ANIMALIA.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ANIMALIA. www.animalia.no"

Transkript

1 årsrapport 2011

2 ANIMALIA Lørenveien 38, Pb 396 Økern, 0513 Oslo. Tlf.: Fax E-post: Foto: Grethe Ringdal,

3 Innhold side InnlednIng 4 Kapittel 1 - FoU 8 Kapittel 2 - husdyrproduksjon 10 Kapittel 3 - dyrehelse 14 Kapittel 4 - dyrevelferd 16 Kapittel 5 - Mattrygghet 18 Kapittel 6 - slakt, Kjøtt- og eggkvalitet 20 Kapittel 7 - KoMMUnIKasjon, ForMIdlIng og It-UtvIKlIng 22 regnskap animalia KoMMentarer til regnskap 26 er et av Norges ledende fag- og utviklingsmiljøer innen kjøtt- og eggproduksjon. arbeider med faglige spørsmål innen husdyr-, kjøtt- og eggproduksjon. tilbyr norsk kjøttog eggbransje og norske bønder kunnskap og kompetanse gjennom e-læring og kursvirksomhet, forsknings- og utviklingsprosjekter, husdyrkontroller og dyrehelsetjenester. Vi ønsker å utvikle praktiske verktøy for produsenter og bransje, basert på solid erfaring, forskning og innovasjon. er en nøytral aktør som arbeider for og sammen med hele den norske kjøtt- og eggbransjen. Våre ansatte har høy kompetanse og praktisk erfaring fra bransjen. arbeider langs hele verdikjeden i norsk kjøtt- og eggproduksjon.

4 InnlednIng

5 2011 har vært et år med fokus på utvikling og forandring i. Vår gjeldende strategiplan var utarbeidet for perioden , og det var derfor behov for en videreføring. Prosessen med strategiarbeidet har inkludert både Bransjestyret og våre ansatte, og ble sluttført i oktober. Fokus på IT-utvikling har også stått sentralt og denne satsingen bærer nå frukter i form av utvikling av nye applikasjoner som vekker interesse både i Norge og i utlandet. En annen viktig oppgave nå har fått, er koordinering av felles bransjeberedskap på områdene dyrehelse, dyrevelferd og mattrygghet. Vi har som vanlig hatt høy aktivitet på alle våre kjerneområder. ny strategi Som direktør i har jeg vært med på å utvikle flere hovedstrategier for virksomheten. Vår filosofi har vært å utvikle strategiene nedenfra og opp. Med gode interne prosesser og et tett samarbeid med Bransjestyret. Gjennom hele første halvdel av 2011 har vi arbeidet frem et utkast til ny strategi, som ble vedtatt av Bransjestyret rett før jul, og presentert på et allmøte i januar Tilbakemeldingene fra både ansatte, Bransjestyret og andre viktig aktører i s omgivelser er at vi som organisasjon har utviklet oss i riktig retning de siste årene. Ved innledningen til strategiarbeidet fastslo Bransjestyret at hovedlinjene for s arbeid ligger fast og at vi denne gang bare hadde behov for en revisjon og oppdatering av strategiplanen. Prosessen har likevel vært ganske omfattende og har bl.a. resultert i at vi har fått et nytt kjerneområde. Strategiprosessen har vi brukt til å konkretisere vår rolle og hva skal gjøre. Det har vi gjort gjennom å formulere følgende samfunnsoppdrag: Tor Arne Ruud Vårt samfunnsoppdrag er å gi faglig støtte til norske bønder og norsk kjøtt- og eggindustri for å fremme omsetningen av kjøtt og egg. Dette gjør vi både gjennom felles tiltak finansiert av omsetningsavgift og gjennom oppdrag for enkeltaktører og bedrifter i bransjen. For har det også vært viktig å få klare tilbakemeldinger fra Bransjestyret på hvilken vei vi skal gå som organisasjon. Det har vi fått, og Bransjestyre har gitt oss en strategisk retning fremover: skal styrkes som en koordinator for de oppgaver og prosjekter norsk kjøtt- og eggbransje ønsker å løse i felleskap. Behovet for felles koordinering av forsknings- og utviklingsprosjekter, bransjestandarder, bransjeretningslinjer og kommunikasjon øker. skal være tydelig i sin rolle som koordinator der bransjens aktører gir oppdrag i å gå offensivt inn i denne typen arbeid. Både samfunnsoppdrag og strategisk retning er viktige rettesnorer for sin videre utvikling. noen nye områder Resultatet av strategiarbeidet i 2011 er også at vi har fått nye arbeidsområder og oppdrag. Ikke minst har vi fått et nytt kjerneområde, Kjøtt og egg i kostholdet. Ernæring blir stadig viktigere for kjøtt- og eggbransjen, og bransjen har ønsket at det faglige ansvaret på generisk nivå plasseres hos. Vi skal initiere forskning som representerer norske forhold, ha myndighetskontakt, være en kunnskapsformidler, en pådriver og et FoU-nav for bransjen. Vår aktivitet vil skje i tett samarbeid med Opplysningskontoret for egg og kjøtt. Dette er et arbeid vi er fram til, og vi utlyste også en ny stilling som Fagsjef Ernæring på tampen av I tillegg har vi fått en forsterket rolle som beredskapskoordinator for hele bransjen innen dyrevelferd, dyrehelse og mattrygghet. Her har 2011 vært preget av flere dyrevelferdssaker tilknyttet fjørfeproduksjon og svineproduksjon, og vår kommunikasjonsstab har arbeidet tett med fagansvarlige for å bygge nettverk og utvikle verktøy for å håndtere denne typen saker. Ny strategi forsterker også det arbeidet vi allerede gjør for bransjen innen teknologisk utvikling. I 2011 har vi videreført arbeidet med blant annet Dyrehelseportalen, Dataflyt i landbruket og utvikling av Husdyrkontrollene. årsrapport

6 organisering og styring av animalia hadde 53 ansatte med høy kompetanse innen husdyrfag, næringsmiddelteknologi, kjøttfag, matfag og veterinærkunnskap ved utgangen av Organisasjonen er fleksibel og vi kan raskt sette sammen riktig kompetanse for å løse oppdrag når norsk kjøtt- og eggbransje har behov for vår kunnskap og våre tjenester. Basis for sin virksomhet er bransjenøytralt arbeid, finansiert av omsetningsavgift og regulert gjennom en avtale mellom Nortura og Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF). Det er Omsetningsrådet som godkjenner budsjett, handlingsplan og regnskap for og øvrige felles faglige tiltak som er finansiert av omsetningsavgiften. Bransjestyret Bransjestyrets mandat og sammensetning er beskrevet i avtalen mellom Nortura og Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF) fra 2007 og har representanter fra både kjøtt- og eggbransjen. Bransjestyrets sammensetning: Fra nortura Ba: Egil Olsvik (leder), Konserndirektør Nortura Knut Framstad, Direktør Trygg mat i Nortura Innovasjon og omdømme Torleif Bjella, Konserndirektør Salg Nortura (til oktober 2011) varamedlem: Hans Thorn Wittussen, Direktør i Totalmarked Kjøtt og Egg Det er for tiden ikke oppnevnt flere vara for Nortura. Fra Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund: Bjørn-Ole Juul-Hansen, Administrerende direktør i Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund Anna B. Egedahl, Ansvarlig inntransport/logistikk slakteavdeling i Nordfjord Kjøtt Torfinn Higden, Administrerende direktør Cardinal Foods varamedlemmer: Magne Finsbråten, Daglig leder i Krone kjøttprodukter Ståle Gausen, Konserndirektør Grilstad AS Det er avholdt fem ordinære møter i animalia, organisasjonskart Med ledere For ForretnIngs- og FagoMråder DIREKTØR Tor Arne Ruud STAB: Kommunikasjon: Anne Mette Johnsen Økonomi og utvikling: Torkel Randem Felles FoU: Kristian Hoel HUSDYR Ola Nafstad KVALITET OG FOREDLING Ole Alvseike HELSETJENESTENE OG KOORIMP Nina Elisabteh Svendsby HUSDYRKONTROLLENE Ola Nafstad KLASSIFISERING Morten Røe SKJÆRING OG ANALYSE Frøydis Bjerke PROSESS OG PRODUKT Torunn T. Håseth MATTRYGGHET Sigrun J. Hauge 6 årsrapport 2010

7 animalias Mål og strategier Formål skal bidra til økt verdiskapning, reduserte kostnader og høy tillit til norsk kjøtt- og eggproduksjon. visjon Styrke norsk kjøtt- og eggproduksjon langs hele verdikjeden. ambisjon Den beste på å levere praktiske løsninger basert på solid faglig kompetanse. sin strategi ble vedtatt av Bransjestyret høsten Ny strategi vil gjelde fra 2012 og gjengis derfor ikke her. animalias KjerneoMråder s styrke og egenart bygger på at vi har kunnskap om og praktisk erfaring med hele verdikjeden i norsk kjøtt- og eggproduksjon. Verdikjedekunnskapen er viktig også for s innsats på det enkelte kjerneområde. Våre kjerneområder dekker aktivitet fra jord til bord ØKT VERDISKAPING MATTRYGGHET Primærproduksjon Slakting Skjæring Foredling HUSDYR PRODUKSJON Storfe Sau Svin Fjørfe Ull Driftsgrunnlag og økonomisk plattform SLAKT, KJØTT- OG EGGKVALITET Klassifisering Skjæring Prosessforbedring Produktutvikling TILLIT DYREVELFERD Gård Transport Slakteri DYREHELSE Storfe Sau Svin Fjørfe REDUSERTE KOSTNADER årsrapport

8 KAPITTEL 1 ForsKnIngs- og UtvIKlIngsprosjeKter I animalia driver anvendt og bedrifttsnær forskning med et klart ståsted i bransje og næring. Våre utviklings- og forskningsprosjekter skal resultere i rask og konkret implementering og verdiskapning. I 2011 har vi ledet fem forskningsprosjekter og deltatt i eller koordinert 13 ulike prosjekter. Vi har 12 ansatte med doktorgradskompetanse og tre doktorgradsstipendiater tilknyttet FoU-prosjekter i. Alle våre prosjekter er finansiert enten med støtte fra Norges Forskningsråd (NFR), Fondet for forsknings avgift på landbruksprodukter (FFL), Forskningsmidler over Jordbruksavtalen (JA) eller andre. Midler fra omsetningsavgiften er i tillegg gått inn som egenandel i noen bransjefelles prosjekter. nytt I 2011 fikk i 2011 ansvar for å lede et nytt forskningsprosjekt: Skader og transportdød hos slaktekylling betydning for dyrevelferd og produktkvalitet. Samarbeidspartnere er Nortura, Norsk kylling, Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund (KLF), Felleskjøpet fôrutvikling (FKF), Norilia, Norges veterinærhøgskole (NVH) og Veterinærinstituttet. Målet med prosjektet er å øke kunnskapen om årsakene til transportdødelighet på slaktekylling og kartlegge omfang og årsaker til blant annet vingebrudd. Hovedmålet er å bedre dyrevelferden tilknyttet slaktekyllingproduksjon. Prosjektet vil ha en doktorgradsstipendiat. FerdIg I 2011 En av våre doktorgradsstipendiater disputerte og fikk sin grad i Kathrine Lunde har vært tilknyttet Hanngrisprogrammet, og disputerte over sin avhandling: Identifisering av androstenon sensitive subjekter og deres evaluering av ulike kjøttprodukter med androstenon og skatol våren I tillegg leverte doktorgradsstipendiat Sigrun J. Hauge sin avhandling tilknyttet prosjektet Reine skrotter i desember 2011, hun vil disputere våren Hovedmålet med dette prosjektet er å øke mattryggheten i kjøttkjeden gjennom å skaffe kunnskap om risikoog forebyggende driftsfaktorer og driftsopplegg. prosjekt reine skrotter BIP 2 FenaFunn BIP 2 prosjekter der animalia er prosjekteier og ansvarlig overfor norges forskningsråd Finansiering NFR FFL Omsetnings avgift FFL JA NFR Innovasjon Norge Matmerk Egenandeler fra næringen Forretningsområde i animalia Husdyr Kvalitet og foredling prosjektdeltakerne Norges veterinærhøgskole Grilstad Bjorli Fjellmat H.O.Grindheim Finsbråten Smedstuen gård Nortura enzymgris rev. BIP 2 NFR Omsetningsavgift Egenandeler fra næringen Kvalitet og foredling Nofima UMB Nortura KLF Grilstad Prolongo Norgesfôr Halvor Moshus rånekjøtt - forbrukeraspekter og ressurs utnyttelse BIP 2 NFR FFL JA Omsetningsavgift Kvalitet og foredling Nofima Mat UMB skader og transport død hos slakte kylling betydning for dyrevelferd og produktkvalitet BIP 2 FFL/JA Norilia Omsetningsavgift Egenandeler fra næringen Husdyr Nortura KLF Norsk kylling Felleskjøpet fôrutvikling Norilia Norges veterinærhøgskole Veterinærinstituttet 8 årsrapport 2010

