Utredning av blåskjellnæringen i Nord-Troms

Transkript

1 Rapport for forprosjektet Utredning av blåskjellnæringen i Nord-Troms Prosjektansvarlig: Lyngsskjellan Ishavsskjell Torab AS Prosjektkoordinator: Halti Næringshage

2 Sammendrag Skjellnæringen i Nord-Troms har siden 2002 vært løst organisert gjennom Skjellnettverket i Nord-Troms for å sammen overkomme mange av utfordringene knyttet til produksjon og salg av blåskjell. I 2005 ble Halti Næringshage kontaktet for å gjennomføre et forprosjekt hvor man skulle kartlegge utfordringer og flaskehalser hos dagens blåskjelldyrkere. Blåskjelldyrking i Nord-Troms foregår i dag i Kåfjord, Nordreisa, Skjervøy og Kvænangen kommune. Skjellnettverket i Nord-Troms består av Lyngsskjellan (Kåfjord/Nordreisa), Ishavsskjell (Skjervøy) og Torab AS (Kvænangen), og tar mål av seg å samarbeide for å få etablert permanent blåskjellproduksjon i Nord-Troms. Aktørene har alle konsesjoner på egnede lokaliteter i sine kommuner; i tillegg Lyngsskjellan har gjort relativt store investeringer i produksjonsutstyr som vil spille en sentral rolle i Skjellnettverket. Flaskehalsene for aktørene i Nord-Troms er både på produksjons- og markedsføringssiden. Fysiske belastninger ved høsting og restrømping av skjell er et hinder for effektiv røkting av skjellene. Et samordnet mottak i Djupvik er en utfordring i henhold til frakt av skjell fra henholdsvis Rotsund, Skjervøy og Kvænangen. Påslag av ulike giftalger gjennom hele året er en hindring for kontinuerlig produksjon, i tillegg til predasjon fra både fugler og ulike sjøorganismer. Ved endt produksjon er det behov for tilførsel av nødvendig kompetanse innenfor markedsføring, salg og distribusjon. For å etablere permanent og kontinuerlig produksjon av blåskjell i Nord-Troms har man identifisert flere utfordringer: Formalisering av samarbeidet mellom blåskjelldyrkerne i Nord-Troms. Behov for investering i et felles høstingsfartøy for frakt av avlinger til mottaket i Djupvik. Undersøke muligheter for et avgiftnings- og resirkulasjonsanlegg for å overkomme giftalgeproblematikken, og sikre at man kan levere skjell ved etterspørsel. Tilførsel av kompetanse til å markedsføre, selge og distribuere blåskjellprodukter. 2

3 Innledning: Skjellnettverket i Nord-Troms ble etablert i 2002 etter satsing på marine næringer fra fylkekommunalt hold gjennom Regional Utviklingsetat på slutten av 1990-tallet. Formålet var å etablere et nettverk for å ivareta interessene til nyetablerte bedrifter som ønsket å starte opp med blåskjellproduksjon. I dag er det et samarbeid mellom Lyngsskjellan, Ishavsskjell og Torab AS med intensjon om å etablere stabil blåskjellproduksjon i Nord-Troms. Våren 2005 ble Halti Næringshage kontaktet med den hensikt å få startet et prosjekt for å utrede og kartlegge hindringer og spesielle flaskehalser, samt hva som må til for å komme i ordinær og permanent drift. Det ble besluttet å søke forprosjektmidler fra Kåfjord-, Nordreisa -, Skjervøy- og Kvænangen kommune for å finansiere utredningen, med mål om at konklusjonene i forprosjektet skulle lede over i en hovedprosjektfase hvor man angriper problemene skissert i forprosjektet. Forprosjektsøknaden ble sendt overgangen mai/juni 2005, og prosjektet ble initiert november Forprosjektsøknaden identifiserte fire ulike deler av produksjonsprosessen som burde utredes og belyses: Utsetting, tilvekst og uttynning Høsting Mottak og foredling Salg og distribusjon Formålet med samarbeidet i Skjellnettverket i Nord-Troms er å få til permanent og stabil produksjon av blåskjell. Målet er å kunne tilføre lokale, nasjonale og internasjonale markeder med kvalitetsskjell samt selge skjell storsekk (bulkpakking). Med varierende avlinger og tidvis påslag av skjellgiftalger håper man at dyrking på tre relativt separate lokaliteter vil kunne kontinuerlig produsere leveringsklare skjell uten produksjonsstopp. For å overkomme mye av problematikken knyttet til produksjon og salg tar man sikte på lokale markeder i nåværende fase. På sikt ønsker man å øke produksjonsvolumet tilstrekkelig til å komme inn på nasjonale og internasjonale blåskjellmarkedet. I tillegg vil utredningen se på muligheter som ligger i et tettere samarbeid mellom medlemmene i Skjellnettverket i Nord-Troms. Rapporten vil dra veksler på tidligere forskningsrapporter angående blåskjelldyrking andre plasser i landet. 3

