Samhandlingsreformen i Grenland Delrapport :: Porsgrunn kommune. Forvaltningsrevisjon 2014 :: :1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samhandlingsreformen i Grenland Delrapport :: Porsgrunn kommune. Forvaltningsrevisjon 2014 :: 750 013:1"

Transkript

1 Samhandlingsreformen i Grenland Delrapport :: Porsgrunn kommune Forvaltningsrevisjon 2014 :: :1

2 Innhold Sammendrag... iii 1 Innledning Kontrollutvalgets bestilling Bakgrunn Problemstillinger og revisjonskriterier Avgrensning Metode og kvalitetssikring Høring Endringer etter samhandlingsreformen Tjenestetilbud i kommunen Kompetanse og bemanning Økonomi Tiltak for å sikre samhandling Samarbeidsavtaler Organisering av samhandlingsarbeidet Samhandlingstiltak Delavtalene med sykehuset Innleggelse på sykehus Utskrivningsklare pasienter Håndtering av avvik Konklusjoner og anbefalinger Oppsummering og konklusjoner Anbefalinger Litteratur og kildereferanser Tabelloversikt Figuroversikt Vedlegg 1: Rådmannens høringsuttalelse Vedlegg 2: Revisjonskriterier Vedlegg 3: Metode og kvalitetssikring Foto forside: FreeImages.com ii

3 Sammendrag Bestilling og bakgrunn Samhandlingsreformen skal bidra til rett behandling på rett sted til rett tid. Ressurser skal i større grad brukes til å bygge opp kommunens helse- og omsorgstjenester. Kommunene skal overta oppgaver for spesialisthelsetjenesten, videreutvikle eksisterende oppgaver og utvikle nye tilbud. Forvaltningsrevisjonen gjennomføres parallelt i kommunene Siljan, Skien, Porsgrunn og Bamble, og den er bestilt av kontrollutvalgene i kommunene. Vi vil svare på følgende problemstillinger: Har helse- og omsorgstjenestene endret seg etter samhandlingsreformen? Hvilke tiltak er iverksatt for å sikre samhandling mellom kommunen og sykehuset? Fungerer delavtalene med sykehuset som forutsatt? Vi ser på delavtalene om o Innleggelse på sykehus o Utskrivning fra sykehus o Håndtering av avvik En viktig del av samhandlingsreformen er fokuset på å begrense og forebygge sykdom. Vi ser ikke på det arbeidet som kommunen gjør for å forhindre og utsette sykdom og sykehusinnleggelser i denne forvaltningsrevisjonen. Har helse- og omsorgtjenestene endret seg ette samhandlingsreformen? Porsgrunn kommune har økt omfanget av hjemmetjenester og fått en liten økning i antall institusjonsplasser. Slik sett har kommunen økt kapasiteten noe for egne tjenester. Selv om kommunen har fått flere institusjonsplasser, har kommunen utfordringer i det å bruke plassene til korttidsopphold. Antall plasser avsatt til korttidsopphold er redusert i perioden, men antallet reelle korttidsplasser har økt svakt. Som følge av samhandlingsreformen vil kommunen i løpet av november 2014 ha på plass et døgntilbud om øyeblikkelig hjelp. iii

4 Tilbudet til hjemmeboende om avlastning er i liten grad endret i forbindelse med reformen, men oppholdene har noe kortere varighet. Kommunen har også fått redusert tilbud i trygghetsavdelingen. Kommunen har ikke fått flere døgnrehabiliteringsplasser. Her ser vi tydelig at tilbudet til hjemmeboende er endret, ved at hjemmeboende i mindre grad bruker døgnrehabiliteringsplassene. Vi ser også at pasientene som skrives inn og ut av døgnrehabiliteringsavdelingen er dårligere. Porsgrunn kommune har ikke styrket de samlede fysio- og ergoterapiressursene i perioden, men har tvert om hatt en nedgang når vi tar hensyn til befolkningsendringen. Kommunen hadde heller ikke et høyt nivå på disse tjenestene i utgangspunktet. Porsgrunn kommune har styrket kommunens samlede legeressurs, men det er ikke tilfelle for legeressursen i sykehjemmene. Det var en svak økning fra 2010 til 2011, men legeressursen er ikke styrket i etterkant av samhandlingsreformen. Legedekningen i sykehjem er lav, sett i forhold til de vi sammenligner med. Sykepleierdekningen er styrket i perioden og, kommunen har som mål å styrke den ytterligere. Kommunen har et høyt utgiftsnivå innenfor pleie og omsorgstjenester, og prioriterer dermed å bruke penger på denne sektoren. Det har også vært en økning i utgifter til pleie og omsorgstjenestene, og økningen var noe høyere for perioden I perioden har ikke kommunen hatt anledning til å bruke økningen i rammetilskuddet som ble gitt i forbindelse med samhandlingsreformen, til annet enn å betale sykehuset for medfinansiering og utskrivningsklare pasienter. Kommunen har brukt mindre på utskrivningsklare pasienter enn det som er overført til dette formålet, men mer til medfinansiering. Hvilke tiltak er iverksatt for å sikre samhandling mellom kommunen og sykehuset? Porsgrunn kommune har iverksatt flere tiltak for å sikre god samhandling med sykehuset. Samarbeidsavtalene er ett av de viktigste tiltakene som er iverksatt for å sikre god samhandling. På dette området var Telemark og Grenlandskommunene tidlig ute, ved at det var inngått samarbeidsavtaler og etablert faste samarbeidsmøter i forkant av samhandlingsreformen. Gjennom reformen ble avtalene mer spesifiserte og det ble etablert flere og hyppigere samarbeidsmøter. Dessuten har kommunene og sykehuset hatt felles koordinator for å følge opp samhandlingsarbeidet. iv

5 Det er i tillegg iverksatt en rekke konkrete samhandlingstiltak, som etablering av ambulante team, satsingen på kronikergruppene og arbeid med kompetanseoverføring. Innføring av E-meldinger (elektronisk meldesystem) er også et tiltak som trolig vil bedre og forenkle samhandlingen mellom kommunen og sykehuset, men også mellom kommunen og fastlegene. Fungerer delavtalene med sykehuset som forutsatt? Vi har undersøkt tre av delavtalene; delavtale om innleggelse, delavtalen om utskrivning og delavtale om håndtering av avvik. Delavtalen om innleggelse fungerer ikke som forutsatt. Kommunen får i liten grad beskjed fra henvisende lege hvis en bruker av kommunale helsetjenester blir lagt inn på sykehus. Kommunen har etablert rutiner for å sikre at avtalen om innleggelse blir fulgt opp, men det har skjedd enkelte avvik fra rutinen, slik at nødvendig informasjon ikke har blitt sendt til sykehuset når en bruker av kommunale helsetjenester blir innlagt. Delavtalen om utskrivning fungerer i hovedsak som forutsatt i Porsgrunn kommune. Kommunen har tiltak og beredskap for å kunne svare på meldinger fra sykehuset om utskrivningsklare pasienter og å ta imot pasientene. Vi mener imidlertid at kommunen kan utnytte tiden de har til planlegging av tjenestene noe bedre. Kommunen har iverksatt flere tiltak for å ta imot utskrivningsklare pasienter, og har klart å ta imot pasienter i større grad inneværende år. Delavtalen om håndtering av avvik fungerer delvis i Porsgrunn kommune. Avtalen er kjent blant de ansatte, men våre funn viser at kommunen ikke har ensartet praksis på hvordan avtalen skal fungere. Enhetene praktiserer avtalen i ulik grad og på ulik måte. Porsgrunn kommune har meldt avvik, men det blir ikke skrevet avvik på alle forhold som avtalen sier det skal skrives avvik på. Anbefalinger Vi mener at kommunen bør: avklare hva henvisende leges rolle skal være når brukere av kommunale tjenester blir innlagt på sykehus, og sikre at det er samsvar mellom praksis og gjeldende avtaler/rutiner, og v

6 avklare hvordan ordningen med å melde avvik mellom kommunen og sykehuset skal fungere, og sikre at det er samsvar mellom praksis og gjeldende avtaler/rutiner. Skien 10. november 2014 vi

7 1 Innledning 1.1 Kontrollutvalgets bestilling Forvaltningsrevisjonen gjennomføres parallelt i kommunene Siljan, Skien, Porsgrunn og Bamble. Hvert av kontrollutvalgene har bestilt forvaltningsrevisjonsprosjektet Samhandlingsreformen, og gitt lederne av kontrollutvalget fullmakt til å fastsette rammene for prosjektet nærmere. 1 På møte 11. februar 2014 ble det fattet følgende vedtak: Leder og nestleder bestiller på vegne av kontrollutvalgene i Bamble, Porsgrunn, Skien og Siljankommuner, forvaltningsrevisjonsprosjektet Samhandlingsreformen i Grenland. Prosjektplan datert godkjennes. Hjemmel for forvaltningsrevisjon er gitt i kommunelovens 77 nr. 4, jamfør forskrift om kontrollutvalg kapittel 5 og forskrift om revisjon kapitel Bakgrunn Samhandlingsreformen skal bidra til rett behandling på rett sted til rett tid. Ressursene skal i større grad brukes til å bygge opp kommunenes helse- og omsorgstjenester. Kommunene skal overta oppgaver fra spesialisthelsetjenesten, videreutvikle eksisterende oppgaver og utvikle nye tjenestetilbud. Reformen skal gi pasientene bedre koordinerte tjenester og innsatsen for å begrense og forebygge sykdom skal økes. Det er innført økonomiske insentiver for å understøtte de ønskede oppgaveløsningene Problemstillinger og revisjonskriterier Rapporten omhandler følgende problemstillinger: Har helse og omsorgstjenestene endret seg etter samhandlingsreformen? Hvilke tiltak er iverksatt for å sikre samhandling mellom kommunen og sykehuset? Fungerer delavtalene med sykehuset som forutsatt? Vi ser på delavtalene om o Innleggelse på sykehus o Utskrivning fra sykehus o Håndtering av avvik 1 Bamble kontrollutvalg sak 32/13, Porsgrunn kontrollutvalg sak 54/13, Siljan kontrollutvalg sak 20/13 og Skien kontrollutvalg sak 41/13. 2 Stortingsmelding nr 27 ( ). 1

