Takk, begge deler! Om utvidelse av Den kulturelle skolesekken til barnehager og videregående skoler

Transkript

1 Takk, begge deler! Om utvidelse av Den kulturelle skolesekken til barnehager og videregående skoler ABM-utvikling, oktober 2006

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG Anbefalinger Spillemidler til forsøk i videregående skoler INNLEDNING Oppdraget og utredningen Om Den kulturelle skolesekken Prinsipper for en utvidelse BARNEHAGER Fakta om barnehager Erfaringer med kunst og kultur for barn i førskolealder...9 Institusjoner...9 Fylker...9 Kommuner Vurderinger...11 Innhold...11 Organisering...12 Økonomi Konklusjoner VIDEREGÅENDE SKOLER Fakta om videregående skoler Erfaringer med kunst- og kulturformidling til videregående skoler...14 Fylkeskommuner og kommuner...15 Institusjoner Vurderinger...16 Forankring hos skoleeier og i skolen...16 Innholdet...17 Organisering og økonomi Konklusjoner KOSTNADSBEREGNINGER MODELLER FOR UTVIDELSE Takk, begge deler...21 REFERANSER

3 1. Sammendrag I denne utredningen er det pekt på tre prinsipper som ligger til grunn for Den kulturelle skolesekken og som bør videreføres i en utvidelse av ordningen. Det er redegjort for noen erfaringer som er gjort med DKS for barnehager og videregående skoler, og synliggjort noen utfordringer i det videre arbeidet. Vi har tatt utgangspunkt i at DKS for barnehager og videregående skoler skal gi alle barnehagebarn/elever et likeverdig tilbud, være preget av kvalitet og profesjonalitet, og realiseres i et samarbeid mellom utdannings- og kultursektor. Erfaringer viser at utfordringene i videregående skole er størst på systemsiden, mens de i barnehagen et størst på innholdssiden. I videregående skole er i dag den største begrensingen mangel på tid, mens den i barnehagene er mangel på penger. I arbeidet med å bygge opp en DKS for barnehager og videregående skoler må det tas hensyn til barnehagens og den videregående skoles arbeidsform og de rammer og begrensninger som barnehagen og skolen har, Innhold og kvalitet må diskuteres og utvikles på tvers av sektorene. Det må være et reelt samarbeid mellom skole/barnehage- og kultursektorene på alle nivåer, samt en tydelig organisering og ansvarsdeling. Utvidelsen av DKS må bygge på en felles forståelse for at det er barnas/elevenes møter med den profesjonelle kunsten og kulturen som er essensen i DKS. Det er behov for friske midler når DKS skal utvides til også å omfatte barnehager og videregående skoler. Spillemidlene kan ikke benyttes til administrasjon eller kompetanseheving, og det er vanskelig å pålegge alle fylkeskommunene mer administrativt arbeid uten at det kompenseres økonomisk. I en utvidelse kan man eventuelt tenke seg en løsning hvor fylkeskommunene/kommunene forplikter seg til å øremerke egne midler til administrasjon av ordningen. For å sikre forankring i begge sektorer og godt samarbeid må det settes av midler til kompetanseutvikling. Utdanningssektoren bør ta ansvar for å finansiere kompetansehevende tiltak for lærerne, men kultursektoren bør finansiere tiltak for kultursektoren. Innholdet i slike tiltak bør utvikles i et samarbeid mellom utdanningsog kultursektoren. I løpet av de årene DKS har eksistert i grunnskolen, er det bygget opp mye kompetanse om feltet fra de aktørene som har vært med, både hos kunstnere, kulturarbeidere, i fylkeskommuner og kommuner, og i skolen. Det er viktig at denne kompetansen og de gode erfaringene blir tatt med i det videre arbeidet Anbefalinger Det anbefales at det etableres pilotprosjekter innenfor henholdsvis barnehager og videregående skoler. Forsøkene bør starte i et utvalg fylkeskommuner og kommuner 3

4 der det er tilstrekkelig motivasjon for å etablere en utvidet DKS, og hvor man kan bygge på de strukturer og den kompetanse som er utviklet gjennom arbeidet med DKS for grunnskolen. Pilotprosjektene bør ta utgangspunkt i prinsippene om et likeverdig tilbud til alle, kvalitet og profesjonalitet, og samarbeid. Vi ønsker spesielt å peke på viktigheten av at utdanningssektoren inkluderes i arbeidet. Det må etableres samarbeidsstrukturer som gjør at den kompetansen som finnes utnyttes optimalt, og at begge sektorer opplever at satsingen som etableres er relevant. For å kunne justere kursen underveis og lære av de erfaringene som gjøres, anbefales en løpende evaluering i forsøksperioden. Ambisjonen bør være at man etter forsøksperioden, med utgangspunkt i de løpende evalueringene, på hensiktsmessig vis trapper opp satsingen, slik at alle barnehagebarn og elever i grunnskole og videregående skole får møte profesjonell kunst og kultur gjennom DKS Spillemidler til forsøk i videregående skoler I sluttfasen av arbeidet med utredningen er det blitt kjent at spillemidlene til DKS i 2007 kan komme til å øke med 6-7 millioner kroner. KKD har signalisert at denne økningen vil bli avsatt til forsøk med DKS i videregående skole. Disse midlene bør gis til et utvalg fylkeskommuner som ønsker å utvikle pilotprosjekt. Disse pilotprosjektene bør oppfylle følgende krav: Prosjektene tar utgangspunkt i prinsippene om et likeverdig tilbud til alle, kvalitet og profesjonalitet, og samarbeid. Prosjektene er planlagt og gjennomført i samarbeid med utdanningssektoren hvor ansvarsforhold er synliggjort og avklart. I tilknytning til prosjektene er det planlagt kompetansehevende tiltak som er finansiert av andre midler. Tildelingene bør gis etter søknad fra fylkeskommunene. 4