4 Status i dag Partene står pr i dag meget ulikt i produksjonsprosessen, og har noen ulike problemstillinger å forholde seg til. Status for skjelldyrkerne i Nord-Troms ved prosjektstart var som følger: Ishavsskjell: Lyngsskjellan: Torab AS: Har en konsesjon på 150 tonn i Engesundet i Skjervøy. Anlegget er tømt, rengjort og klar for utsetting av yngel våren/sommeren Mangler utstyr til flere nødvendige ledd i produksjonsprosessen særlig restrømping, mottak og videreforedling for salg. Har to konsesjoner à 150 tonn i Rotsund (Nordreisa) og Djupvik (Kåfjord). Lokaliteten i Rotsund fungerer bra, mens Djupvik har vist seg uegnet til blåskjelldyrking. Lyngsskjellan har i dag høstingsklare skjell og har solgt en del til lokale markeder (markedstesting), men slitt en del med gift i anlegget. Mangler opphalingsutstyr for flåte/båt, samt en båt med effektive arbeidssystemer (for eksempel restrømping). Lyngsskjellan har mest erfaring og har også en betydelig større mengde produksjonsutstyr enn sine kolleger. Har to konsesjoner à 150 tonn i Kviteberg og Badderklubben i Kvænangen. Kviteberg har i forsøksperioden vist seg å være for værhardt i tillegg til dårlig tilkomst fra land. Anlegget er tømt for skjell i dag. Mangler nødvendige samarbeidspartnere for å sette i gang produksjon, samt mye essensielt utstyr på lik linje med Ishavsskjell. Bøyestrekk i Kviteberg, Kvænangen (Bilde: Adler Bårdsen) 4

5 Produksjon av blåskjell i hengekultur Blåskjell kan dyrkes frem på ulike måter, men i denne konteksten er det kun hengende kultivering som vil bli presentert. Hengende kultivering omfatter teknologier med staker eller påler satt ned i bunnen til flåter, og med bæreliner i vannoverflata hvor tau eller nett danner dyrkingsmedium (Iversen et. al 2004). I Norge er bøyestrekk den mest vanlige dyrkingsmetoden, og brukes i dag av Skjellnettverket i Nord-Troms. Dyrking og produksjon av blåskjell for konsum kan fremstilles i verdikjeder. I figuren nedenfor (Aaker 2004) har man valgt å beskrive verdikjeden i fem operasjoner. En slik fremstilling er meget anvendbar for å belyse hvor flaskehalsene inntreffer for medlemmene i Skjellnettverket. (Kilde: Aaker 2004, s. 13) Skjellanlegg: Produksjon på lokalitet uten tynning, størrelsessortering og reutsetting medfører at det kan være både 2 og 3 årsklasser på samme båndet. Ved høsting blir det således flere fraksjoner som hver for seg må behandles videre. Høsting foretas etter måneder i basisalternativet. For enkelthets skyld omtales denne strategien som ekstensiv. Blåskjellstrekk i Rotsund (Bilde: Arne Samuelsen). 5