9 prosjekter der animalia er samarbeidspart og en annen institusjon er ansvarlig organisasjon om prosjektet ansvarlig institusjon Finansiering Forretningsområde i animalia Meat auto sort: optimized process control in the meat industry by inline quality measurement and automatic sorting of meat trimmings BIP 2 Totalmarked kjøtt og egg Egenandeler fra deltakerne Mer og bedre biff GENO NFR BIP 2 Omsetningsavgift GENO Why does perinatal lamb Mortality Increase in norway KMB 1 novel approach to identify vaccine candidates in the poultry red mite (der manyssus gallinae) and molecular investigations of mite from norwegian layer farms KMB 1 Broiler feed enrichment with selenium, n-3 fatty acids and histidine; implications for human health, meat quality and animal health KMB 1 rearing laying hens: development of optimal methods that safeguard welfare and productivity KMB 1 gizzard inflammation in broiler chickens and slaughter turkeys KMB 1 reducing Campylobacter jejuni in the food chain by modifying the upper digestive tract of slaughter chicken KMB 1 ovine footrot and related contagious bovine claw diseases in norway KMB 1 Norges veterinærhøgskole Veterinærinstituttet UMB Norges veterinærhøgskole Veterinærinstituttet Nofima Norges veterinærhøgskole FFL JA NSG Omsetningsavgift NFR FFL JA Omsetningsavgift NFR FFL JA Omsetningsavgift FFL JA Omsetningsavgift Egenandeler fra næringen NFR Omsetningsavgift NFR FFL JA FFL JA Omsetningsavgift Da Laval Kvigeoppdrett, helse og produksjon KMB 1 UMB JA FFL NFR TINE Felleskjøpet Omsetningsavgift Mykotoksiner i korn KMB 1 Bioforsk FFL JA Forindustri/ kornmottak (flere) Graminor Omsetningsavgift Increased value creation in food production through characterizing and mitigating emissions of greenhouse gases (ghg) from agriculture in norway BILAT 3 Fôring av sau høyskolestipendiat UMB UMB NFR TINE Nortura Felleskjøpet forutvikling Omsetningsavgift UMB høyskolepostdoc Omsetningsavgift Felleskjøpet Norgesfôr Fiskaa mølle NSG Kvalitet og foredling Husdyr Husdyr Husdyr Kvalitet og foredling Husdyr Husdyr Husdyr Husdyr Husdyr Husdyr Husdyr deltakere SINTEF Nortura Nofima Odenberg VION Food (NL) FACCSA (ES) Marel (IS) UMB Nortura GENO TYR Norges veterinærhøgskole UMB NSG Veterinærinstituttet SVA Moredun Research Institute Norges veterinærhøgskole UMB Nofima University of Adelaide, Australia NVH Veterinærinstituttet UMB Nofima Nofima Nortura SA UMB Veterinærinstituttet Norges veterinærhøgskole Veterinærinstituttet TINE NVH TINE Felleskjøpet Norges veterinærhøgskole Veterinærinstituttet UMB Bayer Crop Science Braskereidfoss kornsilo A/L Felleskjøpet Agri Felleskjøpet Rogaland Agder Fiskå Mølle Flisa Mølle og kornsilo Graminor Lantmännen Cerealia Norgesfôr Norgesmøllene Norkorn UMB Bioforsk AAFC NILF TINE Nortura Meteorologisk Institutt UMB NSG Felleskjøpet Norgesfôr Fiskaa mølle NSG 1) KMB: Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning. Forskningsprosjekt ledet av en institusjon med støtte fra kjøtt- og eggbransjen 2) BIP: Brukerstyrt innovasjonsprosjekt, forskningsprosjekt ledet av en bransjeaktør med støtte fra NFR/JA/FFL 3) BILAT: Bilateralt internasjonalt forskningssamarbeid med USA, Canada, Japan, Kina, Russland, India og Sør-Afrika ForsKnIng og UtvIKlIng I animalia Finansiering av forskning og utvikling tilknyttet animalias kjerneområder s ulike FoU-prosjekter finansieres gjennom midler fra omsetningsavgiften og/eller fra tre andre sentrale sentrale kilder: norges Forskningsråd (nfr) Norges forskingsråd har ansvar for å øke kunnskapsgrunnlaget og fremme grunnleggende og brukerstyrt forskning, og innovasjon. Forskningsrådet fordeler årlig vel 5,4 milliarder kroner til forskningsformål. Forskningsrådet skal også arbeide for å fremme internasjonalt forskningssamarbeid. For s kjerneområder er det i første rekke midler tilknyttet programmet Norsk mat fra sjø og land og Natur og næring som benyttes. Forskningsmidler over jordbruksavtalen (ja) Over jordbruksavtalen avsettes årlig midler øremerket forskning. Midlene defineres som brukerfinansiering av kollektiv art og skal bidra til å øke næringens andel av forskningsfinansieringen. Formålet med midlene er å bidra til å dekke opp avtalepartenes (Landbruksog matdepartementet, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag) behov for FoU med hovedvekt på anvendt kunnskap. Det kan også gis midler til utredningsprosjekter innen midlenes prioriterte områder. Midlene forvaltes av et eget styre med Statens landbruksforvaltning (SLF) som sekretariat. Styret har felles møter med Styret for Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter. I 2008 utgjorde midlene til sammen 44,5 millioner kroner. Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFl) Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) er opprettet i henhold til lov av 26. juni 1970 om forskningsavgift på visse landbruksprodukter. Formålet er å skaffe midler til forskning på landbruksprodukter brukt til produksjon av eller som næringsmiddel. årsrapport

10 KAPITTEL 2 husdyrproduksjon

11 skal bidra til en god og effektiv husdyrproduksjon i Norge, dette gjør vi blant annet gjennom å utvikle gode styringsverktøy for bøndene. Forenkling og effektivisering av de dataverktøyene tilbyr husdyrprodusentene har vært viktige satsningsområder i Medlemsantallet i Storfekjøttkontrollen øker, og vi får tilbakemeldinger på at husdyrkontrollene er nyttige verktøy for bøndene. I 2011 har vi hatt en ekstra satsning på kvalitetsforbedringer i dataprogrammene sammen med våre samarbeidspartnere. Dette har gitt alle husdyrkontrollene mer funksjonalitet og det har økt brukervennligheten. sammenslåing av stambokbasen og storfekjøttkontrollen I 2011 gjennomførte og TYR et samarbeidsprosjekt der man slo sammen stambokbasen til TYR og s Storfekjøttkontroll. Mesteparten av dataene i den gamle stambokbasen stammet fra Storfekjøttkontrollen, og var besetningsdata som ble lagt inn av produsentene. Sammenslåingen har gjort det lettere for produsentene å få tilgang til detaljer om avstamning på dyr, både norske og utenlandske. Tilbakemeldingene har vært positive, og det oppleves nå at det er lettere for bøndene å administrere stambokføringen selv. ny IngrIs KlIent Ingris fikk i løpet av 2011 nytt utseende på skjermbildene og nye funksjoner som mer ensartede sider menyer, utseende og funksjoner, enklere og mer individuelle muligheter for tilpasninger av skjermbildene. Tidligere har det kun vært Nortura-leverandører som har hatt mulighet for automatisk innlesning av data. I løpet av 2011 er dette utviklet til også å gjelde leverandører til KLF. Overføringen skjer hver natt, og dataene ligger klare i Ingris når programmet åpnes Programmet har i tillegg blitt mer stabilt, har fått mer moderne og rasjonelt utviklingsmiljø, som på sikt vil gjøre det lettere å innfri flere ønsker fra brukerne. MedleMsUtvIKlIng I husdyrkontrollene. s Husdyrkontroller skal forenkle og effektivisere hverdagen for bonden gjennom å tilby effektive verktøy. Dataene fra Husdyrkontrollene er også viktige for avlsarbeidet og for forskning- og utvikling. I 2011 har vi sett samme tendens i medlemsutviklingen for våre husdyrkontroller som foregående år. For Saukontrollen er det en svak nedgang, mens medlemsantallet i Storfekjøttkontrollen øker. Ingris har hatt økning i antall medlemmer fra 2010 til Basert på tall fra 31. desember 2011 var i overkant av 27 prosent av landets sauebesetninger og 42 prosent av landets søyer over 1 år registrert i Sauekontrollen. Medlemstallet har hatt en liten nedgang siste år, som er lik den vi ser i antall sauebesetninger på landsplan. Søyetallet følger tendensen vi har sett de siste årene, og øker svakt. Storfekjøttkontrollen har økt sin medlemsmasse fra 2502 til 2661, det gir en økning på 159 besetninger. husdyrproduksjon s aktivitet på området er utvikling og drift av husdyrkontrollene, forskning og utvikling innenfor husdyrfaglige problemstillinger i tilknytning til kjøtt- og eggproduksjon og kompetanseleveranse til primærprodusenter. Kjerneområdet bidrar til økt verdiskapning og reduserte kostnader for norsk kjøttbransje og norske bønder spesielt, gjennom den mulighet for produksjonsstyring som husdyrkontrollene gir grunnlag for. Data fra husdyrkontrollene tilfredsstiller krav til dokumentasjon fra myndighetene og bidrar til tillit til norsk matproduksjon. har også ansvaret for Fagtjenesten for ull innen dette kjerneområdet, og drifter opplæring og kontroll av ullstandarden. Kjerneområdet har følgende fagområder/tjenester: Ingris Storfekjøttkontrollen Sauekontrollen Fagtjenesten for ull Kjerneområdet Husdyrproduksjon blir ledet av fagdirektør Ola Nafstad. årsrapport

12

13 MedleMsUtvIKlIng storfekjøttkontrollen Antall medlemmer Antall mordyr Antall medlemmer Antall mordyr Kilde: MedleMsUtvIKlIng sauekontrollen 2011: Antall medlemmer Antall søyer > 1 år Antall medlemmer Antall søyer > 1 år Kilde: MedleMsUtvIKlIng IngrIs 2011: 1200 Antall medlemmer årsrapport

14 KAPITTEL 3 dyrehelse Import av levende dyr til norge siste 10 år år storfe svin sau geit Fjørfe * * (4) (5) Ca Ca Tallene er fra Tollvesenet, KIF * og KOORIMP. Rubrikken Fjørfe er daggamle kylling, inkludert kalkun og and. Tallene i parentes angir dyr innført til dyreparker og er dermed ikke en del av den ordinære norske husdyrpopulasjonen.

