fenesveien 57 Hermansen Liv 43 / 4 / 0 / , Fenesveien 61 Berg Agnar Thoralf 43 / 6 / 0 / , Fenesveien 34 Støver Kjell Terje 43 / 8 / 0 / , Bertnes 0 Nystad Eli 43 / 10 / 0 / , Innstrandveien 94 Johansen Greta 43 / 12 / 0 / , Fenesveien 105 Støver Hanne Kathrine 44 / 7 / 0 / , Gammelveien 47 Støver Ole Julius 55 / 4 / 0 / , Valle 0 Nestor Turid 58 / 1 / 0 / ,9 452 Valle 0 Bertnes Grete Angell 58 / 2 / 0 / ,9 624 NER-NYSTAD 8 Nystad Maryann Heidi 58 / 114 / 0 / ,9 975 Nystad Østre 0 Mogstad Ragnar 58 / 6 / 0 / 0 0 3,9 0 NER-NYSTAD 12 Nystad Hans 58 / 7 / 0 / , Vallhaugveien 2 Jakobsen Arne 58 / 17 / 0 / , SKARSVOLLVEIEN 14 Didriksen Trond 69 / 2 / 0 / , STEINVOLLVEIEN 29 Storsether Magne Albert 69 / 22 / 0 / , STEINVOLLVEIEN 25 Thomassen Grethe Mathilde 69 / 28 / 0 / ,9 792 Museum Børtindgata 35 Norsk Luftfartssenter Bodø 138 / 4327 / 0 / , Mathilde-Stua Bodøsj 0 Bodø Museum Stiftelsen 37 / 41 / 0 / , Prinsens Gate 116 Bodø Museum Stiftelsen 138 / 258 / 0 / , Skole/Undervisning Gamle Riksvei 53 Nordland Kultursenter 38 / 1 / 0 / , Kudalsveien 4 Studentsamskipnaden I Nord 42 / 350 / 0 / , Plassmyrveien 11 Bodø Spektrum As 138 / 4550 / 0 / , Hammarskolten 8 Bodø Vidreg. Skole 32 / 309 / 0 / , Side206

207 Eiend. adresse Navn Eiendom Grunnlag Prom. Skatt Åttringen 1 Bodø Kommune 37 / 160 / 0 / , Notveien 15 Nordland Fylkeskommune 39 / 414 / 0 / , Mørkvedtråkket 2 Nordland Fylkeskommune 42 / 493 / 0 / , Kløftveien 8 Bodø Kommune, Ok-avd 43 / 198 / 0 / , Bjørndalsveien 14 Bodø Kommune, Ok-avd 43 / 200 / 0 / , Løding Skole 0 Bodø Kommune, Ok-avd 69 / 42 / 0 / , Tverlandet Skole 0 Bodø Kommune, Ok-avd 70 / 300 / 0 / , Torvgata 23 Bodø Videregående Skole 138 / 3825 / 0 / , Torvgata 25 Nordland Fylkeskommune 138 / 3825 / 0 / , Bankgata 26 Bodø Kommune, Ok-avd 138 / 1424 / 0 / , Amtmann Hegges Vei 4 Nordland Fylkeskommune 138 / 1707 / 0 / , Amtmann Hegges Vei 3 Bodø Videregående Skole 138 / 1748 / 0 / , Hernesveien 22 B Tromsø Stift Den Kat Kirk 138 / 3150 / 0 / , Mæln (monteringshall) 0 Nordland Fylkeskommune 138 / 3374 / 0 / , Torvgata 34 Asphaugen Vidregående skole 138 / 3555 / 0 / , Burøyveien 20 Lydteamet Invest As 138 / 1560 / 0 / , Bodøsjøveien 24 Bodø Kommune, Ok-avd 37 / 204 / 0 / , Utmarksparsell Bodø Kommune 43 / 199 / 0 / , Skoletannlege Reinslettveien 96 Nordland Fylkeskommune 31 / 1531 / 0 / , Bankgata 24 B Bankgata Sentralklinikk 138 / 3778 / 0 / , Ideele org/ Idrett/kultur Parallellen 14 Bodø Røde Kors 39 / 483 / 0 / , Gjerdesletta 8 Bodø Kjøre- Og Rideklubb 41 / 1282 / 0 / , Nedre Hammarlia 11 Studentsamskipnaden I Nord 41 / 1310 / 0 / , Bjørnebærveien 19 Studentsamskipnaden I Nord 42 / 345 / 0 / , Bjørnebærveien 17 Studentsamskipnaden I 42 / 354 / 0 / 0 0 3,9 0 Bjørnebærveien 22 Studentsamskipnaden I 42 / 355 / 0 / , Øvre Hammarlia 1 Studentsamskipnaden I Nord 42 / 615 / 0 / , Hokkåsveien 31 Studentsamskipnaden I Nord 43 / 334 / 0 / , Vatnlia Leirskole 0 Det Norske Misjonsselskap 63 / 72 / 0 / 0 0 3,9 0 Prinsens Gate 115 Arb.Økonom.Fellesorg. 138 / 355 / 0 / , Urtegårdsgata 32 Nasjonalfor For Folkehels 138 / 506 / 0 / , Sivert Nilsens Gate 57 Stiftelsen Speideren 138 / 1806 / 0 / , Rishaugveien 2 Bodø Fallskjermklubb 138 / 4379 / 0 / , Flatvold 2 A Studentsamskipnaden I Nord 138 / 3835 / 0 / , Sivert Nielsens Gate 37 A Bodø Sanitetsforening 138 / 3641 / 0 / , Tordenskjolds Gate 11 Bodø Røde Kors 138 / 1035 / 0 / , Mørkved 0 Mørkvedhallen Sa 42 / 621 / 0 / , Mørkvedlia Idrettspark 0 Bodø Bydrift /Idrett 42 / 705 / 0 / , HOPSGÅRDEN 25 Kristensen Berit 62 / 4 / 0 / , Bjørndalsveien 30 Innstrandens Idrettslag 43 / 1002 / 0 / , Tennisveien 40 B&oi - Klubbhus 138 / 3883 / 0 / , Tennisveien 42 Bodø Tennisklubb 138 / 4101 / 0 / , Plassmyrveien 15 Bodø Spektrum As 138 / 4153 / 0 / , Kløftveien 4 Nordly Grendehus A/L 44 / 46 / 0 / , Grindveien 21 Samf Huset Tverlandet Al 70 / 87 / 0 / , Grensen 5 Kulturkontoret 138 / 719 / 0 / , Aspåsen Kulturhus 0 Be-Etaten, Adm-Bygg 138 / 811 / 0 / , Sykehjem Junkerveien 67 N K S Nordl Krets 38 / 301 / 0 / , Mølnbakken 48 Bodø kommune 70 / 873 / 0 / , Vebjørn Tandbergs Vei 7 HO-avd. Rådhuset 38 / 642 / 0 / , Thalleveien 31 A Nordlandssykehuset Hf 38 / 659 / 0 / , Side207

208 Ny pensjonsordning for folkevalgte i Bodø kommune Endringer i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte i kommuner eller fylkeskommuner ble vedtatt i desember 2012 og trer i kraft 1. januar Forskriftsendringen innebærer at dagens folkevalgtordning administrert av Bodø kommunale pensjonskasse opphører fra 1. januar Ordningen erstattes av de folkevalgtes innmelding i samme pensjonsordning som de ansatte i kommunen, eller det etableres en ny pensjonsordning for folkevalgte i kommunen i pensjonskassen etter mønster av den nye pensjonsordningen for stortingsrepresentanter. Vedtektsutkast for hvert alternativ er utarbeidet av de største pensjonsleverandørene i samarbeid med Pensjonskasseforeningen, og vedlegges her. KS fremmer ingen anbefaling om valg mellom alternativene. Bodø kommune må velge ny pensjonsordning for sine folkevalgte i løpet av Kommunens tjenestepensjonsordning for ansatte Den kommunale tjenestepensjonsordningen er tariff-festet og følger lov om Statens Pensjonskasse. Kommunens tjenestepensjonsordning er omfattet av Overføringsavtalen, som sikrer at all pensjonsopptjening som ansatt i offentlig sektor kommer med i beregningen av pensjonen fra den siste pensjonsordningen man er medlem av. Den som har vært ansatt i minst 30 år ved uttak av alderspensjon fra ordningen, vil livsvarig motta samlet årlig alderspensjon på 66 % av sluttlønnen (maksimum 12 ganger folketrygdens grunnbeløp). Ordinært kan pensjonen tas ut ved fratreden fra alder 67 år. Den som har særaldersgrense kan ta ut tilsvarende alderspensjon ved særaldersgrensen, og med alder og tjenestetid i sum minst 85 år (85-årsregelen), kan pensjon dessuten tas ut inntil 3 år før særaldersgrensen. Alderspensjonen er en brutto-pensjon som samordnes med folketrygdens alderspensjon. Uten full opptjening 30 år, eller med periodevis redusert stilling, avkortes tjenestepensjonen forholdsvis. Pensjonen reguleres årlig som reguleringen av folketrygdens grunnbeløp (G), fratrukket 0,75 %. Det er innført levealdersjustering av alderspensjonen. Justeringen innebærer betydelig lavere pensjonsnivåer enn 66 % fra 67 år f.o.m kullet, som fyller 67 år i Inkludert i den kommunale tjenestepensjonsordningen er også uføre-, enke-/enkemanns-pensjon og barnepensjon. Uførepensjonen beregnes som alderspensjonen, men levealders-justeres ikke og reguleres årlig som hele reguleringen av folketrygdens grunnbeløp. Ved uførheter lavere enn 50 % dekker pensjonskassen hele uførepensjonen, siden folketrygdens uførepensjon kun ytes for 50 % uførhet eller mer. Uførepensjonen er i dag en brutto-ordning, men vil i løpet av kort tid erstattes av en kostnadsmessig tilsvarende netto-ordning. Etterlatte-pensjonene er netto-ytelser. Årlig pensjon etter ektefellen beregnes som 9 % av avdødes pensjonsgrunnlag og ytes livsvarig så lenge nytt ekteskap ikke inngås. Årlig barnepensjon beregnes som 15 % av grunnlaget for hvert barn og ytes til barnet fyller 20 år. Etterlatte-pensjonene G-reguleres fram til 67 år, og reguleres som alderspensjonen etter 67 år. Etterlatte-pensjonene er ikke levealdersjustert. Side208

209 Avtalefestet pensjon (AFP) er kommunens generelle tidligpensjonsordning, og administreres av pensjonskassen for de ansatte i kommunen som er medlem av pensjonskassen. Mellom aldre 62 og 65 ytes folketrygdberegnet AFP. Fra 65 til 67 ytes det beste av folketrygdberegnet AFP og tjenestepensjonsberegnet AFP på 66 % av lønn (ved full opptjening). Utgiftene til AFP betales av den enkelte arbeidsgiver mens utgiftene til AFP utjevnes mellom foretakene i pensjonskassen. Det er ingen reserveoppbygging knyttet til finansieringen av AFP og pensjonskassen er kun administrator. Alders-, uføre- og etterlattepensjonene utgjør den fondsoppbyggede delen av tjenestepensjonsordningen og finansieres gjennom årlige premier for ny pensjonsopptjening og årlige reguleringspremier for regulering av allerede opptjente rettigheter, som følge av årets lønns- og G-regulering. I 2013 beregnes premie for årets opptjening for hvert aktive medlem av pensjonsordningen i pensjonskassen som 10,60 % av medlemmets pensjonsgrunnlag, som er lønn med alle faste tillegg. Samlet forventes dette å utgjøre ca. 105 mill. kroner for hele bestanden av yrkesaktive medlemmer av pensjonsordningen i pensjonskassen. De 10,6 % fordeler seg på arbeidsgiver og arbeidstager med hhv. 8,60 % og 2 %. I 2013 forventes i tillegg en samlet reguleringspremie på ca. 45 mill. kroner for aktive medlemmer, pensjonister og oppsatte rettigheter under ett. Reguleringspremien dekkes av arbeidsgiver. Dagens pensjonsordning for folkevalgte i kommunen Folkevalgte i verv som medfører arbeidstid som tilsvarer minst 37,33 % av vanlig arbeidstid for kommunalt ansatte er medlem av pensjonsordningen. Alderspensjonen for folkevalgte beregnes på samme måte som alderspensjonen for ansatte, men kravet til full opptjening av pensjon er 16 år. Medlemmene av ordningen har særaldersgrense 65 år, men 85-års-regelen gjelder ikke for de folkevalgte. Alderspensjonen samordnes med alderspensjonen fra folketrygden, men siden folkevalgtordningen ikke er omfattet av Overføringsavtalen, ses folkevalgtpensjon og annen offentlig alderspensjon hver for seg. Likevel avkortes folkevalgtpensjonen i de tilfeller hvor de to pensjonene i sum utgjør mer enn det høyeste av fullt opptjent folkevalgtpensjon og fullt opptjent ansattpensjon. Ordningen omfatter uføre- og etterlatte-pensjoner på samme måte som ordningen for de ansatte i kommunen, men de folkevalgte har ikke tidligpensjonsordning (AFP). Folkevalgtordningen er fondsoppbygget og finansieres gjennom årlige premier for ny pensjonsopptjening og årlige reguleringspremier for regulering av allerede opptjente rettigheter. I 2013 beregnes premie for årets opptjening i folkevalgtordningen som 26 % av pensjonsgrunnlaget. De 26 % fordeler seg på kommunen og den folkevalgte med hhv. 24 % og 2 %. Den høye premiesatsen skyldes nesten dobbelt så rask opptjening som i ansattordningen, i tillegg til høyere gjennomsnittlig pensjonsgrunnlag og alder blant de folkevalgte enn blant de ansatte. Side209

210 Innmelding i samme pensjonsordning som de ansatte Dersom dagens pensjonsordning for folkevalgte i kommunen erstattes med innmelding av de folkevalgte i de ansattes tjenestepensjonsordning, sikres de folkevalgtes allerede opptjente rettigheter som oppsatte rettigheter i dagens pensjonsordning. Dagens pensjonsordning vil da være lukket for så vel nye medlemskap som ny opptjening, men de oppsatte rettighetene blir G-regulert. Ved en folkevalgts pensjonering etter vil pensjon beregnes fra gammel folkevalgtordning og ny folkevalgtordning (ansattordning) hver for seg, før eventuell avkortning for å begrense total pensjon foretas. Dersom kommunen velger dette alternativ, vedtas Vedlegg 1 med Bodø kommunes nødvendige tilpasninger; 37,33 % stillingsstørrelse og aldersgrense 65 år. Dersom kommunen ønsker å heve aldersgrensen for folkevalgte fra dagens 65 til 70 år, åpner forskriften for dette, men pensjonskassen kan ikke se at forskriften står i veien for å beholde dagens aldersgrense for folkevalgte etter Det er pensjonskassens oppfatning at de som allerede er medlem med aldersgrense 65 år, beholder denne aldersgrensen selv om kommunen skulle velge å heve aldersgrensen for folkevalgte. En evt. ny høyere aldersgrense gjøres først gjeldende for nye medlemmer av ny ordning for folkevalgte. Ny særskilt ordning Vedlegg 2 beskriver en tjenestepensjonsordning for kommunens folkevalgte etter mønster av den nye pensjonsordningen for stortingsrepresentanter. Alderspensjonen som beskrives er en nettopensjon som ikke samordnes med folketrygdens alderspensjon. Pensjonen er ikke sluttlønnsbasert som den offentlige tjenestepensjonen, men baserer seg på årlig oppbygging av en pensjonsbeholdning. Pensjonen er livsvarig og kan tas ut tidligst fra alder 62, senest fra alder 75. Pensjonen framkommer ved å anvende delingstall på pensjonsbeholdningen, og blir dermed levealdersjustert. Pensjonen reguleres som alderspensjonen i ansattordningen. For pensjonsgrunnlag mellom 0 og 7,1 G øker beholdningen med 6,03 % av denne delen av grunnlaget. For grunnlag mellom 7,1 G og 12 G øker beholdningen med 24,13 % av denne delen av grunnlaget. Dagens G er , slik at 7,1 G utgjør kr og 12 G utgjør kr Beholdningen G-reguleres hvert år. Prøveberegninger viser at denne særskilte ordningen er betydelig mindre gunstig for pensjonisten enn den alternative ordningen (ansattordningen) når uttaket antas å skje ved alder 67. I den særskilte ordningen øker årlig pensjon med uttaksalder. Også den særskilte ordningen inneholder uføre- og etterlatteytelser, beregnet og regulert på samme måte som i ansattordningen. Dersom dagens pensjonsordning for folkevalgte i kommunen erstattes med denne ordningen, sikres de folkevalgtes allerede opptjente rettigheter på samme måte som ved overgang til ansattordningen, og ved pensjonering ses pensjon fra gammel og ny ordning under ett. Dersom kommunen velger dette alternativ, vedtas Vedlegg 2 med innskriving av Bodø kommunes 37,33 % stillingsstørrelse i vedtektsutkastets 1-3. Side210

