nett.no Nr

Transkript

1 nett.no Nr Leders hjørne... 2 Landsmøte Innkalling til landsmøtet Ungdomsbenk på landsmøtet... 6 Ny samarbeidsavtale med Gjensidige... 7 Bonde og Småbruker... 9 Organisasjon Tilskudd til møter i lokal- og fylkeslag Organisasjonssaker Advokatavtale Hotellavtale Bestillingsliste materiell Nei til Eu Prosjekter ØktØkologisk Diverse skjema Potensielle medlemmer Innmeldingsskjema Påmelding landsmøte

2 Leders hjørne Høsten er her. Vi skriver september og dagene er blitt både kortere og kjøligere. Reinsjakta er for lengst i gang, rypejakta står rett for døra og om ikke lenge kan den første elgen felles. Vinterfôret er stort sett i hus og i rundballer, skurtreskingen pågår for fullt mellom regnskurene. Noen av oss er i full gang med å plukke bær, sopp og lage fuglenek, og om ei uke eller to skal potetene og grønnsakene i hus. Jeg sitter her i Øvre Vollgate 9 og tenker på hva vil være historikernes beskrivelse av det norske landbruket i de ti første årene etter tusenårsskiftet. Jeg tror de vil beskrive det med følgende ord: Det store hamskiftet i norsk landbruk. Dette fordi vi er inne i en dramatisk tid med store endringer i hva vi produserer, hvor vi produserer og hvordan vi produserer den norskproduserte maten. I tillegg har vi en global mat- og klimakrise som vil sette verdens matproduksjon på store utfordringer de nærmeste årene. Ta for eksempel produksjonen av noe av det lyse kjøttet. I dag er det omlag 550 gårdsbruk som produserer fjørfekjøtt, og de produserer tre ganger så mye kjøtt som sauebruk. Denne kjøttproduksjonen som er sterkt økende og foregår utelukkende på kraftfôr hvorav halvparten er importert. Produksjonen av lyst kjøtt skjer i store fabrikkhaller plassert på Jæren, rundt Oslofjorden opp mot Mjøsa og rundt Trondheimsfjorden, mens de saubrukene finner vi rundt i hele landet. Denne produksjonen foregår primært på fornybare gras- og beiteressurser som ikke kan utnyttes av andre. Denne endringa i norsk kjøttproduksjon sett i et historisk perspektiv er helt ny og er ei kjempeutfordring. I tillegg sliter småfenæringas utøvere med en rovviltforvaltning som er helt på villspor. Hvilke av disse produksjonene har størst legitimitet i den norske landbrukspolitikken? Over 80 prosent av den norske befolkningen ønsker et norsk landbruk på dagens nivå, noe som forutsetter fortsatt støtte til det norske jordbruket over statsbudsjettet. Folk støtter norsk landbruk bl. a. annet fordi de ønsker god, trygg og kortreist norskprodusert mat. Barn og voksne vil se dyr som beiter på eng og utmark og som produserer et åpent og godt vedlikeholdt kulturlandskap som kan nyttes til ferie og rekreasjon. Men skal legitimiteten blant folk opprettholdes må vi bruke de 11 milliardene som det norske storsamfunnet gir over statsbudsjettet på å videreutvikle det bærekraftige, distrikts- og småskala landbruket fra kyst til fjellbygder, fra landsende til landsende. Vi har enda noen dager ei rød/grønn flertalls regjering. Den har regjert i snart fire år, men om noen dager er det Stortingsvalg og da kan dette flertallet være borte som dugg for sola. Derfor er det på tide å ta inn over oss hvordan vi skal forholde oss til et eventuelt annet styrkeforhold på det nye Stortinget og ei annen regjering. Det vil medføre et strategisk politisk arbeid som hele organisasjonen bør bidra med. Uansett hvordan det nye Stortinget blir sammensatt og hvilken regjering vi får må vi komme i dialog med dem så fort som mulig. 2

3 Det er en rekke store utfordringer vi i NBS må gripe fatt i: - Lønnsomheten for norske matprodusenter må heves kraftig - Velferdsordningene må bedres - tilgjengelige avløsere må være der - Satsing på rekruttering i tråd med NBS sine forslag ved årets jordbruksforhandlinger - Rovviltforvaltningen må endres til fordel for beitende dyr - Landbruket må bli en del av løsningen av klimakrisen - Infrastrukturen i distrikts Norge må prioriteres på en mye mer offensiv måte - Moderne og alternative arbeidsplasser i distriktene må gis endrede og bedre rammebetingelser - Satsing på barnehage, skole, Kultur- og fritidstilbud i distriktskommunene må styrkes I lys av dette trenger vi politikere på Stortinget de neste fire årene som har fokus på dette og ikke på det motsatte. Jeg er, uavhengig av hvordan det går ved høstens valg, ikke bekymret for landbrukets framtid på Jæren, på flatbygdene på Østlandet og rundt Trondheimsfjorden, men jeg er svært bekymra for landbruket på Vestlandet, i fjellbygdene og i Nord Norge dersom de politiske myndigheter og vi, ikke foretar noen drastiske omprioriteringer av de eksisterende virkemidlene og kanskje også utvikler nye. Dersom alle gode krefter evner å tenke nytt og utradisjonelt vil kanskje den lille bonden i distrikts-norge se seg tjent med å fortsette, og gi neste generasjon trua på å overta gardsbruket. Han er vår politiske kapital og brekkstang inn i en ny tid. Landsmøtet vårt i månedsskiftet oktober/november på Gardermoen må tørre å sette denne debatten på dagsorden og peke ut noen gangbare veier inn i en tid med store klimatiske og miljømessige endringer og med stor usikkerhet omkring hvordan den globale matproduksjonen vil utvikle seg i en tid med sterk befolkningsøkning i store deler av verden. Øvre Vollgate 9 Mandag 7. september 2009 Ole-Anton Teigen 3