15 Norge har en meget god dyrehelse, og har en viktig oppgave i å opprettholde denne statusen. Vi arbeider i første rekke gjennom våre tre helsetjenester, Helsetjenesten for Sau, Helsetjenesten for Fjørfe og Helsetjenesten for Svin. I tillegg har ansvaret for KOORIMP, Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import. I 2011 startet vi arbeidet med nye anbefalinger for riktigere håndtering av parasitter hos sau, spesielt med tanke på medikamentresistens. Prosjekt Friske føtter har fortsatt i 2011 og gitt ny kunnskap om utbredelsen av den alvorligste formen for fotråte. parasitter hos sau Resistens mot medikamenter som brukes for å kontrollere innvollsparasitter (anthelmintikaresistens) er et stort problem i saueholdet i de fleste deler av verden. Situasjonen er foreløpig relativt god i i Norge, men forskningsprosjektet Antihelmintikaresistens hos småfe avdekket at dette også er et problem her i landet. Det er imidlertid store regionale forskjeller, og problemet er foreløpig avdekket kun i Rogaland og Hordaland. Det er mye som kan gjøres for å bremse utviklingen og spredningen av anthelmintikaresistens, og vi har fortsatt gode muligheter for å forebygge dette før det blir et utbredt problem i norsk sauehold. Helsetjenesten for sau har derfor i samarbeid med andre fagmiljøer startet arbeidet med en informasjonskampanje om nye anbefalinger knyttet til parasittbehandling og forebygging av antihelmintikaresistens. Arbeidet vil bli videreført i Målgrupper er veterinærer, studenter, rådgivere og produsenter. Fotråte og prosjekt FrIsKe Føtter I 2011 Fotråte er en alvorlig smittsom og meldepliktig sjukdom hos sau og geit. Prosjekt Friske føtter er et samarbeid mellom næringen, Mattilsynet og Veterinærinstituttet. Virulente varianter av fotråtebakterien antas med rimelig sannsynlighet å ha blitt introdusert til Rogaland med import av sau. Det er i 2011 undersøkt totalt 178 besetninger i regi av prosjektet. Alvorlig fotråte ble påvist i 16 nye besetninger i Rogaland i 2011, alle i områder av Midt-Rogaland der det har vært tilfeller før. Totalt er antall besetninger med alvorlig fotråte i Rogaland oppe i 91. Særlig alvorlig har det vært på Rennesøy, der over halvparten av alle besetninger har fått påvist alvorlig fotråte. Sanering ble i 2011 igangsatt i alle kjente tilfeller av alvorlig fotråte, også i de tilfeller som hadde tilbakefall i besetninger har i 2011 satt i gang/gjennomført sanering, hvorav 38 har slaktet all sau. Prosjekt Friske føtter har nå utviklet gode redskaper for kartlegging i form av et godt utdannet snukorps og gode laboratoriemetoder. ringorm hos storfe Norge er, trolig som det første landet i verden, i ferd med bli fritt for soppsjukdommen ringorm hos storfe. Ringorm er en soppinfeksjon i huden som forårsaker nedsatt trivsel og skader på huden. Sjukdommen kan også smitte til menneske. På det meste hadde over 1000 storfebesetninger her i landet sjukdommen. Gjennom systematisk vaksinering gjennom mange år gikk forekomsten av ringorm hos storfe ned og ved tusenårsskifte var det bare i Rogaland at sjukdommen fortsatt var utbredt. I 2004 startet Helsetjenesten for storfe (TINE), Veterinærinstituttet, Mattilsynet og Sluttfaseprosjekt ringorm for å få utryddet sjukdommen helt. Gjennom systematisk oppfølging av alle besetninger som til en hver tid hadde sjukdommen, er dette målet i ferd med å bli nådd. Det er ingen besetninger registrert med sjukdommen i Rogaland per i dag. Dermed er målet om bedre velferd, sparte utgifter til vaksinasjon og annen oppfølging og varig høyere kvalitet på norske storfehuder nådd. KoorIMp En viktig forutsetning for norsk husdyrproduksjon er helsestatusen til produksjonsdyra. KOORIMP er opprettet av husdyrnæringa som et virkemiddel for å ivareta helsestatus til norske produksjonsdyr i en tid med åpnere grenser. KOORIMP utarbeider tilleggskrav om dokumentasjon på frihet for dyresjukdommer som ikke er dekket av de offentlige regelverkene. I tillegg skal KOORIMP bidra til å styrke beredskapsevnen i husdyrnæringa ved utbrudd av alvorlige, smittsomme dyresjukdommer dyrehelse jobber med forebyggende helsearbeid og organisert sjukdoms bekjempelse for næringa. Det er viktig å være i forkant med organisert bekjempelse eller sanering av nye smittsomme sjukdommer. Det er helsetjenestene sammen med KOORIMP (Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import) og KIF (Kontrollutvalget for import av fjørfe) som er de utøvende organene for dette arbeidet. Kjerneområdet omfatter følgende fagområder/tjenester: Helsetjenesten for svin Helsetjenesten for fjørfe Helsetjenesten for sau KOORIMP Kjerneområde Dyrehelse ledes av fagsjef Nina Elisabeth Svendsby årsrapport

16 KAPITTEL 4 dyrevelferd Arbeidet med dyrevelferd har blitt stadig viktigere i. Den faktiske velferden til produksjonsdyra i landbruket har trolig aldri vært bedre enn den er i dag, men samfunnets forventninger og krav til dyrevelferd har også endret seg raskt. Kjøtt- og eggbransjen fortsetter å prioritere arbeidet med dyrevelferd. Norske eggprodusenter har i 2011 nedlagt et stort arbeid i å fase ut de gamle burene for å gå over til moderne miljøinnredninger. Dette har forbedret dyrevelferden i eggproduksjonen. Arbeidet med å få ned antallet bogsår hos purker har vært prioritert lenge, og ble intensivert i har også arbeidet med å gi nye anbefalinger for dyretransportbiler samt kurset dyretransportørene. Bransjen har nå innført nye metoder for å føre statistikk over dødelighet under transport og oppstalling, dette gir bedre mulighet for å følge opp utviklingen på dette området. MIljøInnrednIng egg Fra og med 2012 er tre driftsformer for eggproduksjon lovlig i Norge; 1. Miljøinnredning med strøbad, verpekasse og vaglepinne 2. Frittgående produksjon innendørs i fleretasje- eller enetasjesystem 3. Frittgående produksjon der dyra har tilgang på uteareal (inkludert økologisk produksjon)

17 I hele 2011 har det pågått et stort omstillingsarbeid i norske hønsehus og ved årsskiftet var egg prod usentene i Norge gått over til en av disse tre formene for produksjon. har i 2011 arbeidet aktivt med rådgivning, informasjonsarbeid og koordinering i omstillingsarbeidet. Ikke minst har vi hatt fokus på å sammenstille og videreformidle fakta om dyrevelferd tilknyttet de ulike produksjonene. De forkjellige driftsformene har sine fordeler og ulemper, og vitenskapelige forsøk klarer ikke å konkludere med at den ene produksjonsformen er bedre enn den andre med hensyn til dyrevelferd. I et anlegg med miljøinnredning er det bedre hygiene, bedre luftkvalitet, mindre sykdom og lavere dødelighet, mens det i de frittgående systemene er større mulighet til å utøve normal adferd. BeKjeMpelse av Bogsår Helsetjenesten har i 2011 intensivert arbeidet med å forebygge bogsår hos purker. I mai 2011 ble det etablert en egen bogsårgruppe i næringen. Gruppa består av en fra Helsetjenestens ledelse, to veterinærkonsulenter, to representanter fra Norsvin og to fra fôrbransjen (FK). Informasjon rettet mot produsentene er viktig, og det er laget en plan for en serie artikler i fagbladet Svin. I 2011 ble det publisert fem artikler, og artikkelserien fortsetter i Det er også laget et nytt faktaark om gradering av bogsår og holdregistrering hos purker. Siden 2009 har det blitt registrert bogsår i alle Norsvins foredlingsbesetninger. Fra 2010 ble bogsår inkludert i avlsmålet. I november 2011 rapporterte Norsvin at man begynte å se en svak positiv trend når det gjaldt bogsår. Helsetjenesten har i 2011 vært involvert i tre studentprosjekter som berører bogsår-problematikken. To masteroppgaver ved UMB ser henholdsvis på bruk av grovfôr i dietida og gummimatter i fødebingen. En bachelor-oppgave ved Høyskolen i Hedmark og en fordypningsoppgave ved NVH ser på forebyggende effekt ved bruk av bogputer/belter. anbefalinger UtForMIng av dyrebiler har revidert anbefalinger for utforming av dyrebiler i Anbefalingene er revidert i tråd med Mattilsynets utkast til forskrift om kommersiell dyretransport og nye løsninger fra dyrebilprodusentene. I 2011 har vi kurset 49l dyrebilsjåfører gjennom våre dyretransportkurs for fjørfe, storfe, småfe og gris. transportdødelighet - Bedre statistikk De siste årene har det ikke vært mulig å publisere statistikk over død under transport til og oppstalling på slakteri for småfe, storfe og gris. I 2010 ble Mattilsynet og kjøttbransjen enige om en ny måte å registrere dyrene som dør under transport og oppstalling. Fra 2011 blir dyrene nå kategorisert inn i klassifiseringssystemet som alle slakterier bruker. Dermed får vi mer korrekt registrering av død under transport og oppstalling. Denne nye måten å hente inn statistikk på gir etter myndighetene og bransjen sitt syn mer korrekte tall. Tidligere måter å hente inn statistikk på var beheftet med mye usikkerhet og måtte korrigeres på ulike vis. I utgaven av rapporten Kjøttets Tilstand kunne igjen publisere oppdaterte tall. Statistikken viser at antallet dyr som dør under transport er lavt i Norge. antall døde storfe under transport år antall dyr totalt antall døde dyr prosent ,003 antall døde sau under transport år antall dyr totalt antall døde dyr prosent ,016 antall døde gris under transport år antall dyr totalt antall døde dyr prosent ,027 dyrevelferd arbeider for god dyrevelferd på gård, under transport og på slakteri. framskaffer og formidler praktisk anvendbar kunnskap om dyrevelferd i samspill med næringen, myndighetene og andre FoU-institusjoner. God dyrevelferd er en forutsetning for tillit i samfunnet til norsk husdyrproduksjon og norsk kjøttbransje. Kjerneområdet omfatter følgende fagområder/tjenester: Helsetjenesten for svin Helsetjenesten for fjørfe Helsetjenesten for sau Etisk regnskap Kurs i dyretransport Kjerneområde Dyrevelferd blir ledet av fagdirektør Ola Nafstad og fagsjef Nina Elisabeth Svendsby årsrapport