211 Tillegg til Vedtekter for Offentlig tjenestepensjon i [Pensjonskasse] Særskilte bestemmelser for folkevalgte i X kommune (fylkeskommune) Pensjonsordningen er etablert i samsvar med Forskrift om endring i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte i kommune eller fylkeskommune av nr annet ledd. De alminnelige vedtektene og forsikringsvilkårene for offentlig tjenestepensjonsordning i pensjonskassen gjelder så langt de passer og med følgende spesielle vilkår: 1 Omfang Folkevalgte i tillitsverv som medfører godtgjøring beregnet ut fra minst [X] % av full godtgjørelse skal meldes inn i kommunens ordinære pensjonsordning for arbeidstakere. Det kan avtales lavere minstegrense for innmelding av folkevalgte enn hva som gjelder i pensjonsordningen for øvrig. Som full stilling regnes godtgjørelsen til den høyest lønnede valgte heltidspolitikeren i kommunen. Dersom kommunen ikke har heltidspolitikere, skal det fastsettes en prosentsats på grunnlag av hva godtgjørelsen ville ha vært for den høyest lønnede heltidspolitikeren. Verv eller ansettelse i forskjellige kommuner sees i sammenheng for oppnåelse av medlemskap. Slike medlemskap behandles i tilfelle på samme måte som arbeidstakere som har flere små stillinger som legges sammen for oppnåelse av rett til medlemskap. Det kan tas inn i avtalen med pensjonskassen at nedre grense for medlemskap skal knyttes til en tilsvarende prosent av den lavest lønnede heltidspolitikeren. Det kan også avtales en høyere grense for innmelding, med inntil 50 % av heltidsverv. Det kan også avtales at folkevalgte som har permisjon fra offentlig stilling, kan unntas dersom vedkommende fortsatt er tilsluttet pensjonsordning gjennom sin arbeidsgiver i permisjonstiden. Folkevalgt som er medlem av særskilt pensjonsordning for folkevalgte i medhold av Forskrift om endring i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte i kommune eller fylkeskommune av nr. 1121, skal ikke meldes inn i arbeidsgivers ordinære tjenestepensjonsordning etter bestemmelsene her. 2 Pensjonsgrunnlag Pensjonsgrunnlaget er den folkevalgtes samlede, faste godtgjørelse, med de samme begrensninger som følger av Vedtektene. Møtegodtgjørelser inngår i pensjonsgrunnlaget for deltidspolitikere. Stillingsprosenten for folkevalgte fastsettes ut fra samlet godtgjørelse sammenlignet med full godtgjørelse som angitt i 1. Møtegodtgjørelser som ytes i tillegg til godtgjørelse for 100 % beregnet stillingsandel kan avtales omgjort til pensjonsgivende tilleggslønn. Møtegodtgjørelsene må i tilfelle fastsettes ut fra møteplanene, omregnes til årsbeløp og utbetales med faste månedlige beløp etter samme regler som gjelder for de ordinært ansatte. 3 Aldersgrense Aldersgrensen for folkevalgte som har dette som hovedfunksjon i kommunen er 70 år. For de som også er innmeldt i pensjonsordningen som ansatt gjelder aldersgrensen for hovedstillingen. 4 Særlig om ektefellepensjon Begrepet pensjonsordningen skal for folkevalgtes vedkommende forstås slik at begrepet viser til både den tidligere pensjonsordningen for folkevalgte og annen offentlig tjenestepensjonsordning tilsluttet Overføringsavtalen. Side211

212 5 Oppsatt pensjon og oppsatte pensjonsrettigheter Den folkevalgte får rett til oppsatt pensjon i henhold til pensjonskassens ordinære bestemmelser. Medlemmer med mindre enn tre års medlemstid får likevel rett til oppsatt pensjon dersom de har tre års samlet medlemstid i tidligere pensjonsordning for folkevalgte i kommuner og i den ordinære tjenestepensjonsordningen. Oppsatte pensjonsrettigheter etter den tidligere pensjonsordningen for folkevalgte, som opphørte den 1. januar 2014, reguleres av de pensjonsvedtekter og Særskilte bestemmelser for folkevalgte som gjaldt på utmeldingstidspunktet. Der den folkevalgte før 1. januar 2014 var medlem av kommunens eller fylkeskommunens ordinære pensjonsordning, reguleres de opptjente pensjonsrettighetene av pensjonsvedtekter og bestemmelser for den aktuelle pensjonsordningen på utmeldingstidspunktet. 6 Premiebetaling for tilleggsdekning Om kommunen vedtar at en folkevalgt skal ha medregnet tid som folkevalgt fra før avtalen ble inngått, belastes en forsikringsteknisk beregnet engangspremie for dette. Det samme gjelder om kommunen vedtar å medregne et pensjonsgivende tillegg. Den folkevalgtes eget pensjonsinnskudd fastsettes likt det til enhver tid gjeldende medlemstilskuddet for ansatte i kommunen. 7 Opphør En kommune kan med virkning fra påfølgende årsskifte si opp avtalen om at folkevalgte inngår i kommunens ordinære tjenestepensjonsordning. Det vises til mulighet til å opprette særskilt pensjonsordning for folkevalgte, hjemlet i Forskrift om endring i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte i kommune eller fylkeskommune av nr For øvrig vises det til forsikringsvilkårene og forsikringsavtalen. 8 Ikrafttreden Disse særskilte bestemmelser for innmelding av folkevalgte i kommunens ordinære tjenestepensjonsordning trer i kraft fra og med 1. januar Side212

213 Særskilte vedtekter - Pensjonsordning for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner Virkning fra 1. januar 2014 Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1 Grunnlaget for vedtektene Vedtekten gjelder folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner der den enkelte kommune eller fylkeskommune i henhold til kommuneloven 43 har valgt særskilt pensjonsordning for sine folkevalgte i henhold til forskrifter fra Arbeidsdepartementet av 22. april 1997 nr.0375 og endringsforskrift av 3.desember 2012 nr Samordning Alderspensjon etter kapittel 2 er en nettoberegnet ytelse, og den skal ikke samordnes etter bestemmelsene i lov 6. juli 1957 om samordning av pensjons- og trygdeytelser (samordningsloven). Alderspensjon etter kapittel 3 og uførepensjon etter kapittel 5 samordnes etter bestemmelsene i samordningsloven. Etterlattepensjon etter kapittel 6 skal samordnes etter bestemmelsen i samordningsloven når pensjonen beregnes som bruttoytelse. Når pensjonen beregnes som nettoytelse gjelder bestemmelsen i samordningsloven 3 tredje ledd. 1-3 Omfang Dersom ikke annet er avtalt, skal pensjonsordningen omfatte folkevalgte i tillitsverv som medfører en godtgjørelse beregnet ut fra verv som minst tilsvarer x prosent av full stilling.. Pensjonsordningen skal omfatte alle folkevalgte med verv av fastsatt størrelse. Det kan avtales at verv som folkevalgt både i kommunen og fylkeskommunen skal omfattes selv om disse vervene hver for seg er for små til å omfattes av en pensjonsordning. Det kan også avtales at folkevalgte som har permisjon fra offentlig stilling kan unntas dersom de fortsatt er tilsluttet pensjonsordning gjennom sin arbeidsgiver i permisjonstiden. Kapittel 2. Alderspensjon - opptjeningstid fra 1. januar Virkningstidspunkt Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder pensjonsopptjening fra 1. januar Opptjening av alderspensjon - pensjonsbeholdning Pensjonsbeholdningen danner grunnlag for beregning av alderspensjon, og den bygges opp ved å summere all pensjonsopptjening og regulering i ordningen. Side213

214 Opptjeningsgrunnlaget er den samlede faste godtgjørelsen som gis til den enkelte folkevalgte. I tillegg kan møtegodtgjørelser medregnes ut fra et forhåndsstipulert gjennomsnittlig årsbeløp dersom dette er avtalt med pensjonsinnretningen. Opptjeningsgrunnlaget begrenses oppad til tolv ganger folketrygdens grunnbeløp. Pensjonsopptjeningen utgjør 6,03 prosent av opptjeningsgrunnlaget opp til 7,1 ganger folketrygdens grunnbeløp og 24,13 prosent av opptjeningsgrunnlaget mellom 7,1 og 12 ganger grunnbeløpet. Pensjonsopptjeningen tilføres pensjonsbeholdningen. Pensjonsbeholdningen reguleres årlig i samsvar med lønnsveksten. Tilknyttet folkevalgt som mottar uførepensjon i henhold til vedtektene her skal gis pensjonsopptjening. Opptjeningsgrunnlaget skal være det pensjonsgrunnlaget som uførepensjonen er beregnet etter. 2-3 Krav til medlemstid for rett til alderspensjon Det kreves minst ett års samlet medlemskap i ordningen for å ha rett til alderspensjon etter dette kapitlet. 2-4 Alder ved uttak av alderspensjon Alderspensjon kan tidligst tas ut fra fylte 62 år. Dersom pensjonen ikke er tatt ut innen vedkommende fyller 75 år, skal pensjonen uansett utbetales fra og med måneden etter fylte 75 år. 2-5 Levealderjustering og nøytralt uttak Alderspensjonen skal levealderjusteres, det vil si at den enkeltes pensjon justeres ved uttakstidspunktet for endringer i befolkningens levealder. Alderspensjonen skal være nøytral i forhold til uttaksalder, det vil si at forventet nåverdi av den enkeltes samlede pensjonsutbetalinger er uavhengig av uttaksalder. Levealdersjustering og nøytralt uttak gjennomføres ved hjelp av delingstall. For årskull fra og med 1963-kullet benyttes delingstall som i folketrygden. For årskullene 1943 til og med 1962 benyttes særskilte delingstall som sikrer at levealdersjusteringen mellom årskull skal være den samme som i folketrygden. De særskilte delingstallene fastsettes av Statens pensjonskasse. 2-6 Beregning av alderspensjon Pensjonen beregnes på grunnlag av pensjonsbeholdningen på uttakstidspunktet. Pensjonsbeholdingen gjøres om til årlig pensjon ved å dividere den med vedkommendes delingstall ved inngangen til den måneden pensjonen tas ut fra. 2-7 Tidspunkt for uttak og opphør av alderspensjon Alderspensjonen ytes tidligst fra og med måneden etter den måned melding om uttak av pensjon ble gitt, likevel ikke før måneden etter fylte 62 år. Side214

215 Alderspensjonen opphører ved utgangen av måneden etter pensjonistens død. Dersom avdøde etterlater seg ektefelle, utbetales pensjonen i ytterligere én måned. 2-8 Omregning av alderspensjon ved opptjening etter pensjonsuttak Pensjonsopptjening som tilføres pensjonsbeholdningen etter uttak, regnes om til årlig pensjon ved hjelp av delingstallet på omregningstidspunktet og legges til pensjonen som allerede er tatt ut. For pensjonsopptjening etter fylte 75 år benyttes delingstallet ved fylte 75 år. Omregningen foretas med virkning fra 1. januar året etter at opptjeningen fant sted. Kapittel 3 Alderspensjon - medlemstid før 1. januar Virkningstidspunkt Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder personer med pensjonsopptjening som folkevalgt i en kommune eller fylkeskommune før 1. januar Opptjeningstid før 1. januar 2014 Som opptjeningstid før 1. januar 2014 regnes den tid det er betalt premie for. Etter avtale med pensjonsleverandøren kan også tjenestetid som folkevalgt i kommunen/fylkeskommunen før tilslutningen til pensjonsordningen medregnes som pensjonsgivende medlemstid. Overføringsavtalen kommer ikke til anvendelse for opptjening av medlemstid som folkevalgte. 3-3 Pensjonsgrunnlaget For den som er folkevalgt pr. 1. januar 2014 er pensjonsgrunnlaget likt den folkevalgtes samlede faste godtgjørelse på dette tidspunktet. For folkevalgte som har fratrådt vervet før 1. januar 2014, benyttes det pensjonsgrunnlaget som vedkommende hadde på fratredelsestidspunktet. Pensjonsgrunnlaget begrenses slik at den del av lønnen som overstiger tolv ganger folketrygdens grunnbeløp (12 G) ikke medregnes. Pensjon på grunnlag av fratreden før 1.mai 2000 skal likevel beregnes av et pensjonsgrunnlag hvor bare 1/3 av lønn mellom 8 og 12 G er medregnet. Når et medlem har hatt verv av varierende omfang skal det ved pensjoneringen fastsettes en gjennomsnittlig stillingsprosent. Ved fastsettelsen medregnes først og fremst perioder med den høyeste stillingsprosenten, og ikke med mer enn den tid som svarer til full pensjon. [Når pensjonen skal beregnes, er utgangspunktet full godtgjørelse for vervet, omregnet til gjennomsnittlig stillingsprosent.] Når et medlem har hatt høyere pensjonsgrunnlag enn på pensjoneringstidspunktet, og dette ikke skyldes en alminnelig regulering av godtgjørelsen, skal det høyere grunnlag gjelde for Side215

216 tiden før grunnlaget gikk ned, og det lavere grunnlag for resten av medlemstiden. Ved deltidsverv er det pensjonsgrunnlaget ved full stilling som er avgjørende for sammenligningen. 3-4 Pensjonsalder og pensjonsberegning Alderspensjon beregnet etter dette kapitlet kan tas ut fra fylte 65 år. For medlemmer som ble utmeldt 1. mai 1991 eller tidligere, kan alderspensjon først tas ut fra fylte 67 år. Det er en forutsetning at den folkevalgte fratrer helt eller delvis, og at stillingsreduksjonen utgjør minst 10 prosentenheter. Ved delvis fratreden kan det utbetales gradert alderspensjon. Full alderspensjon gis etter 16 års opptjeningstid, og utgjør 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. For medlemmer som ble utmeldt 1. mai 1991 eller tidligere, kreves 20 års opptjening for rett til full pensjon. Ved kortere opptjeningstid avkortes ytelsen forholdsmessig. Den pensjonsgivende tjenestetid settes til nærmeste antall hele tjenesteår. Brøkdel på et halvt år eller mer regnes som et helt år, mens mindre brøkdel ikke regnes med. Den folkevalgte kan ha krav på et garantert pensjonsnivå, jf. reglene i lov om Statens pensjonskasse 24a, likevel slik at garantien tilpasses kravet til full opptjeningstid som gjelder for folkevalgte. For folkevalgte som har mindre enn full opptjeningstid, utgjør det garanterte pensjonsnivået et forholdsmessig nivå. En folkevalgt som fratrer vervet etter fylte 65 år har rett til alderspensjon fra og med den første dagen i påfølgende måned. Alderspensjon ytes likevel ikke for samme tidsrom vedkommende er aktivt medlem i en offentlig tjenestepensjonsordning. Se dog bestemmelsen i 3-7 siste ledd. Ved fratredelse før nådd pensjonsalder skal medlemmet gis rett til en oppsatt pensjon som avkortes på grunnlag av opptjeningstiden i forhold til den tid som kreves for full pensjon. Medlemmet får rett til oppsatt pensjon etter 1,6 års opptjeningstid i ordningen. For medlemmer som ble utmeldt 1. januar 1991 eller tidligere, kreves 2 års opptjeningstid for å få rett til oppsatt pensjon. Ved vurderingen av om minstekravet er oppfylt inngår også opptjeningstid etter 1. januar Folkevalgte som også har opptjent pensjonsrettigheter i offentlige tjenestepensjonsordninger for arbeidstakere, vil kunne ha rett til flere bruttopensjoner. Disse skal i så fall beregnes i samsvar med lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser. 3-5 Levealdersjustering Alderspensjon etter dette kapitlet skal levealdersjusteres slik at den enkeltes pensjon justeres for endringer i befolkningens levealder. For årskull fra og med 1943-kullet gjennomføres levealdersjusteringen ved hjelp av forholdstall samsvarende med de som anvendes i folketrygden. Alderspensjonen skal levealdersjusteres tidligst fra 67 år. Dette gjelder også dersom det er utbetalt alderspensjon fra et tidligere tidspunkt. Pensjonen divideres med forholdstallet som gjelder ved 67 år. Side216