4 Landsmøte 2009 Lokallagene i Norsk Bonde- og Småbrukarlag Deres ref.: Vår ref.: 900/OGo/ Dato: 14. sep Innkalling til landsmøtet 2009 Det innkalles herved til landsmøte i Norsk Bonde- og Småbrukarlag lørdag 31. oktober og søndag 1. november 2009 på Gardermoen, nærmere bestemt på Quality Hotel. Det er bare valgte utsendninger fra lokallagenes medlemmer som har stemmerett på landsmøtet. Lokallagene har rett til å møte på landsmøtet med en utsending pr. påbegynt 50 betalende medlemmer. Forslag til saker som ønskes behandlet på landsmøtet må være innsendt til Norsk Bonde- og Småbrukarlag innen På ettermiddagen og kvelden fredag 30. oktober vil det bli arrangert egne møter med tema omkring samvirke og landbrukspolitikk og ungdom og rekruttering til landbruket. Nærmere informasjon om landsmøtet, temadagen og eventuelle andre arrangementer som vil bli avviklet i tilknytning til landsmøtet vil vi komme tilbake til utover i året. Det samme gjelder informasjon om transportmuligheter. Med vennlig hilsen Reidar Isebakke (sign.) Ordfører i representantskapet 4

5 Lovendringsforslag til landsmøtet 2009 Fristen for innsending av forslag til endringer i lovene til Norsk Bonde- og Småbrukarlag er 2 måneder før landsmøtet. Ved fristens utløp var det ikke kommet inn forslag til endringer fra fylkeslag eller lokallag. Styret har kommet med to forslag til endringer. Disse er: 1. Øke antallet varamedlemmer til styret fra 3 til 5 personer Begrunnelsen for forslaget er at styret gjennom lengre tid har registrert at det er forholdsvis ofte at faste styremedlemmer melder avbud til de fysiske styremøtene. Varamedlemmer blir innkalt så snart et fat medlem har meldt forfall. Det en også har erfart er at lista over varamedlemmer heller ikke er lang nok for å få et fulltallig styre, hvilket er uheldig. Styret vil derfor foreslå at det skal velges 5 varamedlemmer i nummerert rekkefølge til styret, altså 2 personer i tillegg til dagens antall. Løpende vil ikke en slik utvidelse ha verken økonomiske eller praktiske konsekvenser utover det at det hele tiden vil være langt større sjanse for at styret til et hvert styremøte vil være fulltallig. Reint formelt vil et slikt forslag berøre 5 åttende ledd pkt D i lovene for Norsk Bonde- og Småbrukarlag: Dagens ordlyd: 5 åttende ledd D. Val av leiar, seks styremedlemmer, av desse to nestleiarar, og tre vararepresentanter i nummerert rekkefølge. Foreslås erstattet med: 5 åttende ledd D. Val av leiar, seks styremedlemmer, av desse to nestleiarar, og fem vararepresentanter i nummerert rekkefølge. 2. Møte- og talerett for medlemmer av valgnemnda på landsmøtet Valgnemnda ikke har noen lovfestet rett til representasjon på landsmøtet. Dette er en konsekvens av endringen som ble gjort i sin tid med at representantskapet ikke lenger skulle ha oppgaven som valgnemnd. Tidligere ville alle medlemmer av valgnemnda automatisk ha talerett under landsmøtet i forbindelse med presentasjonen av de ulike kandidatene til landsmøtevalgte verv i organisasjonen i kraft av å være representantskapsmedlem. Forslaget om å vedtektsfeste taleretten til leder av valgnemnda vil bare innebære en formalisering av en rett som det er helt åpenbart at lederen av valgnemnda skal og må ha. Samtidig ser styret at det også kan være rett å sikre at resten av valgnemnda kan gis talerett på landsmøtet dersom valgnemnda avgir delt innstilling på kandidater til verv i organisasjonen. 5 sjette ledd i dagens vedtekter for Norsk Bonde- og Småbrukarlag omtaler grupperinger med tale- og forslagsrett med følgende ordlyd: 5