18 KAPITTEL 5 Mattrygghet

19 s arbeid med mattrygghet spenner fra konkrete oppdrag, der vi gjennomfører slaktehygieniske regnskap på slakterier, til større forvaltningsmessige utviklingsprosjekter som skal modernisere kjøttkontrollen. har også ansvar for deler av hygieneopplæringen i kjøtt- og eggindustrien gjennom våre e-læringskurs i hygiene. Vi har de siste to årene fått oppdraget med å lære opp båndkontrollørene på fjørfeslakteriene. Kjøtt- og eggbransjen får et stadig større ansvar for kontroll, opplæring og dokumentasjon tilknyttet mattrygghet, og får en stadig viktigere rolle på dette området FraMtIdas KjøttKontroll Det har vært gjort mange forsøk på å få til en kjøttkontroll etter mer moderne tilsyns- og kontrollprinsipper. Det har strandet på grunn av et rigid regelverk. Med hygienepakken har det åpnet seg muligheter til å modernisere kjøttkontrollen. Arbeidet med dette startet i 2010 og har fortsatt i Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Mattilsynet og kjøtt- og eggbransjen. har en viktig oppgave i to av delprosjektene, som ser på overføring av oppgaver og effektivisering av informasjonshåndteringen mellom Mattilsyn og bransje. I 2011 har det vært prosjektbesøk til fire slakterier (Prima Jæren, Nordfjord Kjøtt, Nortura Malvik og Nortura Rudshøgda) for den gruppen som ser på arbeidsprosesser og systemløsninger. Tilknyttet besøkene har det vært gjennomført arbeidsmøter der man har vurdert styrker, svakheter og muligheter tilknyttet kjøttkontrollens og slakterienes ulike aktiviteter. skitne slaktedyr Til sammen storfe fikk trekk fordi de var for skitne i Dette tilsvarer 4,9 prosent av alle slaktede storfe (0,4 prosent) småfe fikk trekk fordi de var for skitne og omkring ble slaktet med ulla på. Dette er omtrent det samme som året før. Det er en økning i antallet storfe som fikk trekk fordi de var for skitne. Spesielt i gruppa med de mest skitne dyra er økningen stor. Her er den på hele 40 prosent fra Noe av økningen kan tilskrives at anleggene har blitt enda flinkere til å følge regelverket som er bestemt, men det meste skyldes at det virkelig har vært mye skitne slaktedyr gjennom hele året. Storfeslakt i kategori 2, småfeslakt som er for møkkete og de som slaktes med ulla på blir tatt hånd om i en egen varestrøm, der produksjonskjøttet kun blir brukt til produkter som varmebehandles industrielt. Det totale årlige tapet norske bønder får for å levere for skitne slaktedyr økte fra 7,3 millioner kroner i 2010 til 9,2 millioner kroner i revisjoner og opplæring har i 2011 arbeidet aktivt med kunnskapsformidling og opplæring ute i kjøtt- og eggindustrien. I første rekke gjennom vårt e-læringskurs hygiene og gjennom våre slaktehygieniske regnskap. Sistnevnte er et verktøy som gir en grundig analyse av hygienen i et slakteri og som gjennomføres av en av s fageksperter. E- læringskurset i hygiene gir en grundig innføring i hva som kreves for å arbeide i kjøtt- og eggindustrien. I 2011 gjennomførte slaktehygieniske regnskap for ett storfeslakteri, to slaktlinjer for gris og ti slaktelinjer for småfe. E-læringskurset i hygiene har vært tatt i bruk av 2605 personer. Mattrygghet arbeider med mattrygghet gjennom hele verdikjeden. Vi bidrar til riktig medisinbruk i primærproduksjon gjennom økt veterinærkompetanse på produksjonsdyr. gjennomfører tiltak for å redusere leveranser av skitne slaktedyr og sørger for tryggere produksjon gjennom hygienisk regnskap og opplæring av operatører og ledelse. Gjennomføring av kontroll og revisjon av sluttproduktet er også viktige oppgaver utfører. Høy mattrygghet i norsk kjøtt- og eggproduksjon er avgjørende for at bransjen har tillit. Kjerneområdet omfatter følgende fagområder/tjenester: Slaktehygienisk regnskap Mikrotrend Bransjeretningslinjer Fagområdet Mattrygghet blir ledet av fagsjef Sigrun J. Hauge årsrapport

20 KAPITTEL 6 slakt-, Kjøtt- og eggkvalitet

21 bistår norsk kjøtt- og eggbransje med produktutvikling, kvalitetsforbedring og klassifisering. Vi utvikler også dataverktøy, koordinerer FoU-prosjekter og tar enkeltoppdrag for bedrifter. Vi har i 2011 utviklet nye, revidert og fulgt opp gamle bransjeretningslinjer. har ansvaret for klassifiseringsordningen og utdanner landets klassifisører gjennom våre klassifiseringskurs. Dette er et viktig arbeid for å sikre riktig pris til bonden for de dyrene som leveres til slakteriene. KlassIFIserIngsKUrs 2011 har ansvaret for å utdanne og kvalitetssikre klassifisørene i Norge. Dette er viktig for å nå våre mål om å opprettholde et stabilt, tilfredsstillende og effektivt klassifiseringssystem. I 2011 arrangerte vi syv etterutdanningskurs og to aspirantopplæringskurs. Vi hadde tre etterutdanningskurs på storfe i mars, arrangert på Rudshøgda, tre etterutdanningskurs på småfe i august, arrangert på Fatland Jæren. I april arrangerte vi etterutdanningskurs for de klassifiseringsansvarlige ved slakteriene i Norge. Dette kurset var et dagskurs. I forkant av lammesesongen 2011 arrangerte kurs for klassifisører. Hensikten er å gjøre klassifisørene best mulig forberedt til den kommende sesongen. I 2011 brukte vi for første gang databaseverktøyet KTERM i forbindelse med denne typen kurs. KTERM er omtalt nærmere i kapittel 7 i denne årsrapporten. Høstkursene oppnådde rekordresultater. Vi har ført statistikk over alle kursene siden 2006, da ga deltakerne en gjennomsnittlig skår på 76 poeng av 100 mulig. I år oppnådde vi en gjennomsnittsskår på 86 poeng. BransjeretnIngslInje For egg utarbeidet i 2011 en ny bransjeretningslinje for vasking av egg. Formålet med bransjeretningslinjen er å bidra til trygg håndtering av egg. Retningslinjen gir en veiledning i god produksjonspraksis samt praktiske utdypinger av regelverket, og representerer en minste felles standard. Retningslinjen er ikke begrensende for virksomheter som ønsker å gjennomføre en strengere praksis. Retningslinjen for egg beskriver den norske kjøtt- og fjørfebransjens felles tiltak og anbefalinger for håndtering av egg fra og med eggmottak til konsument. Bransjeretningslinjen ble vedtatt av Bransjestyret 22. desember nytt Utstyr I pilotanlegget s pilotanlegg for skjæring og analyse er et verksted og møtested for kjøttindustrien. I 2011 ble det tatt i bruk nytt utstyr som er spesialutviklet for detaljert registrering (vekt, målinger) av slakt som er nøyaktig nedskåret etter spesifikke skjæremønstre. Sammen med en spesialisert og fleksibel database gir dette utstyret en mer effektiv datafangst til utbytteberegninger og kalkyler. Utstyret er tatt i bruk blant annet i forskningsprosjektet Meat Auto Sort. slakt, Kjøtt- og eggkvalitet arbeider med klassifisering og prosessforbedring innen slakting, skjæring og foredling. På oppdrag fra kunder arbeider vi med effektivitetsforbedringer og optimalisering i drift gjennom blant annet bruk av ny teknologi og forbedring av rutiner. Vi arbeider med forskning og utvikling spesielt innenfor kjøtteknologi og kjøttkvalitet. Kunnskap om kjøttets teknologiske og sensoriske egenskaper er vesentlig for at industrien skal kunne optimalisere produksjonsprosessen, produsere kostnadseffektivt og tilby riktig og lik produktkvalitet. Kjerneområdet omfatter følgende fagområder/tjenester: Klassifisering, Skjæring og analyse og Prosess og produkt. Klassifisering - ledes av fagsjef Morten Røe skjæring og analyse - ledes av fagsjef Frøydis Bjerke prosess og produkt - ledes av fagsjef Torunn T. Håseth årsrapport

22 KAPITTEL 7 KoMMUnIKasjon, ForMIdlIng og It-UtvIKlIng

23 har formidling av kunnskap om våre kjerneormåder og omsetting av denne kunnskapen til praktisk nytte for våre brukere som viktige mål. Dette gjør vi blant annet gjennom undervisning, informasjonsformidling og opplæring. Vi arrangerer også konferanser, enten selv eller i samarbeid med andre. I 2011 var vi involvert i planlegging og gjennomføring av to større konferanser markerte også året da vår IKT-stab startet produksjon av flere egenutviklede programmer. Verktøy som ikke bare kommer norsk kjøtt- og eggbransje til gode, men som også har vakt internasjonal interesse. animalias It-UtvIKlIng ønsker å utvikle gode IT-løsninger for produsent og bransje. Siden oppstarten av husdyrkontrollene har det vært en kontinuerlig IT-utvikling av kontrollene. Høsten 2008 gjorde en organisatorisk endring slik at IT ble en enhet i stab på lik linje med kommunikasjon, økonomi og kurs og kompetanse. Resultatet av denne endringen er en sterk og kompetent IT-avdeling som leverer gode IT-løsninger til alle kjerneområdene i og til våre brukere og oppdragsgivere. I 2011 har det vært en positiv utvikling internt i virksomheten der fagområdene og IT sammen evner å utvikle fagsystemer som har stor nytteverdi for produsent, bruker og bransje. Her kan vi blant annet nevne Kterm, det nye web-baserte verktøyet for kontroll av klassifiseringen, etterutdanningskurs og kalibrering av slakterienes klassifisører og s klassifiseringskonsulenter. Dette programmet er et framsynt utviklingsarbeid, som gir store muligheter både med hensyn til kvalitet og effektivitet i det viktige klassifiseringsarbeidet. Kterm har også vakt stor interesse internasjonalt. I 2011 startet også arbeidet med å utvikle programmet HelseFjørfe, som er en ny webtjeneste der veterinærer med fjørfepraksis kan legge inn og føre en oversikt over alle sine helseovervåkingsavtaler og besøk. KonFeranser I 2011 har mange etterspurte foredragsholdere. I tillegg har vi hatt stand på flere messer, konferanser og kongresser tilknyttet til våre kjerneområder. har også vært medarrangør på ulike arrangementer. I 2011 har vi deltatt aktivt i planlegging og gjennomføring av EAAP og Meeteat. eaap: Over 1000 forskere fra hele verden møtes i Stavanger i august for å diskutere alt fra dyrevelferd og halebiting hos gris til antibiotikabruk og miljø. Kongressen EAAP (European Federation of Animal Science) dekker over det meste innen husdyrproduksjon og husdyrforskning fra husdyrernæring, fysiologi, genetikk, helse og produksjonssystemer. har vært representert i styringsgruppen for kongressen og har også hatt ansvaret for utvikling av EAAP 2011 sine nettsider og for informasjonsarbeid tilknyttet kongressen. Meeteat: 1. september inviterte egg- og kjøttbransjen til dagskonferansen MeetEat i Oslo, med fokus på kosthold, kjøttforbruk og det gode livet. Målet var å skape dialog mellom de ulike aktørene som jobber med matproduksjon, helse og matglede. Kjøttforbruk og nye kostråd var sentrale tema som ble diskutert. MeetEat var et samarbeid mellom, Opplysningskontoret for egg og kjøtt (OEK), Nortura, Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund og NHO Mat og Bio. Rundt 300 personer fra myndigheter, media, bransje og industri deltok på konferansen, som fikk svært gode tilbakemeldinger i evalueringen. årsrapport