6 Produksjon med systematisk reutsetting av 0+åringer (1-åringer), reduserer den gjennomsnittlige produksjonstiden med mange måneder. Ved reutsetting innen måneder, vil høsting kunne skje fra ca 20 måneder og fram til ca 30 måneder etter bunnslåing. Denne strategien omtales som intensiv. Intensiv drift medfører at en kan forvente å høste 10 måneder i året ved normal drift mot 5-6 måneder ved ekstensiv drift. Skjellnettverket i Nord-Troms tar sikte på å drive intensiv dyrking av blåskjell. Høsting Det forutsettes at det skjer en grovsortering under høstingen. Dette forutsetter at høstefartøyet/flåten har utstyr for deklumping og sortering. Småskjell kan da sorteres ut på stedet og eventuelt leveres tilbake til produsenten for reutsetting (dersom en regner det som lønnsomt). Dette forutsetter igjen at produsent har tilgang på strømpemaskin for å kunne reutsette småskjell. Hvis det først er lønnsomt å reutsette småskjell, er det trolig mer lønnsomt å gjøre operasjonen på stedet framfor å transportere småskjell til mottak for deretter å transportere den tilbake til produsent fra mottaket. Aktørene Skjellnettverket i Nord-Troms har hittil brukt egne båter og flåter, men ingen har foreløpig tilgang til et høstefartøy som gjør det mulig å gjøre my jobb på sjøen. Slik forholdene er i dag må blåskjellene fraktes i land for all viderebehandling. Kondisjonering Et alternativ til å sende skjellene til pakkestasjon på land, er å pakke konsumskjell i mindre sekker (10-12 kg) og henge disse ut igjen på bærelina. Hensikten er å kondisjonere skjellene før transport. Denne produksjonsformen forutsetter utelukkende bulkleveranser. Sekkene kan neppe henge ute mer enn 1-2 uker. Hvis de henger lenger, er det stor fare for at matinnholdet vil gå ned og kvaliteten forringes. Pakkestasjon Skjell som er grovsortert i høstefartøyet sendes til pakkestasjon for videre behandling. Skjellene vaskes og sorteres og pakkes for salg. Etter vasking og sortering vil det være aktuelt å kondisjonere skjellene ved å oppbevare de i våtlager i 1-2 dager. Lyngsskjellan disponerer i dag et produksjonslokale i Djupvik som man ønsker skal bli brukt som pakkestasjon for alle aktørene i nettverket. Salg og distribusjon Dersom skjellene pakkes i mottak, vil det være naturlig at mottaket har en salgsfunksjon. Denne kan være selvstendig eller skje gjennom etablerte eksportfirmaer. Mottaket må imidlertid styre logistikken både når det gjelder råvare inn i anlegget og ferdigvare ut. Dersom dyrkere velger å utelukkende produsere i bulk ved pakking og kondisjonering på lokalitet, vil salg og distribusjon måtte organiseres av dyrker eller sammenslutning av dyrkere. Det er gode muligheter for å drive salg og distribusjon ut fra lokalene i Djupvik ettersom man er i umiddelbar nærhet til Lerøy Aurora og deres logistikkapparat, samt at lokalene ligger rett ved hovedfartsåren E6. 6

7 Produksjonsutstyr: Samlet er medlemmene i Skjellnettverket i Nord-Troms i besittelse av mye produksjonsutstyr allerede i dag. Det er Lyngsskjellan v/ Arne Samuelsen som eier dette produksjonsutstyret, og som står som leietaker på mottaksanlegget i Djupvik. Tilgjengelig utstyr på sjøsiden av produksjonen: Hydraulikkaggregat for drift av strømpemaskin og de-clumper Strømpemaskin A4 De-clumper/Sorteringsmaskin For å øke effektiviteten og produksjonsmengden mangler nettverket en egen båt med plass til ovennevnte utstyr om bord. I tillegg er det behov for utstyr til opphaling av blåskjell både i forbindelse med tynning og reutsetting samt høsting. Tilgjengelig utstyr til produksjon på land: Lyngsskjellan leier i dag et mottaks- og produksjonslokale i Djupvik i Kåfjord kommune. Disse lokalene har følgende utstyr tilgjengelig: De-clumper/Sorteringsmaskin Transport- og stigebånd Byssusmaskin (kapasitet på to tonn pr. time) Inspeksjonsbånd Pakkekar Sorteringsmaskin (sorterer til ulike størrelser for salg) Produksjonslokalet i Djupvik (Bilde: Arne Samuelsen). Får å kunne etablere stabil produksjon på land for slag og distribusjon har man det meste utstyr tilgjengelig i dag. Anlegget vil bli brukt av alle aktørene i skjellnettverket. Ishavsskjell disponerer i dag en båt som kan ta opp og frakte skjell fra Skjervøy og Kvænangen til anlegget i Djupvik hvor man vil tynne ut og restrømpe skjellene for så å frakte dem ut igjen til lokalitetene. For å lette og effektivisere dette arbeidet ser aktørene nødvendigheten av en felles båt med permanent opphalings-, sorterings- og strømpeutstyr om bord. Anlegget i Djupvik ligger langs E6 og er samlokalisert med Lerøy Aurora. Dermed har Skjellnettverket gode forutsetninger for å få enkel og rask distribusjon av blåskjell ettersom Aurora daglig laster varer på trailere med kapasitet til å ta med blåskjell i tillegg til laks. Allerede i 2003 ble det gitt tilbakemelding til Troms fylkeskommune om å se på mulighetene for samlokalisering av lakseslakteri og skjelldrift (Helstad et al. 2003) 7