8 Vi har bare revisjonskriterier 3 til den siste problemstillingen. Revisjonskriteriene er utledet fra kommuneloven og fra delavtalene som kommunene har inngått med sykehuset. Kriteriene presenteres i del 4 og de er nærmere omtalt i vedlegg 2 til rapporten. 1.4 Avgrensning En viktig del av samhandlingsreformen er fokuset på å begrense og forebygge sykdom. I denne forvaltningsrevisjonen ser vi ikke på det arbeidet som kommunen gjør for å forhindre og utsette sykdom og sykehusinnleggelser. I undersøkelsen har vi sett på kommunens hjemmetjenester, tilbud i sykehjem, ergoog fysioterapitjeneste og legetjenesten, men vi har ikke sett på kvalitet og innhold i tjenestene. Vi har ikke sett spesielt på tjenester til barn og unge, tilbud innen rusomsorg eller psykisk helse. 1.5 Metode og kvalitetssikring Beskrivelse av metode, datagrunnlag og tiltak for kvalitetssikring er omtalt nærmere i vedlegg 3 til rapporten. Forvaltningsrevisjonen er gjennomført av Anne Sæterdal og Anne Hagen Stridsklev. Kirsti Torbjørnson er oppdragsansvarlig forvaltningsrevisor. 1.6 Høring Rapporten er presentert i et høringsmøte med administrasjonen i kommunen og sendt på høring. Rådmannens høringsuttalelse ligger i vedlegg 1. 3 Revisjonskriterier er en samlebetegnelse på de regler og normer som gjelder innenfor det området som skal undersøkes. Revisjonskriteriene er basis for de analyser og vurderinger som revisjonen foretar, konklusjonene som trekkes, og de er et viktig grunnlag for å kunne dokumentere samsvar, avvik eller svakheter. 2

9 2 Endringer etter samhandlingsreformen Har helse- og omsorgstjenestene endret seg etter samhandlingsreformen? En av hovedtankene bak samhandlingsreformen er at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å styrke kommunenes helse- og omsorgstjenester. Dersom kommunen oppgraderer tilbudet av helse og omsorgstjenester «før, i stedet for og etter sykehusopphold», vil de samlede kommunale tjenestene i noen grad kunne erstatte de dyrere spesialisthelsetjenestene. Et av virkemidlene for å oppnå dette er at kommunen har fått økonomisk ansvar for pasienter som er utskrivningsklare fra sykehuset. Bemanning og kompetansesammensetning i sykehjem og hjemmesykepleien, legedekning i sykehjem, antall sykehjemsplasser og omsorgsboliger, samt lokalisering av sykehus påvirker liggetiden på sykehus. 4 Om, og i hvilken grad presset om å motta utskrivningsklare pasienter har påvirket tjenestetilbudet, vil henge sammen med hvilke ressurser og kapasitet kommunen hadde i utgangspunktet. 2.1 Tjenestetilbud i kommunen Befolkningssammensetningen har betydning for hvilke kommunale tjenester det er behov for. Andelen eldre er særlig viktig når det gjelder behovet for pleie- og omsorgstjenester. I Porsgrunn har andelen mellom 67 og 79 år økt betydelig mer enn den totale befolkningsveksten, mens det har vært en nedgang i aldersgruppe over 80 år. Befolkningsveksten er vist i tabellen under. Tabell 1 Befolkningsutvikling Endring år ,9 % 80 år og over ,4 % Innbyggere totalt ,35 % Kilde: SSB. Tall per Økningen i aldersgruppa år kan medføre et økt behov for pleie- og omsorgstjenester i Porsgrunn i årene framover. Lederne både i hjemmetjenesten og på sykehjemmene opplyser at de nå får pasienter tidligere fra sykehus og at de er sykere enn før. 4 Stortingsmelding nr. 47 Samhandlingsreformen. 3

10 Kommunen har også merket at sykehuset har redusert sitt rehabiliteringstilbud. I 2013 la sykehuset ned rehabiliteringstilbudet i Kragerø og Nordagutu og kuttet antallet plasser i Skien. Dette innebærer blant annet at hofte- og kneopererte sendes rett hjem fra sykehuset. Kommunen har nå ansvar for at disse pasientene får nødvendig rehabilitering Pleie og omsorg Porsgrunn kommune har organisert sine pleie- og omsorgstjenester og kommunehelsetjenester under kommunalområdene Omsorg og Helse og velferd. Pleie og omsorg består i hovedsak av hjemmetjenesten, som også har ansvar for flere omsorgsboliger, og tilbud i sykehjem. Hjemmetjenester Flertallet av pasienter som har behov for tjenester etter et sykehusopphold, kommer i ifølge lederne for hjemmetjenesten, til eget hjem. De har også erfart at flere brukere har tjenester i kortere perioder, slik at det er større utskifting av brukere. Dersom hjemmetjenesten har brukere med behov for mer omfattende tjenester enn de kan gi hjemme umiddelbart, kan de benytte kriseplasser ved sykehjemmene som hjemmetjenesten disponerer. Porsgrunn har hatt vekst i antallet mottakere av hjemmetjenester. 5 Veksten har vært høyest blant mottakere mellom 67 og 79 år. Kommunen har en betydelig høyere andel brukere totalt enn snittet for egen kommunegruppe. Dette er vist i figuren under. 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Porsgrunn Skien Kostragruppe 13 Bamble Kostragruppe 08 Siljan Kostragruppe Figur 1 Mottakere av hjemmetjenester pr 1000 innbygger (Kilde: SSB) Kommunen har fått flere brukere, men det gjennomsnittlige timetallet som gis er ikke endret vesentlig i Porsgrunn. Det er altså flere som får tjenester, men tjenesteomfang 5 Mottakerne omfatter alle som får hjemmetjenester, herunder også voksne funksjonshemmede. 4

11 den enkelte får er ikke endret vesentlig. Det gjennomsnittlige timetallet som den enkelte bruker får i Porsgrunn, er litt høyere egen kommunegruppe, men litt lavere enn Skien og lavere enn Bamble. Dette er vist i tabellen under. Tabell 2 Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr bruker utenfor institusjon Porsgrunn 10,2 10,2 10,4 10,4 Skien 13,5 9,6 9,6 10,9 Kostragruppe 13 9,4 9,6 9,8 10,2 Bamble 9,5 12,4 12,3 14,1 Kostragruppe 08 11, ,6 11,5 Siljan 1,2 0,7 2,7 3,9 Kostragruppe 01 8,5 9,1 9,2 9,8 Kilde: SSB Timetallet som gis til hjemmetjenester, må sees i sammenheng med antall plasser på institusjon og i døgnbemannede omsorgsboliger. Få plasser i institusjon vil medføre at kommunen gir mer hjemmetjenester og flere timer pr bruker, slik det er i Bamble. Porsgrunn kommune har bedre institusjonsdekning enn egen kommunegruppe, men gir likevel litt flere timer enn egen kommunegruppe. Institusjonsplasser og døgnbemannet omsorg Kommunen kan gi døgnbemannet omsorg i bolig eller institusjon. Døgnbemannet omsorg i bolig regnes som hjemmetjeneste, mens en plass på sykehjem ikke er del av hjemmetjenestene, men institusjonstjenester. Det kan være andre typer institusjonsplasser enn sykehjem, men det har ikke Porsgrunn. Kommunen har fått flere plasser i sykehjem fra 2010 frem til Dette er vist i tabellen nedenfor. Tabell 3 Utvikling institusjonsplasser Porsgrunn kommune Antall plasser Kilde: SSB Kommunen har en økning i antall plasser målt i prosent av innbyggere som er 80 år og eldre. Kommunen har en relativt god dekning på sykehjemsplasser sett i forhold til egen kommunegruppe og de andre tre kommunene. Av Grenlandskommunene er det bare Siljan som har bedre dekning. 6 Dette er vist i figuren under. 6 Nedgangen i Siljan skyldes at befolkningen som er 80 år og eldre har økt, mens antall institusjonsplasser er uendret. 5

12 Porsgrunn Skien Kostragr. 13 Bamble Kostragr. 08 Siljan Kostragr. 01 Figur 2 Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år og over. (Kilde: SSB) Tall for Bamble 2011 og 2012 er korrigert. Kilde Bamble kommune. Dersom vi ser på kommunenes samlede tilbud om døgnbemannet omsorg, har ikke Porsgrunn bedre dekning enn egen kommunegruppe. Skien og Porsgrunn har tilsvarende dekning, Bamble har bedre dekning og er på nivå med egen kommunegruppe, mens Siljan har lavest dekning Porsgrunn Skien Kostragr. 13 Bamble Kostragr. 08 Siljan Kostragr Figur 3. Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av befolkningen 80 år og over (Kilde: SSB) Tall for Bamble 2011 og 2012 er korrigert. Kilde Bamble kommune. Korttidsplasser Porsgrunn kommune har hatt en nedgang i antall plasser totalt som er avsatt til korttidsopphold. Kommunen har egne korttidsavdelinger på to sykehjem, en døgnrehabiliteringsavdeling, en lindrendene enhet og en trygghetsavdeling. I tillegg gis det også korttidsopphold på de andre sykehjemmene. Tabell 4 Korttidsopphold - utvikling i avsatte plasser og ulike typer plasser Plasser avsatt til korttidsopphold totalt* Plasser brukt til korttid i snitt gj. året# - 44,3 45,6 47,6 Plasser i døgnrehabiliteringsavdeling* Plasser i trygghetsavdeling# Plasser i lindrende enhet# * Kilde: SSB # Kilde: Porsgrunn kommune. Trygghetsavdelingen har bare rom med to sengeplasser på hvert rom. 6

13 Forskjellen mellom antall plasser avsatt til korttidsopphold og det faktiske antall plasser som er benyttet, skyldes at plassene er brukt til langtidsopphold. Endringen i plasser i trygghetsavdeling skyldes at plassene er midlertidig omgjort til ordinære korttidsplasser. Dette ble gjort siste halvår Porsgrunn kommune har hatt press på sykehjemsplassene, og bruker derfor ledige plasser. Dette gjør at spesialplasser enkelte ganger kan brukes til pasienter som er litt på siden av den egentlige målgruppen. Rehabiliteringsplasser Bruken av rehabiliteringsplassene i Porsgrunn er endret. Plassene brukes nå i større grad til pasienter fra sykehuset enn hjemmeboende og beboere på sykehjem. Leder av døgnrehabiliteringsavdelingen opplyser at de først merket effektene av samhandlingsreformen i Dette vises også i statistikken over hvor pasientene kommer fra i tabellen nedenfor. Tabell 5 Oversikt over hvor pasientene på døgnrehabiliteringsavdelingen kommer fra i prosent Kommer fra: * Sykehus 24 % 25 % 36 % 47 % Sykehjem 13 % 14 % 12 % 9 % Hjemmet 63 % 58 % 53 % 44 % Kilde: Porsgrunn kommune *Kun deler av året - tall fått i intervju august Liggetiden på døgnrehabiliteringsavdelingen i Porsgrunn har økt noe i 2013 sammenlignet med de foregående årene. For 2014 har de foreløpig ikke tall som viser et reelt bilde av gjennomsnittlige liggedøgn, pga. noen langtidspasienter som enda ikke er skrevet ut fra avdelingen. Tabell 6 Gjennomsnittlig antall liggedøgn på rehabiliteringsenheten Rehabiliteringsenheten Gjennomsnittlig liggedøgn 24,6 22, Kilde: Porsgrunn kommune Kartlegginger av pasientene ved innleggelse og utskrivning fra døgnrehabiliteringsavdelingen viser at pasientene er dårligere når de kommer inn og når de skrives ut nå, sammenlignet med forut for samhandlingsreformen. Avlastning Korttidsplassene brukes også til å gi avlastningsopphold til hjemmeboende. I tabellen under er omfang av avlastningsopphold vist. 7