5 2. Innledning 2.1. Oppdraget og utredningen Kultur- og kirkedepartementet (KKD) ønsker å vurdere ulike modeller for en utvidelse av Den kulturelle skolesekken (DKS), slik at satsingen også omfatter barnehager og videregående skoler. ABM-utvikling er i brev fra KKD bedt om å utrede saken, Oppdraget omfatter å: - samle inn eksempler og erfaringer fra institusjoner som arbeider med målgruppene samt fra fylker og kommuner som allerede har implementert Skolesekk-modellen i barnehager og/eller videregående skoler - vurdere ulike modeller for en utvidelse av Skolesekken - kostnadsberegne en utvidelse og vurdere ulike finansieringsalternativer I utredningen er det tatt utgangspunkt i Den kulturelle skolesekken for grunnskolen og peker på noen av prinsippene for denne satsingen som bør danne grunnlaget for en utvidelse. I utredningsarbeidet er det invitert til og mottatt innspill fra aktører i DKS og andre interesserte. NIFU-Step har foretatt en evaluering av Den kulturelle skolesekken våren Denne ble offentliggjort 8. september 2006 (Borgen og Brandt, 2006). Momenter fra evalueringsrapporten er trukket inn i denne utredningen Om Den kulturelle skolesekken Prinsippene for arbeidet med Den kulturelle skolesekken i grunnskolen er nedfelt i St. meld. nr. 38 ( ) Den kulturelle skulesekken og i Stortingets behandling av meldingen. Arbeid med kunst og kultur i grunnskolen generelt og satsingen på Den kulturelle skolesekken blir også belyst i St.meld. nr. 39 ( ) Ei blot til Lyst - Om kunst og kultur i og i tilknytning til grunnskolen. Målene som er nedfelt i disse meldingene er: Den kulturelle skolesekken skal - medvirke til at elever i grunnskolen får et profesjonelt kulturtilbud - legge til rette for at elever i grunnskolen skal få tilgang til, gjøre seg kjent med og få et positivt forhold til kunst- og kulturuttrykk av alle slag - medvirke til å utvikle en helhetlig innlemmelse av kunstneriske og kulturelle uttrykk i realiseringen av skolens læringsmål. I St.meld. nr. 38 ( ) er følgende definert som suksessmål for Den kulturelle skolesekken: - Varig tiltak. Den kulturelle skolesekken skal etableres som et varig tiltak i den enkelte skole og kulturinstitusjon, til beste for alle elever i grunnskolen. 5

6 - For hele grunnskolen. Den kulturelle skolesekken skal omfatte alle grunnskoleelever i landet. - Basis i læreplanverket. Den kulturelle skolesekken skal være forankret i læreplanverket [tidligere L97, nå Kunnskapsløftet] - Høy kvalitet. De kunst- og kulturuttrykkene som skal presenteres i Den kulturelle skolesekken skal gjennomgående holde høy kvalitet, både kunstnerisk og i formidlingen. - Kulturelt mangfold. Den kulturelle skolesekken skal omfatte kunst- og kulturuttrykk med røtter i et mangfold av kulturer og fra ulike tidsperioder. - Regularitet. Elevene skal sikres et regelmessig tilbud med stor bredde i kunstneriske og kulturelle uttrykk. - Bredde. Hele kunst- og kulturfeltet skal være representert i Den kulturelle skolesekken. - Samarbeid skole kultur. Det skal utvikles et godt samarbeid mellom kultur- og skolesektoren på alle nivåer. - Lokal forankring. Utformingen av Den kulturelle skolesekken må i første rekke skje lokalt, i den enkelte kommune. - Alle skal eie. Alle skal kunne kjenne et eiendomsforhold til Den kulturelle skolesekken. Dette sikrer lokal entusiasme og gir rom for mange lokale varianter. (St. meld. nr. 38 ( ) ) Den kulturelle skolesekken omfatter alle kunst- og kulturuttrykk, samt kombinasjoner av disse: musikk, scenekunst (dans og teater), film, litteratur, kulturarv (museum, arkiv, kulturminner, vitensentra) og visuell kunst (billedkunst, arkitektur, design og kunsthåndverk). I skoleåret 2006/2007 får satsingen 161 millioner fra Norsk Tippings overskudd. Av dette går 80 pst. til lokale og regionale tiltak og 20 pst. til sentrale prosjekter. Midlene til lokale og regionale tiltak blir fordelt etter en nøkkel der blant annet elevtall, geografi og kulturell infrastruktur er variabler. Av disse midlene skal en tredjedel brukes av fylkeskommunene til regionale formidlingsordninger, en tredjedel fordeles videre til kommunene etter fordelingsnøkkelen for kvalitetsutviklingsmidler i grunnopplæringen, og den siste tredjedelen fordeles av fylkeskommunene slik det er mest hensiktsmessig i de enkelte fylkene. Av midlene til lokale tiltak blir det benyttet 6 mill. kroner til videreføring av satsingen på de regionale vitensentrene. Av de sentrale prosjektmidlene er 19 mill. kroner avsatt til Rikskonsertenes skolekonsertordning etter særskilt vedtak i Stortinget. De resterende 14 mill. kroner går til å videreføre satsingen innenfor områdene scenekunst, visuell kunst og film Prinsipper for en utvidelse En utvidelse av Den kulturelle skolesekken til også å omfatte barnehager og videregående skoler er i tråd med regjeringens mål om å se barnehagene som en frivillig del av utdanningsløpet, og å se grunnskolen og videregående skole som en helhetlig grunnopplæring. Dette bør innebære at målene og suksessmålene for Den kulturelle skolesekken, slik de er formulert i St.meld. nr. 38, også skal gjelde for 6

7 barnehage og videregående skole. Noen formuleringer må selvfølgelig tilpasses målgruppens forutsetninger og strukturelle og organisatoriske rammebetingelser. Noen overordnede prinsipper har vært og er gjeldende i Den kulturelle skolesekken, og disse må etter ABM-utviklings mening også sette standarden for omfanget og kvaliteten i en utvidelse. Det første prinsippet er at Den kulturelle skolesekken skal være for alle elever, uavhengig av hvilken skole de går på, eller hvilken bakgrunn de har. Stortingets intensjon var at DKS skal være obligatorisk for alle, og det forutsettes at denne intensjonen også videreføres i en utvidelse til barnehager og videregående skoler. Det andre prinsippet er at Den kulturelle skolesekken dreier seg om møter med den profesjonelle kunsten og kulturen, og at det skal være høy kvalitet i alle ledd. Innholdet i DKS skal være mangfoldig, og et møte mellom elever og profesjonelle kunstnere/kulturarbeidere både skal og kan ta mange former: rene forestillinger/konserter/framføringer/presentasjoner med kunstnere som kommer til skolene, elever som besøker kunst- og kulturinstitusjoner, eller fordypningsprosjekter på skolen der en kunstner arbeider med elevene over en periode. I en utvidelse er det viktig at man finner løsninger som ivaretar både variasjon og kvalitet. Det tredje prinsippet er at Den kulturelle skolesekken skal realiseres i et samarbeid på tvers av sektorer og forvaltningsnivå. Erfaringen fra den eksisterende ordningen er at et viktig suksesskriterium er forankring og eierskapsfølelse i alle ledd. I en utvidelse er det dermed viktig at det legges til rette for samarbeid i både formelle og uformelle nettverk. 7