8 Flaskehalser ved blåskjellproduksjon i Nord-Troms Etter noen års prøving og feiling for å få en permanent og stabil produksjon av blåskjell til konsum har man identifisert en rekke flaskehalser i produksjonsprosessen. Her følger en redegjørelse for disse: Anlegg: Anleggssituasjonen er i stor grad tilfredsstillende hos alle tre blåskjelldyrkerne. Ishavsskjell og Torab AS har signalisert behov for større kunnskap om påslag og vekstbetingelser på sine respektive lokaliteter. Nærmere samarbeid med Lyngsskjellan, og læring gjennom kontinuerlig prøving og feiling vil være nødvendig for å tilegne seg relevant kunnskap. Ishavsskjell skal gjøre anlegget sitt landfast og signaliserer behov for en større båt ved fortøyning/ankerhåndtering. Torab AS trenger assistanse med å få satt ut strekk i Badderklubben, og er for tiden på leting etter samarbeidspartnere i Kvænangen. Produksjonslokalene i Djupvik er det i dag Lyngsskjellan som står som leietaker av, og felles bruk av anlegget må utredes og formaliseres. Høsting/tynning/reutsetting: Ved såkalt intensiv blåskjelldyrking mangler alle medlemmene i Skjellenettverket i Nord- Troms utstyr til opphaling av blåskjell. Dette har hittil vært gjort for hånd, men dette vil være helseskadelig på lengre sikt og ved økt produksjon. I tillegg er det behov for utstyr til restrømping som kan festes på båt eller flåte. For at sortering og reutsetting ved høstingen skal kunne skje mest mulig effektivt og lønnsomt vil det være best å gjøre operasjonen på stedet framfor å transportere småskjell til mottak for deretter å transportere den tilbake. I så tilfelle trenger Skjellnettverket en båt med mulighet for å montere nødvendig utstyr om bord. Påslag av skjellgiftalger Det er kjent at blåskjellnæringen har problemer med hyppig anslag av skjellgiftalger. Lyngsskjellan har hele vinteren registrert påslag av gifttypen DSP (Diarrhetic Shellfish Poison). Tall fra i fjor (Samuelsen 2005) viste at Lyngsskjellan fikk påslag av Aleksandrium (gir PSP, Paralytic Shellfish Poison) i slutten av juli i en slik grad at man bare fikk høstingstillatelse for én uke om gangen. Tidligere har det vært antatt at kysten i Nord-Norge er mindre belastet med skjellgiftalger en ellers i Norge. I henhold til Aaker (KPB rapport nr ), er det kun en kvalifisert antagelse at den Nord-norske kysten er mindre belastet av problematiske skjellgiftalger enn norskekysten lenger sør. Erfaringer gjort av Lyngsskjellan vinteren 2005/2006 er at man er vel så belastet med giftanslag i Nord-Troms som andre plasser i landet. I tillegg er kontinuerlig testing av vannkvalitet og skjell for å få høstingstillatelse både kostnads- og arbeidskrevende. Mattilsynet har satt i gang et nytt opplegg fra 2006 som skal lette utgiftene i forbindelse med gift- og algeprøver, men det er likevel snakk om relativt høye kostnader. Nytt av året er at Mattilsynet selv tar vann-/algeprøver. Et regnestykke satt opp av Lyngsskjellan gir disse kostnadene: 8