14 Tabell 7 Avlastningsopphold gitt i Porsgrunn kommune - utvikling Antall personer med avlastningsopphold Antall opphold Gjennomsnittlig lengde 19,6 20,4 17,7 17,7 Kilde: Porsgrunn kommune Sammenlignet med 2011 er det færre personer som har fått avlastning i sykehjem og det er gitt færre opphold i Antallet i 2013 er på nivå med det som ble gitt i Gjennomsnittlig lengde på avlastningsoppholdene er blitt lavere i 2012 og 2013 enn de var i 2010 og Lege og fysioterapi i sykehjem I Porsgrunn har antall legetimer pr beboer i sykehjem økt noe siden 2010, men det har ikke vært en tydelig økning slik det har vært for egen kommunegruppe. Porsgrunn er nå i gang med et arbeid for å omdisponere legeressursen, et arbeid som sees i sammenheng med etablering av øyeblikkelig hjelp-plassene. I dag har sykehjemmene flere leger som jobber i små stillinger. Lederne ved sykehjemmene mener at færre leger i større stillinger kan være viktigere enn det å øke lege-ressursen. Lederne mener også at behovet for legetjenester har økt i korttidsavdelingene som følge av samhandlingsreformen. I arbeidet med å omdisponere legeressursene, ser kommunen også på det å flytte ressurser mellom sykehjem for å styrke korttidsavdelingene. 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0, Porsgrunn Skien Kostragr 13 Bamble Kostragr 08 Siljan Kostragr 01 Figur 4 Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem (Kilde: SSB, tall for Skien i 2013 er hentet fra Skien kommune) Døgnrehabiliteringsavdelingen har egne fysioterapeuter på avdelingen. De andre sykehjemmene har et visst antall timer fysioterapi pr uke, mellom 1 og 4-5. Porsgrunn kommune har ikke styrket fysioterapitjenesten i sykehjemmene i tilknytning til samhandlingsreformen. Antall timer til fysioterapi pr beboer i sykehjem er noe lavere i Porsgrunn enn det er i egen kommunegruppe. Dette er vist i figuren under. 8

15 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Porsgrunn Skien Kostragr 13 Bamble Kostragr 08 Siljan Kostragr Figur 5 Timer til fysioterapi pr uke pr beboer i sykehjem (Kilde: SSB, tall for Skien er feil og er derfor tatt ut) Lege og fysioterapeuter og ergoterapeuter Lege Fastlegene inngår i kommunens helsetjeneste. Samhandlingsreformen legger opp til at veksten i legetjenester i hovedsak skal komme kommunene til del. Fastlegene skal bidra til at de rette pasientene, dvs. færre henvises til sykehus. Er stor del av den økte satsningen på fastlegens rolle, er knyttet til å forebygge sykdom og å forhindre og utsette sykehusinnlegger. 7 Kommunenes arbeid med forebyggende tiltak er ikke spesielt omhandlet i denne rapporten, jf. pkt Den medisinske oppfølgingen av pasienter som er skrevet ut fra sykehuset, kan ha blitt mer krevende enn tidligere, og behovet for legedekning kan ha endret seg som en følge av dette. Fastlegens ansvar gjelder først og fremst hjemmeboende. Det er 36 fastleger i Porsgrunn. Antall legeårsverk sett i forhold til innbyggertall gir en indikasjon på kapasiteten fastlegene i kommunen har, men det tar ikke hensyn til at innbyggere kan velge fastlege i annen kommune enn bostedskommunen. Av de fire Grenlandskommunene, det kun i Porsgrunn at legene har flere på listene enn det er innbyggere i kommunen. I alle de fire kommunene er det fastleger med ledig plass på listene. Det er stor forskjell på hvor mange pasienter hver lege har på egen liste (den med flest pasienter er i Skien 2 184, Porsgrunn 1 962, Bamble og Siljan 1 013). Kommunen fastsetter listetak i sin avtale med fastlegen. 8 7 Stortingsmelding nr. 47 Samhandlingsreformen 8 Porsgrunn kommune har et ønske om et listetak på 1500, men leger som har hatt avtale om høyere listetak, har fått beholde dette. Etter fastlegeforskriften 34 kan ikke fastlegene ha flere enn personer på listene og et listetak lavere enn 500 må avtales spesielt med kommunen. 9

16 Tabell 8 Legeårsverk pr innbygger, kommunehelsetjenesten Porsgrunn 10,0 10,7 10,8 10,9 Skien 8,0 8,3 9,3 10,2 Kommunegruppe 13 8,8 8,9 9,3 9,6 Bamble 8,0 8,0 8,6 * Kommunegruppe 8 8,8 8,6 9,0 9,2 Siljan 8,3 8,2 8,2 8,3 Kommunegruppe 1 10,0 10,1 10,5 10,7 Kilde: Kostra SSB * Tall innrapportert i 2013 er for lavt. Bamble kommune har i 2014 fått to nye legehjemler Porsgrunn har bedre legedekning enn egen kommunegruppe og de andre kommunene, og har fått styrket legedekningen. Fysio- og ergoterapi Både egne ansatte fysioterapeuter og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter med driftsavtale inngår i kommunens helsetjeneste. 9 Porsgrunn har færre ressurser både til fysio- og ergoterapi enn egen kommunegruppe. De har også en noe lavere samlet ressurs i 2013 sammenlignet med 2010, når en tar hensyn til befolkningsveksten Porsgrunn Skien Kostragr 13 Bamble Kostragr 08 Siljan Kostragr Figur 6 Årsverk til fysio og ergoterapi pr innbygger (fysioterapeuter både kommunalt ansatte og med driftsavtale funksjon 232, 233, 241 og 253 ergoterapeuter hele plo og k.helse). (Kilde SSB) Porsgrunn har utarbeidet en prioriteringsnøkkel, hvor pasienter med behov for fysioterapi etter sykehusopphold er blant de som har førsteprioritet. Prioriteringsnøkkelen styrer hvor raskt ulike grupper får fysioterapi. I Porsgrunn 9 De selvstendig næringsdrivende inngår driftsavtale for hele eller deler av egen virksomhet og det er virksomheten som er regulert av driftsavtale som inngår i kommunens helsetjeneste. I Porsgrunn er det 25 private fysioterapeuter som har driftsavtaler som tilsammen utgjør 16 årsverk. De kommunalt ansatte utgjør 12,2 årsverk inklusiv 1 årsverk turnuskandidat. 10

17 forholder ikke de selvstendig næringsdrivende fysioterapeutene seg til kommunens prioriteringsnøkkel, slik de gjør i Skien og Bamble. Leder av avdeling for fysio- og ergo- og tekniske hjelpemidler opplyser at behovet for fysioterapi har økt som følge av samhandlingsreformen. Siden de ikke har styrket kapasiteten, har de kommunalt ansatte fysioterapeutene endret tilbudet fra og med 2. halvår I stedet for å gi jevnlig behandling over lengre tid, legger de opp til mer intensiv trening i bolker. De har også gitt mer tilbud i grupper for å dekke behovet. De ser at det er nødvendig med en mer effektiv innsats for å utnytte ressursene de har bedre. Avdelingsleder mener det er for tidlig å si noe om mottak av utskrivningsklare pasienter går på bekostning av tjenestene de gir ellers. De har ikke fått klager ennå. De selvstendig næringsdrivende fysioterapeutene har meldt inn at det er større press på tjenestene. Enkelte institutt har lange ventelister, mens andre ikke har det. Kommunen har et omfattende tilbud av treningsgrupper med fysioterapeut. De kommunalt ansatte er ansvarlig for fallforebyggende gruppebehandling, og har vært involvert i gruppetrening ved aktivitetssentrene i kommunen. Fysioterapeuter med driftstilskudd har gruppetreninger rettet mot ulike pasientgrupper (bl.a. rygg, artroser (leddsykdom), hofte og hjerte-/lunge) Døgntilbud - øyeblikkelig hjelp Kommunene er pålagt i helse- og omsorgstjenesteloven å opprette tilbud for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp (øhjelpsplasser). Kommunen må ha dette tilbudet på plass innen Formålet med å ha ø-hjelpsplasser er å redusere antallet sykehusinnleggelser. Staten fullfinansierer kommunenes tilbud på dette området. Porsgrunn kommune har vedtatt å etablere fem plasser med døgntilbud for øyeblikkelig hjelp ved St.Hansåsen sykehjem. Kommunen har inngått samarbeidsavtale med sykehuset og tilbudet skal ha oppstart i november Samarbeidsavtalen har blitt tatt opp på flere allmennlegemøter og er behandlet i samarbeidsutvalget, slik at legene skal ha god kjennskap til avtalen i forkant av at tilbudet starter. Kommunen skal ansatte egne leger i tilknytning til disse plassene og vil se disse legestillingene i sammenheng med behov for lege i sykehjem. De andre tre kommunen har etablert døgntilbud for øyeblikkelig hjelp. 10 Helse- og omsorgstjenesteloven

18 2.2 Kompetanse og bemanning Kommunene skal oppgradere tilbudet av helsetjenester «før, i stedet for og etter sykehusopphold». Den oppgaven har betydning for hvilken bemanning og kompetanse kommunene har behov for Bemanning innen pleie og omsorg Kommunene ikke fått flere «hender» innen pleie og omsorg enn i 2010, om en tar hensyn til befolkningsendringer blant innbyggere som er 67 år eller eldre. I Porsgrunn har årsverk pr innbygger 67 år og eldre vært relativt stabilt. Dette er vist i figuren under. 20% 15% 10% 5% 0% Porsgrunn Skien Kostragruppe 13 Bamble Kostragruppe 08 Siljan Kostragruppe Figur 7 Årsverk i brukerrettet tjeneste pleie og omsorg i prosent av innbyggere 67 år og eldre (Kilde: SSB) Nivået på bemanningen er litt ulik i kommunene. Siljan har lavest andel årsverk og ligger klart lavere enn egen kommunegruppe, mens Skien ligger noe lavere enn egen kommunegruppe og Porsgrunn noe høyere. Bamble kommune har høyest andel årsverk sett i forhold til innbyggere 67 år og eldre. Ser vi bort fra befolkningsendringer og ser på antall årsverk i de fire kommunene isolert, har Porsgrunn og Bamble hatt en økning, mens antall årsverk har variert noe i Skien og Siljan. Dette er vist i tabellen nedenfor. Tabell 9 Årsverk i brukerrettet tjeneste, pleie og omsorg Porsgrunn 887,39 896,86 906,79 962,56 Skien 1370, , , ,29 Bamble 323,16 351,78 362,64 387,14 Siljan 44,88 37,87 46,58 43,16 Kilde: SSB 12