8 3. Barnehager 3.1. Fakta om barnehager Regjeringen har som mål å sikre full barnehagedekning i løpet av de nærmeste årene, og, når dette er oppnådd, å innføre en lovfestet rett til plass i barnehage (jfr. Soria Moria-erklæringen). I alt barn hadde et barnehagetilbud i Av disse gikk i åpen barnehage (et korttidstilbud i noen kommuner for familier som ikke har ordinær barnehageplass). Til sammen hadde 76,2 prosent av alle barn mellom 1 og 5 år tilbud om barnehageplass. Antall barnehager var Litt under halvparten av disse var offentlige barnehager, de andre var private med offentlig tilskudd (kilde: Statistisk sentralbyrå). Med full barnehagedekning vil om lag førskolebarn være målgruppen for en kunst- og kulturordning tilsvarende Den kulturelle skolesekken. Regjeringen vil at barnehager skal bli sett på som en frivillig del av utdanningsløpet, og Kunnskapsdepartementet har dermed også ansvaret for barnehagene på nasjonalt nivå. Overordnede bestemmelser om barnehagens formål og innhold er fastsatt i barnehageloven. Etter loven er kommunen og fylkesmannen barnehagemyndighet. Kommunen har ansvar for utbygging og drift, og fører det lokale tilsyn med barnehagene. Fylkesmannen har veiledningsansvar overfor kommunene, og kan av eget tiltak føre tilsvarende tilsyn som kommunen. Fylkesmannen er også klageinstans. Det er utarbeidet en ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver som er gjeldende fra 1. august I rammeplanen stadfestes at Barndommen er en livsfase med egenverdi i likhet med alle andre faser i menneskets livsløp. Holdninger, verdier og tillit formes i småbarnsalderen, og det er viktig at barnehagen kan tilby alle barn et rikt, variert, stimulerende og utfordrende læringsmiljø. (Rammeplanen punkt 1.4) Rammeplanen legitimerer i høyeste grad en kunst- og kultursatsing også for de minste barna. Både lek, læring og opparbeiding av sosial og språklig kompetanse kan forsterkes gjennom ytre impulser fra kunst og kultur. Ved oppbyggingen av en kulturell ryggsekk med litteratur, visuell kunst, kulturarv, film, musikk og scenekunst, er det lett å finne gjenklang i alle fagområdene som er listet opp i fagplanen: Kommunikasjon, språk og tekst; Kropp, bevegelse og helse; Kunst, kultur og kreativitet; Natur, miljø og teknikk; Etikk, religion og filosofi; Nærmiljø og samfunn; og Antall, rom og form. Barns nysgjerrighet og vitebegjærlighet kan stimuleres ved besøk i museer og vitensentre. Å kunne kommunisere med andre språk enn det rent verbale er særlig viktig for denne aldersgruppen. 8

9 Dessuten sier Rammeplanen i klartekst at Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur, og til selv å uttrykke seg estetisk Erfaringer med kunst og kultur for barn i førskolealder I de siste 20 årene har det vært flere forsøk med formidling av kunst og kultur til barn i førskolealder. Institusjoner Rikskonsertene startet i 1985 med konsertvirksomhet for førskolebarn, i de første årene som forsøksvirksomhet, og deretter som en abonnementsordning i 13 fylker, på det meste for ca barn. I de senere årene har man valgt å erstatte deler av tilbudet med familiekonserter, det såkalte Spring-prosjektet. Våren 2006 var sju fylker med i ordningen med barnehagekonserter. Mange museer og bibliotek har tilbud som også benyttes av barnehager. I mange tilfeller er tilbudene gratis, flere slike tilbud har eksistert i mange år. Fortellerstund og teaterforestillinger er vanlige tilbud i bibliotek. Det er ingen samlet statistikk på hvor mange barnehager som benytter seg av tilbudene, eller hvordan disse tilbudene blir vurdert av målgruppene. Et nylig initiert prosjekt er BOKTRAS som arbeider med sammenhengen mellom språkstimulering og litteratur i barnehager. TRAS står for tidlig registrering av språkutvikling, og BOKTRAS er et samarbeid mellom ABM-utvikling og Lesesenteret i Stavanger. I 1999 initierte Kulturrådet prosjektet Klangfugl kunst for de minste (0-3-åringer). Bakgrunnen for prosjektet var at de minste barna har vært en lite tilgodesett gruppe når det gjelder kunst og kultur, og at det i løpet av noen tiår har vokst fram et nytt syn på barndommen. Som initiativtaker Ivar Selmer-Olsen sier det: Barndommen ses ikke lenger på som en mangelsykdom, men som en reell del av livet. Barnet, også det minste, har sin kompetanse og er full av ressurser og muligheter. (Norsk kulturråd 2003). Klangfugl-prosjektet viste at de aller minste barna har stor glede av kunst. Prosjektet ga også verdifulle erfaringer til de deltagende kunstnerne og til Norsk kulturråd. Erfaringer fra Klangfugl er samlet i en egen rapport skrevet av prosjektleder Ellen Os (Os, 2003), og prosjektet er også evaluert av Jorunn Spord Borgen (Borgen, 2003). Prosjektet er videreført med EU-midler som Glitterbird, med samarbeidspartnere i fem land. Glitterbird blir avsluttet høsten Fylker Vest-Agder og Oppland fylkeskommuner har mer eller mindre faste tilbud til barnehagene. Musikktilbudet (oftest fra Rikskonsertene) er mest stabilt, og finnes også i andre fylkeskommuner, men Vest-Agder og Oppland har i tillegg andre tilbud, for eksempel innen scenekunst. 9