217 Dersom den folkevalgte fratrer vervet etter 67 år, skal forholdstallet på fratredelsestidspunktet benyttes. Det skal likevel ikke benyttes lavere forholdstall enn 1,000, slik at pensjonen ved full tjenestetid ikke blir høyere enn 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. 3-6 Barnetillegg Forsørger pensjonisten barn under 18 år, skal det for hvert barn gis et barnetillegg på 10 prosent av alderspensjonen etter levealdersjustering. Alderspensjonen med barnetillegg må likevel ikke overstige 90 prosent av pensjonsgrunnlaget etter levealdersjustering når pensjonen er beregnet etter full medlemstid. Er pensjonen beregnet ut fra redusert medlemstid og/eller uttaksgrad, reduseres begrensningen tilsvarende. Barnetillegg utbetales til og med den måneden barnet fyller 18 år. Dersom barnet dør før fylte 18 år, utbetales tillegget til og med måneden etter at barnet døde. 3-7 Tidspunkt for uttak og opphør av alderspensjon Alderspensjon ytes fra og med måneden etter den måneden vedkommende fyller vilkårene for rett til alderspensjon. Alderspensjonen opphører ved utgangen av måneden etter pensjonistens død. Dersom avdøde etterlater seg ektefelle, utbetales pensjonen ytterligere en måned. Det tilstås ikke alderspensjon beregnet etter reglene i dette kapitlet, så lenge medlemmet mottar godtgjørelse som folkevalgt, eller er i stilling med rett til medlemskap i offentlig tjenestepensjonsordning. Dersom den folkevalgte mottar redusert godtgjørelse eller er tilsatt i statlig eller kommunal/fylkeskommunal stilling på deltid, kan det likevel gis en forholdsmessig redusert alderspensjon. Kapittel 4 Overgangsregler - Alderspensjon 4-1 Alderspensjon til folkevalgt som har opptjening etter både kapittel 2 og kapittel 3 For den som har opptjening som folkevalgt i ordningene både før og etter 1. januar 2014, skal samlet pensjon ikke overstige en beregnet maksimal pensjon. Beregnet maksimal pensjon fastsettes ved uttak av pensjon etter kapittel 2. Beregnet maksimal pensjon skal tilsvare pensjon opptjent i henhold til reglene i kapittel 3 for hele opptjeningstiden som den enkelte har som folkevalgt i kommuner eller fylkeskommuner. Medlemstid i ordinære tjenestepensjonsordninger for arbeidstakere teller ikke med ved denne beregningen. Ved beregning etter tredje ledd skal delingstallet ved 65 år benyttes. Blir samlet pensjon høyere enn beregnet maksimal pensjon, skal pensjonen opptjent etter 1. januar 2014 settes ned med det overskytende beløpet. Gjenværende beløp multipliseres med delingstallet ved 65 år og divideres med delingstallet på uttakstidspunktet. Kapittel 5 Rett til uførepensjon og midlertidig uførepensjon Side217

218 5-1 Vilkår for rett til uførepensjon Uførepensjon ytes når et medlem som er under 65 år må fratre vervet som folkevalgt på grunn av sykdom eller skade, og som derved mister eller får redusert sin inntekt. Uførepensjon utbetales ikke så lenge medlemmet har rett til sykepenger etter lov om folketrygd, eller fortsatt mottar godtgjørelse eller lønn fra kommunen / fylkeskommunen. Ved vurdering av om det foreligger sykdom brukes det samme sykdomsbegrepet som folketrygden bruker til enhver tid. Den som blir ufør etter at vervet som folkevalgt er fratrådt, har rett til uførepensjon etter samme uføregrad som i folketrygden når vedkommende a) har rett til uførepensjon etter folketrygdloven, b) har en samlet medlemstid i ordningen på minst tre år, der opptjeningstid som folkevalgt før 1. januar 2014 også regnes med, og c) er under 65 år. Pensjonsinnretningen avgjør om betingelsene for rett til uførepensjon og/eller midlertidig uførepensjon er oppfylt og fastsetter uføregraden. Når en pensjonsberettiget blir tilstått uførepensjon fra folketrygden, skal uførepensjonen fra pensjonsinnretningen ytes etter samme uføregrad. Folketrygdens uføregrad kan likevel fravikes når særlige grunner tilsier det. Uførepensjon kan reduseres eller falle helt bort selv om den pensjonsberettigede er udyktig til tjeneste i sitt verv, dersom vedkommendes uførhet ikke antas å være til hinder for at vedkommende kan skaffe seg annet høvelig arbeid. Uførepensjon løper så lenge uførheten varer, men ikke lenger enn til medlemmet har fylt 65 år. Ved dødsfall løper pensjonen ut måneden etter dødsmåneden. Når vedkommende etterlater seg ektefelle eller pensjonsberettiget barn, løper pensjonen i ytterligere en måned. 5-2 Midlertidig uførepensjon Uførepensjon kan ytes som midlertidig uførepensjon i tilfelle hvor den pensjonsberettigede får behandling og eller oppfølging med sikte på bedring av arbeidsevnen. Retten til midlertidig uførepensjon faller bort dersom vedkommende uten rimelig grunn nekter å ta imot tilbud om behandling, deltar på arbeidsrettede tiltak eller annen oppfølging med sikte på å skaffe seg eller beholde arbeid. Midlertidig uførepensjon kan tilstås for inntil ett år om gangen, og utbetales fra den dag sykepenger fra folketrygden opphører. Rett til midlertidig uførepensjon foreligger ikke dersom vervet er fratrådt før uførheten inntreffer. 5-3 Unntak i karensperiode Rett til uførepensjon eller midlertidig uførepensjon inntrer ikke når uførheten inntrer innen to år etter opptak i tjenestepensjonsordningen og skyldes en sykdom som den medlemmet led av Side218

219 eller hadde symptomer på da vedkommende ble innmeldt og som det må antas at den pensjonsberettigede kjente til ved opptaket. Bestemmelsen i første ledd gjelder tilsvarende ved forhøyelse av stillingsgrad eller godtgjørelse. Dette gjelder likevel ikke forhøyelse av godtgjørelse som skyldes en ordinær endring av godtgjørelsesordningen. Rett til uførepensjon inntrer ikke dersom den folkevalgte forsettelig er skyld i at vedkommende er blitt udyktig til å utføre sitt verv. Det samme gjelder dersom den pensjonsberettigede uten rimelig grunn unnlater å etterkomme medisinske råd, nekter å gjennomgå tiltak for å bedre arbeidsevnen eller gjør seg skyldig i grov skjødesløshet med hensyn til sin helse. Når særlige grunner taler for det kan tjenestepensjonsleverandøren likevel tilstå hel eller delvis pensjon i disse tilfellene. 5-4 Pensjonsgrunnlag Pensjonsgrunnlaget for den som fratrer vervet som folkevalgt på grunn av sykdom eller skade, er det pensjonsgrunnlaget som vedkommende har på tidspunktet uførepensjonen gis virkning fra. Pensjonsgrunnlaget for den som blir ufør etter at vervet som folkevalgt er fratrådt, er det pensjonsgrunnlaget på fratredelsestidspunktet som legges til grunn. Har vedkommende fratrådt før 1. januar 2014, fastsettes pensjonsgrunnlaget på samme måte som etter 3-3. Pensjonsgrunnlaget reguleres fram til virkningstidspunktet for pensjonen i samsvar med lønnsveksten. Pensjonsgrunnlaget begrenses til tolv ganger folketrygdens grunnbeløp. 5-5 Pensjonsgivende medlemstid Som medlemstid regnes den tid den folkevalgte har vært medlem av pensjonsordningen på det tidspunkt godtgjørelse fra kommunen opphører. For den som fratrer vervet som folkevalgt på grunn av sykdom eller skade, skal tiden fram til fylte 65 år regnes med i medlemstiden. Medlemstid som folkevalgt før 1. januar 2014 skal medregnes som medlemstid ved beregning av pensjon etter kapitlet her. Medlemstiden skal omregnes ved at medlemstid før 1. januar 2014 multipliseres med omregningsfaktoren 1,875. Medlemstid avrundes i henhold til bestemmelsen i 3-4 tredje ledd. 5-6 Beregning av uførepensjon For den som har rett til uførepensjon, utgjør denne 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved 30 års opptjeningstid og full uføregrad. Folkevalgte som har medlemstid før 1. januar 2014 medregnes medlemstiden omregnet etter bestemmelsen i 5-5 tredje ledd. Medlemstiden regnes frem til fylte 65 år. Ved kortere opptjeningstid reduseres pensjonen forholdsmessig. Det samme gjelder ved lavere uføregrad enn 100 prosent. Side219

220 For medlem som blir ufør etter at vervet som folkevalgt er fratrådt, og ikke har opptjeningstid etter tjenestepensjonsordning for folkevalgte før 1. januar 2014, utgjør pensjonen 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved full opptjeningstid og full uføregrad. Som full opptjeningstid regnes her perioden fra vedkommende ble medlem og frem til 65 år, likevel ikke mer enn 40 år og ikke mindre enn 30 år. Ved kortere opptjeningstid reduseres pensjonen forholdsmessig. Det samme gjelder ved lavere uføregrad enn 100 prosent 5-7 Medisinsk undersøkelse Medlem som gjør krav på uførepensjon eller som oppebærer uførepensjon, plikter å la seg undersøke av relevant medisinsk behandler som pensjonsinnretningen har godkjent, eventuelt legge seg inn på sykehus for undersøkelse, dersom pensjonsinnretningen ber om det. Medlemmet plikter å gi alle opplysninger som kan være av betydning for pensjonsforholdet. Undersøkelsen og legeerklæringen betales av pensjonsinnretningen. Den som oppebærer uførepensjon, plikter å skaffe ny legeerklæring når pensjonsinnretningen forlanger det. Har pensjonisten selv krevd ny behandling av saken, kan pensjonsinnretningen forlange at vedkommende selv skal betale omkostningene. Retten til fortsatt uførepensjon kan til enhver tid tas opp til ny behandling. 5-8 Barnetillegg Forsørger pensjonisten barn under 18 år, skal det for hvert barn ytes et barnetillegg på ti prosent av uførepensjonen. Uførepensjon med barnetillegg må likevel ikke overstige 90 prosent av pensjonsgrunnlaget når pensjonen er beregnet etter full opptjeningstid og full uføregrad. Ved kortere opptjeningstid reduseres maksimumsbeløpet tilsvarende. Maksimumsbeløpet reduseres også med uføregraden, der denne er lavere enn 100 prosent. Barnetillegg utbetales tidligst fra den dagen barnet blir født. Barnetillegg betales ut den måned barnet fyller 18 år. Dersom barnet dør før fylte 18 år, utbetales tillegget til og med måneden etter at barnet døde. 5-9 Opphør av uførepensjon Uførepensjon opphører ved utgangen av måneden pensjonisten fyller 65 år. Dersom pensjonisten dør før fylte 65 år, opphører uførepensjonen ved utgangen av måneden etter dødsfallet. Dersom avdøde etterlater seg ektefelle, utbetales pensjonen i ytterligere en måned Foreldelse m.v. Krav om uførepensjon foreldes i henhold til lov av 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler 18-6 om foreldelse av forfalte terminer. Kapittel 6 Etterlattepensjon Ektefellepensjon og Barnepensjon 6-1 Virkeområde Kapitlet gjelder etterlattepensjon til gjenlevende ektefelle og barn under 20 år etter folkevalgte som omfattes av denne tjenestepensjonsordningen. Side220

221 6-2 Rett til etterlattepensjon Etterlattepensjon gis når den folkevalgte dør mens vedkommende fremdeles innehar verv som folkevalgt, eller mottar pensjon fra denne pensjonsordningen. Det kan også ytes etterlattepensjon til etterlatt etter tidligere fratrådt folkevalgt når avdødes samlede medlemstid i pensjonsordningen er minst tre år. Som medlemstid regnes også opptjeningstid som folkevalgt før 1. januar 2014, omregnet i henhold til Særlig om rett til ektefellepensjon Rett til enke- eller enkemannspensjon inntrer ikke når medlemmet dør innen ett år etter at vedkommende tiltrådte vervet som heltids folkevalgt eller etter at ekteskapet ble inngått, og dødsfallet skyldes sykdom som medlemmet led av eller hadde symptomer på ved innmeldingen eller vigselen, og som en av ektefellene må antas å ha kjent til. Det avgjøres etter ekteskapslovgivningen om fraskilt ektefelle har rett til enke- eller enkemannspensjon, og i tilfelle hvordan pensjonen skal deles mellom gjenlevende ektefelle og fraskilt ektefelle. Ektefellepensjonen blir utbetalt fra og med den måned medlemmet dør og til og med utgangen av måneden etter gjenlevende ektefelles død. 6-4 Særlig om rett til barnepensjon Barnepensjon ytes når den folkevalgte dør mens vedkommende fremdeles innehar fulltidsverv i kommunen eller fylkeskommunen, eller mottar pensjon fra denne pensjonsordningen. Det kan også ytes barnepensjon til barn etter tidligere fratrådt folkevalgt når avdødes samlede medlemstid i pensjonsordningen er minst tre år. Som medlemstid regnes også opptjeningstid som folkevalgt før 1. januar 2014, omregnet i henhold til 5-5. Pensjonsinnretningen kan også tilstå barnepensjon til stebarn andre barn som avdøde forsørget. 6-5 Pensjonsgrunnlag Pensjonsgrunnlaget for etterlatte der retten til etterlattepensjon følger av 6-2, 1.ledd, er opptjeningsgrunnlaget avdøde hadde på tidspunktet for dødsfallet. For tilfeller der retten til etterlattepensjon følger av 6-2, 2.ledd, er pensjonsgrunnlaget det opptjeningsgrunnlaget avdøde hadde ved fratredelsen. Pensjonsgrunnlaget reguleres frem til virkningstidspunktet for pensjonen i samsvar med lønnsveksten. Når avdøde var over 67 år ved dødsfallet, skal pensjonsgrunnlaget for tiden fra 67 år reguleres med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent. Ved regulering benyttes de reguleringsfaktorer som fastsettes årlig. Hvis avdøde mottok uførepensjon utgjør pensjonsgrunnlaget for etterlattepensjonen det samme som pensjonsgrunnlaget for uførepensjon. Dersom avdøde mottok alderspensjon utgjør pensjonsgrunnlaget opptjeningsgrunnlaget frem til dødsfallet. Ved delvis pensjon benyttes avdødes pensjonsgrunnlag for beregnet pensjon og aktivt medlemskap. Pensjonsgrunnlaget begrenses til maksimalt tolv ganger folketrygdens grunnbeløp. Side221

222 6-6 Pensjonsgivende opptjeningstid Som opptjeningstid ved beregning av etterlattepensjon regnes den tid den folkevalgte har vært medlem av pensjonsordningen. For tilfeller der retten til etterlattepensjon følger av 6-2 første ledd, regnes tiden som avdøde ville ha fått ved å fortsette i vervet eller stillingen fram til fylte 65 år med i opptjeningstiden. Opptjeningstid som folkevalgt før 1. januar 2014 skal medregnes som opptjeningstid ved beregning av pensjon etter kapitlet her. Opptjeningstiden skal omregnes ved at opptjeningstid før 1. januar 2014 multipliseres med omregningsfaktoren 1, Pensjonsberegning - Ektefellepensjon Full årlig ektefellepensjon skal utgjøre ni prosent av det pensjonsgrunnlaget som avdøde folkevalgte hadde. Det gis full ektefellepensjon ved 30 års opptjeningstid når etterlattepensjonen gis etter 6-2 første ledd. Det samme gjelder når etterlattepensjonen gis etter 6-2 andre ledd og avdøde hadde opptjeningstid i tjenestepensjonsordningen for folkevalgte før 1.januar Ved kortere opptjeningstid enn full opptjeningstid, skal pensjonen beregnes ut fra forholdet mellom opptjeningstiden og full opptjeningstid. Når ektefellepensjon tilstås etter at vervet som folkevalgt er fratrådt uten rett til straks begynnende pensjon, og avdøde ikke har opptjeningstid etter tjenestepensjonsordning for folkevalgte før 1. januar 2014, regnes full opptjeningstid som perioden fra vedkommende ble medlem og frem til 65 år, likevel ikke mer enn 40 år og ikke mindre enn 30 år. Beregningen av etterlattepensjon skjer for øvrig i samsvar med lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse, men med de særskilte beregningsfaktorene som framgår av kapitlet her. Medlemstiden regnes frem til fylte 65 år. 6-8 Pensjonsberegning - Barnepensjon Full årlig barnepensjon skal for hvert barn utgjøre 15 prosent av det pensjonsgrunnlaget som det avdøde medlemmet hadde. Med pensjonsgrunnlag menes pensjonsgrunnlag fastsatt etter reglene i kapittel 3. Det gis full barnepensjon ved 30 års opptjeningstid når barnepensjonen gis etter 6-2 første ledd. Det samme gjelder når barnepensjonen gis etter 6-2 andre ledd og avdøde hadde opptjeningstid før 1. januar Når barnepensjon tilstås etter at vervet som folkevalgt er fratrådt uten rett til straks begynnende pensjon, og avdøde ikke har opptjeningstid etter tjenestepensjonsordning for folkevalgte før 1. januar 2014, regnes full opptjeningstid som perioden fra vedkommende ble medlem og frem til 65 år, likevel ikke mer enn 40 år og ikke mindre enn 30 år. Ved kortere opptjeningstid enn full opptjeningstid, skal pensjonen beregnes ut fra forholdet mellom opptjeningstiden og full opptjeningstid. Side222