19 Dersom vi ser på bemanningen pr mottaker, har Porsgrunn kommune en noe lavere bemanning enn både egen kommunegruppe, Skien og Bamble. Den noe lavere bemanningen pr mottaker må sees i sammenheng med at Porsgrunn gir tjenester til en høyere andel av innbyggerne enn de kommunene vi sammenligner med. Bemanningen pr mottaker har vært relativt stabil før og etter samhandlingsreformen. Figuren under viser bemanning per mottaker av pleie- og omsorgstjenester. 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 Porsgrunn Skien Kostragr 13 Bamble Kostragr 8 Siljan Kostragr Figur 8 Årsverk per mottaker av pleie- og omsorgstjenester ekskl sykefravær (Kilde: SSB) Porsgrunn kommune har lagt til grunn lik bemanning på langtids- og ordinære korttidsavdelinger, og en høyere bemanning på skjermede plasser for demente og på rehabiliteringsavdelingen, samt lindrende enhet. Sykehjemmene har ikke endret pleiefaktoren vesentlig i perioden Kompetanse Kompetansebehov Lederne for både sykehjem og hjemmetjenestene mener at behovet for kompetanse har økt seg etter reformen. Kompetanseplanlegging og tiltak Arbeidstilsynet har hatt tilsyn med pleie og omsorgssektoren i Porsgrunn kommune, hvor kompetanse var ett av temaene. Arbeidstilsynet har vurdert at kommunen har rutiner og prosedyrer for å sikre at arbeidstakerne får opplæring, øvelse og introduksjon som er nødvendig for å utføre arbeidet. Kommunen har en felles kompetanseplan for alle ansatte i helse- og omsorgstjenestene for perioden I planen er det satt som mål at 40 % av de ansatte i brukerrettede tjenester skal ha utdanning fra høyskole/universitet. 11 Pleiefaktor viser andel pleiepersonell (sykepleiere, helsefagarbeidere mm) på dag og kveld pr beboer. 13

20 Andelen med fagutdanning på videregående nivå skal etter planen være uendret. Eksempel på tiltak i planen er høyskoleutdanning for sykepleiere og vernepleiere, videreutdanning i kreftomsorg, psykisk helsearbeid, rehabilitering og veiledning på høyskolenivå og fagutdanning innen rehabilitering, demens og psykisk helsearbeid. I tillegg til felles tiltak i kompetanseplanen har virksomhetene egne tiltak. Hjemmetjenestene bl.a. er i gang med å etablere en egen øvingsavdeling hvor ansatte kan øve på ulike prosedyrer, bl.a. intravenøs behandling. Porsgrunn kommune er vertskommune for utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Telemark. Utviklingssenter er en nasjonal satsing som skal bidra til gode pleie- og omsorgstjenester i kommunen. Det er gjennomført kompetanseutviklingstiltak i samarbeid med utviklingssenteret. Dette omfatter bl.a. tiltak innen demensomsorgen, ernæring for hjemmeboende og fallforebygging. 12 Kompetansenivå - utvikling Alle de fire kommunene har en høyere andel ansatte med fagutdanning i 2013 enn i Fagutdanning omfatter i hovedsak helsefagarbeidere og sykepleiere, selv om også andre utdanningsgrupper inngår. Dette er vist i figuren under. 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Porsgrunn Skien Kostragr 13 Bamble Kostragr 8 Siljan Kostragr Figur 9 Andel ansatte i brukerrettet tjeneste med fagutdanning (høyskole eller videreg. utdanning) Kilde: SSB Ser vi spesielt på andelen med utdanning fra høyskole og universitet, har andelen økt mer for de fire Grenlandskommunen enn deres respektive kommunegrupper. Porsgrunn ligger nå litt høyere enn egen kommunegruppe og de andre tre kommunene. Kommunen har foreløpig ikke nådd målet om 40 %, men har fått til en økning i hele perioden vi har undersøkt. Økningen i andelen med utdanning fra 12 Dette er tiltak i Porsgrunn kommune, men utviklingssenteret har også andre tiltak som omfatter flere kommuner. 14

21 høyskole/universitet er høyere enn økningen i den totale andelen med fagutdanning. Kommunen har dermed fått en noe lavere andel med fagutdanning fra videregående skole. Administrasjonen opplyser imidlertid om at det er ansatte som holder på med etterutdanning for å få fagbrev som helsefagarbeider. Tabell 10 Andel ansatte i brukerrettet tjeneste innen pleie og omsorg med utdanning fra høyskole/universitet Porsgrunn 29,30 % 31,11 % 32,75 % 35,53 % Skien 30,14 % 30,38 % 29,77 % 31,07 % Kommunegruppe 13 32,04 % 32,51 % 33,90 % 34,82 % Siljan 33,42 % 34,33 % 34,35 % 39,39 % Kommunegruppe 1 27,32 % 27,59 % 28,49 % 28,96 % Bamble 26,61 % 26,72 % 28,68 % 32,29 % Kommunegruppe 8 31,95 % 32,80 % 33,97 % 34,68 % Kilde: SSB Sykepleieandelen varierer mellom enhetene i kommunen. Lindrende enhet har en betydelig høyere sykepleiedekning (70%) og St. Hansåsen sykehjem har rundt 50 %. 2.3 Økonomi Kommunens økonomiske medansvar for behandling i spesialisthelsetjenesten Gjennom samhandlingsreformen har staten innført økonomiske insitamenter for å understøtte arbeidsfordelingen mellom kommunenes helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten. Kommunen fikk økonomisk medansvar for behandling i spesialisthelsetjenesten. Medfinansieringsdelen ble satt til 20 %. Ordningen var ment som et insentiv for kommunene til å organisere og tilrettelegge tjenester slik at behovet for sykehusinnleggelser ble redusert. Kommunen har også fått økonomisk ansvar for utskrivningsklare pasienter på sykehuset. 13 I prinsippet kan kommunene velge å videreføre omfanget av utskrivningsklare pasienter på sykehuset og betale kostnadene for dette. Samtidig vil det ligge et økonomisk insitament til å etablere kommunale plasser med lavere kostnader, med mulighet til å bruke de sparte midlene til andre helsetiltak Sykehuset kunne allerede i 1999 kreve betaling av kommunen for utskrivningsklare pasienter, men dette gjaldt først 10 dager etter at kommunen hadde mottatt skriftlig varsel om at pasienten var erklært utskrivningsklar, jf Forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter 14 Stortingsmelding nr. 47 Samhandlingsreformen 15

22 De økonomiske overføringene fra staten til medfinansiering og utskrivningsklare pasienter inngår i rammetilskuddet til kommunen. Kommuner som har høyere forbruk av sykehustjenester enn det som er lagt til grunn for beregningen av rammetilskuddet, blir i en overgangsperiode på tre år kompensert for dette. Alle kommunene i Telemark, bortsett fra Fyresdal og Nissedal har fått slik kompensasjon. Overgangsperioden går mot slutten, og 2014 er siste år som kommunene får slik kompensasjon. Fra 2015 vil ordningen med kommunal medfinansiering forsvinne, og rammeoverføringen til kommunen vil bli redusert tilsvarende. Midler til å dekke utgifter for utskrivningsklare pasienter vil fortsatt inngå i rammeoverføringene. Tabell 11 Statlige overføringer samhandlingsreformen og bruk, Porsgrunn kommune (tall i tusen) Statlige overføringer* (47 087) Bruk utskrivningsklare # Bruk medfinansiering Til fri bruk Kilde: Porsgrunn kommune, *Telemarksforskning, # Kommuen har her fått regning for perioden januar april 2014 Kommunen har betalt for antatt forbruk januar juli 2014 «Statlige overføringer» omfatter overføring for å dekke utgifter til både medfinansiering og utskrivningsklare pasienter. Overføringene og kommunens faktiske utgifter er vist i tabellen over. Dersom vi ser 2012 og 2013 under ett har Porsgrunn kommune hatt et «underskudd», kommunens utgifter var høyere enn det de fikk overført til formålet. Totalt sett hadde kommunen høyere utgifter til medfinansiering og utskrivningsklare pasienter både i 2012 og Ser vi på utskrivningsklare pasienter isolert, fikk imidlertid kommunen overført mer enn det som ble betalt sykehuset begge årene. Merutgiftene er ifølge kommunalsjef for omsorg dekket ved en økning i rammen til helse og omsorg Netto driftsutgifter til pleie- og omsorg og kommunehelse Hvis kommunen må gjøre store endringer i sitt tjenestetilbud for å møte de utfordringene som reformen medfører, vil det sannsynligvis gjøre utslag på utgiftsnivået på tjenestene. Figuren under viser kommunenes utgifter til pleie og omsorg fordelt på innbyggere som er 67 år og eldre. Utgifter til pleie og omsorg omfatter utgifter til hjemmetjeneste, sykehjem og aktivisering av eldre og funksjonshemmede. 16

23 Porsgrunn Skien Kostragr 13 Bamble Kostragr 08 Siljan Kostragr Figur 10 Netto driftsutgifter til pleie og omsorg pr innbygger 67 år og eldre (Kilde:SSB) Porsgrunn bruker mer på pleie og omsorg enn de andre tre kommunene og også mer enn egen kommunegruppe, sett i forhold til innbyggere som er 67 år og eldre. Porsgrunn kommune hadde en klar økning i utgiftsnivået fra 2011 til Figuren nedenfor viser kommunens utgifter diagnose, behandling og rehabilitering (funksjon 241), sett opp mot innbyggertallet Porsgrunn Skien Kostragr 13 Bamble Kostragr 08 Siljan Kostragr Figur 11 Netto driftsutg til diagnose, behandling og rehabilitering per innbygger (Kilde:SSB) Porsgrunn har hatt en økning i utgiftene til diagnose, behandling og rehabilitering i perioden og har utgifter på nivå med egen kommunegruppe og litt lavere enn Skien. Både Bamble og Siljan bruker mer på dette området. Felles for alle kommunene er at det har vært en økning i perioden. Disse utgiftene gjelder i hovedsak utgifter til lege og fysioterapeuter. 17