24 animalia på nett s nettsider blir en stadig viktigere informasjonskanal. I 2011 startet vi for alvor arbeidet med å utvikle nye applikasjoner som skal gjøre våre statistikkdata bedre tilgjengelig, vi har utviklet et beredskapsnett til bruk for bransjen i beredskapssituasjoner og vi startet opp et større prosjekt som skal ende opp i nye nettsider i Som en del av vår digitale strategi er vi nå også på sosiale medier, her har vi valgt en lav profil foreløpig. I 2011 hadde vi i alt besøk på våre nettsider, av til sammen unike besøkende fra 115 forskjellige land. Dette var en økning på ca 10 prosent i trafikk på sidene våre fra ekstern ForMIdlIng. s ansatte skriver fagartikler, holder kurs- og konferanseinnlegg og underviser i stort omfang gjennom året. Vår eksterne formidling spenner fra vitenskapelige artikler på høyt internasjonalt nivå og undervisning på høgskole og universitetssektoren, til opplæring av dyrebilsjåfører og artikkelskriving for fagblad som Fjørfe og Svin. Vi har faste forelesere både ved Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø og biovitenskap. Vi arbeider bevisst med å publisere populærvitenskapelig stoff i fagblader rettet mot bønder og ansatte i kjøtt- og eggbransjen, for å gjøre vanskelig fagstoff og forskningsresultater mer tilgjengelig. oversikt over kurs/foredrag etc antall Bøker/rapporter: 3 Artikler i vitenskapelige tidsskrift: 12 Conference proceedings: 13 Artikler i eksterne fagblad: 59 Foredrag eksterne kurs/konferanser: 62 Foredrag/innlegg kurs: 23 Annen undervisning: årsrapport 2010

25 vitenskapelig publisering. 1. Asefa DT, Kure CF, Gjerde RO, Langsrud S, Omer MK, Nesbakken T, Skaar I. A HACCP plan for mycotoxigenic hazards associated with dry-cured meat production processes. Food Control 2011; 22 (6): Domke, Atle V M, Chartier Christophe, Gjerde Bjorn, Leine Nils, Vatn Synnove, Osteras Olav and Stuen, Snorre Worm control practice against gastro-intestinal parasites in Norwegian sheep and goat flocks, Acta Veterinaria Scandinavica 2011, 53:29. (doi: / ) 3. Fredriksen, B, Johnsen, A.M.S., Skuterud, E. Consumer attitudes towards castration of piglets and alternatives to surgical castration. Research in Veterinary Science, 2011 (90), B. Fredriksen, A.M.S. Johnsen, E. Skuterud. Forbrukerholdninger til kastrering av gris og til alternative vaksinering mot rånelukt. Norsk veterinærtidsskrift 2011, 4, Hauge, S.J., Nafstad,O., Skjerve, E., Røtterud, O.J. og Nesbakken, T. Effects of shearing and fleece cleanliness on microbiological contamination of lamb carcasses. International Journal of Food Microbiology, 2011, 150, Hauge, S.J., Wahlgren, M., Røtterud, O.J. og Nesbakken, T. Hot water surface pasteurisation of lamb carcasses: microbial effects and cost-benefit considerations. International Journal of Food Microbiology, 2011, 146, Holck, A.L., Axelsson, L., Rode, T.M., Hoy, M., Mage, I., Alvseike, O., L'Abee-Lund, T.M., Omer, M.K., Granum, P.E., Heir, E., Reduction of verotoxigenic Escherichia coli in production of fermented sausages. Meat Science 89, Omer MK, Alvseike O, Prieto M, Samson T C. Tryggere matvarer med høytrykksbehandling en oversikt. Norsk Veterinærtidsskrift 2010, (8) Rendueles, E., Omer, M.K., Alvseike, O., Alonso-Calleja, C., Capita, R., Prieto, M., Microbiological food safety assessment of high hydrostatic pressure processing: A review. Lwt-Food Science and Technology 44, Stubsjøen SM, Hektoen L., Valle PS, Janzak AM og Zanella AJ, Assessement of sheep welfare using on-farm registrations and performance data. Animal Welfare 2011, 20: Svendsby, N. Alvorlige, smittsomme husdyrsjukdommer andre halvår Norsk Veterinærtidsskrift 5(2011) Zahl, I.H., Kiessling, A., Samuelsen, O.B. og Hansen M.K. Anaesthesia of Atlantic halibut (Hippoglossus hippoglossus) Effect of preanaesthetic sedation, and importance of body weight and water temperature. Aquaculture Research, (9), ledelse, KoMMUnIKasjon og stabsfunksjoner Det er viktig for å ha et driftsgrunnlag og en økonomisk plattform som gjør oss i stand til å utvikle og bruke våre ressurser på best mulig måte. Dette er ikke et eget kjerneområde, men er en forutsetning for all aktivitet på kjerneområdene. Viktige områder for å oppnå dette er ledelse, kompetanseutvikling, kommunikasjon, arbeidsmiljø, teknologisk utvikling og infrastruktur. sitt arbeid med kommunika sjon og formidling er delvis organisert i stab, og delvis integrert som en del av våre kjerne områder. Stabs- og driftsområdet ledes av direktør Tor Arne Ruud. Fagsjefer er: Økonomi og utvikling: Torkel Randem Kommunikasjon: Anne Mette Johnsen årsrapport

26 regnskap animalia 2011 KoMMentarer til regnskap animalia regnskap animalia 2011 Budsjett regnskap Stab (ledelse, komm. og økonomi og utvikling) inntekter prosjekt/oppdrag Finansiert av omsetningsavgift Husdyrfag inntekter prosjekt/oppdrag Finansiert av omsetningsavgift Husdyrkontrollene inntekter prosjekt/oppdrag Finansiert av omsetningsavgift Helsetjenesten for sau inntekter prosjekt/oppdrag Finansiert av omsetningsavgift Helsetjenesten for svin inntekter prosjekt/oppdrag Finansiert av omsetningsavgift Dyrevelferd transport og slakteri inntekter prosjekt/oppdrag Finansiert av omsetningsavgift KOORIMP Kostnader dekket av andre Finansiert av omsetningsavgift Mattrygghet inntekter prosjekt/oppdrag Finansiert av omsetningsavgift Klassifisering inntekter prosjekt/oppdrag Finansiert av omsetningsavgift Skjæring og analyse inntekter prosjekt/oppdrag Finansiert av omsetningsavgift Prosess og produkt inntekter prosjekt/oppdrag Finansiert av omsetningsavgift Ekstra FoU-satsing totale kostnader storfe, svin og sau/lam Sum annen finansiering sum omsetningsavgift storfe, svin og sau/lam Kostnader egg Støtte til prosjekter og lignende Inntekter prosjekt/oppdrag - - sum omsetningsavgift egg Kostnader kylling, kalkun Støtte til prosjekter og lignende Inntekter prosjekt/oppdrag sum omsetningsavgift kylling og kalkun Forbruk av omsetningsavgiftsmidler til ordinær utvikling og drift av bransjefelles oppgaver i ble på kr fordelt på de tre fondene. Dette er kr lavere enn budsjett. I tillegg (fremkommer ikke i regnskapet over) ble det gitt en ekstra bevilgning til nasjonalt fotråteprosjekt, Friske føtter på kr inkl. overføring på kr fra Av denne bevilgningen ble det brukt kr , som er kr mindre enn budsjett. Det ble også bevilget midler til utvikling av Dyrehelseportalen på kr , av dette ble kr brukt. Totalt er det forbrukt kr av omsetningsavgiftsmidler til aktiviteter ledet av i storfe, svin og sau/lam Driftsåret for storfe, svin og sau/lam har blitt påvirket av utviklingen i bransjen. Det har i driftsåret vært noe lavere aktivitet på enkelte områder på grunn av færre personalressurser, som i hovedsak skyldes fødselspermisjoner som ikke fullt ut er erstattet med vikariater. Vårt kostnadsfokus gjennom året har bidratt til at bruttokostnadene ble redusert med totalt kr i forhold til budsjett, og endte på kr Kostnadene til den omsetningsavgiftsfinansierte aktiviteten ble med dette kr lavere enn budsjett. Aktivitetsnivået totalt ble noe lavere enn budsjettert. Prosjektinntektene ble på knapt 3,6 mill. kr, dette er knapt 1,4 mill. kr lavere enn budsjett. Avviket skyldes primært at av to budsjetterte nye prosjekter ble kun det ene innvilget, og dette kom helt på slutten av året (ingen inntekter fra dette før i 2012). Dette skyldes at det ikke var midler til nye prosjekter fra Fondet for forskningsavgift med oppstart i I tillegg skyldes avviket tidsforskyvninger i gjennomføringen av pågående prosjekter blant annet på grunn av fødselspermisjoner. Regnskapseffekten når prosjekter faller bort blir stor fordi prosjektene budsjetteres med brutto inntekter og utgifter. Inntektene fra utfakturerte tjenester, salg av materiell m.m. ble på 10,9 mill. kr, som er 0,2 mill. kr mer enn budsjettert. De løpende prosjekt- og driftsoppgaver ble gjennomført som planlagt, og nye oppgaver tatt hånd om. Av administrative saker nevnes ny strategiplan , beslutning om nye lokaliteter for Skjæring og analyse, samt jobben med å koordinere kommunikasjon og beredskap på områdene dyrehelse, dyrevelferd og mattrygghet for hele bransjen i god dialog med landbruket for øvrig. Innenfor dyrehelse og dyrevelferd har fokuset vært forebyggende arbeid, oppfølging av nye direktiver og regelverk, samt arbeidet med Improvac (hanngris). Ett nytt prosjekt ble innvilget innen området mattrygghet; Patodyn, som er en videreføring av prosjektet Reine skrotter. Deltakelse i arbeidet med fornyelse av kjøttkontrollen og oppfølging av bransjesamarbeidet om skitne slaktedyr er andre viktige områder. Videre nevnes arbeidet med å få beskyttet betegnelse for fenalår fra Norge, som har tatt tid og gitt positivt resultat på nyåret I starten på året videreutviklet programvaren Kterm til bruk i klassifiseringsarbeidet. 26 årsrapport 2010

dyrebilsjåfører på transportkurs hos Animalia i % Deltagere på dyrevelferdskurs i 2011

dyrebilsjåfører på transportkurs hos Animalia i % Deltagere på dyrevelferdskurs i 2011 4 KJØTTETS TILSTAND 212 INNLEDNING Nedgangen i antall kylling som dør under transport til slakteriet fortsetter fra 21 til 211. Det er også nedgang i antallet småfe og antallet gris som dør under transport.

Detaljer

ÅRSMELDING 2010. Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import

ÅRSMELDING 2010. Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import ÅRSMELDING 2010 Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import Formål Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import, KOORIMP, er opprettet av en samlet norsk

Detaljer

NTP Food for Life. Dialogmøte om FoU prioriteringer på Gardermoen 2.desember og Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA)

NTP Food for Life. Dialogmøte om FoU prioriteringer på Gardermoen 2.desember og Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA) NTP Food for Life Dialogmøte om FoU prioriteringer 2011-2012 på Gardermoen 2.desember 2010 Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) og Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA) Anders

Detaljer

sauekontrollen gir deg: god oversikt og bedre resultater

sauekontrollen gir deg: god oversikt og bedre resultater gir deg: god oversikt og bedre resultater gode resultater krever god oversik t Ønsker du bedre oversikt over dyrenes tilvekst, slaktekvalitet, lammetall og helsestatus? Sauekontrollen gir deg et verktøy

Detaljer

Godkjent av Samarbeidsrådet for Storfekjøttkontrollen Gjelder fra 01.01.2008

Godkjent av Samarbeidsrådet for Storfekjøttkontrollen Gjelder fra 01.01.2008 REGLeR for storfekjøttkontrollen Godkjent av Samarbeidsrådet for Storfekjøttkontrollen Gjelder fra 01.01.2008 FORORD Reglene for Storfekjøttkontrollen er den kontrakten som styrer rettigheter og plikter

Detaljer

Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID

Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID Fastsatt av Styret 27.06.03 1 Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID Fastsatt

Detaljer

Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri

Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri Landbruksdirektoratet v/elin Brekke 02.02.2017 Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) Forskningsavgift på landbruksprodukter, i henhold til

Detaljer

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gode resultater krever god over Trenger du bedre oversikt over dyrenes helsestatus, tilvekst, slaktekvalitet og fruktbarhetsresultater? Vi har verktøyet som gir