6 Representantskapet, styret, kvinneutvalet og ungdomsutvalet har tale- og forslagsrett. Denne teksten foreslås endret til: Representantskapet, styret, kvinneutvalet, ungdomsutvalet har tale- og forslagsrett. Leiar av valnemnda har tale- og forsalgsrett i samband med gjennomføringen av valet. I høve der valnemnda legger fram delt innstilling til val på landsmøtevalde verv i organisasjonen, skal representantar for alle grupperinger i valnemnda gis tale- og forslagsrett. Innstilling til representantskapet: Styret ber om at representantskapet innstiller overfor landsmøtet at de overnevnte lovendringsforslag blir vedtatt. Andre saker som ønskes behandles på landsmøtet Sekretariatet minner om at fristen for innsending av andre saker enn lovendringsforslag som ønskes behandlet på årsmøtet, må være innsendt innen 30. september. Ungdomsbenk på landsmøtet Styret har bestemt at ungdom og rekruttering skal være en av hovedsakene på landsmøtet. Det er lokallagene som selv velger utsendinger til landsmøtet, men de henstilles til å tenke ungdom ved valg av utsendinger. Lokallagene kan nå velge en utsending for hver 50 medlem. For å sikre en god deltakelse av ungdom i landsmøtet har styret vedtatt følgende. Det etableres en egen ungdomsbenk på landsmøtet. Hvert fylkeslag får velge en utsending (under 35 år) til ungdomsbenken. Landslaget betaler utgifter til reise og opphold. Det er fylkesstyret som bestemmer hvem som skal sendes fra deres fylkeslag. Styret vil innstille ovenfor representantskapet og landsmøtet på at ungdomsbenken får talerett under landsmøtet. Dersom ditt lokallag har forslag på representant til ungdomsbenken, ta kontakt med fylkesleder eller sekretær. KJØP BILLETTER TIDLIG Det er mulig å få billige billetter dersom en kjøper tidlig. Ved å gå inn på: Vi har gjort en liten sjekk og den viser at Norwegian jamnt over er billigst. Tru/retur Bergen for kr Tur/retur Tromsø for kr. 1500, og Bodø for Spar penger bestill nå. På fredag starter det et seminar om ungdom og rekruttering kl Selve landsmøtet starter kl og vil være ferdig kl

7 Ny samarbeidsavtale med Gjensidige Ny avtale innebærer nye og bedre fordeler for medlemmer av Norsk Bonde- og Småbrukarlag, både når det gjelder forsikring og bankprodukter. Den nye forsikringsavtalen vil gjelder fra , mens bankavtalen vil være operativ fra landsmøtet Du sparer betydelige beløp dersom du satser på skadeforebyggende tiltak og et systematisk og operativt HMS system. Da kommer NBS-rabatten på den driftsrelaterte forsikringen opp i hele 30%, mot dagens 20%. FORDELER FOR DEG: - Hvis du har 3 eller flere forsikringer, får du 20% rabatt på dine private forsikringer. _ Hvis du har 3 eller flere forsikringer, kan du få inntill 30% rabatt på dine driftsrelaterte forsikringer: - Du får 23% rabatt hvis du har gjennomgått trygg Bonde-opplegget - du får ytterligere 4% rabatt hvis du er medlem av Landbrukets HMS-tjeneste. - Du får 3% rabatt opp på dette hvis du har gjennomført kurset Praktisk HMS_arbeid. - Har du færre enn 3 forsikringer, får du 16% rabatt( 14 i dag) - Du får tilbud om Norsk Bonde- og Småbrukarlags Gruppelivsforsikring med en svært gunstig premie. DETTE ER NYTT - Du får tilbud om en svært gunstig ulykkesforsikring både for voksne og barn. - Du får de beste vilkårene på banktjenester fra Gjensidige bank. Det vil være midler til forsikringsrelaterte møter både på fylkes og lokalplan. Nedenfor følger et konkret eksempel fra et faktisk bruk på hva en får i rabatter og rentefordeler ved å være NBS-medlem. Med den renten som er pr vil NBS medlemmer som låner over en mill innenfor 60% få en nominell rente på 2,95%. Landkreditt tilbyr samme dag landbrukslån til 3,55% nominell. Gjensidige bank vil selvfølgelig foreta en kredittvurdering av alle nye kunder, også NBS-medlemmer. Et eksempel. Nedenfor har vi satt opp et konkret eksempel på et virkelig bruk, hvor brukeren er medlem i NBS. Den første kolonnen NBS rabatt, LHMS medlem, viser hva rabatten blir når du både har trygg Bonde og er medlem av Landbrukets HMS. Neste kolonne viser NBS ratt når en også har tatt kurset Praktisk HMS-arbeid(3%). Nederst i eksemplet har vi sett hvordan NBS medlemmer vil komme ut ved lån i Gjensidige Bank. NBS-medlemmer vil pr. dato få 0,4% bedre rente enn det Gjensidige tilbyr på landbrukslån 3,3%. I vårt eksempel har medlemmet et lån på 1,2 mill innen 60% av takst. Vis a vis vanlige landbrukslån i Gjensidige Bank gir dette en fordel på kr ,- Vis a vis et landbrukslån i Landkreditt gir dette en fordel på kr ,- Vis a vis et landbrukslån på 4% gir dette en fordel på kr ,-. NBS skal etablere en gruppelivsforsikring fra Rabatten i forhold til vanlige kunder vil fort utgjøre kr ,-. 7