223 Medlemstiden regnes frem til fylte 65 år. 6-9 Opphør av etterlattepensjon Ektefellepensjon opphører dersom gjenlevende ektefelle inngår nytt ekteskap. Pensjonen begynner å løpe igjen dersom det nye ekteskapet oppløses ved død eller skilsmisse. Opphør og igangsetting av pensjon i henhold til foranstående bestemmelser skjer fra og med måneden etter at den begivenhet fant sted som betinget opphør eller igangsetting. Barnepensjon utbetales til utløpet av den måned barnet fyller 20 år. Dør barnet tidligere, utbetales pensjonen til og med måneden etter dødsmåneden. Kapittel 7 Regulering 7-1 Regulering av alderspensjon Alderspensjon under utbetaling etter kapittel 2 reguleres årlig med virkning fra 1. mai, i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent. Ved første reguleringstidspunkt etter pensjonsuttak i månedene juni til april settes fratrekket forholdsmessig ned ut fra når i perioden pensjonen ble tatt ut. Regulering av alderspensjon under utbetaling etter kapittel 3 foretas ved at pensjonsgrunnlaget reguleres årlig med virkning fra 1. mai i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent. Ved første reguleringstidspunkt etter pensjonsuttak gjelder første ledd andre punktum tilsvarende. Pensjonsgrunnlaget for medlemmer som fratrer sin stilling med alderspensjon før 67 år i henhold til kapittel 3, skal omregnes fra måneden etter fylte 67 år ved at det oppreguleres med lønnsveksten fra fratredelsestidspunktet og frem til omregningstidspunktet. Ved første reguleringstidspunkt etter pensjonsuttak i månedene juni til april, settes fratrekket forholdsmessig ned ut fra når i perioden pensjonen ble tatt ut. Dersom medlemmet dør før omregningstidspunktet ved 65 eller 67 år, skal pensjonsgrunnlaget ved beregningen av etterlattepensjon etter kapittel 6 omregnes ved at det oppreguleres med lønnsveksten fra fratredelsestidspunktet og fram til virkningstidspunktet for pensjonen Regulering av opptjente rettigheter før uttak av alderspensjon Pensjonsbeholdningen etter kapittel 2 reguleres årlig med virkning fra 1. mai i samsvar med lønnsveksten. Pensjonsgrunnlaget etter kapittel 3 reguleres med lønnsveksten fram til tidspunktet det tas ut alderspensjon etter loven her Regulering av uførepensjon og etterlattepensjon Regulering av uførepensjon og etterlattepensjon under utbetaling foretas ved at pensjonsgrunnlaget reguleres årlig med virkning fra 1. mai i samsvar med lønnsveksten. Fra måneden etter fylte 67 år reguleres etterlattepensjonen i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent. Ved første reguleringstidspunkt etter 67 år i månedene juni til april settes fratrekket forholdsmessig ned ut fra når i perioden pensjonen ble tatt ut. Side223

224 7-4. Reguleringsfaktorer Ved regulering benyttes de reguleringsfaktorene som er fastsatt av Kongen etter folketrygdloven åttende ledd og åttende ledd. Kapittel 8 Forskjellige bestemmelser 8-1 Administrasjon Pensjonsordningen administreres av (Pensjonsleverandøren) i henhold til egen avtale. 8-2 Melding om uttak av fleksibel alderspensjon For å få alderspensjon etter kapittel 2 må den som har rett til ytelsen, gi melding om uttak av pensjonen. 8-3 Plikt til å gi opplysninger Den som skal ha utbetalt en pensjon etter vedtekten her, har plikt til å gi de opplysninger og levere de dokumenter som er nødvendige for at tjenestepensjonsleverandøren skal kunne vurdere om vedkommende har rett til ytelsen. Den som mottar en ytelse, plikter å underrette tjenestepensjonsleverandøren om forhold som etter loven her kan føre til at ytelsen skal endres eller falle bort. 8-4 Innhenting av opplysninger Tjenestepensjonsleverandøren har rett til å innhente de opplysninger som er nødvendige for å kontrollere om vilkårene for pensjon etter vedtektene her er oppfylt eller har vært oppfylt i tilbakelagte perioder. Opplysninger kan innhentes fra nåværende og tidligere arbeidsgivere, andre tjenestepensjonsordninger og folketrygdens organer. Pensjonssøker som fremmer krav mot tjenestepensjonsleverandøren skal gi selskapet de opplysninger og dokumenter som er tilgjengelige for ham eller henne, og som selskapet ikke kan innhente i henhold til første ledd. 8-5 Utbetaling av pensjon Utbetaling skjer til den som har rett til pensjon. Når særlige grunner tilsier det, kan pensjonen utbetales til andre enn den som har pensjonsretten. Restpensjon som utbetales i dødsmåneden og måneden deretter, ved en alders- eller uførepensjonists død, utbetales til ektefellen eller til boet dersom avdøde ikke etterlater seg ektefelle. Restpensjon, som utbetales i dødsmåneden ved en etterlattepensjonists død utbetales til boet. Pensjon utbetales etterskuddsvis hver måned. Terminbeløp avrundes til nærmeste hele krone. Dersom noen har mottatt en ytelse etter denne vedtekten i strid med redelighet og god tro, kan beløpet kreves tilbakebetalt. Tjenestepensjonsleverandøren kan også kreve en ytelse tilbake når et medlem eller noen som har handlet på medlemmets vegne, uaktsomt har gitt feilaktige eller mangelfulle opplysninger. Det samme gjelder dersom utbetalingen skyldes feil fra tjenestepensjonsleverandørens side og mottakeren burde ha forstått dette. I andre tilfeller enn nevnt i tredje ledd kan det som er utbetalt for mye, kreves tilbake dersom særlige grunner gjør det rimelig. Ved vurderingen av om det foreligger særlige grunner, skal Side224

225 det legges vekt på blant annet hvor lang tid det er gått siden den feilaktige utbetalingen fant sted, og om vedkommende har innrettet seg i tillit til utbetalingen. Kravet om tilbakebetaling etter dette leddet er begrenset til det beløp som er i behold når vedkommende blir kjent med at utbetalingen var feilaktig. Et beløp som blir krevd tilbake etter tredje eller fjerde ledd, kan enten dekkes ved trekk i fremtidige ytelser eller etter avtale mellom medlemmet og tjenestepensjonsleverandøren. Dersom medlemmet ikke har evne eller vilje til å betale tilbake, kan fordringen inndrives etter de alminnelige reglene for dette. Renter ved forsinket utbetaling av pensjon gis etter bestemmelsene forsikringsavtaleloven Det er et vilkår for rett til ytelser etter kapitlene 3, 5 og 6 at pensjonssøkeren setter fram krav om tilsvarende ytelser etter folketrygdloven. 8-6 Forholdet til Overføringsavtalen Tjenestepensjon etter disse vedtektene er ikke omfattet av Overføringsavtalen. 8-7 Rettigheter ved utmelding Når pensjonsinnretningen får melding om at et medlem slutter i tjenesten, skal pensjonsinnretningen sende det melding om pensjonsrettighetene, herunder retten til å fortsette premiebetalingen. Ved uførhet eller død som inntrer innen 14 dager etter at slik melding er sendt, er medlemmet eventuelt de etterlatte sikret pensjon som om utmeldingen ikke var skjedd. Selv om ikke melding sendes, opphører likevel forsikringsgiver ansvar 2 måneder etter at medlemmet sluttet i tjenesten. Retten til å fortsette premiebetalingen opphører 6 måneder etter at forsikringsgivers ansvar har falt bort. Medlemmets rett til å fortsette forsikringsforholdet gjelder slik det fremgår av forsikringsavtaleloven Kapittel 9 Finansiering, ikrafttredelse overgangsbestemmelser og opphør 9-1 Tilskudd fra kommunen Tilskudd til pensjonsopptjening og premie til tjenestepensjonsordningen betales i sin helhet ved tilskudd fra kommunen. Så lenge det utbetales uførepensjon, gis det helt eller delvis fritak for innbetaling av tilskudd for medlemmet Ikrafttredelse Vedtektene trer i kraft fra 1. januar Fra samme tidspunkt oppheves tidligere tillegg til vedtektene for tariffestet kollektiv tjenestepensjonsordning (TPO) med særlige regler for folkevalgte. 9-3 Overgangsregler De som før 1. januar 2014 mottar uførepensjon, etterlattepensjon (barnepensjon eller ektefellepensjon) eller ventepenger etter tidligere regler for folkevalgte, skal fortsatt ha pensjonen beregnet og utbetalt etter disse reglene så lenge det opprinnelige vedtaket varer. Nye vedtak etter 1. januar 2014 vil bli behandlet i henhold til vedtekten her. Nye vedtak i denne sammenheng vil også være forlengelser eller utvidelse i forhold til tidligere vedtak. Side225

226 Ved overgang fra uførepensjon til alderspensjon ved fylte 65 år skal alderspensjonen beregnes etter bestemmelsene i kapittel Opphør En kommune/fylkeskommune kan med virkning fra påfølgende årsskifte si opp avtalen om at folkevalgte inngår i denne særskilte pensjonsordningen for folkevalgte og i stedet innlemme de folkevalgte i kommunens ordinære TPO-ordning. Side226

227 Økonomikontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /8494 S10 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/213 Formannskapet Bystyret Oppfølging av saken PS 13/4 Kvotekraft Bodø kommune - Investering i Oldereid Forslag til innstilling 1. Bystyret godkjenner at et engangsbeløp på 12,2 mill utbetales til Bodø kommune fra SKS Produksjon. Beløpet er en engangskompensasjon for høyere framtidige produksjonskostnader ved Oldereid tilknyttet Bodø kommunes avtale om kvotekraft fra anlegget. 2. Bystyret godkjenner at en egen særavtale underskrives som regulerer forholdet mellom Bodø kommune og SKS Produksjon når det gjelder kvotekraft Oldereid Sammendrag Bystyret vedtok i PS 13/4 Kvotekraft Bodø kommune Investering i Oldereid å delta i investeringer som vil vedlikeholde dagens aggregat ved Oldereid kraftverk, alternativ 1. Investeringen vil koste 18 mill kr og finansieres gjennom en økning i selvkostprisen uten likviditets- eller lånemessige konsekvenser for Bodø kommune. I samme vedtak lå det også til grunn at Bodø kommune ut fra risikohensyn ikke ønsket å delta direkte i en investering i økt produksjonsmengde. Salten Kraftsamband (SKS) har senere valgt et annet investerings alternativ utbygging av ny kraftstasjon hvor det beholdes eksisterende rørgate. Dette alternativ var i opprinnelig lønnsomhetsanalyse beregnet til å koste ca 60 mill kr. I prinsippet så skal Bodø kommune i framtiden betale kvotekraftkostnader som om alternativ 1 hadde blitt valgt. Hvis ny stasjon blir bygget, vil det imidlertid ikke være mulig å skille på en produksjonskostnad som skal gjelde kun for Bodø kommunes kvotekraft, og det som skal gjelde også økt produksjonskraft. En må da regne på et alternativ som ikke eksisterer. SKS har derfor kommet med et forslag om utbetaling av et engangsbeløp som vil kompensere for fremtidige økte produksjonsrelaterte kvotekraftkostnader. Beløpet er beregnet til 12,2 mill etter forhandlinger hvor forutsetningen er at dette ikke er skattepliktig. Denne risikoen hviler på Bodø kommune. Videre i saken er det lagt fram forslag til Kvotekraftavtale Oldereid. SKS ønsker å få avtale undertegnet før utbyggingsarbeid starter. Side227

228 Rådmannen foreslår at bystyret godkjenner engangsutbetaling på 12,2 mill kr som skal dekke fremtidige økte kvotekraftkostnader. Det foreslås videre at bystyret godkjenner Kvotekraftavtale Oldereid. Saksopplysninger Utgangspunkt for avgjørelsen i PS 13/4 var at dette skulle være en avklaring for SKS fra Bodø kommunes side, slik at et lenge etterlengtet vedlikehold og eventuell nyinvestering ved anlegget i Oldereid kunne påbegynnes. SKS har etter sommeren imidlertid kommet tilbake til Bodø kommune med bakgrunn i et internt styrevedtak om å få på plass en signert avtale rundt kvotekraft for Oldereid. Her ble også problemstillingen rundt beregning av framtidig produksjonskostnader tatt opp. Driftssituasjonen på Oldereid Produksjonen i Oldereid kraftverk har økt betydelig de senere åra i forhold til tidligere tider på grunn av utbyggingene i vassdraget, tilleggsreguleringer i 2006 og Svartevatn kraftverk i I 2010 ble det satt en effektbegrensning på aggregatet i Oldereid på 8 MW på grunn av turbinhjulet og turbinakslingens tilstand. I 2012 var vanntapet (overløpet) på 18,6 GWh og i 2011 var det på 21,3 GWh. Mesteparten av vanntapet skyldes effektbegrensingen. I tillegg så har det vært kjørt ut mer vann enn normalt på våren for å kompensere for redusert produksjonskapasitet, og dette har sannsynligvis medført at en del av produksjonen har vært solgt til lavere priser enn den ellers ville vært. Videre så har vi en tilstand med stadig økende vannstand i Gjømmervann, og hvis ikke produksjonseffekten i Oldereid økes til mer enn dagens 8 MW så vil en etter hvert komme nærmere en konstant overløpssituasjon. Bodø kommune har forståelse for at SKS ønsker å få på plass en formell avtale rundt forholdet om kvotekraft i Oldereid. Dette har selskapet jobbet med lenge uten at man har kommet fram til en enighet. Det vil også være vanskelig å operere med to framtidige produksjonskostnader for anlegget, en reell og en fiktiv i forhold til om bare investeringen knyttet til oppgradering av anlegget hadde vært gjennomført. Gjennom forhandlinger er det blitt enighet om at kompensasjonsbeløpets størrelse settes til 12,2 mill kroner. Beløpet er en snittverdi av en kalkulering av to scenarier, ett med skatt og ett uten. I første tilbud fra SKS var dette beløpet anslått til ca 8 mill uten skatt. Det er i hovedsak faktorene kalkulatorisk rente og prisvekst og endringer i disse forutsetningene som har medført endringen i kompensasjon. Bodø kommune vil med forslag til nåværende avtale bære risiko dersom det skulle vise seg at beløpet er skattepliktig. Bodø kommune vil videre ikke bære noen kostnader ved produksjonsstans for anlegget ved omlegging. Dette var antatt å kunne føre til tapte inntekter i størrelsesorden 3-4 mill. Som vedlegg legges originalt brev med første tilbud fra SKS. Videre følger reforhandlet kvotekraftavtale med prisvedlegg. I tillegg vedlegges kalkulasjoner i forbindelse med beregning av engangskompensasjonen. Dette er to scenarier hvor partene er enige om en snittverdi av dette. Engangsbeløpet utbetales når anlegget settes i drift etter omleggingen. Side228

229 Konklusjon og anbefaling Ut fra fremforhandlet resultat finner Rådmannen å kunne anbefale at beløpet om engangskompensasjon godkjennes og at kvotekraftavtalen signeres. Rolf Kåre Jensen Rådmann Saksbehandler: Kornelija Rasic og Stephan A. Skjelvan Stephan A. Skjelvan Kommunaldirektør for økonomi og finans Trykte vedlegg: 1. Forslag til kvotekraftavtale med prisvedlegg original 2. Kvotekraftavtale Oldereid Kraftverk endelig utgave 3. Prisvedlegg Oldereid 4. Engangsutbetaling kalkulasjon Side229

230 Side230

231 A V T A L E mellom SKS PRODUKSJON AS (ORG.NR ) og BODØ KOMMUNE vedrørende kvotekraftleveranse fra Oldereid kraftverk /1 Side231

232 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN INNHOLDET AV KVOTEKRAFTRETTIGHETEN LEVERINGSSTED MÅLING PRIS BETALING LEVERINGSSIKKERHET FORCE MAJEURE MISLIGHOLD OVERDRAGELSE TINGLYSNING TVISTER VARIGHET OG ENDREDE FORHOLD SIGNATUR...5 Side232