9 Faste årlige kostnader knyttet til godkjenning/klassifisering av anlegg: 4 bakterielle prøver + én tungmetalltest: ca. 3000,- Variable kostnader knyttet til gifttesting: Musetest 1000,- + porto 600,- = 1600,- Musetest (toksintest) må tas minimum annenhver uke, men i perioder med usikker giftsituasjon må det tar hver uke. Minimumskostnader ved levering av skjell i et halvt år: Musetest ca ,- Faste utgifter ca ,- Sum ca ,- Denne prisen vil naturligvis forandre seg etter forholdene. Ved småskaladyrking av blåskjell er man nødt til å høste og selge et betydelig antall kilo for å rettferdiggjøre disse kostnadene. Det har blitt forsket svært lite på skjellgiftalger i Nord-Norge så det er vanskelig å lage en strategi for hvordan å håndtere dette. På sikt vil det være meget gunstig å få etablert kontakt med marine forskningsmiljø for å bedre kunne håndtere problemer med skjellgiftalger. For å nå målet om permanent og kontinuerlig produksjon av blåskjell ved intensiv dyrking er det mye som tyder på at det vil være nødvendig å investere i et avgiftnings- /resirkulasjonsanlegg (rewatering) for å overkomme giftproblematikken, og dermed kunne levere giftfrie konsumskjell til enhver tid. Det har ikke vært gjort noen erfaringer med slike anlegg i Nord-Norge eller for småskaladrift slik man tar sikte på i Nord-Troms. Predasjon, ettersyn og kontroll Blåskjell er utsatt for mange predatorer (rovdyr) og dette er den viktigste årsaken til tap og dødelighet av blåskjell. For dyrkere i Nord-Norge er avlingene spesielt utsatt for predasjon fra ærfugl på grunn av den store tettheten av bestanden (Iversen et. al 2004, s. 120). En annen trussel er sjøstjerner (se bildet) som fester seg til strømpene og spiser blåskjell. For å holde sjøstjernene under kontroll er det nødvendig å drive aktiv røkting og fjerne dem regelmessig. Man kan også risikere påslag av sjøpung som konkurrerer med blåskjell med hensyn til mat og plass. Trekantmark er også en art som kan forringe skjellkvaliteten. Den fester seg til blåskjellene, reduserer kvaliteten på selve skjellet og kan også ha negative effekter på veksten (Aaker 2004). Kontroll og ettersyn av anlegg og ustyr må gjøres kontinuerlig både over og under vann for å sikre at blåskjellene har best mulig leveforhold. 9

10 Summen av disse utfordringene er at det krever en del ressurser og arbeid med å bekjempe predatorer og kontrollering av utstyr. Det bør utarbeides arbeidsmetoder som sørger for jevn kontroll av både blåskjell og anlegg. Det finnes i dag ingen fullgode løsninger på problemene med påvekstorganismer og predatorer, og mange av metodene og teknologiene som eksisterer er for kostnadskrevende til å svare seg økonomisk. Det er derfor nødvendig å komme i dialog med forskningsmiljø og stimulere til videre forskning og teknisk utvikling på dette området. Salg og distribusjon Salg og distribusjon av blåskjell er den viktigste utfordringen for blåskjelldyrkere i dag. Aktørene kan enten være råvareleverandører basert på levering i bulk, eller de kan produsere konsumferdige produkter. Begge alternativene innebærer investeringer og eksponering for en viss risiko. Skjellnettverket i Nord-Troms skal drive intensiv dyrking av blåskjell i begrenset volum og tar i utgangspunktet sikte på å produsere ferske blåskjell uten byssus pakket i nett, myntet på lokale markeder. Men det utelukkes ikke at man også både kan levere konsumferdige produkter til supermarkeder og restauranter/grossister, samt levere råvarer i bulk (storsekker). Levering av konsumferdige produkter forutsetter høy forutsigbarhet, høy matinnhold og at man er leveringsdyktig stort sett hele året. For å klare dette er man nødt til å overkomme spesielt giftproblematikken, hvilket vil si en investering i et avgiftnings- og resirkulasjonsanlegg. Men det er mange andre utfordringer forbundet med salg og distribusjon av blåskjell. Figuren nedenfor belyser ulike problemstillinger knyttet til dette, samt hvilke krav og forutsetninger som stilles. (Kilde: Angel 2003) 10

11 Skjellnettverket i Nord-Troms planlegger å etablere et felles foretak/selskap for å samordne og forplikte aktiviteten hos de tre aktørene. En felles logo og markedsprofil vil noen utfordringer i forbindelse med salg og pakking av produktene. Organisasjonsform for et felles foretak er fremdeles under diskusjon, men man ser for seg at alle aktørene går inn med like andeler enten dette er andeler i form av kapital eller produksjonsutstyr. Ettersom Lyngsskjellan allerede er i besittelse av produksjonsutstyr kan dette tilføres som verdier i et felles selskap dersom det er ønskelig. I utgangspunktet sikter Skjellnettverket i Nord-Troms på å selge til nærliggende markeder som Tromsø, Alta og Hammerfest. I tillegg er man ikke langt unna mulige markeder i Nord- Finland og Nord-Sverige. På lengre sikt er det også muligheter for å knytte kontakter mot eventuelle kunder i Russland. Hovedutfordringen ligger i at aktørene i skjellnettverket mangler kompetanse innen markedsføring, salg og distribusjon. På sikt vil det være nødvendig å tilføre samarbeidet dette enten ved kompetanseheving innad blant aktørene eller ved å trekke inn kompetansen utenfra. Et forslag til markedsplan for et formalisert samarbeid mellom aktørene i nettverket følger som vedlegg til denne rapporten. 11

