Møteinnkalling for Hovedutvalg for kultur og oppvekst. Saksliste

Transkript

1 EIDSBERG KOMMUNE Møteinnkalling for Hovedutvalg for kultur og oppvekst Møtedato: Møtested: Heggin 3, 3. etasje Møtetid: 18:00-20:00 Forfall meldes til Tone Åsrud Reime innen fredag Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. Saksnr Tittel Saksliste 15/37 Orienteringer/drøftinger - Hovedutvalg for kultur og oppveksts møte /38 Godkjenning av protokoll - Hovedutvalg for kultur og oppveksts møte /39 Hovedfordeling av kulturmidler Melding 15/40 Prosjektplan - Kulturminnebrosjyre og nettsted 15/41 Salgs- og skjenkebevillinger - Kontrollrapporter juni - august /42 Turstier i Eidsberg 15/43 Økonomiplan /44 Høring - Finansiering av private barnehager 15/45 Søknad om utvidelse av godkjent oppholdsareal og tilskudd - Linnea natur- og gårdsbarnehage 15/46 Høytorp Fort skiteam - Søknad om støtte til drift og vedlikehold av skiløyper

2 Saksframlegg Orienteringer/drøftinger - Hovedutvalg for kultur og oppveksts møte Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Tone Åsrud Reime FE /2038 Saksnr Utvalg Type Dato 15/37 Hovedutvalg for kultur og oppvekst PS Status drift/økonomi 2. Statusrapport - barnevernet Hovedutvalg for kultur og oppveksts vedtak:

3 Saksframlegg Godkjenning av protokoll - Hovedutvalg for kultur og oppveksts møte Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Tone Åsrud Reime FE /2019 Saksnr Utvalg Type Dato 15/38 Hovedutvalg for kultur og oppvekst PS Rådmannens forslag: Protokoll fra hovedutvalg for kultur og oppveksts møte godkjennes. Hovedutvalg for kultur og oppveksts vedtak: Saksopplysninger: Protokoller fra offentlige utvalg skal formelt godkjennes før vedtakene iverksettes. I praksis godkjenner leder Espen A. Volden (H) protokollen på vegne av hovedutvalget når denne er er ferdigskrevet. Informasjon om godkjent protokoll er sendt medlemmer og varamedlemmer.

4 Saksframlegg Hovedfordeling av kulturmidler Melding Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Ingar Huseby FE /140 Saksnr Utvalg Type Dato 15/39 Hovedutvalg for kultur og oppvekst PS Rådmannens forslag: Meldingen tas til orientering. Hovedutvalg for kultur og oppveksts vedtak: Saksopplysninger: Det vises til sak 15/17 der det ble gjort følgende vedtak: X i fordelingsnøkkelen for grunnstønad til lag og foreninger settes til kr. 100,-. Kr ,- fordeles til hovedgruppene på følgende måte: Idretts- og skytterlag kr ,- Sang- og musikkorganisasjoner kr ,- Kristelige lag og foreninger kr ,- 4H, bygdeungdomslag kr ,- Diverse lag og foreninger kr ,- Idretts- og skytterlag kr ,- Sang- og musikkorganisasjoner kr ,- Kristelige lag og foreninger kr ,- 4H, bygdeungdomslag kr ,- Diverse lag og foreninger kr ,-

5 Det tildeles kr ,- i økonomisk bidrag til Eidsberg Idrettsråd og kr ,- til Eidsberg kultur- og musikkråd for året Etter denne fordelingen vil det være kr ,- til fortløpende fordeling gjennom året til lag og foreninger i form av støtte og underskuddsgarantier. Den endelige fordelingen til det enkelte lag ligger som vedlegg til meldingen. Aktivitetsstøtten til idrettslag og sang- og musikkorganisasjoner er foretatt av h.h.v. Eidsberg Idrettsråd og Eidsberg Kultur- og musikkråd. Kulturkontoret har beregnet aktivitetsstøtten til de 3 andre foreningsgruppene Rådmannens merknader: Kulturstøtten er 3-delt. Først beregnes grunnstønaden på bakgrunn av antall medlemmer under 20 år og X i fordelingsnøkkelen. Det resterende beløp deles i 2 like deler medlemsstøtte og aktivitetsstøtte. Medlemsstøtten er en flat beregning der potten deles på antall medlemmer under 20 år og multipliseres ut og fordeles på det enkelte lag. Den siste delen aktivitetsstøtten skal fordeles på bakgrunn av det enkelte lags ekstraordinære aktivitet utenom faste trenings- og møtekvelder. Aktivitetsstøtten er idrettsrådets og kulturog musikkrådets mulighet til å gi ekstra tilskudd til de som har ekstraordinære tiltak på programmet. Konklusjon: Det foreslås at meldingen tas til orientering. Vedlegg: Skjema

6 Saksframlegg Prosjektplan - Kulturminnebrosjyre og nettsted Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Knut Olav Brekklund Sæves FE - 233, FA - C50, HIST - 14/171 esa 14/3938 Saksnr Utvalg Type Dato 15/40 Hovedutvalg for kultur og oppvekst PS Formannskap PS Rådmannens forslag: Saken tas til orientering. Hovedutvalg for kultur og oppveksts vedtak: Saksopplysninger: Eidsberg kommune har som del av sin kommunedelplan for kultur, kulturminnevern, idrett og friluftsliv laget en plan over kulturminnene i kommunen. For å gjøre denne planen mer tilgjengelig for innbyggerne, ønsker vi nå å produsere en brosjyre og en nettside som gjør at folk flest blir bedre kjent med de mange spennende minnene vi har fra andre tidsepoker i vår kommune. Østfold Fylkeskommune har gitt støtte til dette arbeidet med kr, og tiltaket skal i sin helhet finansieres med dette. Rådmannens merknader: Prosjektets overordnete målsetting: identitetsbygging av egen kommune økt bevissthet hos innbyggerne om egen kommunes historie og kulturminner