Detaljer

Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram kalkun

Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram kalkun Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram kalkun Anbefalt av bransjestyret 30.08.2016 Anerkjent av Mattilsynet 17.11.2016 Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for

Detaljer

REGLaR for. Godkjent av Samarbeidsrådet for Sauekontrollen Gjelder fra 01.01.2008

REGLaR for. Godkjent av Samarbeidsrådet for Sauekontrollen Gjelder fra 01.01.2008 REGLaR for sauekontrollen Godkjent av Samarbeidsrådet for Sauekontrollen Gjelder fra 01.01.2008 FORORD Reglene for Sauekontrollen er den kontrakten som styrer rettigheter og plikter for medlemmene. Reglene

Detaljer

INNHOLD OM ANIMALIA. Årsrapport 2014 3

INNHOLD OM ANIMALIA. Årsrapport 2014 3 ÅRSRAPPORT 2014 INNHOLD DRIFT UTVIKLING BEREDSKAP 4 BRANSJESTYRET 5 KOMPETANSE OG ORGANISASJON 6 ANIMALIAS KJERNEOMRÅDER 7 REGNSKAP 8 KOMMENTARER 9 FOU 10 KURS OG OPPLÆRING 13 KOMMUNIKASJON 14 GLIMT FRA

Detaljer

Arbeidsseminar forskningsprioriteringer i landbrukssektoren. FFL og JA mål og tiltak styreleder Per Harald Grue

Arbeidsseminar forskningsprioriteringer i landbrukssektoren. FFL og JA mål og tiltak styreleder Per Harald Grue Arbeidsseminar forskningsprioriteringer i landbrukssektoren FFL og JA mål og tiltak styreleder Per Harald Grue Mål med seminaret Skape en møtearena Bidra til helhetlig tenkning Bidra til bedre prioriteringer

Detaljer

Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP

Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import Ingrid Melkild KOORIMP KOORIMP Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import Storfe, småfe,

Detaljer

Kommunikasjon med forbruker utfordringer og muligheter

Kommunikasjon med forbruker utfordringer og muligheter Kommunikasjon med forbruker utfordringer og muligheter Har Odd Magne relevant bakgrunn for å si noe om kommunikasjon med forbruker? Utdannet veterinær Spesialisert seg på gris Jobber i dag som fagsjef

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Transportdødelighet hos slaktekylling en epidemiologisk studie

Transportdødelighet hos slaktekylling en epidemiologisk studie Transportdødelighet hos slaktekylling en epidemiologisk studie ERIK G. GRANQUIST 1, KÄTHE KITTELSEN 2, ATLE LØVLAND 3, RANDI O. MOE 1, EYSTEIN SKJERVE 1 1 Norges veterinærhøgskole, ²Animalia, 3 Nortura

Detaljer

STRATEGI FOR HELSETJENESTEN FOR STORFE 2012 2015

STRATEGI FOR HELSETJENESTEN FOR STORFE 2012 2015 STRATEGI FOR HELSETJENESTEN FOR STORFE 2012 2015 VISJON HELSETJENESTEN FOR STORFE SKAL SIKRE AT NORSK STORFEHELSE ER I VERDENSTOPPEN I EN TRYGG, EFFEKTIV OG BÆREKRAFTIG MATPRODUKSJON MED GOD DYREVELFERD.

Detaljer

SLAKT- OG KJØTTKVALITET KJØTTETS TILSTAND 2012

SLAKT- OG KJØTTKVALITET KJØTTETS TILSTAND 2012 03 SLAKT- OG KJØTTKVALITET KJØTTETS TILSTAND 2012 16 TEKST TEKST TEKST : KRISTIAN HOEL ANIMALIA Kristian Hoel har veterinærmedisinsk embetseksamen fra Norges veterinærhøgskole (1991), Dr. scient. (1997).

Detaljer

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har siden oppstarten i 2003 vært

Detaljer

Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen (Avtalestyret) RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID

Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen (Avtalestyret) RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen (Avtalestyret) RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet med virkning fra 01.01.2005 1 Styret for forskningsmidler over

Detaljer

Svinekjøtt fra glad gris Av Odd Magne Karlsen, Fagsjef på Gris i Nortura

Svinekjøtt fra glad gris Av Odd Magne Karlsen, Fagsjef på Gris i Nortura Svinekjøtt fra glad gris Av Odd Magne Karlsen, Fagsjef på Gris i Nortura Agenda Svineproduksjon sett fra næring og fra forbruker Hva er status på dyrevelferd hos norsk gris? Hva er god dyrevelferd og hvem

Detaljer

KORT OM ANIMALIA. Tall og fakta 2016

KORT OM ANIMALIA. Tall og fakta 2016 KORT OM ANIMALIA Tall og fakta 2016 2 Kort om Animalia Tall og fakta 2016 LØNNSOM KUNNSKAP BYGGER LANGSIKTIG KONKURRANSEKRAFT Animalia skal styrke langsiktig konkurransekraft for bonde og bransje gjennom

Detaljer

ÅRSRAPPORT MED STRATEGISK PLAN 2012-2014

ÅRSRAPPORT MED STRATEGISK PLAN 2012-2014 2012 ÅRSRAPPORT MED STRATEGISK PLAN 2012-2014 INNHOLD STRATEGISK RETNING 5 ANIMALIA kompetanse og organisasjon 7 Kapittel 1 - FORSKNING OG UTVIKLING 9 Kapittel 2 - DYREVELFERD 13 Kapittel 3 - HUSDYRPRODUKSJON

Detaljer

P R O T O K O L L. fra. onsdag 22.mai 2013. i SLFs lokaler. Hilde Haug Simonhjell, Reidar Olsen, Camilla Kielland, Kari Kolstad

P R O T O K O L L. fra. onsdag 22.mai 2013. i SLFs lokaler. Hilde Haug Simonhjell, Reidar Olsen, Camilla Kielland, Kari Kolstad P R O T O K O L L fra møte i Styrene for FFL og JA onsdag 22.mai 2013 i SLFs lokaler Møtet ble satt kl. 09.00 Til stede: Per Harald Grue, Jessica Kathle, Trine Hasvang Vaag, Knut Maroni, Sigrid Helland,

Detaljer

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013 Økt storfekjøttproduksjon i Norge Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013 Ekspertgruppen Tor Arne Ruud, leder (Animalia) Hans Thorn Wittussen (Nortura) Bjørn-Ole Juul-Hansen (Kjøtt-

Detaljer

ANIMALIA Lørenveien 38, Pb 396 Økern, 0513 Oslo Tlf.: 23 05 98 00. Fax 73 56 48 10 E-post: animalia@animalia.no Opplag: 1500 Foto forside: Visual

ANIMALIA Lørenveien 38, Pb 396 Økern, 0513 Oslo Tlf.: 23 05 98 00. Fax 73 56 48 10 E-post: animalia@animalia.no Opplag: 1500 Foto forside: Visual ÅRSRAPPORT 2013 ANIMALIA Lørenveien 38, Pb 396 Økern, 0513 Oslo Tlf.: 23 05 98 00. Fax 73 56 48 10 E-post: animalia@animalia.no Opplag: 1500 Foto forside: Visual Days Trykk: Konsis 132276 Dato: Mai 2014

Detaljer

Kvifor SFI ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap?

Kvifor SFI ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap? Kvifor SFI ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap? Torstein Steine 10.11.2015 SFI - IHA 1 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Torstein

Detaljer

Dyrehelseforskriften er oppdatert dette bør du vite

Dyrehelseforskriften er oppdatert dette bør du vite Dyrehelseforskriften er oppdatert dette bør du vite Vi har god dyrehelse i Norge. Slik ønsker vi at det fortsatt skal være! Forebygging er viktigere enn noen gang, og DU som jobber med husdyr har et stort

Detaljer

Forskning og utvikling som strategisk verktøy. Ragnhild Solheim, direktør for nyskaping, kvalitet og trygg mat 7. mai 2008

Forskning og utvikling som strategisk verktøy. Ragnhild Solheim, direktør for nyskaping, kvalitet og trygg mat 7. mai 2008 Forskning og utvikling som strategisk verktøy Ragnhild Solheim, direktør for nyskaping, kvalitet og trygg mat 7. mai 2008 Kunnskap som konkurransefaktor Matbransjen er en kunnskapsintensivbransje Kunnskapsproduksjonen

Detaljer

Tematiske prioriteringer for forskning i KJØTT- OG EGGBRANSJEN FRA 2015

Tematiske prioriteringer for forskning i KJØTT- OG EGGBRANSJEN FRA 2015 Tidligere dokumenter i denne serien: Første utgave: Forskning og utvikling for norsk kjøttindustri 2003 2010 HOVEDUTFORDRINGER Andre utgave: Strategiske prioriteringer for forskning og utvikling (FoU)

Detaljer

HMS Fagdag 31 mars. 2011

HMS Fagdag 31 mars. 2011 HMS Fagdag 31. mars 2011 Jobbsikkerhet og samfunnsansvar: Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven) 4-1: Arbeidsmiljøet i virksomheten skal være fullt forsvarlig ut fra en

Detaljer

P R O T O K O L L. fra. møte i Forskningsstyrene FFL/JA

P R O T O K O L L. fra. møte i Forskningsstyrene FFL/JA P R O T O K O L L fra møte i Forskningsstyrene FFL/JA torsdag 01. desember 2011 i Statens landbruksforvaltning Møtet ble satt kl. 09.00 Til stede: Per Harald Grue, Berit Hundåla, Ann Merete Furuberg, Grete

Detaljer

Hvordan få gjennomslag for prosjekter? Norsk Landbrukssamvirkes målretta arbeid for nye prosjekter. Knut Moksnes

Hvordan få gjennomslag for prosjekter? Norsk Landbrukssamvirkes målretta arbeid for nye prosjekter. Knut Moksnes Hvordan få gjennomslag for prosjekter? Norsk Landbrukssamvirkes målretta arbeid for nye prosjekter Knut Moksnes Lov om forskningsavgift på landbruksprodukter Avgift på alle landbruksprodukter fra 2001

Detaljer

Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark

Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark 2011 2013 Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark 2011-2013 1 Økologisk landbruk er en samlebetegnelse

Detaljer

P R O T O K O L L fra. møte i Forskningsstyrene. Onsdag 9. mars 2016 kl. 09:00. hos. Norges forskningsråd. Møte nr. 2/2016

P R O T O K O L L fra. møte i Forskningsstyrene. Onsdag 9. mars 2016 kl. 09:00. hos. Norges forskningsråd. Møte nr. 2/2016 P R O T O K O L L fra møte i Forskningsstyrene Onsdag 9. mars 2016 kl. 09:00 hos Norges forskningsråd Møte nr. 2/2016 Møtet ble hevet kl 16:00 Til stede: Lars Iver Wiig, Gaute Lenvik, Kristin Taraldsrud

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Resultater fra SWATICK: TICKLESS:

Resultater fra SWATICK: TICKLESS: Resultater fra SWATICK: -Kan tidlig beiteslipp av lam redusere tap forårsaket av sjodogg? TICKLESS: - Nytt forskningsprosjekt PhD student Lise Grøva, Bioforsk Økologisk NorTick, Kristiansand, 09.02.2011

Detaljer

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling Rapport 4 2008 National Veterinary Institute`s Report Series Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling Resultater fra overvåking av slaktekyllingflokker 2007 Merete Hofshagen Veterinærinstituttets

Detaljer

Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover

Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover Nasjonal konferanse om antibiotikaresistens og infeksjoner i helsetjenesten, Gardermoen 11. november 2015 Anne Margrete Urdahl Smittevern hindre