233 Denne avtale ( Avtalen ) er inngått den / 2013 mellom (1) SKS PRODUKSJON AS ( SKS-P ) på den ene side og (2) BODØ KOMMUNE ( BK ) på den andre side 1. Bakgrunn Oldereid Kraftverk ble bygget av AS Salten Kraftlag i årene Opprinnelig konsesjon ble gitt i 1951 med en varighet på 50 år. Ved etableringen av AS Salten Kraftsamband (SKS) i 1975 overtok det nye selskapet Oldereid Kraftverk mot at eierne av Salten Kraftlag fikk aksjer i selskapet, jf. vedlagte fusjonsavtale. Skjerstad Kraftlag AL og BK beholdt imidlertid sin rett til kraftuttak, kvotekraft. SKS fikk i 1992 tidsubegrenset konsesjon for Oldereid Kraftverk. Det er enighet mellom partene at kvotekraftrettigheten varer så lenge det oppnås konsesjon for kraftverket. SKS-P fikk i 2005 Konsesjon på tilleggsoverføring og bygging av Svartevatn kraftverk. Økt produksjon i Oldereid kraftverk som følge av dette inngår ikke i kvotekraftgrunnlaget. Fra 1978 har BKs kraftuttak vært praktisert slik at de mottar et fast årlig kvantum, grunnkraft, basert på gjennomsnittsproduksjon med fradrag for kraftstasjonens eget forbruk, frikvote til grunneiere og konsesjonskraft. Det årlige netto volum til fordeling var ,56 MWh. Fordelingen mellom rettighetshaverne var 85,1 % på BK og 14,9 % på Skjerstad Kraftlag. Skjerstad kraftlags rettigheter er senere kjøpt tilbake av SKS-P. Denne avtale regulerer innholdet av BKs rett og plikt til kvotekraft fra Oldereid Kraftverk og tar sikte på en formalisering av det gjeldende avtaleforholdet. 2. Innholdet av kvotekraftrettigheten BK har rett til kraftleveranse på ,42 MWh. Kraften leveres som grunnkraft, likt fordelt over hele året. Eventuelle kommende tilleggsutbygginger påvirker ikke BKs rett til kraftuttak. Produksjonsplanlegging og kjøring av kraftverket bestemmes av SKS-P /1 Side233

234 2 3. Leveringssted Kvotekraften skal leveres ved Oldereid Kraftverks apparatanlegg for utgående ledninger. 4. Måling Uttak av kvotekraften skal måles med timesoppløsning. Målerne skal ikke ha en feilvisning på mer enn 0,5 % ved nominell strøm og spenning. Målingene skal gi tilstrekkelig balansekontroll der tap defineres som forskjell mellom sum levering og sum uttak. Det skal settes opp ukentlig balansekontroll. Hvis balansekontrollen gir mistanke om målerfeil, skal målerne kontrolleres. SKS-P skal kontrollere målerne hvert 5. år eller når det er mistanke om feil. BK kan be om kontroll for egen regning, men hvis kontrollen avdekker feil, skal kostnadene med kontrollen og feilrettingen dekkes av SKS-P. Kontroll av målerne skal utføres med godkjent kontrollmålerutstyr og av autorisert personell. Ved målerfeil skal SKS-P så raskt som praktisk mulig rette opp feilen. Hvis kontrollen avdekker feil større enn 3 %, skal feilen rettes tilbake til det tidspunkt feilen påviselig har oppstått. Når en måler er ute av drift, skal det estimeres entydige erstatningsverdier. 5. Pris BK skal betale en pris som svarer til den respektive andel av alle direkte og indirekte kostnader knyttet til produksjon av kraft, herunder kostnader til vedlikehold og fornyelse av kraftverket (selvkost). De konkrete forhold som inngår i prisberegningen er inntatt i vedlegg til denne avtale. Eventuelle tilleggsutbygginger, herunder overføringer, skal ikke påvirke BKs rettigheter. Investeringer og økte driftskostnader som følge av slike forhold dekkes i sin helhet av SKS-P. Kostnader til fornyelse som fører til økt kraftproduksjon eller høyere effekt, skal bare betales dersom BK også tildeles en andel av den økte kraftproduksjon eller andel av effektverdien. Som følge av presserende revisjonsbehov grunnet slitasje på løpehjul med tilhørende utrustning skal SKS-P bygge om kraftverket. Ombyggingen og virkningen av den skal ikke ha konsekvenser for BKs stilling etter denne avtale, utover andel tapt produksjon ved omkobling til ombygget kraftverk. Som kompensasjon for økt selvkost etter ombyggingen betaler SKS-P et engangsbeløp på kr til Bodø kommune. Beløpet er et forhandlet resultat basert på at ombyggingen av kraftverket vil koste kr 60 mill. Hvis de faktiske kostnader overstiger dette beløp med mer enn 5 % skal engangskompensasjonen justeres med kr pr. hele mill. i økning. Beløpet betales ved oppstart av kraftverket etter ombyggingen. Side234

235 3 BK skal ha rett til informasjon om alle vesentlige disposisjoner som inngår i grunnlaget for prisberegningen, herunder prinsippene for fordeling av felleskostnader mellom kraftverkene i SKS-P. SKS-P skal årlig innen avholde informasjonsmøte med BK om driftsplaner og budsjett. Informasjon om andre vesentlige disposisjoner skal gis uten ugrunnet opphold. BK kan kreve de gitte opplysninger om økonomiske forhold bekreftet av SKS-Ps revisor og daglig leder. Ved oppstått uenighet om innholdet av en mottatt informasjon, skal BK ha rett til nærmere dokumentasjon om de omstridte forhold. 6. Betaling Kostnadene faktureres a-konto månedlig med 1/12 av budsjettert årskostnad. Betaling skal skje den 15. i hver måned. Dersom den 15. ikke er en bankdag, skal betaling finne sted førstkommende bankdag deretter. Faktura sendes senest 14 dager før forfall. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrente fra forfallsdato til betaling finner sted i henhold til lov om renter ved forsinket betaling av nr.100. Avvik ved årsavregning, herunder overfakturering, skal renteberegnes basert på 12 mnd NIBOR + 0,5 % basert på gjennomsnittsberegninger for året. 7. Leveringssikkerhet Leveransen skal ha leveringssikkerhet som konsesjonskraft, jf. industrikonsesjonsloven av nr og vassdragsreguleringsloven av nr Force majeure Partenes oppfyllelsesplikt etter Avtalen bortfaller og partene er fri for ethvert ansvar for manglende oppfyllelse dersom en force majeure situasjon oppstår og så lenge den varer. Den part som vil påberope seg force majeure, skal uten ugrunnet opphold gi den annen part varsel om force majeure situasjonen, orientere om årsaken, snarest mulig avhjelpe ethvert oppstått hinder og gjennomopprette normalsituasjonen. Hver av partene skal dekke sine omkostninger som skyldes force majeure situasjonen. 9. Mislighold Dersom den ene part ikke oppfyller sine forpliktelser i henhold til Avtalen, kan den annen part kreve erstattet det dokumenterbare, økonomiske tap vedkommende lider som følge derav, dog skal det ikke betales erstatning for indirekte tap med mindre tapet oppstår som følge av grov uaktsomhet eller forsett. Side235

236 4 10. Overdragelse BK har med de begrensninger som følger nedenfor, rett til å overdra sine samlede rettigheter og forpliktelser etter denne avtale ( Kvotekraftrettigheten ) til andre uten samtykke fra SKS-P. Hvis BK ønsker å overdra, eller har overdratt, sin Kvotekraftrettighet, skal BK sende skriftlig melding til SKS-P om dette. SKS-P har rett til å overta Kvotekraftrettigheten i slike tilfeller. Overtakelse gjøres gjeldende ved skriftlig melding til BK. Meldingen må være kommet frem til BK senest to måneder etter at SKS-P fikk melding fra BK som nevnt ovenfor. Overdragelsessummen skal fastsettes etter Kvotekraftrettighetens virkelige verdi på det tidspunkt SKS-P har sendt melding om at overtakelse er gjort gjeldende. Oppnås ikke enighet om prisen, avgjøres denne ved voldgift etter de til enhver tid gjeldende regler i voldgiftsloven. Overtar SKS-P ikke Kvotekraftrettigheten og den blir overdratt til andre, skal BK sørge for at kjøper overtar forpliktelsene i henhold til denne avtale. 11. Tinglysning BKs rettigheter i henhold til denne avtale kan tinglyses på SKS-Ps eiendommer i Oldereid knyttet til kraftproduksjonen. Kostnadene med slik tinglysning dekkes av BK. 12. Tvister Med mindre en av Partene krever avgjørelse ved de ordinære domstolene skal enhver tvist i forbindelse med denne avtale avgjøres med endelig virkning ved voldgift i Bodø etter de til enhver tid gjeldende regler i voldgiftsloven. 13. Varighet og endrede forhold Avtalen varer så lenge det oppnås konsesjon for Kraftverket. Retten er uavhengig av om BK er aksjonær i SKS. Skulle forholdet endre seg slik at bestemmelser i denne Avtale blir klart urimelig eller klart uhensiktsmessig, skal partene drøfte saken med sikte på å finne en løsning. Side236

237 5 14. Signatur Avtalen er signert i to eksemplarer hvorav partene beholder hvert sitt. Sted/Dato Sted/Dato SKS PRODUKSJON AS BK Side237

238 PRIS PÅ KVOTEKRAFT FRA OLDEREID KRAFTVERK 1. Utgangspunkt Vedlegg til kvotekraftavtale for Oldereid kraftverk Vederlaget for uttak av kvotekraft skal dekke alle direkte og indirekte kostnader til produksjon og uttak av kvotekraft Kostnader som omfattes Følgende kostnader inngår i beregning av vederlag etter avtalens bestemmelser: 2.1 Kostnader til drift og vedlikehold. 2.2 Avskrivninger på kraftverk og reguleringsanlegg, samt rentekostnader knyttet til slike investeringer. 2.3 Administrasjonskostnader inkludert andel av kostnader til administrasjon og ledelse av SKS-P, herunder andel av konsernkostnader. 2.4 Andel av SKS-Ps kostnader vedrørende driftssentralen. 2.5 Skatter og avgifter som kvotekraften påvirker. 2.6 Andel av de produksjonsrelaterte nettkostnader. 2.7 Eventuelle andre kostnader som nå eller i fremtiden har direkte eller indirekte sammenheng med produksjon av kvotekraften. Fordelingen av felleskostnader mellom produksjonsanlegg skal gjøres med grunnlag i løpende 20-års middelproduksjon ved de respektive kraftverk. Eksempelvis så skal avregningen for 2013 benytte middelproduksjonen i perioden , avregningen for 2014 skal benytte perioden osv.. Felleskostnader kvotekrafteier skal dekke, skal ikke påvirkes av investeringer SKS-P foretar i andre anlegg/tilleggsutbygginger i forbindelse med andre kraftverk. Kostnadene vedrørende omsetning av den produserte kraft, herunder sikringshandel, inngår ikke i prisgrunnlaget. Innmatingskostnader til nett dekkes av kvotekraftmottaker særskilt. I de tilfeller kraften selges tilbake til konsesjonær, betales det ikke for innmatings- eller produksjonskostnader. 3. Gjennomsnittsberegning av kostnader Etter tilleggsoverføringene og bygging av Svartevatn kraftverk er det blitt vanskelig å beregne kostnadene ved kvotekraftproduksjonen isolert. Kostnadene med kvotekraftproduksjonen skal derfor settes lik gjennomsnittlig produksjonskost for all produksjon i Oldereid kraftverk. Vedlegget er undertegnet i to eksemplarer, hvorav partene beholder hvert sitt. * * * Fauske, Bodø,.2013 SKS PRODUKSJON AS BODØ KOMMUNE O:\GisleK\Prisvedlegg Oldereid doc Side238

239 A V T A L E mellom SKS PRODUKSJON AS (ORG.NR ) og BODØ KOMMUNE vedrørende kvotekraftleveranse fra Oldereid kraftverk /1 Side239

240 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN INNHOLDET AV KVOTEKRAFTRETTIGHETEN LEVERINGSSTED MÅLING PRIS BETALING LEVERINGSSIKKERHET FORCE MAJEURE MISLIGHOLD OVERDRAGELSE TINGLYSNING TVISTER VARIGHET OG ENDREDE FORHOLD SIGNATUR...5 Side240

241 Denne avtale ( Avtalen ) er inngått den / 2013 mellom (1) SKS PRODUKSJON AS ( SKS-P ) på den ene side og (2) BODØ KOMMUNE ( BK ) på den andre side 1. Bakgrunn Oldereid Kraftverk ble bygget av AS Salten Kraftlag i årene Opprinnelig konsesjon ble gitt i 1951 med en varighet på 50 år. Ved etableringen av AS Salten Kraftsamband (SKS) i 1975 overtok det nye selskapet Oldereid Kraftverk mot at eierne av Salten Kraftlag fikk aksjer i selskapet, jf. vedlagte fusjonsavtale. Skjerstad Kraftlag AL og BK beholdt imidlertid sin rett til kraftuttak, kvotekraft. SKS fikk i 1992 tidsubegrenset konsesjon for Oldereid Kraftverk. Det er enighet mellom partene at kvotekraftrettigheten varer så lenge det oppnås konsesjon for kraftverket. SKS-P fikk i 2005 Konsesjon på tilleggsoverføring og bygging av Svartevatn kraftverk. Økt produksjon i Oldereid kraftverk som følge av dette inngår ikke i kvotekraftgrunnlaget. Fra 1978 har BKs kraftuttak vært praktisert slik at de mottar et fast årlig kvantum, grunnkraft, basert på gjennomsnittsproduksjon med fradrag for kraftstasjonens eget forbruk, frikvote til grunneiere og konsesjonskraft. Det årlige netto volum til fordeling var ,56 MWh. Fordelingen mellom rettighetshaverne var 85,1 % på BK og 14,9 % på Skjerstad Kraftlag. Skjerstad kraftlags rettigheter er senere kjøpt tilbake av SKS-P. Denne avtale regulerer innholdet av BKs rett og plikt til kvotekraft fra Oldereid Kraftverk og tar sikte på en formalisering av det gjeldende avtaleforholdet. 2. Innholdet av kvotekraftrettigheten BK har rett til kraftleveranse på ,42 MWh. Kraften leveres som grunnkraft, likt fordelt over hele året. Eventuelle kommende tilleggsutbygginger påvirker ikke BKs rett til kraftuttak. Produksjonsplanlegging og kjøring av kraftverket bestemmes av SKS-P /1 Side241

242 2 3. Leveringssted Kvotekraften skal leveres ved Oldereid Kraftverks apparatanlegg for utgående ledninger. 4. Måling Uttak av kvotekraften skal måles med timesoppløsning. Målerne skal ikke ha en feilvisning på mer enn 0,5 % ved nominell strøm og spenning. Målingene skal gi tilstrekkelig balansekontroll der tap defineres som forskjell mellom sum levering og sum uttak. Det skal settes opp ukentlig balansekontroll. Hvis balansekontrollen gir mistanke om målerfeil, skal målerne kontrolleres. SKS-P skal kontrollere målerne hvert 5. år eller når det er mistanke om feil. BK kan be om kontroll for egen regning, men hvis kontrollen avdekker feil, skal kostnadene med kontrollen og feilrettingen dekkes av SKS-P. Kontroll av målerne skal utføres med godkjent kontrollmålerutstyr og av autorisert personell. Ved målerfeil skal SKS-P så raskt som praktisk mulig rette opp feilen. Hvis kontrollen avdekker feil større enn 3 %, skal feilen rettes tilbake til det tidspunkt feilen påviselig har oppstått. Når en måler er ute av drift, skal det estimeres entydige erstatningsverdier. 5. Pris BK skal betale en pris som svarer til den respektive andel av alle direkte og indirekte kostnader knyttet til produksjon av kraft, herunder kostnader til vedlikehold og fornyelse av kraftverket (selvkost). De konkrete forhold som inngår i prisberegningen er inntatt i vedlegg til denne avtale. Eventuelle tilleggsutbygginger, herunder overføringer, skal ikke påvirke BKs rettigheter. Investeringer og økte driftskostnader som følge av slike forhold dekkes i sin helhet av SKS-P. Kostnader til fornyelse som fører til økt kraftproduksjon eller høyere effekt, skal bare betales dersom BK også tildeles en andel av den økte kraftproduksjon eller andel av effektverdien. Som følge av presserende revisjonsbehov grunnet slitasje på løpehjul med tilhørende utrustning skal SKS-P bygge om kraftverket. Ombyggingen og virkningen av den skal ikke ha konsekvenser for BKs stilling etter denne avtale, heller ikke i form av andel tapt produksjon ved omkobling til ombygget kraftverk. Etter ombyggingen vil selvkosten i kraftverket øke, og BK skal bare dekke sin andel av de revisjonskostnadene som er nødvendige for å sikre dagens produksjonsnivå. Hvis SKS-P velger å øke kraftproduksjonen eller å øke effekten, så skal SKS-P som kompensasjon for den delen av den framtidige selvkostøkningen som skyldes økt produksjon og/eller økt effekt betale BK et engangsbeløp på kr Side242