7 økt interesse for Eidsberg som turistmål Virkemiddelet for å bidra til dette er å utarbeide en brosjyre og en nettside som synliggjør Eidsbergs mange kulturminner på en tilgjengelig og innbydende måte. Målgruppen er innbyggere, besøkende og eksterne interessenter. Arbeidet utføres av kulturavdelingen innenfor eksisterende stillingsrammer. Prosjektet har et budsjett på , som i sin helhet er finansiert av Østfold Fylkeskommune. Vi har fått tilbakemelding på at vår delplan for kulturminnevern er et eksempel til etterfølgelse for andre kommuner, noe som også kan tenkes å ha bidratt til dette tilskuddet. Tiltaket forventes ferdigstilt medio januar 2016, og materiellet vil bli lansert i en større sammenheng, tilknyttet et relevant publikumsarrangement. Konklusjon: Saken tas til orientering. Vedlegg: tilsagn Eidsberg Prosjektplan kulturminnebrosjyre og -nettside

8 Saksframlegg Salgs- og skjenkebevillinger - Kontrollrapporter juni - august 2015 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Tone Åsrud Reime FA - U63, TI - &58 15/2058 Saksnr Utvalg Type Dato 15/41 Hovedutvalg for kultur og oppvekst PS Kommunestyret PS Rådmannens forslag: Saken legges fram for kommunestyret med slik innstilling: De foreliggende rapporter fra Securitas AS Kontroller etter alkoholloven, utført i juni august 2015, tas til etterretning. Kommunestyrets vedtak: Hovedutvalg for kultur og oppveksts innstilling: Saksopplysninger: Følgende steder er kontrollert: STED DATO KL. MERKNADER Panda Restaurant :38 Enkeltanledning/Kulturhuset :25 Her og Hjem Spiseri :32 Coop OBS Slitu :15 X Coop Ekstra :50 x. + Mangler info-

9 materiell om leg.plikt ved kassene Kiwi Mysen :20 Bunnpris Mysen :50 x Rema :35 X + Mangler infomateriell om leg.plikt ved kassene Gjestehuset på Momarken :05 Bev.dokument ikke tilgjengelig Asia Mysen Restaurant :00 Bev.dokument ikke tilgjengelig Momarken Travbane :00 y Her og Hjem Spiseri :08 y Rådmannens merknader: Deg gis følgende kommentar til merknadene: Merknad x. Gjelder oppdatering av navn på styrer og stedfortreder På Gjestehuset på Momarken og Asia Mysen Restaurant var verken styrer eller stedfortreder til stede og ansvarshavende hadde ikke bevillingsdokumentet tilgjengelig Merknad y - Momarken Travbane. Det ble det observert at en person tok med seg alkoholholdig drikke ut av skjenkeområdet. Kontrollrapporten behandles som egen sak. Merknad y - Her og Hjem Spiseri. Det ble observert 2 personer åpenbart påvirket av rusmidler som ikke ble fjernet fra sjenkestedet. 1 av disse fikk også ny servering. Kontrollrapporten behandles som egen sak. Det iverksettes følgende: Oppdatert liste over styrere og stedfortredere sendes Securitas. Coop Extra og Rema 1000 tilskrives om plikten til å informere om alder og legitimasjonsplikt ved kassene. Gjestehuset på Momarken og Asia Mysen Restaurant tiskrives om plikten til at alle ansatte skal ha tilgang til dokumentasjon som gjelder for skjenkestedet, jfr. internkontroll for serverings- og alkoholloven. Momarken Travbane behandles som egen sak i.h.t. retningslinjene. Her og Hjem Spiseri behandles som egen sak i.h.t. retningslinjene.

10 Saksframlegg Turstier i Eidsberg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Knut Olav Brekklund Sæves 15/1977 Saksnr Utvalg Type Dato 15/42 Hovedutvalg for kultur og oppvekst PS Formannskap PS Rådmannens forslag: Saken legges frem for formannskapet med slik innstilling: 1. Administrasjonen gjennomfører prosjekt Turstier I Eidsberg i tråd med prosjektplan. 2. Orientering til politisk miljø gjennomføres i tråd med planen. Formannskapets vedtak: Hovedutvalg for kultur og oppveksts innstilling: Saksopplysninger: Kultur- og idrettsavdelingen ser behov for en samlet og oppdatert oversikt over tur- og friluftsmulighetene i Eidsberg kommune. Det er i dag et rikholdig tilbud av turstier og vandreruter, men ingen samlet oversikt. Derfor starter vi opp et arbeid med følgende to hovedmål: a. Lage en samlet og oppdatert oversikt over alle turstier i Eidsberg kommune. b. Sørge for at kommunens samlede turmuligheter gis god publisitet og tilgjengelighet for publikum. Prosjektet drives av idrettskoordinator Anne Lena Mjøen Moum innenfor ordinære driftsrammer.

11 Rådmannens merknader: Eidsberg kommune ønsker å tilrettelegge for fysisk aktivitet for alle kommunens innbyggere. I kommunedelplanen vedtatt juni 2015, står det følgende: «Eidsberg kommune skal gjøre kommunens friluftsområder synlige og tilgjengelige overfor publikum, både gjennom trykte og digitale medier, og forsterke effekten dette kan ha for å øke kommunens attraksjonskraft.» (Kommunedelplan Kultur, kulturminnevern, idrett og friluftsliv s. 20 pkt Friluftsliv.) Eidsberg kommune har mange turområder og stier med variert terreng og beliggenhet, og vi ønsker å synliggjøre disse for kommunens innbyggere og besøkende. Folkehelse er i dag et viktig innsatsfelt, og vi ønsker at flere skal benytte friluftsaktiviteter som et tiltak for bedre folkehelse i kommunen. Vi legger til grunn at god synliggjøring og tilgjengelighet av turmulighetene i kommunen, er en viktig suksessfaktor for at folk skal benytte dem. For at vi skal kunne gjøre en god jobb med dette, vil vi først og fremst utarbeide en samlet og oppdatert oversikt over turstier i kommunen. Det finnes ikke i dag. I neste fase må vi beslutte hvordan dette materialet best publiseres og gjøres tilgjengelig for publikum. Prosjektet drives av idrettskoordinator Anne Lena Mjøen Moum, som en del av hennes oppgaver innenfor eksisterende stillingsstørrelse, og har ikke kostnadsdrivende elementer ut over dette. Konklusjon: Prosjektet gjennomføres i tråd med prosjektplan og politisk miljø orienteres om gjennomføringen når prosjektet er fullført i Vedlegg: Turstier i Eidsberg kommune - prosjektplan