Detaljer

AKERSHUS, HEDMARK, OPPLAND

AKERSHUS, HEDMARK, OPPLAND AKERSHUS, HEDMARK, OPPLAND SAU OG GEIT FATLAND ÅRSMØTE 2016 Fra 1892 Posisjon i markedet 2016 Omsetning på ca NOK 4 mrd. 600 ansatte Sterkere posisjon i: Dagligvare (står for over 70 % av salget) Industri

Detaljer

fra Reidar Olsen (til kl 12.30), Aage Ramsfjell (til kl 12.30), Siv Merethe Gederaas Belbo, Kari Rasmussen Theting, Anders Leine

fra Reidar Olsen (til kl 12.30), Aage Ramsfjell (til kl 12.30), Siv Merethe Gederaas Belbo, Kari Rasmussen Theting, Anders Leine P R O T O K O L L fra møte i Styrene for FFL og JA onsdag 16. september 2009 kl. 10.00 14.00 i Statens landbruksforvaltning Til stede: Forfall: Fra SLF: Per Harald Grue, Berit Hundåla, Ole-Anton Teigen,

Detaljer

Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram slaktekylling

Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram slaktekylling Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram slaktekylling Anbefalt av bransjestyret 9.4.2013 Anerkjent av Mattilsynet 6.6.2013 Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje

Detaljer

Fremtidige utfordringer for. 27. oktober 2007 Mona Gjestvang

Fremtidige utfordringer for. 27. oktober 2007 Mona Gjestvang Fremtidige utfordringer for norsk svinehelse Agrovisjon, Stavanger 27. oktober 2007 Mona Gjestvang Disposisjon Norsk gris i verdenstoppen på helse? hvordan det har vært mulig økonomiske betraktninger Sjukdomssituasjonen

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

KOMPETANSESENTER -GEIT PÅ SENJA VIDEREGÅENDE SKOLE, GIBOSTAD

KOMPETANSESENTER -GEIT PÅ SENJA VIDEREGÅENDE SKOLE, GIBOSTAD PÅ SENJA VIDEREGÅENDE SKOLE, GIBOSTAD Senja vgs skal med samarbeidspartnere tilknyttet geitnæringa, i løpet av en 3-års periode etablere et kompetansesenter for geit. Sentret skal administreres fra Senja

Detaljer

Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram verpehøns Versjon 1 Anbefalt av Animalia AS sitt styre

Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram verpehøns Versjon 1 Anbefalt av Animalia AS sitt styre 1 2 3 4 Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram verpehøns Versjon 1 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 Anbefalt av Animalia AS sitt styre 22.05.19 Anerkjent av Mattilsynet

Detaljer

P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg

P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg onsdag 17. desember kl. 09:00 (Møte nr. 12 2008) Møtet ble satt kl. 09:00 Til stede: Fra SLF: Ottar Befring (leder), Steinar Hauge, Pål

Detaljer

Strategisk retning Det nye landskapet

Strategisk retning Det nye landskapet Strategisk retning 2020 Det nye landskapet 1. Innledning Kartverkets kjerneoppgaver er å forvalte og formidle viktig informasjon for mange formål i samfunnet. Det er viktig at våre data og tjenester er

Detaljer

Regler for Storfekjøttkontrollen. Godkjent av Samarbeidsrådet for Storfekjøttkontrollen Gjelder fra

Regler for Storfekjøttkontrollen. Godkjent av Samarbeidsrådet for Storfekjøttkontrollen Gjelder fra Regler for Storfekjøttkontrollen Godkjent av Samarbeidsrådet for Storfekjøttkontrollen Gjelder fra 01.01.2016 1 Forord Reglene for Storfekjøttkontrollen styrer rettigheter og plikter for medlemmene og

Detaljer

Markedsbalansering i kjøttsektoren v/jakob Simonhjell, Totalmarked kjøtt og egg, Nortura Hvorfor markedsregulering og hvordan balanserer vi markedet?

Markedsbalansering i kjøttsektoren v/jakob Simonhjell, Totalmarked kjøtt og egg, Nortura Hvorfor markedsregulering og hvordan balanserer vi markedet? Markedsbalansering i kjøttsektoren v/jakob Simonhjell, Totalmarked kjøtt og egg, Nortura Hvorfor markedsregulering og hvordan balanserer vi markedet? Mottaks- og forsyningsplikt Framtidige utfordringer

Detaljer

Forskningsstrategi

Forskningsstrategi Forskningsstrategi 2018 2025 Innledning Forsknings- og utviklingsarbeidet (FoU) ved Norges musikkhøgskole (NMH) dekker et bredt spekter av aktiviteter, blant annet vitenskapelig forskning, kunstnerisk

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune Revidert 2018-2020 Buskerud fylkeskommune Stab og kvalitetsavdelingen oktober 2017 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

KMB-prosjekt Fondet/Matprogrammet

KMB-prosjekt Fondet/Matprogrammet KMB-prosjekt Fondet/Matprogrammet Polysakkarider i bygg og havre tilpassing av produksjonen til mat og til fôr Mål Ny kunnskap til kornbransjen om betydning av sorter, klima og prosessering på kvalitet

Detaljer

P R O T O K O L L. fra. møte i styrene for FFL og JA. tirsdag 26. oktober 2010 kl

P R O T O K O L L. fra. møte i styrene for FFL og JA. tirsdag 26. oktober 2010 kl P R O T O K O L L fra møte i styrene for FFL og JA tirsdag 26. oktober 2010 kl. 10.00-13.30 i Statens landbruksforvaltning Til stede: Forfall: Fra SLF: Per Harald Grue, Berit Hundåla, Ole-Anton Teigen,

Detaljer

Smittefritt husdyrhold hva er mulig?

Smittefritt husdyrhold hva er mulig? Smittefritt husdyrhold hva er mulig? Førsteamanuensis Maria Stokstad Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap Institutt for produksjonsdyrmedisin NMBU-konferansen 28. mai 2015 Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Koorimp - The very beginning

Koorimp - The very beginning Koorimp - The very beginning Trygve Grøndalen Fra generelt forebyggende arbeid til samordnet innsats mot smittespredning ved import Henry Ford: Å komme sammen er begynnelsen Å holde sammen er framgang

Detaljer

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET 2015 2019 D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET >> INTRODUKSJON >> BRUKERFRONT >> DATAFANGST >> SAMHANDLING >> ARBEIDSPROSESSER >> TEKNOLOGI OG STYRING ÅPENT, ENKELT, SIKKERT Arbeidsmåter

Detaljer

Innhold Forord 1. Dette er Artsdatabanken 2. Målbilde for Mål og strategier

Innhold Forord 1. Dette er Artsdatabanken 2. Målbilde for Mål og strategier Strategisk plan 2013 2017 Innhold Forord 1. Dette er Artsdatabanken 2. Målbilde for 2017 3. Mål og strategier 1 2 4 5 Strategisk plan 2013 17 1 Forord Artsdatabanken har nå vært operativ i 8 år, og er

Detaljer

Status for Økologisk produksjon og omsetning i Norge

Status for Økologisk produksjon og omsetning i Norge Status for 2009 Økologisk produksjon og omsetning i Norge Program Introduksjon ved adm. direktør Ola Chr. Rygh Offentlige tiltak for å stimulere økologisk produksjon og omsetning. Seniorrådgiver Emil Mohr

Detaljer

Kvalitetssystem i landbruket

Kvalitetssystem i landbruket Kvalitetssystem i landbruket Landbrukshelga i Akershus Hurdal 22.01.11 Dagrun Aaen KSL Matmerk KSL Matmerk Etablert i 2007 En sammenslåing av KSL-sekretariatet og Stiftelsen Matmerk 17 ansatte Kontor i

Detaljer

Fotråte: Bekjempelsen fortsetter

Fotråte: Bekjempelsen fortsetter NSG - Norsk Sau og Geit Fotråte: Bekjempelsen fortsetter Forfatter Synnøve Vatn, fagsjef beredskap, Animalia Sammendrag Ondarta fotråte er så langt kun påvist i Rogaland og AustAgder. Påvisning av sju

Detaljer

Hvorfor og hvordan ble Geno og Norsvin

Hvorfor og hvordan ble Geno og Norsvin Hvorfor og hvordan ble Geno og Norsvin avlsselskaper i verdensklassen? Sverre Bjørnstad Adm.dir i Geno Eksportstatus i de to selskapene Norsvin SA Omsetning 260 mill, ca 30 mill pr år på FoU Eksport fra

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR DYREHELSE OG DYREVELFERD I NORSK FJØRFENÆRING

HANDLINGSPLAN FOR DYREHELSE OG DYREVELFERD I NORSK FJØRFENÆRING HANDLINGSPLAN FOR DYREHELSE OG DYREVELFERD I NORSK FJØRFENÆRING 2014 2017 ANIMALIA Lørenveien 38, Pb 396 Økern, 0513 Oslo Tlf.: 23 05 98 00. Fax 73 56 48 10 E-post: animalia@animalia.no Forsidebilde: Thorbjørn

Detaljer

FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Forslag til vedtak: Vedlegg

FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Forslag til vedtak: Vedlegg FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Saksfremlegget bygger på Fellesstyrets styringsdokument for samorganisering og samlokalisering Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø-

Detaljer

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Klimagass-seminar; Effektive klimatiltak i landbruket Stjørdal, Rica Hotell; 15.-16. oktober 2009, Arr: Norsk landbruksrådgivning Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Odd Magne Harstad

Detaljer

Markedsmekanismer for en markedsregulator

Markedsmekanismer for en markedsregulator Markedsmekanismer for en markedsregulator Formålet med markedsbalanseringen Å sikre avsetning for bonden sine råvarer til forutsigbar og stabil pris. Markedsreguleringen er ikke til for å redusere risiko

Detaljer

Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen

Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet John-Arne Røttingen Forskningsrådet forskning innovasjon bærekraft «Felles kunnskapsbasert innsats for forskning og innovasjon» Myndighetenes mål for

Detaljer

Kravspesifikasjon for utvikling av digitale selvbetjeningsløsninger for mobilisering til forskningsbasert innovasjon

Kravspesifikasjon for utvikling av digitale selvbetjeningsløsninger for mobilisering til forskningsbasert innovasjon Kravspesifikasjon for utvikling av digitale selvbetjeningsløsninger for mobilisering til forskningsbasert innovasjon Bakgrunn Forskningsrådet har de siste årene utviklet og oppgradert flere tjenester som

Detaljer

Forord Norsk fjørfeproduksjon...13

Forord Norsk fjørfeproduksjon...13 Innhold Forord...5 Marlene Furnes Bagley 1 Norsk fjørfeproduksjon...13 Hva er fjørfe?....................................... 13 Historisk tilbakeblikk.................................. 13 Eggproduksjon

Detaljer

Atle Løvland, Spesialveterinær fjørfe, DVM. Nytt EU-direktiv og dyrevelferdsprogram - hva betyr det i praksis for deg som produsent

Atle Løvland, Spesialveterinær fjørfe, DVM. Nytt EU-direktiv og dyrevelferdsprogram - hva betyr det i praksis for deg som produsent Atle Løvland, Spesialveterinær fjørfe, DVM Nytt EU-direktiv og dyrevelferdsprogram - hva betyr det i praksis for deg som produsent Hvordan blir de nye beleggsgrensene? (25 kg/kvm) Produsenter som ikke

Detaljer

HUSDYRNÆRINGENS KOORDINERINGSENHET FOR SMITTEBESKYTTELSE VED IMPORT ÅRSMELDING 2013 KOORIMP OG KIF

HUSDYRNÆRINGENS KOORDINERINGSENHET FOR SMITTEBESKYTTELSE VED IMPORT ÅRSMELDING 2013 KOORIMP OG KIF HUSDYRNÆRINGENS KOORDINERINGSENHET FOR SMITTEBESKYTTELSE VED IMPORT ÅRSMELDING 2013 KOORIMP OG KIF Kontrollutvalget for import av fjørfe Innhold 1. Formål 2. Organisering 3. Regnskap og finansiering 4.