8 Eksempel på besparelse NBS medlem og ny avtale med Gjensidige: NBS rabatt LHMS medl NBS rabatt Inkl. HMS kurs Ulykkesforsikring, NBS 1 mill, 2stk % % Personalforsikring 0,06 årsverk % % Driftsbygninger, Forsikringssum, 6,043 mill kr % % Seterfjøs, Forsikringssum 0,543 mill kr % % Innbo og løsøre setra % % Driftsløsøre % % Husdyr., 25 kyr,30 ungdyr % % Våningshus, forsikringssum 5,86 mill kr % % Kårbolig, forsikringssum 3,178 mill kr % % Traktor 1, 1986 modell % % Traktor 2, 1978 modell % % Traktorgraver % % Traktor 3, 1999 modell % % Reiseforsikring % % Bil, VW 2002 modell % % Bil, Volvo 1995 modell % % Landbrukslån, 1,2 mill kr, rentefordel 0,4 % Pr sept 09, ordinær 3.3% inntil 60 % av takst, NBS 2,9% Sum årlig besparelse med avtalen Besparelse lån i forhold til Landkreditt, Rentefordel 0,65% Total besparelse

9 Bonde og Småbruker Posten truer papiravisa Det ser svart ut for Bonde og Småbruker i papirformat i framtida. Avisa, som alt annet i NBS, drives nøkternt med svært små økonomiske ressurser. Dette til tross har avisa i alle år har kommet ut til medlemmene, sendt ut med posten, og også som landsnummer to ganger i året. Men moderniseringa av posten i Norge får konsekvenser for leserne av Bonde og Småbruker. Med enkle grep har posten gjort det en halv million kroner dyrere å sende ut avisa. Det vil sjølsagt få konsekvenser for oss. Landsnumrene har blitt sendt ut som uadressert reklame. Posten har kuttet ut denne tjenesten for gruppa gårdsbruk. I stedet tilbyr de oss å sende ut avisa som adressert reklame. Adressene kan vi få kjøpe av dem, samtidig som utsendinga som adressert reklame medfører vesentlig høyere porto. Totalt utgjør den merkostnaden omlag kroner ekstra for hvert nummer. Det har vi ikke råd til. Et alternativ kunne være å kutte ut landsnumrene. Annonsørene setter imidlertid veldig pris på nettopp disse numrene, hvilket medfører at avisa får såpass store annonseinntekter på de to landsnumrene at det er avgjørende for avisas økonomi og holder hjula gående for resten av utgavene. NBS vurderer for tida hvordan vi skal løse problemet. Medlemmene har definitivt krav på den medlemstjenesten som ligger i å ha et medlemsblad. For neste år er det så langt åpna for å prøve å få balanse i regnskapet ved å kutte ut et landsnummer. Det gjenstår ennå å se om det går an å få balanse med det. Hvis det ikke går så må vi finne en annen løsning. Nettavis er det som umiddelbart kan se ut som en mulig løsning. Da sparer vi både trykking og ikke minst porto. Spesielt portoutgiftene vokser altså raskere enn noe annet. Spørsmålet er om medlemmene er tjent med en slik løsning. For det første er det slett ikke alle medlemmene som har tilgang til internett. Dessuten er det en del som ikke vil lese medlemsavisa på internett. Svært mange vil ha avisa i papirformat. I våres gjorde tillitsvalgte og andre rundt om i hele landet en heltmodig innsats for å få avisa ut til alle gårdsbruk i landet uten postens dyre tjenester. All ære til alle for den innsatsen! Men avisa kan sjølsagt ikke i framtida basere seg på at tillitsvalgte, i tillegg til den viktige jobben de gjør for organisasjonen fra før av, også skal fungere som postbud. Derfor må vi finne en alternativ løsning. Først må vi se om den foreslåtte løsninga for neste år kan få økonomien til å bære seg for avisa. Hvis ikke må vi altså se på andre løsninger, som for eksempel en nettavis. Medlemmene må finne ut av om det kan være en løsning, eller om det fins andre, og bedre løsninger, som kan gjøre at vi likevel kan få det til å gå rundt økonomisk. Leonid Rødsten Redaktør 9