24 3 Tiltak for å sikre samhandling Hvilke tiltak er iverksatt for å sikre samhandling mellom kommunen og sykehuset? 3.1 Samarbeidsavtaler Det følger av helse- og omsorgstjenesteloven 6-1 at kommunene skal inngå samarbeidsavtaler med det regionale helseforetaket. I lovens 6-2 er det bestemmelser om hva avtalene som minimum må inneholde. Sykehuset Telemark Helseforetak (STHF) har inngått samarbeidsavtaler med alle kommunene i Telemark. Det er inngått én overordnet avtale med tilhørende delavtaler. Tabell 12 Oversikt over delavtaler Inngåtte delavtaler Lovpålagt* Delavtale som omfatter retningslinjer for innleggelse i sykehus 6-2 nr. 3 Delavtale som omfatter utskrivningsklare pasienter som antas å behov for kommunale tjenester etter utskriving 6-2 nr. 5 Delavtale som omfatter omforente beredskapsavtaler 6-2 nr. 11 Delavtale som omfatter planer for de akuttmedisinske kjeden 6-2 nr. 11 Delavtale som omfatter beskrivelse av kommunenes tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Delavtale om kunnskapsoverføring, informasjonsutveksling, faglige nettverk, hospitering, forskning og praksis 6-2 nr nr. 6 og nr. 7 Delavtale om samarbeid vedrørende IKT-løsninger 6-2 nr. 9 Deleavtaler om forebyggingstiltak og pasientforløp for pasienter med behov for koordinerte tjenester 6-2 nr. 2 og nr. 10 Delavtale om jordmortjenester 6-2 nr. 8 Delavtale vedrørende samarbeid om analyse av sykehusforbruk Delavtale om håndtering av avvik og etablering av tilbakemeldingsog evalueringssløyfer Delavtale som beskriver prinsipper for medvirkning fra pasient- og brukerorganisasjoner *) Referansene er til helse- og omsorgstjenesteloven Ikke pålagt Ikke pålagt Ikke pålagt I tillegg er det felles samarbeidsavtale om turnuslegeordningen og om nettverk for kontaktsykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling. Porsgrunn, Skien og Bamble har egne plasser i lindrende enhet, og har derfor samarbeidsavtale med sykehuset om dette. 18

25 3.2 Organisering av samhandlingsarbeidet Organisering av samhandlingsarbeidet i Telemark Kommunene i Telemark er inndelt regioner; Vest-Telemark, Midt- og Øst Telemark og Grenland. Region Grenland omfatter kommunene Skien, Porsgrunn, Siljan, Bamble, Kragerø og Drangedal. Hver region har nå en samhandlingskoordinator. Kommunene finansierer til sammen 60 % og sykehuset 40 % av hver koordinatorstilling. Det at kommunen og helseforetaket har felles koordinator, er spesielt for Telemark og er blitt kalt Telemarksmodellen. Tidligere hadde Grenland to koordinatorer, en med ansvar for Skien og Porsgrunn, og en for Siljan, Bamble, Kragerø og Drangedal. I 2013 fikk Grenland en felles koordinator. Samhandlingskoordinatoren har ansvar for å ha oversikt og følge opp virkemidler knyttet reformen, både de juridiske, økonomiske og organisatoriske. Koordinatoren jobber med ulike tiltak og prosjekter knyttet til samhandling, og fungerer som et bindeledd mellom sykehuset og kommunene. Det er samarbeid mellom koordinatorene i de ulike regionene Organisering av arbeidet i den enkelte region I hver region er det etablert administrative styringsgrupper og arbeidsgrupper. Den overordna samarbeidsavtalene regulerer hvem som sitter i gruppene og hva gruppene skal jobbe med. Samhandlingskoordinatoren er sekretær for styringsgruppa og arbeidsgruppa. Styringsgruppa består av administrerende direktør ved STHF, rådmennene i regionen, to brukerrepresentanter og representanter for de ansattes organisasjoner. Styringsgruppa skal blant annet følge opp den overordnede avtalen og delavtalene, legger overordnede føringer for samhandlingen, sikrer at det stilles tilstrekkelig ressurser til rådighet, og sørger for at nødvendige beslutninger blir tatt. På styringsgruppemøtene i 2013 og 2014 har avtalene, revidering av dem og evaluering av samarbeidet vært temaer. Dessuten har ulike samhandlingstiltak blitt vedtatt. Møtene er også benyttet til informasjonsutveksling. Under styringsgruppa er det en arbeidsgruppe som blant annet sørger for at vedtak i styringsgruppa blir iverksatt, bidrar til å få fram nye tiltak til forbedring av samhandlingen, og sørger for forankring og informasjon til ledere og ansatte i egen organisasjon. Arbeidsgruppa består av kommunal- eller etatsjefer fra kommunene og 19

26 representanter på klinikk- og seksjonssjefsnivå fra spesialisthelsetjenesten, kommunelegene og praksiskoordinator, samt bruker- og ansatterepresentanter. 15 Frem til 2014 var det en gruppe for Siljan, Bamble, Kragerø og Drangedal og en for Porsgrunn og Skien. Arbeidsgruppene har behandlet de samme temaene som styringsgruppa, men har behandlet de ulike samhandlingstiltakene mer inngående. I tillegg er det etablert arbeidsgrupper med representanter fra alle regionene som har ansvaret for å følge opp delavtalene. Det er også faste samarbeidsmøter på utførende nivå. 3.3 Samhandlingstiltak Felles tiltak og prosjekter I Telemark var sykehuset og kommunene tidlig ute med å formalisere samarbeidet. Allerede i 2008 var det inngått avtaler og etablert faste samarbeidsmøter, men i mindre omfang enn det er nå etter reformen (omtalt under punkt og 3.1.2). Da var det igangsatt flere samarbeidstiltak. Vi vil her nevne noen: arbeid med å få etablert en elektronisk utveksling av meldinger mellom STHF og alle kommunene i fylket og elektroniske henvisninger og epikriser var startet. ambulerende palliativt team, nettverk av kontaktsykepleiere for kreftpasienter samarbeid med kommunale lindrende enheter i Porsgrunn og Skien intravenøs behandling i sykehjem (Nedre Telemark) utredning av pasienter med falltendens (Bamble, Skien og Porsgrunn) mestring av KOLS ambulante team fra STHF ambulant rehabliteringsteam SAMBA (SAMmen om BArna) 16 og flere andre samarbeidstiltak med barne- og ungdomsklinikken 15 Det er etablert en nettverk av praksiskonsulenter, som er allmennleger med en deltidsstilling (10%) på sykehuset for å fremme samarbeidet mellom sykehuset og fastlegene. Praksiskoordinator er leder for denne gruppa og arbeider med informasjon innad i sykehuset og utad til kommunene, medikamentsikkerhet, epikrisetjeneste og pasientinformasjon. Praksiskoordinator har også en deltidsstilling ved sykehuset (30%). 16 SAMBA er en interkommunal institusjon som driftes av Skien og Porsgrunn. Den er lokalisert på sykehusområdet i Skien og er samlokalisert med Habiliteringsseksjonen for barn og unge (HABU), Sykehuset Telemark HF, som bidrar med legetjenester til SAMBA. SAMBA er et tilbud til barn med omfattende skader eller funksjonsskader som trenger habiliterings- eller særlig tilrettelagte avlastningsopphold. SAMBA tilbyr også foreldreveiledning. 20

27 I Grenland valgte man å samle alle samhandlingstiltakene under én felles «paraply» som ble omtalt som «Grenlandspakkene». Den første kom i 2009, og omfattet bare Skien og Porsgrunn. De andre kommunene kom med i «Grenlandspakkene» er behandlet i kommunestyrene og i STHT s styre. Av tiltak som er i gang i dag nevner vi: kronikerprosjektet for Skien og Porsgrunn og KOLS-prosjektet som de resterende kommunene deltar i 17 arbeid med kompetanseoverføring og utarbeiding av kompetansepakker videreføringen av samhandling rundt palliativ behandling. prosjekt om digital samhandling (E-meldinger) Det er også etablert flere ambulante team for hele fylket, bl.a. et sårteam, et team for sterkt funksjonshemmede, rus og psykiatri team og et team for nevrologiske lidelser. De ambulante teamene skal: sørge for gjensidig kompetanseoverføring mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, sikre at pasienter får behandling i eller i nærheten av eget bosted, sørge for god metodikk for samhandling på tvers av forvaltningsnivåer E-meldingssystemet Kommunene i Telemark innfører elektronisk kommunikasjon med sykehuset gjennom et elektronisk meldesystem (E-meldingssystemet). Systemet omfatter alle pleie og omsorgsmeldinger som sendes mellom kommunen og sykehuset i perioden fra en pasient er innlagt til den er utskrevet fra sykehus. Både Skien, Siljan og Bamble tok dette systemet i bruk våren Porsgrunn har startet arbeidet med å prøve ut systemet i en virksomhet og hjemmetjenestene, sykehjemmene og fastlegene skal ha tatt systemet i bruk i løpet av Skien, som er den kommunen har benyttet E-meldingssystemet lengst, har erfart at systemet bedrer samhandlingen og personsikkerheten. De får dokumentert samhandlingen bedre og overføring av opplysninger er blitt mer sikkert. 17 Kronikerprosjektet som Porsgrunn, Skien og sykehuset har skal omfatte ulike kroniske sykdommer og en har startet opp med demenslidelser. Gjennom kronikerprosjektet er det etablert rutiner for helhetlige pasientforløp for stadig flere pasientgrupper (demens, kols og hjertesvikt). Målet for begge prosjektene er å bedre samhandlingen for å begrense behovet for sykehusopphold for pasientgruppen(e). 21

28 3.3.3 Tiltak i Porsgrunn kommune Det er innført ukentlige statusmøter for samhandlingsreformen internt i kommunen hvor kommunalsjef for helse og velferd, kommunalsjef for omsorg, kommuneoverlegen og virksomhetsleder for tjenestekontoret deltar. Andre blir kalt inn ved behov. Tjenestekontoret i Porsgrunn har en nøkkelrolle i samhandlingen mellom kommunen og sykehuset. Alle meldinger fra sykehuset skal i utgangspunktet gå til tjenestekontoret som er ansvarlig for å følge dem opp. Unntaket er meldinger som gjelder brukere med tjenester fra før i kommunen, hvor hjelpebehovet er uendret, og meldinger om tekniske hjelpemidler og behov for fysioterapi. Tjenestekontoret er styrket med 0,4 årsverk i forbindelse med samhandlingsreformen Tiltak i andre kommuner Skien kommune har som eneste kommune innført en ordning med sykehuskontakter. Skien er også den kommunen som har flest innleggelser. Sykehuskontaktene besøker pasienter på sykehuset som har behov for kommunale tjenester etter utskrivelse, men ikke har eller har hatt få tjenester tidligere. De kartlegger pasientens behov og sikrer en realistisk forventing hos pasienten på hva de kan få hjelp til fra kommunen. 22