12 Konklusjon Skjellnettverket i Nord-Troms har stor tro på at et samarbeid mellom aktørene vil gjøre det mulig å kunne profitere på å levere skjell til nærliggende markeder. Viljen til å satse på et nærmere samarbeid er stor, men det forutsetter at man finner måter å overkomme en del av flaskehalsene skissert i denne rapporten. De viktigste utfordringene skissert ovenfor er: Formalisering av samarbeidet mellom Ishavsskjell, Torab AS og Lyngsskjellan. Tilgang til kapital for investering i et felles høstingsfartøy (båt/flåte) med fastmontert opphalings-, sorterings- og strømpeutstyr. Utrede mulighetene for et avgiftnings- og resirkulasjonsanlegg for å kunne levere giftfrie produkter store deler av året. Dette vil være kostnadskrevende og vil sette visse krav til produktiviteten. Øke kompetansen innenfor markedsføring, salg og distribusjon. For å realisere målet om fortjeneste på blåskjelldyrking må Skjellnettverket få i gang en produksjonsprosess som på sikt vil resultere i en stabil blåskjellproduksjon. Det er behov for investeringer i utstyr og man har behov for kapital for gjøre dette. For å kunne tiltrekke seg eventuelle investorer må det utarbeides realistiske salgskalkyler som viser forretningspotensialet i intensiv blåskjelldyrking. Selv om mange tidligere forsøk på blåskjelldyrking ikke har levd opp til forventingene, viser tidligere rapporter at de aller fleste forsøk har blitt gjort med såkalt ekstensiv dyrking uten aktiv tynning og reutsetting av skjell, og med lite hell. Man har dermed ikke erfaringsgrunnlag for å kunne anta at det ikke vil være lønnsomt å drive intensiv småskaladyrking myntet på lokale markeder. Nylig fikk man også gode signaler fra Innovasjon Norge lanserte sin tunge satsing på sjømatnæring gjennom Marint innovasjonsprogram. Programmets intensjoner spenner om flere av Skjellnettverket i Nord-Troms sentrale utfordringer og det anbefales på det sterkeste at aktørene melder sin interesse for å delta. Samarbeidet mellom aktørene i Skjellnettverket starter allerede på forsommeren 2006 under de eksisterende forutsetningene skissert ovenfor. Overskudd av yngelskjell fra Lyngsskjellan vil bli flyttet til lokalitetene i Skjervøy og i Kvænangen for videre fremavling. Både Ishavsskjell og Torab AS mangler noe egenfinansiering for å få frigitt allerede tildelte offentlige midler. Man håper at dette samarbeidet skal skape nok interesse og finansiering til at disse midlene kan realiseres. I tillegg planlegges det storstilte investeringer rundt Lerøy Aurora uten at Lyngsskjellan har blitt involvert i denne prosessen. Det er viktig at man snarest får en avklaring om Skjellnettverket i Nord-Troms fremdeles kan nyte godt av den gunstige samlokaliseringen med Lerøy Aurora i fremtiden. 12

13 Kilder: Angel, Jostein (2003) EKSPORT AV BLÅSKJELL FRA SALTEN - Flaskehalser og logistikkutfordringer i relasjon til produksjon høsting, pakking og salg, Aqua Marine Management. Iversen et. al (2004) Tiltak for en mer forutsigbar produksjon av blåskjell (Mytilus edulis L.) i Nordland, NF-rapport 15/2004, Nordlandsforskning. Helstad et. al (2003) Slakteristruktur for oppdrettsfisk og skalldyr i Troms. Rapport for Troms fylkeskommune. Samuelsen, Arne (2004) Marin Næringsutvikling i Nord-Troms Sluttrapport for forprosjekt Samuelsen, Arne (2005) Statusrapport Strømpeprosjektet Lyngsskjellan Aaker, Harald (2004) Driftsøkonomiske analyser av blåskjelldyrking, Kunnskapsparken Bodø. 13