Detaljer

HAVBRUK en næring i vekst Rolf Giskeødegård Programkoordinator. Havbruksprogrammet

HAVBRUK en næring i vekst Rolf Giskeødegård Programkoordinator. Havbruksprogrammet HAVBRUK en næring i vekst Rolf Giskeødegård Programkoordinator Havbruksprogrammet Figure A1.1 - World production (million tonnes) from capture fisheries and aquaculture Excluding aquatic plants Source

Detaljer

Årsrapport 2012. Helsetjenesten for svin

Årsrapport 2012. Helsetjenesten for svin Årsrapport 2012 Helsetjenesten for svin Helsestatus for svin i Norge Helsestatus for svin i Norge er fortsatt meget god. Alvorlige smittsomme sjukdommer I 2012 ble kun én besetning erklært positiv for

Detaljer

Hvordan Nofima samarbeider med bedrifter i bransje-orienterte prosjekter

Hvordan Nofima samarbeider med bedrifter i bransje-orienterte prosjekter Hvordan Nofima samarbeider med bedrifter i bransje-orienterte prosjekter Collective Research/Research for SME assosiations v/sveinung Grimsby, Nofima Mat Fakta om Nofima Etablert 1. januar 2008 Omfatter

Detaljer

Automatiserad administrasjon er det möjligt? Landbrukets Dataflyt hva er det? Lars Johan Rustad

Automatiserad administrasjon er det möjligt? Landbrukets Dataflyt hva er det? Lars Johan Rustad Automatiserad administrasjon er det möjligt? Landbrukets Dataflyt hva er det? Lars Johan Rustad Innhold Landbrukets Dataflyt SA og Dataflytprosjektet Om dagens og framtidig dataflyt i landbruket IKT-infrastrukturløsningen

Detaljer

Sporbarhet og merking

Sporbarhet og merking Sporbarhet og merking Sporbarhetssystemet omfatter: Øremerker - at dyrene er merket i henhold til forskriften Dyreholdjournal - at dyreholdjournal er ført i henhold til forskriften Rapportering Sporbarhet

Detaljer

Strategi Mattilsynets strategi

Strategi Mattilsynets strategi Strategi 2010-2014 Mattilsynets strategi 2010 2014 FORORD Denne strategien er Mattilsynets overordnede svar på hvordan vi vil løse vårt samfunnsoppdrag i årene framover. Strategien gir retning for arbeidet

Detaljer

Verdens farligste spekepølser

Verdens farligste spekepølser Nofima Nofima Salami Morr Verdens farligste spekepølser Kjøttfagdagen 3. sept. 2009 Produsent: Nofima Mat AS even.heir@nofima.no 04.09.2009 1 2006 EHEC-utbruddet - E. coli O103 E. coli O103 18 syke 10

Detaljer

Medlemsorganisasjon. 18 700 andelseiere. 145 kretser. Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt)

Medlemsorganisasjon. 18 700 andelseiere. 145 kretser. Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt) Medlemsorganisasjon 18 700 andelseiere Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt) Fagutvalg 5 utvalg Administrasjon Konsernråd Styret, ledere og nestledere I

Detaljer

INNHOLD OM ANIMALIA. Årsrapport 2015 3

INNHOLD OM ANIMALIA. Årsrapport 2015 3 ÅRSRAPPORT 2015 INNHOLD LØNNSOM KUNNSKAP 4 BRANSJESTYRET 5 KOMPETANSE OG ORGANISASJON 6 ANIMALIAS KJERNEOMRÅDER 7 REGNSKAP 8 KOMMENTARER 9 FOU 10 KOMMUNIKASJON 14 KURS OG OPPLÆRING 16 GLIMT FRA VIRKSOMHETEN

Detaljer

P R O T O K O L L. fra. møte i Styrene for FFL og JA. onsdag 3. mars Statens landbruksforvalting. Møtet ble satt kl og hevet kl 12.

P R O T O K O L L. fra. møte i Styrene for FFL og JA. onsdag 3. mars Statens landbruksforvalting. Møtet ble satt kl og hevet kl 12. P R O T O K O L L fra møte i Styrene for FFL og JA onsdag 3. mars 2010 i Statens landbruksforvalting Møtet ble satt kl. 08.00 og hevet kl 12.00 Til stede: Forfall: Fra SLF: Per Harald Grue, Berit Hundåla,

Detaljer

KSL-medisinstandard. Bruk av medisiner til produksjonsdyr. KSL-medisinstandard er en del av KSL-standardene i husdyrproduksjonene

KSL-medisinstandard. Bruk av medisiner til produksjonsdyr. KSL-medisinstandard er en del av KSL-standardene i husdyrproduksjonene KSL-medisinstandard Bruk av medisiner til produksjonsdyr KSL-medisinstandard er en del av KSL-standardene i husdyrproduksjonene Alle foto: Håvard Simonsen, Faktotum Informasjon Innledning KSL-medisinstandard

Detaljer

HELSETJENESTEN FOR FJØRFE HANDLINGSPLAN FOR DYREHELSE OG DYREVELFERD I NORSK FJØRFENÆRING

HELSETJENESTEN FOR FJØRFE HANDLINGSPLAN FOR DYREHELSE OG DYREVELFERD I NORSK FJØRFENÆRING HELSETJENESTEN FOR FJØRFE HANDLINGSPLAN FOR DYREHELSE OG DYREVELFERD I NORSK FJØRFENÆRING 2018 2021 Formålet med handlingsplanen Formålet med egen handlingsplan er å drive systematisk forbedringsarbeid

Detaljer

Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA)

Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA) Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA) Strategi for forskningsstyrenes arbeid 2018 2022 Innhold Innledning... 3 Mål og delmål... 5 Delmål: Brukernytte...

Detaljer

Strategisk plan

Strategisk plan Strategisk plan 2013-2018 Samfunnsoppdrag Statens landbruksforvaltning setter landbruks- og matpolitikken ut i livet og er et støtte- og utredningsorgan for LMD Hovedmål 1. SLF skal forvalte virkemidlene

Detaljer

Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus

Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus 1/7 Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus 2012 1 Innledning Diakonhjemmet Sykehus (DS) har ansvar for å oppfylle Helselovenes intensjon om forskning i helseforetak. Forskning er vesentlig i medisin

Detaljer

HELSETJENESTEN FOR SVIN

HELSETJENESTEN FOR SVIN HELSETJENESTEN FOR SVIN HOVED 213 1 HOVED 2 ÅRSRAPPORT CARACTER STYLE HOVED 3 HELSESTATUS FOR SVIN I NORGE Helsestatus for svin i Norge er fortsatt meget god. ALVORLIGE SMITTSOMME SJUKDOMMER I 213 ble

Detaljer

Kartverkets strategiske handlingsplan

Kartverkets strategiske handlingsplan Kartverkets strategiske handlingsplan 2017 2020 Kartverket Kartverket - Norges eldste tekniske etat Kartverket er Norges eldste tekniske etat, grunnlagt i 1773. Den teknologiske utviklingen siden den gang

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Strategisk plan for Bioforsk

Strategisk plan for Bioforsk Strategisk plan for Bioforsk 2013-2016 Faglig plattform og egenart Bioforsk har sin faglige plattform innen landbruk og matproduksjon, plantebiologi og plantehelse, og miljø og ressursforvaltning. Organisasjonens

Detaljer

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Prosjekteier: Buskerud Bondelag Prosjektleder: Aslak Botten v/ Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Bakgrunn - Statistikk Antall dyr/foretak i Buskerud

Detaljer

Hvordan styrke kvaliteten på norsk korn? Krav fra husdyrorganisasjonene. Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno

Hvordan styrke kvaliteten på norsk korn? Krav fra husdyrorganisasjonene. Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno Hvordan styrke kvaliteten på norsk korn? Krav fra husdyrorganisasjonene Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno Fakta Forbruk 1.800.000 t kraftfôr i norsk husdyrproduksjon -> verdi 6 milliarder/år 1% forbedring

Detaljer

Lars Morten Rosmo. Øyvind Mejdell Jakobsen. Prosjektleder, Grønn forskning Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS

Lars Morten Rosmo. Øyvind Mejdell Jakobsen. Prosjektleder, Grønn forskning Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Øyvind Mejdell Jakobsen Prosjektleder, Grønn forskning Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Lars Morten Rosmo Styreleder, Grønn forskning Leder, Midtnorsk Samarbeidsråd mobilisering og tilrettelegging for forskning

Detaljer

Landbruksnæringas kompetansekonferanse

Landbruksnæringas kompetansekonferanse Landbruksnæringas kompetansekonferanse Hvordan jobber vi i TINE aktivt for at våre rådgivere har spisskompetanse og er attraktive diskusjonspartnere for bonden Harald Volden TINE Rådgiving og Medlem Institutt

Detaljer

Regler for Sauekontrollen Godkjent av Samarbeidsrådet for Sauekontrollen. Gjelder fra

Regler for Sauekontrollen Godkjent av Samarbeidsrådet for Sauekontrollen. Gjelder fra Regler for Sauekontrollen Godkjent av Samarbeidsrådet for Sauekontrollen. Gjelder fra 01.01.2016. Regelverk for Sauekontrollen, 01.01.16 1 FORORD Reglene for Sauekontrollen styrer rettigheter og plikter

Detaljer

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg Bærekraftig norsk matvareproduksjon Arne Kristian Kolberg En krevende fremtid med mange muligheter I 2050 er det 6,5 millioner mennesker i Norge (+30%) og ni milliarder mennesker på Jorda (+28%) Samtidig

Detaljer

Deres ref: 200830403-/721 Vår ref: hel/jvd Dato: 23. februar 2009 PRIORITERING AV FORSKNINGSOMRÅDER 2010 INVITASJON TIL INNSPILL

Deres ref: 200830403-/721 Vår ref: hel/jvd Dato: 23. februar 2009 PRIORITERING AV FORSKNINGSOMRÅDER 2010 INVITASJON TIL INNSPILL Landsforeningen for bedrifter i matindustri og bioproduksjon Statens Landbruksforvaltning (SLF) Styret for Forskningsmidler/Styret for Avtalemidlene Avdeling omsetning og markedstiltak (AMT) Att.: Anders

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn. Visjon for Institutt for eiendom og juss

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn. Visjon for Institutt for eiendom og juss Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn Visjon for Institutt for eiendom og juss 2018-2023 Forord Institutt for eiendom og juss er et unikt nasjonalt miljø som arbeider

Detaljer

KARTVERKETS STRATEGISKE HANDLINGSPLAN Kartverket

KARTVERKETS STRATEGISKE HANDLINGSPLAN Kartverket KARTVERKETS STRATEGISKE HANDLINGSPLAN 2018-2021 Kartverket 1 Kartverket Kartverket samler inn og forvalter viktig informasjon for mange formål i samfunnet Da er det viktig at våre data og tjenester er

Detaljer

Etter gjennomgang og diskusjon av høringsdokumentet ble det formulert et høringssvar (se vedlegg).

Etter gjennomgang og diskusjon av høringsdokumentet ble det formulert et høringssvar (se vedlegg). MØTEPROTOKOLL Sted: Oslo Dato: 07.12.2015 Formidlingsutvalget Møtedato 07.12.2015 Tidspunkt 1000-1200 Møtested 03005 Til stede: Fra adm.: Forfall: Hilde Ringlund, Ole Kristian Ruud, Are Sandbakken Flagstad

Detaljer