10 Tilbudene i Oppland er organisert gjennom en meny, dvs. i form av en tilbudskatalog, og barnehagene velger fra menyen. I Oppland er barnehagetilbud samkjørt med tilbudet i Den kulturelle skolesekken, og inngår som sådan i den avtalen fylkeskommunen har med hver kommune. Utgiftene fordeles mellom fylkeskommunen og kommunen (omtrent 50/50), og barnehagene betaler ingen egenandel. I Oppland er det rikskonserttilbud til ca barn i barnehagen, andre tilbud når ca barn. Tilbudene er svært populære og velkomne. Markedet er umettelig. Våre tilbud er bare en dråpe i havet, melder fylkeskultursjefen i Vest-Agder. Kommuner Mange kommuner, særlig mindre kommuner på Vestlandet og i Nord-Norge, har tradisjon for å inkludere barnehager i enkelte tilbud fra Den kulturelle skolesekken. Det er heller ikke her noen systematisk statistikk på hvor mange som benytter tilbudene, eller hva slags erfaringer man har. Alle kommunene som har tilbud melder om svært gode tilbakemeldinger fra barnehagene. Følgende kommuner har et systematisk kunst- og kulturtilbud til barnehagebarna i sin kommune: - Asker (Akershus) tilbud fra Andebu (Vestfold) musikk fra 1999, Kulturell bæremeis fra Bergen (Hordaland) Den kulturelle bæremeisen startet høsten 2006 som et treårig pilotprosjekt. - Kongsberg (Buskerud) Sølvtråden fra høst Porsgrunn (Telemark) Den kulturelle bæremeisen fra Det er forskjellige varianter av ordninger. Porsgrunn har tilbud til barnehager i kommunen, vesentlig innen scenekunst og musikk. Tilbudet er organisert som en medlemsordning. Kulturavdelingen i kommunen administrerer ordningen, bl.a. utarbeider de en meny for barnehagene etter innkjøp av produksjoner. Ordningen omfatter forestillinger og konserter med profesjonelle aktører. Barnehagene er invitert til å delta og betaler en sum (4000 kr) pr semester. 10 av 12 barnehager i kommunen har valgt å være med. Forestillingene blir vist på en sentral arena i kommunen. Vi tilbyr rene forestillinger, barnehagene får ta seg av pedagogikken, sier prosjektleder i kommunen. Kongsberg kommune har innlemmet barnehagene som en del av Den kulturelle skolesekken allerede fra starten i 2002/2003. Den lokale varianten kalles Sølvtråden og administreres av Kulturskolen. Tilbudene blir gitt til alle barnehagene i kommunen, og siste år benyttet 23 av 30 barnehager seg av tilbudene. De barnehagene som ikke benytter tilbudene, blir fulgt opp av prosjektleder. Tilbudene er stort sett gratis, men noen av de innkjøpte forestillingene har en liten egenandel. Kostnadsrammen for ordningen er ca kr årlig, mest finansiert via en overføring fra barnehagekontoret i kommunen. I tillegg er noen av DKS-tilbudene i 1. trinn i grunnskolen åpnet også for barnehager. 10

11 Ordningen omfatter både forestillinger og mer prosjektrettede aktiviteter, både innkjøpte og egenproduserte fra Kulturskolen. En lignende ordning har Andebu kommune, der Kulturskolen administrerer Den kulturelle bæremeisen. Barnehagene tilbys fast ukentlig musikkundervisning fra Kulturskolen, i tillegg til teater- og konsertoppsettinger. Visuell kunst, litteratur og kulturhistorie inngår også i opplegget. Barnehagene får i tillegg tilbud om kompetanseheving i drama og kunstteknikker gjennom profesjonell veiledning av fagfolk på området. Kostnadsrammen er på ca kr årlig, og omfatter alle 250 barnehagebarna i kommunen. Bæremeisen er gratis for barnehagene. Også i Asker er ordningen administrert via Kulturskolen. Tilbudene, innen teater, konserter, lokalhistorie og kunstaktiviteter, gis til kommunens 50 barnehager. Mange av tilbudene er gratis, men enkelte forestillinger i Kulturhuset har rabattert billettpris. Det er omtrent 30 barnehager som benytter seg av tilbudet. Barnehagekontoret overfører kr til ordningen hvert år. I tillegg kommer administrative ressurser og kr til kompetansehevende tiltak. Dessuten bidrar kulturinstitusjoner med tilbud til barnehager som del av sin faste virksomhet. Bergen kommune har vedtatt å etablere prosjektet Den kulturelle bæremeisen som et treårig pilotprosjekt fra høsten Utviklingsperioden er foreløpig satt til ett driftsår med utprøving i 10 barnehager. Prosjektet vil vektlegge en kombinasjon av aktivitet i barnehagene og besøk til kunst- og kulturarenaer. Det satses på prosjektutvikling av tverrkunstnerisk karakter, mer enn å presentere ferdige programmer/pakker. Prosjektet startet i august 2006, og foreslått budsjettramme er på 1, 25 mill kr (forutsatt statlig bidrag på 0,35 mill). Det er utarbeidet en prosjektplan og en prosjektleder er ansatt Vurderinger Det er en rekke forutsetninger som må være på plass for å kunne lykkes med en satsing på DKS i barnehagen. Utfordringene er både innholdsmessige, organisatoriske, praktiske og økonomiske. Innhold Et møte mellom barnehagebarna og profesjonelle kunstnere/kulturarbeidere kan som sagt ta mange former. Innenfor Bergen kommunes pilotprosjekt Den kulturelle bæremeisen skal kunstnere utvikle kunstneriske prosjekter sammen med barna, i stedet for å tilby ferdige forestillinger, mens for eksempel Andebu og Porsgrunn kommuner har gode erfaringer med rene forestillinger for de aller minste. Som prosjektleder i Andebu sier det: I barnehagen er trygghet og nærhet viktig. Verksteder med kunstnere 11