29 4 Delavtalene med sykehuset Fungerer delavtalene med sykehuset som forutsatt? Vi ser på delavtalene om: innleggelse på sykehus utskrivning fra sykehus håndtering av avvik 4.1 Innleggelse på sykehus Kommunen må ha tiltak for sikre at avtalen om innleggelse følges. Vi ser på følgende punkt i avtalen: Henvisende lege skal gi beskjed om innleggelse av pasient som mottar tjenester fra kommunehelsetjenesten så raskt som mulig. Kommunen sender nødvendig informasjon til sykehuset, for pasienter som mottar kommunale tjenester Innleggelse på sykehus Tabellen under viser antall innleggelser fra kommunene i årene 2010 til Antall innleggelser er også sett opp mot innbyggertallene. Tabell 13 Innleggelser ved sykehuset Telemark HF Antall Antall pr innbygger Porsgrunn ,21 0,22 0,23 0,20 Skien ,21 0,22 0,23 0,21 Siljan ,20 0,16 0,16 0,16 Bamble ,19 0,18 0,16 0,18 Kilde: Sykehuset Telemark HF (innleggelser), SSB (folketall) Antall innleggelser i de fire kommunene har variert noe de siste fire årene, og det er vanskelig å se noen entydige trender. For de to største kommunene har antall innleggelser økt fra , mens det var en nedgang i Bamble har hatt en noe motsatt utvikling. Siljan har hatt en nedgang i antallet innleggelser. Det er en klar overvekt av akutte innleggelser. For første halvår 2014 utgjorde de akutte innleggelsene rundt 80 % av alle innleggelser. En del av disse går ikke via henvisende lege (fastlege/legevakt) i kommunen. Kjennskap til avtalen Porsgrunn kommune har gjort avtalene tilgjengelig for ansatte på intranett. Flere av enhetene har også avtalene fysisk tilgjengelig for de ansatte. Sykepleierne har generelt bedre kjennskap til avtalene enn helsefagarbeiderne, men mange av de ansatte vil i liten grad ha inngående kjennskap til avtalene. I praksis forholder de ansatte seg til 23

Samhandlingsreformen i Grenland Delrapport :: Bamble kommune. Forvaltningsrevisjon 2014 :: 750 013:4

Samhandlingsreformen i Grenland Delrapport :: Bamble kommune. Forvaltningsrevisjon 2014 :: 750 013:4 Samhandlingsreformen i Grenland Delrapport :: Bamble kommune Forvaltningsrevisjon 2014 :: 750 013:4 Innhold Sammendrag... iii 1 Innledning... 1 1.1 Kontrollutvalgets bestilling...1 1.2 Bakgrunn...1 1.3

Detaljer

Samhandlingsreformen i Grenland Delrapport :: Skien kommune. Forvaltningsrevisjon 2014 :: 750 013

Samhandlingsreformen i Grenland Delrapport :: Skien kommune. Forvaltningsrevisjon 2014 :: 750 013 Samhandlingsreformen i Grenland Delrapport :: Skien kommune Forvaltningsrevisjon 2014 :: 750 013 Innhold Sammendrag... ii 1 Innledning... 1 1.1 Kontrollutvalgets bestilling...1 1.2 Bakgrunn...1 1.3 Problemstillinger

Detaljer

Høstkonferansen 2013

Høstkonferansen 2013 Høstkonferansen 2013 Det må to til tango Hvorfor har vi fått denne reformen Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom Pasientens behov for koordinerte og sammenhengende

Detaljer

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Prosessevalueringen:

Detaljer

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Fylkesmannens høstkonferanse 01.10.13 Samhandling i Telemark helse- og omsorgstjenesten Bjørnar Nyen Kommuneoverlege Samhandlingsreformen

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av ressursutnyttelse og kvalitet i helsetjenesten etter innføringen av samhandlingsreformen. Haugesund 10.

Riksrevisjonens undersøkelse av ressursutnyttelse og kvalitet i helsetjenesten etter innføringen av samhandlingsreformen. Haugesund 10. Riksrevisjonens undersøkelse av ressursutnyttelse og kvalitet i helsetjenesten etter innføringen av samhandlingsreformen Haugesund 0. november 206 Riksrevisjonen Stortingets kontrollorgan Forvaltningsrevisjon:

Detaljer

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere?

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Gudrun Haabeth Grindaker Direktør Mars 2012 KS ønsker en Samhandlingsreform

Detaljer

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Februar 2016 26.02.2016 Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 1 ORGANISASJONSKART HELSE- OG SEKTOREN 26.02.2016 Skedsmo Kommune,

Detaljer

Kontrollutvalget i Loppa kommune I N N S T I L L I N G

Kontrollutvalget i Loppa kommune I N N S T I L L I N G Kontrollutvalget i Loppa kommune Møte nr. 4/2018 15. mars 2018 Arkivkode 4/1 07 Journalnr. 2018/17070-5 I N N S T I L L I N G S a k 4 / 2 0 1 8 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT - SAMHANDLINGSREFORMEN Saksbehandler:

Detaljer

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper Delavtale 4.3.8. Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper (habilitering, rehabilitering, læring og mestring og forebyggende arbeid) (Lov om helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF Tjenesteavtale nr 4 mellom XX kommune og YY HF om samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-5 tredje ledd 1.

Detaljer

Kontrollutvalget i Alta kommune I N N S T I L L I N G

Kontrollutvalget i Alta kommune I N N S T I L L I N G Kontrollutvalget i Alta kommune Møte nr. 1/2018 19. februar 2018 Arkivkode 4/1 01 Journalnr. 2018/11100-9 I N N S T I L L I N G SAK 6/18 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT «SAMHANDLINGSREFORMEN» Saksbehandler:

Detaljer

Samhandlingsreformen Inger Marethe Egeland. Helsenettverk Lister

Samhandlingsreformen Inger Marethe Egeland. Helsenettverk Lister Samhandlingsreformen 13.10.2011 Inger Marethe Egeland Utfordringsbildet Vi lever lengre og med flere kroniske lidelser Kols Diabetes Demens Psykiske lidelser Overvekt Mangel på kvalifisert arbeidskraft

Detaljer

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Implementering av HPH Viktige faktorer for utfallet i vårt materiale:

Detaljer

Kommuner, samhandling og ressursbruk: Hva bruker kommunene samhandlingspengene til?

Kommuner, samhandling og ressursbruk: Hva bruker kommunene samhandlingspengene til? Kommuner, samhandling og ressursbruk: Hva bruker kommunene samhandlingspengene til? Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Introduksjon

Detaljer

Funn fra undersøkelse i Telemark Utskrivningsklare pasienter. v/ Audun Thorstensen, Telemarksforsking

Funn fra undersøkelse i Telemark Utskrivningsklare pasienter. v/ Audun Thorstensen, Telemarksforsking Funn fra undersøkelse i Telemark Utskrivningsklare pasienter v/ Audun Thorstensen, Telemarksforsking Formål med undersøkelsen Kartlegge kommunenes kostnader til etablering og drift av tilbud for utskrivningsklare

Detaljer

Tjenesteavtale. mellom. Loppa kommune. Finnma kssykehuset

Tjenesteavtale. mellom. Loppa kommune. Finnma kssykehuset Tjenesteavtale nr 4 mellom Loppa kommune og Finnma kssykehuset HF om samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Samhandlingsreformen

Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen BAKGRUNN 1.1 BESTILLING Kontrollutvalget i kommune fattet i sak 8/17 (18.1.17) følgende vedtak: «Kontrollutvalget bestiller en forvaltningsrevisjon av samhandlingsreformen, med vekt

Detaljer

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Disposisjon En retningsreform Historikk Nasjonal strategi for habilitering

Detaljer

Møtedato 12.06.2012 Sak nr: 041/2012. Saksbehandler : AD Stein Kinserdal/samhandlingssjef Irene Jørgensen

Møtedato 12.06.2012 Sak nr: 041/2012. Saksbehandler : AD Stein Kinserdal/samhandlingssjef Irene Jørgensen Saksframlegg til styret Møtedato 12.06.2012 Sak nr: 041/2012 Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler : AD Stein Kinserdal/samhandlingssjef Irene Jørgensen Samarbeidsavtaler mellom Xx kommune og Sykehuset

Detaljer

Samhandlingsreformen Hovedinnhold:

Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Mer av behandlingen skal skje nærmere der folk bor Styrking av kommunehelsetjenesten, mindre vekst i spesialisthelsetjenesten Mer fokus på helsefremming og forebygging

Detaljer

Hvordan har samhandlingsreformen påvirket tjenestetilbudet innenfor pleie- og omsorgssektoren i kommunene?

Hvordan har samhandlingsreformen påvirket tjenestetilbudet innenfor pleie- og omsorgssektoren i kommunene? Hvordan har samhandlingsreformen påvirket tjenestetilbudet innenfor pleie- og omsorgssektoren i kommunene? NKRFs fagkonferanse Kristiansand 8.- 9. juni 2015 Forskningsleder Birgit Abelsen, Nasjonalt senter

Detaljer

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Giske, Sula, Haram, Sandøy, Skodje, Ålesund og Ørskog kommune

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Giske, Sula, Haram, Sandøy, Skodje, Ålesund og Ørskog kommune Utviklingstrekk og nøkkeltall for Giske, Sula, Haram, Sandøy, Skodje, Ålesund og Ørskog kommune Demografi I Norge har antall eldre over 80 år har hatt en relativ høy vekst siden 1950. Økning i andel eldre

Detaljer

Helse- og sosialetaten

Helse- og sosialetaten Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,

Detaljer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Kommunerevisor i Oslo Annette Gohn-Hellum 11. juni 2012 1 Bakgrunn for reformen Målene for reformen Lovendringer knyttet til reformen Nye oppgaver

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

Hvordan vil helsetjenestene til syke eldre bli fra 2012?