243 3 Årsaken til at et engangsbeløp utbetales etter en ombygging som gir økt produksjon og/eller økt effekt, er at det vil være problematisk for framtiden å beregne selvkost av et alternativ som rent faktisk ikke eksisterer. Hvis et engangsbeløp utbetales, så skal BK for ettertiden betale en gjennomsnittlig selvkostpris (forhøyet) for sin leveranse av kvotekraft fra Oldereid kraftverk. Beløpet på kr er et forhandlet resultat basert på at ombyggingen av kraftverket vil koste kr 60 mill.. Hvis de faktiske kostnader overstiger dette beløp med mer enn 5 % skal engangskompensasjonen justeres med kr pr. hele mill. i økning. Beløpet betales ved oppstart av kraftverket etter ombyggingen. BK skal ha rett til informasjon om alle vesentlige disposisjoner som inngår i grunnlaget for prisberegningen, herunder prinsippene for fordeling av felleskostnader mellom kraftverkene i SKS-P. SKS-P skal årlig innen avholde informasjonsmøte med BK om driftsplaner og budsjett. Informasjon om andre vesentlige disposisjoner skal gis uten ugrunnet opphold. BK kan kreve de gitte opplysninger om økonomiske forhold bekreftet av SKS-Ps revisor og daglig leder. Ved oppstått uenighet om innholdet av en mottatt informasjon, skal BK ha rett til nærmere dokumentasjon om de omstridte forhold. 6. Betaling Kostnadene faktureres a-konto månedlig med 1/12 av budsjettert årskostnad. Betaling skal skje den 15. i hver måned. Dersom den 15. ikke er en bankdag, skal betaling finne sted førstkommende bankdag deretter. Faktura sendes senest 14 dager før forfall. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrente fra forfallsdato til betaling finner sted i henhold til lov om renter ved forsinket betaling av nr.100. Avvik ved årsavregning, herunder overfakturering, skal renteberegnes basert på 12 mnd NIBOR + 0,5 % basert på gjennomsnittsberegninger for året. 7. Leveringssikkerhet Leveransen skal ha leveringssikkerhet som konsesjonskraft, jf. industrikonsesjonsloven av nr og vassdragsreguleringsloven av nr Force majeure Partenes oppfyllelsesplikt etter Avtalen bortfaller og partene er fri for ethvert ansvar for manglende oppfyllelse dersom en force majeure situasjon oppstår og så lenge den varer. Den part som vil påberope seg force majeure, skal uten ugrunnet opphold gi den annen part varsel om force majeure situasjonen, orientere om årsaken, snarest mulig Side243

244 4 avhjelpe ethvert oppstått hinder og gjennomopprette normalsituasjonen. Hver av partene skal dekke sine omkostninger som skyldes force majeure situasjonen. 9. Mislighold Dersom den ene part ikke oppfyller sine forpliktelser i henhold til Avtalen, kan den annen part kreve erstattet det dokumenterbare, økonomiske tap vedkommende lider som følge derav, dog skal det ikke betales erstatning for indirekte tap med mindre tapet oppstår som følge av grov uaktsomhet eller forsett. 10. Overdragelse BK har med de begrensninger som følger nedenfor, rett til å overdra sine samlede rettigheter og forpliktelser etter denne avtale ( Kvotekraftrettigheten ) til andre uten samtykke fra SKS-P. Hvis BK ønsker å overdra, eller har overdratt, sin Kvotekraftrettighet, skal BK sende skriftlig melding til SKS-P om dette. SKS-P har rett til å overta Kvotekraftrettigheten i slike tilfeller. Overtakelse gjøres gjeldende ved skriftlig melding til BK. Meldingen må være kommet frem til BK senest to måneder etter at SKS-P fikk melding fra BK som nevnt ovenfor. Overdragelsessummen skal fastsettes etter Kvotekraftrettighetens virkelige verdi på det tidspunkt SKS-P har sendt melding om at overtakelse er gjort gjeldende. Oppnås ikke enighet om prisen, avgjøres denne ved voldgift etter de til enhver tid gjeldende regler i voldgiftsloven. Overtar SKS-P ikke Kvotekraftrettigheten og den blir overdratt til andre, skal BK sørge for at kjøper overtar forpliktelsene i henhold til denne avtale. 11. Tinglysning BKs rettigheter i henhold til denne avtale kan tinglyses på SKS-Ps eiendommer i Oldereid knyttet til kraftproduksjonen. Kostnadene med slik tinglysning dekkes av BK. 12. Tvister Med mindre en av Partene krever avgjørelse ved de ordinære domstolene skal enhver tvist i forbindelse med denne avtale avgjøres med endelig virkning ved voldgift i Bodø etter de til enhver tid gjeldende regler i voldgiftsloven. 13. Varighet og endrede forhold Avtalen varer så lenge det oppnås konsesjon for Kraftverket. Retten er uavhengig av om BK er aksjonær i SKS. Side244

245 5 Skulle forholdet endre seg slik at bestemmelser i denne Avtale blir klart urimelig eller klart uhensiktsmessig, skal partene drøfte saken med sikte på å finne en løsning. 14. Signatur Avtalen er signert i to eksemplarer hvorav partene beholder hvert sitt. Sted/Dato Sted/Dato SKS PRODUKSJON AS BK Side245

246 PRIS PÅ KVOTEKRAFT FRA OLDEREID KRAFTVERK 1. Utgangspunkt Vedlegg til kvotekraftavtale for Oldereid kraftverk Vederlaget for uttak av kvotekraft skal dekke alle direkte og indirekte kostnader til produksjon og uttak av kvotekraft Kostnader som omfattes Følgende kostnader inngår i beregning av vederlag etter avtalens bestemmelser: 2.1 Kostnader til drift og vedlikehold. 2.2 Avskrivninger på kraftverk og reguleringsanlegg, samt rentekostnader knyttet til slike investeringer. 2.3 Administrasjonskostnader inkludert andel av kostnader til administrasjon og ledelse av SKS-P, herunder andel av konsernkostnader. 2.4 Andel av SKS-Ps kostnader vedrørende driftssentralen. 2.5 Skatter og avgifter som kvotekraften påvirker. 2.6 Andel av de produksjonsrelaterte nettkostnader. 2.7 Eventuelle andre kostnader som nå eller i fremtiden har direkte eller indirekte sammenheng med produksjon av kvotekraften. Fordelingen av felleskostnader mellom produksjonsanlegg skal gjøres med grunnlag i løpende 20-års middelproduksjon ved de respektive kraftverk. Eksempelvis så skal avregningen for 2013 benytte middelproduksjonen i perioden , avregningen for 2014 skal benytte perioden osv.. Felleskostnader kvotekrafteier skal dekke, skal ikke påvirkes av investeringer SKS-P foretar i andre anlegg/tilleggsutbygginger i forbindelse med andre kraftverk. Kostnadene vedrørende omsetning av den produserte kraft, herunder sikringshandel, inngår ikke i prisgrunnlaget. Innmatingskostnader til nett dekkes av kvotekraftmottaker særskilt. I de tilfeller kraften selges tilbake til konsesjonær, betales det ikke for innmatings- eller produksjonskostnader. 3. Gjennomsnittsberegning av kostnader Etter tilleggsoverføringene og bygging av Svartevatn kraftverk er det blitt vanskelig å beregne kostnadene ved kvotekraftproduksjonen isolert. Kostnadene med kvotekraftproduksjonen skal derfor settes lik gjennomsnittlig produksjonskost for all produksjon i Oldereid og Svartevatn kraftverk. Vedlegget er undertegnet i to eksemplarer, hvorav partene beholder hvert sitt. * * * Fauske, Bodø,.2013 SKS PRODUKSJON AS BODØ KOMMUNE O:\GisleK\Prisvedlegg Oldereid doc Side246

247 SKS Produksjon Oldereid kraftverk - rehabilitering vs. ny kraftstasjon - engangsutbetaling Bodø kommune - forutsetter skatteplikt for Bodø kommune (ver gk) Grunnlagsdata Alternativ 1 Rehabilitering Alternativ 2 Ny stasjon Antatt middelproduksjon Oldereid + Svartevatn 71,974 80,974 GWh Kvotekraftmengde Bodø kommune 40,243 40,243 GWh Andel Bodø kommune 55,91 % 49,70 % Investeringsbeløp 18,00 60,00 mill. kr Kalkulatorisk rente 6,0 % 6,0 % Gjennomsnittlig avskrivningstid år Kostnadsgevinst løpende driftskostnader (prisreguleres) 0,65 mill. kr pr år Prisstigning pr år 2,5 % Beregning av forskjell mellom alternativene (mill. kr) Alternativ 1 - Rehabilitering av eksisterende utstyr: Årlig avskrivning 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 Kalkulatorisk rente 1,07 1,04 1,02 1,00 0,97 0,95 0,92 0,90 0,88 0,85 0,83 0,80 0,78 0,76 0,73 0,71 0,68 0,66 0,64 0,61 0,59 Kostnadsøkning 1,47 1,44 1,42 1,40 1,37 1,35 1,32 1,30 1,28 1,25 1,23 1,20 1,18 1,16 1,13 1,11 1,08 1,06 1,04 1,01 0,99 Bodø kommunes andel av kostnadsøkning 0,82 0,81 0,79 0,78 0,77 0,75 0,74 0,73 0,71 0,70 0,69 0,67 0,66 0,65 0,63 0,62 0,61 0,59 0,58 0,57 0,55 1 Andel av kostnadsøkning etter fradrag for kommunens selskapsskatt 0,59 0,58 0,57 0,56 0,55 0,54 0,53 0,52 0,51 0,50 0,49 0,48 0,48 0,47 0,46 0,45 0,44 0,43 0,42 0,41 0,40 Alternativ 2 - Ny kraftstasjon: Årlig avskrivning 1,33 1,33 1,33 1,33 1,33 1,33 1,33 1,33 1,33 1,33 1,33 1,33 1,33 1,33 1,33 1,33 1,33 1,33 1,33 1,33 1,33 Kalkulatorisk rente 3,56 3,48 3,40 3,32 3,24 3,16 3,08 3,00 2,92 2,84 2,76 2,68 2,60 2,52 2,44 2,36 2,28 2,20 2,12 2,04 1,96 Kostnadsgevinst løpende driftskostnader (prisreguleres) 0,00-0,67-0,68-0,70-0,72-0,74-0,75-0,77-0,79-0,81-0,83-0,85-0,87-0,90-0,92-0,94-0,96-0,99-1,01-1,04-1,07 Kostnadsøkning 4,89 4,15 4,05 3,95 3,86 3,76 3,66 3,56 3,46 3,36 3,26 3,16 3,06 2,96 2,85 2,75 2,65 2,54 2,44 2,33 2,23 Bodø kommunes andel av kostnadsøkning 2,43 2,06 2,01 1,96 1,92 1,87 1,82 1,77 1,72 1,67 1,62 1,57 1,52 1,47 1,42 1,37 1,32 1,26 1,21 1,16 1,11 2 Andel av kostnadsøkning etter fradrag for kommunens selskapsskatt 1,75 1,48 1,45 1,41 1,38 1,34 1,31 1,27 1,24 1,20 1,17 1,13 1,09 1,06 1,02 0,98 0,95 0,91 0,87 0,84 0,80 Forskjell mellom alternativene: 3 Bodø kommunes andel av kostnadsøkning (2 minus 1) 1,16 0,90 0,88 0,85 0,83 0,80 0,78 0,75 0,72 0,70 0,67 0,65 0,62 0,59 0,57 0,54 0,51 0,48 0,46 0,43 0,40 4 Nåverdien av kommunens kostnadsøkning (3) - 6 % rente 9, % selskapsskatt på nåverdien (4) 2,55 6 Engangsutbetaling til Bodø kommune (4 pluss 5) 11,67 Side247

248 SKS Produksjon Oldereid kraftverk - rehabilitering vs. ny kraftstasjon - engangsutbetaling Bodø kommune - (ver gk) Grunnlagsdata Antatt middelproduksjon Oldereid + Svartevatn Kvotekraftmengde Bodø kommune Andel Bodø kommune Investeringsbeløp Kalkulatorisk rente Gjennomsnittlig avskrivningstid Kostnadsgevinst løpende driftskostnader (prisreguleres) Prisstigning pr år Beregning av forskjell mellom alternativene (mill. kr) Alternativ 1 - Rehabilitering av eksisterende utstyr: Årlig avskrivning Kalkulatorisk rente Kostnadsøkning Bodø kommunes andel av kostnadsøkning Andel av kostnadsøkning etter fradrag for kommunens selskapsskatt Alternativ 2 - Ny kraftstasjon: Årlig avskrivning Kalkulatorisk rente Kostnadsgevinst løpende driftskostnader (prisreguleres) Kostnadsøkning Bodø kommunes andel av kostnadsøkning Andel av kostnadsøkning etter fradrag for kommunens selskapsskatt Forskjell mellom alternativene: Bodø kommunes andel av kostnadsøkning (2 minus 1) Nåverdien av kommunens kostnadsøkning (3) - 6 % rente 28 % selskapsskatt på nåverdien (4) Engangsutbetaling til Bodø kommune (4 pluss 5) ,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,56 0,54 0,52 0,49 0,47 0,44 0,42 0,40 0,37 0,35 0,32 0,30 0,28 0,25 0,23 0,20 0,18 0,16 0,13 0,11 0,08 0,06 0,04 0,01 0,96 0,94 0,92 0,89 0,87 0,84 0,82 0,80 0,77 0,75 0,72 0,70 0,68 0,65 0,63 0,60 0,58 0,56 0,53 0,51 0,48 0,46 0,44 0,41 0,54 0,53 0,51 0,50 0,49 0,47 0,46 0,45 0,43 0,42 0,40 0,39 0,38 0,36 0,35 0,34 0,32 0,31 0,30 0,28 0,27 0,26 0,24 0,23 0,39 0,38 0,37 0,36 0,35 0,34 0,33 0,32 0,31 0,30 0,29 0,28 0,27 0,26 0,25 0,24 0,23 0,22 0,21 0,20 0,19 0,19 0,18 0,17 1,33 1,33 1,33 1,33 1,33 1,33 1,33 1,33 1,33 1,33 1,33 1,33 1,33 1,33 1,33 1,33 1,33 1,33 1,33 1,33 1,33 1,33 1,33 1,33 1,88 1,80 1,72 1,64 1,56 1,48 1,40 1,32 1,24 1,16 1,08 1,00 0,92 0,84 0,76 0,68 0,60 0,52 0,44 0,36 0,28 0,20 0,12 0,04-1,09-1,12-1,15-1,18-1,21-1,24-1,27-1,30-1,33-1,36-1,40-1,43-1,47-1,50-1,54-1,58-1,62-1,66-1,70-1,75-1,79-1,83-1,88-1,93 2,12 2,01 1,91 1,80 1,69 1,58 1,47 1,36 1,24 1,13 1,02 0,90 0,79 0,67 0,55 0,43 0,31 0,19 0,07-0,05-0,18-0,30-0,43-0,55 1,05 1,00 0,95 0,89 0,84 0,78 0,73 0,67 0,62 0,56 0,50 0,45 0,39 0,33 0,27 0,21 0,16 0,10 0,04-0,03-0,09-0,15-0,21-0,27 0,76 0,72 0,68 0,64 0,60 0,56 0,53 0,49 0,44 0,40 0,36 0,32 0,28 0,24 0,20 0,15 0,11 0,07 0,03-0,02-0,06-0,11-0,15-0,20 0,37 0,34 0,31 0,28 0,25 0,22 0,19 0,16 0,13 0,10 0,07 0,04 0,01-0,02-0,06-0,09-0,12-0,16-0,19-0,22-0,26-0,29-0,33-0,36 Side248