12 fungerer bra når det er kjente voksne med, men rene forestillinger er enklere for ungene å forholde seg til, og blir derfor særlig viktig. Det er, blant annet gjennom Klangfugl og Glitterbird, utviklet en del produksjoner som er særlig egnet for de minste barna. Samtidig er det et stort behov for tilfang av produksjoner i alle kunst- og kulturuttrykkene. I utvikling av gode kunst- og kulturmøter i barnehagen er det særlig viktig å ta utgangspunkt i målgruppen, og utvikle forskjellige formidlingsformer som inkluderer både lek, opplevelse og deltakelse. Barna skal være medskapere, men det skal ikke gå på bekostning av den kunstneriske intensjonen. Organisering Det er urasjonelt å bygge opp et system der den enkelte barnehage skal velge ut fra en tilbudskatalog, og således bygge opp en DKS for sin barnehage. Det bør heller være et kommunalt ansvar, i samarbeid med fylkeskommunen, å tilrettelegge og faglig kvalitetssikre en DKS for alle barnehagene i kommunen. Dette arbeidet kan med fordel koordineres med det arbeidet som gjøres med DKS i grunnskolen, på den måten at kommunen bygger opp en lokalt basert kulturell ryggsekk for barnehagen, og inkluderer profesjonelle tilbud distribuert fra fylkeskommunen. I noen tilfeller kan barnehagene også inkluderes i produksjoner for grunnskolens første trinn. Slik kan en også sikre distribusjonen, sørge for at det er penger til skyss, og andre praktiske forhold. Kommunene som har erfaring med en DKS for barnehagen, inkluderer både private og kommunale barnehager i ordningen. Hvis en setter i gang en statlig initiert DKS for barnehagene, er det viktig at det tydeliggjøres at ordningen gjelder for alle barnehagene i kommunen. Rammene må tilrettelegges for kunst- og kulturmøtene. Det betyr at det praktiske må gå på skinner, at de voksne må være godt forberedt på det som skal skje, og at produksjonene og kunstmøtene må være tilrettelagt for aldersgruppen. Informasjon til foreldre er særlig viktig for denne aldersgruppen. Det er også behov for nettverk innen feltet, samt arenaer for aktører og fagfolk både med kunstnerisk og med barnefaglig kompetanse. Kompetansetiltak for barnehagepersonale er viktig i oppbyggingen av en DKS for barnehagen, både generelt og i forhold til hvert enkelte tiltak. Andebu kommune har en modell, der prosjektlederen for tiltaket i kommunen også har ansvar for kompetanseheving av barnehagepersonalet. Økonomi Det er vanskelig å beregne hva en kulturell ryggsekk til barnehagene vil koste. De kommunene som allerede har satt i gang med en DKS for barnehagen, opererer alle med ulike beregningsmodeller. Andebu har en kostnadsramme på kr årlig for 250 barn. Dette beløpet omfatter også kompetanseheving for personalet. Porsgrunn gir tilbud om forestillinger og utstillinger til 600 førskolebarn for ca kr året. 12

13 Bergen utvikler nå en modell der 10 barnehager med til sammen 560 barn er med i forsøksperioden, og med en kostnadsramme på 1, 25 millioner kroner. Den kulturelle skolesekken i grunnskolen er et spleiselag. Staten (gjennom spillemidlene og gjennom tilskudd til kunst- og kulturinstitusjoner) bidrar med midler til produksjon og formidling, mens fylkeskommunene og kommunene bidrar med betydelige administrative ressurser, og i noen tilfeller ressurser til kompetanseheving og eller produksjonsutvikling Konklusjoner Fagfolk og forskning peker på verdien av at også små barn skal få møte profesjonell kunst. Det er i tråd med intensjonene i rammeplanen for barnehagen, og det er et sterkt ønske fra sektoren om å få en DKS-modell også for barnehagen. Barnehagene er fleksible, og det er lett å tilpasse et kunstnermøte i hverdagen. Kunstnere som har arbeidet med førskolebarn og kommuner som har etablert DKS-lignende ordninger har gode erfaringer. Det er viktig å trekke barnehagene inn i prosessene med å lage de gode profesjonelle møtene for barna. Dette er imidlertid den mest kostbare modellen. Om en utvikler profesjonelle kunst- og kulturproduksjoner og tilbyr disse til barnehagene i en turneordning (slik Porsgrunn kommune har gjort) er dette en enklere og mindre kostnadskrevende ordning. Vi anbefaler at DKS i barnehagene i første omgang utforskes i en 3-årig prøveperiode. Løpende evaluering av forsøk i utvalgte kommuner, med varierende grad av involvering fra barnehagene, kan danne grunnlag for å vurdere hvilke type modeller som vil være mest hensiktsmessig i en ordning som omfatter alle. Vi anbefaler at det til prøveperioden plukkes ut kommuner og tilbud som i størst mulig grad utforsker de ulike aspektene som kan ha innflytelse på utbyttet av ordningen, noen større bykommuner og noen mindre distriktskommuner, noen forsøk med rene forestillingstilbud, og noen med større grad av prosessorientering. 13

14 4. Videregående skoler 4.1. Fakta om videregående skoler Den videregående opplæringen er bygd opp med grunnkurs (GK), videregående kurs I (VKI) og videregående kurs II (VKII) / 2 år i bedrift. Opplæringen er frivillig, men all ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring, har rett til videregående opplæring. Det er fylkeskommunen som skal oppfylle denne retten. For skoleåret 2004/2005 var det registrert elever i videregående opplæring (ekskl. lærlingene). Elevtallet i videregående opplæring forventes å øke frem til (Kilde: SSB) Det finnes litt i overkant av 500 videregående skoler i Norge. Disse er i stor grad lokalisert til byer og større tettsteder. Sammenlignet med videregående skole er grunnskolen mer fokusert på det allmenndannende. I opplæringsloven heter det at Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevane ei kristen og moralsk oppseding, utvikle evnene og føresetnadene deira, åndeleg og kroppsleg, og gi dei god allmennkunnskap, slik at dei kan bli gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn. Videregående opplæring ses i større grad som inngangsporten til yrkeslivet og til videre studier. I opplæringsloven heter at den videregående opplæringen skal ta sikte på å utvikle dugleik, forståing og ansvar i forhold til fag, yrke og samfunn, og hjelpe elevane, lærlingane og lærekandidatane i deira personlege utvikling. Den vidaregåande opplæringa skal vere med på å utvide kjennskapen til og forståinga av dei kristne og humanistiske grunnverdiane, den nasjonale kulturarven vår, dei demokratiske ideane og den vitskaplege tenkjemåten og arbeidsmåten. ( 1-2 Opplæringsloven) I den videregående skolen er man mer opptatt av enkeltfag, og lærerne er i større grad spesialisert innenfor sine fagfelt. Innholdet i den videregående opplæringen er fastsatt i læreplanene. I læreplanenes generelle del heter det blant annet at elevene må utvikle gleden ved det vakre både i møte med kunstneriske uttrykk, og ved å utforske og utfolde egne skapende krefter. I kunnskapsløftets prinsipper for opplæringen vektlegges det også at elevene skal møte kunst og kultur Erfaringer med kunst- og kulturformidling til videregående skoler Flere fylkeskommuner, kommuner og institusjoner har erfaring med eller planer for formidling av kunst og kultur til elever i videregående skoler. I det følgende presenteres noen eksempler. Det er ikke en uttømmende beskrivelse av det som skjer 14