12 Saksframlegg Økonomiplan Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Ståle Ruud 15/2052 Saksnr Utvalg Type Dato 15/29 Administrasjonsutvalget PS Eldrerådet PS Ungdomsrådet PS Rådet for funksjonshemmede PS 15/43 Hovedutvalg for kultur og oppvekst PS /24 Hovedutvalg for helse og velferd PS /64 Hovedutvalg for miljø og teknikk PS Formannskap PS Kommunestyret PS Rådmannens forslag: Saken legges fram for formannskapet/kommunestyret med slik innstilling: Økonomiplanen vedtas slik den foreligger med følgende presiseringer: 1. Eidsberg kommunes økonomiplan for vedtas slik det framkommer av: Budsjettskjema 1A driftsbudsjett (jf. økonomiplan kap. 6) Budsjettskjema 2A investeringsbudsjett (jf. økonomiplan kap. 6) 2. Prioriterte driftstiltak og besparelses- og effektiviseringstiltak som vist i tabell i kapittel 5, legges som føringer i arbeidet med årsbudsjett Kommunestyret vil under høstens budsjettbehandling måtte foreta en samlet vurdering av økonomiplanens prioriterte driftstiltak og besparelses- og

13 effektiviseringstiltak (vist i tabell kap. 6) vurdert opp mot nødvendigheten av å sikre en tilfredsstillende økonomisk balanse for Virksomhetenes driftsrammer og investeringer for økonomiplanperioden som vist i budsjettskjema 1B og 2B (jf. Økonomiplan kap. 6) - vedtas og legges som føringer i økonomiplanperioden Endelige rammer og investeringer for det enkelte år fastsettes gjennom årlige budsjettvedtak for det enkelte årsbudsjett. Kommunestyrets vedtak: Formannskapets innstilling: Administrasjonsutvalgets innstilling: Hovedutvalgenes innstilling: Rådenes innstilling: Saksopplysninger: I følge kommunelovens 44 skal kommunestyret en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår, og skal gjelde hele kommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Tidligere har Eidsberg kommune kjørt felles budsjett- og økonomiplanprosess, men fra og med 2013 har Eidsberg kommune valgt å kjøre disse to dokumentene i to adskilte prosesser. Dette gjøres også i 2015 ved at økonomiplan utarbeides 1. halvår 2015 og årsbudsjettet for 2016 utarbeides høsten Rådmannens merknader: I en økonomiplanperiode skal ambisjonene legges og nye satsninger balanseres opp mot de krevende utfordringer Eidsberg kommune står ovenfor og vil møte de neste årene. Dette skal avstemmes innenfor kommunelovens ufravikelige krav til budsjettbalanse. De siste års budsjettdebatter har i stor grad vært preget av hvordan Eidsberg kommunes budsjetter skal innrettes. Fokus har vært rettet mot effektivisering og budsjettilpasninger. Presset på effektivisering og økt produktivitet i kommunesektoren vil fortsette. Kommuneproposisjonen som ble fremmet i mai endrer ikke på dette. Eidsberg kommune erfarer at virksomhetene gjennomgående har knappe rammer og at kvalitet og omfang gradvis reduseres. Eidsberg kommunestyre har fulgt rådmannens

14 anbefalinger om å styrke det forebyggende arbeidet med den målsetting å snu en trend og unngå vekst i utgiftene. Med knapphet i ressurser må ressurser omfordeles hvilket utfordrer kvalitet og omfang av tjenester i andre virksomheter. I årsbudsjettet for 2015 vedtok kommunestyret at det skulle hentes inn konsulentbistand for å gjennomgå driften med tanke på å avdekke et mulig innsparingspotensial i organisasjonen. Prosessen har startet og kommunestyret vil få seg forlagt resultater fra gjennomgangen utover høsten. Med bakgrunn i de politiske signalene har rådmannen valgt å avvente resultatene fra dette utredningsarbeidet og eventuelle politiske beslutninger etter dette. Oppdaterte prognoser fra juni 2014 fra SSB indikerer en noe lavere befolkningsvekst i Eidsberg enn tidligere prognoser. Om disse prognosene slår til er det et lite pusterom med tanke på investeringer i infrastruktur innenfor barnehage, skole og eldreomsorg. Kommuneplanens ambisjoner om befolkningsvekst overgår imidlertid betydelig SSBs prognoser for befolkningsvekst. Skulle disse ambisjonene slå til vil behovet for nevnte infrastruktur fremtvinges tidligere enn hva SSBs prognoser viser. Det vil bli krevende for Eidsberg kommune. For å makte en slik vekst må det skapes rom for dette. Da vil salg av eiendom og effektivisering av organisasjonen være marginale bidrag til det reelle behovet for kapital til investering og løpende driftskostnader. Siden vedtak av økonomiplanen for har det pågått flere store og tunge prosesser hvor det er invitert til politiske veivalg. Det er her fattet viktige beslutninger knyttet til å tilrettelegge for boliger for vanskeligstilte grupper (boligsosial handlingsplan) og innenfor barnehage (Edw. Ruuds barnehage). Med de krav som stilles til kommunen gjennom forventninger fra innbyggere, og ikke minst gjennom omfattende lovfestede rettigheter, er det vanskelig å kunne finansiere påkrevde investeringer gjennom kutt i tjenestene. Likevel er det fremmet forslag som vil gi reduserte tjenester på enkelte områder. Det er nødvendig for å legge til rette for helt nødvendige investeringer. Flertallet i kommunestyret har ikke ønsket å ta i bruk virkemidler for å øke handlingsrommet gjennom langsiktige inntekter i form av eiendomsskatt. Det fremmes derfor ikke forslag om å innføre eiendomsskatt i denne økonomiplanen, men det kan være at det anses som nødvendig å ta opp saken igjen i forbindelse med behandlingen av årsbudsjettet til høsten. Rådmannen har plikt til å legge fram et forslag til årsbudsjett og økonomiplan for de kommende 4 år, som er realistisk og som viser balanse mellom utgifter og inntekter. Gjennom framskrivning av disponible rammer i økonomiplanperioden har det ikke vært rom for å styrke rammene med nye driftstiltak utover det å følge opp statlige signaler og løfte driftsrammen på de mest utsatte virksomhetenes driftsrammer. Forutsetningene i rådmannens forslag til økonomiplan bygger på de økonomiske signalene som framkommer i kommuneproposisjonen 2016, antakelser om utvikling i rentemarkedet og anslag for årlig realvekst. I rådmannens forlag til økonomiplan balanseres økonomiplanen gjennom å innarbeide en anslått årlig realvekst fra og med 2016 på 1,4 pst. I påvente av de endelige rammene for 2016 i statsbudsjettet for 2016, vil rådmannen i forbindelse med arbeidet med årsbudsjett 2016 arbeide for å saldere årsbudsjettet innenfor de rammene som er tilgjengelig, men har i forbindelse med økonomiplanen saldert denne med å legge inn innsparinger i størrelsesorden 6,5 mill kroner