249 SKS Produksjon Oldereid kraftverk - rehabilitering vs. ny kraftstasjon - engangsutbetaling til Bodø kommune - forutsetter ingen skatteplikt for Bodø kommune (ver gk) Grunnlagsdata Alternativ 1 Rehabilitering Alternativ 2 Ny stasjon Antatt middelproduksjon Oldereid + Svartevatn 71,974 80,974 GWh Kvotekraftmengde Bodø kommune 40,243 40,243 GWh Andel Bodø kommune 55,91 % 49,70 % Investeringsbeløp 18,00 60,00 mill. kr Kalkulatorisk rente 6,0 % 6,0 % Gjennomsnittlig avskrivningstid år Kostnadsgevinst løpende driftskostnader (prisreguleres) 0,65 mill. kr pr år Prisstigning pr år 2,5 % Beregning av forskjell mellom alternativene (mill. kr) Alternativ 1 - Rehabilitering av eksisterende utstyr: Årlig avskrivning 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 Kalkulatorisk rente 1,07 1,04 1,02 1,00 0,97 0,95 0,92 0,90 0,88 0,85 0,83 0,80 0,78 0,76 0,73 0,71 0,68 0,66 0,64 0,61 0,59 Kostnadsøkning 1,47 1,44 1,42 1,40 1,37 1,35 1,32 1,30 1,28 1,25 1,23 1,20 1,18 1,16 1,13 1,11 1,08 1,06 1,04 1,01 0,99 1 Bodø kommunes andel av kostnadsøkning 0,82 0,81 0,79 0,78 0,77 0,75 0,74 0,73 0,71 0,70 0,69 0,67 0,66 0,65 0,63 0,62 0,61 0,59 0,58 0,57 0,55 Alternativ 2 - Ny kraftstasjon: Årlig avskrivning 1,33 1,33 1,33 1,33 1,33 1,33 1,33 1,33 1,33 1,33 1,33 1,33 1,33 1,33 1,33 1,33 1,33 1,33 1,33 1,33 1,33 Kalkulatorisk rente 3,56 3,48 3,40 3,32 3,24 3,16 3,08 3,00 2,92 2,84 2,76 2,68 2,60 2,52 2,44 2,36 2,28 2,20 2,12 2,04 1,96 Kostnadsgevinst løpende driftskostnader (prisreguleres) 0,00-0,67-0,68-0,70-0,72-0,74-0,75-0,77-0,79-0,81-0,83-0,85-0,87-0,90-0,92-0,94-0,96-0,99-1,01-1,04-1,07 Kostnadsøkning 4,89 4,15 4,05 3,95 3,86 3,76 3,66 3,56 3,46 3,36 3,26 3,16 3,06 2,96 2,85 2,75 2,65 2,54 2,44 2,33 2,23 2 Bodø kommunes andel av kostnadsøkning 2,43 2,06 2,01 1,96 1,92 1,87 1,82 1,77 1,72 1,67 1,62 1,57 1,52 1,47 1,42 1,37 1,32 1,26 1,21 1,16 1,11 Forskjell mellom alternativene: 3 Bodø kommunes andel av kostnadsøkning (2 minus 1) 1,61 1,25 1,22 1,18 1,15 1,11 1,08 1,04 1,01 0,97 0,93 0,90 0,86 0,82 0,79 0,75 0,71 0,67 0,63 0,59 0,55 4 Nåverdien av kommunens kostnadsøkning (3) - 6 % rente 12, % selskapsskatt på nåverdien (4) 0,00 6 Engangsutbetaling til Bodø kommune (4 pluss 5) 12,66 Side249

250 SKS Produksjon Oldereid kraftverk - rehabilitering vs. ny kraftstasjon - engangsutbetaling til Bodø kommune - (ver gk) Grunnlagsdata Antatt middelproduksjon Oldereid + Svartevatn Kvotekraftmengde Bodø kommune Andel Bodø kommune Investeringsbeløp Kalkulatorisk rente Gjennomsnittlig avskrivningstid Kostnadsgevinst løpende driftskostnader (prisreguleres) Prisstigning pr år Beregning av forskjell mellom alternativene (mill. kr) Alternativ 1 - Rehabilitering av eksisterende utstyr: Årlig avskrivning Kalkulatorisk rente Kostnadsøkning Bodø kommunes andel av kostnadsøkning Alternativ 2 - Ny kraftstasjon: Årlig avskrivning Kalkulatorisk rente Kostnadsgevinst løpende driftskostnader (prisreguleres) Kostnadsøkning Bodø kommunes andel av kostnadsøkning Forskjell mellom alternativene: Bodø kommunes andel av kostnadsøkning (2 minus 1) Nåverdien av kommunens kostnadsøkning (3) - 6 % rente 28 % selskapsskatt på nåverdien (4) Engangsutbetaling til Bodø kommune (4 pluss 5) ,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,40 0,56 0,54 0,52 0,49 0,47 0,44 0,42 0,40 0,37 0,35 0,32 0,30 0,28 0,25 0,23 0,20 0,18 0,16 0,13 0,11 0,08 0,06 0,04 0,01 0,96 0,94 0,92 0,89 0,87 0,84 0,82 0,80 0,77 0,75 0,72 0,70 0,68 0,65 0,63 0,60 0,58 0,56 0,53 0,51 0,48 0,46 0,44 0,41 0,54 0,53 0,51 0,50 0,49 0,47 0,46 0,45 0,43 0,42 0,40 0,39 0,38 0,36 0,35 0,34 0,32 0,31 0,30 0,28 0,27 0,26 0,24 0,23 1,33 1,33 1,33 1,33 1,33 1,33 1,33 1,33 1,33 1,33 1,33 1,33 1,33 1,33 1,33 1,33 1,33 1,33 1,33 1,33 1,33 1,33 1,33 1,33 1,88 1,80 1,72 1,64 1,56 1,48 1,40 1,32 1,24 1,16 1,08 1,00 0,92 0,84 0,76 0,68 0,60 0,52 0,44 0,36 0,28 0,20 0,12 0,04-1,09-1,12-1,15-1,18-1,21-1,24-1,27-1,30-1,33-1,36-1,40-1,43-1,47-1,50-1,54-1,58-1,62-1,66-1,70-1,75-1,79-1,83-1,88-1,93 2,12 2,01 1,91 1,80 1,69 1,58 1,47 1,36 1,24 1,13 1,02 0,90 0,79 0,67 0,55 0,43 0,31 0,19 0,07-0,05-0,18-0,30-0,43-0,55 1,05 1,00 0,95 0,89 0,84 0,78 0,73 0,67 0,62 0,56 0,50 0,45 0,39 0,33 0,27 0,21 0,16 0,10 0,04-0,03-0,09-0,15-0,21-0,27 0,52 0,48 0,44 0,39 0,35 0,31 0,27 0,23 0,19 0,14 0,10 0,06 0,01-0,03-0,08-0,12-0,17-0,22-0,26-0,31-0,36-0,41-0,46-0,51 Side250

251 Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /6590 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/214 Formannskapet Bystyret Forslag til endring av deler av betalingsregulativ for plan-, bygge-, fradelings-, oppmålings- og eierseksjoneringssaker Forslag til innstilling Bystyret vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven 33-1 endring av betalingsregulativ for plan-, bygge-, fradelings-, oppmålings- og eierseksjoneringssaker, datert , slik det fremkommer av vedlegg i denne sak. Regulativet trer i kraft etter kunngjøring i Norsk Lovtidende. Sammendrag Det vises til Bystyrets sak PS 13/37 Betalingsregulativ for plan-, bygge-, fradeling-, oppmålings- og eierseksjoneringssaker 2013 i møte der det i siste punkt i vedtaket heter følgende: «Rådmannen bes foreta en gjennomgang av profilen i regulativet som fremlegges for bystyret i løpet av 2013.» Dette gjelder i hovedsak regulativets punkt B for plansaker og konsekvensutredninger, men det er også i denne saken foreslått noen justeringer av punkt E for arbeider tilknyttet oppmåling. Betalingsregulativ for områdene plansaker og konsekvensutredninger er gjennomgått og sammenlignet med andre kommuner. Resultatet viser at Bodø ligger svært lavt i forhold til sammenlignbare kommuners gebyrsatser for plansaker. I tillegg fremmes det enkelte endringer i for arbeider tilknyttet oppmåling for å rette opp noen mangler i gjeldende regulativ. Lovgrunnlaget for å kunne fakturere gebyr for plansaker er 33-1 i Plan- og bygningsloven av Gjeldende regulativ ble vedtatt av bystyret Forslaget til endring av gebyrregulativet for plansaker og konsekvensutredninger innebærer en helt ny måte å beregne gebyr på enn dagens regelverk. Side251

252 Saksopplysninger Bakgrunn Bystyret vedtok «Betalingsregulativ for plan-, bygge-, fradelings-, oppmålings-, og eierseksjoneringssaker 2013» den I siste punkt i vedtaket heter det følgende: «Rådmannen bes foreta en gjennomgang av profilen i regulativet som fremlegges for bystyret i løpet av 2013.» Dette gjelder i hovedsak regulativets punkt B for plansaker og konsekvensutredninger, men det er også i denne saken foreslått noen justeringer av punkt E for arbeider tilknyttet oppmåling. Gjeldende regulativs punkt B er bygd opp ved at gebyr for reguleringsplaner fastsettes ut fra «kompleksitet» ut fra følgende kriterier: (M er et basisgebyr som i 2013 er satt til kr. 2000, jfr gjeldende regulativs besetemmelse A2. Basisgebyret indeksreguleres.) B1. Gebyr Enkel plan Gebyr 34 M Sammensatt plan Gebyr 50 M Komplisert plan Gebyr 70 M Enkel plan Sammensatt plan Komplisert plan I samsvar med rammer i overordnet plan, manglende detaljavklaringer eller marginale avvik. Ingen eller små konfliktpunkt Få arealspørsmål Delvis i samsvar med overordnet plan, men behov for avklaring av rammer/avvik. Manglende detaljavklaringer. Flere mulige konfliktpunkt Flere og sammensatte arealspørsmål Utredningspliktig på overordnet nivå/krav om planprogram I strid med overordnet plan, regelverk, plan eller offentlig vedtak. Flere eller store konfliktpunkt Flere og kompliserte arealspørsmål Utredningspliktig på overordnet nivå/krav om planprogram Byplansjefen avgjør rammen for gebyr basert på vurdering av de ovennevnte kriterier hver for seg og samlet. Gebyr for konsekvensutredninger kommer i tillegg og fastsettes ut fra medgått tid på timebasis. Gebyrkrav tas opp i oppstartsmøtet for hver enkelt reguleringsplan, men fastsettes endelig ved mottak av planleveranse i forkant av offentlig ettersyn. Gebyrkrav sendes ut samtidig med at planforslaget sendes på høring. Gebyret skal være betalt før plansaken legges fram til politisk sluttbehandling. Vurderinger Betalingsregulativ for reguleringsplaner er gjennomgått for følgende kommuner: Tromsø, Sandnes, Trondheim og Kristiansand. Regulativene varierer i modell og prisfastsettingsgrunnlag, men de har et felles trekk og det er at gebyrene beregner utbyggingsverdiene for planområdet. Modellene Side252

253 baserer seg hovedsakelig på et grunngebyr og et variabelt gebyr og innretter seg etter reguleringsplanens BYA og BRA. BYA er utnyttingsgraden i en reguleringsplan, dvs fotavtrykket av bebygd areal. BRA er antall m² bruksareal som kan bygges innenfor planområdet. Det betyr at det er beregnet antall m² bebygd areal for alle grunnflater for alle etasjer. Ved en slik beregningsmåte blir det stor forskjell på f.eks. antall m² BRA i et hyttefelt og for en plan som gir rammer for større næringsbygg. Basert på de modeller som de fire sammenlignede kommunene har for gebyrfastsetting, har administrasjonen vurdert modellene ut fra hva om kommunen kan nytte andre kommuners modeller til utforming av nytt regulativ. Ved vurdering av modell, har det også vært et mål å gjøre regulativet så enkelt å forstå og bruke som mulig. Ut fra den betraktningen er vi kommet fram til et forslag som inneholder et fast grunnbeløp kombinert med et fast beløp pr. BRA omregnet til M. Utfordringen vil være å kunne beregne et riktig gebyr for reguleringsplaner som regulerer store arealer innenfor formålene rene industriområder, massedeponi, råstoffutvinningsområder og lagerområder. Det foreslås en egen beregningsmåte for større planer med disse arealformålene. Det er utført beregninger som viser hva de 4 sammenlignede kommunene ville ha satt som gebyr for den enkelte av de 7 reguleringsplanene som er brukt som regneeksempler. Reguleringsplan Saksnr Bodø Trondheim Tromsø Kristiansand Sandnes Kvartal 22 Sentrum 2012/ Bodøsjøsen felt B / Tuva 2011/ Studenboliger Mørkved 2012/ Nordstrandveien / Kvartal 103 Tollbugata / Holten hytteplan 2011/ Tallene viser at Bodø ligger lavt i forhold til de andre kommunenes gebyr. Det må bemerkes at planen for studentboliger Mørkved må ses på som et eksempel på et boligområde med stor tetthet og et høyt antall m² BRA. I vedlegg 2 «Beregninger av ulike alternativer betalingsregulativ for plansaker og konsekvensutredninger» tas utgangspunkt i 7 nyere reguleringsplaner og viser mer i detalj hvilke gebyr som ville vært gjeldende for den enkelte plan i den enkelte sammenlignede kommune. Vedlegget viser også at det er foretatt beregninger ut fra hvilke arealformål som ligger i planene. Etter nøye vurderinger har en kommet fram til at dette vil være en komplisert måte å beregne gebyr på og som heller ikke gir særlige fordeler ut fra å bare beregne BRA ut fra samlet utbyggingspotensiale. Det har vært vurdert flere nivåer på et grunnbeløp og kommet fram til kr gir den beste innretningen på gebyrene. Vedlegget viser flere alternativer for grunnbeløp. Med ny beregningsmodell for fastsetting av gebyr, ville de utvalgte reguleringsplanene ha fått følgende gebyr: Side253

254 Reguleringsplan Saksnr Type BRA Totalt Dagens Endring Kvartal 22 Sentrum 2012/5726 Hotell/næring Bodøsjøsen felt B /6143 Bolig Tuva 2011/2778 Industri/lager Studenboliger Mørkved 2012/1876 Bolig Nordstrandveien /6581 Næring Kvartal 103 Tollbugata /10594 Hotell Holten hytteplan 2011/4209 Fritidsbolig Vedlegg 2 viser videre beregning for tre ulike alternativer for grunngebyr 1) ,-, 2) ,- og 3) ,- for å vise mulig økning i gebyr for de 7 utvalgte reguleringsplanene. Med grunngebyr alt 1) ville økningen ha vært kr ,-, mens alt 2) ville ha gitt kr ,- og alt 3) gitt kr ,-. Tabellen under viser foreslåtte satser. Gebyr Kronebeløp Omregnet 1 M M B1 BRA per m2 10 0,005 M B2 (BYA pr m2 over 5 daa) Industri/lager/deponi M Behandlingsgebyr alt M Timesats 950 0,475 M Konsekvensutredning M Prinsippsak M Mindre endring M Små endring M Avbrutte saker M Løsningsmuligheter Modellen Kristiansand kommune har, er enkel å benytte og gir et rimelig godt grunnlag for en prisfastsetting ut fra planens innhold. Med å benytte en fast og en variabel sats i utregning av saksbehandlingsgebyr for reguleringsplaner, vil man kunne få en mer riktig fastsettelse av gebyr basert på både skapt verdi og kompleksitet. Andre endringer Reguleringsplaner med konsekvensutredning: I gjeldende regulativ beregnes det timeforbruk på arbeidet med konsekvensutredningen. Det foreslås nå å sette et fast beløp for dette arbeidet. Kommunene som vi har sammenlignet Bodø med har enten et fast beløp eller en prosentvis andel av samlet plangebyr. Vi har kommet til at et fast beløp er forutsigbart for alle parter. Det er byplansjefen som beslutter om et planforslag kommer inn under forskriften for konsekvensutredninger. Prinsippsak ingen endringer. Mindre endring av reguleringsplaner: Side254