10 Organisasjon Tilskudd til møter i lokal- og fylkeslag 2009 FORSIKRINGSRELATERTE MØTER/ARRANGEMENT Som en følge av forsikringsavtalen med Gjensidige er det avsatt kr ,- til skadeforebyggende aktiviteter i lokallagene i Det vil si at lokallag som arrangerer møter med forsikringsrelaterte tema, vil få kr ,-.pr gjennomført møte. Tema kan omfatte både skade- og livsforsikringer, forebyggende tiltak både på tingskader og skade på liv og helse, herunder forebyggende tiltak for å trygge gården, seg selv og sin familie. Lokallag som tar opp forsikringsspørsmål f.eks i forbindelse med et årsmøte i lokallaget, vil få støtte. Prinsippet for å få tildelt midler, er først til mølla. Det vil si at lokallag må melde fra til NBS på telefon eller e-post post@smabrukarlaget.no, om at dere skal arrangere møte. Når møtet er gjennomført skal det innrapporteres på eget skjema. Skjema får dere tilsendt så snart møtet er meldt inn til sekretariatet. ØKOLOGISK JORDBRUK Lokallag som tar opp problemstillinger omkring økologisk jordbruk på møte eller markdag, vil få kr ,- pr. gjennomført møte. Når møtet er gjennomført skal det innrapporteres på eget skjema. Skjema får dere tilsendt så snart møtet er meldt inn til sekretariatet. TILSKUDD TIL MØTER I FYLKESLAGENE ØKOLOGISK JORDBRUK NBS dekker 25 % av kostnadene, oppad begrenset til kr ,- når et fylkeslag arrangerer møte, og inntil kr ,- pr. fylkeslag når to fylker arrangerer sammen, og tema som blir tatt opp er økologisk jordbruk. Kostnader som fylkeslaget har til reise, opphold, servering og forberedende arbeid er grunnlaget for refusjon. Kostnadene skal dokumenteres med kopi av kvitteringer. Det dekkes for et møte pr. fylkeslag i FORSIKRINGSRELATERTE MØTER/ARRANGEMENT Dersom tema for fylkesmøtet er forsikringsrelatert dekkes 35 % av kostnadene ved møtet, med de sammen begrensningene som nevnt ovenfor. Det er satt av midler til et forsikringsrelatert møte pr. fylke. 10

11 Organisasjonssaker Verveaksjon Hver femte person som i vår ble telefonkontaktet av en av våre ververe svarte ja til å bli NBSmedlem. Dette er et tall vi egentlig er bra fornøyd med, og vi fortsetter i disse dager nye telefonrunder etter å ha funnet fem personer til å drive proff vervevirksomhet. Da er det en ørliten jobb vi trenger mye mer hjelp til: Vær så snill å sende oss lister over mulige medlemmer i ditt nærområde! Dette trenger ikke ta mye tid. Du har sikkert noen naboer eller andre du kjenner som du mener burde vært medlem i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Noter på et ark, eventuelt bruk skjemaet i dette Nett.no! Husk også å skrive på telefonnummer på disse potensielle medlemmene. Da vil de motta ei informasjonspakke, de vil få avisa Bonde og Småbruker ei tid framover, og de vil etter hvert bli ringt opp av en av våre ververe. Studievirksomhet For Norsk Bonde og Småbrukarlag har studievirksomheten i 2009 ligget litt under fjorårets. For alle organisasjonene samlet innenfor Studieforbundet Natur og Miljø har likevel aktiviteten vært rekordstor dette året. Det betyr at en for ikke å sprenge budsjettet totalt, har måttet sette ned timetilskuddet til kr 60 for resten av For 25 av de innmeldte NBSkursene er det enda ikke sendt inn sluttmelding. Merk at dere kan miste rett til kursstønad om dere ikke overholder fristene for innsending! Lurer du på noe angående studievirksomhet? Kontakt Kjell på NBS, eller ring Natur og Miljø på Mye informasjon og kursstatistikk finner du på og trenger laget ditt ekstra med penger, så må du gjerne lese følgende som er sakset fra siste NM-nytt: Bruk lokalavisa vinn Studieforbundet ønsker å stimulere lokallag og foreninger til å synliggjøre studiearbeid godkjent av Studieforbundet natur og miljø. Ta kontakt med lokalavisa og fortell om lokale kurstilbud og studiearbeid! Vi gjentar suksessen fra i fjor: Send inn til Studieforbundet avisutklipp eller linker til medieomtale og bli med i en uhøytidelig konkurranse hvor styret vil plukke ut en vinner som får 5000 kroner i premie for beste mediedekning. Siste frist for å være med i konkurransen er 31. desember! Kontingentinnkreving Andre kontingentpurring ble sendt ut i slutten av august, men fortsatt er det for mange som ikke har betalt 2009-kontingenten. Lister over ubetalte vil bli sendt fylkeslagene snart. Til lokallagene blir det sendt medlemslister, oversikt over ubetalte, samt refusjonslister i månedsskiftet september/oktober. Det er også et mål å betale ut lokal- og fylkeslagsdelen av kontingenten i løpet av september. For mange lokallag har unnlatt å sende beskjed om avholdt årsmøte siste to år, og for disse blir kontingenten holdt tilbake inntil videre. Ungdomsutvalget Ungdomsutvalget har ny leder, Therese Rudi fra Ringebu i Oppland. Therese holder for tiden til på Sogn jord- og hagebruksskule. Hennes kontaktinfo er og therudi91@gmail.com. Rakel Nystabakk og Georg Smedsland er fortsatt medlemmer av ungdomsutvalget. Landsmøtelotteriet Tradisjonen tro skal det på årets landsmøte være lotteri, og også tradisjonen tro vil halvparten av pengene gå til Solidaritetsfondet for småbrukere. Den andre halvparten går til ungdomsutvalget fordi de tar ansvar for lotteriet, men også fordi dette skal være et landsmøte med stort fokus på ungdom og rekruttering. Har du spørsmål eller kommentarer til lotteriet, 11