Hvordan vil helsetjenestene til syke eldre bli fra 2012? Hvordan vil helsetjenestene til syke eldre bli fra 2012? Petter Øgar, NHSs konferanse om helsetjenester til eldre, Oslo 26.09.2011 Hva er helsetjenester til eldre Forebygging, diagnostikk, behandling,

Detaljer

Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester. Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester. Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell avdeling i Eidsberg og Askim Fremtidens

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Sykkylven, Nordal, Stordal og Stranda kommune

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Sykkylven, Nordal, Stordal og Stranda kommune Utviklingstrekk og nøkkeltall for Sykkylven, Nordal, Stordal og Stranda kommune Demografi I Norge har antall eldre over 80 år har hatt en relativ høy vekst siden 1950. Økning i andel eldre for kommunene

Detaljer

Samhandlingsmøte Psykiatrisk klinikk Levanger 11.juni Anne Kari Haugdal samhandlingskoordinator Innherred samkommune

Samhandlingsmøte Psykiatrisk klinikk Levanger 11.juni Anne Kari Haugdal samhandlingskoordinator Innherred samkommune Samhandlingsmøte Psykiatrisk klinikk Levanger 11.juni 2012 Anne Kari Haugdal samhandlingskoordinator Innherred samkommune Samarbeidsavtalen kommunen og HNT Forhandlingene ble sluttført 25.05.2012 Samarbeidsavtalen

Detaljer

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten Arbeidsgruppe nedsatt av OSO Helgeland Anbefalt avtaletekst pr. 16. november 2011, inkludert sirkulerte etterkommentarer. Tjenesteavtale nr. 5 Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning

Detaljer

4. Ansvars og oppgavefordeling mellom helseforetaket og kommunen

4. Ansvars og oppgavefordeling mellom helseforetaket og kommunen Tj.avtale nr. 5 utkast endringer som konsekvens av PLO-varsling 1. Parter Avtalen er inngått mellom xxxxx kommune og Nordlandssykehuset HF (NLSH HF). 2. Bakgrunn Denne tjenesteavtalen er inngått i henhold

Detaljer

Samarbeid om utskriving av pasienter med behov for somatiske helsetjenester

Samarbeid om utskriving av pasienter med behov for somatiske helsetjenester Vedlegg 5a til Samarbeidsavtalen Samarbeid om utskriving av pasienter med behov for somatiske helsetjenester 1. Formål Samarbeidsområdet skal sikre at alle pasienter får et faglig forsvarlig og helhetlig

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur:

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur: NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Eldrerådet, Råd for personer med nedsatt funksjonsevne, Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur, Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Aud Palm Dato: 23. februar

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

Fagdag ernæring. ring. 15. september Lyngdal. Helsenettverk Lister. v/ Bernhard Nilsen. Helsenettverk Lister

Fagdag ernæring. ring. 15. september Lyngdal. Helsenettverk Lister. v/ Bernhard Nilsen. Helsenettverk Lister Fagdag ernæring ring 15. september 2011 Lyngdal v/ Bernhard Nilsen Er ernæringsarbeid ringsarbeid matnyttig? Lønner det seg egentlig med forebygging? Har samhandlingsreformen noe for seg? Samhandlingsreformen

Detaljer

HELSE OG OMSORG S TAT U S, E VA L U E R I N G O G U T V I K L I N G

HELSE OG OMSORG S TAT U S, E VA L U E R I N G O G U T V I K L I N G HELSE OG OMSORG S TAT U S, E VA L U E R I N G O G U T V I K L I N G Måltabell MÅLTABELL - HELSE OG OMSORG FOKUSOMRÅDER: Status Mål MÅL 2016 / 2016-2019: 2014 2015 2016 2016 2019 ØKONOMI: Budsjettavvik

Detaljer

Fremtidens kommunehelsetjeneste. Fylkesmannens høstmøte 8. 9. oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Fremtidens kommunehelsetjeneste. Fylkesmannens høstmøte 8. 9. oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Fremtidens kommunehelsetjeneste Fylkesmannens høstmøte 8. 9. oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Hva vi har gjort Hva vi planla, men ikke har fått gjort Hva vi planlegger nå Lokale forhold

Detaljer

Samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helseog omsorgstjenester 3-5 tredje ledd

Samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helseog omsorgstjenester 3-5 tredje ledd Arkivreferanse Finnmarkssykehuset HF: Arkivreferanse kommune: Tjenesteavtale nr 4 (revidert 2017) Samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale

Detaljer

Delavtale om «Retningslinjer for kunnskapsoverføring, informasjonsutveksling, og for faglige nettverk og hospitering».

Delavtale om «Retningslinjer for kunnskapsoverføring, informasjonsutveksling, og for faglige nettverk og hospitering». XX kommune Delavtale om «Retningslinjer for kunnskapsoverføring, informasjonsutveksling, og for faglige nettverk og hospitering». mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Revidert

Detaljer

Tjenesteavtale nr 4. mellom. xx kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Tjenesteavtale nr 4. mellom. xx kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF Xx KOMMUNE Tjenesteavtale nr 4 mellom xx kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF om Samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp (ØHD) etter lov om kommunale

Detaljer

Utskrivningsklare pasienter. Helselederkonferansen. Vrådal 16. oktober

Utskrivningsklare pasienter. Helselederkonferansen. Vrådal 16. oktober Utskrivningsklare pasienter Helselederkonferansen Vrådal 16. oktober 1 Utskrivningsklare pasienter 2 UTSKRIVNINGSKLAR PASIENT: Problemstillingene ved innleggelse slik disse var formulert av innleggende

Detaljer

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014 Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg 5. november 2014 Fremtidens eldreomsorg er i endring. I omsorgsplanen vår har vi et mål om å vri våre tjenester fra å være institusjonstunge til å styrke

Detaljer

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse 3.3.2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Befolkningsutvikling og sykdomsbilde Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell

Detaljer

Rehabilitering først. Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Rehabilitering først. Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Rehabilitering først Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Rehabilitering først Lokale forhold Helsehuset Virtuell avdeling Rehabiliteringsprosjektet

Detaljer

Delavtale om analyse av sykehusforbruk

Delavtale om analyse av sykehusforbruk Delavtale 4.4.1 Delavtale om analyse av sykehusforbruk Sykehuset Telemark Helseforetak og kommunene i Telemark Vedtak: Opprinnelig dokument ble vedtatt i styret for Sykehuset Telemark HF og kommunestyrene

Detaljer

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten Delavtale nr. 5 Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet

Detaljer

Utskrivningsklare pasienter sett fra kommunen Bergen kongressenter 10.mars 2014

Utskrivningsklare pasienter sett fra kommunen Bergen kongressenter 10.mars 2014 Utskrivningsklare pasienter sett fra kommunen Bergen kongressenter 10.mars 2014 Tord Moltumyr Kommuneoverlege og helsesjef Meland kommune, Leder av Samarbeidsutvalget i Nordhordland tord.moltumyr@meland.kommune.no

Detaljer

Kvalitet i eldreomsorg Orkdal helsetun

Kvalitet i eldreomsorg Orkdal helsetun Kvalitet i eldreomsorg helsetun BAKGRUNN 1 Revisjon Midt-Norge har fått i oppdrag å gjennomføre en forvaltningsrevisjon av kvalitet i eldreomsorg og hjemmetjenesten. I Plan for forvaltningsrevisjon er

Detaljer

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...4

Detaljer

AVGJØRELSE I NASJONAL TVISTELØSNINGSNEMND FOR HELSE- OG OMSORGSSEKTOREN. Sak nr. 19/ /10839 Dato:

AVGJØRELSE I NASJONAL TVISTELØSNINGSNEMND FOR HELSE- OG OMSORGSSEKTOREN. Sak nr. 19/ /10839 Dato: AVGJØRELSE I NASJONAL TVISTELØSNINGSNEMND FOR HELSE- OG OMSORGSSEKTOREN Sak nr. 19/2017-17/10839 Dato: 05.07.2017 Tvisteløsningsnemnda for helse- og omsorgssektoren: Hanne Harlem (leder), Ola Ø. Nisja

Detaljer

Virtuell avdeling Fremtidens helsetjeneste i indre Østfold. Samhandlingskonferansen Vestfold 16.september 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Virtuell avdeling Fremtidens helsetjeneste i indre Østfold. Samhandlingskonferansen Vestfold 16.september 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Virtuell avdeling Fremtidens helsetjeneste i indre Østfold Samhandlingskonferansen Vestfold 16.september 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Helsehuset KAD Akuttleger Virtuell avdeling i Eidsberg

Detaljer

1. Bakgrunn Begrepsavklaringer Formål

1. Bakgrunn Begrepsavklaringer Formål Rutiner for samhandling mellom kommuner, Haraldsplass Diakonale Sykehus og Helse Bergen HF innen somatisk sektor 2009-2012 1. Bakgrunn 1.1 Avtalen bygger på Overordnet samarbeidsavtale om samhandling mellom

Detaljer

Avtalen er inngått mellom Tønsberg kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SIV HF)

Avtalen er inngått mellom Tønsberg kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SIV HF) xx kommune Delavtale c) mellom xx kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning

Detaljer

Bergen kommune og samhandlingsreformen. Marit Strøm Seniorrådgiver 7. Mars 2012

Bergen kommune og samhandlingsreformen. Marit Strøm Seniorrådgiver 7. Mars 2012 Bergen kommune og samhandlingsreformen Marit Strøm Seniorrådgiver 7. Mars 2012 Fra visjon til virkelighet en retningsreform 2008: Visjon 1. januar 2012: Oppstart (første skritt) Hovedtrekk i reformen Økt

Detaljer

Tjenesteavtale nr 4. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Orn

Tjenesteavtale nr 4. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Orn UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV \C3C,CA UN.yrRS,TEH-AR.,OHCeE55,_, 7MÅLSELV KOMMUNE Tjenesteavtale nr 4 mellom Målselv kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Orn Samarbeid om og beskrivelse

Detaljer

Delavtale om kunnskapsoverføring, faglige nettverk, hospitering, forskning og praksis

Delavtale om kunnskapsoverføring, faglige nettverk, hospitering, forskning og praksis Delavtale 4.3.6. Delavtale om kunnskapsoverføring, faglige nettverk, hospitering, forskning og praksis (Lov om helse- og omsorgstjenester 6.2- pkt 6 og 7) Sykehuset Telemark Helseforetak og kommunene i

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF. Høringsutkast 10.12.2015 Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. 1: PARTER Avtalen er inngått mellom

Detaljer

Deres referanse Vår referanse Dato /KJJ 11/9169 Astri Myhrvang

Deres referanse Vår referanse Dato /KJJ 11/9169 Astri Myhrvang Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo E-post: postmottak@hod.dep.no Deres referanse Vår referanse Dato 201101755-/KJJ 11/9169 Astri Myhrvang 04.10.2011 Høring: Samhandlingsreformen

Detaljer

Drangedal kommune. Saksgang Møtedato Saknr 1 Eldrerådet /12 2 Rådet for mennesker med nedsatt

Drangedal kommune. Saksgang Møtedato Saknr 1 Eldrerådet /12 2 Rådet for mennesker med nedsatt SAKSUTSKRIFT Drangedal kommune Arkivsak-dok. 12/01324-1 Arkivkode. --- Saksbehandler Hilde Molberg Saksgang Møtedato Saknr 1 Eldrerådet 29.05.2012 11/12 2 Rådet for mennesker med nedsatt 29.05.2012 11/12