255 Det foreslås en økning fra 13 M i gjeldende regulativ til 20 M i nytt regulativ. Vi mener at dagens nivå ikke gjenspeiler ressursene som brukes på en slik sak. Vi mener imidlertid at dette gebyret ikke må være for høyt, da en ønsker at tiltakshavere heller søker om mindre endring av plan enn f.eks å søke om dispensasjoner. Små endringer av reguleringsplaner: Gjeldende regulativ inneholder ikke gebyr for disse sakene. Det foreslås å sette et gebyr på 5 M. Avbrutt sak: Dette gjelder saker som det har vært holdt oppstartsmøte og tiltakshaver har annonsert oppstart. Dersom byplan innen ett år ikke mottar planleveranse, avsluttes saken. Byplan har brukt ressurser på saken og det foreslås å sette et gebyr på 5M. Vurdering av gebyrstørrelsen. Det vises til gjeldende regulativs punkter under generelle bestemmelser og særlig A12 om urimelig gebyr. Konsekvenser økonomiske / personellmessige / miljømessige / andre Et rimelig gebyr vil kunne være høyere enn gjeldende gebyrsats og være basert på den verdi en reguleringsplan innebærer for tiltakshaver og antatt arbeidsmengde i saksbehandlingen. Budsjettert gebyrinntekt for 2013 er tilnærmet 1/3 i forhold til totalbudsjett for Byplan. Foreslått gebyr vil kunne bidra til økt inntjening til Byplan. Byplan er pålagt ca 1/3 inntjening gjennom gebyrer, jfr bystyrets vedtak i sak PS 12/193, pkt 32. Byplan fikk en økning i inntjeningskrav fra i budsjett 2012 til 2013 fra kr til kr Gebyrinntektene kan ikke styres da de er avhengige av ekstern aktivitet. Byplans arbeidsoppgaver er bortimot 100% lovpålagt. Måten gebyrene fastsettes på i dag, gir ikke grunnlag for å nå inntektskravet. Utarbeiding av kommunens egne overordnede arealplaner gir ingen inntekter, men legger bl.a føringer for utarbeiding av private planer. Gode overordnede kommunale arealplaner gir enklere og mer forutsigbar planlegging for private aktører og er kommunens styringsverktøy. Dette kan føre til at saksantallet blir redusert, og som igjen vil bety lavere gebyrinntekter til Byplan. Det faste behandlingsgebyret foreslås til kr ,-. Den variable satsen foreslås med en sats på kr 10,- per m ² utbyggingsformål. Reguleringsplaner over 5 daa og som bare inneholder rene formål for industri, massedeponi, råstoffutvinning og lager foreslås en variabel sats baseret på enhet M per daa. Forslaget vil gi mulighet for å redusere gebyr i særskilte tilfeller ut fra søknad. Forslaget innebærer ingen miljømessige eller andre konsekvenser for kommunen. Endringer i deler av regulativets punkt E: Geodata vil presisere noen punkter i gjeldende regulativet for å unngå misforståelser i anvendelse av regulativet og for å ta inn sakstyper som eksisterer, men som ikke har noen klare betalingsbestemmelser. I tillegg legges til punkt om byggefelt ettersom det ikke er helt like mye arbeid på alle tomtene samlet med felles grenser, som om de var oppmålt separat. De fleste kommunene har innarbeidet inn dette etter anbefaling fra Geoforum. Side255

256 Konklusjon og anbefaling Rådmannen anbefaler at forelagte forslag til økning av gebyrsatser for plansaker og konsekvensutredning godkjennes. Behandlingsgebyret anbefales satt til kr ,- og et gebyr på kr 10,- per m 2 utbyggingsformål for reguleringsplaner som ikke inneholder rene formål. For reguleringsplaner med rene formål innen næringsvirksomheter som industri, massedeponi, råstoffutvinning og lager og som er større enn 5 dekar, beregnes 1 M per dekar utbyggingsformål i tillegg til grunnbeløpet. Endringene tilknyttet arbeider innen oppmåling er mindre korrigeringer av tekstlig innhold korrigeringer etter evaluering av bruk av dagens regulativ og anbefales godkjent. Dersom framlagt forslag datert blir vedtatt, vil det bli innarbeidet i «Betalingsregulativ for plan-, bygge-, fradelings-, oppmålings- og eierseksjoneringssaker». Nytt betalingsregulativ kunngjøres i Norsk Lovtidende og vil være gjeldende fra dette tidspunkt. Annelise Bolland Byplansjef Rolf Kåre Jensen Rådmann Henrik K. Brækkan Kommunaldirektør Saksbehandler: Annelise Bolland Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Forslag til endring av betalingsregulativ for plansaker og konsekvensutredninger 2 Beregninger ulike alternativer betalingsregulativ for plansaker og konsekvensutredninger 3 Gjeldende betalingsregulativ teknisk 2013 Side256

257 ENDRING AV BETALINGSREGULATIV FOR PLAN-, BYGGE-, FRADELING-, OPPMÅLING- OG EIERSEKSJONERINGSSAKER 2013 Forskrift om gebyrregulativ vedtatt med hjemmel i plan og bygningsloven : Endringene gjelder for behandling av: Planforslag Konsekvensutredning Prinsippsak Matrikkel Oppmåling Hele kapittel B. Plansaker og konsekvensutredninger erstattes av nytt kapittel som under: B PLANSAKER OG KONSEKVENSUTREDNINGER Bestemmelse om M og timesats er gitt i fellesbestemmelsenes A2 B1 Gebyrsatser for reguleringsplaner Omfatter behandling av reguleringsplaner. Gebyrsats består av et fast behandlingsgebyr og et variabelt arealbruksgebyr. Samlet gebyr for reguleringsplaner blir summen av A, B, og eventuelt også C og D. A) Behandlingsgebyr 50 M B) Arealgebyr etter planområdets bruk Pr m 2 BRA 0,005 M For planforslag med rene formål for industri, massedeponering, råstoffutvinning og lager større enn 5 dekar, erstattes sats fra pr m 2 BRA til arealgebyr pr daa: Over 5 daa 1 M pr daa C) Tillegg i gebyret Forslag til endring av betalingsregulativ teknisk datert Side 1 Side257

258 Det forutsettes at planen som er levert til behandling er fremstilt etter Nasjonal spesifikasjon for arealplan og digitalt planregister og godkjent av kommunen etter denne. 1. Tilleggsgebyr mindre oppretting Ved digitale planforslag der de tekniske kravene ikke kan oppfylles vil planforslaget bli returnert forslagsstiller med melding om mangler som må rettes før ny oversendelse til kommunen. Der det bare er mindre opprettingsarbeid som kreves utfører kommunen disse rettingene mot et tilleggsgebyr. Tilleggsgebyr beregnes etter medgått tid jfr timesats i A2 begrenset til 6 M. 2. Tilretteleggingsgebyr Dersom de tekniske kravene til plankartets datastruktur og innhold ikke kan oppfylles vil forslagsstiller bli belastet et tilretteleggingsgebyr, der kommunen foretar nødvendig endring og konvertering av digitale data til SOSI versjon som kreves av kommunen. Tilretteleggingsgebyr beregnes etter medgått tid jfr timesats i A2 begrenset til 12 M og minimum 2 M 3. Plankontroll Ved innlevering til kontroll etter ikke godkjent førstegangskontroll betales det gebyr: Andre gangs plankontroll Tredje gangs plankontroll Gebyr 6 M Gebyr 12 M Om planen ikke blir godkjent etter tredje gangs plankontroll, overtar kommunen planfremstillingen og fakturerer arbeider med dette etter medgått tid, jfr A2 3. Reduksjon i gebyret 1. Reduksjon Dersom reguleringsplanen omfatter et helt kvartal eller et område som på tilsvarende måte utgjør en helhet, reduseres gebyret med 25 %. Dersom planen er utenfor byutviklingsområdet inkludert Tverlandet tettsted, slik dette er definert i kommuneplanens arealdel reduseres gebyret med 15 %. Forslag til endring av betalingsregulativ teknisk datert Side 2 Side258

259 Ved stor forskjell mellom de verdier som realiseres gjennom planen og plangebyret vises til bestemmelsene i A Saken trekkes Dersom saken trekkes etter at det har vært til offentlig ettersyn og før saksbehandlingen har startet beregnes halvt gebyr. 4. Avslag Ved vedtak om ikke å legge planen ut til offentlig ettersyn betales 50 % av gebyr for enkel plan, for andre plantyper gis ikke reduksjon. D) Konsekvensutredning I de tilfeller hvor kommunen er ansvarlig godkjenningsmyndighet for søkers konsekvensutredning etter pbl kapittel 4 skal det for kommunens arbeider betales gebyr. Gebyret for reguleringsplaner med konsekvensutredning er et tillegg på 20 M. Eventuelle utgifter kommunen måtte ha hatt til fagkyndig bistand og andre eksterne utgifter kommer i tillegg. E) Prinsippsak Omfatter de tilfeller der forslagstiller eller byplankontoret krever forelagt et reguleringsspørsmål som prinsippsak til komite for plan, næring og miljø (PNM) eller bystyret. Gebyr 26 M Ved avslag gis reduksjon etter A3.4. F) Annet Ved skriftlig tilbaketrekking av en sak og før den legges ut til offentlig ettersyn, skal det faktureres etter medgått tid. Det samme gjelder når en sak må anses som uaktuell som følge av manglende oppfølging av saken fra forslagsstiller. Forslag til endring av betalingsregulativ teknisk datert Side 3 Side259

260 Dersom kommunen utvider planområdet i etterkant av oppstart, skal det kun betales gebyr for den del forslagsstiller ønsker å regulere. Planavgrensning avgjøres i oppstartsmøte. Når en tiltakshaver eller rekvirent er årsak til at en behandling av søknad blir avbrutt etter offentlig høring, skal det betales i forhold til det saksbehandlingsarbeid som er lagt ned. Ved beregning benyttes reglene i pkt A4.1. Normal mottakskontroll anses i denne sammenheng ikke som saksbehandlingsarbeid. B2 Gebyrsats for mindre endringer av reguleringsplan For mindre endringer av plankart og/eller planbestemmelser 20 M Det tas forbehold om omgjøring av gebyrsats til mindre endring dersom det innkommer merknader under høring. B3 Gebyrsats for små endringer av reguleringsplan For små endringer av plankart og/eller planbestemmelser 5 M B4 Saker meldt oppstartet og ikke mottatt planforslag innen 1 år For saker som er meldt oppstartet som ikke byplan har mottatt planforslag innen 1 år etter oppstart, beregnes det et behandlingsgebyr på 5 M. Endringer av bestemmelser i kapittel E i gjeldende regulativ: Endringene tas inn i gjeldende regulativs kapittel E E1 1. «nytt tekst i tillegg» Øverste grense for beregning av gebyret per matrikkelenhet settes på 20 M E1 6. Omgjøring av festetomt til eiendomstomt der tomten er koordinatfestet på tilfredsstillende nøyaktighet etter målestandarden betales det for matrikkelføring (ommatrikulering) 1 M. Ikke koordinatfestet tomt etter E1. Forslag til endring av betalingsregulativ teknisk datert Side 4 Side260

261 E1 7. Oppretting av flere tilgrensede matrikkelenheter Ved fradeling av flere tilgrensende tomter samtidig, betales 90 % av satsene for den 4. t.o.m. den 10. tomten, og 80 % av satsene f.o.m. den 11. tomten. Ved fradeling av eiendom som består av flere teiger, eller tilleggsareal til ny parsell, betales et tillegg på 1,5 M - per teig utover den første. Ved grensejustering samtidig med fradeling av ny parsell, betales et tillegg på 1,5 M - per grensejustering. E2 1. «nytt tekst» andre grunner kan ikke fullføres, settes til 1/3 av gebyrsatsene som grunn. E5 «nytt tekst i tillegg».. bestemt ved oppmålingsforretning. Samme gjelder med tilstøtende grunn ved okkupasjon i strandsonen. E6 «nytt tekst i tillegg».. klarlegging av rettigheter eller okkupasjon i strandsonen. Forslag til endring av betalingsregulativ teknisk datert Side 5 Side261

262 Beregninger gebyr Byplan Satser gjeldende regulativer og sammenligningsgrunnlag andre kommuner: Satser Bodø Trondheim Tromsø Kristiansand Sandnes Enkel plan Sammensatt plan Komplisert plan Areal under 250 m Fra 250 til 2000m Fra 2000m2 til 5000m Over 5000m2 tillegg 3300 Over 20000m2 tillegg 800 Adkomst 6400 Eksisterende beby 100m2 BRA 650 Planlagt 100m2 BRA 1150 Eks beb over 10000m2 BRA 430 Planl beb over 10000m2 BRA 650 Behandlingsgebyr Til 5000m Mellom m Mellom m Mellom m Over 20000m2 tillegg 2800 BRA tillegg per m2 6,05 Behandlingsgebyr Arealgebyr per m2 10 Areal til 2000m Areal m Areal m Areal m Areal tillegg 20000m2 per Bebyggelse BRA pr 100m2 765 Tabellen ovenfor viser satser for den enkelte kommune. Beregning av gebyr ut fra den enkelte sammenligning kommunes satser: Reguleringsplan Saksnr Bodø Trondheim Tromsø Kristiansand Sandnes Type BRA Tot. Areal Formål Kvartal 22 Sentrum 2012/ S Hotell/næring Bodøsjøsen felt B / S Bolig Tuva 2011/ S Industri/lager Studenboliger Mørkved 2012/ E Bolig Nordstrandveien / S Næring Kvartal 103 Tollbugata / S Hotell Holten hytteplan 2011/ E Fritidsbolig Utvalgte reguleringsplaner i Bodø kommune ut fra nytt forslag: Reguleringsplan Saksnr Type BRA Totalt Dagens Endring Endr. I % Kvartal 22 Sentrum 2012/5726 Hotell/næring % Bodøsjøsen felt B /6143 Bolig % Tuva 2011/2778 Industri/lager % Studenboliger Mørkved 2012/1876 Bolig % Nordstrandveien /6581 Næring % Kvartal 103 Tollbugata /10594 Hotell % Holten hytteplan 2011/4209 Fritidsbolig % Side262

263 Det er foretatt uttrekk av 7 nyere reguleringsplaner vedtatt av bystyret for å undersøke hva en økning av gebyr vil tilsvare for den enkelte plan. I tabellen ovenfor er det benyttet et behandlingsgebyr på kr ,-. Det er valgt en modell hvor man differensierer ulike formål. Begrunnelse for en slik modell er å bedre synliggjøre den verdi det enkelte formål vil gi. Tabellen nedenfor viser gebyr per formål og omregnet til størrelse M som vil være en felles størrelse i fremtidige betalingsregulativer for teknisk. Gebyr Kronebeløp Omregnet 1 M M B1 BRA per m2 10 0,005 M B2 (BYA pr m2 over 5 daa) Industri/lager/deponi M Behandlingsgebyr alt M Behandlingsgebyr alt ,5 M Behandlingsgebyr alt M Timesats 950 0,475 M Konsekvensutredning M Prinsippsak M Mindre endring M Små endring M Avbrutte saker M 3 Alternative behandlingsgebyr I tabellene nedenfor vises tre ulike alternativer med behandlingsgebyr 1) ,- 2) ,- og 3) ,-. Alternativ 1 A B C D E F Nytt regulativ forslag Beh.geb Arealgebyr Tillegg timekonsekvens Prinsipp Annet BRA per m2 B Industri/lager/deponi B Reguleringsplan Kvartal 22 Bodøsjøen Tuva Stud.bol Nordstr. V Kvartal 103 Holten Sentrum Felt B7-4 Mørkved 63 Tollb 5 hyttefelt Saksnr 2012/ / / / / / /4209 Formål Hotell/næring Bolig Industri/lager Bolig Næring Hotell Fritidsbolig BRA i m Behandlingsgebyr Gebyr BRA Tilleggstid Konsekvensutredning Prinsippsak Annet Totalt Gjeldende krav Endring Samlet merinntekt Side263

264 Alternativ 2 A B C D E F Nytt regulativ forslag Beh.geb BRA pr m2 Tillegg timekonsekvens Prinsipp Annet BRA per m2 B Industri/lager/deponi B Reguleringsplan Kvartal 22 Bodøsjøen Tuva Stud.bol Nordstr. V Kvartal 103 Holten Sentrum Felt B7-4 Mørkved 63 Tollb 5 hyttefelt Saksnr 2012/ / / / / / /4209 Formål Hotell/næring Bolig Industri/lager Bolig Næring Hotell Fritidsbolig BRA i m Behandlingsgebyr Gebyr BRA Tilleggstid Konsekvensutredning Prinsippsak Annet Totalt Gjeldende krav Endring Samlet merinntekt Alternativ 3 A B C D E F Nytt regulativ forslag Beh.geb BRA pr m2 Tillegg timekonsekvens Prinsipp Annet Kjøpesenter/forretning B Industri/lager/deponi B Reguleringsplan Kvartal 22 Bodøsjøen Tuva Stud.bol Nordstr. V Kvartal 103 Holten Sentrum Felt B7-4 Mørkved 63 Tollb 5 hyttefelt Saksnr 2012/ / / / / / /4209 Formål Hotell/næring Bolig Industri/lager Bolig Næring Hotell Fritidsbolig BRA i m Behandlingsgebyr Gebyr BRA Tilleggstid Konsekvensutredning Prinsippsak Annet Totalt Gjeldende krav Endring Samlet merinntekt Samlet total merinntekt for de utvalgte reguleringsplanene vil ha vært: Alternativ 1 kr ,- Alternativ 2 kr ,- Alternativ 3 kr ,- Side264

265 BETALINGSREGULATIV FOR PLAN-, BYGGE-, FRADELING-, OPPMÅLINGS- OG EIERSEKSJONERINGSSAKER 2013 Vedtatt av Bodø bystyre i møte 21. mars 2013, PS-sak 13/37. Regulativet trer i kraft etter kunngjøring i Norsk Lovtidende. Kunngjort i Norsk Lovtidende 26. mars 2013, ikrafttreden 26. mars Iverksatt fra og med 27. mars Betalingsregulativ side 1 av 28 sider Side265