15 på dette området, men et utgangspunkt for å se på hvilke utfordringer og muligheter som er knyttet til etableringen av en kulturell skolesekk i videregående skole. Fylkeskommuner og kommuner I Oppland fylkeskommune ble det gjort et politisk vedtak om formidling av kunst og kultur til elever i videregående skole i 1997, og det var dette vedtaket som senere dannet grunnlaget for formidling til grunnskoler og barnehager. I dag er planlegging av tilbud til barnehager, grunnskoler og videregående skoler samordnet, og enkelte av produksjonene til de øverste årstrinnene i DKS gis også som et tilbud til videregående skoler. I tillegg får de videregående skolene tilbud som er tilpasset elevene der. I 2005 var det 20 produksjoner som ble tilbudt de videregående skolene. Tilbudet til de videregående skolene presenteres i forkant for lærere og elevrepresentanter. Skolene velger fra en meny og sender en bestilling til fylkeskommunen. Fylkeskommunen legger turneene og har ansvaret for gjennomføring. Formidlingen til videregående skoler finansieres over fylkeskommunens kulturbudsjett og de videregående skolene betaler ingen egenandeler. Regnskapet for 2005 viste at de direkte utgiftene til tilbudet var kr ,-, med et publikumstall på ca I tillegg kom utgifter til administrasjon (herunder turnelegging), kulturslepp (samling for kommuner/skoler hvor innholdet presenteres), kompetanseheving og nettverksarbeid. Ved siden av Oppland er det, så vidt vi har kunnet se, Møre og Romsdal som har den mest systematiske satsingen på dette. Her kan de videregående skolene søke om å få være med i Kulturnista, som er navnet på turnédelen av Den kulturelle skolesekken i Møre og Romsdal. Hedmark fylkeskommune og Turnéorganisasjonen for Hedmark har søkt KKD om midler til å lage en grunnmodell for Den kulturelle skolesekken i videregående skole. Modellen de ønsker å etablere baserer seg på at det gis to årlige tilbud, ett som er fastsatt av Turnéorganisasjonen og ett som skolene selv velger fra en meny. Tilbudet vil omfatte ca elever og utgiftene er beregnet til kr ,- årlig. Vestfold fylkeskommune har planer om etableringen av et større internasjonalt prosjekt med fokus på internasjonal formidling og utveksling av elever. Målet er å etablere et globalisert nettverk av kulturelle landsbyer, og som et ledd i det; et nasjonalt senter. Et slikt prosjekt vil, i følge Vestfold fylkeskommune, kreve nasjonal drahjelp. Karmøy kommune er en av de kommunene som har direkte tildeling av midler til Den kulturelle skolesekken. De to videregående skolene som er lokalisert i kommunen er inkludert i kommunens arbeid med DKS. De videregående skolene får de samme tilbudene som grunnskolene, men må selv dekke utgiftene. Våren 2006 samarbeidet kommunen med Nasjonalmuseet om et tilbud innenfor visuell kunst til elever innenfor formgivingsfag. Videre har man brukt forestillinger 15

16 fra Musikk-dans-dramalinjen på videregående som et tilbud til elevene på grunnskolen. Institusjoner Flere av de nasjonale institusjonene som leverer innhold til Den kulturelle skolesekken i grunnskolen gir også et tilbud til videregående skoler. Eksempler på dette er Norsk forfattersentrum som tilbyr forfatterbesøk til videregående skoler i forbindelse med turneer som de selv arrangerer. Norsk scenekunstbruk har samarbeidsavtaler med fylker og kommuner og gir arrangørstøtte også til forestillinger i videregående skoler. Noen fylkeskommuner inkluderer videregående skoler i bruken av Nasjonalmuseets landsdekkende program. Flere regionale og lokale institusjoner gir også tilbud til elever i videregående skoler. Det varierer i hvilken grad tilbudet er spesielt tilrettelagt for målgruppen eller om det er åpne tilbud hvor videregående skoler inviteres spesielt. Norsk Teknisk Museum er et av flere museer som har utviklet tilbud hvor innholdet knyttes direkte til læreplanene som gjelder i videregående skole. Det finnes også eksempler på tettere og mer forpliktende samarbeid. Nordkapp museum og Honningsvåg fiskarfagskole og videregående skole samarbeidet med Gymnasium Rhalstedt i Hamburg, om prosjektet 2 ansikter/2 Gesichter. Elevene var på museet og laget en vandreutstilling med bilder tatt av tyske propagandafotografer og nordmenn under og like etter 2.verdenskrig. De norske elevene var med på åpningen av utstillingen i Tyskland. Utstillingen skal vandre både i Norge og Tyskland. Det var elever med tysk som 2. fremmedspråk som var med på dette prosjektet. I tillegg har prosjektet vært utgangspunkt for flere ekskursjoner og tiltak for andre elever på skolen. Fra skoleåret 06/07 vil dette prosjektet organiseres som elevbedrift, og det planlegges nye prosjekter over samme lest Vurderinger Eksemplene over viser at det finnes mange forskjellige initiativ og tiltak innenfor kulturformidling til elever i videregående skole. Erfaringene viser muligheter og utfordringer ved etableringen av en kulturell skolesekk i videregående skole. Det må også tas hensyn til de rammer og forutsetninger som ligger i skoleslaget. Forankring hos skoleeier og i skolen En kulturell skolesekk for videregående skole må, som i grunnskolen, være forankret lokalt, både hos skoleeier og på den enkelte skole. Dette viser erfaringene fra DKS så langt, og det påpekes også i evalueringen fra NIFU-Step. Eierstrukturen i videregående skole tilsier at det kan være enklere å forankre DKS i videregående skole enn i grunnskolen. De videregående skolene eies av 16

17 fylkeskommunene, og med allerede etablerte DKS-organisasjoner i fylkeskommunene, vil en satsing lett kunne forankres hos skoleeier. Samtidig er det egenskaper ved skoleslaget som trekker i motsatt retning. Lærerne er i stor grad knyttet til enkeltfag, i motsetning til grunnskolen hvor det er flere allmennlærere. Flere av de fylkeskommunene og institusjonene som arbeider med kunst- og kulturformidling til videregående skoler opplever at det kan være vanskelig å få skolene til å prioritere dette. Det er en utfordring å få lærere og skoleledelse til å se de mulighetene som ligger i kunsten og kulturen. Erfaringer fra blant annet Oppland har vist at når skolene selv må være aktive for å få et tilbud, blir det store forskjeller mellom skolene. Dermed er det noen elever som får et kulturtilbud, og andre som ikke får. Dette kan ses på som en svakhet ved en slik løsning. Samtidig kan det være en positivt at skolene må være aktive. Det kan tvinge fram et samarbeid mellom de to sektorene og motiverer fylkeskommunen til å arbeide mer med nettverksbygging og forankring. Eksempelet fra Nordkapp viser hvordan en kultursatsing som eies av skolen kan bli en ressurs innenfor flere fag og inspirere til nye satsinger. Innholdet For å lykkes med kunst- og kulturformidling er det viktig å være bevisst målgruppen, både når man velger uttrykk og arbeidsmåter. I videregående skole vil man i større grad kunne vise produksjoner som er beregnet på et voksent publikum. Samtidig har flere erfart at noe som fungerer godt i forhold til elever på en studieretning, kanskje ikke fungerer så godt for elever på en annen. Derfor er det viktig med en differensiering av innholdet også i videregående skole. Produksjonsmiljøene bør utfordres slik at kunst- og kulturuttrykkene er utviklet med bakgrunn i en bevissthet om målgruppen. Det er også viktig at man varierer formidlingsmetodene. En kulturell skolesekk i videregående skoler bør i tillegg til å inneholde produksjoner på turné også omfatte prosjekt som krever mer fordypning og involvering fra den enkelte elev. Flere av de som arbeider med, eller har planer om, en kulturell skolesekk for videregående skole, peker på at mens DKS for grunnskolen i mange sammenhenger tar utgangspunkt i lokal kultur, bør DKS for videregående skoler i større grad være internasjonalt rettet. Organisering og økonomi Fordi fylkeskommunene har ansvar for de videregående skolene og har et særlig ansvar for Den kulturelle skolesekken i grunnskolen, bør det være fylkeskommunen som har ansvaret for forvaltningen av en kulturell skolesekk i videregående skole. Det vil forenkle organiseringen. Samtidig er det viktig at kommunene involveres. I mange sammenhenger kan det være ønskelig at for eksempel produksjoner som brukes i skolen på dagtid også kan tilbys resten av kommunenes befolkning på kveldstid. Det krever samarbeid lokalt. 17

18 Gjennom organiseringen bør man søke å forankre satsingen både i utdannings- og kultursektoren; og i fylkeskommunen som er eier og kommunen som er vertskommune for skolen. Samarbeidsarenaer bør formaliseres og ansvarsfordelingen være tydelig. En satsing på Den kulturelle skolesekken i videregående skole bør finansieres i et spleiselag mellom fylkeskommune og stat. Det må øremerkes midler til både administrasjon og kompetanseutvikling. De fylkeskommunene som allerede har etablert en kulturell skolesekk i videregående skole dekker dette over egne budsjett. I Oppland fylkeskommune er det budsjettert med kr ,- for tilbud til ca 6500 elever i videregående skole; mens det er budsjettert med kr ,- i Møre og Romsdal hvor tilbudet skal omfatte 5000 elever. I tillegg kommer utgifter til administrasjon og nettverksbygging. Den planlagte satsingen i Hedmark fylke vil omfatte elever og koste kr ,-. Av dette er det søkt om 70 pst. fra KKD Konklusjoner Elevene i den videregående skolen er i en fase av livet hvor de må ta valg om studier/karriere, bosted osv. Noen har flyttet hjemmefra og de fleste vil gjøre det i løpet av få år. De skal løsrive seg fra familien og finne, eller skape, en identitet som voksen. I denne perioden er mange derfor opptatt av de store spørsmålene. Kunsten kan gi elevene et verdifullt rom for refleksjon rundt de spørsmålene som opptar dem. Videre kan kunst- og kulturopplevelsene gi elevene fellesopplevelser som et fragmentert skoleslag ikke gir. I dag er det de færreste elevene i videregående skole som får et profesjonelt kunst- og kulturtilbud innen skolens rammer. Derfor bør det også i videregående skole etableres en ordning som sikrer alle skoleelever et minimum av tilbud. I tillegg bør de fylkene og skolene som ønsker det gis en mulighet til å fordype seg i kunst- og kulturprosjekt. Det må utvikles en felles forståelse i begge sektorer om at kunst- og kulturopplevelser kan være et viktig supplement til den ordinære undervisningen i videregående skole, også når det ikke er en umiddelbar kobling mellom fag og kunst/kulturopplevelse. I dette arbeidet må det være en lydhørhet i kultursektoren for skoleslagets egenart. Og det må gis tydelige signaler fra utdanningsmyndighetene om at det skal settes av tid til kunst- og kulturopplevelser. Det er viktig at satsingen som etableres er fleksibel og har rom for lokale tilpasninger. Samtidig må det være klare strukturer og ansvarsfordeling på alle forvaltningsnivåer. Det må være tydelig hvem som er ansvarlig og har beslutningsmyndighet på den enkelte skole, og det må settes av tid både for den som er ansvarlig på skolen og for elevene. Slik kan Den kulturelle skolesekken i videregående skole ses i sammenheng med annet arbeid i skolen; både enkeltfag og satsinger innenfor andre områder. Stikkord her kan være ungt entreprenørskap, elevbedrifter, vitensentre, kunst og kjemi, unge forskere etc. 18

19 5. Kostnadsberegninger For å lykkes med Den kulturelle skolesekken, både slik den er i dag, og i en eventuell utvidelse, må det finnes tilstrekkelig midler til innholdsutvikling, administrasjon, kompetanseutvikling og nettverksarbeid. Innholdsutvikling omfatter både produksjon av kunst- og kulturprogrammer, utvikling av prosjekter, og kjøp/turnering av ferdige produksjoner. Det er viktig at det finnes midler til utvikling og utprøving av nye produksjoner og nye formidlingsmåter, og det må være rom for forskjellige typer innhold. For å få til møter mellom elever og kunstnere/kulturarbeidere må enten elevene eller kunstnerne/kulturarbeiderne forflytte seg. Det mest rasjonelle er å lage turneer for kunstnere/kulturarbeidere, men i mange tilfeller er det verdifullt at også barna/elevene reiser til en institusjon eller annen arena. For å sikre gode kunst- og kulturopplevelser både for de aller minste og for de eldste elevene, må det derfor legges opp til at begge varianter er mulig. Spesielt i barnehagene, som er små driftsenheter, er transport en utfordring. En satsing som skal gi alle barnehagebarn og elever møter med kunst og kultur krever administrasjon og samordning. Fylkeskommunene og flere kommuner bruker betydelige administrative ressurser på Den kulturelle skolesekken. I en utvidelse er det nødvendig å finne gode og rasjonelle løsninger uten at det går ut over kvaliteten i innholdet. Det er viktig å ta vare på og bygge på den kompetansen som er opparbeidet lokalt og regionalt. Både for kunstnere og kulturarbeidere, for personalet i barnehagene og lærerne i de videregående skolene, er det ønskelig med målrettede kompetansetiltak. Kunstnere og kulturarbeidere trenger mer kunnskap om målgruppen, særlig om de minste barna. Slik kan tilfanget av kunst og kulturuttrykk for denne målgruppen økes. Mange pedagoger og lærere har ofte liten eller ingen kunnskap om kunst- og kulturuttrykk på profesjonelt nivå. Utdanningssektoren bør bidra med kompetanseutviklende tiltak Det nye nasjonale sentret for kunst og kultur i utdanningen som skal være et ressurssenter for hele opplæringsløpet fra barnehage til lærerutdanningen kan få en viktig rolle i dette. En viktig del av arbeidet med kompetanseutvikling vil også være å etablere samarbeidsstrukturer og nettverk mellom de to sektorene, slik det blir pekt på i evalueringen av Den kulturelle skolesekken (Borgen og Brandt, 2006). Kostnaden for å innføre en DKS-modell i barnehager og/eller videregående skoler er avhengig av hvilket ambisjonsnivå man legger seg på, både i forhold til hvor mange kunst og kulturuttrykk man ønsker at barna/elevene skal møte, og hvor ressurskrevende disse møtene skal være. En enkel beregningsmåte er å bruke modellen fra DKS i grunnskolen. Spillemidlene som utgjør160 mill. kr. årlig skal dekke et 10-årig løp, dvs. 16 mill. kr. pr. årstrinn. Hvis vi regner barnehage som et fireårig løp og videregående skole som et treårig løp, betyr det: 16 mill. kr. x 7 årstrinn = 112 mill. kr. årlig. 19

20 I dette regnestykket er det ikke regnet med midler til administrasjon og kompetanseutvikling. Det er heller ikke tatt hensyn til hvor mye midler som legges inn i fylkeskommunene, kommunene og kunst- og kulturinstitusjonene til utvikling av produksjoner. 20

21 6. Modeller for utvidelse Det kan velges flere modeller innføring av Den kulturelle skolesekken i videregående skoler og barnehager. I utarbeidelsen av en modell for en slik satsing må det tas valg om organisering og forankring, i hvilken grad ordningen skal være frivillig og hva den skal inneholde. I det følgende presenteres noen dilemmaer knyttet til disse valgene. Et av suksesskriteriene for Den kulturelle skolesekken, slik det er formulert i St.meld. 38, er samarbeid mellom skole og kultur, det heter at det skal utvikles et godt samarbeid mellom kultur- og skolesektoren på alle nivåer (St.meld 38, s. 18). Evalueringen av Den kulturelle skolesekken peker på at dagens organisering kan oppleves som uoversiktlig, og det anbefales at ansvarsforhold og samarbeidsstrukturer blir tydeliggjort og avklart (Borgen og Brandt 2006). Med utgangspunkt i Stortingets intensjon om at Den kulturelle skolesekken skal være for alle, kan man etablere en modell der alt som presenteres i DKS er obligatorisk for alle barn/elever. I en slik modell blir den enkelte barnehagen/skolen fratatt muligheten til å være med i beslutningsprosessene for utvelgelse av innhold, og DKS kan oppleves som noe som kommer utenfra, som man ikke har bedt om og ikke ønsker. Alternativt kan man tar utgangspunkt i en modell der den enkelte barnehage/skole selv velger hva som skal være innholdet i DKS for sine barn/elever. I denne modellen blir det avhengig av den enkelte barnehages/skoles ledelse om barna/elevene får møte profesjonell kunst og kultur. En slik modell vil være urasjonell. Det vil bli uforholdsmessig kostbart å legge opp turneer, særlig i områder med spredt bebyggelse. Det gir en mer usikker arbeidssituasjon for de enkelte kunstnere og kulturarbeidere, og det kan medføre mer administrasjon både for den enkelte barnehage/skole og for den enkelte kunstner, kulturarbeider eller institusjon. Innholdet i Den kulturelle skolesekken kan være alt fra tradisjonelle forestillinger til verksteder og prosjekter. Det varierer hvorvidt eleven er tilskuer eller selv aktivt skapende og om det fokuseres på opplevelse eller prosess. I en diskusjon om ulike typer innhold er det viktig å se at verksteder og andre typer prosjekter hvor eleven er mer deltagende er mer tids- og kostnadskrevende enn forestillinger (jfr. Borgen og Brandt 2006, s. 18). Ulike typer innhold krever ulik grad av involvering fra skolen/barnehagen. Evalueringen viser at der hvor skolen har kunnskap om det som skal skje og er forberedt på det som kommer, fungerer Den kulturelle skolesekken bedre enn der skolen er uforberedt Takk, begge deler Både utdannings- og kultursektoren bør være involvert i en utvidelse av den kulturelle skolesekken til barnehager og videregående skole. Ansvarsforhold og samarbeidsstrukturer bør avklares slik at begge sektorenes kompetanse utnyttes. I tråd med Stortingets intensjon om at DKS skal være en obligatorisk ordning bør det være et fast grunntilbud med kunst- og kulturmøter for alle. I tillegg bør det være 21

22 mulig for den enkelte skole og barnehage å påvirke innholdet i sin kulturelle skolesekk/ryggsekk. Det bør være variasjon i innholdet, og barna/elevene bør møte den profesjonelle kunsten og kulturen både gjennom forestillinger, utstillinger, workshops og prosjekt. Et slikt mangfold kan være med på å forankre satsingen i begge sektorer. 22

23 Referanser Borgen, Jorunn Spord og Synnøve S. Brandt: Ekstraordinært eller selvfølgelig? Evaluering av Den kulturelle skolesekken i grunnskolen. NIFU-Step Rapport 5/2006. Borgen, Jorunn Spord: Kommunikasjonen er kunsten. Evaluering av prosjektet Klangfugl kunst for de minste, Norsk kulturråd notatserien, (Statistisk sentralbyrå) Innst. S. nr. 50 ( ) fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om Den kulturelle skulesekken. Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) Lov 5. mai 1995 nr. 19 om barnehager (med endringer senest ved lov 4. juli 2003 nr. 73) med forskrifter og departementets merknader til bestemmelsene Norsk Kulturråd: Små barn er også kulturvesener Artikkel, november 2003, DE !OpenDocument Os, Ellen: Under tre? Mener dere under tre? Under tre? Klangfugl kunst for de minste. Rapport fra et prosjekt som beveger seg under den kulturelle lavalder, 822afba4499c1256e3c003a6a86/$FILE/Rapport%20fra%20Klangfugl.pdf Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, Kunnskapsdepartementet april 2006 Soria Moria-erklæringen, St.meld. nr. 38 ( ) Den kulturelle skulesekken. St.meld. nr. 39 ( ) Ei blot til Lyst Om kunst og kultur i og i tilknytning til grunnskolen Østberg, Tina (red.): Barnet og kunsten. Norsk kulturråd utredning,