15 i 2016 og videre til 8,5 mill kroner i påfølgende år knyttet til bemanningsreduksjon/ effektivisering i etterkant av den pågående gjennomgangen av ekstern konsulent. Bruk av fondsmidler for å saldere økonomiplanen som i 2015 er uheldig og ikke en bærekraftig løsning over tid. Rådmannen har derfor i begrenset grad fremmet nye tiltak i virksomhetene selv om det absolutt er nødvendig for opprettholde nivået på tjenestene. Konklusjon: Gjennom arbeidet med en 4-årig økonomiplan står man overfor nødvendigheten av å prioritere å foreta verdivalg når det gjelder kommunens oppgaver og rolle som tjenesteprodusent, myndighetsutøver og samfunnsutvikler. Eidsberg har en utfordrende økonomi og står overfor krevende utfordringer i økonomiplanperioden , da kommuneloven stiller ufravikelige krav til budsjettbalanse. Med bakgrunn i ovennevnte og vedlagte økonomiplan tilrår rådmannen å behandle rådmannens forslag til økonomiplan Vedlegg: Økonomi- og handlingsplan _rådmannens innstilling

16 Saksframlegg Høring - Finansiering av private barnehager Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Anne-Beate Oraug Leistad FA - A10, TI - &13 15/1316 Saksnr Utvalg Type Dato 15/44 Hovedutvalg for kultur og oppvekst PS Rådmannens forslag: Den administrative høringen tas til orientering. Hovedutvalg for kultur og oppveksts vedtak: Saksopplysninger: Fra Utdanningsdirektoratet foreligger et omfattende høringsnotat knyttet til finansiering av private barnehager. Barnehagesektoren ble fra 2011 rammefinansiert, med målsetting om økonomisk likebehandling av kommunale og private barnehager beliggende i samme kommune. På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har Utdanningsdirektoratet sett på og vurdert alternative og forenklede modeller for fremtidig finansiering av private barnehager. I høringsnotatet presenteres 2 alternative modeller: En videreføring av dagens modell hvor tilskuddet til private barnehager skal beregnes på bakgrunn av utgifter i kommunale barnehager i den enkelte kommune, med visse justeringer. Et nytt forslag hvor det skal tas utgangspunkt i nasjonale gjennomsnittlige utgifter i kommunale barnehager, justert for lokale kostnadsdrivere som bemanningstetthet og arbeidsgiveravgift.

17 I saksfremlegget vil det bli pekt på hovedområdene som diskuteres, uten gjengivelse av henvisning til lovparagrafer. Det finnes i høringsnotatet som vedlegges saken og kan leses der: finansiering-av-private-barnehager/ Barnehagesektoren er i dag kommunens tredje største sektor. Ved overgang fra statlig øremerket tilskudd til rammefinansiering ble også barnehagesektoren underlagt samme politiske prioriteringer som øvrig kommunale tjenester i kommunen. Kommunen har i dag det økonomiske ansvaret for alle barnehager uavhengig av eierstruktur. Utdanningsdirektoratet ber om at høringsinstansene uttaler seg om hvilken finansieringsmodell som skal velges for fremtiden. Videreføring av dagens finansieringsmodell Dagens finansieringsmodell legger kostnadsnivå i kommunale barnehager til grunn ved beregning av tilskudd til private barnehager. Målsettingen med dagens ordning har vært likeverdige økonomiske betingelser for både kommunale og private barnehager i samme kommune. Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikkekommunale barnehager regulerer ordningen. Det legges ikke skjul på at dagens ordning har vært ressurskrevende og til dels komplisert for kommunene. Med en justering i regelverket fra 2015 hvor regnskap to år tilbake i tid regulert for pris og kostnadsvekst legges til grunn for beregningen i stedet for tidligere årets budsjett, er beregningene blitt enklere å gjennomføre og det har gitt private eiere større forutsigbarhet. Fra forskrift om likeverdig behandling ble innført i 2011 er minimumsstøtten for tilskudd til private barnehager hevet fra 88 % til i dag 98 %. Direktoratet foreslår å heve satsen til 100% samtidig med at det innføres ny forskrift. Det er særlig to deler av dagens tilskuddsberegning som bidrar til skjevheter i dagens finansieringsordning av private barnehager nivået på kapitaltilskudd og pensjonsberegningen i driftstilskuddet. Kapitalkostnader I ordningen med kommunalt tilskudd til private barnehager inngår også dekning av kostnader knyttet til kapitalutgifter i private barnehager. Innenfor dagens ordning kan kommunen velge om den vil beregne kapitaltilskuddet ut fra gjennomsnittlige kapitalkostnader i tilsvarende kommunale barnehager, eller om den vil bruke nasjonal gjennomsnittssats for kapitaltilskudd. I forslaget fra Utdanningsdirektoratet anbefales å fjerne muligheten kommunen har til selv å beregne en sats til kapitaltilskudd. Et flertall av kommunene benytter allerede nasjonal sats etter dagens regelverk, da det er en stor administrativ oppgave å beregne egen sats, det har

18 også vist seg å gi liten effekt på det totale tilskuddet til private barnehager. Direktoratet foreslår videre at det vurderes å innføre en gradering av kapitaltilskuddet etter barnehagens alder. Nåværende ordning har lik sats for kapitaltilskudd til alle barnehager og fanger ikke opp ulikheter knyttet til reelle kapitalutgifter. Direktoratets forslag er å plassere barnehagen i en årsklasse beregnet på grunnlag av byggeår eller dato for godkjenning. Pensjon I beregningen av driftstilskudd til private barnehager legges driftskostnadene i kommunale barnehager til grunn, inklusive kommunens utgifter til pensjon. Det er betydelige forskjeller mellom pensjonsordningene i kommunale barnehager og i de private barnehagene, noe som gjør at dagens tilskuddsberegning blir lite treffsikker. I høringsforslaget foreslås å trekke ut kommunale pensjonsutgifter og legge på et sjablongtillegg som hensyntar de private barnehagenes faktiske kostnader knyttet til pensjon. Både Telemarks forskning og PWC har vurdert dette spørsmålet og det foreslås et tillegg på 14 %. I tillegg foreslås en skjønnsbasert søknadsordning for barnehager med særlig høye pensjonsutgifter. Nytt forslag om nasjonale satser med lokal justering Utdanningsdirektoratet foreslår i høringsdokumentet en ny ordning for tilskudd til private barnehager hvor det utarbeides en nasjonal sats på grunnlag av gjennomsnittlige kostnader i kommunale barnehager i hele landet. I tillegg foreslår direktoratet at den nasjonale satsen skal justeres lokalt for de største kostnadsdriverne, som bemanningstetthet og arbeidsgiveravgift. En nasjonal sats vil forenkle det administrative arbeidet knyttet til beregning av kommunalt tilskudd til private barnehager, gi forutsigbarhet og likhet for alle private barnehager i hele landet. Imidlertid vil innføring av en nasjonal sats, som skal gjelde kun for de private barnehagene, kunne føre til ulike rammevilkår i kommunale og private barnehager i en og samme kommune. Utdanningsdirektoratet legger til grunn at nytt forslag til nasjonal sats skal beregnes med samme utgangspunkt som i dag, noe som for Eidsbergs del vil gi høyere tilskudd til private barnehager. Med en finansieringsmodell hvor nasjonale satser legges til grunn vil det kunne føre til store økonomiske forskjeller mellom kommunale og private barnehager, avhengig av de prioriteringene som gjøres lokalt.

19 Utdanningsdirektoratet påpeker også i høringsnotatet at en ordning med nasjonalt fastsatte satser til private barnehager, vil bryte med prinsippene som er lagt til grunn i rammefinansieringen om den enkelte kommunes mulighet for å gjøre lokale prioriteringer. Innspill fra KS KS har i brev publisert poengtert at innføring av en finansieringsmodell med nasjonal sats i barnehagesektoren vil innebære at den tredje største sektoren i kommunen finansieres på en annen måte enn øvrige tjenesteområder og at det vil være en reversering av dagens ordning med rammefinansiering. Det vil kunne føre til forskjeller mellom de private og de kommunale barnehagene innad i en kommune, da de kommunale barnehagene fortsatt vil være underlagt samme prioriteringer som andre tjenester i kommunen. En innføring av nasjonale satser til private barnehager vil binde kommunens økonomi og svekke kommunes mulighet for å utøve lokale politiske prioriteringer. Innspill fra PBL (Private barnehagers landsforbund) PBL har sendt brev til alle landets ordførere, rådmenn og barnehageansvarlige, hvor de påpeker fordelene med en ny finansieringsmodell med nasjonal sats og lokal justering for bemanning. PBL mener en ny ordning med nasjonal sats vil være enklere å administrere for kommunene, slik at fokuset kan rettes mot kvalitet i sektoren. Brev fra PBL er vedlagt saken. Rådmannens merknader: Det skal ikke legges skjul på at dagens modell har vært ressurskrevende for kommunene, med mange endringer og presiseringer av regelverket fra statlig nivå. I tillegg har det vært mange klagesaker fra private aktører i mange av landets kommuner. Imidlertid har kommunene over tid opparbeidet seg kompetanse på dagens finansieringsordning, og uklarheter knyttet til ordningen er presisert fra Utdanningsdirektoratet. Når regnskap to år tilbake i tid, regulert for pris og kostnadsvekst også legges til grunn, sikrer det langt større forutsigbarhet for private eiere. I høringsnotatet påpekes at en finansieringsmodell med nasjonal beregnet gjennomsnittssats med lokale justeringer i mindre grad samsvarer med hensynene bak rammefinansiering enn det dagens finansieringsmodell gjør. Dagens finansieringsmodell gir lokalpolitikerne større mulighet for å prioritere hvordan kommunens samlede barnehagetilbud bør være og harmonerer i større grad med hensynene bak rammefinansiering. Rådmannen har i sin administrative høringsuttalelse lagt til grunn at dagens modell for finansiering av private barnehager bør videreføres, men ser behovet for enkelte justeringer i ordningen knyttet til blant annet kapitalkostnader og pensjonsberegning. Dersom barnehagesektoren fortsatt skal være gjenstand for samme lokaldemokratiske styring som øvrige kommunale sektorer, må prinsippet om rammefinansiering fortsatt også gjelde for denne sektoren. På grunn av kort høringsfrist og ferieavvikling er det sendt en administrativ høring til Utdanningsdirektoratet fra Eidsberg kommune. Dersom Hovedutvalg for kultur- og oppvekst vedtar tillegg til uttalelsen vil den ettersendes.

20 Konklusjon: Rådmannen anbefaler at dagens finansieringsmodell videreføres med foreslåtte justeringer. Vedlegg: Brev fra PBL - Høring om finansiering av private barnehager Brev fra KS - Høring - Finansiering av private barnehager Høringsuttalelse fra Eidsberg kommune - finansiering av private barnehager Forslag til forskrift - Dagens finansieringsmodell Forslag til forskrift - Nasjonal sats

21 Saksframlegg Søknad om utvidelse av godkjent oppholdsareal og tilskudd - Linnea natur- og gårdsbarnehage Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Anne-Beate Oraug Leistad FE - 223, FA - A10 15/324 Saksnr Utvalg Type Dato 15/45 Hovedutvalg for kultur og oppvekst PS Kommunestyret PS Rådmannens forslag: Saken legges fram for kommunestyret med slik innstilling: Søknad fra Linnea Natur- og gårdsbarnehage datert om kommunalt drifts- og kapitaltilskudd til å utvide dagens godkjenning til totalt 333 m2 leke- og oppholdsareal imøtekommes ikke. Barnehagen har i dag en godkjenning på 233 m2 netto leke- og oppholdsareal. Eidsberg kommune ønsker å opprettholde samarbeidet med Linnea Natur- og gårdsbarnehage og gir offentlig tilskudd til de barna som tildeles plass innenfor eksisterende godkjenning i henhold til de til enhver tid gjeldende lover og retningslinjer. Kommunestyrets vedtak: Hovedutvalg for kultur- oppveksts innstilling: Saksopplysninger: Viser til søknad fra Linnea Natur- og gårdsbarnehage, hvor det søkes om godkjenning av utvidet oppholdsareal og derav kommunalt drifts- og kapitaltilskudd til utvidet drift. Linnea Natur- og gårdsbarnehage startet opp i 2009 med et godkjent leke- og oppholdsareal

22 på 96 m2, med tilbud til 9 barn i underetasjen på kårboligen på gården. I løpet av første driftsår ble kapasiteten utvidet, og det ble rapportert om 20 barn ved årets slutt. I 2010 ble grisehuset på gården bygd om til barnehage, og det ble søkt om og gitt godkjenning på til sammen 233 m2 netto leke- og oppholdsareal (inklusive underetasjen i kårbolig). Innenfor eksisterende godkjenning er kapasiteten utvidet fra 35 barn i 2010 til 46 barn ved årsskiftet 2014/2015. Innenfor dagens godkjenning har barnehagen mulighet for å gi tilbud til ytterligere 3-6 barn avhengig av alder og oppholdstid på de barna det gis tilbud til. Linnea Natur- og gårdsbarnehage er en del av barnehagetilbudet i Eidsberg kommune, og utgjorde ved siste rapportering til statlig nivå 8,2 % av samlet barnehagetilbud i kommunen. Eier av barnehagen ønsker å erstatte låven på gården med et nybygg, og utvide barnehagedriften. Det søkes om kommunalt tilskudd til å utvide dagens godkjenning med 100 m2, til et samlet netto leke- og oppholdsareal på 333 m2. Dagens regelverk Nye barnehager som søker om godkjenning etter at barnehagetilskuddet ble innlemmet i rammeoverføringene til kommunene (fra ), har ikke automatisk rett til kommunalt tilskudd. Det samme gjelder eksisterende barnehager som søker om ny godkjenning / utvidet drift de vil ikke automatisk ha rett til kommunalt tilskudd knyttet til nye plasser / utvidet kapasitet. Det innebærer at det går et skille mellom ikke-kommunale barnehager som søkte om godkjenning før barnehagesektoren ble rammefinansiert og de som søker om godkjenning / ny godkjenning i en rammefinansiert sektor. Kommunen som barnehagemyndighet er gjennom regelverket gitt mulighet til å si nei til å finansiere nye plasser til barn uten rett til plass som det etter en totalvurdering ikke er behov for å etablere (hindre overkapasitet) Bakgrunnen for dette fremkommer i lovverket slik: Godkjenning / Økonomi I henhold til Lov om barnehager plikter virksomheter som har ansvar for barn under opplæringspliktig alder å søke godkjenning (j.fr. paragraf 6) og det er kommunen som barnehagemyndighet som avgjør søknad om godkjenning (j.fr paragraf 10). Godkjenningsmyndigheten skal vurdere egnethet i forhold til formål og innhold, og kan sette vilkår for driften med hensyn til antall barn, barnas alder og oppholdstid. Dersom kapasiteten ikke reguleres gjennom vilkår for driften, er det godkjent areal som danner utgangspunktet for hvor mange barn som kan være tilstede samtidig. Å regulere driften gjennom å sette vilkår for hvor mange barn som kan være tilstede vil gi driftsmessige begrensninger og begrenset fleksibilitet for eier, slik at dagens praksis oftest er å godkjenne

23 barnehager med ett netto leke- og oppholdsareal, så sant ikke noe tilsier at det bør settes begrensninger. Linnea Natur- og gårdsbarnehage har i dag en slik godkjenning. I departementets merknader til Lov om barnehager påpekes at barnehager som vurderes som egnet til formålet, har rett til godkjenning uavhengig av behovet for plasser i kommunen og om barnehagen er en del av kommunens samlede plan for utbygging av barnehager. Imidlertid vil alle barnehager med dagens regelverk være helt avhengig av kommunalt tilskudd til driften. Dette er også bakgrunnen for at Linnea natur- og gårdsbarnehage nå søker om tilskudd til utvidet drift før de søker om byggetillatelse og utvidelse av godkjent leke- og oppholdsareal. Fra 2011 ble barnehagesektoren rammefinansiert, og Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager regulerer kommunens ansvar for overføring av tilskudd til private barnehageeiere som drifter godkjente barnehager. Linnea natur- og gårdsbarnehage vil være økonomisk avhengig av et politisk vedtak som sikrer tilskudd til utvidet drift, før de kan utvide kapasiteten / igangsette bygging. Samtidig er det viktig å klargjøre i dette saksfremlegget det ansvaret det innebærer å gi et tilsagn på økonomisk støtte i henhold til godkjent leke- og oppholdsareal i barnehagen. Kommunens ansvar som barnehagemyndighet Lov om barnehager paragraf 14: «Kommunen skal yte tilskudd til ordinær drift av alle godkjente, ikke-kommunale barnehager i kommunen, forutsatt at barnehagen har søkt om godkjenning før barnehagesektoren er blitt rammefinansiert» Videre i paragraf 14: Kommunen kan yte tilskudd til barnehager som søker om godkjenning etter at barnehagesektoren er rammefinansiert». Kommunen må avgjøre en slik søknad etter eget skjønn. Det kommunale skjønnet må se hen til paragraf 8 i Lov om barnehager som forplikter kommunen å tilby plass i barnehage til barn under opplæringspliktig alder som er bosatt i kommunen. Her henvises videre til paragraf 12 a i samme lov, som innenfor gitte kriterier gir barn rett til plass i barnehage fra fylte 1 år. I dette skjønnet må kommunestyret vurdere om kommunen som barnehagemyndighet har et tilstrekkelig antall plasser til å innfri kravet i paragraf 8 og 12 a. I denne saken synes det da riktig å vurdere Eidsberg kommunes kapasitet i barnehagesektoren de siste årene og behovet for plasser i årene fremover. Behov for plass i barnehage i Eidsberg Kommuneplan legger til grunn en befolkningsvekst i Eidsberg kommune over en 12 års periode, og økt barnehagekapasitet ble beregnet til 175 nye barnehageplasser i planperioden. Nye beregninger for befolkningsframskriving i Eidsberg viser en betydelig nedjustering av tidligere prognoser for aldersgruppen 0-5år og 6-15 år, hva gjelder behovet for økt kapasitet i barnehage og skole. Nye beregninger legges til grunn i økonomiplan Plan for utbygging av barnehagesektoren, vedtatt 2014, legger kommuneplanens beregninger til grunn, men behovet bør justeres i henhold til nye statlige beregninger. Videre påpekes i barnehageplan at det kan synes som etterspørselen etter barnehageplasser

24 er sammenfallende med boligutbygging, som i størst utstrekning foregår i Mysen sentrum og delvis i lokalsentrene Trømborg og Slitu. KOSTRA tall 2014 for Eidsberg sammenlignet med Østfold fylke viser: Andel barn med plass i barnehage i Eidsberg: 88,4 % (Østfold: 88,2%) Andel barn uten rett til plass, som er tildelt en plass i barnehage i Eidsberg: 8,3 % (Østfold: 2,5%) Andel minoritetsspråklige barn med plass i barnehage, i forhold til barn med barnehageplass i Eidsberg: 17,9 % ( Østfold: 11,7%) Lov om barnehager ble i 2009 endret slik at barn som fyller 1 år innen utgangen av august etter gitte kriterier har rett til plass. Fra 2011 og frem til i dag, har alle søkere med rett til plass fått et tilbud i en kommunal eller privat barnehage i Eidsberg. I tillegg har det vært gitt tilbud til flere søkere uten rett til plass. Årsmelding til statlig nivå pr de siste årene viser at flere søkere uten rett er gitt et tilbud enten ved hovedinntak eller i løpet av driftsåret. Ved siste hovedinntak (våren 2015) er det gitt tilbud om plass i barnehage til 17 søkere uten formell rett til plass. I Eidsberg er det de siste årene også gitt tilbud om plass til barn fra andre kommuner i private barnehager i kommunen, noe kommunen som barnehagemyndighet ikke kan regulere i henhold til dagens regelverk. Pr dato er det 14 søkere uten plass i barnehage på venteliste. Dette er søkere uten formell rett til plass og som først søker plass fra årsskiftet / våren Innenfor dagens kapasitet kan noen av disse gis tilbud i løpet av barnehageåret. I tillegg er det søkere på venteliste som er tildelt plass i barnehage, men som ikke fikk sitt første valg av barnehage innfridd og som av ulike årsaker ønsker en annen barnehage. Disse søknadene krever ikke kapasitetsøkning, da de ved et eventuelt bytte vil frigi en plass. Økonomiske konsekvenser for Eidsberg kommune I søknaden antydes et utvidet areal med 100 m2, noe som gir mulighet for inntak av for eksempel 18 barn under 3 år eller 36 barn over 3 år. Med dagens sats for tilskudd til ikkekommunale barnehager, vil det gi en merutgift for Eidsberg kommune på ca. kr i årlig kommunalt drifts- og kapitaltilskudd for disse plassene. Inntak av flere barn over 3 år gir et høyere kapitaltilskudd, da dette gis pr barn. Forslag til forskriftsendring i finansiering av private barnehager hvor godkjenningsår eventuelt legges til grunn vil kunne medføre 2,5 ganger høyere kapitaltilskudd. Knyttet til denne søknaden vil det for Linnea Natur- og gårdsbarnehage kunne medføre et årlig tilskudd inntil kr Rådmannens merknader: Eier av Linnea Natur- og gårdsbarnehage søker om kommunalt tilskudd til utvidelse av sin barnehagekapasitet. Dette ønsker eier å gjøre ved å rive låven på gården og erstatte denne med et nybygg med mulighet for økt barnehagekapasitet.

25 For å sikre økonomien i et utvidet tilbud, søker eier av barnehagen om et tilsagn om kommunalt drifts- og kapitaltilskudd før det søkes byggetillatelse og godkjenning av lokalene i henhold til annet regelverk. Både kommuneplan og barnehageplan legger til grunn befolkningsvekst i Eidsberg og behov for flere plasser i årene fremover. Med oppdaterte prognoser for befolkningsutvikling og erfaringstall fra samlet inntak til ledige plasser ved hovedinntak, kan ikke rådmannen se at det er behov for snarlig utvidelse av kapasiteten i barnehagesektoren. Ved hovedinntak gis det tilbud om plass i henhold til de forpliktelser Lov om barnehager setter. Imidlertid kan det være ønskelig i større grad å kunne tilby plass også til de som søker en plass i barnehage i løpet av barnehageåret. En slik prioritering må sees i sammenheng med Eidsberg kommunes samlede barnehagekapasitet og øvrige kommunale oppgaver og økonomi. Videre opplyses i søknaden at 20 % av barna i Linnea Natur- og gårdsbarnehage er folkeregistrert i andre kommuner. I lov om barnehager 8 gis kommunen ansvar for å tilby plass i barnehage til barn under opplæringspliktig alder som er bosatt i kommunen. Samtidig kan ikke kommunen som barnehagemyndighet med dagens regelverk «nekte» private eiere å ta inn barn fra andre kommuner. Kommunen der barnehagen ligger må betale kommunalt tilskudd til disse plassene, men får beløpet refundert etter statlig sats fra kommunen der barnet er folkeregistrert. I noen grad vil nok foresatte søke seg til enkeltbarnehager i andre kommuner av ulike årsaker, men med en fullt utbygd sektor må en anta at de fleste får tilbud om plass i egen kommune. Rådmannen kan ikke se at Eidsberg kommune skal utvide sin kapasitet i barnehagesektoren med de økonomiske forpliktelsene det medfører, for blant annet å kunne gi tilbud til barn fra andre kommuner og flere søkere uten rett til plass. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at søknad fra Linnea Natur- og gårdsbarnehage om utvidelse av godkjent areal og derav økt kommunalt drifts- og kapitaltilskudd avslås. Denne saken må sees i sammenheng med økonomiplan og fremmes til behandling parallelt med den politiske behandlingen av økonomiplan. Vedlegg: Søknad om utvidelse av godkjent oppholdsareal og tilskudd

26 Saksframlegg Høytorp Fort skiteam - Søknad om støtte til drift og vedlikehold av skiløyper Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Knut Olav Brekklund Sæves FE - 610, FA - C50 15/1536 Saksnr Utvalg Type Dato 15/46 Hovedutvalg for kultur og oppvekst PS Kommunestyret PS Rådmannens forslag: Saken legges fram for kommunestyret med slik innstilling: 1. Eidsberg kommune inngår ny treårig avtale med Høytorp Fort skiteam, med årlig tilskudd av kr til produksjon og vedlikehold av skiløyper på fortet. 2. Beløpet innarbeides i årsbudsjettene for virksomhet Næring og utvikling. 3. Samtidig tilbyr kultur- og idrettsavdelingen v/søkolog et samarbeide med ski-teamet med formål å hente inn de ekstra midlene som det er ytret behov for i søknaden. Hovedutvalg for kultur og oppveksts innstilling: Kommunestyrets vedtak: Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok i k-sak 106/11 Budsjett 2012 økonomiplan å gi kr ,- i årlig økonomisk støtte til snøproduksjon på Høytorp Fort i årene Høytorp Fort skiteam søker nå om forlengelse av avtalen med kommunen, og at den økes til kroner, fordelt over tre år.

27 Rådmannens merknader: Høytorp Fort skiteam produserer snø, opparbeider og vedlikeholder skiløper på Høytorp fort gjennom vinteren. Det er blitt etablert et samarbeid mellom kommune og skiteam omkring levering av vann til snøproduksjonen, og skiteamet nedlegger årlig en betydelig dugnadsinnsats for at det skal være mulig å ha skiløyper i området. Siden forrige avtale har to klubber (Askim og Trøgstad) trukket seg fra samarbeidet. Det gir uheldige konsekvenser for økonomien i prosjektet, og det fører til at dugnadsinnsatsen må fordeles på færre personer enn tidligere. Skiløypene som blir produsert har mange gode verdier, både relatert til kommunens folkehelse og attraksjonskraft. Det gir innbyggere og besøkende, skoleelever og barnehagebarn, mosjonister og aktive skiløpere tilgang til sentrumsnære skiløyper, og det bidrar til å tilføre innhold til Høytorp Fort helt i tråd med målsettingen om at området skal være et sted for rekreasjon og fysisk aktivitet. Kommunen har jevn dialog med skiteamet, og de har tidlig varslet om den utfordrende situasjonen de befinner seg i. Vi foreslår å videreføre avtalen for de neste tre årene. Av hensyn til kommunens økonomiske situasjon, foreslår rådmann at størrelsen på tilskuddet ikke endres, det vil si at den forblir på kr pr år. Samtidig foreslår vi at kultur- og idrettsavdelingen v/søkolog samarbeider med Høytorp Fort skiteam med det formål å hente inn de ekstra midlene som det er ytret behov for. Konklusjon: Eidsberg kommune inngår ny treårig avtale med Høytorp Fort skiteam, med årlig tilskudd av kr til produksjon og vedlikehold av skiløyper på fortet. Beløpet må innarbeides i de årlige budsjetter for virksomhet Næring og utvikling. Samtidig tilbyr kultur- og idrettsavdelingen v/søkolog et samarbeide med ski-teamet med formål å hente inn de ekstra midlene som det er ytret behov for i søknaden. Vedlegg: Svar - SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE TIL DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV SKILØYPER Søknad om drift og vedlikehold av skiløyper, Høytorp Fort