12 kan du kontakte Rakel Nystabakk i ungdomsutvalget på eller Kjell i sekretariatet på Lokallag og enkeltpersoner oppfordres herved til å bringe med seg gevinster til landsmøtet i like stort monn som dere har gjort tidligere! Utstillinger på landsmøtet For å få ei fin ramme rundt Landsmøtet ønsker vi at noen også på årets landsmøte kan tenke seg å lage utstilling, hva enten det er produkter for salg, eller det er saker og ting til pryd eller informasjon. Av hensyn til plass vil vi gjerne at dere som har noe å stille ut gir beskjed til NBS-sekretariatet på forhånd. Ring eller mail til kjell@smabrukarlaget.no. De som stiller ut må selv regne med å ta ansvar for sine produkter, men antageligvis lar det seg gjøre å samarbeide slik at utstillerne fordeler perioder med ansvar for å være til stede. Advokatavtale Norsk Bonde- og Småbrukarlag har avtale med advokatfirmaet Hjort hvor vi har en kontaktperson som heter Halvard Leirvik, telefonnummeret er Har også avtale med det eiendomsjuridiske selskapet Dekar som har telefonnummer Du kan lese om avtalene på vår hjemmeside under fanen medlem. Hotellavtale Norsk Bonde- og Småbrukarlag har avtale med både Bondeheimen og P-hotels om rimeligere overnatting for medlemmer. Les mer på vår hjemmeside 12

13 Bestillingsliste materiell Bestillingsskjema for vervemateriale og annet materiale. Fakses elles sendes i posten til sekretariatet i Oslo. Skriv tydelig. Navn på laget navn telefonnr adresse VERVEMATERIALE Det lyser hos naboen, vervehefte A5 format Unge bønder, verveark i farger med innmeldingsslipp Verveark med bilde av leder og innmeldingsslipp Gjensidige, informasjon folder Verveark: medlemsfordeler Verveark: Økt økologisk Verveark: Viktige saker for NBS Bonde og Småbruker, STK ANNET MATERIALE Via Campesina Gardsbruk.no Nei til EU. Artikkelsamling. Utgitt våren 2005, samt studieheftet til denne (pris pr stk 50 kr) Studieheftet til Boka Kampen om Maten. Temaet er WTO. Henv.: utviklingsfondet, tlf , e-post: u-fondet@u-fondet.no Bruk for deg. En handbok for deg som skal ta over gård (pris pr stk 150 kr) Andre studiehefter kan fås ved å ta kontakt med studieforbundet Natur og Miljø PLAKATER Enkel hvit plakat i A3 format med: logen og NBS trykt på. Enkel hvit plakat i A4 format med Folk i arbeid, jord i hevd på. Mat for framtiden: A2 format. Bilde av framdelen av en ku. Laget i samarbeid med Natur og Ungdom Shit Happens: A2 format. Bilde av dyrebål i Europa. Laget i samarbeid med Natur og Ungdom. 13

14 En Bondebegravelse. A2 format. Bildet er laget av Groven i 1993, fritt etter Erik Werenskiold. 1 eller 2 organisasjoner/ vi vil noko anna: A2 format. Bilde av en kornåker og en bondegård. Ta et spatak- du og. Formatet er litt større en A2 format. Tegning av en familie som jobber på en gård. Skulle det være noe annet så er det litt plass her: 14

15 Nei til Eu Omstridt postdirektiv i valgkampen Det Stortinget vi snart skal velge kommer til å avgjøre om Norge innfører EUs postdirektiv eller ikke. Denne avviklingen av dagens postmonopol vil bety dyrere porto og et dårlig posttilbud i distrikts-norge. Samtidig protesterer de ansatte i posten mot direktivet. Nei til EUs spørreundersøkelse viste at nesten alle Arbeiderpartiets stortingskandidater unnlot å svare eller svarte «vet ikke» på spørsmålet om reservasjonsretten burde brukes mot postdirektivet, til tross for at partiprogrammet fastslår at posttjenester ikke skal liberaliseres. Nei til EU er glad for at Arbeiderpartiet nå vil utsette frislippet av brevpost, forteller Nei til EUs leder, Heming Olaussen. Velgerne har en demokratisk rett til å få vite hva stortingskandidatene mener om å bruke reservasjonsretten mot postdirektivet. Valget i høst er siste stortingsvalg før avgjørelsen må tas, mener Olaussen. Rammer distriktene Direktivet skal gjennomføres innen Flere EU-land har imidlertid fått utsatt frist til En norsk utsettelse på et par år vil derfor ikke være oppsiktsvekkende, men også med en slik utsettelse vil det være det kommende Stortinget som skal avgjøre saken. Implementering av EUs postdirektiv vil innebære fri konkurranse på ombæring av postsendinger under 50 gram, noe man antar vil få store konsekvenser for posttjenestene blant annet på kysten og i innlandet. Det vil mest sannsynlig også bety slutten på den norske enhetsportoen, som innebærer lik pris på postsendinger uansett hvor i landet mottakeren befinner seg. Dårligere og dyrere posttjenester vil svekke konkurransekraften til lokalt næringsliv og vil i tillegg ramme innbyggerne. Aksjon fra de postansatte Fagforeninga til de postansatte, Postkom, har i valgkampen lansert et opprop med 151 ordførere som mener det bør være aktuelt for regjeringen å benytte reservasjonsretten mot direktivet. Ordførerne forventer at regjeringen som et minimum ber om utsettelse av innføringen, slik 11 andre EU-land har fått og at utsettelsestiden må brukes til å utrede konsekvensene av å benytte reservasjonsretten. Av Eva Marie Mathisen eva.marie.mathisen@neitileu.no For Nei til EU er det svært viktig at vi nå får mange kommunestyre til å vedta uttalelser mot postdirektivet slik Grong kommune har gjort. Ordføreroppropet fra Postkom legger et godt grunnlag for å få flere kommunestyrer til å vedta motstand mot dette distriktsfiendtlige direktivet sier Heming Olaussen 15