Detaljer

Samhandlingsreformen. «Utskrivingsklare» Etatssjef Kjell Andreas Wolff mars 2012

Samhandlingsreformen. «Utskrivingsklare» Etatssjef Kjell Andreas Wolff mars 2012 Samhandlingsreformen «Utskrivingsklare» Etatssjef Kjell Andreas Wolff mars 2012 Samhandlingsreformen: Samarbeid mellom kommuner Kommunal medfinansiering Øyeblikkelig hjelp i kommunene Samarbeidsavtaler

Detaljer

SAMBA (SAMmen om BArna)

SAMBA (SAMmen om BArna) SAMBA SKIEN Kommune SAMBA (SAMmen om BArna) Fra ide til nyskapning Ordfører- kollegiet i Grenlandskommunene, 2003 et prosjekt. Det ble i 2004 omdefinert til et samarbeidsprosjekt mellom Sykehuset Telemark

Detaljer

Samhandling i Østfold. så arbetar man i Norge

Samhandling i Østfold. så arbetar man i Norge Samhandling i Østfold så arbetar man i Norge Samarbeid mellom sykehus og kommune 21. mai 2012 Helsesjef Øivind W. Johansen Sarpsborg kommune Prosjektleder Trond Birkestrand Sykehuset Østfold HF Kommunene

Detaljer

Samarbeidsavtale for nettverk av kontaktsykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling

Samarbeidsavtale for nettverk av kontaktsykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling Samarbeidsavtale for nettverk av kontaktsykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling Avtalen er mellom Sykehuset Telemark HF og kommunene Vedtak: Opprinnelig dokument ble vedtatt i de 4 regionale

Detaljer

Samhandlingsreformens konsekvenser for pleie og omsorgstilbudet FoU-prosjekt nr

Samhandlingsreformens konsekvenser for pleie og omsorgstilbudet FoU-prosjekt nr Samhandlingsreformens konsekvenser for pleie og omsorgstilbudet FoU-prosjekt nr 134019 Samarbeidsprosjekt mellom IRIS og Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM) Prosjektleder: Birgit Abelsen, NSDM

Detaljer

Samhandling mellom Rana kommune og Helgelandssykehuset

Samhandling mellom Rana kommune og Helgelandssykehuset Samhandling mellom Rana kommune og Helgelandssykehuset Samhandlingsreformen Få ulike ledd i helsetjenesten til å jobbe bedre sammen. Plikt for kommuner og sykehus til å samarbeide. Viktige faktorer i pasientforløpsarbeidet

Detaljer

Drifts- og samarbeidsavtale

Drifts- og samarbeidsavtale 4 Okr LLH Ark;vsak: Drifts- og samarbeidsavtale mellom Tinn kommune og Sykehuset Telemark HF om kjøp av rehabiliteringsplasser 4 Tinn kommune SykehusetTelemark Denne avtalen er inngått mellom Tinn Kommune

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN

ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN KOMMUNELEGEN I DØNNA 8820 DØNNA Dønna 13.04.12 Rådmann Tore Westin Utskrift til: Hovedtillitsvalgt Ole Salomonsen ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN Innledningsvis finner kommunelege

Detaljer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Kommunerevisor i Oslo Annette Gohn-Hellum 2. februar 2012 1 Bakgrunn for reformen Målene for reformen Lovendringer knyttet til reformen Nye oppgaver

Detaljer

Samhandlingsreformen; Erfaringer og utfordringer/ muligheter Kommuneoverlegemøte 2013 Hovde gård, Brekstad 12. mars 2013

Samhandlingsreformen; Erfaringer og utfordringer/ muligheter Kommuneoverlegemøte 2013 Hovde gård, Brekstad 12. mars 2013 Samhandlingsreformen; Erfaringer og utfordringer/ muligheter Kommuneoverlegemøte 2013 Hovde gård, Brekstad 12. mars 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital Samhandlingsreformen;

Detaljer

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser. Kapittel 2. Plikter og rettigheter. Kapittel 3. Kriterier og vurderinger ved søknad

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser. Kapittel 2. Plikter og rettigheter. Kapittel 3. Kriterier og vurderinger ved søknad Utkast til Forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester i Birkenes kommune Hjemmel: Fastsatt av Birkenes Kommunestyre

Detaljer

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge DMS Inn-Trøndelag Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge Prosjektfasen avsluttes og folkevalgt nemnd etableres Prosjektleder

Detaljer

Samhandling til beste for brukeren. Gunn Marit Helgesen Styreleder KS

Samhandling til beste for brukeren. Gunn Marit Helgesen Styreleder KS Samhandling til beste for brukeren Gunn Marit Helgesen Styreleder KS Samhandlingsreformen lever fortsatt i kommunene! Kommunene er opptatt av samhandling Gjennomfører tiltak i tråd med forventningene Øyeblikkelig

Detaljer

4. Samhandlingsreformen og dens effekter

4. Samhandlingsreformen og dens effekter 4. Samhandlingsreformen og dens effekter Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Introduksjon Samhandlingsreformen hadde flere finansielle

Detaljer

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune 4 Sørlandet sykehus HF Delavtale mellom Sørlandets sykehushf og Søgne kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Forhandlet 30.05.2012 Side

Detaljer

Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta.

Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta. Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta. Workshop 2009 Oppsummering og nye utfordringer Workshop 2009 - Gruppe 1 Det er inngått nye samarbeidsavtaler mellom kommunene og Helse Finnmark om

Detaljer

Delavtale 6 mellom Sørlandet sykehus HF og X kommune

Delavtale 6 mellom Sørlandet sykehus HF og X kommune Delavtale 6 mellom Sørlandet sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 6 Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering Side 1 1.0 Parter

Detaljer

Samhandlingsreformen målsetting og virkemidler

Samhandlingsreformen målsetting og virkemidler Samhandlingsreformen målsetting og virkemidler Petter Øgar, Helse i utvikling11, Oslo 28. oktober 2011 Samhandlingsreformens forståelse og utfordringsbilde Uro for helse- og omsorgstjenestens bærekraft:

Detaljer

Porsgrunn kommune Kontrollutvalget

Porsgrunn kommune Kontrollutvalget Vår ref. 14/879-2 033 /BERO Per Solli Medlemmer og varamedlemmer Dato 28.11.2014 Gruppelederne Rådmann Revisor Porsgrunn kommune - kontrollutvalget Leder kaller inn til møte: Dato: tirsdag 09.12.2014 Tid:

Detaljer

Helse og omsorgstjenesteloven 3-5. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp

Helse og omsorgstjenesteloven 3-5. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp Helse og omsorgstjenesteloven 3-5. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp Kommunen skal straks tilby eller yte helse- og omsorgstjenester til den enkelte når det må antas at den hjelp kommunen kan gi

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Endelig utkast 04.12.11 (Etter utsjekk 6/12-11) 1.0 Parter Partene i denne delavtalen

Detaljer

Samhandlingsreformen. - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN

Samhandlingsreformen. - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN Samhandlingsreformen - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN Helsereformer i Norge 2002: Opprettelse av regionale helseforetak

Detaljer

SAMHANDLINGSREFORMEN I FAUSKE KOMMUNE

SAMHANDLINGSREFORMEN I FAUSKE KOMMUNE SAMHANDLINGSREFORMEN I FAUSKE KOMMUNE 1 Samhandlingsreformen Ønsket situasjon: Helse & Omsorg mot 2020 Fauske Kommune 2 FAKTA! -HVA ER SAMHANDLINGSREFORMEN? VISER VEI FRAMOVER. GIR HELSETJENESTEN NY RETNING.

Detaljer

Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm Sikre kvalitet og bærekraft Utfordringsbildet; Vi må gjøre endringer! 2 Samhandlingsreformen;

Detaljer

Samarbeidsavtalen kommunen og HNT

Samarbeidsavtalen kommunen og HNT Samarbeidsavtalen kommunen og HNT Forhandlingene ble sluttført 25.05.2012 Samarbeidsavtalen inkluderer 12 tjenesteavtaler Samarbeidsavtalen formål er: - konkretisere oppgave- og ansvarsfordelingen mellom

Detaljer

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år?

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år? Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år? Helseledersamling 9-10/6 2016 Ørland Kysthotell Samhandlingsdirektør Tor Åm St. Olavs Hospital HF Mål og følge-evaluering

Detaljer

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd.

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Tjenesteavtale 4 Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Retningslinjer for videre samarbeid om opprettelse av særavtale

Detaljer

Tingvoll kommune vil uttale dette til forslaget til ny lov om kommunale helse og omsorgstjenester og ny folkehelselov:

Tingvoll kommune vil uttale dette til forslaget til ny lov om kommunale helse og omsorgstjenester og ny folkehelselov: Uttale Tingvoll kommune vil uttale dette til forslaget til ny lov om kommunale helse og omsorgstjenester og ny folkehelselov: Tingvoll kommune ser positivt på hovedintensjonene i samhandlingsreformen men

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 3. Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 3. Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Ornforent 18.1.2012 Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Detaljer

Avtale mellom xx kommune og Vestre Viken HF om samarbeid om gjensidig kompetanseutveksling

Avtale mellom xx kommune og Vestre Viken HF om samarbeid om gjensidig kompetanseutveksling Avtale mellom xx kommune og Vestre Viken HF om samarbeid om gjensidig kompetanseutveksling 1 Partene... 3 2 Formål... 3 3 Avtalens virkeområde... 3 4 Lovgrunnlag... 3 5 Sentrale plikter, oppgaver og ansvar...

Detaljer

Rehabilitering og hverdagsrehabilitering i Hvaler kommune 2018 til 2020

Rehabilitering og hverdagsrehabilitering i Hvaler kommune 2018 til 2020 Hvaler Kommune Rehabilitering og hverdagsrehabilitering i Hvaler kommune 2018 til 2020 plan Vedtatt plan, administrativt Innhold Del I Grunnlaget for planen... 3 1. Innledning... 3 1.1 befolkningsutvikling

Detaljer

Samhandlingsreformen, funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, hvem ivaretar pasient-og pårørende opplæring?

Samhandlingsreformen, funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, hvem ivaretar pasient-og pårørende opplæring? Samhandlingsreformen, funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, hvem ivaretar pasient-og pårørende opplæring? SAMHANDLINGSREFORMEN Hva skal man oppnå? Økt satsning på

Detaljer

Samhandlingsreformen er samhandlingen blitt bedre?

Samhandlingsreformen er samhandlingen blitt bedre? Samhandlingsreformen er samhandlingen blitt bedre? Fylkesmannen i Nordland, Høstkonferansen 18.Oktober 2016 Anne Serine Fottland Bakgrunn for reformen Fragmenterte tjenester; pasientenes behov for koordinerte

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer