V6-Omtale av satsingstiltak utenfor ramma 2011.doc. Høgskolen i Sør-Trøndelag: Satsingstiltak utenfor ramma 2011 utfyllende informasjon

Transkript

1 Høgskolen i Sør-Trøndelag: Satsingstiltak utenfor ramma 2011 utfyllende informasjon Kategori faglige tiltak: ETABLERING AV LABORATORIUM I FORNYBAR ENERGI Beskrivelse av tiltak Ved avdeling for teknologi (AFT) skal det etableres et laboratorium i Fornybar Energi. Laboratoriet er et samarbeid mellom de to programmene EDT (elektro og datateknikk) og KMT (kjemi og materialteknikk). Det søkes i første omgang på kroner i etableringsstøtte for laboratoriet. Etter planen vil det i 2011 bli søkt om både storprosjekt fra HiST og forskningsprosjekt fra NFR i tilknytning til laboratoriet. Hovedformålet med laboratoriet er at det både skal kunne brukes til forskning, undervisning og rekruttering. HiST har i dag ingen lab innenfor Fornybar Energi. Et primært mål er å rekruttere flere studenter til ingeniørstudier ved HiST. Fornybar Energi er et fagområde som interesserer dagens ungdom. Det skal tilbys minst to bacheloroppgaver hvert år i tilknytning til laboratoriet. Bacheloroppgavene vil bli innenfor fagfeltet solceller og belysning. På sikt ønsker vi å bruke laboratoriet for å få til et prosjektsamarbeid med solcelleindustrien i Norge. Solcelleselskapet REC er interessert i å tilby bacheloroppgaver til ingeniørstudenter ved HiST. På laboratoriet skal det tas opp strøm-spenningskarakteristikker for solceller ved forskjellig belysning. Solcellene skal karakteriseres ved hjelp av elektrokjemiske måleteknikker. Det skal utføres testing av solceller med forskjellig type aluminiumsgrid. Strømfordelingsproblematikk er viktig for å oppnå høyest mulig elektrisk virkningsgrad på solcellene. Målet er å få til forskningsprosjekter på laboratoriet i tilknytning til strømfordelingsproblematikk. I 2009/2010 undervises det ved AFT et nytt valgfag i tredjeklasse med tittel Fornybar Energi. I faget vil det bli lagt inn laboppgaver i tilknytning til laboratoriet. Laboppgavene skal fokusere på solceller og effektiv belysning. Tradisjonelle glødepærer kommer til å bli tatt ut av salg på grunn av lite lys i forhold til varmeutviklingen. I dag finnes det mer effektive lyskilder som halogenpærer, lysstoffrør (sparepærer), lysdioder (LED) med flere. Videregående skoler skal inviteres til laboratoriet Alle videregående skoler i Nord og Sør-Trøndelag skal inviteres til å besøke laboratoriet. Etter plan skal laben stå ferdig for å ta i mot skoleklasser i februar Skoleklasser som kommer på besøk vil først få en forelesning om Fornybar Energi på 45 minutter før de skal gjøre eksperimentelle forsøk på laben. Et skolebesøk vil vare i 3-4 timer. Fornybar Energi er et nytt satsningsområde ved HiST. Vi har tidligere ikke hatt noen Fornybar lab ved HiST. Derfor er dette et helt nytt tiltak. Siden det også fokuseres på Fornybar energi i den videregående skolen, bør denne laben være midt i blinken for videregående skoler. Spesielt i sammenheng med faget Teknologi og Forskningslære i den videregående skolen.

2 I laboratoriet skal det være mulig å gjøre praktiske forsøk innenfor belysningsteknologi, solceller, brenselceller og vindkraft. For å drifte laboratoriet skal vi i hovedsak bruke ingeniørstudenter som studentassistenter. Det er fordel å bruke studenter framfor ansatte, fordi studentene vil virke som rollemodeller for skoleelever som er på besøk. Det vil bli benyttet flest mulig kvinnelige studentassistenter for å prøve å rekruttere flere jenter til ingeniørstudiet. Mange av ingeniørstudiene ved HiST har i dag lav jenteandel. Ved avdeling for teknologi ved HiST har vi 6 ulike ingeniørstudier. Tabell 1 viser søkertall fra Samordnaopptak for hovedopptaket i Fra tabellen ser vi at ingeniørstudiet i elektro har betydelig lavere opptaksgrense enn de andre ingeniørstudiene ved HiST. Hvis vi ser på den ordinære kvoten, så har alle andre ingeniørstudier en poenggrense for ordinær kvoten som ligger over 50, mens elektro har 43,8. Tabell 1. Poenggrenser for ingeniørstudier ved HiST 2009 Studie Ordinær Kvote Ordinær førstegangskvote Forkurs kvote Ingeniør bygg 53,2 44,8 36,7 Ingeniør elektro 43,8 Alle 31,7 Ingeniør kjemi 51,7 43,6 Alle Ingeniør logistikk 50,8 35,6 Alle Ingeniør maskin 51,6 41,2 33,3 Ing. materialteknikk 53,5 44,0 Alle Ved å etablere en lab i Fornybar Energi har vi som mål å heve opptaksgrensen til elektrostudiet (EDT) til samme nivå som de andre ingeniørstudiene ved HiST. I tillegg skal det også fokuseres på å rekruttere flere jenter til ingeniørstudiene ved EDT og KMT. Høyere opptaksgrense vil på sikt også gi høyere gjennomføringsprosent. Hvis opptaksgrensene er for lave, vil mange av de svakeste studentene falle fra pga dårligere basisferdigheter. Fra tabellen over ser vi at poenggrensene for ordinær førstegangskvote er betydelig lavere enn poenggrensene for ordinær kvote. Det er derfor et mål å få flere søkere som kommer direkte fra videregående skole. Ved HiST har vi ca studenter som gjennomfører forkurs hvert år. Her er utfordringen å få forkursstudentene til å studere videre ved HiST. Som vi ser fra tabell 1, så er poenggrensene for Forkurs kvotene veldig lav. Dette skyldes at mange av de flinkeste forkursstudentene går videre på andre utdanningsinstitusjoner i stedet for å fortsette på HiST. Ved å invitere forkursklassene til Fornybar laben, har vi som mål å få flere forkursstudenter interessert i ingeniørstudier ved HiST. Målindikatorer Alle skoleklasser og studenter som besøker laben, blir bedt om å fylle ut et evalueringsskjema. Vi vil også ha samtale med de lærerne som er med skoleklassene for å få deres synspunkt på laben. Søkertall fra Samordnaopptak for 2010 og 2011 kan benyttes som en direkte målindikator på om prosjektet er vellykket eller ikke.

3 Ved sammenligning av tallene for 2009 med 2010 og 2011, har vi følgende mål. 1) Høyere poenggrense (ordinær kvote) ved EDT. 2) Høyere jenteandel ved EDT 3) Høyere poenggrense for forkurskvote ved EDT og KMT 4) Høyere poenggrense for ordinær førstegangskvote ved EDT og KMT. Punkt 1) og 2) har prioritet foran punkt 3) og 4). Etter hovedopptaket i 2011 vil vi evaluere prosjektet og skrive en foreløpig resultatrapport. En annen ting som det er interessant å sammenligne er frafallsprosenten på kullene som starter i 2010 og 2011 kontra kullet som startet i Disse tallene får vi ikke tilgjengelig før 2011 kullet er ferdig i En endelig rapport vil bli skrevet i Opptakstallene for EDT og KMT vil også bli sammenlignet med opptakstallene for andre ingeniørstudier i Norge. Forankring i strategiplaner Prosjektet har forankring i strategiplanene til HiST. 1) Fornybar Energi er et satsningsområde ved avdeling for teknologi ved HiST. 2) HiST har som mål å rekruttere flere jenter til teknologistudier. 3) HiST har som mål å ha en gjennomføringsprosent på 75% etter normert tid. Hvis prosjektet fører til høyere opptakstall og høyere poenggrenser, vil en også forhåpentligvis få større gjennomføringsprosent på normert tid. Det er større sjanser for at en student med godt grunnlag gjennomfører på normert tid enn en student med dårlig grunnlag. Budsjett Belysningsutstyr (lyskilder, lysmålere og bølgelengdemålere) : Solceller : Elektromotorer, dioder, loddebolter : Vindmøller : Brenselceller : Måleutstyr: Fukt, ventilasjon, solinnstråling mm Brakkeløsning 5mx7m: sammensatt av 3 transport-table enheter 5mx2,4m: overslag fra LETTHUS AS : Totalt : Hele beløpet tenkes brukt til investeringer i løpet av våren Det søkes ikke om penger til lønn. Det er søkt midler under småprosjekt ved HiST og Søknad omtiltaksmidler ved Renatesenteret. Vi tror de er lite sannsynlig at vi for midler på småprosjekt ved HiST, og vi tror heller ikke at vi får det beløpet vi har søkt om fra Renatesenteret. Denne søknaden er et tverrfaglig prosjekt innen AFT (også BYG, MAL) og har derfor en større kostnadsramme. Vi håper på et positivt svar.

4 Prosjektansvarlige ved HiST Håvard Karoliussen, Førsteamanuensis, Kjemi og Materialteknikk Stein Øvstedal, Førsteamanuensis, Elektro- og Datateknikk. ETABLERING AV MASTER I BARNEVERN Høgskolestyret har vedtatt at det skal etableres en master i barnevern, jf strategisk plan for Vedtaket er i tråd med tilrådningen i NOU 2009:8 om kompetanseutvikling i barnevernet. Ekspertutvalget som ble oppnevnt for å fremme forslag til kvalitetsutvikling av barnevernets framtidige kompetanse- og kvalifiseringsbehov, tilrår en mastergrad i barnevern knyttet til ett eller flere fagmiljø som gir bachelorutdanning. I Prop 1 S ( ) henvises det til ekspertutvalgets krav til kompetanse i en bachelorutdanning. Ekspertutvalgets tilrådning om emneområder som bør være representert i en bachelorutdanning henger sammen med muligheten for videre forskningsbasert kvalifisering i form av en masterutdanning. HiST, Avdeling for helse- og sosialfag har nedsatt en arbeidsgruppe med mandat å arbeide fram en søknad om NOKUT akkreditering. Arbeidsgruppen består av deltakere fra bachelorutdanningene for sosionom og barnevernpedagoger. Avdelingen samarbeider med NTNU, institutt for helse- og sosialfag som har ansvaret for doktorgradsutdanning innen barnevern. Mastersøknaden vil gjelde en 3 master, en disiplinmaster med fordypning i barnevernets forskningsmetoder (kunnskaping). Det legges til grunn et opptak på 20 studenter pr studieår. Studietilbudet vil ligge i priskategori D som tilsvarer kr pr student (basisfinansiering + studiepoengsproduksjon). I avdelingens langtidsplan og budsjett er det lagt til grunn at masterutdanningen tilbys fra og med høsten I denne søknaden legger vi imidlertid til grunn oppstart i 2011 for å komme i betraktning for tildeling av finansiering. Finansieringen vil gjelde gjennomføring av 1 kull over to år, med oppstart høst 2011 og avslutning vår ETABLERING AV MASTER I TEGNSPRÅK- OG TOLKEFAG Omtale av tiltak Høgskolestyret vedtok i strategisk plan for at HiST skal utvikle nye masterstudier gjennom målrettet FoU-satsing. Det skal utvikles seks egenakkrediterte mastergradsutdanninger, og en av disse er mastergrad i tegnspråk- og tolkefag. 27. juni 2008 la kunnskapsdepartementet frem St.meld. nr. 35: Mål og meining. Ein heilskapleg norsk språkpolitikk. Denne språkmeldingen kan ses som et ledd i oppbygningen av en ny språkpolitikk i Norge. Når norsk tegnspråk omtales ved siden av norsk og norske minoritetsspråk, representerer dette en klar anerkjennelse av norsk tegnspråk og i språkmeldingen legges det på en rekke områder føringer som vil heve statusen til norsk tegnspråk. Tolker er profesjonsutøvere som skal fungere som språklige bindeledd mellom mennesker som har ulikt språk. Tegnspråktolk-profesjonen har i Norge utviklet seg fra å være en uorganisert tjeneste som hørende mennesker med tegnspråkkompetanse på frivillig basis

5 kunne yte til hørselshemmede, til å bli en offentlig tjeneste som monopoliserer sin virksomhet. Denne utviklingen har vært rivende i forhold til etablering av tolker som profesjon, men forskning på spesifikke anliggender knyttet til tolkers virksomhet har knapt blitt foretatt. For å svare på utfordringene i den nye språkmeldinga, og for å styrke det vitenskapelige faggrunnlaget for tegnspråktolk-profesjonen i Norge vil HiST utvikle en mastergradsutdanning i tegnspråk og tolkefag. Tilgangen til høyere utdanning for døve (tegnspråklige), tolker og andre som arbeider innenfor dette fagområdet bør styrkes. Per i dag har tegnspråklige selv ikke tilgang til helhetlige studieprogrammer knyttet til tegnspråk, for hørende er bachelorutdanning i tegnspråk og tolking den høyeste utdanningen innen fagområdet det er tilbud om. Denne mangelen har konsekvenser for tilgangen til tegnspråkkompetente fagpersoner på høyere nivå. Dette vil være et tiltak for å løse rekrutteringsproblemene innenfor forskning i tegnspråkrelaterte fag. En ny språklov vil gi økt behov for forskning innenfor tegnspråk- og tolkefag. Per dags dato finnes det ikke et eget forskningsløp som fører fram til høyere grads kompetanse i NTS. Eneste veien for interesserte er å samle studiepoeng og kompetanse fra forskjellige studieløp som ikke danner et sammenhengende tilbud. Dette er et problem for forskerrekrutteringen og rekrutteringen av høyutdannete fagpersoner. Mulighet for rekruttering av yngre forskertalenter eksisterer i liten grad for tiden, noe som allerede nå begynner å bli synlig i aldersfordelingen innenfor det eksisterende forskermiljøet, inkludert stipendiatene. For å sikre fremtidig forskning og nødvendig høy kompetanse innenfor fagfeltet bør det bygges rekrutteringsløp mot en forskerutdanning for personer med tegnspråklig kompetanse. Innsatsen bør koordineres med de andre institusjonene som tilbyr tegnspråk- og tolkefaget som høyere utdanning. Det bør sikres at de forskjellige tilbud er kompatible med hverandre. Det er behov for å intensivere dokumentasjons- og forskningsarbeid innenfor fagfeltet. Fagområdet er stort og involverer både språkvitenskapelig og samfunnsfaglig kompetanse. Mastergrad i tegnspråk og tolking Studiepoeng: 120 Delemner i samarbeid med NTNU, Institutt for språk og kommunikasjonsstudier, (ISK) Opptakskrav vil være: 80 studiepoeng i norsk tegnspråk 40 studiepoeng innenfor en av de tre retninger for fagfordypningene i MA tegnspråk og tolking: - 40 studiepoeng i lingvistikk, eller - 40 studiepoeng i tolking, eller - 40 studiepoeng i språk/didaktikk Organisering av studiet Studiet består av samlinger samt aktiv deltagelse ved nettforum. Formen på studiet er toårs heltidsutdanning, men vil også tilbys som en samlingsbasert deltidsutdanning.

6 Skisse av MA-modellen for Tegnspråk og tolking : Fram mot MA-oppgaven på 40 studiepoeng (40 sp) ligger noen obligatoriske emner og noen tilvalgsemner. Obligatoriske emner: Vitenskapsteori (10 sp) Metodefag (10 sp) Oppgaveseminar (10 sp) Norsk tegnspråk i bruk I (obligatorisk 10 sp) MA TT linjevalg lingvistikk Norsk tegnspråk i bruk II (10 sp) Utviklingstrekk i tegnspråklingvistikk (10 sp) Den gode analysen (10 sp) MA TT linjevalg tolking Oversettelse ekvivalenter i mening (10sp) Oversettelse i praksis (10 sp) Meningsdanning og grunnleggende kommunikasjon (10 sp) MA TT linjevalg didaktikk Didaktikk fra forskning til undervisning (10 sp) Didaktiske utfordringer for et visuelt språk (10sp) Døves kultur og historie (10 sp) Oppbygging av MA TT 120 studiepoeng: 2 emner (a 10 sp) innen linjevalgemner 2 frie emner (a 10 sp) innen øvrige fagemner 4 obligatoriske emnene: o Vitenskapsteori (10 sp) o Metodefag (10 sp) o Oppgaveseminar (10 sp) o Norsk tegnspråk i bruk I (obligatorisk 10 sp) Masteroppgave (40 sp) Budsjett (Beløp i 1 000) Investeringer 300 Driftskostnader Lønnskostnader SUM Budsjettet er basert på et behov for to faglige førstestillinger i alle tre årene. Driftskostnader omfatter kostnader til faglig virksomhet (reiser etc.) Investeringskostnadene i 2012 er basert på opparbeidelse av faglig infrastruktur (leseplasser etc.) for masterstudentene.

7 FINANSIERING AV 40 STUDIEPLASSER I MASTER I LEDELSE AV TEKNOLOGI Finansiering av 40 studieplasser i Master i ledelse av teknologi (MLT,120 sp). Studiet er akkreditert av NOKUT og oppstart godkjent av KD. Studiet har meget god søknad høsten For å få en god økonomisk basis og faglig bredde bør det tas opp 40 studenter. Finansiering bør være kategori D. Bakgrunn for søknaden 31. januar 2007 vedtok høgskolestyret ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (sak 008/2007) at det skulle utarbeides planer for en Master i ledelse av teknologi (MLT) ved HiST. Avdeling Trondheim Økonomiske Høgskole fikk ansvaret for gjennomføringen både av planarbeidet og oppstart av studiet. I brev av fikk HiST et positivt vedtak fra NOKUT om akkreditering av studiet. I brev av fastsatte KD at (sitat) Høgskolen i Sør-Trøndelag kan opprette masterstudium i ledelse av teknologi (120 studiepoeng). Avdeling TØH hadde mottatt midler til dekning av deler av planleggings og oppstartkostnadene fra Økonomisk- administrativt forskningsfond for Midt-Norge. Høgskolen fatet et budsjettvedtak om intern omfordeling av 30 studieplasser fra bachelorstudier på ingeniørutdanningene og til dette masterstudiet. Det ble satt i gang en intensiv og målrettet rekruttering av ingeniørstudenter våren Innen fristen mottok avdelingen 171 søknader fra kvalifiserte søkere. Det ble tatt opp 36 kandidater som startet opp på MLT studiet i medio august Halvparten av studentene kom fra ingeniørutdanningene på HiST. Vi fikk god søknad fra de ingeniørutdanningene hvor vi hadde hatt anledning til å markedsføre studiet. Bakgrunnen for at studiet ble opprettet var i hovedsak todelt. Det første var at HiST håpet at et slikt masterstudium ville skape større oppmerksomhet og positiv holdning blant potensielle søkere til bachelorstudiene i ingeniørfag. Den andre årsaken var at representanter fra næringslivet ved flere anledninger hadde ytret ønske om et påbygningsstudium i økonomi, innovasjon og ledelse for ingeniører. Dette masterstudiet skulle ikke konkurrere med eksisterende sivilingeniørstudium på NTNU i teknologiledelse. Som nevnt foran vedtok Høgskolen i Sør-Trøndelag en omdisponering av ressurser slik at studiet kunne starte opp i august På bakgrunn av meget god søknad ser vi i ettertid at vi kunne ha tatt opp mer enn 50 studenter uten at studentenes karakternivå ble redusert.. For å imøtekomme antatt behov for dette masterstudiet blant ingeniører og for å tilføre næringslivet masterkandidater med en fagkombinasjon som er etterspurt, søker avdelingen om 40 permanente studieplasser på MLT studiet. Som det fremgår av vedlegg 5 har vi lagt inn 40 studieplasser i kategori D. Dette vil skape en mer solid og forutsigbar finansiering av dette masterstudiet. Budsjett (Beløp i 1 000) Investeringer Driftskostnader Lønnskostnader SUM

8 ETABLERING AV BACHELOR I TANNPLEIE Når det gjelder dette satsingstiltaket, vil søknad til Kunnskapsdepartementet bli basert på fjorårets materiale. Kategori infrastruktur: CAMPUSUTVIKLING I TRONDHEIM Elgeseter gt. 10/ Kunnskapssenteret Felles bibliotek blir utløst mht kostnader neste år, da kontraktsforhandlinger skal skje med entreprenør. Kostnadsandelen er anslått til ca kr/m2 x 500m2, dvs. 17.5mill. kr. Leiekontrakt er ikke opprettet, men KD er godt informert. Ferdigstillelse Avhending av Elgesetergt. 10 vil bli styrebehandlet med innstilling at Statsbygg kjøper eiendommen. Dette med hensikt å oppføre undervisningslokaler for AHS, om mulig flytte radiograf fra Medisinsk Teknisk Senter samt eventuell permanent etablering av tannpleierutdanningen. HiST arealbehov er anslått til m2, byggekostnad ca. 400 mill. kr. Ferdigstillelse 2012/ Det er inngått intensjonsavtale mht husleie på ca 2000 kr/ m2. EC Dahls eiendom HiST har fattet vedtak om å flytte ALT fra Rotvoll til Kalvskinnet. Eksisterende bygningsmasse må tilpasses fremtidige behov både mht læringsarealer og kontorfasiliteter. Dette kan gjøres gjennom rehabilitering og i noen grad nybygg. Antatt byggekostnad ca 250 mill. kr. Ferdigstillelse Fremtidig årlig leiekostnad for HiST er ukjent pt, da dette vil avhenge av leiekontraktens lengde, utleiers avkastningskrav mv. Leiearealets endelige størrelse må funksjonstilpasses HiSTs behov, og eventuelt andre lokaliteter i området. Utbygging av Trondheim Kino AS HiST vil fatte vedtak om lokalisering av TØH i Høgskolestyret i februar Ved et vedtak som tilsier Kalvskinnet samt de igangsatte prosjektplaner for eiendommen, vil kapitalbehov aktiveres i Kostnad ca mill. kr avhengig av bidrag og eiendomsstruktur med bla SiT. Idrettsbygget kan oppføres uavhengig av om TØH blir etablert i senteret. Da må HiST søke om ekstra midler ifm. likelighetsprinsippet mellom NTNUI og HISSI. Trondheim Kino som ligger på Kalvskinnet, har inngått kontrakt med utvikler for totalrehabilitering og nybygg. Her er det mulighet for HiST å etablere ca kvm til undervisningsformål og ca kvm relatert til studentaktivitet (idrettsbygg). Antatt byggekostnad for vårt behov vil være i størrelsesorden mill. kr. Hvis valget blir Moholt, blir det ingen søknad til KD. Ved Hesthagenalternativet, vil søknaden ligge lengre fram i tid, da avhengig av felles strategi med NTNU.

9 Ved tiltakspakkesøknaden (bygningsmessig), ble følgende årsfordeling gitt: ( 1 års forskyvning) Budsjett (Beløp i 1 000) Elgesetergt 10/ Kunnskapssenteret EC Dahls eiendom Kalvskinnet (økte leiekostnader) Lokalisering av TØH ( økte leiekostnader) SUM HUSLEIEKOSTNADER Alle kontrakter i ECDE kvartalet går ut i 2010, dvs. 9000m2 er gjenstand for reforhandling/ korreksjon eller ev. opphør. Kostnadene blir sikkert ikke mindre. Kostnader forbundet med leie av Trondheim Kino er ikke innmeldt, for neste halvår. Dette er en følge av endret undervisning (felles fag) og større opptak. Evalueres ved årsskiftet. Reforhandling av kostnader mht Adolf Øiens stiftelse, økt areal tilsier ca ift ny/ gammel kontrakt. Reforhandling av varighet av leie på Ranheimv 10 (økning fra 2011) samt at vi har forlenget ut Rotvoll har leiekontrakt frem til Mulighet til forlengelse i 3år.