16 Mye på spill ved årets stortingsvalg Ved dette stortingsvalget vil Nei til EU kun være tilfreds med ei regjering med deltakelse av klare nei-partier, da disse har vist seg å være garantister mot ny EU-omkamp. Vår egen undersøkelse av aktuelle kandidaters EU-syn viser dessuten at det sannsynligvis vil være et klart flertall i Stortinget mot å sende søknad den kommende perioden. Likevel hefter det betydelig usikkerhet ved dette valget. Vi er urolige for at EU-saken kan bli del av en politisk hestehandel om taburetter og regjeringsplattform etter stortingsvalget. I denne situasjonen vil Nei til EU anbefale velgerne å studere kandidatenes svar på vår store EU-undersøkelse, og å stemme slik at nei-kandidater får størst mulig støtte. I tillegg til en sterk nei-organisasjon og bred nei-allianse, er det flest mulig EU-motstandere på Stortinget som vil være den beste garantien mot den EU-omkampen norsk ja-side ønsker seg og arbeider for. Nei til EUs valgkampavis med presentasjon av kandidatenes EU-syn spres i disse dager av Nei til EU, gode allierte og Posten over hele landet. Rapportene sier at dugnadsleddene fungerer fint og at flesteparten av de 1,3 avisene vil gå ut. En egen sommerpatrulje med Nei til EUdekorert bil har besøkt Hordaland, Finnmark, Hedmark, Oppland, Østfold, Akershus og Oslo. I tillegg har messer og markeder over hele landet vært besøkt av Nei til EUs fylkes- og lokallag. Takk for godt samarbeid i kampanjen og Godt EU-valg fra oss i Nei til EU! Vigdis Hobøl, stortingsvalgkampsekretær vigdis.hobol@neitileu.n. PÅ SOMMERPATRULJE I ØSTFOLD: Britt Linge og Anette F. Larsen deler ut NtEUs aviser og selger profileringsartikler i Halden under Nei til EUs sommerpatrulje

17 Prosjekter ØktØkologisk Hvorfor økologisk produksjon? Lajla Myrvang-Ek Sukkebråten er i sitt leserbrev i Indre Akershus blad den bekymret over nedgangen i antall tonn produsert mat ved økologisk produksjon sammenlignet med dagens konvensjonelle jordbruk. Spørsmålet som kan stilles er: Hvorfor gir konvensjonell produksjon høyere avlinger? Konvensjonell produksjon gir høyere avlinger bl.a. på grunn av gjødsling med fosfor. Fosfor er en begrenset lagerressurs som med dagens forbruk vil ta slutt om noen 10-år. Tilgjengeligheten til disse ressursene vil over tid stadig bli vanskeligere fordi dette er råvarer som vil øke i pris etter hvert som etterspørselen øker og tilgangen reduseres. Konvensjonell drift har også høyere ytelse i husdyrproduksjonen enn økologisk produksjon. Denne er i stor grad basert på bruk av proteinkraftfôr som er importert fra andre land. Disse produktene kunne med fordel vært brukt direkte til menneskemat. Ideen bak økologisk produksjon er en helhetlig tenkning basert på en langsiktig og fornuftig bruk av de ressurser som er tilgjengelig, med særlig vekt på lokale og fornybare ressurser. Det er et økende marked for økologiske varer i Norge. Norsk jordbruk må i størst mulig grad møte forbrukernes ønske også på dette området hvis vil unngå import av disse varene. Til spørsmålet fra Ek Sukkebråten om nedgangen i produksjonen vil jeg si følgende; det er mulig både å øke og vri den norske produksjonen slik at den i størst mulig grad baserer seg på vårt eget ressursgrunnlag, også med en andel økologisk produksjon på 15 prosent. Det er et betydelig potensial for økt norsk produksjon av både planteprodukter og husdyrprodukter innenfor et produksjonsregime som er mer bærekraftig enn dagens. Dette vil medføre en viss endring i den daglige dietten, men den endringen vil uansett være nødvendig i et langsiktig perspektiv. Selvfølgelig kan vi ikke produsere mat på sikt, den som er sulten i dag, må ha mat i dag. Men vi kan planlegge matproduksjonen slik at den lar seg opprettholde på sikt og da vil for eksempel mørkt kjøtt produsert på norskprodusert gras og beite utgjøre en større del av vår diett og spesielt hvis vi ønsker større grad av selvforsyning. Lajla Myrvang-Ek Sukkebråten hevder videre at økologisk mat ikke er sunnere enn den konvensjonelle. Hun sier imidlertid ikke noe om hvem de økologiske produktene eventuelt skal være sunnere for: forbrukeren, bonden, husdyra, jordsmonnet, vannet? Ulike forskningsrapporter har kommet fram til ulike svar når det gjelder hvorvidt økologisk mat er sunnere for forbruker enn den konvensjonelle. Sukkebråten sier heller ikke noe om hvilke kilder hun støtter seg til i sin konklusjon om økologiske varers kvalitet og stofflig innhold. EU-prosjektet QLIF (Quality Low Input Food) er et femårig forskningsprosjekt som trolig er et av de største og grundigste som er gjort på økologisk matvareproduksjon. Resultater viser blant annet høyere innhold av vitaminer og antioksidanter og lavere innhold av pesticidrester og tungmetaller i økologisk mat sammenlignet med konvensjonelt dyrka mat. (søk QLIF på Målet om 15 prosent økologisk produksjon og forbruk er et ambisiøst mål. Det betyr samtidig at man ønsker at 85 prosent av jordbruket skal drives konvensjonelt. Å legge om til økologisk er ikke en tvang, men et tilbud til bønder som føler de har kunnskaper og ressurser nok til å ta utfordringen. Line Harang Prosjektleder ØktØkologisk, Norsk Bonde- og Småbrukarlag 17

18 Diverse skjema Potensielle medlemmer Vi oppfordrer lokallagene og fylkeslagene til å sende inn navn på potensielle medlemmer. Potensielle medlemmer får informasjon i posten og 4 nummer av medlemsavisa Bonde og Småbruker. Kontaktperson i sekretariatet er: Kjell Buraas, tlf eller e-post medlem@smabrukarlaget.no. Skjemaet kan lastes ned fra under: Bli medlem (under menyen til høyre). Skriv med blokkbokstaver og husk telefonnummer Lokallagets navn Fylkeslagets navn Navn, adresse, telefonnummer og e-post på kontaktpersonen i laget. Lokallaget vil følge opp de potensielle medlemmene selv / Landslaget skal følge opp de potensielle medlemmene (stryk det som ikke passer) Navn Adresse Telefonnummer Alder 18

19 Norsk Bonde- og Småbrukarlag Innmeldingsskjema Norsk Bonde- og Småbrukarlag Norsk Bonde og Småbrukarlag, Øvre Vollgate 9, 0158 OSLO. LAG:... FYLKE:... NAVN:... ADRESSE:... POSTNR OG STED:... FØDSELSNUMMER:... (11 SIFFER) KONTINGENTSATS: Grunn Lav Mellom Høy Topp Verdiskaping Ungdom ØNSKER AVISA "BONDE OG SMÅBRUKER" TILSENDT : JA NEI DATO FOR INNMELDINGEN:... TELEFONNUMMER... E-POST... Viktig å fylle ut! 19

20 B-BLAD RETURADRESSE: NBS ØVRE VOLLGT OSLO Telefon , Faks , Påmelding landsmøte 2009 Lokallag: Frist: 31. september 2009 Namn / adresse Overnatting Utsending 1 Namn: 30. okt okt. Enkeltrom (tillegg kr 250,-) Adresse: 31. okt nov. Ikkje røyk Telefon: Anna: Utsending 2 Namn: 30. okt okt. Enkeltrom (tillegg kr 250,-) Adresse: 31. okt nov. Ikkje røyk Telefon: Anna: Vara 1 Namn: 30. okt okt. Enkeltrom (tillegg kr 250,-) Adresse: 31. okt nov. Ikkje røyk Telefon: Anna: Vara 2 Namn: 30. okt okt. Enkeltrom (tillegg kr 250,-) Adresse: 31. okt nov. Ikkje røyk Telefon: Anna: Observatør 1 Namn: 30. okt okt. Enkeltrom (tillegg kr 250,-) Adresse: 31. okt nov. Ikkje røyk Telefon: Anna: Observatør 2 Namn: 30. okt okt. Enkeltrom (tillegg kr 250,-) Adresse: 31. okt nov. Ikkje røyk Telefon: Anna: Påmeldinga er bindande. Bestilt overnatting som ikkje blir nytta må betalast. Fullmakt: Underskrift av lokallagsleiar / -sekretær 20